Lektorbladet #1 2017

More documents

Recommendations

Info

Aktuelt Ønsker å teste lokal lektorlønn For å løfte lektorlønnen, ønsker Norsk Lektorlag kollektive lokale lønnsforhandlinger. Nå jobbes det med å få til en forsøksordning i ett fylke. Av Inger Johanne Rein Lektorer har hatt betydelig svakere lønnsutvikling enn ingeniører, sykepleiere og de andre lærergruppene i kommunal sektor. Dette skyldes mange år med sentrale oppgjør der de høyt utdannede har betalt for løft av store lavlønnsgrupper. Hovedorganisasjonen Akademikerne ble opprettet som en direkte følge av dette, der flere store akademikergrupper ønsket større råderett over de lønnsmidlene som tilhørte dem med høyest utdannelse. Kollektive lokale lønnsforhandlinger ble ansett som en bedre måte å sikre en slik lønnsutvikling på. - Noen er skeptiske fordi de forveksler kollektive lokale forhandlinger med dagens forhandlinger der en mindre lokal pott har vært en liten del av sentrale lønnsforhandlinger. Andre har omtalt dette som «trynetillegg». Dét er en avsporing. Å forhandle i kapittel 5 er noe helt annet enn den type forhandlinger undervisningspersonalet har hatt erfaringer med. Når hele lønnsdannelsen skjer lokalt på fylkeskommunalt eller kommunalt nivå, via tillitsvalgtapparatet, bidrar det til en helt annen type ansvarliggjøring av arbeidsgiver, sier Knut A.G. Hauge, nestleder i Norsk Lektorlag og leder av Tariffpolitisk Utvalg. Hauge er også fellestillitsvalgt for Akademikerne i Hedmark fylkeskommune, og har svært gode erfaringer med å forhandle lønn i kapittel 3 og 5. - Det er dessuten verdt å merke seg at 15 000 medlemmer i de andre foreningene i Akademikerne forhandler all lønn lokalt i hvert eneste tariffoppgjør. De får gode resultater og medlemmene er fornøyde, sier Hauge. Det er derfor Norsk Lektorlag i hvert eneste hovedoppgjør setter frem krav om at lektorene skal inn i kapittel 5 sammen med de andre Akademiker-foreningene. Slik kan kollektive lokale forhandlinger se ut: Først får alle et generelt tillegg for å opprettholde kjøpekraften. I tillegg kan man bli enige om å gi gruppetillegg til bestemte grupper, f.eks. nyansatte, kontaktlærere, eller de som stanger i 16 årsansiennitetstaket. På toppen av dette, kan det så gis individuelle tillegg basert på kriterier man lokalt har blitt enige om på forhånd. Med kollektive lokale forhandlinger kan arbeidsgiver mulighet for å gi lønnstillegg for videreutdanning også for lektorer siden det ikke er et tak ved seks års utdanning, slik at videreutdanning kan lønne seg økonomisk også for lektorer. Fortsatt streikemuligheter Hauge minner om at bare selve lønna forhandles lokalt i kapittel 5. Alle andre deler av avtaleverket forhandles sentralt som i dag, med samme streikemuligheter. - Man har ikke streikerett i selve de lokale lønnsforhandlingene i kapittel 5, men det betyr ikke at man gir fra seg retten til å påvirke eller være uenig. Jeg opplever tvert imot at terskelen er langt lavere for å bryte i de lokale forhandlingene, enn å gå til streik for hele landet, legger han til. - Et prøveprosjekt i ett fylke vil gi nyttige erfaringer på, og andre Akademikerforeningenes erfaringer så langt, gir all grunn til optimisme. Men det er viktig å understreke at kollektive lokale forhandlinger er et middel, ikke et mål, sier Hauge, formålet vil alltid være bedre lønn for lektorene. Kommuner og kapitler Ansatte i kommuner og fylkeskommuner forhandler lønn ulikt – alt etter hvilket kapittel i hovedtariffavtalen de hører til: Kapittel 3 - Her er lederne plassert. All lønnsdannelse er lokal. Kapittel 4 – Her er undervisningspersonalet og nesten alle andre kommunalt ansatte uten høyere akademisk utdannelse. Her er det sentralt stillingsregulativ og minstelønnssatser. Her skjer det meste av lønnsdannelsen sentralt. Kapittel 5 - Her er ansatte som har høyere akademisk utdannelse hvor stillingen krever dette. Her skjer all lønnsdannelse lokalt. 22 01/2017
Spørsmål & Svar Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen mlp@norsklektorlag.no Rådgiver Tonje Leborg tl@norsklektorlag.no Rådgiver Dagne Sigrid Nordli dsn@norsklektorlag.no Har du spørsmål til Norsk Lektorlag? Sekretariatets rådgivere svarer deg. Nye fraværsregler og merarbeid Selv om jeg er glad for de nye fraværsreglene, skaper de en del merarbeid. Må man som faglærer aktivt varsle en elev som nærmer seg 10 prosent udokumentert fravær i et fag, om at eleven står i fare for ikke å få termineller standpunktkarakter, eller kan man regne at eleven – og også foresatte, om eleven er under 18 år – er varslet når fraværet med prosentutregning er registrert i det elektroniske fraværssystemet skolen bruker? Svar: En elev kan ikke miste halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i et fag uten å ha blitt varslet skriftlig i forkant, og uten ugrunnet opphold. Det må derfor aktivt sendes ut varsel fra skolen hvis det er tvil om eleven kan få karakter på grunn av udokumentert fravær. Dette følger av Opplæringslovens §3-7. Loven sier ikke noe om rutinene rundt varslingen, men det er klart at det kan skape merarbeid for faglærer med rutiner som både skal sikre at loven følges, og at skolen kan dokumentere det som har vært gjort i tilfelle klage. Dagne Nordli Avspaseringsrett og graviditet Jeg er gravid og skal ha fødselspermisjon i april. Er det slik at jeg mister retten til avspasering jeg har opptjent i løpet av skoleåret så langt, dersom avspaseringsukene tilfeldigvis ligger i min permisjonstid? Slik det er nå, ser det ut som om jeg går ut i permisjon én eller to uker før vinterferien. Mister jeg da den uka med avspasering? Svar: Jeg forstår det slik at avspaseringen du refererer til, er lærernes undervisningsfrie perioder i høstferien, juleferien osv. Selv om man ofte kaller disse periodene for avspasering (gjerne for å gjøre et poeng av at det ikke er ferie), er det ikke avspasering i juridisk forstand. Den riktige betegnelsen er egentlig undervisningsfri periode. Det er altså ikke slik at man individuelt opparbeider seg fri ved å jobbe komprimerte uker, men det er lærernes felles arbeidstidsavtale og elevenes skoleår som gjør at man jobber komprimert de fleste uker, og dermed får man undervisningsfri andre uker. Du har altså ikke rett til å ta igjen disse fridagene. Marianne Pedersen Rett til ulønnet permisjon? Jeg var syk i en uke av ferien min i juli i fjor og fikk det derfor overført til 2017. Jeg vet at lørdag er regnet som en virkedag i ferieloven, så hvor mange dager har jeg rett til å ta ut i ferie? Av hensyn til elevene så ønsker jeg å dele opp ferien i flere mindre perioder med fri. Svar: Det er riktig at lørdag regnes som en virkedag i ferieloven. Ferieloven definerer virkedager som alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Selv om lørdag regnes som en virkedag, vil du ved en overføring i praksis bare få én ferieuke. Lørdagen kan nemlig arbeidsgiver med rette kunne kreve at du «avvikler» på en lørdag. Du vil ikke kunne oppnå flere feriedager ved å dele opp ferieuken. Hvis du for eksempel avvikler tre feriedager den ene uken, så kan du ikke kreve å få avviklet tre nye feriedager neste uke med mindre den tredje dagen faller på en lørdag. Tonje Leborg Ekstra fag og lektor med tilleggsutdanning Jeg blir utdannet lektor nå til sommeren. Så vil jeg ta et ekstra fag, helst IT, eller informasjonsbearbeiding. Det gir 60 studiepoeng på to semester. Havner jeg da i lønnsgruppen lektor med tilleggsutdanning? Det jeg ikke forstår, er hva som er kriteriene for dette. Er det kun 360 studiepoeng som gjelder, slik at man kan studere hva som helst? Eller må de siste 60 studiepoengene passe inn som et fag i lærerutdanningen for at det skal gjelde? I så fall er jeg usikker på om IT telles som fag. Svar: Kravet for å bli innplassert i stillingskoden lektor med tilleggsutdanning er minst 360 studiepoeng inkludert mastergrad og PPU (eller tilsvarende). Så lenge du har minst 60 studiepoeng i et undervisningsfag, er det irrelevant hvilke fag du har i fagkretsen. Ut fra det du skriver, skal du bli innplassert i stillingskoden lektor med tilleggsutdanning når du har fullført studieplanene dine. Dersom du tar de siste 60 studiepoengene som etterutdanning mens du er i jobb, er det imidlertid viktig at det er relevant for skolen du jobber på. Tonje Leborg Lurer du på noe? Send inn ditt spørsmål til en av oss! 01/2017 23
Page 1 and 2: Tidsskrift for fag, kultur og utdan
Page 3 and 4: Nr. 1 - 2017 Innhold 8 Lærertetthe
Page 5 and 6: Politisk leder bra, men vi burde og
Page 7 and 8: Aktuelt Helst på papir Nesten ått
Page 9 and 10: Aktuelt er selvsagt fornøyd med at
Page 11 and 12: Aktuelt - Vi håper å kunne bidra
Page 13 and 14: Aktuelt Sverige og Island har en st
Page 15 and 16: Aktuelt Som elevrådsleder på Oslo
Page 17 and 18: Aktuelt NORSKHET I FLERTALL Å vær
Page 19 and 20: Aktuelt prinsipper og sammenhenger
Page 21: Aktuelt Reiserute til Olav sitt DNA
Page 25 and 26: Aktuelt jaktet på ressurser både
Page 27 and 28: Aktuelt var festet slik at elevene
Page 29 and 30: Cand.smile. Sport gjort Jeg hører
Page 31 and 32: evner til å se problemstillinger f
Page 33 and 34: Aktuelt Søk på lektorstipendet 20
Page 35 and 36: Fra generalsekretæren Medlemsutvik
Page 37 and 38: Organisasjonsnytt DET NORSKE VIDENS
Page 39 and 40: Norsk Lektorlags sentralstyre 2015-

Lektorbladet #1 2017

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?