Byavisa Moss nr 344

20 AKTUELT | BYAVISA MOSS 17. JANUAR 2018
Fornøyde
EGET SPA: Kyrne har selvsagt helautomatisk kosebørste. Og som koser seg... Mmmmmuuh!
kyr og bønder
På femtenhundre kvadrat, i en
speller ny driftsbygning på Lundem
gård i Svinndal bor femti storfe.
Her finnes alle fasiliteter, som automatisk
kløbørste, melkerobot og
behovsstyrt kraftfordispenser.
JOHANNA PODHORNY tekst
LENNART P foto
Lars Lundem og Maria Nilsson
er i tenkeboksen med hensyn
til omlegging til økologisk drift.
Viktig for dem begge er å drive
så miljøvennlig som mulig, og
så dyrevennlig som mulig. Det
skulle være gode muligheter for
det da Maria er veterinær og har
smådyrprakis på gården.
Rolige og tillitsfulle dyr
De siste seks-syv årene har
hun drevet hjemmefra gården.
Tidligere drev Maria Moss
Dyreklinikk på Tigerplassen.
Lars tok over gården etter faren
sin for femten år siden. Like
lenge har han drevet med melkekyr.
Fortsatt er faren svært
verdifull hjelp både på gården
og i skogen som hører til.
– Planen var å bruke lokalt
trevirke i den nye driftsbygningen,
men det fikk vi dessverre
ikke til. Vi har brukt massiv-tre
av gran som puster godt. Bygget
er ikke malt innvendig, som dere
ser, og det er med vilje, sier Lars
KOS MED KYR: At dyra er rolige og greie å håndtere er viktig, mener melkebonde Lars Lundem.
og viser rundt i det digre fjøset.
Kuene ligger rolig når vi kommer
inn, de er vant til folk. Noen
er mer kosete enn andre, enkelte
nærmest innpåslitne. Bortsett
fra nummer 815, hun er litt
skeptisk, kan Lars fortelle.
Kuene er krysning av Norsk
Rødt Fe, vår vanligste kombirase
som gir bra med melk og nok
kjøtt, og østerriksk Flekkfe som
også er en kombirase med noe
mer vekt på kjøtt. Den har også
sunnere klauver enn NRF.
Brune kuer lager ikke sjokolademelk...
I fjøset går en automatisk
møkkaskrape, ikke ulikt en
robot-støvsuger eller -gressklipper.
Gulvet har spalter så
møkka kommer gjennom, men
ikke større enn at kuene ikke
kan sette seg fast. Her på bruket
er HMS viktig både for folk
og for fe. Den automatiserte
driften gjør at bøndene kan få
tid til litt normalt liv innimellom
også, men bevares vel, det
er nok å gjøre. Økologi møter
teknologi.
– 12 millioner har bygget
kostet. En stor og langsiktig
investering, som ble muliggjort
etter kjøp av nabogården og en
smule hjelp fra banken, forteller
Lundem som dyrker gras
og korn.
Ideelt sett ville han ha laget
kraftforet til dyra selv også,
men mølla klarer jo det veldig
fint. Men grovforet, som er silo
eller fermentert gras, dyrker
SUSS: – så får du en suss tilbake. Av
det særdeles slimete slaget.
ÅPENHET: Veterinær Maria Nilsson
og bonde Lars Lundem er opptatt av
åpenhet om hvor maten kommer fra
og hvordan de firbente har det. Paret
har også tre hunder, her med den
dansk-svenske gårdshunden Kikki.
han selv. Beiteområder har de
også på gården.
– Uten at dyra trives, kan jeg
ikke drive lønnsomt. Selv om vi
ikke er Debio-godkjent, driver
vi etter mye av de samme prinsippene
som i økologisk drift.
Vi er veldig opptatt av dyrevelferd,
og av at vi skal drive
så bærekraftig som overhodet
mulig, sier Lars og klør en av
oksene under kjaken.
red@byavisamoss.no