Bv0518

Årgang 121 • Nr. 5 • 9. februar 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Meir gras på 

menyen, takk

FORMEL Sau Ekstra 

gir økt lammetilvekst 

Foto: May-Linda Schjølberg 

Toppkraftfôr til sau fra februar til beiteslepp 

Vi har styrket proteinkvaliteten for å sikre optimal tilvekst og helse for sau og lam. 

FORMEL Sau Ekstra har gunstige og unike egenskaper: 

• Et svært smakelig fôr med høyt innhold av energi og protein 

• Høyt innhold av E-vitamin 

• Høyt innhold av Metionin (svovelholdig aminosyre) 

• Passer til de fleste typer grovfôr 

• Stimulerer til økt mjølkeproduksjon 

Resultatet blir større og tidligere slaktemodne lam og dermed økt lønnsomhet for deg som produsent! 

Har du spørsmål om fôring av sau og lam, ta kontakt med en av våre konsulenter. 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Menn som overser kvinner 

Bothild Å. Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN 

Der godt vaksne menn dominerer, og det 

gjer dei i landbruket, er dei ofte forbausande 

flinke til å fremja folk som liknar 

seg sjølve. Det er nok ikkje vondt meint. 

Men det er heller ikkje ein produktiv 

måte å rekruttera fleire kvinner til næringa 

på. 

Likestilling og fleire kvinner har i årevis 

vore uttalte målsettingar for landbruket 

og bondeorganisasjonane. Mykje er oppnådd. 

I dag er kvinner i posisjon overalt i 

næringa, frå grasrot til konsernleiing. Likevel 

er dei ennå ikkje fleire enn at Bondelaget 

seinast rundt årsskiftet valde å 

gjennomføra ei undersøking for å læra 

meir om kva tiltak som kan bidra til at 

fleire kvinner vel landbruksutdanning, 

blir bønder og tillitsvalde. 

I landet med kvinneleg stats-, finans- og 

forsvarsminister er det kanskje lett å tru 

at likestillingskampen er fullenda. Det 

er sjølvsagt feil, noko ikkje minst metookampanjen 

avslører. Men i somme delar 

av landbruket er det til og med som om 

kampen aldri starta. Korleis elles forklara 

at dei seksten største landbruksorganisasjonane 

som stod bak Samvirkekonferansen 

i Rogaland i januar, valde å 

ha berre éi kvinne på det to dagar lange 

programmet? 

Varhaug-møte, Særheim-konferansen, 

Mat og Landbruk og Kornkonferansen er 

andre døme på landbruksarrangement 

der talarstolen eller debattpanelet blir dominert 

heilt eller i stor grad av menn. Rett 

nok finst det mange arrangement med 

bra miks av menn og kvinner, men alt for 

ofte er kjønnsbalansen alt for skeiv. Praksisen 

undergrev næringas eigne målsettingar 

om å tiltrekka seg fleire kvinner. 

I beste fall er den manglande evna til å 

putte kvinner på talarstolen eit utslag av 

medvitsløyse. I så fall vitnar det om kor 

vanskeleg det er for bodskapen om betre 

kjønnsbalanse å trenge inn, trass tiår 

med forsøk. Truleg er mannsdominansen 

dels også eit utslag av rutinetenking, 

dårleg fantasi og giddeløyse. Møteorganisator 

ringer han dei har høyrt før, det 

er safe. Det er underleg at ikkje fleire 

kvinner reagerer. 

I tillegg finst det også dei, både kvinner 

og menn, som parerer etterlysing av 

fleire kvinner på podiet, med argumentet 

om at kompetanse «trass i alt», er viktigare 

enn kva kjønn talaren har. Ei slik 

haldning vitnar om mangelfull kjennskap 

til alle dei høgkompetente kvinnene som 

finst der ute, på alle fagområde. Og den 

tek tilsynelatande for gitt at i ein mannsdominert 

bransje, er betre kjønnsbalanse 

noko som kjem av seg sjølv. 

I verste fall snakkar me om regelrett 

ekskludering av kvinner. Det er vanskeleg 

å tolka reine mannearrangement 

som noko anna. 

Kva veg kjønnsbalansen tippar på dei 

mange landbruksmøta rundt om, er ikkje 

aleine avgjerande for kor mange kvinner 

som vel ein karriere i landbruket, men 

det speler ei rolle fordi det påverkar kulturen 

for inkludering og mangfald i næringa. 

Nett slik menn speglar og stadfestar 

kvarandre som meiningsbærande og 

ansvarlege aktørar i alle fora, treng også 

kvinner å spegla og stadfesta relevansen 

av eigne innfallsvinklar, kunnskap og erfaringar 

i andre kvinner. Skal fleire kvinner 

inn i landbruket, må dei iallfall koma 

til orde. 

Å sette fleire kvinner på plakaten er eit 

enkelt rekrutteringsgrep som kostar lite. 

Det finst inga orsaking for ikkje å gjera 

det. Det er viljen det står på. 

BONDEVENNEN Nr. 5 - 9. februar 2018 3

REDAKTØR 

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012 

REDAKSJONEN 

Jofrid Åsland (red. leiar) 

jofrid@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 75 / 938 82 341 

Sjur Håland 

sjur@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972 

GRAFISK 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 65 

ANNONSAR 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENT 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENTSPRIS 2018 

kr 1100,- 

Ilan Sharoni: Teikningar 

Ålgård Offset AS: Trykk 

BLI FAST ABONNENT 

AV BONDEVENNEN! 

Endeleg fredag 

Leah Sofie Lindanger Rød (2 år) tok akebrettet fatt, og kunne ikkje få høg nok fart. 

Postkassen var neste stopp. 

– Endeleg fredag, endeleg nytt nummer av Bondevennen. Kjekkaste bladet eg veit, 

jubla ho, så heile Ombo kunne høyre det. 

Lesestunda var i gang så snart bladet var i hende. Bondespira hadde sjølvsagt 

ikkje tid til å vente til ho var heime. 

Foto sendt inn av Ann-Mari Lindanger. Tusen takk! 

UTGJEVAR 

Bondevennen SA 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

EIGARAR: 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Nortura SA 

Tine SA 

FRÅ ARKIVET 

For 50 år sidan 

Svin i Rogaland 

Svinekjøtproduksjonen i Rogaland har 

hatt en kolossal økning i de siste 10-15 

åra. Det er i det hele en produksjonsgrein 

som betyr mye for jordbruket vårt. 

Men det er ytterst tvilsomt om de økte 

arbeidsinntekter fra svineholdet samsvarer 

med økningen i produksjonskvantaet. 

Til det har fylket vårt satset for mye 

på kvantitet på bekostning av kvalitet. 

Frå BV 6 - 1968 

For 100 år sidan 

Dyrk grønsaker 

Iaar bør alle som eier jord dyrke grønsaker. 

Som bekjendt er det smaat med 

landets matforraad, og tilførselen er 

stængt, saa vi nu er henvist til at klare os 

ved egen produktion. Forholdene kan da 

bli like vanskelige, som de var i 1808-09. 

Dette maa undgaas, og det kan undgaas, 

om den jord vi har, blir godt utnyttet til 

matproduktion. Av de matnyttige vekster 

vi dyrker, vil jeg særlig gjøre opmerksom 

paa, at mange av kjøkkenhaveveksterne 

kan gi os fordele fremfor de vanlige jordbruksvekster, 

hvorfor de iaar burde dyrkes 

i større mængder end tidligere. 

Frå BV 6 - 1918 

4 Nr. 5 - 9. februar 2018 BONDEVENNEN

MI MEINING 

Årgang 121 • Nr. 5 • 9. februar 2018 

120 år 

2 018 

1898 

«Hypotesen til 

høgrepartia har 

store utfordringar 

ved seg» 

Meir gras på 

menyen, takk 

Vil lagra korn igjen 

- Framlegg om beredskapslagring av korn syter både 

for arbeidsplassar og tryggleik, meiner Nils Kristen 

Sandtrøen, jordbrukspolitisk talsmann for Ap. 

Bothild Å. Nordsletten 

Framside: Annelise Sollien Brunes og 

Bent-Eirik Brunes gjer stadig endringar 

og sett seg nye mål for drifta på garden 

på Brunes i Sandnes kommune. 

Foto: Liv Kristin Sola 

DENNE VEKA I BONDEVENNEN 

REPORTASJAR 

Stor drift og mange val............................................................. 10 

Energi frå taket..................................................................................... 20 

Under eit møte i næringskomiteen på 

Stortinget i førre veke gjekk eit fleirtal av 

Ap, Sp, SV og KrF inn for å be regjeringa 

om å fremja ei sak om etablering av nasjonale 

beredskapslagre av korn i løpet 

av 2019. Noreg hadde beredskapslagring 

fram til 2003. 

– Kvifor byrja no att? 

– Klimaendringane og tryggleikssituasjonen 

i verda gjer at matforsyninga 

kan bli meir usikker. Store delar av verdas 

matproduksjon ligg i område som 

kan bli tørrare, medan kornareal i Noreg 

kan bli våtare. Me må tilpassa oss og ha 

ein offensiv politikk som både syter for 

beredskapslagring av korn og som gjer 

det mogleg for kornbøndene å investere 

i korntørke og lagerkapasitet på bruka, 

seier Sandtrøen. 

– Med vått klima kan det bli meir krevjande 

å få kornet inn i tide, slik me såg i 

fjor. Korntørker og lager på gardane vil 

gjere avviklinga av skuronna meir praktisk. 

Det vil også kunne vera eit insentiv 

for yngre bønder til å satsa på kornproduksjon. 

I tillegg gir det å ha korn lagra rundt 

på ulike bruk ei desentralisering av 

tryggleiken. Kornlagra våre bli vanskelegare 

å ta ut i tilfelle krise eller krigssituasjon. 

Framlegga våre bidreg med 

andre ord både til arbeidsplassar og til 

tryggleik. 

– Regjeringspartia set sin lit til handel, 

eigen sjømats- og jordbruksproduksjon for 

å sikra nasjonal mattryggleik. De er ikkje 

litt pessimistiske? 

– Under den internasjonale avlingssvikten 

i 2007/8 innførte nesten alle land 

i verda tiltak for å sikra folk mat. Hypotesen 

til høgrepartia har store utfordringar 

ved seg i møte med den verkelege verda. 

Me såg det òg i 2010 med tørke rundt 

Svartehavet, då høgare brødprisar la 

grunnlaget for den arabiske våren. Desse 

to døma syner ei utvikling i verda som 

gjer import av mat meir usikkert. 

– Kva kostar kornlagring? 

– Analyser frå 2013 tilseier at lagringskostnaden 

for eit halvt års forbruk, ligg 

på mellom 23-44 millionar kroner. Så vil 

kostnaden ved investeringar i korntørker, 

lagerkapasitet og sjølve kornet, takast 

over fleire år – avhengig av kor mykje 

korn me vil lagra. 

– Eit fleirtal av Sp, Ap, KrF og SV vart 

også samde om å be regjeringa koma med 

ein oppdatert jordvernstrategi i revidert 

nasjonalbudsjett for 2018. Kvifor? 

– Fordi fleirtalet på Stortinget er 

usamde med regjeringa i påstanden om 

at dei er i ferd med å nå målet om å omdisponera 

maks 4000 daa matjord årleg 

innan 2020. Regjeringa blir no pålagt å 

utgreie kva tiltak dei kan gjera for å oppnå 

målet - eit mål H, FrP og V var med på 

å støtta. 2020 kjem veldig snart. 

AKTUELT 

Avliving for betre dyrevelferd.......................................... 6 

Tar ansvar for byggeplassen........................................... 8 

Mistenker snylting på grønn ordning................. 24 

FAGLEG 

Hold øye med inntekter og kostnader............... 14 

DESSUTAN 

Verktøy for intensivert jordbruk................................. 16 

Grüne Woche: Kampen om 

framtidslandbruket........................................................................ 18 

Det regnar, det regnar!............................................................ 22 

Lesarbrev....................................................................................................... 25 

Jord......................................................................................................................... 26 

Kåseriet............................................................................................................ 27 

Faglag og møte..................................................................................... 28 

VEKAS SITAT 

«Ting skjer 

– bøndene 

skjerpar seg og 

tek ansvar.» 

HILDE ELIN ØSTERHUS 

SIDE 6 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Klar med kniven: Mette Ingvaldstad frå Årdal er klar til å stikke neste gris, medan Elin Aamodt ventar på tur. 

Avliving for betre dyrevelferd 

Nortura melder om fulle kurs. Svinebøndene vil friske opp 

kunnskapen om korleis dei avlivar og blør av ein gris. 


Ein føremiddag på slaktelinja hjå Nortura 

på Forus. Kursdeltakarane er kledd 

og skodd og utstyrt med stikkekniv. Dei 

ventar på gris som nett er avliva. 

– De skal få stikke akkurat så mange 

gris de treng for å bli trygge på at de kan 

gjere det same heime, og ha full kontroll, 

seier Hilde Elin Østerhus i Nortura. 

Medieoppslag om dårleg dyrevelferd 

i svinebesetningar, inkludert mangelfull 

eller for sein avliving, har sett ein vekkjar 

i fleire produsentar. 

– Ting skjer – bøndene skjerpar seg 

og tek ansvar, erfarer Østerhus. 

For eitt år sidan var det ingen som 

spurde etter avlingskurs, og det gjekk 

lenge mellom kvart kurs. Dei siste månadane 

har 80 svineprodusentar vore innom 

slakteriet på Forus for å få ei grunnleggande 

opplæring i bruk og vedlikehald av 

boltepistolen, og i korleis dei skal stikke 

grisen for å få ei god avbløding. 

Å knekke koden 

– Mi er erfaring er at mange utset avgjersla 

fordi dei opplever det som vanskeleg å 

avlive eller at dei ikkje er trygg på korleis 

dei skal gjere det, seier Stian Espedal, 

som er ansvarleg for avlivingskurset 

– Er belastninga med å oversjå at dyr lid 

mindre enn påkjenninga ved å gjere slutt 

på lidingane? 

– Det handlar om å knekke koden, 

spesielt ved avbløding, å kjenner i handa 

når blodet slepp, illustrerer Espedal. 

Han har 18 års erfaring som slaktar, 

og ivrar for at alle bønder med ansvar for 

dyr skal kjenne seg trygge på korleis dei 

skal avlive sjuke og skadde dyr. 

– Me vil seinke terskelen for å avlive, 

slik at dyr ikkje må li fordi bonden ikkje 

har eit aktivt forhold til kva han skal gjere 

med sjuke og skadde dyr, seier Espedal. 

– Me må slutte med å sjå ting an. Ta ei 

avgjersle med ein gong du ser ein skadd 

gris. Medan du venter og ser, vert situasjonen 

berre verre for dyret, seier Østerhus. 

Ro til å gro 

Østerhus får støtte frå Elin Aamodt, som 

driv kombinertproduksjon på Byberg i 

Sola. 

– Eg har to val – sjukebinge eller avliving. 

Er det håp, tek eg grisen over i sjukebingen. 

Ofte er ro ein like god medisin 

som noko anna. Ser det håplaust ut, må 

eg avlive, seier ho. 

Ho har åtte sjukbingar og ekstra plass 

i fødeavdelinga som kan nyttast til gris 

som er skadd eller bli plaga av andre. 

Skjerpa krav 

Nortura har dei seinare åra skjerpa 

krav til inntransport av dyr. Det har auka 

presset på sjåførane som skal handheve 

innskjerpingane og som står mellom 

bonde og slakteri. Det hender sjåføren 

må avlive og blø av slaktegris ute hjå 

produsentane. 

Det er krevjande å balansere på knivseggen 

mellom kva som skal aksepterast 

og kva som må skjerpast. Østerhus og 

Espedal erkjenner langt på veg at i kampen 

om produsentane kan det vere freistande 

å lempe litt på krava. Men truslar 

om å skifte slakteri trur dei også konkurrentane 

opplever. 

– Nortura må leve opp til eigne ved- 



«Å avlive har blitt det einaste alternativet, 

og det må gjerast med ein gong.» 

LEIF HELGE REILSTAD, 

KURSDELTAKAR 

tekter og ikkje vatne ut krava til dyrevelferd. 

Nortura skal gå føre med eit godt 

døme. Det skuldar me både produsentane 

og forbrukarane, ikkje minst dei 

mange som kvar dag gjer den ekstra 

innsatsen for å halde ein høg standar for 

dyrevelferd, seier Østerhus. 

Må justere standard 

Leif Helge Reilstad er svineprodusent på 

Finnøy. Han trur årsaka til dei negative 

oppslaga er samansette. 

– Dette har utvikla seg over tid. Ting er 

heile tida i endring, seier Reilstad. 

Han viser til dei skjerpa krava til inntransport. 

Gris som før kunne leverast, 

vert no stoppa på rampa. Samstundes 

har ordninga med nødslakt vorte så 

kostbar at slaktegrisprodusentar ikkje 

lenger vurderer det som eit alternativ. 

Slaktegris vert i mindre grad enn før behandla 

av dyrlege, fordi kostnaden med 

behandling aukar samanlikna med verdien 

på grisen. 

– Alt dette utfordrar dyrevelferd på 

det enkelte bruk, og kan i sum føre til dei 

historiene me no opplever, summerer 

Reilstad. 

Han trur mange bønder, heilt umedvite, 

ikkje får med seg at krava blir skjerpa 

og kva konsekvensar det får for drifta. 

– Å avlive har blitt det einaste alternativet, 

og det må gjerast med ein gong, 

konkluderer Reilstad. 

Han helsar ei tettare oppfølging frå 

Nortura velkommen, og trur det kan bli 

ei nyttig justering mot kva som er dagens 

krav til drift og dyrevelferd. 

– Me er lei av desse historiene no. Me 

må få gang på grisen, seier Reilstad. 

Aukande problem med halebiting 

Deltakarane var samstemde i at kurset 

overgjekk kva dei forventa. Spesielt det 

å få stikke vart trekt fram som ei nyttig 

erfaring. 

Rundt lunsjen går diskusjonen om halebiting, 

noko bøndene opplever som eit 

auande problem med dagens purke. 

For Elin Aamodt var halebiting framand 

før ho gjekk over til TN70-purka. No 

opplever ho det som eit problem, og erfarer 

at både purker og smågris bit halar. 

– Denne rasen er mykje hissigare. Eg 

må bruke meir tid i fjøset, seier Aamodt. 

Ho nyttar halm, høy, papir, vedkubbar 

og nedfallsfrukt for å aktivere grisene. I 

tillegg til at ho strør mykje fôr på golvet. 

– Klarer dei ikkje avle vekk problemet, 

vil me gjerne vete korleis me skal røkte 

grisene våre framover for å unngå halebiting, 

seier Aamodt. 

Blir eit krav? 

Espedal trur avlivingskurs vil tvinge seg 

fram som eit krav – for gris, men truleg 

også for andre dyreslag, som småfe, kalv 

og ungdyr. 

– Kvifor er ikkje kurs i avliving ein del av 

agronomutdanninga? 

– Ja, kvifor ikkje…., svarar Espedal. 

Kyndig rettleiing: 

Ein erfaren slaktar 

viser Elin Aamodt 

korleis ho skal stikke 

og plassere kniven for 

å treffe slik at blodet 

strøymer. For det er 

nettopp det som skjer 

når dei treff skikkeleg. 

Kort om avliving 

Boltepistolen må oppbevarast tørt og bør 

pussast og smørast med ei lett olje etter 

bruk. Fjøra skal dra bolten attende. Blir 

den for svak sit bolten fast i skolten. Skift 

ut fjøra når den vert svak. 

• Ha ein skarp kniv som berre vert nytta 

til å blø av dyr. 

• Bruk rett skot til rett dyr – dei har ulik 

slagkraft: 

Raudt – til vaksne dyr, kyr og sugger. 

Gult – til slaktegris, sau og mellomkalv. 

Grønt – til dei minste dyra, lam, småkalvar 

og smågris. 

• Ta alltid med eit skot eller to ekstra. 

• Skotet skal sitte midt i krysset som går 

frå auge til øyre, 2-3 cm ovanfor auget. 

Ta gjerne grisen ut på rampen, slik at 

den vert litt «fortumla». 

Sjekk auga om grisen er død. Skyt to 

gonger om du er i tvil. Grisen får kramper 

når den er død. 

Gå på kurs dersom du er usikker på 

om du har kontroll på avling av dyr. Ha 

det rette ustyret tilgjengeleg og klart til 

bruk – og bruk det når det trengs. 

Kontakt Stian Espedal i Nortura for 

meir informasjon om avlivingskurs eller 

om utstyret du treng. 



Tar ansvar for byggeplassen 

Bonden har øvste ansvaret for sikkerheita ved anlegg eller byggeprosjekt på garden. Ståle 

Fjermestad har sikra garden mot det verst tenkelege gjennom ein strevsam byggeperiode. 

Sjur Håland 

– Å ha alle dei pålagde papira i orden i 

byggekaoset er slett ikkje så vanskeleg, 

seier han. 

Det kokar i tunet hjå Ståle Fjermestad 

på Fjermestad i Time. Varebilar 

kjem trillande til og frå. I det flunkande 

nye fjøset til mjølk- og storfekjøtproduksjon 

på 32x43 meter, som skal vera klart 

til innflytting i løpet av ei veke, høyrest 

hissige lydar av batteridrivne drillar og 

kvasse sager. Montørar med verktøybelte 

rundt livet styrar med å få på plass 

kompressoren til mjølkeroboten, medan 

ein montør inne i fjøset løftar korga opp 

mot takåsen for å festa røyren til kraftfôrautomaten 

i mjølkeroboten. 

Hadde HMS-kunnskap 

Byggherren, Ståle Fjermestad, held 

roen. Med erfaring som verneombod i 

byggebransjen, og med rolla som HMSkontakt 

og organisator av mange HMSkurs 

gjennom fleire år i styret i Time 

Bondelag, veit han kva som gjeld. Blant 

anna er kravet gjennom Byggherreføreskrifta 

til byggherren (bonden), ein SHAplan 

(sikkerheit, helse og arbeidsmiljø). 

– Kunnskap om HMS og krav til løpande 

dokumentasjon kunne eg ein del om 

frå før, så rolla som ansvarleg byggherre 

skræmde meg ikkje, seier han. 

Fjermestad legg til at han har alliert 

seg med Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 

(NLR) og skaffa seg materialpakken 

til SHA-plan og rådgiving gjennom 

dei, i tillegg. 

– Malen kosta meg 2.500 kroner. I tillegg 

kjem 700 kroner per time eg kjøper 

med rådgiving. Dette er ei rimeleg forsikring. 

Når eg fyller ut og følgjer planen 

i praksis, er eg trygg på å ha mitt på det 

tørre om noko skulle skje. 

Sunniva Veen er HMS-rådgjevar hjå 

NLR og oppteken av å formidla til bønder 

og entreprenørar at Byggherreføreskrifta 

skal ivareta tryggleiken til garden sine 

folk og arbeidarane som kjem utanfrå i 

byggeperioden. 

– Byggherren, i dette tilfellet Ståle, har 

det overordna ansvaret for alle deltakarane 

i prosjektet, seier ho, og peikar på plakatane 

på veggen og den kvite permen på 

bordet i arbeidsbrakka på byggeplassen. 

SHA-planen 

SHA-planen handlar mellom anna om 

organisering og rollefordeling. 

– Her skal også framdriftsplanen, risikoelement, 

logg for vernerundar og 

planar for avviksbehandling koma fram, 

forklarer Veen, og legg til at byggherren 

sitt ansvar ikkje fritek innleidde firma og 

entreprenørar frå eige HMS-ansvar. 

Byggherreføreskrifta vart ein del av 

norsk lovverk i 1995. 

– Har ikkje føreskrifta for lenge sidan 

blitt ein del av dokumentasjonspakken 

som bøndene har blitt vane å førehalda 

seg til? 

– Nei. Byggherreføreskrifta slår først 

inn når det føregår bygge- eller anleggsarbeid 

på garden. Dei siste åra har byggeaktiviteten 

i landbruket vore formidabel. 

Lite tyder på at den vil minka med 

det første. Me treng å få fram at sikkerheit, 

helse og arbeidsmiljø gjeld alle og 

er avgjerande viktig. Å setja av litt tid til 

HMS kostar lite i høve til ei arbeidsulukke 

der du i tillegg til dei personlege belastningane 

kan bli erstatningsansvarleg 

dersom Byggherreføreskrifta ikkje har 

blitt følgt, seier ho. 

Kan ikkje kopierast 

SHA planen skal tilpassast kvart einskild 

prosjekt. Det nyttar lite med ein blåkopi 

av naboen sin plan. Du kan heller ikkje 

bruka planen frå førre prosjekt på eigen 

gard. I permen skal alle aktørane kvittera 

ut for at dei er kjent med innhaldet i 

planen. Som byggherre har du også ansvar 

for å sjekka at entreprenørane som 

er inne i prosjektet har eigne oppdaterte 

HMS-planar. 

Veen og Fjermestad er særleg merksame 

på «skal berre» situasjonar. 

Ein person skal gjerne berre opp i ein 

vinglande stige eller ein kjapp tur opp 

på taket og henta noko, og slurvar med 

sikringa. Det er ofte slike gonger ulukker 

skjer. 

– Byggherren skal ha overoppsyn med 

arbeidet. I slike tilfelle skal byggherren 

påpeika avviket til den det gjeld. I tillegg 

skal hendinga loggførast i SHA-permen, 

seier Sunniva Veen. 

Fjermestad er glad for HMS-merksemda 

og strekar under at entreprenørane 

og andre arbeidarar stort sett er flinke 

til å tenkja tryggleik og følgja opp i praksis. 

Hang i selen 

– Her har det vore mykje sprengingsarbeid 

med høge lødde steinmurar og djupe 

hol. Bruk av sperreband og nett har 

vore sjølvsagt. Då takplatene skulle på 

var arbeidsfolka sikra med fallblokk og 

sele. Då tredje plata skulle på, mista eine 

arbeidaren fotfestet og vart hengande i 

selen. Slike gonger får me ei påminning 

om kor viktig arbeidet er, og kor lite som 

skal til før det kan skje ei tragedie. 

Under forskalinga var han ekstra nøye 

med å følgja med. 

– Ein sårbar del av bygginga kor det 

kan vera ekstra fort gjort å trø feil. Me 

kjem langt med sunn fornuft. Eg gjekk 

ikkje rundt og kjefta på folk, understrekar 

han. 

At ikkje alle har alt på stell, fekk Fjermestad 

stadfesta då ein montør møtte 

på garden og måtte setja namnetrekket 

i signeringslista i SHA-permen. 

– Det var første plassen han hadde 

vore der han måtte skrive under før han 

gjekk i gang med arbeidet. 

Leigd koordinator 

Det er mogleg å inngå kontrakt med ein 

koordinator til å overta byggherren sitt 

arbeid med å ivareta Byggherreføreskrifta. 

Dette er ein skriftleg avtale med 

ein profesjonell aktør som kostar kring 

60-70.000 kroner. Ein koordinator fritek 

likevel ikkje byggherren frå det øvste ansvaret. 

NLR er blant dei som tilbyr ei slik 

koordineringsteneste. Ståle Fjermestad 

er komfortabel med å gjera arbeidet sjølv. 

– Det er ikkje all verda med arbeid. 

Folk er ulike, enkelte vil kanskje gruva 

litt. Om du ikkje alt har gjort det, vil eg 

anbefala å starta med eit HMS-kurs og 

ein kontakt med NLR. 


Sikker byggeplass: Byggherre Ståle Fjermestad t.v. 

og NLR-rådgivar Sunniva Veen syter for at tryggleiken 

til Roy Eide frå DeLaval og andre arbeidsfolk på garden 

er ivareteken under byggeperioden. 


Førde 

Sogndal 

GARDSREPORTASJE 

Bergen 

Annelise Sollien Brunes og Bent-Eirik 

Brunes driv med mjølk og gris på Brunes i 

Sandnes kommune. Bent-Eirik overtok 

maskinar og buskap i 2000 og garden i 

2006. Han har døtrene Tonje (22) år og Ida 

(17). Foreldra Ellen og Bjarne Brunes, er 

framleis aktive i drifta. 

Dei eig 350 dekar dyrka jord, og driv 

grasproduksjon på 1000 dekar. Samdrift frå 

2006, og lausdriftsfjøs med robot i 2011. To 

ekstra kvotar frå 2012 og ein totalkvote på 

700.000 liter. Robot nummer to i 2015. 

Slaktar om lag 50 oksar i året. 

Satellitt i Jæren purkering med 30 purker 

kvar åttande veke. Slaktar om lag 160-170 

gris i året. 

Stavanger 

Sandnes 

Valle 

Tønsberg 

Skien 

Arendal 

Kristiansand 

Familiebedrift: – Eg fungerer som seniorrådgivar, spøker Bjarne Brunes (t.v.), 

som framleis er aktiv i drifta. Her i lag med Annelise og Bent-Eirik framfor kalvebingane. 

Stor drift og mange val 

Kapasiteten i kufjøset var sprengd før dei flytte inn. Plan B skulle setjast i verk, 

men livet sette ein midlertidig stoppar for utvidinga. 


Medan regnet trommar på veggar og 

tak - for det er akkurat slik det regnar 

på Jæren, er det kaffi og god stemning i 

vinterhagen hjå Annelise Sollien Brunes 

og Bent-Eirik Brunes. Vinterhagen, eller 

«hytta» som dei kallar det, er eit av mange 

prosjekt som er gjennomført i seinare 

tid. Ny gjødselkum og tre plansiloar har 

også kome opp siste året. 

– Har du nye prosjekt på gang? 

– Nei, kjem det kontant frå Annelise, 

– i alle fall ikkje før etter sommaren. 

Bent-Erik løfter augebrynet og ser på 

kona si. Smiler litt, men seier ingenting. 

Dei tre plansiloane er kvar på 12x50x3 

meter. Bøndene haustar grovfôr på om 

lag 1000 dekar. Slåttane er sett vekk til 

entreprenørar, medan høy til kalvar og 

utsett slått til sinkufôr, slår Bent-Eirik 

sjølv, men leiger rundballepressing. 

– To slåttar på våtare areal passar bra, 

seier Bent-Eirik. 

Der det er mogleg skal enga i teorien 

fornyast kvar fjerde til femte år. 

Fjøs tilpassa utviding 

I 2010 starta han planlegging av nytt fjøs. 

Dei etablerte ei samdrift, planla med 

550.000 liter i kvote og ein mjølkerobot. 

Inngangspartiet, roboten, og alt det tekniske 

vart plassert midt i fjøset, med 67 

liggebåsar på venstre side. 

Kalvingsbingar og sinkuavdeling 

med 22 liggebåsar vart plassert på motsett 

side av inngangspartiet. Her la dei 

til rette for robot nummer to og høve til 

å tilpasse sinkuavdelinga til ei avdeling 


«Det er jo ikkje hermetikkboksar 

me produserer.» 

BENT-EIRIK BRUNES 

To robotar – to avdelingar: Sinkyr og fire kalvingsbingar er lagt i tilknyting til den minste robotavdelinga. Her går nykalva kyr fram til dei er 

konstatert drektige og vert flytt over i den store avdelinga, som er ei rein produksjonsavdeling. Slik får dei det meste av arbeidet konsentrert 

på eit avgrensa areal, medan resten - i teorien, skal fungerer av seg sjølv. 

nummer to, spegelvend lik den store. 

Allereie før dei flytte inn i fjøset, fekk 

dei tilbod om ein ny kvote. Dei takka ja, 

og auka kvoten til 720.000 liter. Kapasiteten 

vart sprengd før dei flytte inn. Dei 

klarte rundt 500.000 på ein robot, men 

var på utkikk etter ein brukt. 

Så vart Bent-Eirik sjuk. 

Livet rår seg sjølv 

Iført kjeledress og støvlar, midt i beste 

arbeidstid og utan varsling, vart Bent Eirik 

ramma av hjernehinnebløding. 

– Heldigvis arbeidde eg i lag med far 

den dagen, seier han. 

I ein fart gjekk turen via legevakta til 

sjukehuset, og vidare i helikopter til Haukeland. 

– Eg vart livredd, seier Annelise. 

Ho fekk melding om at så lenge mannen 

hennar var i live då han kom til sjukehuset, 

var det gode prognosar. Men dei var 

ikkje trygge for eventuelle etterverknadar. 

– Eg var nok ikkje heilt klar over kva eg 

skulle uroa meg over, og kom aldri på at eg 

ikkje skulle stå det over, seier Bent-Eirik. 

Annelise hadde kjennskap til sjukdommen. 

Ho visste at dette ville endre 

mykje. Men Bent-Eirik var ung og sterk, 

og med god fysikk hadde han oddsa på 

si side. 

Bonden fekk ingen alvorlege etterverknadar, 

men no, tre år seinare, er 

Inndeling av fjøset: Inngangspartiet og alt det tekniske er plassert midt i fjøset med ein 

robotavdeling på kvar side. Rein produksjonsavdeling med plass til 67 kyr til høgre. 

Tidleglaktasjon, sinkyr og kalvingsbingar til høgre. Kviger og oksar på motsett side. 

Konsentrert: To bustadhus, tre grisehus, inklu - 

dert det gamle kufjøset, og lausdrifta. Dei tre 

plan siloane frå 2017 er plassert framfor lausdrifta. 



Mjuk seng og frisk luft: 

Kalvane går ute i små 

grupper på halm frå dei 

er rundt to til fire månadar. 

somme dagar meir krevjande enn andre. 

Han fortel om sterk hovudverk, utmatting 

og mangel på tiltakslyst, noko som 

var heilt framand før dette skjedde. 

To mjølkerobotar 

Tilbake i arbeidsstøvlane og med god 

hjelp frå faren, Bjarne, og søskenbarnet 

Jone Edland, var det tid for å ta opp tråden 

etter den dagen alt snudde. 

I 2015 installerte dei robot nummer to 

og bygde på og om fjøset med 33 liggebåsar 

i den nye avdelinga, og plass til 24 

sinkyr og fire kalvingsbingar. Sinkuavdelinga 

er delt i to. Fjorten dagar før venta 

kalving vert kyrne skilt frå for å venne 

seg til ei meir intensiv fôring. 

Kyrne får nytt surfôr kvar ettermiddag. 

Vert det litt lite, får dei påfyll om morgonen. 

Kyrne skal alltid ha grovfôr tilgjengeleg 

og skjæret på traktoren vert nytta 

til å skyve på fôret fire gonger i døgnet. 

Kraftfôrtildelinga er det fôringsrådgivar 

Line Bergersen i Tine som handterer. 

– Det første året i nytt fjøs var eg ivrig 

på å trykke på alle skjermar og system 

sjølv. Men eg klarte ikkje følgje opp, og 

måtte overlate jobben til Line. Dei utgiftene 

får eg att fleire gonger med betre 

oppfølging av fôringa, seier Bent-Eirik. 

Inndeling av buskapen 

Då dei sette inn robot nummer to, samla 

dei alle førstekalvskyrne i den minste avdelinga. 

– Det fungerte svært bra. Dei fekk rå 

seg sjølv, utan å bli kua av dominante, eldre 

kyr, seier Bent-Eirik. 

Eit par månadar før avsining vart dei 

flytte over i den store avdelinga. Då kom 

utfordringa. Dei unge kyrne fungerte 

dårleg og mjølkemengda raste. 

– Ei effektiv metode for avsining, men 

ikkje spesielt god dyrevelferd, seier bonden, 

som også fekk problem med å få 

andrekalvskyrne drektige. 

Løysinga vart å legge om strategien. 

No går nykalva kyr i den minste avdelinga 

fram til dei er drektige. Det betyr 

at bøndene har det meste av arbeidet 

konsentrert på eit avgrensa areal. I den 

store avdelinga skal det berre vere drektige 

kyr i produksjon. 

Girer ned for meir grovfôr 

Avdråttsmålet har lenge vore 9000 kilo 

mjølk per ku. No vurderer han å legge 

om strategien. 

– Eg må klare å nytte grovfôret betre, 

seier han, og medgir at tala viser ein høgare 

del kraftfôr enn det han likar å sjå. 

Med nok grovfôr, to mjølkerobotar 

og god plass både til kyr og ungdyr, kan 

han redusere ytinga, auke talet på kyr og 

framleis levere kvoten. 

I dag har dei plass til 100 kyr, men buskapen 

tel rundt 88. Dei har 115 kalvingar 

i året. Fôringsplassane vert fylt opp med 

innkjøpte fôringsdyr. 

Kalvehytter: Fram til to månadar står kalvane i enkelthytter, dei første to vekene med dekken. Spalter og gjødselrenne sørger for god 

drenering. Det same gjer ein pall under halmen inne i hyttene. Kalvane får mysli, vatn, høy og seks liter fersk mjølk om dagen. 



Godt humør: Ei optimistisk 

innstilling til livet har kome godt 

med for Annelise og Bent-Eirik. 

– Kan eg auke kjøtproduksjonen ved 

å få fleire kalvar og ha nokre kjøtfekryssingar, 

vil det gi vel så god økonomi, trur 

Bent-Eirik. 

Slik kan han lukke besetninga og redusere 

smittepresset, og samstundes 

produsere kjøt og mjølk på mest mogleg 

grovfôr. 

– Eg kan styre unna raigras og fire 

slåttar, og konsentrere meg om blandingseng 

med timotei og tre slåttar, seier 

Bent-Eirik. 

Kalvar på godt og vondt 

Kalvane får 2x3 liter fersk mjølk i åtte veker. 

Dei er oppstalla i enkelthytter i om 

lag to månadar. Dei første 14 dagane går 

dei med dekken. 

Frå enkelthytter vert dei flytt over i 

grupper på fem til seks kalvar, framleis 

på halm ute. Dei kjem først inn i fjøset 

når dei er mellom tre og fire månadar 

gamle. 

– Alt fungerer bra – i teorien. Men systemet 

er arbeidskrevjande og det trengst 

mykje halm, seier Bent-Eirik, og er usikker 

på om han ville gjort det annleis i dag. 

– Når me maktar å halde kalvane friske, 

så vekst dei godt, seier Bent-Eirik, og 

innrømmer at det kan vere ei utfordring 

å unngå diare. 

Dei har prøvd det meste for å behandle 

kalvar som er råka. For tida består 

resepten av sila havregraut og biola (må 

vere blåbær), iblanda saltbalanse. Dette 

får dei utanom mjølkefôringa. 

Oksane har dei siste 12 månadane hatt 

ein tilvekst på 570 gram. Dei vert slakta 

på 16-17 månadar og slaktevekta er på 

330 kilo. 

– Eg slaktar tre puljar i året, tilpassa 

prisløypa. Det er mest ei plikt, seier 

Bent Eirik, og viser til at prisløypa speglar 

når slakteriet treng slakt, og han får 

høgast pris. 

Stor drift – krevjande logistikk 

Bent-Eirik har det overordna ansvaret, 

både for folk, fe og fôr, men sjukdomssituasjonen 

har gjort dei heilt avhengig av 

fast hjelp. Mor til Bent-Eirik, Ellen Brunes, 

tek seg av den daglege drifta i grisehuset. 

I haust fekk dei ny avløysar, Even, 

som tek seg av fôring i fjøset, vaskar grisehuset 

og liknande. Vilde kjem morgon 

og kveld for å fôre kalvane og møkke og 

strø hjå kyrne. 

I grisehuset hadde dei full konsesjon 

med smågrisproduksjon og slaktegris. I 

tillegg til auka produksjon i kufjøset, vart 

det arbeidskrevjande å ha god kontroll 

på ei så stor drift i grisehuset. 

– Det er jo ikkje hermetikkboksar me 

produserer, kommenterer Bent-Eirik. 

Ei mogleg løysing var å bygge om til 

slaktegris. 

– Litt synd, så lenge det berre er fire 

år sidan me laga ny fødeavdeling, seier 

bonden. 

Medan dei sat i den velkjende tenkeboksen, 

fekk dei tilbod om å fungerer 

som satellitt i Jæren purkering på Tegle 

i Time. Dei takka ja, og får no 30 drektige 

purker frå navet kvar åttande veke. Dei 

fôrar fram 900 slaktegris i året, og sel 

resten som smågris. 

Bonde eller bondekone 

Annelise vaks opp på gard med sau og 

mjølk i Atna i Nord-Østerdalen. At ho 

skulle bu på gard som vaksen, var utenkeleg, 

før ho møtte Bent-Eirik. 

I 2010 flytte ho til Brunes, og har i tillegg 

fullført agronomutdanninga ved vinterlandbruksskulen 

på Jæren. 

– At eg skulle bli agronom ville gitt 

høge odds for nokre år sidan, seier ho. 

Dei flirer. Annelise snakkar varmt om 

skulen. 

– Undervisninga ga meg ei større forståing 

for heile drifta. Eg fekk meg eit 

nettverk og vart samstundes betre kjent 

med kulturen og geografien på Jæren, 

seier Annelise. 

Ho presenterer seg sjeldan som bonde, 

plar seie ho er gift med ein bonde, 

bur på gard, er bondekone. 

– Kvifor ikkje bonde? 

– Eg veit ikkje, seier ho, men trur det 

kan henge saman med at det er ho som 

flytte til garden og skal finne sin plass 

der, medan Bent-Eirik vaks opp her og 

har sin identitet sterkt knytt til garden. 

– Me har så mange rollar på ein gard. 

Fjøs, jobb, hus og heim – alt heng saman, 

seier Annelise. 

Annelise er utdanna aktivitør og har 

65 prosent stilling som nattevakt ved eit 

bufellesskap. Dei er begge styremedlemmar 

i Sandnes Bondelag. Annelise er 

i tillegg leiar i Sandnes Bygdekvinnelag. 

– Det er viktig å engasjere seg, seier 

ho, medan Bent-Eirik er på veg ut dørene 

for å møte dyrlegen som er venta. 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Siri Kvam Haugland, 

Nortura Team småfe 

Hold øye med inntekter og kostnader 

I sauenæringa er det oppturer og nedturer. Nå er vi dessverre nede i en bølgedal. 

Da er det spesielt viktig å holde øye med inntekter og kostnader. 

Det er mange faktorer som kan påvirke 

resultatet i saueholdet. For eksempel 

rase, beite, året og arbeidsinnsatsen. 

På inntektssiden har vi produksjonsinntektene 

fra kjøtt og ull. Her er det store 

variasjoner i pris etter kvalitet og tidspunkt 

lammene blir levert. Utnytt leveringsvilkåra, 

sier jeg stadig på møtene. Få 

med deg alle tilleggene, det blir penger av 

det. Ikke uten grunn. Lever kvaliteten som 

betaler seg best til rett tid. Høres lett ut, 

men utfordringer blir det, når en driver en 

produksjon som er avhengig av å spille på 

lag med naturen og værgudene. 

Ta en evaluering etter slakting på 

høsten. Still deg spørsmålet, - hva kunne 

jeg gjort bedre? Sett deg mål til neste år! 

Ikke gå i fella og tenk som flere dessverre 

gjør at «vi har alltid gjort det slik». 

Husk: Ingen år er like! 

Iverksett tiltak 

I juni måned, før du skal til heis, kan du 

se hvilke dyr som kommer til å bli slaktemodne 

seint på høsten. Med det mener 

jeg slakta etter sesongen i oktober/november. 

Sett inn tiltak allerede i juni på slike 

lam. Gjør en innsats og ha som mål at 

disse skal være slaktet når heialammene 

kommer hjem. NKS-lam under 18 kg ved 

fjellsending, bør ikke sendes til heis. Prisen 

på slakt er bedre betalt i sesongen eller 

etter sesongen. Ingen ønsker å produsere 

lam som blir lagt rett på fryselageret. 

Vær oppmerksom gjennom sommeren 

på heimelamma. Regelmessig veiing 

selv gjør at du har kontroll på tilveksten. 

Ser du at tilveksten stopper opp, må du 

og stoppe opp og tenke; Hva er grunnen? 

Har jeg snylterbehandla rett? Har 

jeg gjødslet for lite? Er beitet for dårlig? 

Må det slås med beitepusser? Har det 

regnet mye? Hva skal til for at lammene 

skal trives og få en bedre tilvekst? 

Vær OBS på snyltere 

Ta tak før det er for seint. Mange tar den 

letteste løsningen med kraftfôr, men 

ha snyltere i bakhodet. Har du fått en 

snylter du ikke har hatt før, for eksempel 

hemonkus eller leverikter? Blir det 

en regnfull sommer, som i 2017, skal en 

ha leverikte i tankene. Den trives i bløte 

områder og dukker stadig opp på nye 

steder. Det lønner seg å ta avføringsprøver 

gjennom sesongen. Da kan du raskt 

spare noen kroner og arbeidstimer med 

mindre og rettere snylterbehandling. 

Tilpass fôringen 

Når fjellsauene kommer hjem, sorter 

lammene etter størrelse. Hvilke lam 

trenger kort oppfôring og hvilke lam 

trenger lenger oppfôring med for eksempel 

kraftfôr (lam høst). Målet er at 

alle lam skal bli slaktemodne før det er 

bunnpris. 

Ved å iverksette noen tiltak, kan du bedre 

økonomien din betraktelig. Holdvurdér 

sauene, det er nå du legger grunnlaget for 

neste års produksjon. Tynne fôres opp, 

feite på vedlikeholdsfôring. 

Variable kostnader som fôr, dyrlege og 

strø m.m., kan variere fra år til år. Du må 

vaksinere sauer/påsettlam og behandle 

syke dyr. Sauer som er i god stand er bedre 

rustet mot sykdom og komplikasjoner 

ved lemming enn tynne dyr. 

Hva trenger lammet? 

Grovfôrkvaliteten kan variere stort fra 

Produksjonsinntekter 100 vfs, 45 kg haustvekt ulikt 

lammetall 

Variable kostnader: Totalt fôrforbruk per kg produsert 

lammeslakt ved ulikt lammetall 

Lam om høsten 1,5 1,8 2 

per vinterfôret sau 

Slakteinntekt *) 124 059 151 768 170 241 

Ullinntekt **) 21 042 22 244 23 046 

+29 000 

Sum 145 101 174 013 193 287 

*) Ved omregning fra høstvekt til slaktevekt, er det brukt en 

slakteprosent på 42. Grunntilskuddet er regnet inn i slakteprisen. 

**) Ulltilskuddet er med i ullprisen. 

Produksjonsinntektene øker med ca kr 9 660 per tidel økning i tall 

lam om høsten per sau. Produksjonsinntekter inkludert tilskudd fra 

staten øker med ca kr 17 800 per tidel økning i tall lam om høsten. 

Forutsetning: Sluttfôring i snitt 16 dager og 80% av sluttfôret er godt 

høstbeite. 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

«Sauekontrollen er et fantastisk 

hjelpemiddel til å holde kontroll 

på saueflokken…» 

år til år. Er grovfôret i den dårligste enden 

av skalaen, må en regne med større 

kostnader på kraftfôr. Andre år er grovfôret 

i den beste enden, da blir det mindre 

kostnader på kraftfôr, ingen år er like. 

Ingen har vondt av vitaminer. I forsøk er 

det påvist at ekstra E-vitaminer de siste to 

månedene før lemming gir mer livskraftige 

lam og mindre dødelighet den første 

levetiden. På markedet er det mange produkter 

som kan kjøpes for å bedre produksjonen. 

Stopp opp og tenk, - trenger 

sauene mine dette? Noen ganger er det 

lurt, andre ganger er det mindre lurt å påføre 

seg ekstra kostnader. 

Sett deg mål 

Produksjonsinntektene – variable kostnader 

= Dekningsbidrag 1. 

Regnestykket gir svar på hvor godt 

du driver. Høres så lett ut, men det er 

ikke alltid like lett å gjøre det bedre. Sett 

deg nye mål for neste års produksjon, 

men ikke sett dem så høyt at du ikke når 

dem. Dekningsbidraget varierer blant 

bøndene. Ser vi på statistikken fra regnskapskontorene 

skiller det over 1000 kr 

per sau i dekningsbidrag fra den beste 

til den dårligste sauebonden. Her har 

mange mye å forbedre. 

Tilskudd fra staten 

Tilskudd fra staten er viktig i saueholdet. 

Et tilskudd vi kan påvirke er kvalitetstilskuddet 

på slakt, 500 kr per lam i klassen 

0+ eller bedre. Mister du kvalitetstilskuddet 

på mange lam, gir det store utslag på 

inntektene. Tiltak som gode beiter, tilleggsfôring 

med grovfôr og kraftfôr, gir 

gode resultat økonomisk ved at du får 

større andel lam fra klasse O til O+ . 

Heiabeite er viktig, men ikke alle 

heia-/fjellbeiter er gode nok for sauer 

med tre lam. Næringa må bli bedre til 

å reklamere for den gode jobben sauen 

gjør på fjellbeite og utmarksbeite. En ting 

er sikkert, uten sauen gror Norge igjen. 

Passe vekt til rett tid 

Nå sitter vi igjen med Dekningsbidrag 2. 

Av dette beløpet skal lønn og faste 

kostnader dekkes. 

Tilskudd fra staten: Uttak av tilskudd for en søye med ett og tre lam 

Søye med tre lam, snittvekt 18,8 kg 

Grunntilskudd kr 218 

Distriktstilskudd sone 2 kr 279 

Beitetilskudd kr 160 

Utmarksbeitetilskudd kr 740 

Tilskudd til husdyr kr 868 

Tilskudd til lammeslakt kr 1 500 

Areal- og kulturlandskapstilskudd kr 387 

Tilskudd til norsk ull kr 364 

Sum: kr 4 516 

Forskjell Kr 1 903 

Søye med ett lam, 20,4 kg 

Grunntilskudd kr 79 

Distriktstilskudd sone 2 kr 101 

Beitetilskudd kr 80 

Utmarksbeitetilskudd kr 370 

Tilskudd til husdyr kr 868 

Tilskudd til lammeslakt kr 500 

Areal- og kulturlandskapstilskudd kr 387 

Tilskudd til norsk ull kr 228 

Sum: kr 2 613 

Vi har laget et eksempel med utgangspunkt 

i tall fra 2017. 

Uansett hvordan vi regner, kommer 

vi ikke vekk fra at antall lam per sau er 

viktig for å få god økonomi i saueproduksjonen. 

Øker du fra i gjennomsnitt 1,5 

lam per sau til 1,8 lam per sau, øker du 

avdråtten med 12,6 kg. Øker du fra 1,5 til 

2 lam pr sau, øker du avdråtten med 21 

kg per sau. Om høstvektene økes fra 42 

kg – 51 kg, øker avdråtten med 13,5 kg. 

Tar du markedet i betrakting, er det ikke 

ønskelig med for tunge lam, men heller 

passe store lam til rett tid. 

Ingen tvil om at det er penger å hente 

for den som mestrer et høyt lammetall, 

men det krever mer arbeid. Dette passer 

ikke alle i den daglige tidsklemma. 

Bruk sauekontrollen 

Sauekontrollen er et fantastisk hjelpemiddel 

til å holde kontroll på saueflokken 

og avdråtten på sau. Der kan du se om 

det er forskjell på tilveksten på lammene 

ved forskjellige beiter, eller forskjell på 

tilveksten på forskjellige værer. Merk av 

hvilke sauer som har god avdrått og hvilke 

sauer som klarer seg med minst hjelp. 

Her er det mange muligheter til å sortere 

flokken på. Finn den ”gode sauen” 

med sauekontrollen. 

Figuren viser at du utnytter vedlikeholdsfôret 

best med et høyt lammetall. 

Igjen, det er ikke riktig for alle å ha høyt 

lammetall. Det viktigste er at du tar vare 

på lammene du får. Tvillinglam er også 

god butikk for sauebonden. 

For tiden har vi overproduksjon av 

sau og lam. Nortura jobber for økt salg, 

og NSG har oppfordret medlemmene til 

å redusere flokken med fem prosent. 

Begge disse tiltakene vil bedre markedsbalansen 

og legge grunnlaget for 

en bedre pris. Bedre pris gjør at vi tjener 

mer penger på det vi driver med. I tillegg 

blir det viktig også i år at lammene blir 

levert til slakt når markedet ønsker det. 

Sett inn tiltak tidlig i sesongen, få lammene 

slaktemodne. Ingen ønsker å produsere 

lam til fryselageret. Det er ingen 

tjent med. 


SIRKULÆR BIOØKONOMI 

Arne Sæbø 

og Tomas Persson, 

forskere, NIBIO 

«Ved rett bruk er organisk 

materiale av høy kvalitet en vei til 

bedre jordkvalitet og fruktbarhet» 

Verktøy for intensivert jordbruk 

Sensor-teknologi eller kompost? Hvilke verktøy har vi til å 

intensivere jordbruket på en bærekraftig måte? 

Jordarbeiding, såing, sprøyting og gjødsling 

har i stor grad vært standardisert 

prosedyre for ganske store arealer, basert 

på informasjon som i beste fall gir 

et gjennomsnittlig bilde av jordet vi arbeider 

med. Men bøndene, som kjenner 

sine jorder, vet godt at jordkvalitet og 

fuktighetsforhold varierer mye fra én til 

neste jordflekk, og at avlingen kan variere 

tilsvarende innen samme teig. Det er 

først i senere tid vi har fått verktøy til å 

kartlegge og kompensere for slik variasjon 

på en relativt enkel og billig måte. 

Presisjonslandbruket bygger på høyteknologi, 

som raskt blir billigere å kjøpe og 

enklere å bruke enn for kort tid siden. 

Presisjonsjordbruk 

Ny sensor-teknologi og datamaskiner i 

traktoren gir mulighet til å samle stedsspesifikk 

informasjon om jord og planter. 

For eksempel kan lys reflektert fra 

jord og planter gi verdifull informasjon 

om næringsinnholdet. Dernest blir gjødsel 

tilført med utgangspunkt i de reelle 

forholdene på stedet i åkeren. Bøndene 

kjøper allerede i dag traktorer som i stor 

grad kan kjøre selv etter at en har lagt 

informasjonen om eiendommen inn i 

traktorens datahjerne. Teknologi koplet 

til droner eller til traktoren gir informasjon 

som kan brukes til en presis jordarbeiding, 

gjødsling og plantevern, samt 

en beregning av beste tid for høsting. Det 

vil gi større avlinger av bedre kvalitet ved 

bruk av mindre ressurser, forutsatt at 

arbeidet gjennomføres på rett måte. 

Randsoner 

Vil behovet for investeringer i utstyr og 

kunnskap gjøre at det bare er de store 

produsentene som får til dette? Spesielt 

det mest avanserte utstyret er kostbart 

og stiller krav til kunnskap og sertifisering 

for bruk, for eksempel for droner 

med avansert fotoutstyr. For de små bruka 

blir det sannsynligvis ikke lønnsomt å 

investere i dette utstyret. Men de små 

bruka kan muligens få tilgang til utstyr 

og kunnskap hos landbruksrådgivningen 

eller entreprenører. Presist jordbruk kan 

på denne måten bli viktig for bærekraftig 

intensivering av jordbruksproduksjonen. 

Nøkkelen ligger i smart nytte av ressursene 

for økt produksjon. 

«Biokull har vist 

seg å være svært 

stabilt etter 

tilsetning til jord» 

Store arealer forsvinner til veibygging, 

boliger og industri. Arealer tas også ut 

av bruk på grunn av ugunstig størrelse 

og beliggenhet. Kan vi i framtiden likevel 

finne produksjoner til slike arealer? Det 

er ikke umulig at også robotteknologien 

kan gi oss noen gode verktøy i denne 

sammenhengen. 

Jordforbedring 

Produksjonen av mat og fôr fjerner en 

rekke stoffer fra jorda og disse stoffene 

må erstattes, ellers utarmer vi systemet. 

I uminnelige tider har bøndene brukt 

ulike typer jordforbedringsmidler for 

å øke næringsforsyning, gi bedre jordstruktur 

og mer vannlagring i jorda, alt 

for å opprettholde eller øke avlingene. 

Ved rett bruk er organisk materiale av 

høy kvalitet en vei til bedre jordkvalitet 

og fruktbarhet. Organisk materiale gir 

mat til mikrolivet i jorda. Dette jordlivet 

er helt avgjørende for å opprettholde de 

mange livsviktige prosessene i jorda, 

spesielt det som gjelder næringssirkulering. 

I nyere tid har vi likevel iblant 

brukt jordbruket til å «bli kvitt» organisk 

materiale fra husholdninger og andre 

kilder. En slik delvis feiltolking av rett 

praksis har gitt mange problemer. Vi har 

til dels tilført alt for mye næringsstoffer, 

vi har brukt kompost som ikke har vært 

moden, eller kompost med høyt saltinnhold. 

For å rydde opp i slike problemer 

må bonden bedre tilpasse valg av kilde 

for organisk materiale, mengder og 

tidspunkt for tilførsel i forhold til jordas 

behov. Det er svært viktig å bestemme 

status for mengden organisk materiale 

i jorda og eventuelt tilleggsbehov ut fra 

det enkelte jordstykket, klimaet og den 

spesifikke produksjonen. Er det allerede 

nok organisk materiale i jorda, så får en 

ikke større utbytte av å tilføre mer. Dette 

må vurderes nøye. 

Husdyrgjødsel 

På Sør-Vestlandet har vi rikelig med 

husdyrgjødsel. Tilfører vi den til rett tid 

og i passe mengder, så taler vi om «bondens 

gull». Rett bruk av husdyrgjødsel 

styrker en gunstig jordstruktur, gir mer 

av det gunstige mikrolivet som igjen gir 

større avling og bedre plantehelse både 

på jordet og på lageret etter høsting. 

Om vi derimot tilfører for store mengder 

gjødsel til jord som er blaut, risikerer vi 

ødelagt jordstruktur, avrenning av store 

mengder næringsstoffer og et miljø som 

blir utarmet og skadet, spesielt hvis vi 

bruker tunge maskiner. Omdømme til 

norsk jordbruk er avhengig av at vi som 

næring handterer dette på en god måte. 


SIRKULÆR BIOØKONOMI 

Effektivt og presist: Teknologi koplet til droner eller traktoren gir informasjon som kan brukes til presis jordarbeiding, 

gjødsling og plantevern, samt til beregning av beste tidspunkt for høsting. Foto: Istock 

Kompost 

Nesten 50 prosent av komposten som 

blir produsert i Europa blir brukt som 

jordforbedring i jordbruket. Forskning 

har blant annet kunne vise til at god kompost 

kan redusere angrep av jordlevende 

plantesykdommer. Viktige kvalitetskriterier 

for kompost er næringsinnhold, 

fysiske og kjemiske egenskaper, gunstig 

balanse mellom organismene i komposten, 

samt modningsgrad og stabilitet. 

Komposten må være fri for alvorlige mikrober 

(for eksempel E. coli, Salmonella 

og Phytophtora) og ugrasfrø (for eksempel 

floghavre). I Norge skal kloakkslam 

som brukes til jordbruksjord hvor det 

produseres mat være hygienisert. Det er 

videre strenge krav til innholdet av tungmetaller 

og organiske fremmedstoffer. 

Nye alternativ? 

Som jordforbedringsmidler er biokull 

et nytt materiale (selv om det historisk 

ikke er nytt). Biokull har opphav i organisk 

materiale som er delvis forbrent 

ved kontrollert temperatur og ved liten 

tilgang til oksygen. Da får en frigitt ulike 

mengder (avhengig av prosess) gass, 

olje og fast kull. Det er den sistnevnte 

fraksjonen vi bruker til jordforbedring. 

Mange typer biokull har stor og biologisk 

aktiv overflate (se bildet) som kan gi dynamisk 

binding og frigivelse av næringsstoffer, 

levesteder for mikroorganismer 

og økt vannlagringskapasitet til jorda. 

Biokull har vist seg å være svært stabilt 

etter tilsetning til jord. Derfor forsker NI- 

BIO også på dette som en mulig måte til 

å lagre karbon i jorda på. 

Et annet produkt det kan bli stor tilgang 

på, er det vi kaller biorest, som vi 

får ut som et biprodukt ved fermentering 

av ulike typer organisk materiale 

til biogass. Biorest kan benyttes som 

gjødsel og jordforbedring. Vi ser også på 

muligheten for å utvikle nye produkter. 

Husdyrgjødsel taper ikke næringsstoffer 

og heller ikke mye biomasse i denne 

prosessen, men biorest har lettere 

for å trenge ned i jorden enn uprosessert 

gjødsel. I videre forskning blir det 

spennende å se på hvordan mikrober 

og annet jordliv blir påvirket av å bruke 

biorest, sammenliknet med ubehandlet 

husdyrgjødsel. 

Bondevennen trykker fire artikler basert på prosjektet 

INTENSE: Intensivering av jordbruket gjennom bærekraftige metoder og innsatsfaktorer. 

Prosjektet undersøker hvordan vi kan øke produktiviteten i jordbruket gjennom 

å heve jordkvaliteten og å bruke jorda ut fra potensialet som finnes i den. 

INTENSE er et forskningssamarbeid innenfor FACCE SURPLUS programmet 

under EU sitt Horizon 2020 program. NIBIO deltar fra norsk side, finansiert fra 

Norges Forskningsråd. (2/4) 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Dag Jørund Lønning 

professor og rektor ved HLB, 

Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling. 

Grüne Woche: Kampen 

om framtidslandbruket 

Grüne Woche skal vera det globale landbruket 

sin fremste møteplass, men den 

verdsomspennande lokale matrevolusjonen 

og det framveksande menneskenære 

landbruket er nærast usynlege i 

Berlin. Det visuelle inntrykket ein får på 

messa er heller at standardisering, industriell 

masseproduksjon og turboforbruk 

har vunne ein endeleg siger. 

Traktorane i maskinhallen er på storleik 

med halve operabygget i Oslo, plogane 

massive nok til å dekka den andre 

halvdelen. Ved sida står dresskledde 

herremenn og deler ut brosjyrar om 

«moderne landbruksproduksjon». Kjemikalieseljarane 

er tilsvarande velkledde 

og velartikulerte i sine freistnader 

på å fremja enkle og endelege løysingar 

på dei hindringar «naturen» eventuelt 

måtte leggja i vegen for «den moderne 

bonden». 

Framtidsbildet er det same gamle: endå 

større maskinar, endå meir monokultur 

og endå meir kjemi. Konsekvensar er ikkje 

ein del av dette bildet. Det er som om 

erosjon, utarming av mold, ureining av 

vassdrag, aukande medisinbruk, fleire 

matskandalar og veksande klimautfordringar 

ikkje finst. Lokalsamfunn er 

ikkje-tema. 

Den same 50-tallsinspirerte vekstideologien 

dominerer hovudaktiviteten på 

messa, reisemålspromotering, støtta 

opp av alkohol- og matsmaking. Masseforbruk 

står i fokus, og tidsrette ideal 

som «lettvint», «enkel tilgang» og «skje 

raskt» er reindyrka. 

I strie straumar og lynraskt tempo kostar 

me «konsumentar» frå det eine landet 

sin stand til det neste. Me er så levande 

redde for å gå glipp av noko, med det 

resultat at me stort sett går glipp av alt. 

Gjennomsnittleg tid per stand per forbrukar 

er nemleg på under eitt minutt. Ein 

har så vidt tid til å slenga ut ein evaluerande 

kommentar der ein durar av garde. 

Kritikken sit laust. Den som skal lukkast 

med å vinna den kravstore globale 

konsumenten sitt anerkjennande nikk, 

må evna å finna den rette balansen; mellom 

fargar, dekorering, uniformering, 

smaksprøvar, drikkeutval, underhaldning 

og illustrasjonar. 

«Masseforbruk 

står i fokus» 

Ikkje overraskande blir resultatet landpresentasjonar 

som framstår som ei 

lang rekke polerte og stereotypiske 

glansbilde. Holland er tulipanar, Marokko 

er krydder, Finland er julenisse, 

Sveits er ostefondue, Sverige er elg. Den 

norske standen er delt i Fjord-Norge og 

Fjell-Norge (NB! Trøndelag stiller som 

seg sjølv, og ære være dei for det). Bilda 

på veggene speglar også av slike hovudtema; 

høge fjell og fossar, lange og 

tronge fjordar. Sola skin på alle bilda! Dei 

som står på standen er kledde i lusekofter. 

I lyntempo serverer dei smaksprøvar 

med laks, flatbrød, spekemat og akevitt. 

Den som har innsideinformasjon, veit 

at ein på den norske standen finn nokre 

av landets mest innovative produsentar 

av lokal mat. Men denne informasjonen 

kjem ikkje fram til dei som hastar forbi. 

Det er ingen kopling mellom produkt og 

produsent. Personlege historier skal ikkje 

fram. Den andletslause forbrukaren 

møter den like andletslause seljaren. Og 

alt skjer veldig fort. Suksess blir målt i 

tal besøkande, ikkje i kor lenge dei blir. 

Slik er Grüne Woche eit tydeleg uttrykk 

for kva masseforbruket gjer med menneskeleg 

individualitet. Me blir ein stor 

andletslaus masse der me kollektivt 

kostar gjennom handlegatar eller messehallar 

i eit tilsynelatande evig forbruksjag. 

Sjølve drivkrafta i tida me lever 

i, masseforbrukets epoke, er at målet 

heile tida flyttar seg, at me aldri blir nøgde. 

Me må kjøpa oftare og kasta oftare. 

Med eit så kritisk syn på GW, kvifor er eg 

då likevel på plass nærast kvart einaste 

år? Jo, fordi denne arenaen også er ein 

av dei best eigna til å avsløra kor menneskefiendtlege 

både industrilandbruket 

og ideologien som held det oppe, forbru- 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

karsamfunnet, i røynda er. Det skal ikkje 

meir til enn å bryta ut av den endelause 

straumen og rett og slett setja seg ned. 

Då høyrer ein fort sukka frå alle dei som 

klagar på kø eller dei mange stemmene 

som snakkar om «det veldige stresset 

det er å vera her». 

Den som set seg ned, kjem i prat med 

andre menneske. Ein høyrer kven dei er 

og kva dei er opptekne av. Menneske får 

andleta sine tilbake. Då finn ein at det 

menneskenære faktisk er til stades på 

GW likevel. Uoffisielt. I dei forventningar 

menneske ber på til kva matproduksjon 

skal vera i vår tid. Den kjekkaste hallen, 

fortel dei eg snakkar med, er husdyrhallen. 

Der kjem ein tett på dyra. Der ser 

ein mangfald, ikkje standardisering. Dei 

kjekkaste standane, held dei fram, er 

dei standane der ein blir oppmoda til å 

setja seg ned, og der dei som står bak 

disken har tid og lyst til å fortelja om eigen 

bakgrunn. For mat skal ha andlet. 

Mat er identitet. Nokon har produsert 

den. Ein ønskjer å møta desse «nokon», 

høyra historiene deira, læra om staden 

dei kjem frå og ressursgrunnlaget der. 

Høyra om lokale rettar og korte verdikjeder. 

Det å eta og drikka er sosiale aktivitetar 

for oss menneske. Me vil treffa 

andre over den gode maten. Det er difor 

me kjem på GW, ikkje for ståande å stupstyrta 

shots og smaksprøvar i frykt for å 

bli rent i senk av den andletslause køen 

som pressar på bakanfrå. 

Den kjende amerikanske landbruksforskaren 

Fred Kirschenmann skriv: «Ein 

matrevolusjon er definitivt på gang. 

Æraen til dei passive matkonsumentane 

er over og ein ny æra med aktive matborgarar 

er på veg». Denne lokale matrevolusjonen 

spreier seg no over heile verda. 

Den handlar om nærleik og eigarskap, 

og definitivt ikkje om endå meir forbruk 

og endå fleire produkt. At pengemakt og 

store multinasjonale selskap ikkje ser 

seg tente med slike endringar er lett 

å forstå. Men burde det ikkje vera i vår 

norske interesse å støtta opp under dette 

skiftet? 

Foto: Vidar Alfarnes 

Ei oppmoding til arrangørane av den 

norske standen (som me brukar veldig 

mange millionar på): Neste år løftar ein 

fram produsentane og produkta deira, 

fortel deira historier, fortel om det verkelege 

livet på bygda (også dei mange dagane 

når det regnar), ønskjer velkomen 

til dialog og involvering, byggjer møtestader 

mellom den som dyrkar og den 

som et. Først då får Norge sin beste og 

mest tidsaktuelle stand på Grüne Woche. 

MOLDROK: 

drev av tørr mold 

grunna vind, 

jord arbeid – eller 

friskt ordskifte. 


Førde 

Sogndal 

REPORTASJE 

Bergen 

Børge Undheim AS driv oppdrett av 

kyllingar til eggproduksjon. Dei leverer 

kyllingar frå daggamle til 18 veker. Årleg 

blir det levert 1 100 000 unghøner frå 

rugeriet på Undheim i Time kommune, 

Rogaland. 

Kverneland Energi driv med sal, prosjektering, 

innkjøp og installasjon av solcelleløysingar. 

Selskapet vart stifta 1.1. 2017, og 

held også til på Undheim. 

Kverneland Energi er leverandør av 

solcelleanlegg hjå Børge Undheim AS. 

Stavanger 

Time 

Valle 

Skien 

Arendal 

Tønsberg 

Kristiansand 

Energi frå taket 

Eit høgt forbruk av straum og mange bygningar med tak. Saman med eit lokalt føretak, har 

rugeri og kyllingoppdrettar Børge Undheim AS fått eigen straumproduksjon frå solceller. 


Montørane er i full sving hjå Børge Undheim 

AS, på Litla Undheim i Time kommune, 

Rogaland. 144 solcellepanel skal 

pryde taket på eitt av dei mange produksjonsbygga 

på garden. Det nye anlegget 

er på 39 kilowatt (kwp), noko som betyr at 

det kan produsere opp til 40 000 kilowatttimar 

(kWh) per år. 

Pål Ånund Tveiten, dagleg leiar i Børge 

Undheim AS, er spent på prosessen. 

– Me snuste på ideen om solceller for 

halvtanna år sidan. Men me kom fram til at 

prisen ikkje stod i stil med det me fekk for 

pengane. Det har skjedd mykje sidan den 

gong. Då Kverneland Energi kom med sitt 

tilbod, bestemte me oss for å teste korleis 

solceller vil fungere hjå oss, seier han. 

Satsar på landbruket 

Kverneland Energi, med Aksel Kverneland 

i spissen, er leverandør av solcelleanlegget. 

Føretaket held til i sentrum 

av Undheim. Selskapet vart skipa berre 

for eit år sidan. 

– Me vil satsa på landbruket. Der er 

det store flater som det er enklare å installere 

anlegga på, og eit høgt strømforbruk. 

Eit solcelleanlegg kan halvere 

straumkjøpet til bonden. Det vil også 

kome betre batteriløysingar i framtida, 

seier Kverneland. 

Bedriftsutviklaren meiner elektrifiseringa 

av maskinar og utstyr vil halde 

fram. 

– Me kjenner til utviklinga på dei elektriske 

bilane. Også meir av maskinutstyret 

på garden vil bli elektrisk. Bruken av 

fossilt brennstoff vil og skal byggast ned i 

framtida, slår han fast. 

Ventar større marknad 

Kverneland ventar at etterspurnaden av 

solcellepanel vil ta seg opp. Enn så lenge 

er straumprisane låge, og det same er 

salsprisane for overskotsstraum. 

– Men ved nyttår gjekk prisen på nettleige 

opp med meir enn 25 prosent, påpeiker 

han. 

Forventa levetid på eit solcelleanlegg 

er 30 år. Ifølgje Kverneland krev anlegga 

lite vedlikehald. 

– Kostnaden for straumproduksjon er 


«Me vil satsa på landbruket.» 

AKSEL KVERNELAND 

Eigen straum: Anlegget kan produsere 

opp til 40 000 kWh per år, noko som 

berre er ein liten del av andelen 

straum Børge Undheim AS nyttar. 

Foto: Aksel Kverneland 

rekna til å ligge kring 30 øre per kWh. Til 

samanlikning er kjøpsprisen for straum 

på mellom 80 og 90 øre per kWh i desse 

dagar. Det er venta at prisane vil auke, 

når initiativet for ein straumkabel til Europa 

er etablert, seier han. Overskotsstraumen 

frå solcelleanlegget vil bli seld 

til spotpris, som er mellom 30 og 40 øre 

per kWh. 

Høgt forbruk 

Børge Undheim AS nyttar heile ein million 

kilowattimar i året til produksjonen 

av kyllingar til eggproduksjon. 

– Viss det å produsere straum til eige 

bruk fungerer så godt som me håpar, 

er dette gode greier. Det vil vere positivt 

både for økonomien i vår bedrift, og for 

miljøet, seier dagleg leiar, Pål Ånund 

Tveiten. 

Anlegget dei får på plass no i første 

omgang er lite i forhold til kva dei kan 

få plass til på taka totalt sett. Det er takareal 

nok til å montere anlegg som produserer 

ti gonger så mykje straum som 

dei vil laga med dette første anlegget. 

– Vår produksjon krev eit høgt straumforbruk. 

Straumprisane vil ikkje bli lågare, 

og forbruket vil ikkje bli mindre. Me 

er veldig spente på korleis anlegget vil 

fungere hjå oss, seier Tveiten. 

Anlegget hjå Børge Undheim AS har 

ein prislapp på 350 000 kroner, ferdig 

montert. Christoffer Singstad, hjå Børge 

Undheim AS, forklarar kvifor valet landa 

på solceller frå Kverneland Energi. 

– Me fekk mykje meir for pengane i 

tilbodet frå Kverneland Energi, enn me 

gjorde i tilbodsrunden for halvtanna år 

sidan. Lokal tilknyting er sjølvsagt ein 

bonus. 

Kverneland vurderer at innteningstida 

for anlegget er om lag ti år. Då er ikkje 

prisauke tatt med i reknestykket. 

Bra plassering 

Det treng ikkje vere steikande sol for at 

anlegget skal produsere straum, men 

det er sjølvsagt fånyttes med for mykje 

skugge. Solcelleanlegget på Litla Undheim 

er gunstig plassert. Sollyset vil bli 

fanga så snart sola er oppe, og anlegget 

produserer heilt til ho har gått ned igjen. 

– Og så er solceller enkelt å montere, 

og det sjenerer ikkje naboane, seier Tveiten. 

Rask utvikling 

Prisane på solcellepanel går raskt nedover, 

dei siste fem åra er prisen halvert. 

Kverneland Energi kjøper solcellene sine 

direkte frå fabrikk i Tyskland. 

– Det var ein prosess å etablere kontakt, 

vedgår Kverneland. 

– I starten ville dei knapt ha noko med 

oss å gjere, sidan me fortsatt var ein liten 

aktør i marknaden. Det har blitt annleis 

med tida. No får me handle frå øvste 

hylle, seier han. 

Oppdraga er blitt fleire og fleire sidan 

starten for vel eitt år sidan. Særleg bønder 

som er interessert i teknologi lar seg 

freiste av solcellene. 

– Dei som er meir opptatt av det økonomiske 

aspektet vil gjerne vente nokre 

år, i håp om at prisane har gått meir ned, 

seier han. 

Lokale krefter: Pål Ånund Tveiten (t.v) og Christoffer Singstad, begge frå Børge Undheim AS, er spente på korleis solcellene 

vil fungere hjå dei. Aksel Kverneland (t.h.) opplever aukande pågang frå landbruksaktørar som snuser på teknologien. 

Begge føretaka held til på Undheim i Time kommune, Rogaland. 


Det regnar, det regnar! 

Regnet skapte problem i 2017. Er global oppvarming årsaka? 

Trygve Refsdal, forstkandidat 

Me veit at regnet skapte problem i fjor, 

- for jordarbeid, hausting og beiting. Og 

det gav oss skadeflaum. Skuldast det 

den globale oppvarminga? 

«Våtare og villare» er ord som vert 

knytt til global oppvarming. Ja, fordampinga 

frå verdshava og frå landjorda 

aukar med høgare temperatur. Me veit 

òg at di varmare lufta er, di meir fukt og 

energi kan ho innehalda. Det står fast. 

Men forklårar dette alt det som no 

skjer? Temperaturauken i lufta er enno 

nokså beskjeden, med ein auka verdsmiddeltemperatur 

på mindre enn éin 

grad Celsius, rekna frå 1890 og til no. 

Dette er mindre auke enn den me hadde 

for om lag 8.000 år sidan, i eldre steinalder. 

Då hadde me ein temperaturauke i 

vekstsesongen på over to grader - meir 

enn det doble. 

Meir skog = meir regn? 

Det som aukar mykje sterkare enn temperaturen, 

er innhaldet av CO 2 

i lufta. 

Også det påverkar jorda vår, då det er så 

nær knytt til fotosyntesen. Dei siste 120 

åra har CO 2 

-innhaldet i lufta auka frå 290 

ppm til over 400 ppm* - ein auke på nær 

40 prosent. Atmosfæren inneheld no meir 

CO 2 

enn nokon gong dei siste 750.000 åra! 

I artikkelen «Det brenn, det brenn!» 

(Bondevennen 2017) skreiv eg om dagens 

kraftige auke i skog- og grasbrannar. Denne 

auken er dels knytt til tilgroing, som 

dels skuldast auka innhald av CO 2 

i lufta. 

Finn me ein liknande samanhang også 

når det gjeld auka nedbør? Ja, kanskje. 

Høgt innhald av CO 2 

i atmosfæren 

verkar som ei gjødsling av alt planteliv 

på landjorda. Det gjev ein meir frodig og 

storvaksen vegetasjon. Tilveksten i våre 

skogar har auka mykje. Høgdemålingar 

på prøveflater viser at dei i snitt har gått 

opp ein bonitetsklasse dei siste tjue åra. 

Det er dramatisk. 

Afrika grønkar 

Dette skjer òg i andre land. Endåtil Af- 


«Høgt innhald av CO 2 

i atmosfæren 

verkar som ei gjødsling av alt 

planteliv på landjorda.» 

rika vert grønare (medan media berre 

skriv om ørkenspreiing.) Satellittmålingar 

fortel at dekningsgraden av blad og 

trekruner har auka dei siste tiåra på det 

afrikanske kontinentet. 

Kan så tilgroing påverka nedbørsmønsteret? 

Ja, kanskje. Med ein meir 

frodig vegetasjon vil det samla blad- eller 

nåle-arealet på eit jordstykke auka 

mykje. Me får eit større areal som gjev 

frå seg fukt når plantar veks, og som kan 

fanga opp nedbør som kjem ovanfrå. 

Resirkulerer vatten 

Og det som går opp i lufta vil før eller 

seinare koma ned att. Det lærde eg då 

eg vitja ein skogplanteskule i Tanzania 

for tretti år sidan. Der diskuterte me 

planting av eukalyptus. Tre med rask 

vekst og røter som går djupt, men som 

òg krev mykje vatn. Så mykje at dei kan 

senka grunnvass-standen. Mange er difor 

skeptiske til slik planting. 

Då var det ein kar i slitne arbeidsklede 

som sa: «But if you drink a lot, you will 

also pee a lot!». Nett som med øldrikking; 

- dei som drikk mykje må òg slå 

lens ofte. Ja, sjølvsagt. Han hadde rett! 

Vatn som trea tek opp, vil dei også gje 

frå seg. Til lufta. Og vatnet vil, før eller 

seinare, koma ned att, som regn. Som ei 

resirkulering. Godt tenkt og god logikk! 

Viktig kystskog 

Slik resirkulering av vatn skjer i regnskog 

i Vest-Afrika. Kystskogen er sentral. Frå 

Atlanterhavet kjem det fuktig vestanvind. 

Når han møter oppstigande luftstraumar 

frå kystskogen får me skydanning og 

nedbør. Regnet som kjem vert fanga opp 

av skog; - noko av blad og greiner; og 

noko når ned til skogbotnen og sig ned i 

jorda, der trea sitt rike rotsystem tek opp 

det meste av vatnet. 

Det som vert fanga opp av trekrunene 

vil raskt fordampa og gje eit tilskot til 

nye skyer. Det same med det vatnet trea 

tek opp til vekst. Ei resirkulering av vatn, 

som gjev regn lengre inne i landet. Der 

det er skogkledt får me så ein ny runde 

med resirkulering av væta. Og så vidare, 

til me kjem langt, langt inn i landet, sjølv 

om det avtek litt etter litt. 

Såleis har kystskogen ei heilt sentral 

rolle. Om det skjer ei avskoging her, så 

kan me få tørke og dårlegare vekstvilkår 

i innlandet, ofte langt borte. 

Snøfangarar 

Så til dagens tilgroing her i nord. Også her 

er tilgrodde areal med på å resirkulera 

nedbør. Mest tydeleg ser me dette i tette 

Sommarregn: 

Kan tilgroing av skog og biomasse 

påverka nedbørsmønsteret, spør Trygve 

Refsdal. (Foto: Tønnes T. Kverneland) 

felt med eldre gran, med stor barmasse, 

slike me ofte ser på Vestlandet. Om det 

kjem ei regnbye, så kan me der halda oss 

turre ei god stund; - bar og kvistar fangar 

opp mykje av regnet. I skogbotnen er det 

gjerne strøfall og mose, som fangar opp 

og fører vatnet ned i skogsjorda, der det 

vert teke opp av trea og resirkulert. 

Tydelegast ser me dette om vinteren, 

med snø. Det kan då vera ein halvmeter 

snø på bakken nær eit granfelt, og nesten 

snøfritt inne i feltet. Mykje av snøen 

har blitt fanga opp av trekrunene og vil 

så, litt etter litt, gå opp i lufta ved fordamping 

eller sublimering. 

Kor mykje denne resirkuleringa utgjer, 

i den store samanhangen, veit eg 

sjølvsagt ikkje. Det får andre finna ut. 

Men eg trur at dagens frodige vegetasjon 

gjev eit visst bidrag til skydanning 

og nedbør. 

CO 2 

– ei sterk kraft 

Det auka innhaldet av CO 2 

i lufta påverkar 

jorda vår på så mange vis. Ei sterk 

kraft, men svakt forstått av dei som står 

for dagens klimapolitikk. Den er dominert 

av teknologar. 

Temaet er aktuelt. Innhaldet av CO 2 

i 

lufta aukar stadig. Auken dei siste åra, 

i 2015 og 2016, var rekordstor. Målingar 

gjev oss her sikre tal for netto tilførsel av 

CO 2 

til atmosfæren. At dei aukar så mykje, 

tyder på mange dårlege vegval i vår 

klimapolitikk, diverre. 

Det er på tide å gjera noko effektiv. Då 

er det ikkje nok med naive slagord om 

«det grøne skiftet» og draumar om ny 

teknologi. Då er fotosyntese og biologi 

minst like viktig som teknikk. Det som 

skjer i jorda og i skogen, og som i dag ikkje 

er verdsett, er nok viktigare enn det 

som skjer på asfalten. 

*Frå engelsk parts per million = deler 

per million. Einingane blir nytta for å visa 

svært låge konsentrasjonar av eit stoff. 

Døme: Dersom det er vist at ein jordprøve 

inneheld 2,7 ppm bly, tyder det at det finst 

2,7 g bly per tonn (10₆ gram) jord. Kjelde: 

Store norske leksikon 



Mistenker snylting på grønn ordning 

Medlemskap i returordningen Grønt Punkt Norge er frivillig for importører av landbruksplast. 

Grønt Punkt mistenker at det gir konkurransefortrinn for uærlige aktører. 


Hvert år bruker landbruket i Norge ca. 

15 000 tonn plastemballasje, blant annet 

til rundballer. Plastavfall er et økende 

problem globalt. I juli i fjor meldte Kina 

til WTO at de ville innføre importforbud 

av brukt plast, og at dette skulle være 

gjeldende fra nyttår. Dermed ble behovet 

for bedre returordninger akutt i Europa 

og USA. I Norge er returordningen Grønt 

Punkt Norge (GPN) en viktig aktør i så 

måte. GPN organiserer innsamling av 

plast, som så gjenvinnes. Ordningen finansieres 

ved medlemskap og importører 

av plast betaler et miljøgebyr på 1,35 

kroner per kilo. 

For importører av landbruksplast er 

medlemskapet i GPN frivillig. Nå er GPN 

urolige for at noen importører snylter på 

ordningen. 

Sier de har betalt 

– Det er en utfordring med frivillig medlemskap 

for importører av landbruksplast. 

Dessverre mistenker vi at det 

finnes virksomheter som importerer 

landbruksplast direkte, og som oppgir 

på fakturaen de sender til kundene sine, 

at miljøavgift blir betalt, selv om de likevel 

ikke er medlem hos oss, sier Arve 

Martinsen, kommunikasjonsrådgiver i 

Grønt Punkt Norge. 

– Dette gir disse virksomhetene et 

konkurransefortrinn. Når bønder kommer 

med denne plasten til plastinnsamlingen, 

blir det i praksis Grønt Punkt som 

betaler for returhåndteringen, noe som i 

tur gjør ordningen dyrere for alle andre. 

GPN vurderer tiltak mot snylterne på 

returordningen. 

– Vi er i dialog med KSL og Matmerk 

om en mulig ordning der miljøgebyret 

blir en del av den digitale revisjonen. Vi 

skal lage en liste over de som importerer 

landbruksplast, og som er med i Grønt 

Punkt, slik at det blir lettere for både 

bonde og revisor å sjekke dette. Men det 

vil bli en utfordring med en slik oversikt 

over de kontraktørene som kjøper plast 

via aktører som importerer, sier Martinsen. 

– Å kontrollere om miljøgebyret for 

plasten er betalt når bonden kommer 

med den til leveringsstedet, er vanskelig. 

Men også her vurderer vi flere mulige 

løsninger, sier han. 

Arve Martinsen 

Frivillig ordning 

Klima- og miljødepartementet kom nylig 

med en ny avfallsforskrift som gjør 

det obligatorisk for alle som produserer 

eller importerer emballerte varer å ta 

ansvar for at emballasjen samles inn og 

gjenvinnes gjennom en godkjent returordning. 

Fram til 1.1. 2018 var medlemskap 

i returordningen GPN frivillig. Det 

er den fortsatt for landbruksplast, som 

i tråd med retningslinjer i EU ikke regnes 

som emballasje. Til tross for dette 

har bransjen bestemt å fortsette med 

innsamling og gjenvinning av landbruksplasten. 

Store mengder plast: Til hver rundballe 

blir det brukt ca. 2,5 kilo plast, pluss 

rundballenett. Miljøavgiften er på 1,35 kroner 

per kilo plast. Illustrasjonsfoto. 

Landbruksplast: 

Innsamlingen av landbruksplast 

blir gjort av bøndene i samarbeid 

med lokale innsamlere. Det finnes 

rundt 230 leveringssteder for landbruksplast. 

Innsamlere som har 

inngått avtale med GPN er forpliktet 

til å ta imot ferdig sortert landbruksplast 

uten betaling. Lokale 

innsamlingstiltak, organisert av for 

eksempel 4H, tar betalt for innsamling 

eller henting. 


Les 

Bondevennen 

digitalt 

Tilsvar til Siri Helle 

Bondevennen nr 3 - 26. januar 

LESARBREV 

Bondevennen har fått 

ny nettløysing. 

Alle artiklane frå bladet 

ligg no gratis tilgjengeleg 

elektronisk for deg 

som abonnent. 

Har du hatt digital tilgang på 

Bondevennen.no frå før må du 

registrera deg på ny. 

Så enkelt er det 

å registrera seg: 

1 

Gå til www.bondevennen.no 

Klikk på ”Få digital tilgang” 

i høgre marg. 

2 

Fyll ut kontaktopplysningar 

på den som abonnementet 

er registrert på. 

3 

Du mottar eit passord til 

e-postadressen du registrerte 

og kan logga deg inn for å lesa 

dei låste artiklane. 

Treng du hjelp? 

Me hjelper deg gjerne. 

Ta kontakt på 

telefon 51 88 72 61 eller 


Hei Siri og alle geiteprodusenter i Norge. 

Takk for innspill og engasjement! Det 

setter vi pris på! Jeg ønsker med denne 

teksten å nyansere bildet litt, men også 

å dele hvordan TINE tenker rundt valg 

av salgskanal når vi skal få ut våre flotte 

geiteprodukter til forbrukere. 

Det stemmer at TINE var med i VM i 

ost for første gang i fjor, i lag med 17 andre 

norske gardsostprodusenter. Tingvollost, 

og førsteprisen, tildelt deres 

Kraftkar, i mesterskapet, har skapt en 

fantastisk tro, hos mindre og større osteaktører, 

rundt kvaliteten på norsk ost 

og Norge som et osteland. I 2017 hadde 

vi med fem utvalgte oster i VM i London. 

Tre laget på geitemelk, hvor en selges i 

dagligvare og to selges til HoReCa kunder 

(Hotel, restaurant og catering). Alle 

disse tre ostene har pågående og planlagte 

aktiviteter på gang med bakgrunn i 

deres VM deltakelse. 

Kvit geitost lagra er en av våre osteskatter 

og som du påpeker selges 

denne kun i HoReCa markedet. Skal et 

produkt være attraktivt for visse deler av 

restaurantsegmentet er det ofte slik at 

det trenger å by på noe eksklusivt; ofte 

produktet sin begrensede distribusjon. 

Dette er en ost som er dyr å fremstille, 

har små produksjonsvolum og det inngår 

en del manuelt arbeid. Pris og tilgjengelighet 

(antall oster produsert) gjør 

at det foreløpig ikke er et produkt for salg 

i dagligvare. Det som er fint med å ha 

flere salgskanaler for våre geitoster og 

geitemelksprodukter er at dette gir oss 

også muligheten for å selge en større 

bredde av produkter, og øke kunnskap og 

kjennskap gjennom ulike kanaler. 

Erfaringsmessig er de fleste forbrukere 

mer mottakelige for nye smaksopplevelser 

f.eks. på en restaurant eller i en kantine. 

Sesong- og visse ferske produkter kan 

også være lettere å introdusere i markedet 

gjennom disse salgskanalene. Nye produkter 

kan testes på en arena hvor det er 

mer fleksibilitet i forhold til hvor modent 

markedet er for nettopp dette produktet. 

Produkter har et helt annet krav med en 

gang de skal selges i dagligvarehylla og 

de får kortere tid å etablere seg. Levetiden 

kan bli kort hvis f.eks. et ferskt produkt ikke 

selges raskt nok ut av hylle. Det å kunne 

ha ulike produkter som kan selges gjennom 

ulike kanaler gir muligheter for å øke 

kunnskapen og kjennskapen rundt geitemelksproduktene 

på ulike arenaer. 

Når det gjelder VM i ost gleder vi oss 

veldig til reisen videre i år. TINE er en av 

tre stolte hovedsponsorer av mesterskapet 

som skal holdes i Bergen i november 

i år. 

Planen er å ha med flere oster fra 

TINE, både de du finner i dagligvarehandelen 

og de som går til hoteller, restauranter, 

kantiner og skoler. Årets arrangement 

ønsker å favne bredere enn 

fjorårets. Målet er å øke kunnskap og 

kjennskapen rundt norsk ost, både de 

laget av ku- og geitemelk, og vi jobber 

tett med de norske arrangørene Hanen 

og Norsk gardsost for å få det til! Se 

promoteringsfilmen på Youtube: World 

Cheese Awards 2018 

Sophie M. Gauguin 

Forretningsutviklingssjef TINE Geit. 

LESARBREV 

Noko å melde? 

Send teksten til 


Hald teksten kort 

og poengtert. 


LESARBREV 

Knefall frå Høgre og FrP 

Første gong eg røysta ligg godt over 50 

år tilbake. I min ungdoms villfaring røysta 

eg for første og siste gong på Venstre. 

Etterpå har eg hatt vanskar med å forstå 

kva partiet står for og kva Norge skal 

med endå eit høgreparti. For det er jo ikkje 

mykje som skil partiet frå regjeringsvenene 

sine. Men jammen dukka det opp 

ei sak – pelsdyrhald, som Venstre fekk 

markera seg på. 

Det er ikkje så mykje meir enn eit år 

sidan pelsdyrhaldet i Norge blei ‘freda’. 

Dei fleste som interesserte seg for saka, 

måtte forstå dette slik at næringa skulle 

få halda fram, og at dei som ville, trygt 

kunne satsa. 

Så får me dette knefallet frå Høgre 

og Frp, eller tillits- eller løftebrot om ein 

vil. For min del ser eg det som eit svik. 

Korleis kan folk ha tillit til politikk og politikarar 

når ein gjer heilt om etter eitt 

år? Landbruksministeren stod på Varhaug-møtet 

fast på at han har snudd 180 

grader om. La oss håpa på ei eller anna 

mobilisering, me må i alle høve venta at 

stortingspolitikarar frå dei aktuelle partia 

vågar å stå på. Så langt me veit er det 

fleirtal i Stortinget for at pelsdyrnæringa 

skal få halda fram. 

Det er mange grunnar til at det framleis 

skal produserast pelsskinn i Norge: 

For det første: Det blir argumentert med 

at dyra i pelsdyrhald, som andre husdyr, ikkje 

får leva sitt naturlege liv. Og sidan pels 

er luksus og ikkje mat, ligg lista for krav til 

dyrevelferd lågare. Men norsk velferd for 

pelsdyra ligg høgare enn i dei fleste land, 

og det er vel bare i Venstre dei kan meina 

at dyra har det betre i Russland eller Kina, 

som er alternative produksjonsland. Dei 

norske pelsskinna ligg i verdstoppen i kvalitet. 

Dette dokumenterer dyrevelferd heilt i 

toppen og godt fôr. Og pels blir visstnok ikkje 

forbode å bruka i Norge. 

For det andre: Om det var dyrevelferda 

og ikkje eit markeringsbehov som 

ligg bak, burde både Venstre og dei to 

kompisane, verkeleg ha våga å utfordra. 

For kva med akvariefisk, undulatar, papegøyar, 

hamsterar og marsvin i bur i 

svært mange heimar. Men her er det for 

mange veljarar som står på spel. Då må 

dyrevelferda vika. Prøv å forstå det. 

For det tredje: Levebrødet blir teke frå 

nær 400 familiar og Norge går glipp av 

like mange millionar kroner i eksportinntekter. 

Det er vel få som trur at regjeringa 

vil kompensera pelsdyrhaldarane 

for alt dei har investert og for framtidig 

tapte inntekter. 

For det fjerde: Pelsdyra får eit vitskapeleg 

tilpassa fôr. Like viktig er det 

at dette fôret i stor grad er produsert av 

ulikt avfall frå næringsmiddelindustrien, 

og såleis løyser eit avfallsproblem. 

Og for å gjenta det svært viktige: Eit forbod 

vil vera brot på eit nyleg gitt løfte. Det 

vil undergrava tilliten til heile det politiske 

miljøet. Er eit slikt knefall verdt det? 

Dag Raustein, Randaberg 

Båsmentalitet 

Husdyra våre får stundom reika fritt 

ikring, i alle fall nokre av dei. Andre 

gonger vil me at dyra held seg innanfor 

eit avgrensa område. Då kan me til 

dømes plassera dei i ein bygning som 

eignar seg til slikt, som eit fjøs (eigenleg 

fehus, av fé og hús) eller ein stall 

(som har grunntydinga ‘stad der noko 

står’). Dersom me vil avgrensa rørslerommet 

endå meir, kan me ta i bruk 

båsar, bingar og spiltau. Men kva er no 

eigenleg ein bås? Og har spiltauet noko 

med fortau å gjera? 

I ordbøkene er bås (norr. báss) definert 

som ‘plass for fastbunde husdyr i 

eit fjøs’. Det er heilt i tråd med den vanlege 

bruken av ordet: Me nyttar bås om 

ein avgrensa plass, og når me talar om 

å plassera eller setja folk i båsar, siktar 

me til det å sortera og mestsom sperra 

nokon inne i ein kategori. Båsmentalitet 

kan elles gå ut på å setja seg sjølv og 

si eiga gruppe framfor alle andre. Det 

forvitnelege er at bås truleg er i slekt 

med verbet binda, og det ser ut til at 

bås opphavleg viste til tjoret, altså det 

som dyret er bunde fast med. På eit eller 

anna tidspunkt har tydinga så å seia 

hoppa frå tjoret og over til plassen dyret 

står på. 

Opphavet til binge og bing (norr. 

bingr) er meir uvisst. Til liks med båsen 

er bingen eit avgrensa rom, men 

bingen er den mangfaldigaste av dei 

to. I tillegg til grisebinge, kalvebinge, 

sauebinge og geitebinge (og liknande) 

har me potetbinge, kornbinge, kompostbinge, 

gjødselbinge og jamvel ballbinge 

og pengebinge. Spiltau er truleg 

samansett av spile (norr. spila ‘smalt, 

tynt trestykke’) og norrønt tá, som tyder 

‘tråkk, opptrødd plass’. Eit velkjent ord 

med same sistelekk er fortau: ‘opptrakka 

plass framfor hus’. 

Det finst elles mykje anna utstyr 

som avgrensar rørslefridomen, og klaven 

er ein klassikar. Klave (norr. klafi) 

er eit slitesterkt namn på ‘bøyel til å ha 

om halsen på krøter’. Eit gamalt ordtak 

seier at «ein får vel klave, når ein fyrst 

har ku». Det ordtaket hadde vel knapt 

kome i bruk då nokre skjemtegaukar 

tok til å snu på det: «Når ein har klave, 

får ein (alltids) ku». Med andre ord: 

Når du har utstyr til ein ting, får du nok 

sjølve tingen òg. Vendinga «få klaven på 

fingeren» må òg reknast som skjemt. 

Det er å bli ringforlova. 

Kristin Fridtun, språkvitar og forfattar 

E-post: kristin.fridtun@gmail.com 


Hogging 

KÅSERIET HAREN 

«Sjølve eksamen vart 

ei oppvising i offentleg 

audmjuking for min del» 

God opplæring er viktig. 

Då eg var 16, begynte eg som elev på 

vinterlandbruksskulen i Ryfylke. 

Eg var yngst i klassen. Kurset var laga 

for bønder som ville ha fagleg påfyll i den 

mindre travle delen av året. 

Det var med andre ord ikkje skreddarsydd 

for skuleleie 16-åringar, men eg 

treivst godt, og vart effektivt halden på 

plass av dei eldre elevane. 

Særleg av eit par av damene, som behandla 

meg som ein litt irriterande veslebror. 

I samband med skulen vart det - på 

slutten av skuleåret - arrangert kurs 

som ikkje var obligatoriske. Mellom 

anna hadde organisasjonen ’Aktivt Skogbruk’ 

to kurs der det eine heitte ’stell 

og vedlikehald av motorsaga’. Kurset 

handla om akkurat det som tittelen indikerte: 

reingjering, filing og bytte av sverd 

og kjede. Dei arrangerte eit kurs i hogstteknikk, 

òg. 

Eg tok med far si motorsag - ei gul 

Partner-sag - men ein kjapp kontroll frå 

kurshaldaren si side avslørte at kjedebremsen 

var øydelagt - brent fast. 

Eg fekk låne ei sag av naboen. 

Det var stort fokus på bruk av verneutstyr: 

Alle måtte ha hjelm med visir og 

øyreklokker, vernestøvlar og vernebukse. 

Dette var kan hende den viktigaste 

lærdommen me henta på dette kurset, 

og seinare har eg aldri teke i ei motorsag 

utan å bruka verneutstyr. 

Elles var det ein del teknikk, som for 

eksempel korleis få treet til å detta sånn 

nokonlunde der du vil, og kvista det på 

ein effektiv måte. 

Sjølve eksamen vart ei oppvising i offentleg 

audmjuking for min del: Me skulle 

fella eitt tre kvar, ein om gongen; ikkje 

store greiene, rett nok: kvar sitt halvstore 

furutre. Dei som ikkje var i aksjon, sto i 

ein halvsirkel på trygg avstand saman 

med instruktøren. 

Då det vart min tur, styrte eg ein heil del 

med å setja felleskår for å få treet til å detta 

der eg hadde tenkt, men så tippa det feil 

veg, og eg merka det ikkje før instruktøren 

pikka meg på hjelmen og peika opp. Og så 

måtte han hjelpa meg, og det vart ein av 

desse augneblinkane som gav den skjøre 

sjølvkjensla mi eit skot for baugen. Kvistinga 

gjekk greitt - då treet først låg der - 

om enn ikkje der eg først hadde tenkt. 

Eg fekk likevel kurset godkjent, og 

heime på garden fekk eg røynt meg med 

saga så mykje eg ville. Hogga ved og 

rydda beite. 

Ein arbeidsdag på vinteren fortona 

seg omtrent på dette viset: Først morgonstellet, 

så ete frukost med mor. 

Drikka kaffi, røyka og drøsa over kjøkkenbordet. 

Så var det på med utstyret, nærast på 

ein sermoniell måte: Tjukke loddar inst, 

sliten dongribukse, vernebukse med selar, 

støvlar - stive, tunge og klumpete 

med snøring bak. Så blå fleecejakke, og 

ytst ei oransje overtrekkstrøye i polyester, 

som far hadde kjøpt inn til vaktene 

då han var formann i Hjelmeland samfunnshus, 

men som dei hadde nekta 

å bruka. I desse trøyene var det kun ei 

lomme - ei brystlomme med borrelås - 

der eg hadde rulletobakken og lighteren. 

Då eg hadde kledd på meg alt dette, 

lasta eg bensinkanne, motorsag, hjelm 

og fellespett over i skuffa på traktoren. 

Så køyrde eg så nær hogstfeltet som eg 

kunne koma. 

Det var fridom i dette arbeidet. Fridom, 

tillit, og ikkje så reint lite testosteron. 

Eg styrte meg sjølv. 

Og dersom treet bikka feil veg, så var 

det ingen irriterande instruktør som pikka 

meg på hjelmen. 

Haren 


Rogaland 

Seminar om trefjøs med 

gardsbesøk 

Vurderer du å bygge om eller bygge 

nytt landbruksbygg? 

Et utvalg produsenter, rådgivere og bønder 

deler sin kompetanse og erfaringer for at 

du skal få en smakebit av de mulighetene 

som finnes innen landbruksbygg i tre. 

Program 

• Hvorfor velge landbruksbygg i tre? 

Joacim Laurendz, byggerådgiver NLR 

• Tips og inspirasjon til planlegging av 

trefjøs, Svein Åge Vangdal, bygningsrådgiver 

i TINE 

• Støtte til landbruksbygg i tre av Aart 

Magnussen i Innovasjon Norge 

• Mitt drømmefjøs – en bildepresentasjon 

Svein Narve Veshovda, bonde 

• Presentasjonsrunde leverandører: 

Riska sagbruk, JaTak, Innovasjonstre AS: 

Solem sag, Kvatro og MøreTre 

• Omvisning i sauehuset til Arnfinn Auestad 

Holdes på Riska sagbruk på Hommersåk 

torsdag 1. mars kl. 09.45 

Påmelding innen 19. februar til 

Gerd@Skogselskapet.no 

Spørsmål? Ring 952 10 357 

Hilsen Rogaland Skognæringsforum 

Slaktekurs 

Tysvær Sau og Geit inviterer til slaktekurs 

19. februar saman med Stian Espedal. 

Stian Espedal jobbar som slaktar hjå Nortura 

og har hatt fleire slaktekurs rundt om. 

På kurset vil han vise slakting og partering av 

sau. Om nokon har dyr dei ynskjer å slakte, 

kan dei gjere det her under kyndig rettleiing. 

Det blir enkel servering. 

Det er plass til 16 stk. som kan vere med å 

slakte på kurset, så ver rask og meld deg på. 

For medlemmer av Tysvær Sau og Geit er 

kurset gratis. For andre er kursprisen 300 kr. 

Det blir utlodding av kjøt, så ta med 

kontantar. 

Tid og stad: 19. februar kl 18 hjå Inge 

Lundervold 

For meir info og påmelding: Inge Lundervold 

tlf: 922 98 914 

Arr. Tysvær Sau og Geit 

FAGLAG OG MØTE 

Rogaland 

Plastinnsamling 

på Felleskjøpet Varhaug, laurdag 10. 

februar kl. 10.00 – 12.00. 

Svala 4H 

Maskinførarkurs 

Anleggsmaskin 

På Felleskjøpet, Haugesund, 01.-04. mars 

Dekker teoridelen for gravemaskin hjullastar 

og dumper. 

Påmelding og info 

Tlf. 416 32 774 

NLR Rogaland 

Medlemsmøte i NLR 

Rogaland 

– val av utsendingar til årsmøte 

Det vert orientering om arbeidet i NLR 

Rogaland, val av utsendingar til årsmøtet 

og fagprogram følgjande stader: 

Helleland, Landbrukssenteret 19. februar 

kl. 19.30 

Aktuelle HMS-saker v/A. Særheim. 

Bygningsrådgivar J. Laurendz blir med. Du 

kan påvirke faginnlegget ved å sende inn 

spørsmål/tema til joacim@nlr.no. 

(fjøsbygging, gjødselhandtering, 

ventilasjon, lys, smittevern osv.) 

Særheim, Genoloftet 21. februar kl. 19.30 

Aktuelle HMS-saker v/S. Veen. 

Orientering om grovfôranalysane – 

mineralinnhald/hygienisk kvalitet knytt opp 

mot sjukdom hjå storfe/sau v/O. A. 

Røysland. 

Sand, Gardaneset, Kulp 27. februar kl. 

19.30 

Aktuelle HMS-saker v/M. Haugland. 

Analyseprogrammet Grovfôrøkonomi: 

Nytteverdi og resultat v/ H. Hetland. 

Aksdal, Verkstaden selskapslokale 28. 

februar kl. 19.30 

Aktuelle HMS-saker v/ M. Haugland. 

Analyseprogrammet Grovfôrøkonomi: 

Nytteverdi og resultat v/ H. Hetland. 

FRÅ BONDE TIL BONDE 

Spalta “Faglag og møte” har lang 

tradisjon som marknadsplass for 

ulike møte og arrangement elles 

innan landbruksmiljøet på Sør- og 

Vestlandet. 

“Alle” les difor “Faglag og møte”! 

Lag og organisasjonar utan andre 

nemnande inntekter enn 

medlemskontingent annonserer 

gratis, - andre rimeleg, - f.t. 

kr 290- inntil 30 mm spaltehøgd, 

kr 490,- inntil 50 mm og kr 800,- 

inntil 100 mm. Større annonsar 

vert prisa etter avtale! 

ANNONSER EFFEKTIVT! 

ANNONSER I BONDEVENNEN! 

Kontakt Grete/Ann, tlf. 51 88 72 61 

Rogaland 

Jæren smalalag 

Årsmøte torsdag 1. mars kl 19.30 på Gjesdal 

Bygdahus. 

Årsmøtesaker. 

Meir program kommer seinare. 

Styret 

Agder 

Norsk Landbruksrådgiving 

Agder 

Varme arbeider krever kurs 

Våren 2018 tilbyr vi kurs i 

Tvedestrand 15. februar 

kl. 09.00 – 16.30 på Holt 

Valle 21. mars 

kl. 09.00 – 16.30 på Rådhuset 

Kurset er åpent for alle, det koster 1.800 kr 

for medlemmer med HMS avtale, 

2000 kr for de uten HMS avtale og 2300 for 

ikke-medlemmer i NLR Agder 

Mer inf. på Agder.nlr.no eller ved henvendelse 

til Gunnar Helliesen: Gunnar.helliesen@nlr.no 

eller Tlf. 911 98 831 

ARBEID UTFØRES 

Sauaklipping utføres 

Kjetil Torland og team 

Tlf. 928 56 460 

Saueklipper ledig 

Tlf. 974 24 654 

Saueklipper ledig for 

oppdrag i Rogaland/Agder 

Nils Ørjan Hamre Mob. 911 03 612 

Saueklipping! 

12 års erfaring, god pris! 

Klipper alle dager. 

Tlf. 414 23 991 Asbjørn Nessa 

MJØLKEKVOTE 

Mjølkekvote ynskes kjøpt 

Hordaland 

Tlf. 901 09 676 

DIVERSE 

Spøneballar 

til salgs 

Otto Topdal, tlf. 99 16 21 11 

BEITE 

Beite til ca. 15 ammekyr + 

okse, ønskes. 

Tlf. 971 48 017 

MASKINAR/UTSTYR salg 

Brukt Ifor Williams DP120T 

2 etg./3-akslet tilhenger i galv.stål , 

m/2 skillev. for sau, og 1 skillev. for 

storfe og hest til salgs. 

Tlf.: 93 45 74 56/480 11 640/ 

52 77 38 53 

TKS Hydraulisk siloklypa 

og Doffen gjødselsspredar 3500 

selges. 

Tlf. 951 20 062 

MASKINAR/UTSTYR kjøp 

Ønsker å kjøpe traktorer 

for videresalg 

Hovedsakelig eksport 

Ta kontakt for rask og enkel handel 

Sivertsen landbruk 

Tlf. 982 67 745 

Vakuumvogn 3 – 5 kub. 

m/kanon ønskes kjøpt. 

Tlf. 480 49 425 

Kverneland jordfres 

ønskes kjøpt. 

Tlf. 951 20 062 


Hytter, innredning og utstyr for fôring 

og stell av kalver. Tel. 908 26 618 

www.godkalven.no 

GJØDSEL TRANSPORT 

Vi utfører transport og utkjøring av alle typer 

gjødsel med lastebil. 30 m 3 og 34 m 3 vogner. 

TRELAST 

Mobil 415 47 480 - www.pgtransport.no 

borge.meland@gmail.com 

Mob.: 911 74 250 

Kombivogn 2 x 4m 

45.000,- + mva 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03 

99 15 52 33 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

Vi utfører alt innen 

bolig- og landbruksbygg 

Nybygg - påbygg - rehabilitering 

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER: 

- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser 

- Sandwichelementer - Eternittplater 

- Plastmoplater - PVC vindu og dører. 

Ta kontakt for pris. 

Ta kontakt på telefon 991 57 987 

oskar@vigrestadbygg.no 

VI GJENTAR KJEMPE SUKSESSEN 

ÅPEN SAUEDAG 

Lørdag 24. februar 2018, 

fra kl 09.00 til 16.00 

i butikken på Hålandsveien 31, Bryne 

Åpen-dag priser 

på rekvisita og utstyr 

Benytt anledningen til å få/bestille 

det dere trenger til sesongen. 

Produsert på 

melkeråvarer fra TINE 

Bryne Landbruksservice AS 

P.B 284-4349 Bryne 

Hålandsveien 31, 

4344 Bryne 

www.bls-as.no 

51 77 07 00 

post@bls-as.no 


For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 

Kjøle- og fryseanlegg/ 

varmepumper 

Sola Kjøleservice, 

tlf. 918 53 800 

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 

Meisling og utrensk av fjos for ombygging. 

Rilling av gulv og spaltegulv. 

Egil Håland 4360 Varhaug 51 43 04 94 / 41 69 96 17 

www.Toppaland.com 

Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka – Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no 

Samarbeidsadvokat for 

Norges Bondelag siden 1985 

Stavanger Haugesund 

e-post: kontoret@vierdal.no / tlf.: 906 54 444 

www.vierdal.no 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

Fra i år tilbyr vi 

beitekalking med 

helikopter 

Vi tilbyr magnesiumrike produkter som 

Agri Dol og Agri Dol Granulert 

Ta kontakt med markedsansvarlig 

Asbjørn Ramsli: 94 14 28 77 

eller på e-post: asra@kalk.no 

www.kalk.no 


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura, 

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00. 

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen 

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding 

på Min side er fristen onsdag 

morgen kl. 06:00. 

Nye medlemmer av Nortura 

klyppeteam i vest 

– I høst var det flere lokale Sau og Geitalslag som 

hadde klipperkurs på Vestlandet. Ut fra rapportene 

var det mange unge med talent som ønsket å 

bli saueklippere, sier Eirik Kolbjørnshus i Nortura. 

Disse klipte noe på bygdene i høst, og Nortura klyppeteam 

har nå avholdt to møter sammen med Norilia for 

å gi disse unge klipperne noe mer faglig om ull og hvordan 

Nortura klyppeteam jobber. 

– Etter disse møtene har mange sagt seg villige til å 

være en del av Nortura klyppeteam, sier Kolbjørnshus. 

Nortura ønsker at saueprodusenten skal ha god mulighet 

til å få klipt sauene. Av den grunn støtter Nortura 

klippemiljøet med fagsamlinger, profilklær og hjelper 

til med å bygge nettverk blant uerfarne klippere. Dette 

gjør vi gjennom Nortura klyppeteam. Nå har vi fått en 

ny gjeng på vest. 

Som saueprodusent finner du lister over klippere 

du kan ringe til, listen ligger under medlem.nortura. 

no/smaafe og Nortura Klyppeteam. Klipperne er mvaregistrert 

og selvstendig næringsdrivende, avtal tid med 

disse direkte. Mange av de jobber i team og ønsker å reise 

minimum 2 sammen. Om du ikke finner noen med 

adresse i ditt nærområde, ta kontakt med din nærmeste 

småferådgiver, de har løsninger. 

– Ta godt imot disse klipperne, og gi de tid og rom til å 

bli gode. Her har vi saueklippere for fremtiden. 

Bedre dyrevelferd for grisen 

Alle leverandører, ansatte og innleide underleverandører 

plikter å følge regelverk gjeldende for 

god dyrevelferd både i kraft av det engasjementet 

vi har som ansatt/innleid og/eller som leverandør 

til Nortura. 

Hvis du har en eller flere syke griser i fjøset ditt, skal den/ 

de ha tilsyn flere ganger daglig – dette er et forskriftskrav. 

Det vil si tilsyn minimum to, og optimalt flere ganger 

for dag. 

Det er også en plikt å finne ut hva som feiler grisen 

og sette inn forebyggende, behandlende og miljøtiltak 

for å sikre at den syke grisen ikke lider unødig: 

• Sett alvorlig syk gris i sykebinge. 

• Ring veterinær når du har syk gris. 

• Etabler avtale om forebyggende helsearbeid med 

en veterinær for å jobbe systematisk for å unngå syk 

gris og sikre behandling av de som blir syke. 

Husk at det alltid skal sørges for at dyr i sykebinger har 

tilstrekkelig varme og strø, og er sikret tilgang på vann 

og fôr. Avliv gris som er syk og ikke blir behandlet, eller 

ikke blir frisk etter behandling og sykepleie. Nortura vil 

også kreve dokumentasjon på at alle som leverer gris 

til oss har tilgjengelig kompetanse på avliving av gris. 

For mer informasjon ta kontakt med rådgiverne og 

veterinærene våre. Egen informasjon er også sendt ut til 

alle svineprodusenter som har levert gris- og registrert 

sin e-postadresse hos oss. 

Prisendringer 

Fra mandag 5. februar økes grunntilskuddet med kr 0,90 per kg for lam og kr 1,00 per kg for sau og 

ung sau. Fra samme dato reduseres avregningsprisene for storfe med mellom 11 og 18 øre per kg 

grunnet reduserte hudverdier. 

Avlivingskurs for 

svineprodusentar 

Nortura Team Gris inviterar alle interesserte til 

avlivingskurs på gris på Nortura Sandeid. 

Kurset har demonstrasjon av korrekt og effektiv avliving 

av gris, og alle deltakarar får sjølv øve på å skyte og 

stikke grisen på rett måte. 

For at alle skal ha best mogleg utbytte av kurset, set 

me berre av plass til 10 personar i kvar gruppe. Her er to 

nye kurs-dagar å melde seg på, altså 40 plasser, fyrste 

mann til mølla gjelder (er det større interesse enn plass, 

set me opp nye kurs så fort me kan). 

Nortura Sandeid 19. februar 

Kl. 9-12 eller 11-14 

Felles lunsj i kantina kl. 11, for begge grupper. 

Nortura Sandeid 20. mars 

Kl. 9-12 eller 11-14 

Felles lunsj i kantina kl. 11, for begge grupper. 

Påmelding til Medlemsenteret på tlf. 48 12 04 00. 

Gi beskjed om kva dag og tidspunkt du vil delta på. 

Fagmøte på Landbrukets 

Hus i Arendal 

Det arrangeres åpent fagmøte med fokus Digital 

Dermatitt (DD), klauvspalteflegmone og siste nytt 

om kontrollprogrammet for BRSV/BCoV onsdag 

14. februar kl. 19.30. 

Klauvlidelsen DD er påvist i området, og vi ønsker å 

sette fokus på hvordan vi kan håndtere denne og andre 

smittsomme klauvlidelelser i Agder. Mer info i kalenderen 

på medlem.nortura.no. 

Påmelding til TINE- Medlemssenter tlf. 51 37 15 00 

innen 12. februar. 

Fagmøte på storfe i Sogndal 

Måndag 12. februar kl. 19.30 arrangerer Kretsutvalet 

i 71-Indre Sogn fagmøte for medlemar i Nortura 

på Quality Hotel Sogndal. 

Tema: 

• Trygg handtering av storfe og kjøtfekryssing i 

mjølkebesetningar v/Tonje Heggertveit, rådgivar 

storfe Nortura Førde 

• Marknadssituasjonen for storfekjøt no og korleis kan 

Nortura påverke framover for ikkje å hamne i ”sauefella” 

v/Jan Erik Fløtre, konsernstyremedlem i Nortura. 

Enkel servering. Vel møtt! 

KADAVERHENTING 

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

MEDLEMSBUTIKKER 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 

Egersund 51 46 41 68 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Sogndal 468 84 540 

NØDSLAKT 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/ 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650) 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Returadresse: 

Returadresse: Bondevennen 

Bondevennen PB 208, sentrum 

PB 208, sentrum 4001 Stavanger 

4001 Stavanger 

Kyrne lyver aldri 

– det er smart å forstå signalene 

Nortura tilbyr Kusignal seminar og emnekurs – lær mer og bli en bedre husdyrrøkter 

KURSTILBUD: 

Kusignal ® grunnkurs 

Kusignal kalv – og kvige oppdrett 

Kusignal – stressfri håndtering av dyr 

Kusignal – gjeldku 

Kusignal – klauvhelse 

Kusignal – fôringssignal 

Det vil bli annonsert åpne kurs med påmelding. Se kalenderen på medlem.nortura.no. 

Dersom dere er et lag eller gruppe – ta kontakt for å få foredrag på eget møte. 

Kontakt Bengt-Egil Elve på tlf. 906 21 201, 

eller e-post bengt-egil.elve@nortura.no.

Bv0518

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?