21.02.2018 Views

Byavisa Moss nr 349

Byavisa Moss nr 349 for uke 8 - 2018

Byavisa Moss nr 349 for uke 8 - 2018

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Dersom det etableres en<br />

Railport i Vestby som kan<br />

hente inn regionens gods på jernbane<br />

er dette minst like miljøvennlig,<br />

bare Østfolds vestre linje kan<br />

tilrettelegges for det. Det har ikke<br />

BaneNOR gjort.<br />

Det er kun Norsk Banes dobbeltsporalternativ<br />

som sikrer<br />

et langsiktig og miljøvennlig godsspor<br />

på Vestre linje gjennom <strong>Moss</strong>.<br />

Så lenge Stortinget stiller krav om<br />

en intermodal havn i <strong>Moss</strong> som<br />

forutsetning for å gi penger til dob-<br />

30 MENINGER | BYAVISA MOSS 21. FEBRUAR 2018<br />

MENINGER<br />

Lesernes side i <strong>Byavisa</strong>.<br />

Redaksjonen forbeholder<br />

seg retten til å korte<br />

Fake news om <strong>Moss</strong> havn<br />

ned leserbrev, kronikker,<br />

D<br />

dikt, menings-berettiget et burde være innlysende beltspor og Rv-19 må vi i Bedre<br />

stoff etc. Meninger med<br />

for alle at det er meningsløst Byutvikling <strong>Moss</strong> akseptere dette.<br />

personangrep må<br />

å investere store beløp i en utvidelse<br />

av <strong>Moss</strong> havn og ødelegge nåværende området og at konse-<br />

Vi forutsetter at det skjer innenfor<br />

signeres med fullt navn.<br />

Intet stoff blir returnert.<br />

Send inn til<br />

byens beste sjøside for å subsidiere kvensutredningen dokumenterer<br />

red@byavisamoss.no Epost<br />

merkes «kort sagt»<br />

arbeidsplasser i andre kommuner. at tiltaket er kostnyttig. Ny teknologi<br />

må benyttes for å skjerme<br />

nabolaget og sentrum.<br />

Trollfela<br />

Drømmen kom om natten.<br />

Med mystiske toner.<br />

Så ble det stille<br />

... helt stille.<br />

Var det Trollfela?<br />

Paul Åmodt<br />

Disse arbeidsplassene klarer<br />

seg fint uten å påføre <strong>Moss</strong><br />

kommune et digert tapsprosjekt<br />

på <strong>Moss</strong> havn. E6 fra Borg eller<br />

Oslo havn tåler lastebiler mye<br />

bedre enn en uløst RV-19 i dagen<br />

gjennom <strong>Moss</strong> sentrum.<br />

Vi har vist i vårt innspill til<br />

detaljreguleringen for havna<br />

at dette er fullt mulig bare dobbeltsporet<br />

og stasjon flyttes til Myra.<br />

Samtidig kan deler av havneområdet<br />

byutvikles. Innspillet samt<br />

Norsk Banes rapport og BBMs<br />

mulighetsstudie for en stasjon på<br />

Myra finnes på vår nettside www.<br />

langtunnel.no og facebookgruppen<br />

Bedre Byutvikling <strong>Moss</strong>. Vår<br />

løsning flytter parkeringsplassene<br />

på Myra inn i et P-hus under<br />

Bjerget og bruker området til å<br />

skape mange flere arbeidsplasser<br />

enn vedtatt dobbeltspor. Flere<br />

arbeidsplasser i <strong>Moss</strong> gir nye skattebetalere<br />

i hele regionen.<br />

BBM mener at regionens ordførere<br />

farer med fake news i<br />

AREALOVERSIKT: Oversikt over arealbruk på havneområdet med og uten vedtatt<br />

dobbeltspor.<br />

<strong>Moss</strong> avis den 08. februar. De<br />

sier de tror på <strong>Moss</strong> havn og<br />

nye arbeidsplasser. Sannheten<br />

er at vedtatt dobbeltspor fortrenger<br />

<strong>Moss</strong> havn. Det truer<br />

dagens arbeidsplasser og hindrer<br />

etablering av nye på byens<br />

sjøside. Dette kommer i tillegg<br />

til 6 milliarder kroner i økte<br />

skattekroner for vei og bane,<br />

rivning av ca. 200 boenheter og<br />

enorme utfordringer i anleggstiden.<br />

Vi krever at vedtatt dobbeltsporregulering<br />

heves øyeblikkelig<br />

slik at Norsk Banes alternativ med<br />

stasjon på Myra kan kvalitetssikres.<br />

JONATHAN PARKER<br />

Leder Bedre Byutvikling <strong>Moss</strong><br />

Fiolinen<br />

Det står en kvinne<br />

innerst i et rom<br />

klangen fra<br />

hennes fiolin<br />

trenger gjennom<br />

de tynne vegger<br />

inn til naborommet.<br />

Fiolinens lykke<br />

er lystige toner<br />

fra dens bue.<br />

Paul Åmodt<br />

Umoderne kjerring<br />

Delvis oppreist<br />

ved sitt vindu.<br />

En tung dag til ende<br />

Skumring går mot natt<br />

en meningsløs natt<br />

for kjerringa.<br />

Paul Åmodt<br />

Livets høst<br />

I sin lenestol<br />

mitt i rommet<br />

en kaffekopp<br />

løftes opp.<br />

Skjelvende,<br />

sjarmen er borte<br />

fra livets høst<br />

Paul Åmodt<br />

Fakta om kjøtt og forbruk<br />

«Feil på feil fra framtiden i<br />

våre hender,» skriver Trine<br />

Thorkildsen fra Matprat i <strong>Byavisa</strong><br />

<strong>Moss</strong> 14. februar, om mitt «høy<br />

miljøpris for billig kjøtt»-innlegg.<br />

Thorkildsen mener det ikke<br />

er relevant å bruke globale tall<br />

på klimagassutslipp fra animalsk<br />

produksjon. Det må hun gjerne<br />

mene, men tallene vi bruker er<br />

like fullt riktige.<br />

Husdyrhold står for 14,5<br />

prosent av de globale klimagassutslippene,<br />

ifølge FNs matog<br />

landbruksorganisasjon. Det<br />

er omtrent like mye som hele<br />

transportsektoren. Å snakke om<br />

globale tall ER relevant, fordi<br />

over halvparten av kraftfôret<br />

norske husdyr spiser er produsert<br />

i utlandet, og fordi vi her i<br />

landet spiser om lag dobbelt så<br />

mye kjøtt som verdensgjennomsnittet.<br />

Alle kan ikke spise som oss,<br />

det ville ha medført skyhøyt<br />

areal- og ressursbruk, og klimagassutslipp.<br />

Men verdens<br />

voksende befolkning kan heller<br />

ikke spise som svenskene, danskene,<br />

tyskerne, franskmennene<br />

eller engelskmennene – som<br />

Thorkildsen vil at vi skal sammenlikne<br />

oss med, og som har<br />

ganske likt forbruk som oss.<br />

Hvem vi sammenligner oss<br />

med er uansett ikke poenget:<br />

poenget er at nordmenns kjøttforbruk<br />

er altfor høyt både med<br />

tanke på Norges klimaforpliktelser,<br />

og helsemyndighetenes råd.<br />

Kanskje fikk ikke Thorkildsen<br />

med seg det, men senest i desember<br />

uttalte Helsedirektoratet at<br />

de er bekymret for det norske<br />

kjøttforbruket. Over halvparten<br />

av norske menn og en tredel av<br />

norske kvinner spiser mer kjøtt<br />

enn det som er bra for helsa,<br />

ifølge direktoratet.<br />

Vi må satse mer på beitedyr,<br />

mener Thorkildsen, siden vi bare<br />

har tre prosent jordbruksareal og<br />

mye grasmark. Det hadde vært<br />

et poeng hvis norske drøvtyggere<br />

bare hadde levd på gress.<br />

Men det gjør de ikke; norske<br />

kyr og sauer spiser mer kraftfôr<br />

enn kylling og svin til sammen.<br />

Kraftfôret består hovedsakelig av<br />

korn og belgvekster som mennesker<br />

kunne spist. Og selv om vi<br />

har mye vann i Norge, kan vannmangel<br />

være en stor utfordring i<br />

land vi importerer fôr fra.<br />

Framtiden i våre hender forholder<br />

seg til Helsedirektoratets<br />

tall på hvor mye kjøtt nordmenn<br />

spiser, fra rapporten «Utvikling<br />

i norsk kosthold». Tallene viser<br />

at det årlige kjøttforbruket per<br />

person har økt fra 48 kg i 1959 til<br />

80,7 kilo i 2016. Det er en betydelig<br />

vekst. Det høye forbruket er<br />

mulig fordi kjøttprisene holdes<br />

kunstig lave med subsidier.<br />

Det er bra at utslippene fra<br />

norsk jordbruk har gått ned med<br />

5,4 prosent fra 1990 til 2016.<br />

Men hvis vi skal kunne håndtere<br />

de ressursutfordringene verden<br />

står ovenfor, må vi også gjøre<br />

noe med kjøttproduksjonen og<br />

-forbruket.<br />

ANJA BAKKEN RIISE<br />

Leder i Framtiden i våre hender<br />

Og siviløkonomer…<br />

Innspill til Widar Salbuviks ne». Så langt er det ingenting<br />

kommentar: «Professorer, som tyder på at <strong>Moss</strong> havn<br />

monstre og <strong>Moss</strong> havn», i<br />

<strong>Byavisa</strong> 31. januar 2018.<br />

gjør noen av delene. Videre<br />

bedyrer han at «den planprosessen<br />

Dagens infrastruktur er<br />

som er i gang, er åpen<br />

gjennomtrukket med gårsdagens<br />

teknologi. Det sier seg<br />

selv at det har gått skikkelig<br />

for langt, når absolutt alt står<br />

i fare for å måtte vike for våre<br />

og inkluderende. Alle har vært<br />

invitert til å gi innspill». Dette<br />

strider med hva <strong>Moss</strong> kommune<br />

selv opplyser på sine<br />

hjemmesider:<br />

besettelser med høy hastighet, «Den 27.2.2017 vedtok<br />

effektivisering og tidsbesparelse.<br />

Men, vi sparer ikke tid<br />

ved å gjøre fjellene hule, eller<br />

ved å anlegge fler motorveier.<br />

Tvert imot. Vi bruker tid.<br />

Og vi skaper lojalitetspress i<br />

samme slengen. I en geomorfologisk<br />

og superdynamisk<br />

kontekst, så betyr det at vi<br />

påfører naturen sår som aldri<br />

vil gro. Og av frykt for sanksjoner,<br />

så sanksjonerer vi mot<br />

oss selv. Vi fratar kommende<br />

generasjoner muligheter som<br />

bare vi har. Vi legger beslag på<br />

tumleplasser og kaller oss de<br />

rettmessige eierne. Vi pakker<br />

oss inn i ulltepper, drikker<br />

te og spiser småkaker foran<br />

<strong>Moss</strong> bystyre å fjerne reguleringsbestemmelse<br />

§ 4.5. slik<br />

at innsigelse til planen kunne<br />

frafalles».<br />

Han ønsker at vi skal se de<br />

enkelte løsningene som deler<br />

av en helhet. Han skriver at<br />

<strong>Moss</strong> havns styre og ledelse<br />

har gjort «kloke, langsiktige<br />

og samfunnsmessige avveininger<br />

av de ulike kryssende<br />

interesser, som alltid vil<br />

være knyttet til sentral infrastruktur».<br />

Om det av militære<br />

grunner er særlig klokt å forene<br />

havnen, togstasjonen og<br />

ferjeleiet i en kompakt klynge<br />

kan vel diskuteres. Fred<br />

Jørgen Evensen er både <strong>Moss</strong><br />

peisen, akkompagnert av havns styreleder og kjæreste<br />

små hikst og påtatte utbrudd,<br />

mens vi nyter dødsannonsene.<br />

Billedlig talt. Vi graver oss<br />

dypere og dypere ned, betimelig<br />

anført av påståtte krav<br />

om verdighet og yrkesstolthet.<br />

Men hva er det som er så<br />

verdig med å ligge nedgravd?<br />

Hvis hovmod står for fall og<br />

det scenarioet vi nå graviterer<br />

mot blir en realitet, så er jeg<br />

redd vi vil falle tungt.<br />

Widar Salbuvik skriver i sin<br />

spalte at <strong>Moss</strong> havn vil ligge<br />

«helt i teten når det gjelder<br />

å ta i bruk moderne løsninger<br />

for å effektivisere havnen,<br />

med Hanne Tollerud. Det er<br />

ordføreren. Er deres forhold, i<br />

likhet med den planprosessen<br />

som er i gang, åpent og inkluderende?<br />

Jeg kan i hvert fall<br />

ikke se noe annet enn at det<br />

må være duket for interessekonflikter.<br />

Avslutningsvis runder han<br />

av med å underkjenne det<br />

faktum at <strong>Moss</strong> er i ferd med<br />

å tilrettelegge for etablering<br />

av høyskole. Hans påstand<br />

om at havnen, for oss alle, er<br />

forskjellen mellom en levende<br />

by og en soveby er høyst<br />

betenkelig.<br />

redusere arealbruken og minske<br />

ulempene for omgivelse-<br />

JOAKIM LILLEGAARD

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!