bv0718

Årgang 121 • Nr. 7 • 23. februar 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Bonde og dreng 

klare for oppdrag

BESTILL 

innen 9. mars 

Få januar-pris og 2% ekstra kampanjerabatt på gjødsel og kalk 

i storsekk ved bestilling innen 9. mars. 

Bestillingsrabatt 

2% ekstra bestillingsrabatt i kampanjeperioden 

på gjødsel og kalk i storsekk. 

Kvantumsrabatt 

1% ved minst 12 tonn 



Levering 

Gjødselbestillinger i kampanjeperioden, 

med FKRA transport, blir levert fortløpende. 

Gjødsel som skal avhentes må tas ut innen 28. mars. 

Kontakt 

Bestill på www.fkra.no, ordretelefon 994 30 640, 

din lokale forhandler eller FK butikk. 

Lageret er begrenset i kampanjeperioden. 

Det er rasjonelt å bestille ensileringsmidler sammen 

med gjødsla. 

Fullstendig prisliste på fkra.no

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN 

Planlegg for ei travel våronn 

Sjur Håland 

sjur@bondevennen.no 

Det er ikkje berre skuleelevar og studentar 

som skal opp til eksamen denne 

våren. Våronna er ein dryg månad unna 

kystområda på Sørvestlandet. Sjeldan 

eller aldri før i moderne tid har så mykje 

stått på spel for så mange bønder her 

vest, som denne våren. 

Etter nærast samanhengande nedbør 

dei siste åtte månadane er det fullt lovleg 

å kjenna på uro i høve til korleis vêret lagar 

seg når det lid ut i mars, april og mai. 

Gjødsellagera er meir enn fulle hjå enkelte, 

medan andre i tillegg slit med snautt 

grovfôrlager og er avhengig av å kjøpa 

inn strå- og ekstra kraftfôr. I Indre Agder 

har det kome store snømengder. I lågareliggande 

strok ligg overvatn som lokale 

innsjøar på vassmetta åkrar og enger, og 

treng å drenerast ut før det blir mogleg å 

koma utpå med naudsynt reiskap. 

Beita er opptrakka. Spora etter små 

og store husdyr frå sommaren som var, 

har langt frå blitt jamna ut. Dei biologiske 

prosessane som skal bidra til restituering, 

tar tid. Beita vil ikkje kvittera 

med vanlege avlingar først i sesongen 

i år. I tillegg ligg djupe køyrespor etter 

traktorar og reiskap på dyrka mark og 

minner den enkelte om at det er kjelver 

som treng å reparerast, eller i det minste 

fornyast utanom planen for normal omlaupstid. 

Nok elendebeskriving. No handlar alt 

om å lita på at me får ein god vekstsesong. 

Då vil sommaren og vinteren som 

var, bli fort gløymd. For å bidra til å få 

unna alt arbeidet som skal gjerast, vil 

nøye planlegging dei siste vekene før 

våronna betala seg. For det blir travelt. 

Å alt no få unna servicar og smørja og vedlikehalda 

traktorane og reiskapsparken er 

vel anvendt tid. Det er alt for seint å bestilla 

plogspissar, pumpepakningar og hjullager 

når sola og nordavinden tørkar molda 

og du skulle vore ute på jordet. Skulle me 

få ein vår med like korte opphaldsvindauge 

som sommaren 2017, vil det vera ekstra 

smart å ha drensrøyr, gjødsel, såvarer, 

rundballeplast og ensileringsmiddel på 

plass på garden i god tid. 

Fleire enn bøndene står travle på startstreken 

denne våren. Entreprenørane 

vil få meir enn nok å gjera når grøfting, 

kalking og husdyrgjødseltransporten tek 

til. Syt for å vera tidleg i dialog med entreprenøren 

slik at du slepp å hamna sist 

på lista når alt skal gjerast, og når alle 

treng entreprenørtenestane på ein gong. 

Om klaken som er, og har vore, ikkje har 

gått særleg djupt, har han likevel bidrege 

til å løfta og lufta litt i det øvste jordlaget. 

I skrivande stund er det uråd å ha full 

oversikt på overvintringa for graset. Men 

det ser lovande ut. Skadane etter sommaren 

som var, er nok hovudårsaka til at 

salet av grasfrø vil gå unna til våren. 

Alt treng ikkje gjerast til våren. For å 

spare tid og fordele arbeidet, kan det 

vera eit alternativ å tromle over dei djupaste 

spora, gjødsle og hauste ein slått, 

før du pløyer og sår i ny engfrøblanding 

med til dømes eitt eller toårig raigras 

som dekkvekst. Då vil du få brukbar totalavling 

også i attleggsåret. 

Me kryssar fingrane for vekstsesongen 

2018. 

BONDEVENNEN Nr. 7 - 23. februar 2018 3

REDAKTØR 

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012 

REDAKSJONEN 

Sjur Håland 

sjur@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972 

GRAFISK 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 65 

ANNONSAR 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENT 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENTSPRIS 2018 

kr 1100,- 

Ilan Sharoni: Teikningar 

Ålgård Offset AS: Trykk 

Kalvekos frå arkivet 

Ei ung bondespire, eit glimt fanga av ein av våre fotografar. 

Biletet er eit av mange gode i Bondevennen sitt rikhaldige arkiv. 

Diverre veit me ikkje kven guten på biletet er, eller når det er tatt. 

Kjenner du deg att? Ta kontakt med oss! 

BLI FAST ABONNENT 

AV BONDEVENNEN! 

UTGJEVAR 

Bondevennen SA 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

EIGARAR: 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Nortura SA 

Tine SA 

FRÅ ARKIVET 

For 50 år sidan 

Motorveg i jordbruksområder 

Planleggingen av motorveg har nå nådd 

ut til de sentrale bygder av Jæren. Dermed 

reises en rekke spørsmål som er 

av den aller største betydning for jordbruket 

i dette området,- spørsmål så vel 

av driftsmessig som jordbruksmessig 

karakter. Meningene om plasseringa av 

motorvegen er delte. Ikke bare menigmann 

i mellom, men også mellom våre 

fagfolk. Dette oppfatter vi som et positivt 

tegn. I planleggingsproblematikken er 

det for lengst anerkjent at de fruktbare 

resultater ikke kan oppnås uten en drøfting 

og et samarbeid på tvers av interessegruppene. 

Frå BV 8-9 - 1967 

For 100 år sidan 

Umkring matbjørgi 

Det segjer for eit gamalt ord, at soga 

yngjer seg alltid uppatt. Og det ser ut til, 

at det gamle ordtøke vert til røyndom no 

etter kvart. Og det ikkje berre uti verdi 

der krigen rasar vill og ansvarslaus; men 

ogso heime hjaa oss vert det smaaningom 

meir og meir innfløkt. Heimskrigen 

skapar vandskar paa umse umkverne 

hjaa oss nøytrale med. Utrikspolitiken 

vaar ser ikkje berre vel i desse dagar, det 

er mang ein knaus aa kliva og mangt eit 

strengje som møter. 

Frå BV 8 - 1918 

4 Nr. 7 - 23. februar 2018 BONDEVENNEN

MI MEINING 

Årgang 121 • Nr. 7 • 23. februar 2018 

120 år 

2 018 

1898 

«Du veit aldri 

kva regjeringa 

avgjer når det 

gjeld dei politiske 

inntektene» 

Bonde og dreng 

klare for oppdrag 

Ikkje veldig uroa over gjeld 

Bøndene i Rogaland har høgast gjeld av alle bønder 

i landet. Rekneskapsførar Toril Røysland Salte tek 

stoda med relativ ro. 

Framside: Tove Aasheim på Osterøy får 

god hjelp, og ikkje minst godt selskap, av 

Henrik Birkeland Holsen (3) når noko skal 

gjerast på garden. Foto: Liv Kristin Sola 

DENNE VEKA I BONDEVENNEN 

REPORTASJAR 

Galskapen på Mele.........................................................................10 

Held smitten ute.................................................................................20 

Bothild Å. Nordsletten 

Tal frå Statistisk sentralbyrå syner at 

landets bønder i 2016 hadde ei samla 

gjeld på 83,2 milliardar kroner – ein 

auke på seks prosent frå 2015. Høgast 

gjeld hadde bøndene i Rogaland, med ei 

samla gjeld på 11,9 milliardar kroner og 

eit gjennomsnitt på tre millionar kroner 

per gardbrukar. 

– Korleis hamna Rogaland i denne situasjonen? 

– Det går vel mykje på investeringsvilja 

her. Kulturen – viljen til å satsa, 

jobba og auka på. Eg trur den er større i 

Rogaland - og kanskje spesielt på Jæren, 

svarar Toril Røysland Salte. 

Ho er rekneskapsførar med landbruk 

og driftsplanlegging som spesiale i 

Klepp rekneskapslag på Jæren. 

– Noko av grunnen er nok også at 

prisane på jord og kvote, som er høgare 

her enn mange andre plassar i landet. I 

tillegg har det vorte dyrare å bygga nytt, 

legg ho til. 

– Gjennomsnittsgjelda i Rogaland er på 

tre millionar kroner – er det eit problem? 

– For nokre er det kanskje eit problem, 

men det er veldig stor skilnad på 

gardane. Stoda kan fort bli vanskeleg for 

dei med høg gjeld, dersom me til dømes 

får ein renteauke. 

– Kor alvorleg er utviklinga? 

– Eg har vel eigentlig ikkje uroa meg 

til no. Igjen, det er stor skilnad på gardane. 

Dei siste åra har dei største investeringane 

vore i mjølk og dels ammeku. 

Med lausdriftskravet måtte jo folk investera 

i den sektoren. Men frå 2016, då kravet 

vart utsett med ti år, har me merka at 

investeringane har roa seg noko. Eg tykkjer 

det er vanskeleg å seia noko sikkert. 

– Kva bør bøndene vera obs på når det 

gjeld gjeld? 

– Det er viktig å vita kva du held på 

med. Med freistar å auka medvitet om 

dette når me lagar driftsplanar, gjerne 

for fem år, saman med bonden. Me legg 

inn rentebuffer og mjølkeprisar, og freistar 

å sjå heile biletet, ektefelles inntekt 

inkludert. Det er viktig å ha ein plan, ikkje 

berre fordi banken krev det, men for 

sjølv å følgja den i drifta. Bøndene bør i 

tillegg vera merksame på renta. Den er 

så låg no, at det ikkje er usannsynleg at 

den stig snart, påpeiker Salte. 

– Kva er det viktig å vera oppmerksam 

på framover? 

– Du veit aldri kva regjeringa avgjer 

når det gjeld dei politiske inntektene, 

altså tilskota. For grovfôrproduksjonane 

utgjer desse ein stor del av dei totale 

inntektene. Dersom du baserer drifta di 

i stor grad på tilskotsinntekter, så er det 

litt skummelt om dei plutseleg blir endra. 

AKTUELT 

Landbruket treng ei tankesmie................................... 6 

Landbruket - ein diamant.................................................... 7 

Litt stramare økonomi i 2018........................................... 8 

Marknadsleiaren er tilbake...............................................13 

Jaktar kunnskap.................................................................................24 

FAGLEG 

Skatteregler ved salg av gårdsbruk.....................14 

Gjødsel og vekstskifte................................................................16 

DESSUTAN 

Ei velsigna forbanning...............................................................18 

Store Mor passer på.....................................................................22 

Lesarbrev.......................................................................................................25 

Rømmegraut............................................................................................26 

Faglag og møte.....................................................................................27 

VEKAS SITAT 

«Eg trur me 

bønder er vår 

eigen største 

smittetrussel.» 

ARNFINN HORPESTAD 

SIDE 20 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Landbruket treng ei tankesmie 

Torill Midtkandal ynskjer seg ei tankesmie for å styrke 

landbruket sin plass i samfunnsdebatten. 


Mjølkeprodusenten frå Stryn i Sogn og 

Fjordane, etterlyser ei tankesmie som 

kan sette dagsorden og målbere ei felles 

røyst frå landbruket inn i samfunnsdebatten. 

– I dag snakkar landbruket med så 

mange tunger. Det skapar forvirring, 

ikkje minst blant politikarane. Me skal 

sjølvsagt ha rom for ulike meiningar i 

landbruket, men altfor ofte har me meir 

enn nok med å krangle og diskutere 

internt. Det tener ikkje næringa, seier 

Midtkandal. 

Lei av å stå på sidelinja 

Midtkandal har sett seg lei på at landbruket 

ikkje vert rekna med som ein del 

av næringslivet og verdiskapinga her til 

lands. Tanken om ei tankesmie har modnast 

over tid. Ho saknar ei rørsle, forankra 

i grasrota, på tvers av organisasjonane, 

som kan tenke dei store tankane og 

meisle ut langsiktige mål for landbruket, 

langt utover neste stortingsperiode. 

– Sjølv om landbruket er ei spesiell 

næring med eigne ordningar som tilskot, 

marknadsregulering og tollvern, må me 

spele på same banehalvdel og likestillast 

med resten av fastlandsindustrien, slår 

ho fast. 

Snakke vår eiga sak 

Midtkandal åtvarar mot internasjonale 

forbrukartrendar som pressar politikarar 

og matvarekjedane. 

– I ei tid kor forbrukarane vert stadig 

meir opptekne av matproduksjon og 

dyre velferd må me løfte blikket ut over 

landegrensene, sjå trendane, og sette 

oss i stand til å møte nye utfordringar. 

Slik kan me ta vare både på landbruket 

og forbrukarane sine interesser. 

– Forbrukartrendar vert i stor grad 

styrt av kjensler. Det same gjeld i mange 

tilfelle også landbrukspolitikken. Me 

må i større grad få fram faktakunnskap, 

seier ho. 

Takkar Listhaug 

– Sett i ettertid, var Sylvi Listhaug ei gåvepakke, 

seier Midtkandal. 

– Ho laga mykje bråk og me var i krig 

frå dag éin. Det skapte mykje merksemd, 

eit stort engasjement på Stortinget, og ei 

bevisstgjering av landbrukspolitikken. 

Det dukka opp støttespelarar me ikkje 

visste me hadde. Men no er det mykje 

som er sett i spel i landbrukspolitikken, 

og dagens minister er truleg ein større 

trussel mot landbruket enn Listhaug, 

legg ho til. 

Ein evig kamp 

Midtkandal meiner at landbruket i dag 

vert skubba frå skanse til skanse alt etter 

kva for landbrukspolitikk som vert 

ført. 

– Me kjempar ein evig kamp for å informere 

og bygge kunnskap, blant anna 

hjå politikarane våre. Mangel på langsiktig 

tenking og ein heilskapleg strategi, 

gjer det til ein evig motbakke, seier Midtkandal. 

Ho trur det er behov for ei tankesmie 

der aktørane i landbruket kan teste eigne 

etablerte sanningar og bryne seg på 

spørsmål som ikkje alltid er like komfortable. 

Tankesmie - slik Midtkandal ser den: 

Folk med spennande tankar som kan kaste ball med kvarandre for å sjå moglegheiter 

for landbruket, uavhengig av politikk og ideologi, men til det beste for 

norske bønder, forbrukarar, miljø, økonomi og sysselsetting. Solid forankring i 

kunnskap og fakta, ikkje rein ønsketenking. Tankesmia må vere ei blanding av 

folk med stor kunnskap om landbruk, og andre med engasjement for matproduksjon, 

som evnar å sjå landbruket litt utanfrå. 

Torill Midtkandal, mjølkeprodusent frå Stryn. 

– Å argumentere mot politikarar og 

andre som er tungt skulert både i retorikk 

og hersketeknikk, er ikkje for nybegynnarar, 

seier ho. 

I møte med ukjent argumentasjon, 

kan heile næringa bli sett i eit dårleg lys, 

ofte på grunn av mangel på medietrening. 

– Landbruket kjem for ofte bakpå. Me 

må sjølv sette dagsorden i dei store debattane 

om matproduksjon, klima, vern 

av jord og liknande. Det betyr at me må 

ut av komfortsona vår, takle å bli stilt til 

veggs og bli utfordra på krevjande spørsmål. 

Ta eigarskap i samfunnsdebattane 

Ho viser til etablerte tankesmier som 

arbeidarrørslas Agenda og høgresidas 

Civita, som begge er svært synlege i 

samfunnsdebatten. Deira meiningar er 

ettertrakta. Landbruket treng ei tilsvarande 

stemme. 

– Tida er overmoden for næringa til å 

ta eigarskap i dei store samfunnsdebattane 

og snakke med ei tydeleg stemme 

i viktige debattforum, seier Torill Midtkandal. 



– Treng landbruket ei tankesmie for å bli meir synlege i samfunnsdebatten? 

– Landbruket kan heilt klart bli meir synlege 

i samfunnsdebatten, seier Ola Hedstein, 

direktør i Norsk Landbrukssamvirke. 

– Spørsmålet er om me treng nok ein 

organisasjon for å få auka gjennomslag, 

eller om me i større grad kan bruke eksisterande 

organisasjonar meir målretta 

for å bli meir aktuelle i dei store debattane. 

Me må bli dyktigare på bodskapsformidling, 

og bodskapen må vere relevant i 

Ola Hedstein 

forhold til den debatten som til ei kvar tid råder. 

Hedstein trur næringa er godt innretta, men må unngå å 

vende debatten innover og berre henge seg opp eigne problem. 

– Me er best tent med å vere offensive gjennom å skissere 

løysingar på utfordringane i samfunnet, og involvere landbruket i 

debatten. Ikkje minst gjeld det i diskusjonen om klima og det grøne 

skiftet, der landbruket er ein del av løysinga, seier Hedstein. 

Landbruket - ein diamant 


– Landbruket kan bli betre til å samsnakke, 

seier Birte Usland, styremedlem i 

Norges Bondelag. 

– Me har utruleg mykje kompetanse og 

engasjement i organisasjonane våre som 

me nok ikkje tar ut alle effektane av. Me 

lukkast best når me greier å samsnakke 

på tvers av organisasjonane. Klarar me 

ikkje det, er me spelt ut på sidelinja. 

Birte Usland 

– Er landbruket nok synlege i samfunnsdebatten? 

– Eg meiner nei. Me har en viktig rolle som samfunnsaktør 

og burde i større grad løfte debatter. Me er knallgode på 

interne tekniske debatter, men det har avgrensa interesse for 

andre enn oss sjølve. Skal me lukkast, må me løfte næringa for 

felles beste, seier Usland. 

Landbruket er ein diamant som bør slipast for å få endå meir verdi, 

hevdar arrangøren av årets landbrukskonferanse i Rogaland. 

Kva skal til for å sikre ei berekraftig 

utvikling og utvida verdifokus i landbruket? 

Dette er eit av hovudtema for 

landbrukskonferansen Jakta på den 

grøne diamanten, som går av stabelen 

på Clarion hotell i Stavanger, 

19. mars. Arrangementet er eit samarbeid 

mellom Bondelaget, Samarbeidsrådet, 

Fylkeskommunen, Fylkesmannen, 

LO, NHO, og KS. 

– Du som bonde er klart i målgruppa, 

seier Anfinn Rosnes, assisterande landbruksdirektør 

hjå Fylkesmannen i Rogaland. 

Rosnes meiner at landbruket er som 

ein diamant, som nok kan slipast for å få 

endå meir verdi. 

– Matproduksjonen blir uansett det 

viktigaste, men landbruket i Rogaland er 

mykje meir enn det, seier Rosnes. 

– Målet med konferansen er å utvide 

forståinga av kva verdiar landbruket produserer, 

og å sjå på verdiskapinga i landbruket 

i eit berekraftperspektiv. 

På programmet står Marte Gerhardsen 

frå Tankesmia Agenda. Konserndirektør 

FOU i Tine, Eirik Selmer Olsen og Kristen 

Helgøy, ein nytenkande bonde frå Helgøy. 

Påmelding via Fylkesmannen i Rogaland 

sine nettsider, seinast sundag 

4. mars. 



Litt stramare økonomi i 2018 

Det er framleis underdekning på storfekjøt, men dei andre husdyrslaga 

er det meir enn nok av. Det slår inn i rekneskapen til bøndene. 

Sjur Håland 

Optimisme og stor aktivitet rår grunnen i 

landbruket i Rogaland sjølv om det stramar 

seg noko til. 2018 vil ikkje by på store 

endringar for dei tunge husdyrproduksjonane, 

men framtidsutsiktene kring 

marknad og økonomi peikar mot mindre 

marginar. 

Rekneskapslaga på Jæren og Dalane 

hadde sin årlege analysedag nyleg. Rekneskapsførar 

Asbjørn Voll i Hå Rekneskapslag 

presenterte si vurdering basert 

på inntrykk frå rekneskapa og kontakt 

med bønder i distriktet, saman med tal 

og prognosar frå Nortura, Tine og Oslo 

Skinnauksjonar AS. 

Mjølk 

Talet på mjølkebruk går ned og strukturendringane 

held fram. 

– Å sjå inn i glaskula er krevjande. 

Innovasjon Norge synar no vilje til å 

støtta mindre mjølkefjøsprosjekt, noko 

som kan gi fleire mindre og mellomstore 

bruk høve til fornying av bygningar og 

driftsapparat, meiner Voll. 

Forholdstalet for mjølkekvoteleveranse 

i 2018 er likt som fjoråret, 0,98. 

Rekneskapsføraren reknar det for mest 

realistisk at samla mjølkeproduksjon må 

noko ned dei komande åra. 

– Då legg eg først og fremst utfasinga 

av Jarlsbergosten og presset frå importprodukta 

til grunn. Andre faktorar, som 

folkevekst, forbrukartrendar og import, 

er meir ukjende faktorar. 

Prisane på kjøp og leige av mjølkekvotar 

har vore høge, også i 2017. 

Asbjørn Voll 

– Dei ventar me vil gå noko ned i tida 

som kjem, seier rekneskapsføraren. 

Tine Råvare hadde eit høgare resultat 

enn venta i 2016, og aukar råvareprisen 

med to øre per liter frå første januar 

2018. Etterbetalinga av mjølk har vore 

formidabel siste par åra. For mjølka levert 

i 2016 fekk bøndene etterbetalt heile 

66 øre i 2017. 

Beløpet blir mindre i år. Styret i Tine 

har innstilt på ei etterbetaling på 57 øre 

for 2017-mjølka. 

Storfekjøt 

Storfekjøt er den einaste husdyrproduksjonen 

som ikkje stangar i taket i høve til 

marknadsbehovet. Siste prognose synar 

ei underdekning på 8.600 tonn for 2018. 

– Endringane i kvalitetsbetalinga gir 

eit ekstra utbytte på 7-8 kroner kiloen 

til dei som greier å optimalisera kvaliteten 

på slaktedyra. Dette føreset målretta 

arbeid med godt dyremateriale saman 

med nok og rett fôr. 

Rekneskapsføraren tilrår dei mjølkeprodusentane 

som har høve til det, å inseminere 

nokre av kyrne med kjøtfe. Det 

vil gi omtrent 4.000 kroner i auka dekningsbidrag 

på slaktet, eller 1.500 kroner 

ekstra for livkalven. 

Oppgjersprisane til produsent i år, 

er venta å ligga på 2017-nivå. Målet på 

tal ammekyr er nedjustert til ei auke på 

2.500 ammekyr årleg fram til 2025, då 

det totale prognoserte talet ammekyr i 

Norge skal vera 112.000. 

Gris 

Å treffa med marknadsbalanse og å oppnå 

målprisen, fastsett i jordbruksavtalen, er 

alt anna enn lett. Prognosar for 2018 synar 

eit overskot på 1.700 tonn. Effektiviteten er 

venta å auka med to prosent, medan prognosen 

legg ein prosent reduksjon i talet på 

insemineringar til grunn. 

– Utanom dei årvisse svingingane 

knytt til jul, har smågrisprisen lege stabilt 

kring 780 kroner medan slaktegrisen 

har kvittert med 24,75 kroner per 

kilo. Den store innsatsfaktoren, kraftfôr, 

har også lege på eit stabilt prisnivå. Me 

ventar ikkje store utslag i året som kjem 

om det ikkje dukkar opp overraskingar i 

jordbruksavtalen. 

For 2018 ligg det an til slakteprisar på 

0,60 kroner per kilo under målprisen. 

Omsetningsavgifta er redusert med 0,30 

kroner per kilo frå 1. januar 2018. Voll refererer 

Arvid Søyland i Nortura som reknar 

at svineprodusentane, avhengig av 

jordbruksforhandlingane til våren, utvikling 

av produksjon og sal, og kostnadsutviklinga 

gjennom 2018, kan venta ein 

ytterlegare nedgang i dekningsbidraget i 

høve til 2017 på kring fem prosent. 

Sau og lam 

Marknadssituasjonen er krevjande med 

eit estimert overskot på 1.200 tonn for 

2018. Tilskota ligg til grunn for lønsemda 

i produksjonen. I 2017 måtte produsentane 

tola ein prisreduksjon på lammekjøt 

på drygt fem kroner i høve til 2016. 

På ung sau og sau er prisreduksjonen på 

10,75 og 9,82 kroner. 

Egg 

Marknaden og matvarekjedane ønskjer 

i større grad egg frå frittgåande høner. 

Prognosane for 2018 legg til grunn eit 

dekningsbidrag på 111 kroner per frittgåande 

høne, medan høna i miljøbur vil gi 

85 kroner. 

– Ein vesentleg skilnad, meiner Voll. 

Han peikar på at priskurva elles ligg an 

til å bli jamn for det komande året. Estimert 

overskot på egg er 600 tonn. 

Slaktekylling 

Også slaktekyllingprodusentane må førehalda 

seg til at mettingsnivået i marknaden 

ser ut til å vera nådd. Prognosane 

til Nortura for 2018 synar eit dekningsbidragskalkyle 

på 5,92 kroner for stor kylling 

i januar 2018. I 2016 enda dekningsbidraget 

på 5,82 kroner, medan tilsvarande 

tal for 2015 var 6,50 kroner. 

Som ein lekk i tilpassing til etterspørselen, 

varslar Den Stolte Hane ti prosent 

reduksjon, medan Nortura vil kjøpa ut ti 

kyllinghus i 2018. 

– I denne situasjonen er det eit pa- 



radoks at det er rigga fleire nye konsesjonshus 

for slaktekylling berre i Hå siste 

året. Ein god illustrasjon på korleis «den 

frie marknaden» fungerer, seier Voll. 

Pelsdyr 

Rekneskapslaga på Jæren og i Dalane har 

fleire pelsdyrprodusentar i porteføljen. 

Situasjonen er uoversiktlege og prega 

av uvisse og stor belasting for produsentane 

etter at regjeringa har gått inn for 

avvikling. Kva det endelege utfallet blir, 

veit ingen. Produsentane er opptekne av 

kor store dei eventuelle kompensasjonane 

blir, og kva som vil skje med fôrtilgang 

og –prisar etter kvart som talet på 

produsentar går ned. 

– Skinnprisen gjekk opp 50 kroner i 

2017 i høve til året før. Nå tydar signala 

på at produksjonen er på veg ned mot 50 

millionar skinn, noko som kan bety at det 

går mot underskot på skinn i verdsmarknaden 

og stigande prisar. 

Grovfôr 

Grovfôrsituasjonen er prega av dei vanskelege 

tilhøva sommaren og hausten 2017. 

– Dei verste tilfella handlar om ein 

avlingsreduksjon på 50 prosent i høve til 

normalår. Andre har gjerne sikra volumet, 

medan kvaliteten på fôret er sterkt 

redusert. Me ser ikkje nokon dramatiske 

konsekvensar i rekneskapa så langt. Ein 

del vil kjøpa grovfôr, medan andre greier 

å kompensera med kraftfôr. Dei største 

utslaga vil nok ikkje syna seg før i 

2018-rekneskapa. 

Dei fleste vil greia seg greitt gjennom 

resten av vinteren, men tilleggsrekninga 

kan bli ubehageleg. 

– Det kan bety at enkelte kan få problem 

med likviditeten. Dei som alt er 

pressa økonomisk kan få meir trøbbel til 

våren enn me og kundane våre likar, avsluttar 

Asbjørn Voll. 

Gris: Prognosar for 2018 synar eit overskot 

på 1.700 tonn. Effektiviteten i svine pro duksjonen 

er venta å auka med to prosent, 

medan prognosane legg éin prosent 

reduksjon i talet på insemineringar til grunn. 


Førde 

Sogndal 

GARDSREPORTASJE 

Bergen 

Osterøy 

I 2004 overtok Ole Morten Holsen garden 

på Mele på Osterøy i Hordaland etter sine 

foreldre, Jorunn og Håkon Holsen. 

To år seinare flytte Tove til gards. 

Tove har to vaksne barn på 26 og 27 år, som 

begge trør til på garden når det trengst. 

Lausdriftsfjøset vart bygd i 1988. I 2012 

sette Tove og Ole Morten inn mjølkerobot. 

Tove driv garden på heiltid, medan Ole 

Morten køyrer langtransport og er heime 

kvar fjerde veke. 

Bøndene har 26 mjølkekyr, fôrar fram eigne 

oksar og driv grasproduksjon på 240 dekar. 

Stavanger 

Tønsberg 

Skien 

Arendal 

Kristiansand 

Galskapen på Mele 

I 2012 sette Tove Aasheim og Ole Morten Holsen inn mjølkerobot til 26 kyr. 

Galskap, sa dei på bygda. Men med låg gjeld og nøktern drift klarar dei seg godt. 


I røynda starta galskapen på Mele allereie 

i 1988 då Ole Morten sine foreldre, 

Jorunn og Håkon Holsen, reiv båsfjøset 

og bygde lausdrift. Folk var skeptiske. 

Slikt var det «ingen» på Vestlandet som 

gjorde. 

– Mor og far har alltid vore opptekne 

av dyrevelferd. Hadde ikkje dei bygd 

lausdriftsfjøsen den gong, hadde det ikkje 

vore kyr på garden i dag, konstaterer 

Ole Morten. 

I 2004 overtok han garden med 30 vinterfôra 

sauer og lausdriftsfjøset med liggebåsar 

til 25 kyr og 1x5 fiskebein mjølkestall. 

Ole Morten trivst med gardsarbeid, 

men innrømmer gjerne at han kan styre 

si begeistring for å mjølke. 

Ole Morten har køyrt lastebil for Systemtransport 

AS i seksten år, og kan ikkje 

tenke seg eit liv utan lastebilen. Då 

han overtok fortsette foreldra med det 

daglege ansvaret for fjøset. I dag er det 

Tove som har ansvaret for drifta og fjøset 

medan Ole Morten køyrer langtransport. 

Tove vaks opp på ein gard med fôringsoksar, 

på Berner i Fotlandsvåg, på Osterøy. 

Ho er utdanna omsorgs arbeidar, og 

arbeidde på sjukeheimen før ho flytte til 

Mele i 2006. 

Modernisere eller avvikle 

Fjøset har sine avgrensingar, krav til 

oppstalling var ganske annleis i 1988. 

Etterkvart vart også mjølkeanlegget utslite. 

– Noko måtte gjerast, seier Tove. 

For Ole Morten stod valet mellom å 

slutte å mjølke, eller investere i mjølkerobot. 

For Tove var ikkje mjølkerobot 


«Skal me utvide må me skaffe meir fôr. 

Den kampen vil me helst sleppe.» 

TOVE AASHEIM 

Bonden og sjåføren: Ole Morten Holsen 

køyrer langtransport i vekene, medan kona, 

Tove Aasheim, driv garden heime på 

Osterøy. Drengen Henrik Birkeland Holsen 

(3), er son av Ole Morten sin nevø. 

like avgjerande, men dei stod uansett 

overfor ei omfattande oppgradering, og 

mjølkerobot var eit freistande alternativ. 

Samstundes ville dei rive sauehuset og 

utvide fjøset med kalvings- og sjukeavdeling, 

kontor og fôrsentral. 

Garden var gjeldfri, men paret hadde 

litt gjeld etter ei omfattande restaurering 

av kårhuset. Dei snakka med Innovasjon 

Norge, og var heldige. I 2012 var det ikkje 

like stor rift om pengane som det har 

vore dei siste åra. 

– Me la fram planane. Sa det slik det 

var, at me skulle ta det i fleire omgangar 

for å unngå stor gjeld. Me fekk både god 

hjelp og tilskot, seier ein nøgd Ole Morten. 

Skeptisk til stor gjeld 

Då det vart snakk om tilbygg fekk dei velmeinande 

råd om å utvide drifta, men det 

er ikkje aktuelt. 

– Skal me utvide må me skaffe meir 

fôr. Den kampen vil me helst sleppe, 

seier Tove. 

Mjølkeroboten vart finansiert med 

lån, medan utbygginga vart gjort med 

oppsparte midlar. Planlegging og bygging 

gjorde dei sjølv, med god hjelp frå 

Ole Morten sin svoger. Medan bøndene 

snudde på kvar ei krone, hopa rekningane 

seg opp i postkassen. 

– Eg hugsar eg kvidde meg for å hente 

posten ein periode, seier Tove. 

– Me vil ikkje ha store lån. Kva om ein 

av oss vert sjuk? Gjelda må ikkje vere 

større enn at me kan slutte dersom noko 

skulle skje, seier Ole Morten. 

Snakkis på bygda 

Roboten vart installert medan kyrne var 

på beite. Ole Morten tok ekstra køyreoppdrag, 

medan Tove tok seg av kalvinga 

og opplæring i roboten. Det gjekk ikkje 

alltid på skinner. 

– Eg hugsar ein dag på grensa til 

Ukraina - med ein hissig grensevakt på 

det eine øyre, og ei stressa Tove på telefonen, 

seier Ole Morten, og flirer. 

På bygda vart mjølkeroboten ein 

snakkis. Grannane åtvara. Investeringa 

kom aldri til å betale seg. Berre kostnadane 

til service ville ta ut heile overskotet 

- og vel så det. 

– Mange meinte mykje, men det var 

aldri vondt meint, konstaterer Tove. 

– Det stikk ikkje djupt, men når me 

gjer noko utradisjonelt, vert det sjølvsagt 

snakka om, kommenterer Ole Morten. 

Spådommane er gjort til skamme. 

Kvardagen er god, og gjelda er ikkje 

større enn at dei lever godt, sjølv med ein 

liten buskap. 

– Arbeidsdagen har blitt enklare, og 

dyra har det betre. Eg bruker normalt 

ikkje mindre tid i fjøset no, men eg har 

meir tid til dyra, seier Tove. 

Fjøset er tilpassa slik at ein person fint 

skal klare det daglege arbeidet åleine. 

– Når noko går gale, ringer eg Ole 

Morten og hissar meg litt opp på han. Det 

plar hjelpe. Deretter prøver eg å løyse 

problemet, seier Tove. Ho likar utfordringar 

og det ho kallar «mannfolkarbeid». 

Konsentrert kalving 

– Me hadde flaks. Roboten passa akkurat 

inn der mjølkegrava stod, seier Ole 

Morten. 

Med 26 kyr har dei kapasitet til å bruke 

mjølkeroboten som kraftfôrstasjon. Ved 

å fjerne kraftfôrstasjonen i lausdrifta, 

fekk dei ein ekstra liggebås. 

Kyrne er avsina og på beite heile sommaren. 

Kalvinga tek til rundt 15. august og 

skal helst vere over i løpet av september. 

– Me har mykje beite – litt for mykje, 

men dei ligg to kilometer vekke. Jorda 

rundt garden må me nytta til vinterfôr. 

Til dekka bord: Lausdriftsfjøset er bygd i 1988 av Ole Morten sine foreldre, Jorunn og Håkon Holsen. Ein mjølkerobot og eit lite påbygg med 

kalvingsavdeling, kontor og fôrsentral har gjort kvardagen meir fleksibel for Tove og Ole Morten og dei 26 mjølkekyrne. 


GARDSREPORTASJE 

Raus med tid: Tove brukar mykje tid i 

lag med kalvane dei første månadane. 

Det har ho att for seinare. 

Difor er det ikkje aktuelt for oss å levere 

mjølk om sommaren, seier Tove. 

Mesteparten av førsteslåtten vert lagt 

i tårnsilo, med pickupvogn og fylltømar. 

Dei nyttar alle knivane i vogna og får 

snitta graset slik at det fungerer godt når 

fôret skal opp att. 

Andreslåtten vert pressa i rundball. 

– Me er glad om me klarer to slåttar, 

slik det har blitt dei siste åra, seier Ole 

Morten, og fortel om 19 rundballar på 

fjorårets andreslått. 

Dei låner nokre sauer til å beite skråningar 

og krevjande areal. 

Lærer heile tida 

Tove var van med dyr i oppveksten, men 

ikkje med mjølkekyr. 

– Kalvar og brunst har vore den største 

utfordringa, seier ho. 

Ho les mykje, spør andre om råd, og 

følgjer med på ulike grupper på facebook. 

– Eg har lært mykje av svigerforeldra 

mine, Jorunn og Håkon, og me har to fantastiske 

dyrlegar her på øya som òg har 

lært meg mykje. Eg er fæl til å spørje. Ingen 

spørsmål er for dumme, seier Tove. 

Ho har kamera i fjøset, og følgjer med 

på kalving. Kalvane får råmjølk så tidleg 

som råd. Somme drikk fem-seks liter. 

– Men eg er rask med sonden til kalvar 

som ikkje vil drikke, seier ho. 

Kalvane får åtte liter mjølk fordelt på 

to gonger per dag. Vatn, kraftfôr og høy 

har dei tilgang til frå første dag. Tove tar 

gjerne ein neve kraftfôr og gir kalvane 

slik at dei skal få smaken og raskare 

kome i gang. 

Ho bruker mykje tid i lag med kalvane, 

spesielt dei første åtte vekene. 

– Temmer eg kalvane er dyra tamme 

resten av livet. Dei kjenner stemmer og 

kjem når eg plystrar, seier Tove. 

Ho har plass til sju kviger. Overskotskviger 

vert seld til liv, medan alle oksane 

vert fôra fram til slakt. 

Avlsstatuetten 2016 

I 2016 fekk Tove og Ole Morten Geno sin 

avlsstatuett for oksen 11789 Mæle. 

– Veldig stas, men litt tilfeldig, innrømmer 

Tove, og roser ein no pensjonert 

Tine-rådgivar som var engasjert i avlsarbeidet. 

No planlegg Tove avlsarbeidet sjølv. 

Lynne og jur er dei viktigaste eigenskapane. 

Mjølkeavdrått er dei ikkje spesielt 

opptekne av. Å fylle kvoten og ha god 

helse i buskapen er det viktigaste for 

bøndene på Mele. 

NRF-buskapen har noko innslag av 

mjølkesimmental, men færre no enn tidlegare. 

– Dei har eit godt lynne, men et for 

mykje grovfôr. Det har me ikkje overflod 

av, seier Tove. 

Ho justerer kraftfôrtildeling sjølv, vurderer 

mengd etter hald og yting. 

Stressa av vinden 

– Kva er den største utfordringa ved å drive 

gard på Osterøy? 

– Vêret, kjem det kontant frå begge to. 

Då tenker dei ikkje berre på den våte 

sommaren i fjor. Den var krevjande, spesielt 

fordi mykje myrjord og stadig nye 

nedbørsrekordar gir svært dårlege odds 

for slåttesesongen. 

Men Mele er også plaga med svært 

mykje sterk vind. Dei fortel om vinteren 

2015. 

– Me prøvde å redda verkstaden i skogen, 

og fekk melding om at låvetaket reiste. 

Verkstaden fekk berre gå, låvetaket 

var viktigare, seier Tove. 

Seinare same vinter, medan Tove stod 

på kjøkenet og steikte krumkaker, kom 

takplatene frå fjøset fykande forbi. Dei 

fekk tetta og sikra, både låvetaket og 

fjøstaket. Då dei trudde alt var tett, viste 

det seg å vera ein lekkasje att, rett over 

datamaskinen. 

– Eg blir stressa av dette. Det er så 

sterke krefter og konsekvensane kan bli 

så store. Det er mest unaturleg, seier ho. 

– Det skulle stått eit skilt her nede i 

svingen – all busetnad forbode, seier ho. 

Kvar sin kvardag 

Men alt går seg til. Dei har funne si arbeidsfordeling. 

Tove styrer kvardagen på 

garden medan Ole Morten er på oppdrag 

med lastebilen. 

– Kvifor overtok du? 

– Skal eg vere heilt ærleg? Fordi eg er 

yngst, seier Ole Morten, som har to eldre 

søsken. 

Han kjende både på plikt og samvit. 

Var ikkje klar til å gi slepp på familiegarden. 

I dag er han glad for at det vart slik. 

– Eg angrar ikkje – ikkje eigentleg. 

Men hadde det ikkje vore for Tove, hadde 

det nok ikkje vore husdyr på garden i dag. 

Tove skryt av miljøet på øya, og konstaterer: 

– Det er godt å vere bonde på 

Osterøy. 


Marknadsleiaren er tilbake 

Lette traktorar tilpassa norske teigar og fuktige somrar er etterspurt. 

Felleskjøpet sitt traktorflagskip er den nye 5R-serien frå John Deere. 

Sjur Håland 


Då den «gamle» 5R-serien gjekk ut av 

produksjon for nokre år sidan, var skuffelsen 

stor blant entusiastane som hadde 

fått sans for den kompakte og praktiske 

traktoren. No er det eitt år sidan den nye 

5R-serien vart presentert, og salet er 

godt i gang. Gaute Risdal er Produktstsjef 

traktor reiskap hjå Felleskjøpet Rogaland 

Agder, og har nett parkert den 

grøne traktorkaravanen som har vore på 

rundreise i Sør-Rogaland og Ryfylke. 

Over forventning 

– Etterspørsel etter 5R har vore stor, og 

har auka, etter at den nye serien vart lansert. 

Salet har gått over all forventing. Det 

er tydeleg at me no dekker eit behov som 

har vore etter førre generasjon av 5R. 

Risdal held fram at traktoren er lett, 

kompakt og har ein svært liten svingradius. 

Traktorserien, som er produsert i 

USA, har modellar med motorvariantar 

frå 90 til 125 hestekrefter. Den nye ramen 

gjer det mogleg med ein svingradius på 

3,75 meter. 

– Om ein vel frontlastar til traktoren, er 

festa implementert i ramen og går ikkje ut 

over svingradiusen. Traktoren er sterk, liten 

og smidig, held Risdal fram. 

Datateknologien styrer det meste. 

Også i denne traktoren. Under transport, 

ved hastighet over 15 kilometer i timen, får 

sjåføren ti ekstra hestekrefter å rutte med. 

Traktoren har tre ulike girkassar å velje 

mellom. Ein kan også velja elektrisk eller 

mekanisk betjening av hydraulikken. Høve 

til å utstyra traktorane med GPS-styring 

er i kjømda. 

– Kva med vekta? 

– Med fullt utstyr veg han rett under 

fem tonn, 4980 kilo. Du får ein traktor med 

mange hestekrefter per kilo, som er sprek 

og kvikk på vegen, seier Risdal. 

– I kva grad tenkjer du denne traktoren er 

tilpassa det våte vêret og klimaendringane? 

– Me merkar etterspørselen i mark- 

Gaute Risdal 

naden etter lettare variantar. Det handlar 

om å velja gode dekk tilpassa garden 

og bruksområda, saman med å finna 

rette kombinasjonen mellom effektbehov 

og vekt. Etterspørselen synar at 5R 

er der ein framtidsretta brukstraktor 

skal vera. 

Størst: 5125R er den største traktoren i 5R-serien med ein effekt på 125 hestekrefter. Svingradiusen er 3,75 meter. 

Fullt utstyrt veg denne 4980 kilo. 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Martin Svebestad, 

daglig leder i 

Klepp Rekneskapslag SA 

Skatteregler ved 

salg av gårdsbruk 

Eierskifte i landbruket er en omfattende prosess. 

I denne artikkelen får du en oversikt over de 

viktigste skattereglene som gjelder i dag. 

Ved eierskifte blir økonomi, skatt, rettsregler 

og ikke minst mellommenneskelige 

forhold og fordeling av verdier mellom 

generasjonene sauset sammen på 

en helt spesiell måte. 

Gårdsbruka blir også mer forskjellige. 

Det fører til at den tradisjonelle tenkingen 

og regelverket ikke alltid passer like 

bra. Min erfaring med eierskifte er at de 

blir stadig mer krevende etter hvert som 

forskjellene mellom gårdsbruka blir 

større. 

Skattereglene for overdragelse av 

landbrukseiendommer har vært i «politisk 

spill» flere ganger de siste åra. 

Skatteplikten følger av at du selger 

jord, driftsbygninger, buskap m.m., der 

det skattemessig blir beregnet en gevinst. 

Gevinsten er forskjellen mellom 

salgssum og de bokførte verdiene i selger 

sitt regnskap. 

Alminnelig gårdsbruk 

Det er fortsatt slik at et «alminnelig 

gårdsbruk» kan selges skattefritt, men 

det er fire vilkår som alle må være oppfylt 

samtidig. For det første må du ha eid 

gården i minst ti år. Dette pleier ikke å 

skape store problemer. Derimot kan det 

andre vilkåret som sier at bruket må 

være et «alminnelig gårdsbruk», i noen 

tilfeller skape problem. De fleste landbrukseiendommer 

faller inn under begrepet, 

men spesialproduksjoner som 

veksthusproduksjon og pelsdyroppdrett 

gjør det ikke. Følgelig kan ikke disse selges 

skattefritt etter disse reglene. Det 

samme gjelder typiske nye næringer på 

gården som Inn på Tunet-aktiviteter, reiselivsanlegg, 

sagbruk m.m. 

Salg til arving 

Det tredje vilkåret for å selge skattefritt 

etter denne regelen er at salget skjer til 

en arving. Arving trenger i denne sammenheng 

ikke å være egne barn, men 

kan også omfatte søsken, nevøer og nieser, 

med flere. Svigerbarn er ikke arving, 

og overdragelse til barn og svigerbarn 

samlet vil medføre gevinstbeskatning på 

den delen som tilfaller svigersønn eller 

svigerdatter. Det fjerde og siste vilkåret 

er at det blir gitt et prisavslag på minst 

25 prosent av takst. Husk da at borett for 

selgerne er en del av vederlaget, og det 

er fra verdien etter fradrag for borett du 

skal trekke fra disse 25 prosentene. 

Dersom alle disse vilkåra er oppfylt 

samtidig, vil gården kunne selges skattefritt. 

Kjøper får mulighet til å skrive 

opp verdien til 75 prosent av fullverdi, 

noe som har betydning for hvor store de 

skattemessige avskrivingene blir. 

Overdragelse etter kontinuitetsregler 

Dersom du overdrar næringsvirksomhet 

til en arving med et gaveelement, kan du 

nytte såkalte kontinuitetsregler. Dette er 

relativt nye regler som ikke bare gjelder 

for landbrukseiendommer, men gjelder 

for all næringsvirksomhet. Vilkåret er 

også her at du overdrar til en arving, og 

at du gir en gave. Her er det ikke satt noe 

krav til hvor stor gavedelen skal være. 

Den kan ikke være helt symbolsk, men 

hvor grensen går er ikke hundre prosent 

avklart. Mitt inntrykk er at dersom gavedelen 

er over ti prosent, skal en kunne 

regne seg som relativt trygg. Det er et 

vilkår at det er overdragelse av næringsvirksomhet. 

Landbrukseiendommer der 

drifta er nedlagt og jorda bare leies eller 

lånes bort, vil ordinært ikke regnes 

som næringseiendom og faller følgelig 

utenom de vilkåra som er satt for å nytte 

denne regelen. 

Kontinuitet 

Kontinuitet betyr i denne sammenhengen 

at selger og kjøper avtaler at salget 

skal være skattefritt for selger mot at 

kjøper fortsetter med de samme bok- 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Gårdshandel: Eierskifte blir stadig mer krevende etter hvert som forskjellene mellom gårdsbruka blir større, skriver artikkelforfatteren. 

Foto: Dreamstime 

førte verdier som selger hadde. Kjøper 

kan dermed komme i en situasjon der 

han har betalt et betydelig vederlag som 

ikke gir rett på skattemessige avskrivinger. 

Du må også være oppmerksom 

på at virkningen av kontinuitet er at du 

også kan måtte overta andre skattemessige 

posisjoner fra selger som gevinst og 

tapskonto, negative saldoer, med mer. 

Dette siste kan bety at du må betale skatt 

på disposisjoner som forrige generasjon 

har gjort. 

Kontinuitet er i mange tilfelle et godt 

alternativ for buskap, maskiner og varelager 

i en gårdsoverdragelse. Reglene 

kan også nyttes for mange av de eiendommer 

og deler av eiendommer som 

regnes som spesialproduksjon, og som 

dermed faller utenom begrepet alminnelig 

gårdsbruk. 

Salg av gårdsbruk til andre 

Alle salg av gårdsbruk, som ikke faller 

inn under unntaka overfor, er skattepliktige. 

Dette vil blant annet si at salg til 

andre enn arvinger alltid vil være skattepliktig. 

Det ordinære for skattepliktige 

gevinster i næringssammenheng 

er at det skal beregnes trygdeavgift og 

trinnskatt (toppskatt) av gevinster. For 

alminnelig gårdsbruk ble denne regelen 

endret for et par år siden, slik at det ved 

salg av alminnelig gårdsbruk kun skal 

betales skatt av alminnelig inntekt. Det 

vil si at skatteprosenten i dag kun er 23 

prosent. Denne endringen ble gjort for 

at det ikke skulle være så stor forskjell 

på beskatningen ved salg i familien, opp 

mot salg ut av familien. 

Denne siste regelen gjelder også for 

salg av jord til naboer som bruksrasjonalisering, 

men ved salg av jord til andre 

formål, som boligfelt, vil skatteprosenten 

for aktive jordbrukere kunne være 

opp mot 50 prosent. 

For de skattepliktige salga av et 

gårdsbruk kan likevel våningshuset være 

skattefritt som følge av at en har bodd 

der et av de to siste åra. Videre er det 

fortsatt mulighet for å skrive opp verdien 

på jord og ikke avskrivbare bygninger i 

noen tilfeller. Dette siste kan også bidra 

til å begrense gevinsten noe. 


SIRKULÆR BIOØKONOMI 

Arne Sæbø, 

Tomas Persson 

og Mats Höglind 

forskere, NIBIO 

Gjødsel og vekstskifte 

Rett bruk av organisk gjødsel og aktivt vekstskifte er fortsatt 

gode måter å forbedre jorda på. 

Gjødsling har fått stor oppmerksomhet 

fra forskning og rådgiving. I dag er gjødsel 

relativt billig og det er lett å overdosere. 

Bøndene på Jæren har rikelig med 

husdyrgjødsel, men kjøper likevel inn 

mineralgjødsel i ganske store mengder. 

Plantene nyttiggjør seg bare en mindre 

andel av gjødselen vi tilfører i løpet av en 

sesong; rundt 50 prosent av tilgjengelig 

nitrogen, 10–25 prosent av fosfor og 

50–60 prosent av kalium vi har i jorda 

kan finnes igjen i plantene. Dette innebærer 

store tap og kan være en belastning 

på miljøet. Produksjonen av nitrogengjødsel 

er kostbar og gir et stort CO 2 

avtrykk. Fosforutvinning fra minkende 

kilder blir mer og mer kostbart. I tillegg 

gir avrenning av fosfor fra jordbruksjord 

store problemer med gjengroing i vann 

og vassdrag. Vi må redusere gjødslingen 

til et nivå der plantene nyttiggjør mest 

mulig av det vi tilfører i løpet av sesongen. 


SIRKULÆR BIOØKONOMI 

«Vi har sett tendenser til reduserte 

avlinger flere steder i Europa.» 

Rett mengde og type til rett tid 

Prinsippet norske bønder skal styre 

gjødslingen etter, er å velge gjødseltype, 

basert på kunnskap om jordart, jordanalyser 

og den aktuelle produksjonen. Videre 

må gjødsling skje med passe mengder 

til rett tid. Jordtemperaturen bør være 

minst 6 °C, ellers blir opptaket for lite. 

Gjødsling til vannmettet jord må unngås. 

Bruken av presisjonsmetoder kan 

sannsynligvis gi store gevinster på dette 

Mat: Organisk gjødsel og 

jordforbedringsmidler gir mat til det store 

nettverket av jordboende organismer. 

området. Økt samarbeid om god bruk av 

gjødsel mellom husdyrbruk og husdyrfrie 

gårder vil også kunne bidra til mer 

effektiv gjødselutnytting med mindre tap. 

Det arbeides med å øke kunnskap om 

egenskapene til nye jordforbedringsmidler 

slik som biorest, biokull og kompost. 

Målet er å sikre forutsigbarhet for 

økonomi, miljøkvaliteter og produktkvaliteter 

ved bruken av de ulike typene 

jordforbedringsmidler. 

Aktiv bruk av vekstskifte 

Vekstskifte er et gammelt og velkjent 

system i jordbruket. Systemet gir en 

rekke fordeler: Ulike planter har ulikt 

krav til plantenæring. Gjødsel blir derfor 

ofte bedre nyttet i et skifte mellom arter 

enn ved ensidig dyrking. Vekstskifte 

bryter oppformeringen av sykdommer 

og skadedyr og gir gode muligheter til å 

kontrollere ugraset. Ett kjent system er 

vekslingen mellom korn, potet/rotvekster 

og eng, gjerne med stort innslag 

av nitrogensamlende planter slik som 

kløver og erter. Spesialisering og regionalisering 

har imidlertid medført at vi 

har fått store områder med ensidig produksjon 

og lite skifte mellom kulturer. 

Vi har sett tendenser til reduserte avlinger 

flere steder i Europa. Bedre bruk av 

vekstskifte kan være ett tiltak for å snu 

trenden. På Vestlandet er hovedkulturen 

gras, men det er i den sammenheng 

viktig å peke på at eng oftest består av 

mange arter og er derfor ganske variert. 

Bygg mangfold i jorda 

Organiske gjødsel og jordforbedringsmidler 

gir næring og energi til det store 

nettverket av jordboende organismer. 

Bakterier og sopper bryter ned organisk 

materiale, som i nest omgang blir til mat 

for andre bakterier, sopper, jordmidd, 

spretthaler, meitemark, med mere. Slikt 

biologisk mangfold eksisterer i gjensidig 

avhengighet og gir også et mangfold av 

prosesser i jorda. Balansen mellom organismer 

er blant annet et resultat av 

den skjøtsel vi gir jorda. Ei godt drenert 

jord som har passe pH og får tilført passe 

mengder næringsstoffer og organisk 

materiale, vil kunne utvikle gunstig balanse 

mellom de ulike jordorganismene 

og påvirke avlingene positiv. På den måten 

kan vi bygge jord med et mangfold av 

funksjoner. Frigivelse av næringsstoffer 

fra mineralgjødsel skjer oftest raskt og 

over kort tid, mens organiske gjødselslag 

kan forsyne jord og planter med 

næring over lengre tid. Bøndene kan 

utnytte dette forholdet alt etter utviklingsstadium, 

temperatur og fuktighet 

og andre forhold som påvirker behovet 

for plantenæringsstoffer. Ulike typer 

jordforbedring virker ulikt. For eksempel 

kan biokull, som har stor overflate og 

masse små porer, fungere som levested 

for bakterier og mykorrhiza-sopper som 

kan bidra til å skaffe næringsstoffer til 

plantene. 

Bondevennen trykker fire artikler basert på prosjektet 

INTENSE: Intensivering av jordbruket gjennom bærekraftige metoder og 

innsatsfaktorer. 

Prosjektet undersøker hvordan vi kan øke produktiviteten i jordbruket gjennom 

å heve jordkvaliteten og å bruke jorda ut fra potensialet som finnes i den. 

INTENSE er et forskningssamarbeid innenfor FACCE SURPLUS programmet 

under EU sitt Horizon 2020 program. NIBIO deltar fra norsk side, finansiert fra 

Norges Forskningsråd. (3/4). Av lokale aktører i Rogaland er Jæren Biogasss og 

Felleskjøpet Rogaland Agder knyttet til prosjektet. 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Annlaug Fludal 

er rådgjevar i NLR Rogaland 

og skribent i Haugesunds avis. 

Ei velsigna forbanning 

Eg er nok meir glad i å laga system enn 

å følga opp. Kanskje nettopp derfor blei 

eg overraska over at søppelsorteringa i 

husstanden har blitt gjennomført over all 

forventning. Eg hadde tenkt på det lenge, 

ja i årevis faktisk. Det blei kjøpt inn to store 

behaldarar, fine nok til å stå på kjøkken; 

ein til plast og ein til papir. I tillegg blei det 

kjøpt to små for glas og metall. Rest- og 

matavfall fekk behalda sine gamle dunkar. 

Dermed var det seks ulike plasser det 

daglege avfallet skulle finna vegen. (Nå 

går glas og metall i lag sidan dette likevel 

blir blanda på miljøstasjonen. Ein kan ikkje 

vera meir katolsk enn paven.) Batteri 

og lyspærer og slike ting blir lagt for seg. 

Alle i familien tok poenget med ein gong. 

Avfallsselskapet hentar papir og restavfall. 

Ein eigen henterunde for plast er 

rett rundt hjørna. Det ser me fram til. 

Kommunen min, Sveio, var seine med å 

innføra sortering og det var valfritt om 

ein ville levera matavfall eller kompostera 

sjølv. Det blir gjort seriøst, ein må ha 

kurs for å få trekk i avgifta for å heimekompostera. 

(Og sidan eg «hadde kursa 

meg» måtte eg gå ut med matavfallet.) 

Det blir produsert mykje søppel i forbrukarsamfunnet. 

Sortering løyser litt; papir 

går til Skogn eller kanskje til Kina og 

blir til gjenbrukspapir. Glas og metall får 

òg reisa langt og krev ressursar før det 

blir nye produkt. Plast frå tomme rømmebeger 

og annan emballasje blir til nye 

plastprodukt. I alle fall ønsker me å tru 

at det er slik. Men er det dårleg sortering 

går kanskje heile partiet til forbrenning. 

Det beste for naturen hadde vore å produsera 

mindre avfall. 

Naturvern var i starten ei praktisk sak. 

«Kast ikke søppel i naturen». Forståeleg 

og lett å gjera noko med for kvar enkelt. 

Allereie som barn lærte me at plast ligg 

uendeleg lenge i naturen før den blir 

nedbroten. Så kom Tsjernobyl. 1986. Eg 

har alltid etterpå tenkt på denne hendinga 

som eit tidsskilje. Det forandra i 

alle fall noko for min del. Forureininga 

var usynleg og ein fekk angst for noko 

me ikkje såg og heller ikkje kunne gjera 

noko med. 

«Så kom Tsjernobyl. 

1986. Eg har alltid 

etterpå tenkt på 

denne hendinga 

som eit tidsskilje.» 

I nyare tid har klimadiskusjonane overtatt 

arenaen. Mange trur og meiner. 

Men om naturen endrar seg er ikkje eit 

trusspørsmål eller noko ein kan vedta 

politisk. Alle menneske på jorda er i den 

same båten. Me driv nedover ei elv i eit 

ukjent terreng. Me kjenner at straumane 

blir sterkare og tar tak. Me høyrer duren 

som nærmar seg. «Snu, det må vera ein 

foss der framme» ropar nokon. Fagfolka 

nikkar og bekreftar. Men dei som held 

roret diskuterer om det verkeleg er ein 

øydeleggande foss eller berre eit kraftig 

stryk som går over heilt av seg sjølv. Når 

me har det endelege beviset er det for 

seint. 

Midt oppi desse kompliserte klimadiskusjonane 

dukkar plasten opp igjen med 

full fokus i media. I magen på ein kval. 

Og plast i naturen handlar nå om meir 

enn at det er stygt å sjå på. Me er henta 

inn av den uendelege tida som måtte til 

for å bryta ned plasten i naturen – men 

den blir ikkje heilt borte. Små plastdeler 

og mikroplast som blir tilsett aktivt 

i mange produkt er blitt ein stor trussel 

for naturen og særleg for livet i havet. 

Me forbrukarar klagar over at det stadig 

blir meir emballasje, men det er me som 

styrer utviklinga med dei små kvardagsvala 

våre. Valet mellom lause eple eller 

eple som ligg fint i ei seng av både papp 

og plast. Ein kan velja mellom gulrøtene 

som ligg tilfeldig i posen eller dei som 

ligg på geledd i plastbeger som igjen er 

pakka inn i nytt lag plast. Alle kvardagsval 

er ikkje gjennomtenkte. Fordyrande 

emballasje gjer ofte produkta meir tiltalande 

eller lette å plukka med seg. Om 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

mange nok tar dei dobbelt-emballerte 

forsvinn dei enkle pakningane. 

Ein emballasje-fri butikk blei presentert 

i media. For ein god idé. Men eg hadde 

ikkje klart å planlegga godt nok til å ha 

med boksar og glas for å gå i ein slik 

butikk. Eg hugsar ikkje eingong handlenett 

for å sleppa bæreposen. Det blir 

nye posar nesten kvar gong når eg skal 

ein rask handletur på heimveg. Hadde 

eg hugsa handlenett om posen hadde 

kosta ti kroner? Sannsynlegvis. Eller om 

det einaste valet i butikken var å kjøpa eit 

nytt handlenett. Fleire land har alt innført 

poseforbod. Og forresten, korfor kan 

ikkje butikkane setta fram papp-øskjer 

for gjenbruk slik småbutikkar gjorde før 

i tida? Ei engelsk butikk-kjede har bestemt 

å fasa ut all plastemballasje til fordel 

for andre materiale. Vågar ein norsk 

matgrossist å setta seg slike store mål? 

Det er ikkje til å komma forbi, plast har 

gjort livet lett for oss både som forbrukarar 

og matprodusentar. God emballasje 

er med på å redusera matsvinnet. Nesten 

all mat har vore i fleire typar plast 

på vegen frå produsenten til den står 

på bordet. Graset har vore i plast før det 

hamnar på fôrbrettet. Kvitevarer, elektronikk 

og mange andre varer kjem polstra 

med isopor. Her kunne ein lett funne 

erstatningar. 

Foto: Istock 

Enkelte returordningar har blir avvikla, 

for eksempel syrekanner. Men panteordninga 

på plastflasker held stand. Me 

er flinke. Nær 95 prosent blir leverte inn 

igjen. Når me er så flinke, korfor blir ikkje 

panteordninga utvida til andre typar 

emballasje? Vil ein nokon gong komma 

dit at det gir status å plukka med seg 

eit syltetøyglas med slitasjemerke etter 

mange rundar hjå forbrukaren? Garantert 

gjenbruk. Samfunnsøkonomiske 

reknestykke er kompliserte. Transport 

hit og dit, gjenbruk eller nye produkt. Politikarane 

kan effektivt styra utviklinga i 

ønska retning med pisk og gulrot. Om dei 

vågar å blanda seg inn. Poseavgifta blei 

ein stor politisk sak. Ei ubetydeleg avgift 

som neppe forandrar vanane våre. 

Likevel, neste gong skal eg hugsa handlenett! 

MOLDROK: 

drev av tørr mold 

grunna vind, 

jord arbeid – eller 

friskt ordskifte. 


Held smitten ute 

I Norges største husdyrkommune må ein vera 

streng med smittevernet. Arnfinn Horpestad har 

funne ut kva som fungerer på hans gard. 


– Her er ein dress, og så må me finna 

støvlar til deg. 

Me er i smitteslusa i fjøset hjå Arnfinn 

Horpestad på Nærbø i Hå kommune, 

Rogaland. Han har mellom 200 og 250 

storfe på garden, i mjølke- og ammekuproduksjon. 

Besetninga har status som 

grøn. Trass i at Corona-viruset herja 

i fleire veker på Jæren, frå slutten av 

november og ut i januar, slapp dyra til 

Horpestad unna. Bonden er ein tydeleg 

smittevernsjef i eige fjøs. 

– At besetninga har status som grøn, 

kan fort snu. Det er eg fullt klar over. 

Men det er noko å vere stolt av, seier han. 

– Og så er det ei fin gulrot med ekstra 

betaling ved livdyrsal. 

Arnfinn har lært kvifor smittemedvit 

er viktig, på den harde måten. I 2012 

kjøpte han nokre kyr gjennom Nortura 

og dei kom med ei uønskt gåvepakke. 

– Rotaviruset herja i fjøset. Det var 

rett og slett utriveleg, seier Arnfinn. 

Ikkje avansert 

Fjøset hans har eigen inngang for besøkande. 

I golvet har han laga til eit skilje, 

ein slags vegg, som er om lag 20 cm høg, 

og som fungerer som smittesluse. 

Enkel løysing: Veterinæren spurte etter ei 

bøtte til å bære utstyret i, og Arnfinn var ikkje 

vond å be. Ei klutbøtte gjer jobben. 

– Den er ikkje veldig avansert, men 

den fungerer. Det nytter ikkje med flott 

smittesluse viss den ikkje blir brukt slik 

den skal, seier Arnfinn. 

– Eg trur ikkje det er avgjerande for helsestatus 

i fjøset med ei flisebelagt smittesluse. 

Det finns mange andre fallgruver 

me må vere merksame på, seier han. 

Sterkt smittemedvit 

Arnfinn er merksam på smittefare kvar 

dag. 

– Eg har sytt for å ha eiga transportvogn 

til dyra, og eg deler ikkje andre «ku-ting» 

med andre bønder. Det bidreg til å halde 

smitte vekke frå garden min, seier han. 

Trass i at han bur i den kommunen i 

Norge med høgast dyretettleik, har han 

ikkje andre sine beite tett på eigne. Han 

bur midt mellom store veksthus, grønsaksåkrar 

og potetåkrar. Det legg press 

på tilgjengeleg jord, men det har også 

nokre fordeler. 

– Dyr som høpp over gjerdet, og over 

til beitet til ein annan bonde, er ein smitteveg 

me må vere merksame på. Diverre 

er det mange bønder som ikkje bryr seg 

om dette. Kjem det ein telefon om at dyra 

har hoppa over eit gjerde, er det viktig å 

prioritere å få dei på plass igjen, for begge 

partar sin del, seier Arnfinn. 

– Smittsame klauvsjukdommar må 

takast alvorleg av oss bønder. Sjå berre 

på Digital Dermatitt. Me hadde knapt 

høyrt om det, før det vart eit problem. Me 

må halde dyra vår på den rette plassen, 

og me må vere merksame når me kjøper 

og sel dyr, seier han. 

Legg til rette 

Fleire bønder fryktar reparatørar og teknikarar 

drar med seg smitte frå fjøs til fjøs. 

– Eg trur ikkje det er dei som er hovudproblemet. 

Hjå meg får dei beskjed 

om å ta på rein dress om dei har i bilen, 

eller bruka ein av mine, som heng i smitteslusa. 

For å ta med eige verktøy inn i 

fjøset, har eg ein kasse dei kan bruka. 

Dei må passe på at dyra ikkje får tak i 

verktøyet, eller kan slikka på det. Aller 

helst skal verktøyet desinfiserast før det 

kjem inn i fjøset, seier Arnfinn. 

Ideen om eigen kasse til verktøy som 

må inn, fekk han frå veterinæren, som 

bruker denne mest. 

– Løysinga vart ei heilt vanleg klutbøtte. 

Det er ikkje meir som skal til, seier 

Arnfinn. 

Ungar på besøk 

Arnfinn har fire ungar. Det er ikkje uvanleg 

at dei er innom andre fjøs når dei er 

på besøk hjå venene sine. 

– Det må dei få lov til, men her kan me 

som foreldre og bønder hjelpe kvarandre 

litt. Kva med å sende ei melding om at 

ungane har vore i fjøset, helst før dei reiser 

heim? Då kan eg vere klar med reine 

klede til dei, og få vaska kleda dei hadde 

på seg. Mine ungar er som ungar flest, 

det er ikkje alltid dei seier kor dei har 

vore sjølve, seier Arnfinn. 

Ingen kos 

Arnfinn er ein bestemt kar. Han er ikkje 

redd for å seie i frå korleis han vil ha det. 

Er du på besøk, bør du helst ha hendene 

i lommane for å vere sikker på at du ikkje 

fell for freistinga til å klappe dyra hans. 


– Dei aller fleste klappar og kosar av 

rein refleks. Dyra er søkande, og då reagerer 

dei fleste av oss med å strekke ut 

handa for å klappe på dyra. Men eg likar 

det ikkje. Eg gir beskjed, og gjer dei 

merksame på smittefaren. Ingen har 

protestert så langt, seier han. 

Ver open 

Arnfinn ynskjer bønder skal vere meir 

opne med kvarandre om helsestatus i 

eige fjøs. 

– Eg trur me bønder er vår eigen 

største smittetrussel. Me må vere meir 

merksame på å ikkje vere den som 

spreier smitte til andre, seier han. 

– Me må vere meir opne om helsestatus. 

Har du fått inn smitte, er det ingenting 

å skjemmast av. Det er alltid nokon 

som har hatt det før deg, seier Arnfinn. 

Smittevernsjef: Hå kommune er 

den kommunen i Norge med høgast 

dyretettleik. Trass i dette, greier Arnfinn 

Horpestad å halde smitten ute. 

Bonden bestemmer 

Sidan Corona-utbrotet i slutten av november, 

er det meldt inn 250 tilfelle i 

Rogaland. 

– Det ser ut som utbrotet er i retur 

på Jæren, men det har tatt seg opp i 

nordre del av fylket, seier Odd Finnesand, 

livdyrsjef i Nortura. 

Hans første bod for å unngå smitte, 

er å vere ein tydeleg smittevernsjef i 

eige fjøs. 

– Det er du som bonde som set 

standarden på din gard. Til besøkande 

som kjem, om det er sevicefolk eller 

familie, må du ha klede og sko tilgjengeleg. 

Nokon har eingongsdressar og 

-skotrekk, medan andre har kjeledressar 

og støvlar tilgjengeleg. Gjer det 

skikkeleg, ikkje slepp inn dei besøkande 

utan desse kleda, seier Finnesand. 

Ei smittesluse treng ikkje vere avansert. 

– Det aller viktigaste er at den fungerer, 

og blir brukt. 

Eit tydeleg smitteregime kan møte 

motbør. 

– Ikkje bry deg om dei som synast 

det er hysterisk med smittesluse og 

skifte av klede og sko. Ver klar på korleis 

du vil ha det, dei må gi seg til slutt, 

seier Finnesand. 

Han tilrår også ei bøtte som veterinærar 

og inseminørar kan nytte for å 

bære med seg utstyr dei treng. 

– Då treng dei ikkje ha med seg taska 

si, som har vore i utallege fjøs, inn 

blant dine dyr, seier Odd Finnesand. 


MYTE OG MATAUK 

Terje Nordby 

er dramatiker, forfatter og mytolog. 

Han er kjent fra radioprogrammet Mytekalender 

på NRK P2 og for bøkene med samme navn. 

Foto: Ellen Lande Gossner 

Store Mor passer på 

Da menneskene levde av jakt, fortalte 

de myter om antilopen eller reinsdyret. 

I disse fortellingene var dyret et godt og 

hellig vesen. Bak lå bevisstheten om at 

jakten ikke ble utført med ondskap, men 

for overlevelsens skyld. Å opphøye dyret i 

myten, vise en ærbødighet overfor naturen 

som sådan. 

Nye steinredskaper gjorde jordbruket 

mulig. Store deler av menneskeheten 

ble bofaste. Det skjedde på seks forskjellige 

steder i verden for rundt 12 000 

til 5000 år siden. Frø av villkorn og epler 

ble samlet og sådd i egnet jord. Man 

utviklet teknikker for vanning av åkrer 

og for matlagring. Overskuddet utviklet 

landsbyer og byer. Den materielle forbedringen 

må, også på kort sikt, ha vært 

kolossal. Hvilke fortellinger, hvilke guddommer, 

hvilke myter ble fortalt i denne 

langsomme omveltningens tid? Det fantes 

ikke noe skriftspråk, så hvordan kan 

vi i det hele tatt vite noe som helst om 

det? Det aller meste er visket vekk av tidens 

gang. Men noe har overlevd, og gitt 

oss et godt grunnlag for gjetning. 

Den litauiske arkeologen Marija Gimbutas 

sto på 1900-tallet for grundige 

utgravninger i ”gamle Europa”, det vil si 

områdene der landbruket begynte i vår 

verdensdel. Det strekker seg over deler 

Foto: Dreamstime 


MYTE OG MATAUK 

«Bondejenta fra Galilea er blitt 

himmeldronning, kulturhistorisk sett en 

etterkommer av den store gudinnen.» 

av Italia, Bulgaria og Tyrkia, foruten det 

greske fastlandet. Hun fant 30 000 små 

skulpturer laget av leire, marmor, bein, 

kobber og gull – på mer enn 3000 steder. 

Det oppsiktsvekkende er at dette nesten 

bare er avbildninger av kvinner eller 

kvinnelige vesener. Gimbutas mente 

at dette pekte mot dyrkelsen av en stor 

gudinne som rådde for nær sagt alt. Av 

disse og andre funn kan man komme til 

følgende: Der landbruket langsomt inntok 

og preget verden, ble det dyrket et feminint 

guddomsvesen, en altomfattende 

gudinne, som rådde for nær sagt alt. Hun 

går under betegnelsen Store Mor, den 

Store Gudinnen eller Moder Jord. 

I jaktsamfunnet sto dyrets mysterium i 

sentrum. Åkerbrukssamfunnets fokus 

er selve livets vesen: Fødsel, næring, 

omsorg, død. Noen av gudinnestatuene 

har to hoder: mor og datter i én figur, 

hun som har født liv og hun som skal 

føde det neste. Blant funnene er kvinner i 

mange slags fugleforkledninger. Fuglen 

har fluktens vinger, men enda viktigere 

er egget, som livets kilde, frembruddets 

mirakel, symbolet på skapelse. Påskeegg 

er i dag symbolet på vår og nytt liv 

og i kombinasjon med kristen tro også på 

frelserens og menneskets gjenfødelse 

etter døden. Fra Kreta forekommer tvillinggudinner 

i hvit marmor, fra Malta en 

stor, fet, trygg, sovende kvinne i brun leire 

med spor av rød oker (bildet). I sin kolossale 

moderlighet ser hun ut som om 

hun sover så trygt at vi andre også kan 

være rolige. Vi blir beskyttet. Mor passer 

på. Og dyrene som ble æret og dyrket i 

tusenvis av år før henne – ja, dem beskytter 

hun også. 

Menneskehetens første bevarte bilde av 

livet var moren. Fra man begynte å dyrke 

jorden, begynte man samtidig å dyrke 

myten om moren som altets skaper og 

beskytter, den som gir liv. 

Historien om Moder Jord ble fortalt i 

gigantiske huler, noen av dem gjenoppdaget 

i vår tid i Frankrike og Spania. Til 

en av dem måtte man gå to kilometer i 

mørke først, for så å komme inn i et dekorert 

naturpalass. Hulene ser ut til å 

være store mors innerste og ypperste 

hellige sted, hennes makroskjød, med 

plass til alle hennes barn. Der inne ble 

trolig skapelsesberetningen gjenfortalt, 

kanskje ikke så ulik den eldste bevarte 

greske skapelseshistorien: 

Gudinnen steg naken opp fra kaos, men 

fant ingenting hun kunne hvile føttene på. 

Derfor skilte hun havet fra himmelen og 

danset alene på bølgene sørover, og vinden 

satte seg i bevegelse bak henne. Hun snudde 

seg, tok tak i nordavinden, varmet den i 

hendene sine og skapte den store slangen. 

Gudinnen var varm, og slangen ble lystig 

og kåt av den guddommelige kroppen som 

beveget seg på bølgene. De to paret seg, 

hun ble gravid, forvandlet seg til en due og 

la verdensegget. Slangen kveilet seg syv 

ganger rundt egget før det brast − og ut 

av det myldret gudinnens barn, som er alt 

som finnes og alt vi vet om i hele universet. 

Da slangen senere påsto at det var han 

som hadde skapt verden, likte gudinnen 

det så dårlig at hun sparket ut tennene på 

ham og fordømte ham til alltid å bo i de 

mørke hulene under jorda. 

Slangen, kjent fra vår egen religion med 

negative assosiasjoner, var i andre kulturer 

sett på som et visdomsdyr. Den tilhørte 

jorden, den kunne skifte skinn, og 

dermed hele seg selv, og ble derfor også 

medisinens symbol. Slangen og gudinnen 

er nært forbundet. 

At et feminint vesen var den rådende 

guddom, må ikke forlede oss til å tro at 

samfunnet som sådan var kvinnestyrt, 

heller ikke at det var spesielt egalitært 

eller harmonisk, slik enkelte amerikanske 

feminister har hevdet. Vi vet lite eller 

ingenting om dette. Sikkert er at store 

mor ikke bare ble elsket, hun ble også 

fryktet, og det ble brakt både dyreofre og 

menneskeofre til henne for at hun skulle 

sørge for gode avlinger. 

Når tok dyrkingen av gudinnen slutt? I 

og for seg aldri, for den store gudinnen 

har mange etterkommere: Den mystiske 

Isis i Egypt, kjærlighetsgudinnen Afrodite 

i Hellas og mektige Frigg i norrøn 

mytologi – påkalt under graviditet og ved 

fødsler – er alle etterkommere av store 

mor. 

Når det gjelder Treenigheten i kristendommen 

(Faderen, Sønnen og Den 

Hellige Ånd), var det ingen kvinnelige 

krefter der. Men det forandret seg. Dyrkingen 

av Jomfru Maria, Jesu mor, begynte 

på grunnplanet i Hellas og Tyrkia. 

Etter hvert anerkjente kirken henne som 

helgen, og dyrkingen vokste. Maria steg 

i gradene. Rundt 1850 ble det vedtatt i 

Vatikanet at hun også, som Jesus, var 

født av en jomfru, og i 1950, at hun, som 

sin sønn, også for opp til himmelen. På 

1800- og 1900-tallet åpenbarte hun seg 

etter sigende for fattige gjetere og barn 

i Portugal og Frankrike. Det er bygget 

store kirker til hennes ære, som Notre 

Dame (Vår Frue) i Paris. 

Dyrkingen av Maria ser ut til å fortsette 

i økende grad, også utenfor katolikkenes 

rekker. Bondejenta fra Galilea er blitt 

himmeldronning, kulturhistorisk sett en 

etterkommer av den store gudinnen. Det 

religiøse menneskesinnet har behov for 

en feminin kraft, slik åkerbruket hadde 

behov for en guddinne direkte knyttet til 

den fruktbare jorden. 

MYTE OG 

MATAUK: 

En serie om 

fortellingene som 

har fulgt jegeren, 

sankeren og bonden 

i tusenvis av år. 



Jaktar kunnskap 

Agronomelevane frå Mo og Øyrane vgs. skaffar eigne sponsormidlar 

og køyrer timesvis – på jakt etter fagleg påfyll. 


Elevane er ofte å sjå på samlingar rundt 

om i Sogn og Fjordane, plassert sånn 

passe langt bak i salen. Men dei har aldri 

tidlegare kryssa fleire fylkesgrenser for 

å komme på konferanse. 

– Det er her me får høyre siste nytt frå 

landbruket, seier Steffen Fjellestad, frå 

Gloppen i Sogn og Fjordane. 

Jakta på sponsorar 

– Me leste om arrangementet på Facebook, 

og spurde læraren om me fekk fri 

dersom me klarte å skaffe oss sponsorar 

til å dekke kostnadane, seier Ann-Kristin. 

Elevane var frimodige. Spurde skulen 

om 10.000 kroner, og fekk 4500. Ungdommane 

tok føre seg sponsorlista til 

arrangørane av konferansen. Brukte 

fleire dagar på å kontakte dei ulike firma 

for å få støtte. 

– Me sleit, men fekk 7500 frå Miljøkalk, 

seier Andreas. 

– Det ga oss motivasjon og tru på at 

dette skulle me klare, seier Steffen. 

Då Felleskjøpet også ville bidra, sat 

elevane att med 500 i eigenandel. Ein 

eigenandel som Fylkesmannen i Trøndelag 

dekte inn då ungdommane kom til 

Stjørdal. 

Ni timar kvar veg 

Agronomelevane leidde ein sjusetar, 

køyrde ni timar på vinterføre frå Førde til 

Stjørdal, og fann sin plass blant dei om 

lag 380 deltakarane på Grovfôrkonferansen 

2018. 

– Her møter me folk som jobbar med 

det nyaste av det nye, seier Ann-Kristin. 

– Fagleg påfyll av dagsaktuell kunnskap, 

legg Lisa til. 

– Lærarane klarer ikkje halde seg 

heilt oppdaterte på alt heile tida, utdjupar 

Andreas. 

Engasjementet er stort, og elevane 

trivst i lag med erfarne bønder, forskarar 

og rådgivarar. 

– Me er sosiale heile gjengen og likar 

å reise i lag, seier Steffen. 

Elevane er frå ulike delar av Sogn og 

Fjordane. Mange skal overta heimegarden. 

Nokre er usikre. Andre har ikkje odel, 

men vil søke seg arbeid i landbruket. 

Viktig nettverk 

Dei skildrar kvardagen som ventar etter 

at dei er ferdig utdanna agronomar. 

Ann-Kristin, frå Eid, vert ein av dei yngste 

bøndene i bygda. Steffen, frå Gloppen, 

skal heim til eit ungt og engasjert 

landbruksmiljø. Heime i Hyllestad, hjå 

Andreas, ventar ein kvardag der stadig 

fleire naboar legg ned drifta. Dette er 

framtidsutsikter som ungdommane diskuterer. 

Dei understrekar verdien av det 

sterke nettverket dei har seg imellom, og 

trur og håpar dei kan dra nytte av kvarandre 

når dei etter kvart skal kvart til sitt 

og drive gard. 

– Kvifor utdanning og konferansar, når 

de kan lære av mor og far? 

– Det er utdatert informasjon. Utviklinga 

skjer så fort og drifta må utvikle 

seg, seier Lars Martin. 

– Me driv jo ei bedrift og treng god 


Svoltne på kunnskap: Ann-Kristin Sætre, 

Steffen Fjellestad, Lisa Meek Ljotebø, 

Andreas Akse, Brage Klakeg Mulen, 

Lars Martin Berge og Rakel Torpe, 

er sju av tolv elevar ved Vg3 landbruk 

ved Mo og Øyrane vgs. i Førde. 

Gjengen vart sist observert under 

Grovfôrkonferansen 2018 i Stjørdal. 

Det er ikke 

viljen det står på 

LESARBREV 

LESARBREV 

Noko å melde? 

Send teksten til 

post@bondevennen.no 

Hald teksten kort 

og poengtert. 

kunnskap om økonomi og driftsleiing, 

seier Brage. 

Etter tre år med landbruksutdanning 

har dei mykje kunnskap som dei 

ser fram til å prøve ut i kvardagen. 

– Eg var ikkje klar over alt papirarbeidet. 

Det har far teke seg av, seier 

Ann-Kristin. 

– Det har vore ein tankevekkjar 

å sjå kor stort utslag små marginar 

kan gi, til dømes i grovfôrkostnadane, 

seier Andreas. 

Elevane diskuterer. Utfordrar 

kvarandre. Alle kjem til orde. Dei har 

ulike synspunkt, men trur utdanning 

er viktig for unge som skal inn i næringa, 

men er skeptiske til å innføre 

krav for erfarne bønder. 

– Det ville gjort at fleire la ned 

drifta, trur Lars Martin. Rakel nikkar. 

Brage har fått mange spørsmål 

om kvifor han går på agronomen, han 

har jo så mykje praksis. 

– Men etter tre år på skulen er eg ikkje 

i tvil. Alle som tek over eit gardsbruk 

bør ha agronomutdanning, seier Brage. 

– Det kan kome krav til utdanning, 

eller mangel på utdanning kan bli 

brukt mot oss, seier Andreas. 

– Krav til utdanning kan nok vere 

bra for omdømmet for næringa, gi yrket 

ein høgare status, undrar Steffen. 

Dei andre nikkar. 

Utfordre læraren 

Grovfôrkonferansen er over. Elevane 

vender nasen heimover. Dei skal levere 

leigebilen og kome seg attende 

til skulebenken. Dei skryt av skulen 

og av lærarane. 

– Dei har gitt oss eit solid fundament. 

Gjort oss i stand til å følgje med 

under slike samlingar som dette, seier 

Brage. 

Men no skal økonomilæraren utfordrast. 

– Me har lært å rekne grovfôrkostnadar, 

men eg var ikkje klar over 

dei store kostnadane som er knytt til 

møkkakøyring og handtering av husdyrgjødsel, 

seier Steffen. 

I Bondevennen nr 5 kommer Bothild 

Nordsletten med kritikk mot mannearrangementene 

i landbruket. Hun mener 

slike mannearrangement skader rekrutteringen 

av kvinner og gir et inntrykk av 

at kvinner ikke er verdt å høre på. 

Jeg er enig. Som 31 år gammel kvinne 

har jeg ofte reagert på det samme. 

Det er ikke viljen det står på 

Mat og Landbruk ble nevnt som et av mannearrangementene. 

Nordsletten skriver 

at «truleg er mannsdominansen eit utslag 

av rutinetenking, dårleg fantasi og giddeløyse» 

og «Det er viljen det står på». 

Som prosjektleder av Mat og Landbruk 

kan jeg si at det er feil. Programkomiteen 

brukte mye tid på å finne kvinnelige 

foredragsholdere. Og vi hadde 

mange knallgode damer på programmet. 

Inger Lise Rettedal var konferansier 

og juryen til Innovasjonsprisen bestod 

bare av damer. 

Likevel hadde Mat og Landbruk også i 

år et flertall av menn. Spesielt pinlig var 

den politiske debatten der alle i panelet 

bestod utelukkende av menn! Så, selv 

om programkomiteen hadde fokus på 

kjønnsbalanse, hvorfor lykkes vi ikke? 

Vi har minst to problemer vi må løse 

Slik jeg ser det har vi to problem. Og det 

ene problemet er en følgefeil av den andre. 

Problem én: Det er mange menn i 

denne bransjen, og mange er ledere. 

Skal flere kvinner på programmet må vi 

tåle å høre på andre enn ledere. Eller, så 

må vi ansette eller velge flere kvinnelige 

ledere. Eller, begge deler. 

Problem to: Mange av de kvinnelige 

foredragsholderne vi spurte, takket nei 

– og henviste oss til en mannlig kollega! 

Og det er minst to forklaringer på 

problemene 

Jeg vet ikke hvorfor de vi spurte, takket 

nei. En årsak kan være at siden det er 

så få kvinnelige ledere blir de samme 

damene spurt igjen og igjen, og de har 

verken tid eller lyst til å være med på alt. 

Derav følgefeilen. 

En annen årsak kan kanskje være at 

kvinner tar slike oppgaver litt mer alvorlig? 

Jeg kan bare snakke for meg selv, 

men jeg synes det er skikkelig tiltak å 

holde foredrag. Jeg er redd for å si noe 

feil. Derfor forbereder jeg meg nøye og 

lenge før jeg tar på meg slike oppgaver. 

Hvis jeg blir spurt om å holde foredrag så 

har jeg lyst til å si nei. Men jeg sier alltid 

ja, fordi representasjon er viktig. 

Vi tar oppfordringen 

Representasjon er viktig for kvinnene 

i landbruket, de potensielle kvinnene i 

landbruket og bransjens image. Skal vi 

løse de store oppgavene som landbruket 

står overfor så trenger vi alle de flinke 

folka, både kvinner og menn. 

Jeg håper alle landbrukets programkomiteer 

tar utfordringen til Nordsletten 

og vil jobbe like aktivt som oss med 

å sette damer på programmet. Så skal 

vi damene som blir spurt si ja, og hvis vi 

ikke kan, skal vi henvise til andre damer. 

Siv Hatlen Heimdal 

Leder for digital kommunikasjon 

Norsk Landbrukssamvirke 

Mannetungt: Debattpanelet under konferansen Mat og landbruk i januar. Nationens sjefs 

redaktør Irene Halvorsen ledet debatten. Foto: Kato Nykvist, Nationen 


KJØKKENSKRIVAREN KJELL ARILD POLLESTAD 

Kjell Arild Pollestad 

er frå Hå kommune på Jæren, er pater, forfattar 

og omsetjar – og glad i mat. Ein gong i månaden 

serverer han ein nøye utvald rett, krydra med 

historie og kultur, i Bondevennen. 

Rømmegraut 

Gamle Ivar ville vorte vonbroten om han 

såg eg skreiv «rømme», for i ordboka 

han laga til målet han skapte, heiter 

det «rjomegraut», som han gjev tydinga 

«flødegrød», og det er rett nok, bortsett 

frå at fløyten må vera sur om grauten 

skal få rette smaken. I den særs pålitelege 

nynorske ordlista som Arvid Langeland 

gav ut i fjor – der alle dei framande 

former og endingar som austmennene 

har freista å tvinga på oss vestmenn, 

er bannlyste – står det både rømme og 

rjome. Men det språklege er det minste 

problemet. Eg har kokt mange mislukka 

rømmegrautar. Det er so enkelt, seier 

dei som kan, men det er til lita hjelp for 

oss som ikkje kan, og me er nok i stort 

fleirtal. Rømmegrauten er blant rettane 

like norsk som bunaden blant draktene; 

han er ein gastronomisk nasjonalsong, 

ein festmat frå gamle gildehallar og lafta 

stover. 

Eg har ei moster, jamgamal med Anna 

i templet, som heiter Maria Hauge og er 

bibliotekar. Moster Ria var i barndomen 

ein viktig vegvisar inn i bokheimen, men 

no har ho også lært meg å koka rømmegraut 

utan redsle for at feittet (smøret) 

ikkje skal koma ut. Oppskrifta frå svigermora 

i Sunnfjord har moster Ria perfeksjonert 

gjennom lang røynsle, for om 

ho ikkje har servert rømmegraut på alle 

sine 84 fødselsdagar, har ho i det minste 

gjort det i femti. Til dømes seier ho at ein 

skal byrja med å frysa eit rømmebeger, 

men det må sjølvsagt tinast før det skal i 

grauten. Det høyrest ut som eit kjerringråd 

for det som har vore mitt problem 

med grauten, for det sikrar at feittet 

kjem ut. Sjølv om ikkje gryta lenger skal 

hengja over elden på grua, trengs det ei 

stor og tjukkbotna gryte. Seterrømmen 

skal fyrst i gryta og koma på kok. Han 

skal småkoka på svak varme i 10 min. Så 

skal semulegryna dryssast på og rørast 

godt inn. Dei er lettare å ha med å gjera 

enn det tradisjonelle kveitemjølet. Grauten 

får småkoka til feittet piplar opp, og 

noko av feittet bør skummast av og haldast 

varmt. Så skal ein spe grauten med 

mjølk medan ein rører godt. Til slutt er 

det berre å røra i saltet og lettrømmen 

og gje grauten eit oppkok. 

Dette med lettrømmen har eg aldri 

sett i oppskrifter, men det gjev grauten 

ein herleg, syrleg smak. Grautfatet kan 

signast med noko av det varme feittet, 

men resten bør serverast i ei skål ved 

sida av. Sukker og kanel er sjølvsagt 

fylgje til grauten, og på Vestlandet er 

det heller ikkje uvanleg å dryssa rosiner 

over. Dei bør liggja 10 min. i kokande 

vatn – då vert dei «bolne og gode», seier 

moster Ria. Denne kombinasjonen av 

det feite og det søte gjer at rømmegrauten 

er den matretten me et som minner 

mest om morsmjølka. Dei som ikkje likar 

tanken, kan eta spekemat til grauten. 

I glaset kan det vera saft eller øl. 

DETTE TRENG DU: 

3 beger seterrømme 

1 dl semulegryn 

1 beger lettrømme 

3 dl heilmjølk 

1 ½ ts salt 

Foto: 

Bjørn Georg Øie 


Rogaland 

Time Bondelag 

Skrapjerninnsamling, 24.02. kl. 10.00 – 

13.00 hjå Jone Fosse, Garborgv. 401, 

4346 Bryne. 

Evt. spørsmål tlf. 913 32 712 

Jerninnsamling i Bjerkreim 

Container til jerninnsamling står til 27.02 

hjå Nils Olav Bakke, sandtaket på Svela 

v/Heiavegen 185, og hjå Tor Gunnar Gjedrem, 

Espeland, Gloppedalsvegen 1291. 

Ved spørsmål – ring Arne Edland 416 11 

232. Legg jernet attmed om du ikkje får det 

oppi sjølv. 

Styret, Bjerkreim Bondelag 

Bondekafe Forsand 

Skulehuset, Øvre Espedal, måndag 26. 

februar, kl. 19.30. 

Sviing av lyng og utmark. Ove Stumo og Ole 

Tom Guse blir med. Enkel servering. 

Arr.: Strand og Forsand Bonde og 

Småbrukarlag, Forsand Bondelag, Forsand 

Sau og Geit og landbruksetaten 

Autorisasjonskurs for 

plantevernmiddel, Bryne 

Teori, både fornying og bevis for første 

gong: 05.03. 

Praksisdag, berre bevis første gong: 12.03. 

Påmelding til Norsk Landbruksrådgiving 

Rogaland på web: rogaland.nlr.no, e-post: 

rogaland@nlr.no eller tlf.: 51 78 91 80. 

Årsmøte i Norsk Jersey 

Fredag 23. februar kl. 19.00 vert det årsmøte 

i Norsk Jersey på Bryne Kro- og 

Hotell. 

Årsmøtesaker og middag. 

Alle er velkommen. 

Styret 

Hå Gjeterhundnemnd 

arrangerer gjeterhundtevling Kl.1. 

Søndag 4. mars kl.10 hos Emil Herredsvela, 

Fuglestadvegen 350, Brusand. 

Påmelding på sms innen 1. mars til Tore 

Mattingsdal Tlf. 481 57 530. 

Styret 

Plastikkinnsamling 

lørdag 24. februar kl 09.00- 12.00, hjå 

Ragnvald Horpestad, Orrevegen 468. 

Vel møtt. 

Fram 4H 

Jerninnsamling Klepp 

Bondelag 

Laurdag 24. februar frå kl. 10 til 14 er det 

jerninnsamling i Klepp. 

Jern, stort og smått, kan leverast hjå 

Jan-Arild Anda, Hattelandsvegen 71, 4353 

Klepp stasjon. 

Spørsmål - ring Frank Tunheim 959 48 577. 

Kaffi og drøs - vel møtt! 

Styret 

Nærbø bygdekvinnelag 

har lagsmøte på Bygdahuset, 

onsdag 28. februar kl 19.30. 

Bjørns hage og anlegg kjem og gjev oss 

gode tips om beskjæring og stell av hage. 

Quiz. 

Servering av rømmegraut og spekemat. 

Inngang 150 kr. 

Alle er velkomne. 

Styret 

Årsmøte i Ryfylke 

Fjordhestlag 

Torsdag 01.03.18 kl. 20 på Løland Kafe 

hjå Ryfylkemuseet på Sand. 

Vanlege årsmøtesaker. 

Styret 

Grovfôrdag 

NLR Rogaland ynskjer velkommen til 

fagdag grovfôr 7. mars, Isvik bedehus, 

Isvik (Rett nord for KIWI) kl 10.30-15.00. 

Desse vert med: 

Trond Børresen NMBU: 

Asbjørn Ramsli, Miljøkalk 

Ole Arnfinn Røysland, NLR Rogland 

Håkon Pedersen, NLR Rogaland 

Magnus Haugland NLR Rogaland 

Harald Hetland, NLR Rogaland 

Fullt program på bondevennen.no 

Stormøte SørJæren og 

Time Sau og Geit 

Undheim Samfunnshus, onsdag 7. mars, 

kl 19.00. 

Tema: Bedre velferd for sau og bonde? 

Jon Olav Husabø frå Sogn. 

Arvid Reiersen - Mattilsynet. 

Atle Domke- praktiserende veterinær. 

Alle er hjerteleg velkomne! Middag. 

Helsing styrene 

Vårmøte 

Vi inviterer til vårmøte onsdag 7. mars, 

kl 19.30 i smalhuset hjå Finn Aarrestad 

på Krogedal i Søredalen (inn ved Tveit 

Bygdehus). 

Arvid Reiersen fra Mattilsynet kommer for 

å snakke om smitteforebyggende tiltak og 

generell dyrevelferd på sau. 

Vi tenner grillen og serverer grillmat. 

Velkommen til trivelig kveld! 

Styret i Sandnes Sau og Geit 

Årsmøte Jæren smalalag 

torsdag 1. mars kl 19.30 på Gjesdal 

Bygdahus 

Årsmøtesaker. 

Historien om ”Nordre drifteveg”. 

Film om sauen sitt liv gjennom et år. 

Styret 

Plastinnsamling Nærbø 

Laurdag 3.3. kl. 10.00 – 12.00, 

tomt ved Gann Tre, Bjorhaug industriområde. 

Me tar nett, kr 50,- pr. person. 

Vigre 4H 

FAGLAG OG MØTE 

HMS-kurs 

på Finnøy 27. februar kl. 09.00, passer og 

for deltakere fra Hjelmeland. 

Kurset setter fokus på å praktisere HMS 

i en travel bondekvardag. Det er bransjetilpassa 

for landbruket og tilfredsstiller 

kravet til arbeidsmiljøloven og KSL. Kurset 

består av 3 deler, teori, praksis og hjemmeeksamen. 

Passer med båt fra Grønnevik 

hvis du kommer fra Hjelmelandsida 

(ta kontakt for evnt retur). Påmelding på 

hjemmesiden til Rogaland.nlr.no eller May 

Ann Levik 958 15 477 

Damenes aften i Bjerkreim 

8. mars kl 19.30 på Kløgetvedttunet. 

Besøk av veterinær Siv Meling som har 

mye på agendaen når det gjelder vårens 

eventyr: lemming. Ta med spørsmål om 

ting du eller noen i heimen lurer på om 

lemming. Det blir servert suppe og søtt 

som vanlig. Påmelding innen 3.3 til Serine 

938 02 595. Velkommen 

Styret 

Årsmøte i Norsk Holstein 

Årsmøtet blir fredag 16. mars kl.19.30 på 

Bryne Kro & Hotell. Her blir det møte med 

påfølgende middag. Her er det selvfølgelig 

mulighet for overnatting og det går buss til 

Stavanger Lufthavn Sola. 

Lørdag 17. mars kl.11 -14.00 blir det 

gardsbesøk hos Tjemsland Holstein v/ 

Kristian Skrettingland. Fatland kommer og 

griller. 

Besetningen har 54 årskyr og ligger høyt 

på listen over landets høystytende besetninger. 

Han har også ei ku som passerte 

100 tonn i livsytelse i 2017. Kristian er veldig 

avlsinteressert og har i flere år nå fått 

lagt inn embryo. Dette har resultert i flere 

dyr med høye genomiske verdier, og vakt 

interesse hos utenlandske avlsforeninger. 

Ungdyr og gjeldkyr flyttet inn i et nytt fjøs i 

2018, og melkekyrne går i et robotfjøs fra 

2010. 

Alle storfeinteresserte er velkomne! 

Time Svineavlslag 

Årsmøte 7. mars kl. 19.30 på Bryne Kro 

og Hotell. 

Repr. frå Fjøssystemer vert med oss. 

Vel møtt. 

Styret 

Ullinnsamlingsdag 

Sør-Jæren Sau og Geit arrangerer ullinnsamling 

lørdag 10. mars 2018 mellom kl. 

10.00 og 12.00 på Felleskjøpet Varhaug. 

Nortura vil ha container stående, mens 

Fatland stiller med lastebil og tilhenger. 

Her er alle garantert å få levere ullsekkene 

sine. 

Laget håper på en trivelig ”ulldag” med 

godt sauadrøs. 

Vi serverer kaffe og noe å bite i. 

Vel møtt! 

Styret 


FRÅ BONDE TIL BONDE 

ARBEID 

Saueklipper ledig 

Tlf. 974 24 654 

Saueklipper ledig for 

oppdrag i Rogaland/Agder 

Nils Ørjan Hamre Mob. 911 03 612 

Saueklipping! 

12 års erfaring, god pris! 

Klipper alle dager. 

Tlf. 414 23 991 Asbjørn Nessa 

Arbeid utføres 

Saueklipper, nå tilbake frå New 

Zealand, ledig for oppdrag. 

Ole Petter Ljosdal Tlf. 99 35 72 53 

Ole.p.ljos@gmail.com 

MASKINAR/UTSTYR salg 

Drensrør med filter 

Stokka AS 

Tlf. 915 15 378 

Komplett Delpro 

mjølkeanlegg 

m/6 avtakarmaskiner, røyrgata til 

49 mjølkekyr, skinnebane, selges 

komplett. 

Funki kraftfôrdrivstasjon + røyrgata 

Og vaier på 108 meter, til sals. 

Pris avtales på telefon. 

Tlf. 988 39 805 

MASKINAR/UTSTYR kjøp 

Ønsker å kjøpe traktorer 

for videresalg 

Hovedsakelig eksport 

Ta kontakt for rask og enkel handel 

Sivertsen landbruk 

Tlf. 982 67 745 

DIVERSE 

Spøneballar 

til salgs 

Otto Topdal, tlf. 99 16 21 11 

Ynskjer å låne spreieareal 

Har du ledig jord, frakter eg 

gjødsla til deg. 

Ring 930 02 901 Eivind 

Melkekvote og jord 

ønskes leid, Rogaland. 

Mob. 975 15 238. 

Billig skjellsand til salgs 

Heimkjørt el. ferdig spredt. 

Tlf. 900 16 817 

TRELAST 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

Kombivogn 2 x 4m 

45.000,- + mva 

Alle som bestiller 

plansilo 

i løpet av 2018 får med 

plastikk/folie 

til første siloen. 

Vi bygger på 

Jærsk nøysomhet 

For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03 

99 15 52 33 


orge.meland@gmail.com 

Mob.: 911 74 250 

Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

Kjøle- og fryseanlegg/ 

varmepumper 

Sola Kjøleservice, 

tlf. 918 53 800 

Hytter, innredning og utstyr for fôring 

og stell av kalver. Tel. 908 26 618 

www.godkalven.no 

Tur til USAs vestkyst – California, Arizona og Nevada 

17. – 30. november 2018 

Fokus på vakker natur, severdigheter og landbruk. 

Opplev San Francisco, Alcatrazøya, vingård, kjempetrær, landbruk i 

Salinasdalen og Central Valley, grønnsakdyrking, kvegfarmer, 

Los Angeles med Hollywood, westernbyer, gamle filmbyer, Route 66, 

Grand Canyon og avslutning i Las Vegas. 

Reiseledere Olav Magne Tonstad (941 69 222), olav.magne.tonstad@gmail.com 

og Inger-Torill Kirkeby (944 38 319). 

Ta kontakt for program og påmelding. www.escape.no 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

KAMPANJE 

LED-lysrør 

for landbruket 

Lysrørene kan brukes i eksisterende armaturer. 

Redusert strømforbruk og betraktelig økt 

levetid sammenlignet med tradisjonelle lysrør. 

Et redusert strømforbruk reduserer 

også faren for varmgang og brann. 

Kontakt oss 

også om andre 

LED- produkter 

til både utendørs 

og innendørs 

bruk. 

ENERGILØSNINGER 

Spar penger 

og miljøet med 

LED-lysrør 

INFORMASJON: 

• 1,2 m 60 kr eks. mva. 

inklusiv tenner 

• 1,5 m 72 kr eks. mva. 

inklusiv tenner 

Strandsvingen 4 


Epost: post@energil.no 

Tlf.: 416 85 640 

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 

GJØDSEL TRANSPORT 

Vi utfører transport og utkjøring av alle typer 

gjødsel med lastebil. 30 m 3 og 34 m 3 vogner. 

Mobil 415 47 480 - www.pgtransport.no 

Meisling og utrensk av fjos for ombygging. 

Rilling av gulv og spaltegulv. 

Egil Håland 4360 Varhaug 51 43 04 94 / 41 69 96 17 

www.Toppaland.com 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka – Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no 

Vi utfører alt innen 

bolig- og landbruksbygg 

Nybygg - påbygg - rehabilitering 

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER: 

- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser 

- Sandwichelementer - Eternittplater 

- Plastmoplater - PVC vindu og dører. 

Ta kontakt for pris. 

Ta kontakt på telefon 991 57 987 

oskar@vigrestadbygg.no 


DRØSET 

Melkeerstatninger til lam 

Nå nærmer våren og lemminga seg. Vi kan 

i år tilby hele 3 gode melkeerstatninger til 

lam. Husk å sikre deg melkeerstatning tidlig 

til gode priser. 

Vi gir nå 5% rabatt på direktekjøp av melkeerstatning 

på hel pall. 

Maia Melkeerstatning 

• Produsert i Norge på norsk melkeråvare 

• Inneholder 22% protein 

• Godt alternativ for de som ønsker et 

rimelig basisprodukt 

• 30 stk pr pall 

• Sluttselges sesong 2018 

• Pris kr 690 + mva pr sekk 

• Med pallerabatt kr 655,50 + mva pr sekk 

Pluss Ulla 

• Tilpasset intensiv fôring og høg tilvekst 

• Erstatter Pluss Pontus 

• Produsert i England med noe norsk 

melkeråvare 

• 25 stk pr pall 

• Svært gode tilbakemeldinger sesong 

2017 

• Pris kr 820 + mva pr sekk 

• Med pallerabatt kr 779 + mva pr sekk 

Pluss Lambert – Nyhet! 

• Ny norskprodusert melkeerstatning for 2018 

• Inneholder 24% protein og 24% fett 

• Testet sesong 2017 med gode resultater 

• 100% av melkeråvaren er norsk 

• Begrenset mengde i 2018. Kommer til å 

erstatte Maia. 

• Pris kr 720 + mva pr sekk, 

• Med pallerabatt kr 684 + mva pr sekk 

Ta kontakt med våre konsulenter om du lurer 

på hvilken melkeerstatning du skal velge. 

Prisjustering ensileringmidler 

Det har i år vært stor usikkerhet angående 

prisutvikling på ensileringsmidler. 

FKRA har med bakgrunn i de siste signalene 

fra leverandør justert prisene ned. 

NB! Alle våre registrerte ordre er lagt inn 

med de nye prisene. 

Nytt og forbedret 

slaktegrissortiment 

Med det nyutviklede 

sortimentet til 

slaktegris er det 

rom for ytterligere 

skreddersøm for 

hver enkelt 

besetning. 

FORMAT Stjerne 

til besetninger med 

høy tilvekst og lavt fôrforbruk 

FORMAT Vekst 

gode produksjonsresultater med normalt 

fôrforbruk 

FORMAT Flex 

for de som ønsker høyt energiinnhold 

Sjekk den nye brosjyren på fkra.no eller ta 

kontakt med en av våre konsulenter på 

svin for gode råd og veiledning. 

Nå får du enda mer 

i webrabatt 

Pleier du å bestille kraftfôr og gjødsel via 

våre bestillingssider på fkra.no? Hvis ikke 

anbefaler vi deg å prøve! 

Bestillingssiden er enkel å bruke og du får 

full oversikt over dine bestillinger og ikke 

minst tilgang til alle dine fakturaer. 

Det er stadig flere som handler via vår 

nettside. I en kundeundersøkelse svarte en 

stor prosent at de foretrakk å handle kraftfôr 

og plantekultur fra nettsiden. 

Vi ønsker selvsagt at så mange som mulig 

skal gjøre nettopp det. Våre kunder kan nå 

bestille varene sine når som helst og fra 

hvor som helst. 

Se fkra.no for mer informasjon og registrering. 

Vi gir deg 100, i webrabatt som takk for 

hjelpen (ordre over 5000,). 

Pressemelding: 

Gabriel Joa stiller ikke til 

gjenvalg som styreleder 

i FKRA 

Gabriel Joa stiller ikke til gjenvalg som styreleder 

på årsmøtet i Felleskjøpet Rogaland 

Agder, 22. mars 2018. 

Jeg har hatt det store privilegium å få være 

styreleder i Felleskjøpet Rogaland Agder i 

8 år. Konsernet har i denne perioden vært 

gjennom en rivende utvikling med god utvikling 

både for datterselskaper og morselskap. 

Alt har sin tid og jeg har tatt beslutningen 

om ikke å stille til gjenvalg og gir stafettpinnen 

over til nye krefter. 

Jeg forlater et konsern med en sunn økonomi 

og mange dyktige ansatte som hver dag 

jobber for å styrke bonden sin økonomi. 

Ansvarlig: Markedskonsulent landbruk Grethe Sevdal

For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura, 

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00. 

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen 

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding 

på Min side er fristen onsdag 

morgen kl. 06:00. 

Årets første produktnyheter 

Denne uken lanserer Nortura to nye produktserier; 

Gilde Hverdagslam og Gilde Naturlig god 

pålegg. 

De fleste forbinder lam med tradisjonsmat og festmat, 

men tenker ikke på lam som et alternativ i hverdagen. 

Med den nye serien, Gilde Hverdagslam, vil Nortura 

inspirere til å spise mer av det saftige og smakfulle 

lammekjøttet. Produktene er raske å tilberede og på 

pakningene følger enkle oppskrifter. 

– Hva med lammetaco eller lammecurry? Gilde Hverdagslam 

består av produktene lammekjøttdeig, strimlet 

lam, lammekoteletter, lammeskav og lammelår i skiver. 

Mange er opptatt av å spise mat uten e-stoffer. Derfor 

har Nortura laget en ny påleggs-serie som kun er konservert 

med planteekstrakter av frukt, bær og grønnsaker. 

Til å begynne med lanseres to produkter; Gilde Naturlig 

god kokt skinke og Gilde Naturlig god røkt skinke. 

Skinkene har en ren smak og naturlig konsistens, og 

opptil 99 % rent kjøtt. 

Gilde grillpølse bacon og løk er også tilbake i butikkene 

som «limited edition» frem til mai. Samtidig blir 

Prior panetter og Prior nuggets blir nå relansert med 

nytt design og ny resept. De nye produktene er både 

sprøere, bedre og glutenfrie. 

Se under Kampanje på medlem.nortura.no. 

Sommarlam 2018 

Sommarlamproduksjonen skal vera basert 

på overskotslam, dvs lam som er teke frå søya 

pga at søya har for lite mjølk til at lammet får 

tilstrekkeleg tilvekst. Det vil difor ofte vera trilling- 

og firlinglam. 

Nortura har ein del kundar som ynskjer ferske lam i 

mai og juni. Ein typisk sommarlamkunde er ein butikk 

med ferskvaredisk som kjøper heile slakt som 

blir stykka i butikken. Vekt og kvalitetskrav er sett 

ut ifrå denne bruken av sommarlamma. Vi har også 

fått til ei salsavtale med REMA basert på stykkingsdelar 

av sommarlam som blir pakka av oss og seld 

i butikk. 

Sommarlamproduksjonen passar for medlemmer 

med forholdsvis tidleg lamming og som ynskjer eit intensivt 

oppdrett av overskotslamma, slik at dei får ein 

passeleg feittsetnad ved ei forholdsvis låg vekt. 

Det er i mai og juni vi har etterspørsel etter sommarlam. 

Vi tilbyr difor produsentar som har slaktemodne 

overskotslam klar i denne perioden, ein gunstig pris. 

På grunn av avgrensa marknad og få aktuelle sommarlam, 

så er det berre fabrikkane på Forus, Sandeid, 

Førde og Gol som tek imot og slaktar sommarlam. For 

å få til rasjonell inntransport, kan det bli skyving også 

av sommarlamma. 

Sjå prisar og betingelser på medlem.nortura.no/ 

smaafe. 

Velkommen til fagmøte 

småfe i Kvinesdal 

Nortura og Prima arrangerer fagmøte småfe 

på Flekkefjord videregående skule i Kvinesdal 

(tidligere husmorskulen) måndag 12. mars kl. 

19.00. 

Program: 

• Animalia v/Synnøve Vatn – Fotråte og 

smittebeskyttelse 

• Mattilsynet – Dyrevelferd 

Servering. Ta med naboen å kom! 

Kontaktperson: Siri Kvam Haugland, tlf. 928 85 919 

Årsmelding for 2017 

Årsmeldingen for Nortura 2017 og årsresultatet 

for selskapet i 2017 finner du på våre nettsider 

medlem.nortura.no og www.nortura.no. 

Klyppekurs på Forus 

Det arrangeres 2 klyppekurs på anlegget 

til Nortura Forus 13.-14.-15. august 2018. 

• Første kurs kl. 07.00 til kl. 14.00 

• Andre kurs kl. 14.00 til kl. 20.00 

Kursene er både for nybegynnere og viderekomne. Deltakeravgift 

er 2500 kr. Vi holder maskiner, klær og mat. Instruktører 

er Jens Olav Leira, Børge Høiland og Onar Lima. 

Påmelding til Stian Espedal tlf. 979 58 151 

Smågrisprisen reduseres 

Fra mandag 19. februar reduseres smågrisprisen med kr 20 per stk. med bakgrunn i økt usikkerhet 

rundt markedssituasjonen på gris og smågris. 

Siste bestillingsfrist 

med rabatt 

Nortura gir pristillegg for sau og lam med 

elektroniske øremerke, tillegget er kr 12 per 

dyr, avregnet på slakteoppgjøret. Bestiller du 

innen 1. mars får du 13 % rabatt på elektroniske 

merker, dette er siste frist for å oppnå rabatt på 

bestillingen. 

For å oppnå medlemsrabatt på øremerker, bestiller 

du innen frist på www.osid.no eller returnerer bestillingsskjemaet 

i tilbudsbrevet du fikk fra OS ID® og 

Nortura i november. Rabatten er 13 % ved bestilling 

senest 1. mars 2018. 

Merkene mottar du i god tid før lamming. Husk 

å påføre forventa start på lamming når du bestiller, 

produksjon og utsending styres i stor grad etter disse 

opplysningene. Fram til 30. juni får du samme rabatt 

ved tilleggsbestilling av øremerker som ved hovedbestilling. 

Har du ikke fått tilsendt tilbudet, ta kontakt med 

medlemssenteret eller OS ID®. 

KADAVERHENTING 

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

MEDLEMSBUTIKKER 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 

Egersund 51 46 41 68 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Sogndal 468 84 540 

NØDSLAKT 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/ 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650) 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Returadresse: 

Bondevennen 

PB 208, sentrum 


Frigjør tid til en 

mer fleksibel hverdag 

TINE´s rådgivere hjelper deg å optimalisere 

drifta med nye digitale verktøy 

Med et abonnement på TINE Bedriftsstyring PLUSS får du tilgang på flere 

nye digitale verktøy. I PLUSS kombineres og presenteres dataene dine på 

en oversiktlig måte, slik at du enklere kan planlegge drifta. 

Med TINE Mobil assistent får du tilgang til verktøyene i PLUSS der du er. 

Du kan for eksempel raskt få oversikt over alle registreringer som er gjort 

på hvert dyr i hele besetningen. 

AgroSmart regnskap og rådgiving er en 100 % digital regnskapsløsning 

som gir deg en hverdag med mindre administrasjon. 

Kontakt din TINErådgiver 

for en mer 

fleksibel hverdag. 

TINE Medlemssenter 51 37 15 00 - medlem.tine.no

bv0718

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?