bv0818
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Årgang 121 • Nr. 8 • 2. mars 2018<br />
120 år<br />
2 018<br />
1898<br />
Spelsauen er suveren
BESTILL<br />
innen 9. mars<br />
Få januar-pris og 2% ekstra kampanjerabatt på gjødsel og kalk<br />
i storsekk ved bestilling innen 9. mars.<br />
Bestillingsrabatt<br />
2% ekstra bestillingsrabatt i kampanjeperioden<br />
på gjødsel og kalk i storsekk.<br />
Kvantumsrabatt<br />
1% ved minst 12 tonn<br />
2% ved minst 18 tonn<br />
3% ved minst 28 tonn<br />
Levering<br />
Gjødselbestillinger i kampanjeperioden,<br />
med FKRA transport, blir levert fortløpende.<br />
Gjødsel som skal avhentes må tas ut innen 28. mars.<br />
Kontakt<br />
Bestill på www.fkra.no, ordretelefon 994 30 640,<br />
din lokale forhandler eller FK butikk.<br />
Lageret er begrenset i kampanjeperioden.<br />
Det er rasjonelt å bestille ensileringsmidler sammen<br />
med gjødsla.<br />
Fullstendig prisliste på fkra.no
LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN<br />
Ta grep om gjelda<br />
Bothild Å. Nordsletten<br />
bothild@bondevennen.no<br />
Landbruket har nytt gode tider ei stund<br />
no. Dekningsbidraga er greie på dei fleste<br />
produksjonar og renta er på eit historisk<br />
lågt nivå. Bønder satsar, motivert av<br />
både framtidstru og lett tilgang på finansiering.<br />
Vil lukka vare?<br />
Gjeldsutviklinga gir eit tydeleg signal<br />
om at investeringsiveren heretter bør avstemmast<br />
med ein større dose realisme.<br />
Ifølgje Statistisk sentralbyrå hadde landets<br />
bønder i fjor ei samla gjeld på 83,2<br />
milliardar kroner. Det er 4,4 milliardar<br />
meir enn året før. Sauebøndene skuldar<br />
minst med ei gjennomsnittsgjeld på 1,3<br />
millionar, medan over halvparten av dei<br />
med svin/fjørfe og blanda husdyrproduksjon<br />
hadde over fire millionar i gjeld.<br />
Rogalandsbøndene tronar på gjeldstoppen.<br />
I gjennomsnitt skuldar kvar av dei<br />
tre millionar kroner - til saman 11,9 milliardar<br />
kroner.<br />
Gjelda varierer veldig frå bonde til bonde,<br />
slik også økonomisk sans og betalingsevne<br />
gjer det. Somme bønder, ofte<br />
dei landbruksfagleg flinkaste, taklar<br />
greitt ei gjeld på over ti millionar. Andre,<br />
som skuldar langt mindre, balar med rekneskapen<br />
og hamnar i ein vond sirkel<br />
med fallande inntekter, uro og sviktande<br />
merksemd om drifta. Også leverandørgjelda,<br />
til dømes for kraftfôrleveransar,<br />
er no på veg opp. Somme slit. Få snakkar<br />
høgt om det.<br />
Volumtenking, enkel finansiering, billeg<br />
importfôr og høgt produksjonspress<br />
dannar bakteppe for overmotige byggeplanar<br />
og maskinkjøp utan tilstrekkeleg<br />
jording i gardens ressursar. For dei<br />
kraftfôrbaserte produksjonane skal det<br />
berre ein liten auke i råvareprisen til før<br />
inntektene sviktar. Og skulle renta stige,<br />
noko som ikkje er usannsynleg, kan<br />
stoda fort bli dramatisk for fleire. Er me<br />
budd på renteauke?<br />
Medan mange sit godt i det, er ein del<br />
bønder økonomisk nokså sårbare. Heldigvis<br />
finst det råd. Om den einskilde<br />
bonden ikkje kan endra dei politiske ramevilkåra<br />
eller renta, kan han/ho iallfall<br />
få meir kontroll over eigen økonomi.<br />
Det handlar om å vera best i det du kan,<br />
styrka det bedriftsøkonomiske medvitet,<br />
følgja driftsplanen og halda kontroll på<br />
utgiftene. Det er sjølvsagt lettare sagt<br />
enn gjort å ta grep og søkja råd frå rekneskapslaget<br />
og banken. Ikkje minst for<br />
dei som mistrivst med tal.<br />
Men det er ikkje tyngre enn byrden av<br />
stor og stigande gjeld.<br />
BONDEVENNEN Nr. 8 - 2. mars 2018 3
REDAKTØR<br />
Bothild Åslaugsdotter Nordsletten<br />
bothild@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012<br />
REDAKSJONEN<br />
Sjur Håland<br />
sjur@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381<br />
Liv Kristin Sola<br />
livkristin@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096<br />
Jane Brit Sande<br />
janebrit@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972<br />
GRAFISK<br />
Thea Hjertuslot<br />
thea@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 65<br />
ANNONSAR<br />
Grete Botnan<br />
grete@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 61<br />
ABONNEMENT<br />
Ann Solfrid Woldmo<br />
ann@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 61<br />
ABONNEMENTSPRIS 2018<br />
kr 1100,-<br />
Ilan Sharoni: Teikningar<br />
Ålgård Offset AS: Trykk<br />
BLI FAST ABONNENT<br />
AV BONDEVENNEN!<br />
Steller med stil<br />
Jens og Liva Nesheim Sandvik frå Vikedal har tatt findressen på<br />
og er klare for fjøsstell med bestefar.<br />
UTGJEVAR<br />
Bondevennen SA<br />
Sandvikveien 21, Hillevåg<br />
Postboks 208 sentrum,<br />
4001 Stavanger<br />
Telefon:<br />
51 88 70 00 (sentralbord)<br />
51 88 72 61 (9.00-15.30)<br />
E-post:<br />
post@bondevennen.no<br />
Internettadresse:<br />
www.bondevennen.no<br />
Bankgiro:<br />
3201.05.11916<br />
EIGARAR:<br />
Felleskjøpet Rogaland Agder<br />
Nortura SA<br />
Tine SA<br />
FRÅ ARKIVET<br />
For 50 år sidan<br />
Økonomi<br />
Et godt og virksomt år er dir. Bjarne<br />
Stephansen karakteristikk av driftsåret<br />
1967 for Rogaland Fellessalg. Mens bruttoomsetningen<br />
økte fra 175 mill.kr. i 1966<br />
til 190 mill. kr. i 1967, gikk den tilsvarende<br />
økning for nettoomsetningen fra 150,1 til<br />
157,3 mill. kr. At skilnaden mellom brutto-<br />
og nettoomsetning blir stadig større,<br />
er et uttrykk for at den interne omsetning,<br />
salg og kjøp mellom de enkelte avdelinger,<br />
blir stadig større. Dette er igjen<br />
et uttrykk for en voksende spesialisering<br />
i produksjonsopplegget ved de enkelte<br />
avdelinger underlagt Fellessalget.<br />
Frå BV 8/9 - 1968<br />
For 100 år sidan<br />
Uldsalg<br />
Som bekjendt er der kommet nye bestemmelse<br />
om uldmaksimalpriserne.<br />
Ved salg fra producenter er maksimalen<br />
fremdeles kr. 6,50 pr. kg. for vasket eller<br />
uvasket. Ved salg fra mellemhandlere er<br />
maksiprisen k. 6,80 og ved salg fra grossister<br />
kr. 7,10 pr. kg. Al uld skal leveres<br />
i almindelig, tør original vare. Kjøperen<br />
har ingen forpligtelse til at motta fugtig<br />
eller kunstig betynget vare.<br />
Frå BV 9 - 1918<br />
4 Nr. 8 - 2. mars 2018 BONDEVENNEN
MI MEINING<br />
Årgang 121 • Nr. 8 • 2. mars 2018<br />
120 år<br />
2 018<br />
1898<br />
«Me kastar oss ut<br />
av komfortsona<br />
og krummar<br />
ryggen vidare.»<br />
Spelsauen er suveren<br />
Får ikkje hylleplass<br />
til lammekjøtet<br />
– Me har eit unikt produkt av sau og lam, men stangar<br />
for tida mot veggen i høve til sal og distribusjon, seier<br />
bonde Lise Vistnes frå Årdal i Ryfylke.<br />
Sjur Håland<br />
Vistnes og 38 bondekollegar etablerte i<br />
2017 samvirkeføretaket Fjellam frå Ryfylke.<br />
Målet er å auke produktmangfaldet<br />
og å tilby forbrukarane det medlemmane<br />
meiner er eit unikt kjøtprodukt frå<br />
Ryfylkeheiane. Det har ikkje vore lett.<br />
– Å få innpass i butikkjedene via<br />
slakteria våre har synt seg langt vanskelegare<br />
enn me hadde trudd. Tilbakemeldingane<br />
går på at dei med dagens<br />
marknadssituasjon ikkje har høve<br />
til å ta ut meirpris for vårt lammekjøt,<br />
seier ho.<br />
Sauebøndene var godt i gang, og er<br />
skuffa over motbøren. Men dei har langt<br />
frå gitt opp.<br />
– Slett ikkje. Men akkurat no er status<br />
at me er 39 medlemmar med masse lam<br />
å selja. Me kastar oss ut av komfortsona<br />
og krummar ryggen vidare.<br />
Det betyr at Fjellam frå Ryfylke nå må<br />
satsa på å selja heile eller heile oppdelte<br />
skrottar.<br />
– Dermed blir kundegrunnlaget noko<br />
avgrensa. Me rettar merksemda for fullt<br />
med Fjellam frå Ryfylke inn mot restaurantmarknaden<br />
og storkjøkkenhushalda.<br />
At kokkar og andre er svært positive til<br />
produkta våre er trass alt oppmuntrande.<br />
– Men de når ikkje ut til privatkundane?<br />
– Nei, men me kan sjølvsagt selja<br />
heile eller heile oppdelte lam til private,<br />
men det er innlysande at den gruppa ikkje<br />
er særleg stor.<br />
– Det er Nortura og Fatland som slaktar<br />
for dykk. Er det aktuelt å skjera, pakka og<br />
selja sjølv?<br />
– Det vil krevja investeringar og andre<br />
ressursar langt over det vårt samvirkeselskap<br />
har evne til no. Utgangspunktet er at<br />
me er ein gjeng bønder som har organisert<br />
oss for å få marknadsført og selt eit<br />
produkt til butikkane me meiner er unikt.<br />
– Korleis stakar de ut den vidare kursen?<br />
– Nå er me på plan B og kjører for fullt<br />
mot aktuelle kundar. Direktesal krev ein<br />
god del logistikk. Mange ting skal på<br />
plass, medan me skal læra undervegs.<br />
I tillegg skal me byggja organisasjonen<br />
vidare og delta på messer og festivalar.<br />
– Kva er det som driv dykk?<br />
– Eigarane av Fjellam frå Ryfylke har<br />
eit sterkt ynskje å ta vare på heietradisjonane<br />
og ressursane som følgjer med.<br />
Då må me operera motstraums i ein<br />
marknad der prisane på lam fell utover<br />
hausten. Heielamma våre kjem tapande<br />
ut i den prisløypa, samstundes med at<br />
dette er blant det beste kjøtet du kan få.<br />
Me er overtydde om at forbrukarane vil<br />
betala for denne kvaliteten om me berre<br />
når fram til dei.<br />
Framside: Vilhelm og Gaute Bue frå<br />
Kydland i Gjesdal driv med spelsau og mjølk.<br />
Denne sauen har fleire etter komerar,<br />
og er for tida drektig med tre lam.<br />
Foto: Sjur Håland<br />
DENNE VEKA I BONDEVENNEN<br />
REPORTASJAR<br />
Store planar for liten rase...................................................10<br />
Byter ikkje ut spelsauene....................................................22<br />
AKTUELT<br />
Stigen gjekk i oppløysing...................................................... 6<br />
Ta ut inntektspotensialet i grasdyrkinga...... 7<br />
Reko-revolusjon fra bagasjerommet.................. 8<br />
FAGLEG<br />
Kjempar for framtida..................................................................14<br />
Reduser risiko for sjukdom...............................................16<br />
Jordliv i samspill med planter<br />
og bønder......................................................................................................18<br />
DESSUTAN<br />
Kronikk..............................................................................................................13<br />
Ta plass i bioøkonomien.........................................................20<br />
Min venn bonden................................................................................24<br />
Bokmelding................................................................................................25<br />
Attlegg................................................................................................................26<br />
Faglag og møte.....................................................................................28<br />
VEKAS SITAT<br />
«Jeg håper<br />
Reko-ringene<br />
kan være med<br />
og hindre nedleggelse<br />
av mindre<br />
og små bruk»<br />
REBEKKA BOND, SIDE 23<br />
BONDEVENNEN Nr. 8 - 2. mars 2018 5
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Stigen gjekk i oppløysing<br />
Stoler du på den innvendige stigen i gjødsellageret om uhellet skulle vera ute?<br />
Det gjorde også Jan Arild Egeland - like til han oppdaga at stigen ikkje var der lenger.<br />
Sjur Håland<br />
Han oppdaga det tilfeldig då han skulle<br />
utføra vedlikehaldsarbeid i haust. På<br />
veggen i gjødsellageret stod det att nokre<br />
restar av aluminiumsstigen på toppen.<br />
Resten var korrodert vekk.<br />
– Dette var rett og slett så skræmande<br />
at eg ønskjer å åtvare alle med stigar i gjødselkummen.<br />
Det er ikkje sikkert at stigen<br />
kan brukast i ein naudsituasjon, slik meininga<br />
er, seier Egeland til Bondevennen.<br />
Krav om stige<br />
Gjødsellageret til bonden frå Eigeland i<br />
Helleland er eit tett lager i betong, fire meter<br />
djupt, bygd i 1991. I øvre delen av eine<br />
veggen er det ei opning på 1 X 1,20 meter,<br />
brukt for å koma til med omrøringsutstyr.<br />
Innvendig, ved sida av opninga er stigen<br />
montert som ei tryggingsordning dersom<br />
einkvan skulle falla ned i lageret.<br />
– Prosjektet var godkjent av landbrukskontoret<br />
i kommunen. Eit av krava for å få<br />
tilskot var at det skulle vera innvendig stige.<br />
Om bonden ikkje har hatt bruk for stigen,<br />
har vissheita om at han har vore der,<br />
bidrege til at han har kjent seg trygg.<br />
– No ønskjer eg å formidla at stigane<br />
kan utgjera ein falsk tryggleik. Du må<br />
rett og slett sjekka at stigen er på plass<br />
og at han er intakt.<br />
Aluminiumsstigen som vart montert,<br />
var godkjent til føremålet. Gjødsellageret<br />
blir brukt til storfegjødsel og silosaft.<br />
Bør velja syrefast<br />
Bondevennen har vore i kontakt med<br />
fleire bygningsfagfolk og leverandørar<br />
som formidlar at dei ikkje kjenner til at<br />
det er spesifikke krav til type stige eller<br />
kva material stigen skal vera i, sjølv om<br />
dei skal stå permanent fastmontert i eit<br />
tett gjødsellager eller ein open kumme.<br />
Leif Ronny Knudsen frå firmaet Espenes<br />
AS på Klepp sel stigar til landbruket.<br />
– Miljøet i eit gjødsellager er ekstremt<br />
surt og aggressivt. Aluminium vil, som i<br />
tilfellet i Helleland, korrodera etter ei tid<br />
i dette miljøet. Eg vil tilrå stigar og fester<br />
til i syrefast stål til denne bruken, det er<br />
nok dette materialet som gir lengst levetid,<br />
seier han.<br />
Ubrukeleg: Aluminiumsstigen i gjødsellageret vart montert i 1991. No har det aller meste<br />
korrodert, og stigen er ubrukeleg. Jan Arild Egeland oppmodar kollegar til å sjekke eigne<br />
stigar. – Det er ikkje sikkert han kan brukast om du skulle få bruk for han, seier han.<br />
Foto: Jan Arild Egeland<br />
Krav: Det er krav til innvendig stige i gjødsellageret ditt, men ikkje kva material stigen skal<br />
vera laga av. Stigar i aluminium og galvanisert stål vil tærast opp etter ei tid.<br />
6 Nr. 8 - 2. mars 2018 BONDEVENNEN
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Ta ut inntektspotensialet i grasdyrkinga<br />
Erfaring frå Grovfôr 2020 viser eit realistisk potensial til å redusere grovfôr kost nadane<br />
med minst 50 øre per fôreining. I sum svarar det til eit heilt jordbruksopppgjer.<br />
Liv Kristin Sola<br />
Prosjektet Grovfôr 2020 har sett merksemd<br />
på kor mykje den enkelte grovfôrprodusent<br />
kan betre sitt økonomisk resultat<br />
gjennom meir effektiv grasdyrking.<br />
– Prosjektet har vist at eit realistisk<br />
mål er å redusere grovfôrkostnadane<br />
med 50 øre per FEm, seier Anders Rognlien,<br />
agronom i Yara Norge.<br />
Så enkelt – så krevjande. Men at noko<br />
er krevjande betyr ikkje at det er umogleg.<br />
Store skilnadar<br />
Rognlien har følgd Grovfôr 2020 frå starten.<br />
Erfaringane frå prosjektet så langt<br />
har berre gjort han meir overtydd om<br />
at auka bevisstgjering kring kostnadane<br />
i grovfôrproduksjonen, frå dyrking<br />
til hausting, kan gi store innsparingar i<br />
mjølkeproduksjonen.<br />
– Gjennom auka avlingsnivå og betre<br />
kvalitet kan også behovet for import<br />
av fôrvarer til garden reduserast, seier<br />
Rognlien.<br />
Blant dei 30 bruka som er analysert i<br />
Rogaland og Agder, skil det meir enn to<br />
kroner per FEm mellom deltakarane.<br />
– Det syner eit enormt potensial, seier<br />
Rognlien.<br />
Ikkje alle kan produsere til lågaste<br />
kostnad, men alle kan kartlegge kostnadane<br />
og vurdere korleis dei kan bli betre.<br />
Tal frå heile landet viser at skilnadene<br />
er like store innan regionar som mellom<br />
regionar.<br />
Anders Rognlien<br />
Foto: Håvard Simonsen<br />
Enorme summar: Fleire hundre millionar å spare for norske mjølkeprodusentar<br />
om dei maktar å redusere grovfôrkostnadane. Illustrasjonsbilete, Vik i Sogn.<br />
– Det kan tyde på at det er andre faktorar<br />
enn geografi og klima som er mest<br />
avgjerande for kor mykje grovfôret kostar<br />
på kvar enkelt gard, seier Rognlien.<br />
Eit ekstra jordbruksoppgjer<br />
Rådgivaren tek utgangspunkt i tala til dei<br />
183 deltakarane i Grovfôr 2020 og viser<br />
eit konkret døme på kor store summar<br />
det er snakk om.<br />
Dei knapt 200 deltakarane haustar ei totalavling<br />
per bruk på 240.000 FEm. Ein reduksjon<br />
på 50 øre per FEm gir 120.000 kroner<br />
i reduserte grovfôrkostnadar per bruk<br />
(240.000 FEm x 0,50 kr/FEm = 120.000 kroner).<br />
I sum utgjer det 24 millionar (120.000<br />
per bruk x 200 bruk = 24 millionar).<br />
Både disponibelt areal og avlingsnivå<br />
er noko høgare for deltakarane i Grovfôr<br />
2020 enn det som er snittet for norske<br />
mjølkeprodusentar generelt.<br />
– Deltakarane utgjer to prosent av landets<br />
9000 mjølkeprodusentar, men dei<br />
driv truleg om lag fem prosent av volumet<br />
i mjølkeproduksjonen. Om me skalerer<br />
opp med ein faktor på 20 finn me<br />
det totale potensialet for heile landet. Å<br />
redusere grovfôrkostnadane, med 50 øre<br />
per FEm, vil utgjere knapt 500 millionar<br />
kroner i sparte kostnadar, seier Rognlien.<br />
– Det er like stort som eit jordbruksoppgjer,<br />
legg han til.<br />
Kan doble grovfôravlinga<br />
– Avlingsnivået er den enkeltfaktoren<br />
som betyr mest når me skal forklare kvifor<br />
enkelte produsentar har svært låge<br />
kostnader, seier rådgivaren.<br />
– Betre grovfôr og auka avlingar reduserer<br />
behovet for kraftfôr og gir betre<br />
dyrehelse, som også sparar kostnadar,<br />
legg han til.<br />
Gjennomsnittsavlinga hjå dei som er<br />
med i Grovfôr 2020 er rundt 540 FEm per<br />
dekar. På landsnivå er snittavlinga om<br />
lag 100 FEm svakare. Dei 30 bruka som<br />
er analysert i Rogaland og Agder hauster<br />
eit snitt på rundt 800 FEm per dekar.<br />
Deltakarane i Avlingskampen dei siste<br />
åra har nådd avlingar på 1250 FEm per<br />
dekar.<br />
– Eg trur at dei mest effektive kan nå<br />
15-1600 FEm per dekar. Kan hende så<br />
høgt som 1700 FEm i Rogaland, utfordrar<br />
Rognlien.<br />
– I tillegg kan forbetringane som prosjektet<br />
Grovfôr 2020 avdekker overførast<br />
til ammeku-produsentar og sauebønder.<br />
Det er altså snakk om betydelige gevinstar,<br />
avsluttar Rognlien.<br />
BONDEVENNEN Nr. 8 - 2. mars 2018 7
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Reko-revolusjon fra bagasjerommet<br />
Facebook-grupper, privatbiler, og offentlige parkeringsplasser.<br />
Reko-ringer gjør det lettere for bønder å selge egne varer.<br />
Jane Brit Sande<br />
Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt mobiliseringsprosjekt<br />
Matnyttig har satt i<br />
gang Reko-ringer flere steder i Norge.<br />
Konseptet er nytt i Norge.<br />
– Svenskene kaller dette ‘relasjonsmat’,<br />
sier Rebekka Bond, prosjektleder<br />
for Matnyttig.<br />
Hun viser til hvordan Reko etablerer<br />
et direkte forhold mellom kunde og produsent.<br />
– Reko gir flere produsenter muligheten<br />
til å leve av småskalaproduksjon.<br />
Det er godt supplement til de salgskanalene<br />
som allerede finnes, for eksempel<br />
gårdsbutikker, lokale arrangement og<br />
Bondens Marked. For mange er dette en<br />
revolusjon, sier Bond.<br />
– Produsentene har en enkel, billig og<br />
tidsbesparende distribusjonsmodell. De<br />
når en større kundekrets. Mange kunder<br />
er villige til å reise langt for å få tak i<br />
varene. Produsentene får økt omsetting,<br />
da de sitter igjen med hele salgssummen<br />
selv.<br />
Hva er Reko?<br />
En Reko-ring er et lokalt matnettverk bestående<br />
av produsenter og kunder som<br />
Reko – et lokalt<br />
matnettverk<br />
Reko fungerer som et matfellesskap<br />
for et begrenset geografisk<br />
område. Bestilling og markedsføring<br />
skjer i lukkede Facebookgrupper<br />
som alle kan bli med i.<br />
Kunder og produsenter møtes<br />
jevnlig på avtalt sted for utlevering<br />
av varer. Kunden betaler direkte til<br />
produsenten.<br />
Reko-modellen startet i Finland<br />
i 2013.<br />
Reko står for «Pålitelig Forbruk<br />
- Ren, Komfortabel og rettferdig».<br />
Kilde: Wikipedia<br />
handler i en enkel modell. Kundene bestiller<br />
varer fra flere produsenter gjennom<br />
en Facebook-gruppe, og møter alle<br />
produsentene samtidig, på avtalt sted.<br />
Konseptet startet i Finland sommeren<br />
2013, og kom til Norge i fjor høst.<br />
– Per i dag er det tre aktive Rekoringer<br />
i Norge, i Årnes, Lillestrøm og<br />
Ålesund. Flere ringer er i startfasen, og<br />
har hatt første utlevering. Vi hadde nylig<br />
et etableringsmøte i Bergen. To Rekoringer<br />
er på trappene her, en i Fyllingsdalen<br />
og en i Åsane. Kundene er der, og<br />
det er fortsatt rom for flere produsenter,<br />
sier Bond.<br />
«…ringene når hele<br />
spekteret av kunder,<br />
alt fra hipster til<br />
bestemor.»<br />
– Oppstarten av Reko i Norge er noe<br />
tilfeldig, og takket være en produsent<br />
som henvendte seg til oss og ønsket at<br />
Matnyttig-prosjektet skulle sjekke opp<br />
om dette var mulig å få til her. Etter en<br />
studietur til Sverige, hvor vi i Bonde- og<br />
småbrukarlaget kom i kontakt med flere<br />
etablerte Reko-ringer, var vi overbevist,<br />
sier Bond.<br />
Konseptet passer for både små og<br />
store produsenter, og det lokker med varesalg<br />
uten byråkrati eller kostbare mellomledd.<br />
Produsentene får utvidet kundekretsen,<br />
og mulighet til å bygge opp<br />
egen produksjon. Reko-ringer er bygget<br />
opp på tre grunnprinsipp: Det er ikke lov<br />
med mellomledd i salgsnettverket. Produsentene<br />
skal selv stå for salg av egne<br />
varer. Det skal ikke være noen form for<br />
medlemsavgift, verken for kunder eller<br />
produsenter. Utleveringsstedet må derfor<br />
kunne brukes uten leieavgifter. Produsentene<br />
er selv ansvarlige for å følge<br />
regler når det gjelder matsikkerhet og<br />
korrekt regnskapsføring.<br />
– Enn så lenge er det Matnyttig-prosjektet<br />
som står for oppretting og organisering<br />
av Reko-gruppene på Facebook. Målet er at<br />
disse gruppene skal bli selvstendig driftet<br />
av en liten gruppe kunder og produsenter<br />
som er med i ringen, sier Bond.<br />
Mange lokalpatrioter<br />
– Vi ser at ringene når hele spekteret av<br />
kunder, alt fra hipster til bestemor. Dette<br />
gjør arbeidet veldig spennende, sier<br />
Bond.<br />
Hun deler Reko-kundene inn i tre<br />
grupper: Gourmander, lokalpatrioter, og<br />
de som er opptatt etikk, miljø, dyrevelferd,<br />
og økologi.<br />
– En gourmand er en mat-elsker, og<br />
disse utgjør en relativt liten gruppe. Lokalpatriotene<br />
utgjør en stor del av kundekretsen.<br />
De vil handle lokalt for å støtte<br />
matproduksjonen som holder liv i bygda<br />
eller området der de bor, sier Bond.<br />
– Den siste gruppen vil handle mat<br />
som er produsert på et bestemt vis. De<br />
vil gjerne ha frilandsgris, kjøtt fra grasfôra<br />
dyr, økologiske grønnsaker, og så<br />
videre. Dette er en voksende kundegruppe.<br />
De vil vite, og gjerne se, hvordan maten<br />
blir produsert.<br />
Supplement eller motsvar?<br />
– Kan etableringen av Reko-ringene tolkes<br />
som misnøye med tradisjonelle distribusjonskanaler?<br />
– Nei, jeg vil ikke kalle det misnøye.<br />
Men det manglet noe, og dette tomrommet<br />
tror jeg Reko-ringene fyller. Ser vi<br />
til Finland og Sverige, er det få produsenter<br />
som har ringene som eneste<br />
salgskanal. Noen selger ferske varer, for<br />
eksempel bær og grønnsaker, og ringene<br />
gir en bedre forutsigbarhet for disse<br />
produsentene, og dermed også mindre<br />
matsvinn, sier Bond.<br />
Bond mener Reko-ringer er like interessant<br />
for store som små produsenter.<br />
– Men det er de nyoppstartede og de<br />
mindre produsentene som har størst utfordringer<br />
når det gjelder distribusjon.<br />
– I hvilken grad utfordrer Reko-ringene<br />
det tradisjonelle samvirket?<br />
8 Nr. 8 - 2. mars 2018 BONDEVENNEN
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Kjapt og greit: Kundene henter og betaler forhåndsbestilte varer direkte fra produsenten. Bilde fra utlevering på Årnes.<br />
Fra venstre: Vidar Grepperud Magne Stenersen, Bjørnstjerne Olavsbråten, Annika Borgaa, Rebekka Bond, Thomas Snellman<br />
(«grunnlegger» av Reko), Oskar Lorentzeon (en svensk landbruksrådgiver og administrator av Reko-ring). Foto: Leonid Rødsten<br />
– Jeg tror ikke dette vil svekke samvirket<br />
på noen måte. De produsentene<br />
som vil selge varene sine direkte, gjør<br />
det uansett. Jeg tror heller Reko-ringene<br />
gir plass til andre typer produksjoner,<br />
sier Bond.<br />
– Det gir muligheter for de som ønsker<br />
en annen type drift til å ta ut en merpris<br />
for produktene sine, og på denne måten<br />
leve av dette. Jeg håper Reko-ringene<br />
kan være med og hindre nedleggelse av<br />
mindre og små bruk, og gi et nytt håp for<br />
de aller minste brukene.<br />
Bond tror Reko-ringene kan ses på<br />
som en moderne form for samvirke.<br />
– Det er et nettverk av produsenter<br />
og kunder, men det er uforpliktende for<br />
begge parter. Alle produsentene står<br />
som selvstendige enheter med ansvar<br />
for egen økonomi og produksjon.<br />
Distribusjonskanalene er mange for<br />
de produsentene som ønsker å selge<br />
egne varer.<br />
– Jeg tror det bare vil komme flere<br />
former privat organisering av matsalg,<br />
sier Bond.<br />
– Flere ønsker å produsere i mindre<br />
skala, men ikke så stort at det vil være<br />
aktuelt med butikkdistribusjon. Det er<br />
også konkurranse mellom lokalmatprodusentene,<br />
og også dette vil tvinge frem<br />
flere alternativer. Hver produsent må<br />
finne sin plass og sin måte å distribuere<br />
sine varer på.<br />
«Lokalpatriotene<br />
utgjør en stor del<br />
av kundekretsen.»<br />
Brer om seg<br />
Flere norske Reko-ringer er på nippet til<br />
å starte opp.<br />
– Både Hadeland og Ringerike Rekoring<br />
hadde første levering forrige uke. I<br />
Bergen skal begge ringene ha første levering<br />
torsdag 15. mars, og i Kongsvinger<br />
planlegges første levering en gang før<br />
påske. Det er veldig stor interesse for å<br />
være med i en Reko-ring, særlig fra kundene<br />
sin side, sier Bond.<br />
Så langt er det ikke tatt større grep<br />
for å markedsføre oppstart av Reko-ringene<br />
på de forskjellige stedene.<br />
– Vi bruker Facebook aktivt, noe som<br />
har gitt gode resultat. Også oppslag i lokalaviser,<br />
selv om de er litt små, bærer<br />
frukter. Et lite oppslag i lokalavisa Hadeland<br />
ga en kjemperespons, sier Bond.<br />
Prosjektet<br />
Matnyttig<br />
Bonde- og Småbrukarlaget sitt<br />
Matnyttig-prosjekt skal styrke nyrekruttering<br />
av - og kompetanseoppbygging<br />
hos produsenter, samt<br />
inspirere bønder til å etablere og<br />
videreutvikle andelsgårder.<br />
Prosjektet skal gå over tre år, og<br />
hadde oppstart høsten 2017.<br />
Kilde: Norsk Bonde- og Småbrukarlag<br />
BONDEVENNEN Nr. 8 - 2. mars 2018 9
Førde<br />
Sogndal<br />
GARDSREPORTASJE<br />
Bergen<br />
Morten Siring driv gard med ammekyr og<br />
eggproduksjon i Arendal kommune,<br />
Aust-Agder.<br />
Det er 120 storfe på garden, primært<br />
reinrasa dexter. Bonden har også nokre<br />
charolais-dyr, samt charolais/dexter-kryssingar.<br />
Slakt blir for det meste selt privat,<br />
i tillegg til at ein del dyr blir selt til liv.<br />
Garden har også eggproduksjon,<br />
full konsesjon.<br />
Morten er sambuar med Hege Nomeland,<br />
og saman har dei Tuva (8 år) og Aksel (4 år).<br />
Stavanger<br />
Valle<br />
Tønsberg<br />
Skien<br />
Kristiansand<br />
Arendal<br />
Store planar for liten rase<br />
Då Morten Siring tok over heimegarden for ti år sidan, var det inga drift der.<br />
No sel han kjøt frå grasfôra dexter. Draumen er at nisjebedrifta skal vekse.<br />
Jane Brit Sande<br />
Det første Morten Siring gjorde då han<br />
tok over heimegarden i Arendal, var å<br />
bygge eit hønsehus til full konsesjon.<br />
Men etter kvart var det litt lite med berre<br />
egga. Morten begynte å leike med tanken<br />
om litt storfe på garden. Målet var å<br />
leve meir av drifta heime på garden, og å<br />
trappe ned, eller slutte heilt som tilsett i<br />
eit entreprenørfirma.<br />
– Eg ville ikkje drive stort, og såg føre<br />
meg 10-12 dyr som eg kunne ha ute heile<br />
året. Alt kjøtet ville eg selje privat. Dexter<br />
appellerte på grunn av storleiken, då dei<br />
er små og lette og beiter godt, sjølv på<br />
blaute beiter, seier Morten.<br />
Måtte bygga nytt<br />
Dei første dexter-oksane kom til gards i<br />
2010. Dei var vanskelege å få tak i, då det<br />
ikkje fantes mange dyr av rasen i Norge<br />
den gong. Etter kvart fekk Morten tak i<br />
livdyr også.<br />
– Sidan har det balla på seg. Det er<br />
greie slakt å selje, seier Morten.<br />
– No har eg mellom 55 og 60 dexterkalvingar<br />
i året, og kring 120 storfe totalt,<br />
nokre av desse er charolais og charolais/<br />
dexter-krysningar.<br />
Ikkje overraskande såg Morten seg<br />
nøydd til å bygga eit fjøs til dyra. Etter<br />
kvart som besetninga vaks, trakka dyra<br />
opp beita, og bonden si løysinga for ly<br />
til dei var ikkje lenger god nok. Det nye<br />
fjøset er ein enkel konstruksjon, med tre<br />
veggar.<br />
– Det stod klart til vinteren 2015. Eg er<br />
veldig nøgd med fjøset, det fungerer veldig<br />
godt, seier Morten.<br />
10 Nr. 8 - 2. mars 2018 BONDEVENNEN
«Dexter er gode beitarar. Dei likar<br />
seg godt i skauen og har beita fram<br />
gjengrodde turstiar her hjå meg.»<br />
Gras og mask: Morten hadde nett henta<br />
eit lass med mask då Bondevennen<br />
kom på besøk. Dyra likar godt smaken.<br />
Dei får dette i tillegg til grovfôr.<br />
Lite jubel<br />
Mange meinte mykje forskjelleg då Morten<br />
skulle skaffe seg dexter-dyr.<br />
– Eg veit ikkje kor seriøse kommentarane<br />
var, alle bønder meiner jo at den<br />
rasen dei sjølv har er den beste, seier<br />
Morten.<br />
– Dexter er jo ein liten rase, og det er<br />
ikkje det beste slaktet i følgje EUROPsystemet.<br />
Leverer eg til Nortura, blir kjøtet<br />
oftast klassifisert til O eller O pluss,<br />
seier han.<br />
Morten får best betalt for kjøtet om<br />
han sel det sjølv. Livdyrsalet er mest inntektsbringande<br />
så langt.<br />
– Eg håpar sjølvsagt det held seg slik<br />
ei stund framover.<br />
Facebook-sal<br />
Alt slakt som skal seljast privat, blir levert<br />
til slaktar Jens Eide i Lillesand. I tillegg<br />
til at dyra er grasfôra, er kortreist<br />
ein viktig del av nisjen til Morten. Slakt<br />
som ikkje skal til privatkundar, leverer<br />
Morten til Nortura. Han har eiga facebook-side<br />
for garden, som er einaste<br />
salskanal så langt.<br />
Bonde med planar: Morten Siring sine planar for garden kjem til liv litt etter litt.<br />
Han vil leve av eiga nisjebedrift.<br />
– Draumen er å selje alt slaktet privat.<br />
Det er litt arbeid, og det krev at eg<br />
er frampå, men eg kan nok selje ein del<br />
meir enn det eg gjer no, seier Morten.<br />
Kjøtet blir seld i kassar på ti kilo, vakuumpakka<br />
i mindre einingar, 2200 kroner<br />
per kasse.<br />
– Eg synast ikkje det har vore vanskeleg<br />
å selje kjøtet til den prisen. Sant å seie bør<br />
eg nok sette den opp litt, seier Morten.<br />
Dei fleste kundane tek kontakt via<br />
Facebook-sida.<br />
– Det er all slags folk som kjøper kjøtet.<br />
Dei har gjerne høyrt om det via kjente.<br />
Dei fleste vil ha mat som er kortreist,<br />
og så er det nokre kundar som også vil<br />
ha kjøt frå grasfôra dyr.<br />
Morten er ikkje i tvil om kvifor kundane<br />
kjem att.<br />
– Kjøtet er kortfibra, mørt og har ei<br />
naturleg feittmarmorering, som gir ein<br />
veldig god smak, seier han.<br />
Dexter-rasen:<br />
Dexter er ein britisk kvegrase. Den er hardfør og kan leve ute året rundt.<br />
Dexter-kveg er stort sett svarte, men det finst også raude og blakke<br />
(bleik brunfarga) dyr.<br />
Snittvekt for ei vaksen ku er på ca. 300 kilo. Skulderhøgda på 90-110 cm.<br />
Ein oksekalv som blir fôra med berre grovfôr kan slaktast ved 18-24 månadars<br />
alder, med ei slaktevekt på 180-200 kilo i snitt.<br />
Dexter har sjeldan problem med kalving, og kalvane er raskt på beina.<br />
Kjelde: dexter.tyr.no<br />
BONDEVENNEN Nr. 8 - 2. mars 2018 11
GARDSREPORTASJE<br />
Ku og kalv: Kalvinga var så vidt komen<br />
i gang då Bondevennen var på besøk.<br />
Denne lille flekken var berre få dagar<br />
gammal, og mora passa godt på.<br />
Beiter godt<br />
Dexter-dyra til Morten går vanlegvis<br />
på beite frå månadsskiftet mai/juni, og<br />
kjem heim att i august/september.<br />
– Er beita gode nok, er dei ute lenger<br />
enn det, seier Morten.<br />
– I fjor kom dei siste inn første desember.<br />
Ein mild haust gjorde at dei kunne<br />
vere ute så lenge. Men eg vil helst ha dei<br />
inn. Det blir mykje opptrakka beite om eg<br />
skal kjøre ut tilleggsfôr til dei.<br />
Dyra beiter på alt areal på garden.<br />
Morten får i tillegg låne beite på småbruket<br />
til broren, og på dei teigane andre<br />
bønder ikkje vil bruke tid og drivstoff på<br />
å dyrka.<br />
– Dexter er gode beitarar. Dei likar seg<br />
godt i skauen, og har beita fram gjengrodde<br />
turstiar her hjå meg. Det fungerer<br />
godt å ha dyra på beite i turområda,<br />
men skal eg sette ut ein okse må eg vere<br />
merksam på at eg sett ut ein roleg okse,<br />
seier Morten.<br />
Meskar seg med mask<br />
Bonden dyrkar ikkje eige grovfôr.<br />
– Eg kjøper alt vinterfôr, og ikkje uventa<br />
har det vore vanskeleg i år. Eg har vore<br />
nøydd til å kjøpa lass frå Tønsberg. Det er<br />
ikkje akkurat lønsamt. Fôret er litt dyrare,<br />
men det er transportkostnaden som<br />
dreg opp prisen, seier Morten.<br />
– Utanom gras, får dyra mask frå<br />
Arendals Bryggeri. Eg sparar nokre<br />
rundballar på det, og masken får eg<br />
gratis mot henting. Dyra likar det veldig<br />
godt.<br />
Plan B<br />
Morten håpar prisane på livdyr held seg<br />
like gode ei stund til, men er medviten<br />
om at det er kjøt som moglegvis bør vere<br />
hovudproduktet i framtida. Bonden er<br />
spent på marknadssituasjonen for storfekjøt,<br />
og trur marknaden fort kan bli<br />
meir krevjande.<br />
– Eg ser føre meg fleire dexter-dyr på<br />
garden her i framtida, viss me får til privatsal<br />
av kjøt. Om livdyrmarknaden for<br />
dexter skulle bli mykje dårlegare, kan<br />
det vere aktuelt med meir kryssingar<br />
mot dei større kjøtferasane. Då er det<br />
greitt viss det ikkje er overproduksjon,<br />
seier Morten.<br />
Rømlingen: Same kva tiltak, denne frekkasen<br />
finn alltid ein veg ut av garden. Her gøymer<br />
han seg bak eit av kryssingsdyra.<br />
Sjølvmelding<br />
– Kva er du mest nøgd med i eiga drift?<br />
– Eg har bygd opp fjøs og besetning<br />
frå botn. Og så er eg i gang med privatsal<br />
av kjøt. Det er dette som er den<br />
store draumen.<br />
– Kva kan du gjere betre?<br />
– Eg bør nok få dyrka litt beiter. No<br />
beiter dyra mykje i skau. Dei ser ut til<br />
å trivast, men eg kan nytte areala betre<br />
viss eg driftar beita betre.<br />
– Har du tips til andre yrkesfeller?<br />
– Eg skaffa meg QuietWean til kalvane<br />
i fjor. Det er ein enkel nasering som<br />
gjer avvenninga litt rolegare. Kalvane<br />
får på naseringen og sluttar med<br />
mjølk ei lita veke før eg skil dei frå<br />
mora. Godt for dyra, rolegare for meg<br />
og naboane.<br />
– Nokre bønder vil ha ein dexter-okse<br />
for å krysse med dyra dei har heime.<br />
Då får dei lettare dyr, som fungerer<br />
betre på blaute beiter. Dei er nok inne<br />
på noko der.<br />
12 Nr. 8 - 2. mars 2018 BONDEVENNEN
KRONIKK<br />
Bjørn Lende,<br />
bonde og lærar,<br />
Jæren.<br />
«Overproduksjon i landbruket kan<br />
aldri føre til god ressursutnytting.»<br />
Åtak frå konkurransetilsynet<br />
Konkurransetilsynet bommar: Er det noko bøndene er klare over, så er det verdien av balansert produksjon for å unngå prisfall.<br />
Marknadsregulering vert rekna for å ein<br />
av pilarane i norsk landbrukspolitikk, og<br />
heilt avgjerande for å sikra utøvarane i<br />
landbruket ei tilfredstillande inntekt.<br />
På grunn av etterspørselselastisiteten<br />
på landbruksprodukt vil sjølv ein liten<br />
overproduksjon føre til dramatiske prisfall.<br />
Folk et ikkje mykje meir mat fordi<br />
om den vert billigare.<br />
Tidlegare var den enkle og effektive løysinga<br />
på overproduksjon å eksportere<br />
overskotet, rett nok til ofte svært låge<br />
prisar. Prisnedskrivinga vert finansiert<br />
av omsetningsavgift og dermed fordelt<br />
på all produksjon. I dag set WTO avtalen<br />
sterke avgrensingar på slik eksport.<br />
Me er nå inne i ein situasjon der det<br />
er varierande overproduksjon både på<br />
mjølk og fleire av kjøtslaga. Periodiske<br />
svingingar i produksjon og etterspurnad<br />
vert regulert ved variasjon i prisløype og<br />
lagring. Det mest effektive er å regulere<br />
produksjonen ute på den einskilde<br />
garden. Den innlysande løysinga på for<br />
høg produksjon er å produsere mindre.<br />
I mjølkeproduksjonen har ein kvotesystemet<br />
til å regulere med. For kjøt må det<br />
gjerast ved å redusere talet på dyr, eller<br />
ved å redusere vekta på dei dyra som vert<br />
leverte til slakt.<br />
Det er det som er bakgrunnen for at<br />
leiaren i Norsvin oppmodar kjøtindustrien<br />
til lågare vektgrenser på slaktegris,<br />
og Sau og Geit ber sauebøndene redusera<br />
sauetalet, eventuelt la vær å para<br />
årslamma.<br />
Konkurransetilsynet har fleire gonger<br />
kome med angrep på landbruket sine<br />
ordningar for marknadsregulering, siste<br />
gong i ein kronikk i Nationen fredag 9.<br />
februar. Her heiter det: ”Fleire aktørar i<br />
marknaden har offentleg oppfordra til at<br />
alle tek felles ansvar for å redusere produksjonsvolumet.<br />
Det er ein dårleg idé,<br />
fordi slikt samarbeid kan vere i strid med<br />
konkurranselova – og kan verke mot interessene<br />
til forbrukarar og bønder.”<br />
Det er mest som ein ikkje kan tru det ein<br />
les. Er det noko bøndene er smertelig klar<br />
over, så er det at det er i alle si interesse å<br />
balansere produksjonen slik at ein unngår<br />
dramatiske prisfall på grunn av overproduksjon.<br />
La oss slå det fast med ein gong<br />
- det er ingen grunn til å ta konkurransetilsynet<br />
si oppmoding på alvor. Landbruket<br />
har både rett og plikt til syta for<br />
at produksjonsvolumet er i samsvar med<br />
etterspurnaden. At leiarane i landbruket<br />
sine interesseorganisasjonar oppmodar<br />
sine medlemmer til å medverke til dette<br />
er på ingen måte i strid med lovverket.<br />
Konkurransetilsynet held i kronikken<br />
fram at det er motsetnad mellom landbrukspolitikk<br />
og konkurransepolitikk.<br />
Men dei unngår å få fram at lova er heilt<br />
klar på at det i den samanheng er landbrukspolitikken<br />
som har forrang.<br />
Siste del av §3 i konkurranseloven lyder:<br />
”Kongen i statsråd skal ved forskrift<br />
fastsette de unntak fra §§ 10 og 11 som er<br />
nødvendige for å gjennomføre landbruksog<br />
fiskeripolitikken.” Legg merke til at<br />
det står skal. Det tyder at eksisterande<br />
forskrift må endrast dersom den ikkje er<br />
tilstrekkeleg for å sikre at bøndene kan<br />
regulere sin produksjon, slik at dei kan ta<br />
ut den prisen i marknaden som stortinget<br />
har bestemt gjennom jordbruksavtalen.<br />
Når stortinget gjennom jordbruksavtalen<br />
fastset prisane på landbruksprodukt<br />
er det ikkje berre for å sikre bondes pris<br />
og inntekt, det har alltid vore meint også<br />
som ein garanti for forbrukaren mot<br />
ukontrollert prisvekst i periodar med<br />
underdekning. Desse prisane skal altså<br />
ikkje fastsetjast ut frå tilbod og etterspurnad<br />
i ein marknad, men ved vedtak<br />
i stortinget. Det tyder ikkje at det ikkje<br />
er konkurranse i verdikjeda. Aktørane i<br />
foredlingsindustrien opplever knallhard<br />
konkurranse i marknaden, også mot<br />
produsenten, for å få tak i varer. Det ser<br />
ein ikkje minst på dei små marginane og<br />
den låge innteninga det er i bransjen.<br />
Det kan også vær på sin plass å minna<br />
om at formålet med konkurranselova:<br />
ӌ bidra til effektiv bruk av samfunnets<br />
ressurser”. Overproduksjon i landbruket<br />
kan aldri føre til god ressursutnytting.<br />
Når produsentprisen til bonden for<br />
sauekjøt går ned mot kr 0,- er det tvert<br />
imot forakt for ressursar.<br />
BONDEVENNEN Nr. 8 - 2. mars 2018 13
FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />
Sven Gil Westersjø,<br />
rådgjevar i Norges<br />
Pelsdyralslag<br />
Kjempar for framtida<br />
Regjeringa har gitt oss kniven på strupen.<br />
No står kampen om framtida for norsk pelsdyrnæring.<br />
14. januar slo lynet ned i pelsdyrnæringa.<br />
Regjeringa la fram Jeløyerklæringa og<br />
med den framlegg om styrt avvikling<br />
av norsk pelsdyrnæring. Næringa får ei<br />
overgangstid fram til desember 2024.<br />
Pelsdyrbøndene er fortvila og i sjokk.<br />
Pelsverk av ville dyr var den viktigaste<br />
form for klær i mange tusen år. Etter at<br />
ull, plantefiber og oljeprodukt overtok,<br />
blei pelsverk brukt til spesielle drakter,<br />
til både nytte og pryd. Etter kvart som<br />
folketalet i verda auka med den industrielle<br />
revolusjonen, vart pelsdyra trua<br />
av utrydding. Land som Canada, USA og<br />
Russland prøvde difor å ale opp pelsdyr i<br />
fangenskap.<br />
Oppdrett i 200 år<br />
I Sverige forsøkte dei å ale opp rev allereie<br />
i 1827, men det verkelege startskotet<br />
for oppdrett gjekk i Canada, som<br />
byrja med mink i 1866 og sølvrev i 1895.<br />
Norge kom ikkje skikkeleg i gang før vi<br />
importerte sølvrev frå Canada i 1914, og<br />
frå 1920-talet av, då minken kom. På<br />
slutten av 1930-talet var det pelsdyrhald<br />
på annakvart gardsbruk mange stader<br />
på Vestlandet. I dei tider fekk bøndene<br />
like mykje for eit sølvrevskinn som for<br />
ei mjølkeku. Fleire kommunar la ikkje<br />
fram kommunebudsjettet før dei visste<br />
kva skinnprisen på sølvrev vart!<br />
Lønsam produksjon<br />
Dei siste 100 åra har verdsmarknaden<br />
etterspurt pelsskinn særleg frå rev<br />
og mink. Pels har alltid vore blant dei<br />
mest lønsame produksjonane du kunne<br />
drive med i norsk landbruk. På 1960-<br />
talet var det særleg lønsamt med mink,<br />
på 1970- og 80-talet stod reven høgt i<br />
kurs. Dei siste 20 åra har minken igjen<br />
vore innbringande. Med landbruksløftet<br />
på 1970-talet vart pelsdyroppdrett<br />
likestilt med resten av norsk landbruk.<br />
Landbruksminister Gunnhild Øyangen<br />
gjorde på 1980-talet pelsdyrhald til eit<br />
klart satsingsområde for Brundtland IIregjeringa.<br />
Skandinavia produserte etter<br />
kvart om lag halvparten av alle rev- og<br />
minkskinn i verda. I dag har den globale<br />
produksjonen dobla seg, til over 70 millionar<br />
skinn og Kina er verdas største<br />
pelsprodusent.<br />
I dyrevernarane sitt søkjelys<br />
Med auka velstand og jappetid på<br />
1980-tallet, auka også oppslutninga om<br />
dyrevernorganisasjonar, som Dyrebeskyttelsen.<br />
Hovudsakene deira hadde<br />
tidlegare vore hald av hest, katt, hund<br />
og høns. Mot slutten av tiåret dreidde<br />
dei søkjelyset mot pelsdyrhald og kravde<br />
forbod. Dei meinte dette skulle vera ei<br />
enklare sak å vinne, ettersom pelsdyrhald<br />
ikkje var matproduksjon. Utbrytargrupper<br />
frå dyrevernmiljøet meinte<br />
at dyrevern ikkje fekk nok merksemd<br />
og at kampen måtte spissast med både<br />
lovlege og ulovlege aksjonar, protestar,<br />
politisk lobby og mediaarbeid. Noah, Dyrevernalliansen<br />
og Dyrenes frigjøringsfront<br />
spring alle ut av Dyrebeskyttelsen.<br />
I dag er desse gruppene proffe aktørar<br />
i den offentlege debatten, med mange<br />
journalistar og kommunikasjonsrådgjevarar<br />
i staben.<br />
Politisk merksemd<br />
Eit sterkt påtrykk frå dyrevernaktivistar<br />
God lønsemd: Pelsdyrnæringa tener gode pengar.<br />
har ført fram. Norsk landbruk er under<br />
press. Arbeidet med å forby norsk pelsdyrhald<br />
har vore «spydspissen» i dyrevernsaktiviteten.<br />
Hausten 2013 sette Stoltenberg IIregjeringa<br />
ned eit utval med mandat til<br />
å lage ein NOU-rapport: Norsk Pelsdyrhold<br />
– berekraftig utvikling eller styrt avvikling?<br />
Utvalet konkluderte i desember<br />
2014 og gjekk for ei berekraftig utvikling<br />
av næringa. Erna Solberg si regjering<br />
arbeidde vidare med rapporten. I november<br />
2016 vart Stortingsmelding nr 8 lagt<br />
fram, der den blå-blå regjeringa gjekk<br />
inn for ei berekraftig utvikling. Stortinget<br />
slutta seg til regjeringas framlegg i januar<br />
i 2017. Pelsdyrnæringa kunne endeleg<br />
senka skuldrene og igjen sjå positivt<br />
på framtida.<br />
14 Nr. 8 - 2. mars 2018 BONDEVENNEN
FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />
Fleire nyetablerarar har satsa dei siste åra. Var det forgjeves? Næringa fortvilar etter regjeringa sitt framlegg om avvikling.<br />
Sjokk og vantru<br />
Alt snudde 14. januar i år. Regjeringa<br />
kalla inn til pressekonferanse. Høgre og<br />
Framstegspartiet hadde hatt regjeringssamtalar<br />
med Venstre. Som lyn i frå klår<br />
himmel fekk pelsdyrnæringa vite at regjeringa<br />
gjekk inn for ei styrt avvikling<br />
av næringa, med ein avviklingsperiode<br />
fram til desember 2024.<br />
Frå 2008 og fram til nå har god lønsemd<br />
i pelsdyrproduksjonen, særleg<br />
i produksjonen av mink, ført til fleire<br />
nyetableringar. Innovasjon Norge har<br />
gitt tilskott og rentestøtte til oppstart<br />
innan denne innbringande distriktsnæringa.<br />
Berre i Rogaland har produksjonen<br />
auka med 30 prosent. Mange<br />
nyetablerte har investert millionar i<br />
nye anlegg. Etablerte produsentar har<br />
tilpassa seg nye forskrifter og investert<br />
i auka produksjon.<br />
Kva nå?<br />
Pelsdyrbøndene er ikkje noka einsarta<br />
gruppe. Nokre er illsinte, nokre oppgitte,<br />
andre er på gråten. Kva gjer eg nå? Må eg<br />
gå frå gard og grunn, spør nokre fortvila.<br />
Vi er i 50 åra - kva skjer med pensjonen<br />
vår, spør andre. Regjeringa vil flagge ut<br />
450 lønsame, eksportretta distriktsarbeidsplassar<br />
til Asia - kor er fornufta,<br />
roper andre igjen.<br />
Det varmar langt inn i sjela å sjå at<br />
eit samla norsk landbruk støtter opp<br />
om pelsdyrbøndene i denne situasjonen.<br />
Landbruket kjenner nok også presset<br />
mot andre delar av næringa, til dømes illustrert<br />
med Dyrevernalliansen sitt samarbeid<br />
med Rema om egg frå frittgåande<br />
høner.<br />
Pelsdyrnæringa har bestemt seg. Den<br />
vil kjempe med nebb og klør for å snu<br />
regjeringa sitt framlegg om avvikling.<br />
Avvikling er ikkje god distriktspolitikk,<br />
det er dårleg miljøpolitikk, dårleg dyrevernpolitikk<br />
- og det er dårleg næringspolitikk.<br />
BONDEVENNEN Nr. 8 - 2. mars 2018 15
FAGLEG FRISKARE KYR GIR GLAD BONDE<br />
Reduser risiko for sjukdom<br />
Førebygging av mjølkefeber og ketose startar i sinperioden. For kyr<br />
som likevel er i risikogruppa, har Arvid Steen nokre praktiske råd.<br />
Liv Kristin Sola<br />
Førre veke var veterinær Arvid Steen<br />
invitert til dele sin kunnskap om desse<br />
stoffskiftesjukdommane med bøndene<br />
på kurset ”Friskare kyr gir glad bonde”,<br />
på Øksnevad på Jæren.<br />
Gjennom sin dyrlegepraksis på Nordøyane<br />
på Sunnmøre og praktisk forsking,<br />
har Steen i mange år prøvd å finne praktiske<br />
tilnærmingar for å redusere risiko<br />
for ketose og mjølkefeber i norske<br />
mjølkekubesetningar.<br />
Kursdeltakarane fekk ei grundig innføring<br />
i dei kjemiske og biologiske prosessane<br />
som forårsakar desse sjukdommane.<br />
Dei fekk også nyttige tips til korleis<br />
dei kan vurdere om ei ku er i risikogruppa,<br />
og råd om tiltak for å unngå at ho blir<br />
sjuk etter kalving.<br />
Unngå feite kyr<br />
Etter mastitt er mjølkefeber og ketose<br />
dei to mest vanlege sjukdommane hjå<br />
norske mjølkekyr. Begge er stoffskiftesjukdommar<br />
som skuldast ubalanse i<br />
fôringa. Betre praksis og meir kunnskap<br />
om fôring har redusert førekomstane av<br />
ketose dei siste tiåra.<br />
Overfôring i siste del av laktasjonen er<br />
både dyrt, lite smart, og kan føre til store<br />
problem under og etter kalving.<br />
– Unngå feite kyr, men feite kyr må ikkje<br />
slankast i sinperioden. Kan du ikkje<br />
seksjonere vekk sinkyr, har du tapt, for å<br />
sei det brutalt.<br />
Steen rår på det sterkaste bøndene frå<br />
å planlegge fjøs utan sinkuavdeling.<br />
Klinisk ketose<br />
Steen understreker at kyr i produksjon<br />
skal ha appetittfôring. Det betyr fem til ti<br />
prosent fôrrestar. Optimalt bør sinkyr ha<br />
fri tilgang til energi fattig fôr, gjerne med<br />
ein energikonsentrasjon på 0,70 FEm.<br />
Etter kalving tek det åtte til tolv veker før<br />
grovfôropptaket til kua er på topp. Kua då<br />
i negativ energibalanse.<br />
Når kua mjølker av haldet, vert mobilisert<br />
feitt omdanna i levra til ketonlegemer<br />
som vert nytta som energi i ulike vev<br />
i kroppen. Hjå feite kyr eller kyr som ikkje<br />
får i seg ein godt nok balansert fôrrasjon<br />
etter kalving, kan reguleringa av ketonlegeme-produksjonen<br />
bryte saman og<br />
kua får klinisk ketose.<br />
– Nykalva kyr må ha det beste fôret,<br />
understrekar Steen.<br />
Klinisk ketose kan utviklast frå to veker<br />
og fram til tre månadar etter kalving.<br />
Ketose må behandlast av dyrlege.<br />
Godt vommiljø<br />
Gjennom eit forsøk med fistulerte kyr<br />
ved NMBU på Ås, har Steen testa kor<br />
høge kraftfôrmengder ei ku kan tole.<br />
– Kua klarte 21 kg fordelt på tre gonger<br />
for dag, før ho måtte gje seg, summerer<br />
han.<br />
Under heile forsøket målte dei pH i<br />
vomma til kua. Målingane viste ein reduksjon<br />
i pH ned mot 5,4 under tildelinga,<br />
og eit standardnivå mellom kraftfôrtildelingane<br />
som sank til under 6,0 med aukande<br />
kraftfôrmengd.<br />
Å fôre ei ku er i praksis å fôre mikrobane<br />
i vomma. Mikrobane treng lettfordøyeleg<br />
karbohydrat for å formeire seg og bryte<br />
ned protein og karbohydrat i grovfôret.<br />
Resultatet av nedbryting av karbohydrat<br />
(fiber) frå grovfôret er dei frie feittsyrene,<br />
eddiksyre og smørsyre, medan nedbryting<br />
av stive gir mest propionsyre. Mikrobane<br />
som bryt ned fiber trivst best med ein pH<br />
over seks. Mikrobane som bryt ned stive<br />
og sukker taklar pH ned mot 5,6. Store<br />
kraftfôrmengder og lite fiber aukar produksjon<br />
av propionsyre som igjen seinkar<br />
pH i vom og reduserer aktiviteten ytterlegare.<br />
Låg pH er spesielt kritisk for mikrobane<br />
som bryt ned fiber i grovfôret.<br />
– Hugs at vomma fungerer best ved ein<br />
pH over seks, minner veterinæren om.<br />
Måle pH i urinen<br />
til kua (t.v.):<br />
Det er ein nær samanheng<br />
mellom DCAD-verdien i<br />
fôret og pH i urin til kua.<br />
Ved hjelp av ein tampong,<br />
ein hårstrikk og litt<br />
piercing, har Steen funne<br />
ein effektiv måte å måle<br />
pH i urinen. Tampongpakken<br />
er å få kjøpt hjå<br />
Nesse Maskin.<br />
Unngå kyr med<br />
subklinisk ketose (t.h.):<br />
Med små strips kan<br />
bonden måle innhald av<br />
ketonlegemer i mjølka.<br />
16 Nr. 8 - 2. mars 2018 BONDEVENNEN
FAGLEG FRISKARE KYR GIR GLAD BONDE<br />
Den store stygge ulven:<br />
Overskot av kalium i grovfôret<br />
aukar faren for mjølkefeber.<br />
Unngå storfegjødsel på sinkubeiter<br />
og på gras som skal bli sinkufôr.<br />
Sjekk pH i urin før kalving.<br />
Gjer tiltak om nødvendig.<br />
Subklinisk ketose - rota til alt vondt<br />
Ein fôrrasjon med mykje kraftfôr og lite<br />
fiber seinkar pH i vomma og aukar risikoen<br />
for subklinisk ketose og sur vom.<br />
Desse tilfella er ikkje enkle å oppdage,<br />
men er truleg svært vanleg i mange norske<br />
fjøs.<br />
– Kua er verken sjuk eller frisk, men<br />
det går litt på magekjensla. Kua mjølker<br />
mindre enn venta og har ofte fleire omløp,<br />
seier Steen.<br />
Kua er spesielt utsett for subklinisk<br />
ketose i perioden etter kalving, då ho er i<br />
negativ energibalanse. Er du i tvil kan det<br />
vere lurt å gi energitilskot.<br />
Steen hadde med seg nokre strips<br />
som måler innhald av ketonlegemer i<br />
mjølka. Eit høgt nivå indikerer subklinisk<br />
ketose.<br />
– Målinga må gjerast 3-14 dagar etter<br />
kalving. Ved utslag, må kua få energibalanse<br />
eller tilsvarande preparat, i tre til<br />
fem dagar. Dersom du får utslag hjå opp<br />
mot 40 prosent av kyrne kan det vere lurt<br />
å vurdere fôrrasjonen, seier Steen.<br />
Mjølkefeber<br />
For somme bønder er mjølkefeber mest<br />
ikkje eksisterande. I andre besetningar<br />
er det eit stort problem. Mjølkefeber<br />
skuldast kalsiummangel i blodet. Sjukdommen<br />
er dødeleg om den ikkje vert<br />
behandla av dyrlege.<br />
Etter kalving går det eit par dagar før<br />
tarmcellene som sug opp kalsium vert<br />
aktivert. Samstundes mobiliserer kua<br />
store mengder kalsium som renn ut med<br />
mjølka.<br />
– Det er ei utfordring. Me må rett og<br />
slett lure kua og vekke til live desse tarmcellene<br />
slik at dei er aktive når kua kalvar.<br />
For å klare det, og førebygge mjølkefeber,<br />
må pH i urinen senkast frå over<br />
åtte, som er normalverdien, til under sju.<br />
I praksis betyr det å seinke DCAD-verdien<br />
i fôrrasjonen.<br />
DCAD (Dietær kation anion differanse)<br />
er differansen mellom summen av dei<br />
positive kationa natrium (Na + ) og kalium<br />
(K + ), og dei negative aniona klor (Cl - ) og<br />
svovel (S 2- ), målt i milliekvivalentar per kg<br />
tørrstoff (mEq/kg ts).<br />
– Når me kjenner innhald av desse<br />
fire iona i eit fôrmiddel, er me i stand til å<br />
rekne ut ein DCAD-verdi for fôrmiddelet,<br />
seier Steen, og åtvarar samstundes mot<br />
seljarar som byr på enkle løysingar.<br />
– Ikkje bli lurt. Bruk kalkulatoren,<br />
rekne ut DCAD-verdien og kontroller om<br />
informasjonen stemmer, rådar Steen.<br />
DCAD-verdiar i vanleg produksjonsfôr<br />
ligg mellom 200 og 350 mEq/kg ts. Sinkufôr<br />
bør ligge mellom -100 og -150 i perioden<br />
før kalving.<br />
Tiltak for å seinke pH i urin<br />
DCAD har ein sterk samanheng med pH<br />
i urin. Ein pH-test av urinen før kalving<br />
seier oss noko om DCAD-nivået i fôret.<br />
– Bruk pH-strips, gjerne to ulike skalaer,<br />
og les av pH-verdien. Med pH i urin<br />
på under sju er faren for mjølkefeber<br />
sterkt redusert, seier Steen.<br />
Eit tiltak er å erstatte heile eller delar<br />
av kraftfôrrasjonen med kraftfôret Pluss<br />
Ionebalanse Sinku, i tida før kalving. Men<br />
smaken er ei utfordring.<br />
Eit anna alternativ er å løyse magnesiumklorid<br />
(MgCl 2 ) i vatn.<br />
– Seks kilo salt i seks liter vatn gir<br />
ein DCAD på –6000 mEq/liter vatn ferdig<br />
blanding, seier Steen, og viser til følgjande<br />
døme:<br />
Ei ku på 600 kilo har eit grovfôropptak<br />
opp mot ti kilo tørrstoff i tida rett før kalving.<br />
Ein dagleg dose på ein halv liter MgCl 2 -<br />
blanding gitt på eit grovfôr med +200 mEq/<br />
kg ts seinkar pH i urin til under 7,0. Reguler<br />
tildelinga ved å kontrollmåle pH. Verdien<br />
må ikkje under 6,0; det kan gjere kua sjuk.<br />
Kurset Friskare kyr gir glad bonde<br />
er eit pilotprosjekt i Tine-regi, der målsettinga er at deltaker ane gjennom<br />
auka kunnskap skal betre driftsresultatet på sitt bruk. Gjennom tolv samlingar<br />
og gruppearbeid, skal bøndene innom fôring, produksjons økonomi, kusignal,<br />
kalving, driftsleiing, kalv, kvigeoppdrett, grovfôr produksjon, reproduksjon,<br />
jurhelse og klauvhelse. Ny kunnskap skal vise att på botnlinja.<br />
Arvid Steen,<br />
veterinær<br />
BONDEVENNEN Nr. 8 - 2. mars 2018 17
SIRKULÆR BIOØKONOMI<br />
Arne Sæbø,<br />
Tomas Persson<br />
og Mats Höglind<br />
forskere, NIBIO<br />
Jordliv i samspill<br />
med planter og bønder<br />
Skal vi dyrke sunne planter og større avlinger på<br />
bærekraftig vis må vi pleie jorda bedre.<br />
Jordlevende bakterier og sopper er<br />
sentrale for å sirkulere næringsstoffene<br />
i jorda. Mikroorganismene omdanner<br />
komplekse til enklere forbindelser<br />
og frigir dermed mineraler og organisk<br />
bundet nitrogen, slik at de kan tas opp<br />
av plantene. Nitrogenfiksering er ett<br />
eksempel. Bakterier, både frittlevende<br />
og de som er knyttet til planter (kløver,<br />
erteplanter, oretrær), tar nitrogen fra<br />
atmosfæren som omdannes til nitrogenforbindelser<br />
som plantene tar opp og<br />
nyttiggjør seg. Vi regner med at om lag<br />
65 prosent av nitrogenbehovet i jordbruket<br />
produseres gjennom de nevnte mikrobenes<br />
aktivitet.<br />
Det meste av fosforet i jorda er utilgjengelig<br />
for plantene. Sopper og bakterier<br />
i jorda produserer blant annet syrer<br />
og enzymer som omdanner fosforforbindelser<br />
og gjør fosfor tilgjengelige som<br />
plantenæring.<br />
Jordlivet sender signal<br />
En annen viktig effekt, som har fått oppmerksomhet<br />
først i senere år, er at noen<br />
mikroorganismer kan produsere signalmolekyler,<br />
for eksempel plantehormoner,<br />
som virker direkte inn på plantenes<br />
tilvekst. Helse og evne til å tåle tørke, salt<br />
og ubalansert næringsforsyning kan påvirkes.<br />
Plantehormoner kan for eksempel<br />
trigge planten til større rotvekst og<br />
dermed bedre evne til å ta opp vann og<br />
næringsstoffer. Plantehelse kan bli påvirket<br />
gjennom at de nyttige mikroorganismene<br />
konkurrerer med skadelige om<br />
de samme næringsstoffene, de kan produsere<br />
antibiotika, enzymer eller andre<br />
stoffer som motvirker skadelige mikroorganismer.<br />
Det finnes også eksempler<br />
på at jordlevende mikroorganismer kan<br />
aktivere plantenes immunforsvar. Spesielt<br />
mykorrhizasopper er viktige for økt<br />
toleranse for tørke, salt og frost. Hyfene<br />
til sopper kan ha betydelig mindre diameter<br />
enn planterøttene og de kommer<br />
dermed lettere til vann i de minste porene<br />
i jorda. Sopphyfer omslutter jordpartikler<br />
og bidrar på den måten til å<br />
bygge bedre struktur i jorda. Jordstruktur<br />
fremmes også ved at mykorrhiza kan<br />
skille ut stoffer som limer sammen jordpartikler.<br />
Viktig funksjonsmangfold<br />
Mangfold av arter i jorda er viktig, men<br />
enda viktigere er det at vi har et stort<br />
mangfold i funksjoner. Om vi har flere<br />
organismer som kan mineralisere organisk<br />
materiale eller binde næringsstoffer<br />
i jord, så bidrar det til et mer robust<br />
system. Dermed kan det være fornuftig<br />
å analysere jordliv ut fra funksjonene de<br />
gir, heller enn å analysere hvilke arter<br />
som finnes i jorda. Denne typen analyser<br />
blir nå utviklet videre ved hjelp av nye<br />
verktøy som blir stadig enklere å bruke.<br />
Målet kan være å tilpasse skjøtselen av<br />
jorda slik at vi får et gunstig sammensatt<br />
jordliv, som igjen gir sunne planter<br />
og store avlinger i et bærekraftig system.<br />
Økosystemtjeneste<br />
I mange sammenhenger snakkes det<br />
om hvilke nytteverdier vi kan forvente<br />
fra ulike prosesser i naturen. Det gir oss<br />
verktøy til å verdsette deler eller hele<br />
systemet vi ønsker å analysere. Vi kan<br />
for eksempel spørre oss hvilken nytte vi<br />
har av biomangfold eller av jordliv. Vi har<br />
nevnt over at et mangfold i jordlivet er<br />
nødvendig for å forsterke de prosessene<br />
som vi er avhengige av. Hvor lønnsomt er<br />
det for eksempel å skjøtte jorda på rett<br />
måte?<br />
Grensene for bærekraft sprengt<br />
Vi er opptatt av å ta vare på natur- og<br />
kulturmiljø, men jordvern blir ofte neglisjert.<br />
Jord er ikke en fornybar ressurs.<br />
Feilslått jordbrukspraksis, urbanisering<br />
og nedbygging bidrar til å ødelegge<br />
store jordarealer, ofte på steder der folk<br />
først slo seg ned, nettopp på grunn av<br />
den gode jorda. Ødelegging av matjord<br />
kan ikke sees på isolert. Vannlagring i<br />
jord, jordas evne til å rense vann, matforsyning,<br />
folkehelse, klima, natur og<br />
biomangfold kan knyttes til jord. I vår<br />
streben etter å produsere stadig billigere<br />
mat, for eksempel ved å lage større,<br />
spesialiserte produksjonsenheter, samt<br />
bruken av alt for store og tunge maskiner,<br />
har vi allerede sprengt grensene for<br />
hva som er bærekraftig. Derfor må bruken<br />
av gjødsel, maskiner og jordforbedring<br />
tilpasses, slik at vi produserer på en<br />
miljøvennlig måte. Samtidig må vi oppfylle<br />
målet om økt matproduksjon.<br />
Verdien av marginalisert jord<br />
I Norge blir mange små jordteiger overlatt<br />
til tilfeldig gjengroing. Summen av<br />
arealer i disse småteigene kan bli til et<br />
stort areal som samlet kunne ha produsert<br />
store verdier. Ny teknologi og behovet<br />
for mer biomasse (som grovfôr og<br />
fiber), kan gjøre disse arealene verdifulle<br />
igjen.<br />
18 Nr. 8 - 2. mars 2018 BONDEVENNEN
SIRKULÆR BIOØKONOMI<br />
«I vår streben etter å produsere stadig<br />
billigere mat (…) har vi allerede sprengt<br />
grensene for hva som er bærekraftig.»<br />
Europeisk forskningssamarbeid er<br />
avgjørende for å skape framgang, ikke<br />
minst er det viktig for et lite land som<br />
Norge. Dette samarbeidet vil gi oss økt<br />
kunnskap om hvordan vi kan skjøtte<br />
jorda bedre, slik at vi får mer ut av den<br />
i bærekraftige systemer. Grunnleggende<br />
endringer betinger at politikerne forstår<br />
hvor viktig det er å bruke bærekraftige<br />
metoder. For å intensivere produksjonen<br />
gjennom bruk av bærekraftige metoder,<br />
må vi som et minimum sørge for å unngå<br />
å forurense jorda og unngå å ødelegge<br />
jordstrukturen ved bruk av feil innsatsfaktorer<br />
og metoder. Det store målet bør<br />
imidlertid være å forbedre jord og vekstmiljø<br />
på en bærekraftig måte, slik at vi<br />
får ut de store gevinstene det er potensial<br />
for. Vi bør kunne øke den totale produksjonen<br />
og produktiviteten og holde<br />
nede kostnadene, samtidig som en også<br />
hever kvaliteten på produktene. Bøndene<br />
må få tilgang til de rette verktøyene<br />
for å nå disse målene.<br />
Sentral sopp: Mykorrhizasopper er svært<br />
viktige for jordas toleranse for tørke,<br />
salt og frost. Foto: Theo Ruissen<br />
Bondevennen trykker fire artikler<br />
basert på prosjektet<br />
INTENSE: Intensivering av jordbruket<br />
gjennom bærekraftige<br />
metoder og innsatsfaktorer.<br />
Prosjektet undersøker hvordan vi<br />
kan øke produktiviteten i jordbruket<br />
gjennom å heve jordkvaliteten og å<br />
bruke jorda ut fra potensialet som<br />
finnes i den. INTENSE er et forskningssamarbeid<br />
innenfor FACCE<br />
SURPLUS programmet under EU<br />
sitt Horizon 2020 program. NIBIO<br />
deltar fra norsk side, finansiert fra<br />
Norges Forskningsråd. (4/4). Av lokale<br />
aktører<br />
BONDEVENNEN Nr. 8 - 2. mars 2018 19
MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />
Hilde Bjørkhaug<br />
er vestlending, landbruksog<br />
matsosiolog og seniorforskar<br />
ved Ruralis – Institutt for<br />
rural- og regionalforskning.<br />
Ta plass i bioøkonomien<br />
Kvifor skal bønder og folk flest bry seg<br />
om bioøkonomi? Er ikkje bioøkonomi<br />
berre endå eit høgtsvevande omgrep<br />
som styresmaktene har lansert, men<br />
som er heilt utan innhald og retning?<br />
Kvifor kan ikkje jordbruket få halde fram<br />
med det som er primæroppgåva, å produsera<br />
mat? Mon tru om eg kan greie<br />
å gje nokre fornuftige innspel til desse<br />
spørsmåla.<br />
Bioøkonomi er lansert som ei av løysingane<br />
me treng for å møta dei store<br />
samfunnsutfordringane i tida vi lever i.<br />
Høgt på lista over desse utfordringane<br />
står klimaendringane og effektane av<br />
desse på naturressursane, på mat- og<br />
ernæringssikkerheit, folk og helse. Målsettinga<br />
er å produsere nok og rett mat,<br />
grøn energi, å minimere utsleppa av<br />
skadelege gassar, og aller helst å ta opp<br />
og lagre dei gassane som triggar klimaendringane.<br />
Slik kan bioøkonomien være<br />
ein del av løysinga. Og her vil jordbruket<br />
spele ei stor rolle.<br />
Bøndene eig og driv store delar av den<br />
landbaserte produksjonen av bioressursane.<br />
Med i overkant av 40.000 jordbruksbedrifter<br />
i Noreg, er bøndene<br />
særskild viktige aktørar i framtidas bioøkonomi.<br />
I ei undersøking Ruralis (tidlegare<br />
Norsk senter for bygdeforsking)<br />
har gjennomført, svarar over halvparten<br />
av dei frå jordbruket at dei ser føre seg å<br />
vere viktige bidragsytarar. Vi ser likevel<br />
at delen er høgare innanfor skogbruket,<br />
marin sektor, og frå bioteknologi og forskingssektorane.<br />
Landbrukets organisasjonar<br />
og samvirkeorganisasjonane<br />
er aktive på sentralt hald. Her bør likevel<br />
ikkje bøndene vere sjenerte. Dei må<br />
melde seg til teneste og bidra med sine<br />
idear til utvikling og løysingar som dei<br />
oppdagar i sitt daglege virke på gardane.<br />
Bioøkonomien er ikkje berre for dei største<br />
aktørane.<br />
Men kva er nytt i bioøkonomien? Er ikkje<br />
jordbruket med sin produksjon av bioressursar<br />
sjølve definisjonen på bioøkonomi?<br />
Jo, men nei. Jordbruk har ei sjølvsagt<br />
rolle i bioøkonomien, men det er<br />
mykje som kan gjerast for å fylle behova i<br />
framtidas bioøkonomi. Det handlar om å<br />
utnytte alle ressursane betre, om å redusere<br />
klimaavtrykket, og om å produsere<br />
for nye behov og marknadar. Dette bør<br />
skje i større samspel med aktørar, næringar<br />
og sektorar som ein ikkje samarbeider<br />
med i dag, til dømes marin sektor.<br />
Transport- og avfallssektorane er også<br />
døme på viktige partnarar som vil vere<br />
opptatt av betre utnytting av nye råstoff<br />
og energikjelder i tida framover. Det er<br />
mykje kompetanse i jordbrukssektoren,<br />
men kanskje er det i møte med nye alliansepartnarar<br />
at kunnskapen får vekstvilkår<br />
og omfang utover eigen sektor.<br />
«Er ikkje jordbruket<br />
med sin produksjon<br />
av bioressursar<br />
sjølve definisjonen<br />
på bioøkonomi?<br />
Jo, men nei.»<br />
I regjeringa sin bioøkonomistrategi blir<br />
bioøkonomi definert som «berekraftig,<br />
effektiv og lønsam produksjon, uttak og<br />
utnytting av fornybare biologiske ressursar<br />
til mat, fôr, ingrediensar, helse-<br />
produkt, energi, material, kjemikaliar,<br />
papir, tekstil og andre produkt». Forsking,<br />
teknologi og IKT vert framheva<br />
som viktige støttespelarar i bioøkonomien.<br />
Biologiske ressursar i bioøkonomien<br />
kjem frå produksjon både på land<br />
og i hav, og omfattar fleire ulike sektorar.<br />
I bioøkonomien får nesten alle vere med<br />
i verdiskapinga, frå dei tradisjonelle bionæringane,<br />
industri og næringsliv, støtteapparat,<br />
kunnskap og rådgivingssektor,<br />
og marknad.<br />
Det som ikkje er med i bioøkonomien<br />
er verdiskaping basert på ikkje-fornybar<br />
karbon. Den norske oljeøkonomien skal<br />
med andre ord bli erstatta av bioøkonomien.<br />
Eit bioøkonomisamfunn er eit<br />
samfunn med lavt utslepp av klimagassar,<br />
der ressursane vi forbrukar er fornybare<br />
og inngår i sirkulære kretsløp slik<br />
20 Nr. 8 - 2. mars 2018 BONDEVENNEN
MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />
Foto: Istock<br />
at det mange i dag kallar avfall inngår<br />
som råstoff i nye verdikjeder. Det er eit<br />
samfunn der folk etterspør grøne varer<br />
og tenester. Grøne, i tydinga berekraftige<br />
og med lågt klimaavtrykk. Dette treng ikkje<br />
gå på kostnad av livskvaliteten til folk<br />
flest, men det inneberer ei stor omstilling<br />
i produksjons- og forbruksmønstra våre.<br />
Ruralis har fått oppdraget å leie forskingsprosjektet<br />
Biosmart, om korleis vi<br />
kan få til ein overgang til ein smart bioøkonomi.<br />
Med smart forstår vi ein bioøkonomi<br />
som tek på alvor dei problema<br />
dagens aktivitet skaper, og som leiter<br />
etter løysingar som framtidas generasjonar<br />
har behov for. I prosjektet står difor<br />
framsynsanalysar sentralt, men også<br />
analysar av kva rolle dagens «bioøkonomar»<br />
- blant dei bøndene - ser føre seg å<br />
spele i framtidas bioøkonomi.<br />
For at bønder og andre skal engasjere<br />
seg i bioøkonomien treng vi både visjonar<br />
og realisme. Visjonane må vere ambisiøse,<br />
men verkemidla og aktivitetane må<br />
vere konkrete. Jordbruket skal sjølvsagt<br />
produsera mat i framtida, men bioøkonomien<br />
gjer det også mogleg å skape<br />
nye produkt og verdiar frå ressursar som<br />
elles ville gått til spille. Spesielt er det<br />
knytt store forventningar til bøndenes<br />
framtidige posisjon i energimarknaden.<br />
Bioøkonomien kan også bidra til auka<br />
verdiskaping for det som i dag er jordbrukssektoren.<br />
Men då må ikkje bioøkonomi<br />
berre vere eit verbalt moldrok, som<br />
styresmaktane driv opp i jakta på svar på<br />
det siste problemet på blokka, og som<br />
legg seg når siste punktum er satt i stortingsmeldinga.<br />
Ansvaret for å halde drivet oppe i bioøkonomien<br />
kan likevel ikkje berre ligge<br />
hos sentrale styresmakter. Her må bønder,<br />
saman med kollegaer i alle delar<br />
av bioøkonomien, vise engasjement og<br />
interesse for endring, og folk flest må<br />
velje grøne varer og tenester. Om bioøkonomane<br />
lukkast, vil desse vala vere<br />
sjølvsagte.<br />
MOLDROK:<br />
drev av tørr mold<br />
grunna vind,<br />
jord arbeid – eller<br />
friskt ordskifte.<br />
BONDEVENNEN Nr. 8 - 2. mars 2018 21
GARDSREPORTASJE<br />
Byter ikkje ut spelsauene<br />
Familien Bue i Gjesdal har spelt på lag med spelsauen i 45 år.<br />
Satsinga har gitt gevinst.<br />
Sjur Håland<br />
– Sjå føtene, seier Vilhelm Bue, og peikar<br />
på ein drektig spelsau som snur bakenden<br />
til, og avslører eit sett lange, sterke<br />
og perfekt forma bakføter.<br />
Spelsauen kunne vera utsett for mjuke<br />
hasar, eit av fleire argument som rygja-<br />
og dalaentusiastar i si tid nytta mot<br />
spelsauen. Slik er det ikkje lenger. Det<br />
finns få argument mot rasen. I alle fall i<br />
følgje far og son, Gaute og Vilhelm Bue i<br />
Gautedal på Kydland i Gjesdal.<br />
Lite tap<br />
– Han er svært god i heia, det blir oftast<br />
lite tap. I fjor sendte me opp 215 dyr først<br />
i juni og fekk heim att 213 i september,<br />
seier Vilhelm.<br />
Spelsauen er ein god morsau med<br />
svært lite lammingsvanskar, lite jurbetennelse<br />
og lite problem med skjedeframfall<br />
og vom i skinn.<br />
– Avl er ein viktig faktor for eksteriør,<br />
kjøtkvalitet, lynne og helse, men<br />
spelsauen skal og må sjølvsagt ha godt<br />
fôr og stell, held Vilhelm fram. Han understrekar<br />
at berre rundballane med<br />
den tørraste og finaste siloen blir brukt<br />
i sauehuset.<br />
Sjølvmelding<br />
– Kva er du mest nøgd med i sauedrifta?<br />
– Det blir ein sportskommentar. Ingen<br />
over, ingen ved sida. Eg er overtydd<br />
om at spelsauen er den ideelle sauerasen,<br />
seier Vilhelm.<br />
– Kva vil du gjera betre eller annleis?<br />
– Vanskeleg å svara på sånn umiddelbart.<br />
Eg vil halde fram med heiedrifta.<br />
Så lenge far er med kan eg halde produksjonen<br />
på dagens nivå. Når han<br />
Suveren med dyra<br />
Bureisingsbruket, ein del av Kydlandsgarden,<br />
vart etablert i 1954. I 2002 fekk<br />
Gaute kjøpt jorda tilhøyrande hovudbruket.<br />
Det har gitt høve til å ekspandera.<br />
Vilhelm held fram at han har vore bonde<br />
frå han var 12 år. Han tok over garden i<br />
2013. Far, Gaute, skryt gjerne av sonen:<br />
– Han er suveren med dyra.<br />
Medan spelsauene rår grunnen i den<br />
eldste bygningen, har Vilhelm teke i bruk<br />
eit nytt mjølkerobotfjøs til kyrne, kor han<br />
leverer 300.000 liter med mjølk kvart år.<br />
Talet på sauer er 130 vinterfôra.<br />
– Me var oppe i 150 på det meste, men<br />
då vart det for fullt i sauehuset. Det var<br />
lite å henta på dei siste 20, dessutan<br />
høver det godt å ha litt færre no i desse<br />
overproduksjonstidene, seier Vilhelm.<br />
Ønskjer to lam<br />
Dei 130 sauene kjem til å kvittera med<br />
240 lam, når lemminga, som startar<br />
kring første april, er ferdig. Spel gir færre<br />
lam enn Norsk kvit sau (NKS). Målet<br />
er to lam per sau.<br />
Lysinga synar at 80 sauer skal ha to<br />
lam, medan 17 kjem til å få tre. Resten,<br />
med unnatak av tre tome sauer, får eitt<br />
lam.<br />
– Mesteparten av desse er lammalam,<br />
forklarer Vilhelm.<br />
Spelsauen visar brunsten godt. Tilslaget<br />
på seminbruken har vore god i haust.<br />
– 80 prosent. Tretten sauer skal ha to,<br />
to skal ha tre, seks skal ha eitt lam, medan<br />
to var tome, summerer Vilhelm.<br />
trappar ned, vil eg redusera besetninga.<br />
Eg vil ikkje ha fleire dyr enn eg<br />
greier å handtera.<br />
– Råd til andre med liknande produksjon?<br />
– Vær ein observant sauebonde. Noter<br />
ned det du ser til ei kvar tid. Og så<br />
må du bruka tid i dyreflokken. Eg vil<br />
ikkje ha dyr som klumpar seg saman<br />
i motsett ende når eg går inn i bingen.<br />
Kjenner individa<br />
God sau blir ikkje til av seg sjølv. Vilhelm<br />
kjenner kvart einaste individ og snakkar<br />
med dyra. Han veit nummeret, kven<br />
mora er og kva genetiske eigenskaper<br />
dyret har. I tillegg er pennen flittig i bruk,<br />
noko ei papirbunke på salongbordet vitnar<br />
om.<br />
– Eg lagar tabellar og skriv ned det<br />
meste som er relevant. Eg noterer til og<br />
med korleis klangen på bjøllene er og<br />
storleiken på klaven, illustrerer han.<br />
Dei brukar både semin og naturleg<br />
paring.<br />
– Avlsarbeid er utruleg interessant.<br />
Men arbeidet er svært tidkrevjande og eg<br />
får nok ikkje betalt for alt ekstraarbeidet,<br />
seier Vilhelm<br />
Sel kåra vêrlam<br />
Avlen gir likevel bonus i form av betre eksteriør<br />
og meir produktive dyr.<br />
– Ja, og så bidreg avlsframgangen til<br />
at me får selt ein del kåra vêrlam. Avl<br />
fremjar merksemda mot spelsauen. Me<br />
var mest åleine ein periode med denne<br />
rasen. No er det mykje meir spel å sjå<br />
rundt om i distriktet.<br />
– Kvifor vil nokre sauebønder ha spel i<br />
staden for NKS?<br />
– I tillegg til lite problem i lemminga,<br />
er morseigenskapane eineståande gode,<br />
forklarar Vilhelm.<br />
– No har avlsframgangen ført til at<br />
også slaktevektene har blitt løfta. Me har<br />
ikkje tapt på grunn av gjeldande klassifiseringssystem.<br />
Lamma er noko lettare<br />
enn NKS, enkelte fell under Gourmetlam-klassen,<br />
men klarer likevel lammetilskotet.<br />
I fjor låg snitt-slaktevekta på 18,2 kilo.<br />
I 2015 var talet 19,5 kilo.<br />
Til garden høyrer 150 dekar dyrka<br />
mark, 400 dekar kulturbeite og kring<br />
1000 dekar utmarksbeite.<br />
– Det betyr at me har rikeleg med<br />
areal til beiting av sauer og lam om våren.<br />
Rundt 10. juni blir 220 dyr sendt til<br />
Brelandsheia i Åseral, fortel Vilhelm. Det<br />
er ein praksis dei har hatt i 50 år.<br />
22 Nr. 8 - 2. mars 2018 BONDEVENNEN
GARDSREPORTASJE<br />
«... Ingen over, ingen ved sida.<br />
Eg er overtydd om at spelsauen<br />
er den ideelle sauerasen.»<br />
VILHELM BUE<br />
Sprek heiesmale<br />
– Kvifor sender de smalen til heis?<br />
– Heia er ein del av drifta og høyrer<br />
til tradisjonane på garden. Sauene som<br />
får sommaren på heia held seg utruleg<br />
spreke og friske. Me slepp makkakurane<br />
og sparer mange tusenlappar i<br />
medisinbruk. Dessutan nyttar me viktige<br />
beiteressursar og bidreg til å halda jaktterrenget<br />
og kulturlandskapet ved like,<br />
seier bonden<br />
Bør avvikla importen<br />
– Saueprodusentane slit med overproduksjon<br />
for tida. Kva tenkjer du om det?<br />
– Eg ser det jo på oppgjersprisen.<br />
2015 var eit kronår. 2016 og 2017 har vore<br />
ti kroner kiloen dårlegare. Me slakta to<br />
kyr i vinter. Kiloprisen for desse var sju<br />
kroner høgare enn det me fekk for fersk<br />
Gourmetlam. Importkvoten på 600 tonn<br />
frå Island burde vore avvikla. I tillegg må<br />
arbeidet med produktutvikling og sal<br />
styrkast. Me er for slakke på sal. At det<br />
til dømes ikkje skal vera lammekjøt å<br />
finna i butikkane i Bjerkreim, høyrer ikkje<br />
heime nokon stad. Eg er også kritisk<br />
til grossistleddet som tar for stor del av<br />
kaka. Gapet her må reduserast.<br />
– Kva med å utvikla eiga merkevare.<br />
Spelsau frå Gjesdal, hadde det vore noko?<br />
– Nei, det må gå an å vera volumproduserande<br />
bønder. Me ønskjer å driva<br />
kvalitetsproduksjon og vil at varemottakaren,<br />
i vårt tilfelle Nortura, tar seg av<br />
salet og den sida av verdiskapinga for<br />
oss.<br />
– De har snakka varmt om spelsauen.<br />
Har ikkje rasen ei negativ side?<br />
– He, he. Det må vera at han er litt<br />
for kvikk, og litt for flink til å hoppa over<br />
gjerda.<br />
Gromsauen: 2080 er spelsøya Gaute t.v. og<br />
Vilhelm Bue aller helst vil syna fram. Ho er<br />
fødd i 2012, og er dermed ein av dei eldste<br />
sauene i flokken. I fjor fekk ho firlingar. Tre<br />
av desse lamma er sette inn i avlen. Lysinga<br />
har avslørt at ho ventar tre lam til våren.<br />
BONDEVENNEN Nr. 8 - 2. mars 2018 23
MIN VENN BONDEN<br />
Redningsmannen<br />
Eg har ein<br />
venn som er bonde.<br />
Han kan vere både det<br />
eine og det andre, og<br />
ofte er han det andre.<br />
I denne spalta vil<br />
han bli kalla<br />
bondevennen.<br />
Nokre gonger må ein til fjells. Og har<br />
ein små ungar er det ofte hyggelegare å<br />
drøyme om fjellturen enn å gjennomføre<br />
han. Ein har gjerne drøymt for lenge og<br />
skrudd forventingane for høgt? Korleis<br />
vil det ikkje bli å gli bortover dei kvite viddene,<br />
har ein tenkt på veg heim frå jobb.<br />
Ein har leigd hytte og sjekka YR.no fem<br />
gonger om dagen.<br />
Men så viser det seg at det tar mykje<br />
lengre tid å pakke enn ein hadde tenkt.<br />
Og så viser det seg at ein ikkje kjem av<br />
garde så tidleg som ein hadde planlagt.<br />
Og så viser det seg – verst av alt – at ungane<br />
ikkje har den same gleda over å slite<br />
i motbakkar som deg. Det går for fort,<br />
er for slitsamt. Er snart eitt år sidan sist<br />
dei prøvde skia. Og ei har ski som er for<br />
lange og ein har ski som er altfor korte,<br />
og dei legg seg ned i snøfennene og skrik<br />
som iltre lemen. Dei vil ikkje meir! Og<br />
det hjelp ikkje same kor mykje du lokkar<br />
med sjokolade og kjeks. Lenger enn den<br />
andre bakken kom de ikkje denne gongen<br />
heller. Ja, ja, nista var iallfall god.<br />
Men først må ein jo komme seg til<br />
fjells, og allereie halvegs slutta bilen min<br />
å fungere. Ei varsellampe blinka illevarslande<br />
og oransje. Og etter ei tid dukka<br />
det opp ei til. Motorkrafta var ikkje som<br />
ho bruka og andletet mitt skifta farge til<br />
askegrått.<br />
Tilfeldigvis var dette i bygda til min<br />
venn bonden, og eg måtte difor ta med<br />
meg heile familien og rulle roleg ned til<br />
garden hans for å søke nødhamn. Alle<br />
ungane grein og såg for seg fjelleventyret<br />
og opphaldet på den leigde hytta svinne.<br />
Det var iskaldt og mørkt. Alle verkstader<br />
var stengt. Foreldra deira mumla<br />
om redningsbilar og bussar heim.<br />
Ein kan seie mykje om min gode venn<br />
bonden, og det har eg i sanning også<br />
gjort, men ein praktisk og løysingsorientert<br />
mann, det er han. Ein redningsmann,<br />
som tok i mot oss med opne<br />
armar. Fyrte i omnen, serverte te og<br />
fekk tak i privatnummer til alle bygdas<br />
bilmekanikarar. Hans første ord då me<br />
kom var: - Sjølvsagt skal me få dokker til<br />
fjells. Og slik gjekk det også til slutt, då<br />
alle telefonnummer var prøvd. Han lånte<br />
oss sin eigen bil og stod på tunet og vinka<br />
då me drog.<br />
Og så forsvann eg og mine ut av soga,<br />
og min gode venn bonden blei sittande<br />
igjen som dagens helt i våre auger. Men<br />
kanskje var ikkje handlinga hans berre<br />
usjølvisk? Kanskje var det slik at han<br />
ville ha oss ut av huset raskast mulig?<br />
Var han ikkje i overkant ivrig etter å låne<br />
vekk bilen sin? Det var iallfall påfallande<br />
kor raskt han rydda huset, dusja og kom<br />
seg i finkleda etterpå. Det tok ikkje lang<br />
tid før han tende stearinlykta som stod<br />
utanfor døra. Grønsakene han kutta i<br />
små, perfekte terningar på kjøkenet, var<br />
dei alle saman til han? Vinen som han<br />
trakk opp, skulle han drikke den åleine?<br />
Bilen som parkerte på tunet og den<br />
kvinnelege biblioteksjefen som steig ut.<br />
Hadde ho til hensikt å køyre heim igjen<br />
same kveld?<br />
Det er slike tankar som berre bles<br />
i vinden, og eg aldri vil få svar på. Med<br />
mindre eg diktar dei opp sjølv. Velsigne<br />
han og ho. Same kva.<br />
Foto: Istock<br />
24 Nr. 8 - 2. mars 2018 BONDEVENNEN
Manar til klimadugnad<br />
Med boka «Klimasmart landbruk» freistar landbruksnestor<br />
Reidar Almås å vekkje til klimadugnad for landbruket. Måtte han lukkast.<br />
Bothild Å. Nordsletten<br />
BOKMELDING<br />
Er kua ein klimaversting? Er økologisk<br />
landbruk løysinga? Skal myra få ligge i<br />
fred? Kva kan landbruket og den einskilde<br />
bonden gjera i møte med klimaendringane?<br />
Spørsmåla er mange i klimadebatten,<br />
og det er lett å gå seg vill. Då<br />
er Reidar Almås si nye bok «Klimasmart<br />
landbruk» god å ty til.<br />
Må bli smartare<br />
Steg for steg, i ein personleg og engasjert<br />
tone, gjer den røynde professoren<br />
frå Ruralis (Institutt for rural og regionalforsking),<br />
greie for både naturgitte<br />
og politiske føresetnadar for landbruket<br />
- og for eit mogleg grønt skifte, i Noreg.<br />
Økologiske særtrekk og jordbruksområde<br />
blir presentert, landsdel for landsdel.<br />
Forfattaren slår tidleg fast at graslandet<br />
Noreg er som skapt for beitande<br />
drøvtyggjarar. Korkje husdyrhaldet eller<br />
planteproduksjonen vår kan nokon gong<br />
bli heilt utsleppsfri. Men utsleppa kan<br />
reduserast ved hjelp av betre agronomi,<br />
teknologi og klimasmart landbrukspolitikk,<br />
understrekar Almås. Han gir konkrete<br />
døme på korleis, og skryt av ordninga<br />
for klimarådgjeving på gardsnivå.<br />
Teknologioptimismen blant norske bønder,<br />
den gode dyrevelferda og trygg mat<br />
er alle gode føresetnadar for å lukkast,<br />
meiner han.<br />
Oversiktleg<br />
For den som let seg forvirre av ein tidvis<br />
oppheita klima-og landbruksdebatt ,<br />
er forfattaren sin gjennomgang av omstridde<br />
tema som nydyrking av myr, brasiliansk<br />
soya og økologisk<br />
landbruk oversiktleg og<br />
opplysande. Avsnitta om<br />
verda ikring oss, om risiko<br />
for natur – eller menneskeskapte<br />
katastrofar,<br />
internasjonale handelsavtalar,<br />
Trump og Brexit,<br />
set den heimlege debatten<br />
i perspektiv.<br />
Ønskeliste<br />
Der klimadebatten<br />
ofte er abstrakt og full<br />
av store ord, er Almås<br />
si bok prisverdig konkret.<br />
Avsluttingsvis<br />
lanserer forfattaren<br />
ei ønskeliste over<br />
tiltak han vil satsa<br />
på, om han var klimaminister<br />
for ein<br />
dag:<br />
−−<br />
Biokol for karbonbinding og jordforbetring.<br />
−−<br />
Førsteråd for klimatiltak på gardsnivå.<br />
−−<br />
Sterkare stimulans av beiting på innog<br />
utmark.<br />
−−<br />
Etablering av biogassanlegg frå husdyrgjødsel<br />
og anna biologisk avfall.<br />
Ny bok: ”Klimasmart landbruk”<br />
er gitt ut på forlaget<br />
Snøfugl.<br />
−−<br />
Stimulans av hogst og meir bruk av<br />
tre i bygg.<br />
Denne lesaren skulle gjerne sett at<br />
Almås fekk prøva seg i ministerstolen.<br />
Dei som vil vita meir om framlegga hans,<br />
bør skaffa seg boka.<br />
Fylkesmannen i Rogaland informerer<br />
Denne veka blir produksjonstilskotet og avløysartilskotet for<br />
søknaden i 2017 utbetalt.<br />
Tilskota blir no utbetalt ein gong i året. Det er tilskotet for<br />
dyretal og areal som det blei søkt på i mai og oktober 2017,<br />
som no kjem til utbetaling.<br />
Vedtaksbrev<br />
Når du mottek tilskotet får du eit vedtaksbrev (tilskotsbrev)<br />
i meldingsboksen din i Altinn. Du vil få ein SMS og/eller e-<br />
post om at tilskotsbrevet er lagt i Altinn.<br />
Du kan klage på vedtaket innan tre veker etter at du har<br />
fått vedtaksbrevet i Altinn.<br />
BONDEVENNEN Nr. 8 - 2. mars 2018 25
ATTLEGG<br />
Vegansk framgang<br />
• Salet av plantebasert mat gjekk i USA<br />
opp over åtte prosent frå 2016 til 2017.<br />
• I fjor auka salet av plantebasert mjølk<br />
i USA med over tre prosent, medan<br />
salet av kumjølk gjekk ned fem prosent.<br />
Salet er venta å gå ned med nye<br />
11 prosent fram mot 2020.<br />
• Innan tre år er det venta at plantebaserte<br />
meierialternativ vil utgjera<br />
40 prosent av den totale amerikanske<br />
marknaden for både mjølkefrie<br />
og mjølkebaserte drikkevarer, opp 25<br />
prosent berre frå 2016.<br />
• Trendforskarar trur at mjølk laga av<br />
bygg, hamp, erter, linfrø og quinoa-frø<br />
vil ta marknadsdelar frå tradisjonell<br />
mjølk.<br />
• Murray Goulburn, den største leverandøren<br />
av meieriprodukt i Australia,<br />
opplevde ein nedgang i mjølkesalet på<br />
22 prosent frå 2016 til 17.<br />
• Den globale marknaden for vegansk<br />
ost vekst også og kan bli verdt rundt<br />
fire milliardar dollar i 2024.<br />
• Sal av protein frå erter er i ferd med å<br />
bli ein hit i den plantebaserte matsektoren<br />
og kan vera verdt 104 millionar<br />
USD i 2026.<br />
• Den globale marknaden for kjøtsubstitutt<br />
er venta å veksa med over åtte<br />
prosent kvart år fram til 2020. Denne<br />
marknaden kan då vera verdt over<br />
fem milliardar dollar.<br />
Kjelde: Forbes Magazine<br />
Foto: Istock<br />
Fruktavlinga 2017<br />
Klimaet herjar med norsk fruktdyrking.<br />
Fjoråret var prega av mykje regn, vind,<br />
hagl og frostskader samt lite sol og varme.<br />
Ein del frukt vart det, trass i alt. Her er<br />
oversikta, henta frå bladet Norsk Frukt<br />
og bær.<br />
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Gj. snitt 2017<br />
Eple* 7585 5 254 5 910 6 754 7 740 5 205 7 632 6 583 6 877<br />
Pære 220 191 170 120 250 109 147 172 159<br />
Plomme 1039 922 818 1 290 1 143 1 174 1 165 1 079 1 709<br />
Moreller 329 359 405 488 583 384 491 434 447<br />
Sum 9 173 6 726 7 303 8 652 9 716 6 872 9 435 8 268 9 192<br />
Tabellen viser samla fruktavling for 2017 i tonn, samanlikna med tidlegare år. * Inkludert klasse 1 til fabrikk.<br />
Kjelde: Norsk Frukt og bær<br />
26 Nr. 8 - 2. mars 2018 BONDEVENNEN
Slutten for MRSA?<br />
ATTLEGG<br />
Les<br />
Bondevennen<br />
digitalt<br />
Bondevennen har fått<br />
ny nettløysing.<br />
Alle artiklane frå bladet<br />
ligg no gratis tilgjengeleg<br />
elektronisk for deg<br />
som abonnent.<br />
Har du hatt digital tilgang på<br />
Bondevennen.no frå før må du<br />
registrera deg på ny.<br />
Så enkelt er det<br />
å registrera seg:<br />
1<br />
Mikrobiologar ved Rockefeller universitet<br />
i New York kan ha funne eit nytt, kraftfullt<br />
antibiotika - i jorda. I ein ny studie i tidsskriftet<br />
Nature Microbiology skriv Sean<br />
Brady og hans kollegaer at dei har oppdaga<br />
ein ny klasse antibiotika, som dei<br />
har skilt ut frå ukjende mikroorganismar<br />
som lever i jord.<br />
Den nydøypte antibiotikaklassen malacidins,<br />
drep fleire typer superbakteriar,<br />
inkludert den frykta MRSA, visstnok utan<br />
å skapa resistens.<br />
Slakteri blir filma<br />
Frå mai skal alle slakteri i Storbritannia<br />
overvakast med kamera, melder nettstaden<br />
Farmers Guardian. Miljøminister<br />
Michael Gove stadfestar lovendringa etter<br />
ein høyringsrunde der 99 prosent av<br />
dei 4000 som svarte støtta overvaking<br />
av slakteri der også levande dyr oppheld<br />
seg. Ministeren viser til at folk flest ynskjer<br />
at dyr skal oppleva god velferd, og<br />
bli handsama med respekt i alle stadia<br />
av livet. Lovendringa gir også offentlege<br />
veterinærar uavgrensa tilgang til dei siste<br />
90 dagars filmopptak.<br />
Foto: Istock<br />
Foto: Istock<br />
Nyvinninga kjem ikkje på apoteket<br />
med ein gong, åtvarar mikrobiologane.<br />
Det tek årevis å teste ut og godkjenne eit<br />
nytt lækjemiddel for sal. Oppdaginga understreker<br />
likevel ei viktig kjensgjerning,<br />
seier Brady til Washington Post:<br />
- Ei verd av potensielt nyttig, ubrukt<br />
biomangfald ventar på å bli oppdaga.<br />
Gå til www.bondevennen.no<br />
Klikk på ”Få digital tilgang”<br />
i høgre marg.<br />
2<br />
Fyll ut kontaktopplysningar<br />
på den som abonnementet<br />
er registrert på.<br />
3<br />
Du mottar eit passord til<br />
e-postadressen du registrerte<br />
og kan logga deg inn for å lesa<br />
dei låste artiklane.<br />
Treng du hjelp?<br />
Me hjelper deg gjerne.<br />
Ta kontakt på<br />
telefon 51 88 72 61 eller<br />
post@bondevennen.no<br />
BONDEVENNEN Nr. 8 - 2. mars 2018 27
FAGLAG OG MØTE<br />
ROGALAND<br />
Årsmøte i Norsk Holstein<br />
16. - 17. mars<br />
Årsmøtet blir fredag 16. mars på Bryne<br />
Kro & Hotell.<br />
Her blir det møte med påfølgende middag.<br />
Her er det selvfølgelig mulighet for<br />
overnatting og det går buss til Stavanger<br />
Lufthavn, Sola.<br />
Lørdag 17. mars blir det gardsbesøk hos<br />
Tjemsland Holstein v/Kristian Skrettingland.<br />
Fatland kommer og griller.<br />
Besetningen har 54 årskyr og ligger høyt<br />
på listen over landets høytytende besetninger.<br />
Han har også ei ku som passerte 100<br />
tonn i livsytelse i 2017. Kristian er veldig<br />
avlsinteressert og har i flere år nå fått lagt<br />
inn embryo. Dette har resultert i flere dyr<br />
med høye genomiske verdier, og vakt interesse<br />
hos utenlandske avlsforeninger.<br />
Ungdyr og gjeldkyr flyttet inn i et nytt fjøs i<br />
2018, og melkekyrne går i et robotfjøs fra 2010.<br />
Alle storfeinteresserte er velkomne!<br />
Sauekafé<br />
Tysdag 6. mars kl 19.30 på kommunehuset<br />
på Vikeså.<br />
Supersauen, ved John Olav Husebø, veldig<br />
gild å høyre på. Glimrende for bruksbesetningar<br />
Sau, fôring ,råmjølk, fram til lemming,<br />
ved Ole Anfinn Røysland<br />
Orientering om erfaringsgrupper som vi<br />
har planer å starte med.<br />
Velkomen. Dette bli gildt.<br />
Bjerkreim Sau og Geit<br />
Klepp Rekneskapslag<br />
Velkommen til årsmøte, tirsdag 6. mars<br />
2018, kl 19.00 på Særheim<br />
I tillegg til årsmøtesaker og nytt på<br />
skattefronten, vil bonde, Jørn Viste, holde<br />
et spennende og fremtidsretta foredrag<br />
om ”Kretsløptolken – for betre N og P<br />
utnytting på gardsnivå”.<br />
God servering – alle medlemmer<br />
velkomne<br />
Bondelagsbowling<br />
Bjerkreim Bondelag inviterer medlemmer<br />
m/fylgje til bowling og biff fredag 16.<br />
mars.<br />
Avreise Esso kl 18.45. Bowlinga tar bondelaget,<br />
biffen på Big Horn Steak House betaler<br />
kvar og ein for sjølv. Påmelding innan<br />
9. mars til Bente Gro 412 13 619<br />
Styret, Bjerkreim Bondelag<br />
Nye sauhus<br />
Lørdag 10. mars kl. 10.00 blir det omvisning<br />
i to nye sauhus hos Tor Henning Sleveland<br />
og Jostein Sleveland.<br />
Vi begynner hos Tor Henning og så forflytter<br />
vi oss til Jostein etterpå. Her får vi også<br />
et lite kurs i klauvskjæring.<br />
Det blir servert grillmat.<br />
Møt opp til fagdag og sosialt samvær før<br />
lamminga begynner.<br />
Arr. Helleland Sau og Geit<br />
Jerninnsamling<br />
hjå Odd Sele, Selevn. 81, lørdag 3. mars<br />
kl. 10.00 – 14.00.<br />
Spiker og småting i bøtter e.l.<br />
Arr.: Bore Bondelag<br />
Mjølk + ammeku?<br />
Møte 15.03 i Bjerkreim. Ei oppfølging<br />
etter møte i mars i fjor- mulighetene for å<br />
innfri lausdriftskravet med utgangspunkt<br />
i eigen kvote, eige driftsgrunnlag og<br />
kanskje eksisterande bygg?<br />
Fjosvandring + teori vil belysa dette.<br />
18.30 – møt hjå, Kåre Fuglestad, Berland<br />
50. Me får innblikk i ombygginga hans. Me<br />
fortset så til, Thor Arne Steinsland, Steinsland<br />
45. Han har bygd om, samt installert<br />
måkerobot som samlar med seg lorten.<br />
Kjetil Slettebø, Fjøssystemer, vil fortelja<br />
om løysingane som er valgt, samt eigna<br />
i-mek, mm. Jostein Røysland, Bjerkreim<br />
Rekneskapskontor, legg fram tal for økonomien<br />
ved bygg til eigen kvote , ulike str.<br />
Innovasjon Norge vert med. Kva tenkjer dei<br />
om ulike løysingar. Korleis skal ein planlegga<br />
for å koma i mål.<br />
Sjølvsagt blir det mat.<br />
Samarbeid med produsentutval i Nortura<br />
og Tine.<br />
Styret, Bjerkreim Bondelag<br />
Bondekafe på Bore Samf.hus<br />
torsdag 8. mars kl. 19.30.<br />
Adv. Endre Skjørestad blir med.<br />
Pizza og brus.<br />
Alle velkomne.<br />
Arr.: Bore-, Orre og Klepp Bondelag<br />
Damenes aften i Bjerkreim<br />
8. mars kl 19.30 på Kløgetvedttunet.<br />
Besøk av veterinær, Siv Meling, som har<br />
mye på agendaen når det gjelder vårens<br />
eventyr: lemming. Ta med spørsmål om<br />
ting du eller noen i heimen lurer på om<br />
lemming. Det blir servert suppe og søtt<br />
som vanlig. Påmelding innen 3.3 til Serine<br />
938 02 595. Velkommen<br />
Styret, Bjerkreim Bondelag<br />
Vårmøte<br />
Vi inviterer til vårmøte onsdag 7. mars<br />
kl 19.30 i smalhuset hjå Finn Aarrestad,<br />
på Krogedal i Søredalen (inn med Tveit<br />
Bygdehus).<br />
Representant fra Mattilsynet kommer for<br />
å snakke om smitteforebyggende tiltak og<br />
generell dyrevelferd på sau.<br />
Stian Espedal tar og opp noen aktuelle<br />
tema både i teori og praksis.<br />
Vi tenner grillen og serverer grillmat og<br />
kaffi/ te.<br />
Kle dere etter utetemperaturen.<br />
Velkommen til trivelig kveld for alle saueinteresserte!<br />
Vi ønsker spesielt nye medlemmer fra<br />
Klepp og Sola velkommen!<br />
Styret i Sandnes Sau og Geit<br />
Fagsamlingar grovfôr<br />
Tema blir innan tiltak i eng og beite våren<br />
2018.<br />
Møt der det passar best:<br />
08.03. Kl 19.00-21.00 Grendahuset, Ombo.<br />
Med BL på Ombo.<br />
13.03. Kl 19.00-21.30 FKRA, Varhaug. Med<br />
BL i Søre Hå og FK Varhaug.<br />
14.03. Kl 19.00-21.00 Fogn Eldresenter.<br />
Med BL på Fogn.<br />
20.03. Kl 19.00-21.30 Rennesøy, kommunehuset.<br />
Med Rennesøy kommune.<br />
Velkommen!<br />
Arr.: NLR Rogaland, lokale bondelag<br />
og Rennesøy kommune.<br />
Ullinnsamlingsdag<br />
Sør-Jæren Sau og Geit arrangerer ullinnsamling<br />
lørdag 10. mars 2018 mellom kl.<br />
10.00 og 12.00 på Felleskjøpet Varhaug.<br />
Nortura vil ha container stående, mens<br />
Fatland stiller med lastebil og tilhenger.<br />
Her er alle garantert å få levere ullsekkene<br />
sine.<br />
Laget håper på en trivelig ”ulldag” med<br />
godt sauadrøs.<br />
Vi serverer kaffe og noe å bite i.<br />
Vel møtt!<br />
Styret<br />
Time Svineavlslag<br />
Årsmøte 7. mars kl. 19.30 på Bryne Kro<br />
og Hotell.<br />
Repr. frå Fjøssystemer vert med oss.<br />
Vel møtt.<br />
Styret<br />
Plastikkinnsamling<br />
lørdag 24. februar kl 09.00- 12.00, hjå<br />
Ragnvald Horpestad, Orrevegen 468.<br />
Vel møtt.<br />
Fram 4H<br />
Grovfôrdag<br />
NLR Rogaland ynskjer velkommen til<br />
fagdag grovfôr 7. mars, Isvik bedehus,<br />
Isvik (Rett nord for KIWI) kl 10.30-15.00.<br />
Desse vert med:<br />
Trond Børresen NMBU:<br />
Asbjørn Ramsli, Miljøkalk<br />
Ole Arnfinn Røysland, NLR Rogland<br />
Håkon Pedersen, NLR Rogaland<br />
Magnus Haugland NLR Rogaland<br />
Harald Hetland, NLR Rogaland<br />
Fullt program på bondevennen.no<br />
Stormøte SørJæren og<br />
Time Sau og Geit<br />
Undheim Samfunnshus, onsdag 7. mars,<br />
kl 19.00.<br />
Tema: Bedre velferd for sau og bonde?<br />
Jon Olav Husabø frå Sogn.<br />
Arvid Reiersen - Mattilsynet.<br />
Atle Domke- praktiserende veterinær.<br />
Alle er hjerteleg velkomne! Middag.<br />
Helsing styrene<br />
28 Nr. 8 - 2. mars 2018 BONDEVENNEN
FAGLAG OG MØTE<br />
FRÅ BONDE TIL BONDE<br />
ROGALAND<br />
Plastinnsamling Nærbø<br />
Laurdag 3.3. kl. 10.00 – 12.00,<br />
tomt ved Gann Tre, Bjorhaug industri område. Me tar nett, kr 50,-<br />
pr. person.<br />
Vigre 4H<br />
AGDER<br />
Ulldømekurs Avls- og bruksbesetninger<br />
Mandag 5. mars kl 19.30 Tonstadli.<br />
Kurshalder Kjell Steinar Løland.<br />
Det blir mulighet til å kjøpe ulldømesett.<br />
Vest Agder Sau og Geit<br />
MASKINAR/UTSTYR kjøp<br />
Ønsker å kjøpe traktorer<br />
for videresalg<br />
Hovedsakelig eksport<br />
Ta kontakt for rask og enkel handel<br />
Sivertsen landbruk<br />
Tlf. 982 67 745<br />
MASKINAR/UTSTYR salg<br />
Drensrør med filter<br />
Stokka AS<br />
Tlf. 915 15 378<br />
ARBEID<br />
Arbeid utføres<br />
Saueklipper, nå tilbake frå New<br />
Zealand, ledig for oppdrag.<br />
Ole Petter Ljosdal Tlf. 99 35 72 53<br />
Ole.p.ljos@gmail.com<br />
DIVERSE<br />
Ynskjer å låne spreieareal<br />
Har du ledig jord, frakter eg<br />
gjødsla til deg.<br />
Ring 930 02 901 Eivind<br />
Melkekvote og jord<br />
ønskes leid, Rogaland.<br />
Mob. 975 15 238.<br />
Billig, solla skjellsand<br />
til salgs. Levert eller ferdig spredt.<br />
Morten Ullenes tlf. 900 16 817<br />
Ønsker å leige jord<br />
Alt av interesse. Grovfor og beite til<br />
sau (Sør Rogaland)<br />
Tlf.: 975 03 104<br />
For oppsett av gjerde<br />
ring og få tilbud:<br />
Veshovda Drift AS<br />
/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45<br />
Kjøle- og fryseanlegg/<br />
varmepumper<br />
Sola Kjøleservice,<br />
tlf. 918 53 800<br />
Hytter, innredning og utstyr for fôring<br />
og stell av kalver. Tel. 908 26 618<br />
www.godkalven.no<br />
Neste Bonde vennen kjem 9. mars<br />
Bv 9 9. mars<br />
Bv 10<br />
Bv 11*<br />
Bv 12<br />
Bv 13<br />
16. mars<br />
28. mars<br />
13. april<br />
20. april<br />
Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving.<br />
*Bladet har annonsefrist 20. mars.<br />
TEMADAG SAU OG LAM<br />
I FK BUTIKKEN SANDNES TORSDAG 8. MARS<br />
Enkel servering!<br />
779,-<br />
Eks. mva.<br />
LETTGRIND<br />
MED ØRE<br />
÷15%<br />
655,-<br />
Eks. mva.<br />
HYGIENE-<br />
ARTIKLER SAU<br />
÷20%<br />
Stian Espedal fra Nortura og Ragnvald Gramstad<br />
fra NLR holder foredrag angående:<br />
• Situasjonen i markedet<br />
• Utfordring Leverikte/Haemonchus<br />
• Hygiene/fôring av kopplam<br />
• Tiltak såing/gjødsling etter 2017<br />
• Grøfting<br />
Gode tilbud på drens-/gjerdemateriell<br />
FK SANDNES<br />
Tlf. 47 80 11 80<br />
Tilbudene gjelder 8. mars,<br />
så langt beholdningen rekker.<br />
Foredrag<br />
kl. 10, 13 og 16<br />
i FK butikken<br />
Sandnes<br />
BONDEVENNEN Nr. 8 - 2. mars 2018 29
Alle som bestiller<br />
plansilo<br />
i løpet av 2018 får med<br />
plastikk/folie<br />
til første siloen.<br />
Vi bygger på<br />
Jærsk nøysomhet<br />
Kombivogn 2 x 4m<br />
45.000,- + mva<br />
TRELAST<br />
eikelsag@online.no<br />
Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03<br />
99 15 52 33<br />
VI KAN<br />
LANDBRUK!<br />
Våre sertifiserte<br />
elektrikere utfører<br />
elkontroll og termografering<br />
i landbruket.<br />
Vi er DSB og<br />
FG-godkjent.<br />
Gunnar Høien AS<br />
Tlf. 900 79 400<br />
GJØDSEL TRANSPORT<br />
Vi utfører transport og utkjøring av alle typer<br />
gjødsel med lastebil. 30 m 3 og 34 m 3 vogner.<br />
borge.meland@gmail.com<br />
Mob.: 911 74 250<br />
Transportkasse<br />
Kalv, gris og sau<br />
Mål B 2m L 1,6m H 1,2m<br />
kr 17.500,- + mva<br />
www.ave.no - Tlf. 09543<br />
Jærvegen 67, Nærbø<br />
I tillegg til alle typer<br />
betongsaging tilbys:<br />
• KJERNEBORING<br />
• MEISLING<br />
• ALT I RIVING<br />
Vi utfører rilling av<br />
spaltegulv/oppsamlings<br />
areal i fjøs, med<br />
gode erfaringer.<br />
Mobil 415 47 480 - www.pgtransport.no<br />
Nesvik Landbruksbygg as<br />
Leverandør av komplette landbruksbygg<br />
• Betongarbeid<br />
• Påbygg<br />
• Nybygg<br />
• Betongelement<br />
• Rehab av fjøs<br />
• Betongsaging<br />
• Kjerneboring<br />
• Meisling<br />
• Stålsperr<br />
• PVC dører-vindu<br />
Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no<br />
Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com<br />
REPARASJON AV LANDBRUKSMASKINER<br />
4343 ORRE - TLF. 51 42 81 00<br />
MOB. 911 50 314 - 986 55 414<br />
Vi utfører alt innen<br />
bolig- og landbruksbygg<br />
Nybygg - påbygg - rehabilitering<br />
Brannvarslingsanlegg<br />
Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent<br />
brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll<br />
av pulverapparater og brannslanger.<br />
Ta kontakt for befaring.<br />
Stian Stokka – Serviceingeniør brann<br />
tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no<br />
VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER:<br />
- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser<br />
- Sandwichelementer - Eternittplater<br />
- Plastmoplater - PVC vindu og dører.<br />
Ta kontakt for pris.<br />
Ta kontakt på telefon 991 57 987<br />
oskar@vigrestadbygg.no<br />
30 Nr. 8 - 2. mars 2018 BONDEVENNEN
For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport,<br />
avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura,<br />
ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00.<br />
For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen<br />
tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding<br />
på Min side er fristen onsdag<br />
morgen kl. 06:00.<br />
Har du alt klart<br />
til lamminga?<br />
– Lammingstida er ei travel tid som det er viktig<br />
å planleggja godt. Ein godt forberedt lammingssesong<br />
gir overskot til å berge fleire lam, seier<br />
Finn Avdem som er fagsjef småfe i Nortura.<br />
I temaheftet ”Mindre lammetap” har Team småfe laga<br />
fylgjande liste over det som må vera klart til ein travel<br />
lammingssesong.<br />
Ordne i god tid før lamminga:<br />
• Ryddig og oversiktleg (system) i og rundt fjøs<br />
• Vaksinere sauene<br />
• Overtrekksklede og støvlar til veterinær og andre<br />
som skal inn i fjøset<br />
• Mogelegheit for handvask<br />
• Råmjølk i frysaren (frå sau året før og frå ku som<br />
reserve)<br />
• Øyremerke og tang<br />
• Framfallssele<br />
• Helsekort<br />
Ordne til lamming:<br />
• Nok folk (vaktlister)<br />
• Viktige telefonnummer (veterinær, Mattilsynet, osv.)<br />
• Nok grinder til å skilje frå søyer som skal lamme<br />
• Mogelegheit for lamma til å ligge på tett underlag<br />
• Lammingslister/noteringsbøker<br />
• Til fødselshjelp:<br />
• Hansker, lange og korte<br />
• Glidemiddel<br />
• Såpe med lav pH til vask av søya<br />
• Bøtte<br />
• Reine tau/snører etc til fødselshjelp<br />
• Merkestifter<br />
• Jod eller blåspray, sårsalve, osv.<br />
• Flasker med smokker til lamma<br />
• Lammesonde<br />
• System for å forhindre nedkjøling av lam og for<br />
oppvarming av nedkjølte lam<br />
• Evt. Utstyr til kopplamproduksjon (alt ein treng)<br />
Har du alt dette på plass?<br />
Mange av desse punktene er viktige heile året, men ekstra<br />
viktige i lamminga. Før du veit ordet av det, er lamminga<br />
i gang!<br />
Storfekafe i Egersund<br />
Nortura arrangerer Storfekafe i Kantina på Eger -<br />
sundsanlegget, torsdag 8. mars fra kl. 19:30.<br />
Program:<br />
• Kjøttfe på melkebruket, ved Tine<br />
• Økte inntekter på storfekjøtt<br />
• Sikre god avl på melkekyr<br />
• Hva skal kalven brukes til?<br />
• Matøkt<br />
• Informasjon fra Nortura<br />
• Markedsutvikling<br />
• Prisløype<br />
• Eventuelt<br />
Vel møtt!<br />
Velkommen til fagmøte<br />
småfe i Kvinesdal<br />
Nortura og Prima arrangerer fagmøte småfe<br />
på Flekkefjord videregående skule i Kvinesdal<br />
(tidligere husmorskulen) måndag 12. mars kl.<br />
19.00.<br />
Program:<br />
• Animalia v/Synnøve Vatn – Fotråte og<br />
smittebeskyttelse<br />
• Mattilsynet – Dyrevelferd<br />
Servering. Ta med naboen å kom!<br />
Dyrevelferd handler om mye mer enn kyllingrase<br />
Det har den siste tiden vært mye oppmerksomhet<br />
omkring kylling og dyrevelferd i lys av at Norsk<br />
Kylling/Rema presenterte at de bytter til en saktevoksende<br />
rase.<br />
Nortura mener, som vi også har uttalt i media, at dyrevelferd<br />
hos kylling handler om mye mer enn kyllingrase.<br />
Det er mulig å produsere med både god og dårlig velferd<br />
på alle kyllingraser. Nortura har i dag både den tradisjonelle<br />
Ross 308-rasen og saktevoksende rase i vårt<br />
sortiment.<br />
Vi er stolte av vår produksjon, og har gjennom mange<br />
år systematisk utviklet og forbedret velferden for kylling<br />
sammen med våre produsenter. Trivselstiltak i stor skala<br />
var det Nortura-bonden som var først ute med, gjennom<br />
KyllingGården. Innen utgangen av april vil dette være på<br />
plass hos alle produsenter.<br />
Ross-kyllinger har gjennom et balansert avlsarbeid de<br />
siste 20 årene blitt en robust rase, og vi vil sammen med<br />
våre produsenter fortsette den daglige jobben med å bli<br />
stadig bedre med tanke på god dyrevelferd.<br />
Prisendring<br />
Fra mandag 26. februar reduseres avregningsprisen på storfe med kr 1,50 per kg. Endringen skyldes<br />
redusert engrospris og økt omsetningsavgift.<br />
Fra samme dato økes satsen for grunntilskudd på vær fra kr 0 til kr 5,00 per kg.<br />
Ung bonde samling<br />
i Agder<br />
Nortura, Tine, FKRA, Norsk Landbruksrådgiving<br />
Agder, Norges Bondelag Agder arrangerer<br />
Ung bonde samling på Evjetun leirsted på<br />
Evje, torsdag 15. mars kl. 19.00.<br />
Program:<br />
• «Godt Bondevett»<br />
- Mennesket er landbrukets aller viktigste ressurs!<br />
«Det vi får bevisstgjort, kan vi gjøre noe med.<br />
Det vi ikke får bevisstgjort, gjør alltid noe med<br />
oss».<br />
v/Magne Vegge, bonde og enhetsleder av<br />
psykiatrisk poliklinikk i Farsund.<br />
• Kort nytt fra organisasjonene<br />
Samlingen er helt gratis – ingen påmelding.<br />
Servering.<br />
Velkommen!<br />
KADAVERHENTING<br />
Kundeservice Norsk Protein 941 35 475<br />
Innmelding kadaver.norskprotein.no<br />
MEDLEMSBUTIKKER<br />
Førde 57 83 47 49 / 948 38 141<br />
Forus 52 87 78 24<br />
Egersund 51 46 41 68<br />
Sandeid 52 76 42 18<br />
Voss 476 75 411<br />
Bergen 482 61 442<br />
Sogndal 468 84 540<br />
NØDSLAKT<br />
Telemark og Aust-Agder 416 18 622<br />
Sør Rogaland/Vest-Agder +<br />
Dalane utan Bjerkreim 478 73 179<br />
Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600<br />
Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248<br />
Nord-Rogaland (kveld/helg) +<br />
Bergen og Hardanger 977 52 537<br />
Resten av Hordaland 482 88 105<br />
Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133<br />
Sogn og Fjordane - Nordfjord sør<br />
for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum<br />
til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133<br />
Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/<br />
nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650)<br />
Romsdal og Nordmøre 975 75 137<br />
Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no
Returadresse:<br />
Bondevennen<br />
PB 208, sentrum<br />
4001 Stavanger<br />
Foto: May-Linda Schjølberg<br />
GI LAM OG KJE<br />
DET ALLER BESTE<br />
Vi gir nå 5% rabatt på direktekjøp av melkeerstatning på hel pall<br />
Pluss ULLA<br />
• Tilpasset intensiv fôring og høg<br />
tilvekst<br />
• Erstatter Pluss Pontus<br />
• Produsert i England med noe<br />
norsk melkeråvare<br />
• 25 stk pr pall (velg helpall ved<br />
bestilling)<br />
• Svært gode tilbakemeldinger<br />
sesong 2017<br />
MAIA<br />
• Tilpasset moderat fôring og tilvekst<br />
• Produsert i Norge på norsk<br />
melkeråvare<br />
• Inneholder 22% protein<br />
• Godt alternativ for de som ønsker<br />
et rimelig basisprodukt<br />
• 30 stk pr pall (velg helpall ved<br />
bestilling)<br />
• Sluttselges sesong 2018<br />
Pluss LAMBERT - NYHET!<br />
• Tilpasset intensiv fôring og høg tilvekst<br />
• Ny norskprodusert melkeerstatning<br />
for 2018<br />
• Inneholder 24% protein og 24% fett<br />
• Testet sesong 2017 med gode resultater<br />
• 100% av melkeråvaren er norsk<br />
• 25 stk pr pall (velg helpall ved bestilling)<br />
• Begrenset mengde i 2018<br />
Kommer til å erstatte Maia<br />
Våre melkeerstatninger er testet av norske lammeprodusenter med gode resultater og har god smakelighet og utblandingsegenskaper.<br />
Ta kontakt med våre konsulenter om du lurer på hvilken melkeerstatning du skal velge.<br />
fkra.no - ordretelefon 994 30 640