bv0818

Årgang 121 • Nr. 8 • 2. mars 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Spelsauen er suveren

BESTILL 

innen 9. mars 

Få januar-pris og 2% ekstra kampanjerabatt på gjødsel og kalk 

i storsekk ved bestilling innen 9. mars. 

Bestillingsrabatt 

2% ekstra bestillingsrabatt i kampanjeperioden 

på gjødsel og kalk i storsekk. 

Kvantumsrabatt 

1% ved minst 12 tonn 



Levering 

Gjødselbestillinger i kampanjeperioden, 

med FKRA transport, blir levert fortløpende. 

Gjødsel som skal avhentes må tas ut innen 28. mars. 

Kontakt 

Bestill på www.fkra.no, ordretelefon 994 30 640, 

din lokale forhandler eller FK butikk. 

Lageret er begrenset i kampanjeperioden. 

Det er rasjonelt å bestille ensileringsmidler sammen 

med gjødsla. 

Fullstendig prisliste på fkra.no

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN 

Ta grep om gjelda 

Bothild Å. Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Landbruket har nytt gode tider ei stund 

no. Dekningsbidraga er greie på dei fleste 

produksjonar og renta er på eit historisk 

lågt nivå. Bønder satsar, motivert av 

både framtidstru og lett tilgang på finansiering. 

Vil lukka vare? 

Gjeldsutviklinga gir eit tydeleg signal 

om at investeringsiveren heretter bør avstemmast 

med ein større dose realisme. 

Ifølgje Statistisk sentralbyrå hadde landets 

bønder i fjor ei samla gjeld på 83,2 

milliardar kroner. Det er 4,4 milliardar 

meir enn året før. Sauebøndene skuldar 

minst med ei gjennomsnittsgjeld på 1,3 

millionar, medan over halvparten av dei 

med svin/fjørfe og blanda husdyrproduksjon 

hadde over fire millionar i gjeld. 

Rogalandsbøndene tronar på gjeldstoppen. 

I gjennomsnitt skuldar kvar av dei 

tre millionar kroner - til saman 11,9 milliardar 

kroner. 

Gjelda varierer veldig frå bonde til bonde, 

slik også økonomisk sans og betalingsevne 

gjer det. Somme bønder, ofte 

dei landbruksfagleg flinkaste, taklar 

greitt ei gjeld på over ti millionar. Andre, 

som skuldar langt mindre, balar med rekneskapen 

og hamnar i ein vond sirkel 

med fallande inntekter, uro og sviktande 

merksemd om drifta. Også leverandørgjelda, 

til dømes for kraftfôrleveransar, 

er no på veg opp. Somme slit. Få snakkar 

høgt om det. 

Volumtenking, enkel finansiering, billeg 

importfôr og høgt produksjonspress 

dannar bakteppe for overmotige byggeplanar 

og maskinkjøp utan tilstrekkeleg 

jording i gardens ressursar. For dei 

kraftfôrbaserte produksjonane skal det 

berre ein liten auke i råvareprisen til før 

inntektene sviktar. Og skulle renta stige, 

noko som ikkje er usannsynleg, kan 

stoda fort bli dramatisk for fleire. Er me 

budd på renteauke? 

Medan mange sit godt i det, er ein del 

bønder økonomisk nokså sårbare. Heldigvis 

finst det råd. Om den einskilde 

bonden ikkje kan endra dei politiske ramevilkåra 

eller renta, kan han/ho iallfall 

få meir kontroll over eigen økonomi. 

Det handlar om å vera best i det du kan, 

styrka det bedriftsøkonomiske medvitet, 

følgja driftsplanen og halda kontroll på 

utgiftene. Det er sjølvsagt lettare sagt 

enn gjort å ta grep og søkja råd frå rekneskapslaget 

og banken. Ikkje minst for 

dei som mistrivst med tal. 

Men det er ikkje tyngre enn byrden av 

stor og stigande gjeld. 

BONDEVENNEN Nr. 8 - 2. mars 2018 3

REDAKTØR 

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012 

REDAKSJONEN 

Sjur Håland 

sjur@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972 

GRAFISK 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 65 

ANNONSAR 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENT 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENTSPRIS 2018 

kr 1100,- 

Ilan Sharoni: Teikningar 

Ålgård Offset AS: Trykk 

BLI FAST ABONNENT 

AV BONDEVENNEN! 

Steller med stil 

Jens og Liva Nesheim Sandvik frå Vikedal har tatt findressen på 

og er klare for fjøsstell med bestefar. 

UTGJEVAR 

Bondevennen SA 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

EIGARAR: 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Nortura SA 

Tine SA 

FRÅ ARKIVET 

For 50 år sidan 

Økonomi 

Et godt og virksomt år er dir. Bjarne 

Stephansen karakteristikk av driftsåret 

1967 for Rogaland Fellessalg. Mens bruttoomsetningen 

økte fra 175 mill.kr. i 1966 

til 190 mill. kr. i 1967, gikk den tilsvarende 

økning for nettoomsetningen fra 150,1 til 

157,3 mill. kr. At skilnaden mellom brutto- 

og nettoomsetning blir stadig større, 

er et uttrykk for at den interne omsetning, 

salg og kjøp mellom de enkelte avdelinger, 

blir stadig større. Dette er igjen 

et uttrykk for en voksende spesialisering 

i produksjonsopplegget ved de enkelte 

avdelinger underlagt Fellessalget. 

Frå BV 8/9 - 1968 

For 100 år sidan 

Uldsalg 

Som bekjendt er der kommet nye bestemmelse 

om uldmaksimalpriserne. 

Ved salg fra producenter er maksimalen 

fremdeles kr. 6,50 pr. kg. for vasket eller 

uvasket. Ved salg fra mellemhandlere er 

maksiprisen k. 6,80 og ved salg fra grossister 

kr. 7,10 pr. kg. Al uld skal leveres 

i almindelig, tør original vare. Kjøperen 

har ingen forpligtelse til at motta fugtig 

eller kunstig betynget vare. 

Frå BV 9 - 1918 

4 Nr. 8 - 2. mars 2018 BONDEVENNEN

MI MEINING 

Årgang 121 • Nr. 8 • 2. mars 2018 

120 år 

2 018 

1898 

«Me kastar oss ut 

av komfortsona 

og krummar 

ryggen vidare.» 

Spelsauen er suveren 

Får ikkje hylleplass 

til lammekjøtet 

– Me har eit unikt produkt av sau og lam, men stangar 

for tida mot veggen i høve til sal og distribusjon, seier 

bonde Lise Vistnes frå Årdal i Ryfylke. 

Sjur Håland 

Vistnes og 38 bondekollegar etablerte i 

2017 samvirkeføretaket Fjellam frå Ryfylke. 

Målet er å auke produktmangfaldet 

og å tilby forbrukarane det medlemmane 

meiner er eit unikt kjøtprodukt frå 

Ryfylkeheiane. Det har ikkje vore lett. 

– Å få innpass i butikkjedene via 

slakteria våre har synt seg langt vanskelegare 

enn me hadde trudd. Tilbakemeldingane 

går på at dei med dagens 

marknadssituasjon ikkje har høve 

til å ta ut meirpris for vårt lammekjøt, 

seier ho. 

Sauebøndene var godt i gang, og er 

skuffa over motbøren. Men dei har langt 

frå gitt opp. 

– Slett ikkje. Men akkurat no er status 

at me er 39 medlemmar med masse lam 

å selja. Me kastar oss ut av komfortsona 

og krummar ryggen vidare. 

Det betyr at Fjellam frå Ryfylke nå må 

satsa på å selja heile eller heile oppdelte 

skrottar. 

– Dermed blir kundegrunnlaget noko 

avgrensa. Me rettar merksemda for fullt 

med Fjellam frå Ryfylke inn mot restaurantmarknaden 

og storkjøkkenhushalda. 

At kokkar og andre er svært positive til 

produkta våre er trass alt oppmuntrande. 

– Men de når ikkje ut til privatkundane? 

– Nei, men me kan sjølvsagt selja 

heile eller heile oppdelte lam til private, 

men det er innlysande at den gruppa ikkje 

er særleg stor. 

– Det er Nortura og Fatland som slaktar 

for dykk. Er det aktuelt å skjera, pakka og 

selja sjølv? 

– Det vil krevja investeringar og andre 

ressursar langt over det vårt samvirkeselskap 

har evne til no. Utgangspunktet er at 

me er ein gjeng bønder som har organisert 

oss for å få marknadsført og selt eit 

produkt til butikkane me meiner er unikt. 

– Korleis stakar de ut den vidare kursen? 

– Nå er me på plan B og kjører for fullt 

mot aktuelle kundar. Direktesal krev ein 

god del logistikk. Mange ting skal på 

plass, medan me skal læra undervegs. 

I tillegg skal me byggja organisasjonen 

vidare og delta på messer og festivalar. 

– Kva er det som driv dykk? 

– Eigarane av Fjellam frå Ryfylke har 

eit sterkt ynskje å ta vare på heietradisjonane 

og ressursane som følgjer med. 

Då må me operera motstraums i ein 

marknad der prisane på lam fell utover 

hausten. Heielamma våre kjem tapande 

ut i den prisløypa, samstundes med at 

dette er blant det beste kjøtet du kan få. 

Me er overtydde om at forbrukarane vil 

betala for denne kvaliteten om me berre 

når fram til dei. 

Framside: Vilhelm og Gaute Bue frå 

Kydland i Gjesdal driv med spelsau og mjølk. 

Denne sauen har fleire etter komerar, 

og er for tida drektig med tre lam. 

Foto: Sjur Håland 

DENNE VEKA I BONDEVENNEN 

REPORTASJAR 

Store planar for liten rase...................................................10 

Byter ikkje ut spelsauene....................................................22 

AKTUELT 

Stigen gjekk i oppløysing...................................................... 6 

Ta ut inntektspotensialet i grasdyrkinga...... 7 

Reko-revolusjon fra bagasjerommet.................. 8 

FAGLEG 

Kjempar for framtida..................................................................14 

Reduser risiko for sjukdom...............................................16 

Jordliv i samspill med planter 

og bønder......................................................................................................18 

DESSUTAN 

Kronikk..............................................................................................................13 

Ta plass i bioøkonomien.........................................................20 

Min venn bonden................................................................................24 

Bokmelding................................................................................................25 

Attlegg................................................................................................................26 

Faglag og møte.....................................................................................28 

VEKAS SITAT 

«Jeg håper 

Reko-ringene 

kan være med 

og hindre nedleggelse 

av mindre 

og små bruk» 

REBEKKA BOND, SIDE 23 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Stigen gjekk i oppløysing 

Stoler du på den innvendige stigen i gjødsellageret om uhellet skulle vera ute? 

Det gjorde også Jan Arild Egeland - like til han oppdaga at stigen ikkje var der lenger. 

Sjur Håland 

Han oppdaga det tilfeldig då han skulle 

utføra vedlikehaldsarbeid i haust. På 

veggen i gjødsellageret stod det att nokre 

restar av aluminiumsstigen på toppen. 

Resten var korrodert vekk. 

– Dette var rett og slett så skræmande 

at eg ønskjer å åtvare alle med stigar i gjødselkummen. 

Det er ikkje sikkert at stigen 

kan brukast i ein naudsituasjon, slik meininga 

er, seier Egeland til Bondevennen. 

Krav om stige 

Gjødsellageret til bonden frå Eigeland i 

Helleland er eit tett lager i betong, fire meter 

djupt, bygd i 1991. I øvre delen av eine 

veggen er det ei opning på 1 X 1,20 meter, 

brukt for å koma til med omrøringsutstyr. 

Innvendig, ved sida av opninga er stigen 

montert som ei tryggingsordning dersom 

einkvan skulle falla ned i lageret. 

– Prosjektet var godkjent av landbrukskontoret 

i kommunen. Eit av krava for å få 

tilskot var at det skulle vera innvendig stige. 

Om bonden ikkje har hatt bruk for stigen, 

har vissheita om at han har vore der, 

bidrege til at han har kjent seg trygg. 

– No ønskjer eg å formidla at stigane 

kan utgjera ein falsk tryggleik. Du må 

rett og slett sjekka at stigen er på plass 

og at han er intakt. 

Aluminiumsstigen som vart montert, 

var godkjent til føremålet. Gjødsellageret 

blir brukt til storfegjødsel og silosaft. 

Bør velja syrefast 

Bondevennen har vore i kontakt med 

fleire bygningsfagfolk og leverandørar 

som formidlar at dei ikkje kjenner til at 

det er spesifikke krav til type stige eller 

kva material stigen skal vera i, sjølv om 

dei skal stå permanent fastmontert i eit 

tett gjødsellager eller ein open kumme. 

Leif Ronny Knudsen frå firmaet Espenes 

AS på Klepp sel stigar til landbruket. 

– Miljøet i eit gjødsellager er ekstremt 

surt og aggressivt. Aluminium vil, som i 

tilfellet i Helleland, korrodera etter ei tid 

i dette miljøet. Eg vil tilrå stigar og fester 

til i syrefast stål til denne bruken, det er 

nok dette materialet som gir lengst levetid, 

seier han. 

Ubrukeleg: Aluminiumsstigen i gjødsellageret vart montert i 1991. No har det aller meste 

korrodert, og stigen er ubrukeleg. Jan Arild Egeland oppmodar kollegar til å sjekke eigne 

stigar. – Det er ikkje sikkert han kan brukast om du skulle få bruk for han, seier han. 

Foto: Jan Arild Egeland 

Krav: Det er krav til innvendig stige i gjødsellageret ditt, men ikkje kva material stigen skal 

vera laga av. Stigar i aluminium og galvanisert stål vil tærast opp etter ei tid. 



Ta ut inntektspotensialet i grasdyrkinga 

Erfaring frå Grovfôr 2020 viser eit realistisk potensial til å redusere grovfôr kost nadane 

med minst 50 øre per fôreining. I sum svarar det til eit heilt jordbruksopppgjer. 


Prosjektet Grovfôr 2020 har sett merksemd 

på kor mykje den enkelte grovfôrprodusent 

kan betre sitt økonomisk resultat 

gjennom meir effektiv grasdyrking. 

– Prosjektet har vist at eit realistisk 

mål er å redusere grovfôrkostnadane 

med 50 øre per FEm, seier Anders Rognlien, 

agronom i Yara Norge. 

Så enkelt – så krevjande. Men at noko 

er krevjande betyr ikkje at det er umogleg. 

Store skilnadar 

Rognlien har følgd Grovfôr 2020 frå starten. 

Erfaringane frå prosjektet så langt 

har berre gjort han meir overtydd om 

at auka bevisstgjering kring kostnadane 

i grovfôrproduksjonen, frå dyrking 

til hausting, kan gi store innsparingar i 

mjølkeproduksjonen. 

– Gjennom auka avlingsnivå og betre 

kvalitet kan også behovet for import 

av fôrvarer til garden reduserast, seier 

Rognlien. 

Blant dei 30 bruka som er analysert i 

Rogaland og Agder, skil det meir enn to 

kroner per FEm mellom deltakarane. 

– Det syner eit enormt potensial, seier 

Rognlien. 

Ikkje alle kan produsere til lågaste 

kostnad, men alle kan kartlegge kostnadane 

og vurdere korleis dei kan bli betre. 

Tal frå heile landet viser at skilnadene 

er like store innan regionar som mellom 

regionar. 

Anders Rognlien 

Foto: Håvard Simonsen 

Enorme summar: Fleire hundre millionar å spare for norske mjølkeprodusentar 

om dei maktar å redusere grovfôrkostnadane. Illustrasjonsbilete, Vik i Sogn. 

– Det kan tyde på at det er andre faktorar 

enn geografi og klima som er mest 

avgjerande for kor mykje grovfôret kostar 

på kvar enkelt gard, seier Rognlien. 

Eit ekstra jordbruksoppgjer 

Rådgivaren tek utgangspunkt i tala til dei 

183 deltakarane i Grovfôr 2020 og viser 

eit konkret døme på kor store summar 

det er snakk om. 

Dei knapt 200 deltakarane haustar ei totalavling 

per bruk på 240.000 FEm. Ein reduksjon 

på 50 øre per FEm gir 120.000 kroner 

i reduserte grovfôrkostnadar per bruk 

(240.000 FEm x 0,50 kr/FEm = 120.000 kroner). 

I sum utgjer det 24 millionar (120.000 

per bruk x 200 bruk = 24 millionar). 

Både disponibelt areal og avlingsnivå 

er noko høgare for deltakarane i Grovfôr 

2020 enn det som er snittet for norske 

mjølkeprodusentar generelt. 

– Deltakarane utgjer to prosent av landets 

9000 mjølkeprodusentar, men dei 

driv truleg om lag fem prosent av volumet 

i mjølkeproduksjonen. Om me skalerer 

opp med ein faktor på 20 finn me 

det totale potensialet for heile landet. Å 

redusere grovfôrkostnadane, med 50 øre 

per FEm, vil utgjere knapt 500 millionar 

kroner i sparte kostnadar, seier Rognlien. 

– Det er like stort som eit jordbruksoppgjer, 

legg han til. 

Kan doble grovfôravlinga 

– Avlingsnivået er den enkeltfaktoren 

som betyr mest når me skal forklare kvifor 

enkelte produsentar har svært låge 

kostnader, seier rådgivaren. 

– Betre grovfôr og auka avlingar reduserer 

behovet for kraftfôr og gir betre 

dyrehelse, som også sparar kostnadar, 

legg han til. 

Gjennomsnittsavlinga hjå dei som er 

med i Grovfôr 2020 er rundt 540 FEm per 

dekar. På landsnivå er snittavlinga om 

lag 100 FEm svakare. Dei 30 bruka som 

er analysert i Rogaland og Agder hauster 

eit snitt på rundt 800 FEm per dekar. 

Deltakarane i Avlingskampen dei siste 

åra har nådd avlingar på 1250 FEm per 

dekar. 

– Eg trur at dei mest effektive kan nå 

15-1600 FEm per dekar. Kan hende så 

høgt som 1700 FEm i Rogaland, utfordrar 

Rognlien. 

– I tillegg kan forbetringane som prosjektet 

Grovfôr 2020 avdekker overførast 

til ammeku-produsentar og sauebønder. 

Det er altså snakk om betydelige gevinstar, 

avsluttar Rognlien. 



Reko-revolusjon fra bagasjerommet 

Facebook-grupper, privatbiler, og offentlige parkeringsplasser. 

Reko-ringer gjør det lettere for bønder å selge egne varer. 


Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt mobiliseringsprosjekt 

Matnyttig har satt i 

gang Reko-ringer flere steder i Norge. 

Konseptet er nytt i Norge. 

– Svenskene kaller dette ‘relasjonsmat’, 

sier Rebekka Bond, prosjektleder 

for Matnyttig. 

Hun viser til hvordan Reko etablerer 

et direkte forhold mellom kunde og produsent. 

– Reko gir flere produsenter muligheten 

til å leve av småskalaproduksjon. 

Det er godt supplement til de salgskanalene 

som allerede finnes, for eksempel 

gårdsbutikker, lokale arrangement og 

Bondens Marked. For mange er dette en 

revolusjon, sier Bond. 

– Produsentene har en enkel, billig og 

tidsbesparende distribusjonsmodell. De 

når en større kundekrets. Mange kunder 

er villige til å reise langt for å få tak i 

varene. Produsentene får økt omsetting, 

da de sitter igjen med hele salgssummen 

selv. 

Hva er Reko? 

En Reko-ring er et lokalt matnettverk bestående 

av produsenter og kunder som 

Reko – et lokalt 

matnettverk 

Reko fungerer som et matfellesskap 

for et begrenset geografisk 

område. Bestilling og markedsføring 

skjer i lukkede Facebookgrupper 

som alle kan bli med i. 

Kunder og produsenter møtes 

jevnlig på avtalt sted for utlevering 

av varer. Kunden betaler direkte til 

produsenten. 

Reko-modellen startet i Finland 

i 2013. 

Reko står for «Pålitelig Forbruk 

- Ren, Komfortabel og rettferdig». 

Kilde: Wikipedia 

handler i en enkel modell. Kundene bestiller 

varer fra flere produsenter gjennom 

en Facebook-gruppe, og møter alle 

produsentene samtidig, på avtalt sted. 

Konseptet startet i Finland sommeren 

2013, og kom til Norge i fjor høst. 

– Per i dag er det tre aktive Rekoringer 

i Norge, i Årnes, Lillestrøm og 

Ålesund. Flere ringer er i startfasen, og 

har hatt første utlevering. Vi hadde nylig 

et etableringsmøte i Bergen. To Rekoringer 

er på trappene her, en i Fyllingsdalen 

og en i Åsane. Kundene er der, og 

det er fortsatt rom for flere produsenter, 

sier Bond. 

«…ringene når hele 

spekteret av kunder, 

alt fra hipster til 

bestemor.» 

– Oppstarten av Reko i Norge er noe 

tilfeldig, og takket være en produsent 

som henvendte seg til oss og ønsket at 

Matnyttig-prosjektet skulle sjekke opp 

om dette var mulig å få til her. Etter en 

studietur til Sverige, hvor vi i Bonde- og 

småbrukarlaget kom i kontakt med flere 

etablerte Reko-ringer, var vi overbevist, 

sier Bond. 

Konseptet passer for både små og 

store produsenter, og det lokker med varesalg 

uten byråkrati eller kostbare mellomledd. 

Produsentene får utvidet kundekretsen, 

og mulighet til å bygge opp 

egen produksjon. Reko-ringer er bygget 

opp på tre grunnprinsipp: Det er ikke lov 

med mellomledd i salgsnettverket. Produsentene 

skal selv stå for salg av egne 

varer. Det skal ikke være noen form for 

medlemsavgift, verken for kunder eller 

produsenter. Utleveringsstedet må derfor 

kunne brukes uten leieavgifter. Produsentene 

er selv ansvarlige for å følge 

regler når det gjelder matsikkerhet og 

korrekt regnskapsføring. 

– Enn så lenge er det Matnyttig-prosjektet 

som står for oppretting og organisering 

av Reko-gruppene på Facebook. Målet er at 

disse gruppene skal bli selvstendig driftet 

av en liten gruppe kunder og produsenter 

som er med i ringen, sier Bond. 

Mange lokalpatrioter 

– Vi ser at ringene når hele spekteret av 

kunder, alt fra hipster til bestemor. Dette 

gjør arbeidet veldig spennende, sier 

Bond. 

Hun deler Reko-kundene inn i tre 

grupper: Gourmander, lokalpatrioter, og 

de som er opptatt etikk, miljø, dyrevelferd, 

og økologi. 

– En gourmand er en mat-elsker, og 

disse utgjør en relativt liten gruppe. Lokalpatriotene 

utgjør en stor del av kundekretsen. 

De vil handle lokalt for å støtte 

matproduksjonen som holder liv i bygda 

eller området der de bor, sier Bond. 

– Den siste gruppen vil handle mat 

som er produsert på et bestemt vis. De 

vil gjerne ha frilandsgris, kjøtt fra grasfôra 

dyr, økologiske grønnsaker, og så 

videre. Dette er en voksende kundegruppe. 

De vil vite, og gjerne se, hvordan maten 

blir produsert. 

Supplement eller motsvar? 

– Kan etableringen av Reko-ringene tolkes 

som misnøye med tradisjonelle distribusjonskanaler? 

– Nei, jeg vil ikke kalle det misnøye. 

Men det manglet noe, og dette tomrommet 

tror jeg Reko-ringene fyller. Ser vi 

til Finland og Sverige, er det få produsenter 

som har ringene som eneste 

salgskanal. Noen selger ferske varer, for 

eksempel bær og grønnsaker, og ringene 

gir en bedre forutsigbarhet for disse 

produsentene, og dermed også mindre 

matsvinn, sier Bond. 

Bond mener Reko-ringer er like interessant 

for store som små produsenter. 

– Men det er de nyoppstartede og de 

mindre produsentene som har størst utfordringer 

når det gjelder distribusjon. 

– I hvilken grad utfordrer Reko-ringene 

det tradisjonelle samvirket? 



Kjapt og greit: Kundene henter og betaler forhåndsbestilte varer direkte fra produsenten. Bilde fra utlevering på Årnes. 

Fra venstre: Vidar Grepperud Magne Stenersen, Bjørnstjerne Olavsbråten, Annika Borgaa, Rebekka Bond, Thomas Snellman 

(«grunnlegger» av Reko), Oskar Lorentzeon (en svensk landbruksrådgiver og administrator av Reko-ring). Foto: Leonid Rødsten 

– Jeg tror ikke dette vil svekke samvirket 

på noen måte. De produsentene 

som vil selge varene sine direkte, gjør 

det uansett. Jeg tror heller Reko-ringene 

gir plass til andre typer produksjoner, 

sier Bond. 

– Det gir muligheter for de som ønsker 

en annen type drift til å ta ut en merpris 

for produktene sine, og på denne måten 

leve av dette. Jeg håper Reko-ringene 

kan være med og hindre nedleggelse av 

mindre og små bruk, og gi et nytt håp for 

de aller minste brukene. 

Bond tror Reko-ringene kan ses på 

som en moderne form for samvirke. 

– Det er et nettverk av produsenter 

og kunder, men det er uforpliktende for 

begge parter. Alle produsentene står 

som selvstendige enheter med ansvar 

for egen økonomi og produksjon. 

Distribusjonskanalene er mange for 

de produsentene som ønsker å selge 

egne varer. 

– Jeg tror det bare vil komme flere 

former privat organisering av matsalg, 

sier Bond. 

– Flere ønsker å produsere i mindre 

skala, men ikke så stort at det vil være 

aktuelt med butikkdistribusjon. Det er 

også konkurranse mellom lokalmatprodusentene, 

og også dette vil tvinge frem 

flere alternativer. Hver produsent må 

finne sin plass og sin måte å distribuere 

sine varer på. 

«Lokalpatriotene 

utgjør en stor del 

av kundekretsen.» 

Brer om seg 

Flere norske Reko-ringer er på nippet til 

å starte opp. 

– Både Hadeland og Ringerike Rekoring 

hadde første levering forrige uke. I 

Bergen skal begge ringene ha første levering 

torsdag 15. mars, og i Kongsvinger 

planlegges første levering en gang før 

påske. Det er veldig stor interesse for å 

være med i en Reko-ring, særlig fra kundene 

sin side, sier Bond. 

Så langt er det ikke tatt større grep 

for å markedsføre oppstart av Reko-ringene 

på de forskjellige stedene. 

– Vi bruker Facebook aktivt, noe som 

har gitt gode resultat. Også oppslag i lokalaviser, 

selv om de er litt små, bærer 

frukter. Et lite oppslag i lokalavisa Hadeland 

ga en kjemperespons, sier Bond. 

Prosjektet 

Matnyttig 

Bonde- og Småbrukarlaget sitt 

Matnyttig-prosjekt skal styrke nyrekruttering 

av - og kompetanseoppbygging 

hos produsenter, samt 

inspirere bønder til å etablere og 

videreutvikle andelsgårder. 

Prosjektet skal gå over tre år, og 

hadde oppstart høsten 2017. 

Kilde: Norsk Bonde- og Småbrukarlag 


Førde 

Sogndal 

GARDSREPORTASJE 

Bergen 

Morten Siring driv gard med ammekyr og 

eggproduksjon i Arendal kommune, 

Aust-Agder. 

Det er 120 storfe på garden, primært 

reinrasa dexter. Bonden har også nokre 

charolais-dyr, samt charolais/dexter-kryssingar. 

Slakt blir for det meste selt privat, 

i tillegg til at ein del dyr blir selt til liv. 

Garden har også eggproduksjon, 

full konsesjon. 

Morten er sambuar med Hege Nomeland, 

og saman har dei Tuva (8 år) og Aksel (4 år). 

Stavanger 

Valle 

Tønsberg 

Skien 

Kristiansand 

Arendal 

Store planar for liten rase 

Då Morten Siring tok over heimegarden for ti år sidan, var det inga drift der. 

No sel han kjøt frå grasfôra dexter. Draumen er at nisjebedrifta skal vekse. 


Det første Morten Siring gjorde då han 

tok over heimegarden i Arendal, var å 

bygge eit hønsehus til full konsesjon. 

Men etter kvart var det litt lite med berre 

egga. Morten begynte å leike med tanken 

om litt storfe på garden. Målet var å 

leve meir av drifta heime på garden, og å 

trappe ned, eller slutte heilt som tilsett i 

eit entreprenørfirma. 

– Eg ville ikkje drive stort, og såg føre 

meg 10-12 dyr som eg kunne ha ute heile 

året. Alt kjøtet ville eg selje privat. Dexter 

appellerte på grunn av storleiken, då dei 

er små og lette og beiter godt, sjølv på 

blaute beiter, seier Morten. 

Måtte bygga nytt 

Dei første dexter-oksane kom til gards i 

2010. Dei var vanskelege å få tak i, då det 

ikkje fantes mange dyr av rasen i Norge 

den gong. Etter kvart fekk Morten tak i 

livdyr også. 

– Sidan har det balla på seg. Det er 

greie slakt å selje, seier Morten. 

– No har eg mellom 55 og 60 dexterkalvingar 

i året, og kring 120 storfe totalt, 

nokre av desse er charolais og charolais/ 

dexter-krysningar. 

Ikkje overraskande såg Morten seg 

nøydd til å bygga eit fjøs til dyra. Etter 

kvart som besetninga vaks, trakka dyra 

opp beita, og bonden si løysinga for ly 

til dei var ikkje lenger god nok. Det nye 

fjøset er ein enkel konstruksjon, med tre 

veggar. 

– Det stod klart til vinteren 2015. Eg er 

veldig nøgd med fjøset, det fungerer veldig 

godt, seier Morten. 


«Dexter er gode beitarar. Dei likar 

seg godt i skauen og har beita fram 

gjengrodde turstiar her hjå meg.» 

Gras og mask: Morten hadde nett henta 

eit lass med mask då Bondevennen 

kom på besøk. Dyra likar godt smaken. 

Dei får dette i tillegg til grovfôr. 

Lite jubel 

Mange meinte mykje forskjelleg då Morten 

skulle skaffe seg dexter-dyr. 

– Eg veit ikkje kor seriøse kommentarane 

var, alle bønder meiner jo at den 

rasen dei sjølv har er den beste, seier 

Morten. 

– Dexter er jo ein liten rase, og det er 

ikkje det beste slaktet i følgje EUROPsystemet. 

Leverer eg til Nortura, blir kjøtet 

oftast klassifisert til O eller O pluss, 

seier han. 

Morten får best betalt for kjøtet om 

han sel det sjølv. Livdyrsalet er mest inntektsbringande 

så langt. 

– Eg håpar sjølvsagt det held seg slik 

ei stund framover. 

Facebook-sal 

Alt slakt som skal seljast privat, blir levert 

til slaktar Jens Eide i Lillesand. I tillegg 

til at dyra er grasfôra, er kortreist 

ein viktig del av nisjen til Morten. Slakt 

som ikkje skal til privatkundar, leverer 

Morten til Nortura. Han har eiga facebook-side 

for garden, som er einaste 

salskanal så langt. 

Bonde med planar: Morten Siring sine planar for garden kjem til liv litt etter litt. 

Han vil leve av eiga nisjebedrift. 

– Draumen er å selje alt slaktet privat. 

Det er litt arbeid, og det krev at eg 

er frampå, men eg kan nok selje ein del 

meir enn det eg gjer no, seier Morten. 

Kjøtet blir seld i kassar på ti kilo, vakuumpakka 

i mindre einingar, 2200 kroner 

per kasse. 

– Eg synast ikkje det har vore vanskeleg 

å selje kjøtet til den prisen. Sant å seie bør 

eg nok sette den opp litt, seier Morten. 

Dei fleste kundane tek kontakt via 

Facebook-sida. 

– Det er all slags folk som kjøper kjøtet. 

Dei har gjerne høyrt om det via kjente. 

Dei fleste vil ha mat som er kortreist, 

og så er det nokre kundar som også vil 

ha kjøt frå grasfôra dyr. 

Morten er ikkje i tvil om kvifor kundane 

kjem att. 

– Kjøtet er kortfibra, mørt og har ei 

naturleg feittmarmorering, som gir ein 

veldig god smak, seier han. 

Dexter-rasen: 

Dexter er ein britisk kvegrase. Den er hardfør og kan leve ute året rundt. 

Dexter-kveg er stort sett svarte, men det finst også raude og blakke 

(bleik brunfarga) dyr. 

Snittvekt for ei vaksen ku er på ca. 300 kilo. Skulderhøgda på 90-110 cm. 

Ein oksekalv som blir fôra med berre grovfôr kan slaktast ved 18-24 månadars 

alder, med ei slaktevekt på 180-200 kilo i snitt. 

Dexter har sjeldan problem med kalving, og kalvane er raskt på beina. 

Kjelde: dexter.tyr.no 



Ku og kalv: Kalvinga var så vidt komen 

i gang då Bondevennen var på besøk. 

Denne lille flekken var berre få dagar 

gammal, og mora passa godt på. 

Beiter godt 

Dexter-dyra til Morten går vanlegvis 

på beite frå månadsskiftet mai/juni, og 

kjem heim att i august/september. 

– Er beita gode nok, er dei ute lenger 

enn det, seier Morten. 

– I fjor kom dei siste inn første desember. 

Ein mild haust gjorde at dei kunne 

vere ute så lenge. Men eg vil helst ha dei 

inn. Det blir mykje opptrakka beite om eg 

skal kjøre ut tilleggsfôr til dei. 

Dyra beiter på alt areal på garden. 

Morten får i tillegg låne beite på småbruket 

til broren, og på dei teigane andre 

bønder ikkje vil bruke tid og drivstoff på 

å dyrka. 

– Dexter er gode beitarar. Dei likar seg 

godt i skauen, og har beita fram gjengrodde 

turstiar her hjå meg. Det fungerer 

godt å ha dyra på beite i turområda, 

men skal eg sette ut ein okse må eg vere 

merksam på at eg sett ut ein roleg okse, 

seier Morten. 

Meskar seg med mask 

Bonden dyrkar ikkje eige grovfôr. 

– Eg kjøper alt vinterfôr, og ikkje uventa 

har det vore vanskeleg i år. Eg har vore 

nøydd til å kjøpa lass frå Tønsberg. Det er 

ikkje akkurat lønsamt. Fôret er litt dyrare, 

men det er transportkostnaden som 

dreg opp prisen, seier Morten. 

– Utanom gras, får dyra mask frå 

Arendals Bryggeri. Eg sparar nokre 

rundballar på det, og masken får eg 

gratis mot henting. Dyra likar det veldig 

godt. 

Plan B 

Morten håpar prisane på livdyr held seg 

like gode ei stund til, men er medviten 

om at det er kjøt som moglegvis bør vere 

hovudproduktet i framtida. Bonden er 

spent på marknadssituasjonen for storfekjøt, 

og trur marknaden fort kan bli 

meir krevjande. 

– Eg ser føre meg fleire dexter-dyr på 

garden her i framtida, viss me får til privatsal 

av kjøt. Om livdyrmarknaden for 

dexter skulle bli mykje dårlegare, kan 

det vere aktuelt med meir kryssingar 

mot dei større kjøtferasane. Då er det 

greitt viss det ikkje er overproduksjon, 

seier Morten. 

Rømlingen: Same kva tiltak, denne frekkasen 

finn alltid ein veg ut av garden. Her gøymer 

han seg bak eit av kryssingsdyra. 

Sjølvmelding 

– Kva er du mest nøgd med i eiga drift? 

– Eg har bygd opp fjøs og besetning 

frå botn. Og så er eg i gang med privatsal 

av kjøt. Det er dette som er den 

store draumen. 

– Kva kan du gjere betre? 

– Eg bør nok få dyrka litt beiter. No 

beiter dyra mykje i skau. Dei ser ut til 

å trivast, men eg kan nytte areala betre 

viss eg driftar beita betre. 

– Har du tips til andre yrkesfeller? 

– Eg skaffa meg QuietWean til kalvane 

i fjor. Det er ein enkel nasering som 

gjer avvenninga litt rolegare. Kalvane 

får på naseringen og sluttar med 

mjølk ei lita veke før eg skil dei frå 

mora. Godt for dyra, rolegare for meg 

og naboane. 

– Nokre bønder vil ha ein dexter-okse 

for å krysse med dyra dei har heime. 

Då får dei lettare dyr, som fungerer 

betre på blaute beiter. Dei er nok inne 

på noko der. 


KRONIKK 

Bjørn Lende, 

bonde og lærar, 

Jæren. 

«Overproduksjon i landbruket kan 

aldri føre til god ressursutnytting.» 

Åtak frå konkurransetilsynet 

Konkurransetilsynet bommar: Er det noko bøndene er klare over, så er det verdien av balansert produksjon for å unngå prisfall. 

Marknadsregulering vert rekna for å ein 

av pilarane i norsk landbrukspolitikk, og 

heilt avgjerande for å sikra utøvarane i 

landbruket ei tilfredstillande inntekt. 

På grunn av etterspørselselastisiteten 

på landbruksprodukt vil sjølv ein liten 

overproduksjon føre til dramatiske prisfall. 

Folk et ikkje mykje meir mat fordi 

om den vert billigare. 

Tidlegare var den enkle og effektive løysinga 

på overproduksjon å eksportere 

overskotet, rett nok til ofte svært låge 

prisar. Prisnedskrivinga vert finansiert 

av omsetningsavgift og dermed fordelt 

på all produksjon. I dag set WTO avtalen 

sterke avgrensingar på slik eksport. 

Me er nå inne i ein situasjon der det 

er varierande overproduksjon både på 

mjølk og fleire av kjøtslaga. Periodiske 

svingingar i produksjon og etterspurnad 

vert regulert ved variasjon i prisløype og 

lagring. Det mest effektive er å regulere 

produksjonen ute på den einskilde 

garden. Den innlysande løysinga på for 

høg produksjon er å produsere mindre. 

I mjølkeproduksjonen har ein kvotesystemet 

til å regulere med. For kjøt må det 

gjerast ved å redusere talet på dyr, eller 

ved å redusere vekta på dei dyra som vert 

leverte til slakt. 

Det er det som er bakgrunnen for at 

leiaren i Norsvin oppmodar kjøtindustrien 

til lågare vektgrenser på slaktegris, 

og Sau og Geit ber sauebøndene redusera 

sauetalet, eventuelt la vær å para 

årslamma. 

Konkurransetilsynet har fleire gonger 

kome med angrep på landbruket sine 

ordningar for marknadsregulering, siste 

gong i ein kronikk i Nationen fredag 9. 

februar. Her heiter det: ”Fleire aktørar i 

marknaden har offentleg oppfordra til at 

alle tek felles ansvar for å redusere produksjonsvolumet. 

Det er ein dårleg idé, 

fordi slikt samarbeid kan vere i strid med 

konkurranselova – og kan verke mot interessene 

til forbrukarar og bønder.” 

Det er mest som ein ikkje kan tru det ein 

les. Er det noko bøndene er smertelig klar 

over, så er det at det er i alle si interesse å 

balansere produksjonen slik at ein unngår 

dramatiske prisfall på grunn av overproduksjon. 

La oss slå det fast med ein gong 

- det er ingen grunn til å ta konkurransetilsynet 

si oppmoding på alvor. Landbruket 

har både rett og plikt til syta for 

at produksjonsvolumet er i samsvar med 

etterspurnaden. At leiarane i landbruket 

sine interesseorganisasjonar oppmodar 

sine medlemmer til å medverke til dette 

er på ingen måte i strid med lovverket. 

Konkurransetilsynet held i kronikken 

fram at det er motsetnad mellom landbrukspolitikk 

og konkurransepolitikk. 

Men dei unngår å få fram at lova er heilt 

klar på at det i den samanheng er landbrukspolitikken 

som har forrang. 

Siste del av §3 i konkurranseloven lyder: 

”Kongen i statsråd skal ved forskrift 

fastsette de unntak fra §§ 10 og 11 som er 

nødvendige for å gjennomføre landbruksog 

fiskeripolitikken.” Legg merke til at 

det står skal. Det tyder at eksisterande 

forskrift må endrast dersom den ikkje er 

tilstrekkeleg for å sikre at bøndene kan 

regulere sin produksjon, slik at dei kan ta 

ut den prisen i marknaden som stortinget 

har bestemt gjennom jordbruksavtalen. 

Når stortinget gjennom jordbruksavtalen 

fastset prisane på landbruksprodukt 

er det ikkje berre for å sikre bondes pris 

og inntekt, det har alltid vore meint også 

som ein garanti for forbrukaren mot 

ukontrollert prisvekst i periodar med 

underdekning. Desse prisane skal altså 

ikkje fastsetjast ut frå tilbod og etterspurnad 

i ein marknad, men ved vedtak 

i stortinget. Det tyder ikkje at det ikkje 

er konkurranse i verdikjeda. Aktørane i 

foredlingsindustrien opplever knallhard 

konkurranse i marknaden, også mot 

produsenten, for å få tak i varer. Det ser 

ein ikkje minst på dei små marginane og 

den låge innteninga det er i bransjen. 

Det kan også vær på sin plass å minna 

om at formålet med konkurranselova: 

”å bidra til effektiv bruk av samfunnets 

ressurser”. Overproduksjon i landbruket 

kan aldri føre til god ressursutnytting. 

Når produsentprisen til bonden for 

sauekjøt går ned mot kr 0,- er det tvert 

imot forakt for ressursar. 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Sven Gil Westersjø, 

rådgjevar i Norges 

Pelsdyralslag 

Kjempar for framtida 

Regjeringa har gitt oss kniven på strupen. 

No står kampen om framtida for norsk pelsdyrnæring. 

14. januar slo lynet ned i pelsdyrnæringa. 

Regjeringa la fram Jeløyerklæringa og 

med den framlegg om styrt avvikling 

av norsk pelsdyrnæring. Næringa får ei 

overgangstid fram til desember 2024. 

Pelsdyrbøndene er fortvila og i sjokk. 

Pelsverk av ville dyr var den viktigaste 

form for klær i mange tusen år. Etter at 

ull, plantefiber og oljeprodukt overtok, 

blei pelsverk brukt til spesielle drakter, 

til både nytte og pryd. Etter kvart som 

folketalet i verda auka med den industrielle 

revolusjonen, vart pelsdyra trua 

av utrydding. Land som Canada, USA og 

Russland prøvde difor å ale opp pelsdyr i 

fangenskap. 

Oppdrett i 200 år 

I Sverige forsøkte dei å ale opp rev allereie 

i 1827, men det verkelege startskotet 

for oppdrett gjekk i Canada, som 

byrja med mink i 1866 og sølvrev i 1895. 

Norge kom ikkje skikkeleg i gang før vi 

importerte sølvrev frå Canada i 1914, og 

frå 1920-talet av, då minken kom. På 

slutten av 1930-talet var det pelsdyrhald 

på annakvart gardsbruk mange stader 

på Vestlandet. I dei tider fekk bøndene 

like mykje for eit sølvrevskinn som for 

ei mjølkeku. Fleire kommunar la ikkje 

fram kommunebudsjettet før dei visste 

kva skinnprisen på sølvrev vart! 

Lønsam produksjon 

Dei siste 100 åra har verdsmarknaden 

etterspurt pelsskinn særleg frå rev 

og mink. Pels har alltid vore blant dei 

mest lønsame produksjonane du kunne 

drive med i norsk landbruk. På 1960- 

talet var det særleg lønsamt med mink, 

på 1970- og 80-talet stod reven høgt i 

kurs. Dei siste 20 åra har minken igjen 

vore innbringande. Med landbruksløftet 

på 1970-talet vart pelsdyroppdrett 

likestilt med resten av norsk landbruk. 

Landbruksminister Gunnhild Øyangen 

gjorde på 1980-talet pelsdyrhald til eit 

klart satsingsområde for Brundtland IIregjeringa. 

Skandinavia produserte etter 

kvart om lag halvparten av alle rev- og 

minkskinn i verda. I dag har den globale 

produksjonen dobla seg, til over 70 millionar 

skinn og Kina er verdas største 

pelsprodusent. 

I dyrevernarane sitt søkjelys 

Med auka velstand og jappetid på 

1980-tallet, auka også oppslutninga om 

dyrevernorganisasjonar, som Dyrebeskyttelsen. 

Hovudsakene deira hadde 

tidlegare vore hald av hest, katt, hund 

og høns. Mot slutten av tiåret dreidde 

dei søkjelyset mot pelsdyrhald og kravde 

forbod. Dei meinte dette skulle vera ei 

enklare sak å vinne, ettersom pelsdyrhald 

ikkje var matproduksjon. Utbrytargrupper 

frå dyrevernmiljøet meinte 

at dyrevern ikkje fekk nok merksemd 

og at kampen måtte spissast med både 

lovlege og ulovlege aksjonar, protestar, 

politisk lobby og mediaarbeid. Noah, Dyrevernalliansen 

og Dyrenes frigjøringsfront 

spring alle ut av Dyrebeskyttelsen. 

I dag er desse gruppene proffe aktørar 

i den offentlege debatten, med mange 

journalistar og kommunikasjonsrådgjevarar 

i staben. 

Politisk merksemd 

Eit sterkt påtrykk frå dyrevernaktivistar 

God lønsemd: Pelsdyrnæringa tener gode pengar. 

har ført fram. Norsk landbruk er under 

press. Arbeidet med å forby norsk pelsdyrhald 

har vore «spydspissen» i dyrevernsaktiviteten. 

Hausten 2013 sette Stoltenberg IIregjeringa 

ned eit utval med mandat til 

å lage ein NOU-rapport: Norsk Pelsdyrhold 

– berekraftig utvikling eller styrt avvikling? 

Utvalet konkluderte i desember 

2014 og gjekk for ei berekraftig utvikling 

av næringa. Erna Solberg si regjering 

arbeidde vidare med rapporten. I november 

2016 vart Stortingsmelding nr 8 lagt 

fram, der den blå-blå regjeringa gjekk 

inn for ei berekraftig utvikling. Stortinget 

slutta seg til regjeringas framlegg i januar 

i 2017. Pelsdyrnæringa kunne endeleg 

senka skuldrene og igjen sjå positivt 

på framtida. 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Fleire nyetablerarar har satsa dei siste åra. Var det forgjeves? Næringa fortvilar etter regjeringa sitt framlegg om avvikling. 

Sjokk og vantru 

Alt snudde 14. januar i år. Regjeringa 

kalla inn til pressekonferanse. Høgre og 

Framstegspartiet hadde hatt regjeringssamtalar 

med Venstre. Som lyn i frå klår 

himmel fekk pelsdyrnæringa vite at regjeringa 

gjekk inn for ei styrt avvikling 

av næringa, med ein avviklingsperiode 

fram til desember 2024. 

Frå 2008 og fram til nå har god lønsemd 

i pelsdyrproduksjonen, særleg 

i produksjonen av mink, ført til fleire 

nyetableringar. Innovasjon Norge har 

gitt tilskott og rentestøtte til oppstart 

innan denne innbringande distriktsnæringa. 

Berre i Rogaland har produksjonen 

auka med 30 prosent. Mange 

nyetablerte har investert millionar i 

nye anlegg. Etablerte produsentar har 

tilpassa seg nye forskrifter og investert 

i auka produksjon. 

Kva nå? 

Pelsdyrbøndene er ikkje noka einsarta 

gruppe. Nokre er illsinte, nokre oppgitte, 

andre er på gråten. Kva gjer eg nå? Må eg 

gå frå gard og grunn, spør nokre fortvila. 

Vi er i 50 åra - kva skjer med pensjonen 

vår, spør andre. Regjeringa vil flagge ut 

450 lønsame, eksportretta distriktsarbeidsplassar 

til Asia - kor er fornufta, 

roper andre igjen. 

Det varmar langt inn i sjela å sjå at 

eit samla norsk landbruk støtter opp 

om pelsdyrbøndene i denne situasjonen. 

Landbruket kjenner nok også presset 

mot andre delar av næringa, til dømes illustrert 

med Dyrevernalliansen sitt samarbeid 

med Rema om egg frå frittgåande 

høner. 

Pelsdyrnæringa har bestemt seg. Den 

vil kjempe med nebb og klør for å snu 

regjeringa sitt framlegg om avvikling. 

Avvikling er ikkje god distriktspolitikk, 

det er dårleg miljøpolitikk, dårleg dyrevernpolitikk 

- og det er dårleg næringspolitikk. 


FAGLEG FRISKARE KYR GIR GLAD BONDE 

Reduser risiko for sjukdom 

Førebygging av mjølkefeber og ketose startar i sinperioden. For kyr 

som likevel er i risikogruppa, har Arvid Steen nokre praktiske råd. 


Førre veke var veterinær Arvid Steen 

invitert til dele sin kunnskap om desse 

stoffskiftesjukdommane med bøndene 

på kurset ”Friskare kyr gir glad bonde”, 

på Øksnevad på Jæren. 

Gjennom sin dyrlegepraksis på Nordøyane 

på Sunnmøre og praktisk forsking, 

har Steen i mange år prøvd å finne praktiske 

tilnærmingar for å redusere risiko 

for ketose og mjølkefeber i norske 

mjølkekubesetningar. 

Kursdeltakarane fekk ei grundig innføring 

i dei kjemiske og biologiske prosessane 

som forårsakar desse sjukdommane. 

Dei fekk også nyttige tips til korleis 

dei kan vurdere om ei ku er i risikogruppa, 

og råd om tiltak for å unngå at ho blir 

sjuk etter kalving. 

Unngå feite kyr 

Etter mastitt er mjølkefeber og ketose 

dei to mest vanlege sjukdommane hjå 

norske mjølkekyr. Begge er stoffskiftesjukdommar 

som skuldast ubalanse i 

fôringa. Betre praksis og meir kunnskap 

om fôring har redusert førekomstane av 

ketose dei siste tiåra. 

Overfôring i siste del av laktasjonen er 

både dyrt, lite smart, og kan føre til store 

problem under og etter kalving. 

– Unngå feite kyr, men feite kyr må ikkje 

slankast i sinperioden. Kan du ikkje 

seksjonere vekk sinkyr, har du tapt, for å 

sei det brutalt. 

Steen rår på det sterkaste bøndene frå 

å planlegge fjøs utan sinkuavdeling. 

Klinisk ketose 

Steen understreker at kyr i produksjon 

skal ha appetittfôring. Det betyr fem til ti 

prosent fôrrestar. Optimalt bør sinkyr ha 

fri tilgang til energi fattig fôr, gjerne med 

ein energikonsentrasjon på 0,70 FEm. 

Etter kalving tek det åtte til tolv veker før 

grovfôropptaket til kua er på topp. Kua då 

i negativ energibalanse. 

Når kua mjølker av haldet, vert mobilisert 

feitt omdanna i levra til ketonlegemer 

som vert nytta som energi i ulike vev 

i kroppen. Hjå feite kyr eller kyr som ikkje 

får i seg ein godt nok balansert fôrrasjon 

etter kalving, kan reguleringa av ketonlegeme-produksjonen 

bryte saman og 

kua får klinisk ketose. 

– Nykalva kyr må ha det beste fôret, 

understrekar Steen. 

Klinisk ketose kan utviklast frå to veker 

og fram til tre månadar etter kalving. 

Ketose må behandlast av dyrlege. 

Godt vommiljø 

Gjennom eit forsøk med fistulerte kyr 

ved NMBU på Ås, har Steen testa kor 

høge kraftfôrmengder ei ku kan tole. 

– Kua klarte 21 kg fordelt på tre gonger 

for dag, før ho måtte gje seg, summerer 

han. 

Under heile forsøket målte dei pH i 

vomma til kua. Målingane viste ein reduksjon 

i pH ned mot 5,4 under tildelinga, 

og eit standardnivå mellom kraftfôrtildelingane 

som sank til under 6,0 med aukande 

kraftfôrmengd. 

Å fôre ei ku er i praksis å fôre mikrobane 

i vomma. Mikrobane treng lettfordøyeleg 

karbohydrat for å formeire seg og bryte 

ned protein og karbohydrat i grovfôret. 

Resultatet av nedbryting av karbohydrat 

(fiber) frå grovfôret er dei frie feittsyrene, 

eddiksyre og smørsyre, medan nedbryting 

av stive gir mest propionsyre. Mikrobane 

som bryt ned fiber trivst best med ein pH 

over seks. Mikrobane som bryt ned stive 

og sukker taklar pH ned mot 5,6. Store 

kraftfôrmengder og lite fiber aukar produksjon 

av propionsyre som igjen seinkar 

pH i vom og reduserer aktiviteten ytterlegare. 

Låg pH er spesielt kritisk for mikrobane 

som bryt ned fiber i grovfôret. 

– Hugs at vomma fungerer best ved ein 

pH over seks, minner veterinæren om. 

Måle pH i urinen 

til kua (t.v.): 

Det er ein nær samanheng 

mellom DCAD-verdien i 

fôret og pH i urin til kua. 

Ved hjelp av ein tampong, 

ein hårstrikk og litt 

piercing, har Steen funne 

ein effektiv måte å måle 

pH i urinen. Tampongpakken 

er å få kjøpt hjå 

Nesse Maskin. 

Unngå kyr med 

subklinisk ketose (t.h.): 

Med små strips kan 

bonden måle innhald av 

ketonlegemer i mjølka. 


FAGLEG FRISKARE KYR GIR GLAD BONDE 

Den store stygge ulven: 

Overskot av kalium i grovfôret 

aukar faren for mjølkefeber. 

Unngå storfegjødsel på sinkubeiter 

og på gras som skal bli sinkufôr. 

Sjekk pH i urin før kalving. 

Gjer tiltak om nødvendig. 

Subklinisk ketose - rota til alt vondt 

Ein fôrrasjon med mykje kraftfôr og lite 

fiber seinkar pH i vomma og aukar risikoen 

for subklinisk ketose og sur vom. 

Desse tilfella er ikkje enkle å oppdage, 

men er truleg svært vanleg i mange norske 

fjøs. 

– Kua er verken sjuk eller frisk, men 

det går litt på magekjensla. Kua mjølker 

mindre enn venta og har ofte fleire omløp, 

seier Steen. 

Kua er spesielt utsett for subklinisk 

ketose i perioden etter kalving, då ho er i 

negativ energibalanse. Er du i tvil kan det 

vere lurt å gi energitilskot. 

Steen hadde med seg nokre strips 

som måler innhald av ketonlegemer i 

mjølka. Eit høgt nivå indikerer subklinisk 

ketose. 

– Målinga må gjerast 3-14 dagar etter 

kalving. Ved utslag, må kua få energibalanse 

eller tilsvarande preparat, i tre til 

fem dagar. Dersom du får utslag hjå opp 

mot 40 prosent av kyrne kan det vere lurt 

å vurdere fôrrasjonen, seier Steen. 

Mjølkefeber 

For somme bønder er mjølkefeber mest 

ikkje eksisterande. I andre besetningar 

er det eit stort problem. Mjølkefeber 

skuldast kalsiummangel i blodet. Sjukdommen 

er dødeleg om den ikkje vert 

behandla av dyrlege. 

Etter kalving går det eit par dagar før 

tarmcellene som sug opp kalsium vert 

aktivert. Samstundes mobiliserer kua 

store mengder kalsium som renn ut med 

mjølka. 

– Det er ei utfordring. Me må rett og 

slett lure kua og vekke til live desse tarmcellene 

slik at dei er aktive når kua kalvar. 

For å klare det, og førebygge mjølkefeber, 

må pH i urinen senkast frå over 

åtte, som er normalverdien, til under sju. 

I praksis betyr det å seinke DCAD-verdien 

i fôrrasjonen. 

DCAD (Dietær kation anion differanse) 

er differansen mellom summen av dei 

positive kationa natrium (Na + ) og kalium 

(K + ), og dei negative aniona klor (Cl - ) og 

svovel (S 2- ), målt i milliekvivalentar per kg 

tørrstoff (mEq/kg ts). 

– Når me kjenner innhald av desse 

fire iona i eit fôrmiddel, er me i stand til å 

rekne ut ein DCAD-verdi for fôrmiddelet, 

seier Steen, og åtvarar samstundes mot 

seljarar som byr på enkle løysingar. 

– Ikkje bli lurt. Bruk kalkulatoren, 

rekne ut DCAD-verdien og kontroller om 

informasjonen stemmer, rådar Steen. 

DCAD-verdiar i vanleg produksjonsfôr 

ligg mellom 200 og 350 mEq/kg ts. Sinkufôr 

bør ligge mellom -100 og -150 i perioden 

før kalving. 

Tiltak for å seinke pH i urin 

DCAD har ein sterk samanheng med pH 

i urin. Ein pH-test av urinen før kalving 

seier oss noko om DCAD-nivået i fôret. 

– Bruk pH-strips, gjerne to ulike skalaer, 

og les av pH-verdien. Med pH i urin 

på under sju er faren for mjølkefeber 

sterkt redusert, seier Steen. 

Eit tiltak er å erstatte heile eller delar 

av kraftfôrrasjonen med kraftfôret Pluss 

Ionebalanse Sinku, i tida før kalving. Men 

smaken er ei utfordring. 

Eit anna alternativ er å løyse magnesiumklorid 

(MgCl 2 ) i vatn. 

– Seks kilo salt i seks liter vatn gir 

ein DCAD på –6000 mEq/liter vatn ferdig 

blanding, seier Steen, og viser til følgjande 

døme: 

Ei ku på 600 kilo har eit grovfôropptak 

opp mot ti kilo tørrstoff i tida rett før kalving. 

Ein dagleg dose på ein halv liter MgCl 2 - 

blanding gitt på eit grovfôr med +200 mEq/ 

kg ts seinkar pH i urin til under 7,0. Reguler 

tildelinga ved å kontrollmåle pH. Verdien 

må ikkje under 6,0; det kan gjere kua sjuk. 

Kurset Friskare kyr gir glad bonde 

er eit pilotprosjekt i Tine-regi, der målsettinga er at deltaker ane gjennom 

auka kunnskap skal betre driftsresultatet på sitt bruk. Gjennom tolv samlingar 

og gruppearbeid, skal bøndene innom fôring, produksjons økonomi, kusignal, 

kalving, driftsleiing, kalv, kvigeoppdrett, grovfôr produksjon, reproduksjon, 

jurhelse og klauvhelse. Ny kunnskap skal vise att på botnlinja. 

Arvid Steen, 

veterinær 


SIRKULÆR BIOØKONOMI 

Arne Sæbø, 

Tomas Persson 

og Mats Höglind 

forskere, NIBIO 

Jordliv i samspill 

med planter og bønder 

Skal vi dyrke sunne planter og større avlinger på 

bærekraftig vis må vi pleie jorda bedre. 

Jordlevende bakterier og sopper er 

sentrale for å sirkulere næringsstoffene 

i jorda. Mikroorganismene omdanner 

komplekse til enklere forbindelser 

og frigir dermed mineraler og organisk 

bundet nitrogen, slik at de kan tas opp 

av plantene. Nitrogenfiksering er ett 

eksempel. Bakterier, både frittlevende 

og de som er knyttet til planter (kløver, 

erteplanter, oretrær), tar nitrogen fra 

atmosfæren som omdannes til nitrogenforbindelser 

som plantene tar opp og 

nyttiggjør seg. Vi regner med at om lag 

65 prosent av nitrogenbehovet i jordbruket 

produseres gjennom de nevnte mikrobenes 

aktivitet. 

Det meste av fosforet i jorda er utilgjengelig 

for plantene. Sopper og bakterier 

i jorda produserer blant annet syrer 

og enzymer som omdanner fosforforbindelser 

og gjør fosfor tilgjengelige som 

plantenæring. 

Jordlivet sender signal 

En annen viktig effekt, som har fått oppmerksomhet 

først i senere år, er at noen 

mikroorganismer kan produsere signalmolekyler, 

for eksempel plantehormoner, 

som virker direkte inn på plantenes 

tilvekst. Helse og evne til å tåle tørke, salt 

og ubalansert næringsforsyning kan påvirkes. 

Plantehormoner kan for eksempel 

trigge planten til større rotvekst og 

dermed bedre evne til å ta opp vann og 

næringsstoffer. Plantehelse kan bli påvirket 

gjennom at de nyttige mikroorganismene 

konkurrerer med skadelige om 

de samme næringsstoffene, de kan produsere 

antibiotika, enzymer eller andre 

stoffer som motvirker skadelige mikroorganismer. 

Det finnes også eksempler 

på at jordlevende mikroorganismer kan 

aktivere plantenes immunforsvar. Spesielt 

mykorrhizasopper er viktige for økt 

toleranse for tørke, salt og frost. Hyfene 

til sopper kan ha betydelig mindre diameter 

enn planterøttene og de kommer 

dermed lettere til vann i de minste porene 

i jorda. Sopphyfer omslutter jordpartikler 

og bidrar på den måten til å 

bygge bedre struktur i jorda. Jordstruktur 

fremmes også ved at mykorrhiza kan 

skille ut stoffer som limer sammen jordpartikler. 

Viktig funksjonsmangfold 

Mangfold av arter i jorda er viktig, men 

enda viktigere er det at vi har et stort 

mangfold i funksjoner. Om vi har flere 

organismer som kan mineralisere organisk 

materiale eller binde næringsstoffer 

i jord, så bidrar det til et mer robust 

system. Dermed kan det være fornuftig 

å analysere jordliv ut fra funksjonene de 

gir, heller enn å analysere hvilke arter 

som finnes i jorda. Denne typen analyser 

blir nå utviklet videre ved hjelp av nye 

verktøy som blir stadig enklere å bruke. 

Målet kan være å tilpasse skjøtselen av 

jorda slik at vi får et gunstig sammensatt 

jordliv, som igjen gir sunne planter 

og store avlinger i et bærekraftig system. 

Økosystemtjeneste 

I mange sammenhenger snakkes det 

om hvilke nytteverdier vi kan forvente 

fra ulike prosesser i naturen. Det gir oss 

verktøy til å verdsette deler eller hele 

systemet vi ønsker å analysere. Vi kan 

for eksempel spørre oss hvilken nytte vi 

har av biomangfold eller av jordliv. Vi har 

nevnt over at et mangfold i jordlivet er 

nødvendig for å forsterke de prosessene 

som vi er avhengige av. Hvor lønnsomt er 

det for eksempel å skjøtte jorda på rett 

måte? 

Grensene for bærekraft sprengt 

Vi er opptatt av å ta vare på natur- og 

kulturmiljø, men jordvern blir ofte neglisjert. 

Jord er ikke en fornybar ressurs. 

Feilslått jordbrukspraksis, urbanisering 

og nedbygging bidrar til å ødelegge 

store jordarealer, ofte på steder der folk 

først slo seg ned, nettopp på grunn av 

den gode jorda. Ødelegging av matjord 

kan ikke sees på isolert. Vannlagring i 

jord, jordas evne til å rense vann, matforsyning, 

folkehelse, klima, natur og 

biomangfold kan knyttes til jord. I vår 

streben etter å produsere stadig billigere 

mat, for eksempel ved å lage større, 

spesialiserte produksjonsenheter, samt 

bruken av alt for store og tunge maskiner, 

har vi allerede sprengt grensene for 

hva som er bærekraftig. Derfor må bruken 

av gjødsel, maskiner og jordforbedring 

tilpasses, slik at vi produserer på en 

miljøvennlig måte. Samtidig må vi oppfylle 

målet om økt matproduksjon. 

Verdien av marginalisert jord 

I Norge blir mange små jordteiger overlatt 

til tilfeldig gjengroing. Summen av 

arealer i disse småteigene kan bli til et 

stort areal som samlet kunne ha produsert 

store verdier. Ny teknologi og behovet 

for mer biomasse (som grovfôr og 

fiber), kan gjøre disse arealene verdifulle 

igjen. 


SIRKULÆR BIOØKONOMI 

«I vår streben etter å produsere stadig 

billigere mat (…) har vi allerede sprengt 

grensene for hva som er bærekraftig.» 

Europeisk forskningssamarbeid er 

avgjørende for å skape framgang, ikke 

minst er det viktig for et lite land som 

Norge. Dette samarbeidet vil gi oss økt 

kunnskap om hvordan vi kan skjøtte 

jorda bedre, slik at vi får mer ut av den 

i bærekraftige systemer. Grunnleggende 

endringer betinger at politikerne forstår 

hvor viktig det er å bruke bærekraftige 

metoder. For å intensivere produksjonen 

gjennom bruk av bærekraftige metoder, 

må vi som et minimum sørge for å unngå 

å forurense jorda og unngå å ødelegge 

jordstrukturen ved bruk av feil innsatsfaktorer 

og metoder. Det store målet bør 

imidlertid være å forbedre jord og vekstmiljø 

på en bærekraftig måte, slik at vi 

får ut de store gevinstene det er potensial 

for. Vi bør kunne øke den totale produksjonen 

og produktiviteten og holde 

nede kostnadene, samtidig som en også 

hever kvaliteten på produktene. Bøndene 

må få tilgang til de rette verktøyene 

for å nå disse målene. 

Sentral sopp: Mykorrhizasopper er svært 

viktige for jordas toleranse for tørke, 

salt og frost. Foto: Theo Ruissen 

Bondevennen trykker fire artikler 

basert på prosjektet 

INTENSE: Intensivering av jordbruket 

gjennom bærekraftige 

metoder og innsatsfaktorer. 

Prosjektet undersøker hvordan vi 

kan øke produktiviteten i jordbruket 

gjennom å heve jordkvaliteten og å 

bruke jorda ut fra potensialet som 

finnes i den. INTENSE er et forskningssamarbeid 

innenfor FACCE 

SURPLUS programmet under EU 

sitt Horizon 2020 program. NIBIO 

deltar fra norsk side, finansiert fra 

Norges Forskningsråd. (4/4). Av lokale 

aktører 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Hilde Bjørkhaug 

er vestlending, landbruksog 

matsosiolog og seniorforskar 

ved Ruralis – Institutt for 

rural- og regionalforskning. 

Ta plass i bioøkonomien 

Kvifor skal bønder og folk flest bry seg 

om bioøkonomi? Er ikkje bioøkonomi 

berre endå eit høgtsvevande omgrep 

som styresmaktene har lansert, men 

som er heilt utan innhald og retning? 

Kvifor kan ikkje jordbruket få halde fram 

med det som er primæroppgåva, å produsera 

mat? Mon tru om eg kan greie 

å gje nokre fornuftige innspel til desse 

spørsmåla. 

Bioøkonomi er lansert som ei av løysingane 

me treng for å møta dei store 

samfunnsutfordringane i tida vi lever i. 

Høgt på lista over desse utfordringane 

står klimaendringane og effektane av 

desse på naturressursane, på mat- og 

ernæringssikkerheit, folk og helse. Målsettinga 

er å produsere nok og rett mat, 

grøn energi, å minimere utsleppa av 

skadelege gassar, og aller helst å ta opp 

og lagre dei gassane som triggar klimaendringane. 

Slik kan bioøkonomien være 

ein del av løysinga. Og her vil jordbruket 

spele ei stor rolle. 

Bøndene eig og driv store delar av den 

landbaserte produksjonen av bioressursane. 

Med i overkant av 40.000 jordbruksbedrifter 

i Noreg, er bøndene 

særskild viktige aktørar i framtidas bioøkonomi. 

I ei undersøking Ruralis (tidlegare 

Norsk senter for bygdeforsking) 

har gjennomført, svarar over halvparten 

av dei frå jordbruket at dei ser føre seg å 

vere viktige bidragsytarar. Vi ser likevel 

at delen er høgare innanfor skogbruket, 

marin sektor, og frå bioteknologi og forskingssektorane. 

Landbrukets organisasjonar 

og samvirkeorganisasjonane 

er aktive på sentralt hald. Her bør likevel 

ikkje bøndene vere sjenerte. Dei må 

melde seg til teneste og bidra med sine 

idear til utvikling og løysingar som dei 

oppdagar i sitt daglege virke på gardane. 

Bioøkonomien er ikkje berre for dei største 

aktørane. 

Men kva er nytt i bioøkonomien? Er ikkje 

jordbruket med sin produksjon av bioressursar 

sjølve definisjonen på bioøkonomi? 

Jo, men nei. Jordbruk har ei sjølvsagt 

rolle i bioøkonomien, men det er 

mykje som kan gjerast for å fylle behova i 

framtidas bioøkonomi. Det handlar om å 

utnytte alle ressursane betre, om å redusere 

klimaavtrykket, og om å produsere 

for nye behov og marknadar. Dette bør 

skje i større samspel med aktørar, næringar 

og sektorar som ein ikkje samarbeider 

med i dag, til dømes marin sektor. 

Transport- og avfallssektorane er også 

døme på viktige partnarar som vil vere 

opptatt av betre utnytting av nye råstoff 

og energikjelder i tida framover. Det er 

mykje kompetanse i jordbrukssektoren, 

men kanskje er det i møte med nye alliansepartnarar 

at kunnskapen får vekstvilkår 

og omfang utover eigen sektor. 

«Er ikkje jordbruket 

med sin produksjon 

av bioressursar 

sjølve definisjonen 

på bioøkonomi? 

Jo, men nei.» 

I regjeringa sin bioøkonomistrategi blir 

bioøkonomi definert som «berekraftig, 

effektiv og lønsam produksjon, uttak og 

utnytting av fornybare biologiske ressursar 

til mat, fôr, ingrediensar, helse- 

produkt, energi, material, kjemikaliar, 

papir, tekstil og andre produkt». Forsking, 

teknologi og IKT vert framheva 

som viktige støttespelarar i bioøkonomien. 

Biologiske ressursar i bioøkonomien 

kjem frå produksjon både på land 

og i hav, og omfattar fleire ulike sektorar. 

I bioøkonomien får nesten alle vere med 

i verdiskapinga, frå dei tradisjonelle bionæringane, 

industri og næringsliv, støtteapparat, 

kunnskap og rådgivingssektor, 

og marknad. 

Det som ikkje er med i bioøkonomien 

er verdiskaping basert på ikkje-fornybar 

karbon. Den norske oljeøkonomien skal 

med andre ord bli erstatta av bioøkonomien. 

Eit bioøkonomisamfunn er eit 

samfunn med lavt utslepp av klimagassar, 

der ressursane vi forbrukar er fornybare 

og inngår i sirkulære kretsløp slik 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Foto: Istock 

at det mange i dag kallar avfall inngår 

som råstoff i nye verdikjeder. Det er eit 

samfunn der folk etterspør grøne varer 

og tenester. Grøne, i tydinga berekraftige 

og med lågt klimaavtrykk. Dette treng ikkje 

gå på kostnad av livskvaliteten til folk 

flest, men det inneberer ei stor omstilling 

i produksjons- og forbruksmønstra våre. 

Ruralis har fått oppdraget å leie forskingsprosjektet 

Biosmart, om korleis vi 

kan få til ein overgang til ein smart bioøkonomi. 

Med smart forstår vi ein bioøkonomi 

som tek på alvor dei problema 

dagens aktivitet skaper, og som leiter 

etter løysingar som framtidas generasjonar 

har behov for. I prosjektet står difor 

framsynsanalysar sentralt, men også 

analysar av kva rolle dagens «bioøkonomar» 

- blant dei bøndene - ser føre seg å 

spele i framtidas bioøkonomi. 

For at bønder og andre skal engasjere 

seg i bioøkonomien treng vi både visjonar 

og realisme. Visjonane må vere ambisiøse, 

men verkemidla og aktivitetane må 

vere konkrete. Jordbruket skal sjølvsagt 

produsera mat i framtida, men bioøkonomien 

gjer det også mogleg å skape 

nye produkt og verdiar frå ressursar som 

elles ville gått til spille. Spesielt er det 

knytt store forventningar til bøndenes 

framtidige posisjon i energimarknaden. 

Bioøkonomien kan også bidra til auka 

verdiskaping for det som i dag er jordbrukssektoren. 

Men då må ikkje bioøkonomi 

berre vere eit verbalt moldrok, som 

styresmaktane driv opp i jakta på svar på 

det siste problemet på blokka, og som 

legg seg når siste punktum er satt i stortingsmeldinga. 

Ansvaret for å halde drivet oppe i bioøkonomien 

kan likevel ikkje berre ligge 

hos sentrale styresmakter. Her må bønder, 

saman med kollegaer i alle delar 

av bioøkonomien, vise engasjement og 

interesse for endring, og folk flest må 

velje grøne varer og tenester. Om bioøkonomane 

lukkast, vil desse vala vere 

sjølvsagte. 

MOLDROK: 

drev av tørr mold 

grunna vind, 

jord arbeid – eller 

friskt ordskifte. 



Byter ikkje ut spelsauene 

Familien Bue i Gjesdal har spelt på lag med spelsauen i 45 år. 

Satsinga har gitt gevinst. 

Sjur Håland 

– Sjå føtene, seier Vilhelm Bue, og peikar 

på ein drektig spelsau som snur bakenden 

til, og avslører eit sett lange, sterke 

og perfekt forma bakføter. 

Spelsauen kunne vera utsett for mjuke 

hasar, eit av fleire argument som rygja- 

og dalaentusiastar i si tid nytta mot 

spelsauen. Slik er det ikkje lenger. Det 

finns få argument mot rasen. I alle fall i 

følgje far og son, Gaute og Vilhelm Bue i 

Gautedal på Kydland i Gjesdal. 

Lite tap 

– Han er svært god i heia, det blir oftast 

lite tap. I fjor sendte me opp 215 dyr først 

i juni og fekk heim att 213 i september, 

seier Vilhelm. 

Spelsauen er ein god morsau med 

svært lite lammingsvanskar, lite jurbetennelse 

og lite problem med skjedeframfall 

og vom i skinn. 

– Avl er ein viktig faktor for eksteriør, 

kjøtkvalitet, lynne og helse, men 

spelsauen skal og må sjølvsagt ha godt 

fôr og stell, held Vilhelm fram. Han understrekar 

at berre rundballane med 

den tørraste og finaste siloen blir brukt 

i sauehuset. 

Sjølvmelding 

– Kva er du mest nøgd med i sauedrifta? 

– Det blir ein sportskommentar. Ingen 

over, ingen ved sida. Eg er overtydd 

om at spelsauen er den ideelle sauerasen, 

seier Vilhelm. 

– Kva vil du gjera betre eller annleis? 

– Vanskeleg å svara på sånn umiddelbart. 

Eg vil halde fram med heiedrifta. 

Så lenge far er med kan eg halde produksjonen 

på dagens nivå. Når han 

Suveren med dyra 

Bureisingsbruket, ein del av Kydlandsgarden, 

vart etablert i 1954. I 2002 fekk 

Gaute kjøpt jorda tilhøyrande hovudbruket. 

Det har gitt høve til å ekspandera. 

Vilhelm held fram at han har vore bonde 

frå han var 12 år. Han tok over garden i 

2013. Far, Gaute, skryt gjerne av sonen: 

– Han er suveren med dyra. 

Medan spelsauene rår grunnen i den 

eldste bygningen, har Vilhelm teke i bruk 

eit nytt mjølkerobotfjøs til kyrne, kor han 

leverer 300.000 liter med mjølk kvart år. 

Talet på sauer er 130 vinterfôra. 

– Me var oppe i 150 på det meste, men 

då vart det for fullt i sauehuset. Det var 

lite å henta på dei siste 20, dessutan 

høver det godt å ha litt færre no i desse 

overproduksjonstidene, seier Vilhelm. 

Ønskjer to lam 

Dei 130 sauene kjem til å kvittera med 

240 lam, når lemminga, som startar 

kring første april, er ferdig. Spel gir færre 

lam enn Norsk kvit sau (NKS). Målet 

er to lam per sau. 

Lysinga synar at 80 sauer skal ha to 

lam, medan 17 kjem til å få tre. Resten, 

med unnatak av tre tome sauer, får eitt 

lam. 

– Mesteparten av desse er lammalam, 

forklarer Vilhelm. 

Spelsauen visar brunsten godt. Tilslaget 

på seminbruken har vore god i haust. 

– 80 prosent. Tretten sauer skal ha to, 

to skal ha tre, seks skal ha eitt lam, medan 

to var tome, summerer Vilhelm. 

trappar ned, vil eg redusera besetninga. 

Eg vil ikkje ha fleire dyr enn eg 

greier å handtera. 

– Råd til andre med liknande produksjon? 

– Vær ein observant sauebonde. Noter 

ned det du ser til ei kvar tid. Og så 

må du bruka tid i dyreflokken. Eg vil 

ikkje ha dyr som klumpar seg saman 

i motsett ende når eg går inn i bingen. 

Kjenner individa 

God sau blir ikkje til av seg sjølv. Vilhelm 

kjenner kvart einaste individ og snakkar 

med dyra. Han veit nummeret, kven 

mora er og kva genetiske eigenskaper 

dyret har. I tillegg er pennen flittig i bruk, 

noko ei papirbunke på salongbordet vitnar 

om. 

– Eg lagar tabellar og skriv ned det 

meste som er relevant. Eg noterer til og 

med korleis klangen på bjøllene er og 

storleiken på klaven, illustrerer han. 

Dei brukar både semin og naturleg 

paring. 

– Avlsarbeid er utruleg interessant. 

Men arbeidet er svært tidkrevjande og eg 

får nok ikkje betalt for alt ekstraarbeidet, 

seier Vilhelm 

Sel kåra vêrlam 

Avlen gir likevel bonus i form av betre eksteriør 

og meir produktive dyr. 

– Ja, og så bidreg avlsframgangen til 

at me får selt ein del kåra vêrlam. Avl 

fremjar merksemda mot spelsauen. Me 

var mest åleine ein periode med denne 

rasen. No er det mykje meir spel å sjå 

rundt om i distriktet. 

– Kvifor vil nokre sauebønder ha spel i 

staden for NKS? 

– I tillegg til lite problem i lemminga, 

er morseigenskapane eineståande gode, 

forklarar Vilhelm. 

– No har avlsframgangen ført til at 

også slaktevektene har blitt løfta. Me har 

ikkje tapt på grunn av gjeldande klassifiseringssystem. 

Lamma er noko lettare 

enn NKS, enkelte fell under Gourmetlam-klassen, 

men klarer likevel lammetilskotet. 

I fjor låg snitt-slaktevekta på 18,2 kilo. 

I 2015 var talet 19,5 kilo. 

Til garden høyrer 150 dekar dyrka 

mark, 400 dekar kulturbeite og kring 

1000 dekar utmarksbeite. 

– Det betyr at me har rikeleg med 

areal til beiting av sauer og lam om våren. 

Rundt 10. juni blir 220 dyr sendt til 

Brelandsheia i Åseral, fortel Vilhelm. Det 

er ein praksis dei har hatt i 50 år. 



«... Ingen over, ingen ved sida. 

Eg er overtydd om at spelsauen 

er den ideelle sauerasen.» 

VILHELM BUE 

Sprek heiesmale 

– Kvifor sender de smalen til heis? 

– Heia er ein del av drifta og høyrer 

til tradisjonane på garden. Sauene som 

får sommaren på heia held seg utruleg 

spreke og friske. Me slepp makkakurane 

og sparer mange tusenlappar i 

medisinbruk. Dessutan nyttar me viktige 

beiteressursar og bidreg til å halda jaktterrenget 

og kulturlandskapet ved like, 

seier bonden 

Bør avvikla importen 

– Saueprodusentane slit med overproduksjon 

for tida. Kva tenkjer du om det? 

– Eg ser det jo på oppgjersprisen. 

2015 var eit kronår. 2016 og 2017 har vore 

ti kroner kiloen dårlegare. Me slakta to 

kyr i vinter. Kiloprisen for desse var sju 

kroner høgare enn det me fekk for fersk 

Gourmetlam. Importkvoten på 600 tonn 

frå Island burde vore avvikla. I tillegg må 

arbeidet med produktutvikling og sal 

styrkast. Me er for slakke på sal. At det 

til dømes ikkje skal vera lammekjøt å 

finna i butikkane i Bjerkreim, høyrer ikkje 

heime nokon stad. Eg er også kritisk 

til grossistleddet som tar for stor del av 

kaka. Gapet her må reduserast. 

– Kva med å utvikla eiga merkevare. 

Spelsau frå Gjesdal, hadde det vore noko? 

– Nei, det må gå an å vera volumproduserande 

bønder. Me ønskjer å driva 

kvalitetsproduksjon og vil at varemottakaren, 

i vårt tilfelle Nortura, tar seg av 

salet og den sida av verdiskapinga for 

oss. 

– De har snakka varmt om spelsauen. 

Har ikkje rasen ei negativ side? 

– He, he. Det må vera at han er litt 

for kvikk, og litt for flink til å hoppa over 

gjerda. 

Gromsauen: 2080 er spelsøya Gaute t.v. og 

Vilhelm Bue aller helst vil syna fram. Ho er 

fødd i 2012, og er dermed ein av dei eldste 

sauene i flokken. I fjor fekk ho firlingar. Tre 

av desse lamma er sette inn i avlen. Lysinga 

har avslørt at ho ventar tre lam til våren. 


MIN VENN BONDEN 

Redningsmannen 

Eg har ein 

venn som er bonde. 

Han kan vere både det 

eine og det andre, og 

ofte er han det andre. 

I denne spalta vil 

han bli kalla 

bondevennen. 

Nokre gonger må ein til fjells. Og har 

ein små ungar er det ofte hyggelegare å 

drøyme om fjellturen enn å gjennomføre 

han. Ein har gjerne drøymt for lenge og 

skrudd forventingane for høgt? Korleis 

vil det ikkje bli å gli bortover dei kvite viddene, 

har ein tenkt på veg heim frå jobb. 

Ein har leigd hytte og sjekka YR.no fem 

gonger om dagen. 

Men så viser det seg at det tar mykje 

lengre tid å pakke enn ein hadde tenkt. 

Og så viser det seg at ein ikkje kjem av 

garde så tidleg som ein hadde planlagt. 

Og så viser det seg – verst av alt – at ungane 

ikkje har den same gleda over å slite 

i motbakkar som deg. Det går for fort, 

er for slitsamt. Er snart eitt år sidan sist 

dei prøvde skia. Og ei har ski som er for 

lange og ein har ski som er altfor korte, 

og dei legg seg ned i snøfennene og skrik 

som iltre lemen. Dei vil ikkje meir! Og 

det hjelp ikkje same kor mykje du lokkar 

med sjokolade og kjeks. Lenger enn den 

andre bakken kom de ikkje denne gongen 

heller. Ja, ja, nista var iallfall god. 

Men først må ein jo komme seg til 

fjells, og allereie halvegs slutta bilen min 

å fungere. Ei varsellampe blinka illevarslande 

og oransje. Og etter ei tid dukka 

det opp ei til. Motorkrafta var ikkje som 

ho bruka og andletet mitt skifta farge til 

askegrått. 

Tilfeldigvis var dette i bygda til min 

venn bonden, og eg måtte difor ta med 

meg heile familien og rulle roleg ned til 

garden hans for å søke nødhamn. Alle 

ungane grein og såg for seg fjelleventyret 

og opphaldet på den leigde hytta svinne. 

Det var iskaldt og mørkt. Alle verkstader 

var stengt. Foreldra deira mumla 

om redningsbilar og bussar heim. 

Ein kan seie mykje om min gode venn 

bonden, og det har eg i sanning også 

gjort, men ein praktisk og løysingsorientert 

mann, det er han. Ein redningsmann, 

som tok i mot oss med opne 

armar. Fyrte i omnen, serverte te og 

fekk tak i privatnummer til alle bygdas 

bilmekanikarar. Hans første ord då me 

kom var: - Sjølvsagt skal me få dokker til 

fjells. Og slik gjekk det også til slutt, då 

alle telefonnummer var prøvd. Han lånte 

oss sin eigen bil og stod på tunet og vinka 

då me drog. 

Og så forsvann eg og mine ut av soga, 

og min gode venn bonden blei sittande 

igjen som dagens helt i våre auger. Men 

kanskje var ikkje handlinga hans berre 

usjølvisk? Kanskje var det slik at han 

ville ha oss ut av huset raskast mulig? 

Var han ikkje i overkant ivrig etter å låne 

vekk bilen sin? Det var iallfall påfallande 

kor raskt han rydda huset, dusja og kom 

seg i finkleda etterpå. Det tok ikkje lang 

tid før han tende stearinlykta som stod 

utanfor døra. Grønsakene han kutta i 

små, perfekte terningar på kjøkenet, var 

dei alle saman til han? Vinen som han 

trakk opp, skulle han drikke den åleine? 

Bilen som parkerte på tunet og den 

kvinnelege biblioteksjefen som steig ut. 

Hadde ho til hensikt å køyre heim igjen 

same kveld? 

Det er slike tankar som berre bles 

i vinden, og eg aldri vil få svar på. Med 

mindre eg diktar dei opp sjølv. Velsigne 

han og ho. Same kva. 

Foto: Istock 


Manar til klimadugnad 

Med boka «Klimasmart landbruk» freistar landbruksnestor 

Reidar Almås å vekkje til klimadugnad for landbruket. Måtte han lukkast. 

Bothild Å. Nordsletten 

BOKMELDING 

Er kua ein klimaversting? Er økologisk 

landbruk løysinga? Skal myra få ligge i 

fred? Kva kan landbruket og den einskilde 

bonden gjera i møte med klimaendringane? 

Spørsmåla er mange i klimadebatten, 

og det er lett å gå seg vill. Då 

er Reidar Almås si nye bok «Klimasmart 

landbruk» god å ty til. 

Må bli smartare 

Steg for steg, i ein personleg og engasjert 

tone, gjer den røynde professoren 

frå Ruralis (Institutt for rural og regionalforsking), 

greie for både naturgitte 

og politiske føresetnadar for landbruket 

- og for eit mogleg grønt skifte, i Noreg. 

Økologiske særtrekk og jordbruksområde 

blir presentert, landsdel for landsdel. 

Forfattaren slår tidleg fast at graslandet 

Noreg er som skapt for beitande 

drøvtyggjarar. Korkje husdyrhaldet eller 

planteproduksjonen vår kan nokon gong 

bli heilt utsleppsfri. Men utsleppa kan 

reduserast ved hjelp av betre agronomi, 

teknologi og klimasmart landbrukspolitikk, 

understrekar Almås. Han gir konkrete 

døme på korleis, og skryt av ordninga 

for klimarådgjeving på gardsnivå. 

Teknologioptimismen blant norske bønder, 

den gode dyrevelferda og trygg mat 

er alle gode føresetnadar for å lukkast, 

meiner han. 

Oversiktleg 

For den som let seg forvirre av ein tidvis 

oppheita klima-og landbruksdebatt , 

er forfattaren sin gjennomgang av omstridde 

tema som nydyrking av myr, brasiliansk 

soya og økologisk 

landbruk oversiktleg og 

opplysande. Avsnitta om 

verda ikring oss, om risiko 

for natur – eller menneskeskapte 

katastrofar, 

internasjonale handelsavtalar, 

Trump og Brexit, 

set den heimlege debatten 

i perspektiv. 

Ønskeliste 

Der klimadebatten 

ofte er abstrakt og full 

av store ord, er Almås 

si bok prisverdig konkret. 

Avsluttingsvis 

lanserer forfattaren 

ei ønskeliste over 

tiltak han vil satsa 

på, om han var klimaminister 

for ein 

dag: 

−− 

Biokol for karbonbinding og jordforbetring. 

−− 

Førsteråd for klimatiltak på gardsnivå. 

−− 

Sterkare stimulans av beiting på innog 

utmark. 

−− 

Etablering av biogassanlegg frå husdyrgjødsel 

og anna biologisk avfall. 

Ny bok: ”Klimasmart landbruk” 

er gitt ut på forlaget 

Snøfugl. 

−− 

Stimulans av hogst og meir bruk av 

tre i bygg. 

Denne lesaren skulle gjerne sett at 

Almås fekk prøva seg i ministerstolen. 

Dei som vil vita meir om framlegga hans, 

bør skaffa seg boka. 

Fylkesmannen i Rogaland informerer 

Denne veka blir produksjonstilskotet og avløysartilskotet for 

søknaden i 2017 utbetalt. 

Tilskota blir no utbetalt ein gong i året. Det er tilskotet for 

dyretal og areal som det blei søkt på i mai og oktober 2017, 

som no kjem til utbetaling. 

Vedtaksbrev 

Når du mottek tilskotet får du eit vedtaksbrev (tilskotsbrev) 

i meldingsboksen din i Altinn. Du vil få ein SMS og/eller e- 

post om at tilskotsbrevet er lagt i Altinn. 

Du kan klage på vedtaket innan tre veker etter at du har 

fått vedtaksbrevet i Altinn. 


ATTLEGG 

Vegansk framgang 

• Salet av plantebasert mat gjekk i USA 

opp over åtte prosent frå 2016 til 2017. 

• I fjor auka salet av plantebasert mjølk 

i USA med over tre prosent, medan 

salet av kumjølk gjekk ned fem prosent. 

Salet er venta å gå ned med nye 

11 prosent fram mot 2020. 

• Innan tre år er det venta at plantebaserte 

meierialternativ vil utgjera 

40 prosent av den totale amerikanske 

marknaden for både mjølkefrie 

og mjølkebaserte drikkevarer, opp 25 

prosent berre frå 2016. 

• Trendforskarar trur at mjølk laga av 

bygg, hamp, erter, linfrø og quinoa-frø 

vil ta marknadsdelar frå tradisjonell 

mjølk. 

• Murray Goulburn, den største leverandøren 

av meieriprodukt i Australia, 

opplevde ein nedgang i mjølkesalet på 

22 prosent frå 2016 til 17. 

• Den globale marknaden for vegansk 

ost vekst også og kan bli verdt rundt 

fire milliardar dollar i 2024. 

• Sal av protein frå erter er i ferd med å 

bli ein hit i den plantebaserte matsektoren 

og kan vera verdt 104 millionar 

USD i 2026. 

• Den globale marknaden for kjøtsubstitutt 

er venta å veksa med over åtte 

prosent kvart år fram til 2020. Denne 

marknaden kan då vera verdt over 

fem milliardar dollar. 

Kjelde: Forbes Magazine 

Foto: Istock 

Fruktavlinga 2017 

Klimaet herjar med norsk fruktdyrking. 

Fjoråret var prega av mykje regn, vind, 

hagl og frostskader samt lite sol og varme. 

Ein del frukt vart det, trass i alt. Her er 

oversikta, henta frå bladet Norsk Frukt 

og bær. 

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Gj. snitt 2017 

Eple* 7585 5 254 5 910 6 754 7 740 5 205 7 632 6 583 6 877 

Pære 220 191 170 120 250 109 147 172 159 

Plomme 1039 922 818 1 290 1 143 1 174 1 165 1 079 1 709 

Moreller 329 359 405 488 583 384 491 434 447 

Sum 9 173 6 726 7 303 8 652 9 716 6 872 9 435 8 268 9 192 

Tabellen viser samla fruktavling for 2017 i tonn, samanlikna med tidlegare år. * Inkludert klasse 1 til fabrikk. 

Kjelde: Norsk Frukt og bær 


Slutten for MRSA? 

ATTLEGG 

Les 

Bondevennen 

digitalt 

Bondevennen har fått 

ny nettløysing. 

Alle artiklane frå bladet 

ligg no gratis tilgjengeleg 

elektronisk for deg 

som abonnent. 

Har du hatt digital tilgang på 

Bondevennen.no frå før må du 

registrera deg på ny. 

Så enkelt er det 

å registrera seg: 

1 

Mikrobiologar ved Rockefeller universitet 

i New York kan ha funne eit nytt, kraftfullt 

antibiotika - i jorda. I ein ny studie i tidsskriftet 

Nature Microbiology skriv Sean 

Brady og hans kollegaer at dei har oppdaga 

ein ny klasse antibiotika, som dei 

har skilt ut frå ukjende mikroorganismar 

som lever i jord. 

Den nydøypte antibiotikaklassen malacidins, 

drep fleire typer superbakteriar, 

inkludert den frykta MRSA, visstnok utan 

å skapa resistens. 

Slakteri blir filma 

Frå mai skal alle slakteri i Storbritannia 

overvakast med kamera, melder nettstaden 

Farmers Guardian. Miljøminister 

Michael Gove stadfestar lovendringa etter 

ein høyringsrunde der 99 prosent av 

dei 4000 som svarte støtta overvaking 

av slakteri der også levande dyr oppheld 

seg. Ministeren viser til at folk flest ynskjer 

at dyr skal oppleva god velferd, og 

bli handsama med respekt i alle stadia 

av livet. Lovendringa gir også offentlege 

veterinærar uavgrensa tilgang til dei siste 

90 dagars filmopptak. 

Foto: Istock 

Foto: Istock 

Nyvinninga kjem ikkje på apoteket 

med ein gong, åtvarar mikrobiologane. 

Det tek årevis å teste ut og godkjenne eit 

nytt lækjemiddel for sal. Oppdaginga understreker 

likevel ei viktig kjensgjerning, 

seier Brady til Washington Post: 

- Ei verd av potensielt nyttig, ubrukt 

biomangfald ventar på å bli oppdaga. 

Gå til www.bondevennen.no 

Klikk på ”Få digital tilgang” 

i høgre marg. 

2 

Fyll ut kontaktopplysningar 

på den som abonnementet 

er registrert på. 

3 

Du mottar eit passord til 

e-postadressen du registrerte 

og kan logga deg inn for å lesa 

dei låste artiklane. 

Treng du hjelp? 

Me hjelper deg gjerne. 

Ta kontakt på 

telefon 51 88 72 61 eller 

post@bondevennen.no 


FAGLAG OG MØTE 

ROGALAND 

Årsmøte i Norsk Holstein 

16. - 17. mars 

Årsmøtet blir fredag 16. mars på Bryne 

Kro & Hotell. 

Her blir det møte med påfølgende middag. 

Her er det selvfølgelig mulighet for 

overnatting og det går buss til Stavanger 

Lufthavn, Sola. 

Lørdag 17. mars blir det gardsbesøk hos 

Tjemsland Holstein v/Kristian Skrettingland. 

Fatland kommer og griller. 

Besetningen har 54 årskyr og ligger høyt 

på listen over landets høytytende besetninger. 

Han har også ei ku som passerte 100 

tonn i livsytelse i 2017. Kristian er veldig 

avlsinteressert og har i flere år nå fått lagt 

inn embryo. Dette har resultert i flere dyr 

med høye genomiske verdier, og vakt interesse 

hos utenlandske avlsforeninger. 

Ungdyr og gjeldkyr flyttet inn i et nytt fjøs i 

2018, og melkekyrne går i et robotfjøs fra 2010. 

Alle storfeinteresserte er velkomne! 

Sauekafé 

Tysdag 6. mars kl 19.30 på kommunehuset 

på Vikeså. 

Supersauen, ved John Olav Husebø, veldig 

gild å høyre på. Glimrende for bruksbesetningar 

Sau, fôring ,råmjølk, fram til lemming, 

ved Ole Anfinn Røysland 

Orientering om erfaringsgrupper som vi 

har planer å starte med. 

Velkomen. Dette bli gildt. 

Bjerkreim Sau og Geit 

Klepp Rekneskapslag 

Velkommen til årsmøte, tirsdag 6. mars 

2018, kl 19.00 på Særheim 

I tillegg til årsmøtesaker og nytt på 

skattefronten, vil bonde, Jørn Viste, holde 

et spennende og fremtidsretta foredrag 

om ”Kretsløptolken – for betre N og P 

utnytting på gardsnivå”. 

God servering – alle medlemmer 

velkomne 

Bondelagsbowling 

Bjerkreim Bondelag inviterer medlemmer 

m/fylgje til bowling og biff fredag 16. 

mars. 

Avreise Esso kl 18.45. Bowlinga tar bondelaget, 

biffen på Big Horn Steak House betaler 

kvar og ein for sjølv. Påmelding innan 

9. mars til Bente Gro 412 13 619 

Styret, Bjerkreim Bondelag 

Nye sauhus 

Lørdag 10. mars kl. 10.00 blir det omvisning 

i to nye sauhus hos Tor Henning Sleveland 

og Jostein Sleveland. 

Vi begynner hos Tor Henning og så forflytter 

vi oss til Jostein etterpå. Her får vi også 

et lite kurs i klauvskjæring. 

Det blir servert grillmat. 

Møt opp til fagdag og sosialt samvær før 

lamminga begynner. 

Arr. Helleland Sau og Geit 

Jerninnsamling 

hjå Odd Sele, Selevn. 81, lørdag 3. mars 

kl. 10.00 – 14.00. 

Spiker og småting i bøtter e.l. 

Arr.: Bore Bondelag 

Mjølk + ammeku? 

Møte 15.03 i Bjerkreim. Ei oppfølging 

etter møte i mars i fjor- mulighetene for å 

innfri lausdriftskravet med utgangspunkt 

i eigen kvote, eige driftsgrunnlag og 

kanskje eksisterande bygg? 

Fjosvandring + teori vil belysa dette. 

18.30 – møt hjå, Kåre Fuglestad, Berland 

50. Me får innblikk i ombygginga hans. Me 

fortset så til, Thor Arne Steinsland, Steinsland 

45. Han har bygd om, samt installert 

måkerobot som samlar med seg lorten. 

Kjetil Slettebø, Fjøssystemer, vil fortelja 

om løysingane som er valgt, samt eigna 

i-mek, mm. Jostein Røysland, Bjerkreim 

Rekneskapskontor, legg fram tal for økonomien 

ved bygg til eigen kvote , ulike str. 

Innovasjon Norge vert med. Kva tenkjer dei 

om ulike løysingar. Korleis skal ein planlegga 

for å koma i mål. 

Sjølvsagt blir det mat. 

Samarbeid med produsentutval i Nortura 

og Tine. 


Bondekafe på Bore Samf.hus 

torsdag 8. mars kl. 19.30. 

Adv. Endre Skjørestad blir med. 

Pizza og brus. 

Alle velkomne. 

Arr.: Bore-, Orre og Klepp Bondelag 

Damenes aften i Bjerkreim 

8. mars kl 19.30 på Kløgetvedttunet. 

Besøk av veterinær, Siv Meling, som har 

mye på agendaen når det gjelder vårens 

eventyr: lemming. Ta med spørsmål om 

ting du eller noen i heimen lurer på om 

lemming. Det blir servert suppe og søtt 

som vanlig. Påmelding innen 3.3 til Serine 

938 02 595. Velkommen 


Vårmøte 

Vi inviterer til vårmøte onsdag 7. mars 

kl 19.30 i smalhuset hjå Finn Aarrestad, 

på Krogedal i Søredalen (inn med Tveit 

Bygdehus). 

Representant fra Mattilsynet kommer for 

å snakke om smitteforebyggende tiltak og 

generell dyrevelferd på sau. 

Stian Espedal tar og opp noen aktuelle 

tema både i teori og praksis. 

Vi tenner grillen og serverer grillmat og 

kaffi/ te. 

Kle dere etter utetemperaturen. 

Velkommen til trivelig kveld for alle saueinteresserte! 

Vi ønsker spesielt nye medlemmer fra 

Klepp og Sola velkommen! 

Styret i Sandnes Sau og Geit 

Fagsamlingar grovfôr 

Tema blir innan tiltak i eng og beite våren 

2018. 

Møt der det passar best: 

08.03. Kl 19.00-21.00 Grendahuset, Ombo. 

Med BL på Ombo. 

13.03. Kl 19.00-21.30 FKRA, Varhaug. Med 

BL i Søre Hå og FK Varhaug. 

14.03. Kl 19.00-21.00 Fogn Eldresenter. 

Med BL på Fogn. 

20.03. Kl 19.00-21.30 Rennesøy, kommunehuset. 

Med Rennesøy kommune. 

Velkommen! 

Arr.: NLR Rogaland, lokale bondelag 

og Rennesøy kommune. 

Ullinnsamlingsdag 

Sør-Jæren Sau og Geit arrangerer ullinnsamling 

lørdag 10. mars 2018 mellom kl. 

10.00 og 12.00 på Felleskjøpet Varhaug. 

Nortura vil ha container stående, mens 

Fatland stiller med lastebil og tilhenger. 

Her er alle garantert å få levere ullsekkene 

sine. 

Laget håper på en trivelig ”ulldag” med 

godt sauadrøs. 

Vi serverer kaffe og noe å bite i. 

Vel møtt! 

Styret 

Time Svineavlslag 

Årsmøte 7. mars kl. 19.30 på Bryne Kro 

og Hotell. 

Repr. frå Fjøssystemer vert med oss. 

Vel møtt. 

Styret 

Plastikkinnsamling 

lørdag 24. februar kl 09.00- 12.00, hjå 

Ragnvald Horpestad, Orrevegen 468. 

Vel møtt. 

Fram 4H 

Grovfôrdag 

NLR Rogaland ynskjer velkommen til 

fagdag grovfôr 7. mars, Isvik bedehus, 

Isvik (Rett nord for KIWI) kl 10.30-15.00. 

Desse vert med: 

Trond Børresen NMBU: 

Asbjørn Ramsli, Miljøkalk 

Ole Arnfinn Røysland, NLR Rogland 

Håkon Pedersen, NLR Rogaland 

Magnus Haugland NLR Rogaland 

Harald Hetland, NLR Rogaland 

Fullt program på bondevennen.no 

Stormøte SørJæren og 

Time Sau og Geit 

Undheim Samfunnshus, onsdag 7. mars, 

kl 19.00. 

Tema: Bedre velferd for sau og bonde? 

Jon Olav Husabø frå Sogn. 

Arvid Reiersen - Mattilsynet. 

Atle Domke- praktiserende veterinær. 

Alle er hjerteleg velkomne! Middag. 

Helsing styrene 


FAGLAG OG MØTE 

FRÅ BONDE TIL BONDE 

ROGALAND 

Plastinnsamling Nærbø 

Laurdag 3.3. kl. 10.00 – 12.00, 

tomt ved Gann Tre, Bjorhaug industri område. Me tar nett, kr 50,- 

pr. person. 

Vigre 4H 

AGDER 

Ulldømekurs Avls- og bruksbesetninger 

Mandag 5. mars kl 19.30 Tonstadli. 

Kurshalder Kjell Steinar Løland. 

Det blir mulighet til å kjøpe ulldømesett. 

Vest Agder Sau og Geit 

MASKINAR/UTSTYR kjøp 

Ønsker å kjøpe traktorer 

for videresalg 

Hovedsakelig eksport 

Ta kontakt for rask og enkel handel 

Sivertsen landbruk 

Tlf. 982 67 745 

MASKINAR/UTSTYR salg 

Drensrør med filter 

Stokka AS 

Tlf. 915 15 378 

ARBEID 

Arbeid utføres 

Saueklipper, nå tilbake frå New 

Zealand, ledig for oppdrag. 

Ole Petter Ljosdal Tlf. 99 35 72 53 

Ole.p.ljos@gmail.com 

DIVERSE 

Ynskjer å låne spreieareal 

Har du ledig jord, frakter eg 

gjødsla til deg. 

Ring 930 02 901 Eivind 

Melkekvote og jord 

ønskes leid, Rogaland. 

Mob. 975 15 238. 

Billig, solla skjellsand 

til salgs. Levert eller ferdig spredt. 

Morten Ullenes tlf. 900 16 817 

Ønsker å leige jord 

Alt av interesse. Grovfor og beite til 

sau (Sør Rogaland) 

Tlf.: 975 03 104 

For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 

Kjøle- og fryseanlegg/ 

varmepumper 

Sola Kjøleservice, 

tlf. 918 53 800 

Hytter, innredning og utstyr for fôring 

og stell av kalver. Tel. 908 26 618 

www.godkalven.no 

Neste Bonde vennen kjem 9. mars 

Bv 9 9. mars 

Bv 10 

Bv 11* 

Bv 12 

Bv 13 

16. mars 

28. mars 

13. april 

20. april 

Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving. 

*Bladet har annonsefrist 20. mars. 

TEMADAG SAU OG LAM 

I FK BUTIKKEN SANDNES TORSDAG 8. MARS 

Enkel servering! 

779,- 

Eks. mva. 

LETTGRIND 

MED ØRE 

÷15% 

655,- 

Eks. mva. 

HYGIENE- 

ARTIKLER SAU 

÷20% 

Stian Espedal fra Nortura og Ragnvald Gramstad 

fra NLR holder foredrag angående: 

• Situasjonen i markedet 

• Utfordring Leverikte/Haemonchus 

• Hygiene/fôring av kopplam 

• Tiltak såing/gjødsling etter 2017 

• Grøfting 

Gode tilbud på drens-/gjerdemateriell 

FK SANDNES 

Tlf. 47 80 11 80 

Tilbudene gjelder 8. mars, 

så langt beholdningen rekker. 

Foredrag 

kl. 10, 13 og 16 

i FK butikken 

Sandnes 


Alle som bestiller 

plansilo 

i løpet av 2018 får med 

plastikk/folie 

til første siloen. 

Vi bygger på 

Jærsk nøysomhet 

Kombivogn 2 x 4m 

45.000,- + mva 

TRELAST 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03 

99 15 52 33 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 

GJØDSEL TRANSPORT 

Vi utfører transport og utkjøring av alle typer 

gjødsel med lastebil. 30 m 3 og 34 m 3 vogner. 

borge.meland@gmail.com 

Mob.: 911 74 250 

Transportkasse 

Kalv, gris og sau 

Mål B 2m L 1,6m H 1,2m 

kr 17.500,- + mva 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

Mobil 415 47 480 - www.pgtransport.no 

Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

REPARASJON AV LANDBRUKSMASKINER 

4343 ORRE - TLF. 51 42 81 00 

MOB. 911 50 314 - 986 55 414 

Vi utfører alt innen 

bolig- og landbruksbygg 

Nybygg - påbygg - rehabilitering 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka – Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no 

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER: 

- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser 

- Sandwichelementer - Eternittplater 

- Plastmoplater - PVC vindu og dører. 

Ta kontakt for pris. 

Ta kontakt på telefon 991 57 987 

oskar@vigrestadbygg.no 


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura, 

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00. 

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen 

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding 

på Min side er fristen onsdag 

morgen kl. 06:00. 

Har du alt klart 

til lamminga? 

– Lammingstida er ei travel tid som det er viktig 

å planleggja godt. Ein godt forberedt lammingssesong 

gir overskot til å berge fleire lam, seier 

Finn Avdem som er fagsjef småfe i Nortura. 

I temaheftet ”Mindre lammetap” har Team småfe laga 

fylgjande liste over det som må vera klart til ein travel 

lammingssesong. 

Ordne i god tid før lamminga: 

• Ryddig og oversiktleg (system) i og rundt fjøs 

• Vaksinere sauene 

• Overtrekksklede og støvlar til veterinær og andre 

som skal inn i fjøset 

• Mogelegheit for handvask 

• Råmjølk i frysaren (frå sau året før og frå ku som 

reserve) 

• Øyremerke og tang 

• Framfallssele 

• Helsekort 

Ordne til lamming: 

• Nok folk (vaktlister) 

• Viktige telefonnummer (veterinær, Mattilsynet, osv.) 

• Nok grinder til å skilje frå søyer som skal lamme 

• Mogelegheit for lamma til å ligge på tett underlag 

• Lammingslister/noteringsbøker 

• Til fødselshjelp: 

• Hansker, lange og korte 

• Glidemiddel 

• Såpe med lav pH til vask av søya 

• Bøtte 

• Reine tau/snører etc til fødselshjelp 

• Merkestifter 

• Jod eller blåspray, sårsalve, osv. 

• Flasker med smokker til lamma 

• Lammesonde 

• System for å forhindre nedkjøling av lam og for 

oppvarming av nedkjølte lam 

• Evt. Utstyr til kopplamproduksjon (alt ein treng) 

Har du alt dette på plass? 

Mange av desse punktene er viktige heile året, men ekstra 

viktige i lamminga. Før du veit ordet av det, er lamminga 

i gang! 

Storfekafe i Egersund 

Nortura arrangerer Storfekafe i Kantina på Eger - 

sundsanlegget, torsdag 8. mars fra kl. 19:30. 

Program: 

• Kjøttfe på melkebruket, ved Tine 

• Økte inntekter på storfekjøtt 

• Sikre god avl på melkekyr 

• Hva skal kalven brukes til? 

• Matøkt 

• Informasjon fra Nortura 

• Markedsutvikling 

• Prisløype 

• Eventuelt 

Vel møtt! 

Velkommen til fagmøte 

småfe i Kvinesdal 

Nortura og Prima arrangerer fagmøte småfe 

på Flekkefjord videregående skule i Kvinesdal 

(tidligere husmorskulen) måndag 12. mars kl. 

19.00. 

Program: 

• Animalia v/Synnøve Vatn – Fotråte og 

smittebeskyttelse 

• Mattilsynet – Dyrevelferd 

Servering. Ta med naboen å kom! 

Dyrevelferd handler om mye mer enn kyllingrase 

Det har den siste tiden vært mye oppmerksomhet 

omkring kylling og dyrevelferd i lys av at Norsk 

Kylling/Rema presenterte at de bytter til en saktevoksende 

rase. 

Nortura mener, som vi også har uttalt i media, at dyrevelferd 

hos kylling handler om mye mer enn kyllingrase. 

Det er mulig å produsere med både god og dårlig velferd 

på alle kyllingraser. Nortura har i dag både den tradisjonelle 

Ross 308-rasen og saktevoksende rase i vårt 

sortiment. 

Vi er stolte av vår produksjon, og har gjennom mange 

år systematisk utviklet og forbedret velferden for kylling 

sammen med våre produsenter. Trivselstiltak i stor skala 

var det Nortura-bonden som var først ute med, gjennom 

KyllingGården. Innen utgangen av april vil dette være på 

plass hos alle produsenter. 

Ross-kyllinger har gjennom et balansert avlsarbeid de 

siste 20 årene blitt en robust rase, og vi vil sammen med 

våre produsenter fortsette den daglige jobben med å bli 

stadig bedre med tanke på god dyrevelferd. 

Prisendring 

Fra mandag 26. februar reduseres avregningsprisen på storfe med kr 1,50 per kg. Endringen skyldes 

redusert engrospris og økt omsetningsavgift. 

Fra samme dato økes satsen for grunntilskudd på vær fra kr 0 til kr 5,00 per kg. 

Ung bonde samling 

i Agder 

Nortura, Tine, FKRA, Norsk Landbruksrådgiving 

Agder, Norges Bondelag Agder arrangerer 

Ung bonde samling på Evjetun leirsted på 

Evje, torsdag 15. mars kl. 19.00. 

Program: 

• «Godt Bondevett» 

- Mennesket er landbrukets aller viktigste ressurs! 

«Det vi får bevisstgjort, kan vi gjøre noe med. 

Det vi ikke får bevisstgjort, gjør alltid noe med 

oss». 

v/Magne Vegge, bonde og enhetsleder av 

psykiatrisk poliklinikk i Farsund. 

• Kort nytt fra organisasjonene 

Samlingen er helt gratis – ingen påmelding. 

Servering. 

Velkommen! 

KADAVERHENTING 

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

MEDLEMSBUTIKKER 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 

Egersund 51 46 41 68 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Sogndal 468 84 540 

NØDSLAKT 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/ 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650) 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Returadresse: 

Bondevennen 

PB 208, sentrum 

4001 Stavanger 

Foto: May-Linda Schjølberg 

GI LAM OG KJE 

DET ALLER BESTE 

Vi gir nå 5% rabatt på direktekjøp av melkeerstatning på hel pall 

Pluss ULLA 

• Tilpasset intensiv fôring og høg 

tilvekst 

• Erstatter Pluss Pontus 

• Produsert i England med noe 

norsk melkeråvare 

• 25 stk pr pall (velg helpall ved 

bestilling) 

• Svært gode tilbakemeldinger 

sesong 2017 

MAIA 

• Tilpasset moderat fôring og tilvekst 

• Produsert i Norge på norsk 

melkeråvare 

• Inneholder 22% protein 

• Godt alternativ for de som ønsker 

et rimelig basisprodukt 

• 30 stk pr pall (velg helpall ved 

bestilling) 

• Sluttselges sesong 2018 

Pluss LAMBERT - NYHET! 

• Tilpasset intensiv fôring og høg tilvekst 

• Ny norskprodusert melkeerstatning 

for 2018 

• Inneholder 24% protein og 24% fett 

• Testet sesong 2017 med gode resultater 

• 100% av melkeråvaren er norsk 

• 25 stk pr pall (velg helpall ved bestilling) 

• Begrenset mengde i 2018 

Kommer til å erstatte Maia 

Våre melkeerstatninger er testet av norske lammeprodusenter med gode resultater og har god smakelighet og utblandingsegenskaper. 

Ta kontakt med våre konsulenter om du lurer på hvilken melkeerstatning du skal velge. 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

bv0818

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?