08.03.2018 Views

bv0918

  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Årgang 121 • Nr. 9 • 9. mars 2018<br />

120 år<br />

2 018<br />

1898<br />

Stolte grisebønder<br />

ser framover<br />

NLR-<br />

utgåve<br />

Fylt av fag!


Foto: May-Linda Schjølberg<br />

Gi lam og kje<br />

det aller beste<br />

Vi gir nå 5% rabatt på direktekjøp av melkeerstatning på hel pall<br />

Pluss ULLA<br />

• Tilpasset intensiv fôring og høg<br />

tilvekst<br />

• Erstatter Pluss Pontus<br />

• Produsert i England med noe<br />

norsk melkeråvare<br />

• 25 stk pr pall (velg helpall ved<br />

bestilling)<br />

• Svært gode tilbakemeldinger<br />

sesong 2017<br />

MAIA<br />

• Tilpasset moderat fôring og tilvekst<br />

• Produsert i Norge på norsk<br />

melkeråvare<br />

• Inneholder 22% protein<br />

• Godt alternativ for de som ønsker<br />

et rimelig basisprodukt<br />

• 30 stk pr pall (velg helpall ved<br />

bestilling)<br />

• Sluttselges sesong 2018<br />

Pluss LAMBERT - NYHET!<br />

• Tilpasset intensiv fôring og høg tilvekst<br />

• Ny norskprodusert melkeerstatning<br />

for 2018<br />

• Inneholder 24% protein og 24% fett<br />

• Testet sesong 2017 med gode resultater<br />

• 100% av melkeråvaren er norsk<br />

• 25 stk pr pall (velg helpall ved bestilling)<br />

• Begrenset mengde i 2018<br />

Kommer til å erstatte Maia<br />

Våre melkeerstatninger er testet av norske lammeprodusenter med gode resultater og har god smakelighet og utblandingsegenskaper.<br />

Ta kontakt med våre konsulenter om du lurer på hvilken melkeerstatning du skal velge.<br />

fkra.no - ordretelefon 994 30 640


Opp av skyttergrava<br />

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

Dyrevelferd har blitt eit heitt tema som<br />

set sinna i kok, både i og utanfor landbruksnæringa.<br />

Heller enn å måla fanden<br />

på veggen bør landbruket no koma i forkant<br />

av utviklinga og sjølv forma premissane<br />

for korleis krav om auka innsyn og<br />

kontroll skal møtast.<br />

Føresetnadane for å koma urbane dyrefrigjerarar<br />

i forkjøpet er gode. Norsk<br />

landbruk har svært strenge dyrevelferdskrav.<br />

Dyrehelsa er god. Mattilsynet,<br />

førstelinja mellom bonden og omverda,<br />

dokumenterer langt fleire tilfelle av godt<br />

dyrehald enn av dårleg. Bøndene er<br />

kompetente og omstillingsdyktige og har<br />

sterke medspelarar i samvirke, fagmiljø<br />

og industri. Maten dei lagar er i verdsklasse.<br />

Og, ikkje minst, landbruket har<br />

høg tillit i folket.<br />

«Først tek dei pelsdyrnæringa. Kva blir<br />

det neste?» I fortvilinga over pelsavvikling<br />

og dyrevernarar høyrer me ofte dette<br />

retoriske spørsmålet. Frustrasjonen er<br />

forståeleg, men når omverda no kastar<br />

eit skarpare blikk på landbruket, er det<br />

er viktig å halda tunga rett i munnen. Det<br />

er ingen tvil om at pelsdyrnæringa er i<br />

ein forpint situasjon. Men det er forskjell<br />

på eit forslag om å legga ned denne drifta,<br />

og på eventuelle framtidige dyrevernarkrav<br />

eller forbrukartrendar som set<br />

norsk produksjon av egg, kjøt eller mjølk<br />

under press. Me er ikkje der. Iallfall ikkje<br />

enno.<br />

Samstundes er det openbart at landbruket<br />

står ved inngangen til ei ny tid med<br />

auka krav om innsyn. Mange har innsett<br />

at Tine-reklamen med fjellbeitande kyr<br />

utgjer berre ein del av bilete. Strengare<br />

krav til dyrevelferd vil truleg koma. Velferdsmerking<br />

av produkt, likeså. Kva<br />

med web-kamera i fjøset, slik at forbrukaren<br />

til ei kvar tid kan følgja med? Mykje<br />

tyder på at Open gard-arrangement ikkje<br />

lengre er nok. Dette må landbruket<br />

tole. Det skulle eigentleg berre mangle.<br />

Mange vil vita korleis maten dei puttar i<br />

seg har hatt det.<br />

- Dei (dyrevernarane, min merk.) gir seg<br />

ikkje før me er veganarar heile gjengen,<br />

seier Klepp-ordførar Ane Mari Braut<br />

Nese (H), ifølgje Jærbladet. Fleire har vel<br />

tenkt same tanken, men ei slik haldning<br />

gir dyrevernsorganisasjonane meir kred<br />

enn dei faktisk har, samstundes som den<br />

frikjenner langt skumlare strukturrasjonaliserande<br />

politikarar. Den undervurderer<br />

også det faktum at eit fåtal bønder<br />

er delskuldige i at dyrevernarane har ein<br />

jobb å gjera.<br />

Dyrevernarane spelar ei rolle, men det<br />

er ingen grunn til å gjera dei mektigare<br />

enn dei er, like lite som det er grunn til å<br />

gjera landbruket mindre enn det det er.<br />

Samstundes har næringa har all grunn<br />

til å styrke definisjonsmakta over kva god<br />

dyrevelferd er og skal vera.<br />

BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 3


REDAKTØR<br />

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012<br />

REDAKSJONEN<br />

Sjur Håland<br />

sjur@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381<br />

Liv Kristin Sola<br />

livkristin@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096<br />

Jane Brit Sande<br />

janebrit@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972<br />

GRAFISK<br />

Thea Hjertuslot<br />

thea@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 65<br />

ANNONSAR<br />

Grete Botnan<br />

grete@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 61<br />

ABONNEMENT<br />

Ann Solfrid Woldmo<br />

ann@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 61<br />

ABONNEMENTSPRIS 2018<br />

kr 1100,-<br />

Ilan Sharoni: Teikningar<br />

Ålgård Offset AS: Trykk<br />

BLI FAST ABONNENT<br />

AV BONDEVENNEN!<br />

Ver gild med fuglane!<br />

«Tek du vare på fuglane, får du større fruktavling!» les teksten på denne<br />

sovjetiske plakaten frå 1955. Jau, og takk for Sibir-kulda, svarar me og heng<br />

opp eit par ekstra meisebollar.<br />

I påvente av våryr fuglesong kan lesaren sjølv øva seg på å synga<br />

plakatteksten raskt tre gonger etter kvarandre - på originalspåket:<br />

«Pozabotisjsja o ptitsakh – bol’sje fruktov uroditsja!»<br />

Let mest som ein raudstrupe, gitt.<br />

UTGJEVAR<br />

Bondevennen SA<br />

Sandvikveien 21, Hillevåg<br />

Postboks 208 sentrum,<br />

4001 Stavanger<br />

Telefon:<br />

51 88 70 00 (sentralbord)<br />

51 88 72 61 (9.00-15.30)<br />

E-post:<br />

post@bondevennen.no<br />

Internettadresse:<br />

www.bondevennen.no<br />

Bankgiro:<br />

3201.05.11916<br />

EIGARAR:<br />

Felleskjøpet Rogaland Agder<br />

Nortura SA<br />

Tine SA<br />

FRÅ ARKIVET<br />

For 50 år sidan<br />

Maskinparken på<br />

gartnerskolene<br />

Maskinopplæringa får en bred plass i<br />

praksisøvelsene på grønnsak- og planteskolelinja<br />

ved Statens Gartnerskole<br />

Dømmesmoen. (…) (…) Til og med poding<br />

blir prøvd maskinelt, og i veksthusanlegget<br />

på skolen må elevene gjennom litt av<br />

en maskinist-eksamen for å beherske<br />

alle finesser med varme,lufting og vatning.<br />

På grønnsakslagrene går transporten<br />

med truck og pallkasser, og ute<br />

er det traktoren som løfter og bærer de<br />

store kassene. Traktorsertifikat vil gå inn<br />

som en del av opplæringa på skolen for<br />

de som ikke har det fra før.<br />

Frå BV 10 - 1968<br />

For 100 år sidan<br />

Jordbrukets<br />

fremgang<br />

For jordbrukets fremgang fører vi en<br />

kamp paa to fronter – en utad med Norsk<br />

landmandsforbund som støttepunkt og<br />

en indad, hvor vore stridskræfter spredes<br />

mot de mange indre skvanker vort<br />

jordbruk desværre endnu er heftet av.<br />

– Paa en av disse fronter øiner vi seiren.<br />

– Den ligger langt borte endnu for<br />

vore fiender er mange – de tælles i milliarder<br />

og allierer sig med en anden av<br />

vore indre fiender. Det er kampen mot<br />

ugræsset vi mener – ugræsset allieret<br />

med gammel slendrian og mangel paa<br />

evne til at følge med i det nye, som bæres<br />

frem av vore ledende mænd.<br />

Frå BV 10 - 1918<br />

4 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN


MI MEINING<br />

Årgang 121 • Nr. 9 • 9. mars 2018<br />

120 år<br />

2 018<br />

1898<br />

«4H har freista å<br />

koma i dialog med<br />

Westco, men dei<br />

rikker seg ikkje.»<br />

Stolte grisebønder<br />

ser framover<br />

NLR-<br />

utgåve<br />

Fylt av fag!<br />

Fryktar fleire plastbål<br />

Sven Følgesvold er uroa for fleire miljøskadelege bål,<br />

dersom ikkje 4H får betre betalt for å samla inn<br />

landbruksplastikk.<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

Framside: Svinebøndene Grødeland (f.v.),<br />

Bekkeheien og Stokka Dyngeland vil finne<br />

attende til det faglege samhaldet næringa<br />

tidlegare var kjent for. Foto: Liv Kristin Sola<br />

DENNE VEKA I BONDEVENNEN<br />

REPORTASJAR<br />

Svinenæringa må finne seg sjølv..............................10<br />

AKTUELT<br />

Trefjøs fenger, men sakte.................................................... 6<br />

Mista dyr grunna straumstansen............................. 8<br />

Agder Energi beklagar.............................................................. 9<br />

Vil gi betre råd til bonden..................................................... 13<br />

– Kuttet kom for eit drygt år sidan, seier<br />

Sven Følgesvold. 18-åringen er med i<br />

Fjellbygdå 4H på Sviland og sit i fylkesstyret<br />

for 4H i Rogaland.<br />

– Me leier containar og gjer innsamlinga<br />

kjent for lokale bønder. Dei leverer<br />

inn plastikken gratis til oss og får ei<br />

kvittering for å ha levert plasten på rett<br />

måte. Så hentar innsamlings-og gjenvinningsselskapet<br />

Westco plastikken.<br />

Westco betalar oss 400 kroner tonnet.<br />

Før fekk me 600. Reduksjonen kjem som<br />

følgje av at Westco igjen får mindre betalt<br />

for plastikken dei leverer til Grønt Punkt<br />

Norge.<br />

– Kva er konsekvensane av prisreduksjonen?<br />

– Det er jo veldig demotiverande.<br />

Mange av bøndene som kjem til oss med<br />

plastikken, gjer det for nettopp å støtta<br />

4H. Hadde dei mått køyra plasten til ein<br />

annan plass, hadde dei truleg berre<br />

brent den i staden for. For 4H-klubben<br />

min har denne ordninga utgjort ganske<br />

mange tusen kroner til klubbkassa.<br />

Mengda plast har auka dei siste åra. Me<br />

samlar inn 50-60 tonn i året fordelt på to<br />

innsamlingar, alt på dugnad. Me må betala<br />

for leige av containerar. No har me<br />

berre to tredelar att av fortenesta.<br />

Følgesvold fortel at andre 4H-klubbar<br />

i fylket må leiga dyrt utstyr som gravemaskinar<br />

og kompaktlastar Det er ikkje<br />

gitt at dei får inn like mykje plast som<br />

klubben på Sviland. Då blir det lett dårleg<br />

butikk.<br />

– Nokre lag har kutta ut ordninga og<br />

fleire tenkjer på det same, grunna liten<br />

forteneste. Det er eit stort tap for den<br />

einskilde 4H-klubben, seier Følgesvold.<br />

– Kva kan gjerast for å hindre at 4Hklubbar<br />

avviklar tilbodet?<br />

– Grønt punkt Norge bør sjå kor naudsynt<br />

det er at 4H-klubbane samlar inn<br />

plast. Dersom me ikkje gjer det, blir<br />

plastikken brent. Det tener ingen på.<br />

– Kva bør bøndene gjera, i staden for å<br />

setta fyr på avfallet?<br />

– Dei må ringa til Westco og spørja om<br />

dei får levera hjå dei. Men bonden får ikkje<br />

betalt, det gjer berre 4H. Det er synd<br />

at ein frivillig organisasjon skal gå glipp<br />

av slike inntekter. 4H har freista å koma<br />

i dialog med Westco, men dei rikker seg<br />

ikkje. Dersom støtta til 4H blir kutta<br />

endå meir så kan det fort henda at me<br />

legg ned tilbodet. Det er frykteleg mykje<br />

arbeid å organisera ei plastinnsamling.<br />

Konsekvensen er fleire plastikkbål.<br />

NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING<br />

Vårgjødsling på kulturbeite...............................................14<br />

Vedlikehaldssåing i ung eng.............................................15<br />

Fosforstatus i jord etter<br />

balansert gjødsling........................................................................16<br />

Overleving av ugrasfrø i surfôr<br />

og blautgjødsel.....................................................................................18<br />

Investeringer i ammekuproduksjon.....................20<br />

DESSUTAN<br />

Avliving til alle sitt beste........................................................22<br />

Utplassert - og litt klokare.................................................24<br />

Lesarbrev.......................................................................................................26<br />

Attlegg................................................................................................................28<br />

Jord.........................................................................................................................30<br />

Faglag.................................................................................................................30<br />

VEKAS SITAT<br />

«…kaotisk, svært<br />

dramatisk og<br />

opprivande.»<br />

OLE TOM EIKELAND OM<br />

STRAUMSTANS PÅ<br />

SØRLANDET, SIDE 8<br />

BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 5


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Trefjøs fenger, men sakte<br />

I Rogaland er det fortsatt betong og stål som vinner når bonden skal bygge.<br />

Jane Brit Sande<br />

– Vi lever, ferierer og har kulturen vår i<br />

tre. Tre er et ypperlig material når du vil<br />

bygge noe som ser litt annerledes ut. Likevel<br />

er det fortsatt få som bygger fjøs i<br />

tre, konstaterer Svein Åge Vangdal. Han<br />

er bygningsplanlegger i Tine, i Ryfylke i<br />

Rogaland og i Hordaland.<br />

Forrige uke deltok han på Rogaland<br />

Skognæringsforum sitt seminar om trefjøs.<br />

Seminaret var et samarbeid med<br />

Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Rogaland,<br />

Tine, Norsk Landbruksrådgiving<br />

og Kystskogbruket.<br />

Et titalls bønder møtte opp på Noredalen<br />

bygdehus i Sandnes. Interessen<br />

for driftsbygninger i tre er stigende blant<br />

bønder i Rogaland, men fortsatt er det<br />

få som velger tre når fjøset faktisk skal<br />

bygges.<br />

Pris er viktig<br />

Vangdal tror det er mer enn én faktor som<br />

spiller inn når byggemateriale skal velges.<br />

– ‘Vedlikehold’ er et ord som veldig<br />

ofte kommer fram i denne prosessen,<br />

sier han.<br />

Men også pris er viktig for bønder<br />

som skal gjøre investeringer på gården.<br />

– Prisforskjellene i betong og sandwichtak<br />

mot tre, varierer fra fylke til fylke.<br />

I Rogaland er betong og stål prisvinneren,<br />

mens i Hordaland er situasjonen<br />

motsatt, sier Vangdal.<br />

Bonde mot strømmen<br />

Mikal Nordbø er en travel sauebonde på<br />

Tengesdal i Sandnes kommune. Bondevennen<br />

besøker ham i forbindelse med<br />

trefjøs-seminaret, i det nye sauefjøset<br />

hans. Nordbø valgte å bygge i tre, selv<br />

om det ikke var planen.<br />

– Vi startet med fjøsplanleggingen så tidlig<br />

som 2011, men da var det et tradisjonelt<br />

fjøs av betongelement som var planen.<br />

Den gang hadde prislappen endt på<br />

en halv million kroner mer, om vi skulle<br />

valgt massivtre. Betong var et godt kjent<br />

byggemateriale i regionen. At det er<br />

vedlikeholdsfritt betydde også mye, sier<br />

Nordbø.<br />

I 2013 begynte han som konsulent i Riska<br />

sagbruk. I arbeidet med å utarbeide en<br />

prototype av et trefjøs, ble han overbevist<br />

om at han planla med feil byggemateriale<br />

til fjøset hjemme.<br />

– Vi har brukt 100 prosent furu kjerneved<br />

på alle yttervegger, sier Nordbø.<br />

– Det er god dokumentasjon på at<br />

dette er et vedlikeholdsfritt materiale,<br />

sier han.<br />

– Men det må være 100 prosent kjerneved.<br />

Kjerneved er selve indrefileten i trestammen.<br />

Hvis ikke vil treverket i løpet av<br />

et par måneder først bli blått, før det etter<br />

hvert blir svart og starter å brytes ned.<br />

Fjøset til Nordbø er utvendig kledd i<br />

furu kjerneved.<br />

– Jeg har ikke behandlet den utvendige<br />

kledningen, og har heller ingen planer<br />

om å gjøre det, sier han.<br />

Leveres som byggesett<br />

I følge Nordbø er tre som byggemateriale<br />

fullt ut konkurransedyktig.<br />

– Tre gir også muligheter for en langt<br />

større egeninnsats. Det gir videre en reduksjon<br />

i kontantutlegg ved bygging, noe<br />

som er formålstjenlig for mange, sier<br />

han.<br />

Nordbø poengterer at det er viktig å<br />

tenke igjennom tilgjengelige ressurser<br />

på gården før man går i gang med en<br />

omfattende egeninnsats.<br />

Riska sagbruk tilbyr byggesett ferdig<br />

kappet på mål. Det er dette Nordbø selv<br />

har benyttet. Han hadde med seg faren<br />

og kollegaer fra Riska sagbruk under<br />

byggingen. Gravingen startet i februar<br />

2016.<br />

– Arbeidet tok selvsagt vesentlig mye<br />

lenger tid da vi gjorde så mye selv. Men<br />

det lar seg godt kombinere med saueproduksjonen,<br />

sier bonden.<br />

Sau og tre: De første sauene kom i sauehuset høsten 2016.<br />

Det er blitt et lyst og trivelig fjøs for folk og fe. Foto: Karina Sinnes<br />

Ekstra støtte til<br />

landbruksbygg i tre<br />

I Rogaland er det mulig å få et<br />

ekstra tilskudd til investering i<br />

driftsbygning av tre. Tilskuddet kan<br />

utgjøre inntil 150 000 kroner.<br />

– Vi anbefaler å tidlig ta kontakt<br />

med Innovasjon Norge for å kartlegge<br />

om ditt byggeprosjekt kommer<br />

innenfor de rammene som<br />

er satt for dette tilskuddet, sier<br />

Elisabet Schmidt, rådgiver på<br />

landbruksavdelingen hos Fylkesmannen<br />

i Rogaland.<br />

6 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Dryppkant: Mikal Nordbø (på bildet over)<br />

har vært med på å utvikle en dryppkant som<br />

skal sørge for at kledningen tørker fortere<br />

mellom bygene (se bildet til høyre).<br />

Foto: Karina Sinnes.<br />

Fjøset til Nordbø måler 15x42 meter.<br />

Han har lysplater i mønet, og takstoler i<br />

bunt hver tredje meter. Det er skråkledning<br />

i brystenden for en sideveis avstiving<br />

av bygget.<br />

– Riska sagbruk bruker ikke den teknikken<br />

i byggesettet nå. Nå blir lafteplankene<br />

skrudd fast i stedet, sier Nordbø.<br />

Vern mot vann<br />

Kystnære, fuktige strøk krever godt tremateriale.<br />

– Det er det tørre innlandsklimaet<br />

som er optimalt for trebygg. Dette viser<br />

igjen på hvilke materialer bønder i tørrere<br />

strøk velger å bruke, sier Nordbø.<br />

– Dessuten ser vi at klima er i endring,<br />

det blir ikke mindre fuktig.<br />

Nordbø har gjort flere grep for å beskytte<br />

trefjøset mot vannet. Han har blant<br />

annet takutstikk på over en meter. Riska<br />

sagbruk har utviklet en dryppkant som er<br />

å se på den utvendige kledningen.<br />

– Det er bevist at en vanndråpe aldri<br />

blir større enn seks millimeter. Dryppkanten<br />

er syv millimeter. Derfor renner<br />

vannet av treet, og kledningen tørker<br />

fortere mellom regnbygene, forklarer<br />

Nordbø.<br />

I fjøset er det naturlig ventilasjon.<br />

Denne kan justeres både i takutstikkene<br />

over veggene og i mønet. Nordbø skryter<br />

av godt inneklima.<br />

– Det er en god akustikk i bygget, og<br />

veldig lunt. I natt var det 15 minusgrader<br />

ute og 15 m/s vind, men det var mellom<br />

fire og fem grader inne i fjøset. Ved væromslag<br />

slipper vi kondens inne i fjøset,<br />

fordi treet har en unik vannbindingsevne,<br />

sier han.<br />

Kostnad<br />

Kostnad for et byggesett fra Riska sagbruk<br />

ligger på 1 000 – 1 100 kroner per<br />

m 2 . Skal bygget være ferdig oppført, med<br />

takpanel, vil det bli om lag 3 000 kroner<br />

per m 2 . Porter kommer i tillegg på begge<br />

prisoverslag.<br />

– Kontantutlegget på mitt fjøs kom på<br />

rundt to millioner kroner, og egeninnsats<br />

kommer i tillegg, sier Nordbø.<br />

Bonden er ikke ukjent med at stål og<br />

betong er mest utbredt når det gjelder<br />

byggemateriale i Rogaland. Han hevder<br />

at massivtre i fra Riska Sagbruk er et<br />

fullgodt alternativ som kan konkurrere<br />

både på både bruksegenskaper, vedlikehold<br />

og pris.<br />

– På Riska sagbruk blir tre sortert i<br />

flere omganger. Det krever en helt spesiell<br />

kunnskap å kunne skille kjerneved<br />

fra resten når treet er nysaget.<br />

Hvorfor velge tre?<br />

Joacim Laurendz, bygningsrådgiver<br />

i NLR Rogaland, gir flere grunner til<br />

hvorfor bønder bør velge tre.<br />

– Det er en god mulighet til å benytte<br />

materiale fra skog som tilhører<br />

gården, eller lokalt materiale. En kan<br />

få gjort mye av arbeidet med byggingen<br />

selv, og dermed redusere kontantutlegget.<br />

Lokal arbeidskraft kan også<br />

nyttes. Kanskje det til og med er mulig<br />

med et samarbeid med en videregående<br />

skole som har byggfaglinje, sier<br />

han.<br />

– Fjøs i tre er også miljøvennlig, da<br />

det binder CO 2<br />

.<br />

Laurendz bekrefter Nordbø sitt syn<br />

på inneklima i trefjøs.<br />

– Treet trekker til seg fuktighet. Det<br />

er ikke gjenklang, lyden forsvinner i treverket.<br />

Fjøs i tre kommer også med en ekstra,<br />

naturlig sikkerhet.<br />

– Bygg oppført i heltre tåler brann.<br />

Det oppstår en forkulling i ytterkant,<br />

som kan skrapes bort. Da vil en få<br />

frem friskt treverk, sier Laurendz. Likevel<br />

advarer han:<br />

– Tar treverket skikkelig fyr, brenner<br />

det helt opp.<br />

Bygningsrådgiveren forteller også<br />

at mange bønder kvier seg for vedlikeholdet,<br />

og at det i Rogaland fortsatt er<br />

lite erfaringer med tre som byggemateriale<br />

til fjøs.<br />

– Det er ikke overveldende interesse<br />

for å bygge i tre her i fylket. Blant de<br />

som er interessert, er sauebøndene i<br />

flertall. Stål og betong er billig i Rogaland,<br />

sier han.<br />

BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 7


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Mista dyr grunna straumstansen<br />

Straumbrota som følgje av store snømengder har ført til dramatiske<br />

situasjonar i på Agder. Ole Tom Eikeland mista fire kyr. Kven har ansvaret?<br />

Sjur Håland<br />

Tre kyr måtte avlivast og ei vart sendt til<br />

naudslakt etter at straumen var vekke i<br />

tre døgn i strekk.<br />

Det første store snøfallet i januar byrja<br />

med tung snø i kveldinga. Då straumen<br />

forsvann, vart ikkje bonden frå Finsland i<br />

Songdalen kommune særleg uroa.<br />

– Eg tok det roleg i starten. Ein straumstans<br />

på 4-5 timar, som me opplever tid<br />

om anna, er inga krise, fortel bonden.<br />

Knust skog<br />

Men det varte og rakk medan snøen<br />

fall tett. Linjefolka, som arbeidde under<br />

straumlinjene, måtte trekke seg ut av<br />

området på grunn av fallande tre. Eikeland<br />

omtalar området under linjene som<br />

knust skog.<br />

– Eg har vore bonde i nær 30 år, og har<br />

aldri hatt bruk for aggregat. No måtte eg<br />

hiva meg i bilen og køyra til Kristiansand.<br />

Der fekk eg leiga det siste aggregatet<br />

som var å oppdriva.<br />

Han fekk start på aggregatet og kunne<br />

få både mjølkeroboten og pumpa som<br />

syter for vatn frå dei to brønnhola, i drift.<br />

Då hadde stoda alt blitt kritisk for enkelte<br />

av dei høgtytande kyrne. I samråd med<br />

dyrlegen vart tre av kyrne avliva, medan<br />

ei anna ku måtte naudslaktast.<br />

– Dette var kaotisk, svært dramatisk<br />

og opprivande. Eg unner ingen å oppleva<br />

ein slik situasjon, seier han.<br />

Det gjekk tre døgn før linja vart rydda<br />

og straumen kom att. Eikeland hadde<br />

husdyrforsikring, og slik det ser ut no,<br />

får han dekka leiga av aggregatet, tapet<br />

av dyra og produksjonstapet.<br />

Midtvegs i februar kom eit nye store<br />

snømengder og skapte ein liknande situasjon<br />

med straumstans i to døgn. No var<br />

Eikeland budd, med nytt aggregat installert.<br />

Det brukte aggregatet kosta 100.000<br />

kroner, og kan forsyna dei to driftsbygningane<br />

og bustadhuset med straum.<br />

Det har vore ein kostbar vinter, seier han.<br />

Det er det interkommunale energiselskapet<br />

Agder Energi som har ansvaret<br />

for linjenettet.<br />

– Klandrar du Agder Energi?<br />

– Eg er usikker på om dei veit kor gale<br />

det er. Klimaendringane førar til raskare<br />

vekst i skogen. Når tung snø frys fast på<br />

trea som blir ytterlegare belasta av enda<br />

meir snø, går det galt. Agder energi har<br />

ein stor ryddejobb å gjera om me skal<br />

unngå liknande situasjonar framover.<br />

Kven har ansvaret?<br />

Ein mjølkeprodusent i Marnadal kommune,<br />

som ikkje ønskjer namnet sitt<br />

i Bondevennen, er uroa over hyppige<br />

straumstansar. Sjølv opplevde han å få<br />

straumen til fjøset til fellesbeitet kutta av<br />

nettselskapet først i oktober på grunn av<br />

flaumen. Vassføringa fekk stolpane til å<br />

Ole Tom<br />

Eikeland.<br />

Foto: privat<br />

svaia. Saman med den høge vassføringa<br />

sytte naturkreftene for at straumkabelen<br />

duppa opp og ned i vassflata i elva og<br />

fekk lyset til å blinka i fjøset. Mjølkinga av<br />

dei 37 mjølkekyrne kunne først gjennomførast<br />

etter at dei fekk tak i eit aggregat.<br />

– Eg lurer på kven som har ansvaret<br />

når straumen blir kopla ut over 24 timar.<br />

Eg har ei kjensle av at ingen tar ansvar.<br />

Å koma i kontakt med personar som kan<br />

svara er som å forsera ein Berlinmur.<br />

Personell på kundesenteret har ikkje<br />

turvande kompetanse på landbruk. Dei<br />

veit rett og slett ikkje kva som står på<br />

spel når bonden ringer, seier han.<br />

Skeptisk til naudaggregat<br />

Bonden er også skeptisk til å stola på<br />

prisgunstige naudaggregat.<br />

– I uvêrsperiodar med lange straumavbrot<br />

går desse aggregata for fullt. Mi erfaring<br />

er at naudstraumaggregata alt for ofte<br />

bryt saman etter to, tre døgn med hardkjør.<br />

Dekker tap av dyr<br />

Bondevennen har bedt produktsjef Torfinn<br />

Jæger i Gjensidige om en kommentar<br />

om erstatning ved tap av dyr, og om<br />

det er krav om nødstrømsaggregat når<br />

strømmen er lenge borte.<br />

Hvis strømbrudd fører til tap av dyr er<br />

det i utgangspunktet dekket av forsikringen.<br />

Eksempel på dette er ventilasjonsvifte<br />

som stanser på en varm<br />

sommerdag og fjørfehuset er fullt av<br />

slakteferdige fjøre. Men forsikringsdekning<br />

er situasjonsbetinget siden<br />

strømbrudd ikke nødvendigvis vil være<br />

en umiddelbar trussel for dyrevelferden<br />

eller produksjonen.<br />

Sau og kjøttfe tåler strømbrudd<br />

godt. Dermed blir det et spørsmål<br />

om hvordan produsentene innretter<br />

seg i forhold til at strømmen er borte.<br />

Forsikringstakeren har plikt på seg<br />

til å avverge skade. Ekstraordinære<br />

redningstiltak for å hindre skade kan<br />

være dekket av forsikringen. Særlig<br />

hvis faren er overhengende. Hvis faren<br />

er mindre overhengende og det er bedre<br />

tid før dyr og produksjon tar skade<br />

vil det ikke være en forsikringssak.<br />

Krever ikkje aggregat<br />

Vi har ikke forsikringskrav om nødstrømsaggregat.<br />

Forskrift om hold av fjørfe har krav<br />

om nødstrømsaggregat. Tilsvarende<br />

bestemmelse finnes for svin. Brudd<br />

på forskrift kan få konsekvenser i et<br />

skadeoppgjør under en forsikring hvis<br />

bruddet har årsakssammenheng med<br />

at skaden skjer.<br />

8 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN


Agder Energi beklagar<br />

Unni Farestveit er Direktør samfunnskontakt i Agder Energi. Ho beklagar<br />

sterkt ulempene bøndene har hatt grunna strambrota i ekstremvêret.<br />

Sjur Håland<br />

AKTUELT I LANDBRUKET<br />

– Kven har ansvaret når straumstansen varer<br />

over tid og går ut over liv og helse hjå dyra?<br />

– Me har ansvar for å gi ein generell<br />

kompensasjon for straumstans som varer<br />

over 12 timar. Det betyr at det kan<br />

søkjast kompensasjon på eit eige skjema<br />

på våre nettsider. Om straumstansen<br />

går ut over liv og helse hjå personar, er<br />

det kommunane som trer inn. Gjeld det<br />

skade på inventar, er det forsikringsselskapa<br />

som eventuelt erstattar skade og<br />

tap. Det same gjeld for husdyr.<br />

Farestveit held fram at Agder Energi<br />

er i tett kontakt med kommunane ved<br />

straumbrot over tid. For bøndene blir det<br />

viktigare framover å sikra seg tilgang til<br />

naudstraumaggregat.<br />

– Eg kjenner til at enkelte har eit system<br />

der dei kan låna aggregat av kvarandre.<br />

Slike ordningar vil vera ei god forsikring<br />

i ekstreme høve som me har hatt<br />

i det siste.<br />

– Er det for vanskeleg å få kunnige folk<br />

hjå dykk i tale når krisa er eit faktum?<br />

– Eg kan ikkje svare for situasjonen<br />

under flaumen i haust, men meiner at<br />

det ikkje er vanskeleg å oppnå kontakt.<br />

Me har eit ansvar for å syta for så rask<br />

innkopling av straumen som råd. Når<br />

me får situasjonar som med dei store<br />

snømengdene no i vinter, set me inn ekstra<br />

folk både inne på kundesenteret og<br />

ute på linjene.<br />

Aggregatet må vera stort nok<br />

Felleskjøpet Rogaland Agder er blant<br />

dei som sel naudstraumaggregat.<br />

Trond Maudal er Salskonsulent traktor<br />

og reiskap.<br />

– Det er ikkje den vara me sel<br />

mest av, for å seia det slik. På generelt<br />

grunnlag kan eg berre rå til at ein<br />

skaffar seg aggregat som er store<br />

nok, og som er bygde for å tola konstant<br />

drift over tid.<br />

Det er ikkje sikkert at eit eldre aggregat<br />

lenger gjer nytta.<br />

Snøkaos: Store mengder tung snø og knekte tre over kraftlinjene har ført til langvarig<br />

straumstans og mykje trøbbel for bøndene i Indre Agder. Foto: Agder Energi.<br />

– Greier de å rydda slik at bøndene og<br />

andre slepp straumbrot over tid framover?<br />

– Vår erfaring er at det blir meir ekstremvêr.<br />

Skogen har vakse 25 prosent<br />

– Det var kanskje på 10-12 kilowatt<br />

og kjøpt med tanke på å drifta eit<br />

mjølkeanlegg og nokre lyspærer, medan<br />

driftsomfanget og kraftbehovet<br />

er eit heilt anna på garden i dag. Mitt<br />

råd er å kartleggja behovet, gjerne<br />

saman med elektrikaren, og ta omsyn<br />

til at aggregatet skal driva hus og<br />

fjøs 24 timar i døgnet, seier Maudal.<br />

dei siste ti åra. Frå januar og fram til no,<br />

har me tung snø i større mengder enn<br />

me har sett dei siste 50 åra. I eit belte frå<br />

kring 10-60 kilometer inn frå kysten har<br />

det kome meir snø enn 400 prosent av<br />

det normale. Liknande situasjonar kan<br />

koma att, noko Agder Energi tek høgd<br />

for. Tiltak er alt sett i verk, og me aukar<br />

vedlikehaldsinvesteringane, påpeikar<br />

Unni Farestveit.<br />

Unni Farestveit.<br />

Foto: Agder<br />

Energi.<br />

BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 9


REPORTASJE<br />

Silje-Kristin Bekkeheien (31) og mannen,<br />

Bjørn Ståle Bekkeheien, overtok i 2002. Dei<br />

har smågrisproduksjon med 5,5 vekers<br />

puljar og 25-30 purker i kvar pulje. Paret sel<br />

om lag 3000 smågris i året, men fôrar fram<br />

dei minste sjølv. Dei to siste åra har<br />

Silje-Kristin vore bonde på fulltid. Paret har<br />

fire barn mellom tre og åtte år.<br />

Anne-Karin Grødeland (35) overtok<br />

heimegarden etter sine besteforeldre i<br />

2005. Ho driv i lag med mannen, Roar Lima<br />

Grødeland og foreldra. Dei har kombinertproduksjon,<br />

SPF-besetning med tre vekers<br />

puljar og 16-18 purker i kvar pulje. Dei har<br />

tre barn i alderen ni til tolv år.<br />

Ragnhild Stokka Dyngeland (41) driv<br />

smågrisproduksjon med sjuvekers puljar<br />

og 17 purker i puljen. Ho fôrar sjølv fram<br />

smågrisen frå annakvart innsett. Ragnhild<br />

har drive i lag med far sin i 20 år. I 2014<br />

overtok ho garden og drifta, med faren som<br />

tilsett. Ragnhild og mannen, Morten Dyngeland,<br />

har fire barn i alderen tolv til sytten år.<br />

Står saman: Ragnhild Stokka Dyngeland (f.v.), Anne-Karin Grødeland og Silje-Kristin Bekkeheien meiner at svinenæringa<br />

må rydde opp i situasjonen og finne ein solid, felles plattform før dei er klare for nye tiltak.<br />

Svinenæringa må finne seg sjølv<br />

Svinenæringa er under press etter fleire negative oppslag i media.<br />

Kvifor vart det slik og korleis skal næringa finne vegen vidare?<br />

Liv Kristin Sola<br />

Ragnhild Stokka Dyngeland har besøk<br />

av Anne-Karin Grødeland og Silje-Kristin<br />

Bekkeheien i stova heime på garden på<br />

Lye på Jæren. Dei tre erfarne grisebøndene<br />

diskuterer drifta på eigen gard og<br />

situasjonen som næringa no er i. Dei<br />

skulle så gjerne vore utan dei oppslaga<br />

som har prega media i seinare tid. Få,<br />

men alvorlege unntak får stor merksemd.<br />

Det skadar heile næringa.<br />

Etter å ha funne avvik i enkelte besetningar,<br />

inviterte Mattilsynet til informasjonsmøte<br />

om kva krav og forventningar<br />

dei har til både til smågris- og slaktegrisprodusentane.<br />

Det er rundt eitt år sidan.<br />

– Me kunne sjå det kome, seier Raghild,<br />

og er oppgitt over at det framleis<br />

dukkar opp nye saker.<br />

– Dagens regelverk er godt, men det<br />

viser seg at ikkje alle har same standard,<br />

seier Silje-Kristin.<br />

– Mykje handlar om å oppdatera seg på<br />

ny kunnskap. Verda går framover og me er<br />

plikta til å henge med, seier Anne-Karin.<br />

Kva er godt nok?<br />

– Då eg overtok, nytta me ei ause med<br />

strø og fordelte mellom bingane. Det vart<br />

rekna som nok strø. I dag nyttar me ei<br />

hjulbåre når me skal strø i bingane, seier<br />

Ragnhild.<br />

– Eg var skeptisk til korleis det ville<br />

gå med spedgrisen då me bygde nytt og<br />

lot sugga gå laus under grising. Det viste<br />

seg at sugga griser lettare og raskare og<br />

tek betre vare på ungane sine når ho ikkje<br />

er fiksert, seier Anne-Karin.<br />

10 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN


«Ting har kome litt ut av kontroll.<br />

Me må vekk frå kvantitet og<br />

tenke meir kvalitet,...»<br />

RAGNHILD STOKKA DYNGELAND<br />

– Det som avgjer om suggene ligg ihel<br />

ungane sine, er i all hovudsak om ho er<br />

frisk eller sjuk, seier Ragnhild.<br />

Dei tre bøndene er samde om at endring<br />

som oftast er til det betre, men at<br />

«godt nok» er ei individuell vurdering basert<br />

på erfaring, tradisjon og kunnskap.<br />

Samstundes er det eit faktum at det er<br />

lett å gå seg blind i eige fjøs.<br />

Livet byr på utfordringar. Dagane<br />

strekk ikkje alltid til. Somme gonger<br />

skjer det for mykje og ein kjem dårleg ut<br />

frå starten. Mykje kan gå galt.<br />

– Det skal så lite til, seier Ragnhild.<br />

Dei tre smågrisprodusentane peikar<br />

på dårlig smågriskvalitet som eit problem<br />

for dei som driv med slaktegris.<br />

Automatiserte fjøs kan også vere ei utfordring<br />

med tanke på å oppdage sjuke<br />

griser. Somme ventar for lenge før dei<br />

handterer problem med sjuke grisar. Andre<br />

kvir seg for å avlive. Somme er heller<br />

ikkje så interessert i å endre seg.<br />

– Næringa har ei utfordring med haldningar<br />

hjå enkelte som me gjerne kunne<br />

vore utan, og eg trur nok at miljøet på<br />

Jæren kan ha noko å læra frå yrkesbrør i<br />

andre regionar, seier Ragnhild.<br />

Jag etter volum<br />

Dei erfarne grisebøndene trur at mange<br />

av dyrevelferdssakene me opplever no,<br />

kjem av at det er for fullt i fjøsa. Volum<br />

blir viktigare enn kvalitet. Kva som er<br />

god plass, vert ei individuell vurdering.<br />

Grensa for kva som er akseptabelt blir<br />

skyvd på.<br />

Husdyrmiljøet på Jæren handlar mykje<br />

om produksjon og volum. Tanken om<br />

at ledig areal er tapte pengar, er ei haldning<br />

jærbonden er flaska opp med gjennom<br />

generasjonar.<br />

– Me må snu trenden. Ledig areal må<br />

nyttast til å ta betre vare på enkeltindivid,<br />

eller avlaste andre bingar, seier Ragnhild.<br />

Mykje av bygningsmassen har ein kapasitet<br />

som er tilpassa eit produksjonsnivå<br />

næringa for lengst har passert. Ei<br />

stadig meir effektiv purke gir mange avkom.<br />

Når du har mykje gris, er det freistande<br />

å overfylle bingane.<br />

Ivrigare gris: TN-70- rasen er meir nysgjerrig og aktiv av natur. Dei krev meir rotemateriale<br />

og meir leiker, og meir tid, men ikkje dårlegare velferd. Foto Nortura- i grisehuset til familien<br />

Grødeland.<br />

– Då fødebingane hjå meg var nye,<br />

jubla me over 11 avvende. Det var i 1998,<br />

seier Ragnhild.<br />

– Det verkar som at enkelte trur økonomien<br />

blir best om ein har mange dyr,<br />

sjølv om kvaliteten på dyra ikkje vert optimal.<br />

Eg meiner det er motsett. Færre,<br />

men tyngre, finare og jamnare gris gir eit<br />

betre slakteoppgjer, seier Anne-Karin.<br />

«Verda går framover<br />

og me er plikta til<br />

å henge med.»<br />

ANNE-KARIN GRØDELAND<br />

Ho trur det er mykje å hente på å utnytte<br />

driftsapparatet. Det betyr ikkje fulle<br />

bingar i alle rom.<br />

– Ting har kome litt ut av kontroll. Me<br />

må vekk frå kvantitet og tenke meir kvalitet,<br />

mindre flokktenking og meir merksemd<br />

på enkeltindivid. I ein flokk med<br />

fine griser må du ta deg av den eine som<br />

ikkje heng med. Og gjere tiltak – avliving<br />

eller oppfølging, seier Ragnhild.<br />

Ivrig og nysgjerrig<br />

Smågris og slaktegris av TN-70-rasen<br />

er svært livskraftige og nysgjerrige, og<br />

treng meir aktivitet for å unngå halebiting.<br />

– Dei er krev meir halm og meir leiker.<br />

Me må vere endå meir nøye, og kjappare<br />

til å sjå og handtere gris som er utsett,<br />

seier Anne-Karin.<br />

Dei tre bøndene bruker meir tid på<br />

slaktegrisen no enn tidlegare, men understrekar<br />

at ein meir krevjande og nysgjerrig<br />

gris ikkje kan unnskylde dårlegare<br />

dyrevelferd.<br />

– Me må tilpasse oss og finne ut korleis<br />

me skal handtere dei utfordringane<br />

som denne grisen gir oss, og ikkje tru<br />

me kan fortsette å drive slik me gjorde<br />

for tjue år sidan, seier Anne-Karin.<br />

Det er lett å finne argument mot å<br />

prøve nye ting, som til dømes bruk av<br />

meir grovfôr. Ragnhild meiner dei fleste<br />

utfordringane kan løysast om ein er villig<br />

til å prøve. Sjølv har ho god erfaring med<br />

å gi grovfôr i bingane.<br />

– Me må slutte å sjå på endringar som<br />

eit problem, men heller ta det som ei utfordring,<br />

seier Ragnhild.<br />

BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 11


REPORTASJE<br />

Ikkje kjæledyr: – Eg driv med produksjonsdyr, ikkje kjæledyr. Men dyra skal ha det godt så lenge eg har ansvaret for dei,<br />

seier Anne-Karin Grødeland. Foto Nortura – i grisehuset til familien Grødeland.<br />

Råd eller kritikk?<br />

Silje-Kristin saknar fleire regionale kurs<br />

og samlingar der bøndene kan utveksle<br />

erfaringar og få ny kunnskap og praktiske<br />

råd til drifta. På grunn av liten interesse<br />

er det langt mellom slike tilbod. Ho<br />

etterlyser meir aktive dyrlegar som tør å<br />

vere oppriktige med tilbakemeldingar og<br />

råd når dei er på besøk.<br />

– Dei som er i mange besetningar<br />

burde seie frå dersom dei ser ting som<br />

ikkje er innafor, gjerne berre små ting,<br />

seier ho.<br />

Ragnhild er redd det vil bli lite godt<br />

motteke hjå mange. Erfaringa hennar<br />

er at tips som kjem uoppmoda, ofte vert<br />

oppfatta som kritikk. Spesielt dersom<br />

det blir peika på at bonden har for mange<br />

dyr og at det i seg sjølv er ei utfordring.<br />

– Me må tole å få tilbakemeldingar,<br />

også negative, dersom det blir sagt på<br />

ein skikkeleg måte. Det er ei fin justering,<br />

og me kan gjere tiltak for å bli betre,<br />

meiner Silje-Kristin.<br />

Flink pike-syndromet<br />

Anne-Karin åtvarar mot det ho kallar<br />

Flink pike-syndromet.<br />

– Fordi enkelte ikkje følgjer regelverket,<br />

er svaret frå næringa å pøse på med<br />

tiltak for å vise kor flinke me er. Det trur<br />

eg ikkje er vegen å gå. Me må først rydde<br />

opp i situasjonen. Deretter kan me tenke<br />

på nye tiltak, seier Anne-Karin.<br />

Ho minner om at svinenæringa var<br />

først ute med studieringar og eit sterkt<br />

samhald.<br />

«Eg går med løfta<br />

hovud og er stolt av<br />

det me gjer.»<br />

SILJE-KRISTIN BEKKEHEIEN<br />

– Me er kjende for å vere fagleg sterke<br />

i vår bransje. Det må me finne attende til<br />

før me legg til masse nytt. Det er dette<br />

som er profesjonen vår. Me må ta ansvar<br />

for det me driv med. Me må ta attende<br />

stoltheita vår, seier Anne-Karin.<br />

– Det er menneskelig å gjere feil, og<br />

me må ta vare på dei som vil rette feila<br />

sine og betre drifta. Når det er sagt er<br />

det diverre ikkje plass i næringa til dei<br />

som ikkje klarer å følgje krava til god dyrevelferd,<br />

seier Silje-Kristin.<br />

Meir gris på norske matfat<br />

Tanken om å differensiere kjøt etter ein<br />

skala for dyrevelferd, slik det vert gjort<br />

til dømes i Danmark, er dei tre Norturaleverandørane<br />

forsiktig avventande til.<br />

– Men det er verken oss eller den tradisjonelle<br />

bonden på femti pluss som<br />

bestemmer kva mat ein familiefar kjøper<br />

til barna sine. Krav frå samfunnet kan<br />

auke kostnadane i produksjonen, men<br />

dersom alternativet er at me ikkje får<br />

avsetning for kjøtet vårt, kan me slutte å<br />

uroe oss for auka kostnadar, kommenterer<br />

Ragnhild.<br />

– Me må ikkje gløyme at me driv med<br />

produksjonsdyr, ikkje kjæledyr. Desse<br />

skilja er på veg til å bli viska ut. Grisene<br />

skal slaktast fordi me produserer mat.<br />

Men så lenge dyra er hjå meg, er det mitt<br />

ansvar å sjå til at dei har det så godt som<br />

overhovudet mogleg, seier Anne-Karin.<br />

– Eg går med løfta hovud og er stolt av<br />

det me gjer. Dyra våre har det bra, men<br />

medieoppslaga tek merksemda vekk frå<br />

at dei aller fleste produserer mat av god<br />

kvalitet. Det må me klare å formidle til<br />

forbrukarane. Næringa må stå samla<br />

for å reise seg, seier Silje-Kristin, som<br />

gjerne inviterer folk inn i grisehuset for<br />

å syna korleis grisen har det heime hjå<br />

dei.<br />

12 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN


Vil gi betre råd til bonden<br />

Rekneskapslaga i Hå og Klepp går saman med rådgjevarar frå varemottakarar<br />

for å gi bonden dei beste råda. No er dei spente på responsen frå kundane.<br />

Sjur Håland<br />

AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Hå rekneskapslag er, som kollegane på<br />

Klepp, alt godt i gang med førebuinga til<br />

det nye tilbodet. Dei to rekneskapslaga<br />

har i første omgang inngått ein samarbeidsavtale<br />

med Tine. Kundar som ønskjer<br />

det kan få eit to timars møte der<br />

årsresultatet frå rekneskapen blir brukt<br />

saman med data frå Tine. Møta skal i utgangspunktet<br />

finne stad heime hjå bonden.<br />

Spente på responsen<br />

– Me er alt klar for dei første møta og er<br />

spente på responsen frå landbrukskundane<br />

våre, seier Ole Magnar Undheim,<br />

styreleiar i Hå rekneskapslag og dagleg<br />

leiar Per Herikstad.<br />

Dei har arbeidd ei tid for å få avtalen<br />

med Tine i boks. Hå rekneskapslag har<br />

stor tru på nytteverdien av det nye tilbodet<br />

for bonden.<br />

– Rådgjevaren frå Tine og rekneskapsføraren<br />

går saman med bonden<br />

gjennom økonomien og drifta i fjøset.<br />

Dermed får rekneskapsføraren ei betre<br />

innsikt i drifta og driftsresultatet til<br />

kunden samstundes med at Tine-sin<br />

rådgjevar får ein innblikk i rekneskapen.<br />

Saman med bonden kan me leggja eit<br />

grunnlag for å gjera tiltak og setja mål<br />

for å gi garden og produksjonen eit løft,<br />

seier dei to.<br />

– Kva er bakgrunnen for det nye tilbodet?<br />

Breiare grunnlag<br />

– Me ser behovet for å kunna gi råd, laga<br />

driftsplanar eller budsjett med breiare<br />

grunnlag enn rekneskapstala. Med det<br />

nye konseptet kan me hjelpa bonden og<br />

familien hans eller hennar med å setja<br />

konkrete mål for drifta og dei økonomiske<br />

resultata på garden.<br />

Dei to held fram at tilbodet er i startfasen,<br />

og at fleire varemottakarar vil bli<br />

kopla på etter kvart.<br />

– No er tilbodet litt laust i forma. Slik<br />

skal det vera, me ønskjer å utvikla konseptet<br />

undervegs for at tilbodet skal bli<br />

så godt som råd. Framover blir det er<br />

aktuelt å ta med frittståande rådgjevarar<br />

Inn på garden: Ole Magnar Undheim og Per Herikstad frå Hå rekneskapslag vil, saman med<br />

rådgjevar frå Tine, gå gjennom rekneskapet og driftsresultatet på garden til kundane som<br />

ønskjer det.<br />

eller rådgjevarar frå andre varemottakarar,<br />

etter ønskje frå kundane. Prinsippet<br />

blir det same.<br />

Grunnlag for avgjerder<br />

Med mindre økonomiske marginar og<br />

sprengd produksjonskapasitet blir gode<br />

grunnlag for avgjerder i drift og investeringsprioriteringar<br />

viktigare.<br />

– Kva blir effekten av å velja ein høgare<br />

eller lågare avdrått. Kva slaktevekt<br />

på oksane gir best lønsemd på din gard,<br />

kan vera slike spørsmål, seier Herikstad.<br />

– Og står du føre store investeringar i<br />

bygg eller maskinar, vil det vera ein stor<br />

fordel å ta ein grundig diskusjon med<br />

grunnlag i produksjonen og rekneskapen<br />

i førekant, legg Undheim til.<br />

Etter møtet med rekneskapsføraren<br />

og produksjonsrådgjevaren, blir det<br />

skrive eit referat med konkrete punkt for<br />

oppfølging, og kven som er ansvarleg for<br />

desse. Ved behov kan det også leggast<br />

ein plan for oppfølgingsmøte, etablerast<br />

erfaringsgrupper eller arrangerast fellesmøte<br />

ope for andre kundar med tilsvarande<br />

utfordringar.<br />

Tverrfagleg nytte<br />

– Veldig nyttig og ein god avtale med dei<br />

to rekneskapslaga, kommenterer Tinerådgjevar<br />

Torfinn Nærland.<br />

Nærland peikar på at det tverrfaglege<br />

samarbeidet vil gi ein nyttig effekt i rådgjevinga<br />

for Tine sine medlemmar.<br />

– Me får eit blikk inn i bonden sin rekneskap,<br />

medan rekneskapsføraren får<br />

innblikk i drifta. Saman kan mjølkeprodusent,<br />

Tine-rådgjevar og rekneskapsførar<br />

drøfte kor potensialet i mjølkeproduksjonen<br />

på garden ligg, og kva produsenten<br />

bør prioritere å gjere noko med. Me trur<br />

dette blir eit spennande grunnlag til å gi<br />

råd ut frå, og i samarbeid utarbeida målretta,<br />

lønsame strategiar for gardsdrifta.<br />

Nå er det opp til bøndene om dei vil<br />

nytta seg av det nye tilbodet.<br />

– Me gler oss til det vidare arbeidet og er<br />

spent på kva me får til. Eit slikt felles møte<br />

gjev ikkje betring i drifta av seg sjølv. Mjølkeprodusenten<br />

må fylgje opp med tiltak og<br />

endringar i drifta, for å ta ut potensiale og<br />

nå sine mål. Me håpar at bøndene ser nytta<br />

av tilbodet og ønskjer å ta ut dei potensielle<br />

meirverdiane i samarbeidsavtalen.<br />

BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 13


NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING<br />

Vårgjødsling på kulturbeite<br />

Gode vårbeite er gull verdt. Sau og lam får ein god start på beitesesongen,<br />

og det er avgjerande for at lamma skal vere fine når hausten kjem.<br />

Birgitt Harstad, NLR Rogaland<br />

Godsaker: Ungt gras på vårbeite er proteinrikt og har høg fôreiningskonsentrasjon.<br />

For å få ein gunstig plantesamansetnad<br />

på beita og for å utnytte gjødsla på best<br />

mogeleg måte, så er det viktig å kalke<br />

beita til høveleg nivå. Det er etter kvart<br />

blitt bygd mange vegar i beita i Rogaland,<br />

og det gjer kalkinga lettare å gjennomføre.<br />

Det er også tilbod om kalking frå helikopter<br />

annankvart år, og gjennom åra er<br />

det mange som har fått kalka brattlendte<br />

beite på denne måten.<br />

Vegane på kulturbeita gjer at mange<br />

kjem til med gjødselvogn og kanon. Mykje<br />

kulturbeite er godkjent som spreieareal.<br />

Dermed kan store beiteareal gjødslast<br />

med husdyrgjødsel tidleg om våren. Når<br />

dei små grøne spirene har fått tilført næring<br />

og er godt i gang med veksten, så er<br />

det tid for beiteslepp. Det er god ressursutnytting<br />

å bruke den «kortreiste» husdyrgjødsla<br />

på kulturbeita om våren. Ofte<br />

er det praktisk å køyre ut den tynne delen<br />

av husdyrgjødsla om våren før omrøring,<br />

eller du kan bruke ein tynn, vassblanda<br />

gjødsel.<br />

Ein kunst<br />

Gjødsling av kulturbeite er ein kunst.<br />

Mange faktorar spelar inn, både tidspunkt<br />

for vekststart, temperatur og nedbør.<br />

Like eins har tidspunktet for beiteslepp,<br />

dyreslag og dyretal gjennom sesongen,<br />

plantesamansetnad, innslag av kløver<br />

og avlingspotensialet sitt å seia. Kva som<br />

er optimal gjødsling kan difor variere frå<br />

beite til beite og frå år til år på det same<br />

bruket.<br />

Jordanalysetala er eit godt utgangspunkt<br />

når ein skal planleggje gjødslinga<br />

på beita. I tillegg er det nyttig å sjå på<br />

analysetall for beitegraset, dersom ein<br />

har det. Ikkje minst er bonden sine eigne<br />

erfaringar med tidlegare års gjødsling og<br />

dyra sine behov for beite gjennom sesongen,<br />

viktig.<br />

God start<br />

Der ein kan gjødsle med husdyrgjødsel på<br />

beite tidleg om våren, er det ei god startgjødsling.<br />

På denne årstida er det stor<br />

vekstkraft i plantene frå naturen si side.<br />

Husdyrgjødsla inneheld moderat med nitrogen,<br />

har lang verknadstid og gjev ein<br />

gradvis tilvekst som er gunstig for å unngå<br />

overvaksing. På kløverrike beite i god<br />

tilstand kan dette vere nok gjødsling for å<br />

gje god avling heile sesongen.<br />

På mange beite må husdyrgjødsla om<br />

våren supplerast med andre gjødseltypar<br />

når veksten har kome godt i gang. Kva<br />

type gjødsel ein supplerer med, og kva<br />

gjødselmengde ein skal tilføre, er avhengig<br />

av næringstilstanden i jorda, behovet<br />

til plantene og behovet for beite. I tillegg<br />

er det avhengig av kva type husdyrgjødsel<br />

som er brukt og mengde per dekar. På<br />

ein del beite kan eit N-gjødselslag høve<br />

som tilleggsgjødsel. Andre stader kan<br />

NK-gjødsel eller NPK-gjødsel vere mest<br />

høveleg.<br />

Kva gjødseltype?<br />

På beite der ein ikkje gjødslar med husdyrgjødsel,<br />

er NPK-gjødsel (Fullgjødsel)<br />

eller Helgjødsel mest aktuelt om våren,<br />

eventuelt NK-gjødsel dersom fosfortilstanden<br />

i jorda er god.<br />

Helgjødsla inneheld om lag 50 prosent<br />

tørka hønsegjødsel og har difor ein del av<br />

husdyrgjødsla sin gradvise verknad samanlikna<br />

med mineralgjødsel, som virkar<br />

raskare. Helgjødsla er tilsett selen,<br />

14 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN


NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING<br />

Her kjem fem<br />

artiklar skrivne av<br />

Norsk Landbruksrådgiving<br />

på oppdrag<br />

frå Bondevennen<br />

kobolt eller kopar. På nokre beite passar<br />

Helgjødsla godt om våren medan du på<br />

andre beite har stort behov for rask vekst<br />

og mykje beite og treng ein gjødsel som<br />

virkar raskare.<br />

Forsøk i Bjerkreim<br />

I 2016 vart det utført ei enkel avlingsregistrering<br />

på eit beite i Bjerkreim, der ein<br />

samanlikna vårgjødsling med Fullgjødsel<br />

18-3-15 og Helgjødsel 18-1-10. På forsøksfelta<br />

vart det berre gjødsla om våren slik<br />

at seinare gjødsling ikkje verka forstyrrande<br />

inn på resultatet. Avlinga vart registrert<br />

kvar femte veke gjennom heile<br />

beitesesongen frå 2. juni til 19. oktober.<br />

Figuren viser korleis avlinga fordelte seg<br />

prosentvis gjennom sesongen i forhold<br />

til totalavlinga (= 100 prosent). Helgjødsla<br />

gav forholdsvis mindre avling i starten av<br />

beitesesongen, medan den gav høgare<br />

avling enn fullgjødsla utover hausten.<br />

Tallmaterialet er lite, men det viser<br />

likevel tydeleg skilnaden mellom dei to<br />

gjødselslaga.<br />

Mange analyseresultat frå beiteprøver<br />

i Rogaland viser at me særleg finn avvik<br />

frå ynskjeleg nivå for minerala selen,<br />

kobolt, kopar og molybden. Dette er også<br />

moment du må ha med deg når du skal<br />

planleggje vårgjødslinga på kulturbeita.<br />

God kontakt: Langfingerharv med såutstyr har stor kapasitet. I fylgje kollegaer på Jæren bør<br />

om lag 30 prosent av arealet vere «svart» etter såinga. God kontakt mellom jord og frø er<br />

viktig. Verknaden av vedlikehaldssåing har til no vore lite dokumentert gjennom forsøk.<br />

Vedlikehaldssåing<br />

i ung eng<br />

Kan ein med enkle metodar auke avlingsnivået,<br />

minske innhaldet av ugras og auke leve tida for enga?<br />

Tre forsøksfelt på Sunnmøre i 2013-2017 syner at<br />

dette er vanskeleg å få til.<br />

30<br />

Olav Martin Synnes, Norsk Landbruksrådgiving<br />

25<br />

20<br />

15<br />

10<br />

5<br />

0<br />

juni august oktober<br />

Helgjødsel 18-1-10 Fullgjødsel 18-3-15<br />

Prosentvis fordeling av beiteavlinga gjennom<br />

sesongen ved vårgjødsling med Helgjødsel<br />

18-1-10 og Fullgjødsel 18-3-15.<br />

Alderen på enga på Vestlandet er høg.<br />

Vanleg fornying, med jordarbeiding og<br />

frøsåing, er arbeidskrevjande. I mange<br />

høve blir vinsten ved fornyinga meir kortvarig<br />

enn ynskjeleg. Etter seks år er avlingsnivået<br />

og ugrasinnhaldet i mange<br />

tilfelle tilbake på same nivået som før<br />

fornyinga.<br />

Såing i ny eng<br />

Såkalla «vedlikehaldssåing» har vore<br />

forsøkt av praktikarar i Rogaland i fleire<br />

år. Dette er ikkje reparering av tynn<br />

eller skadd eng. Innsåing av nytt frø<br />

startar alt i første eller andre engår.<br />

Det blir sådd nytt frø kvart eller annakvart<br />

år, med to til tre kg frø per dekar.<br />

Såinga blir gjort tidleg om våren, eller<br />

straks etter første eller andre slått. Det<br />

tromlast etterpå. Høveleg såutstyr er<br />

langfingerharv med såutstyr for grasfrø.<br />

Denne er seks meter brei, kan køyrast<br />

ti km per time, og har stor kapasitet.<br />

Andre typar såmaskinar blir også<br />

nytta. Røynsle tilseier at det er lettast<br />

å lukkast med innsåing om ein nyttar<br />

fleirårig raigras. Metoden er likevel lite<br />

dokumentert gjennom systematiske<br />

forsøk. Vil fordelane ein oppnår vere<br />

store nok til å dekke kostnader til frø og<br />

arbeidsinnsats?<br />

BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 15


NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING<br />

Forsøk<br />

Tre forsøksfelt vart lagt ut i 2013-2015, med<br />

tidleg vårsåing, i første eller andre års<br />

eng. Feltet i Hjørungdalen vart sådd våren<br />

2013, Fjørtofta våren 2014, og Godøya våren<br />

2015. Det vart nytta 2,5 kg per dekar av<br />

fleirårig raigras. Såmaskinen var i alle felta<br />

Einbøck langfingerharv, med såutstyr<br />

for grasfrø. Etter planen vart det tromla<br />

rett etter såing, for å sikre best mogleg<br />

kontakt mellom jord og frø.<br />

Resultat<br />

Etter fire år er det ingen sikker avlingsauke<br />

etter innsåing annakvart år. Det er ein<br />

svak tendens til avlingsnedgang i første<br />

slått etter såinga. Nedgangen er på 7 prosent.<br />

Dette skuldast venteleg mekanisk<br />

skade på plantane. I dei komande slåttane<br />

er tendensen ein svak avlingsauke.<br />

Dei tre felta har normalt tett plantesetnad<br />

med normalt avlingsnivå, og lite<br />

ugras. Haustinga vart gjort om lag ei<br />

veke før vanleg slåttetid. Tredjeslåtten<br />

vart ikkje forsøkshausta. Faktisk avlingsnivå<br />

er difor noko høgare enn det<br />

går fram av tabellen. Det er ikkje påvist<br />

skilnader i botanisk samansetnad, mellom<br />

sådde og usådde forsøksruter.<br />

Konklusjon<br />

I dei tre fireårige feltforsøka på Sunnmøre,<br />

med regelmessig innsåing av grasfrø annakvart<br />

år, har det vore svært liten og statistisk<br />

usikker avlingsauke. Kostnaden til<br />

såfrø og arbeid er ikkje dekt inn. Sjølv om<br />

raigraset spirer etter såinga, har det ikkje<br />

ført til nemnande avlingsauke. Vår konklusjon<br />

er at rutinemessig innsåing, i eng<br />

som har normalt tett plantesetnad, neppe<br />

løner seg. Derimot er det gode røynsler<br />

med innsåing i eng som er uttynna, etter<br />

overvintringsskade eller køyreskade.<br />

Resultata samsvarar med resultata<br />

frå nyleg avslutta forsøk med årleg<br />

«våtsåing» i ung eng. Her vart frø<br />

av fleirårig raigras blanda med blautgjødsel<br />

og spreidd samstundes med<br />

gjødslinga tidleg om våren. Heller ikkje<br />

i desse forsøka vart det oppnådd sikker<br />

eller lønsam meiravling etter tre år med<br />

årleg innsåing, frå første engår. To av dei<br />

ni feltforsøka låg på Vestlandet.<br />

Tabell 1.- Resultat frå vedlikehaldssåing i<br />

tre felt, Hjørungdal, Fjørtofta og Godøya, i<br />

2013-2017. Felta vart sådd tidleg om våren<br />

i 1. eller 2. års eng. Dei to første felta vart<br />

sådd annakvart år, og hausta i fire år. Feltet<br />

på Godøya vart sådd første år og hausta i to<br />

år. Det er 40 små hausteruter bak kvart tal.<br />

År Slått Sådde<br />

ruter, kg<br />

Første år,<br />

såingsår<br />

Første år,<br />

såingsår<br />

Andre år<br />

Andre år<br />

Første<br />

slått<br />

Andre<br />

slått<br />

Første<br />

slått<br />

Andre<br />

slått<br />

Usådde<br />

ruter, kg<br />

336 360<br />

382 360<br />

411 420<br />

438 401<br />

Avling 1.<br />

784 772<br />

+2. slått 1)<br />

1)<br />

- Forsøksrutene vart hausta omlag ei<br />

veke før normal slåttetid. Tredjeslåtten<br />

vart ikkje forsøkshausta. Enga var normalt<br />

tett. Avlingsnivået var høgare enn det som<br />

kjem fram i tabellane, mellom 800-1000 kg<br />

tørrstoff per dekar.<br />

Fosforstatus i jord etter<br />

balansert gjødsling<br />

Jordprøvar tatt frå 1990 til 2016 indikerer ein trend i rett retning.<br />

Fosfornivået er på veg ned.<br />

Ane Harestad, NLR Rogaland<br />

Resultatet etter NLR Rogaland sin analyse<br />

av tal frå jordprøvar frå 1990 til 2016<br />

indikerer ein trend i rett retning. Det var<br />

signifikant negativ utvikling for fosfor<br />

målt som P-AL, (eit uttrykk for jordas<br />

innhald av plantetilgjengeleg fosfor/P,<br />

oppgitt i mg P per 100 g jord). I følgje forskrift<br />

om gjødselvarer mv. av organisk<br />

opphav er grunnlaget for gjødseldyreiningar<br />

(GDE) 3,5 kg fosfor. Analysar for<br />

mineral i gras syner at innhald av fosfor<br />

ofte ligg på om lag 3 g/kg TS. Ei grasavling<br />

på snautt 1200 kg TS/daa gras vil<br />

då føre bort 3,5 kg/daa fosfor. Denne<br />

mengda fosfor samsvarer i mange høve<br />

med det som er forventa at plantene tek<br />

opp i vekstsesongen. Ein slik praksis blir<br />

gjerne omtalt som balansert gjødsling.<br />

På denne bakgrunn har vi undersøkt<br />

utviklinga over år av fosforverdiar i jord<br />

målt som P-AL. Undersøkinga er gjort<br />

for areal der alt fosfor gjennom mange<br />

år er tilført gjennom storfegjødsel innføre<br />

krav til GDE.<br />

Vi har sett på analysetal av jordprøvar<br />

frå ti gardsbruk i perioden 1990 til 2016,<br />

og samla inn til saman 462 observasjonar<br />

for P-AL frå jordanalysar på skiftenivå<br />

for desse gardsbruka.<br />

Fosfor frå husdyrgjødsel<br />

På gardsbruka som var med i undersøkinga,<br />

har tilført fosfor dei siste 20 åra<br />

kome frå husdyrgjødsel. Innkjøpt gjødsel<br />

har stort sett berre vore nitrogen. Husdyrgjødsla<br />

har komme frå storfe, men<br />

med litt innblanding av gris på nokre<br />

gardsbruk. Produksjonen har i hovudsak<br />

vore gras.<br />

Nedgang av P-AL<br />

Analyse av samla talmateriale frå 1990 til<br />

2016 for alle ti gardsbruk viste signifikans<br />

for at fosfor i jord målt som P-AL minkar<br />

med 0,1228 per år, sjå Figur 1.<br />

Det var ikkje sikker trend for utvikling<br />

av P-Al for periodane 1970-2016,<br />

1980-2016 og 1970-1990. Resultata tyder<br />

på stabil P-AL fram til ca.1990, då gjennomsnittleg<br />

fosforinnhald i jord på dei<br />

undersøkte gardane begynte å gå ned.<br />

Variasjonen i P-AL mellom skifte, gardar<br />

og år var stor.<br />

16 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN


NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING<br />

Flatar ut: Fosfornivået i jord flatar ut og går ned der det gjennom mange år er gjødsla balansert ved at alt tilført fosfor kjem frå storfegjødsel.<br />

Bilete frå Undheim i Time kommune, sett frå Helland. Foto: Ane Harestad<br />

Forventa nedgang i P-AL<br />

Resultatet i denne undersøkinga indikerer<br />

ein trend i rett retning, og samsvarer<br />

med vår forventning om utflating og nedgang<br />

i fosfornivå i jord der det gjennom<br />

mange år er gjødsla balansert ved at alt<br />

tilført fosfor kjem frå storfegjødsel.<br />

Den negative trenden i P-AL fell saman<br />

med perioden der det har vore<br />

planmessig balansert gjødsling.<br />

Ein langsom prosess<br />

Det er grunn til å sjå på reduksjon av<br />

P-AL over lang tid. I følgje NIBIO sin rapport,<br />

Utredning av forslag til forskriftskrav<br />

om tillatt spredemengde av fosfor i<br />

jordbruket, er det å endre P-AL i jord en<br />

svært langsom prosess. Ved en negativ<br />

fosforbalanse på en kilo fosfor hvert år,<br />

vil det for eksempel ta 56 år å redusere<br />

P-AL fra 30 til 15. Hvis fosforbalansen er<br />

-1,5 kg P pr år, vil det ta 38 år å redusere<br />

fra P-AL 30 til 15.”<br />

Gjødslingsplan og jordprøvetaking<br />

NLR har vore med og systematisk teke<br />

jordprøvar dei siste 30 åra. Dette har utgjort<br />

eit viktig grunnlag for å planlegga ei<br />

Figur 1. Analysen viser signifikant (p


NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING<br />

Overleving av ugrasfrø i surfôr<br />

og blautgjødsel<br />

Kan vi minske spreiinga av ugrasfrø gjennom husdyrgjødsla?<br />

Olav Martin Synnes, NLR Vest<br />

I «integrert plantevern» er målsettinga<br />

mest mogleg førebyggande og mekaniske<br />

tiltak og minst mogleg kjemiske<br />

tiltak. Å førebygge spreiing av levande<br />

ugrasfrø vil gjere oss mindre avhengige<br />

av andre tiltak mot ugraset.<br />

Ugrasfrø blir spreidd gjennom husdyrgjødsel,<br />

til åker og eng. I tidlegare tider<br />

var det vanleg med seinare slått av eng.<br />

Fleire ugrasartar hadde modne frø alt i<br />

førsteslåtten. Graset vart konservert som<br />

høy, og gjødsla lagra som «fastgjødsel»<br />

i haugar utandørs. Det er grunn til å tru<br />

at innhaldet av levande ugrasfrø i husdyrgjødsla<br />

var høgare den gongen enn no.<br />

Korleis er forholda i vår tid, med tidlegare<br />

slått, fleire slåttar, konservering av<br />

gras som surfôr, og blautgjødsellager?<br />

Er det mogleg å minske overlevinga av<br />

ugrasfrø i surfôr og blautgjødsel?<br />

Omfattande undersøkingar vart gjort<br />

ved Statens plantevern på 1980-talet.<br />

Frø av fleire vanlege ugrasartar vart<br />

lagde i finmaska nylonposar, og plasserte<br />

i surfôrlager og blautgjødsellager.<br />

Etter ulike tidsrom vart dei tekne ut, og<br />

lagde til spiring under gode spireforhold<br />

Ugrasfrø: Tunrapp blomstrar tidleg og kan<br />

ha modent frø alt i førsteslåtten. Gjødsel<br />

produsert frå førsteslåtten, og spreidd om<br />

hausten, kan innehalde levande tunrappfrø.<br />

i laboratoriet ved Statens frøkontroll. Ein<br />

del av dei uspirte frøa vart undersøkte<br />

ved tetrazolium-test.<br />

Ugrasfrø i surfôr<br />

Frø av tunrapp, knereverumpe og høymole<br />

vart lagde saman med nyslått gras<br />

og konservert som surfôr i små forsøkssiloar.<br />

Spireprosenten vart undersøkt etter<br />

0, fire, ni og 13 veker (tabell 1).<br />

Tabell 1.- Spiring i prosent hos ulike<br />

ugrasfrø i surfôr etter 0 , fire, ni og 13<br />

veker i surfôrsiloar. Det er to gjentak i tid.<br />

Art/Veker 0 4 9 13<br />

i surfôr<br />

Tunrapp 69 11 3 2<br />

Knereverumpe<br />

72 0 1 5<br />

Høymole 31 23 24 12<br />

Gjennomsnitt<br />

57 11 9 6<br />

Frø av alle dei tre artane mista gradvis<br />

spireevna ved lagring i surfôr. Etter 13<br />

veker hadde spireprosenten minka frå 57<br />

Upopulær plante: Høymolefrøa er innpakka i<br />

blomsterdekkblad. Modne frø med hardt skal<br />

er vist nedst i biletet. Høymola har normalt<br />

ikkje utvikla modne frø til førsteslåtten.<br />

Derimot kan håslåtten innehalde modne<br />

høymolefrø. Gjødsel produsert frå håslåtten,<br />

og spreidd om hausten, kan vere rik på<br />

levande høymolefrø.<br />

prosent til seks prosent i gjennomsnitt<br />

for dei tre artane.<br />

Det var ein tendens til at høymolefrøa<br />

tolte opphaldet betre enn tunrapp og knereverumpe.<br />

Det harde, tette skalet hos<br />

høymolefrøa kan vere ei årsak til at desse<br />

tolte opphaldet betre. Det var også ein<br />

tendens til at frøa miste spireevna raskare<br />

i surfôr ved 10-15 o C, enn ved 4-7 o C.<br />

Ved nokre tilfelle kom det luft inn i forsøkssiloane,<br />

på grunn av utette pakningar.<br />

Surfôret vart mislukka. Det vart svakare<br />

gjæring, og pH vart høgare. I desse<br />

siloane overlevde ugrasfrøa betre! Dette<br />

tyder på at overlevinga av ugrasfrø kan<br />

vere høgare på toppen og langs kantane<br />

av surfôrsiloar. Det same gjeld nær ytterflata<br />

av rundballar.<br />

Sterk fortørking gir auka overleving<br />

av høymolefrø. Bachelorstudent J.F.<br />

Vedvik samanlikna i 2010 sterkt fortørka<br />

surfôr med 48-51 prosent tørrstoff, med<br />

direktehausta surfôr med 27-30 prosent<br />

tørrstoff. I direktehausta surfôr var det få<br />

lev ande høymolefrø att etter to månader.<br />

I sterkt fortørka surfôr var spireprosenten<br />

etter seks månader 25-86 prosent.<br />

PH i direktehausta surfôr var 3,9-4,0. I<br />

sterkt fortørka surfôr var pH 4,9-5,6.<br />

Ugrasfrø i blaut storfegjødsel<br />

Spireevna hos ulike artar ugrasfrø vart<br />

studert i fleire ulike forsøk, både i vanlege<br />

gjødsellager på gardsbruk (Tabell<br />

2), og i små forsøks-gjødseltankar.<br />

Tabell 2.- Spiring i prosent hos ugrasfrø etter<br />

0 - 13 veker opphald i blaut storfegjødsel.<br />

Frøa låg éin til to meter under overflata,<br />

i finmaska nylonposar, i den blaute<br />

delen av gjødselmassen. Gjennomsnitt for<br />

to forsøk i vanlege gjødsellager.<br />

Art/veker 0 4 9 13 1)<br />

i gjødsla<br />

Tunrapp 90 48 37 0<br />

Knereverumpe<br />

87 35 0 0<br />

Høymole 92 47 38 0<br />

18 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN


NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING<br />

Inneheldt ugrasfrø: Ved fôring med surfôr kan mykje ugrasfrø drysse på fôrbrettet. Foto Bondevennen<br />

Ugrasfrøa mista gradvis spireevna<br />

Etter 13 veker kunne ein ikkje påvise levande<br />

frø hos nokon av artane. Det vart<br />

samstundes gjort undersøkingar med<br />

frø plassert i den tørre skorpa på toppen<br />

av gjødsellageret, 20 cm under overflata.<br />

Desse frøa overlevde betre.<br />

Stor variasjon i overleving<br />

Det var store skilnader når det gjeld<br />

kor lenge frøa overlevde i gjødsla. I eitt<br />

forsøk var alle høymolefrøa daude etter<br />

éin månad. I eit anna forsøk var alle frøa<br />

daude etter fire månader. I eitt tredje forsøk<br />

spirte 29 prosent av høymolefrøa etter<br />

fem månader. Dette fôrsøket vart utført<br />

med små forsøks-gjødsellager, ved<br />

4-7 o C eller 10-15 o C .<br />

Våtkompostering av blautgjødsla.<br />

I forsøk i lufta gjødsel, med 28 o C, var alle<br />

ugrasfrøa daude etter to til tre veker. Ved<br />

40-45 o C var alle ugrasfrø daude etter tre<br />

til seks dagar.<br />

Samandrag<br />

Det er stor variasjon når det gjeld kor<br />

lenge ugrasfrø toler opphald i surfôr<br />

eller blautgjødsel. Det er skilnad mellom<br />

artar. Tilstanden hos frøa, til dømes<br />

modningsgrad, påverkar overlevingsevna.<br />

Spireevna hos ugrasfrø i surfôr går<br />

raskast ned ved god gjæring og låg pH.<br />

Feilgjæring på grunn av lufttilgang, gir<br />

høgare pH. Fleire frø overlever. God tetting<br />

på toppen og langs kantane på siloar<br />

vil venteleg minske overlevinga av ugrasfrø.<br />

Eit ekstra lag plast på rundballar kan<br />

minske overlevinga av frø nær ytterflata.<br />

Sterk fortørking gir svakare gjæring.<br />

Fleire ugrasfrø overlever.<br />

Ved fôring med surfôr kan mykje<br />

ugrasfrø drysse på fôrbrettet. Oppsopet<br />

kan innehalde mykje levande frø. Om<br />

dette oppsopet kjem i gjødsellageret,<br />

aukar sjansen for spreiing av ugrasfrø.<br />

Forsøka syner at overlevinga av<br />

ugrasfrø er større i den faste skorpa som<br />

ligg på toppen av gjødsellageret. Der<br />

omrøring kan utførast, vil dette minske<br />

sjansen for overleving av ugrasfrø. Hugs<br />

gassfaren ved omrøring i lager under<br />

husdyrrom.<br />

Tunrapp blomstrar tidleg om våren,<br />

og kan ha modne frø i ein normalt tidleg<br />

førsteslått.<br />

Høymola vil normalt ikkje ha modent<br />

frø i førsteslåtten. Derimot vil ho ha modent<br />

frø i håslåtten. Gjødsel som er produsert<br />

frå håslått kan difor innehalde<br />

levande høymolefrø.<br />

Gjødsel som er produsert frå direktehausta<br />

grovfôr eller korttidslagra surfôr,<br />

og spreidd seinsommar eller tidleg<br />

haust, kan innehalde store mengder levande<br />

ugrasfrø.<br />

På gardsbruk med stort gjødsellager,<br />

der blautgjødsla kan lagrast frå august<br />

til april, er det mindre risiko for spreiing<br />

av levande ugrasfrø.<br />

Resultata tyder på at ugrasfrø som er<br />

i godt gjæra surfôr eller blautgjødsel frå<br />

august til april, tilsaman åtte månader,<br />

neppe vil kunne spire. Dei mest brysame<br />

ugrasartane kan produsere mange tusen<br />

frø per plante. Om berre éin prosent<br />

overlever, er det tilstrekkeleg til å skape<br />

utfordringar.<br />

Som det blir sagt: «Den som kjempar<br />

mot ugraset vert ikkje arbeidslaus».<br />

BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 19


NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING<br />

Investeringer i ammekuproduksjon<br />

For å lykkes i ammekuproduksjonen må du tenke økonomi<br />

i alle ledd og få gode produksjonsresultater.<br />

Tegn<br />

A20<br />

Type<br />

Plan<br />

Karin Hansen Nærland, NLR Agder<br />

God ammekuproduksjon fordrer at du<br />

holder både variable og faste kostnader<br />

lave, og ikke minst bygger rimelig. I tillegg<br />

må du sørge for god dyrevelferd og<br />

en rasjonell arbeidshverdag.<br />

10 000<br />

Forbrett under tak<br />

21,8 m²<br />

18 200<br />

Gjødselnedslipp<br />

Dekningsbidrag ved ulike<br />

driftsopplegg<br />

Nøkkeltall fra rekneskapslaga på Jæren<br />

og Dalane, samt Tveit Regnskap AS, viser<br />

at dekningsbidrag har økt over de siste<br />

årene. Tabellen viser tallene fra 2016. Det<br />

er henholdsvis 26 og 77 bruk som ligger<br />

bak de to sammenstillingene.<br />

Det er stor variasjon i oppnådde resultat<br />

hos produsentene. Dekningsbidraget<br />

på ammeku ved salg av kalv uten<br />

tilskudd varierer fra kr 11.646 til kr 2.391<br />

for brukene på Jæren og Dalane.<br />

Ungdyrbinge<br />

23,4 m²<br />

10<br />

Langbåser<br />

21,4 m²<br />

Forbrett<br />

39,6 m²<br />

Ungdyrbinge<br />

23,4 m²<br />

10<br />

Langbåser<br />

21,4 m²<br />

26<br />

liggebåser<br />

75,0 m²<br />

2 600 4 800 2 600<br />

Index<br />

Loka<br />

Pros<br />

© A<br />

elle<br />

Vær bevisst på grovfôrkostnadene<br />

Gjennom Grovfôr 2020 har det vært mye<br />

oppmerksomhet om grovfôrøkonomi.<br />

Her har en sett på både på de variable<br />

kostnadene og maskinlinjer til surfôrproduksjonen.<br />

Kostnadene til 1 Fem<br />

ferdiglevert grovfôr ved fjøset varierer<br />

fra ca 1,20 kr/Fem til over 4 kr/Fem.<br />

Grovfôrkostnadene utgjør 70 prosent av<br />

de variable kostnadene, så vær bevisst<br />

hvilke kostnader du selv opererer med.<br />

Beite er ikke med i disse beregningene,<br />

men også her finner vi store variasjoner<br />

i kvalitet og kostnader. Beiteressursene<br />

er særlig viktig i ammekuproduksjon.<br />

Dekningsbidraget skal betale de faste<br />

kostnadene på gården. I tillegg skal renter<br />

og avdrag betales, og det skal være<br />

et overskudd til arbeidsvederlag. Det<br />

sier seg selv at du da må være forsiktig<br />

Tabell 1 Snitt dekningsbidrag pr. ammeku i 2016.<br />

Snitt DB pr. ammeku:<br />

med investeringer – både i maskinpark<br />

og bygninger.<br />

Bygningsløsninger<br />

Per million investert utgjør renter og avdrag<br />

72.000 kroner per år ved et annuitetslån<br />

med fire prosent rente og 20 års<br />

nedbetaling. Hvis du ved å finne en enkel<br />

og funksjonell bygning kan spare én million<br />

eller mer, så vil det altså være 72.000<br />

kroner spart på bunnlinjen hvert år i 20<br />

år fremover.<br />

Jæren<br />

og Dalane<br />

kr<br />

Tveit<br />

Regnskap AS<br />

kr<br />

- ved salg av kalv 7.351 7.497<br />

- ved salg av kalv inkl. tilskudd 17.608 16.207<br />

- ved fremfôring av kalv 9.364 9.706<br />

- ved fremfôring av kalv inkl. tilskudd 20.370 19.781<br />

Gammelt<br />

Birom<br />

33,4 m²<br />

Nytt<br />

Kalvegjemm<br />

e<br />

Eksempel på omgjøring av gammelt melkekufjøs til ammekufjøs (Alf Gunnar Nøkland, NLR Agder)<br />

28,8 m²<br />

Gang<br />

Narvebygget som ble presentert i<br />

Bondevennen nr. 45/2017 er et godt eksempel<br />

på bygg som er rimelig, funksjonelt<br />

og med god dyrevelferd. Her er det<br />

grunnmur, trebygg og talleløsning. Utendørs<br />

fôrbrett, et gangareal inne og kutting<br />

av halmen reduserer halmforbruket<br />

betydelig. Mye av husdyrgjødsla blir<br />

samlet opp ute og du får derfor også nyttet<br />

gjødselverdien godt. Narvebygget er<br />

et konsept som kan brukes fritt av alle.<br />

Prisen er beregnet til ca. 1,5 millioner<br />

kroner og dekker byggekostnad, utvendig<br />

fôrhekk, asfaltert uteareal og 1.000<br />

m3 gjødsellager. Bygget er på 300 m2 og<br />

har plass til 30 mordyr. Halm vurderes<br />

ofte som en dyr løsning og er vanskelig<br />

å få til å fungere som talle. Narvebygget<br />

fungerer og har ikke store halmutgifter,<br />

fordi dyrene oppholder seg mye ute, legger<br />

mest gjødsel rundt fôrbrettet samt<br />

at tallearealet primært blir brukt som<br />

liggeareal. I konseptet har produsenten<br />

4,2 m²<br />

Fase<br />

Pro<br />

Tittel<br />

No<br />

Ti<br />

B<br />

Ste<br />

111<br />

Pros<br />

Pro<br />

Type<br />

Pla<br />

20 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN


NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING<br />

Trivsel med tre: Kyrne stortrives i Narvebygget. Foto Bondevennen<br />

anslått en halmkostnad på inntil 1.000<br />

kroner per ammeku per år. Svein Narve<br />

Veshovda, som har dette bygget, mener<br />

at han har lavere kostnader enn dette.<br />

Ombygging av eldre melkekubåsfjøs<br />

fra 1970-80 tallet kan også være en rimelig<br />

løsning. Disse bygga er ofte ikke mer<br />

enn ti meter i bredden innvendig. Du vil<br />

da kunne få en bedre utnytting av bygget<br />

ved å flytte fôrbrettet ut. Da kan midten<br />

av fjøset benyttes til liggebåser for ammekyr,<br />

og det monteres gjødselskraper i<br />

rennene langs ytterveggen. Se figur.<br />

Det er også dem som har laget spaltebinger<br />

til okseoppdrett i eksisterende<br />

melkekufjøs. Dette har ofte gitt meget<br />

rimelig ombygging av fjøset. Fôrbrettene<br />

i disse byggene er gjerne rundt to meter<br />

brede. Det gir mulighet for å mekanisere<br />

fôrhåndteringen. Dette passer der hvor<br />

du vil satse på fremfôring av okser.<br />

Et annet rimelig alternativ kan være<br />

å nytte det eksisterende fôrbrett i fjøset,<br />

samt å bygge en liggeavdeling under et<br />

takuttrekk på langsiden av den eksisterende<br />

driftsbygningen.<br />

Kapitalkrevende start<br />

Du må tenke økonomi i alle ledd i ammekuproduksjon.<br />

Det koster å bygge opp<br />

besetninga. Hvis du kjøper ungdyr, går<br />

det lang tid før inntjeningen kommer. I<br />

denne tida må du holde fôr, og tilskudda<br />

i produksjonen kommer alltid på etterskudd.<br />

Startfasen er derfor kapitalkrevende.<br />

Start med å lage driftsplan for å se<br />

hva du kan forvente av inntekter og utgifter,<br />

og om du har økonomi til å satse. Du<br />

må vurdere hva gården er best egnet til;<br />

med eller uten fremfôring av kalv, valg<br />

av rase, og hva som passer best til din<br />

arbeidssituasjon. Muligheter for å delta<br />

i en biffring kan være et alternativ for<br />

noen.<br />

NLR Agder har et pågående storfekjøttprosjekt.<br />

Dette er interessant for<br />

alle som driver med ammeku, men spesielt<br />

for dem som er i startfasen. Her kan<br />

du få et uforpliktende besøk av rådgiver<br />

i forbindelse med prosjektet og du kan<br />

delta på erfaringsgrupper, fagmøter og<br />

fagturer. NLR har rådgivere innen bygg<br />

og økonomi, som kan gi grunnlaget for<br />

videre valg.<br />

BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 21


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />

Vidar Nedrebø,<br />

dyrlege og odels gut frå Nevland i Gjesdal.<br />

Utdanna frå Ungarn, har arbeidserfaring<br />

frå Tyskland.<br />

Avliving til alle<br />

sitt beste<br />

Alt for ofte dukkar det opp bilete av sjuke<br />

dyr i media. Dette smerter oss dyrlegar,<br />

det fyrer opp dyrevernsorganisasjonane,<br />

det skader landbruksnæringa og genererer<br />

klikk på nettet. I seinare tid har me<br />

sett videoar og bilete av griser med fæle<br />

halesår, prolapsar i ulike variantar, og<br />

lame dyr, som ikkje kan stå på bakbeina.<br />

Dette er ikkje representativt for norsk<br />

landbruk, men når informasjonen som<br />

blir servert oss er styrt av media, vert<br />

me oftare presentert unntaka, heller enn<br />

røynda.<br />

Kvart tilfelle er likevel eit for mykje. Ei<br />

samla landbruksnæring må ta tak for å<br />

betra dyrevelferda. No sit kloke hovud<br />

saman i svinenæringa for å betra dyra<br />

sine vilkår. Det vert snakka om storleik<br />

på bingar, strø, rotematerial, gener,<br />

mangel på tilsyn, og veterinæren sin<br />

rolle. Me må ikkje la det faktum at me<br />

har verdas beste dyrevelferd verta ei sovepute.<br />

Det var som kjent ikkje nok å ha<br />

verdas trivelegaste og friskaste pelsdyrnæring.<br />

Me dyrlegar har òg ein jobb å gjera.<br />

Sjølvsagt vert det enklare for oss om<br />

me oftare slepp inn i besetningane. Rogaland<br />

Veterinærforening ynskjer minimum<br />

eitt planlagt besøk per innsett hjå<br />

slaktegris. Det kan vera positivt både for<br />

bonden som vil få tettare oppfølging, og<br />

for dyrlegen som får fastare arbeidsrutinar<br />

og meir arbeid. Erfaring frå storfe<br />

viser at dette slår positivt ut økonomisk<br />

for båe partar. Slakteria ser på alternativ<br />

der deira eigen fagveterinær er med<br />

besetningdyrlegen på eit av desse faste<br />

besøka. Slik nærmar ein seg ordninga<br />

som pelsdyrnæringa har, og som får veldig<br />

mykje skryt av Mattilsynet.<br />

Dyr skal sleppa å li. Eg meiner både<br />

bønder og dyrlegar må bli flinkare til å<br />

avliva. Er du i tvil om dyret sin helsetilsand,<br />

er avliving ein sikker utveg. Dyret<br />

slepp meir smerter, bonden reduserer<br />

ekstraarbeidet og dyrlegen unngår å<br />

bruke medisinar på usikre tilfelle. Slik<br />

situasjonen er no så vil me også kunne<br />

redusera litt på overproduksjonen, både<br />

i svine- og sauenæringa.<br />

«Du må tenke<br />

på kva som vil ta<br />

seg dårleg ut på<br />

framsida av VG,<br />

og gjere noko<br />

med det.»<br />

Mykje av jobben som dyrlege går ut på<br />

å vera ein psykisk støttespelar, til dømes<br />

gjennom ei lang og hard lemming. I<br />

mangel på svevn, sosialt samvær og når<br />

ting ikkje alltid går slik ein vil, kan eg ofte<br />

sjå at terskelen for kva ein bonde tillèt,<br />

vert endra - den eine eller andre vegen.<br />

I år, meir enn nokon gong tidlegare, må<br />

bonden vera medviten om at det han eller<br />

ho jobbar med, må vera presentabelt<br />

for allmenta til ei kvar tid. Du må tenke<br />

på kva som vil ta seg dårleg ut på framsida<br />

av VG, og gjere noko med det. Me<br />

i husdyrbransjen må ha i bakhovudet<br />

korleis det ser ut i fjøset, dersom nokon<br />

kjem inn med eit kamera. Har du dyr<br />

som ikkje ser bra ut, må du heller avlive<br />

enn behandle, og passa på at avliva og<br />

andre daude dyr ligg godt gøymt frå folk<br />

flest. Ingen skal tru at dyrevernarar og<br />

media kjem til å kvile på laurbæra, sjølv<br />

om pelsnæringa har fått ein sluttdato.<br />

Dei har uttalt at andre næringar òg skal<br />

vekk. Då er det ikkje naudsynt å gje dei<br />

gode argument.<br />

Utan å ha tal å visa til vil eg tru at mykje<br />

medisin vert kasta vekk på dyr som<br />

det ikkje er håp for. Sjølv om me brukar<br />

lite medisin i Norge, må me likevel vera<br />

22 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />

Foto: Bothild Å. Nordsletten<br />

medvitne om kva og kven ein behandlar.<br />

Dyra har sjølvsagt ulik økonomisk verdi<br />

- vinsten er større ved å få frisk ein kalv<br />

enn eit lam eller spegris. Men dersom<br />

ikkje kalven blir betre etter ein lenger<br />

periode med penicillin, bør det sitja langt<br />

inne å setja dyret på breispektra antibiotika.<br />

Uvettig bruk av antibiotika har gjort<br />

mange bakteriestammar resistente i resten<br />

av verda. Me leikar med helsa til vår<br />

eigen og neste generasjon når me misbrukar<br />

medisinen som skal vera tryggleiken<br />

vår. Me må bli flinkare til å seie at<br />

nok er nok. Dersom eit behandla dyr ikkje<br />

blir betre innan få dagar, må bonden<br />

eller andre på garden vita korleis ein utfører<br />

ei trygg avliving. Er du i tvil så spør<br />

dyrlegen eller slakteriet om rettleiing.<br />

Landbruket er under lupa. Dyrevernsorganisasjonane<br />

har folka sine på innsida<br />

av Mattilsynet og i media. Ikkje la latskap,<br />

vegring for boltepistolen eller eit desperat<br />

ynskje om å levera maksimalt med<br />

spegris, uansett tilstand, gjera at me får<br />

sjå bilete frå besetninga di i avisene. Og<br />

ver ekstra nøye på at alt er på stell når du<br />

legg ut skrytebilete på facebook.<br />

MOLDROK:<br />

drev av tørr mold<br />

grunna vind,<br />

jord arbeid eller<br />

friskt ordskifte.<br />

BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 23


Utplassert -<br />

og litt klokare<br />

Unge naturbrukselevar lærer mykje av<br />

å forlata klasserommet.<br />

Karina Sinnes, Naturbrukselev<br />

Korleis fungerer arbeidslivet? Kva yrke skal eg velja? Eg heiter Karina Sinnes<br />

og er elev ved Øksnevad VGS på Jæren. I førre veke fekk medelevane mine i andre klasse<br />

Landbruk og Gartnarnæring prøve seg ute i «det verkelege livet». Det same gjorde elevane<br />

ved KVS Lyngdal på Sørlandet. Sjølv var eg i praksis her, i Bondevennen. Eg intervjua nokre av<br />

medelevane mine om korleis dei opplevde veka utanfor klasserommet. Det verkar som om dei stortreivst!<br />

Dina Kristin Heigre,<br />

17 år, Øksnevad VGS<br />

Kor? Dyrlege Tone Runhild<br />

Skadsem, Voll i<br />

Rogaland<br />

– Kvifor ville du hit?<br />

– For å læra meir om<br />

sjukdommar. Eg vil sjå det<br />

me lærer på skulen i praksis.<br />

– Kva gjer du?<br />

– Me besøkjer gardar og utfører<br />

drektighetskontroll, avhorning og vaksinering.<br />

– Kva tek du med deg vidare?<br />

– Eg har lært å sjå sjukdomsteikn. No kan eg lettare forklare<br />

meg til ein dyrlege, dersom me sjølv har eit sjukt dyr på<br />

garden. Eg har lært kva som er grunnen til at sjukdommane<br />

oppstår og korleis ein behandlar dei. Eg vart inspirertav å<br />

sjå fjosa, korleis dei ulike bøndene har det, og dei ulike<br />

løysningane dei har valt.<br />

– Kvifor er utplassering viktig?<br />

– For å sjå ting frå andre sitt perspektiv. Det er òg eit fint<br />

avbrekk frå skulekvardagen, og me får praksis.<br />

Steinar Kjosavik 18 år,<br />

KVS Lyngdal<br />

Kor? Dyrlege Sveinung<br />

Haukalid, Sandnes<br />

– Kvifor ville du hit?<br />

– Eg ville ha betre innblikk i<br />

korleis det er å vera dyrlege.<br />

– Kva gjer du?<br />

– Me reiser rundt på bygda og<br />

driv rådgjeving til bøndene.<br />

Eg har vore med på behandling<br />

av klauvsjukdommar og<br />

avhorning. Dyrlegen har også<br />

eigen smådyrklinikk, så då får<br />

eg lære litt, der og.<br />

– Kva har du lært?<br />

– Eg har lært om ulike sjukdommar og sjukdomsteikn på<br />

dyr, om kva det inneber å vera dyrlege, og om kor lite ein<br />

dyrlege får planlegge dagen.<br />

– Kvifor er utplassering viktig?<br />

– For at du får prøve deg i praksis, for å sjå kva du vil bli.<br />

Tone Nygaard Tjessem,<br />

17 år, Øksnevad VGS<br />

Kor? NMBU (Norges miljø– og biovitenskapelige<br />

universitet)<br />

Veterinærhøgskolen, Seksjon for<br />

småfeforskning, Sandnes<br />

– Kvifor ville du til NMBU?<br />

– Eg valte denne staden for å få nye<br />

erfaringar. Særleg forsøka dei gjer her<br />

er interessante.<br />

– Kva gjer du?<br />

– Eg er med å steller i fjøset. Eg har<br />

også vore med på forsøk der dei slakta<br />

ni sauer og tok ut livmora for undersøkje<br />

den. Ein dag var eg òg med på<br />

obduksjon av ein sau.<br />

– Kva tek du med deg vidare?<br />

– Lærdom som eg kan bruke på heimegarden<br />

min. Eg får inspirasjon og nye<br />

impulsar til korleis ein kan drive gard.<br />

Forsøka her gjer at eg ser korleis ting<br />

heng saman.<br />

– Kvifor er utplassering viktig?:<br />

– For å sjå korleis det er andre stadar.<br />

Me lærer å ta ansvar, og blir meir<br />

udadvente. Mange av oss må ut av<br />

komfortsonen. Det er opnar òg opp for<br />

jobbmoglegheiter etter skulen.<br />

24 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN


Amalie Tollefsen,<br />

17 år, KVS Lyngdal<br />

Kor? Agder Linjerydding, Gyland, Vest Agder<br />

Kvifor ville du hit?<br />

– Eg går på landbruksskule, me har mykje om skog i<br />

undervisninga. Eg likar å gjere ting så har med skog å<br />

gjere.<br />

– Kva gjer du?<br />

– Eg lærer mykje om bedriftsleiing. Ein typisk dag består<br />

likevel mest av å skru på motorsager. Eg kan ikkje vera<br />

med på linjearbeidet sidan eg er under 18. Eg held på å<br />

ta maskinførerbevis, og eg får nokre av dei obligatoriske<br />

timane eg treng på kvar maskin her.<br />

– Kva lærer du?<br />

– Eg lærer om kva bedrifta gjer. Samstundes får eg tips<br />

og lærer triks om motorsag .<br />

– Kvifor er utplassering viktig?<br />

– Du lærer mykje om arbeidslivet og det gir deg ein<br />

peikepinn om kva arbeid du bør velje.<br />

Emma Oline Mellemstrand,<br />

17 år, Øksnevad VGS<br />

Kor? NMBU Veterinærhøgskolen<br />

Seksjon for småfeforskning, avd. labratorium,<br />

Sandnes<br />

– Kvifor ville du hit?<br />

– Eg vil bli dyrlege, då er dette relevant.<br />

– Kva gjer du?<br />

– Eg set opp salmonella-prøvar, er med<br />

på obduksjon, pipettere blod, (sjekkar<br />

for sjukdom) og tar MRSA-prøvar.<br />

– Kva tar du med deg herifrå?<br />

– Under obduksjonen lærer eg mykje om<br />

organa. Eg lærer også om kva eg skal sjå<br />

etter under dei forskjellige observasjonane,<br />

om sjukdommar og om korleis eg<br />

skal setje opp prøvar. Til dømes har eg<br />

fått med med løpet frå me får inn MRSA–<br />

og salmonella-prøvane til me finn ut om<br />

den er positiv eller negativ.<br />

– Kvifor er utplassering viktig?<br />

For å prøva ut det du har lyst til å studera,<br />

så du veit kva du går til. Det er òg godt å<br />

koma seg litt frå skulen. Me har godt av å<br />

prøve det verkelege arbeidslivet.<br />

Joakim Strømstad Vassbø,<br />

17 år, Øksnevad VGS<br />

Kor? Bjordal sauedrift i Ørsdalen,<br />

Rogaland<br />

– Kvifor ville du hit?<br />

– Eg har alltid hatt stor interesse for<br />

sau, og så er det kjekt fordi bonden her<br />

har heile 400 vinterfora sau.<br />

– Kva gjer du?<br />

– Eg har spikra grinder og montert drikkeniplar,<br />

i tillegg til vanleg fjøsarbeid.<br />

– Kva har du lært?<br />

– Eg har lært meir om sau og sett korleis<br />

bonden her gjer ting på ein annan<br />

måte ein heime.<br />

– Kvifor er utplassering viktig?<br />

– Fordi me får sjå og lære nye ting, og<br />

gjera ting på nye måtar. Det er også eit<br />

praktisk avbrekk frå teorien på skulen.<br />

Ole Henrik Birkeland,<br />

17 år, KVS Lyngdal<br />

Kor? Birkeland Samdrift DA, Sauda<br />

– Kvifor ville du hit?<br />

– Eg har lyst til å bli bonde, dette<br />

samsvarar dette fint med det målet.<br />

– Kva gjer du?<br />

– Eg er ute i skogen. Feller trer og<br />

vinsjar. Eg er og med å steller dyra og<br />

køyrer maskinane på garden.<br />

– Kva tek du med deg vidare?<br />

– Eg lærer mykje nytt om skog, og har<br />

betra kunnskapen om felling av tre.<br />

– Kvifor er utplassering viktig?<br />

– Det er ein godt høve til å koma seg<br />

rundt omkring og til å sjå noko nytt.<br />

BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 25


LESARBREV<br />

Foran jordbruksforhandlingane<br />

2018<br />

I dagens Storting har dei partia som stod<br />

bak merknaden i Stortingsmelding nr. 11<br />

(2017), om kronemessig lik utvikling som<br />

andre grupper, fleirtal. Dei slo fast at<br />

«inntektsgapet» skal tettast og at landbruket<br />

skal ha same inntektsauke som<br />

andre grupper, rekna i kroner. Dette var<br />

eit særs bra og historisk vedtak, som<br />

kan og bør gi klare positive føringar for<br />

framtida. Vi forventar at regjeringa tek<br />

omsyn til fleirtalet sitt vedtak i 2017, slik<br />

at vi slepp det etterspelet som vi fekk etter<br />

fjorårets forhandlingar. Vi forventar<br />

at landbruks- og matminister Dale har<br />

lært seg elementær matematikk.<br />

Foran jordbruksoppgjeret er følgjande<br />

punkt sentrale for Bonde-og småbrukarlaget<br />

i Rogaland:<br />

Beite: Rogaland er eit beitefylke i særklasse.<br />

Derfor var vi svært skuffa over<br />

den store reduksjonen som vi fekk for<br />

dyr på «innmarksbeite» i 2017. Fleire<br />

fekk inntekta kraftig redusert etter<br />

2017-avtalen. Innmarksbeita i Rogaland<br />

er ikkje anna enn grasdekt jord, som<br />

oftast svært grunn, mellom knausar og<br />

stein. Forskjellen mellom Rogaland og<br />

andre område i landet, er at vi har gjødsla<br />

desse beita i årevis. At auken for dyr<br />

på utmarksbeita i andre delar av landet<br />

skal finansierast av Rogalandsbonden er<br />

svært skuffande. Reduksjonen frå 2017<br />

må endrast til tidlegare nivå.<br />

Grovfôr sone 3: Grovfôrsone 3 har fått<br />

status som ein «kornsone». Det har resultert<br />

i kutt i arealtilskotet for gras og<br />

ein auke i tilskotet for korn. Dette tyder<br />

mykje for tre kommunar i Rogaland:<br />

Bjerkreim, Gjesdal og Strand. Desse er<br />

samstundes dei tre einaste kommunane<br />

i sone 3 som ligg i ein maritim klimasone,<br />

og ikkje i ein kontinental klimasone,<br />

slik alle andre kornsoner gjer det. Dette<br />

er ikkje ei fagleg grunna prioritering,<br />

men ei politisk tilpassing. Det er svært<br />

enkelt å definere område som egner seg<br />

for korndyrking. Dei tre kommunane gjer<br />

det ikkje.<br />

Inntektsutjamning: Det er eit uttalt mål<br />

å ha ein variert bruksstruktur. Det er eit<br />

stort gap på kr 150.000 mellom inntektene<br />

på dei minste og største mjølkebruka,<br />

(referansebruka 12 og 14). Her må det<br />

koma ein klar plan på korleis utfordringa<br />

med inntektsutjamninga skal løysast.<br />

Ein kraftig auke i driftstillegget i mjølkeproduksjonen<br />

må liggje i botn. Dette må<br />

gjelde heile Rogaland, og ikkje avkortast<br />

for Jæren, som i dag.<br />

Areal i fokus: Vi har i dag praktisk talt<br />

overproduksjon i alle produksjonar, med<br />

nokre få unntak. Vi vil at tilskota blir vridd<br />

meir i retning av areal og jord. Vi bør ikkje<br />

ha tillegg på volumproduksjon i landbruket.<br />

Kraftfôret spelar ei viktig rolle<br />

her. Vi kan ikkje lenger ha ei prisnedskriving<br />

på 600 millionar kroner på kraftfôr.<br />

Derfor må vi starte ei planmessig nedtrapping<br />

av prisnedskrivinga på kraftfôr,<br />

med kompensasjon på pris på produkta<br />

og meir støtte til grovfôrproduksjon.<br />

Nils Melbøe, leiar i<br />

Rogaland Bonde-og Småbrukarlag<br />

Spreieareal: Vi vil at endringane i ny<br />

gjødselvareforskrift skal tuftast på fakta<br />

og god agronomi. Det er avgjerande at<br />

«innmarksbeita» fortsatt kan nyttast som<br />

spreieareal. Vi vil ikkje godta at såkalla<br />

«fanespreiing» blir forbode. Ved rett bruk<br />

av slikt utstyr er nitrogentapa låge. Lagerkapasitet<br />

på åtte månadar er nok, men<br />

kan justerast for yting, altså kor mykje<br />

møkk dyra verkeleg produserer. Å krevje<br />

ti til 12 månadars lagerkapasitet, vil innebere<br />

ein enorm kostnadsauke. Når det<br />

gjeld arealkravet, ser vi at fem da per kueining<br />

kanskje er nærare rett bruk av fosfor<br />

enn fire da, som i dag. Seks da, som vi<br />

har sett foreslått, er eit for høgt krav.<br />

Ny gjødselvareforskrift: Bonde- og småbrukarlaget meiner fem da per kueining er nærare<br />

rett bruk av fosfor enn fire da, som i dag. Arkivfoto<br />

26 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN


LESARBREV<br />

«Grunneigarane må bli flinkare<br />

til å jakte, og dei må jakte meir.»<br />

Reduser hjortestammen<br />

i Sogn og Fjordane<br />

I løpet av dei siste åra har tilbakemeldingar<br />

på hjorteskadar på dyrka mark auka<br />

monaleg. Frå alle delar av fylket får vi<br />

meldingar om hjorten som tek for seg av<br />

graset som storfe og småfe skal ha som<br />

vinterfôr. Problemet er i ferd med å bli<br />

så stort at det hastar med å sette i verk<br />

tiltak som reduserer hjortebestanden<br />

vesentleg.<br />

Hjorten må ha mat både vinter og<br />

sommar, og den tek for seg av graset<br />

på dyrka mark. Mange bønder opplever<br />

at alt graset er vekke når haustinga tek<br />

til. Særleg vert dei dyktige bøndene som<br />

snur jorda ofte råka. Hjorten finn raskt<br />

ut kvar den beste maten er. Interessemotsetningane<br />

kan vere store i dei ulike<br />

bygdelaga. Nokre grunneigarar ynskjer<br />

meir hjort, anten for å ha fleire dyr å<br />

jakte på eller for å sikre at leigejegerane<br />

får skyte dyra dei har betalt for. Andre<br />

grunneigarar i same bygda driv aktivt<br />

landbruk, og har som mål å dyrke mest<br />

og best mogleg grovfôr av god kvalitet på<br />

innmarka si. I altfor mange bygder er bestanden<br />

av hjort for stor, noko som medfører<br />

eit uakseptabelt høgt økonomisk<br />

tap for grunneigarar som driv som aktive<br />

bønder.<br />

Bønder, som har teke store kostnadar<br />

med å gjerde inne eige areal med hjortegjerder,<br />

melder om gode avlingar etter<br />

at tiltaket er gjennomført. Kostnadane<br />

med eit slike gjerde er svært høg, og det<br />

er totalt urealistisk å tenkje seg at vestlandsbonden<br />

skal gjerde inne alt grovfôrareal.<br />

Mange teigar, bratte areal, store<br />

totalareal, og på sikt eit uoversiktleg<br />

vedlikehald, gjer at dette er urealistisk<br />

å gjennomføre. Det einaste realistiske<br />

tiltaket er å redusere hjortebestanden<br />

vesentleg.<br />

Nedgnaga: Ved å gjerda inne ei rute av innmarka kjem hjorteskadane på utsida tydeleg til<br />

syne. Biletet er frå Guddal i Fjaler kommune. Foto: P. Thorvaldsen, NIBIO Fureneset<br />

Tildelinga av talet på løyve må hevast<br />

vesentleg dei komande åra, og skal vi få<br />

gjort noko på kort sikt må tildelinga av<br />

frie løyve aukast. Vi ser at dei har gjort<br />

det slik i Lærdal, Årdal og Aurland. Der<br />

har dei auka avskytinga monaleg siste<br />

året. Bakgrunnen var CWD (skrantesjuka)<br />

og faren for smitte mellom reinsdyr<br />

og hjort.<br />

Skal ein få ein varig reduksjon av<br />

hjortebestanden må avskytinga aukast<br />

monaleg dei komande to til tre åra. Eitt<br />

år med auka avskyting vil ikkje vere tilstrekkeleg.<br />

Grunneigarane må bli flinkare<br />

til å jakte, og dei må jakte meir. I tillegg<br />

må vi lære opp framtidige generasjonar,<br />

slik at vi sikrar rekrutteringa til fleire jegerar.<br />

Dette er eit ansvar som kviler på<br />

oss som grunneigarar, men også interesseorganisasjonane<br />

og kommunane.<br />

Sogn og Fjordane Bondelag<br />

Ole-Ivar Åm Sognnes, nestleiar<br />

LESARBREV<br />

Noko å melde?<br />

Send teksten til<br />

post@bondevennen.no<br />

Hald teksten kort<br />

og poengtert.<br />

BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 27


ATTLEGG<br />

Bittersøt honninghaust<br />

Medan overproduksjon er ei utfordring for store delar av norsk landbruk,<br />

slit Honningcentralen med underproduksjon.<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

I 2017 fekk Honningcentralen, samvirkeorganisasjonen<br />

for birøktarane, inn totalt<br />

429 tonn norsk honning. Det er rett<br />

nok ein auke opp frå 407 tonn i 2016, men<br />

på langt nær nok til å dekka dei ca 1600<br />

tonna med honning som daglegvaremarknaden<br />

omset kvart år. I tillegg til å<br />

rasjonera ut dei kjende blikkboksane til<br />

daglegvarekjedane kvar veke, må Honningcentralen<br />

importera store kvanta av<br />

det flytande gullet.<br />

Vått år<br />

Medan Austlandet opplevde ein god sesong,<br />

regna delar av honninghausten<br />

2017 vekk i Bondevennen sitt oppland.<br />

I uveret heldt biene held seg inne i kubane.<br />

(Tal for 2016 i parentes).<br />

Bra nyrekruttering<br />

Tala frå Honningcentralen gir samstundes<br />

ikkje heile bilete for honningproduksjonen.<br />

I tillegg til honningsalet via<br />

dagligvaremarknaden, vert mykje norsk<br />

honning omsett privat, på Bondens marked,<br />

i lokale butikkar og privat. At næringa<br />

har opplevd stor nyrekruttering dei<br />

siste åra, lovar godt - om berre veret blir<br />

betre.<br />

Bondevennen registrerte nyleg ein av<br />

Honningcentralen sine 350 grams blikkboksar<br />

med norsk lynghonning til kroner<br />

117,90 på ein Meny-butikk. Det utgjer ein<br />

kilopris på over 336 kroner. Ikkje berre<br />

smakar det godt – det er også pengar å<br />

tene på birøkt.<br />

Kjelde: Honningcentralen SA<br />

Den nye olja?: Kroner 117,90 for 350 gram lynghonning gir ein kilopris på friske 336 kroner.<br />

Telemark: Innlevert 78,2, tonn (83,8 tonn).<br />

Aust-Agder: Innlevert 32,8 tonn (27,2<br />

tonn).<br />

Vest-Agder: Innlevert 9,9 tonn (10,5 tonn).<br />

Rogaland: Innlevert 3,4 tonn (6,5 tonn).<br />

Hordaland: Innlevert 4,4 tonn (4,9 tonn).<br />

Sogn og Fjordane: Innlevert 0,9 tonn<br />

(0,3 tonn).<br />

Møre og Romsdal: Innlevert 3,9 tonn (4,7<br />

tonn)<br />

Honningcentralen omtalar fjoråret<br />

som eit katastrofeår for Rogaland – regnet<br />

ausa ned når lyngen blømde.<br />

- Kra, kra!<br />

Visste du at kråkene kan hugse andlet i fleire år? Visst kan dei vera ei plage, men<br />

kan hende løner det seg å vera grei med dei, likevel - når dei veit kven du er? Den<br />

nye boka «Fuglenes vidunderlige verden» tek oss med opp i det blå og inn bak<br />

fjøra til våre nebbete vener. Les om korleis fuglane lærte oss å flyge, lærte oss<br />

kunsten å laga varme klede - og om kva fugleforskinga kan tilføra oss jordnære<br />

vesen i tida som kjem.<br />

For naturinteresserte:<br />

«Fuglenes vindunderlige verden» av Jim Robbins, utgitt på Cappelen Damm.<br />

28 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN


ATTLEGG<br />

Er blåsprayen<br />

din lovleg?<br />

Nordens første: Lokalmatutdanninga blir lagt til Hjeltnes i Ulvik, Hordaland. Elevane<br />

skal gjennom heile spekteret av mat og drikke, både kjøt, fisk, ost, frukt og grønt.<br />

Bilete frå Ostegården i Fana, Bergen kommune.<br />

Nordens første<br />

lokalmatutdanning til Ulvik<br />

Nyttar du blåspray til å behandle overflatiske<br />

sår og hudinfeksjonar på produksjonsdyra<br />

dine? Då bør du sjekke<br />

kva for fargestoff sprayen inneheld.<br />

Fleire typar fargestoff er forboden i<br />

bruk på dyr som skal bli mat, inkludert<br />

hest. Har du brukt blåspray som<br />

inneheld stoff som er forbode, kan<br />

dyra bli kassert på slakteriet.<br />

Sjekk pakningen. Stoff som blant<br />

anna krystallfiolett, basic violet, matylrosanilin<br />

og gentianafiolett er forbode,<br />

medan E131 Patent blå V og Brilliantblå<br />

FCF er tillate.<br />

Er du i tvil – spør seljar. Dei er forplikta<br />

til å opplyse om blåsprayen kan<br />

nyttast til matproduserande dyr.<br />

Kjelde: Animalia<br />

Frå hausten av kan 25 elevar fordjupe<br />

seg i faget «Lokal matkultur» på Hjeltnes<br />

i Ulvik, Hordaland.<br />

«Lokal matkultur» er den første yrkesutdanninga<br />

i lokalmat i heile Norden.<br />

– Dette er stort for Hjeltnes og Ulvik,<br />

men også for matfylket Hordaland som<br />

er store på lokal mat, seier Andrid Solaas<br />

Innset, fagleg ansvarleg på Hjeltnes<br />

for fagskulane i Hordaland, til NRK Hordaland.<br />

Utdanninga vert i første omgang<br />

gjenomført som eit nettstudie over tre år,<br />

med seks vekesamlingar i året. Elevane<br />

skal samlast på den gamle garntarskulen<br />

på Hjeltnes. Der får dei tilgang på eit<br />

nytt produksjonskjøkken. Elevane skal<br />

gjennom heile spekteret av mat og drikke,<br />

både kjøt, fisk, ost, frukt og grønt.<br />

– Gjennom studiet skal dei få lære om<br />

produksjon og prosessar knytt til råvarer<br />

og korleis dette påverkar kvalitet og<br />

smak på produkta, fortel Innset.<br />

Søknadsfristen er 15. april. Søknad<br />

sendes på www.vigo.no, vel «fagskuleutdanning».<br />

– Dette er ei høgare utdanning for<br />

praktiske yrker. Ein må helst ha eit fagbrev<br />

i matfag, men også praktisk erfaring<br />

kan vere grunnlag for opptak. Då må<br />

ein dokumentere minimum fem års erfaring<br />

med arbeid med mat, seier Innset til<br />

Bondevennen.<br />

– Me skulle gjerne gitt tilbodet til dei<br />

med bakgrunn som agronomar eller frå<br />

naturbrukslinjene i den vidaregåande<br />

skulen, men me fekk rett og slett ikkje<br />

lov, seier Innset.<br />

Auka import av landbruksvarer<br />

I 2017 importert Norge landbruksvarer<br />

for om lag 64 mrd. kroner, ei auke på 2,6<br />

prosent frå året før. Importvolumet auka<br />

med 2,8 prosent, til rett under 5 mill.<br />

tonn.<br />

Auken i produksjon av storfekjøt har<br />

bidrege til ein reduksjon i import av<br />

storfekjøt med 20 prosent det siste året.<br />

Norsk kjøtproduksjon har auka med 34<br />

prosent frå år 2000 og fram til i dag.<br />

Ein våt haust i 2017 gjorde at matkorndelen<br />

av kornavlinga vart redusert, og<br />

auka behovet for import.<br />

Soyavarer og andre råvarer til fiskefôr,<br />

tropisk frukt, bær, vin og kaffi toppar<br />

importvolumet. Importen av ost, frukt og<br />

bær auka i 2017, medan import frå u-land<br />

var litt lågare i 2017 enn i 2016.<br />

Sjølvforsyningsgraden vår er på 49,6<br />

prosent, ein auke på 0,6 prosentpoeng<br />

frå 2016.<br />

Kjelde: Landbruksdirektoratet - Markedsrapport<br />

2017 og Omverdenen til norsk<br />

landbruk og matindustri for 2017.<br />

BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 29


Møk som monar<br />

Drit er ikkje berre noko drit, det har<br />

folk visst lenge. Men det er ein kunst<br />

å samla, lagra og nytta avfallet rett.<br />

Strevet med møka har òg gjeve oss ein<br />

dunge med ord og uttrykk. Attåt dei<br />

velkjende nemningane møk og gjødsel<br />

har me substantiv som frau, skarn,<br />

gylle, tad og talle, og så har me verb<br />

som gjødsla, fraua, frøya, møkja og<br />

tedja. Andre nemningar er lo, hevd,<br />

kvisle og sete, og endå fleire finst nok.<br />

Kjært barn har mange namn!<br />

Men å stella med gjødsla er ikkje like<br />

moro som å hausta fruktene av henne.<br />

Rett nok har me eit ordtak som slår fast<br />

at «møk er bondemanns rikdom», men<br />

eit anna ordtak seier: «Skal alle vera store,<br />

vert ikkje møka køyrd.» Nei, det tunge<br />

arbeidet med å skuffa, køyra og breia<br />

møk har finfolk halde seg unna. Då er<br />

det reint komisk at eit av dei finare stroka<br />

i hovudstaden har namn etter møka:<br />

Frogner kjem av frau og tyder ‘gjødsla,<br />

grøderik jord’. Ein liknande bakgrunn<br />

har stadnamnet Tøyen: Grunnforma er<br />

truleg Taðvin (‘gjødsla eng’). Ordet gylle<br />

kan minna litt om adjektivet gyllen, men<br />

det er utanpå: Gylle (‘blanding av husdyrgjødsel<br />

og vatn’) kjem av eit tysk dialektord<br />

som tyder ‘sølevatn’.<br />

Opphavet til ordet gjødsel er trivelegare.<br />

Det kjem av verbet gjø(da), som i<br />

sin tur kjem av adjektivet god. Å gjø er<br />

å gjera god. I norrønt vart gǿða nytta<br />

om auke og forbetring av mange slag,<br />

men i dag er bruken meir spissa. Me<br />

nyttar som oftast gjø i tydinga ‘feita opp<br />

(husdyr)’. Nokre brukar det òg i tydinga<br />

‘gjødsla’.<br />

Til liks med gjødsel er møk, frau<br />

og skarn gamle, heimlege ord. Møk<br />

(norr. mykr, myki) er i slekt med adjektivet<br />

mjuk. Frau kjem av norrønt frauð<br />

(‘skum, frode’) og er i slekt med frodig<br />

og frode og kanskje frosk. Grunntydinga<br />

til ordet frosk kan ha vore ‘den<br />

skummande’ eller ‘den slimete’. Skarn<br />

løyner seg i det utbreidde ordet skantile<br />

(‘møkrenne’), som finst i ulike dialektformer:<br />

skarntele, skantil, skantele,<br />

skansil, skantilje og så frametter. Sistelekken<br />

i ordet er tile (‘golv, botn av<br />

ihopsette fjøler’), så ordet tyder beint<br />

fram ‘møkgolv’. Andre nemningar for<br />

det same er skarnfall, skarnpall, gjødselrenne<br />

og ikkje minst flor, som opphavleg<br />

tydde ‘golvet mellom båsradene<br />

i fjøs’ (jf. eng. floor ‘golv’). Etter kvart har<br />

flor òg vorte namn på sjølve bygningen:<br />

«Eg skal gå i floren.»<br />

Kristin Fridtun, språkvitar og forfattar<br />

E-post: kristin.fridtun@gmail.com<br />

ROGALAND<br />

Gartnerivandring<br />

tirsdag 20. mars kl. 13.00, hos Dalaker<br />

gartneri, Østhusvikveien 30, Rennesøy<br />

Program:<br />

- Omvisning i veksthusene med tomat<br />

- Plantevern i tomat og agurk ved<br />

Annichen Smith Eriksen, NLR Viken<br />

- Tomatproduksjon ved Henk Maessen,<br />

Nibio<br />

- Markedssituasjonen i tomat og agurk ved<br />

Bjarte Åsbø, GPS<br />

- Tilskuddsordning ved omlegging til<br />

resirkulering av gjødselvann ved Geir<br />

Helge Rygg, Rennesøy kommune<br />

Enkel servering.<br />

Vel møtt til faglig påfyll og sosialt samvær<br />

med kollegaer!<br />

Arr.: Norsk Landbruksrådgiving Viken,<br />

Norsk Landbruksrådgiving Rogaland og<br />

Rogaland Gartnerlag<br />

Bondepub på Nærbø<br />

fredag 16. mars kl. 20.00 på Nærbø Bygdahus.<br />

Hjertuslot og Knutsen kjem og fortel litt frå<br />

ein lang karriere.<br />

Pizza og øl/vin.<br />

Arr.: Nærbø Bondelag<br />

Plastinnsamling<br />

hjå Per Ådne Skårland, laurdag 10. mars<br />

kl. 10.00 – 13.00.<br />

Info: 916 05 985<br />

Vibå 4H<br />

Flaumforebygging<br />

20. mars kl 19.30 på Vikeså Veiservice<br />

vert det møte om flaumforebygging.<br />

Norges Bondelag har gitt ut ein flaumveileder<br />

og har i den forbindelse tilbydd seg<br />

å koma til utsatte område og orientera<br />

spesielt. Både mtp den komande snøsmeltinga<br />

og at NVE snart skal i gang med å sjå<br />

på tiltak i Bjerkreimsvassdraget gjer dette<br />

møtet høgaktuelt. Lett servering. Velkommen.<br />

Styret, Bjerkreim Bondelag<br />

Stålinnsamling Nærbø<br />

lørdag 17. mars kl. 10.00 – 12.30, i Stølen<br />

hjå Åsbjørn og Åse Marie Høyland.<br />

Arr.: Nærbø Bondelag<br />

Sandnes Bygdekvinnelag<br />

har møte 14.3 kl. 19.00 på Bøndenes Hus,<br />

Sandnes.<br />

Optiker Gerd Synnøve Hollund kommer og<br />

snakker om øye og øyehelse. Det blir bevertning<br />

og åresalg. Velkommen.<br />

Styret<br />

FAGLAG OG MØTE<br />

Bli med på kino<br />

For tredje år på rad setter vi opp aktuell<br />

film på Egersund Kino, onsdag 14. mars<br />

kl 19.30.<br />

Vi viser filmen «Thank you for the rain» -<br />

en kritikerrost film om klimautfordringer,<br />

skapt av en kenyansk bonde og en norsk<br />

filmskaper.<br />

Redaktør, Bothild Nordsletten, innleder før<br />

filmen.<br />

Fri entre og god servering etter filmen<br />

Velkommen!<br />

Arr.: Eigersund Bondelag, Eigersund Bondeog<br />

Småbrukerlag, Eigersund sau og geit<br />

30 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN


Vinteren er ei god planleggingstid<br />

- sjekk at du har på plass:<br />

– Gjødslings- og dyrkingsplan – for god utnytting av ressursane på garden<br />

– Strategi for grovfôrproduksjonen komande sesong<br />

– HMS-avtale med oss for å sikra HMS-systemet og KSL<br />

Sjå meir på www.nlr.no og ta kontakt med di lokale NLR-eining.<br />

Vest<br />

Rogaland<br />

Agder<br />

BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 31


FAGLAG OG MØTE<br />

Rogaland<br />

Årsmøte i Norsk Holstein<br />

16. - 17. mars<br />

Årsmøtet blir fredag 16. mars på Bryne Kro & Hotell.<br />

Her blir det møte med påfølgende middag. Her er det selvfølgelig<br />

mulighet for overnatting og det går buss til Stavanger Lufthavn,<br />

Sola.<br />

Lørdag 17. mars blir det gardsbesøk hos Tjemsland Holstein v/<br />

Kristian Skrettingland. Fatland kommer og griller.<br />

Besetningen har 54 årskyr og ligger høyt på listen over landets<br />

høytytende besetninger. Han har også ei ku som passerte 100<br />

tonn i livsytelse i 2017. Kristian er veldig avlsinteressert og har i<br />

flere år nå fått lagt inn embryo. Dette har resultert i flere dyr med<br />

høye genomiske verdier, og vakt interesse hos utenlandske avlsforeninger.<br />

Ungdyr og gjeldkyr flyttet inn i et nytt fjøs i 2018, og melkekyrne går i<br />

et robotfjøs fra 2010.<br />

Alle storfeinteresserte er velkomne!<br />

Bondelagsbowling<br />

Bjerkreim Bondelag inviterer medlemmer m/fylgje til bowling<br />

og biff fredag 16. mars.<br />

Avreise Esso kl 18.45. Bowlinga tar bondelaget, biffen på Big Horn<br />

Steak House betaler kvar og ein for sjølv. Påmelding innan 9. mars<br />

til Bente Gro 412 13 619<br />

Styret, Bjerkreim Bondelag<br />

Mjølk + ammeku?<br />

Møte 15.03 i Bjerkreim. Ei oppfølging<br />

etter møte i mars i fjor- mulighetene for å innfri lausdriftskravet<br />

med utgangspunkt i eigen kvote, eige driftsgrunnlag og<br />

kanskje eksisterande bygg?<br />

Fjosvandring + teori vil belysa dette.<br />

18.30 møt hjå, Kåre Fuglestad, Berland 50. Me får innblikk i ombygginga<br />

hans. Me fortset så til, Thor Arne Steinsland, Steinsland<br />

45. Han har bygd om, samt installert måkerobot som samlar med<br />

seg lorten. Kjetil Slettebø, Fjøssystemer, vil fortelja om løysingane<br />

som er valgt, samt eigna i-mek, mm. Jostein Røysland, Bjerkreim<br />

Rekneskapskontor, legg fram tal for økonomien ved bygg til eigen<br />

kvote , ulike str. Innovasjon Norge vert med. Kva tenkjer dei om<br />

ulike løysingar. Korleis skal ein planlegga for å koma i mål.<br />

Sjølvsagt blir det mat.<br />

Samarbeid med produsentutval i Nortura og Tine.<br />

Styret, Bjerkreim Bondelag<br />

Nye sauhus<br />

NY DATO - Lørdag 17. mars kl. 10.00 blir det omvisning i to nye<br />

sauhus hos Tor Henning Sleveland og Jostein Sleveland.<br />

Vi begynner hos Tor Henning og så forflytter vi oss til Jostein etterpå.<br />

Her får vi også et lite kurs i klauvskjæring.<br />

Det blir servert grillmat.<br />

Møt opp til fagdag og sosialt samvær før lamminga begynner.<br />

Arr. Helleland Sau og Geit<br />

Sauekafé<br />

Tysdag 6. mars kl 19.30 på kommunehuset på Vikeså.<br />

Supersauen, ved John Olav Husebø, veldig gild å høyre på. Glimrende<br />

for bruksbesetningar<br />

Sau, fôring ,råmjølk, fram til lemming,<br />

ved Ole Anfinn Røysland<br />

Orientering om erfaringsgrupper som vi har planer å starte med.<br />

Velkomen. Dette bli gildt.<br />

Bjerkreim Sau og Geit<br />

Time Bondelag<br />

arr. kurs i varmt arbeid, mandag 19. mars kl. 08.30 – 15.30 på<br />

Vestly gamle skule. Tirsdag 20. mars, kl. 19.00, HMS-kurs.<br />

Begge kurs er for medlemmer og ikke medlemmer.<br />

Påmelding til Ståle Fjermestad tlf. 988 39 805<br />

MASKINAR/UTSTYR salg<br />

Drensrør med filter<br />

Stokka AS<br />

Tlf. 915 15 378<br />

Doff X4 m/Jett-kanon<br />

Motor for avlesservogn, til salgs.<br />

Tlf. 909 58 535<br />

JORD<br />

Beite<br />

til ca. 15 ammekyr + okse, ønskes.<br />

Tlf. 971 48 017<br />

Beite<br />

til ca. 16 ammekyr + okse, ønskes.<br />

Tlf. 970 28 581<br />

Ønsker å leige jord<br />

Alt av interesse. Grovfor og beite til<br />

sau (Sør Rogaland)<br />

Tlf.: 975 03 104<br />

HØY<br />

Siloballer til sau<br />

ønskes kjøpt.<br />

Tlf. 982 54 875<br />

Kombivogn 2 x 4m<br />

45.000,- + mva<br />

Bv 10<br />

Bv 11*<br />

Bv 12<br />

Bv 13<br />

FRÅ BONDE TIL BONDE<br />

DIVERSE<br />

Melkekvote og jord<br />

ønskes leid, Rogaland.<br />

Mob. 975 15 238.<br />

Billig, solla skjellsand<br />

til salgs. Levert eller ferdig spredt.<br />

Morten Ullenes tlf. 900 16 817<br />

Spøneballar<br />

til salgs<br />

Otto Topdal, tlf. 99 16 21 11<br />

Melkekvote til salgs<br />

i Vest-Agder,<br />

58.000 liter, til privat salg.<br />

Tlf. 911 35 774<br />

ARBEID<br />

Hjelp ønskes til kalving<br />

mars/april. Må bo på garden.<br />

Tlf. 911 50 211 (Evje)<br />

Fornybarenergi til landbruket<br />

www.kvernelandenergi.no - Ring 905 56 907<br />

Neste Bonde vennen kjem 16. mars<br />

16. mars<br />

28. mars<br />

13. april<br />

20. april<br />

TRELAST<br />

eikelsag@online.no<br />

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03<br />

99 15 52 33<br />

borge.meland@gmail.com<br />

Mob.: 911 74 250<br />

Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving.<br />

*Bladet har annonsefrist 20. mars.<br />

32 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN


Tid for kalking<br />

KALK I BULK<br />

Agri Dol Kalkverdi 35/48 (Mg 11%) - Agri Grov Kalkverdi 36/49. Agri Skjellsand Forventa kalkverdi 19/28.<br />

AUST-AGDER<br />

Johnsen Transport AS<br />

Grantunveien 14, 4760 Birkeland<br />

Mobil: 918 46 710<br />

Hele Aust-Agder<br />

VEST-AGDER<br />

Aadne Ådneram<br />

Ådneram, 4443 Tjørhom<br />

Mobil: 900 71 811<br />

Sirdal og Tonstad<br />

Alexander Skeibrok<br />

Dalevegen 9, 4540 Åseral<br />

Mobil: 952 48 049<br />

Åseral, Øvre del av Marnadal og Audnedal,<br />

Vennesla, Evje og Hornes, Bygland, Valle og Bykle<br />

Ove Martin Fjeld<br />

Gjelmestad, 4480 Kvinesdal<br />

Mobil: 906 40 899<br />

Kvinesdal, Sirdal, Eiken, Hægebostad og<br />

Flekkefjord<br />

Knut Kjøle Upsaker<br />

Upsakerveien 227, 4519 Holum<br />

Telefon: 382 67 246<br />

Mobil: 917 87 464<br />

Mandal, Søgne, Lindesnes, Audnedal,<br />

Marnardal og Songdalen<br />

Stanley Nilsen<br />

Skollevoll, 4563 Borhaug<br />

Mobil: 917 45 883<br />

Farsund, Lista og Lyngdal<br />

Johnsen Transport AS<br />

Grantunveien 14, 4760 Birkeland<br />

Mobil: 918 46 710<br />

Kristiansand<br />

ROGALAND<br />

Trond Hammersmark<br />

Solhaugveien 17, 4463 Ualand<br />

Mobil: 913 44 890<br />

Lund<br />

Ole Kristian Rundevold<br />

Eiaveien 742, 4376 Helleland<br />

Mobil: 476 60 128<br />

Egersund og Sokndal<br />

Ramsland Pukk, Hellvik (kunder kan hente)<br />

Lager MKA/transport<br />

Røyslandsdalen 40, 4387 Bjerkreim<br />

Mobil: 977 41 980<br />

Per Magne Asheim<br />

Nedrebøvn. 41, 4389 Vikeså<br />

Mobil: 970 18 434<br />

Vikeså og Bjerkreim<br />

Gjesdal Maskinstasjon<br />

Sygnivollen, Gjesdal 116, 4330 Ålgård<br />

Mobil: 975 14 516<br />

Gjesdal<br />

Alf Magne Haarr<br />

Stavnheimsvegen 80, 4362 Vigrestad<br />

Mobil: 959 23 639<br />

Søra-Hå<br />

Trond Skretting<br />

Dysjalandvn 143, 4360 Varhaug<br />

Mobil: 906 80 143<br />

Hå kommune<br />

Nærland Maskin<br />

v/Ole Asbjørn Nærland<br />

Torlandsvn 272, 4365 Nærbø<br />

Mobil: 957 59 560<br />

Nordre del av Hå og Time sør<br />

Sven Orstad<br />

Myrsnipevn 3, 4353 Klepp<br />

Mobil: 901 19 951<br />

Klepp stasjon, Time nord<br />

Leif Lende<br />

Transportør<br />

Lalandsvn. 198, 4353 Klepp stasjon<br />

Mobil: 932 69 700<br />

Killingland Maskinstasjon<br />

Killinglandveien 188, 4312 Sandnes<br />

Mobil: 979 71 397<br />

Randaberg, Sandnes, Sola, Klepp<br />

og Stavanger<br />

Leif Ognedal Maskin AS<br />

Sørbøveien 83, 4150 Rennesøy<br />

Mobil: 919 10 110<br />

Rennesøy kommune, Finnøy og Talgje<br />

Sigurd Kleppa<br />

SK Mekaniske AS, Årdalstunet<br />

4137 Årdal i Ryfylke<br />

Mobil: 975 89 678<br />

Hjelmeland, Strand, Forsand og Ombo<br />

Tor Arne Lund<br />

Liarvågvegen 991, 5560 Nedstrand<br />

Mobil: 417 72 007<br />

Bokn, Tysvær og Vindafjord<br />

Karmøy Bygdeservice<br />

Bønesvegen 70, 4260 Torvastad<br />

Telefon: 528 46 784<br />

Karmøy, Tysvær, Vindafjord og Haugesund<br />

Ståle Førland<br />

Førlandsvegen 57, 4230 Sand<br />

Mobil 971 96 336<br />

Sand og Suldal<br />

Ola Magnar Birkeland<br />

Birkelandsvegen 38, 4200 Sauda<br />

Mobil: 951 74 908<br />

Sauda<br />

Sjur Helge Ramstad<br />

Hålandsvegen 6, 5560 Etne<br />

Mobil: 905 76 523<br />

Ølen og Sandeid<br />

HORDALAND<br />

Sjur Helge Ramstad<br />

Hålandsvegen 6, 5560 Etne<br />

Mobil: 905 76 523<br />

Etne<br />

Olav Karsten Hjelmeland<br />

Hjelmelandsvn. 48, 5464 Dimmelsvik<br />

Mobil: 913 45 013<br />

Kvinnherad<br />

KALK I STORSEKK<br />

(pris pr. sekk)<br />

Agri Dol<br />

Kalkverdi 35/48 – 600 kg sekk kr 720,-<br />

Agri Micro<br />

Kalkverdi 55/55 – 500 kg sekk kr 900,-<br />

Agri Brent<br />

Kalkverdi 96/96 – 500 kg sekk kr 1040,-<br />

Granulert kalk<br />

Kalkverdi 48/53 – 600 kg sekk kr 780,-<br />

Priser eks. mva<br />

Ring vår ordretelefon 994 30 640


MÆLAND RØR AS<br />

For oppsett av gjerde<br />

ring og få tilbud:<br />

Veshovda Drift AS<br />

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45<br />

Hytter, innredning og utstyr for fôring<br />

og stell av kalver. Tel. 908 26 618<br />

www.godkalven.no<br />

Langgata 15, 4362 Vigrestad<br />

tlf: 51 43 73 01<br />

vigrestad@comfort.as<br />

www.comfort-vigrestad.no<br />

LANDBRUKSBYGG:<br />

nybygg . rehab . opplegg vann . drikkevann varme<br />

sirkulasjon . medisinblander og mye mer.<br />

Meisling og utrensk av fjos for ombygging.<br />

Rilling av gulv og spaltegulv.<br />

Egil Håland 4360 Varhaug 51 43 04 94 / 41 69 96 17<br />

www.Toppaland.com<br />

Konkurransedyktige priser på drensrør<br />

og PE-rør/vannledning.<br />

Vi har sertifiserte rørleggere<br />

for elektrosveising.<br />

close to you<br />

Brannvarslingsanlegg<br />

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent<br />

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll<br />

av pulverapparater og brannslanger.<br />

Ta kontakt for befaring.<br />

Stian Stokka Serviceingeniør brann<br />

tlf 453 98 866 post@stokka-brannteknikk.no<br />

Vi satser på<br />

landbruk!<br />

Vi hjelper deg å få<br />

brikkene på plass!<br />

Driftskreditt<br />

Skadeforsikring<br />

Eiendomsmegling<br />

Sparing<br />

og pensjon<br />

Vi kjenner godt<br />

utfordringene og<br />

behovene til landbruket,<br />

og tilbyr lokale rådgivere<br />

som kan treffe deg på<br />

gården eller på ett av<br />

våre lokale kontor.<br />

Lokale kontor<br />

& egen landbruksrådgiver<br />

Vipps<br />

Kontakt oss på<br />

tlf 915 02 002.<br />

Personforsikring<br />

Finanisering<br />

Leasing<br />

34 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN


Vi forhandler alle Perstrup-produkter<br />

bl.a.:<br />

• gjødseltanker<br />

• Greenline gjødseltank<br />

• skrapegulv nå også<br />

med gummibelegg<br />

• industritanker<br />

• tankoverdekning<br />

• fôrtanker<br />

• komplette fjøssystemer<br />

• plansilo<br />

Vi leverer rømningsstiger for bruk innvendig.<br />

4m, 5m, 6m beholdere,<br />

størrelse 10-50 elementer<br />

Mob.93215061<br />

www.perstrup.dk<br />

Norges<br />

smarteste<br />

beitegjødsel!<br />

HELGJØDSEL<br />

4<br />

Nå med<br />

tilsatt Selen!<br />

• Positivt for<br />

imunforsvaret<br />

• Motvirker Mastitt<br />

• Bedre smak<br />

og avbeitning<br />

Organisk-mineralsk gjødsel<br />

500 kg<br />

NPK 18-1-10<br />

m/Selen<br />

Reg. nr 7070 – Klasse 1<br />

www.naturgjodsel.no<br />

Gjødselen er utviklet i<br />

samarbeid med NLR Rogaland.<br />

Se naturgjodsel.no for mer<br />

info og tester/rapporter,<br />

samt forhandleroversikt.<br />

Tlf: 51 42 00 22 • E-post: info@naturgjodsel.no<br />

Nylanseringar frå TINE<br />

1/2018<br />

BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 35


GJØDSEL TRANSPORT<br />

Vi utfører transport og utkjøring av alle typer<br />

gjødsel med lastebil. 30 m 3 og 34 m 3 vogner.<br />

Gunnar Høien AS<br />

Tlf. 900 79 400<br />

Mobil 415 47 480 - www.pgtransport.no<br />

Bankmøte på gården?<br />

KONTAKT:<br />

Peder<br />

Skåre<br />

Distriktssjef<br />

Sørvest<br />

Tlf. 911 01 528<br />

peder.skare@landkredittbank.no<br />

Landbrukslån<br />

fra 2,95 %<br />

Driftskreditt<br />

3,40 %<br />

Vi kan landbruksfinansiering.<br />

LÅN<br />

Har du planer om utbygging på gården? Eller kanskje det er på tide å bytte bank?<br />

Vi har spesialkompetanse på landbruksfinansiering og blant markedets beste<br />

betingelser på landbrukslån. Kontakt Peder for et godt tilbud.<br />

Landkredittbank.no | 815 52 245<br />

Norsk Landbruksrådgiving Rogaland er ein medlemseigd organisasjon med 3300 medlemmer og 26 tilsette. Hovudkontoret er<br />

på Særheim i Klepp kommune med fire avdelingskontor i fylket. Vi arbeider i eit aktivt landbruksmiljø med rådgiving, utvikling og<br />

forsøksarbeid innan jord- og plantefag, husdyrfag, byggeplanlegging, miljø og kulturlandskap, HMS og økologisk landbruk.<br />

Norsk Landbruksrådgiving Rogaland søker assisterande dagleg leiar<br />

Norsk Landbruksrådgiving Rogaland søker assisterande dagleg<br />

leiar som skal vera me og utvikla organisasjonen vidare.<br />

Det er ei utfordrande stilling, og rette person vil kunna utforma<br />

og utvikla stillinga i eit fagleg og engasjerande landbruksmiljø.<br />

Arbeidsoppgåver:<br />

• Vera med og utvikla Norsk Landbruksrådgiving Rogaland<br />

i tråd med strategiske val<br />

• Utvikla eksisterande og nye fag- og tenesteområde<br />

• Personalleiing<br />

• Andre arbeidsoppgåver etter behov<br />

Kvalifikasjonar<br />

• Ønskeleg med leiarerfaring, og gjerne økonomiforståing<br />

• Gjerne erfaring frå prosjektstyring og prosjektleiing<br />

• Forståing for landbruket, gjerne med kunnskapar innan<br />

eit av fagområda våre<br />

Utdanning<br />

• Relevant utdanning og erfaring<br />

Eigenskapar<br />

• Gode leiareigenskapar<br />

• Evne til nytenking og nyskaping<br />

• Gode kommunikasjonsevne, lagbyggar, drivkraft og motivator<br />

• Ambisiøs og entusiastisk<br />

Vi kan tilby:<br />

• Variert og utfordrande arbeid i eit fagleg aktivt miljø<br />

• Godt arbeidsmiljø<br />

• Kontorstad på Særheim, Klepp kommune<br />

• Lønn etter avtale<br />

• Gode pensjons- og forsikringsordningar.<br />

For fleire opplysningar om stillinga, ta kontakt med dagleg leiar<br />

Helga Hellesø, tlf 932 67 203. Kortfatta søknad med CV kan<br />

sendast helga.helleso@nlr.no<br />

Søknadsfrist: 6.april 2018<br />

36 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN


Minirenseanlegg for<br />

hus/hytter og oljeutskiller<br />

for landbruk<br />

−−<br />

Godkjent avløpsanlegg<br />

−−<br />

Enkel montering<br />

−−<br />

Lydløst og luktfritt<br />

−−<br />

Prisgunstig<br />

Testet i henhold til NS-EN 12566-3<br />

Drikkeautomat til lam<br />

• Tysk kvalitet fra<br />

Holm & Laue<br />

• 4 smokker<br />

• For inntil 100 lam<br />

• Kobles til kaldt vann<br />

• Tilsett kun melkepulver<br />

• Eneste automat med kapasitet<br />

på 50 kg/2 sekker melkepulver!<br />

• Med eller uten vaskeprogram<br />

• Valg mellom en- eller trefaset 16A 230V/400V<br />

BIODISC<br />

5 til 500 personer<br />

BIOSAFE<br />

5 til 300 personer<br />

Lokal representant<br />

Sandnes Maskin<br />

Grunnarbeid, grøfting, vann, avløp og renseanlegg.<br />

Tlf. 954 09 360 - post@sandnesmaskin.no<br />

Bestill nå for<br />

levering i tide<br />

til lammingen<br />

www.sandnesmaskin.no Tel. 908 26 618 www.godkalven.no<br />

Våre Sprayfo forhandlere:<br />

• Vanse mølle………………. 38 39 36 66<br />

• Dalane Innkjøpslag……….. 51 49 71 97<br />

• Omlid Butikken…………. 38 37 18 57<br />

• Coop Gjesdal…………….. 51 61 29 90<br />

• Ålgård Landbrukssenter ….. 51 61 19 40<br />

• Bøndenes Innkjøpslag…….. 51 66 08 81<br />

• Undheim Handelslag……… 51 77 96 70<br />

• H.E. Seglem……………….. 51 46 39 00<br />

• Coop Brusand……………… 51 43 91 12<br />

• Coop Klepp avd Voll……… 48 01 59 65<br />

• Coop Vikeså……………… 51 45 40 20<br />

• Coop Vigrestad……………. 51 79 16 10<br />

• Coop Klepp BA…………… 48 01 59 42<br />

• Reilstad Landhandel………. 51 71 24 29<br />

Produsert av melkeråvarer fra TINE<br />

Lykke til med lammesesongen 2018!<br />

BLS - din leverandør av rekvisita!<br />

Bryne Landbruksservice AS<br />

Våre Sprayfo lager:<br />

• Tau: Nagaveien 54 - Tore Nag<br />

• Årdal: Ryfylkeveien 5461 - Christer Mæhle<br />

• Rennesøy: Kjell Åge Thorsen<br />

• Eiken: Rossvatnveien 28 - Gyda & Kjell A.Kvåle<br />

Hålandsveien 31, 4344 Bryne<br />

Åpningstider<br />

Hverdager 07.30-16.00<br />

Lørdag 09.00 - 13.00<br />

51 77 07 00<br />

post@bls-as.no www.bls-as.no<br />

geir@bls-as.no Følg oss på facebook<br />

BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 37


Nesvik Landbruksbygg as<br />

Leverandør av komplette landbruksbygg<br />

• Betongarbeid<br />

• Påbygg<br />

• Nybygg<br />

• Betongelement<br />

• Rehab av fjøs<br />

• Betongsaging<br />

• Kjerneboring<br />

• Meisling<br />

• Stålsperr<br />

• PVC dører-vindu<br />

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no<br />

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com<br />

Vi utfører alt innen<br />

bolig- og landbruksbygg<br />

Nybygg - påbygg - rehabilitering<br />

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER:<br />

- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser<br />

- Sandwichelementer - Eternittplater<br />

- Plastmoplater - PVC vindu og dører.<br />

Ta kontakt for pris.<br />

Ta kontakt på telefon 991 57 987<br />

oskar@vigrestadbygg.no<br />

Alle som bestiller<br />

plansilo<br />

i løpet av 2018 får med<br />

plastikk/folie<br />

til første siloen.<br />

Vi bygger på<br />

Jærsk nøysomhet<br />

Transportkasse<br />

Kalv, gris og sau<br />

Mål B 2m L 1,6m H 1,2m<br />

kr 17.500,- + mva<br />

VI KAN<br />

LANDBRUK!<br />

Våre sertifiserte<br />

elektrikere utfører<br />

elkontroll og termografering<br />

i landbruket.<br />

Vi er DSB og<br />

FG-godkjent.<br />

www.ave.no - Tlf. 09543<br />

Jærvegen 67, Nærbø<br />

I tillegg til alle typer<br />

betongsaging tilbys:<br />

• KJERNEBORING<br />

• MEISLING<br />

• ALT I RIVING<br />

Vi utfører rilling av<br />

spaltegulv/oppsamlings<br />

areal i fjøs, med<br />

gode erfaringer.<br />

VESTSKOG SA er eit selskap i skogsamvirket med langsiktig<br />

perspektiv på sin aktivitet. Vestskog er den leiande aktøren<br />

innafor vestnorsk tømmeromsetning og vår oppgåve er å sikra<br />

meirverdi for våre eigarar.<br />

har du SKOG?<br />

Vestskog SA planlegg for tida hogstoppdrag i<br />

Lund kommune.<br />

Priseksempel:<br />

Skurtømmer gran 5,2 m opptil 503 kr/m3<br />

Sitka og grov gran (t.o.m. 100 cm i D) 3,75 m opptil 358 kr/m3<br />

Skurtømmer furu 4,35 m opptil 448 kr/m3<br />

Massevirke 5,5m opptil 258 kr/m3<br />

Vår skogbruksleiar i Sør- Rogaland, Torger Frøyland,<br />

tek gjerne ein uforpliktande synfaring i heile Sør-Rogaland.<br />

Han kan kontaktast på tlf. 909 98 166<br />

eller epost: torger.froyland@vestskog.no<br />

For andre skogbruksleiarar i Vestskog, ta kontakt på<br />

post@vestskog.no, eller sjå internettsida: vestskog.no<br />

Gode vilkår – Høg kvalitet – Sikre oppgjer<br />

www.vestskog.no<br />

Samarbeidsadvokat for<br />

Norges Bondelag siden 1985<br />

Stavanger Haugesund<br />

Skogeigarlaget for Vestlandet<br />

e-post: kontoret@vierdal.no / tlf.: 906 54 444<br />

www.vierdal.no<br />

38 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport,<br />

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura,<br />

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00.<br />

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen<br />

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding<br />

på Min side er fristen onsdag<br />

morgen kl. 06:00.<br />

Råmelk – viktig<br />

for lammene<br />

Antistoffer brukes for å bekjempe infeksjoner.<br />

Hos lammene skjer det ikke noen overføring<br />

av antistoffer i fosterlivet, og de kommer<br />

derfor til verden uten denne beskyttelsen.<br />

Pimp opp pølsa!<br />

Etter to vellykkede år med kampanjene «Pølsevalget»<br />

og «Pølseduellen» er det igjen tid for å<br />

løfte grillpølsene fra Gilde. Årets pølsekampanje<br />

vil bestå av to faser.<br />

– I år skal vi friste, engasjere og inspirere til å prøve pølser<br />

på nye måter. Målet er å øke salget av de tre Gilde<br />

grillpølsene med smak, og ikke minst løfte pølsesalget<br />

totalt, sier markedssjef Maren Dølgaard Eid.<br />

Denne uken starter kampanjens første fase med en<br />

konkurranse. – Vi ber det norske folk dele sine beste<br />

tips til pølsetilbehør og skal trekke ut ti heldige vinnere<br />

Meld inn riktig antall<br />

dyr og dyreslag<br />

Det er viktig for oss både for planlegging av<br />

inntransport, slakting, og ikke minst videre<br />

varestrøm at det er riktig antall dyr og riktig dyreslag<br />

som er meldt inn til slakt og leveres.<br />

Dette gjelder alle dyreslag.<br />

For storfe er det kun individinnmelding, og riktig individ<br />

skal meldes inn.<br />

Riktig antall i forhold til dyreslag er viktig for plass på<br />

dyrebilen, men det er også like viktig i forhold til det vi<br />

planlegger avsetning for i markedet.<br />

Må du korrigere din innmelding på forhånd så kan du<br />

endre individnummeret på storfe på Min side inntil lasset<br />

er planlagt satt opp, eller ved å kontakte Medlemssenteret.<br />

Du kan ikke endre antall på innmeldingen eller<br />

slette etter at innmeldingsfristen er gått ut.<br />

som får gratis pølser for et helt år, forteller Dølgaard Eid<br />

og legger til at volumet selvsagt vil ha et tak tilsvarende<br />

et fornuftig årlig forbruk av pølser.<br />

Du kan dele dine tips på Gilde sin facebookside og<br />

konkurransen vil markedsføres gjennom TV, butikk,<br />

sosiale medier og utendørsannonsering. – I butikk skal<br />

vi holde inspirerende demoer hvor vi deler ut pølsene<br />

våre med tilbehør som passer ekstra godt til smaken<br />

på pølsa.<br />

I kampanjens andre fase fra uke 17 skal Gilde på tur<br />

med en ekte food-traktor!<br />

Nye krav til KSL<br />

fra april<br />

Bransjen er enige om en ny avtale fra 1. april 2018<br />

på at bare slakt fra gårdsbruk med aktivt KSL skal<br />

inngå i produkt med ”Nyt Norge” merking.<br />

Det betyr en delt varestrøm for å skille ut slakt som kommer<br />

fra gårdsbruk uten aktivt KSL-system, og avregningsprisen<br />

blir redusert med 20 %. Dette trekket skal<br />

finansiere kostnadene ved å måtte ha to varestrømmer<br />

ved våre anlegg. Sørg derfor for å ha godkjent KSL før<br />

du melder inn.<br />

Innmeldte slaktedyr uten aktivt KSL betyr også slakting<br />

uten, en kan ikke rette opp i mellomtiden. Disponering<br />

og salg gjøres på grunnlag av innmeldingen.<br />

Medlemssenteret vil følge opp leverandører uten<br />

aktivt KSL.<br />

Endring av innmeldings frister i forbindelse med påske<br />

Vær obs på endring i innmeldingsfristene for gris, storfe og småfe med levering i påskeuka og uka etter.<br />

• Innmeldingsfrist for uke 12 og 13, uka før påske pluss påskeuka er tirsdag 13. mars<br />

• Innmeldingsfrist for uke 14, uka etter påske er tirsdag 20. mars<br />

Når lammene er 2 - 3 måneder gamle har de produsert<br />

nok antistoffer selv, før den tid er de avhengig<br />

av antistoffene de får fra råmelka.<br />

Når mordyret vaksineres i løpet av drektighetstiden,<br />

vil råmelka inneholde antistoffer mot de sjukdommene<br />

hun er vaksinert mot. I tillegg vil råmelka<br />

inneholde antistoffer mot andre smittestoffer hun<br />

har vært i kontakt med.<br />

Et lam må få i seg nok råmelk, så tidlig som mulig,<br />

etter at det er født (innen 3-4 timer, helst umiddelbart).<br />

Se mer i kategorien Lamming på medlem.nortura.no/smaafe.<br />

Ung bonde samling<br />

i Agder<br />

Nortura, Tine, FKRA, Norsk Landbruksrådgiving<br />

Agder, Norges Bondelag Agder arrangerer<br />

Ung bonde samling på Evjetun leirsted på<br />

Evje, torsdag 15. mars kl. 19.00.<br />

Program:<br />

• «Godt Bondevett» - Mennesket er landbrukets<br />

aller viktigste ressurs!<br />

«Det vi får bevisstgjort, kan vi gjøre noe med. Det<br />

vi ikke får bevisstgjort, gjør alltid noe med oss».<br />

v/Magne Vegge, bonde og enhetsleder av<br />

psykiatrisk poliklinikk i Farsund.<br />

• Kort nytt fra organisasjonene<br />

Samlingen er helt gratis – ingen påmelding.<br />

Servering.<br />

Velkommen!<br />

Slakte lam før 15. april<br />

Lam født i fjor må slaktes før 15. april om de<br />

skal klassifiseres i kategorien lam. Meld de<br />

gjerne inn for slakting før påske, da behovet<br />

for ferske lam er større da enn uka etter.<br />

Regelverket for klassifisering av lam tilsier at etter 15.<br />

april skal ingen slakt som er født i første halvår av<br />

forrige kalenderår oppnå kategori lam.<br />

KADAVERHENTING<br />

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475<br />

Innmelding kadaver.norskprotein.no<br />

MEDLEMSBUTIKKER<br />

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141<br />

Forus 52 87 78 24<br />

Egersund 51 46 41 68<br />

Sandeid 52 76 42 18<br />

Voss 476 75 411<br />

Bergen 482 61 442<br />

Sogndal 468 84 540<br />

NØDSLAKT<br />

Telemark og Aust-Agder 416 18 622<br />

Sør Rogaland/Vest-Agder +<br />

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179<br />

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600<br />

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248<br />

Nord-Rogaland (kveld/helg) +<br />

Bergen og Hardanger 977 52 537<br />

Resten av Hordaland 482 88 105<br />

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør<br />

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum<br />

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/<br />

nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650)<br />

Romsdal og Nordmøre 975 75 137<br />

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no


Returadresse:<br />

Returadresse: Bondevennen<br />

Bondevennen PB 208, sentrum<br />

PB 208, sentrum 4001 Stavanger<br />

4001 Stavanger<br />

Nortura livdyr – vinter 2017/18<br />

La oss først få beklage en del av høstog<br />

vinterutfordringene. Store deler av<br />

landet har i vinter fått føle på fôrmangel<br />

og fôrkvalitetsutfordringer. I tillegg har<br />

BRSV og BCoV (storfehoste og diare)<br />

utfordra næringen.<br />

Enten det er egenerklæring eller veterinærattest<br />

husk at det mest elementære til<br />

disse finnes i en oppdatert kukontroll eller<br />

storfekjøttkontroll. Dette er et dokument som<br />

skal være lesbart, og tas det utskrift<br />

fra kontrollene er det løst.<br />

Et noe uoversiktlig sykdomsbilde har gjort<br />

til at Nortura i enkelte områder har satt<br />

livdyrformidling på vent en del uker.<br />

Det meste av smitten virker nå til å være<br />

på retur, og derfor blir formidling delvis tatt<br />

opp igjen. Men det kan fremdeles være<br />

områder vi avventer litt til.<br />

Ved innkjøp/salg av enten avlsdyr eller<br />

fôringsdyr – ha fokus på smittespredning,<br />

enten det gjelder luftveier, diare eller<br />

klauvproblematikk.<br />

Odd Finnesand, livdyrsjef Nortura<br />

Nevnt grovfôrsituasjon kan utfordre oss en<br />

tid ennå i noen områder.<br />

Vi har god tilgang på det meste av livdyr,<br />

inkludert fôringsdyr, så ta kontakt så fort<br />

dere har plass.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!