Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Årgang 121 • Nr. 9 • 9. mars 2018<br />
120 år<br />
2 018<br />
1898<br />
Stolte grisebønder<br />
ser framover<br />
NLR-<br />
utgåve<br />
Fylt av fag!
Foto: May-Linda Schjølberg<br />
Gi lam og kje<br />
det aller beste<br />
Vi gir nå 5% rabatt på direktekjøp av melkeerstatning på hel pall<br />
Pluss ULLA<br />
• Tilpasset intensiv fôring og høg<br />
tilvekst<br />
• Erstatter Pluss Pontus<br />
• Produsert i England med noe<br />
norsk melkeråvare<br />
• 25 stk pr pall (velg helpall ved<br />
bestilling)<br />
• Svært gode tilbakemeldinger<br />
sesong 2017<br />
MAIA<br />
• Tilpasset moderat fôring og tilvekst<br />
• Produsert i Norge på norsk<br />
melkeråvare<br />
• Inneholder 22% protein<br />
• Godt alternativ for de som ønsker<br />
et rimelig basisprodukt<br />
• 30 stk pr pall (velg helpall ved<br />
bestilling)<br />
• Sluttselges sesong 2018<br />
Pluss LAMBERT - NYHET!<br />
• Tilpasset intensiv fôring og høg tilvekst<br />
• Ny norskprodusert melkeerstatning<br />
for 2018<br />
• Inneholder 24% protein og 24% fett<br />
• Testet sesong 2017 med gode resultater<br />
• 100% av melkeråvaren er norsk<br />
• 25 stk pr pall (velg helpall ved bestilling)<br />
• Begrenset mengde i 2018<br />
Kommer til å erstatte Maia<br />
Våre melkeerstatninger er testet av norske lammeprodusenter med gode resultater og har god smakelighet og utblandingsegenskaper.<br />
Ta kontakt med våre konsulenter om du lurer på hvilken melkeerstatning du skal velge.<br />
fkra.no - ordretelefon 994 30 640
Opp av skyttergrava<br />
LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN<br />
Bothild Å. Nordsletten<br />
bothild@bondevennen.no<br />
Dyrevelferd har blitt eit heitt tema som<br />
set sinna i kok, både i og utanfor landbruksnæringa.<br />
Heller enn å måla fanden<br />
på veggen bør landbruket no koma i forkant<br />
av utviklinga og sjølv forma premissane<br />
for korleis krav om auka innsyn og<br />
kontroll skal møtast.<br />
Føresetnadane for å koma urbane dyrefrigjerarar<br />
i forkjøpet er gode. Norsk<br />
landbruk har svært strenge dyrevelferdskrav.<br />
Dyrehelsa er god. Mattilsynet,<br />
førstelinja mellom bonden og omverda,<br />
dokumenterer langt fleire tilfelle av godt<br />
dyrehald enn av dårleg. Bøndene er<br />
kompetente og omstillingsdyktige og har<br />
sterke medspelarar i samvirke, fagmiljø<br />
og industri. Maten dei lagar er i verdsklasse.<br />
Og, ikkje minst, landbruket har<br />
høg tillit i folket.<br />
«Først tek dei pelsdyrnæringa. Kva blir<br />
det neste?» I fortvilinga over pelsavvikling<br />
og dyrevernarar høyrer me ofte dette<br />
retoriske spørsmålet. Frustrasjonen er<br />
forståeleg, men når omverda no kastar<br />
eit skarpare blikk på landbruket, er det<br />
er viktig å halda tunga rett i munnen. Det<br />
er ingen tvil om at pelsdyrnæringa er i<br />
ein forpint situasjon. Men det er forskjell<br />
på eit forslag om å legga ned denne drifta,<br />
og på eventuelle framtidige dyrevernarkrav<br />
eller forbrukartrendar som set<br />
norsk produksjon av egg, kjøt eller mjølk<br />
under press. Me er ikkje der. Iallfall ikkje<br />
enno.<br />
Samstundes er det openbart at landbruket<br />
står ved inngangen til ei ny tid med<br />
auka krav om innsyn. Mange har innsett<br />
at Tine-reklamen med fjellbeitande kyr<br />
utgjer berre ein del av bilete. Strengare<br />
krav til dyrevelferd vil truleg koma. Velferdsmerking<br />
av produkt, likeså. Kva<br />
med web-kamera i fjøset, slik at forbrukaren<br />
til ei kvar tid kan følgja med? Mykje<br />
tyder på at Open gard-arrangement ikkje<br />
lengre er nok. Dette må landbruket<br />
tole. Det skulle eigentleg berre mangle.<br />
Mange vil vita korleis maten dei puttar i<br />
seg har hatt det.<br />
- Dei (dyrevernarane, min merk.) gir seg<br />
ikkje før me er veganarar heile gjengen,<br />
seier Klepp-ordførar Ane Mari Braut<br />
Nese (H), ifølgje Jærbladet. Fleire har vel<br />
tenkt same tanken, men ei slik haldning<br />
gir dyrevernsorganisasjonane meir kred<br />
enn dei faktisk har, samstundes som den<br />
frikjenner langt skumlare strukturrasjonaliserande<br />
politikarar. Den undervurderer<br />
også det faktum at eit fåtal bønder<br />
er delskuldige i at dyrevernarane har ein<br />
jobb å gjera.<br />
Dyrevernarane spelar ei rolle, men det<br />
er ingen grunn til å gjera dei mektigare<br />
enn dei er, like lite som det er grunn til å<br />
gjera landbruket mindre enn det det er.<br />
Samstundes har næringa har all grunn<br />
til å styrke definisjonsmakta over kva god<br />
dyrevelferd er og skal vera.<br />
BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 3
REDAKTØR<br />
Bothild Åslaugsdotter Nordsletten<br />
bothild@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012<br />
REDAKSJONEN<br />
Sjur Håland<br />
sjur@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381<br />
Liv Kristin Sola<br />
livkristin@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096<br />
Jane Brit Sande<br />
janebrit@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972<br />
GRAFISK<br />
Thea Hjertuslot<br />
thea@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 65<br />
ANNONSAR<br />
Grete Botnan<br />
grete@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 61<br />
ABONNEMENT<br />
Ann Solfrid Woldmo<br />
ann@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 61<br />
ABONNEMENTSPRIS 2018<br />
kr 1100,-<br />
Ilan Sharoni: Teikningar<br />
Ålgård Offset AS: Trykk<br />
BLI FAST ABONNENT<br />
AV BONDEVENNEN!<br />
Ver gild med fuglane!<br />
«Tek du vare på fuglane, får du større fruktavling!» les teksten på denne<br />
sovjetiske plakaten frå 1955. Jau, og takk for Sibir-kulda, svarar me og heng<br />
opp eit par ekstra meisebollar.<br />
I påvente av våryr fuglesong kan lesaren sjølv øva seg på å synga<br />
plakatteksten raskt tre gonger etter kvarandre - på originalspåket:<br />
«Pozabotisjsja o ptitsakh – bol’sje fruktov uroditsja!»<br />
Let mest som ein raudstrupe, gitt.<br />
UTGJEVAR<br />
Bondevennen SA<br />
Sandvikveien 21, Hillevåg<br />
Postboks 208 sentrum,<br />
4001 Stavanger<br />
Telefon:<br />
51 88 70 00 (sentralbord)<br />
51 88 72 61 (9.00-15.30)<br />
E-post:<br />
post@bondevennen.no<br />
Internettadresse:<br />
www.bondevennen.no<br />
Bankgiro:<br />
3201.05.11916<br />
EIGARAR:<br />
Felleskjøpet Rogaland Agder<br />
Nortura SA<br />
Tine SA<br />
FRÅ ARKIVET<br />
For 50 år sidan<br />
Maskinparken på<br />
gartnerskolene<br />
Maskinopplæringa får en bred plass i<br />
praksisøvelsene på grønnsak- og planteskolelinja<br />
ved Statens Gartnerskole<br />
Dømmesmoen. (…) (…) Til og med poding<br />
blir prøvd maskinelt, og i veksthusanlegget<br />
på skolen må elevene gjennom litt av<br />
en maskinist-eksamen for å beherske<br />
alle finesser med varme,lufting og vatning.<br />
På grønnsakslagrene går transporten<br />
med truck og pallkasser, og ute<br />
er det traktoren som løfter og bærer de<br />
store kassene. Traktorsertifikat vil gå inn<br />
som en del av opplæringa på skolen for<br />
de som ikke har det fra før.<br />
Frå BV 10 - 1968<br />
For 100 år sidan<br />
Jordbrukets<br />
fremgang<br />
For jordbrukets fremgang fører vi en<br />
kamp paa to fronter – en utad med Norsk<br />
landmandsforbund som støttepunkt og<br />
en indad, hvor vore stridskræfter spredes<br />
mot de mange indre skvanker vort<br />
jordbruk desværre endnu er heftet av.<br />
– Paa en av disse fronter øiner vi seiren.<br />
– Den ligger langt borte endnu for<br />
vore fiender er mange – de tælles i milliarder<br />
og allierer sig med en anden av<br />
vore indre fiender. Det er kampen mot<br />
ugræsset vi mener – ugræsset allieret<br />
med gammel slendrian og mangel paa<br />
evne til at følge med i det nye, som bæres<br />
frem av vore ledende mænd.<br />
Frå BV 10 - 1918<br />
4 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN
MI MEINING<br />
Årgang 121 • Nr. 9 • 9. mars 2018<br />
120 år<br />
2 018<br />
1898<br />
«4H har freista å<br />
koma i dialog med<br />
Westco, men dei<br />
rikker seg ikkje.»<br />
Stolte grisebønder<br />
ser framover<br />
NLR-<br />
utgåve<br />
Fylt av fag!<br />
Fryktar fleire plastbål<br />
Sven Følgesvold er uroa for fleire miljøskadelege bål,<br />
dersom ikkje 4H får betre betalt for å samla inn<br />
landbruksplastikk.<br />
Bothild Å. Nordsletten<br />
Framside: Svinebøndene Grødeland (f.v.),<br />
Bekkeheien og Stokka Dyngeland vil finne<br />
attende til det faglege samhaldet næringa<br />
tidlegare var kjent for. Foto: Liv Kristin Sola<br />
DENNE VEKA I BONDEVENNEN<br />
REPORTASJAR<br />
Svinenæringa må finne seg sjølv..............................10<br />
AKTUELT<br />
Trefjøs fenger, men sakte.................................................... 6<br />
Mista dyr grunna straumstansen............................. 8<br />
Agder Energi beklagar.............................................................. 9<br />
Vil gi betre råd til bonden..................................................... 13<br />
– Kuttet kom for eit drygt år sidan, seier<br />
Sven Følgesvold. 18-åringen er med i<br />
Fjellbygdå 4H på Sviland og sit i fylkesstyret<br />
for 4H i Rogaland.<br />
– Me leier containar og gjer innsamlinga<br />
kjent for lokale bønder. Dei leverer<br />
inn plastikken gratis til oss og får ei<br />
kvittering for å ha levert plasten på rett<br />
måte. Så hentar innsamlings-og gjenvinningsselskapet<br />
Westco plastikken.<br />
Westco betalar oss 400 kroner tonnet.<br />
Før fekk me 600. Reduksjonen kjem som<br />
følgje av at Westco igjen får mindre betalt<br />
for plastikken dei leverer til Grønt Punkt<br />
Norge.<br />
– Kva er konsekvensane av prisreduksjonen?<br />
– Det er jo veldig demotiverande.<br />
Mange av bøndene som kjem til oss med<br />
plastikken, gjer det for nettopp å støtta<br />
4H. Hadde dei mått køyra plasten til ein<br />
annan plass, hadde dei truleg berre<br />
brent den i staden for. For 4H-klubben<br />
min har denne ordninga utgjort ganske<br />
mange tusen kroner til klubbkassa.<br />
Mengda plast har auka dei siste åra. Me<br />
samlar inn 50-60 tonn i året fordelt på to<br />
innsamlingar, alt på dugnad. Me må betala<br />
for leige av containerar. No har me<br />
berre to tredelar att av fortenesta.<br />
Følgesvold fortel at andre 4H-klubbar<br />
i fylket må leiga dyrt utstyr som gravemaskinar<br />
og kompaktlastar Det er ikkje<br />
gitt at dei får inn like mykje plast som<br />
klubben på Sviland. Då blir det lett dårleg<br />
butikk.<br />
– Nokre lag har kutta ut ordninga og<br />
fleire tenkjer på det same, grunna liten<br />
forteneste. Det er eit stort tap for den<br />
einskilde 4H-klubben, seier Følgesvold.<br />
– Kva kan gjerast for å hindre at 4Hklubbar<br />
avviklar tilbodet?<br />
– Grønt punkt Norge bør sjå kor naudsynt<br />
det er at 4H-klubbane samlar inn<br />
plast. Dersom me ikkje gjer det, blir<br />
plastikken brent. Det tener ingen på.<br />
– Kva bør bøndene gjera, i staden for å<br />
setta fyr på avfallet?<br />
– Dei må ringa til Westco og spørja om<br />
dei får levera hjå dei. Men bonden får ikkje<br />
betalt, det gjer berre 4H. Det er synd<br />
at ein frivillig organisasjon skal gå glipp<br />
av slike inntekter. 4H har freista å koma<br />
i dialog med Westco, men dei rikker seg<br />
ikkje. Dersom støtta til 4H blir kutta<br />
endå meir så kan det fort henda at me<br />
legg ned tilbodet. Det er frykteleg mykje<br />
arbeid å organisera ei plastinnsamling.<br />
Konsekvensen er fleire plastikkbål.<br />
NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING<br />
Vårgjødsling på kulturbeite...............................................14<br />
Vedlikehaldssåing i ung eng.............................................15<br />
Fosforstatus i jord etter<br />
balansert gjødsling........................................................................16<br />
Overleving av ugrasfrø i surfôr<br />
og blautgjødsel.....................................................................................18<br />
Investeringer i ammekuproduksjon.....................20<br />
DESSUTAN<br />
Avliving til alle sitt beste........................................................22<br />
Utplassert - og litt klokare.................................................24<br />
Lesarbrev.......................................................................................................26<br />
Attlegg................................................................................................................28<br />
Jord.........................................................................................................................30<br />
Faglag.................................................................................................................30<br />
VEKAS SITAT<br />
«…kaotisk, svært<br />
dramatisk og<br />
opprivande.»<br />
OLE TOM EIKELAND OM<br />
STRAUMSTANS PÅ<br />
SØRLANDET, SIDE 8<br />
BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 5
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Trefjøs fenger, men sakte<br />
I Rogaland er det fortsatt betong og stål som vinner når bonden skal bygge.<br />
Jane Brit Sande<br />
– Vi lever, ferierer og har kulturen vår i<br />
tre. Tre er et ypperlig material når du vil<br />
bygge noe som ser litt annerledes ut. Likevel<br />
er det fortsatt få som bygger fjøs i<br />
tre, konstaterer Svein Åge Vangdal. Han<br />
er bygningsplanlegger i Tine, i Ryfylke i<br />
Rogaland og i Hordaland.<br />
Forrige uke deltok han på Rogaland<br />
Skognæringsforum sitt seminar om trefjøs.<br />
Seminaret var et samarbeid med<br />
Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Rogaland,<br />
Tine, Norsk Landbruksrådgiving<br />
og Kystskogbruket.<br />
Et titalls bønder møtte opp på Noredalen<br />
bygdehus i Sandnes. Interessen<br />
for driftsbygninger i tre er stigende blant<br />
bønder i Rogaland, men fortsatt er det<br />
få som velger tre når fjøset faktisk skal<br />
bygges.<br />
Pris er viktig<br />
Vangdal tror det er mer enn én faktor som<br />
spiller inn når byggemateriale skal velges.<br />
– ‘Vedlikehold’ er et ord som veldig<br />
ofte kommer fram i denne prosessen,<br />
sier han.<br />
Men også pris er viktig for bønder<br />
som skal gjøre investeringer på gården.<br />
– Prisforskjellene i betong og sandwichtak<br />
mot tre, varierer fra fylke til fylke.<br />
I Rogaland er betong og stål prisvinneren,<br />
mens i Hordaland er situasjonen<br />
motsatt, sier Vangdal.<br />
Bonde mot strømmen<br />
Mikal Nordbø er en travel sauebonde på<br />
Tengesdal i Sandnes kommune. Bondevennen<br />
besøker ham i forbindelse med<br />
trefjøs-seminaret, i det nye sauefjøset<br />
hans. Nordbø valgte å bygge i tre, selv<br />
om det ikke var planen.<br />
– Vi startet med fjøsplanleggingen så tidlig<br />
som 2011, men da var det et tradisjonelt<br />
fjøs av betongelement som var planen.<br />
Den gang hadde prislappen endt på<br />
en halv million kroner mer, om vi skulle<br />
valgt massivtre. Betong var et godt kjent<br />
byggemateriale i regionen. At det er<br />
vedlikeholdsfritt betydde også mye, sier<br />
Nordbø.<br />
I 2013 begynte han som konsulent i Riska<br />
sagbruk. I arbeidet med å utarbeide en<br />
prototype av et trefjøs, ble han overbevist<br />
om at han planla med feil byggemateriale<br />
til fjøset hjemme.<br />
– Vi har brukt 100 prosent furu kjerneved<br />
på alle yttervegger, sier Nordbø.<br />
– Det er god dokumentasjon på at<br />
dette er et vedlikeholdsfritt materiale,<br />
sier han.<br />
– Men det må være 100 prosent kjerneved.<br />
Kjerneved er selve indrefileten i trestammen.<br />
Hvis ikke vil treverket i løpet av<br />
et par måneder først bli blått, før det etter<br />
hvert blir svart og starter å brytes ned.<br />
Fjøset til Nordbø er utvendig kledd i<br />
furu kjerneved.<br />
– Jeg har ikke behandlet den utvendige<br />
kledningen, og har heller ingen planer<br />
om å gjøre det, sier han.<br />
Leveres som byggesett<br />
I følge Nordbø er tre som byggemateriale<br />
fullt ut konkurransedyktig.<br />
– Tre gir også muligheter for en langt<br />
større egeninnsats. Det gir videre en reduksjon<br />
i kontantutlegg ved bygging, noe<br />
som er formålstjenlig for mange, sier<br />
han.<br />
Nordbø poengterer at det er viktig å<br />
tenke igjennom tilgjengelige ressurser<br />
på gården før man går i gang med en<br />
omfattende egeninnsats.<br />
Riska sagbruk tilbyr byggesett ferdig<br />
kappet på mål. Det er dette Nordbø selv<br />
har benyttet. Han hadde med seg faren<br />
og kollegaer fra Riska sagbruk under<br />
byggingen. Gravingen startet i februar<br />
2016.<br />
– Arbeidet tok selvsagt vesentlig mye<br />
lenger tid da vi gjorde så mye selv. Men<br />
det lar seg godt kombinere med saueproduksjonen,<br />
sier bonden.<br />
Sau og tre: De første sauene kom i sauehuset høsten 2016.<br />
Det er blitt et lyst og trivelig fjøs for folk og fe. Foto: Karina Sinnes<br />
Ekstra støtte til<br />
landbruksbygg i tre<br />
I Rogaland er det mulig å få et<br />
ekstra tilskudd til investering i<br />
driftsbygning av tre. Tilskuddet kan<br />
utgjøre inntil 150 000 kroner.<br />
– Vi anbefaler å tidlig ta kontakt<br />
med Innovasjon Norge for å kartlegge<br />
om ditt byggeprosjekt kommer<br />
innenfor de rammene som<br />
er satt for dette tilskuddet, sier<br />
Elisabet Schmidt, rådgiver på<br />
landbruksavdelingen hos Fylkesmannen<br />
i Rogaland.<br />
6 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Dryppkant: Mikal Nordbø (på bildet over)<br />
har vært med på å utvikle en dryppkant som<br />
skal sørge for at kledningen tørker fortere<br />
mellom bygene (se bildet til høyre).<br />
Foto: Karina Sinnes.<br />
Fjøset til Nordbø måler 15x42 meter.<br />
Han har lysplater i mønet, og takstoler i<br />
bunt hver tredje meter. Det er skråkledning<br />
i brystenden for en sideveis avstiving<br />
av bygget.<br />
– Riska sagbruk bruker ikke den teknikken<br />
i byggesettet nå. Nå blir lafteplankene<br />
skrudd fast i stedet, sier Nordbø.<br />
Vern mot vann<br />
Kystnære, fuktige strøk krever godt tremateriale.<br />
– Det er det tørre innlandsklimaet<br />
som er optimalt for trebygg. Dette viser<br />
igjen på hvilke materialer bønder i tørrere<br />
strøk velger å bruke, sier Nordbø.<br />
– Dessuten ser vi at klima er i endring,<br />
det blir ikke mindre fuktig.<br />
Nordbø har gjort flere grep for å beskytte<br />
trefjøset mot vannet. Han har blant<br />
annet takutstikk på over en meter. Riska<br />
sagbruk har utviklet en dryppkant som er<br />
å se på den utvendige kledningen.<br />
– Det er bevist at en vanndråpe aldri<br />
blir større enn seks millimeter. Dryppkanten<br />
er syv millimeter. Derfor renner<br />
vannet av treet, og kledningen tørker<br />
fortere mellom regnbygene, forklarer<br />
Nordbø.<br />
I fjøset er det naturlig ventilasjon.<br />
Denne kan justeres både i takutstikkene<br />
over veggene og i mønet. Nordbø skryter<br />
av godt inneklima.<br />
– Det er en god akustikk i bygget, og<br />
veldig lunt. I natt var det 15 minusgrader<br />
ute og 15 m/s vind, men det var mellom<br />
fire og fem grader inne i fjøset. Ved væromslag<br />
slipper vi kondens inne i fjøset,<br />
fordi treet har en unik vannbindingsevne,<br />
sier han.<br />
Kostnad<br />
Kostnad for et byggesett fra Riska sagbruk<br />
ligger på 1 000 – 1 100 kroner per<br />
m 2 . Skal bygget være ferdig oppført, med<br />
takpanel, vil det bli om lag 3 000 kroner<br />
per m 2 . Porter kommer i tillegg på begge<br />
prisoverslag.<br />
– Kontantutlegget på mitt fjøs kom på<br />
rundt to millioner kroner, og egeninnsats<br />
kommer i tillegg, sier Nordbø.<br />
Bonden er ikke ukjent med at stål og<br />
betong er mest utbredt når det gjelder<br />
byggemateriale i Rogaland. Han hevder<br />
at massivtre i fra Riska Sagbruk er et<br />
fullgodt alternativ som kan konkurrere<br />
både på både bruksegenskaper, vedlikehold<br />
og pris.<br />
– På Riska sagbruk blir tre sortert i<br />
flere omganger. Det krever en helt spesiell<br />
kunnskap å kunne skille kjerneved<br />
fra resten når treet er nysaget.<br />
Hvorfor velge tre?<br />
Joacim Laurendz, bygningsrådgiver<br />
i NLR Rogaland, gir flere grunner til<br />
hvorfor bønder bør velge tre.<br />
– Det er en god mulighet til å benytte<br />
materiale fra skog som tilhører<br />
gården, eller lokalt materiale. En kan<br />
få gjort mye av arbeidet med byggingen<br />
selv, og dermed redusere kontantutlegget.<br />
Lokal arbeidskraft kan også<br />
nyttes. Kanskje det til og med er mulig<br />
med et samarbeid med en videregående<br />
skole som har byggfaglinje, sier<br />
han.<br />
– Fjøs i tre er også miljøvennlig, da<br />
det binder CO 2<br />
.<br />
Laurendz bekrefter Nordbø sitt syn<br />
på inneklima i trefjøs.<br />
– Treet trekker til seg fuktighet. Det<br />
er ikke gjenklang, lyden forsvinner i treverket.<br />
Fjøs i tre kommer også med en ekstra,<br />
naturlig sikkerhet.<br />
– Bygg oppført i heltre tåler brann.<br />
Det oppstår en forkulling i ytterkant,<br />
som kan skrapes bort. Da vil en få<br />
frem friskt treverk, sier Laurendz. Likevel<br />
advarer han:<br />
– Tar treverket skikkelig fyr, brenner<br />
det helt opp.<br />
Bygningsrådgiveren forteller også<br />
at mange bønder kvier seg for vedlikeholdet,<br />
og at det i Rogaland fortsatt er<br />
lite erfaringer med tre som byggemateriale<br />
til fjøs.<br />
– Det er ikke overveldende interesse<br />
for å bygge i tre her i fylket. Blant de<br />
som er interessert, er sauebøndene i<br />
flertall. Stål og betong er billig i Rogaland,<br />
sier han.<br />
BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 7
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Mista dyr grunna straumstansen<br />
Straumbrota som følgje av store snømengder har ført til dramatiske<br />
situasjonar i på Agder. Ole Tom Eikeland mista fire kyr. Kven har ansvaret?<br />
Sjur Håland<br />
Tre kyr måtte avlivast og ei vart sendt til<br />
naudslakt etter at straumen var vekke i<br />
tre døgn i strekk.<br />
Det første store snøfallet i januar byrja<br />
med tung snø i kveldinga. Då straumen<br />
forsvann, vart ikkje bonden frå Finsland i<br />
Songdalen kommune særleg uroa.<br />
– Eg tok det roleg i starten. Ein straumstans<br />
på 4-5 timar, som me opplever tid<br />
om anna, er inga krise, fortel bonden.<br />
Knust skog<br />
Men det varte og rakk medan snøen<br />
fall tett. Linjefolka, som arbeidde under<br />
straumlinjene, måtte trekke seg ut av<br />
området på grunn av fallande tre. Eikeland<br />
omtalar området under linjene som<br />
knust skog.<br />
– Eg har vore bonde i nær 30 år, og har<br />
aldri hatt bruk for aggregat. No måtte eg<br />
hiva meg i bilen og køyra til Kristiansand.<br />
Der fekk eg leiga det siste aggregatet<br />
som var å oppdriva.<br />
Han fekk start på aggregatet og kunne<br />
få både mjølkeroboten og pumpa som<br />
syter for vatn frå dei to brønnhola, i drift.<br />
Då hadde stoda alt blitt kritisk for enkelte<br />
av dei høgtytande kyrne. I samråd med<br />
dyrlegen vart tre av kyrne avliva, medan<br />
ei anna ku måtte naudslaktast.<br />
– Dette var kaotisk, svært dramatisk<br />
og opprivande. Eg unner ingen å oppleva<br />
ein slik situasjon, seier han.<br />
Det gjekk tre døgn før linja vart rydda<br />
og straumen kom att. Eikeland hadde<br />
husdyrforsikring, og slik det ser ut no,<br />
får han dekka leiga av aggregatet, tapet<br />
av dyra og produksjonstapet.<br />
Midtvegs i februar kom eit nye store<br />
snømengder og skapte ein liknande situasjon<br />
med straumstans i to døgn. No var<br />
Eikeland budd, med nytt aggregat installert.<br />
Det brukte aggregatet kosta 100.000<br />
kroner, og kan forsyna dei to driftsbygningane<br />
og bustadhuset med straum.<br />
Det har vore ein kostbar vinter, seier han.<br />
Det er det interkommunale energiselskapet<br />
Agder Energi som har ansvaret<br />
for linjenettet.<br />
– Klandrar du Agder Energi?<br />
– Eg er usikker på om dei veit kor gale<br />
det er. Klimaendringane førar til raskare<br />
vekst i skogen. Når tung snø frys fast på<br />
trea som blir ytterlegare belasta av enda<br />
meir snø, går det galt. Agder energi har<br />
ein stor ryddejobb å gjera om me skal<br />
unngå liknande situasjonar framover.<br />
Kven har ansvaret?<br />
Ein mjølkeprodusent i Marnadal kommune,<br />
som ikkje ønskjer namnet sitt<br />
i Bondevennen, er uroa over hyppige<br />
straumstansar. Sjølv opplevde han å få<br />
straumen til fjøset til fellesbeitet kutta av<br />
nettselskapet først i oktober på grunn av<br />
flaumen. Vassføringa fekk stolpane til å<br />
Ole Tom<br />
Eikeland.<br />
Foto: privat<br />
svaia. Saman med den høge vassføringa<br />
sytte naturkreftene for at straumkabelen<br />
duppa opp og ned i vassflata i elva og<br />
fekk lyset til å blinka i fjøset. Mjølkinga av<br />
dei 37 mjølkekyrne kunne først gjennomførast<br />
etter at dei fekk tak i eit aggregat.<br />
– Eg lurer på kven som har ansvaret<br />
når straumen blir kopla ut over 24 timar.<br />
Eg har ei kjensle av at ingen tar ansvar.<br />
Å koma i kontakt med personar som kan<br />
svara er som å forsera ein Berlinmur.<br />
Personell på kundesenteret har ikkje<br />
turvande kompetanse på landbruk. Dei<br />
veit rett og slett ikkje kva som står på<br />
spel når bonden ringer, seier han.<br />
Skeptisk til naudaggregat<br />
Bonden er også skeptisk til å stola på<br />
prisgunstige naudaggregat.<br />
– I uvêrsperiodar med lange straumavbrot<br />
går desse aggregata for fullt. Mi erfaring<br />
er at naudstraumaggregata alt for ofte<br />
bryt saman etter to, tre døgn med hardkjør.<br />
Dekker tap av dyr<br />
Bondevennen har bedt produktsjef Torfinn<br />
Jæger i Gjensidige om en kommentar<br />
om erstatning ved tap av dyr, og om<br />
det er krav om nødstrømsaggregat når<br />
strømmen er lenge borte.<br />
Hvis strømbrudd fører til tap av dyr er<br />
det i utgangspunktet dekket av forsikringen.<br />
Eksempel på dette er ventilasjonsvifte<br />
som stanser på en varm<br />
sommerdag og fjørfehuset er fullt av<br />
slakteferdige fjøre. Men forsikringsdekning<br />
er situasjonsbetinget siden<br />
strømbrudd ikke nødvendigvis vil være<br />
en umiddelbar trussel for dyrevelferden<br />
eller produksjonen.<br />
Sau og kjøttfe tåler strømbrudd<br />
godt. Dermed blir det et spørsmål<br />
om hvordan produsentene innretter<br />
seg i forhold til at strømmen er borte.<br />
Forsikringstakeren har plikt på seg<br />
til å avverge skade. Ekstraordinære<br />
redningstiltak for å hindre skade kan<br />
være dekket av forsikringen. Særlig<br />
hvis faren er overhengende. Hvis faren<br />
er mindre overhengende og det er bedre<br />
tid før dyr og produksjon tar skade<br />
vil det ikke være en forsikringssak.<br />
Krever ikkje aggregat<br />
Vi har ikke forsikringskrav om nødstrømsaggregat.<br />
Forskrift om hold av fjørfe har krav<br />
om nødstrømsaggregat. Tilsvarende<br />
bestemmelse finnes for svin. Brudd<br />
på forskrift kan få konsekvenser i et<br />
skadeoppgjør under en forsikring hvis<br />
bruddet har årsakssammenheng med<br />
at skaden skjer.<br />
8 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN
Agder Energi beklagar<br />
Unni Farestveit er Direktør samfunnskontakt i Agder Energi. Ho beklagar<br />
sterkt ulempene bøndene har hatt grunna strambrota i ekstremvêret.<br />
Sjur Håland<br />
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
– Kven har ansvaret når straumstansen varer<br />
over tid og går ut over liv og helse hjå dyra?<br />
– Me har ansvar for å gi ein generell<br />
kompensasjon for straumstans som varer<br />
over 12 timar. Det betyr at det kan<br />
søkjast kompensasjon på eit eige skjema<br />
på våre nettsider. Om straumstansen<br />
går ut over liv og helse hjå personar, er<br />
det kommunane som trer inn. Gjeld det<br />
skade på inventar, er det forsikringsselskapa<br />
som eventuelt erstattar skade og<br />
tap. Det same gjeld for husdyr.<br />
Farestveit held fram at Agder Energi<br />
er i tett kontakt med kommunane ved<br />
straumbrot over tid. For bøndene blir det<br />
viktigare framover å sikra seg tilgang til<br />
naudstraumaggregat.<br />
– Eg kjenner til at enkelte har eit system<br />
der dei kan låna aggregat av kvarandre.<br />
Slike ordningar vil vera ei god forsikring<br />
i ekstreme høve som me har hatt<br />
i det siste.<br />
– Er det for vanskeleg å få kunnige folk<br />
hjå dykk i tale når krisa er eit faktum?<br />
– Eg kan ikkje svare for situasjonen<br />
under flaumen i haust, men meiner at<br />
det ikkje er vanskeleg å oppnå kontakt.<br />
Me har eit ansvar for å syta for så rask<br />
innkopling av straumen som råd. Når<br />
me får situasjonar som med dei store<br />
snømengdene no i vinter, set me inn ekstra<br />
folk både inne på kundesenteret og<br />
ute på linjene.<br />
Aggregatet må vera stort nok<br />
Felleskjøpet Rogaland Agder er blant<br />
dei som sel naudstraumaggregat.<br />
Trond Maudal er Salskonsulent traktor<br />
og reiskap.<br />
– Det er ikkje den vara me sel<br />
mest av, for å seia det slik. På generelt<br />
grunnlag kan eg berre rå til at ein<br />
skaffar seg aggregat som er store<br />
nok, og som er bygde for å tola konstant<br />
drift over tid.<br />
Det er ikkje sikkert at eit eldre aggregat<br />
lenger gjer nytta.<br />
Snøkaos: Store mengder tung snø og knekte tre over kraftlinjene har ført til langvarig<br />
straumstans og mykje trøbbel for bøndene i Indre Agder. Foto: Agder Energi.<br />
– Greier de å rydda slik at bøndene og<br />
andre slepp straumbrot over tid framover?<br />
– Vår erfaring er at det blir meir ekstremvêr.<br />
Skogen har vakse 25 prosent<br />
– Det var kanskje på 10-12 kilowatt<br />
og kjøpt med tanke på å drifta eit<br />
mjølkeanlegg og nokre lyspærer, medan<br />
driftsomfanget og kraftbehovet<br />
er eit heilt anna på garden i dag. Mitt<br />
råd er å kartleggja behovet, gjerne<br />
saman med elektrikaren, og ta omsyn<br />
til at aggregatet skal driva hus og<br />
fjøs 24 timar i døgnet, seier Maudal.<br />
dei siste ti åra. Frå januar og fram til no,<br />
har me tung snø i større mengder enn<br />
me har sett dei siste 50 åra. I eit belte frå<br />
kring 10-60 kilometer inn frå kysten har<br />
det kome meir snø enn 400 prosent av<br />
det normale. Liknande situasjonar kan<br />
koma att, noko Agder Energi tek høgd<br />
for. Tiltak er alt sett i verk, og me aukar<br />
vedlikehaldsinvesteringane, påpeikar<br />
Unni Farestveit.<br />
Unni Farestveit.<br />
Foto: Agder<br />
Energi.<br />
BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 9
REPORTASJE<br />
Silje-Kristin Bekkeheien (31) og mannen,<br />
Bjørn Ståle Bekkeheien, overtok i 2002. Dei<br />
har smågrisproduksjon med 5,5 vekers<br />
puljar og 25-30 purker i kvar pulje. Paret sel<br />
om lag 3000 smågris i året, men fôrar fram<br />
dei minste sjølv. Dei to siste åra har<br />
Silje-Kristin vore bonde på fulltid. Paret har<br />
fire barn mellom tre og åtte år.<br />
Anne-Karin Grødeland (35) overtok<br />
heimegarden etter sine besteforeldre i<br />
2005. Ho driv i lag med mannen, Roar Lima<br />
Grødeland og foreldra. Dei har kombinertproduksjon,<br />
SPF-besetning med tre vekers<br />
puljar og 16-18 purker i kvar pulje. Dei har<br />
tre barn i alderen ni til tolv år.<br />
Ragnhild Stokka Dyngeland (41) driv<br />
smågrisproduksjon med sjuvekers puljar<br />
og 17 purker i puljen. Ho fôrar sjølv fram<br />
smågrisen frå annakvart innsett. Ragnhild<br />
har drive i lag med far sin i 20 år. I 2014<br />
overtok ho garden og drifta, med faren som<br />
tilsett. Ragnhild og mannen, Morten Dyngeland,<br />
har fire barn i alderen tolv til sytten år.<br />
Står saman: Ragnhild Stokka Dyngeland (f.v.), Anne-Karin Grødeland og Silje-Kristin Bekkeheien meiner at svinenæringa<br />
må rydde opp i situasjonen og finne ein solid, felles plattform før dei er klare for nye tiltak.<br />
Svinenæringa må finne seg sjølv<br />
Svinenæringa er under press etter fleire negative oppslag i media.<br />
Kvifor vart det slik og korleis skal næringa finne vegen vidare?<br />
Liv Kristin Sola<br />
Ragnhild Stokka Dyngeland har besøk<br />
av Anne-Karin Grødeland og Silje-Kristin<br />
Bekkeheien i stova heime på garden på<br />
Lye på Jæren. Dei tre erfarne grisebøndene<br />
diskuterer drifta på eigen gard og<br />
situasjonen som næringa no er i. Dei<br />
skulle så gjerne vore utan dei oppslaga<br />
som har prega media i seinare tid. Få,<br />
men alvorlege unntak får stor merksemd.<br />
Det skadar heile næringa.<br />
Etter å ha funne avvik i enkelte besetningar,<br />
inviterte Mattilsynet til informasjonsmøte<br />
om kva krav og forventningar<br />
dei har til både til smågris- og slaktegrisprodusentane.<br />
Det er rundt eitt år sidan.<br />
– Me kunne sjå det kome, seier Raghild,<br />
og er oppgitt over at det framleis<br />
dukkar opp nye saker.<br />
– Dagens regelverk er godt, men det<br />
viser seg at ikkje alle har same standard,<br />
seier Silje-Kristin.<br />
– Mykje handlar om å oppdatera seg på<br />
ny kunnskap. Verda går framover og me er<br />
plikta til å henge med, seier Anne-Karin.<br />
Kva er godt nok?<br />
– Då eg overtok, nytta me ei ause med<br />
strø og fordelte mellom bingane. Det vart<br />
rekna som nok strø. I dag nyttar me ei<br />
hjulbåre når me skal strø i bingane, seier<br />
Ragnhild.<br />
– Eg var skeptisk til korleis det ville<br />
gå med spedgrisen då me bygde nytt og<br />
lot sugga gå laus under grising. Det viste<br />
seg at sugga griser lettare og raskare og<br />
tek betre vare på ungane sine når ho ikkje<br />
er fiksert, seier Anne-Karin.<br />
10 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN
«Ting har kome litt ut av kontroll.<br />
Me må vekk frå kvantitet og<br />
tenke meir kvalitet,...»<br />
RAGNHILD STOKKA DYNGELAND<br />
– Det som avgjer om suggene ligg ihel<br />
ungane sine, er i all hovudsak om ho er<br />
frisk eller sjuk, seier Ragnhild.<br />
Dei tre bøndene er samde om at endring<br />
som oftast er til det betre, men at<br />
«godt nok» er ei individuell vurdering basert<br />
på erfaring, tradisjon og kunnskap.<br />
Samstundes er det eit faktum at det er<br />
lett å gå seg blind i eige fjøs.<br />
Livet byr på utfordringar. Dagane<br />
strekk ikkje alltid til. Somme gonger<br />
skjer det for mykje og ein kjem dårleg ut<br />
frå starten. Mykje kan gå galt.<br />
– Det skal så lite til, seier Ragnhild.<br />
Dei tre smågrisprodusentane peikar<br />
på dårlig smågriskvalitet som eit problem<br />
for dei som driv med slaktegris.<br />
Automatiserte fjøs kan også vere ei utfordring<br />
med tanke på å oppdage sjuke<br />
griser. Somme ventar for lenge før dei<br />
handterer problem med sjuke grisar. Andre<br />
kvir seg for å avlive. Somme er heller<br />
ikkje så interessert i å endre seg.<br />
– Næringa har ei utfordring med haldningar<br />
hjå enkelte som me gjerne kunne<br />
vore utan, og eg trur nok at miljøet på<br />
Jæren kan ha noko å læra frå yrkesbrør i<br />
andre regionar, seier Ragnhild.<br />
Jag etter volum<br />
Dei erfarne grisebøndene trur at mange<br />
av dyrevelferdssakene me opplever no,<br />
kjem av at det er for fullt i fjøsa. Volum<br />
blir viktigare enn kvalitet. Kva som er<br />
god plass, vert ei individuell vurdering.<br />
Grensa for kva som er akseptabelt blir<br />
skyvd på.<br />
Husdyrmiljøet på Jæren handlar mykje<br />
om produksjon og volum. Tanken om<br />
at ledig areal er tapte pengar, er ei haldning<br />
jærbonden er flaska opp med gjennom<br />
generasjonar.<br />
– Me må snu trenden. Ledig areal må<br />
nyttast til å ta betre vare på enkeltindivid,<br />
eller avlaste andre bingar, seier Ragnhild.<br />
Mykje av bygningsmassen har ein kapasitet<br />
som er tilpassa eit produksjonsnivå<br />
næringa for lengst har passert. Ei<br />
stadig meir effektiv purke gir mange avkom.<br />
Når du har mykje gris, er det freistande<br />
å overfylle bingane.<br />
Ivrigare gris: TN-70- rasen er meir nysgjerrig og aktiv av natur. Dei krev meir rotemateriale<br />
og meir leiker, og meir tid, men ikkje dårlegare velferd. Foto Nortura- i grisehuset til familien<br />
Grødeland.<br />
– Då fødebingane hjå meg var nye,<br />
jubla me over 11 avvende. Det var i 1998,<br />
seier Ragnhild.<br />
– Det verkar som at enkelte trur økonomien<br />
blir best om ein har mange dyr,<br />
sjølv om kvaliteten på dyra ikkje vert optimal.<br />
Eg meiner det er motsett. Færre,<br />
men tyngre, finare og jamnare gris gir eit<br />
betre slakteoppgjer, seier Anne-Karin.<br />
«Verda går framover<br />
og me er plikta til<br />
å henge med.»<br />
ANNE-KARIN GRØDELAND<br />
Ho trur det er mykje å hente på å utnytte<br />
driftsapparatet. Det betyr ikkje fulle<br />
bingar i alle rom.<br />
– Ting har kome litt ut av kontroll. Me<br />
må vekk frå kvantitet og tenke meir kvalitet,<br />
mindre flokktenking og meir merksemd<br />
på enkeltindivid. I ein flokk med<br />
fine griser må du ta deg av den eine som<br />
ikkje heng med. Og gjere tiltak – avliving<br />
eller oppfølging, seier Ragnhild.<br />
Ivrig og nysgjerrig<br />
Smågris og slaktegris av TN-70-rasen<br />
er svært livskraftige og nysgjerrige, og<br />
treng meir aktivitet for å unngå halebiting.<br />
– Dei er krev meir halm og meir leiker.<br />
Me må vere endå meir nøye, og kjappare<br />
til å sjå og handtere gris som er utsett,<br />
seier Anne-Karin.<br />
Dei tre bøndene bruker meir tid på<br />
slaktegrisen no enn tidlegare, men understrekar<br />
at ein meir krevjande og nysgjerrig<br />
gris ikkje kan unnskylde dårlegare<br />
dyrevelferd.<br />
– Me må tilpasse oss og finne ut korleis<br />
me skal handtere dei utfordringane<br />
som denne grisen gir oss, og ikkje tru<br />
me kan fortsette å drive slik me gjorde<br />
for tjue år sidan, seier Anne-Karin.<br />
Det er lett å finne argument mot å<br />
prøve nye ting, som til dømes bruk av<br />
meir grovfôr. Ragnhild meiner dei fleste<br />
utfordringane kan løysast om ein er villig<br />
til å prøve. Sjølv har ho god erfaring med<br />
å gi grovfôr i bingane.<br />
– Me må slutte å sjå på endringar som<br />
eit problem, men heller ta det som ei utfordring,<br />
seier Ragnhild.<br />
BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 11
REPORTASJE<br />
Ikkje kjæledyr: – Eg driv med produksjonsdyr, ikkje kjæledyr. Men dyra skal ha det godt så lenge eg har ansvaret for dei,<br />
seier Anne-Karin Grødeland. Foto Nortura – i grisehuset til familien Grødeland.<br />
Råd eller kritikk?<br />
Silje-Kristin saknar fleire regionale kurs<br />
og samlingar der bøndene kan utveksle<br />
erfaringar og få ny kunnskap og praktiske<br />
råd til drifta. På grunn av liten interesse<br />
er det langt mellom slike tilbod. Ho<br />
etterlyser meir aktive dyrlegar som tør å<br />
vere oppriktige med tilbakemeldingar og<br />
råd når dei er på besøk.<br />
– Dei som er i mange besetningar<br />
burde seie frå dersom dei ser ting som<br />
ikkje er innafor, gjerne berre små ting,<br />
seier ho.<br />
Ragnhild er redd det vil bli lite godt<br />
motteke hjå mange. Erfaringa hennar<br />
er at tips som kjem uoppmoda, ofte vert<br />
oppfatta som kritikk. Spesielt dersom<br />
det blir peika på at bonden har for mange<br />
dyr og at det i seg sjølv er ei utfordring.<br />
– Me må tole å få tilbakemeldingar,<br />
også negative, dersom det blir sagt på<br />
ein skikkeleg måte. Det er ei fin justering,<br />
og me kan gjere tiltak for å bli betre,<br />
meiner Silje-Kristin.<br />
Flink pike-syndromet<br />
Anne-Karin åtvarar mot det ho kallar<br />
Flink pike-syndromet.<br />
– Fordi enkelte ikkje følgjer regelverket,<br />
er svaret frå næringa å pøse på med<br />
tiltak for å vise kor flinke me er. Det trur<br />
eg ikkje er vegen å gå. Me må først rydde<br />
opp i situasjonen. Deretter kan me tenke<br />
på nye tiltak, seier Anne-Karin.<br />
Ho minner om at svinenæringa var<br />
først ute med studieringar og eit sterkt<br />
samhald.<br />
«Eg går med løfta<br />
hovud og er stolt av<br />
det me gjer.»<br />
SILJE-KRISTIN BEKKEHEIEN<br />
– Me er kjende for å vere fagleg sterke<br />
i vår bransje. Det må me finne attende til<br />
før me legg til masse nytt. Det er dette<br />
som er profesjonen vår. Me må ta ansvar<br />
for det me driv med. Me må ta attende<br />
stoltheita vår, seier Anne-Karin.<br />
– Det er menneskelig å gjere feil, og<br />
me må ta vare på dei som vil rette feila<br />
sine og betre drifta. Når det er sagt er<br />
det diverre ikkje plass i næringa til dei<br />
som ikkje klarer å følgje krava til god dyrevelferd,<br />
seier Silje-Kristin.<br />
Meir gris på norske matfat<br />
Tanken om å differensiere kjøt etter ein<br />
skala for dyrevelferd, slik det vert gjort<br />
til dømes i Danmark, er dei tre Norturaleverandørane<br />
forsiktig avventande til.<br />
– Men det er verken oss eller den tradisjonelle<br />
bonden på femti pluss som<br />
bestemmer kva mat ein familiefar kjøper<br />
til barna sine. Krav frå samfunnet kan<br />
auke kostnadane i produksjonen, men<br />
dersom alternativet er at me ikkje får<br />
avsetning for kjøtet vårt, kan me slutte å<br />
uroe oss for auka kostnadar, kommenterer<br />
Ragnhild.<br />
– Me må ikkje gløyme at me driv med<br />
produksjonsdyr, ikkje kjæledyr. Desse<br />
skilja er på veg til å bli viska ut. Grisene<br />
skal slaktast fordi me produserer mat.<br />
Men så lenge dyra er hjå meg, er det mitt<br />
ansvar å sjå til at dei har det så godt som<br />
overhovudet mogleg, seier Anne-Karin.<br />
– Eg går med løfta hovud og er stolt av<br />
det me gjer. Dyra våre har det bra, men<br />
medieoppslaga tek merksemda vekk frå<br />
at dei aller fleste produserer mat av god<br />
kvalitet. Det må me klare å formidle til<br />
forbrukarane. Næringa må stå samla<br />
for å reise seg, seier Silje-Kristin, som<br />
gjerne inviterer folk inn i grisehuset for<br />
å syna korleis grisen har det heime hjå<br />
dei.<br />
12 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN
Vil gi betre råd til bonden<br />
Rekneskapslaga i Hå og Klepp går saman med rådgjevarar frå varemottakarar<br />
for å gi bonden dei beste råda. No er dei spente på responsen frå kundane.<br />
Sjur Håland<br />
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Hå rekneskapslag er, som kollegane på<br />
Klepp, alt godt i gang med førebuinga til<br />
det nye tilbodet. Dei to rekneskapslaga<br />
har i første omgang inngått ein samarbeidsavtale<br />
med Tine. Kundar som ønskjer<br />
det kan få eit to timars møte der<br />
årsresultatet frå rekneskapen blir brukt<br />
saman med data frå Tine. Møta skal i utgangspunktet<br />
finne stad heime hjå bonden.<br />
Spente på responsen<br />
– Me er alt klar for dei første møta og er<br />
spente på responsen frå landbrukskundane<br />
våre, seier Ole Magnar Undheim,<br />
styreleiar i Hå rekneskapslag og dagleg<br />
leiar Per Herikstad.<br />
Dei har arbeidd ei tid for å få avtalen<br />
med Tine i boks. Hå rekneskapslag har<br />
stor tru på nytteverdien av det nye tilbodet<br />
for bonden.<br />
– Rådgjevaren frå Tine og rekneskapsføraren<br />
går saman med bonden<br />
gjennom økonomien og drifta i fjøset.<br />
Dermed får rekneskapsføraren ei betre<br />
innsikt i drifta og driftsresultatet til<br />
kunden samstundes med at Tine-sin<br />
rådgjevar får ein innblikk i rekneskapen.<br />
Saman med bonden kan me leggja eit<br />
grunnlag for å gjera tiltak og setja mål<br />
for å gi garden og produksjonen eit løft,<br />
seier dei to.<br />
– Kva er bakgrunnen for det nye tilbodet?<br />
Breiare grunnlag<br />
– Me ser behovet for å kunna gi råd, laga<br />
driftsplanar eller budsjett med breiare<br />
grunnlag enn rekneskapstala. Med det<br />
nye konseptet kan me hjelpa bonden og<br />
familien hans eller hennar med å setja<br />
konkrete mål for drifta og dei økonomiske<br />
resultata på garden.<br />
Dei to held fram at tilbodet er i startfasen,<br />
og at fleire varemottakarar vil bli<br />
kopla på etter kvart.<br />
– No er tilbodet litt laust i forma. Slik<br />
skal det vera, me ønskjer å utvikla konseptet<br />
undervegs for at tilbodet skal bli<br />
så godt som råd. Framover blir det er<br />
aktuelt å ta med frittståande rådgjevarar<br />
Inn på garden: Ole Magnar Undheim og Per Herikstad frå Hå rekneskapslag vil, saman med<br />
rådgjevar frå Tine, gå gjennom rekneskapet og driftsresultatet på garden til kundane som<br />
ønskjer det.<br />
eller rådgjevarar frå andre varemottakarar,<br />
etter ønskje frå kundane. Prinsippet<br />
blir det same.<br />
Grunnlag for avgjerder<br />
Med mindre økonomiske marginar og<br />
sprengd produksjonskapasitet blir gode<br />
grunnlag for avgjerder i drift og investeringsprioriteringar<br />
viktigare.<br />
– Kva blir effekten av å velja ein høgare<br />
eller lågare avdrått. Kva slaktevekt<br />
på oksane gir best lønsemd på din gard,<br />
kan vera slike spørsmål, seier Herikstad.<br />
– Og står du føre store investeringar i<br />
bygg eller maskinar, vil det vera ein stor<br />
fordel å ta ein grundig diskusjon med<br />
grunnlag i produksjonen og rekneskapen<br />
i førekant, legg Undheim til.<br />
Etter møtet med rekneskapsføraren<br />
og produksjonsrådgjevaren, blir det<br />
skrive eit referat med konkrete punkt for<br />
oppfølging, og kven som er ansvarleg for<br />
desse. Ved behov kan det også leggast<br />
ein plan for oppfølgingsmøte, etablerast<br />
erfaringsgrupper eller arrangerast fellesmøte<br />
ope for andre kundar med tilsvarande<br />
utfordringar.<br />
Tverrfagleg nytte<br />
– Veldig nyttig og ein god avtale med dei<br />
to rekneskapslaga, kommenterer Tinerådgjevar<br />
Torfinn Nærland.<br />
Nærland peikar på at det tverrfaglege<br />
samarbeidet vil gi ein nyttig effekt i rådgjevinga<br />
for Tine sine medlemmar.<br />
– Me får eit blikk inn i bonden sin rekneskap,<br />
medan rekneskapsføraren får<br />
innblikk i drifta. Saman kan mjølkeprodusent,<br />
Tine-rådgjevar og rekneskapsførar<br />
drøfte kor potensialet i mjølkeproduksjonen<br />
på garden ligg, og kva produsenten<br />
bør prioritere å gjere noko med. Me trur<br />
dette blir eit spennande grunnlag til å gi<br />
råd ut frå, og i samarbeid utarbeida målretta,<br />
lønsame strategiar for gardsdrifta.<br />
Nå er det opp til bøndene om dei vil<br />
nytta seg av det nye tilbodet.<br />
– Me gler oss til det vidare arbeidet og er<br />
spent på kva me får til. Eit slikt felles møte<br />
gjev ikkje betring i drifta av seg sjølv. Mjølkeprodusenten<br />
må fylgje opp med tiltak og<br />
endringar i drifta, for å ta ut potensiale og<br />
nå sine mål. Me håpar at bøndene ser nytta<br />
av tilbodet og ønskjer å ta ut dei potensielle<br />
meirverdiane i samarbeidsavtalen.<br />
BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 13
NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING<br />
Vårgjødsling på kulturbeite<br />
Gode vårbeite er gull verdt. Sau og lam får ein god start på beitesesongen,<br />
og det er avgjerande for at lamma skal vere fine når hausten kjem.<br />
Birgitt Harstad, NLR Rogaland<br />
Godsaker: Ungt gras på vårbeite er proteinrikt og har høg fôreiningskonsentrasjon.<br />
For å få ein gunstig plantesamansetnad<br />
på beita og for å utnytte gjødsla på best<br />
mogeleg måte, så er det viktig å kalke<br />
beita til høveleg nivå. Det er etter kvart<br />
blitt bygd mange vegar i beita i Rogaland,<br />
og det gjer kalkinga lettare å gjennomføre.<br />
Det er også tilbod om kalking frå helikopter<br />
annankvart år, og gjennom åra er<br />
det mange som har fått kalka brattlendte<br />
beite på denne måten.<br />
Vegane på kulturbeita gjer at mange<br />
kjem til med gjødselvogn og kanon. Mykje<br />
kulturbeite er godkjent som spreieareal.<br />
Dermed kan store beiteareal gjødslast<br />
med husdyrgjødsel tidleg om våren. Når<br />
dei små grøne spirene har fått tilført næring<br />
og er godt i gang med veksten, så er<br />
det tid for beiteslepp. Det er god ressursutnytting<br />
å bruke den «kortreiste» husdyrgjødsla<br />
på kulturbeita om våren. Ofte<br />
er det praktisk å køyre ut den tynne delen<br />
av husdyrgjødsla om våren før omrøring,<br />
eller du kan bruke ein tynn, vassblanda<br />
gjødsel.<br />
Ein kunst<br />
Gjødsling av kulturbeite er ein kunst.<br />
Mange faktorar spelar inn, både tidspunkt<br />
for vekststart, temperatur og nedbør.<br />
Like eins har tidspunktet for beiteslepp,<br />
dyreslag og dyretal gjennom sesongen,<br />
plantesamansetnad, innslag av kløver<br />
og avlingspotensialet sitt å seia. Kva som<br />
er optimal gjødsling kan difor variere frå<br />
beite til beite og frå år til år på det same<br />
bruket.<br />
Jordanalysetala er eit godt utgangspunkt<br />
når ein skal planleggje gjødslinga<br />
på beita. I tillegg er det nyttig å sjå på<br />
analysetall for beitegraset, dersom ein<br />
har det. Ikkje minst er bonden sine eigne<br />
erfaringar med tidlegare års gjødsling og<br />
dyra sine behov for beite gjennom sesongen,<br />
viktig.<br />
God start<br />
Der ein kan gjødsle med husdyrgjødsel på<br />
beite tidleg om våren, er det ei god startgjødsling.<br />
På denne årstida er det stor<br />
vekstkraft i plantene frå naturen si side.<br />
Husdyrgjødsla inneheld moderat med nitrogen,<br />
har lang verknadstid og gjev ein<br />
gradvis tilvekst som er gunstig for å unngå<br />
overvaksing. På kløverrike beite i god<br />
tilstand kan dette vere nok gjødsling for å<br />
gje god avling heile sesongen.<br />
På mange beite må husdyrgjødsla om<br />
våren supplerast med andre gjødseltypar<br />
når veksten har kome godt i gang. Kva<br />
type gjødsel ein supplerer med, og kva<br />
gjødselmengde ein skal tilføre, er avhengig<br />
av næringstilstanden i jorda, behovet<br />
til plantene og behovet for beite. I tillegg<br />
er det avhengig av kva type husdyrgjødsel<br />
som er brukt og mengde per dekar. På<br />
ein del beite kan eit N-gjødselslag høve<br />
som tilleggsgjødsel. Andre stader kan<br />
NK-gjødsel eller NPK-gjødsel vere mest<br />
høveleg.<br />
Kva gjødseltype?<br />
På beite der ein ikkje gjødslar med husdyrgjødsel,<br />
er NPK-gjødsel (Fullgjødsel)<br />
eller Helgjødsel mest aktuelt om våren,<br />
eventuelt NK-gjødsel dersom fosfortilstanden<br />
i jorda er god.<br />
Helgjødsla inneheld om lag 50 prosent<br />
tørka hønsegjødsel og har difor ein del av<br />
husdyrgjødsla sin gradvise verknad samanlikna<br />
med mineralgjødsel, som virkar<br />
raskare. Helgjødsla er tilsett selen,<br />
14 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN
NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING<br />
Her kjem fem<br />
artiklar skrivne av<br />
Norsk Landbruksrådgiving<br />
på oppdrag<br />
frå Bondevennen<br />
kobolt eller kopar. På nokre beite passar<br />
Helgjødsla godt om våren medan du på<br />
andre beite har stort behov for rask vekst<br />
og mykje beite og treng ein gjødsel som<br />
virkar raskare.<br />
Forsøk i Bjerkreim<br />
I 2016 vart det utført ei enkel avlingsregistrering<br />
på eit beite i Bjerkreim, der ein<br />
samanlikna vårgjødsling med Fullgjødsel<br />
18-3-15 og Helgjødsel 18-1-10. På forsøksfelta<br />
vart det berre gjødsla om våren slik<br />
at seinare gjødsling ikkje verka forstyrrande<br />
inn på resultatet. Avlinga vart registrert<br />
kvar femte veke gjennom heile<br />
beitesesongen frå 2. juni til 19. oktober.<br />
Figuren viser korleis avlinga fordelte seg<br />
prosentvis gjennom sesongen i forhold<br />
til totalavlinga (= 100 prosent). Helgjødsla<br />
gav forholdsvis mindre avling i starten av<br />
beitesesongen, medan den gav høgare<br />
avling enn fullgjødsla utover hausten.<br />
Tallmaterialet er lite, men det viser<br />
likevel tydeleg skilnaden mellom dei to<br />
gjødselslaga.<br />
Mange analyseresultat frå beiteprøver<br />
i Rogaland viser at me særleg finn avvik<br />
frå ynskjeleg nivå for minerala selen,<br />
kobolt, kopar og molybden. Dette er også<br />
moment du må ha med deg når du skal<br />
planleggje vårgjødslinga på kulturbeita.<br />
God kontakt: Langfingerharv med såutstyr har stor kapasitet. I fylgje kollegaer på Jæren bør<br />
om lag 30 prosent av arealet vere «svart» etter såinga. God kontakt mellom jord og frø er<br />
viktig. Verknaden av vedlikehaldssåing har til no vore lite dokumentert gjennom forsøk.<br />
Vedlikehaldssåing<br />
i ung eng<br />
Kan ein med enkle metodar auke avlingsnivået,<br />
minske innhaldet av ugras og auke leve tida for enga?<br />
Tre forsøksfelt på Sunnmøre i 2013-2017 syner at<br />
dette er vanskeleg å få til.<br />
30<br />
Olav Martin Synnes, Norsk Landbruksrådgiving<br />
25<br />
20<br />
15<br />
10<br />
5<br />
0<br />
juni august oktober<br />
Helgjødsel 18-1-10 Fullgjødsel 18-3-15<br />
Prosentvis fordeling av beiteavlinga gjennom<br />
sesongen ved vårgjødsling med Helgjødsel<br />
18-1-10 og Fullgjødsel 18-3-15.<br />
Alderen på enga på Vestlandet er høg.<br />
Vanleg fornying, med jordarbeiding og<br />
frøsåing, er arbeidskrevjande. I mange<br />
høve blir vinsten ved fornyinga meir kortvarig<br />
enn ynskjeleg. Etter seks år er avlingsnivået<br />
og ugrasinnhaldet i mange<br />
tilfelle tilbake på same nivået som før<br />
fornyinga.<br />
Såing i ny eng<br />
Såkalla «vedlikehaldssåing» har vore<br />
forsøkt av praktikarar i Rogaland i fleire<br />
år. Dette er ikkje reparering av tynn<br />
eller skadd eng. Innsåing av nytt frø<br />
startar alt i første eller andre engår.<br />
Det blir sådd nytt frø kvart eller annakvart<br />
år, med to til tre kg frø per dekar.<br />
Såinga blir gjort tidleg om våren, eller<br />
straks etter første eller andre slått. Det<br />
tromlast etterpå. Høveleg såutstyr er<br />
langfingerharv med såutstyr for grasfrø.<br />
Denne er seks meter brei, kan køyrast<br />
ti km per time, og har stor kapasitet.<br />
Andre typar såmaskinar blir også<br />
nytta. Røynsle tilseier at det er lettast<br />
å lukkast med innsåing om ein nyttar<br />
fleirårig raigras. Metoden er likevel lite<br />
dokumentert gjennom systematiske<br />
forsøk. Vil fordelane ein oppnår vere<br />
store nok til å dekke kostnader til frø og<br />
arbeidsinnsats?<br />
BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 15
NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING<br />
Forsøk<br />
Tre forsøksfelt vart lagt ut i 2013-2015, med<br />
tidleg vårsåing, i første eller andre års<br />
eng. Feltet i Hjørungdalen vart sådd våren<br />
2013, Fjørtofta våren 2014, og Godøya våren<br />
2015. Det vart nytta 2,5 kg per dekar av<br />
fleirårig raigras. Såmaskinen var i alle felta<br />
Einbøck langfingerharv, med såutstyr<br />
for grasfrø. Etter planen vart det tromla<br />
rett etter såing, for å sikre best mogleg<br />
kontakt mellom jord og frø.<br />
Resultat<br />
Etter fire år er det ingen sikker avlingsauke<br />
etter innsåing annakvart år. Det er ein<br />
svak tendens til avlingsnedgang i første<br />
slått etter såinga. Nedgangen er på 7 prosent.<br />
Dette skuldast venteleg mekanisk<br />
skade på plantane. I dei komande slåttane<br />
er tendensen ein svak avlingsauke.<br />
Dei tre felta har normalt tett plantesetnad<br />
med normalt avlingsnivå, og lite<br />
ugras. Haustinga vart gjort om lag ei<br />
veke før vanleg slåttetid. Tredjeslåtten<br />
vart ikkje forsøkshausta. Faktisk avlingsnivå<br />
er difor noko høgare enn det<br />
går fram av tabellen. Det er ikkje påvist<br />
skilnader i botanisk samansetnad, mellom<br />
sådde og usådde forsøksruter.<br />
Konklusjon<br />
I dei tre fireårige feltforsøka på Sunnmøre,<br />
med regelmessig innsåing av grasfrø annakvart<br />
år, har det vore svært liten og statistisk<br />
usikker avlingsauke. Kostnaden til<br />
såfrø og arbeid er ikkje dekt inn. Sjølv om<br />
raigraset spirer etter såinga, har det ikkje<br />
ført til nemnande avlingsauke. Vår konklusjon<br />
er at rutinemessig innsåing, i eng<br />
som har normalt tett plantesetnad, neppe<br />
løner seg. Derimot er det gode røynsler<br />
med innsåing i eng som er uttynna, etter<br />
overvintringsskade eller køyreskade.<br />
Resultata samsvarar med resultata<br />
frå nyleg avslutta forsøk med årleg<br />
«våtsåing» i ung eng. Her vart frø<br />
av fleirårig raigras blanda med blautgjødsel<br />
og spreidd samstundes med<br />
gjødslinga tidleg om våren. Heller ikkje<br />
i desse forsøka vart det oppnådd sikker<br />
eller lønsam meiravling etter tre år med<br />
årleg innsåing, frå første engår. To av dei<br />
ni feltforsøka låg på Vestlandet.<br />
Tabell 1.- Resultat frå vedlikehaldssåing i<br />
tre felt, Hjørungdal, Fjørtofta og Godøya, i<br />
2013-2017. Felta vart sådd tidleg om våren<br />
i 1. eller 2. års eng. Dei to første felta vart<br />
sådd annakvart år, og hausta i fire år. Feltet<br />
på Godøya vart sådd første år og hausta i to<br />
år. Det er 40 små hausteruter bak kvart tal.<br />
År Slått Sådde<br />
ruter, kg<br />
Første år,<br />
såingsår<br />
Første år,<br />
såingsår<br />
Andre år<br />
Andre år<br />
Første<br />
slått<br />
Andre<br />
slått<br />
Første<br />
slått<br />
Andre<br />
slått<br />
Usådde<br />
ruter, kg<br />
336 360<br />
382 360<br />
411 420<br />
438 401<br />
Avling 1.<br />
784 772<br />
+2. slått 1)<br />
1)<br />
- Forsøksrutene vart hausta omlag ei<br />
veke før normal slåttetid. Tredjeslåtten<br />
vart ikkje forsøkshausta. Enga var normalt<br />
tett. Avlingsnivået var høgare enn det som<br />
kjem fram i tabellane, mellom 800-1000 kg<br />
tørrstoff per dekar.<br />
Fosforstatus i jord etter<br />
balansert gjødsling<br />
Jordprøvar tatt frå 1990 til 2016 indikerer ein trend i rett retning.<br />
Fosfornivået er på veg ned.<br />
Ane Harestad, NLR Rogaland<br />
Resultatet etter NLR Rogaland sin analyse<br />
av tal frå jordprøvar frå 1990 til 2016<br />
indikerer ein trend i rett retning. Det var<br />
signifikant negativ utvikling for fosfor<br />
målt som P-AL, (eit uttrykk for jordas<br />
innhald av plantetilgjengeleg fosfor/P,<br />
oppgitt i mg P per 100 g jord). I følgje forskrift<br />
om gjødselvarer mv. av organisk<br />
opphav er grunnlaget for gjødseldyreiningar<br />
(GDE) 3,5 kg fosfor. Analysar for<br />
mineral i gras syner at innhald av fosfor<br />
ofte ligg på om lag 3 g/kg TS. Ei grasavling<br />
på snautt 1200 kg TS/daa gras vil<br />
då føre bort 3,5 kg/daa fosfor. Denne<br />
mengda fosfor samsvarer i mange høve<br />
med det som er forventa at plantene tek<br />
opp i vekstsesongen. Ein slik praksis blir<br />
gjerne omtalt som balansert gjødsling.<br />
På denne bakgrunn har vi undersøkt<br />
utviklinga over år av fosforverdiar i jord<br />
målt som P-AL. Undersøkinga er gjort<br />
for areal der alt fosfor gjennom mange<br />
år er tilført gjennom storfegjødsel innføre<br />
krav til GDE.<br />
Vi har sett på analysetal av jordprøvar<br />
frå ti gardsbruk i perioden 1990 til 2016,<br />
og samla inn til saman 462 observasjonar<br />
for P-AL frå jordanalysar på skiftenivå<br />
for desse gardsbruka.<br />
Fosfor frå husdyrgjødsel<br />
På gardsbruka som var med i undersøkinga,<br />
har tilført fosfor dei siste 20 åra<br />
kome frå husdyrgjødsel. Innkjøpt gjødsel<br />
har stort sett berre vore nitrogen. Husdyrgjødsla<br />
har komme frå storfe, men<br />
med litt innblanding av gris på nokre<br />
gardsbruk. Produksjonen har i hovudsak<br />
vore gras.<br />
Nedgang av P-AL<br />
Analyse av samla talmateriale frå 1990 til<br />
2016 for alle ti gardsbruk viste signifikans<br />
for at fosfor i jord målt som P-AL minkar<br />
med 0,1228 per år, sjå Figur 1.<br />
Det var ikkje sikker trend for utvikling<br />
av P-Al for periodane 1970-2016,<br />
1980-2016 og 1970-1990. Resultata tyder<br />
på stabil P-AL fram til ca.1990, då gjennomsnittleg<br />
fosforinnhald i jord på dei<br />
undersøkte gardane begynte å gå ned.<br />
Variasjonen i P-AL mellom skifte, gardar<br />
og år var stor.<br />
16 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN
NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING<br />
Flatar ut: Fosfornivået i jord flatar ut og går ned der det gjennom mange år er gjødsla balansert ved at alt tilført fosfor kjem frå storfegjødsel.<br />
Bilete frå Undheim i Time kommune, sett frå Helland. Foto: Ane Harestad<br />
Forventa nedgang i P-AL<br />
Resultatet i denne undersøkinga indikerer<br />
ein trend i rett retning, og samsvarer<br />
med vår forventning om utflating og nedgang<br />
i fosfornivå i jord der det gjennom<br />
mange år er gjødsla balansert ved at alt<br />
tilført fosfor kjem frå storfegjødsel.<br />
Den negative trenden i P-AL fell saman<br />
med perioden der det har vore<br />
planmessig balansert gjødsling.<br />
Ein langsom prosess<br />
Det er grunn til å sjå på reduksjon av<br />
P-AL over lang tid. I følgje NIBIO sin rapport,<br />
Utredning av forslag til forskriftskrav<br />
om tillatt spredemengde av fosfor i<br />
jordbruket, er det å endre P-AL i jord en<br />
svært langsom prosess. Ved en negativ<br />
fosforbalanse på en kilo fosfor hvert år,<br />
vil det for eksempel ta 56 år å redusere<br />
P-AL fra 30 til 15. Hvis fosforbalansen er<br />
-1,5 kg P pr år, vil det ta 38 år å redusere<br />
fra P-AL 30 til 15.”<br />
Gjødslingsplan og jordprøvetaking<br />
NLR har vore med og systematisk teke<br />
jordprøvar dei siste 30 åra. Dette har utgjort<br />
eit viktig grunnlag for å planlegga ei<br />
Figur 1. Analysen viser signifikant (p
NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING<br />
Overleving av ugrasfrø i surfôr<br />
og blautgjødsel<br />
Kan vi minske spreiinga av ugrasfrø gjennom husdyrgjødsla?<br />
Olav Martin Synnes, NLR Vest<br />
I «integrert plantevern» er målsettinga<br />
mest mogleg førebyggande og mekaniske<br />
tiltak og minst mogleg kjemiske<br />
tiltak. Å førebygge spreiing av levande<br />
ugrasfrø vil gjere oss mindre avhengige<br />
av andre tiltak mot ugraset.<br />
Ugrasfrø blir spreidd gjennom husdyrgjødsel,<br />
til åker og eng. I tidlegare tider<br />
var det vanleg med seinare slått av eng.<br />
Fleire ugrasartar hadde modne frø alt i<br />
førsteslåtten. Graset vart konservert som<br />
høy, og gjødsla lagra som «fastgjødsel»<br />
i haugar utandørs. Det er grunn til å tru<br />
at innhaldet av levande ugrasfrø i husdyrgjødsla<br />
var høgare den gongen enn no.<br />
Korleis er forholda i vår tid, med tidlegare<br />
slått, fleire slåttar, konservering av<br />
gras som surfôr, og blautgjødsellager?<br />
Er det mogleg å minske overlevinga av<br />
ugrasfrø i surfôr og blautgjødsel?<br />
Omfattande undersøkingar vart gjort<br />
ved Statens plantevern på 1980-talet.<br />
Frø av fleire vanlege ugrasartar vart<br />
lagde i finmaska nylonposar, og plasserte<br />
i surfôrlager og blautgjødsellager.<br />
Etter ulike tidsrom vart dei tekne ut, og<br />
lagde til spiring under gode spireforhold<br />
Ugrasfrø: Tunrapp blomstrar tidleg og kan<br />
ha modent frø alt i førsteslåtten. Gjødsel<br />
produsert frå førsteslåtten, og spreidd om<br />
hausten, kan innehalde levande tunrappfrø.<br />
i laboratoriet ved Statens frøkontroll. Ein<br />
del av dei uspirte frøa vart undersøkte<br />
ved tetrazolium-test.<br />
Ugrasfrø i surfôr<br />
Frø av tunrapp, knereverumpe og høymole<br />
vart lagde saman med nyslått gras<br />
og konservert som surfôr i små forsøkssiloar.<br />
Spireprosenten vart undersøkt etter<br />
0, fire, ni og 13 veker (tabell 1).<br />
Tabell 1.- Spiring i prosent hos ulike<br />
ugrasfrø i surfôr etter 0 , fire, ni og 13<br />
veker i surfôrsiloar. Det er to gjentak i tid.<br />
Art/Veker 0 4 9 13<br />
i surfôr<br />
Tunrapp 69 11 3 2<br />
Knereverumpe<br />
72 0 1 5<br />
Høymole 31 23 24 12<br />
Gjennomsnitt<br />
57 11 9 6<br />
Frø av alle dei tre artane mista gradvis<br />
spireevna ved lagring i surfôr. Etter 13<br />
veker hadde spireprosenten minka frå 57<br />
Upopulær plante: Høymolefrøa er innpakka i<br />
blomsterdekkblad. Modne frø med hardt skal<br />
er vist nedst i biletet. Høymola har normalt<br />
ikkje utvikla modne frø til førsteslåtten.<br />
Derimot kan håslåtten innehalde modne<br />
høymolefrø. Gjødsel produsert frå håslåtten,<br />
og spreidd om hausten, kan vere rik på<br />
levande høymolefrø.<br />
prosent til seks prosent i gjennomsnitt<br />
for dei tre artane.<br />
Det var ein tendens til at høymolefrøa<br />
tolte opphaldet betre enn tunrapp og knereverumpe.<br />
Det harde, tette skalet hos<br />
høymolefrøa kan vere ei årsak til at desse<br />
tolte opphaldet betre. Det var også ein<br />
tendens til at frøa miste spireevna raskare<br />
i surfôr ved 10-15 o C, enn ved 4-7 o C.<br />
Ved nokre tilfelle kom det luft inn i forsøkssiloane,<br />
på grunn av utette pakningar.<br />
Surfôret vart mislukka. Det vart svakare<br />
gjæring, og pH vart høgare. I desse<br />
siloane overlevde ugrasfrøa betre! Dette<br />
tyder på at overlevinga av ugrasfrø kan<br />
vere høgare på toppen og langs kantane<br />
av surfôrsiloar. Det same gjeld nær ytterflata<br />
av rundballar.<br />
Sterk fortørking gir auka overleving<br />
av høymolefrø. Bachelorstudent J.F.<br />
Vedvik samanlikna i 2010 sterkt fortørka<br />
surfôr med 48-51 prosent tørrstoff, med<br />
direktehausta surfôr med 27-30 prosent<br />
tørrstoff. I direktehausta surfôr var det få<br />
lev ande høymolefrø att etter to månader.<br />
I sterkt fortørka surfôr var spireprosenten<br />
etter seks månader 25-86 prosent.<br />
PH i direktehausta surfôr var 3,9-4,0. I<br />
sterkt fortørka surfôr var pH 4,9-5,6.<br />
Ugrasfrø i blaut storfegjødsel<br />
Spireevna hos ulike artar ugrasfrø vart<br />
studert i fleire ulike forsøk, både i vanlege<br />
gjødsellager på gardsbruk (Tabell<br />
2), og i små forsøks-gjødseltankar.<br />
Tabell 2.- Spiring i prosent hos ugrasfrø etter<br />
0 - 13 veker opphald i blaut storfegjødsel.<br />
Frøa låg éin til to meter under overflata,<br />
i finmaska nylonposar, i den blaute<br />
delen av gjødselmassen. Gjennomsnitt for<br />
to forsøk i vanlege gjødsellager.<br />
Art/veker 0 4 9 13 1)<br />
i gjødsla<br />
Tunrapp 90 48 37 0<br />
Knereverumpe<br />
87 35 0 0<br />
Høymole 92 47 38 0<br />
18 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN
NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING<br />
Inneheldt ugrasfrø: Ved fôring med surfôr kan mykje ugrasfrø drysse på fôrbrettet. Foto Bondevennen<br />
Ugrasfrøa mista gradvis spireevna<br />
Etter 13 veker kunne ein ikkje påvise levande<br />
frø hos nokon av artane. Det vart<br />
samstundes gjort undersøkingar med<br />
frø plassert i den tørre skorpa på toppen<br />
av gjødsellageret, 20 cm under overflata.<br />
Desse frøa overlevde betre.<br />
Stor variasjon i overleving<br />
Det var store skilnader når det gjeld<br />
kor lenge frøa overlevde i gjødsla. I eitt<br />
forsøk var alle høymolefrøa daude etter<br />
éin månad. I eit anna forsøk var alle frøa<br />
daude etter fire månader. I eitt tredje forsøk<br />
spirte 29 prosent av høymolefrøa etter<br />
fem månader. Dette fôrsøket vart utført<br />
med små forsøks-gjødsellager, ved<br />
4-7 o C eller 10-15 o C .<br />
Våtkompostering av blautgjødsla.<br />
I forsøk i lufta gjødsel, med 28 o C, var alle<br />
ugrasfrøa daude etter to til tre veker. Ved<br />
40-45 o C var alle ugrasfrø daude etter tre<br />
til seks dagar.<br />
Samandrag<br />
Det er stor variasjon når det gjeld kor<br />
lenge ugrasfrø toler opphald i surfôr<br />
eller blautgjødsel. Det er skilnad mellom<br />
artar. Tilstanden hos frøa, til dømes<br />
modningsgrad, påverkar overlevingsevna.<br />
Spireevna hos ugrasfrø i surfôr går<br />
raskast ned ved god gjæring og låg pH.<br />
Feilgjæring på grunn av lufttilgang, gir<br />
høgare pH. Fleire frø overlever. God tetting<br />
på toppen og langs kantane på siloar<br />
vil venteleg minske overlevinga av ugrasfrø.<br />
Eit ekstra lag plast på rundballar kan<br />
minske overlevinga av frø nær ytterflata.<br />
Sterk fortørking gir svakare gjæring.<br />
Fleire ugrasfrø overlever.<br />
Ved fôring med surfôr kan mykje<br />
ugrasfrø drysse på fôrbrettet. Oppsopet<br />
kan innehalde mykje levande frø. Om<br />
dette oppsopet kjem i gjødsellageret,<br />
aukar sjansen for spreiing av ugrasfrø.<br />
Forsøka syner at overlevinga av<br />
ugrasfrø er større i den faste skorpa som<br />
ligg på toppen av gjødsellageret. Der<br />
omrøring kan utførast, vil dette minske<br />
sjansen for overleving av ugrasfrø. Hugs<br />
gassfaren ved omrøring i lager under<br />
husdyrrom.<br />
Tunrapp blomstrar tidleg om våren,<br />
og kan ha modne frø i ein normalt tidleg<br />
førsteslått.<br />
Høymola vil normalt ikkje ha modent<br />
frø i førsteslåtten. Derimot vil ho ha modent<br />
frø i håslåtten. Gjødsel som er produsert<br />
frå håslått kan difor innehalde<br />
levande høymolefrø.<br />
Gjødsel som er produsert frå direktehausta<br />
grovfôr eller korttidslagra surfôr,<br />
og spreidd seinsommar eller tidleg<br />
haust, kan innehalde store mengder levande<br />
ugrasfrø.<br />
På gardsbruk med stort gjødsellager,<br />
der blautgjødsla kan lagrast frå august<br />
til april, er det mindre risiko for spreiing<br />
av levande ugrasfrø.<br />
Resultata tyder på at ugrasfrø som er<br />
i godt gjæra surfôr eller blautgjødsel frå<br />
august til april, tilsaman åtte månader,<br />
neppe vil kunne spire. Dei mest brysame<br />
ugrasartane kan produsere mange tusen<br />
frø per plante. Om berre éin prosent<br />
overlever, er det tilstrekkeleg til å skape<br />
utfordringar.<br />
Som det blir sagt: «Den som kjempar<br />
mot ugraset vert ikkje arbeidslaus».<br />
BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 19
NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING<br />
Investeringer i ammekuproduksjon<br />
For å lykkes i ammekuproduksjonen må du tenke økonomi<br />
i alle ledd og få gode produksjonsresultater.<br />
Tegn<br />
A20<br />
Type<br />
Plan<br />
Karin Hansen Nærland, NLR Agder<br />
God ammekuproduksjon fordrer at du<br />
holder både variable og faste kostnader<br />
lave, og ikke minst bygger rimelig. I tillegg<br />
må du sørge for god dyrevelferd og<br />
en rasjonell arbeidshverdag.<br />
10 000<br />
Forbrett under tak<br />
21,8 m²<br />
18 200<br />
Gjødselnedslipp<br />
Dekningsbidrag ved ulike<br />
driftsopplegg<br />
Nøkkeltall fra rekneskapslaga på Jæren<br />
og Dalane, samt Tveit Regnskap AS, viser<br />
at dekningsbidrag har økt over de siste<br />
årene. Tabellen viser tallene fra 2016. Det<br />
er henholdsvis 26 og 77 bruk som ligger<br />
bak de to sammenstillingene.<br />
Det er stor variasjon i oppnådde resultat<br />
hos produsentene. Dekningsbidraget<br />
på ammeku ved salg av kalv uten<br />
tilskudd varierer fra kr 11.646 til kr 2.391<br />
for brukene på Jæren og Dalane.<br />
Ungdyrbinge<br />
23,4 m²<br />
10<br />
Langbåser<br />
21,4 m²<br />
Forbrett<br />
39,6 m²<br />
Ungdyrbinge<br />
23,4 m²<br />
10<br />
Langbåser<br />
21,4 m²<br />
26<br />
liggebåser<br />
75,0 m²<br />
2 600 4 800 2 600<br />
Index<br />
Loka<br />
Pros<br />
© A<br />
elle<br />
Vær bevisst på grovfôrkostnadene<br />
Gjennom Grovfôr 2020 har det vært mye<br />
oppmerksomhet om grovfôrøkonomi.<br />
Her har en sett på både på de variable<br />
kostnadene og maskinlinjer til surfôrproduksjonen.<br />
Kostnadene til 1 Fem<br />
ferdiglevert grovfôr ved fjøset varierer<br />
fra ca 1,20 kr/Fem til over 4 kr/Fem.<br />
Grovfôrkostnadene utgjør 70 prosent av<br />
de variable kostnadene, så vær bevisst<br />
hvilke kostnader du selv opererer med.<br />
Beite er ikke med i disse beregningene,<br />
men også her finner vi store variasjoner<br />
i kvalitet og kostnader. Beiteressursene<br />
er særlig viktig i ammekuproduksjon.<br />
Dekningsbidraget skal betale de faste<br />
kostnadene på gården. I tillegg skal renter<br />
og avdrag betales, og det skal være<br />
et overskudd til arbeidsvederlag. Det<br />
sier seg selv at du da må være forsiktig<br />
Tabell 1 Snitt dekningsbidrag pr. ammeku i 2016.<br />
Snitt DB pr. ammeku:<br />
med investeringer – både i maskinpark<br />
og bygninger.<br />
Bygningsløsninger<br />
Per million investert utgjør renter og avdrag<br />
72.000 kroner per år ved et annuitetslån<br />
med fire prosent rente og 20 års<br />
nedbetaling. Hvis du ved å finne en enkel<br />
og funksjonell bygning kan spare én million<br />
eller mer, så vil det altså være 72.000<br />
kroner spart på bunnlinjen hvert år i 20<br />
år fremover.<br />
Jæren<br />
og Dalane<br />
kr<br />
Tveit<br />
Regnskap AS<br />
kr<br />
- ved salg av kalv 7.351 7.497<br />
- ved salg av kalv inkl. tilskudd 17.608 16.207<br />
- ved fremfôring av kalv 9.364 9.706<br />
- ved fremfôring av kalv inkl. tilskudd 20.370 19.781<br />
Gammelt<br />
Birom<br />
33,4 m²<br />
Nytt<br />
Kalvegjemm<br />
e<br />
Eksempel på omgjøring av gammelt melkekufjøs til ammekufjøs (Alf Gunnar Nøkland, NLR Agder)<br />
28,8 m²<br />
Gang<br />
Narvebygget som ble presentert i<br />
Bondevennen nr. 45/2017 er et godt eksempel<br />
på bygg som er rimelig, funksjonelt<br />
og med god dyrevelferd. Her er det<br />
grunnmur, trebygg og talleløsning. Utendørs<br />
fôrbrett, et gangareal inne og kutting<br />
av halmen reduserer halmforbruket<br />
betydelig. Mye av husdyrgjødsla blir<br />
samlet opp ute og du får derfor også nyttet<br />
gjødselverdien godt. Narvebygget er<br />
et konsept som kan brukes fritt av alle.<br />
Prisen er beregnet til ca. 1,5 millioner<br />
kroner og dekker byggekostnad, utvendig<br />
fôrhekk, asfaltert uteareal og 1.000<br />
m3 gjødsellager. Bygget er på 300 m2 og<br />
har plass til 30 mordyr. Halm vurderes<br />
ofte som en dyr løsning og er vanskelig<br />
å få til å fungere som talle. Narvebygget<br />
fungerer og har ikke store halmutgifter,<br />
fordi dyrene oppholder seg mye ute, legger<br />
mest gjødsel rundt fôrbrettet samt<br />
at tallearealet primært blir brukt som<br />
liggeareal. I konseptet har produsenten<br />
4,2 m²<br />
Fase<br />
Pro<br />
Tittel<br />
No<br />
Ti<br />
B<br />
Ste<br />
111<br />
Pros<br />
Pro<br />
Type<br />
Pla<br />
20 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN
NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING<br />
Trivsel med tre: Kyrne stortrives i Narvebygget. Foto Bondevennen<br />
anslått en halmkostnad på inntil 1.000<br />
kroner per ammeku per år. Svein Narve<br />
Veshovda, som har dette bygget, mener<br />
at han har lavere kostnader enn dette.<br />
Ombygging av eldre melkekubåsfjøs<br />
fra 1970-80 tallet kan også være en rimelig<br />
løsning. Disse bygga er ofte ikke mer<br />
enn ti meter i bredden innvendig. Du vil<br />
da kunne få en bedre utnytting av bygget<br />
ved å flytte fôrbrettet ut. Da kan midten<br />
av fjøset benyttes til liggebåser for ammekyr,<br />
og det monteres gjødselskraper i<br />
rennene langs ytterveggen. Se figur.<br />
Det er også dem som har laget spaltebinger<br />
til okseoppdrett i eksisterende<br />
melkekufjøs. Dette har ofte gitt meget<br />
rimelig ombygging av fjøset. Fôrbrettene<br />
i disse byggene er gjerne rundt to meter<br />
brede. Det gir mulighet for å mekanisere<br />
fôrhåndteringen. Dette passer der hvor<br />
du vil satse på fremfôring av okser.<br />
Et annet rimelig alternativ kan være<br />
å nytte det eksisterende fôrbrett i fjøset,<br />
samt å bygge en liggeavdeling under et<br />
takuttrekk på langsiden av den eksisterende<br />
driftsbygningen.<br />
Kapitalkrevende start<br />
Du må tenke økonomi i alle ledd i ammekuproduksjon.<br />
Det koster å bygge opp<br />
besetninga. Hvis du kjøper ungdyr, går<br />
det lang tid før inntjeningen kommer. I<br />
denne tida må du holde fôr, og tilskudda<br />
i produksjonen kommer alltid på etterskudd.<br />
Startfasen er derfor kapitalkrevende.<br />
Start med å lage driftsplan for å se<br />
hva du kan forvente av inntekter og utgifter,<br />
og om du har økonomi til å satse. Du<br />
må vurdere hva gården er best egnet til;<br />
med eller uten fremfôring av kalv, valg<br />
av rase, og hva som passer best til din<br />
arbeidssituasjon. Muligheter for å delta<br />
i en biffring kan være et alternativ for<br />
noen.<br />
NLR Agder har et pågående storfekjøttprosjekt.<br />
Dette er interessant for<br />
alle som driver med ammeku, men spesielt<br />
for dem som er i startfasen. Her kan<br />
du få et uforpliktende besøk av rådgiver<br />
i forbindelse med prosjektet og du kan<br />
delta på erfaringsgrupper, fagmøter og<br />
fagturer. NLR har rådgivere innen bygg<br />
og økonomi, som kan gi grunnlaget for<br />
videre valg.<br />
BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 21
MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />
Vidar Nedrebø,<br />
dyrlege og odels gut frå Nevland i Gjesdal.<br />
Utdanna frå Ungarn, har arbeidserfaring<br />
frå Tyskland.<br />
Avliving til alle<br />
sitt beste<br />
Alt for ofte dukkar det opp bilete av sjuke<br />
dyr i media. Dette smerter oss dyrlegar,<br />
det fyrer opp dyrevernsorganisasjonane,<br />
det skader landbruksnæringa og genererer<br />
klikk på nettet. I seinare tid har me<br />
sett videoar og bilete av griser med fæle<br />
halesår, prolapsar i ulike variantar, og<br />
lame dyr, som ikkje kan stå på bakbeina.<br />
Dette er ikkje representativt for norsk<br />
landbruk, men når informasjonen som<br />
blir servert oss er styrt av media, vert<br />
me oftare presentert unntaka, heller enn<br />
røynda.<br />
Kvart tilfelle er likevel eit for mykje. Ei<br />
samla landbruksnæring må ta tak for å<br />
betra dyrevelferda. No sit kloke hovud<br />
saman i svinenæringa for å betra dyra<br />
sine vilkår. Det vert snakka om storleik<br />
på bingar, strø, rotematerial, gener,<br />
mangel på tilsyn, og veterinæren sin<br />
rolle. Me må ikkje la det faktum at me<br />
har verdas beste dyrevelferd verta ei sovepute.<br />
Det var som kjent ikkje nok å ha<br />
verdas trivelegaste og friskaste pelsdyrnæring.<br />
Me dyrlegar har òg ein jobb å gjera.<br />
Sjølvsagt vert det enklare for oss om<br />
me oftare slepp inn i besetningane. Rogaland<br />
Veterinærforening ynskjer minimum<br />
eitt planlagt besøk per innsett hjå<br />
slaktegris. Det kan vera positivt både for<br />
bonden som vil få tettare oppfølging, og<br />
for dyrlegen som får fastare arbeidsrutinar<br />
og meir arbeid. Erfaring frå storfe<br />
viser at dette slår positivt ut økonomisk<br />
for båe partar. Slakteria ser på alternativ<br />
der deira eigen fagveterinær er med<br />
besetningdyrlegen på eit av desse faste<br />
besøka. Slik nærmar ein seg ordninga<br />
som pelsdyrnæringa har, og som får veldig<br />
mykje skryt av Mattilsynet.<br />
Dyr skal sleppa å li. Eg meiner både<br />
bønder og dyrlegar må bli flinkare til å<br />
avliva. Er du i tvil om dyret sin helsetilsand,<br />
er avliving ein sikker utveg. Dyret<br />
slepp meir smerter, bonden reduserer<br />
ekstraarbeidet og dyrlegen unngår å<br />
bruke medisinar på usikre tilfelle. Slik<br />
situasjonen er no så vil me også kunne<br />
redusera litt på overproduksjonen, både<br />
i svine- og sauenæringa.<br />
«Du må tenke<br />
på kva som vil ta<br />
seg dårleg ut på<br />
framsida av VG,<br />
og gjere noko<br />
med det.»<br />
Mykje av jobben som dyrlege går ut på<br />
å vera ein psykisk støttespelar, til dømes<br />
gjennom ei lang og hard lemming. I<br />
mangel på svevn, sosialt samvær og når<br />
ting ikkje alltid går slik ein vil, kan eg ofte<br />
sjå at terskelen for kva ein bonde tillèt,<br />
vert endra - den eine eller andre vegen.<br />
I år, meir enn nokon gong tidlegare, må<br />
bonden vera medviten om at det han eller<br />
ho jobbar med, må vera presentabelt<br />
for allmenta til ei kvar tid. Du må tenke<br />
på kva som vil ta seg dårleg ut på framsida<br />
av VG, og gjere noko med det. Me<br />
i husdyrbransjen må ha i bakhovudet<br />
korleis det ser ut i fjøset, dersom nokon<br />
kjem inn med eit kamera. Har du dyr<br />
som ikkje ser bra ut, må du heller avlive<br />
enn behandle, og passa på at avliva og<br />
andre daude dyr ligg godt gøymt frå folk<br />
flest. Ingen skal tru at dyrevernarar og<br />
media kjem til å kvile på laurbæra, sjølv<br />
om pelsnæringa har fått ein sluttdato.<br />
Dei har uttalt at andre næringar òg skal<br />
vekk. Då er det ikkje naudsynt å gje dei<br />
gode argument.<br />
Utan å ha tal å visa til vil eg tru at mykje<br />
medisin vert kasta vekk på dyr som<br />
det ikkje er håp for. Sjølv om me brukar<br />
lite medisin i Norge, må me likevel vera<br />
22 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN
MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />
Foto: Bothild Å. Nordsletten<br />
medvitne om kva og kven ein behandlar.<br />
Dyra har sjølvsagt ulik økonomisk verdi<br />
- vinsten er større ved å få frisk ein kalv<br />
enn eit lam eller spegris. Men dersom<br />
ikkje kalven blir betre etter ein lenger<br />
periode med penicillin, bør det sitja langt<br />
inne å setja dyret på breispektra antibiotika.<br />
Uvettig bruk av antibiotika har gjort<br />
mange bakteriestammar resistente i resten<br />
av verda. Me leikar med helsa til vår<br />
eigen og neste generasjon når me misbrukar<br />
medisinen som skal vera tryggleiken<br />
vår. Me må bli flinkare til å seie at<br />
nok er nok. Dersom eit behandla dyr ikkje<br />
blir betre innan få dagar, må bonden<br />
eller andre på garden vita korleis ein utfører<br />
ei trygg avliving. Er du i tvil så spør<br />
dyrlegen eller slakteriet om rettleiing.<br />
Landbruket er under lupa. Dyrevernsorganisasjonane<br />
har folka sine på innsida<br />
av Mattilsynet og i media. Ikkje la latskap,<br />
vegring for boltepistolen eller eit desperat<br />
ynskje om å levera maksimalt med<br />
spegris, uansett tilstand, gjera at me får<br />
sjå bilete frå besetninga di i avisene. Og<br />
ver ekstra nøye på at alt er på stell når du<br />
legg ut skrytebilete på facebook.<br />
MOLDROK:<br />
drev av tørr mold<br />
grunna vind,<br />
jord arbeid eller<br />
friskt ordskifte.<br />
BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 23
Utplassert -<br />
og litt klokare<br />
Unge naturbrukselevar lærer mykje av<br />
å forlata klasserommet.<br />
Karina Sinnes, Naturbrukselev<br />
Korleis fungerer arbeidslivet? Kva yrke skal eg velja? Eg heiter Karina Sinnes<br />
og er elev ved Øksnevad VGS på Jæren. I førre veke fekk medelevane mine i andre klasse<br />
Landbruk og Gartnarnæring prøve seg ute i «det verkelege livet». Det same gjorde elevane<br />
ved KVS Lyngdal på Sørlandet. Sjølv var eg i praksis her, i Bondevennen. Eg intervjua nokre av<br />
medelevane mine om korleis dei opplevde veka utanfor klasserommet. Det verkar som om dei stortreivst!<br />
Dina Kristin Heigre,<br />
17 år, Øksnevad VGS<br />
Kor? Dyrlege Tone Runhild<br />
Skadsem, Voll i<br />
Rogaland<br />
– Kvifor ville du hit?<br />
– For å læra meir om<br />
sjukdommar. Eg vil sjå det<br />
me lærer på skulen i praksis.<br />
– Kva gjer du?<br />
– Me besøkjer gardar og utfører<br />
drektighetskontroll, avhorning og vaksinering.<br />
– Kva tek du med deg vidare?<br />
– Eg har lært å sjå sjukdomsteikn. No kan eg lettare forklare<br />
meg til ein dyrlege, dersom me sjølv har eit sjukt dyr på<br />
garden. Eg har lært kva som er grunnen til at sjukdommane<br />
oppstår og korleis ein behandlar dei. Eg vart inspirertav å<br />
sjå fjosa, korleis dei ulike bøndene har det, og dei ulike<br />
løysningane dei har valt.<br />
– Kvifor er utplassering viktig?<br />
– For å sjå ting frå andre sitt perspektiv. Det er òg eit fint<br />
avbrekk frå skulekvardagen, og me får praksis.<br />
Steinar Kjosavik 18 år,<br />
KVS Lyngdal<br />
Kor? Dyrlege Sveinung<br />
Haukalid, Sandnes<br />
– Kvifor ville du hit?<br />
– Eg ville ha betre innblikk i<br />
korleis det er å vera dyrlege.<br />
– Kva gjer du?<br />
– Me reiser rundt på bygda og<br />
driv rådgjeving til bøndene.<br />
Eg har vore med på behandling<br />
av klauvsjukdommar og<br />
avhorning. Dyrlegen har også<br />
eigen smådyrklinikk, så då får<br />
eg lære litt, der og.<br />
– Kva har du lært?<br />
– Eg har lært om ulike sjukdommar og sjukdomsteikn på<br />
dyr, om kva det inneber å vera dyrlege, og om kor lite ein<br />
dyrlege får planlegge dagen.<br />
– Kvifor er utplassering viktig?<br />
– For at du får prøve deg i praksis, for å sjå kva du vil bli.<br />
Tone Nygaard Tjessem,<br />
17 år, Øksnevad VGS<br />
Kor? NMBU (Norges miljø– og biovitenskapelige<br />
universitet)<br />
Veterinærhøgskolen, Seksjon for<br />
småfeforskning, Sandnes<br />
– Kvifor ville du til NMBU?<br />
– Eg valte denne staden for å få nye<br />
erfaringar. Særleg forsøka dei gjer her<br />
er interessante.<br />
– Kva gjer du?<br />
– Eg er med å steller i fjøset. Eg har<br />
også vore med på forsøk der dei slakta<br />
ni sauer og tok ut livmora for undersøkje<br />
den. Ein dag var eg òg med på<br />
obduksjon av ein sau.<br />
– Kva tek du med deg vidare?<br />
– Lærdom som eg kan bruke på heimegarden<br />
min. Eg får inspirasjon og nye<br />
impulsar til korleis ein kan drive gard.<br />
Forsøka her gjer at eg ser korleis ting<br />
heng saman.<br />
– Kvifor er utplassering viktig?:<br />
– For å sjå korleis det er andre stadar.<br />
Me lærer å ta ansvar, og blir meir<br />
udadvente. Mange av oss må ut av<br />
komfortsonen. Det er opnar òg opp for<br />
jobbmoglegheiter etter skulen.<br />
24 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN
Amalie Tollefsen,<br />
17 år, KVS Lyngdal<br />
Kor? Agder Linjerydding, Gyland, Vest Agder<br />
Kvifor ville du hit?<br />
– Eg går på landbruksskule, me har mykje om skog i<br />
undervisninga. Eg likar å gjere ting så har med skog å<br />
gjere.<br />
– Kva gjer du?<br />
– Eg lærer mykje om bedriftsleiing. Ein typisk dag består<br />
likevel mest av å skru på motorsager. Eg kan ikkje vera<br />
med på linjearbeidet sidan eg er under 18. Eg held på å<br />
ta maskinførerbevis, og eg får nokre av dei obligatoriske<br />
timane eg treng på kvar maskin her.<br />
– Kva lærer du?<br />
– Eg lærer om kva bedrifta gjer. Samstundes får eg tips<br />
og lærer triks om motorsag .<br />
– Kvifor er utplassering viktig?<br />
– Du lærer mykje om arbeidslivet og det gir deg ein<br />
peikepinn om kva arbeid du bør velje.<br />
Emma Oline Mellemstrand,<br />
17 år, Øksnevad VGS<br />
Kor? NMBU Veterinærhøgskolen<br />
Seksjon for småfeforskning, avd. labratorium,<br />
Sandnes<br />
– Kvifor ville du hit?<br />
– Eg vil bli dyrlege, då er dette relevant.<br />
– Kva gjer du?<br />
– Eg set opp salmonella-prøvar, er med<br />
på obduksjon, pipettere blod, (sjekkar<br />
for sjukdom) og tar MRSA-prøvar.<br />
– Kva tar du med deg herifrå?<br />
– Under obduksjonen lærer eg mykje om<br />
organa. Eg lærer også om kva eg skal sjå<br />
etter under dei forskjellige observasjonane,<br />
om sjukdommar og om korleis eg<br />
skal setje opp prøvar. Til dømes har eg<br />
fått med med løpet frå me får inn MRSA–<br />
og salmonella-prøvane til me finn ut om<br />
den er positiv eller negativ.<br />
– Kvifor er utplassering viktig?<br />
For å prøva ut det du har lyst til å studera,<br />
så du veit kva du går til. Det er òg godt å<br />
koma seg litt frå skulen. Me har godt av å<br />
prøve det verkelege arbeidslivet.<br />
Joakim Strømstad Vassbø,<br />
17 år, Øksnevad VGS<br />
Kor? Bjordal sauedrift i Ørsdalen,<br />
Rogaland<br />
– Kvifor ville du hit?<br />
– Eg har alltid hatt stor interesse for<br />
sau, og så er det kjekt fordi bonden her<br />
har heile 400 vinterfora sau.<br />
– Kva gjer du?<br />
– Eg har spikra grinder og montert drikkeniplar,<br />
i tillegg til vanleg fjøsarbeid.<br />
– Kva har du lært?<br />
– Eg har lært meir om sau og sett korleis<br />
bonden her gjer ting på ein annan<br />
måte ein heime.<br />
– Kvifor er utplassering viktig?<br />
– Fordi me får sjå og lære nye ting, og<br />
gjera ting på nye måtar. Det er også eit<br />
praktisk avbrekk frå teorien på skulen.<br />
Ole Henrik Birkeland,<br />
17 år, KVS Lyngdal<br />
Kor? Birkeland Samdrift DA, Sauda<br />
– Kvifor ville du hit?<br />
– Eg har lyst til å bli bonde, dette<br />
samsvarar dette fint med det målet.<br />
– Kva gjer du?<br />
– Eg er ute i skogen. Feller trer og<br />
vinsjar. Eg er og med å steller dyra og<br />
køyrer maskinane på garden.<br />
– Kva tek du med deg vidare?<br />
– Eg lærer mykje nytt om skog, og har<br />
betra kunnskapen om felling av tre.<br />
– Kvifor er utplassering viktig?<br />
– Det er ein godt høve til å koma seg<br />
rundt omkring og til å sjå noko nytt.<br />
BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 25
LESARBREV<br />
Foran jordbruksforhandlingane<br />
2018<br />
I dagens Storting har dei partia som stod<br />
bak merknaden i Stortingsmelding nr. 11<br />
(2017), om kronemessig lik utvikling som<br />
andre grupper, fleirtal. Dei slo fast at<br />
«inntektsgapet» skal tettast og at landbruket<br />
skal ha same inntektsauke som<br />
andre grupper, rekna i kroner. Dette var<br />
eit særs bra og historisk vedtak, som<br />
kan og bør gi klare positive føringar for<br />
framtida. Vi forventar at regjeringa tek<br />
omsyn til fleirtalet sitt vedtak i 2017, slik<br />
at vi slepp det etterspelet som vi fekk etter<br />
fjorårets forhandlingar. Vi forventar<br />
at landbruks- og matminister Dale har<br />
lært seg elementær matematikk.<br />
Foran jordbruksoppgjeret er følgjande<br />
punkt sentrale for Bonde-og småbrukarlaget<br />
i Rogaland:<br />
Beite: Rogaland er eit beitefylke i særklasse.<br />
Derfor var vi svært skuffa over<br />
den store reduksjonen som vi fekk for<br />
dyr på «innmarksbeite» i 2017. Fleire<br />
fekk inntekta kraftig redusert etter<br />
2017-avtalen. Innmarksbeita i Rogaland<br />
er ikkje anna enn grasdekt jord, som<br />
oftast svært grunn, mellom knausar og<br />
stein. Forskjellen mellom Rogaland og<br />
andre område i landet, er at vi har gjødsla<br />
desse beita i årevis. At auken for dyr<br />
på utmarksbeita i andre delar av landet<br />
skal finansierast av Rogalandsbonden er<br />
svært skuffande. Reduksjonen frå 2017<br />
må endrast til tidlegare nivå.<br />
Grovfôr sone 3: Grovfôrsone 3 har fått<br />
status som ein «kornsone». Det har resultert<br />
i kutt i arealtilskotet for gras og<br />
ein auke i tilskotet for korn. Dette tyder<br />
mykje for tre kommunar i Rogaland:<br />
Bjerkreim, Gjesdal og Strand. Desse er<br />
samstundes dei tre einaste kommunane<br />
i sone 3 som ligg i ein maritim klimasone,<br />
og ikkje i ein kontinental klimasone,<br />
slik alle andre kornsoner gjer det. Dette<br />
er ikkje ei fagleg grunna prioritering,<br />
men ei politisk tilpassing. Det er svært<br />
enkelt å definere område som egner seg<br />
for korndyrking. Dei tre kommunane gjer<br />
det ikkje.<br />
Inntektsutjamning: Det er eit uttalt mål<br />
å ha ein variert bruksstruktur. Det er eit<br />
stort gap på kr 150.000 mellom inntektene<br />
på dei minste og største mjølkebruka,<br />
(referansebruka 12 og 14). Her må det<br />
koma ein klar plan på korleis utfordringa<br />
med inntektsutjamninga skal løysast.<br />
Ein kraftig auke i driftstillegget i mjølkeproduksjonen<br />
må liggje i botn. Dette må<br />
gjelde heile Rogaland, og ikkje avkortast<br />
for Jæren, som i dag.<br />
Areal i fokus: Vi har i dag praktisk talt<br />
overproduksjon i alle produksjonar, med<br />
nokre få unntak. Vi vil at tilskota blir vridd<br />
meir i retning av areal og jord. Vi bør ikkje<br />
ha tillegg på volumproduksjon i landbruket.<br />
Kraftfôret spelar ei viktig rolle<br />
her. Vi kan ikkje lenger ha ei prisnedskriving<br />
på 600 millionar kroner på kraftfôr.<br />
Derfor må vi starte ei planmessig nedtrapping<br />
av prisnedskrivinga på kraftfôr,<br />
med kompensasjon på pris på produkta<br />
og meir støtte til grovfôrproduksjon.<br />
Nils Melbøe, leiar i<br />
Rogaland Bonde-og Småbrukarlag<br />
Spreieareal: Vi vil at endringane i ny<br />
gjødselvareforskrift skal tuftast på fakta<br />
og god agronomi. Det er avgjerande at<br />
«innmarksbeita» fortsatt kan nyttast som<br />
spreieareal. Vi vil ikkje godta at såkalla<br />
«fanespreiing» blir forbode. Ved rett bruk<br />
av slikt utstyr er nitrogentapa låge. Lagerkapasitet<br />
på åtte månadar er nok, men<br />
kan justerast for yting, altså kor mykje<br />
møkk dyra verkeleg produserer. Å krevje<br />
ti til 12 månadars lagerkapasitet, vil innebere<br />
ein enorm kostnadsauke. Når det<br />
gjeld arealkravet, ser vi at fem da per kueining<br />
kanskje er nærare rett bruk av fosfor<br />
enn fire da, som i dag. Seks da, som vi<br />
har sett foreslått, er eit for høgt krav.<br />
Ny gjødselvareforskrift: Bonde- og småbrukarlaget meiner fem da per kueining er nærare<br />
rett bruk av fosfor enn fire da, som i dag. Arkivfoto<br />
26 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN
LESARBREV<br />
«Grunneigarane må bli flinkare<br />
til å jakte, og dei må jakte meir.»<br />
Reduser hjortestammen<br />
i Sogn og Fjordane<br />
I løpet av dei siste åra har tilbakemeldingar<br />
på hjorteskadar på dyrka mark auka<br />
monaleg. Frå alle delar av fylket får vi<br />
meldingar om hjorten som tek for seg av<br />
graset som storfe og småfe skal ha som<br />
vinterfôr. Problemet er i ferd med å bli<br />
så stort at det hastar med å sette i verk<br />
tiltak som reduserer hjortebestanden<br />
vesentleg.<br />
Hjorten må ha mat både vinter og<br />
sommar, og den tek for seg av graset<br />
på dyrka mark. Mange bønder opplever<br />
at alt graset er vekke når haustinga tek<br />
til. Særleg vert dei dyktige bøndene som<br />
snur jorda ofte råka. Hjorten finn raskt<br />
ut kvar den beste maten er. Interessemotsetningane<br />
kan vere store i dei ulike<br />
bygdelaga. Nokre grunneigarar ynskjer<br />
meir hjort, anten for å ha fleire dyr å<br />
jakte på eller for å sikre at leigejegerane<br />
får skyte dyra dei har betalt for. Andre<br />
grunneigarar i same bygda driv aktivt<br />
landbruk, og har som mål å dyrke mest<br />
og best mogleg grovfôr av god kvalitet på<br />
innmarka si. I altfor mange bygder er bestanden<br />
av hjort for stor, noko som medfører<br />
eit uakseptabelt høgt økonomisk<br />
tap for grunneigarar som driv som aktive<br />
bønder.<br />
Bønder, som har teke store kostnadar<br />
med å gjerde inne eige areal med hjortegjerder,<br />
melder om gode avlingar etter<br />
at tiltaket er gjennomført. Kostnadane<br />
med eit slike gjerde er svært høg, og det<br />
er totalt urealistisk å tenkje seg at vestlandsbonden<br />
skal gjerde inne alt grovfôrareal.<br />
Mange teigar, bratte areal, store<br />
totalareal, og på sikt eit uoversiktleg<br />
vedlikehald, gjer at dette er urealistisk<br />
å gjennomføre. Det einaste realistiske<br />
tiltaket er å redusere hjortebestanden<br />
vesentleg.<br />
Nedgnaga: Ved å gjerda inne ei rute av innmarka kjem hjorteskadane på utsida tydeleg til<br />
syne. Biletet er frå Guddal i Fjaler kommune. Foto: P. Thorvaldsen, NIBIO Fureneset<br />
Tildelinga av talet på løyve må hevast<br />
vesentleg dei komande åra, og skal vi få<br />
gjort noko på kort sikt må tildelinga av<br />
frie løyve aukast. Vi ser at dei har gjort<br />
det slik i Lærdal, Årdal og Aurland. Der<br />
har dei auka avskytinga monaleg siste<br />
året. Bakgrunnen var CWD (skrantesjuka)<br />
og faren for smitte mellom reinsdyr<br />
og hjort.<br />
Skal ein få ein varig reduksjon av<br />
hjortebestanden må avskytinga aukast<br />
monaleg dei komande to til tre åra. Eitt<br />
år med auka avskyting vil ikkje vere tilstrekkeleg.<br />
Grunneigarane må bli flinkare<br />
til å jakte, og dei må jakte meir. I tillegg<br />
må vi lære opp framtidige generasjonar,<br />
slik at vi sikrar rekrutteringa til fleire jegerar.<br />
Dette er eit ansvar som kviler på<br />
oss som grunneigarar, men også interesseorganisasjonane<br />
og kommunane.<br />
Sogn og Fjordane Bondelag<br />
Ole-Ivar Åm Sognnes, nestleiar<br />
LESARBREV<br />
Noko å melde?<br />
Send teksten til<br />
post@bondevennen.no<br />
Hald teksten kort<br />
og poengtert.<br />
BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 27
ATTLEGG<br />
Bittersøt honninghaust<br />
Medan overproduksjon er ei utfordring for store delar av norsk landbruk,<br />
slit Honningcentralen med underproduksjon.<br />
Bothild Å. Nordsletten<br />
I 2017 fekk Honningcentralen, samvirkeorganisasjonen<br />
for birøktarane, inn totalt<br />
429 tonn norsk honning. Det er rett<br />
nok ein auke opp frå 407 tonn i 2016, men<br />
på langt nær nok til å dekka dei ca 1600<br />
tonna med honning som daglegvaremarknaden<br />
omset kvart år. I tillegg til å<br />
rasjonera ut dei kjende blikkboksane til<br />
daglegvarekjedane kvar veke, må Honningcentralen<br />
importera store kvanta av<br />
det flytande gullet.<br />
Vått år<br />
Medan Austlandet opplevde ein god sesong,<br />
regna delar av honninghausten<br />
2017 vekk i Bondevennen sitt oppland.<br />
I uveret heldt biene held seg inne i kubane.<br />
(Tal for 2016 i parentes).<br />
Bra nyrekruttering<br />
Tala frå Honningcentralen gir samstundes<br />
ikkje heile bilete for honningproduksjonen.<br />
I tillegg til honningsalet via<br />
dagligvaremarknaden, vert mykje norsk<br />
honning omsett privat, på Bondens marked,<br />
i lokale butikkar og privat. At næringa<br />
har opplevd stor nyrekruttering dei<br />
siste åra, lovar godt - om berre veret blir<br />
betre.<br />
Bondevennen registrerte nyleg ein av<br />
Honningcentralen sine 350 grams blikkboksar<br />
med norsk lynghonning til kroner<br />
117,90 på ein Meny-butikk. Det utgjer ein<br />
kilopris på over 336 kroner. Ikkje berre<br />
smakar det godt – det er også pengar å<br />
tene på birøkt.<br />
Kjelde: Honningcentralen SA<br />
Den nye olja?: Kroner 117,90 for 350 gram lynghonning gir ein kilopris på friske 336 kroner.<br />
Telemark: Innlevert 78,2, tonn (83,8 tonn).<br />
Aust-Agder: Innlevert 32,8 tonn (27,2<br />
tonn).<br />
Vest-Agder: Innlevert 9,9 tonn (10,5 tonn).<br />
Rogaland: Innlevert 3,4 tonn (6,5 tonn).<br />
Hordaland: Innlevert 4,4 tonn (4,9 tonn).<br />
Sogn og Fjordane: Innlevert 0,9 tonn<br />
(0,3 tonn).<br />
Møre og Romsdal: Innlevert 3,9 tonn (4,7<br />
tonn)<br />
Honningcentralen omtalar fjoråret<br />
som eit katastrofeår for Rogaland – regnet<br />
ausa ned når lyngen blømde.<br />
- Kra, kra!<br />
Visste du at kråkene kan hugse andlet i fleire år? Visst kan dei vera ei plage, men<br />
kan hende løner det seg å vera grei med dei, likevel - når dei veit kven du er? Den<br />
nye boka «Fuglenes vidunderlige verden» tek oss med opp i det blå og inn bak<br />
fjøra til våre nebbete vener. Les om korleis fuglane lærte oss å flyge, lærte oss<br />
kunsten å laga varme klede - og om kva fugleforskinga kan tilføra oss jordnære<br />
vesen i tida som kjem.<br />
For naturinteresserte:<br />
«Fuglenes vindunderlige verden» av Jim Robbins, utgitt på Cappelen Damm.<br />
28 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN
ATTLEGG<br />
Er blåsprayen<br />
din lovleg?<br />
Nordens første: Lokalmatutdanninga blir lagt til Hjeltnes i Ulvik, Hordaland. Elevane<br />
skal gjennom heile spekteret av mat og drikke, både kjøt, fisk, ost, frukt og grønt.<br />
Bilete frå Ostegården i Fana, Bergen kommune.<br />
Nordens første<br />
lokalmatutdanning til Ulvik<br />
Nyttar du blåspray til å behandle overflatiske<br />
sår og hudinfeksjonar på produksjonsdyra<br />
dine? Då bør du sjekke<br />
kva for fargestoff sprayen inneheld.<br />
Fleire typar fargestoff er forboden i<br />
bruk på dyr som skal bli mat, inkludert<br />
hest. Har du brukt blåspray som<br />
inneheld stoff som er forbode, kan<br />
dyra bli kassert på slakteriet.<br />
Sjekk pakningen. Stoff som blant<br />
anna krystallfiolett, basic violet, matylrosanilin<br />
og gentianafiolett er forbode,<br />
medan E131 Patent blå V og Brilliantblå<br />
FCF er tillate.<br />
Er du i tvil – spør seljar. Dei er forplikta<br />
til å opplyse om blåsprayen kan<br />
nyttast til matproduserande dyr.<br />
Kjelde: Animalia<br />
Frå hausten av kan 25 elevar fordjupe<br />
seg i faget «Lokal matkultur» på Hjeltnes<br />
i Ulvik, Hordaland.<br />
«Lokal matkultur» er den første yrkesutdanninga<br />
i lokalmat i heile Norden.<br />
– Dette er stort for Hjeltnes og Ulvik,<br />
men også for matfylket Hordaland som<br />
er store på lokal mat, seier Andrid Solaas<br />
Innset, fagleg ansvarleg på Hjeltnes<br />
for fagskulane i Hordaland, til NRK Hordaland.<br />
Utdanninga vert i første omgang<br />
gjenomført som eit nettstudie over tre år,<br />
med seks vekesamlingar i året. Elevane<br />
skal samlast på den gamle garntarskulen<br />
på Hjeltnes. Der får dei tilgang på eit<br />
nytt produksjonskjøkken. Elevane skal<br />
gjennom heile spekteret av mat og drikke,<br />
både kjøt, fisk, ost, frukt og grønt.<br />
– Gjennom studiet skal dei få lære om<br />
produksjon og prosessar knytt til råvarer<br />
og korleis dette påverkar kvalitet og<br />
smak på produkta, fortel Innset.<br />
Søknadsfristen er 15. april. Søknad<br />
sendes på www.vigo.no, vel «fagskuleutdanning».<br />
– Dette er ei høgare utdanning for<br />
praktiske yrker. Ein må helst ha eit fagbrev<br />
i matfag, men også praktisk erfaring<br />
kan vere grunnlag for opptak. Då må<br />
ein dokumentere minimum fem års erfaring<br />
med arbeid med mat, seier Innset til<br />
Bondevennen.<br />
– Me skulle gjerne gitt tilbodet til dei<br />
med bakgrunn som agronomar eller frå<br />
naturbrukslinjene i den vidaregåande<br />
skulen, men me fekk rett og slett ikkje<br />
lov, seier Innset.<br />
Auka import av landbruksvarer<br />
I 2017 importert Norge landbruksvarer<br />
for om lag 64 mrd. kroner, ei auke på 2,6<br />
prosent frå året før. Importvolumet auka<br />
med 2,8 prosent, til rett under 5 mill.<br />
tonn.<br />
Auken i produksjon av storfekjøt har<br />
bidrege til ein reduksjon i import av<br />
storfekjøt med 20 prosent det siste året.<br />
Norsk kjøtproduksjon har auka med 34<br />
prosent frå år 2000 og fram til i dag.<br />
Ein våt haust i 2017 gjorde at matkorndelen<br />
av kornavlinga vart redusert, og<br />
auka behovet for import.<br />
Soyavarer og andre råvarer til fiskefôr,<br />
tropisk frukt, bær, vin og kaffi toppar<br />
importvolumet. Importen av ost, frukt og<br />
bær auka i 2017, medan import frå u-land<br />
var litt lågare i 2017 enn i 2016.<br />
Sjølvforsyningsgraden vår er på 49,6<br />
prosent, ein auke på 0,6 prosentpoeng<br />
frå 2016.<br />
Kjelde: Landbruksdirektoratet - Markedsrapport<br />
2017 og Omverdenen til norsk<br />
landbruk og matindustri for 2017.<br />
BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 29
Møk som monar<br />
Drit er ikkje berre noko drit, det har<br />
folk visst lenge. Men det er ein kunst<br />
å samla, lagra og nytta avfallet rett.<br />
Strevet med møka har òg gjeve oss ein<br />
dunge med ord og uttrykk. Attåt dei<br />
velkjende nemningane møk og gjødsel<br />
har me substantiv som frau, skarn,<br />
gylle, tad og talle, og så har me verb<br />
som gjødsla, fraua, frøya, møkja og<br />
tedja. Andre nemningar er lo, hevd,<br />
kvisle og sete, og endå fleire finst nok.<br />
Kjært barn har mange namn!<br />
Men å stella med gjødsla er ikkje like<br />
moro som å hausta fruktene av henne.<br />
Rett nok har me eit ordtak som slår fast<br />
at «møk er bondemanns rikdom», men<br />
eit anna ordtak seier: «Skal alle vera store,<br />
vert ikkje møka køyrd.» Nei, det tunge<br />
arbeidet med å skuffa, køyra og breia<br />
møk har finfolk halde seg unna. Då er<br />
det reint komisk at eit av dei finare stroka<br />
i hovudstaden har namn etter møka:<br />
Frogner kjem av frau og tyder ‘gjødsla,<br />
grøderik jord’. Ein liknande bakgrunn<br />
har stadnamnet Tøyen: Grunnforma er<br />
truleg Taðvin (‘gjødsla eng’). Ordet gylle<br />
kan minna litt om adjektivet gyllen, men<br />
det er utanpå: Gylle (‘blanding av husdyrgjødsel<br />
og vatn’) kjem av eit tysk dialektord<br />
som tyder ‘sølevatn’.<br />
Opphavet til ordet gjødsel er trivelegare.<br />
Det kjem av verbet gjø(da), som i<br />
sin tur kjem av adjektivet god. Å gjø er<br />
å gjera god. I norrønt vart gǿða nytta<br />
om auke og forbetring av mange slag,<br />
men i dag er bruken meir spissa. Me<br />
nyttar som oftast gjø i tydinga ‘feita opp<br />
(husdyr)’. Nokre brukar det òg i tydinga<br />
‘gjødsla’.<br />
Til liks med gjødsel er møk, frau<br />
og skarn gamle, heimlege ord. Møk<br />
(norr. mykr, myki) er i slekt med adjektivet<br />
mjuk. Frau kjem av norrønt frauð<br />
(‘skum, frode’) og er i slekt med frodig<br />
og frode og kanskje frosk. Grunntydinga<br />
til ordet frosk kan ha vore ‘den<br />
skummande’ eller ‘den slimete’. Skarn<br />
løyner seg i det utbreidde ordet skantile<br />
(‘møkrenne’), som finst i ulike dialektformer:<br />
skarntele, skantil, skantele,<br />
skansil, skantilje og så frametter. Sistelekken<br />
i ordet er tile (‘golv, botn av<br />
ihopsette fjøler’), så ordet tyder beint<br />
fram ‘møkgolv’. Andre nemningar for<br />
det same er skarnfall, skarnpall, gjødselrenne<br />
og ikkje minst flor, som opphavleg<br />
tydde ‘golvet mellom båsradene<br />
i fjøs’ (jf. eng. floor ‘golv’). Etter kvart har<br />
flor òg vorte namn på sjølve bygningen:<br />
«Eg skal gå i floren.»<br />
Kristin Fridtun, språkvitar og forfattar<br />
E-post: kristin.fridtun@gmail.com<br />
ROGALAND<br />
Gartnerivandring<br />
tirsdag 20. mars kl. 13.00, hos Dalaker<br />
gartneri, Østhusvikveien 30, Rennesøy<br />
Program:<br />
- Omvisning i veksthusene med tomat<br />
- Plantevern i tomat og agurk ved<br />
Annichen Smith Eriksen, NLR Viken<br />
- Tomatproduksjon ved Henk Maessen,<br />
Nibio<br />
- Markedssituasjonen i tomat og agurk ved<br />
Bjarte Åsbø, GPS<br />
- Tilskuddsordning ved omlegging til<br />
resirkulering av gjødselvann ved Geir<br />
Helge Rygg, Rennesøy kommune<br />
Enkel servering.<br />
Vel møtt til faglig påfyll og sosialt samvær<br />
med kollegaer!<br />
Arr.: Norsk Landbruksrådgiving Viken,<br />
Norsk Landbruksrådgiving Rogaland og<br />
Rogaland Gartnerlag<br />
Bondepub på Nærbø<br />
fredag 16. mars kl. 20.00 på Nærbø Bygdahus.<br />
Hjertuslot og Knutsen kjem og fortel litt frå<br />
ein lang karriere.<br />
Pizza og øl/vin.<br />
Arr.: Nærbø Bondelag<br />
Plastinnsamling<br />
hjå Per Ådne Skårland, laurdag 10. mars<br />
kl. 10.00 – 13.00.<br />
Info: 916 05 985<br />
Vibå 4H<br />
Flaumforebygging<br />
20. mars kl 19.30 på Vikeså Veiservice<br />
vert det møte om flaumforebygging.<br />
Norges Bondelag har gitt ut ein flaumveileder<br />
og har i den forbindelse tilbydd seg<br />
å koma til utsatte område og orientera<br />
spesielt. Både mtp den komande snøsmeltinga<br />
og at NVE snart skal i gang med å sjå<br />
på tiltak i Bjerkreimsvassdraget gjer dette<br />
møtet høgaktuelt. Lett servering. Velkommen.<br />
Styret, Bjerkreim Bondelag<br />
Stålinnsamling Nærbø<br />
lørdag 17. mars kl. 10.00 – 12.30, i Stølen<br />
hjå Åsbjørn og Åse Marie Høyland.<br />
Arr.: Nærbø Bondelag<br />
Sandnes Bygdekvinnelag<br />
har møte 14.3 kl. 19.00 på Bøndenes Hus,<br />
Sandnes.<br />
Optiker Gerd Synnøve Hollund kommer og<br />
snakker om øye og øyehelse. Det blir bevertning<br />
og åresalg. Velkommen.<br />
Styret<br />
FAGLAG OG MØTE<br />
Bli med på kino<br />
For tredje år på rad setter vi opp aktuell<br />
film på Egersund Kino, onsdag 14. mars<br />
kl 19.30.<br />
Vi viser filmen «Thank you for the rain» -<br />
en kritikerrost film om klimautfordringer,<br />
skapt av en kenyansk bonde og en norsk<br />
filmskaper.<br />
Redaktør, Bothild Nordsletten, innleder før<br />
filmen.<br />
Fri entre og god servering etter filmen<br />
Velkommen!<br />
Arr.: Eigersund Bondelag, Eigersund Bondeog<br />
Småbrukerlag, Eigersund sau og geit<br />
30 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN
Vinteren er ei god planleggingstid<br />
- sjekk at du har på plass:<br />
– Gjødslings- og dyrkingsplan – for god utnytting av ressursane på garden<br />
– Strategi for grovfôrproduksjonen komande sesong<br />
– HMS-avtale med oss for å sikra HMS-systemet og KSL<br />
Sjå meir på www.nlr.no og ta kontakt med di lokale NLR-eining.<br />
Vest<br />
Rogaland<br />
Agder<br />
BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 31
FAGLAG OG MØTE<br />
Rogaland<br />
Årsmøte i Norsk Holstein<br />
16. - 17. mars<br />
Årsmøtet blir fredag 16. mars på Bryne Kro & Hotell.<br />
Her blir det møte med påfølgende middag. Her er det selvfølgelig<br />
mulighet for overnatting og det går buss til Stavanger Lufthavn,<br />
Sola.<br />
Lørdag 17. mars blir det gardsbesøk hos Tjemsland Holstein v/<br />
Kristian Skrettingland. Fatland kommer og griller.<br />
Besetningen har 54 årskyr og ligger høyt på listen over landets<br />
høytytende besetninger. Han har også ei ku som passerte 100<br />
tonn i livsytelse i 2017. Kristian er veldig avlsinteressert og har i<br />
flere år nå fått lagt inn embryo. Dette har resultert i flere dyr med<br />
høye genomiske verdier, og vakt interesse hos utenlandske avlsforeninger.<br />
Ungdyr og gjeldkyr flyttet inn i et nytt fjøs i 2018, og melkekyrne går i<br />
et robotfjøs fra 2010.<br />
Alle storfeinteresserte er velkomne!<br />
Bondelagsbowling<br />
Bjerkreim Bondelag inviterer medlemmer m/fylgje til bowling<br />
og biff fredag 16. mars.<br />
Avreise Esso kl 18.45. Bowlinga tar bondelaget, biffen på Big Horn<br />
Steak House betaler kvar og ein for sjølv. Påmelding innan 9. mars<br />
til Bente Gro 412 13 619<br />
Styret, Bjerkreim Bondelag<br />
Mjølk + ammeku?<br />
Møte 15.03 i Bjerkreim. Ei oppfølging<br />
etter møte i mars i fjor- mulighetene for å innfri lausdriftskravet<br />
med utgangspunkt i eigen kvote, eige driftsgrunnlag og<br />
kanskje eksisterande bygg?<br />
Fjosvandring + teori vil belysa dette.<br />
18.30 møt hjå, Kåre Fuglestad, Berland 50. Me får innblikk i ombygginga<br />
hans. Me fortset så til, Thor Arne Steinsland, Steinsland<br />
45. Han har bygd om, samt installert måkerobot som samlar med<br />
seg lorten. Kjetil Slettebø, Fjøssystemer, vil fortelja om løysingane<br />
som er valgt, samt eigna i-mek, mm. Jostein Røysland, Bjerkreim<br />
Rekneskapskontor, legg fram tal for økonomien ved bygg til eigen<br />
kvote , ulike str. Innovasjon Norge vert med. Kva tenkjer dei om<br />
ulike løysingar. Korleis skal ein planlegga for å koma i mål.<br />
Sjølvsagt blir det mat.<br />
Samarbeid med produsentutval i Nortura og Tine.<br />
Styret, Bjerkreim Bondelag<br />
Nye sauhus<br />
NY DATO - Lørdag 17. mars kl. 10.00 blir det omvisning i to nye<br />
sauhus hos Tor Henning Sleveland og Jostein Sleveland.<br />
Vi begynner hos Tor Henning og så forflytter vi oss til Jostein etterpå.<br />
Her får vi også et lite kurs i klauvskjæring.<br />
Det blir servert grillmat.<br />
Møt opp til fagdag og sosialt samvær før lamminga begynner.<br />
Arr. Helleland Sau og Geit<br />
Sauekafé<br />
Tysdag 6. mars kl 19.30 på kommunehuset på Vikeså.<br />
Supersauen, ved John Olav Husebø, veldig gild å høyre på. Glimrende<br />
for bruksbesetningar<br />
Sau, fôring ,råmjølk, fram til lemming,<br />
ved Ole Anfinn Røysland<br />
Orientering om erfaringsgrupper som vi har planer å starte med.<br />
Velkomen. Dette bli gildt.<br />
Bjerkreim Sau og Geit<br />
Time Bondelag<br />
arr. kurs i varmt arbeid, mandag 19. mars kl. 08.30 – 15.30 på<br />
Vestly gamle skule. Tirsdag 20. mars, kl. 19.00, HMS-kurs.<br />
Begge kurs er for medlemmer og ikke medlemmer.<br />
Påmelding til Ståle Fjermestad tlf. 988 39 805<br />
MASKINAR/UTSTYR salg<br />
Drensrør med filter<br />
Stokka AS<br />
Tlf. 915 15 378<br />
Doff X4 m/Jett-kanon<br />
Motor for avlesservogn, til salgs.<br />
Tlf. 909 58 535<br />
JORD<br />
Beite<br />
til ca. 15 ammekyr + okse, ønskes.<br />
Tlf. 971 48 017<br />
Beite<br />
til ca. 16 ammekyr + okse, ønskes.<br />
Tlf. 970 28 581<br />
Ønsker å leige jord<br />
Alt av interesse. Grovfor og beite til<br />
sau (Sør Rogaland)<br />
Tlf.: 975 03 104<br />
HØY<br />
Siloballer til sau<br />
ønskes kjøpt.<br />
Tlf. 982 54 875<br />
Kombivogn 2 x 4m<br />
45.000,- + mva<br />
Bv 10<br />
Bv 11*<br />
Bv 12<br />
Bv 13<br />
FRÅ BONDE TIL BONDE<br />
DIVERSE<br />
Melkekvote og jord<br />
ønskes leid, Rogaland.<br />
Mob. 975 15 238.<br />
Billig, solla skjellsand<br />
til salgs. Levert eller ferdig spredt.<br />
Morten Ullenes tlf. 900 16 817<br />
Spøneballar<br />
til salgs<br />
Otto Topdal, tlf. 99 16 21 11<br />
Melkekvote til salgs<br />
i Vest-Agder,<br />
58.000 liter, til privat salg.<br />
Tlf. 911 35 774<br />
ARBEID<br />
Hjelp ønskes til kalving<br />
mars/april. Må bo på garden.<br />
Tlf. 911 50 211 (Evje)<br />
Fornybarenergi til landbruket<br />
www.kvernelandenergi.no - Ring 905 56 907<br />
Neste Bonde vennen kjem 16. mars<br />
16. mars<br />
28. mars<br />
13. april<br />
20. april<br />
TRELAST<br />
eikelsag@online.no<br />
Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03<br />
99 15 52 33<br />
borge.meland@gmail.com<br />
Mob.: 911 74 250<br />
Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving.<br />
*Bladet har annonsefrist 20. mars.<br />
32 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN
Tid for kalking<br />
KALK I BULK<br />
Agri Dol Kalkverdi 35/48 (Mg 11%) - Agri Grov Kalkverdi 36/49. Agri Skjellsand Forventa kalkverdi 19/28.<br />
AUST-AGDER<br />
Johnsen Transport AS<br />
Grantunveien 14, 4760 Birkeland<br />
Mobil: 918 46 710<br />
Hele Aust-Agder<br />
VEST-AGDER<br />
Aadne Ådneram<br />
Ådneram, 4443 Tjørhom<br />
Mobil: 900 71 811<br />
Sirdal og Tonstad<br />
Alexander Skeibrok<br />
Dalevegen 9, 4540 Åseral<br />
Mobil: 952 48 049<br />
Åseral, Øvre del av Marnadal og Audnedal,<br />
Vennesla, Evje og Hornes, Bygland, Valle og Bykle<br />
Ove Martin Fjeld<br />
Gjelmestad, 4480 Kvinesdal<br />
Mobil: 906 40 899<br />
Kvinesdal, Sirdal, Eiken, Hægebostad og<br />
Flekkefjord<br />
Knut Kjøle Upsaker<br />
Upsakerveien 227, 4519 Holum<br />
Telefon: 382 67 246<br />
Mobil: 917 87 464<br />
Mandal, Søgne, Lindesnes, Audnedal,<br />
Marnardal og Songdalen<br />
Stanley Nilsen<br />
Skollevoll, 4563 Borhaug<br />
Mobil: 917 45 883<br />
Farsund, Lista og Lyngdal<br />
Johnsen Transport AS<br />
Grantunveien 14, 4760 Birkeland<br />
Mobil: 918 46 710<br />
Kristiansand<br />
ROGALAND<br />
Trond Hammersmark<br />
Solhaugveien 17, 4463 Ualand<br />
Mobil: 913 44 890<br />
Lund<br />
Ole Kristian Rundevold<br />
Eiaveien 742, 4376 Helleland<br />
Mobil: 476 60 128<br />
Egersund og Sokndal<br />
Ramsland Pukk, Hellvik (kunder kan hente)<br />
Lager MKA/transport<br />
Røyslandsdalen 40, 4387 Bjerkreim<br />
Mobil: 977 41 980<br />
Per Magne Asheim<br />
Nedrebøvn. 41, 4389 Vikeså<br />
Mobil: 970 18 434<br />
Vikeså og Bjerkreim<br />
Gjesdal Maskinstasjon<br />
Sygnivollen, Gjesdal 116, 4330 Ålgård<br />
Mobil: 975 14 516<br />
Gjesdal<br />
Alf Magne Haarr<br />
Stavnheimsvegen 80, 4362 Vigrestad<br />
Mobil: 959 23 639<br />
Søra-Hå<br />
Trond Skretting<br />
Dysjalandvn 143, 4360 Varhaug<br />
Mobil: 906 80 143<br />
Hå kommune<br />
Nærland Maskin<br />
v/Ole Asbjørn Nærland<br />
Torlandsvn 272, 4365 Nærbø<br />
Mobil: 957 59 560<br />
Nordre del av Hå og Time sør<br />
Sven Orstad<br />
Myrsnipevn 3, 4353 Klepp<br />
Mobil: 901 19 951<br />
Klepp stasjon, Time nord<br />
Leif Lende<br />
Transportør<br />
Lalandsvn. 198, 4353 Klepp stasjon<br />
Mobil: 932 69 700<br />
Killingland Maskinstasjon<br />
Killinglandveien 188, 4312 Sandnes<br />
Mobil: 979 71 397<br />
Randaberg, Sandnes, Sola, Klepp<br />
og Stavanger<br />
Leif Ognedal Maskin AS<br />
Sørbøveien 83, 4150 Rennesøy<br />
Mobil: 919 10 110<br />
Rennesøy kommune, Finnøy og Talgje<br />
Sigurd Kleppa<br />
SK Mekaniske AS, Årdalstunet<br />
4137 Årdal i Ryfylke<br />
Mobil: 975 89 678<br />
Hjelmeland, Strand, Forsand og Ombo<br />
Tor Arne Lund<br />
Liarvågvegen 991, 5560 Nedstrand<br />
Mobil: 417 72 007<br />
Bokn, Tysvær og Vindafjord<br />
Karmøy Bygdeservice<br />
Bønesvegen 70, 4260 Torvastad<br />
Telefon: 528 46 784<br />
Karmøy, Tysvær, Vindafjord og Haugesund<br />
Ståle Førland<br />
Førlandsvegen 57, 4230 Sand<br />
Mobil 971 96 336<br />
Sand og Suldal<br />
Ola Magnar Birkeland<br />
Birkelandsvegen 38, 4200 Sauda<br />
Mobil: 951 74 908<br />
Sauda<br />
Sjur Helge Ramstad<br />
Hålandsvegen 6, 5560 Etne<br />
Mobil: 905 76 523<br />
Ølen og Sandeid<br />
HORDALAND<br />
Sjur Helge Ramstad<br />
Hålandsvegen 6, 5560 Etne<br />
Mobil: 905 76 523<br />
Etne<br />
Olav Karsten Hjelmeland<br />
Hjelmelandsvn. 48, 5464 Dimmelsvik<br />
Mobil: 913 45 013<br />
Kvinnherad<br />
KALK I STORSEKK<br />
(pris pr. sekk)<br />
Agri Dol<br />
Kalkverdi 35/48 – 600 kg sekk kr 720,-<br />
Agri Micro<br />
Kalkverdi 55/55 – 500 kg sekk kr 900,-<br />
Agri Brent<br />
Kalkverdi 96/96 – 500 kg sekk kr 1040,-<br />
Granulert kalk<br />
Kalkverdi 48/53 – 600 kg sekk kr 780,-<br />
Priser eks. mva<br />
Ring vår ordretelefon 994 30 640
MÆLAND RØR AS<br />
For oppsett av gjerde<br />
ring og få tilbud:<br />
Veshovda Drift AS<br />
/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45<br />
Hytter, innredning og utstyr for fôring<br />
og stell av kalver. Tel. 908 26 618<br />
www.godkalven.no<br />
Langgata 15, 4362 Vigrestad<br />
tlf: 51 43 73 01<br />
vigrestad@comfort.as<br />
www.comfort-vigrestad.no<br />
LANDBRUKSBYGG:<br />
nybygg . rehab . opplegg vann . drikkevann varme<br />
sirkulasjon . medisinblander og mye mer.<br />
Meisling og utrensk av fjos for ombygging.<br />
Rilling av gulv og spaltegulv.<br />
Egil Håland 4360 Varhaug 51 43 04 94 / 41 69 96 17<br />
www.Toppaland.com<br />
Konkurransedyktige priser på drensrør<br />
og PE-rør/vannledning.<br />
Vi har sertifiserte rørleggere<br />
for elektrosveising.<br />
close to you<br />
Brannvarslingsanlegg<br />
Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent<br />
brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll<br />
av pulverapparater og brannslanger.<br />
Ta kontakt for befaring.<br />
Stian Stokka Serviceingeniør brann<br />
tlf 453 98 866 post@stokka-brannteknikk.no<br />
Vi satser på<br />
landbruk!<br />
Vi hjelper deg å få<br />
brikkene på plass!<br />
Driftskreditt<br />
Skadeforsikring<br />
Eiendomsmegling<br />
Sparing<br />
og pensjon<br />
Vi kjenner godt<br />
utfordringene og<br />
behovene til landbruket,<br />
og tilbyr lokale rådgivere<br />
som kan treffe deg på<br />
gården eller på ett av<br />
våre lokale kontor.<br />
Lokale kontor<br />
& egen landbruksrådgiver<br />
Vipps<br />
Kontakt oss på<br />
tlf 915 02 002.<br />
Personforsikring<br />
Finanisering<br />
Leasing<br />
34 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN
Vi forhandler alle Perstrup-produkter<br />
bl.a.:<br />
• gjødseltanker<br />
• Greenline gjødseltank<br />
• skrapegulv nå også<br />
med gummibelegg<br />
• industritanker<br />
• tankoverdekning<br />
• fôrtanker<br />
• komplette fjøssystemer<br />
• plansilo<br />
Vi leverer rømningsstiger for bruk innvendig.<br />
4m, 5m, 6m beholdere,<br />
størrelse 10-50 elementer<br />
Mob.93215061<br />
www.perstrup.dk<br />
Norges<br />
smarteste<br />
beitegjødsel!<br />
HELGJØDSEL<br />
4<br />
Nå med<br />
tilsatt Selen!<br />
• Positivt for<br />
imunforsvaret<br />
• Motvirker Mastitt<br />
• Bedre smak<br />
og avbeitning<br />
Organisk-mineralsk gjødsel<br />
500 kg<br />
NPK 18-1-10<br />
m/Selen<br />
Reg. nr 7070 – Klasse 1<br />
www.naturgjodsel.no<br />
Gjødselen er utviklet i<br />
samarbeid med NLR Rogaland.<br />
Se naturgjodsel.no for mer<br />
info og tester/rapporter,<br />
samt forhandleroversikt.<br />
Tlf: 51 42 00 22 • E-post: info@naturgjodsel.no<br />
Nylanseringar frå TINE<br />
1/2018<br />
BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 35
GJØDSEL TRANSPORT<br />
Vi utfører transport og utkjøring av alle typer<br />
gjødsel med lastebil. 30 m 3 og 34 m 3 vogner.<br />
Gunnar Høien AS<br />
Tlf. 900 79 400<br />
Mobil 415 47 480 - www.pgtransport.no<br />
Bankmøte på gården?<br />
KONTAKT:<br />
Peder<br />
Skåre<br />
Distriktssjef<br />
Sørvest<br />
Tlf. 911 01 528<br />
peder.skare@landkredittbank.no<br />
Landbrukslån<br />
fra 2,95 %<br />
Driftskreditt<br />
3,40 %<br />
Vi kan landbruksfinansiering.<br />
LÅN<br />
Har du planer om utbygging på gården? Eller kanskje det er på tide å bytte bank?<br />
Vi har spesialkompetanse på landbruksfinansiering og blant markedets beste<br />
betingelser på landbrukslån. Kontakt Peder for et godt tilbud.<br />
Landkredittbank.no | 815 52 245<br />
Norsk Landbruksrådgiving Rogaland er ein medlemseigd organisasjon med 3300 medlemmer og 26 tilsette. Hovudkontoret er<br />
på Særheim i Klepp kommune med fire avdelingskontor i fylket. Vi arbeider i eit aktivt landbruksmiljø med rådgiving, utvikling og<br />
forsøksarbeid innan jord- og plantefag, husdyrfag, byggeplanlegging, miljø og kulturlandskap, HMS og økologisk landbruk.<br />
Norsk Landbruksrådgiving Rogaland søker assisterande dagleg leiar<br />
Norsk Landbruksrådgiving Rogaland søker assisterande dagleg<br />
leiar som skal vera me og utvikla organisasjonen vidare.<br />
Det er ei utfordrande stilling, og rette person vil kunna utforma<br />
og utvikla stillinga i eit fagleg og engasjerande landbruksmiljø.<br />
Arbeidsoppgåver:<br />
• Vera med og utvikla Norsk Landbruksrådgiving Rogaland<br />
i tråd med strategiske val<br />
• Utvikla eksisterande og nye fag- og tenesteområde<br />
• Personalleiing<br />
• Andre arbeidsoppgåver etter behov<br />
Kvalifikasjonar<br />
• Ønskeleg med leiarerfaring, og gjerne økonomiforståing<br />
• Gjerne erfaring frå prosjektstyring og prosjektleiing<br />
• Forståing for landbruket, gjerne med kunnskapar innan<br />
eit av fagområda våre<br />
Utdanning<br />
• Relevant utdanning og erfaring<br />
Eigenskapar<br />
• Gode leiareigenskapar<br />
• Evne til nytenking og nyskaping<br />
• Gode kommunikasjonsevne, lagbyggar, drivkraft og motivator<br />
• Ambisiøs og entusiastisk<br />
Vi kan tilby:<br />
• Variert og utfordrande arbeid i eit fagleg aktivt miljø<br />
• Godt arbeidsmiljø<br />
• Kontorstad på Særheim, Klepp kommune<br />
• Lønn etter avtale<br />
• Gode pensjons- og forsikringsordningar.<br />
For fleire opplysningar om stillinga, ta kontakt med dagleg leiar<br />
Helga Hellesø, tlf 932 67 203. Kortfatta søknad med CV kan<br />
sendast helga.helleso@nlr.no<br />
Søknadsfrist: 6.april 2018<br />
36 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN
Minirenseanlegg for<br />
hus/hytter og oljeutskiller<br />
for landbruk<br />
−−<br />
Godkjent avløpsanlegg<br />
−−<br />
Enkel montering<br />
−−<br />
Lydløst og luktfritt<br />
−−<br />
Prisgunstig<br />
Testet i henhold til NS-EN 12566-3<br />
Drikkeautomat til lam<br />
• Tysk kvalitet fra<br />
Holm & Laue<br />
• 4 smokker<br />
• For inntil 100 lam<br />
• Kobles til kaldt vann<br />
• Tilsett kun melkepulver<br />
• Eneste automat med kapasitet<br />
på 50 kg/2 sekker melkepulver!<br />
• Med eller uten vaskeprogram<br />
• Valg mellom en- eller trefaset 16A 230V/400V<br />
BIODISC<br />
5 til 500 personer<br />
BIOSAFE<br />
5 til 300 personer<br />
Lokal representant<br />
Sandnes Maskin<br />
Grunnarbeid, grøfting, vann, avløp og renseanlegg.<br />
Tlf. 954 09 360 - post@sandnesmaskin.no<br />
Bestill nå for<br />
levering i tide<br />
til lammingen<br />
www.sandnesmaskin.no Tel. 908 26 618 www.godkalven.no<br />
Våre Sprayfo forhandlere:<br />
• Vanse mølle………………. 38 39 36 66<br />
• Dalane Innkjøpslag……….. 51 49 71 97<br />
• Omlid Butikken…………. 38 37 18 57<br />
• Coop Gjesdal…………….. 51 61 29 90<br />
• Ålgård Landbrukssenter ….. 51 61 19 40<br />
• Bøndenes Innkjøpslag…….. 51 66 08 81<br />
• Undheim Handelslag……… 51 77 96 70<br />
• H.E. Seglem……………….. 51 46 39 00<br />
• Coop Brusand……………… 51 43 91 12<br />
• Coop Klepp avd Voll……… 48 01 59 65<br />
• Coop Vikeså……………… 51 45 40 20<br />
• Coop Vigrestad……………. 51 79 16 10<br />
• Coop Klepp BA…………… 48 01 59 42<br />
• Reilstad Landhandel………. 51 71 24 29<br />
Produsert av melkeråvarer fra TINE<br />
Lykke til med lammesesongen 2018!<br />
BLS - din leverandør av rekvisita!<br />
Bryne Landbruksservice AS<br />
Våre Sprayfo lager:<br />
• Tau: Nagaveien 54 - Tore Nag<br />
• Årdal: Ryfylkeveien 5461 - Christer Mæhle<br />
• Rennesøy: Kjell Åge Thorsen<br />
• Eiken: Rossvatnveien 28 - Gyda & Kjell A.Kvåle<br />
Hålandsveien 31, 4344 Bryne<br />
Åpningstider<br />
Hverdager 07.30-16.00<br />
Lørdag 09.00 - 13.00<br />
51 77 07 00<br />
post@bls-as.no www.bls-as.no<br />
geir@bls-as.no Følg oss på facebook<br />
BONDEVENNEN Nr. 9 - 9. mars 2018 37
Nesvik Landbruksbygg as<br />
Leverandør av komplette landbruksbygg<br />
• Betongarbeid<br />
• Påbygg<br />
• Nybygg<br />
• Betongelement<br />
• Rehab av fjøs<br />
• Betongsaging<br />
• Kjerneboring<br />
• Meisling<br />
• Stålsperr<br />
• PVC dører-vindu<br />
Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no<br />
Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com<br />
Vi utfører alt innen<br />
bolig- og landbruksbygg<br />
Nybygg - påbygg - rehabilitering<br />
VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER:<br />
- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser<br />
- Sandwichelementer - Eternittplater<br />
- Plastmoplater - PVC vindu og dører.<br />
Ta kontakt for pris.<br />
Ta kontakt på telefon 991 57 987<br />
oskar@vigrestadbygg.no<br />
Alle som bestiller<br />
plansilo<br />
i løpet av 2018 får med<br />
plastikk/folie<br />
til første siloen.<br />
Vi bygger på<br />
Jærsk nøysomhet<br />
Transportkasse<br />
Kalv, gris og sau<br />
Mål B 2m L 1,6m H 1,2m<br />
kr 17.500,- + mva<br />
VI KAN<br />
LANDBRUK!<br />
Våre sertifiserte<br />
elektrikere utfører<br />
elkontroll og termografering<br />
i landbruket.<br />
Vi er DSB og<br />
FG-godkjent.<br />
www.ave.no - Tlf. 09543<br />
Jærvegen 67, Nærbø<br />
I tillegg til alle typer<br />
betongsaging tilbys:<br />
• KJERNEBORING<br />
• MEISLING<br />
• ALT I RIVING<br />
Vi utfører rilling av<br />
spaltegulv/oppsamlings<br />
areal i fjøs, med<br />
gode erfaringer.<br />
VESTSKOG SA er eit selskap i skogsamvirket med langsiktig<br />
perspektiv på sin aktivitet. Vestskog er den leiande aktøren<br />
innafor vestnorsk tømmeromsetning og vår oppgåve er å sikra<br />
meirverdi for våre eigarar.<br />
har du SKOG?<br />
Vestskog SA planlegg for tida hogstoppdrag i<br />
Lund kommune.<br />
Priseksempel:<br />
Skurtømmer gran 5,2 m opptil 503 kr/m3<br />
Sitka og grov gran (t.o.m. 100 cm i D) 3,75 m opptil 358 kr/m3<br />
Skurtømmer furu 4,35 m opptil 448 kr/m3<br />
Massevirke 5,5m opptil 258 kr/m3<br />
Vår skogbruksleiar i Sør- Rogaland, Torger Frøyland,<br />
tek gjerne ein uforpliktande synfaring i heile Sør-Rogaland.<br />
Han kan kontaktast på tlf. 909 98 166<br />
eller epost: torger.froyland@vestskog.no<br />
For andre skogbruksleiarar i Vestskog, ta kontakt på<br />
post@vestskog.no, eller sjå internettsida: vestskog.no<br />
Gode vilkår – Høg kvalitet – Sikre oppgjer<br />
www.vestskog.no<br />
Samarbeidsadvokat for<br />
Norges Bondelag siden 1985<br />
Stavanger Haugesund<br />
Skogeigarlaget for Vestlandet<br />
e-post: kontoret@vierdal.no / tlf.: 906 54 444<br />
www.vierdal.no<br />
38 Nr. 9 - 9. mars 2018 BONDEVENNEN
For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport,<br />
avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura,<br />
ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00.<br />
For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen<br />
tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding<br />
på Min side er fristen onsdag<br />
morgen kl. 06:00.<br />
Råmelk – viktig<br />
for lammene<br />
Antistoffer brukes for å bekjempe infeksjoner.<br />
Hos lammene skjer det ikke noen overføring<br />
av antistoffer i fosterlivet, og de kommer<br />
derfor til verden uten denne beskyttelsen.<br />
Pimp opp pølsa!<br />
Etter to vellykkede år med kampanjene «Pølsevalget»<br />
og «Pølseduellen» er det igjen tid for å<br />
løfte grillpølsene fra Gilde. Årets pølsekampanje<br />
vil bestå av to faser.<br />
– I år skal vi friste, engasjere og inspirere til å prøve pølser<br />
på nye måter. Målet er å øke salget av de tre Gilde<br />
grillpølsene med smak, og ikke minst løfte pølsesalget<br />
totalt, sier markedssjef Maren Dølgaard Eid.<br />
Denne uken starter kampanjens første fase med en<br />
konkurranse. – Vi ber det norske folk dele sine beste<br />
tips til pølsetilbehør og skal trekke ut ti heldige vinnere<br />
Meld inn riktig antall<br />
dyr og dyreslag<br />
Det er viktig for oss både for planlegging av<br />
inntransport, slakting, og ikke minst videre<br />
varestrøm at det er riktig antall dyr og riktig dyreslag<br />
som er meldt inn til slakt og leveres.<br />
Dette gjelder alle dyreslag.<br />
For storfe er det kun individinnmelding, og riktig individ<br />
skal meldes inn.<br />
Riktig antall i forhold til dyreslag er viktig for plass på<br />
dyrebilen, men det er også like viktig i forhold til det vi<br />
planlegger avsetning for i markedet.<br />
Må du korrigere din innmelding på forhånd så kan du<br />
endre individnummeret på storfe på Min side inntil lasset<br />
er planlagt satt opp, eller ved å kontakte Medlemssenteret.<br />
Du kan ikke endre antall på innmeldingen eller<br />
slette etter at innmeldingsfristen er gått ut.<br />
som får gratis pølser for et helt år, forteller Dølgaard Eid<br />
og legger til at volumet selvsagt vil ha et tak tilsvarende<br />
et fornuftig årlig forbruk av pølser.<br />
Du kan dele dine tips på Gilde sin facebookside og<br />
konkurransen vil markedsføres gjennom TV, butikk,<br />
sosiale medier og utendørsannonsering. – I butikk skal<br />
vi holde inspirerende demoer hvor vi deler ut pølsene<br />
våre med tilbehør som passer ekstra godt til smaken<br />
på pølsa.<br />
I kampanjens andre fase fra uke 17 skal Gilde på tur<br />
med en ekte food-traktor!<br />
Nye krav til KSL<br />
fra april<br />
Bransjen er enige om en ny avtale fra 1. april 2018<br />
på at bare slakt fra gårdsbruk med aktivt KSL skal<br />
inngå i produkt med ”Nyt Norge” merking.<br />
Det betyr en delt varestrøm for å skille ut slakt som kommer<br />
fra gårdsbruk uten aktivt KSL-system, og avregningsprisen<br />
blir redusert med 20 %. Dette trekket skal<br />
finansiere kostnadene ved å måtte ha to varestrømmer<br />
ved våre anlegg. Sørg derfor for å ha godkjent KSL før<br />
du melder inn.<br />
Innmeldte slaktedyr uten aktivt KSL betyr også slakting<br />
uten, en kan ikke rette opp i mellomtiden. Disponering<br />
og salg gjøres på grunnlag av innmeldingen.<br />
Medlemssenteret vil følge opp leverandører uten<br />
aktivt KSL.<br />
Endring av innmeldings frister i forbindelse med påske<br />
Vær obs på endring i innmeldingsfristene for gris, storfe og småfe med levering i påskeuka og uka etter.<br />
• Innmeldingsfrist for uke 12 og 13, uka før påske pluss påskeuka er tirsdag 13. mars<br />
• Innmeldingsfrist for uke 14, uka etter påske er tirsdag 20. mars<br />
Når lammene er 2 - 3 måneder gamle har de produsert<br />
nok antistoffer selv, før den tid er de avhengig<br />
av antistoffene de får fra råmelka.<br />
Når mordyret vaksineres i løpet av drektighetstiden,<br />
vil råmelka inneholde antistoffer mot de sjukdommene<br />
hun er vaksinert mot. I tillegg vil råmelka<br />
inneholde antistoffer mot andre smittestoffer hun<br />
har vært i kontakt med.<br />
Et lam må få i seg nok råmelk, så tidlig som mulig,<br />
etter at det er født (innen 3-4 timer, helst umiddelbart).<br />
Se mer i kategorien Lamming på medlem.nortura.no/smaafe.<br />
Ung bonde samling<br />
i Agder<br />
Nortura, Tine, FKRA, Norsk Landbruksrådgiving<br />
Agder, Norges Bondelag Agder arrangerer<br />
Ung bonde samling på Evjetun leirsted på<br />
Evje, torsdag 15. mars kl. 19.00.<br />
Program:<br />
• «Godt Bondevett» - Mennesket er landbrukets<br />
aller viktigste ressurs!<br />
«Det vi får bevisstgjort, kan vi gjøre noe med. Det<br />
vi ikke får bevisstgjort, gjør alltid noe med oss».<br />
v/Magne Vegge, bonde og enhetsleder av<br />
psykiatrisk poliklinikk i Farsund.<br />
• Kort nytt fra organisasjonene<br />
Samlingen er helt gratis – ingen påmelding.<br />
Servering.<br />
Velkommen!<br />
Slakte lam før 15. april<br />
Lam født i fjor må slaktes før 15. april om de<br />
skal klassifiseres i kategorien lam. Meld de<br />
gjerne inn for slakting før påske, da behovet<br />
for ferske lam er større da enn uka etter.<br />
Regelverket for klassifisering av lam tilsier at etter 15.<br />
april skal ingen slakt som er født i første halvår av<br />
forrige kalenderår oppnå kategori lam.<br />
KADAVERHENTING<br />
Kundeservice Norsk Protein 941 35 475<br />
Innmelding kadaver.norskprotein.no<br />
MEDLEMSBUTIKKER<br />
Førde 57 83 47 49 / 948 38 141<br />
Forus 52 87 78 24<br />
Egersund 51 46 41 68<br />
Sandeid 52 76 42 18<br />
Voss 476 75 411<br />
Bergen 482 61 442<br />
Sogndal 468 84 540<br />
NØDSLAKT<br />
Telemark og Aust-Agder 416 18 622<br />
Sør Rogaland/Vest-Agder +<br />
Dalane utan Bjerkreim 478 73 179<br />
Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600<br />
Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248<br />
Nord-Rogaland (kveld/helg) +<br />
Bergen og Hardanger 977 52 537<br />
Resten av Hordaland 482 88 105<br />
Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133<br />
Sogn og Fjordane - Nordfjord sør<br />
for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum<br />
til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133<br />
Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/<br />
nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650)<br />
Romsdal og Nordmøre 975 75 137<br />
Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no
Returadresse:<br />
Returadresse: Bondevennen<br />
Bondevennen PB 208, sentrum<br />
PB 208, sentrum 4001 Stavanger<br />
4001 Stavanger<br />
Nortura livdyr – vinter 2017/18<br />
La oss først få beklage en del av høstog<br />
vinterutfordringene. Store deler av<br />
landet har i vinter fått føle på fôrmangel<br />
og fôrkvalitetsutfordringer. I tillegg har<br />
BRSV og BCoV (storfehoste og diare)<br />
utfordra næringen.<br />
Enten det er egenerklæring eller veterinærattest<br />
husk at det mest elementære til<br />
disse finnes i en oppdatert kukontroll eller<br />
storfekjøttkontroll. Dette er et dokument som<br />
skal være lesbart, og tas det utskrift<br />
fra kontrollene er det løst.<br />
Et noe uoversiktlig sykdomsbilde har gjort<br />
til at Nortura i enkelte områder har satt<br />
livdyrformidling på vent en del uker.<br />
Det meste av smitten virker nå til å være<br />
på retur, og derfor blir formidling delvis tatt<br />
opp igjen. Men det kan fremdeles være<br />
områder vi avventer litt til.<br />
Ved innkjøp/salg av enten avlsdyr eller<br />
fôringsdyr – ha fokus på smittespredning,<br />
enten det gjelder luftveier, diare eller<br />
klauvproblematikk.<br />
Odd Finnesand, livdyrsjef Nortura<br />
Nevnt grovfôrsituasjon kan utfordre oss en<br />
tid ennå i noen områder.<br />
Vi har god tilgang på det meste av livdyr,<br />
inkludert fôringsdyr, så ta kontakt så fort<br />
dere har plass.