bv1018

Årgang 121 • Nr. 10 • 16. mars 2018 

120 år 

2 018 

1898 

God komfort 

på Rykene

Godt utvalg 

av såvarer 

Det lønner seg å fornye gammel eng 

Våre såvarer er velprøvde, lokalt tilpassa og legger grunnlaget for en effektiv og lønnsom produksjon. 

SPIRE-sortimentet har garanti for kvalitet og reinhet. I år har vi også gjort noen justeringer 

i enkelte blandinger, noe som gjør våre produkter enda bedre. 

SPIRE Surfôr Pluss 10 

SPIRE Surfôr Pluss 90 

SPIRE Beite Pluss 60 

Figgjo raigras 

Førstevalg for mange. Tilgjengelig både med og uten rødkløver. 

Større innhold av diploid flerårig raigras gjør blandingen mer 

robust og bedre egnet til både slått og beiting. 

Er sammensatt av sorter som gir et beite med tett grasbotn, 

god smakelighet og høgt fôropptak. 

Norsk kvalitetssort av flerårig raigras. 

Vi har nå høgere andel Figgjo i flere raigrasblandinger. 

Ta gjerne kontakt med en av våre fagfolk på plantekultur for gode råd og veiledning. 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Eit inntektsløft i vente? 

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN 

Bothild Å. Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Staten og bondeorganisasjonane er i 

gang med førebuingane til årets jordbruksoppgjer. 

Etter fire blå år er nok 

mange bønder utolmodige etter å skapa 

ny politikk, ikkje berre forsvara eksisterande 

ordningar. I kva grad det komande 

oppgjeret gir rom for nytenking, er høgst 

usikkert. 

Overproduksjon i mest alle produksjonar 

utgjer ei stor utfordring for bøndene 

som ynskjer inntektsauke. Marknadssituasjonen 

i år gjer det vanskeleg å auka 

målprisane. Ymse formar for produksjonsregulerande 

tiltak blir truleg eit 

mykje debattert tema utover våren. 

Ei av dei større uløyste sakene som heng 

att etter handsaminga av jordbruksmeldinga 

i fjor, er spørsmålet om inntektsmålet. 

Alle parti var samde om eit mål 

som reduserer inntektsgapet mellom 

jordbruket og andre grupper. Det var 

også semje om at god marknadstilpassing 

og produktivitetstilpassing ville vera 

ein føresetnad for inntektsdanninga. Det 

ein derimot ikkje vart samde om var i kva 

grad gapet skal reduserast prosentvis 

eller kronemessig, og om kva overproduksjon 

skal ha å seia for inntektsutviklinga 

og storleiken på inntektsrama. 

Regjeringspartia, Venstre og KrF erkjente 

i næringskomitéen på Stortinget 

25. april at «Inntektsnivået i jordbruket 

varierer betydelig mellom bruk, men er 

gjennomgående lavt». Nyare tal frå SSB 

stadfestar at landbruket kjem dårlegast 

ut i løns-og inntektsstatistikken. 

Det kan godt vera at kravet om kronemessig 

lik inntektsutvikling no kjem opp 

att. Eit nytt parlamentarisk grunnlag gjer 

saka ekstra spanande. Partia som i fjor 

gjekk inn for det – Sp, Ap, KrF og SV – 

har no fleirtal på Stortinget. KrF får mykje 

merksemd som jokeren for tida, så 

også i denne kabalen, men det er ennå 

ukjent om partiet sine nye representantar 

deler forgjengarane sine haldningar. 

Den uvissa heng òg ved andre opposisjonsparti, 

til dømes Arbeiderpartiet. 

Bondeorganisasjonane gjer difor klokt 

i å ikkje gå for hardt ut mot staten og 

gamble med brot. Det er ikkje garantert 

at opposisjonen står så samla som ein 

kunne ynskje, dersom oppgjeret hamnar 

i Stortinget. Likeeins gjer staten klokt i å 

koma med eit musikalsk tilbod, all den 

tid opposisjonen også kan velja å halda 

fast på semja frå fjor, og opne budsjettsekken. 

Det er brei politisk semje om inntekt 

både som mål og det viktigaste verkemiddelet 

for å nå andre landbrukspolitiske 

mål - rekruttering inkludert. Når no 

pilene for norsk økonomi i tillegg peiker 

klart oppover, er det ingen grunn til at ikkje 

dei som lagar maten skal få like god 

inntektsutvikling som andre og at gapet 

mellom dei blir redusert. Bøndene fortener 

det. 

BONDEVENNEN Nr. 10 - 16. mars 2018 3

REDAKTØR 

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012 

Del kvardagsglimt! 

REDAKSJONEN 

Sjur Håland 

sjur@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972 

GRAFISK 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 65 

ANNONSAR 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENT 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENTSPRIS 2018 

kr 1100,- 

Ilan Sharoni: Teikningar 

Ålgård Offset AS: Trykk 

BLI FAST ABONNENT 

AV BONDEVENNEN! 

Talet på bilete delt under #bondevennen på Instagram kryp oppover. 

Bidra til at me bikkar 3000! Takk til kvar og ein som så langt har delt 

glimt frå fjøs og stove, beite og binge. 

Følg oss på Instagram, @bondevennen! 

UTGJEVAR 

Bondevennen SA 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

EIGARAR: 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Nortura SA 

Tine SA 

FRÅ ARKIVET 

For 50 år sidan 

Diskusjon om friarela 

Truleg vil det i framtida bli ført ein langt 

hissigare diskusjon om kven som eigentleg 

eig norsk landskap. Dette vil truleg ikkje 

vera eit resultat av ein sosialiseringsprosess, 

men derimot som eit resultat av 

at det vil bli eit aukande press i utnyttinga 

av friarealet. Kanskje vil vi og oppleva at 

dei klassiske grunnsetningane for eigedomsretten 

vil ytterlegare bli utvatna. Slik 

utviklinga er i yrkes- og næringsstrukturen 

i landet vårt kan ein sjå bort frå at 

grunneigarane vil få noko nemnande politisk 

innverknad i framtida. Nettopp difor 

trur vi det er så viktig at grunneigarane 

kjem den nye utviklinga positivt i møte. 

For 100 år sidan 

Hesteavlen i Stavanger amt 

Det skal i sandhet bli interessant at se, 

hvorledes det vil arte sig med dannelse 

av den nye hesterace i amtet. Efter programmet 

skal optas «renavl med fjordhestblandingerne», 

men efter uttalelserne 

paa møterne burde det vel rettest 

hete renavl med «døleblandingerne». I 

hvert fald en gjennemført blandingsavl – 

det vanskeligste av alt vanskelig arbeide 

i vor husdyravl, nemlig med den store 

usikkerhet og de mange skuffelser, som 

just blandingsavlen fører med sig. 

Frå BV 11 - 1918 

Frå BV 11 - 1968 

4 Nr. 10 - 16. mars 2018 BONDEVENNEN

MI MEINING 

Årgang 121 • Nr. 10 • 16. mars 2018 

God komfort 

på Rykene 

120 år 

2 018 

1898 

«Det er ikkje tvil 

om at me har 

tatt lærdom av 

svinesaka» 

- Me må vakna opp 

- Folk tenkjer meir på dyrevelferd enn det bønder 

innser. Me må vakne opp, seier leiar i Rogaland 

Sau og Geit, Bjørn Høyland. 

Bothild Å. Nordsletten 

Framside: Elin og Halvor Øiestad driv 

gard med storfeproduksjon på Rykene i 

Arendal kommune. Då fjøset skulle 

planleggast var komfort det viktigaste. 

Foto: Jane Brit Sande 

DENNE VEKA I BONDEVENNEN 

REPORTASJAR 

Omsorg + avl = suksess...........................................................10 

Gjødselgründeren på Jæren............................................20 

Dyrevelferd er eit heitt spørsmål om dagen, 

ikkje minst i svinenæringa. No blir 

det også tema for ein serie møter i regi 

av Rogaland Sau og Geit. 

– Det er ikkje tvil om at me har tatt 

lærdom av svinesaka, seier Bjørn Høyland. 

– Me går inn i ei travel tid no, med 

lemming. Det byr på utfordringar. Me 

køyrer denne møteserien først og fremst 

for å setja fokus på tema. Eg trur alle har 

godt av å læra litt, til dømes om avliving. 

For nokre er det sjølvsagt kva tid ein skal 

avliva eit dyr, for andre er det ikkje like 

opplagt. Då treng me møte og kurs for å 

justera siktet. 

Høyland meiner det står godt til med 

dyrevelferda i saue- og geitenæringa. 

– Men samfunnet forandrar seg. Folk 

er mykje meir opptatt av dyrevelferd enn 

dei var før. Og oppfatninga av kva som 

er god dyrevelferd forandrar seg. Trykket 

frå dyrevernorganisasjonar har auka 

veldig dei siste åra. Næringa har ikkje 

reagert så fort som samfunnet rundt 

oss. I lys av svinesaka i Rogaland ser me 

at det er forhold og rutinar som òg kan 

bli betre hjå oss sjølve. Då er det viktig 

å vera føre var. Under lemminga, til 

dømes. Har du eit daudt dyr så skal det 

ut i ein kasse. Når det er travelt blir dei 

daude dyra fort liggjande i ein haug. Me 

ser at dette ikkje tek seg ut på eit bilete 

i media. 

– Mattilsynet – er dei med? 

– Folk frå Mattilsynet er som regel 

med på møta våre. Samarbeidet er godt. 

Samstundes er det eit faktum at fleire 

bønder går rundt og gruar seg for besøk 

av tilsynet. Det bør me setta oss ned og 

ordna opp i, saman. 

– Er dyrevelferd eit tema som fengjer 

medlemmane dykkar? 

– Ja, interessa er stor. Saue- og geitefolket 

er svært opptatt av at dyra skal ha 

det godt. Det er ikkje mange som er så 

glade i dyra sine som oss! Likevel kan det 

altså vera grunnar til at me må justera 

siktet på visse område. 

Spørsmål og overproduksjon og låge 

prisar på lamme-og sauekjøt har prega 

næringa ei stund. Høyland oppmodar 

saue- og geitefolk i andre fylke til også å 

gjera dyrevelferd til eit tema. 

– I desse tider må iallfall ikkje dyrevelferd 

vera ein grunn til at me ikkje får 

selt produkta våre, seier han. 

– Eg trur me bønder må vakna litt opp 

her. Noko har gått oss litt forbi. Forbrukaren 

tenkjer nok meir på dyrevelferd, 

enn det me bønder innser. 

AKTUELT 

Supersauen skal ha to lam................................................ 6 

Legg lamma i frysaren.............................................................. 7 

Helklaff med Helgjødsel......................................................... 8 

Landbruket treng nye tankar.......................................... 9 

Optimisme i Sogn og Fjordane..................................... 13 

FAGLEG 

Bygg for verdensmestere.....................................................14 

Dagros er ingen klimaversting.....................................16 

DESSUTAN 

Forbrukeren er barnemat....................................................18 

Det hellige kornet.............................................................................22 

Attlegg................................................................................................................24 

Ode til havren..........................................................................................26 

Lesarbrev.......................................................................................................27 

Faglag og møte.....................................................................................27 

VEKAS SITAT 

«Et landbrukets 

selvsikkerhetsløft 

er med andre ord 

nødvendig» 

BIRGER SVIHUS 

SIDE 18 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Supersauen skal ha to lam 

Jon Olav Husebø meiner to lam er nok når framtidas supersau skal dyrkast fram. 

Sogningen finn eigne rekrutteringsdyr blant dei mest usynlege søyene i bingane. 

Sjur Håland 

– Bruk dei tjue prosent beste dyra dine i 

flokken når du rekrutterer, det er gjerne 

dei som er minst synlege. Din kunnskap 

og intuisjon er viktigast. Det er fullt mogleg 

å avle med den registreringslina, 

seier Husebø. 

Opplevde rovdyrmassakre 

Han er ekspert på sau, og hadde kontoret 

sitt hjå Nortura i Oslo i tjue år. Før det 

var arbeidsgivaren hans Institutt for husdyravl 

på Ås. I 2011 valde Husabø å flytta 

heim for å ta over familiebruket i Leikanger 

i Sogn og Fjordane. Der møtte han 

kvardagen, og vel så det, då jervar massakrerte 

100 vaksne sauer og 150 lam. 

– Det verste som kunne skje, skjedde. 

Det var svært brutalt, men eg valde å gå 

vidare. 

I dag har han bygd seg opp att og har 

ei besetning på 300 vinterfôra sauer. 

Førre veke samla han 130 sauebønder 

på Undheim til eit fagmøte i regi av Time 

Sau og Geit og Sør-Jæren Sau og Geit. 

Den jordnære og praktiske bonden ser 

det som naudsynt at diskusjonen om kva 

som er den gode sauen blir halden varm. 

Finna beste sauen 

– I ei tid med større besetningar der 

mange sauebønder har sau som hovudnæring, 

er det avgjerande med gode dyr. 

Me skal halda fram med å diskutera avl 

og vêrane, men treng meir å leita etter 

den beste sauen. 

Svara på kva som bør vektleggast 

er i følgje Husabø, mange og ulike. Om 

sauen skal ha to eller tre lam, er blant 

tema som blir diskutert. Hjå bønder med 

avgrensa heimebeite og mykje utmark er 

det gjerne mest praktisk med to, medan 

Jon Olav 

Husabø 

Supersau: Overproduksjon og større besetningar enn før er blant grunnane til at 

Jon Olav Husabø meiner at framtidas supersau bør ha to lam. 

enkelte med tidleg vår, rikeleg med innmark 

og eit godt dyremateriale, vil ha tre 

lam. 

– For nokre år sidan var det viktig å få 

opp produksjonen, då var det gjerne rett 

med tre lam. Eg er ikkje samd i at tre lam 

er svaret i dag. Du må finna dei søyene 

du har minst bry med, dei du mest ikkje 

ser i flokken og avla etter dei. Får desse 

sauene to lam gjennom livet, er det bra, 

meiner han. 

90 prosent tvillingar 

Det tar tid å finna fram til supersauen. 

Husabø peikar på at det finns vêrar som 

har over 90 prosent tvillingar. 

– Brukar me desse aukar delen sauer 

med tvillingar i besetninga. Dette må me 

bestemma oss for sjølv, på buskapsnivå, 

held han fram. 

Husabø innrømmer at for mange lam 

gir i overkant mykje arbeid. I fjor hadde 

han 120 kopplam, noko han ikkje var 

komfortabel med. I besetninga har han 

nå 70 prosent tvillingar, 20 prosent trillingar 

og 10 prosent einstaka. 

– Eg vil arbeida for å få opp talet sauer 

med tvillingar til over 80 prosent. Det 

gjer eg ved å setja på tvillinglam og bruka 

vêrar med høg tvillingprosent. 

Mindre kraftfôr 

Husebø vil ha opp diskusjonen kring bruken 

av kraftfôr. For stor del kraftfôr er 

feil, meiner han. 

– Me kan greia mykje med godt grovfôr, 

og bør ikkje strekkje kraftfôrstrikken 

for langt, då rettferdiggjer me ikkje 

produksjonen vår. Det er viktig å få flest 

mogleg lam slaktemogne frå utmarka. 



Legg lamma i frysaren 

Mattilsynet oppmodar sauebøndene til å halda det 

ryddig, tenkje smittevern og leggja daude lam i ein 

eigna fryseboks. 

I tillegg er det bra med dei som kan 

nytta innmarka og få lam ut i marknaden 

tidlegare i sesongen. 

Han held fram at 120 dagar fram til 

slaktemogne lam med ei slaktevekt 

på 17-19 kilo, er eit godt mål. 

– Verar som kjem ut tidleg med indeks, 

er bra. Desse gir tidleg slaktemogne 

lam, erfarer han. 

Supersauen skal stetta krava til 

god dyrevelferd, økonomisk utkome 

og det praktiske arbeidet i besetninga. 

Svart jur 

– Rolege dyr er ein trivselfaktor og 

bidreg til god dyrevelferd, mine 300 

sauer et alle kraftfôr frå handa mi, illustrerer 

han. 

Husebø peikar på meir merksemd 

på søyedelen i avlen, og at dei 

fleste har meir å hente ved å sjå på 

eigenskapen haldbarheit. Den røynde 

sauebonden er heller ikkje redd for å 

trekkja fram teikn på gode dyr som 

manglar vitskapleg grunnlag. 

– Har du sett søyer med auger 

med mykje kvite og liten pupill? Det 

kan bety at dyra er urolege. Om juret 

endrar farge og blir meir svart ei veke 

etter lemming, er det eit teikn på ein 

robust sau med eit like robust jur. Og 

om du ser tårer som renn nedover 

naserota, er det eit teikn på at sauen 

er ein god mjølkesau. 

– Samle dei daude dyra på eigna stad 

og lever dei til destruksjon. Daude dyr 

spreidde rundt forbi er generelt dårleg 

PR og eit lite godt signal til Mattilsynet 

dersom vi kjem på døra, seier spesialinspektør 

Arvid Reiersen frå Mattilsynet. 

God drift 

Reiersen var invitert til fagmøte med 

tema Betre velferd for sau og bonde på 

Undheim sist veke. 

God drift samsvarer med god dyrevelferd, 

var det mest elementære rådet 

sauebøndene fekk frå Mattilsynet, få veker 

før lemminga. 

Nok reint vatn til ei kvar tid, er sjølvsagt. 

– Sjå særleg godt etter vassbøttene 

under lemminga og hald vasskara reine, 

råda han. 

Tett golv 

Reiersen tipsa om å syta for nok råmjølk 

til dei nyfødde lamma, at ein har ekstra 

råmjølk tilgjengeleg, og er medviten om 

at råmjølka frå ein sau med fødselsvanskar 

er av dårlegare kvalitet enn frå ein 

sau med lettare fødsel. 

Reiersen påpeikar at Mattilsynet er 

særleg merksame på at spedlamma har 

eit tett og varmeisolerande underlag. 

Trelemmar, gummimatter, sekker, eller 

svært gjerne tørr talle, er blant alternativa. 

Betonggolv og stålrister samsvarar 

ikkje med føreskrifta. 

– Når sau og lam seinare skal over i 

større bingar, må lamma ha lammegøyme 

med tett underlag, påpeikar han. 

Vaksinering og snyltarbehandling 

høyrer med til rutinearbeidet. Leverikter 

er ei utfordring av nyare dato, som skal 

handsamast. Hygiene og god ventilasjon 

i sauehuset bidreg til den gode drifta. 

Spesialinspektøren synar til at det er 

krav til sjukebingar og at alle dyra i besetninga 

skal ha tilsyn minst to gonger 

dagleg. 

Skyt og stikk 

Rett avliving er viktig. Det er ikkje lenger 

lov å bedøva eit dyr over fem kilo med 

slag mot hovudet. 

– Det er avliving med boltepistol som i 

praksis gjeld. Og du skal stikka rett etter 

skyting, seier Reirsen 

Mattilsynet får meldingar om sau med 

heilårsull. 

– Klypp av sauene skal skje ved behov 

eller minst ein gong i året. Hugs at sauene 

må ha nok isolasjon når dei skal ut 

etter klypping. 

Arvid 

Reiersen 

Bv kommentar: Tilsyn og lemming 

Lemminga er ei svært krevjande tid 

for sauebøndene. Det er den perioden 

i året der fødselshjelp og intensiv pleie 

av sauer og lam legg grunnlaget for resultatet 

i sauehaldet. 

Arbeidsmengda nærast samsvarer 

med døgndrift. Sauebøndene kan berre 

drøyma om nok restituering gjennom 

tilmålte timar nattesvevn. På Time 

Sau og Geit og Sør-Jæren Sau og Geit 

sitt fagmøte på Undheim, var nok enkelte 

nyfikne på kor vidt Mattilsynet vil 

prioritera denne ekstreme og sårbare 

perioden i sauehuset til tilsyn. Spesialinspektør 

Arvid Reiersen fekk direkte 

spørsmål frå salen, og gav beskjed om 

at Mattilsynet ikkje har planar om særlege 

tilsynskampanjar i lemminga. 

– Men Mattilsynet vil ta turar ut for å 

sjå og for å læra. Me skal ha respekt for 

stoda, og me skal handtera folk med 

respekt i ei travel tid, sa han. 

Det er eit godt svar og ei klok haldning. 

Mattilsynet skal ivareta samfunnet 

sine krav til god dyrevelferd i 

landbruket. I lemminga arbeider sauebøndene 

under eit ekstremt press 24/7 

for å berga liv. Å gå stilt i dørene i den 

perioden er både respektfult og i samsvar 

med god dyrevelferd. 



Helklaff med Helgjødsel 

Norsk Naturgjødsel AS ruster seg for kommende år og tar 

nå i bruk en helt ny lager- og produksjonshall. 

Sjur Håland 

Tørka gjødsel fra norske husdyr har blitt 

en salgssuksess. Den fullisolerte, røde 

hallen i sandwichelement på 47 ganger 

22 meter ruver godt i det flate terrenget 

på Sele i Klepp. 

Ny hall 

– Vi har investert flere millioner kroner 

på både nytt produksjonsutstyr og lokale, 

nå gleder vi oss stort til å komme i 

gang, sier daglig leder hos Norsk Naturgjødsel, 

Ole Gunnar Fuglestad, og smiler 

bredt. 

Norsk Naturgjødsel tar hovedsakelig 

imot hønsegjødsel, men tilbyr også et 

gjødselslag som inneholder kugjødsel til 

hagemarkedet. 

– Hønsegjødsla er tørr og gunstig til 

produksjon av Helgjødsel. Vi har mulighet 

til å bruke andre gjødselslag og 

biorester fra biogassproduksjon om det 

skulle bli aktuelt i fremtiden, forklarer 

Fuglestad. 

Produksjonshallen erstatter en eldre 

låvebygning der produksjonen av de 

ulike helgjødselproduktene tidligere fant 

sted. Felleskjøpet Rogaland Agder eier i 

dag 99,4 prosent av aksjene i Norsk Naturgjødsel. 

De siste 0,6 prosentene er 

fordelt på 16 aksjonærer. 

Frigjør spredeareal 

Norsk Naturgjødsel har en årlig produksjon 

av Helgjødsel på 6.000 tonn. De 

næringsrike gjødselvarene frigjør 12.000 

dekar spredeareal. 

– Dermed blir det mulig å øke norsk 

matproduksjon i område der spredearealet 

er en begrensende faktor, framholder 

administrerende direktør Per Harald 

Vabø i Felleskjøpet Rogaland. 

Produksjonen har en teoretisk kapasitet 

på tre skift på 18.000 tonn, som vil 

frigjøre 36.000 dekar spredeareal. 

– Med denne muligheten kan vi bytte 

ut kjemisk NPK med et større miljøavtrykk. 

Sortimentet til Norsk Naturgjødsel 

dekker flere kulturer og har et unikt 

innhold av mikronæringsstoffer. 

Seniorrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving 

Rogaland, Ragnvald Gramstad, 

Snorklipping: Daglig leder Ole Gunnar Fuglestad, følger med når ordføreren i Klepp 

kommune, Ane Mari Braut Nese gjør seg klar til å klippe snora som markerer åpningen 

av Norsk Naturgjødsel sin nye produksjonshall. Foto: May-Linda Schjølberg. 

har fulgt Norsk Naturgjødsel fra starten. 

Landbruksrådgivingen har vært sentrale 

i produktutviklingen. 

Viktige mikronæringsstoff 

– Det startet med beitegjødsel med gunstig 

NPK-innhold. Utfordringene med 

å få til god pelletsstruktur og å unngå 

støv og klumping har vært krevende. 

Men Norsk Naturgjødsel har fått det til, 

og vi ser nå at stadig produktutvikling 

gir resultat. Jeg er spesielt begeistret 

for at Helgjødsel nå kan fås tilsatt med 

mikronæringsstoffene selen, kopper og 

kobolt. Helgjødsel 18-1-10 med kopper, 

er for eksempel et gjødselslag som sikrer 

god grasvekst og gode avlinger, sier 

Gramstad. 

Treffer med produktene 

Administrerende direktør i FKRA, Per 

Harald Vabø, er fornøyd. 

– Å utnytte noe av all husdyrgjødsla på 

denne måten har vist seg å være fremtidsrettet. 

Norsk Naturgjødsel har gode 

samarbeidspartnere og utvikler hele tiden 

produkt som er tilpasset kundene 

sine behov. Det at selskapet, i tillegg til 

å serve det tradisjonelle markedet med 

pelleterte gjødselprodukt, også har fått 

innpass på golfbaner og hos juletredyrkere, 

forteller mye om hvordan Norsk 

Naturgjødsel evner å treffe med produktene, 

sier han, og legger til at Norsk Naturgjødsel 

også er ledende på økologisk 

gjødsel. 

Vabø har stor tro på fremtiden for 

Norsk Naturgjødsel, og holder frem at 

konseptet samsvarer svært godt med 

den stadig økende satsinga innen bioøkonomi. 

– De tar imot gjødsel som inneholder 

fosfor, og bidrar til resirkulering av denne 

viktige ressursen som det er begrensede 

mengder av globalt, argumenterer 

han. 


Landbruket treng nye tankar 

Skal landbruket sitte med foten på bremsa i nye femti år, eller skal 

me finne nye måtar å tenke på, spør professor Dag Jørund Lønning. 



I BV 7 etterlyste mjølkeprodusent Torill 

Midtkandal ei tankesmie for landbruket. 

Professor og rektor ved HLB, Dag 

Jørund Lønning, støttar Midtkandal sine 

tankar om at landbruket, som samfunnet 

elles, vert stadig meir sektorisert og 

at det trengst nytenking. 

– Landbruket kan bli ekstremt internt. 

Næringa møter sine eigne, på eigen heimebane. 

Det meste handlar om forhandlingar 

og forventningar til at ny teknologi 

vil bringe næringa vidare, seier Lønning. 

Han opplever at næringa har 

ein distanse til denne interessa 

folk har til å dyrke eigen mat. 

Andelslandbruket vert oppfatta 

som eit byfenomen, medan 

det tradisjonelle landbruket 

heng fast i etablerte mytar 

om at me ikkje har anna val 

enn å bli større og færre. 

– Skal me la byen ta 

over molda også?, spør 

Lønning retorisk. 


Landbruket treng ei tankesmie 

Torill Midtkandal ynskjer seg ei tankesmie for å styrke 

landbruket sin plass i samfunnsdebatten. 


Mjølkeprodusenten frå Stryn i Sogn og oss i stand til å møte nye utfordringar. 

Fjordane, etterlyser ei tankesmie som Slik kan me ta vare både på landbruket 

kan sette dagsorden og målbere ei felles 

røyst frå landbruket inn i samfunns- 

– Forbrukartrendar vert i stor grad 

og forbrukarane sine interesser. 

debatten. 

styrt av kjensler. Det same gjeld i mange 

tilfelle også landbrukspolitikken. Me 

– I dag snakkar landbruket med så 

mange tunger. Det skapar forvirring, må i større grad få fram faktakunnskap, 

ikkje minst blant politikarane. Me skal seier ho. 

sjølvsagt ha rom for ulike meiningar i 

landbruket, men altfor ofte har me meir Takkar Listhaug 

enn nok med å krangle og diskutere – Sett i ettertid, var Sylvi Listhaug ei gåvepakke, 

seier Midtkandal. 

internt. Det tener ikkje næringa, seier 

Midtkandal. 

– Ho laga mykje bråk og me var i krig 

frå dag éin. Det skapte mykje merksemd, 

Lei av å stå på sidelinja 

eit stort engasjement på Stortinget, og ei 

Midtkandal har sett seg lei på at landbruket 

ikkje vert rekna med som ein del Det dukka opp støttespelarar me ikkje 

bevisstgjering av landbrukspolitikken. 

av næringslivet og verdiskapinga her til visste me hadde. Men no er det mykje 

lands. Tanken om ei tankesmie har modnast 

over tid. Ho saknar ei rørsle, foran- 

og dagens minister er truleg ein større 

som er sett i spel i landbrukspolitikken, 

kra i grasrota, på tvers av organisasjonane, 

som kan tenke dei store tankane og legg ho til. 

trussel mot landbruket enn Listhaug, 

meisle ut langsiktige mål for landbruket, 

langt utover neste stortingsperiode. Ein evig kamp 

– Å argumentere mot politikarar og 

– Sjølv om landbruket er ei spesie l Midtkandal meiner at landbruket i dag andre som er tungt skulert både i retorikk 

og hersketeknikk, er ikkje for nybe- 

næring med eigne ordningar som tilskot, vert skubba frå skanse til skanse alt etter 

kva for landbrukspolitikk som vert gynnarar, seier ho. 

marknadsregulering og to lvern, må me 

spele på same banehalvdel og likesti last ført. 

I møte med ukjent argumentasjon, 

med resten av fastlandsindustrien, slår – Me kjempar ein evig kamp for å informere 

og bygge kunnskap, blant anna ofte på grunn av mangel på medietre- 

kan heile næringa bli sett i eit dårleg lys, 

ho fast. 

hjå politikarane våre. Mangel på langsiktig 

tenking og ein heilskapleg strategi, – Landbruket kjem for ofte bakpå. Me 

ning. 

Snakke vår eiga sak 

Midtkandal åtvarar mot internasjonale gjer det til ein evig motbakke, seier Midtkandalbattane 

om matproduksjon, klima, vern 

må sjølv sette dagsorden i dei store de- 

forbrukartrendar som pressar politikarar 

og matvarekjedane. 

Ho trur det er behov for ei tankesmie av jord og liknande. Det betyr at me må 

– I ei tid kor forbrukarane vert stadig 

meir opptekne av matproduksjon og ne etablerte sanningar og bryne seg på veggs og bli utfordra på krevjande spørs- 

der aktørane i landbruket kan teste eig- 

ut av komfortsona vår, takle å bli stilt til 

dyre velferd må me løfte blikket ut over spørsmål som ikkje alltid er like komfortablemål. 

landegrensene, sjå trendane, og sette 

Ta eigarskap i samfunnsdebattane 

Ho viser til etablerte tankesmier som 

arbeidarrørslas Agenda og høgresidas 

Civita, som begge er svært synlege i 

Folk med spennande tankar som kan kaste ba l med kvarandre for å sjå moglegheiter 

for landbruket, uavhengig av politikk og ideologi, men til det beste for ettertrakta. Landbruket treng ei tilsva- 

samfunnsdebatten. Deira meiningar er 

norske bønder, forbrukarar, miljø, økonomi og sysselsetting. Solid forankring i rande stemme. 

kunnskap og fakta, ikkje rein ønsketenking. Tankesmia må vere ei blanding av – Tida er overmoden for næringa til å 

folk med stor kunnskap om landbruk, og andre med engasjement for matproduksjon, 

som evnar å sjå landbruket litt utanfrå. 

tane og snakke med ei tydeleg stemme 

ta eigarskap i dei store samfunnsdebat- 

i viktige debattforum, seier Tori l Midtkandal. 

Tankesmie - slik Midtkandal ser den: 

Torill Midtkandal, mjølkeprodusent frå Stryn. 

– Landbruket kan heilt klart bli meir synlege 

i samfunnsdeba ten, seier Ola Hedstein, 

ke, seier Birte Usland, styremedlem i 

– Landbruket kan bli betre til å samsnak- 

direktør i Norsk Landbrukssamvirke. 

Norges Bondelag. 

– Spørsmålet er om me treng nok ein 

– Me har utruleg mykje kompetanse og 

organisasjon for å få auka gjennomslag, 

engasjement i organisasjonane våre som 

e ler om me i større grad kan bruke eksisterande 

organisasjonar meir målretta 

lukkast best når me greier å samsnakke 

me nok ikkje tar ut alle effektane av. Me 

for å bli meir aktue le i dei store debattane. 

Me må bli dyktigare på bodskapsfor- 

ikkje det, er me spelt ut på sidelinja. 

på tvers av organisasjonane. Klarar me 

midling, og bodskapen må vere relevant i 

forhold til den debatten som til ei kvar tid råder. 

– Er landbruket nok synlege i samfunnsdebatten? 

Hedstein trur næringa er godt innretta, men må unngå å – Eg meiner nei. Me har en viktig ro le som samfunnsaktør 

og burde i større grad løfte debatter. Me er kna lgode på 

vende debatten innover og berre henge seg opp eigne problem. 

– Me er best tent med å vere o fensive gjennom å skissere interne tekniske debatter, men det har avgrensa interesse for 

løysingar på utfordringane i samfunnet, og involvere landbruket i andre enn oss sjølve. Skal me lukkast, må me løfte næringa for 

debatten. Ikkje minst gjeld det i diskusjonen om klima og det grøne 

skiftet, der landbruket er ein del av løysinga, seier 

felles beste, seier Usland. 

Hedstein. 

Landbruket - ein diamant 


– Treng landbruket ei tankesmie for å bli meir synlege i samfunnsdebatten? 

Ola Hedstein Birte Usland 

Landbruket er ein diamant som bør slipast for å få endå meir verdi, 

hevdar arrangøren av årets landbrukskonferanse i Rogaland. 


6 Nr. 7 - 23. februar 2018 BONDEVENNEN 

endå meir verdi. 

Kva skal til for å sikre ei berekraftig – Du som bonde er klart i målgruppa, forståinga av kva verdiar landbruket produserer, 

og å sjå på verdiskapinga i land- 

utvikling og utvida verdifokus i landbruket? 

Dette eit av hovudtema for bruksdirektør hjå Fylkesmannen i Rogaland. 

seier Anfinn Rosnes, assisterande land- 

landbrukskonferansen Jakta på den Rosnes meiner at landbruket er som 

grøne diamanten, som går av stabelen 

på Clarion hote l i Stavanger, 

ein diamant, som nok kan slipast for å få 

19. mars. Arrangementet er eit samarbeid 

me lom Bondelaget, Samarbeidsrådet, 

Fylkeskommunen, Fylkesmannen, 

LO, NHO, og KS. 

bruket i eit berekraftperspektiv. 

– Matproduksjonen blir uansett det 

På programmet står Marte Gerhardsen 

Med foten på bremsa 

Lønning opplever at landbruksorganisasjonane 

si rolle i samfunnsdebatten i stor 

grad har handla om å trykke på bremsa. 

– Det går i den same tralten. Landbruket 

har ei grunnfesta tru på ny teknologi. 

Men det er ny teknologi som driv 

rasjonaliseringa vidare. Same kor mykje 

me bremser, vert gardsbruka berre større 

og færre, seier han. 

Lønning ønsker i større grad å involvere 

menneske i utviklinga, og viser til 

det han kallar ein mat-revolusjon som 

skjer, verda over. 

Mold er trendy 

Folk er opptekne av jord og mat. Ifølgje 

Lønning, vart det i fjor etablert åtti nye 

andelslandbruk her til lands. 

– Dersom kvart av desse har hundre 

partar har me fått 8000 nye bønder – på 

eitt år, seier han. 

Dag Jørund Lønning, HLB. 

Motmakt 

Bøndene kritiserer forbrukarsamfunnet 

som vil ha billig mat, samstundes som 

dei sjølv legg til rette for at utviklinga går 

nettopp den vegen, meiner professoren. 

– Det heng ikkje i hop. Det er ikkje slik 

at me ikkje har eit val, at me berre må 

ditt og me må datt, og berre dilte etter. 

Sjølvsagt har me eit val. 

Lønning meiner landbruket må rive 

seg laus frå hundre år gamle tankar om 

at teknologi er svaret på alt. Næringa må 

finne reelle og solide alternativ og bygge 

ny kunnskap. Om ikkje, trur han at rasjonaliseringa 

berre fortset som før. 

Ta eigarskap til utfordringane 

– Skal me bruke all energi på å kritisere, 

eller skal me bruke energi på å skape 

noko nytt? Korleis kan me kjempe mot 

det etablerte for å skape endring? 

For nokre år sidan etablert Lønning 

«Jærsmiå», ein arena der blant anna 

bønder, utbyggarar, næringslivet, forvaltning, 

naturvernarar, friluftsinteresserte 

og politikarar sat saman og diskuterte 

jordvern i lys av stort press på 

utbygging på Jæren. 

– Alle, også utbyggarane, måtte ta eit 

aktivt eigarskap til jordvern, seier Lønning. 

Slike arenaer handlar ikkje om å forhandle 

seg fram til ein konklusjon. Lønning 

kallar det dialogbasert utviklingsarbeid. 

Dialog vert nytta som metode 

for å få fram nye tankar og alternative 

løysingar. 

frå Tankesmia Agenda. Konserndirektør 

FOU i Tine, Eirik Selmer Olsen og Kristen 

Helgøy, ein nytenkande bonde frå Helgøy. 

viktigaste, men landbruket i Rogaland er Påmelding via Fylkesmannen i Rogaland 

sine nettsider, seinast sundag 

mykje meir enn det, seier Rosnes. 

– Målet med konferansen er å utvide 4. mars. 

BONDEVENNEN Nr. 7 - 23. februar 2018 7 

Tankesmie i landbruket. 

Faksimile Bondevennen nr 7. 

– Landbruk og matproduksjon handlar 

om oss alle. Andre grupper utanfor 

det tradisjonelle landbruket må få ta 

eigarskap i norsk matproduksjon, seier 

Lønning. 

– Har landbruket behov for ei tankesmie? 

– Landbruket har definitivt behov for 

å få fram nye tankar og idear, seier Lønning. 

Nærleik til naturen er i ferd med å bli 

det viktigaste for folk. Menneske må attende 

i sentrum. Det handlar om å leike, 

om å skape, om å ha nevane i molda, tett 

på naturen. 

– Det er nettopp det landbruket er. 

Tett på. Så snakkar me om å kjempe mot 

naturen, i staden for å forstå korleis me 

driv på lag med naturen, seier Lønning. 

Han trur dei «nye», urbane bøndene 

vil ta ei større rolle i debatten om matproduksjon 

framover, og håper landbruket 

vil henge seg på. 

– Organisasjonane, med sine definerte 

roller, har vanskeleg for å ta innover 

seg endringar som skjer i samfunnet. 

Me slit med å kople oss på nye tankar og 

trendar. 

– Så svaret er ja, me har definitivt behov 

for nye møteplassar på tvers av ulike 

interesser – og landbruket må om bord, 

seier Lønning. 


Førde 

Sogndal 

GARDSREPORTASJE 

Bergen 

Elin og Halvor Øiestad (begge 39 år) driv 

gard med storfeproduksjon på Rykene i 

Arendal kommune, Aust-Agder. Dei har fire 

born, Elise (12 år), Anders (10 år), Emilie 

(7 år) og Lars (4 år). 

Dyra er hovudsakleg reinrasa limousin, 

både Full French og Open stambok. 

Besetninga har status som aktiv avlsbesetning. 

I fjøset står 30 mordyr. Kalvinga er i 

hovudsak frå slutten av desember til mars. 

Stavanger 

Valle 

Skien 

Tønsberg 

Begge har arbeid utanom garden. Halvor er 

dyrlege, Elin er jordmor. 

Totalt måler garden 400 daa. 

Dei har også tre hestar. 

Arendal 

Kristiansand 

Nærkontakt: Elin og Halvor har god kontakt med dyra. Dei legg mykje arbeid i å ha rolege dyr. 

Omsorg + avl = suksess 

Elin og Halvor Øiestad spelar på kvarandre sine styrker 

for å få best mogleg drift på garden. 


Elin og Halvor Øiestad tok over heimegarden 

hans på Rykene i Arendal i 2011. Dei 

siste åra har det vore hektisk byggeaktivitet. 

Både ny bustad og ny driftsbygning 

er på plass i tunet. Driftsbygningen stod 

klar ved årsskiftet 2015/2016, huset i 2013. 

– Me var begge over 30 år då me tok 

over, og det passa oss fint. Me budde 

både i Oslo og på Gjøvik før me kom tilbake 

til Rykene, fortel Elin. 

Ho er utdanna jordmor, og arbeider i 

nattskiftturnus. Halvor er veterinær, med 

praksispå klinikk og med base heime på 

garden. Desse jobbane kombinerer dei 

med fire ungar og 60 storfe i fjøset. 

– Me jobba litt for å finne fordelingsnøkkelen, 

seier Elin. 

– Om morgonen smørar eg matpakkar 

og pakkar sekkane, før eg går ut til 

dyra. Halvor har morgonstunda med ungane, 

og får dei av garde til skule og barnehage. 

Eg har ettermiddagen saman 

med dei, forklarar ho. 

Elin brenn for godt stell av dyra, og 

gjer tilsyn i fjøs og stall fleire gonger til 

dagen. Alle dyra har namn, får godsnakk 

og kos, og kjenner røktarane sine godt. 

Halvor ivrar for arbeid med rasen og 

avlsplanlegginga. Resultatet er rolige og 

harmoniske dyr i ein godkjent aktiv avlsbesetning 

og Helse Storfe-besetning. 

Kuas komfort viktigast 

Tre ting var viktige då fjøset skulle planleggast. 

Kuas komfort var førsteprioritet, 

så skulle det samstundes vere greitt 

å vere i fjøset både for røktaren og for 

ungane. 

– Halvor har vore veldig aktiv i proses- 


«Har ikkje dyra det godt, 

produserer dei ikkje godt heller.» 

HALVOR ØIESTAD 

sen med å utarbeide planane for fjøset, 

seier Elin. 

Eit godt inneklima var viktig. 

– Inne i fjøset er det høgt under taket. 

Me har også eit velfungerande ventilasjonsanlegg, 

seier Halvor. 

Dyra nyt mjuke underlag. I liggebåsane, 

sett opp i tre rekker, er det madrassar 

med tynnare gummimatte oppå. I kvar 

binge er det ei kubørste. Kalvane har eit 

flott gøyme med underlag av halm, der 

dei flokkar seg saman. I kalvingsbingen 

er det også rikeleg med strø. 

– Me har sett inn fangfrontar med 

demping, og støydempande plater i taket. 

Det fungerer utruleg godt, seier Elin. 

– Men radioen står på heile dagen og 

kvelden. Eg trur det er godt for trivselen 

til både dyr og røktar, seier ho. 

Heller ikkje materialet utvendig på 

fjøset er tilfeldig. 

– Me valde treverk, sidan fjøset står så 

tett på huset. Det gjer heile tunet lunare. 

Me er godt nøgde me det valet, seier Halvor. 

Mest grovfôr 

Produksjonsstorleiken er passeleg i forhold 

til areal. Dyra skal ha mykje grovfôr, 

og i tillegg skal dei på beite. 

– Me har om lag 60 dyr totalt no, og 

det går halvanna rundballe til dagen. Etter 

kalving går det meir, seier Halvor. 

Dei nyttar lite kraftfôr. Dei vaksne dyra 

og kvigene får grovfôr og mineralbolus. 

Det er berre kalvar, ungdyr og kyr som 

nett har kalva, som får kraftfôr. 

– Dei får også alltid det beste grovfôret, 

seier Halvor. 

Nøye avlsarbeid 

– Det er Halvor som tar ansvar for avlsplanlegginga, 

han brenn for arbeidet 

med rasen og genetikken, seier Elin. 

Etter nøye vurdering kom ekteparet 

fram til at limousinrasen passar best i 

deira drift. 

– Mordyra er middels store, og har 

kalvar som kjem lett til verda. Dei har ein 

god tilvekst, og mordyra treng mindre 

vedlikehaldsfôr gjennom vinteren enn 

dei tyngre rasane. Dyra bygger lite feitt, 

Heile gjengen: Familien Øiestad samla. Bak frå venstre: Elise, Halvor, Anders og Elin. 

Lars og Emilie står fremst. Fant er også med. 

og kjem ut i ein god slakteklasse. Dei 

fleste yngre oksane me sender til slakt, 

snuser på E-klassen, seier Halvor. 

Kvart mordyr blir nøye vurdert, og 

kvar okse blir handplukka etter kva eigeskapar 

Halvor meiner bør kryssast inn 

for eit optimalt avkom. Eigenskapane dei 

prioriterer å ha med i avlen er godt gjennomtenkt. 

– Me prioriterer gode morseigeskaper 

i botn. Det er viktig med god gode kalvingseigenskapar 

og rikeleg med mjølk 

til kalven slik at han får ein god start på 

livet, seier Halvor. 

– Vidare prioriterer me sterke føter og 

gode klauver. Det er viktig for dyra si velferd, 

yting og haldbarheit. Har ikkje dyra 

det godt, produserer dei ikkje godt hel- 


GARDSREPORTASJE 

Godt fôrbrett: Elin og Halvor planla for ei hensiktsmessig og 

lite arbeidskrevjande fôring og dagleg røkt, då dei teikna fjøset. 

Eit breitt fôrbrett er eit ledd i dette. 

Mykje kos: Halvor gir Elin æra for tolege og tillitsfulle dyr. 

Ho bruker mykje tid på dyra, særleg dei første 14 dagane etter 

dei er kome til verda, og den første tida etter avvenning. 

ler. Produksjonseigenskapar kjem som 

nummer tre, det er lettast å putte på til 

slutt, seier han. 

Kåringar gir framskritt 

Som godkjent aktiv avlsbesetning følgjes 

eit gitt registreringsregime. Status 

er gjeldande eitt år om gongen, og 

er basert på registreringar gjort året 

før. Kalvane skal vegast ved fødsel, avvenning 

eller ved 200 dagars alder, og 

ved 365 dagar. Elin og Halvor veg også 

kvigene ved 550 dagar. Ein viktig del av 

avlsarbeidet er kåringane. Kvart år kjem 

kåringsdommarar frå Nortura for å vurdere 

besetninga. 

– Me likar kåringane. Då kjem det nokon 

som ser oss i korta, og går gjennom 

besetninga. Dette er noko me ser fram 

til, det er dagar med konstruktive diskusjonar 

og trivelege folk, seier ekteparet. 

Omsorg for dyra 

Dei to fortel at dei vil prioritere lynne, 

men at det så langt ikkje har vore ei problemstilling. 

– Det er Elin som skal ha æra for at 

dyra er så rolege, seier Halvor. 

– Eg arbeider for å legge eit godt 

grunnlag. Eg bruker god tid på kalvane, 

særleg dei første 14 dagane og etter avvenning, 

seier Elin. 

Ho kjenner kvart enkelt individ. Alle 

kalvane får namn så snart dei er født. 

– Full French-kalvane får franskklingande 

namn som Herly og Hailaire, 

medan limousinkalvane som skal i open 

stambok, får engelskklingande namn som 

Mary og Lady. Me har også hatt nokre 

blandingsdyr. Dei får norske namn, seier 

Elin. 

Sjølvmelding 

– Kva er de mest nøgd med i drifta? 

– Me har alle dyra rett i nærleiken. Me 

er lett tilgjengeleg om det skulle vere 

noko, seier Elin. 

– Me har etter kvart fått ei betre og 

betre besetning med gode dyr. Samstundes 

har me hatt god kontroll på 

person- og dyretrafikk slik at me kvalifiserer 

for å vere Helse Storfebesetning, 

seier Halvor. 

– Kva kan de gjera betre? 

– Me føler me må halde på det sporet 

me er i. Me finner heile tida småting 

me kan endre, og forbetre sakte, men 

sikkert, seier Elin. 

– Me kan nok jobbe meir for eit aktivt 

beitebruk og betre utnytting av beiteressursane, 

og bli flinkare til å sette 

gjerder og flytte dyra til riktig tid, seier 

Halvor. 

– Kva tips eller råd har du andre bønder? 

– Gå for ei hensiktsmessig og lite arbeidskrevjande 

fôring og dagleg røkt. 

Sjølv er me nøgd eit breitt fôrbrett som 

også fungerer som ein slags fôrsentral, 

seier Halvor. 

– Me har valt ei innreiing med lite støy, 

det er behageleg for både røktar og dyr. 

Me sett også pris på fangfront, eg vil 

kalle det eit «must», då dyra enkelt kan 

fikserast ved behov. For enklast mogleg 

innsamling av data er ei gjennomtenkt 

plassering av vekta eit heitt tips. Me vonar 

fleire ser nytten av vektregistrering, 

ikkje minst for avl innan eiga besetning, 

men også for å støtte opp om det nasjonale 

avlsarbeidet, seier Elin. 


Optimisme i Sogn og Fjordane 


12 sauefjøs, 12 fjøs til ammeku og 14 nye kufjøs fekk økonomisk støtte i 2017, 

og i januar i år vart robot nummer 100 i fylket installert i Stryn. 


Optimismen blomstrar og bøndene 

investerer som aldri før. Dei nye fjøsa 

skal romme 570 mjølkekyr, 276 ammekyr 

og 1800 sauer. Det svarar til ein produksjon 

på kring 5 millionar liter mjølk, over 

100 tonn storfekjøt og 50 tonn lammekjøt, 

skriv fylkesmannen på sine nettsider. I 

dag vert om lag sju prosent av mjølka, 

ni prosent av lammekjøtet og knapt seks 

prosent av storfekjøtet i landet produsert 

i Sogn og Fjordane. 

Satsinga på ammeku starta i 2016. 

I løpet av to år er det bygd 13 nye fjøs med 

plass til knapt 300 nye kyr. 

Investerer i tronge tider 

– Dette er svært gledeleg, seier Christian 

Rekkedal, landbruksdirektør i Sogn 

og Fjordane. 

Rekkedal er oppteken av at produksjonsapparatet 

innanfor alle produksjonar 

må haldast vedlike og fornyast. I 

strategiplanen har fylket mål om å halde 

talet på alle husdyrslag på eit stabilt 

nivå. Då må bøndene få høve til å fornye 

driftsapparatet, også i tider med overproduksjon. 

– Investeringar må sjåast i eit 20-30 år 

langt perspektiv. Då kan me ikkje drive å 

springe etter grossistprisen på kjøt til ei 

kvar tid, påpeikar Rekkedal. 

Ein nedgang i sauetalet er snudd til ei 

svak auke. For å ta vare på kulturlandskapet 

er det viktig at det vert satsa, 

også i sauenæringa. 

– Norsk husdyrproduksjon si store utfordring 

er å balansere volum og pris. Å 

klare ta ut potensialet i marknaden utan 

å ende med overproduksjon og reduserte 

prisar, seier Rekkedal. 

Slik ser optimisme ut: Bjarte Myren og Norvald Årnes i Eika samdrift er i ferd med å ferdigstille 

nytt trefjøs med naturleg ventilering til om lag 40 mjølkekyr på Østrebø i Ikjefjord i 

Høyanger kommune. Foto: Bjarte Myren 

På veg med mjølka 

På 10 år er det bygd kring 120 nye mjølkefjøs, 

og meir enn 40 prosent av mjølkekyrne 

er oppstalla i lausdriftsfjøs, står det 

å lese på fylkesmannen på sine nettsider. 

– Mjølka er viktig for fylket. Det same 

er meieriet i Byrkjelo. Skal meieriet oppretthalde 

drifta må fylket oppretthalde 

mjølkevolumet. Det er eit samspel mellom 

primærnæringa og industrien, seier 

Rekkedal. 

Skal fylket klare å oppretthalde mjølkevolumet, 

må driftsapparatet fornyast, 

også på mindre bruk. 

– Investeringskostnadane og rammevilkåra 

vert heilt avgjerande for korleis 

me skal klare å finansiere ei modernisering 

også av fjøs med færre enn 25 kyr, 

seier Rekkedal. 

Gløym idealet om heiltidsbonden 

Sogn og Fjordane produserer 103 millionar 

liter mjølk, og har dei minste kvotane 

i landet med 130.000 liter i snitt. Dei eksisterande 

båsfjøsa leverte 100.000 liter 

mjølk i snitt i 2017. 

– Det å kome i posisjon for å klare dei 

nødvendige investeringane for å drive 

dette vidare, det er krevjande, seier Jo 

Helge Sunde, i Tine. 

Skal jorda drivast og beiteressursane 

nyttast er det snakk om bygg ned mot 20 kyr. 

– Mjølkerobot til færre enn 25 kyr gir 

svak lønsemd, men med to millionar i tilskot, 

god drift, og litt arbeid utanom, kan 

summen per time bli god samanlikna 

med heiltidsbonden med 40 kyr, seier 

Sunde. – Det kan til og med vere samfunnsøkonomisk 

smart. 

Christian 

Rekkedal 

Optimisme og pessimisme smittar 

Dei som har investert så langt er dei med 

best ressursgrunnlag. Men Rekkedal viser 

til at det er skilnadar mellom kommunar. 

– Det er ingen tvil om at kommunane 

gjennom sine tilsette kan skape entusiasme 

og motivere til investering, seier 

landbruksdirektøren. 

Jo Helge 

Sunde 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Marit Smistad, 

veterinær i TINE Rådgiving 

Sogn og Fjordane 

«Bruk gamlefjøset eller lag 

kalveoppstallingen ute!» 

Bygg for verdensmestere 

Det koster å bygge nytt i Norge. Hvor kan vi kutte kostnader 

uten at det går utover dyrenes helse og velferd? 

Vi er inne i en aktiv byggefase i norsk melkeproduksjon. 

Innen få år skal alle storfe 

over i løsdrift, og båsfjøset blir historie. 

Erfaringer høstet fra de som har bygget 

de siste 10-15 årene gjør at det bygges 

stadig bedre fjøs. I et land med høye 

byggekostnader er det alltid et spørsmål: 

Hvor kan vi kutte kostnader uten at det 

går utover dyrenes helse og velferd? 

Vi er på verdenstoppen i god dyrehelse 

og lavt antibiotikaforbruk. Noe av æren 

skal faktisk båsfjøsene ha. Kyr oppstallet 

i sin faste bås gir mindre grad av smitteoverføring 

mellom dyra. De er skånet 

for mobbing og hun har en forutsigbar 

hverdag – noe som er viktig for kua. Båsfjøset 

har hatt sine fordeler, men løsdrift 

er selvfølgelig framtida. Både utforming 

av bygg og god helsestyring vil få stadig 

større betydning dersom vi skal holde på 

vår posisjon som verdensmestere. 

Kontroll på smittepresset 

I løsdrift og større enheter dukker nye 

problemstillinger opp. Vi kommer ikke 

unna å se på flokken som en helhet. 

Driftsformen medfører en stor økning 

i antall smittekontakter: Ei ku som har 

bakterier i juret sitt kan legge igjen bakterier 

i liggebåsen, og de kan ligge klare 

til å krype opp i juret på neste ku som 

legger seg der. At alle dyra er i kontakt 

med alle stiller større krav til å ha kontroll 

på smittepresset på besetningsnivå. 

Selv ikke det beste bygget kan gjøre god 

helsestyring overflødig. 

Stadig bedre fjøs bygges, men på 

noen områder har vi fortsatt en vei å gå. 

Det er kjent at ca 75 prosent av sjukdom 

hos melkekyr oppstår i perioden rundt 

kalving. Dette er kanskje det viktigste 

tidspunktet å unngå stress. I utlandet ser 

vi ofte større avdelinger spesialdesignet 

for overgangskua. Under norske driftsforhold 

har noen valgt å bruke fokusavdelingen 

til kyr i denne perioden. Den 

har en hensiktsmessig plassering med 

tanke på overvåking, og i tillegg kan kua 

få ekstra komfort for eksempel i form av 

én eteplass per ku, gummi på gulvet og 

ekstra gode liggebåser. 

Kritisk rundt kalving 

Kalvingssituasjonen er et kritisk tidspunkt 

for både ku og kalv. Kua er ekstra 

mottakelig for sykdom på grunn av en 

naturlig knekk i immunforsvaret. Kalven 

blir født helt uten immunforsvar. Heldigvis 

tegnes det ikke lenger bygg uten kalvingsbinger, 

men utformingen kan ofte 

bli bedre. Fortsatt tegnes en del nybygg 

med en kalvingsbinge som har liggebåser 

og betongspalter. Selv om løsningen 

krever lite plass og framstår som lett å 

Ny løsning: Eksempel på et klassisk båsfjøs som bygges om til 

kalveoppstalling 

Pass på: Tre tette dører til produsent, besøkende og tankbilsjåfør gir 

økt risiko for kryssende spor på utsiden av fjøset. 



Mykt leie: Kalving på halm er ideelt for ku og kalv. Foto: Tine Mediebank 

vedlikeholde, så kan den totalt sett kreve 

flere arbeidstimer. Kalven vil ende opp 

på betongspalten, og der vil den bli raskt 

nedkjølt og komme i kontakt med avføringen 

til mora. For å unngå sjukdom 

som følge av dette så krever løsningen 

mye overvåking og at kalven tas raskt 

bort fra mora. Kalving på halm vil gi kua 

den komforten hun trenger og kalven vil 

fødes i et lunt og tørt miljø. Ukene rundt 

kalving er verdt å investere i, tenk derfor 

nøye gjennom hvordan kua oppstalles i 

denne perioden. 

Bruk gamlefjøset 

Så hvor kan vi spare inn disse kvadratmeterne? 

Vi har et økende problem med 

sjukdom hos kalv i Norge. Forbruket av 

antibiotika til kalv øker. En del av besetningene 

som sliter med kontinuerlig kalvesjukdom 

i fjøset har dessverre en kalveoppstalling 

som ikke har tatt hensyn til 

kalvens behov. Det er ofte for dårlig plass 

til kalvene og de er ikke beskyttet for 

smitte fra eldre dyr. I stedet for å bruke 

dyre kvadratmeter på en litt for liten kalveoppstalling 

i hjørnet av det nye fjøset: 

Bruk gamlefjøset eller lag kalveoppstallingen 

ute! 

Unngå å få smitte inn 

Denne vinteren har mange fjøs hatt utbrudd 

av smittsom sjukdom, også nye 

fjøs med gode smittesluser. Ofte handler 

det da om kryssende spor utenfor fjøset. 

Trafikken både på innsiden og utsiden av 

fjøset må tenkes gjennom på tegnestadiet. 

Etter at bygget er satt opp gjelder det 

å bruke smitteslusa riktig og stille krav 

til alle besøkende. 

Mange av sjukdomsproblemene vi sliter 

med i dag kan løses med god drift. 

Samtidig kan fokus på de viktigste delene 

av fjøset i byggeperioden spare deg for 

mange arbeidstimer brukt på sjuke dyr 

senere. De som har vært tungt involvert 

i besetninger med sjukdomsproblemer 

sitter på viktig kunnskap om hvordan det 

kan forebygges. Bruk derfor veterinæren 

som rådgiver i tegneprosessen. 



Dagros er ingen klimaversting 

Norske mjølkekyr må i større grad nytte dei norske fôrressursane skal 

landbruket oppretthalde legitimiteten og samstundes vere bærekraftig. 


Odd Magne Harstad, professor ved 

NMBU, Ås, her i fleire år forska på utviklinga 

i norsk mjølkeproduksjon og bruk 

av norske fôrressursar. I seinare år har 

klimagassutslepp frå mjølkeproduksjonen 

blitt ein stadig viktigare del av forskinga. 

– Det er eit enormt komplekst tema 

med mange forgreiningar, seier forskaren, 

som framleis sit med mange uavklarte 

spørsmål. 

Harstad viser til at mjølkeproduksjonen 

er bærebjelken i norsk landbruk. 

Produkt frå kua er ein viktig del av det 

kosthaldet vårt. Samstundes står mjølkekua 

for rundt 40 prosent av klimagassutsleppa 

i jordbruket. 

Ytelse, 

Kg 

EKM 

/ku 

Kg TS 

grovfôr 

Kg TS 

kraftfôr 

Norsk 

kornandel 

i kraftfôret, 

% 

6000 4255 1227 69 

7000 4272 1587 64 

8000 4214 2065 60 

9000 4165 2848 57 

10000 4125 3027 54 

Tabell 1: Grovfôropptak og kraftfôrbehov ved 

ulik årsavdrått. Kjelde: Harstad/Volden. 

Stadig meir kraftfôr 

Me har bak oss nokre år med ei kraftig 

auke i mjølkeavdrått per ku. Dagros 

mjølka i snitt 1500 liter meir i 2015 enn 

i 2005 (tabell 2). Nye, moderne fjøs og 

mjølkerobot er noko av forklaringa. 

Strukturrasjonaliseringa har ført til færre 

og større bruk. Tunge investeringar og 

krav til effektiv og lønsam drift driv produksjonen 

oppover. 

Det er slutt på tida då produksjonen 

i fjøset stod i forhold til ressursane på 

garden. 

Medan styresmaktene vil ha meir mat 

på norske ressursar, er konsekvensen av 

rammevilkåra det heilt motsette. Mjølkeprodusenten 

tilpassar seg rammevilkåra. 

Konsekvensen er høgare yting, 

ofte knapt med grovfôr, og auka bruk av 

kraftfôr. 

Ifølgje Harald Volden i Tine, kan 80 

prosent av avdråttsauken forklarast med 

auka bruk av kraftfôr. Høgare yting set 

høgare krav til kvalitet på råvarene. Importen 

aukar. 

– Kyr som mjølker 10.000 liter har i 

gjennomsnitt omlag 55 prosent norskprodusert 

korn i kraftfôret. Men så er det 

faktisk slik at behovet for kraftfôr totalt 

sett er så stort at behovet for norsk korn 

også aukar, sjølv om delen norsk korn i 

kraftfôret er redusert, seier Harstad. 

Overskot av grovfôrareal 

Høgare opptak og betre utnytting av 

grovfôret er faktorar som kan gi klimavinst. 

Mange bønder produsere mykje 

mjølk på godt grovfôr, men for mange er 

grovfôr ein knapp ressurs. Auka import 

erstattar norske råvarer, både korn, men 

også grovfôr. 

Import av meierivarer og fråfall av 

eksport av Jarlsbergosten utgjer ifølgje 

Harstad, eit volum på om lag 350 millionar 

liter mjølk. 

– Redusert totalvolum og jag etter 

auka avdrått set næringa i ein situasjon 

med overskot av grovfôrareal. Eit areal 

som til ein viss grad kan nyttast av fleire 

ammekyr, utan at det vil kompensere for 

År 

Antall 

årskyr 

Årsytelse, 

kg EKM 

Andel 

kraftfôr,% 

1990 332411 6331 39,1 

2000 285744 6166 36,4 

2005 254365 6723 37,7 

2010 240997 7373 41,0 

2013 233501 7741 43,4 

2014 229306 7919 43.9 

2015 228417 8147 43.6 

Tabell 2: Utvikling i tal årskyr og avdråttsnivå 

sett i samanheng med del kraftfôr i rasjonen. 

Kjelde: Volden/SSB, Landbruksdir., FK og 

Husdyrkontrollen. 

Odd Magne Harstad 

det arealet som kan gå tapt som ein konsekvens 

av endringane i mjølkeproduksjonen, 

seier Harstad. 

– Færre mjølkekyr produserer mindre 

kjøt. Dette volumet må erstattast med 

storfekjøt frå spesialisert kjøtproduksjon. 

Ammekyr har eit høgare utsleppsnivå 

per kilo kjøt fordi dei berre produserer 

kjøt. 

Ta vare på kornarealet 

Ein oversikt frå Innovasjon Norge viser 

at tal på ammekyr aukar mest på Austlandet. 

– Det er heilt klart områder på Austlandet 

som ikkje eignar seg til anna enn 

grasproduksjon, men det er svært viktig 

framover at me tek vare på alt kornarealet 

vårt her til lands, seier Harstad. 

Om lag halvparten av det dyrka arealet 

her til lands kan berre nyttast til å 

dyrke grovfôr. 

Arealet har ingen alternativ produksjonsverdi, 

og drøvtyggjaren er den einaste 

som kan omdanne gras til mat - 

mjølk og kjøt. 

Statistikk frå AgriAnalyse viser at 

kornareal på Austlandet vert lagt om til 

grasareal, medan grovfôrareal går ut av 

drift på Vestlandet. Ifølgje Harstad, vert 

om lag 2/3 av norsk jordbruksareal i dag 

nytta til grasproduksjon. 

– Handlingsrommet som gjer det 

mogleg å framtidig auke matproduksjo- 



Meir norsk mat: Skal legitimiteten til landbruket oppretthaldast er me avhengig av å produsere mat i størst mogleg grad på norske ressursar. 

Då må mjølkeavdråtten stabiliserast på eit nivå som gjer det mogleg å nytte meir grovfôr og norskprodusert korn i fôrrasjonen til mjølkekyra. 

nen og redusere utslepp av klimagassar 

per eining produsert matvare, ligg først 

og fremst i å auke produksjonen av norsk 

matkorn. Men meir ekstremvêr vil gjere 

det meir krevjande å dyrke åkervekstar 

samanlikna med grasvekstar i framtida, 

seier Harstad. 

Høgare yting gir mindre klimagassar? 

Isolert sett tyder forskinga på at høgtytande 

kyr har lågare klimagassutslepp 

per kilo mjølk enn kyr med meir moderate 

ytingar. 

– Utslaga er marginale. Men om me 

innanfor ein gitt mjølkekvote aukar ytinga 

per ku, og reduserer talet på kyr, vil 

det i seg sjølv gi ein klimaeffekt, seier 

Harstad. 

Han viser til andre faktorar som alder 

ved første kalving, lengde på kalvingsintervall, 

tal på laktasjonar, og helsestatus 

i buskapen, som også verkar inn på utslepp 

per kilo mjølk. 

– Når me ser mjølk og kjøtproduksjon 

under eitt, gir det ingen klimagevinst å 

auke avdråtten i mjølkeproduksjonen. Konsekvensen 

er derimot auka import av fôrråvarer, 

og redusert bruk av norske ressursar 

i mjølkeproduksjonen, seier Harstad. 

Eit paradoks 

Professoren er klar over viktige argument 

som sysselsetting, verdiskaping og 

liknande, men dersom me innrettar produksjonen 

slik at norsk mat i stor grad 

vert produsert på importerte ressursar, 

kva for viktige argument har me då for 

å oppretthalde matproduksjonen her til 

lands? 

– Norsk landbruk står framfor eit stort 

dilemma. Det er kostbart å produsere 

mat i Norge. Skal legitimiteten til norsk 

landbruk oppretthaldast er me avhengig 

av å produsere mat i størst mogeleg grad 

på norske ressursar, seier Harstad. 

Truleg er det atter ein gong me her i 

nord som har trekt det lengste strået og 

kjenner minst på konsekvensane av klimaendringar. 

Då vert det eit paradoks, 

meiner Harstad, at me ikkje skal nytte 

eigne ressursar til å produsere vår eigen 

mat. 

– Det er direkte umoralsk i ein situasjon 

med mangel på mat i verda. Me må 

vere klar over at mykje av det arealet i 

utlandet som vert nytta til å produsere 

fôr til norske husdyr, alternativt kunne 

vore nytta til å produsere menneskemat 

av god kvalitet, seier Harstad. 

– Dette er eit stort spørsmål som næringa 

bør ha ei klar oppfatning om, men 

som dei så langt ikkje har tatt skikkeleg 

tak i, i følgje Harstad. 

Drikk meir mjølk 

– Så kva bør norske mjølkekyr produsere? 

– Det vil eg ikkje talfeste og svaret er 

heller ikkje eintydig. Men ytinga må ikkje 

aukast ut over dagens nivå. Ei ytterlegare 

auke sette legitimiteten til norsk 

mjølkeproduksjonen under press, seier 

Harstad. 

Han meiner det heilt klart er mykje 

som kan gjerast for å redusere utslepp 

av klimagassar frå mjølkeproduksjonen. 

Nokre metodar er kjende, men det står 

att mykje forsking for å finne fleire svar. 

Harstad meiner at kjøt frå norsk mjølkeproduksjon, 

produsert på norske ressursar, 

utan tvil er ein berekraftig matproduksjon. 

For ein ting vert han stadig meir overtydd 

om. Kua er ingen klimaversting. 

Tvert om. 

– Me må snakke opp norsk mjølkeproduksjon 

og drikke meir mjølk, oppmodar 

Harstad. 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Birger Svihus 

professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige 

universitet, NMBU. Forsker og underviser innen 

ernæring hos både mennesker og husdyr. 

Forfatter, blant annet av boka «Spiselig». 

Forbrukeren 

er barnemat 

Informasjonsrevolusjonen er en fantastisk 

gave, med all verdens informasjon 

kun et tastetrykk unna. Sjekk alltid fakta, 

sa far min. Derfor kjøpte jeg allerede 

som tenåring et ettbinds leksikon. Den 

slitte mursteinen har for lengst måttet 

vike for smarttelefonen. Med denne universelle 

tilgangen på informasjon forrykkes 

kunnskapshierarkiet. Ekspertene 

mistros, og definisjonsmakten flyttes til 

folket. 

I landbruket ser vi dette i den stadig større 

innflytelsen forbrukeren (eller oftere 

interessegrupper eller enkeltpersoner 

som mener å representere forbrukerne), 

har på hvordan matproduksjonen foregår. 

Dette er i prinsippet ingen ulempe. 

Det er tross alt forbrukeren landbruket 

er til for. Det er heller ingen ulempe at 

eksperter som meg selv gås kritisk etter 

i sømmene. Problemet er at informasjon 

ikke nødvendigvis er kunnskap. Misinformasjon, 

«fake news», spres med og uten 

vilje like lett som fakta. Et enda større 

problem er at folket ikke nødvendigvis 

har lært seg hvordan man forholder seg 

til fakta, ikke minst komplekse fakta. 

Få produksjoner er mer komplekse enn 

matproduksjon, og det selv om vi lar 

være å trekke inn matens komplekse 

kulturelle og sosiale betydning. Matproduksjonen 

har gjennomgripende effekter 

på naturen både lokalt og globalt. Det 

spys ut svart råoljeeksos i transporten av 

bananer og soyabønner over verdenshavene. 

Monokulturene og plantenæringsstoffene 

påvirker naturen rundt. Ingenting 

er så avgjørende for folks helse som 

maten. Matproduksjon er utnytting. Tyning 

av korn or aur, som Garborg skriver, 

men også tyning av melk, kjøtt og egg av 

dyr som i større eller mindre grad utsettes 

for lidelser. Maten manipuleres og 

prosesseres, og tilsettes en hærskare 

av industrielt fremstilte kjemikalier fra 

morgen til kveld. 

Forbedringer ett sted i dette komplekse 

systemet vil svært ofte ha en kostnad et 

annet sted. Mindre bruk av sprøytemidler 

vil ofte redusere avlingene og kreve at 

mer natur blir lagt under plogen. Forbedring 

av dyrevelferden vil ofte øke fôrforbruket 

og kreve mer import av soyabønner 

fra Brasil. 

«… vi må lytte til 

forbrukeren på 

samme måte som vi 

lytter til et barn.» 

Kompliserte avveininger som dette er 

ikke et tastetrykk unna. Gode beslutninger 

her krever en dyptgående kunnskap 

innen svært mange fagområder. Ikke 

minst kreves det grunnleggende naturvitenskapelig 

og landbruksfaglig kompetanse. 

Fremfor alt krever det en evne til 

å sette sammen dette enorme lappeteppet 

av fakta - syntetisere - som det så fint 

heter. Det er dette som er en fagpersons 

adelstegn. Det sier seg selv at den jevne 

forbrukeren ikke har forutsetningene for 

å gjøre dette. Problemet er bare at forbrukeren 

ikke selv skjønner dette. Med 

andre ord: forbrukerne (og i økende grad 

journalister, kokker og matskribenter) 

skjønner ikke hva de ikke skjønner, og 

dermed fatter de bastante slutninger på 

sviktende grunnlag. 

To lærdommer kan hentes fra dette. For 

det første betyr dette at siden forbrukeren 

i økende grad forholder seg til fragmenterte 

enkeltfakta og ikke har oversikt 

over helheten, vil det være svært lett 

å skape rotfestede misforståelser. Det 

blir derfor ekstra viktig at landbruket 

ikke bidrar til vrangforestillingene. Vi må 

rett og slett tenke nøye på signaleffektene 

av hva vi gjør i vårt samspill med forbrukeren. 

Når landbruket for eksempel 

gir etter for press og tar ut narasin fra 

slaktekyllingfôret, er signalet at vi er enige 

i at dette er et farlig kjemikalie, som 

vi likevel fortsatte å bruke helt til forbrukeren 

tok oss på fersken. Med andre ord 

bekrefter vi på hver enkelt pakke kylling 

som selges at vi ikke er til å stole på. 

Et enda mer graverende eksempel er at 

Nortura visstnok vurderer å markedsføre 

en egen produktlinje med svinekjøtt 

merket som «antibiotikafritt», slik de har 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Foto: Istock 

gjort i Danmark. Dette ville være et tragisk 

selvskudd av enda større skala enn 

narasinsaken. Budskapet i hver eneste 

butikk vil dermed være at svinekotelettpakken 

uten antibiotikafrittmerket er 

full av antibiotika. Vi vet jo at dette ikke 

stemmer. Vi vet at Norge har et usedvanlig 

lavt antibiotikabruk, og at det ikke er 

antibiotika i noe kjøtt i butikken. Men det 

krystallklare budskapet til forbrukeren 

er altså det motsatte. Ja, selve ideen om 

at en husdyrproduksjon skal være hundre 

prosent fri for antibiotika er feil. Akkurat 

som for mennesker og våre kjæledyr, 

vil vi jo gjerne ha mulighet til å bruke 

medisiner for å redusere lidelse og gjøre 

dyrene friske om sykdom rammer. 

For det andre, og enda mer prinsipielt 

viktig; om matnæringene ikke skal bli 

passive offer for tilfeldige og lite fornuftige 

krav fra forbrukerne, må vi ta inn 

over oss at forbrukeren ikke alltid har 

rett. Jeg sier ikke at forbrukeren ikke 

skal tas alvorlig. Vi må selvsagt lytte til 

forbrukeren, men vi må lytte til forbrukeren 

på samme måte som vi lytter til et 

barn. Respektfullt og med tålmod, men 

overbærende, mens vi kjærlig manipulerer 

forbrukeren inn på rett spor. Mange 

vil sikkert oppfatte dette som arrogant, 

ikke minst innen landbruket. Vi er nemlig 

så forferdelig redde for å gi inntrykk 

av at vi forstår noe som ikke forbrukeren 

forstår i denne næringen. Men realiteten 

er at vår kompetanse om mat er så 

uendelig mye høyere enn den stadig mer 

jordfjerne forbrukeren. Det er med andre 

ord vår plikt å ta på oss oppgaven med å 

lede og opplyse. Et landbrukets selvsikkerhetsløft 

er med andre ord nødvendig. 

Akkurat hvordan vi skal klare å lede 

forbrukeren inn på rett spor er et langt 

lerret å bleke, men la oss begynne med 

å unngå selvskuddene. Narasin- og antibiotikaeksempelet 

er allerede nevnt, 

men prinsipielt viktigere er landbrukets 

flørting med irrasjonell kjemikaliefrykt. 

Om forbrukeren roter seg bort i en misforståelse 

om at vi ikke skal bruke kjemikalier 

i matproduksjonen, må vi ikke 

beklage og love å fremme økologisk 

landbruk, men heller tålmodig forklare 

forbrukeren at det er absurd å være imot 

kjemikalier generelt. Om vi virkelig bryr 

oss, må vi ikke alltid la barnet få viljen 

sin. 

MOLDROK: 

drev av tørr mold 

grunna vind, 

jord arbeid – eller 

friskt ordskifte. 


PORTRETT TORSTEIN SELE 

Gjødselgründeren på Jæren 

Hevd luktar pengar, meiner bøndene. Møkkapioneren på Jæren, Torstein Sele, 

har skvisa meir ut av den illeluktande gjødsla enn dei fleste trudde var mogleg. 

Sjur Håland 

Han har vore reisande i lort i mest 30 år, 

og er stadig på farten. Bondevennen får 

ikkje avtale før etter klokka fem. 

– Pensjonist, nei det gjeld vel for gamle 

folk, smilar 72 år unge Torstein. 

Han står i entredøra i bustaden i tredje 

etasje, med open utsikt til det meste, 

og ønskjer velkommen. No er han nett 

heimkomen frå dagens dont, noko som 

mellom anna gjeld å skjøtta den uløna, 

men gjevande jobben som dagleg leiar 

for Fretexbutikken på Bryne. Torstein og 

kona er med i Frelsesarmeen. 

– Ein god plass å høyra heime, seier 

frelsesoldaten, som speler trekkspel på 

møte og arrangement i Frelsesarmeen 

sin regi. 

Motverkar forsuring 

Torstein bur i Kornvegen. Det høver godt. 

Den tidlegare bonden har gjort det som 

veks og gror til levebrød. På ulike måtar. 

No handlar det mest om å løfte pH-verdien 

på jordene og motverka forsuringa i 

vassdrag og vatn med kalk. 

Sele Kalk AS leverer flytande kalk til 

gjødsellager, til doseringsanlegg i elver 

og til helikopterkalking av vatn. Operasjonsområdet 

er i hovudsak Rogaland 

(landbruk) og Agder-fylka (elver og vatn). 

Eks-bonden trivst når han får testa ut 

nye idear i praksis. Doseringsanlegget 

for kalk som nyleg er montert i Evje, er 

bygd etter hans prinsipp. 

– Det fungerer som smurt, fastslår han. 

Andre mars var det opningsfest med 

mykje festivitas for den nye produksjonshallen 

til Norsk Naturgjødsel på Sele. 

Ein av dei som fekk blomar og rosande 

omtale, var Torstein Sele. Det var han 

som i si tid starta eventyret med turking, 

anriking, pelletering og pakking av Helgjødsel. 

Det heile starta med gjødseltransport 

i 1989. Torstein observerte at 

det dukka opp transportørar og lastebilar 

frå Austlandet som transporterte 

husdyrgjødsel for bøndene på Jæren. 

Vann mot byråkratiet 

– Eg tykte det var for gale at austlendingar 

skulle gjera den jobben. 

Bøndene på Jæren var då som no 

skvisa på spreieareal. For å få tilgang på 

areal utanom gardens eige, måtte bøndene 

inngå femårige, tinglyste avtalar 

om levering og mottak. 

– Det var alt for byråkratisk og tungvint. 

Eg fekk ein idé, tok turen til Stavanger 

og landbruksdirektør Syrstad og føreslo 

ei enklare løysing for formidling av 

gjødsel til bønder med ledig areal. Forslaget 

vart blankt avvist. Men då Syrstad 

fekk tenkt seg om ei tid, tok han kontakt 

att. Det heile enda med at bøndene fekk 

«Eg tykte det 

var for gale at 

austlendingar 

skulle gjera den 

jobben.» 

høve til å levera og ta i mot gjødsel via 

Jæren Maskinring. I staden for tinglyst 

femårskontrakt var det no nok med å 

syna fram ei kvittering på motteken eller 

levert mengd husdyrgjødsel. No vart 

det brått langt enklare å vera bonde i Rogaland 

med for mykje gjødsel i høve til 

arealet. 

Brukte rakettrampebilar 

Sele Gjødseltransport formidla gjødsel 

frå dei som hadde for mykje til dei som 

hadde for lite. På det meste hadde han 

tre spesialbygde tankbilar i sving. 

– Gjennom Thor T. Refve fekk eg tak 

i ein 8X8 MAN som han hadde fått fatt i 

gjennom ein skraphandlar i Danmark. 

Det var ein rakettrampebil som hadde 

gått i teneste for NATO i Tyskland. I tillegg 

fekk eg kjøpt to tsjekkiske Tatra 6X6 

av Refve. Farkostane vart bygde om til 

praktiske tankbilar for transport av husdyrgjødsel 

langs vegar og i terrenget. 

– Då likar du vel å skru og mekka? 

– Nei, det var lokale verkstadar som 

gjorde den jobben. Eg er nok mest den 

typen som likar å pønske ut nye idear og 

få dei ut i praksis. Det er fantastisk spanande. 

Transportoppdraga auka. Fleire tusen 

tonn husdyrgjødsel i året vart frakta mellom 

gardsbruka på dei oppsiktsvekkjande 

grøne tankbilane. Torstein anslår at 

dei på det meste var oppe i 10.000 tonn i 

året. Oppdraga handla om rein transport 

mellom lagera eller spreiing. Dei siste 

åra føregjekk spreinga for det meste 

med kanon. Han selde selskapet i 2016. 

Betongblandar og varme 

Helgjødsel er ei merkevare som er knytt 

til Torstein. I den spede starten i 1994 var 

han praktiserande bonde med kyr og gris 

på garden på Sele. Dei store mengdene 

husdyrgjødsel og utfordringane tilknytt 

spreiearealkrava tende gnisten til ein ny 

idé. Med ein vanleg sementblandar og 

ein propanbrennar byrja han å dampa ut 

vatnet i hønegjødsel som bøndene leverte 

på garden. Seinare fekk han fatt i ein 

større betongblandar frå Hjelmeland. 

Dette hadde blitt gjort før. Det unike 

var at Torstein ville tilsetja urea og kalium 

og laga ei handelsvare som tilsvara 

Fullgjødsel. Utviklingsarbeidet fann stad 

i samarbeid med Planteforsk og Jæren 

Forsøksring. Dermed vart etter kvart 

hagegjødsla 12-2-16 og seinare beitegjødsla 

18-1-10 med kopar og kobolt, ein 

realitet. 

– Det synte seg at bøndene kunne 

kjøpa tilbake eit anrika produkt av den 

gjødsla dei hadde levert, og spreia ho ut 

på eige areal utan at det fekk konsekvensar. 

Det hadde me faktisk ikkje tenkt på 

førehand. 

Smakfult beitegras 

Det vart mange skitne kampar mot 

klumping, støv og problem med pelleteringa. 

Men sluttproduktet var det lite å 

seia på. 

– Tilbakemeldingane var gode. Bøndene 

meldte at Helgjødsel absolutt gjor- 


PORTRETT TORSTEIN SELE 

«Dette har framtida føre seg her kor 

me har nok fosfor og kor spreiearealet 

er så avgrensande.» 

de nytta, og at beitegraset faktisk smakte 

betre for dyra. 

Firmanamnet Norsk Naturgjødsel 

kom inn med fusjonen med Jan Rege i 

2003. I 2005 kom Felleskjøpet Rogaland 

Agder inn på eigarsida. 

– Då hadde me nye krav til reinsing og 

store investeringar føre oss. Dette hadde 

me ikkje greidd utan Felleskjøpet og den 

kapitalen dei kunne reisa, seier Torstein. 

– Ny gjødselvareføreskrift er på trappene. 

Kva tenkjer du om framtida for Norsk 

Naturgjødsel? 

Kan auke kapasiteten 

– No er kapasiteten på Sele-anlegget avgrensande. 

Men reint teknisk er det lite 

problem å auka produksjonen. Potensialet 

for sal av Helgjødsel til landbruk og 

hage i heile landet er enormt. Hugs at dei 

fleste kundane no høyrer til i Rogaland 

og på Agder. 

Han samanliknar gjerne med Fretex. 

– Gjenbruk er tingen! Det blir nok 

meir separering framover. Bonden kan 

kjøra ut lannet, som nitrogenet i gjødsla 

følgjer, medan det av den faste delen, 

innehaldande fosforet, kan lagast jordforbetringsmiddel 

og ny gjødsel. Dette 

har framtida føre seg her kor me har nok 

fosfor og kor spreiearealet er så avgrensande. 

– Har du noko nytt på gang? 

– Nå handlar det om kalking og å få 

opp nye doseringsanlegg for kalk. Så må 

eg vel ein gong gje meg, eller kva meiner 

du? 

Foto: May-Linda Schjølberg. 


MYTE OG MATAUK 

Terje Nordby 

er dramatiker, forfatter og mytolog. 

Han er kjent fra radioprogrammet Mytekalender 

på NRK P2 og for bøkene med samme navn. 

Foto: Ellen Lande Gossner 

Det hellige kornet 

”På en øy i havet er det en ukrenket lund, 

og i lunden er det en innviet vogn som er 

dekket av et teppe. Presten er den eneste 

som har lov til å røre ved vognen. Han 

vet når gudinnen er tilstede i det tildekkede 

gjemmestedet, og han følger henne 

med stor ærbødighet når hennes vogn 

trekkes av kyr.” 

Det er romeren Tacitus som skriver dette, 

på 100-tallet etter Kristus, om en observasjon 

han har gjort i ”Germania”, en 

romersk betegnelse på områdene i det 

sentrale og nordlige Europa. Gudinnen 

det her er tale om, er Nerthus, en tidlig 

nordisk jord- og fruktbarhetsgudinne, 

beslektet med Njord, ja, muligens dreier 

det seg om en og samme guddom, Njord 

kan være en maskulin variant av Nerthus. 

Njord er riktig nok en gud forbundet 

med havet, men i den østlige delen 

av Norden rår han for innlandets åker og 

grøde. At en guddommelig hun ble til en 

han, kan gjenspeile at gudinnen var tradisjonelt 

knyttet til åkerbrukssamfunnet, 

men krigersamfunnet trengte menn. 

Vikingtidens Norge var begge deler. 

Jordbruket var dominerende næringsvei. 

Overlevelsesevnen berodde på årsveksten. 

Flertallet av befolkningen var 

bønder og tjenestefolk. I den folkelige 

fantasien hadde de underjordiske, troll, 

tusser og huldre, også gårder. Og den 

mytiske verden var inndelt i Midtgård, 

der menneskene bodde, Utgård, der de 

mørke kaosmaktene (jotnene) rådde 

– og Åsgård, der gudene holdt til. Man 

kunne ikke tenke seg et samfunn der utgangspunktet 

ikke var en gård. 

Tacitus beskriver en høytidsstund, der 

en statue av Nerthus, dekket med et 

klede, ble trukket rundt markene av kyr. 

Bare presten kunne berøre vognen. Et 

slikt vognopptog er også skildret på et 

teppe som tilhørte Osebergfunnet (fra 

år 832). Skikken med å føre gudebilder 

rundt åkeren holdt seg til langt ut i middelalderen, 

men etter kristendommens 

innføring var det bilder av helgener som 

ble brukt i kulten. 


MYTE OG MATAUK 

«Ingenting på jorden gror lenger 

når korngudinnen ikke styrer.» 

Demeter − som betyr kornmor, er den 

greske gudinne for innhøsting og jordens 

fruktbarhet. Kore (som betyr jomfru eller 

ung pike), er hennes datter. Demeter 

beskrives som gyllen, hun tar farge fra 

kornet. Hun sto i sentrum for de berømte 

“Mysteriene i Eleusis”. 

Eleusis heter i dag Eleusina og ligger 18 

km nordvest for Athen sentrum, nå med 

ruiner og et arkeologisk museum. Her sto 

en gang Demeters helligdommer. Flere 

forfattere fra antikken har beskrevet noe 

av det som foregikk. Her sto en stor hall 

uten vinduer. På slutten av mysteriespillene 

er de innvidde samlet i denne hallen 

i stummende mørke. Plutselig høres en 

enorm klokkelyd, hallen lyses opp av ild 

og en prest roper: ”Den store gudinnen 

har født et hellig barn!” Så, i uutgrunnelig 

stillhet får de innvidde der og da innblikk 

i det de kalte ”den andre verden”. De så 

noe som de lovet aldri å røpe til noen. 

Heller ikke forfatterne fra antikken har 

røpet det. Hva var Eleusis’ hemmelighet? 

I to tusen år fra 1500 f. Kr., ble mysteriene 

i Eleusis helligholdt. Ritualene trakk 

30 000 deltakere fra hele den gresktalende 

verden. De samlet seg hver høst 

i Athen, til bad og annen renselse og 

vandret så pilegrimsveien til helligdommene. 

Men hva var det de så? 

Myten forteller: Unge, uskyldige Kore 

plukker blomster på markene. Plutselig 

blir hun trukket brutalt ned i jorden 

av underverdenens hersker Hades. Det 

viser seg at hans bror Zevs, som også 

er Kores far, har gitt sin tillatelse til kidnappingen. 

Hades vil ha Kore som sin 

hustru og dronning av dødsriket. Demeter 

forstår ikke hva som har skjedd når 

datteren ikke kommer hjem, og forlater 

sin guddommelige trone for å lete etter 

henne. Forkledd som en eldre, jordisk 

kvinne kommer hun til Eleusis, der hun 

får bygget et tempel til sin ære. Ingenting 

på jorden gror lenger når korngudinnen 

ikke styrer. Det blir nød og fattigdom i 

verden, folk sulter og har ikke lenger 

noe de kan ofre til gudene. Zevs forsøker 

å få henne til å innta sin trone igjen, 

verden er på randen av katastrofe, men 

Demeter nekter så lenge hun ikke får sin 

datter tilbake. Mektige Zevs må gi seg, 

og får henne hentet. Det ender med en 

overenskomst: Kore skal tilbringe en del 

av året i underverdenen og en annen del 

hos sin mor. Det blir vår og jorden fylles 

igjen med frø. Gudinnen åpenbarer seg 

igjen i Eleusis, samler folket og innvier 

dem i kunsten å utføre de hellige ritene 

for at jorden fortsatt skal bære frukter. 

”Velsignet var de menneskene på jorden 

som først fikk vite noe om slike ting. De 

som ikke vet, lever i skyggenes rike”, skrev 

dikteren Pindar. “Himmelen danser,” 

skrev dramatikeren Evripides, “til ære for 

Kornmor: Demeter den greske gudinne 

for innhøsting og jordens fruktbarhet. 

jomfruen med den gylne krone og hennes 

hellige mor.” Noen snakker om død, andre 

om gjenfødelse. Alvorlige menn fra antikken 

skriver med tyngde at den som har 

sett de innerste ting i Eleusis, aldri har noe 

mer å frykte; verken før eller etter døden, 

mens de som ikke er innviet i det samme, 

er fortapt. Hva var det de så? 

Deltakerne i mysteriene badet i Athen, 

og vandret til Eleusis, der de drakk en 

blanding av bygg, vann og mynte, det 

samme som Demeter, ifølge fortellingen, 

skal ha inntatt under sin sorg over tapet 

av datteren. De bar frem et rikelig utvalg 

av jordens frukter som de ofret tilbake til 

jorden. Og siste natten samlet de seg i 

mysteriehallen der de ventet i stillhet. 

Det kan knapt overdrives: Jordbruket 

utløste sivilisasjonen. Det deltakerne i 

mysteriene i Eleusis opplevde, må ha 

vært et uttrykk for at hele menneskehetens 

skjebne var samlet i det kornet 

Demeter omsider hadde latt bære frukt 

og dermed gjort fremtiden mulig; fremtiden 

med stjernekikkerter, imperier, 

helgener, atombomber, , velferd, kraftfôr 

og kveldsnytt. Det samme kornet som 

noen hundreår senere var blitt sådd på 

markene i det nordlige Europa, og der 

det ble velsignet med en stille, rundtgående 

kortesje med et gudebilde og en 

prest – trukket av kyr. Forskjellige ritualer, 

et annet navn på guddommen, men 

i samme hensikt: Ære menneskehetens 

fremtid, ære det hellige kornet. 

Og uansett form og skikkelse var det trolig 

dette de så: Et korn som det faktisk er. 

Et mirakel. 

MYTE OG 

MATAUK: 

En serie om 

fortellingene som 

har fulgt jegeren, 

sankeren og bonden 

i tusenvis av år. 


ATTLEGG 

Bedre velferd=flere kvinner 

Bedre velferdsordninger kan føre til bedre rekruttering av 

kvinner inn i landbruksnæringa, viser undersøkelse. 

I en undersøkelse gjort blant Norges Bondelags kvinnelige 

medlemmer, kommer det fram at bedre velferdsordninger er 

det beste grepet for å flere kvinner inn i næringa. Det dreier 

seg om ordninger rundt svangerskap, sykdom, ferie og fritid. 

Spørreundersøkelsen ble sendt på e-post til organisasjonens 

18057 kvinnelige medlemmer. 1958 svarte. Halvparten av 

de som svarte er aktive bønder. 

Kvinner i tillitsvervene 

Et overveldende flertall svarer at det å være kvinne ikke er til 

hinder for å bli tillitsvalgt i landbruket. Et stort flertall mener 

også at de som tillitsvalgte ikke blir behandlet annerledes enn 

menn. Flere svarte også at de misliker å bli spurt om å ta tillitsverv 

dersom grunnen er at valgkomiteen ønsker eller trenger 

flere kvinner i styret. Kvinner vil være tillitsvalgt på grunnlag 

av kompetanse og meninger, ikke kjønn. 

Kilde: Norges Bondelag 

Foto: May-Linda Schjølberg 

Fleire måltid gir lettare grising 

Ny forsking frå Aarhus Universitet i Danmark 

viser at sugger som får minst tre 

måltider i døgnet gir positive utslag på 

grisinga. Resultata viste ein klar positiv 

effekt i form av kortare grisingstid og 

fleire levandefødde spedgris når sugga 

hadde ete seinast tre timar før grising. 

Går det for lang tid frå fôring til grising, 

blir energilagra hjå sugga tømt før eller 

under grising. 

Kjelde: Agrar-plus.dk/hyo 

Lettare svinemarknad 

i Europa 

Men lettare marknad syner førebels ikkje 

att på oppgjeret til dei danske svineprodusentane, 

melder Landbrugsavisen.dk. 

Noteringsprisen er uendra og ligg på 

kr 9,20 for slaktegris og kr 6,10 for purker. 

Tidleg påske gir auka etterspørsel 

hjå slakterigiganten Danish Crown. Avsetnaden 

på svin til land utanom Europa 

synar at det er jamn etterspørsel frå Japan, 

medan salet til Kina blir omtalt som 

godt, men med prisar som er prega av 

den låge dollarkursen. 

Ballar mot kreft 

Svenske bønder kan også i 2018 kjøpe 

kulørt rundballeplast og dermed støtte 

kreftforskinga. Svenske Lantmännen og 

Trioplast tilbyr rosa, gul og blå strekkfilm 

til å konservere sommarens grøde 

i. Den rosa og blå plasten er ein tynnare 

plastfilm som skal bidra til å redusera 

miljøbelastinga. I følgje samvirkeføretaket 

Läntmannen er svenske bønder gode 

på plastretur. I 2017 leverte bøndene 

17.000 tonn brukt plast til mottaka. Det 

betyr at 90 prosent av landbruksplasten 

i Sverige blir resirkulert. 


ATTLEGG 

Skål for mysa 

Danske forskarar hevdar å ha utvikla ein 

metode som gjer det mogleg å forvandla 

mjølkesukkeret i myse til rein alkohol. 

Myse-alkoholen har utmerka kvalitet, 

påstår professor Peter Ruhdal Jensen 

ved Danmarks Tekniske Universitet 

(DTU). Saman med andre forskarar har 

han etablert føretaket Alcowhey, (whey er 

engelsk for myse), som skal marknadsføra 

den patenterte teknikken globalt. 

Osteproduksjon genererer store 

mengder av restproduktet myse. Større 

meierikonsern har alt utvikla teknologiar 

som omgjer myse til ymse proteinprodukt, 

men for mindre meieri kan den 

store myse-mengda vera vanskeleg å 

handtera. Ofte blir mysa nytta som dyrefôr, 

eller kasta. 

Forskarane frå DTU nyttar mjølkesyrebakteriar 

for å omgjera mysa til etanol. 

Sluttproduktet skal vera reinare enn 

vanleg alkohol laga med gjær, og skal 

høva som sprit. Bakteriane ferdigstiller 

prosessen på 24 timar. Forskarane 

meiner metoden er lønsam og attraktivt, 

også for små meieri. 

Globalt blir om lag 100 millionar tonn 

myse destruert kvart år. Med den nye 

teknologien kan ulønsam myse gjerast 

om til eit produkt meieria kan tena pengar 

på, ved å selja etanol for destillering 

til alkoholhaldige produkt. Forskarane 

meiner også at den nye teknikken kan 

gjera produksjon av alkohol meir berekraftig. 

I dag vert alkohol stort sett laga 

av korn, som heller burde nyttast til mat 

eller fôr. Myse, derimot, er ikkje i like 

stor grad ei råvare for matproduksjon. 

Kjelde: Landsbygdens Folk 

Ny vri: Myse on the rocks. Foto: Istock 

Over og ut for pelsdyrnæringa? 

Kva er god dyrevelferd? 

I samarbeid med Nationen arrangerer Bondevennen to debattar om to brennaktuelle tema. 

Bør pelsdyrhald bli forbudt i Noreg? 

Kva blir følgjene av eit forbod? 

Paneldebatt: 

• Guri Wormdahl, informasjonssjef i Norges pelsdyralslag 

• Geir Pollestad, leiar av næringskomiteen på 

Stortinget og stortingsrepresentant for Senterpartiet. 

• Kjartan Alexander Lunde, fylkesleiar i 

Rogaland Venstre 

• Kato Nykvist, politisk redaktør i Nationen 

Debattleiar: Eva Nordlund, kommentator i Nationen 

Stad: Klepp bibliotek, Solavegen 1, Kleppe 

Tid: 20. mars kl. 19.00-20.30 

Kva er god dyrevelferd? 

Kven skal bestemme kva som er god dyrevelferd? 

Innleiing om media og dyrevelferd: 

• Irene Halvorsen, sjefredaktør i Nationen 

• Bothild Åslaugsdotter Nordsletten, redaktør i Bondevennen 

Paneldebatt: 

• Per Inge Egeland, leiar av Norsvin Rogaland 

• Kristian Ellingsen-Dalskau, forskar på dyrevelferd ved 

Veterinærinstituttet 

• Live Kleveland, kommunikasjonsleiar i Dyrevernsalliansen 

• Tone Steinsland, styremedlem i Norsk Fjørfelag og 

eigar av Steinsland & CO as 

Møteleiar: Tom Hetland 

Arrangementa er gratis! 

Stad: Nasjonalt Garborgsenter, Hetlandsgata 11, Bryne 

Tid: 21. mars kl. 19.00-20.30 


Ode til havren 

Åsmund Bjørnstad 

Klokker av havre som ute i regnet 

dropetungt heng ifrå tallause åk, 

ringer for ingen all åkeren lang; 

til grønklokker, gulklokker, lutande toppars 

sølvøyredobbar når blinkande soldrypp 

kløyvde i grønt krystallinsk klorofyll, 

bind karbonet til korn, kalligrafisk, 

i rader ned åkerens hallande bokrull 

med skriftteikn du nyfiken ser meir enn skjønar; 

dei stiller deg inn, gradvis fylt og meir still, 

ein musikk i august, då du ikkje tenkjer: snart 

er alt forbi; for eit anna tek til, 

då klokker som grøne var snart blir gule 

og kling i rislene tørre når sigden 

svisjande bind nek av nyfylt gullregn, 

der skysshestar ein gong fekk gomle om natta 

på godt med mjuk halm som saug i seg pisset 

så dei neste morgon stod nystrigla klare 

den gong då havren var stor, essensiell, 

var diesel for samferdsla, og drog plogen, 

livsnødvendig som saltet; på ny 

blir du no ropt fram or enkle kår, 

rehabilitert, lik ein tarveleg dialekt, 

sjølveigar blitt, dei siste dei første, 

helsebot, gryna no, sertifiserte 

for blodtrykk og tykktarm, i hudkrem og såpe; 

så når, i høgt solstøv, havren blir treskt, 

klokkene pensla mot blått med spissar 

så tynne som tråden i ditt enorme genom, 

som ingen, så lenge, har brydd seg om nøste – 

då, sålda og sikta for agner og halm, 

kimar mot stålet den oppfylte tyngda 

i klokker som kling ut, fornya. 

Frå boka Åkeren på Manhattan, 

som kjem ut til våren på 

Det norske Samlaget, www.samlaget.no 


LESARBREV 

Dyrevelferd-minutt for minutt? 

Viser til Bondevennen for 2. mars og til 

side 27 og Attlegg. Der står blant anna 

følgande overskrift: Slakteri blir filma. 

«Frå mai skal alle slakteri i Storbritannia 

overvakast med kamera». Dette har Miljøminister 

Gove bestemt etter ein høyringsrunde 

‘der 99 prosent av dei 4000 

som svarte støtta overvaking av slakteri 

der også levande dyr oppheld seg’». Så 

langt er det altså kome i Storbritannia at 

når dokumentering har utspelt si rolle så 

spør myndighetene folk «flest» til råds 

om dyrevelferd på slakteri. 

Tilbake til norske forhold og «NM» 

i dyrevelferd, med Dyrevernalliansen i 

førarsetet. Korleis er det blitt slik? Då 

kjem ein ikkje utanom at varemottakarane 

har sagt opp tilliten til bonden og 

erstatta den med kontroll. Tilliten er nå 

i KSL-permen, som kvar gard må ha for 

å unngå «trekk». Fallhøgda blir difor stor 

når Mattilsynet reiser rundt på tilsyn og 

finn døme dyrevelferd i fritt forfall, medan 

permen er i orden. Dette har også 

Dyrevernalliansen fått med seg og nyttar 

det for alt det er verdt. Så alvorleg er det 

at statsråd Dale måtte reagera, og han 

hadde eit møte med organisasjonane i 

landbruket 13. februar. Her blei ein einige 

om at det trengs meir kontroll, men heller 

ikkje statsråden våga setja på dagsorden 

kvifor dårleg dyrevelferd oppstår! 

Stikkord i den samanheng kan vera: Dårleg 

økonomi, for store besetningar, dårlege 

haldningar eller andre private årsaker. 

Det kan vera alt frå møte med den 

berømte «veggen», sjukdom/dødsfall i 

nær familie, osv.. 

Mitt poeng er at meir kontroll har liten 

verdi før ein veit meir om kvifor det 

trengs! I staden for er ny avtale klar mellom 

kjøttbransjen og KSL-Matmerk som 

skal gjelda frå 1. april. No skal bonden 

trekkjast 20 prosent av kjøtprisen viss 

ikkje KSL-permen er i orden. Sagt med 

andre ord: Ingen lærdom der heller. Dette 

har også Dyrevernalliansen fått med 

seg! 

Arvid Jøssang, 

Jørpeland 

FAGLAG OG MØTE 

ROGALAND 

Flaumforebygging 

20. mars kl 19.30 på Vikeså Veiservice 

vert det møte om flaumforebygging. 

Norges Bondelag har gitt ut ein flaumveileder 

og har i den forbindelse tilbydd seg 

å koma til utsatte område og orientera 

spesielt. Både mtp den komande snøsmeltinga 

og at NVE snart skal i gang med å sjå 

på tiltak i Bjerkreimsvassdraget gjer dette 

møtet høgaktuelt. Lett servering. Velkommen. 

Styret, Bjerkreim Bondelag 

Stålinnsamling Nærbø 

lørdag 17. mars kl. 10.00 – 12.30, i Stølen 

hjå Åsbjørn og Åse Marie Høyland. 

Arr.: Nærbø Bondelag 

Bondepub på Nærbø 

fredag 16. mars kl. 20.00 på Nærbø Bygdahus. 

Hjertuslot og Knutsen kjem og fortel litt frå 

ein lang karriere. 

Pizza og øl/vin. 

Arr.: Nærbø Bondelag 

Nye sauhus 

NY DATO - Lørdag 17. mars kl. 10.00 blir 

det omvisning i to nye sauhus hos Tor 

Henning Sleveland og Jostein Sleveland. 

Vi begynner hos Tor Henning og så forflytter 

vi oss til Jostein etterpå. Her får vi også 

et lite kurs i klauvskjæring. 

Det blir servert grillmat. 

Møt opp til fagdag og sosialt samvær før 

lamminga begynner. 

Arr. Helleland Sau og Geit 

Sonemøte 

Bygdekvinnelaga i Klepp, Time og Hå har 

sonemøte på Nærbø samfunnshus, onsdag 

21.mars kl. 19.00. Line Tvete fortel om 

ein spennande sykkeltur frå Venabygd til 

India, som skulle visa seg å vara i 3 år. 

Musikkinnslag. Servering av smørbrød og 

kaker. Utlodding. 

Inngang 250 kr. 

Alle velkomne! 

Brunstkurs for unge 

produsenter 

Geno ønsker å invitere unge produsenter 

i Rogaland til brunstkurs med Kai Arne 

Aarset i TINE, tirsdag 27. mars kl. 10.00, 

på Geno-loftet på Særheim. 

Pris kr 500,-. 

Bestill gjennom Geno sitt kundesenter, tlf. 

950 20 600. Bindende påmelding. 

Velkommen! 

Arr.: Geno 

Sandnes Bondelag 

inviterer herved alle produsenter til møte 

med Mattilsynet onsdag 21. mars kl. 

19.30, på Noredalen bygdahus. 

Mattilsynet vil stille med Arvid Reiarsen og 

Marianne Engelsgjerd. 

Tema for kvelden er faglig dialog mellom 

Mattilsynet og produsent, hvor de vil ta 

opp sine rutiner ved inspeksjon, samt vise 

eksempler som er akseptabelt og hva som 

er avvik. 

Ved spørsmål, ta kontakt med Geir Ingve 

Øglend, tlf. 952 46 889 

Arr.: Sandnes bondelag 

Vårmøte Riska Bondelag 

Hauatun, mandag 19. mars kl. 19.30. 

Ragnvald Gramstad, fra NLR, vil snakke 

om gjødsling, frø og grøfter. 

Mat og god drøs. Velkommen! 

Styret 

Klyppekurs 

2 stk. klyppekurs på anlegget til Nortura 

Forus, 13.-14.-15. august 

Første kurs kl. 07.00 til 14.00, andre kurs 

kl. 14.00 til 20.00. 

Kursene er både for nybegynnere og viderekomne. 

Deltakeravgift 2500 kroner. 

Vi holder maskiner, klær og mat. 

Instruktører er Jens Olav Leira, Børge 

Høiland og Onar Lima. 

Påmelding til Stian Espedal, tlf. 979 58 151 

innen 1.juni. 

Arr.: Sandnes sau og geit og Nortura 

Jordvernforeningen i 

Rogaland 

Årsmøtet vert tysdag 20. mars kl. 19.00 

på Bryne Kro og Hotel. 

Anfinn Rosnes, ass. landbruksdirektør, vert 

med. 

Styret 

Norsvin Nord-Jæren 

har årsmøte tirsdag 20. mars kl. 19.00 på 

Forus, hos Nortura. 

Vanlige årsmøtesaker. 

Arvid Søyland blir med og snakker om 

smågris. 

Styret 


FAGLAG OG MØTE 

ROGALAND 

Lund Bygdekvinnelag 

arrangerer aktivitetsdag i båtsporthavna på Moi, lørdag 17. 

mars kl. 12.00 – 14.00. 

Aktiviteter for barn og voksne. 

Kaffe, saft og lapper. 

Bålpanna er varm. 

Velkommen! 

Styret 

Plastinnsamling 

lørdag 24. mars kl. 10.00 – 13.00, Sviland ved samfunnshuset/ 

Sport 4you. 

100 kr for nett/annen plast. 

Fjellbygdå 4H 

Fagdag om presisjonslandbruk 

Torsdag 22. mars kl. 10:00 – 15:00 på Øksnevad vgs skole 

Program: 

• Hans Christan Endrerud, Høgskolen i Innlandet, Institutt for 

jordbruksfag, Campus Blæstad - Presisjonslandbruk, Introduksjon og 

bruk i praksis 

• Jan-Eivind Kvam-Andersen, Yara Norge - Cropsat og 

presisjonslandbruk 

• Truls Olve Terjesønn Hansen, Kverneland Group - Smart 

Presisjonslandbruk med Kverneland 

• Victor Rueda Ayala, NIBIO - Nøyaktighet av satellitter 

• Arne Vagle, NLR Rogaland - Bruk av moderne telefoner til KSL 

dokumentasjon, plantevernjournal samt koordinatfesting av jordprøver 

• Trond Vistnes, Potet- og grovfôrprodusent fra Randaberg – Egne 

erfaringer med GPS og presisjonslandbruk. 

• Eikmaskin, A-K Maskiner og Felleskjøpet – Aktuelt innen 

presisjonslandbruk 

Påmelding ved SMS til 905 63 861 innen 20/3. Fri entre og god servering. 

Arr.: Rogaland Landbrukspark ved Øksnevad vgs., NIBIO og NLR Rogaland 

Fagmøte gjødsling/sorter/plantevern 

Torsdag 22. mars kl. 19:00 – 22:00 hos Felleskjøpet Klepp 

Program: 

• Jan-Eivind Kvam-Andersen, Yara Norge AS - Nytt innen gjødsling – 

forteller bladprøver mer enn jordprøver? 

• Geir Paulsen, FKRA - Aktuelle kornsorter og frøblandinger 

• Stangeland Mølle, Sandnes, ønsker lokal havreproduksjon, dyrking på 

kontrakt? 

• Ingvar Hobberstad, FKRA - Siste nytt innen plantevern, og utdeling av 

Felleskjøpets plantevernkatalog 

• Arne Vagle, NLR Rogaland - Aktuell plantevernstrategi innen 

kulturene korn, potet, eng og beite 

• Arne Vagle, NLR Rogaland - Plantevernjournal, krav og aktuelle 

løsninger, skriftlig eller på mobil 

Enkel servering - ingen påmelding - Velkommen til en oppdatering før 

våronna. 

Arr.: NLR Rogaland og FKRA 

Kjøttproduksjon på melkebruket, 

Geno-loftet, Særheim, tirsdag 20. mars kl. 19:30. 

- Økt inntekt med krysning av Kjøttfe i melkebesetninger 

ved/ Stein Ove Nesheim, økonomirådgiver i Tine 

- Ulike valg og løsninger 

ved/ Svein Egil Skartveit, Tine, og Bengt Egil Elve, Nortura. 

Arr.: Tine, Nortura og Prima 

AGDER 

Traktor, trafikk og trygghet 

Fredag 23. mars kl. 09.30-13.30, på Søgne vgs (naturfagsal). 

Program: Sikker traktorkjøring v/Jogeir Agjeld, NLR. 

Servering: 200 kr. 

Alle vel møtt! 

Arr.: NLR Agder – teknikk og HMS 

Fullt program på bondevennen.no 

MASKINAR/UTSTYR salg 

Drensrør med filter 

Stokka AS 

Tlf. 915 15 378 

Saueutstyr - salg ved 

opphør 

1 kraftfôrautomat for lam 

2 lammebarer; 45l, 10 smokk 

1 gulvvekt 

5 rundballefôringshekkar 

8 metall gulvrister, l=240cm 

PERMA fastgjødselspreder 

Gunnar Tjetland, tlf. 934 82 671 

MASKINAR/UTSTYR kjøp 

Brukt Brattberg måkeanlegg 

ønskes kjøpt. 

Tlf. 51 42 35 76 

JORD 

Beite 

til ca. 15 ammekyr + okse, ønskes. 

Tlf. 971 48 017 

Beite 

til ca. 16 ammekyr + okse, ønskes. 

Tlf. 970 28 581 

Ønsker å leige jord 

Alt av interesse. Grovfôr og beite til 

sau (Sør Rogaland). 

Tlf.: 975 03 104 

Ønsker å leige beite 

til kviger og gjeldkyr, helst i Sandnes 

kommune, men alt av interesse. 

Tlf. 986 64 294 

HUSDYR 

Border Collie valper 

fra foreldre med gode gjeterlinjer. 

Leveringsklare 28.3. 

Tlf. 478 95 029/954 16 507 

FRÅ BONDE TIL BONDE 

DIVERSE 

Melkekvote og jord 

ønskes leid, Rogaland. 

Mob. 975 15 238 

Billig, solla skjellsand 

til salgs. Levert eller ferdig spredt. 

Morten Ullenes tlf. 900 16 817 

ARBEID 

Hjelp ønskes til kalving 

mars/april. Må bo på garden. 

Tlf. 911 50 211 (Evje) 

Hjelp søkes under lemming 

frå ca. 22. april, 3-4 uker. 

Tlf. 482 39 422 (Sirdal) 

FÔR/HØY/HALM 

Silofôr til salgs 

Ligg i plansilo. Ta kontakt med 

Tor Stangeland, Voll. 

Tlf. 909 88 885 

Tørr halm til salgs. 

Tlf. 911 40 883 

Kjøle- og fryseanlegg/ 

varmepumper 

Sola Kjøleservice, 

tlf. 918 53 800 

Hytter, innredning og utstyr for fôring 

og stell av kalver. Tel. 908 26 618 

www.godkalven.no 

Vi ønsker tilby gratis demo* på din gård! 

Sumo Trio (jordkultivator) erstatter pløying og harving i de 

aller fleste tilfeller. Arbeidsdybde ned til 40 cm. 

Hydraulisk steinutløyser. Arbeidsbredde 2,9 meter. 

Egenvekt 2855 kg. Meget solid! 

Motvirker jordpakking, såle og øker avlingsnivået. 

Det blir også felles demo og åpen dag fredag den 13.04. 

Les mer på tjessi.no/sumo - mobil 477 60 477 - eirik@tjessi.no 

*)Begrenset antall dekar Sandnes og Jæren 

GRATIS UNDERSØKELSE AV DØDE SAUER OG GEITER 

ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) 

Seksjon for småfeforskning og husdyrhelse, Høyland, Sandnes 

Vårsemesterets undervisning av veterinærstudenter i sykdommer 

på småfe er snart i gang på Norges miljø- og biovitenskapelige 

universitet (NMBU), Høyland, Sandnes. 

Seksjonen trenger undervisningsmateriale i hele perioden fra 

tirsdag 3. april til og med fredag 11. mai 2018. Undersøkelsene i 

denne perioden er gratis for småfeeierne. 

Avtal levering på forhånd (Tlf. 67 23 29 00). Døde dyr kan leveres 

direkte fra eier. 

Leveringsadresse: NMBU, Kyrkjevegen 332/334, 4325 Sandnes 

(Gamle Høyland Prestegard, like ved Høylandskirken). Eventuell 

innsendelse av syke dyr må skje gjennom den lokale veterinæren, 

som i aktuelle tilfeller tar kontakt med NMBU Sandnes. 

Kontaktperson: Snorre Stuen, seksjonsleder 


Over 850 framtidsretta kunder 

- krever en solid økonomipartner 

Vi hjelper deg til effektiv ledelse. Regnskap, lønn og fakturering 

tar våre gode systemer seg av. Smarte løsninger, som elektronisk 

bilagsflyt sikrer enkelt og kostnadseffektivt samarbeid. 

Les mer om alt vi kan bistå med 

på www.kleppgrl.no 

REGNSKAPSTJENESTER // ØKONOMISK RÅDGIVNING 

// UTVIKLING OG STRATEGISKE VALG 

Gi lam og kje 

det aller beste 

Vi gir nå 5% rabatt på direkte kjøp 

av melkeerstatning på hel pall 

Pluss ULLA 

• Tilpasset intensiv fôring og høg tilvekst 

• Erstatter Pluss Pontus 

• Produsert i England med noe norsk 

melkeråvare 

• 25 stk pr pall (velg helpall ved bestilling) 

• Svært gode tilbakemeldinger 

sesong 2017 

BIOKALK 75 

til vedlikehaldskalking, 

den geniale måten å kalke på 

Ved tilføring av Biokalk 75 i gjødsla nå vil ein ved 

utkjøring ha ei tynnare og meir homogen blautgjødsel. 

Det er Sele Kalk A/S som er forhandlar og distri butør 

av dette produktet frå Hustadmarmor AS. 

Biokalk inneheld 73 % tørrstoff med ca. 54 % CaO. 

Pris pr. kg CaO er lik anna kalk på marknaden. 

Kalking og gjødsling gjer ein med dette i same 

operasjon, men det er avgjerande med god 

omrøring ved levering, og jamn spreiing 

for å få eit vellukka resultat. 

Salg og transport 

Sele Kalk AS 

(tidligere Gjødseltransport AS) 

Torstein: 959 71 737 

ENKELT 

OG OFTE 

BEST! 

MAIA 

• Tilpasset moderat fôring og tilvekst 

• Produsert i Norge på norsk melkeråvare 

• Inneholder 22% protein 

• Godt alternativ for de som ønsker et 

rimelig basisprodukt 


• Sluttselges sesong 2018 

Pluss LAMBERT - NYHET 

• Tilpasset intensiv fôring og høg tilvekst 

• Ny norskprodusert melke erstatning 

for 2018 

• Inneholder 24% protein og 24% fett 

• Testet sesong 2017 med gode resultater 

• 100% av melkeråvaren er norsk 


• Begrenset mengde i 2018, 

kommer til å erstatte Maia 

Ta kontakt med våre konsulenter om du lurer 

på hvilken melkeerstatning du skal velge. 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

TRELAST 

For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 

borge.meland@gmail.com 

Mob.: 911 74 250 

Alle som bestiller 

plansilo 

i løpet av 2018 får med 

plastikk/folie 

til første siloen. 

Vi bygger på 

Jærsk nøysomhet 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03 

99 15 52 33 

Nybygg eller 

rehabilitering? 

Ta kontakt med AH Bygg A/S 

Vi har solid erfaring med 

alle typer bygninger 

til landbruket 

Møllevn. 12 - 4360 Varhaug 

Tlf. 51 79 85 79 

Fax: 51 79 85 78 

Kombivogn 2 x 4m 

45.000,- + mva 

Transportkasse 

Kalv, gris og sau 

Mål B 2m L 1,6m H 1,2m 

kr 17.500,- + mva 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 

GJØDSEL TRANSPORT 

Vi utfører transport og utkjøring av alle typer 

gjødsel med lastebil. 30 m 3 og 34 m 3 vogner. 

Mobil 415 47 480 - www.pgtransport.no 

Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

Fornybarenergi til landbruket 

www.kvernelandenergi.no - Ring 905 56 907 

REPARASJON AV LANDBRUKSMASKINER 

4343 ORRE - TLF. 51 42 81 00 

MOB. 911 50 314 - 986 55 414 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka – Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no 


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura, 

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00. 

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen 

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding 

på Min side er fristen onsdag 

morgen kl. 06:00. 

Gilde Hverdagslam 

i alle kanaler 

Nyheten Gilde Hverdagslam følges opp med en 

stor kampanje – nå skal lam etableres som enkel 

hverdagsmat. 

– Vi skal få lam til å komme litt høyere opp i bevisstheten 

når det gjelder hverdagsmiddagen, også utenfor de 

typiske lammesesongene, sier marketingsjef, Nina Rishovd 

Stavenæs. 

Til kampanjen er det laget tre filmer med fokus på 

produkt og enkle hverdagsretter. Disse filmene vil sendes 

bredt på TV for å skape oppmerksomhet rundt 

serien. Se reklamefilmene på medlem.nortura.no/organisasjon/kampanje/hverdagslam. 

På Facebook vil det deles korte filmsnutter og fristende 

poster, mens utendørsannonsering skal minne 

forbruker på de nye produktene når de er på vei for å 

handle middag. 

Økt salg av egg mot påske 

Eggsalget er betydelig mot påskehøytiden, 

og allerede nå har salget økt uventet mye. 

Det forventes enda større salg den siste uka før høy - 

tiden. Etterspørselen blir rimelig dekket, men leverings - 

situasjonen for egg fra frittgående høner er utfordrende. 

Egg fra høner i miljøinnredning er det rikelig tilgang på. 

Gilde Hverdagslam består av produktene lammekjøttdeig, 

strimlet lam, lammekoteletter, lammeskav og 

lammelår i skiver. 

Trukket fram på kvinnedagen 

Vibeke Lamark er fabrikkdirektør på Nortura Forus, 

og som en av våre kvinnelige ledere i Nortura 

ble hun trukket fram på kvinnedagen 8. mars i 

Stavanger Aftenblad. 

Vibeke Lamark har de siste ti årene vært fabrikkdirektør 

på Nortura Forus. Hun har også det overordnede ansvaret 

for Nortura-fabrikkene på Sandeid og Egersund. 

Slakting av lam 

Forus og Sandeid ikke slakter småfe i uke 13 

og 14, påskeuka og uka etter påske. 

Minner samtidig om at lam født i fjor må slaktes før 

15. april om de skal klassifiseres i kategorien lam. 

Avlivingskurs for 

svineprodusentar 

Nortura Team Gris inviterar alle interesserte 

til avlivingskurs på gris på Nortura Forus. 

Kurset har demonstrasjon av korrekt og effektiv 

avliving av gris, og alle deltakarar får sjølv øve på å 

skyte og stikke grisen på rett måte. 

For at alle skal ha best mogleg utbytte av kurset, set 

me berre av plass til 10 personar i kvar gruppe. Her er 

nye kurs-dagar å melde seg på, fyrste mann til mølla 

gjelder (er det større interesse enn plass, set me opp 

nye kurs så fort me kan). 

Kursa går på Nortura Forus 11. april, 23. mai 

og 20. juni 

• Kl. 9-11 eller 12-14 

• Felles varm lunsj i kantina kl. 11, for begge grupper. 

Påmelding til Medlemsenteret på tlf. 48 12 04 00. 

Gi beskjed om kva dag og tidspunkt du vil delta på. 

Nytt i Nortura profilklær 

Vi har fått inn to t-skjorter og to hettegensere i profilklær-avtalen 

vår med ordsky på ryggen. Har du lyst å bestille av disse så logg 

inn i nett butikken. 

Neste produksjon med Nortura kjeledress vil få ekstra lomme på 

kne for pute, dette har vært etterspurt av flere. 

Se mer og logg inn i nettbutikken fra medlem.nortura.no/profil 

Prisendringer 

Fra og med mandag 12. februar reduseres avregningsprisene for ungokse, kvige og kastrat med 7 øre, okse, ku og 

ungku med 13 øre, og kalv (over 50 kg) med 6 øre grunnet reduserte hudverdier. 

Kjøttproduksjon på 

melkebruket 

Tine, Nortura og Prima slakt arrangerer møte 

med tema Kjøttproduksjon på melkebruket, 

på Geno-loftet, Særheim tirsdag 20. mars kl. 

19:30. 

Program 

• Økt inntekt med krysning av Kjøttfe i 

melkebesetninger ved/Stein Ove Nesheim, 

økonomirådgiver i Tine 

• Ulike valg og løsninger ved/Svein Egil Skartveit, 

Tine og Bengt Egil Elve, Nortura 

Tine, Nortura og Prima slakt har et prosjekt som ser 

på mulighetene med å krysse inn kjøttfe på melkebruk. 

Dette møtet er en tidlig presentasjon av resultater 

funnet så langt. 

KADAVERHENTING 

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

MEDLEMSBUTIKKER 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 

Egersund 51 46 41 68 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Sogndal 468 84 540 

NØDSLAKT 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/ 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650) 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Returadresse: 

Bondevennen 

PB 208, sentrum 

4001 Stavanger 

Få bedre økonomi 

Nye digitale verktøy i samspill med rådgiving 

gir resultater 

Med abonnement på TINE Bedriftsstyring PLUSS får du tilgang på flere 

nye digitale verktøy. En av nyhetene i PLUSS er TINE Mobil assistent. 

Gjøremålslisten i den nye versjonen av mobilappen, gir deg raskt oversikt 

over brunst og kalvinger i besetningen. 

Med AgroSmart får du bedre oversikt og styring med økonomien på gården. 

Løsningen kombinerer regnskap og økonomisk rådgiving. Det frigjør tid, og 

gir deg som bedriftsleder et bedre grunnlag for strategiske og økonomiske 

beslutninger. 

Kontakt din 

TINE-rådgiver for 

en enklere hverdag. 

TINE Medlemssenter 51 37 15 00 - medlem.tine.no

bv1018

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?