bv1118

Årgang 121 • Nr. 11 • 28. mars 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Speler på kvarandre 

og naturen

DRØSET 

Såkorn 

Såkornet legger grunnlaget for en effektiv 

og lønnsom kornproduksjon. SPIRE såkorn 

er sertifisert såkorn, dyrka i samsvar med 

offentlige forskrifter. Det aller meste av 

såkornet er produsert av Felleskjøpet sine 

dyktige sårkorndyrkere i Rogaland og Agder. 

I samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning 

har vi valgt ut hovedsorter som Odal 

havre, Heder bygg 6-rad og Fairytale bygg 

2-rad. I tillegg supplerer vi dette sortimentet 

med en del sorter fra Østlandet. Vi legger 

vekt på sorter som er yterike, stråstive og 

har god motstand mot soppsykdommer. 

Såkorn kan bestilles på våre bestillingssider 

på fkra.no, ordretelefon 994 30 640 

eller hos våre forhandlere. 

Viktig informasjon - 

pelletsstørrelse! 

I forbindelse med ombygging av fabrikken 

vil vi gå over fra 3,5 mm til 4 mm pellets. 

Gjelder i første omgang FORMEL og 

FORMAT. For de som har automatisk fôring; 

husk å kalibrere fôringsutstyret. 

Det kan forekomme variasjon i pelletsstørrelse 

ved levering frem til ombygging er 

ferdig. Vi tilstreber å unngå variasjon på de 

enkelte blandinger så langt det lar seg gjøre. 

Dersom spørsmål: 

Kontakt en av våre konsulenter eller FKRA 

kundesenter, telefon 994 30 640. 

Ny brosjyre sau og lam 

I vår nye brosjyre for 

sau og lam finner du 

fôringsveiledning og 

mange gode råd og 

tips for økt lønnsomhet 

i din produksjon. 

Ta kontakt med en 

av våre konsulenter 

dersom du ønsker 

brosjyren tilsendt 

eller les den på fkra.no. 

Fôringsveileder 

til sau og lam 

Ny direktør landbruk 

Torgeir Erfjord 

(36 år) er ansatt 

som direktør 

landbruk i 

Felleskjøpet 

Rogaland Agder 

fra 1. mars 2018. 

Torgeir kommer 

fra Nærbø, 

er utdannet 

agronom med 

etterutdanning fra BI. Han kommer fra 

stillingen region sjef i Nortura Vest. 

Det betalar seg godt 

å støttefôre lam 

Fleire forsøk syner at opp til 400 gram i 

dagleg tilvekst på våren fører til høgare tilvekst 

på sommarbeite. Difor gjev det 

ekstra utteljing å sikra høg vårtilvekst. 

For svakfødde lam har vi fått tilbake i handel 

høgenergipulveret Pluss Amigo. Dette 

kan gjevast like etter råmjølka. 

For å sikre tidleg opptak av kraftfôr, bør 

det støttefôrast med FORMEL lam (vår) ein 

stad utan tilgang for søya. Eit slikt lammegøyme 

må vera lunt og trekkfritt og kraftfôrrestar 

må skiftast ut kvar dag. Ved å 

blanda FORMEL Mysli Start med FORMEL 

Lam dei første 8 vekene, vil myslien vera 

med på å utvikla drøvtyggjarfunksjonen til 

lamma tidlegare. 

Lam som er vende til kraftfôr inne vil vera 

enkle å tilleggsfôra på vårbeite, og kan 

dermed sikra tilveksten om våren dersom 

vårbeite sviktar. Lam frå søyer med høg 

mjølkeevne vil ta opp mindre kraftfôr, men 

også desse vil ha ein styrke av å kunne 

utnytte beite betre når mjølka minkar. 

Kjenner du til 12-2 regelen? 

Visste du at dersom du bestiller kraftfôr i 

bulk før kl 12.00 - 2 dager før leveringsdag, 

så får du 1 % ekstra i rabatt? Forutsetningen 

er at vi fritt kan levere innen de 

2 dagene. 

Eksempel 

Bestill før kl.12.00 på mandag for levering 

på onsdag. Du får da 1% ekstra i rabatt. Vi 

leverer tirsdag eller onsdag. 

Avtalen med deg er enkel. Vi sparer penger 

på bedre planlegging av produksjon og 

transport. Du får gevinsten i form av 

rabatt. 

Bestill varen på nett og spar mer penger. 

Bestillinger over 5000,- via fkra.no gir 

kr 100,- i rabatt pr ordre. 

Andre fordeler ved bestilling via fkra.no: 

• Bestill varer når du har tid fra mobil 

eller datamaskin 

• Hurtigbestilling 

• Kjøp dine vanligste varer med et 

enkelt klikk 

• Ordrehistorikk 

• Fakturaoversikt 

• Generer og lagre kjøpsrapporter 

• Administrer dine personopplysninger 

12-2 

Ansvarlig: Markedskonsulent landbruk Grethe Sevdal

Fagleg nok om fosfor? 

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN 

Bothild Å. Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Etter mest ti år på beddingen er forslag 

til høyringsutkast til nytt gjødselregelverk 

sendt til politisk handsaming. Med 

forslaga til innstraming av spreieareal er 

det duka for dragkamp mellom jordbruket 

og styresmaktene. 

Av alle jordbruksområde som blir påverka 

av eventuelle nye reglar, står Jæren 

i ei særstilling. Matfatet med den 

høge husdyrtettleiken produserer store 

mengder gjødsel. Meir spreieareal er 

knapt å oppdriva. 

Utkastet frå Landbruksdirektoratet, 

Miljødirektoratet og Mattilsynet inneber 

ei kraftig skjerping av krava til mellom 

anna fosforbruk og spreieareal. Direktorata 

kjem med kvart sitt forslag til kor 

store spreiemengder som kan tillatast. 

Dei er likevel samde om at spreiearealskravet 

skal trappast opp frå dagens fire 

daa per gjødseldyreining (GDE) til fem, 

over dei neste fem til sju åra. Etter det 

skal kravet skjerpast til seks daa per 

GDE. Målet er å redusera mengda tilført 

fosfor frå dagens nivå på 3,5 kg per daa 

per år, ned til 2,5 kg (Landbruksdirektoratet) 

eller 2,1 kg (Miljødirektoratet) per 

daa per år. 

Konsekvensen av dette kan bli dramatiske. 

Blir utkasta vedtatt må jærbonden 

anten redusera talet på dyr eller finne 

nye kanalar for avsetting av gjødsla. Følgjene 

kan bli alvorlege, ikkje minst for 

dei som nyleg har investert i auka produksjonskapasitet. 

Ironien vil å så fall 

ikkje vera til å oversjå: Bønder som har 

tatt styringssignala om strukturrasjonalisering 

og vekst, får med eitt svi for 

å ha blitt for store. Dyktige bønder som 

oppnår store grasavlingar kan også bli 

rama. I nokre tilfelle treng dei meir fosfor 

enn dagens spreiearealgrense tilseier 

– ikkje mindre. 

Dei nye spreiearealskrava er neppe 

meint som den nasestyvaren dei blir 

oppfatta som. Truleg er dei heller eit signal 

om at lågutsleppsmål og sirkulærøkonomiske 

prinsipp er i ferd med å 

materialisera seg i lovverk og praksis. 

Direktorata ynskjer å legga til rette for 

bruk av gjødsel i biogassanlegg og å 

opna for meir bioøkonomisk innovasjon. 

Dette bør landbruket stilla seg positive 

til. Samstundes vil næringa med rette 

etterspørje eit solid fagleg grunnlag om 

dei skal godta endringar som så til dei 

grader snur opp ned på kvardagen på 

garden. 

Dei nye reglane legg opp til like fosforgrenser 

for alle, uansett avlingsnivå eller 

kor i landet graset blir dyrka. Det å 

kunna dokumentere den faktiske avlingsmengda 

og næringsinnhaldet i fôret 

som blir hausta, ville legitimera gjødselbehovet 

på ein langt betre måte enn dei 

nye, fastlåste fosforgrensene. 

Husdyrgjødsla er bondens gull. Ennå 

hamnar for mykje av gullet som forureining 

til luft og vassdrag. Dette er også 

dårleg utnytting av ein verdifulle ressurs. 

Det er på høg tid å ta tak i problemet. 

Spørsmålet er om dette utkastet 

til regel endring gir det beste svaret. Og 

ikkje minst: Kva konsekvensar vil mindre 

gjødsel og færre dyr ha for målet om 

auka matproduksjon på norske ressursar? 

No ventar ein viktig høyringsrunde. Den 

vil neppe gå stille føre seg. 

BONDEVENNEN Nr. 11 - 28. mars 2018 3

REDAKTØR 

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012 

Avl for dummies 

REDAKSJONEN 

Sjur Håland (red. leiar) 

sjur@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972 

GRAFISK 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 65 

ANNONSAR 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENT 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENTSPRIS 2018 

kr 1100,- 

Ilan Sharoni: Teikningar 

Ålgård Offset AS: Trykk 

BLI FAST ABONNENT 

AV BONDEVENNEN! 

Trøbbel 

med avlen? 

Slapp av. 

I instruksjonsboka 

til det 

populære 

dataspelet 

Minecraft 

lærer du 

korleis du får 

fram fleire 

søte babydyr. 

Framtida er 

digital! 

Hellandussen. 

Faksimile: 

Minecraft. 

Håndbok for 

nybegynnere, 

Mojang 

UTGJEVAR 

Bondevennen SA 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

EIGARAR: 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Nortura SA 

Tine SA 

FRÅ ARKIVET 

For 50 år sidan 

Sauen som avlsobjekt 

Vi vet alle sammen at kunstig sædoverføring 

(KS) har betydd svært mye når det 

gjelder å effektivisere feavlen. Ved en 

intensiv seminavl har det blitt mulig å 

oppnå en avlsmessig framgang som er 

opp til flere ganger så stor som den vi 

hadde under feavlslagsperioden. Kunstig 

sædoverføring har også gjort det 

mulig å gjennomføre utvalg for enkelte 

egenskaper som det tidligere var vanskelig 

å ta omsyn til i avlsarbeidet. 

Frå BV 13 - 1968 

For 100 år sidan 

Naar maten skal økes 

Det var nok med en stille gru at mange 

gaardbrukere utover bygderne mottok 

meddelelsen om al den megen jord de 

skulde ha oppe til aker. Det betydde jo 

en temmelig radikal omlægning av den 

tilpassede drift og stillet uhyre krav til 

den enkelte baade om arbeide, kapital og 

ikke mindst at risiko der blev at ta. Nu er 

det heldigvis blit saan at det er en æressak 

at kunne ta, hvad man er paalagt. 

Selvfølgelig kan der for enkelte komme 

noget i veien, som gjør det umulig at 

greie alt. 

Frå BV 13 - 1918 

4 Nr. 11 - 28. mars 2018 BONDEVENNEN

MI MEINING 

Årgang 121 • Nr. 11 • 28. mars 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Foto: Anne 

Spånem 

Lanserer jordvettreglar 

– I Telemark har me lite jordbruksareal. Då er det 

ekstra viktig å ivareta det som er, seier Helge Nymoen, 

landbruksdirektør. 


«Me ynskjer 

debatten om 

jordvern både 

i klasserom, 

kommunestyresalar 

og presse.» 

Fylkesmannen i Telemark ynskjer å 

spreie bodskapen om jordvern, både til 

politikarar og til innbyggarane elles. 

– Me fekk eit kreativt forslag om å 

spele på dei så godt kjende fjellvettreglane. 

Me grubla på det ei stund. Resultatet 

er ni jordvettreglar, seier Nymoen. 

Reglane har fått ein eigen nettstad, 

jordvettregler.no. Nymoen og kollegaene 

vil spe på med meir informasjon med 

jamne mellomrom. 

– Me vil at den gjengse innbyggar blir 

oppteken av jordvern. Me ser at det allereie 

er ei aukande interesse for jordvern 

i samfunnet. Folk tar ikkje lenger alt for 

gitt, og er meir medvitne til dei naturgitte 

ressursane. I Telemark har me lite jordbruksareal. 

Då er det ekstra viktig å ivareta 

det som er, seier Nymoen. 

Tiltaket har blitt godt motteke. Reglane 

har blitt kjent i landbruksnæringa, og 

Nymoen har sytt for at politikarane ikkje 

går glipp av bodskapen. 

– Me har ramma inn ein plakat med 

jordvettreglane til kvar av ordførarane i 

fylket. Me vonar plakatane har fått plass 

på kontorveggane, seier Nymoen. 

– Men kva med folket i fylket? Har dette 

nådd fram til dei? 

– Det er jo alltid slik at me håpar på 

meir enn det me får til, men me oppnår 

å få ut informasjonen. Me vonar både 

grunnskulen og den vidaregåande skulen, 

vil nytte informasjonen i undervisninga, 

og at det vil vere meir snakk om 

ressursutnytting i klasseromma. Me ynskjer 

debatten om jordvern både i klasserom, 

kommunestyresalar og presse, 

seier landbruksdirektøren. 

I Telemark er det 294 300 dekar med 

jordbruksareal. Dette utgjer berre to 

prosent av fylkets landareal. 

– Dei siste to åra har omdisponeringa 

av matjord i fylket vore rekordlåg. Det 

siste året er ikkje meir enn 21 daa jordbruksareal 

og 45 daa dyrkbar jord blitt 

omdisponert, seier Nymoen. 

– Men det blir vanskeleg å halde talet 

så lågt kvart år framover. I område 

som Grenland og Notodden og Heddal 

er det sterkt press, då områda er attraktive 

for utbyggarane. I Midt-Telemark er 

det også tettstadsutvikling, og der ligg 

gjerne kommunesenteret midt i matfatet, 

seier han. 

– Me arbeider hardt for ei fortetting, 

då det er den beste politikken for jordvern, 

seier Nymoen. 

Jordvettreglane er som følgjer: 

1. Inga planlegging utan å ta omsyn til jorda 

2. Meld frå kor mykje jord du må omdisponere 

3. Vis respekt for ruskevêr 

4. Ver rusta for langsiktig planlegging, 

endatil i enkeltsaker 

5. Lytt til erfarne fagfolk 

6. Bruk jordsmonnskart og andre kartdata 

7. Gå ikkje åleine – ta omsyn til terrenget 

og generasjonars arbeid med jorda 

8. Vend i tide, det er inga skam å snu i ei sak 

9. Spar på matjorda! 

Speler på kvarandre 

og naturen 

Framside: Beiteressursane er viktige for 

familien Gjersdal sør på Jæren, som driv 

med mjølk og kjøtproduksjon på storfe 

og sau. Foto: Liv Kristin Sola 

DENNE VEKA I BONDEVENNEN 

REPORTASJAR 

Store verdiar i beite.......................................................................10 

Ny matmarknad på parkeringsplassen..........20 

AKTUELT 

Spreiearealkrava kan bli skjerpa............................. 6 

Straffar Rogalandsbonden.................................................. 7 

Plastavfallet må vera reint................................................. 8 

Auka trekk for bønder utan KSL................................ 9 

Vil redusere storfeimporten.............................................22 

FAGLEG 

Gi lammet den beste starten..........................................14 

DESSUTAN 

Gi mjølkekvotane til aktive produsentar........13 

Kryssord..........................................................................................................16 

Matnasjonen Noreg.......................................................................18 

Klippfisk med fløyte.......................................................................24 

God helg...........................................................................................................25 

Faglag.................................................................................................................25 

VEKAS SITAT 

«Det er ingen 

gode grunnar 

til at dei som 

ikkje produserer 

mjølk skal ha 

mjølkekvote.» 

BJØRN LENDE 

SIDE 13 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Spreiearealkrava kan bli skjerpa 

Fosformengda skal ned og spreiearealkrava kan bli strengare. 

Sjur Håland 


Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet 

og Mattilsynet har levert sitt 

forslag til høyringsutkast for revisjon 

av gjødselvareføreskrifta. Direktorata 

vart ikkje samde om fosforavgrensing 

og krav til spreieareal og leverte kvart 

sitt forslag. 

Seks dekar 

Det blir lagt til grunn at dagens krav samsvarer 

med 3,5 kilo tilført fosfor per år. 

Landbruksdirektoratet føreslår å 

trappe opp frå fire dekar per gjødseldyreeining 

(GDE) til fem dekar i løpet av fem 

til sju år etter at føreskrifta blir gjort 

gjeldande. Dette vil ifølgje direktoratet 

redusera fosformengda til tre kilo. På 

sikt skisserer Landbruksdirektoratet ei 

ytterlegare nedtrapping til 2,5 kilo fosfor 

og seks dekar per GDE i løpet av dei påfølgjande 

ti åra. 

Maks 2,1 kg tilført 

Miljødirektoratet ønskjer heller å regulere 

husdyrgjødselmengda direkte som 

kilo fosfor per areal. Det betyr at strengare 

krav til spreiemengder eventuelt 

kan løysast ved å levera gjødsel ut frå 

føretaket til anna disponering (tørking/ 

pelletering/separering/biogass). Direktoratet 

føreslår ei nedtrapping via 2,4 kilo 

fosfor til eit tak på 2,1 kilo. 

Forslaget legg opp til ei delt føreskrift. Ei 

gjødselbrukføreskrift og ei gjødselvareføreskrift. 

Det er gjødselbrukføreskrifta som 

det har vore knytt mest spenning til, særleg 

i jordbruksintensive strok som på Jæren. 

Kortare spreieperiode 

Spreiing av husdyrgjødsel blir føreslege 

tillate mellom 1. mars og 1. september. 

Det betyr at fristen for spreiing og nedmolding 

om hausten blir skjerpa inn. 

Det skal haustast eller etablerast plantevekst 

etter siste spreiing. Husdyrgjødselspreiing 

i perioden 1.-15. september 

kan finne stad i samband med såing av 

haustkorn eller andre vekstar som skal 

etablerast for innvintring. 

Kantsoner 

Standardkravet i dag er to meters vegetasjonssoner 

langs vassdrag. Desse 

kantsonene skal ikkje gjødslast. Ved 

bruk av spreiemetodar som kan gi avdrift 

(til dømes fanespreiar) skal det i tillegg 

ikkje gjødslast dei siste to metrane inn 

mot vegetasjonssona. 

Lager for urin, biorest og flytande svinegjødsel 

skal ha tak eller anna dekke 

som hindrar fordamping til luft. Gjødsel 

frå storfe dannar skorpe over gjødsla og 

blir ikkje berørt av kravet til tak. Ei blanding 

av gris og storfe blir truleg også 

godkjent utan krav om tak, men då må 

delen storfegjødsel vera så stor at det 

vert danna skorpe. 

Uendra lagerkapasitet 

Det har vore knytt spaning opp mot kravet 

til lagerkapasitet. Forslaget til føreskrift 

legg ikkje opp til endring her. Kravet blir 

minimum åtte månadars lagerkapasitet 

for eigen produksjon av flytande gjødsel. 

Føretaket må kunna dokumentere tilstrekkeleg 

lagerkapasitet. 

Godkjent spreieareal er fulldyrka og 

overflatedyrka jord. Styresmaktene kan 

godkjenna anna areal (innmarksbeite 

eller opparbeiding av innmarksbeite), 

men det skal leggjast vekt på verknaden 

gjødslinga kan få for natur- og kulturlandskapsverdiar, 

og om spreiing betyr 

gode driftsmessige føremonar for bruket. 

Innmarksbeite blir rekna som 2:3 i 

høve fulldyrka. Utmarksareal kan, slik 

det er no, ikkje godkjennast. 

Ingen avstandsavgrensing 

Det har òg vore knytt stor spaning til om 

– Vel strengt 

– Førsteinntrykket er at dette var vel 

strengt, seier leiaren i Rogaland Bondelag, 

Marit Epletveit. 

Ho reagerer blant anna på Miljødirektoratet 

som vil ned til 2,1 kilo tilført 

fosfor. 

– Det er langt lågare enn gjødselplanane 

tilseier, og gjer det vanskeleg 

å ta ut avlingspotensialet, seier Epletveit. 

Ho åtvarar mot ein situasjon der 

bøndene må søke om dispensasjon for 

å få lov til å gjødsle tilpassa avlingsnivå. 

Ved eit krav om seks dekar per gjødseldyreeining 

må dyretalet i Rogaland 

kuttast. 

– Etter politisk behandling skal dette 

ut som eit samla høyringsforslag. 

Denne høyringa blir viktig. Me skal 

vera på hogget, seier Epletveit. 

Dette kan løysast 

– Me må ikkje få høge skuldrar og uroe 

oss unødig. Dette er berre eit utkast til ei 

høyringssak, og departementa skal ha 

skryt for grundig arbeid, seier Geir Skadberg, 

landbruksdirektør i Rogaland. 

– Kan dette løysast? Ja, men ikkje av 

bonden åleine, understrekar han. 

Skadberg meiner næringa langt på 

veg erkjenner at me har utfordringar 

som må løysast. Fosfor vil ha ein alternativverdi 

i framtida, og landbruksdirektøren 

oppmodar dei som lever 

for, av og med bonden om å danne eit 

spleiselag og ta ansvar for fosforutfordringa 

gjennom ingeniørkunst og ny 

teknologi som vert gjort tilgjengeleg 

for alle. 

– Slik skal me klare å handtere desse 

utfordringane i lag, seier han. 



Skjerping: Utkastet til revidert gjødselvareføreskrift legg ei kraftig innskjerping av fosforbruken til grunn. 

Illustrasjonsfoto 

det blir innført avstandsavgrensing i høve 

til transport av husdyrgjødsel. I forslaget 

frå Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet 

og Mattilsynet, blir det ingen endringar i 

høve til dagens praksis. 

Praksisen med obligatorisk gjødselplan 

blir som før, men dei nye krava betyr 

tettare oppfølging hjå dei som ligg på 

grensa mellom areal og tilført mengde 

gjødsel. Dermed blir det innført krav om 

dokumentasjon på korleis husdyrgjødsla 

blir fordelt i praksis gjennom vekstsesongen. 

Forslaget til høyringsutkast til revidert 

gjødselvareføreskrift frå Landbruksdirektoratet, 

Miljødirektoratet og Mattilsynet 

vart overlevert departementa 15. 

mars. Etter politisk behandling her blir 

ein endeleg tekst sendt ut til høyring, før 

endeleg politisk vedtak. 

Straffar Rogalandsbonden 

– Bønder i Rogaland kan bli straffa spesielt hardt, seier Anders Rognlien i Yara. 


Fosforsituasjonen i Rogaland er ei utfordring, 

men som svar på denne utfordringa 

meiner Rognlien at forslaget til høyringsutkast 

for ny gjødselvareføreskrift 

ikkje er spesielt målretta. Han hadde ønska 

seg ei meir framtidsretta tilpassing 

som motiverte bøndene til å ta ut meir 

av potensialet i grovfôrproduksjonen. No 

vert det heilt motsett. 

Rognlien er spesielt uroa fordi dette 

forslaget først og fremst vil ramme dei 

mest effektive bøndene som oppnår 

størst avlingar. Bønder med avlingar under 

middels, får ingen negativ avlingseffekt 

av å redusere mengd fosfor. 

– Avlingar over 1000 FEm per dekar 

har behov for mellom 3,5 og 4 kilo tilført 

fosfor per dekar. Ein reduksjon til 2,4 kilo 

vil ramme dei beste knallhardt ved at dei 

får problem med tilstrekkeleg spreieareal, 

seier Rognlien. 

I andre land, til dømes Nederland, er 

behovet for næringsstoff differensiert og 

tilpassa avlingsnivået. Utfordringa er at 

det er få norske bønder som kjenner avlingsnivået 

sitt. 

– Det er enda færre som kan dokumentere 

avlingsnivå, seier Rognlien, og legg til 

at det vil ta fleire år før me kjem dit at bøndene 

har dokumentasjon på avlingsnivå. 

– Med grasdekke på store delar av 

arealet, slik situasjonen er i Rogaland, er 

det lite fare for utvasking av fosfor. Mykje 

av fosforet vert bunde der det er og beveger 

seg lite i jorda. Mykje handlar om 

å tilpasse gjødslinga og spreie husdyrgjødsla 

på ein effektiv måte under gode 

tilhøve, trur Rognlien. 

Anders 

Rognlien 

Foto: 

Håvard 

Simonsen 



Rein, ny plast er klar for utrulling og skal leverast til gjenvinning etter bruk. F.v. Jone Wiig, Ola Sunde, Martin M. Haarr, Berge Sandanger og 

Andreas Wiig. 

Plastavfallet må vera reint 

Strengare krav til returplasten gjer at bønder no går ut og oppmodar kollegar til å 

levere så rein plast som råd til mottaka. Plastbål på gardane er ikkje eit alternativ. 

Sjur Håland 

Om plasten er full av jord, silo og anna 

ureining, må mottaket definera plasten 

som restavfall. Då går han ikkje til gjenvinning, 

men endar opp i forbrenningsanlegg. 

– Dermed må også bonden betala for 

å bli kvitt restavfallet, i staden for å levera 

plast det er betalt miljøbidrag på, gratis 

til mottak eller til mottak gjennom 4H 

og bondelag, seier konsulent for Grønt 

Punkt Norge, Martin M. Haarr. 

Plastnekt frå Kina 

Marginane på returplasten har blitt redusert. 

Kina tar ikkje lenger i mot brukt 

plast frå Europa, som dermed må ta 

hand om eigen plast sjølv. Dette har, i 

følgje Haarr, ført til skjerpa kvalitetskrav. 

Plasten må vera rein. 

– Eit lite tilhengarlass med skiten 

plast kan øydeleggja innhaldet i ein heil 

container. Når du leverer rein plast, 

slepp du å betale for leveransen, og ein 

kan dermed seia at du får betalt for jobben, 

seier han. 

Grønsaksprodusentane på Jæren er 

klar for ein ny, hektisk vekstsesong. I 

lager og reiskapshus ligg fiberdukar og 

solfangarplast klar for å bli strekt over 

planter og frø. Gode returordningar for 

plasten har bidrege til miljømedvit blant 

bøndene og pengar i kassane til lokale 

4H-lag og bondelag. 

Ikkje bålbrenning 

Andreas Wiig, Jone Wiig og Ola Sunde 

er bønder på Orre i Klepp. Dei har levert 

plast til gjenvinning gjennom den lokale 

4H-klubben i ei årrekkje. Grønsaksprodusentane 

oppmodar bøndene om å 

samle og sortere plast, nytta returordningane 

og levera han til mottak som før. 

– Me har ingen ønskje om å stå fram 

som moralens vaktarar her, men det er 

ikkje tvil om at me matprodusentar får 

eit stort omdømmeproblem dersom meir 

plast blir brent på avfallsbål rundt på gardane. 

Gode haldningar er avgjerande, her 

må gjerne bondelaga gå føre, seier dei. 

Bøndene på Orre samlar og leverer 

plastavfall fire gonger i året. Dei samanliknar 

plasthandteringa på garden med 

dunkane under kjøkkenbenken. 

Som på kjøkkenet 

– Alle må sortera, slik vi gjer med hushaldsavfallet. 

Det nyttar lite å levera 

plast med silo, jord, piggtråd og gjerdestolpar 

i, seier dei. 

Blant dei elementære råda deira, er 

å leggja den brukte plasten på eit reint 

underlag. 

– Har du dungar med plast som skal 

samlast opp, er det lurt å bruka ei siloklype 

i staden for traktorskuffa når 

plasten skal hentast opp for å unngå 

ureining. 

Å rulla inn solfangarplasten etter 

bruk er ein krevjande operasjon. 



– Ein kunnig maskinførar er alfa og 

omega for å unngå jord og sand i plasten 

som blir rulla inn. Du kan gjera mykje 

med rett teknikk, erfarer grønsaksprodusentane. 

Miljøavgift finansierer 

Dei store importørane av landbruksplast, 

som Felleskjøpet, har gjennom 

friviljug medlemskap i selskapet Grønt 

Punkt Norge, som driftar returordninga 

for plastemballasje, betalt eit miljøbidrag 

som skal finansiera returen av 

landbruksplast. I dag betalar medlemmane 

1,35 kroner per kilo plast. 

Mindre importørar som skaffar seg 

billege innkjøp av landbruksplast kan 

velja å gå utanom den friviljuge ordninga 

med Grønt Punkt Norge. Desse får såleis 

eit konkurransefortrinn på pris, men bidreg 

ikkje til å finansiera returordninga. 

Reint bedrageri 

Martin M. Haarr arbeider for å få flest 

mogleg til å betala miljøvederlag og slutta 

opp om returordninga. Han minner om 

at bøndene bør merka seg at dersom ein 

til dømes har kjøpt rundballeplast frå 

entreprenør som ikkje er medlem av 

Grønt Punkt Norge, skal det ikkje stå på 

fakturaen at miljøgebyr er betalt. 

– I Rogaland og andre stadar i Sør-Norge 

har eg sett at dette har skjedd. Eg vil 

omtala det som reint bedrageri. Om ikkje 

miljøbidraget er betalt, risikerer bonden 

å måtta betala for plasten som blir levert 

avfallsmottaket. Returordninga har ikkje 

råd til gratispassasjerar, seier han. 

Berge Sandanger er dagleg leiar hjå 

driftsmiddelleverandøren til gartneri og 

hagebruk, Vekstmiljø AS. Firmaet er blant 

medlemmane i Grønt Punkt Norge. Sandanger 

fortel om konkurrentar som freistar 

å koma inn i marknaden og tilbyr produkt 

som det ikkje er betalt miljøbidrag for. 

– Desse blir rapportert inn til varemottakarar 

og Norsk Gartnerforbund. 

Beskjeden deira til desse importørane er 

å melda seg inn som medlemmar i Grønt 

Punkt Norge. 

Frå første januar 2018 innførte 

Klima- og miljødepartementet ei 

ny avfallsføreskrift som gjer det 

obligatorisk for alle som produserer 

eller importerer emballasje 

eller emballerte varer å ta ansvar 

for at emballasjen blir samla inn 

og gjenvunne gjennom ei godkjent 

returordning. 

– Den nye føreskrifta omfattar 

også gartneri- og jordbruksemballasje 

som blir nytta til å pakka 

inn ubearbeidde gartneri- og jordbruksprodukt, 

som til dømes gulrøter, 

forklarer Arve Martinsen, 

kommunikasjonsrådgjevar i Grønt 

Punkt Norge. 

Utanom dette gjeld ikkje den nye 

føreskrifta landbruksplast. 

Auka trekk for bønder utan KSL 

Frå første april 2018 får du auka trekk i slakteoppgjeret om du ikkje har KSL i orden. 

Stadig færre bønder står nå utanom KSL-ordninga, seier Matmerk. 

Sjur Håland 

Kjøtprodusentane sitt landsforbund og 

Nortura har i avtale med Matmerk vedteke 

at det frå første april 2018 blir innført 

trekk hjå bønder som ikkje følgjer 

KSL-systemet eller som ikkje lukkar 

avvik. Alle norske slakteri har skrive under 

på avtalen, som betyr at trekket på 

tre kroner per kilo aukar til 20 prosent, 

berekna på grunnprisen per kilo for dei 

einskilde dyreslaga. 

Utanom Nyt Norge 

I følgje Matmerk er årsaka til skjerpinga 

at kjøt frå gardsbruk som ikkje er 

KSL-godkjent, ikkje kan seljast under 

Nyt Norge-merket. Desse kjøtprodukta 

treng ein eigen varestraum, fører til ekstraarbeid, 

høgare slakterikostnadar og 

auka omdømmerisiko. 

Er du blant dei 88 prosent norske bønder 

som alt har etablert KSL, vil du ikkje 

merka skil på endringane. 

– Dei fleste kjøtprodusentane skal 

halda fram med sitt gode arbeid. Me 

skal fokusera på dei 12 prosentane som 

har ein jobb å gjera, seier KLF-direktør 

Bjørn-Ole Juul Hansen, til Matmerk. 

Liker ikkje papir 

– Kven er dei som vel å ikkje vera med i 

KSL? 

– Me veit kven dei er. Ein del er bønder 

som er i ferd med å avvikla drifta. 

Hovudtyngda er nok i gruppa som finn 

det vanskeleg med papir og data og som 

ser på KSL som ein stor bøyg, seier Nina 

Sundqvist, administrerande direktør i 

Matmerk, til Bondevennen. 

Matmerk registrerer at ein stadig 

minkande prosentdel står utanom KSL. 

– Ja, mange har tatt tak og har blitt 

med i KSL-ordninga. No er det ikkje så 

mange att. Å innarbeida KSL på garden 

er ikkje kvantefysikk, dei fleste vil klare 

internkontrollen heilt greitt om dei blir 

med. 

Må ha internkontroll 

– Betyr endringane nå at det ikkje lenger 

er mogleg å driva matproduksjon i Norge 

utan å ta del i KSL-ordninga? 

– Nei. Men etter norsk lov er det eit 

krav om dokumentert internkontroll for 

alle matprodusentar. Landbruksnæringa 

har valt KSL som sitt kvalitetssystem for 

å stetta lover, føreskrifter og krav frå råvarekjøparar, 

seier Sundqvist. 

Nina 

Sundqvist 

Foto: 

Matmerk/ 

Caroline Roka 


Førde 

Sogndal 

GARDSREPORTASJE 

Bergen 

Elin og Knut Åge Gjersdal og døtrene 

Hanne 17, Karen 15 og June 11, driv gard 

på Aniksdal i Hå kommune. Knut Åge er 

heiltidsbonde, medan Elin er tilsett 60 

prosent som vernepleiar i ein barnehage. 

Då Knut Åge overtok i 1992 var det 50 vfs. 

og 200 tonn i mjølkekvote og sal av oksekalvar. 

I dag har dei 190 vfs, 50 årskyr, 

400 tonn i kvote, 20 slakteoksar og to border 

colliar. 

I 2016 kjøpte dei ein gard som tilleggsjord 

på 330 dekar. Heimegarden er på 1430 

dekar. Dei driv 726 dekar gjødsla beite, 

der 288 dekar er leidd. 388 dekar dyrka 

jord, der 43 dekar er leidd. Utleige av beite 

til om lag 85 kviger frå andre bruk. 

Stavanger 

Hå 

Valle 

Tønsberg 

Skien 

Arendal 

Kristiansand 

God opplæring: Etter fleire år som avløysar heime har Hanne fått ny avløysarjobb på eit bruk med ku og gris, medan Karen har overteke avløysinga 

heime. Saueflokken er i hovudsak NKS, men med nokre spælsau for å få litt farge i flokken. F.v. Knut Åge, Elin, June, Hanne og Karen. 

Store verdiar i beite 

Garden ligg i det karakteristiske landskapet heilt sør på Jæren, med store 

beiter og mykje stein. Beitene er grunnlag for auka produksjon på garden. 


Beita er heilt avgjerande i drifta til Elin 

og Knut Åge Gjersdal på Hetland i Hå 

kommune. Men gode beite gjer seg ikkje 

sjølv. 

– Beitebruken på Jæren er for laber. 

Skal du ha god vekst i graset og tilvekst 

på lamma kan du ikkje berre opne fjøsdøra. 

Potensialet er mykje større enn det 

me tek ut, men beita må pleiast, seier 

Knut Åge. 

Han ramsar opp drenering og grøfting 

med gode drikkepunkt, vegar, gjerding, 

kalking, gjødsling, isåing, passe beitetrykk 

og ugraskamp. 

– Ikkje gløym gjetarhundane. Dei er 

ein viktig del av beitedrifta, seier bonden. 

Grøfte vekk vatnet 

Det er ingen tvil om at tørre beite gir 

betre logistikk og meir effektiv beiting. 

Blaute område vert berre blautare og 

større med åra, og aukar risiko for leverikte, 

både hjå sau og storfe. 

– For å lage effektive grøfter må du 

lese landskapet og finne naturlege avløp 

for vatnet. Det er ikkje hjelp i å leie vatnet 

vekk frå eit område om det endar opp i 

ein sump ein annan stad, seier Knut Åge. 

Han nytta både tette og opne grøfter. 

Med stein, pukk og singel etablerer han 

gode drikkeplassar i dei opne grøftene. 

– Opne grøfter klarer å ta unna store 

mengder vatn og flaumar. Men dei må 

vere solide, med kantar, seier Knut Åge. 

Vegen til gode beiter 

Dei har 12 kilometer veg i beitene, halvparten 

har Knut Åge bygd etter at han 

overtok. 

– Før eg byggjer veg må vatnet kontrollerast 

i grøfter, så må molda vekk og 

eg må ned på fast grunn, seksti centime- 



«– Ingen kan ete pengar eller drikke olje» 

KNUT ÅGE GJERSDAL 

ter til ein meter. Slake svingar gir mindre 

slitasje og betre oversikt når ein er ute 

med store maskinar og utstyr. Dei brattaste 

bakkane blir støypt med betong og 

armeringsmatte. 

Med gode vegar kjem han tidleg ut med 

husdyrgjødsla og kan effektivt gjødsle og 

kalke større område. Vegane trekk dyra 

lenger inn i beiteområda, spesielt i våte periodar. 

Dyra flytter seg etter vegane og dyra 

legg seg gjerne til ro på grusen. Vegar gjer 

det også lettare å ha tilsyn med dyra. 

Alle beiteområda er gjerda inn på tradisjonelt 

vis med staur kvar andre meter 

og netting. Men først etter at traseen er 

sletta med gravemaskinen for å lette arbeid 

og betre kvalitet på gjerdet. 

– Eit godt gjerde bør stå i minst 20 år, 

seier Knut Åge. 

Han er ingen tilhengar av å lappe på 

ting. Når gjerdet er utslite, må det skiftast. 

– Skal du lappe, har du jobb heile tida. 

Kalk, gjødsel og såfrø 

Knut Åge er nøye med å kalke, og nyttar 

både vanleg kalk og biokalk. Beita er 

delt i skifte og vert kalka etter ein plan. 

Gjødslingsplanen vert justert etter behov 

og beita vert overgjødsla eit par gonger i 

løpet av sesongen. 

– Om våren er det om å gjere å få ut så 

mykje lort som råd, så tidleg som mogleg, 

seier Knut Åge. 

Ved behov blandar han inn om lag to 

kilo såfrø, litt raigras og kløver, i husdyrgjødsla 

på udyrka kulturbeite. 

– Raigraset er smakleg, gir god avling 

og held lenge om hausten. 

Den evige kampen 

Dyra vert sleppt på beite i slutten av 

april. Vaksne søyer går med tre lam og 

fjorårslamma går med to. Sauene beitar 

på gjødsla beite i lag med storfe og mjølkekyr 

fram til lamma vert skilt frå. Då 

vert sauene flytte til utmarka i lag med 

rundt 40 sinkyr. Kvigene blir sett inn i løpet 

av september. Tilskotsfôring ute er 

uaktuelt. 

– Det blir berre sørpe og fôrsøl, seier 

Knut Åge. 

Sambeiting med sau og storfe har god 

effekt, spesielt på høymole, medan breisprøyting 

med løfta bom, og tåkesprøyte 

med MCPA, skal ta knekken på den største 

utfordringa, tistlar og lyssiv. Han får 

god hjelp av døtrene som med jamne 

mellomrom tek ein tur med ryggsprøyta. 

Ei familiebedrift 

Elin og Knut Åge er opptekne av å involvere 

døtrene i arbeidet. Eldstejenta Hanne er ein 

ivrig ryttar og har ansvar for dei to fjordingane 

på garden. Ho kan tenke seg å overta, 

men også Karen og June er interessert. 

– Dei må finne ut kva dei trivst med og 

korleis dei løyser ulike utfordringar. Det 

hender dei må trø til sjølv om dei ikkje 

alltid har så lyst, men det trur eg ikkje 

dei har vondt av, heller tvert om. Dei lærer 

seg ansvar og meistring, seier Knut 

Åge. 

Jentene skal forstå kor maten kjem 

frå og korleis ein må spele på lag med 

naturen for å få gode resultat. 

– Ingen kan ete pengar eller drikke 

olje, seier Knut Åge. 

Han framhevar kor viktig familien er 

for at drifta skal fungere. 

– Elin er limet som held alt i hop og 

gjer at me andre fungerer. Ho tek seg av 

all logistikken og trør til i fjøset når det 

trengst, seier Knut Åge. 

Mest haustkalving 

I 1998 bygde dei lausdriftsfjøs med 2x5 

fiskebein mjølkegrav. Femten år seinare 

monterte dei robot i mjølkegrava. Planen 

er å inseminere rundt 15 kyr med kjøtfe 

kvart år for å auke kjøtproduksjonen på 

bruket. Kryssingskvigene skal ha ein 

kalv før dei vert slakta. 

Knut Åge inseminerer sjølv. Han kan 

vise til ein ikkje-omløpsstatistikk 60 dagar 

på 83 prosent, knapt ti prosent over 

middelet. Aktivitetsmålaren er til god 

hjelp, men erstattar ikkje fullt ut det å 

vere til stades i fjøset. Dei har flest kalvingar 

frå august til november. 

Oversikt: Frå kontoret og gangbrua har dei full oversikt over saueflokken, og kan følgje med under lamming utan å uroe dyra. 



Auka kjøtproduksjon: Den første puljen 

med NRF-charolais-kryssingar er snart 

slaktemodne. Kryssingane vert fôra noko 

hardare og slakta litt eldre enn NRF-oksane. 

Bonden er spent på resultatet. 

– Me vil ikkje ha kalving under lemminga, 

i vårvinna eller i slåttane, og me 

vil ha fri til å reise på ferie. Men ikkje 

minst skal me nytte beiteressursane. Utmarka 

er perfekt for sinkyrne. Restriktiv 

fôring og medisin for klauver, kropp og 

bein, summerer Knut Åge. 

Tredobla saueflokken 

Det nye sauefjøset var klar til innflytting i 

fjor vinter. Bortsett frå det elektriske, gjorde 

dei alt arbeidet sjølv, inkludert grunnarbeid, 

sprenging, lødd steinmur og titals 

meter med solid steingard. Bygget kom på 

1,3 millionar i reine utgifter. Verdien av eigeninnsats 

har dei ikkje rekna på. 

Det er plass til 14 søyer i bingane, men 

dei har berre 12. Kvar fellesbinge har fire 

lammingsbingar. Ei planløysing med store 

flokkar og fôring frå islandshekk var 

ikkje aktuelt. Eteplass til alle og fleksibilitet 

rundt fôringa var eit argument. 

– Mindre flokkar er meir rasjonelt. 

Sauene vert mindre stressa og færre dyr 

vert uroa kvar gong enkeltdyr skal handterast. 

Sauene vert sett inn i starten av desember. 

Dei får finsnitta grovfôr, ei blanding 

av første og andre slått, samt litt 

kraftfôr. Etter lysing vert sauene gruppert 

og fôra etter tal på foster. I år har dei 

180 drektige søyer og ventar om lag 400 

lam. I fjor var tala 154 sau, 228 slakta lam 

og 61 livlam. Dei mista 31 merka lam i sesongen, 

16 av dei fann dei aldri att. Truleg 

er det ørna som er på ferde. 

– Talet er for stort, seier Knut Åge, 

som vurderer å ha dei nær husa under 

betre tilsyn til lamma er litt større. 

For svake lam 

Bonden ønsker seg meir livskraftige 

lam. For mange lam som vert lyst under 

fosterteljing kjem aldri til slakthuset. 

– Det gjeld ikkje berre hjå oss, men er 

eit diskusjonstema i miljøet, seier Knut 

Åge, som gjerne vil finne ut kva som er 

årsaka. 

– Eg er usikker på kva, men me gjer 

noko feil. Kan hende fôrar me for sterkt 

tidleg i drektigheita, undrast Knut Åge. 

Han viser til forsøk gjort ved NMBU 

der sauene vart fôra restriktivt etter paring 

og sterkare fram mot lamming. Målet 

er å få meir livskraftige lam. 

– Det må prøvast, seier Knut Åge. 

I tillegg til fôring kan avl også ha noko 

av skulda. 

– Sauene bør i stor grad kunne klare 

seg sjølv og få levedyktige lam, seier han, 

og viser til det systematiske avlsarbeidet 

som Geno, med hjelp av husdyrkontrollen, 

har drive fram gjennom mange tiår. 

– Me har avla fram ei produksjonsstabil 

og sjølvgåande ku med god helse. Me 

stoler på tala. Kan hende er det vegen å 

gå, også i saueavlen. Me må stole meir 

på resultat og indeksar, seier bonden. 

Knut Åge er likevel oppteken av å 

starte med det han kan gjere noko med 

og ikkje bruke mykje energi på det han 

ikkje kan rå over. Han les mykje, går på 

møter og er aktiv i ei erfaringsgruppe for 

sauebønder. Terskelen for å prøve nye 

ting er ikkje spesielt høg. 

– «Du må alltid ta imot råd frå dei som 

får det til» var rådet eg fekk av ein erfaren 

bonde då eg overtok. Og eg lærer 

mykje av å høyre på erfarne bønder, seier 

Knut Åge. 

Store verdiar: Inngang til det beste kulturbeitet på 250 dekar, som vert nytta av mjølkekyr og sauer. 

Sjølvmelding 

Mest nøgd med: Me har funne vår 

måte å drive på som gir oss ein god 

kvardag. 

Kva kan bli betre: Auka innsats 

mot ugras og dyrke meir og betre 

grovfôr. 

Tips og råd: Tenk langsiktig. Planlegg 

for investeringar som er solide 

og varige, men som passar familien 

og garden. 


KRONIKK 

Bjørn Lende, 

bonde og lærar, 

Jæren. 

«Det er tragisk for næringa at 

ein ikkje har vore i stand til 

å nytta dette høvet betre.» 

Gi mjølkekvotane til aktive produsentar 

I samband med stortinget si handsaming 

av jordbruksavtalen i 2017 drøftar 

næringskomiteen kvoteordninga for 

mjølk. Det vert blant anna uttalt fylgjande: 

”Komiteen viser til at det hvert år betales 

betydelige beløp fra næringen og til 

bønder som har sluttet med melkeproduksjon 

eller gått ut av næringen. Komiteen 

mener dette ikke er bærekraftig over tid, 

men erkjenner at det er krevende å gjøre 

endringer i ordningen.” 

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene 

fra Høyre og Fremskrittspartiet, 

vil derfor be om at det settes ned et 

utvalg der blant annet representanter fra 

jordbruket er med, for å komme opp med 

en utredning for hvordan dette systemet 

eventuelt kan legges om.” 

Landbruks- og matdepartementet oppretta 

på bakgrunn av dette ei arbeidsgruppe 

for å utgreie tilhøve kring produksjon på 

fleire mjølkekvotar, og kome med forslag 

til endring av regelverk. Gruppa har bestått 

av tre representantar frå regjeringa 

og fire frå næringa (Bondelaget, Bondeog 

småbrukarlaget, Tine og Q meieriene). 

Arbeidsgruppa har nå lagt fram sitt arbeid 

i form av ein fyldig rapport på 70 sider. 

Rapporten inneheld ein grundig gjennomgang 

av fleire tilhøve kring kvoteordninga, 

med tilhøyrande statistisk materiale. 

Det kjem blant anna fram at 40 

prosent av alle føretak baserer sin produksjon 

på fleire kvotar, og at det totalt 

er 5900 grunnkvotar som vert disponert 

av andre enn eigar, (inkludert samdrifter). 

Gruppa har ut frå mandatet definert 

fylgjande problemstillingar som dei har 

vurdert ulike løysingar opp mot: 

1. Redusere administrativt påførte kostnader 

for aktive produsentar. 

2. Redusere omfanget av kapital som går 

ut av mjølkeproduksjonen. 

3. Bidra til at aktive produsentar i større 

grad eig produksjonsgrunnlaget sitt. 

Ut frå næringskomiteen sitt vedtak er 

det utan tvil uroa for kapital som går ut 

av mjølkeproduksjonen som er det sentrale. 

Det er difor uforståeleg at ei samla 

gruppe uttrykkjer seg på ein måte som 

nærast avviser heile problemstillinga. 

Ved å dra parallellar til at bonden sine 

ordinære innkjøp av innsatsfaktorar 

også fører til at kapital går ut av næringa, 

dreg dei fylgjande konklusjon: ”At det 

også er kostnader i jordbruket knyttet til 

Bærekraftig? 

Kvoteordninga for 

mjølk bør endrast, 

meiner 

kronikkforfattaren. 

melkekvoter er derfor ikke noe særskilt.” 

Og: «Som for all annen bruk av innsatsfaktorer 

må det antas at avkastningen overstiger 

kostnadene ved kjøp og disponering 

av kvote.» 

Sjølv om gruppa har åtte ulike forslag til 

endring av kvoteordninga, der fleire av 

dei har element som går i rett retning, 

er konklusjonen ganske eintydig: «Arbeidsgruppen 

viser til at få tiltak vil bidra 

til å løse problemstillingene, og ingen av 

de nevnte tiltakene vil bidra fullt ut til å 

løse alle tre problemstillingene. I tillegg 

kan de ulike tiltakene i mange tilfeller ha 

uønskede effekter i form av for eksempel 

økte kostnader for produsentene og forvaltningen. 

Flere av tiltakene innebærer 

restriksjoner og reduksjon i kvoteordningens 

fleksibilitet.» 

Det vert nå hevda at det er opp til avtalepartane 

å bli samde om kva endringar 

som skal gjennomførast. Det mest sannsynlege 

er at gruppa med sitt arbeid har 

sett ein stoppar for endringar i kvoteordninga 

for lang tid framover. Det er 

tragisk for næringa at ein ikkje har vore 

i stand til å nytta dette høvet betre. Næringskomiteen 

meiner dagens praksis 

ikkje er bærekraftig over tid. Det har dei 

rett i. Å skyva problema framfor seg har 

aldri vore vellukka strategi. 

Eit av forslaga til arbeidsgruppa er å 

gradvis overføre kvote til aktive produsentar. 

Spørsmålet er om ein treng å 

gjera det gradvis. Då kvoteordninga blei 

innført, vert kvoten sett til gjennomsnittet 

av leveranse dei siste tre åra. Det er 

den mest effektive måten å overføre all 

kvote til aktive produsentar på. Det er 

ingen gode grunnar til at dei som ikkje 

produserer mjølk skal ha mjølkekvote. 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Siv Meling, 

veterinær 

«Norge har et mindre anbefalt areal 

per sau enn andre land i Europa» 

Gi lammet den beste starten 

Lamming er årets viktigste hendelse for sauebonden. Gode forberedelser 

og gode rutiner er viktig for å gi lammene den beste starten. 

Det er mye som skal stemme i lammingen. 

Oppmerksomhet om detaljer kan 

utgjøre hele forskjellen mellom gode og 

dårlige resultater. Sykdom og lammetap 

er dårlig velferd. I noen tilfeller kan også 

dårlig velferd være årsaken bak problemene. 

Norske og internasjonale studier viser 

at tiden like før og etter fødselen, 

er spesielt utfordrende for lam. Mange 

lam dør i denne perioden. De vanligste 

problemene er fødselsskader, råmelksmangel/sult, 

nedkjøling, smerte og infeksjoner. 

En dårlig start kan få negative 

konsekvenser resten av livet. Det er viktig 

å identifisere disse risikolammene så 

tidlig som mulig, og å iverksette tiltak for 

å hjelpe dem gjennom de første dagene. 

Et stort EU-finansiert prosjekt, Welfare 

Quality®, har konkludert med fire 

hovedprinsipper for god velferd: god fôring, 

god oppstalling, god helse og passende 

adferd. 

De fire velferdsprinsippene er: 

1. God fôring. Fôring og hold av søye 

gjennom hele drektigheten har stor 

innvirkning på lammenes fremtidige 

prestasjoner. Fôring i høydrektighetsperioden 

påvirker fosterutvikling, 

fødselsvekt og utvikling av juret, inkludert 

råmelksproduksjonen. Lam 

med høye og lave fødselsvekter er 

risikolam. Store lam har større risiko 

for fødselsvansker og påfølgende 

fødselsskader, og er ofte svake en 

periode etter fødselen. Små lam har 

økt risiko for varmetap og nedkjøling, 

da de er født med mindre energireserver 

og har en større overflate 

i forhold til kroppsstørrelsen. Lam er 

født med en «matpakke» som skal gi 

nok energi til å opprettholde normal 

kroppstemperatur og gi krefter til å 

søke etter spenen i opptil fem timer. 

Det er avgjørende at lam får råmelk av 

god kvalitet så snart som mulig slik at 

de får beskyttende antistoffer (IgG) og 

energi til å opprettholde normal aktivitet 

og kroppstemperatur. Søyene må 

ha god melkeytelse allerede fra fødselen 

av for å kunne tilby nok melk. 

Det er god sammenheng mellom hold 

og fôring (spesielt protein) av søyene 

i de siste fire ukene, og mengde og 

kvalitet på råmelken produsert i løpet 

av det første døgnet. Dårlig fôring av 

søyene kan også føre til forbigående 

melkemangel. Sult hos nyfødte lam 

øker risikoen for nedkjøling, bakterieinfeksjoner 

og død. 

2. God oppstalling. Sau har sterkt flokkinstinkt, 

likevel har de også behov for 

individuell plass. Norge har et mindre 

anbefalt areal per sau enn andre land 

i Europa. Vi må evaluere og sikre at 

arealene som brukes under lamming 

er godt egnet. Nyfødte lam har behov 

for beskyttelse mot varmetap, og et 

sikkert miljø med god plass til både 

søye og lam. 

Sårbare: Lam er spesielt sårbare 

like etter fødselen. En god start øker 

sjansene for god helse videre i livet. 

Foto: Siv Meling 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

3. God helse. Fødselsvansker kan påføre 

lam store skader, som ribbeinsbrudd, 

hevelser, blødninger og oksygenmangel. 

Lam er født uten antistoffer og er 

derfor avhengige av å få nok antistoffer 

(IgG) gjennom råmelk så tidlig etter 

fødselen som mulig. Utilstrekkelig råmelkstildeling 

øker risikoen for bakterielle 

infeksjoner som kan være dødelige 

for unge lam. God hygiene og rene 

søyer er viktig rundt lamming. De fleste 

bakteriene smitter tidlig via slimhinner 

i munn, nese og gjennom navlen. 

4. Passende adferd. Sauene må være 

tamme og vant med håndtering. Vi 

bør unngå stress og frykt i flokken, 

og etterstrebe trygge og tilfredse dyr. 

Rundt lamming er det avgjørende at 

søyene er trygge slik at de kan utøve 

normal adferd. Det nære båndet mellom 

søye og lam etableres i løpet av 

de første timene. Tette bånd vil føre til 

at lamma følger søya tettere og drikker 

oftere melk. Fødselsvansker, svake 

lam, dårlig miljø og annet stress vil 

forstyrre dette. 

Viktig kontakt: Det nære båndet mellom søye og lam etableres i løpet av de første timene 

etter fødsel. Forholdet er viktig for at lamma følger søya og drikker melk ofte. Foto: Siv Meling 

Den viktige råmelka 

Råmelk har to hovedfunksjoner; 

1. tilføre antistoff, 2. tilføre energi. 

Flere undersøkelser viser at 30 prosent 

av lammene har fått for lite råmelk umiddelbart 

etter fødselen, og at de dermed 

har lavt nivå av beskyttende antistoff (IgG) 

i blodet. Årsaken til dette er enten dårlig 

melkeytelse hos søya eller nedsatt evne 

til å drikke hos lammet. Råmelk fra søye 

har god kvalitet, gjerne mer enn 50 g/L 

IgG, men det er ikke alltid søya har nok. Et 

lam på fire kg trenger 20 g IgG innen fire 

timer for å få tilstrekkelig nivå av antistoff 

i blodet. Dette tilsvarer 400 ml råmelk av 

god kvalitet. 

For å dekke energibehovet trenger lam 

ytterligere 600-800 ml de neste 20 timene 

(brukes råmelk fra ku, må en legge til 30 

prosent). 

I de siste årene har det kommet flere 

«råmelkserstatninger» på markedet. Forskere 

ved Universitetet i Cambridge sammenlignet 

ti forskjellige merker, og fant ut 

at ingen av disse kunne erstatte råmelk fra 

søye, som kan ha konsentrasjon på 50 g/L 

IgG. To av disse «erstatningene» selges i 

Norge. Analysene viste at de bare hadde 

en IgG-konsentrasjon på mellom 5 og 10 

g/L. Anbefalt dosering vil gi mindre enn 1 

g IgG per måltid. Dersom disse gis i tillegg 

til råmelk fra søya, vil det i verste fall føre 

til en fortynning av IgG i løpemagen. 

Det beste er å lagre råmelk fra søye i 

fryseren i små egnede volum. 

Livsviktig: Det finnes ingen erstatning 

for fersk og god råmelk fra søye. 

Foto: Clare Phythian 


PÅSKEKRYSSORD 

TEST 

REDSKAP 

ADELIGE 

TIDLI- 

GERE 

VED- 

STYKKE 

FRUKT 

KEISER 

FØRTE 

ANFALL 

NEI 

FLY- 

PLASS 

TEGNE 

INSTRU- 

MENTET 

SENGE- 

UTSTY- 

RET 

VEI 

TULLIN- 

GEN 

GOLF- 

UTTRYKK 

SPISS KLOKKE 

PLANTE 

DYRET 

PERIODE 

IRRITERE 

KALD 

TREKK 

3,14 

TRYKK 

LØSNING 

FORSK- 

JELLIG 

SKJØ- 

TER 

BORTE 

TEMAET 

TOKT 

TETT- 

STED 

NYTE 

FALME 

FRUKT 

HUND 

STEMME 

ANFALL 

KONKUR- 

RANSE 

TO LIKE 

KONKUR- 

RANSE 

UINTE- 

RESSERT 

SNAKKE 

BEGER 

MANNS- 

NAVN 

BÅTFOLK 

NÆR- 

MEST 

SVIMMEL 

PLANTE- 

DEL 

INN- 

MARK 

BEDRIFT 

LATTER 

MØBEL 

GRØNN- 

SAK 

SE BILDE 

SELSKAP 

HA 

HYL 

VAKKER RESPEKT NEGLEN 

FISK 

TALENT 

PÅ 

MOTEN 

TO LIKE OGSÅ ANGRE FRED 

RETT 

VITAL 

Nå er det tid for nytt kryssord i Bondevennen. I kryssordet skal dere finne fram til 

en setning i det gule feltet. 

Send løsningen til oss, enten på e-post til: post@bondevennen.no, eller i posten til: 

Bondevennen, Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger. 


PÅSKEKRYSSORD 

MORO 

TV- 

BRUKER 

GRESS 

RADIO- 

BRU- 

KERE 

KAN 

LEDELSE 

FISK 

AGN 

BEHOL- 

DER 

NETT 

TRESORT 

FERSK 

ROE 

SPAK 

LAND 

BRA 

KULE 

DYRET 

MENTE 

FRUKT 

KVINNE- 

NAVN 

BYEN 

KNUSER 

STEI- 

NENE 

GRUPPA 

VILTER 

DIST- 

RIKT 

TILLATE 

SPRØERE 

500 

BY 

YTRET 

MATAUK 

AKSJE- 

SELSKAP 

MARKA 

INVI- 

TERER 

FOSTRE 

TIGGE 

SELV- 

BILDE 

ALENE 

FINNES 

RU 

ÅKER 

EIE 

VINTER- 

SPORTS- 

STED 

SKULLE 

SANG 

KROPPS- 

DEL 

STENGEL 

GRIPER 

TONE 

FØLGER 

KOPIERTE 

RYKTE 

MANNS- 

NAVN 

FEILENE 

FAKKE 

HES 

FORD- 

MODELL 

MINERAL 

DEKO- 

RERE 

OFRE 

SKÅLENE 

BYTTE 

BYMES- 

SIG 

LEKER 

MØTET 

KORN 

FILM- 

FIGUR 

MAN 

FASE 

FIN 

SNURRE 

LENGSEL BELEGG 

PLANTE 

ARTIK- 

KEL 

OMRÅDE 

BUSK 

MANNS- 

NAVN 

VIDDE 

NEPER 

EKSIS- 

TERER 

HINNE 

MOSE- 

BØKENE 

BUKSE 

HUMRE 

TRO 

PERIODE 

INNTIL 

KRYPE 

ÅTE 

PÅLEGG 

RØYK 

UTSATT 

PRONO- 

MEN 

ARRES- 

TERT 

Svarfrist 8. april 2018. 

Vi trekker ut tre vinnere blant de rette svarene. 

1. premie: Gavekort kr 500,- 



Gavekortene kan benyttes i alle Felleskjøpet Rogaland Agder sine butikker. 

Av Magnar Riveland 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Siri Helle 

agronom, forfattar, skribent i Dag og Tid. 

Har mellom anna gitt ut boka «Skal landet gro att? 

Korleis berge norsk jordbruk». 

Matnasjonen Noreg 

Sjølv i 2018 bør mat ha røter – så lenge 

dei får lov å vekse. 

Statsråd Jon Georg Dale har ein visjon. 

Ja, han brukar så store ord – ein visjon 

for matnasjonen Noreg: 

«I 2030 er mat en kilde til måltidsglede 

og stolthet i befolkningen, og Norge 

internasjonalt kjent for sin spennende 

matkultur og sine mat- og drikkeopplevelser.» 

Fleire store ord ute og går her altså. 

Men intensjonen er god: kunnskap om 

og forståing for norsk mat er viktig for 

landskapet vårt, for primærprodusentane 

våre, for forståing av kven vi er og 

kvifor vi har vorte slik. 

Det slår meg likevel at når prosjektet er 

kome i gong på bakgrunn av ei reiselivsmelding, 

så har vi på mange måtar allereie 

tapt. Ein matnasjon bygd for nokon 

andre vert knappast anna enn Eiffeltårnet 

i Disneyland: Vi kan ikkje bygge ein 

matnasjon slik vi vil han skal framstå for 

andre. Vi må bygge han for oss sjølve. På 

vår eigen kultur, slik vi opplever han. 

Vi må ikkje lage eit eventyrland. Det 

trur eg heller ikkje Dale og co vil. Men 

at dei ikkje ser skilnaden, gjer meg litt 

uroa. 

For å kome til matkultur må vi innom dei 

vanskelege orda autentisk og tradisjon. 

Nokre gonger er det lett å seie kva som 

er ekte. Berre Munch måla Munch, til 

dømes, og berre Ibsen lot Nora gå. Men 

kva er ei autentisk måltidsoppleving? Er 

ho det same som ei tradisjonell måltidsoppleving 

– og i ei global verd: korleis 

skil vi ut det særleg norske? 

For nokre veker sidan presenterte Ipsos 

utdrag frå undersøkinga deira Middagsdagboken 

2017: Halvparten av nordmenn 

et pizza til middag minst ein dag kvar 

einaste veke. Og tacofredagen? Han har 

«gått fra å være en trend til å bli norsk 

matkultur», i fylgje seniorrådgjevar i 

Ipsos, John Spilling. 

For der noko autentisk er noko «ekte, 

opprinneleg, originalt eller som har egenart», 

er ein tradisjon «kulturemner som 

er overført fra slektledd til slektledd gjennom 

tid» (båe definisjonar frå snl.no). 

«Ein matnasjon 

bygd for nokon 

andre vert 

knappast anna 

enn Eiffeltårnet i 

Disneyland» 

Då må vi spørre vidare - kva er kultur? 

Sjå, det er vanskelegare å definere. Antropologien 

brukar likevel definisjonen 

«den komplekse helhet som består av 

kunnskaper, trosformer, kunst, moral, 

jus og skikker, foruten alle de øvrige ferdigheter 

og vaner et menneske har tilegnet 

seg som medlem av et samfunn». 

Kultur er altså noko vi lærer, og tradisjonar 

noko som endrar seg. Taco og pizza 

er, per definisjon, like norsk no som kjøtkaker, 

lefse og rømmegraut. Likevel får 

dei to fyrstnemnde stadig kritikk – både 

for å utfordre norsk matkultur, og for å 

ikkje vere autentiske nok: Grandis og 

Santa Maria har ikkje nok til felles med 

italiensk pizza og mexicansk taco. 

Å seie at taco ikkje har noko som helst 

med Mexico å gjere, er like feil som å 

seie at taco er det same overalt i Mexico. 

I Netflix-serien Ugly Delicious oppdagar 

kjendiskokk David Chang «taco árabe»: 

Eit kjøkken skapt av flyktningar frå Libanon, 

som slo seg ned i byen Puebla, 

sentralt i Mexico, på 1920-talet. Deira 

shawarma-kultur blanda seg med mexicansk 

taco – og resultatet vart taco árabe: 

med kjøt steikt som ein döner-kebab, 

pakka inn i eit flatt brød som er ein stad 

mellom eit dürüm-brød og ein tortilla, og 

med mexicanske smakar i sausane. 

I bilen, etter måltidet, diskuterer deltakarane 

– alle matskribentar eller kokkar 

– korleis alle kulturar har sin form 

for mat som er pakka inn i eit flatt brød 

– det vi på moderne norsk óg kallar ein 

«wrap». Kva var den fyrste? Kva er kongen 

av wrap? 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Og med det er vi attende der vi starta: 

Kva definerer norsk matkultur i 2018? 

Kva har vi som er vårt eige, og korleis 

skal vi best halde på det? Vi har jo våre 

lefser, sveler og lomper, som vi smør 

med alt frå kling til brunost til rakfisk og 

sennep. Skal vi halde fast på desse kombinasjonane, 

eller skape nye? Er det i det 

heile mogleg å aktivt skape, eller må ein 

kultur vekse ut av seg sjølv? 

«Pizza er norsk tradisjonskost», skreiv 

redaktør i Mat fra Norge, Per Borglund, 

i Nationen nyleg. Og då meiner han ikkje 

berre den moderne pizzaen: «Allerede i 

tidsrommet 600-800, altså for godt over 

tusen år siden, satt våre forfedre der og 

gumlet på sine pizzaer.» 

Han syner til prov på at vikingar brukte 

store jernpanner til å steike flate brød, som 

igjen har vore underlag for fisk og kjøt. 

Og det stemmer heilt sikkert. Men gjer 

det vikingmaten til pizza? Langt frå alt 

som vert servert som pizza i dag skal 

høve inn i den strenge napolitanske pizza-normen 

(særleg type mjøl, berre ingrediensar 

frå Campana-regionen osb). 

Men må det ikkje i det minste eksistere 

ei forestilling om kva pizza er for noko for 

at noko skal vere pizza? 

Det er óg ein tydeleg, definert og viktig 

skilnad mellom taco árabe og norsk 

tacofredag: at det ikkje er verken mexicanarar, 

libanesarar eller nokon andre 

levande menneske som har tatt med tacoen 

hit. Det er det ein kulturell globalisering 

som har gjort. Og sjølv om globaliseringa 

har gjort at vi et fleire typar mat 

i dag enn for femti år sidan, har ho gjort 

at snittet av mat vi et har vorte likare. I 

dag kjem 60 prosent av dei globale kaloriane 

frå berre fire matvarer: kveite, ris, 

mais og soya. 

Det er veldig få rettar Noreg er aleine 

om. Ikkje ein gong prim – som i store 

delar av Sør-Amerika heiter Dulce de 

Leche. Men vi gjer det ikkje akkurat på 

same måten. Kanskje er norsk matkultur 

grandis, men ikkje pizza. Tacofredag, 

men ikkje quesedilla. Vi finn ikkje alltid 

opp kruttet, men vi vrir på det og gjer det 

til vårt eige – godt nok på eigne bein. 

Så kanskje kjem vi likevel ikkje unna det 

der med autentisk. At maten vår har røter, 

er fundert, og at den rota er mogleg 

å fylgje attende til morplanta. For om alt 

er pizza, er sjølvsagt pizza ingenting. Det 

ville vore meir enn trist. 

MOLDROK: 

drev av tørr mold 

grunna vind, 

jord arbeid – eller 

friskt ordskifte. 


Ny matmarknad på parkeringsplassen 

– Reko-ringane er eit viktig politisk motsvar i tida me lever i, seier småskalaprodusent 

Veronica Lygre. Bondevennen var med då det nye matnettverket 

for lokalmat opna for handel i Bergen. 


– Me sakna ein god måte å levera varer 

direkte til kundane våre på, seier bonde 

Veronica Lygre om initiativet til å starta 

opp Reko-ringane i Bergen. 

Ho og mannen, Dag Lygre, er spente. 

Bondevennen møter dei like før premiereutdelinga 

for Reko-ringen på parkeringsplassen 

på Ikea i Åsane, 15. mars. 

Nokre bønder stiller opp tidleg. Medan 

me snakkar saman, kjem fleire på plass. 

Bagasjeromma deira er fullpakka med 

kjøt, egg, ost, jus, saft, grønsaker, og mykje 

meir. Alt førehandsbestilt av kundane 

i ei Reko-gruppe på Facebook. 

Lite svinn og mykje kundekontakt 

Som produsentar av brun geitost, egg frå 

høns og ender, kjeskinn, og mykje meir, 

ser Veronica og Dag mange fordelar med 

å vere med i ein Reko-ring. Varene er bestilt 

på førehand, og dei to pakkar ikkje 

med seg meir enn det kundane skal ha. 

– Det er føreseieleg å selje varene på 

denne måten, og det gir lite svinn. Det likar 

me, seier Dag. 

– Og det krev lite tid og utstyr å få det 

til. Me treng ikkje laga til ein flott stand, 

slik me må gjere på ein marknad, seier 

Veronica. 

Men det aller beste er å treffe kundane 

direkte. 

– Alle kundane får treffe alle produsentane. 

Det er mange som har spørsmål 

om korleis maten blir produsert, 

korleis dyra har det, og så vidare. Me 

har inntrykk av at fleire og fleire bryr seg 

meir om maten dei et, seier Veronica. 

– Det er kanskje ein slags trend med 

slike tankar, men eg trur ikkje den er forbigåande. 

Det skjer ei endring i forståinga 

av mat blant folk, seier Dag. 

– Mat er også medisin, og folk har 

meir sjukdommar enn før. Dei vil vite kva 

maten er, seier Veronica. 

Marknad vs. Reko 

Duoen frå Lygre Livsgard, i Fusa kommune, 

er også å sjå på Bondens Marked 

i Bergen. Dei ser at det er mange unge 

som handlar der. 

– Det er småbarnsforeldre med barnevogn, 

nyetablerte, ei gruppe som gjerne 

er i ein trongare økonomisk situasjon 

enn meir etablerte vaksne. Me trur unge 

har ei anna forståing av matproduksjon 

enn dei som er eldre, seier Dag. 

Då Bondens Marked vart etablert i 

Bergen, var målet at det skulle vere torgdag 

kvar veke. Slik vart det ikkje, men 

marknaden er godt etablert i bybiletet. 


Klar for premiere: Veronica og 

Dag fyller opp bagasjerommet med 

førehandsbestilte varer. Dei er spente 

på første vareutlevering for Reko-ringane 

i Bergen. Foto: Helene Dikkanen 

«Eg trur landbruket generelt er 

tent på å vere transparent» 

VERONICA LYGRE 

– Det er eit stort apparat som skal i 

sving kvar gong denne marknaden skal 

arrangerast. Reko-ringane er mykje enklare 

organisert, seier Dag. 

– Ein Reko-ring er mykje friare for oss 

produsentar. Me må ikkje vere med kvar 

gong, men det er sjølvsagt ein fordel, 

seier Veronica. 

Reko-utleveringane og Bondens Marked 

vil i Bergen fortrinnsvis gå føre seg i 

ulike veker. 

– Det gir oss ei god, regelmessig utlevering 

av varer. I tillegg får me rekruttert 

kundar begge veger, seier Veronica. 

Lønsemd til bonden 

– Men kvifor Reko-ringar? Kan ikkje produsentane 

berre nytte dei tradisjonelle 

distribusjonsløysingane, eller gjennom 

samvirka? 

– Utfordringa er lønsemd til bonden, 

seier Dag. 

Han og Veronica produserer brunost 

av geitemjølk. Denne leverer dei til nokre 

få lokalbutikkar. 

– Og fortsatt sit butikken igjen med 

nesten same summen som me gjer, berre 

at me har gjort all jobben. Me vil heller 

ha den meirprisen sjølve, seier han. 

Det var foreldra til Dag som starta opp 

med brunosten i 1990. 

– Den gong var det eit krav at dei selde 

via grossist. Slik er det heldigvis ikkje no. 

Det er fortsatt krevjande å vere lokalmatprodusent, 

men det er veldige gode 

tider for det, seier han. 

Likar kundekontakten 

Dag og Veronica likar å vere opne om 

produksjonen på garden. Kundane og 

andre dei kjem i snakk med spør og grev. 

– Når me driv med direktesal på marknadar 

og frå garden, er det viktig at me 

kan svare på det kundane våre lurer på. 

Verken på Bondens Marked eller i Rekoringane 

er det noko krav om korleis ein 

skal drive, altså økologisk eller konvensjonelt, 

men det er viktig å vere ærleg. 

Eg trur landbruket generelt er tent på å 

vere transparent, seier Veronica. 

– Kvifor vel kundane dykkar produkt? 

– Dei er medvitne om maten dei et, 

korleis den er produsert og korleis dyra 

har det. Me tilbyr unike produkt, og me 

har ei veldig variert kundegruppe. Me er 

opptekne av dyrevelferd og dyrehelse. 

Berre starten: Irene Dalland, frå Garden på Dalland på Tysnes, trur Reko-ringane er kome for 

å bli. – Dette er ein fantastisk måte å nå kundane direkte. Det er ei enkel løysing, me pakkar 

og leverer førehandsbestilte varer. Dette er berre starten, seier ho. 

Det er kundane våre også. Me vil at dyra 

skal leve ut sine naturlege behov. Hønene 

skal få sparke i jorda, og geitene skal 

få sprette rundt i kupert terreng heile 

året, seier Veronica. 

Kvar går utviklinga? 

Bondens Marked, gardsbutikkar, og no 

Reko-ringar. Kva blir det neste? 

– Ikkje godt å seie. Me har eigentleg 

gått tilbake til slik mat vart seld før dei 

store grossistane kom inn i biletet, seier 

Veronica. 

– Er Reko-ordninga kome for å bli? 

– Ser me til Finland og Sverige, og kor 

stort det har blitt på kort tid, vil eg seie 

eit absolutt ja. Og modellen spreier seg 

alle veger. Reko er ei vinnaroppskrift, 

med bruk av sosiale medie og ein fast 

møtestad. Opplegget er føreseieleg for 

produsentane, og gir kundane eit stort 

utval varer på same stad, seier Dag. 

Reko-ringane skapar gode relasjonar, 

og gjer at fleire kan bli stolte av deira 

eige lokalmiljø, seier Veronica. 

– Er direktesal ei utfordring for landbrukssamvirka? 

– Nei, det trur eg ikkje. Folk vil alltid 

ha forskjellig mat og varer, og bøndene 

vil alltid gjere ting forskjellig. Den store 

kundemassen er fortsatt på konsumproduksjonen. 

Men me utfyller kvarandre, 

seier Dag. 

– Reko-ringane er eit viktig politisk 

motsvar i tida me lever i. Små bruk kan 

også overleve. Ein bonde med berre ti 

kyr kan også ha ei leveleg inntekt, seier 

Veronica. 

Kva er Reko? 

Reko er ein grasrotbasert modell 

for omsetting av lokalmat. Kundane 

bestiller varer i ei Reko-gruppe på 

Facebook, og møter så produsenten 

på fast møtestad, for handel. 



Vil redusere storfeimporten 

Nortura og Prima har gått sammen for å dekke underskuddet av storfekjøtt, med mål 

om å redusere importen. Med Tine på laget håper de flere melkebønder vil bidra. 


Prima, Tine og Nortura koker kunnskap 

sammen for å kartlegge hvordan melkebonden 

kan få best mulig økonomi 

ved å kombinere produksjon av kjøtt og 

melk på gården. Prosjektet heter Melk 

x kjøtt. 

– Tanken er å krysse melkekyr og 

–kviger med angus, og fôre kalven frem 

til slakt. Prima betaler et kjøttfetillegg 

på slakt som er minimum 50 prosent angus. 

Dette kan også Nortura-bønder kan 

få, etter en avtale inngått mellom slakteriene, 

sier Bengt Egil Elve, tilførselsleder 

i Nortura. 

– Hovedmålet med avtalen er å redusere 

den frie importen av storfekjøtt, 

samtidig som bonden kan øke lønnsomheten 

med bruksdyrkryssing, sier Elve. 

Ei lønnsom kvige 

En gruppe rådgivere fra Tine, Nortura 

og Prima er samlet på fjøskontoret på 

Angusgården i Eigersund kommune. I 

den ene bingen i fjøset står 14 kvigekalver. 

Syv av kalvene har angus far og NRF 

mor, mens de siste syv har angus far og 

holstein mor. Kalvene er født hovedsakelig 

i juli, og første veiing på Angusgården 

var i slutten av oktober. 

– Dyrene veies hver tredje til fjerde 

uke. Da får vi dannet oss et godt bilde av 

utviklingen, og kan deretter legge opp 

det beste fôringsregimet, sier Ingunn 

Helene Skauen Ruud, fôringsrådgiver i 

Tine. 

Arbeidet skal kartlegge hvordan kryssingskvigene 

bør fôres for å få best mulig 

lønnsomhet. Det innebærer en nøye 

oppfølging av fôropptak og tilvekst på 

kalvene som er spesialrekruttert til prosjektet. 

Bedre bærekraft 

Med høye kvotepriser og en reduksjon 

i forholdstallet, har livdyrmarkedet for 

melkerasene blitt roligere. Det er lav 

etterspørsel etter kviger. Melk x kjøttprosjektet 

vil gi bønder en mulighet til en 

ekstra inntektskilde på gården. 

– Vi mener også at dette arbeidet vil 

vise lønnsomhet i å øke holdbarheten til 

melkekyrne. Bærekraft for melkekyr kan 

måles i antall laktasjoner og livstidsproduksjon. 

Norske melkekyr har 2,7 laktasjoner 

i snitt, det er under enkelte land 

som vi liker å sammenligne oss med. I 

Holland er dette tallet 3,5, sier Svein Egil 

Skartveit, fagleder avl i Tine. 

– Når antall laktasjoner på melkebrukene 

går opp, får vi behov for alternativ 

utnyttelse av kvigekalvene, sier han. 

Melk gir kjøtt 

Melkeproduksjonen er bærebjelken i 

landbruket. Den kan supplere ammekuproduksjonen 

i perioder med underdekking 

av storfekjøtt i markedet. 

– Melkebrukene er mer fleksible og 

kan levere kjøtt hele året. Inseminering 



Klare for å gi råd: Rådgiverne håper at 

prosjektet kan føre til en reduksjon i den 

frie importen av storfekjøtt. De er klare 

for å gi bønder gode råd. 

Fra venstre: Magne Sandanger (Prima), 

Svein Egil Skartveit (Tine), Ingunn Helene 

Skauen Ruud (Tine), og Bengt Egil Elve 

(Nortura). 

kan planlegges slik at dyra slaktes prisen 

er best. Næringa har en del å hente 

på at produksjonen følger etterspørselen, 

sier Elve. 

– Det er underdekking av storfekjøtt 

i markedet, men om høsten og vinteren 

ser vi at det er et overskudd. Vårens underskudd 

av storfekjøtt dekkes av import, 

sier han. 

Tillegg og importkutt 

Prima sin angus-satsing er godt etablert 

i markedet. 

– Bakgrunnen for samarbeidet er at 

Prima trenger mer angus-kjøtt. Markedet 

for dette kjøttet er godt etablert, og 

Meny-butikkene etterspør mer. Etterspørselen 

ble i starten dekket av kjøtt importert 

fra Tyskland. Etter at angus-avtalen 

med Nortura-bønder ble etablert, er 

importen av angus sterkt redusert. Vi får 

størstedelen av behovet dekket av norsk 

kvalitetskjøtt, sier Magnar Sandanger, 

tilførselsleder storfe i Prima. 

– Det er utfordrende å levere med 

kontinuitet til markedet. Vi ser at forbruket 

øker basert på en økt betalingsvilje 

hos forbrukeren, sier han. 

Kjøttfe-tillegget er på 2 000 kroner i 

grunnpris for en oksekalv. 

– Dette betyr at melkebønder som 

eksempelvis har rein holstein-besetning 

kan få et tillegg ved salg av kryssingskalv, 

i stedet for et trekk på 700 kroner, 

sier Elve. 

Angus er en rase som gir høy andel 

intramuskulært fett. Samtidig gir mye 

fett trekk på prisen for slaktet. Prima 

greier å hente ut en merpris i markedet 

for denne egenskapen. 

– Dette harmonerer ikke. Vi, Prima og 

Nortura, samhandler derfor til bondens 

beste. Kjøttet skal til samme marked, 

sier Sandanger. 

Det er et krav at oksen, far til slaktet, 

er av renraset angus. Den må være 

enten ungdyrkåret, stambokført eller av 

semin. 

Viktige kalver: I den ene bingen på Angusgården i Eigersund, står 14 kryssingskviger. 

De blir nøye fulgt opp for at rådgiverne skal få dannet seg et godt bilde av utviklingen, 

og deretter legge opp det beste fôringsregimet. 

Bedre avl og holdbare kyr 

Rådgivergruppa råder bønder til å konsentrere 

seg om rekrutteringsarbeidet i 

egen besetning. 

– I dette arbeidet er det viktig å ikke 

ødelegge avlsarbeidet som er gjort på 

NRF og holstein. Hver bonde må passe 

på å bruke de beste kyrne som mordyr i 

rekrutteringsarbeidet, sier Elve. 

Opplegget passer godt på melkebruk 

med et bevisst forhold til avl. 

– Å nytte bruksdyrkryssing er en god 

måte å få avlsframgang i egen besetning, 

da vi slipper å bruke de kyrne med dårligst 

egenskaper i avlen, sier Skartveit. 

Erfaring Prima har gjort seg i arbeidet 

med kjøtt fra rasen, er at krysningsokser 

slaktet ved 17 måneders alder gir et velmarmorert 

kjøtt. 

– Når det gjelder spisekvalitet, er kjøtt 

fra kastrater og kviger desidert best. I 

denne delen av samarbeidet mellom 

Prima og Nortura, skal vi finne det beste 

fôringsregimet for kvigekalver som 

er femti prosent angus, sier Sandanger. 


KJØKKENSKRIVAREN KJELL ARILD POLLESTAD 

Kjell Arild Pollestad 

er frå Hå kommune på Jæren er pater, forfattar 

og omsetjar – og glad i mat. Ein gong i månaden 

serverer han ein nøye utvald rett, krydra med 

historie og kultur, i Bondevennen. 

Klippfisk 

med fløyte 

Det var utlendingar som lærde oss å laga 

klippfisk. Turrfisken var alt i mellomalderen 

vår viktigaste eksportvare, men 

på Møre byrja nokre hollendarar med 

klippfisk på 1600-talet. Det var skotske 

kjøpmenn som på 1700-talet fekk fart i 

produksjonen og profitten; Kristiansund 

vart sjølve klippfiskhovudstaden heilt til 

Ålesund tok leiinga på 1960-talet. Skottane 

var strenge calvinistar, ein protestantisme 

langt surare enn lutherdomen, 

og dei fekk åtvaringar med seg på ferda 

over Nordsjøen om «å sky som pesten 

dei motbydelege lastene som råder i 

landet: brennevin, pengespel, hor og latskap 

…» Men den nære kontakten med 

utlandet sette snart sitt preg på byen, og 

i 1798 kunne ein franskmann skriva heim 

at «takka vere den forbanna salttorsken 

… lever kjøpmennene svært godt der og 

fører gode vinar.» 

Det gode livet og dei rike tradisjonane i 

Kristiansund har framleis ei høgborg i 

byen, i den utsøkte klippfiskbutikken til 

Knut Garshol, Noregs fremste talsmann 

for klippfisken. Han legg vekt på at det er 

fisken som skal smaka i rettane, og det 

var han som gav meg denne oppskrifta 

frå Portugal, der fisken ikkje skal kvelast 

i tomat, men rundast av i fløyte. 

Klippfisken må vatnast godt ut. I fylgje 

eksperten i Kristiansund skal ein måla 

kor tjukke fiskestykka er på det tjukkaste, 

og vatna dei ut eitt døger for kvar 

centimeter. Fisken bør stå kaldt, og vatnet 

bør skiftast to gonger i døgeret. Til 

denne retten skal klippfisken delast opp 

i små bitar. Steik potetskivene i olje eit 

par minutt, ha vatn i gryta og kok dei så 

vidt møyre. Surr lauken i olje i ei anna 

gryte på svak varme til han er mjuk og 

gyllen. Ha i klippfisken og mjølka og 

kok under lok på svak varme i ein halv 

time. Litt vatn kan tilsetjast om det vert 

for turt. Rør av og til. Til sausen er det 

berre å smelta smøret, røra i mjølet og 

spe med mjølka. Lat sausen koka eit par 

minutt, og smak han til med salt og pepar. 

Ha potetene i klippfiskgryta saman 

med fløyte og kvit saus, og hell blandinga 

i ei smurd eldfast form. Set forma i nedre 

halvdelen av omnen og steik fyrst i 15 

min. på 250 grader, og deretter i 20 min. 

på 180 grader. Retten skal vera gyllen på 

overflata. Sprø, grøne salatblad er godt 

attåt, med ein dressing av 1 del kvitvinseller 

balsamico-eddik og 5 delar olivenolje, 

og dessutan dijon-sennep, salt og 

pepar etter smak. Det lyt vera rikeleg 

med dressing, for han skal ikkje blandast 

med salaten, men serverast frå ei 

skål på bordet og gje ein eigen «kvess» 

til heile retten. Det er sjølvsagt mogleg 

å laga retten med turrfisk, berre ein då 

hugsar på å koka fisken i godt salta vatn. 

DETTE TRENG DU: 

900 g utvatna og reinsa klippfisk 

600 g poteter i skiver 

1 lauk i tynne skiver 

4 ss olivenolje 

1 ½ dl mjølk 

Saus: 

3 ss smør (ikkje margarin) 

3 ss kveitemjøl 

3 dl mjølk 

3 ½ dl fløyte 

salt og pepar 


GOD HELG 

Eg blir ofte konfrontert med haldningar 

som eg har vakse opp med, 

og som ikkje slepp taket. Det betyr, 

mellom mykje anna sært, at 

eg stussar over alle som omtalar 

husdyra sine som gut eller jente, 

eller som baby, kar eller dame. Det 

er sikkert heilt greitt at ein postar 

eit bilete av ein hundevalp og skriv: 

«Sjå på denne flotte guten min», 

eller at gromkua blir presentert 

med følgjande tekst «Denne spreke 

dama». Oksen blir «ein stram kar», 

medan sauen som blir slept på vårbeite 

blir: «frøkna med to lammebabyar». 

Bli gjerne eitrande irritert på ein 

sur grinebitar som heng seg opp 

i bagatellar. Dyra har jo hatt menneskenamn 

til alle tider. Me hadde 

både Regine, Turid og Sally på bås, 

og broren min hadde ein hund som 

med stoltheit bar namnet Jørgen. 

Skilen er at om dei hadde menneskenamn, 

vart dei aldri omtalt som 

«sprek dame», «søt gut» eller «fin 

jente». 

Dyrevelferd er eit brennheitt tema 

for tida. Me skal vera glade for at 

folk engasjerer seg i hald av dyr, 

men vera klar over at dei som vil 

setja standarden for landbruket i 

langt mindre grad enn før skil på 

dyr og menneske. Då blir det fort 

synd på dei gutane eller jentene 

som må finna seg i eit tilvære på 

bås, i bur, bingar eller under tak, 

same kor godt me steller dei. 

Dermed trur eg at eg fekk sagt det: 

Presenter landbruket gjennom Facebook, 

Snapchat og Instagram. 

Men omtal dyra som hannvalp, hokatt, 

kosse- eller stutkalv. Søyelam, 

vêrlam, kastrat, hoppe og hingst. 

Me skal ha respekt for dyr. Og la 

folk vera folk. 

Sjur 

Les 

Bondevennen 

digitalt 

Bondevennen har fått 

ny nettløysing. 

Alle artiklane frå bladet 

ligg no gratis tilgjengeleg 

elektronisk for deg 

som abonnent. 

Har du hatt digital tilgang på 

Bondevennen.no frå før må du 

registrera deg på ny. 

Så enkelt er det 

å registrera seg: 

1 

Gå til www.bondevennen.no 

Klikk på ”Få digital tilgang” 

i høgre marg. 

2 

Fyll ut kontaktopplysningar 

på den som abonnementet 

er registrert på. 

3 

Du mottar eit passord til 

e-postadressen du registrerte 

og kan logga deg inn for å lesa 

dei låste artiklane. 

Treng du hjelp? 

Me hjelper deg gjerne. 

Ta kontakt på 

telefon 51 88 72 61 eller 

post@bondevennen.no 

FAGLAG OG MØTE 

Tur til Staur 27. - 28.04. 

Vi reiser samlet fra Rogaland til okseauksjonen 

på Staur. 

For info og påmelding se slakterienes 

nettside, FB til Tyr Rogaland, Nortura, 

Fatland eller Prima. 

Spørsmål om turen kan rettes til Siv Undem 

- siv.undem@fatland.no eller Karin 

Fuglestad - karin.fuglestad@nortura.no 

Program for Lammelunch’n 

2018: 

20/3: Karmøy Sveis m/utstyr til lamminga. 

3/4: Felleskjøpet v/Aadne Undheim 

10/4: Fatland v/Odd I. Paulsen 

17/4: Nortura v/Stian Espedal 

24/4: Fiskå Mølle v/ Tone-Runhild Skadsem 

Velkommen til lunch og drøs på ”Smalaloftet” 

hos Kirsten og Tor Bjarne fra kl.11.30 

For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 

Hytter, innredning og utstyr for fôring 

og stell av kalver. Tel. 908 26 618 

www.godkalven.no 

Klauvskjærer 

Morten Erga 

med 3 års erfaring. 

Ledig for oppdrag i Rogaland. 

20 % rabatt 

på alle 

bestillinger 

innen 31. juli. 

Tlf.: 

477 06 439 

Bv 12 

Bv 13 

Bv 14 

Neste Bondevennen 

kjem 13. april 

13. april 

20. april 

27. april 

Bv 15 4. mai 

Bv 16 

18. mai 

Fristen for annonsar er torsdag 

veka før utgjeving. 


MASKINAR/UTSTYR salg 

Drensrør med filter 

Stokka AS 

Tlf. 915 15 378 

Avlessarvogn 

Kverneland 8000 lite brukt, 

700/22,5 hjul, 

kastev. nett ca. 20 m 3 lite brukt, 

god stand, ca. 2005 mod. 

kr 105 000 Nord-Rogaland. 

Tlf. 976 45 886 

Doff X3 

i god stand + litt tørr halm, til salgs. 

Tlf. 975 89 591 

MASKINAR/UTSTYR kjøp 

Komplett DeLaval 

melkeanlegg 

med skinnebane og MU480 med 

DelPro, ønskes kjøpt. 

Tlf. 950 82 100 

Ønskes kjøpt eller leid 

Vi ønsker å kjøpe biofolieleggermaskin, 

evt. leie. 

Vennligst kontakt Maiken 

Asbjørnsen, mob. 981 38 128 

JORD 

Beite 

til ca. 16 ammekyr + okse, ønskes. 

Tlf. 970 28 581 

FRÅ BONDE TIL BONDE 

FÔR/HØY/HALM 

Silofôr til salgs 

Ligg i plansilo. Ta kontakt med 

Tor Stangeland, Voll. 

Tlf. 909 88 885 

DIVERSE 

Spøneballar 

til salgs 

Otto Topdal, tlf. 99 16 21 11 

Billig, solla skjellsand 

til salgs. Levert eller ferdig spredt. 

Morten Ullenes, tlf. 900 16 817 

MJØLKEKVOTER 

Vi formidlar mjølkekvote 

for sal/kjøp/utleige/leige. 

Vår frist for sal/kjøp er 01.07.2018. 

Vår frist for utleige/leige er 1.09.2018. 

Norsk Landbruksrådgiving 

Rogaland, tlf. 51 78 91 80 

HUSDYR 

Border Collie tispe 

til salgs 14 mnd. 

Har startet å trene den på sau. 

Kan det grunnleggende. 

Arvid Årdal, tlf. 911 52 104 

GROVFÔR 

Grovfôr ønskes kjøpt 

Tlf. 975 20 794 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

Meisling og utrensk av fjos for ombygging. 

Rilling av gulv og spaltegulv. 

Egil Håland 4360 Varhaug 51 43 04 94 / 41 69 96 17 

www.Toppaland.com 

TRELAST 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03 

99 15 52 33 

Alle som bestiller 

plansilo 

i løpet av 2018 får med 

plastikk/folie 

til første siloen. 

Vi bygger på 

Jærsk nøysomhet 

borge.meland@gmail.com 

Mob.: 911 74 250 

Kombivogn 2 x 4m 

45.000,- + mva 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka – Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no 

Vi utfører alt innen 

bolig- og landbruksbygg 

Nybygg - påbygg - rehabilitering 

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER: 

- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser 

- Sandwichelementer - Eternittplater 

- Plastmoplater - PVC vindu og dører. 

Ta kontakt for pris. 

Ta kontakt på telefon 991 57 987 

oskar@vigrestadbygg.no 

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 


Åpent melkekufjøs 

Torsdag 5. april kl 11–15 og lørdag 7. april kl 11–15 

hos Kari og Sjur Lauvdal, 

Heddeland, 4534 Marnardal. 

Se verdens første 

installasjon med 

Lely Vector og BvL fôringsanlegg 

kombinert med 

Serigstad rundballeriver! 

Melkekufjøs med eget kalverom for spekalv, og djupstrøbinger for kalving. 

Bygget er isolert med kanalomrøring. Fjøssystemer har levert Lely A4 melkerobot, Lely Discovery skraperobot, 

Agricow kubørster, Jourdain innredning og ventilasjon fra Big Dutchman. Vi har også levert gummimatter fra 

Kraiburg, Suding spalter, Landia kanalomrøring, belysning fra Agrilight og drikkeutstyr fra Suevia, samt kraftfôrsiloer 

og skruer. 

Servering ved Tine og Nortura. Velkommen! 

MØ Anlegg 

www.fjossystemer.no 

Fjøssystemer støtter 

kombinertlandslaget 

Øst 

2634 Fåvang 

Tlf. 61 28 35 00 

ost@fjossystemer.no 

Sør 

3178 Våle 

Tlf. 33 30 69 61 

sor@fjossystemer.no 

Vest 

4365 Nærbø 

Tlf. 51 43 39 60 

vest@fjossystemer.no 

Nordvest 

6770 Nordfjordeid 

Tlf. 57 86 25 05 

nordvest@fjossystemer.no 

Midt 

7473 Trondheim 

Tlf. 72 89 41 00 

midt@fjossystemer.no 

Bygg 

2634 Fåvang 

Tlf. 61 28 35 00 

bygg@fjossystemer.no

SPIRE såkorn 

GJØDSEL TRANSPORT 

Vi utfører transport og utkjøring av alle typer 

gjødsel med lastebil. 30 m 3 og 34 m 3 vogner. 

Mobil 415 47 480 - www.pgtransport.no 

Fornybarenergi til landbruket 

www.kvernelandenergi.no - Ring 905 56 907 

Vi ønsker tilby gratis demo* på din gård! 

Sumo Trio (jordkultivator) erstatter pløying og harving i de 

aller fleste tilfeller. Arbeidsdybde ned til 40 cm. 

Hydraulisk steinutløyser. Arbeidsbredde 2,9 meter. 

Egenvekt 2855 kg. Meget solid! 

Motvirker jordpakking, såle og øker avlingsnivået. 

Det blir også felles demo og åpen dag fredag den 13.04. 

Godkalven møter også! 

Les mer på tjessi.no/sumo - mobil 477 60 477 - eirik@tjessi.no 

*)Begrenset antall dekar Sandnes og Jæren 

Vi tilbyr såkorn produsert av dyktige 

såkornprodusenter i Rogaland og Agder. 

Sortene er godt utprøvde og lokalt tilpassa. 

Bygg 2-rad 

Hovedsort er Fairytale, i tillegg Thermus og Helium 

Bygg 6-rad 

Hovedsort er Heder, i tillegg Rødhette 

Havre 

Hovedsort er Odal, i tillegg Belinda 

Vårkveite 

Zebra 

Ta gjerne kontakt med en av 

våre fagfolk på plantekultur 

for gode råd og veiledning. 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

RODA AGRI MASKIN 

RENNESØY, RYFYLKEØYENE 

971 61 697 

PEDER ERGA TRANSPORT 

SANDTAK AS 

TIME 

909 44 444 


Godt utvalg 

av såvarer 

Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

TID FOR KALKING? 

Det lønner seg å fornye 

gammel eng 

Våre såvarer er velprøvde, lokalt tilpassa og legger 

grunnlaget for en effektiv og lønnsom produksjon. 

SPIRE-sortimentet har garanti for kvalitet og reinhet. 

SPIRE Surfôr Pluss 10 

Førstevalg for mange. 

Tilgjengelig både med og uten rødkløver. 

SPIRE Surfôr Pluss 90 

Større innhold av diploid flerårig raigras gjør blandingen 

mer robust og bedre egnet til både slått og beiting. 

Franzitt vk 150 (Finmalt) 

Kalkverdi CaO 55 

Gode oppløsningsegenskaper 

Rett i «Doffen» eller Gjødselkjeller 

Reduserer lukt i naturgjødsel samt bedre homogenitet 

PRIS: 500 kg sekk – kr 635,- 

Prisen er eks frakt og mva 

Kontakt vår ordre telefon : 51 70 06 70 

Mail: post@sandkompaniet.no 

Har du spørsmål ring Helge på mobil: 977 54 725 

Ryddesalg 

I forbindelse med ombygging av fabrikken og 

flytting av lager, gjennomfører vi ryddesalg av 

innredninger m.v. og utstyr til storfe, småfe og 

gris. Kurant, ukurant, retur, spesialvarer m.m. 

Noe verkstedsutstyr, dreiebenk, maskiner m.v. 

SPIRE Beite Pluss 60 

Er sammensatt av sorter som gir et beite med tett 

grasbotn, god smakelighet og høgt fôropptak. 

Figgjo raigras 

Norsk kvalitetssort av flerårig raigras. 

Vi har nå høgere andel Figgjo i flere raigrasblandinger. 

Onsdag 4. april kl. 9-15 

Jernbanevegen 21, Nærbø 

Tlf. 51 79 19 00 - www.reime.no 

Ta gjerne kontakt med en av 

våre fagfolk på plantekultur 

for gode råd og veiledning. 

Lidenskapelige og kompetente folk 

Ryddesalg diverse I-mek utstyr 

Tlf. 51 56 10 80 - www.reimelandteknikk.no 


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura, 

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00. 

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen 

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding 

på Min side er fristen onsdag 

morgen kl. 06:00. 

Prognosen 2018 med økende overskudd av gris 

Den nye prognosen for 2018 viser et økende overskudd 

av gris som følge av nedjustert salg. 

– Med et overskudd på 2 600 tonn er vi helt i grenseland 

av hva vi på kort sikt kan håndtere innenfor gjeldende 

eksportkvote på 1 900 tonn, sier direktør Ole Nicolai 

Skulberg i Nortura Totalmarked. I denne situasjonen er 

det ikke noe rom for nyetablering i svinenæringa. 

Prognosen viser at sau og lam fortsatt står overfor en 

krevende markedssituasjon. I tillegg til det prognoserte 

overskuddet for året på 600 tonn var nesten 2 900 tonn 

på reguleringslager ved inngangen av året. 

For egg viser prognosen tilnærmet balanse etter at 

det er gjennomført førtidsslakting. Det er avtalt førtidsslakting 

tilsvarende ca. 540 tonn i perioden fra påske 

og ut juli. Med førtidsslakting som virkemiddel skapes 

balanse i eggmarkedet. 

Markedet for storfe preges fortsatt av underskudd av 

norsk vare, men underskuddet er minkende sammenlignet 

med de foregående årene. 

Produksjon 

Tilførsler 

tonn 

Indeks 

Meld inn riktig antall 

dyr og dyreslag 

Det er viktig for oss både for planlegging av 

inntransport, slakting, og ikke minst videre varestrøm 

at det er riktig antall dyr og riktig dyreslag 

som er meldt inn til slakt og som leveres. 

Dette gjelder alle dyreslag. For storfe er det kun individinnmelding, 

og riktig individ skal meldes inn. 

Riktig antall i forhold til dyreslag er viktig for plass på 

dyrebilen, men det er også like viktig i forhold til det vi 

planlegger avsetning for i markedet. 

Må du korrigere din innmelding på forhånd så kan du 

endre individnummeret på storfe på Min side inntil lasset 

er planlagt satt opp, eller ved å kontakte Medlemssenteret. 

Du kan ikke endre antall på innmeldingen eller 

slette etter at innmeldingsfristen er gått ut. 

Prognosen bekrefter at norsk storfe dekker en stadig 

større andel av markedet, samtidig er det nødvendig å 

peke på at det forventes en reduksjon i engrossalget 

av storfekjøtt for andre året på rad samtidig som det er 

god vekst i mordyrtallet. – Det er viktig at utviklingen 

følges nøye slik at vi klarer å bremse veksten i tide når vi 

nærmer oss markedsbalanse, sier Skulberg. 

Engrossalg 

tonn 

Indeks 

Importkvoter 

Markedsbalanse 

Storfe/kalv 85 400 101 7 570 101 000 99 - 8 000 

Sau/lam 25 200 94 1 006 25 600 93 600 

Gris 137 400 100 1 500 136 300 100 2 600 

Egg 63 800 102 290 63 850 100 300 

Du kan lese mer på medlem.nortura.no eller Totalmarked sine nettsider. 

Tur til Okse-auksjonen 

på Staur 

Bli med Nortura, Fatland og TYR på folkefesten 

Okse-auksjonen på Staur, avreise fra Sola lufthavn 

fredag 27. april kl. 9.35. 

Vi blir henta på Gardermoen og kjørt ut til Hege Munthe 

Kaas som er i oppstartsfasen med ammeku-produksjon. 

De vil fortelle om sine planer og sine valg. De driver 

og noe som heter Armydays og vi skal få prøve oss på 

«teambuilding» på Oslo-vis. 

Auksjonsdagen lørdag 28. april er det duket for vising 

av topp-oksene i norsk storfeavl og eventyrlige priser. 

Straks etter auksjonen tar bussen oss til Gardermoen, 

ankomst Sola lufthavn kl. 18.20. Se mer i kalenderen på 

medlem.nortura.no. 

Påmelding innen 10. april til Karin Fuglestad tlf. 48011629 

eller karin.fuglestad@nortura.no 

Nortura samfunnsrapport 

2017 

Nortura lanserte sin digitale samfunnsrapport 

onsdag 14. mars. Rapporten viser hvordan vi 

jobber på områder som dyrevelferd, helse og 

bærekraft. Og hva vi betyr for Norge. 

Nortura legger igjen 4,8 milliarder i skatter og avgifter 

i kommuner over hele landet. Dette er penger 

som kan brukes til velferd og vekst i mange lokalsamfunn. 

Vi betaler ut 9,6 milliarder til bøndene, og 

handler for 3,4 milliarder fra bedrifter over hele Norge. 

Se hele den digitale rapporten fra våre nettsider 

nortura.no eller medlem.nortura.no. 

Ingris tilvekstkurs 

Nortura arrangerer to Ingris tilvekstkurs der 

Dyre Johan Haug frå Norsvin vert kurshaldar. 

Kursa er på Gjermundnes VGS, Vikebukt måndag 

den 9. april, og på Nortura Førde tysdag den 10. april. 

Begge stader kl. 11:00 - 15:30. 

For påmelding og informasjon om kursa ta kontakt 

med Siv Solheim, tlf. 971 39 675 eller e-post 

siv.solheim@nortura.no. 

Avlivingskurs 

Nortura Team Gris arrangerer nye avlivingskurs 

for svineprodusentar. 

Kursa har demonstrasjon av korrekt og effektiv 

avliving av gris, og alle deltakarar får sjølv øve på å 

skyte og stikke grisen på rett måte. Sjå kalenderen 

på medlem.nortura.no for kurs som er nærast deg. 

Prisendringer 

På grunn av markedsituasjonen for gris reduseres 

engrosprisen med kr 0,50 per kg fra 2. april 

2018. Det innebærer at prisuttaket for avtaleåret 

2017/2018 blir om lag 80 øre lavere enn vedtatt 

målpris. 

KADAVERHENTING 

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

MEDLEMSBUTIKKER 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 

Egersund 51 46 41 68 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Sogndal 468 84 540 

NØDSLAKT 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/ 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650) 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Returadresse: 

Bondevennen 

PB 208, sentrum 

4001 Stavanger 

FORMEL tilpasset 

din produksjon 

Sørg for god og allsidig fôring 

Vårt FORMEL-sortiment til sau og lam er av høy kvalitet og passer til alle fôringsbehov. 

FORMEL Sau Ekstra 

FORMEL Sau 

FORMEL Sau Intensiv 

FORMEL Lam 

Vårt toppkraftfôr til sau fra ca. 8 uker før lamming til beiteslipp. 

Har et høgt protein (AAT)- og energiinnhold. 

Til bruk for søyer og livlam fra innsett på høsten til beiteslipp. 

Gir godt grunnlag for god melkeytelse. 

Spesialblanding med svært høgt fiberinnhold. 

Dekker vitamin- og mineralbehovet for sau om vinteren. 

Kraftfôr til lam fra fødsel. Har god smakelighet og høgt innhold av AAT. 

Egner seg godt til kopplam/grillam og til lam på støttefôring, 

mens de går sammen med mora og dier på beite. 

Husk også å gi dyra mineral- og vitamintilskudd – Pluss Sau Pellets og Pluss Sau Appetitt. 

Ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter på kraftfôr for gode råd og veiledning.

bv1118

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?