You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Årgang 121 • Nr. 12 • 13. april 2018<br />
120 år<br />
2 018<br />
1898<br />
Klar for ny<br />
vekstsesong<br />
NLR-<br />
utgåve<br />
Fylt av fag!
Produkter til<br />
sau og lam<br />
Pluss<br />
Sau<br />
• Pelletert<br />
• Allsidig tilskuddsfôr<br />
• Ikke tilsatt kopper<br />
• God smakelighet<br />
• Vekt 25 kg<br />
Pluss<br />
Sau Appetitt<br />
• Pulver<br />
• Allsidig tilskuddsfôr<br />
• Ikke tilsatt kopper<br />
• Tilpasset fri tilgang<br />
• Vekt 25 kg<br />
Pluss<br />
VM-blokk sau<br />
• Allsidig tilskuddsfôr<br />
som stein i bøtte<br />
• Ikke tilsatt kopper<br />
• Tilpasset fri tilgang<br />
• Vekt 22,5 kg<br />
Pluss<br />
Mineralstein sau<br />
• Allsidig tilskuddsfôr<br />
som stein<br />
• Ikke tilsatt kopper<br />
• Tilpasset fri tilgang<br />
• Vekt 15 kg<br />
Natura<br />
Minovit sau<br />
• Økologisk allsidig<br />
tilskuddsfôr<br />
• Pulver<br />
• Ikke tilsatt kopper<br />
• Vekt 20 kg<br />
Pluss<br />
Saltslikkestein<br />
Hvit: ikke tilstatt<br />
kobber<br />
Rød: tilsatt kobber<br />
• Vekt 2 og 10 kg<br />
Pluss<br />
E-konsentrat<br />
• Inneholder 15 000<br />
mg E-vit/kg<br />
• Spesielt aktuelt siste<br />
6-8 uker før lamming<br />
• Vekt 20 kg<br />
Pluss Energi -<br />
balanse Tørr<br />
• Begrenser risiko<br />
for ketose<br />
• Energirikt<br />
tilskuddsfôr<br />
• Anbefales å gis<br />
sammen med<br />
kraftfôret<br />
• Vekt 25 kg<br />
Pluss Ulla<br />
• Mjølkeerstatning<br />
til lam og kje<br />
• 24% protein, 24%<br />
fett<br />
• Høg tilvekst<br />
• Vekt 25 kg<br />
Pluss Maia<br />
• Mjølkeerstatning til<br />
lam og kje som<br />
inneholder mjølkeråvarer<br />
fra Norge<br />
• Rimelig basisprodukt<br />
• Gir god tilvekst på<br />
lamma, er lett å<br />
blande ut<br />
• Vekt 25 kg<br />
Pluss Lambert<br />
• Mjølkeerstatning<br />
til lam og kje<br />
• 24% protein, 24% fett<br />
• Høg tilvekst og<br />
gode utblandingsegenskaper<br />
• Kun norske<br />
melkeråvarer<br />
• Vekt 25 kg<br />
Pluss Saltbalanse<br />
og<br />
Pluss Diakur<br />
• Diettfôr - forebygger<br />
og behandler<br />
for døyelsesfor -<br />
styrrelser hos lam.<br />
• Brukes i perioder<br />
med, eller ved rekonvalesens<br />
fra diaré<br />
Pluss Amigo<br />
• Høgenergipulver<br />
til svakfødtelam<br />
• Kan ikke erstatte<br />
råmjølk, men<br />
kan være et<br />
supplement ved<br />
lite råmjølk og<br />
svakfødte lam<br />
Pluss Bolus Sau<br />
• Mikromineraltildeling<br />
på beite<br />
når det ikke er<br />
mulig å tildele<br />
allsidig tilskuddsfôr.<br />
• Til sau over 45 kg<br />
fkra.no - ordretelefon 994 30 640
LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN<br />
Nå treng landbruket gode pedagogar<br />
Sjur Håland<br />
sjur@bondevennen.no<br />
Er husdyrgjødselhandtering i ferd med<br />
å utvikla seg til ein slags rakettvitskap<br />
som dei færraste forstår? Bidreg nye<br />
kunnskapskrav kring klimagassproblematikk<br />
og næringsstoffrekneskap til å<br />
kvela interessa og gleda ved å driva landbruk?<br />
Verdiar samsvarande med 100 kroner<br />
kubikken er på fossil vandring frå gjødselkummar<br />
til eng og beite. Det legg seg<br />
ein rik eim av spreidd husdyrgjødsel over<br />
kulturlandskapet på Sør- og Vestlandet i<br />
desse dagar. Effekten av tilført nitrogen,<br />
fosfor og kalium i flytande og sterktluktande<br />
form til planterøtene er magisk.<br />
Det blir grønt i spora etter vogner og<br />
slangetromlar.<br />
Gjennom fleire tiår har merksemda<br />
kring rett utnytting av det svarte gullet<br />
vore stor. Ikkje minst i Rogaland. Reglane<br />
for spreiing har blitt monaleg skjerpa,<br />
med blant anna spreiearealkrav og krav<br />
til gjødselfrie soner på areal som grensar<br />
til vassdrag. Effekten av næringsstoffa<br />
skal målrettast via planterøtene<br />
til grasavlingane, og skal ikkje enda opp<br />
som meiningslaus algeboost i elver og<br />
vatn.<br />
I dette nummeret av Bondevennen kan<br />
du lesa om Rune Haugland. Han driv<br />
intensiv gras- og kornproduksjon i symbiose<br />
med Håelva, som renn gjennom<br />
landskapet. Han er medviten om å tilføra<br />
husdyrgjødsla på våren og etter første<br />
slåtten. Slik bidreg han til at næringsstoffa<br />
blir nytta av plantene i staden for<br />
å koma på avvegar, med andre ord, i elva.<br />
Bonden har sitt eige gjødselplanleggingsprogram,<br />
og fører logg gjennom<br />
sesongen. For å møta framtidskrava<br />
har han også byrja i det små å gjera<br />
registreringar i Kretsløpstolken, som<br />
er Norsk Landbruksrådgiving sitt program<br />
for å kunna utføra eit fullstendig<br />
næringsstoff rekneskap på mjølkeproduksjonsbruk.<br />
Haugland er ein av mange som vil erfara<br />
at klimaendringar og auka merksemd<br />
kring omgrep som ureining og berekraft,<br />
vil stilla nye og strengare krav til miljømedvitne<br />
norske bønder i åra som kjem.<br />
Når den nye gjødselvareføreskrifta ligg<br />
føre i endeleg form, vil den varsla skjerpa<br />
praksis og høgare krav til kunnskap<br />
og innsikt.<br />
For å greia komande omstillingar trengst<br />
interesserte og kunnskapsrike aktørar<br />
innan praktisk landbruk, forsking og<br />
rettleiing. Dei må òg vera dyktige pedagogar.<br />
Det finst knapt noko yrkesgruppe<br />
med eit meir samansett og breitt behov<br />
for praktisk og teoretisk kunnskap enn<br />
bøndene. Som hjå dei fleste av oss, er det<br />
likevel rikeleg med plass til å tileigna seg<br />
meir. Men då skal kunnskapen vera matnyttig<br />
og basert på problemstillingar det<br />
er lett å skjøna og lett å få eit jordnært<br />
eigartilhøve til.<br />
Behovet for oppdatert kunnskap om<br />
lystgass, metan og karbondioksid treng<br />
ikkje få folk til å gå i svart. Ord som mineralflyt,<br />
karbonfangst, biogassrestar og<br />
næringskretslaup kan bli interessant og<br />
endatil gøy for folk som elles har null interesse<br />
av å vita at magnesium er nummer<br />
12 i periodesystemet og blir forkorta<br />
med Mg.<br />
Landbruket har ekspertar og forskarar.<br />
Det manglar heller ikkje på rettleiingstenester.<br />
Men for å tileigna seg ny kunnskap<br />
og teori om klimagassar og næringsstoffrekneskap<br />
må tala og formlane<br />
gjerast forståelege. Det er her me treng<br />
dei beste pedagogane.<br />
Før folk dett av lasset.<br />
BONDEVENNEN Nr. 12 - 13. april 2018 3
REDAKTØR<br />
Bothild Åslaugsdotter Nordsletten<br />
bothild@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012<br />
REDAKSJONEN<br />
Sjur Håland (red. leiar)<br />
sjur@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381<br />
Liv Kristin Sola<br />
livkristin@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096<br />
Jane Brit Sande<br />
janebrit@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972<br />
GRAFISK<br />
Thea Hjertuslot<br />
thea@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 65<br />
ANNONSAR<br />
Grete Botnan<br />
grete@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 61<br />
ABONNEMENT<br />
Ann Solfrid Woldmo<br />
ann@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 61<br />
ABONNEMENTSPRIS 2018<br />
kr 1100,-<br />
Ilan Sharoni: Teikningar<br />
Ålgård Offset AS: Trykk<br />
BLI FAST ABONNENT<br />
AV BONDEVENNEN!<br />
Aktiv helg i Suldal<br />
Førre helg møttes 150 4H-erar til Storkurs på Sand i Suldal.<br />
Satsingsområdet til 4H Norge er i år «Nærmiljøet mitt», noko som viste igjen i leirprogrammet.<br />
Denne gjengen nytta høve til å vitja eit lokalt turmål. Alva Løge Salte,<br />
Sina Berge, Tonje Tuen Moi og Sofie Madland haldt humøret oppe frå start til slutt.<br />
Turleiarar var Brynhild Stokka Andersen og Marie Aniksdal.<br />
Målet var Hellandsnuten, men snø på stien sette ein stoppar for det. I staden fekk<br />
dei seg ein god tur i nærmiljøet på Sand. Dei vitja med anna Høse bru og Suldalslågen,<br />
før turen vart avslutta på besøkssenteret Laksestudioet.<br />
UTGJEVAR<br />
Bondevennen SA<br />
Sandvikveien 21, Hillevåg<br />
Postboks 208 sentrum,<br />
4001 Stavanger<br />
Telefon:<br />
51 88 70 00 (sentralbord)<br />
51 88 72 61 (9.00-15.30)<br />
E-post:<br />
post@bondevennen.no<br />
Internettadresse:<br />
www.bondevennen.no<br />
Bankgiro:<br />
3201.05.11916<br />
EIGARAR:<br />
Felleskjøpet Rogaland Agder<br />
Nortura SA<br />
Tine SA<br />
FRÅ ARKIVET<br />
For 50 år sidan<br />
Matpotet<br />
På grunn av at Kerrs Pink er veik mot<br />
turråte har sorten gått mykje attende og<br />
andre sortar, her mest Pimpernell, har<br />
kome i staden. Det er nok mange som<br />
gjerne ville halda på Kerrs Pink som<br />
matpotet om ein berre kunne meistra<br />
turråteproblemet. Både i forsøk og praksis<br />
har ein fått til dels stor avlingsauke<br />
etter sprøyting, men det har ofte synt<br />
seg at det vert mykje turråte på potetene<br />
under lagringa, slik at resultatet alt i alt<br />
vert mindre godt.<br />
Frå BV 14/15 - 1968<br />
For 100 år sidan<br />
Ringorm<br />
Ringorm er en smittsom og langvarig<br />
hudsygdom, et utslet, som rammer<br />
baade mennesker og dyr. Hos husdyrene<br />
optrær den hyppigt hos kvæget, sjeldnere<br />
hos hesten og de andre dyr. Den<br />
viser sig ved større eller mindre haarløse,<br />
cirkelrunde flekker (derav navnet<br />
«ringorm») især paa hode og hals, ofte<br />
er de haarløse flekker strødd som fingertupper<br />
bortover kroppen. Av og til blir<br />
de haarløse partier belagt med graahvite<br />
(perlemorlignende), haarde, tykke faste<br />
skorper. Hos mennesket forekommer<br />
den ofte i ansigtet (kan derfor forveksles<br />
med skjægg-sopp), rundt haandleddene<br />
og opefter armene.<br />
Frå BV 15 - 1918<br />
4 Nr. 12 - 13. april 2018 BONDEVENNEN
MI MEINING<br />
Årgang 121 • Nr. 12 • 13. april 2018<br />
120 år<br />
2 018<br />
1898<br />
«Høgre sviktar.»<br />
Foto:<br />
Ingunn Haraldsen<br />
Gulrot, ikkje pisk<br />
Ei flat CO 2<br />
-avgift vil hemme tiltak for å kutte utslepp<br />
i veksthusnæringa, meiner generalsekretær i<br />
Gartnerforbundet, Katrine Røed Meberg.<br />
Bothild Å. Nordsletten<br />
Regjeringa ønskjer å innføra ei flat CO 2<br />
-<br />
avgift på 500 kr per tonn CO 2<br />
for alle sektorar,<br />
landbruket inkludert. Veksthusnæringa<br />
kan bli hardt rama. I førre veke<br />
var Røed Meberg i møte med landbruksog<br />
matminister Jon Georg Dale for å forklara<br />
han om konsekvensane, dersom<br />
framlegget går gjennom.<br />
– Ei avgift inneber store utgifter for<br />
gartnarane. Kanskje 160.000 kroner for<br />
dei med mellomstore veksthus, og opp<br />
til to millionar for dei med store. Eg ser<br />
ikkje korleis me kan ta ut dette i høgare<br />
pris i ein konkurranseutsett marknad,<br />
med import og svekka tollvern. Me blir<br />
òg hemma med tanke på investeringar<br />
for å setta i gang eigne tiltak for å redusera<br />
CO 2<br />
-utslepp og å spara energi.<br />
Avgifter hjelper berre om det finns gode<br />
alternativ og du ikkje slår beina under<br />
dei som skal gjennomføra tiltaka. Veksthusa<br />
i Rogaland, som i stor grad baserer<br />
seg på naturgass, har i dag ingen gode<br />
nok alternativ. I verste fall kan me miste<br />
produsentar i Noreg og me får såkalla<br />
karbonlekkasje til andre land.<br />
– Er det ikkje mogleg for næringa å klimatilpassa<br />
seg endå betre?<br />
– Ja, og det har me gjort. Næringa<br />
har mest halvert CO 2<br />
-utsleppa frå tidleg<br />
2000-talet, og spart 193 GW timar energi.<br />
Me jobbar med dette heile tida, utan avgifter.<br />
Og me jobbar med gulrot - ikkje pisk.<br />
– Kva er hovudbodskapen til landbruksministeren?<br />
– At me ikkje ynskjer avgifta, at me<br />
framleis vil ha fritak frå den, og at me vil<br />
halda fram med dei høge ambisjonane<br />
våre om å kutte CO 2<br />
og å spara energi.<br />
Me har synleggjort at me ikkje har alternativ<br />
til CO 2<br />
. Me nyttar jo CO 2<br />
for å få større<br />
avlingar i veksthusa! Eg opplevde Dale<br />
som lyttande. Han ynskjer vidare dialog<br />
og fleire innspel frå oss for å koma fram<br />
til løysingar, innan dei politiske rammene<br />
han har. Dette er en veldig alvorlig<br />
sak og eg vonar politikarane snur. Me vil<br />
gjere det som er moglig for å påverka<br />
prosessen framover.<br />
Rogaland Høgre har gått inn for å utsetta<br />
CO 2<br />
-avgifta for veksthusnæringa.<br />
Dei vann ikkje fram under partiet sitt<br />
landmøte førre helg. Det provoserer<br />
Røed Meberg.<br />
– Høgre sviktar. Det er svært skuffande<br />
at partiet, og Erna Solberg, går inn<br />
for å legge avgifter på matproduksjon i<br />
veksthus. Høgre, som skal vera et næringsparti,<br />
sviktar fullstendig og er totalt<br />
uføreseielege. Dette blir ei rein fiskalavgift<br />
til staten når det ikkje fins reelle<br />
alternativ.<br />
Framside: Grasplantene har greidd seg<br />
gjennom vinteren og jorda har hatt nytte<br />
av klaken. No er Rune Haugland klar til å<br />
spreie den verdfulle husdyrgjødsla.<br />
Foto: Sjur Håland<br />
DENNE VEKA I BONDEVENNEN<br />
REPORTASJAR<br />
Utnyttar husdyrgjødsla maksimalt........................12<br />
Bonden i byggefeltet....................................................................22<br />
AKTUELT<br />
Skal betre dyrevelferda............................................................ 6<br />
Helsar programmet velkommen............................... 7<br />
Fleire vil slakte heime...............................................................10<br />
NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING<br />
God jordstruktur = godt klimatiltak......................16<br />
Tynt fagleg grunnlag for gjødselreglar............18<br />
Jordløsning etter tidligpotet............................................19<br />
Fruktbar modernisering i Leikanger..................20<br />
DESSUTAN<br />
Klar for ny<br />
vekstsesong<br />
Attlegg................................................................................................................ 9<br />
Lesarbrev.......................................................................................................15<br />
Moldrok.............................................................................................................24<br />
Ny spalte: Kjøkkenhagen.....................................................26<br />
Min venn bonden................................................................................28<br />
Faglag og møte.....................................................................................29<br />
VEKAS SITAT<br />
«...no mister eg<br />
leigejord til<br />
ein golfbane.<br />
Det kjennest<br />
ikkje riktig»<br />
GISLE FJÆREIDE<br />
SIDE 22<br />
NLR-<br />
utgåve<br />
Fylt av fag!<br />
BONDEVENNEN Nr. 12 - 13. april 2018 5
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Skal betre dyrevelferda<br />
Det nye Dyrevelferdsprogrammet skal sikre slaktegris god dyrevelferd.<br />
– Det som før var godt nok, er ikkje nødvendigvis godt nok nå, seier Stine Gulliksen.<br />
Liv Kristin Sola<br />
Etter mange medieoppslag om dårleg dyrevelferd<br />
i fjor haust, fekk Animalia ansvaret<br />
for å utvikle ein handlingsplan for dyrevelferd,<br />
inkludert eit Dyrevelferdsprogram<br />
for slaktegrisbesetningar. Representantar<br />
frå Helsetenesta for svin, Nortura, KLF<br />
og Norsvin var med i arbeidsgruppa som<br />
i desember la fram handlingsplanen som<br />
vart vedteken i bransjestyret.<br />
– Hovudmålet med Dyrevelferdsprogrammet<br />
er å sikre norsk slaktegris god<br />
dyrevelferd, seier Stine Gulliksen.<br />
Ho er spesialveterinær i Helsetjenesten<br />
for svin i Animalia og har jobba mykje<br />
med Dyrevelferdsprogrammet.<br />
På trass av dei negative oppslaga<br />
minner Gulliksen om at dei aller fleste<br />
svineprodusentane jobbar hardt kvar dag<br />
for at grisen skal ha det bra.<br />
Regelmessig besøk av veterinær<br />
Kartlegging i samband med handlingsplanen<br />
viste at ein tredjedel av slaktegrisprodusentane<br />
leverer under hundre<br />
slaktegris i året. Det vart bestemt at besetningar<br />
med under 750 slaktegris skal<br />
ha minst eit veterinærbesøk i året. Besetningar<br />
frå 751 til 1500 slaktegris skal<br />
ha minst to besøk. Besetningar med over<br />
1500 skal ha tre veterinærbesøk i året.<br />
– Sett i system, utløyser dette ikkje<br />
mindre enn 3500 veterinærbesøk. Det<br />
betyr ei stor mobilisering av veterinærar,<br />
understreker Gulliksen.<br />
Veterinæren skal fungere som rådgivar<br />
og skal i samarbeid med produsenten<br />
lage ein tiltaksplan for kva som skal gjerast.<br />
Gulliksen lovar at veterinærar som<br />
skal rådgje slaktegrisprodusentane skal<br />
rustast med nødvendig kunnskap, også<br />
i områder kor det er langt mellom svineprodusentane.<br />
Veterinærane skal ikkje<br />
berre vere oppdatert på fag, dei skal<br />
også kursast i rådgiving.<br />
Dyrevelferd i system<br />
Animalia har skissert ei liste over det dei<br />
ser som dei viktigaste utfordringane for<br />
dyrevelferd i slaktegrisbesetningane. Desse<br />
punkta skal følgjast opp fortløpande.<br />
• Oppfølging av sjuke og skadde dyr.<br />
• Bruk av strø- og rotemateriale.<br />
• Førekomst av halebiting på dyra, i besetningen<br />
og registrert på slakteriet.<br />
• Oppstalling og dyretettleik.<br />
• Tilgang til fôr og vatn.<br />
Stine Gulliksen<br />
Ein gong i året skal veterinæren ha<br />
ein meir omfattande gjennomgang i besetningen<br />
som skal omfatte blant anna:<br />
• Smittevern<br />
• Andre miljøtilhøve<br />
• Driftstilhøve<br />
• Helse og velferd<br />
Dokumentasjon i Helsegris<br />
Produsenten og veterinæren skal saman<br />
utarbeide ein besetningsrapport kvart år,<br />
og etter kvart besøk skal det lagast ein<br />
tiltaksplan om dyrevelferd. Det digitale<br />
systemet ”Helsegris” skal nyttast som<br />
dokumentasjons- og rådgivingsverktøy.<br />
– Me må kunne dokumentere kva som<br />
vert gjort i besetningane. Samstundes er<br />
dette ein flott inngang for veterinærane<br />
Nyttig samarbeid: – Tillit og god dialog er grunnleggjande for god rådgiving, understrekar Stine Gulliksen i Animalia.<br />
6 Nr. 12 - 13. april 2018 BONDEVENNEN
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
til å besøke slaktegrisbesetningar jamleg,<br />
seier Gulliksen.<br />
Ho har tru på at veterinær og produsent<br />
klarer å etablere eit tillitsforhold og<br />
eit godt samarbeid for målretta rådgiving<br />
og god velferd i fjøset.<br />
– Får vi til dette, er mykje gjort, seier<br />
Gulliksen, og håper fleire vil sjå nytten av<br />
samarbeidet og gjerne ha fleire besøk<br />
enn minstekravet.<br />
Ikkje vent<br />
Helsegrissystemet er under utvikling,<br />
men det er fullt mulig å bruke systemet<br />
slik det er nå. Systemet vil være ferdig<br />
tilpassa krava i Dyrevelferdsprogrammet<br />
frå hausten 2018.<br />
Målet er at alle slaktegrisprodusentar<br />
skal delta i Dyrevelferdsprogrammet,<br />
sjølv om det er frivillig. Produsentar som<br />
likevel ikkje ønsker å delta, eller som<br />
ikkje følgjer opp programmet, vil få eit<br />
pristrekk.<br />
Slakteria sender i desse dagar ut ein<br />
fjøslogg til sine medlemmar. Fjøsloggen<br />
skal vere lett tilgjengeleg i fjøset og nyttast<br />
kontinuerleg blant anna til å notere<br />
sjuke eller skadde dyr.<br />
– Det er viktig å kunne vise til kva ein<br />
gjer, og korleis ein handterer sjuke og<br />
skadde dyr. Produsenten er alltid ansvarleg<br />
for dyrevelferd i eiga besetning,<br />
seier Gulliksen.<br />
Varemottakar blir varsla automatisk<br />
via Helsegrissystemet og er ansvarleg for<br />
oppfølging av besetningar som ikkje tilfredsstiller<br />
krava i Dyrevelferdsprogrammet.<br />
Frå 1. januar 2019 vil slakteria gjennomføre<br />
trekk ved manglande oppfølging.<br />
Gulliksen oppmodar slaktegrisprodusentane<br />
til allereie nå å kontakte veterinær<br />
for å gå gjennom besetningen og<br />
legge ein plan for vidare rådgiving.<br />
Framdriftsplan for innføring av Dyrevelferdsprogrammet for slaktegrisprodusentar.<br />
Frist Tiltak<br />
Februar 2018 Informasjon ut til alle produsenter og veterinærer.<br />
Produsentene blir anbefalt å ta kontakt med veterinær så<br />
raskt som mulig, for besetningsoppfølging.<br />
April 2018 Ferdigstillelse og distribusjon av veiledningsmateriell til produsent.<br />
April 2018 Fjøslogg distribueres via slakteriene.<br />
Løpende Tilpasning av Helsegris. Oppfordrer produsentene til å registrere<br />
seg i Helsegrissystemet nå.<br />
Oktober 2018 Dyrevelferdskurs for praktiserende veterinærer i samarbeid med<br />
Den norske veterinærforening.<br />
31.12.2018 Alle slaktegrisprodusenter skal være inne i Dyrevelferdsprogrammet.<br />
1.1.2019 Økonomisk trekk ved manglende deltakelse eller oppfølging.<br />
Helsar programmet velkommen<br />
Laila Vølstad Hognestad og Stian Hognestad har langt på veg implementert det nye<br />
Dyrevelferdsprogrammet i slaktegrisproduksjonen. – Bra for både folk og dyr, seier dei.<br />
Sjur Håland<br />
Med kring 1100 slaktegriser i året, kjenner<br />
bøndene på Hognestad Gard på<br />
Ravndal i Gjesdal kommune utfordringane<br />
i produksjonen. Sau og mjølkeproduksjon<br />
har vore hovudproduksjonane<br />
sidan dei kjøpte bruket i 2008, medan<br />
grisen har vore ein sideproduksjon. Hognestad<br />
Gard kjøper smågris frå fast leverandør,<br />
som held jamn og høg kvalitet<br />
på dyra. Likevel går det ikkje alltid etter<br />
boka. Den mykje omtala «nye grisen»<br />
(TN70-purka) førte til at dei vart tekne på<br />
senga i fjor.<br />
Bjørk mot halebiting<br />
– Me opplevde at grisene vart mykje<br />
meir aggressive. Problema med halebiting<br />
vart etter kvart som eit mareritt.<br />
Me vil jo slett ikkje ha det slik, i tillegg<br />
visste me om Mattilsynet sin kampanje<br />
her i Rogaland. Dermed var me meir<br />
enn motiverte for å retta opp i den akutte<br />
situasjonen.<br />
Logg: Laila Vølstad Hognestad og Stian Hognestad har dyrevelferd som førsteprioritet.<br />
Tiltaka mot halebitingproblema i fjor har gitt god effekt. Loggføringspermen heng på døra<br />
og blir konsekvent brukt. Sjukebingar blir brukt når det er naudsynt. Dyrlegen skal ha ein<br />
runde når han er på førebyggande besøk i kufjøset seks til åtte gonger i året.<br />
BONDEVENNEN Nr. 12 - 13. april 2018 7
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Paret sette i verk sin eigen kampanje,<br />
Gris 2018. Hilde Elin Østerhus frå Nortura<br />
vart hyrt inn som rådgjevar. Blant<br />
tiltaka var enda meir bruk av strø og rotemateriale.<br />
Dei har også montert bjørkestammar<br />
i bingane. Å skilja etter kjønn<br />
ved innsett, har vidare gitt svært godt resultat.<br />
– I tillegg prøver me å få så jamstore<br />
smågriser som råd i dei ulike bingane.<br />
Kampanjen har gitt resultat.<br />
– Nå er det mest ikkje problem med halebiting<br />
i det heile.<br />
Logg på døra<br />
– Kva tenkjer de om Dyrevelferdsprogrammet?<br />
– Me ønskjer det velkommen. Det er<br />
klart at både eigne erfaringar og det som<br />
har skjedd i svinenæringa det siste året<br />
har vore ein vekkjar. Me har alltid vore<br />
opptekne av at dyra skal ha det godt. No<br />
er me enda meir medvitne og har til dømes<br />
faste rutinar på bruk av sjukebingar<br />
også i grisehuset.<br />
Nye loggføringsrutinar inneberer<br />
kryss og signatur i permen som heng på<br />
grisehusdøra for kvar gong dei går inn.<br />
Her blir også avvik notert.<br />
– Enkle grep som også bidreg til at me<br />
blir medvitne på kva me gjer til ei kvar<br />
tid, seier dei.<br />
Løn for strevet<br />
Tiltaka fungerer. Loggen synar at i den<br />
siste puljen på 159 slakta griser, hadde<br />
ingen hatt behov for å bli plassert i sjukebinge.<br />
Laila og Stian Hognestad held<br />
fram viktigheita av å ha kvarandre som<br />
sparringspartnerar. Det er også eit godt<br />
samhald i grenda der tre av fire bønder<br />
driv med gris.<br />
– Så har me hatt stor nytte av kurs og<br />
fagmøte kring dyrevelferdsproblematikken<br />
siste tida, strekar dei under.<br />
Mattilsynet er velkomne<br />
– Dyrevelferdsprogrammet inneberer obligatoriske<br />
veterinærbesøk. Kva tenkjer de<br />
om det?<br />
– Me har gode erfaringar med seksåtte<br />
årlege førebyggande veterinærbesøk<br />
i mjølkeproduksjonen. No blir dyrlegen<br />
også med i grisehuset på desse<br />
besøka.<br />
– Kva seier Mattilsynet om slaktegrisproduksjonen<br />
på garden dykkar?<br />
– Mattilsynet har faktisk enda ikkje<br />
vore på inspeksjon. Men dei er velkomne<br />
når dei dukkar opp.<br />
Jord er gull. Plen er tull.<br />
- Kva skal du med plen? Sett av ti kvadrat til grønsaker<br />
og sjå om ikkje det er kjekkare, seier Bondevennens<br />
nye spaltist, Margunn Ueland.<br />
Bothild Å. Nordsletten<br />
- Styresmaktene seier me skal eta fem<br />
om dagen. Det gjer me ikkje. Ikkje bøndene<br />
heller. Men du kjem garantert til å<br />
gjera det om du dyrkar maten sjølv, seier<br />
Margunn Ueland.<br />
Bondevennen lanserer denne veka<br />
«Kjøkkenhagen», ei ny spalte om matauk<br />
rett utanfor stoveglaset. I annakvar<br />
utgåve framover skal hageentusiast<br />
og hagebloggar Ueland, losa lesaren<br />
gjennom såing, planting, forvaring av<br />
grønsaker og jordforbetring. Ueland,<br />
som er tidlegare journalist i Stavanger<br />
Aftenblad, vaks opp på garden Ueland i<br />
Heskestad i Lund og har dyrka sin eigen<br />
vesle hage i Stavanger sidan 1980. For<br />
ikkje lenge sidan ekspanderte ho over<br />
vegen og rydda fleire grønsaksenger på<br />
den overgrodde leikeplassen.<br />
Liten skala – stor glede<br />
- Eg gjer dette først og fremst fordi det er<br />
det gildaste eg veit, seier Ueland. Å dyrke<br />
ein kjøkkenhage gir meistringskjensle, avstressing,<br />
lukt, smak, fargar og form. Og<br />
utruleg god, fersk mat. Usprøyta. Sår du<br />
sjølv får du også eit mykje rikare utval enn i<br />
dei beste butikkar. I tillegg er mange grønsaker<br />
vakre som prydvekstar.<br />
Ueland lagar si eiga jord av lauv, kompost,<br />
tang, møkk - gjerne også gras frå<br />
øydelagde rundballar, tilkøyrt av ein bonde<br />
på Ullandhaug.<br />
- Det gir ei god kjensle av livets sirkel,<br />
når avfall blir til nytt liv, seier Ueland.<br />
Nesten sjølvforsynt<br />
Grønkål, persille, lauk og tomatar… Ikkje<br />
mindre enn 43 sortar grønsaker spirer i<br />
drivhuset hennar, klare for den første av<br />
fleire utplantingar denne sesongen. Åtte<br />
sortar jordeple skal snart i bakken.<br />
- Stort sett er eg sjølvforsynt, konstaterer<br />
Ueland.<br />
- Måten eg og mange hobbydyrkarar<br />
driv på, vil overraske mange. Det er så<br />
produktivt. Du får store mengder mat<br />
på lite plass, utan kunstgjødsel, utan å<br />
grave, utan å sprøyte. Du treng ikkje mykje<br />
lauk, sellerirot, kål og raudbeter før<br />
du kan lage 40 liter suppe. Det er ganske<br />
mange porsjonar.<br />
- Du blir også meir medviten om pris<br />
kontra kvalitet når du dyrkar sjølv. Me<br />
Bybonde: Margunn Ueland<br />
er betre på lågare pris enn å kjenna kva<br />
som er god kvalitet på ein grønsak.<br />
- Kva kan ein urban hagebrukar formidla<br />
til storproduserande bønder?<br />
- Dei kan ha den same vinsten av dette<br />
som meg. Kjøkkenhagen er ein gild hobby<br />
for heile familien. Og det bør gå lettare<br />
for bønder å få det til enn for meg i<br />
byen. Dei kan mykje og har ressursane.<br />
Det treng ikkje ta mykje tid. Dessutan er<br />
det godt for helsa. Me blir det me et. Og<br />
det finns ikkje meir næringstett mat per<br />
kalori enn grønsaker!<br />
Sjå «Kjøkkenhagen», side 26<br />
8 Nr. 12 - 13. april 2018 BONDEVENNEN
ATTLEGG<br />
Når enden<br />
er god<br />
Rundt 35 tonn med grisehalar<br />
vart eksportert frå Nortura til<br />
utlandet som menneskemat<br />
i fjor, skriv bladet<br />
Kjøttbransjen.<br />
Dei fleste halane<br />
gjekk til Asia og<br />
Hong Kong, der<br />
etterspurnaden veks.<br />
Halane blir solgt for<br />
40 kroner kiloet, ein auke<br />
på svimlande 300 prosent<br />
etter at eksporten starta i 2015.<br />
Nortura tente totalt 1,2 millionar<br />
kroner på dette i fjor.<br />
Foto: Istock<br />
400 godkjente Inn på tunet-gårder<br />
En milepæl er nådd, ifølge Matmerk.<br />
Søndre Digerud gård i Akershus er Inn<br />
på tunet-gård nummer 400.<br />
– Stadig flere gårder kommer inn i<br />
ordningen, ser Nina Sunqvist, administrerende<br />
direktør i Stiftelsen Matmerk.<br />
– Å knytte tjenestetilbudet på gården<br />
opp til livet og arbeidet der, og så tilby<br />
det til brukergrupper som trenger en<br />
litt annerledes hverdag, er en viktig del<br />
av alt det bra norsk landbruk leverer til<br />
storsamfunnet, sier Sundqvist.<br />
Stiftelsen Matmerk har ansvar for å<br />
godkjenne Inn på tunet-gårdene. For å<br />
bli godkjent, må flere krav oppfylles. Det<br />
må dokumenteres at tilbudet er knyttet<br />
til den faglige driften av gården. Hvert år<br />
skal en egenrevisjon gjennomføres, og<br />
en ekstern revisjon må gjennomføres for<br />
å bli godkjent.<br />
– Jeg ser fram til at vi tipper 500 gårder,<br />
for dette er tjenester og tilbud som<br />
det norske samfunnet virkelig trenger,<br />
sier Sundqvist.<br />
Russarane vil<br />
eta organisk<br />
4.april vedtok Dumaen, Russlands<br />
lovgjevande forsamling, ei lov om organisk<br />
jordbruk. Over 400 av Dumaens<br />
450 representantar stemte for, ifølgje<br />
den russiske landbruksportalen<br />
aggroxi.ru. Målet med lova er å trygge<br />
sertifiserte organiske produsentar<br />
mot omsetting av «falske» øko-varer,<br />
altså mat som ikkje er produsert<br />
organisk, men som blir selt som det.<br />
Omsynet til folkehelsa har òg vore eit<br />
viktig argument i prosessen.<br />
Behovet for å auka eigen produksjon<br />
for å erstatta importvarer veg<br />
også tungt. I 2014 sette russiske styresmakter<br />
i verk embargo mot import<br />
av mat frå vestlege land som reaksjon<br />
på at dei innførte sanksjonar mot<br />
Russland etter anneksjonen av den<br />
ukrainske Krim-halvøya. Landet har<br />
som mål å bli nesten sjølvforsynt med<br />
blant anna korn, poteter, kjøt og meieriprodukt<br />
innan 2020 og ligg svært<br />
godt an til å nå måla.<br />
Potensialet for grønare produksjon<br />
er stort i Russland ettersom meir enn<br />
20 millionar hektar jord ikkje har blitt<br />
sprøyta på over tre år og dimed kan<br />
bli opparbeida og sertifisert som organisk.<br />
Den russiske marknaden for<br />
organisk mat er verdt 120 millionar<br />
USD. Meir enn 90 prosent av dette<br />
kjem frå sal av importerte varer. Berre<br />
to prosent av jordbruksareala (246<br />
tusen hektar) er sertifisert som organisk<br />
etter internasjonale standardar.<br />
Russisk sikringskost: Raudbete. Foto: Istock<br />
Lest & lånt<br />
«For ti år siden handlet realityprogrammene om hedonistisk fest på «Paradise<br />
Hotel». I dag handler de om å klare seg alene i villmarka – uten teknologi og sivilisasjon.<br />
Det er åpenlyst en sensibilitet som er på vei tilbake. Det er noe hjelpeløst<br />
og forvirret over det senmoderne mennesket: Vi er hjelpeløse teknologiske aper i<br />
gule refleksvester og lys på sykkelhjelmene.»<br />
Theis Ørntoft, forfatter, Klassekampen 3.april<br />
BONDEVENNEN Nr. 12 - 13. april 2018 9
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Fleire vil slakte heime<br />
Auka interesse for sjølvberging og skjerpa krav til<br />
dyrevelferd gjer det meir aktuelt å slakte heime.<br />
Liv Kristin Sola<br />
Somme gardsbruk har halde på tradisjonane<br />
med heimeslakting, men for mange<br />
bønder er dette tapt kunnskap som<br />
dei no ønskjer å lære seg og bære vidare.<br />
- Interessa er heilt klart aukande.<br />
Folk frå 14 til 70 kjem på kurs, somme<br />
gonger heile familiar, seier slaktar Stian<br />
Espedal.<br />
Espedal har tjuetre års erfaring som<br />
slaktar. Han er i dag rådgivar og tilførselsmedarbeidar<br />
småfe ved Nortura<br />
Forus. I tillegg er han kursinstruktør for<br />
bønder og andre som ønskjer å slakte,<br />
skjere ned og foredle slakt. Berre i fjor<br />
arrangerte han 45 kurs for 876 deltakarar.<br />
Espedal er glad for utviklinga og har<br />
merka seg at ikkje berre bønder, men<br />
også jegerar, og andre som tek heim eller<br />
kjøper heile skrottar vil lære korleis<br />
dei tek godt vare på kjøtet og kan nytte<br />
heile dyret.<br />
Heimeslakt er god dyrevelferd<br />
– Alle opplever at dyr vert skadd. Høge<br />
kostnadar gjer nødslakt uaktuelt som alternativ<br />
for slaktegris og sau. Det same<br />
gjeld i stor grad også veterinærbehandling.<br />
Då er heimeslakt eit flott alternativ<br />
til å kassere dyret, seier Espedal.<br />
Kunsten å flå: Skarp kniv og god teknikk<br />
er nyttig når skinnet skal av.<br />
Ta vare på dyra: Stian Espedal er glad for at fleire bønder vil lære å slakte heime. Å avlive<br />
skadde dyr er god dyrevelferd. Samstundes kan du nytte heile dyret til å lage smakfulle rettar.<br />
Han viser til at krav til transport av<br />
livdyr og kva som vert rekna som transportdyktige<br />
dyr er skjerpa. Det har også<br />
gjort det meir aktuelt å slakte heime for<br />
å ta vare på kjøtet frå dyr som ikkje kan<br />
flyttast på.<br />
Bruk heile skrotten<br />
Når sauen er slakta og flådd undersøker<br />
Espedal levra, livmora og lungene. Han<br />
vil sjekke at dyret er friskt før han fortset<br />
prosessen.<br />
– Sau som har teikn på fersk lungebetennelse,<br />
bukhinnebetennelse, eller<br />
infeksjon på meir enn tre stader i skrotten,<br />
ville eg ikkje ha nytta til mat. Då må<br />
dyret kasserast, seier Espedal.<br />
Han har merka seg at livmorhalsbetennelse<br />
er svært vanleg, og gjer seg nokre<br />
tankar om kvifor det er slik.<br />
– Eg mistenker at hard fødsel og fleire<br />
lam har sine konsekvensar, seier han.<br />
På kursa sine demonstrerer Espedal<br />
først korleis eit lam skal skjerast opp,<br />
før han diskar opp med lammelår, sadel,<br />
skank, bogsteik, lårsteik, lammecarré,<br />
og lammerullar mellom anna.<br />
Når dei ulike delane er klar til steiking<br />
eller koking står Espedal att med ei<br />
handfull feitt og brusk som ikkje kan nyttast.<br />
Slaktaren er oppteken av at det skal<br />
vere minst mogleg svinn.<br />
Slakting i bokform<br />
Tradisjonen med å slakte heime forsvann<br />
mot slutten av 60-talet. Stadig<br />
fleire husmødrer gjekk ut i løna arbeid<br />
utanfor heimen. Utvalet av foredla varer<br />
i butikkane auka i takt med velstandsauken<br />
og betre økonomi i norske heimar.<br />
Reine råvarer er i stor grad erstatta med<br />
halvfabrikata. Samstundes har matvareprisane<br />
gått ned samanlikna med betalingsevna.<br />
Espedal ivrar for at fleire skal sjå verdien<br />
av å slakte heime. Ikkje minst for å<br />
ta godt vare på slaktet og bruke heile dyret.<br />
Han er i gang med ei bok om temaet.<br />
Boka vil ta føre seg heile slakteprosessen,<br />
frå avliving til ferdig måltid.<br />
10 Nr. 12 - 13. april 2018 BONDEVENNEN
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Gourmet av lam: Kursdeltakarane får ei innføring i heile prosessen, frå å blø av dyret, flå og vomme ut, til kjøtet ligg ferdig<br />
i form – med tilbehøyr, klar til å setjast i omnen.<br />
– Eg har tenkt på det ei stund. Mange<br />
bønder spør etter ei godt illustrert bok<br />
som tek føre seg heile slakteprosessen.<br />
Dei ønsker seg også tips til nedskjering<br />
og bruk av dei ulike stykningsdelane.<br />
Mange vil ha tips til steiketemperatur og<br />
servering slik at dei kan lage og servere<br />
gode måltid av lam og sau, seier Espedal.<br />
Målet er at boka skal vere klar før jul.<br />
Vidaresal av heimeslakta skrottar er ikkje lov<br />
Det er berre bønder som sjølv eig dyr som kan avlive og slakte dyr til eige bruk.<br />
Dyr som er slakta heime på garden kan ikkje seljast vidare til andre. Bøndene<br />
kan derimot ta att skrottar av eigne dyr som er slakta på slakteriet og selje heile<br />
eller halve skrottar, eller stykningsdelar av dei ulike dyreslaga. Dette tilbodet<br />
vert stadig meir etterspurt av forbrukarane, gjerne via sosiale media.<br />
Tar vare på råvarene<br />
– Eg vil at barnebarna skal forstå at maten ikkje<br />
kjem frå butikken, seier jeger og bonde Geir Olsen.<br />
Geir Olsen driv med sau og gris på Efteland<br />
i Bjerkreim. Han har jakta hjort<br />
sidan ungdommen og har slakta eigne<br />
dyr på garden sidan han og kona overtok<br />
bruket i 1995.<br />
Siste slaktet dei tok var ein gris som var<br />
skadd i ein klauv.<br />
– Det er bra at fleire vil slakte heime,<br />
ikkje minst med tanke på dyrevelferd.<br />
Skadde dyr må avlivast og me må ta vare<br />
på kjøtet, seier Olsen.<br />
Sjølv vaks han opp på Hana i Sandnes<br />
kommune. Olsen minnast turar til gardane<br />
rundt om kor dei fekk kjøpt egg,<br />
grønsaker og kjøt frå dyr slakta av bonden<br />
sjølv. Dette var på slutten av 60-talet. Etter<br />
kvart vart det strengare krav til det å<br />
slakte heime for vidaresal. For dei fleste<br />
vart det for krevjande å etterleve krava og<br />
tradisjonen forsvann.<br />
Fører kunnskapen vidare<br />
Olsen slaktar ofte i lag med dotter si,<br />
Kine Efteland Vølstad, som driv mjølkeproduksjon<br />
i Gjesdal.<br />
– Eg vil at barnebarna skal forstå at<br />
maten ikkje kjem frå butikken, seier Olsen.<br />
Dei slaktar sau, gris og storfe og lager<br />
fenalår, pinnekjøt, kotelettar og heile nakkar,<br />
ytre- og indrefilet av grisen. Dei prøver<br />
seg med ulike pølser av storfe og svin, og<br />
litt hjort, og saltar og røyker heime.<br />
– Det er gildt å slakte i lag. Me lager det<br />
me har lyst på, litt etter sesong, og prøver<br />
stadig ut nye variantar, seier Olsen.<br />
Bra for dyrevelferd<br />
Olsen meiner at heimeslakting er ein<br />
del av noko større. Folk kjem tettare på<br />
eit landbruk med små einingar som er<br />
Geir Olsen<br />
spreidd over heile landet. Han trur at<br />
kvalitet på råvarene og kjennskap til korleis<br />
dyra har hatt det før slakt har blitt<br />
viktig for mange. Og han er ikkje i tvil.<br />
Kjøt som er laga til heime overgår det ein<br />
klarer å få til i industrien.<br />
– Me klarer på ein betre måte å ta vare<br />
på råvarene, seier Olsen.<br />
Bonden opplever at heile prosessen<br />
rundt heimeslakting gir auka respekt for<br />
dyra, også når dei er i live. Han meiner det<br />
er rett at slakteria har skjerpa inn krava til<br />
dyr som skal transporterast, sjølv om det<br />
for mange inneber fleire dyr som ikkje kan<br />
sendast til slakt.<br />
– Om du avlivar skadde dyr før det vert<br />
alvorleg, har det ingen konsekvensar for<br />
kvaliteten på kjøtet, seier Olsen.<br />
BONDEVENNEN Nr. 12 - 13. april 2018 11
Førde<br />
Sogndal<br />
GARDSREPORTASJE<br />
Bergen<br />
Rune Haugland driv med mjølk- og<br />
kjøtproduksjon på Haugland i Time<br />
kommune på Jæren. Arealgrunnlaget er<br />
700 dekar til gras- og kornproduksjon pluss<br />
beite. Mjølkekvoten er på 515.000 liter.<br />
Ytinga ligg opp mot 10.000 kilo EKM per<br />
årsku. Fullt påsett med kring 200 storfe på<br />
garden til ei kvar tid. I tillegg blir det<br />
produsert 450 slaktegriser i året.<br />
Stavanger<br />
Time<br />
Valle<br />
Skien<br />
Tønsberg<br />
Arendal<br />
Kristiansand<br />
Dyrkar kvalitetsfôr: Med ei mjølkeyting opp mot 10.000 kilo EKM, må fôrkvaliteten og avlingsmengda vera på topp.<br />
Utnyttar husdyrgjødsla maksimalt<br />
Rune Haugland har 200 storfe og 450 slaktegriser på garden.<br />
Slikt blir det mykje gjødsel av. Men bonden har ikkje ein drope til overs.<br />
Sjur Håland<br />
– Lort er pengar. Alternativet hadde vore<br />
å kjøpt meir gjødsel. Eg vil kjøpa minst<br />
mogleg kunstgjødsel og heller utnytta<br />
næringsstoffa som blir produsert på<br />
garden maksimalt, seier Haugland, som<br />
driv gard på Haugland i Time kommune<br />
på Jæren.<br />
Målet er at gras- og kornplantene skal<br />
gi maksimale avlingar ved å nyttiggjera<br />
seg næringsstoffa i den verdfulle husdyrgjødsla.<br />
Trongen for nitrogen og svovel<br />
blir tilført utover sesongen med Yara<br />
Opti-NS 27.<br />
700 dekar<br />
I løpet av kort tid skal 500 dekar hjå<br />
Haugland gjødslast med opp mot ti tonn<br />
vassblanda blautgjødsel med hjelp av<br />
innleidd entreprenør med slangespreiar.<br />
– Svært effektivt. Planteveksten kjem<br />
fort i gang. Eg får ut gjødsla tidleg, og<br />
med minimal jordpakking. Resten av<br />
arealet, 200 dekar, blir gjødsla med eiga<br />
tankvogn og nedfellar.<br />
Denne gjødsla er noko fastare, og<br />
Haugland nøyer seg med vårgjødsling på<br />
kring fire tonn per dekar på dette arealet.<br />
No er gjødsellagera fulle, og vel så det.<br />
På grunn av den ekstreme sommaren i<br />
fjor, var det langt meir i lagera enn normalt,<br />
dermed måtte han søkja dispensasjon<br />
frå Time kommune for å letta litt på<br />
det verste trykket.<br />
– Eg fekk kjørt ut litt av den mest tørrstoffrike<br />
husdyrgjødsla på eit myrlendt<br />
område. Med litt klake i jorda, gjekk det<br />
heilt fint, og eg fekk faktisk gjødsla eit<br />
område som elles kan vera problematisk<br />
å koma utpå, så aldri så galt at det ikkje<br />
er godt for noko, smilar Haugland.<br />
12 Nr. 12 - 13. april 2018 BONDEVENNEN
«– Om kraftfôret blir dyrare,<br />
tenkjer eg å kompensera med<br />
å auka delen av korn i grovfôret.»<br />
Næringa når plantene<br />
Håelva slyngar seg gjennom landskapet<br />
der Haugland driv sin intensive korn- og<br />
grasproduksjon. Den fiskerike elva greier<br />
seg best utan avrenning frå landbruket,<br />
det er ein av fleire grunnar til at Haugland<br />
gjerne vil nå plantene med næringsstoffa.<br />
Oppdatert gjødslingsplan har vore<br />
sjølvsagt på garden gjennom mange år.<br />
Bonden har valt å utvikla sin eigen gjødselplan<br />
med hjelp av Excel. Han sit gjerne<br />
med nettbrettet utover vinteren, og oppdaterer<br />
det detaljerte programmet kontinuerleg<br />
gjennom vekstsesongen.<br />
– Eg er nok litt nerd på dette området,<br />
men så lenge det i tillegg til å vera interessant<br />
også er svært nyttig, tåler eg godt<br />
det stempelet.<br />
Kretsløpstolken<br />
Næringsstoffrekneskap på gardsnivå<br />
grip om seg, også på Jæren. Norsk<br />
Landbruksrådgiving (NLR) har medlemmar<br />
som har byrja å ta i bruk programmet<br />
Kretsløpstolken. Med hjelp av programmet,<br />
som er utvikla i Nederland,<br />
får mjølkeprodusentane høve til å dokumentera<br />
utnyttinga av næringsstoffa. I<br />
tillegg blir også klimagassane ein del av<br />
næringsrekneskapen.<br />
Sjølv om Jæren er på landstoppen<br />
når det gjeld grasavlingar, har mange,<br />
i følgje NLR, mykje å gå på. Prosjektet<br />
Grovfôr 2020 legg til grunn ei generell<br />
auke i grasavlingane på 20 prosent dei<br />
komande åra. NLR meiner at Kretsløpstolken<br />
er ein god måte å bli medviten på<br />
næringsvegane og avlingsnivået. Her får<br />
brukarane synleggjort økonomien i grovfôrproduksjonen<br />
i lys av kva som går inn<br />
og kva som blir teke ut av næringsstoff ut<br />
frå avlingsmengd og avlingskvalitet.<br />
Viktig næringsstoffdokumentasjon<br />
Rune Haugland har vore med sidan 2015.<br />
– Ikkje fullt ut, eg har starta forsiktig<br />
og lagt inn nokre data frå 2015 og 2016.<br />
For meg er det særleg viktig å synleggjera<br />
kor mykje fosfor og kalium som<br />
blir tilført gjennom husdyrgjødsla, og kor<br />
mykje som blir teke ut med avlingane.<br />
Liv: Frosten har gjort godt. Grasplantene har greidd seg fint gjennom vinteren og er klar for<br />
tilførsel av husdyrgjødsel. – Det står til liv både over og under torva, konstaterer bonden, som<br />
gler seg til våronna og ny vekstsesong.<br />
Her på garden kjem me til å halda fram<br />
arbeidet med å implementera Kretsløpstolken,<br />
seier han.<br />
Haugland erfarer at ei god grasavling<br />
på 1000 kilo tørrstoff tar ut 27 kilo kalium<br />
og mellom 3,5 – 4 kilo fosfor.<br />
– Dette er betydeleg meir enn standardnorma,<br />
noko som er viktig å dokumentera,<br />
ikkje minst i område som blir<br />
intensivt utnytta, som her på Jæren, understrekar<br />
han.<br />
Garden har ein mjølkekvote på 515.000<br />
liter. Med fullt påsett og ei yting opp mot<br />
10.000 kilo EKM med ein kraftfôrdel på 25<br />
kilo per 100 liter mjølk, er fôrkvalitet alfa<br />
og omega for det økonomiske resultatet i<br />
drifta. Og, det er ein motivator i seg sjølv<br />
å få maksimalt ut av jorda. Rune Haugland<br />
dyrkar kring 200 dekar med korn,<br />
som ein del av fôrgrunnlaget til kyr, ungdyr<br />
og oksar.<br />
– Siste åra har me brukt noko maxammonbehandla<br />
bygg. I tillegg blir det<br />
hausta ein del heilsæd som blir lagt som<br />
eit eige sjikt i plansiloen.<br />
Målet er ein fôreiningskonsentrasjon<br />
på 0,95. Han treng struktur i form av<br />
halm for å halda fordøyelsen i orden hjå<br />
dyra. Det aller meste av grovfôret blir lagt<br />
i dei to plansiloane, kvar på 12 gonger 60<br />
meter. Dei er enkelt bygde med «asfaltgrus»<br />
i botn og betonglagde vollar.<br />
BONDEVENNEN Nr. 12 - 13. april 2018 13
GARDSREPORTASJE<br />
Lagvis: Rune Haugland legg det aller meste<br />
av graset i plansilo. Her demonstrerer han<br />
korleis slåttane ligg lagvis fôrdelt, med<br />
vårkveiten i eitt av sjikta. Haugland har gode<br />
erfaringar med heilsæd i fôret, og vil auka<br />
korndelen om kraftfôrprisane stig.<br />
– Eit enkelt og velfungerande fôrlager<br />
som til saman ikkje kosta meir enn<br />
200.000 kroner, fortel Haugland.<br />
Vårkveite<br />
I 2017 sådde han i 120 dekar med vårkveite.<br />
– Det synte seg å gå svært bra, trass<br />
i mykje regn og krevjande tilhøve. Eg vil<br />
faktisk hevda at kveiten klarte seg betre<br />
enn seksradsbyggen. Me stubba høgt og<br />
fekk dermed lite halm inn i fôret som vart<br />
lagt i plansiloen. Dyrkinga av kveite gir<br />
mykje lys i svoren og passar godt i kombinasjon<br />
med attlegg, held han fram.<br />
Slåttane blir lagt lagvis i plansiloen.<br />
Heilsæden av korn blir dermed eitt av<br />
laga. Han lesser grovfôret frå stuven med<br />
grabb over i fullfôrblandarar. Denne metoden<br />
betyr at fôringa blir lik frå dag til dag.<br />
– Om kraftfôret blir dyrare, tenkjer eg<br />
å kompensera med å auka delen av korn<br />
i grovfôret.<br />
Treng Timotei<br />
– Kva grasblandingar brukar du?<br />
– Det går mykje i Spire Surfôr Pluss<br />
90, men eg likar også blandingar som<br />
inneheld mindre raigras, kor eg kompenserer<br />
med å så i med raigras etter<br />
kvart som enga blir eldre.<br />
Haugland erfarer at Timotei, grunna<br />
smaken, er eitt nøkkelgrasslag i engblandingane.<br />
På garden har han alt frå<br />
moldrik morenejord, til leir- og myrjord.<br />
Omlaupstida på enga varierer.<br />
– Det kan vera frå tre år og utover. Eg<br />
har inga fast oppskrift, men ser enga an.<br />
Å pløya opp er ein betydeleg kostnad.<br />
– Korleis er planen denne våren?<br />
– Nett no ser det bra ut. Me har hatt<br />
ein del frost, medan ørlite snø har tilført<br />
viktig fukt i grasbotn.<br />
Haugland har hatt eit overskot av<br />
grovfôr, og har selt ein del til kollegar<br />
som ikkje har hatt nok også denne vinteren.<br />
Sommaren 2017 var vanskeleg, men<br />
Haugland var heldig.<br />
– Eg er nok litt i farten. Det høvde godt<br />
i fjor. Eg fekk hausta dei fire slåttane i løpet<br />
av dei korte vindauga som var med<br />
opphaldsvêr.<br />
Plansiloar: Dei to plansiloane på garden ligg nær driftsbygningen og målar 12 gonger 60<br />
meter. Dei er enkle, men funksjonelle. Samla byggekostnad var 200.000 kroner.<br />
Må fjerna overflatevatnet<br />
Grøfting og vedlikehald av desse, er viktig<br />
for bonden. Å leia vekk overflatevatnet<br />
for å unngå tilslemming og tetting av<br />
jorda har prioritet.<br />
– Eg lagar fysiske avløp med singel og<br />
opne «grøfter» i problemområde. Kummar<br />
av bildekk over drensrøyra fylt med<br />
singel fungerer fint, desse tåler ein trøkk<br />
med plogen og andre jordarbeidingsreiskap<br />
utan å bli øydelagde. Elles prøver<br />
eg å profilera terrenget med gravemaskinen<br />
for å unngå vassfloar.<br />
Sjølvmelding<br />
– Kva er du mest nøgd med i<br />
fôrdyrkinga?<br />
– Å få høve til å blanda korn inn i<br />
grovfôret gir moglegheiter. Dessutan<br />
er korndyrking svært interessant.<br />
– Kva kan bli betre?<br />
– Å stadig betra dreneringstilstanden<br />
blir viktig. Jorda treng å bli<br />
rusta for å handtera aukande nedbørsmengder.<br />
– Tips og råd til andre?<br />
– Det må vera å utnytta avlingspotensialet<br />
i jorda. Høge avlingar er<br />
nøkkelen for å auka inntektsgrunnlaget.<br />
14 Nr. 12 - 13. april 2018 BONDEVENNEN
LESARBREV<br />
«...det å kalla 8000 andelsbrukarar for bønder<br />
er nærast ei hån mot oss som er bønder»<br />
TOR GUNNAR ØSTEBØ<br />
Professor langt frå grasrota<br />
Professor Dag Jørund Lønning kjem i BV<br />
10 med nokre påstandar og uttrykk som<br />
eg gjerne vil kommentere. Eg undrast<br />
over kvifor denne mannen får så mykje<br />
spalteplass i Bondevennen. Eg har lese<br />
BV fast i mange år, og sjeldan blitt så<br />
provosert. Denne gongen såpass at eg<br />
måtte finna fram blekk og papir.<br />
Professor Lønning angrip oss bønder<br />
frå alle kantar på ein gong. Seinast i BV<br />
nr. 10. Eg har drive som heiltidsbonde<br />
i litt over 20 år, og vore med på ei til nå<br />
interessant, men krevjande utvikling. Eg<br />
vil her koma med nokre synspunkt på det<br />
eg reagerer mest på.<br />
Lønning hevdar at Bondelaget si<br />
rolle er å sitte ”Med foten på bremsa”.<br />
Ja, sjølvsagt er det våre organisasjonar<br />
si rett og plikt til å prøve og bremse effektiviseringa,<br />
slik at ikkje akkorden blir<br />
ytterligere strama opp. Eg ville sett at AF<br />
(Akademikernes fellesforbund) hadde<br />
jubla om deira medlemmar måtte jobba<br />
to timar ekstra kvar dag utan ekstra løn,<br />
eller produsert 20 prosent meir kvar dag<br />
innafor same arbeidstid.<br />
”Mold er trendy”, seier Lønning. Ja,<br />
men det å kalla 8000 andelsbrukarar for<br />
bønder er nærast ei hån mot oss som er<br />
bønder. Dette prosjektet har eg avgrensa<br />
tru på at blir nokon suksess over tid. Er<br />
redd der blir mykje kveka og rotne gulerøter<br />
utover, etter ein lang sommarferie<br />
utan tilsyn.<br />
Lønning skriv om at forbrukarane har<br />
”Matmakt”. Ja, Kari og Ola vil ha mest<br />
Tor Gunnar<br />
Østebø<br />
Plogen duger: Det skal bli godt å setta plogen i jorda snart, skriv innsendaren.<br />
mogleg norsk mat, det er godt å vita,<br />
men det som konsumerast i det daglege<br />
skal kjøpast i den billegaste butikken,<br />
helst på tilbod. Når det derimot er snakk<br />
om utanlandske varer som parmaskinke<br />
eller kobebiff skal den helst være dyrast<br />
mogeleg - er mitt inntrykk.<br />
Dersom professoren hadde følgt med<br />
litt, burde han ha fått med seg at det finst<br />
ei heil mengd med småskala nisjeprodusentar<br />
over det ganske land. Meiner å<br />
hugse at Tingvollost blei kåra til verdas<br />
beste ost. Det er berre slik at ikkje alle<br />
kan drive nisjeproduksjon.<br />
I Bondebladet nr. 12/13 blir det føreslått<br />
at landbruket i Noreg bør todelast,<br />
mellom volumproduksjonen i sentrale<br />
strøk og naturpleie og småskala i fjord<br />
og fjell, slik som i Alpane. Dette er jo delvis<br />
gjennomført også her til lands, men<br />
bør kan hende utviklast vidare.<br />
Ja, landbruket, som alt anna næringsliv,<br />
tar ny teknologi i bruk. Det har<br />
alltid blitt gjort, og slik vil det også bli i<br />
framtida. Sit professoren og skriv på ein<br />
skrivemaskin og stensilerer opp og arkiverer<br />
i arkivskap med kartotek?<br />
Effektiviseringa er eit resultat av rammevilkår<br />
og ny teknologi. Det er tallause<br />
yrkesbrør dei siste åra som har vald å ikkje<br />
bli med på denne utviklinga av ulike<br />
årsaker, men er redd dei viktigaste årsakene<br />
er svak lønsemd, kompliserte<br />
offentlege krav, tilsyn, dokumentasjon,<br />
pålegg og krav frå mange hald.<br />
Lønning vil at me skal vera «tett på<br />
naturen». Me som bønder lever tett på<br />
naturen, og ligger på vêret heile tida.<br />
Dette såg me spesielt i fjor. Då vart mest<br />
heile vekstsesongen dekka av ei lang<br />
regnbyge. Det stod vatn på jordstykke<br />
der det aldri tidlegare har stått vatn.<br />
Me kjempa mot naturen og vêret heile<br />
fjoråret. Professoren skriv: ”Nærleik til<br />
naturen er i ferd med å bli det viktigaste<br />
for folk. Menneske må attende i sentrum.<br />
Det handlar om å leike, om å skape, å ha<br />
nevane i molda, tett på naturen.» Freista<br />
ikkje mange å leike i jorda i fjor, trur eg.<br />
Det skal bli godt å setta plogen i jorda<br />
snart - det er ikkje noko anna som duger!<br />
Ynskjer alle ein god vår - med moldråk.<br />
Tor Gunnar Østebø, Sola<br />
LESARBREV<br />
Noko å melde?<br />
Send teksten til<br />
post@bondevennen.no<br />
Hald teksten kort<br />
og poengtert.<br />
BONDEVENNEN Nr. 12 - 13. april 2018 15
NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING<br />
God jordstruktur = godt klimatiltak<br />
Eit tett plantedekke og lågt dekktrykk på traktoren er<br />
viktige tiltak for ”klimasmart” grovfôrproduksjon.<br />
Leif Trygve Berge, NLR Vest SA<br />
God jordstruktur gjer jorda robust slik<br />
at ho kan takle aukande nedbørsmengder<br />
og ekstremvêr. God jordstruktur gjev<br />
også gode vilkår for næringsomsetjing,<br />
næringsopptak og plantevekst. Dette er<br />
”klimasmart” grovfôrproduksjon.<br />
Vassinnhaldet har stor betydning for<br />
bereevna til jorda. Diverre gjev aukande<br />
nedbørsintensitet færre dagar med god<br />
bereevne. I fuktige strøk er blaut jord og<br />
tungt utstyr hovudutfordringa. Og under<br />
slike tilhøve vil bruk av tung traktor,<br />
gjødselvogn og rundballepresse auka<br />
faren for pakking og med det dårlegare<br />
jordstruktur.<br />
Viktigaste mottiltak etter drenering er<br />
å tilpasse køyring til mest mogleg laglege<br />
forhold, og å tilpassa tyngde og hjul<br />
best mogleg.<br />
Tett plantedekke viktig<br />
Tett og godt plantedekke skånar jorda<br />
mot skadeleg jordpakking, då røter og<br />
plantedelar lagar ei armert bereflate for<br />
hjula. Likevel blir grasplantene skada av<br />
køyringa, særleg der det oppstår friksjon<br />
mellom dekk og grasmark. For å nytta<br />
armeringseffekten til planter og røter,<br />
kan det til dømes vera fornuftig å køyra<br />
ut mesteparten av både kalk og gjødsel<br />
før ein pløyer.<br />
Køyreskadar<br />
Jordpakkinga blir redusert når ein reduserer<br />
dekklufttrykket. Målet bør difor<br />
vere lågast mogleg dekktrykk – det<br />
oppnår ein med størst og breiast mogleg<br />
dekk.<br />
Køyreskade frå nedpressing og køyrespor<br />
blir mindre med breie dekk og lågt<br />
trykk.<br />
På blaut jord bør ein ha maksimalt<br />
breie og høge dekk. Køyreskaden på graset<br />
er derimot avhengig av breidda på<br />
dekka. Dess breiare dekk, dess breiare<br />
”fotavtrykk” og potensiell skade på plantene.<br />
Under slike tilhøve kan høgare lufttrykk<br />
hjelpe noko.<br />
Ribbemønster best<br />
Det er viktig å velja gode dekk som har<br />
gode eigenskapar til køyring på grasmark,<br />
samtidig som det er mogleg å ha<br />
lågt lufttrykk. Hjul på tilhengar og rundballepresser<br />
bør ha mønster som liknar<br />
mest mogleg på mønsteret på traktordekka.<br />
Det vil seie skråribber med god<br />
opning mellom ribbene. Det er gjort målingar<br />
som dokumenterer halvert rullemotstand<br />
når ein brukar hjul med ribber<br />
samanlikna med tradisjonelle tilhengardekk<br />
med rullemønster. Tradisjonelle<br />
tilhengardekk klistrar og klemmer også<br />
jorda meir.<br />
Tvillinghjul er framleis aktuelt. Eit breidekk<br />
kan ikkje erstatta tvillingmontering<br />
fullt ut. Med tvillingdekk oppnår ein både<br />
redusert marktrykk og auka stabilitet i<br />
hellande terreng. I tillegg er det mogleg å<br />
kople av tvillinghjula slik at ein lettare kan<br />
halda lovleg breidde langs veg.<br />
Køyremønster<br />
Større og tyngre traktorar og maskinar<br />
krev større fokus på køyremønster.<br />
Bruk eksisterande køyrevegar, lag<br />
nye, eller bruk same køyrespor fleire<br />
gonger.<br />
Mønsterhjul: Hjul på tilhengar og rundballepresser bør ha mønster som liknar mest mogleg på mønsteret på traktordekka,<br />
det vil seie skråribber med god opning mellom ribbene.<br />
16 Nr. 12 - 13. april 2018 BONDEVENNEN
NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING<br />
Her kjem fire<br />
artiklar skrivne av<br />
Norsk Landbruksrådgiving<br />
på oppdrag<br />
frå Bondevennen<br />
Køyr minst mogleg der det er vanskelege<br />
forhold. Kan du køyra dei brattaste<br />
bakkane berre nedover, og oppoverbakkane<br />
med minst mogleg lass?<br />
Ved nyinvestering er det viktig å ta<br />
med i vurderingar at lettare traktor og<br />
reiskap sparar jorda for pakking og reduserer<br />
dieselforbruket.<br />
Praktiske tilpassingar<br />
Sjølv om du har tung traktor og reiskap,<br />
kan det gå bra med avlingar og kvalitet.<br />
Du har stor kapasitet og kan gjera jobben<br />
når det er lageleg, men det er viktig<br />
at du brukar agronomikunnskapane dine<br />
saman med maskinressursane. Høg fart<br />
og vibrering/risting aukar også faren for<br />
skadeleg jordpakking.<br />
Dobling av dekkbreidde gjev 100 prosent<br />
betre bereevne. Dobling av diameter<br />
gjev 50 prosent betre bereevne. Tvillingmontering<br />
gjev 75 prosent, ved lik<br />
total bereevne som breidekk.<br />
Under gode forhold med god dekkutrustning<br />
bør seks tonn vere maksimal<br />
belastning på enkel aksel og ni tonn vere<br />
maksimal belastning for boggi. Med små<br />
Fuktige forhold: Etter drenering er dei viktigaste mottiltaka mot jordpakking og dårleg<br />
jordstruktur tilpassa køyring, tyngde og hjul.<br />
og kuperte teigar, er enkle, høge og breie<br />
hjul, eller tvillinghjul, å føretrekka framfor<br />
boggi. Boggi fører til køyring i same<br />
spor og riv opp torver ved skarpe svingar.<br />
Eit godt val om du vil ta vare på jordstrukturen<br />
er å utstyra traktor og tilhengar<br />
med hjul med ribbemønster som<br />
toler lass med 0,8 bar lufttrykk. Sjekk<br />
for all del tilrådingar frå dekkprodusent<br />
på kor stor fart ein kan tillata ved ulike<br />
dekktrykk. Det er diverre slik at mange<br />
dekk på til dømes gjødselvogner ikkje<br />
kan køyrast i 40 km/t med fullt lass utan<br />
at ein har tre bar trykk.<br />
Landbruksrådgivinga bidreg gjerne<br />
med konkrete råd både ved val av<br />
dekkutrusting, mekanisering og for<br />
agronomiske vurderingar.<br />
Stabilt: I sidehelling må dekka vera sidestabile – tvilling vil då vera eit tryggare val enn breie dekk.<br />
Forholdstal<br />
på bereevne<br />
• Dobbel bredde = 2 x bereevne<br />
• To hjul (tvilling - tverrboggi)<br />
= 1.75 x bereevne<br />
• Dobbel diameter = 1.5 x<br />
bereevne<br />
• Boggi: effekt som dobbel<br />
diameter, men boggien bremsar<br />
i sving og framkallar sluring<br />
BONDEVENNEN Nr. 12 - 13. april 2018 17
NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING<br />
Tynt fagleg grunnlag for gjødselreglar<br />
Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet har sendt over forslag til revidert forskrift<br />
om gjødselvare av organisk opphav til departementet. Dette skaper uro i landbruket.<br />
Helga Hellesø, NLR Rogaland<br />
Forslaget til revidert forskrift om gjødselvare<br />
råkar heile verdikjeda, og vil,<br />
dersom forslaga vert gjeldande, få store<br />
konsekvensar for matfylket Rogaland.<br />
Då er det på sin plass å få fram eit større,<br />
fagleg perspektiv, noko me faktisk<br />
saknar i arbeidet som er overlevert departementet.<br />
Sidan forhold som gjeld<br />
Rogaland kjem så sterkt fram i forslaget,<br />
undrar me oss over at fagleg arbeid som<br />
gjeld Rogaland i liten grad er tatt med i<br />
dei faglege vurderingane i forslaget.<br />
Nedgang av fosforinnhald<br />
Eit moment som ikkje kjem fram i forslaget<br />
er at langsiktig, målretta arbeid<br />
i fylket vårt for å redusera avrenning til<br />
vassdraga og samstundes oppretthalda<br />
matproduksjonen, har hatt effekt.<br />
Høge fosfortal i jorda, plantetilgjengeleg<br />
fosfor uttrykt som P-Al, er bygd opp<br />
over mange år før dagens forskrift vart<br />
gjeldande. Då var det ein annan praksis<br />
for handtering av husdyrgjødsel. Landbruket<br />
har tilpassa seg regelverket, og<br />
endra praksis, og det viser seg at det har<br />
hatt effekt. Samstundes er det drive eit<br />
målretta arbeid med gjødslingsplanar<br />
tilpassa krava.<br />
Fosforstatus i jorda må ein vurdera<br />
over mange år. Det er stadfesta i NIBIO<br />
sin rapport Utredning av forslag til forskriftskrav<br />
om tillatt spredemengde av<br />
fosfor i jordbruket. Der står det at å endra<br />
P-Al i jord er ”en svært langsom prosess.<br />
Ved en negativ fosforbalanse på en<br />
kilo fosfor hvert år, vil det for eksempel<br />
ta 56 år å redusere P-Al fra 30 til 15. Hvis<br />
fosforbalansen er -1,5 kg P pr år, vil det<br />
ta 38 år å redusere P-Al fra 30 til 15.”<br />
Rapporten til NLR Rogaland ”Fosforstatus<br />
i jord etter balansert gjødsling”,<br />
(utdrag i Bondevennen nr. 9/18), viser at<br />
ved balansert gjødsling over år, er det<br />
statistisk sikker nedgang i fosfor (P-Al) i<br />
jorda. NLR Rogaland har analysert utviklinga<br />
av P-Al på ti gardar i åra 1990-2016<br />
i området sitt. Me har samla inn totalt<br />
462 observasjonar for P-Al frå jordanalysar<br />
på skiftenivå. Her er det gjødsla<br />
balansert, det vil seia at ein tilfører den<br />
Fosfor i fokus: Forslaget til nye gjødselreglar nemner ikkje at langsiktig arbeid for å redusera<br />
avrenning til vassdrag har hatt effekt, skriv Hellesø. Foto: Bondevennen<br />
mengde næringsstoff som plantene tar<br />
opp. I våre tilfelle har det vore innanfor<br />
det som er lovleg ved dagens forskrift;<br />
3,5 kg P/da.<br />
Ved negativ fosforbalanse, slik NIBIO<br />
peikar på, tar det mange år å halvera<br />
P-Al statusen i jorda. Då er det vanskeleg<br />
å forstå korleis departementa ser for<br />
seg at P-Al tala i jorda skal gå ned i løpet<br />
av så kort tid som det kan synast at dei<br />
forventar.<br />
Ikkje logisk<br />
I forslaget er det lagt opp til at ein forventar<br />
like grasavlingar over heile landet.<br />
Dette synest ikkje logisk ut frå at ein<br />
veit at vekseforholda er ulike alt etter kor<br />
ein er.<br />
Det er ei overordna forventing at ein<br />
skal auka grasavlingane. Det er det tatt<br />
initiativ til i prosjektet Grovfôr 2020. Gjennom<br />
avlingskampen, som er ein del av<br />
Grovfôr 2020, er det registrert avlingstal<br />
godt over det som er sett som forventa<br />
snitt grasavling for heile landet i forslaget.<br />
NLR Rogaland har over ei årrekke<br />
gjennomført ulike registreringar av avlingstal<br />
i ulike samanhengar. Me har<br />
dokumentasjon på avlingstal i fylket som<br />
ligg godt over forventa avlingstal i forslaget.<br />
Likeins har me dokumentasjon på<br />
bortførte mengder fosfor i grasavlingane.<br />
For å kunna ta ut avlingspotensialet,<br />
treng ein dei mengdene fosfor som ligg<br />
i dagens forskrift. Dette er det ikkje tatt<br />
omsyn til i forslaget.<br />
Beitefylket Rogaland<br />
Forslaget legg opp til at på innmarksbeite<br />
som ikkje er godkjent som spreieareal,<br />
skal det ikkje vera lov å spreia mineralgjødsel.<br />
Det er ikkje råd å finna det<br />
faglege grunnlaget for dette i forslaget,<br />
og me kjenner heller ikkje til kva som<br />
skal vera fagleg grunnlag for eit slikt forbod.<br />
Dette antar me raskt vert retta opp i.<br />
Desse forslaga til endringar vil ikkje<br />
bare ramma Rogaland, men også mange<br />
andre bygder med husdyrhald. Norsk<br />
Landbruksrådgiving Rogaland vil følgja<br />
opp denne saka.<br />
18 Nr. 12 - 13. april 2018 BONDEVENNEN
Jordløsning etter tidligpotet<br />
NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING<br />
Jordløsning etter høsting av tidligpotet forbedrer jordas evne til å ta imot store nedbørsmengder.<br />
Likevel ser verken mekanisk eller biologisk jordløsning ut til å gi økte avlinger.<br />
Sigbjørn Leidal, NLR Agder<br />
Jordløsning etter høsting av tidligpotet<br />
gjør jorda bedre i stand til å ta imot store<br />
nedbørsmengder. Dette er gunstig for å<br />
hindre erosjon og avrenning av næringsstoffer.<br />
I forsøk har vi i NLR Agder ikke fått økt<br />
potetavling året etter jordløsning. Om<br />
jorda har blitt sådd til med ettårig raigras<br />
eller pionerblanding ser heller ikke ut til<br />
å påvirke potetavlinga året etter.<br />
Jordløsning utførte vi med en vanlig<br />
grubb til 35-40 cm dybde like etter høsting<br />
av potet i 2016. Ettervekst ble sådd<br />
umiddelbart. I ledd med raigras brukte vi<br />
en blanding av westerwoldsk og italiensk<br />
raigras. Pionerblanding består av vintervikke,<br />
italiensk raigras, honningurt,<br />
blodkløver og jordkløver.<br />
Der det ikke var ettervekst harvet vi<br />
noen ganger utover sommer og høst for<br />
å holde ugraset nede.<br />
Skader ikke jorda<br />
Det var ingen sikre avlingsforskjeller<br />
mellom de ulike leddene verken i Reddal<br />
eller Søgne. Verken mekanisk eller biologisk<br />
jordløsning har gitt økte avlinger.<br />
Tendensen er faktisk det motsatte, men<br />
utslagene kan være tilfeldige. Jordfuktigheten<br />
ved grubbing i 2016 var litt høyere<br />
enn ønskelig, og det kunne isolert sett<br />
ha gjort at virkningen på jordstrukturen<br />
ble mer negativ enn positiv. Det faktum<br />
at det ble oppnådd store meravlinger<br />
av raigras der jorda var løsna avkrefter<br />
langt på vei teorien om at løsninga har<br />
skada jorda. Vi er derfor tilbake til samme<br />
konklusjon som i fjor: Selv på relativt<br />
hardt pakket jord gir ikke mekanisk eller<br />
biologisk jordløsning etter høsting økte<br />
potetavlinger året etter.<br />
Forsøk: NLR Agder har ikke fått økt potetavling året etter jordløsning. Her fra dypløsning, ca<br />
40 cm, på et felt i Søgne i 2016. Foto: Inger Birkeland Slågedal<br />
Resultat fra forsøk hos Lars Johan Midstue i Reddal og Per Try i i Søgne, 2017<br />
Behandling<br />
Avling Try,<br />
kg/daa<br />
Avling Midstue,<br />
kg/daa<br />
1. Ingen jordløsning, ingen ettervekst 3407 4793<br />
2. Ingen jordløsning, raigras som ettervekst 3814 5093<br />
3. Ingen jordløsing, pionerblanding som ettervekst 3641 4839<br />
4. Jordløsning, ingen ettervekst 3323 4769<br />
5. Jordløsning, raigras som ettervekst 3559 4812<br />
6. Jordløsning, pionerblanding som ettervekst 3338 4859<br />
P% >20 % >20 %<br />
Forsøksdata<br />
Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Setting Høstet<br />
Lars Johan Siltig sand Potet 110 kg/daa 7. april 4. juli<br />
Midstue<br />
F.gj. 12-4-18<br />
Forsøksdata<br />
Feltvert Jordart Forgrøde Gjødsling Setting Høstet<br />
Per Try Siltig sand Potet 110 kg/daa 7. april 27. juni<br />
F.gj. 12-4-18<br />
BONDEVENNEN Nr. 12 - 13. april 2018 19
NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING<br />
Fruktbar modernisering<br />
i Leikanger<br />
Terje Fosshagen og faren Ingemår har erstatta gamle<br />
hagar med moderne, tettplanta tre. Investeringane<br />
bærer bokstaveleg tala rikeleg med frukt.<br />
Marianne Bøthun og Rune Vereide, begge NLR Vest SA<br />
- Slik vi dreiv fruktdyrking tidlegare er<br />
historie, seier Terje Fosshagen og faren<br />
Ingemår, to generasjonar fruktdyrkarar<br />
på garden Fosshaga i Leikanger. Dei<br />
snakkar om moderne tettplantingar som<br />
har erstatta gamle hagar. Plantingar<br />
med over 300 epletre per dekar treng<br />
solid oppstøtting og tilpassa gjødsling,<br />
skjering og forming for å lukkast.<br />
Terje tok over garden i 2005 og har<br />
deretter fornya og auka tretalet frå 2000<br />
til 6000 tre. Tett oppfølgjing både av nyplantingar<br />
og eldre felt som kom i full<br />
produksjon krevde så mykje tid at Terje<br />
for nokre år sidan tok avgjerda om å bli<br />
fruktdyrkar på heiltid. Familien er til god<br />
hjelp i sesongen, og han leiger også inn<br />
arbeidshjelp til tynning og hausting.<br />
Fleire av teigane hans er brattlendte<br />
og tungdrivne på det 50 daa store bruket,<br />
Gode råd: Terje har besøk av rådgivar Aad<br />
Wisse i nyplanting med eple i 2013. Sauemøkk<br />
er lagt ut i trerekkjene etter planting,<br />
men i god avstand frå stammane for ikkje å<br />
gje for kraftig verknad. Foto: Rune Vereide<br />
som går frå fjorden opp til 100 m.o.h. I<br />
plommefelta og i ein Aroma-hage må det<br />
riflesprøytast og stellast manuelt. Eplesortane<br />
er Discovery, Summerred, Raud<br />
Gravenstein, Raud Aroma og Aroma.<br />
Mallard og Opal er viktigaste plommesortane.<br />
Terje har og planta litt Celinapære.<br />
Replanting med greina tre<br />
Garden har lang historie med fruktdyrking<br />
og det er planta om att på tidlegare<br />
fruktareal. Endra planterekker og tilført<br />
sauemøkk frå ein nabo har motverka<br />
jordtrøyttleik og gitt nyplantingane god<br />
tilvekst saman med Opti-start (N+Pgjødsel).<br />
Vanlegaste grunnstamme til<br />
eple er M9 og til Discovery den litt sterkare<br />
B9. Det vert planta toårige greina tre<br />
som kjem raskare i bering enn ved planting<br />
av piskr (ugreina eittåring), slik ein<br />
gjorde tidlegare. Det er viktig å få greina<br />
tre raskt i jorda og gje dei godt stell.<br />
Forming og vatning<br />
Terje har delteke på mange kurs gjennom<br />
Sognefrukt og rådgjevingstenesta<br />
sitt samarbeid med den nederlandske<br />
konsulenten Aad Wisse. Trea blir no<br />
planta i eit «streng-hesjesystem» med<br />
oppstøtting og solid stolpekonstruksjon.<br />
I eplefelta blir det montert eit «bordsystem»<br />
som nedste greinkransen kviler på<br />
og midt i treet skjer ein eit ”vindauge”<br />
for å opne opp for lystilgang inn og ned<br />
i treet.<br />
I alle nyplanta felt blir det montert<br />
dryppvatningsanlegg. Rikeleg vatn kan<br />
medføre litt seinare utvikling og modning,<br />
men frukta veks betre og blir større,<br />
noko som gjev mindre billeg, småfallen<br />
«posefrukt» og meir sekspakningar<br />
og brettpakka eple til høgare pris.<br />
Gode avlingar<br />
Nyplantingane til Terje har kome raskt i<br />
bering. På Discovery blir alle blomstane<br />
fjerna i eit til to år etter planting for å gje<br />
god tilvekst i trea. Aromaplanting frå 2012<br />
gav i 2016 3,5 tonn per dekar. Eit mindre<br />
Summerred-felt har gitt fire til fem tonn/<br />
daa dei siste tre åra. I plommefelta har<br />
Opal fleire år gitt tre tonn/daa. Andre<br />
sortar varierer noko meir i avlingsnivå.<br />
Større avling og betre sorteringsresultat<br />
er ein vinn-vinn situasjon for produsent,<br />
fruktlager og forbrukar. Terje<br />
påpeikar at frukta må modne optimalt<br />
og plukkast i fleire omgangar etter kvart<br />
som dei mognar for å få god smak og for<br />
å sikre at forbrukarane kjøper epla igjen<br />
og igjen i butikken. For å kunne hauste<br />
frukta til rett tid trengst nok haustekapasitet<br />
og rask nedkjøling for å gje god<br />
kvalitet ut til forbrukar.<br />
Ekstra gjødsling og tynning<br />
I 2014 monterte Terje gjødselinjektorar<br />
for flytande gjødsel. Han meiner skjering,<br />
tynning og gjødselvatning er viktigaste<br />
grunn til høge og stabile avlin-<br />
20 Nr. 12 - 13. april 2018 BONDEVENNEN
NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING<br />
gar. I tettplantingar med svaktveksande<br />
grunnstammar er gjødselvatning eit viktig<br />
tillegg til vårgjødslinga med fullgjødsel<br />
12-4-18 og Nitrabor strødd i radene<br />
seinare i sesongen. Til ”presisjonsgjødsling”<br />
med flytande gjødsel blir det brukt<br />
Kristalon Indigo og Kristalon Brown i<br />
kombinasjon med Calsinit. Bladgjødsling<br />
med Urea og MAP blir tilsett i plantevernsprøytingar,<br />
Bortrac og Zintrac blir<br />
tilført som bladgjødsling før blomstring<br />
og Magtrac noko seinare. I juli-august er<br />
kalsium viktigaste bladgjødslinga for å<br />
unngå prikksjuke.<br />
Ceronetynning blir brukt litt i eple og<br />
ATS-tynning i plomme, men handtynning<br />
er viktigast og naudsynt. Låg dose<br />
Cerone i Summerred fjernar 30 prosent<br />
av blomstane, deretter trengst handtynning<br />
på kartstadiet og kvalitetstynning<br />
i august. Alle sortane blir tynna, også<br />
Discovery og Aroma. Terje har litt dårleg<br />
erfaring med Cerone i høg dose, som lett<br />
gjev overtynning. Ein viktig tilleggseffekt<br />
ved bruk av lågare Cerone-doseringar er<br />
utjamning av avlingar og mindre vekselbering.<br />
Vegen vidare<br />
Far Ingemår er til god hjelp og støtte for<br />
Terje. Det er store kostnader ved nyplanting,<br />
men dei har ikkje angra. Tilskot frå<br />
Innovasjon Norge har gjort investeringane<br />
moglege. Gode resultat gjev inspirasjon<br />
til vidare drift og smittar også<br />
Far og son:<br />
Terje og Ingemår<br />
Fosshagen<br />
Foto: Marianne<br />
Bøthun<br />
Bognar: Nytt felt med Summerred med fin<br />
avling i 2017. Foto: Marianne Bøthun<br />
over på andre dyrkarar i området. Terje<br />
framhevar kor viktig det er med eit godt<br />
fagmiljø der det er lett for nye dyrkarar å<br />
kome inn og delta i erfaringsutvekslinga.<br />
Godt samspel mellom dyrkarar, rådgjevarar,<br />
fruktlager og grossist kjem alle<br />
ledd i næringa til gode.<br />
BONDEVENNEN Nr. 12 - 13. april 2018 21
Førde<br />
Sogndal<br />
GARDSREPORTASJE<br />
Gisle Fjæreide (35) og Lene Langhelle<br />
Fjæreide (31) driv sauegard på Litlesotra i<br />
Fjell kommune, Hordaland. Saman har dei<br />
ei dotter, Malene (10 månadar) . Dei er<br />
begge i arbeid utanom garden. Lene er<br />
frisør og Gisle er tilsett i Sartor Maskin.<br />
Garden er 97 mål stor. Om lag 20 mål er<br />
dyrka mark. I tillegg har dei leigejord og<br />
–beite, om lag 50 mål dyrka mark.<br />
Dei har om lag 50 vinterfôra sau, og ventar<br />
kring 100 lam.<br />
Stavanger<br />
Bergen<br />
Fjell<br />
Valle<br />
Skien<br />
Tønsberg<br />
Arendal<br />
Eivind Fjæreide, far til Gisle, er god hjelp i<br />
den daglege drifta.<br />
Frå beite til by: Gisle Fjæreide driv gard tett på folk. Her står han øvst på beitet på garden. Sotrabrua i bakgrunnen.<br />
Bonden i byggefeltet<br />
Trass i at leigeareal går tapt og at nye byggefelt kjem stadig nærare gardstunet,<br />
jobbar Gisle Fjæreide kvar einaste dag for å vere den beste bonden han kan.<br />
Jane Brit Sande<br />
Gisle Fjæreide driv sauegard saman med<br />
kona Lene Langhelle Fjæreide på Litlesotra<br />
i Fjell kommune, Hordaland. Frå<br />
Sotrabrua går ferda gjennom gater og<br />
byggefelt fram mot høgda på Breivik, der<br />
garden deira ligg.<br />
Mister areal<br />
Gisle og Lene driv gard tett på folk. Byggefelta<br />
veks stadig nærare garden. Det er<br />
søkt om løyve til å bygga 170 bueiningar<br />
rett nedi dalen frå der dei bur. I denne omgang<br />
går det hardast utover leigeareala.<br />
– Samfunnet treng vegar og bustadar.<br />
Men no mister eg leigejord til ein golfbane.<br />
Det kjennest ikkje riktig, seier Gisle.<br />
Han viser til utbygginga av Sotrasambandet.<br />
Den nye brua gjer at ein lokal<br />
golfbane mister to av ni hol, og desse to<br />
hola blir no flytt til der Gisle leiger areal.<br />
Både beite, innmark og dyrka mark går<br />
tapt i samband med vegutbygginga.<br />
Drøymer om større gard<br />
Gisle har drive garden lenge, men den<br />
formelle overtakinga er ikkje gjort.<br />
– Me har gjort det slik, fordi eg lenge<br />
har sett etter ein gard å kjøpa. Draumen<br />
er ein gard me kan leve av, seier han.<br />
Gisle og Lene har vore på visning på<br />
fleire gardar. Det har vore nedslåande.<br />
Skal dei kjøpe gard det er mogleg å leve<br />
av, er prisen høg.<br />
– Me ynskjer ikkje å leve med den<br />
gjelda det vil gi oss. I tillegg ligg det gjerne<br />
i korta at investeringar vil vere naudsynt<br />
innan få år etter overtaking, noko<br />
som gir meir gjeld, seier Gisle.<br />
22 Nr. 12 - 13. april 2018 BONDEVENNEN
Godt å vere to: Med seg på laget, har Gisle<br />
kona Lene. – Eg trur det er viktig å vere to på<br />
ein gard, seier han. Saman har dei dottera<br />
Malene, som er ti månadar.<br />
Garden deira er frå 1920. Det var besteforeldra<br />
til Gisle som kjøpte den. Dei<br />
første tiåra var det ikkje tett av naboar<br />
på Litlesotra, men etter kvart har mange<br />
nye folk kome til. Garden har utvikla og<br />
fornya seg. I 1968 bygde besteforeldra til<br />
Gisle nytt fjøs. Dei dreiv garden lenge, og<br />
Gisle var med i arbeidet på garden heile<br />
barndommen.<br />
– Det er gjort litt endringar etter fjøset<br />
vart bygd på 1960-talet. Far min bygde<br />
på, slik at det blei plass til fleire dyr. Me<br />
nyttar heller ikkje dei gamle tresiloane<br />
lenger, seier Gisle.<br />
Naboar på godt og vondt<br />
Gisle høyrer sjeldan surmuling frå naboane,<br />
så lenge sauene held seg innanfor<br />
gjerdene. Opne portar og oppetne hageblomar<br />
er ikkje populært i eit byggefelt.<br />
Nokre av folka derifrå nyttar beita rundt<br />
garden som turområde.<br />
– Det har si bakside å vere så tett på<br />
folk. Portar blir ståande opne, gjerder<br />
blir øydelagt, og det blir nedtråkk på<br />
marka. Men dei fleste av naboane våre er<br />
veldig positive til garden og drifta. Og me<br />
gjer det me kan for å halde det positivt at<br />
garden er her, og tar i mot barnehagar på<br />
besøk og så vidare, seier Gisle.<br />
Godt å vere to<br />
Kona Lene er vaksen opp på gard, og<br />
er ikkje framand for å vere med i fjøset.<br />
I desse dagar er det likevel ti månadar<br />
gamle Malene som tek det meste av tida<br />
hennar.<br />
– Lene er med på det meste av arbeidet<br />
på garden. Eg trur det er viktig å<br />
vere to på ein gard. I tillegg får me mykje<br />
god hjelp av både foreldra og syskena<br />
mine. Det er ein hektisk kvardag,<br />
seier Gisle.<br />
Det går mot livlege tider i fjøset. Bøndene<br />
førebur seg til å ta imot 100 lam under<br />
lemminga. Til sommaren går turen<br />
til Hardanger – for første gong.<br />
– Med leigejorda har me rikeleg med<br />
grovfôr, men det er dårleg med beiteareal.<br />
I år har me eit prøveprosjekt der<br />
me sender dyra til heis i Hardanger. Det<br />
ser me fram til, seier Gisle.<br />
På luftetur:<br />
Det er ikkje<br />
beitesesong heilt<br />
enda, men sauene<br />
får lufte seg litt når<br />
vêret tillèt det.<br />
Kva med framtida?<br />
– Omregulering tek tid, heldigvis. Det er<br />
ikkje slik at utbyggarar eller kommunen<br />
kjem og bankar på døra og skal ha garden<br />
i morgon. Men me gjer ikkje investeringar<br />
heller, seier Gisle.<br />
Han har familien sin i ryggen. Dei ynskjer<br />
heller ikkje å sjå garden bli til byggefelt.<br />
– Det blir tungt for heile familien, viss<br />
garden blir lagt ned, seier han.<br />
– Korleis held du motivasjonen oppe,<br />
når gardar rundt deg blir bygd ned og byggefelta<br />
stadig kjem nærare?<br />
– Eg er så enormt interessert i sauene,<br />
og har mykje glede i arbeidet med<br />
dei. Folk som er vakse opp på gard, veit<br />
ikkje kor heldige dei er, seier Gisle.<br />
– Eg har nok skylappane på med tanke<br />
på det som blir bygd ned.<br />
Sjølvmelding<br />
Mest nøgd med:<br />
Eg har arbeidt aktivt med avlen, og<br />
ser stor framgang i eiga besetning.<br />
Kva kan bli betre:<br />
Me har mykje gamal eng, så eg<br />
burde ha pløya oftare. Men det er<br />
ikkje så enkelt med det klimaet me<br />
har her.<br />
Tips og råd:<br />
Eit lam som skil seg ut frå dei<br />
andre, gjerne i farge, triggar interessa<br />
til dei minste. Det er mi eiga<br />
erfaring frå då eg var yngre, og vår<br />
erfaring frå barnehagebesøka.<br />
BONDEVENNEN Nr. 12 - 13. april 2018 23
MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />
Annlaug Fludal<br />
er rådgjevar i NLR Rogaland<br />
og skribent i Haugesunds avis.<br />
Dei viktige flammane<br />
For eit par år sidan kjørte eg over Bokn<br />
ilag med ein som ikkje arbeider i landbruket.<br />
Når ein nærmar seg ferjeleiet<br />
blir ein møtt av eit vidt utsyn. Ryfylkebassenget<br />
med havflata, øyar og fjell er<br />
eit mektig blikkfang. Denne plassen likte<br />
han godt, sa han, fordi landskapet var så<br />
ope. Det trengte ikkje ha vore slik. Utsikta<br />
kunne vore stengd av planta sitkagran eller<br />
bjørkeskog som hadde vakse opp av<br />
seg sjølv. Sidan det var mannen min eg<br />
reiste ilag med blei eg litt flau fordi eg ikkje<br />
hadde klart å formidla betre at dette<br />
var nettopp ein av mine spesialitetar;<br />
lyngskjøtsel, gjengroing og ope landskap.<br />
Då eg starta i forsøksringen (nå landbruksrådgivinga)<br />
for ein generasjon sidan<br />
var det allereie merksemd om på<br />
lyngmarka. Folk frå det aktive birøktarmiljøet<br />
på Karmøy hadde tatt opp som<br />
eit problem at lyngen var blitt stygg og<br />
nesten borte enkelte plassar. «Lyngdøden»<br />
blei eit omgrep. Det blei leita etter<br />
årsakar; nedfall av nitrogen, angrep av<br />
lyngbladbilla, vinterskade. Samanhengane<br />
virka ikkje avklarte. Enkelte miljø<br />
snakka om freding av lyngmarka. Nå har<br />
det kome ei heilt anna forståing for at<br />
lyngmark og alle kulturlandskap som er<br />
forma av menneske må brukast for ikkje<br />
å bli borte. Vern gjennom bruk.<br />
Eg kom i prat med ein miljøvernar. Han<br />
spurde kva eg dreiv med i jobben. Han<br />
smilte, lo nesten, når eg fortalde at dei<br />
siste åra hadde lyngskjøtsel tatt ein aukande<br />
del av arbeidstida. «Vokser ikke<br />
lyngen helt av seg selv da, der borte på<br />
Vestlandet?»<br />
I tillegg til alle andre utfordringar landbruket<br />
har, er det ei oppgåve å formidla<br />
samanheng mellom landskap og bruk.<br />
Jo, lyngen veks av seg sjølv, men det er<br />
eit kulturlandskap som vil bli borte om<br />
det ikkje blir brukt. Kystlyngheia er eit<br />
resultat av ekstensiv beiting og regelmessig<br />
brenning gjennom fleire tusen<br />
år. Når utmarka ikkje lenger blir brukt<br />
vil det bli skog. Naturen vil ha skog. Skog<br />
er bra, men ikkje overalt.Utmarka gror<br />
igjen. Marginale beiter gror igjen. Småskog<br />
og brake kryp inn over ubrukte setervollar<br />
og bakkar som ikkje har blitt<br />
slått på ei stund. Me ønsker så gjerne å<br />
ta vare på det opne landskapet.<br />
«Dei økonomiske<br />
verkemidla styrer<br />
vala til bonden.<br />
Landbrukspolitikken<br />
formar kulturlandskapet.»<br />
Løysinga er enkel og likevel vanskeleg;<br />
å gjera det økonomisk interessant å ha<br />
beitedyr og halda ved like dyrka mark.<br />
Enkelt og likevel så komplisert fordi<br />
summen av økonomiske verkemiddel<br />
som blir sett inn i landbrukspolitikken,<br />
summen av påbod og forbod ikkje alltid<br />
slår ut i rett retning. Dette skjer utilsikta<br />
– eller fordi det er ulike syn på kva retning<br />
ein vil gå i. Norsk landbruk spriker<br />
mellom fortetting og intensivering på<br />
den eine sida og det ekstensive landbruket<br />
på den andre side. Bonden tilpassar<br />
seg rammene. Ein kan ikkje moralisera<br />
over bonden som bruker importert soya<br />
dersom det blir dyrare å henta fôreiningane<br />
frå den norske naturen. Dei økonomiske<br />
verkemidla styrer vala til bonden.<br />
Landbrukspolitikken formar kulturlandskapet.<br />
Beitedyr krev gjerde. Gunstige ordningar<br />
for å setta opp og vedlikehalda gjerde<br />
ville vore eit godt verkemiddel mot gjengroing.<br />
Beite på leigejord går ofte ut av<br />
drift dersom gjerdene er for dårlege. Inngjerding<br />
er den store kostnaden når ein<br />
vil ta i bruk utmarksareal. Rogaland har<br />
hatt gode ordningar for kystlynghei, men<br />
pottane er små.<br />
Når ein bonde sjølv kostar på eit nytt<br />
gjerde i utmarka er det nesten alltid ut<br />
frå behov for meir kulturbeite. Gjengroing,<br />
ikkje oppkultivering, har vore den<br />
store trusselen for kystlynghei dei siste<br />
åra. Men eg bekymrar meg for presset<br />
som vil komma på utmarksareal i husdyrtette<br />
Rogaland dersom forslaget om<br />
strengare spreiearealkrav blir ståande.<br />
Brenning er ein god måte å nullstilla<br />
kystlynghei der lyngen er blitt grov og<br />
24 Nr. 12 - 13. april 2018 BONDEVENNEN
MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />
Foto: Annlaug Fludal<br />
brake og småskog held på å overta. Nybrende<br />
område trekk til seg dyra og det<br />
er derfor ein måte å styra beitemønsteret<br />
på. Det har vore praktisert brenning<br />
mange plassar på Haugalandet det siste<br />
20 åra. Tveit vidaregåande skule hadde<br />
lyngbrenning som øving for elevane i<br />
mange år. Landbruksrådgivinga sitt kontor<br />
i Haugesund administrerte i over ti år<br />
utlån av felles utstyr for lyngbrenning;<br />
gasstennarar og vifter til sløkking gjekk<br />
på runde. Sesongen for lyngbrenning er<br />
normalt kort og hektisk. Tørt vær er minimumsfaktor<br />
om vinteren, når dette må<br />
gjerast. Og tida frå «for vått» til «for tørt»<br />
er kort. Det er ikkje hyggeleg når sløkkearbeidet<br />
blir overtatt av brannvesenet.<br />
Dei siste åra har lyngbrenninga på Haugalandet<br />
blitt løfta til eit nytt nivå. Det<br />
har vore stor aktivitet med møter og seminar.<br />
Høgskulen på Vestlandet har vore<br />
ein aktiv samarbeidspartner i tillegg til<br />
lokale brannvesen. Det har blitt bygd opp<br />
eit nettverk av aktive brennarar gjennom<br />
Haugaland lyngbrannreserve. Erfaringar<br />
blir delte på ei eiga facebook-side.<br />
Det blir stadig drive produktutprøving av<br />
meir effektivt sløkkeutstyr. Skogbrannsmekkene<br />
har blitt danka ut av motoriserte<br />
lauvblåsarar. Dei lokale brannvesena<br />
er svært positive til oppbygging av<br />
eit nettverk av folk som har kompetanse<br />
til å sløkka naturbrannar.<br />
Initiativet til Haugaland lyngbrannreserve<br />
er tatt av Ove Stumo. Mange har<br />
deltatt, men han har vore den ivrigaste til<br />
å dra saman miljøet på ytre Haugalandet<br />
og gjort at området har hatt ein unik aktivitet<br />
i vinter. Stumo har brukt mange dagar<br />
på møte, utdeling av utstyr og under<br />
praktisk brenning. For det store engasjementet<br />
har fylkesmannen i Rogaland<br />
innstilt Ove som deira kandidat til den<br />
nasjonale Kulturlandskapsprisen. (Dette<br />
får han no vita om her i Bondevennen.)<br />
Den viktigaste jobben med å ta vare på<br />
kulturlandskap blir gjort av dei praktiske<br />
utøvarane i næringa. Kystlyngheia har<br />
fått gode økonomiske rammer i Rogaland<br />
både frå landbruk og miljø. Eg er ein<br />
del av støtteapparatet for bønder som tar<br />
vare på kystlynghei. Det har gitt glede og<br />
kjennest meiningsfullt.<br />
MOLDROK:<br />
drev av tørr mold<br />
grunna vind,<br />
jord arbeid – eller<br />
friskt ordskifte.<br />
BONDEVENNEN Nr. 12 - 13. april 2018 25
KJØKKENHAGEN<br />
Margunn Ueland<br />
Oppvaksen på Ueland gard i Heskestad.<br />
Har vore journalist i Aftenbladet i 38 år,<br />
men hageentusiasten er nå ”bybonde”,<br />
bloggar, kurs- og foredragshaldar.<br />
Blogg: www.margunnskjokkenhage.no<br />
Sauelort og gras gjer susen<br />
God, levande jord må til for at grønsakene<br />
skal trivast. Derfor blei eg knallglad<br />
då eg fyrst fekk tre sekker med sauelort<br />
frå bror min Ståle Ueland, og så ein<br />
rundballe som ikkje var brukande til fôr<br />
og eit lass med halm frå kalvegardane til<br />
Kalle A. Nilsen på Ullandhaug.<br />
De skulle ha sett andleta på naboane<br />
mine då Kalle kom durande på traktoren<br />
gjennom villastroket her på Eiganes.<br />
Nye bed utan graving<br />
I fjor brukte eg ein heil rundballe i Leikeplasshagen:<br />
Eg fjerna overgrodde<br />
buskar og bjørkekratt frå den gamle leikeplassen<br />
tvers over gata og laga kjøkkenhage.<br />
I staden for å kjøpa eit lass med jord,<br />
bygde eg opp beda av gratis «avfall»:<br />
Der det ikkje var jord frå før, bare grus<br />
og ugras, dekka eg fyrst med eit lag papp/<br />
aviser. Så lessa eg på med kvistar og flis<br />
i botnen, deretter lauv (hadde fylt mange<br />
sekker om hausten), kompost frå varmkompostbingen<br />
min (mat- og hageavfall),<br />
tang og tare, gammal hestemøkk og saue-<br />
Leikeplass: Av bonden Kalle A. Nilsen får eg halm. Det blir til god jord på den gamle<br />
leikeplassen.<br />
lort, litt jord frå min eigen kjøkkenhage<br />
(stinn av meitemark) og eit tjukt lag med<br />
gras på toppen. Fort gjort, null graving!<br />
Der det var jord frå før – trong eg ikkje<br />
papp og kvistar i botnen. Der bare blanda<br />
eg inn møkk og tare og toppa med gras<br />
frå rundballen.<br />
Naturen sin metode<br />
Då eg planta ut dei små grønsaksplantene,<br />
laga eg eit lite hol i massen og fylte<br />
på nokre handfullar med vanleg jord<br />
rundt røtene. Dei vaks som bare det!<br />
Skikkeleg frodig vart det!<br />
Ikkje rart, for dette er jo naturen sin<br />
måte å laga jord på! Jord har jo blitt bygd<br />
opp av lag på lag med organisk materiale<br />
som har blitt brote ned av makkar, bakteriar<br />
og soppar.<br />
Kva eg dyrka i desse «komposthaugane»?<br />
Jordeple, lauk, bondebønner, fleire<br />
slag kål og grønkål, brokkoli, rosenkål,<br />
sukkererter, sommarsquash, mais, gras-<br />
Edel gjødsel: Sauelort er gull.<br />
26 Nr. 12 - 13. april 2018 BONDEVENNEN
KJØKKENHAGEN<br />
«Kvifor dyrka jordeple, lauk og bønner når<br />
dei er så billige? Fordi det gir stor glede.»<br />
kar, mangold («syskenbarnet» til spinat og<br />
rødbete), sommarblomar og georginer.<br />
Etterkvart som dette vart omdanna til<br />
jord, fylte eg på med nye lag med gras.<br />
Vidunderknollen<br />
Jordeple passar svært godt til å dyrka i<br />
slike bed. Etterkvart som dei vaks, la eg<br />
bare på nye lag. Då me i starten av juli<br />
lurte på om dei var klare, var det bare å<br />
grava til sides litt gras. Der lyste store<br />
gule jordeple mot oss. Me kunne plukka<br />
inn til grytene utan å spa opp heile planten.<br />
Dermed fekk dei mindre knollane<br />
veksa seg store.<br />
I midten av juli tok eg opp heile jordepleplantene,<br />
for eg trong plassen til nye<br />
vekstar. Koss såg det då ut nedi «komposthaugen»?<br />
Det var blitt fin jord, laus<br />
og luftig. Eg kunne planta ut kål og mangold<br />
med bare nevane.<br />
Dei tre lette å få til<br />
Vil du og ungane prøva dykk som grønsaksdyrkar<br />
for fyrste gong, er jordeple,<br />
løk og bondebønner lette å få til. De<br />
treng ikkje dilla med å så og prikla, det<br />
er bare å leggja ut jordeplene (legg dei til<br />
groing først), stikka ned setteløk og store<br />
frø/bønner som skal bli ein sterk plante<br />
med mange nye bønnebelgar.<br />
Mens andre bønner må ha over ti grader<br />
i jorda for å spira, greier denne seg<br />
på låge temperaturar.<br />
Gled deg!<br />
Kvifor dyrka jordeple, lauk og bønner når<br />
dei er så billige?<br />
Fordi det gir stor glede. Fordi det<br />
smakar så mykje betre. Fordi du lærer.<br />
Fordi dei er vakre. Og fordi du ikkje får<br />
kjøpt bondebønner i butikken.<br />
Lort vs. gras og halm<br />
I haust dekka eg jorda med tjukke lag<br />
lauv. Nå i vår fekk beda i Leikeplasshagen<br />
eit toppdekke av halm.<br />
Gras blir raskare omdanna til jord enn<br />
lauv og halm og inneheld meir næring.<br />
Lauv og halm gir jorda god struktur.<br />
I min eigen hage dekka eg med sauelort<br />
i slutten av februar. Beda her er djupe<br />
nok, mens i Leikeplasshagen må det<br />
«byggjast» meir jord.<br />
Har du god jord frå før, og er mykje<br />
plaga av sneglar, er det nok best å dek-<br />
Sunt: Bondebønner. Lette å dyrka, gode å eta.<br />
kja med sauelort (og plenklypp seinare i<br />
sesongen) enn med halm. Eg håpar alle<br />
sneglar har frose i hel i vinter...<br />
Raudlauk: Er dei ikkje vakre? Og for ein<br />
smak!<br />
Jordeplefest: Prøv den tidlege sorten «Arielle». På Felleskjøpet sin butikk i Stavanger<br />
kan du nå få kjøpt settepoteter i laus vekt.<br />
BONDEVENNEN Nr. 12 - 13. april 2018 27
MIN VENN BONDEN<br />
Min venn bonden<br />
i ambulanse<br />
Eg har ein<br />
venn som er bonde.<br />
Han kan vere både<br />
det eine og det andre,<br />
og ofte er han<br />
det andre.<br />
Det var i den hektiske tida i fjor då alt i<br />
naturen vaks som om det var besett og<br />
luking og lamming ingen ende ville ta<br />
og alt burde vore gjort i går. Min venn<br />
bonden kjende seg som ei bie. Det gjekk<br />
i eitt. Han burde tatt seg ein matpause,<br />
men så var det enklast og gjere litt til og<br />
litt til.<br />
Då han endeleg klarte å slite seg laus<br />
frå arbeidsrusen gjekk han inn og steikte<br />
seg nokre grønsaker, to egg og potet frå i<br />
går. Lukta var himmelsk, svolten var stor<br />
og han tømde alt saman over på ein stor<br />
tallerk i det han såg ein mann komme<br />
inn på tunet. Ein nabo, ein ung nederlendar<br />
som gjerne ville drive med bier. For<br />
nokre veker sidan hadde min bondevenn<br />
sagt at han berre måtte komme innom<br />
og sjå på hans drift. Akkurat då angra<br />
han på det, stakk tre steikte brokkolibitar<br />
i munnen og gjekk ut for å møte gjesten.<br />
Vêret var trykkande og lummert, og<br />
dei snakka litt om dei trudde det skulle<br />
komme regn og torevêr eller om det ville<br />
blåse over, før dei gjekk bort til bigarden.<br />
Den entusiastiske nederlendaren hadde<br />
mange spørsmål og det var herleg å vere<br />
den som kunne svare på desse spørsmåla<br />
og vekke undring og glede i naboens auge,<br />
tenkte min venn bonden. I løpet av samtalen<br />
slo det han at han kanskje stod ein<br />
tanke for nært bikubane, noko han fekk<br />
bekrefta då vaktstyrkane i den eine kuba<br />
sendte ut ei bie for å åtvare han med eit<br />
stikk på underarmen. Etterkvart som<br />
samtalen heldt fram kjende bonden seg<br />
underleg. Det begynte å banke i hovudet<br />
og svi i augo. Det hadde han ikkje opplevd<br />
før. Nasen begynte å renne og han merka<br />
at hans nye nabo stadig oftare gløtta opp<br />
på han og etterkvar slutta å stille spørsmål.<br />
Då han til slutt også kommentere at<br />
hovudet hans hadde fått same farge som<br />
ein Finnøy-tomat og at han synst han<br />
burde ringe 113, var det blitt så vanskeleg å<br />
puste at han gjekk inn og gjorde det. AMK<br />
skulle sende ambulanse og min venn<br />
bonden forsøkte å dytte i seg noko av middagen<br />
– svolten som han var – samstundes<br />
som symptoma stadig blei verre; han<br />
naus og kunne nesten ikkje sjå då ambulansen<br />
rulla inn på tunet. Den forskremde<br />
nederlendaren stod ved sidan av, helste på<br />
ambulansepersonellet og peika mot vindauget<br />
der han stod og togg og heiv etter<br />
pusten og forsøkte å gi eit gjestfritt ”tommel<br />
opp” gjennom tåkesynet.<br />
Eigentleg hadde han rekna med å få<br />
behandling på staden, men det ville dei<br />
ikkje høyre snakk om og fekk han inn i<br />
ambulansen og gjorde adrenalinsprøyta<br />
klar medan sjåføren starta bilen. Min<br />
venn var litt forfjamsa, men kom brått på<br />
at gjesten hans framleis stod utanfor, det<br />
var litt for galt, så han fekk opna døra til<br />
ambulansen og ropa telefonnummeret<br />
sitt til han, og ”snakkes snart!”. Ambulansepersonellet<br />
fekk dytta min venn<br />
bonden tilbake igjen og køyrde med blålys<br />
til byen.<br />
Han la seg ned. Hovudet pulserte. Det<br />
gjorde vondt i heile armen og smerta var<br />
så konkret at det ikkje var plass til andre<br />
kjensler eller tankar. Det var på sett og<br />
vis frigjerande, og pressa han til å vere<br />
her og nå utan tanke på andre. Hadde det<br />
berre ikkje vore for denne svolten. Mon<br />
om dei hadde stengt kjøkenet på sjukehuset?<br />
I morgongryet neste dag banka min<br />
venn på døra mi. Frisk, men prega. Han<br />
fekk mat, genser og pengar til bussen<br />
heim. Eg fekk historia.<br />
Foto: Istock<br />
28 Nr. 12 - 13. april 2018 BONDEVENNEN
FAGLAG OG MØTE<br />
Rogaland<br />
Klyppekurs<br />
2 stk. klyppekurs på anlegget til Nortura<br />
Forus, 13.-14.-15. august<br />
Første kurs kl. 07.00 til 14.00, andre kurs<br />
kl. 14.00 til 20.00. Kursene er både for<br />
nybegynnere og viderekomne.<br />
Deltakeravgift 2500 kroner.<br />
Vi holder maskiner, klær og mat.<br />
Instruktører er Jens Olav Leira, Børge<br />
Høiland og Onar Lima.<br />
Påmelding til Stian Espedal, tlf. 979 58 151<br />
innen 1.juni.<br />
Arr.: Sandnes sau og geit og Nortura<br />
Nærbø bygdekvinnelag<br />
har tur til Måltidets hus på Ullandhaug,<br />
onsdag 18. april.<br />
Buss frå Nærbø torg kl. 18.00.<br />
Me besøker Tine innovasjon og marked der<br />
Hilde Kraggerud fortel om ost og smak.<br />
Det vert servert ost og kjeks. Pris kr 150,-.<br />
Påmelding til 976 92 660 (gjerne SMS)<br />
innan 16. april.<br />
Time Bygdekvinnelag<br />
arrangerer dagstur rundt i Sandnes<br />
kommune, lørdag 9. juni.<br />
Buss fra M44, kl. 09.00, retur ca. kl. 17.00.<br />
Påmelding og spørsmål om turen kan rettes<br />
til Dortea Haugland, 415 74 596, eller<br />
Grethe Osland, 924 36 918.<br />
Arr.: Turkomiteen<br />
Tyr Rogaland inviterer til<br />
Kjøttfekafé<br />
mandag 16. april kl. 19.00 på Øksnevad VGS<br />
tirsdag 17. april kl. 19.30 på Tysværtunet<br />
Tema: Mattilsynet kommer og forteller om<br />
dyrevelferd i ammekubesetninger.<br />
Diskusjon etterpå. Servering av pizza.<br />
Alle er hjertelig velkomne!<br />
Arr.: Tyr Rogaland<br />
Program for Lammelunch’n<br />
2018:<br />
17/4: Nortura v/Stian Espedal<br />
24/4: Fiskå Mølle v/ Tone-Runhild Skadsem<br />
Velkommen til lunch og drøs på ”Smalaloftet”<br />
hos Kirsten og Tor Bjarne fra kl.11.30<br />
Neste Bondevennen<br />
kjem 20. april<br />
Bv 13 20. april<br />
Bv 14 27. april<br />
Bv 15 4. mai<br />
Bv 16 18. mai<br />
Fristen for annonsar er torsdag<br />
veka før utgjeving.<br />
For oppsett av gjerde<br />
ring og få tilbud:<br />
Veshovda Drift AS<br />
/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45<br />
Kjøle- og fryseanlegg/<br />
varmepumper<br />
Sola Kjøleservice,<br />
tlf. 918 53 800<br />
borge.meland@gmail.com<br />
Mob.: 911 74 250<br />
Klauvskjærer<br />
Morten Erga<br />
med 3 års erfaring.<br />
Ledig for oppdrag i Rogaland.<br />
20 % rabatt<br />
på alle<br />
bestillinger<br />
innen 31. juli.<br />
Tlf.:<br />
477 06 439<br />
GJØDSELTRANSPORT<br />
Gjødseltransport med lastebil, mulighet for utkjøring<br />
med kanon. Kontakt: Andreas 934 09 411<br />
MASKINAR/UTSTYR salg<br />
Drensrør med filter<br />
Stokka AS<br />
Tlf. 915 15 378<br />
MASKINAR/UTSTYR kjøp<br />
Komplett DeLaval<br />
melkeanlegg<br />
med skinnebane og MU480 med<br />
DelPro, ønskes kjøpt.<br />
Tlf. 950 82 100<br />
MF35, 3 og 4 sylindret,<br />
ønskes kjøpt. Alt av interesse.<br />
Tlf. 917 66 596<br />
MJØLKEKVOTER<br />
Vi formidlar mjølkekvote<br />
for sal/kjøp/utleige/leige.<br />
Vår frist for sal/kjøp er 01.07.2018.<br />
Vår frist for utleige/leige er 1.09.2018.<br />
Norsk Landbruksrådgiving<br />
Rogaland, tlf. 51 78 91 80<br />
FÔR/HØY/HALM<br />
Silofôr til salgs<br />
Ligg i plansilo. Ta kontakt med<br />
Tor Stangeland, Voll.<br />
Tlf. 909 88 885<br />
Grovfôr ønskes kjøpt<br />
Tlf. 975 20 794<br />
JORD<br />
Beite<br />
til ca. 16 ammekyr + okse, ønskes.<br />
Tlf. 970 28 581<br />
Ønsker å leige jord<br />
Alt av interesse. Grovfôr og beite til<br />
sau (Sør Rogaland).<br />
Tlf.: 975 03 104<br />
FRÅ BONDE TIL BONDE<br />
HUSDYR<br />
Border Collie tispe<br />
til salgs 14 mnd.<br />
Har startet å trene den på sau.<br />
Kan det grunnleggende.<br />
Arvid Årdal, tlf. 911 52 104<br />
Border Collie valper<br />
fra foreldre med gode gjeterlinjer.<br />
Leveringsklare 28.03.<br />
Tlf. 478 95 029/954 16 507<br />
Border Collie valper<br />
f. 17. des. Alle interessert i sau.<br />
Valpene er av gode gjeterlinjer.<br />
Begge foreldre har gjeterprøve.<br />
Lev. klare.<br />
Tlf. 980 75 488<br />
LIVDYR<br />
Suffolkver<br />
2 år ts etter semin: Samson<br />
Tlf.: 478 44 970, Forsand<br />
DIVERSE<br />
Ønsker pris på utskifting<br />
av ca. 600 m 2 stålplater<br />
på tak på landbruksbygg i Sandnes.<br />
Tlf. 913 50 419<br />
Bøyler til plast-tunnel<br />
ønskes kjøpt. Rogaland<br />
Tlf. 971 55 814<br />
Jord og melkekvote<br />
ønskes leid.<br />
Tlf. 905 43 708<br />
BONDEVENNEN Nr. 12 - 13. april 2018 29
Hytter, innredning og utstyr for fôring<br />
og stell av kalver. Tel. 908 26 618<br />
www.godkalven.no<br />
TRELAST<br />
eikelsag@online.no<br />
Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03<br />
99 15 52 33<br />
Bygge driftsbygning?<br />
Vi hjelper deg frå idè til ferdig byggeplan<br />
Fokus på økonomi og god bygningsløysing.<br />
Kontakt oss på tlf. 51 78 91 80 eller 51 78 69 90.<br />
Besøk oss på rogaland.nlr.no eller www.kleppgrl.no<br />
Vi ønsker tilby gratis demo* på din gård!<br />
Sumo Trio (jordkultivator) erstatter pløying og harving i de<br />
aller fleste tilfeller. Arbeidsdybde ned til 40 cm.<br />
Hydraulisk steinutløyser. Arbeidsbredde 2,9 meter.<br />
Egenvekt 2855 kg. Meget solid!<br />
Motvirker jordpakking, såle og øker avlingsnivået.<br />
Det blir også felles demo og åpen dag fredag den 13.04.<br />
Godkalven møter også!<br />
Les mer på tjessi.no/sumo - mobil 477 60 477 - eirik@tjessi.no<br />
*)Begrenset antall dekar Sandnes og Jæren<br />
Rogaland<br />
Nesvik Landbruksbygg as<br />
Leverandør av komplette landbruksbygg<br />
• Betongarbeid<br />
• Påbygg<br />
• Nybygg<br />
• Betongelement<br />
• Rehab av fjøs<br />
• Betongsaging<br />
• Kjerneboring<br />
• Meisling<br />
• Stålsperr<br />
• PVC dører-vindu<br />
Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no<br />
Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com<br />
Brannvarslingsanlegg<br />
Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent<br />
brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll<br />
av pulverapparater og brannslanger.<br />
Ta kontakt for befaring.<br />
Stian Stokka – Serviceingeniør brann<br />
tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no<br />
Norges<br />
smarteste<br />
beitegjødsel!<br />
Samarbeidsadvokat for<br />
Norges Bondelag siden 1985<br />
Stavanger Haugesund<br />
e-post: kontoret@vierdal.no / tlf.: 906 54 444<br />
www.vierdal.no<br />
HELGJØDSEL<br />
4<br />
Nå med<br />
tilsatt Selen!<br />
• Positivt for<br />
imunforsvaret<br />
• Motvirker Mastitt<br />
• Bedre smak<br />
og avbeitning<br />
Organisk-mineralsk gjødsel<br />
500 kg<br />
NPK 18-1-10<br />
m/Selen<br />
Reg. nr 7070 – Klasse 1<br />
www.naturgjodsel.no<br />
Gjødselen er utviklet i<br />
samarbeid med NLR Rogaland.<br />
Se naturgjodsel.no for mer<br />
info og tester/rapporter,<br />
samt forhandleroversikt.<br />
Tlf: 51 42 00 22 • E-post: info@naturgjodsel.no<br />
30 Nr. 12 - 13. april 2018 BONDEVENNEN
Tid for kalking<br />
KALK I BULK<br />
Agri Dol Kalkverdi 35/48 (Mg 11%) - Agri Grov Kalkverdi 36/49. Agri Skjellsand Forventa kalkverdi 19/28.<br />
AUST-AGDER<br />
Johnsen Transport AS<br />
Grantunveien 14, 4760 Birkeland<br />
Mobil: 918 46 710<br />
Hele Aust-Agder<br />
VEST-AGDER<br />
Aadne Ådneram<br />
Ådneram, 4443 Tjørhom<br />
Mobil: 900 71 811<br />
Sirdal og Tonstad<br />
Alexander Skeibrok<br />
Dalevegen 9, 4540 Åseral<br />
Mobil: 952 48 049<br />
Åseral, Øvre del av Marnadal og Audnedal,<br />
Vennesla, Evje og Hornes, Bygland, Valle og Bykle<br />
Ove Martin Fjeld<br />
Gjelmestad, 4480 Kvinesdal<br />
Mobil: 906 40 899<br />
Kvinesdal, Sirdal, Eiken, Hægebostad og<br />
Flekkefjord<br />
Knut Kjøle Upsaker<br />
Upsakerveien 227, 4519 Holum<br />
Telefon: 382 67 246<br />
Mobil: 917 87 464<br />
Mandal, Søgne, Lindesnes, Audnedal,<br />
Marnardal og Songdalen<br />
Stanley Nilsen<br />
Skollevoll, 4563 Borhaug<br />
Mobil: 917 45 883<br />
Farsund, Lista og Lyngdal<br />
Johnsen Transport AS<br />
Grantunveien 14, 4760 Birkeland<br />
Mobil: 918 46 710<br />
Kristiansand<br />
ROGALAND<br />
Trond Hammersmark<br />
Solhaugveien 17, 4463 Ualand<br />
Mobil: 913 44 890<br />
Lund<br />
Ole Kristian Rundevold<br />
Eiaveien 742, 4376 Helleland<br />
Mobil: 476 60 128<br />
Egersund og Sokndal<br />
Ramsland Pukk, Hellvik (kunder kan hente)<br />
Lager MKA/transport<br />
Røyslandsdalen 40, 4387 Bjerkreim<br />
Mobil: 977 41 980<br />
Per Magne Asheim<br />
Nedrebøvn. 41, 4389 Vikeså<br />
Mobil: 970 18 434<br />
Vikeså og Bjerkreim<br />
Gjesdal Maskinstasjon<br />
Sygnivollen, Gjesdal 116, 4330 Ålgård<br />
Mobil: 975 14 516<br />
Gjesdal<br />
Alf Magne Haarr<br />
Stavnheimsvegen 80, 4362 Vigrestad<br />
Mobil: 959 23 639<br />
Søra-Hå<br />
Trond Skretting<br />
Dysjalandvn 143, 4360 Varhaug<br />
Mobil: 906 80 143<br />
Hå kommune<br />
Nærland Maskin<br />
v/Ole Asbjørn Nærland<br />
Torlandsvn 272, 4365 Nærbø<br />
Mobil: 957 59 560<br />
Nordre del av Hå og Time sør<br />
Sven Orstad<br />
Myrsnipevn 3, 4353 Klepp<br />
Mobil: 901 19 951<br />
Klepp stasjon, Time nord<br />
Leif Lende<br />
Transportør<br />
Lalandsvn. 198, 4353 Klepp stasjon<br />
Mobil: 932 69 700<br />
Killingland Maskinstasjon<br />
Killinglandveien 188, 4312 Sandnes<br />
Mobil: 979 71 397<br />
Randaberg, Sandnes, Sola, Klepp<br />
og Stavanger<br />
Leif Ognedal Maskin AS<br />
Sørbøveien 83, 4150 Rennesøy<br />
Mobil: 919 10 110<br />
Rennesøy kommune, Finnøy og Talgje<br />
Sigurd Kleppa<br />
SK Mekaniske AS, Årdalstunet<br />
4137 Årdal i Ryfylke<br />
Mobil: 975 89 678<br />
Hjelmeland, Strand, Forsand og Ombo<br />
Tor Arne Lund<br />
Liarvågvegen 991, 5560 Nedstrand<br />
Mobil: 417 72 007<br />
Bokn, Tysvær og Vindafjord<br />
Karmøy Bygdeservice<br />
Bønesvegen 70, 4260 Torvastad<br />
Telefon: 528 46 784<br />
Karmøy, Tysvær, Vindafjord og Haugesund<br />
Ståle Førland<br />
Førlandsvegen 57, 4230 Sand<br />
Mobil 971 96 336<br />
Sand og Suldal<br />
Ola Magnar Birkeland<br />
Birkelandsvegen 38, 4200 Sauda<br />
Mobil: 951 74 908<br />
Sauda<br />
Sjur Helge Ramstad<br />
Hålandsvegen 6, 5560 Etne<br />
Mobil: 905 76 523<br />
Ølen og Sandeid<br />
HORDALAND<br />
Sjur Helge Ramstad<br />
Hålandsvegen 6, 5560 Etne<br />
Mobil: 905 76 523<br />
Etne<br />
Olav Karsten Hjelmeland<br />
Hjelmelandsvn. 48, 5464 Dimmelsvik<br />
Mobil: 913 45 013<br />
Kvinnherad<br />
KALK I STORSEKK<br />
(pris pr. sekk)<br />
Agri Dol<br />
Kalkverdi 35/48 – 600 kg sekk kr 720,-<br />
Agri Micro<br />
Kalkverdi 55/55 – 500 kg sekk kr 900,-<br />
Agri Brent<br />
Kalkverdi 96/96 – 500 kg sekk kr 1040,-<br />
Granulert kalk<br />
Kalkverdi 48/53 – 600 kg sekk kr 780,-<br />
Priser eks. mva<br />
Ring vår ordretelefon 994 30 640
MÆLAND RØR AS<br />
Vi forhandler alle Perstrup-produkter<br />
bl.a.:<br />
• gjødseltanker<br />
• Greenline gjødseltank<br />
• skrapegulv nå også<br />
med gummibelegg<br />
• industritanker<br />
• tankoverdekning<br />
• fôrtanker<br />
• komplette fjøssystemer<br />
• plansilo<br />
Vi leverer rømningsstiger for bruk innvendig.<br />
4m, 5m, 6m beholdere,<br />
størrelse 10-50 elementer<br />
Langgata 15, 4362 Vigrestad<br />
tlf: 51 43 73 01<br />
vigrestad@comfort.as<br />
www.comfort-vigrestad.no<br />
LANDBRUKSBYGG:<br />
nybygg . rehab . opplegg vann . drikkevann varme<br />
sirkulasjon . medisinblander og mye mer.<br />
Konkurransedyktige priser på drensrør<br />
og PE-rør/vannledning.<br />
Vi har sertifiserte rørleggere<br />
for elektrosveising.<br />
close to you<br />
Mob.93215061<br />
www.perstrup.dk<br />
Våre Sprayfo forhandlere:<br />
• Vanse mølle………………. 38 39 36 66<br />
• Dalane Innkjøpslag……….. 51 49 71 97<br />
• Omlid Butikken…………. 38 37 18 57<br />
• Coop Gjesdal…………….. 51 61 29 90<br />
• Ålgård Landbrukssenter ….. 51 61 19 40<br />
• Bøndenes Innkjøpslag…….. 51 66 08 81<br />
• Undheim Handelslag……… 51 77 96 70<br />
• H.E. Seglem……………….. 51 46 39 00<br />
• Coop Brusand……………… 51 43 91 12<br />
• Coop Klepp avd Voll……… 48 01 59 65<br />
• Coop Vikeså……………… 51 45 40 20<br />
• Coop Vigrestad……………. 51 79 16 10<br />
• Coop Klepp BA…………… 48 01 59 42<br />
• Reilstad Landhandel………. 51 71 24 29<br />
Produsert av melkeråvarer fra TINE<br />
Lykke til med lammesesongen 2018!<br />
BLS - din leverandør av rekvisita!<br />
Bryne Landbruksservice AS<br />
Våre Sprayfo lager:<br />
• Tau: Nagaveien 54 - Tore Nag<br />
• Årdal: Ryfylkeveien 5461 - Christer Mæhle<br />
• Rennesøy: Kjell Åge Thorsen<br />
• Eiken: Rossvatnveien 28 - Gyda & Kjell A.Kvåle<br />
Hålandsveien 31, 4344 Bryne<br />
Åpningstider<br />
Hverdager 07.30-16.00<br />
Lørdag 09.00 - 13.00<br />
51 77 07 00<br />
post@bls-as.no www.bls-as.no<br />
geir@bls-as.no Følg oss på facebook<br />
32 Nr. 12 - 13. april 2018 BONDEVENNEN
Meisling og utrensk av fjos for ombygging.<br />
Rilling av gulv og spaltegulv.<br />
Egil Håland 4360 Varhaug 51 43 04 94 / 41 69 96 17<br />
www.Toppaland.com<br />
REPARASJON AV LANDBRUKSMASKINER<br />
4343 ORRE - TLF. 51 42 81 00<br />
MOB. 911 50 314 - 986 55 414<br />
Bankmøte på gården?<br />
KONTAKT:<br />
Peder<br />
Skåre<br />
Distriktssjef<br />
Sørvest<br />
Landbrukslån<br />
fra 2,95 %<br />
Driftskreditt<br />
3,40 %<br />
LÅN<br />
Tlf. 911 01 528<br />
peder.skare@landkredittbank.no<br />
Vi kan landbruksfinansiering.<br />
Har du planer om utbygging på gården? Eller kanskje det er på tide å bytte bank?<br />
Vi har spesialkompetanse på landbruksfinansiering og blant markedets beste<br />
betingelser på landbrukslån. Kontakt Peder for et godt tilbud.<br />
Landkredittbank.no | 815 52 245<br />
Vi satser på<br />
landbruk!<br />
Vi hjelper deg å få<br />
brikkene på plass!<br />
Driftskreditt<br />
Skadeforsikring<br />
Eiendomsmegling<br />
Sparing<br />
og pensjon<br />
Vi kjenner godt<br />
utfordringene og<br />
behovene til landbruket,<br />
og tilbyr lokale rådgivere<br />
som kan treffe deg på<br />
gården eller på ett av<br />
våre lokale kontor.<br />
Lokale kontor<br />
& egen landbruksrådgiver<br />
Vipps<br />
Kontakt oss på<br />
tlf 915 02 002.<br />
Personforsikring<br />
Finanisering<br />
Leasing<br />
BONDEVENNEN Nr. 12 - 13. april 2018 33
Alle som bestiller<br />
plansilo<br />
i løpet av 2018 får med<br />
plastikk/folie<br />
til første siloen.<br />
Vi bygger på<br />
Jærsk nøysomhet<br />
Kombivogn 2 x 4m<br />
45.000,- + mva<br />
TID FOR KALKING?<br />
Franzitt vk 150 (Finmalt)<br />
Kalkverdi CaO 55<br />
Gode oppløsningsegenskaper<br />
Rett i «Doffen» eller Gjødselkjeller<br />
Reduserer lukt i naturgjødsel samt bedre homogenitet<br />
PRIS: 500 kg sekk – kr 635,-<br />
Prisen er eks frakt og mva<br />
Kontakt vår ordre telefon : 51 70 06 70<br />
Mail: post@sandkompaniet.no<br />
Har du spørsmål ring Helge på mobil: 977 54 725<br />
VI KAN<br />
LANDBRUK!<br />
Våre sertifiserte<br />
elektrikere utfører<br />
elkontroll og termografering<br />
i landbruket.<br />
Vi er DSB og<br />
FG-godkjent.<br />
ELOCAM 2.0<br />
Trygghet for dyrene og for deg!<br />
www.ave.no - Tlf. 09543<br />
Jærvegen 67, Nærbø<br />
Transportkasse<br />
Kalv, gris og sau<br />
Mål B 2m L 1,6m H 1,2m<br />
kr 17.500,- + mva<br />
• Enkel montering / idriftsettelse<br />
• Alltid tilgang via APP<br />
• IR-lys og -filter for nattsyn<br />
• Trådløse kamera - kun strøm<br />
• Bevegelsesdeteksjon med lagring<br />
• Unik repeaterfunksjon i kamera<br />
• Doblet rekkevidde og bildekvalitet fra 1.0<br />
• 4G - Router tilgjengelig<br />
I tillegg til alle typer<br />
betongsaging tilbys:<br />
• KJERNEBORING<br />
• MEISLING<br />
• ALT I RIVING<br />
Vi utfører rilling av<br />
spaltegulv/oppsamlings<br />
areal i fjøs, med<br />
gode erfaringer.<br />
Pakkepris med 4 kamera og trådløs router!<br />
PAKKEPRIS<br />
6999,-<br />
EKS. MVA.<br />
34 180404_FKRAannonse_A4_elocam.indd 1 Nr. 12 - 13. april 2018 BONDEVENNEN<br />
04.04.2018 08.56.36
Ønsker du godt resultat<br />
i grovfôrdyrkinga?<br />
Er du interessert i å sikra at du får grovfôr av rett kvalitet<br />
og mengde som du treng til produksjonen din?<br />
Vi har mange dyktige rådgivarar som kan vera med og setja mål for produksjonen<br />
din, berekna grovfôrkostnader og bidra med nødvendige tiltak for å sikra eit godt<br />
grovfôr av rett kvalitet.<br />
Sjå meir på www.nlr.no og ta kontakt med di lokale NLR-eining.<br />
Vest<br />
Rogaland<br />
Agder<br />
BONDEVENNEN Nr. 12 - 13. april 2018 35
Godt utvalg<br />
av såvarer<br />
Gunnar Høien AS<br />
Tlf. 900 79 400<br />
Vi utfører alt innen<br />
bolig- og landbruksbygg<br />
Nybygg - påbygg - rehabilitering<br />
VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER:<br />
- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser<br />
- Sandwichelementer - Eternittplater<br />
- Plastmoplater - PVC vindu og dører.<br />
Ta kontakt for pris.<br />
Ta kontakt på telefon 991 57 987<br />
oskar@vigrestadbygg.no<br />
Det lønner seg å fornye<br />
gammel eng<br />
Våre såvarer er velprøvde, lokalt tilpassa og legger<br />
grunnlaget for en effektiv og lønnsom produksjon.<br />
SPIRE-sortimentet har garanti for kvalitet og reinhet.<br />
SPIRE Surfôr Pluss 10<br />
Førstevalg for mange.<br />
Tilgjengelig både med og uten rødkløver.<br />
Bli med<br />
til USA<br />
SPIRE Surfôr Pluss 90<br />
Større innhold av diploid flerårig raigras gjør blandingen<br />
mer robust og bedre egnet til både slått og beiting.<br />
SPIRE Beite Pluss 60<br />
Er sammensatt av sorter som gir et beite med tett<br />
grasbotn, god smakelighet og høgt fôropptak.<br />
Figgjo raigras<br />
Norsk kvalitetssort av flerårig raigras.<br />
Vi har nå høgere andel Figgjo i flere raigrasblandinger.<br />
Ta gjerne kontakt med en av<br />
våre fagfolk på plantekultur<br />
for gode råd og veiledning.<br />
Bli med på en spennende og<br />
lærerik tur til Midtvesten i USA,<br />
10. - 21. september 2018<br />
Her får du se det amerikanske landbruket både i stor og<br />
mindre målestokk.<br />
Vi skal besøke flere John Deere-fabrikker, du får se produksjon<br />
av traktor, såmaskiner, anlegg- og skogsmaskiner.<br />
Vi skal også på flere gårdsbesøk, blant annet på en<br />
melkeproduksjonsgård med over 3500 kyr! Vi besøker et<br />
Amishsamfunn, og har VIP billetter til Midtvestens største<br />
landbruksmesse, Big Iron Farm Show.<br />
Gå inn på www.fkra.no for mere info og påmelding.<br />
Ta gjerne kontakt med Jostein Susort på mob 915 72 408<br />
for spørsmål.<br />
Turen arrangereres i samarbeid mellom Amerikabussen<br />
og Felleskjøpet Rogaland Agder.<br />
fkra.no - ordretelefon 994 30 640
RODA AGRI MASKIN<br />
RENNESØY, RYFYLKEØYENE<br />
971 61 697<br />
PEDER ERGA TRANSPORT<br />
SANDTAK AS<br />
TIME<br />
909 44 444
SPIRE såkorn<br />
Drikkeautomat til lam<br />
• Tysk kvalitet fra<br />
Holm & Laue<br />
• 4 smokker<br />
• For inntil 100 lam<br />
• Kobles til kaldt vann<br />
• Tilsett kun melkepulver<br />
• Eneste automat med kapasitet<br />
på 50 kg/2 sekker melkepulver!<br />
• Med eller uten vaskeprogram<br />
• Valg mellom en- eller trefaset 16A 230V/400V<br />
Bestill nå for<br />
levering i tide<br />
til lammingen<br />
Tel. 908 26 618<br />
www.godkalven.no<br />
Vi tilbyr såkorn produsert av dyktige<br />
såkornprodusenter i Rogaland og Agder.<br />
Sortene er godt utprøvde og lokalt tilpassa.<br />
Bygg 2-rad<br />
Hovedsort er Fairytale, i tillegg Thermus og Helium<br />
Bygg 6-rad<br />
Hovedsort er Heder, i tillegg Rødhette<br />
Minirenseanlegg for<br />
hus/hytter og oljeutskiller<br />
for landbruk<br />
−−<br />
Godkjent avløpsanlegg<br />
−−<br />
Enkel montering<br />
−−<br />
Lydløst og luktfritt<br />
−−<br />
Prisgunstig<br />
Testet i henhold til NS-EN 12566-3<br />
Havre<br />
Hovedsort er Odal, i tillegg Belinda<br />
Vårkveite<br />
Zebra<br />
Ta gjerne kontakt med en av<br />
våre fagfolk på plantekultur<br />
for gode råd og veiledning.<br />
BIODISC<br />
5 til 500 personer<br />
BIOSAFE<br />
5 til 300 personer<br />
Lokal representant<br />
Sandnes Maskin<br />
Grunnarbeid, grøfting, vann, avløp og renseanlegg.<br />
Tlf. 954 09 360 - post@sandnesmaskin.no<br />
www.sandnesmaskin.no<br />
fkra.no - ordretelefon 994 30 640
For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport,<br />
avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura,<br />
ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00.<br />
For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen<br />
tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding<br />
på Min side er fristen onsdag<br />
morgen kl. 06:00.<br />
4 plasser ledig på Nortura sin fagtur til Canada i juli<br />
Bli med på Nortura sin fagtur til Canada 5. til 17. juli 2018, det er fortsatt<br />
4 plasser ledig på turen i sommer!<br />
Vi skal på kvegauksjon, rodeo og ekte saloon. Å reise i lag med yrkesbrødre og -søstre<br />
gjør turen til en enda hyggeligere opplevelse.<br />
Dette er en tur med mange fantastiske opplevelser; vi skal hjem til indianere, cowboyer,<br />
farmere og besøke sekter. Vi skal reise til Prærien og Rocky Mountains. Bli med<br />
oss på en tur utenom allfarvei! Reiseoperatør er Drømmeturer A/S. Det er fortsatt 4<br />
plasser ledig!<br />
Avreise fra valgt flyplass i Norge (dette tar vi ved bestilling). Informasjon om turen<br />
finner du på medlem.nortura.no/organisasjon/nyheter.<br />
Påmelding direkte til Drømmeturer A/S ved Arvid Mæland, tlf. 91 61 31 41 eller aller<br />
helst e-mail til arvid@drommeturer.no.<br />
Høsttur<br />
Nortura er jo for alle i hele landet, så vi vet at det ikke er like enkelt for alle å reise på<br />
samme tid, så derfor arrangeres den samme turen 18. til 29. oktober 2018. Den turen<br />
blir lik i reiserute, lik i antall dager, legges etter korn og potet bønder har fått avling i<br />
hus, været kan være vinterlig i Canada i oktober, men normalt fint.<br />
Er du interessert i oktober-turen, send en melding til arvid@drommeturer.no.<br />
Norturas pris for beste NRF kjøttokse 2017<br />
Nortura har de siste årene delt ut pris til oppdretter<br />
av den beste norskfødte NRF-oksen i årgangen<br />
som har oppnådd høyest kjøttindeks. Vinneren for<br />
2017 er oksen 11853 Skogseth og Ingvild K. Skogseth<br />
og Olav Magnus Hammer fra Hordaland.<br />
Norturas pris for beste NRF-okse for egenskapen kjøtt<br />
for 2017 ble overrakt oppdretterne på Geno sitt årsmøte<br />
uka før påske. Oksen 11853 Skogseth er født 22.09.2015,<br />
og har hele 121 i indeks for kjøtt per 7. mars 2018. Ellers er<br />
oksen kollet (født uten hornanlegg) og gir friske, fruktbare<br />
døtre som kalver lett og melker godt.<br />
Oksen var eliteokse fra juni til oktober 2017. Den er sønn<br />
av oksen 11572 Saur, og har 10432 Velsvik som morfar.<br />
Vi gratulerer vinnerne!<br />
Norturas pris for beste NRF kjøttokse 2017 går til<br />
oksen 11853 Skogseth og Ingvild K. Skogseth og<br />
Olav Magnus Hammer fra Kysnesstrand i Hordaland.<br />
Avlivingskurs gris i Førde<br />
Kurset er flyttet til 26. april, kl. 9-11 eller 12-14.<br />
Demonstrasjon og øvelse for alle, i korrekt og<br />
effektiv avliving av gris, på slakteriet i Førde.<br />
Påmelding medlemsenteret Førde tlf. 48 12 04 00,<br />
gi beskjed om tidspunkt du vil delta.<br />
Eventuelle spørsmål kontakt Siv Solheim, tlf. 971 39 675<br />
Kvalitetssystem i landbruket<br />
Fra 1. april er kjøtt- og fjørfebransjen enige om<br />
en ny avtale om at bare slakt fra gårdsbruk med<br />
aktivt KSL skal inngå i produkt med ”Nyt Norge”<br />
merking. Det betyr en delt varestrøm for å skille ut<br />
egg/slakt som kommer fra gårdsbruk uten aktivt<br />
KSL-system, og avregningsprisen blir redusert<br />
med 20 % (kr 1 per kg for egg). Dette trekket skal<br />
finansiere kostnadene ved å måtte ha to varestrømmer<br />
ved våre anlegg.<br />
Prisendringer<br />
Det er ingen prisendringer fra mandag 9. april.<br />
Fra 2. april økte avregningsprisen på storfe med kr<br />
1,50 per kg. Samtidig ble avregningsprisen på slaktegris<br />
redusert med kr 0,50 per kg. Endringene skyldes<br />
endringer i engrosprisene.<br />
Samtidig ble engrosprisen på sau redusert med i<br />
gjennomsnitt ca. kr 5 per kg, avregningsprisen tilsvarende.<br />
Bakgrunnen er en krevende markedssituasjon<br />
for sau med økende reguleringslager. Samtidig<br />
med prisreduksjonen endres pristrappa basert på<br />
klasse slik at det blir færre trinn, se pristabell på medlem.nortura.no.<br />
Fra mandag 26. mars ble smågrisprisen redusert<br />
med kr 10 per stk. med bakgrunn i redusert engrospris<br />
på slaktegris.<br />
Kvalitetssystem i landbruket (KSL) er bondens eget system<br />
for å styre og dokumentere kvaliteten i gardsdrifta,<br />
og er et viktig element for å kunne garantere en gjennomgående<br />
høy kvalitet fra dyret hentes på garden til<br />
det ligger som ferdige produkter i butikkhyllene.<br />
Innmeldte slaktedyr uten aktivt KSL betyr også slakting<br />
uten KSL-godkjenning og trekk i avregningsprisen.<br />
Disponering og salg gjøres på grunnlag av innmeldingen.<br />
Sørg derfor for å ha godkjent KSL før du melder inn<br />
dyr. Sjekk om du har gjennomført egenrevisjon innen<br />
tidsfrist og evt. om du har avvik som ikke er lukket.<br />
Medlemssenteret vil følge opp leverandører uten aktivt KSL.<br />
KADAVERHENTING<br />
Kundeservice Norsk Protein 941 35 475<br />
Innmelding kadaver.norskprotein.no<br />
MEDLEMSBUTIKKER<br />
Førde 57 83 47 49 / 948 38 141<br />
Forus 52 87 78 24<br />
Egersund 51 46 41 68<br />
Sandeid 52 76 42 18<br />
Voss 476 75 411<br />
Bergen 482 61 442<br />
Sogndal 468 84 540<br />
NØDSLAKT<br />
Telemark og Aust-Agder 416 18 622<br />
Sør Rogaland/Vest-Agder +<br />
Dalane utan Bjerkreim 478 73 179<br />
Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600<br />
Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248<br />
Nord-Rogaland (kveld/helg) +<br />
Bergen og Hardanger 977 52 537<br />
Resten av Hordaland 482 88 105<br />
Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133<br />
Sogn og Fjordane - Nordfjord sør<br />
for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum<br />
til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133<br />
Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/<br />
nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650)<br />
Romsdal og Nordmøre 975 75 137<br />
Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no
Returadresse:<br />
Bondevennen<br />
PB 208, sentrum<br />
4001 Stavanger<br />
Frigjør tid til en<br />
mer fleksibel hverdag<br />
Nye digitale verktøy i samspill med rådgiving gir resultater<br />
Med et abonnement på TINE Bedriftsstyring PLUSS får du tilgang på<br />
flere nye digitale verktøy som gjør det enklere å planlegge drifta.<br />
Med TINE Mobil assistent får du tilgang til verktøyene i PLUSS der du er.<br />
Du kan for eksempel raskt se hvilke dyr i besetningen din som trenger<br />
drektighetskontroll.<br />
Med skyløsningen AgroSmart regnskap og rådgiving får du en mer effektiv<br />
regnskapstjeneste og enklere hverdag med mindre administrasjon.<br />
Kontakt din TINErådgiver<br />
for en mer<br />
fleksibel hverdag.<br />
TINE Medlemssenter 51 37 15 00 - medlem.tine.no