bv1318

Årgang 121 • Nr. 13 • 20. april 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Ferske i faget

DRØSET 

Ny styreleder i FKRA 

På årsmøtet den 

22. mars ble 

Sveinung 

Svebestad valgt 

som ny styreleder 

i FKRA. 

Svebestad har 

tidligere vært 

styreleder i 

Nortura, og forteller at han gleder seg til å 

ta fatt på den nye oppgaven. Han er glad 

for tilliten og ser frem til et godt samarbeid 

med styret og administrasjonen. 

Kampanje til landbruket 

Nå har FK butikken 

ekstra gode priser på 

populære landbruksprodukter. 

Tilbudene 

gjelder så langt 

lageret rekker i 

perioden 9. april til 

31. mai. Velkommen 

innom FK butikken! 

Ombygging av fabrikken 

Som vi tidligere har varslet er vi nå i full 

gang med å bygge ny kraftfôrfabrikk i 

Hille våg. Prosjektet går etter planen, samtidig 

er det krevende å bygge nytt når vi er 

i full produksjon. 

I forbindelse med ombyggingen har vi gått 

over fra 3,5 mm til 4 mm pellets. Endringen 

gjelder i første omgang FORMEL og 

FORMAT. Vær oppmerksom på dette og 

husk å kalibrere fôringsutstyret om du har 

automatisk fôring. 

Begrenset sortiment fra ca 7. mai 

Fra og med 7. mai stenger vi ned den ene 

kraftfôrfabrikken. Den skal være stengt ut 

september. Den fôrproduksjonen som 

fram til nå har foregått i to blanderier, vil 

da produseres i en fabrikk. Vi ser oss derfor 

nødt til å begrense sortimentet. Full sortimentsoversikt 

vil bli lagt ut når datoen 

nærmer seg. 

Vårt hovedfokus er å sikre at bonden får 

sine fôrleveranser, men det vil i denne 

fasen være mulighet for større strukturvariasjoner 

enn vanlig. Vi håper på å møte 

forståelse og tålmodighet for dette. 

Nytt kundemagasin 

Vårens utgave av 

kundemagasinet 

VÅRT FELLESKJØP 

er nå sendt ut. 

Magasinet kan 

også leses på våre 

nettsider fkra.no. 

Pluss Amigo 

Pluss Amigo er et naturlig energitilskudd 

til bruk i råmelksperioden. 

Skal ikke erstatte råmelk, og det må så langt 

det er råd fremskaffes råmelk. Pluss Amigo 

kan være et supplement når det er lite 

råmelk tilgjengelig, og til svaktfødte dyr. 

Pluss Amigo sitt høye innhold av protein og 

fett, er en lett tilgjengelig kilde for energi 

som hjelper dyra til å motstå kuldesjokk. 

For best mulig effekt bør det gis så fort 

som mulig etter 

fødsel, men 

svaktfødte dyr 

har nytte av 

Pluss Amigo helt 

fram til 48 timer. 

32 mill kroner i FKRA bonus 

Etter et godt resultat i 2017 betaler FKRA ut 2,0% bonus til sine 

medlemmer på kjøp av kraftfôr, gjødsel, såvarer, kornleveranser, 

tilskuddsfôr, ensileringsmidler og butikkvarer. Forutsetningen er 

at kjøpet er registrert hos oss. 

Bonusutbetalingen kommer i tillegg til årskvantumsrabatten 

som allerede er utbetalt. 

Vårt mål er å være en lønnsom partner for bonden. Vi jobber 

derfor hele tiden med å tilby nyskapende produkter og 

effektive løsninger til best mulig pris. 

Vi er stolte over å ha landets flinkeste bønder med på laget 

og at stadig flere velger FKRA som sin samarbeidspartner. 

Takk for godt samarbeid! 

Ansvarlig: Markedskonsulent landbruk Grethe Sevdal

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN 

Reknestykket som ikkje går opp 

Bothild Å. Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Rogaland får endeleg sin eigen jordvernstrategi. 

Det er på høg tid, for landets 

viktigaste matfylke er paradoksalt 

nok også ein versting til å bygge ned 

eige livsgrunnlag. Heile 1400 dekar jordbruksjord 

gjekk tapt mellom 2004-2015, 

og ranet av framtidige generasjonar sitt 

spisskammers held fram. Store areal 

kjem til å gå tapt i planlagde infrastrukturprosjekt 

som ny E-39 og eit eventuelt 

dobbeltspor over Jæren. I skrivande 

stund byggjer Klepp kommune rekkehus 

i ein kornåker, som om morgondagen aldri 

skulle koma. 

Fylkesutvalet har nett sendt forslag til 

regional jordvernstrategi på høyring. 

Hovudmålet er å redusera nedbygginga 

til maks 400 dekar årleg innan 2022. Det 

utgjer ti prosent av den nasjonale målsettinga 

om maks 4000 dekar innan 2020. 

Med tanke på at Rogaland har ti prosent 

av jordbruksjorda i Noreg, ser tala 

umiddelbart logiske ut. I røynda går ikkje 

rekneskapen opp. Å vera matfylke 

skulle forplikte til langt strengare mål. 

Det handlar trass alt om ein ikkje fornybar 

ressurs. 

Strategien kan såleis ikkje kallast særleg 

ambisiøs. På den andre sida framstår 

den som ganske realistisk, ikkje minst i 

lys av den lokale nedbyggingsiveren – og 

ikkje minst i forhold til ein vakker, men 

uoppnåeleg nullvisjon. Vonleg vil òg måla 

skjerpast på sikt. 

Strategien inneheld over 60 tiltak for å 

redusera nedbygging. Å auka kunnskapen 

til politikarar og forvaltinga om jordvern, 

står sentralt. Det er bra. Dei 1400 

tapte dekara er ei tragisk stadfesting av 

at jordbruksregionens eigne treng rettleiing. 

Dei viktigaste grepa ser ein vidare føre 

seg at skal gjerast innan arealplanlegging. 

Brorparten av tiltaka er difor klokeleg 

retta mot regional og kommunal 

planlegging. Om Rogaland vil styrka 

jordvernet, er det ikkje tvil om at det må 

takast større omsyn til og prioriterast i 

alle planar, kortsiktige så vel som langvarige. 

Asfalt og utbyggjarinteresser veg 

framleis tyngre enn jord. 

Strategien framhevar også korleis ein 

kan spara jord rundt byar og tettstadar. 

Kunne den gått eit steg lengre? Uansett 

kor smarte og høge byane blir, vil den 

vanlege veksttanken føra til press på 

jordbruksjord og naturområde. Kva med 

eit tak på kor mange som får bu i viktige 

jordbruksområde? 

Landbruket er sjølv ein stor jordfjernar 

og stod for heile 16 prosent av nedbygginga 

i fylket frå 2004-2015. Strategien 

varslar ei kraftig og naudsynt skjerping 

av praksis. Årleg nedbygging av jord til 

landbruksbygg skal reduserast til mindre 

enn ti prosent av det regionale målet. 

Fylkets 4000 driftige bønder må altså 

dela på snaue 40 mål jordbruksjord, om 

dei vil bygga nytt. Det borgar for nytenking. 

I tillegg skal nye lager, veksthus 

og bygg til kraftfôrbaserte produksjonar 

vekk frå god jordbruksjord. Strategien 

stadfestar såleis det mange i landbruksnæringa 

alt meiner, men få vågar seia 

høgt. Det er på tide å ta den debatten. 

Skal næringa vera truverdig i jordvernssaka 

må bøndene rydda blant eigne hus. 

Skulle Rogaland nå målet om ikkje å 

bygga ned meir enn 400 mål jord i året, 

blir summen framleis 800 mål på to år, 

4000 mål på ti år, og så vidare. Igjen, rekneskapen 

går ikkje opp. Denne framferda 

er og blir etisk, moralsk, og tryggingspolitisk 

uforsvarleg. Kor går grensa 

for kor mykje me kan boltre oss? Kor lite 

jordbruksjord er lite nok – og kva rett har 

dagens generasjon til å avgjera svaret på 

vegne av etterslekta? 

Jordvernstrategien vil vonleg liva opp 

debatten om desse tema og pensa matfylket 

inn på ein rettare kjøl. 

BONDEVENNEN Nr. 13 - 20. april 2018 3

REDAKTØR 

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012 

REDAKSJONEN 

Sjur Håland (red. leiar) 

sjur@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972 

GRAFISK 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 65 

ANNONSAR 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENT 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENTSPRIS 2018 

kr 1100,- 

Ilan Sharoni: Teikningar 

Ålgård Offset AS: Trykk 

BLI FAST ABONNENT 

AV BONDEVENNEN! 

Klar for slåtten? 

På Bulken i Voss stod denne slåmaskinen einsam på eit jorde dekt av snø. 

Me trur me alle kan vere samde om at denne, slik som så mange av oss andre, 

ventar på vår og varmare tider. 

UTGJEVAR 

Bondevennen SA 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

EIGARAR: 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Nortura SA 

Tine SA 

FRÅ ARKIVET 

For 50 år sidan 

Grøntfôrvekstar for 

ettersommaren og hausten 

Korleis halda mjølkeproduksjonen oppe 

på ettersommaren og hausten? Med eit 

stigande avdråttsnivå har dette vorte eit 

stadig meir presserande spørsmål. Spesielt 

for mjølkeproduksjonen i Rogaland 

der den aller meste av kalvinga framleis 

er konsentrert om vårmånadane. Det er 

beita som blir minimumsfaktoren på ettersommaren. 

Kvaliteten og tilveksten 

blir dårlegare. Så sper ein på med kraftfôr. 

Men ein eit kraftfôrtilskot aleine saman 

med eit beitegras som ikkje har ein 

kvalitet som dekkjer næringstrongen til 

ein dagsavdrått på 10-12 kg, gir ikkje dei 

resultata ein skulle venta. Forklaringa er 

at grovfôret blir ein minimumsfaktor. 

Frå BV 16 - 1968 

For 100 år sidan 

Fôr til svin og hester 

Statens rationeringsdirektorat har meddelt 

provianteringsraadene, at svin som 

blir tillagt mellem og nytaar og 31. mai, 

kan tildeles i alt 120 kg. av bygg, havre 

eller blandkorn, forsaavidt om man har 

beholdning som gjenstaar tilopbevaring. 

For økning av antal brukshester efter 1. 

jan. kan der for den del, som er tilbake 

av perioden 1. januar – 30. april, beregnes 

saa meget av det grundfôr, som er 

bestemt for distriktet, at det svarer til 

forbruket i den gjenværende tid. 

Frå BV 16 - 1918 

4 Nr. 13 - 20. april 2018 BONDEVENNEN

MI MEINING 

Årgang 121 • Nr. 13 • 20. april 2018 

120 år 

2 018 

1898 

«Me finn ikkje 

dei dekara me 

manglar, men me 

finn løysingane.» 

– Dette skal me klare 

– God handtering av gjødsla er løysinga på dei 

utfordringane me vil møte, seier assisterande 

landbruksdirektør i Rogaland, Anfinn Rosnes. 

Ferske i faget 

Framside: (F.v.) Nora, Isabella og 

Viktoria har flytta frå byggefelt til 

gardsbruk. Dei fortel om travlare 

dagar og glede med dyr. 

Foto: Jofrid Åsland 

DENNE VEKA I BONDEVENNEN 


Innstrammingar i gjødselvareregelverket 

skapar hovudbry for jordbruket i Rogaland. 

I følgje Fylkesmannen manglar 

fylket heile 263 651 dekar med spreieareal, 

dersom kravet aukar til seks dekar 

per gjødseldyreining. Korleis kan dette 

løysast? 

– Svaret er ikkje å redusere dyretalet, 

slik mange fryktar, seier Rosnes. 

– Me må passe på det arealet me har. 

Nydyrking er berre ein liten del av løysinga. 

God handtering av gjødsla er løysinga 

på dei utfordringane me vil møte, 

seier han. 

– Det skjer mykje spanande på gjødselfronten. 

På Klepp er Jæren Biogass i 

full sving med fleire nyttige prosjekt. Biogass 

løyser ikkje fosforproblemet i fylket 

aleine, og me må rekne med større utfordringar 

når det gjeld fosfor i framtida. 

Også Norsk Naturgjødsel på Sele 

handsamar gjødsel frå Jæren. 

– Dei aleine frigir «berre» 12.000 dekar 

med spreieareal. Men dei produserer 

eit etterspurt produkt blant hagebrukarar. 

Her er det potensial for ei vidare utvikling, 

seier Rosnes. 

– Mange bønder er interessert i gjødselseparering 

og biogass, men er uroa over 

kostnadane. Er det med rette? 

– Ei satsing på eit biogassanlegg er 

ikkje for kvar enkelt bonde aleine. Men 

bønder kan samarbeide, og gå saman 

om ein separator. Med ein god logistikkplan 

er dette fullt mogleg. 

Landbruksavdelinga hjå Fylkesmannen 

er overraska over at det ikkje er krav 

om auka lagringskapasitet i forslaga 

som er lagt fram. 

– Auka lagringsplass gir auka fleksibilitet, 

og rom for ei meir medviten utnytting 

av husdyrgjødsla. Det blir fortsatt nytta for 

mykje fosfor frå kunstgjødsel i Rogaland, 

og det er bortkasta, seier Rosnes. 

– Å senda gjødsla til Austlandet, er dette 

ei løysing å satsa på? 

– For produksjonen i fylket er det betre 

å frakte gjødsel enn produksjonsdyr. Med 

separering kan me transportere klokare 

og lengre. Men dette kostar pengar. 

– Er det realistisk at kravet om seks dekar 

går gjennom? 

– Dette er vanskeleg å svare på nå. 

Me har også mål om å auke matproduksjonen 

her til lands. Men forslaget 

er lagt fram med god og nøye fagleg 

grunngjeving. Landbruket må på si side 

anerkjenne miljøutfordringane. Me vonar 

bøndene ser dei moglegheitene som 

finst, og at dei ser på eiga drift og fosforrekneskap, 

seier Rosnes. 

– Me finn ikkje dei dekara me manglar, 

men me finn løysingane. Utfordringane 

skal sjølvsagt ikkje leggast til 

side, men me må ha ei «dette skal me 

klare»-haldning. Kanskje me kan framstille 

hydrogen frå gjødsla? Det er ikkje 

berre landbruket, men også andre deler 

av næringslivet, må sjå moglegheitene, 

seier ein optimistisk Anfinn Rosnes. 

REPORTASJAR 

Elite i moderne båsfjøs............................................................12 

Bønder på ei veke.............................................................................22 

AKTUELT 

Dårlegare økonomi i Vest...................................................... 6 

Bonden er ingen vipe-versting..................................... 8 

Gi vipa ein trygg og god hekkesesong............... 9 

Mattilsynet må redusere bemanningen.........10 

Rehabiliteringsprosjekt frir til bøndene........15 

FAGLEG 

Genredigering – muligheter for 

norsk matproduksjon?..............................................................16 

Måler seg til betre resultat................................................18 

DESSUTAN 

Attlegg................................................................................................................10 

Lesarbrev.......................................................................................................21 

Jord.........................................................................................................................21 

Moldrok.............................................................................................................24 

Advokaten.....................................................................................................26 

Faglag og møte.....................................................................................28 

VEKAS SITAT 

«Fjernar du 

bonden, fjernar du 

kanskje vipa.» 

KJELL HARALD HORPESTAD 

SIDE 8 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Dårlegare økonomi i vest 

- Den reelle økonomiske situasjonen er langt dårlegare for Vestlandet enn det som 

kjem fram i talgrunnlaget til Budsjettnemnda for jordbruket, seier leiar i Sogn og 

Fjordane Bondelag Anders Felde. 


Torsdag i førre veke la Budsjettnemnda 

for jordbruket fram talmaterialet som 

dannar grunnlaget for jordbruksforhandlingane. 

Tala viser at inntektene i 

næringa har gått ned to år på rad. Trass 

i politiske målsettingar om inntektsvekst 

får bøndene ein inntektsnedgang på 

14.500 kroner som vederlag for arbeid og 

eigenkapital frå 2016-2018. Andre grupper 

ligg i same periode an til å få ei lønsauke 

på 27.000 kroner. Medan Stortinget 

si målsetting er å minske gapet mellom 

bønder og andre, fører dette tvert om til 

at inntektsforskjellen har auka med over 

40.000 kroner på to år. 

Større kostnadsvekst og reduserte 

salsinntekter bidreg også til inntektsnedgang 

for bøndene. Prisen på kraftfôr, 

gjødsel og energi aukar, medan overproduksjon 

og fallande prisar på sau, lam, 

gris undergrev moglegheita til å ta ut 

meirinntekter i marknaden. 

Ekstraordinær situasjon 

- I tillegg er renta på veg opp. Det ser ikkje 

bra ut, seier Anders Felde til Bondevennen. 

Han påpeiker at budsjettnemnda sine 

tal ikkje syner heile bilete. 

- Grunna fôrsituasjonen har me hatt 

ekstraordinære utgifter det siste året. 

Den reelle økonomiske situasjonen frå 

2016 til 2018 er langt dårlegare for gjennomsnittsbonden 

på Vestlandet enn det 

som kjem fram i talgrunnlaget. Dette vil 

koma fram først i driftsgranskingane i 

haust. I tillegg aukar kostnadane, også 

som følgje av eit sterkare fokus på dyrevelferd. 

Felde forventar eit krevjande jordbruksoppgjer. 

Marit Epletveit 

Vest slit: Alt peiker på behov for nye budsjettmidlar, seier Anders Felde i Byrkjelo. Arkivfoto 

- Når me ikkje har særleg meir behov 

for norske produkt i marknaden, og me 

heller ikkje har moglegheit til å auka prisane, 

ja, då har me eit frykteleg vanskeleg 

utgangspunkt for årets oppgjer. Alt 

peikar på behov for nye budsjettmidlar, 

seier Felde. 

- Det positive med det, er at det bør gå 

i favør av Vestlandet og dei små og mellomstore. 

Felde har stor tru på at auka budsjettoverføringar 

blir ein realitet. 

- Regjeringa må forholda seg til at dei 

ikkje har fleirtal og at den må søkja det 

hjå Krf eller opposisjonen. Eg er overtydd 

om at det er ei sterk vilje i KrF til 

å levera på det dei har snakka om så 

lenge; små og mellomstore, og landbruk 

over heile landet. Dei er nøydde til 

å levera, elles blir det tomt prat og det 

nektar eg å tru at KrF vil starte den nye 

perioden med. 

Mindre gneist i Rogaland 

Også Marit Epletveit, leiar i Rogaland 

Bondelag, kjenner effekten av det dårlege 

fjoråret, og auka press i økonomien. 

- Det er mindre investeringslyst akkurat 

nå. Innovasjon Noreg registrerer 

færre søknadar. Det seier noko om 

gneista i landbruket. Gjødselvareføreskrifta 

verkar også som ein dempar på 

satsingslysta. 

Også Epletveit ventar seg eit vanskeleg 

jordbruksoppgjer. 

- Landbruket må ha budsjettmidlar 

skal me få til ei skikkeleg inntektsutvikling. 

Eg er veldig spent på årets oppgjer. 

Bøndene sakkar akterut i forhold til andre 

grupper. Når gapet aukar, har me ei 

utfordring. Samstundes må me ha respekt 

for forhandlingsinstituttet og ikkje 

belaga oss på eit brot. Me kan ikkje ta det 

som ei sjølvfølgje at Stortinget stiller opp. 

Sjå kronikk neste side 


KRONIKK 

Bjørn Lende, 

bonde og lærar, 

Jæren. 

«Småbrukarlaget har fremja eit 

modig forslag om omprioritering.» 

Krevjande jordbruksforhandlingar 

At det i forkant av jordbruksforhandlingane 

vert uttrykt at dei blir krevjande er 

noko me opplever kvart år. Om ikkje før, 

så vil presentasjonen av krav og tilbod 

alltid utløysa denne kommentaren. I år 

er det lett å slå det fast på eit tidlegare 

stadium. Dei framlagde grunnlagstala 

frå budsjettnemnda syner ikkje uventa 

nedgang i inntekt, og at føresetnader 

om inntektsvekst i fjorårets avtale ikkje 

er oppnådd. Overproduksjon i fleire 

sentrale produksjonar hindrar uttak av 

den fastsette målpris, og kostnader til 

viktige driftsmiddel aukar. I tillegg kjem 

utsiktene til høgare renter. Resultatet er 

at inntektene i landbruket vil ha ein forventa 

nedgang på kr 14.500,- frå 2016 til 

2018, før avtale i 2018. Legg ein til andre 

grupper sin inntektsauke i same tidsrom, 

vil skilnaden i inntekt auke med kr 

40.000,- Ein treng altså kr 40.000,- i inntektsauke 

per årsverk i landbruket for å 

oppretthalde skilnaden til andre grupper 

på det nivået den var i 2016. 

På grunn av marknadssituasjonen er det 

i liten grad rom for auka prisar på produkta. 

Avtalen i 2017 la opp til målprisauke 

på til saman 150 mill., og det er neppe 

grunnlag for meir i år. Totalkalkylen legg 

til grunn at det i 2018 er 43.000 årsverk 

i landbruket, for å auka inntekta med kr 

40.000,- for alle desse er det behov for kr 

1.720 mill. Å tru at ein kan hente ut dette 

som friske pengar over statsbudsjettet 

er ikkje særleg realistisk. Sjølv ikkje ein 

statsråd frå Senterpartiet ville makte å 

overtale sin finansminister om at det er 

behov for så mykje pengar til landbruket. 

Det vil også være utfordrande å fordele 

så mykje pengar utan at det er produksjonsdrivande. 

Spørsmålet er om det i det heile er mulig 

å oppnå inntektsmålet i landbruket, utan 

ein mykje strengare produksjonskontroll 

enn det vi har i dag. I praksis er det slik 

at betre økonomi i landbruket alltid fører 

til større investeringar, og at desse ofte 

gir auka produksjon. Sjølv om det framleis 

er for lite storfekjøt er veksten i talet 

på ammekyr nå så stor at det bare er eit 

spørsmål om tid før me også her kan ha 

overproduksjon. Dette skjer til tross for 

at vederlaget til arbeid og eigenkapital 

for referansebruket med ammekyr er 

betydeleg lågare enn gjennomsnittet. 

Det er dette som er landbruksministeren 

sin argumentasjon, når han i Nationen 

12.04. hevdar at ”- Økte subsidier har gitt 

dårligere økonomi for bonden og slik kan 

vi ikke holde på”. Han viser til at sjølv om 

overføringane til sauehaldet har auka, 

har inntekta minka dramatisk i same 

perioden. Han vil altså hjelpa landbruket 

med å gi dei mindre overføringar. Frå 

landbruket si side held ein derimot fram 

at det er utflating av strukturen på husdyrtilskot 

og arealtilskot, samt heva produksjonstak, 

som har gitt overproduksjon 

og pressa prisar. Dei argumenterer for at 

situasjonen krev betydeleg auka overføringar 

ikkje minst for å jamna ut skilnader 

i inntekt mellom små og store bruk. 

Når dei midla ein får er avgrensa, kjem 

ein ikkje utanom prioritering. Småbrukarlaget 

har fremja eit modig forslag om 

omprioritering. Det er alltid krevjande 

fordi det er nokon som blir ramma. Men 

skal vi nå målet om å halde jorda i produksjon 

over heile landet, kjem ein ikkje 

utanom å styrkja både mindre bruk 

og dei områda der avgangen i areal er 

størst. Det ligg i korta at Jæren ikkje vil 

koma styrkja ut av den prioriteringa. Me 

må likevel ikkje gløyma at det er distriktslandbruket 

som er argumentasjonen 

også for den støtta jærbøndene får. 

Ein god nabo har sagt at vêret er mykje 

viktigare enn resultatet av jordbruksoppgjeret. 

I skrivande stund er prognosen 

for vêret langt betre enn for jordbruksoppgjeret. 

Det kan absolutt bli eit godt år. 

Viktige distrikt: Også jærbøndene er avhengige av distriktslandbruket, skriv kronikkforfattaren. 



Bonden er ingen vipe-versting 

- Fjernar du bonden, fjernar du kanskje vipa. Vipa treng det levande 

landbruket, seier bonde og fuglevenn Kjell Harald Horpestad. 


Traktoren rullar sakte over jordet. Der! Og 

der! Vipene er overalt. I vill paringsdans 

gjennom vårhimmelen, eller spankulerande 

gjennom det så vidt spirande graset. 

Det store køyretøyet skræmer dei ikkje. 

Og der! Kan det vera eit reir alt? Kjell 

Harald Horpestad parkerer, klyv ut, vipemor 

flaksar vekk - og jau, tre flekkete egg! 

- Vipa er eit vårteikn, det er liksom 

fuglen her i Klepp. Me er stolte av den, 

seier bonden. 

Variert landskap lokkar 

Horpestad driv eit mjølkebruk på Orre, 

heilt på kanten av landet mot storhavet 

på Jæren. I tillegg til storfe er han opptatt 

av dei fjørkledde skapningane på 

bruket. Bonden er uroa over at vipene 

er i tilbakegang, men har ei forklaring 

på kvifor dei trivst så godt nett her. Ikkje 

mindre enn tretti fuglar tel me på turen 

over jordet. 

- Me driv grasproduksjon. Vipa trekkast 

til det. Me har au ei elv. Variasjonen 

i landskapet lokkar markfuglane. Vipa 

har gått tilbake grunna mindre pløying 

og meir gjengroing. Her til garden kjem 

dei der me har snudd jorda, der finn ho 

mykje mat. 

Mykje desinformasjon 

Horpestad er ikkje samd med dei som 

meiner bøndene og landbruket er skulda 

i at fuglen no er raudlista i kategorien 

«sterk truga». 

- Det er mange usanningar og desinformasjon 

om bønder og viper. Det vil 

Nytt liv: Tre potensielle viper, ennå lukkeleg 

uvitande om farane som lurar på utsida av 

skalet. 

Vipevenn: Mjølkebonde Kjell Harald Horpestad trur dei fleste bønder er flinke til å 

ta vare på vipa. Her har han funne årets første reir. 

eg retta opp i. Dei bøndene eg kjenner er 

opptatt av det som lever og gror, og av 

fuglar. Dei kan mykje. Eit aktivt landbruk, 

vekselbruk, god gjødsling - at det ikkje 

gror igjen – det er viktig for vipa. Bonden 

er ingen versting. Fjernar du bonden, 

fjernar du kanskje vipa. Ho er tilpassa 

måten me dyrkar på. Det er mykje vipe 

i jærkommunane Time, Hå og Klepp. Ho 

treng det levande landbruket! 

Store gardar ok 

Dagens landbruk er prega av store maskinar 

og høgt tempo, som kan vera til 

fare for det ville dyrelivet. Horpestad går 

likevel ikkje med på at alt var betre før. 

- At bøndene har større einingar, har 

ingenting å seia for vipa. Det er kva du 

gjer og dyrkar som tyder noko, samt at 

du tek omsyn. No til dags pløyer, horvar 

og slår me på berre nokre dagar. Det øydelegg 

ikkje så mykje for fuglen, som får 

mykje tid i fred på åkeren. 

Han fortel av vipa har mange fiendar, 

både i lufta og på bakken - kråke og rev, til 

dømes. Er det mange tre rundt åkeren, kan 

rovfuglane følgje med derifrå. Heilt sikker 

på naturen ikkje går sin somme gonger 

brutale gang, kan du neppe vera. Men du 

kan minimera risikoen for at du sjølv skadar 

reir og ungar. Horpestad veit råd. 

- Flytt reira, og ha augna opne for reir 

og fuglar. Legg du plastikk over tidlege 

kulturar, så klypp hål der du har sett eit 

reir. Pløy litt kvart år. Bry deg, og ta deg 

bryet! 

Sjølv har han innarbeida rutinar, både 

for vipa og svarthalespoven på garden. 

- Eg ser etter kor vipa har slått seg 

ned når eg køyrer traktor. Eg gjødslar før 

ho legg egg, eller etter, og pløyer rundt 

reiret eller flyttar på det. Skulle ulukka 

vera ute og eit reir bli øydelagt, hender 

det at vipa rekk å legga nye egg. 

Ikkje skuld på bonden 

Horpestad formidlar det han ser og gjer 

for vipa på facebook. 

- I tillegg tek eg med barnebarna og 

syner dei fuglane. Det er viktig å formidla 

denne kunnskapen vidare, seier han. 

- Er det mogleg å redde vipa, trur du? 

- Kanskje. Men det krev ei meir realistisk 

og strukturert tilnærming enn i 

dag. Å skulda på bonden hjelper iallfall 

ingenting. Eg vil gjerne oppmoda andre 

bønder om å ta vare på vipa - men det 

trur eg òg at dei fleste alt gjer. 


Gi vipa ein trygg hekkesesong 

Med desse enkle tiltaka kan du hjelpa vipa på garden din. 


−− 

Merk reiret med ein tynn pinne (ikkje 

eigna sitjestad for skjor og kråke) eit 

par meter frå reiret, slik at ein ikkje 

uforvarande kjører over reiret når ein 

arbeider med jorda. 

−− 

Dekk reiret med ei bøtte eller plast 

(berre ei kort stund) når ein skal 

spreia møkk. 

−− 

Reir kan flyttast nokre få meter ved å 

ta ei spade under heile reiret når ein 

skal pløya eller liknande. Legg det 

helst tilbake etterpå. 

−− 

Når ein skal slå graset er det bra om 

ein tek til i midten og arbeider seg 

utover, slik at vipeungane får rømme 

unna. Spar helst litt gras i kantane der 

ungane kan gøyma seg. 

−− 

Attlegg av graseng: Eit godt grasområde 

blir brukt i fire til fem år, deretter 

blir det pløgd og sådd på nytt. Dette 

blir normalt gjort i august, då det er 

ei travel tid for bonden om våren. Eit 

område med gjenlegg fram til april 

ville for vipa vere ideelt. Dette området 

vil kunne trekke til seg viper, og 

det vil vere godt med næring for ungane. 

Etter kvart som graset veks, vil 

det også gi naudsynt skjul. Graset vil 

normalt bli slått i juli, på ei tid kor årets 

kull er blitt flygedyktige. 

−− 

Trygge randsonar: Eit anna tiltak i 

identifiserte hekkeområde er å leggje 

området brakk i randsona mellom 

dyrka mark og grensa til myr, skog eller 

liknande. Dette vil også auke sjansen 

for at ungane finn nok næring, 

samt at dei raskt kan finne skjul. 

Ynskjer du å sette i verk dette tiltaket, 

vil kontakt med landbrukskontoret 

og grunneigar vere eit krav for å 

få til ein avtale. Det kan vera aktuelt 

å søke om SMIL [Spesielle miljøtiltak 

i jordbruket]-midlar for å gje bonden 

økonomisk kompensasjon. Formålet 

med tiltaket er blant anna å ivareta 

spesielle naturverdiar og biotopar 

som tilfredsstiller den etter kvart så 

sjeldne vipa sine krav til hekking. 

−− 

Reservert plass: Svart jord er eit 

trekkplaster for vipene. Difor kan det 

vera ein god idé å setta av eit stykke 

open jord til fuglane. Vipene hekker 

på bar bakke, gjerne med lågt gras. 

Det gjer dei for å få god oversikt over 

moglege rovdyr. I nærleiken treng dei 

høgare gras, vekster som kan gi skjul 

for dunungane. Våtmark og myrområde 

er viktige biotopar for mat til vipa. 

Foto: Arne Jostein Lyshol 

Med andre ord er ein mosaikk av ulike 

naturtypar viktige for at vipebestanden 

skal bestå og kunne forlata kategorien 

sterkt truga i Norsk Rødliste. 

Kjelde: Lars Ågren, Norsk Ornitologisk 

Forening, avd. Hordaland 

BV-KONKURRANSE: 

Blir du årets vipe-venn? 

Har du gode rutinar for å ta vare på vipa i vårvinna? 

Klarar du å få fram eit kull ungar? 

Send inn eit godt bilete og nokre ord 

som fortel om innsatsen din for å ta 

vare på den kjære fuglen. 

Bondevennen trekk tre vinnarar. 

Førsteprisen er på 5000 kroner. Andre- 

og tredjepremien er eit viltkamera 

til ein verdi av 1500 kroner. 

Send bidraget ditt til post@bondevennen.no 

Merk e-posten med Vipekonkurranse. 

Frist for innsending er 1. juni. 

Vinnaren blir annonsert i Bondevennen 

nr. 19. 

Ved å delta i konkurransen godtek du samstundes at Bondevennen kan nytta namn og bilete du sender inn, på trykk i bladet og på nettsida vår. 

Det er Miljøvernavdelinga hjå Fylkesmannen i Rogaland som står for førstepremien. 



Mattilsynet må redusere bemanningen 

Konsekvensene av Mattilsynets budsjettkutt begynner å merkes for de ansatte. 


Sent i 2017 kom meldingen om budsjettkutt 

for Mattilsynet. I 2018 har det statlige 

organet fått 65 millioner kroner mindre å 

rutte med. Det blir ikke uten konsekvenser. 

Må spare 

For å ikke overskride budsjettet ser Mattilsynet 

seg nødt til å spare lønnsmidler. 

Det innebærer at stillinger som blir 

fratrådt av naturlige årsaker, som for 

eksempel pensjon, blir værende ubesatt. 

Odd Ivar Berget, avdelingssjef i Mattilsynet, 

region sør og vest, sier at stillingene 

vil bli holdt åpne i kortere eller lengre 

perioder. På lengre sikt kan det medføre 

en reell nedbemanning. 

– Å spare lønnsmidler på denne måten 

gjør at avdelinger på kort sikt vil 

rammes litt tilfeldig, og det kan bli litt 

skeivt, sier han. 

– Landbruks- og matdepartementet 

har også signalisert ytterligere kutt i 

fremtiden, sier Berget. 

Likt i alle regioner 

Det er ikke bare avdelingene i region sør 

og vest som får kjenne på budsjettkuttet. 

Berget sier at alle regioner rammes likt. 

– Alle regioner og avdelinger må gjøre 

jobben ut fra budsjettet som er satt. 

Engasjerte ansatte kan nok oppleve det 

som dramatisk å ha mindre ressurser til 

ens eget fagområde, noe som er forståelig. 

Det er ledernes oppgave å følge dette 

opp, slik at det ikke påfører de ansatte 

mer stress, sier han. 

Vil ikke merkes 

Berget vil ikke krisemaksimere situasjonen, 

men presiserer at Mattilsynet nå 

må prioritere strengere. 

Odd Ivar 

Berget, 

avdelingsleder 

i Mattilsynet 

region 

sør og vest. 

– Tilsyn med dyrevelferd prioriteres 

fortsatt høyt, men vi merker presset. 

Gårdbrukerne kommer nok ikke til å 

merke mye til tiltakene som blir gjort hos 

oss. Men budsjettkuttet vil kunne medføre 

til at enkelte oppgaver tar lengre tid, 

sier avdelingslederen. 

Storfangst av plastikk 

Plastikk er bokstaveleg talt i vinden 

på Jæren. Storfangsten til spesialarbeidar 

Joar Opstad (biletet) er resultat 

av berre ein times plukking langs 

steingardar og lebelte ved Rogaland 

landbrukspark på Særheim i Klepp 

kommune. Annette Anda ved NIBIO sitt 

kontor i landbruksparken, koordinerer 

innsamlinga. 

- I utgangspunktet var det ikkje meininga 

å rydde plast for å synleggjera kor 

mykje som finst. Etter kvart som me har 

sett mengdene som ligg rundt, meiner 

me likevel det er viktig å gjera folk 

merksame på at plast og anna søppel ikkje 

plutseleg forsvinn, når det er ute av 

ditt eige syne. Det bles mykje på Jæren. 

Søppel som ikkje er kasta i dunkar eller 

sikra på anna vis, tek gjerne turen vidare, 

seier ho. 

Plastinnsamlinga på eigne forsøksområde 

held fram kvar veke. 

- Bruk returordningane som finst, slik 

at me slepp plastikk som driv rundt om i 

terrenget, oppmodar Anda. 

Nok å ta av: 

Joar Opstad, 

spesialarbeidar på 

Særheim, med 

plastikkfangsten 

etter berre ein 

times plukking. 


ATTLEGG 

Vil ha beredskapslager av korn 

Årsmøtet i Telemark Bondelag forventer 

at Stortinget vedtar å gjeninnføre beredskapslagring 

av mat- og fôrkorn. 

– Norge har økonomiske evner til å 

kjøpe seg ut av ulike utfordringer, men 

det er ikke gitt at landet kan kjøpe seg 

ut av en situasjon med knapphet på mat. 

Vårt behov for å importere en del råvarer 

vi ikke kan produsere selv, gjør oss sårbare 

i flere sammenhenger. Norge bør 

derfor ha beredskapslagring av kritiske 

råvarer som mat- og fôrkorn, skriver fylkeslaget 

i sin uttalelse. 

Telemark Bondelag viser til lav selvforsyningsgrad 

i Norge, og befolkningsveksten 

på verdensbasis. De viser til at veksten 

kommer i de deler av verden der det også 

kan bli redusert matproduksjon i fremtiden, 

både på grunn av temperaturendringer 

og mindre vann. 

– Denne produksjonsnedgangen kan 

bli veldig dramatisk også for Vesten 

og Norge. Her hjemme registreres det 

økende produksjonsutfordringer med 

store avlingsvariasjoner fra år til år, står 

det i uttalelsen. 

Foto: Bjørn Georg Øie 

– Økonomisk sett for Norge, vil beredskapslager 

av korn være en god investering. 

Det vil gi oss mer stabile priser på 

både matkorn og fôrkorn. 

Farlig i fjøset 

Mange bønder tar farlige sjansen når de 

arbeider med dyr, viser ny under søkelse. 

Landbruks eksperter mener bedre rutiner 

kan redusere ulykkestallene betydelig. 

Det er svært vanlig at bøndene gjør 

jobben alene når dyr skal flyttes, viser 

undersøkelsen, som er utført av AgriAnalyse, 

for Landbruksforsikring. Om lag 

en tredjedel svarer at de som regel eller 

alltid flytter dyr alene. 

– Utfordringen for mange bønder er 

jo nettopp at de jobber alene på gården. 

Da er det ikke så enkelt å følge sikkerhetsrådene 

om å være flere ved flytting 

av dyr, sier Aksel Fiskaa, rådgiver i Landbruksforsikring. 

Han håper allikevel at flere vil finne 

praktiske løsninger som gir bedre sikkerhet, 

ved for eksempel å legge flyttingen 

til tidspunkter da familiemedlemmer 

eller andre kan hjelpe til. 

Storfe, og spesielt ku, er oftest involvert 

i ulykker. Selv om ulykker med mindre 

dyr skjer noe sjeldnere, kan disse 

volde stor smerte og skade ved for eksempel 

å bite, stange eller sparke. 

Fiskaa mener det er viktig at bøndene 

sørger for å få på plass systemer for god 

dyreflyt når de moderniserer eller bygger 

nytt, og at dette vil redusere risikoen 

for ulykker betydelig. 

Fruktbar datingside 

Den danske bestøverportalen.dk er eit 

nytt initiativ som skal sikre kontakt mellom 

bær-og fruktdyrkarar og birøktarar. 

Portalen fungerer som ei digital datingteneste 

der birøktarane tilbyr bier til pollineringsoppdrag, 

eller søkjer etter areal 

å bestøva. Bøndene på si side, kan tilby 

areal som treng pollinering eller søkja 

etter bier til bruk på eigne avlingar. Danske 

biavlsorganisasjonar har oppretta 

tenesta i samarbeid med Landbrugsstyrelsen. 

Kanskje ein god idé for den 

veksande norske bær-og fruktbransjen 

og for dei mange nye birøktarane? 

Kjelde: Gartner Tidende Søtt møte: Bia og blomen. Foto: Wikimedia Commons, Simon Eugster. 


GARDSREPORTASJE 

Stranda 

Brita Dagestad Jensen og Jegvan Jensen 

driv mjølkeproduksjon på Bulken i Voss 

kommune. Dei har tre vaksne barn. Paret 

overtok garden i 1988 etter Jegvan sine 

foreldre og har i dag 20 årskyr i båsfjøs og 

ei mjølkekvote på 150.000 liter. Dei eig 110 

dekar dyrka jord og disponerer store 

beiteområde. 

23. april får dei tildelt Tine si nye utmerking, 

Mjølkespann, for 25 år samanhengande 

leveranse av elitemjølk. 

Bergen 

Stavanger 

Førde 

Sogndal 

Voss 

Valle 

Skien 

Tønsberg 

Arendal 

Kristiansand 

Godt samarbeid: Brita og Jegvan er samkøyrde i drifta og har same standard for korleis dei vil ha det i fjøset. 

Nevø Odmund er i gang med opplæring for å kunne avlaste når bøndene treng nokre fridagar. 

Elite i moderne båsfjøs 

Modernisering av fjøset og gode rutinar for drifta og mjølkestellet gjer at 

ekteparet Jensen på Bulken i Voss har eit avslappa forhold til mjølkekvalitet. 


Brita Dagestad Jensen og Jegvan Jensen 

inviterer inn i det romslege kjøkenet. 

Dei har tid til ein prat og ein kaffikopp før 

kveldsøkta i fjøset. Tidspunktet for mjølking 

er noko romsleg, spesielt om ettermiddagane. 

Garden ligg i Voss kommune, ein aktiv 

landbrukskommune, men her på Bulken, 

på sørsida av Vangsvatnet, er dei 

berre to mjølkeprodusentar att. 

Frå hjulbåre til automatikk 

For Jegvan har det aldri vore noko alternativt 

yrkesval. Heile livet har han visst at 

det var dette han ville. Brita har jobb som 

hjelpepleiar i 60 prosent stilling utanom 

gardsdrifta. 

Brita og Jegvan hadde odel på kvar sin 

gard, men valde å overta heimegarden til 

Jegvan. Den var noko større enn garden 

heime hjå Brita. Dei overtok eit båsfjøs, 

eit lågbygg bygd på starten av 1970-talet. 

Men fjøset var ganske tungdrive. Gjennom 

dei siste tre tiåra har ekteparet 

modernisert så langt det er mogleg i eit 

båsfjøs. 

– Frå manuell fôring med hjulbåre, via 

Orkel fôrvogn med kabeltrommel, til appetittfôringsvogn 

med automatisk kraftfôrtildeling 

fem gonger per døgn, summerer 

Jegvan. 

Med dagens fôringslinje opplever dei 

ein god ro i fjøset. Dyra har jamn tilgang 

til grovfôr og fôringsvogna tildeler kraftfôr 

fem gonger i døgnet. Å sjå røktarane 

betyr ikkje lenger mat i svoltne kumagar. 

– Rolege dyr er viktig for oss og noko 

me legg vekt på når me vel oksar, seier 

Brita. 

– I tillegg til fruktbarheit, supplerer 

Jegvan. 



«– Ingenting kjem av seg sjølv. » 

JEGVAN JENSEN 

Ingen trylleformel 

Fjøset har 28 båsplassar. Seks av dei vert 

nytta til eldre kviger, medan 22 båsplassar 

vert nytta til mjølkekyr. Brita og Jegvan 

har konsentrert haustkalving med 23-24 

kalvingar i løpet av september og oktober. 

– Me vil ha fri om sommaren. Då er 

det så mykje anna som skal gjerast, seier 

Brita. 

Dei har berre plass til å fôre fram seks 

kviger i året. Resten vert selde i lag med 

oksekalvane. 

– Korleis har de klart å levere elitemjølk 

over så mange år? 

Jegvan ser på Brita. Ho trekk på skuldrane. 

Dei har ingen trylleformel. Men 

det er heller ikkje rein og skjær flaks 

som har berga kvaliteten. 

– Ingenting kjem av seg sjølv. Gode 

rutinar og godt vedlikehald av maskinar 

og utstyr er noko av oppskrifta, trur Jegvan. 

– Me må gjere så godt me kan og lære 

undervegs, seier Brita. 

Lang erfaring 

Brita og Jegvan er samkøyrde i fjøsstellet, 

har kvar sine oppgåver og same 

standard for kva som er gode rutinar og 

godt fjøsstell. Men tenker ikkje så mykje 

på det i kvardagen 

– Rutinane må ikkje bli for omfattande 

og ta for mykje tid, seier Jegvan. 

Dei har i liten grad nytta seg av innkjøpt 

rådgiving. Dei er heller ikkje blant 

dei som kastar seg over fagblad og internett. 

Dei lærer mest og best gjennom 

eigne erfaringar. 

– Og av dyrlegen, seier Brita, og fortel 

om ein erfaren dyrlege som også har 

vore ein god rådgivar for paret. 

Med konsentrert kalving er celletal ei 

utfordring, spesielt dei første leveransane 

om hausten og før avsining om våren. 

– Då er det lite mjølk på tanken og små 

volum kan gi store utslag, seier Brita. 

Celletalet ligg for tida rundt 60.000. 

Om det aukar litt er inga krise, men dei 

vil helst ligge under 100.000. Bakteriar, 

sporar og smaksfeil har dei heller ikkje 

vore plaga med. 

Tips til å levere mjølk av beste kvalitet 

Litt kvar dag: Reinhald og god hygiene rundt mjølking er viktig om ein ønsker å levere 

elitemjølk. Her er det ikkje rom for skippertak. 

Jamn fôring, fordeling av kraftfôr gjennom døgnet, mjølkemaskinar med automatisk 

avtaking, filter i mjølkekrukka, årleg sjekk av mjølkeanlegget og skifte av 

spenegummi to gonger i året er faktorar som ekteparet meiner speler inn. Dei 

mjølker konsekvent i prøvekopp, tek mjølkeprøvar kvar månad, og nyttar (minst) 

ein rein jurklut per ku. Kyr som er under behandling vert vaska med papirtørk 

slik at dei vanlege klutane ikkje vert nytta. Kyr med høgt celletal vert sjekka med 

speneprøvar før avsining og behandla etter samråding med dyrlege. 

God økonomi 

Utmerkinga Mjølkespannet vil dei få 

overrekt under festmiddagen i samband 

med Tine SA sitt årsmøte. Bøndene 

medgir at det er fint å bli sett pris på med 

ei synleg utmerking og eit staseleg arrangement. 

– Men premiering og fest er berre ein 

fin bonus. Det viktigaste er at det er god 

økonomi å levere elitemjølk, seier Jegvan. 

Kor mykje har dei ikkje rekna på. Sidan 

dei overtok drifta har kvota svinga 

mellom 100.000 liter og 150.000 som er 

dagens kvote. 

Brita og Jegvan gler seg til å møte 

bønder frå heile landet. I tillegg får dei 

seg to fridagar. 

– Lenge nok, seier Jegvan. 

Han får eit blikk frå Brita. Begge innrømmer 

at nokre fridagar gjer godt, men 

dei har ikkje fast avløysing. Sønene trør til 

når det trengst. Men no går dei lysare tider 

i møte. Nevøen, Odmund Dagestad Rolland 

(15), er på opplæring for å bli avløysar. 



Bra for folk og fe: Appetittfôringsvogna sørger for at dyra har tilgang til grovfôr gjennom heile døgnet, 

og får kraftfôrrasjonen fordelt på fem gonger i døgnet. 

Gror att 

Familien har ein gammal støl som dei 

ofte besøker. Jegvan kan ikkje minnast 

at stølen har vore nytta til mjølking, 

men dei har storfe som beitar i 

området. 

– Nokre av kyrne går med GPSsporing. 

Det gjer det enklare med tilsyn. 

Me veit kor dei er når me skal sjå 

til dyra, seier Brita. 

Dyra beitar i store område, og gjerdinga 

er noko ymse etter kvart som 

det er stadig færre bønder som nyttar 

utmarka. 

– Kjem dei for langt vekk må me 

rykke ut og få dei attende, seier Brita. 

Det er lite sau eller andre storfe att 

i beiteområdet. 

– Landskapet gror att, erkjenner 

Jegvan. 

Med mjølkefri og tomt fjøs sommarstid, 

kan dei nytte høve til å reise 

vekk frå garden. Men Brita og Jegvan 

nyt naturen i nærområdet og tek ofte 

turen til fjells, sommar som vinter. 

– Me er nokså dårlege til å reise 

vekk. Det er godt å ha fri heime. Sove 

litt lenger. Ikkje sjå på klokka for å 

kome seg i fjøset morgon og kveld, 

seier Brita. 

– Det er fri det, seier ho. 

Meir elitemjølk 

– Av det totale mjølkevolumet som vart 

levert til Tine i fjor, var 96,3 prosent elitemjølk. 

Ei forbetring på 1,5 prosent frå 

året før, seier Olav Håland i Tine. 

Han understrekar at gode råvarer er 

heilt avgjerande for at Tine kan lage produkt 

av beste kvalitet. 

Vestlandet tronar høgt på statistikken 

over Elitemjølk og Sogn og Fjordane og 

Sunnmøre har vore heilt i toppen over 

fleire år. 

– Dyktige bønder og eit stort og godt 

fagmiljø er truleg noko av forklaringa, 

seier Håland. 

Dei fire beste distrikta i 2017 var: Sogn 

og Fjordane (97,54 %), Jæren og Agder 

(97,12 %), Oppland og Hallingdal (97,05 %) 

og Hordaland og Ryfylke (96,77 %). 

Sølvtine 

Sølvtina er ei utmerking for 15 år med samanhengande 

leveranse av elitemjølk, 

og har til no vore den høgaste utmerkinga 

i Tine. Sølvtina vart første gong tildelt i 

1994. I år er det 88 tineleverandørar som 

får denne utmerkinga. 

Mjølkespann 

Mjølkespann er ei ny utmerking som skal 

delast ut første gong i år. For å oppnå 

Mjølkespann må produsenten ha levert 

Elitemelk samanhengande i 25 år. 

I tillegg til å levere Elitemjølk, er det 

krav om KSL-godkjenning og eit bra 

fjøsstell, både for å få Sølvtine og Mjølkespann. 

Illustrasjon: Ragnar Jørgensen/ 

Th. Marthinsen 



Rehabiliteringsprosjekt frir til bøndene 

No Limitation AS har i fleire år brukt gardsarbeid for å betre livet til menneske 

som slit med rus, kriminalitet eller psykisk sjukdom. No treng dei meir plass. 


På ein gard på Kverneland i Time kommune, 

Rogaland, blir liv endra. Eit større 

tal menneske har, med hjelp av trening på 

sykkel og arbeid i fjøs, gått frå ein kvardag 

med rus, kriminalitet eller psykisk 

sjukdom, til eit liv fri for desse utfordringane. 

Men no er det trongt om plassen. 

– Med støtte frå Stortinget, og i samarbeid 

med NAV, og Klepp, Time, Hå og 

Gjesdal kommune, skal me hjelpe mange 

fleire i eit prosjekt som skal gå i tre 

år. Men me treng meir plass, seier Grete 

Storm-Johansen, dagleg leiar og grunnleggar 

av No Limitation AS. 

– Me håpar det finst ein gard ein stad 

på Jæren, som kan passe prosjektet 

vårt. Den store draumen er ein gard me 

kan kjøpe, seier ho. 

Frir til landbruket 

Storm-Johansen skryter av godt samarbeid 

med bonden som eig garden der 

dei no er. Gardsdrifta er ei viktig brikke 

i rehabiliteringa av og arbeidstrening for 

deltakarane i No Limitation. 

– Tre dagar i veka gjer No Limitation 

delar av gardsarbeidet. Me har ein god 

dialog med bonden om kva som skal gjerast. 

Det er plassmangel her som gjer at 

me løfter blikket og vil flytte på oss, seier 

ho. 

No Limitation treng plass til fellesareal 

og garderobar, treningsrom, samt 

lager for produksjon av plantekassar 

og sittebenkar. Dei skal også laga til tre 

sjølvstendige bueiningar, eller anneks, 

som skal fungere som ekstraseng - eit 

viktig tilbod for dei som kjempar mot rusen. 

– Dersom ein misbrukar får eit tilbakefall, 

må han gjerne vente fleire veker 

for plass på Rogaland A-senter. Det er 

ikkje haldbart. Her kjem desse bueiningane 

inn som ei god løysing, seier 

Storm-Johansen. 

Der skal deltakarane bu medan rusen 

går ut av kroppen. Med dette tilbodet får 

deltakarane høve til å fortsatt vere ein 

del av kvardagen og arbeidet til No Limitation. 

– Hjå oss har deltakarane noko å gå 

Viktig arbeid: No Limitation AS gjer eit viktig arbeid for menneske som slit med rus, 

kriminalitet eller psykisk sjukdom. Gardsarbeid er ei sentral brikke i rehabiliteringa. 

No treng verksemda meir plass, og frir til bøndene. 

til; ein meiningsfull jobb og eit fellesskap. 

Det er viktig at dei får halde fram 

med å vere ein del av dette, seier Storm- 

Johansen. 

Vinn-vinn 

Storm-Johansen håpar på samarbeid 

med ein ny bonde. 

– Dette er ein vinn-vinn situasjon for 

begge partar, seier ho. 

– Me får ha ein stad der me kan hjelpe 

deltakarane ut av rus og ein vanskeleg 

kvardag. Bonden får hjelp med drifta. Me 

står for arbeidskraft og dekker sjølve dei 

utgiftene som kjem i samband med ombygging, 

oppussing, og tilrettelegging for 

drifta vår. 

Men eit samarbeid på denne måten er 

ikkje for kven som helst. 

– Bonden må vere ein som har tru på 

prosjektet, som vil hjelpe andre i ein vanskeleg 

situasjon, og som heier på oss, 

seier Storm-Johansen. 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Susanne Windju, 

Plantebioteknolog - Graminor 

Kristin Børresen, 

Marked og Kommunikasjon - Graminor 

Genredigering – 

muligheter for norsk 

matproduksjon? 

Kan man få mindre tørråte på poteter og redusere 

rånesmak i svinekjøttet ved hjelp av genredigering? 

Genredigering er en ny teknologi som 

gjør det mulig å gjøre målrettede endringer 

i DNA-et til alle levende organismer. 

Tradisjonelle metoder for genmodifisering 

(GMO) og genterapi har basert seg 

på å sette nye, hele gener tilfeldig plassert 

inn i arvestoffet til en organisme. 

Genredigering er en metode som er mer 

presis og målrettet. Når man bruker 

denne teknologien til å endre DNA eller 

sette inn DNA fra samme arter, vil den 

være lik naturlige prosesser som skjer i 

planter hele tiden. 

Kraftfullt verktøy 

Det finnes ulike metoder for genredigering. 

De fleste baserer seg på enzymer 

som kutter DNA på helt spesifikke steder, 

som en slags «gensaks». CRISPR 

(Clustered Regularly Interspaced Short 

Palendromic Repeats), er en enkel og 

billig genredigeringsmetode. CRISPR 

virker i alle typer celler og organismer, 

og man kan i prinsippet endre de genene 

man måtte ønske ved å fjerne, bytte ut 

eller legge til DNA. Genredigering er et 

kraftfullt verktøy der små endringer i 

organismens eget arvestoff kan få stor 

betydning for matproduksjon. 

Norsk kompetanse 

I forskningsprosjektet «GENEinnovate» 

skal Graminor sammen med Norsvin, 

Geno, Aquagen, NMBU og Bioteknologirådet 

etablere et forskningsmiljø med 

kompetanse innen genredigeringsteknologi 

på husdyr, fisk og planter i Norge. 

Norges Forskningsråd har gitt om lag ni 

millioner kroner til prosjektet, som har 

en totalramme på over 18 millioner kroner. 

Prosjektet ledes av en prosjektleder 

i Norsvin og har oppstart i april 2018. 

Norske avlsmiljøer på dyr og planter er 

ikke klare for å bruke teknologien i dag. 

Vi ønsker likevel å bygge kunnskap og 

bruke teknologien i forskningsøyemed 

for deretter å være klare til å ta verktøyene 

i bruk når dette eventuelt blir aktuelt. 

Hvor aktuelt det blir å ta i bruk genredigering 

i framtidig dyreavl og planteforedling 

avgjøres av hvor enkel teknologien 

blir å ta i bruk, markedet, etiske 

aspekter og juridiske bestemmelser. 

«Dagens regelverk 

er bygd på en 

utdatert forståelse 

av bioteknologi.» 

Genredigering i matproduksjon 

Utviklingen på dette området skjer utrolig 

fort på verdensbasis, og genredigering 

og CRISPR-teknologien er på vei inn 

i landbruket verden over. For eksempel 

har forskere på Penn State Universite- 

tet i USA brukt CRISPR-metoden for å 

deaktivere et enzym som gjør at sjampinjong 

ikke blir brun ved lagring. Dette 

gjør at soppen kan ligge lenger i butikkhyllene 

og svinn reduseres. Denne soppen 

er klarert av det amerikanske landbruksdepartementet 

for kommersiell 

produksjon. Forskere i Australia jobber 

med å bruke CRISPR-metoden for å utvikle 

bananer som er resistente mot en 

soppsykdom som truer produksjonen. 

Enda et eksempel fra planteverden er 

meldugg-resistent hvete, som har blitt 

utviklet av kinesiske forskere ved å deaktivere 

et gen ved hjelp av CRISPR. På 

dyresiden har forskere i USA utviklet en 

gris som ikke blir smittet av PRS-virus. 

Viruset forårsaker mye sykdom og død 

blant griser i mange land. 



Genredigering mot tørråte 

Gjennom GENEinnovate-prosjektet skal 

Graminor, i samarbeid med NMBU, teste 

mulighetene for å bruke CRISPR-teknologien 

til å forbedre tørråteresistens 

i norske potetsorter. Blant annet ved å 

«slå ut» gener som gjør poteten mottakelig 

for tørråte og sette inn resistensgener 

mot tørråte fra potetsorter fra 

Andesfjellene. Tørråte er en soppsykdom 

som fører til store avlingstap i potetproduksjonen 

i Norge. For å bekjempe 

sykdommen brukes det årlig betydelige 

mengder sprøytemidler som både er 

kostbare og skadelige for miljøet. 

Endringer i lov på høring 

Mulig endring av den norske genteknologiloven 

er i disse dager ute på høring. 

Dagens regelverk er bygd på en utdatert 

forståelse av bioteknologi. Genteknologien 

utvikler seg raskt. Tidligere var det 

store forskjeller mellom planter og dyr 

som var avlet frem på tradisjonelt vis, 

og en genmodifisert organisme. I dag 

er ikke nødvendigvis dette skillet like 

tydelig. Dette er det som nå tas opp til 

vurdering i høringsrunden. Bioteknologirådet 

har sendt sitt forslag til hvordan 

fremtidens GMO-regelverk bør se ut, og 

inviterer til offentlig dialog og debatt. Høringsfristen 

er 15. mai. Eventuell bruk av 

genredigeringsteknologi vil også avhenge 

av hva som bestemmes i EU. 

Mer forskning: Nå styrkes norsk forskning 

på genredi geringsteknologi på husdyr, 

fisk og planter. Foto: Graminor 

Betydning for matproduksjonen 

CRISPR- og genredigeringsteknologier 

kan komme til å få stor betydning for 

norsk matproduksjon. Det kan for eksempel 

enkelt bli mulig å utvikle resistens 

mot sykdommer i dyr og planter. 

Dette vil kunne øke dyrevelferden, redusere 

kjemisk plantevernmiddelbruk, 

øke produksjonsvolumet og bedre økonomien 

for bonden. Genredigeringsteknologien 

kan gi Graminor muligheten til 

å utvikle nye plantesorter med ønskede 

egenskaper mer presist og på kortere tid 

enn ved tradisjonell planteforedling. Den 

nye teknologien fører med seg juridiske, 

etiske og samfunnsmessige aspekter 

som vi også skal se på i GENEinnovateprosjektet. 



Måler seg til betre resultat 

Tett oppfølging av fôringa gir meir presis fôring, betre produksjon, 

og ein meir interessant kvardag. 


Håkon Varhaug har besøk av fôringsrådgivaren 

sin, Janne Breivik, frå Tine. Det 

er tid for å ta ein ny fôreffektivitetsanalyse 

for sjå om dei er på rett veg med fôringa. 

– Målet med å registrere fôreffektivitet 

er å få sjå kor mykje energikorrigert 

mjølk ein får igjen for fôret som vert tildelt 

i produksjonen, forklarer Janne. 

For å kunne måle fôreffektivitet må 

me vete kor mange kilo tørrstoff av grovfôr 

og kraftfôr kyrne et i løpet av eit døgn. 

Då må me også kjenne til tørrstoffnivået 

i grovfôret og kraftfôret. 

Veg fôrrestane 

Håkon er dagleg leiar for samdrifta Varhaug 

DA. I om lag to år har han nytta 

fôreffektivitetsanalyse for å kontrollere 

fôringa. 

– Me vil unngå både overfôring, underfôring 

og feilfôring, summerer han. 

Samdrifta har ein mjølkekvote på 

581.000 liter og produserer gras på 450 

dekar. Dei tre slåttane vert ensilert i 

plansilo, med 1. slåtten for seg og 2. og 

3.slått lagvis i den andre. 

For tida består miksen av 80 prosent 

2. slått og 20 prosent 3. slått + to kilo 

roe super per ku. Totalt 3300 kilo som er 

tilstrekkeleg til 71 kyr. Alt blir blanda i ei 

fullfôrvogn ein gong i døgnet og fôra ut 

morgon og kveld. 

Før Janne kjem på fôringsbesøk har 

Håkon vege fôrrestane for å finne ut kor 

mykje kyrne har ete siste døgnet. 

– Å vege er nok å ta litt hardt i, kommenterer 

bonden. 

Han gjer det enkelt. Samlar fôrrestane 

i ei hjulbåre og reknar at ei hjulbåre 

svarar til om lag femti kilo. Med mest to 

hjulbårer i rest vurderer han fôrrestane 

til å vere om lag 80 kilo av dei 3300 kilo 

fôr som han fôra ut eit døgn tidlegare. 

Flaskehalsen 

Frå nyttår auka samdrifta mjølkekvota 

med rundt 50.000 liter. Helst vil dei ha 

rundt tre mjølkingar per ku, men meir 

mjølk og litt forskyving i kalvingstidspunktet 

gjer at dei har fullt fjøs. Det går 

ut over logistikken, og talet på mjølkingar 

er nede i 2,5. 

– 69 kyr på ein robot er absolutt ikkje 

til å tilrå, slår Håkon fast, men trur det 

skal gå seg til etter kvart. 

På topp etter 70 dagar 

Buskapen er hovudsakleg NRF med 

innslag av rein Holstein. Fôrplanen er 

basert på grovfôranalysane og optimert 

med tanke på ønska yting. Håkon fôrar 

etter ein planlagd avdrått på 9500 hjå eldre 

kyr og 8500 hjå 1. kalvs kyr. Han er 

oppteken av å ha friske kyr og høgt innhald 

av tørrstoff i mjølka. 

– Det er krevjande å auke ytinga utan 

at det går ut over tørrstoffinnhaldet, seier 

han. 

Kyrne får tre kilo kraftfôr før kalving 

og dei har eit kraftfôrtak på 11,5 kilo. Dei 

fleste kyrne er på topp i laktasjonen om 

lag 70 dagar etter kalving. Somme raskare 

og somme seinare. Målet er å unngå 

dei høgaste toppane, men heller ha ei 

flat laktasjonskurve. 

– Opptrapping og kraftfôrnivå må sjåast 

i samanheng med grovfôrkvaliteten, 

seier Janne. 

Avdrått som forventa? 

Dei hentar litt fôr frå fôrbrettet for å tørke 

og finne tørrstoffprosenten. Prøven viser 

24 prosent tørrstoff. 

– Me vil helst ha mellom 30 og 35 

prosent tørrstoff i miksen. Låg tørrstoffprosent 

reduserer grovfôropptaket. Det 

same gjer ein svært høg tørrstoffprosent, 

seier Janne. 

– Me var berre glad me fekk berge inn 

fôret i fjor sommar, kommenterer Håkon. 

Janne set seg ved dataskjermen. Ho 

må vete tal på kyr, kor mykje dei har ete 

siste døgn, og kor mykje dei mjølker. Fôreffektiviteten 

vert målt på besetningsnivå. 

I Tine Optifôr finn rådgivaren dei andre 

opplysningane ho treng for å få eit tal 

på kor mykje kyrne bør mjølke ut frå det 

fôret dei et. 

– Heile tida er målet å sikre at fôringa 

stemmer med det som er planlagd, at 

dyra mjølker som venta utan at dei legg 

på seg eller tapar hald. Det er svært 

Nyttig samarbeid: Tine har utvikla 

nyttige verktøy både til å planlegge og 

kontrollere fôringa. Håkon Varhaug ser 

på rådgivinga som ei investering. 

Rett fôring er bra både for helsa til 

dyra og for lommeboka til bonden. 



Tørrstoffprøve: – Ved uttak av grovfôrprøve er det viktig å ta ut fôr ein prøve litt inn i fôrmassen. 

Her har me minst anding og får ein meir rett tørrstoffprosent, seier Janne. 

dårleg økonomi å fôre dyra feite, seier 

Janne. 

Rådgivaren tilrår å måle fôreffektivitet 

med jamne mellomrom, gjerne seks 

gonger i året. Spesielt er det viktig å 

sjekke fôrrasjonen ved endringar i fôrplanen. 

– Ei tilfeldig måling sånn innimellom 

er vanskelig å tolke. Det er viktig å sjå utviklinga 

over tid, seier Janne. 

Fôringsrådgivaren er tilhengar av 

blandevogner. Eit kostbart, men nyttig 

verktøy for å oppnå stabil fôring. Stabil 

fôring er viktig for å få gode målingar. 

Heilt sjølvsagt 

Janne og Håkon har eit godt samarbeid 

om fôringa. Han rapporterer endringar i 

fjøset medan ho tek seg av fôrtabellar og 

planlegging, og ser til at kyrne vert plassert 

i dei rette avdråttsgruppene og får 

rett mengd kraftfôr. 

– Eg treng ein rådgivar som heng litt 

på og får ting til å skje, seier Håkon. 

– Men dette fungerer berre dersom 

Håkon følger planen og gir beskjed når 

10.10.2017 06.12.2017 22.02.2018 23.03.2018 

Opptak av grovfôr eller miks (kg TS) 14,5 11,9 10,7 11,5 

Kraftfôropptak (kg TS) 6,2 8,5 9,3 9,2 

Totalt fôropptak (kg TS) 20,7 20,4 20,0 20,6 

Registrert kg melk 28,0 31,6 30,5 30,0 

Registrert kg EKM 28,5 31,9 31,3 31,2 

EKM pr. kg TS 1,38 1,56 1,57 1,51 

Janne sin kommentar til fôrutviklinga hjå Håkon: Tabellen illustrerer variasjon i fôreffek tivitets 

kontroller hos Håkon over tid. Vi ser at kraftfôret har økt samtidig som grovfôr opp taket 

har gått ned. Dette har sammenheng med variasjonen i grovfôrkvalitet og gjennomsnittlig 

laktasjonsstadium. Når gjennomsnittlig laktasjonsstadium er lavt vil kraftfôrnivået normalt 

sett gå opp da kua gjerne er i negativ energibalanse. Dette illustrerer substitusjonseffekten 

ved økt kraftfôrtildeling. Vi må samtidig ta hensyn til grov fôr kvaliteten i denne sammenheng, 

og gå ned på kraftfôret vil øke grovfôropptaket, men konse kvensen kan bli lavere ytelse 

dersom kua ikke klarer å dekke energitapet ved mindre kraftfôr. 

han gjer endringar i fjøset, supplerer 

Janne. 

Ho understrekar at det er bonden som 

er sjefen og som bestemmer kva fôringsstrategi 

han vil ha. Hennar jobb er å vere 

ein diskusjonspart og følgje opp dei planane 

som bonden har. 

Utnytte grovfôret 

I eit normalt godt fôrår er samdrifta 

sjølvforsynt med grovfôr. Ønska fôrkonsentrasjon 

er 0,95 FEm. Rundt nyttår tek 

dei ei «varetelling» og vurderer kor mykje 

grovfôr dei har til disposisjon, og korleis 

dei skal disponere grovfôret i forhold 

til mengd kraftfôr. 

Den systematiske oppfølginga gir Håkon 

kontroll på fôringa og kraftfôrforbruket. 

Er det avvik må dei finne ut kva som 

ikkje stemmer og gjere tiltak. I tillegg får 

Håkon ekstra motivasjon av å sjå korleis 

ting endrar seg og utviklar seg over tid. 

– Det er marginane me lever av. 

Fôret er den absolutt største utgiftsposten 

i drifta. Sjølvsagt vil eg vete om fôringa 

fungerer etter planen, det påverkar 

jo inntekta mi, seier Håkon. 



Tørker i mikro: Ein mikro er eit enkelt, men litt 

tidkrevjande hjelpemiddel for å tørke fôrprøven. 

Veg inn 100 gram surfôr i ein boks og sett inn i 

mikroen. Når vekta er stabil gir prøven ikkje 

lenger frå seg vatn. Veg prøven og finn kor 

mange prosent tørrstoff som er att i boksen. 

F.v. Håkon Varhaug, samdrifts kollega 

Sverre Varhaug og Janne Breivik. 

Fôreffektivitet 

Rett fôring er viktig for å ha fruktbare dyr 

og god helse i besetningen - og for god 

økonomien i drifta, blant anna gjennom 

sparte kraftfôrkostnadar. Fôreffektivitetsanalysen 

gir ein peikepinn på korleis 

den faktiske fôringa fungerer samanlikna 

med det som er planlagd. 

Det er fleire faktorar som verkar på 

fôreffektiviteten; energi og protein som 

går til mjølkeproduksjon, tilvekst og fosterproduksjon 

i tillegg til vedlikehald. Det 

er også genetiske skilnadar mellom rasar. 

Totalt fôropptak målt i kilo tørrstoff 

(inkludert kraftfôr) må vurderast opp mot 

mjølkeavdrått, målt i kilo EKM (korrigert 

for protein og feitt). Tine Optifôr kalkulerer 

venta fôropptak og venta mjølkeavdrått 

med utgangspunkt i den fôrplanen 

som er lagt til grunn. Tala vert samanlikna 

med faktisk fôropptak og produksjon 

for å sjå om fôringa fungerer etter 

planen, eller om planen må justerast. 

Sjekk enkeltindivid 

Janne minner om at det er god rutine å 

vurdere hald på dyra og halde eit auge 

med vomfylling på enkeltindivid. Ein 

kontroll av gjødselkonsisten ved å vaske 

gjødsla og vurderer restane, gir også god 

informasjon om fôrutnytting og kor godt 

vomma fungerer. 

Vurdering av fôreffektivitet 

Fôreffektivitet vert målt i kilo energikorrigert 

mjølk, EKM, per kilo tørrstoff i 

fôret (kg EKM/kg ts). 

1,0 – 1,2 låg 

1,2 – 1,4 middels 

1,4 – 1,6 høg 

Energibalanse 

Negativ energibalanse: Underfôring - for 

lite energi i rasjonen betyr at kyrne mobiliserer 

energi/feitt frå eigen kropp og 

taper haldpoeng. 

Positiv energibalanse: Overfôring- for 

mykje energi i rasjonen betyr at kyrne ikkje 

utnytter energien til produksjon. Det 

vil seie at dei aukar haldet. 

Alle kyr er i negativ energibalanse ei 

periode etter kalving. Kua bruker meir 

energi på å produsere enn det ho klarer å 

ta opp av næring gjennom fôret. I denne 

perioden vert fôreffektiviteten gjerne høg 

fordi kua produserer mjølk med energidekning 

frå eigne kroppsreserver, i tillegg 

til fôret. 

– Fôreffektiviteten bør ligge rundt 1,5 

kg EKM per kg TS. Då er kyrne i energibalanse, 

seier Janne. 

Med strategifôring (fôring for planlagd 

yting) kan kua si evne til å mjølke av 

haldet i tidleg laktasjon utnyttast samstundes 

som ein reduserer risikoen for 

at kyrne blir feite mot slutten av laktasjonen. 

Sjå film om fôreffektivitet på: 

https://youtu.be/zWAlKHA5eVQ 

Energibalanse og fôreffektivitet: Til venstre er ei enkel tørke som er å få kjøpt via nettet, som kan nyttast til å tørke fôrprøvar. 

Figuren til høgre viser at ei ku er i energibalanse når fôreffektiviteten er omlag 1,5 kg EKM per kg TS. Besetningar med låg fôreffektivitet 

har gjerne overfôring utover i laktasjonen. Ei ku med rundt 15 prosent overfôring (energibalanse på 1,15), vil i teorien produsere 

1,2 kilo EKM/kilo TS. Altså 0,3 kilo EKM mindre per kilo tørrstoff kua et, enn ei ku i energibalanse. Overfôring er ein kostbar strategi. 

Kua produserer mindre melk per kilo tørrstoff, og bonden bruker penger på å fôre kua feit. 


LESARBREV 

Skivebom frå Østebø 

I eit lesarinnlegg i Bondevennen ropar 

Tor Gunnar Østebø ut at han kjenner seg 

svært «provosert» over eit nyleg intervju 

med meg. Han påstår at eg angrip bøndene 

frå alle kantar i dette intervjuet. Kva 

han er så frykteleg provosert over, eller 

kva bonde eg eventuelt skulle ha angripe, 

vert derimot verande uklart. 

For det første: kommentaren min om 

å halda foten på strukturbremsa misforstår 

han fullstendig. Sjølvsagt har denne 

bremsa vore viktig. Om ein ved å bremsa 

kan sørga for at det blir fire færre bønder 

i staden for fem, så skal ein halda 

den inne. Men ein blir sliten av å bremsa 

over tid. Det tynnest ut i rekkene innanfor 

landbruksfamilien. Er «bremsing» 

det ein skal lokka neste generasjon med 

også? Kanskje burde ein fokusera meir 

på å utvikla nye tilnærmingar til landbruk 

som kan gje fleire bønder, fleire 

hender i arbeid, ny optimisme? Desse 

tilnærmingane finst. Det var mitt poeng. 

Noko anna som visst får det til å koka 

over for Østebø, er at eg har kalla menneske 

som er involvert i andelslandbruk 

for «bønder». Huff for eit brotsverk! I 

følgje Østebø er andelslandbrukarar 

ei gruppe menneske som ikkje tilfører 

samfunnet anna verdiskaping enn «kveke 

og råtne gulerøter». 

No har det seg faktisk slik at eg faktisk 

ikkje brukte nemninga «bønder» i 

intervjuet, eg kalla dei «jordbrukarar» 

(men i og med at eg ikkje såg dette som 

det overtrampet Østebø tydelegvis ser 

det som, så korrigerte eg det ikkje då eg 

fekk tilbod om gjennomlesing). På den 

andre sida, Østebø har slett ikkje monopol 

på tittelen «bonde». «Bonde» kjem 

av «buandi» - fastbuande. Det omfattar 

både store og små bruk, ei rad ulike 

produksjonar, monokulturistar og mangesyslarar, 

så vel som svært forskjellige 

målsetjingar og verdigrunnlag. Nokre av 

bøndene der ute vil nok vera samde med 

Østebø i hans 

forsvar av «effektiviseringa» 

i landbruket, medan 

mange andre vil 

vera djupt usamde. 

LESARBREV 

Noko å melde? 

Send teksten til 


Hald teksten kort 

og poengtert. 

Kritikken frå Østebø blir nærast parodisk 

når han anklagar meg for ikkje å 

vita om at det finst «nisjeprodukt» rundt 

om i landet. For det første er ikkje dette 

nemnt i det omtalte intervjuet i det heile 

(!). For det andre har eg arbeidd i 20 år 

med bønder som produserer slike produkt, 

og skrive mykje om temaet i BV 

tidlegare. 

Til slutt: Østebø skriv elles at bøndene 

«kjempar mot naturen». Dersom han 

meiner at dette er eit mål i seg sjølv, er 

eg djupt usamd. 

Dag Jørund Lønning, professor/ rektor, 

Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling 

Grav deg heim 

Mange har glede av å grava i sakene til 

andre, og kanskje likar dei å grava seg 

i nasegrevet òg. Men å grava i jorda er 

det ikkje like mange som driv med, i 

alle fall ikkje i stor stil. Før i tida var 

dei pukka nøydde, eller som det heiter 

i ordtaket: «Han skal grava, som mat 

vil hava.» Gravemaskiner og anna moderne 

utstyr har letta arbeidet monaleg, 

og det er det mange som set pris 

på. Ikkje så reint få har øydelagt ryggen 

med å bryta opp jord, grava grøfter 

og grava opp stein – ja, nokre har vel 

rett og slett grave seg i hel. 

Og er du daud, skal du i grava, det 

er ei kjend sak. Orda grav, grev, grøft, 

greft og gravst (t.d. «gravst av poteter» 

‘potetopptaking’) er alle i slekt med 

grava (norrønt grafa), eit gamalt, germansk 

verb som jamleg ter seg i talen 

og skrifta vår. Du kan grava kjellar, 

grava ned ein dyreskrott, grava djupt 

i lomma (‘betala vel mykje’), grava åt 

deg eitkvart og grava laks. Om du er 

god til å spørja og grava, kan du gjera 

det skarpt som gravejournalist. Du 

kan jamvel undergrava velferdsstaten 

og grava (kara) deg bort eller heim. 

Men det er ikkje berre me menneske 

som grev. Kråka kan sitja på taket og 

grava (skrika), elva kan grava ut jorda, 

og det hender at noko grev i hugen eller 

samvitet. 

Ordet grav plar me bruka om utgravne 

fordjupingar: groper, renner 

og liknande. Her finst skyttargraver, 

vollgraver, forngraver, familiegraver 

og fallgraver. Nokre graver er i grunnen 

ikkje utgravne, til dømes finst det 

orkestergraver som ligg over bakkenivå. 

Dei som får ei våt grav (druknar), 

vert stundom borte og kan såleis ikkje 

gravleggjast. Gravfesting er elles 

ei mangslungen sak: I dag er kyrkjegarden 

den vanlege gravstaden, men 

nokre ligg i gravkammer, gravhaugar, 

gravrøysar eller tarvelege massegraver. 

Gravlagde personar skal helst vera 

daude, men det har hendt at folk kviknar 

til nedi der. I norrønt finn me ordet 

grafnár («grav-dauding»). Det vart 

nytta om ein person som var kviksettr 

(levande gravlagd), men som slapp frå 

det med livet. Då er det greiare med 

dei som er steindaude og likevel «snur 

seg i grava». Hugs elles at det er vågalt 

å spøkja med gravalvorlege folk, 

og at den som grev ei grav for andre, 

har lett for å detta oppi sjølv. 

Kristin Fridtun, språkvitar og forfattar 

E-post: kristin.fridtun@gmail.com 


Førde 

Sogndal 


Bergen 

Garden Drivflåt er 224 daa stor. 25 daa 

er dyrka mark, 30 daa beite og resten 

er utmark samt noko granskog. 

Våningshuset er truleg frå 1850, 

driftsbygningen frå 1930. 

Drifta på garden er 30 vinterfôra sau. 

Det høyrer også fiskerett i Espedalselva 

til garden. 

Både Amanda og Thomas har full jobb 

utanom garden. Thomas er tømmermann 

hos Trebygg Strand og Amanda arbeider 

ved Joker Lysefjorden. 

Stavanger 

Valle 

Forsand 

Kristiansand 

Skien 

Arendal 

Tønsberg 

Friare liv: Heile familien tek del i sauehaldet på garden. (F.v.) Nora (6), Thomas, Viktoria (2), Amanda og Isabella (8). 

Bønder på ei veke 

Frå byggefeltet ved sjøen gjekk Amanda og Thomas mot straumen opp Espedalselva, 

for å drive gard. Avgjerda om å bli bønder tok dei på ei veke. 

Jofrid Åsland 

Draumen om eit liv på gard blei brått innfridd. 

Livet i byggefelt kunne ikkje konkurrere 

mot ein kvardag tett på dyr. Det var 

tilfeldig at det unge paret fekk nyss om 

at garden Drivflåt i Forsand i Rogaland 

skulle seljast. Amanda Hansen Stangeland 

kom raskt i kontakt med eigar av 

garden via ei melding på Facebook. Slik 

byrja ballen å rulle, veldig raskt. 

– Eg har alltid hatt lyst på ein gard, og 

liker livsstilen der det alltid er noko ein 

kan gjere, seier Thomas Stangeland. 

Det var kanskje Thomas som ivra mest 

for gardslivet i starten, men Amanda var 

ikkje vanskeleg å be. Ekteparet var i tenkeboksen 

ei veke, så var dei klare. Hausten 

2016 eigde dei plutseleg ein gard 

– Me visste at me måtte gjere dette 

no. Det er ikkje ofte ein får ein slik moglegheit, 

seier Amanda. 

Familien flytta frå eit nyoppussa hus 

ved sjøen i Forsand sentrum. Drivflåt ligg 

likevel berre ein ti minuttars køyretur frå 

byggefeltet. Dei tre jentene går framleis 

på same skule og barnehage. 

Fleire har kommentert at Amanda og 

Thomas har kjøpt seg til mykje arbeid. 

Fridomen og moglegheitene på garden 

veg likevel opp for alle dei tunge taka. 

Elva som fossar gjennom dalen byr på 



«– Det er kjekt å ha så mange dyr. 

Eg liker kaninar best.» 

NORA HANSEN STANGELAND (6) 

fiske. Hestar og sauer like utanfor døra 

syter for aktivitet og ikkje minst, her kan 

den som vil, vere åleine. 

Meir fridom og køyring 

– Er det noko ved gardslivet som overraskar? 

– Køyringa, kjem det samstemd frå 

ekteparet. 

– Det er ikkje lenger enn ti minutt ned 

til Forsand sentrum, men med tre ungar 

som skal vere med på ulike aktivitetar 

blir det mykje køyring, seier Thomas. 

– Men eg ville ikkje ha bytta tilbake. 

Eg vil heller køyre, og bu så fritt som me 

gjer no, legg Amanda til. 

Ferske i faget 

Vinteren 2016 kjøpte dei 22 livlam, og fekk 

akkurat flokken inn i sauehuset til paringa 

skulle starte. Planen var eigentleg å 

kjøpe ti lam, men Stian Espedal i Nortura 

lokka Thomas og Amanda til å kjøpe fleire. 

I dag tel flokken 30 vinterfôra sauer 

av rasen NKS. 

– Ingen av oss er frå gard, og ingen 

hadde erfaring med sau. Læringskurva 

har vore svært bratt, seier Amanda. 

Både ho og mannen har vore avløysarar. 

Thomas var ofte avløysar på garden 

til morfaren og tok agronomutdanning 

ved Vinterlandbruksskulen i Ryfylke i 

2006-2007. 

– Me har hatt svært god hjelp frå Stian 

Espedal i Nortura, veterinær Sveinung 

Madland og gode naboar i oppstarten, 

fortel ekteparet. 

Spæl for mindre lam 

– Me har nytta spælvêr på leggelamma i 

år, og merkar stor skilnad frå i fjor. Lamminga 

er mykje lettare for dei ettersom 

spælvêren gir mindre lam, fortel Thomas. 

Han kjenner seg mykje tryggare under 

årets lamming enn i fjor. Snart er 

den travlaste tida over. Sauene skal beite 

i Espedalsheia etter vårbeite. I år kjem 

dei til å la sauene beite førsteslåtten, og 

slå andreslåtten. 

– Eg trur me vil ha igjen for at sauene 

får godt beite før dei skal på heiabeite, 

seier Thomas. 

Han tykkjer det er kjekt å ha sauene 

i heia. 

– Det tek om lag åtte til ni timar å drive 

dyra inn dit. Eg har alltid likt å gå turar, 

men det er endå gildare å gå i heia når 

ein skal sjå etter sauene, fortel Thomas. 

Travle tider 

Gjeremåla er mange, men dei ferske 

bøndene tek utfordringane på strak arm. 

– Me har veldig lyst til å drive staden, 

og opplever ikkje at me har tatt ein større 

risiko enn nokon som kjøper eit hus i 

byen, seier Amanda. 

– Det er kjekt å ha noko å gjere på, 

seier Thomas. 

– Heile tida, legg Amanda til. 

Dei to skal rydde beite, opparbeide ein 

ridebane og grusvegar til gjødsling, og 

kanskje auke sauehaldet. 

Mykje skulle vore gjort, og med tida 

skal det også gjerast. 

– Med tre ungar og full jobb får me 

ikkje gjort alt med ein gong, slår Tomas 

fast. 

Nykomingar: 

Årets kopplam. 

Sjølvmelding 

Mest nøgd med: 

Me liker veldig godt plassen. 

Kva kan bli betre: 

Me vil fjerna meir einer og skog for 

å få meir beite. 

Tips og råd: 

Viss du har lyst til å bli bonde, ikkje 

nøl om sjansen byr seg. 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Dag Jørund Lønning 

professor og rektor ved HLB, 

Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling. 

Å læra verda å fø seg sjølv 

Moldinteressa blømer. Utanfor landbruket. 

I tida etter Jordboka kom i fjor haust 

har eg reist land og strand med foredrag 

og møtt veldig mange menneske 

med brennande engasjement både for å 

verna om molda og for trygg, lokal mat. 

Mold som tema har stort sett trekt fulle 

hus over alt. Eg har også blitt kjent med 

ei rad nye og spennande småskala dyrkingsprosjekt, 

prosjekt som veks fram 

med rekordfart over heile landet. Tenk 

det! Innanfor landbruksfamilien, der me 

i festlege stunder høglytt syng om dyrking 

som kultur, har det jo i mange år 

vore ei etablert sanning at stadig færre 

skal involverast i moldbasert aktivitet. 

Samt at desse stadig færre må bli arealmessig 

større, og ta i bruk meir og 

meir effektive maskinar som gjer at den 

fysiske kontakten med elementet under 

oss i praksis blir meir eller mindre borte. 

Kva kallar me dei som står utanfor landbrukspolitikken? 

Måten landbrukspolitikken 

er innretta på, forsterkar dette 

skiljet mellom dei få innanfor og dei 

mange utanfor. Når politikken blir innsnevra 

til å retta seg mot færre og færre 

aktørar, blir det fleire og fleire den ikkje 

handlar om. Desse mange utanforståande 

blir i staden plasserte i den store 

samlebåsen «forbrukarar». Dei som har 

det å stilla krav som samfunnsoppdrag. 

Krav om «nyare», «betre», «større», 

«billegare», osv. 

Det høyrest kanskje forlokkande ut? 

Å kunna leggja ansvaret over på andre? 

Å vera fri til berre å krevja? Men veit me 

at det er dette menneske i dag inst inne 

vil? Har me spurt dei det gjeld om dei 

faktisk ønskjer å bli plasserte i denne 

båsen? 

Stadig fleire menneske gjev tydelege 

uttrykk for at dei ikkje vil dette. I staden 

arbeider dei aktivt for å utvikla alternative, 

inkluderande verdiskapingssystem 

for mat. Dei vil involvera seg direkte. Dei 

vil ha ansvar og dei vil ta ansvar. 

«Den lokale matrevolusjonen», ein revolusjon 

som i lang tid har vakse seg 

sterkare både i USA og i ei lang rekke 

europeiske land, er så definitivt komen 

til Noreg også. Det som driv denne revolusjonen 

framover, er det store folkelege 

behovet for involvering i og eigarskap til 

dei systema den livsviktige maten vår 

blir produsert, foredla og distribuert 

gjennom. 

«Framtidslandbruket? 

Det er lokalt 

forankra med 

menneske i 

sentrum.» 

Tek ein steget ut av den snevre landbrukssektoren, 

møter ein rett og slett ei 

heilt anna verd. I den verda er det stadig 

fleire som interesserer seg for mold og 

for å bruka mold. Eg kan ikkje hugsa å ha 

opplevd like stor interesse for mold som 

det er no. Mange av dei me har avskrive 

som «forbrukarar» opprettar i vår tid direkte 

kanalar til lokale dyrkarar dei kjenner 

og stolar på. Fleire og fleire dyrkar 

også sjølve. På større eller mindre areal. 

Andelslandbruka opplever nærast eksponentiell 

vekst for tida. Berre siste år 

har Noreg fått mange tusen nye jordbrukarar. 

I tillegg driv 800 millionar menneske 

rundt om i verda parsellhagar. 

Globalt blir heile 20 prosent av maten 

no dyrka gjennom slike menneskenære 

prosessar, og dette talet berre stig. 

Kva skjer når industrilandbruk skal «fø 

verda»? Ein av dei som har stått lengst 

i fronten for den lokale matrevolusjonen 

er den amerikanske forfattaren Michael 

Brownlee. I ei bok om eigne erfaringar 

poengterer han noko uendeleg viktig: Vår 

globale utfordring i dag er ikkje å fø verda, 

men å læra verda å fø seg sjølv. 

Skilnaden på desse to er fundamental. 

Industrilandbruket sine talspersonar 

vil ha oss til å kjøpa den første versjonen. 

Men ein form for matproduksjon som 

stenger ute brorparten av menneskja, vil 

aldri vera verken sosialt eller økologisk 

berekraftig. Me får daglege påminningar 

om det siste. I løpet av kort tid no har det 

vore lagt fram to svære internasjonale 

kunnskapsstudiar. Den eine handlar om 

det katastrofale fallet i biologisk mangfald 

som kloden no står midt oppe i. Den 

andre om det like katastrofale tapet av 

matjord. I tillegg fekk me i fjor haust ei 

alvorleg påminning om at dei avgjerande 

viktige insekta er i ferd med å forsvinna 

frå økosystema våre. Og hovudskurken? 

Industrilandbruket. Denne produksjonsforma 

kan produsera store volum med 

«billeg mat» på kort tid, men når ein 

samtidig forbrukar naturressursane 

endå raskare, er det å saga av greina ein 

sjølv sit på ein altfor mild analogi. 

Og kor billeg er denne volummaten eigentleg? 

Vel, eigentleg er den svindyr! 

The Sustainable Food Trust har sett på 

kva engelskmenn i røynda betaler for 

maten, og fann at for kvart pund ein 

brukar på «billege» landbruksprodukt, 

betalar ein tilsvarande sum over skattesetelen 

for å bøta på dei miljøproblem 

og negative helseeffektar det avstandsfremjande 

industrielle landbruket skaper. 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Arkivfoto 

Me er alle aktørar i lokale verdikjeder. 

Den lokale matrevolusjonen går til frontalåtak 

på denne farlege og framandgjerande 

avstanden mellom menneske og 

verdikjedene for mat. Framfor å stenga 

menneske ute, er fokuset i staden på 

brei involvering og breitt eigarskap. Alle 

er viktige når lokale verdikjeder for mat 

skal utviklast. Alle får roller. Dei som 

dyrkar, sjølvsagt, men også det å kjøpa 

og foredla mat er handlingar som har 

store konsekvensar. Der «forbrukaren» 

er opplært til å gå etter det som er billeg 

(og ironisk nok gjerne brukar store 

pengar på drivstoff og billettar for å få 

tak i det), er ein medborgar medviten om 

at det å bli aktiv del av lokale verdikjeder 

kan vera eit vesentleg bidrag til fleire 

kortreiste matprodukt, til trygg mat, 

til lokale arbeidsplassar, til eit levande 

landskap, osv. 

Å byggja framtidslandbruket. Det er på 

høg, høg tid at me i landbruket vender oss 

utover mot dei tusenvis som er genuint 

opptekne av sjølve grunnressursen vår, 

molda. Potensielle alliansepartnerar står 

nærast i kø. Framtidslandbruket? Det er 

lokalt forankra med menneske i sentrum. 

Det byggjer nye band mellom den som 

dyrkar og den som et, det jublar for alle 

dei menneske som ønskjer å stikka nevane 

ned att i molda, det spelar aktivt på lag 

med dei fantastiske produktive kreftene 

som finst i molda frå naturen si side. Det 

byggjer mold framfor å øyda den. 

Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling 

(HLB) set no i gang eit stort forskings- 

og utviklingsprogram for å hamra 

ut denne inkluderande modellen. Me 

tar med oss den viktige påminninga frå 

Brownlee: Ingen enkeltaktørar kan «fø» 

verda, men me kan alle så definitivt vera 

med og læra verda å fø seg sjølv. Først då 

får me berekraft. 

MOLDROK: 

drev av tørr mold 

grunna vind, 

jord arbeid – eller 

friskt ordskifte. 


ADVOKATEN: LOV OG RETT I LANDBRUKET 

Er veterinæren 

erstatningsansvarlig? 

Advokat Paul Aakre og Advokatfullmektig Martin Lie Hauge 

En undersøkelse eller behandling ved 

veterinæren går ikke alltid som planlagt. 

En av Bondevennens lesere har overfor 

redaksjonen beskrevet et forhold der en 

kalv døde i tilknytning til avhorning. (Avhorning 

skal skje før kalven er seks uker. 

Avhorning av eldre dyr betinger dispensasjon 

fra Mattilsynet). Kalven var plassert 

i et bur/innhegning. Fordi kalven var 

større enn det som er vanlig ved avhorning, 

ble den fiksert og deretter lokalbedøvet 

av veterinæren. Mens bedøvelsen 

«satt seg», brukte bonde og veterinær 

tiden på å drektighetskontrollere andre 

dyr i besetningen. Den bedøvede kalven 

ble sløv, la seg, fikk halsen i klem og ble 

kvalt. Bonden lurer på hvem som har 

ansvaret for at skaden inntraff. Kan krav 

fremmes mot veterinæren? Hvilke krav 

kan vi stille til veterinæren? 

Kan bli erstatningsansvarlig 

Vi kan alle bli erstatningsansvarlige for 

våre handlinger, også veterinærer. For 

å bli erstatnings-ansvarlig må man ha 

handlet «uaktsomt» - handlingen må være 

i strid med det man normalt må forvente 

av personen i den gitte situasjon. I tillegg 

må den aktuelle handlingen ha påført den 

som rammes et økonomisk tap. 

Besetningen på gården representerer 

klart en økonomisk verdi for bonden. 

Bonden lider derfor normalt et økonomisk 

tap dersom dyr blir skadet eller 

dør. Veterinæren blir under sitt opphold 

i driftsbygningen presentert for ulike 

problemstillinger knyttet til dyrs velferd. 

Problemstillinger han må ta standpunkt 

til der og da. Veterinærens beslutninger 

og handlinger har normalt konsekvenser. 

Dyr kan dø som følge av feilmedisinering, 

eller veterinæren kan foreta en 

feilvurdering og beslutte avliving av dyr. 

Det relevante spørsmålet blir da om 

behandlingen var i strid med det man 

kan forvente av en profesjonell veterinær 

i tilsvarende situasjon, med andre ord en 

objektivisering av situasjonen. 


ADVOKATEN: LOV OG RETT I LANDBRUKET 

Advokat Paul Aakre fra advokatfirmaet Hammervoll Pind, svarer på spørsmål 

om juss i landbruket. Spørsmålene kan sendes Bondevennens redaksjon. 

Du kan også kontakte Aakre direkte på telefon 958 11 058. 

Som abonnent på Bondevennen får du en time juridisk konsultasjon 

hos Hammervoll Pind til spesialpris. 

Firmaets advokater dekker de fleste rettsområder. 

Forsvarlig handling? 

Hva kan vi så forvente av veterinæren? 

Foreligger det en type kjøreregler for veterinærens 

opptreden? Svaret er klart ja. 

Dyrehelsepersonelloven stiller krav om 

at veterinæren utøver jobben sin på forsvarlig 

måte. Veterinæren plikter å holde 

sine faglige ferdigheter og kunnskaper 

oppdatert, være bevisst egne begrensninger, 

og om nødvendig henvise dyreeieren 

til annet dyrehelsepersonell med 

bedre kvalifikasjoner eller utstyr. 

Ved spørsmål om økonomisk ansvar 

for veterinæren, er det avgjørende om 

han/hun har handlet innenfor disse rammene. 

Praksis viser at veterinæren tillates 

å gjøre noen feilvurderinger uten å 

bli holdt ansvarlig, så lenge vurderingen 

lå innenfor et «forsvarlig skjønn». Rent 

slarv vil derimot raskt lede til ansvar. 

Mot hvem retter bonden kravet? 

Veterinæren som driver sin virksomhet 

som et enkeltpersonforetak og handler 

uaktsomt, blir personlig ansvarlig for dyreeiernes 

tap. 

Dersom veterinæren er ansatt i et aksjeselskap 

eid av ham/henne selv eller 

av andre, vil det etter skadeerstatningsloven 

være selskapet som arbeidsgiver 

som hefter for erstatningskravet. Forutsetningen 

er at veterinæren har opptrådt 

slik at vilkårene for ansvar er oppfylt. 

Arbeidsgiver hefter med andre ord for de 

tabbene den ansatte gjør. 

Dyreeieren kan i prinsippet velge om 

erstatningskravet skal rettes mot den 

ansatte veterinæren og/eller vedkommendes 

arbeidsgiver (§ 5-3). Den ansatte 

og arbeidsgiveren er solidarisk 

ansvarlige for erstatningskravet. Det 

vanlige er likevel å fremme kravet mot 

arbeidsgiver. 

Avkortning av kravet? 

Uavhengig av om det er veterinæren 

eller veterinærkontoret som er erstatningsansvarlig 

for bondens økonomiske 

tap, kan han som dyreeier risikere selv å 

måtte bære noe av tapet. Bonden ventet 

eksempelvis for lenge med å søke veterinærbistand, 

eller unnlot å følge de råd 

veterinæren gav ham. Konstateres det 

at bonden selv handlet uforsvarlig, og 

handlingen fikk konsekvenser for at skaden 

oppstod eller for dens omfang, risikerer 

han/hun at erstatningskravet helt 

eller delvis kan bortfalle. 

Hvem avgjør saken? 

Det veterinærmedisinske rettsråd kan 

avgi uttalelser i saker blant annet om 

dyrehelsepersonells ansvar. Rådet er et 

offentlig rådgivningsorgan oppnevnt av 

Landbruks- og matdepartementet. Både 

dyreeier, veterinæren, veterinærkontoret 

eller veterinærens forsikringsselskap 

kan be om uttalelse i en aktuell sak. Hovedtyngden 

av sakene som behandles for 

rettsrådet, gjelder nettopp veterinærens 

ansvar i forbindelse med erstatningskrav 

fra dyreeier. 

Rettsrådet kan derimot ikke pålegge 

veterinæren/veterinærkontoret å betale 

bonden erstatning – kun uttrykke sin 

oppfatning av saksforhold/ansvar. Dersom 

veterinæren nekter å forholde seg 

til rådets uttalelse som konstaterer at 

han har opptrådt uaktsomt, må bonden 

som skadelidt reise sak for domstolene. I 

den situasjonen vil rådets uttalelse være 

et naturlig bilag til stevningen. 

Dersom veterinærmedisinske rettsråd 

skulle konkludere med at veterinæren 

under sitt arbeid har utvist grov 

uforstand, kan veterinæren risikere 

sanksjoner i form av formelle advarsler 

eller tilbakekall/suspensjon av autorisasjon. 

I verste fall risikerer veterinæren 

politianmeldelse. Slike saker avgjøres av 

Mattilsynet. 

Hva så med kalven som døde? 

Er veterinæren erstatningsansvarlig for 

kalven som døde? Eller inntraff uheldige 

omstendigheter som vanskelig kan 

lede til ansvar? Burde veterinæren blitt 

værende for å observere kalven mens 

bedøvelsen satte seg, og unnlatt å følge 

bonden til andre dyr i besetningen? 

Det er fra min pult vanskelig å konstatere 

ansvar i en slik sak. Avgjørende 

er om veterinæren utviste et «forsvarlig 

skjønn» da han sammen med bonden 

forlot kalven. Uten fiksering ville neppe 

skaden inntruffet. Det er av den grunn 

naturlig å stille spørsmål ved hvordan 

fikseringen ble utført. En konklusjon vil 

følgelig måtte baseres på en konkret 

vurdering av en rekke detaljer som bare 

de tilstedeværende er kjent med. At veterinæren 

midlertidig forlater et bedøvet 

dyr, er neppe i seg selv grunnlag for å 

konstatere ansvar. 


Han med dei slitne buksene 

stikk handa i lommen 

Han løfter knyttneven 

mot sola 

Senkar armen mot jorda 

opnar neven 

og sår korn i vipas fotspor 

Kirsten Opstad 

Les 

Bondevennen 

digitalt 

Bondevennen har fått 

ny nettløysing. 

Alle artiklane frå bladet 

ligg no gratis tilgjengeleg 

elektronisk for deg 

som abonnent. 

Har du hatt digital tilgang på 

Bondevennen.no frå før må du 

registrera deg på ny. 

Foto: Arne Jostein Lyshol 

Så enkelt er det 

å registrera seg: 

1 

VINNERE av påskekryssordet 

Løsning: 

Det dukker opp litt av hvert for måkene bakom plogen 

1. premie, gavekort i FK-butikken, verdi kr 500: Dag Aasland, 4164 Fogn 

2. premie, gavekort i FK-butikken, verdi kr 300: Kari Else Grødem, 4073 Randaberg 

3. premie, gavekort i FK-butikken, verdi kr 200: Helge Haugen, 4018 Stavanger 

Gratulerer! Premiene er sendt de heldige vinnerne. 

Gå til www.bondevennen.no 

Klikk på ”Få digital tilgang” 

i høgre marg. 

2 

Fyll ut kontaktopplysningar 

på den som abonnementet 

er registrert på. 

FAGLAG OG MØTE 

Rogaland 

Forfattermøte Orre 

Bygdekvinnelag 

Velkommen til møte i Friluftshuset 

mandag 23. april, kl. 19.00 

Her får vi opplesing av forfatter Gunnar 

Roalkvam. Han vil og fortelle om sitt nye 

prosjekt, som har med vår kommune å 

gjøre. 

Musikkinnslag av vår lokale musiker, Rolf 

Hinderaker. 

Servering. Inngangspenger: kr. 150,-. 

Ta gjerne med en nabo eller venninne. 

Bøker av Gunnar Roalkvam blir til salgs. 

Styret 

Varhaug bygdekvinnelag 

her møte i Løestova, torsdag 26. april. 

Liv’s klær og gaver kjem og viser fram 

klær, bygdekvinner går mannekenger, så 

vil vi også få tips om borddekking. 

Kjem bygdakånå ?? Ost og kjeks vil bli 

servert. 

Gratis inngang for medlemmer, ellers kr 100. 

Alle er Velkomne. 

Styret 

Plastinnsamling 

v/Julebygda grendahus, 

lørdag 21. april kl. 10.00 – 13.00. 

Pris kr 100,- for første lass. 

Arr.: Viking 4H 

3 

Du mottar eit passord til 

e-postadressen du registrerte 

og kan logga deg inn for å lesa 

dei låste artiklane. 

Treng du hjelp? 

Me hjelper deg gjerne. 

Ta kontakt på 

telefon 51 88 72 61 eller 



FRÅ BONDE TIL BONDE 

MASKINAR/UTSTYR salg 

Drensrør med filter 

Stokka AS 

Tlf. 915 15 378 

Fin silotalje TKS, 

liten fin traktorhenger, ringtrommel, 

skålhorv, fjærhorv, til salgs. 

Tlf. 909 58 535 

MASKINAR/UTSTYR kjøp 

Komplett DeLaval 

melkeanlegg 

med skinnebane og MU480 med 

DelPro, ønskes kjøpt. 

Tlf. 950 82 100 

Alle som bestiller 

plansilo 

i løpet av 2018 får med 

plastikk/folie 

til første siloen. 

Vi bygger på 

Jærsk nøysomhet 

FÔR/HØY/HALM 

Silofôr til salgs 

Ligg i plansilo. Ta kontakt med 

Tor Stangeland, Voll. 

Tlf. 909 88 885 

Grovfôr ønskes kjøpt 

Tlf. 975 20 794 

Siloballer ønskes kjøpt. 

Tlf. 948 84 349 

JORD 

Beite 

til ca. 16 ammekyr + okse, ønskes. 

Tlf. 970 28 581 

Ønsker å leige jord 

Alt av interesse. Grovfôr og beite til 

sau (Sør Rogaland). 

Tlf.: 975 03 104 

Beite ønskes til ammekyr 

m/kalv og kalver i Rogaland. 

Tlf. 51 48 24 18 / Mob. 475 02 418 

MJØLKEKVOTER 

Vi formidlar mjølkekvote 

for sal/kjøp/utleige/leige. 

Vår frist for sal/kjøp er 01.07.2018. 

Vår frist for utleige/leige er 1.09.2018. 

Norsk Landbruksrådgiving 

Rogaland, tlf. 51 78 91 80 

DIVERSE 

Melkekvote og jord 

ønskes leid, Rogaland. 

Mob. 975 15 238 

Sponballar til salgs 

til ku, hest, sau, gris og kylling. 

Tlf. 913 22 155 

Meisling og utrensk av fjos for ombygging. 

Rilling av gulv og spaltegulv. 

Egil Håland 4360 Varhaug 51 43 04 94 / 41 69 96 17 

www.Toppaland.com 

Fornybarenergi til landbruket 

www.kvernelandenergi.no - Ring 905 56 907 

Vi ønsker tilby gratis demo* på din gård! 

Sumo Trio (jordkultivator) erstatter pløying og harving i de 

aller fleste tilfeller. Arbeidsdybde ned til 40 cm. 

Hydraulisk steinutløyser. Arbeidsbredde 2,9 meter. 

Egenvekt 2855 kg. Meget solid! 

Motvirker jordpakking, såle og øker avlingsnivået. 

Det blir også felles demo og åpen dag fredag den 13.04. 

Godkalven møter også! 

Les mer på tjessi.no/sumo - mobil 477 60 477 - eirik@tjessi.no 

*)Begrenset antall dekar Sandnes og Jæren 

Neste Bonde vennen kjem 27. april 

Bv 14 

27. april 

Bv 15 4. mai 

Bv 16 

18. mai 

Bv 17 1. juni 

Bv 18 8. juni 

Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving. 

Vi kan landbruksjuss 

Vi har et av landets største juridiske fagmiljøer 

innen eiendomssektoren – odel, jordskiftesaker, 

ekspropriasjon- og servituttskjønn mv. 

Bredde: 

100L - 58 cm 

200L - 75 cm 

300L - 92 cm 

Tel. 908 26 618 

godkalven.no 

Vårkampanje! 

Melketanker 

100–300 liter melketanker 

i rustfritt stål. Smale tanker 

for enklere plassering. 

100L - kr. 16 900 eks. mva 

200L - kr. 20 900 eks. mva 

300L - kr. 23 900 eks. mva 

Melketaxi 4.0 

• 100, 150 og 260 liter 

• Pasteurisering og kjøling 

• Drift på hjul 

• LED-lys framme 

Priser fra kr. 45 000 eks. mva 

Bergelandsgt. 13, telefon 51 91 75 00 

hammervollpind.no 

Hytter, innhegninger, utstyr og løsninger 

for stell av kalver 


Klauvskjærer 

Morten Erga 

med 3 års erfaring. 

Ledig for oppdrag i Rogaland. 

20 % rabatt 

på alle 

bestillinger 

innen 31. juli. 

Tlf.: 

477 06 439 

Kombivogn 2 x 4m 

45.000,- + mva 

borge.meland@gmail.com 

Mob.: 911 74 250 

Nybygg eller 

rehabilitering? 

Ta kontakt med AH Bygg A/S 

Vi har solid erfaring med 

alle typer bygninger 

til landbruket 

Møllevn. 12 - 4360 Varhaug 

Tlf. 51 79 85 79 

Fax: 51 79 85 78 

For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 

Hytter, innredning og utstyr for fôring 

og stell av kalver. Tel. 908 26 618 

www.godkalven.no 

TRELAST 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03 

99 15 52 33 

Transportkasse 

Kalv, gris og sau 

Mål B 2m L 1,6m H 1,2m 

kr 17.500,- + mva 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 

Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka – Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no 

REPARASJON AV LANDBRUKSMASKINER 

4343 ORRE - TLF. 51 42 81 00 

MOB. 911 50 314 - 986 55 414 

Vi utfører alt innen 

bolig- og landbruksbygg 

Nybygg - påbygg - rehabilitering 

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER: 

- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser 

- Sandwichelementer - Eternittplater 

- Plastmoplater - PVC vindu og dører. 

Ta kontakt for pris. 

Ta kontakt på telefon 991 57 987 

oskar@vigrestadbygg.no 


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura, 

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00. 

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen 

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding 

på Min side er fristen onsdag 

morgen kl. 06:00. 

Mer miljøvennlige middagsfavoritter 

Nortura gjør emballasjen på Norges middagsfavoritter 

mer miljøvennlig, lanserer miljømerking av produkter og 

lanserer produkter som skal bidra til mindre matsvinn. 

I løpet av årets andre halvår vil alle Gilde og Prior-middagsfavoritter 

få ny emballasje, der deler av emballasjen 

byttes ut med biobasert plast. Med dette vil Nortura 

redusere bruken av fossilt materiale i sin emballasje tilsvarende 

over 1200 oljefat og redusere sitt CO 2 

-utslipp 

med 387 tonn årlig. Det sparer klimaet for nesten 3000 

flyreiser Oslo-Trondheim hvert år. 

Reduserer CO2-utslipp med ny emballasje 

Plastmaterialet som er brukt på disse produktene er 

laget av fossilt/oljebasert råstoff. Vi har erstattet deler 

av dette råstoffet med plast fra fornybart råstoff, nemlig 

etanol laget av sukkerrør. 

Produktene som skal få ny, grønnere emballasje er 

både alle de store pølsekategoriene og øvrige middagsfavoritter, 

som karbonader og kjøttkaker. 

– Vi ser hele tiden på hvordan vi kan bidra til et lavere 

klimaavtrykk fra våre produkter. Vi har lyst til å 

gjøre grep som monner, og nå blir Norges mest solgte 

middagsfavoritter mer klimavennlige, sier 

konsernsjef Arne Kristian Kolberg i Nortura. 

Innfører miljømerke på våre produkter 

Samtidig innfører Nortura tydeligere 

miljø-merking på våre produkter slik at 

forbrukerne lettere kan velge miljøvennlige 

løsninger. Først ut er Prior sine eggekartonger, 

der emballasjen vil merkes med 

100 prosent resirkulert. 

På innsiden av eggekartongene vil 

forbrukerne få mer informasjon. 

– Dette gir oss også en mulighet til å 

kommunisere nærere med forbrukerne 

om vårt arbeid med det grønne skiftet. 

Vi kjenner på en utålmodighet fra forbrukerne 

knyttet til en mer bærekraftig 

matproduksjon og det tar vi på alvor, 

sier Kolberg. 

Nye produkter skal redusere matsvinn 

Nortura jobber også med nye matløsninger som skal 

bidra til å redusere matsvinnet. I Rema-butikker kan du 

nå finne spekemat-avskjær som er glimrende til pastaretter 

eller som pizza topping. Vi har gryteretter hvor vi 

bruker påleggs-avskjær som kjøttandel og snart vil man 

få påleggsskalker som forbrukeren selv kan bearbeide 

videre i ulike retter. Flere nyheter kommer i løpet av året. 

Årsmøtet 2018 

Nortura sitt årsmøte for 2018 ble gjennomført sist 

uke, på Thon Arena Lillestrøm. Tross det svake resultatet 

til Nortura i fjor var årsmøtet preget av støtte til 

styre og administrasjon for å snu skuta. 

Valget 

Trine Hasvang Vaag fra Snåsa og Per Heringstad fra Heidal 

ble gjenvalgt som henholdsvis styreleder og nestleder. Ny 

i styret er Olav Håkon Ulfsnes fra Aure i Møre og Romsdal. 

Alle valg gikk gjennom i henhold til valgkomiteens 

forslag, som vil si at Jan Erik Fløtre, Byrkjelo og Inger Lise 

Aarrestad Rettedal, Mosterøy ble gjenvalgt. Sigmund 

Rangen, Varhaug i Hå er 1. vara til konsernstyret. 

Godtgjørelser til tillitsvalgte ble vedtatt etter valgkomiteens 

forslag, endring er sats på fastgodtgjørelse for 

kretsleder som reduseres, mens kretsleder får møtegodtgjørelse 

i tillegg. 

Styreleder sin årsmøtetale 

– «Dette har vært et krevende år» åpnet Trine Hasvang 

Vaag sin årsmøtetale med. – Å lande på et resultat 400 

millioner dårligere enn året før, var for å si det forsiktig, 

ikke planen vår for 2017. 

– Vi har de siste månedene brukt mye tid på å avdekke 

årsakene og å legge en plan for å komme opp på 

tilfredsstillende resultatnivå igjen, og da snakker vi om 

et nivå noenlunde som i 2016. For det er dit vi må igjen 

hvis dette selskapet også i framtida skal kunne klare å 

gjøre den jobben vi skal for våre eiere, sa styrelederen. 

God dyrevelferd – en kontrakt med forbrukerne 

– Arvesølvet til det norske landbruket er basert på tre 

pilarer: Trygg mat, lite medisinbruk og god dyrevelferd. 

Dette er verdier vi ikke å skusle bort! De dyrevelferdssakene 

som har vært avdekket det siste halvåret er derfor 

ikke bra, for å si det mildt, sa styreleder Trine Vaag i sin 

årsmøtetale. 

Hun viste til at kjøttsamvirket med sine merkevarer 

har bygget en allianse med forbrukeren, og at Gilde- og 

Prior-produktene skal være en garanti for gode forhold 

gjennom hele verdikjeden. 

Hun fastslo at det ikke er Nortura, men Mattilsynet 

som bestemmer hvem som kan drive med dyr, og at 

næringa og tilsynet sammen må gå opp grenser så alle 

har samme forståelse av hva det i praksis vil si å oppfylle 

kravene. – I bunn og grunn er jeg imidlertid sikker 

på at vi og Mattilsynet har det samme målet. Dyrene i 

norske fjøs skal ha det godt. Så dette får vi til, sa hun. 

– Vi må ha fokus på dyrevern, men jeg vil komme 

med en vær varsom-oppfordring, og ønsker en holdningsendring 

hos både tilsyn og bonde, sa Helene S. 

Bødtker fra Suldal, og trakk fram hvor tøft det kan være 

for den enkelte at tilsynet er tilgjengelig for alle som 

følge av offentlighetsloven. 

Mer fra årsmøtet 

Hele talen til styreleder Trine Hasvang Vaag kan du lese 

på medlemsweben, du kan også se og høre talen på 

vår facebookside. Noe fra konsernsjefen sin tale, samt 

andre saker legger vi ut på medlem.nortura.no/organisasjon/eierorganisering/aktuelt. 

Prisendringer 

Fra mandag 16. april økes avregningsprisen for storfe 

og kalv med kr. 0,80 per kg, grunnet økt engrospris. 

Fra samme dato innføres ekstra avtaletillegg med kr 

0,70 per kg, som i sum gir kr. 1,50 per kg i økt utbetalingspris. 

KADAVERHENTING 

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

MEDLEMSBUTIKKER 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 

Egersund 51 46 41 68 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Sogndal 468 84 540 

NØDSLAKT 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/ 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650) 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Returadresse: 

Bondevennen 

PB 208, sentrum 

4001 Stavanger 

Produkter til 

sau og lam 

Pluss 

Sau 

• Pelletert 

• Allsidig tilskuddsfôr 

• Ikke tilsatt kopper 

• God smakelighet 

• Vekt 25 kg 

Pluss 

Sau Appetitt 

• Pulver 



• Tilpasset fri tilgang 


Pluss 

VM-blokk sau 


som stein i bøtte 



• Vekt 22,5 kg 

Pluss 

Mineralstein sau 


som stein 




Natura 

Minovit sau 

• Økologisk allsidig 

tilskuddsfôr 

• Pulver 



Pluss 

Saltslikkestein 

Hvit: ikke tilstatt 

kobber 

Rød: tilsatt kobber 

• Vekt 2 og 10 kg 

Pluss 

E-konsentrat 

• Inneholder 15 000 

mg E-vit/kg 

• Spesielt aktuelt siste 

6-8 uker før lamming 


Pluss Energi - 

balanse Tørr 

• Begrenser risiko 

for ketose 

• Energirikt 

tilskuddsfôr 

• Anbefales å gis 

sammen med 

kraftfôret 


Pluss Ulla 

• Mjølkeerstatning 

til lam og kje 

• 24% protein, 24% 

fett 

• Høg tilvekst 


Pluss Maia 

• Mjølkeerstatning til 

lam og kje som 

inneholder mjølkeråvarer 

fra Norge 

• Rimelig basisprodukt 

• Gir god tilvekst på 

lamma, er lett å 

blande ut 


Pluss Lambert 

• Mjølkeerstatning 

til lam og kje 

• 24% protein, 24% fett 

• Høg tilvekst og 

gode utblandingsegenskaper 

• Kun norske 

melkeråvarer 


Pluss Saltbalanse 

og 

Pluss Diakur 

• Diettfôr - forebygger 

og behandler 

for døyelsesfor - 

styrrelser hos lam. 

• Brukes i perioder 

med, eller ved rekonvalesens 

fra diaré 

Pluss Amigo 

• Høgenergipulver 

til svakfødtelam 

• Kan ikke erstatte 

råmjølk, men 

kan være et 

supplement ved 

lite råmjølk og 

svakfødte lam 

Pluss Bolus Sau 

• Mikromineraltildeling 

på beite 

når det ikke er 

mulig å tildele 

allsidig tilskuddsfôr. 

• Til sau over 45 kg 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

bv1318

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?