bv1618

Årgang 121 • Nr. 16 • 18. mai 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Endeleg vår! 

NLR- 

utgåve 

Fylt av fag!

God grovfôrkvalitet 

gir økt lønnsomhet 

00 

80 

60 

40 

20 

GrasAAT ®Lacto 

Til direkte høsta-/vått gras. 

Fremmer melkesyrebakteriene. 

Til tårnsilo-rundball-plansilo. 

• 

• 

• 

• 

• 

Øke AAT-verdien 

Øke fôropptaket 

Øke produksjonen 

Mindre smørsyre (sporer) 

Begrense gjæring 

KOFASIL®LP 

Til direkte høsta-/vått gras. 

Motvirker bakterier og sporer. 

Til rundball-plansilo. NB! Ikke tårnsilo. 

Er ikke etsende eller korroderende. 

• 

• 

Hindre varmgang 

Unngå mugg 

• Konservere sukker 

Emballasje: 25 liter kanner, 200 liter fat og 1000 liter IBC container. 

GrasAAT ®Plus 

Til fortørka gras. 

Motvirker gjær- og muggsopp. 

Til tårnsilo-rundball-plansilo. 

KOFASIL®Ultra 

Til fortørka gras. 

Motvirker bakterier og sporer. 

Til rundball-plansilo. NB! Ikke tårnsilo. 

Er ikke etsende eller korroderende. 

0 

Tørrstoffprosent i graset 

GrasAAT® Lacto 

GrasAAT® EC 

KOFASIL® LP 

Rundballer/plansilo 

GrasAAT® Plus 

GrasAAT® SX 

Rundballer Ultra og plansilo 

KOFASIL® Ultra 

TS-% i graset 

0 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 

Tårnsilo, plansilo og rundballer 

Tårnsilo, plansilo og rundballer* 

Tårnsilo, plansilo og rundballer 

Tårnsilo, plansilo og rundballer* 

* Godkjent for økologisk 

*GrasAAT® EC og GrasAAT® SX er godkjent for økologisk, og leveres i 200 liter fat og 1000 liter IBC container. 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Eit vellukka oppgjer? 

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN 

Bothild Å. Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

I det Bondevennen går i trykken er forhandlingane 

i årets jordbruksoppgjer i 

gang, og utfallet ukjent. Med dette atterhaldet 

er det likevel relativt trygt å anta 

at resultatet neppe innevarslar dei store 

og langsiktige løfta me treng for å snu 

den etter kvart lange og velkjente lista 

av urovekkjande utviklingstrekk i norsk 

landbruk. 

Sjølvforsyningsgraden går ned, delar av 

landet gror att, produksjonen blir meir 

sentralisert, bøndene blir færre og gjelda 

deira aukar medan inntektene minkar. 

Samstundes er Stortinget sine mål klåre: 

meir mat på norske ressursar, landbruk 

over heile landet, eit mangfald av 

store og små bruk og produksjonar, samt 

reduksjon av inntektsgapet mellom bønder 

og andre grupper. 

Jordbruket sitt livsviktige samfunnsoppdrag 

er å fø folket. I tillegg bidreg 

næringa mellom mykje anna til levande 

distrikt, sysselsetting og opne kulturlandskap. 

Den tryggingspolitiske og beredskapsmessige 

verdien av bøndene 

sin innsats er så opplagt at ein kan undrast 

over kvifor ikkje staten snart overbyr 

jordbruket sitt krav. 

Berre eit oppgjer som bidreg til å auka 

sjølvforsyningsgraden, bruken av norske 

areal og rekrutteringa til næringa 

kan kallast godt. Berre eit oppgjer som 

styrker framtidstrua også til bøndene 

på små og mellomstore bruk, kan kallast 

vellukka. Eit oppgjer som derimot 

sviktar på desse punkta, representerer 

ei ytterlegare omdreiing i det som i alt 

for mange tiår har vore ein nedovergåande 

spiral for landbruket. Den retninga 

gjer me som nasjon klokt i å snu. 

I lengda vil det smaka langt meir enn 

det kostar. 

BONDEVENNEN Nr. 16 - 18. mai 2018 3

REDAKTØR 

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012 

REDAKSJONEN 

Sjur Håland (red. leiar) 

sjur@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972 

GRAFISK 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 65 

ANNONSAR 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENT 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENTSPRIS 2018 

kr 1100,- 

Ilan Sharoni: Teikningar 

Ålgård Offset AS: Trykk 

BLI FAST ABONNENT 

AV BONDEVENNEN! 

Synne-bauta avduka i Bjerkreim 

Førjulstida i 2015 vart av det hektiske 

slaget for bøndene i Bjerkreim. Uvêret 

«Synne» herja i starten av desember, og 

Svelavatnet flauma over sine bredder. 

Det same skjedde i 1992. No har Bjerkreim 

kommune, Bondelaget og næringsforeininga 

avduka ein bauta for ei påminning 

om dei sterke naturkreftene. På 

steinen er det tydeleg markert kor høgt 

vatnet gjekk desse to åra kommunen 

vart råka av storflaum. 

Anette Egeland (t.v.) frå Bjerkreim 

næringsforeining, Jan Tore Apeland frå 

Bjerkreim bondelag, ordførar Torbjørn 

Ognedal og Synne Veen sytte for høgtideleg 

avduking av bautaen. 

Foto: Sunniva R. Veen 

UTGJEVAR 

Bondevennen SA 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

EIGARAR: 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Nortura SA 

Tine SA 

FRÅ ARKIVET 

For 50 år sidan 

Papirsekker som fôr til husdyr 

Det har ved eit par tidlegare notisar i 

«Bondevennen» blitt referert gode røynsler 

med å bruka tome kraftfôrsekker 

til fôring av storfe. Etter oppfordring frå 

Rogaland Felleskjøp har ein av dei større 

sekkefabrikkane tatt dette opp til nærare 

gransking. Fôringsforsøka ved Norges 

Landbrukshøgskole har gjennomført ein 

del fôringsprøver med papirsekker til 

storfe og meiner at fôrverdien ligg betydeleg 

lågare enn for den fôrcellulosen 

som vart nytta i krigsåra. 

Frå BV 20 - 1968 

For 100 år sidan 

Vaaren iaar 

Det var med adskillig store forventninger 

man gik i gang med vaaronnen iaar. 

Vaaren kom jo overordentlig tidlig, saa i 

de lavereliggende bygder paa Vestlandet 

hadde man gjort unda det meste av 

vaararbeidet omkring 20. april. – Og saa 

vilde vi hat regn. Gjødselvand og salpeter 

skulde i jorden og rotfrugterne skulde 

«lægges til». Men regnet uteblev. I 6 uker 

er det bare nogen draaper vi har faat – 

jevngodt midt intet. 

Frå BV 20 - 1918 

4 Nr. 16 - 18. mai 2018 BONDEVENNEN

MI MEINING 

Årgang 121 • Nr. 16 • 18. mai 2018 

120 år 

2 018 

1898 

«På sikt vil 

landbruket i 

Norge gå i en mer 

økologisk retning.» 

Endeleg vår! 

NLR- 

utgåve 

Fylt av fag! 

– Det trengs et økoløft 

– Blir føringene fra staten fasiten for økologisk 

landbruk i Norge, går produksjonen mer ned og 

importen mer opp, sier øko-bonde Georg Smedsland. 

Framside: Silje og Alf Magne Haarr 

tenkte seg grundig om før dei satsa på 

nytt fjøs. Dei har ikkje angra. 

Foto: Liv Kristin Sola 

DENNE VEKA I BONDEVENNEN 

Jane Brit Sande 

– Skal vi ha økologisk produksjon i Norge, 

trengs det et løft, sier Georg Smedsland, 

øko-bonde i Audnedal kommune, Vest- 

Agder. Han er også rådgiver i NLR Agder 

og inspirasjonsbonde i landbrukets økoløft 

– og ikke imponert over statens holdning 

til økolandbruk, slik det kom fram i 

tilbudet under jordbruksoppgjøret. 

– Det er ingen satsing der. Blir føringene 

fra staten fasiten for økologisk landbruk 

i Norge, går produksjonen mer ned 

og importen mer opp, sier Smedsland. 

– Markedet for økologiske matvarer har 

økt med 120 prosent de siste fem årene. 

Samtidig går den økologiske produksjonen 

i Norge ned. Vi mister mye potensielt 

salg av norsk mat, som i dag blir dekket av 

importerte varer, sier Smedsland. 

I Agder-fylkene peker tallene nedover 

både for økoareal og -produksjon. 

– Det er interesse for å drive økologisk, 

men produsenter får ikke leveringsavtaler 

på andre produkt enn kjøtt 

av storfe og sau. Uten avtale får en ingen 

merpris for produktene, og det blir ikke 

mulig økonomisk å drive økologisk, sier 

Smedsland. 

– På kort sikt er det viktig å få gang 

på varelinjene. Det kan det bli om landbrukets 

krav om en viss andel økologisk 

i offentlige innkjøp blir tatt til følge. Vi 

trenger en satsing som er langsiktig og 

forutsigbar. 

Smedsland er fornøyd med landbrukets 

krav til økologisk satsing. 

– Kravet har mange gode, konkrete 

krav for økologisk satsing. Økologisk 

produksjon skal tilpasses struktur og 

geografi, noe som betyr satsing i hele 

landet. Det er krav om offentlig økoinnkjøp, 

noe som allerede er gjort i både 

Sverige og Danmark for flere år siden. 

Dette betyr mer forutsigbare varelinjer, 

og vil stimulere til å få opp en stabil produksjon 

som det er mulig å bygge videre 

på. Jordbruket fremmer også krav om 

økt arealtilskudd, og at avgiften til kontrollinstansen 

Debio skal dekkes av det 

offentlige. Særlig positivt for rekrutteringen 

er kravet om tilskudd fra første karensår 

ved omlegging til økologisk, sier 

Smedsland. 

– Vi bør absolutt ha større økologisk 

produksjon i Norge, og ikke kun for å 

dekke etterspørselen i markedet. På sikt 

vil landbruket i Norge gå i en mer økologisk 

retning. Det blir stadig færre godkjente 

plantevernmidler, og det er ikke 

mange år igjen av verdens rene fosforreserver. 

Resirkulering av næringsstoffer 

og vekstskifte blir viktig i framtida. God 

agronomi og god kunnskap om plantekultur 

er viktig for å lykkes med økologisk 

produksjon. Landbruket må endres i 

fremtiden, og økologisk landbruk kan ha 

noen av svarene, sier Smedsland. 

REPORTASJAR 

Gjengen i havgapet.........................................................................10 

Nøye planlagt sauehald...........................................................22 

AKTUELT 

Distriktsmjølka er viktig .......................................................6 

Fryktar represaliar om dei klagar...........................8 

NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING 

Grovfôr 2020: Kva har me lært so langt?......14 

Vanlege ugras i eng og beite............................................16 

Råd og erfaringer fra 

hageblåbærprosjektet...............................................................18 

DESSUTAN 

Lesarbrev.......................................................................................................13 

Moldrok.............................................................................................................20 

Kjøkkenhagen.........................................................................................24 

Raudbetar til kvardag og fest.........................................26 

Landbruksmaskinar.....................................................................27 

Attlegg................................................................................................................28 

Faglag og møte.....................................................................................29 

VEKAS SITAT 

«Det ligg mange 

jordbruksoppgjer 

i det å løfta 

resultatet i drifta» 

ASGEIR POLLESTAD 

SIDE 6 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Distriktsmjølka er viktig 

Sentrale strok kan ikkje stetta behovet for mjølk. 

Asgeir Pollestad fryktar at legitimiteten til den 

norske landbruksmodellen står på spel om ikkje 

kollegane i distrikta får rusta opp bruka sine. 

Sjur Håland 

– Vår modell med eit desentralisert landbruk 

og eit tydeleg samfunnsoppdrag er 

den beste modellen, sjølv om han ikkje 

er perfekt, seier Asgeir Pollestad. 

Bonden er i ferd med å sikra fôrgrunnlaget 

til mjølkekyrne komande 

vinter. Eit attlegg på 60 dekar skal harvast 

ferdig før såfrøet skal i jorda. Sola 

skin frå den høge Jærhimmelen, men 

vêrmeldinga varslar at mykje regn er i 

kjømda. Bonden må avgjerda om han 

skal så og tromla straks, eller venta til 

etter regnet. Uansett er han ikkje ferdig 

med våronna og må skunda på. Det er 

han vel van med. Pollestad fell inn under 

kategorien «dei store mjølkeprodusentane 

på Jæren». Siste ti åra har han og 

kona Ester investert 10 millionar kroner 

på garden Håland i Nærbø i Hå kommune. 

Mjølkekvoten er 430.000 liter. 

Mindre tilskot 

I jordbruksforhandlingane blir det diskutert 

om å omfordela tilskota til mjølkeprodusentane 

og prioritera bruk med 

15-30 kyr. Det kan bety reduserte overføringar 

til store mjølkeprodusentar på 

Jæren, eit grep Pollestad kan akseptera 

om det blir utfallet av jordbruksavtalen. 

– Eg er ikkje i utgangspunktet tilhengar 

av ei omfordeling, men kan akseptera 

ei slik løysing. Utgangspunktet mitt er 

siste stortingsmeldinga om å auka matproduksjonen 

her til lands. For å stetta 

samfunnsoppdraget treng me å ta vare 

på, og ta i bruk, dei areala me har. Ein 

desentralisert mjølkeproduksjon er heilt 

avgjerande i dette biletet. Me må produsera 

mjølk der arealet er, meiner han. 

Pollestad held fram at husdyrproduksjon 

i dei sentrale områda har hatt ei fin 

utvikling siste åra. 

– Me som driv volumproduksjon har 

hatt det greitt, men det er lite tvil om at 

kostnadsauka dreg i motsett leid, så utviklinga 

er absolutt tosidig. 

Bidreg til legitimitet 

– Har distriktslandbruket hatt det like 

greitt? 

– Distrikta må på offensiven framover. 

Det er ikkje tvil om at dei mindre 

bruka heng etter. Me som driv i dei såkalla 

sentrale stroka må ikkje gløyma 

at mjølkeproduksjonen i distrikta bidreg 

til legitimitet slik at det blir mogleg å få 

greie oppgjersprisar på mjølka, også her 

på Jæren. 

Landbruket generelt, og mjølkeprodusentane 

spesielt, gir betydeleg sysselsetting 

i distrikta. Det er også eit argument 

for å bremsa strukturutviklinga, 

i følgje bonden. 

– Røyrleggaren, elektrikaren, veterinæren 

og kraftfôrbilsjåføren bidreg 

betydeleg til verdiskapinga og er viktige 

brikker i storsamfunnet, meiner han. 

Tapar mot industrilandbruket 

– Men de på Jæren greier vel mat-brasane 

utan draghjelp frå distriktsbøndene? 

– På ingen måte. Om me vendar blikket 

sørover, for eksempel til Danmark, 

innser me snart at det ikkje finns store 

bruk i Norge. Her i landet treng me velvilje 

frå både politisk hald og storsamfunnet 

for å kunna produsera mat. Utan aktive 

distriktsbønder og variert bruksstruktur 

vil den politiske viljen til å oppretthalda 

det avgjerande tollvernet forsvinna. I konkurranse 

med industrilandbruket i Europa, 

vil norske bønder, også i dei sentrale 

områda, tapa kampen. 

Bonden har lenge vore uroa over vilkåra 

for distriktsbøndene. 

– Får ikkje mine kollegar i distrikta 

naudsynte ressursar, held strukturutviklinga 

fram. Då forsvinn etter kvart også 

legitimiteten til den norske landbruksmodellen. 

Investeringsbehovet er stort for bønder 

som i dag driv med 15-30 kyr. Pollestad 

held fram at mykje av mjølka her til 

lands blir produsert i båsfjøs med bruk 

som har mjølkekvotar på drygt 100.000 

liter. Inntektsnivået og aukande driftskostnadar 

gjer det nærast uråd å følgja 

opp med naudsynte oppgraderingar og 

tilpassingar til dagens krav. Pollestad 

poengterer at dei færraste av desse 

bruka har høve til å endra investeringsgrunnlaget 

med å skaffa seg leigejord og 

større mjølkekvotar, slik tilfellet har vore 

på Jæren dei siste 20 åra. 

– Å hindra ei eskalering av strukturutviklinga 

og stenging av fleire fjøs hjå 

bønder som er låste i høve til areal og 

kvote, bør få høg prioritet framover, slår 

han fast. 

Mjølk er lokomotivet 

Mjølkeproduksjon har vore lokomotivet 

i distrikta, der grasproduksjon og beitedrift 

er einaste alternativet. 



– Ressursane frå dette arealet må 

gjennom ein mage før det kan bli mat. 

Då treng me aktive husdyrprodusentar 

på bruka for å utnytta potensialet. 

– Ein ting er å tala distrikta si sak, noko 

anna er å sjølv akseptera ei mogleg omfordeling 

av tilskota. Er du viljug til å strekka 

deg så langt. Du har vel både renter og avdrag 

som skal ekspederast framover? 

– Ingen liker å få redusert tilskotssatsane. 

Kostnadsauken vil også truleg 

bidra i negativ leid neste år. Eg trur me 

likevel må akseptera at dette er ein del 

av å driva som sjølvstendig næringsdrivande, 

som ein del av ei politisk næring. 

Framleis potensial 

I følgje Asgeir Pollestad er det liten 

grunn til å sjå heilsvart på stoda om husdyrtilskotet 

på Jæren skulle bli redusert 

med nokre kroner. Å betra produksjonsresultata 

er ein motivator uavhengig av 

dei årlege jordbruksoppgjera. 

– Her har særleg volumprodusentane 

eit stort potensial. Det ligg mange 

jordbruksoppgjer i det å løfta resultatet 

i drifta. Grøfting og god agronomi, vil til 

dømes gi høve til å ta ut større avlingar. 

Full merksemd på kostnadane året gjennom 

trur eg også er enormt viktig, seier 

bonden. 

Løft: – Norsk landbruk har mykje å 

tapa om ikkje mjølkebruka i distrikta 

no får eit skikkeleg løft, meiner Asgeir 

Pollestad, som her er i ferd med å 

klargjera ei eng for såing av grasfrø. 

Må sjå heilskapen 

Asgeir Pollestad har hatt mange tillitsverv 

gjennom bondekarrieren. For tida 

er han rådsmedlem i Tine. Midt i jordbruksforhandlingane 

prøvar han å løfte 

blikket opp frå den grøderike jorda på 

Håland. 

– Jordbruksoppgjeret handlar nok ikkje 

mest om min gard, men heller korleis 

det norske landbruket og norsk matproduksjon 

skal innrettast framover. Me 

må sjå budsjettet som ein heilskap og 

vera ærlege på at det er ein pott pengar 

som skal fordelast. Norsk landbruk har 

mykje å tapa om ikkje mjølkebruka i distrikta 

no får eit skikkeleg løft. 



Sjå heilskapen: Knut Åge Gjersdal, leiar i Søre Hå Bondelag, oppmodar Mattilsynet til ikkje å henga seg opp i småting og til å bli betre på å sjå 

heilskapen i bøndene si drift. 

Fryktar represaliar om dei klagar 

Redsle for represaliar gjer at bønder ikkje klagar på dårleg oppførsel frå 

Mattilsynet under tilsyn. - Det har dei ingen grunn til, seier Mattilsynet. 

Bothild Å. Nordsletten 

– Forholdet mellom Mattilsynet og bøndene 

er tynnslitt, seier Knut Åge Gjersdal, 

leiar i Søre Hå Bondelag på Jæren. 

Fleire av bøndene i området har fått 

besøk frå Mattilsynet den siste tida, både 

som ledd i den pågåande tilsynskampanjen 

på slaktegris og i form av vanlege tilsyn 

i andre produksjonar. 

– Hjå nokre har tilsyna gått greitt. 

Andre gonger føler bøndene seg trakka 

på, dårleg behandla. Dei tykkjer Mattilsynet 

heng seg opp i småting, leiter 

etter feil til dei finn noko og legg seg 

oppi irrelevante forhold. Eg var på eit 

kusignalkurs med Joep Driesen for ei 

stund sida. Han sa at ein kvar dårleg 

teknisk løysing kan kompenserast med 

ein god røktar. Hadde Mattilsynet hatt 

dette som utgangspunkt hadde det vore 

bra, seier Gjersdal. 

Bondelagsleiaren vedgår at ikkje alle 

bønder driv så godt som dei burde, men 

meiner at Mattilsynet bør utvisa større 

forståing for forhold som den einskilde 

bonde ikkje sjølv rår over. 

– Det fins absolutt bønder som har 

noko å svara for. Me har hatt for mange 

dårlege saker den siste tida. Samstundes 

må Mattilsynet også sjå heilskapen. I 

det siste har me hatt mykje dårleg fôr og 

fleire tilfelle av smittsam diaré. I slike tilfelle 

ser det berre ikkje så bra ut i fjøset, 

som det vanlegvis gjer. 

Rykteflaum 

Gjersdal kjenner ikkje til at mange bønder 

klagar på det dei opplever som dårleg 

oppførsel frå Mattilsynet si side. 

– Nei, det er problemet. Det oppstår 

så mange rykte. Bøndene klagar til kvarandre, 

rykte går, og for kvart ledd blir 

det verre. Me har mange møte mellom 

bøndene og Mattilsynet, men eg er ikkje 

sikker på at dei som verkeleg hadde hatt 

nytte av dei - dei som spreier mest rykte 

– var der. 

– Mattilsynet har jo oppmoda til å klaga 

fleire gonger? Kvifor gjer dei ikkje det? 

– Det er to grunnar til det. Anten har 

bonden hatt ei så dårleg oppleving at han 

ikkje har kapasitet til å klaga. Eller så er 



«Eg håpar òg dei som har hatt gode 

opplevingar med Mattilsynet kjem 

på bana. Dei er det mange av.» 

ODD IVAR BERGET 

han redd for represaliar. Mange seier dei 

er det. 

– Kjenner du sjølv til bønder som har 

blitt utsett for represaliar etter at dei har 

klaga eller uttalt seg kritisk om Mattilsynet? 

– Eigentleg ikkje, svarar Gjersdal. 

Krevjane kommunikasjon 

Også Odd Ivar Berget, avdelingssjef Mattilsynet, 

region Sør og Vest, avdeling Sør- 

Rogaland, Sirdal og Flekkefjord, stadfestar 

at forholdet mellom bønder og 

tilsynet kunne vore betre. 

– Det er til tider krevjande med kommunikasjonen. 

Dette er ikkje noko nytt, 

men etter at me sette i gang tilsynskampanjen 

på slaktegris har det blitt meir utfordrande. 

Mange i næringa seier at dei 

er redde for å få tilsyn. Me meiner det ikkje 

er grunn til det, men det er sjølvsagt 

lett for oss å seia. 

Berget viser til at informasjon og rykte 

frå bønder som er misnøgde med tilsyna 

sprer seg blant anna på sosiale media. 

Denne typen kommunikasjon er det utfordrande 

å forholda seg til. 

– Samstundes får me òg masse tilbakemeldingar 

frå bønder, seinast i Hå 

kommune, om at tilsyna gjekk veldig 

greitt, at dei ikkje var så ille, som dei 

hadde høyrt om, seier Berget. 

Ingen grunn til frykt 

– Like fullt er visstnok mange bønder redde 

for represaliar, dersom dei klagar. Har 

dei grunn til det? 

– Nei! 

– Har det aldri hendt at nokon har uttalt 

seg kritisk til Mattilsynet eller klaga, og så 

fått dykk på døra? 

– Ikkje fordi dei har klaga, ikkje meg 

kjent iallfall, og det skal dei heller ikkje 

få. Kjem me på besøk etterpå så er det 

for å følgja opp det forvaltningsmessige, 

ikkje for å ta bøndene, seier Berget. 

– Dei er dei same tre-fire Mattilsynettilsette 

som går igjen i bøndene sin kritikk 

mot dykk. Får de inn klager på desse personane? 

– Nokre går igjen, blir det sagt, javel, 

men me må høyra om dette, slik at me 

kan ta det opp med rette vedkomande. 

Eg har bede om det i fleire år på møte 

med næringa: klag til oss, så me kan vita 

kva det går i konkret. Eg har stor forståing 

for at det kan kjennast vanskeleg å 

klaga, men me kan ikkje førehalda oss til 

rykte på bygda. Det siste året har me fått 

seks-sju klager på våre tilsette, då har 

me noko å forholda oss til. 

– Kva gjer du med klager på dine eigne 

tilsette? 

– Me tek det opp med den tilsette. 

Ofte er dei samde i at jau, det gjekk dårleg 

under tilsynet. Det er vanskeleg å vita 

kven som sit på sanninga. Eg må tru på 

både partar. 

«Bøndene klagar 

til kvarandre, rykte 

går, og for kvart 

ledd blir det verre.» 

KNUT ÅGE GJERSDAL 

Spente på slaktegrisrapport 

– Ei av historiene som går igjen er at somme 

av Mattilsynet sine representantar ikkje 

introduserer seg. Kva tykkjer du om 

det? 

– Alle skal presentera seg og visa 

legitimasjon, men om du har vore på 

tilsyn og bonden kjenner deg, så er det 

ikkje gitt at du viser leg. Så har me tilsyn 

der ikkje alt er i orden. Bonden er 

ikkje bekvem med at tilsynet kjem, og i 

neste omgang ikkje bekvem med at det 

blir funne avvik, gjerne gjentakande. Det 

gjer kommunikasjonen vanskeleg. Der 

ting er på stell og det berre er snakk om 

småting, er det ingen grunn til at ikkje 

dette skal gå bra. 

Mattilsynet sin mykje omtalte tilsynsrunde 

på slaktegris er snart over. Berget 

Ønskjer 

samarbeid: 

Odd Ivar 

Berget 

trur at spaninga mellom næringa og tilsynet 

kanskje blir dempa når sluttrapporten 

kjem. 

– Det er nok mange som er spente på 

korleis det har gått. Eg trur avsluttinga 

av kampanjen vil bidra til å løyse litt opp, 

for mange er usikre, seier han. 

Lettare å vera negativ 

Heilt ferdige er Mattilsynet likevel ikkje. 

– Det er mange som har venta besøk 

frå oss, men ikkje fått det fordi me ikkje 

har hatt kapasitet til å føre tilsyn med 

alle. Me har framleis ein ambisjon om 

å besøka dei me ikkje har vore hjå, men 

me veit ikkje heilt kva me rekk. 

– Kva må til for å betre situasjonen mellom 

Mattilsynet og bøndene? 

– Fleire tiltak må på plass. For eigen 

del jobbar me internt med kommunikasjonen 

vår. Så er det nokon i næringa 

som har vore veldig taleføre, som har 

hatt dårlege opplevingar med oss eller 

som har fått vedtak om aktivitetsforbod 

og som har gått ut og spreidd bodskapen 

sin. Eg håpar òg dei som har hatt gode 

opplevingar med Mattilsynet kjem på 

bana. Dei er det mange av. Men det er 

altså ei utfordring med at negative bodskap 

blir spreidd i sosiale media. Det er 

lett å vera negativ, vanskelegare å vera 

positiv. Me må samarbeida om dette, me 

treng ei landbruksnæring og landbruket 

treng eit tilsynsorgan. Me kan ikkje berre 

fortsetta med å støyte mot kvarande – 

me treng kvarandre. 


Førde 

Sogndal 

GARDSREPORTASJE 

Bergen 

Silje og Alf Magne, Alf Rune (12) og Simon 

(snart 8) driv med mjølk på Stavnheim, Hå 

kommune i Rogaland. Dei overtok i 2005. I 

desember 2016 flytte dei kyrne inn i nytt 

robotfjøs. I år er kvoten på 320.000 liter, dei 

eig 180.000 sjølve. Alf Rune og Simon har ein 

saueflokk på seks søyer og lam. 

Alf Magne tek nokre sensoroppdrag på 

fagprøve anlegg og landbruk, og utfører 

reparasjon/service på traktorar og landbruksmaskinar 

for andre, heime på garden. 

Silje arbeider rundt 30 prosent på Odland AS, 

men vert heiltidsbonde frå juli. 

Dei eig 125 dekar dyrka jord, (pluss snart 20 

dekar nydyrka) og leiger 55 dekar. I tillegg 

til 65 dekar gjødsla beite, leiger dei om lag 

1000 dekar kvigebeite tre ulike stader i 

Ogna og Sirevåg. 

Stavanger 

Hå 

Valle 

Tønsberg 

Skien 

Arendal 

Kristiansand 

Familien Haarr: F.v. Alf Rune, Alf Magne, Silje og Simon. Fjøset har dei bygd på andre sida av vegen, nærare beitene, men i kort avstand frå 

huset og fôrsentralen, som dei har på den gamle låven. 

Gjengen i havgapet 

Silje og Alf Magne Haarr vil ikkje bli større enn at dei har grep om drifta 

og kontroll på økonomien – og tid til kvarandre. 

Liv Kristin Sola 

Det bles godt, noko som ikkje er uvanleg 

her sør på Jæren. Godt over 20 grader 

gjer det likevel leveleg å sitte ute – i ly av 

ein gamal frukthage. Dei vårgrøne kjelvene 

speglar seg i sola og lokkar kyrne 

ut or fjøset. Kyrne vandrar på grusvegen 

mellom fjøset og beitene. Dei føretrekk 

beitet heilt ved sjøen, lengst vekk frå fjøset. 

Avstanden verkar ikkje til å bety noko. 

– Det er eit høgdepunkt når me kan sleppe 

dyra ut om våren. Åtvaringane me fekk 

om redusert yting og mange «raude kyr», er 

ikkje eit problem så langt, seier Silje. 

– Pilene peikar heller oppover, men 

det kan nok skuldast ein vinter med lite 

og dårleg grovfôr, seier Alf Magne. 

– Om dei mjølker litt mindre betyr ingenting 

i vårt opplegg, seier Silje. 

Porten ut står opne heile døgnet. Dei 

har ingen beiteport. Kyrne har alltid fôr 

på fôrbrettet. Berre beitet nærast fjøset 

har vatn, men kyrne vender attende til 

fjøset og drikk, etter nokre timar på beite. 

– Dei ligg ofte ute om nettene, sjølv 

om me kjøpte dei beste båsmattene som 

var å få tak i, seier Silje. 

– Mi største uro med robot og beite var 

å få sporar i mjølka frå jord og sørpe som 

vert med dyra inn i fjøset, seier Alf Magne. 

Enn så lenge er frykta ugrunna. Dei 

har ikkje hatt sporeproblem, sjølv gjennom 

den blaute fjorårssommaren. Spenane 

vert spraya godt etter mjølking for 

å halde dei mjuke og fine. 

Ein ny kvardag 

– Om ikkje Silje var interessert, hadde 

me ikkje satsa på garden, seier Alf Magne. 



«– Me leiger ikkje kvote for ein kvar pris.» 

ALF MAGNE HAARR 

Silje er det som på Jæren vert kalla 

«stasjons-unge». Alle som ikkje vaks 

opp på gard, vaks opp nær stasjonen, 

knutepunktet i bygdene langs Jærbanen. 

Silje har alltid vore interessert i dyr og 

stortrivst som bonde. Garden er eit fellesprosjekt 

og det nye fjøset er ein god 

arbeidsplass for dei alle fire. No kan til 

og med Alf Rune på 12, stelle fjøset åleine. 

Det var ikkje like enkelt i båsfjøset. 

– Fjøset hadde tre fôrbrett og me nytta 

to fôrluker på låven og hjulgrabb for å 

fordele fôret, seier Alf Rune. 

Han løfter på capsen og trekk handa 

gjennom luggen. Ikkje rakk han opp til 

mjølkerøyret for å kople til maskinane 

heller. 

– Det er mykje enklare no, konstaterer 

guten. 

Foreldra involverer gutane i drifta. 

Når humøret synker i takt med blodsukkeret, 

har dei vaksne sine knep som kan 

hjelpe på arbeidslysten. 

Grundig planlegging 

Før dei bygde fekk dei høyre historier om 

store budsjettsprekk og bønder som var 

nede for teljing mest før dei kom i drift. 

– Me grudde, spesielt for økonomien, 

seier Silje. 

Alf Magne nikkar. Men det gamle fjøset 

var utslitt og tungdrive og dei ønska 

seg fjøset nærare beita. 

Silje og Alf Magne tok utfordringa. Dei 

besøkte ulike fjøs og snakka med mange 

bønder før dei bestemde seg for korleis 

dei ville bygge. 

– Somme fortalde reine solskinshistoria. 

For andre var det meste gale, er 

mitt inntrykk, seier Alf Magne. 

– Me måtte halde tunga beint i munnen, 

sjå heilskapen og ha i tankane kven 

me snakka med, seier Silje. 

Ho merka seg at bøndene har svært 

ulike mål for drifta. For somme er høg 

yting viktigast. Andre er spesielt interessert 

i avl eller avansert fôring, og mange 

er glad i det siste innan teknologi og alt 

som kan lastast ned på ein app. 

– Me er motivert av ulike ting. Det pregar 

drifta, seier Silje. 

Sjølv er dei sånn passe interessert i 

teknologi, men har gjort seg avhengig av 

oversikta dei får på telefonen. Her kan dei 

blant anna sjå aktivitet og avvik på kvart 

enkelt dyr. Alt markert med fargekodar. 

– Slik har me oversikt same kor me er, 

seier Alf Magne. 

God dyreflyt 

Dyrevelferd stod øvst på prioriteringslista 

når fjøset skulle planleggast. God plass og 

nokre ledige båsar er berre positivt. Skulle 

noko vore annleis ville dei hatt flat overgang 

frå spalt til liggeplass i kalvingsbingen. For 

å få god dyreflyt og unngå flaskehalsar, 

har dei plassert kraftfôrstasjon, drikkekar, 

slikkesteinar og kubørsten – som er i bruk 

mest døgnet rundt, ulike stader i fjøset. 

– Målet er å trekke dyra først til roboten, 

så til fôrbrettet, via drikkekaret, 

seier Alf Magne. 

Dei valde store drikkekar, eit i kvar 

ende av fjøset. 

– I båsfjøset drakk dyra seg utørste. 

No drikk dei mykje meir. God tilgang til 

vatn gir i seg sjølv meir mjølk, trur Silje. 

Krevjande logistikk 

Fjøset har liggebåsar til 42 mjølkekyr, 11 

sinkyr/eldre kviger, og sju i velferdsavdelinga. 

Bygget kom på seks millionar – 

pluss mykje eigeninnsats, og er planlagd 

for ein kapasiteten på 300-350.000 liter 

Ingen hindringar: Opne løysingar, fleksibilitet og god plass er høgt prioritert (t.v.). Fôringslinja er ei avlessarvogn og bandfôring i taket, 

høgt nok til at det er mogleg å køyre under (t.h.). 



Tid i lag: Simon t.h. let seg ikkje lett 

målbinde og har eit uventa svar på dei mest 

håplause spørsmål. Han er full av energi og 

kjem seg gjennom skuledagen ved å kikke ut 

vindauget og drøyme om å køyre crossar. Alf 

Rune kan sjå føre seg ei framtid som bonde. 

Planen er å utdanne seg til landbruksmekanikar 

eller anleggsmaskinførar. 

mjølk og fullt påsett av kviger. 

Prosjektet gjekk betre enn dei frykta, 

utan budsjettsprekk, og familien søv framleis 

godt om nettene. Alf Magne gir noko 

av æra til dei erfarne entreprenørane. 

– Om logistikken ikkje fungerer under 

bygginga kan du få deg nokre overraskingar 

undervegs som kan koste dyrt, både i 

tid og pengar. Entreprenørane har mykje 

erfaring, er løysingsorientert, og bidrar til 

at ting går smidig. Snakk med dei og høyr 

korleis dei vil ha det, seier Alf Magne. 

– Drifta går godt, men me hadde ikkje 

kalkulert med å kjøpe så mykje grovfôr i 

vinter, etter «uåret» i fjor. Det tærer på 

overskotet, og dei pengane me kan hente 

inn på ulike oppdrag i tillegg til drifta, er 

kjærkomne, seier Silje. 

Moderat yting og haldbare kyr 

Overgangen frå båsfjøset til lausdrifta 

gjekk over all forventning. Etter råd frå 

andre hadde dei «samla på kyr» for å sikre 

nok dyr i det nye fjøset. Men kyrne 

auka i avdrått, ingen vart skadd, og dei 

ende opp med å selje nokre få dyr for å 

ikkje kome skeivt ut med kvoten. 

Dei har ennå ikkje vore gjennom ein 

«normal vinter» og veit ikkje kva ytinga 

vil stabilisere seg på, men driftsplanen 

kalkulerer med 8000 liter i avdrått. 

– Me har ingen avansert fôrblanding eller 

ønske om å presse avdråtten. Moderat 

yting gir meir tørrstoff, fleire kalvar og god 

utnytting av grovfôret. Me vil ha kyr med 

mange laktasjonar og bruke dei gode beitene 

gjennom heile sommaren, seier Silje. 

Silje og Alf Magne har vald å nytte dei 

eksisterande tårnsiloane, supplert med 

rundball og kraftfôr frå robot og ein kraftfôrstasjon. 

Lite svinn og god kvalitet er 

grunnen til at dei vel å nytte tårnsiloane. 

– Far vil ikkje ha plansilo, avslører Alf 

Rune. 

Han flirer. Far myser bort på eldstesonen: 

– Er ikkje siloane gode nok? Når eg 

vinn i lotto vert det to 8-meter tårnsiloar 

nede ved det nye fjøset. 

Sonen løfter på capsen: – Far har alltid 

god tru på at «potten går inn», men 

det skjer ikkje, freistar han. 

Ikkje til ein kvar pris 

Midt under fjøsplanlegginga auka regjeringa 

kvotetaket til 900.000 liter mjølk. 

Kvoteprisane fauk i veret. 

– Me leiger ikkje kvote til ein kvar pris. 

Då finn me heller andre løysingar. Me 

treng ikkje betale for å jobbe, seier Alf 

Magne. 

Når mjølkekvoten vart lågare enn 

planlagd, vart det ei aktuell løysing å fôre 

fram eigne oksar til slakt, noko dei ikkje 

har gjort tidlegare. Fjøset er ikkje planlagd 

for oksar, men både liggebåsane og 

frontane er sterke nok til å tole trykket 

frå dei kraftige dyra. 

Dei takka ja til å leige 80.000 liter midlertidig 

dette året. Kva som skjer med 

kvoten neste år er usikkert. 

– Blir det meir mjølk til ein akseptabel 

kostnad, kan me redusere eller slutte 

med okseoppdrett og berre satse på 

mjølk, seier Alf Magne. 

Kva som gir best økonomi er dei usikre 

på. Det heng saman med kvoteprisar og 

prisane for okseslakt. Men gode resultat 

på dei første puljane som er slakta, gjer at 

det ikkje ser mørkt ut om dei må produsere 

meir kjøt og mindre mjølk enn planen. 

Seinka skuldrar 

Fotball, 4H, og godt lag med vener fyller 

fritida til begge gutane. I tillegg har fiske 

blitt mest blitt ein lidenskap, spesielt for 

Alf Rune. Når det passar, tek familien av 

garde i den «nye» bubilen. At dei kjøpte 

seg bubil vart ein «snakkis» på bygda, 

noko Alf Magne veit å fyre opp under. 

– Dei kan berre vitse. Me reiser med 

godt samvit. Det treng verken vere langt 

eller lenge, seier Alf Magne. 

– Når gutane vert eldre skal me ikkje 

angre på at me ikkje brukte meir tid i lag 

medan dei var små. Eg trur fleire kunne 

hatt god av å kome seg vekk frå jaget i 

kvardagen av og til, seier Silje. 

Sjølvmelding 

Nøgd med: 

At me endeleg realiserte fjøsplanane. 

Ting vart i hovudsak slik me 

planla og ønska oss. Fjøset fungerer 

godt og er ein triveleg arbeidsplass 

både for oss og dyra, og gir 

oss stor fleksibilitet i kvardagen. 

Kunne vore annleis: 

Me kunne vore meir strukturert og 

hatt eit tydelegare skilje mellom 

jobb og fritid. Både for oss sjølve, 

men spesielt for ungane. Bygget 

har òg gitt oss nokre nye moglegheiter 

og val me må ta stilling til; 

skal me leige kvote eller fôre fram 

stut? Kva kan me betale for kvote? 

Skal me berre bruke NRF eller 

krysse inn kjøtfe? 

Tips til andre: 

Vern om fritid og familietid. Ver raus 

med kvarandre – ein hektisk kvardag 

krev tålmod. Finn ut kva som 

engasjerer deg og tillat deg å bruke 

tid på dette for å halde oppe motivasjonen. 

Snakk positivt om livet som 

bonde, både til barna dine og til andre. 

Sats på drifta di – det gir motivasjon, 

både for deg sjølv og forhåpentlegvis 

også etterkomarane. 


LESARBREV 

«... inntil me har faktabasert kunnskap 

om andre metodar som gjev like godt 

eller betre resultat, fortset me å pløye.» 

Er plogen landbruket 

sitt største problem? 

Nr. 43 – 27. oktober 2017 

”Skal vi redde jorda, må bøndene slutte 

å ploge! I så fall blir bøndene søkkrike… 

Løsningen kan oppsummeres i uttrykket 

no-till - altså ikke-pløying….Bønder som 

benytter seg av metoden vil også tjene 20 

ganger mer enn de som pløyer jorda i dag. 

Pløying tilsvarer et jordskjelv, en orkan, 

en tornado og en skogbrand for livet i jorda. 

Enkelt fortalt, pløying er skadelig for jorda... 

Neste gang du ser et nakent jorde, så 

tenk at her er noe alvorlig galt. Naken jord 

er som et åpent sår. Og, som på et menneske, 

blør jorda ut alt som skal til for å 

skape liv.” 

Dette er utdrag frå ein artikkel i Dagbladet 

25. april ført i pennen av Christoffer 

Stuve med utgangspunkt i blant anna 

Jordboka til Dag Jørund Lønning og uttalingar 

frå dei amerikanske bøndene Paul 

og Elizabeth Kaiser (omtalt i boka) under 

boklanseringa på Bryne. 

Eg er i utgangspunktet positiv til nye idear 

og friske meiningar, der alle tenkjer 

likt er det sjeldan nytenking. Eg har lest 

Jordboka og var til stades under lanseringa. 

Sjølv om det er mange ting i boka 

eg stussar på, er livet i jorda utan tvil eit 

viktig tema for oss som lever av nettopp 

jorda. Eg let meg og imponera av ekteparet 

Kaiser som utan å pløye er i stand til 

å få mykje ut av lite. Det er ei påminning 

til alle oss som har lett for å tenkja det 

å bli større er den einaste måten å auke 

inntekta på. Men dei har ikkje forstått 

mykje, som trur at det er den forma for 

landbruk som kan redde kloden. 

Eg er ikkje redd for å prøva ut nye idear. 

Difor har eg i år sådd rugbeite (haustrug 

sådd om våren saman med raigras) for 

første gong. Det har eg lært av økologiske 

mjølkeprodusentar - takk til dei 

for den kunnskapen. I motsetnad til 

dei vil eg tilføre nokre få kilo N frå 

mineralgjødsel, fordi eg veit at det vil 

auke avlinga med minst 20 – 30 prosent. 

Det sikrar også at tilført fosfor 

frå husdyrgjødsel vert brukt opp av 

avlinga og ikkje renn ut i vassdrag. 

Sidan eg fekk så dette i midten av 

april, kan eg på bakgrunn av andre 

si erfaring forvente opp mot 1000 

kg tørrstoff per dekar med smakleg 

beite. Ut frå denne kunnskapen 

er det ikkje noko problem 

for meg om nokon av dei mange 

som kjører forbi på vegen skulle ha lest 

artikkelen i Dagbladet og tenkje at; ”her 

er det noko alvorleg galt, her blør dei ut 

alt som skal til for å skape liv.” 

Det som derimot er alvorleg, er den 

skaden slik omtale gjer for landbruket. 

Ein gjev med fagleg tyngde inntrykk av å 

ha ei enkel løysing både for landbruket 

sine miljøproblem og bøndene sine økonomiske 

utfordringar. Når dette skjer 

dagen før jordbruket legg fram sitt krav i 

samband med jordbruksoppgjeret, styrkjer 

det ikkje akkurat landbruket sin posisjon. 

Det er tvert imot med til å forsterke 

eit stigma der bonden vert framstilt 

som lite omstillingsvillig og mest opptatt 

av å ha ”sugerøyr” i statskassa: Her er 

det mogleg å auke inntekta 20 gonger 

om dei berre parkerer den plogen dei er 

ute med over alt no om dagen, og så klager 

dei på inntektsnedgang og legg fram 

krav om auka overføringar. Vel, sjølv om 

folk flest ikkje lenger har så mykje kunnskap 

om landbruk, skal det ikkje så mykje 

til for å skjøna at dette ikkje heng på 

greip. 

Me driv ikkje å pløyer fordi me liker så 

godt den svarte jorda, det er fordi me har 

Droppa plogen 

– haustar rikeleg 

No-till: Dei amerikanske bøndene 

Paul og Elizabeth Kaiser pløyer ikkje, 

men oppnår store avlingar. Denne 

forma for landbruk kan ikkje redde 

kloden, skriv Bjørn Lende. 

Faksimile frå Bondevennen nr 43 - 2017. 

erfart at det er det beste utgangspunktet 

for å etablere ein ny kultur. Og inntil me 

har faktabasert kunnskap om andre metodar 

som gjev like godt eller betre resultat, 

fortset me å pløye. Men eg stiller 

gjerne jord til disposisjon for å teste ut 

andre dyrkingsteknikkar. 

Bjørn Lende, bonde og lærar, Jæren 

LESARBREV 

Noko å melde? 

Send teksten til 

post@bondevennen.no 

Hald teksten kort 

og poengtert. 


NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING 

Grovfôr 2020: Kva har me lært so langt? 

Tal frå prosjektet Grovfôr 2020 syner stor variasjon i kostnad per FEm, og i 

variasjonen er det gøymt eit potensiale for kutt i kostnadane. Moglegheitene ligg 

i å leita fram dei sidene av grovfôrproduksjonen som gjev rom for betring. 

Torleif Bakke Haavik, NLR Vest 

To tredjepartar av jordbruksarealet i 

Noreg vert i dag nytta til dyrking av grovfôr. 

Mykje av dette arealet er ueigna for 

dyrking av åkervokstar. Betydinga av 

grovfôrproduksjonen står difor nasjonalt 

sett i ei særstilling. 

Korkje avlingsmengd per daa eller 

kvaliteten på grovfôret har betra seg i 

Noreg dei siste tiåra. Samstundes har 

mjølkeytinga per årsku auka jamt. Hòlet 

i fôringssetelen er fylt med kraftfôr. 

For å styrkja økonomien i grovfôrproduksjonen 

hjå den einskilde gardbrukar, 

er det etablert eit stort landsomfattande 

prosjekt kalla Grovfôr 2020. Bak det fengjande 

prosjektnamnet ligg det ei overordna 

målsetjing om 20 prosent høgare 

part grovfôr per kg produsert mjølk og 

kjøt. Underordna målsetjingar er lågare 

grovfôrkostnad, auka avlingsmengd og 

betra grovfôrkvalitet. 

I samband med prosjektet vart det i 

2017 gjennomført analysar av grovfôrøkonomien 

til gardsbruk med mjølkeproduksjon 

over heile landet. Det er 

halde regionale samlingar for dei aktuelle 

gardbrukarane, der resultata vart 

presentert og drøfta i smågrupper. 

Prosjektet har gjeve oss talgrunnlag 

som fortel om grovfôrprisen i Noreg, 

men ikkje minst om store regionale 

skilnadar. Ein viktig premiss for analysane, 

er at det er sett ein timesats på 

200 kroner per time for alt personarbeid, 

anten det er innleigd arbeidskraft eller 

eige arbeid. Jordleige og tilskot er halde 

utanom, med unntak av RMP-tilskot til 

stripespreiing av husdyrgjødsel. 

Store regionale skilnadar 

Middel grovfôrkostnad for landet er 2,67 

kroner per FEm. Bondevennen sitt primære 

lesarområde, er representert i 

begge endar av skalaen. Middel kostnad 

for Hordaland, Sogn og Fjordane og 

Møre og Romsdal (vest) er 3,52 kroner 

per FEm, medan Rogaland og Agder 

(sør) har lågast middelkostnad, med 1,84 

kroner per FEm. Tala representerer dei 

som deltok i prosjektet. For region vest 

var dette berre 27 driftseiningar. Me lyt 

Vil ha betre fôr: Fagsamling på Skei i Jølster, Sogn og Fjordane 3.-4. november 2017. 

Foto: Grovfôr 2020. 

difor vera varsame med tolkinga av tala. 

Middeltal frå ulike regionar syner at 

aukande driftsomfang samsvarar godt 

med minkande kostnad for handtering 

av husdyrgjødsel, pressing/pakking og 

handtering av rundball og kostnad totalt 

per FEm. Dette kjem mykje av at investert 

kapital per FEm vert fortynna med 

stort driftsomfang, og at personkostnadar 

per FEm vert redusert som følgje av 

auka mekanisk effektivisering ved bruk 

av store maskiner. Samstundes er det 

tett samband mellom auke i driftsomfang 

og auka avlingsmengd per daa (figur 

1). Auka avlingsmengd per daa aukar 

maskin- og personeffektiviteten ytterlegare 

og betrar samstundes utnyttinga av 

næringsemne i tilført gjødsel. 

Fornying 

Potensialet for ytterlegare kostnadskutt i 

region sør er lågt, medan region vest har 

ein del å gå på. Men kva er realismen i 

å få kostnadane ned; skal me veksa til 

himmels for å kutta nokre øre? 

Variasjonen både mellom regionar og 

einskilde bruk er små på variable kostnadar 

som plantevern, såfrø, plast og 

til ein viss grad ensileringsmiddel. I tillegg 

er dette små postar i rekneskapen. 

Variasjonen og betydninga av kostnadar 

knytt til husdyrgjødsel, rundballar og mineralgjødsel 

er større. Det kan difor vera 

mon i å retta søkjelyset på desse faktorane 

for å leita etter rom for betring. 

Fornying vil i dei fleste høve medføra 

auka avling per daa, betre kvalitet på 

grovfôret og betre utnytting av næringsemne. 

Auka effektivisering ved slått, raking 

og til dels pressing av rundballar 

vert ein bonus ved fornying. Kostnadar 

knytt til fornyinga vil derimot motvega 

noko av gevinsten. 

Husdyrgjødsel 

Kostnaden per tonn husdyrgjødsel varierer 

frå 34 kroner i region Sør til 50-60 

for dei andre regionane. Verdien av vasstilsetting 

til 50/50 i gjødsla aukar verdien 

av N-gjødslinga i husdyrgjødsel med 

kring 15 kroner per tonn. Det er soleis 

dårleg butikk å køyre rundt på vatn med 

tankvogn. For slangespreiing derimot, er 

saka vinkla noko annleis. 



På staden kvil: – Korkje avlingsmengd per daa eller kvaliteten på grovfôret har betra seg i Noreg dei siste tiåra. Samstundes har 

mjølkeytinga per årsku auka jamt. Hòlet i fôringssetelen er fylt med kraftfôr, skriv artikkelforfattaren. Arkivfoto Bondevennen. 

Slangespreiing av husdyrgjødsel er 

effektivt, og sparar mange arbeidstimar 

for gardbrukaren. Kostnadskuttet ligg då 

i reduserte personkostnadar, betra N- 

utnytting og mindre jordpakking. RMPtilskot 

for stripespreiing har vore til gagn 

i dei områda der ordninga har vore tilgjengeleg. 

Maskinsamarbeid 

Maskinsamarbeid om rundballe- og 

gjødselutstyr er truleg det einskilde tiltaket 

som kan redusera maskinkostnaden 

mest hjå dei som ikkje har stort nok 

driftsomfang til å ha ein økonomisk optimal 

maskinpark på eiga hand. Ulempene 

kring tilgjengelegheit av utstyret vert 

avveginga. 

Her kjem tre 

artiklar skrivne av 

Norsk Landbruksrådgiving 

på oppdrag 

frå Bondevennen 

Produksjonsomfang, avlingsmengd per daa og grovfôrkostnad per FEm 

Kroner per FEm/FEm per daa/100 

8 

7 

6 

5 

4 

3 

2 

1 

R² = 0,8382 

R² = 0,8476 

R² = 0,8711 

R² = 0,7047 

0 

150000 200000 250000 300000 350000 400000 

Kostnad totalt, per FEm 

Totalt FEm per jordbruksføretak 

Kostnad pressing/pakking/handtering av rundball, per FEm 

Lineær (Kostnad totalt, per FEm) 

Lineær (Kostnad pressing/pakking/handtering av rundball, per FEm) 

Kostnad husdyrgjødsel, per FEm 

FEm per daa/100 

Lineær (Kostnad husdyrgjødsel, per FEm) 

Lineær (FEm per daa/100) 

Figur 1. Kostnad per FEm totalt, for handtering av husdyrgjødsel, pressing/pakking og 

handtering av rundball og FEm per daa, som funksjon av tal FEm totalt per jordbruksføretak. 

Middeltal for ulike regionar i Noreg. Figuren laga av NLR Vest, basert på tal frå prosjektet 

grovfôr 2020. 



Vanlege ugras i eng og beite 

Kampen mot ugraset tar tid. Fleirårige ugras med stort rotsystem må følgast opp 

med behandling over fleire år. Det er viktig å kjenna ugrasa for å velja gode tiltak. 

Annlaug Fludal og Håkon Pedersen, NLR Rogaland 

Breisprøyting kan gi betydeleg reduksjon av grasavlinga. Spør om råd og ikkje overdoser. 

Aktuelle middel kan vera nemnde som aktive stoff (liten bokstav) eller forenkla handelsnamn (stor bokstav). 

Alle aktuelle preparat er ikkje nemnde i teksten. 

Vassarve 

Nellikfamilien - eittårig. 

Spreiing med frø. Ikkje giftig, men blir 

vraka av dyra. Likar godt gjødsla areal. 

Rådgjerder 

Kjemisk: det er fleire preparat å velja i, 

men sjeldan nødvendig i etablert grasmark. 

Kan vera svært øydeleggande i 

gjenlegg. Express+MCPA er mest aktuelt 

i gjenlegg med kløver. 

Mekanisk: ingen aktuelle metodar i etablert 

grasmark. 

Vegtistel 

Korgplantefamilien - to-årig. Frøspreiing. 

Rådgjerder mot toårige tistelartar 

Kjemisk: fenoksysyrer (MCPA, mekoprop) 

i april-mai; før stengel-strekking eller på 

nye rosettar på ettersommaren. 

Salt eller kunstgjødsel i rosetten vil 

tørka ut planta. 

Hakking av rosetten heile året dersom 

det er mildt. Beitepussing av blomsterstengel 

dempar frøsetting. 

Landøyda 

Korgplantefamilien – fleirårig, frøspreiing. 

Giftig, særleg for storfe og hest. Gifta 

forsvinn ikkje ved ensilering/tørking. 

Sauen held landøyda i sjakk. Ugras som 

er vanlegast ved kysten. 

Rådgjerder 

Kjemisk: Gratil , mekoprop eller Cleave/ 

Starane XL 1 om våren eller på gjenvekst 

etter avpussing. 

Mekanisk: hakking eller dra opp planter 

for hand. 

Åkertistel 

Korgplantefamilien - fleirårig. 

Særbu = hann- og hoplanter. Spreiing 

med underjordiske utløparar og oppdelte 

rotbitar som blir med jordflytting. 

Stort og djupt rotsystem. 

Rådgjerder 

Kjemisk: fenoksysyrer (mekoprop, MCPA). 

Gjentatt sprøyting på nyvekst. Utarming 

ved gjentatt beitepussing over fleire år. 

Dekking med svart plast på små koloniar. 

Trivst best i åkerkulturar. 

Myrtistel 

Korgplantefamilien - to-årig. Frøspreiing. 

Rådgjerder mot toårige tistelartar 

Kjemisk: fenoksysyrer (MCPA, mekoprop) 

i april-mai; før stengel-strekking eller på 

nye rosettar på ettersommaren. 

Salt eller kunstgjødsel i rosetten vil 

tørka ut planta. 

Hakking av rosetten heile året dersom 

det er mildt. Beitepussing av blomsterstengel 

dempar frøsetting. 

Stornesle = brennenesle 

Neslefamilien - fleirårig. 

Spreiing med underjordiske utløparar 

og frø. Gammal nytteplante. Trivst på 

godt gjødsla areal (nitrogen-elskande). 

Rådgjerder 

Kjemisk: fluroksypyr-meptyl 1 m.fl. 

Mekanisk: utarming ved gjentatt avpussing. 



Løvetann 

Korgplantefamilien – fleirårig. Frøspreiing 

og ved rotbitar. Frøa misser raskt spireevne. 

Viktig trekkplante for bier og andre 

pollinerande insekt. Nytteplante i enkelte 

land. 

Rådgjerder 

Kjemisk: fleire aktuelle. Preparat med 

fluroksypyr-meptyl1 eller Ally 2 er aktuelle 

dersom ein ikkje tar omsyn til kløver. 

Behandling før blomstring om våren eller 

på gjenvekst etter slått. 

Mekanisk: Gjenlegg til ny eng. Hakking 

eller dra opp planter for hand er aktuelt i 

småskala. Blir godt beita av sau. 

Lyssiv 

Sivfamilien – fleirårig, frøspreiing. 

Beiteugras, men er òg vanleg å sjå i 

ekstensiv drive eng. Trivst best på tett 

og våt jord. Har blitt eit vanleg ugras dei 

siste tiåra. 

Rådgjerder 

Kjemisk: fenoksysyrer (mekoprop, 

MCPA). Kjemisk bekjemping er effektivt 

det meste av vekstsesongen. Sprøyting 

like etter ei avbeiting kan vera ei god tid 

for å halda behandlingsfristen som nå 

er 14 dagar på begge stoffa (mange handelsnamn). 

Mekanisk: beitepussing eller kutting like 

under jordoverflata, best verknad sommar 

– haust. 

Høymole 

Byhøymole – «Den rauda» 

Syrefamilien – fleirårig. Frøspreiing 

og med rotbitar. 

Frø beheld spireevne lenge i jord og 

husdyrgjødsel. 

Rådgjerder mot høymoleartane 

Kjemisk: mange aktuelle middel. Ta omsyn 

til kløver og vekststopp i graset ved 

val av middel og sprøytetid. Den som 

treng maksimal grasavling må vera forsiktig 

med breisprøyting om våren. Har 

garden eit stort høymoleproblem bør ein 

vera særleg nøye med tiltak i gjenlegget. 

Mekanisk: spa opp med hagespade eller 

spesialutstyr. Få med minst 5 cm av 

rotstokken. 

Gjenlegg med tett plantedekke vil 

hemma veksten. Blir godt beita av sau. 

Krypsoleie 

Soleiefamilien - fleirårig. 

Spreiing med overjordiske utløparar 

og frø. 

Rådgjerder 

Kjemisk: fenoksysyrer; MCPA er oppgitt 

med best verknad på etablerte planter. 

Trivst på moldrik, våt jord. 

Syregras 

Syrefamilien - fleirårig. 

Spreiing med korte, underjordiske utløparar 

og frø. 

Rådgjerder 

Kjemisk: fluroksypyr-meptyl 1 . Mekanisk: 

ingen aktuelle metodar i etablert 

grasmark. 

Surjordsplante. Kalking kan redusera 

bestanden. 

1. «Ny eller gammal Starane». Det er 

litt namneforvirring. Det aktive stoffet 

fluroksypyr-meptyl har blitt omsett 

under mange handelsnamn. Starane 

180 blei eit innarbeida namn. Seinare 

kom nesten identiske preparat med 

handelsnamn Tomahawk, Spitfire og 

Flurostar. Alle desse preparata har 

hatt ei veke behandlingstid. Starane 

XL kom som eit nytt handelsnamn på 

eit preparat med fleire aktive stoff. 

Dette er identisk med Cleave. Begge 

har 14 dagar behandlingstid; tida frå 

sprøyting til ein kan slå eller sleppa 

dyr på beite. Les alltid etiketten nøye 

før bruk av kjemiske middel. 

2. Ally er eit kornmiddel som kan brukast 

«Off Label» i grasmark. Det kan 

virka godt mot høymole og soleier, syregras 

og vassarve. Ta kontakt med Norsk 

Landbruksrådgiving for tilleggsetikett. 

Dette er eit rimeleg middel som likevel 

kan bli kostbart om ein overdoserer. Det 

er tøft mot enkelte grasartar og kan gi 

gulning og vekst-stopp. 



Råd og erfaringer fra 

hageblåbærprosjektet 

Prosjektet «Økt norsk produksjon av hageblåbær» er 

ferdig. Her formidles råd, erfaringer og økonomiske 

betraktninger for å lykkes med hageblåbær. 

Lars T. Havstad, NIBIO, Anne Vintland og Jan Karstein Henriksen, NLR Agder. 

Krav til klima og vokseplass 

Vintertemperaturer lavere enn -20 °C 

fører til frostskader. Mest frostutsatt er 

plantene med milde perioder etterfulgt 

av frost på seinvinteren. Varm sommer 

og høst er viktig for at bærene skal 

rekke å bli modne og for å utvikle mange 

blomsterknopper som året etter kan gi 

bra avling. Kystnære steder på Sør- og 

Østlandet har det beste klimaet for hageblåbær. 

Blåbærfeltet må etableres 

på solrik jord med jevnt hellende terreng 

så kaldlufta dreneres bort. Best er 

godt drenert løs mineraljord eller organisk 

jord med pH 4 - 5,5. Det anbefales 

å plante på Mypex-duk og at det legges 

opp til dryppvanning. 

Valg av sorter 

For å sikre krysspollinering må en plante 

minst to sorter. Avgjørende økonomisk 

er å velge sorter med årssikker avling av 

store bær som modner rimelig konsentrert. 

Best erfaring er med sortene Toro, 

Spartan og delvis Duke. Bluecrop har gitt 

brukbare avlinger, men har for små bær. 

Gjødsling og bladprøver 

Ulike N-mengder er prøvd ut i felt på Agder, 

Hordaland, Buskerud og Telemark. 

Godt etablerte planter må ha 35 – 50 g N/ 

plante fordelt på midten/slutten av april, 

mai og juni. N-gjødsel bør ikke gis etter 1. 

juli. Høstgjødsling har ikke gitt bedre avling 

året etter. Næringsmangel av andre 

stoff er utbredt. Bladprøver kan avdekke 

næringssituasjonen. Det er ofte mangel 

10 daa Hageblåbær. Kr/år netto ved ulik avling og pris. 

300 g korg, 4 kg/time 

Figur 1. Nettoinntekt (kr/år) ved ulikt avlingsnivå (kg/daa) og pris (kr/kg) med utgangspunkt i 

et areal på 10 kg daa med hageblåbær hvor det plukkes 4 kg bær/time i 300 g korger. 

på magnesium, bor, jern, sink og kopper, 

men aldri manganmangel. Vårgjødsling 

med 12-4-18 og gjødsling via dryppvanning 

senere i sesongen er å foretrekke. 

Sopp- og skadedyrbekjemping 

Mange felt er smittet med soppen Phomopsis 

vaccinium. Størst har problemene 

og skadene vært under varme forhold i 

plasttunell. Døde og skadde greiner må 

fjernes om våren og utover i sesongen 

(bør brennes). Mot sopp og bakterier anbefales 

én til to sprøytinger med 100 - 150 g 

Nordox/100 liter vann ved begynnende 

bladfall om høsten og ved knoppsprett 

om våren. Før langvarige fuktige varme 

perioder i blomstringen er sprøyting 

med 50 g Switch eller 150 g Teldor/ 100 liter 

vann aktuelt. Bladlus kan bekjempes 

med Raptol på natta og mot snegler kan 

det strøs ut Sluxx eller Ferraproff. 

Beskjæring 

Blomster og bær dannes på fjorårets 



Små, blå - og litt krevende: Kystnære steder på Sør- og Østlandet har det beste klimaet for hageblåbær. Foto: Istock 

greiner. God næringstilførsel og beskjæring 

som stimulerer bryting av nye 

greiner, er viktig for å opprettholde avlingspotensialet 

over år. Treårig beskjæringsforsøk 

i ‘Bluecrop’ viste at lite klipping 

gav best avling. Uansett må svake 

greiner, greiner med uønsket vekstretning, 

og hovedgreiner eldre enn seks 

år fjernes. Behold 10 - 15 hovedproduksjonsgreiner 

per plante. For mange bær 

på buskene gir små bær og veldig sein 

modning. 

Høsting og sortering 

Før modning må hele feltet dekkes med 

not for fuglebeskyttelse. Blåbærene 

modner ujevnt og buskene må plukkes 

én gang i uka i fire til seks uker. Høstingen 

utgjør den største kostnaden. I 2014 

og 2015 ble høstevogn og sorteringsmaskin 

prøvd for å effektivisere høste- og 

sorteringsprosessen. Resultatene viste 

at maskinell behandling gav dårligere 

kvalitet og lagringsevne og større sorteringsjobb. 

Totalt sett var det ingenting 

tidsmessig å vinne ved å ta i bruk høstevogn. 

Plukking direkte i salgsemballasjen 

er mest effektivt og anbefales som 

høste- og sorteringsmetode. 

Dyrking i plasttunell 

Dyrking under plast bedrer klimatiske 

forhold og bærene får beskyttelse mot 

regn og vind, men gir mere problem med 

Phomopsissoppen og bladlus. Meravlingen 

vi oppnådde var ikke nok til å dekke 

inn tunnelkostnadene. Toro og Duke 

klarte seg best i tunnel. 

Dyrking av hageblåbær i plasttunnel 

kan ikke anbefales før vi har full sikkerhet 

for soppfrie planter. 

Økonomi 

Plukkehastighet og emballasjestørrelse 

er de største kostnadsfaktorer. Store 

bær og bra mengde modne bær i feltet 

hver gang en plukker er avgjørende for 

plukkekostnadene. Ved 2 gram/bær er 

høstekapasiteten ofte ca. 4 kg bær/persontime. 

Øker bærstørrelsen til 2,5 – 3 

gram øker plukkekapasiteten til mer enn 

5 kg/time og høstekostnadene reduseres 

med 5 – 7 kr per kg bær. Totale kostnader 

for plukking, emballasje og frakt varierer 

fra 30 kr/kg (plukkekapasitet 6 kg 

per time ved 300 g korg) og opp til 50 kr/ 

kg (plukkekapasitet 4 kg per time ved 170 

g korg). Det er mulig å tjene penger på 

hageblåbær på de beste lokaliteter, dersom 

en velger rette sorter. Gode friske 

felt har gitt gjennomsnittlig 700 – 900 kg 

salgavling/daa. Figur 1 viser nettoøkonomi 

ved 10 daa blåbær ved forskjellige 

avlingsnivå og priser når høstekapasiteten 

er 4 kg/time. En tjener greit med 

penger med 700 kg salgsavling per daa 

og oppgjørspris 90 kr per kg, men med 

lavere avling enn 600 kg per daa til 90 kr 

per kg er det lite interessant økonomisk. 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Hilde Bjørkhaug 

er vestlending, landbruks- og 

matsosiolog og seniorforskar 

ved Ruralis – Institutt for ruralog 

regionalforskning. 

Sluker matgigantene 

motmakta? 

Økologisk, småskala, grasfôra beitedyr, 

mat med tradisjoner, fair trade, vegetar, 

vegan - for å nevne noen, representerer 

alternativer til vanlig eller konvensjonell 

mat. I norsk sammenheng kan de være 

alternativer til mat fra vanlig jordbruksdrift, 

altså alternativ til de fleste matvarer 

som selges fra hyllene til de tre store 

matvarekjedene i Norge. Noen av disse 

alternativene har vokst fram internt som 

en protest mot utviklingen i det konvensjonelle 

matsystemet, og etterspørres 

av forbrukere med ønsker om mat med 

spesielle egenskaper. Men kan disse 

alternativene også forsterke makten i 

matsystemet? 

I den samfunnsvitenskapelige faglitteraturen 

på mat- og jordbruksfeltet er 

alternativ matproduksjon ofte brukt som 

samlebetegnelse for jordbruk, matproduksjon, 

nettverk og enkeltpersoner 

som protesterer mot en global, nyliberal 

jordbruks- og matmodell. Den nyliberale 

modellen kjennetegnes av frie marked 

på den ene siden, og økende konsentrasjon 

av makt blant få og veldig store 

multinasjonale selskaper på den andre. 

Det er trolig ikke mer enn ti selskaper i 

verden som kontrollerer de fleste merkevarene 

vi finner i dagligvarebutikken. 

På produksjonssiden kjemper enda færre 

selskap om herredømmet over alt fra 

genetikk og avl, til frømateriale, sprøytemiddel 

og gjødsel. 

En moderne respons, eller protest, mot 

denne modellen er en forbrukerbasert 

motstand, ofte tuftet på enkeltpersoners 

initiativ. Men virker de? Ruralis hadde 

nylig besøk av den amerikanske forskeren 

Steven Wolf, som sammen med 

Alessandro Bonanno har redigert en 

bok som problematiserer samfunnets 

demokratiske evne til å protestere og 

hindre maktkonsentrasjon i matsystemet. 

Wolf ville utfordre sine norske bygdeforskerkolleger 

til å tenke mer kritisk 

om matsystemet, og ikke minst hvordan 

alternativene som vokser frem som 

protester, kanskje bare gir forbrukeren 

en illusjon av valgmuligheter, mens de 

samtidig styrker maktposisjonen til de 

etablerte gigantene. Hvordan skjer det? 

«Individuell 

motstand står 

svakere enn 

motstand gjennom 

faglag og politisk 

stemmegiving.» 

Eksempler Wolf viste til er hvordan de 

store aktørene tar kontroll over motstanden 

ved å kopiere dem. Hos matgiganten 

Walmart finner du en egen seksjon 

med merkevarer med navnet Farmers 

Market (Bondens marked). Et annet eksempel 

er utvikling av standarder og 

sertifiseringsordninger som på den ene 

siden fremmer bærekraftig produksjon, 

men som også blir en silingsmekanisme 

av produsenter som har mulighet til å 

skaffe seg rett sertifikat. Slik skapes 

konkurransefortrinn mot aktører som 

ikke har samme sertifiseringsordning. I 

det godes hensikt strømlinjeformes produksjonsmåter 

og produkter til glede for 

tilsynelatende kritiske forbrukere, mens 

bønder og arbeidere på jordene, i fjøs og 

i matindustrien står maktesløse overfor 

stadig strammere krav til leveranse av 

produkter med ensartet standard og økt 

effektivitet for å holde lønnskostnader og 

priser lave. 

Norge er ikke USA, og Norge er spesiell 

også i europeisk matsammenheng. Det 

betyr ikke at vi er fri for maktkonsentrasjon 

i matsystemet. Vi gjør det på vår 

måte. Maktkonsentrasjonen i matvarekjeden 

med tre store aktører i dagligvarehandelen 

er kjent. Temaet er på agendaen 

med diskusjon om regulering og lovgivning 

om god handelsskikk (som nå er lagt 

fram i EU). Også våre matkjeder fanger 

opp forbrukernes motstand og interesser, 

og kjedene har egne merkevarer som er 

økologiske eller har andre spesielle egenskaper. 

Med økt interesse for dyrevelferd 

finner vi også det som kan se ut som en 

egen kylling, spesialdesignet for å oppnå 

akkurat dette, støttet av en organisasjon 

for dyras rettigheter. Dette er to eksempler 

av mange. Produktene sier ingenting 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

om bøndenes rettigheter, eller hvem som 

tar kostnadene med de nye produksjonsmåtene. 

Det er likevel et godt stykke til 

amerikanske tilstander. 

Norge har enda en variert bruksstruktur 

innenfor de fleste produksjoner. 

Vestlandet er et eksempel på mangfold, 

med intensiv husdyrproduksjon fra Jæren 

i sydlige strøk, til mellomstore og 

små fruktgårder og melke- og sauebruk 

i fjordene nordover. Kunnskapen om 

denne variasjonen gir norske forbrukere 

andre briller enn de har, de som kun kan 

velge mellom kylling fra en fabrikkfarm 

eller en frittgående økologisk kylling fra 

et sertifisert småbruk. 

Sterke bondeeide samvirkebedrifter og 

regulering av markedet er viktige for 

å opprettholde et variert jordbruk over 

hele landet. Sammen med bøndenes 

faglag utgjør disse en viktig motmakt 

mot matvarekjedene og leverandørindustrien. 

Samvirkenes egne merker står 

fremdeles sterkt i markedet, spesielt for 

melkeprodukter. 

Det er enda en viss politisk vilje til å ivareta 

en variert struktur, og til å støtte 

alternativer som økologisk landbruk og 

lokalmatsegmentet. Begge satsingene 

har virket positivt på utviklingen av et 

mer variert varetilbud, både i butikk og i 

andre kanaler, som bondens marked og 

reiselivsbedrifter. 

Det er likevel gode grunner til å ha et kritisk 

blikk på hvordan det globale matsystemet 

utvikler seg og hvordan vi kopierer 

dette her til lands. Individuell motstand 

står svakere enn motstand gjennom faglag 

og politisk stemmegiving. Det kan likevel 

være nyttig å lytte til kritikken som 

reises av produsenter innenfor de såkalte 

alternative produksjonsmåtene. Den 

handler kanskje nettopp om bønders 

rettigheter, sikkerhet og handlefrihet i 

markedet og retten til å være liten og litt 

mindre effektiv. Og det kan være nyttig å 

lytte til og invitere til diskusjon når forbrukerne 

interesserer seg for matproduksjon. 

Alternative produksjonsmåter 

og produkter spiller en viktig rolle i det 

norske matsystemet – for å øke mangfoldet, 

utvikle nye metoder og for å gi 

energi til den norske debatten om matproduksjon. 

I det norske matsystemet er 

uansett alle små - og alle er på en eller 

annen måte avhengig av samhandling og 

samarbeid på tvers av størrelse, produksjonsmetode 

og produkt. 

1) Steven Wolf og Alesandro Bonanno (red.) (2018) 

The Neoliberal Regime in the Agri-Food Sector: Crisis, 

Resilience, and Restructuring. Earthscan from 

Routledge. 

MOLDROK: 

drev av tørr mold 

grunna vind, 

jord arbeid – eller 

friskt ordskifte. 


Førde 

Sogndal 


Bergen 

Birgitta og Anders Tjørhom overtok garden 

på Tjørhom i Sirdal i Vest-Agder, i 2015. 

Dei har tre barn på 9, 7 og 5 år. 

Drifta på garden er 90 vinterfôra sauer 

av rasen NKS. 

Garden har 100 daa fulldyrka jord 

(inkludert leigejord) i tillegg til beite i heia. 

Stavanger 

Valle 

Sirdal 

Skien 

Tønsberg 

Arendal 

Kristiansand 

Der det skjer: Det nye sauefjøset i tre kan romme 164 dyr, men Anders og Birgitta vil ikkje ha meir enn maks 130 vinterfôra dyr 

for at det skal vere nok plass i lamminga. Frå hemsen under taket har bøndene full oversikt over alle dyra. 

Nøye planlagt sauehald 

Birgitta og Anders Tjørhom har endeleg landa og funne balansen etter siste 

byggeprosjekt. Under lemminga er det nye sauehuset i tre verdas navle. 

Jofrid Åsland 

– Alt på garden har vore nøye planlagt 

lenge før me sette det ut i livet, fortel 

Birgitta og Anders. 

Dei møtte kvarandre i 2000 på folkehøgskule. 

Alt då gav Anders klar melding 

om planen hans, som var å overta heimegarden 

på Tjørhom i Sirdal i Vest-Agder. 

I 2013 flytta familien på fem til Tjørhom 

og i 2015 overtok dei garden. Birgitta 

er utdanna veterinær og Anders lærar. I 

dag sett dei pris på arbeidserfaringar dei 

hausta med seg på vegen heim. 

Planen om sau 

Eit nytt sauehus i tre prydar tunet, og fungerer 

for tida som verdas navle. Det er 

nemleg lamming. Frå hemsen under taket 

har bøndene full oversikt over alle dyra. 

– Me hadde veldig lyst til å bygge i 

tre, men kostnaden blei for høg, heilt til 

Riska Sagbruk kom med eit tilbod som 

kunne måle seg med prisen på sandwich-element, 

seier Anders. 

Det siste byggeprosjektet på garden 

stod ferdig i 2016. I sauehuset er det frisk 

luft og naturleg ventilasjon i taket. I vinter 

har huset romma 90 vinterfôra søyer. 

Huset er estimert til å romme 164 dyr, 

men ekteparet vil ikkje ha meir en maksimum 

130 vinterfôra dyr for at det skal 

vere nok plass i lamminga. 

– Alle yttervegger er av kjerneved frå 

furutre, og skal ikkje behandlast, medan 

taket er av grantre og er ti centimeter 

tjukt, fortel Anders. 

Gardane i sauehuset er utstyrt med 

drikkeniplar, som blir forsynt med temperert 

sirkulerande vatn. Dermed frys 

ikkje vatnet så lenge dei har elektrisitet. 


«Det er viktig å kunne leve det livet me 

ønsker. Ikkje berre stresse.» 

BIRGITTA TJØRHOM 

Organisatoren 

– Anders er over gjennomsnittet interessert 

i sauekontrollen, kan kona fortelje. 

Han bruker mykje tid til å få kontroll 

over besetninga og enkeltindivid. 

– Det er kjekt å studere vekter, notat 

og indeksar, og få eit overblikk over kven 

som leverer bra og ikkje. Eg blir betre 

kjent med dyra gjennom sauekontrollen, 

seier Anders. 

Genmateriale og avl blir ofte diskutert 

over bordet. Dei har nyleg blitt medlem 

av vêreringen i området. 

Det er Anders som vel ut seminvêrar, 

medan Birgitta tek seg av sjølve insemineringa. 

Samarbeidet om drifta er deira nøkkel 

til trivsel. 

Arbeidsdeling og samspel 

– Anders flytter, merker og veg lam. Eg 

er helsepersonell, summerer Birgitta. 

Oppgåvene i sauehuset er fordelt 

etter kunnskap og eigenskapar. Veterinæren 

tek seg av det meste av nattevaking 

og lammingshjelp. Stundom 

saknar ho å vere praktiserande veterinær, 

men vakt og turnus harmonerer 

dårleg med å vere småbarnsmor og 

bonde. No arbeider ho som rådgivar 

innan sau i Nortura, og får på denne 

måten framleis brukt faget sitt og møtt 

mange trivelege sauebønder. 

– Praksis som veterinær er svært 

godt å ha med seg. Eg har også lært mykje 

om sauen sitt kroppsspråk frå far til 

Anders, fortel Birgitta. 

På veggene i sauehuset heng lappar 

med utskrift frå sauekontrollen. Anders 

har eit nøye system for veging og oppfølging 

av lam. Han vil sikre at dei legg på 

seg tilstrekkeleg. 

Mål for besetninga 

– Starten er så himla viktig. Her sett me 

inn mykje innsats. Likevel må ein godta 

at ikkje alt blir perfekt, seier Birgitta. 

Ho ser stor effekt av at lamma får 

ein god start, med nok råmjølk og gode 

forhold. Dei nyttar fruktkassar frå butikken 

med halm i, som tett liggeunderlag 

Mindre stress no: Endeleg har me landa, og kan gjere vanlege ting med familien også. 

Ikkje berre arbeide i fjøset, slår Anders og Birgitta Tjørhom fast. 

til ferske lam. Kassane drenerer fukt og 

kan spylast etter bruk. 

I lamminga registrerer Anders alle 

saulam med fire spenar. Dette avlar dei 

konsekvent bort. 

– Me er ferske i faget, og prøver og feilar, 

seier Birgitta. 

Ho er svært interessert i temaet hold. 

– Me prøver å få dyra i rett hold før 

paringa tek til, slik at me kan ha ei jamn 

fôring gjennom vinteren. Rett hold rundt 

lamming er viktig for sauen si helse og 

mjølkeevne, fortel ho. 

Paringa startar 1. desember, og lamminga 

strekk seg frå slutten av april og 

godt ut i mai månad. Sauene går på innmarksbeite 

heime kring garden først, før 

dei beiter i heia. 

Inn for landing 

– Endeleg har me landa, og kan gjere 

vanlege ting med familien også. Ikkje 

berre arbeide i fjøset, slår Anders og Birgitta 

fast. 

Åra etter at dei flytta heim til Tjørhom 

har vore prega av store byggeprosjekt. No 

er det mindre prosjekt som står for tur, 

som å fikse opp stølen. Dei to vil ha balanse 

mellom eit yrkesliv utanom garden 

og gardsdrift. Birgitta arbeider 50 prosent 

i Nortura og frå hausten skal Anders 

gå ned til 60 prosent stilling som lærar. 

Framover vil han gradvis overta brøytinga 

i hyttefeltet som høyrer til garden. Førebels 

har faren hovudansvaret for dette. 

– Det er viktig å kunne leve det livet 

me ønsker. Ikkje berre stresse, seier Birgitta. 

Sjølvmelding 

Nøgd med: 

Me er nøgde med å ha funne balansen 

mellom arbeid utanom garden, 

drifta og familie. 

Kan bli betre: 

Ynskjer meir utdjupande kunnskap 

om grasproduksjon og jordarbeid. 

Tips til andre: 

Legg ein plan for gardsdrifta saman. 


KJØKKENHAGEN 

Margunn Ueland 

Oppvaksen på Ueland gard i Heskestad. 

Har vore journalist i Aftenbladet i 38 år, 

men hageentusiasten er nå ”bybonde”, 

bloggar, kurs- og foredragshaldar. 

Blogg: www.margunnskjokkenhage.no 

Ferdig med våronna! 

Grønsaker og sommarblomar er planta ut. Dei fyrste vekene i mai er alltid dei 

travlaste i kjøkkenhagen. Nå skal eg fortelja kva grønsaker eg dyrkar i år, og kvifor: 

Tre sortar grønkål: Svartkål (også kalla 

palmekål), den russiske «Ragged Jack», 

som ser ut som store eikeblad med lilla 

bladnerver, og den afrikanske «Sukuma 

Wiki». Dei to sistnemnde er dei som er 

best å eta rå, særleg unge blad. Gni dei 

inn med litt god olivenolje og sitron (så 

blir dei endå mjukare), ha i tynne appelsinskiver, 

pære og valnøtter. Meir mettande: 

Saman med raude kidneybønner 

og avocado. Den vanlege norske, krusete 

grønkålen, krev langt meir tygging - eg 

tykkjer den eignar seg best kokt i stuingar 

og supper. 

Grønkål er ein fantastisk grønsak! 

Vakker/dekorativ, herdig (toler frost), 

leverer store mengder mat frå midt på 

sommaren til langt utpå vinteren (plukk 

dei nedste blada, nye veks ut, gjenta). 

Spisskål «Early Jersey Wakefield»: Rask 

sort, fin å sjå på, god smak. 

Knutekål «Wiener Blue»: Fordi den ser 

så kul ut! Fordi dei ikkje sel lilla knutekål i 

matbutikkar flest og fordi den skal vera god 

å knaska i seg rå (har faktisk aldri prøvd). 

Brokkoli og brokkolini: Ungane i gata er 

glade i å knaska på unge brokkoliskot, 

så då må brokkolini vera endå betre. 

Italienarane pleier å forvella dei kjapt 

og servera dei med små typar pasta. 

Over heller dei kvitlauk, chili og nokre 

brødsmular frest i god olje. Ofte slenger 

dei i nokre ansjos også. 

Bondebønner: Går fint å stikka bønnene 

rett i jorda nå. 

Raudbeter: Så gøy å dyrka! Fine raude 

og raud-grøne blad, raude stilkar og rosa 

røter på småplantene! Viktigast: Kjempegodt 

med ferske raudbeter: Det var mest 

ikkje til å tru fyrste gongen eg smaka det. 

Godt til mykje meir enn sylting: I råkostsalat 

(raspa, gjerne blanda med appelsinsaft), 

omnsbakte, i supper. Problemfrie er 

dei også: Har aldri hatt sjukdomar eller 

skadedyr av noko slag på raudbetene. Kan 

både forkultiverast eller sås rett ut i mai. 

Grønkål, knutekål og brokkoli planta eg ut alt i midten av april. (Foto: Jan Inge Haga) 

Stilkselleri og sellerirot: Går jo ikkje an 

å laga supper utan! Sellerirot er dessutan 

super omnsbakt og i mos (gjerne saman 

med jordeple). 

Lauk: Den mest brukte grønsaken i verda, 

og det er ikkje utan grunn! Set god 

smak på mest alle middags- og supperettar. 

Går som ein leik å dyrka: Putt ned 

settelauk (la den spisse tuppen stikka 

opp), og vent. Snart skyt grøne skot opp, 

og før du veit ordet av det ser det ut 

som om det veks vårlauk i bedet. Smak 

gjerne litt av dei grøne skota, men ikkje 

ta alt. Midt på sommaren har den vesle 

settelauken svulma opp til store laukar. 

Usannsynleg godt med fersk lauk! Både 

rå (raudlauk) og omnsbakt (gul). 

Fennikel: Må jo vera ein av dei vakraste 

grønsakene med lysegrønt frynsete bladverk 

– seinare svulmande kvite knollar. 

Mykje saftigare og mindre trevlete enn 


KJØKKENHAGEN 

BV-KONKURRANSE: 

Blir du 

årets 

vipe-venn? 

Har du gode rutinar 

for å ta vare på vipa i 

vårvinna? Klarar du å 

få fram eit kull ungar? 

Send inn eit godt bilete og nokre 

ord som fortel om innsatsen din 

for å ta vare på den kjære fuglen. 

Bondevennen trekker tre vinnarar. 

Førsteprisen er på 5000 

kroner. Andre- og tredjepremien 

er eit viltkamera til ein verdi av 

1500 kroner. 

Send bidraget ditt til post@ 

bondevennen.no Merk e-posten 

med Vipe-konkurranse. 

Tidleg mangfald: Kjøkkenehagen min 3.mai. Fremst: raudbetar, stilkselleri, fennikkel, lauk, 

spisskål, grønkål, knutekål. 

dei eg har kjøpt i butikk! Herleg lukt! God 

i fiskesuppe. Fransk kyllingform: Kylling, 

fennikel, sitron og eplemost. Inn i omnen! 

Reddik og mainepe: Breisådd i baljar. 

Lettare kan det ikkje bli! Tynn, viss du 

har sådd for tett. 

Spinat og plukksalat: Breisådd i baljar. 

Lett, veks fort. Eg sådde i månadsskiftet 

februar/mars og har ete spinat sidan 

slutten av april. 

Mangold/bladbete: «Syskenbarnet» til 

spinat og raudbete. Kjekkare å dyrka enn 

spinat: Får mykje større blad og leverer 

lassevis til langt utpå hausten. Plukk blad, 

nye veks ut. Dekorativ: Sorten «Bright 

Lights», for eksempel, får breie stilkar i 

gult, rosa og raudt. Ikkje så god rå, brukar 

den mest i stuingar og i lasagne (hakkar 

og blandar inn i den kvite sausen). 

Gulrot: Sådd i kassar (pallekarmar) mellom 

frøsådd lauk og mellom kvitlauk 

(sette fedd i oktober). 

Asparges: Fekk planter til gebursdagen! 

Planta ut i midten av april, har kome 

med nokre, små, søte, tynne skot. Kan 

ikkje hausta av dei før tidlegast neste år. 

Blanda inn sand og tang og tare i bedet. 

Jordeple: Dei sette eg i april. Dei har fått 

heidersplassen både i min kjøkkenhage 

(det beste bedet i sørhellinga med djup, 

porøs jord) og på Leikeplasshagen (det 

største og beste bedet). Kjøpte litt av alle 

dei sju sortane dei hadde på FK-butikken 

i Stavanger. 

Persille: Må jo ha persilledryss på nypotetene! 

Fin også å kanta beda med! 

Graskar, squash og mais og frilandstomatar 

ventar eg med å planta ut til starten 

av juni. 

Blomar: Georginer, blomkarse, låge solsikker, 

Zinnia («Old Scabiosa» og «Whirlgig 

Fun»), sommarsolhatt «Rustic Dwarf». 

Frist for innsending er 1. juni. 

Vinnaren blir annonsert i 

Bondevennen nr. 19. 

Ved å delta i konkurransen godtek du 

samstundes at Bondevennen kan nytta 

namn og bilete du sender inn, 

på trykk i bladet og på nettsida vår. 

Det er Miljøvernavdelinga hjå 

Fylkesmannen i Rogaland som 

står for førstepremien. 


KJØKKENSKRIVAREN KJELL ARILD POLLESTAD 

Kjell Arild Pollestad 

er frå Hå kommune på Jæren, er pater, forfattar 

og omsetjar – og glad i mat. Ein gong i månaden 

serverer han ein nøye utvald rett, krydra med 

historie og kultur, i Bondevennen. 

Raudbetar 

til kvardag 

og fest 

Raudbeten er ei audmjuk grønsak, som 

ved fyrste augnekast gjer lite av seg. Han 

kan som både folk og fe ha ymse former, 

frå kulerund til langsmal, og fargen varierer 

frå mørkeraud til lyseraud. Han kan 

skrellast, rivast og etast rå i salatar, men 

dei fleste likar han nok best når han er 

kokt. Han må kokast med skalet på, elles 

går den fine raudfargen ut i kokevatnet. 

Blada må skjerast av utan at kniven kjem 

borti knollen, og rotspissen må sitja på 

om raudbeten ikkje skal «blø». Eit par 

teskeier salt per liter kokevatn er ikkje 

bortkasta. Koketida kan strekkja seg til 

ein time om dei er store, elles er det nok 

med ein halv. Skalet glir lett av når raudbeten 

er varm. 

Før eg kom til Frankrike, kjende eg berre 

sylta raudbetar, men der til lands vart 

kalde, kokte raudbetar skorne i bitar og 

lagt i ein sokalla vinaigrette, ein dressing 

av 1 del eddik, 3-4 delar olje, salt og pepar, 

og gjerne litt fransk sennep (Dijon). 

I Russland riv dei den kokte raudbeten 

og rører i yoghurt naturell og grovhakka 

valnøter. Dei rivne raudbetane bør få 

renna av seg ei lita stund i eit dørslag. 

I begge desse salatane får ein mykje 

smak for liten innsats, og sidan me får 

kjøpt raudbetar året rundt, er det noko 

ein ofte kan unna seg, sunt som det er. 

At kroppen held fest på slik føde, ser ein 

mellom anna av at vatnet i toalettskåla 

vert raudfarga i fleire dagar etter at salaten 

er sett til livs. Den russiske varianten 

smakar herleg med iskald vodka 

til, gjerne i glas som har fått rim på seg 

i frysaren. 

Det er ingen stor kunst å sylta sine eigne 

raudbetar. Dei vert både billegare og 

sunnare enn dei kjøpte, for dei er heilt 

utan E’ar og anna uhumske. Straks dei 

er kokte og skalet er fjerna, skal dei 

skjerast i skiver og leggjast i krukker. Til 

1 ½ l raudbeteskiver treng ein lake av 400 

g sukker og ½ l eddik (7%). 2 ts karve er 

godt i laken, som bør koka i 10 min. før ein 

heller han i krukkene. Dei bør stå kaldt i 

minst ei veke før godsmaken kjem. 

Mange har raudbeteglasa ståande svært 

lenge i kjøleskåpet, og nyttar kan henda 

berre nokre strimlar raudbete når dei et 

skiver med leverpostei eller sylte. Det er 

ei minimalistisk haldning til denne herlege 

grønsaka. Første gong eg var beden 

i rakfisklag, fann eg stor trøyst i potetene 

og smøret, men endå større i ein 

raudbetesalat som var servert ved sida 

av. Den har eg sidan nytta både til steikt 

kylling, kotelettar, steikt fisk og steikte 

fiskekaker; då treng ein korkje poteter 

eller saus. For dei som grillar, må denne 

salaten vera eit funn. Rør saman rømme, 

majones og sukker, ha i det hakka. 

DETTE TRENG DU: 

2 dl sylta raudbetar, grovhakka 

1 eple, grovhakka 

1 dl hakka raudlauk 

2 ts sukker 

3 ss majones 

2 dl rømme eller crème fraîche 

Foto: Istock 


MIN VENN BONDEN 

Landbruksmaskinar 

Eg har ein 

venn som er bonde. 

Han kan vere både 

det eine og det andre, 

og ofte er han 

det andre. 

Min venn bonden plagast av tankar om 

nye landbruksmaskinar. Midt på natta 

kan han vakne med eit rykk og tenke: 

– ein sånn skulle eg hatt! Og etter å ha 

komme heim frå butikken kan han oppdage 

at han har gløymt halvparten av det 

han skulle ha fordi han gjekk og tenkte på 

ein ny beitepussar. I draumane sine ser 

han seg sjølv køyre traktoren over ekrene 

og trekke etter seg denne nye grøne beitepussaren. 

Eller ein flunka ny raud såmaskin 

som plantar frøa, så vart så fint 

som om han gjorde arbeidet med sine 

eigne hender. I draumane går alle maskinar 

som klokker, sola skin og vinden bles 

mildt gjennom takvindauget på traktoren 

og ruskar til hår og skjegg så han ser ut 

som ein rik, gresk halvgud i vernestøvlar. 

I draumen smiler han alltid og Dabradioen 

fungerer merkeleg nok som han 

skal. I draumen ser han tromler og plogar 

og merker frå katalogar og nettsider 

flimre forbi. Å! 

Og han vaknar med ei brå redsle for at 

lånet skal ha auka i løpet av natta. Har 

han kjøpt alle desse maskinane? Har han 

i vanvare gått i søvne bort til PC-en og 

svara på nokre av kontraktsforslaga han 

har fått tilsendt? Puh, nei, heldigvis. Det 

var berre ein draum. 

Men dette er ikkje det einaste min stakkars 

venn bonden plagast med. Og antakeleg 

heng det eine samen med det andre, 

og ein plaga mann er han kan hende 

uansett kor godt han nokon gong kjem til 

å få det. Det har nærast blitt ein del av 

personlegdommen. 

Min venn bonden tenker også på Hanne. 

For korleis skal ein gå fram i eit moderne 

forhold? Dei hadde det verkeleg fint saman. 

Det trudde han at ho også meinte, 

sjølv om det brått kunne gå veker mellom 

kvar gong dei møttest. Det høyrde 

til unntaka, men likevel. Ho hadde sitt 

liv, sin bustad, sitt arbeid og sine venner 

i nabobygda. Og han hadde sitt liv. Dei 

hadde gått inn i dette utan høg innsats. 

Skar det seg var det berre å gå tilbake 

igjen til sitt. Og gjekk det fint, så… kva 

då? Skulle ein av dei gi slipp på sitt og 

flytte til den andre? Kunne han flytte inn 

i rekkehuset hennar? Kunne ho flytte inn 

hos han? I eit ungkarsreir der delar av 

bestemors ting framleis stod i romma? 

Det verka ikkje sannsynleg. 

Ein av desse morgonane stod han opp 

og merka at den søvnlause natta hadde 

gitt han ei erkjenning det berre var å 

følgje opp. Han køyrde fram tilhengaren 

og tømde rom for rom for gamle saker 

til heile to av dei stod tomme tilbake. 

Han leverte dei til gjenbruksstasjonen 

og søppelplassen, og kjøpte maling og 

grøne planter på vegen heim. Han malte 

romma like lyse som Hanne hadde det 

heime, og innreia det eine tomme rommet, 

det som hadde vedomn, med hyller 

og to gode stolar, som eit bibliotek. Det 

andre rommet fekk stå tomt og måtte 

også stå slik. Det var opp til ho å fylle det 

med meining og ting, om ho ville. Ei heil 

veke dreiv han med dette. Vaska, rydda 

og styrte, og på fredagen handla han 

mat, ein ny tannkost og ei badekåpe. Så 

sende han melding og spurte om ho ville 

komme – han hadde noko han ville vise. 

Medan han venta på svaret var han så 

spent og uroleg at han ringte Martin og 

bestilte både tromla og beitepussaren. 

Dei var dyre nok, men av og til måtte ein 

berre satse. 

Gaute Sortland 

Foto: Istock 


ATTLEGG 

To stormjølkarar og 

Avlsdiplom på avlsmøte 

Tre generasjonar Pollestad, Rasmus, 

Gabriel og Rasmus, fekk tildelt avlsdiplom 

for oksen 11881 Pollestad, då Geno 

inviterte til avlsmøte på Genoloftet torsdag 

i førre veke. 

Oksen, som no er ute av oksekatalogen, 

har 44 i avlsverdi og er spesielt sterk 

på jur. 11881 Pollestad vert berre nytta 

som spermvital, og er å finne i dunkane 

til enkelte inseminørar som vil bruke den 

i passande høve. 

11881 Pollestad er etter 11078 Gopollen 

som igjen er etter 10177 Braut. Pollestad 

har 10795 Hoøen som morfar. 

Andreas Joa fekk diplom og gåvekort 

på fem sæddosar for kua Atlanta som 

har mjølka 104.4 tonn mjølk gjennom 

ti laktasjonar. Kua er fødd 2. november 

2006 har ventar sin 11. kalv i juli i år. Kua 

er etter 10434 Nesthorne. 5438 Hodalen 

er farfar og morfar er 5823 Lindvik. Mormors 

far var 4697 Myhrer. 

Svela samdrift ved John Henry Svela 

fekk også diplom og gåvekort for kua 940 

som produserte 105,4 tonn mjølk før ho 

vart slakta ganske nyleg. Kua var fødd i 

juli 2005 og mjølka i ti laktasjonar. 940 er 

etter 5618 Guterud og har 4919 Øyslebø 

som morfar og 4756 Gimstad som mormors 

far. 

FAGLAG OG MØTE 

Rogaland 

NLR Rogaland, Rogaland 

Sau og Geit og TYR 

Rogaland inviterer til 

FAGDAGAR OM DYREHELSE OG BEITE 

Fredag 25. mai: Årdal 

Måndag 28. mai: Haugesund/Karmøy 

Tysdag 29. mai: Bjerkreim/Helleland 

Onsdag 30. mai: Sand 

Alle stader kl. 10.00-ca 14.30. Meir info om 

frammøtestad etter påmelding. 

Målgruppe: Sau- og ammekuprodusentar, 

men alle interesserte er velkomne. 

Program: 

Veterinær S. Meling: «Helseutfordringer 

på beite, med fokus på parasitter og 

mineraler». Gruppediskusjon. 

Rådgivar O. A. Røysland: «God tilgang 

på mat er avgjerande for god dyrehelse. 

Korleis drifte beite for maksimalt opptak 

av energi, protein og mineral gjennom 

beitegraset?» 

Beitevandring v/NLR: Vurdering av ulike 

beitekvalitetar. Kva kjenneteiknar eit 

godt beite som gjev nok energi og protein? 

Kva for beite er dårlege? Tiltak for å ha 

godt beite gjennom sesongen. 

Matpause. 

Deltakaravgift: kr 200,- 

Påmelding innan 22. mai, elektronisk 

på heimesida til NLR Rogaland, 

https://rogaland.nlr.no/ eller til 

Håkon Pedersen, tlf. 948 76 870, 

hakon.pedersen@nlr.no, 

Ole Arnfinn Røysland, tlf. 970 00 922, 

ole.arnfinn.roysland@nlr.no, 

Birgitt Harstad, 970 14 117, 

birgitt.harstad@nlr.no 

Norges første meieri basert på biogass 

Meieriet på Sem får energi frå biogass frå kumøkk. 

Hausten 2017 lanserte TINE sitt #KUKRAFT-program. Samstundes 

kom dei første tankbilane av 50 totalt, som fram mot 

2023 skal over på biogass som drivstoff. 

Konsernet har 100 prosent fornybar energi som mål fram 

mot 2025, både på produksjons- og transportsida, og lanserer 

no Norge sitt første meieri basert på biogass. Meieriet på Sem 

skal over frå dagens bruk av el og naturgass til 100 prosent 

biogass. 

Tine har inngått ein avtale med Skagerak Energi som skal 

levere biogass frå kumøkk og avfall hjå Greve Biogass. Avtalen 

har ein kostnad på 2,5 millionar kroner per år, og vil gi Tine 

ein meirkostnad på 500 tusen kroner i året. Samstundes blir 

konsernet sine utslepp frå meieriverksemda redusert med 

800 tonn CO 2 

årleg. 

Kjelde: NTB-info 


FAGLAG OG MØTE 

Mai-møte, Undheim 

Onsdag 23. mai kl. 19.30 

Marit Epletveit, leder i Rogaland Bondelag, 

om jordbruksforhandlingane og konsekvensane 

for Jæren med årets avtale. 

Anders Johansen, konsernstyremedlem i 

Tine, om melkemarked under press og PUordninga. 

Aksel Fiskaa, Landbruksforsikring, om 

avtalen med Norges Bondelag. 

God mat. 

ALLE bønder velkomne! 

Arr: Time Bondelag og produsentlaget 

Time Bygdekvinnelag 

arrangerer dagstur rundt i Sandnes kommune, 

lørdag 9. juni. 

Buss fra M44 kl. 09.00, retur ca. kl. 17.30. 

Pris ca. kr 700,-. 

Vi besøker Figgjo Fajanse og Marta Sagland 

sitt atelier. 

Matservering på Naustene på Bersagel. Ta 

med mennene og bli med på tur! 

Påmelding og spørsmål om turen kan rettes 

til Dortea Haugland, 415 74 596, eller 

Grethe Osland, tlf. 924 36 918. 

Turkomiteen 

Økologisk produksjon av 

grønsaker; 

Karmøy, Nedstrand, Randaberg og Sandnes 

Velkomen til markdagar. Thomas Holz blir 

med. Erfaringsutvekslingar kring ugraskamp 

og dyrkingsteknikk ute i grønsakskulturane. 

04.06. Kl. 13.00 hjå Anne-Tove og Edvard 

Kalstø, Søre Ådlandsvei 17, Åkrehamn. 

04.06. Kl. 18.00 hjå Andelslandbruk Nedstrand 

(ved Tveit VGS). 

05.06. Kl. 10-11.30 hjå Bodil Raustein, 

Raustein 15, Randaberg. 

05.06. Kl. 13-14.30. hjå Torill Østraat, Vatneliveien 

33, Sandnes. 

Arr.: Norsk Landbruksrådgiving Rogaland. 

Grillkveld på Bjelland 

bedehus 

Sør-Jæren Sau og Geit inviterer sine 

medlemmer og deres familier med store 

og små til grillkveld ved Bjelland bedehus 

tirsdag 22. mai 2018 kl. 19.00. 

Laget holder griller og maten sponses av 

Prima Jæren. Selv må medlemmene ta 

med seg kaffe, campingstoler, kopper og 

det man ellers måtte trenge en slik kveld. 

Det blir også anledning til å kjøpe mineralvann 

på stedet. 

Av programmet for øvrig kan nevnes tipping 

av vekt på levende småfe, samt utlodning 

med fine gevinster. 

Styret 

Innsamling av landbuksplast 

og spesialavfall 

Lørdag 26/5 

Gilja 10:00-13:00 

Gjesdal 10:00-14:00 

Gjesdal Bondelag 

Kurs i brukshestkjøring 

Jæren Fjordhestlag, Jæren Dølahestlag og 

Landslaget for Nordlands/Lyngshestlaget 

avd. Rogaland og Agder arrangerer kurs i 

brukshestkjøring 

Når: 9.-10. Juni 

Sted: Øksnevad Videregående Skule 

Instruktør: Berit Lea 

Pris: 800,- per ekvipasje. 

Hesten må være innkjørt. Kurset kvalifiserer 

til deltagelse i Brukshestkjøre NM. 

Påmeldingsfrist 3. juni 

Påmelding og meir info: 

Brit Olene Aase 99028701 eller mail 

britolene.aase@gmail.com 

Velkommen til grillkveld! 

Vi inviterer til grillkveld fredag 25. mai kl 19 

på Tveit Bygdehus. Vi er ute under tak, men 

er inne i huset hvis været ikke er med oss. 

Grillmat med tilbehør, kaker og tradisjonelle 

leker med premier! Vi tar vipps og 

kontant. 

Ta med unge og gamle i familien og kom til 

ein trivelig kveld! 

Sandnes Sau og Geit 

«Mi historie er 

ein alarm til alle.» 

Kisilu Musya 

Bondevennen inviterer til visning 

av den gripande filmen om den 

kenyanske bonden, nibarnsfaren 

og klimaaktivisten Kisilu Musya. 

Tid: 30. mai kl. 19.00 

Stad: Garborgsenteret på Bryne 

Gratis inngang. Første mann til mølla. 

Takk for bidrag til Kisilu Musyas treplantingsprosjekt. Innsamling under filmvisninga. 


Fatland AS er Norges største private kjøttbedrift. Konsernet 

har 600 ansatte og omsetter for over NOK 4,5 milliarder. 

Vi har slakterier og produksjonsanlegg i Ølen, Sandnes, Oslo 

og Sandefjord. Gjennom de siste årene er Fatland-konsernet 

den aktøren i kjøttbransjen med størst økonomisk vekst. 

Norges 

beste 

svinerådgiver 

søkes! 

Har du god kunnskap om svineproduksjon, gode kommunikasjonsevner, 

samt relevant utdanning eller erfaring? Da vil vi svært gjerne høre fra deg! 

Arbeidsoppgavene vil i hovedsak bestå av: 

• Rådgivning og oppfølgning til våre svineprodusenter 

• Besetningsbesøk og oppsøkende virksomhet 

• Deltakelse på fagarrangementer og messer for å ytterligere synliggjøre Fatland 

Ønskede kvalifikasjoner: 

• Relevant utdanningen og/eller erfaring innen husdyrfag, særlig innenfor svin 

• God evne til kommunikasjon og samarbeid, både med produsenter og kollegaer 

• Løsningsorientert og på hugget 

MJØLKEKVOTER 

Vi formidlar mjølkekvote 

for sal/kjøp/utleige/leige. 

Vår frist for sal/kjøp er 01.07.2018. 

Vår frist for utleige/leige er 1.09.2018. 

Norsk Landbruksrådgiving 

Rogaland, tlf. 51 78 91 80 

LIVDYR 

5 kjøttfe ungkviger selges 

Framleis stort overskott av sau. 

Kanskje dette er noko for dykk? 

Frå 94 til 81 % Charolais, noko 

Hereford og litt ukjent. Vant til 

både straum og vanleg gjerde. Kan 

oppstallast hjå eigar ut mai. 

Peder Ravndal tlf. 916 35 364 

AVLØYSAR 

Vi søker helgeavløysar 

til mjølke- og slaktegrisproduksjon 

på Horpestad. 

For meir info, ta kontakt med 

Odd Braut, 916 13 306 el. 

Grethe Braut, 906 71 770 

HUSDYR 

Buhundvalp reinrasa 

eller blanding, ønskes kjøpt. 

Tlf. 992 35 152 

FRÅ BONDE TIL BONDE 

DIVERSE 

Sponballar til salgs 

til ku, hest, sau, gris og kylling. 

Tlf. 913 22 155 

Bøk og Liguster hekk 

Frukttrær, busker og vintergrønne 

rimelig til salgs. 

Tlf. 959 14 188 

Bladet «I fjøsdøra» 

ønskes kjøpt 

Helst alle årganger fra 1990 – 2015. 

Ring 902 55 964 

ARBEID UTFØRES 

Gjødselmixing 

90 o hver side 

Pløying. Balletransport. 

Horving m/hydraulisk crossboard 

Steinhenting rake og rive alt i ett 

Osland Maskin Tlf 920 29 479 

Rubrikkannonsar under 

«Frå bonde til bonde» 

blir lagt ut gratis på 

nettsida vår, 

www.bondevennen.no 

Kontorsted kan være Sandnes, Oslo eller Ølen, men arbeidsområdet er hos 

alle Fatlands svineprodusenter. 

Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og et travelt og uformelt miljø. 

For mer informasjon om stillingen, kontakt leder for produsenttjenesten i Fatland, 

Rolf Gunnar Husveg, tlf. 952 07 766, husveg@fatland.no, eller konsernsjef Terje Wester, 

tlf. 900 48 086, terw@fatland.no. 

Søknad med CV sendes innen 21. mai 2018 på e-post til terw@fatland.no. 

Trenger du arbeidere til din farm, skog, 

fiskebedrift, hotell eller restaurant? 

Motiverte og dyktige arbeidere fra utlandet: 

rask oppstart, kan jobbe fra seks måneder til flere år. 

Tel. 998 51 693 - storslattbemanning@gmail.com 

www.bemanningssenter.net 

For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 

borge.meland@gmail.com 

Mob.: 911 74 250 

Fornybarenergi til landbruket 

www.kvernelandenergi.no - Ring 905 56 907 

Avdelingsingeniør 

Seksjon for småfeforskning og husdyrhelse 

Ledig stilling ved NMBU Veterinærhøgskolen 

Sandnes. 

For utlysningstekst og søknadsinformasjon, 

se våre nettsider www.nmbu.no – 

Om NMBU – ledige stillinger. 

Søknadsfrist: 28. mai 2018. 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka – Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no 


Minirenseanlegg for 

hus/hytter og oljeutskiller 

for landbruk 

−− 

Godkjent avløpsanlegg 

−− 

Enkel montering 

−− 

Lydløst og luktfritt 

−− 

Prisgunstig 

Testet i henhold til NS-EN 12566-3 

BIODISC 

5 til 500 personer 

BIOSAFE 

5 til 300 personer 

Lokal representant 

Sandnes Maskin 

Grunnarbeid, grøfting, vann, avløp og renseanlegg. 

Tlf. 954 09 360 - post@sandnesmaskin.no 

www.sandnesmaskin.no 

Norges 

smarteste 

beitegjødsel! 

HELGJØDSEL 

4 

Nå med 

tilsatt Selen! 

• Positivt for 

imunforsvaret 

• Motvirker Mastitt 

• Bedre smak 

og avbeitning 

Organisk-mineralsk gjødsel 

500 kg 

NPK 18-1-10 

m/Selen 

Reg. nr 7070 – Klasse 1 

www.naturgjodsel.no 

Gjødselen er utviklet i 

samarbeid med NLR Rogaland. 

Se naturgjodsel.no for mer 

info og tester/rapporter, 

samt forhandleroversikt. 

Tlf: 51 42 00 22 • E-post: info@naturgjodsel.no 

Vi satser på 

landbruk! 

Vi hjelper deg å få 

brikkene på plass! 

Driftskreditt 

Skadeforsikring 

Eiendomsmegling 

Sparing 

og pensjon 

Vi kjenner godt 

utfordringene og 

behovene til landbruket, 

og tilbyr lokale rådgivere 

som kan treffe deg på 

gården eller på ett av 

våre lokale kontor. 

Lokale kontor 

& egen landbruksrådgiver 

Vipps 

Kontakt oss på 

tlf 915 02 002. 

Personforsikring 

Finanisering 

Leasing 


Transportkasse 

Kalv, gris og sau 

Kjøle- og fryseanlegg/ 

varmepumper 

Sola Kjøleservice, 

tlf. 918 53 800 

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 

Mål B 2m L 1,6m H 1,2m 

kr 17.500,- + mva 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

Kombivogn 2 x 4m 

45.000,- + mva 

Salgskonsulenter 

kraftfôr 

Felleskjøpet Rogaland Agder er i stadig vekst og trenger flere postive og motiverte medarbeidere, 

derfor søker vi etter dyktige og engasjerte personer som har landbruksfaglig 

utdanning og/eller annen relevant utdanning og praksis. Salgsavdelingen har hovedansvar 

for kundekontakt og salg av kraftfôr i FKRA sitt markedsområde. Brenner du for salg og 

kundebehandling? Er du over middels interessert i landbruk? Da søker vi deg! 

Stillingene vil i hovedsak være knyttet til salg og rådgivning av vårt kraftfôrsortiment 

FORMEL til drøvtyggere eller KROMAT til fjørfe. Som salgskonsulent blir du ansvarlig for å 

videreutvikle bedriftens relasjoner i markedet gjennom oppfølging av eksisterende kunder 

og salg til nye. Stillingen innebærer omfattende reisevirksomhet i vårt markedsområde, 

hovedsakelig på Jæren. Bruk av vårt databaserte kundeoppfølgingssystem (CRM) vil være 

et viktig verktøy i jobben. 

Personen vi søker: 

• Liker utfordringer og oppsøkende kundeoppfølging 

• Liker å jobbe selvstendig og målbevisst 

• Er god på kommunikasjon 

• Er fleksibel og lærevillig 

• Er positiv og lett å samarbeide med 

• Kompetansekrav: Landbruksfaglig utdanning og/eller annen relevant 

utdanning og praksis. Bransjerelatert erfaring er ønskelig. 

Vil du legge grunnlaget for din framtid hos Felleskjøpet? Ønsker du å gjøre karriere i en 

av landbrukets mest solide og fremoverlente bedrifter? Da er dette stillingen for deg! 

Felleskjøpet Rogaland Agder er en spydspiss i utviklingen av landbruket, og er en klar 

markedsleder på flere av våre forretningsområder. 

Vi tilbyr profesjonell opplæring og oppfølging. Et meget godt arbeidsmiljø, dynamisk 

fagmiljø og gode utviklingsmuligheter. 

Stillingen er tilknyttet landbruksdivisjonen med kontorsted Stavanger eller Klepp. 

Bedriften har egne gode pensjons og forsikringsordninger. I stillingene forutsettes bruk 

av egen bil. 

For ytterligere informasjon, kontakt Salgssjef kraftfôr Daniel Vignes 99 22 84 03 

eller Direktør landbruk Torgeir Erfjord på tlf 480 11 726. 

Søknadsfrist: 23. mai 2018. 

Søknad sendes på: https://www.fkra.no/stilling-ledig 

Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA) produserer kraftfôr, gjødsel og såvarer. I markeds området vårt har vi også 20 FK butikker, 

5 verksted og et stort mobilt serviceapparat. Vår visjon er økt lønnsomhet for bonden! 


Velkommen til fagkveld om 

Brannsikkerhet 

i landbruket 

24. mai kl. 17 - 20 

2 av 3 branntilløp i landbruksbygg oppstår i elektrisk 

anlegg og utstyr. Brannfarlige el-feil kan fort 

avdekkes ved hjelp av et varmesøkende kamera. 

Elfag leverer El-kontroll med termografering. 

Mat og drikkeservering 

Når: Torsdag 24. mai kl. 17 - 20 

Sted: Kreatel AS, Folkvordveien 11, 

4318 Sandnes 

Elfag har bred erfaring med el-sjekk. 

Velg trygghet og garanti. Velg Elfag. 

Les mer og finn elektriker på elfag.no

REPARASJON AV LANDBRUKSMASKINER 

4343 ORRE - TLF. 51 42 81 00 

MOB. 911 50 314 - 986 55 414 

Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

Bredde: 

100L - 58 cm 

200L - 75 cm 

300L - 92 cm 

Tel. 908 26 618 

godkalven.no 

Vårkampanje! 

Melketanker 

100–300 liter melketanker 

i rustfritt stål. Smale tanker 

for enklere plassering. 

100L - kr. 16 900 eks. mva 

200L - kr. 20 900 eks. mva 

300L - kr. 23 900 eks. mva 

Melketaxi 4.0 

• 100, 150 og 260 liter 

• Pasteurisering og kjøling 

• Drift på hjul 

• LED-lys framme 

Priser fra kr. 45 000 eks. mva 

Hytter, innhegninger, utstyr og løsninger 

for stell av kalver 

DEMONSTRASJON PÅ 

GRASHØSTEUTSTYR 

Fredag 31. aug. 2018 

Demonstrasjon og utstilling kl.10.00 

Magnus Folkvord, Jutlandv. 64, Malmheim. 

• AK Maskin Nærbø AS 

• Eiksenteret Klepp 

• Fatland Jæren AS 

• Felleskjøpet Rogaland Agder 

• Q-meieriene 

• Nortura SA 

• Prima Jæren AS 

• Torland Maskin AS 

• Traktor & Landbruk AS 

• Ålgård Landbrukssenter AS 

• Aase Landbruk AS 

Bondepub med faglig innhold kl.19 

Bore Samfunnshus. 

Anledning å kjøpe seg mat og drikke. 

Arrangør: forum ku 

Se www.forumku.no for program og veibeskrivelse. 

Samarbeidsadvokat for 

Norges Bondelag siden 1985 

Stavanger Haugesund 

e-post: kontoret@vierdal.no / tlf.: 906 54 444 

www.vierdal.no 


Ynskjer du betre kvalitet 

og større avlingar? 

Norsk Landbruksrådgiving har mange dyktige rådgjevarar som kan hjelpa deg. 

I mai og juni arrangerer vi markdagar med fokus på aktuelle faglege tema. 

På markdagane får du fagleg påfyll, og det er rom for faglege diskusjonar med 

både naboen og rådgjevaren. Følg med på nettsidene våre eller lokale annonsar, 

og finn ein markdag nær deg. 

Vest 

Rogaland 

vest.nlr.no 

rogaland.nlr.no 

Agder 

agder.nlr.no 


TRELAST 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03 

99 15 52 33 

Alle som bestiller 

plansilo 

i løpet av 2018 får med 

plastikk/folie 

til første siloen. 

Vi bygger på 

Jærsk nøysomhet 

Bli med på 

grasdemo 

Nybygg eller 

rehabilitering? 

Ta kontakt med AH Bygg A/S 

Vi har solid erfaring med 

alle typer bygninger 

til landbruket 

Mandag 28. mai klokka 19.00 på Stamsædgården 

Velkommen til årets råeste grasdemo 

Nå er slåtten straks rundt hjørnet og i den forbindelse arrangerer vi 

grasdemonstrasjon på Stamsædgården i Klepp. 

Bli med på visning av det siste nye innen grashåndteringsutstyr. 

John Deere snitter med JD link og Harvest Lab. Vises for første gang i Rogaland. 

Vi serverer grillmat. 

Velkommen til en trivelig kveld med fagprat og god drøs 

Møllevn. 12 - 4360 Varhaug 

Tlf. 51 79 85 79 

Fax: 51 79 85 78 

LÅN 

Bankmøte på gården? 

KONTAKT: 

Peder 

Skåre 

Distriktssjef 

Sørvest 

Landbrukslån 

fra 2,95 % 

Driftskreditt 

3,40 % 

Tlf. 911 01 528 

peder.skare@landkredittbank.no 

Vi kan landbruksfinansiering. 

Har du planer om utbygging på gården? Eller kanskje det er på tide å bytte bank? 

Vi har spesialkompetanse på landbruksfinansiering og blant markedets beste 

betingelser på landbrukslån. Kontakt Peder for et godt tilbud. 

Landkredittbank.no | 815 52 245 


MÆLAND RØR AS 

Vi forhandler alle Perstrup-produkter 

bl.a.: 

• gjødseltanker 

• Greenline gjødseltank 

• skrapegulv nå også 

med gummibelegg 

• industritanker 

• tankoverdekning 

• fôrtanker 

• komplette fjøssystemer 

• plansilo 

Vi leverer rømningsstiger for bruk innvendig. 

4m, 5m, 6m beholdere, 

størrelse 10-50 elementer 

Langgata 15, 4362 Vigrestad 

tlf: 51 43 73 01 

vigrestad@comfort.as 

www.comfort-vigrestad.no 

LANDBRUKSBYGG: 

nybygg . rehab . opplegg vann . drikkevann varme 

sirkulasjon . medisinblander og mye mer. 

Konkurransedyktige priser på drensrør 

og PE-rør/vannledning. 

Vi har sertifiserte rørleggere 

for elektrosveising. 

close to you 

Mob.93215061 

www.perstrup.dk 

Våre Sprayfo forhandlere: 

• Vanse mølle………………. 38 39 36 66 

• Dalane Innkjøpslag……….. 51 49 71 97 

• Omlid Butikken…………. 38 37 18 57 

• Coop Gjesdal…………….. 51 61 29 90 

• Ålgård Landbrukssenter ….. 51 61 19 40 

• Bøndenes Innkjøpslag…….. 51 66 08 81 

• Undheim Handelslag……… 51 77 96 70 

• H.E. Seglem……………….. 51 46 39 00 

• Coop Brusand……………… 51 43 91 12 

• Coop Klepp avd Voll……… 48 01 59 65 

• Coop Vikeså……………… 51 45 40 20 

• Coop Vigrestad……………. 51 79 16 10 

• Coop Klepp BA…………… 48 01 59 42 

• Reilstad Landhandel………. 51 71 24 29 

Produsert av melkeråvarer fra TINE 

Lykke til med lammesesongen 2018! 

BLS - din leverandør av rekvisita! 

Bryne Landbruksservice AS 

Våre Sprayfo lager: 

• Tau: Nagaveien 54 - Tore Nag 

• Årdal: Ryfylkeveien 5461 - Christer Mæhle 

• Rennesøy: Kjell Åge Thorsen 

• Eiken: Rossvatnveien 28 - Gyda & Kjell A.Kvåle 

Hålandsveien 31, 4344 Bryne 

Åpningstider 

Hverdager 07.30-16.00 

Lørdag 09.00 - 13.00 

51 77 07 00 

post@bls-as.no www.bls-as.no 

geir@bls-as.no Følg oss på facebook 


DRØSET 

Proteinrik drikke 

til spedgris 

Tonisity Px er en proteinrik 

drikke til spedgrisen fra 

dag 2 etter fødsel og en 

uke fremover. 

Produktet har god smakelighet som gir 

spedgrisen en ekstra boost. Det bedrer 

også tarmutviklingen i grisens første leveuke, 

slik at næringsopptaket i tarmen øker. 

Gir mer robuste og vitale griser, og økte 

avvenningsvekter. 

Tonisity Px er i pulverform som blandes ut 

i vann etter anvisning på pakken. Gis i skål 

på gulvet, gjerne slik at purka ikke får tak i 

det. 

Pluss Bolus Sau 

Pluss Bolus Sau 

brukes til sau på 

beite og frigjør 

mineraler og 

vitaminer i ca. 120 

dager. Produktet 

inneholder selen og 

andre mikromineraler som det kan være 

lite av i beitegras. 

Bruk alltid egnet applikator ved innsetting 

av Pluss Bolus i vomma. Dosering er 1 bolus 

per sau. Pluss Bolus Sau skal ikke gis til lam 

eller sau som veier mindre enn 45 kg. Det 

skal ikke gis annet mineral- og vitamintilskudd 

i tillegg til Pluss Bolus Sau. 

Vi har flere produkter som anbefales til 

sau på beite: 

Pluss Sau i sekk 

Pluss Sau VM-blokk 

Pluss Sau Mineralstein 

Nyhet! 

Overgang til 800 kilo 

storsekk for kraftfôr 

Vi minner om at vi utover sommeren vil erstatte 

alle egenproduserte 700 kilo storsekk 

med 800 kilo storsekk. Vi setter samtidig ned 

prisen med 10 øre pr kilo for ny emballasje. 

Husk mineraler på beite 

Beitegraset alene dekker ikke dyras behov 

for mineraler og vitaminer. 

Det er derfor viktig å gi tilskuddsprodukter 

for å oppnå en høy produksjon og for å 

sikre et godt immunforsvar hos dyra. 

Hos oss får du det du trenger til beitesesongen. 

Se fkra.no for produkter og mer informasjon. 

Tappeslange som passer 

til IBC/CONT 

Nå får du kjøpt 

tappeslange for 

IBC/CONT med 

kran og sikring. 

• 3 meter 

armert, klar 

slange 

• 1 1/2” slange 

med syrefast 

kran og slangeklemmer, 

med låsbar 

sikring (for hengelås) 

• IBC kopling med ”S 60x6” gjenger på 

container, standard 

• 1 1/2” 90 grader syrefast bend som passer 

i både 25 liter kanner og 200 liter fat 

Produktet kan også bestilles på fkra.no, 

varenummer 49125. 

Tenk sikkerhet ved håndtering 

og bruk av ensileringsmidler 

Følg anvisninger på etiketten. Bruk alltid 

vifte som blåser frisk luft ned i siloen før du 

går ned. HMS datablad lastes ned på fkra.no. 

OBS! 

Kofasil-midlene må ikke blandes med syrer 

da det gir kraftig gassutvikling. 

Skyll doseringsutstyr med vann etter bruk. 

Surfôr tilsatt Kofasil-midler må ikke brukes 

før 4 uker etter innlegging. 

Kraftfôrsortiment i 

byggeperioden 

Prosjektet med bygging av ny fabrikk er i 

full gang og arbeidet går som planlagt. 

Som tidligere informert vil vi fra mandag 

7. mai og frem til midten av september ha 

et redusert kraftfôrsortiment. Se oversikt 

over sortiment i perioden på fkra.no. 

FK butikker og forhandlere har lagt opp til 

nødvendig lagerhold av sekk. 

Ta kontakt med din salgskonsulent dersom 

du har spørsmål om alternative varer du kan 

bruke. 

Ansvarlig: Markedskonsulent landbruk Grethe Sevdal

For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura, 

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00. 

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen 

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding 

på Min side er fristen onsdag 

morgen kl. 06:00. 

Vi trenger dine fôringsdyr for salg – vinn kjøttvarer 

Ny lokasjon for henting 

av returslakt i Bergen 

Nortura Proff sin lokasjon i Bergen er blitt for liten 

og vi skal da flytte dette lageret til ny lokasjon 

i Kjøkkelvikveien 75, helgen 25. - 27. mai. Det vil da 

si at medlemmer må hente re-turslakt o.l. på den 

nye lokasjonen fra og med mandag 28. mai 2018. 

Når det gjelder medlemsbutikken så skal den fortsatt 

være der den er i dag i Hallheimslien 12. 

Avstanden mellom disse stedene er kun 1,3 km med 

bil og 300 meter i luftlinje. 

– Markedet for avlsdyr melk er i endring, høst og 

vinter har vært noen måneder med mindre aktivitet. 

Nå merker vi en økende etterspørsel etter 

avlsdyr/produksjonsdyr. Størst er etterspørsel etter 

lakter-ende dyr fra BRSV/BCoV-frie besetninger 

(grønn status), og med god kontroll på klauvhelse, 

sier fag-sjef livdyr, Odd Finnesand. 

Ny priskurve på storfeslakt har også ført til gledelig høy 

aktivitet på våre slaktelinjer i Nortura, dette igjen har 

ført til stor etterspørsel etter fôringsdyr. Meld inn dine 

fôringsdyr for salg så fort ønsket alder eller vekt er oppnådd, 

eller om oppstallingsplass er en begrensing. 

Prisen på fôringsdyr er justert i forhold til endra priskurve 

på storfeslakt. Prisoppgang ble iverksatt fra 30. april, 

og prisene vil på nytt bli vurdert ved inngangen av høsten. 

Rabatt på Gildegrillen 

Nå kan du som Nortura-medlem kjøpe Gildes 

egen grill fra anerkjente Espegard til 35% avslag. 

Grillen er spesielt laget for Norturas samarbeidspartner 

DNT, ansatte og eiere. Den er allerede satt ut på 

utvalgte DNT-hytter, og kan brukes av besøkende som 

ønsker å grille. 

Full pris i butikk og uten Gilde-emblem er 5990 kr, 

men som Nortura-medlem kan du kjøpe grillen med 

Gilde-emblem til 3894 kr, fraktfritt levert. 

Gildegrillen 

Dette er en robust grill som kan stå ute hele året. Den 

har en emaljert gryte og understell av cortenstål. Grillstativ 

og rist i rustfritt stål følger med. Risten kan legges 

på tre forskjellige høyder. Grillens omkrets er på 70 cm. 

Trekker vinner hver måned 

– Som en liten premiering vil hver region trekke ut 

en leverandør av fôringsdyr per måned, fra mai til og 

med august, som vil få en hyggelig overraskelse i 

form av gode kjøttvarer, sier Finnesand. 

Slik bestiller du: 

1. Gå inn på espegard.no/ 

produkt/gildegrillen 

2. Bruk kupongkoden 

gildegrillen_35 

i handlekurven. 

3. Fortsett til kassen 

og fyll ut skjemaet. 

Adressen til ny lokasjon hvor returslakt hentes 

f.o.m. 28. mai 2018 er: 

Nortura SA Bergen 

Kjøkkelvikveien 75 

5178 Loddefjord 

Adressen til medlemsbutikken er: 

Nortura SA, Medlemsbutikk 

Hallheimslien 12 

5184 Olsvik 

Bondens 

digitale veinett 

Få en enklere hverdag med mindre papirarbeid. 

Registrer deg i Landbrukets Dataflyt slik som 

12000 bønder allerede har gjort. Avregning og 

faktura blir automatisk regnskapsført og du kan 

enkelt gi både regnskapsfører, rådgiver og banken 

tilgang til tallene dine. 

Landbrukets Dataflyt (LD) er eid av sentrale aktører 

innen norsk landbruk og bidrar til bedre samhand-ling 

mellom en rekke aktører i og utenfor landbruket. Du 

som bonde bestemmer selv hvem som skal få tilgang til 

dine data. LD bidrar til store gevinster for hele næringa. 

For deg som bonde gir dette: 

• Enklere og mer kostnadseffektiv hverdag 

• Mindre papirarbeid 

• Avregning og faktura automatisk regnskapsført. 

• Alltid tilgang til oppdaterte regnskapstall. 

• Du kan enkelt gi regnskapsfører, rådgiver og bank 

tilgang til dine tall. 

• Sammenligningstall blir etterhvert tilgjengelig 

Se mer på www.landbrukets dataflyt.no eller 

medlem.nortura.no og søk ”dataflyt”. 

KADAVERHENTING 

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

MEDLEMSBUTIKKER 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 

Egersund 51 46 41 68 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Sogndal 468 84 540 

NØDSLAKT 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/ 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650) 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Returadresse: 

Bondevennen 

PB 208, sentrum 

4001 Stavanger 

Rett FORMEL 

til beite 

Foto: May-Linda Schjølberg 

Velg rett kraftfôr i forhold til 

beitekvalitet og planlagt ytelse 

BEITE- 

KVALITET 

SVÆRT 

GODT BEITE 

GODT 

BEITE 

MIDDELS 

GODT BEITE 

UGJØDSLA 

BEITE/UTMARK 

AVDRÅTTS - 

NIVÅ 

Svært høgt fôropptak 

PBV-nivå over 50 g 

per kg TS 

Høgt fôropptak 

PBV-nivå 30-50 g 

per kg TS 

Moderat fôropptak 

PBV-nivå 5-30 g 

per kg TS 

Lågt fôropptak 

PBV-nivå under 5 g 

per kg TS 

Planlagt avdrått 

Over 9.000 kg 

FORMEL 

Energi Premium 90 

FORMEL 

Energi Premium 80 / 


FORMEL 


FORMEL 



7-9.000 kg 

FORMEL 

Elite 90 / ProFet 

FORMEL 

Elite 80 / Elite 90 / ProFet 

FORMEL 


FORMEL 

Elite 70 


Opptil 7.500 kg 

FORMEL 


FORMEL 

Favør 80 / Elite 90 / ProFet 

FORMEL 

Favør 80 / ProFet 

FORMEL 

Elite 70 

Ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter på kraftfôr for gode råd og veiledning. 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

bv1618

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template ?