bv1818

Årgang 121 • Nr. 18 • 8. juni 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Verdas beste 

konfirmasjonsgåve!

Husk mineraler 

på beite 

Vi har det du trenger til beitesesongen 

Pluss Storfe Appetitt, 25 kg 

• Allsidig tilskuddsfôr til storfe 

og ammeku 

• Blandingen er godt egnet til 

bruk ved fri tilgang, f.eks på 

beite i BasisFeeder 

Pluss Storfe, 25 kg 

• Allsidig tilskuddspulver 

og pelletert form 

• Anbefales spesielt til ungdyr 

og kyr seint i laktasjonen som 

får mindre enn 5 kg kraftfôr 

Pluss Ammeku, 25 kg 

• Pulver med høyt innhold av 

magnesium, kopper og E-vitamin 

• Anbefales til ammekyr 

• Gis i fri tilgang eller doseres 

ut etter vekt 

BasisFeeder 

fôringsautomat 

• Fôringsautomat for fri tildeling 

av mineral- og vitamintilskudd, 

passer til dyr med og uten horn. 

• Er delt inn i tre rom på 17 liter, 

som gjør det mulig for flere dyr 

å ete samtidig 

Pluss Storfe Mineralstein, 

15 kg 

• Høyt mineralinnhold og god 

smakelighet 

• Konkurransedyktig i pris og kvalitet 

• Anbefalt opptak: 50-150 g/dyr/dag 

• Passer i de fleste slikkesteinholdere 

Pluss grå saltslikkestein, 

10 kg 

• Kobberrik saltslikkestein beregnet 

for storfe 

Må ikke brukes der sau har adgang 

Pluss VM blokk 

Storfe & geit, 22,5 kg 

• Allsidig tilskuddsfôr i form av 

slikkestein i bøtte 

• Passer både til storfe, sau og geit 

Pluss Bolus Storfe, 10 stk 

• Tilskudd av mikromineraler til 

storfe på beite/grovfôrrasjoner, 

når det ikke brukes annet 

mineral- og vitamintilskudd 

• NB! Før bruk er det anbefalt å 

kontakte fagkonsulent eller 

veterinær angående mineral - 

balanse i rasjonen og mikromineralstatus 

i besetningen 

Produktene kan kjøpes i våre FK butikker, hos våre forhandlere, 

bestilles direkte på fkra.no, eller ring vår ordretelefon 994 30 640.

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN 

Nyt Norge meir 

Bothild Å. Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Det ser lovande ut for frukt og grøntnæringa 

her til lands. Ikkje berre har frukttrea 

knytt seg godt i rekordvarmen siste 

tida, noko som gir von om rike avlingar til 

hausten. Næringa var også ein av vinnarane 

i årets jordbruksoppgjer, med heile 

42.200 kroner i mogleg inntektsauke 

for ein bærprodusent med 52 mål, for å 

nemna eit døme frå eit referansebruk. 

I tillegg til styresmaktene si satsingsvilje, 

tilseier helsetrendar og aukande 

klimamedvit at folk vil ha meir frukt og 

grønt – gjerne av norsk merke. Gartnerhallen 

hevdar det er grunnlag for å auke 

verdiskapinga i sektoren med heile 150 

prosent fram mot 2030. Marknadspotensialet 

for hardangercider, bringebær frå 

Sogn og Fjordane, tomatar frå Rogaland, 

eple frå Telemark og poteter frå Agder er 

med andre ord stort. 

Det ville vera eit nederlag dersom dette 

vekstpotensialet blir ete opp av ennå 

meir import. Skal medvinden som no 

bles over næringa bli noko meir enn eit 

blaff, treng produsentane føreseielege 

rammer. 

Framover må det satsast ennå meir på 

innovasjon, utvikling og forsking for å 

optimalisera produksjonen til dei særprega 

klimatiske tilhøva langt her nord. 

Og der produsentane har høve til å forlenga 

sesongen både i forkant og etterkant, 

bør tollperioden utvidast for å lette 

marknadstilgangen deira. Betre marknadstilgang 

kan òg bli resultatet av ei 

lov om god handelsskikk, som Stortinget 

nyleg bad regjeringa legga fram forslag 

til. I dag bryt daglegvarekjedane leveranseavtalar 

og skvisar prisane på norske 

varer med hakket billegare import. Ikkje 

sjeldan rotnar «Nyt Norge» på lager. Slik 

kan det ikkje fortsette. 

Klimaendringane er ei anna utfordring 

for så vel eplebønder som agurkprodusentar. 

Næringa har føreslått ei fondsordning 

med skattefritak for utjamning 

mellom gode og dårlege år. Dette, i tillegg 

til ei betre erstatningsordning for 

klimabetinga skader enn dagens, kunne 

gjera frukt og grøntprodusentane mindre 

økonomisk sårbare når vêrmønsteret 

endrar seg. Her bør regjeringa koma 

næringa i møte. I tillegg bør styresmaktene 

lytte til veksthusnæringa sitt ønskje 

om å få halda på fritaket frå CO 2 

-avgift. 

Alle må bidra i klimakampen, men det 

finst langt større klimasyndarar enn 

matprodusentar utan reelle alternativ til 

naturgass til oppvarming. 

Importen av tomat, agurk, eple og bær 

er i dag massiv. Dette er varer me sjølv 

produserer av høgste kvalitet og som 

er, eller vil kunne bli, tilgjengelege året 

rundt. Berre importen av blåbær, frå land 

som Peru og Marokko, har auka frå 270 

tonn til nesten fem tusen tonn dei siste ti 

åra. Dette medan enorme mengder superbær 

står uplukka i vår eiga utmark. 

I kva grad me står innfor ei skikkeleg 

satsing på eigne frukter, bær og grønsaker, 

avheng ikkje minst av etterspurnaden, 

og forbrukarane sin preferanse 

for norsk. Her bør offentlege innkjøparar 

og private næringsinteresser koma på 

banen i mykje større grad. Det er langt 

mellom norske eller lokale frukter og 

grønsaker i jobbkantinene, i hotella sin 

pausemat under konferansar, og i kontor- 

og skulefruktordningane. Å stille 

krav om norsk mat til eiga verksemd eller 

arrangement er ein god måte å sette 

standarden på. Det ville også sikre fruktog 

grøntprodusentane solid oppdrift. 

BONDEVENNEN Nr. 18 - 8. juni 2018 3

REDAKTØR 

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012 

REDAKSJONEN 

Sjur Håland (red. leiar) 

sjur@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972 

GRAFISK 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 65 

ANNONSAR 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENT 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENTSPRIS 2018 

kr 1100,- 

Ilan Sharoni: Teikningar 

Ålgård Offset AS: Trykk 

BLI FAST ABONNENT 

AV BONDEVENNEN! 

Storslegen siloslått 

Arkivbiletet er frå ei tid då ein knall raud 47-hestars Volvo BM 400 traktor med graskarmar 

og Serigstad sin FS 115 var blant det ypparste grashausteutstyret her til 

lands. Traktoren ser ny ut, og sjåføren er kledd i fintrøye. Truleg er fotografiet frå 

ein grasdemonstrasjon. Rattstyringa av tut og klaff på fôrhaustaren var tung. Lettare 

vart det ikkje etter kvart som traktorane vart uststyrte med førarvern. Slitasjen på 

nakke, skuldrar og armar var stor. Men gildt var det i siloslåtten. Då som no. 

UTGJEVAR 

Bondevennen SA 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

EIGARAR: 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Nortura SA 

Tine SA 

FRÅ ARKIVET 

For 50 år sidan 

Kvoteordning på melk 

Vi må vel alle være enige i at det må en 

kvoteordning (regulering) til når der er 

overproduksjon på melk. Det er ikke de 

som har levert 2000 l melk pr. ku uten 

kraftfôr som har skapt overproduksjon, 

men de som har levert 5-6000 l produsert 

ved hjelp av innført kraftfôr. De har 

opparbeidet seg så stor melkekvote at 

de kan fortsette kraftfôrbruket og holde 

overproduksjonen oppe. (…) Den foreslåtte 

kvoteordning kan sammenlignes 

med å rette baker for smed. Det kan 

også være en form for rasjonalisering. 

Frå BV 21/22 - 1968 

For 100 år sidan 

Hestemarkedet paa Time 

Dette markedet har ikke været avholdt 

saa mange aar, men det tegner til at bli 

det største hestestevne man har i Stavanger 

amt. Fremmøtet saavel av mennesker 

som dyr var i aar meget stort. 

Der var dyr i alle kvaliteter og priserne 

derefter. Gjennemgaaende faar man vel 

sige, at de holdt seg i stiveste laget – for 

kjøpere. Aaringer solgtes for fra 500 for 

smaa heste og optil 1000 kr. for store føljer. 

Frå BV 22 - 1918 

4 Nr. 18 - 8. juni 2018 BONDEVENNEN

MI MEINING 

Årgang 121 • Nr. 18 • 8. juni 2018 

120 år 

2 018 

1898 

«Næringa skyter 

seg selv i foten 

med bruken av 

engangspurker» 

Verdas beste 

konfirmasjonsgåve! 

Vil ha kvote på smågris 

– Vi må ha en mer langsiktig løsning for svinenæringa, 

sier bonde Sjur Lauvdal. Han mener kvoteordning på 

smågris er den beste løsningen. 


Framside: Steinar Austdal, konfirmant og 

odelsgut i Bjerkreim, fekk ei heilt spesiell 

gåve på den store dagen. Foto: Jane Brit 

Sande 

DENNE VEKA I BONDEVENNEN 

REPORTASJAR 

Steile ryfylkebeiter på stell................................................10 

Vil løfte urfe i Rogaland...........................................................20 

Ein grønsakshage kan også vera til pryd............24 

Partene i jordbruksforhandlingene ble 

enige om å utarbeide en mulig utkjøpsordning 

for svinebønder. Utkjøpsordning 

ble sist benyttet i 1999/2000, og ifølge 

Nortura ble 7400 purker kjøpt ut av produksjon. 

Melke- og slaktegrisbonde Sjur 

Lauvdal fra Marnardal i Vest-Agder, er 

kritisk til ordningen. 

– Jeg mener utkjøpsordningen er et 

blaff. Næringa har hatt flere runder med 

denne løsningen tidligere, og det hjelper 

bare en kort stund. Utkjøp alene er ikke 

nok. Vi må ha en mer langsiktig løsning. 

Lauvdal tar til orde for en kvoteordning 

på smågris. 

– Men ikke en kvote som kan selges 

og leies ut, slik som i melkeproduksjonen, 

understreker han. 

I dag er det konsesjon på tallet purker 

i besetning, eller satellitt. Lauvdal vil endre 

dette til kvote på antall smågris som 

leveres. 

– Det er antall smågris som er problemet. 

Produksjonen per purke går 

opp, og de føder en til to unger mer per 

kull, sier han. 

Slaktegrisprodusenter har de siste 

årene mer eller mindre velvillig gått med 

på å redusere slaktevekt, i håp om å få 

bukt med situasjonen. 

– Slaktevekt er feil sted å redusere. 

Dersom vekta reduseres fra 82 til 80 kilo, 

må vekta på hele 40 gris reduseres før 

det tilsvarer én gris mindre inn i markedet, 

illustrer Lauvdal. 

– En reduksjon i markedet må begynne 

med varen, og smågris er varen, 

sier han. 

Lauvdal mener at med en kvote på 

smågris, kan markedsregulator lettere 

justere produksjonen på landsbasis. 

– Vi Tine-bønder har fått justert forholdstallet 

på melkekvoten både opp og 

ned, etter hvordan markedet er. Dette er 

den mest rettferdige ordningen en kan 

komme fram til, sier han. 

Smågriskvoter kan også føre til en annen 

effekt. 

– Praksisen med engangspurker er et 

stort problem. I dag teller ikke ei purke 

som ei innsatt purke før etter hun har 

fått sitt første kull. Med en kvoteordning 

vil det første kullet også telle i produksjonen, 

og praksisen med engangspurker 

vil bli mindre attraktiv, sier han. 

Lauvdal er ikke imponert over næringas 

egen holdning til praksisen. 

– Næringa skyter seg selv i foten 

med bruken av engangspurker. Jeg 

er skuffet over Norsvin som ikke viser 

mer motstand mot dette. Som interesseorganisasjon 

burde de skjønne bedre 

hvordan markedet kan reguleres mest 

effektivt. 

AKTUELT 

Avlinga skrumpar under sola........................................ 6 

Strid om fosforgjødslingen................................................. 8 

Vil strekka grøntsesongen..................................................13 

Avventande til 2024.........................................................................16 

Landbruksplast havner i storfemager.............23 

Norgesfjøset - passe stort..................................................26 

Fekk rautande konfirmasjonsgåve........................27 

FAGLEG 

Full kontroll med fôranalyse...........................................14 

DESSUTAN 

Dyrs lidelse på godt og vondt.........................................18 

Lesarbrev.......................................................................................................22 

VEKAS SITAT 

«Vi må over på 

undergjødsling 

for å få en 

raskere bedring 

av miljøet» 

ANNE FALK ØGAARD 

SIDE 8 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Avlinga skrumpar under sola 

Enga på femten mål skulle kvittert ut med 50 rundballar. 

I år fekk Henning Kolnes fem. 

Sjur Håland 

– Ein katastrofe, seier Kolnes og peikar 

mot område han har slege. I tillegg til det 

han alt har slått, har han svidde og visne 

enger som kunne trengt ei durabeleg 

rotbløyte, men som nå står for tur til å bli 

hausta før graset tørkar heilt inn. 

700 mål 

I april fekk bonden frå Lista 16 millimeter 

regn. Fram til 30. mai kom det ti. Det 

er alt for lite. Grasenga lir under den 

blå himmelen. Avlingssvikten på førsteslåtten 

hjå Henning Kolnes og andre 

kollegar i området er påtakelig. Kolnes 

dyrkar fôr på 700 mål på Lista. Mykje av 

arealet er sandjord. Ho var ypparleg i fjor 

då regnvatnet fløymde areala. I år er det 

stikk motsett. 

– Nokre ventar i lengste laget med å 

slå, rett og slett for å få så stort volum 

som mogleg, men skal den strategien 

lukkast, må regnet kome no. Det gjer det 

Brune blad: 

Dei korte raigrasstråa 

har skote og er klar 

for slåmaskinen. 

Bladmassen vitnar 

om alt anna enn 

optimale tilhøve. 

dessverre ikkje, seier Kolnes. 

Svein Lysestøl er grovfôrrådgivar i 

Norsk Landbruksrådgiving Agder. 

– I år har me sett at bønder som driv 

så langt inn som tre mil frå kysten slo 

graset nest siste veka i mai, det er bortimot 

rekord. Elles er hovudintrykket at 

bønder på kysten av Agder som dyrkar 

fôr til mjølkekyr og annan intensiv produksjon, 

haustar denne veka (veke 22). 

Det er ikkje mykje meir å henta på å venta 

lengre, særleg ikkje på lett jord. 

Lenge sidan sist 

Lysestøl stadfestar at situasjonen er 

krevjande for grasdyrkarane på Agder i 

år. Rådgivaren held fram at ein må ti år 

tilbake for å finna eit liknande tørkeår. 

2017 og 2018 gav rikeleg med nedbør og 

gode avlingar hjå dei som fekk brukande 

haustetilhøve. Agder-bøndene hadde 

greitt med vinterfôr. Kystbøndene hadde 

generelt rikeleg, medan dei i indre strok 

hadde litt mindre å gå på. Våren starta 

med snøsmelting og brå varme. 

– Det vart lite «mai kulde», dermed 

Breie smil på Jæren 

– Heilt fantastisk. Våren og føresommaren er som natt 

og dag i høve til fjoråret, seier Kristian Vinningland, 

bonde på garden Time på Jæren. 

Kristian 

Vinningland 

Einaste skåret i gleda over fin vår og sommar 

er at han fekk to uvarsla millimeter 

regn på noko av graset han hadde slått. 

– Det betyr at me har litt problem med 

at graset kiler seg i vognene under avlessing. 

Irriterande nok, men ein bagatell 

i den store samanhengen. 

Vinningland har mjølkeproduksjon som 

hovudnæring på bruket. Han har både myr 

og lettare jord han dyrkar gras på. 

– Graset på den gode jorda fekk ein 

kald start på våren. Det har retta seg. 

Myra lever sitt liv. Under bakken her varer 

vinteren lengre. Det ligg ein del fukt 

frå i fjor i myra, som graset og eg nyt 

godt av nett no. 

Han fekk ikkje hausta alt på myrane i 

fjor. Noko hausteklart gras vart ståande 

att på rot gjennom vinteren. 

– Det betyr at eg fekk litt ekstra vårarbeid 

med pløying og attlegg. Men når 

vêret er som i år, gjer det ingen ting. Det 

er fantastisk å vera bonde og sleppa å 

sjekka Yr dag for dag. 

– Kva med avlingsmengda? 

– Sånn midtvegs i slåtten er det vanskeleg 

å vera heilt eksakt. Eg har inntrykk 

av at me får godt med volum og grei kvalitet. 

Som vanleg er det dei nyare kjelvene 

som kvitterer med dei beste avlingane. 

– No vil du vel ha regn? 

– Ikkje nødvendigvis med ein gong. Eg 

har noko planering- og vedlikehaldsarbeid 

som skal gjerast på ei myr. Eg kan 

gjerne ha opphald ei stund til. Bøndene 

på Jæren har hatt det hektisk med våronn 

og slått mest på ein gong. Litt regn 

ville gitt ein pause, det hadde mange hatt 

godt av nå, smilar han. 



Tørkestress: Graset i enga hjå 

Henning Kolnes er prega av tørkestress 

etter to månadar mest utan regn. 

– Avlinga her er minimal, fastslår 

rådgivar Svein Lysestøl frå NLR-Agder t.v. 

og bonde Henning Kolnes. Grovfôrdyrkaren 

greidde i snitt 1250 fôreiningar per dekar i 

fjor. I år blir talet monaleg lågare. 

fekk ikkje graset buska seg særleg mykje. 

Me må nok rekna med jamt over lågare 

avling på førsteslåtten enn normalt. 

Med ein god andre og tredje slått, kan 

avlingsåret totalt sett jamna seg ut, understrekar 

Lysestøl. 

1250 foreiningar 

Henning Kolnes er entreprenør og driv 

med kjøt- og mjølkeproduksjon med ein 

kvote på 465.000 liter. Til saman har han 

350 storfe på garden. Kolnes er rekna 

som ein av dei dyktigaste grasdyrkarane 

i landet. Den fruktbare jorda ytst ved havet 

på Listalandet gjer at han i normalår 

tar store avlingar. I fjor var snittet på garden 

heile 1250 fôreiningar per dekar. Det 

greier han ikkje i år. 

– I går slo eg ei eng på 200 mål. Ho 

gav i snitt ein rundballe per dekar. Det er 

tragisk. I dag såg det ut til at me skulle få 

litt regn. Det enda opp med ein ynkeleg 

millimeter. Eg har heldigvis ein del myr. 

Her står graset fint, og eg reknar med 

normalavling på dette arealet. 

– Kva med kvaliteten på fôret? 

– Den trur eg blir grei. Men volumet er 

alt for lite. Sjå sjølv, graset visnar medan 

me står her og ser på. 

Kolnes brukar mykje raigras. Den kalde 

vinteren med barfrost, klake og vind, 

herja med graset. Tørken på våren og føresommaren 

har ikkje bidrege til at enga 

har «reparert seg» slik ho normalt gjer. 

Kan ikkje vatna 

– Kan du ikkje vatna? 

– Det kunne me gjort, om me hadde 

vatn. Bekkefara er tørre, medan grunnvatnet 

er så lågt i dette området at vatning 

er umogleg. 

Kolnes driv leigekjøring og presser 

årleg 15-20.000 rundballar. Han held 

fram at det er store lokale skilnadar på 

Lista, og at ikkje alle er like hardt råka. 

Men i år blir det ingen presserekord. 

– Heile Sørlandet er råka av nedbørsmangelen. 

Som om ikkje manglande 

nedbør er nok, var det enkelte stadar på 

Indre Agder så blautt etter snøsmeltinga 

at bøndene ikkje fekk ut husdyrgjødsla 

før graset hadde kome for langt. 

– Kva tenkjer du om resten av sesongen? 

– Løpet for førsteslåtten er kjørt. Det 

er heldigvis mykje att av vekstsesongen. 

Eg vonar det jamnar seg ut. 

Ventar på vatn i Hordaland 

– Tørt er det beskrivande ordet, summerer Bodhild 

Fjelltveit. No må ho vatna det sturande attlegget på 

garden. Ikkje heilt vanleg praksis i Bergensområdet. 

Bodhild 

Fjelltveit 

Fjelltveit og familien hennar driv med 

sau i Hausdal i Bergen kommune. Våren 

og sommaren har vore uvanleg. 

– Sommaren kom rett etter vinteren. 

Alt eksploderte midt i lemminga. 

Me måtte sjølvsagt prioritera dyra, 

dermed vart me i seinaste laget med 

husdyrgjødsla i høve det som hadde 

vore optimalt. Noko av gjødsla fekk me 

regn på, men langt frå alt. Denne lagnaden 

delar me med fleire sauebønder 

i fylket. 

Slåtten er ikkje langt unna (veke 22). 

– Hjå oss haustar me to slåttar. Hadde 

det kome regn ville me truleg slege graset 

om ei vekes tid. Slik det ligg an no, 

kjem me til å venta. 

– Korleis er den generelle stoda i Hordaland 

med omsyn til fôrberginga? 

– Store variasjonar, så klart. Særleg 

med omsyn til produksjon. Me som 

driv med sau, kan venta og få meir volum, 

medan dei med mjølkekyr i fjøset 

i større grad må leggja vekt på fôrkvalitet 

og dermed slåttetidspunktet. Eg har 

medkjensle med dei som har kyr og står 

midt i dilemmaet, mengde eller kvalitet. 

Einaste trøysta er at det er tørt nok til å 

køyra utpå med maskinane. Slik var det 

ikkje i fjor. 



Strid om fosforgjødslingen 

Fosfortallene i jorda er for høye i Rogaland. Tilførselen av fosfor til jord 

gjennom husdyrgjødsel må reduseres, mener Nibio-forsker Anne Falk Øgaard. 

Jærbonde Jørn Viste alt annet enn enig. 

Sjur Håland 

– Det er helt klart for mye fosfor i systemet. 

Vi må over på undergjødsling for 

å få en raskere bedring av miljøet og en 

rett bruk av fosfor, som er en begrenset 

ressurs, påpeker Falk Øgaard. 

Gjennomsnitt P-AL i jorda syner 17-18 

i Rogaland, mens de fleste av landets fylker 

har et gjennomsnitt under 13. 

– Om vi holder oss i Rogaland, betyr 

det at P-AL tallet mange steder her er 

over 20. Da bør det absolutt ikke tilføres 

fosfor gjennom gjødsling. 

Frykter tap 

– Hvorfor ikke? 

– Når fosfornivået er så høyt, er risikoen 

for fosfortap stort. Høyt P-AL tall 

betyr mye vannløselig fosfor og økt risiko 

for avrenning. 

Falk Øgaard holder frem at det opp 

gjennom årene har blitt gjødslet med 

langt mer fosfor, både med husdyrgjødsel 

og mineralgjødsel, enn det som er 

tatt ut med avlingene. Fosfor er lite mobilt 

og blir liggende i jorda. Fosforlagrene 

i jorda har dermed økt. Det er ikke 

bra for miljøet og slett ikke en effektiv og 

rett bruk av en avgrenset ressurs, mener 

hun. Plantemasse som dør og råtner er 

også en kilde til fosforavrenning i vinterhalvåret. 

Mye fosfor i jorda gir mer fosfor 

i plantemassen og dermed større risiko 

for tap. 

Behøver ikke redusere 

– Betyr dette at husdyrproduksjonen må 

reduseres? 

– Nei, ikke nødvendigvis. Mitt poeng 

er at en må finne alternativ til å tilføre 

husdyrgjødsel på areal der det ikke er 

rom for mer fosfor. Alternativene kan for 

Anne Falk 

Øgaard 

eksempel være separering, transport til 

andre område, eller bedre fordeling av 

gjødsla i gjeldende område. 

– Hvordan finner vi den rette balansen? 

– Med store fosforreserver i jorda, blir 

det viktig med en negativ fosforbalanse. 

Det vil si å tilføre mindre fosfor enn det 

som blir tatt ut med avlingene, for å redusere 

avrenningen og få best mulig utnyttelse 

av fosforreservene i jorda. Ved 

P-AL 14 eller høyere sier Nibio’s gjødslingsanbefaling 

at en kan utelate fosforgjødsling, 

fordi jorda dekker plantenes 

behov. 

– Når er det da på tide å begynne å tilføre 

fosfor 

– Når P-AL er mindre enn 14 er det 

behov for fosforgjødsel, men fortsatt 

med en negativ fosforbalanse inntil P-AL 

8. Ut fra både avling- og miljøhensyn vil 

jeg si at det først ved et P-AL nivå på 5-8 

er rett å tilføre tilsvarende mengde fosfor 

som det som blir tatt ut med avlingene. 

Jeg er trygg på at vår anbefaling om å 

droppe fosforgjødsling ved P-AL tall over 

14, er rett så lenge ellers god agronomi 

gjennomføres. Det hevdes at fosfor er 

nødvendig for rotutviklingen, men det er 

heller slik at plantene utvikler mer røtter 

når fosfortilgangen er knapp. Et annet 

argument som brukes for å tilføre fosfor, 

er at det er ekstra fosforbehov om våren 

når jorda er kald. Dette er lite sannsynlig 

for planter med et godt utviklet rotnett og 

sakte vekst på grunn av lav temperatur. 

– Bøndene er opptatt av å få maksimalavlinger 

og utnytte potensialet på 

jordene sine. Noen tar ut 3-4 kilo fosfor per 

dekar. Vil de greie å opprettholde avlingene 

med en negativ fosforbalanse? 

– Ja, det vil de. Det handler om å utnytte 

fosforoverskuddet i jorda, men de 

må følge med på P-AL tallene, så de vet 

når det er på tide å tilføre fosfor igjen. 

Høyt uttak av fosfor på grunn av høy fosforkonsentrasjon 

i graset viser dessuten 

at det er unødvendig mye tilgjengelig 

fosfor for plantene. Negativ fosforbalanse 

fører til at vi får en reduksjon av 

fosfortapet. Bra for miljøet og bra for 

ressursutnyttelsen. 

Jørn 

Viste 

Etterlyser bondeengasjement 

Falk Øgaard vil forske videre. Hun oppfordrer 

gjerne bøndene til å engasjere 

seg enda mer. 

– Vi trenger å få vite mer om fosforbalanse 

på gårdsnivå. Hvor mye fosfor 

tilføres gården med innkjøpt fôr og 

gjødsel, og hvor mye transportes ut av 

gården med produktene. Jeg vil invitere 

bøndene med på å finne løsninger på utfordringene 

i samarbeid med myndighetene. 

Min oppfatning er at det er mulig å 

finne løsninger som alle kan leve med, 

også bøndene i Rogaland, hvis bønder og 

myndigheter spiller på lag. 

Nå må vi dokumentere 

Jørn Viste vil bruke landbrukets grunnlagstall 

når gjødselvareforskriften eventuelt 

skal endres. – Vi må ikke uten videre 

la oss styre av noen få forskere, 

som påfører næringen og staten store 

kostnader, som i ettertid viser seg å ha 

liten eller ingen miljømessig effekt, understreker 

han. 

Viste mener rapporten Falk Øgaard 

argumenterer ut fra, er alt for radikal og 

bryter med etablert kunnskap og praksis. 

– Vannkvaliteten i Rogaland blir stadig 

bedre og jordanalysetallene viser at landbruket 

er på rett vei, fremholder han. 

Bonden driver med melkeproduksjon 

og er engasjert i klima- og miljøspørsmål 

tilknyttet landbruket. Han har studert 

den engelsktekstlige Nibio-rapporten 

der Falk Øgaard er en av forfatterne. 

Smal forsking 

– Hva er dine ankepunkt mot forskningen? 

– Jeg mener tallgrunnlaget er feil. 

Grønnsaksareal er ikke med. Greit nok, 



Fosfor eller ikke: De lærde strides om hvorvidt fosfornivået i Rogaland generelt er så høyt at undergjødsling må til 

for å redusere fosfornivået i jorda og redusere avrenninga. Illustrasjonsbilde. 

men hvorfor har en ikke korrigert for fosfor 

til grønnsaker, hage og skog? Når jeg regner 

på tallene deres slik de står, så har vi 

i Rogaland en avling på 1,11 kilo fosfor per 

dekar, et tap på 0,16 kilo fosfor mens vi lagrer 

1,47 kilo fosfor i jorda. Av dette kommer 

2,17 kilo fosfor fra husdyrgjødsel og 0,57 kilo 

fra mineralgjødsel og kloakkslam. 

Stemmer ikke 

Viste viser til den danske konsulenten 

Carsten Houmann sine surfôrprøver 

i Rogaland i årene mellom 2005-2017. 

Analyseresultatene viser et innhold av 

fosfor på 3,5-3,6 gram per kilo tørrstoff 

for et sted mellom 2400 og 2800 prøver. 

– Med dette innholdet har vi i Rogaland 

en avling på litt over 300 kilo tørrstoff 

per dekar. Det tilsvarer 1 til 1,5 rundballe 

per dekar, noe som definitivt ikke 

stemmer med avlingsnivået i Rogaland. 

Forsøk i Dalane med simulert beiting 

synte for eksempel dobbelt så høy avling 

på innmarksbeite. 

NLR Rogaland sier, ifølge Viste, at 

P-Al er på vei nedover i jordprøvene, 

mens Nibio-rapporten holder fram at det 

lagres masse fosfor i jorda. 

– Jordprøver som vi og flere har fått 

analysert hos Eurofins Agro i Nederland, 

viser lave nivå ned mot null for plantetilgjengelig 

fosfor, P-PAE, mens P-AL er på 

et godt nivå. Den nederlandske hjemmesiden 

forklarer P-PAE som det som er 

servert på bordet, mens P-AL er det som 

er lagret på kjøkkenet, men som plantene 

ikke får tak i så enkelt. Jeg mener 

at dagens praksis er riktig ved å tilføre 

husdyrgjødsel tilsvarende 3,5 kg fosfor 

per dekar. Vi høster mellom 3 og 5 kilo 

fosfor per dekar med helsæd, varig eng 

og ung eng. 

Vannkvaliteten blir bedre på Jæren. I 

periodene 2009-2011 og 2015-2017 er fosforinnholdet 

i vannprøvene fra Figgjoelva 

og Håelva redusert med henholdsvis 31 

og 12 prosent. Naturen har også sitt bidrag 

av fosfor til vann, påpeker bonden. 

– Ifølge Tiltaksplanen for Håelva har 

innsjøen Storamos som ligg øverst, et 

naturlig høgt innhold av fosfor fra maritim 

leire. I 2014 ble det målt et innhold på 

40 mikrogram fosfor per liter ved utløpet 

til Storamos, mens Håelva hadde 31 mikrogram 

fosfor. 

Slå i bordet 

– Ny gjødselvareforskrift er på trappene 

og avstanden mellom forskere og landbruket 

er stor. Hvem vinner til slutt? 

– Det er nesten ikke til å tro at forskerne 

har kommet til det resultatet de 

har. Rapporten deres bygger på teoretiske 

utregninger og tolking av andre publiserte 

rapporter. Resultatet deres er stikk 

motsatt av den trenden og de avlingene 

vi ser i Rogaland. 

Trenger avlingsstatistikk 

Jørn Viste savner en skikkelig avlingsstatistikk. 

– Alle grovfôrdyrkere bør ta fôranalyser 

med makromineraler av surfôret sitt. 

Mitt forslag er at vi på følgeseddelen til 

FKRA / Eurofins registrerer hvor mange 

baller det var på slåtten, vekt og antall 

dekar. Kolk Agroservice har i dag et slikt 

tilbud ved uttak av grovfôrprøver via Eurofins 

Agro. Har vi et slikt system har vi 

både dokumentasjon og statistikk fra 

det praktiske landbruket som vi kan slå 

i bordet med, sier Jørn Viste. 

Fakta om fosfor: 

Total P er alt fosfor i jord. 

Mye av P er bundet til jordpartikler. 

P-AL er løselig fosfor. Fosfor er 

mer løselig ved pH over 5,5 og opp 

mot 7. 

P-PAE er den delen av løselig fosfor 

som er tilgjengelig for plantene. 

Balansert gjødsling er å tilføre like 

mye næring til jorda som en fjerner 

med avlingen. 


Stranda 

Førde 

GARDSREPORTASJE 

Sogndal 

Anne Berit og Anders Verpe driv garden 

Sigmundstad på Fister i Hjelmeland 

kommune. Begge har sin arbeidsplass på 

garden, der hennar foreldre, Torunn og 

Øyvind Kleppa, bur i kårbustaden. Paret har 

fire vaksne born. Garden er på totalt 1500 

dekar. 800 dekar er dyrka mark og beite. 

Hovudnæringa er årleg produksjon av 3.500 

smågris. I tillegg har dei 270 sauer, 

hovudsakleg av rasen spel. Åtte ponniar 

høyrer med, i tillegg til bordercollien Kvikk. 

Bergen 

Stavanger 

Hjelmeland 

Valle 

Skien 

Tønsberg 

Arendal 

Kristiansand 

Naturleg: Grisen syter for hovudinntektskjelda hjå Anne Berit og Anders Verpe. Sauene høyrer naturleg til på garden i tillegg. 

Dyrking og beiterydding har vore ein viktig del av gardsdrifta i fleire tiår. 

Steile ryfylkebeiter på stell 

Hjå Anne Berit og Anders Verpe har årelang ryddesjau og mykje 

grisegjødsel endra meiningslause motbakkar til grøne enger. 

Sjur Håland 

Bratte, skrinne grusbakkar og steile 

fjellsider har ikkje teke motet frå brukarane. 

Snarare tvert om. Det er tradisjon 

på garden for å rydda gran, furu og 

kratt, så til beite og pløya tilbake mykje 

av overskotet til fornying av driftsapparatet 

og rydding av enda meir land. 

Faren til Anne Berit, Øyvind Kleppa, 

starta med nydyrking og den arbeidskrevjande 

beiteryddinga med enkelt utstyr 

og rå muskelkraft. Det tunge arbeidet 

skræmde ikkje ungfolket. For femten 

år sidan tok Anne Berit og Anders Verpe 

over stafettpinnen. Stadig nye felt med 

beitemark blir sådd til, samstundes med 

at det godt utbygde traktorvegnettet, som 

er til glede og nytte for friluftsinteresserte 

bygde- og hyttefolk, blir forlenga. 

Som ein brosjyre 

– Du har valt den finaste dagen å koma på, 

seier paret og opnar grinda til beitemarka. 

Ryfylkeperla Fister er som ein glansa 

turistbrosjyre. Blømande frukttre, grøne 

enger, frisk skog, blå fjord, fuglekvitter, 

skyfri himmel og sol. 730 søyer og lam 

daffar rundt og mesker seg med rause 

munnfullar næringsrikt beitegras. 

– Det er langt frå alle dagar som dette, 

seier dei to, og freistar det beste dei kan 

å få den besøkjande ned på landjorda. 

Smågris er lokomotivet 

Garden på totalt 1.500 dekar er ein av dei 

store gardane i Hjelmeland. Smågrisproduksjon 

er lokomotivet på bruket. 


«Hadde me hatt tankar om at alt 

skulle vera perfekt til ei kvar tid, 

hadde me blitt sprø.» 

ANNE BERIT VERPE 

Årleg blir det produsert 3.500 smågriser 

for sal. Grisehuset er moderne og bygd 

på i fleire omgangar. 

– Det er i grisehuset me hentar hovuddelen 

av inntekta. Tida me brukar og 

resultatet me oppnår her er heilt avgjerande, 

presiserer dei. 

Begge har full jobb heime på garden. 

Dei deler på stellet av husdyra. Anne 

Berit styrar logistikken med stø hand. 

Ho øyremerker griseungar og lam, førar 

naudsynte loggar og held dagboka over 

alt som skjer oppdatert. Det skjer ganske 

mykje på garden. Ikkje minst om våren. 

Lemminga er ein av arbeidstoppane. 

I år lemma 270 sauer, dei aller fleste 

er spelsauer. 

– Det har gått bra. Me var heldige med 

vêret, summerer Anders. 

– Veret? 

– Sauene går ute heile året. I lemminga 

er dei rett nok under tak, og får det 

dei treng av ekstrahjelp og tilsyn. Men 

rett før, og to dagar etter lemminga, er 

det utelivet som gjeld. Difor spelar vêret 

inn. I fjor var våren og sommaren elendig. 

Det gjekk greitt nok for dyra, men var 

baske for oss. Eg gjekk med oljeklede 

kvar dag. I år har eg ikkje hatt dei på. 

Spelsau 

Det tidlegaste vårbeitet ligg ned mot fjorden. 

Her har bøndene god oversikt over 

arealet og kan passa ekstra nøye på. I vår 

fekk 45 søyer trillingar, 30 fekk eitt, resten 

av dei vaksne søyene fekk to, medan 

fjorlamma fødde 1,5 lam i snitt. 

– Ingen går med tre lam. Trillinglamma 

blir lagt under søyer med eitt lam. 

Overskytande lam får mjølka dei treng 

frå automaten. 

Utgangspunktet er spelsau. Dei brukar 

spelvêr på lamma, medan dei vaksne 

søyene, som skal produsera slaktelam, 

blir para med NKS. Lamma blir klipte ut 

på hausten og sett inn. Dei vaksne dyra 

går meir enn gjerne ute. Fôringa finn 

stad på eit eigna platå i marka. Snø og 

hard vinter er sjeldan problem her langs 

Fisterfjorden i Ryfylke. 

– Siste gongen me hadde mykje snø, 

Grønt: På Fister i Hjelmeland blir beita gjødsla med blautgjødsel frå grisehuset. Sauer og ein 

handfull ponniar held grasmatta i sjakk gjennom vekstsesongen. Far til Anne Berit, Øyvind 

Kleppa, held ugraset i sjakk gjennom vekstsesongen. Dei store trea gir kjølande skygge for dyra. 

var i 2009. Det eitt av få unnatak dei siste 

40 åra. 

Reven kan tidvis vera ei plage. Jakta 

har gitt utteljing. Dette året ser det lovande 

ut med tanke på rovdyrutfordringa. Ei 

tid etter lemminga blir sauene slept på 

det store beiteområdet. I starten får dei 

litt grovfôr og kraftfôr også her. 

– Så lenge dyra får kraftfôr, held dei 

seg i nærleiken slik at me har godt tilsyn 

med dei, forklarer Anne Berit og Anders. 

Styrer veksten med gjødsling 

No, midt i mai, finn dyra meir enn nok 

gras, og tilleggsfôringa er slutt. 

– Nett no er det mest for mykje gras. 

Me prøver å styre tilveksten med gjødslinga, 

men det er sjølvsagt utfordrande. 

Temperatur og nedbør, kan me ikkje styra. 

Godkjent beiteareal utgjer 650 dekar. 

Det dyrka arealet er 160 dekar. Dei haustar 

vinterfôr på 40 dekar eige areal, pluss 

35 dekar leigejord. 

Kombinasjonen beite, sau og masse 

grisegjødsel høver godt. I dei mest utilgjengelege 

områda av beitet kan det 

henda dei sper på med litt Helgjødsel 

seinare i sesongen. Men i hovudsak 

er grisegjødsel einaste gjødselslaget. 

Analyseresultata frå jordprøvane ligg til 

grunn for kor mykje flytande Biokalk dei 

blandar inn i gjødsla. Gjødselplanen ligg 

i botn, men skjønn og årelang erfaring 

er minst like viktig. Det gjeld å fordela 

3.000 kubikkmeter flytande næring i 

passe porsjonar ut over sesongen slik at 

ikkje beita veks meir enn dyra greier å 

beita. 


GARDSREPORTASJE 

Nettverk: Vegnettet på garden er 

imponerande. Også turistar og turgåarar har 

glede av alt arbeidet som er lagt ned. Frå 

grusvegane legg jetvogna eit teppe av 

næringsrik gjødsel over mykje av arealet. 

Bøndene er nøye med å porsjonera ut 

næringa for å unngå at beita veks over. 

Startar med to tonn 

Kring to tonn per dekar sist i mars på beita 

nærast tunet, er oppskrifta på vårgjødslinga. 

Så arbeider dei seg innover i marka 

etter kvart. Spelsauene tar det meste, dei 

grastustene dei løyver, syter dei åtte ponniane 

på bruket for å nappa til seg. 

Nyrydda beite blir gjødsla og kalka 

godt. I blandinga er høveleg mengd beitefrøblanding. 

Der dei ikkje kjem til med 

gjødselvogna blir det sådd i grasfrø manuelt. 

Når beitet først har etablert seg, 

er grassvoren varig. 

Eigen gravemaskin 

Anders liker lukta av olje og diesel. 

Brummande motorar er musikk i øyrene 

hans. Husdyrgjødsla blir spreidd med ein 

160-hestars Valtra og ei Reime 7.200 liters 

vakuumvogn med jetdyse og boggieløft. 

– Denne maskinkombinasjonen høver 

godt i dei bratte bakkane hjå oss. Me 

når mykje av arealet frå traktorvegane, 

men kjører også utanom desse der det 

er mogleg. Med boggieløftet kan eg flytta 

meir av vekta frå vogna til traktoren, 

noko som er ypparleg i motebakkane, 

forklarer Anders. 

Opp gjennom åra har dei brukt ein 

kunnig entreprenør til rydding og vegbygging. 

No sit Anders sjølv i førarsetet, 

med eit stort glis. Eit myrlendt felt på 

kring 50 dekar skal ryddast og dyrkast. 

To store hovudgrøfter skal leia overflatevatn 

og dreneringsvatn ut i fjorden. 

Enormt gildt 

– Enormt gildt og givande arbeid, slår 

Anders fast. 

Hantikken breier om seg. Første veka 

i juni blir sauer og lam samla for første 

innvols- og snyltarbehandling. Kring jonsok 

blir sauene klipte. Så er det innvollsog 

snyltarbehandling kvar fjerde veke 

utover i vekstsesongen. 

– Det gjer ingenting at det er mykje 

arbeid med sauene så lenge me tener så 

godt på dei, seier Anders sarkastisk, og 

ler godt. 

Sommaren er ei travel, men fin tid. 

Også for ugraset. Senior, Øyvind, er jamt 

ute og punktsprøyter mot særleg brennesle 

og tistel, frå midt i mai til eit stykke 

ut på hausten. Skyt tistelen, må han 

knekkast med fysikk, ikkje kjemi. 

– Det er ei øving å læra at me ikkje 

kan greia alt. Hadde me hatt tankar om 

at alt skulle vera perfekt til ei kvar tid, 

hadde me blitt sprø. Me vil ikkje framstilla 

garden som eit glansbilete. Her 

er mykje som kan bli betre, presiserer 

Anne Berit. 

Rydding: Nytt felt under opparbeiding. Vegen er ny, stabbesteinane er gammal tradisjon. 

Sjølvmelding 

– Kva er de mest nøgd med i drifta? 

– At me har fått til ein arbeidsplass 

for begge på garden. 

– Kva vil de gjera betre eller annleis? 

– Forbetringar er ein kontinuerleg 

prosess der det gjeld å ikkje 

gapa over for mykje på ein gong. 

– Råd til andre med liknande 

produksjon? 

– Me har stor nytte av å delta på 

fagmøte og i studieringar der me 

lærer av andre bønder. Då me var 

ferske i næringa erfarte me at 

mest alle var positive til å dela 

sine erfaringar med oss. 


Vil strekka grøntsesongen 

Både grøntprodusent Torleif Todnem og landbruks- og matminister 

Jon Georg Dale ønskjer å forlenga sesongen for norsk frukt og grønsaker. 

Bothild Å. Nordsletten 


Rogaland synte seg frå si beste side då 

Jon Georg Dale vitja matfylket i førre 

veke for blant anna å snakka om frukt og 

grøntsatsinga i jordbruksoppgjeret. Sola 

steikte under besøket på Frøvoll gard i 

Randaberg kommune. Her, saman med 

faren Helge Todnem, dyrkar Torleif Todnem 

urter og grønsaker - produkt som 

forbrukarane stadig ønskjer meir av. 

Bodskapen hans til ministeren er klar. 

– For oss er tollvernet den største 

saka. Me må halda oppe tollvernet på 

kruspersille. Me har potensial til å auka 

produksjonen, men utan tollvernet, får 

me ikkje strekt sesongen. 

Stort rom for auke 

Også ministeren har merka seg potensialet 

for meir norske produkt i butikkane. 

Samstundes er det ei kjensgjerning at 

dei ofte blir utklassa av billegare import. 

– Korleis skal norske varer lukkast med 

å ta ein større del av marknaden frå importen? 

– Utfordring er at sesongen ikkje blir 

lang nok. Den kunne ha starta litt før og 

slutta litt seinare, seier Dale til Bondevennen. 

– Dette er det stort rom for. Det handlar 

om å få fleire produsentar i fleire klimasonar, 

slik at me får variasjon i kva 

tid dei er leveransedyktige til den norske 

marknaden. Dermed handlar det også 

om å få stort nok volum slik at grossistane 

og butikkane kan kjenna seg trygge på 

at dei får leveransar, slik at dei ikkje treng 

å ta inn import i den delen av sesongen. 

– Sjølv i norsk tollperiode på til dømes 

tomat, blir det importert fleire tusen tonn 

tomatar, medan ein del norsk vare ligg på 

lager. Kva kan gjerast for å betra marknadstilgangen 

for våre eigne produsentar? 

– Dette er ein del av risikoen som er 

i frukt og grøntnæringa, ei næring som 

også gir store avkastingar i periodar. Ein 

viss risiko på marknadssida må ein leva 

med. Samstundes er det jo slik at me 

har periodar der tollbarrierane i frukt og 

grøntsektoren endrast for å ta omsyn til 

den norske marknaden. Det skulle normalt 

tilseie at produsentane får tilgang 

Rom for auke: Urte-og grønsaksbonde Helge Todnem i veksthuset saman med 

landbruks- og matminister Jon Georg Dale. 

til marknaden. Det er det tollbarrieren 

er meint å gjera, og det må me vona at 

den vil gjera over tid, svarar Dale. 

Voldsam satsing 

– Jordbruksoppgjeret inneber ein del løft 

for frukt og grøntnæringa. Korleis vil regjeringa 

sikre gjennomføring av prioriteringane 

som er gjort? 

– I oppgjeret avtalar me dei økonomiske 

ramane, som gjev inntektsmoglegheiter 

for bøndene. Så får dei ta vala 

og prioriteringane. Med dei siste oppgjera 

har me satsa voldsamt på frukt-, 

grønt- og korn økonomien, fordi det er 

der det er størst marknadsmoglegheiter. 

Så vonar eg at me ser ei vriding i retning 

desse produksjonane og at me får opp 

produksjonsvolumet. Det handlar ikkje 

berre om at folk må slutta med det dei 

driv med og legga om. Det handlar om 

at me har mykje areal som ved betre utnytting, 

til dømes gjennom vekstskifte, 

bidreg til at me kan auka vår totale matproduksjon. 

Det ville vore veldig bra for 

norske forbrukarar og for økonomien til 

den norske bonden. 

Går for CO 2 

-avgift 

– Veksthusnæringa er uroa over regjeringa 

sitt ønskje om innføring av ei CO 2 

-avgift og 

fryktar at det kan føra til nedleggingar – ikkje 

auka matproduksjon. Ser du paradokset? 

– Eg har sett spekulasjonar på innrettinga 

av ei avgift som det ennå ikkje har 

kome eit framlegg om. Eg forstår godt at 

folk posisjonerar seg, men det er overhovudet 

ikkje noko grunnlag for å konkludera 

slik no. Me kjem til å jobba vidare 

med CO 2 

-avgifta, men innrettinga er viktig. 

Eg har invitert fruktog grøntnæringa 

til diskusjon om korleis me skal gjera 

dette, slik at me tek omsyn til hovudmåla, 

som er auka matproduksjon og redusert 

CO 2 

-utslepp, slik at jordbruket tek sin del 

av oppfølginga av Paris-avtala. Og så skal 

me stimulera på andre måtar, slik som 

gjennom investeringsmidla og midla me 

gir til teknologiutvikling i veksthusnæringa. 

Eg er heilt sikker på at denne næringa 

klarar seg godt i fortsettinga. 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Edvin Vestvik 

Distriktssjef, 

TINE Rådgiving Jæren og Agder 

Full kontroll 

med fôranalyse 

Grovfôrprøver gir god oversikt over kvaliteten 

på eget grovfôr. Brukt sammen med TINE Optifôr 

gir det grunnlag for valg av rett kraftfôrslag og 

riktig mengde kraftfôr i fôrrasjonen. 

Er det nødvendig å ta grovfôrprøver? 

Stykkene er mange og litt ulike, hvilken 

nytte gir da to eller tre fôrprøver? Vi 

har utfordret to mjølkeprodusenter i Hå 

kommune på Jæren til å si noe om sitt 

forhold til grovfôrprøver. 

Jørn Viste: «For meg er det helt avgjørende 

med grovfôranalyser. Da får jeg 

kartlagt avlingsnivå og uttak av næringsstoffer 

i forhold til tilført næring. Opplysninger 

fra analyseresultat er viktig i forhold 

til kraftfôrsort og mengde kraftfôr i 

rasjonen. Dette resulterer i ei velfungerende 

ku og et bedre fjøsmiljø.» 

Asgeir Pollestad: «Det er for meg like 

viktig å vite innholdet i grovfôret, som i 

kraftfôret. Jeg ønsker å utfordre kyrne 

mest mulig. Grovfôranalysen gir meg 

svar på kvalitet og avlingsmengde. I lag 

med fôringsrådgiver fra TINE, benytter 

vi analyseresultat til å lage en mest mulig 

optimal fôrrasjon. Dette har gitt gode 

resultat både på fôreffektivitet og ei velfungerende 

ku.» 

Jørn 

Viste 

Foto: 

Norolf Husveg 

Uttak av fôrprøve 

Representative prøver er viktig ved uttak 

av prøvene. TINE Rådgiving anbefaler å 

bruke et grovfôrbor til dette. Ved rundballer 

bør du ta et stikk fra tre-fire ulike rundballer. 

La stikket gå på skrå tvers gjennom 

hele rundballen. I plansilo tar du fem-sju 

stikk fordelt på siloens lengde og bredde. 

Det samme gjelder for tårnsilo, her stikker 

du så dypt du klarer. Bland graset fra 

de ulike stikkene godt i ei bøtte og ta ut en 

passelig mengde til å sende inn til analyse. 

(ca. ½ kg). Analysen bør inneholde de 

mest vanlige næringsstoffene, inkludert 

NorFor parameter og gjæringskvalitet, 

som et minimum. I tillegg bør du analysere 

for smørsyresporer dersom du har 

hatt utfordringer med disse. Av og til kan 

det også være nyttig å analysere for mineraler, 

spesielt i situasjoner der du bruker 

lite kraftfôr. Dersom du ikke har egnet utstyr 

til uttak av prøvene selv kan du få en 

rådgiver til å ta ut prøvene. 

Rett disponering av fôret 

Når du har analyseresultat fra de ulike 

Asgeir 

Pollestad 

Foto: 

Norolf Husveg 

Viktige fôrprøver: Når du har analyseresultat fra de 

slåttene og eventuelt også fra ulike skifter, 

har du mulighet til å disponere fôret 

best mulig. Når du vurderer grovfôret 

er det flere parameter som spiller inn. 

Hvor høyt er innholdet av energi, protein 

og struktur? Hvor fordøyelige og nyttbare 

er disse elementene? Er det deler 

av avlinga som bør prioriteres til bestemte 

grupper av dyr? Er det bestemte 

partier av fôret som bør kombineres for 

å utligne ytterpunktene? Du kan for eksempel 

unngå å bruke et parti som har 

høyt sporeinnhold til melkekyrne, og på 

den måten unngå å få høyt sporeinnhold 

i melka. Har du konsentrert kalving kan 

du bedre vurdere hvilket fôr som egner 

seg i perioden tidlig etter kalving og hvilket 

fôr som passer seinere i laktasjonen. 

Er det deler av fôret som passer bedre til 

ungdyr og gjeldkyr enn til melkekyr? 

Økonomisk fôring 

Et ikke uvanlig spørsmål til rådgiver er: 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

ulike slåttene og eventuelt også fra ulike skifter, har du mulighet til å disponere fôret best mulig. Her svinger Norolf Husveg boret. Foto: Edvin Vestvik 

«Hvilket kraftfôr skal jeg kjøpe i år?» 

Synsing basert på slåttetidspunkt, dagens 

ureaverdi i melka og gjennomsnittstall 

for fylket blir ikke veldig presist. 

Basert på analyser fra egen gard har du 

et betydelig bedre grunnlag til å velge 

riktig kraftfôrslag. Går du et steg videre 

og bruker analyseresultatene i et verktøy 

for Fôrplanlegging, TINE Optifôr, kan 

du i tillegg få beregnet hvor mye grovfôr 

og kraftfôr som trengs for å oppnå den 

produksjonen du ønsker. Her blir det tatt 

hensyn til både grovfôrkvalitet og den totale 

grovfôrmengden som er tilgjengelig. 

Ved valg av riktig kraftfôrtype og mengde 

kan du øke fôreffektiviteten og dermed 

legge grunnlag for god økonomisk fôring 

på bruket. Kombiner bruk av TINE Optifôr 

med observasjoner i fjøset. Ser det ut 

til at trivselen er god? Følg med på drøvtygging, 

konsistens på avføring, utvikling 

i hold og om avdråtten er som forventet. 

Sett opp en fôrplan 

Regneeksempelet i tabellen viser en situasjon 

med rikelig grovfôr og ønske om 

å utnytte dette potensialet for å redusere 

kraftfôrregninga. For ei NRF-ku på 600 

kilo som melker 8 000 kilo energikorrigert 

melk, vil forskjellen mellom et grovfôr 

med høy fordøyelighet og et med middels 

fordøyelighet utgjøre omtrent 580 

kilo kraftfôr per ku i løpet av laktasjonen. 

Dette utgjør en forskjell i kraftfôrkostnader 

på om lag kr 2 275,- per ku. Grovfôr 

er heller ikke gratis, men mesteparten 

av dyrkings- og høstekostnadene er oftest 

faste. Hvis du verken tar ut grovfôrprøve 

eller planlegger fôringen i et fôrplanleggingsverktøy 

vil du sannsynligvis 

gå glipp av disse sparte kronene. 

Høg 

fordøyelighet 

Middels 


Tørrstoffprosent 30 % 30 % 

NDF (fiber) 477 511 

Protein 162 157 

MJ/kg t.s. 6,51 6,10 

FEm/kg t.s. 0,92 0,86 

Kg grovfôr 

per dag 

Kg kraftfôr 

per dag 

Kg grovfôr totalt 

i laktasjonen 

Kg kraftfôr totalt 

i laktasjonen 

Høg 


Middels 


45,5 41,8 

5,2 7,1 

13 877 12 750 

1586 2165 



Verdsett lang beitesesong: Gro Merethe (12), Svein Olav og Siv Marie strekk beitesesongen frå rundt 17. mai til slutten av september. 

Mykje av tida er kyrne ute også om natta. 

Avventande til 2024 

– Å vere bonde er kompromissets kunst. Nye krav til kalvingsbingar og 

lufting året rundt kan sjå bra ut på papiret, men i praksis tyr me 

til kompromiss for å finne gode løysingar, seier Svein Olav Tengesdal. 


– Eg må ærleg innrømme at eg ikkje har 

tenkt så mykje på krava som kjem før du 

ringde, seier Svein Olav Tengesdal, mjølkebonde 

i Eigersund kommune, i Rogaland. 

Han viser til nye krav til kalvings-/ 

sjukebinge, utlastingsrampe og høve til 

mosjon også i vinterhalvåret, som vert 

innført i båsfjøs frå 2024. 

Han og sambuar, Siv Marie Skåra, driv 

ei samdrift med utgangspunkt i kvart sitt 

bruk. Dei har 23 mjølkekyr på bås, 176.000 

i kvote og kalving heile året. Basert på 

eigne og nokre innkjøpte kalvar, fôrar dei 

fram mellom 30 og 40 mellomkalv i året. 

Skåra er bonde på heiltid, medan Tengesdal 

har ei halv stilling på landbrukskontoret 

i Bjerkreim kommune. 

Ikkje heilt klar 

I 2000 skifta dei innreiing i fjøset. Seks år 

seinare bygde dei eit kombinert sauehus 

og ungdyrfjøs. I 2011 tok dei eit skikkeleg 

løft i båsfjøset og investerte i skinnebane, 

automatisk avtakar og kraftfôrvogn. 

– Det var særdeles lurt, og skulle vore 

gjort ti år tidlegare, seier Tengesdal. 

Ein papirsak 

Beitesesongen strekk seg frå rundt 17. 

mai til slutten av september. Kvigene er 

gjerne ute lenger, om vêret er lagleg. 

– Å ha dyra på beite er noko me held 

høgt i vår driftsform. Det gir meining og 

har i tillegg ein økonomisk verdi. Men å 

begynne å lufte kyrne nå og då ein vintersdag 

– eg må innrømme at det ser eg 

mørkt på, seier Tengesdal. 

Bonden karakteriserer jordsmonnet 

som feit moldjord på fjellgrunn. Ein jordtype 

som tørkar dårleg opp. 

– Konsekvensen kan fort bli kyr som 

går i sørpe og øydelagde beiter. Det å 

støype ein platting for at dyra skal stå 

utanfor fjøsdøra nokre timar nokre vinterdagar 

i året – det vert også ganske 

meiningslaust, seier Tengesdal. 

Kalvingsbinge 

Når ei ku nærmar seg kalving heng dei 

opp kamera for å ha tilsyn med kua og ta 

turen i fjøset når noko er i ferd med å skje. 

Slik har dei god kontroll på kalvingane. 

– Ser du nokre fordelar med kalvingsbingar 

i båsfjøs? 

– Det har eg ærleg talt ingen erfaring 

med. Å ta tre båsar og legge til rette for 

kalvingsbinge er ikkje umogleg, men 

det vert ei slags kvasiløysing. Eit tilbygg 

utanfor fjøset vert mindre aktuelt for vår 

del, seier Tengesdal. 



Kan ikkje vedta god dyrevelferd 

– Me gjer klokt i å vere føre var og tenke 

betre dyrevelferd også i eksisterande 

båsfjøs, uavhengig av driftsform, seier 

landbruksdirektør i Rogaland, Geir 

Skadberg. 

Han er nøgd med at mange ønsker å 

satse på nye fjøs og modernisering av 

driftsbygningane. 

– Lausdriftsfjøs kjem ved nybygg. 

Spørsmålet er meir om det å forby båsfjøs 

innan ein viss dato er det beste verkemiddelet. 

Det er i alle fall svært strukturdrivande, 

seier Skadberg. 

Sjå til Sveits 

– God dyrevelferd kan me ikkje vedta. 

Om dei fysiske rammene ikkje er optimale, 

kan ein god røktar likevel oppnå 

god velferd for dyra sine, seier Skadberg. 

Han trur bøndene gjer lurt i å ruste 

eksisterande båsfjøs med tanke på betre 

dyrevelferd, uavhengig av 2024 og 2034. 

– Det skal berre mangle at kyr ikkje 

skal få kalve i ein kalvingsbinge eller få 

gå fritt og romsleg i ein binge når dei er 

sjuke, seier Skadberg. 

Den største utfordringa trur han for 

mange er knytt til at dyra skal ha tilgang 

til mosjon heile året. 

– Det kan bli krevjande for somme, men 

mykje er mogleg for dei som vil, seier han. 

Skadberg viser til sveitsisk landbruk 

der dei satsar sterkt på mindre bruk og 

løfter dyrevelferdsproblematikken inn i 

dagens struktur og driftsformer. 

– Kan hende bør me sjå meir på den 

sveitsiske modellen og tilpasse båsfjøsa 

til betre dyrevelferd. 

Føre var 

Det kan virke langt fram til 2024 og 2034 og 

mykje kan skje før den tid. Dyrevernarar 

og forbrukarar held auge med husdyrproduksjonen 

og kan presse fram endringar. 

– Me må kome opinionen i forkjøpet 

og ruste eksisterande bygg for nye krav 

og forventningar til dyrevelferd, seier 

Skadberg. 

– Etisk kvalitet vil me truleg sjå meir 

av. Det går ikkje over. Kjedemakta let seg 

drive av ulike pressgrupper. 

Bøndene må vere i forkant, snakke 

om god dyrevelferd, sjå på spennande 

løysingar med luftebingar/luftesystem, 

velferdsbingar til kalving og sjuke dyr. 

Det er vegen å gå, seier Skadberg. 

Geir Skadberg 

Trengst ei klargjering 

Tengesdal har merka seg at bøndene har 

auka merksemd på dyrevelferd. Bøndene 

vil ha ting i orden, men er usikre på 

kva som vert kravd av dei. Han åtvarar 

mot at nye krav vert ei rein papirsak utan 

praktisk nytteverdi. 

– Eg er litt usikker på det konkrete 

innhaldet i lovendringa og trur det er 

trong for faglaga å ta ein runde med styresmaktene 

og definere kva som er hensikta 

og korleis det skal gjennomførast i 

praksis, seier Tengesdal. 

– Me bønder skyv nok dette litt framføre 

oss. Mange med meg tenker nok at dette 

vil gå seg til innan 2024. Ei utlastingsrampe 

er det mogleg å få til på fornuftig vis, 

men eg skal innrømme at eg ser mørkt 

på å mosjonere dyr ut over beitesesong. 

Eg er nok heller ikkje overtydd om at kalvingsbingar 

for kyr som elles står på bås, 

gir noko spesielt betre dyrevelferd. 

Ikkje berre å bygge 

Fjøset er relativt gammalt og noko må 

gjerast før eller seinare. Men dei var ikkje 

klar til å bygge om til lausdrift då dei 

oppgraderte i 2011. 

– Eg trur at me innan 2034 har bygd 

nytt. Men av ulike årsaker trur eg ikkje 

me er klar til å ta det valet før 2024. Å 

bygge heilt nytt fjøs er så mykje meir enn 

berre å bygge. Det handlar om kvardagen 

til heile familien, seier Tengesdal. 

Han minner om at dei har ein kvote 

som er stor nok til å satse på, og er meir 

uroa for bønder med små kvotar og lite 

jord. Dei går ei krevjande tid i møte, med 

mange krevjande avgjersler. 

Dette skjer 

i 2024 

Krav til kalvings-/sjukebinge, utlastingsrampe 

og mosjon heile 

året ventar bønder som framleis 

driv i båsfjøs i 2024. 

I 2004 vart det vedteke å forby båsfjøs 

frå 2024. Fristen for å bygge 

om til lausdriftsfjøs vart seinare 

utsett til 2034. Samstundes er det 

varsla endringar i regelverket for 

oppstalling av kyr på bås. 

Kalvings- og sjukebinge 

I forskrift om hold av storfe, 

samt rettleiaren til forskrifta Frå 

1.1.2024, vert det i båsfjøs bygd 

før 1.1.2004 krav om minst ein 

kalvings-/ sjukebinge for kvar begynte 

25 kyr. Har du 28 kyr er det 

til dømes krav om to kalvings-/ 

sjukebingar. 

Mosjon heile året 

Kyr som er oppstalla i båsfjøs 

skal sikrast høve til fri bevegelse 

og mosjon på beite i minimum 16 

veker i løpet av sommarhalvåret. 

Dersom dei naturgitte tilhøva ikkje 

ligg til rette for 16 veker, kan 

beitetida reduserast med inntil 

fire veker. Dyra skal i tillegg sikrast 

høve til regelmessig mosjon 

og fri rørsle resten av året, etter 

naturlege og åtferdsmessige behov. 

Utlastingsrampe 

Av omsyn til smittevern og dyrevelferd, 

skal alle fjøs ha ei sikker 

inn- og utlastingsrampe eller 

utlastingsrom. Dyrebilsjåfør eller 

anna personell skal ikkje inn 

i sjølve husdyrrommet. Rampen 

må ha sklisikkert underlag og 

veggar som er høge nok til å unngå 

at dyr forsøker å hoppe over. 

Kjelde: Forskrift om hold av storfe 

frå 2004, sist endra i 2017. 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Birger Svihus 

professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige 

universitet, NMBU. Forsker og underviser innen 

ernæring hos både mennesker og husdyr. 

Forfatter, blant annet av boka «Spiselig». 

Dyrs lidelse på 

godt og vondt 

Det er ikke moro å påføre dyr lidelse, 

det vet alle som har vært med på å dra 

dyr med dødsangst til slaktebenken. Allerede 

fra femårsalderen var min jobb i 

slaktinga å holde bøtta under halsstubben, 

samle opp blodet og røre til det ble 

kaldt. Mors herlige blodpudding med rosiner 

og tarmfett var definitivt verdt det. 

Det var jo litt trist med lammene, men 

slakteren, morbror Georg, beroliget meg 

med at de var vant med å bli slaktet, så 

det var ikke så farlig. 

Denne lille historien illustrerer et faktum 

som dessverre ofte blir borte i diskusjonen 

om dyrevelferd: Det er ikke mulig 

å unngå en viss lidelse hos våre husdyr. 

Avkommet separeres fra sin mor, dyrene 

får begrenset både sin bevegelsesfrihet 

og friheten til å spise hva de vil, og de 

utsettes for smertefulle tiltak som øremerking, 

kastrering og strømstøt. Bønder, 

praktiske og jordnære som de er, 

forstår jo dette. Ja til og med hærskaren 

av byråkrater av ulikt slag innen landbruket, 

i hvert fall om de får tenkt seg 

om, forstår at vi må akseptere litt lidelse 

hos dyrene for vårt skjønne måltid. 

Problemet er bare at vi ikke i tilstrekkelig 

grad har tatt inn over oss at den 

stadig matmektigere forbrukeren skjønner 

mindre og mindre av matens mange 

komplekse og motsetningsfulle effekter, 

og dermed lett forledes i sitt syn 

på hvordan maten skal produseres. I et 

misforstått ønske om å tilfredsstille en 

forbruker med urealistiske forventninger 

har vi kun kommunisert at lidelse 

hos husdyrene ikke tolereres, og at dyrevelferd 

settes i høysetet. Vi er jo så glade 

i husdyrene våre, kjære forbruker, og vi 

gjør alt vi kan for at de skal ha det som 

i paradis! 

«Det er ikke mulig 

å unngå en viss 

lidelse hos våre 

husdyr» 

Aldri er det noen som sier rett ut det forbrukeren 

trenger å ta innover seg, nemlig 

at vi må akseptere en viss grad av lidelse 

hos husdyrene. Vi har jo tross alt ikke dyrene 

i binger og på bås for dyrenes egen 

skyld, og heller ikke for bondens skyld, 

men for forbrukerens skyld, som elsker 

å meske seg i døde dyr, melk og honning. 

Med andre ord handler diskusjonen om 

dyrevelferd ikke om hvordan lidelse hos 

dyr kan unngås, men hvor mye dyrelidelse 

vi er villige til å akseptere, under hvilke 

forutsetninger og til hvilken pris. Vi 

er altså nødt til å veie kostnaden med et 

tiltak for å bedre dyrevelferden, mot den 

antatte økningen i velferden til dyra. Og 

det viktigste er ikke økningen av prisen 

i butikken, men heller den prisen miljøet 

må betale. Bedre dyrevelferd betyr 

dessverre ofte dårligere bærekraft. Om 

alle hadde gjort som Rema-systemet, 

og vraket Ross-kyllingen for Hubbardkyllingen 

fordi den påstås å ha et bedre 

liv, ville dette for eksempel krevd 40 000 

ekstra mål kornjord og flere tusen flere 

tonn med soyabønner fraktet fra Brasil. 

Som følge av landbrukets manglende 

ærlighet om husdyrholdets harde realiteter, 

har det bredt seg en holdning om 

at enhver dokumentert lidelse hos hus- 

dyr er kritikkverdig, og en bekreftelse 

på at bonden ikke er til å stole på. Dette 

til tross for at dyrevelferd faktisk er mye 

høyere oppe på agendaen nå enn noensinne 

tidligere. Det er ikke lenger greit å 

spikre gåsa fast til låvegulvet, slik jærbuen 

tidligere gjorde for å gjøre det enklere 

å fete gåsa til Mortensmesse, og 

utsultede og radmagre kyr må ikke lenger 

støttes ut på beite om våren fra sine 

mørke og trange båsplasser. 

Men selvsagt er det umulig å garantere 

at det ikke plutselig er en halt gris i flokken 

eller at det oppstår situasjoner der 

dyrene både blir skitne og elendige på 

alle vis. Og noen ganger må vi faktisk 

bare innse at kostnaden ved et tiltak 

som bedrer dyrevelferden har en for stor 

kostnadsside. Ingen vil spise ribbe med 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Illustrasjonsfoto: Bondevennen 

rånesmak, og derfor skjærer vi ballene 

av grisungene (riktignok siden 2002 med 

krav om bedøvelse). 

De mange medieoppslagene i det siste 

kan til og med tyde på at Mattilsynet, 

som skal håndheve loven om dyrevelferd, 

har latt seg påvirke til å ha urealistiske 

forventninger til hva husdyrhold 

innebærer. Det er ikke mulig å unngå 

lidelse i husdyrholdet, og Mattilsynet har 

like mye en rolle i å beskytte bonden mot 

urealistiske forventninger til dyrevelferd, 

som å sørge for dyrenes velferd. Det kan 

synes som om ikke Mattilsynet alltid er 

seg bevisst denne hårfine balansen. 

Vi har nemlig loven på vår side om vi 

kommuniserer sannheten om husdyrhold. 

I den nye Loven om dyrevelferd 

ble riktignok den gamle ordlyden om 

at dyrene ikke skal «lide i utrengsmål» 

erstattet med en mer forsonende ordlyd 

der det understrekes at dyrene har 

egenverdi uavhengig av verdien for oss. 

Likevel tar loven inn over seg at dyrevelferd 

er et kompromiss mellom kostnad 

og nytte, ved å slå fast at dyrene ikke 

skal utsettes for unødige påkjenninger 

og belastninger. Selv den verdenskjente 

etikkprofessoren Peter Singer – en guru 

innen dyrevern- og vegetarmiljøer som 

følge av en beinhard kritikk av husdyrindustrien 

– kan tas til inntekt for en slik 

tolkning. Minimumskravet i husdyrholdet 

må være at husdyrene har det mer 

godt enn vondt. 

Akkurat hva som er den riktige balansen 

mellom en tilstrekkelig effektiv og 

smakfull matproduksjon og en akseptabel 

dyrevelferd som ikke påfører dyrene 

for mye lidelse, er et svært vanskelig 

spørsmål og et følelsesladet minefelt 

som jeg ikke vil bevege meg inn på. Men 

jeg forstår i hvert fall at hver gang jeg nyter 

en himmelske blodig biff (helst grillet 

over glør fra norsk gran) har det en kostnad 

både i form av lidelse hos dyret og 

hardt og krevende arbeid for bonden, og 

jeg sender takknemlige tanker til begge. 

MOLDROK: 

drev av tørr mold 

grunna vind, 

jord arbeid – eller 

friskt ordskifte. 


Vil løfte urfe i Rogaland 

Betre utnytting av beiteressursane og auka 

etterspurnad etter kjøt frå små rasar gjer dei 

nasjonale storferasane aktuelle for Rogaland. 


Urfe frå AS til SA: Ola Hammer Lang - 

leite var ein av tre som etablerte Urfe 

AS i 2005. Gjennom det nystifta Urfe SA 

har dei inngått ein avtal med Nortura 

som slaktar gamle storfe rasar under 

merkevara Urfe, på alle sine slakteri. 

Norge har seks nasjonale storferasa 

som alle er trua og bevaringsverdig: 

Sidet trønderfe og 

nordlandsfe (STN), vestlandsk 

fjordfe, telemarkfe, østlandsk 

rødkolle, dølafe og vestlandsk 

raudkolle. Dei nasjonale rasane 

tel kring 3500 mordyr. Jarlsbergfe 

er òg ein historisk rase, men kvalifiserer 

ikkje som nasjonal rase. 

Dei nasjonale storferase har 

gjennom generasjonar vore isolert 

utan innblanding frå andre 

rasar. Alle har sine særtrekk og er 

genetisk unike. Dei er stadeigne 

og tilpassa dei naturgitte tilhøva. 

Dei små rasane veks godt 

første halvåret, men tapar noko 

tilvekst samanlikna med tyngre 

raser når dei vert større. Muskulaturen 

er finfibra og kjøtet 

har god feittmarmorering, noko 

som er viktig for god kjøtkvalitet 

(smak). Men små rasar kjem ikkje 

spesielt godt ut i dagens klassifiseringssystem 

på slakteria. 

Urfe SA er eit medlemssamvirke 

stifta i 2016. Urfe SA eig og forvaltar 

merkevara Urfe, ein samarbeidsavtale 

mellom Urfe SA og Nortura 

SA som gir ein meirpris på 3,5 

kroner for slakt som er minst 7/8 

rasereine. Nortura omset rundt 

100 tonn kjøt gjennom Urfe-avtalen. 

Det utgjer ¼ av produksjonen 

frå dei nasjonale rasane. Urfe kan 

leverast til alle Nortura sine slakteri. 

Kjøtet vert omsett av Nortura 

Proff som leverer til hotell- og restaurantbransjen. 

Siste laurdag i mai inviterte Urfe SA til 

inspirasjonssamling for bønder som driv 

med, eller som er interesserte i å satse 

på ein av dei nasjonale rasane. Fylkesmannen 

i Rogaland helsar initiativet velkommen 

og støtta samlinga. 

– Me er heilt i startgropa i arbeidet med 

å løfte dei nasjonale rasane her i fylket. 

Målet er å auke bruken av beiteressursane, 

både innmarka men ikkje minst utmark. 

Dei små rasane er nyttige i kampen 

for å ta vare på kulturlandskapet, seier Eli 

Munkeby Serigstad, hjå Fylkesmannen. 

På Vestlandet var det historisk vestlandsk 

fjordfe som dominerte, medan 

vestlandsk raudkolle var mest utbreidd 

på Sør-Vestlandet. 

– Vestlandsk raudkolle og vestlandsk 

fjordfe er lette rasar som eignar seg 

spesielt godt til beiting i kystnære strøk, 

seier Serigstad. 

Større variasjon 

Serigstad viser også til auka interesse 

for kjøt frå dei gamle storferasane. 

– Fylkesmannen vil gjerne bidra til 

auka mangfald og fleire produkt til forbrukaren. 

1800 

1600 

1400 

1200 

1000 

800 

600 

400 

200 

0 

Antall avlskyr 2011-2017 pr rase 

Antall avlskyr 2011-2017 per rase 

1191 

1657 

Sidet trønder- og 

nordlandsfe 

555 

775 

276 

Inspirert av kokkemiljøet i fylket viser 

ho til den spesielle kvaliteten på kjøt frå 

dei små, seintveksande storferasane. 

– Kjøtet har spesielt god feittmarmorering 

og ein finfibra muskulatur, men 

vert dessverre for lette på slaktelinja, 


Ho håper på eit økonomisk løft for 

motivere fleire til å satse, men trur samstundes 

at gode nettverk og auka kunnskap 

om driftsforma også kan bidrar til 

betre økonomi i produksjonen, spesielt 

for nye produsentar. 

– Truleg vil me sjå auka merksemd 

på miljø- og dyrevelferdsmerking, noko 

som er relatert til fôring og driftsform, 


Urfe treng meir slakt 

Ola Hammer Langleite er leiar av Urfe 

SA. Han driv mjølkeproduksjon på Snåsa 

med 20 kyr av sidet trønderfe og nordlandsfe 

og vestlandsk fjordfe. 

– Kvifor satse på dei nasjonale rasane? 

– Det er motiverande og artig å ta vare 

på dei tradisjonelle rasane. Lønsemda 

kunne vore betre, men reknestykket 

vert slett ikkje så gale om me reknar inn 

Endringer siste fem år: 

– STN: + 40 % 

– VFF: + 40 % 

– TF: + 28 % 

– VR: + 21 % 

– DF: + 80 % 

– ØR: + 100 % 

354 

128 155 133 

Vestlandsk fjordfe Telemarkfe Vestlandsk Dølafe 

raudkolle 

------------------- 

-------------------------------- 

---------------- 

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 May 31, 2018 

----------------------------------- 

------------------- 

240 

199 

------- 

------- 

------- 

------- 

------- 

Side 

11 

------- 

402 

Østlandsk rødkolle 

Fin utvikling: Diagrammet viser tal på avlsdyr/mordyr frå 2011 og fram til 2017 og prosentvis 

auke frå 2013 til 2017. Tal for Rogaland viser ein auke frå 98 avlsdyr i 2013 til 176 i 2017. 

Oppland, Trøndelag og Hedemark er dei fylkene med flest avlsdyr. Kjelde: Nina Sæther, Nibio. 


alle faktorane. Kyrne har lågare vedlikehaldsbehov 

samanlikna med store 

rasar og kjem godt ut om ein reknar 

produksjon per arealeining, både med 

tanke på grovfôrareal og plass i fjøset. 

– Dei nasjonale rasane er tilpassa 

norske tilhøve med allsidig beiting og 

lite tråkkskadar. Dei har stabil produksjon, 

både av mjølk og tilvekst, under 

varierande beitetilhøve og skiftande 

vær. Dei er nøysame med fôret og gjer 

seg god nytte av ugjødsla innmark og 

utmarksbeiter. 

– Nortura treng fleire slakt til merkevara 

Urfe. Etterspurnaden aukar og 

betalingsviljen er god, men tilbodet er 

for lite. Du vil ikkje sjå Urfe i butikkane 

med det første, dessverre. 

Utfordringa er høg snittalder på 

brukarane som driv med gamle kurasane. 

Dei fleste har små buskapar 

i båsfjøs, ofte plassert i områder med 

krevjande arrondering. 

– Men det er nettopp i desse områda 

dei små rasane kjem mest til sin 

rett, seier Langleite, som håpar unge 

bønder vil sjå moglegheitene med 

denne driftsforma. 

– Sjølv om det har vore ei bra auke 

i tal på mordyr av dei gamle rasane, 

så hadde eg forventa ei enda raskare 

auke. Eg trur mange er skeptiske 

grunna lite kunnskap. Mange trur rasar 

med rask vekst, høg slaktevekt 

og høg mjølkeavdrått automatisk gjev 

betre økonomi, men slik er det ikkje. 

Våre kalkyler har overraska mange. 

– Landbruket er for mykje prega av 

vanetenking og for lite kritisk analyse, 

seier Langleite. 

Eli Munkeby 

Serigstad 

Overgangsfôring: Første tida på beite gir Knut litt høy, noko kyrne tydeleg er interessert i. 

Må auke talet på mordyr 

– Skal rasen ha framgang må me auke talet på mordyr. 

Då må alle kyr ha rasereine og ubeslekta avkom, seier 

Knut Thunheim. 

Då Knut var gutunge var det fire bruk i 

drift, tett i tett, her på Haukland, på Moi 

i Rogaland. No er 72-åringen siste bonde 

att. Det syner i bakkane. Landskapet 

rundt gror til, men hjå Knut er eng og 

beite fri for ugras og 100 sauer med lam 

og 40 storfe held beitelandskapet ope. 

I 2000 vart mjølk frå NRF og jersey 

bytta med kjøt frå vestlandsk raudkolle. 

– Ho er lita, roleg og avbalansert. 

Dessutan er ho kolla. Ho trør fint i landskapet, 

er nøysam på fôret, men har høg 

avdrått, seier Knut, som har opplevd å 

kjøpe kyr med dokumentert yting på 35 

liter mjølk. 

Bonden er oppteken av å oppretthalde 

mjølkeproduksjon på rasen, men har registrert 

at den auka interessa for raudkolla 

i all hovudsak knyt seg til kjøtproduksjon. 

Viktig med ein god start 

Knut har for tida elleve mordyr av raudkolla. 

Han forhandlar mykje livdyr, kjøper 

gjerne inn heile besetningar, og plukkar 

dei beste dyra for vidare sal. Spesielt er 

han nøgd når han kan selje gode livdyr til 

unge bønder. 

Den erfarne bonden har fleire gode 

råd til unge som vil satse og tilrår blant 

anna å kjøpe unge kalvar og ha to kalvar 

per ku. 

– Pass på at den nye kalven får mjølk 

og at dei syg kua tom. La kua sin eigen 

kalv suge framme, medan den nye kalven 

får suge bak på same side når du 

venner til, seier Knut, og fortel at han 

gir tre til fire kilo kraftfôr for at kua skal 

utnytte mjølkepotensialet. God fôring av 

kua viser att i høg tilvekst på kalvane dei 

første seks månadane. 

– Kvifor veks populasjonen så sakte? 

– Eg trur noko skuldast at somme slit 

med å få økonomi i drifta og ender opp 

med å krysse inn andre kjøtferasar. Skal 

du drive med dei nasjonale rasane må 

du sette deg inn i driftsforma. Kjøtproduksjon 

på små rasar er annleis enn på 

reine kjøtferasar. Hugs at dei tradisjonelt 

er mjølkekyr og har høgare mjølkeevne 

enn reine kjøtrasar, seier Knut. 

Krevjande avlsarbeid 

Populasjonen av vestlandsk raudkolle er 


Knut 

Thunheim 

for liten til å drive aktivt avlsarbeid. Det 

handlar først og fremst om sikre framtida 

til rasen gjennom å auke tal på mordyr 

og det genetiske mangfaldet. Mordyra 

må nyttast til å avle fram nye reinrasa 

og ubeslekta mordyr. Knut sin draum er 

å få nok dyr til å avle på eigenskapar. 

– Då har me kome langt, seier Knut, 

og legg til: 

– Avlsarbeidet startar med avlsplanen. 

Du må ha ein plan. Det er det som 

gjer avlsarbeidet spennande, å sjå om du 

får det resultatet du var ute etter. 

Avlsinteressa har han hatt så lenge 

han kan hugse. Bonden snakkar seg 

varm om ryggjasau, fjordhest og raudkolla. 

Han har sine tankar om korleis dei 

kan auke den genetiske variasjonen på 

trua artar. 

– Men eg når ikkje alltid gjennom, 

seier han, og tappar fingrane i bordplata. 

Idealisme eller økonomi? 

Dei bevaringsverdige storferasane fekk i 

jordbruksoppgjeret for 2018 eit nasjonalt 

løft på 3000 kroner i tilskot per mordyr. 

I årets oppgjer vart tilskotet auka ytterlegare 

Små rasar tapar i dagens klassifiseringssystem, 

men Urfe-avtalen som 

Urfe SA har inngått med Nortura utløyser 

eit tillegg på 3,50 per kilo for dei nasjonale 

rasane. 

– Enn så lenge kan det ikkje samanliknast 

med dei store. Små buskaper gir 

få slakt og Urfe-tillegget klarer ikkje ein 

gong kompensere for puljetillegget til 

større produsentar. 

Knut ber Nortura om å freiste med 

høgare tillegg, om dei meiner alvor med 

Urfe-satsinga, spesielt når marknaden 

langt frå er dekka. Han frir samstundes 

til styresmaktene om å vise endå tydelegare 

at dei ønsker å ta vare på gamle 

norske rasane, og føreslår til dømes fri 

mjølkekvote for dei som ønsker å etablere 

seg. 

– Eg vil likevel understreke at det 

kjennes meiningsfylt å ta vare på dei stadeigne 

rasane. Ingen kan leve av idealisme, 

men med ein god plan og ei drift 

tilpassa ressursane, kan du kan påverke 

økonomien gjennom drifta, seier Knut. 

Han tilrår sein haustkalving og framfôring 

av to kalvar gjennom vinteren. 

Mjølker kua framleis bra, kan ho gå med 

ein kalv på beite vår og sommar. 

– Slik tek du ut mjølkepotensialet til 

kua og produserer mykje kjøt på ein laktasjon, 

samstundes som du nyttar beiteressursane 

godt, seier Knut. 

LESARBREV 

Er reknestykket 

enkelt? 

Konkurransen om mjølka aukar. 

Og når det gjeld mjølk, er det jo 

ikkje ny produksjon og nye produsentar 

det blir konkurrert om, 

men eksisterande produsentar. 

Q-meieriet arbeider for å få Tine-leverandørar 

til å levera til Q- 

meieriet. Om så mange går over 

til Q at Tine må redusera utbetalingsprisen, 

t.d. 50 øre, går dette 

ut over alle leverandørar, både 

til Tine og Q. At Q-meieriet sine 

leverandørar får 14 øre meir enn 

naboen, som leverer til Tine, er ei 

mager trøyst. Alle går såleis ned i 

utbetaling. Desse nemnde 14 øra 

kjem for det meste frå dei som 

leverer til Tine. Kjem ikkje såleis 

alle mjølkebønder dårlegare ut? 

Inge Haugland, Bryne 

Illustrasjonsfoto Bondevennen 

LESARBREV 

Støttekontakt for bønder 

Det var gledeleg å lesa i siste bondevenn 

frå 1. juni om at bønder no får tilbud om 

støttekontakt eller «KSL-hjelp og tilsynsbistand», 

som det førebels blir kalla. 

Dette er ikkje uventa. Når ein sindig bonde 

på Forsand er av same oppfatning, må 

jo dette vera rett. 

Her er det svært ulike støttebehov det 

er snakk om. Det kan vera alt frå møte 

med: KSL, Mattilsynet, landbrukskontor, 

rådgjevar, traktorseljar, osv., osv.. I verste 

fall treng bonden beskyttelse mot 

seg sjølv! Dette vil sjølvsagt bli kostbart 

etterkvart som tilbodet blir utbygd, så 

midlar over jordbruksavtalen må til. Så 

lenge det er snakk om «stakkarsleggjering» 

av bønder bør det vera mogleg 

å oppnå. Dette vil skapa arbeidsplassar, 

men spørsmålet blir om kvar gard vil 

greia seg med berre éin støttekontakt? 

Viss svaret er ja, tyder det ulike «hattar» 

til ulike oppdrag, inkludert oppmøte 

på ulike medlemsmøte. Her kan ein jo 

risikera at støttekontakten kjem med 

krav på vegne av bonden. Det skulle jo ha 

tatt seg ut! Dette var det ironiske. 

Det alvorlege er at støtte til bonden 

skulle vore eit sjølvsagt tilbod frå landbrukskontoret, 

slik det ein gong var. 

Tilbake til forsandbonden, som er 

bekymra for å «risikera å hamna i ein 

gapestokk». Til det er det å seia at bøndene 

har vore der lenge. Det som er av 

ny dato, er trua på at dokumentering og 

sjølvskryt kan erstatta tillit. 

Arvid Jøssang, Jørpeland 



Inntak av plast kan føre til nødslakt: På et beite i Rogaland, står et ungdyr og spiser på rundballeplast som ligger igjen. 

I følge Ola Stene, fagleder storfe i FKRA, kan plast tette fordøyelsessystemet til dyret. Dette kan videre føre til akutt sykdom, og nødslakt. 

Landbruksplast havner i storfemager 

– Vi ser landbruksplast i storfe hver dag, sier Ove Drange, 

fabrikksjef ved Nortura Egersund. 


Fagbladet Kjøttbransjen skrev nylig at 

halvparten av alt storfe som slaktes ved 

Norturas anlegg i Malvik i Trøndelag har 

plast i magen. I følge fabrikksjef Odd 

Erik Sveen er plasten i magen til storfe 

hovedsakelig taurester og blank emballasjeplast, 

som plastfolie, plastposer og 

potetgullposer. Også ved Nortura sine 

anlegg i Førde og Egersund oppdager de 

plast i magene til storfe, om enn en annen 

type enn i Malvik. 

Plast på fôrbrettet 

– Det er ikke noen form for systematisk 

registrering av forekomsten av plast, 

men vi ser en del landbruksplast, sier 

Ove Varlid, avdelingsleder slakt ved Nortura 

Førde, til Bondevennen. 

– Dette er minussiden ved rundballer. 

Det er fort gjort at små biter med plast 

følger med i fôret som havner på fôrbrettet. 

Plastbitene er små strimler, eller i 

biter ikke større enn en håndflate. Dyrene 

merker ikke disse bitene når de tar 

seg et jafs, sier han. 

Hver dag 

På slakteriet i Egersund slaktes det 100- 

200 storfe til dagen, totalt 35 000 dyr i 

året. Også her er det rundballeplast som 

blir funnet i magene til slaktet. 

– Vi har ikke opplevd potetgullposer 

og plastposer, slik det meldes om fra 

Malvik. Men vi ser en del rundballeplast, 

bekrefter Ove Drange, fabrikksjef ved 

Nortura Egersund. 

Forekomsten har økt i takt med bruken 

av rundballer, mener Drange. 

– Det er varierende hvor mange dyr 

som er rammet, og med hvor mye plast, 

men vi ser landbruksplast i storfe hver 

dag, sier han. 

Pass på egen plast 

Fabrikksjefen mener at plast i naturen, 

både vanlig «forbrukerplast» og landbruksplast, 

er et samfunnsproblem som 

må tas på alvor. 

– Vi har alle et ansvar for å hindre at 

plast flyter rundt i naturen. Landbruksplast 

kan heller ikke være på avveie. 

Hver bonde må være oppmerksom på 

sin egen plast, sier han. 

Kan bli akutt 

Det kan være farlig for dyrene å få i seg 

plast. 

– Plast er farlig i den forstand at den 

kan tette fordøyelsessystemet til dyret, 

sier Ola Stene, fagleder storfe i Felleskjøpet 

Rogaland Agder. 

Han forteller at plasten kan sperre 

strømmen av fôr som skal gjennom fordøyelseskanalen. 

Dette kan føre til fatale 

konsekvenser for dyret. 

– Stopper systemet, kan dette føre til 

akutt sykdom. Da må dyret nødslaktes, 

sier han. 

– Jeg kjenner ikke til omfanget av 

nødslakt på grunn av plast. Men at det 

dukker opp plast på slakteriet, bekrefter 

at dyr får det i seg. Det er viktig å passe 

på at all plast er fjernet fra rundballen, 

slik at det ikke havner på fôrbrettet, sier 

Stene. 


KJØKKENHAGEN 

Margunn Ueland 

Oppvaksen på Ueland gard i Heskestad. 

Har vore journalist i Aftenbladet i 38 år, 

men hageentusiasten er nå ”bybonde”, 

bloggar, kurs- og foredragshaldar. 

Blogg: www.margunnskjokkenhage.no 

Ein grønsakshage 

kan også vera til pryd 

Eg er svært glad i blomar, både stauder 

og sommarblomar. Men grønsaker er 

også vakre. Å ofra staudene i to bed for 

å planta grønsaker i staden, har eg aldri 

angra på. Ikkje bare på grunn av all 

maten det gir, men også fordi grønsaker 

er vakre. 

Blomar+grønsaker=sant 

Dessutan går det fint an å kombinera 

blomar og grønsaker. Sjå bare her: I 

kjøkkenhagen min veks stauder og grønsaker 

side om side. 

Til venstre for grønsaksbedet framføre 

drivhuset blømer lilla storkenebb og 

akeleier i juni. Fennikel med sine lysegrøne 

«fjørduskar» er ein dekorativ grønsak. 

Bak ser du dei frynsete blada til ein 

grønkålsort som heiter «Ragged Jack». 

Legg merke til dei lilla bladnervene. 

Kule kål 

Alle i kålfamilien synes eg er flotte å sjå 

på. Eit kålhovud er jo som ei gedigen 

rose! 

Artig er knutekål, der rotknollen svulmar 

opp over jorda. 

I enden av det store potetbedet på 

Leikeplasshagen, står nå prydallium 

med store lilla kuler og pepparrota har 

slått til med bløming i kvitt på lange 

stenglar. 

Eg gler meg til å sjå kva farge det blir 

på blomane til dei ulike sortane jordeple! 

Den gule blomeskya du ser lenger 

bak, er brokkolini. Blomane kan du eta! 

Brokkoli er jo eigenleg ein blome. Det 

er den blomen som får stå kortast tid i 

fred. Nyplukka små brokkoliskot er jo 

skikkeleg snadder. Bare spør ungane i 

gata! Me vaksne går også rundt og knaskar 

rå brokkoli. 

Bær og rabarbra 

Under det lange bedet med bærbuskar 

(blåbær, rips, solbær, stikkelsbær) 

blømde små påskeliljer i april. Nå har 

jordbær overtatt, og neste blome ut er 

blomkarse. 

Rabarbra ruvar nå som den mest staselege 

planten i Leikeplasshagen. Blada 

er enorme, bløminga likeså. Eg har mest 

ikkje hjarta til å skjera inn stilkar til å laga 

rabarbragraut, så flotte synes eg dei er. 

Dei yndige 

Nydelege er blomane til bondebønnene, 

kvite med svarte teikningar. 

Sukkerertblomar er skjønne! Me var 

seinare ute enn vanleg med å så dei, for 

fyrst måtte me gjera om det gamle klatrestativet 

på Leikeplassen til klatrestativ 

til ertene. Eg stakk også ned nokre 

blomstererter i pallekarmen med lauk… 

Kvart år sår eg nokre sortar sommarblomar 

eg ikkje har prøvd før: I år er det 

Zinnia, sommarsolhatt. Låge solsikker, 

blomkarse og ringblomar høyrer også 

med i ein kjøkkenhage, synest eg. 

Grønkål: «Ragged Jack». 

Fryd: Lilla prydalliumkuler og kvitblømande 

pepparrot i jordeplebedet. Bak ei gul sky av 

brokkolini som har gått i blom. 


KJØKKENHAGEN 

Mangfald: Lilla storkenebb blømer til venstre for grønsaksbedet. Grønsakene du ser på 

biletet er rødbeter (fremst), deretter fennikel, løk og grønkål «Ragged Jack». 

Rabarbra: Er dei ikkje flotte? 

Ikkje gløym å eta! 

Juni er ein herleg månad i kjøkkenhagen. 

Nå er alt planta ut, meir og meir 

blømer og meir og meir mat blir klar til å 

etast: Reddikane har me alt ete opp, det 

same med fyrste runde salat og spinat. 

Nå går det i maineper, brokkoli, grønkål. 

Eg klyppar også inn litt grønt frå toppane 

av lauk og kvitlauk. 

Pass på! 

Nå gjeld det å ha auga opne når kvite 

kålsommarfuglar flagrar over kålbeda. 

Legg merke til kor dei set seg ned, og 

sjekk så under blada. Har dei lagt egg? 

Du ser dei som bittesmå «perler» i ei 

Knutekål: Sorten «Wiener Blå». 

klynge - som regel lysegule. Knip dei 

mellom fingrane – så slepp du kållarver. 

Eg synest som sagt kål og grønkål er 

så vakre, at eg ikkje vil skjula dei med fiberduk 

(ein måte å halda kålsommarfuglane 

unna på). 

Eg tutlar heller rundt i hagen og plukkar 

eit blad her og der som eg enten tygg 

der eg står eller eg tek det med inn og 

lagar middag. Då kan eg jo sjekka om 

der er nokre små egg under blada i nærleiken 

med det same. 

Grønkål gir mengder med mat: Plukk 

eit blad her og eit der, og nye veks ut før 

du får sukk for deg. 

Yndig: Bondebønne. 

Varm og god start 

Mais, tomat, squash og graskar som likar 

å ha det varmt, kunne ikkje ha fått ein 

betre start. 

Heldigvis har eg dekka dei fleste beda 

med eit tjukt lag gras frå rundballen eg 

fekk frå Ullandhaugbonde Kalle A. Nilsen. 

Elles hadde eg måtta vatna både titt 

og ofte. 

Grasklypp er også supert jorddekke 

Og nå kjem dei fyrste store, tulipanaktige 

blomane på squash og graskar. 

Framover kan me gleda oss til ein ny 

blom kvar morgon på kvar plante. Er det 

ikkje herleg? 

Brokkoli: Vakker, næringsrik og smakfull blom. 


Gang 

15.27 m² 

Garderobe 

4.00 m² 

Melkerom 

21.83 m² 

Rekvisita 

3.64 m² 

Kontor 

6.73 m² 

Teknisk rom 

7.61 m² 

Husdyrrom 

706.02 m² 

Oppdragsgiver: 

Prosjekt 

Tegningsstatus 

Tegningsnavn 

Dato: 

Tegnet av: 

Kontrollert av: 

Format: 

Målestokk: Tegningsnr.: Rev.: 

Prosjektnr.: 

Rev. dato: 


Norgesfjøset - passe stort 

Felleskjøpet Agri har lansert eit standardisert nøkkelferdig fjøskonsept 

for besetningar med rundt 30 kyr og fullt oppdrett av kviger. 


Felleskjøpet Agri har lansert eit standardisert 

nøkkelferdig fjøskonsept for 

besetningar med rundt 30 kyr og fullt 

oppdrett av kviger. 

Med ein standard og gjennomarbeidd 

planteikning har Felleskjøpet Agri eit 

mål om å bidra til å redusere byggekostnadane 

og effektivisere byggetida for nye 

prosjekt over heile landet. Det fortel Karl 

Arne Leivestad, avdelingsleiar bygg i Felleskjøpet 

Agri. 

Norgesfjøset vart lansert i november i 

fjor, og Leivestad fortel om stor interesse 

frå heile landet. Fjøset har ein enkel logistikk 

med god dyreflyt og kan driftast 

av ein person. 

– Landbruks- og matdepartementet 

presiserer at fjøs med 15-30 kyr skal prioriterast. 

Blir Norgesfjøset litt i største 

laget med tanke på størrelsen på bruka 

mange stader i landet? 

– Gjennomsnittleg buskapsstorleik 

uavhengig av driftsform, er i dag på 27 

kyr. Kring 65 prosent av bruka har mindre 

enn 200 tonn i mjølkekvote. Norgesfjøset 

ligg i øvste sjikt av det me kallar små og 

mellomstore fjøs, men me opplever at 

me treff med planløysinga og tilbakemeldingane 

frå bøndene er at dei likar fleksibiliteten 

i planløysinga, seier Leivestad. 

Norgesfjøset passar godt til 25 kyr i 

ein oppstartsfase. Då snakkar me om 

kvotar mellom 150-200.000 liter. 

– På sikt har bonden rom for å auke 

produksjonen innafor eksisterande bygg, 

seier Leivestad 

– Kva med å bruke ressursane der dei 

ligg og oppretthalde produksjonen i meir 

marginale områder? 

– Ja, det er viktig med landbruk i heile 

landet, men me må ikkje skape forventningar 

om ei inntening som ikkje er realistisk. 

God økonomi krev god drift 

Leivestad erfarer at fjøs med 15-25 kyr 

Karl Arne 

Leivestad 

vert svært marginale og i mange tilfelle 

må kombinerast med jobb utanfor bruket. 

Han rår bønder som vil investere 

i nye fjøs, til å skaffe seg eit ressursgrunnlag 

som gir dei høve til å vere heiltidsbønder. 

– Driftsleiing er viktig. Bonden må 

gjere dei rette tinga til rett tid og sikre 

god kontroll både i fjøset og på jordet. 

God oversikt og god drift er avgjerande 

for avkastinga på garden og kan kompensere 

for timeløn utanfor bruket. 

VMS 

1 : 100 

VMS nord 

1 : 100 

VMS sør 

1 : 100 

VMS vest 

1 : 100 

VMS øst 

1 : 100 

VMS INNE 

VMS perspektuv ute 

Felleskjøpet 

VMS Fjøs 

07.11.17 

A101 

Foreløpig 

A1 

2018.1 

Norgesfjøset 

har 31 liggebåsar 

til mjølkekyr og 

omfattar kalvar 

og kvigeoppdrett, 

sinku- og vel ferdsavdeling. 

Fjøset kjem 

med to alternativ – 

mjølkestall eller 

mjølkerobot. 

Avhengig av løysing, 

materialval og type 

gjødselhandtering vil 

Norgesfjøset ha ein 

prislapp frå seks 

millionar + eventuelt 

gjødselkum, til godt 

sju millionar med 

full gjødselkjellar. 

Når det gjeld pris er 

ikkje kostnadar til 

grunnarbeid, El og VVS 

inkludert, då dette ofte 

er noko byggherren 

ynskjer å ordne lokalt. 



Fekk rautande konfirmasjonsgåve 

På kyrkjebakken venta ei heilt spesiell overrasking 

for konfirmant og odelsgut Steinar Austdal. 


– Steinar har planar om å kjøpe ei ku 

sjølv, men det er meir stas å gi han ei ku 

med kalv i gåve på konfirmasjonsdagen, 

seier Arne Austdal, far til ungguten, som 

er på veg ut av Bjerkreim kyrkje. 

I det stille, saman med både dyrebilsjåfør 

Przemek Boletsta og Torill Undheim 

i livdyrformidlinga i Nortura, har 

Arne Austdal lagt planar for den store 

dagen. 

Litt ekstra utføre kyrkja 

Etter at gudstenesta er over, stiller konfirmantane 

seg pynteleg opp til fotografering. 

Nokre av dei får med seg at det 

skjer noko bak dei. 

– Bolesta er her, kommenterer ein av 

dei. Dyrebilsjåføren er kjent også blant 

neste generasjon bønder i Bjerkreim. 

Og så, inn i folkemengda kjem Bolesta 

med ein kalv, og roper på Steinar. 

– Steinar, eg har ei gåve til deg! 

Konfirmanten, noko tvilande til at 

han faktisk får ein kalv i gåve, finn vegen 

gjennom folkemengda. 

Uventa, og skikkeleg stas 

Konfirmanten sjølv er noko sjokka etter 

overrekkinga. 

– Eg vart skikkeleg overraska. Eg 

hadde inga aning om at eg kome til å få 

ei så flott gåve, seier Steinar. 

Endeleg vaksen, 

med eigne dyr: 

Konfirmant og 

odelsgut Steinar 

Austdal fekk på 

søndag endeleg tre 

inn i dei vaksnes 

rekker. Utføre kyrkja 

venta ei heilt spesiell 

gåve. Av foreldra fekk 

den ungen bonden ei 

ku med kalv, her 

overrekt av 

dyrebilsjåfør 

Przemek Bolesta. 

– Og det var kjempegildt at Bolesta 

stilte opp på denne måten. 

Vil ha eigen flokk 

Steinar og faren har prata om kva rase dei 

vil satse på, når også kjøtfe skal få plass 

i det nye fjøset, som ligg rett bak kyrkja. 

Far, Arne har sytt for at seks nye dyr, 75 og 

88 prosent charolais, er komne til gards. 

– Ja, me vil satse på charolais, stadfestar 

Steinar. 

– Det er skikkeleg fine dyr, og ei god 

investering, seier konfirmanten. Eg ønsker 

meg ein heil flokk! 

Staseleg: Przemek Bolesta brukte morgontimane 

på å vaske og pynte bilen. Dotter hans, 

Maia Marie Bolesta, fekk vere med på jobb 

denne spesielle dagen. – Det var kjempegildt at 

Bolesta stilte opp på denne måten, seier Steinar. 

Kake med stil: Familien Austdal har ein 

grøn Valtra Valmet i gardstunet, og for 

anledninga også ein på kakefatet. 


Mønstring av Gamalnorsk sau 

på Lygra i Nordhordland, laurdag 22. september. 

Påmeldingsfrist 1. juli til Lygra Villsaulag , 

epost: anitalangoy@gmail.com 

For meir info sjå Facebook, Lygra Villsaulag. 

Hå Gjeterhundnemnd 

arrangerer nybegynnerkurs for gjeterhunder, 

onsdag 20. juni kl. 19.00 hos 

Olaug Varhaug Siqveland, Elgane 112, 

4360 Varhaug. 

Kurset går over 7 onsdagskvelder. 

Påmelding til Arvid Årdal (sms) 911 52 104 

innen 15. juni. Pris 1.500,- kr. 

Styret 

Velkommen til jubileumsåpning 

av privat museet på Helleland. 

Museet fyller 10 år, dette blir markert med 

sang av Stavanger domkirkes guttekor. 

Offisiell åpning ved tidligere ordfører Rasman 

Polden. 

Servering av gratis hjemmebakst og kaffe. 

Loppemarked i god gammel stil, pluss 

diverse overraskelser. 

Velkommen til en fantastisk dag, i hjertet 

av Helleland. 

Åpning søndag 10. juni kl.14.00 – 17.00 

Add. Brualand 9, 4376 Helleland 

Vi leier ut minigravere 

fra 1,7 til 2,6 tonn, med 

eller uten fører hytte. 

Meislehammer, steinklype, 

hyggelige priser. 

Ring 970 85 666! 

www.ekstragraver.no 

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 

FAGLAG OG MØTE 

Ledige plasser på 

sommerbussturen 

Sør-Jæren Sau og Geit arrangerer sin årlige 

sommerbusstur fra 17. – 22. juli. I år 

blir det hotellferie i Asker, med utflukter 

og opplevelser på Østlandet. Pris: 7.395,- 

i dobbeltrom. 

Vi har fortsatt noen få ledige plasser. Interesserte 

bes ringe til Eirik Skretting, tlf. 95 

20 85 99 så snart som mulig. 

Under turen vil vi bo på Thon Hotel Vettre i Asker, 

og utfluktene vil gå i alle retninger. Blant 

de ting vi vil få med oss kan nevnes Hamar, 

hjuldamperen Skibladner og Eidsvollsbygningen, 

der grunnloven ble forfattet i 1814. 

Videre blir det sightseeing i Oslo, med bl.a. 

Vigelandsparken, Bjørvika, Operaen, Slottet 

og Holmenkollen. En dag drar vi til Østfold og 

besøker Gamlebyen i Fredrikstad, med sine 

bygninger fra 1700-tallet og festningsverk 

med voller, vanngraver og porter fra 1600-tallet. 

Deretter går turen til øykommunen Hvaler, 

med sine 833 holmer og skjær. 

Siste dag før hjemreisen går turen til Sørumsand, 

hjemstedet til menig 91 Stomperud, 

der lokalguiden viser oss rundt i Stomperudland 

og serverer formiddagskaffe 

hjemme på Armoen gård. På ettermiddagen 

blir det litt «fritid», hvor man for eksempel 

kan rusle litt rundt på egen hånd i Oslo. 

Arr.: Sør-Jæren Sau og Geit 

Opp? 

Behov for lift? 

Vi har utleie på Bryne, 

Vigrestad og Harestad 

i Randaberg. 

Ring oss på 970 85 666 

og nå nye høyder! 

www.ekstralift.no 

Hytter, innredning og utstyr for fôring 

og stell av kalver. Tel. 908 26 618 

www.godkalven.no 

Ålgård Bruktbil AS ønsker 

å kjøpe gravemaskiner, 

1-25 tonn, for videresalg. 

Ta kontakt for enkel, ryddig og 

kjapp handel. Tore - 976 62 380 

Bjørn Magne - 982 67 745 

Ålgård Bruktbil AS ønsker 

å kjøpe traktorer med 

70-120hk, 4wd og 

frontlaster for videresalg. 

Ta kontakt for enkel, ryddig og 

kjapp handel. Tore - 976 62 380 

Bjørn Magne - 982 67 745 

Tysvær Sau og geit 

inviterer til gjetarhundkurs 23. og 24. juni, 

frå kl. 10 begge dagar. 

Kjersti Eikemo Tveit er instruktør. 

Hundar på alle nivå er velkomne (dei må 

vere minst 10 mnd.) 

Maks 8 deltakarar. 

Pris: 800 kr for medlemmer av Sau og geit, 

1000 kr for ikkje-medlemmer. 

Stad: På garden til Inge Lundervold i Tysværvåg. 

Det blir servert lunsj/grillmat. 

Ta med stol, kopp/drikke. 

For påmelding og meir info, ta kontakt med 

Ann-Helen Rabben på tlf. 909 61 785. 

Velkommen! 

Plastikkinnsamling 

lørdag 16. juni kl. 09.00- 12.00, hjå 

Ragnvald Horpestad, Orrevegen 468. 

Vel møtt! 

Fram 4H 

FRÅ BONDE 

TIL BONDE 

ARBEID UTFØRES 

Gjødselmixing 

90 o hver side 

Pløying. Balletransport. 

Horving m/hydraulisk crossboard 

Steinhenting rake og rive alt i ett 

Osland Maskin Tlf 920 29 479 

HØY/HALM 

Strøhalm og frøhøy i 

firkantbunt til salgs. 

Tlf. 957 44 584/991 08 369 

Rundballar ønskes kjøpt 

evt. etablering av fôravtale. 

Tlf. 916 84 882 

LIVDYR 

Kyr og kviger til salgs. 

Tlf. 900 16 817 

MJØLKEKVOTER 

Vi formidlar mjølkekvote 

for sal/kjøp/utleige/leige. 

Vår frist for sal/kjøp er 01.07.2018. 

Vår frist for utleige/leige er 1.09.2018. 

Norsk Landbruksrådgiving 

Rogaland, tlf. 51 78 91 80 

DIVERSE 

Sponballar til salgs 

til ku, hest, sau, gris og kylling. 

Tlf. 913 22 155 

Kombivogn 2 x 4m 

45.000,- + mva 

Kjøle- og fryseanlegg/ 

varmepumper 

Sola Kjøleservice, 

tlf. 918 53 800 

For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 


Tid for kalking 

KALK I BULK 

Agri Dol Kalkverdi 35/48 (Mg 11%) - Agri Grov Kalkverdi 36/49. Agri Skjellsand Forventa kalkverdi 19/28. 

AUST-AGDER 

Johnsen Transport AS 

Grantunveien 14, 4760 Birkeland 

Mobil: 918 46 710 

Hele Aust-Agder 

VEST-AGDER 

Aadne Ådneram 

Ådneram, 4443 Tjørhom 

Mobil: 900 71 811 

Sirdal og Tonstad 

Alexander Skeibrok 

Dalevegen 9, 4540 Åseral 

Mobil: 952 48 049 

Åseral, Øvre del av Marnadal og Audnedal, 

Vennesla, Evje og Hornes, Bygland, Valle og Bykle 

Ove Martin Fjeld 

Gjelmestad, 4480 Kvinesdal 

Mobil: 906 40 899 

Kvinesdal, Sirdal, Eiken, Hægebostad og 

Flekkefjord 

Knut Kjøle Upsaker 

Upsakerveien 227, 4519 Holum 

Telefon: 382 67 246 

Mobil: 917 87 464 

Mandal, Søgne, Lindesnes, Audnedal, 

Marnardal og Songdalen 

Stanley Nilsen 

Skollevoll, 4563 Borhaug 

Mobil: 917 45 883 

Farsund, Lista og Lyngdal 

Johnsen Transport AS 

Grantunveien 14, 4760 Birkeland 

Mobil: 918 46 710 

Kristiansand 

ROGALAND 

Trond Hammersmark 

Solhaugveien 17, 4463 Ualand 

Mobil: 913 44 890 

Lund 

Ole Kristian Rundevold 

Eiaveien 742, 4376 Helleland 

Mobil: 476 60 128 

Egersund og Sokndal 

Ramsland Pukk, Hellvik (kunder kan hente) 

Lager MKA/transport 

Røyslandsdalen 40, 4387 Bjerkreim 

Mobil: 977 41 980 

Per Magne Asheim 

Nedrebøvn. 41, 4389 Vikeså 

Mobil: 970 18 434 

Vikeså og Bjerkreim 

Gjesdal Maskinstasjon 

Sygnivollen, Gjesdal 116, 4330 Ålgård 

Mobil: 975 14 516 

Gjesdal 

Alf Magne Haarr 

Stavnheimsvegen 80, 4362 Vigrestad 

Mobil: 959 23 639 

Søra-Hå 

Trond Skretting 

Dysjalandvn 143, 4360 Varhaug 

Mobil: 906 80 143 

Hå kommune 

Nærland Maskin 

v/Ole Asbjørn Nærland 

Torlandsvn 272, 4365 Nærbø 

Mobil: 957 59 560 

Nordre del av Hå og Time sør 

Sven Orstad 

Myrsnipevn 3, 4353 Klepp 

Mobil: 901 19 951 

Klepp stasjon, Time nord 

Leif Lende 

Transportør 

Lalandsvn. 198, 4353 Klepp stasjon 

Mobil: 932 69 700 

Killingland Maskinstasjon 

Killinglandveien 188, 4312 Sandnes 

Mobil: 979 71 397 

Randaberg, Sandnes, Sola, Klepp 

og Stavanger 

Leif Ognedal Maskin AS 

Sørbøveien 83, 4150 Rennesøy 

Mobil: 919 10 110 

Rennesøy kommune, Finnøy og Talgje 

Sigurd Kleppa 

SK Mekaniske AS, Årdalstunet 

4137 Årdal i Ryfylke 

Mobil: 975 89 678 

Hjelmeland, Strand, Forsand og Ombo 

Tor Arne Lund 

Liarvågvegen 991, 5560 Nedstrand 

Mobil: 417 72 007 

Bokn, Tysvær og Vindafjord 

Karmøy Bygdeservice 

Bønesvegen 70, 4260 Torvastad 

Telefon: 528 46 784 

Karmøy, Tysvær, Vindafjord og Haugesund 

Ståle Førland 

Førlandsvegen 57, 4230 Sand 

Mobil 971 96 336 

Sand og Suldal 

Ola Magnar Birkeland 

Birkelandsvegen 38, 4200 Sauda 

Mobil: 951 74 908 

Sauda 

Sjur Helge Ramstad 

Hålandsvegen 6, 5560 Etne 

Mobil: 905 76 523 

Ølen og Sandeid 

HORDALAND 

Sjur Helge Ramstad 

Hålandsvegen 6, 5560 Etne 

Mobil: 905 76 523 

Etne 

Olav Karsten Hjelmeland 

Hjelmelandsvn. 48, 5464 Dimmelsvik 

Mobil: 913 45 013 

Kvinnherad 

KALK I STORSEKK 

(pris pr. sekk) 

Agri Dol 

Kalkverdi 35/48 – 600 kg sekk kr 720,- 

Agri Micro 


Agri Brent 


Granulert kalk 


Priser eks. mva 

Ring vår ordretelefon 994 30 640

Trenger du arbeidere til din gård, skog, fiskebedrift, 

hotell eller restaurant? 

Motiverte og dyktige arbeidere fra utlandet: 

rask oppstart, kan jobbe fra seks måneder til flere år. 

Tel. 998 51 693 - storslattbemanning@gmail.com 

www.bemanningssenter.net 

Fornybarenergi til landbruket 

www.kvernelandenergi.no - Ring 905 56 907 

Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

TRELAST 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03 

99 15 52 33 

borge.meland@gmail.com 

Mob.: 911 74 250 

Transportkasse 

Kalv, gris og sau 

Mål B 2m L 1,6m H 1,2m 

kr 17.500,- + mva 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka – Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no 

Trenger du hjelp til kvalitetsarbeidet ditt? 

Føles KSL uoverkommelig? 

Har du gjort sikker-jobb-analyse, 

risiko vurderinger og har kontroll på 

beredskapsplanen? 

Vi i TF regnskap kan hjelpe deg! 

Vi tilbyr komplett KSL rådgivning og hjelper deg med 

tilrettelegging og rutiner. 

Ta kontakt for en uformell samtale. 

REPARASJON AV LANDBRUKSMASKINER 

4343 ORRE - TLF. 51 42 81 00 

MOB. 911 50 314 - 986 55 414 

Vi utfører alt innen 

bolig- og landbruksbygg 

Nybygg - påbygg - rehabilitering 

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER: 

- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser 

- Sandwichelementer - Eternittplater 

- Plastmoplater - PVC vindu og dører. 

Ta kontakt for pris. 

Ta kontakt på telefon 991 57 987 

oskar@vigrestadbygg.no 

Vår rådgiver: Elise Unander Mjølhus 

Mob: 90 77 07 46, Tlf: 51 74 48 80 

Epost: elise@tf-regnskap.no 

www.tf-regnskap.no 


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura, 

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00. 

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen 

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding 

på Min side er fristen onsdag 

morgen kl. 06:00. 

Godt salg av grillprodukter i mai 

Det flotte sommerværet har gjort at grillsalget 

har vært veldig bra de siste ukene. – Vi har en 

volumvekst på grillmat på henholdsvis 26 % for 

Gilde og 13 prosent for Prior sammenlignet med 

fjoråret, sier Marthine Haugen Petersen, kommunikasjonsrådgiver 

i Nortura. Samlet har Nortura 

en volumvekst på 5 % i mai. 

– Vi har flere nye og spennende grillprodukt av svin ute 

i butikkene, og lam på grillen gir også god variasjon, sier 

Petersen, som oppfordrer folk til å teste nye ting på grillen. 

Det er nettopp lam og svin som vi har stort overskudd 

av, og som vi har mye av på våre reguleringslager. 

– Selv om det er godt salg har ikke dette truffet lagrene 

våre enda, sier Ole Nikolai Skulberg, direktør i Nortura 

Totalmarked. 

– Når det gjelder reguleringslageret er det et godt 

uttak av lam i forkant av ny sesong, mens det fram til 

Planlagt gjennomsnittlig engrospris 2. halvår 

Konsernstyret i Nortura fastsatte den 25. mai 

Planlagt gjennomsnittlig engrospris for storfe, 

lam og egg for 2. halvår 2018 innenfor volummodellen. 

Storfe: 

Nortura fastsetter Planlagt gjennomsnittlig engrospris 

for storfe i 2. halvår 2018 til kr 60,30 per kg. Dette er en 

reduksjon på kr 0,20 i forhold til dagens pris. 

Lam: 


for lam i 2. halvår 2018 til kr 64,60 per kg. Dette er en 

videreføring av dagens pris og innebærer også samme 

planlagte gjennomsnittlige engrospris som i 2. halvår 

2017. 

Representantvaren for lammeslakt har inntil nå omfattet 

alle klasser av kvalitet O og R unntatt R+. I perioden 

2014-2016 utgjorde klasse R+ i gjennomsnitt nær 

Innmeldingsfrist storfe 

– ekstra avtaletillegg 

Vi minner om at ekstra avtaletillegg på kr 1,40 vil 

opphøre fra mandag 2 juli. 

Det betyr at siste slakteuke med ekstra avtaletillegg er uke 

26 og frist for innmelding er uke 23 (fredag kl. 16.00 for telefoninnmelding 

og søndag kl. 23:59 for web-innmelding). 

denne uken har vært innfrysing og vekst i reguleringslageret 

for svin. De fleste grillproduktene er basert på frossen 

råvare, så det er positivt i forhold til lagersituasjonen 

at salget er godt. 

29 pst. av samlet leveranse. I jordbruksoppgjøret ble det 

enighet om å utvide representantvaren for lammeslakt 

til også å omfatte klasse R+. Det medfører en økning i 

oppnådd engrospris på 25-30 øre/kg og en videreføring 

av Planlagt gjennomsnittlig engrospris betyr i realiteten 

en prisreduksjon på 25-30 øre/kg. 

Egg: 


for egg i 2. halvår 2018 til kr 19,25 per kg. Dette er en reduksjon 

på kr 0,10 per kg i forhold til gjeldende Planlagt 

gjennomsnittlig engrospris. Prisreduksjonen tas på egg 

fra miljøinnredning med 0,20 kr per kg. 

Prisløyper: 

Det vil bli informert om prisløyper for storfe, lam og egg 

her på vår side i neste uke. Samtidig vil prisløypa for gris 

bli konkretisert med hvilke uker prisen økes og reduseres 

før jul. 

Sesong- og grillmøter 

Du finner en oversikt over de planlagte lammesesong- 

og grillmøtene våre på baksiden av bladet. 

Nærmere informasjon om møtene vil bli lagt ut på vår 

kalender på medlem.nortura.no så snart informasjon 

er klar. 

Kvantumstillegg 

for gris utbetalt 

Nortura har avregnet rundt 18, 3 mill kr i kvantumstillegg 

for gris første tertial. Det er nå kun 

gris som får a-konto utbetaling av kvantumstillegg. 

For egg utbetales kvantumstillegget løpende og 

småfe er det ved årsoppgjør. 

Utbetalingsdato for kvantumstillegget for gris var 

31. mai. 

Få orden på KSL – 

unngå trekk 

Fra 1. juni er det ikke lenger mulig å melde inn 

slakt på Min side uten å ha aktivt KSL, det betyr 

at uten aktivt KSL må du melde inn slakt 

ved å ringe Medlemssenteret. 

Du vil da bli tilbydd hjelp til å få KSL på plass før innmeldinga 

skjer. Dersom du likevel velger å melde inn 

dyret, betyr det at slakt må gå inn i egen varestrøm 

og avregningsprisen blir redusert med 20 %. Sørg 

derfor for å ha godkjent KSL før du melder inn. 

Vi trenger dine fôringsdyr 

for salg – vinn kjøttvarer 

– Markedet for avlsdyr melk er i endring, høst og 

vinter har vært noen måneder med mindre aktivitet. 

Og vi merker en økende etterspørsel etter 

avlsdyr/produksjonsdyr. Størst er etterspørsel 

etter lakterende dyr fra BRSV/BCoV-frie besetninger 

(grønn status), og med god kontroll på 

klauvhelse, sier fagsjef livdyr, Odd Finnesand. 

Priskurven på storfeslakt har ført til gledelig høy 

aktivitet på våre slaktelinjer i Nortura, dette igjen 

har ført til stor etterspørsel etter fôringsdyr. Meld 

inn dine fôringsdyr for salg så fort ønsket alder eller 

vekt er oppnådd, eller om oppstallingsplass er en 

begrensing. 

Prisen på fôringsdyr er justert i forhold til priskurven 

på storfeslakt, og prisoppgang ble iverksatt fra 

30. april. Prisene vil på nytt bli vurdert ved inngangen 

av høsten. 

Trekker vinner hver måned 

– Som en liten premiering vil hver region trekke ut 

en leverandør av fôringsdyr per måned, fra mai til og 

med august, som vil få en hyggelig overraskelse i 

form av gode kjøttvarer, sier Finnesand. 

KADAVERHENTING 

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

MEDLEMSBUTIKKER 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 

Egersund 916 13 256 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Bergen (returslakt) 906 59 946 / 957 84 406 

Sogndal 468 84 540 

NØDSLAKT 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/ 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650) 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Returadresse: 

Returadresse: Bondevennen 

Bondevennen PB 208, sentrum 

PB 208, sentrum 



Grillmøter og infomøter småfe 

på Sør- og Vestlandet 2018 

Foto: Stian Espedal, Nortura 

Møte Tid Stad 

Infomøte småfe 13. juni Kantina, Forus 

Grillmøte – alle dyreslag 7. august Lyngmo, Hafslo 

Infomøte småfe 7. august Åge Andre Brømnes, 

Arendal 

Infomøte småfe 8. august Øystein Gilja, Lista 

Infomøte småfe 8. august Ottar Brekkå, Karmøy 

Infomøte småfe 14. august Stemnestaden, Grinde i 

Tysvær 

Infomøte småfe 14. august Helleland Grendehus 

Eigersund 

Infomøte småfe 15. august Gilje Skule, Bømlo 

Infomøte småfe 16. august Helge Verdal, Eiken 

Grillmøte alle dyreslag 16. august Dalatun, Kvam i Haranger 

Infomøte småfe 20. august Tjørhom Grendehus Sirdal 

Grillmøte alle dyreslag 20. august Donelemen, Suldal 

Møte Tid Stad 

Grillmøte alle dyreslag m/FK 21. august FK Agri Haukås, Åsane 

Infomøte småfe 21. august Olav Jan Tveiten, 

Tveiten i Valle 

Infomøte småfe 22. august Runar Mæland, Hjelmeland 

Grillmøte alle dyreslag 22. august Pål Helge Haugse, 

Herøysund, Kvinnherad 

Grillmøte alle dyreslag 28. august Eenstunet, Voss 

Grillmøte alle dyreslag 29. august Nortura Sandeid 

Grillmøte alle dyreslag 30. august Fusa 

Grillmøte alle dyreslag august Lærdal 

Grillmøte alle dyreslag august Kantina Førde 

Infomøte småfe august Vik i Sogn 

Infomøte småfe august Brekkestranda 

Grillmøte alle dyreslag aug./sept. Gjermundnes/Innfjorden 

Grillmøte alle dyreslag september Volda 

Meir informasjon om datoar, tidspunkt for møta og stad vil verte 

å finne på kalenderen på medlem.nortura.no. 

Også agenda for dei enkelte møte vil 

verte lagde ut der.

bv1818

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?