bv2018

Årgang 121 • Nr. 20 • 29. juni 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Varme dagar fekk 

fart på tidleggulrøtene

FORMEL Favør 

FORMEL Basis 

Prisgunstige løsninger med høg norsk-korn andel 

Kraftfôrserie Mjølkeproduksjon Anbefalt grovfôrkvalitet Maks anbefalt kraftfôrmengde 

FORMEL Favør Avdrått opp til 8000 kg Til fortørket surfôr/lite gjæringsprodukter 

og middels til høgt energiinnhold 

FORMEL Basis Avdrått opp til 9000 kg Til fortørket surfôr/lite gjæringsprodukter 

og middels til høgt energiinnhold 

12 kg per ku/dag fordelt på 

minimum 4 ganger/dag 

13 kg per ku/dag fordelt på 

minimum 5 ganger/dag 

Videreutviklet i 2018 

• Passer nå enda bedre til fortørket grovfôr (> 30 % TS) med lite gjæringsprodukter 

(< 100 gram organiske syrer per kg TS) 

• Passer også godt som grunnkraftfôr i fullfôr og som kraftfôr til ungdyr 

• Kan benyttes som eneste kraftfôr gjennom hele laktasjonen eller i kombinasjon med 

f.eks FORMEL Energi Premium/FORMEL Optima ved høge ytelser (> 9000 kg) 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Det mumlande matfylket 

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN 

Bothild Å. Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Kva rolle ynskjer eigentleg landbruket i 

Rogaland å spela i den nasjonale landbruksdebatten? 

Korleis ynskjer bøndene 

på Jæren, Haugalandet, i Dalane og Ryfylke 

å framstå for omverda? 

Det er underleg stille frå landets viktigaste 

matfylke. Og når søkjelyset i det 

siste har blitt retta mot sørvest, er det 

baksida av medaljen som har vore i fokus. 

Nationen skreiv nyleg om korleis Steinkjer 

er i ferd med å svinga seg opp som 

eit nasjonalt landbruksfagleg tyngdepunkt. 

Bygdebyen i Trøndelag husar eit 

nytt NIBIO-forskingssenter og delar av 

Landbruksdirektoratet er på veg inn. Ei 

ny, ambisiøs landbruksmesse, «Agri- 

Tech Nordic», gjekk av stabelen der i 

førre veke. 

Kven hugsar vel at Bryne på Jæren også 

gjorde seg lekre i konkurranse om Landbruksdirektoratet, 

og i farten erklærte 

seg for rikets landbrukshovudstad? Var 

det berre ein gimmick? 

Kronikken er skriven av kommentator 

Kato Nykvist, som til liks med fleire av 

dei andre kommentatorane i Nationen 

kjem frå Trøndelag. Avisa som frå Oslo 

kvar dag påverkar landbruksagendaen 

og formar folks syn på næringa og landbrukspolitikk, 

har sågar eige kontor i 

Trøndelag. Ikkje i landbrukstunge Rogaland, 

slik dei ein gong hadde. Ei heller 

har redaksjonen kommentatorar frå Rogaland, 

som analyserer utviklinga i fylket 

med like stor innsikt, som trøndarane les 

sitt oppland. 

Poenget er at Rogaland ikkje får, eller tek, 

den merksemda det fortener på relevante 

arenaer. Bønder frå Jæren og Bjerkreim 

glimrar med sitt fråvær på lesarbrevsplass, 

i landbruket sine tenketankar, så vel 

som på større, nasjonale fagkonferansar. 

Og kor er dei taleføre, rogalandske fritenkjarane? 

Ikkje sidan Bjarne Undheim leia 

Bondelaget, og då på vegne av heile landet, 

har fylket kome opp med ei markant 

røyst i landbruksdebatten. 

Landbruket i Rogaland står ved eit vegskilje. 

Næringa kan anten halda fram 

med å reagera på hendingar ettersom 

dei skjer, slik tilfelle har vore i dyrevelferdssakene 

siste tida. I verste fall risikerer 

ein då omdøme som ein tagal og 

konservativ plass, balansert berre av 

matglade eldsjeler i Stavanger. Alternativt 

kan næringa velja å koma på offensiven, 

forma debattane og legga føringar 

for den utviklinga ein sjølv ønskjer, slik 

næringa no prøver på i spørsmålet om 

ny gjødselvareforskrift. 

Aktuelle saker med potensielt store 

konsekvensar for landbruket står i kø: 

dalande kjøt- og mjølkekonsum, klimaendringar 

og skarpskodde dyrevernarar 

med mål om å frigjera alle husdyr. Korleis 

næringa i viktige Rogaland grip tak i 

desse spørsmåla, er høgst relevant. Det 

handlar om å vera i forkant og om å legga 

premiss for debatten, også utanfor fylket. 

Så langt er dyrevernarane vel så proffe 

som landbruket til å setta dagsorden. 

Rogaland har truleg ein del å læra av 

Trøndelag si strategiske tenking og langsiktig 

planlegging, så vel som av Rørosregionen 

si evne til samhandling. 

Landbruksnæringa i sørvest bør klarna 

tankane, styrka alliansane mellom jærske 

gjera-sjølv-bønder og dei mindre 

synlege distriktsbøndene, ta ordet og 

gjera seg meir høyrde. 

BONDEVENNEN Nr. 20 - 29. juni 2018 3

REDAKTØR 

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012 

REDAKSJONEN 

Sjur Håland (red. leiar) 

sjur@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972 

GRAFISK 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 65 

ANNONSAR 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENT 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENTSPRIS 2018 

kr 1100,- 

Ilan Sharoni: Teikningar 

Ålgård Offset AS: Trykk 

BLI FAST ABONNENT 

AV BONDEVENNEN! 

Gild arbeidshest 

Guri Gjerde har sendt oss eit flott bilete frå årets vårvinne. 

Her er ni år gamle Ørnesdøla i gang med å kløvje kunstgjødsel 

til utmarksbeite i Vikedal. 

– Flotte forhold og gild arbeidshest, skriv Guri. 

Bondevennen takkar for biletet! 

UTGJEVAR 

Bondevennen SA 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

EIGARAR: 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Nortura SA 

Tine SA 

FRÅ ARKIVET 

For 50 år sidan 

Ulikheter i vekst 

og kroppsutvikling 

Oksene vokser 5-10 % raskere enn kastratene, 

mens de siste ser ut til å gi et 

mer velsmakende kjøtt, og de har en prosentvis 

større bakdel og lengre bein enn 

oksene. Kvigene har lett for å gi for feite 

slakt. «Russerkastratene» har ikke svart 

helt til forventningene. Lavlandsrasene 

gjør det også best på fjellbeite. Avkomsgransking 

av okser for kjøttproduksjonsegenskaper, 

viser lite om den tilsvarende 

evnen til kastratene etter samme far. 

Frå BV 26 – 1968 

For 100 år sidan 

Skolebarn til jordbruksarbeidet 

Jordbrukerne har sine betænkeligheter 

ved at leie noget større antal av 

fuldstændig uøvede bybarn til jordbruksarbeide. 

Vanskeligheten med kosthold 

og indkvartering gjør ogsaa sit. Endelig 

kan ogsaa nævnes at veirforholdene hittil 

har vært særdeles gunstige for uførelsen 

av de forskjellige slags arbeider, saa 

man har rukket længere ned egen hjælp 

end man hadde tænkt. Man vil derfor 

anmode alle forældre som ønsker at faa 

sine barn ut paa jordbruksarbide, om at 

de selv i størst mulig utstrækning skaffer 

dem plass, hvis de har anledning dertil. 

Frå BV 25 – 1918 

4 Nr. 20 - 29. juni 2018 BONDEVENNEN

MI MEINING 

Årgang 121 • Nr. 20 • 29. juni 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Foto: 

Stortinget 

Vil bli landbruks ambassadørar 

Fjorten Høgre-kvinner på Stortinget har danna eit 

eige landbruksnettverk. Kan det gagna bøndene? 

Sjur Håland 

Ingunn Foss er landbrukspolitisk talsperson 

for Høgre og er inne i sin andre 

stortingsperiode som representant for 

Vest-Agder. 

– Då eg i førre perioden fekk ansvar 

for landbrukspolitikken, oppdaga eg at 

det var stor skilnad på landbruk og andre 

næringar. Eg såg behovet for meir 

kunnskap både for eigen del og i resten 

av partiet. Me treng å samlast for å læra. 

Då ideen om landbruksnettverket vart 

lansert, var interessa gledeleg stor. 

– Er nettverket berre for kvinner? 

– Landbruket er gjerne sett på som ei 

mannsdominert næring. Det at nettverket 

er for kvinner er mest ein gimmick i 

det biletet. Menn har meldt si interesse, 

så me får sjå etter kvart. Me treng uansett 

fleire ressurspersonar og lyttepostar 

i landbrukspolitikken. 

– De har gjort framsnakking til eit tema. 

Kvifor? 

– Mykje av landbrukspolitikken blir 

forma gjennom kontakt mellom politikarar 

og organisasjonar. Dei kjempar for 

bøndene sine vilkår, dermed får kontakten, 

naturleg nok, lett eit negativt preg. 

Mitt møte med bønder handlar om ei 

hardtarbeidande yrkesgruppe som er 

stolte av jobben dei gjer. Dei treng gode 

ambassadørar for det dei held på med. Å 

snakka opp ei så viktig næring er viktig, 

her vil me høgrekvinner bidra. 

– Mistolkar de kompleksiteten i landbrukspolitikken 

som negativitet? 

– Det trur eg ikkje. Norsk landbruk er 

svært samansett med meir enn hundre 

ulike verkemiddel i jordbruksavtalen. På 

«På 

organisasjonane 

sine møte merkar 

eg gjerne ein annan 

lyd i pausane enn i 

møtesalen.» 

organisasjonane sine møte merkar eg 

gjerne ein annan lyd i pausane enn i møtesalen. 

Me treng også å snakka direkte 

med bøndene for å få oversikt. 

– Du nemnar behovet for læring. Ligg 

det her ei innrømming av at kunnskapsnivået 

er for lågt i Høgre? 

– Nei. Me har stor kunnskap og sjølvsagt 

eige program for landbrukspolitikken. 

Men endringane i landbruket er 

store og kontinuerlege. Me folkevalte har 

behov for å vera oppdaterte. Våre representantar 

er opptekne av heilt andre fagområde 

i dei ulike komiteane. No bidreg 

landbruksnettverket til å vekkja interessa 

og breia ut kunnskapen om landbruk 

til fleire. 

– Er landbruksnettverket ei erkjenning 

av at partiet Høgre tidlegare har hatt for 

lite eigarskap til landbrukspolitikk og prioritert 

feil? 

– Absolutt ikkje. Det er lite tvil om at 

landbruket har fått ein ny giv med denne 

regjeringa. Den positive driven vil me vidareføra. 

– De vil løfte næringsperspektivet. Bøndene 

driv vel alt med næringsverksemd. 

Korleis heng dette i hop? 

– Bøndene må drive næring og tene 

pengar. Det er mange faktorar som spelar 

inn. Klimautfordringane er jo nærliggande 

å trekkja fram. Vårt initiativ handlar om at 

me vil leggja til rette for at bøndene skal 

nå målsetjingane som ligg i Jordbruksmeldinga. 

Å utnytte inntektspotensiala og 

å greie å handtere kostnadane, er tema 

saman med til dømes marknadsbalanse 

og produktutvikling. 

Framside: Marthe Skjørestad, frå Ogna 

gard i Hå kommune, er nøgd med 

tidleggulrøtene. Foto: Jane Brit Sande 

REPORTASJAR 

Løftar resultatet i slaktegrisehuset.....................10 

Inseminørar med auge for dyr......................................22 

Lettvint luksus.......................................................................................26 

AKTUELT 

Vil mobilisere bøndene for PU-ordninga...... 6 

Opnar terrenget med kje....................................................... 8 

Kuutstilling må opplevast....................................................13 

Milepæl med 100 melkeroboter..................................19 

Varmen hjelpte tidleggulrøtene..................................24 

Setebelte bergar liv.......................................................................28 

Bonden må møte forbrukaren......................................30 

FAGLEG 

Eggeskallet: Superkrefter rett fra naturen.........14 

Atferd og sikkerhet i storfeproduksjonen...........16 

DESSUTAN 

Varme dagar fekk 

fart på tidleggulrøtene 

DENNE VEKA I BONDEVENNEN 

Sommerkryssord...............................................................................20 

Haren...................................................................................................................31 

Lesarbrev.......................................................................................................32 

Russiske smakar...............................................................................34 

Min venn bonden................................................................................35 

Faglag og møte.....................................................................................36 

VEKAS SITAT 

«Gapet mellom 

forbrukaren sine 

forventning til godt 

husdyrhald og 

det som er fakta, 

har over tid blitt 

betydeleg.» 

ANNE ZONDAG 

SIDE 30 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Vil mobilisere bøndene for PU-ordninga 

Prisutjamningsordninga blir undergravd og det er politisk motivert, 

seier konsernstyremedlem i Tine, Anders Johansen. No vil han at 

bøndene tek den viktige ordninga i forsvar. 

Bothild Å. Nordsletten 

– Me kan ikkje bli styrt berre av industrien 

og byråkratane. Det handlar om vår 

mjølk, vårt volum og vår framtid. 

Anders Johansen meiner alvor. Som 

styremedlem i Tine og mjølkebonde i 

Velfjord i Nordland, er han uroa over det 

han hevdar er ei undergraving av ordninga 

som etter kvart har gjort at alle 

mjølkeprodusentar får lik grunnbetaling 

for mjølka, uansett kor dei bur. Ikkje 

minst er han uroa dersom næringa ikkje 

greier å bruka ordninga på ein måte som 

opprettheld konkurransekrafta til norsk 

mjølk i den norske marknaden. 

På oppmoding frå Bondelag og produsentlag 

reiser han no rundt og ber bønder 

koma på banen for å trygga prisutjamningsordninga 

– og dermed eiga drift. 

– Føremålet er kunnskapsbygging. Eg 

oppdaga at kunnskapen om ordninga er 

dårleg, særleg blant yngre mjølkeprodusentar, 

seier Johansen til Bondevennen, 

og understreker: 

– Ordninga er så viktig fordi den er 

med på å oppretthalda mjølkeproduksjon 

i heile landet og bidreg til å gi alle 

produsentar tilnærma lik pris. I utgangspunktet 

er ordninga til for å skapa økonomi 

for alle, slik at alle kan profittere, 

ikkje berre nokre få. Og det er det same 

om du produserer for Tine eller Q. 

Tine blir svekka 

Johansen er uroa fordi PU-ordninga blir 

svekka av nedgangen i forbruket av drikkemjølk. 

At ordninga etterkvart blir nytta 

til andre ting enn det den opphaveleg var 

tenkt til, gjer ikkje stoda betre. 

«Det handlar om 

vår mjølk, vårt 

volum og vår 

framtid.» 

- No blir ordninga nytta til å fremja konkurranse 

i den norske mjølkemarknaden. 

Det blir gitt pengar frå PU-ordninga til Q- 

meieria, Synnøve Finden og andre aktørar, 

for at dei skal kunne konkurrera med Tine. 

Dette er med på å systematisk svekke marknadsregulator 

Tine. Det er vedtatt at me 

skal ha konkurranse i den norske marknaden, 

men me bør spørja oss sjølve: er den 

norske marknaden stor nok for fri konkurranse? 

Johansen svarer sjølv. – Det er den jo ikkje, 

fordi konkurransen heile vegen må stimulerast. 

Me nyttar jo nesten 180 millionar 

av PU-midlane til å oppretthalda konkurransen. 

Johansen meiner ein del av konkurransemidlane 

heller bør nyttast til å 

styrke konkurransekrafta til all norsk 

mjølk opp imot det han kallar eit svakt 

importvern. 

– Det var vellukka med yoghurt, seier 

han og viser til 2016, då avgifta på yoghurt 

vart fjerna. Importen fall med 11 prosent i 

forhold til året før. 

– Kvifor ikkje gjera det med ost? Osten 

er jo den store, stygge ulven i importsamanhang. 

Gi den meir tilskot frå PU! 

Uutnytta potensial 

Slik stoda er i dag, blir norske bønder 

snytt for høve til å vera med på veksten i 

marknaden, meiner Johansen. 

– I dag flyttar me berre volum mellom 

norske aktørar. Det blir det ikkje produsert 

éin einaste liter ekstra mjølk av frå 

norske fjøs. Den norske mjølkeprodusenten 

har ikkje fått ta del i veksten som 

har vore i marknaden. No sit me med 

0,99 i forholdstal, medan importen tar av 

for 300 millionar liter mjølk. Dette medan 

norske mjølkeprodusentar ønskjer å 

produsera meir mjølk, utnytte driftslinjene 

sine, og iallfall ha 100 prosent i forholdstal 

– ja, kanskje auka kvota. Norske 

Kva er prisutjamningsordninga? 

Prisutjamningsordninga skal bidra 

til at mjølkeprodusentane får same 

grunnpris for mjølka uavhengig av 

geografisk lokalisering og bruk på 

meieriet. Ordninga skal legge til 

rette for at målprisen på mjølk kan 

blir nådd. Det er også eit viktig omsyn 

å sikra like konkurransevilkår 

for meieria som deltek i ordninga. 

Kjelde: Landbruksdirektoratet 

Kor kjem 

PU-midla ifrå? 

PU-midla kjem hovudsakleg frå 

avgifter på dei produkta med rimelegast 

produksjonskostnad: 

• drikkemjølk (1,94 kr/l) 

• kremfløyteprodukt til daglegvaremarknaden 

(13,57 kr/l fløyte) 

• mysostprodukt (2,22 kr/l myse) 


Korleis blir 

PU-midla fordelt? 

(Prognose for 1.juli 2018) 

• Innfrakt: 471 200 000 kr. 

• Distriktstillegg Nord-Noreg: 

5 900 000 kr. 

• Distriktstillegg, skulemjølk: 

2 400 000 kr. 

• Konkurranseretta tilskot: 

178 500 000 kr. 

• Administrasjonskostnadar: 

11 400 000 kr. 




Vil bygge kunnskap: Mjølkebonde og konsernstyremedlem i Tine, Anders Johansen, er uroa over at særleg unge mjølkebønder 

veit lite om prisutjamningsordninga. 

bønder er klare til å ta over. Eg vil heller 

ha konkurranse mellom norske aktørar 

enn frå mjølka som flyt inn over grensa. 

Dystre konsekvensar 

Johansen er tydeleg på kor skulda for svekkinga 

av PU-ordninga skal plasserast. 

– Vridinga av midla er politisk motivert, 

slår han fast, og rettar fingeren mot 

den blåblå regjeringa sine landbruksministrar. 

– Eg har lest partiprogramma. Målet 

deira er fullstendig deregulering. 

Resul tatet vil bli ein alle mot alle-kamp, 

ettersom mjølkeproduksjonen er deregulert 

i store delar av verda. Dersom 

inntransport-tilskotet forsvant, vil det bli 

forferdeleg kostbart å henta mjølk på dei 

ytste øyane, lengst oppi dalane, i Nord- 

Noreg og i vest. Ei stund vil me kanskje 

få mjølkeproduksjon konsentrert rundt 

store befolkningssentra, men det trur eg 

vil vera kortvarig. Har du først deregulert, 

så har du opna for import, og då vil 

importen overta ganske fort. 

Stortinget utan kontroll 

Endringane som svekker PU-ordninga 

er det få som har kontroll over, hevdar 

Johansen. Det er nett difor han vil vekka 

medvitet til bøndene og næringa. 

– Dette har ikkje Stortinget kontroll 

over. Det dreier seg om forskriftsendringar, 

og dei gjer Landbruks- og 

matdepartementet utan å spørja Stortinget. 

Regjeringa utøver ein del landbrukspolitikk 

gjennom endringar i PUordninga. 

Ordninga har til dømes vore 

viktig for inntransporten, som gjer at 

det skal vera lønsamt å henta mjølk 

overalt. I 2016 vart dette tilskotet berre 

redusert og pengane omfordelt til andre 

ting. Konsekvensen var at det vart 

dyrare for meieria å frakta inn mjølka 

– og etterbetalinga til bonden vart 

mindre. 

– Dette har halde på sidan Frp og Høgre 

kom i regjering, seier du, men all denne 

tida har me hatt eit sterkt Tine og taleføre 

faglag. Har de sove i timen, som har latt 

dette skje? 

– Det spørsmålet må du stilla til Bondelaget, 

som er forhandlingspart. Tine 

har vel svart på dei høyringsuttalingane 

som har blitt lagt fram. Dei har i lita grad 

blitt tatt til følgje, men nokre gonger har 

me fått gjennomslag, som då me fekk 

fjerna avgifta på yoghurt. 

Johansen oppmodar bondeorganisasjonane, 

produsentlaga og den einskilde 

mjølkeprodusent om å koma på bana. 

– Me må vekka medvitet blant produsentane. 

Me kan ikkje lata toppen få 

lov til å driva med sitt utan at grasrota 

får gi til kjenne kva dei ynskjer. Dersom 

mjølkeprodusentane får opp auga for kva 

som skjer, trur eg me vil få eit press for å 

ta vare på norsk mjølkeproduksjon. 

Ikkje Q vs Tine-sak 

Konkurransen på den norske marknaden 

blir ofte framstilt som ei sak mellom 

Tine og Q. Det reagerer Johansen på. 

– Det er ikkje fakta, meiner eg. Dersom 

Tine blir tilstrekkeleg svekka, så 

vil lønsemda i Tine bli dårlegare, og det 

igjen vil føra til ein dårlegare økonomi for 

mjølkeprodusentar som leverer til Tine. 

Det vil i neste omgang slå ut på produsentane 

i Q-meieria, som får si kapitalgodtgjersle 

godt opp mot dei siste års 

etterbetaling i Tine. Eg ynskjer meg at 

norsk mjølk skal få ein sterkare posisjon 

i marknaden. Det vil koma alle mjølkeprodusentar 

til gode, anten dei leverer 

til Tine eller Q. Me er ein liten marknad. 

Som produsentar sit me i same båt. 



Synleggjering: Jon Arvid Vassbø t.v., Anthony Strømstad Vassbø og Magnus Søiland vil visa kva ein flokk kje kan gjera med eit attgrodd 

friområde. Samstundes rettar dei merksemda mot potensialet som ligg i å utnytte bukkekje til landskapspleie og eksklusiv mat. 

Opnar terrenget med kje 

Ein gjeng Bjerkreim-kje skal beita eit urbant, attgrodd friområde 

på Ålgård i Gjesdal i sommar. Byfolk skal få utsikt og innsikt. 

Sjur Håland 

Det er midtvegs i juni og tid for urbant 

beiteslepp. Jon Arvid Vassbø og sonen, 

Anthony Strømstad Vassbø, ryggar bilen 

ned ein smal sti eit lite steinkast frå eit 

stort bustadfelt. Ungane som har stilt 

opp, syng Bæ, bæ lille lam. Baklemmen 

på biltilhengaren blir opna og geitene tar 

dei første nølande stega på ukjent kommunal 

grunn. Her, på Gitlaberget, har 

det ikkje har vore beitande dyr på 20 år. 

Ei førebels innhegning med kraftfôrautomat 

blir første stoppestaden, før dei etter 

ein halvtime blir slepte ut på det 25 

mål store kommunale friområdet. 

– Pass på det er straum i tråden!, ropar 

ein vaksen. 

Det uvanlege beitesleppet finn stad 

med ei eksklusiv gruppe inviterte gjester, 

deriblant første klasse på Berland skule, 

der fleire elevar får eit første møte med 

eit elektrisk gjerde. 

Vil bruka bukkekje 

Initiativtakar og primus motor for den 

uvanlege beiteryddinga, er bonde Magnus 

Søyland. Han er kjent som ein ihuga 

beiteentusiast, og vil gjerne nytta potensialet 

til både kjekjøt og stadig meir 

attgrodd areal. Aller helst ville han hatt 

bukkekje på beitet. Om det ikkje lukkast 

dette året, håpar han på beitande bukkekje 

frå neste år. 

– Her til lands blir 30.000 bukkekje 

avliva og destruert kvart år. Kjøtet er 

fantastisk god mat, dessutan ville desse 

kjea, om det vart lagt til rette for det, 

kunna bidra monaleg til å stoppa attgroinga 

av landskapet. 

Jon Arvid Vassbø frå Ørsdalen i 

Bjerkreim har 250 mjølkegeiter. Dei 70 

kjea som skal rekrutterast inn i produksjonen, 

blir i år delt inn i to flokkar. Flokken 

på Ålgård blir supplert med ein bukk 

25. juli. Bonden er trygg på at geitene 

hans skal gjera ryddejobben. 

– Geita beiter annleis enn sauen. Om 

det er rikeleg med mat, barberer ho ikkje 

graset slik sauen hadde gjort, men 



ho er ein fantastisk landskapspleiar og 

sparar ingenting. Til hausten vil svært 

mykje av bjørka du ser her vera ringborka, 

illustrerer han. 

Husdyrhald er best 

Gudrun Kristensen er jordbrukssjef i 

Gjesdal kommune. Ho er ein del av dugnaden 

for å få beiteprosjektet gjennomført, 

og gler seg storleg over initiativet. 

– Å halde husdyr er den beste måten å 

hindra attgroing på, erfarer ho. 

Kristensen vil gjerne ha fleire geiter 

i og omkring kommunesenteret Ålgård. 

– Neste år håpar eg Magnus kjem 

med bukkekje, og at det er restaurantar 

som ser si besøkstid og vil ha kjøtet. 

Det uvanlege beitesleppet kjem i 

stand etter samarbeid mellom bøndene 

Søyland og Vassbø, saman med Ålgård 

Landbrukssenter og Gjesdal kommune. 

Suksessen er avhengig av velvilje frå lokalsamfunnet. 

Brukarane av turområdet 

må praktisera bandtvangen, ta omsyn til 

dei beitande geitene og nytta dei spesialbygde 

gjerdeklyvarane. 

– Attgroinga er svært synleg. Dette 

kan vera byrjinga på noko spanande. Frå 

Kjeslepp: Kje frå Bjerkreim klar for beiteferie i Gjesdal. Både bonden og eine kjeet er utstyrt 

med kamera for å dokumentera hendinga. Geitene på Ålgård kan følgjast på Facebook 

gjennom sommaren. 

kommunen si side treng me at alle bidreg 

og er positive. No er me spente på 

resten av beitesesongen og korleis turområdet 

blir nytta. Dette kan lett gå bra, 

smilar Kristensen. 

Kjekjøt er mat 

Å vekkja engasjementet for beitande dyr 

og landskapspleie, er blant måla for tiltaket. 

Byfolk skal læra samanhengen. 

Midt i beiteområdet skal ein liten del 

sperrast av for geitene slik at folk ser 

kontrasten etter beitedyra. Geitebonden, 

Vassbø, håper at det snart blir mogleg å 

bruka bukkekjea til beitedyr for så å levera 

dei til slakt, trass dei høge slaktekostnadane. 

– Potensialet er stort. Om ein ser verda 

under eitt, er geitekjøt det mest etne 

kjøtet. Kjekjøt er eksklusivt, smakar fantastisk 

og kan marinerast og lagast til på 

eit utal måtar. 

Ryddegjeng: 31 kje skal reinska 

vegetasjonen på friområdet Gitlaberget i 

Ålgård i sommar. Geitebonde Jon Arvid 

Vassbø opnar grinda til det lauvrike matfatet. 


Førde 

Sogndal 

GARDSREPORTASJE 

Bergen 

Torkel Svela driv konsesjonsbesetning med 

slaktegris på Fuglestad i Bjerkreim. Han og 

sambuar Anett Løtoft har sonen, Jone, og 

ventar smått i løpet av sommaren. 

Til garden høyrer eitt sauehus med 200 

vinterfôra sauer som faren, Magnor Svela, 

driftar. Torkel er entreprenør med gravemaskin 

og brøyteutstyr. Han driv i tillegg ei 

samdrift med mjølk- og kjøtproduksjon i 

Vikeså saman med Jon Henry Svela. 

Slaktegrisehuset var nytt i 2010. Bonden tar 

stadig grep undervegs for å optimalisera 

drifta, økonomien og dyrevelferda i slaktegrisproduksjonen. 

Stavanger 

Bjerkreim 

Valle 

Tønsberg 

Skien 

Arendal 

Kristiansand 

Logg: Torkel Svela arbeider målretta for å betra resultata i slaktegrisproduksjonen. Han lyttar gjerne til råd frå kollegar og 

rådgivingstenestene. Her synar han rutinane for loggføring på oppslagstavla til rådgjevar Hilde Elin Østerhus frå Nortura. 

– Eg vil ha det slik at folk skal kunna koma og sjå i grisehuset mitt til ei kvar tid, seier han. 

Løftar resultatet i slaktegrisehuset 

Slaktegrisene hjå Torkel Svela lever det gode livet. Det same gjer bonden. 

Grisene i bingane er sorterte på kjønn. 

Talet på dyr per binge er redusert. Grisene 

har fått meir og lettare tilgang på 

vatn og har meir å jobba med. Talas tale 

er tydeleg. 

– Responsen på enkle grep har vore 

stor. Eg sparar 60 kroner i fôrforbruk per 

gris på dette. I tillegg har eg fått ein enda 

trivelegare arbeidsplass, seier bonde 

Torkel Svela, og smilar breitt. 

Ikkje stappfullt 

Bonden har erfart at gamle haldningar 

Sjur Håland 

om at fjøs og grisehus må vera stappfulle, 

om ein skal driva skikkeleg, er avleggs. 

– Det var nok eit meir rådande tankegods 

før. Hjå meg er god plass i bingane 

saman med bingar til sjuke og skadde 

griser, ein sjølvsagt del av oppskrifta for 

å få eit godt resultat. 

Garden ligg på Fuglestad i Bjerkreim. 

Her bur Torkel Svela saman med sambuar 

Anett Løtoft og sonen, Jone på to år. 

I sommar blir dei tre til fire. 

Til garden høyrer eit sauehus med 

plass til 200 vinterfôra sauer. Det er far 

til Torkel, Magnor, som driv med sauene. 

Svela driv også mjølkeproduksjon i 

Vikeså. Dette er ei samdrift der han og 

søskenbarnet, Jon Henry Svela, har 50 

prosent kvar. Mjølkeproduksjonen er 

basert på ein kvote på 450.000 liter og 

fullt påsett. Traktorar og maskinar har 

alltid vore ein viktig del av bondelivet til 

31-åringen. Om dagane kan vera travle 

nok, driv han framleis entreprenørverksemd, 

med brøyting og graving. 


«Me vil jo alltid vera svoltne, strekkja oss 

og bli dyktigare. Å greia å vera i beste 

enden er gildt. Det er også viktig å vera 

open dei gongene noko går galt.» 

TORKEL SVELA 

Ville bygd større 

Slaktegrisehuset var nytt i 2010. Bygningen 

på kring 900 kvadratmeter måler 

24 gonger 37 meter. Her er til saman 52 

slaktegrisbingar delt i fire avdelingar. 

Svela var ung og utan erfaring med gris 

då han bygde. Han stolte fullt og heilt på 

råda til planleggjarane. 

– Huset er bygd til konsesjonen på 

2100 slaktegris, med ingenting å gå på. I 

ettertid er det lett å seia at eg burde bygd 

større. Nå må eg driva med litt redusert 

kapasitet for å få den plassen eg og grisene 

treng. Til saman slaktar eg årleg 

150 færre slaktegriser enn eg kunne 

gjort. Dermed får eg plass til sjukebingar 

og litt ekstra plass. Hadde eg bygd i dag, 

ville eg glatt brukt 500.000 kroner ekstra 

for å få eit optimalt, enkelt grisehus. 

Auka tilvekst 

Hjå Svela er effekten av fleire tiltak, 50 

gram auka tilvekst per dyr og dag. At reduksjonen 

av tal griser i kvar binge gir 

mindre halebiting og sjukdom, erfarer 

både slaktegrisprodusenten og Nortura 

sin rådgjevar Hilde Elin Østerhus. 

– Både her og hjå andre produsentar 

som har gjort liknande tiltak, ser me effekt 

på trivsel saman med auka tilvekst 

og lågare fôrforbruk, seier Østerhus. 

– Kvifor har du valt å skilja ho- og hanngriser, 

Torkel? 

– Det handlar både om dyrevelferd og 

lønsemd. Det blir rolegare i bingane med 

mindre knuffing. Dessutan kan eg fôra 

ulikt i høve til kjønn, og dermed utnytta 

veksepotensialet optimalt. Hogrisene blir 

gjerne taparane i høve til matfatet i blanda 

bingar. No får dei matro og slepp å plagast 

med knuffing frå leikne hanngriser. 

Kjønnssortering 

Skiljeprosessen ved innsett tar tid. Bygget 

er delt i to slik at han får 320 vel 30 

kilo tunge smågriser inn om gongen. 

– Eg brukar nok fire til fem timar på 

skiljinga. Hogrisene får bingar i eine rekka, 

medan hanngrisene får andre rekkja. 

Eg reknar at timebetalinga er god, og kjem 

ikkje til å slutta med denne praksisen. 

Krev meir: – Grisen har blitt meir fôreffektiv og har høgare tilvekst. Samstundes krev han 

meir stell, tilsyn og eit godt miljø, erfarer Torkel Svela. 

– Kva tenkjer du om marknadssituasjonen 

på gris. Du får vel ikkje dei prisane 

du skulle hatt om marknaden var 

i balanse. 

– Det er alt for mykje smågris i marknaden. 

Fleire slaktegrisehus no, er inga 

løysing. Heller ikkje ytterlegare vektreduksjon 

enn dei to kiloa me alt har redusert. 

Mitt ynskje er ei kvoteordning på 

smågrisproduksjonen. 

Torkel Svela friestar å ha alt på stell 

til ei kvar tid. Med levande dyr i bingane, 

veit han likevel at sjukdom og skade kan 

koma brått på. 

– Eg vil ha det slik at folk skal kunna 

koma og sjå i grisehuset mitt til ei kvar 

tid. Det skal ikkje finnast noko eg ikkje 

vil syna til andre. Er det naudsynt, må eg 

avliva grisen, slik er det berre. 

Halm og høvelspon 

I løpet av morgonen går han gjennom 

heile grisehuset og ser at alt er i orden. 

Strø og rotemateriale blir tilført under 

kveldsstellet kvar dag. Høvelspon eine 

dagen og halm neste dag. I tillegg har 

han ein plastikkball med singel i nokre 

av bingane, medan det heng ein bjørkestamme 

i kvar binge. 

– Det er enkelt, og det verkar, slår 

han fast. 

I løpet av dei åtte åra han har drive 

med slaktegris, har dyra endra seg. 

– Grisen har blitt mykje betre på fôreffektivitet 

og tilvekst, samstundes som 

han krev meir stell, meir tilsyn og eit betre 

miljø, erfarer Svela. 

Bonden fortel at halte griser krev rask 

respons og må ha behandling straks. 

Kring fjorten dagar etter innsett, kjem 

normalt ein ekstra kritisk periode. 

– Då må eg vera særleg merksam på 

leddbetennelse. Det skal lite til av medisinering 

om ein er tidleg nok ute. I nokre 

høve er det faktisk nok med litt smertestillande. 

Veterinæren er innom ei vekes tid etter 

kvart nytt innsett. Han gjer avtale 

med bonden, som på si side må dokumentere 

alt av medisin som blir brukt. 

Nortura sin rådgjevar, Hilde Elin Østerhus, 

er også innom besetninga. Slik som 

denne gongen, samstundes med at Bondevennen 

er på besøk. 

– Me går gjennom resultata og prøver 

å finne strategiar for å løfte drifta opp 

og fram. Vår fordel er at me kan også 

kan vidareformidla erfaringar frå andre 


GARDSREPORTASJE 

Sysselsetting: Slaktegrisene får tilført nytt 

rotemateriale, strø/halm, kvar dag. Bjørkestammen 

er også eit nyttig sysselsettingstiltak. 

Frisk luft: Tørrfôringsanlegget har vist seg å vera driftssikkert. Dei pustande himlingsplatene 

i grisehuset frå 2010 var i ferd med å bli tette. Nye loftventilar løyste ventilasjonsproblemet. 

bønder med lik produksjon, noko som er 

svært nyttig, seier ho, og skryt av Torkel 

Svela sin evne til å raskt omsetja råd og 

ny kunnskap til praktisk handling. 

Vil vera svolten 

Bonden er på si side ikkje redd for å dela 

sine erfaringar. Han lyttar meir enn gjerne 

til råd frå kollegar og andre. Møta i studieringen 

gjennom vinteren er gull verdt. 

– Me vil jo alltid vera svoltne, strekkja 

oss og bli dyktigare. Å greia å vera i beste 

enden er gildt. Det er også viktig å vera 

open dei gongene noko går galt. Eg sleit 

til dømes ein periode med spolormproblem 

i grisehuset. Då måtte me desinfisera 

og kalka. 

Bonden på Fuglestad vaskar alltid 

mellom innsetta. Smågrisene får han frå 

Brekkå Purkering. 

– Eg er nøgd. Kvaliteten på smågrisene 

deira er jamt god. 

Han har lært seg til å bli ein kritisk 

Frå slaktegrisproduksjonen til Torkel Svela. 

varemottakar og sjekkar nøye dyra og 

dokumentasjonen som følgjer med grisene. 

– Det var ein veg å gå. Litt kipt å vera 

kritisk, men det er nødvendig, og eg blir 

respektert for tilbakemeldingane eg gir. 

Skifta til friskluftsventilar 

I 2017 hadde femten prosent av grisene 

halesår-merknad frå slakteriet (tala er 

inkludert smågriser som vart leverte 

med haleavvik). Eit høgt tal. I år er talet 

redusert til 3,7 prosent. Noko av problemet 

skuldast drikkekara og ventilasjonen. 

Den pustande himlingen var i ferd 

med å gå tett. Etter råd frå andre bønder, 

monterte han 52 friskluft-loftventilar i 

heile grisehuset. Det kosta 160.000 kroner 

inkludert CO 2 

-målar. 

– Mest som å få eit nytt grisehus. I 

varmeperioden tidleg i sommar, sytte 

ventilasjonen for mest lik temperatur 

inne som ute. 

2017 Til nå 2018 Snitt i Noreg 

2017 

Dagleg tilvekst (gram/dag) 991 1043 1018 

FEn pr kg tilvekst 2,65 2,44 2,68 

Kjøt % 59,3 60 

Slaktevekt kg 82 79,6 81,5 

Halesår % 15 3,7 

Daude % 1,7 1,2 2 

DB. før div. kostn. 404 kr 457 kr 

Huset var bygd med eit drikkekar i 

kvar binge i tillegg til to niplar i fôrtroa. 

Det var for lite. No har grisene fått to 

ekstra drikkeniplar og dermed rikeleg 

tilgang til vatn, noko som i følgje bonden 

har stor betyding for trivsel og tilvekst. 

Fasefôring betyr at slaktegrisene får 

eit sterkare fôr i starten, då grisene har 

større evne til å byggja muskelmasse 

enn mot slutten. Ved 80 kilos vekt blir fôringa 

litt svakare. Dei enkle kraftfôrautomatane 

kan strupast slik at grisene etter 

kvart må arbeida meir for å få kraftfôret 

ned i troa. På den måten får dei litt ekstra 

å jobba med, samstundes med at fôrsølet 

blir nærast eliminert. 

Sjølvmelding 

– Kva er du mest nøgd med i drifta? 

– Resultata har vore bra det siste, 

det er enormt kjekt. 

– Kva vil du gjera betre eller annleis? 

– Eg vil bli flinkare til å treffa slaktevektene. 

– Råd til andre med liknande produksjon? 

– Det aller viktigaste rådet er å 

bruka nok tid i grisehuset. 


Kuutstilling må opplevast 


Sjølvsagt er det stas å vinne. Men skal me tru Anna Kirstine Aarsland, er miljøet 

rundt kuutstillinga på Jærmessa den viktigaste motivasjonsfaktoren for å delta. 


I desse dagar går det ut invitasjon til 

årets kuutstilling på Jærmessa på Varhaug. 

Tidspunktet for utstillinga er 26. 

august, men for bønder som kan tenke 

seg å vise fram gromkua, er det tid for å 

starte planlegginga no. 

– Finn ei gild ku som går godt. Ikkje 

den mest dominante, men heller ikkje ei 

ku av lågast rang. Ei gild ku vil gi deg ei 

god oppleving i ringen, og du vil få lyst til 

å kome attende på utstilling, seier Anna 

Kirstine Aarsland optimistisk. 

Finn ei gild ku 

Den erfarne mønstraren tilrår å velje ei 

ku med godt lynne, sjølv om det ikkje er 

den kua som har best eksteriør. Ei god 

oppleving i ringen er avgjerande, spesielt 

for yngre deltakarar og for dei som stiller 

ut for første gong. 

– Eg plar sjå på kyrne når dei går på 

beite. Då kan eg sjå korleis dei beveger 

seg. Eit fint ganglag tek seg godt ut i ringen, 

seier Aarsland. 

Kyr som er vane med å gå midt i flokken 

fungerer som regel best i ringen. 

Dominante kyr kan vere krevjande å 

mønstre. Det er ein fordel om kyrne er 

drektige, og dei må ikkje vere for langt ut 

i laktasjonen. 

– Juret må ha gode fester. Pass på at 

bakspenane ikkje kryssar kvarandre. 

– Kua må ha ein rett og solid rygg, 

hellande kryss og gode bein. I utlandet 

har dei meir merksemd på klauver av 

god kvalitet, der mørke klauver er å føretrekkje, 

seier Aarsland. 

– Vel ei ku som er passe djup og ikkje 

for liten. 

Bruk god tid 

Start gjerne treninga to månader før utstillinga. 

Har du ei vrang ku, kan ho bindast 

til lesseapparatet på traktoren medan 

du rygger sakte for å få kua til å gå 

etter. Det beste er sjølvsagt å bruke dyr 

som har vore med på kalvemønstring. 

Dei er van med å gå i grime. Du gjer lurt i 

å trene ein stad der dyra plar gå og opphalde 

seg. Kyrne søker ofte attende til 

staden der dei vart trena. 

Må opplevast: Anna 

Kirstine Aarsland 

oppmodar alle bønder 

med interesse for ku 

om å ta med seg 

gromkua til 

kuutstillinga på 

Jærmessa siste 

søndag i august. 

– Miljøet må berre 

opplevast, seier ho. 

Foto: Privat 

– Kyr som går med hovudet opp er 

lettare å handtere i ringen. Eit tips er å 

binde kua i lærgrime til innreiinga med 

hovudet litt høgt. La ho stå om lag 15 minutt 

om gongen, under oppsyn. 

– Kyr som er klipt gir best inntrykk. 

Gjer kua van med å bli klipt, men spar 

haledusken. Den høyrer med på utstilling. 

Klippemaskin for hund fungerer 

best til bein, jur og hovud. 

– Ein tommelfingerregel er å klippe 

kua tre månadar, tre veker og tre dagar 

før utstilling. Men som bønder veit me 

at tida ikkje alltid strekk til. Ofte endar 

me ofte opp med å klippe dyra berre ein 

gong før utstillinga, seier Aarsland. 

Internasjonal erfaring 

25-åringen har mønstra sidan ho var åtte. 

Ho starta med kalvar, men gjekk raskt 

over på å mønstre kviger og kyr. Familien 

reiser årleg til Danmark for å delta 

på mønstring. To gonger har ho delteke 

i nordisk meisterskap og tre gonger har 

ho konkurrert i EM for ungdom i Belgia. 

– Me kan lære mykje frå resten av Europa. 

I land som Sverige, Danmark, Sveits, 

Belgia, Storbritannia og Nederland, er utstillingar 

med eksteriørbedømming, besetningskonkurransar 

og avkomstgrupper 

big business. Høge livdyrprisar og ein 

aktiv livdyrmarknad gjer det viktig å vise til 

gode resultat på utstilling, seier Aarsland. 

Må opplevast 

Det er gratis transport av dyr for alle 

i Rogaland som ønskjer det. Aarsland 

oppmodar alle med interesse for kyr til å 

finne ei gild ku og melde seg på kuutstillinga 

på Jærmessa. 

Sjølv er ho mest oppteken av samhaldet 

blant utstillarane, på tvers av kurasane. 

Er du ny ku eller ei ku med ein dårleg 

dag, får du hjelp av dei andre bøndene. 

Skjorte, raseslips og mørk bukse er 

passande antrekk. Og gode sko, helst 

med vernetå, minner ho om. Det handlar 

ikkje om å vinne, men å oppleve miljøet i 

og utanfor ringen. 

– Har du ikkje prøvd, veit du ikkje kva 

du går glipp av – miljøet, førebuingane 

og forventningane. Kjensla av å leie ei ku 

som går fint i ringen må berre opplevast, 

seier Anna Kirstine Aarsland. 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Maria Risdal, 

Fagleder fjørfe 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

«Skallet er porøst, med rundt 

8-10.000 porer i hvert egg» 

Eggeskallet: Superkrefter rett fra naturen 

Egget er en næringsrik nistepakke, godt beskyttet av skallet, som gir 

holdbarhet på flere måneder. Lær mer om hvordan høna legger det 

geniale egget, og om det perfekte skallet som beskytter det. 

Verpehøns legger ett egg nesten hver 

eneste dag. Egget kommer ferdig pakket 

og emballert, godt beskyttet av skallet. 

Skallet er sterkt nok til å tåle ei rugende 

høne, men tynt nok til at en kylling kan 

hakke seg ut. Skallet er tett og solid, 

men tillater utveksling av gasser (CO 2 

, 

O 2 

) og at vann kan fordampe. Det ytterste 

laget, kutikula, sørger for at skitt og 

smuss ikke trenger igjennom skallet og 

forkludrer eggehvite og plomme. 

Hva består egget av? 

Et egg består av ca. 57 prosent eggehvite, 

ca. 33 prosent eggeplomme og ca. 

10 prosent skall. Egg inneholder mange 

av de næringsstoffene vi trenger. En porsjonsomelett 

bestående av to egg har et 

høyt innhold av protein og er rik på vitamin 

B2 (riboflavin), folat, vitamin B12, 

fosfor, vitamin D, vitamin E og selen, og 

inneholder også vitamin A, jod og jern. 1 

Skallet består for det meste av kalsium. 

Hele 96 prosent er kalsiumkarbonat, 

de resterende delene er blant annet 

mineraler som magnesium og fosfor. 2 

Små og store egg inneholder like mye 

kalsium, derfor kan store egg ha tynnere 

skall og være lettere å knuse enn små 

egg. Kvaliteten på skallene avhenger av 

fôr og alder på hønene. Jo eldre høner, 

jo tynnere skall. Skallet er porøst, med 

rundt 8-10.000 porer i hvert egg 1 . 

Hvordan produseres så dette skallet 

som beskytter den unike nistepakken 

spekket med vitaminer og proteiner? 

Skalldannelse 

Et egg tar omtrent 24 timer å lage og selve 

verpinga skjer stort sett om morgenen. 

Figur 1 gir en oversikt over hvor mye tid de 

ulike prosessene tar. Det meste av skallet 

dannes på slutten av gårsdagen og natta. 

Disse periodene av døgnet er viktige for 

skalldannelsen 3 . Avleiring av skallet skjer 

over tre stadier i løpet av 17-20 timer og er 

den mest tidkrevende prosessen i løpet av 

tiden det tar å produsere et egg 2 . 

I løpet av det første stadiet starter 

kalsifisering av skallet. Dette tar rundt 

fem timer. Små kalsifiserte punkter 

oppstår og ankres fast utenpå den ytre 

skallmembranen, se figur 2. Kalsium 

avleires rundt disse punktene og fortsetter 

å vokse utover og oppover 2,3 . Her 

dannes også porene. I løpet av de første 

fem timene av skalldannelsen dannes 

det også et rammeverk, hovedsakelig 

proteiner, som styrker skallet 3 . 

De neste ti timene bygges det tykkelse 

på skallet. Dette andre stadiet utgjør 

omtrent 60 prosent av skallets tykkelse 

3 . For å bygge på skallet avleires det 

i denne perioden rundt 0,33 gram kalsiumkarbonat 

per time og hønas behov for 

kalsium er stort 2 . 

Sikringskost: Egg - naturens perfekte proteinbomber. Foto: May-Linda Schjølberg 



I det siste stadiet og avsluttende timene 

før egget legges, avsluttes kalsifiseringen 

og det dannes et ytre, fosforrikt 

krystallag. For at kalsium skal avleires 

jevnt over hele skallet roterer egget kontinuerlig 

nedover egglederen, se figur 2. 

Unormale skall 

Skalldannelsen skjer på slutten av gårsdagen 

og natta. Stress i denne perioden 

kan ha betydning for skallkvaliteten. 

Skallet kan være nuppete, ha gamle og 

nye sprekker eller være ruglete. De ulike 

kategoriene har ulike årsaker, de to siste 

er gjerne stressrelatert 3 . Egg med unormale 

skall sorteres bort før de havner i 

butikk. Unormale skall kan også oppstå 

ved sykdom i flokken. 

Skallets styrker 

Tykkelsen på eggeskall er i gjennomsnitt 

0,3-0,4 mm. Styrken til eggeskallet 

kommer ikke fra sammensetningen av 

skallet alene. Formen på egget er av stor 

betydning, den buede formen gjør egget 

mer solid. Formen på egget bestemmes 

av arvematerialet 3 . Egget er sterkest fra 

topp til bunn, klemmer man på egget 

rundt «ekvator» vil det knekke lettere. 

Like god før og etter 

Når egg oppbevares riktig, og skallet er 

intakt, kan de spises og brukes til baking 

lenge etter at datostemplingen er gått ut. 

Norge er et av få land som oppbevarer 

egg kjølig. Det påvirker holdbarheten 

positivt. Undersøkelser gjort av Nofima 

viste at selv etter syv måneder er det helt 

trygt å spise norske egg. Som en følge 

av vanntap gjennom skallet vil innholdet 

over tid minke noe, men det kompenseres 

enkelt med å bruke flere egg. 1 

Referanser: 

1 

) matprat.no 

2 

) Maxwell T. Hincke et al: The Eggshell: 

structure, composition and mineralization. 

Frontiers in Biosciense 17, 1266-1280 (2012) 

3 

) Piet Simons: Egg Signals. Roodbont Publishers 

(2017) 

Figur 1. Produksjonshastighet for et egg (Egg Signals, Piet Simons, 2017). 

Figur 2. Oppbygging av egget. (Egg Signals, Piet Simons, 2017) 

Figur 3. Egget roterer mot klokka nedover eggledertrakten og snur tilslutt rundt slik at den 

butte enden kommer ut først. (Egg Signals, Piet Simons, 2017) 



Atferd og sikkerhet i storfeproduksjonen 

Kunnskap, observasjon, tålmodighet og god planlegging kan 

redusere faren for ulykker ved håndtering av storfe. 

Tonje Heggertveit, rådgiver storfe, Nortura Førde 

Landbruket er en farlig arbeidsplass. 

Hvert år blir bønder eller andre personer 

skadd av kyr eller okser. Det er viktig 

med kunnskap om hvordan en håndterer 

disse store dyra. 

En undersøkelse om ulykker i landbruket 

viste at det skjer flest ulykker i 

juni, august og september. Hver fjerde 

ulykke som rammer bonden skjer under 

arbeid og håndtering av dyr. De fleste 

ulykker skjer når vi er uoppmerksomme, 

har hastverk, tar unødige sjanser, eller 

har for dårlige sikringstiltak. Mange 

ulykker kan unngås. Kunnskap er vårt 

viktigste verktøy. 

Interessen for å starte med ammeku 

har vært stor i det siste, og noen har byttet 

ut melkekyrne med kjøttfe. Selv om 

dette er raser av samme art, finnes det 

forskjeller som er viktig å merke seg. Det 

er spesielt én ting som er mer fremtredende 

hos kjøttfe; instinkt - at kjøttfe er 

mer ”naturlige” eller ”ville”. Sammenliknet 

med melkekyr har det hos kjøttfe 

i mindre grad vært selektert for lynne. 

Kjøttferasene krever mer sosialisering 

og arbeid for å bli håndterbare. 

For å få tillitsfulle og tamme dyr, er 

kontakt mellom kalv og røkter spesielt 

viktig i starten. Kalven er særlig mottakelig 

for påvirkning de to første månedene 

av livet, noe røkter kan utnytte. Utfordringen 

er å gjennomføre dette i praksis 

når ku og kalv går sammen. 

Det er viktig å være forsiktig når du 

jobber med ku og kalv. Kua beskytter 

kalven sin og kan angripe om hun føler 

det nødvendig. Ha øyne i nakken og følg 

med på alle tegn kua gir, slik at det ikke 

oppstår farlige situasjoner. Ikke ta for 

store sjanser. 

Hierarki og rang 

Storfe er sosiale dyr som ønsker å være 

en del av flokken. I vill tilstand dannes 

det hierarki i alle grupper . Okser danner 

noe ustabile grupper der det ofte er 

okser i tre til fem års alder som er mest 

dominante. Det er oksene som har høyest 

rang som får pare seg. 

Grupper med okse og ku er mest vanlig 

rundt paring og er sjelden varige. Kyr 

danner mer stabile hierarki der noen individ 

er mer dominante enn andre. Ved 

brunst og paring vil kua med høyest rang 

ofte gå med oksen med høyest rang. 

Hierarkidannelsen hos kyr ser vi også 

i kommersiell drift. Det oppstår lett ”tapere” 

i ei gruppe. Det er viktig å tenke 

over når man planlegger nye fjøs. 

Storfe i flokk ønsker som oftest å gjøre 

ting samtidig, som å spise, ligge og tygge 

drøv. Fjøset bør ha nok liggeplasser til 

alle og plass nok ved fôrbrettet til at alle 

kan spise samtidig. Slik kan man slippe 

mye stress, uro og mobbing i fjøset. Det 

er også viktig å unngå ”blindganger”, slik 

at dyr med lav rang kan komme seg unna 

dyr med høyere rang, om nødvendig. 

Unngå isolasjon av enkeltindivid. Det 

stresser dyret og kan skape farlige situasjoner 

fordi dyret ønsker seg tilbake til 

flokken. Når du slipper inn et nytt individ i 

en stabil gruppe, må hierarkiet etableres 

på nytt, og det blir uro og stress blant dyra. 

Sanser 

Storfe har gode forutsetninger for å oppfatte 

omgivelsene rundt seg. Øynene er 

plassert slik at de har stor synsvidde. 

Synsfeltet er på 330 grader, men det er 

bare 25-30 grader hvor synet overlapper 

og de ser med begge øynene parallelt. 

Storfe har derfor dårlig dybdesyn. På 

ulendt underlag (trinn, fremmedlegemer 

i veien og lignende) trenger de tid til 

å finne ut hvor de skal gå. De er usikre på 

ganger og veier med sving på mer enn 90 

grader, noe som ser ut som en blindgang 

for dyra. 

Storfe kan ikke se rett bakover. Derfor 

er det viktig at du alltid nærmer deg dyret 

fra siden og i synsfeltet, slik at dyra 

har kontroll på hvor du befinner deg. 

Hørselen til storfe er mye lik vår egen, 

men de hører høyfrekvente lyder noe bedre 

enn oss. De er dårligere til å vurdere 

lydens retning. Mennesket kan retningsbestemme 

lyd innenfor fem grader, mens 

storfe greier det bare innenfor 30 grader. 

Dette gjør at dyra kan bli urolige ved høye 

lyder når de ikke ser kilden til lyden. 

Det er noe usikkerhet omkring luktesansen 

til storfe, men forsøk tyder på 

at storfe har relativt god luktesans. Luktesansen 

brukes til mye, blant annet for 

å finne mat, status på brunst, og det å 

gjenkjenne hverandre. 

Tillit: Rolig og tydelig håndtering 

gir tillitsfulle dyr. 

Illustrasjonsfoto Bondevennen. 



Fangfront: Med en fangfront kan du håndtere enkeltdyr eller flytte på dyr mens resten av flokken står fast, og du kan håndtere kalven på en 

sikker måte mens kua står fast. Illustrasjonsfoto Bondevennen. 

Kommunikasjon 

Disse store dyra kommuniserer på flere 

måter, både gjennom syn, hørsel, lukt 

og berøring. Visuell kommunikasjon 

(syn) er kanskje den viktigste kommunikasjonsformen. 

Storfe har godt syn og 

kan kommunisere over lange avstander 

gjennom kroppsspråk. Gjennom plassering 

av hode i forhold til kropp, samt 

kroppspositur/holdning, viser dyret hva 

det vil fortelle. Ulike holdninger forteller 

om dyrets sinnstilstand, blant annet 

truende og underdanige positurer. Det 

er viktig å følge med på disse, slik at du 

unngår farlige situasjoner. 

Storfe kommuniserer også gjennom 

lyd som oppfattes og tolkes av resten 

av flokken. De fleste lyder er knyttet til 

frustrasjon og stress, som for eksempel 

når dyr blir isolert. Lyd kan også knyttes 

til forventning og velbehag, som ved fôring 

eller melking. Ved undersøkelser på 

Carmargue-kveg ble det registrert elleve 

ulike akustiske signaler og det ble beskrevet 

seks forskjellige typer kall. 

Storfe kommuniserer også gjennom 

luktesans, spesielt i sosial og seksuell 

atferd, samt i forholdet mellom ku og 

kalv. Flemen-respons er et eksempel 

hvor man ser at lukt blir brukt i kommunikasjon. 

Da vrenger dyret leppen oppover 

slik at lukten (feromoner) skal komme 

i direkte kontakt med luktorganene. 

Sosialt vil individ kjenne hverandre 

igjen på lukt og de kan kommunisere 

sinnstilstand ved å skille ut feromoner. 

Kommunikasjon ved fysisk kontakt er 

viktig i seksuell og sosial atferd, samt for 

båndet mellom ku og kalv. Sosial atferd 

gjennom å slikke og røre ved andre individ 

er viktig for å opprettholde den sosiale 

grupperingen. Ofte er det dyr av lavere 

rang som pleier dyr av høyere rang. 

Forholde mellom ku og kalv blir også 

forsterket ved berøring og slikking. Også 

vi mennesker klapper og berører dyra for 

å få tillit fra dem. 

Synsfelt: Storfe har et vidt synsfelt, noe som 

er nyttig å tenke på når en skal håndtere og 

flytte dyr. Tegning: Anders Bergum/Nortura . 

Kommunikasjon: Storfe har et tydelig 

kroppsspråk, noe de viser ved 

plassering av hode i ulike posisjoner. 



Utlastingsrampe: Oppsamling av dyr før 

transport til slakteri eller beite. 

Rampen må være passe stor, rekkverket 

minst 1,6 meter høyt, og det bør være 

rømningsvei for folk, «mannhull». 

Illustrasjonsfoto Animalia/ Mina Klaseiet. 

Ku-kalv forholdet 

Når det nærmer seg kalving vil kua ønske 

å trekke seg unna flokken for å kalve 

i fred et stykke unna. Hun vil holde kalven 

skjult noen dager før hun introduserer 

kalven til resten av flokken. Kua vil ofte 

være nær kalven i starten, men etter 

hvert vil hun distansere seg mer slik at 

kalven blir skikkelig integrert i flokken. 

Dette er en viktig læringsperiode for kalven, 

noe du som røkter bør utnytte ved å 

gjøre kalven vant til å bli håndtert. 

Kalven vil kunne suge moren helt 

fram til det kommer ny kalv og godt over 

ti måneder, om det ikke kommer ny kalv. 

Kjøttferasene vil ofte være mer selektive 

til kalvene og vil avvise ukjente kalver. 

Kjøttfekalver har ofte et tettere bånd til 

mor, og har derfor vanskeligheter med å 

bli tilpasset annen type oppfôring. 

Avlsoksen 

Det er viktig å tenke gjennom hvordan 

en håndterer avlsokse. Oksen er også 

et flokkdyr og må ikke isoleres. Han bør 

helst stå sammen med andre dyr eller 

i en binge ved siden av slik at han har 

kontakt med andre dyr. 

Unngå å ha oksen sammen med kyr 

som akkurat har kalvet. En ung okse 

må ikke gå sammen med for mange kyr 

som skal bedekkes. Det anbefales maks 

15 kyr for unge okser og 30 kyr for eldre 

okser. Oksen må ikke få for mye arbeid. 

Den kan bli mobbet av kyrene, noe som 

gjør at den bedekker dårligere eller ikke 

virker. Du skal ha respekt for oksen, men 

ikke frykte ham. Bruk tid på oksen slik at 

han blir lettere å håndtere. Slik kan du 

unngå farlige situasjoner. 

Hjelpemidler til driften 

• Sykebinger/kalvingsbinger, helst med 

fikseringsmuligheter. 

• Fanghekk er mulig både i fjøs og på beite. 

• Retrettmuligheter for røkter, eller 

”mannhull” i binger. 

• Drivganger. 

• Løsgrinder. 

• Utlastingsrampe, eller en type oppsamlingsbinge 

for å unngå at dyr går inn 

igjen i fjøset. 

https://www.animalia.no/no/Dyr/storfe/ 

smittesikring/trygg-og-smittesikkerinn--og-utlasting-av-storfe/ 

Tabell 1: Noen kjente stereotypier/ tomgangshandlinger som man kan se hos storfe med 

mulig forklaring på problemet. 

Stereotypier/ 

uønsket atferd 

Suging 

Gnaging på inventar 

Overdreven slikking 

Drøvtygging (tom) 

Urindrikking 

Tungerulling 

Leaning 

Sitter som en hund 

Mulig forklaring 

Helst hos kalv med bøttefôring. 

Får ikke stimulert sugebehovet. 

Mangler struktur/fiber i fôret eller det er lite stimuli 

i omgivelser (den kjeder seg). 

Manglende sosial kontakt og mangel på noe å 

beskjeftige seg med. 

Tygging uten noe å tygge på. Mangler fôr og 

stimulifattige omgivelser. 

Ofte i binger med okser. Strukturfattig fôr/lite fiber. Sugeproblem 

hos kalv kan utvikle seg til urindrikking som ungdyr. 

Tomgangshandling. Ofte mangel på fôr eller fiber i fôret. 

Kommer også hos dyr som kjeder seg. 

Trykker eksempelvis mule mot innredning/vegg som et 

uttrykk på smerte eller frustrasjon. 

Ofte i liggebås. Dyret har for liten plass til riktig liggeog 

reisebevegelse. Det kan være feil innstillinger på 

innredning, eks.: flytte på nakkebom, brystplanke ol. 

Drivgang: I nye fjøs kan det lønne seg å 

bygge drivgang. Det øker sikkerheten for 

folk og reduserer stress for dyra når de 

skal flyttes mellom binger eller ut av fjøset. 

Illustrasjonsfoto Bondevennen. 


Milepæl med 100 melkeroboter 


Sogn og Fjordane har fått sin melkerobot nummer 100 i fjøset til Alva samdrift. 

Tonje Heggertveit, rådgiver storfe, Nortura Førde 

I nydelige omgivelser og et fantastisk 

sommervær inviterte Alva samdrift til 

fjøsåpning 2. juni. Mellom bratte fjell i 

Oppstryn har flere familier etablert ei 

samdrift og bygget et stort melkefjøs. 

Det 1850 m2 store bygget er levert av 

Fjøssystemer og huser robot nummer 

100 i Sogn og Fjordane. 

Fjøset er topp moderne med melkerobot, 

skaperobot, kraftfôrautomater, 

fullfôrmikser og kubørste - alt fra 

Lely. Samdriften har en melkekvote på 

600.000 liter og planen er å fôre opp en 

del okser i tillegg. 

Løsdriften har tre liggebåsrekker, to 

kraftfôrautomater og en velferdsavdeling. 

Fôret blir blanda i en fullfôrblander 

og fôres ut med bandfôring i taket. 

Kalvene har stor tumleplass i fellesbingene. 

Etterhvert som de vokser til 

blir de flyttet til midtbingene. Okser og 

kviger flyttes videre i hver sin retning. 

Oksene mot utlastingsrampen og kvigene 

mot kalvingsbingene og løsdrifta. Utvendig 

er det laget en utlastingsrampe 

der dyrene kan stå før de går på slaktebilen. 

Tiltaket kan hindre at smitte kommer 

inn i fjøset. 

Samdriften har fått hjelp og veiledning 

gjennom Storfeprosjektet i Sogn og 

Fjordane. De hadde en oppriktig vilje til å 

skape noe og resultatet ser veldig bra ut. 

Mye tyder på at de greier å fylle kvoten 

Alva samdrift: Framme f.v.: Alfred Berge Greidung, Martine Skåre og Sander Skåre. Bak f.v.: 

Ingvild Berge, Steinar Greidung med Edith Berge Greidung på armen, Bertha Urke Berge, 

Harald Berge, Johan Berge, Åmund Berge med Oskar Berge Greidung på armen, og Per Ivar 

Skåre. Johan Berge, Aamund Berge og Per Ivar Skåre er dei tre aktive partane i Alva samdrift. 

allerede første året i det nye fjøset. Det 

er det ikke alle som klarer. 

Samdriften har bygget et fjøs for 

framtiden med fokus på dyrevelferd. Det 

var mange som ønsket å ta dette i øyensyn 

på åpningsdagen. 

Nortura grillet pølser og burgere til de 

besøkende. Tine delte ut drikke- og yoghurtprodukter. 

Felleskjøpet og produsentlaget 

overrakte blomster til samdriften, 

og Fjøssystemer kom med ostehøvel 

til alle eierne. Jo Helge Sunde fra Tine 

og Storfeprosjektet overrakte en klokke 

som skulle få plass i fjøset. 

Vi i Nortura gratulerer så mye med det 

nye fjøset og ser fram til et godt samarbeid! 

Mange skuelystne: Fjøsåpninga av det store samdriftsfjøset i 

Oppstryn samla mye folk. Fjøset er på 1850 m 2 . 

God plass: Romslige og oversiktelige binger gir lyse og trivelige 

binger for kalvene å boltre seg på. 


SOMMERKRYSSORD 

GRØNN- 

SAK 

LÅVEN 

FRED 

BUKT 

TOBAKK 

GRUVE 

LAND 

KARAK- 

TER 

DEKKE 

KAME- 

RAT 

REKKE 

SPRAKE 

RENE 

MENTE 

TUREN 

RYKER 

STRATEGI 

KVINNE- 

NAVN 

REDSKAP 

HASTE 

JOHN FRA 

MOLINE 

FARKOST 

OFFISER 

FINT 

SMYKKE 

ROLIGE 

SAUENE 

ORDNER TILBAKE 

SORT 

DYR VILTRE GJETTE KLOVN 

VENDE 

SKJEL- 

VER 

GREIE 

FRAM- 

FØRING 

MÅLVAKT 

MANNS- 

NAVN 

BY 

REDSKAP 

FASE 

HOLDE 

TONE 

KOM- 

MUNE 

KORT 

ROBUST 

ROGN 

TIGGER 

VINTRE 

LEKER 

KLOVN 

LEGE 

TO LIKE 

RIKKET 

SPIRE 

GÅ 

FASE 

REK- 

LAME 

DYR 

OVERTA 

HJEM 

UKLARE 

SPILER 

EGG 

DYRKE 

STIRRE 

BASE 

LØSNING 

EURO- 

PEER 

PRON. 

DYR 

KJEMME 

REDSKAP 

ELVER 

PÅ 

MOTEN 

LYKKES 

FLENGER 

PLAN- 

TENE 

TA STOFF HUSDYR 

FUGLER 

PLANTEN 

Nå er det tid for nytt kryssord i Bondevennen. I kryssordet skal dere finne fram til 

en setning i det gule feltet. 

Send løsningen til oss, enten på e-post til: post@bondevennen.no, eller i posten til: 

Bondevennen, Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger. 


SOMMERKRYSSORD 

MANNS- 

NAVN 

FISK 

ROMS- 

LIG 

TYVERI 

ORGAN 

SNOR 

ORGA- 

NET 

KLAR 

POST 

TETT- 

STED 

IKKE 

KOMME PÅFUNN MØLLE SVIMMEL 

VURDERE 

STUDENT 

HEMS 

HETEN 

TAR OPP 

GJELD 

PERIODE 

EURO- 

PEISK 

OPP- 

GAVENE 

DYR 

FASE 

ØYE- 

BLIKK 

GIR 

PERIODE 

KAN 

VANN 

FAST 

SPISE 

KLISTER 

BYGE 

MED- 

HOLD 

FORFEN- 

GELIG 

DEMPET 

DESSERT 

TALL 

MYNT 

FISK 

SPRINGE 

SYMBOL 

GLØD 

UTSLETT 

TRE 

REDSKAP 

ØYBOER HELBRE- 

DER 

RIKKER 

GAMBLE 

PLAGG 

Clue 

PLANTEN 

SATS 

PERSON- 

LIG 

FINNES 

DANSE 

KLOKKE 

ROMAN- 

HELT 

EKSIS- 

TERER 

BORT 

KJØTT- 

MAT 

BLAN- 

DER 

FOTDEL 

3,14 

ELSKE 

SÅNN 

LETING 

KVINNE- 

NAVN 

KVINNE- 

NAVN 

LAND 

Svarfrist 1. august 2018. 

Vi trekker ut tre vinnere blant de rette svarene. 

1. premie: Gavekort kr 500,- 



Gavekortene kan benyttes i alle Felleskjøpet Rogaland Agder sine butikker. 

Av Magnar Riveland 


PORTRETTET 

Inseminørar med auge for dyr 

I mest 100 år til saman har Hermund Lende og Reidar Eiliv Time farta 

rundt på bygda med sæddunken for å inseminer, ku, gris og sau. 


Hermund Lende (72) og Reidar Eiliv Time 

(75) sit i stova heime hjå Reidar Eiliv. 

Kona, Aud Time, vartar opp med kaffi og 

kake med rabarbra frå eigen hage. Etter 

høvesvis 45 og 41 år som inseminørar, og 

mest like lenge som aktive bønder, styrer 

pensjonistane no dagane sine sjølve. 

Men det var ikkje med ublanda fryd dei 

slutte av ein lang karriere. 

Interesse for dyr og teft for eksteriør 

har begge hatt frå dei var gutungar. Reidar 

Eiliv vann si første tevling berre 12 

år gammal. Seinare har han vunne NM 

både i eksteriørdømming av hest, ku, sau 

og gris. 

Som livdyrseljar hjå Nortura, på slutten 

av 60-talet, fatta odelsguten interesse 

for ein av kalvane. Faren var 555 

Lindesnäs og morfar var 618 Mjølner. 

– Kalven vart stammor til dei beste 

dyra i buskapen heime, og bestemor til 

3015 K Time, seier Reidar Eiliv. 

I 1971 fekk han jobben som inseminør 

med ansvar for Orre sokn i Klepp, eit av 

landets mest dyretette område med spesielt 

mykje gris. Hermund starta to år 

tidlegare med ansvar for Gjesdal og Øvre 

Time, eit område med lange avstandar. 

Frå okse til semin 

Før inseminering breidde om seg var 

avlsarbeidet organisert i lokale feavlslag 

med eigne foreiningsoksar. Hermund 

vaks opp på garden Lende i Time kommune. 

Garden låg slik til at det var dei 

som husa foreiningsoksen i området. 

Naboane kom leiande på brunstige kyr 

som dei fekk para hjå oksen. Vårkalving 

var vanleg. Sein vår og tidleg sommar 

var det bønder og kyr innom kvar dag. 

Hermund minnast då dei inseminerte 

den første kua på garden. Det var i 1957. 

– Eg hugsar kor skuffa eg vart då eg 

såg kalven. Den var nett lik alle dei andre 

kalvane i fjøset, seier Hermund, som då 

var 11 år. 

Faren inseminerte berre ei ku det 

året. Mange var skeptiske til inseminering, 

men utviklinga gjekk raskt og 

gardsoksen vart bytta ut med semin. På 

Undheim i Time og i heile Gjesdal var det 

svært mange som nytta jersey. På resten 

av Jæren var det sør- og vestlandsk 

raudkolle som dominerte. Oksestasjonen 

for raudkolla var på Sola. Hermund 

minnast 4872 Stuenissen. Ein svært populær 

okse, som fekk avlsstatuetten i 

1961. 

Utover 60-talet vart NRF stadig meir 

dominerande. Bøndene hadde høge forventningar, 

både til semin, men ikkje 

minst til norsk rødt fe. Landbruket opplevde 

oppgangstider. Bøndene ønska seg 

ei større ku med høgare produksjon, både 

av mjølk og kjøt. NRF var kombinasjonskua 

som skulle innfri forventningane. 

«Me var tett 

på livet.» 

REIDAR EILIV TIME 

Mest på dugnad 

I starten var det dyrlegane som inseminerte, 

men interessa vart så stor at dei i 

periodar knapt rakk å gjere anna. Då vart 

det tilsett eigne inseminørar. 

Inseminørane vart løna av meieriet. 

Godtgjersla var 15 kroner per inseminering. 

Hermund fekk 20 kroner, grunna 

lange avstandar. Søndagstillegget var på 

fem kroner per inseminering, og første 

omløp var kostnadsfritt – for bonden. 

Pengane skulle dekke både arbeid og 

køyring. Medan Hermund hadde telefonsvarar, 

var det Aud som passa telefonen 

for Reidar Eiliv. Det var vanleg. Konene 

noterte opplysningar om bonde og kyr, 

utan noko form for godtgjersle. 

– Heime hjå Halvard Hadland, første 

inseminøren i området, vart det sagt at 

den nyfødde ungen slutta å die mor si 

kvar gong telefonen ringde, seier Reidar 

Eiliv. 

Dei flirer godt. Rister på hovudet. Det 

var slik, og dei aksepterte det. 

Sterk husdyrinteresse 

Husdyrinteressa stod sterkt etter krigen. 

Lokale og regionale fesjå samla mykje 

folk. Men mot slutten av 50-talet vart det 

slutt. Husdyrutstillingane vart umoderne. 

– Professor Harald Skjervold skulle 

modernisere husdyrhaldet. Utstillingane 

passa ikkje inn i hans tankar om framtidas 

storfeavl og husdyrhald. Han nærmast 

latterleggjorde dei lokale utstillingane, 

seier Reidar Eiliv. 

Slakteria sine husdyrauksjonar trakk 

mykje folk. På 70-talet vart det auksjonert 

vekk heile buskapar frå Austlandet. 

Bøndene strømde til, for å kjøpe dyr eller 

berre høyre siste nytt og få seg ein god 

middag. 

– Somme oksar vart framheva i annonsane. 

Folk kom langvegsfrå for å sjå 

kven som var galne nok til å kjøpe desse 

dyre dyra, seier Hermund. 

Store profilar 

– Du må nemne konsulent Halvard Volden. 

Han var suveren. Var ute blant bøndene, 

såg på kyr og kalvar, og plukka ut 

oksar til gransking. Han gjorde mykje for 

NRF og avlsarbeidet, seier Hermund. 

– Gunnar Nyhus og dyrlege Oddmund 

Filseth, hjå NRF sentralt, var også dyktige 

folk. Med Nyhus i front, bygde dei 

to opp heile semintenesta og løfta både 

avlsarbeidet og inseminørane til eit godt 

organisert miljø på høgt nivå, seier Reidar 

Eiliv. 

Far til Braut 

Reidar Eiliv minnast ei inseminering hjå 

Ommun Braut. Det var i 2001. Ingen var 

heime. Ingen okse var notert. Det var ikkje 

uvanleg. 

– Eg såg på kviga. Ei stor flott kvige, 

seier Reidar Eiliv. 

Han fann ein lovande svensk okse i 

dunken. Kalven etter denne kviga vart 

seinare rikskjendis - 10177 Braut. 

– Avl er ikkje berre teori - tal på ein 

datamaskin, det er det eg vil fram til. Ein 

kjem langt med auge for dyr, praktisk erfaring 

og godt folkevett, seier Reidar Eiliv. 

Spanande tider 

Gradvis har avlsplanen teke større plass 


PORTRETTET 

Lang fartstid: Hermund Lende og 

Reidar Eiliv Time har opplevd ei 

strukturendring utan like i løpet av 

høvesvis 45 og 41 år som inseminørar. 

på bekostning av oksekatalogen på mange 

bruk. Hermund minner likevel om at 

det framleis er mange bønder med stor 

kunnskap og interesse og engasjement 

for avl. Sjølv har han forventningar til det 

som no skjer hjå Geno, med genomisk 

seleksjon og raskare avlsframgang. Reidar 

Eiliv er meir skeptisk. Ristar på hovudet. 

Tvilande. 

– Me må tru på forskarane, dei veit 

nok kva dei held på med, seier Hermund. 

– Nei, Hermund. Saken er at dei plent 

skal kome med noko nytt. Om det no ikkje 

vert så godt som dei seier, då er me 

ute å køyre. Men det veit me ikkje før det 

har gått nokre generasjonar, seier han. 

Hermund er ikkje uroa, og ser at dette 

sparar Geno for både tid og pengar. Og 

kor gale kan det eigentleg gå? 

– Det går for fort. Avlsverdiane vert 

kunstig høge, seier Reidar Eiliv. 

Skeptisk til gardsoksen 

Dei erfarne inseminørane er svært skeptiske 

til mjølkeprodusentar som vel vekk 

både inseminering og kukontroll. 

– Bønder som let gardsoksen stå for 

avlsarbeidet gjer ein stor feil, seier Reidar 

Eiliv. 

Ikkje berre vel dei vekk avlsframgang, 

utan kalvingsdato og kukontrollen kan 

dei heller ikkje planlegge drifta på ein 

god måte. Mjølkeroboten kan ikkje erstatta 

kukontrollen. Det er dei samd i. 

– Ein bedriftsleiar som ikkje har kontroll 

på produksjonen og innsatsfaktorane 

ville vekt oppsikt i næringslivet elles, 

meiner Reidar Eiliv. 

Tett på folk 

Hermund og Reidar Eiliv har mange historier. 

Somme bruk har dei følgd gjennom 

fleire generasjonar. Jobben var 

meiningsfull, på mange måtar. Dei har 

trødd til under kalving og lemming og 

diskutert jordbruk og politikk. Somme 

gonger gjekk samtalen om heilt andre 

ting enn okseval og avl. 

– Me var tett på livet. Eg har opplevd 

vaksne mannfolk oppløyst i tårer, seier 

Reidar Eiliv. 

Jobben som inseminør handlar framleis 

om å få kalv i kua og møte bøndene 

der dei er og skryte av fine kyr. Jordbruket 

har derimot endra seg og blitt meir 

effektivt og rasjonelt. 

– I området mitt var det minst 160 bønder 

som slutta med mjølk i løpet av dei 

46 åra eg køyrde som inseminør. I dag er 

det att omlag 90 mjølkeprodusentar. Ei 

kraftig rasjonalisering, seier Hermund. 

– Bøndene vågar å investere. Gardane 

har blitt større, men dei har også blitt 

meir velstelte, meiner Reidar Eiliv. 

Dei forstår at mange ønsker seg ei ku 

som gir meir mjølk, men trur Geno gjer 

lurt i å halde på kombinasjonskua 

– Mjølk er sjølvsagt viktig, men me 

treng ei frisk og god beiteku også i framtida, 

seier Hermund. 

– Eg ser det meir og meir. NRF er ei 

stor og gild ku med god helse og fruktbarheit. 

Ho gir godt med mjølk og kjøt og 

passar til det norske landbruket. Truleg 

verdas beste ku, seier Reidar Eiliv. 



Nøgd produsent: Marthe Skjørestad, frå Ogna gard, er nøgd med tidleggulrøtene. Berre eit par dagar til, så er dei klare for hausting, 

konkluderer ho. 

Varmen hjelpte tidleggulrøtene 

Etter ein kald vår, fekk varme dagar fart på tidleggulrøtene. 

Bli med på markvandring. 


NLR si årlege gulrotvandring vart i år 

lagt til Ogna og Bru gard, på Ogna og 

Brusand i Hå kommune. «Vandrarane» 

fekk sjå korleis det varme og tørre vêret 

hadde fått fart på tidleggulrøtene på 

Ogna gard. Garden blir driven av Hilde 

Skjørestad og Ervin Skretting, saman 

med sonen Sigbjørn og svigerdottera 

Marthe. 

– Det kalde vêret me hadde tidleg 

i vår, gjorde at tidleggulrota låg minst 

heile ti dagar på etterskot. Men no imponerer 

den, og dei varme vekene me 

hadde, og med god vatning, gjorde at 

gulrota kom i rute igjen, seier Kari Aarekol, 

grønsaksrådgivar i NLR. 

Aarekol skryt av gode rutinar på Ogna 

gard. 

– Åkersvineblom er eit plagsamt 

ugras i gulrotåkeren. Her på Ogna gard 

har dei god disiplin, og har allereie luka 

to gonger. Åkersvineblomen er knapt å 

sjå her, seier ho. 

Småproblem 

Aarekol åtvarar mot forskjellege plagar 

ho har sett i åkrane i regionen. 

– Me finn litt lus, så her gjeld det å følgje 

med, seier ho. 

Sommarfuglen Gammafly sine egg 

har starta å klekke. 

– Egga klekker til å bli ein feit og svær 

larve, som er grådig i matfatet, seier Aarekol. 

På Ogna Gard opplever dei også nematoder 

på gulrøtene. Aarekol mistenker 

at nematoden hapla har gått til åtak 

på åkeren. 

– Det er heldigvis ikkje den verste sorten, 

kommenterer ho. 

– Eg mistenker at åtaket er eit resultat 

av tørke kombinert med vatning. Nematoder 

har merkelege syklusar, dei er ikkje 

lette å forstå. Me må bare lære oss 

å takle dei på best mogleg måte, seier 

Aarekol. 

Behandling til riktig tid 

Bru gard blir drive av Laurits og Asbjørn 

Stokkeland. Der har ugraset fått tøff behandling. 

Både i form av vêr og vind, og 

kjemisk behandling. 

– Her kan me sjå at dei har nytta Centium, 

seier Aarekol, og demonstrerer 

med eit lauv som har fått lyse parti. 

Laurits Stokkeland fortel at dei har 

sett mykje linbendel, meldestokk og tungras 

i år. I tillegg til Centium, behandlar 

dei med Fenix og Sencor. 

Innsnevring 

Seint i april sådde Stokkeland sorten 

Romance, som skal buntast i august. 

Sjokkvarmen som kom i mai gjorde at gulrota 

truleg blir klar tidlegare enn som så. 

– Varmen har ført til ei lita innsnevring 

i toppen av gulrota. Normalt sett berre 

ein kosmetisk feil, kommenterer Laurits 

Stokkeland. 



Ser etter lus: Kari Aarekol (t.v.) og Ann Kristin Ueland, begge frå NLR, studerer blada 

nøysamt. – Me ser litt lus i år, seier Aarekol. 

– Det var særleg den høge temperaturen 

me hadde søndag 20. mai som gjorde utslaget. 

Då kokte det her på jordet, seier han. 

Godt med regn 

Det har vore tøffe tak i tørkeperioden, 

spesielt for produsentar som ikkje har 

god tilgang til vatn. 

– Både kulturar og produsentar har 

det betre no når det regner. Skuldrane 

senker seg, seier Aarekol. 

– Me håpar dei seine kulturane ikkje 

har tatt skade av tørken. 

Dei tidlege kulturane, som har fått 

vatn i tørkeperioden, har tatt igjen det 

tapte etter den kalde våren. 

– Dei planta kulturane fekk ein utfordrande 

start. Frosten gjorde at plantinga 

måtte utsettast, men det er vanskeleg 

å halde igjen planting. Varmen var utfordrande, 

planter tørka vekk, og det er 

utfordrande med forskjellar i storleik, 

seier Aarekol. 

– Sådde kulturar har hatt vanskar 

med jamn spiring. Og med ujamn vekst i 

åkeren har ugras lett for å bli problematisk. 

Men ugras må berre tas, det lærte 

me i tørkeperioden for eit par år sidan. 

– No håpar me på passeleg med regn 

og varme resten av vekstsesongen, seier 

den erfarne grønsaksrådgivaren. 

Nematoder: På Ogna gard opplever dei nematoder på gulrøtene. Aarekol mistenker at det er 

nematoden hapla som har gått til åtak på åkeren. – Ikkje den verste sorten, kommenterer ho. 

Litt før rute: Laurits Stokkeland, frå Bru 

gard, sådde sorten Romance i slutten av 

april. Sjokkvarmen som kom i mai, gjorde at 

gulrota truleg er klar for bunting før planlagt 

tid, som er i august. 

Vekstsesongen 

så langt: 

– No bognar det endeleg med 

grønsaker, seier Kari Aarekol. 

– Tidleggulrøtene vart hausta 

og bunta no i veka før Jonsok, og 

det er god gang på det aller meste 

av kulturar. Dei tidlegaste kulturane 

merka frosten, men dei aller 

fleste har greidd ta inn att ganske 

mykje, seier ho. 

Grønsaksrådgivaren gir eit kjapt 

overblikk over sesongen så langt, 

samanlikna med eit normalår: 

• Isbergsalat og spesialsalatar 

vart hausta seinare enn dei 

normalt ville blitt. I eit normalår 

blir dei hausta seint april og 

tidleg mai. 

• Kinakål er tydeleg seinare enn 

normalt. 

• Blomkål og brokkoli greidde 

henta inn att mykje etter den 

kalde våren, men noko av brokkolien 

vart litt liten. 

• Kålrot er rimeleg i rute. Den 

greidde ta inn att imponerande 

mykje, då varmen kom. 

• Reddik og nepe ligg litt bak eit 

normalår. 


KJØKKENHAGEN 

Margunn Ueland 

Oppvaksen på Ueland gard i Heskestad. 

Har vore journalist i Aftenbladet i 38 år, 

men hageentusiasten er nå ”bybonde”, 

bloggar, kurs- og foredragshaldar. 

Blogg: www.margunnskjokkenhage.no 

Lettvint luksus 

Kva skal me ha til middag i dag? Eg tek 

ein runde i hagen med korg og kniv. Ferske 

grønsaker, nye poteter og nyplukka 

bondebønner er så godt at det utgjer 

minst tre fjerdedelar av maten på tallerkenen. 

Raskt å laga til er det også. Små, nyhausta 

grønsaker treng nemleg ikkje 

lange tida i omnen/gryta/panna. 

Dei fyrste raudbetane kokar eg ikkje 

ein gong: Eg vaskar, skreller, skjer opp i 

tynne skiver. Knallgodt på brødskiva med 

leverpostei. Eller rasp dei, bland gjerne 

med gulrot og/eller eple og dryp over litt 

appelsinsaft. 

Knutekål tykkjer eg også er best rå, 

oppskåren. Kjenner du ikkje knutekål? 

Dei smakar som ein mellomting av nepe 

og kålrot. 

Den fyrste spisskålen likar eg best 

smørdampa. 

Grønkål av den glattblada typen hakkar 

eg og steiker nokre minutt i ei wokgryte 

saman med lauk (også det grøne 

på lauken), gulrot, brokkoli og raud paprika. 

Ha oppi bondebønner (eller ei boks 

hermetiske bønner eller nokre strimlar 

Nam. nam: Løk, kvitløk, brokkoli, squash, rødbeter, knutekål. 

kjøtt), så har du eit heilt måltid på få minutt. 

Saus? Fres 1-2 ts raud karripaste og 

hell over ein boks kokosmjølk. Smak til 

med litt juice frå sitron eller lime. 

Ein dag det var mykje brokkolini (små 

brokkoli) som måtte haustast, freste me 

dei på panna nokre minutt mens bondebønnene 

kokte (treng berre nokre få 

minutt). Det blei servert saman med to 

stykker av sjøaure som hadde stått i ei 

form i omnen i 20 minutt. 

Ein annan dag hadde me fiskekaker i 

kjøleskapet som måtte etast. Eg sette på 

potetene, gjekk ut og plukka ein kvitlauk 

(ung kvitlauk er ikkje sterk), ein lauk, tre 

små raudbetar, ein knutekål og ein liten 

squash. Raudbetane hamna i jordeplegryta 

med skalet på, knutekålen gjekk 

oppi same gryta – men skrelt og delt i 

fire. Då var det fem minutt att til jordepla 

var klare. 

Lauken (med den grøne stilken), kvitlauken 

og squashen skar eg opp og la på 

panna ved sida av fiskekakene. Dett var 

dett! (Nok til to personar). 

Squashen er best liten. Pass på, det 

går ikkje mange dagane, så blir han 

svær! 

Så godt! Små, nyplukka, ferske rødbeter 

og løk hamna rett på brødskiva. 


KJØKKENHAGEN 

«Den fyrste spisskålen likar 

eg best smørdampa.» 

Skjer poteter, raudbetar, squash og 

lauk i bitar, ha i ei eldfast form, strø over 

urter, ha på litt smør og putt i steikeomnen 

ein snau halvtime. Enkelt og godt! 

Litt smørfrest lauk og squash er også 

godt i omelett. 

Persille og dill gjeld det å klyppa inn 

av både titt og ofte – jo meir, jo tettare og 

finare blir plantene. 

Suppe 

Regnar det, likar eg å koka ei stor gryte 

suppe: Oppi med lauk, kvitlauk, poteter, 

raudbetar, knutekål, grønkål, squash, 

vatn, buljongpulver/terning og eitpar 

boksar hermetiske tomatar. Urter, salt, 

pepper, gjerne også chili. Så kan du spe 

på med bønner og/eller pølser. 

Grønkålsuppe (lag på same måte som 

du lagar spinatsuppe) med eit hardkokt 

egg opp i er enkelt og godt. 

Søtt og surt 

I mai og før jonsok koste me oss også 

med rabarbrasuppe, rabarbragrøt og rabarbrasmuldrepai. 

I midten av juni var dei fyrste jordbæra 

klare. Fyrst stakk fuglane av med dei straks 

dei raudna, så nett måtte til. Også over rips, 

stikkelsbær- og solbærbuskane. 

Av grønkål lagar eg også grøne 

smoothiar i ein blendar saman med 

Oppfriskar: Grøn smoothie, frisk, god, 

sunn sommardrikk. 

Bognar: Leikeplasshagen midt i juni: Fremst: jordeple. Her veks også løk, kvitløk, brokkoli, 

brokkolini, squash, grønkål, rødbeter, bondebønner, sukkererter, graskar, purre, tomatar, 

asparges, mangold/bladbete, sylteagurk, sommarblomar, georginer, epler, plommer, 

rabarbra, jordbær, bringebær, blåbær, stikkelsbær, solbær og ripsbær. 

frukter som kiwi, ananas, mango (av 

ananas og mango brukar eg posar med 

frosen frukt) litt sitron, (rabarbra går 

også bra!), gjerne ein banan, litt eplejuice 

spedd med vatn, litt kefir/yoghurt. 

Nei, det smakar ikkje kål. 

Eg hakkar også og frys ned i store 

mengder (forvellar ikkje) slik at eg kan 

laga grøne smoothiar heile året. 

Snart klar: Det går ikkje mange dagane frå 

den store gulen blomen har blitt til 

hausteklar squash. 

Grøde 1 og 2 

Brokkolini og brokkoli var dei som blei 

først klare til å etast av det eg planta ut 

i midten av april. Så kom raudbetar og 

knutekål. Kort tid etterpå lauk og squash 

(utplanta den 20. mai), dernest bondebønner, 

tidlegpoteter av sorten «Arielle» 

og nå fennikel. 

Først ferdig i drivhuset: Snackagurk. 

For at bed og pallekarmar ikkje skal 

stå tome etter at dei første grønsakene 

er oppetne, sørgjer eg for å ha klare nye 

som eg kan planta ut. I år var det sellerirot, 

svartkål, mangold (bladbete) og 

savoikål. Sellerirot sådde eg i februar, 

dei andre i april. Eg har potta dei om eit 

par gonger og late dei stå på terrassen. 

I mai sådde eg også ein ny omgang 

raudbetar i ein såkasse. 

Når kvitlauken og lauken er hausta 

inn frå pallekarmane, sår eg gulerøter 

der. 

Sukkererter skulle normalt ha vore 

klare til å kunna etast nå, men i år sådde 

eg dei ikkje før i slutten av mai – måtte 

først gjera det gamle klatrestativet på 

Leikeplasshagen om til klatrestativ for 

erter… 



Setebelte bergar liv 

Dei siste ti åra har 63 menneske mista livet i ulukker der traktor 

har vore involvert. 22 dødsulukker er knytt til traktorkøyring langs veg. 

I halvparten av desse ulukkene kunne bruk av setebelte berga liv. 


Jogeir M. Agjeld, prosjektleiar for maskinteknikk 

i Norsk Landbruksrådgiving, 

har ført statistikk over alle dødsulukker 

der traktor har vore involvert, sidan 2008. 

Statistikken hans er heilt unik. Agjeld lister 

opp traktorulukker av alle slag: Trafikkulukker, 

arbeidsulukker, og andre ikkje 

kategoriserte ulukker. 

– Så langt det har lete seg gjere, har 

eg nytta førstehandsinformasjon frå politi 

som har etterforska ulukka, seier 

Agjeld til Bondevennen. 

I tillegg er det også nytta ulukkesrapportar 

frå politi, vegvesen, og/eller 

arbeidstilsyn, medieoppslag og bilete 

frå ulukkene, informasjon frå politiets 

operasjonssentral, og i enkelte høve 

har han også prata med personar frå 

omgangskrinsen til involverte aktørar. 

Agjeld starta med dette arbeidet mens 

han arbeidde i Bedre Gardsdrift, og han 

har halde fram etter at han bytte jobb til 

Norsk Landbruksrådgiving i fjor. 

– Ingen av ulukkene langs veg har 

skjedd fordi traktoren er bygd for å køyre 

over 40 km/t. Det er heller ingen ulukker 

som skuldast brei reiskap. Dei aller fleste 

som døyr i traktorulukker er traktorføraren 

sjølv, konkluderer han. Langs veg 

er derimot halvparten av dei omkomne i 

traktorulukkene andre trafikantar. 

Statistikken er urovekkande lesnad. 

– Sidan 2008 har det vore 22 dødsulukker 

knytt til vegkøyring med traktor. 11 av 

dei er såkalla åleineulukker, der ingen 

andre trafikantar enn traktoren er involvert. 

Det er oppsiktsvekkande at kvar og 

ein av desse 11 mest truleg ville vore berga 

om dei hadde brukt belte, seier Agjeld. 

Det er ikkje i alle tilfelle det er påbod 

om å nytte setebelte i traktor. Det er berre 

krav om fastspenning dersom det er 

reell fare for velt. Men Agjeld har klare 

meiningar om korleis ein skal halde seg 

til lovverket når det gjeld bruk av belte i 

traktor. 

– Lovverket er heilt uinteressant. Setebeltet 

er skilnaden på liv og død i desse 

ulukkene, og det er grunn god nok til å 

spenne seg fast, meiner han. 

Frå 2008 og fram til i dag har det også 

skjedd fem dødsulukker langs skogsveg 

og anleggsveg. Alle desse var åleineulukker, 

alle var utforkøyringsulukker, og 

ingen brukte belte. I tillegg har det i same 

periode skjedd 36 andre dødsulukker der 

traktor har vore involvert, utanfor veg. 

– Altså er det nær dobbelt så mange 

ulukker med traktor utanfor veg som 

langs veg, seier Agjeld. 

Låg fart 

Dei fleste tilfelle av åleineulukker skjer 

ved at traktoren veltar langs vegen. Det 

Jogeir M. 

Agjeld 

Arkivfoto 

er ofte snakk om flat og rett veg i relativt 

flatt terreng. I fleire tilfelle er farten låg, 

heilt ned til under gangfart. Personar 

som har vore involverte i ulukker som 

har ført til store materielle skader, er 

normalt uskadde eller moderat skadde 

om dei brukar belte. Det er sjeldan utfallet 

om involverte personar ikkje har nytta 

belte. 

– Det er stor grunn til å tru at om alle 

som fører eller sit på med traktor langs 

veg brukar belte, vil minst eitt liv bli berga 

per år, seier Agjeld. 

Ungdomsulukker i juli 

Av dei elleve åleineulukkene, er personar 

under 18 år involvert i fire. I den eine 

ulukka kolliderte traktoren med ein stolpe 

langs vegen og føraren vart kasta ut. 

– Tre av ulukkene er nærast identiske: 

Dei har skjedd i juli månad, dei er tre per- 

Råd for godt traktorvett 

• Sjåfør og eventuell passasjer skal 

alltid bruke setebelte. 

• Last skal alltid sikrast. Manglande 

sikring aukar risikoen for ulukker. 

Sikringa må vere med stropper, 

kjetting eller noko slags låsing. 

Hydrauliske sylindrar er ikkje godkjent 

sikring (til dømes hydraulisk 

baklem). 

• Ikkje køyr langs veg med pallegaflar, 

ballespyd, eller liknande på 

frontlasteapparatet. 

• Dersom du må køyre med frontmontert 

utstyr, køyr med reiskapen 

så nært vegbanen som mogleg. 

Lesseapparatet i øvste stilling bør 

vere ei naudløysing. 

• Pass på blindsonane – alltid, og 

særleg om du køyrer med frontmontert 

utstyr. 

• Set ned farten dersom du køyrer 

langs ein skuleveg. Born kan ikkje 

lese trafikkbiletet, og veit lite om 

eventuelle farar i trafikken. Mange 

vaksne manglar også forståing for 

faren med landbruksmaskinar. 

• Ha respekt for medtrafikantane 

dine. Bruk spegelen, og køyr inntil 

ved høve og behov. Unngå situasjonar 

som fører til at bilistar med lite 

tolmod gjer farlege forbikøyringar. 

• Dersom du låner vekk traktoren, til 

dømes til ein ungdom, ha klare forventingar 

og kriterium for bruk av 

traktoren. Det kan gjelde tal på passasjer, 

sikring av last, posisjon for 

frontmontert tilleggsutstyr, med meir. 

Kjelder: Jogeir M. Agjeld, og brosjyren 

«Vis trafikkvett på traktoren» utarbeidd 

av Trygg Trafikk og Norges Bondelag 

med fleire. 



Farleg frontreiskap: Både bilistar, fotgjengarar og syklistar har blitt køyrt på av traktor, der traktoren har frontreiskap. I to tilfelle har 

personbil kollidert med frontreiskapen på traktor, og det er grunn til å tru at posisjonen på frontreiskapen kan ha forverra utfallet av ulukka. 

Jogeir Agjeld meiner det beste rådet er å køyre med eventuell frontreiskap så nært vegbana som råd. 

sonar i traktorhytta, alle mellom 15 og 18 

år, traktoren er utan reiskap, og ein av dei 

tre personane i traktoren, blir kasta ut og 

overkøyrt av traktoren, seier Agjeld. 

To ulukker skjer ved at traktoren køyrer 

opp på ein fortauskant og med det 

gjer eit lite byks, og i den tredje ulukka 

kom traktoren ut i vegskråninga, men 

velta ikkje. 

– Eg held fortsatt fast ved at det er 

positivt at ungdom som har fått traktorsertifikat, 

er ute og køyrer traktor utan 

reiskap, såkalla fritidskøyring. Mengdetrening 

er viktig for å bli ein god sjåfør. 

Men både sjåfør og eventuell passasjer 

må sitte fastspent, elles kan fatale ting 

skje, seier Agjeld. 

Kolliderer med stilleståande traktor 

I dei ulukkene langs veg, der traktoren 

ikkje er åleine, er det alltid den andre 

parten som døyr. Traktorføraren kjem frå 

ulukka utan fysisk skade. Fleire av ulukkene 

har skjedd mens traktoren held låg 

fart, og i fleire av ulukkene er traktorføraren 

skuldfri. 

– Ein viktig faktor i desse ulukkene er 

at traktoren ikkje er bygd for å kollidere. 

Traktor og eventuell reiskap har derfor 

ingen såkalla deformasjonssoner, men 

tvert i mot ein konstruksjon som det kan 

vere ganske brutalt å kollidere med, seier 

Agjeld. 

Fire ulukker har skjedd fordi syklist, 

motorsyklist eller akande personar kolliderer 

med traktoren. 

– Eg har ikkje detaljerte opplysningar 

om alle desse ulukkene, men i fleire av 

tilfella er traktoren stilleståande eller 

held låg fart, og må såleis reknast som 

ein passiv part i ulukka, seier Agjeld. 

– Det kan stillast spørsmål ved om 

den andre trafikanten har vore merksam 

på at der er ein traktor, og reint generelt 

om folk er merksame på skadepotensialet 

ved å kome for nær eit slikt køyretøy. 

Fatalt med frontreiskap 

Agjelds statistikk syner at både bilistar, 

fotgjengarar og syklistar har blitt køyrt 

på av traktor, der traktoren har frontreiskap. 

– Dette er eit tema som er alt for lite 

vektlagt ved opplæring og seinare kunnskapsdeling 

til traktorføraren, seier 

Agjeld. 

I to tilfelle har personbil kollidert med 

frontreiskapen på traktor. 

– I begge tilfella er det grunn til å tru 

at posisjonen på frontreiskapen kan ha 

forverra utfallet av ulukka, seier Agjeld. 

Han meiner det beste rådet er å køyre 

med eventuell frontreiskap så nært vegbana 

som råd. 

– På det viset vil ein eventuell samanstøyt 

med anna køyretøy skje der det møtande 

køyretøyet har si deformasjonssone. 

Reiskap som er i for høg posisjon vil 

treffe personbilar over panserhøgde, der 

berre frontruta tar av for støyten, forklarar 

Agjeld. 

– Eit anna alternativ er å køyre med 

lesseapparatet så høgt som mogleg. 

Eg meiner dette er meir å rekne som ei 

naudløysing. Køyrer ein slik, reduserast 

ein type skaderisiko, men det tilfører ein 

annan. Til dømes ser me ein del ulukker 

der frontreiskapen kolliderer med 

undergangar. I tillegg får ein redusert 

stabilitet på eit køyretøy som allereie er 

ustabilt. 

I tre eller fire tilfelle er fotgjengar 

eller syklist køyrde på av traktor med 

frontreiskap. 

– Uavhengig om fotgjengar eller syklist 

er treft av frontreiskapen eller av 

andre delar av traktoren, er det grunn 

til å reise spørsmålet om frontreiskapen 

har vore i slik posisjon at sikten for 

traktorføraren er blitt unødig hindra. Det 

å køyre med frontreiskapen for høgt gir 

unødig store blindsonar, som gir auka 

ulukkesrisiko, seier Agjeld. 



Bonden må møte forbrukaren 

Landbruket må i større grad møte forbrukaren med faktakunnskap og eit 

ærleg bilete av husdyrnæringa og norsk matproduksjon, meiner Anne Zondag. 


Samfunnsanalytikar hjå Matprat, Anne 

Zondag, har lenge følgd debatten om 

dyrevelferd i husdyrproduksjonen tett. 

Ein debatt mellom landbruket og forbrukaren, 

to grupperinger med heilt ulik 

realitetsoppfatning. Zondag reagerer på 

korleis landbruksnæringa omtalar forbrukaren 

og etterlyser ein tettare dialog 

og faktaformidling mellom dei to gruppene. 

– Det har blitt oss og dei. Landbruksnæringa 

har ein tendens til å redusere 

forbrukaren til ei einsarta gruppe som 

kunnskapslaust let seg rive med av prisar, 

trendar og kampanjar, fullstendig 

styrt av kjensler, seier Zondag til Bondevennen. 

Samfunnsanalytikaren oppmodar 

næringa til å nyansere si oppfatning av 

forbrukaren og formidle eit meir ærleg 

og nyansert bilete av landbruket for slik 

å bidra til økt kunnskap om norsk matproduksjon. 

– Folk flest har ikkje same nærleik til 

husdyr og matproduksjon som tidlegare 

generasjonar hadde, minner ho om. 

I ei kompleks verd, der tid er ein knapp 

ressurs, er ingen i stand til å skaffe seg 

det heile og fulle bilete, korkje av matproduksjon 

eller andre bransjar, meiner 

ho. 

– Om lag åtti prosent av vala me tek 

som forbrukar er basert på kjensler, erfaringar 

og gjenkjenning. Det gjeld oss 

alle, seier Zondag. 

Glansbiletet raknar 

Ved å nytte seg av nasjonalromantikk, 

det typisk norske med fjord, fjell og dyr 

på beite, har landbruket gjennom si 

marknadsføring i stor grad 

Anne Zondag, 

Foto: Matprat 

Møteplass: Samfunnsanalytikar Anne Zondag meiner landbruksorgranisasjonane kan bli 

betre på dialogen med forbrukarane. Grill og smaksprøvar, som her på Vikeså i Rogaland, 

gjer samvirket synleg. Like viktig er det å være til stades der forbrukaren diskuterer og søker 

kunnskap. Foto: Stian Espedal, Nortura 

vore med å skapt eit idyllisert bilete av 

næringa. 

– Det er ikkje feil, men realiteten er meir 

samansett. Med negative oppslag i media 

slår biletet sprekker, meiner Zondag. 

Tilbake står forbrukaren og kjenner 

seg lurt. Glansbiletet dei har forfekta var 

berre ein del av sanninga. Og kva er sanninga? 

– Informasjon og kunnskap hentar me i 

stor grad gjennom daglegvarekjedene, på 

internett og sosiale media, seier Zondag. 

Ho minner om at forbrukarane tolkar 

dyrevelferdsoppslaga basert på erfaringar 

frå eigen kvardag, og daglege 

omgang med eigne kjæledyr. Mange er 

ikkje i stand til å skilje mellom kva som 

er akseptabelt og uakseptabelt i husdyrhaldet. 

– Biletet næringa har presentert er 

heilt annleis enn det som møter oss i 

desse negative oppslaga, seier Zondag. 

Vil forstå 

Zondag trur bøndene gjer klokt i å ta på 

alvor dei forventningane forbrukaren har 

til husdyrhaldet, og som dei baserer sine 

val på. 

– For landbruket kan det vere skummelt 

å vere så gjennomsiktig. Gapet mellom 

forbrukaren sine forventning til godt 

husdyrhald og det som er fakta, har over 

tid blitt større. Likevel eg trur næringa i 

det lange løp vil tene på å vere opne. 

I vår vestlege verd har me høg kjøpekraft 

og ressursar nok til å velje livsstil 

og kva me vil ete. Mange stiller spørsmål 

kring mat, helse og dyrevelferd og 

ønsker å ta medvitne val, men manglar 

kunnskap. 

– Me vil ikkje lenger berre lage mat, 

men forstå prosessane og innsatsfaktorane 

som må til for å få mat på bordet. 

Ting skal henge saman og gi meining, 

seier Zondag. 

Misforstår samvirke 

Samfunnsforskaren ønsker ikkje å kritisere 

landbruksorganisasjonane si 

marknadsføring. Likevel etterlyser ho 

ei næring som er meir medvitne om 

korleis dei kan oppnå betre dialog med 

forbrukaren. 

Zondag viser til ein samtale ho hadde 

med ein seljar av ein av dei mange matkassane 

som ein kan abonnere på. 


KÅSERIET 

Til Arna 

– Vedkommande kunne garantere 

at matvarene i kassen var frå små, 

gjerne lokale produsentar, at dei heilt 

hadde slutta å ta inn produkt frå dei 

store aktørane - som Nortura og Tine, 

seier Zondag. 

Samtalen var ein vekkjar. Tine og 

Nortura vart assosiert med store bruk 

og industrilandbruk. 

– Ingen hadde fortalt denne seljaren 

at samvirke er ein føresetnad for 

at små produsentar skal få avsetning 

på produkta sine, seier Zondag. 

Sanningar vert etablert over tid, 

utan at nokon korrigerer. Zondag meiner 

samvirka har ein jobb å gjere. Dei 

må klare å formidle dei grunnleggjande 

samvirkeverdiane og vere tydeleg 

på kven dei og korleis dei er bygd opp, 

meiner ho. 

– Ingen er tent med kunstige konfliktar 

mellom store og små bruk, 

meiner samfunnsanalytikaren. 

Gå inn i debatten 

Zondag viser til at forbrukarane manglar 

grunnleggjande kunnskap om 

norsk matproduksjon, matsikkerheit 

og krav til dyrevelferd. Men dei er på 

leit. 

– Så kven skal gi dei kunnskap? 

– Fleirtalet lyttar ikkje til dei ekstreme 

stemmene i kommentarfelta, men 

definerer dei ut. Folk vil ha ein ærleg 

og ryddig debatt om matproduksjon, 

basert på fakta. Ut frå det kan dei gjere 

sine val, seier Zondag. 

Samfunnsanalytikaren utfordrar 

landbruket til i større grad å vere til 

stades i debattar utanfor næringa sine 

eigne fora. Næringa må tørre å vere 

open og møte ukjent argumentasjon. 

Skal forbrukaren få eit meir nyansert 

bilete av norsk husdyrhald og matproduksjon, 

må dei vere der forbrukarane 

diskuterer og søker kunnskap. 

– Det er ikkje i Nationen, Landbrukspodden 

eller Bondevennen, 

dessverre, seier Anne Zondag. 

I to år har Rållså (kånå) og eg vore med 

i lesesirkelen Bok & Kneg saman med 

sju andre. 

Me les mest romanar, men i april las 

me vår første diktsamling. 

Jeg var et barn av Anna Rystedt. Denne 

boka tok meg heilt på senga, og det var 

særskilt diktet om kalven (du lille brune) 

som sette seg i meg. Kalven som ho 

følgde på den siste reisa: Men solen lyser 

ännu på dig lille, den följer dig från alvaret 

på vägen ut i korta livet... 

Eg vart ti år igjen, og såg kua Arna 

verta leidd inn på AGRO-bilen, ein sommarmorgon 

i 1980. Eg greidde ikkje å 

gøyma tårene. Arna var skeptisk, med 

god grunn; ho vrengde på auga og vegra 

seg for å gå om bord. 

Og det var berre byrjinga. Eg vart aldri 

komfortabel med å sjå dyr verta lasta 

opp på bilen. ”Døden skal du lide”. 

Dersom det er slik – at dyr er like mykje 

verd som oss menneske – då kjem eg 

til å hamna i helvete, sa eg. Og eg trur 

ikkje på gud eingong. 

Arna hadde vel levd eit liv som kyr 

flest: Fødd i eit fjøs på Randøy på midten 

av 70-talet, på betongspalter. Teken frå 

mora med det same. Sett i ein kalvegarde 

for seg sjølv. Gnidd tørr av halm, med 

varmelampe over seg; drukke råmjølk 

frå flaske, med improvisert smokk av 

gummi frå mjølkeorgana; vore på føtene 

etter ein liten time, og sidan vakse opp, 

saman med dei andre kalvane. 

Vorte kvige; komme ut om sommaren. 

Sprunge over det grøne graset; vorte 

blank i pelsen. Vifta fluger vekk med halen; 

togge drøv med velbehag. Vorte inseminert, 

fått sin første kalv, byrja på jobben 

som mjølkeku. Funne plassen i flokken. 

Halde fram slik, til ho fekk for høgt celletal, 

eller mjølka for lite, og altså vart henta 

av denne lastebilen, for å verte mat til folk. 

Diktet om kalven og om kattungane 

tek eg ikkje fram så ofte, nett. 

Då syng eg heller med på denne gladsongen, 

signert Ludvigsens Hostesaft: 

Kua (Gustav Lorentzen) 

Kua går over gresset. 

Kua kikker på gresset. 

Kua smiler til gresset og har det kjempebra. 

Kua ligger på gresset. 

Kua tygger på gresset. 

Kua tisser på gresset og har det kjempebra. 

Sommeren kan regne bort, 

og lykken kan snu, 

men så lenge det fins gress igjen, 

kan kua være ku. 

Og så får eg heller ta straffa mi på 

dommens dag. 

Haren 


LESARBREV 

Strid om fosforgjødsling 

LESARBREV 

Noko å melde? 

Send teksten til 

post@bondevennen.no 

Hald teksten kort 

og poengtert. 

Forslagene til ny gjødselvareforskrift 

med innstramninger for hvor mye husdyr 

en kan ha per arealenhet skaper bekymringer 

der husdyrtettheten er stor 

og skaper behov for å finne argumenter 

for at gjeldende praksis kan fortsette. 

Tilførsel av fosfor med mineralgjødsel 

er kraftig redusert i Rogaland og kan ha 

bidratt til tendenser til bedret vannkvalitet, 

men er dette tilstrekkelig for å oppnå 

god vannkvalitet og effektiv bruk av en 

begrenset fosforressurs? 

I Bondevennen 8. juni beskyldes forskerne 

for å formidle smal og dårlig 

dokumentert kunnskap. Det hevdes at 

Anne Falk Øgaard argumenterer ut i fra 

en enkelt studie, men betydningen av 

fosforinnholdet i jorda for gjødslingsbehov 

og miljø er basert på mange studier 

over mange år av en rekke forskere, 

både nasjonalt og internasjonalt. I studien 

som Jørn Viste henviser til er det 

brukt tilgjengelige data for å estimere 

fosforbalansen på fylkesnivå for alle landets 

fylker. Alle detaljer kan nødvendigvis 

ikke bli inkludert i en slik studie, men 

den viser hovedtendenser for enkeltfylker: 

Rogaland og flere andre fylker tilfører 

i gjennomsnitt mer fosfor til dyrka 

jord enn det som årlig tas ut med avling 

og tap. 

I jakten på kunnskap er riktig bruk av 

data viktig. Jørn Viste fremholdt blant 

annet at fosforinnholdet i Figgjoelva 

har blitt redusert med 30 prosent siden 

2009-2011. Det er rett at det registreres 

en nedadgående trend i fosforinnholdet, 

særlig i Figgjoelva. Men ansvarlig for 

overvåkingen (Åge Molversmyr) presiserer 

at Jørn Viste synes å ha beregnet 

gjennomsnitt for 2009-2011 og 2015-2017, 

og så sammenlignet disse. Han nevner 

ikke at perioden 2009-2011 viste høyere 

fosforinnhold enn årene før, slik at de 

i realiteten sammenligner noen av de 

høyeste mot de laveste tallene vi har for 

hele perioden fra 2005. Men trendlinjen 

indikerer sant nok en nedgang på over 20 

prosent i løpet av de siste ti år. 

Grasprøver fra Rogaland viser et fosforinnhold 

på 3,5 – 3,6 gram fosfor per 

Vrien balansegang: Rogaland er blant fylkene som i gjennomsnitt tilfører mer fosfor til 

dyrka jord, enn det som årlig tas ut med avling og tap, skriver innsenderene. 

kilo tørrstoff. Dette er høye verdier sammenlignet 

med gjennomsnittet på 2,6 

gram fosfor per kilo tørrstoff for prøver 

fra andre regioner. Med høy fosforkonsentrasjon 

i graset tas det ut mer fosfor 

med avlingen og dette brukes som argument 

for å fortsette høy fosfortilførsel. 

Det stilles ofte spørsmål om P-AL gjenspeiler 

plantetilgjengelig fosfor i jorda, 

men her gir plantene et tydelig svar. Høy 

P-AL i jorda kombinert med balansegjødsling 

gir luksusopptak og unødvendig 

høy fosforkonsentrasjon i graset. Høy 

fosfortilgjengelighet for plantene og økt 

risiko for avrenning av fosfor er to sider 

av samme sak. Samtidig indikerer det en 

ineffektiv bruk av en begrenset ressurs. 

Dette er årsaken til at NIBIO anbefaler 

underskuddsgjødsling med fosfor når 

P-AL-verdiene er høye. Balansegjødsling 

anbefales bare når P-AL-verdiene 

er middels høye. Balansegjødsling ved 

høye P-AL-verdier fører til at det vil ta 

ekstra lang tid før verdiene kommer 

ned på miljøriktig nivå. Den nederlandske 

jordanalysemetoden P-PAE, som blir 

nevnt av Jørn Viste, har vi brukt mye i 

forskningssammenheng, men den viser 

bare en mindre del av det plantetilgjengelige 

fosforet i jord. 

Anne Falk Øgaard, NIBIO 

Ola Hanserud, NIBIO 

Marianne Bechmann, NIBIO 

Annbjørg Øverli Kristoffersen, NIBIO 

Åge Molversmyr, IRIS – en del av NORCE 


Det var med stor interesse jeg registrerte 

at professor Birger Svihus, fra NMBU 

skrev om det viktige og spennende temaet 

”Dyrs lidelse på godt og vondt» i 

BV 18. 

Desto mer skuffende var det at artikkelen 

ikke har et mer banebrytende budskap 

enn at det ikke er mulig «å unngå 

en viss lidelse hos våre husdyr». Det er 

en stor og åpen dør Svihus prøver å slå 

inn, tatt i betraktning at Mattilsynets jobb 

er å forvalte dyrevelferdsloven, der paragraf 

3 slår fast: «Dyr skal behandles 

godt og beskyttes mot fare for unødige 

påkjenninger og belastninger». 

«Urealistiske forventninger»? 

Basert på ”oppslag i media”, er Svihus 

bekymret for at vi i Mattilsynet har latt oss 

påvirke «…til å ha urealistiske forventninger 

til hva husdyrhold innebærer». 

Jeg kan forsikre Svihus om at vi som 

jobber i Mattilsynet er veldig klar over at 

dyr skal slaktes og at det kan oppstå halebiting 

og andre skader. Som vi skriver i 

den nylig publiserte slaktegrisrapporten: 

”De aller fleste kan oppleve tilfeller av 

halebiting. Det viktige er at man innfører 

tiltak for å stoppe det og gi god oppfølging 

og behandling av det enkelte dyret.» Og 

nettopp dette er det som skiller «klinten 

LESARBREV 

Mattilsynet har ikke 

«urealistiske forventninger» 

MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Birger Svihus 

professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige 

universitet, NMBU. Forsker og underviser innen 

ernæring hos både mennesker og husdyr. 

Forfatter, blant annet av boka «Spiselig». 

Dyrs lidelse på 

godt og vondt 

Det er ikke moro å påføre dyr lidelse, 

det vet alle som har vært med på å dra 

dyr med dødsangst til slaktebenken. Allerede 

fra femårsalderen var min jobb i 

slaktinga å holde bøtta under halsstubben, 

samle opp blodet og røre til det ble 

kaldt. Mors herlige blodpudding med rosiner 

og tarmfett var definitivt verdt det. 

Det var jo litt trist med lammene, men 

slakteren, morbror Georg, beroliget meg 

med at de var vant med å bli slaktet, så 

det var ikke så farlig. 

Denne lille historien illustrerer et faktum 

som dessverre ofte blir borte i diskusjonen 

om dyrevelferd: Det er ikke mulig 

å unngå en viss lidelse hos våre husdyr. 

Avkommet separeres fra sin mor, dyrene 

får begrenset både sin bevegelsesfrihet 

og friheten til å spise hva de vil, og de 

utsettes for smertefulle tiltak som øremerking, 

kastrering og strømstøt. Bønder, 

praktiske og jordnære som de er, 

forstår jo dette. Ja til og med hærskaren 

av byråkrater av ulikt slag innen landbruket, 

i hvert fall om de får tenkt seg 

om, forstår at vi må akseptere litt lidelse 

hos dyrene for vårt skjønne måltid. 

Problemet er bare at vi ikke i tilstrekkelig 

grad har tatt inn over oss at den 

stadig matmektigere forbrukeren skjønner 

mindre og mindre av matens mange 

komplekse og motsetningsfulle effekter, 

og dermed lett forledes i sitt syn 

på hvordan maten skal produseres. I et 

misforstått ønske om å tilfredsstille en 

forbruker med urealistiske forventninger 

har vi kun kommunisert at lidelse 

hos husdyrene ikke tolereres, og at dyrevelferd 

settes i høysetet. Vi er jo så glade 

i husdyrene våre, kjære forbruker, og vi 

gjør alt vi kan for at de skal ha det som 

i paradis! 

«Det er ikke mulig 

å unngå en viss 

lidelse hos våre 

husdyr» 

Aldri er det noen som sier rett ut det forbrukeren 

trenger å ta innover seg, nemlig 

at vi må akseptere en viss grad av lidelse 

hos husdyrene. Vi har jo tross alt ikke dyrene 

i binger og på bås for dyrenes egen 

skyld, og heller ikke for bondens skyld, 

men for forbrukerens skyld, som elsker 

å meske seg i døde dyr, melk og honning. 

Med andre ord handler diskusjonen om 

dyrevelferd ikke om hvordan lidelse hos 

dyr kan unngås, men hvor mye dyrelidelse 

vi er villige til å akseptere, under hvilke 

forutsetninger og til hvilken pris. Vi 

er altså nødt til å veie kostnaden med et 

tiltak for å bedre dyrevelferden, mot den 

antatte økningen i velferden til dyra. Og 

det viktigste er ikke økningen av prisen 

i butikken, men heller den prisen miljøet 

må betale. Bedre dyrevelferd betyr 

dessverre ofte dårligere bærekraft. Om 

alle hadde gjort som Rema-systemet, 

og vraket Ross-kyllingen for Hubbardkyllingen 

fordi den påstås å ha et bedre 

liv, ville dette for eksempel krevd 40 000 

ekstra mål kornjord og flere tusen flere 

tonn med soyabønner fraktet fra Brasil. 

dyr er kritikkverdig, og en bekreftelse 

på at bonden ikke er til å stole på. Dette 

til tross for at dyrevelferd faktisk er mye 

høyere oppe på agendaen nå enn noensinne 

tidligere. Det er ikke lenger greit å 

spikre gåsa fast til låvegulvet, slik jærbuen 

tidligere gjorde for å gjøre det enklere 

å fete gåsa til Mortensmesse, og 

utsultede og radmagre kyr må ikke lenger 

støttes ut på beite om våren fra sine 

mørke og trange båsplasser. 

Men selvsagt er det umulig å garantere 

at det ikke plutselig er en halt gris i flokken 

eller at det oppstår situasjoner der 

dyrene både blir skitne og elendige på 

alle vis. Og noen ganger må vi faktisk 

bare innse at kostnaden ved et tiltak 

som bedrer dyrevelferden har en for stor 

kostnadsside. Ingen vil spise ribbe med 

18 Nr. 18 - 8. juni 2018 BONDEVENNEN 

Som følge av landbrukets manglende 

ærlighet om husdyrholdets harde realiteter, 

har det bredt seg en holdning om 

at enhver dokumentert lidelse hos husrånesmak, 

og derfor skjærer vi ballene 

av grisungene (riktignok siden 2002 med 

krav om bedøvelse). 

De mange medieoppslagene i det siste 

kan til og med tyde på at Mattilsynet, 

som skal håndheve loven om dyrevelferd, 

har latt seg påvirke til å ha urealistiske 

forventninger til hva husdyrhold 

innebærer. Det er ikke mulig å unngå 

lidelse i husdyrholdet, og Mattilsynet har 

like mye en rolle i å beskytte bonden mot 

urealistiske forventninger til dyrevelferd, 

som å sørge for dyrenes velferd. Det kan 

synes som om ikke Mattilsynet alltid er 

seg bevisst denne hårfine balansen. 

Vi har nemlig loven på vår side om vi 

kommuniserer sannheten om husdyrhold. 

I den nye Loven om dyrevelferd 

fra hveten», blant dem som driver med 

slaktegris (og de fleste andre typer dyr): 

De som driver godt setter inn tiltak 

når de oppdager skada dyr. De som driver 

dårlig lar det skli forbi. De ser og vet 

at dyr har det vondt, men lar være å ta 

hånd om dem. Og de lar være å forebygge 

at flere av dyra skal oppleve tilsvarende 

smerte. Dette er langt forbi å 

akseptere «en viss lidelse». 

Kom og se på bilder og film! 

De lovbruddene vi har funnet på våre tilsyn 

er overhodet ikke greit - uansett målestokk 

og uansett perspektiv: 

Griser som ikke klarer å reise seg på 

grunn av lammelser i bakparten. Griser 

som har fått halen gnagd av inn til beinet. 

Halvdøde griser i bingen som blir spist 

på av kameratene. Taperdyr som ingen 

har brydd seg med å skille fra de andre. 

Binger som er så våte og skitne at det 

ikke fins en eneste tørr kvadratcentimeter 

å legge seg ned på for grisen. 

Jeg utfordrer Svihus til å komme og se 

på de videoene og bildene vi har tatt, og 

fortelle oss hvilke av dem som bør klassifiseres 

som «urealistiske forventninger 

til hva husdyrhold innebærer». 

Ole Fjetland, direktør i Mattilsynet, 

region Sør og Vest 

Illustrasjonsfoto: Bondevennen 

ble riktignok den gamle ordlyden om 

at dyrene ikke skal «lide i utrengsmål» 

erstattet med en mer forsonende ordlyd 

der det understrekes at dyrene har 

egenverdi uavhengig av verdien for oss. 

Likevel tar loven inn over seg at dyrevelferd 

er et kompromiss mellom kostnad 

og nytte, ved å slå fast at dyrene ikke 

skal utsettes for unødige påkjenninger 

og belastninger. Selv den verdenskjente 

etikkprofessoren Peter Singer – en guru 

innen dyrevern- og vegetarmiljøer som 

følge av en beinhard kritikk av husdyrindustrien 

– kan tas til inntekt for en slik 

tolkning. Minimumskravet i husdyrholdet 

må være at husdyrene har det mer 

godt enn vondt. 

Akkurat hva som er den riktige balansen 

mellom en tilstrekkelig effektiv og 

smakfull matproduksjon og en akseptabel 

dyrevelferd som ikke påfører dyrene 

for mye lidelse, er et svært vanskelig 

spørsmål og et følelsesladet minefelt 

som jeg ikke vil bevege meg inn på. Men 

jeg forstår i hvert fall at hver gang jeg nyter 

en himmelske blodig biff (helst grillet 

over glør fra norsk gran) har det en kostnad 

både i form av lidelse hos dyret og 

hardt og krevende arbeid for bonden, og 

jeg sender takknemlige tanker til begge. 

MOLDROK: 

drev av tørr mold 

grunna vind, 

jord arbeid – eller 

friskt ordskifte. 

BONDEVENNEN Nr. 18 - 8. juni 2018 19 

Faksimile av 

Birger Svihus 

sin Moldrok-tekst 

i Bondevennen 

nr 18. 

GOD HELG 

Som erkejærbu med djupe røter i 

eit konservativt miljø, er eg opplærd 

til å styra unna bruken av 

ukvemsord. Det betyr ikkje at eg 

er meir prektig og from enn folk 

flest. Av og til kan styggorda koma 

før filteret i hjernen slår inn. Som 

den gongen eg i fuktig vêr skulle 

feste skrua til luftfilteret på plenklypparen 

medan han sveiv på 

tomgang (maskinen var tung å 

starte, slik Briggs & Strattonmotorar 

gjerne var før i verda). Då 

eg skulle setja skrujernet i sporet, 

tok eg med andre neven direkte 

på tennpluggen, som var utan isolerande 

plugghette. Eg vart utsett 

for eit høgspent elektrosjokk utan 

sidestykke. 

Nok om det. 

Eg held likevel fast på at språket 

vårt er meir enn rikt nok utan å 

måtta ty til fy-ord. At det skulle 

vera unnatak til denne leveregelen, 

ville eg like fram til eit par 

veker sidan nekta blankt for. Men 

då skodespelar Robert De Niro 

10. juni på teaterprisutdelinga i 

New York langa ut mot president 

Trump, jubla eg spontant i sofakroken, 

sjølv om ordet han brukte 

ikkje er vanleg å bruka på til dømes 

misjonsbasarar. 

Eg byrja straks å fikla med datamaskinen 

for å finna ein blomebutikk 

på Manhattan. Skodespelaren 

som tar bladet frå munnen 

og snakkar det einaste språket 

«statsmannen» Trump forstår, 

fortenar ein bukett. 

Det er nemleg også mogleg å seia 

ting med blomar. 

Sjur 


KJØKKENSKRIVAREN KJELL ARILD POLLESTAD 

Kjell Arild Pollestad 

er frå Hå kommune på Jæren er pater, forfattar 

og omsetjar – og glad i mat. Ein gong i månaden 

serverer han ein nøye utvald rett, krydra med 

historie og kultur. 

Russiske 

smakar 

Det er på moten å snakka stygt om Russland. 

Når våre heimlege kommentatorar 

ser praktbygga som er reiste til fotball- 

VM, må dei straks tala om korrupsjon, 

når russiske idrettsmenn sigrar, må det 

støtt snakkast om dop, som om alt dette 

var sær-russiske aktivitetar. Dei fleste 

veit nok betre, men me let oss leia av 

propagandaen i tida. Det er ein farleg leik 

med ei gamal stormakt. Me vert glade i 

Russland så snart me skjønar at det er 

eit annleis land. Russarar flest har same 

kjensler for landet sitt som me vart oppseda 

til å ha for Noreg då eg var barn. 

«Fedrelandet» er framleis eit heilag ord 

der aust, og når det store fleirtalet er så 

glade i leiaren sin, er det fordi dei tykkjer 

at han har fått landet deira på fote att. 

Det er ikkje mange som veit at Russland 

også har rike mattradisjonar. I 

sovjet-tida var det stort sett berre partipampane 

som hadde glede av det, men 

no blømer tradisjonane opp att på alle 

plan. Av europeiske hovudstader er det i 

dag berre Roma og Paris som i prakt kan 

måla seg med Moskva. 

Før revolusjonen snakka det russiske 

aristokratiet fransk, men tenkte russisk. 

Det kulturelle sambandet med Frankrike 

var sterkt, og påverknaden gjekk 

i begge retningar. Me trur at det er ei 

fransk oppfinning å dela måltidet opp i 

rettar som vert serverte etter kvarandre, 

men det vanlege i Frankrike var å setja 

alle rettane fram samstundes. I 1808 

vart Aleksander Kurakin russisk ambassadør 

i Paris, og når han heldt middagar, 

vart rettane serverte kvar for seg. Den 

franske overklassen tok snart etter, og 

kalla det å eta à la russe – på russisk vis. 

I mange land er det vanleg å eta noko 

før sjølve måltidet byrjar: På fransk heiter 

det hors d’oeuvre, på italiensk antipasti og 

på russisk zakuski. Den vesle reddikretten 

kan og etast som pålegg på ei grov brødskive. 

Poenget med fløyten i rømmen er 

å koma litt nærare den herlege russiske 

rømmen, som heiter smetana. 

Jordbærdesserten er ein overklasserett, 

oppkalla etter tsardynastiet, og med 

det franske ordet for jordbær. Han kan 

også serverast utanom den norske jordbærsesongen, 

for i ein slik saus smakar 

til og med dei innførde bæra jordbær. 

REDDIKAR I RØMME 

(Rediska so smetanoj) 

15-20 reddikar, i tynne skiver 

1 egg, hardkokt og finhakka 

½ dl rømme eller crème fraîche 

1-2 ss fløyte (kan sløyfast) 

salt 

dill 

Rør saman fløyte og rømme og smak til 

med salt. Bland i reddikar og egg. Legg 

salaten på eit glasfat og dryss over rikeleg 

med hakka dill. Server straks. 

JORDBÆR PÅ TSARVIS 

(Fraises Romanov) 

½ kg jordbær 

2 ss sukker 

2-3 ss Grand Marnier 

eller annan appelsinlikør 

1 appelsin 

2 ½ dl fløyte 

vaniljesukker 

Foto: 

Bjørn Georg Øie 

Riv appelsinskalet fint, del jordbæra i to, 

dryss over sukker, dryp over likøren og 

safta av appelsina. Lat det trekkja i minst 

to timar. Pisk fløyten stiv og smak til med 

vaniljesukker. Legg jordbæra og kremen 

lagvis i høge glas. Gløym ikkje å få med 

sausen. 


MIN VENN BONDEN 

Snart er sommaren over! 

Eg har ein 

venn som er bonde. 

Han kan vere både 

det eine og det andre, 

og ofte er han 

det andre. 

Min venn bonden står på balkongen i ei 

luft så varm og mild. Det er kveld, men 

ikkje mørkt. Sola har nettopp snudd, og 

han tenker på bestemor si som hadde 

hatt bursdag på denne datoen om ho 

hadde levd. Ho som eingong budde i dette 

huset, fylte desse romma. Dei hadde 

mange ting dei herma etter bestemora, 

og ein av dei kjem han på nå. Kvar sommar 

(eller var det kanskje berre ein 

gong?) hadde ho sagt: ”Nå har syrinen 

blomstra av, ja, snart er sommaren 

over”. Og han hadde ledd av det. Gjennom 

heile oppveksten. Høgt og sorglaust. 

Korleis gjekk det an å seie noko 

slikt? Sommarferien hadde jo nettopp 

begynt! Dei første av sommarens sikkert 

hundre sjøbad var så vidt tatt. Snøen 

låg framleis på dei høgaste toppane. Det 

hadde så vidt starta! 

Men foreldra hans, korleis hadde dei 

tatt det den gong det blei sagt? Hadde 

ikkje dei også ledd eller iallfall smilt? 

I så fall måtte det ha vore eit kort smil, 

ein kort lått, som dei nærast beit i seg, 

trudde han. Nå når han fekk tenkt seg 

om. Dei hadde vel begynt å skjønne kva 

ho meinte, kva det tydde, og nå stod han 

her med ansvaret for det heile og kjende 

at han var i ferd med å forstå det same. 

At framfor han, kanskje berre om eit tiår, 

ville han kunne vere på ein stad i livet der 

han kunne seie det same. Der orda låg i 

munnen hans like naturleg som det ein 

gong hadde vore å le av dei same. 

Sommaren er her, 

sommaren er snart over. 

Alt har nettopp byrja, 

alt er snart over. 

I spira ligg kimen til døden. 

Han måtte smile. Endå var han ikkje 

der. Om han nokon gong ville komme dit. 

For det stemte ikkje. Det var jo sant, men 

likevel latterleg negativt. For kvar kveld 

sovna han før han fekk tenkt slike tankar, 

og kvar morgon vakna han med nye planar. 

Det var så mykje vind, det var så mykje 

fart, og nede i eikeskogen ved sjøen 

gjekk sauene. Det ringla fredeleg i bjøllene 

innimellom trea. Og på åkrane stod 

planter opp av den svarte jorda og lyste 

som grøne faklar i skumringa. Og opp 

vegen frå sjøen kom ei som hadde vore 

på tur med regnjakke i det ufarlege juniregnet. 

Ei som nett då slo ned hetta, i det 

regnet hadde gitt seg. Eit godt regn som 

hadde visst når det skulle regne, og nå 

hadde fått alt til å ange, dampe og drype. 

Og han såg ho bøye seg ned og plukke 

noko til ein bukett ho heldt i handa. Og 

han såg ho gjekk seint vidare og såg seg 

om. Og han såg at ho antakeleg måtte ha 

det godt der ho gjekk. Og ho visste ikkje 

at han stod og såg og tenkte alt dette. At 

ho var ein del av biletet. Det han gleda 

seg over. Det som var framtid og nåtid. 

Og pusten gjekk inn gjennom nasen og 

heilt ned i lungene og ut igjen. Plankane 

han kjende under dei berre føtene. Det 

tome vassglaset han heldt mellom fingrane. 

Fred og glede. 

Ho var straks oppe ved huset. Snart 

ville ho vere så nær at ho såg han. Det 

var berre så vidt i gang. Og når det eingong 

tok slutt, var det jo tid for å hauste. 

Foto: Istock 


FAGLAG OG MØTE 

Rogaland 

Slåttefest lørdag 30 juni 

Bjerkreim bondelag inviterer sine medlemmer m/følge til slåttafest 

på låven til Serine og Einar på Storsheia. 

Vi har griller klare og dere tar med det dere ønsker av mat og 

drikke. Det blir litt underholdning og musikk fra anlegg. Det er ingen 

bindende påmelding, men fint å få et hint på mobil 938 02 595 

eller på FB gruppa, så vi får sånn ca. tall om hvor mange vi blir. 

Festen starter kl. 20.00 og varer til siste mann/kvinne går hjem. 

Underholdning: «Sysja på staurhodlen» 

Arr.: Festkomite fra Bjerkreim bondelag 

Kuutstilling og kalvemønstring på Jærmessa 

Søndag 26. august klokka 11.30 brakar det laus for årets kutreff 

på Jærmessa på Varhaug. 

Kuutstilling, kalvemønstring, ungdomsmønstring, kåring av Gullkua 

og Miss Jæren. 

Finn di gromku og meld det på konkurransen. Gratis transport av 

kyr fram og attende til messa. 

Krav til å stille dyr: 

• Alle kyr må vere innmeldt i kukontrollen og etter seminokse 

eller stambokført gardsokse. 

• Veterinærattest inkl. status på digital dermatitt. Besetningar 

med påvist DD kan ikkje stilla kyr eller kalv. 

• Bonden si eigenerklæring på at dyra er friske. 

• Utstillinga er open for raude besetningar (BRSV/BCoV). Prøveuttak 

i etterkant for grøne besetningar vert kosta av utstillinga. 

Informasjon og påmelding, kontakt Tone Aardal 99243116 eller 

tone.aardal@tine.no. 

LIVDYR 

Kyr og kviger til salgs. 

Tlf. 900 16 817 

Dyr til salgs 

Tre kviger og ein stut, miniatyr 

Hereford. Ny rase i Norge, 3 mnd. 

gamle. Stambokføring kan ordnes. 

Tlf. 482 39 422 

MASKINER/UTSTYR kjøp 

Serigstad multikutter 

selges. 

Tlf. 456 03 766 

Tegle transportkasse 

4t Foss Eik henger 

2 m steinsvans, som ny, til salgs. 

Tlf. 909 58 535 

MASKINER/UTSTYR kjøp 

Tørrgjødselutstyr 

for Underhaug avlesservogn 

ønskes kjøpt. 

Evt. komplett tørrgjødselvogn. 

Tlf. 975 20 794 

FRÅ BONDE TIL BONDE 

MJØLKEKVOTER 

Vi formidlar mjølkekvote 

for sal/kjøp/utleige/leige. 

Vår frist for sal/kjøp er 01.07.2018. 

Vår frist for utleige/leige er 1.09.2018. 

Norsk Landbruksrådgiving 

Rogaland, tlf. 51 78 91 80 

Melkekvote ønskes leid. 

Tlf. 977 54 657 

FJOS TIL LEIE 

500 m 2 fjos tilgjengelig 

for utleie, 

Årsvollveien 171 (ikke dyr). 

Tlf. 982 06 656 / 410 47 134 

DIVERSE 

Sponballar til salgs 

til ku, hest, sau, gris og kylling. 

Tlf. 913 22 155 

Saue- eller ungdyrbeite 

til våren, Ryfylke. 

Tlf. 913 63 241 

Bondevennen tar personvernet ditt på alvor. 

Les om det nye GDPR-regelverket på bondevennen.no 

OBS! Bondevennen 

har sommarstengt! 

Dette er siste utgåve før sommaren. Bondevennen 

kjem att i postkassane fredag 10. august. 

Ikkje alle tilsette vil ha ferie heile denne perioden. 

Dersom du tek kontakt med oss, vil me kome 

tilbake til deg så snart som råd. Kontoret vil vere 

normalt bemanna frå måndag 30. juli. 

Neste annonsefrist er torsdag 2. august. 

Neste Bonde vennen kjem 10. august 

Bv 21 

Bv 22 

Bv 23 

Bv 24 

Bv 25 

10. august 

17. august 

24. august 

31. august 

7. september 

Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving. 

Kjøle- og fryseanlegg/ 

varmepumper 

Sola Kjøleservice, 

tlf. 918 53 800 

Hytter, innredning og utstyr for fôring 

og stell av kalver. Tel. 908 26 618 

www.godkalven.no 

Droner gir fantastiske 

bilder fra lufta til en 

brøkdel av prisen 

av hva en før 

betalte for flyfoto. 

Kampanjepris 

kun 1499,-* 

For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 

TRELAST 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03 

99 15 52 33 

www.ilufta.no 

986 20 408 

post@ilufta.no 

*Tilbudet gjelder bilder/film av ditt 

gårdsbruk med tilhørende mark. 

Se vilkår og flere bilder på nettsiden. 


Ålgård Bruktbil AS ønsker 

å kjøpe gravemaskiner, 

1-25 tonn, for videresalg. 

Ta kontakt for enkel, ryddig og 

kjapp handel. Tore - 976 62 380 

Bjørn Magne - 982 67 745 

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 

Ålgård Bruktbil AS ønsker 

å kjøpe traktorer med 

70-120hk, 4wd og 

frontlaster for videresalg. 

Ta kontakt for enkel, ryddig og 

kjapp handel. Tore - 976 62 380 

Bjørn Magne - 982 67 745 

Kombivogn 2 x 4m 

45.000,- + mva 

Opp? 

Behov for lift? 

Vi har utleie på Bryne, 

Vigrestad og Harestad 

i Randaberg. 

Ring oss på 970 85 666 

og nå nye høyder! 

www.ekstralift.no 

Transportkasse 

Kalv, gris og sau 

REPARASJON AV LANDBRUKSMASKINER 

4343 ORRE - TLF. 51 42 81 00 

MOB. 911 50 314 - 986 55 414 

Mål B 2m L 1,6m H 1,2m 

kr 17.500,- + mva 

Fornybarenergi til landbruket 

www.kvernelandenergi.no - Ring 905 56 907 

Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka – Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

borge.meland@gmail.com 

Mob.: 911 74 250 

Vi leier ut minigravere 

fra 1,7 til 2,6 tonn, med 

eller uten fører hytte. 

Meislehammer, steinklype, 

hyggelige priser. 

Ring 970 85 666! 

www.ekstragraver.no 


DRØSET 

Nytt forsøksfjøs på Klepp 

FKRA har startet prosjektet med bygging av 

nytt forsøksfjøs på Stamsædgarden i Klepp. 

Prosjektet er en del av Felleskjøpet Fôrutvikling 

sin satsing. 

Vi skal utvikle og forbedre norske fôrrasjoner 

til mjølkeku. Styrken med å gjennomføre 

forsøk i Norge er at vi bruker kjente 

grovfôrressurser og norske kyr. Felleskjøpene 

får en fantastisk mulighet til å videreutvikle 

FORMELsortimentet. 

Fjøset får en størrelse på ca. 2000 kvm og er 

tilpasset moderne forsøksvirksomhet med 

bl.a. måling av grovfôropptak på individnivå. 

Fjøset er planlagt å stå ferdig første halvår 2019. 

Felles innspill til ny 

gjødselvareforskrift 

FKRA og flere av de store landbruksorganisasjonene 

i Norge har sendt en felles uttalelse 

og innspill til ny gjødselvareforskrift 

til Landbruks og matdepartementet 

(LMD) og Klima og Matdepartementet 

(KMD). Uttalelsen tar utgangspunkt i de 

forslaga til endringer av gjeldende forskrift 

som er sendt fra Landbruksdirektoratet og 

Miljødirektoratet. 

Bransjen er sterk kritisk til de tiltaka som er 

foreslått for å nå klima og miljømål. I uttalelsen 

advares det mot å innføre gjødslingsforskrifter 

som er svakt faglig begrunna, og 

som oppleves som demotiverende for gårdbrukere. 

Svakheter i den faglige begrunnelsen 

er godt dokumentert i uttalelsen fra 

bransjen. Satsing på økte avlinger gjennom 

drenering, kalking og presisjonslandbruk vil 

være et mer effektivt og helhetlig veivalg 

for å redusere næringslekkasjer fra landbruket. 

En av hovedkonklusjonene i uttalelsen 

er at avlingspotensialet i norsk gras og 

kornproduksjon bør/skal utnyttes. 

Ferieavvikling på 

laboratorium 

På grunn av sommerferie og ferieavvikling har 

vi redusert kapasitet på laboratoriet. Jordprøver 

vil derfor ikke bli prioritert i juli. Vi ønsker 

velkommen til nye jordprøver fra 1. august. 

Fra 1. august vil magnesium inngå i grunnanalysen. 

Nye bestillingsskjema og prislister 

vil være tilgjengelig på nettsiden fra 

1. august 2018. 

Riktig tilpasset gjødsling og kalking vil dekke 

plantenes næringsbehov og ivareta en kostnadsbevisst 

og miljøvennlig drift. 

Vi utfører ulike typer jordanalyser på FKRA 

sitt eget laboratorium. 

Bestillingsskjema og priser for jordanalyser 

finner dere på fkra.no. 

FKRA på Gladmat 

Gladmat feirer i år sitt 20 års jubileum, og 

Felleskjøpet Rogaland Agder er en av flere 

hovedsponsorer til Gladmat 2018. FKRA er en 

av de viktigste aktørene for lokal mat. Vi har 

«Med mat i tankene» i alle prosesser som omhandler 

innkjøp, produksjon og salg av driftsmidler 

til landbruket. FKRA er en helt avgjørende 

bidragsyter for at forbrukeren skal få 

sunn og trygg mat gjennom produksjon av 

kraftfôr til dyr og leverandør av driftsmidler. 

Vi har samarbeidet med Gladmat i mange år, 

og sammen har vi fått økt forståelse for 

verdikjeden «Fra jord til bord». Det er derfor 

naturlig at FKRA gjør noe ekstra i jubileumsåret. 

Vår region har: 

8 % av befolkningen i Norge 

10 % av jordbruksarealet 

20 % av Norges samlede husdyrproduksjon 

I år treffer du oss på stand midt på torget der 

næringen er samlet under teksten «Bonden 

på Gladmat». Velkommen innom! 

Husk reingjøring 

av kraftfôrsiloen 

Faren for utvikling av midd og mugg er 

størst i den varme årstiden. Vi minner om at 

kraftfôrsiloen bør tømmes og reingjøres 

jevnlig. Dette for å unngå at det danner seg 

skadelige organismer som kan smitte nytt 

kraftfôr som blir fylt på siloen. Sørg for å 

fjerne gamle fôrrester og desinfiser tanken 

om nødvendig. 

Vær sikker på at tappeluka er stengt før du 

fyller på nytt fôr. Kontroller at innblåsningsrøret 

er godt festet og at skruene er faste. 

Stram alle strekkfisker. Skift alle slangeklemmer 

og tappespjell som er rustskadde. Innblåsnings 

og utluftingsrør må renses regelmessig. 

Vær forsiktig, bruk sikkerhetsutstyr og ikke 

klatre ned i siloen! 

Det er eiers ansvar at tanken er i orden og 

klar for påfylling av kraftfôr, samt at rør, 

spjeld og utlufting er i orden når tankbilen 

kommer. 

Det er til stor hjelp for våre sjåfører og for 

fremkommeligheten at det er ryddig rundt 

kraftfôrsiloen. 

Ansvarlig: Markedskonsulent landbruk Grethe Sevdal

For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura, 

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00. 

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen 

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding 

på Min side er fristen onsdag 

morgen kl. 06:00. 

Skolebesøk hos Nortura Førde 

Elevene i 2. klasse naturbruk ved Voss videregående 

skole besøkte nylig Nortura Førde. 

Turen var lagt opp med to overnattinger ved Mo videregående. 

Første kvelden var det sosial sammenkomst 

med Mo elevene, med grilling og omvisning på gården 

der. 

Skolebesøket har blitt en tradisjon, og lærer Knut 

Skjervheim har vært med på denne turen de 9 siste 

årene. Det ble omvisning på anlegget av tilførselsleder 

Arild Grimeland. 

Slakteformann Ove Varlid, forklarte og viste elevene 

hvordan klassifisering og EUROP-systemet fungerte. 

Storferådgiver Tonje Heggertveit, fortalte elevene om 

sin vei til jobb i Nortura og fikk flere spørsmål angående 

både utdannelsen ved NMBU og veterinærstudier i Budapest. 

Deretter fortalte småferådgiver Johannes Nedrebø 

om sin vei mot dagens stilling i Nortura i tillegg til 

litt faglig om sau, marked og samvirket. 

Elevene var også innom ammekuprodusent Karsten 

Yndestad som har et relativt nytt ammekufjøs med 

Hereford og framfôringsokser, og hos Bente Axelsson 

Prognosen 2018 – Stort overskudd av gris 

Den nye prognosen for 2018 viser et stort overskudd 

av gris i 2018 og en krevende markedssituasjon. 

Det samme gjelder for sau og lam. 

Prognose 2018 – per juni 2018 

Produksjon 

Tilførsler 

tonn 

Indeks 

og Ole Johan Norddal som har et moderne løsdriftsfjøs 

med melkeproduksjon fra Jersey kyr. 

– Vi i Nortura håper dere hadde en lærerik tur som 

engasjerte, og ser allerede fram til neste års besøk, håper 

også dere er fornøyde med de fargerike t-skjortene 

sier Tonje! 

For egg viser prognosen tilnærmet balanse etter at det 

er gjennomført førtidsslakting. 

Markedet for storfe preges fortsatt av underskudd av 

norsk vare, men underskuddet er minkende sammenlignet 

med de foregående årene. 

Engrossalg 

tonn 

Indeks 

Importkvoter 

Markedsbalanse 

Storfe/kalv 85 800 101 7 570 100 900 99 -7 500 

Sau/lam 25 100 94 906 24 100 87 1 900 

Gris 138 700 101 1 500 135 600 99 4 600 

Egg 63 600 101 290 63 900 101 0 

– Et overskudd av gris på det nivået som prognoseres er 

krevende å håndtere innenfor de tilgjengelige virkemidlene 

og produksjonen må ned, sier Ole Nikolai Skulberg, 

direktør for Totalmarked kjøtt og egg. 

Skulberg understreker viktigheten av at svineprodusentene 

forsetter å levere lettere gris, men sier samtidig 

at balanse i markedet ikke kan oppnås uten at purketallet 

går ned. Hans oppfordring til svineprodusentene er 

derfor å redusere antallet purker med 5 %. 

– Prognosen viser også at markedssituasjon for sau 

og lam fortsatt er svært krevende, i tillegg til det prognoserte 

overskuddet for året på 1 900 tonn var nesten 

2 900 tonn på reguleringslager ved inngangen av året. 

Skulberg peker samtidig på at den største utfordringen 

nå er opphopningen av sau på reguleringslager. 

– Hans oppfordring til sauebøndene er å redusere 

antall søyer med 4 prosent. I tillegg ber Skulberg 

sauebøndene om å vurdere egen utrangeringsstrategi 

og forsøke å holde sauene lenger. Dersom alle holder 

påsettet på 22 prosent eller lavere vil vi få en fordeling 

mellom saue- og lammekjøtt som er bedre tilpasset 

markedet, sier han. 

Ny dyrehelseforskrift 

fra 1. juli 

Den 1. juli trer en ny dyrehelseforskrift i kraft 

med blant annet nye krav til flytting av dyr og 

økte krav til smitteforebygging. 

Forskriften inneholder flere nye bestemmelser, i tillegg 

til at den viderefører kravene i den gamle forskriften 

om bekjempelse av dyresjukdommer, samt 

samler bestemmelser fra ulike andre forskrifter. I følge 

Mattilsynet innebærer den nye forskriften at du 

som husdyreier får økt ansvar for å ivareta dyrehelsa. 

Informasjon som fra Mattilsynet og KSL om den 

nye forskriften vil gi viktig veiledning for deg. KSL 

vil også tilpasse sin standard/sjekklister til den nye 

forskriften, og det vil komme ny utgave av KSL standard/sjekklister 

i oktober. 

Mer informasjon finner du på medlem.nortura. 

no, eller i e-post fra Nortura Nyhetsbrev sendt ut 18. 

juni til medlemmer og leverandører. 

Endringer i leveringsvilkår 

for gris 

Edelgristillegget reduseres med 10 øre fra kr 

0,70 per kg til kr 0,60 per kg fra mandag 2. juli, 

samtidig heves grensen for å oppnå tillegget 

fra 55 til 56 i kjøtt%. 

Edelgristillegget for smågris ble redusert fra kr. 10,- 

per stk til kr. 7,50 per stk fra mandag 18. juni, samtidig 

økte skyvetillegget for slaktegris til kr. 100,- når gris 

skyves til etter ønsket henteuke. Gris som hentes 

før ønsket henteuke er skyvetillegget fortsatt kr. 70,-. 

Stans i slakting 

i sommer 

Nortura Forus ikke slakter småfe i uke 27 

og 29 i sommer. Ved Nortura Førde er det 

ferieavvikling i uke 29, så da er det stans i 

all slakting ved anlegget. 

Noen av våre medlemsbutikker har 

også feriestengt, se oversikt på medlem. 

nortura.no, eller kontakt de gjerne om du 

er i tvil. 

KADAVERHENTING 

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

MEDLEMSBUTIKKER 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 / 959 48 785 

Egersund 916 13 256 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Bergen (returslakt) 906 59 946 / 957 84 406 

Sogndal 468 84 540 

NØDSLAKT 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 977 75 210/ 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre (908 94 650) 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Returadresse: 

Bondevennen 

PB 208, sentrum 

4001 Stavanger 

Økt fettprosent 

gir økt betaling 

Når kyrne kommer ut på beite går som regel fettprosenten i melka 

ned fordi friskt beitegras har lavere fiberinnhold enn lagret grovfôr. 

Strukturrikt grovfôr er den enkeltfaktoren som har størst effekt på 

fettprosenten i melka. Det inneholder mye fiber som gir eddiksyre 

og smørsyre i vomma. Disse syrene bygger opp melkefettet i juret 

og melka. 

Vi anbefaler tilpassa fôring for å halde oppe melkevolumet og 

fettprosenten nå i beitesesongen. 

Ta kontakt med din 

TINE-rådgiver for råd 

om tilpassa fôring. 

TINE Medlemssenter 51 37 15 00 - medlem.tine.no

bv2018

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?