Byavisa Moss nr 367

34 BYHISTORIE | BYAVISA MOSS 4. JULI 2018
PÅ FERIEKOLONI: Signes Feriekoloni på Larkollen i Rygge ca. 1910. Det var Moss kommune som i 1908 opprettet feriekolonien for folkeskolebarn. Ukjent fotograf.
POSTKORTMOTIV. ØSTFOLD FYLKES BILLEDARKIV.
På feriekoloni på 1800-tallet
For de fleste av oss er det å ha ferie en
selvfølge og noe vi tar for gitt. I feriene
reises det, soles, bades, drikkes og nytes i
stort monn. Slik har det ikke alltid vært.
HAAKON HATTEVIG tekst
Ordet ferie kom som et fremmedord
til Norge på 1800-tallet
da livet for de fleste handlet
mer om å skaffe mat på bordet
enn det å nyte tilvær elsens uutholdelige
letthet.
For å bedre arbeiderklassens kår
Dette med ferie vokste fram i
takt med at byene vokste seg
større og tettere og behovet for
ren luft ble større. Så tidlig
som på slutten av 1700-tallet
kom ideen med ferie og feriekolonier
i filantropinismen, en
pedagogisk reformbevegelse
grunnlagt av Johann Basedow
(1723-90). Ifølge Basedow
skulle mennesket rives ut av
tidligere fordommer og vrangforestillinger
for så å bli opplyst
om alt som kunne bidra til å
forbedre hele dets livssituasjon
fysisk og sosialt. I Europa ble
feriekolonier et av midlene for
å bedre arbeiderklassens kår.
I det industrialiserte Europa
kom det i 1850-årene ideer om
å hjelpe arbeiderklassebarn ut
av elendighet, i hvert fall i noen
uker om sommeren.
Danmark var tidlig ute og
BLANT DE FØRSTE: En av de første feriekoloniene som ble opprettet var i USA. Bildet som er tatt så tidlig som i 1861 viser
glade barn på Gunnery Camp.
startet med feriekoloni i 1853.
Der ble barna plasserte på gårder,
hvor de ble en del av familien.
I slutten av 1890-årene
fremstod Sveits og Tyskland
som foregangsland, med over
200 feriekolonier. Her ble
barna sendt til egne kolonier i
landlige områder med ansatte
som tok seg av dem. Dette
systemet sørget for at flere barn
fikk nyte godt av tilbudet. I
1899 ble ca. 14 000 barn i alderen
9 til 14 år sendt på feriekolonier
i Tyskland. Ved utgangen
av 1800-tallet hadde en
rekke land i Europa opprettet
feriekolonier. Også USA, Sør-
Amerika, Australia og Japan
hadde feriekolonier på denne
tiden.
Bybarn ut på landet
Det første organiserte tiltak for
å få norske bybarn ut på landet
om sommeren var i regi av
Arbeidersamfunnet i Kristiania
i 1861. I de første årene ble
barna sendt til privatpersoner
på landet, men fra 1891 ble
det kjøpt egne hus og områder,
hvor ansatte tok seg av barna. I
Bergen ble det opprettet en egen
komité for allmuebarns landopphold
i sommerferien i 1882,
initiert av de to legene Joachim
Georg Wiesener og Klaus
Hansen. Arbeiderforeningen i
Trondheim organiserte feriekolonier
fra 1885.
Barna var mellom åtte og
14 år. Foreldrene måtte søke
om opphold gjennom skolen
og elevenes lærer og skolelege
skrev sine anbefalinger. I starten
var kriteriene for å bli valgt
ut svak helse, dårlig økonomi
og at man bodde i de mest
tettbygde og trangbodde områdene.
Senere ble barna valgt ut
dersom foreldrene ikke hadde
anledning og økonomi til å ta
barna med på ferie, eller om
barnerike familier eller eneforeldre
hadde behov for avlastning.
Feriekoloniene ble populære
tiltak med stor tilstrømning,
hvert år måtte mange
barn avvises fordi det ikke var
stor nok kapasitet. I 1920- og
30-årene hadde mange av
Norges større byer steder hvor
de kunne sende barn fra fattige
og vanskelig stilte familier.
Noen kolonier var drevet av
kommunen, andre av frivillige
organisasjoner som menigheter,
sanitetsforeninger egne
feriekolonikomiteer osv. De
første årene hadde feriekoloniene
et tydelig fattigstempel,
men det bleknet med årene. I
etterkrigstiden var det populært
å dra på feriekoloni og
det var rift om de få plassene
som var tilgjengelig. De fleste
feriekoloniene ble avviklet på
1970-tallet. Behovet var da ikke
like stort lenger. Foreldre flest
begynte å få mer sommerferie
og bedre økonomi.
haakon@byavisamoss.no
KILDE: WIKIPEDIA