Bv2818

Årgang 121 • Nr. 28 • 28. september 2018 

120 år 

2 018 

1898 

– Vi må restaurere 

samvirket

Kjenner du nokon som 

hadde sett pris på å 

lesa Bondevennen? 

Gi eit abonnement 

i gåve, då vel! 

1898 

120 år 

Fagbladet for sør- og vestlandsjordbruket 

2 018 

www.bondevennen.no – post@bondevennen.no – Telefon: 51 88 72 61

Makt og avmakt i samvirka 

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN 

Bothild Å. Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Er samvirka i ferd med å gløyma kven 

dei er til for? Har dei blitt så store og 

komplekse at grunntanken og grasrota 

kjem ut av fokus? 

Det er ikkje mindre enn ei kraftsalve 

mot utviklinga i samvirka som Ola-Jørn 

Tilrem, bonde i Brønnøy, kjem med i 

Moldrok-spalta vår denne veka. Den tidlegare 

samvirke-tillitsvalde hevdar, med 

særleg adresse til Nortura, at bonden 

har mista makta og styringa i samvirket, 

og at samvirket sjølv har overtatt alle 

taumane. Tilrem oppmodar bøndene til å 

vakna og ta grep. 

Intern kritikk i samvirka er ikkje noko 

nytt, men fleire utviklingstrekk og hendingar 

dei siste åra og vekene tykkjest 

å ha auka frustrasjonsnivået hjå mange 

bønder, Tilrem inkludert. 

Kontroversane kring innføring av konsernmodellen 

kjenner me. Tine si avgjerd 

om å selja mjølkefrie produkt, og å 

etablera verksemd i Irland, likeså. I desse 

dagar er det Nortura som er i hardt 

vêr, grunna sal av sau til pelsdyrfôr, og 

import, via eit dotterselskap, av svinekjøt, 

midt i ein alvorleg overskotssituasjon. 

Ikkje alle bønder ser korleis desse grepa 

gagnar dei som samvirkeeigarar. 

Landbrukssamvirka er mektige, økonomiske 

aktørar, med ei mengd ulike omsyn 

og interesser å ivareta. I marknaden 

balar dei med endå mektigare krefter: 

daglegvarekjedene, og føringane i handelsavtalane 

Noreg er part i. 

Det skal noko til å forstå kompleksiteten 

i dette spelet. Og det krev mot for å tora å 

stilla spørsmål ved, eller å kritisera, viktige 

avgjerder i organisasjonane. 

Konsernleiinga kan nok argumentera 

for kvifor dei lukkar anlegg, sentraliserer, 

dannar aksjeselskap og satsar internasjonalt. 

Å auke bøndene si kjensle av 

avmakt og framandgjering i eigen organisasjon 

er neppe del av planen, men det 

verkar like fullt å ha blitt ein konsekvens 

av stordrifta. 

Tilrem hevdar at samvirka no er prega 

av at medlemmene har mindre dei skulle 

ha sagt. Dei som stiller ubehagelege 

spørsmål blir utfrosne. Medgjerlege tillitspersonar 

blir framelska. Skinndemokratiske 

prosessar gir inntrykk av 

medlemsdemokrati, slik Tilrem ser det. 

På toppen finn han eit stadig sterkare 

direktørvelde – og i andre enden, alt for 

konforme og lojale bønder. 

Di fleire samvirkebønder som kjenner 

seg att i Tilrem si framstilling, di større 

er grunnen til å ta oppmodinga hans om 

å snu utviklinga, på alvor. 

For det var iallfall ikkje dette samvirke 

var meint å vera. 

BONDEVENNEN Nr. 28 - 28. september 2018 3

REDAKTØR 

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012 

REDAKSJONEN 

Sjur Håland (red. leiar) 

sjur@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972 

GRAFISK 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 65 

ANNONSAR 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENT 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENTSPRIS 2018 

kr 1100,- 

Ilan Sharoni: Teikningar 

Ålgård Offset AS: Trykk 

BLI FAST ABONNENT 

AV BONDEVENNEN! 

Slik gjer dei det der: Inspeksjon av 40.000 slaktedyr i Alberta. 

Canadisk stordrift 

Inspisering av kastratar og kviger føregår frå hesteryggen på Shelter Valley Feedlot, 

ved byen Czar, nær Wainwright i Alberta, Canada. 

Dyra, som er kjøpt frå ammekubesetningar ved avvenning, blir sluttfôra fram til 

slakting her. 

Shelter Valley Feedlot har 40.000 slaktedyr fordelt på to lokalitetar. Gardane er 

91 x 91 meter, og kvar garde rommar 325 dyr. 

20 tilsette, dei fleste kvinner, ser til kvart dyr dagleg. Halte eller sjuke dyr blir 

plassert i sjukegardar eller bahandlingsboksar. Dyra blir også vegde og dagleg 

tilvekst og fôrkostnad vert nøye vurdert. 

Takk til Bengt Egil Elve i Nortura for bilete! 

UTGJEVAR 

Bondevennen SA 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

EIGARAR: 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Nortura SA 

Tine SA 

FRÅ ARKIVET 

For 50 år sidan 

Biologikunnskap 

Danskane seier at det er bondens øye 

der feder studen. I hagebruket taler ein 

om å ha grøne fingrar når ein lukkast. 

Sagt med fagleg terminologi: Det er i høg 

grad anvendt biologi det dreier seg om, 

ikkje einsidig massefabrikasjon der ein 

har full kontroll med alle produksjonsfaktorane. 

Fiaskoen i tomatsektoren 

reiser med full tyngde spørsmålet om vi 

kan biologi, dvs. om vi – dyrkarane (oppdrettarane), 

rettleiarane og dei som arbeider 

i omsetningsapparatet – har fagkunnskaper 

nok om det vi steller med. 

Sjølvsagt har vi ikkje det. Det får vi aldri. 

Frå BV 39 - 1968 

For 100 år sidan 

Kornlagringen 

Iaar har vi det indtryk at det norske jordbruks 

produktionsevne fuldstændig har 

overveldet administrationen. Vi staar nu 

overfor det beklagelige faktum, at store 

mængder korn vil bli skjæmt, fordi staten 

ved sin mindre gode administration ikke 

har sørget for at ha lagringsrum nok. Man 

gaar øiensynlig kun ut fra lagring – og det 

ovenikjøpet paa et meget sent tidspunkt 

av aaret – av det korn staten skal kjøpe. 

Man tar ikke i betragtning at under normale 

forhold, d.v.s. hvis staten ikke hadde 

sat sine stramme regler for omsætningen, 

vilde en meget større mængde korn 

kommet i handelscirkulation. 

Frå BV 39 - 1918 

4 Nr. 28 - 28. september 2018 BONDEVENNEN

HØYR! 

Årgang 121 • Nr. 28 • 28. september 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Foto: 

Ragnhild 

Meland 

«Eg trur det er 

eit falskt skilje 

mellom økologiske 

og konvensjonelle 

bønder» 

– Må ha garanti for avsetnad 

Kathrine Kinn meiner bønder må få garanti for avsetnad 

av økologiske produkt, slik at produksjonen av økologisk 

mat aukar. Ho vonar Økouka kan vere til inspirasjon. 

– Vi må restaurere 

samvirket 

Framside: Ola-Jørn Tilrem mener 

bøndene må ta tilbake styringa 

med samvirkene. Foto: privat 

DENNE VEKA I BONDEVENNEN 


Økouka blir i disse dagar arrangert i dei 

fleste fylka i Norge. Arrangementet er eit 

initiativ frå 11 aktørar og organisasjonar 

som arbeider med økologisk og biodynamisk 

produksjon og forbruk. 

– Me har ei brei målgruppe, og vil nå 

forbrukarar, kokkar, daglegvareaktørar, 

og både økoprodusentar og konvensjonelle 

produsentar, seier Kathrine Kinn, 

nasjonal koordinator for Økouka. 

Kinn seier det er fleire arrangement 

på fleire av dei lokale programma som er 

aktuelle for bønder, økologiske eller ei. 

– Me håpar sjølvsagt me når bønder 

som vurderer å legge om til økologisk, og 

at me greier å engasjere volumprodusentar. 

Eg trur alle bønder kan ha nytte av fagprogramma. 

Me blir aldri utlært på korleis 

me best kan ta vare på jorda, seier Kinn. 

– Kvar er flaskehalsane for økologisk 

mat; slakteria og meieria, daglegvarebutikkane, 

eller produsentane? 

– Eg trur det er flaskehalsar fleire stader. 

Me skulle gjerne sett at det var eit større 

volum av økologisk produksjon, for det er 

ein marknad for denne maten. Nyleg kom 

ein rapport som syner at salet av økologisk 

mat her til lands fortsatt aukar. Men produsentane 

må ha ein garanti for avsetnad av 

produkt, særleg viss dei skal rigge til for ein 

større produksjon, seier Kinn. 

– Kva bør gjerast for å auke øko-produksjonen? 

– Dette kan ikkje løysast berre ein 

stad, me må jobbe frå jord til bord. Butikkane 

må jobbe for å løfte dei økologiske 

varene, og nasjonale føringar må motivere 

til auke i produksjonen av frukt og 

grønsaker. No er det importen som tek 

denne marknaden. Det burde me gjere 

om på. Og så er praksisen med at økologisk 

produsert mjølk og kjøt går ut i 

marknaden som eit konvensjonelt produkt 

utruleg demotiverande for produsentane 

som gjer jobben, seier Kinn. 

– Målsettinga om femten prosent auke i 

økologisk matproduksjon er tatt vekk. Kva 

har det å seie? 

– Det er openbart at det burde vore 

eit klart mål, både for produksjon og forbruk. 

Det er vanskeleg å nå mål som ikkje 

er der. Jordbruket og organisasjonane 

rundt er flinke til å jobbe saman, trass 

i at det ikkje er noko mål. Det er fortsatt 

mykje bra som skjer. 

– Er økologisk fortsatt noko sært og 

smått, eller er dette ei utdatert stereotypisk 

omtale? 

– Eg trur dette har snudd. Etter denne 

tørkesommaren kan det vise seg at økologisk 

produksjon kan ha fortrinn, med 

fokuset på jord, jordstruktur og humus. 

Eg trur det er eit falskt skilje mellom 

økologiske og konvensjonelle bønder. 

Det er ikkje noko «oss» og «dei». Begge 

gruppene er interessert i å forvalte jorda 

og få økonomi i produksjonen. Dei kan 

lære mykje av kvarandre, meiner Kinn. 

REPORTASJAR 

Sparer tid med slangespreiing.....................................10 

Plant eit epletre, helst to!....................................................24 

AKTUELT 

Store konsekvensar ved glyfosatforbod......... 6 

Afrikansk svinepest sprer seg...................................... 8 

Nøgd med ny mjølkerobot...................................................13 

Tips til grep for å utnytta 

auka mjølkekvote..............................................................................14 

DESSUTAN 

2018-tørken sett frå verdsrommet..........................16 

Samvirket må tilbake til fremtiden........................18 

Overvann – skade og erstatning................................20 

Attlegg................................................................................................................22 

... og pærer!...............................................................................................26 

Lesarbrev.......................................................................................................27 

Faglag.................................................................................................................28 

VEKAS SITAT 

«Me har jo klart 

oss før utan 

glyfosat, så 

umogleg er det 

ikkje.» 

KIRSTEN TØRRESEN, 

SIDE 6 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Store konsekvensar ved glyfosatforbod 

Framtida for glyfosat er i det blå. Redusert kornavling, hyppigare pløying og auka 

jorderosjon kan bli konsekvensen av eit forbod, i følgje ein ny NIBIO-rapport. 

Sjur Håland 

I den omfattande, ferske rapporten, publisert 

i september, blir konsekvensar 

for jordbruk og matproduksjon ved ei 

utfasing av glyfosat etter 2022 diskutert. 

I samandraget blir det påpeika at «dersom 

glyfosat fases ut er en redd det vil få 

store negative konsekvenser for jordbruk 

og matproduksjon». Det blir understreka 

at bruken av glyfosat alternativt kan reduserast 

mykje ved meir optimal bruk. 

Rapporten peikar på sprøyting til rett 

tid og under gunstige tilhøve. Å tilpassa 

dosen til ugrasartar, vêret og storleiken 

på ugraset blir også halde fram, saman 

med potensialet i bruken av presisjonssprøyting 

(automatisk flekksprøyting). 

Ikkje umogleg 

– Men er det mogleg å driva gras- og 

korndyrking i Norge heilt utan bruk av 

glyfosat? 

Kirsten Tørresen er forskar hjå NIBIO 

og prosjektleiar for rapporten Alternativer 

til glyfosat i korn og grasmark. 

– Me har jo klart oss før utan glyfosat, 

så umogleg er det ikkje, men eit slikt 

scenario vil heilt klart få konsekvensar. 

Tørresen peikar på kvekekampen i 

korn, som ei av utfordringane. 

– Mekanisk kvekekamp er mogleg, 

men er likevel ei vanskeleg øving, ikkje 

minst i høve til målet om redusert 

jordarbeiding. Intensivert jordarbeiding 

fører som kjent til meir jorderosjon. Så 

er det slik at om ein ikkje får nedkjempa 

kveka skikkeleg, vil det føra til reduserte 

kornavlingar. Ein av figurane i rapporten 

synar tydeleg at auka kvekeinnhald gir 

lågare kornavling. Aukar kvekeinnslaget 

i kornåkeren med ein prosent, blir 

kornavlinga redusert tilsvarande. 

Kan ikkje brakka 

I grasdyrkinga blir glyfosat nytta til brakking 

av areal for å ta knekken på kveke, 

andre fleirårige overvintrande ugras og 

kulturgraset. 

– Problemet blir at utan glyfosat får 

ein ikkje brakka. Hyppigare pløying, på 



«Status no er at glyfosat er godkjent 

ut 2022. Kva som vil skje etterpå er 

usikkert. Det kan gå i begge retningar. » 

dei areala det er mogleg å pløya, vil nok 

bli ein av konsekvensane av eit forbod. 

Ein annan konsekvens vil gjerne bli at 

ugraset i større grad blir ein del av avlinga, 

held Tørresen fram. 

Ho forklarar at tofrøblada ugras kan 

bekjempast med andre ugrasmiddel. Med 

kveka er det annleis, den kan per i dag ikkje 

bekjempast med andre ugrasmiddel. 

– Sjølv om kveka i ei eng har fôrverdi, 

vil enga til slutt få eit anna innhald enn 

det som fôrdyrkaren sådde. 

– Ligg det i korta at det vil koma eit forbod 

mot glyfosat? 

– Det kan eg ikkje svara på. Status no 

er at glyfosat er godkjent ut 2022. Kva 

som vil skje etterpå er usikkert. Det kan 

gå i begge retningar. 

Kan redusera bruken 

– Kva vil du trekkja fram som den viktigaste 

bodskapen i NIBIO-rapporten? 

– Det er at eit bortfall av glyfosat vil 

få store konsekvensar, særleg i korndyrkinga. 

Samstundes meiner eg at me kan 

retta merksemda meir mot å redusera 

bruken. Sprøyting med glyfosat har auka 

med åra, eg er ganske sikker på at me 

kan klara oss med mindre utan at det får 

store konsekvensar. Presisjonssprøyting 

og bruk av andre typar reiskap som tar 

rotutgras med mindre forstyrring av jorda, 

er døme på løysingar me har peika på 

i rapporten. 

Ikkje alternative middel 

Ingvar Hobberstad er kategorisjef hjå 

Felleskjøpet Rogaland Agder. Han har i 

ei årrekkje mellom anna hatt ansvar for 

innkjøp av plantevernmiddel til kundane. 

Forbod: Bruken av glyfosat har vore ein 

del av det konvensjonelle landbruket i 

Norge sidan 1974. EU sit med nøkkelen. 

Glyfosatbruk er stadig meir omstridd og 

kan bli forbode ved utgangen av 2022. 

Foto: Istock. 

Kirsten 

Tørresen 

– Trur du det vil koma kjemiske alternativ 

til glyfosat om det blir eit forbod? 

– Nei, det trur eg ikkje. Me må nok 

gjera rekning med å eventuelt greia oss 

utan glyfosat og heller sjå på alternative 

dyrkingsmetodar. 

Hobberstad minner om at eit eventuelt 

forbod ligg fire år fram i tid. Å ha litt 

is i magen, er ikkje så dumt, meiner han. 

– Det er langt fram til utgangen av 

2022. Ting endrar seg, det er ingen grunn 

til å uroa seg unødig. Kva EU bestemmer 

seg for, kan me lite gjera med. Utviklinga 

innan bruk av ny teknologi, som robotar 

med utstyr for punktsprøyting er berre 

i startgropa. Eg trur det kjem til å skje 

mykje nytt og spanande innan plantevern 

dei komande åra. 

Strid om glyfosat 

I november 2017 godkjente EU bruken av glyfosat for fem nye år, fram til 15. 

desember 2022. Godkjenninga betyr ikkje at det har vorte stilt kring bruken av 

det omstridde ugrasmiddelet. Stridsspørsmåla er om glyfosat er kreftframkallande 

eller ikkje, og om middelet, som har vore godkjent i bruk i Norge sidan 

1974 blir ein del av farmtidslandbruket. 

I august 2018 vart det amerikanske bioteknologikonsernet Monsanto, som 

produserer Roundup, dømt av ein domstol i San Francisco til å betala 290 millionar 

dollar, nær 2,5 milliardar kroner, i erstatning til den kreftsjuke gartnaren 

DeWayne Johnson. Sterke krefter i opinionen held fram at verkestoffet glyfosat 

er kreftframkallande. I følgje NRK hevdar Johnson sin advokat at Monsanto har 

undertrykt injurierande studiar, slik andre tidlegare freista å omgå studiar knytt 

til for eksempel tobakk, asbest og benzen. I kjølvatnet av dommen, ventast det 

framover nye gigantsøksmål mot produsenten, medan landbruket i EU og Norge 

framleis må leva i uvissa kring den framtidige bruken av glyfosat. Eit forbod 

er med andre ord ikkje utenkjeleg. 



Afrikansk svinepest sprer seg 

Afrikansk svinepest fortsetter å spre seg i Europa. 

Tidligere har spredningen forekommet bare i Øst-Europa, 

men nå er svinepesten også påvist i Belgia. 


Nylig ble afrikansk svinepest påvist to 

steder i Europa: I en villsvinbesetning i 

Belgia, og i Kaliningrad i Russland. Sistnevnte 

sted måtte 128 000 gris slaktes 

som følge av sykdomsutbrudd – en av de 

største nedslaktingene som følge av svinepest 

i Europa. 

– Det er ikke første gang afrikansk 

svinepest er påvist på det europeiske 

kontinentet. Det som er spesielt, er at 

spredningen av viruset gjør store hopp. 

Det vil si at nye utbrudd oppstår langt 

borte fra tidligere utbrudd, sier Carl Andreas 

Grøntvedt, fagansvarlig svin ved 

Veterinærinstituttet, til Bondevennen. 

– Den nylige påvisningen av viruset 

i Belgia er hele 800 kilometer borte fra 

tidligere påviste tilfeller, sier Grøntvedt. 

Den typen afrikansk svinepest som 

nå sprer seg, kom via Georgia i 2007 og 

har vært tilstede i de baltiske landene og 

Polen siden 2014. Dette er en annen type 

enn den som har vært på Sardinia i Italia 

siden slutten av 1970-tallet. Afrikansk 

svinepest ble i 2017 påvist på villsvin i 

Tsjekkia, mer enn 500 kilometer borte 

fra tidligere påviste tilfeller. Afrikansk 

svinepest er tidligere også påvist ved et 

slakteri i Murmansk, 200 kilometer fra 

norskegrensen, ifølge Nationen. 

Viruset lever lenge 

Viruset er stabilt i biologisk materiale, og 

kan være smittefarlig i fryst kjøtt i flere 

år. 

– Viruset smitter ikke til mennesker, 

men gris kan bli smittet ved inntak av infisert 

kjøtt. I privat bakgårdshold av gris 

har dyr blitt smittet ved inntak av infisert 

kjøttavfall. Denne type grisehold er 

ikke vanlig i Vest-Europa. I Norge er det 

krav til svinefôr som skal sikre at fôret 

er trygt og ikke inneholder smittestoffer, 

sier Grøntvedt. 

Viruset er stabilt smittefarlig, og 

ifølge Grøntvedt bidrar menneskelig aktivitet 

til smittespredningen. Med menneskelig 

aktivitet menes handel med 

infiserte griser og sæd, samt infiserte 

kjøttprodukter, dyretransporter, klær og 

utstyr. 

– Hvordan kan smitten eventuelt komme 

inn til Norge? 

– Veterinærinstituttet sine vurderinger 

er at grovfôrimport fra områder som 

har smitten, for eksempel de baltiske 

landene, utgjør en risiko, sier Grøntvedt. 

Han påpeker at Mattilsynet, Veterinærinstituttet 

og Animalia fraråder å 

bruke importert grovfôr til gris. Innførsel 

av kjøttprodukter med smitte kan også 

utgjøre en fare dersom slike produkter 

skulle ende opp med å bli spist av tamsvin 

eller villsvin. 

– Om en ferdes i et område der det er 

smitte, for eksempel på villsvinjakt, er 

det også mulig å ta med seg smitten til 

nye områder, sier han. 

Villsvin utgjør risiko 

Villsvinbestanden i Norge er liten, men 

noen steder er den ikke oversiktlig. 

– I fjor ble det rapportert felling av 

omkring 200 villsvin i Norge, mens det i 

Sverige ble felt over 100 000. Men det finnes 

en villsvinpopulasjon i Østfold, hvor 

vi ønsker oss bedre oversikt over helsesituasjonen, 

sier Grøntvedt. 

Tidligere i år uttrykte Norsvin bekymring 

over den uoversiktlige villsvinsituasjonen 

på Østlandet. Organisasjonen 

viste til hvorfor en stor villsvinstamme vil 

være en konstant trussel mot den gode 

dyrehelsa i Norge. Norsvin mener også 

at trusselen er større i Norge enn andre 

land, hvor det ikke brukes så mye strø og 

rote- og aktivitetsmateriale. Selv om de 

fleste svinebesetninger har god smittebeskyttelse 

er det stor risiko for å få inn 

smittestoffer på denne måten. Halm, høy 

og ensilasje høstes fra jorder der det kan 

være villsvinavføring, eller dyr som har 

dødd av ulike sykdommer. Norsvin viser 

også til at utegrisproduksjon vil være 

spesielt utsatt for smitte fra villsvin. 

– Veterinærinstituttet er opptatt av 

villsvinhelse, særlig for å forebygge 

smitte av sykdommer til Norge og mellom 

villsvin og tamsvin, sier Grøntvedt. 

Mistanke, men aldri påvist 

I Norge har det vært mistanke om virusutbrudd, 

men så lang har afrikansk svinepest 

aldri blitt påvist. 

– Afrikansk svinepest er klassifisert 

som en A-sykdom, og enhver mistanke 

om sykdommen skal umiddelbart meldes 

til Mattilsynet. Både veterinærer og 

produsenter har meldeplikt. Fra tid til 

annen undersøker vi materiale der det 

har vært mistanke om virus, og det har vi 

gjort i mange år, sier Grøntvedt. 

– Dersom smitten kommer inn i en tamgrisbesetning 

i Norge, hva må til for at viruset 

skal spres? 

– Viruset spres mest effektivt gjennom 

direkte kontakt mellom svin, enten 

i samme besetning eller på tvers av besetningene. 

Utover dette kan også smitte 

overføres mellom besetninger blant annet 

via klær eller utstyr, sier Grøntvedt. 

Tydelige sykdomstegn 

Det afrikanske svinepestviruset som 

sprer seg i Europa, gir tydelig klinisk 

sykdom på grisen. Inkubasjonstiden er 

fra ett til femten døgn. Sykdomsforløpet 



9 

8 

10 

6 7 

1 

3 

5 

11 

4 

13 

12 

2 

14 

15 

16 17 

Svinepest i vekst: Kartet viser en oversikt over 

europeiske land hvor afrikansk svinepest har 

vært påvist, fra 2007 og frem til i dag: 1 - Belgia, 

2 – Italia, 3 – Tsjekkia, 4 – Ungarn, 5 – Polen, 

6 – Kaliningrad (Russland), 7 – Litauen, 

8 – Latvia, 9 – Estland, 10 – Russland, 

11 – Hviterussland, 12 – Moldova, 

13 – Romania, 14 – Bulgaria, 15 – Georgia, 

16 – Armenia, 17 – Aserbajdsjan. 

Kilde: Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE). 

Illustrasjon: Bondevennen 

er vanligvis akutt og dødeligheten meget 

høy, opptil 100 prosent. Grisen er mest 

smittsom etter at de kliniske symptomene 

har begynt å komme. 

– Symptomene er høy feber, blødninger 

i huden, nedsatt fôropptak, og 

dødsfall. Dyrene blir veldig syke, med 

en svært redusert allmenntilstand, sier 

Grøntvedt. 

– Mennesker som har med svin å 

gjøre, bør være oppmerksomme på utviklinga 

av viruset, og ikke minst helsa til 

dyrene, oppfordrer Grøntvedt. 

Afrikansk svinepest: 

Afrikansk svinepest er en meget smittsom virussykdom hos svin. Lidelsen er 

karakterisert ved høy feber, sterkt påkjent allmenntilstand, rødlig misfarging 

og blødninger i huden og meget høy dødelighet. Den kan ikke skilles fra klassisk 

svinepest uten bruk av laboratorietester. 

Afrikansk svinepest er en A-sykdom og forekomst av eller mistanke om 

afrikansk svinepest skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet. 

Viruset smitter kun til dyr av svinefamilien. Tamsvin og europeisk villsvin er 

svært mottakelige for infeksjonen med påfølgende høy dødelighet. 

Fôring med infisert matavfall er den viktigste årsaken til spredning av smitten 

til nye kontinenter og nye land slik man har sett i Kaukasus og i andre områder 

av Russland. Viruset kan også spres over lange avstander ved handel 

med infiserte griser og sæd, og via infiserte dyretransporter, klær og utstyr. 

Lokalt er kontakt mellom griser en viktig årsak til smittespredning. Spredning 

via luft forekommer kun over korte avstander. Sprøytespisser, fluer og andre 

insekter kan være mekaniske smittebærere. 

Inkubasjonstiden for afrikansk svinepest er fra 1 til 15 døgn. Sykdomsforløpet 

er vanligvis akutt og dødeligheten meget høy, opptil 100 prosent. De vanligste 

sykdomstegnene er høy feber (over 40 °C), ingen matlyst, rødflammet hud med 

blødninger, rask overflatisk pust og flytning fra nese og øyne. 

Det er ingen effektiv vaksine mot afrikansk svinepest. 

Kilde: Veterinærinstituttet 


Sogndal 

GARDSREPORTASJE 

Bergen 

Linda og Emil Herredsvela eig og driv 

hennar heimegard på Fuglestad på Brusand 

i Hå kommune på Jæren. Barna er Ingrid 

Linnea (14), Eiril Andrea (5) og Olaus (2). 

Linda har halv stilling i barnehage i tillegg. 

Familien driv med mjølkeproduksjon, 

kvigeoppdrett og sau. Kufjøset var nytt i 

2014. Mjølkekvoten er 350.000 liter. Talet på 

vinterfôra sauer av NKS og Dorset er 110. 

Samla disponibelt areal til fôrproduksjon og 

beite er kring 700 dekar. 440 dekar, eigd og 

leigd, er dyrka. 

Stavanger 

Hå 

Valle 

Skien 

Arendal 

Tønsberg 

Kristiansand 

Husdyrgjødsel: Emil Herredsvela har plass til 1400 kubikkmeter gjødsel i kummen under fjøset. I staden for iblanding av vatn tilfører 

han kjemikaliar i gjødsla gjennom vinteren for å få ein tynnflytande homogen masse som eignar seg til slangespreiing. 

Sparer tid med slangespreiing 

Emil Herredsvela har mange jern i elden og må vera effektiv. Det er berre 

ein av mange grunnar til at han brukar slangespreiar til gjødslinga. 

Sjur Håland 

Bonden pumpar husdyrgjødsel frå hovudlageret 

på 1400 kubikkmeter under fjøset 

over til fleire andre lager han leiger i nærleiken. 

I tillegg har han bygd eit eige lager 

på eine myra på eigedomen. Emil har etter 

kvart 140 dekar spreieareal til overs. 

Det betyr at nabobønder fyller opp gjødsel 

i dei lagera han ikkje når med slange frå 

hovudbruket. Entreprenøren, Per Jarle 

Kvalbein, stiller med utstyret som trengs, 

mellom anna 1000 meter med slangar. 

– Kapasiteten er enorm. Me flyttar 

store mengder husdyrgjødsel på kort tid, 

seier Emil. 

Erstattar vasstilsetjing 

I staden for å blanda i ekstra vatn, eller 

vrakmjølk frå meieriet, i gjødsellageret 

for å få tynn nok blanding, brukte Emil 

siste vinteren middelet Penergetic i omrøringskanalane 

under spaltene for å 

tynna ut gjødsla. Felleskjøpet Rogaland 

Agder har testa ut stoffet på fleire bruk 

før det no kjem i ordinært sal. Det finst 

allereie ulike middel frå andre forhandlarar 

i handelen som skal gi liknande effekt. 

Penergetic har melasse og kalk som 

hovudingrediensar og skal etter jamleg 

tilsetjing gjennom vinteren få gang på 

bakterieveksten og gi ein tynnflytande 

homogen masse i gjødsellageret. 

– Det fungerte etter oppskrifta hjå meg. 

Konsistensen endra seg og gjødsla danna 

ikkje kåpe på toppen. Einaste ulempa var 

at det kom litt skum over spaltene ei tid, 

men det roa seg fort, fortel Emil. 

Under spreiing var det mindre lukt 

enn vanleg, og gjødselkonsistensen var, 

i følgje Emil, veleigna for stripespreiing. 

– Med slangespreieutstyret doserte 

me fem tonn på målet i vår, heilt utan 

vassblanding. Gjødsla virka meir «roten» 

og flaut godt ut mellom stripene. 


«Eg vil heller ha kviger, og dei skalvera 

avkom etter gode ”robotoksar”.» 

EMIL HERREDSVELA 

– Kvifor har du valt slangespreiing? 

– Våren er travel. Slangespreiing er 

svært effektivt. Eg rullar ut slangar medan 

entreprenøren kjører slangespreiaren 

med traktor utstyrt med tvillinghjul. 

Dermed blir jobben gjort på få timar, 

medan viktigaste bonusen er minimal 

jordpakking. 

NKS og Dorset 

Landskapet er kupert og jordene på Fuglestad 

på Brusand i Hå er mindre i areal 

enn det som er mest vanleg på Flat- 

Jæren. Transportetappane blir dermed 

gjerne større. Emil Herredsvela kjem 

trillande inn i tunet med traktor og dyretransportkasse. 

Han har vore på Sandve, 

på ein av gardane han leiger, og gjort klar 

til å henta heim dei siste 25 lamma som 

skal leverast til slakteriet denne hausten. 

Besetninga består av 80 vinterfôra 

NKS og 30 vinterfôra Dorset. 

– Og så har ungane kvar sin sau av rasen 

Svartfjes, presiserer Emil, og synar 

veg inn til kjøkkenet der også svigerfar, 

Jarl Nord-Varhaug, sluttar seg til rundt 

bordet. 

– Det er han som steller sauene når 

han ikkje er på arbeid som inseminør, 

understrekar Emil. 

Kring halvparten av Dorset-sauene 

lemmar i januar. Kjøtet frå desse lamma 

er eit nisjeprodukt som blir levert til restaurantmarknaden. 

Andre halvparten 

av Dorset-søyene lemmar samstundes 

med NKS-sauene, i mars, april. 

– Lemminga skal vera ferdig til første 

mai. Då vil me ikkje tenkja på anna enn 

våronna. 

Talet på slaktelam vart noko lågare 

enn vanleg i år. 

– Me var uheldige og fekk ein del kasting 

i vår. Årsaka er ukjent, men det kan 

ha samanheng med kvaliteten på vinterfôret 

etter den elendige regnsommaren 

i fjor. Eg er med i verering, det var også 

nokre av verane våre som synte seg å ikkje 

fungera, det kan kanskje også skuldast 

fôret, seier bonden. 

Kjønnsseparert 

Kufjøset på 750 kvadratmeter var nytt 

i 2014. Investeringa på drygt 6 millionar 

kroner er verdt kvar krone, i følgje Emil. 

Her er det plass til 52 kyr pluss kviger. 

Ein del av den gamle driftsbygningen er 

kopla til nybygget og gir plass til sjuke/ 

kalvingsbingar og ei god småkalvavdeling. 

Mjølkekvoten er 170.000 liter eigd 

pluss 180.000 liter leigd. Ytinga ligg kring 

9000 kilo EKM. Han brukar 26 kilo kraftfôr 

per 100 kilo mjølk. 

– Nett no er snittytinga 34 kilo. Det tydar 

på at innhaldet i grovfôret dette året 

er noko heilt anna enn fjoråret. Dessutan 

går dyra framleis på beite. Men no er 

beitesesongen på hell. 

Oksekalvane blir selde fire dagar 

gamle til ein kjøtprodusent i distriktet. 

Oksane er elles i fåtal. Emil brukar 

kjønnsseparert sæd til kyrne. 

– For å få mest mogleg kviger. Oksar 

herjar med innreiinga. Eg vil heller ha kviger, 

og dei skal vera avkom etter gode «robotoksar». 

Kvigene som ikkje blir rekruttert 

til eigen mjølkeproduksjon, blir selde. 

Pumper dreneringsvatn 

Garden disponerer kring 700 dekar totalt. 

Då er haug og hammar inkludert. Til 

garden høyrer 100 dekar dyrka. Han leiger 

i tillegg 340 dekar dyrka mark innafor 

ein radius på tre kilometer frå tunet. 

Her er alle typar jord. Frå grushaldig lett 

jord til krevjande myrar. Enkelte område 

ligg så lågt at dreneringsvatnet må pumpast 

over i åa. Heile fire pumper er i drift 

til dette føremålet. I sommar kunne han 

stenga pumpene og såleis få høgare vasstand. 

– Det var dei områda som gav best avling 

då tørkesommaren var på sitt verste, 

summerer han. 

Kona, Linda, arbeider halv stilling i ein 

barnehage. Ho er engasjert i drifta og er 

med i fjøset ved behov. Behovet kan fort 

melda seg. Emil har sterk rygg og har 

klipt sauer i ei årrekkje. 

– Det begynte før bondekarrieren 

tok til. Eg køyrde lastebil i mange år og 

hadde behov for fysisk aktivitet i tillegg. 

Sidan då har eg halde på dei gamle kundane. 

Fjøset: Kyr, kviger og røktarar har 

det godt i fjøset på 750 kvadratmeter 

som var nytt i 2014. 


GARDSREPORTASJE 

Slange: Slangespreiing av husdyrgjødsel er arbeidssparande og reduserer faren for 

jordpakking. Emil Herredsvela bruker metoden på mesteparten av arealet han disponerer. 

Nokre få plassar må han bruke gjødselvogna for å koma til. Illustrasjonsfoto: Agromiljø AS. 

Gjetarhundar 

Emil er aktiv i gjetarhundmiljøet. Det er 

det tradisjon for på bruket. 

– Det var ein påtvungen aktivitet, som 

følgde med garden, flirar han, og kikkar 

bort på svigerfaren. 

Hundane har fleire oppgåver enn å 

gjeta sauer. Å ha topp trena hundar gjer 

arbeidet med å jaga kyr og kviger til og 

frå dei ulike beita langs offentleg veg 

langt enklare. Tevlingane er høgtidsdagar, 

og, sjølv om dei på Fuglestad har 

sine sauer på beita heime, var han og 

eine hunden tidlegare i haust med på 

sanking i Fidjelandsheia. 

– Korleis har sommaren vore? 

– God. Det er mykje betre med tørke 

enn for mykje regn. Me har rett nok mindre 

vinterfôr enn vanleg, det kompenserer 

me med kraftfôr, seier han. 

No kikkar han opp mot skydekket og 

ventar på opplett slik at resten av tredjeslåtten, 

vel 100 dekar, kan bergast i hus. 

– Vêret var bra for ei tid sidan. Eg valde 

å venta for å få enda meir volum. Det 

nyttar lite å trega eller å verta oppjaga. 

Me får ta det som det kjem, seier Emil 

Herredsvela. 

Sjølvmelding 

Mest nøgd med: Heilt klart det nye 

fjøset. Det er luftig, enkelt og triveleg 

for folk og dyr. 

Kunne gjort annleis: Hm, ikkje som 

eg kjem på nett no. Det går helst 

godt. Me kunne forresten hatt meir 

plass til kvigene. 

Tips til andre: Om me skal halda oss 

til temaet slangespreiing, vil eg seia 

at metoden har kome for å bli og kan 

anbefalast. Det blir mindre jordpakking 

og spart arbeidstid. 

Slangespreiing er framtidsretta 

– Stadig større del av husdyrgjødsla kjem 

til å bli spreidd med slangespreiarutstyr 

i åra som kjem, meiner seniorrådgjevar 

hjå Norsk Landbruksrådgiving i Rogaland, 

Ragnvald Gramstad. 

Hovudargumenta hans for påstanden 

er jamnare fordeling og betre utnytting 

av husdyrgjødsla, redusert jordpakking 

og ei meir langvarig eng, ikkje minst 

dersom ein kombinerer gjødselspreiinga 

med vedlikehaldssåing/våtsåing. 

– Dessutan blir det gitt offentleg 

tilskot for miljøvenleg spreiing av husdyrgjødsel. 

Kapasiteten på utstyret er 

også eit viktig moment. Ved å leige tenestane 

hjå entreprenør eller å samarbeide 

om arbeid og kostnadsdeling 

med naboen får du fristilt tid til andre 

oppgåver. 

Gramstad meiner at arrondering og 

små skifte ikkje bør stoppa utviklinga. 

– Utnytting av tomme gjødsellager, 

mobile mellomlager og pumping av lort 

over lengre avstandar er fullt mogleg. 

Her sparar du mykje tid, dekk og diesel. 

Gjødsla bør ikkje innehalda meir enn 

tre-fire prosent tørrstoff for å fungera 

i eit slangespreiaropplegg. Det betyr 

vassinnblanding. 

– Vatn er ein fordel i høve nitrogenutnytting, 

nedsiging i jorda og sparte utgifter 

til kunstgjødsel. 

Han omtalar innblanding av kjemikaliar 

der det er mindre aktuelt å blanda i 

vatn som spanande, men understrekar 

at om bonden har gratis vatn og nok lager 

til vassblanding, vil det vera enklaste 

og gjerne beste alternativet. 

Ragnvald 

Gramstad 

– Enkelte kjemikaliar har ein fortynnande 

effekt samstundes med at «limet» 

i lorten til ein viss grad blir fjerna. Også 

middelet som er brukt hjå Emil Herredsvela 

ser ut til å tilføra eit limfjernande og 

fortynnande bakterieliv i gjødsla, noko 

som gjer det fullt mogleg å pumpe og 

spreie med slangespreiar også utan å 

blanda inn vatn. 


Nøgd med ny mjølkerobot 

Røyneberg Samdrift var først ute i landet med å installere DeLaval sin nye mjølkerobot, 

DeLaval VMS V300. – Så langt er me nøgd, seier bonde Anne Kristin Røyneberg. 



I sommar lanserte DeLaval sin VMS300- 

mjølkerobot, oppfølgaren til Classic. 

Røyneberg Samdrift på Sola i Rogaland 

var først i landet til å få den nye modellen 

på plass i fjøset. Samdrifta er driven 

av Arnstein og Anne Kristin Røyneberg, 

og Bent Ove og Anne Kristin Myklebust. 

Mjølkekvoten er på 780 tonn. 

To robotar 

Ti år etter at den første av to Classic-robotar 

vart montert i fjøset, var det dags 

for å skifte ut den eldste. Då Bondevennen 

var på besøk var det berre tre veker 

sidan den splitter nye DeLaval VMS300 

vart installert. 

– Så langt er me nøgd, seier Anne 

Kristin Røyneberg. 

Betre utmjølking 

Einar Iversen, produktsjef for DeLaval 

VMS, lokkar med betre forbehandling og 

betre stimulering av jura, slutt på ubehagelege 

vakuumsvingingar, og kortare og 

meir haldbare mjølkeslangar av silikon. 

– Med nytt kamera, ny programvare 

og eit nytt arbeidsmønster har vår nye 

modell ein ny òg ein betre måte å finne 

spenane på. Roboten jobbar raskare, 

faktisk er det mykje som tyder på at V300 

arbeider 30 til 40 sekund raskare per ku, 

enn det Classic-modellen gjer. Resultatet 

av endringane som er gjort på V300- 

modellen, er eit sikkert påsett og kortare 

utmjølkingstid, samanlikna med Classic, 

seier Iversen. 

Nøgd bonde: Anne Kristin Røyneberg er nøgd med den flunkande nye DeLaval VMS300. 

I bakgrunnen til høgre i biletet kan ein skimte robot nummer to, som er av Classic-modellen. 

Røyneberg Samdrift har no ein V300 

og ein Classic i fjøset. Anne Kristin Røyneberg 

stadfestar det Iversen seier om 

spenepåsett. 

– Det er mykje betre enn den gamle. Det 

er berre «smokk», så er det på, seier ho. 

Peikeskjermen kjem også med ny 

programvare. 

– Bøndene kan også bruke mobiltelefon 

eller nettbrett for å styre programmet, 

og dei får tilgang til informasjonen 

der det er. Peikeskjermen kan derfor 

veljast heilt vekk, seier Iversen. 

Samdrifta velde peikeskjerm montert 

på mjølkeroboten, men løysinga med 

nettbrett freistar. Eit nytt datasystem har 

heller ikkje skræmt bøndene. 

– Det er jo alltid ein overgang med eit 

nytt system, me er jo også vanedyr. Det 

er ikkje verre enn at me greier sette oss 

inn i det, men det er for tidlig til å seie 

noko om kva system me føretrekk, seier 

Røyneberg. 

Ny programvare: 

Den nye modellen kjem 

med ny programvare. 

Slik ser peikeskjermen ut. 

Vaska robotane 

Installeringa av den nye roboten tok åtte 

timar, men Iversen estimerer at dette er 

eit arbeid som skal ta kring seks. Roboten 

står på same stad som den førre. 

Røyneberg gjorde eit spesielt grep for å 

unngå skeptiske kyr. 

– Dei siste tre vekene før den nye roboten 

kom, vaska me ned begge robotane 

og heldt dei reine. Me ville unngå 

at kyrne skulle bli skeptisk til ein blank 

robot, og det synast me at me lukkast 

med, seier ho. 



Ådne Undheim, 

fagkonsulent, FKRA 

Tips til grep for å utnytta 

auka mjølkekvote 

I haust vil det vera lønsamt for endå fleire å gje mjølkeerstatning til kalv. 

Mjølkekvotane vart 22. august i år auka 

med fem prosent. Etter innspel frå 

mark nadsregulator TINE, gjennomførte 

Landbruks- og matdepartementet ekstraordinære 

kvotedrøftingar med Norges 

Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. 

Bakgrunnen for drøftingane 

var den krevjande grovfôrsituasjonen i 

store delar av Sør-Noreg. Vedtaket vart 

som kjent auka forholdstal for kumjølk 

frå 0,99 til 1,04 for kvoteåret 2018. 

Prognosen til marknadsregulator 

synte ein mjølkeleveranse på mellom 

1483 – 1488 millionar liter i 2018, med 

uendra forholdstall. Industrien har be- 



«Samstundes som at mykje kraftfôr 

fortrengjer opptak av grovfôr, vert det 

i år, med dagens grovfôrprisar, 

ein vinn-vinn-situasjon.» 

hov for 1504 millionar liter. For dei som 

fram til slutten av august har styrt mot ei 

kvotefylling på 0,99, er det enkelte grep 

som kan vera lønsame å gjennomføre 

no. 

Vinn-vinn med kraftfôr 

Produsentar som har haustkalving, har 

flest høve til å nytta dette auka forholdstalet, 

men alle mjølkeprodusentar med 

mjølkeprognose under årets kvote, kan 

gje meir kraftfôr og tene meir pengar. I 

år er marknaden for innkjøpt fôr slik at 

kraftfôr er dei billegaste fôreiningane 

ein får tak i. Blandingar som Formel 

Energi Premium er mjølkedrivande og 

sett saman slik at kua toler stort opptak. 

Samstundes som at mykje kraftfôr fortrengjer 

opptak av grovfôr, vert det i år, 

med dagens grovfôrprisar, ein vinn-vinnsituasjon. 

Mykje kraftfôr gir i år mindre 

fôringskostnader, meir mjølk - og det er 

betre for klimaet, i og med at høg yting 

og mindre grovfôr i rasjonen gjev mindre 

metanutslepp per liter mjølk. 

Nyttig erstatning 

Mjølkeerstatning til kalvar er alltid lønsamt 

når ein ikkje fyller kvota. Erstatningar 

har vore i sal i Noreg i over 50 år, og 

både samansetninga og produksjonsmetoden 

har utvikla seg mykje desse åra. 

Når ein jamfører heilmjølk og mjølkeerstatningar, 

ser ein kanskje først på 

energien målt i tal FEm. Like viktig er det 

å ha eit optimalt forhold mellom protein, 

feitt og karbohydratar for at kalven skal 

utvikla musklar, og ikkje feitt. 

FEm seier heller ikkje noko om vitaminar, 

mineral og mikromineral. Ved val 

av mjølkefôr er forholdet mellom næringsstoffa 

like viktig som totalinnhaldet 

av energi. Heilmjølk aleine dekker ikkje 

trongen for mikromineral som jern, selen, 

kopar, sink, mangan og jod. Vitamin 

A, D og E vert heller ikkje dekka før kalven 

begynner å ta opp kraftfôr og grovfôr. 

Om det ikkje nødvendigvis går så langt at 

det blir synlege mangelsjukdomar, kan 

det likevel føra til nedsett tilvekst, dårleg 

immunfôrsvar og slappe kalvar. Mjølkeerstatningar 

som Pluss Alma, Pluss 

Rosa og Pluss Stjerna har alle godt balansert 

forhold mellom næringsstoffa. 

For å supplere heilmjølka finst eit 

produkt som heiter Pluss Helmax i FK- 

Butikken. Dette produktet vil sikra kalvetilveksten, 

for dei som produserer over 

kvota. 

Pengar å spara 

Skal ein lukkast med kalvehelsa og lønsam 

produksjon, er råmjølk i rett tid 

grunnlaget. Kalven bør ha 8,5 prosent av 

kroppsvekta i form av råmjølk med god 

kvalitet innan to timar etter fødsel. Ein 

kalv på 40 kg skal ha mellom tre og fire 

liter. Får du ikkje kalven til å drikka slike 

mengder, tilrår ein sondefôring. Råmjølka 

er livsviktig for kalven fordi ho inneheld 

antistoff, hovudsakleg IgG-antistoff. 

Dette verkar som eit passivt immunforsvar 

inntil kalven sitt eige immunforsvar 

vert utvikla. Ein tilrår å bruka kolostrometer/refraktometer 

for å sjekka kvaliteten 

på råmjølka, som bør innehalda 

minimum 50 g IgG per liter. Etter det viktige 

førstemålet treng kalven seks til åtte 

liter i resten av råmjølksperioden, som 

varer i fire til fem dagar. 

Frå råmjølksperioden og fram til avvenning 

med mjølkefôring brukar du ca. 

360 – 400 liter mjølk. Du sparar kr 1300 

på å bruka mjølkeerstatning i staden for 

heilmjølk utan kvotefylling. Dette er differansen 

mellom produksjonskostnad 

pluss avrekningsprisen minus kostnaden 

med mjølkeerstatning. Vert det etterbetaling 

på mjølka, sparer ein meir. 

Tilpassa pH i mjølkeerstatningane gjer at 

kalven som får dette òg er mindre utsett 

for magesjuke og redusert vekst. Praksis 

syner også betre tilvekst med mjølkeerstatning. 

Den gevinsten kjem i tillegg. 

Alltid lønsamt: Mjølkeerstatning 

til kalvar er alltid lønsamt når ein 

ikkje fyller kvota. 

Foto: May-Linda Schjølberg 


2018-tørken sett frå verdsrommet 

Verknaden av «den tørraste sommaren i manns minne» er tydelege på desse bileta, 

som Bondevennen har fått tilgang til frå NIBIO. Det er satellittane Sentinel-2A og 2B 

som frå 786 km høgd har fotografert kontrastane frå år til år, over Jæren og Lista. 

Satellittane er del av det EU-eigde romprogrammet Copernicus, som Noreg deltek i. 

Bothild Å. Nordsletten 

Juli 2016* Lista, Vest-Agder Juli 2018 

* I 2017 var området skydekt det aktuelle tidsrommet 


Juli 2017 Klepp kommune, Jæren, Rogaland Juli 2018 

Bileta er tilrettelagt for Bondevennen av Arnt Kristian Gjertsen, Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi) 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Ola-Jørn Tilrem, 

bureiser, tidligere tillitsvalgt 

i slaktesamvirket, Brønnøy 

Samvirket må tilbake 

til fremtiden 

Bøndene må ta tilbake styringen med 

sine samvirker og restaurere dem i samsvar 

med intensjonen i samvirkeprinsippene. 

I løpet av de siste 40 år har de norske 

landbrukssamvirkene gjennomgått en 

ideologisk totalforandring. For 40 år siden 

hadde bonden enda et visst herredømme 

over makten, styringen og verdiene i sitt 

samvirke. I dag er dette for lengst overtatt 

av samvirket selv. At dette overhodet har 

vært mulig å gjennomføre hviler på en del 

helt avgjørende forutsetninger. 

Den viktigste forutsetningen er nok at 

samvirket på 1930-tallet og utover oppnådde 

en nærmest religiøs status som 

har gått i arv siden denne ideologien var 

det som skulle til for å komme seg unna 

kjøpmannens ågerbetingelser. Det ledet 

til en goodwill i bondebefolkningen som 

dessverre førte til at samvirket gradvis 

begynte en utvikling fra å være et middel 

til å bli et mål. Et mål som det ikke ble 

legitimt å kritisere, sette krav til, og etter 

hvert heller ikke styre eller kontrollere. 

At forvandlingen har skjedd gradvis 

over lang tid har også vært en av forutsetningene. 

Likeså at generasjonen med 

fasiten fra 30-tallet er ute av næringen - 

de som forsto den praktiske nødvendigheten 

av å holde i hevd prinsippene. De 

ble avløst av ”opptrappingsvedtak-generasjonen” 

som bevilget seg en organisatorisk 

pust i bakken etter den seier 

som forrige generasjon jobbet frem på 

midten av 1970-tallet. 

En stor rolle spilte også en dalende 

interesse og vilje fra politisk hold når 

det gjelder ivaretakelse av jordbrukets 

fremtid. Dette er imidlertid en prosess 

som ikke har snublet tilfeldig fremover. 

Det har vært sterke krefter innad i samvirkene 

som har jobbet iherdig med å få 

styringen med all ”herreløs” kapital som 

samvirkene genererte. 

Det meste lå til rette for den utvikling 

som fulgte: 

• Sentraliseringspolitikk. 

• Nedlegging av anlegg. 

• Brakking av medlemsinnflytelse som 

følge av overstående punkt. 

• Manipulering. Kurs og ”skolering” av 

bondens tillitsvalgte i hvordan samvirke 

skulle forstås. 

«Slik som Nortura 

nå har spilt kortene, 

er det umulig å bare 

kikke i en annen 

retning…» 

• Møte opposisjon med skremsler om 

konsekvenser hvis ikke nye og kontroversielle 

endringer (som bryter ned 

de egentlige samvirkeprinsippene), 

blir gjennomført. 

• Fremelske tillitspersoner for bøndene 

som er medgjørlige og lojale 

med samvirket i stedet for med bøndene, 

og maksimere bruken av disse 

på tvers av samvirkeorganisasjonene. 

• Kjøre skinndemokratiske prosesser 

som gir inntrykk av medlemsdemokrati. 

• Omhyggelig pleie av imaget om at 

landbrukssamvirket er bondens organisasjoner. 

• Nedbygging av kontrollfunksjoner. 

• Innføring av komplekse konsernmodeller 

som er vanskelige å kontrollere. 

• Maksimere avstanden mellom enkeltbonden 

og beslutningsprosessen. 

• Kontroll av media gjennom oppkjøp 

og styring av de toneangivende og 

meningsdannende fora for landbruk, 

slik som Nationen, Norsk Landbruk, 

Bondebladet, Bondevennen, bladet 

Traktor, osv. 

• Fryse ut og avskjære brysomme personer 

som stiller ubehagelige spørsmål. 

• Oppbygning av et slagkraftig direktørvelde. 

• Omhyggelig politisk lobbyisme i en 

politikerstand som har liten egen innsikt 

i landbruk. 

• Sterkere og sterkere bruk av datterselskap 

og AS. 

• Orientering mot utlandet hvor det blir 

enda vanskeligere å føre kontroll. 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Medlemsmøte i Rogalandsmeieriet. Arkivfoto: Bondevennen 

Flere av disse utviklingstrekkene gjelder 

for både Tine, Nortura og Felleskjøpet. 

Med Noridane AS har vi kommet til en 

demarkasjonslinje. Norturas datterselskap 

har brukt bondens penger til 

å importere 300 tonn svinekjøtt i en tid 

da bøndene strever med overproduksjon 

og 75.000 svin på fryselager. Ut fra 

et samvirkeperspektiv er det både uhørt 

og sensasjonelt. At det til overmål viser 

seg at daglig leder i dette Nortura-eide 

aksjeselskapet, selv eier ti prosent av aksjene, 

er fra et samvirkeståsted uhyrlig. 

La oss børste støvet av intensjonen med 

samvirkemodellen. 

Definisjon: 

Samvirke (forkortet SA) eller kooperasjon, 

er en organisasjonsform for økonomisk 

virksomhet. Prinsippet for samvirke 

er at de som driver produksjonen eller 

drar nytte av den, også skal lede den, slik 

at overskuddet ikke tilfaller utenforstående 

kapitaleiere. 

At Noridane-saken er så transparent, 

at dette også gjelder markedsregulator 

og at det påvirker så mange, tvinger 

både bonden som påstått eier, men også 

politikerne, media - ja, alle - til å realitetsorientere 

seg om tingenes tilstand. 

Slik som Nortura nå har spilt kortene, er 

det umulig å bare kikke i en annen retning 

og late som om vi fortsatt snakker 

om et bondeeid og bondestyrt samvirke. 

Det virker som det overhode ikke er tatt 

lærdom fra skandalen i 2010, da bankene 

(ikke bøndene) slo alarm, og bøndene 

som følge av overadministrasjon, feilprioriteringer, 

kostbar konsulentbruk og 

kostbare lønns- og sluttavtaler, ble avkrevd 

12.000 kroner hver, for å rette opp 

egenkapitalprosenten i selskapet. 

Det er nå åpnet for et paradigmeskifte. Vi 

er kommet til et punkt der vi som bønder 

blir nødt til å erkjenne at mye innen våre 

samvirker lever sitt eget liv, på siden eller 

i konflikt med bøndenes interesser. Noridane-saken 

er et tydelig symptom på dette. 

Vi må diskutere hva samvirke er, og ikke 

minst ta et oppgjør med egen konforme 

og blankolojale holdning som gjør den 

utviklingen jeg har beskrevet, mulig. 

Målsettingen må være å ta tilbake styringen, 

og å restaurere samvirket til det 

som var intensjonen: Et virkemiddel for 

bonden. 

MOLDROK: 

drev av tørr mold 

grunna vind, 

jord arbeid – eller 

friskt ordskifte. 


ADVOKATEN: LOV OG RETT I LANDBRUKET 

Overvann 

– skade og erstatning 

Advokat Paul Aakre 

Vi har nettopp lagt bak oss den tørreste 

og varmeste vår og sommer i Norge noensinne. 

Vi står likevel overfor globale 

klimaendringer som innebærer at det 

forventes mer intens nedbør og hyppigere 

ekstremvær i fremtiden. Nedbørsmengden 

har økt 20 prosent det siste 

århundret, og forventes å øke omtrent 

tilsvarende frem mot 2100. Antall dager 

med kraftig nedbør øker dramatisk 

og resulterer i hyppigere og kraftigere 

flommer. Nedbøren resulterer i flere og 

større skader. Forsikringsutbetalingene 

har over en ti-års periode økt med nærmere 

260 prosent. I tillegg opplever vi 

at fortetting og utvikling av nærings- og 

boligområder er medvirkende til raskere 

vannavrenning. 

I byene opplever vi at kjellere står under 

vann. I mer landlige omgivelser at store 

og mindre vassdrag i flomperioder rasker 

med seg så vel bolighus som broer, 

veier og annen infrastruktur. 

Dersom din eiendom rammes av vannskade, 

er spørsmålet fort om noen kan 

holdes ansvarlig for ditt økonomiske tap. 

Personer eller foretak kan ha foretatt 

handlinger som medfører ansvar. Alternativt 

kan loven peke ut personer/foretak 

som er ansvarlige uten hensyn til utvist 

skyld. Såkalt objektivt ansvar. 

I Norge er reglene som regulerer 

ansvar for skader påført av overvann 

spredt rundt i lovgivningen. I et forsøk 

på å systematisere regelverket, nedsatte 

regjeringen i 2014 et lovutvalg for å 

gjennomgå gjeldende regelverk og foreslå 

endringer. Arbeidet resulterte i NOU 

2015: 16 «Overvann i byer og tettsteder». 

Utredningen har så langt ikke gitt nye 

reg ler. Jeg skal nedenfor kort peke på 

aktuelle ansvarsgrunnlag: 


ADVOKATEN: LOV OG RETT I LANDBRUKET 

Advokat Paul Aakre fra advokatfirmaet Hammervoll Pind, svarer på spørsmål 

om juss i landbruket. Spørsmålene kan sendes Bondevennens redaksjon. 

Du kan også kontakte Aakre direkte på telefon 958 11 058. 

Som abonnent på Bondevennen får du en time juridisk konsultasjon 

hos Hammervoll Pind til spesialpris. 

Firmaets advokater dekker de fleste rettsområder. 

Naboloven 

Vann renner nedover. På vei mot elv og 

sjø - eventuelt offentlige avløp - krysser 

vannet flere eiendommer. Der vannet 

renner som før, er det vanskelig å påvise 

ansvar i naboforhold. Nabolovens § 2 

sier at «ingen må ha, gjøre eller iverksette 

tiltak som urimelig eller unødvendig er til 

skade eller ulempe for nabo». I dette ligger 

en tålegrense. Ikke enhver handling 

resulterer i ansvar. En byggmesters gravearbeid 

i byggegrop førte likevel i 2000 

til at Gulating lagmannsrett holdt vedkommende 

ansvarlig for vannskade på 

lavere beliggende naboeiendom. 

Ulovfestet grunnlag 

Foruten naboloven har vi rettspraksis 

som bygger på såkalt ulovfestet objektivt 

ansvar. Senest i 2014 holdt Høyesterett en 

kommune ansvarlig på ulovfestet objektivt 

grunnlag fordi en stein i avløpsanlegget 

medførte tilbakeslag og vannskade. 

Vannressursloven 

Loven skal sikre «forsvarlig bruk» av 

vassdrag og grunnvann, herunder forebygge 

flom og oversvømmelser. Med 

«vassdrag» regnes alt stillestående eller 

rennende overflatevann med årssikker 

vannføring, således tjern, bekker, elver, 

fosser mv jevnfør § 2. Også kunstige 

vannløp og vannmagasiner er oppfattet. 

Det gjøres ofte inngrep i vassdrag i 

form av innsnevring av elveløp ved brobygging, 

etablering av en åpen grøft 

gjennom et boligfelt, eller etablering av 

rør som leder vann fra utbyggingsområde 

til en nærliggende bekk. Kanaler og 

rør må ha tilstrekkelig kapasitet. I 2007 

ila lagmannsretten en kommune ansvar 

for overføring av vann fra et utbyggingsområde 

til en bekk. Bekken flommet 

og skadet tre bolighus. Kommunen ble 

holdt ansvarlig etter vannressursloven. 

Forurensingsloven 

Denne loven regulerer ansvar for avløpsledninger. 

Loven er således sentral 

i tettbygde strøk der håndtering av overflatevann 

skjer i ulike former for avløpsledninger. 

Men erstatningsansvar er 

også aktuelt utenfor storbyen, herunder 

i form av avrenning fra vei. Høyesterett 

konkluderte i 2012 med at også veigrøfter 

med rister, kummer og stikkrenner skal 

anses som «avløpsanlegg». Slike anlegg 

kan tilhøre en kommune, Statens vegvesen 

eller et veilag. 

Forurensingslovens § 24 a sier at «anleggseieren 

er ansvarlig uten hensyn til 

skyld for skade som et avløpsanlegg volder 

fordi kapasiteten ikke strekker til eller 

fordi vedlikeholdet har vert utilstrekkelig 

…». Etter vass- og avløpsanleggsloven 

av 2012 skal alle nye anlegg eies av kommunen. 

Eksisterende private anlegg kan 

i dag kun overdras til kommunen. «Anleggseieren» 

kan således være så vel en 

kommune som privatpersoner. 

Ansvaret gjelder for «avløpsanlegg». 

Det er etter loven anlegg for transport og 

behandling av avløpsvann. Typisk ledninger, 

renseanlegg, pumpestasjoner, rister, 

kummer og stikkledninger. 

§ 21 angir «avløpsvann» som så vel industrielt 

avløpsvann som overvann. Alle 

typer overvann er omfattet, jevnfør Høyesterett 

i 2012. 

Anleggseieren er ansvarlig for utilstrekkelig 

«kapasitet» og/eller utilstrekkelig 

«vedlikehold». Vann som ikke får 

plass i etablerte avløpsledninger følger 

naturlig fall ned til nærmeste hage/hus 

eller lignende. Anleggseier blir ansvarlig 

også der en tidligere godt dimensjonert 

ledningen blir for liten på grunn av økt 

avrenningen som følge av et nytt næringsområde 

med asfalt og ståltak i nedslagsområdet. 

Kan en anleggseier fritas for erstatningsansvar? 

Kan man påberope seg 

«force majeure» på grunn av helt ekstraordinære 

og uventede nedbørsmengder? 

Høyesterett la i så vel 1905 som i 2014 til 

grunn at det skal meget til for å frifinnes 

på et slikt grunnlag. 

Kan en kommune fraskrive seg ansvar 

for skade? De fleste fastsetter abonnentsvilkår 

som du blir bundet av. Ofte 

benyttes standard abonnementsvilkår. 

Enkelte kommuner utarbeider sine 

egne standardvilkår. Gjennom abonnementsvilkårene 

forsøker kommunen å 

reduserer sitt erstatningsansvar. Er slik 

ansvarsfraskrivelse gyldig? Høyesterett 

svarte ja på det spørsmålet i 2007, men 

nei i 2011. I 2014 uttalte Høyesterett at 

muligheten for å fraskrive seg erstatnings-ansvar 

var «forholdsvis snever». 

Det erstatningsansvaret den ansvarlige 

pådrar seg, kan lempes etter skadeerstatningsloven 

§ 5 – 2. 

Reglene i Naturskadeloven kommenteres 

ikke her. 


ATTLEGG 

Fortsatt vekst i salget av økologisk mat 

Søknad om produksjonsog 

avløysartilskot 

Fristen for å søke om produksjonsog 

avløysartilskot går ut den 15. oktober. 

Fristen er absolutt, og det er ikkje mogleg 

å levere etter fristen. 

Frå og 1. oktober kan du levere del 

2 av søknaden. Det er kommunen som 

behandlar alle søknadar og som svarer 

på spørsmål om produksjonstilskot. 

I første kvartal av 2018 ble det solgt 

økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen 

for 1,4 milliarder kroner 

– ni prosent mer enn i samme periode 

i 2017, viser en ny rapport fra Landbruksdirektoratet. 

I første halvår av 

2018 utgjorde salget av økologisk varer 

to prosent av det totale salget der det 

fins et økologisk alternativ. Barnemat 

og soya- og rismelkprodukter utgjør 

de gruppene med størst øko-andel, på 

henholdsvis 37 og 19 prosent. 

Den norske vekstsesongen er kortere 

for økologiske grønnsaker enn for 

konvensjonelle. Dermed må det importeres 

en del for å supplere den norske 

produksjonen. I tillegg importeres det 

økologiske grønnsaker som ikke produseres 

i Norge. I forkant av sesongen 

2017–2018 signaliserte grossister og 

dagligvarekjeder en økt satsing på økologiske 

grønnsaker. Salget ble imidlertid 

ikke like stort som ventet, og en del 

produkter måtte selges som konvensjonell 

vare. Til tross for dette var det 

en økning i salget av norske økologiske 

grønnsaker på 21 prosent. 

Erstatninger på over 1,3 mrd. kroner 

etter tørkesommeren 

En fersk prognose fra fylkene viser 

at gårdbrukerne vil søke erstatning på 

over 1,3 mrd. kroner. Det er en økning 

fra prognosene i august som viste ca 1,1 

mrd. kroner. 

Landbruksdirektoratet melder at det 

er varslet over 12 000 søknader og høye 

erstatningsbeløp. I et gjennomsnittsår 

kommer det inn rundt 700 søknader om 

avlingsskadeerstatninger. En tredjedel 

av søknadsmengden vil ligge hos Oppland 

og Oslo og Akershus. Til sammen 

har disse fylkene prognosert med nær 

en halv million kroner. Agder er blant 

fylkene med høyest erstatningsprognose 

for grovfôr, på 110 millioner kroner. 

Per 15. september er Hordaland et 

av fylkene med lavest antall saker, totalt 

73. Erstatningsbeløp er prognosert 

til 2,5 millioner kroner. 

For å ha rett til erstatning må oppnådd 

avling være mindre enn 70 prosent 

av et normalår. 

Prognosene er foreløpige tall. Fasiten 

kommer først når utbetalingene er 

gjennomført. Søknadsfristen 31. oktober 

vil avklare antall søknader som skal behandles 

hos kommune og fylkesmann. 

Foto: 

Dreamstime 

Etablerer nytt forsikringsselskap 

SpareBank 1 Gruppen AS og DNB ASA 

slår saman forsikringseiningane sine 

og dannar eit felles forsikringsselskap. I 

avtalen mellom dei to bankane kjem det 

fram at SpareBank 1 Gruppen skal eiga 65 

prosent i det nye selskapet, medan DNB 

vil eiga 35 prosent. Fusjonen skal, om 

styresmaktene godkjenner samanslåinga, 

etter planen gjennomførast første 

januar 2019. Det nye forsikringsselskapet 

vil etter fusjonen bli landets tredje største 

forsikringsselskap, og landets største 

med distribusjon gjennom bank. 

– Det nye selskapet vil få større kraft 

til å vidareutvikla innovative og kundevenlege 

løysingar, og koma enda raskare 

ut i marknaden med nye produkt til kundane, 

heiter det i ei pressemelding frå 

Sparebank SR-Bank. 

Meir kraftfôr 

denne veka 

Foto: FKRA 

Ombygginga av den nye kraftfôrfabrikken 

på Kvalaberg i Stavanger går etter 

planen. Felleskjøpet Rogaland Agder 

(FKRA) har etter ein runde med testingar 

nyleg fått det nye blanderiet i drift, noko 

som bidreg til at produksjonskapasiteten 

på anlegget aukar betraktelig frå og med 

denne veka. 

– Tørken i sommar har auka spurnaden 

etter kraftfôr. Produksjonen av fiberblandingar 

til drøvtyggjarar har auka betydeleg. 

Dette er krevjande blandingar å 

produsera, noko som har redusert kapasiteten 

vår noko i høve til planen. No gler 

me oss til å kunna auka produksjonen 

att, fortel Marknadssjef landbruk, Aasne 

Aasland, til Bondevennen. 

I heile byggeperioden har FKRA fått tilført 

kraftfôr i sekk frå Felleskjøpet Agri, 

medan det i veke 37 og 38 også var behov 

for tilførsel av kraftfôr i bulk frå Austlandet. 


ATTLEGG 

Antibiotikaforbruket redusert 

Regjeringens mål om en reduksjon av 

antibiotikaforbruket til matproduserende 

landdyr med ti prosent i løpet av 

perioden 2013-2020 allerede er nådd. 

Også forbruket av antibiotika til oppdrettsfisk 

er fortsatt svært lavt. Når det 

gjelder forekomst av antibiotikaresistente 

bakterier fra dyr som storfe, svin 

og hest og i mat, så er den lav i Norge. 

I 2017 ble det brukt 5 528 kg antibiotika 

til matproduserende landdyr. Det 

er en nedgang på cirka ti prosent sammenlignet 

med 2013 og cirka 40 prosent 

siden 1995. 

- Dette reflekterer at husdyrnæringen 

i Norge, sammen med veterinærer 

og bønder, i lang tid har jobbet systematisk 

med å redusere bruken av antibiotika 

til matproduserende dyr – både 

gjennom forebyggende helsearbeid, avl 

og gjennom riktig bruk av antibiotika, 

sier seniorforsker Kari Grave ved Veterinærinstituttet. 

Mer norsk vegetarmat? 

Det er et stort potensial i Norge for å 

utvikle vegetarprodukter med norske ingredienser, 

mener forskere. 

Stadig flere vil ha produkter med 

planteprotein, som for eksempel veganske 

eller vegetariske kjøttalternativ, som 

kan brukes i retter der man ellers ville 

bruke kjøtt. I dag blir mange vegetarprodukter 

importert, eller produksjonen 

baseres på importerte råvarer. Antje Gonera 

i matforskningsinstituttet Nofima 

og NIBIO-forsker Anna Birgitte Milford 

lanserte hun nylig en rapport som ser på 

mulighetene for økt produksjon av planteprotein 

i Norge. 

De vanligste proteinkildene i vegetarprodukter 

er egg, soya, gluten og erteprotein. 

Av disse er det ofte kun eggene 

som er norskproduserte. Produktene 

som inneholder soya er sjeldent produsert 

i Norge. Blant norskproduserte 

varer er det ofte poteter som er hovedingrediensen. 

Soya har mange gode egenskaper 

som gjør det til en ideell ingrediens i 

kjøtterstattere, men planten sliter med 

omdømmet grunnet genmodifisering 

(ikke den sorten som selges i Norge), og 

at den ofte er dyrket på tidligere regnskogsområder. 

Bruken minker: Antibiotika Foto: Dreamstime 

De nye tallene framkommer i en 

rapport fra overvåkingsprogrammet 

NORM-VET (Norsk overvåkingsprogram 

for antibiotikaresistens i mikrober 

fra fôr, dyr og næringsmidler). 

Kilde: Veterinærinstituttet 

Fortsatt er det store mengder soya i 

vegetarprodukter. Her kan det muligens 

ligge konkurransefordeler for norske råvarer, 

mener forskerne. 

Høye produksjonskostnader på norske 

erter og bønner gjør dem likevel 

langt dyrere enn tilsvarende importerte 

produkter. Norsk havre er i en mer gunstig 

situasjon. For det første produseres 

det langt mer norsk havre enn bønner og 

erter. For det andre er den norske havren 

beskyttet av tollvernet slik at den er mer 

konkurransedyktig mot import. 

Forskerne påpeker tre viktige faktorer 

for å lykkes med norskproduserte vegetarprodukter: 

1. Økt kunnskap om både produksjonsprosesser, 

forbrukerbehov og preferanser. 

2. Bransjen må tenke mer banebrytende 

for å få til nyskaping i denne delen av 

markedet. 

3. Næringslivet og myndigheter må i 

langt større grad informere forbrukerne 

om at både erter, bønner, linser 

og andre planteprodukter kan være 

gode erstatninger for kjøtt, og ha fordeler 

både for helse og miljø. 

Samlar kunnskap 

før jordbruksforhandlingane 

Seks nye prosjekt får til saman 2,4 millionar 

kroner til utgreiingar om klima, miljø 

og husdyrproduksjon. Midlane er ein del 

av jordbruksavtalen, og utgreiingane skal 

vera klare til jordbruksforhandlingane i 

2019. Dei tre temaa blir belyst gjennom 

to prosjekt kvar. Blant anna skal Norsk 

Landbruksrådgiving kartleggja omfanget 

av og erfaringa med presisjonslandbruket 

i Norge. Både NIBIO og Agri Analyse 

skal sjå på karbonbinding i jord, medan 

NIBIO også skal levera ein analyse kring 

korleis prisar og tilskot påverkar tilbodet 

av husdyrproduksjonar i Norge. 

Kjelde: Landbruksdirektoratet 

Mer, takk: Norsk havre kan brukes 

mer i vegetarprodukter. Foto: Dreamstime 

Kilde: forskning.no 

Rapporten: Gonera, A. og Milford, 

A.B.: Planteproteintrenden i Norge – 

markedsoversikt og fremtidsperspektiver. 

Rapport fra Nofima. (2018) 


KJØKKENHAGEN 

Margunn Ueland 

Oppvaksen på Ueland gard i Heskestad. 

Har vore journalist i Aftenbladet i 38 år, 

men hageentusiasten er nå ”bybonde”, 

bloggar, kurs- og foredragshaldar. 

Blogg: www.margunnskjokkenhage.no 

Plant eit epletre, helst to! 

Det aller gjævaste eg har i hagen er eit 

25 år gammalt epletre. Summerred er 

sorten. I haust har eg sikkert plukka inn 

over hundre kilo, flotte, gode, raude eple. 

Og då overdriv eg ikkje! Naboen meinte 

der måtte vera 300 kilo. 

Eg har aldri hausta alle på ein gong, 

så veging har det ikkje blitt. Treet ber rikt 

kvart år, men i år er epla ekstra fine. 

Eplefest 

Heile september er ein einaste lang 

eplefest med eplekaker i alle variantar 

mest kvar dag, bakte eple, eple i 

smoothiar og ferskpressa juice (juica 

saman med ulike grønsaker). Fleire kilo 

har også gått til barn og barnebarn, likevel 

er kjøleskapet fullt. Epla held seg 

fleire veker i kjøleskapet. 

NB! Før du puttar dei i kjøleskapet: 

Tørk regnvåte epler. Vask skitne epler. 

Sorter vekk epler med fall/dunkskader 

eller eple med sjukdom. Handter dei 

varsamt, slik at dei ikkje får ”dunkblemmer”. 

Eg legg dei i grønsaksskuffene 

med kjøkkenhandklede mellom kvart lag 

og i plastposar. 

Av stygge eple pleier eg å laga eplemos, 

men i år er alle epla fine! Ja, ja, blir 

vel til at eg lagar mos av dei siste som 

blir att i kjøleskapet. Må jo ha mos til Tilslørte 

bondepiker (eplemos lagvis med 

piska kremfløyte og knust kavring)! 

Må tynnast 

Kraftig tynning av eplekarta straks dei 

dannar seg må til. Viss ikkje blir det mange 

små og dårlege eple. Sjølv om mannen 

min og eg stod i to timar og plukka vekk 

småkart etter bløminga var over siste veka 

i mai, har greinene vore så fulle av eple at 

eg ei stund var redd dei skulle knekka. 

Tre andre gode sortar 

Sidan det er så gildt med epletre, grov 

eg opp nokre svære stauder for to år sidan 

og planta eit til: Discovery: Eg bare 

måtte ha eit slikt tre, for den gilde dama 

som kom for å henta staudene, hadde 

med nokre steingode eple. Det var Discovery. 

Epletre måtte me sjølvsagt også ha 

i Leikeplasshagen. (Det var i fjor vår eg 

gjorde den overgrodde, gamle leikeplassen 

tvers over gata om til kjøkkenhage). 

Me valde Katja, Aroma og Discovery. 

Katja får knallrøde, smakfulle eple. 

Summerred: Når dei er mogne, får dei 

ein sterk raudfarge. Det gjeld å venta til 

den tid, sjølv om dei også ser freistande 

ut før dei er heilt raude. 

Korg på korg: «Og når de blir modne så 

faller de ned». Då gjeld det å plukka dei 

inn straks! Eller helst før dei dett ned… 


KJØKKENHAGEN 

«Heile september er ein einaste 

lang eplefest med eplekaker i alle 

variantar mest kvar dag...» 

Eplekakefest: Barnebarna Maja og 

Håvard testar ut Marits saftige eplekake, 

Knallgod eplekake med vaniljekrem og 

Margunns epleform til fest og frukost. 

Du finn oppskriftene til alle tre pluss 

Rabarbra & eplepai på bloggen min. 

Og Aroma har ikkje fått namnet sitt utan 

grunn! 

Desse er gode pollensortar for kvarandre 

og for Summerred. Altså er det lurt 

å ha desse i nærleiken av kvarandre, om 

du vil ha mange eple. Discovery passar 

godt saman med Aroma. 

Krev god jord og gjødsling, les eg at 

proffane i Hardanger skriv om Discovery. 

Ja, det stemmer nok det, for treet i 

graskaråkeren har dobbelt så store eple 

som mitt i staudebedet. Men dei små er 

best på smak! 

I fylgje ekspertane i Hardanger er 

Discovery sterk mot skurv, Katja er sterk 

mot mjøldogg og skurv, Summerred skal 

vera utsett for skurv og kreft. I år var 

der ikkje ein einaste prikk på eit einaste 

eple. 

Fyrst mogen blei Summerred, så Katja, 

så Discovery. Aroma skal me kosa oss 

med nå framover. 

Plant eit epletre eller to! Det vil du 

ikkje angra på. Ikkje bare får du vakre, 

deilige, usprøyta, solmogne eple i mengdevis, 

til våren kan du òg gleda deg over 

den vakraste bløminga som tenkjast kan. 

Oppskrift på Margunns epleform 

Eplekaker med masse sukker og kveitemjøl 

kan me ikkje eta kvar dag. Men 

det kan du med denne! Vær så god, 

Margunns epleform til fest og frukost: 

2,5 dl mjølk 

2 ts vaniljesukker 

2 ts kanel 

6-7 eple 

2 nevar rosiner 

2,5 dl små lettkokte havregryn 

2 nevar valnøttkjerner 

(eller hasselnøtter eller mandlar) 

4 ss knuste linfrø 

Framgangsmåte: 

1. Set steikeomnen på 180 grader. 

2. Hakk nøttene. 

3. Skjer epla i bitar. Eg skreller dei ikkje. 

4. Miks mjølk, vaniljesukker og kanel 

i ei stor skål. 

5. Rør inn linfrø, havregryn, rosiner, 

eple og valnøtter. 

6. Tøm røra i smurt eldfast form og 

bak i omnen i rundt 1 time. 

7. Server med piska kremfløyte (til fest) 

eller vaniljekesam eller yoghurt til 

frukost. 

Discovery: Viss du ikkje alt har gjort det, 

oppdag «Discovery»! 

Katja: Så det var det eplet heksa gav 

til Snøkvit… 

Aroma: Verd å venta på. 


KJØKKENSKRIVAREN KJELL ARILD POLLESTAD 

Kjell Arild Pollestad 

er frå Hå kommune på Jæren, er pater, forfattar 

og omsetjar – og glad i mat. Ein gong i månaden 

serverer han ein nøye utvald rett, krydra med 

historie og kultur. 

... og pærer! 

Den solrike og turre sumaren har vore 

til skade for graset, men til stor signing 

for frukta. Frå Kvitsøy ytst i Boknafjorden 

har eg kort veg til dei rike frukthagane 

innover i Ryfylke, men i den lokale 

coop-butikken fanst det i heile august og 

inn i september ikkje eit norsk eple å få 

kjøpt. Me kunne kjøpa eple frå Chile til 

40 kroner kiloet. Det er reine galskapen, 

ikkje berre landbrukspolitisk og økologisk, 

men også gastronomisk. Me ser 

dei fleste stader heller ikkje mykje til dei 

norske pærene, endå smaken av ei mogen 

norsk pære er til glede for dei fleste 

ganar. Pærene er fullmogne når skalet 

gjev etter for eit lett trykk. Dei kan gjerne 

vera harde nå me kjøper dei, men etter 

eit par dagar på kjøkenbenken er dei 

heilt mogne. 

I Frankrike finst det mange gode dessertar 

med pærer. Klassikaren heiter Poires 

Belle Hélène, oppkalla etter den vakre 

Helena som Homer syng om. Retten 

er sett saman av kokte pærer, vaniljeis 

og sjokoladesaus. Alt skal eigentleg lagast 

frå botnen av, men me kan «juksa 

litt», som salig Ingrid sa, og nytta kjøpt 

vaniljeis. Men han bør setjast i kjøleskåpet 

ein liten time før han skal etast, for 

då er han mjuk og smakar mykje betre. 

Pærene skal skrellast og delast i to. 

Stilk og kjernehus må fjernast og pærene 

penslast med sitronsaft så dei ikkje 

vert brune. Vatnet skal kokast opp med 

sukker og vaniljestong, så skal pærene 

leggjast i og koka til dei så vidt er møyre. 

Dei skal verta kalde i laken, men takast 

opp for å renna av seg før servering. Vil 

ein nytta hermetiske pærer, bør dei varmast 

opp i laken, gjerne med litt vaniljesukker, 

og deretter verta kalde. Det tek 

bort noko av «boksesmaken». Til sjokoladesausen 

er det berre å smelta 1 plate 

mørk kokesjokolade i 2 dl vatn og ha i 1 ts 

pulverkaffi. Ein liten smørklatt bør rørast 

i til slutt. Desserten bør leggjast på porsjonstallerkar 

med is og to halve pærer 

til kvar porsjon. Gjestene kan sjølv hella 

over den varme sausen. 

Pærer i raudvin er òg ein herleg vinterdessert; 

sausen er mest som ein gløgg. 

Varm steikeomnen til 150 grader. Skrell 

pærene, men lat stilken sitja på. Legg 

dei i ei emaljert gryte som ikkje er større 

enn at vinen står over pærene. Ha i alle 

dei andre ingrediensane og varm det opp 

til det småkokar. Legg lok på gryta og set 

henne i omnen i to timar. Lat pærene liggja 

i vinen natta over i kjøleskåpet. Legg 

dei på eit serveringsfat, kok inn vinen 

til han minner om sirup, og sil han over 

pærene. Vil me gje den franske retten ein 

norsk vri, kan me ha ei skål med piska 

krem attåt. 

DETTE TRENG DU: 

Pærer «Belle Hélène»: 

4 store pærer, mogne, men faste 

saft av ½ sitron 

½ l vatn 

150 g sukker 

½ vaniljestong 

Pærer i raudvin: 

4 pærer 

½ fl. raudvin 

2 kryddernellikar 

litt riven muskat 

rive appelsinskal 

1 ss ripsgelé (kan sløyfast) 

150 g brunt sukker 


LESARBREV 

På lag for et 

dyrevennlig landbruk 

Det var hyggelig å lese i Bondevennen at 

varaordfører i Hå, Mons Skrettingland, 

mener at landbruket trenger grupper 

som Dyrevernalliansen. Han uttrykker 

samtidig bekymring for at noen slike 

grupper har som mål å avvikle landbruket. 

Det er viktig for oss å presisere at vi 

ikke er en av disse. 

Dyrevernalliansen ønsker ikke å legge 

ned norsk landbruk; vi arbeider for å 

snu landbruket i en mer dyrevennlig retning. 

Dagens overproduksjon av mange 

typer kjøtt fører til en altfor lav pris, og 

er negativ for både dyra og bonden. Forbrukere 

bør få mulighet til å velge mat 

fra produsenter med bedre dyrevelferd, 

og heller betale litt mer for kjøttet. 

Gjennom Dyrevernmerket ønsker vi 

å bidra til en utvikling der dyra får det 

bedre og bonden får skikkelig betalt for 

jobben. 

Tiltak for økt dyrevelferd koster penger. 

Derfor har vi i mange år arbeidet politisk 

for at det skal gi økonomisk gevinst 

å løfte dyrevelferden utover minimumskravene, 

for eksempel gjennom investeringsstøtte 

og pristilskudd. Når vi nå i 

tillegg lanserer Dyrevernmerket er det 

fordi vi, i likhet med Skrettingland, tror 

at det er stadig flere forbrukere som er 

villige til å betale ekstra for mat fra dyr 

med bedre livskvalitet enn de offentlige 

minimumskravene. Merket kan også 

gjøre det enklere å målrette offentlig 

støtte til konkrete dyrevelferdstiltak. 

Trivsel i hverdagen og økonomisk 

«Dyrevernalliansen 

ønsker ikke 

å legge ned 

norsk landbruk» 

HELLE HAUKVIK 

trygghet for bonden er viktig i seg selv, 

men har også betydning for god dyrevelferd. 

I likhet med store aktører som Nortura, 

har Dyrevernalliansen dessverre 

ikke innflytelse på utsalgsprisen. Vi ønsker 

at en større andel av prisen skal gå 

til bonden, og fremmer dette både i dialog 

med dagligvareaktører og i arbeidet 

vårt med å bevisstgjøre forbrukere. 

Dyrevernalliansen har ikke profitt 

som mål for Dyrevernmerket. Summen 

bonden må betale for å bli dyrevernmerket 

går kun til drift av merket og til sertifisering 

utført av en uavhengig aktør. 

Dette sikrer kvalitet og troverdighet. 

Dyrevernmerket løfter frem dyktige 

bønder, og bidrar til at dyrevelferdstiltak 

får mer oppmerksomhet og høyere 

lønnsomhet. Vi tror at økt bevissthet 

rundt dyrevelferd vil øke betalingsviljen 

hos enda flere forbrukere. Overproduksjon 

og fôrkrise har for mange ført til en 

ekstra tøff situasjon i år. Kanskje er tiden 

Omstridt: Dyrevernmerket løfter frem 

dyktige bønder, og bidrar til at dyrevel ferdstiltak 

får mer oppmerksomhet og høyere 

lønnsomhet, skriver Dyrevernalliansen. 

inne for å tenke i nye baner, vri produksjonen 

mot mer kvalitet fremfor kvantitet? 

Dette kan bidra til ytterligere å styrke tilliten 

til norsk matproduksjon. 

Vi håper at mange bønder i Bondevennens 

nedslagsfelt er nysgjerrige på mulighetene 

Dyrevernmerket kan gi, og inviterer 

herved alle interesserte til å ta kontakt. 

Vi vil ha tett dialog med bøndene, og setter 

stor pris på alle slags tilbakemeldinger og 

spørsmål. Vår fagavdeling blir gjerne med 

på den enkelte gård for å prøve ut tiltakene 

i praksis. Det er kun via et godt samarbeid 

med de dyktige bøndene i landet vårt at 

Dyrevernmerket kan bidra til at mange dyr 

får det bedre, og at bøndene får skikkelig 

betalt. Bli med å utvikle Dyrevernmerket 

videre sammen med oss! 

Helle Haukvik, veterinær og vitenskapelig 

rådgiver, Dyrevernalliansen 

Krisepakke, kommunar og nedbør 

Svar til Nils Melbøe, leiar i 

Rogaland Bonde og småbrukarlag: 

Nils Melbøe omtalar tørkesommaren i 

sitt lesarbrev (Bv 27) og er opptatt av at 

vedtaket om krisepakka må tuftast på 

realitetar, og ikkje tilfeldig synsing. 

Då må han sjekka sine tal om nedbør, 

før han trekk sine konklusjonar. I 

følgje Yr.no sine sider, varierte nedbøren 

i omtalte månad, mai 2018, mellom 

47 – 66 mm i det området Melbøe legg 

til grunn. På hans kart er tala tredobla, 

mogleg at tala stammar frå 2017. 

Gjennomsnittstemperatur i juli mellom 

kystkommunar og innlandskommunar 

i Rogaland derimot, varierte med 

fire grader, og det er vel så avgjerande i 

forhold til tørkeskade. 

Så står det i innlegget at RBS ikkje 

var nøgd med den forhandla krisepakka. 

Då denne pakka vart forhandla, var ikkje 

vekstsesongen over og områder i 

Rogaland kan ennå ta gode avlingar av 

raigras. 

Kjell Andreas Heskestad, Lund 


LESARBREV 

Etter ein tørkesommar... 

...gjer ein seg nokre tankar om kor 

skjørt vårt moderne samfunn er blitt. 

At landbruket er det mest sårbare, 

burde sendt «sjokkbølger» også innover 

både regjering og Storting. Når 

det ikkje skjer fortel det berre at politikken 

virkar. Kvalitetssikring blir det 

kalla når ingen lenger skal ha ansvar. 

Politikarane har også «heilgardert» 

og gøymer seg bak stadig nye direktorat 

og offentlege tilsyn for å vera sikre 

på at deira ansvar blir pulverisert. 

I landbruket er det motsett! Der blir 

bonden styrt og dokumenterer seg til 

stadig meir ansvar, (utgifter)! Så måtte 

det ein tørkesommar til, så ser dei 

så vil sjå at dette er utan verdi. 

Etter mi meining er legitimiteten 

for norsk landbruk i fritt forfall. Bøndene 

er åleine med si fortviling over 

avlingar som uteblir, medan alle dei 

som vil rettleia/styra tok «ferie». 

Til slutt er det faglaga som må 

be om møte med statsråden, og ikkje 

motsett. Det er det alvorlege her. 

Både statsråd og statsminister skulle 

hatt lite negler igjen etter sommaren 

2018, men slik er det ikkje! Når ein så 

kan lesa at KSL/Matmerk treng fleire 

revisorar fortel det om noko fundamentalt 

gale. Ansvaret for norsk matproduksjon 

må tilbake der det høyrer 

heime, nemleg i regjering og Storting! 

Arvid Jøssang, Jørpeland 

LESARBREV 

Noko å melde? 

Send teksten til 

post@bondevennen.no 

Hald teksten kort 

og poengtert. 

FAGLAG OG MØTE 

Rogaland 

Haugaland gjetarhundnemnd 

inviterer til Norgesserie på Kvinnesland i 

Tysvær, laurdag 29. og søndag 30. sept. 

Matservering. Velkommen! 

Me prøver oss også på utmarksprøve. Klasse 

1-3, søndag 11. nov. på Ognøy i Bokn. 

Time Bondelag 90 år 

Invitasjon til alle medlemmer m/følge 

Time Bondelag er 90 år (1928-2018), og 

dette vil markerast med fest på årsmøtet 

fredag 26. okt. på Undheim samfunnshus. 

Program for kvelden: 

Årsmøte kl. 19.00-20.30 - Fest kl. 20.30- 

00.30 

- servering av middag og dessert m/kaffe 

- historisk tilbakeblikk 

- musikalsk innslag 

v/Dag og Stasjonsungane 

- underholdning v/Torulv Time 

- påskjønnelser 

- bondepub 

Informasjon: 

Gratis middag m/vatn og dessert m/kaffe, 

salg av alkohol og mineralvatn. 

Påmelding til Jone Fosse, mobil 91 33 27 

12, innan 15. okt. 

VELKOMMEN! 

Styret 

Kåring av vêrlam i Tysvær 

Det blir vêrakåring hjå Kåre Åsheim 

(Nesevegen 976, Skjoldastraumen) 

laurdag 29. september frå klokka 10:00. 

Kontaktperson: Erling Lønning, tlf 971 83 

746. 

Grillmat frå Nortura. Velkommen! 

Arr. Tysvær sau og geit 

Gjesdal Sau og Geit - 

Kåringsjå 

Lørdag 29. sept. skal vi sammen med 

blæse- og brogetelaget, arrangere Kåringsjå 

på Gjesdal. 

Det starter opp ca. 08:30 ved Gjesdal Bygdehus. 

Det blir salg av middag i 11-12 tida. Velkommen! 

NB! Utstillere må huske å ta med egenerklæring. 

Styret 

Bjerkreim Bondelag 

kallar inn til årsmøte onsdag 3. okt. kl. 

19 i Kulturbanken. 

Fyrste timen vert info frå landbrukskontoret 

om erstatningar etter tørken i sommar. 

Årsmøtesaker og val. 

Nestleiar i Rogaland Bondelag, Jan Idar 

Haugen, held innlegg. 

Me serverer fåregryte, kake og kaffi. Vel 

møtt! 

Styret 

Vêrakåring Noredalen 

Noredalen Bygdahus, lørdag 29. sept. 

kl. 09.00 - Obs! NY DATO Obs! 

Servering av heimalaga fårikålmiddag, 

kake, kaffi/ te. 

Kom og sjå – kanskje finn du deg ein ny fin 

vêr og! 

Styret Sandnes Sau og Geit 

Maskinførerkurs 

NLR Rogaland arrangerer maskinførerkurs 

for masseforflyttingsmaskiner over 20,4 hk. 

Kurset dekker teoridelen ved bruk av masseforflyttingsmaskiner, 

som gravemaskin, 

minilaster, hjullaster og dumper. Praksiskravet 

på 40 timer pr. kjøretøy kommer i 

tillegg til kurset og skal dokumenteres i etterkant 

før maskinførerbeviset blir utdelt. 

Kurset tilrettelegges for alle. 

For mer info/påmelding, kontakt ansvarlig 

for hvert kurs eller gå inn på www.rogaland.nlr.no 

Kurset koster kr 5.000 for medlemmer i 

NLR, og 5.500 for ikke-medlemmer. 

Faglig ansvarlig for kursene er Kristiansand 

Truckopplæring. 

Kurs på Jæren, Særheim 

torsdag 1. - søndag 4. november 

17.00-22.00 på torsdag 

09.00-18.00 fredag-søndag 

Kursansvarlig: Arnfinn Særheim, tlf. 975 

28 555 

Kurs på Haugalandet, Ølen 

Sted: Ølen Helsehus 

torsdag 8. – søndag 11. november 

17.00-22.00 på torsdag 

09.00-18.00 fredag til søndag 

Kursansvarlig: Harald Hetland, tlf. 416 32 774 

Kurs i Ryfylke, Hjelmeland 

Sted: Ullestad Og Jansen Transport AS 

torsdag 22. – søndag 25. november 

17.00-22.00 på torsdag 

09.00-18.00 på fredag-lørdag 

09.00-16.00 på søndag 

Kursansvarlig: May Ann Levik, tlf. 958 15 477 

Kurs: Nytt kufjøs – frå idé til 

byggestart 

Kurset for deg som vurderer å bygge nytt 

fjøs eller å bygge om båsfjøset. Få overblikk, 

kunnskap og lær meir om kva du 

må tenke gjennom når du skal planlegge 

kufjøset. 

3 kursdagar kl. 10-15: 06.11.2018, 

05.12.2018 og 06.02.2019. Fjøsbesøk lørdager 

kl. 10-15: 24.11.2018 og 12.01.2019. 

Stad: Veksthusloftet på Særheim, Klepp 

på Jæren. 

Meir info og påmelding: 

torfinn.narland@tine.no / tlf. 9962 8327 eller 

ingve.dubland@tine.no / tlf. 916 00 637. 

Påmeldingsfrist 15.10.2018. 

Arr.: Tine Rådgiving Jæren og Agder 


FAGLAG OG MØTE 

FRÅ BONDE TIL BONDE 

Varhaug Bondelag 

har årsmøte torsdag 25. okt. kl. 19.30 på Lerbrekk skule. 

Årsmelding vert sendt ut på e-post. Ta kontakt med styret om du 

ønskjer årsmeldinga som papirutgåve. 

Saker til årsmøtet må vera styret i hende 14 dagar før møtet. 

Velkomen! 

Styret 

Fuglestadbrogete og Blæselaget 

har kåringsdag sammen med Gjesdal 

Sau og Geit, v/ Gjesdal Bygdahus, lørdag 29. sept. 

Utstillere møter senest kl. 08.15. 

Salg av middag på Bygdahuset fra ca. kl. 11.00. 

Mange forskjellige raser møter. Utstiller oppfordres til å gå inn på 

vår Facebookside eller brogeteogblesete.com for info vedrørende 

regler for kåringsdagen. Husk å ha med utfylt egenerklæringsskjema 

og lever ved innkjøring til garden. 

Alle ønskes velkommen til en trivelig sauedag. 

Styret 

Følutstilling på Sand 

Laurdag 6. okt. kl. 10 er det følutstilling på Møgedalsmarknaden 

på Sand i Suldal. 

Har du eit føl du vil vise fram, så meld det på innan 4. okt. til 

Hanne E. Imsland, tlf. 414 27 520, eller e-post: hanne.eikemo86@ 

gmail.com 

Helsing Utstillingsnemda 

Plastikkinnsamling 

lørdag 06. oktober kl 09.00- 12.00. 

Plastikkinnsamlinga er sjå Ragnvald Horpestad/Orrevegen 468. 

Vel møtt. 

Fram 4H 

Åpent avlsmøte 

Åpent avlsmøte, etter ny avlsverdiberegning, arrangeres på 

Geno loftet, Særheim, onsdag 3. okt. kl. 19.30. 

- Tore Joa og Lars Byberg Timpelen, fra Tine, går gjennom eliteoksene, 

med spesiell vekt på de nye. Vi får også en gjennomgang 

av importoksene. 

- Informasjon om embryoprosjektet v/veterinær Vidar Nedrebø. 

- Nytt fra styret i Geno v/Ole Magnar Undheim. 

Servering. 

Arr.: Geno 

Tyr Rogaland arrangerer kjøttfe-kafe 

24. oktober Tysværtunet kl. 19.30 

24. oktober Øksnevad VGS kl. 19.30. 

Tema: Fôrplanlegging i praksis 

Etter mange møter i forhold til årets fôrsituasjon, vil TYR Rogaland 

ta tema et skritt videre. Hva betyr fôrplanlegging i praksis, 

hos meg med min produksjon? Rådgiver fra Felleskjøpet vil ha 

med konkrete eksempler på forplaner, med utgangspunkt i resultat 

av fôrprøver og produksjon hos noen av våre medlemmer. 

Dette vil bli en interessant kveld. Enkel servering. 

LIVDYR 

Bjerkreim væraring 

Gode testa indeksværer for salg 

Andreas Ualand, 

Tlf. 41 64 77 32 a-ualan@online.no 

Indeksvêrar til salgs 

født 2016-17 

Sandnes Vêraring Tlf. 995 40 975 

Vêrlam-saulam 

NKS, Suffolk og Chropshire selges. 

Tlf. 911 59 838 

HØY 

Norsk høy selges (H2) 

Tlf. 957 30 060 

Frøhøy, tørrhalm og 

høyensilasje selges 

Leveres med bil direkte på gården. 

Tlf. 970 90 902 

Kjøle- og fryseanlegg/ 

varmepumper 

Sola Kjøleservice, 

tlf. 918 53 800 

ARBEID UTFØRES 

Saueklipper 

Omreisende saueklipper, Rogaland 

og Telemark. 

Ole P. Ljosdal, tlf. 993 57 253 

Saueklipping utføres 

i Dalane og deler av Agder. 

Nils Ørjan Hamre Tlf. 911 03 612 

Vil du ha utført klauvskjæring 

på sau? 

Vennligst ta kontakt på 

tlf. 909 40 257 

HALM/STRØ 

Norskprodusert strøog 

amm.beh.halm 

i 4 kantbunt til salgs. 

Tlf. 95 74 45 84/991 08 360 

Neste Bonde vennen kjem 5. oktober 

Bv 29 5. oktober 

Bv 30 

Bv 31 

12. oktober 

19. oktober 

Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving. 

Vi kan landbruksjuss 

Vi har et av landets største juridiske fagmiljøer 

innen eiendomssektoren – odel, jordskiftesaker, 

ekspropriasjon- og servituttskjønn mv. 

Bergelandsgt. 13, telefon 51 91 75 00 

hammervollpind.no 

For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 

Solceller og batterier til landbruket 

Tlf: 905 56 907 / 405 50 644 www.kvernelandenergi.no 

Hugs møtekalenderen på nettsida vår, 

www.bondevennen.no 

Annonsar som har stått under Faglag og Møte i bladet blir 

lagt ut gratis på Bondevennens møtekalender på nett. 

Hald deg oppdatert på kva som skjer! 

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 


orge.meland@gmail.com 

Mob.: 911 74 250 

Hytter, innredning og utstyr for fôring 

og stell av kalver. Tel. 908 26 618 

www.godkalven.no 

TRELAST 

REPARASJON AV LANDBRUKSMASKINER 

4343 ORRE - TLF. 51 42 81 00 

MOB. 911 50 314 - 986 55 414 

Opp? 

Behov for lift? 

Vi har utleie på Bryne, 

Vigrestad og Harestad 

i Randaberg. 

Ring oss på 970 85 666 

og nå nye høyder! 

www.ekstralift.no 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03 

99 15 52 33 

Kombivogn 2 x 4m 

45.000,- + mva 

Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

Vi leier ut minigravere 

fra 1,7 til 2,6 tonn, med 

eller uten fører hytte. 

Meislehammer, steinklype, 

hyggelige priser. 

Ring 970 85 666! 

www.ekstragraver.no 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka – Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no 

Vi utfører alt innen 

bolig- og landbruksbygg 

Nybygg - påbygg - rehabilitering 

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER: 

- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser 

- Sandwichelementer - Eternittplater 

- Plastmoplater - PVC vindu og dører. 

Ta kontakt for pris. 

Ta kontakt på telefon 991 57 987 

oskar@vigrestadbygg.no 


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura, 

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00. 

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen 

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding 

på Min side er fristen onsdag 

morgen kl. 06:00. 

Slakting av lettgris og smågris – Hva er forskjellen? 

Mange har lurt på hva som er forskjellen på tiltaket 

slakting av smågris, som har vært gjennomført 

i sommer og slakting av ekstra lette griser, 

som Omsetningsrådet nå har vedtatt. 

Slaktingen av ekstra lett gris, som er planlagt igangsatt 

fra uke 39, er et tradisjonelt markedsreguleringstiltak 

finansiert av omsetningsavgift. Svineprodusentene vil 

få vanlig smågrispris mens det er slakteriene som kompenseres 

for ekstrakostnadene ved å slakte så små gris. 

Målsettingen er at tiltaket skal bidra til å redusere tilførslene 

neste år med 1500 tonn. 

– Ordningen med ”Slakting av smågris”, som har blitt 

gjennomført vår og i sommer, er et virkemiddel som 

Nortura har gjennomført og finansiert på egen kjøl. 

Målsettingen har vært å redusere det store overskuddet 

av smågris i Norturasystemet og tiltaket har vært delfinansiert 

ved et trekk på 10 kroner per omsatt smågris, 

sier informasjonssjef medlem, Tor Olav Brandtzæg. 

– Når Omsetningsrådet nå har vedtatt slakting av 

”ekstra lett gris” avslutter Nortura sin egenfinansierte 

smågrisslakting med umiddelbar virkning. 10 kroner 

per smågris har imidlertid vært alt for lite til å finansiere 

de løpende kostnadene ved tiltaket. Trekket vil derfor 

videreføres i en periode for å dekke opp noe mer av de 

samlede kostnadene Nortura har hatt med ordningen, 

sier Brandtzæg. 

Reduser risikoen 

for vêrsmak- og lukt 

Vi må alltid vera på vakt mot at det blir lukt- og 

smaksfeil på vêrlamslakta om hausten. Det er 

øydeleggjande for salet av lam dersom lammeslakt 

med lukt og smaksavvik kjem ut i 

marknaden som lam. 

Årsaken til at dette skjer, er hormonelle endringar 

hjå vêrlamma når paringssesongen nærmar seg. Vi 

har difor laga fylgjande råd for å redusere risikoen 

for lukt og smaksfeil på vêrlam: 

• Alle vêrlam bør vera slakta seinast tre veker før 

paringssesongen startar. Det betyr at vêrlam som 

ikkje er slaktemogne ved sanking, bør setjast på 

intensiv sluttfôring på kraftfôr og grovfôr eller eit 

godt grønnfôrbeite rett etter sanking. 

• Sorter søyelam og vêrlam. Det er spesielt viktig 

dersom sluttfôringa går føre seg inne. Dette gjev 

også meire ro i flokken og betre tilvekst. 

Kurs i smittsomme sykdommer og smittevern 

Animalia og Kontrollprogram for bekjempelse 

av BRSV og BCoV inviterer til gratis kurs i smittsomme 

sykdommer og smittevern. Det arrangeres 

kurs både i Sør-Hordaland/Nord-Rogaland og 

Sør-Rogaland/Vest-Agder. 

Temaene er: Hvordan beskytte seg mot BRSV og BCoV: 

BLI GRØNN og Digital Dermatitt – hvordan unngå smittespredning. 

Prosjektleder for Kontrollprogrammet for 

Bekjempelse av BRSV og BCoV er kursleder. 

Hvordan kvitter vi oss med storfeets 

RS-virus og Corona-virus? 

• Kontrollprogrammet, hvorfor og hvordan? 

• Hvordan sprer virus seg? 

• Hvordan bryte smitteveier? 

• Hvordan hindrer du smitte i din besetning? 

• Spørsmål og diskusjon 

Smittsomme klauvsjukdommer 

• Hva vet vi om digital dermatitt og klauvspalteflegmone? 

• Hvordan kan vi unngå spredning av smitten? 

• Spørsmål og diskusjon 

Sør-Hordaland/Nord-Rogaland: 

• Vindafjordhallen, torsdag 18. oktober kl. 10.30-14.30 

Påmeldingsfrist torsdag 11. oktober 2018 

Sør-Rogaland/Vest-Agder: 

• Helleland, Landbrukssenteret, mandag 15. oktober 

kl. 10:30-14:00 

• Kvåstunet, tirsdag 16. oktober kl. 10:30-14:00 

• Evjetun, tirsdag 16. oktober kl. 19:00-22:00 (mat kl. 

19:00-19:30) 

Påmeldingsfrist tirsdag 9. oktober. 

Alle som har gjennomført kurset får kursbevis. 

Påmelding via medlem.nortura.no/organisasjon/ 

kalender. Hjertelig velkommen! 

Prisendringer 

Fra mandag 24. september reduseres avregningsprisen for lam med kr 1,80 per kg. Endringen 

skyldes redusert engrospris. Fra samme dato reduseres sesongtillegget for lam med kr 0,50 per 

kg. Samlet gir det en reduksjon i prisen på lam til produsent på kr 2,30 per kg. 

Fra samme dato reduseres smågrisprisen med 30 kroner per stk. Det er knyttet til økningen i 

om setningsavgift med kr 0,80 per kg fra 17. september. 

Tur til Herning i Danmark 

på messe 

Agromek er Nord-Europas største landbruksmesse 

gjennom 40 år. 

Årets messe er inndelt i 7 sektorer: Markredskap, 

traktorer og høstemaskiner, kornhandtering, fjøsmekanisering, 

energi, kunnskap og service, vei og park. 

Reiseplan: 

• Vi reiser fra Mortavika torsdag 29. november kl. 

10:30 og plukker opp reiende på veien sørover 

mot Kristiansand. 

• Avreise med Color Line kl. 16:30 

• Fredag 30. november går turen til Herning på 

messe 

• Lørdag 1. desember blir det en rundtur med bl.a. 

ett gardsbesøk og info fra et rådgivningsfirma. 

• Søndag 2. desember blir det hjemreise, og venta 

ankomst Kristiansand kl. 15:30. 

Pris pr person i dobbeltrom kr. 5500,- 

Tillegg for enkeltrom kr. 1500,- 

Påmeldingsfrist innen 25. oktober til Karin Fuglestad, 

på e-post karin.fuglestad@nortura.no, har du spørsmål 

om turen ta gjerne kontakt på telefon 480 11 629. 

KADAVERHENTING 

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

MEDLEMSBUTIKKER 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 / 959 48 785 

Egersund 916 13 256 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Bergen (returslakt) 906 59 946 / 957 84 406 

Sogndal 468 84 540 

NØDSLAKT 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre 977 75 210 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Returadresse: 

Bondevennen 

PB 208, sentrum 

4001 Stavanger 

Velkommen til 

medlemsmøter 

Finn tidspunkt og møtested for møtet i din krets. Første møte starter i Agder mandag 8. oktober. 

Program: 

Resultater i FKRA Grovfôr og kraftfôr Innspill til strategi 2019 - 2022 Valg 

KRETS REGION AGDER DAG KL MØTELOKAL 

6 Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Lyngdal, Farsund, Hægebostad Tirs. 9.10. 19.30 Utsikten hotell, Kvinesdal 

7 Mandal, Lindesnes, Marnardal, Kristiansand, Søgne, Songdalen, 

Vennesla, Audnedal 

Man. 8.10. 19.30 FKRA avd. Kristiansand, 

Rigetjønnveien 

8 Evje og Hornnes, Iveland, Åseral, Bygland, Valle Man. 8.10. 19.30 Revsnes Hotel, Byglandsfjord 

9 Åmli, Tvedestrand, Risør, Vegårdshei, Gjerstad, Birkenes, Lillesand, 

Grimstad, Arendal, Froland 

REGION SØR-ROGALAND 

Tirs. 9.10. 19.30 Eikely Leirsted, Frolands verk 

10 Suldal Tors. 11.10. 19.30 Ryfylke Fjordhotell, Sand 

11 Hjelmeland, Strand, Forsand Tors. 11.10. 19.30 Vaulali leirsted, Tau 

12 Finnøy Man. 15.10. 19.30 Utsyn, Finnøy 

13 Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Kvitsøy, Sola Man. 15.10. 19.30 Quality Airport hotell, Sola 

14 Sandnes, Gjesdal Tirs. 16.10. 19.30 Gjesdal Gjestgiveri, Ålgård 

15 Klepp Tirs. 16.10. 19.30 FKRA avd. Klepp 

16 Time Ons. 17.10. 19.30 FKRA avd. Klepp 

17 Hå Ons. 17.10 19.30 Nærbø Samfunnshus, Nærbø 

18 Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal Tors. 18.10. 19.30 Grendahuset Helleland 

REGION NORD 

1 Karmøy, Haugesund, Utsira, Sveio, Bokn, Tysvær Man. 22.10. 19.30 FKRA avd. Haugesund 

2 Vindafjord, Sauda Man. 22.10. 19.30 Sandeid Samfunnshus 

3 Etne Tirs. 23.10. 19.30 FKRA avd. Etne 

4 Odda, Eidfjord, Ullensvang Jondal, Kvinnherad Tirs. 23.10. 19.30 Rosendal Fjordhotell, Rosendal 

5 Bømlo, Stord, Fitjar Ons. 24.10. 19.30 Stord Hotell, Stord

Bv2818

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?