Bv3018_nlr

Årgang 121 • Nr. 30 • 12. oktober 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Heiasjef 

i 25 år 

NLR- 

utgåve 

Fylt av fag!

Grovfôrmangel? 

Start tidlig planlegging for å drøye grovfôret 

Vanlig fôring Erstattes med Du sparer 

Standard fôrblanding 

til melkeproduksjon 

FORMEL Fiber Elite 

(+ 25% i mengde opptil 18 kg) 

Spar opptil 40 % grovfôr 

(15-20 kilo grovfôr pr dyr og dag) 

Vanlig fôring Gis i tillegg Du sparer 

Standard fôrblanding 

til melkeproduksjon 

3-5 kg FK Fiberfix / 

2-3 kg FK Roesuper 

15- 20 kilo surfôr pr dyr og dag 

10- 15 kilo surfôr pr. dyr og dag 

For mer detaljer: fkra.no eller ta kontakt med en av våre konsulenter. 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Mentalt tollvern - igjen 

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN 

Bothild Å. Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Gilde relanserte nyleg kjøttdeigpakken 

sin med ein utvitydig bodskap i store, 

raude bokstavar. «Alltid norsk kjøttdeig». 

Stuntet er mellom anna meint å gjera 

det lettare for forbrukaren å velja norsk, 

midt i den veksande farsen av daglegvarakjedane 

sine eigne merkevarer. 

Tiltaket er heilt på sin plass og kan gjerne 

kopierast av andre som stolt produserer 

på norske råvarer. Kvifor er opplagt. 

Med den siste utvidinga av handelsavtala 

med EU, som vart gjeldande 1.oktober, 

utgjer den samla kvoteimporten på kjøt 

nær 7800 tonn storfe, ca. 2900 tonn svin, 

over 1200 tonn småfe og i overkant av 

1500 tonn fjørfe. 

Importkvotane for ost er oppe i over 

8400 tonn. Det svarar til mengda mjølk 

som blir produsert på omlag 470 norske 

gjennomsnittsbruk. 

Noreg har i dag 27 frihandelsavtalar med 

38 land gjennom EFTA. I desse dagar forhandlar 

me i tillegg om nye avtalar som 

omfattar 14 land, mellom andre Brasil, 

Argentina, Uruguay og Paraguay i frihandelsamarbeidet 

MERCOSUR. Skulle me 

få ein avtale med MERCOSUR, samt med 

Kina, vil den sannsynlegvis innebera at 

fem av dei seks største landbruksvareeksportørane 

i verda får betre tilgang til 

den norske marknaden. 

Det seier seg sjølv at slike avtalar undergrev 

optimal marknadsavsetting og pris 

for den norske bonden. Leiar i AgriAnalyse, 

Christian Anton Smedshaug, omtalar 

konsekvensane av kvoteimporten i 

klare ordelag i Nationen: tapt verdiskaping, 

tapte arbeidsplassar, utfordringar 

i marknaden og redusert sjølvforsyning. 

Avtalar treng me for å sikra avsetting 

for norske produkt i utlandet, samt for 

import av varer me ikkje kan produsera 

sjølve. Problemet er skeiv balanse mellom 

partane. I dag importerer Noreg 

seks gonger meir frå EU enn me eksporterer. 

Dette handelsregimet har Noreg forplikta 

seg til. Det er ikkje berre å boikotte 

kvoteimporten. EU og WTO ville reagere 

om me med overlegg og over tid freista å 

forpurre avtalane. 

Men kva om Nortura og andre importørar 

held seg for gode til å ta inn småfe 

og svin, inntil me fekk bukt med overproduksjonen? 

Det er ikkje utenkjeleg 

at handelspartnarane våre ville forstå. 

I namnet åt den norske bonden og den 

nasjonale verdiskapinga er slikt atterhald 

verdt eit forsøk. Det heiter trass alt 

frihandelsavtale. Ikkje tvang. 

Når importen veks skuldast det sjølvsagt 

også at den går unna i marknaden. 

Når eit svakt importvern i verste fall bidreg 

til å undergrava måla om matsikkerheit, 

auka verdiskaping og berekraftig 

matproduksjon, må bonden og forbrukaren 

skjerpe den matpatriotiske sansen. 

Igjen er det på sin plass å appellera til 

det mentale tollvernet. Så langt det er 

mogleg: vel norsk, og oppmod alle andre 

om å gjera det same. 

BONDEVENNEN Nr. 30 - 12. oktober 2018 3

REDAKTØR 

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012 

Sære, sure og herlege! 

REDAKSJONEN 

Sjur Håland (red. leiar) 

sjur@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972 

GRAFISK 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 65 

ANNONSAR 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENT 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENTSPRIS 2018 

kr 1100,- 

Ilan Sharoni: Teikningar 

Ålgård Offset AS: Trykk 

BLI FAST ABONNENT 

AV BONDEVENNEN! 

Kalenderen seier oktober, men ennå går det an å hauste av naturen. 

Sist sundag sanka ein lukkeleg bladfyk desse tindved-bæra. Bæra skal bli til jus, 

gele og iskrem. Sukker gjer at den munnsnurpande syra vik for sydlanske ananas-og 

pasjonsfruktsmakar. 

Tindved har vore kjent sidan oldtida for sine mange næringsstoff og lækjande 

kvalitetar. Det latinske namnet Hippophae rhamnoides viser til at olje frå bæra vart 

nytta for å fremja glansen i hestepelsen. 

Vekseplass? Langs Trondheimsfjorden. Og sør i Rogaland. Så er det berre å leita. 

Det er med tindved, som med moltemyrane. Hysj, hysj! 

UTGJEVAR 

Bondevennen SA 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

EIGARAR: 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Nortura SA 

Tine SA 

FRÅ ARKIVET 

For 50 år sidan 

Norsk standard for frukt 

Landbruksdepartementet har samtykt i 

at dei gamle sorteringsreglane for frukt 

kan brukast fram til 1. juli neste år. Frå 

1. september nå i år vart det mellombels 

gjort gjeldande ny standard av norsk 

frukt. Etter dette skal storleikssorteringa 

skje ved måling av største tverrmål 

vinkelrett på stilken. Vidare skal fråsortert 

frukt haldast borte frå marknaden. 

Frå BV 41 - 1968 

For 100 år sidan 

Utførselstillatelse for føl 

Fra vel underrettet hold har vi faat oplysninger 

om, at der arbeides med at faa 

tillatelse til at utføre en del føl. Og vi tror 

– paa grundlag av disse oplysninger – at 

kunne uttale at denne tillatelse vil bli 

git. Vi maa derfor advare folk mot nu at 

sælge føl til de samme altfor lave priser, 

som de har været solgt for før. 

Frå BV 41 - 1918 

4 Nr. 30 - 12. oktober 2018 BONDEVENNEN

HØYR! 

Årgang 121 • Nr. 30 • 12. oktober 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Foto: 

NBU 

«Som 

medmennesker 

har vi et kollektivt 

ansvar for å følge 

med» 

Heiasjef 

i 25 år 

NLR- 

utgåve 

Fylt av fag! 

Vil snakke om mental helse 

– Unge i dag er flinkere enn før til å snakke om 

det som er vanskelig, mener styrelederen i NBU. 

Hun håper det også gjelder unge bønder. 


Mental Helse Ungdom står bak prosjektet 

«Unge bønders psykiske helse», som 

ble lansert onsdag 10. oktober. Norges 

Bygdeungdomslag (NBU) er med på laget. 

Prosjektet skal kartlegge mental 

helse blant bønder mellom 15 og 30 år. 

Forrige uke ble det største funnet så 

langt, presentert. 

– To av ti bønder har svart at de ofte 

føler seg ensomme. Ingen skal trenge 

kalle seg selv ensomme, sier Tora Voll 

Dombu, styreleder i NBU. 

– Hva kan gjøres for å bedre dette? 

– Mye. Bønder arbeider mye for seg 

selv og er alene om å gjøre vurderinger 

på gården. Men det er viktig å huske at 

å være alene ikke er det samme som å 

være ensom. En kan være ensom selv 

om en har folk rundt seg. Et nettverk og 

et fellesskap er viktig. Organisasjonene i 

landbruket er en viktig arena, eller et fellesskap 

der en bor, som et lokalt idrettslag. 

Alle må ha noen. Som medmennesker 

har vi et kollektivt ansvar for å følge 

med, sier Dombu. 

– Hva er ditt inntrykk av unge bønders 

mentale helse? 

– Mitt inntrykk er at den mentale helsen 

ikke er spesielt dårligere enn den er blant 

andre unge mennesker. Men unge bønder 

er en gruppe som er utilgjengelige. 

– Hvorfor? 

– Jeg tror det handler om kulturen i 

landbruket. Det er ingen hemmelighet at 

næringa er mannsdominert. Da blir det 

lett en machokultur. I landbruket finnes 

det holdninger som kommer fra en annen 

tid, tror jeg. Unge i dag er flinkere 

enn før, til å snakke om det som er vanskelig. 

Hvis dette også gjelder unge i landbruket, 

vil vi over tid få en endring. Det er 

det behov for, sier Dombu. 

– Det blir stadig færre bønder – i hvilken 

grad har det noe å si for den mentale helsen 

for dem som velger å stå i yrket? 

– Det er en kjensgjerning at det er 

lenger mellom bøndene, enn det var før. 

Det er ikke lenger lys på hvert gårdsbruk. 

Brukene blir større, og med det også 

gjeldsbyrden. Første trinn for å komme 

inn i næringa er høyt. Ansvaret er stort, 

og mange vil, men det må også gå rundt 

økonomisk. I oppstartsfasen er marginene 

små, og kan føre til mange bekymringer. 

Jo flere bekymringer man har, jo 

dårligere har man det, sier Dombu. 

– Hva håper dere prosjektet vil føre til? 

– Vi håper det vil føre til bedre kunnskap 

om psykisk helse; hva det er, hvordan 

det utarter seg, og hva en kan gjøre 

for seg selv eller for andre. Selv om prosjektet 

på et tidspunkt skal avsluttes, må 

diskusjonene rundt psykisk helse fortsette, 

sier Dombu. 

Framside: Kameratskapen er like viktig 

som hundane i heia, seier heiasjef Karl 

Martin Mattingsdal. Foto: Bothild Å. 

Nordsletten 

DENNE VEKA I BONDEVENNEN 

REPORTASJAR 

Utnyttar garden med ku, sau og ammeku..........10 

Fridom og ansvar i heia...........................................................22 

AKTUELT 

Vil endra landbrukssamvirket....................................... 6 

Bonden setter standarden.................................................. 8 

Eit ekte, lite fjøs...................................................................................13 

Kan sagflis erstatte surfôr til mjølkekyr?.........20 

Stinn brakke og premiedryss.........................................26 

NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING 

Likviditet etter ein krevjande vekstsesong.........14 

Jord i god hevd som klimatiltak.................................16 

Fare for varmgang...........................................................................17 

Kystblåstjerna blømer i beite.........................................19 

DESSUTAN 

«Tyngden» si destruktive stemme..........................24 

Lesarbrev.......................................................................................................27 

Attlegg................................................................................................................30 

Faglag og møte.....................................................................................30 

VEKAS SITAT 

«Ingenting 

provoserer 

Tyngden meir 

enn arbeid 

for naturnær 

matproduksjon!» 

DAG JØRUND LØNNING 

SIDE 24 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Vil endra landbrukssamvirket 

Per Olaf Lundteigen legg breisida til mot landbrukssamvirket, matvarekjedane 

og politiske prioriteringar. Han vil flytta politikk, pengar og framtidsretta bønder 

mot meir lokal matproduksjon og etablering av mindre samvirkeverksemder. 

Sjur Håland 

Bonden og SP-stortingsrepresentanten 

frå Øvre Eiker i Buskerud har vore engasjert 

i landbrukspolitikk heilt frå då han 

var med og protesterte mot landbruket 

sine ramevilkår på Hitra i 1975, opprøret 

som førte til Opptrappingsvedtaket og ny 

giv for norsk matproduksjon. Den given 

er det lite att av, i følgje Lundteigen, som 

no kastar seg inn i debatten som har gått 

føre seg i Bondevennen dei siste vekene. 

Eit rungande nei 

– Har samvirket blitt slik det var meint å 

vera i høve til organisering og medlemsdemokrati? 

– Svaret er eit rungande nei. Samvirket 

skal vera fellesskap, privat initiativ, 

éin eigar og éin stemme. Det er verken 

eit aksjeselskap eller eit sosialistisk føretak. 

Lundteigen, som denne stortingsperioden 

er medlem av Arbeids- sosialkomiteen, 

er svært kritisk til at landbrukshistoria 

blir halde utanom pensum i dei fora 

der framtidas aktørar innan landbruket 

får si utdanning. Han meiner at bakgrunnen 

er viktig for å forstå landbrukssamvirket 

og bondemakta sin funksjon. 

– Omsetningslova i 1936 kom i kjølvatnet 

av kriseforliket i 1935 då Bondepartiet 

og Arbeidarpartiet kasta partiet Venstre i 

1935 grunna Venstre si undergraving av 

norsk landbruk gjennom å innføra billeg 

korn frå utlandet. Etter dette fekk bøndene 

marknadssmakt gjennom politisk 

støtte og samvirkeorganisering, seier 

Lundteigen. 

Bondeeigd fellesskap 

Landsomfattande organisasjonar som 

Norges kjøtt- og fleskesentral og Norske 

meieriers landsforening var overbygg for 

distriktsorganisasjonane som var lokale 

samvirkeverksemder innafor ramane av 

eit bondeeigd fellesskap. 

– Det vart ein toledda organisasjon 

der distriktsorganisasjonane var ansvarleg 

for å setja i verk initiativ frå eigarane 

og syta for så høge prisar som råd. 

Han brukar Drammen meieri som eit 

døme på ein distriktsorganisasjon. 

– Meieriet hadde eigenkapital og god 

drift, noko som gav 50 øre literen i høgare 

utbetaling enn snittet. Ein annan 

grunn til suksessen var at du måtte gå 

fire rundar rundt meieriet for å finne 

inngangen til meieristyraren. Her var lite 

skil på folk, og minimalt med jåleri. 

Så kom kravet om éin pris over heile 

landet. 

– Dermed vart den toledda organiseringa 

erstatta med konsernorganisering. 

Lundteigen meiner Norgesgruppen 

har skjønt føremonene frå samvirket. 

«... me er nøydde 

til å ta inn det som 

skjer rundt oss. 

Samvirket er ikkje 

rusta for framtida 

med dagens 

organisering.» 

PER OLAF LUNDTEIGEN 

– Norgesgruppen er sjølve ørna i 

norsk varehandel, organisert med sterk 

topporganisasjon og franchiseavtalar på 

butikknivå. Forenkla kan ein seia at dette 

er ein toledda organisasjon. Norgesgruppen 

er fascinert over samvirkemodellen 

og privat initiativ, som dei har snudd på 

hovudet. Det er litt av eit paradoks. Pengane 

går til toppen, sjølvsagt, og ikkje til 

råvareprodusentane, seier han. 

Per Olaf 

Lundteigen. 

Foto: 

Stortinget. 

Tenar på importvernet 

Matvarekjedane og handelen tener meir 

på importvernet enn den norske bonden. 

Det er kjent av dei som vil forstå, meiner 

Lundteigen, og forklarar: 

– Norgesgruppen får stadig større 

marknadsmakt og presser Nortura til å 

nærast bli eit underbruk. Samstundes 

presser Coop Fatland til å også bli eit underbruk. 

Tine blir pressa på distribusjon. 

Det samla presset gjer landbrukssamvirket 

svakare og svakare kvart år. Dette 

kan ikkje halda fram. 

Matvarekjedane må ta større samfunnsansvar, 

presiserer Lundteigen. For 

at det skal skje, må det koma ein politisk 

diskusjon i førekant. Marknaden er 

i endring. Forbrukarane etterspør meir 

naturleg, kortreist og trygg mat. 

– Stadig fleire forbrukarar legg vekt 

på lokal mat og blir meir medvitne på 

samanhengane mellom sunn lokal mat, 

lokal drikke og helse, seier Lundteigen. 

Pengar og politikk 

Å oppretthalda mangfaldet av gardsbutikkar 

og lokale salsstadar, halde koken 

oppe og tene pengar for alle som produserer 

for denne nye marknaden, er vanskeleg, 

erfarer han. Pengar og politikk 

må følgja med. 

– Korleis meiner du då at samvirket kan 

rustast for framtida? 

– Nå skjer det enorme endringar. Matvarekjedane 

styrkar seg, medan Nortura 

er i trøbbel. Tine held koken men er under 

eit veritabelt press. Samstundes ser me ei 

oppblomstring av lokale matverksemder. 

Med friske midlar kan lokale samvirkeverksemder 

etablerast. Eigenkapitalen 

er eit nøkkelord. 

– Nortura har ikkje meir eigenkapital 

enn dei treng, men noko av eigenkapitalen 

i Tine kan førast over til lokale meieriverksemder, 

for eksempel som langsiktige, 

rentefrie lån, seier Lundteigen. 

Han legg til at det offentlege må stille 

opp med økonomisk stimulans til lokale 

samvirkeføretak uansett bransje. 



Nye: Per Olaf Lundteigen vil ha nye, lokale samvirkeverksemder etablert under landsdekkande paraplyar, lik den opphavlege 

samvirkeorganiseringa. Her sel samvirkeføretaket Rymat SA produkta sine under Gladmat-festivalen i Stavanger. 

Landsdekkjande paraplyar 

Lundteigen vil ha dei nye etableringane 

under landsdekkjande paraplyar, slik 

samvirket opphavleg var organisert. 

– Dette krev politisk støtte, noko eg 

faktisk trur det er grunnlag for på Stortinget 

nå. Begeistringa for lokalmat er 

stor i alle leirar, også i Høgre og Framstegspartiet, 

seier han. 

Han understrekar at dei eksisterande 

samvirkeverksemdene må halda fram. 

– Men me er nøydde til å ta inn det 

som skjer rundt oss. Samvirket er ikkje 

rusta for framtida med dagens organisering. 

Må dempa handelsmakta 

Stortingsveteranen meiner at makta til 

handelsstanden kan dempast med brei 

støtte til etablering av nye samvirkeverksemder 

og fleire mindre utsal med særeigne, 

lokale produkt. Denne utviklinga 

må matvarekjedene sjå fordelen av. 

– Kjedene må vera med og leggja til 

rette for denne utviklinga, visst ikkje, 

kjem stortingsfleirtalet til å splitta dei 

opp. Matvarekjedene er store, men må 

oppføra seg i tråd med samfunnet sine 

interesser. Gjer dei ikkje det, må demokratiet 

reagere. 

Summen av slike endringar vil, i følgje 

Lundteigen, føra til større mangfald, medan 

prisane til bonden og matindustrien 

vil styrkast. 

Elendig skulering 

– Desse samanhengane er vanskelege å 

skjøna. Korleis vil du fremja kunnskapen 

og vekkja samvirkeeigarane sitt engasjement 

mot den retninga du skisserer? 

– Me treng å koma saman og diskutere 

kor me står, kva me vil, og kva me 

skal gjera. Eg blir sjokka over korleis 

dagens samvirkeverksemder bruker 

sine ressursar på skulering. Denne skuleringa 

er elendig, heilt utan elementær 

historiekunnskap om emnet. Å skjøna 

samspelet mellom butikk og politikk er 

avgjerande. Etter 1994 har landbruksskulane 

utdanna lønsmottakarar, ikkje 

sjølvstendig næringsdrivande. Dette har 

organisasjonane akseptert. Det er på 

tide å snu. 

For travelt 

Lundteigen erfarer at bønder som satsar 

på yrket i dag har det så travelt at mange 

ikkje når anna enn eta, sova og arbeida. 

– Å lesa aviser og delta i samfunnsdebatten 

er det ikkje tid til. Og i den grad 

dei engasjerer seg i landbruket sine tillitsverv, 

er det i for stor grad for å ivareta 

eigne presserande interesser. Kor 

er dei som har overblikk og som kan sjå 

dei lange linjene og sjå samanhengen 

mellom økonomi og politikk? Det er lite 

spørsmål etter personar med stortingserfaring 

i landbruket sine organisasjonar, 

for å seia det slik. 



Bonden setter standarden 

God helsestatus i dyreholdet kommer ikke av seg selv. 

Med enkle grep kan produsenter redusere smitterisikoen på eget tun. 


Coronavirus, luftveisvirus, svinepest og 

Digital Dermatitt. Sykdommene og virusene 

er mange. Fellesnevneren er at de 

er uønsket i husdyrbesetningene. 

– Vi møter gjerne holdningen «vi kan 

ikke stoppe alle smittekilder» fra produsenter, 

og så blir det en unnskyldning for 

ikke å prioritere smittebeskyttelse, sier 

Ola Nafstad, fagdirektør husdyr i Animalia, 

til Bondevennen. 

– Vi bør gjøre det vi kan, og begynne 

med de store smittekildene og risikomomentene, 

slår han fast. 

– Det viktigste vi må ta tak i er direkte 

dyrekontakt. Livdyrhandel og annen direkte 

dyrekontakt på tvers av besetninger, 

som for eksempel et beitesamarbeid, er 

de største smitteveiene, sier Nafstad. 

Selv om smitteoverføring på beite ikke 

er så vanlig, er det ingen grunn til å ikke 

drive smittebeskyttelse også der, mener 

Nafstad. 

– Vi anbefaler samarbeid med et minimalt 

antall besetninger. Produsenter 

bør kreve dokumentasjon på helsestatus 

i besetningen fra dem de samarbeider 

med. Jo dårligere dokumentasjonen er, 

jo større er risikoen for smitte. Produsenter 

må også være villige til å velge 

bort en partner dersom helsestatus ikke 

er dokumentert eller god nok, sier han. 

Kampen mot BRSV og BCoV 

Påstanden til Nafstad blir bekreftet av 

Harald Holm, prosjektleder for Kontrollprogrammet 

for BRSV og BCoV (smittsom 

hoste og smittsom diaré/coronavirus). 

I forkant av prosjektet kontaktet 

Holm ni storfebesetninger for å kartlegge 

hvilke tiltak som ble gjort for å hindre 

Ola Nafstad 

Foto: Animalia 

smittespredning. Fellesnevneren for disse 

besetningene var at de ikke hadde fått 

påvist antistoffer for BRSV eller BCoV. 

– Etter samtalene satt jeg igjen med tre 

punkt som gikk igjen på alle gårdsbrukene. 

De kjøpte få eller ingen livdyr, smittesluse 

ble benyttet og dyrebilsjåfør fikk ikke 

komme inn i husdyrrommet, sier Holm. 

Besetninger som ikke får påvist antistoff 

fra disse to virusene, får status som 

grønn besetning. Besetninger som får 

påvist antistoffene, eller som ikke har 

tatt prøvene, får status som rød. I fjor tok 

«Produsenten er 

smittevernsjef i eget 

fjøs, og må legge til 

rette for å hindre 

smitte i å komme 

inn i fjøset.» 

OLA NAFSTAD 

3700 av 13000 ammeku-besetninger prøver. 

I år skal prøveutstyr sendes ut til alle 

storfebesetninger, også til melkebruk. 

– Jo flere som tar prøver, jo flere 

grønne besetninger kommer vi til å ha. 

Dette vil også gi en lettere logistikk, da 

røde besetninger heller blir unntaket. 

For livdyrselgende besetninger kan det 

bli et krav om årlig prøvetaking for BRSV 

og BCoV, sier Holm. 

Harald Holm 


Lokal spredning 

Sist vinter ble mange storfebesetninger 

rammet av BCoV. Coronaviruset spredte 

seg først fra Østlandet til Møre i starten 

av november 2017, etter en livdyrhandel. 

Vestlandet, særlig Jæren og Møre, ble 

hardt rammet i månedene som fulgte. 

– Spredning lokalt gjør at mange 

blir smittet. Smittekildene har vært dyretransport 

eller andre fjøsvandrere, 

herunder veterinærer, rådgivere, dyrebilsjåfører, 

servicefolk og andre som reiser 

fra fjøs til fjøs, sier Holm. 

Holm mener det er mulig å bli helt kvitt 

den smittsomme hosten BRSV. BRSV og 

BCoV dør ut av seg selv i en besetning, og 

det er aldri påvist overlevelse over lang tid. 

Holm mener at fokus bør være på å hindre 

at virusene kommer inn i fjøset på nytt. 

– Dette er et arbeid bøndene ikke kan 

ta pause fra. Det er mulig med re-smitte 

av BCoV, sier han. 

Ved mistanke om virusutbrudd, skal 

Tines beredskapstelefon kontaktes, primært 

gjennom lokal veterinær. 

– Denne telefontjenesten er et viktig 

verktøy for å hindre smittespredning. De 

tar imot meldinger om utbrudd av sykdom, 

mest BRSV og BCoV, og varsler ut 

til produsenter, meieri og andre tjenesteytere 

i området, sier Holm. 

MRSA, influensa og svinepest 

Etter forskrift, er personer som har kontakt 

med levende svin, eller oppholder 

seg der svin holdes, pliktet til forbyggende 

tiltak mot LA-MRSA ved bruk av 

beskyttelsesutstyr. Svinenæringen oppfordrer 

i tillegg til regelmessig testing. 

– Dette er et formelt krav kun i svinebesetninger, 

og et råd til andre, sier 

Nafstad. 

Dersom en svineprodusent, røkter eller 

lignende, oppholder seg utenlands 

mer enn seks uker, skal vedkommende 

testes for LA-MRSA hos lege. 

– Det betyr at utenlandsk arbeidskraft 

som skal jobbe i norsk svineproduksjon 

automatisk omfattes av dette, sier Nafstad. 

Frem til en negativ test foreligger, 

skal beskyttelsesutstyr benyttes. 



Beskyttelsesutstyr: Personer som har 

kontakt med levende svin eller oppholder 

seg der svin holdes, er pliktet til forebyggende 

tiltak mot LA-MRSA ved bruk av 

beskyttelsesutstyr. Illustrasjonsfoto. 

Stine Margrethe Gulliksen er spesialveterinær 

i Helsetjenesten for svin i 

Animalia. Hun mener norske svineprodusenter 

er flinke til å jobbe med smittebeskyttelse. 

– Min erfaring, etter møte med en 

rekke produsenter, er at de praktiserer 

bruk av beskyttelsesutstyr uansett. Svineprodusenter 

er svært opptatt av smittebeskyttelse, 

sier hun. 

Afrikansk svinepest er en trussel også 

for Norge. Sykdommen sprer seg i Europa, 

og ble nylig påvist også i Belgia. 

– Et av tiltakene for å hindre at smitten 

kommer inn i norske svinebesetninger, 

er at personer som jobber i svineproduksjonen 

ikke tar med seg mat som kan 

være smittet av svinepest. Svinepestviruset 

overlever lenge i matvarer, sier 

Gulliksen. 

I tråd med anbefalinger fra Folkehelseinstituttet, 

anbefaler Gulliksen også at 

folk som jobber i svinebesetninger vaksineres 

mot svineinfluensa. 

Den viktige smitteslusen 

I svineproduksjonen har det lenge vært 

tradisjon for smittesluse for besøkende, 

samt inn- og utlastingsrampe. Ifølge 

Nafstad er det fortsatt et stykke igjen før 

dette er like godt innarbeidet praksis i 

storfe- og sauehold. 

– I dag er det helt utenkelig at noen 

skal gå inn til en svine- eller fjørfebesetning, 

uten å gå via smittesluse. Slik er 

det dessverre ikke i storfe- og småfebesetninger. 

Men i storfeholdet er dette et 

arbeid som er i gang. Forskriftskravene 

er de samme i alle produksjoner, sier 

han. 

Fra 1. juli i år er det krav om smittebeskyttelsesplan 

i alle besetninger. Nafstad 

har følgende råd til hvordan en slik 

plan skal lages: 

– Jeg ville begynt med å kartlegge 

dyrekontakt med andre besetninger. Bli 

kjent med smittestatus i de besetningene 

du samarbeider med, gjennom nødvendig 

dokumentasjon. Deretter ville jeg 

fått på plass rutiner for persontrafikken; 

det vil si fjøsvandrere, dyretransportsjåfører 

og andre besøkende. Produsenten 

skal legge til rette for at de skal komme 

seg trygt ut og inn av fjøset. 

Nafstad mener storfenæringa er spesielt 

utsatt for menneskebåren smitte, 

da særlig mellom fjøs i nærområdet. 

Smittesluse med håndvask og klesbytte, 

er viktige tiltak. Klær som tilhører ren 

sone må vaskes med jevne mellomrom. 

Å kjøpe inn standardverktøy som hører 

til i fjøset, kan også være lurt. Da slipper 

servicepersonell å gå inn og ut av fjøset 

for å hente utstyr. 

– Produsenten er smittevernsjef i eget 

fjøs, og må legge til rette for å hindre 

smitte i å komme inn i fjøset. Fjøsvandrere 

skal følge standarden som bonden 

setter i sitt fjøs. Vi har konkrete eksempler 

på at fjøsvandrere må ha vært smittebærere, 

sier Nafstad. 

Harald Holm mener at mennesker er 

en større del av smittebildet enn vi så 

langt har innsett. 

– Ja, mennesker er absolutt en stor 

del av smittebildet, sier han. 

– Dyretransport vil alltid være en stor 

risiko, uansett gode rutiner. Et så enkelt 

grep som å tilby klær og støvler senker 

risikoen. Andre besøkende har med seg 

risiko for lokal smitte. Det må legges til 

rette for en funksjonell smittesluse, med 

et tydelig skille mellom ren og uren sone, 

og krav til rutiner fra fjøsvandrere, sier 

Holm. 

Smittevern har lenge «bare» vært en 

forskrift, uten praktisk fokus. 

– Både smittesluse og egne inn- og 

utlastingsramper har lenge vært krav i 

norske fjøs. Men Mattilsynet og KSL har 

ikke håndhevet dette spesielt strengt. 

Her vil det nå komme en endring, advarer 

Holm. 

Utenlandsreiser 

Dersom en har vært i kontakt med dyr i 

utlandet, gjelder den såkalte 48-timersregelen 

mot kontakt med dyr. Minimum 

24 av disse timene skal være i Norge. 

– Et generelt råd til bønder og andre 

som er i kontakt med husdyr i Norge, er 

å unngå fysisk kontakt med dyr, innredning 

eller annet i fjøs og tun når en er 

utenlands. Så snart en er hjemme anbefaler 

jeg full vask av klær, sko og annet 

som har vært i fjøsene med en gang, 

samt full dusj av seg selv, sier Nafstad. 

Stine 

Margrethe 

Gulliksen 



Stranda 

GARDSREPORTASJE 

Førde 

Sogndal 

Kurt Herredsvela driv gard på Herredsvela 

på Brusand, sør i Hå kommune på Jæren. 

Mjølkekvoten er 70.000 liter, mjølka på ti 

årskyr. Han har 120 vinterfôra sauer, 100 

NKS og 20 Dorset. I det nye ammekufjøset 

har han god plass til 25 kyr og ein okse. 

Okse- og kvigekalvane blir selde til liv etter 

avvenning. Arealet består av 70 mål dyrka, 

210 mål kulturbeite og 200 mål skog. 

Resten er utmarksbeite. 

Bergen 

Stavanger 

Hå 

Valle 

Skien 

Tønsberg 

Arendal 

Kristiansand 

Utnyttar alt: Deler av utmarka i Herredsvela sør i Hå minner om Garborg sitt Gamle Jæren. Her driv Kurt Herredsvela moderne gardsdrift, 

kor han utnyttar både utmarka og kulturbeita. 

Utnyttar garden med ku, 

sau og ammeku 

Hå-bonden Kurt Herredsvela sin eigedom er på 3000 mål. 

Det meste av arealet er utmarksbeite. Nå er 25 ammekyr med 

på laget for å få full utnytting av dei grøne ressursane. 

Sjur Håland 

Haustregnet hamrar mot taket på det 

nye fjøset på 19 gonger 27 meter, pluss 

serviceareal, som vart teke i bruk i desember 

i fjor. Sandwichelementa på taket 

dempar lyden. Det er heilt stilt inne i 

fjøset. Den naturlege ventilasjonen, med 

kip i taket og vindbremseduk langs øvre 

delen av stålplatene på dei høge langsidene, 

syter for mykje frisk luft. Kombinasjonen 

frøhøy og naturleg ventilasjon 

gir fast møkk, reine dyr og nærast null 

fjøslukt. 

– Ja, eg er svært nøgd med korleis fjøset 

fungerer. Utan trekk, enkelt, lettstelt 

og triveleg for både meg og dyra, seier 

bonden. 

2,7 mill 

Fjøset kosta 2,7 millionar kroner fiks 

ferdig med gjødselkjellar under største 

delen av bygningen. Innovasjon Norge 

støtta prosjektet med 350.000 kroner. 

– Sjølv om postadressa er Brusand, 

fekk eg gehør hjå Innovasjon Norge for 

at topografien på Herredsvela ikkje kan 


«Eg har litt av alt, det bidreg 

til mangfald og trivsel» 

KURT HERREDSVELA 

samanliknast med Flat-Jæren. Dessutan 

hadde dei sans for at eg ville utnytte 

utmarka betre. 

Gjennom beitesesongen har ein kapsel 

mineralbolus sikra mineraltilgangen 

til ammekyrne. Gjennom vinteren gir 

han Ammekukonsentrat og Fiberfix attåt 

frøhøyet og halmen, som han har kjøpt 

plastpakka. Halmen skal amoniakkbehandlast 

før fôring. I tillegg får dyra tilgang 

til salt frå slikkesteinane. Han fôrar 

jamt gjennom heile vinteren, like fram til 

kalving. 

– Eg har bygd kaldfjøs med lite mekanisering, 

men med fire meter brei 

fôrgang kan eg eventuelt supplera med 

blandevogn seinare. Halm og frøhøy er 

glimrande å handtera manuelt. Eg er 

medviten på å ikkje fôra for sterkt gjennom 

vinteren, også med omsyn til reinhaldet 

av dyr og fjøs. 

Spent på framtida 

Dyra kastar så vidt nokre delvis interesserte 

blikk på folka som kjem inn fjøsdøra. 

Oksen, Georg, strekkjer nakken og 

løfter hovudet over betongskiljet for å 

forsikra seg om at alt er greitt i flokken. 

– Georg er sjef og likar å følgje med, 

stadfestar bonden. 

Kalvane vart selde til liv gjennom Nortura 

tidlegare i haust. 

– Salet gjekk greitt, men eg er jo spent 

på korleis marknaden for storfekjøt blir 

dei komande åra. Blir det ein overskotssituasjon 

seinare, kan det bli vanskeleg å 

få selja kvigene, men slik er det ikkje no. 

Rekrutteringsdyra er skilde frå og går 

for seg i ein eigen binge. Det same gjeld 

nokre førstekalvskyr som er litt tynne og 

krev ekstra stell og fred frå dei større 

dyra. Angusflokken byrja innelivet midt i 

september. 

– Eg er redd for å beita for hardt. Utmarka 

må få litt tid på å ta seg att før vinteren 

kjem, forklarar Kurt. 

Marka tålte tørken 

Beitesesongen var likevel både lang og 

fin. 

– Delar av utmarka der ammekyrne 

Luftig: Ammekufjøset var nytt i desember i fjor. Den breie fôrgangen, fanghekkane i fronten 

og vindbremseduken høgt oppe på sideveggene, er blant løysingane Kurt Herredsvela er 

særs nøgd med. 

har beita, er tørkesterk. Kyrne har kome 

til på område som elles er våtlendte. 

Dessutan trur eg at det naturlege graset 

tåler ekstrem tørke betre enn vanlege 

kulturgras, seier han. 

Langs den breie fôrgangen, langs 

eine langveggen, står firkantballar med 

fint frøhøy. I gangen i eine enden av fjøset 

står tre storsekker med kraftfôr. I tillegg 

til utmarka og 210 mål kulturbeite, har 

Kurt 70 mål dyrka jord som han haustar 

vinterfôr på. Mesteparten blir lagt i silo 

på «gamle» måten. Med fôrhaustar og 

avlessarvogner. Normalt haustar han to 

slåttar og beiter sauene før og etter. I år 

var sesongen spesiell og resulterte i tre 

slåttar. 

– Ei smal bru over Fuglestadåa gjer 

det vanskeleg å få inn entreprenør med 

store maskinar. Fôrhaustaren representerer 

elles ei billeg mekaniseringslinje. 

Med naboen, Emil Herredsvela, med på 

laget, går slåtten unna i ein fei. 

Kjøper fôr 

Det dyrka arealet er litt snautt for å sikra 

nok fôr til mjølkekyr, ammekyr og sauer 

gjennom vinteren. 

– I staden for å leiga dyrka jord, vel eg 

heller å kjøpa noko vinterfôr. Eg har avtalar 

på dette, slik at det har vore problemfritt 

å få fatt i frøhøy og halm frå Austlandet 

også i år. 

Beita er med andre ord ein viktig ressurs 

på garden. Medan ammekyr og den 

delen av Dorset-sauene som lemmar tidleg, 

går i utmarka, beiter resten av saueflokken 

og mjølkekyrne i hovudsak på 

kulturbeita. 200 dekar av arealet på garden 

er planta skog, medan 300 dekar er 

definert som kystlynghei. Angus-flokken 

beiter område som ikkje vart nytta før. 


GARDSREPORTASJE 

Sau: Sauebesetninga består av 120 

vinterfôra. Her er to av dei til saman 20 

sauene av rasen Dorset. 

– Kvaliteten var for dårleg, og sauene 

var utsett for alveld. Med ammekyrne er 

det annleis. Dei kan utnytta desse områda. 

Eg kan flytta flokken mellom ulike 

område gjennom beitesesongen. Det er 

fasinerande å sjå korleis dei steller kulturlandskapet. 

Mellom anna går dei i 

lauvskogen, ryddar kratt og fjernar lauvet 

på nedre del av trea. Ammekyrne et mykje 

av det sauene ikkje vil ha, det er bra. 

Sauene består av 20 vinterfôra Dorset 

og 100 NKS. Kring halvparten av Dorsetsauene 

lemmar om vinteren. Kjøtet frå 

desse lamma hamnar som eksklusiv 

ferskvare i restaurantmarknaden. Resten 

av flokken følgjer syklusen til NKSsauene. 

Mjølkeproduksjon 

Storfe er ikkje eit nytt dyreslag på garden. 

Mjølkeproduksjon har det vore i «alle» år. 

Mjølkekvoten på 70.000 liter blir mjølka i 

eit båsfjøs frå sist på 1950-talet. 

– Fjøset er av eldre årgang, men i god 

stand. Her vil eg gjerne halda fram med 

mjølkeproduksjon så lenge båsfjøsa er 

godkjente. Så får me sjå kva som skjer 

etterpå. Ammekufjøset er dimensjonert 

for mjølkeproduksjon, med plass til 

mjølkerobot, så det kan bli eit alternativ. 

Talet på årskyr er ti. Oksane blir selde, 

medan kvigene blir rekruttert. Kurt har 

gode argument for kvifor han vel å halda 

fram med mjølk på så pass beskjeden 

kvote. 

– Eg eig mjølkekvoten. Denne produksjonen 

er stabil og gir inntekt kvar 

månad, medan kroner frå dei andre produksjonane 

kjem langt sjeldnare inn på 

kontoen. Eg har litt av alt, det bidreg til 

mangfald og trivsel. Tidlegare var det 

også purker på garden, dei valde me å 

Vatn: Vatnet i drikkekara sirkulerer og er 

temperert for å unngå frysing i kaldfjøset 

vinterstid. 

slutta med, og bygde i staden om til meir 

sau. Spesialisering og satsing på éin produksjon 

er ikkje aktuelt her. Om eg til dømes 

ville hatt meir sau, ville tilgangen til 

vårbeite blitt eit problem, illustrerer han. 

Han slepp å vera åleine. Nabosamarbeidet 

er utmerka. På garden er far, Kolbjørn 

Herredsvela med i fjøs og sauehus, 

medan mor, Gerd Karin Herredsvela, 

stiller opp når det er særleg travelt. 

God plass 

Kurt valde å kjøpa produksjonsklare dyr 

straks fjøset var klart til innflytting. Han 

held fram at det var viktig å koma i gang 

med produksjonen for å få dyretilskot og 

salsinntekter så snart som råd. Om ammekuproduksjonen 

berre har vore i gang 

eitt snautt år, er han klar på korleis drifta 

skal gå føre seg. Bonden vil ha god plass 

til dyra, og utnyttar ikkje plassen maksimalt 

(31 kyr). Dei 25 kyrne skal vera av rasen 

Angus. Talet på rekrutteringsdyr er 

fem. Grunna avgrensa fôrgrunnlag, skal 

kalvane seljast til liv. Paringa med oksen 

skjer inne i fjøset, slik at han har kontroll 

med kalvingstidspunktet til kyrne. 

– Men eg inseminerer påsettkvigene 

og også nokre av dei vaksne dyra for å 

sikra friskt blod i besetninga, understrekar 

han. 

Angusavtalen var blant årsakene til at 

Kurt valde å satsa på rasen. 

– Eg var nok på førehand litt skeptisk 

til lynne, men det har gått svært 

greitt. Tid med dyra er viktig. Eg gir dei 

litt kraftfôr på beite kvar dag. Etter kort 

tid dilta kyrne bak meg når eg gjekk føre 

med kraftfôrbøtta. Nå vil eg vera medviten 

på lynne i rekrutteringsarbeidet, og 

også ta omsyn til lynne ved utsjalting for 

å få så rolege og greie dyr som råd. 

Salt: Slikkesteinane ligg tilgjengelege på 

fôrbrettet. Gardsoksen har éin for seg sjølv. 

Stas med sau 

Nett no handlar bondekvardagane mykje 

om sauene. Kurt er medlem i verering, 

og dei komande vekene skal grunnlaget 

leggjast for at nye lam av best mogleg 

kvalitet skal sjå dagens lys til våren. Sauene 

er ikkje klipte i haust. 

– Dette året skal sauene finna mat 

ute på beita, også i perioden då paringa/ 

insemineringa finn stad i november. Dei 

kjem heim til grinda i kveldinga. Eg tar 

dei inn om nettene og gir dei kraftfôr. 

Sauene er ein viktig del av inntektsgrunnlaget 

på garden. Lønsemda har 

vore avgrensa grunna overproduksjon 

dei siste par åra. 

– Eg håpar snart at lønsemda vil ta 

seg opp. Slik der er no kan me ikkje ha 

det i lengda. 

Sjølvmelding 

Mest nøgd med: 

Det nye fjøset fungerer svært bra. 

Den naturlege ventilasjonen gir frisk 

luft utan trekk. Og så er eg glad for 

fanghekkane som gjer det mogleg å 

fiksera dyra. 

Kunne gjort annleis: 

Det kom litt brått på. Eg kjem ikkje på 

noko nett no. 

Tips til andre: 

Tenk på behovet for minimalt vedlikehald 

om du skal byggja nytt. Så 

meiner eg også at det fint går an å 

vera nøktern i høve til investering 

i dyr mekanisering. Det kan heller 

koma til seinare. 


Opna eit verkeleg lite fjøs 

Det er mykje snakk om små fjøs om dagen, men kva er eigentleg smått? 

– Me har vist at det går an, seier Ståle Hustoft. 



På eige initiativ, men med god hjelp frå 

Tine, inviterte familien Hustoft til fjøsopning 

heime på Hustoft på Nedstrand i 

Rogaland, torsdag kveld i førre veke. 

Åsne Breidablikk Hustoft og Ståle 

Hustoft har vald å bygge utan å auke buskapen 

eller leige kvote. Dei mjølker ti 

kyr og har ein kvote på 68 tonn. Frammøte 

på kring 90 personar vitna om stor 

interesse for det som med rette kan kallast 

eit lite fjøs. 

Ikkje attraktiv 

Fjøset er ein ombygd og utbygd uisolert 

stålhall som var bygd til sau. No er det 

eit kufjøs med 24 liggebåsar, kalvingsbinge, 

sjukebinge, og plass til kvigeoppdrett. 

Ståle demonterte ein 2x2 tandem 

mjølkestall hjå ein bonde i Stavanger og 

monterte den heime på Hustoft. 

– Imek-seljarane stod ikkje i kø for å 

bidra til prosjektet vårt, seier Ståle. 

Til slutt kontakta han sin lokale servicemann, 

Jan Erik Sandvik, i DeLaval, for 

å be om råd. Saman kom dei fram til ei 

løysing og monterte eit mjølkeanlegg for 

båsfjøs, med høgthengande mjølkerøyr 

frå det gamle fjøset, nye mjølkemaskinar 

og skinnebane frå mjølkebua inn i 

mjølkestallen. 

Filosofien er å ikkje investere i noko 

før det viser seg naudsynt og ikkje la seg 

freiste av alle tilbod. 

Tre generasjonar Hustoft: Heile familien samla framfor fjøset og kua frå kraftfôrsekken frå 

60-talet. F.v. Kåre, Åsne, Ståle med Lars på armen og Gunvor. Solveig og Aksel framme. 

– Slik vert du ikkje attraktiv for seljarane, 

seier Ståle. 

Mjølkestallen er utforma slik at kyrne 

må gå eit par trappetrinn inn og ut av 

grava, slik unngår han sjølv å gå opp og 

ned i mjølkegrava. 

– Det fungerer som ei kule, seier Hustoft. 

Eit ærleg bilete 

Det vart ein annleis fjøsopning denne 

kvelden. Tekniske finessar og dyre løysingar 

var fråverande. Attende stod i 

sanning, eit lite fjøs og ein familie som 

har realisert draumen sin. 

Stor eigeninnsats gjorde kvardagen 

frykteleg hektisk og bonden innrømmer 

at dei i periodar har sjonglert med forfall 

på rekningar. 

– Vær ærleg med deg sjølv og dei 

nærmaste, både om økonomi og om korleis 

du har det, rådar Ståle. 

Familien ser fram mot ein rolegare 

kvardag og Ståle vil halde løftet til dottera 

om å lage ei ny dør på leikehytta. 

– For det har eg vente lenge på, kjem 

det frå Solveig på fire, som sit blant gjestene 

på låven i lag med mor, bestemor, 

bestefar og minstebror Lars. 

Eit godt team: Ståle Hustoft (nr. to f.v.) er takksam for Bjørn Steinar 

Nesheim, Tine, Jan Erik Sandvik, DeLaval og Svein Åge Vangdal, Tine, 

som hadde tru på prosjektet, og har motivert gjennom byggeprosessen. 

Litt luksus: Ti kyr og fem drektige kviger deler på 2 x 10 liggbåsar. 

Vassmadrassar i liggebåsane gir eit mjukt leie, friske hasar og reine kyr. 

(Les reportasje om familien og fjøset i neste utgåve av BV.) 



Likviditet etter ein 

krevjande vekstsesong 

Etter denne vekstsesongen kan mange få ei utfordring med likviditeten. Kva gjer me då? 

Knut Sigurd Haugå, NLR Agder 

Likviditet er eit omgrep som dei fleste 

har høyrt om, men ikkje alle veit kva som 

ligg i ordet. Ei enkel forklaring på likviditet 

er kva du har tilgjengeleg på konto 

den dagen du skal betale ei rekning. Har 

du god likviditet har du nok (og gjerne 

meir!) pengar enn det du treng for å 

betale rekninga. Motsett, har du dårleg 

likviditet må du vente på neste oppgjer 

frå slakteri, meieri eller grossist før du 

klarer å betale rekninga. Dårleg likviditet 

gjer at ein stadig er på etterskot med å 

betale rekningane. 

Når vekstsesongen blir slik som i 

sommar, vil det vere fleir enn ”vanleg” 

som driv gard, som får dårleg likviditet. 

Dei fleste gardsbruk med grovforbasert 

husdyrproduksjon i Agder og Rogaland 

har fått redusert grovfôravling denne sesongen. 

Skal vi klare å oppretthalde produksjonen 

gjennom den komande vinteren 

(det er i dei fleste tilfelle fornuftig!), 

må vi kjøpa inn fôr. 

Ekstra utgifter 

For ikkje å redusere produksjonen har 

mange kjøpt inn grovfôr. Grovfôrmarknaden 

er i ubalanse, og dermed har det 

vore høge prisar på fôret som er tilgjengeleg. 

Kraftfôr kan erstatte ein god del 

grovfôr, men prisen på kraftfôret er òg 

som regel ein god del høgare enn eigeprodusert 

grovfôr. 

Produsentar av potet og grønsaker 

har også vore gjennom ein krevjande sesong. 

Mange produsentar i sør redda avlinga 

med vatning, men kostnaden med 

å vatne er ofte høg. Sjølv om avlinga til 

ein viss grad er redda, har vatninga for 

mange medført ein langt høgare kostnad 

for å få fram produkta enn i eit normalår. 

Dialog viktig 

Når kostnadene stig eller inntektene 

svikter kan likviditeten på eit eller anna 

stadium bli dårleg. Dei aller fleste som 

gardbrukaren samhandlar med – anten 

det nå er bank, leverandørar av kraftfôr/ 

gjødsel eller andre, forstår at dette året 

er krevjande. 

Blir det vanskeleg å betale rekningane 

– så ring leverandør og sei frå korleis 

stoda er. Ta òg kontakt med banken du 

bruker. Snakk med rådgjevaren din om 

stoda og spør kva hjelp dei kan bidra 

med. 

For mange er det ikkje alltid så lett å 

ringe til leverandør og bank. Hugs på at 

det er bare du som kjenner din eigen situasjon 

fullt ut! Det er slitsamt over tid å 

alltid vere på etterskot med rekningane. 

Det er uheldig om store rekningar vert 

liggande, slik at du får renter og rentesrente 

på ubetalte rekningar. Då aukar 

kostnaden fort. Unngå det med å ringe 

dei ”nødvendige” telefonane! 

«Det kjem i mange 

tilfelle noko godt ut 

av ei krise – når vi 

er gjennom den!» 

Tiltak for å betre likviditet 

Det er fleire tiltak som kan vere med på 

å betre likviditeten. Kva tiltak som er aktuelt 

på det enkelte gardsbruk vil variere 

mykje, så dette er eksempel som nødvendigvis 

ikkje alle kan ha nytte av. Verktøykassa 

vil varierer frå bruk til bruk. 

Dette bør du vurdere/gjere: 

−− 

lage likviditetsbudsjett for komande 

sesong – kjem innbetalingane før eller 

på same tid som rekningane? 

−− 

søke avlingsskaderstatning (hugs og å 

be om å få utbetalt forskott) 

−− 

utsette investeringar eller større vedlikehald 

−− 

ha fokus på privat forbruk (er det 

aktuelt å utsette ferietur, vente med å 

bytte bil osv.) 

−− 

gå gjennom maskinhus eller garasjen. 

Er det noko som kan seljast som 

ikkje er i bruk? Det vert oftast ikkje dei 

store summane, men du får frigjort 

plass og litt kroner på konto. 

−− 

anna arbeid/oppdrag i tillegg til 

gards drifta ein periode (men hugs at 

dette kan ha konsekvensar kvalitet på 

gardsdrifta). 

Banken kan vurdere: 

−− 

Auka ramme for driftskreditt (avhengig 

av ramme du har frå før) 

−− 

Utsetting med avdrag på eksisterande 

lån 

−− 

Refinansiering 

Leverandør kan vurdere: 

−− 

Kan gje deg utsetting med betaling 

−− 

Betalingsplan for rekninga. 

Denne lista kan gjerast lengre – og 

som nemnt vil det vere store variasjonar 

frå bruk til bruk kva tiltak som er aktuelle. 

Det som er mest viktig er at du tek 

fatt i situasjonen så fort du ser at du får 

utfordringar med likviditet. Utsetting er 

det du sjølv som taper mest på! 

Eit krevjande år kan vere grunnlag for 

å gå grundig gjennom drifta på garden – 

det er lov å snu steinar for å sjå om kostnadene 

kan reduserast eller innteninga 

aukast. Det kjem i mange tilfelle noko 

godt ut av ei krise – når vi er gjennom 

den! 

Her kommer fire 

artikler skrevet av 

Norsk Landbruksrådgiving 

på oppdrag 

fra Bondevennen 

Trange tider: Når vekstsesongen blir slik 

som i sommar, vil det vere fleir enn ”vanleg” 

som driv gard, som får dårleg likviditet. 





Jord i god hevd som klimatiltak 

Å holde jorda i god hevd reduserer utslipp av klimagasser, 

samtidig som det er god klimatilpasning. 

Randi Hodnefjell, NLR Vest 

Vestlandet er forventet å bli varmere og 

våtere i fremtiden. Hvis utslippene av 

klimagasser fortsetter som i dag kan vi, 

ifølge Norsk Klimaservicesenter, forvente 

en økning i årstemperatur på ca. fire 

grader og en økning i årsnedbør på ca. 

15 prosent innen 2100 i Vestlandsfylkene. 

For å unngå at Vestlandet får enda mer 

regn enn det allerede får, er det nødvendig 

å redusere temperaturøkningen så 

mye som mulig. Samtidig må vi tilpasse 

oss et endra klima om vi skal kunne fø en 

stadig voksende befolkning. Heldigvis er 

de fleste tilpasningstiltak også med på å 

redusere klimagassutslippene. De viktigste 

tiltakene vil da være å holde jorda i 

god hevd med drenering, kalking, unngå 

pakking, riktig gjødsling og et rikt jordliv. 

Drenering 

Drenering er et tiltak for å sikre at overflatevann 

renner raskt unna og vi unngår 

en vassmetning i jorda. Blir fremtidens 

vær som forventet er det viktigere enn 

noen gang at jorda er raskt kjørbar, og 

da er drenering en av løsningene. Blir 

dreneringen gjort riktig kan det holde i 

30 - 40 år, men det krever gode fagfolk 

som vet hva de gjør. Sett derfor krav til 

entreprenøren eller deg selv slik at det 

blir gjort riktig med en gang. Det krever 

en investering og bør derfor gjøres riktig 

med en gang. 

Ved god drenering sørger vi for at jorda 

blir raskt optimal for biologiske prosesser 

som for eksempel plantevekst. 

En jord som er godt drenert vil være tidligere 

klar for våronn, samt ha en tidligere 

vekststart. Dreneringstilstanden vil også 

ha innvirkning på utviklingen av planten. 

Rotutviklingen hos en plante som vokser 

i jord med høy vannstand vil være liten 

og grunn, og planten vil ha lite volum på 

å ta opp plantenæring og vann. En plante 

som vokser i jord med lav vannstand vil 

ha røtter som strekke seg mer nedover 

og utover, og vil derfor ha et større volum 

på å ta opp næringsstoffer og vann. Denne 

planten vil derfor være bedre rustet 

ved en eventuell tørke, samt ha et konkurransefortrinn 

i forhold til ugras og 

sykdommer. 

Jordpakking 

Ved god drenering sørger vi også for at 

jorda er raskt kjørbar etter nedbør for å 

unngå jordpakking. Pakking oppstår når 

det kjøres på jorda samtidig som det er 

mye vann i jorda. Jorda er da mindre stabil 

og blir lettere presset sammen både 

i øvre og nedre sjikt. Konsekvensene av 

jordpakking er dårligere vekst for kulturplantene, 

mer ugras, dårligere drenering, 

mindre jordliv og avlingsnedgang. 

Pakking i de øvre sjikt kan som regel fikses 

med plogen, men i de nedre sjikt er 

det kun tid som er til hjelp. 

Kalking 

Optimal pH i mineraljord er mellom 5.8 

og 6.2, og på myrjord rundt 5.8. Ved optimal 

pH vil plantene kunne ta opp alle 

Våt, våtere…: Mosterøy i Rogaland etter at det kom 80 mm nedbør på 24 timer i august 2016. Foto: Randi Hodnefjell 



Fare for varmgang 

Den tørre sommaren har gitt svært tørt fôr i silo og 

rundballar. Dette er smakleg og godt for dyra, men faren 

for varmgang er mykje større enn me er vant med. 

de forskjellige næringsstoffene de trenger 

og det vil være optimale forhold for 

plantene å ta opp mineralgjødsel som 

blir tilført. Blir det derimot lav pH vil næringsstoffene 

bli sterkere bundet i jorda 

og mindre tilgjengelig for plantene. Lav 

pH resulterer ikke bare i dårligere utnyttelse 

av næringsstoffene, det kan også 

føre til forgiftning av aluminium og mangan 

som løses lettere opp i sur jord. Aktiviteten 

til nitrogenfikserende bakterier 

hos belgvekster vil også reduseres og 

jordstrukturen kan bli dårligere. Kalking 

er derfor like viktig som riktig gjødsling 

for å få høye avlinger, uten riktig pH vil du 

ikke få igjen det du tilfører, og du risikerer 

at mye av gjødsla ender plasser det 

ikke skal ende. 

Ole Arnfinn Røysland, NLR Rogaland 

Foto: Anders W. Aune 

Ved NLR Rogaland har me fått inn ein 

del resultat på fôrprøvar for førsteslåtten. 

Generelt er det mykje tørt fôr med 

høg fôreiningskonsentrasjon og lite 

gjæring. Dette er eit glimrande fôr for 

dyra. Men på grunn av den høge tørrstoffprosenten 

og den begrensa gjæringa, 

har det lettare for å verte varmgang 

i fôret enn me er vant med. Ver 

obs på dette. 

Lite luft til soppen 

FKRA har ein eigen varmgangsindeks 

på analysebeviset. Dersom denne er 

over 20 er det auka fare for varmgang 

i fôret. Sjekk analysebeviset og ver klar 

over faren når du byrjar å fôre. 

Varmgang skuldast som oftast oppblomstring 

av gjærsopp i fôret. Det vil 

alltid følge med noko gjærsopp ved 

ilegging av silo, men den utgjer skjel- 

Lite overflate: Reine kutt gir mindre overflate, og mindre lufttilgang. 

Her diskuterer bonde Jon Line med NLR-rådgjevar Ragnvald Gramstad. 

Klimagassutslipp 

Alle de nevnte tiltakene over er også 

viktige for å redusere utslippet av klimagasser. 

Drenering er viktig i forbindelse 

med utslipp av lystgass og omdanning av 

organisk materiale. Omdanning med oksygen 

tilstede i jorda resulterer i utslipp 

av karbon som plantene tar opp via fotosyntesen 

og resirkulerer. Omdanning 

uten oksygen tilstede resulterer i utslipp 

av metan (CH4) som er ca. 25 ganger 

sterkere enn CO2 og ender opp i atmosfæren. 

Også utslipp av lystgass (N2O), 

som er ca. 298 ganger sterkere enn CO2, 

er påvirket av vanntilstanden i jorda. Utslipp 

av lystgass oppstår når det ikke er 

oksygen tilstede i jorda, som eksempel i 

en vassmetta jord. Utslipp av lystgass er 

også større ved lav pH. Dette kan være 

forårsaket av at næringsstoffene fra 

gjødsla blir liggende lenger før de blir 

tatt opp og er derfor mer utsatt for vassmetta 

jord. Det kan også være knyttet til 

den reduserte aktiviteten hos nitrogensfikserende 

bakterier ved lav pH. 

En jord i god hevd er bedre rustet til å 

takle både mye nedbør og tørke og den 

vil gi bedre plantevekst. Jord i god hevd 

er både en tilpasning til et framtidig klima, 

men fører også til et redusert utslipp 

av klimagasser. 



Spesielt år: Fôrprøvane avslører 

mykje ekstraordinært tørt fôr. 

dan noko problem før den får luft når me 

opnar siloen att. Gjærsoppen vert ikkje 

hemma verken av låg pH eller av fortørking. 

Difor er det viktig å gi gjærsoppen 

så lite luft som mulig for å hindre at 

han set i gang. Tørt fôr er ofte dårlegare 

pakka enn vått fôr, og lufta vil difor ofte 

trenge lenger inn i siloen enn ved våtare 

masse. 

Det er vist at propionsyre og benzosyre 

har hemmande effekt på gjærsopp. 

Dersom det er brukt kofasil-produkt, vil 

dette òg ha teke knekken på mykje av 

gjærsoppen etter pakking. 

Viktigaste tiltak for å unngå varmgang: 

• Minst mulig overflate som er eksponert 

for luft 

• Reine kutt i plansilo 

• Stort uttak 

• Ikkje fjern meir presenning enn naudsynt. 

• Legg mest mogleg presenning attende 

for å hindre lufttilgang. 

• Har ein først fått varmgang, kan ein 

prøve følgande tiltak for å stoppe den: 

• Ta ut tilstrekkeleg masse for å kome 

ned i kald silo 

• Tilsette propion- og benzosyrebaserte 

produkt (til dømes GrasAAT korn) for å 

hemme varmgangen 

• 0,5-1 liter pr m 2 silooverflate 

• Dekk godt med plast etterpå fram til 

fôring 

• Gjenta same behandling etter kvart 

uttak fram til problemet med varmgang 

avtek 

Tiltak: Ein silo med lita overflate gir mindre eksponering for luft, og reduserer faren for varmgang. 

Rådgjevar Ragnvald Gramstad diskuterer silokøyringa med bonde Lauritz Haar. 


Kystblåstjerna blømer i beite 

Røynslene etter ti år med aktiv skjøtsel er gode. 

Førekomsten av kystblåstjerne er aukande på Synnaland. 

Olav Martin Synnes, NLR Vest 


Synnaland i Haram har ein av dei få førekomstane 

i Noreg av kystblåstjerne, 

Tractema verna. Biolog John Bjarne Jordal 

laga skjøtselsplan for området i 2007. 

Sidan 2009 har NLR på Sunnmøre hatt ansvaret 

for skjøtsel av fem mindre areal på 

Synnaland. Dette er areal som tidlegare 

vart beita, men som no er truga av attgroing. 

I tillegg blir det kvart år telt plantar på 

fem avmerka flater. Desse teljingane skal 

vise om skjøtselstiltaka er effektive når 

det gjeld å ta vare på kystblåstjerna. 

I Møre og Romsdal er det berre Haram 

som har ein førekomst av kystblåstjerna. 

Dette er ei vesteuropeisk plante som i 

Noreg elles er kjent frå Karmøy i Rogaland 

og ytre deler av Sogn og Fjordane. 

Arten veks i opne engsamfunn som har 

vore skjøtta ved slått eller beite gjennom 

lang tid, og som ikkje har vore pløgd eller 

gjødsla. Av dei ca. 15 kjende lokalitetane 

i Haram er det no berre fem-seks som 

er intakte og kan bergast. I dei andre er 

arten forsvunnen som følgje av attgroing 

eller utbygging. Nokre av dei intakte lokalitetane 

ligg i eit område som er under 

utbygging til bustader. Dessutan går 

jordbruket attende, og dei fleste intakte 

lokalitetane er truga av attgroing. 

Vernepatrulje: På areal der det ikkje lenger er aktiv beitedrift, må dugnad og handmakt 

settast inn. Ljå eller ryddesag med knivar er aktuelle reiskapar. Her rakar jordbrukssjef 

for Nordre Sunnmøre, Helga Færøy, medan Cecilie Rørstad frå NLR svingar ryddesaga. 

Tal blomstrande stenglar av kystblåstjerne, på areal med aktiv skjøtsel. Teljinga på dei 

avmerka flatene er gjort innanfor ein sirkel, med radius 3 m, og areal 28 kvadratmeter. 

Truga venleik: Synnaland i Haram har ein av 

dei få førekomstane av kystblåstjerne i 

Noreg. For å ta vare på førekomsten blir det 

drive aktiv skjøtsel, med slått og beiting. 

Foto:... 

Areal\ 

Teljedato 

Skjøtsel 

23.06. 

2011 

19.06. 

2012 

20.06. 

2013 

18.06. 

2014 

23.06. 

2015 

15.06. 

2016 

19.06. 

2017 

11.06. 

2018 

1. Nausthaugen Slått 6 8 19 15 31 35 20 35 

2. Arhaugen Slått 63 101 114 47 133 100 80 131 

3. Hans Skår Sau 45 71 9 9 19 8 64 185 

4. Torbjørn 

Sønderland 

5. Nedom 

Nausthaugen 

Hest 20 42 45 26 43 27 77 44 

Slått 0 0 0 0 0 4 0 7 

Merknad: På areala 1 – 4, har førekomsten av kystblåstjerne halde seg godt oppe, i dei 10 åra 

med skjøtsel. Dei årlege variasjonane har vore store. På areal 5, Nedom Nausthaugen, var 

det observert kystblåstjerne tidlegare. I åra 2011-15 fann ein ikkje arten. I 2016 vart teljeflata 

flytta litt mot nord, der ein fann nokre få plantar. Det er tett vegetasjon på arealet, med 

mjødurt og krattlodnegras. I alle år er det gjennomført slått kring 1. august på areala 1,2 og 5. 

Plantane får liggje og tørke 4-7 dagar, før raking og fjerning. Frå og med 2018 blir det 

gjennomført to slåttar, kring 1. juli og 1. august på areal 1 og 5. Her er tett vegetasjon. I 2018 

vart det gjennomført hogst av tre kring areala 1,2 og 5. 


Dette er årets siste utgåve av Bondevennen, 

som blir gitt ut i samarbeid med Norsk 

Landbruksrådgjeving. Du har motteke sju nummer 

av Bondevennen gjennom dette samarbeidet. 

Me har meir å by på! 

Vil du abonnere på Bondevennen? 

Kontakt oss på tlf. 51 88 72 61 eller post@bondevennen.no. 

Ved teikning av abonnement for 2019, 

får du bladet gratis ut 2018. 

I tillegg får du tilgang til den digitale utgåva av bladet. 

Bondevennen kjem ut 40 gonger i året. 

Abonnementspris for 2019 er kr 1150,-. 


Dette er årets siste utgåve av Bondevennen, 

som blir gitt ut i samarbeid med Norsk 

Landbruksrådgjeving. Du har motteke sju nummer 

av Bondevennen gjennom dette samarbeidet. 

Me har meir å by på! 

Vil du abonnere på Bondevennen? 

Kontakt oss på tlf. 51 88 72 61 eller post@bondevennen.no. 

Ved teikning av abonnement for 2018, 

får du bladet gratis ut 2017. 

I tillegg får du tilgang til den digitale utgåva av bladet. 

Bondevennen kjem ut 40 gonger i året. 

Abonnementspris for 2018 er kr 1100,-. 



Kan sagflis erstatte surfôr til mjølkekyr? 

Utprøving av flis som erstatning for grovfôr kan være interessant som beredskapsfôr til mjølkekyr. 

Professor Odd Magne Harstad og førsteamanuensis 

Egil Prestløkken, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU. 

Foto: Janne Brodin, NMBU 

Ved vårt institutt har vi nylig avsluttet en 

utprøving av sagflis til mjølkekyr. Ideen 

bak var å få belyst om sagflis kan være 

aktuelt som beredskapsfôr i år med 

mangel på vanlig grovfôr. 

Vi brukte sagflis fra osp, og den ble 

produsert av Ole Kristian Grønlund, 

Skots elv i Øvre Eiker. Osp har fôrverdi, 

nesten som ubehandlet halm, og grovfôreffekt 

ble dokumentert i vitenskapelige 

forsøk med mjølkekyr i USA på begynnelsen 

av 1970-tallet. Osp er et vanlig 

treslag på de fleste stedene i Norge. 

Sagflis og kraftfôr erstattet surfôr 

Utprøvingen begynte 14. august og varte 

i tre uker. Den begynte med fire kyr, 

men ble utvidet til seks dyr etter en uke. 

Fem av kyrne var i midt- laktasjon og en 

i sen-laktasjon. Dagsytelsen var i gjennomsnitt 

vel 20 kilo ved oppstart. Alle 

kyrne fikk samme dagsrasjon som ved 

oppstart bestod av seks kilo surfôrtørrstoff, 

10 kilo kraftfôr og en smak av sagflis. 

Surfôr ble så gradvis byttet ut med 

kraftfôr og sagflis inntil vi så tegn på appetittsvikt. 

Kraftfôret som var pelletert, 

og sagflisen ble blandet sammen i fôrkrybba 

rett etter tildeling. Mjølkemengden 

ble veid, og det ble tatt ut prøver til 

analyser og smakstesting. Tiden kyrne 

brukte til eting og drøvtygging ble registrert. 

God appetitt: Flis ble blandet med pelletert kraftfôr. Etter tre til fire dager med nøling, 

fikk kyrne appetitt på blandingen. 

På slutten av utprøvingen brukte vi 

sagflis med betydelig grovere struktur 

enn den vi brukte tidligere. 

Nyttig kunnskap og erfaringer 

Kyrne nølte litt med å ta opp sagflisen 

de første tre til fire dagene, men deretter 

var appetitten god. Forskerne i USA 

gjorde de samme erfaringene. 

En av de seks kyrne fikk appetittsvikt 

da dagsrasjonen av surfôr var nede i to 

kilo tørrstoff og kraftfôrmengden hele 

13,5 kilo sammen med åtte kilo sagflis 

(rundt 4,5 kilo tørrstoff). Etter at dagsrasjonen 

ble justert til 2,5 kilo surfôrtørrstoff 

og 13 kilo kraftfôr, og åtte til ni kilo 

sagflis, var det ingen tegn til appetittsvikt 

selv om tiden kyrne brukte til drøvtygging 

var nesten halvert sammenlignet med 

seks kilo surfôrtørrstoff ved oppstart. 

Med grov sagflis på slutten av utprøvingen, 

brukte kyrne mer tid til drøvtygging. 

Ingen negative effekter observert 

Vi kan ikke konkludere med bakgrunn i 

denne utprøvingen, men det var ingen indikasjoner 

på at utbytting av surfôr med 

sagflis og kraftfôr virket negativt hverken 

på smak/lukt, ytelsen eller innhold av 

protein og fett i mjølka. Forsøkene i USA 

er sammenlignbar med vår utprøving, 

men de brukte langt høy. De konkluderte 

med at sagflis av osp kan erstatte en 

betydelig del av en vanlig høyrasjon til 

mjølkeku uten negative virkninger. 

Grovheten til flisa påvirker drøvtyggingen: 

Den groveste sagflisen (til venstre) hadde størst 

«grovfôreffekt», og økte tiden kua brukte til 

drøvtygging. 



Evaluerer utprøving av sagflis: Forskarane Odd Magne Harstad og Egil Prestløkken ved NMBU, har nå avslutta og evaluert utprøvingen av 

sagflis av osp som beredskapsfôr til melkekyr. 

Vi erfarte at det fort oppstod varmgang 

i sagflisen lagret i storsekk i varmt 

vær. Skal sagflisen lagres over tid, må 

den derfor enten kunne lagres kjølig eller 

tørkes til å bli lagringsstabil. 

En annen interessant observasjon 

var at gjødselkonsistensen ble langt 

fastere med sagflis enn vanlig med så 

lite grovfôr og mye kraftfôr i rasjonen. 

Videre forskning 

Skogen «står der» uansett vær, og 

produksjonen av sagflis kan gjøres 

maskinelt og effektivt. For å få avklart 

potensialet til sagflis som beredskapsfôr 

er det viktig å få belyst hvilke 

av våre vanlige treslag som egner seg 

best, og om fôrverdien kan forbedres 

ved ulike behandlinger. Disse spørsmåla 

blir nå belyst gjennom et avgrenset 

forprosjekt i samarbeid med 

Glommen Technology AS. 

Dette arbeidet må utvides til et mer 

omfattende og grundig forskningsprosjekt. 

Et nøkkelspørsmål som også 

må besvares er betydningen som 

strukturen av sagflisen har på evnen 

til å erstatte vanlig grovfôr. 

Sagflis erstattet surfôr: Ved oppstart (til venstre) ble det gitt 20 kg surfôr (seks kg tørrstoff) 

og en smak av sagflis. På slutten av forsøket (høyre) ble det gitt bare åtte kg surfôr (2,5 kg 

tørrstoff) og hele ni kg sagflis. 


PORTRETT KARL MARTIN MATTINGSDAL 

Heiasjef i 25 år: Karl Martin Mattingsdal og hundane Duran og Ina, like utanfor gjetarhytta på sagnomsuste Vidalegå. 

Fridom og ansvar i heia 

– Her oppe er eg fri mann, seier Karl Martin Mattingsdal. 

Men med jobben som heiasjef, følgjer også eit stort ansvar, både for folk og fe. 

Bothild Å. Nordsletten 

Kvart år, sidan ein gong på 1800-talet, 

markerer følgjande, store rørsle årstidene 

i landet bak Jæren: På våren bølgjer 

eit kvitt, brekande teppe av sauer og lam 

aust, innover heiene i retning Setesdal. 

Under sommaren går teppet i oppløysing, 

dyra driv dit dei vil, etter det beste 

beite. På hausten blir det same, no litt 

tjukkare teppet, samla og drive attende 

frå fjella mot gardane i vest. Den årvisse 

rørsla sikrar mat og pengar. 

«Høgre!», «Vinstre», «Kom, fot!» 

Korte kommandoar og røynde blikk mellom 

heiamenn og hundane deira spinn 

usynlege trådar som held teppet i hop. 

Hovudansvaret for å halda veven saman 

ligg hjå ein mann - heiasjefen. 

Fri mann 

Dei siste 25 åra har ansvaret for drifta 

i Langeidsheia og Heggland driftehei 

i Aust-Agder kvilt på Karl Martin Mattingsdal. 

Bondevennen treff heiasjefen 

på setet hans gjennom alle desse åra, 

i hytta på sagnomsuste Vidalegå. Ei mil 

frå vegen og verda, omkransa av alt godt: 

fjella, bekkane, stilla, haustluft med snø 

i. I år kom sjefen opp 31.mai. Planen er å 

vera til november, som vanleg. 

– Her oppe er eg fri mann, aldeles, 

seier Mattingsdal. 

Han ser ut av vindauga med blikket 

til ein som er vand med å sjå langt. Ned 


PORTRETT KARL MARTIN MATTINGSDAL 

«Å snakka stygt om hundane, er like gale 

som å snakka stygt om kona eller ungane.» 

dalen mot vest, over eit landskap han 

kjenner ut og inn, og ved dei aller minste 

namn. 

Der ute ein stad vandrar ennå nokre 

sauer – fritenkjarar, som slapp unna den 

store samlinga nyleg. Mattingsdal må 

ha dei ned, om han skal gjera jobben sin 

rett, og få ro i sjela. Det hender han tenkjer 

så mykje på dei villfarne dyra, at han 

ser dei i svevnen. På rett plass, òg, har 

det vist seg. 

Minister Mattingsdal 

Med fridomen i fjellet følgjer også ansvar. 

Saueeigarane skal organiserast, 

dyra skal inn og ut av fjellet, milevis med 

gjerder må haldast ved like, det er telefonar 

og tinging av bilar – og folk skal ha 

mat. 

– Å bli heiasjef var nesten som å 

starta ei bedrift. Ja, med unnatak for papirarbeidet. 

Det er det ikkje så mykje av 

her. Eg hatar papir. Kunne aldri hatt ein 

kontorjobb, seier Mattingsdal. 

Vinterstid, nede i den såkalla sivilisasjonen, 

trør han til på garden til sonen på 

garden Øyestad i Matningsdal, eller tek 

strøjobbar. I fleire år jobba han på Hårr 

Betong. Som barn sleit Mattingsdal med 

lese-og skrivevanskar. No er ikkje det eit 

problem lengre. 

– Dei skal vera glade for at eg ikkje 

fekk hjelp til lesing og skriving, seier han. 

Det gneistrar bak brillene. 

– For hadde eg fått det, hadde eg nok 

sete som statsminister no. 

Naturleg autoritet 

Mattingsdal er kjend for å fortelja historier 

og skrøner, til å få folk til å le. Det er 

ikkje få kveldar opp gjennom åra at lyset 

og låtten har strøymd ut over dalen, frå 

eit fullpakka Vidalegå. Samstundes er 

det få som misforstår det, når heiasjefen 

meiner alvor. Slik må det vera. Han gir 

forgjengarane sine æra for mykje av den 

kunnskapen han ber med seg, både om 

heia, drifta og menneska. 

– Palmer Taksdal sa til meg då eg tok 

over: lær deg å høyra på alle. Ver samd 

med dei. 

Eg let dei iallfall folk koma med forslaga 

sine. Så fattar eg avgjera mi, slik 

eg trur er best, seier heiasjefen. 

– I vind, ver og alt slitet er det ingen kjefting 

eller irettesetting frå di side...korleis 

har du fått denne autoriteten blant heiafolka? 

– Det er akkurat som med hundar. Om 

du ikkje set grenser, vinn hunden kvar 

gong. Eg blir sint av og til, men ikkje titt. 

Om dei klagar på maten...det har med 

haldningar å gjera. Dei som er med meg, 

veit kor grensa går. 

Mannekultur 

Mattingsdal nyttar ofte hundereferansar. 

På golvet og under sengene ligg to Border 

colli’ar og ein buhund og kviler. 

– Dei er både reiskap og venskap. Når 

du har gode hundar, treng du ikkje springa 

så mykje. Eg kan å skunde meg, men hundane 

gjer arbeidet. Dei er viktige for meg. 

Å snakka stygt om hundane, er like gale 

som å snakka stygt om kona eller ungane. 

– To av hundane heiter Duran og Ina. 

Når du ropar namna raskt etter kvarandre...ja, 

då gir spørsmålet seg sjølv: Er 

heiakulturen ein mannskultur? 

Heiasjefen humrar. 

– Ja, det er i grunnen ein mannekultur. 

Men det er rom for kvinnfolk, òg. Det 

er ein veldig kameratskap i gjengen min, 

som i dei andre heiane. Kameratskapen er 

like viktig som hundane. Det er til og med 

folk her som ikkje har sauer, som tek fri ei 

veke, for å vera med opp med drifta. 

Ungdomen kjem 

I tillegg til alt det praktiske arbeidet, forvaltar 

Mattingsdal og heiafolket tradisjon 

og historie. Sjefen er ikkje uroa for rekrutteringa 

til drifta. 

– Det kjem fleire ungdommar opp hit. 

Det er som når du får ein ny kvalp – det 

er ekstra viktig å ta vare på dei. Dei gjer 

full innsats. 

Det er opp til styresmaktene om drifta 

får halda på inn i framtida, meiner Mattingsdal. 

Han har sin eigen måte å kommentera 

den minkande utmarksbruken 

på. 

– Sauene utnyttar beitet, som kjem 

opp att år etter år. Dette er eit reint naturprodukt 

og heilt gratis. Eg seier som 

heiakvinna Arna Pollestad: eg håpar eg 

får leva så lenge at eg ser folk svelta, 

så dei ser verdien av maten. Folk er så 

mette i dag. Dei veit ikkje kor maten kjem 

ifrå, ein gong. Det er ei skam, så fine folk 

har blitt på det. 

Sjekka opp med øyremerke 

Familien, inkludert åtte barn, har nok 

fått røyna fråveret som følgjer med jobben 

til faren. Likevel tregar ikkje Mattingsdal 

på avgjerda om å bli heiasjef. Av 

og til kjem barn og barnebarn opp hit. 

Det er stas. Kjærast har han også fått, 

etter skilsmissa for mange år sidan. Ein 

dag stod turgåaren Mette Østerhus på 

trammen med handa full av øyremerke, 

som ho hadde funne på stien. Det er totre 

somrar sidan. Ho kjem stadig innom. 

Ein stor draum 

Heiasjef Mattingsdal er 65 år. Når han 

losar journalisten eit stykke på vegen attende 

til asfaltvegen, går det ganske fort. 

Som andre røynde heiafolk har han den 

der knekken i ankelen, som gjer at foten 

liksom grip rundt stein og tue og får han 

til å lunte lett og trygt framover. 

– Blir du aldri drittlei all gåinga? 

– Nei. Aldri. 

Mattingsdal har ingen planar om å gi 

seg enno. 

– Den dagen eg ikkje kan vera med inn 

sjølv, då sluttar eg. Men det ville vore forferdeleg 

å gi seg no, seier han. 

Heiasjefen har ein draum. Som inkluderer 

sau, sjølvsagt. I alle år har han vore 

med å føra inn sauene i fjellet, og fått syn 

på Vidalegå og den nye sommaren frå 

midt inni teppet av dyr. Ein gong kunne 

han tenkt deg det annleis. Han peikar. 

– Min store draum, som eg nok aldri 

får oppleva, er å vera her på Vidalegå og 

sjå når alle eigarane kjem med flokkane 

sine. Borti skaret. Der. 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Dag Jørund Lønning 

professor og rektor ved HLB, 

Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling. 

«Tyngden» si destruktive stemme 

Filosofen Friedrich Nietzsche har vore 

svært viktig for meg i mitt arbeid som nyskapingsforskar 

gjennom mange år. Han 

minner oss om fridomen vår til å velja, 

om at liva våre og framtida blir til gjennom 

dei aktive eller passive vala me gjer. 

Som enkeltmenneske og som samfunn. 

I storverket Slik talte Zarathustra 

får me møta den ultimate nyskaparen. 

Nietzsche skildrar denne, for samfunnet 

så viktige, endringsagenten sin evige og 

tunge kamp mot dei etablerte sanningane. 

Dei som stenger for det nye. Samt 

mot forvaltarane av desse. 

Nietzsche kallar nyskaparen sin erkefiende 

for Tyngden. Dette er han som pålegg 

oss å bøya oss for etablerte (menneskeskapte) 

«sanningar» som om dei 

var naturlover. Tyngden er han som møter 

nye, progressive idear og praksisar 

med «Det der er ikkje realistisk!», «Det 

der går aldri!», «Det der er berre putl!», 

og så vidare. 

Tyngden uttrykkjer Lagnadstrua, vår aller 

verste menneskelege oppfinning (og 

det seier ikkje lite!). Det er Tyngden som 

har vunne når småbønder står med ryggen 

mot veggen og uttrykkjer at «Me har 

ikkje noko val. Me må berre bli større. 

Me må berre bli færre». 

Uendeleg mange gongar dei siste tjue 

år har eg møtt eller blitt fortalt om den 

destruktive effekten av Tyngden si røyst. 

Mange mobiliseringsprosessar i organisasjonsliv 

eller lokalsamfunn er temmeleg 

rituelle. Framme sit dei med dei nye 

og spennande ideane. Dei er ofte yngre, 

og ofte kvinner. Bak, nær utgangsdøra, 

sit den andre definerte gruppa i salen. 

Dei er ofte ikkje-yngre, og ofte ikkjekvinner. 

Når ein representant frå ein av 

dei første radene då reiser seg og presenterer 

den nye ideen, reiser ein nær 

døra seg med kommentaren: «Det der 

blir det aldri noko av. Det der har eg ikkje 

noko tru på!» 

Mange som sit på nye idear er usikre i 

startfasen. Og gjennom denne «dialogen» 

har Tyngden, han som sjølv meiner 

å inneha dei endelege løysingane og 

sanningane, drepe uhyre mange gode 

idear før dei i det heile tatt blir prøvde ut. 

Dei siste to åra har eg studert nyskaparar 

innanfor såkalla regenerativt landbruk, 

enkeltbønder og organisasjonar 

som arbeider for å spela på lag med dei 

«Ingenting 

provoserer Tyngden 

meir enn arbeid 

for naturnær 

matproduksjon!» 

produktive krefter som finst i naturen/ 

matjorda frå før av. Dette framfor å halda 

fram med å øydeleggja dei, og difor saga 

av greina ein sit på. 

Dette nyskapingsarbeidet skjer innanfor 

ein næringssektor som på verdsbasis 

er versting når det gjeld både klimautslepp, 

katastrofalt tap av matjord, 

og like katastrofalt fall i biologisk mangfald. 

Eg har reist verda rundt for å møta 

nyskaparar som arbeider fram reelle alternativ 

til industriproduksjon, alternativ 

som byggjer på sirkulering av organiske 

ressursar lokalt, minimal mekanisk bearbeiding 

av molda, og fråvære av kjemiske 

innsatsmildar som oljebasert 

gjødsel og gift. Kostnadane for bonden 

går drastisk ned, og miljøpåverknadene 

er minimale. 

I tillegg utviklar dei nye verdikjeder frå 

jord til bord, kjeder som både gir rom for 

fleire hender i molda og rike tilbod til ein 

veksande marknad for reelt lokal mat. 

Det både er og har vore fantastisk å få 

møta desse, intervjua dei og få høve til å 

prøva ut nokre av ideane i praksis mellom 

anna på Høgskulen for Landbruk og 

Bygdeutvikling sine dyrkingsfelt på Jæren. 

Det er kjekt å registrera at dei nye 

naturvennlege produksjonsformene no 

blir tekne i bruk i land etter land, på både 

små og store einingar (gardar på fleire 

tusen mål både i Australia, Sør-Afrika og 

USA har endra fokus frå kjemi til biologi 

som vekst-inputs). 

Men så er det denne gamle erkefienden 

att. For ei erfaring har nærast alle som 

utviklar naturnære landbrukspraksisar: 

Ingenting provoserer Tyngden meir enn 

arbeid for naturnær matproduksjon! Det 

er vanskeleg å sjå at pløye- og kjemikaliefrie 

produksjonsmetodar skadar nokon, 

men likevel blir Tyngden fullstendig 

rasande når han får høyra om slikt nyskapingsarbeid. 

Så då reiser dei seg, ein etter ein, frå 

plassen bak ved utgangsdøra (eller eigentleg 

frå museale fagskyttargraver), 

og rasar høglytt (i ymsande medium) mot 

den og dei som torer å påstå at me både 

kan og må velja annleis enn me har gjort 

dei siste 40 år (perioden der industrialiseringa 

av landbruket både har massejaga 

folk frå bygdene og sett alt liv på 

planeten i fare). Dersom den som skulle 

våga seg til å ymta om noko slikt til og 

med skulle visa seg å koma frå utanfor 

Tyngden sin eigen snevre «fagkrins», blir 

raseriet så sterkt at det skummar om 

munnvikane... 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Nyskaparen sin erkefiende Tyngden har 

alltid vore ein løgnar. Fordi han prøver å 

innbilla det einaste reelt veljande vesenet 

i naturen at det ikkje har val. Men no 

er han farlegare enn nokosinne. Fordi 

planeten si framtid står i fare. Fordi hans, 

LandbruksTyngden, si eiga «realistiske» 

oppskrift – å setja endå meir fart på industrialiseringa 

i matproduksjonen – er 

ei oppskrift på total katastrofe. 

Det positive er at det ikkje er mange att 

i denne destruktive gruppa bak ved døra. 

Dei ropar endå høgt, men stemmene er i 

ferd med å drukna i eit endringskor. Dette 

stadig meir mangfaldige koret vil ha 

mykje meir lokal mat, langt mindre kjemikaliebruk, 

meir samspel med naturen, 

meir respekt for livet både over og under 

bakken, meir dyrevelferd, fleire hender 

i molda, nye sosiale produksjonsformer 

og meir fokus på menneskeleg trivsel. 

Eg skal for eigen del lova å halda fram 

arbeidet for at dette koret før eller seinare 

fullstendig overdøyver dei surmaga 

Illustrasjon Bondevennen 

og stadig meir usaklege ropa frå den destruktive 

Tyngden. 

MOLDROK: 

drev av tørr mold 

grunna vind, 

jord arbeid – eller 

friskt ordskifte. 



Stinn brakke og premiedryss 

Presentasjon av elitoksane, tildeling av avlsdiplom, og premiering av høgtytande kyr. Det 

var stinn brakke og god stemning på Geno-loftet under ope avlsmøte onsdag i førre veke. 


Ope avlsmøte på Særheim i Klepp har 

blitt ein populær tradisjon som samlar 

avlsinteresserte mjølkeprodusentar i regionen, 

tre gonger i året. 

Hald optimismen oppe 

Sufflert av sine kollegaer, Svein Egil 

Skartveit og Tore Joa, gjekk avlsrådgivar 

Lars Byberg Timpelen frå Tine, gjennom 

nye og etablerte oksar i oksekatalogen. 

Ikkje alt var dei like nøgd med. 

- Gruppa er kan hende noko ujamn, 

men det er mykje bra i vente, meiner styremedlem 

i Geno, Ole Magnar Undheim. 

Han viser til oksane som står på Øyer 

for å bli vurdert som eliteoksar. Undheim 

minner om at det er viktig å bruke avlsplanen 

og finne gode kombinasjonar til 

eigne dyr. 

Avlsdiplom til 11914 Herikstad 

Blant dei mange frammøtte, var det nokre 

som var spesielt invitert. Blant dei var 

Turid Mæland og Tor Helge Haugland frå 

Vigrestad, sør på Jæren, som fekk tildelt 

avlsdiplom for oksen 11914 Herikstad. 

Avlsdiplom vert delt ut til oppdrettarar 

av oksar som vert nytta som eliteoksar. 

Utmerkinga vert tildelt ein gong per 

okse. I tillegg til diplom, får oppdrettar ei 

krone per sæddose, solgt i Norge. 

- Mora er ei høg og flott ku som framleis 

er i produksjon. Ho skal kalve om eit 

par månadar, seier Mæland. 

- Ho har eit svært godt lynne, seier 

Haugland, og får eit samtykkande nikk 

frå avlsrådgivar Tore Joa. 

11914 Herikstad har i skrivande stund 

26 i avlsverdi. Han er fødd i september 

2016 og er etter 11078 Gopollen. Morfar 

er 10617 Skei og mormors far er 10432 

Velsvik. 

- Dette er lynne på lynne på lynne med 

Velsvik, Skei og Gopollen i slekta. Han 

har i tillegg ekstremt gode indeksar for 

framjur og beinstilling, er god på tørrstoff, 

jurdjupne, jurfeste bak, og krysshøgd. 

Ein okse det er lett å bruke, summerer 

Tore Joa. 

Gode prestasjonar: Arne Asbjørn Joa (t.v) og Petter Aarrestad (t.h.) vart heidra for kvar si 

100-tonnar ku, medan Turid Mæland og Tor Helge Haugland fekk avlsdiplom for oksen 11914 

Herikstad. 

To 100-tonnere 

I tillegg til avlsdiplom vart to produsentar 

heidra for kvar si ku som har passert 

100.000 liter i livstidsproduksjon. NRFkyr 

som når denne milepælen får ei utmerking 

frå Geno i form av diplom og 

fem dosar valfri ordinær NRF-sæd. 

Ku nummer 611 vart fødd 23. august 

2007 hjå Årrestad samdrift, ved Petter 

Aarrestad. Ho har hatt ni kalvingar og 

produsert 12.364 liter i snitt per år. Då ho 

vart slakta i august i år hadde ho produsert 

107.178 kilo mjølk. Kua var etter 5847 

Skjervheim og morfar var 4755 Leikvoll. 

- Skjervheim var ikkje ein mjølkeokse, 

men morfar Leikvoll var etter 3718 M 

Skjerve som hadde gode mjølkegenar, 

kommenterer Joa. 

- Kua hadde flott eksteriør. Ho tok lett 

kalv, hadde fint jur, rett rygglinje. Sjølv 

om ho mjølka mykje, men vart ho aldri 

verken for tynn eller feit, seier Petter 

Aarrestad. 

Helene frå Joa 

Kua Helene vart fødd 4. august 2008 hjå 

Arne Joa d.y. I dag er det sonen Arne Asbjørn 

Joa som har overteke drifta og tok 

imot avlsdiplomet. 

- Ei knakande god ku med sterke bein, 

knallsvarte klauver, og eit halvgodt lynne, 

seier Tore Joa. 

- Ho overlevde på grunn av Tore som 

ville sjå ho passere 100.000, seier Arne 

Asbjørn Joa, og avslører at dei den siste 

tida måtte nytte ein 2 toms 4 for å få mjølka 

henne skikkeleg, men ei snittyting på 

13.200 per år og ein livstidsproduksjon på 

103.317 kilo fortel litt om kua. 

Helene var fødd 4. august 2008 og 

hadde åtte kalvingar. Ho var etter danske 

28003 R Censor og morfar var 5148 

Heksem. Då kua vart slakta 28. juni i år, 

hadde ho ein mjølkeindeks på 119 og ein 

avlsverdi på 9. 

Bondevennen gratulerer. 


LESARBREV 

«...det er viktig å skille mellom det 

å bli hørt og det å få medhold.» 

TRINE HASVANG VAAG 

Samvirke - et virkemiddel for bonden 

I Bondevennen nr. 28 hadde Ola-Jørn Tillrem 

et innlegg hvor påstandene hagler 

mot samvirke- og spesielt Nortura. Som 

styreleder i Nortura, kan jeg ikke la det 

stå uimotsagt. 

For det første påstår Tillrem at bonden 

ikke lenger har styringa i sine samvirker. 

At det er et skinndemokrati og at personer 

som stiller ubehagelige spørsmål 

fryses ut og avskjæres. 

Dette stemmer ikke med min erfaring 

med Nortura. Jeg kom inn i Nortura som 

tillitsvalgt for 2,5 år siden og jeg tviler 

på at jeg ble innvalgt fordi jeg ikke stilte 

kritiske spørsmål. Som styreleder er jeg 

opptatt av at eierne er vår aller viktigste 

ressurs. Den krafta som ligger i at 

over 18000 eiere jobber mot det samme 

målet, er stor og kanskje undervurdert. 

Derfor har jeg knyttet de regionalt tillitsvalgte 

nærmere meg - det gir meg bedre 

oversikt over hva som opptar eierne, 

mulighet til å diskutere problemstillinger 

og komme med informasjon og finne 

løsninger så raskt som mulig. Hverdagssamvirke 

må fungere - oppstår det problemer 

her, er det viktig at dette fort rettes 

opp. 

Jeg er veldig glad for at det er kritiske 

øyne (som i dette tilfelle Tillrem), som til 

enhver tid er rettet mot oss - det hjelper 

oss til å bli bedre! 

Det er trist å lese at opplevelsen er en 

annen. Men det er viktig å skille mellom 

det å bli hørt og det å få medhold. 

Det er riktig som Tilrem skriver, samvirke 

har endret seg mye. Det har vært 

nedleggelser av anlegg og endringer 

i hvor direkte hver enkelt bonde får til 

å påvirke. Men han spekulerer i hvorfor 

dette har skjedd i stedet for å ta inn 

over seg at markedet, maktforholdene 

og samfunnet har endret seg radikalt i 

samvirkets over 100-årige historie. Min 

påstand er at samvirkets evne til å endre 

seg i takt med tiden er en av suksesskriteriene 

som gjør at samvirke er like viktig 

for bonden i dag som for 100 år siden. 

Årsmøte i Nortura som ble avholdt i april 

2018, er et helt klart eksempel på at demokratiet 

fungerer og at det nytter å engasjere 

seg i samvirke. Etter at konsernet 

hadde lagt frem et dårlig økonomisk 

resultat, hvor mye skyldtes ny distribusjonsløsning, 

ble det et årsmøtevedtak 

som krever en endring på dette. Forslaget 

startet i Trøndelag, gikk krets for 

krets og regionutvalgsmøte etter regionutvalgsmøte, 

før det havnet i årsmøte og 

ble vedtatt. Det er demokrati! 

Noridane sin import av svin i en overproduksjonssituasjon 

er, etter Tillrem 

sin påstand, en skillelinje som trampes 

over - «Samvirke jobber ikke for bondens 

beste.» 

Jeg er enig i at det er uheldig at det 

blir importert landbruksvarer vi selv produserer 

til Norge- og spesielt når det er 

overproduksjon av varen. 

Derfor har konsernstyret i Nortura 

hatt eierstrategien for Noridane på styrebordet 

og strammet inn hvordan Noridane 

skal agere ved import til Norge 

ved alvorlig markedsubalanse. Hvorvidt 

vi da unngår at kvotene slipper inn, er 

fortsatt usikkert. Både LMD ved Hoksrud 

og Landbruksdirektoratet har vært 

i media og sagt at ved alvorlig ubalanse 

i det norske markedet må kvotene ikke 

tas inn. Jeg håper av hele mitt hjerte 

at det stemmer. Da vil vi ha en større 

mulighet til å regulere det norske markedet. 

Svarer på kritikk: Den krafta som ligger i 

at over 18000 eiere jobber mot det samme 

målet, er stor og kanskje undervurdert, 

skriver Trine Hasvang Vaag, styreleder i 

Nortura. Foto: Bondevennen 

Om samvirke gjør en god nok jobb for 

bonden, bør bestandig være en levende 

debatt, og ønskes velkommen av meg. 

Det vil bestandig være mulig å gjøre noe 

bedre. 

Men spesielt sommeren vi nettopp 

har lagt bak oss, mener jeg er et bevis på 

at samvirke er der som det sikkerhetsnettet 

det er ment å være for meg som 

bonde. 

Trine Hasvang Vaag, 

styreleder, Nortura 

LESARBREV 

Noko å melde? 

Send teksten til 


Hald teksten kort 

og poengtert. 


LESARBREV 

Fosforet renn frå 

hagar og parkar 

Styresmaktene går stadig til åtak på 

landbruket, no også med framlegg til nye 

gjødselføreskrifter frå Miljø- og Landbruksdirektoratet. 

Går desse forslaga 

gjennom kan landbruket måtta redusere 

gjødslinga med opp mot 40 prosent, med 

den konsekvensen det vil få for avlingar 

og matproduksjon her i landet. 

Reknestykket til direktoratet er tydelegvis 

så enkelt at dei måler fosforinnhald 

i vassdrag, og så går dei ut frå at 

fosforet kjem frå landbruket. Miljø- og 

Landbruksdirektorata evnar tydelegvis 

ikkje å sjå andre kjelder til fosforavrenninga 

enn landbruket. 

For å få eit litt meir nyansert bilete av 

forureininga, har eg tatt ein del jordprøver 

på eige innmarksbeite, beite det 

berre er brukt husdyrgjødsel på. I tillegg 

har eg tatt prøve på plenen ved kommunehuset 

i Gjesdal, på fleire fotballbanar 

og i private hagar. 

Innmarksbeita der prøvane er tatt, er 

berre gjødsla med husdyrgjødsel i 15-40 

år. Det er aldri brukt kunstgjødsel på 

desse beita - beiter som er svært viktige 

i grovfôrproduksjonen på garden. Gjødselpraksis 

har vore storfegjødsel med 

jetvogn, to-tre gonger per år. Dei siste ti 

åra er ei av gjødslingane med storfegjødsel 

blitt erstatta med fjørfegjødsel. 

Eg tok 11 jordprøvar på innmarksbeita, på 

åtte av desse var P-Al (fosfor-) nivået på 

1 eller 2, som er lågt. Dei tre siste prøvane 

viste P-Al på 4, 5 og 6, som også 

er middels. Etter 30-40 år med husdyrgjødsel 

(eg har ikkje spart på gjødsla), 

er fosforinnhaldet i jorda så lågt at det 

fosforet graset treng for å vekse, må tilførast 

med gjødsel. Til orientering er P- 

Al-nivå i følge Norsk landbruksrådgiving: 

1-2 lågt, 3-6 middels, 7-15 høgt og over 15 

svært høgt. 

Det er tidlegare tatt jordprøver på innmarksbeite 

som viser eit høgare P-Al 

nivå, men desse areala blei kraftig gjødsla 

med kunstgjødsel på 1960- og 70-talet, 

då kunstgjødsel var billig og det ikkje 

fanst gjødselplan. Då kjem spørsmålet: 

Er det utreda skikkeleg kor mykje gamle 

synder (overforbruk av kunstgjødsel i tidlegere 

tider), har å seie for fosforinnhaldet 

i jorda i dag? Når det berre er brukt 

husdyrgjødsel i 40 år og jordprøvane har 

eit P-Al nivå på 1 og 2, bør ein kanskje sjå 

litt på kva historia med kunstgjødsel har 

å bety for høge P-Al tal. 

Jordprøven ved kommunehuset har 

P-Al på 12, som er høgt. Den prøven tok 

eg i fem-meterssonen ut mot elva, ein 

sone jordbruket ikkje har lov å gjødsle 

i. Det kan tyde på at kommunen ikkje 

har teke omsyn til femmetersonen ved 

gjødsling. 

«Hageeigarar har 

ingen gjødselplan, 

heller ingen plan 

for når på året dei 

kan gjødsla.» 

Fotballbanane i Oltedal og Bjerkreim 

viste P-Al-nivå på 16. I forslag til ny 

gjødselforskrift frå Miljø- og Landbruksdirektorata, 

skal landbruket ikkje få lov 

å bruke fosforhaldig gjødsel, som også 

omfattar all husdyrgjødsel, dersom P-Al 

nivået overstig 14. Derimot kan Frøyland 

stadion, som hadde eit P-Al nivå på 40, 

forsette å bruke fosforgjødsel. 

Dessverre fekk eg ikkje tatt jordprøve 

på den gamle grasbanen på Ålgård stadion, 

då jorda på denne banen er fjerna. 

Men i følgje Handelslaget blei det kjøpt 

inn 3200 kg kunstgjødsel til denne banen. 

Det utgjer 400 kg pr daa/år, og er 

mange gonger høgare enn gjødselplanane 

jordbruket må førehalda seg til. 

Banen låg like ved elva Figgjo, og det er 

uvisst kor mykje av dette fosforet som 

hamna i elva. Det som er sikkert er at 

jordbruket nedover Figgjo har fått skulda 

for denne avrenninga. Fotballbanane har 

ingen gjødselplan, i alle fall ingen plan 

som tek omsyn til vasskvaliteten i elver 

og bekker. 

Jordprøver tatt på grasplenar i private 

hagar viste P-Al frå 13 - 58 (seks tilfeldige 

grasplenar viste P-Al på 13, 19, 30, 

31, 51 og 58). Sjølv om hagane ikkje er så 

store kvar for seg, blir det samla store 

areal då dei er så mange. I følge same 

handelslag er det vanleg at hageeigarar 

kjøper dobbelt av tilrådd mengde kunstgjødsel 

til hagane sine. Hageeigarar har 

ingen gjødselplan, heller ingen plan for 

når på året dei kan gjødsla. Eg kjenner 

tilfelle der hagane blir gjødsla året rundt. 

I slutten av september i år spurte eg personalet 

på Handelslaget kvifor dei ikkje 

hadde pakka bort kunstgjødsla for sesongen. 

Svaret var: ”reglane for bruk av 


LESARBREV 

gjødsel gjeld jo berre landbruket”. 

Kvar blir det av alt dette fosforet frå 

kunstgjødsla som brukast i hagar, parkar, 

fotballbanar og liknande - og som 

plantene ikkje klarer å nyttiggjere seg? 

Jau, det hamnar i vassdraget. Kven får 

skulda? Sjølvsagt får landbruket skulda. 

Eit spørsmål til Miljø- og landbruksdirektoratet: 

Kvifor går de til åtak på 

matproduksjonen min, der eg har brukt 

kortreist og naturleg husdyrgjødsel, og 

P-Al ligg på 1 og 2? Kvifor ikkje bry seg 

meir med hageeigarar, som brukar store 

mengder kunstgjødsel, og har P-Al nivå 

på mest 60? 

Fosfor er ein ikkje fornybar ressurs og 

ein av grunnpilarane i matproduksjonen. 

Denne ressursen kan på 50-100 år forsvinne 

eller bli vanskelegare å utvinne. 

Det er meiningslaust at framtidige generasjonar 

skal svelte grunna fosformangel, 

berre fordi dagens generasjon 

brukar opp fosforet for å få fine plenar. 

Det bør innførast totalforbod mot bruk 

av fosfor i hagar og parkar. Fosforet må 

sparast til matproduksjon. 

Ei anna forureiningskjelde som styresmaktene 

gjer lite eller ingen ting med er 

oppdrettsnæringa. I følgje programmet 

Brennpunkt på NRK, tilsvarar gjødsla 

frå oppdrettsnæringen i Norge, kloakken 

frå 17 millionar menneske. Hadde jordbruket 

dumpa gjødsla i sjøen på same 

måten som oppdrettsnæringen gjer det, 

hadde bøndene sete bak lås og slå. Kven 

skulle då produsert maten? Medan jordbruket 

sitt fosfor går i evig sirkel, frå dyra 

som gjødsel, til jorda og tilbake til dyra 

som gras - går oppdrettsnæringa sitt 

fosfor gjennom fisken og rett til havbotn. 

Fulle av fosfor: Innsendaren har tatt 

jordprøver i private hagar som viser 

skyhøge P-Al-nivå, frå 13 - 58. Foto: Istock 

Jordbruket skal gjera sitt for å redusere 

forureininga, inkludert tapet av fosfor. 

Men det må bli slutt på styresmaktene si 

einsidige merksemd på jordbruket som 

forureiningskjelde, medan andre berre 

kan forureina som dei vil. 

Magnus Søyland, bonde, Gjesdal 

LESARBREV 

Noko å melde? 

Send teksten til 


Hald teksten kort 

og poengtert. 


ATTLEGG 

FAGLAG OG MØTE 

Bygdekvinner for bygg 

Øya fredet 

Gården Øya på Helleland i Eigersund 

kommune ble fredet av riksantikvar Jørn 

Holme 2. oktober. 

Gården er karakteristisk for Dalaneområdet 

i Sør-Rogaland, og er et viktig 

eksempel på en type gård som har blitt 

drevet i dette området på 1700-, 1800-, og 

1900-tallet. 

Bygningene på Øya stammer trolig 

fra 1700- og 1800-talet, men folk har levd 

her lenge før den tid. Det er gjort arkeologiske 

funn under våningshuset som 

stammer helt tilbake til før Kristi fødsel. 

Gården var i drift frem til 1980-tallet. På 

90-tallet ble det satt i gang restaurering 

under ledelse av Olav Thomassen fra 

Dalane folkemuseum, med støtte fra Rogaland 

fylkeskommune. 

Det mest spesielle med gården er 

fasgardsløa med kledning av bjørkeris. 

Dette var tidligere en vanlig byggemåte i 

Dalane – det sparte material, og ga særlig 

god lufting for høy og korn. I dag er det 

bare to slike løer igjen, en på Barstad i 

Sokndal og den på Øya. Til sammen utgjør 

steinfjøset, våningshuset og fasgardsløa 

et av de flotteste tunene i Dalane. 

Sjå opp for kvinnelege bygg-aksjonistar 

16.oktober! 

Bygg har vore del av det norske kosthaldet 

i tusenvis av år, og kan dyrkast 

over store delar av landet. I dag går 99 

prosent av bygget me produserer her til 

lands, til husdyra våre. No ønsker Bygdekvinnelaget 

å gjera den sunne råvara 

populær blant folk igjen. Det handlar om 

helse, sjølvberging og lokal matproduksjon. 

Tysdag 16. oktober, på verdas matvaredag, 

kjem Bygdekvinnelaget sine 

lokallag til å stå utanfor Coop-butikkar 

landet rundt, og dela ut prøvar på daglegvarekjeden 

sine Gullbygg-produkt. 

- Bygg har gjort at me har overlevd i 

fleire tusen år og har bidrege til at me 

her i nord har klart å utvikle levedyktige 

samfunn, skriv Bygdekvinnelaget i ei 

pressemelding om aksjonen. Med andre 

ord – nyt byggkorna med andakt! 

Formålet med fredningen er å bevare 

Øya, som et kulturhistorisk og arkitektonisk 

viktig eksempel på en type gård som 

har blitt drevet i Dalane på 1700-, 1800-, 

og 1900-tallet. 

Det er ganske sjelden at bygg i privat eie 

blir fredet. Sist gang det skjedde i Egersund 

kommunen var i 1923. Under fredningsseansen 

ga Rogaland fylkeskommune ros 

til eierne, Herborg og Kåre Hansen Øen, for 

fantastisk innsats for å ha tatt vare på gården, 

i hovedsak med egne midler. 

Fredet: Øya i Egersund kommune Foto: Øyvind Malmin 

ROGALAND 

Haustfest i Vibå 4H 

Fredag 19. oktober i Hognestadhallen. 

Festen begynner kl 19, men dørene 

åpner kl 18. 

Underholdning, lapskaus, merkeutdeling 

og loddsalg. 

Alle velkomne! 

Styret 

Gjesdal Bygdeungdomslag 

70 år 

Gjesdal Bygdeungdomslag inviterer 

medlemer/tidlegare medlemer m/ 

følge til fest på Gjesdal Bygdahus for 

å markere at laget er 70 år, laurdag 3. 

november 2018 kl. 19.30 

Det vert middag, underhaldning, mimring 

og dans. 

Salg frå baren. 

Pris pr. person kr. 350,- 

Påmelding innan 20. oktober ved innbetaling 

til konto 3280 0710048 eller vipps 

130109 

Nærare informasjon om festen kan 

rettast til : Eilin Fossfjell, leiar i festkomiteen 

tlf. 91 55 18 57 

Årsmøte i Orre Bondelag 

tirsdag 23. okt. kl 19.30 på Orre 

samfunnshus. 

Årsmøtesaker. 

Innlegg fra Kjell Hodne, Jæren Sparebank 

og representant fra Rogaland 

Bondelag. 

God mat! 

Styret 

Stavanger Bondelag 

har årsmøte torsdag 18. oktober kl 

19.30 på Betlehem. 

Leder i Rogaland Bondelag, Marit Epletveit, 

kommer og landbrukskontoret 

kommer. 

Vel møtt! 

Styret 


FAGLAG OG MØTE 

Time Sau og Geit 

inviterer til medlemsmøte tirsdag 16. okt. 

kl. 19.30 på Undheim samfunnshus. 

Tema for kvelden: 

Litt om sauekontrollen - praksis og nytteverdi 

v/Animalia. 

Planlegge oppstart av erfaringsgrupper 

der vi lærer av kvarandre om bruken av 

sauekontrollen. 

Jakt på eigedomen - Arvid Rosland. 

Prima Jæren - Leif Håkon Korsbø. 

Servering! 

Styret 

Kurs: Nytt kufjøs 

– frå idé til byggestart 

Kurset for deg som vurderer å bygge nytt 

fjøs eller å bygge om båsfjøset. Få overblikk, 

kunnskap og lær meir om kva du 

må tenke gjennom når du skal planlegge 

kufjøset. 

3 kursdagar kl. 10-15: 06.11.2018, 

05.12.2018 og 06.02.2019. 

Fjøsbesøk lørdager kl. 10-15: 24.11.2018 

og 12.01.2019. 

Stad: Veksthusloftet på Særheim, Klepp på 

Jæren. 

Meir info og påmelding: 

torfinn.narland@tine.no / tlf. 9962 8327 

eller ingve.dubland@tine.no / tlf. 916 00 637. 

Påmeldingsfrist 15.10.2018. 

Arr.: Tine Rådgiving Jæren og Agder 

Årsmøte Karmøy Bondelag 

Vi ønsker alle medlemmer velkommen til 

årsmøte tirsdag 16. okt. kl. 19.30, på Park 

Inn, Flyplassveien. 

Det vil bli servering. 

Styret 

Klepp Rekneskapslag 

arrangerer kurs i eierskifte over 2 kvelder, 

torsdag 01. november og torsdag 08. 

november fra kl. 19:00 til 21:30. 

På kurset vil vi komme inn på de fleste 

tema som er aktuelle for både selger- og 

kjøpergenerasjonen som: 

• Menneskelige sider ved et eierskifte 

• Skatte- og avgiftsregler og tilpassing til 

disse 

• Økonomi og lovregler ved eierskifte og 

det å eie en gard 

Sted: Lokala våre på Særheim, Postvegen 

209, 4353 Klepp stasjon. 

Kursavgift: Kr 1000 pr deltaker, halv pris på 

neste fra samme gårdsbruk. 

Ansvarlig for gjennomføring: Åge Bryne og 

Martin Svebestad. 

Påmelding på e-post: klepp@grl.no eller 

tlf. 51 78 69 90 innen 29. oktober. 

Årsmøte i Nærbø Bondelag 

Mandag 15. okt. kl. 19.30 på Kafe Jærbuen. 

Middag og dessert. 

Styret 

Årsmøte i Gjesdal Bondelag 

på Gilja Bu- og aktivitetssenter 

den 17.10 kl.19.30. 

Innlegg frå Rogaland Bondelag. 

Lett servering. Vel møtt! 

Styret 

Bore Bondelag 

Årsmøte torsdag 18. oktober kl 19.30 på 

Bore samfunnshus. Årsmøtesaker, besøk 

av May Britt Lode frå RB og ein rep. frå 

Kverneland Energi. Kom for å få ny input, 

god mat og godt drøs! Velkommen! 

Styret 

Forsand Bondelag 

har årsmøte tysdag 16. okt. kl.19.30 på 

kommunehuset. 

Styremedl. i Rogaland Bondelag, Ole Martin 

Eikeland, blir med. 

Servering av pizza. Velkommen! 

Styret 

Hjelmeland Bondelag 

kallar inn til årsmøte mandag 15. okt. kl. 

19.30 i det nye klubbhuset til Hjelmeland 

idrettslag. 

Årsmøtesaker og val. Ole Martin Eikeland 

frå fylkesstyret held innlegg. 

Me serverer middag, kake og kaffi. Vel møtt! 

Styret 

Fagmøte Forum Gris og Fiskå 

Mølle 

TID: 25. oktober - kl. 19:30 

STED: Bryne Kro & Hotell 

Harald Øglend presenterer PigLog - Registrerings- 

og oversiktsverktøy for svineprodusentar. 

Armando Oropeza - fôring og dyrevelferd 

slaktegris. 

Det blir servert mat etter møtet. 

Helsing Forum Gris og Fiskå Mølle 

Bokn Bondelag 

held årsmøte torsdag 18. oktober i Bokn 

Arena. 

Årsmøtesaker og matservering. Me får 

besøk av representant frå fylkesstyret og 

landbruksdirektør Geir Skadberg. 

Velkommen! 

Styret 

Søre Hå Bondelag 

Det vert årsmøte på Ognatun tysdag 16. 

oktober kl. 19.30. 

May Britt Lode frå styret i Rogaland Bondelag 

vert med. 

Middag og dessert. 

Styret 

Bore Bygdekvinnelag 

Årsmøte i Bore Bygdekvinnelag onsdag 

24.10.18 kl 19.30 

Stad: Kjellaren på Bore samfunnshus 

Vanlege årsmøtesaker. 

Styret 

Bokn Sau og Geit 

inviterer til medlemsmøte onsdag 17. 

oktober kl 19.30 Bokn Arena. 

Veterinær Siv Meling kjem og held føredrag 

om sauehelse. 

Matservering. 

Velkommen! 

Styret 

Tysvær Bondelag 

Det vert årsmøte i Tysvær Bondelag 

onsdag 17. okt. kl. 19.30 på Stemnestaden. 

Styret 

Årsmøte i Rennesøy 

Bondelag 

Torsdag 18. oktober kl. 19.30 på Tommys. 

Styret 

Sauabingo 

Sør-Jæren Sau og Geit inviterer med dette 

alle medlemmer med familie og venner 

til sauabingo i Varhaugshallen lørdag 27. 

oktober 2018 kl. 19.30. Bingo med flotte 

gevinster, servering av varm mat og dans 

til levende musikk. 

Pris: kr 350,- per person, Vipps eller kontant 

ved inngangen. 

Bindende påmelding med navn og antall 

personer sendes per SMS Elin Fuglestad, 

tlf. 476 63 613, eller Ola Grødem, tlf. 930 26 

224 innen søndag 21. oktober-18. 

Styret 

Kvinneliv før og nå 

Temakveld i Lundetun, Moi, tirsdag 16. 

okt. kl. 19.00. 

Foredragsholder: Lege Oddny Bilstad. 

Enkel servering. 

Alle velkommen! 

Arr.: Lund Bygdekvinnelag 

HORDALAND 

Grøn FoU Vest ved 

Samarbeidsrådet inviterer til 

Grønt dialogmøte om klimautfordingar og 

biogass Tysdag 16. oktober klokka 12.00 – 

16.30 på Scandic Kokstad, Bergen. 

Hensikta med grønt dialogmøte er å få eit 

betre utbytte av dagens ressursgrunnlag 

innanfor bioøkonomi ved å utveksle behov, 

idear og konkrete planar. 

I år ønsker vi å fokusere på biogass som 

inngang for samarbeid mellom fleire 

næringar. Målet er at møtet skal formidle 

forskings- og utviklingsbehov til aktørar 

som ser nytte av eit slikt samarbeid, og 

hjelpe dei som har idear og prosjekt vidare 

i prosessen. 

Møtet er gratis og ope for alle. 

Av omsyn til lunsjservering ønsker vi påmelding 

til hordaland@bondelaget.no innan 

fredag 12.10 klokka 12.00. 


LIVDYR 

Bjerkreim væraring 

Gode testa indeksværer for salg 

Andreas Ualand, 

Tlf. 41 64 77 32 a-ualan@online.no 

Vêrlam-saulam 

NKS, Suffolk og Chropshire selges. 

Tlf. 911 59 838 

Eit texel vêrlam og ein texel 

vêr født 2017 til salgs. 

Petter Aarrestad, Undheim 

Tlf. 924 51 777 

Hå Veraring 

Indeksværer til salgs NKS og Kvit 

Spel. Vi trekker ut en vær med 

inntil 5000 kr i avslag til de som 

bestiller før 15. oktober. 

Tlf. 918 86 165 eller 971 82 977 

Vêrlam 

2 stk. store, fine, flotte 

Fuglestad/Brokete vêrlam 

2 stk. store, fine, flotte 

blesete vêrlam til sals. 

Tlf. 907 86 059 

Rubrikkannonsar under 

«Frå bonde til bonde» 

blir lagt ut gratis på 

nettsida vår, 

www.bondevennen.no 

HØY 

Norsk høy selges (H2) 

Tlf. 957 30 060 

Frøhøy, tørrhalm og 

høyensilasje selges 

Leveres med bil direkte på gården. 

Tlf. 970 90 902 

Frøhøy selges 

Tlf. 952 93 457 / 905 65 247 

Høyensilasje i plast selges, 

levering på garden. 

Ta kontakt for tilbud. 

Tlf. 48 47 80 52 

HALM/STRØ 

Norskprodusert strøog 

amm. beh. halm 

i 4 kantbunt til salgs. 

Tlf. 95 74 45 84/991 08 360 

ARBEID UTFØRES 

Saueklipper 

Omreisende saueklipper, Rogaland 

og Telemark. 

Ole P. Ljosdal, tlf. 993 57 253 

Norsk saueklipper ledig 

Tlf. 974 24 654 

Saueklipping utføres 

i Dalane og deler av Agder. 

Nils Ørjan Hamre Tlf. 911 03 612 

For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 

Tonstad takst & konsulenttenester 

Taksering av eigedomar – eigarskifterådgjeving – reglar i jordbruket, BUsøknader, 

andre søknader, klager, brev, avtalar, forpaktingskontrakter, etc. 

Bli med på tur til California, Arizona og Nevada, 17. – 30. november 2018. 

Ta kontakt med Olav Magne Tonstad for ein prat! Eg har kontor på Særheim. 

Tlf. 941 69 222, olav.magne.tonstad@gmail.com 

Neste Bonde vennen kjem 19. oktober 

Bv 31 

Bv 32 

19. oktober 

26. oktober 

Bv 33 2. november 



Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving. 

Bygge driftsbygning? 

Vi hjelper deg frå idè til ferdig byggeplan 

Fokus på økonomi og god bygningsløysing. 

Kontakt oss på tlf. 51 78 91 80 eller 51 78 69 90. 

Besøk oss på rogaland.nlr.no eller www.kleppgrl.no 

Rogaland 

Nytt hus på gården? 

Jeg hjelper deg! 

www.hellvikhus.no 

Har du noen som vil overta gården, og som trenger ny bolig? Eller vil du bygge nytt selv? Da kan jeg hjelpe deg! 

Som tidligere gårdsjente vet jeg alt om hvordan du kan realisere boligdrømmen på nettopp din gård. 

Kom innom kontoret vårt i Jernbanegata 4 på Bryne, så hjelper jeg deg med alt fra planlegging og tomtevurdering, 

til tegning og bygging. Kan du ikke komme til meg, så kommer jeg til deg. Vi snakkes! 

Med vennlig hilsen Renate, boligkonsulent. 

Hellvik Hus Bryne, Jernbanegata 4, 4340 Bryne – v/Renate H. Heskestad, tlf. 905 02 803 


Norges 

smarteste 

beitegjødsel! 

HELGJØDSEL 

4 

Nå med 

tilsatt Selen! 

• Positivt for 

imunforsvaret 

• Motvirker Mastitt 

• Bedre smak 

og avbeitning 

Organisk-mineralsk gjødsel 

500 kg 

NPK 18-1-10 

m/Selen 

Reg. nr 7070 – Klasse 1 

www.naturgjodsel.no 

Gjødselen er utviklet i 

samarbeid med NLR Rogaland. 

Se naturgjodsel.no for mer 

info og tester/rapporter, 

samt forhandleroversikt. 

Tlf: 51 42 00 22 • E-post: info@naturgjodsel.no 

Gode valg 

til sau og lam 

Minirenseanlegg for 

hus/hytter og oljeutskiller 

for landbruk 

−− 

Godkjent avløpsanlegg 

−− 

Enkel montering 

−− 

Lydløst og luktfritt 

−− 

Prisgunstig 

Testet i henhold til NS-EN 12566-3 

Drøy grovfôret med 

FORMEL Sau Intensiv 

• FORMEL Sau Intensiv er en ekstra fiberrik 

kraftfôrblanding til intensiv oppfôring av sau 

• Gi søyene opptil 0,7 kg FORMEL Sau Intensiv fra innsett 

til oppfôring før lemming 

Bruk Formel Lam Haust 

til ikke slaktemodne lam 

• Praktiske tester viser en tilvekst på 10-12 kg på en 

måned med fri tilgang på FORMEL Lam Haust 

BIODISC 

5 til 500 personer 

BIOSAFE 

5 til 300 personer 

Lokal representant 

Sandnes Maskin 

Grunnarbeid, grøfting, vann, avløp og renseanlegg. 

Tlf. 954 09 360 - post@sandnesmaskin.no 

www.sandnesmaskin.no 

• Innholdet er tilpasset lam som er fullt utviklet 

drøvtyggere 

NB! Lamma må vaksineres og markbehandles før en 

starter en gradvis oppfôring med FORMEL Lam Haust. 

Ta kontakt med en av våre konsulenter dersom du har 

spørsmål om fôring. 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Solceller og batterier til landbruket 

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 

Landbruket i Rogaland 

sin heiderspris 2018 

Rogaland landbruksselskap deler årleg ut ein heiderspris. 

Denne skal gå til ein eller fleire med yrket sitt i landbruket, 

fortrinnsvis aktive bønder som har gjort ein positiv innsats ut 

over det ein normalt kan forvente. 

Ved vurdering av kandidatane blir det lagt vekt på kriteria 

nedanfor. 

• Har profilert landbruket på ein positiv måte mot resten av 

samfunnet 

• Har fremma positive idear for vidareutvikling av bygdene i 

Rogaland 

• Har vore ei drivkraft i utvikling av ei levedyktig bygd og/ 

eller eit grannelag 

• Er eit føredøme i arbeidet for vidareutvikling av 

kulturlandskapet 

• Har profilert og i praksis gjennomført jordbruksdrifta si 

med høg miljøstandard og har hatt fokus på etikk i fjøs og/ 

eller gris-/fjørfehus 

• Har hjelpt ein yrkesbror eller syster gjennom ein vanskeleg 

periode 

• Utvikla nye produkt eller tenester som kan gjere 

landbruket meir robust 

Heidersprisen består av Rogaland landbruksselskap 

sitt diplom og eit kunstverk. Både einskildpersonar og 

organisasjonar kan kome med framlegg til kandidatar. 

Frist for å kome med forslag er sett 

til 17. desember 2018. 

Forslag skal sendast til Rogaland landbruksselskap, 

postboks 59 sentrum, 4001 Stavanger eller på e-post 

til fmrobeh@fylkesmannen.no 

Unge bønder-kurs 16. - 17. november 

Kurset er et samarbeide mellom Rogaland Bondelag og 

Samarbeidsrådet i Rogaland og tar for seg blant annet eierskifte, 

Tlf: 905 56 907 / 405 50 644 www.kvernelandenergi.no 

juss, HMS og landbruksøkonomi. 

Kurset blir avholdt på Bryne kro og hotell og påmeldingsfristen er 

satt til 2. november. 

Pris: 500 kr enkel/750 for par til overnatting. (Inkl. frokost, lunsj og 

middag). 400 kr uten overnatting (inkluderer lunsj og middag). 

Meisling og utrensk av fjos for ombygging. 

Rilling av gulv og spaltegulv. 

Egil Håland 4360 Varhaug 51 43 04 94 / 41 69 96 17 

For påmelding: Tlf: 959 22 819/ E-post: marianne.osmundsen@ 

bondelaget.no 

Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

Jæren Young Cowboys 

18. oktober kl 19.30 på Torvholen Gard 

hos Arthur Salte, Salteveien 165, Orre 

Ny TINE-Medlem? 

Grilling ved NORTURA Ny og mjølkeprodusent? drikke/smaksprøver Brukerskifte? ved TINE. Oppstart? 

Foredrag: 

Driftsledelse på garden 

Hvordan fungerer det norske melkemarkedet 

Hva er PU-ordninga, hvem bestemmer hva, etc. 

Som ny / framtidig mjølkeprodusent, har du sikkert mange 

spørsmål og forhold du lurer på. TINE er interessert i å kome 

i kontakt med kommande mjølkeprodusentar. Er du ein av 

dei? Eller skal du snart overlate produksjonen til andre? 

Hjelp oss å komme i kontakt med dei som snart skal overta. 

Tysdag 6. november om kvelden vil vi ha ei samling for nye 

mjølkeprodusentar på TINE Meieriet Jæren i Kviamarka. Her blir 

det informasjon som er aktuell for nye, og ikkje minst mulighet 

for å stilla spørsmål om det du måtte lure på. Og bli kjend med 

Informasjon om FKRA sitt nye forsøksfjos på Klepp 

Trekning av tur for 2 personer andre nye. Meir til informasjon Hamra når Gård, vi sender ut Sverige. invitasjon. 

(Hamra Gård er Delaval sin egen forsøksgård.) 

Dei som er nye siste året, har vi oversikt over – og dei vil få 

invitasjon. Men dei som enda ikkje har starta, har vi ikkje 

oversikt over. Send oss ein SMS eller e-post så også denne 

viktige gruppa kan bli invitert! Kjenner du nokon som er i 

startgropa, tips dei om dette! 

Foredraga og informasjon vil foregå på storskjerm, 

med gode mulighet til å stille spørsmål underveis. 

Blir dette vellykka, vil vi kome tilbake med liknande tilbud i 

Velkommen til en trivelig andre haustkveld, område enn dei som med kan viktige nå Kviamarka. emne 

for framtidens unge bønder. 

SMS/e-post til 90618530 / knut.schibevag@tine.no 

med navn, telefonnr og e-postadr. 

– slik at du får meir info 

og blir invitert! 

Det er TINE Medlem 

saman med tillitsvalde 

TINE-eigarar som tar 

dette initiativet! 

www.Toppaland.com 

SAMARBEIDSRÅDET 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

FJØSÅ 

NLR 

Grov 

Dem 

fôran 

testet 

FKRA 

- vi k 

Nort 

Å 

Prøvek 

JOH 

DEER 

N 

HVO 

BONDEVENNEN Nr. 29 - 5. oktober 2018 

Peder Skåre 

Distriktssjef Sørvest 

peder.skare@landkredittbank.no 

Tlf. 911 01 528 

Få større økonomisk fleksibilitet med gårdskreditt 

Innenfor den avtalte lånerammen styrer du selv hva du bruker pengene på og 

hvor mye som skal nedbetales. Søk om gårdskreditt på Landkredittbank.no 

Landkredittbank.no | 815 52 245 


Skal du bygge nytt, bygge på 

eller bygge om?: 

Ta kontakt med byggerådgiver hos oss for 

• uavhengig rådgiving til planlegging og tegning av landbruksbygg 

• bistand for å sikre at dine interesser og rettigheter blir ivaretatt 

• å få oversikt over hvilket ansvar du har som byggherre 

• bistand som byggeleder og prosjektadministrasjon 

• utarbeidelse av SHA-plan 

• utarbeidelse av driftsplan og innovasjonssøknad 

NLR har et nettverk med 22 byggerådgivere, 

som benytter hverandres kompetanse og erfaring. 

Vest 

Rogaland 

vest.nlr.no 

rogaland.nlr.no 

Agder 

agder.nlr.no 


UTFODRINGSGRINDAR 

Tel. 908 26 618 

godkalven.no 

Det rätta utfodringssystemet för alla stall 

I alla kalvstall – oavsett om det är utomhusstall som t ex 

Iglo-systemet eller en traditionell kalvstallsbyggnad eller ett 

ombyggt stall- måste det finnas ett väl genomtänkt utfodringssystem. 

När det är väl genomtänkt kan man spara 

många onödiga steg varje dag, och få kalvutfodringen 

mycket mer effektiv. 

De tillgängliga möjligheterna är lika många som dina personliga 

önskningar om dina kalvars behov. Ditt beslut om du 

vill ha en H&L 100 Kalvamma eller en MjölkTaxi avgör vilken 

sorts utfodringsgrindar du behöver. Det som betyder något 

är att ta rätt beslut idag, för att undvika att bli begränsad i 

dina framtida möjligheter. 

Kalvehytter med tak 

• 10 hytter per modul 

• LxB 8,4x6,5 m 

• Galvanisert stålkonstruksjon 

med hjul 

• Tørt miljø for kalv 

• Bedre arbeidsmiljø 

• Selvbærende stålplater malt i sort 

Melketanker 

Tanker fra 100–300 liter 

Fôringsgrinder for kalver 

Ideelt for nybygg og ombygging, for 

innvendig og utvendig bruk. 

Fast (F) eller teleskopløsning (T): 

• 7 kalver (F) 2,44 m 

• 6–8 kalver (T) 2,20–3,15 m 

• 9–10 kalver (T) 3,16–3,80 m 

• 11–12 kalver (T) 3,81–4,40 m 

Melketaxi 

Pasteurisering og kjøling 

Tanker fra 115–290 liter 

Säkerhet för kalvarna 

Möjlighet för många ätplatsutformningar 

Maximal arbetseffektivitet 

Det här är viktiga faktorer när du tänker på kalvutfodring. 

Och som vanligt, du har massor av valmöjligheter. Vi kommer 

med glädje ge dig råd i de möjligheterna som finns, för 

att du ska veta exakt vad det handlar om och undvika felen 

som andra redan har gjort och djupt ångrar 

Samarbeidsadvokat for 

Norges Bondelag siden 1985 

Stavanger Haugesund 

Hytter, innhegninger, utstyr og løsninger 

48 

for stell av kalver 

e-post: kontoret@vierdal.no / tlf.: 906 54 444 

www.vierdal.no 

Vi satser på 

landbruk! 

Vi hjelper deg å få 

brikkene på plass! 

Driftskreditt 

Skadeforsikring 

Eiendomsmegling 

Sparing 

og pensjon 

Vi kjenner godt 

utfordringene og 

behovene til landbruket, 

og tilbyr lokale rådgivere 

som kan treffe deg på 

gården eller på ett av 

våre lokale kontor. 

Lokale kontor 

& egen landbruksrådgiver 

Vipps 

Kontakt oss på 

tlf 915 02 002. 

Personforsikring 

Finanisering 

Leasing 


MÆLAND RØR AS 

Vi forhandler alle Perstrup-produkter 

bl.a.: 

• gjødseltanker 

• Greenline gjødseltank 

• skrapegulv nå også 

med gummibelegg 

• industritanker 

• tankoverdekning 

• fôrtanker 

• komplette fjøssystemer 

• plansilo 

Vi leverer rømningsstiger for bruk innvendig. 

4m, 5m, 6m beholdere, 

størrelse 10-50 elementer 

Langgata 15, 4362 Vigrestad 

tlf: 51 43 73 01 

vigrestad@comfort.as 

www.comfort-vigrestad.no 

LANDBRUKSBYGG: 

nybygg . rehab . opplegg vann . drikkevann varme 

sirkulasjon . medisinblander og mye mer. 

Konkurransedyktige priser på drensrør 

og PE-rør/vannledning. 

Vi har sertifiserte rørleggere 

for elektrosveising. 

close to you 

Mob.93215061 

www.perstrup.dk 

Råmelkserstatning til kalv 

Premium råmelkserstatning til kalv, 

med appetitt-forsterkeren Orostart 

Fordeler: 

• Høyt innhold av IgG råmelk 

• Gunstige bakterier 

• Energi 

• Raskt klar til bruk 

SPRAYFO KALVE- 

GODT TIL ALLE 

KALVER 

GRISEGODT OG 

YOGHURT TIL 

ALLE SMÅGRIS 

Produsert av melkeråvarer fra TINE 

Bryne Landbruksservice AS 

Hålandsveien 31, 4344 Bryne 

Åpningstider 

Hverdager 07.30-16.00 

Møt oss på Agroteknikk på stand A1-11 

BLS - din leverandør av rekvisita! 

post@bls-as.no 

kjetil@bls-as.no 

51 77 07 00 

www.bls-as.no 

Følg oss på facebook 


Kjøle- og fryseanlegg/ 

varmepumper 

Sola Kjøleservice, 

tlf. 918 53 800 

Solceller og batterier til landbruket 

borge.meland@gmail.com 

Mob.: 911 74 250 

TRELAST 

Tlf: 905 56 907 / 405 50 644 www.kvernelandenergi.no 

Opp? 

Behov for lift? 

Vi har utleie på Bryne, 

Vigrestad og Harestad 

i Randaberg. 

Ring oss på 970 85 666 

og nå nye høyder! 

www.ekstralift.no 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03 

99 15 52 33 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

REPARASJON AV LANDBRUKSMASKINER 

4343 ORRE - TLF. 51 42 81 00 

MOB. 911 50 314 - 986 55 414 

Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

KOMPLETT LEVERANDØR 

TIL LANDBRUKET 

Landbruksbygg - Byggevarer - Bolig 

Ta kontakt for et godt tilbud! 

Vi leier ut minigravere 

fra 1,7 til 2,6 tonn, med 

eller uten fører hytte. 

Meislehammer, steinklype, 

hyggelige priser. 

Ring 970 85 666! 

www.ekstragraver.no 

Kombivogn 2 x 4m 

45.000,- + mva 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

Vesthagen 2, 4344 Bryne Tlf.: 51 48 84 00 

post@js-service.no * www.js-service.no 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka – Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no 


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura, 

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00. 

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen 

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding 

på Min side er fristen onsdag 

morgen kl. 06:00. 

Retur av slakt – ny ordning og endrede returkostnader 

Returslakt er en ordning som er etablert for å gi 

deg som produsent muligheten til å ta hjem eget 

slakt til forbruk i egen husholdning. 

Hvis 4-beinte slaktedyr skal tas i retur, må disse meldes 

inn på egen avtaletype; RETUR. Dette er viktig slik at 

disse dyra kan tas ut av Norturas egen varestrøm. Du 

kan ta i retur inntil 300 kg pr. år samlet for alle dyreslag. 

Innmelding kan gjøres via Min side eller ved å ringe 

medlemssenteret på tlf. 48 12 04 00. 

Returskjema for utfylling, og mer informasjon finner 

du på medlem.nortura.no under ditt dyreslag. 

Hvis du skal ta småfe i retur, kontakt medlemssenteret 

på telefon eller e-post medlem@nortura.no for å få 

tilsendt signalmerker. 

På grunn av begrenset parteringskapasitet i september 

og oktober, oppfordrer vi til å unngå retur i denne 

perioden, spesielt storfe og gris. 

Kostnader ved retur 

Slaktet som tas i retur avregnes til sum kr. 0,- med en 

avregningslinje og en returlinje som utligner hverandre. 

Returkostnaden faktureres pr stk. Prisen er den samme 

som tidligere pr kg, men er nå en gjennomsnittspris pr 

stk. for dyreslaget. Se oversikt på ditt dyreslag under Retur/nisje/medlemskjøp 

på medlem.nortura.no. 

Medlemskjøp og nisje 

Som medlem har du også anledning til å kjøpe produkter 

eller slakt av andre dyreslag enn du selv leverer. 

Du bestiller dette ved en av våre medlemsbutikker. For 

å kunne kjøpe tilbake eget slakt på nisjeavtale må du 

Avlivingskurs for 

svineprodusentar på Forus 

Nortura Team Gris arrangerer kurset som har 

demonstrasjon av korrekt og effektiv avliving av 

gris, og alle deltakarar får sjølv øve på å skyte og 

stikke grisen på rett måte. 

For at alle skal ha best mogleg utbytte av kurset, set me 

berre av plass til 10 personar i kvar gruppe. Meld deg på! 

Fyrste mann til mølla gjelder (er det større interesse enn 

plass, set me opp nye kurs). Kurset er forbeholdt medlemmer 

i Nortura og ansatte på gården. 

Kursa går på Nortura Forus 17. oktober og 14. november 

• Kl. 9-12 eller 11-14 

• Felles lunsj i kantina kl. 11, for begge grupper. 

Påmelding til Medlemsenteret på tlf. 48 12 04 00. 

Gi beskjed om kva dag og tidspunkt du vil delta på. 

først inngå en avtale om dette. Se regelverk for nisjeproduksjon, 

søknadsskjema for nisjeavtale, og følgeskjema 

nisje på medlem.nortura.no. 

Retur av skinn og hud 

Det er mulig å ta skinn og huder i retur. Når du skal har 

skinn i retur av småfe, eller hud i retur av storfe vil du 

få tilsendt signalmerker som skal settes på de aktuelle 

dyra rett før levering. ”Felles rutinar for retur av ullne 

skinn” er lenket opp i samme artikkel som retur av slakt. 

Påse at alle dyr er riktig merka i henhold til merkeforskriftene 

før henting! 

Prisendringer 

Fra mandag 8. oktober reduseres avregningsprisen 

for lam med kr 0,50 per kg. Endringen 

skyldes redusert engrospris. Samtidig reduseres 

grunntilskuddet på lam med kr 0,50 per kg, 

slik at samlet reduksjon i prisen på lam til produsent 

blir kr 1,00 per kg. 

Fra samme dato reduseres avregningsprisene 

på storfe med mellom 12 og 22 øre per kg grunnet 

reduserte hudverdier, se prislisten på medlem.nortura.no. 

Nortura-dag storfe 

på Evje 

Tillitsvalgte i Agro med fokus på storfe, da leder 

i fagutvalg storfe Martin Mæland sammen 

med medlemmene i ressursgruppe storfe Gunnar 

Bjørndal, Steinar Wiik og Håvard Nevland, 

inviterer til Nortura-dag storfe på Dølen Hotell, 

Evje mandag 22. oktober kl. 10:00 - 16:00. 

Visekonsernsjef Hans Thorn Wittussen blir med, han 

har også ansvaret for Totalmarked, som er avdelingen 

som bl.a. lager prognoser og ser på behov for 

import; kom og bruk muligheten til å kunne stille 

spørsmål og få kunnskap om dette, det er et stort 

og varmt tema i media for tiden. 

I tillegg er Britt Randi Stokkevåg, fabrikksjef på 

anlegget på Sandeid med. Det er også utfordringer 

på anleggene, ikke bare hos bonden, med den situasjonen 

som har vært og er med endret telledato, 

tørke, endret prisløype etc. 

Og så må vi tenke fremtid, på hvordan produsere 

storfekjøtt, da med fokus på mulige andre måter og 

økonomien i slik produksjon. 

Dette er tenkt å være en samling for hele Agroområdet, 

men om påmeldingen blir stor fra Agderfylkene, 

vil vi se på om en prioriterer produsentene 

herfra, for så å lage et nytt møte lenger vest senere i 

år. Men meld deg på om du er interessert i dette møtet, 

så får vi avklare hva som skjer etter hvert. 

Program Nortura-dag storfe 

• 10.00 – 10.15: Velkommen – v/Martin Mæland, 

leder fagutvalg storfe 

• 10.15 – 12.00: Marked – v/ Hans Thorn Wittussen, 

visekonsernsjef 

Salg, spesialiteter, Angus, reguleringslageret, m.m. 

• 12.00: Lunsj 

• 13.00 – 13.45: Utfordringer på anleggene i sommer 

og i høst – v/Britt Randi Stokkevåg, fabrikksjef 

Nortura Sandeid 

• 13.45 – 14.30: Kjøttproduksjon på kviger, andre 

måter å produsere storfe på enn tidligere, og 

økonomien i dette – v/Gro Knudsen, Tine 

• 14:30: Pause 

• 14.45 – 15.30: Diskusjon og avklaringer 

• 15.30: Oppsummering og slutt 

Frist for påmelding er onsdag 17. oktober. 

Ring Nortura medlemssenter tlf. 48 12 04 00 eller 

send e-post til medlem@nortura.no og meld deg på. 

Merk påmelding på e-post med ”Storfemøte 

Evje”, og oppgi antall personer. Det er begrensing på 

antall, først til mølla-prinsippet gjelder. 

KADAVERHENTING 

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

MEDLEMSBUTIKKER 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 / 959 48 785 

Egersund 916 13 256 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Bergen (returslakt) 906 59 946 / 957 84 406 

Sogndal 468 84 540 

NØDSLAKT 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre 977 75 210 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Returadresse: 

Bondevennen 

PB 208, sentrum 

4001 Stavanger 

God dyrehelse 

er lønnsomt 

God dyrehelse gir trygg mat og en bedre hverdag for bonden 

TINEs rådgivere har høy kompetanse og lang erfaring med å sette opp 

rutiner, som sikrer god dyrehelse og velferd, i hele produksjonen. 

I TINE Bedriftsstyring PLUSS får du en enkel og visuell framstilling av 

helsesituasjonen i din besetning. Du kan raskt se hvor det er nødvendig 

å gjøre tiltak. TINE rådgiveren hjelper deg med å ta gode beslutninger. 

Kom innom for en prat om 

rådgiving på Agroteknikk 

stand D03-17 i hall D. 

TINE Medlemssenter 51 37 15 00 

medlem.tine.no

Bv3018_nlr

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?