Bv3118

Årgang 121 • Nr. 31 • 19. oktober 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Arbeidsglede 

i lite fjøs

GJØDSEL- 

KAMPANJE 

Bestill gjødsel i høstkampanjen innen 9. november. 

Da er du sikret levering og har gjødsla klar til våren. 

Kampanjerabatt 

2% bestillingsrabatt på all gjødsel i hele perioden 

(22. oktober – 9. november) 

Termintillegg på kr 50,- pr. tonn på all Fullgjødsel, 

NPK og NK-gjødsel fra 1. november. 

Pris 

Prisliste for oktober og november finner du på fkra.no 

Gjødselprisene for våren 2019 er ennå ikke fastsatt, 

men i 9 av 10 år er det lønnsomt å handle NPK-NK 

gjødsel om høsten. 

I gjennomsnitt for de siste 5 årene har gjødsel pri sene 

økt med drøyt 15% fra kampanjestart fram til vå r onna 

Tidlig kjøp gir normalt en forrentning på ca. 20% p.a. 

I grafen under ser du prisutviklingen på Fullgjødsel 

22-2-12 fra høstkampanjen i fjor til april-mai i år. 

Da var prisforskjellen kr 580,- pr. tonn. 

4600 

4500 

4400 

4300 

4200 

4100 

4000 

3900 

3800 

3700 

3600 

Levering 

Gjødselbestillinger levert med FKRA transport 

blir utkjørt fortløpende. 

For å få kampanjebetingelsene forplikter du deg 

til å ta imot gjødsla når det passer FKRA. 

Gjødsel som skal avhentes må tas ut så snart 

som mulig og innen 30. november 2018 

Bestillinger som ligger igjen etter november 

vil få desember pris uten bestillingsrabatt. 

For mer info se fkra.no 

For spørsmål, eller henvendelser, kontakt: 

Frank Morten Levang tlf. 970 53 822 

E-post: levang@fkra.no 

Ole Tjemsland tlf. 970 53 816 

E-post: ole.tjemsland@fkra.no 

Bestill på www.fkra.no 

– ring vår ordretelefon 

994 30 640 

eller din FK butikk/ 

FK-forhandler. 

Oktober og februar var kampanjeperioder

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN 

Slaget er tapt - kampen fortset 

Bothild Å. Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Teknisk mogleg, men politisk usannsynleg, 

seier ekspertane om utsiktene til 

å halda den globale oppvarminga til 1,5 

grader. 

I førre veke la FNs Klimapanel fram den 

rystande rapporten som stadfestar at 

me berre har 12 år på oss til å stabilisera 

temperaturauken på 1,5 grader. Berre ei 

halv grad meir enn dette, og risikoen for 

meir tørke, flaum og ekstremvarme aukar 

monaleg. 

Klimapanelet hevdar det trengst «eineståande 

endringar» på alle samfunnsområde, 

dersom me skal klara utfordringa. 

1,5 grader fordrar at me nullar 

ut CO 2 

-utsleppa innan 2050. Det krev ei 

total omlegging av økonomien, kulturen 

- og landbruket. 

El-bilar, bomringar eller plastsortering. 

Ingen av dei klimatiltaka som så langt er 

på blokka, utgjer «eineståande endringar». 

Folketalsvekst, industrialisering og 

standard økonomisk vekstideologi gjer 

at me styrer rakt mot ulevelege tre eller 

fire graders oppvarming innan slutten av 

dette hundreåret. 

Det er på tide å innsjå at klimaslaget truleg 

er tapt. Ubehaget ved å endra måten 

me lever på ser ut til å plaga oss meir 

enn åtvaringane om den lagnaden barna 

våre kan koma til å lida. Me evnar ikkje å 

handla i tide for å unngå smellen. 

Det me ser no, er truleg slutten på verda, 

slik me kjenner henne. Det tyder likevel 

ikkje enden på verda, punktum. 

Alvoret som FN-rapporten legg for dagen, 

manar til reel vilje til endring og 

handlekraft hjå kvar og ein av oss. Resignasjon 

er ikkje eit alternativ. 

Norske bønder får for mykje klimamerksemd 

i forhold til deira del av dei totale, 

nasjonale utsleppa. Men medan landbruket 

må bli fossilfritt, kan det aldri bli 

heilt utsleppsfritt. Det bør omverda snart 

forstå. Bøndene skal og må produsera 

kjøt, mjølk og grønsaker også i framtida. 

I lys av FN-rapporten må næringa likevel 

bu seg på både å debattera og endra 

produksjonsmetodane, for best mogleg 

klimatilpassing. Alle må bli med i snuoperasjonen 

som må starta no, sjølv om 

endringane smertar og kostar. I lengda 

vil endringsvegring smerta og kosta 

langt meir. 

Tida for snikk-snakk og verbal skyttergravskrig 

er over. Punktum. 

BONDEVENNEN Nr. 31 - 19. oktober 2018 3

REDAKTØR 

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012 

4H inviterer naboar til fest 

REDAKSJONEN 

Sjur Håland (red. leiar) 

sjur@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972 

GRAFISK 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 65 

ANNONSAR 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENT 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENTSPRIS 2018 

kr 1100,- 

Ilan Sharoni: Teikningar 

Ålgård Offset AS: Trykk 

BLI FAST ABONNENT 

AV BONDEVENNEN! 

5000 festkledde 4H-arar i 36 klubbar rundt om i Rogaland inviterer i løpet av denne 

månaden til tradisjonell haustfest. 

På festen stiller medlemmane ut prosjekta dei har arbeidd med gjennom siste 

året, underhaldar frå scena, er programleiarar, serverer mat og kaffi og tar imot 

prominente gjester. Høgdepunktet på festen er utdelinga av merke til medlemmene 

med godkjent 4H-prosjekt. 

Haustfestane er opne arrangement. Sjå www.4h.no/rogaland for oversikt. 

Biletet syner utstilling av 4H-prosjekt i Fjellbygdå 4H i 2017. 

UTGJEVAR 

Bondevennen SA 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

EIGARAR: 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Nortura SA 

Tine SA 

FRÅ ARKIVET 

For 50 år sidan 

Driftsgranskingene 1967 

Resultatene av driftsgranskingene fra 

Landbruksøkonomisk Institutt viser at 

det har vært en direkte tilbakegang i det 

økonomiske resultat for Jæren og Boknafjord-området. 

Driftsgranskingene viser 

at mens lønnsevnen pr. time har gått 

opp fra kr. 6,28 i 1966 til 7,88 i 1967 for flatbygdene, 

har lønnsevnen for Jæren og 

Boknafjord-området gått tilbake fra kr. 

8,04 til 7,49 i 1967. Den samme utvikling 

har naturligvis også gjort seg gjeldende 

for nettoinntekten på bruket. Sammenliknet 

med 1966 var nettoinntekten pr. 

bruk i Jæren og Boknafjord-området redusert 

med kr. 1770 i 1967. 

Frå BV 42 - 1968 

For 100 år sidan 

Høstarbeidet 

Veiret har artet sig slik denne høst, at vi 

kommer opi akkurat samme viderværdigheter 

som i fjor. Regnet synes ingen 

ende at ville ta. Potetoptagningen har foregaat 

under saa ufysne veirforhold, som 

vel mulig og man har hele høsten hat et 

vældig efterarbeide saavel med potetene 

som kornet. Skulde man beregne arbeidet 

med potetene efter de priser byene 

sætter for sin omsætning av den kostelige 

vare saa vilde priserne bli meget 

høie – og hvorfor skal vi ikke det? 

Frå BV 42 - 1918 

4 Nr. 31 - 19. oktober 2018 BONDEVENNEN

HØYR! 

Årgang 121 • Nr. 31 • 19. oktober 2018 

120 år 

2 018 

1898 

«I dag er den 

sosiale settinga 

viktigare enn 

formalitetane.» 

Lokallaga bygger demokratiet 

I Hordaland skal 3.755 medlemmar fordelt på 39 

lokallag i 33 kommunar velja nye styre og diskutera 

aktuelle saker og strategi for det komande arbeidsåret. 

– Lokalaga er viktige for demokratiet, meiner 

organisasjonssjefen i Hordaland Bondelag. 

Sjur Håland 

Lars Peter Taule har vore på ein del lokallagsårsmøte 

gjennom dei siste 25 

åra. Medlemane står ikkje i kø for å sikra 

seg tillitsverv, erfarer han. 

– Det er dessverre slik at enkelte lokallag 

slit, særleg med å få nokon til å 

ta på seg leiarvervet. At enkelte i staden 

står lengre i vervet enn dei hadde tenkt, 

bidreg derimot til kontinuitet og er positivt. 

Organisasjonsarbeid på lokalt plan 

er faktisk svært viktig for demokratiet i 

landet vårt, understrekar han. 

– Kva er årsakene til at styreverv er 

mindre attraktivt? 

– Folk har lite ledig tid. Då blir ofte det 

som gir utteljing her og nå aktuelt, medan 

arbeid for fellesskapet blir prioritert 

vekk. Så er det fascinerande at dei stadane 

der bondelaga blir eit verktøy for å 

få ting til å skje lokalt, så blir det med ein 

gong meir interessant å vera med. 

Aktivitet og fordeling av ansvar i styra 

er viktig for å lukkast, erfarer Taule. Han 

held fram at den yngre garden er flinke 

i så måte. 

– Dei er superflinke på å bruke sosiale 

media. Unge styremedlemmar er snare 

med å dela aktiviteten dei er med på og 

får verkeleg synleggjort det viktige arbeidet 

dei står i. 

Avsetnad og mottak av brukt landbruksplast 

blir diskutert der bønder frå 

Hordaland samlast for tida. Det same 

Foto: 

Hordaland Bondelag 

gjeld Gjødselvareføreskrifta. Vidare er 

lokallaga i Hordaland opptekne av gåseforvalting 

og skadar etter hjort. 

– Når dei ikkje er nøgde med vår jobb 

med forvaltningsplanane opp mot kommunar 

og fylkesmann, får me klar beskjed 

på årsmøta om å skjerpa oss. Det er bra. 

– Kva med typiske saker som økonomi, 

ramevilkår og jordbruksforhandlingane? 

– Før var årsmøta meir formelle, med 

desse tema som fast post. I dag er den 

sosiale settinga viktigare enn formalitetane. 

Medlemmane finn mykje av informasjonen 

på nett, dei som er interessert 

i den overordna landbrukspolitikken har 

kunnskapen på plass like snart som oss. 

– Kva skjer eigentleg på årsmøta? 

– Årsmøta er lokallaga sine møte. Skilnaden 

mellom laga er stor. Nokre lag har 

mest ikkje tid å avsjå til fylkeslaget, medan 

andre vil me skal bidra meir. Me frå 

fylkeslaget oppmodar lokallaga om å vera 

medvitne på kva dei vil med laga sine. Å 

løfta fram «kvardagsbondelaget» og viktigheita 

av samhaldet mellom medlemmane 

er viktig. Bøndene sin kvardag knytt 

til klimautfordringar, dyrevelferd, økonomi 

og psykisk helse, blir også diskutert. 

– Kvifor bør folk engasjera seg i eit faglag 

som Bondelaget? 

– Det er ein naturleg arena for bønder 

som er opptekne av å halda i lag. 

Framside: Solveig (4) og Aksel (2,5) får 

prøve seg på ulike arbeidsoppgåver i det 

nye fjøset til Åsne B. og Ståle Hustoft. 

Foto: Liv Kristin Sola 

DENNE VEKA I BONDEVENNEN 

REPORTASJAR 

Misjonær for små fjøs................................................................ 10 

Fyrar med fornybar flis............................................................20 

Av jord er du komen, til jord skal du bli..........22 

AKTUELT 

Får ikkje etablera klimafond........................................... 6 

Ny retning for avl på mjølkebruk?.......................... 8 

Nedgang i landbruksbranner......................................... 16 

– Me er ikkje nikkedokker................................................... 18 

Ny rapport: Korleis trygge europeisk jord?........ 24 

Mange tilfelle av eikenøttforgifting........................ 25 

FAGLEG 

Ta ekstra godt vare på kalven i den kalde 

årstida................................................................................................................. 14 

DESSUTAN 

Attlegg................................................................................................................19 

Lesarbrev.......................................................................................................26 

Faglag og møte.....................................................................................27 

VEKAS SITAT 

Arbeidsglede 

i lite fjøs 

«Med ti kyr er 

heile fjøset ei 

velferdsavdeling, 

i mine auge» 

STÅLE HUSTOFT 

SIDE 10 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Får ikkje etablera klimafond 

Regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for 2019 

er utan klimafondsmoglegheiter for landbruket. 

– Fullstendig ubegripeleg, meiner fylkesleiar i Bondelaget. 

Sjur Håland 

Anders Felde, fylkesleiar i Sogn og Fjordane 

Bondelag er forundra. 

– No har både me bønder og forbrukarane 

fått to år med kraftige påminningar 

om klimaendringane som går føre 

seg. Dette har heller ikkje gått politikarane 

hus forbi. I det lyset er det rett og 

slett utruleg at ikkje regjeringa vil leggja 

til rette for at bøndene kan bruka eigne 

pengar til å setja av midlar til klimafond 

med skattefordelar på gardane, seier 

han. 

Treng ein buffer 

Han held fram fleire argument for at klimafond 

kan nyttast som ein buffer mot 

klimarelaterte utfordringar på gardane. 

– Klimaendringane førar til større 

variasjonar i inntektene. Morellar er eit 

døme som høver i mitt fylke. Eine året 

kan avlinga vera elendig, medan trea året 

etter gir maksavlingar. Eit klimafond på 

garden kan brukast til inntektsutjamning 

mellom åra, og vil også avlasta behovet 

for erstatningsordningane. Alternativet 

er ei jo-jo inntekt med blant anna store 

skattemessige utfordringar. 

Felde synar også til behovet rundt om 

på gardane til å setja av pengar til klimarelaterte 

investeringar. 

– Det kan handla om grøfting, investering 

i vatningsanlegg eller tak over 

morelltrea. Med andre ord tiltak for å 

halda matproduksjonen oppe i eit stadig 

villare klima. 

Trykker på 

– Korleis følgjer de saka vidare? 

– Nå klemmar me på det me kan 

gjennom media og politikarkontakt i 

Anders Felde 

håp om å få med resten av stortinget. 

Signala eg har fått i det siste er så pass 

positive at eg er motivert til å halda trykket 

oppe, men om me får ei ordning med 

klimafond med i budsjettet, eller om det 

i staden blir ein del av dei komande klimaforhandlingane 

mellom faglaga og 

regjeringa, står att å sjå. 

– Historia har vist at å få styresmak- 



«Eit klimafond på garden kan brukast til 

inntektsutjamning mellom åra, og vil også 

avlasta behovet for erstatningsordningane. » 

ANDERS FELDE 

tene med på fondsavsetjingar i landbruket 

er vanskeleg. Blir det eit unnatak 

denne gongen? 

– Eg er optimist av natur. Det er å 

håpa på at regjeringa ser at det vil vera 

smart å gi ei skatteføremon og med det 

stimulera landbruket til å bruka eigne 

pengar på klimaretta tiltak framover, i 

staden for at styresmaktene einsidig må 

leggja pengar på bordet for å betra matproduksjonsberedskapen. 

Ap ikkje nøgde 

Arbeidarpartiet er det største opposisjonspartiet 

på stortinget. Landbrukspolitisk 

talsperson, Nils Kristen Sandtrøen, 

er heller ikkje nøgd med regjeringspartia 

si klimasatsing i forslaget til statsbudsjett. 

– Me har tidlegare etterlyst ei utredning 

på klimafond og hadde venta ein 

plan på korleis det norske landbruket 

skal rustast for dei komande åra i høve 

til tørke og flaum. Ein plan som inkluderte 

eit forslag om klimafond, hadde vore 

rett, seier han, og lovar at landbruket 

sine klimautfordringar vil bli tema i den 

vidare debatten om statsbudsjettet. 

Treng praktiske grep 

– Er det mogleg å få fleirtal der eit klimafond 

for landbruket er inkludert. 

– Det er avhengig av kva som skjer 

framover. Me vil sjølvsagt fronta vår politikk, 

så får me sjå. Det er heilt avgjerande 

med raske og praktiske grep for at 

folk skal få trygg mat i åra som kjem. 

Bondevennen har vore i kontakt med 

Finansdepartementet for ein kommentar 

til saka, utan å få svar. 

Nils Kristen 

Sandtrøen 

Foto: 

Stortinget 

Treng klimafond: Anders Felde 

brukar fjorårets regnsommar og årets 

tørkesommar som argument for bøndene sitt 

behov for ein økonomisk buffer i form av 

klimafond. Her frå Jæren, hausten 2017. 



Ny retning for avl på mjølkebruk? 

Bruk av kjønnsseparert sæd, REDX, gir nye muligheter i avlen på mjølkebruk. 

– Det kan være starten på et systemskifte i avlsarbeidet, sier Hans Storlien i Geno. 


Produksjonen av REDX (kjønnsseparert 

sæd) startet på Store Ree i desember 

2017, og har vært tilgjengelig for norske 

mjølkeprodusenter siden februar i 

år. 

REDX har vært bestillingsvare fram 

til nå, men et sterkt ønske om bedre tilgjengelighet 

har gjort at Geno fra 1. november 

tilbyr et begrensa utvalg okser 

for salg direkte fra dunkene til inseminører 

og veterinærer som inseminerer for 

Geno. 

Hans Storlien, avdelingsleder norsk 

marked i Geno, sier til Bondevennen at 

etterspørsel etter REDX så langt er lavere 

enn forventa. Han er spent på hvordan 

økt tilgjengelighet vil påvirke bruken 

av REDX ute i buskapene. 

Avlsframgang i buskapen 

Bønder som bruker avlsplanen aktivt og 

er interessert i avl bør, ifølge Storlien, 

fremdeles bestille kjønnsseparert sæd 

fra Geno direkte gjennom oksekatalogen 

på nett. 

– Der har du full tilgang og kan plukke 

fra øverste hylle og velge de oksene som 

passer best til de enkelte dyra i din besetning, 

sier Storlien. 

Først og fremst var REDX tenkt 

brukt på kviger, og da fortrinnsvis kviger 

som er GS-testa. 

– GS-verdien gir et godt grunnlag for å 

vurdere hvilke dyr du skal bruke kjønnsseparert 

sæd på. Du sikrer deg kvigekalver 

av de beste dyra og får stor avlsmessig 

framgang, sier Storlien. 

Kviger har noe høyere drektighetsprosent 

enn kyr. Storlien forklarer med 

at kviger normalt er i god energibalanse 

og har en god og tydelig brunst. Kyr med 

høy ytelse kan være i næringsmessig 

ubalanse, noe som kan svekke brunsten 

og gi noe dårligere drektighetsprosent. 

– Med god brunstkontroll og optimal 

En i utvalget: Eliteoksen 11918 Knutlia har produsert kjønnsseparert sæd, REDX, som nå distribueres ut i inseminørenes beholdere fra 

29.10.18. Foto: Jan Arve Kristiansen. 



«Trolig vil vi se at de besetningene som 

kombinerer mjølk og kjøtt blir de mest 

robuste og levedyktige.» 

HANS STORLIEN 

fôring, lykkes mange godt med bruk av 

REDX også på kyr, men REDX anbefales 

ikke til dyr som er brunstsynkronisert, 


Helt ny driftsmåte 

I tillegg til å toppe avlen og gi gode kvigekalver 

etter de beste dyra i besetningen, 

byr teknologien på nye muligheter. 

– Vi har merka oss økt interesse for å 

bruke REDX på de beste dyra i besetningen 

og kjøttokser av NRF eller reine 

kjøttferaser på resten. Da snakker vi om 

en helt annen driftsform, sier Storlien. 

Med en slik strategi kan bonden toppe 

besetningen med gode produksjonsdyr. 

Gode kyr kan bety flere laktasjoner per 

ku og redusere behovet for rekrutteringsdyr. 

– Det er god økonomi, sier Storlien. 

Færre rekrutteringskviger vil frigjøre 

plass i fjøset som alternativt kan brukes 

til kjøttproduksjon på de bruk der det er 

aktuelt. 

Storlien understreker at bønder som 

ønsker å prøve en slik strategi gjør lurt i 

å ha en plan og finne en balanse for hvor 

stor andel av buskapen det er aktuelt å 

bruke REDX på, ut fra ei vurdering av 

hvor stor rekruttering du har behov for. 

Mer kjøtt på mjølkebruket 

I et driftsopplegg med økt bruk av kjøttfe 

eller bruk av NRF-okser med gode egenskaper 

for kjøtt, vil en kunne bruke de 

dårligste mjølkekyrne på en mer effektiv 

måte. Samtidig vil det gi økt kjøttproduksjon 

på mjølkebruket. Det kan bli viktig 

både økonomisk og i et klimaperspektiv. 

– I et klimaperspektiv vil det bli viktig 

å utnytte ressursene på mjølkebruket og 

kombinere produksjon av mjølk og kjøtt 

på en mer effektiv måte, tror Storlien, og 

minner om at Geno alltid har et utvalg av 

okser som er gode på kjøtt slik at det vil 

bli et alternativ å bruke NRF for økt kjøttproduksjon. 

– Trolig vil vi se at de besetningene 

som kombinerer mjølk og kjøtt blir de 

mest robuste og levedyktige. Kan du avle 

smart og gjennom avlsframgang og god 

drift øke holdbarheten på melkekyrne og 

produsere kjøtt i tillegg, har du et godt 

fundament for produksjonen. 

Mange muligheter 

– Hva med kjønnsseparert sæd av hanndyr? 

– Ja, det er etterspurt, både på NRF 

og på kjøttfe. Det er mulig, men per i dag 

har vi ikke kapasitet til å få det gjennomført. 

I tillegg er det en mer ineffektiv og 

kostbar prosess per i dag. Dette utvikler 

seg hele tida, men akkurat nå er det ikke 

enkelt og betalingsvilligheten er langt fra 

høy nok. Men at det vil komme i overskuelig 

framtid, det er jeg ganske sikker på, 


Han råder bøndene til å se på kryssingskvigene 

som en mulighet, ikke et 

problem, og minner om at færre rekrutteringskviger 

til mjølkeproduksjonen 

kan frigjøre plass i fjøset til å fôre opp 

kryssingskviger til salg. 

– Kryssingskvigene kan du selge til liv, 

enten som kalv eller drektige kviger. Etterspørselen 

er god og kryssinger med 

NRF gir gode mordyr som kan gi melk til 

mer enn en kalv, sier Storlien. 

Hans Storlien 

Foto: Jens E. 

Haugen 

Må øke kapasiteten 

– Hva med eksport av REDX? 

– Veldig aktuelt. Etterspørselen er 

enorm. Det nevnes svimlende summer i 

forbindelse med potensialet for eksport, 

men nå er det kapasiteten som begrenser 

volumet, sier Storlien. 

Han er spent på utviklinga og røper 

at det allerede blir diskutert hvordan de 

skal øke kapasiteten i produksjonen. 

I dag produseres det daglig rundt 400 

doser REDX. Selv om metoden er skånsom 

minner Storlien om at det fortsatt 

må forventes noe lavere drektighet ved 

bruk av kjønnsseparert sæd. Sikkerheten 

for at kalven blir en kvigekalv er rundt 90 

prosent. Prisen på REDX er 300 kroner 

i tillegg til ordinær sæddosepris. 

Må øke kapasiteten: Etterspørselen etter kjønnsseparert sæd er stor og økende, ikke minst 

på eksportmarkedet. Trolig blir det også kjønnsseparert sæd av hanndyr i overskulelig 

framtid. Foto Rasmus Lang-Ree 


Førde 

Sogndal 

GARDSREPORTASJE 

Bergen 

Åsne Breidablik Hustoft og Ståle Hustoft, og 

barna Solveig (fire), Aksel (2,5) og Lars (fire 

mnd.) har ti mjølkekyr, femten kviger/kalvar og 

40 vinterfôra sau på Hustoft på Nedstrand i 

Rogaland. Ståle overtok i 2006 og bygde nytt 

sauehus i 2009. Frå 2012 til 2014 var mjølkekvoten 

utleigd og erstatta med ammekyr. 

Sauehuset er nå bygd om til kufjøs. Åsne vaks 

opp i Stryn. Ho er lærar på barne- og ungdomsskulen 

i bygda, men er for tida i permisjon 

med Lars. Ståle sine foreldre, Gunvor og 

Kåre Hustoft, er viktige og arbeidsvillige 

støttespelarar. Solveig og Aksel er i barnehagen 

nokre dagar i veka. Ståle har ei lita stilling 

som miljøarbeidar og lærar ved Tveit vgs. 

Kvoten er på 68.000 liter mjølk. Garden 

disponerer 78 dekar dyrka jord til slått, 

162 dekar beite og ein del skog og utmark. 

Stavanger 

Tysvær 

Valle 

Tønsberg 

Skien 

Arendal 

Kristiansand 

Verkeleg små: Det har kosta mykje tid og eigeninnsats, men på Hustoft har dei vist at det går an å byggja – og betala, fjøs med små kvotar. 

Status er framleis 68.000 liter mjølk og ti kyr. F.v. Kåre, Åsne, Ståle og Lars. Framme står Solveig, Aksel og Gunvor. 

Misjonær for små fjøs 

– Å halde kostnadane nede og ikkje la seg lokke av alt du «burde» hatt, er det 

aller viktigaste når du skal bygge fjøs til ein liten buskap, seier Ståle Hustoft. 


Fjøset til Åsne Breidablik Hustoft og 

Ståle Hustoft på Hustoft, på Nedstrand 

i Rogaland, stod klart til innflytting seint 

i fjor haust. Buskapen og kvoten er den 

same som før dei bygde om sauehuset; ti 

kyr, fem drektige kviger, nokre kalvar og 

yngre kviger, og ein kvote på 68.000 liter. 

Lenge var Ståle usikker på kva han 

skulle gjere med slektsgarden. Bonden 

ønska ikkje ein kvardag åleine på bruket. 

Han trengte kollegaer. Bonden valde å leige 

ut kvoten for fem år, satse på ammekyr 

i tillegg til sau, og jobbe deltid på Tveit vgs. 

Tre år seinare, i 2014, reduserte leigetakaren 

drifta og Ståle stod på ny overfor 

eit vegval. Men no var mykje annleis. 

Åsne var blitt ein viktig del av livet, og 

saman ynskte dei å skapa eit arbeid og 

ei framtid for familien heime på garden. 

Tar vare på helsa 

Attende på mjølkekrakken krinsa tankane 

om framtida. Kor lenge var det mogleg 

å fortsette i båsfjøset? 

Fjøset hadde sine utfordringar. Dårleg 

trykk på vatnet gjorde at kyrne drakk 

for lite og det var tidkrevjande å halde 

båsane og dyra reine. Ståle er ingen absolutt 

forkjempar for lausdrift, men rygg 

og kne og bondeskulder, melde frå om at 

kroppen ikkje plent ville spele på lag, om 

han ikkje tok betre vare på seg sjølv. 

Bonden likte å gå i fjøset, likte å mjøl- 


«Me er alibiet til norsk 

mjølkeproduksjon» 

STÅLE HUSTOFT 

ke, og var sikrare enn nokon gong på at 

dei skulle satse. Men dei skulle klare seg 

utan å auke buskapen og kvoten. 

- Eg trivst betre i fjøset enn i traktoren, 

og ville heller satse på dei ressursane 

me har på garden framfor å kjøpe 

grovfôr eller leige meir jord. 

Vil fortsatt vere liten 

Ein vårkveld i 2016, medan han sat på 

mjølkekrakken, kom meldinga på radio. 

Lausdriftskravet var utsett. 

– Det var vår sjanse, seier Ståle, som 

såg føre seg at bunka av søknadar hjå 

Innovasjon Norge ville bli drastisk redusert 

som ein følgje av dette vedtaket. 

Dei fekk tilskot - 16 prosent av berekna 

kostnad. Det utgjorde 350.000 kroner. 

Det hjelpte litt, men det kom fleire utfordringar. 

– Me var for små til å skape entusiasme 

hjå seljarane. Dei har lite å hente 

på små prosjekt som er skore ned til 

beinet. På enkelte varer var det berre ein 

leverandør som gav pristilbod, og då vert 

konkurransen liten på pris. Andre gonger 

fekk me berre tilsendt listepris. 

Både Innovasjon Norge og Landkreditt 

ga råd om å auka buskapen og leiga kvote, 

men familien ville prøva utan. Truleg 

gjorde utfordringane bonden endå meir 

bestemt – men samstundes også litt uroa. 

– Me har eit innkjøpssamvirke som 

ein skulle tru også var for oss små, men 

slik fungerer det altså ikkje. 

– Det skal satsast på små fjøs, men 

ingen snakkar om oss som er, og vil 

vere, skikkeleg små. Men det er me som 

har dyr på beite og som driv på setrane. 

Me er alibiet til norsk mjølkeproduksjon, 

seier Ståle. 

Ikkje ein miniatyr 

Det første spadestikket i utbygginga tok 

dei i april i fjor. Mange arbeidstimar i lag 

med faren, Kåre, stod for døra. 

– Pappa er byggkyndig og arbeidsvillig, 

og var ein nøkkelfaktor til at me kom 

i gang så kjapt, seier Ståle. 

Kåre er bygningsmann med stor interesse 

for tekniske løysingar og dei små 

detaljane, noko ein ser rundt om i fjøset. 

– Mange meinte mykje om alt eg måtte 

ha, men eg stålsette meg mot alt som 

freista av teknikk og spennande utstyr, 

seier Ståle, som valde å prøve seg fram 

for å finne ut kva som er naudsynt. 

24 liggebåsar er ikkje eit lite fjøs, om 

det var ei rein mjølkeavdeling. Men når 

liggebåsana skal delast mellom mjølkekyr, 

sinkyr og drektige kviger, vert det 

annleis. 

– Med ti kyr er heile fjøset ei velferdsavdeling, 

i mine auge, seier Ståle. 

Bonden melder om høg yting, noko han 

forklarer med betre dyrevelferd, kraftfôrstasjon 

og rikeleg med vatn frå vasspegel. 

– Vatn er gull. Eg visste det var dårleg 

i båsfjøset, men at det skulle gjere så 

stort utslag var spesielt, seier Ståle. 

Bonden let seg ikkje freiste til å maksimere 

ytinga. Målet er å fylle kvoten, utnytte 

beiteressursane og få fleire kalvar. 

Fjøset er plassert rett ved dei sørvende 

beitene. Dei fleste kyrne kalvar om våren 

og døra står open frå mai til oktober. 

Sliten og blakk – men lukkeleg 

Med ti mjølkekyr var robot i realiteten 

ikkje eit alternativ. Likevel har bøndene 

sikra at dei enkelt kan bygge om til mjølkerobot, 

om det skulle bli aktuelt. 

– Mjølkerobot er ikkje eit sakn. Eg har 

fleksitid i fjøset, og når eg stenger døra 

om kvelden, då har eg fri og kan sove 

utan alarm, seier Ståle. 

Bonden på Hustoft legg ikkje skjul på 

at det har blitt nokre kompromiss undervegs, 

men konklusjonen er klar - alt har 

blitt så mykje betre enn det var i båsfjøset. 

– Kyrne har seinka skuldrar. Kunne 

dei smile hadde dei gjort det, ifølgje mor 

mi, seier Ståle. 

Familiebruk: At fjøset er lite og ligg i tunet er viktig for å engasjere heile familien. Både Solveig og bestefar spring gjerne over tunet for å hjelpe. 


GARDSREPORTASJE 

– Kroppen min jublar: Mjølkestallen, ein brukt 2x2 tandem, er laga slik at det er kyrne, ikkje bonden, som må gå i trapper. 

Mjølkebåsane er heva 85 cm frå golvnivå. Mjølkeanlegget er eit høgthengande båsfjøsanlegg, med skinnebane ut til tankrommet. 

Frå sauehus til kufjøs 

Fjøset er ein stålhall på 220 m 2 (16 x 14 meter) 

bygd til sau i 2009. Kostnad på 400.000 

kroner i kontantutlegg + eigeninnsats og 

tilskot. Bygget er åtte meter høgt med 

4,5 meter høge veggar. Sauene gjekk på 

strekkmetall over ein 1,5 meter djup kjellar. 

Eksisterande kjellar gjorde at dei kunne 

koste på seg å støype dragarar og legge 

spalteplank over heile kjellaren. 

Ei dobbeltrekke med 2x10 båsar vart 

støypt oppå spaltene og fleire lag med 

isopor. Oppå støypen ligg det eit snev av 

luksus - todelte vannmadrassar frå Glad 

Q på Finnøy. 

På andre sida av fôrbrettet er det 

plass til kalvar og unge kviger på spalt 

og liggepall. 

Fjøset vart utvida med 2,6 meter i 

breidda og 8 meter i lengda for å gje 

plass til mjølkestall, tankrom, sluse, 

kraftfôrautomat, fire liggebåsar, sjukebinge, 

kalvingsbinge, utgang til beite og 

avdeling for småkalvar (sjå teikning). 

Totalt areal er på 366 m 2 . Kapasiteten er 

vurdert til 18 årskyr og fullt påsett. 

For å halde kostnadane nede vart det 

lagt til rette for ein stor eigeninnsats og 

billege løysingar måtte prioriterast. 

- Alle vil selje deg noko ekstra, men 

du må venne deg av med å ha lyst på ting. 

Eg tenker: Det er sikkert kjekt, men eg 

prøvar først utan. 

Gammalt og nytt 

Fjøssystemer har levert spalter, liggebåsar 

og drikkekar med sirkulasjonsanlegg. 

Frontar mot fôrbrettet er flytta 

frå båsfjøset. Bonden sleit lenge med å 

finna ei rimeleg løysing i mjølkestallen. 

Redninga vart Jan Erik Sandvik, De- 

Laval sin servicemann, som flytta mjølkeanlegget 

frå båsfjøset og monterte 

det med høgthengande mjølkerøyr, nye 

mjølkemaskinar og skinnebane mellom 

Ein milepæl: Bygningsrådgivar i 

Tine, Svein Åge Vangdal, som har 

laga planteikninga, kalla prosjektet 

ein milepæl. – No er det lov å bygge 

små fjøs, sa han, og understreka 

samstundes at små fjøs ikkje er ein 

mindre utgåve av eit stort, men eit 

heilt anna prosjekt. Både fordi 

kostnadane relativt sett vert så 

mykje høgare at det må gjerast fleire 

kompromiss, men også fordi færre 

kyr gir eit anna utgangspunkt for 

kompromiss. 



mjølkestall og tankrom. Nyleg vart det 

prioritert gummimatter i returgangen 

for å lette reinhaldet og gjere golvet 

meir sklisikkert. 

Økonomi 

Totalkostnad inkludert 30 prosent eigeninnsats: 

2,4 mill. 

Kontantutlegg (inkludert tilskot): 

1,8 mill. 

Innovasjon Norge: 16 prosent av 

kostnadskalkyle (350.000 kroner). 

Verdi av eigeninnsats (kr 350 per 

time) og tilskot: 1 mill. 

Ståle rådar alle til å sette seg inn i 

driftsplanen og ha eit aktivt forhold til 

tala og vurderingane. 

– Det er du som skal leve med desse 

tala. Ver realistisk i forhold til satsinga 

og eigen motivasjon, rådar Ståle. 

Sjølvmelding 

Mest nøgd med: 

Kvardagane! Kjekt å ha tid til frokost 

med familien før jobb og barnehage, 

og høve til å la heile familien 

vera engasjert i gardsdrifta. 

Me har fått ei god løysing på tunet 

der kyrne kan gå fritt ut og inn på 

beite og ungane springa trygt mellom 

husa og fjøset. 

Kva kunne vore betre: 

Gjødselhandtering og haustelinje 

er tungvint og tidkrevjande. Me 

leitar framleis etter den beste måten 

å flytta grovfôr frå tårnsiloane 

på låven over til det nye fjøset. 

Tips til andre: 

Ver ærleg med deg sjølv og andre. 

Spel med opne kort om økonomi, 

kva du er god på og kva treng du å 

be om hjelp til. Fortell at du er gørrsliten, 

fortell at du er blakk. Ta fri på 

søndagane, slik at du sjølv, familien 

og andre veit når du er tilgjengeleg 

for leik, tur og kaffeselskap. 

Når elv blir flod: Bønder fleire stadar i landet har måtta fiska inn rundballar etter flaumen 

førre helg. Her frå Storelva ved Odda i Hordaland. Foto: Hilde Sandvin 

Siloseilas ned Storelva 

Dei er ikkje uvande med vatn på halvøya Sandvin, seks kilometer sør for Odda, 89 meter 

over havet, i Hordaland. Men no kjem flaumane oftare og oftare, fortel sauebonde 

Hilde Sandvin til Bondevennen. 

Bilete av siloballar på veg ned Storelva tok ho sist sundag, etter mange dagars høg 

temperatur og tung nedbør. – I går vart me ei øy. Vatnet stod kanskje ti cm i gamlefloren. 

Heile dagen gjekk med til å flytte rundt på ting. Me har måtta ta inn sauene 

to gonger denne veka, og no blir dei inne. Vanlegvis kan me ha dei ute til 25.oktober, 

seier Sandvin. 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Kay Arne Aarset, 

veterinær, Tine Rådgivning 

Jæren og Agder 

«Ved bruk av melkeerstatning 

er det viktig å holde samme 

tørrstoffprosent hele tiden.» 

Ta ekstra godt vare på kalven 

i den kalde årstida 

En av de mest utsatte dyregrupper når temperaturen faller, er kalvene. 

Her får du råd som både luner og nærer. 

Vinteren banker på fjøsdøra, og en av de 

mest utsatte dyregrupper når temperaturen 

faller, er kalvene. Kalvene trives 

godt i kalde omgivelser, men noen faktorer 

må være til stede for at den skal 

komme godt gjennom vinteren. 

Ha ekstra fokus på råmelken 

God råmelk har en Brix-verdi på 24 prosent 

og oppover, målt med refraktometer. 

Vi kan aldri bedømme råmelkskvaliteten 

med det blotte øye. Den råmelken 

vi tror er god fordi den er gul og tykk, 

har typisk et høyt fettinnhold, men ikke 

nødvendigvis høyt innhold av antistoffer. 

Derfor er faste rutiner med å måle kvaliteten 

å anbefale. 

Måler vi jevnt over for lav kvalitet, kan vi 

forsøke å gi sinkyrne proteiner i rasjonen. 

Proteiner fungerer som byggesteiner for 

antistoffene. Få hjelp av en fôringsrådgiver 

til å beregne mengden som behøves. 

Unngå avkjølte kalver 

Kalver som avkjøles etter kalving er ekstra 

utsatte for etterfølgende sykdom. 

Eksempler er kalver som blir liggende 

på spaltene, eller som blir liggende fuktige 

lenge etter kalvingen. Disse kalvene 

bruker mye energi på få en stabil og normal 

kroppstemperatur, og vil ha et lavere 

opptak av antistoffer fra råmelken og 

over til blodbanen. 

Kalvens oppstalling 

Oppfyll kravet om at kalven skal ha et 

leie som er rent, tørt, mykt og varmeisolerende. 

Disse kravene er til for å 

hjelpe kalven med å holde seg frisk, og 

til å bli et godt produksjonsdyr. Dersom 

du har tilgang til halm, er dette særlig 

bra å bruke som liggeunderlag til kalven 

om vinteren. Et kalvesignal er å bruke så 

mye halm at du selv kan stå på kne i bingen 

i et halvt minutt uten å bli fuktig på 

knærne! 

Hold varmen - kalvedekken 

For å hjelpe kalven med å holde varmen, 

kan et kalvedekken være et godt hjelpemiddel. 

Et dekken tilsvarer energien 

som er i to liter melk. Ta dekkenet på når 

temperaturen kommer under 15 grader 

Lun føde: Vær nøye på utfôringstemperaturen 

av melken - den bør ligge 

på 40-42 grader C. Foto: Kay Arne Aarset 

C (temperaturgrense hos en kalv som 

er én uke gammel), og ta det av når du 

kan merke at kalven svetter under dekkenet 

(merk med en hånd mellom rygg 

og dekken på kalven). Husk å få vasket 

dekkenet mellom hver kalv. Kalve liker 

godt å suge på dekkenet. Det kan være 

en smittekilde dersom det ikke er rent. 

Varmelampe 

En varmelampe kan også tilføre ekstra 

energi, og være et godt hjelpemiddel. 

Vær obs på avstanden mellom kalv og 

varmelampe, sånn at varmen ikke blir 

for intens. Der kalven er oppstallet i en 

kjølig avdeling i fjøset, kan varmelampe 

være aktuelt til kalvene er to-tre dager 

gamle. Inntil da skal kalvene tørke og 

stabilisere egen varmeproduksjon. 

Vær obs på at varmelampe brukt over 

enkeltbokser med rist kan virke direkte 

mot sin hensikt da den kan forårsake 

nærmest en skorsteinseffekt der trekk 

dras inn i boksen fra undersiden. 

Tørrstoffinnhold i melkeerstatning 

Ved bruk av melkeerstatning er det viktig 

å holde samme tørrstoffprosent hele 

tiden. Dette kan du bruke ditt refraktometer 

til å måle. Verdien som måles adderes 

med to, og den optimale tørrstoffprosenten 

ligger på 12,5 - 13 prosent, og 

anbefales ikke å overstige 18 prosent. 

Variasjon på bare 0,75 prosent i tørrstoffverdi 

kan ha en negativ effekt på tarmens 

bakterieflora. Vær obs på at alle melkeerstatninger 

som finnes på markedet 

har et lavere innhold av fett i forhold til 

søtmelk. For de yngste kalvene er søtmelk 

å foretrekke som fôrmiddel. 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Kalvereir: Kalvene ligger på et godt underlag av halm som hjelper de med å holde varmen. Foto: Kay Arne Aarset 

Temperatur på melk ved utfôring 

Vær nøye på at temperaturen ved utfôring 

bør ligge på 40-42 grader C. Kommer 

melken over i stålbøtter eller skåler, 

stjeler det kalde stålet mye av varmen. 

Vær bevist på å fôre de yngste kalvene 

først, da de litt større kalver bedre kan 

håndtere temperatursvingninger. 

Ikke ta melken fra syke kalver 

Kalver med diare må maks miste kun et 

melkemåltid. Mister de flere melkemåltider, 

mister de også energien til å holde 

kroppsfunksjoner i gang, og energi til å 

bli frisk. Så hold melkefôringen i gang! 

Det er kun hvis melken i seg selv er 

årsak til diare, at den må kuttes ut. Det 

skjer f.eks. ved fôring av melk med dårlig 

hygienisk kvalitet. Melken må da erstattes 

med god, hygienisk melk. 

God investering: 

Et kalvedekken 

reduserer 

varmetapet fra 

kalven slik at 

energien fra 

melka blir nytta 

til tilvekst. 

Foto: 

Bondevennen 

Ikke utsett kalven for trekk 

Kalver må aldri utsettes for trekk. Trekk 

er en lufthastighet der luften beveger 

seg med en hastighet over 0,2 m/sek. 

Kalver opp til seks måneders alder produserer 

lite varme, og trekk vil føre vekk 

den varme som produseres, sånn at kalven 

må bruke ekstra energi på å opprettholde 

kroppstemperaturen. 

Hjelp kalven ved å danne et mikroklima 

– eksempelvis med en hytte eller et 

halvtak over liggeområdet. 

Øk mengden melk i kalde perioder 

Kulden gjør at kalven må bruke mye av den 

tildelte energi til å holde varmen. Derfor 

trenger kalven å tilføres ekstra energi for 

å kunne vedlikeholde kroppsfunksjoner 

og vokse seg større. Når temperaturen i 

kalvens omgivelser kommer under fem-ti 

grader C, bør melkemengden økes ca. ti 

prosent, hvilket tilsvarer 0,5 – 1 liter melk. 

Husk at kalven må ha fri tilgang til 

frostfritt vann – også om vinteren. 

TINE Rådgivning ønsker å hjelpe deg dersom 

du har utfordringer med kalvene. Vi 

tilbyr spesifikk rådgivning etter dine behov, 

og i samsvar med dine ønsker. 

Bønder tilbys også å være med på 

Go’kalven – et kalvekurs besående av tre 

moduler som omhandler fôring, oppstalling 

og helse. 

I tillegg arrangeres også kurs i kalvesignaler. 

Ta kontakt med din lokale TINE-rådgiver 

dersom vi kan bistå. 



Nedgang i landbruksbranner 

2018 ser foreløpig ut til å kunne bli ett bra år hva gjelder branner i landbruket, 

med bare seks tilfeller der husdyr har omkommet. 

Pål-Arne Oulie, styreleder Landbrukets brannvernkomité 

Brannutviklingen for driftsbygninger i 

landbruket har en positiv utvikling der 

2017 hadde de laveste forsikringsutbetalingene 

for landbruksbranner på ti år, 

og det laveste antall branner med omkomne 

husdyr som er registrert. Innsats 

mot brannfarlige el-feil, med bruk av 

el-kontroll med varmesøkende kamera, 

er hovedforklaringa på nedgangen. (Diagram 

1) 

10 000 gårdsbruk kontrollert 

Etter at Landbrukets brannvernkomité 

avdekket at to av tre branntilløp i driftsbygninger 

har elektrisk årsak, ble det 

i 2014 etablert en el-kontroll tilpasset 

landbruksbygg, der det også benyttes 

elektrotermografering. Dette avdekker 

varmgang i elektrisk anlegg og utstyr effektivt. 

Da arbeidet med en spesialtilpasset 

el-kontroll startet i 2014, var det 30 

branner der husdyrliv gikk tapt. Siden 

2014 er det utbedret brannfarlige feil etter 

el-kontroller med termografikamera 

på nærmere 10 000 gårdsbruk. I tillegg 

har forsikringsselskapene innført krav 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

31 

45 

32 

50 

Diagram 1. Husdyrbranner 

33 36 23 

32 30 31 

om utringer til mobiltelefon for brannalarmanlegg 

og krav til sertifikat for bønder 

som utfører varme arbeider. Hittil i 

år har det vært seks branner der dyreliv 

har gått tapt, men også dette er seks for 

mye. 

Variasjoner i vest 

Hvis brannstatistikken brytes ned for 

Sør- og Vestlandet, ser vi fylkesvise for- 

Husdyrbranner 

Antall husdyrbranner 

37 

33 

17 

28 30 14 15 

Antall husdyrbruk 

8 

6 

30.06.2018 

60000 

50000 

40000 

30000 

20000 

10000 

skjeller. (Diagram 2) For de siste fem 

årene har Hordaland og Vest-Agder hatt 

en nedgang i antall landbruksbranner 

(branner i driftsbygninger med og uten 

husdyr), mens Sogn og Fjordane, Aust- 

Agder og Rogaland har ikke hatt den 

samme nedgangen. Merk at 2018 er oppgitt 

med halvårstall, og de øvrige er på 

helårsbasis. På landsplan er det nedgang 

i antallet branner i driftsbygninger, der 

2017 hadde det laveste antallet branner 

(137) i femårsperioden og første halvår 

2018 har 67 branner. 

0 

Skjult varme: 

Termogram fra 

sikringsskap, 

tatt av Norsk 

Elektro- 

Kontroll. 

Fargeskala til 

høyre viser 

temperatur. 

Brannskader i Rogaland 

Etter 2010 har Rogaland hatt en betydelig 

økning i skadeomfanget på branner i 

driftsbygninger, og gikk fra å ligge rundt 

15 millioner i snitt per år før 2010 til et 

snitt på rundt 30 millioner kroner per år 

fram til i år. Tallene er indeksregulert for 

prisøkning i byggekostnader. Hittil i 2018 

er to av fem branner i husdyrbygg i Rogaland, 

med en driftsbygning med kylling 

og en med storfe. Derimot har ingen griser 

mistet livet i brann i Norge hittil i 2018. 

(Diagram 3) 

Bestill el-kontroll nå 

Forsikringsselskapene har gått sammen 

om å stille krav om el-kontroll med varmesøkende 

kamera for alle husdyrbygg 

med et produksjonsomfang som tilsier 

krav om brannalarm, veksthus med 



«Etter 2010 har Rogaland hatt en 

betydelig økning i skadeomfanget 

på branner i driftsbygninger» 

PÅL-ARNE OULIE 

Sjeldnere syn: Innsats mot brannfarlige 

el-feil, med bruk av el-kontroll med 

varmesøkende kamera, er hovedforklaringa 

på nedgangen i gårdsbranner i 2017. 

25 

20 

15 

ANTALL LANDBRUKSBRANNER 

elektrisk vekstlys, bruk med varmluftstørke 

og forøvrig der det er store bygningsverdier. 

Gjensidige og Norges Bondelag har 

samarbeidet om en tilskuddsordning for 

el-kontroll som hittil har vært på 5 000 

kroner. Eika Forsikring har tilsvarende 

beløp i tilskudd. Men tilskuddsordningen 

avsluttes ved utgangen av 2019 og det anbefales 

derfor å være rask med å bestille 

el-kontroll for å ha mulighet til å komme 

med i tilskuddsordningen. 

Flere boligbranner 

For boligbranner på gårdsbruk har det 

over tid vært en nedgang for Sogn og 

Fjordane og Hordaland, og en økning for 

Vest-Agder. På landsplan er det en betydelig 

økning i boligbranner på gårdsbruk, 

og forsikringsbransjen har gått 

inn for å gjennomføre el-kontroll med 

varmesøkende kamera også i bolighus, 

samtidig med at el-kontrollen gjennomføres 

i driftsbygningen. 

10 

5 

0 

2012 2013 2014 2015 2016 2017 30.06.2018 43281 

Aust-Agder Hordaland Rogaland 

Sogn og ordane Vest-Agder 

Brannerstatning drisbygninger - indeksregulert 

Diagram 2. Antall Landbruksbranner 

80 000 000 

70 000 000 

60 000 000 

50 000 000 

40 000 000 

30 000 000 

20 000 000 

10 000 000 

0 

Rogaland Hordaland Aust Agder 

Sogn og Fjordane Vest Agder Trend landet 

30.06.2018 

Diagram 3. Brannerstatning driftsbygninger - indeksregulert 



– Me er ikkje nikkedokker 

Første vara til konsernstyret i Nortura, Sigmund Rangen, 

reagerer på det han kallar idiotforklaring av tillitsvalde. 


Sigmund Rangen, bonde i Hå kommune 

på Jæren, har mange års fartstid som 

samvirkemedlem – og tillitsvald. I dag 

er han både produsentlagsleiar i Tine på 

Varhaug, og første vara i konsernstyre i 

Nortura. 

Rangen reagerer på samvirkekritikken 

som starta med bonde Ola-Jørn Tilrems 

tekst i Bondevennen nyleg. 

– Han framstiller dei tillitsvalde som 

lojale nikkedokker som ikkje stiller kritiske 

spørsmål. Å hevda at samvirket ikkje 

er bondestyrt, er heilt skivebom. Eg 

reagerer på denne idioterklæringa av dei 

tillitsvalde, seier Rangen. 

Høgt under taket 

Hå-bonden sjølv seier han har stor tillit 

til samvirkesystemet og leiinga. 

– Eg tykkjer konsernstyret er veldig 

på, og stiller kritiske spørsmål. Så har 

me mange skarpskodde bønder og markerte 

personlegdomar frå heile landet, 

fordelt i ulike råd og utval. Eg kjenner 

meg ikkje att i at det ikkje blir stilt kritiske 

spørsmål og at ikkje bonden er i i 

fokus. 

Rangen hevdar det er stor takhøgd for 

debatt internt i samvirket. 

– Det går ofte ei kule varmt. Eg opplever 

å bli høyrt og å få vera med på prosessane. 

Så skjer det sjølvsagt at gode 

idear ikkje får gjennomslag. Då må ein 

gi seg. 

– Kjensla av nærleik mellom konsernleiinga 

og eigarane, i kva grad har den endra 

seg? 

– Dette må me vera obs på og ta på 

alvor, men eg meiner avstanden er overdriven. 

Dei tillitsvalde, både regionalt og 

sentralt, er jo berre ein telefon unna. 

I same båt 

– Samvirka har sett ut ein del oppgåver til 

ymse AS. I kva grad opplever du å ha oversyn 

med kva som skjer i desse? 

– Eg må vera ærleg, dette er ei utfordring. 

Eg er komfortabel med AS-etableringane, 

når eg veit kva kontroll me har 

over dei, men me må følgje med, svarar 

Rangen. 

Tillit til samvirke: - Eg opplever å bli høyrt og å få vera med på prosessane, seier bonde og 

tillitsvald både i Tine og Nortura, Sigmund Rangen. 

Han skulle helst sett at bønder både i 

og utanfor samvirka heller nytta tida til å 

diskutera samfunnsutviklinga enn å kritisere 

samvirket. 

«Å hevda at 

samvirket ikkje 

er bondestyrt, er 

heilt skivebom.» 

– Me bønder er flinke til å dyrka motsettingar, 

men når det kjem til stykket, er 

det dei same tinga me er opptatt av. Me 

vil ha mest mogleg for dei produkta me 

skapar på garden. I staden for denne interne 

kritikken, burde me debattert kjedemakta 

i daglegvarebransjen, liberaliseringa 

og dei auka importkvotar, som 

styresmaktene gir vekk, seier Rangen. 

Står imot 

– I kva grad evner eigentleg samvirka å påvirke 

samfunnsutviklinga? 

– Me har sterke merkevarer. Me evnar 

å stå imot med gode, norske produkt, 

som det skal vera veldig vanskeleg for 

kjedane å kasta ut. Kvalitetsprofilen vår 

gjer at me evner til å setta sakskartet, 

seier Rangen. 

Han meiner dei største samvirkekritikarane 

gjerne er dei som leverer til andre 

føretak. 

– Dei skal rettferdiggjera sine val med 

å vera kritiske til Nortura, det er synd. 

Dei er hjarteleg velkomne til å vera med i 

Nortura og ta diskusjonen internt. 


ATTLEGG 

Innstilt som ny leiar i 

Norges Bonde- og Småbrukarlag 

Kjersti Hoff, frå Løten, er innstilt som ny 

leiar i Norges Bonde- og Småbrukarlag 

Hoff er føreslått som etterfølgjar i leiarvervet 

etter Ann Merethe Furuberg, 

som har leia organisasjonen sidan 2010. 

Innstillinga på Hoff var einstemmig og 

valet finn stad på landsmøtet på Gardermoen 

10. og 11. november. Hoff har tidlegare 

vore tilsett som fylkessekretær i 

Hedmark Bonde- og Småbrukarlag. 

Hoff seier i ei pressemelding at ho er 

oppteken av mangesysleriet i landbruket 

og vil satse på små og mellomstore 

gardsbruk over heile landet. Sjølv har ho 

drive økologisk mjølkeproduksjon i snart 

30 år. 

Leiarkandidaten vil jobbe for at landbruket 

skal ta vare på ressursgrunnlaget 

og produsere mest mogleg mat på dei 

ressursane me rår over. 

I tillegg til gardsdrifta har Hoff ei stilling 

som rekneskapsførar og har erfaring 

frå ei rekke tillitsverv, blant anna åtte år 

i konsernstyret i Nortura. Ho har tolv års 

erfaring frå kommunestyret i Løten, og 

sat i åtte år som varaordførar for SV. 

Folkerøysting mot avhorning 

Sveits er eit av få land i verda med direkte 

demokrati. Det betyr i praksis at kven 

som helst kan be om folkerøysting for ei 

sak, dersom dei klarar å samle saman 

minst 100.000 underskrifter. 

Den politiske sjefsredaktøren i svenske 

Land Landbruk, Lena Johansson, 

skriv på sin blogg at stadig fleire saker 

omhandlar landbruket. 

Bonde Armin Capaul har samla 150.000 

underskrifter for eit lovforslag om direktestøtte 

til bønder som ikkje vil avhorne 

kyrne sine. 80 prosent av alle sveitsiske kyr 

er i dag avhorna, ifølge Johansson. Hornaktivisten 

Capaul ville i utgangspunktet ha 

eit forbod mot avhorning, men var redd for 

reaksjonar om han gjekk så langt. Forslaga 

skal opp til avstemming i november. 

Foto Dreamstime 

Nytt konsept for 

storfeskolen 

Storfeskolen er et utdanningstilbud 

innen fruktbarhet og avl, som primært 

er rettet mot melkeprodusenter. 

Fra 2019 har Geno et nytt konsept 

for storfeskolen. Storfeskolekursene 

blir modulbaserte og deltakere som 

har tatt fire av fem moduler får diplom 

og oppnår tittelen Cand.KU. 

Storfeskolen vil fra 2019 deles inn 

i fem hovedtemaer innen fruktbarhet 

og avl på storfe: Brunst og brunstkontroll, 

hva påvirker fruktbarheten, 

fôring og fruktbarhet, management 

og reproduksjonsstyring, avl i egen 

besetning. 

Fritak for CO 2 

-avgift 

Det gis fritak for CO 2 

- avgiften på naturgass 

og propangass i veksthusnæringen 

i nasjonalbudsjettet 2019. 

- En stor seier for våre medlemmer og 

hele veksthusnæringen. Denne kampsaken 

har vi jobbet mye for. Vi vil fortsette 

vårt arbeid med gode energitiltak i norske 

veksthus, sier generalsekretær i Norges 

Gartnerforbund, Katrine Røed Meberg. 

Regjeringen la mandag 8.oktober 

fram sitt forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett 

for 2019 . Her gis det fritak 

for CO 2 

- avgiften på naturgass og propangass 

i veksthusnæringen. 

Meberg anser bestemmelsen som 

avgjørende for næringens fremtid. 

- Det er en fornuftig beslutning fra regjeringen, 

fordi ordningen gir næringen 

fortsatt mulighet til utvikling og 

vekst. 

Veksthusnæringen har jobbet med 

energitiltak i mange år, og har selv satt 

seg høye mål for smart energibruk og reduksjon 

av CO 2 

- utslipp. 

– Vi jobber med dette kontinuerlig i 

samråd med FoU-miljøene og Enova. Det 

krever investeringer og det tar tid, men 

det blir gjennomført, og det gjøres på en 

bærekraftig måte. Vi vil fortsette å jobbe 

mot gode miljø- og klimatiltak, sier Meberg. 

Kilde: Norsk gartnerforbund 


Fyrar med fornybar flis 

Prosjektet Gardsvarmeanlegg Vestlandet vil lokke fleire bønder 

til å gjere som Jo Pollestad: Å bytte frå fossil til fornybar energi. 


Jo Pollestad har hatt flisfyring på garden 

i fem år. Han har ikkje angra på at han 

kutta ned på gassforbruket. Produksjonen 

av slaktekylling tel 300 000 dyr, og 

går føre seg i seks forskjellige avdelingar 

på totalt 3,5 daa, på garden på Nærbø, 

Jæren. 

– Eg nyttar meir varme enn fliskjelen 

har kapasitet til, så eg supplerer med to 

gasskjeler som er knytt til same varmeanlegget. 

Den har eg også i reserve om 

noko ikkje skulle fungera. Om eg hadde 

hatt stor nok fliskjele, ville eg fortsatt 

hatt reserveløysinga. Varmen er avgjerande 

for produksjonen, seier bonden. 

– Det er slakteriet som planlegg innsett 

i kyllinghuset, og det gjer det vanskeleg 

for meg å legge opp til eit jamt 

varmebehov. Eg kan til dømes ha periodar 

der eg har små kyllingar i fleire hus, 

og då er varmebehovet stort, forklarar 

han. 

Gass var lenge den einaste energikjelda 

i kyllinghusa. Etter at flisfyringsanlegget 

kom på plass, har Pollestad 

også bygd nytt kyllinghus. Det stod klart 

i august i fjor. 

– Det går mest varme når eg har små 

kyllingar, men det kan vere behov for 

varme gjennom heile innsettet for å sikre 

luftkvaliteten. Eg nyttar stort sett varme 

kvar dag heile året. Teljaren på fliskjelen 

har i løpet av fem år bikka 2,5 millionar 

kWh, seier han. 

Trygve Håland på Jæren leverer flis 

til Pollestad, som betaler 225 kr/m 3 . Han 

anslår at han årleg nyttar kring 7-800 m 3 

flis, gitt god kvalitet. Ein lauskubikk med 

flis produserer 750 kWh. Grovt rekna 

kjem energiprisen på 30 øre/kWh. 

Prosjektet 

Karl Ludvig Ådland, frå Nærenergi i Tysvær 

kommune, er også på besøk hjå Pollestad. 

Ådland er engasjert av fylkesmennene 

i Rogaland og Hordaland som rådgivar i 

prosjektet Gardsvarmeanlegg Vestlandet. 

Tiltaket er støtta av Innovasjon Norge. Interesserte 

bønder kan kontakte Ådland direkte 

(sjå boks). Målet med prosjektet er å 

få fleire bønder til å nytte seg av fornybare 

energikjelder. Ådland si oppgåve vil vere å 

hjelpe bønder med å kartlegge behov og 

moglegheiter på eigen gard. 

– Flisfyring har fleire positive sider. Jo 

Pollestad nyttar årleg 500 000 kWh frå ei 

fornybar energikjelde, i staden for frå ei 

fossil. Det er betre for miljøet og er økonomisk 

konkurransedyktig samanlikna 

med andre energikjelder, seier han. 

– Eg vil sette meg ned saman med 

den enkelte bonden for å kartlegge energibruk 

og effektbehov knytt til produksjonen 

og bygningsmassane, og finne ut 

kva slags løysing med flisfyring som vil 

fungere best på den enkelte gard. Eg vil 

også hjelpe til med investeringskalkylane, 

seier Ådland. 

Investeringskostnad 

Det er mykje som slår inn på sluttprisen 

på eit flisfyringsanlegg, men Ådland 

reknar at summen vil starte på ein halv 

million kroner og oppover. Dersom ein 

kan klare seg med eit vedfyrt anlegg, er 

investeringa noko rimelegare. 

– Fyringskjel og matesystem, moglegvis 

eit eige energirom høyrer med, og så 

skal det leggast varmerøyr. Det har også 

noko å seie kor mange bygningar dette 

anlegget skal nå. Nokon vel at anlegget 

også skal varme opp bustad, garasje, 

verkstad, og så vidare, forklarar han. 

– Dei som har tilgang til eigen skog, 


Ny bruk av gjødsellager: Flisfyringsanlegget 

har fått plass i eit ombygd gjødsellager. 

Fyringskjelen er plassert bak veggen. 

Teleskoplastaren er praktisk når 

Pollestad skal fylle på med flis. 

«Kvart år har eg brukt mindre 

pengar på energikostnadar» 

JO POLLESTAD 

og dermed eige råstoff, kan få ein utruleg 

billeg energi om dei nyttar flisfyring, 

seier Aadland. 

Då Pollestad investerte i 2012, vart 

kostnaden på rett over ein million kroner. 

Det inkluderer fliskjele, matesystem 

og vassboren varme i alle avdelingane. 

Pollestad har valt å montera spiraflex 

varmerøyr i veggane. Det er i tillegg golvvarme 

i det nye kylllinghuset, og i to av 

dei gamle avdelingane. 

– Det er eg veldig nøgd med, seier 

han. 

Bonden bygde om og tilpassa eit gammalt 

gjødsellager for å få eit funksjonelt 

rom til fyringskjele og matesystem. 

– Eg fekk tilskot frå Innovasjon Norge 

til investeringa. Kvart år har eg brukt 

mindre pengar på energikostnadar, seier 

Pollestad nøgd. 

Lønsemd 

Pollestad synast det er vanskeleg å gi eit 

nøyaktig svar på kor lønsam flisfyringsinvesteringa 

har vore. 

– Det er mange faktorar som speler 

inn på økonomien her på garden. Me har 

produsert same tal kyllingar i mange år, 

men produksjonskrava har endra seg 

mykje. Omfanget av produksjonen har 

auka år for år. Kyllingane skal ha meir 

plass, veks fortare og slaktevekta har 

auka. Dess meir effektiv produksjon, 

dess viktigare er det med optimale forhold, 

spesielt med tanke på luftkvalitet. 

Det viktigaste for lønsemda er produksjonsresultatet. 

Med eit godt varmeanlegg 

og rimeleg energi er det nok lettare 

å tilføre den varmen som må til for å 

optimalisere produksjonen. Det kan fort 

løne seg, både for økonomien og for dyrevelferda, 

å vere litt raus med varmen, 

seier han. 

Retta mot kyllingprodusentar 

I Rogaland vil prosjektet Gardsvarmeanlegg 

Vestlandet rette seg mot kyllingprodusentar. 

Ådland forklarar at 

dette er den husdyrproduksjonen som 

nyttar mest varme. Det ekskluderer likevel 

ikkje bønder med andre produksjonar 

til å søke om deltaking. I Hordaland 

vil prosjektet i tillegg til gardsbesøk 

òg gjennomføre to fagdagar med temaet 

gardsvarmeanlegg. Pollestad treng eit 

større, betre og meir funksjonelt flislager, 

og kjem til å søke Innovasjon Norge 

om midlar til dette. No lagrar han flisa 

i ein gammal gjødselkjellar, som kan 

romme 100 m 3 med flis. 

– Eg bestiller som regel kring 70 m 3 

flis kvar gong, og får levert flis kvar månad, 

seier han. 

– Med eit nytt lager kan eg bestille 

større kvanta. Eg vil også ha to rom i 

lageret. Dersom eg får eit parti med litt 

dårlegare kvalitet, kan dette lagrast for 

seg, så kan eg blanda det med flis av betre 

kvalitet, som eg kan lagra i den andre 

delen. 

Vassboren varme 

Samstundes som Pollestad installerte 

flisfyringsanlegget, starta også eit heilt 

nytt tilvere med vassboren varme. Flisfyringa 

gjer varmejobben. 

– Det er ein heilt utruleg forskjell, 

samanlikna med før eg fekk vassboren 

varme, seier Pollestad. 

Fram til 2012 hadde han direktefyrt 

gassoppvarming i alle avdelingane. 

– Temperaturen i huset er mykje meir 

stabil, og det er lettare å få til ein god og 

jamn kyllingflokk. I kyllinghus fyrer me 

for god luftkvalitet, riktig temperatur og 

luftfuktighet, og då er det viktig å bruke 

nok varme, seier den erfarne bonden. 

Flisprat: Karl Ludvig Ådland (t.h.) frå Nærenergi i Tysvær kjem til å gi individuell rådgiving. 

Jo Pollestad har hatt flisfyring på garden sidan 2012. 

Gardsvarmeanlegg Vestlandet: 

Innovasjon Norge og fylkesmennene 

i Hordaland og Rogaland ønsker 

at fleire bønder nyttar fornybare 

kjelder til varmeproduksjon 

på garden sin. Dette gjeld ved- og 

flisfyrte anlegg. Det er også døme 

på prosjekt med solceller i kombinasjon 

med flis. 

I haust kan bønder som er nysgjerrige 

på dette få rådgiving heime 

på garden sin. Rådgivinga som blir 

gitt er nøytral, og vil ikkje være 

bunde opp mot leverandørar eller 

andre tilbydarar på feltet. 

Interesserte bønder bes kontakta 

Karl Ludvig Ådland i Nærenergi 

Norge så snart som råd. 

E-post: karl.ludvig@narenergi.no 

Mobil: 480 35 952 


KJØKKENHAGEN 

Margunn Ueland 

Oppvaksen på Ueland gard i Heskestad. 

Har vore journalist i Aftenbladet i 38 år, 

men hageentusiasten er nå ”bybonde”, 

bloggar, kurs- og foredragshaldar. 

Blogg: www.margunnskjokkenhage.no 

Av jord er du komen, til jord skal du bli 

Eg likar oktober. Sjølv om det er litt vemodig 

å sjå at det eine bedet etter det 

andre blir tomt. Men ennå er det mykje 

mat att. 

Etter at vind og plaskregn hadde herja 

i vekesvis, såg det ruske ut i pallekarmane 

med sommarblomar. Fleire av dei 

høge maisplantene låg meir vassrette 

enn oppreiste. Squashplantene var blitt 

til eit stusseleg syn. 

Kast ikkje avfallet! 

Då gjer det godt å rydda opp. «Takk for 

innsatsen», seier eg til dei. «Takk for oss 

og godt stell. Vår tid er omme. Godt du 

skal gjera oss om til god jord for komande 

generasjonar», svarar dei. 

Så hamnar plantene anten i kompostbingen 

(eg har både ein stor kaldkompostbinge 

og to varmkompostbingar), 

eller i botnen av pallekarmar. I pallekarmane 

har eg grov kompost og lauv på 

toppen. «Maisskogen» og squashplantene 

var nok til å fylla to pallekarmar. I alle 

fall når eg spedde på med nokre avkappa 

staudar og bregnar og to store krukker 

med pjuskete blodbeger og gammal jord. 

Leikeplasshagen: Ennå mat i beda. Nokre av pallekarmane er rydda for sommarblomar 

og sommarsquash. Maisplantene har eg kappa ned og georginene har eg teke opp. 

Dei tome beda har fått ei dyne av lauv. 

Eg er i mitt ess når eg får halda på 

med dette: Få bruka litt krefter, bli skitten. 

Gjera avfall om til jord, gjera bed og 

karmar klare til våren, det er jo herleg! 

Knollar i kjellaren 

Georgineknollane må i hus før frosten 

kjem. Eg spyler av molda og legg dei til 

tørk. Så gjeld det å finna ein frostfri og 

kjøleg stad dei kan liggja over vinteren. 

Heldigvis har eg ein snill bror med kjellar. 

Dei avkappa plantene hamna sjølvsagt 

i kompostbingen. 

Farvel tomatar, hallo pelargoniar 

Også agurk- og tomatplantene i drivhuset 

landar i komposten denne månaden, 

sjølvsagt også den gamle jorda i potter 

og kassar. I fjor putta eg heile sulamitten 

Eg haustar inn etterkvart: Fremst: Grønkål 

som skal bli til chips. Rødbeter og bladbeter 

skal bli til både suppe og juice. Selleristang, 

god i salat saman med eple og valnøtter. 

i ein stor kasse av to doble dørkarmar og 

toppa med kompost. Så var naboungane 

med og stakk ned kvitløkfedd. Kvitlauken 

fekk ei dyne av lauv over seg, og i sommar 

fekk me masse fin kvitlauk. Knallgod! 

Kvitlauk må me setja også i år, det 

er sikkert og visst. 

Siste rest av tomatar plukkar eg sjølvsagt 

inn. Av dei grøne lagar eg chutney 

(kok opp saman med eple, løk, paprika, 

rosiner, eddik, sukker og krydder som 

ingefær og kanel). 

Sånn, då blei det betre plass i drivhuset 

til pelargoniane. Blei til og med plass 

til ein stol! Perfekt stad for ein varm kopp 

te medan regnet piskar på rutene. 

Innhausting og la stå 

Spenning byr denne månaden på, med 

store temperatursvingingar. Ein morgon 

er temperaturen tre grader og eit 

av graskara har skifta farge over natta. 

Nokre dagar etterpå skin sola og gradestokken 

viser 17 grader! 


KJØKKENHAGEN 

«Eg er i mitt ess når eg får halda på med 

dette: Få bruka litt krefter, bli skitten.» 

Er det ikkje flott?: Spisskål «Kalibos». 

Mitt fyrste år med kjøkkenhage trudde 

eg alt måtte haustast innan oktober. Andre 

året tenkte eg grønsakene måtte i 

hus innan november. Nå veit eg at mykje 

kan stå til desember, - ja kanskje til jul 

og endå lenger. 

Graskara må me ta inn før det blir frost. 

Ikkje legg dei i kjøleskapet, men i romtemperatur. 

Du kan ha dei i stova til pynt 

om du vil, i månadsvis før du lagar mat 

av dei: Gode omnsbakte, i supper, grateng, 

curry, pai, formkake. 

Knutekål, brokkoli, blomkål, spisskål et 

me nok opp før november. Desse planta 

eg ut på seinsommaren etter opptak av 

jordeple. Spisskål «Kalibos» er eit av favorittkåla 

mine: Mørkegrøne digre dekkblad 

med lilla bladnerver og lilla, spisst 

kålhovud. Og for ein smak! Søt og mild. 

Derfor super i råkost (raspar saman med 

eple, hasselnøtter, litt sitron og olivenolje). 

Raudbeter (andre avling) plukkar eg inn 

litt etter litt. Lagar juice, raspar til råkost, 

kokar supper, mos, syltar, steiker i omnen. 

Ikkje «persilleblad»: Bladpersille og 

ringblom. Ingen sveklingar. 

Gulerøtene – ungane får nappa opp nokre 

kvar gong dei går forbi. 

Salat og New Zealandsk spinat greier 

seg også knasande godt. 

Sellerirot hadde eg ståande ute til nyttår 

i fjor. Satsar på det går bra også i år. Eg 

plukkar bare inn når eg får veldig lyst 

på sellerimos eller for å få god smak på 

suppa. 

Mangold/bladbete toler nokre frostgrader. 

I fjor overlevde dei til og med fem 

Staseleg: Svartkål, også kalla palmekål, 

italiensk grønkål og dinosaurkål. 

minusgrader, men då det blei sju kuldegrader, 

gav dei opp. 

Persillen er heller ikkje noko «persilleblad», 

men ein robust krydderurt. Eg 

satsar på at årets italienske bladpersille 

er like herdig som kruspersillen eg hadde 

for nokre år sidan. Den greidde seg 

heile vinteren og grodde vidare som bare 

det neste vår. 

Tøffaste er grønkål og svartkål. Av dei 

kan eg brekka av sprø, friske blad heilt 

fram til neste sesong. 

Jordfabrikk: Nederst i pallekarmane 

ligg oppkappa maisplanter, squash, 

stauder og bregner. På toppen: Kompostjord 

laga av det som i vår var planteavfall. 



Ny rapport: Korleis trygge europeisk 

Biokol, vekselbruk, og lokal matproduksjon. Det er mange måtar 

å styrka det europeiske jordsmonnet på, ifølgje ein ny rapport. 


Den europeiske debatten om jord stilna 

etter at EU-kommisjonen trakk framlegget 

til eit eige jorddirektiv i 2014. Utanfor 

EU-maskineriet, derimot, har det internasjonale 

jordåret i 2015, FN sine bærekraftsmål, 

samt ei mengd mindre initiativ, 

sytt for at den globale merksemda 

om jord er aukande. 

Nyleg lanserte EASAC, samanslutninga 

av vitskapsakademi i Europa (Noreg 

er med), rapporten “Opportunities for 

soil sustainability in Europe”. Samanhengen 

mellom biomangfaldet under 

og over bakken, samt jorda som ressurs 

i det moderne landbruket, står sentralt. 

Styrka kunnskapen 

Rapporten viser til at 12 millionar hektar 

matjord årleg vert utsett for ymse formar 

for utarming globalt. Konklusjonen er at 

europeiske styresmakter må ta i bruk 

dei høva som finst til å sikre matjorda, 

og berekraftig drift av den. Klimaendringane, 

nedbygging, tap av mikroliv, tap av 

karbon og organisk material, erosjon og 

ulike formar for forureining, blir peikt på 

som faktorar som utarmar jordsmonnet. 

Samstundes løftar rapporten fram metodar 

som kan bidra til å snu utviklinga, 

og bygge opp att jorda. 

Mindre nedbygging, oppbygging av organisk 

material og biologisk mangfald i 

jorda, vekselbruk og nedmolding av biokol, 

er berre nokre få av dei mange måtane 

som blir halde fram. Dei europeiske 

landa blir også oppmoda til å styrka 

kunnskapen om alle samfunnstenestane 

som jorda syter for, slik som vassreinsking 

og biomangfald. 

Reidun 

Pommeresche 

Utsett: Den europeiske matjorda må drivast med fleire og meir berekraftig metodar, 

kjem det fram i ein ny rapport. Til dømes kan meir bruk av fangvekstar, slik som 

nitrogenfikserande kløver, vera lurt. 

Meir merksemd i Noreg 

Reidun Pommeresche held mellom anna 

kurs i «Jordlappen» for bønder som ynskjer 

å få betre kjennskap til jorda si. 

Ho forskar og arbeider med biologisk 

mangfald og jord ved Norges senter for 

økologisk landbruk, Norsøk. Pommeresche 

har sett på rapporten og stadfestar 

at tema jord er i ferd med å bli meir aktuelt, 

også i Noreg. 

– Det er kanskje lettare å snakka om at 

matjord forsvinn andre stader, men eg opplever 

auka merksemd om kor viktig jorda 

er, også her, seier ho til Bondevennen. 

Meir ekstremver også i Noreg er ein 

viktig grunn til det, meiner ho. 

– Nett no er det karbonlagring i jord 

som er i fokus. Me ser at avlingane ikkje 

aukar som før, samstundes som nasjonale 

mål er sett om auka matproduksjon, 

- samstundes som me legg matjord 

under vegar og bygg. Jord er inne i mange 

fagområde. Det er likevel vanskeleg å 

einast om felles mål for korleis me best 

tek vare på den. 

Positive tiltak 

Forskaren peiker på større variasjon i 

nedbør som ei av dei største utfordringane 

for jordsmonnet i Noreg. 

– Når nedbøren blir meir ekstrem, blir 

det viktigare og vanskelegare, å ha jord 

som toler mykje vatn. God jordstruktur, 

vass-stabile jordaggregat og grønt plan- 



jord? 

tedekke heile året blir viktig, slik at 

jorda og næringsstoff ikkje blir vaska 

vekk. På areala med lite organisk 

material, kan kompost og biokol vera 

med å auke moldinnhaldet og betre 

jordstrukturen, seier Pommeresche. 

Ho forklarar korleis planter bind 

økosystemet over og under bakken 

saman og gjev næring til sopp, bakteriar 

og meitemark, som saman med 

planterøtene held på jorda. 

– Ein del tiltak som underkultur og 

fangvekstar kjem til å bli meir aktuelle 

og i konvensjonelle system. No 

prøver me til dømes ut frøblandingar 

for underkulturar som heiter Carbon 

fix, og for fangvekstar som heiter Biodiversitetsblanding. 

Dette er viktige, 

positive tiltak, seier Pommeresche. 

– Er me tilstrekkeleg opptatt av 

jordsmonnet vårt? 

– Nei. Men det er viktig å skapa 

begeistring, og å bygge kunnskap om 

kvifor jorda er viktig, og om kva tiltak 

som kan væra aktuelle for den enkelte, 

eller i delar av landet , heller enn 

satse på like tiltak i heile landet, seier 

Pommeresche. 

Faksimile: Rapporten «Moglegheiter 

for bærekraft i europeisk jord» 

Mange tilfelle av 

eikenøttforgifting 

Fleire bønder har i haust opplevd at sau og lam på 

beite har blitt sjuke og døydd av eikenøttforgifting. 


Sauebonde Siri Tau Ursin, frå Tau i Rogaland, 

har mista ein sau og seks lam 

grunna eikenøttforgifting. 

– Eg merka at dyra vart sjuke, og 

hadde inne dyrlege. Etter kvart som dyra 

også døydde vart dei sende inn til obduksjon. 

Då kom det fram at dei hadde ete eikenøtter, 

og døydde av forgifting, seier ho. 

– Eg visste ikkje at eikenøtter er farleg 

for sau. Etter å ha delt dette i forskjellege 

landbruksrelaterte grupper på Facebook, 

kom det fram at eg ikkje er den 

einaste. Dyrlegen har meldt tilbake om 

at det i år er fleire tilfelle av eikenøttforgifting 

enn normalt, seier Tau Ursin. 

Mange tilfelle på obduksjonsbordet 

Cecilie Ersdal, førsteamanuensis ved Veterinærhøgskulen 

si avdeling i Sandnes, 

stadfestar at det i år er langt fleire tilfelle 

av eikenøttforgifting enn det plar vere. 

– Me plar oppleve eit eller to tilfelle 

kvart år, oftast i Rogaland. Nokre år stiller 

me ikkje diagnosen i det heile tatt. I år har 

me hatt tilfelle frå Lyngdal i Vest-Agder, 

Ulvik i Hardanger, samt fleire forskjellige 

stader i Rogaland. På ei veke fekk me inn 

tilfelle frå fem forskjellege besetningar. 

Det er unormalt mykje, seier Ersdal. 

– Eikenøtter er også giftige for storfe 

og hest, seier ho. 

Fleire faktorar 

Det er garvestoff i eikenøttene som er 

syndaren. 

– Me veit ikkje kor store mengder med 

eikenøtter som skal til for at sauene skal 

bli forgifta, då det er fleire faktorar som 

speler inn. Innhaldet av garvestoff i nøttene 

varierer. Det ser ut til at dei grøne 

nøttene har eit høgare nivå enn dei brune, 

som er blitt modne. Dersom sauen 

har ete mindre gras enn normalt kan 

dette også ha noko å seie. Sauen kan då 

ete meir av planter han elles ikkje plar 

ete, og kanskje vere meir mottakeleg for 

giftstoffa. I år har ikkje beitesituasjonen 

vore særleg god, og det har også vore 

mykje eikenøtter på bakken på grunn av 

sterk vind, seier Ersdal. 

Forgifting: Både veterinærar og bønder 

melder om fleire tilfelle av eikenøttforgifting 

av sau og lam, enn det dei har opplevd 

tidlegare. Illustrasjonsfoto: Dreamstime. 

Også lauvet inneheld garvestoff, men 

Ersdal seier at det er særleg nøtter ein 

finn i vomma under obduksjon. 

Tre til sju dagar 

Sjukdomsforløp avheng av mengda nøtter 

som dyret har fått i seg. Ersdal seier 

sjukdomsteikna viser seg gradvis. 

– Først kan du sjå at dyra er litt nedstemte, 

sluttar å ete, og får ei unormal 

åtferd. Etter kvart får dei også diaré. Det 

tek mellom tre og sju dagar frå dei har 

begynt å ete eikenøttene, til dei døyr av 

forgifting, seier ho. 

– Forgiftinga gir stans i vomma, og 

skadar i tarm og nyrer. Nokre kan bli 

friske, men det avheng av omfanget av 

skadane, seier veterinæren. 

– Kan bonden gjere noko for dyr som er 

blitt forgifta? 

– Det kan hjelpe med det me kallar 

symptomatisk behandling. Då må bonden 

sjå til at sauen får i seg væske, godt 

fôr, og dei kan også nytte aktivt kol eller 

matolje. Diverre er prognosane dårlege 

ved forgifting forårsaka av eikenøtter. 

Avliving bør difor vurderast, seier Ersdal. 

Ho rår bønder med eik på beite om ikkje 

å ha sau i nærleiken av trea. 

– Eit anna tiltak kan vere å gjerde inn 

det området der ein veit nøttene dett 

ned, men det beste er å unngå dette området 

heilt. 


LESARBREV 

«... det burde liggja ein 0-visjon 

til grunn for jordvernet.» 

OLAF GJEDREM 

Regjeringa sin jordvernstrategi 

er for passiv! 

I samband med statsbudsjettet for 2019, 

har regjeringa lagt fram ein oppdatert 

nasjonal jordvernstrategi, etter eit stortingsvedtak 

i februar i år. I arbeidet med å 

oppdatera strategien, blei blant anna jordvernorganisasjonane 

invitert til å koma 

med innspel på møte med statsråden. 

Eit av dei viktigaste innspela me kom 

med, var å ytterlegare redusera arealet 

for omdisponering innan 2024, altså ei 

halvering av dagens mål på 4000 da, til 

maksimum 2000 da per år. 

På same måte som FN sitt klimapanel 

ser eit behov for ei raskare utfasing 

av fossile kjelder til energi og industriproduksjon, 

treng me ei skjerping av 

jordvernmålet. Det grøne skiftet og ein 

aukande betydning av å produsere meir 

biomasse, som basis for mat, industriproduksjon 

og energi, betyr at me nå må 

setja inn kraftigare tiltak for å redusera 

nedbygging av dyrka og dyrkbar mark. 

I tillegg, og som verktøy for å få til 

denne reduksjonen, meiner jordvernorganisasjonene 

at følgjande tiltak må til, 

(regjeringa sin posisjon i kursiv): 

−− 

Styrking av vern i jordlova i samband 

med omdisponering av dyrka mark 

etter plan- og bygningsloven. 

• Regjeringa meiner jordlova er streng 

nok. 

−− 

Betre regional planlegging, utarbeiding 

av kommunale og regionale jordvernmål. 

• Regjeringa ynskjer å styrke regional 

planlegging, men nemner ikkje kommunale 

og regionale jordvernmål. 

−− 

Arealbudsjett og - regnskap over dyrka 

mark, må administrerast av fylkesmannen 

• Regjeringa kommenterer ikkje dette. 

−− 

Skjerping av fylkesmannen og fylkeskommunen 

sin adgang til motsegn 

mot planar om nedbygging av dyrka 

og dyrkbar jord 

• Regjeringa stoler framleis på betre 

jordvern med lokalt sjølvstyre enn 

meir aktiv bruk av motsegn. 

−− 

Forbod mot opsjonsavtalar knytt til 

dyrka og dyrkbar mark 

• Regjeringa ynskjer ikkje forbod, 

men vil ha ei utredning av krav om 

å tinglysa opsjonsavtalar som gjeld 

dyrka og dyrkbar mark. Landbruksdirektoratet 

har alt utreda og støtta 

tiltak om tinglysing. Her forventar vi 

at Stortinget gir ein klar marsjordre 

til regjeringa om at det er utreda nok, 

nå trengs det handling! 

−− 

Skjerping av krav om større hensyn til 

jordvernet i samband med bygging av 

infrastruktur, også knytt til midlertidige 

deponi og riggområde. 

• Regjeringa vil fylja opp arbeidet med 

jordverninteressene i arbeidet med 

gjennomføring av Nasjonal transportplan, 

men peikar bare på gjeldande 

praksis. 

−− 

Krav til nydyrking og planmessig flytting 

av mold/matjord i samband med 

omdisponering. 

• Regjeringa peikar på at det er fleire 

jordflyttingsprosjekt kor bl.a. Nibio er 

involvert, og meiner desse må evaluerast 

før det vert gjort tiltak. 

−− 

Forbud mot bygging av parkeringsplassar, 

boligbygg og næringsbygg på 

dyrka eller dyrkbar mark. 

• Regjeringa kommenterer ikkje dette 

−− 

Innskjerping når det gjeld bruk av 

dyrka mark til bygningar, vegar og 

permanente oppstillingsplassar innan 

landbruket. 

• Regjeringa vil utreda generell søknads- 

og meldeplikt i jordlova for å 

regulera landbruket si eigen nedbygging. 

−− 

Utredning av regionale jordvernfond 

som verkemiddel til finansiering av 

jordverntiltak 

• Regjeringa kommenterer ikkje dette. 

Sjølv om ein ser ei gradvis endring i regjeringa 

si tilnærming til å imøtekoma 

Stortingets krav og presiseringar når 

det gjeld jordvernstrategien, går det etter 

jordvernorganisasjonen si oppfatning 

altfor tregt, og det burde liggja ein 0-visjon 

til grunn for jordvernet. 

Som jordvernorganisasjon, set me vår 

lit til at Stortinget gir ei endå klarare innskjerping 

i den endelege behandlinga av 

den oppdaterte jordvernstrategien. 

Møte med næringskomiteen i Stortinget 

for å foreslå at komiteen tek våre 

forslag med i behandlinga av statsbudsjettet 

for 2019, vart gjennomført onsdag 

17.10. 

Olaf Gjedrem, 

Jordvernforeningen i Rogaland, på vegne 

av alle dei regionale jordvernforeningane 

og -alliansane i Norge. 

LESARBREV 

Noko å melde? 

Send teksten til 

post@bondevennen.no 

Hald teksten kort 

og poengtert. 


ATTLEGG 

Frå skrell til mjøl 

Studentar ved Danmarks tekniske universitet (DTU) har kome 

opp med ein innovativ måte å nyttiggjera biprodukt frå grønsaksproduksjon 

på. 

Frukt- og grøntleverandøren Green Engros oppmoda studentane 

til å tenka utanfor boksen for å finna måtar å utnytta 

selskapet sin årlege produksjon av 100 tonn biologisk avfall på. 

Fram til i dag har avfallet frå produksjon av snittgrønsaker og 

juice blitt til biogass eller gjødsel, og utgjort ei utgift. No har 

studentane ved DTU utvikla eit gulrotmjøl av gulrotskrellet og 

massen som er att etter juiceproduksjon. Det gylne mjølet skal 

kunne erstatta opptil halvparten av kveitemjølet i vanlege oppskrifter. 

Ved å skapa eit nytt produkt bidreg studentane dermed 

til at Green Engro potensielt kan omgjera ei utgift til ei inntekt. 

Selskapet og studentane skal no samarbeida om å vidareutvikla 

ideen. Dei håpar at gulrotmjølet vil vera på marknaden neste år. 

Kjelde: Studentane ved DTU 

Gullegodt?: Gulrotmjøl 

FAGLAG OG MØTE 

Rogaland 

Fagmøte Forum Gris og Fiskå 

Mølle 

TID: 25. oktober - kl. 19:30 

STED: Bryne Kro & Hotell 

Harald Øglend presenterer PigLog - Registrerings- 

og oversiktsverktøy for svineprodusentar. 

Armando Oropeza - fôring og dyrevelferd 

slaktegris 

Det blir servert mat etter møtet. 

Helsing Forum Gris og Fiskå Mølle 

Haustfest i Vibå 4H 

fredag 19. oktober i Hognestadhallen. 

Festen begynner kl. 19.00, men dørene 

åpner kl. 18.00. 

Underholdning, lapskaus, merkeutdeling 

og loddsalg. 

Alle velkomne! 

Styret 

Busstur med Time Sau og Geit 

Me reiser frå Undheim handelslag laurdag 

3. november kl. 09.30 og reknar med 

å vera tilbake ca. kl. 15.30-16. 

Me reiser gjennom Bjerkreim Vindkraftverk 

og ser på vindmølle parken, vidare til 

Stavtjørn for å eta middag. 

Etter middagen går turen til Veen og me 

får omvising hos Halvard. 

Der vart det og mogleg med litt smaksprøvar 

av geit. 

Heim via Gloppedalsurå og Oltedal. 

Eigenandel for turen 200,- påmelding til 

Ådne Øverland 991 58 881 innan 29/10 

Styret 

Årsmøte i Riska Bondelag 

23. oktober kl 19.30 på Hauatun 

Bengt Egil Elve fra Nortura snakker om 

kjøttferaser, og en representant fra Rogaland 

Bondelag er med oss 

Bevertning. Velkommen 

Styret 

Fagkveld i FK 

butikken,Vikeså 

onsdag 24. oktober kl 19.00. 

– Lone Vierdal snakker om relevant fôrtilskudd 

til årets fôrsituasjon. 

– Kategorisjef landbruk – Tor Magne Undheim, 

viser frem aktuelle produkter, og 

avslutter med en idémyldring. 

Meget gode tilbud i butikken den kvelden. 

Servering. Velkommen! 

Hordaland 

Voss Bondelag 

Årsmøte tysdag 30. okt. kl. 20.00 på Voss 

vidaregåande skule. 

Vanlege årsmøtesaker. 

Mona Haugland Hellesnes held innlegg 

om: 

Kva betyr landbruket for reiselivet på Voss? 

Velkommen. 

Styret 

Urfe seminar i Fitjar 

Måndag 29. oktober kl. 09.30-16.30 på Fitjar vidaregåande skule. 

Sundag 28. oktober ettermiddag; gardsbesøk med 

Vestlandsk raudkolle og Vestlandsk fjordfe 

Økonomi i melk-, ammeku- og kastratproduksjon på gamle 

kuraser. Beite- og kjøttkvalitet, driftsopplegg og informasjon 

om gamle raser. Presentasjon av Urfe og Norturas satsing. 

Utsøkt mat og foredrag ved Bjarte Finne (tidl. Hanne på 

Høyden i Bergen) 

Påmelding/informasjon 

ola.langleite@kvamssida.no, 

tlf. 916 09 081 

Unge bønder-kurs 16. - 17. november 

Kurset er et samarbeid mellom Rogaland Bondelag og 

Samarbeidsrådet i Rogaland og tar for seg blant annet eierskifte, 

juss, HMS og landbruksøkonomi. 

Kurset blir avholdt på Bryne kro og hotell og påmeldingsfristen er 

satt til 2. november. 

Pris: 500 kr enkel/750 for par til overnatting. (Inkl. frokost, lunsj og 

middag). 400 kr uten overnatting (inkluderer lunsj og middag). 

For påmelding: Tlf: 959 22 819/ E-post: marianne.osmundsen@ 

bondelaget.no 

SAMARBEIDSRÅDET 


FRÅ BONDE TIL BONDE 

Friskere spedgris 

gir økt lønnsomhet 

Tonisity Px er et tilskuddsfôr/proteindrikk til 

spedgris fra dag 2. 

Forskning viser at Tonisity Px hjelper spedgrisen 

gjennom kritiske faser og øker antall avvente gris 

med 0,5 gris per kull*. 

I tillegg bidrar det til produksjonsfremgang ved 

at det gir økte avvenningsvekter. 

Nyhet! 

LIVDYR 

Kåra vêrlam - Kvit Spæl 

2 stk., begge O-indeks 121. 

Jostein Røysland 

Tlf 907 67 393 

Vaksen vêr, 

norsk kvit, til sals. 

Tlf. 916 64 702 

Gammelnorsk verlam 

m/horn, flere farger, til salgs. 

Tlf. 911 97 878 

HALM/STRØ 

Norskprodusert strøog 

amm. beh. halm 

i 4 kantbunt til salgs. 

Tlf. 95 74 45 84/991 08 360 

Spøneballar 

til salgs 

Otto Topdal, tlf. 99 16 21 11 

Nybygg eller 

rehabilitering? 

Ta kontakt med AH Bygg A/S 

Vi har solid erfaring med 

alle typer bygninger 

til landbruket 

Møllevn. 12 - 4360 Varhaug 

Tlf. 51 79 85 79 

Fax: 51 79 85 78 

Kombivogn 2 x 4m 

45.000,- + mva 

HØY 

Norsk høy selges (H2) 

Tlf. 957 30 060 

Frøhøy, tørrhalm og 

høyensilasje selges 

Leveres med bil direkte på gården. 

Tlf. 970 90 902 

Frøhøy selges 

Tlf. 952 93 457 / 905 65 247 

Høyensilasje i plast selges, 

levering på garden. 

Ta kontakt for tilbud. 

Tlf. 48 47 80 52 

ARBEID UTFØRES 

Norsk saueklipper ledig 

Tlf. 974 24 654 

Saueklipping utføres 

i Dalane og deler av Agder. 

Nils Ørjan Hamre Tlf. 911 03 612 

Rubrikkannonsar under 

«Frå bonde til bonde» 

blir lagt ut gratis på 

nettsida vår, 

www.bondevennen.no 

0-2 mm maskinsand 

gis bort 

mot henting 

Kan blant annet brukes til: 

- Tetningsmasse 

- Oppfyllingsmasse 

- Jordforbedring 

(inneholder gjødsel) 

Tilbudet gjelder ut 2018 

Velkommen til 

NorStone Røyneberg 

Røynebergveien 24 

4052 Røyneberg 

Tlf: 51 64 77 30 

www.norstone.no 

Solceller og batterier til landbruket 

*Kilde: Tonisity Tech Bulletin PX-18-01 

Tlf: 905 56 907 / 405 50 644 www.kvernelandenergi.no 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Me gratulerer Åsne Breidablik Hustoft og Ståle 

Hustoft på Nedstrand med nytt fjøs til mjølkekyr 

Vi har levert og 

montert 2 delt 

vannmadrasser 

Tlf. 900 45 775 

post@gladq.no 

www.gladq.no

Meisling og utrensk av fjos for ombygging. 

Rilling av gulv og spaltegulv. 

Egil Håland 4360 Varhaug 51 43 04 94 / 41 69 96 17 

www.Toppaland.com 

Hytter, innredning og utstyr for fôring 

og stell av kalver. Tel. 908 26 618 

www.godkalven.no 

For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 

Opp? 

Behov for lift? 

Vi har utleie på Bryne, 

Vigrestad og Harestad 

i Randaberg. 

Ring oss på 970 85 666 

og nå nye høyder! 

www.ekstralift.no 

TRELAST 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03 

99 15 52 33 

Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

borge.meland@gmail.com 

Mob.: 911 74 250 

Vi leier ut minigravere 

fra 1,7 til 2,6 tonn, med 

eller uten fører hytte. 

Meislehammer, steinklype, 

hyggelige priser. 

Ring 970 85 666! 

www.ekstragraver.no 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka – Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no 

Vi utfører alt innen 

bolig- og landbruksbygg 

Nybygg - påbygg - rehabilitering 

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER: 

- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser 

- Sandwichelementer - Eternittplater 

- Plastmoplater - PVC vindu og dører. 

Ta kontakt for pris. 

Ta kontakt på telefon 991 57 987 

oskar@vigrestadbygg.no 


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura, 

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00. 

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen 

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding 

på Min side er fristen onsdag 

morgen kl. 06:00. 

Frokostmøte om Unge bønders psykiske helse 

På Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober ble 

samarbeidsprosjektet Unge bønders psykiske 

helse lansert på et frokostmøte på Landbrukets 

hus. Nortura sammen med flere landbruksorganisasjoner 

er med i prosjektet. Landbruks- og matminister 

Bård Hoksrud og statssekretær Anne 

Grethe Erlandsen fra Helse- og omsorgsdepartementet 

var også tilstede. 

– Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag innledet 

møtet. Vi fikk også høre en sterk historie fra en ung 

bonde som selv har opplevd dette i familien, og dermed 

merket dette sterk på kroppen, sier Eli Berven som er 

rådgiver på gris i region Øst og nybrukerkoordinator i 

Nortura. 

Nortura var til stede under åpningen, og vår visekonsernsjef 

Hans Thorn Wittussen sier han er glad for at 

Nortura får være med som en av samarbeidspartnerne 

sammen med andre landbruksorganisasjoner og Mental 

helse ungdom. 

Det var en flott markering av oppstarten på et viktig 

prosjekt. 

– Dette engasjerer meg fordi ungdommen er framtiden 

for landbruket og skal vi lykkes med den, er det viktig 

at vi som enkelt mennesker er robuste mennesker 

- når utfordringer kommer. Vi har alle en psykisk helse 

og gjennom å spres kunnskap om hva som er klokt å 

Dyrevelferdsprogram for slaktegris 

Dyrevelferdsprogrammet stiller krav om systematisk 

dokumentasjon og regelmessige veterinærbesøk, 

loggføring av håndtering av sjukdom 

og skadde dyr, tettere oppfølging fra slakteriene 

og økonomiske sanksjoner ved avvik fra kravene. 

Grunnlaget for programmet er Helsegris. 

Det er Animalia som administrerer og utvikler Helsegris, 

og Helsegris er nå klart til å ta imot registreringer fra produsenter 

av slaktegris. Ved hjelp av Helsegris skal status 

for dyrevelferden i besetningen dokumenteres. En godkjent 

Helsegrisstatus oppfyller kravene i KSL-svin. 

Dersom ikke kravene i dyrevelferdsprogrammet blir 

overholdt, og avvik ikke blir lukket innen oppgitt frist, 

resulterer det i et trekk på slakteoppgjøret på 0,50 kr/ 

kilo. Dette trer i kraft fra 1/1-2019. 

Hva du som leverer slaktegriser må gjøre nå om du 

ikke har registrert deg finner du informasjon om på 

medlem.nortura.no/gris. Det er også sendt ut informasjon 

på e-post. 

Foto: Anne Cathrine Wangberg, Norges Bondelag 

gjøre for å unngå psykisk uhelse er etter min mening 

viktig, sier Wittussen. 

Prosjektet ledes av Mental Helse Ungdom og er et 

samarbeid med Norges Bondelag, TINE SA, Nortura SA, 

Norsk Landbrukssamvirke, Norsk Landbruksrådgivning, 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Bygdeungdomslag 

og Ruralis. 

Frokostmøtet kan du også i ettertid se på livestream 

fra Norges Bondelag sin facebookside. 

Prisendringer 

Fra mandag 15. oktober øker avregningsprisen 

for gris med kr 0,40 per kg. Endringen skyldes 

økt engrospris i tråd med varslet prisløype. 

Auka betaling for å 

slakte sau etter sesongen 

Frå veke 43 til og med veke 48 er det auka pris 

på sau, best pris i veke 44 til og med veke 47. 

Omsetningsrådet vedtok i august at omsetningsavgifta 

på sau skal reduserast med kr. 2,- i vekene 

43-48 (22. oktober - 30. november). Med auka 

engrospris og grunntilskot i vekene 44-47 (29. oktober 

- 23. november), gjer det at prisen i desse vekene 

er kr. 6,- per kg høgare enn i september og fram auken 

no i oktober. 

Bakgrunnen er å få større mengde av saueslaktinga 

etter den tyngste lammesesongen. Det har 

kvart år vore stimulert til å slakte sauen utanom dei 

vekene med mest lam. 

God tilgang på fôringsdyr 

Nortura har god tilgang på fôringsdyr av ulike 

kategorier og begge kjønn. Det er ennå ventet 

innmeldinger av gode fôringsdyr for levering 

utover høsten. 

– Tomme binger/båser gir 0 i dekningsbidrag så 

kontakt oss nå, oppfordrer livdyrsjef Odd Finnesand. 

– Tilgangen av fôringsdyr vil være best nå i tiden 

fremover, erfaringsmessig avtar dette før frost og 

snø preger værbildet. 

Selgere: 

• Alle dyr må være registret 

(sjekk at de ligger inne med rett genetikk) 

• Dyr du ikke ville vært mottaker av skal 

heller ikke formidles 

• Meld inn i god tid 

• Vær obs i forhold til BRSV/BCoV 

• Egenerklæring 

Kjøpere: 

• Meld ditt behov i god tid 

• Sjekk fôringsdyr godt ved mottak 

Kontakt oss på tlf. 48 12 04 00. 

Bjarte Myren inn i fagutvalg 

storfe og AU-Vest 

Bjarte Myren fra Bjordal går inn i fagutvalg storfe i 

Nortura og arbeidsutvalget i region Vest etter at 

Magne Riise har trukket seg fra vervet. Myren var 

første vara. 

KADAVERHENTING 

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

MEDLEMSBUTIKKER 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 / 959 48 785 

Egersund 916 13 256 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Bergen (returslakt) 906 59 946 / 957 84 406 

Sogndal 468 84 540 

NØDSLAKT 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre 977 75 210 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Returadresse: 

Bondevennen 

PB 208, sentrum 

4001 Stavanger 

Grovfôrmangel? 

Start tidlig planlegging for å drøye grovfôret 

Vanlig fôring Erstattes med Du sparer 

Standard fôrblanding 

til melkeproduksjon 

FORMEL Fiber Elite 

(+ 25% i mengde opptil 18 kg) 

Spar opptil 40 % grovfôr 

(15-20 kilo grovfôr pr dyr og dag) 

Vanlig fôring Gis i tillegg Du sparer 

Standard fôrblanding 

til melkeproduksjon 

3-5 kg FK Fiberfix / 

2-3 kg FK Roesuper 

15- 20 kilo surfôr pr dyr og dag 

10- 15 kilo surfôr pr. dyr og dag 

For mer detaljer: fkra.no eller ta kontakt med en av våre konsulenter. 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Bv3118

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?