Bv3218

Årgang 121 • Nr. 32 • 26. oktober 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Til VM med 

Jærosten

GJØDSEL- 

KAMPANJE 

Bestill gjødsel i høstkampanjen innen 9. november. 

Da er du sikret levering og har gjødsla klar til våren. 

Kampanjerabatt 

2% bestillingsrabatt på all gjødsel i hele perioden 

(22. oktober – 9. november) 

Termintillegg på kr 50,- pr. tonn på all Fullgjødsel, 

NPK og NK-gjødsel fra 1. november. 

Pris 

Prisliste for oktober og november finner du på fkra.no 

Gjødselprisene for våren 2019 er ennå ikke fastsatt, 

men i 9 av 10 år er det lønnsomt å handle NPK-NK 

gjødsel om høsten. 

I gjennomsnitt for de siste 5 årene har gjødsel pri sene 

økt med drøyt 15% fra kampanjestart fram til vå r onna 

Tidlig kjøp gir normalt en forrentning på ca. 20% p.a. 

I grafen under ser du prisutviklingen på Fullgjødsel 

22-2-12 fra høstkampanjen i fjor til april-mai i år. 

Da var prisforskjellen kr 580,- pr. tonn. 

4600 

4500 

4400 

4300 

4200 

4100 

4000 

3900 

3800 

3700 

3600 

Levering 

Gjødselbestillinger levert med FKRA transport 

blir utkjørt fortløpende. 

For å få kampanjebetingelsene forplikter du deg 

til å ta imot gjødsla når det passer FKRA. 

Gjødsel som skal avhentes må tas ut så snart 

som mulig og innen 30. november 2018 

Bestillinger som ligger igjen etter november 

vil få desember pris uten bestillingsrabatt. 

For mer info se fkra.no 

For spørsmål, eller henvendelser, kontakt: 

Frank Morten Levang tlf. 970 53 822 

E-post: levang@fkra.no 

Ole Tjemsland tlf. 970 53 816 

E-post: ole.tjemsland@fkra.no 

Bestill på www.fkra.no 

– ring vår ordretelefon 

994 30 640 

eller din FK butikk/ 

FK-forhandler. 

Oktober og februar var kampanjeperioder

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN 

Etterlyst: Unge ord 

Bothild Å. Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Når talet på bønder går ned, er det ekstra 

viktig å heia på dei unge kreftene 

som satsar på matproduksjon. Snittalderen 

for norske bønder er 54 år. Globalt er 

gjennomsnittsalderen omlag 60 år - og 

aukande. Ingen stader er det sjølvsagt at 

dei unge vil ta over og føra drifta vidare. 

Og ingen stader er rekrutteringa stor 

nok til å erstatta dei gamle. 

Dårleg betaling, utarma naturressursar, 

fysisk slit og fordommar gjer bondeyrket 

lite attraktivt i mange land. Dersom bøndene 

held fram med å gråna verda over, 

vil det etter kvart påverka matproduksjonen 

– og oss alle, uansett alder. 

Denne veka har Bondevennen vore på 

Ung bonde-arrangementet på Voss i 

Hordaland, samt på fagmøte med ungdomen 

i Jæren Young Cowboys. Seinare 

i haust går storarrangementet Ung 

bonde-samling 2018 av stabelen på Lillestrøm. 

Fleire liknande, mindre samlingar 

finn no stad, landet rundt. 

Fellesnemnaren for desse arrangementa 

er program tettpakka med kunnskaps- 

og erfaringsformidling, samt rom 

til spørsmål om alt det dei ferske bøndene 

lurer på – frå teknologi via økonomi 

til familieliv. Dette er viktige møteplassar 

for inspirasjon, fagleg påfyll og samvær 

mellom dei som står på terskelen inn i 

næringa. 

I Noreg er kåra for bønder langt betre 

enn i dei fleste andre land. Å produsera 

mat er nesten trendy. Bøndene ber stolt 

yrkestittelen på t-skjortebrystet. Jo meir 

folk erkjenner at global oppvarming utfordrar 

matproduksjonen, jo meir dei 

forstår kor risikofylt det er å setta lit til 

internasjonal handel, di meir innser dei 

vonleg kor verdifull bonden er for vår beredskap. 

Utfordringane står likevel i kø. Du skal 

vera målmedviten, sta og hardtarbeidande 

for å gå på, trass klimaendringar, uføreseieleg 

politikk og marknadstrendar. 

Du skal kjempa for å halda gløden, når 

avstanden til nærmaste yrkesfelle blir 

stadig lengre. 

På veg inn i denne røynda – før vane sløvar 

den kritiske sansen og alder gjer kål 

på kampviljen, er det viktig at dei unge 

tek ordet – og får koma til orde. Tradisjon 

og nedarva kunnskap er gull verdt, men 

når heile grunnlaget for landbruket slik 

me kjenner det no er i ferd med å endra 

seg, trengst kritiske spørsmål og djerve 

tankar. 

Innovasjon og utvikling er ikkje berre ny 

teknologi, slik ein kan få inntrykk av på 

mange landbruksarrangement for tida. 

Verkelege endringar startar med å utfordra 

seg sjølv og eigen praksis i frisk debatt 

om korleis ein kan gjera ting betre. 

Kor er bondeungdomen som verkeleg 

utfordrar den eldre garde i faglag og organisasjonar? 

Landbrukets unge kunne 

godt ta meir lærdom av ungdomsorganisasjonane 

til dei politiske partia, som 

med modige framlegg freistar å flytta 

debatten i moderpartia framover. 

Dei unge vil gjerne vera der det skjer. Om 

bondeungdomen ryddar seg større plass 

i debatten om korleis morgondagens 

landbruk skal sjå ut, kan det vera at fleire 

får augene opp for ein karriere i matproduksjonen. 

Slik kan valet av bondelivet 

for nokon kanskje bli litt meir sjølvsagt. 

BONDEVENNEN Nr. 32 - 26. oktober 2018 3

REDAKTØR 

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012 

REDAKSJONEN 

Sjur Håland (red. leiar) 

sjur@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972 

GRAFISK 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 65 

ANNONSAR 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENT 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENTSPRIS 2018 

kr 1100,- 

Ilan Sharoni: Teikningar 

Ålgård Offset AS: Trykk 

BLI FAST ABONNENT 

AV BONDEVENNEN! 

NKSmågodt 

No kan dei ta seg ei pære, Sau og Geit, vêraringar, samvirke og alle andre som balar 

med husdyr og avl. For løysinga på overskotet av sau var å finne der ein minst venta 

det – blant modelljernbaneentusiastane på hobbymessa på Figgjo i helga. Tre av dei, 

Einar Undal (f.v.), Terje Ollestad og Jan Førland, stilte opp for å illustrera proporsjonane. 

Med den nye smågodt-sauen deira, er kjøtlagra ein saga blott, metanfisen 

fordufta og rovdyrproblemet løyst, då sauen lett går i skjul bak ein kongle. Sugen på 

semin? Modelljernbaneverkets hovudkontor har katalogen. 

UTGJEVAR 

Bondevennen SA 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

EIGARAR: 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Nortura SA 

Tine SA 

FRÅ ARKIVET 

For 50 år sidan 

Saueavlen 

I desse dagane er det lagt fram ei ny innstilling 

i jordbruket vårt. Denne gongen 

dreier det seg om saueavlen. Av innstillinga 

vil det gå fram at ein ikkje ser seg 

nøgd med det utvalsarbeidet som blir 

drive i sauehaldet i dag. Vi trur ikkje dette 

er overraskande for nokon sauehaldar. Vi 

trur også at dei aller fleste saueavlarar 

vil godta hovudkonklusjonane i innstillinga. 

Men derimot kan vi godt tenkja oss 

at meir underordna, meir spesielle sider, 

vil vekkja diskusjon. 

Frå BV 43 - 1968 

For 100 år sidan 

Opbevaring av poteter 

I aar er potetavlingerne gjennemgaaende 

smaa og det gjælder om at de opbevares 

paa en omhyggelig maate, saa 

svindet blir mindst mulig. Særlig gjælder 

det de smaa private beholdninger, som 

blir opbevart i kjældere, blir behandlet 

paa den rette maate. Som en hovedregel 

for opbevaring av poteter i kjælder saavel 

i store som smaa partier gjælder, at 

kjælderen maa være mørk, kjølig, men 

frostfri og nogenlunde tør. 

Frå BV 43 - 1918 

4 Nr. 32 - 26. oktober 2018 BONDEVENNEN

HØYR! 

Årgang 121 • Nr. 32 • 26. oktober 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Ikkje stritt imot ny kunnskap 

– Bøndene i Rogaland må ikkje stritta imot når 

kunnskapen om dyrs behov utviklar seg, seier NOAHleiar 

Siri Martinsen. Dyrevernorganisasjonen har meldt 

54 svinebønder til politiet for brot på dyrevelferdslova. 


Politiet la først vekk alle meldingane, 

som NOAH fremja etter innsyn i Mattilsynet 

sine dokument frå tilsynskampanje 

på slaktegris. NOAH anka, og når Bondevennen 

snakkar med Siri Martinsen 

har ho nett fått vite at fleire av sakene vil 

bli tatt opp att. 

– Alle 54 sakene handlar om alvorlege 

lovbrot, slik me ser det, seier Martinsen. 

Feil handtering av sjuke og skadde dyr 

er berre nokre av forholda NOAH reagerer 

på. 

– Det er viktig at lovbrot med liding til 

følgje får ein rettsleg reaksjon, for den allmennpreventive 

verknaden og for å syna 

at samfunnet tek dyrs liding på alvor. 

– Politiet sine ressursar er avgrensa. Bryr 

ikkje NOAH seg om det? 

– Jo, absolutt. Og ressursane bør 

blant anna brukast på å rettsforfølgja 

lidingar for dyr som er følgje av brot på 

regelverket. Det er svært viktig at me får 

auka rettspraksis både på alvorlege og 

moderat alvorlege brot på dyrevelferdslova, 

samt at politiet får meir erfaring 

med å forfølgja desse. At slike lovbrot 

går ut over tenkjande, følande skapningar, 

er meir alvorleg enn øydelegging av 

ting, seier Martinsen. 

– De har ikkje tillit til Mattilsynet og dyrepolitiet? 

– Jo, og nettopp difor har me meldt 

Foto: Bente 

Isefjær/NOAH 

«Dette handlar 

ikkje om å fremja 

vårt syn, men om 

å reagera på klåre 

lovbrot.» 

desse sakene, fordi me har tru på at det 

nyetablerte dyrepolitiet tar dette alvorleg. 

Når det gjeld Mattilsynet handlar det ikkje 

om ikkje å tru på dei. Dei har sjølv sagt 

at dei truleg melder for få saker. NOAH vil 

at dei skal involvera politiet i fleire saker. 

Samhandlinga har byrja å bli betre. 

– I kva grad prøver NOAH å koma i dialog 

med bøndene for å fremja synet dykkar? 

– Dette handlar ikkje om å fremja vårt 

syn, men om å reagera på klare lovbrot. 

Me kan godt vera i dialog om både dyrs 

rettar og framtidsretta landbruk, men 

her dreier det seg om at det er rett å gi 

ein rettsleg reaksjon på lovbrot som har 

ført til dyrs liding. 

At frustrasjonen er stor blant bøndene 

som har blitt meldt, tek Martinsen med 

fatning. 

– Det er også stor frustrasjon blant folk 

som er opptatt av dyrs rettar og velferd 

når dei ser at denne typen dyrehald føregår 

utan rettsleg konsekvens, seier ho. 

Om nokon reagerer mot at NOAH påpeiker 

alvoret, og ikkje mot sjølve lovbrota, 

seier det mest om dei som reagerer 

slik, meiner Martinsen. 

NOAH-leiaren har ei oppmoding til rogalandsbonden. 

– Innsjå at kunnskapen om dyrs behov 

stadig utviklar seg. Det er viktig at me tar 

denne kunnskapen imot, og ikkje strittar 

imot. 

Framside: Jærosten skal konkurrera 

med 3000 ostar frå heile verda på 

Oste-VM i Bergen denne helga. Hans Voll 

har produsert den smakfulle osten sidan 

2002. Foto: Sjur Håland. 

DENNE VEKA I BONDEVENNEN 

REPORTASJAR 

SMOK – med kontroll på drifta....................................10 

Til Grieghallen med Jærosten......................................20 

AKTUELT 

Bønder må byggja nettverk...............................................6 

Blanda mottaking for ny merkeordning.........8 

Frå underskot til overskot til balanse................16 

Ingen har sagt det skal vere enkelt!....................17 

Samla for kunnskap......................................................................18 

FAGLEG 

Rypa reddar skotsk lynghei...............................................14 

DESSUTAN 

– Noko har kome i ulage........................................................13 

Kjøtt satt i spill......................................................................................22 

Lesarbrev.......................................................................................................24 

Bokomtale....................................................................................................25 

Tid for lam....................................................................................................26 

Faglag og møte.....................................................................................27 

VEKAS SITAT 

Til VM med 

Jærosten 

«Å drive med 

sau er ikkje for 

puslingar» 

ARVID REIERSEN 

SIDE 16 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Bønder må byggja nettverk 

Kvifor bli bonde, kva skal til, og korleis er eigentleg det ofte einsame 

bondelivet i fjøs og på eng? På Voss fekk unge bønder nokre svar og 

mange utfordringar å tyggja drøv på. 

Sjur Håland 

– Er ein bonde, er ein ofte åleine i kvardagen. 

Difor er det tvingande nødvendig 

å byggja nettverk, understreka møteleiar 

Leif Arne Lirhus. 

Nær 40 unge bønder frå heile Hordaland 

var samla på Voss under fanene til 

Hordaland Bondelag, Nortura, Felleskjøpet 

og Tine førre helg. Intensiv kursing i 

samvirketeori, marknadsregulering og 

dyrevelferd, var mellom tema på Ung 

bonde-samlinga. 

Lirhus var eldst i søskenflokken, hadde 

interessa i botn og fekk støtte hjå foreldra. 

Han tok agronomutdanning på Voss og tok 

over garden. Driftsapparatet var slite. Det 

som var planar om ei smittesluse, vart etter 

kvart eit nytt fjøs der han no produserer 

290.000 liter mjølk i året. 

No har Lirhus passert 40 år, og var 

dermed blant veteranane på samlinga. 

Det betyr ikkje at råda hans var avleggs. 

– Det som starta med interesse for 

dyr og maskinar har blitt ein meiningsfylt 

jobb som handlar om å produsera 

mat, var blant erfaringane han delte. 

Lys i Myrkdalen 

Han oppmodar kollegaene sine til å lyfta 

blikket, sjå den store samanhengen og ta 

innover seg viktigheita av yrket. 

– Me lever av mat, og må produsera 

meir til fleire folk i åra framover. Dermed 

gir det meining i å vera matprodusent, 

også på ein fjellgard i Myrkdalen der me 

berre har fire månadar i året utan snø. 

Bondeyrket kan vera einsamt. Familie, 

venskap og samvær mellom kollegar 

må pleiast, i følgje Lirhus, som ut frå 

eigne røynsler i byggeperioden åtvarar 

mot å arbeida seg tom. Han synte til dei 

fem råda for god bondehelse, som nyleg 

vart lansert av Norges Bondelag, Norsk 

Bonde- og Småbrukarlag og NLR. 

– Start dagen med eit morgonmøte 

med deg sjølv. Strukturer kvardagen. 

Plei det sosiale nettverket ditt, også når 

du ikkje treng det. Syt for nok svevn og et 

sunt og regelmessig. 

Tilrår engasjement 

Også fylkesleiaren i Hordaland Bondelag, 

Kjetil Mehl, understreka at bondekvardagane 

kan vera beintøffe. Han har 

vore tillitsvalt sidan 2007, og heldt fram 

engasjement i landbruket sine lag og organisasjonar 

som nettverksbyggjande, 

helsefremjande og nyttig for å styrka 

bøndene sin posisjon. Gamle slagord går 

ikkje av moten. Heller ikkje i Hordaland. 

– Me treng framleis å stå saman. 

Samhald og samvirke gir tryggleik, styrke 

og makt, sa fylkesleiaren til bondeungdommen. 

Gløymer regnet og ser framover 

Kjersti og Oddmund Hjelmeland frå Omvikdalen gler seg over bondeyrket. 

Dei ser framtida i beitebruk og matproduksjon på Vestlandet i staden for å 

uroa seg unødig over regnet som fall i går. 

Sjur Håland 

Leif Arne 

Lirhus 

Kjetil Mehl 

Småbarnsforeldra Kjersti og Oddmund 

Hjelmeland tok med seg den fire månadar 

unge minstejenta Olina på arrangementet 

Ung bonde 2018 i Hordaland. Thor 

Olav på fem år og toåringen Johanna blei 

passa godt på heime. Dei to bøndene er 

klare på kor viktig det er å koma saman 

med andre unge bønder. 

– Me treng å bli kjent med nye folk, 

bygga nettverk og bli engasjerte av folk i 

same situasjonen som oss, seier dei. 

Starta med mjølk 

Heilt ferske er bøndene frå Omvikdalen i 

Kvinherad ikkje. Kjersti (27) og Oddmund 

(33) tok over garden etter foreldra hans i 

2014. I starten dreiv dei med sau og hest 

og var aktive i ei mjølkesamdrift. Sidan 

dei nytta båsfjøset til kalvar og kviger, 

gjekk det greitt å få løyve til å starta opp 

att med mjølkeproduksjon på eigen gard. 

– Kva fekk dykk til å velja bondeyrket i 

desse ulvetider? 

– He, he. Me har ikkje problem med 

ulv hjå oss, smiler Oddmund. 

– Å bli bønder har eigentleg vore eit 

heilt naturleg val for oss, legg Kjersti til, 

og held fram: – me er engasjerte og interesserte 

begge to, det er viktig. Etter at 

me gjekk ut av samdrifta og fekk heim 

mjølkeproduksjonen har engasjementet 

og vissheita om at me har gjort det rette 

valet forsterka seg. 



Positive: – Me er skrudde saman slik at me lett gløymer det som har vore negativt. Det er gildare å sjå framover og å ta med seg alt det gode, 

seier bøndene Kjersti og Oddmund Hjelmeland, her med minstejenta Olina. 

Delar interessa 

Oddmund tar seg likevel tid til å ta noko 

arbeid utanom bruket. Medan ho er særleg 

glad i dyra, har han i tillegg interesse 

for maskinar og mekanikk. 

– Ein god kombinasjon, erfarer dei. 

– Å kunna i hovudsak ha arbeidet heima 

og driva med dyr og det me likar best, 

er fantastisk flott. Ikkje minst i den fasen 

me er i no, med tre små ungar. Me har alt 

rundt oss, og slepp å bruka bil for å koma 

til og frå, seier Kjersti. 

Dei har hestar, 12 vinterfôra sauer 

og mjølkekyr som fyllar kvoten på kring 

100.000 liter. Alt kan ikkje målast i pengar. 

Familien er omgitt av eit fantastisk 

kulturlandskap. 

– Me har det gjerne litt for travelt til 

å alltid oppdaga dei viktige verdiane her 

på Vestlandet. Lite kan målast med ein 

fin solnedgang, ein sommarkveld ute på 

beite i lag med dyra, seier Oddmund, og 

får eit stadfestande blikk av Kjersti. 

Ikkje redde 

– Kva med alt det som kan opplevast som 

negativt og trugande. Klimaendringane for 

eksempel. Regn i fjor og tørke i år. Blir de 

skremt? 

– Eigentleg ikkje. Me er skrudde saman 

slik at me lett gløymer det som har 

vore negativt. Det er gildare å sjå framover 

og å ta med seg alt det gode. Mykje 

regn er utfordrande i vårt område, det er 

me vane med. I fjor var det særleg galt. I 

år kom det til slutt regn nok til at me fekk 

berga totalavlinga sånn nokolunde. Me 

har ikkje andre val enn å tilpassa oss dei 

klimaendringane som kjem. Det har vore 

skog på Hardangervidda før. Kanskje blir 

det slik om tusen år. Me får ta det etter 

kvart som det kjem. 

– Samvirke er tema. Kva betyr ordet for 

dykk? 

– Sjølv om me også nyttar oss av ein 

privat forretningsforbindelse, er det ikkje 

vanskeleg å skriva under på at fellesskap 

og samvirke er viktig, ikkje minst for at 

me skal få så gode prisar på produkta 

våre som råd. Tine-rådgjevaren vår går 

det forresten ikkje an å skryte nok av. 

Kombinasjonsbruk 

Kombinasjonsbruk er nøkkelen, i følgje 

dei to, som kjem til å halda fram med 

hest, sau og kyr. 

– Beita på garden utgjer ein stor ressurs, 

og denne husdyrkombinasjonen 

gjer at me kan utnytta beita optimalt. Du 

kan godt skriva at me har dei grønaste 

beita i heile dalen, ler Kjersti. 

Å etablera nettverk i gode dagar for å 

ha nokon å støtta seg på når motbakkane 

kjem, har vore tema på samlinga. 

– Me er heldige og har stor trafikk til 

og frå garden. Støtta, særleg etter me 

starta med mjølk, har vore stor. Folk 

rundt oss set pris på oss og det valet me 

har gjort. Det betyr mykje. Så har me eit 

aktivt bondelag heime. Det betyr enormt 

mykje for trivsel og helse å koma i lag 

med andre, seier dei to. 



Blanda mottaking for ny merkeordning 

Nortura har relansert Gilde Edelgris med eiga velferdsmerking på emballasjen. 

Omdømetiltaket er kontroversielt. 


Norsk svinenæring har vore i motvind 

det siste året med avsløringar av dårleg 

dyrevelferd og minkande sal. For å betre 

omdømet relanserte Nortura nyleg Gilde 

Edelgris, denne gong med ein ny standard 

for dyrevelferd, og med velferdsmerking 

på emballasjen. Tiltaket blir 

kalla «Griseløftet». 

– Mediebiletet det siste året har vist at 

det er naudsynt å få fram at norsk dyrevelferd 

er god, seier Karin Røhne, Fagansvar 

gris i Nortura, til Bondevennen. 

Arbeidet med relanseringa av Gilde 

Edelgris starta for eitt år sidan, og byggjer 

vidare på Edelgris-konseptet som 

først vart etablert på midten av 1990-talet. 

– Me har vurdert kva verdiar som skal 

leggast inn i denne merkevaren, og har 

kome fram til auka synleggjering av -, og 

medvit kring norske dyrevelferd. Målet 

er å styrke merkevaren Edelgris, og å 

skape meirverdi gjennom god dokumentasjon 

av dyrevelferd, seier Røhne. 

Det er første gong Nortura presenterer 

varer med velferdsmerking i sitt sortiment. 

– Men dette er ikkje eit særnorsk fenomen. 

I andre land har velferdsmerking 

på kjøtt blitt godt etablert, og det dukkar 

heile tida opp nye konsept med denne 

type merking, seier Røhne. 

Karin Røhne 

Fire kategoriar 

Velferdsmerkinga blir presentert som 

fire kategoriar: EU-standard, norsk standard, 

Edelgris, og utegåande. 

– Dei tre øvste standardane er merka 

med eit hjarte, i tillegg til talet. EU-standarden 

har ein sirkel. Edelgris er sett til 

høgare enn norsk standard, fordi det er 

eit forsterka krav til velferd i desse besetningane, 

forklarar Røhne. 

EU-standarden blir sett som lågaste 

standard. Røhne forklarar dette med at 

norske reglar er strengare. 

– Til dømes har me andre haldføreskrifter 

til gris, det er ikkje lovleg med 

fiksering av purker, og me har strengare 

plasskrav, seier ho. 

Edelgrisen skal ha betre plass og 

fleire moglegheiter for aktivitet og kvile. 

Dette krev ekstra innsats frå bøndene. 

– Grisene skal blant anna ha ein optimal 

kombinasjon av strø og rotemateriale, 

dei skal ha ein god helsetilstand og 

vere under gjennomsnittet på behandling 

med antibiotika, seier Røhne. 

Utegris 

At utegåande gris har fått øvste rangering, 

har vekt reaksjonar blant ein del 

svineprodusentar. 

– Per i dag er det ikkje kjøt frå utegris i 

Nortura sitt sortiment av Gilde Edelgris, 

seier Røhne. 

– Dersom Nortura får førespurnadar 

frå kundar som ønsker denne typen kjøt, 

vil me sjølvsagt vurdere det. Det er ikkje 

uproblematisk når gris skal gå ute, men 

gitt gode system og produksjonsformar 

som sikrar smitterisiko, er det ingen som 

Trur på konseptet 

Ragnhild Stokka Dyngeland, kombinertprodusent 

med sal av smågris, på Lye på 

Jæren, er positiv til Griseløftet og relanseringa 

av Edelgris. 

– Eg har tru på konseptet, og eg har 

signert på Griseløftet, seier ho. 

Griseløftet inneberer krav om betre 

plass, noko Stokka Dyngeland har gode 

erfaringar med. 

– Etter kvart som me avvente fleire 

ungar, måtte eg tilpasse talet på kull til 

plassen i smågrisrommet. Det gjer at eg 

har færre sugger enn eg har hatt tidlegare, 

seier ho. 

– Halebitingsprosenten hjå meg har 

det siste året vore på under éin prosent. 

Det kjem av fleire tiltak, seier bonden, og 

forklarar: 

– Dyra har meir plass og får grovfôr 

kvar dag. Det gir mindre stress blant 

dyra, og mindre halebiting. Dyra veks 

fortare på mindre kraftfôr, og eg nyttar 

mindre tid på måkearbeid då det er mindre 

skit i gardane. Det er også mindre 

«brannslukking» i kvardagen. 

Stokka Dyngeland synast det er for 

tidleg å seie noko om korleis Griseløftet 

og velferdsmerkinga kan ha noko å seie 

for marknaden, men ho vonar det vil ha 

positive ringverknadar. 

– Kanskje det til og med kan gi eit positivt 

utslag på overproduksjonen? Det 

kan bety ei betre betaling for produkta, 

seier ho. 

Griseprodusenten meiner at hovudtyngda 

av norsk gris har det godt, men at 

medieoppslaga det siste året har vist at det 

er mykje i næringa som ikkje er godt nok. 

Ragnhild 

Stokka 

Dyngeland 

– Me har alle eit forbetringspotensiale, 

seier ho. 

Den nye merkeordninga set utegrisen 

høgast på velferdsskalaen. Stokka Dyngeland 

er skeptisk. 

– Eg stiller meg litt spørjande til dette, 

utan at eg har eit betre forslag. Utegris 

tek mykje plass, og kjem ikkje utan smitteproblematikk. 

Denne produksjonsmåten 

er nok for nokre få. 



Nytt i hyllene: Forbrukarane skal 

få velje kjøt frå dyr som lever 

med strengare velferdskrav. 

vil seie at det er feil med omsyn til dyrevelferd 

at dyr få gå ute, seier Røhne. Ho 

legg til: 

– Dette vil til slutt bli eit dyrt produkt, 

til ei smal forbrukargruppe. 

Nettdebatten har gått friskt i kjølvatnet 

av Edelgris-relanseringa. Fleire 

meiner Nortura opnar for rangering av 

svinekjøt. Røhne er ikkje samd. 

– Eg vel å snu på det, seier ho, og utdjupar: 

– Kvifor skal me ikkje ha denne merkinga? 

Det fins forbrukarar som vil betale 

meir for denne typen varer, og det 

spelerommet bør me utnytte. Edelgrisproduktet 

tek ut ein høgare pris i marknaden, 

og skapar ein meirverdi som kjem 

alle bøndene til gode. Me har vurdert problemstillinga, 

men me ser ikkje korleis 

dette bidreg til ei slik rangering. Den norske 

velferdsstandarden er ikkje dårleg, 

men det finst forbrukargrupper som ønsker 

kjøt produsert etter strengare krav. 

Mange merker 

Nøkkelhol, brødskala, Nyt Norge, og så 

vidare – det finst allereie mange merkeordningar 

på marknaden. Nyleg lanserte 

også Dyrevernalliansen ei eiga merkeordning 

for dyrevelferd. Røhne seier det 

utgjorde eit godt høve for Nortura til å 

koma på banen. 

– Me har planlagt ei relansering av 

Edelgris lenge. Men når Dyrevernalliansen 

kom med si merking, var dette også 

eit godt tidspunkt til å svare med ei eiga 

merking. Det er bra at me har ei vaktbikkje, 

som mange vil kalle dyrevernorganisasjonane. 

Samstundes er det viktig 

at næringa sjølv har eigarskap til ei slik 

merkeordning, seier Røhne. 

– Kan det bli for mange merkeordningar? 

– Eg ser at det kan bli mange, ja. Men 

Nortura, som bondens selskap, skal ha 

eigarskap til merkevareordninga som 

gjeld dyrevelferd, slår Røhne fast. 

– Kva med kylling, lam og storfe? Vil det 

kome ei merkeordning på andre kjøtvarer? 

– Det har me ikkje tatt stilling til, seier 

Røhne. 

Blanda kjensler 

Røhne vedgår at den nye merkeordninga har 

fått blanda mottaking blant produsentane. 

– Mange bønder er positive til merkeordninga, 

og så har me sjølvsagt bønder 

som uttrykker skepsis. Det er heilt naturleg, 

seier Røhne, og legg til at daglegvarekjedene 

alt er svært interessert 

i produkta. 

Griseløftet: 

Nortura sitt arbeid for å betre dyrevelferden, 

blir kalla «Griseløftet». 

I butikkane blir dette kjøtet 

selt som Gilde Edelgris. Produsentane 

må skrive under på ein 

bindande kontrakt for å få levere 

til konseptet. Målet er at flest 

mogleg gris skal leve etter denne 

velferdsstandarden. 

Ser ikkje hensikten 

Bjørn Borgen, svineprodusent på Orre i 

Klepp, er kritisk til relanseringa av Edelgris. 

– La det vere sagt: Eg tek dyrevern på 

høgste alvor, og forsvarar ikkje dårleg 

dyrestell. Men eg tenker mykje på bøndenes 

velferd oppi dette, seier han, og 

held fram: 

– Eg har sett på desse statuttane som 

skal inngå i Griseløftet; betre plass og 

krøll på halen, for å nemne noko. Eg synast 

det er tendensiøst. Nortura vil med 

dette overgå det som er sett som krav til 

god dyrevelferd av myndigheitene. Dei vil 

overgå seg sjølve, seier Borgen. 

Borgen har meir enn 30 års erfaring 

som produsent. 

– Dyra skal ha større plass. Kvifor? Me 

har eit krav om plass per dyr. Kven har 

kome på dette, spør han retorisk. 

Borgen er ikkje imponert av den nye 

etikettane med hjarter som skal indikere 

velferdsnivå. 

– Kva er utegris, spør han retorisk, og 

legg til at sidan han har formeiringsbesetning 

har han heller ikkje lov til å ha 

gris ute. 

– Utegris er ein mikroskopisk produksjon 

i Norge, som fører med seg stor 

smittefare. Svinenæringa har jobba hardt 

Bjørn 

Borgen 

med smittebeskyttelse, og har gjort eit 

føregangsarbeid her. Næringa har hatt 

smittesluser i meir enn 20 år. Då er det 

eit paradoks at utegrisen skal heidrast, 

og få øvste kategori i denne merkinga, 

seier Borgen. 


GARDSREPORTASJE 

Stranda 

SMOK DA står for Straumsnes Mjølk og Kjøt 

DA. Samdrifta vart etablert i januar 2006 

med tre aktive partar, Kjartan Åsnes, 

Oddvar Åsnes og Ole Jakob Nedrebø. I 2010 

overtok Hilde Åsnes og Frank Igelkjøn, 

Oddvar Åsnes sin del. 

Kjartan Åsnes er fulltidsbonde og har 70 

prosent av arbeidet i samdrifta. Dei to andre 

partane har 15 prosent kvar og arbeid 

utanom. Kvar av partane driv eiga jord og 

sel fôret til samdrifta. 

SMOK har 50 årskyr og ein kvote på 430.000 

liter. Totalt driv samdriftsmedlemmane 970 

dekar jord fordelt på 17 gardsbruk. Dei 

haustar fôr på 450 dyrka jord, resten blir 

nytta til beite. 

Bøndene på Straumsnes deler på maskinar 

i eit maskinlag. 

Bergen 

Stavanger 

Førde 

Fjaler 

Sogndal 

Valle 

Skien 

Tønsberg 

Arendal 

Bonden og drengen: Kjartan Åsnes (t.h.) hyrer inn Jørgen Nedrebø i travle tider eller når nokon av dei faste treng avløysing. 

SMOK – med kontroll på drifta 

Utan SMOK hadde det truleg vore færre bønder på Straumsnes. 

Men eit godt samarbeid kjem ikkje av seg sjølv. – Vi må ha felles mål 

for drifta og arbeidsfellesskapet, seier dagleg leiar, Kjartan Åsnes. 


I 2006 var dei seks mjølkebønder i den 

vesle bygda Straumsnes i Fjaler kommune 

i Sogn og Fjordane. Dei fleste var 

deltidsbønder med kvotar mellom 60 og 

100 tonn. Alle hadde driftsapparat som 

måtte fornyast. 

– Vi samlast for å diskutere framtida 

for mjølkeproduksjonen i bygda. Spørsmålet 

var om vi skulle drive i lag, eller 

fortsette åleine, seier Kjartan Åsnes, 

dagleg leiar i SMOK. 

I dag er dei fire mjølkeprodusentar att. 

Tre av dei er medlemmar i samdrifta. 

– Truleg hadde vi vore endå færre om 

vi ikkje hadde snakka saman den gong. 

Det var ei bevisstgjering av oss alle, seier 

Kjartan. 

Overordna mål var å oppretthalde drift 

på alt jordbruksareal i bygda, både for eigen 

del, men også for bygdefolket. 

To kalvingsperiodar 

Hausten 2007 stod lausdriftsfjøset klart 

med 48 liggebåsar, sinkuavdeling, ungdyravdeling, 

og ein 2x3 tandem mjølkestall. 

Kvoten var knapt 290.000 liter. 

I dag er fjøset bygd om til 53 liggebåsar 

og robot. Produksjonen er auka til 

430 tonn mjølk. 

Fjøset er tilpassa eit driftsopplegg 

med to kalvingsperiodar, i februar og august. 

– Konsentrert kalving gjer oss skjerpa 

i periodane der alt handlar først om 

kalving, deretter kalvestell, før det i mai 

og november, vert intense runder med 

brunstkontroll og inseminering. I desember 

og januar, samt juni og juli, kan vi gire 

ned nokre hakk i fjøset, seier bonden. 

Etter ei veke i enkeltboksar vert kalvane 

flytte over i ein stor fellesbinge til 

dei er om lag fem månadar. Her har 

dei liggepall, tilgang til mjølkeautomat, 

kraftfôrautomat, vatn og grovfôr frå fôrbrettet. 

Tolv kvigekalvar og tretten oksekalvar 

vert fôra fram frå kvar pulje. Resten vert 

selde til liv. I april og oktober vert oksane 

sende til slakt, 14-15 månadar gamle. 

Slaktevekta varierer mellom 310 og 320 

kilo. 

– Driftsopplegget fungerer svært 

godt. Vi har ingen planar om å endre 

strategi, seier Kjartan. 


«Vi må ha ein god struktur og felles 

planar og mål skal dette fungere.» 

KJARTAN ÅSNES 

Felles mål avgjerande 

Ein gong i året samlast SMOK-medlemmane 

for å planlegge komande år. Høg 

yting og meir og betre grovfôr er overordna 

mål, samt å redusere kostnadane 

generelt i produksjonen. 

– Å sette seg mål er viktig både for eigen 

del, men også for å samanlikne og diskutere 

med andre bønder, seier bonden. 

Som dagleg leiar tek Kjartan seg av 

inseminering, husdyrkontroll, rekneskap 

og fôrplanar. Han er på jobb ti dagar 

i strekk før han har fire dagar fri. 

Medlemmane har fast dagløn og konkrete 

oppgåver for kva dei skal gjere på 

kvar vakt. Fjøset skal stellast morgon og 

kveld, med ein ekstra runde midt på dagen 

og kveldsrunde. Gjerding, flytting av 

dyr og andre arbeidskrevjande operasjonar 

handterer dei i lag og har timebetalt. 

Samdriftspartane driv eiga jord og sel fôret 

til samdrifta for kroner 2,50 per FEm. 

– Slik løner det seg å drive jorda godt, 

seier Kjartan. 

– Vi må ha ein god struktur og felles 

planar og mål skal dette fungere. Alle må 

vere samd i korleis vi skal drifte fjøset. 

Fargen på roboten betyr ingenting om vi 

ikkje kan samarbeide, seier Kjartan. 

Skulle det butte økonomisk i periodar, 

har dei ei klar prioritering: 

1. Sikre full betaling for arbeid. Fjøsstellet 

er den viktigaste faktoren for økonomien 

i drifta. 

2. Sikre full betaling for grovfôr. Det motiverer 

til betre grovfôrproduksjon. 

3. Sikre kvoteleige. Leiga har i praksis 

svinga frå ingenting til 27 øre per liter. 

4. Avkastning på innsett kapital. 

– Så langt har vi ikkje kome enda, men 

punkt 1 og 2 er aldri justert, seier Kjartan. 

Meir grovfôr enn normalt 

Det starta med fôrhaustar, vossakasse 

og tårnsiloar. Seinare vart det rundballar 

og leigepressing. SMOK-bøndene valde å 

dele opp slåttane. Areal nær fjøset vart 

hausta tre gonger medan areal lenger 

vekke vart hausta to gonger. 

Men å vente på pressa når vêrmeldinga 

truar med regn, er krevjande sjølv for 

den mest harmoniske bonde. I vår gjekk 

samdrifta til innkjøp av singelpresse og 

pakkar for å vere meir fleksible i slåtten. 

– Men vossakassen er framleis i bruk 

når vi hauster langs kantar og dei brattaste 

bakkane, seier Kjartan. 

Årets avling er betre enn i fjor og 2016, 

men ikkje så god som 2014. Kjartan summerer 

årets tre slåttar slik: 

Førsteslått vart hausta mellom 3. og 

12. juni. Fantastisk gode forhold. Delvis 

påverka av tørken, vart avlinga mellom 

75 og 80 prosent av normalår. 

Andreslått vart utsett noko for å få meir 

gras, og vart hausta mellom 20. juli til 2. 

august. Bra mengd, men litt lite fortørking 

dei siste dagane. Kvaliteten er variabel. 

Omlag 100-110 prosent av normalår. 

Tredjeslått vart hausta frå 5. til 8. september. 

Blautt, lite fortørking, men fekk 

hausta betydeleg meir areal enn normalt. 

Om lag 200 prosent av normalår. 

– I år var det ein fryd å slå gras og drive 

jordarbeid for oss som har mykje tung 

jord og myrjord, seier vestlandsbonden. 

Den nye pressa pakkar rundballane 

hardare enn tidlegare, og med 40 prosent 

tørrstoff i førsteslåtten og ei vekt 

på 800-950 kilo vert det mykje fôr per 

rundball. Kostnad til maskinar, plast, ensilering 

og arbeidskraft har dei rekna til 

225 med eiga presse. Samanlikna med 

kroner 235 for leigepressing, inkludert 

eigen kostnad for slått og raking – og lettare 

rundballar, har dei mykje å hente på 

å ha utstyret sjølve. I tillegg slepp dei å 

vente på tur i slåtten. 

Prøver ulike grasfrøblandingar 

Om lag 50 dekar vert brakka og fornya 

kvart år. I gamal eng direktesår dei med 

raigras. Dei har nytta Spire pluss 10, men 

på eng med tre slåttar har dei prøvd seg 

fram med raisvingel. 

– Raisvingel ser ut til å fungere bra og 

toler tre slåttar betre enn timotei. 

SMOK-bøndene prøver gjerne nye 

grasblandingar. Utfordringa er å finne 

sortar som gir eit lengre haustevindauge 

i krevjande år. Med mildare klima 

og lengre vekstsesong, trur bonden det 

vil bli meir vanleg med tre slåttar over 

heile Vestlandet. 

Jamne puljar: Med kalvinga konsentrert om to gonger i året, får dei jamne puljar både av kviger og oksar. 

Frå kvar pulje fôrar dei fram tolv kviger og tretten oksar. 


GARDSREPORTASJE 

Gjer jobben sjølve: Med ei nyinnkjøpt presse og pakkar treng dei ikkje lenger vente på tur når avlinga skal i hus, og tvillingdekk høyrer med på 

eit vestlandsbruk. Sjølv med både tørke og mykje nedbør har dei berga meir avling enn normalt – dersom noko er normal lenger. Foto: privat 

– Vi treng ei grasblanding som toler 

mykje nedbør og tre slåttar, er køyresterk 

og gir god avling på litt tung jord, 

seier Kjartan. 

I vår sådde dei blandinga Spire Vestland 

på attlegga. For betre å takle varierande 

tilhøve, inneheld den nye blandinga 

fleire artar enn vanleg; ein miks av 

timotei, svingel, engrapp og raigras - og 

sju prosent hundegras som skal gi raskt 

start om våren og god avling. 

– Vi kjem til å utvide bruken dersom 

den fungerer bra, slår bonden fast. 

Super respons på grovfôrmangel 

I august kvart år har Kjartan møte med 

fôringsrådgivar for å diskutere fôrlager 

og fôringsstrategi gjennom vinteren. Resten 

styrer han sjølv. 

Fôrblandinga skal vere mest mogleg 

lik gjennom heile vinteren, og kyrne vert 

gruppert etter låg, middels og høg yting. 

Grovfôret vert blanda ein gong per 

dag i ein DeLaval stasjonær miksar, og 

fôra ut med ei OTS fôringsvogn annan 

kvar time. Miksen består av ein rundball 

førsteslått og annan kvar av andre- eller 

tredjeslått, pluss litt halm. Vinterstid går 

det 3000-3500 kilo miks per dag. 

Kyrne får e-vitamin med selen og biotin 

i kraftfôrstasjonen. Sinkyrne får halm 

og restar frå mjølkekyrne, og ein halvkilo 

Formel protein 32 for å sikre mineral og 

protein. 

Samdrifta kjøper normalt både halm 

og høyensilasje. I år har dei kjøpt halm, 

men erstatta høyensilasje med Formel 

Fiber Grovfôrmangel. Alle mjølkekyrne 

Godt å vere bonde i lag: Etablering av SMOK DA har truleg gjort at dei framleis er fire aktive 

mjølkeprodusentar i bygda Straumsnes i Fjaler. Sjå heimesida: www.smok-da.no 

får seks kg Grovfôrmangel og inntil tolv 

kg Premium 80. 

– No mjølker dei i bøtter og spann, 

seier bonden. 

Tal frå roboten viser at 47 kyr mjølker 

36 kilo i snitt, med 143 laktasjonsdagar 

og 3,4 mjølkingar per ku. Ytinga har passert 

målet på 10.000 kg EKM noko Kjartan 

meiner skuldast ein balansert fôrrasjon. 

Bonden har ingen hentekyr og er 

nøgd med styrt kutrafikk. Han trur likevel 

at god flyt i fjøset handlar om å få til 

ein fôringsstrategi slik at kyrne trekker 

til robot og fôrbrett, ikkje om kva system 

du har. 

Sjølvmelding 

Mest nøgd med: 

Drifta i fjøset og driftsopplegget med 

puljedrift fungerer veldig bra. Glad 

eg ikkje vart bonde heilt åleine. Det 

er kjekkare å vere bønder i lag, der 

fleire har ansvar for resultatet. 

Kunne vore betre: 

Vi kunne hatt betre jord…, og spalt i 

staden for opne renner i fjøset. 

Tips til andre: 

Det aller viktigaste i eit samarbeid er 

å klargjere korleis arbeidet skal organiserast 

og ha ordningar for ferie 

og fritid. Realistiske produksjonsmål 

og økonomiske mål er avgjerande for 

godt samarbeid, mykje viktigare enn 

val av teknisk utstyr og utforming av 

fjøset. Ferdigstill fjøset heilt før du 

flytter inn. Når du flytter inn må all 

merksemd vere på drifta. 


– Noko har kome i ulage 

Herja dal: - Biletet har eg tatt på garden eg paktar på Moen i Mørkridsdalen. Vegen er vekk. Mange har det verre, seier Andreas Wollnick Wiese. 

– To 200-årsflaumar med åtte års mellomrom. Noko har kome i ulage, 

seier Andreas Wollnick Wiese, bondelagsleiar i flaumherja Luster. 


Flaumen i Luster for to veker sidan gjekk 

hardt ut over Mørkridsdalen og Fortunsdalen. 

Vegar vart vaska vekk og rundballar 

vart skylt på fjorden. I båe dalar er 

20-25 bønder og ennå fleire grunneigarar, 

råka. 

Andreas Wollnick Wiese er enno opptatt 

med både opprydding og planarbeid 

for korleis lokalsamfunnet skal sikra seg 

framover. Han er ikkje i tvil. 

– Me står nok midt i klimaendringane. 

To 200-årsflaumar med åtte års mellomrom…noko 

har kome i ulage. Dette 

er den nye røynda me må forholda oss 

til. Me må slå oss i hop og sjå på korleis 

me skal berga vestlandslandbruket. Det 

er ein svært utfordrande situasjon. 

Andreas 

Wollnick 

Wiese 

Utfordrande evje 

Bondelagsleiaren kjenner ikkje til nokon 

i lokalmiljøet som har sett noko liknande. 

Han er særleg uroa for tapet av god jord. 

– Det er ikkje så mykje jord inne i 

fjordarmane på Vestlandet. Den eine 

augneblinken har du ein gard, den neste 

har du nesten ikkje høve til å produsera 

tilstrekkeleg vinterfôr. Flaumen vil truleg 

ha konsekvensar også for neste år og 

året etter. Det blir nok unormalt mykje 

pløying for å dyrka opp att jorder som er 

overauste med evje, noko som kan redusera 

avlingane til neste år og framover, 

seier Wiese. 

Må kjøpe fôr 

Den varme sommaren gjer at fôrsituasjonen 

var utfordrande alt før flaumen. 

Så kom vatnet og førte vekk om lag 4-500 

rundballar. Somme bønder har mista 150 

av 700 ballar. Wiese har mista ca 30. I 

mange tilfelle er innhaldet i ballane som 

dei har klart å berge, øydelagde av evje. 

– Det var jo ikkje så mykje vinterfôr frå 

før. Me må ut å kjøpa fôr, om det finst, og 

me er spente på om erstatninga dekker 

dette. Det er ikkje akutt krise, men me 

må nok tilpassa fôrplanane våre, seier 

han. 

Tenkje heilskap 

Ikkje mange dagane etter flaumen er 15 

sherpaer alt i gang med å reparera nokre 

av vegane inn til 300 avsperra sau på 

fjellbeite. Wiese opplever stor vilje hjå 

lokale styresmakter til å gjera noko for 

å trygga dalføra for den nye tida. Han er 

opptatt av at grunneigarar, NVE, landbruksdirektoratet, 

Bondelaget og andre 

instansar tenkjer heilskap. Mørkridselva 

er verna, men masse som ikkje får fjernast 

frå elva, kan gjera flaumane verre. 

Fortunsdalen har Hydro som regulant, 

med store magasin, men bøndene der 

blei likevel hardt råka. 

– Dette er den største katastrofen 

som har skjedd med Mørkridselva i 

manns minne. Me er klar over at me 

har med skapande krefter å gjera, men 

me må kontrollera dei. Det nyttar ikkje å 

lappa litt her og der. Me har eit sterkt ønske 

om å sjå på dette som ein heilskap, 

ikkje berre som einskilde skadar. Dalen 

har vore slik den er i 200 år. No er alt i full 

endring. Det er litt tøft. 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Annlaug Fludal 

Ane Harestad 

Birgitt Harstad, 

NLR Rogaland 

«Det meste av lyngbrenninga som 

skjer på norskekysten i dag, ville nok 

skottane ha kalla ”restaurering”» 

Rypa reddar skotsk lynghei 

70 prosent av lyngmarka som er igjen i verda finn ein i Storbritannia og særleg 

i det skotske høglandet. Her er det ein ubroten tradisjon å halda landskapet ope. 

I dag er det utleige av jakt som gjer det økonomisk lønnsamt å stella lyngheia. 

I slutten av september var tre rådgjevarar 

frå Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 

på studietur til Aberdeenshire i 

Skottland. Alle tre har lyngskjøtsel som 

arbeidsoppgåve. 

Kultivering og skogplanting 

Gjennom organisasjonen Heather Trust 

fekk me gode kontaktar. Malcolm Hay 

driv, saman med kona Debbie, ein stor 

eigedom i nærleiken av Huntly, ein times 

køyring vest av Aberdeen. Malcolm 

hadde vore styreleiar i organisasjonen i 

ti år, nå var han nestleiar. Han gav oss 

god innsikt i diskusjonar om det skotske 

landskapet. Sidan krigen har arealet av 

lyngmark nesten blitt halvert, mest på 

grunn av skogplanting og oppkultivering. 

Planlaus gjengroing, slik me har overalt 

i Norge, er ikkje vanleg. I den offentlege 

debatten blir skogkledde Norge likevel 

trekt fram som eit ideal av mange, fortel 

Malcolm. Det er òg seriøse forslag om å 

innføra ulv i den britiske naturen igjen. 

I dag er økonomien i landbruket så 

dårleg at oppgjødsling er liten trussel 

for dei skotske lyngheiane. Støtteordningar 

for oppdyrking er så godt som borte. 

Derimot kan ein få støtte til spesielle 

restaureringstiltak. Malcolm viste oss 

to slike prosjekt på eigedomen. Eit stort 

grøftesystem med opne kanalar var fylt 

igjen med torv for å få tilbake våtmark. 

På eit høgdedrag 600 m.o.h. hadde det 

blitt tatt ut ekstra verdifull brenntorv til 

bruk i whisky-industrien. Torvskjæra 

som hadde vore store krater i naturen, 

var nyleg planert slik at ny lyng kunne 

spira. 

Skogplanting får støtte og er i dag ein 

større trussel enn kultivering. Ein stor 

naboeigedom var planta til. Spirer av 

sitkagran kom opp der me stod, fleire 

kilometer borte. Lyngmarka til Malcolm 

blei beita av svartfjes, men sitkaplanter 

måtte fjernast mekanisk der ein ikkje 

fekk brent i tide. Han prøvde å få sju 

års intervall mellom kvar brenning, men 

det var vanskeleg å finna nok dagar med 

passe vær. 

Rypejakt er den økonomiske motoren 

Den viktigaste grunnen til at den gamle 

tradisjonen med lyngbrenning aldri blei 

avslutta i Skottland, er rypejakta. Dette 

visste me på førehand. Men at jakt på 

fugl og hjortedyr gav så store økonomiske 

ringverknadar på landsbygda var 

overraskande. Første dagen møtte me 

ein ung ”gamekeeper» (skogvaktar/viltvaktar). 

Han la til rette for jakt på eigedomen 

der han arbeida. Om våren fôra 

han opp fasankyllingar som blei sette ut 

i tusental. Ryper går ikkje å avla i fangenskap 

og derfor er rypejakt ei mykje 

meir eksklusiv jakt. Populasjonen har 

sine naturlege svingingar, enkelte år blir 

det totalt kollaps. Derfor er det vanleg å 

plassera ut medisin mot snyltarar i forsøk 

på å få ein jamnare populasjon av 

rype. Flåttbehandling av sau som gjekk 

i lyngmarka blei rekna for å vera ein indirekte 

måte å få ned flåttproblemet på 

dei ville dyra. 

Fagfolk i felt: Malcolm Hay, nestleiar i 

lyngskjøtsleorganisasjonen Heather Trust, 

– saman med NLRs Ane Harestad (midten), 

og Annlaug Fludal. Hay restaurerer krater 

etter tidlegare tiders torvuttak. 

Foto: Birgitt Harstad 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Utan sau: Lyngmarka i nasjonalparken Caingorms blir brent regelmessig, men ikkje beita av sau. Foto: Annlaug Fludal 

Gammalt gods med nye bein 

Lyngbrenning er normalt ein del av «gamekeeperen» 

sin jobb. På Glen Tanar 

møtte me eigaren, Michael Bruce, som 

etter ein stor villbrann fatta spesiell interesse 

for brenneteknikkar. Me fekk sjå 

«brannstasjonen» på eigedomen. Michael 

har vore aktiv med utprøving av nytt 

utstyr og driv opplæring og konsulenthjelp 

for andre lyngbrennarar i tillegg til 

eiga drift. 

For å få eit godt rypeterreng er det 

viktig å ha lyng av ulik alder. Derfor blir 

det ikkje brent store felt om gongen. 

Normalt blir det sett fyr på ei 30-50 meter 

brei gate som får følga terrenget oppover 

eit stykke før brannen blir avslutta. 

Ei veldriven skotsk lynghei ser ut som eit 

lappeteppe av ny og gammal lyng. Det 

meste av lyngbrenninga som skjer på 

norskekysten i dag, ville nok skottane ha 

kalla «restaurering». 

Glen Tanar, som ligg inne i den store 

nasjonalparken Caingorms, er ein arbeidsplass 

med rundt 20 tilsette. Dei har 

satsa på turisme, selskapslokale, skogbruk, 

jakt og fiske i tillegg til jordbruksdrifta. 

Jordbruket var etter kvart den 

økonomisk minst viktige delen. Lyngmarka 

blei brent regelmessig, men ikkje 

beita av sau. 

Som Noreg før 50-talet 

Eit viktig mål med turen var å knyta kontaktar. 

Sjølv om historia er ulik, forstod 

me kvarandre svært godt når me diskuterte 

brenning og gjengroing. Det var 

inspirerande å sjå det opne landskapet 

som truleg kan minna om Norge før 

1950-talet. Utmarka i Norge gror igjen og 

dei økonomiske verkemidla som er sett 

inn kan berre ta vare på «frimerke» av 

det som var. Meir midlar til inngjerding 

og betre ordningar for bruk av utmarka 

er nødvendig om ein vil ha ope landskap. 

Det hastar! 

Brennande engasjert: Michael Bruce, 

her med kona Claire, prøver ut 

nytt utstyr for brennteknikkar og 

driv opplæring og konsulenthjelp 

for andre lyngbrennarar. 

Foto: Annlaug Fludal 



Frå underskot til overskot til balanse 

– Truleg vert det tilnærma balanse på lam frå neste år, 

men sau er fortsatt ei utfordring, seier Hans Thorn Wittussen. 


Visekonsernsjefen i Nortura var invitert 

til Bjerkreim for å møte sauebøndene i 

landets største sauekommune tysdag 

i førre veke. Nortura inviterte til fagdag 

om sau på samfunnshuset i Vikeså. 

Eit godt år for lam 

Wittussen ga ros til bøndene for måten 

dei har handtert utfordringane i sommar. 

– Då tørken viste seg å bli langvarig, 

frykta vi grovfôrmangel og panikkslakting 

både av sau og lam, seier Wittussen. 

Men Nortura fekk lam til ønska tid, og 

tal til og med veke 39, viser eit betre resultat 

enn i fjor. 

– Ei snittvekt på over 19 kilo og mange 

lam i klasse R og R+ vitnar om høg kvalitet, 

seier Wittussen. 

Nortura sitt sal av lam har auka samanlikna 

med i fjor, men sal av Gildemerka 

lam i dagligvarehandelen har 

gått ned. Auken ligg i industri og samarbeidet 

med NorgesGruppen, gjennom 

Norfersk. I dag er det Rema som har 

størst sal av Gilde-merka lam, medan 

Norgesgruppen, og spesielt Coop, har 

hatt ein betydeleg reduksjon samanlikna 

med fjoråret. 

- Kjedane prioriterer eigne merkevarer, 

det er noko av årsaka, forklarer 

Wittussen. 

Nærmar seg balanse 

Stort underskot av lam gjekk på kort tid 

over i eit krevjande overskot i 2016. 

Langvarig underskot aukar risiko for 

at det blir etablert varig import. Nettopp 

derfor var næringa svært opptatt av å 

auke den norske produksjonen av lammekjøt. 

Hans Thorn 

Wittussen 

Foto Nortura 

09 10 11 12 13 14 15 16 17 18* 19* 

Prod. inkl. imp. 24,7 25,2 23,8 23,2 24,0 24,5 26,0 26,3 27,8 26,0 24,8 

Engr. salg 24,3 26,0 24,5 25,1 26,2 25,8 25,5 24,6 27,5 24,9 25,0 

Store svingingar for lam: Utvikling av salgsproduksjon (inkl. importkvoter) og engrossalg 

for sau/lam siden 2009. Diagram: Totalmarked Nortura 

– Men det vart litt for mykje Møllers 

tran, seier Wittussen. 

– Produksjonen auka kraftig. Samstundes 

tona kjedane ned lam som lokkeprodukt 

i butikkane. Prisane steig og 

etterspørselen gjekk ned og overproduksjon 

var eit faktum. 

Situasjonen for lam ser no ut til å 

nærme seg balanse, delvis på grunn av 

reduksjon og noko avvikling. 

– Men skrur bøndene opp produksjonen 

kan vi oppleve ei ny auke, åtvarar 

Wittussen. Han ser føre seg at fire til fem 

prosent av produksjonen må avviklast 

skal næringa kome i reell balanse. 

– Den ideelle situasjonen er ein liten 

underdekning. Vi har ingen avsetning på 

overskot lenger, men kan regulere med 

import i år med godt sal, seier Wittussen. 

Må bli kvitt sauen 

Utfordringa er å finne avsetning på sau. 

Etterspurnaden er betydeleg lågare og 

daglegvarehandelen er skeptisk til stykningsdelar 

av sau. Kjøtindustrien som 

tidlegare tok mykje sau i sin produksjon, 

nyttar stadig meir lam. 

– Korleis redusere tal sau til slakt og 

samstundes oppretthalde talet på lam? 

– Ved å ha sauen lenger. Ein reduksjon 

i påsettprosenten frå 25 til 23 prosent 

vil utgjere 600 tonn kjøt frå sau, 

seier Wittussen. 

Han ber bøndene om å vurdere kvart 

dyr nøye og ikkje slakte søyer på grunn 

av alder åleine. 

Skal ikkje skje igjen 

– Korleis kan vi oppnå ein meir stabil produksjon 

og unngå dei store svingingane? 

– Ut frå prognosane kan vi gjere tiltak 

for å balansere marknaden, men forbruket 

og politiske vedtak vil alltid vere usikre 

faktorar som kan endre marknaden. 

– Ved varige underskot gir styresmaktene 

gass gjennom blant anna å auke og 

bremse i investeringsmidlar. Korleis påverkar 

det produksjonen? 

– Det påverkar klart produksjonen. 

Investeringsmidlar stimulerer produksjonsvekst. 

Truleg kjem vi i ein situasjon 

der det ikkje er trong for auke i nokon av 

produksjonane. Da må bremsene vere på 

i forhold til nyetableringar. Dette forsterkast 

av at vi ikkje kan forvente noko vekst 

i salet dei nærmaste åra. 

– Har vi lært noko av dette? 

– Det får eg håpe. Politikk og endring i 

offentlige tilskot har effekt. Å gi for sterke 

stimuli fører lett til overproduksjon. 

Vi har også lært at litt underdekning gir 

stabilitet, samstundes som vi må ha virkemiddel 

til balansere marknaden når 

det skjer endringar i salet, seier Wittussen. 



Ingen har sagt det skal vere enkelt! 

– Tenk heile saueåret i samanheng. Lag deg ein oversikt over året, set deg mål, 

og ha ein plan for korleis du skal nå måla dine, oppmoda Siv Meling. 


Veterinær, sauebonde og AU-medlem i 

Nortura, Siv Meling, var blant initiativtakarane 

til småfedagen på Vikeså i førre 

veke. Sjølv var ho utfordra til å snakke 

om korleis sauebonden kan kome i forkant 

av parasittane. 

I forkant av det uføresette 

– Kor mange har ikkje opplevd at lamma 

ser flotte ut - lenge, så skjer det noko 

som endrar situasjonen, spør Meling 

retorisk, og introduserte Årshjulet (sjå 

illustrasjon). 

Ingen år er like. Mange faktorar spelar 

inn på korleis beitesesongen vil arte seg, 

ikkje minst vêret. Om det er varmt, kaldt, 

vått eller tørt verkar inn på korleis parasittane 

utviklar seg. Har du knekt koden 

eit år, får du nye utfordringar neste år. 

Sjølv med årelang erfaring er det vanskeleg 

å vere i forkant av alt som skal, 

vil, eller kan kome til å skje i løpet av eit 

saueår. 

– Uføresette hendingar kan handterast 

meir effektivt om du har tenkt gjennom 

kva som kan kome til å skje, og har 

ein plan for kva du gjer om det skjer, 

seier Meling. 

Kjenn dine fiendar 

Skal du kome i forkant må du ha kunnskap 

om parasittane, flokken din, vêret 

og beitene. Du må ha ein plan og eit mål 

for produksjonen, noko å styre mot. Kor 

mange lam vil du ha? Kva for tilvekst kan 

du oppnå? Korleis kan du utnytte beitene 

best mogleg? 

– Produksjonsmålet må vere realistisk 

og tilpassa di drift. Det er ikkje plent 

likt naboen, seier Meling. 

Kontrollpunkt er viktig for å justere 

seg undervegs. Kontrollpunkt er til dømes 

haldvurdering, tilvekstmåling/ 

veging, avføringsprøvar for å telle egg, 

beitestatus for å vurdere risiko og næringsinnhald 

i graset, og mineralstatus. 

– Jo meir kunnskap du har om parasittane, 

dess betre kan du handtere dei. 

Hugs at god tilvekst er nøkkelen til å nå 

produksjonsmålet, seier veterinæren. 

Meling minnar om at parasittane er 

svært tilpassingsdyktige. Spørsmålet er 

om det er dei eller du som skal ha forspranget. 

Årshjulet - frå idé til praktisk bruk 

Etter kvart som illustrasjonen av årshjulet 

tettar seg til med viktige hendingar og 

Siv Meling 

oppgåver, er det ikkje fritt for at det ser 

litt komplisert ut. 

– Dette er eit forslag. Kvar bonde må 

lage sin plan og plotte inn etter behov. 

Planen må vere dynamisk og kunne tilpassast 

endra tilhøve. Skal årshjulet 

fungere som eit nyttig verktøy, må det 

henge godt synleg, vere enkelt å justere 

og det må brukast, seier Meling. 

Ho har tru på at bonden i lag med rådgivar 

og veterinær kan utfylle kvarandre 

og lage ein god oversikt over gjeremål, 

risikoperiodar og tiltak, for å vere i forkant 

av utfordringane. Meling er gjerne 

med og utviklar ideen frå papir til praktisk 

bruk i fjøs. 

– Men nokon må stå for finansieringa 

av prosjektet, utfordrar Meling. 

Årshjulet: Eit godt verktøy 

for å kome i forkant. 

Illustrasjon: Siv Meling 



Samla for kunnskap 

Fjøsbesøk, føredrag og fag har samla unge bønder på Jæren i ei årrekkje. 

Jæren Young Cowboys har blitt eit viktig samlingspunkt. 


Positvt: Arthur Salte snakker om PU-ordninga i eit av sine to føredrag. 

– Alle norske aktørar nyt godt av PU-ordninga. Det er positivt og viktig med konkurranse 

i den norske mjølkemarknaden, slår han fast. 

Meir enn 60 unge bønder og bondespirer 

benka seg saman på sponballane i 

maskinhuset hjå Arthur og Marit Salte, 

på Salte, Jæren, torsdag førre veke. På 

programmet for samlinga stod mellom 

anna driftsleiing, mjølkemarknaden og 

prisutjamningsordninga. Jæren Young 

Cowboys (JYC) vel tema etter førespurnad 

frå medlemmene. Slikt blir det godt 

oppmøte og engasjement av. 

– Me har mellom fem og seks samlingar 

i året, og det er stort sett veldig godt 

oppmøte, seier leiar Arild Salte. 

Det er ungdom mellom 15 og 35 år 

med interesse for ku, som utgjer ungdomsklubben. 

– I tillegg til alt som har med ku å gjere, 

har me tema knytt til driftsleiing, fôring, 

bondens helse og dyrehelse. Dette 

er jo interessant for fleire, seier Arild. 

– Me fekk spørsmål til styret om eit 

føredrag om prisutjamningsordninga. 

Det er litt lite snakk om kva det er for 

noko, derfor er det ikkje så mange som 

veit kva det betyr, seier han. 

Arthur Salte, bonde og tillitsvald i 

Tine, som held føredraget denne kvelden, 

stemmer i. 

– Det er viktig at ungdommen er 

merksame på ordningane i mjølkemarknaden, 

slik at vala dei tek i framtida er 

basert på kunnskap. Me som er tillitsvalde 

må bli flinkare til å formidle både 

kunnskap og medlemsstoff til bøndene, 

seier han. 

Betal i tide 

Arthur har to innlegg på programmet. 

Første del er eit føredrag om driftsleiing 

på garden. Han deler råd basert på eigne 

erfaringar, og råd han har fått med seg 

frå faren. 

– Far min sa alltid: Betal rekningane 

innan forfall. Eg kunne ikkje forstå korleis 

noko så enkelt kunne vere vanskeleg, 

men det har vist seg å ikkje vere like 

lett kvar gong, sa han. 

Samlar unge bønder: 

Arild Salte, leiar i Jæren Young Cowboys, 

seier det stort sett er godt oppmøte på 

samlingane. Denne kvelden var dei 

60 ungdommar i fjøset på Salte. 



Benka seg saman: Jæren Young Cowboys er eit viktig samlingspunkt for ku-interessert ungdom. 

Førre torsdag var meir enn 60 personar samla i maskinhuset på Salte. 

Ungdommane på sponballane lyttar. 

Arthur illustrerer korleis små forskjellar 

slår ut på sluttresultatet. Utgangspunktet 

er eit gardsbruk første år etter bygging. 

Han viser tre ulike rekneskap; snitt, samt 

ti prosent dårlegare, og 10 prosent betre. 

– Bli flinke til å rekne forteneste per 

kilo, liter eller dekar, i staden for volum, 

rår han. 

Positiv til konkurranse 

Arthurs andre innslag handlar om prisutjamningsordninga 

(PU). Ordninga skal 

sikre konkurranse i den norske meierimarknaden, 

og at produsentane får same 

grunnpris for mjølka, uansett kor dei bur. 

– Me bønder på Jæren er heilt avhengige 

av distriktslandbruket, seier han. 

PU-ordninga blir finansiert gjennom 

avgifter på til dømes drikkemjølk 

og kremfløyte. Ordninga utgjer totalt 

1,4 mrd. kroner. Ein del av dette går til 

«konkurranseretta tilskot», som både Q- 

meieria og Synnøve Finden får sin del av. 

– Alle norske aktørar nyt godt av PUordninga. 

Det er positivt og viktig med 

konkurranse i den norske mjølkemarknaden, 

slår Arthur fast. 

Den viktigaste bodskapen hans, er 

at alle norske mjølkebønder, same kva 

meieri dei høyrer til, taper mot utanlandsk 

import. 

«Det er viktig at 

du reflekterer over 

vala dine» 

ARTHUR SALTE 

– Det er viktig at du reflekterer over 

vala dine, seier han til dei unge. 

– Vel du vekk samvirket, vel du vekk 

litt av tryggleiken i å vere i den norske 

marknaden. I samvirket følgjer me produksjonen 

frå jord til bord. Me har kontroll 

på heile linja. Styrken er at me står 

samla, same om ein er liten eller stor 

produsent. 

Nyttig kunnskap 

Arnstein Frafjord er bonde på Hommersåk 

i Sandnes, der han driv med ammeku 

og sau. Han tar med seg fleire gode råd 

heim etter denne kvelden 

– Det er ikkje berre sparing som gir 

det beste økonomiske resultatet. Bruk 

god tid, planlegg, og følg med på været, 

oppsummerer han. 

Klokare heim: Arnstein Frafjord, bonde på 

Hommersåk i Sandnes, tar med seg fleire 

gode råd heim etter denne kvelden. 


PORTRETTET - HANS VOLL 

Til Grieghallen med Jærosten 

Hans Voll byrja å produsera ost då han som 53-åring gav frå seg garden. 

Jærosten har blitt ein suksess, og skal stillast ut blant andre gourmetostar 

på Oste VM i Bergen denne helga. 

Sjur Håland 

– Det skal nok mykje til å gå heilt til 

topps, men kanskje me får med oss ein 

medalje, for det er osten god for, seier 

Voll, i det han tar av seg støvmaska etter 

å ha stått ute på gardsplassen og slipt 

ein stabel med treplater som osten blir 

lagra på. 

3.000 ostar 

Jærosten skal konkurrera blant 3.000 

andre ostar frå heile verda i ei mengd 

ulike kategoriar. I tillegg til konkurransen, 

skal Jærosten seljast på eigen stand 

under arrangementet. Det blir ei travel 

helg. Å ha det hektisk er 69-åringen vel 

vant med. Han har neppe skremt ungane 

med arbeidsgleda og entusiasmen 

heller. Sonen, Torbjørn, er eldst og driv 

garden, medan ei dotter er under kyndig 

opplæring i ysteriet. 

– Nå vil Hanna vera med og føra arbeidet 

vidare. Det er stas. Om helsa held, vil 

eg gjerne vera med til me kan markere 

20-års jubileum i 2022, seier han. 

Tre gull 

– Jærosten høyrer til ostetypen Raclette 

og har utgangspunkt i ostelandet Sveits. 

Ut frå førsteklasses mjølk og ein hemmeleg 

syrekultur får osten ein mild og 

aromatisk smak der blant anna ostekaret 

av kopar spelar inn på gjæringa 

av osten. Det tidkrevjande handverket 

har fått mange til å smatta høglydt med 

tunga. Høgast heng kåringa av Årets ost 

i 2007 og tre gullmedaljar i landsutstillingane 

for gardsost. 

Ysteriet på Voll, i Klepp kommune, 

er ein eldre karakteristisk murbygning 

kring 50 meter frå fjøset, der råvareprodusentane 

er av rasane Brown Swiss og 

Simmental. 

– Mjølka eignar seg godt til osteproduksjon 

med høgt innhald av kappa-kasein 

B. Her i landet reknar ein med at det 

går med ti liter mjølk per kilo ost. I Sveits 

brukar dei åtte liter, medan me brukar 

kring ni liter. Dessutan har desse kyrne 

eit heilt utruleg godt lynne, understrekar 

bonden, som framleis skifter kvite meieriklede 

med fjøsdress ved behov. 

Ostetradisjon 

Det nye osteeventyret på Voll tok til for 

fullt i 2002. Men tradisjonen er eldgammal 

og ligg i grunnmurane på garden. 

Mora vart kalla for Smør-Petra, grunna 

alle premiane ho fekk for smørprodukta 

sine. 

– Det heile byrja i kjellaren på nabobruket, 

hjå Johan Sørbø, i 1878. Då han 

slutta grunna dårleg lønsemd, gjekk naboane, 

deriblant min oldefar, saman og 

leigde dette meieriet. 

«Dei siste åra har 

det vore ei kolossal 

utvikling i talet på 

osteprodusentar. 

Det er ei finfin 

utvikling.» 

Seinare gjekk sju naboar saman og 

bygde meieriet på garden til familien 

Voll, i 1901. Her var det drift fram til 1962, 

då forsøksmeieriet på Voll kom i bruk. På 

garden hadde dei i alle år brukt upasteurisert 

mjølk i produksjonen. Dette vart 

seinare forbode. Då Hans Voll starta opp 

med produksjonen av Jærosten, var det 

igjen mogleg å produsera ost av ubehandla 

mjølk. 

Upasteurisert 

– Dermed vart eg faktisk den første i Norge 

som fekk autorisasjon til å produsera 

ost av upasteurisert mjølk. Skepsisen 

var stor blant næringsmiddelteknologar, 

og aktiviteten kring kostbar prøvetaking i 

starten like så. 

I Östersund og i Aurland fekk han 

grunnleggjande kunnskap. Han fekk 

også eit inntrykk av at Mattilsynet kunne 

verta ein bøyg i høve til planane hans. Det 

stemde ikkje. 

– Deira innstilling overfor meg var 

tommel opp. Eg fekk ris og ros, frå ein 

profesjonell etat som i sum var og er til 

stor hjelp. Også folka på forsøksmeieriet 

på Voll var interessert og kom med gode 

råd i starten, minnest han. 

– Betyr dette at vegen fram mot produksjon 

og god inntekt var nærast smertefri? 

– Inntekta var ikkje plent god. Men 

etter andre driftsåret var sluttresultatet 

på plussida i rekneskapen. Det er først 

dei siste åra med volumauke og godt sal 

at lønsemda har blitt det eg vil definera 

som god. 

Aukande sal 

Den ferske ystaren måtte ut i marknaden 

med osten sin. Å få innpass i kjedebutikkane 

i regionen var alt anna enn lett. 

– Det var nokre ganske få butikkar, 

gjerne med interesserte folk i ostedisken, 

som sa ja til å selja Jærosten. Dei 

fleste hadde ikkje ein gong tid til å høyra 

på meg når eg argumenterte for produktet. 

Ein periode, etter at Norgesgruppen 

hadde kjøpt den lokale kjeden Helgø sine 

butikkar, vart det så vanskeleg å selja at 

han vurderte å slutta av. Men tidene endra 

seg. Redninga kom då Matcompaniet 

i Stavanger tok kontakt. Dei ville ha osteprodusenten 

på kundelista for å stetta 

restaurantmarknaden og spesialbutikkane 

sitt behov for lokalprodusert ost. 

– Etter dette har salet gått ein veg, 

oppover, seier han. 

Det lokale osteeventyret starta med 

kring 18.000 liter heilmjølk og to tonn 

Jærosten i året. No, 16 år seinare, har 

årleg produksjon bikka fire tonn med 

ost, noko som tilsvarar kring 36.000 liter 

mjølk. Produksjonen dei 100 dagane det 

blir ysta, er med andre ord 40 kilo kvar 

dag. 

– Målet er fem tonn neste år. Flaskehalsen 

er mogningslageret. Denne typen 

ost blir betre med alderen. Kanskje me 

må bygga på og utvida lagerkapasiteten. 

Mykje har endra seg sidan den spede 

starten med det lokale ostehjulet til 

Hans Voll. 


PORTRETTET - HANS VOLL 

VM-ost: Hans Voll skal til Bergen med Jærosten, som er produsert i det tradisjonsrike ysteriet på Voll sidan 2002. 

Etterspørselen etter lokale osteprodukt er aukande, og Voll ønskjer seg fleire osteproduserande kollegar på Jæren. 

– I starten var miljøet lite. Eg kjente 

alle. Dei siste åra har det vore ei kolossal 

utvikling i talet på osteprodusentar. Det 

er ei finfin utvikling, men eg saknar fleire 

produsentar i smørauga på Jæren, slik 

at me kunne fått eit eige fagmiljø her. 

Liv laga 

– Har du nokon gong angra på det du har 

sett i gang? 

– Nei, aldri det slag. Eg har også oppmuntra 

dei som har vore på hospitering 

og på besøk opp gjennom åra. 

– Då ligg det i korta at du meiner lokal 

osteproduksjon er liv laga? 

– Ja, absolutt. No er marknaden etablert 

og styresmaktene er positive til nye 

etableringar. Eg får tilbakemelding frå 

grossisten om at det er stadig fleire som 

spør etter spesialostar. 

På ysteriet kan kundane koma og 

handla kvar torsdag ettermiddag. Alt 

utanom går til grossisten. I starten la 

han prisnivået på Jærosten kring det tilsvarande 

utanlandske ostar kosta. 

– Etter kvart har eg putla og lagt på 

litt, men osten er nok framleis i den mest 

prisgunstige enden i høve til andre spesialostar. 

Du spør om eg blir rik. Mitt svar 

er at eg blir rik på opplevingar. 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Hilde Bjørkhaug 

er vestlending, landbruks- og 

matsosiolog og seniorforskar 

ved Ruralis – Institutt for ruralog 

regionalforskning. 

Kjøtt satt i spill 

Samfunnets holdninger til dyrehold er i 

endring. Gjennom media fremstår dette 

som økt avstand mellom bønder og forbrukere, 

bønder og myndigheter – og 

bønder imellom – om hva som er god 

dyrevelferd, og om hvem som kan ha en 

mening om nettopp dette. 

Dyrevelferd innenfor matproduksjon 

har seilt opp som et konfliktområde som 

både øker i intensitet og i mulige utfall. 

Dette har skjedd gradvis, men får tyngde 

når eksempelvis egg fra burhøns blir 

bannlyst i butikkhyllene, Dyrevernmerket 

til Dyrevernalliansen blir lansert, og 

når Rema1000 tilbyr forbrukerne Hubbard-kylling, 

«som gjør bedre dyrevelferd 

tilgjengelig for alle». 

Dyrevelferd er ikke noe nytt. Vektlegging 

av bedre dyrevelferd har vært 

tema i matproduksjon i over 50 år, med 

Brambell-kommisjonens idealer om at 

dyr ikke skal oppleve stress, sult eller 

tørst, ubehag, sykdom eller skade (De 

fem friheter). Deler av matproduksjonen 

i Norge har imidlertid kommet i konflikt 

med både regelverk og med hva forbrukerne 

oppfatter som god dyrevelferd. 

Kunnskapen har blitt bedre, men den 

har også blitt mer variert og har fått flere 

stemmer og sannheter å forholde seg 

til. I følge Animalia, som til daglig jobber 

opp mot norsk husdyrproduksjon, 

kretser diskusjoner om dyrevelferd nå 

om tre forhold: dyrenes biologiske funksjon 

(helse og sykdom), dyrenes egenopplevelse 

og dyrs mulighet til naturlig 

utfoldelse. Mens det første forholdet i 

stor grad kan måles, er det for det andre, 

og til dels tredje, større rom for 

ulike tolkninger, og potensialet for uenighet 

blir større. 

Bekymringen for dyrevelferd i matproduksjon 

når bredt ut i samfunnet og er 

ikke lenger forbeholdt et knippe dyrevernsaktivister. 

Dette legger press på det 

«gamle» systemet, hvor veterinærmedisin 

og husdyrfag ble enige med myndighetene 

om hva som var kriteriene for 

dyrevelferd på gårder og i næringsmiddelindustri. 

Nå blir disse utfordret av andre 

og konkurrerende faglige sannheter 

om dyrevelferd, både fra ulike vitenskaper, 

fra næringsmiddelindustri og handelsstanden, 

som utvikler egne regler 

og standarder, og ikke minst fra media 

som produserer saker som omhandler 

utfordringer med dyrevelferd i matproduksjon. 

«Et kjøttfritt 

kosthold appellerer 

til mange unge, og 

til unge kvinner 

spesielt.» 

Nordmenn er et avislesende folk. Erfaring 

fra tidligere dekning av såkalte matskandaler, 

har vist at vi lar oss påvirke 

av det vi leser. Antallet saker som omhandler 

dyrevelferd i matproduksjon har 

vokst nærmest eksponentielt det siste 

tiåret. Den gjengse forbruker blir nok 

ikke satt ut av enkelthendelser hvor dyr 

har lidd nød på grunn av menneskelig 

svikt. For noen forbrukere vil heller ikke 

bedre dyrevelferd føre til kjøttspising, da 

det for disse er grunnleggende verdisyn 

som bestemmer matvalget. Det som fører 

til samfunnsmessig engasjement, er 

det som oppleves som systemsvikt, slik 

som narasin-skandalen i kyllingproduksjonen, 

og det som kan se ut som kultursvikt 

blant (for) mange svineprodusenter 

i Rogaland. At det er stadig påfyll av nytt 

stoff om dyrevelferd i media, kan føre 

til holdningsendringer og forbruksendringer. 

Dette potensialet oppfatter markedet 

raskt, og en handelsstand som 

opplever stor konkurranse ser etter muligheter 

for å kontrollere tilbudet med 

nye og egne varer. 

For dem som driver med matproduksjon, 

bøndene spesielt, kan dette få store konsekvenser. 

Matkjedene vil styrke sin del 

av matmakten gjennom egne merkevarer 

og strategier. Med disse følger egne 

kravspesifikasjoner til råvareleverandørene, 

slik som stopp i egg fra burhøns og 

innfasing av egne dyreraser. Kostnadene 

med endringene må som regel tas på 

bruksnivå. Strengere krav kan medføre 

at produksjonsvolumet går ned, og nye 

krav kan medføre investeringskostnader. 

En respons på dette burde være å 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Illustrasjon: Dreamstime 

øke betalingen til bonden, med økt pris i 

markedet. Vil forbrukeren betale? 

Hva skjer med kjøttforbruket? Ifølge forbruksforskerne 

ved SIFO er det mange 

som ønsker å redusere kjøttforbruket 

sitt. Hensynet til klima er hovedbegrunnelsen. 

Hvor mange vegetarianere eller 

veganere det faktisk er i Norge, eller 

hvor mange flere som velger bort kjøtt i 

(hele eller deler av) kostholdet sitt er det 

vanskelig å finne gode tall på. Uansett 

øker matvarekjedene tilbudet av vegetar- 

og veganretter i sortimentet. Det er 

også vekst i antall kjøttfrie restauranter 

og matkasse-tilbyderne som kjører middagen 

hjem til deg, skryter av hvor populære 

de kjøttfrie alternativene har blitt. 

Et kjøttfritt kosthold appellerer til mange 

unge, og til unge kvinner spesielt. 

I tiåret mellom 2006 og 2016 økte forbruket 

av grønnsaker i den norske befolkningen 

betydelig, og vi spiser, ifølge Helsedirektoratets 

rapport om utviklingen 

i norsk kosthold fra 2017, i snitt 81 kilo 

grønnsaker årlig. I samme periode økte 

også kjøttforbruket til Kari og Ola Nordmann. 

Det er kjøtt fra fjørfe som har stått 

for denne veksten, frem til «narasinskandalen» 

i 2015. Da falt etterspørselen 

dramatisk. Omstilling måtte til, og tilliten 

er nå gjenvunnet. 

Dyrevernmerket markerer et brudd med 

det som til nå har vært basert på offentlig 

regulering av husdyrhold i Norge. Både 

Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget 

er kritiske til private dyrevelferdsmerker, 

og konsekvensene slike kan få 

for bønders mulighet til å få til en økonomisk 

forsvarlig drift. I sosiale medier blir 

det fra venner av landbrukets hold, manet 

til boikott av dem som måtte støtte 

utviklingen av merket. Konfliktnivået er 

høyt mellom bønder og deres støttespillere 

på ene siden, og dem som hevder å 

være dyrevernere på andre siden. 

Bøndene, deres organisasjoner og den 

kjøttproduserende delen av næringsmiddelindustrien 

har lite å tjene på økt 

konflikt. Når det som har vært næringenes 

egne tema på denne måten flytter 

seg ut i samfunnsdebatten og inn i markedsaktørenes 

beslutningsrom, må nye 

metoder for forhandling tas i bruk. 

Den voksende interessen for bedre dyrevelferd 

i matproduksjonen, i diskurs og 

i praksis, vil påvirke hvordan kjøtt skal 

produseres i fremtiden. Den vil ha betydning 

for bønder og bygdesamfunn. 

Om de som lever av husdyrproduksjon 

ikke klarer å være i forkant, så vil de i 

hvert fall ha alt å tjene på å etterstrebe å 

være i takt med denne debatten. 

MOLDROK: 

drev av tørr mold 

grunna vind, 

jord arbeid – eller 

friskt ordskifte. 


1898 

2 018 

LESARBREV 

Samvirkets veivalg 

«... for å holde orden på rekkene, gjentas 

den største løgnen i norsk landbruk på 

autoplay: ‘Sammen er vi sterke’» 

OLA-JØRN TILREM 

Allerede i første setning i tilsvaret på mitt 

innlegg i Bv 28 så mistolker styreleder i 

Nortura min kritikk, (Bv 30). La det være 

klinkende klart, jeg kritiserer ikke samvirke. 

Det er det jeg, og mange med meg, 

oppfatter som vrengebilde av samvirke 

som i dag okkuperer samvirkets plass, 

jeg kritiserer. Jeg mener også at Sigmund 

Rangens tese om at samvirkekritikk fremsettes 

for å rettferdiggjøre at en leverer 

sine produkter til private aktører, er feil 

(Bv 31). Min erfaring er tvert om at det er 

nettopp kritikerne av samvirket som er 

mest opptatte av samvirke. Det er nettopp 

derfor kritikken fremkommer. Hadde man 

ikke engasjert seg for samvirke, så hadde 

man kort og godt vært fornøyd med merprisen 

fra de private og holdt kjeft. 

Når konserndirektør i Nortura, Arne Kristian 

Kolberg, i sitt tilsvar til min kritikk 

(Bv 29) holder regnskap over min samvirkelojalitet, 

så må jeg få lov til å bidra med 

en faktor som mangler. Jeg forlot ikke 

Nortura, Kolberg. Nortura forlot et veldrevet 

anlegg i Brønnøysund, som til alle tider 

hadde bidratt stort til fellesskapet. 

Etter påstand om at private slakteri i 

Trøndelag betalte bedre enn Nortura på 

Bjerka, på tross av lavere distriktstilskuddssats 

enn i Nordland (følger ikke 

dyret i Nord-Norge), bestemte jeg meg 

for å levere ett dyr for å få dette bekreftet 

eller avkreftet. ”Etteretningen” på Bjerka 

hadde fanget opp denne leveransen og 

medlemskonsulenten ringte meg opp og 

avkrevde et ja- eller nei-svar på om jeg 

for ettertiden skulle levere all min produksjon 

til Nortura. Jeg svarte at en slik 

blankolovnad kom jeg aldri til å gi, verken 

til Nortura eller andre. Dagen etter fikk 

jeg beskjed fra banken om at Nortura 

hadde sagt opp garantien for min driftskreditt. 

Dette var bare en liten opplysning 

til dem som ønsker å avspore saken fra å 

være en viktig prinsippdebatt om samvirke, 

over til bli en debatt om min person. 

Engasjementet omkring samvirke fikk 

jeg inn med morsmelka og er overhode 

ikke påvirket av dette stuntet fra Nortura. 

Det jeg reagerer på er det jeg vil beskrive 

som en Bør Børson-holdning til fellesskapsverdiene 

og kapitalforvaltningen, 

manglende respekt og en stadig mer 

marginalisering av eiernes interesser. Og 

at dette forsøkes bortforklart pga. ekstern 

forhold. Jeg tror ikke at dagligvarebransjen 

eller politikerne kan lastes for fallskjermer 

i samvirkene i størrelsesorden 

26 millioner. Heller ikke for overadministrasjon, 

overdreven konsulentbruk og årsakene 

til at bankene slo alarm om egenkapitalen 

i 2009. 

Jeg tror dette kommer av manglende 

styring, krav og kontroll fra eierne. Styrket 

i troen på denne teorien blir man når 

det ikke ser ut til å trekkes lærdom av 

egne feil og at utviklingen i stedet ser ut 

til å eskalere i feil retning. 

Sigmund Rangen, bonde i Hå kommune 

på Jæren, har mange års fartstid som 

samvirkemedlem – og ti litsvald. I dag 

er han både produsentlagsleiar i Tine på 

Varhaug, og første vara i konsernstyre i 

Nortura. 

Rangen reagerer på samvirkekritikken 

som starta med bonde Ola-Jørn Tilrems 

tekst i Bondevennen nyleg. 

– Han framsti ler dei ti litsvalde som 

lojale nikkedokker som ikkje sti ler kritiske 

spørsmål. Å hevda at samvirket ikkje 

er bondestyrt, er heilt skivebom. Eg 

reagerer på denne idioterklæringa av dei 

ti litsvalde, seier Rangen. 

Høgt under taket 

Hå-bonden sjølv seier han har stor ti lit 

til samvirkesystemet og le inga. 

– Eg tykkjer konsernstyret er veldig 

på, og sti ler kritiske spørsmål. Så har 

me mange skarpskodde bønder og markerte 

personlegdomar frå heile landet, 

fordelt i ulike råd og utval. Eg kjenner 

meg ikkje att i at det ikkje blir stilt kritiske 

spørsmål og at ikkje bonden er i i 

fokus. 

Rangen hevdar det er stor takhøgd for 

debatt internt i samvirket. 

– Det går ofte ei kule varmt. Eg opplever 

å bli høyrt og å få vera med på prosessane. 

Så skjer det sjølvsagt at gode 

idear ikkje får gjennomslag. Då må ein 

gi seg. 

– Kjensla av nærleik me lom konsernle 

inga og eigarane, i kva grad har den endra 

seg? 

– Dette må me vera obs på og ta på 

alvor, men eg meiner avstanden er overdriven. 

Dei ti litsvalde, både regionalt og 

sentralt, er jo berre ein telefon unna. 

I same båt 

– Samvirka har sett ut ein del oppgåver til 

ymse AS. I kva grad opplever du å ha oversyn 

med kva som skjer i desse? 

– Eg må vera ærleg, dette er ei utfordring. 

Eg er komfortabel med AS-etableringane, 

når eg veit kva kontro l me har 

over dei, men me må følgje med, svarar 

Rangen. 


– Me er ikkje nikkedokker 

Første vara til konsernstyret i Nortura, Sigmund Rangen, 

reagerer på det han kallar idiotforklaring av tillitsvalde. 


Ti lit til samvirke: - Eg opplever å bli høyrt og å få vera med på prosessane, seier bonde og 

ti litsvald både i Tine og Nortura, Sigmund Rangen. 

Han sku le helst sett at bønder både i 

og utanfor samvirka he ler nytta tida til å 

diskutera samfunnsutviklinga enn å kritisere 

samvirket. 

«Å hevda at 

samvirket ikkje 

er bondestyrt, er 

heilt skivebom.» 

– Me bønder er flinke til å dyrka motsettingar, 

men når det kjem til stykket, er 

det dei same tinga me er opptatt av. Me 

vil ha mest mogleg for dei produkta me 

skapar på garden. I staden for denne interne 

kritikken, burde me debattert kjedemakta 

i daglegvarebransjen, liberaliseringa 

og dei auka importkvotar, som 

styresmaktene gir vekk, seier Rangen. 

Står imot 

– I kva grad evner eigentleg samvirka å påvirke 

samfunnsutviklinga? 

– Me har sterke merkevarer. Me evnar 

å stå imot med gode, norske produkt, 

som det skal vera veldig vanskeleg for 

kjedane å kasta ut. Kvalitetsprofilen vår 

gjer at me evner til å setta sakskartet, 

seier Rangen. 

Han meiner dei største samvirkekritikarane 

gjerne er dei som leverer til andre 

føretak. 

– Dei skal rettferdiggjera sine val med 

å vera kritiske til Nortura, det er synd. 

Dei er hjarteleg velkomne til å vera med i 

Nortura og ta diskusjonen internt. 

18 Nr. 31 - 19. oktober 2018 BONDEVENNEN 


Årgang 121 • Nr. 28 • 28. september 2018 

Har takhøgd for ulike meiningar 

Bonden si oppleving av eigarstyring har blitt endra i Nortura, 

vedgår konsernsjef Arne Kristian Kolberg. Noridane AS saka 

er likevel prov på at det nyttar å engasjere seg, meiner han. 


– Spiss og tydeleg 

Slik omtalar konsernsjef i Nortura 

SA, Arne Kristian Kolberg, kritikken frå 

bonde Ola-Jørn Tilrem i førre utgåve 

av Bondevennen. Tilrem uttrykkjer uro 

over utviklinga i samvirka, særleg i Nortura. 

Han er kritisk til det han meiner 

er maktkonsentrasjon i topple inga, for 

medgjerlege ti litsvalde og danning av 

AS-selskap. Bonden, som ikkje lengre er 

samvirkemedlem, vil at bøndene skal ta 

attende styringa over samvirka. 

– Eg er lydhøyr overfor kritikken, men 

kanskje er det like mykje ein kritikk mot 

samfunnsutviklinga og politikarane, som 

mot samvirka, seier Kolberg. 

Rette reiskapen 

Konsernsjefen hevdar at samvirkeidentiteten 

står svært sterkt i Nortura. Samvirket 

skal stadig vera bondens forlenga 

arm inn i marknaden, - men det må til ei 

kvar tid tilpassa seg endringane i marknaden 

og samfunnet, meiner han. Han 

viser til at 4000 kjøpmenn har blitt til 

tre daglegvarekjedar dei siste 20 åra, at 

120 år 

konkurransen og at importen aukar om Konsernsjefen forsikrar om at det er 

kapp med krava til e fektivisering. takhøgd for ulike meiningar i Nortura. 

– Kven tek då vare på bonden sine – Men me må stå saman, presiserer 

interesser, spør han retorisk og svarar - han. 

opplagt: 

– Dei som vil ha ei heilt anna utvikling 

– Samvirket er reiskapen. Men så er enn fleirtalet, - det er dei som opplever 

sjølvsagt spørsmålet: Gjer me jobben på avstand til organisasjonen. Dette er noko 

ein skikkeleg måte? 

av det vanskelegaste i ein demokratisk 

organisasjon. 

Ønskjer Tilrem velkomen 

Eitt er han iallfa l sikker på: 

Nøgde medlemmar 

– Hadde lokale samvirke bestått som Kolberg vedgår at bondens oppleving av 

før, med den nærleiken bonden hadde til eigarstyring har blitt endra med nasjonale 

konserndanningar. 

slakteriet e ler meieriet, er eg usikker på 

om det hadde overlevd. 

– Kan du sjå at organisasjonen har 

Kolberg viser til Helgeland Samvirkeslakteri, 

det lokale slakteriet som Til- 

å halda orden på? Risikerer samvirket å 

blitt vel kompleks for den vanlege bonde 

rem meldte overgang til då Nortura la bli for store for sin eigen grunnidé? 

ned verksemda s i Brønnøy. 

– Dette er kritisk. Avstanden me lom 

– Det hadde a le godane med tanke på eigarar og sjef er det me freistar å motverka 

gjennom eit aktivt medlemsde- 

nærleiken til bøndene, men klarte ikkje å 

overleva, og gjekk konkurs. 

mokrati. Me har årlege undersøkingar 

Kolberg inviterer Tilrem med inn som av medlemstilfredsheit, og den er god. 

del av Nortura. 

18.000 stolte eigarar er ein indikator på 

– Dørene er opne. Han er hjarteleg at me iallfa l gjer noko riktig, svarar Kolberg. 

velkomen. 

– Vi må restaurere 

samvirket 

Imøtegår kritikken: Konsernsjef i Nortura SA, Arne Kristian Kolberg, meiner medlemsdemokratiet i samvirket er reelt. Foto: Erik Burås/Nortura 

6 Nr. 29 - 5. oktober 2018 BONDEVENNEN 

Han kjøper ikkje Tilrems kritikk mot 

eit stadig sterkare direktørvelde. 

– Eg har eit styre som tydeleg guidar 

meg på kva som e retninga og oppdraget. 

Så er eg den utøvande parten. Me 

har ofte diskusjonar om kva som er til 

styret og bonden sitt beste til ei kvar tid. 

Ei fornærming 

– Tilrem hevdar at bøndene har blitt for 

lojale, og dei ti litsvalde for medgjerlege. 

Opplever du ree l meiningsbryting i samvirket? 

– Den beste til å svara på det er eigaren 

sjølv. Eg opplever å ha eit særdeles 

oppegåande og sterkt styre, og særs 

markante personar som eigarvalde regionsleiarar. 

Eg trur at det er ei djup fornærming 

mot dei som har desse ro lane 

I Bondevennen nr. 28 hadde Ola-Jørn Tillrem 

et innlegg hvor påstandene hagler 

mot samvirke- og spesielt Nortura. Som 

styreleder i Nortura, kan jeg ikke la det 

stå uimotsagt. 

For det første påstår Ti lrem at bonden 

ikke lenger har styringa i sine samvirker. 

At det er et skinndemokrati og at personer 

som sti ler ubehagelige spørsmål 

fryses ut og avskjæres. 

Dette stemmer ikke med min erfaring 

med Nortura. Jeg kom inn i Nortura som 

tillitsvalgt for 2,5 år siden og jeg tviler 

på at jeg ble innvalgt fordi jeg ikke stilte 

kritiske spørsmål. Som styreleder er jeg 

opptatt av at eierne er vår a ler viktigste 

ressurs. Den krafta som ligger i at 

over 18000 eiere jobber mot det samme 

målet, er stor og kanskje undervurdert. 

Derfor har jeg knyttet de regional ti litsvalgte 

nærmere meg - det gir meg bedre 

oversikt over hva som opptar eierne, 

mulighet til å diskutere problemsti linger 

og komme med informasjon og finne 

løsninger så raskt som mulig. Hverdagssamvirke 

må fungere - oppstår det problemer 

her, er det viktig at dette fort rettes 

opp. 

Jeg er veldig glad for at det er kritiske 

øyne (som i dette tilfe le Ti lrem), som til 

enhver tid er rettet mot oss - det hjelper 

oss til å bli bedre! 

Det er trist å lese at opplevelsen er en 

annen. Men det er viktig å skille me lom 

det å bli hørt og det å få medhold. 

å få passet påskrive, slik Tilrem gjer det. 

Det undrar meg korleis det ofte er einskilde 

produsentar, utanfor samvirket, 

som kritiserer Nortura for dette. 

Det er riktig som Tilrem skriver, samvirke 

har endret seg mye. Det har vært 

nedleggelser av anlegg og endringer 

i hvor direkte hver enkelt bonde får til 

å påvirke. Men han spekulerer i hvorfor 

dette har skjedd i stedet for å ta inn 

Vanskeleg balanse 

Saka om Nortura-kontro lerte Noridane 

AS, som kjøpte importkvoter for svinekjøt 

midt i den norske overproduksjonen 

har skapt bølgjer. Balansegang me lom 

ro la som marknadsregulator og tøff forretningsdrivar 

har kome i søkjelyset. 

– Hadde eg vist det eg veit i dag, hadde 

eg guida dotterselskape til ikkje å kjøpe 

kvota i november 2017, innrømer Kolberg. 

– Dagleg leiar i Noridane AS eig ti prosent 

av aksjane. Er ikkje det problematisk? 

– Det er eit naturleg spørsmål. Me har 

hatt ein gjennomgang på det. Noridane 


Samvirka må hugse at dei er spesielle 

– Kvar dag må samvirka minna seg sjølv om kven 

dei er, og kven dei er til for, seier Geir Pollestad. 

- Frustrasjonen som kjem frå einskilde no, til den einskilde bonde og medeigar på 

verkar å vera eit resultat av at samvirke har vegen? Det meiner eg er ei utfordring for 

organisert seg for mykje e ter moderne samvirket: å tilpassa seg, samstundes 

forretningsideologi med li t for mykje kvartals- 

og årsrekneskap-styring, seier storgentlege 

samvirket; at det er medlems- 

som ein tek vare på det som er det eitingsrepresentanten 

frå Senterpartiet. eigd, noko anna enn eit aksjeselskap. 

Po lestad seier han har grunnleggjande 

tru på samvirkemodellen, trass i Svikt i forståinga? 

mange endringar gjennom åra. 

Han møter ofte folk i topple inga av landbrukssamvirka. 

Pollestad meiner dei har 

– Det viktigaste poenget er at samvirka 

har klart seg overraskande bra i den ei god erkjenning av kven dei er og kven 

konkurransen som dei har vore i, og dei dei jobbar for. Men så var det byråkratiet 

enorme omveltingane som har skjedd i under dette nivået . 

landbruket og næringsmiddelindustrien. – Av og til lurar du på om delar av administrasjonen, 

dei som jobbar ved selskapa 

Hadde ein ikkje gjort endringar, hadde 

ein skakkøyrt samvirket og blitt sett på sine hovudkontor i Oslo, faktisk veit at dei 

sidelinja, seier han. 

er eit samvirke og at dei er bondeeigde. 

Samstundes delar Po lestad noko av Det kan verka som om det er ein svikt i 

uroa over utviklinga i dei bondeeigde føretaka. 

for heile linja, frå dyret bli t fødd, til det blir 

forståinga av at verksemda har eit ansvar 

– Spørsmålet er om tempoet og omfanget 

har gått for langt. Har ein mista blir selt. Og av at det ein sel faktisk er bon- 

ete– ikkje berre ifrå det blir slakta til det 

noko av det opphavelege engasjementet den sitt produkt. Importsakene i det siste 

over seg at markedet, maktforholdene 

og samfunnet har endret seg radikalt i 

samvirkets over 100-årige historie. Min 

påstand er at samvirkets evne til å endre 

seg i takt med tiden er en av suksesskriteriene 

som gjør at samvirke er like viktig 

for bonden i dag som for 100 år siden. 

Årsmøte i Nortura som ble avholdt i april 

2018, er et helt klart eksempel på at demokratiet 

fungerer og at det nytter å engasjere 

seg i samvirke. Etter at konsernet 

hadde lagt frem et dårlig økonomisk 

resultat, hvor mye skyldtes ny distribusjonsløsning, 

ble det et årsmøtevedtak 

som krever en endring på dette. Forslaget 

startet i Trøndelag, gikk krets for 

krets og regionutvalgsmøte etter regionutvalgsmøte, 

før det havnet i årsmøte og 

ble vedtatt. Det er demokrati! 

Noridane sin import av svin i en overproduksjonssituasjon 

er, etter Ti lrem 

sin påstand, en skillelinje som trampes 

over - «Samvirke jobber ikke for bondens 

beste.» 

Jeg er enig i at det er uheldig at det 

blir importert landbruksvarer vi selv produserer 

til Norge- og spesielt når det er 

overproduksjon av varen. 

Derfor har konsernstyret i Nortura 

hatt eierstrategien for Noridane på styrebordet 

og strammet inn hvordan Noridane 

skal agere ved import til Norge 

ved alvorlig markedsubalanse. Hvorvidt 

vi da unngår at kvotene slipper inn, er 

fortsatt usikkert. Både LMD ved Hoksrud 

og Landbruksdirektoratet har vært 

media og sagt at ved alvorlig ubalanse 

i det norske markedet må kvotene ikke 

tas inn. Jeg håper av hele mitt hjerte 

at det stemmer. Da vil vi ha en større 

mulighe til å regulere det norske markedet. 

«Medlemsdemokratiet vårt 

er ikkje eit skinndemokrati.» 

ARNE KRISTIAN KOLBERG 

AS har opptredd innan dei rammer som 

gjeld. Så har me gitt tydelegare retningsliner 

om korleis dei kan opptre i ubalansesituasjonar. 

Importen av 300 tonn svin 

var ein av grunnane til innstraminga. 

Kolberg vil ikkje gå inn på kva tiltaka 

overfor Noridane AS går ut på, av forretningsmessige 

årsaker. Han vedgår at 

mange svineprodusentar har vore kritiske 

til det som har skjedd, men vel å sjå 

konstruktivt på tilbakemeldingane. 

– Dette er døme på kor eigarengasjementet 

slår inn og resulterer i at me 

stramar inn handlingsrommet. Eg ser 

dette som eit døme på ree l eigarstyring 

av Nortura som konsern, seier Kolberg 

og slår fast: 

– Medlemsdemokratiet vårt er ikkje 

eit skinndemokrati. Det er reelt. 

BONDEVENNEN Nr. 30 - 12. oktober 2018 27 

Geir Po lestad 

skjærer litt i hjarta. Og nokre gonger verkar 

det også som om engasjementet for 

soyamjølk og plantebasert kjøttdeig er litt 

for stort, seier Po lestad. 

– Forstår du at samvirket kan opplevast 

vel stort for det einskilde medlem å 

handskast med? 

– Ja. Eg treff bønder som er stolt av 

samvirke, men samstundes li t frustrert. 

Og der meiner eg at samvirka må minna 

seg sjølv om kven dei er og kven dei er til for, 

kvar einaste dag. Dei må jobba for å halda 

fram kva mode len er, kva som skil den frå 

eit aksjeselskap, og dei må ny ta meir tid 

på å dyrka ne topp samvirkemodellen si t 

særpreg og styrke, seier Po lestad. 

BONDEVENNEN Nr. 29 - 5. oktober 2018 7 

Om samvirke gjør en god nok jobb for 

bonden, bør bestandig være en levende 

debatt, og ønskes velkommen av meg. 

Det vil bestandig være mulig å gjøre noe 

bedre. 

Men spesielt sommeren vi nettopp 

har lagt bak oss, mener jeg er et bevis på 

at samvirke er der som det sikkerhetsnettet 

det er ment å være for meg som 

bonde. 

Trine Hasvang Vaag, 

styreleder, Nortura 

LESARBREV 

«...det er viktig å skille mellom det 

å bli hørt og det å få medhold.» 

TRINE HASVANG VAAG 

Samvirke - et virkemiddel for bonden 

Svarer på kritikk: Den krafta som ligger i 

at over 18000 eiere jobber mot det samme 

målet, er stor og kanskje undervurdert, 

skriver Trine Hasvang Vaag, styreleder i 

Nortura. Foto: Bondevennen 

LESARBREV 

Noko å melde? 

Send teksten til 

post@bonde vennen.no 

Hald teksten kort 

og poengtert. 

Nortura er på aksjegaleien og oppleves av 

mange bønder som garantist for overproduksjon 

på de fleste kjøttslag med sine importer. 

Etter at de bolset vekk 70 millioner 

kroner på distribusjon i fjor, så lever den 

norske minken nå fett på fårekjøtt, mens 

kundene opplever at butikker rasjonerer 

fordi de ikke får tak i fårekjøtt. Da forstår 

man ikke hvorfor daglig leder i Norturas 

datterselskap, som rammer eierne med 

unødvendige importer, skal ha en årslønn 

på over 3,2 millioner kroner. 

Når det i tillegg er mulig for daglig leder 

å cashe ut aksjeutbytte fra samvirkets 

datterselskap, som ikke omfattes av 

Samvirkekritikk: Innsender Ola-Jørn 

Tilrems kritikk av utviklingen i samvirkene, 

har ført til debatt. 


LESARBREV 

Noko å melde? 

Send teksten til 

post@bondevennen.no 

Hald teksten kort 

og poengtert. 

LESARBREV 

samvirkelovgivningen, så får folk ha meg 

tilgitt at jeg har lagt ansiktet i alvorlige 

folder på forsiden av Bondevennen og 

etterlyser prinsipper og måloppnåelse i 

forhold til intensjon med konsernet. 

Dramatisk fall i tilførselsmarkedet i løpet 

av kort tid tyder på at jeg neppe er 

alene om min skepsis. 

BOKMELDING 

Mat langs Nordsjøvegen 

Boka «Nordsjøvegen – en matsafari», er ei unik samling 

av landskap og menneske, råvarer og oppskrifter frå 

Nordsjøvegen, mellom Stavanger og Hidra. 


Hver gang denne problematikken løftes 

frem så har ”landbruksfamilien” for vane 

å se bort fra det egentlige problemet, og 

organiserer heller sitt engasjement mot 

den som peker på problemet og kaller 

det støy. Kjeften stoppes på ”kjetteren” 

og ting får fortsette i samme dur. 

Parallelt, for å holde orden på rekkene, 

gjentas den største løgnen i norsk landbruk 

på autoplay: ”Sammen er vi sterke”. 

Ikke løgn fordi det generelt er noe galt med 

selve påstanden, men løgn fordi læresetningen 

er nullet ut for bonden. Faktum er, 

at det er ingen som til de grader er så gjennomorganisert 

som nettopp bonden. Men 

si meg, hvor er bondens uttelling? Hvor er 

styrken? Til og med den mest universelle 

og økonomiske lovmessighet, tilbud og etterspørsel, 

er nullet ut for bonden. Er det 

overproduksjon, så får bonden svi, men det 

gjør han også når det er underdekning. For 

da nulles etterspørsel ut med import. 

Jeg ser på bøndenes manglende uttelling 

fra sine organisasjoner som næringens 

største trussel, og en direkte årsak 

til at landbruket blir sett på som en lavstatusgruppe 

som skal tjene mindre for 

å jobbe mer enn andre. 

Jeg mener dette også er i ferd med å få 

mer vidtrekkende følger som griper inn i 

bondens rettssikkerhet. 

Det er veier ut av alle ufører. Men først 

må uføret og årsakene til det erkjennes. 

Den debatten mener jeg tiden nå er overmoden 

til å ta fatt på. 

Ola-Jørn Tilrem, bonde, Brønnøy 

Dei ligg litt skjult, dei små perlene i 

havgapet langs Nordsjøvegen. Men om 

du leiter, dukkar dei opp, den eine matskatten 

etter den andre. Nettopp den 

erfaringa gjorde forfattaren, Jon Berg, 

då han bestemde seg for å utforske 

restaurantar, serveringsstader og små 

produsentar langs Nordsjøvegen. 

Jon Berg er fødd i Stavanger og vaks 

opp både i Haugesund og Flekkefjord, 

han er matskribent på fritida. 

- Turen langs Nordsjøruta er noko 

av det vakraste du kan oppleve, med 

Jær-strendene, Hidra, Jøssingfjorden 

– og Stavanger, men området er altfor 

lite kjend som turistdestinasjon, seier 

Berg. 

Boka famnar om alt frå saft og øl, 

til ost og sjokolade. Rettane spenner 

frå avansert kokkekunst a la gourmetrestauranten 

Tango i Stavanger, til 

tradisjonelle matrettar frå Lura Turistheim. 

Boka, Nordsjøvegen 

En matsafari, er gitt ut 

på Gursli Berg Forlag. 

Forfatter er Jon Berg. 

- Menyen, målgruppa og prisklassen 

er forskjellig, men alle er unike. Alle 

nyttar lokale råvarer og veit korleis dei 

skal handtere gode råvarer, fortel forfattaren. 

- Vi kan ikkje overlevere berre taco 

og pizza til neste generasjon, seier 

Berg, og trekk fram Lura Turistheim 

som ein viktig tradisjonsberar av dei 

gamle oppskriftene. 

- Alt er laga frå botn av. Dei gjer det 

på ekte vis – dei tek ingen snarvegar. 

Boka, som har 234 sider, er gitt ut på 

Gursli Berg Forlag. Ho er fylt med historier 

og oppskrifter, og er rikt illustrert 

med fotografi av landskap, menneske 

og matrettar, og har gode register. 

- Ein treng ikkje dra til Toscana eller 

Piemonte for å oppleve gode smakar og 

fantastisk natur, seier forfattaren, som 

tidlegare har gitt ut liknande bøker frå 

Spania og Italia. 


KJØKKENSKRIVAREN KJELL ARILD POLLESTAD 

Kjell Arild Pollestad 

er frå Hå kommune på Jæren, er pater, forfattar 

og omsetjar – og glad i mat. Ein gong i månaden 

serverer han ein nøye utvald rett, krydra med 

historie og kultur. 

Tid for lam 

Det er ikkje slaktetid lenger på gardane, 

men eg er gamal nok til å ha eit lite minne 

om nyslakta lammeskrottar på kjøkenbenken 

om hausten. Dei lettskræmde 

kulturradikalarane ville nok ikkje ha tolt 

synet, for sjølv om dei likar både fårikål 

og lammekotelettar, vil dei vera uvitande 

om at dyret dei et, gjekk «krulla i ulla» 

heilt til det vart haust og transport til 

slakthuset. Dei færraste lam har nokon 

grunn til å tru på eit liv etter haustferien. 

Men få husdyr har eit friare liv før dei går 

inn i matproduksjonen. 

Før fryseboksane var det sjølvsagt berre 

i slaktetida folk fekk eta ferskkjøt. Eg 

hugsar då saue- og lammekjøtet vart 

salta ned i tønner og vatna ut når det 

skulle kokast komle eller ertesuppe. 

Utpå ettervinteren kom det ikkje sjeldan 

eit grønskjær i kjøtet, men smaken heldt 

seg, så det kunne etast komle kvar torsdag. 

Tradisjonelt har det vore liten variasjon 

i norske saue- og lammerettar. Fenalåret 

må sjølvsagt ikkje gløymast; med 

bakte poteter, heimebakt flatbrød og 

smør er det framleis festmat. Og då den 

norskaste av alle middagsrettar skulle 

kårast, vart det stort fleirtal for fårikål. 

Men kvifor berre i kål? Kvifor ikkje i paprika? 

Ein fransk lammesauté er lettvindt 

og god gjestemat, ein gryterett som kan 

lagast til på førehand og berre varmast 

opp ved servering. Det er enklast å bruka 

låret og skjera kjøtet i tre cm store terningar 

– det må ikkje sjå ut som til lapskaus. 

Skjær kjøtet opp i god tid før det 

skal brunast, og lat det liggja på kjøkenbenken 

og verta turt og temperert. Før 

steikinga bør det krydrast med salt og 

pepar, helst med peparkvern. Ha smøret 

og halve olja i ei panne, og brun kjøtet 

raskt i fleire omgangar, elles vert panna 

for full og kjøtet meir kokt enn steikt. I 

Frankrike er pannene ofte så store at dei 

Foto: 

Bjørn Georg Øie 

har plass til heile retten, men sjølv legg 

eg kjøtet over i ei gryte etter kvart, og kokar 

ut panna i litt vatn som eg heller over 

i gryta. Så er det berre å ha den finhakka 

lauken i kjøtgryta, leggja på lok og lata 

retten surra i ti minutt. Deretter skal eddiken 

rørast i, gryta trekkjast til side og 

stå med loket på. 

I ei anna gryte skal den reinsa og oppskorne 

paprikaen surrast i resten av olja 

i eit par minutt. Litt røring gjer godt. Ha 

så i kvitlauken, legg på lok og lat paprikaen 

surra på svak varme i minst fem 

minutt. Så er det berre å hella han over 

i kjøtgryta, og smaka til med salt, pepar 

og ørlite cayenne. Før servering skal 

gryta putra i ca. ti minutt, eller til kjøtet 

er møyrt. Dryss persille over, og ha potetstappe, 

steikte poteter eller ris attåt. 

DETTE TRENG DU: 

1 kg beinfri lammesteik 

salt og pepar 

2 ss smør (ikkje margarin!) 

4 ss olivenolje 

2 finhakka lauk 

1 ss raudvinseddik 

3 raude paprika, reinsa og i skiver 

1-2 hakka eller pressa kvitlaukbåtar 

litt cayennepepar 

hakka persille til pynt 


ATTLEGG 

Nytt arbeidsutval i Landbruksråd Vestland 

Landbruksråd Vestland har valt nytt arbeidsutval 

for 2018-19. 

Landbruksrådet skal vera ein møtestad 

og eit kontaktforum for å fremje 

interessene til landbruket i regionen. 

Rådet skal vere ein arena for læring, 

nettverksbygging og koordinering for tillitsvalde 

og tilsette på regionalt nivå. I tillegg 

skal rådet drive med samfunnskontakt 

og delta i utvikling av grøn næring og 

bruk av regionale verkemidlar. 

Desse utgjer det nye arbeidsutvalet 

Leiar: Cecilie Bjørlo, Tine 

Nestleiar: Lars Bø, Felleskjøpet Agri 

Lidvin Haga, Nortura 

Bengt Drageseth, Vestskog 

Jarle Helland, Småbrukarlaga 

For vestlandslandbruket: (Frå venstre): Anders Felde, Sigurd Reksnes, Kjetil Mehl, 

Cecilie Bjørlo og Lars Bø. Foto: Lars Peter Taule. 

Sigurd Reksnes, Norsk Landbruksrådgiving 

Vest 

Anders Felde, Sogn og Fjordane Bondelag 

Kjetil Mehl, Hordaland Bondelag 

Rogaland 

Klepp Rekneskapslag 

arrangerer kurs i eierskifte 

over 2 kvelder, torsdag 1. november og 

torsdag 8. november fra kl. 19:00 

til 21:30. 

På kurset vil vi komme inn på de fleste 

tema som er aktuelle for både selger- og 

kjøpergenerasjonen, som: 

• Menneskelige sider ved et eierskifte 

• Skatte- og avgiftsregler og tilpassing til 

disse 

• Økonomi og lovregler ved eierskifte og 

det å eie en gard 

Sted: Lokala våre på Særheim, Postvegen 

209, 4353 Klepp stasjon 

Kursavgift: Kr 1000 pr deltaker, halv pris på 

neste fra samme gårdsbruk 

Ansvarlig for gjennomføring: Åge Bryne og 

Martin Svebestad 

Påmelding på e-post: klepp@grl.no eller 

tlf. 51 78 69 90 innen 29. oktober 

Orre Bygdekvinnelag - Årsmøte 

På Orre Samfunnshus, onsdag 31. oktober 

kl 19.30. 

Fysioterapeut Mona Tjøtta Steinnes kommer 

og snakker om «ryggen min». 

Leder i Rogaland Bygdekvinnelag, Astrid 

Hammersmark (fra Åse) kommer og orienterer 

om aktuelle saker laget arbeider 

med. 

Utlodning. God årsmøteservering! 

Styret 

Årsmøte Helleland Bondelag 

Årsmøte blir mandag 29. oktober kl. 19.30 

på Landbrukssenteret 

Styret 

Busstur med Time Sau og Geit 

Me reiser frå Undheim handelslag laurdag 

3. november kl. 09.30 og reknar med 

å vera tilbake ca. kl. 15.30-16. 

Me reiser gjennom Bjerkreim Vindkraftverk 

og ser på vindmølleparken, vidare til 

Stavtjørn for å eta middag. 

Etter middagen går turen til Veen og me 

får omvising hos Halvard. Der vert det og 

muleg med litt smaksprøver av geit. Heimatt 

via Gloppedalsurå og Oltedal. 

Eigenandel for turen 200,-, påmelding til 

Ådne Øverland, 991 58 881, innan 29/10. 

Styret 

Fuglestadbrogete og 

Blæselaget 

Onsdag 31. okt. kl. 19.00 har vi møte på 

Undheim Samfunnshus der Halvor Sveen 

er med oss. 

Møtet er åpent for alle interesserte. I sitt 

foredrag vil Sveen fortelle om sine inntrykk 

og opplevelser med rovdyr, samt vise film 

og bilder fra nærkontakt med de fire store 

rovdyra. Det vil bli servert Undheim Samfunnshus 

sin populære kringle og kaffi. 

Inngang kr 100,- for medlemmer og 150,- 

for andre interesserte. 

Plastinnsamling Helleland 

Helleland Bondelag arrangerer plastinnsamling, 

lørdag 27. oktober hos Ivar Tore 

H. Storhaug fra kl. 10.00 til 12.00 

Nærbø bygdekvinnelag 

Lagsmøte på LHL-klinikken på Nærland 

onsdag 31. oktober kl 19.30. 

Kokk og ernæringsfysiolog Marion Reiersen 

Varhaug snakkar om drifta og om mat 

og trening som del av rehabilitering. Me 

får servert pastasalat og foccaciabrød. 

Inngang 100 kr. 

FAGLAG OG MØTE 

Vinkurs med Nils Nærland 

fredag 9. november kl 19.00 på Nærbø 

bygdahus. 

Ost og kjeks. 450 kr. 

Påmelding med betaling til Nærbø BK: 

Vipps #132846 eller kto 3295 20 05358, 

samt bekreftelse til Liv 97692660 (gjerne 

SMS), innan 1. nov. 

Alle er velkomne. 

Styret 

Plastinnsamling på Sviland 

Lørdag 3.11. v/samfunnshuset kl. 10.00 

– 13.00. 

Kr 100,- for nett og annen plast. 

Sorter godt før levering! 

Fjellbygda 4H 

Time bygdekvinnelag 

har handarbeidskveld på Sivdammen, 

Bryne, onsdag 31. oktober kl. 19.00. 

Ta med handarbeid, kopp, djup tallerken 

og skei. 

Velkomne til godt drøs og god, varm suppe. 

Me har og ei utlodning. 

Hjarteleg velkomne! 

Styret 

Hå Gjeterhundnemnd 

arrangerer Håmesterskap i bruk av 

gjeter hund i kl 1 og 2, lørdag den 3. 

november kl.10 i Hålandsvegen 127, 4360 

Varhaug. 

Påmelding til Arvid Årdal 911 52 104 (sms) 

innen 1. november. 

Styret 

Plastinnsamling Time 

hjå Per Ådne Skårland, lørdag 3. november 

kl. 10.00 - 13.00 

Vibå 4H 


Hytter, innredning og utstyr for fôring 

og stell av kalver. Tel. 908 26 618 

www.godkalven.no 

For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 

REPARASJON AV LANDBRUKSMASKINER 

4343 ORRE - TLF. 51 42 81 00 

MOB. 911 50 314 - 986 55 414 

Opp? 

Behov for lift? 

Vi har utleie på Bryne, 

Vigrestad og Harestad 

i Randaberg. 

Ring oss på 970 85 666 

og nå nye høyder! 

www.ekstralift.no 

Kombivogn 2 x 4m 

45.000,- + mva 

Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

Vi leier ut minigravere 

fra 1,7 til 2,6 tonn, med 

eller uten fører hytte. 

Meislehammer, steinklype, 

hyggelige priser. 

Ring 970 85 666! 

www.ekstragraver.no 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka – Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no 

Vi utfører alt innen 

bolig- og landbruksbygg 

Nybygg - påbygg - rehabilitering 

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER: 

- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser 

- Sandwichelementer - Eternittplater 

- Plastmoplater - PVC vindu og dører. 

Ta kontakt for pris. 

Ta kontakt på telefon 991 57 987 

oskar@vigrestadbygg.no 


FRÅ BONDE TIL BONDE 

HALM/STRØ 

Norskprodusert strøog 

amm. beh. halm 

i 4 kantbunt til salgs. 

Tlf. 95 74 45 84/991 08 360 

DIVERSE 

Grishus til smågrisproduksjon 

leies ut. 

Fødeavd. med 48 binger, 

med tilhørende smågrisavd.ca 

3500 smågris pr år. 

Tlf. 959 39 108 

LIVDYR 

20 stk. sau Norsk kvit 

til salgs. 

Mobilnr 982 85 907 

Hå Veraring 

Indeksværer til salgs. NKS og Kvit 

Spel. 

Tlf. 918 86 165 eller 971 82 977 

HØY 

Norsk høy selges (H2) 

Tlf. 957 30 060 

Frøhøy, tørrhalm og 

høyensilasje selges 

Leveres med bil direkte på gården. 

Tlf. 970 90 902 

Frøhøy selges 

Tlf. 952 93 457 / 905 65 247 

ARBEID UTFØRES 

Norsk saueklipper ledig 

Tlf. 974 24 654 

Rubrikkannonsar under 

«Frå bonde til bonde» 

blir lagt ut gratis på 

nettsida vår, 

www.bondevennen.no 

Kjøle- og fryseanlegg/ 

varmepumper 

Sola Kjøleservice, 

tlf. 918 53 800 

Gode valg 

til sau og lam 

TRELAST 

borge.meland@gmail.com 

Mob.: 911 74 250 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03 

99 15 52 33 

Drøy grovfôret med 

FORMEL Sau Intensiv 

GJØDSELTRANSPORT 

• Gjødseltransport lastebil/semi 

• Transport av maskiner, utstyr og fôr 

• Graving og massetransport 

Kontakt: 

Andreas 934 09 411 / Jarle 907 96 144 

Solceller og batterier til landbruket 

• FORMEL Sau Intensiv er en ekstra fiberrik 

kraftfôrblanding til intensiv oppfôring av sau 

• Gi søyene opptil 0,7 kg FORMEL Sau Intensiv fra innsett 

til oppfôring før lemming 

Bruk Formel Lam Haust 

til ikke slaktemodne lam 

• Praktiske tester viser en tilvekst på 10-12 kg på en 

måned med fri tilgang på FORMEL Lam Haust 

Tlf: 905 56 907 / 405 50 644 www.kvernelandenergi.no 

Neste Bonde vennen kjem 2. november 

Bv 33 2. november 





• Innholdet er tilpasset lam som er fullt utviklet 

drøvtyggere 

NB! Lamma må vaksineres og markbehandles før en 

starter en gradvis oppfôring med FORMEL Lam Haust. 

Ta kontakt med en av våre konsulenter dersom du har 

spørsmål om fôring. 

Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving. 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

DRØSET 

Status ny kraftfôrfabrikk 

Den nye kraftfôrfabrikken på Kvalaberg er 

nå operativ og nytt blanderi produserer for 

presselinjene. Kjøring av bulkvarer fra FKA 

ble avsluttet i midten av oktober. 

Kapasiteten er langt fra utnyttet. Det skyldes 

i hovedsak noen innkjøringsproblemer 

som må løses. Det meldes om god pelletskvalitet. 

Lagerbeholdningen fra dag til dag 

er tilfredstillende. 

Vi vil gradvis fase inn fullt sortiment etter 

hvert som innkjøringsproblemene blir løst. 

Pluss mjølkeerstatning 

Lønnsomheten kan bedres med ca 1300 kr 

per kalv ved å bruke Pluss mjølkeerstatning 

dersom helmjølka trengs for å fylle 

kvoten. Ny leveranse av Pluss Stjerna forventes 

til lager uke 45. 

Tilvekst på kalvene 

Pluss 

Alma 

Pluss 

Rosa 

Pluss 

Stjerna 

Fargerike fôrballer 

for en god sak 

Dette året var det gul plast som prydet 

norske jorder. Salget av den gule plasten 

gikk til inntekt for barnekreftforeningen. 

Den gule rundballefolien bidrog med 30,- 

kroner pr. folierull til kreftforskningen. 

Farget rundballeplast har vært tilgjengelig 

i mange år. Idéen er opprinnelig fra New 

Zealand hvor vår hovedleverandør av rundballeplast, 

Trioplast, lanserte rosa plast for 

første gang i 2015. Tilsvarende kampanjer 

er gjennomført i 17 forskjellige land. 

Vi ønsker å rette en stor takk til norske 

bønder som i år, sammen med Felleskjøpet 

og Trioplast, støtter Barnekreftforeningen 

med hele 300 000 kroner. 

Pengene er et bidrag fra tre parter hvor alle 

bidrar med 10 kroner hver. For hver rull 

med rundballeplast som selges gis totalt 

30 kroner til Barnekreftforeningen. 

Tilsvarende kampanjer er gjennomført i 17 

forskjellige land, etter samme mal, hvor 

produsenten, forhandleren og kunden har 

støttet Bryst- og/eller Prostatakreftforeningen. 

Gule baller til støtte for barnekreft 

gjennomføres i år for første gang i Norge 

og Sverige. 

Import av grovfôr 

Import av grovfôr er siste utveg for å sikra 

husdyra fôr fram til neste års grøde. Risiko 

for å føre inn alvorleg husdyrsmitte, plantesjukdommar, 

genmodifiserte spiredyktige 

frø og levande insekt er faktorar me la 

til grunn då me vende oss til leverandørar i 

utlandet. 

Konsekvensen av å føre inn uønska sjukdommar 

er så stor at me måtte legga strengaste 

krav til grunn for leverandørane. 

Denne arbeidsmåten er ikkje ulikt risikoanalysen 

som FKRA legg til grunn for innkjøp 

av råvarer til kraftfôrproduksjonen. 

Halmen kjem frå bønder i Danmark som 

har hausta det på eigen åker. Frøhøyet er 

frå frødyrkarar som følger strenge forskrifter 

for å sikra at det ikkje fins floghavre i 

åkeren. Lusernehøyet blir levert av store 

produsentar frå Italia og Spania. Po-deltaet 

i Italia har lenge hatt stor eksport av lusernehøy. 

I Zaragoza har spanske bønder 

gått saman og investert i store og effektive 

fabrikkar som skånsamt tørkar høyet og 

sorterer kvaliteten etter proteininnhald og 

struktur. All lusernehøy som FKRA sel, er 

tørka i lukka anlegg med rein luft, ikkje soltørka 

på bakken med fare for smitte frå 

smådyr eller fugleskit. Ingen bruker husdyrgjødsel 

i produksjonen av luserne. 

Alle som kjøper grovfôr frå FKRA, kan vera 

trygge på at kvaliteten er den beste og 

tryggaste som er råd å få tak i. 

Proteininnhold i mjølkeerstatning 

Ansvarlig: Markedskonsulent landbruk Grethe Sevdal

For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura, 

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00. 

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen 

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding 

på Min side er fristen onsdag 

morgen kl. 06:00. 

Nedgang i antibiotikabruken i Europa 

– Norge i svært gunstig situasjon 

I sin siste rapport fremhever European 

Medicines Agency (EMA) at 

salget av antibiotika til matproduserende 

dyr er redusert i hele EU, med 

noen unntak. 

Rapporten viser at Norge er i en svært 

gunstig situasjon både når det gjelder 

bruken av antibiotika til matproduserende 

dyr og at det brukes lite og ingenting 

av de kritisk viktige typene antibiotika. 

En konsekvens av dette er at vi også 

har en svært gunstig situasjon når det 

gjelder antibiotikaresistens i husdyrpopulasjonen 

sammenlignet med resten 

av EU. 

Betydningen av antibiotikaresistens 

for folk og dyr har avstedkommet mange 

tiltak for å få ned antibiotikabruken i 

både human- og veterinærmedisin. Årets 

rapport fra EMA viser at tiltak både 

regi av EU og de enkelte medlemsland 

har effekt. Totalt er det en nedgang på 

20 prosent i totalforbruket mellom 2011 

og 2016. 

Har du innspill? 

Høsten er tid for valgkomiteene å starte arbeidet, 

både regionale og lokale valgkomiteer starter i 

disse dager arbeidet. 

Som Nortura-bonde er det viktig at du er med og påvirker 

hvem DU vil skal representere deg som bonde 

oppover på alle nivå. Spill inn gode kandidater til alle 

verv, fra konsernstyret til kretsutvalgene. Og ikke alle 

kjenner alle gode kandidater, derfor er det viktig at du 

tar kontakt! 

Du finner hvem som er med i sentral-, regionale- og 

lokale valgkomiteer under Eierorganisering på medlem. 

nortura.no/organisasjon. 

Eller du kan ta kontakt med organisasjonsleder Ingvill 

Jørgensen for informasjon. 

Figuren viser totalt salg av veterinære antibiotikapreparater til matproduserende 

dyr i perioden 2010-2016, sett i forhold til biomasse (mg/PCU). 

Møte om Totalmarked 

kjøtt og egg 

Nortura inviterer til møte om Totalmarked kjøtt og 

egg tirsdag 30. okt. kl. 19.30 på kantina Nortura 

Sandeid. 

Med på møtet er Ole Nikolai Skulberg direktør for Totalmarked 

kjøtt og egg. 

Program: 

• Markedsbalansering for kjøtt og egg, Totalmarked 

sine oppgaver og plikter v/Ole Nikolai Skulberg 

• Markedsituasjonen for kjøtt og egg 

• Korleis ser ein på markedsituasjonen for kjøtt og egg 

inn i framtid? 

Servering. Vel møtt! 

Prisendringer 

Fra mandag 22. oktober økes avregningsprisen på sau og ung sau med kr 4,00 per kg, grunnet økt engrospris 

og redusert omsetningsavgift. Økning i omsetningsavgiften utgjør kr 2,00 per kg og omfatter 

også vær. 

Nortura-kafé 

Kom og vær med på Nortura-kafé torsdag 

1. november kl. 19.30 på Høgtun, Øyslebø. 

De tillitsvalgte i kretsene Mandal/Marnardal, Audnedalen 

og Kristiansand, Vennesla, Søgne, Songdalen 

vil invitere alle produsentene til en enkel bondekafe 

der en kan snakke om det som er viktig for den enkelte, 

som livdyr, utfordringer i det daglige, og alle de 

andre tingene som er i fokus på en gård. 

Vi ønsker å skape en møteplass for alle med alle 

produksjoner, og tar også med oss spesielle ønsker 

i området både når det gjelder om vi skal ha noen 

tema fremover, og eventuelt behov for andre spesialiserte 

fagmøter. Mange i vårt yrke trenger også en 

sosial samlingsplass. 

Vi ser for oss en kafe på høsten og en på etterjulsvinteren, 

og så langt har vi bestemt oss for Høgtun 

i Øyslebø, men dette kan også være et tema for 

diskusjon. 

Håper at mange vil komme! 

Hilsen Kretsutvalgene i de tre kretsene! 

Produsentmøte for 

eggprodusentane i Agder 

Det blir produsentmøte for eggprodusentane i 

Agder 1. november kl. 18.30 hos Espen Brømnes, 

Arendal. Kontaktperson dersom det er spørsmål angående 

møtet er Hannele H. Hestetun, tlf. 911 52 168. 

Fagdag om klimatiltak i 

landbruket 

I vår bestemte arbeidsutvalet i Sogn og Fjordane 

Landbruksselskap å arrangere ein fagdag 

om bevisstgjering av klimatiltak i landbruket. 

Fagdagen vert arrangert tysdag 6. november 

kl. 10:00 - 16:00 på Thon Hotel Jølster. 

Tema for fagdagen er klimatiltak på gardsnivå og 

korleis desse verkar på klimagassutslepp og på økonomien 

for bonden. 

Programmet tek m.a. opp grøfting/drenering og 

bruk av plast i landbruket. Kva skjer med plasten? 

Er det alternativ til plast? Berekraftig bruk av den 

mangfaldige molda. Dyktige føredragshaldarar innleiar 

på dei ulike tema. Målgruppa for seminaret er 

bønder, rådgjevingstenesta og kommunane. 

Program i kalenderen på medlem.nortura.no, påmeldingsfrist 

er 28. oktober 

KADAVERHENTING 

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

MEDLEMSBUTIKKER 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 / 959 48 785 

Egersund 916 13 256 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Bergen (returslakt) 906 59 946 / 957 84 406 

Sogndal 468 84 540 

NØDSLAKT 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre 977 75 210 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Returadresse: 

Returadresse: Bondevennen 

Bondevennen PB 208, sentrum 

PB 208, sentrum 



Nortura løfter grisen 

– Gilde Edelgris med dokumentert god dyrevelferd! 

Vi har sannsynligvis verdens beste gris i Norge, det 

har tatt 20 år med avlsarbeid å utvikle den. Norsk 

Duroc på farssiden og en blanding av nederlandsk 

Yorkshire og norsk Landsvin på morsiden, grisen vår 

har produksjonsresultater i verdensklasse og kjøttet 

blir saftig og smakfullt. 

Gilde skal levere trygt godt kjøtt av beste kvalitet. 

Det stiller krav til den norske bonden. Sånn har det 

vært siden 1964 og sånn skal det fortsette. Derfor 

tar vi nå Gilde Edelgris et seg videre, vi vil igjennom 

tett samarbeid med våre leverandører sikre og 

dokumentere at Edelgrisen også har hatt et liv 

med god dyrevelferd. 

Derfor setter vi nå krav til enda tettere oppfølging av 

dyra, bruk av mye strø og rotemateriale, mer plass og 

krøll på halen. Dette synes kundene våre er flott og 

de vil gjerne selge disse produktene. 

Vi håper derfor at flest mulig av våre produsenter har 

lyst og mulighet til å være med å produsere griseløftgris. 

Vil du ha mer informasjon om hvilke krav som stilles 

og hva du må gjøre for å være med så ta kontakt med 

rådgiveren din på gris, så tar vi en prat om det! 

Bli en griseløfter du også!

Bv3218

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?