24.10.2018 Views

Bv3218

  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Årgang 121 • Nr. 32 • 26. oktober 2018<br />

120 år<br />

2 018<br />

1898<br />

Til VM med<br />

Jærosten


GJØDSEL-<br />

KAMPANJE<br />

Bestill gjødsel i høstkampanjen innen 9. november.<br />

Da er du sikret levering og har gjødsla klar til våren.<br />

Kampanjerabatt<br />

2% bestillingsrabatt på all gjødsel i hele perioden<br />

(22. oktober – 9. november)<br />

Termintillegg på kr 50,- pr. tonn på all Fullgjødsel,<br />

NPK og NK-gjødsel fra 1. november.<br />

Pris<br />

Prisliste for oktober og november finner du på fkra.no<br />

Gjødselprisene for våren 2019 er ennå ikke fastsatt,<br />

men i 9 av 10 år er det lønnsomt å handle NPK-NK<br />

gjødsel om høsten.<br />

I gjennomsnitt for de siste 5 årene har gjødsel pri sene<br />

økt med drøyt 15% fra kampanjestart fram til vå r onna<br />

Tidlig kjøp gir normalt en forrentning på ca. 20% p.a.<br />

I grafen under ser du prisutviklingen på Fullgjødsel<br />

22-2-12 fra høstkampanjen i fjor til april-mai i år.<br />

Da var prisforskjellen kr 580,- pr. tonn.<br />

4600<br />

4500<br />

4400<br />

4300<br />

4200<br />

4100<br />

4000<br />

3900<br />

3800<br />

3700<br />

3600<br />

Levering<br />

Gjødselbestillinger levert med FKRA transport<br />

blir utkjørt fortløpende.<br />

For å få kampanjebetingelsene forplikter du deg<br />

til å ta imot gjødsla når det passer FKRA.<br />

Gjødsel som skal avhentes må tas ut så snart<br />

som mulig og innen 30. november 2018<br />

Bestillinger som ligger igjen etter november<br />

vil få desember pris uten bestillingsrabatt.<br />

For mer info se fkra.no<br />

For spørsmål, eller henvendelser, kontakt:<br />

Frank Morten Levang tlf. 970 53 822<br />

E-post: levang@fkra.no<br />

Ole Tjemsland tlf. 970 53 816<br />

E-post: ole.tjemsland@fkra.no<br />

Bestill på www.fkra.no<br />

– ring vår ordretelefon<br />

994 30 640<br />

eller din FK butikk/<br />

FK-forhandler.<br />

Oktober og februar var kampanjeperioder


LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN<br />

Etterlyst: Unge ord<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

Når talet på bønder går ned, er det ekstra<br />

viktig å heia på dei unge kreftene<br />

som satsar på matproduksjon. Snittalderen<br />

for norske bønder er 54 år. Globalt er<br />

gjennomsnittsalderen omlag 60 år - og<br />

aukande. Ingen stader er det sjølvsagt at<br />

dei unge vil ta over og føra drifta vidare.<br />

Og ingen stader er rekrutteringa stor<br />

nok til å erstatta dei gamle.<br />

Dårleg betaling, utarma naturressursar,<br />

fysisk slit og fordommar gjer bondeyrket<br />

lite attraktivt i mange land. Dersom bøndene<br />

held fram med å gråna verda over,<br />

vil det etter kvart påverka matproduksjonen<br />

– og oss alle, uansett alder.<br />

Denne veka har Bondevennen vore på<br />

Ung bonde-arrangementet på Voss i<br />

Hordaland, samt på fagmøte med ungdomen<br />

i Jæren Young Cowboys. Seinare<br />

i haust går storarrangementet Ung<br />

bonde-samling 2018 av stabelen på Lillestrøm.<br />

Fleire liknande, mindre samlingar<br />

finn no stad, landet rundt.<br />

Fellesnemnaren for desse arrangementa<br />

er program tettpakka med kunnskaps-<br />

og erfaringsformidling, samt rom<br />

til spørsmål om alt det dei ferske bøndene<br />

lurer på – frå teknologi via økonomi<br />

til familieliv. Dette er viktige møteplassar<br />

for inspirasjon, fagleg påfyll og samvær<br />

mellom dei som står på terskelen inn i<br />

næringa.<br />

I Noreg er kåra for bønder langt betre<br />

enn i dei fleste andre land. Å produsera<br />

mat er nesten trendy. Bøndene ber stolt<br />

yrkestittelen på t-skjortebrystet. Jo meir<br />

folk erkjenner at global oppvarming utfordrar<br />

matproduksjonen, jo meir dei<br />

forstår kor risikofylt det er å setta lit til<br />

internasjonal handel, di meir innser dei<br />

vonleg kor verdifull bonden er for vår beredskap.<br />

Utfordringane står likevel i kø. Du skal<br />

vera målmedviten, sta og hardtarbeidande<br />

for å gå på, trass klimaendringar, uføreseieleg<br />

politikk og marknadstrendar.<br />

Du skal kjempa for å halda gløden, når<br />

avstanden til nærmaste yrkesfelle blir<br />

stadig lengre.<br />

På veg inn i denne røynda – før vane sløvar<br />

den kritiske sansen og alder gjer kål<br />

på kampviljen, er det viktig at dei unge<br />

tek ordet – og får koma til orde. Tradisjon<br />

og nedarva kunnskap er gull verdt, men<br />

når heile grunnlaget for landbruket slik<br />

me kjenner det no er i ferd med å endra<br />

seg, trengst kritiske spørsmål og djerve<br />

tankar.<br />

Innovasjon og utvikling er ikkje berre ny<br />

teknologi, slik ein kan få inntrykk av på<br />

mange landbruksarrangement for tida.<br />

Verkelege endringar startar med å utfordra<br />

seg sjølv og eigen praksis i frisk debatt<br />

om korleis ein kan gjera ting betre.<br />

Kor er bondeungdomen som verkeleg<br />

utfordrar den eldre garde i faglag og organisasjonar?<br />

Landbrukets unge kunne<br />

godt ta meir lærdom av ungdomsorganisasjonane<br />

til dei politiske partia, som<br />

med modige framlegg freistar å flytta<br />

debatten i moderpartia framover.<br />

Dei unge vil gjerne vera der det skjer. Om<br />

bondeungdomen ryddar seg større plass<br />

i debatten om korleis morgondagens<br />

landbruk skal sjå ut, kan det vera at fleire<br />

får augene opp for ein karriere i matproduksjonen.<br />

Slik kan valet av bondelivet<br />

for nokon kanskje bli litt meir sjølvsagt.<br />

BONDEVENNEN Nr. 32 - 26. oktober 2018 3


REDAKTØR<br />

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012<br />

REDAKSJONEN<br />

Sjur Håland (red. leiar)<br />

sjur@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381<br />

Liv Kristin Sola<br />

livkristin@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096<br />

Jane Brit Sande<br />

janebrit@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972<br />

GRAFISK<br />

Thea Hjertuslot<br />

thea@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 65<br />

ANNONSAR<br />

Grete Botnan<br />

grete@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 61<br />

ABONNEMENT<br />

Ann Solfrid Woldmo<br />

ann@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 61<br />

ABONNEMENTSPRIS 2018<br />

kr 1100,-<br />

Ilan Sharoni: Teikningar<br />

Ålgård Offset AS: Trykk<br />

BLI FAST ABONNENT<br />

AV BONDEVENNEN!<br />

NKSmågodt<br />

No kan dei ta seg ei pære, Sau og Geit, vêraringar, samvirke og alle andre som balar<br />

med husdyr og avl. For løysinga på overskotet av sau var å finne der ein minst venta<br />

det – blant modelljernbaneentusiastane på hobbymessa på Figgjo i helga. Tre av dei,<br />

Einar Undal (f.v.), Terje Ollestad og Jan Førland, stilte opp for å illustrera proporsjonane.<br />

Med den nye smågodt-sauen deira, er kjøtlagra ein saga blott, metanfisen<br />

fordufta og rovdyrproblemet løyst, då sauen lett går i skjul bak ein kongle. Sugen på<br />

semin? Modelljernbaneverkets hovudkontor har katalogen.<br />

UTGJEVAR<br />

Bondevennen SA<br />

Sandvikveien 21, Hillevåg<br />

Postboks 208 sentrum,<br />

4001 Stavanger<br />

Telefon:<br />

51 88 70 00 (sentralbord)<br />

51 88 72 61 (9.00-15.30)<br />

E-post:<br />

post@bondevennen.no<br />

Internettadresse:<br />

www.bondevennen.no<br />

Bankgiro:<br />

3201.05.11916<br />

EIGARAR:<br />

Felleskjøpet Rogaland Agder<br />

Nortura SA<br />

Tine SA<br />

FRÅ ARKIVET<br />

For 50 år sidan<br />

Saueavlen<br />

I desse dagane er det lagt fram ei ny innstilling<br />

i jordbruket vårt. Denne gongen<br />

dreier det seg om saueavlen. Av innstillinga<br />

vil det gå fram at ein ikkje ser seg<br />

nøgd med det utvalsarbeidet som blir<br />

drive i sauehaldet i dag. Vi trur ikkje dette<br />

er overraskande for nokon sauehaldar. Vi<br />

trur også at dei aller fleste saueavlarar<br />

vil godta hovudkonklusjonane i innstillinga.<br />

Men derimot kan vi godt tenkja oss<br />

at meir underordna, meir spesielle sider,<br />

vil vekkja diskusjon.<br />

Frå BV 43 - 1968<br />

For 100 år sidan<br />

Opbevaring av poteter<br />

I aar er potetavlingerne gjennemgaaende<br />

smaa og det gjælder om at de opbevares<br />

paa en omhyggelig maate, saa<br />

svindet blir mindst mulig. Særlig gjælder<br />

det de smaa private beholdninger, som<br />

blir opbevart i kjældere, blir behandlet<br />

paa den rette maate. Som en hovedregel<br />

for opbevaring av poteter i kjælder saavel<br />

i store som smaa partier gjælder, at<br />

kjælderen maa være mørk, kjølig, men<br />

frostfri og nogenlunde tør.<br />

Frå BV 43 - 1918<br />

4 Nr. 32 - 26. oktober 2018 BONDEVENNEN


HØYR!<br />

Årgang 121 • Nr. 32 • 26. oktober 2018<br />

120 år<br />

2 018<br />

1898<br />

Ikkje stritt imot ny kunnskap<br />

– Bøndene i Rogaland må ikkje stritta imot når<br />

kunnskapen om dyrs behov utviklar seg, seier NOAHleiar<br />

Siri Martinsen. Dyrevernorganisasjonen har meldt<br />

54 svinebønder til politiet for brot på dyrevelferdslova.<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

Politiet la først vekk alle meldingane,<br />

som NOAH fremja etter innsyn i Mattilsynet<br />

sine dokument frå tilsynskampanje<br />

på slaktegris. NOAH anka, og når Bondevennen<br />

snakkar med Siri Martinsen<br />

har ho nett fått vite at fleire av sakene vil<br />

bli tatt opp att.<br />

– Alle 54 sakene handlar om alvorlege<br />

lovbrot, slik me ser det, seier Martinsen.<br />

Feil handtering av sjuke og skadde dyr<br />

er berre nokre av forholda NOAH reagerer<br />

på.<br />

– Det er viktig at lovbrot med liding til<br />

følgje får ein rettsleg reaksjon, for den allmennpreventive<br />

verknaden og for å syna<br />

at samfunnet tek dyrs liding på alvor.<br />

– Politiet sine ressursar er avgrensa. Bryr<br />

ikkje NOAH seg om det?<br />

– Jo, absolutt. Og ressursane bør<br />

blant anna brukast på å rettsforfølgja<br />

lidingar for dyr som er følgje av brot på<br />

regelverket. Det er svært viktig at me får<br />

auka rettspraksis både på alvorlege og<br />

moderat alvorlege brot på dyrevelferdslova,<br />

samt at politiet får meir erfaring<br />

med å forfølgja desse. At slike lovbrot<br />

går ut over tenkjande, følande skapningar,<br />

er meir alvorleg enn øydelegging av<br />

ting, seier Martinsen.<br />

– De har ikkje tillit til Mattilsynet og dyrepolitiet?<br />

– Jo, og nettopp difor har me meldt<br />

Foto: Bente<br />

Isefjær/NOAH<br />

«Dette handlar<br />

ikkje om å fremja<br />

vårt syn, men om<br />

å reagera på klåre<br />

lovbrot.»<br />

desse sakene, fordi me har tru på at det<br />

nyetablerte dyrepolitiet tar dette alvorleg.<br />

Når det gjeld Mattilsynet handlar det ikkje<br />

om ikkje å tru på dei. Dei har sjølv sagt<br />

at dei truleg melder for få saker. NOAH vil<br />

at dei skal involvera politiet i fleire saker.<br />

Samhandlinga har byrja å bli betre.<br />

– I kva grad prøver NOAH å koma i dialog<br />

med bøndene for å fremja synet dykkar?<br />

– Dette handlar ikkje om å fremja vårt<br />

syn, men om å reagera på klare lovbrot.<br />

Me kan godt vera i dialog om både dyrs<br />

rettar og framtidsretta landbruk, men<br />

her dreier det seg om at det er rett å gi<br />

ein rettsleg reaksjon på lovbrot som har<br />

ført til dyrs liding.<br />

At frustrasjonen er stor blant bøndene<br />

som har blitt meldt, tek Martinsen med<br />

fatning.<br />

– Det er også stor frustrasjon blant folk<br />

som er opptatt av dyrs rettar og velferd<br />

når dei ser at denne typen dyrehald føregår<br />

utan rettsleg konsekvens, seier ho.<br />

Om nokon reagerer mot at NOAH påpeiker<br />

alvoret, og ikkje mot sjølve lovbrota,<br />

seier det mest om dei som reagerer<br />

slik, meiner Martinsen.<br />

NOAH-leiaren har ei oppmoding til rogalandsbonden.<br />

– Innsjå at kunnskapen om dyrs behov<br />

stadig utviklar seg. Det er viktig at me tar<br />

denne kunnskapen imot, og ikkje strittar<br />

imot.<br />

Framside: Jærosten skal konkurrera<br />

med 3000 ostar frå heile verda på<br />

Oste-VM i Bergen denne helga. Hans Voll<br />

har produsert den smakfulle osten sidan<br />

2002. Foto: Sjur Håland.<br />

DENNE VEKA I BONDEVENNEN<br />

REPORTASJAR<br />

SMOK – med kontroll på drifta....................................10<br />

Til Grieghallen med Jærosten......................................20<br />

AKTUELT<br />

Bønder må byggja nettverk...............................................6<br />

Blanda mottaking for ny merkeordning.........8<br />

Frå underskot til overskot til balanse................16<br />

Ingen har sagt det skal vere enkelt!....................17<br />

Samla for kunnskap......................................................................18<br />

FAGLEG<br />

Rypa reddar skotsk lynghei...............................................14<br />

DESSUTAN<br />

– Noko har kome i ulage........................................................13<br />

Kjøtt satt i spill......................................................................................22<br />

Lesarbrev.......................................................................................................24<br />

Bokomtale....................................................................................................25<br />

Tid for lam....................................................................................................26<br />

Faglag og møte.....................................................................................27<br />

VEKAS SITAT<br />

Til VM med<br />

Jærosten<br />

«Å drive med<br />

sau er ikkje for<br />

puslingar»<br />

ARVID REIERSEN<br />

SIDE 16<br />

BONDEVENNEN Nr. 32 - 26. oktober 2018 5


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Bønder må byggja nettverk<br />

Kvifor bli bonde, kva skal til, og korleis er eigentleg det ofte einsame<br />

bondelivet i fjøs og på eng? På Voss fekk unge bønder nokre svar og<br />

mange utfordringar å tyggja drøv på.<br />

Sjur Håland<br />

– Er ein bonde, er ein ofte åleine i kvardagen.<br />

Difor er det tvingande nødvendig<br />

å byggja nettverk, understreka møteleiar<br />

Leif Arne Lirhus.<br />

Nær 40 unge bønder frå heile Hordaland<br />

var samla på Voss under fanene til<br />

Hordaland Bondelag, Nortura, Felleskjøpet<br />

og Tine førre helg. Intensiv kursing i<br />

samvirketeori, marknadsregulering og<br />

dyrevelferd, var mellom tema på Ung<br />

bonde-samlinga.<br />

Lirhus var eldst i søskenflokken, hadde<br />

interessa i botn og fekk støtte hjå foreldra.<br />

Han tok agronomutdanning på Voss og tok<br />

over garden. Driftsapparatet var slite. Det<br />

som var planar om ei smittesluse, vart etter<br />

kvart eit nytt fjøs der han no produserer<br />

290.000 liter mjølk i året.<br />

No har Lirhus passert 40 år, og var<br />

dermed blant veteranane på samlinga.<br />

Det betyr ikkje at råda hans var avleggs.<br />

– Det som starta med interesse for<br />

dyr og maskinar har blitt ein meiningsfylt<br />

jobb som handlar om å produsera<br />

mat, var blant erfaringane han delte.<br />

Lys i Myrkdalen<br />

Han oppmodar kollegaene sine til å lyfta<br />

blikket, sjå den store samanhengen og ta<br />

innover seg viktigheita av yrket.<br />

– Me lever av mat, og må produsera<br />

meir til fleire folk i åra framover. Dermed<br />

gir det meining i å vera matprodusent,<br />

også på ein fjellgard i Myrkdalen der me<br />

berre har fire månadar i året utan snø.<br />

Bondeyrket kan vera einsamt. Familie,<br />

venskap og samvær mellom kollegar<br />

må pleiast, i følgje Lirhus, som ut frå<br />

eigne røynsler i byggeperioden åtvarar<br />

mot å arbeida seg tom. Han synte til dei<br />

fem råda for god bondehelse, som nyleg<br />

vart lansert av Norges Bondelag, Norsk<br />

Bonde- og Småbrukarlag og NLR.<br />

– Start dagen med eit morgonmøte<br />

med deg sjølv. Strukturer kvardagen.<br />

Plei det sosiale nettverket ditt, også når<br />

du ikkje treng det. Syt for nok svevn og et<br />

sunt og regelmessig.<br />

Tilrår engasjement<br />

Også fylkesleiaren i Hordaland Bondelag,<br />

Kjetil Mehl, understreka at bondekvardagane<br />

kan vera beintøffe. Han har<br />

vore tillitsvalt sidan 2007, og heldt fram<br />

engasjement i landbruket sine lag og organisasjonar<br />

som nettverksbyggjande,<br />

helsefremjande og nyttig for å styrka<br />

bøndene sin posisjon. Gamle slagord går<br />

ikkje av moten. Heller ikkje i Hordaland.<br />

– Me treng framleis å stå saman.<br />

Samhald og samvirke gir tryggleik, styrke<br />

og makt, sa fylkesleiaren til bondeungdommen.<br />

Gløymer regnet og ser framover<br />

Kjersti og Oddmund Hjelmeland frå Omvikdalen gler seg over bondeyrket.<br />

Dei ser framtida i beitebruk og matproduksjon på Vestlandet i staden for å<br />

uroa seg unødig over regnet som fall i går.<br />

Sjur Håland<br />

Leif Arne<br />

Lirhus<br />

Kjetil Mehl<br />

Småbarnsforeldra Kjersti og Oddmund<br />

Hjelmeland tok med seg den fire månadar<br />

unge minstejenta Olina på arrangementet<br />

Ung bonde 2018 i Hordaland. Thor<br />

Olav på fem år og toåringen Johanna blei<br />

passa godt på heime. Dei to bøndene er<br />

klare på kor viktig det er å koma saman<br />

med andre unge bønder.<br />

– Me treng å bli kjent med nye folk,<br />

bygga nettverk og bli engasjerte av folk i<br />

same situasjonen som oss, seier dei.<br />

Starta med mjølk<br />

Heilt ferske er bøndene frå Omvikdalen i<br />

Kvinherad ikkje. Kjersti (27) og Oddmund<br />

(33) tok over garden etter foreldra hans i<br />

2014. I starten dreiv dei med sau og hest<br />

og var aktive i ei mjølkesamdrift. Sidan<br />

dei nytta båsfjøset til kalvar og kviger,<br />

gjekk det greitt å få løyve til å starta opp<br />

att med mjølkeproduksjon på eigen gard.<br />

– Kva fekk dykk til å velja bondeyrket i<br />

desse ulvetider?<br />

– He, he. Me har ikkje problem med<br />

ulv hjå oss, smiler Oddmund.<br />

– Å bli bønder har eigentleg vore eit<br />

heilt naturleg val for oss, legg Kjersti til,<br />

og held fram: – me er engasjerte og interesserte<br />

begge to, det er viktig. Etter at<br />

me gjekk ut av samdrifta og fekk heim<br />

mjølkeproduksjonen har engasjementet<br />

og vissheita om at me har gjort det rette<br />

valet forsterka seg.<br />

6 Nr. 32 - 26. oktober 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Positive: – Me er skrudde saman slik at me lett gløymer det som har vore negativt. Det er gildare å sjå framover og å ta med seg alt det gode,<br />

seier bøndene Kjersti og Oddmund Hjelmeland, her med minstejenta Olina.<br />

Delar interessa<br />

Oddmund tar seg likevel tid til å ta noko<br />

arbeid utanom bruket. Medan ho er særleg<br />

glad i dyra, har han i tillegg interesse<br />

for maskinar og mekanikk.<br />

– Ein god kombinasjon, erfarer dei.<br />

– Å kunna i hovudsak ha arbeidet heima<br />

og driva med dyr og det me likar best,<br />

er fantastisk flott. Ikkje minst i den fasen<br />

me er i no, med tre små ungar. Me har alt<br />

rundt oss, og slepp å bruka bil for å koma<br />

til og frå, seier Kjersti.<br />

Dei har hestar, 12 vinterfôra sauer<br />

og mjølkekyr som fyllar kvoten på kring<br />

100.000 liter. Alt kan ikkje målast i pengar.<br />

Familien er omgitt av eit fantastisk<br />

kulturlandskap.<br />

– Me har det gjerne litt for travelt til<br />

å alltid oppdaga dei viktige verdiane her<br />

på Vestlandet. Lite kan målast med ein<br />

fin solnedgang, ein sommarkveld ute på<br />

beite i lag med dyra, seier Oddmund, og<br />

får eit stadfestande blikk av Kjersti.<br />

Ikkje redde<br />

– Kva med alt det som kan opplevast som<br />

negativt og trugande. Klimaendringane for<br />

eksempel. Regn i fjor og tørke i år. Blir de<br />

skremt?<br />

– Eigentleg ikkje. Me er skrudde saman<br />

slik at me lett gløymer det som har<br />

vore negativt. Det er gildare å sjå framover<br />

og å ta med seg alt det gode. Mykje<br />

regn er utfordrande i vårt område, det er<br />

me vane med. I fjor var det særleg galt. I<br />

år kom det til slutt regn nok til at me fekk<br />

berga totalavlinga sånn nokolunde. Me<br />

har ikkje andre val enn å tilpassa oss dei<br />

klimaendringane som kjem. Det har vore<br />

skog på Hardangervidda før. Kanskje blir<br />

det slik om tusen år. Me får ta det etter<br />

kvart som det kjem.<br />

– Samvirke er tema. Kva betyr ordet for<br />

dykk?<br />

– Sjølv om me også nyttar oss av ein<br />

privat forretningsforbindelse, er det ikkje<br />

vanskeleg å skriva under på at fellesskap<br />

og samvirke er viktig, ikkje minst for at<br />

me skal få så gode prisar på produkta<br />

våre som råd. Tine-rådgjevaren vår går<br />

det forresten ikkje an å skryte nok av.<br />

Kombinasjonsbruk<br />

Kombinasjonsbruk er nøkkelen, i følgje<br />

dei to, som kjem til å halda fram med<br />

hest, sau og kyr.<br />

– Beita på garden utgjer ein stor ressurs,<br />

og denne husdyrkombinasjonen<br />

gjer at me kan utnytta beita optimalt. Du<br />

kan godt skriva at me har dei grønaste<br />

beita i heile dalen, ler Kjersti.<br />

Å etablera nettverk i gode dagar for å<br />

ha nokon å støtta seg på når motbakkane<br />

kjem, har vore tema på samlinga.<br />

– Me er heldige og har stor trafikk til<br />

og frå garden. Støtta, særleg etter me<br />

starta med mjølk, har vore stor. Folk<br />

rundt oss set pris på oss og det valet me<br />

har gjort. Det betyr mykje. Så har me eit<br />

aktivt bondelag heime. Det betyr enormt<br />

mykje for trivsel og helse å koma i lag<br />

med andre, seier dei to.<br />

BONDEVENNEN Nr. 32 - 26. oktober 2018 7


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Blanda mottaking for ny merkeordning<br />

Nortura har relansert Gilde Edelgris med eiga velferdsmerking på emballasjen.<br />

Omdømetiltaket er kontroversielt.<br />

Jane Brit Sande<br />

Norsk svinenæring har vore i motvind<br />

det siste året med avsløringar av dårleg<br />

dyrevelferd og minkande sal. For å betre<br />

omdømet relanserte Nortura nyleg Gilde<br />

Edelgris, denne gong med ein ny standard<br />

for dyrevelferd, og med velferdsmerking<br />

på emballasjen. Tiltaket blir<br />

kalla «Griseløftet».<br />

– Mediebiletet det siste året har vist at<br />

det er naudsynt å få fram at norsk dyrevelferd<br />

er god, seier Karin Røhne, Fagansvar<br />

gris i Nortura, til Bondevennen.<br />

Arbeidet med relanseringa av Gilde<br />

Edelgris starta for eitt år sidan, og byggjer<br />

vidare på Edelgris-konseptet som<br />

først vart etablert på midten av 1990-talet.<br />

– Me har vurdert kva verdiar som skal<br />

leggast inn i denne merkevaren, og har<br />

kome fram til auka synleggjering av -, og<br />

medvit kring norske dyrevelferd. Målet<br />

er å styrke merkevaren Edelgris, og å<br />

skape meirverdi gjennom god dokumentasjon<br />

av dyrevelferd, seier Røhne.<br />

Det er første gong Nortura presenterer<br />

varer med velferdsmerking i sitt sortiment.<br />

– Men dette er ikkje eit særnorsk fenomen.<br />

I andre land har velferdsmerking<br />

på kjøtt blitt godt etablert, og det dukkar<br />

heile tida opp nye konsept med denne<br />

type merking, seier Røhne.<br />

Karin Røhne<br />

Fire kategoriar<br />

Velferdsmerkinga blir presentert som<br />

fire kategoriar: EU-standard, norsk standard,<br />

Edelgris, og utegåande.<br />

– Dei tre øvste standardane er merka<br />

med eit hjarte, i tillegg til talet. EU-standarden<br />

har ein sirkel. Edelgris er sett til<br />

høgare enn norsk standard, fordi det er<br />

eit forsterka krav til velferd i desse besetningane,<br />

forklarar Røhne.<br />

EU-standarden blir sett som lågaste<br />

standard. Røhne forklarar dette med at<br />

norske reglar er strengare.<br />

– Til dømes har me andre haldføreskrifter<br />

til gris, det er ikkje lovleg med<br />

fiksering av purker, og me har strengare<br />

plasskrav, seier ho.<br />

Edelgrisen skal ha betre plass og<br />

fleire moglegheiter for aktivitet og kvile.<br />

Dette krev ekstra innsats frå bøndene.<br />

– Grisene skal blant anna ha ein optimal<br />

kombinasjon av strø og rotemateriale,<br />

dei skal ha ein god helsetilstand og<br />

vere under gjennomsnittet på behandling<br />

med antibiotika, seier Røhne.<br />

Utegris<br />

At utegåande gris har fått øvste rangering,<br />

har vekt reaksjonar blant ein del<br />

svineprodusentar.<br />

– Per i dag er det ikkje kjøt frå utegris i<br />

Nortura sitt sortiment av Gilde Edelgris,<br />

seier Røhne.<br />

– Dersom Nortura får førespurnadar<br />

frå kundar som ønsker denne typen kjøt,<br />

vil me sjølvsagt vurdere det. Det er ikkje<br />

uproblematisk når gris skal gå ute, men<br />

gitt gode system og produksjonsformar<br />

som sikrar smitterisiko, er det ingen som<br />

Trur på konseptet<br />

Ragnhild Stokka Dyngeland, kombinertprodusent<br />

med sal av smågris, på Lye på<br />

Jæren, er positiv til Griseløftet og relanseringa<br />

av Edelgris.<br />

– Eg har tru på konseptet, og eg har<br />

signert på Griseløftet, seier ho.<br />

Griseløftet inneberer krav om betre<br />

plass, noko Stokka Dyngeland har gode<br />

erfaringar med.<br />

– Etter kvart som me avvente fleire<br />

ungar, måtte eg tilpasse talet på kull til<br />

plassen i smågrisrommet. Det gjer at eg<br />

har færre sugger enn eg har hatt tidlegare,<br />

seier ho.<br />

– Halebitingsprosenten hjå meg har<br />

det siste året vore på under éin prosent.<br />

Det kjem av fleire tiltak, seier bonden, og<br />

forklarar:<br />

– Dyra har meir plass og får grovfôr<br />

kvar dag. Det gir mindre stress blant<br />

dyra, og mindre halebiting. Dyra veks<br />

fortare på mindre kraftfôr, og eg nyttar<br />

mindre tid på måkearbeid då det er mindre<br />

skit i gardane. Det er også mindre<br />

«brannslukking» i kvardagen.<br />

Stokka Dyngeland synast det er for<br />

tidleg å seie noko om korleis Griseløftet<br />

og velferdsmerkinga kan ha noko å seie<br />

for marknaden, men ho vonar det vil ha<br />

positive ringverknadar.<br />

– Kanskje det til og med kan gi eit positivt<br />

utslag på overproduksjonen? Det<br />

kan bety ei betre betaling for produkta,<br />

seier ho.<br />

Griseprodusenten meiner at hovudtyngda<br />

av norsk gris har det godt, men at<br />

medieoppslaga det siste året har vist at det<br />

er mykje i næringa som ikkje er godt nok.<br />

Ragnhild<br />

Stokka<br />

Dyngeland<br />

– Me har alle eit forbetringspotensiale,<br />

seier ho.<br />

Den nye merkeordninga set utegrisen<br />

høgast på velferdsskalaen. Stokka Dyngeland<br />

er skeptisk.<br />

– Eg stiller meg litt spørjande til dette,<br />

utan at eg har eit betre forslag. Utegris<br />

tek mykje plass, og kjem ikkje utan smitteproblematikk.<br />

Denne produksjonsmåten<br />

er nok for nokre få.<br />

8 Nr. 32 - 26. oktober 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Nytt i hyllene: Forbrukarane skal<br />

få velje kjøt frå dyr som lever<br />

med strengare velferdskrav.<br />

vil seie at det er feil med omsyn til dyrevelferd<br />

at dyr få gå ute, seier Røhne. Ho<br />

legg til:<br />

– Dette vil til slutt bli eit dyrt produkt,<br />

til ei smal forbrukargruppe.<br />

Nettdebatten har gått friskt i kjølvatnet<br />

av Edelgris-relanseringa. Fleire<br />

meiner Nortura opnar for rangering av<br />

svinekjøt. Røhne er ikkje samd.<br />

– Eg vel å snu på det, seier ho, og utdjupar:<br />

– Kvifor skal me ikkje ha denne merkinga?<br />

Det fins forbrukarar som vil betale<br />

meir for denne typen varer, og det<br />

spelerommet bør me utnytte. Edelgrisproduktet<br />

tek ut ein høgare pris i marknaden,<br />

og skapar ein meirverdi som kjem<br />

alle bøndene til gode. Me har vurdert problemstillinga,<br />

men me ser ikkje korleis<br />

dette bidreg til ei slik rangering. Den norske<br />

velferdsstandarden er ikkje dårleg,<br />

men det finst forbrukargrupper som ønsker<br />

kjøt produsert etter strengare krav.<br />

Mange merker<br />

Nøkkelhol, brødskala, Nyt Norge, og så<br />

vidare – det finst allereie mange merkeordningar<br />

på marknaden. Nyleg lanserte<br />

også Dyrevernalliansen ei eiga merkeordning<br />

for dyrevelferd. Røhne seier det<br />

utgjorde eit godt høve for Nortura til å<br />

koma på banen.<br />

– Me har planlagt ei relansering av<br />

Edelgris lenge. Men når Dyrevernalliansen<br />

kom med si merking, var dette også<br />

eit godt tidspunkt til å svare med ei eiga<br />

merking. Det er bra at me har ei vaktbikkje,<br />

som mange vil kalle dyrevernorganisasjonane.<br />

Samstundes er det viktig<br />

at næringa sjølv har eigarskap til ei slik<br />

merkeordning, seier Røhne.<br />

– Kan det bli for mange merkeordningar?<br />

– Eg ser at det kan bli mange, ja. Men<br />

Nortura, som bondens selskap, skal ha<br />

eigarskap til merkevareordninga som<br />

gjeld dyrevelferd, slår Røhne fast.<br />

– Kva med kylling, lam og storfe? Vil det<br />

kome ei merkeordning på andre kjøtvarer?<br />

– Det har me ikkje tatt stilling til, seier<br />

Røhne.<br />

Blanda kjensler<br />

Røhne vedgår at den nye merkeordninga har<br />

fått blanda mottaking blant produsentane.<br />

– Mange bønder er positive til merkeordninga,<br />

og så har me sjølvsagt bønder<br />

som uttrykker skepsis. Det er heilt naturleg,<br />

seier Røhne, og legg til at daglegvarekjedene<br />

alt er svært interessert<br />

i produkta.<br />

Griseløftet:<br />

Nortura sitt arbeid for å betre dyrevelferden,<br />

blir kalla «Griseløftet».<br />

I butikkane blir dette kjøtet<br />

selt som Gilde Edelgris. Produsentane<br />

må skrive under på ein<br />

bindande kontrakt for å få levere<br />

til konseptet. Målet er at flest<br />

mogleg gris skal leve etter denne<br />

velferdsstandarden.<br />

Ser ikkje hensikten<br />

Bjørn Borgen, svineprodusent på Orre i<br />

Klepp, er kritisk til relanseringa av Edelgris.<br />

– La det vere sagt: Eg tek dyrevern på<br />

høgste alvor, og forsvarar ikkje dårleg<br />

dyrestell. Men eg tenker mykje på bøndenes<br />

velferd oppi dette, seier han, og<br />

held fram:<br />

– Eg har sett på desse statuttane som<br />

skal inngå i Griseløftet; betre plass og<br />

krøll på halen, for å nemne noko. Eg synast<br />

det er tendensiøst. Nortura vil med<br />

dette overgå det som er sett som krav til<br />

god dyrevelferd av myndigheitene. Dei vil<br />

overgå seg sjølve, seier Borgen.<br />

Borgen har meir enn 30 års erfaring<br />

som produsent.<br />

– Dyra skal ha større plass. Kvifor? Me<br />

har eit krav om plass per dyr. Kven har<br />

kome på dette, spør han retorisk.<br />

Borgen er ikkje imponert av den nye<br />

etikettane med hjarter som skal indikere<br />

velferdsnivå.<br />

– Kva er utegris, spør han retorisk, og<br />

legg til at sidan han har formeiringsbesetning<br />

har han heller ikkje lov til å ha<br />

gris ute.<br />

– Utegris er ein mikroskopisk produksjon<br />

i Norge, som fører med seg stor<br />

smittefare. Svinenæringa har jobba hardt<br />

Bjørn<br />

Borgen<br />

med smittebeskyttelse, og har gjort eit<br />

føregangsarbeid her. Næringa har hatt<br />

smittesluser i meir enn 20 år. Då er det<br />

eit paradoks at utegrisen skal heidrast,<br />

og få øvste kategori i denne merkinga,<br />

seier Borgen.<br />

BONDEVENNEN Nr. 32 - 26. oktober 2018 9


GARDSREPORTASJE<br />

Stranda<br />

SMOK DA står for Straumsnes Mjølk og Kjøt<br />

DA. Samdrifta vart etablert i januar 2006<br />

med tre aktive partar, Kjartan Åsnes,<br />

Oddvar Åsnes og Ole Jakob Nedrebø. I 2010<br />

overtok Hilde Åsnes og Frank Igelkjøn,<br />

Oddvar Åsnes sin del.<br />

Kjartan Åsnes er fulltidsbonde og har 70<br />

prosent av arbeidet i samdrifta. Dei to andre<br />

partane har 15 prosent kvar og arbeid<br />

utanom. Kvar av partane driv eiga jord og<br />

sel fôret til samdrifta.<br />

SMOK har 50 årskyr og ein kvote på 430.000<br />

liter. Totalt driv samdriftsmedlemmane 970<br />

dekar jord fordelt på 17 gardsbruk. Dei<br />

haustar fôr på 450 dyrka jord, resten blir<br />

nytta til beite.<br />

Bøndene på Straumsnes deler på maskinar<br />

i eit maskinlag.<br />

Bergen<br />

Stavanger<br />

Førde<br />

Fjaler<br />

Sogndal<br />

Valle<br />

Skien<br />

Tønsberg<br />

Arendal<br />

Bonden og drengen: Kjartan Åsnes (t.h.) hyrer inn Jørgen Nedrebø i travle tider eller når nokon av dei faste treng avløysing.<br />

SMOK – med kontroll på drifta<br />

Utan SMOK hadde det truleg vore færre bønder på Straumsnes.<br />

Men eit godt samarbeid kjem ikkje av seg sjølv. – Vi må ha felles mål<br />

for drifta og arbeidsfellesskapet, seier dagleg leiar, Kjartan Åsnes.<br />

Liv Kristin Sola<br />

I 2006 var dei seks mjølkebønder i den<br />

vesle bygda Straumsnes i Fjaler kommune<br />

i Sogn og Fjordane. Dei fleste var<br />

deltidsbønder med kvotar mellom 60 og<br />

100 tonn. Alle hadde driftsapparat som<br />

måtte fornyast.<br />

– Vi samlast for å diskutere framtida<br />

for mjølkeproduksjonen i bygda. Spørsmålet<br />

var om vi skulle drive i lag, eller<br />

fortsette åleine, seier Kjartan Åsnes,<br />

dagleg leiar i SMOK.<br />

I dag er dei fire mjølkeprodusentar att.<br />

Tre av dei er medlemmar i samdrifta.<br />

– Truleg hadde vi vore endå færre om<br />

vi ikkje hadde snakka saman den gong.<br />

Det var ei bevisstgjering av oss alle, seier<br />

Kjartan.<br />

Overordna mål var å oppretthalde drift<br />

på alt jordbruksareal i bygda, både for eigen<br />

del, men også for bygdefolket.<br />

To kalvingsperiodar<br />

Hausten 2007 stod lausdriftsfjøset klart<br />

med 48 liggebåsar, sinkuavdeling, ungdyravdeling,<br />

og ein 2x3 tandem mjølkestall.<br />

Kvoten var knapt 290.000 liter.<br />

I dag er fjøset bygd om til 53 liggebåsar<br />

og robot. Produksjonen er auka til<br />

430 tonn mjølk.<br />

Fjøset er tilpassa eit driftsopplegg<br />

med to kalvingsperiodar, i februar og august.<br />

– Konsentrert kalving gjer oss skjerpa<br />

i periodane der alt handlar først om<br />

kalving, deretter kalvestell, før det i mai<br />

og november, vert intense runder med<br />

brunstkontroll og inseminering. I desember<br />

og januar, samt juni og juli, kan vi gire<br />

ned nokre hakk i fjøset, seier bonden.<br />

Etter ei veke i enkeltboksar vert kalvane<br />

flytte over i ein stor fellesbinge til<br />

dei er om lag fem månadar. Her har<br />

dei liggepall, tilgang til mjølkeautomat,<br />

kraftfôrautomat, vatn og grovfôr frå fôrbrettet.<br />

Tolv kvigekalvar og tretten oksekalvar<br />

vert fôra fram frå kvar pulje. Resten vert<br />

selde til liv. I april og oktober vert oksane<br />

sende til slakt, 14-15 månadar gamle.<br />

Slaktevekta varierer mellom 310 og 320<br />

kilo.<br />

– Driftsopplegget fungerer svært<br />

godt. Vi har ingen planar om å endre<br />

strategi, seier Kjartan.<br />

10 Nr. 32 - 26. oktober 2018 BONDEVENNEN


«Vi må ha ein god struktur og felles<br />

planar og mål skal dette fungere.»<br />

KJARTAN ÅSNES<br />

Felles mål avgjerande<br />

Ein gong i året samlast SMOK-medlemmane<br />

for å planlegge komande år. Høg<br />

yting og meir og betre grovfôr er overordna<br />

mål, samt å redusere kostnadane<br />

generelt i produksjonen.<br />

– Å sette seg mål er viktig både for eigen<br />

del, men også for å samanlikne og diskutere<br />

med andre bønder, seier bonden.<br />

Som dagleg leiar tek Kjartan seg av<br />

inseminering, husdyrkontroll, rekneskap<br />

og fôrplanar. Han er på jobb ti dagar<br />

i strekk før han har fire dagar fri.<br />

Medlemmane har fast dagløn og konkrete<br />

oppgåver for kva dei skal gjere på<br />

kvar vakt. Fjøset skal stellast morgon og<br />

kveld, med ein ekstra runde midt på dagen<br />

og kveldsrunde. Gjerding, flytting av<br />

dyr og andre arbeidskrevjande operasjonar<br />

handterer dei i lag og har timebetalt.<br />

Samdriftspartane driv eiga jord og sel fôret<br />

til samdrifta for kroner 2,50 per FEm.<br />

– Slik løner det seg å drive jorda godt,<br />

seier Kjartan.<br />

– Vi må ha ein god struktur og felles<br />

planar og mål skal dette fungere. Alle må<br />

vere samd i korleis vi skal drifte fjøset.<br />

Fargen på roboten betyr ingenting om vi<br />

ikkje kan samarbeide, seier Kjartan.<br />

Skulle det butte økonomisk i periodar,<br />

har dei ei klar prioritering:<br />

1. Sikre full betaling for arbeid. Fjøsstellet<br />

er den viktigaste faktoren for økonomien<br />

i drifta.<br />

2. Sikre full betaling for grovfôr. Det motiverer<br />

til betre grovfôrproduksjon.<br />

3. Sikre kvoteleige. Leiga har i praksis<br />

svinga frå ingenting til 27 øre per liter.<br />

4. Avkastning på innsett kapital.<br />

– Så langt har vi ikkje kome enda, men<br />

punkt 1 og 2 er aldri justert, seier Kjartan.<br />

Meir grovfôr enn normalt<br />

Det starta med fôrhaustar, vossakasse<br />

og tårnsiloar. Seinare vart det rundballar<br />

og leigepressing. SMOK-bøndene valde å<br />

dele opp slåttane. Areal nær fjøset vart<br />

hausta tre gonger medan areal lenger<br />

vekke vart hausta to gonger.<br />

Men å vente på pressa når vêrmeldinga<br />

truar med regn, er krevjande sjølv for<br />

den mest harmoniske bonde. I vår gjekk<br />

samdrifta til innkjøp av singelpresse og<br />

pakkar for å vere meir fleksible i slåtten.<br />

– Men vossakassen er framleis i bruk<br />

når vi hauster langs kantar og dei brattaste<br />

bakkane, seier Kjartan.<br />

Årets avling er betre enn i fjor og 2016,<br />

men ikkje så god som 2014. Kjartan summerer<br />

årets tre slåttar slik:<br />

Førsteslått vart hausta mellom 3. og<br />

12. juni. Fantastisk gode forhold. Delvis<br />

påverka av tørken, vart avlinga mellom<br />

75 og 80 prosent av normalår.<br />

Andreslått vart utsett noko for å få meir<br />

gras, og vart hausta mellom 20. juli til 2.<br />

august. Bra mengd, men litt lite fortørking<br />

dei siste dagane. Kvaliteten er variabel.<br />

Omlag 100-110 prosent av normalår.<br />

Tredjeslått vart hausta frå 5. til 8. september.<br />

Blautt, lite fortørking, men fekk<br />

hausta betydeleg meir areal enn normalt.<br />

Om lag 200 prosent av normalår.<br />

– I år var det ein fryd å slå gras og drive<br />

jordarbeid for oss som har mykje tung<br />

jord og myrjord, seier vestlandsbonden.<br />

Den nye pressa pakkar rundballane<br />

hardare enn tidlegare, og med 40 prosent<br />

tørrstoff i førsteslåtten og ei vekt<br />

på 800-950 kilo vert det mykje fôr per<br />

rundball. Kostnad til maskinar, plast, ensilering<br />

og arbeidskraft har dei rekna til<br />

225 med eiga presse. Samanlikna med<br />

kroner 235 for leigepressing, inkludert<br />

eigen kostnad for slått og raking – og lettare<br />

rundballar, har dei mykje å hente på<br />

å ha utstyret sjølve. I tillegg slepp dei å<br />

vente på tur i slåtten.<br />

Prøver ulike grasfrøblandingar<br />

Om lag 50 dekar vert brakka og fornya<br />

kvart år. I gamal eng direktesår dei med<br />

raigras. Dei har nytta Spire pluss 10, men<br />

på eng med tre slåttar har dei prøvd seg<br />

fram med raisvingel.<br />

– Raisvingel ser ut til å fungere bra og<br />

toler tre slåttar betre enn timotei.<br />

SMOK-bøndene prøver gjerne nye<br />

grasblandingar. Utfordringa er å finne<br />

sortar som gir eit lengre haustevindauge<br />

i krevjande år. Med mildare klima<br />

og lengre vekstsesong, trur bonden det<br />

vil bli meir vanleg med tre slåttar over<br />

heile Vestlandet.<br />

Jamne puljar: Med kalvinga konsentrert om to gonger i året, får dei jamne puljar både av kviger og oksar.<br />

Frå kvar pulje fôrar dei fram tolv kviger og tretten oksar.<br />

BONDEVENNEN Nr. 32 - 26. oktober 2018 11


GARDSREPORTASJE<br />

Gjer jobben sjølve: Med ei nyinnkjøpt presse og pakkar treng dei ikkje lenger vente på tur når avlinga skal i hus, og tvillingdekk høyrer med på<br />

eit vestlandsbruk. Sjølv med både tørke og mykje nedbør har dei berga meir avling enn normalt – dersom noko er normal lenger. Foto: privat<br />

– Vi treng ei grasblanding som toler<br />

mykje nedbør og tre slåttar, er køyresterk<br />

og gir god avling på litt tung jord,<br />

seier Kjartan.<br />

I vår sådde dei blandinga Spire Vestland<br />

på attlegga. For betre å takle varierande<br />

tilhøve, inneheld den nye blandinga<br />

fleire artar enn vanleg; ein miks av<br />

timotei, svingel, engrapp og raigras - og<br />

sju prosent hundegras som skal gi raskt<br />

start om våren og god avling.<br />

– Vi kjem til å utvide bruken dersom<br />

den fungerer bra, slår bonden fast.<br />

Super respons på grovfôrmangel<br />

I august kvart år har Kjartan møte med<br />

fôringsrådgivar for å diskutere fôrlager<br />

og fôringsstrategi gjennom vinteren. Resten<br />

styrer han sjølv.<br />

Fôrblandinga skal vere mest mogleg<br />

lik gjennom heile vinteren, og kyrne vert<br />

gruppert etter låg, middels og høg yting.<br />

Grovfôret vert blanda ein gong per<br />

dag i ein DeLaval stasjonær miksar, og<br />

fôra ut med ei OTS fôringsvogn annan<br />

kvar time. Miksen består av ein rundball<br />

førsteslått og annan kvar av andre- eller<br />

tredjeslått, pluss litt halm. Vinterstid går<br />

det 3000-3500 kilo miks per dag.<br />

Kyrne får e-vitamin med selen og biotin<br />

i kraftfôrstasjonen. Sinkyrne får halm<br />

og restar frå mjølkekyrne, og ein halvkilo<br />

Formel protein 32 for å sikre mineral og<br />

protein.<br />

Samdrifta kjøper normalt både halm<br />

og høyensilasje. I år har dei kjøpt halm,<br />

men erstatta høyensilasje med Formel<br />

Fiber Grovfôrmangel. Alle mjølkekyrne<br />

Godt å vere bonde i lag: Etablering av SMOK DA har truleg gjort at dei framleis er fire aktive<br />

mjølkeprodusentar i bygda Straumsnes i Fjaler. Sjå heimesida: www.smok-da.no<br />

får seks kg Grovfôrmangel og inntil tolv<br />

kg Premium 80.<br />

– No mjølker dei i bøtter og spann,<br />

seier bonden.<br />

Tal frå roboten viser at 47 kyr mjølker<br />

36 kilo i snitt, med 143 laktasjonsdagar<br />

og 3,4 mjølkingar per ku. Ytinga har passert<br />

målet på 10.000 kg EKM noko Kjartan<br />

meiner skuldast ein balansert fôrrasjon.<br />

Bonden har ingen hentekyr og er<br />

nøgd med styrt kutrafikk. Han trur likevel<br />

at god flyt i fjøset handlar om å få til<br />

ein fôringsstrategi slik at kyrne trekker<br />

til robot og fôrbrett, ikkje om kva system<br />

du har.<br />

Sjølvmelding<br />

Mest nøgd med:<br />

Drifta i fjøset og driftsopplegget med<br />

puljedrift fungerer veldig bra. Glad<br />

eg ikkje vart bonde heilt åleine. Det<br />

er kjekkare å vere bønder i lag, der<br />

fleire har ansvar for resultatet.<br />

Kunne vore betre:<br />

Vi kunne hatt betre jord…, og spalt i<br />

staden for opne renner i fjøset.<br />

Tips til andre:<br />

Det aller viktigaste i eit samarbeid er<br />

å klargjere korleis arbeidet skal organiserast<br />

og ha ordningar for ferie<br />

og fritid. Realistiske produksjonsmål<br />

og økonomiske mål er avgjerande for<br />

godt samarbeid, mykje viktigare enn<br />

val av teknisk utstyr og utforming av<br />

fjøset. Ferdigstill fjøset heilt før du<br />

flytter inn. Når du flytter inn må all<br />

merksemd vere på drifta.<br />

12 Nr. 32 - 26. oktober 2018 BONDEVENNEN


– Noko har kome i ulage<br />

Herja dal: - Biletet har eg tatt på garden eg paktar på Moen i Mørkridsdalen. Vegen er vekk. Mange har det verre, seier Andreas Wollnick Wiese.<br />

– To 200-årsflaumar med åtte års mellomrom. Noko har kome i ulage,<br />

seier Andreas Wollnick Wiese, bondelagsleiar i flaumherja Luster.<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

Flaumen i Luster for to veker sidan gjekk<br />

hardt ut over Mørkridsdalen og Fortunsdalen.<br />

Vegar vart vaska vekk og rundballar<br />

vart skylt på fjorden. I båe dalar er<br />

20-25 bønder og ennå fleire grunneigarar,<br />

råka.<br />

Andreas Wollnick Wiese er enno opptatt<br />

med både opprydding og planarbeid<br />

for korleis lokalsamfunnet skal sikra seg<br />

framover. Han er ikkje i tvil.<br />

– Me står nok midt i klimaendringane.<br />

To 200-årsflaumar med åtte års mellomrom…noko<br />

har kome i ulage. Dette<br />

er den nye røynda me må forholda oss<br />

til. Me må slå oss i hop og sjå på korleis<br />

me skal berga vestlandslandbruket. Det<br />

er ein svært utfordrande situasjon.<br />

Andreas<br />

Wollnick<br />

Wiese<br />

Utfordrande evje<br />

Bondelagsleiaren kjenner ikkje til nokon<br />

i lokalmiljøet som har sett noko liknande.<br />

Han er særleg uroa for tapet av god jord.<br />

– Det er ikkje så mykje jord inne i<br />

fjordarmane på Vestlandet. Den eine<br />

augneblinken har du ein gard, den neste<br />

har du nesten ikkje høve til å produsera<br />

tilstrekkeleg vinterfôr. Flaumen vil truleg<br />

ha konsekvensar også for neste år og<br />

året etter. Det blir nok unormalt mykje<br />

pløying for å dyrka opp att jorder som er<br />

overauste med evje, noko som kan redusera<br />

avlingane til neste år og framover,<br />

seier Wiese.<br />

Må kjøpe fôr<br />

Den varme sommaren gjer at fôrsituasjonen<br />

var utfordrande alt før flaumen.<br />

Så kom vatnet og førte vekk om lag 4-500<br />

rundballar. Somme bønder har mista 150<br />

av 700 ballar. Wiese har mista ca 30. I<br />

mange tilfelle er innhaldet i ballane som<br />

dei har klart å berge, øydelagde av evje.<br />

– Det var jo ikkje så mykje vinterfôr frå<br />

før. Me må ut å kjøpa fôr, om det finst, og<br />

me er spente på om erstatninga dekker<br />

dette. Det er ikkje akutt krise, men me<br />

må nok tilpassa fôrplanane våre, seier<br />

han.<br />

Tenkje heilskap<br />

Ikkje mange dagane etter flaumen er 15<br />

sherpaer alt i gang med å reparera nokre<br />

av vegane inn til 300 avsperra sau på<br />

fjellbeite. Wiese opplever stor vilje hjå<br />

lokale styresmakter til å gjera noko for<br />

å trygga dalføra for den nye tida. Han er<br />

opptatt av at grunneigarar, NVE, landbruksdirektoratet,<br />

Bondelaget og andre<br />

instansar tenkjer heilskap. Mørkridselva<br />

er verna, men masse som ikkje får fjernast<br />

frå elva, kan gjera flaumane verre.<br />

Fortunsdalen har Hydro som regulant,<br />

med store magasin, men bøndene der<br />

blei likevel hardt råka.<br />

– Dette er den største katastrofen<br />

som har skjedd med Mørkridselva i<br />

manns minne. Me er klar over at me<br />

har med skapande krefter å gjera, men<br />

me må kontrollera dei. Det nyttar ikkje å<br />

lappa litt her og der. Me har eit sterkt ønske<br />

om å sjå på dette som ein heilskap,<br />

ikkje berre som einskilde skadar. Dalen<br />

har vore slik den er i 200 år. No er alt i full<br />

endring. Det er litt tøft.<br />

BONDEVENNEN Nr. 32 - 26. oktober 2018 13


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />

Annlaug Fludal<br />

Ane Harestad<br />

Birgitt Harstad,<br />

NLR Rogaland<br />

«Det meste av lyngbrenninga som<br />

skjer på norskekysten i dag, ville nok<br />

skottane ha kalla ”restaurering”»<br />

Rypa reddar skotsk lynghei<br />

70 prosent av lyngmarka som er igjen i verda finn ein i Storbritannia og særleg<br />

i det skotske høglandet. Her er det ein ubroten tradisjon å halda landskapet ope.<br />

I dag er det utleige av jakt som gjer det økonomisk lønnsamt å stella lyngheia.<br />

I slutten av september var tre rådgjevarar<br />

frå Norsk Landbruksrådgiving Rogaland<br />

på studietur til Aberdeenshire i<br />

Skottland. Alle tre har lyngskjøtsel som<br />

arbeidsoppgåve.<br />

Kultivering og skogplanting<br />

Gjennom organisasjonen Heather Trust<br />

fekk me gode kontaktar. Malcolm Hay<br />

driv, saman med kona Debbie, ein stor<br />

eigedom i nærleiken av Huntly, ein times<br />

køyring vest av Aberdeen. Malcolm<br />

hadde vore styreleiar i organisasjonen i<br />

ti år, nå var han nestleiar. Han gav oss<br />

god innsikt i diskusjonar om det skotske<br />

landskapet. Sidan krigen har arealet av<br />

lyngmark nesten blitt halvert, mest på<br />

grunn av skogplanting og oppkultivering.<br />

Planlaus gjengroing, slik me har overalt<br />

i Norge, er ikkje vanleg. I den offentlege<br />

debatten blir skogkledde Norge likevel<br />

trekt fram som eit ideal av mange, fortel<br />

Malcolm. Det er òg seriøse forslag om å<br />

innføra ulv i den britiske naturen igjen.<br />

I dag er økonomien i landbruket så<br />

dårleg at oppgjødsling er liten trussel<br />

for dei skotske lyngheiane. Støtteordningar<br />

for oppdyrking er så godt som borte.<br />

Derimot kan ein få støtte til spesielle<br />

restaureringstiltak. Malcolm viste oss<br />

to slike prosjekt på eigedomen. Eit stort<br />

grøftesystem med opne kanalar var fylt<br />

igjen med torv for å få tilbake våtmark.<br />

På eit høgdedrag 600 m.o.h. hadde det<br />

blitt tatt ut ekstra verdifull brenntorv til<br />

bruk i whisky-industrien. Torvskjæra<br />

som hadde vore store krater i naturen,<br />

var nyleg planert slik at ny lyng kunne<br />

spira.<br />

Skogplanting får støtte og er i dag ein<br />

større trussel enn kultivering. Ein stor<br />

naboeigedom var planta til. Spirer av<br />

sitkagran kom opp der me stod, fleire<br />

kilometer borte. Lyngmarka til Malcolm<br />

blei beita av svartfjes, men sitkaplanter<br />

måtte fjernast mekanisk der ein ikkje<br />

fekk brent i tide. Han prøvde å få sju<br />

års intervall mellom kvar brenning, men<br />

det var vanskeleg å finna nok dagar med<br />

passe vær.<br />

Rypejakt er den økonomiske motoren<br />

Den viktigaste grunnen til at den gamle<br />

tradisjonen med lyngbrenning aldri blei<br />

avslutta i Skottland, er rypejakta. Dette<br />

visste me på førehand. Men at jakt på<br />

fugl og hjortedyr gav så store økonomiske<br />

ringverknadar på landsbygda var<br />

overraskande. Første dagen møtte me<br />

ein ung ”gamekeeper» (skogvaktar/viltvaktar).<br />

Han la til rette for jakt på eigedomen<br />

der han arbeida. Om våren fôra<br />

han opp fasankyllingar som blei sette ut<br />

i tusental. Ryper går ikkje å avla i fangenskap<br />

og derfor er rypejakt ei mykje<br />

meir eksklusiv jakt. Populasjonen har<br />

sine naturlege svingingar, enkelte år blir<br />

det totalt kollaps. Derfor er det vanleg å<br />

plassera ut medisin mot snyltarar i forsøk<br />

på å få ein jamnare populasjon av<br />

rype. Flåttbehandling av sau som gjekk<br />

i lyngmarka blei rekna for å vera ein indirekte<br />

måte å få ned flåttproblemet på<br />

dei ville dyra.<br />

Fagfolk i felt: Malcolm Hay, nestleiar i<br />

lyngskjøtsleorganisasjonen Heather Trust,<br />

– saman med NLRs Ane Harestad (midten),<br />

og Annlaug Fludal. Hay restaurerer krater<br />

etter tidlegare tiders torvuttak.<br />

Foto: Birgitt Harstad<br />

14 Nr. 32 - 26. oktober 2018 BONDEVENNEN


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />

Utan sau: Lyngmarka i nasjonalparken Caingorms blir brent regelmessig, men ikkje beita av sau. Foto: Annlaug Fludal<br />

Gammalt gods med nye bein<br />

Lyngbrenning er normalt ein del av «gamekeeperen»<br />

sin jobb. På Glen Tanar<br />

møtte me eigaren, Michael Bruce, som<br />

etter ein stor villbrann fatta spesiell interesse<br />

for brenneteknikkar. Me fekk sjå<br />

«brannstasjonen» på eigedomen. Michael<br />

har vore aktiv med utprøving av nytt<br />

utstyr og driv opplæring og konsulenthjelp<br />

for andre lyngbrennarar i tillegg til<br />

eiga drift.<br />

For å få eit godt rypeterreng er det<br />

viktig å ha lyng av ulik alder. Derfor blir<br />

det ikkje brent store felt om gongen.<br />

Normalt blir det sett fyr på ei 30-50 meter<br />

brei gate som får følga terrenget oppover<br />

eit stykke før brannen blir avslutta.<br />

Ei veldriven skotsk lynghei ser ut som eit<br />

lappeteppe av ny og gammal lyng. Det<br />

meste av lyngbrenninga som skjer på<br />

norskekysten i dag, ville nok skottane ha<br />

kalla «restaurering».<br />

Glen Tanar, som ligg inne i den store<br />

nasjonalparken Caingorms, er ein arbeidsplass<br />

med rundt 20 tilsette. Dei har<br />

satsa på turisme, selskapslokale, skogbruk,<br />

jakt og fiske i tillegg til jordbruksdrifta.<br />

Jordbruket var etter kvart den<br />

økonomisk minst viktige delen. Lyngmarka<br />

blei brent regelmessig, men ikkje<br />

beita av sau.<br />

Som Noreg før 50-talet<br />

Eit viktig mål med turen var å knyta kontaktar.<br />

Sjølv om historia er ulik, forstod<br />

me kvarandre svært godt når me diskuterte<br />

brenning og gjengroing. Det var<br />

inspirerande å sjå det opne landskapet<br />

som truleg kan minna om Norge før<br />

1950-talet. Utmarka i Norge gror igjen og<br />

dei økonomiske verkemidla som er sett<br />

inn kan berre ta vare på «frimerke» av<br />

det som var. Meir midlar til inngjerding<br />

og betre ordningar for bruk av utmarka<br />

er nødvendig om ein vil ha ope landskap.<br />

Det hastar!<br />

Brennande engasjert: Michael Bruce,<br />

her med kona Claire, prøver ut<br />

nytt utstyr for brennteknikkar og<br />

driv opplæring og konsulenthjelp<br />

for andre lyngbrennarar.<br />

Foto: Annlaug Fludal<br />

BONDEVENNEN Nr. 32 - 26. oktober 2018 15


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Frå underskot til overskot til balanse<br />

– Truleg vert det tilnærma balanse på lam frå neste år,<br />

men sau er fortsatt ei utfordring, seier Hans Thorn Wittussen.<br />

Liv Kristin Sola<br />

Visekonsernsjefen i Nortura var invitert<br />

til Bjerkreim for å møte sauebøndene i<br />

landets største sauekommune tysdag<br />

i førre veke. Nortura inviterte til fagdag<br />

om sau på samfunnshuset i Vikeså.<br />

Eit godt år for lam<br />

Wittussen ga ros til bøndene for måten<br />

dei har handtert utfordringane i sommar.<br />

– Då tørken viste seg å bli langvarig,<br />

frykta vi grovfôrmangel og panikkslakting<br />

både av sau og lam, seier Wittussen.<br />

Men Nortura fekk lam til ønska tid, og<br />

tal til og med veke 39, viser eit betre resultat<br />

enn i fjor.<br />

– Ei snittvekt på over 19 kilo og mange<br />

lam i klasse R og R+ vitnar om høg kvalitet,<br />

seier Wittussen.<br />

Nortura sitt sal av lam har auka samanlikna<br />

med i fjor, men sal av Gildemerka<br />

lam i dagligvarehandelen har<br />

gått ned. Auken ligg i industri og samarbeidet<br />

med NorgesGruppen, gjennom<br />

Norfersk. I dag er det Rema som har<br />

størst sal av Gilde-merka lam, medan<br />

Norgesgruppen, og spesielt Coop, har<br />

hatt ein betydeleg reduksjon samanlikna<br />

med fjoråret.<br />

- Kjedane prioriterer eigne merkevarer,<br />

det er noko av årsaka, forklarer<br />

Wittussen.<br />

Nærmar seg balanse<br />

Stort underskot av lam gjekk på kort tid<br />

over i eit krevjande overskot i 2016.<br />

Langvarig underskot aukar risiko for<br />

at det blir etablert varig import. Nettopp<br />

derfor var næringa svært opptatt av å<br />

auke den norske produksjonen av lammekjøt.<br />

Hans Thorn<br />

Wittussen<br />

Foto Nortura<br />

09 10 11 12 13 14 15 16 17 18* 19*<br />

Prod. inkl. imp. 24,7 25,2 23,8 23,2 24,0 24,5 26,0 26,3 27,8 26,0 24,8<br />

Engr. salg 24,3 26,0 24,5 25,1 26,2 25,8 25,5 24,6 27,5 24,9 25,0<br />

Store svingingar for lam: Utvikling av salgsproduksjon (inkl. importkvoter) og engrossalg<br />

for sau/lam siden 2009. Diagram: Totalmarked Nortura<br />

– Men det vart litt for mykje Møllers<br />

tran, seier Wittussen.<br />

– Produksjonen auka kraftig. Samstundes<br />

tona kjedane ned lam som lokkeprodukt<br />

i butikkane. Prisane steig og<br />

etterspørselen gjekk ned og overproduksjon<br />

var eit faktum.<br />

Situasjonen for lam ser no ut til å<br />

nærme seg balanse, delvis på grunn av<br />

reduksjon og noko avvikling.<br />

– Men skrur bøndene opp produksjonen<br />

kan vi oppleve ei ny auke, åtvarar<br />

Wittussen. Han ser føre seg at fire til fem<br />

prosent av produksjonen må avviklast<br />

skal næringa kome i reell balanse.<br />

– Den ideelle situasjonen er ein liten<br />

underdekning. Vi har ingen avsetning på<br />

overskot lenger, men kan regulere med<br />

import i år med godt sal, seier Wittussen.<br />

Må bli kvitt sauen<br />

Utfordringa er å finne avsetning på sau.<br />

Etterspurnaden er betydeleg lågare og<br />

daglegvarehandelen er skeptisk til stykningsdelar<br />

av sau. Kjøtindustrien som<br />

tidlegare tok mykje sau i sin produksjon,<br />

nyttar stadig meir lam.<br />

– Korleis redusere tal sau til slakt og<br />

samstundes oppretthalde talet på lam?<br />

– Ved å ha sauen lenger. Ein reduksjon<br />

i påsettprosenten frå 25 til 23 prosent<br />

vil utgjere 600 tonn kjøt frå sau,<br />

seier Wittussen.<br />

Han ber bøndene om å vurdere kvart<br />

dyr nøye og ikkje slakte søyer på grunn<br />

av alder åleine.<br />

Skal ikkje skje igjen<br />

– Korleis kan vi oppnå ein meir stabil produksjon<br />

og unngå dei store svingingane?<br />

– Ut frå prognosane kan vi gjere tiltak<br />

for å balansere marknaden, men forbruket<br />

og politiske vedtak vil alltid vere usikre<br />

faktorar som kan endre marknaden.<br />

– Ved varige underskot gir styresmaktene<br />

gass gjennom blant anna å auke og<br />

bremse i investeringsmidlar. Korleis påverkar<br />

det produksjonen?<br />

– Det påverkar klart produksjonen.<br />

Investeringsmidlar stimulerer produksjonsvekst.<br />

Truleg kjem vi i ein situasjon<br />

der det ikkje er trong for auke i nokon av<br />

produksjonane. Da må bremsene vere på<br />

i forhold til nyetableringar. Dette forsterkast<br />

av at vi ikkje kan forvente noko vekst<br />

i salet dei nærmaste åra.<br />

– Har vi lært noko av dette?<br />

– Det får eg håpe. Politikk og endring i<br />

offentlige tilskot har effekt. Å gi for sterke<br />

stimuli fører lett til overproduksjon.<br />

Vi har også lært at litt underdekning gir<br />

stabilitet, samstundes som vi må ha virkemiddel<br />

til balansere marknaden når<br />

det skjer endringar i salet, seier Wittussen.<br />

16 Nr. 32 - 26. oktober 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Ingen har sagt det skal vere enkelt!<br />

– Tenk heile saueåret i samanheng. Lag deg ein oversikt over året, set deg mål,<br />

og ha ein plan for korleis du skal nå måla dine, oppmoda Siv Meling.<br />

Liv Kristin Sola<br />

Veterinær, sauebonde og AU-medlem i<br />

Nortura, Siv Meling, var blant initiativtakarane<br />

til småfedagen på Vikeså i førre<br />

veke. Sjølv var ho utfordra til å snakke<br />

om korleis sauebonden kan kome i forkant<br />

av parasittane.<br />

I forkant av det uføresette<br />

– Kor mange har ikkje opplevd at lamma<br />

ser flotte ut - lenge, så skjer det noko<br />

som endrar situasjonen, spør Meling<br />

retorisk, og introduserte Årshjulet (sjå<br />

illustrasjon).<br />

Ingen år er like. Mange faktorar spelar<br />

inn på korleis beitesesongen vil arte seg,<br />

ikkje minst vêret. Om det er varmt, kaldt,<br />

vått eller tørt verkar inn på korleis parasittane<br />

utviklar seg. Har du knekt koden<br />

eit år, får du nye utfordringar neste år.<br />

Sjølv med årelang erfaring er det vanskeleg<br />

å vere i forkant av alt som skal,<br />

vil, eller kan kome til å skje i løpet av eit<br />

saueår.<br />

– Uføresette hendingar kan handterast<br />

meir effektivt om du har tenkt gjennom<br />

kva som kan kome til å skje, og har<br />

ein plan for kva du gjer om det skjer,<br />

seier Meling.<br />

Kjenn dine fiendar<br />

Skal du kome i forkant må du ha kunnskap<br />

om parasittane, flokken din, vêret<br />

og beitene. Du må ha ein plan og eit mål<br />

for produksjonen, noko å styre mot. Kor<br />

mange lam vil du ha? Kva for tilvekst kan<br />

du oppnå? Korleis kan du utnytte beitene<br />

best mogleg?<br />

– Produksjonsmålet må vere realistisk<br />

og tilpassa di drift. Det er ikkje plent<br />

likt naboen, seier Meling.<br />

Kontrollpunkt er viktig for å justere<br />

seg undervegs. Kontrollpunkt er til dømes<br />

haldvurdering, tilvekstmåling/<br />

veging, avføringsprøvar for å telle egg,<br />

beitestatus for å vurdere risiko og næringsinnhald<br />

i graset, og mineralstatus.<br />

– Jo meir kunnskap du har om parasittane,<br />

dess betre kan du handtere dei.<br />

Hugs at god tilvekst er nøkkelen til å nå<br />

produksjonsmålet, seier veterinæren.<br />

Meling minnar om at parasittane er<br />

svært tilpassingsdyktige. Spørsmålet er<br />

om det er dei eller du som skal ha forspranget.<br />

Årshjulet - frå idé til praktisk bruk<br />

Etter kvart som illustrasjonen av årshjulet<br />

tettar seg til med viktige hendingar og<br />

Siv Meling<br />

oppgåver, er det ikkje fritt for at det ser<br />

litt komplisert ut.<br />

– Dette er eit forslag. Kvar bonde må<br />

lage sin plan og plotte inn etter behov.<br />

Planen må vere dynamisk og kunne tilpassast<br />

endra tilhøve. Skal årshjulet<br />

fungere som eit nyttig verktøy, må det<br />

henge godt synleg, vere enkelt å justere<br />

og det må brukast, seier Meling.<br />

Ho har tru på at bonden i lag med rådgivar<br />

og veterinær kan utfylle kvarandre<br />

og lage ein god oversikt over gjeremål,<br />

risikoperiodar og tiltak, for å vere i forkant<br />

av utfordringane. Meling er gjerne<br />

med og utviklar ideen frå papir til praktisk<br />

bruk i fjøs.<br />

– Men nokon må stå for finansieringa<br />

av prosjektet, utfordrar Meling.<br />

Årshjulet: Eit godt verktøy<br />

for å kome i forkant.<br />

Illustrasjon: Siv Meling<br />

BONDEVENNEN Nr. 32 - 26. oktober 2018 17


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Samla for kunnskap<br />

Fjøsbesøk, føredrag og fag har samla unge bønder på Jæren i ei årrekkje.<br />

Jæren Young Cowboys har blitt eit viktig samlingspunkt.<br />

Jane Brit Sande<br />

Positvt: Arthur Salte snakker om PU-ordninga i eit av sine to føredrag.<br />

– Alle norske aktørar nyt godt av PU-ordninga. Det er positivt og viktig med konkurranse<br />

i den norske mjølkemarknaden, slår han fast.<br />

Meir enn 60 unge bønder og bondespirer<br />

benka seg saman på sponballane i<br />

maskinhuset hjå Arthur og Marit Salte,<br />

på Salte, Jæren, torsdag førre veke. På<br />

programmet for samlinga stod mellom<br />

anna driftsleiing, mjølkemarknaden og<br />

prisutjamningsordninga. Jæren Young<br />

Cowboys (JYC) vel tema etter førespurnad<br />

frå medlemmene. Slikt blir det godt<br />

oppmøte og engasjement av.<br />

– Me har mellom fem og seks samlingar<br />

i året, og det er stort sett veldig godt<br />

oppmøte, seier leiar Arild Salte.<br />

Det er ungdom mellom 15 og 35 år<br />

med interesse for ku, som utgjer ungdomsklubben.<br />

– I tillegg til alt som har med ku å gjere,<br />

har me tema knytt til driftsleiing, fôring,<br />

bondens helse og dyrehelse. Dette<br />

er jo interessant for fleire, seier Arild.<br />

– Me fekk spørsmål til styret om eit<br />

føredrag om prisutjamningsordninga.<br />

Det er litt lite snakk om kva det er for<br />

noko, derfor er det ikkje så mange som<br />

veit kva det betyr, seier han.<br />

Arthur Salte, bonde og tillitsvald i<br />

Tine, som held føredraget denne kvelden,<br />

stemmer i.<br />

– Det er viktig at ungdommen er<br />

merksame på ordningane i mjølkemarknaden,<br />

slik at vala dei tek i framtida er<br />

basert på kunnskap. Me som er tillitsvalde<br />

må bli flinkare til å formidle både<br />

kunnskap og medlemsstoff til bøndene,<br />

seier han.<br />

Betal i tide<br />

Arthur har to innlegg på programmet.<br />

Første del er eit føredrag om driftsleiing<br />

på garden. Han deler råd basert på eigne<br />

erfaringar, og råd han har fått med seg<br />

frå faren.<br />

– Far min sa alltid: Betal rekningane<br />

innan forfall. Eg kunne ikkje forstå korleis<br />

noko så enkelt kunne vere vanskeleg,<br />

men det har vist seg å ikkje vere like<br />

lett kvar gong, sa han.<br />

Samlar unge bønder:<br />

Arild Salte, leiar i Jæren Young Cowboys,<br />

seier det stort sett er godt oppmøte på<br />

samlingane. Denne kvelden var dei<br />

60 ungdommar i fjøset på Salte.<br />

18 Nr. 32 - 26. oktober 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Benka seg saman: Jæren Young Cowboys er eit viktig samlingspunkt for ku-interessert ungdom.<br />

Førre torsdag var meir enn 60 personar samla i maskinhuset på Salte.<br />

Ungdommane på sponballane lyttar.<br />

Arthur illustrerer korleis små forskjellar<br />

slår ut på sluttresultatet. Utgangspunktet<br />

er eit gardsbruk første år etter bygging.<br />

Han viser tre ulike rekneskap; snitt, samt<br />

ti prosent dårlegare, og 10 prosent betre.<br />

– Bli flinke til å rekne forteneste per<br />

kilo, liter eller dekar, i staden for volum,<br />

rår han.<br />

Positiv til konkurranse<br />

Arthurs andre innslag handlar om prisutjamningsordninga<br />

(PU). Ordninga skal<br />

sikre konkurranse i den norske meierimarknaden,<br />

og at produsentane får same<br />

grunnpris for mjølka, uansett kor dei bur.<br />

– Me bønder på Jæren er heilt avhengige<br />

av distriktslandbruket, seier han.<br />

PU-ordninga blir finansiert gjennom<br />

avgifter på til dømes drikkemjølk<br />

og kremfløyte. Ordninga utgjer totalt<br />

1,4 mrd. kroner. Ein del av dette går til<br />

«konkurranseretta tilskot», som både Q-<br />

meieria og Synnøve Finden får sin del av.<br />

– Alle norske aktørar nyt godt av PUordninga.<br />

Det er positivt og viktig med<br />

konkurranse i den norske mjølkemarknaden,<br />

slår Arthur fast.<br />

Den viktigaste bodskapen hans, er<br />

at alle norske mjølkebønder, same kva<br />

meieri dei høyrer til, taper mot utanlandsk<br />

import.<br />

«Det er viktig at<br />

du reflekterer over<br />

vala dine»<br />

ARTHUR SALTE<br />

– Det er viktig at du reflekterer over<br />

vala dine, seier han til dei unge.<br />

– Vel du vekk samvirket, vel du vekk<br />

litt av tryggleiken i å vere i den norske<br />

marknaden. I samvirket følgjer me produksjonen<br />

frå jord til bord. Me har kontroll<br />

på heile linja. Styrken er at me står<br />

samla, same om ein er liten eller stor<br />

produsent.<br />

Nyttig kunnskap<br />

Arnstein Frafjord er bonde på Hommersåk<br />

i Sandnes, der han driv med ammeku<br />

og sau. Han tar med seg fleire gode råd<br />

heim etter denne kvelden<br />

– Det er ikkje berre sparing som gir<br />

det beste økonomiske resultatet. Bruk<br />

god tid, planlegg, og følg med på været,<br />

oppsummerer han.<br />

Klokare heim: Arnstein Frafjord, bonde på<br />

Hommersåk i Sandnes, tar med seg fleire<br />

gode råd heim etter denne kvelden.<br />

BONDEVENNEN Nr. 32 - 26. oktober 2018 19


PORTRETTET - HANS VOLL<br />

Til Grieghallen med Jærosten<br />

Hans Voll byrja å produsera ost då han som 53-åring gav frå seg garden.<br />

Jærosten har blitt ein suksess, og skal stillast ut blant andre gourmetostar<br />

på Oste VM i Bergen denne helga.<br />

Sjur Håland<br />

– Det skal nok mykje til å gå heilt til<br />

topps, men kanskje me får med oss ein<br />

medalje, for det er osten god for, seier<br />

Voll, i det han tar av seg støvmaska etter<br />

å ha stått ute på gardsplassen og slipt<br />

ein stabel med treplater som osten blir<br />

lagra på.<br />

3.000 ostar<br />

Jærosten skal konkurrera blant 3.000<br />

andre ostar frå heile verda i ei mengd<br />

ulike kategoriar. I tillegg til konkurransen,<br />

skal Jærosten seljast på eigen stand<br />

under arrangementet. Det blir ei travel<br />

helg. Å ha det hektisk er 69-åringen vel<br />

vant med. Han har neppe skremt ungane<br />

med arbeidsgleda og entusiasmen<br />

heller. Sonen, Torbjørn, er eldst og driv<br />

garden, medan ei dotter er under kyndig<br />

opplæring i ysteriet.<br />

– Nå vil Hanna vera med og føra arbeidet<br />

vidare. Det er stas. Om helsa held, vil<br />

eg gjerne vera med til me kan markere<br />

20-års jubileum i 2022, seier han.<br />

Tre gull<br />

– Jærosten høyrer til ostetypen Raclette<br />

og har utgangspunkt i ostelandet Sveits.<br />

Ut frå førsteklasses mjølk og ein hemmeleg<br />

syrekultur får osten ein mild og<br />

aromatisk smak der blant anna ostekaret<br />

av kopar spelar inn på gjæringa<br />

av osten. Det tidkrevjande handverket<br />

har fått mange til å smatta høglydt med<br />

tunga. Høgast heng kåringa av Årets ost<br />

i 2007 og tre gullmedaljar i landsutstillingane<br />

for gardsost.<br />

Ysteriet på Voll, i Klepp kommune,<br />

er ein eldre karakteristisk murbygning<br />

kring 50 meter frå fjøset, der råvareprodusentane<br />

er av rasane Brown Swiss og<br />

Simmental.<br />

– Mjølka eignar seg godt til osteproduksjon<br />

med høgt innhald av kappa-kasein<br />

B. Her i landet reknar ein med at det<br />

går med ti liter mjølk per kilo ost. I Sveits<br />

brukar dei åtte liter, medan me brukar<br />

kring ni liter. Dessutan har desse kyrne<br />

eit heilt utruleg godt lynne, understrekar<br />

bonden, som framleis skifter kvite meieriklede<br />

med fjøsdress ved behov.<br />

Ostetradisjon<br />

Det nye osteeventyret på Voll tok til for<br />

fullt i 2002. Men tradisjonen er eldgammal<br />

og ligg i grunnmurane på garden.<br />

Mora vart kalla for Smør-Petra, grunna<br />

alle premiane ho fekk for smørprodukta<br />

sine.<br />

– Det heile byrja i kjellaren på nabobruket,<br />

hjå Johan Sørbø, i 1878. Då han<br />

slutta grunna dårleg lønsemd, gjekk naboane,<br />

deriblant min oldefar, saman og<br />

leigde dette meieriet.<br />

«Dei siste åra har<br />

det vore ei kolossal<br />

utvikling i talet på<br />

osteprodusentar.<br />

Det er ei finfin<br />

utvikling.»<br />

Seinare gjekk sju naboar saman og<br />

bygde meieriet på garden til familien<br />

Voll, i 1901. Her var det drift fram til 1962,<br />

då forsøksmeieriet på Voll kom i bruk. På<br />

garden hadde dei i alle år brukt upasteurisert<br />

mjølk i produksjonen. Dette vart<br />

seinare forbode. Då Hans Voll starta opp<br />

med produksjonen av Jærosten, var det<br />

igjen mogleg å produsera ost av ubehandla<br />

mjølk.<br />

Upasteurisert<br />

– Dermed vart eg faktisk den første i Norge<br />

som fekk autorisasjon til å produsera<br />

ost av upasteurisert mjølk. Skepsisen<br />

var stor blant næringsmiddelteknologar,<br />

og aktiviteten kring kostbar prøvetaking i<br />

starten like så.<br />

I Östersund og i Aurland fekk han<br />

grunnleggjande kunnskap. Han fekk<br />

også eit inntrykk av at Mattilsynet kunne<br />

verta ein bøyg i høve til planane hans. Det<br />

stemde ikkje.<br />

– Deira innstilling overfor meg var<br />

tommel opp. Eg fekk ris og ros, frå ein<br />

profesjonell etat som i sum var og er til<br />

stor hjelp. Også folka på forsøksmeieriet<br />

på Voll var interessert og kom med gode<br />

råd i starten, minnest han.<br />

– Betyr dette at vegen fram mot produksjon<br />

og god inntekt var nærast smertefri?<br />

– Inntekta var ikkje plent god. Men<br />

etter andre driftsåret var sluttresultatet<br />

på plussida i rekneskapen. Det er først<br />

dei siste åra med volumauke og godt sal<br />

at lønsemda har blitt det eg vil definera<br />

som god.<br />

Aukande sal<br />

Den ferske ystaren måtte ut i marknaden<br />

med osten sin. Å få innpass i kjedebutikkane<br />

i regionen var alt anna enn lett.<br />

– Det var nokre ganske få butikkar,<br />

gjerne med interesserte folk i ostedisken,<br />

som sa ja til å selja Jærosten. Dei<br />

fleste hadde ikkje ein gong tid til å høyra<br />

på meg når eg argumenterte for produktet.<br />

Ein periode, etter at Norgesgruppen<br />

hadde kjøpt den lokale kjeden Helgø sine<br />

butikkar, vart det så vanskeleg å selja at<br />

han vurderte å slutta av. Men tidene endra<br />

seg. Redninga kom då Matcompaniet<br />

i Stavanger tok kontakt. Dei ville ha osteprodusenten<br />

på kundelista for å stetta<br />

restaurantmarknaden og spesialbutikkane<br />

sitt behov for lokalprodusert ost.<br />

– Etter dette har salet gått ein veg,<br />

oppover, seier han.<br />

Det lokale osteeventyret starta med<br />

kring 18.000 liter heilmjølk og to tonn<br />

Jærosten i året. No, 16 år seinare, har<br />

årleg produksjon bikka fire tonn med<br />

ost, noko som tilsvarar kring 36.000 liter<br />

mjølk. Produksjonen dei 100 dagane det<br />

blir ysta, er med andre ord 40 kilo kvar<br />

dag.<br />

– Målet er fem tonn neste år. Flaskehalsen<br />

er mogningslageret. Denne typen<br />

ost blir betre med alderen. Kanskje me<br />

må bygga på og utvida lagerkapasiteten.<br />

Mykje har endra seg sidan den spede<br />

starten med det lokale ostehjulet til<br />

Hans Voll.<br />

20 Nr. 32 - 26. oktober 2018 BONDEVENNEN


PORTRETTET - HANS VOLL<br />

VM-ost: Hans Voll skal til Bergen med Jærosten, som er produsert i det tradisjonsrike ysteriet på Voll sidan 2002.<br />

Etterspørselen etter lokale osteprodukt er aukande, og Voll ønskjer seg fleire osteproduserande kollegar på Jæren.<br />

– I starten var miljøet lite. Eg kjente<br />

alle. Dei siste åra har det vore ei kolossal<br />

utvikling i talet på osteprodusentar. Det<br />

er ei finfin utvikling, men eg saknar fleire<br />

produsentar i smørauga på Jæren, slik<br />

at me kunne fått eit eige fagmiljø her.<br />

Liv laga<br />

– Har du nokon gong angra på det du har<br />

sett i gang?<br />

– Nei, aldri det slag. Eg har også oppmuntra<br />

dei som har vore på hospitering<br />

og på besøk opp gjennom åra.<br />

– Då ligg det i korta at du meiner lokal<br />

osteproduksjon er liv laga?<br />

– Ja, absolutt. No er marknaden etablert<br />

og styresmaktene er positive til nye<br />

etableringar. Eg får tilbakemelding frå<br />

grossisten om at det er stadig fleire som<br />

spør etter spesialostar.<br />

På ysteriet kan kundane koma og<br />

handla kvar torsdag ettermiddag. Alt<br />

utanom går til grossisten. I starten la<br />

han prisnivået på Jærosten kring det tilsvarande<br />

utanlandske ostar kosta.<br />

– Etter kvart har eg putla og lagt på<br />

litt, men osten er nok framleis i den mest<br />

prisgunstige enden i høve til andre spesialostar.<br />

Du spør om eg blir rik. Mitt svar<br />

er at eg blir rik på opplevingar.<br />

BONDEVENNEN Nr. 32 - 26. oktober 2018 21


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />

Hilde Bjørkhaug<br />

er vestlending, landbruks- og<br />

matsosiolog og seniorforskar<br />

ved Ruralis – Institutt for ruralog<br />

regionalforskning.<br />

Kjøtt satt i spill<br />

Samfunnets holdninger til dyrehold er i<br />

endring. Gjennom media fremstår dette<br />

som økt avstand mellom bønder og forbrukere,<br />

bønder og myndigheter – og<br />

bønder imellom – om hva som er god<br />

dyrevelferd, og om hvem som kan ha en<br />

mening om nettopp dette.<br />

Dyrevelferd innenfor matproduksjon<br />

har seilt opp som et konfliktområde som<br />

både øker i intensitet og i mulige utfall.<br />

Dette har skjedd gradvis, men får tyngde<br />

når eksempelvis egg fra burhøns blir<br />

bannlyst i butikkhyllene, Dyrevernmerket<br />

til Dyrevernalliansen blir lansert, og<br />

når Rema1000 tilbyr forbrukerne Hubbard-kylling,<br />

«som gjør bedre dyrevelferd<br />

tilgjengelig for alle».<br />

Dyrevelferd er ikke noe nytt. Vektlegging<br />

av bedre dyrevelferd har vært<br />

tema i matproduksjon i over 50 år, med<br />

Brambell-kommisjonens idealer om at<br />

dyr ikke skal oppleve stress, sult eller<br />

tørst, ubehag, sykdom eller skade (De<br />

fem friheter). Deler av matproduksjonen<br />

i Norge har imidlertid kommet i konflikt<br />

med både regelverk og med hva forbrukerne<br />

oppfatter som god dyrevelferd.<br />

Kunnskapen har blitt bedre, men den<br />

har også blitt mer variert og har fått flere<br />

stemmer og sannheter å forholde seg<br />

til. I følge Animalia, som til daglig jobber<br />

opp mot norsk husdyrproduksjon,<br />

kretser diskusjoner om dyrevelferd nå<br />

om tre forhold: dyrenes biologiske funksjon<br />

(helse og sykdom), dyrenes egenopplevelse<br />

og dyrs mulighet til naturlig<br />

utfoldelse. Mens det første forholdet i<br />

stor grad kan måles, er det for det andre,<br />

og til dels tredje, større rom for<br />

ulike tolkninger, og potensialet for uenighet<br />

blir større.<br />

Bekymringen for dyrevelferd i matproduksjon<br />

når bredt ut i samfunnet og er<br />

ikke lenger forbeholdt et knippe dyrevernsaktivister.<br />

Dette legger press på det<br />

«gamle» systemet, hvor veterinærmedisin<br />

og husdyrfag ble enige med myndighetene<br />

om hva som var kriteriene for<br />

dyrevelferd på gårder og i næringsmiddelindustri.<br />

Nå blir disse utfordret av andre<br />

og konkurrerende faglige sannheter<br />

om dyrevelferd, både fra ulike vitenskaper,<br />

fra næringsmiddelindustri og handelsstanden,<br />

som utvikler egne regler<br />

og standarder, og ikke minst fra media<br />

som produserer saker som omhandler<br />

utfordringer med dyrevelferd i matproduksjon.<br />

«Et kjøttfritt<br />

kosthold appellerer<br />

til mange unge, og<br />

til unge kvinner<br />

spesielt.»<br />

Nordmenn er et avislesende folk. Erfaring<br />

fra tidligere dekning av såkalte matskandaler,<br />

har vist at vi lar oss påvirke<br />

av det vi leser. Antallet saker som omhandler<br />

dyrevelferd i matproduksjon har<br />

vokst nærmest eksponentielt det siste<br />

tiåret. Den gjengse forbruker blir nok<br />

ikke satt ut av enkelthendelser hvor dyr<br />

har lidd nød på grunn av menneskelig<br />

svikt. For noen forbrukere vil heller ikke<br />

bedre dyrevelferd føre til kjøttspising, da<br />

det for disse er grunnleggende verdisyn<br />

som bestemmer matvalget. Det som fører<br />

til samfunnsmessig engasjement, er<br />

det som oppleves som systemsvikt, slik<br />

som narasin-skandalen i kyllingproduksjonen,<br />

og det som kan se ut som kultursvikt<br />

blant (for) mange svineprodusenter<br />

i Rogaland. At det er stadig påfyll av nytt<br />

stoff om dyrevelferd i media, kan føre<br />

til holdningsendringer og forbruksendringer.<br />

Dette potensialet oppfatter markedet<br />

raskt, og en handelsstand som<br />

opplever stor konkurranse ser etter muligheter<br />

for å kontrollere tilbudet med<br />

nye og egne varer.<br />

For dem som driver med matproduksjon,<br />

bøndene spesielt, kan dette få store konsekvenser.<br />

Matkjedene vil styrke sin del<br />

av matmakten gjennom egne merkevarer<br />

og strategier. Med disse følger egne<br />

kravspesifikasjoner til råvareleverandørene,<br />

slik som stopp i egg fra burhøns og<br />

innfasing av egne dyreraser. Kostnadene<br />

med endringene må som regel tas på<br />

bruksnivå. Strengere krav kan medføre<br />

at produksjonsvolumet går ned, og nye<br />

krav kan medføre investeringskostnader.<br />

En respons på dette burde være å<br />

22 Nr. 32 - 26. oktober 2018 BONDEVENNEN


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />

Illustrasjon: Dreamstime<br />

øke betalingen til bonden, med økt pris i<br />

markedet. Vil forbrukeren betale?<br />

Hva skjer med kjøttforbruket? Ifølge forbruksforskerne<br />

ved SIFO er det mange<br />

som ønsker å redusere kjøttforbruket<br />

sitt. Hensynet til klima er hovedbegrunnelsen.<br />

Hvor mange vegetarianere eller<br />

veganere det faktisk er i Norge, eller<br />

hvor mange flere som velger bort kjøtt i<br />

(hele eller deler av) kostholdet sitt er det<br />

vanskelig å finne gode tall på. Uansett<br />

øker matvarekjedene tilbudet av vegetar-<br />

og veganretter i sortimentet. Det er<br />

også vekst i antall kjøttfrie restauranter<br />

og matkasse-tilbyderne som kjører middagen<br />

hjem til deg, skryter av hvor populære<br />

de kjøttfrie alternativene har blitt.<br />

Et kjøttfritt kosthold appellerer til mange<br />

unge, og til unge kvinner spesielt.<br />

I tiåret mellom 2006 og 2016 økte forbruket<br />

av grønnsaker i den norske befolkningen<br />

betydelig, og vi spiser, ifølge Helsedirektoratets<br />

rapport om utviklingen<br />

i norsk kosthold fra 2017, i snitt 81 kilo<br />

grønnsaker årlig. I samme periode økte<br />

også kjøttforbruket til Kari og Ola Nordmann.<br />

Det er kjøtt fra fjørfe som har stått<br />

for denne veksten, frem til «narasinskandalen»<br />

i 2015. Da falt etterspørselen<br />

dramatisk. Omstilling måtte til, og tilliten<br />

er nå gjenvunnet.<br />

Dyrevernmerket markerer et brudd med<br />

det som til nå har vært basert på offentlig<br />

regulering av husdyrhold i Norge. Både<br />

Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget<br />

er kritiske til private dyrevelferdsmerker,<br />

og konsekvensene slike kan få<br />

for bønders mulighet til å få til en økonomisk<br />

forsvarlig drift. I sosiale medier blir<br />

det fra venner av landbrukets hold, manet<br />

til boikott av dem som måtte støtte<br />

utviklingen av merket. Konfliktnivået er<br />

høyt mellom bønder og deres støttespillere<br />

på ene siden, og dem som hevder å<br />

være dyrevernere på andre siden.<br />

Bøndene, deres organisasjoner og den<br />

kjøttproduserende delen av næringsmiddelindustrien<br />

har lite å tjene på økt<br />

konflikt. Når det som har vært næringenes<br />

egne tema på denne måten flytter<br />

seg ut i samfunnsdebatten og inn i markedsaktørenes<br />

beslutningsrom, må nye<br />

metoder for forhandling tas i bruk.<br />

Den voksende interessen for bedre dyrevelferd<br />

i matproduksjonen, i diskurs og<br />

i praksis, vil påvirke hvordan kjøtt skal<br />

produseres i fremtiden. Den vil ha betydning<br />

for bønder og bygdesamfunn.<br />

Om de som lever av husdyrproduksjon<br />

ikke klarer å være i forkant, så vil de i<br />

hvert fall ha alt å tjene på å etterstrebe å<br />

være i takt med denne debatten.<br />

MOLDROK:<br />

drev av tørr mold<br />

grunna vind,<br />

jord arbeid – eller<br />

friskt ordskifte.<br />

BONDEVENNEN Nr. 32 - 26. oktober 2018 23


1898<br />

2 018<br />

LESARBREV<br />

Samvirkets veivalg<br />

«... for å holde orden på rekkene, gjentas<br />

den største løgnen i norsk landbruk på<br />

autoplay: ‘Sammen er vi sterke’»<br />

OLA-JØRN TILREM<br />

Allerede i første setning i tilsvaret på mitt<br />

innlegg i Bv 28 så mistolker styreleder i<br />

Nortura min kritikk, (Bv 30). La det være<br />

klinkende klart, jeg kritiserer ikke samvirke.<br />

Det er det jeg, og mange med meg,<br />

oppfatter som vrengebilde av samvirke<br />

som i dag okkuperer samvirkets plass,<br />

jeg kritiserer. Jeg mener også at Sigmund<br />

Rangens tese om at samvirkekritikk fremsettes<br />

for å rettferdiggjøre at en leverer<br />

sine produkter til private aktører, er feil<br />

(Bv 31). Min erfaring er tvert om at det er<br />

nettopp kritikerne av samvirket som er<br />

mest opptatte av samvirke. Det er nettopp<br />

derfor kritikken fremkommer. Hadde man<br />

ikke engasjert seg for samvirke, så hadde<br />

man kort og godt vært fornøyd med merprisen<br />

fra de private og holdt kjeft.<br />

Når konserndirektør i Nortura, Arne Kristian<br />

Kolberg, i sitt tilsvar til min kritikk<br />

(Bv 29) holder regnskap over min samvirkelojalitet,<br />

så må jeg få lov til å bidra med<br />

en faktor som mangler. Jeg forlot ikke<br />

Nortura, Kolberg. Nortura forlot et veldrevet<br />

anlegg i Brønnøysund, som til alle tider<br />

hadde bidratt stort til fellesskapet.<br />

Etter påstand om at private slakteri i<br />

Trøndelag betalte bedre enn Nortura på<br />

Bjerka, på tross av lavere distriktstilskuddssats<br />

enn i Nordland (følger ikke<br />

dyret i Nord-Norge), bestemte jeg meg<br />

for å levere ett dyr for å få dette bekreftet<br />

eller avkreftet. ”Etteretningen” på Bjerka<br />

hadde fanget opp denne leveransen og<br />

medlemskonsulenten ringte meg opp og<br />

avkrevde et ja- eller nei-svar på om jeg<br />

for ettertiden skulle levere all min produksjon<br />

til Nortura. Jeg svarte at en slik<br />

blankolovnad kom jeg aldri til å gi, verken<br />

til Nortura eller andre. Dagen etter fikk<br />

jeg beskjed fra banken om at Nortura<br />

hadde sagt opp garantien for min driftskreditt.<br />

Dette var bare en liten opplysning<br />

til dem som ønsker å avspore saken fra å<br />

være en viktig prinsippdebatt om samvirke,<br />

over til bli en debatt om min person.<br />

Engasjementet omkring samvirke fikk<br />

jeg inn med morsmelka og er overhode<br />

ikke påvirket av dette stuntet fra Nortura.<br />

Det jeg reagerer på er det jeg vil beskrive<br />

som en Bør Børson-holdning til fellesskapsverdiene<br />

og kapitalforvaltningen,<br />

manglende respekt og en stadig mer<br />

marginalisering av eiernes interesser. Og<br />

at dette forsøkes bortforklart pga. ekstern<br />

forhold. Jeg tror ikke at dagligvarebransjen<br />

eller politikerne kan lastes for fallskjermer<br />

i samvirkene i størrelsesorden<br />

26 millioner. Heller ikke for overadministrasjon,<br />

overdreven konsulentbruk og årsakene<br />

til at bankene slo alarm om egenkapitalen<br />

i 2009.<br />

Jeg tror dette kommer av manglende<br />

styring, krav og kontroll fra eierne. Styrket<br />

i troen på denne teorien blir man når<br />

det ikke ser ut til å trekkes lærdom av<br />

egne feil og at utviklingen i stedet ser ut<br />

til å eskalere i feil retning.<br />

Sigmund Rangen, bonde i Hå kommune<br />

på Jæren, har mange års fartstid som<br />

samvirkemedlem – og ti litsvald. I dag<br />

er han både produsentlagsleiar i Tine på<br />

Varhaug, og første vara i konsernstyre i<br />

Nortura.<br />

Rangen reagerer på samvirkekritikken<br />

som starta med bonde Ola-Jørn Tilrems<br />

tekst i Bondevennen nyleg.<br />

– Han framsti ler dei ti litsvalde som<br />

lojale nikkedokker som ikkje sti ler kritiske<br />

spørsmål. Å hevda at samvirket ikkje<br />

er bondestyrt, er heilt skivebom. Eg<br />

reagerer på denne idioterklæringa av dei<br />

ti litsvalde, seier Rangen.<br />

Høgt under taket<br />

Hå-bonden sjølv seier han har stor ti lit<br />

til samvirkesystemet og le inga.<br />

– Eg tykkjer konsernstyret er veldig<br />

på, og sti ler kritiske spørsmål. Så har<br />

me mange skarpskodde bønder og markerte<br />

personlegdomar frå heile landet,<br />

fordelt i ulike råd og utval. Eg kjenner<br />

meg ikkje att i at det ikkje blir stilt kritiske<br />

spørsmål og at ikkje bonden er i i<br />

fokus.<br />

Rangen hevdar det er stor takhøgd for<br />

debatt internt i samvirket.<br />

– Det går ofte ei kule varmt. Eg opplever<br />

å bli høyrt og å få vera med på prosessane.<br />

Så skjer det sjølvsagt at gode<br />

idear ikkje får gjennomslag. Då må ein<br />

gi seg.<br />

– Kjensla av nærleik me lom konsernle<br />

inga og eigarane, i kva grad har den endra<br />

seg?<br />

– Dette må me vera obs på og ta på<br />

alvor, men eg meiner avstanden er overdriven.<br />

Dei ti litsvalde, både regionalt og<br />

sentralt, er jo berre ein telefon unna.<br />

I same båt<br />

– Samvirka har sett ut ein del oppgåver til<br />

ymse AS. I kva grad opplever du å ha oversyn<br />

med kva som skjer i desse?<br />

– Eg må vera ærleg, dette er ei utfordring.<br />

Eg er komfortabel med AS-etableringane,<br />

når eg veit kva kontro l me har<br />

over dei, men me må følgje med, svarar<br />

Rangen.<br />

AKTUELT I LANDBRUKET<br />

– Me er ikkje nikkedokker<br />

Første vara til konsernstyret i Nortura, Sigmund Rangen,<br />

reagerer på det han kallar idiotforklaring av tillitsvalde.<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

Ti lit til samvirke: - Eg opplever å bli høyrt og å få vera med på prosessane, seier bonde og<br />

ti litsvald både i Tine og Nortura, Sigmund Rangen.<br />

Han sku le helst sett at bønder både i<br />

og utanfor samvirka he ler nytta tida til å<br />

diskutera samfunnsutviklinga enn å kritisere<br />

samvirket.<br />

«Å hevda at<br />

samvirket ikkje<br />

er bondestyrt, er<br />

heilt skivebom.»<br />

– Me bønder er flinke til å dyrka motsettingar,<br />

men når det kjem til stykket, er<br />

det dei same tinga me er opptatt av. Me<br />

vil ha mest mogleg for dei produkta me<br />

skapar på garden. I staden for denne interne<br />

kritikken, burde me debattert kjedemakta<br />

i daglegvarebransjen, liberaliseringa<br />

og dei auka importkvotar, som<br />

styresmaktene gir vekk, seier Rangen.<br />

Står imot<br />

– I kva grad evner eigentleg samvirka å påvirke<br />

samfunnsutviklinga?<br />

– Me har sterke merkevarer. Me evnar<br />

å stå imot med gode, norske produkt,<br />

som det skal vera veldig vanskeleg for<br />

kjedane å kasta ut. Kvalitetsprofilen vår<br />

gjer at me evner til å setta sakskartet,<br />

seier Rangen.<br />

Han meiner dei største samvirkekritikarane<br />

gjerne er dei som leverer til andre<br />

føretak.<br />

– Dei skal rettferdiggjera sine val med<br />

å vera kritiske til Nortura, det er synd.<br />

Dei er hjarteleg velkomne til å vera med i<br />

Nortura og ta diskusjonen internt.<br />

18 Nr. 31 - 19. oktober 2018 BONDEVENNEN<br />

AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Årgang 121 • Nr. 28 • 28. september 2018<br />

Har takhøgd for ulike meiningar<br />

Bonden si oppleving av eigarstyring har blitt endra i Nortura,<br />

vedgår konsernsjef Arne Kristian Kolberg. Noridane AS saka<br />

er likevel prov på at det nyttar å engasjere seg, meiner han.<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

– Spiss og tydeleg<br />

Slik omtalar konsernsjef i Nortura<br />

SA, Arne Kristian Kolberg, kritikken frå<br />

bonde Ola-Jørn Tilrem i førre utgåve<br />

av Bondevennen. Tilrem uttrykkjer uro<br />

over utviklinga i samvirka, særleg i Nortura.<br />

Han er kritisk til det han meiner<br />

er maktkonsentrasjon i topple inga, for<br />

medgjerlege ti litsvalde og danning av<br />

AS-selskap. Bonden, som ikkje lengre er<br />

samvirkemedlem, vil at bøndene skal ta<br />

attende styringa over samvirka.<br />

– Eg er lydhøyr overfor kritikken, men<br />

kanskje er det like mykje ein kritikk mot<br />

samfunnsutviklinga og politikarane, som<br />

mot samvirka, seier Kolberg.<br />

Rette reiskapen<br />

Konsernsjefen hevdar at samvirkeidentiteten<br />

står svært sterkt i Nortura. Samvirket<br />

skal stadig vera bondens forlenga<br />

arm inn i marknaden, - men det må til ei<br />

kvar tid tilpassa seg endringane i marknaden<br />

og samfunnet, meiner han. Han<br />

viser til at 4000 kjøpmenn har blitt til<br />

tre daglegvarekjedar dei siste 20 åra, at<br />

120 år<br />

konkurransen og at importen aukar om Konsernsjefen forsikrar om at det er<br />

kapp med krava til e fektivisering. takhøgd for ulike meiningar i Nortura.<br />

– Kven tek då vare på bonden sine – Men me må stå saman, presiserer<br />

interesser, spør han retorisk og svarar - han.<br />

opplagt:<br />

– Dei som vil ha ei heilt anna utvikling<br />

– Samvirket er reiskapen. Men så er enn fleirtalet, - det er dei som opplever<br />

sjølvsagt spørsmålet: Gjer me jobben på avstand til organisasjonen. Dette er noko<br />

ein skikkeleg måte?<br />

av det vanskelegaste i ein demokratisk<br />

organisasjon.<br />

Ønskjer Tilrem velkomen<br />

Eitt er han iallfa l sikker på:<br />

Nøgde medlemmar<br />

– Hadde lokale samvirke bestått som Kolberg vedgår at bondens oppleving av<br />

før, med den nærleiken bonden hadde til eigarstyring har blitt endra med nasjonale<br />

konserndanningar.<br />

slakteriet e ler meieriet, er eg usikker på<br />

om det hadde overlevd.<br />

– Kan du sjå at organisasjonen har<br />

Kolberg viser til Helgeland Samvirkeslakteri,<br />

det lokale slakteriet som Til-<br />

å halda orden på? Risikerer samvirket å<br />

blitt vel kompleks for den vanlege bonde<br />

rem meldte overgang til då Nortura la bli for store for sin eigen grunnidé?<br />

ned verksemda s i Brønnøy.<br />

– Dette er kritisk. Avstanden me lom<br />

– Det hadde a le godane med tanke på eigarar og sjef er det me freistar å motverka<br />

gjennom eit aktivt medlemsde-<br />

nærleiken til bøndene, men klarte ikkje å<br />

overleva, og gjekk konkurs.<br />

mokrati. Me har årlege undersøkingar<br />

Kolberg inviterer Tilrem med inn som av medlemstilfredsheit, og den er god.<br />

del av Nortura.<br />

18.000 stolte eigarar er ein indikator på<br />

– Dørene er opne. Han er hjarteleg at me iallfa l gjer noko riktig, svarar Kolberg.<br />

velkomen.<br />

– Vi må restaurere<br />

samvirket<br />

Imøtegår kritikken: Konsernsjef i Nortura SA, Arne Kristian Kolberg, meiner medlemsdemokratiet i samvirket er reelt. Foto: Erik Burås/Nortura<br />

6 Nr. 29 - 5. oktober 2018 BONDEVENNEN<br />

Han kjøper ikkje Tilrems kritikk mot<br />

eit stadig sterkare direktørvelde.<br />

– Eg har eit styre som tydeleg guidar<br />

meg på kva som e retninga og oppdraget.<br />

Så er eg den utøvande parten. Me<br />

har ofte diskusjonar om kva som er til<br />

styret og bonden sitt beste til ei kvar tid.<br />

Ei fornærming<br />

– Tilrem hevdar at bøndene har blitt for<br />

lojale, og dei ti litsvalde for medgjerlege.<br />

Opplever du ree l meiningsbryting i samvirket?<br />

– Den beste til å svara på det er eigaren<br />

sjølv. Eg opplever å ha eit særdeles<br />

oppegåande og sterkt styre, og særs<br />

markante personar som eigarvalde regionsleiarar.<br />

Eg trur at det er ei djup fornærming<br />

mot dei som har desse ro lane<br />

I Bondevennen nr. 28 hadde Ola-Jørn Tillrem<br />

et innlegg hvor påstandene hagler<br />

mot samvirke- og spesielt Nortura. Som<br />

styreleder i Nortura, kan jeg ikke la det<br />

stå uimotsagt.<br />

For det første påstår Ti lrem at bonden<br />

ikke lenger har styringa i sine samvirker.<br />

At det er et skinndemokrati og at personer<br />

som sti ler ubehagelige spørsmål<br />

fryses ut og avskjæres.<br />

Dette stemmer ikke med min erfaring<br />

med Nortura. Jeg kom inn i Nortura som<br />

tillitsvalgt for 2,5 år siden og jeg tviler<br />

på at jeg ble innvalgt fordi jeg ikke stilte<br />

kritiske spørsmål. Som styreleder er jeg<br />

opptatt av at eierne er vår a ler viktigste<br />

ressurs. Den krafta som ligger i at<br />

over 18000 eiere jobber mot det samme<br />

målet, er stor og kanskje undervurdert.<br />

Derfor har jeg knyttet de regional ti litsvalgte<br />

nærmere meg - det gir meg bedre<br />

oversikt over hva som opptar eierne,<br />

mulighet til å diskutere problemsti linger<br />

og komme med informasjon og finne<br />

løsninger så raskt som mulig. Hverdagssamvirke<br />

må fungere - oppstår det problemer<br />

her, er det viktig at dette fort rettes<br />

opp.<br />

Jeg er veldig glad for at det er kritiske<br />

øyne (som i dette tilfe le Ti lrem), som til<br />

enhver tid er rettet mot oss - det hjelper<br />

oss til å bli bedre!<br />

Det er trist å lese at opplevelsen er en<br />

annen. Men det er viktig å skille me lom<br />

det å bli hørt og det å få medhold.<br />

å få passet påskrive, slik Tilrem gjer det.<br />

Det undrar meg korleis det ofte er einskilde<br />

produsentar, utanfor samvirket,<br />

som kritiserer Nortura for dette.<br />

Det er riktig som Tilrem skriver, samvirke<br />

har endret seg mye. Det har vært<br />

nedleggelser av anlegg og endringer<br />

i hvor direkte hver enkelt bonde får til<br />

å påvirke. Men han spekulerer i hvorfor<br />

dette har skjedd i stedet for å ta inn<br />

Vanskeleg balanse<br />

Saka om Nortura-kontro lerte Noridane<br />

AS, som kjøpte importkvoter for svinekjøt<br />

midt i den norske overproduksjonen<br />

har skapt bølgjer. Balansegang me lom<br />

ro la som marknadsregulator og tøff forretningsdrivar<br />

har kome i søkjelyset.<br />

– Hadde eg vist det eg veit i dag, hadde<br />

eg guida dotterselskape til ikkje å kjøpe<br />

kvota i november 2017, innrømer Kolberg.<br />

– Dagleg leiar i Noridane AS eig ti prosent<br />

av aksjane. Er ikkje det problematisk?<br />

– Det er eit naturleg spørsmål. Me har<br />

hatt ein gjennomgang på det. Noridane<br />

AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Samvirka må hugse at dei er spesielle<br />

– Kvar dag må samvirka minna seg sjølv om kven<br />

dei er, og kven dei er til for, seier Geir Pollestad.<br />

- Frustrasjonen som kjem frå einskilde no, til den einskilde bonde og medeigar på<br />

verkar å vera eit resultat av at samvirke har vegen? Det meiner eg er ei utfordring for<br />

organisert seg for mykje e ter moderne samvirket: å tilpassa seg, samstundes<br />

forretningsideologi med li t for mykje kvartals-<br />

og årsrekneskap-styring, seier storgentlege<br />

samvirket; at det er medlems-<br />

som ein tek vare på det som er det eitingsrepresentanten<br />

frå Senterpartiet. eigd, noko anna enn eit aksjeselskap.<br />

Po lestad seier han har grunnleggjande<br />

tru på samvirkemodellen, trass i Svikt i forståinga?<br />

mange endringar gjennom åra.<br />

Han møter ofte folk i topple inga av landbrukssamvirka.<br />

Pollestad meiner dei har<br />

– Det viktigaste poenget er at samvirka<br />

har klart seg overraskande bra i den ei god erkjenning av kven dei er og kven<br />

konkurransen som dei har vore i, og dei dei jobbar for. Men så var det byråkratiet<br />

enorme omveltingane som har skjedd i under dette nivået .<br />

landbruket og næringsmiddelindustrien. – Av og til lurar du på om delar av administrasjonen,<br />

dei som jobbar ved selskapa<br />

Hadde ein ikkje gjort endringar, hadde<br />

ein skakkøyrt samvirket og blitt sett på sine hovudkontor i Oslo, faktisk veit at dei<br />

sidelinja, seier han.<br />

er eit samvirke og at dei er bondeeigde.<br />

Samstundes delar Po lestad noko av Det kan verka som om det er ein svikt i<br />

uroa over utviklinga i dei bondeeigde føretaka.<br />

for heile linja, frå dyret bli t fødd, til det blir<br />

forståinga av at verksemda har eit ansvar<br />

– Spørsmålet er om tempoet og omfanget<br />

har gått for langt. Har ein mista blir selt. Og av at det ein sel faktisk er bon-<br />

ete– ikkje berre ifrå det blir slakta til det<br />

noko av det opphavelege engasjementet den sitt produkt. Importsakene i det siste<br />

over seg at markedet, maktforholdene<br />

og samfunnet har endret seg radikalt i<br />

samvirkets over 100-årige historie. Min<br />

påstand er at samvirkets evne til å endre<br />

seg i takt med tiden er en av suksesskriteriene<br />

som gjør at samvirke er like viktig<br />

for bonden i dag som for 100 år siden.<br />

Årsmøte i Nortura som ble avholdt i april<br />

2018, er et helt klart eksempel på at demokratiet<br />

fungerer og at det nytter å engasjere<br />

seg i samvirke. Etter at konsernet<br />

hadde lagt frem et dårlig økonomisk<br />

resultat, hvor mye skyldtes ny distribusjonsløsning,<br />

ble det et årsmøtevedtak<br />

som krever en endring på dette. Forslaget<br />

startet i Trøndelag, gikk krets for<br />

krets og regionutvalgsmøte etter regionutvalgsmøte,<br />

før det havnet i årsmøte og<br />

ble vedtatt. Det er demokrati!<br />

Noridane sin import av svin i en overproduksjonssituasjon<br />

er, etter Ti lrem<br />

sin påstand, en skillelinje som trampes<br />

over - «Samvirke jobber ikke for bondens<br />

beste.»<br />

Jeg er enig i at det er uheldig at det<br />

blir importert landbruksvarer vi selv produserer<br />

til Norge- og spesielt når det er<br />

overproduksjon av varen.<br />

Derfor har konsernstyret i Nortura<br />

hatt eierstrategien for Noridane på styrebordet<br />

og strammet inn hvordan Noridane<br />

skal agere ved import til Norge<br />

ved alvorlig markedsubalanse. Hvorvidt<br />

vi da unngår at kvotene slipper inn, er<br />

fortsatt usikkert. Både LMD ved Hoksrud<br />

og Landbruksdirektoratet har vært<br />

media og sagt at ved alvorlig ubalanse<br />

i det norske markedet må kvotene ikke<br />

tas inn. Jeg håper av hele mitt hjerte<br />

at det stemmer. Da vil vi ha en større<br />

mulighe til å regulere det norske markedet.<br />

«Medlemsdemokratiet vårt<br />

er ikkje eit skinndemokrati.»<br />

ARNE KRISTIAN KOLBERG<br />

AS har opptredd innan dei rammer som<br />

gjeld. Så har me gitt tydelegare retningsliner<br />

om korleis dei kan opptre i ubalansesituasjonar.<br />

Importen av 300 tonn svin<br />

var ein av grunnane til innstraminga.<br />

Kolberg vil ikkje gå inn på kva tiltaka<br />

overfor Noridane AS går ut på, av forretningsmessige<br />

årsaker. Han vedgår at<br />

mange svineprodusentar har vore kritiske<br />

til det som har skjedd, men vel å sjå<br />

konstruktivt på tilbakemeldingane.<br />

– Dette er døme på kor eigarengasjementet<br />

slår inn og resulterer i at me<br />

stramar inn handlingsrommet. Eg ser<br />

dette som eit døme på ree l eigarstyring<br />

av Nortura som konsern, seier Kolberg<br />

og slår fast:<br />

– Medlemsdemokratiet vårt er ikkje<br />

eit skinndemokrati. Det er reelt.<br />

BONDEVENNEN Nr. 30 - 12. oktober 2018 27<br />

Geir Po lestad<br />

skjærer litt i hjarta. Og nokre gonger verkar<br />

det også som om engasjementet for<br />

soyamjølk og plantebasert kjøttdeig er litt<br />

for stort, seier Po lestad.<br />

– Forstår du at samvirket kan opplevast<br />

vel stort for det einskilde medlem å<br />

handskast med?<br />

– Ja. Eg treff bønder som er stolt av<br />

samvirke, men samstundes li t frustrert.<br />

Og der meiner eg at samvirka må minna<br />

seg sjølv om kven dei er og kven dei er til for,<br />

kvar einaste dag. Dei må jobba for å halda<br />

fram kva mode len er, kva som skil den frå<br />

eit aksjeselskap, og dei må ny ta meir tid<br />

på å dyrka ne topp samvirkemodellen si t<br />

særpreg og styrke, seier Po lestad.<br />

BONDEVENNEN Nr. 29 - 5. oktober 2018 7<br />

Om samvirke gjør en god nok jobb for<br />

bonden, bør bestandig være en levende<br />

debatt, og ønskes velkommen av meg.<br />

Det vil bestandig være mulig å gjøre noe<br />

bedre.<br />

Men spesielt sommeren vi nettopp<br />

har lagt bak oss, mener jeg er et bevis på<br />

at samvirke er der som det sikkerhetsnettet<br />

det er ment å være for meg som<br />

bonde.<br />

Trine Hasvang Vaag,<br />

styreleder, Nortura<br />

LESARBREV<br />

«...det er viktig å skille mellom det<br />

å bli hørt og det å få medhold.»<br />

TRINE HASVANG VAAG<br />

Samvirke - et virkemiddel for bonden<br />

Svarer på kritikk: Den krafta som ligger i<br />

at over 18000 eiere jobber mot det samme<br />

målet, er stor og kanskje undervurdert,<br />

skriver Trine Hasvang Vaag, styreleder i<br />

Nortura. Foto: Bondevennen<br />

LESARBREV<br />

Noko å melde?<br />

Send teksten til<br />

post@bonde vennen.no<br />

Hald teksten kort<br />

og poengtert.<br />

Nortura er på aksjegaleien og oppleves av<br />

mange bønder som garantist for overproduksjon<br />

på de fleste kjøttslag med sine importer.<br />

Etter at de bolset vekk 70 millioner<br />

kroner på distribusjon i fjor, så lever den<br />

norske minken nå fett på fårekjøtt, mens<br />

kundene opplever at butikker rasjonerer<br />

fordi de ikke får tak i fårekjøtt. Da forstår<br />

man ikke hvorfor daglig leder i Norturas<br />

datterselskap, som rammer eierne med<br />

unødvendige importer, skal ha en årslønn<br />

på over 3,2 millioner kroner.<br />

Når det i tillegg er mulig for daglig leder<br />

å cashe ut aksjeutbytte fra samvirkets<br />

datterselskap, som ikke omfattes av<br />

Samvirkekritikk: Innsender Ola-Jørn<br />

Tilrems kritikk av utviklingen i samvirkene,<br />

har ført til debatt.<br />

24 Nr. 32 - 26. oktober 2018 BONDEVENNEN


LESARBREV<br />

Noko å melde?<br />

Send teksten til<br />

post@bondevennen.no<br />

Hald teksten kort<br />

og poengtert.<br />

LESARBREV<br />

samvirkelovgivningen, så får folk ha meg<br />

tilgitt at jeg har lagt ansiktet i alvorlige<br />

folder på forsiden av Bondevennen og<br />

etterlyser prinsipper og måloppnåelse i<br />

forhold til intensjon med konsernet.<br />

Dramatisk fall i tilførselsmarkedet i løpet<br />

av kort tid tyder på at jeg neppe er<br />

alene om min skepsis.<br />

BOKMELDING<br />

Mat langs Nordsjøvegen<br />

Boka «Nordsjøvegen – en matsafari», er ei unik samling<br />

av landskap og menneske, råvarer og oppskrifter frå<br />

Nordsjøvegen, mellom Stavanger og Hidra.<br />

Liv Kristin Sola<br />

Hver gang denne problematikken løftes<br />

frem så har ”landbruksfamilien” for vane<br />

å se bort fra det egentlige problemet, og<br />

organiserer heller sitt engasjement mot<br />

den som peker på problemet og kaller<br />

det støy. Kjeften stoppes på ”kjetteren”<br />

og ting får fortsette i samme dur.<br />

Parallelt, for å holde orden på rekkene,<br />

gjentas den største løgnen i norsk landbruk<br />

på autoplay: ”Sammen er vi sterke”.<br />

Ikke løgn fordi det generelt er noe galt med<br />

selve påstanden, men løgn fordi læresetningen<br />

er nullet ut for bonden. Faktum er,<br />

at det er ingen som til de grader er så gjennomorganisert<br />

som nettopp bonden. Men<br />

si meg, hvor er bondens uttelling? Hvor er<br />

styrken? Til og med den mest universelle<br />

og økonomiske lovmessighet, tilbud og etterspørsel,<br />

er nullet ut for bonden. Er det<br />

overproduksjon, så får bonden svi, men det<br />

gjør han også når det er underdekning. For<br />

da nulles etterspørsel ut med import.<br />

Jeg ser på bøndenes manglende uttelling<br />

fra sine organisasjoner som næringens<br />

største trussel, og en direkte årsak<br />

til at landbruket blir sett på som en lavstatusgruppe<br />

som skal tjene mindre for<br />

å jobbe mer enn andre.<br />

Jeg mener dette også er i ferd med å få<br />

mer vidtrekkende følger som griper inn i<br />

bondens rettssikkerhet.<br />

Det er veier ut av alle ufører. Men først<br />

må uføret og årsakene til det erkjennes.<br />

Den debatten mener jeg tiden nå er overmoden<br />

til å ta fatt på.<br />

Ola-Jørn Tilrem, bonde, Brønnøy<br />

Dei ligg litt skjult, dei små perlene i<br />

havgapet langs Nordsjøvegen. Men om<br />

du leiter, dukkar dei opp, den eine matskatten<br />

etter den andre. Nettopp den<br />

erfaringa gjorde forfattaren, Jon Berg,<br />

då han bestemde seg for å utforske<br />

restaurantar, serveringsstader og små<br />

produsentar langs Nordsjøvegen.<br />

Jon Berg er fødd i Stavanger og vaks<br />

opp både i Haugesund og Flekkefjord,<br />

han er matskribent på fritida.<br />

- Turen langs Nordsjøruta er noko<br />

av det vakraste du kan oppleve, med<br />

Jær-strendene, Hidra, Jøssingfjorden<br />

– og Stavanger, men området er altfor<br />

lite kjend som turistdestinasjon, seier<br />

Berg.<br />

Boka famnar om alt frå saft og øl,<br />

til ost og sjokolade. Rettane spenner<br />

frå avansert kokkekunst a la gourmetrestauranten<br />

Tango i Stavanger, til<br />

tradisjonelle matrettar frå Lura Turistheim.<br />

Boka, Nordsjøvegen<br />

En matsafari, er gitt ut<br />

på Gursli Berg Forlag.<br />

Forfatter er Jon Berg.<br />

- Menyen, målgruppa og prisklassen<br />

er forskjellig, men alle er unike. Alle<br />

nyttar lokale råvarer og veit korleis dei<br />

skal handtere gode råvarer, fortel forfattaren.<br />

- Vi kan ikkje overlevere berre taco<br />

og pizza til neste generasjon, seier<br />

Berg, og trekk fram Lura Turistheim<br />

som ein viktig tradisjonsberar av dei<br />

gamle oppskriftene.<br />

- Alt er laga frå botn av. Dei gjer det<br />

på ekte vis – dei tek ingen snarvegar.<br />

Boka, som har 234 sider, er gitt ut på<br />

Gursli Berg Forlag. Ho er fylt med historier<br />

og oppskrifter, og er rikt illustrert<br />

med fotografi av landskap, menneske<br />

og matrettar, og har gode register.<br />

- Ein treng ikkje dra til Toscana eller<br />

Piemonte for å oppleve gode smakar og<br />

fantastisk natur, seier forfattaren, som<br />

tidlegare har gitt ut liknande bøker frå<br />

Spania og Italia.<br />

BONDEVENNEN Nr. 32 - 26. oktober 2018 25


KJØKKENSKRIVAREN KJELL ARILD POLLESTAD<br />

Kjell Arild Pollestad<br />

er frå Hå kommune på Jæren, er pater, forfattar<br />

og omsetjar – og glad i mat. Ein gong i månaden<br />

serverer han ein nøye utvald rett, krydra med<br />

historie og kultur.<br />

Tid for lam<br />

Det er ikkje slaktetid lenger på gardane,<br />

men eg er gamal nok til å ha eit lite minne<br />

om nyslakta lammeskrottar på kjøkenbenken<br />

om hausten. Dei lettskræmde<br />

kulturradikalarane ville nok ikkje ha tolt<br />

synet, for sjølv om dei likar både fårikål<br />

og lammekotelettar, vil dei vera uvitande<br />

om at dyret dei et, gjekk «krulla i ulla»<br />

heilt til det vart haust og transport til<br />

slakthuset. Dei færraste lam har nokon<br />

grunn til å tru på eit liv etter haustferien.<br />

Men få husdyr har eit friare liv før dei går<br />

inn i matproduksjonen.<br />

Før fryseboksane var det sjølvsagt berre<br />

i slaktetida folk fekk eta ferskkjøt. Eg<br />

hugsar då saue- og lammekjøtet vart<br />

salta ned i tønner og vatna ut når det<br />

skulle kokast komle eller ertesuppe.<br />

Utpå ettervinteren kom det ikkje sjeldan<br />

eit grønskjær i kjøtet, men smaken heldt<br />

seg, så det kunne etast komle kvar torsdag.<br />

Tradisjonelt har det vore liten variasjon<br />

i norske saue- og lammerettar. Fenalåret<br />

må sjølvsagt ikkje gløymast; med<br />

bakte poteter, heimebakt flatbrød og<br />

smør er det framleis festmat. Og då den<br />

norskaste av alle middagsrettar skulle<br />

kårast, vart det stort fleirtal for fårikål.<br />

Men kvifor berre i kål? Kvifor ikkje i paprika?<br />

Ein fransk lammesauté er lettvindt<br />

og god gjestemat, ein gryterett som kan<br />

lagast til på førehand og berre varmast<br />

opp ved servering. Det er enklast å bruka<br />

låret og skjera kjøtet i tre cm store terningar<br />

– det må ikkje sjå ut som til lapskaus.<br />

Skjær kjøtet opp i god tid før det<br />

skal brunast, og lat det liggja på kjøkenbenken<br />

og verta turt og temperert. Før<br />

steikinga bør det krydrast med salt og<br />

pepar, helst med peparkvern. Ha smøret<br />

og halve olja i ei panne, og brun kjøtet<br />

raskt i fleire omgangar, elles vert panna<br />

for full og kjøtet meir kokt enn steikt. I<br />

Frankrike er pannene ofte så store at dei<br />

Foto:<br />

Bjørn Georg Øie<br />

har plass til heile retten, men sjølv legg<br />

eg kjøtet over i ei gryte etter kvart, og kokar<br />

ut panna i litt vatn som eg heller over<br />

i gryta. Så er det berre å ha den finhakka<br />

lauken i kjøtgryta, leggja på lok og lata<br />

retten surra i ti minutt. Deretter skal eddiken<br />

rørast i, gryta trekkjast til side og<br />

stå med loket på.<br />

I ei anna gryte skal den reinsa og oppskorne<br />

paprikaen surrast i resten av olja<br />

i eit par minutt. Litt røring gjer godt. Ha<br />

så i kvitlauken, legg på lok og lat paprikaen<br />

surra på svak varme i minst fem<br />

minutt. Så er det berre å hella han over<br />

i kjøtgryta, og smaka til med salt, pepar<br />

og ørlite cayenne. Før servering skal<br />

gryta putra i ca. ti minutt, eller til kjøtet<br />

er møyrt. Dryss persille over, og ha potetstappe,<br />

steikte poteter eller ris attåt.<br />

DETTE TRENG DU:<br />

1 kg beinfri lammesteik<br />

salt og pepar<br />

2 ss smør (ikkje margarin!)<br />

4 ss olivenolje<br />

2 finhakka lauk<br />

1 ss raudvinseddik<br />

3 raude paprika, reinsa og i skiver<br />

1-2 hakka eller pressa kvitlaukbåtar<br />

litt cayennepepar<br />

hakka persille til pynt<br />

26 Nr. 32 - 26. oktober 2018 BONDEVENNEN


ATTLEGG<br />

Nytt arbeidsutval i Landbruksråd Vestland<br />

Landbruksråd Vestland har valt nytt arbeidsutval<br />

for 2018-19.<br />

Landbruksrådet skal vera ein møtestad<br />

og eit kontaktforum for å fremje<br />

interessene til landbruket i regionen.<br />

Rådet skal vere ein arena for læring,<br />

nettverksbygging og koordinering for tillitsvalde<br />

og tilsette på regionalt nivå. I tillegg<br />

skal rådet drive med samfunnskontakt<br />

og delta i utvikling av grøn næring og<br />

bruk av regionale verkemidlar.<br />

Desse utgjer det nye arbeidsutvalet<br />

Leiar: Cecilie Bjørlo, Tine<br />

Nestleiar: Lars Bø, Felleskjøpet Agri<br />

Lidvin Haga, Nortura<br />

Bengt Drageseth, Vestskog<br />

Jarle Helland, Småbrukarlaga<br />

For vestlandslandbruket: (Frå venstre): Anders Felde, Sigurd Reksnes, Kjetil Mehl,<br />

Cecilie Bjørlo og Lars Bø. Foto: Lars Peter Taule.<br />

Sigurd Reksnes, Norsk Landbruksrådgiving<br />

Vest<br />

Anders Felde, Sogn og Fjordane Bondelag<br />

Kjetil Mehl, Hordaland Bondelag<br />

Rogaland<br />

Klepp Rekneskapslag<br />

arrangerer kurs i eierskifte<br />

over 2 kvelder, torsdag 1. november og<br />

torsdag 8. november fra kl. 19:00<br />

til 21:30.<br />

På kurset vil vi komme inn på de fleste<br />

tema som er aktuelle for både selger- og<br />

kjøpergenerasjonen, som:<br />

• Menneskelige sider ved et eierskifte<br />

• Skatte- og avgiftsregler og tilpassing til<br />

disse<br />

• Økonomi og lovregler ved eierskifte og<br />

det å eie en gard<br />

Sted: Lokala våre på Særheim, Postvegen<br />

209, 4353 Klepp stasjon<br />

Kursavgift: Kr 1000 pr deltaker, halv pris på<br />

neste fra samme gårdsbruk<br />

Ansvarlig for gjennomføring: Åge Bryne og<br />

Martin Svebestad<br />

Påmelding på e-post: klepp@grl.no eller<br />

tlf. 51 78 69 90 innen 29. oktober<br />

Orre Bygdekvinnelag - Årsmøte<br />

På Orre Samfunnshus, onsdag 31. oktober<br />

kl 19.30.<br />

Fysioterapeut Mona Tjøtta Steinnes kommer<br />

og snakker om «ryggen min».<br />

Leder i Rogaland Bygdekvinnelag, Astrid<br />

Hammersmark (fra Åse) kommer og orienterer<br />

om aktuelle saker laget arbeider<br />

med.<br />

Utlodning. God årsmøteservering!<br />

Styret<br />

Årsmøte Helleland Bondelag<br />

Årsmøte blir mandag 29. oktober kl. 19.30<br />

på Landbrukssenteret<br />

Styret<br />

Busstur med Time Sau og Geit<br />

Me reiser frå Undheim handelslag laurdag<br />

3. november kl. 09.30 og reknar med<br />

å vera tilbake ca. kl. 15.30-16.<br />

Me reiser gjennom Bjerkreim Vindkraftverk<br />

og ser på vindmølleparken, vidare til<br />

Stavtjørn for å eta middag.<br />

Etter middagen går turen til Veen og me<br />

får omvising hos Halvard. Der vert det og<br />

muleg med litt smaksprøver av geit. Heimatt<br />

via Gloppedalsurå og Oltedal.<br />

Eigenandel for turen 200,-, påmelding til<br />

Ådne Øverland, 991 58 881, innan 29/10.<br />

Styret<br />

Fuglestadbrogete og<br />

Blæselaget<br />

Onsdag 31. okt. kl. 19.00 har vi møte på<br />

Undheim Samfunnshus der Halvor Sveen<br />

er med oss.<br />

Møtet er åpent for alle interesserte. I sitt<br />

foredrag vil Sveen fortelle om sine inntrykk<br />

og opplevelser med rovdyr, samt vise film<br />

og bilder fra nærkontakt med de fire store<br />

rovdyra. Det vil bli servert Undheim Samfunnshus<br />

sin populære kringle og kaffi.<br />

Inngang kr 100,- for medlemmer og 150,-<br />

for andre interesserte.<br />

Plastinnsamling Helleland<br />

Helleland Bondelag arrangerer plastinnsamling,<br />

lørdag 27. oktober hos Ivar Tore<br />

H. Storhaug fra kl. 10.00 til 12.00<br />

Nærbø bygdekvinnelag<br />

Lagsmøte på LHL-klinikken på Nærland<br />

onsdag 31. oktober kl 19.30.<br />

Kokk og ernæringsfysiolog Marion Reiersen<br />

Varhaug snakkar om drifta og om mat<br />

og trening som del av rehabilitering. Me<br />

får servert pastasalat og foccaciabrød.<br />

Inngang 100 kr.<br />

FAGLAG OG MØTE<br />

Vinkurs med Nils Nærland<br />

fredag 9. november kl 19.00 på Nærbø<br />

bygdahus.<br />

Ost og kjeks. 450 kr.<br />

Påmelding med betaling til Nærbø BK:<br />

Vipps #132846 eller kto 3295 20 05358,<br />

samt bekreftelse til Liv 97692660 (gjerne<br />

SMS), innan 1. nov.<br />

Alle er velkomne.<br />

Styret<br />

Plastinnsamling på Sviland<br />

Lørdag 3.11. v/samfunnshuset kl. 10.00<br />

– 13.00.<br />

Kr 100,- for nett og annen plast.<br />

Sorter godt før levering!<br />

Fjellbygda 4H<br />

Time bygdekvinnelag<br />

har handarbeidskveld på Sivdammen,<br />

Bryne, onsdag 31. oktober kl. 19.00.<br />

Ta med handarbeid, kopp, djup tallerken<br />

og skei.<br />

Velkomne til godt drøs og god, varm suppe.<br />

Me har og ei utlodning.<br />

Hjarteleg velkomne!<br />

Styret<br />

Hå Gjeterhundnemnd<br />

arrangerer Håmesterskap i bruk av<br />

gjeter hund i kl 1 og 2, lørdag den 3.<br />

november kl.10 i Hålandsvegen 127, 4360<br />

Varhaug.<br />

Påmelding til Arvid Årdal 911 52 104 (sms)<br />

innen 1. november.<br />

Styret<br />

Plastinnsamling Time<br />

hjå Per Ådne Skårland, lørdag 3. november<br />

kl. 10.00 - 13.00<br />

Vibå 4H<br />

BONDEVENNEN Nr. 32 - 26. oktober 2018 27


Hytter, innredning og utstyr for fôring<br />

og stell av kalver. Tel. 908 26 618<br />

www.godkalven.no<br />

For oppsett av gjerde<br />

ring og få tilbud:<br />

Veshovda Drift AS<br />

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45<br />

REPARASJON AV LANDBRUKSMASKINER<br />

4343 ORRE - TLF. 51 42 81 00<br />

MOB. 911 50 314 - 986 55 414<br />

Opp?<br />

Behov for lift?<br />

Vi har utleie på Bryne,<br />

Vigrestad og Harestad<br />

i Randaberg.<br />

Ring oss på 970 85 666<br />

og nå nye høyder!<br />

www.ekstralift.no<br />

Kombivogn 2 x 4m<br />

45.000,- + mva<br />

Nesvik Landbruksbygg as<br />

Leverandør av komplette landbruksbygg<br />

• Betongarbeid<br />

• Påbygg<br />

• Nybygg<br />

• Betongelement<br />

• Rehab av fjøs<br />

Gunnar Høien AS<br />

Tlf. 900 79 400<br />

• Betongsaging<br />

• Kjerneboring<br />

• Meisling<br />

• Stålsperr<br />

• PVC dører-vindu<br />

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no<br />

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com<br />

Vi leier ut minigravere<br />

fra 1,7 til 2,6 tonn, med<br />

eller uten fører hytte.<br />

Meislehammer, steinklype,<br />

hyggelige priser.<br />

Ring 970 85 666!<br />

www.ekstragraver.no<br />

VI KAN<br />

LANDBRUK!<br />

Våre sertifiserte<br />

elektrikere utfører<br />

elkontroll og termografering<br />

i landbruket.<br />

Vi er DSB og<br />

FG-godkjent.<br />

www.ave.no - Tlf. 09543<br />

Jærvegen 67, Nærbø<br />

I tillegg til alle typer<br />

betongsaging tilbys:<br />

• KJERNEBORING<br />

• MEISLING<br />

• ALT I RIVING<br />

Vi utfører rilling av<br />

spaltegulv/oppsamlings<br />

areal i fjøs, med<br />

gode erfaringer.<br />

Brannvarslingsanlegg<br />

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent<br />

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll<br />

av pulverapparater og brannslanger.<br />

Ta kontakt for befaring.<br />

Stian Stokka – Serviceingeniør brann<br />

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no<br />

Vi utfører alt innen<br />

bolig- og landbruksbygg<br />

Nybygg - påbygg - rehabilitering<br />

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER:<br />

- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser<br />

- Sandwichelementer - Eternittplater<br />

- Plastmoplater - PVC vindu og dører.<br />

Ta kontakt for pris.<br />

Ta kontakt på telefon 991 57 987<br />

oskar@vigrestadbygg.no<br />

28 Nr. 32 - 26. oktober 2018 BONDEVENNEN


FRÅ BONDE TIL BONDE<br />

HALM/STRØ<br />

Norskprodusert strøog<br />

amm. beh. halm<br />

i 4 kantbunt til salgs.<br />

Tlf. 95 74 45 84/991 08 360<br />

DIVERSE<br />

Grishus til smågrisproduksjon<br />

leies ut.<br />

Fødeavd. med 48 binger,<br />

med tilhørende smågrisavd.ca<br />

3500 smågris pr år.<br />

Tlf. 959 39 108<br />

LIVDYR<br />

20 stk. sau Norsk kvit<br />

til salgs.<br />

Mobilnr 982 85 907<br />

Hå Veraring<br />

Indeksværer til salgs. NKS og Kvit<br />

Spel.<br />

Tlf. 918 86 165 eller 971 82 977<br />

HØY<br />

Norsk høy selges (H2)<br />

Tlf. 957 30 060<br />

Frøhøy, tørrhalm og<br />

høyensilasje selges<br />

Leveres med bil direkte på gården.<br />

Tlf. 970 90 902<br />

Frøhøy selges<br />

Tlf. 952 93 457 / 905 65 247<br />

ARBEID UTFØRES<br />

Norsk saueklipper ledig<br />

Tlf. 974 24 654<br />

Rubrikkannonsar under<br />

«Frå bonde til bonde»<br />

blir lagt ut gratis på<br />

nettsida vår,<br />

www.bondevennen.no<br />

Kjøle- og fryseanlegg/<br />

varmepumper<br />

Sola Kjøleservice,<br />

tlf. 918 53 800<br />

Gode valg<br />

til sau og lam<br />

TRELAST<br />

borge.meland@gmail.com<br />

Mob.: 911 74 250<br />

eikelsag@online.no<br />

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03<br />

99 15 52 33<br />

Drøy grovfôret med<br />

FORMEL Sau Intensiv<br />

GJØDSELTRANSPORT<br />

• Gjødseltransport lastebil/semi<br />

• Transport av maskiner, utstyr og fôr<br />

• Graving og massetransport<br />

Kontakt:<br />

Andreas 934 09 411 / Jarle 907 96 144<br />

Solceller og batterier til landbruket<br />

• FORMEL Sau Intensiv er en ekstra fiberrik<br />

kraftfôrblanding til intensiv oppfôring av sau<br />

• Gi søyene opptil 0,7 kg FORMEL Sau Intensiv fra innsett<br />

til oppfôring før lemming<br />

Bruk Formel Lam Haust<br />

til ikke slaktemodne lam<br />

• Praktiske tester viser en tilvekst på 10-12 kg på en<br />

måned med fri tilgang på FORMEL Lam Haust<br />

Tlf: 905 56 907 / 405 50 644 www.kvernelandenergi.no<br />

Neste Bonde vennen kjem 2. november<br />

Bv 33 2. november<br />

Bv 34 9. november<br />

Bv 35 16. november<br />

Bv 36 23. november<br />

Bv 37 30. november<br />

• Innholdet er tilpasset lam som er fullt utviklet<br />

drøvtyggere<br />

NB! Lamma må vaksineres og markbehandles før en<br />

starter en gradvis oppfôring med FORMEL Lam Haust.<br />

Ta kontakt med en av våre konsulenter dersom du har<br />

spørsmål om fôring.<br />

Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving.<br />

fkra.no - ordretelefon 994 30 640


DRØSET<br />

Status ny kraftfôrfabrikk<br />

Den nye kraftfôrfabrikken på Kvalaberg er<br />

nå operativ og nytt blanderi produserer for<br />

presselinjene. Kjøring av bulkvarer fra FKA<br />

ble avsluttet i midten av oktober.<br />

Kapasiteten er langt fra utnyttet. Det skyldes<br />

i hovedsak noen innkjøringsproblemer<br />

som må løses. Det meldes om god pelletskvalitet.<br />

Lagerbeholdningen fra dag til dag<br />

er tilfredstillende.<br />

Vi vil gradvis fase inn fullt sortiment etter<br />

hvert som innkjøringsproblemene blir løst.<br />

Pluss mjølkeerstatning<br />

Lønnsomheten kan bedres med ca 1300 kr<br />

per kalv ved å bruke Pluss mjølkeerstatning<br />

dersom helmjølka trengs for å fylle<br />

kvoten. Ny leveranse av Pluss Stjerna forventes<br />

til lager uke 45.<br />

Tilvekst på kalvene<br />

Pluss<br />

Alma<br />

Pluss<br />

Rosa<br />

Pluss<br />

Stjerna<br />

Fargerike fôrballer<br />

for en god sak<br />

Dette året var det gul plast som prydet<br />

norske jorder. Salget av den gule plasten<br />

gikk til inntekt for barnekreftforeningen.<br />

Den gule rundballefolien bidrog med 30,-<br />

kroner pr. folierull til kreftforskningen.<br />

Farget rundballeplast har vært tilgjengelig<br />

i mange år. Idéen er opprinnelig fra New<br />

Zealand hvor vår hovedleverandør av rundballeplast,<br />

Trioplast, lanserte rosa plast for<br />

første gang i 2015. Tilsvarende kampanjer<br />

er gjennomført i 17 forskjellige land.<br />

Vi ønsker å rette en stor takk til norske<br />

bønder som i år, sammen med Felleskjøpet<br />

og Trioplast, støtter Barnekreftforeningen<br />

med hele 300 000 kroner.<br />

Pengene er et bidrag fra tre parter hvor alle<br />

bidrar med 10 kroner hver. For hver rull<br />

med rundballeplast som selges gis totalt<br />

30 kroner til Barnekreftforeningen.<br />

Tilsvarende kampanjer er gjennomført i 17<br />

forskjellige land, etter samme mal, hvor<br />

produsenten, forhandleren og kunden har<br />

støttet Bryst- og/eller Prostatakreftforeningen.<br />

Gule baller til støtte for barnekreft<br />

gjennomføres i år for første gang i Norge<br />

og Sverige.<br />

Import av grovfôr<br />

Import av grovfôr er siste utveg for å sikra<br />

husdyra fôr fram til neste års grøde. Risiko<br />

for å føre inn alvorleg husdyrsmitte, plantesjukdommar,<br />

genmodifiserte spiredyktige<br />

frø og levande insekt er faktorar me la<br />

til grunn då me vende oss til leverandørar i<br />

utlandet.<br />

Konsekvensen av å føre inn uønska sjukdommar<br />

er så stor at me måtte legga strengaste<br />

krav til grunn for leverandørane.<br />

Denne arbeidsmåten er ikkje ulikt risikoanalysen<br />

som FKRA legg til grunn for innkjøp<br />

av råvarer til kraftfôrproduksjonen.<br />

Halmen kjem frå bønder i Danmark som<br />

har hausta det på eigen åker. Frøhøyet er<br />

frå frødyrkarar som følger strenge forskrifter<br />

for å sikra at det ikkje fins floghavre i<br />

åkeren. Lusernehøyet blir levert av store<br />

produsentar frå Italia og Spania. Po-deltaet<br />

i Italia har lenge hatt stor eksport av lusernehøy.<br />

I Zaragoza har spanske bønder<br />

gått saman og investert i store og effektive<br />

fabrikkar som skånsamt tørkar høyet og<br />

sorterer kvaliteten etter proteininnhald og<br />

struktur. All lusernehøy som FKRA sel, er<br />

tørka i lukka anlegg med rein luft, ikkje soltørka<br />

på bakken med fare for smitte frå<br />

smådyr eller fugleskit. Ingen bruker husdyrgjødsel<br />

i produksjonen av luserne.<br />

Alle som kjøper grovfôr frå FKRA, kan vera<br />

trygge på at kvaliteten er den beste og<br />

tryggaste som er råd å få tak i.<br />

Proteininnhold i mjølkeerstatning<br />

Ansvarlig: Markedskonsulent landbruk Grethe Sevdal


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport,<br />

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura,<br />

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00.<br />

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen<br />

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding<br />

på Min side er fristen onsdag<br />

morgen kl. 06:00.<br />

Nedgang i antibiotikabruken i Europa<br />

– Norge i svært gunstig situasjon<br />

I sin siste rapport fremhever European<br />

Medicines Agency (EMA) at<br />

salget av antibiotika til matproduserende<br />

dyr er redusert i hele EU, med<br />

noen unntak.<br />

Rapporten viser at Norge er i en svært<br />

gunstig situasjon både når det gjelder<br />

bruken av antibiotika til matproduserende<br />

dyr og at det brukes lite og ingenting<br />

av de kritisk viktige typene antibiotika.<br />

En konsekvens av dette er at vi også<br />

har en svært gunstig situasjon når det<br />

gjelder antibiotikaresistens i husdyrpopulasjonen<br />

sammenlignet med resten<br />

av EU.<br />

Betydningen av antibiotikaresistens<br />

for folk og dyr har avstedkommet mange<br />

tiltak for å få ned antibiotikabruken i<br />

både human- og veterinærmedisin. Årets<br />

rapport fra EMA viser at tiltak både<br />

regi av EU og de enkelte medlemsland<br />

har effekt. Totalt er det en nedgang på<br />

20 prosent i totalforbruket mellom 2011<br />

og 2016.<br />

Har du innspill?<br />

Høsten er tid for valgkomiteene å starte arbeidet,<br />

både regionale og lokale valgkomiteer starter i<br />

disse dager arbeidet.<br />

Som Nortura-bonde er det viktig at du er med og påvirker<br />

hvem DU vil skal representere deg som bonde<br />

oppover på alle nivå. Spill inn gode kandidater til alle<br />

verv, fra konsernstyret til kretsutvalgene. Og ikke alle<br />

kjenner alle gode kandidater, derfor er det viktig at du<br />

tar kontakt!<br />

Du finner hvem som er med i sentral-, regionale- og<br />

lokale valgkomiteer under Eierorganisering på medlem.<br />

nortura.no/organisasjon.<br />

Eller du kan ta kontakt med organisasjonsleder Ingvill<br />

Jørgensen for informasjon.<br />

Figuren viser totalt salg av veterinære antibiotikapreparater til matproduserende<br />

dyr i perioden 2010-2016, sett i forhold til biomasse (mg/PCU).<br />

Møte om Totalmarked<br />

kjøtt og egg<br />

Nortura inviterer til møte om Totalmarked kjøtt og<br />

egg tirsdag 30. okt. kl. 19.30 på kantina Nortura<br />

Sandeid.<br />

Med på møtet er Ole Nikolai Skulberg direktør for Totalmarked<br />

kjøtt og egg.<br />

Program:<br />

• Markedsbalansering for kjøtt og egg, Totalmarked<br />

sine oppgaver og plikter v/Ole Nikolai Skulberg<br />

• Markedsituasjonen for kjøtt og egg<br />

• Korleis ser ein på markedsituasjonen for kjøtt og egg<br />

inn i framtid?<br />

Servering. Vel møtt!<br />

Prisendringer<br />

Fra mandag 22. oktober økes avregningsprisen på sau og ung sau med kr 4,00 per kg, grunnet økt engrospris<br />

og redusert omsetningsavgift. Økning i omsetningsavgiften utgjør kr 2,00 per kg og omfatter<br />

også vær.<br />

Nortura-kafé<br />

Kom og vær med på Nortura-kafé torsdag<br />

1. november kl. 19.30 på Høgtun, Øyslebø.<br />

De tillitsvalgte i kretsene Mandal/Marnardal, Audnedalen<br />

og Kristiansand, Vennesla, Søgne, Songdalen<br />

vil invitere alle produsentene til en enkel bondekafe<br />

der en kan snakke om det som er viktig for den enkelte,<br />

som livdyr, utfordringer i det daglige, og alle de<br />

andre tingene som er i fokus på en gård.<br />

Vi ønsker å skape en møteplass for alle med alle<br />

produksjoner, og tar også med oss spesielle ønsker<br />

i området både når det gjelder om vi skal ha noen<br />

tema fremover, og eventuelt behov for andre spesialiserte<br />

fagmøter. Mange i vårt yrke trenger også en<br />

sosial samlingsplass.<br />

Vi ser for oss en kafe på høsten og en på etterjulsvinteren,<br />

og så langt har vi bestemt oss for Høgtun<br />

i Øyslebø, men dette kan også være et tema for<br />

diskusjon.<br />

Håper at mange vil komme!<br />

Hilsen Kretsutvalgene i de tre kretsene!<br />

Produsentmøte for<br />

eggprodusentane i Agder<br />

Det blir produsentmøte for eggprodusentane i<br />

Agder 1. november kl. 18.30 hos Espen Brømnes,<br />

Arendal. Kontaktperson dersom det er spørsmål angående<br />

møtet er Hannele H. Hestetun, tlf. 911 52 168.<br />

Fagdag om klimatiltak i<br />

landbruket<br />

I vår bestemte arbeidsutvalet i Sogn og Fjordane<br />

Landbruksselskap å arrangere ein fagdag<br />

om bevisstgjering av klimatiltak i landbruket.<br />

Fagdagen vert arrangert tysdag 6. november<br />

kl. 10:00 - 16:00 på Thon Hotel Jølster.<br />

Tema for fagdagen er klimatiltak på gardsnivå og<br />

korleis desse verkar på klimagassutslepp og på økonomien<br />

for bonden.<br />

Programmet tek m.a. opp grøfting/drenering og<br />

bruk av plast i landbruket. Kva skjer med plasten?<br />

Er det alternativ til plast? Berekraftig bruk av den<br />

mangfaldige molda. Dyktige føredragshaldarar innleiar<br />

på dei ulike tema. Målgruppa for seminaret er<br />

bønder, rådgjevingstenesta og kommunane.<br />

Program i kalenderen på medlem.nortura.no, påmeldingsfrist<br />

er 28. oktober<br />

KADAVERHENTING<br />

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475<br />

Innmelding kadaver.norskprotein.no<br />

MEDLEMSBUTIKKER<br />

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141<br />

Forus 52 87 78 24 / 959 48 785<br />

Egersund 916 13 256<br />

Sandeid 52 76 42 18<br />

Voss 476 75 411<br />

Bergen 482 61 442<br />

Bergen (returslakt) 906 59 946 / 957 84 406<br />

Sogndal 468 84 540<br />

NØDSLAKT<br />

Telemark og Aust-Agder 416 18 622<br />

Sør Rogaland/Vest-Agder +<br />

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179<br />

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600<br />

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248<br />

Nord-Rogaland (kveld/helg) +<br />

Bergen og Hardanger 977 52 537<br />

Resten av Hordaland 482 88 105<br />

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør<br />

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum<br />

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane – Nordfjord<br />

nord for Nordfjorden og Sunnmøre 977 75 210<br />

Romsdal og Nordmøre 975 75 137<br />

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no


Returadresse:<br />

Returadresse: Bondevennen<br />

Bondevennen PB 208, sentrum<br />

PB 208, sentrum<br />

4001 Stavanger<br />

4001 Stavanger<br />

Nortura løfter grisen<br />

– Gilde Edelgris med dokumentert god dyrevelferd!<br />

Vi har sannsynligvis verdens beste gris i Norge, det<br />

har tatt 20 år med avlsarbeid å utvikle den. Norsk<br />

Duroc på farssiden og en blanding av nederlandsk<br />

Yorkshire og norsk Landsvin på morsiden, grisen vår<br />

har produksjonsresultater i verdensklasse og kjøttet<br />

blir saftig og smakfullt.<br />

Gilde skal levere trygt godt kjøtt av beste kvalitet.<br />

Det stiller krav til den norske bonden. Sånn har det<br />

vært siden 1964 og sånn skal det fortsette. Derfor<br />

tar vi nå Gilde Edelgris et seg videre, vi vil igjennom<br />

tett samarbeid med våre leverandører sikre og<br />

dokumentere at Edelgrisen også har hatt et liv<br />

med god dyrevelferd.<br />

Derfor setter vi nå krav til enda tettere oppfølging av<br />

dyra, bruk av mye strø og rotemateriale, mer plass og<br />

krøll på halen. Dette synes kundene våre er flott og<br />

de vil gjerne selge disse produktene.<br />

Vi håper derfor at flest mulig av våre produsenter har<br />

lyst og mulighet til å være med å produsere griseløftgris.<br />

Vil du ha mer informasjon om hvilke krav som stilles<br />

og hva du må gjøre for å være med så ta kontakt med<br />

rådgiveren din på gris, så tar vi en prat om det!<br />

Bli en griseløfter du også!

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!