Bv3418

Årgang 121 • Nr. 34 • 9. november 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Kler opp 

gardskvinnene

Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

KOMPLETT LEVERANDØR 

TIL LANDBRUKET 

Landbruksbygg - Byggevarer - Bolig 

Ta kontakt for et godt tilbud! 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

Vesthagen 2, 4344 Bryne Tlf.: 51 48 84 00 

post@js-service.no * www.js-service.no 

Landbruksforsikring 

+ Landkreditt = sant 

Vi er stolte av å kunne informere om at Landbruksforsikring 

har blitt en del av Landkredittkonsernet, og bytter navn til 

Landkreditt Forsikring. Dermed kan vi tilby gode bank-, 

fond- og forsikringstjenester på ett sted. 

Ønsker du å vite mer om vi kan tilby deg? Snakk med oss. 

Du finner oss på Rogaland Landbrukspark på Klepp. 

Ta kontakt med oss: 

BANK OG FOND 

Peder Skåre 

Tlf: 911 01 528 

FORSIKRING 

Aksel Fiskaa 

Tlf: 969 07 727 

Les mer på Landkreditt.no 

TINE Rådgivning i ser etter en 

Avlsrådgiver 

Hordaland/Rogaland/Sogn og Fjordane 

Søknadsfrist: 13.11.18 

tine.no/jobb 

Ønsker du å bli en del av Norges ledende kompetansemiljø innen landbruk? Liker du 

å dele din kunnskap og ekspertise? 

TINE Rådgivning har en ledig 100% stilling innen fagområdet avl. Det vil være et 

særlig fokus på din evne til å skape nytteverdi for kundene, samarbeide på tvers av 

fagområdene og ytelse av konsulenttimer. Er dette en stilling for deg, kan du lese 

mer på våres karrieresider på tine.no/jobb.

Augo opp for grøn profitt 

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN 

Bothild Å. Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Debatten rundt kjøt kontra vegetarkost 

går høglytt i haust. Dei som lukker øyrene 

og vonar at grønt-trenden skal blåsa 

over, blir truleg skuffa: Det går ikkje over. 

Animalia-rapporten «Kjøttets tilstand 

2018» viser at kjøtforbruket vårt går ned, 

for første gong sidan 2010. Veganarar 

og kjøtfrie alternativ har kome for å bli. 

Butikkane satsar på det. Tida er inne for 

norske bønder og næringsmiddelindustrien 

til å sjå det grøne marknadspotensialet. 

Klimaforsking og auka forbrukarmedvit 

om helse og dyrevelferd, særleg blant dei 

unge, underbyggjer påstanden om grøntbølgja 

som ei vedvarande endring. Det tyder 

sjølvsagt ikkje at me skal slutta å eta 

kjøt og å drikka mjølk. Samstundes bør 

landbruket vera varsam med å framstilla 

norsk matproduksjon som einstydande 

med kjøtproduksjon. Tendensen er der, 

særleg i klima kontra ku-debatten. 

Jau, landet vårt er skapt for beitedyr 

som gir oss kjøt, mjølk, gjødsel, ull og 

ope landskap. Men med god agronomi, 

teknologi og avanserte veksthus, er potensialet 

for å auka produksjonen av tradisjonelle, 

så vel som nye matvekstar, 

også stort. At me i dag et under halvparten 

av den tilrådde mengda frukt og 

grønt, stadfestar handlingsrommet. 

Dette potensialet må produsentar, forskarar, 

politikarar og matindustrien erkjenne, 

utvikle, og profittera på. 43 prosent 

av grønsakene og potetene, og 96 

prosent av frukta og bæra me et, blir i 

dag importert. I tillegg kjem store mengder 

soya som blir både vegetarburgarar 

og kraftfôr. Det skulle vera mogleg å erstatta 

mykje av dette med eigne avlingar. 

Vonleg vil forsøk som dei NIBIO alt driv 

på søtpotet og proteinrike belgvekstar, 

bære frukter. Ein avgjerande føresetnad 

for at norske produsentar skal lukkast 

er sjølvsagt at forbrukarane er villege til 

å betala for varene deira. 

Dette handlar ikkje om å vera for eller 

mot kjøt. Det handlar om å tilpassa seg 

og førebu seg på ei større endring som 

alt er i gang, og som må koma, anten me 

vil eller ei. Framand som det enn kan 

høyrast ut: om ikkje lenge kan 3D-printarar 

som trykker ut biff av muskel- og 

feittcellene til levande dyr bli eit vanleg 

syn i norske kjøkken. Klimaendringane, 

marknaden og forbrukarane driv forandringa 

fram. Landbruket må førebu seg 

på omveltingane, levera – og tena på dei. 

BONDEVENNEN Nr. 34 - 9. november 2018 3

REDAKTØR 

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012 

REDAKSJONEN 

Sjur Håland (red. leiar) 

sjur@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972 

GRAFISK 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 65 

ANNONSAR 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENT 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENTSPRIS 2018 

kr 1100,- 

Myrskattar 

Godt skjulte og syrlege er dei, myras raudnande små skattar. 

Med støvlar fulle av iskaldt myrvatn plukka redaksjonens sankeglade bladfyk desse 

tranebæra, også kalla myrbær, på Jæren 4. november. Bæra er fulle av vitaminar, 

frisk smak, og - farge som peiker fram mot jul. 

Ilan Sharoni: Teikningar 

Ålgård Offset AS: Trykk 

BLI FAST ABONNENT 

AV BONDEVENNEN! 

UTGJEVAR 

Bondevennen SA 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

EIGARAR: 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Nortura SA 

Tine SA 

FRÅ ARKIVET 

For 50 år sidan 

Livdyrsenteret på Forus 

På bakgrunn av at kuauksjonane har 

vore emnet som utløyste dei lidenskapelege 

diskusjonar i dei seinare åra, kan 

vi godt tenkja oss at det også finst folk 

som ser med ein viss skepsis på at Rogaland 

Fellessalg nå har opna det mest 

moderne livdyrsenter i landet vårt. Er 

det nødvendig, vil ein kanskje spørja. Har 

ikkje den kunstige sædoverføringa gitt 

grunnlag for at alle kan skaffa seg førsteklasses 

livdyr? Spørsmålet kan nok 

vera rettkome i enkelte tilfelle, men ikkje 

i denne samanhengen. 

Frå BV 45 - 1968 

For 100 år sidan 

Fôringen i vinter 

Det kan ofte være en maalestok for en 

mands dygtighet, hvordan han forstaar at 

nyttiggjøre sig den øieblikkelige situation. 

Det kommer kanskje mest tilsyne i forretningslivet, 

men i vor tid er den bondes 

gjerning ogsaa temmelig avhængig av alle 

mulige slags forretninger. Jordbruket er i 

sig selv en forretning, hvor det omsættes 

store verdier. Der kjøpes og sælges. Der 

kjøpes raavarer som forædles og sælges 

igjen. Eller der dyrkes raavarer paa gaarden, 

og disse raavarer forædles og omsættes. 

En bondes økonomi vil paavirkes 

sterkt av hvordan en saadan omsætning 

foregaar, om den gjør raavarerne mere 

værdifulde og nyttige eller ikke. 

Frå BV 45 - 1918 

4 Nr. 34 - 9. november 2018 BONDEVENNEN

HØYR! 

Årgang 121 • Nr. 34 • 9. november 2018 

120 år 

2 018 

1898 

«Det er ikkje heilt 

tydeleg for bøndene 

kva økonomisk 

gevinst dei kan 

ha av presisjonslandbruk.» 

Teknojungelen utfordrar 

– Terskelen for å ta i bruk ny teknologi er såpass høg at 

mange treng støtte for å få utbytte av den, seier Jogeir 

Magnar Agjeld i NLR. 

Kler opp 

gardskvinnene 

Framside: Med eigen arbeidsklekolleksjon 

ynskjer Kristin Lemme å gjera 

kvinner på garden meir stolte av yrket 

sitt. Foto: Anne Rivenes 

DENNE VEKA I BONDEVENNEN 


Teknologiutviklinga i landbruket går 

raskt. Døme på dette fekk me sjå under 

LandTek-konferansen førre veke. Denne 

helga står Agroteknikk 2018 for tur. 

– Eg har vanskeleg for å peike ut ny 

teknologi som ikkje er knytt til presisjonslandbruk 

på eit eller anna plan. Vêr 

og klima vil tvinga fram at ny teknologi 

vil bli tatt i bruk, seier Jogeir Magnar 

Agjeld. 

Han er rådgivar på maskinteknikk 

i NLR, og dommar i nyheitsjuryen på 

Agroteknikk 2018. 

– Dronar, robotar og «big data». Er bonden 

klar for denne teknologien? 

– Både ja og nei. Teknologien er klar 

for norsk landbruk, men eg har inntrykk 

av at mange bønder ikkje er klar for teknologien. 

Dei som er mest interessert i 

teknologi er langt framme, men for resten 

er det ein høg terskel for å tre inn i 

teknologijungelen, seier Agjeld. 

– Eg trur det handlar om modningstid. 

Det er ikkje heilt tydeleg for bøndene kva 

økonomisk gevinst dei kan ha av presisjonslandbruk. 

Teknologien i dag er veldig 

kompleks. Det er mange forskjellige 

system, og for mange bønder er det vanskeleg 

å orientere seg, seier Agjeld. 

Også rådgivarar har brukt tid på å 

orientera seg i alt det nye som kjem av 

teknologi. 

– Me har ikkje vore klar til å peike ut 

for bønder kva som vil fungera best av 

alternativ A eller B. Me har nok ikkje tatt 

tak i det tidleg nok, innrømmer Agjeld. 

– Me har jobba for å auke og å spisse 

kunnskapen vår, og det vil me halde fram 

med. Bønder skal få hjelp til å velje det 

som passar best på deira gard, lovar han. 

Agjeld er overtydd om at det i løpet 

av kort tid vil skje store endringar, og at 

landbruket vil halde fram med å ta i bruk 

teknologiane som blir tilgjengelege. 

– Det er heilt riktig at det skjer, og det 

vil gi ein gevinst. Men fortsatt er det ikkje 

tydeleg kva som er den økonomiske 

gevinsten, seier han. 

Agjeld trur at det er grovfôrprodusentane 

som har mest å hente på ny teknologi. 

– Desse bøndene bør følgje med på 

utstyr som har tilstrekkeleg kapasitet, 

samstundes som det reduserer jordpakking. 

Her er det mykje å vinne. Det er eit 

paradoks at dei aller største maskinane 

som me etter kvart ser i marknaden, er 

så tunge at dei ikkje er lovlege på vegane, 

seier han. 

Teknologi aleine er ikkje nok. 

– Det er mykje bra utstyr for presisjonslandbruk 

på veg ut i marknaden, og 

moglegheitene er formidable. Men til sjuande 

og sist handlar presisjonslandbruk 

om å drive betre agronomi. Teknologien 

er berre eit hjelpemiddel, slår Agjeld fast. 

REPORTASJAR 

Med heiabeite rett utføre fjøsdøra..........................10 

Vil gjera kvinner meir stolte 

av yrket sitt..................................................................................................22 

AKTUELT 

Meir gras neste år........................................................................... 6 

Politikarane må ta tilbake makta............................. 8 

Frustrasjon i tomatmiljøet..................................................14 

Fanaosten suveren i VM..........................................................18 

Historisk stort lager.....................................................................24 

FAGLEG 

Fagsamling om drenering på Fræna..................16 

DESSUTAN 

Handlingsrom for importvern........................................26 

Faglag og møte.....................................................................................29 

VEKAS SITAT 

«...me har alt å 

vinna på å visa at 

me produserer 

kjøt basert på 

gras.» 

RAGNVALD GRAMSTAD 

SIDE 6 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Meir gras neste år 

Dei siste rundballane på Jæren var så vidt pressa, 

før bøndene byrja å planlegga neste sesong. Meir gras 

og høgare kvalitet, er målet også for neste år. 

Sjur Håland 

– Botnlinja på garden er fundamentert på 

grovfôr av god kvalitet. At gras gir mjølk, 

er velkjent. Det er svært mykje å henta 

med høg fôrkvalitet også i storfekjøtproduksjonen. 

Oksar responderer enormt 

på godt grovfôr, me har alt å vinna på 

å visa at me produserer kjøt basert på 

gras, understrekar Ragnvald Gramstad. 

Ikkje gullår 

Medan bøndene finreknar 

på fôrlageret 

for å få siloen til å rekkja 

fram mot førsteslåtten 

2019, fekk NLR- 

Rogaland sin nestor, 

Ragnvald Gramstad, 

prioritert tid til å snakka 

om gras på det etter 

kvart tradisjonelle 

Holmavatn-møtet i Hå 

førre veke. 

Sommaren som var, 

bidreg ikkje til å gi bøndene eit gullår. På 

Jæren gav førsteslåtten 85 prosent av 

normal avling. 

– Medan andre slåtten i beste fall kan 

samanliknast med ein moderat tredjeslått 

i avlingsmengd, sette me vår lit til 

tredjeslåtten, då regnet endeleg kom. 

Men det vart i overkant med 600 millimeter 

nedbør i løpet av august, september 

og oktober, summerer Gramstad. 

Tørken gav struktur 

Om grovfôrdyrkarane har fått røynt seg, 

har jorda hatt godt av den tørre sommaren, 

meiner seniorrådgjevaren. Han 

held fram at opptørkinga har ført til betre 

struktur i jorda, samstundes med at 

«...me har alt å 

vinna på å visa at 

me produserer 

kjøt basert 

på gras» 

RAGNVALD GRAMSTAD 

Ragnvald 

Gramstad 

planterøtene har strekt seg nedover i 

jorda for å finna fuktigheit. 

– Det tydar godt for neste sesong, 

seier han. 

Bøndene har, trass klimatiske utfordringar, 

blitt flinkare til å dyrka næringsrikt 

fôr som erstattar stadig meir 

kraftfôr. Fôrkvaliteten, dei fleste resultata 

er frå dei to første 

slåttane, synar høg 

fordøyelegheit, høg 

tørrstoffprosent og 

god gjæringskvalitet i 

siloen. Men fôret har 

jamt over lite struktur, 

det gjeld særleg andreslåtten. 

– Rogalandsbøndene 

er flinke til å laga 

smakleg fôr som dyra 

et mykje av. I tillegg 

tar stadig fleire fôrprøvar. 

Det betyr at dei 

skaffar seg oversikt over fôrbehaldninga, 

og får ei svært nyttig tilbakemelding på 

fordelinga av næringsstoff. Dette er rett 

og slett ein viktig indikator på kva bøndene 

held på med på jordene sine, seier 

han. 

Gjer det enkelt 

Gramstad er oppteken av å formidla at 

det går an å vera ein god fôrdyrkar også 

utan å inneha detaljkunnskap om biologi 

og kjemi. 

– Gjer det gjerne enkelt, seier han. 

– Om du har ei totalavling på fem rundballar 

per dekar, har du kring 1000 kilo 

FEm, det er eit ikkje så verst utgangspunkt. 

Rådgjevaren har traska rundt på tallause 

åkrar sidan 1970-talet. Sjølv om nye, 

tidlege sortar fôrmais, som gir 14-1600 

kilo tørrstoff kan vera aktuelt sør i Hå og i 

Randaberg-området, er det framleis graset 

som er grunnlaget for husdyrproduksjonen 

på Sørvestlandet. Ei avling på 1200 

kilo tørrstoff, er det fullt mogleg å løfta til 

14-1500 kilo tørrstoff. Store grasavlingar 

høyrer saman med kvekekamp og jamleg 

fornying av enga. Gramstad held fram at 

eitt- og toårig raigras framleis er gunstig 

for alt anna enn kveka. 

Raigras mot kveke 

– Vårsådd blanding med eitt kilo eittårig 

og tre kilo toårig raigras, kvitterer med 

kring 900-1000 fôreiningar per dekar. Du 

får eit energirikt fôr som ryddar kveka av 

vegen. 

Fleirårig raigras tar ikkje kveka slik 

som eitt- og toårig raigras gjer. Gramstad 

held fram at alternativet til eitt- og 

toårig raigras er glyfosat. 

– I tillegg til ugraskampen, er det viktig 

at jorda er godt drenert og at du ut frå 

jordprøveresultata vurderer kalking og 

eventuelt tilsetjing av kopar. Etter jord- 



arbeidinga tilrår eg å tromla både før og 

etter såing. Då sikrar du at frøet kjem i 

rett djupn, får god kontakt med jorda og 

spirar raskt. 

Fornying om våren 

Å fornya enga blir oftast gjort om våren. 

NLR-rådgjevaren kimsar ikkje av dei 

som tenkjer alternativt. 

– Attlegg etter førsteslåtten kan vera 

eit bra alternativ med omsyn til vêret og 

arbeidspresset på garden. Etter slåtten 

er det aktuelt å tilføra husdyrgjødsel før 

eventuell brakking og pløying i månadsskiftet 

juni, juli. Førsteslåtten på attlegget 

kan dermed høva saman med tredjeslåtten 

på det øvrige arealet. 

Grasattlegg om hausten, etter andreslåtten, 

er også eit alternativ. 

– Du mister ein slått, men det får du 

gjerne att med ein god førsteslått året 

etter, påpeikar Gramstad. 

Vedlikehaldssåing 

Han tilrår at jobben blir gjort før 5. september, 

og at ein vel det flataste arealet 

for å unngå jorderosjon utover hausten 

og vinteren. Særs mykje eng i Rogaland 

får redusert avling og levetid grunna 

ujamn spreiing av husdyrgjødsel, køyreskadar 

og låg stubb. Gramstad var også 

innom oppgradering av enga med vedlikehaldssåing 

som alternativ til attlegg. 

God spiring av frøa krev opne felt i enga 

Kvalitetsgras: Mykje og gras av god 

kvalitet sparar kraftfôr og utgjer botn - 

linja i mjølk- og storfekjøtproduksjonen, 

meiner Ragnvald Gramstad. 

og at frøet får nok fuktigheit og kontakt 

med jorda. NLR driv forsøk med beitande 

lam på vedlikehaldssådd eng, mykje tydar 

på at dei nye spirene får stå i fred for 

beitedyra. Gramstad åtvarar mot å stola 

for mykje på effekten av vedlikehaldssåing. 

– Vær kritisk. Det kan vera aktuelt å 

heller snu torva, påpeikar han. 



Politikarane må ta tilbake makta 

Klar beskjed frå bøndene på Jæren til opposisjonen på Stortinget: 

– Hald pressgruppene på avstand og baser landbrukspolitikken på faglege grunnlag. 

Sjur Håland 

– Det ligg ein ideologi bak vedtaket om 

å legga ned ei pelsdyrnæring som er 

friskmeldt av fagmiljøa. Pels blir forbode 

i Norge, medan me kan importera 

kinesisk pels produsert med ein dyrevelferd 

som er på eit heilt anna nivå enn 

det norske. Kor er logikken? Me treng 

politikarar som vågar å stå opp og ta 

kampen basert på kva fagmiljøa seier, 

meinte pelsdyrbonde Jan Ove Horpestad. 

Han sette dermed standarden for debatten 

då Ap-stortingspolitikaren Nils 

Kristen Sandtrøen møtte rogalandsbøndene 

på Klepp i førre veke. 

Tone 

Steinsland 

Skummel retning 

Tone Steinsland er leiar i Rogaland Fjørfelag 

og nestleiar i Norsk Fjørfelag. Ho 

definerer seg sjølv som grasrotrøysta til 

alle som driv med egg- og kyllingproduksjon. 

Steinsland gjekk rett på sak i 

høve til kva ho ventar av landets største 

parti. Forbruket av verdas beste kylling 

og egg har, i følgje Steinsland, auka jamt 

og trutt gjennom åra. Produksjonen har 

eit lågt klimaavtrykk, 70 prosent av fôret 

kjem frå norske kornprodusentar, som 

på si side er avhengig av fjørfekundane. 

– Trass i dette opplever me stort press 

frå ulike grupperingar i samfunnet. Det 

gjeld dyrevelferd, og spørsmål om eigentleg 

kylling og egg høyrer til i norsk 

landbruk sidan dei et kraftfôr og ikkje 

gras. Eg er stolt av den gode dyrevelferden 

me har hatt i egg- og kyllingproduksjonen 

gjennom fleire tiår. Trenden me 

Beredskap: Beitebruk er ein del av den norske matberedskapen, meiner Nils Kristen Sandtrøen. Her eit beite i Hjelmeland. 



«Me har ekstreme pressgrupper 

som ikkje er faktabaserte.» 

SIGMUND RANGEN 

ser nå, der aktivistar og matvarekjedane 

vil styra retninga, er skummel. Me treng 

at politikarane legg lista for dyrevelferd. 

Steinsland påpeikte også viktigheita 

av god økonomi og ei fungerande marknadsordning 

framover. 

– Det er heilt nødvendig skal me greia å 

rekruttera unge produsentar og halda fram 

med å produsera denne viktige maten. 

Trugar landbruksmodellen 

Bonde Sigmund Rangen frå Varhaug 

understreka alvoret kring matmakt, og 

bad Sandtrøen syta for at lova om god 

handelsskikk, som Stortinget har bestilt, 

snarast blir utforma. 

– Me har ekstreme pressgrupper 

som ikkje er faktabaserte. Politikarar og 

faginstansar må stå opp og hjelpa landbruksnæringa. 

Definisjonane må vera 

faktabaserte. Dessutan ser me at matkjedane 

heile tida presser prisane nedover. 

Me kjem til å nå eit punkt der det 

ikkje går lenger. Det betyr at prispresset 

kan truga heile den norske landbruksmodellen 

ved at produksjonen blir sentralisert 

i større einingar. 

Sandtrøen følgde opp: 

Det er paradoksalt at ei lita gruppe skal 

setja standarden for kva norske forbrukarar 

skal kunna velja av matvarer i 

Nils Kristen 

Sandtrøen 

butikkhyllene. Me skal pressa på regjeringa 

for å få lova om god handelsskikk, 

som stortinget har bestilt, lova han. 

Unormalt blir normalt 

Å sikra befolkninga mat framover treng 

ikkje bli enkelt, meiner Nils Kristen 

Sandtrøen, landbrukspolitisk talsperson 

i Arbeiderpartiet. Han held fram at 

matproduksjon høyrer saman med beredskapen 

og sikkerheita her i landet. 

Signala frå dei to siste vekstsesongane 

er eintydige, i følgje politikaren. 

– Det unormale er i ferd med å bli det 

normale, meiner han. 

Global uro 

I tillegg til klimautfordringane peika 

Sandtrøen på aukande global uro. Han 

synte til den arabiske våren der trygg tilgang 

til det daglege brødet var ein del av 

biletet. Vidare synte han til konsekvensane 

av eksportrestriksjonane som vart 

innført i samband med uroa i Ukraina i 

2010. Det at velstandsveksten i Kina fører 

til eit kosthald og eit matforbruk som blir 

meir likt den vestlege verda, skapar også 

store utfordringar kring den globale 

matvaresituasjonen, i følgje Sandtrøen. 

Det kan få konsekvensar også for Norge. 

– Mat kan bli ei strategisk handelsvare. 

Det er ikkje sikkert at me kan kjøpa 

det me vil av mat og fôr i framtida, sa 

han. 

Sandtrøen gler seg over at norske 

media i aukande grad rettar merksemda 

mot å sikra ein næringspolitikk som 

handlar om å utnytta dei norske matressursane. 

– Det er bra. Då kan me også få moglegheit 

til å visa samanhengen mellom 

auka matproduksjon og drift av skogen, 

altså god agronomi, med auka CO2- binding 

i jorda. 

Sandtrøen lovar å arbeida for auka 

merksemd frå storsamfunnet, stortinget 

og regjeringa mot oppgåvene som ligg 

føre når det gjeld å sikra norsk matproduksjon. 

Midlar til flaumsikring og drenering 

er til dømes ikkje gode nok i dag, 

meiner han. Han tek til orde for investeringsstøtte 

til felles vatningsanlegg og 

beredskapslagring av såkorn og såfrø. 

Kornprodusentane treng gode vilkår for 

å unngå sentralisering av husdyrproduksjonen, 

meiner han. Bodskapen til Appolitikaren 

frå Nord-Østerdalen gjekk 

heim på Jæren. 

– Å utnytta gras- og beiteressursane i 

heile landet er ein eldgammal biologisk 

sirkulær prosess i Norge. Byggjer me 

ned denne kulturen, er me på feil veg. 


Førde 

Sogndal 

GARDSREPORTASJE 

Bergen 

Tor Sigve Hovland (57) driv gard med sau 

inst i Ørsdalen i Bjerkreim kommune, i 

Rogaland. 

Han har snautt 400 vinterfôra sauer, både 

norsk kvit sau og spælsau. I vår kom 700 

lam til verda på garden. I snitt hadde han 

1,9 lam per sau. 

Til garden høyrer eit stort areal heiabeite 

på til saman 40 000 mål. I tillegg har han 

200 mål beite heime på garden, og 89 mål 

dyrka. 

Stavanger 

Bjerkreim 

Valle 

Tønsberg 

Skien 

Arendal 

Kristiansand 

Likar heia: Heiabeita er tilgjengelege frå garden, og Tor Sigve veit å nytta ressursen. Sjølv likar han godt å gå i fjellet og sjå etter dyra. 

Med heiabeite rett utføre fjøsdøra 

40 000 mål med utmarksbeite er grunnlaget for produksjonen 

til Tor Sigve Hovland. Kvart år sender han kring 900 sauer og lam til fjells, 

og dei takkar han med gode slakteresultat. 


Tor Sigve Hovland driv gard i Bjordal, 

inst i Ørsdalen, der vegen stoppar. Her 

har han snautt 400 vinterfôra sauer, hovudsakleg 

norsk kvit sau, men også ein 

del spælsau. Sauer og lam får boltra seg 

heia i Bjordal, på fire digre heiabeite, alle 

tilgjengelege frå garden, i mellom fire og 

seks månader. 

– Totalt har eg kring 900 dyr på heiabeite. 

Heia er grunnlaget for produksjonen 

her på garden, seier Tor Sigve. 

Travel vår 

Våren er ei hektisk tid. I år talte Tor Sigve 

700 lam på 360 sauer. NKS-sauene lemmar 

allereie frå midten av mars. Spelsauene 

lemmer seint, frå midten av april. 

– Lemminga er stort sett ferdig mot 

slutten av april. Eg må fordele det over 

såpass lang tid sidan eg er aleine om 

drifta. Heldigvis har eg i periodar god 

hjelp i to brør her frå Ørsdalen. Dei er på 

skule i vekene, så det blir litt til og frå, 

seier han. 

Tor Sigve synast NKS-lamma har vore 

veldig store og gode i år. Spællamma har 

vore litt mindre. 

– Spæl er jo ein lettare rase, men eg 

syns lamma vart for lette likevel. Eg trur 

alderen på lamma då dei blei sleppte på 

heiabeite kan ha litt å seie, seier han. 

Tidleg beiteslepp 

Heiasesongen startar tidleg i Bjordal. Allereie 

10. mai sendte Tor Sigve dei eldste 

lamma på beite. 

– Det blir trongt i fjøset mot slutten 

av lemminga. Då passar det godt at dei 


«Eg vurderer kvar sau, og slaktar 

aldri heile årskull.» 

TOR SIGVE HOVLAND 

eldste og største lamma kan sendast ut. 

Rampete er dei også. Dei finn fort ut korleis 

dei kan hoppe ut av gardane og rundt 

i fjøset. Då er det like greitt å sende dei 

ut, seier han. 

Den hektiske lemminga gjer også at 

Tor Sigve ikkje alltid greier å venja av lam. 

– Det skal klaffe også, kommenterer 

han. 

– Men eg sender ofte trillingar til heia, 

og det går godt. Den beste bonusen er at 

eg slepp kopplamma. Dei er det så mykje 

ekstra arbeid med. 

Tor Sigve har tidlegare vore på Norgestoppen 

med 90 prosent Stjernelam. 

– Eg veit ikkje korleis resultata blir 

i år, det er litt tidleg å seie. Eg har fått 

mange Stjernelam, men det blir nok ikkje 

så mange som det har vore tidlegare, 

seier han. 

Heile fjøset i bruk 

I 2010 stod eit nytt påbygg klart, med full 

låve. Det gir mykje betre oversikt i lemminga, 

enn tidlegare. Utbygginga gav 

han også 36 lemmingsgardar i tre rekker. 

– I tillegg nyttar eg plassen på låven, 

til dei eldste lamma. Der legg eg talle, 

og dyra får høy og vatn. Eg har også laga 

til ei gøyme, der lamma får fri tilgang på 

kraftfôr, seier Tor Sigve. 

Vinterfôret er i hus 

Verken førsteslåtten eller andreslåtten 

var noko å skryte av i år. Tørken sette 

spor, og det vart få rundballar. 

– I tillegg hadde eg ein del nysådd eng, 

og det gjorde ikkje saka betre for førsteslåtten. 

Men det var så mykje ugras i fjor 

at eg måtte gjere noko, kommenterer Tor 

Sigve. 

Heldigvis var ikkje grovfôrsesongen 

over med det. 

– Eg fekk ein tredjeslått i slutten av 

september. Den kjem godt med, seier 

Tor Sigve. 

I tillegg til eigeprodusert grovfôr, har 

Tor Sigve kjøpt høy frå Nederland. 

Tid for å koma heim: Fleire av sauene var nett komme heim frå heia då Bondevennen var besøk. Friske og raske, og reine i ulla. 


GARDSREPORTASJE 

Heilt inst: Garden til Tor Sigve ligg inst i 

dalen, der vegen stoppar. Her er det fredeleg, 

noko bonden likar. 

Nøysam bonde: Trass i nybygg på garden så seint som 2010, er det lite automatikk å sjå i 

fjøset til Tor Sigve. All fôring går føre seg manuelt. – Litt hektisk i lemminga, men elles går 

det veldig godt, seier han. 

– Eg må alltid supplere med innkjøpt 

fôr, men det er første gong eg har kjøpt 

derifrå. Tidlegare har eg handla dansk 

høy, men etter kvart vart dette høyet veldig 

dyrt, seier han. 

– Eg er spent på korleis det høyet eg 

har kjøpt no, kjem til å fungere i fjøset. 

Det er veldig lange strå, og då dreg dyra 

det inn i garden. Tidlegare har eg hatt 

mykje finsnitta høy, og det har fungert 

utruleg godt. Eg fekk tak i litt finsnitta 

høy no heilt på tampen, som eg skal spara 

til lemminga. 

Kraftfôr 

Når dyra kjem heim om hausten, får dei 

også kraftfôr. 

– Når eg tek sauane heim, får dei gå 

på beite her til snøen kjem. Eg tek dei inn 

om kvelden, og supplerer med fôr inne, 

seier Tor Sigve. 

– Eg gir godt med kraftfôr. Dei som er 

ute, får mellom 0,8 og 1 kilo med kraftfôr 

kvar dag. Når dei er tatt inn for vinteren, 

får dei litt mindre. 

Han nyttar Formel Sau frå hausten 

av. Smålam som ikkje er tunge nok for 

slakt, får Lam Haust fram til dei skal 

slaktast. 

– Kopplamma får kraftfôr heile sommaren, 

fram til dei blir sende til slakt i 

månadsskiftet juli/august, seier han. 

Vekta første stopp 

Når dyra etter kvart kjem heim på hausten, 

er vekta første stopp. Lam som er 

tunge nok, blir sende til slakt. 

– Så langt har eg slakta 450 lam. Snittvekta 

er på 20,8 kilo. Dei er sendt rett frå 

beite. Storleiken på lamma varierer, men 

så lenge dei er godt i hald gjer det ikkje 

noko om dei er litt små, seier Tor Sigve. 

Nokre få saulam har til og med fått 

feittrekk, rett frå heia. 

– Det tyder på gode beiter i heia. Det 

såg veldig tørt ut, men det har gått veldig 

godt. I starten av september samla 

eg dyra i Sørheia. Eg sende 105 lam, og 

snittvekta kom på 22,3 kilo. Det er den 

tyngste snittvekta eg har hatt rett frå 

heiabeite, seier Tor Sigve. 

Val av livdyr 

Tor Sigve vurderer besetninga nøye når 

han planlegg vegen vidare. 

– Eg vurderer kvar sau, og slaktar aldri 

heile årskull, seier han. 

– Eg har fortsatt søyer frå 2010, og 

spælsøyene blir gjerne eldre. Ho eldste 

eg hadde, vart ti år gammal. Eg sende ho 

til slakt i fjor, fordi eg var redd eg kom til 

å angre under lemminga. Det er viktig å 

finne balansen her, seier Tor Sigve. 

Det er særleg ein kvalitet den røynde 

bonden set høgt. 

– God mjølkeevne er viktig, både når 

eg vel sauer og når eg vel vêren, seier 

han. 

– Sauen må ha fint jur, slik at det enkelt 

for lamma å finna spenane. Når dyra 

kjem ned frå heia, ser eg an storleiken på 

lamma. Er dei store og godt i hold, er det 

eit teikn på god mjølkeevne hjå sauen. 

Status etter heiabeite er også avgjerande 

når han skal velje livlam. 

– Eg vel blant dei største lamma. Vidare 

vel eg dei dyra som vil vere på beite, 

dei som ikkje trekk heimover for tidleg. 

Eg vil ha stabile beitarar som helst ikkje 

kjem heim før eg hentar dei, seier Tor 

Sigve. 

Sjølvmelding 

Mest nøgd: 

Garden er på ein fredeleg stad, det 

likar eg godt. Når det gjeld drifta er 

eg nøgd med gode resultat, og stabil 

slaktevekt. 

Minst nøgd: 

På heia er det rovdyr som rev og ørn. 

Eg har også litt tap heime og på beitet 

elles. Totalt ligg det på mellom fire og 

seks prosent. Det er litt for høgt. 

Råd til andre: 

Bruk utmarka for alt den er verd, viss 

det er mogleg. Du slepp å bruka tid og 

pengar på snyltarbehandling, og det 

er gildt å gå i fjellet og sjå etter dyra. 


ATTLEGG 

Animalia-rapporten «Kjøttets tilstand 2018» 

Kjøtforbruket ned 

Kjøtforbruket går så vidt ned for første 

gong sidan 2010. Det går fram av Animalia 

sin rapport «Kjøttets tilstand 2018». 

Både tala for engrosforbruk og berekna 

reelt forbruk av kjøt, viser ein svak 

nedgang frå 2016 til 2017. Det er forbruk 

av storfe, svin og viltkjøt som går ned, 

medan forbruket av både lam og fjørfe 

aukar. 

Totalforbruket av kjøt var i 2017 på 

281.019 tonn, ein nedgang på 0,4 prosent. 

Til saman har det berekna reelle kjøtforbruket 

i kilo per innbyggjar gått ned 1,2 

prosent. Totalt forbruk er på 53,3 kilo kjøt 

per person. Av dette er 41,1 kg raudt kjøt, 

ein nedgang på 0,8 kilo frå 2016. 

Ved utgangen av veke 43, viser tal frå 

Nortura Totalmarked at nedgangen held 

fram også i 2018. Det er ein nedgang for 

storfe med fire prosent, sju prosent for 

sau/lam og to prosent for gris. 

Kjelde: Animalia og Nortura Totalmarked 

Skjerpar kontrollen i danske grisehus 

Dyrevelferden i danske svinebesetningar 

er ikkje god nok. Miljø- og fødevareminister 

Jakob Ellemann-Jensen varslar 

fleire kontrollar i danske svinebesetningar 

neste år. 

– Eg ergar meg over at så mange svineprodusentar 

ikkje passar skikkeleg 

på dyra sine, seier Ellemann-Jensen til 

Danmarks Radio (DR). 

Resultatet frå gjennomførte kontrollar 

er nedslåande. I 2016 vart det avdekka 

at 33 prosent, ein tredjedel, av svinebøndene 

ikkje dreiv innafor reglane. Tilsvarande 

tal for 2017 auka til 42 prosent. I 

følgje rapporten «Dyrevelfærd i Danmark 

2018» vart 592 svinebesetningar kontrollerte 

i 2017. Tretten av kontrollane førte til 

politimelding. På 250 bruk fekk bonden 

beskjed om innskjerping, med andre ord 

ei presisering om å tilpasse drifta til reglane. 

Ei slik innskjerping blir følgt opp 

med ein gebyrbelagt kontroll. Dei fleste 

merknadane er knytte til at sjuke eller 

skadde dyr ikkje får naudsynt stell eller 

behandling. Mangel på rote- eller strømateriale 

er også ein gjengangar, saman 

med manglande rutinar for loggføring av 

medisinsk behandling. 

Kakao dyrket i over 5000 år 

Illustrasjonsfoto: Dreamstime 

Illustrasjonsfoto: Dreamstime 

Arkeologer har lenge ment at kakao 

først ble dyrket i Mellom-Amerika for om 

lag 4000 år siden. Men nå har forskere 

funnet nye spor av kakao på innsiden av 

keramikkskåler, flasker og potteskår fra 

Ecuador i Sør-Amerika, som er hele 5450 

år gamle! Studien med disse funnene er 

nettopp utgitt i tidsskriftet Nature Ecology 

and Evolution. Forskerne i studien er 

overbevist om at det nye funnet ikke bare 

er kakaobønner plukket fra ville planter. 

Det er nemlig både kjemiske og genetiske 

tegn på at planten er dyrket. Restene 

av den brente kakaoen har blitt datert til å 

være 5450-5300 år gamle ved hjelp av karbon 

14-metoden. Forskerne tror at mais, 

bønner og squash var de første plantene 

som ble dyrket i Mellom-Amerika, fordi de 

hadde størst nytte som matplanter. Kakao 

var lenge en luksusvare, forbeholdt de 

rike, og ble også brukt som valuta. 

Kilde: Forskning.no 



Frustrasjon i tomatmiljøet 

Auka import og «latterleg låge prisar» frustrerer tomatprodusentane. 

Bothild Å. Nordsletten 

Norske tomatprodusentar har eigentleg 

fleire grunnar til å glede seg. Forbruket 

av tomatar aukar, noteringsprisen er betra 

og i år har dei oppnådd målpris i åtte 

av 22 veker, mot berre to i fjor. Likevel var 

stemninga avmålt då Grøntprodusentenes 

Samarbeidsråd (GPS) samla produsentane 

til oppsummeringsmøte på Sola 

i tomatfylket Rogaland i førre veke. Grunnen? 

Stor og aukande import. I årets tollperiode 

(10.mai til 15.oktober), vart det 

importert 6177 tonn tomat, mot 5886 tonn 

i 2017. Bjarte Åsbø i GPS forklarar: 

– Me gjekk inn i året med høge forventingar 

sidan ein samla bransje i fjor, etter 

ønske frå omsettarane, hadde avklart 

kva sortar me skulle satsa på. Nedturen 

kom alt 11.juli, då me plutseleg hadde 100 

tonn norske tomatar på lager på pakkeriet 

på Rennesøy. 

Europeisk billegsal 

Lagersituasjonen oppstod som resultat 

av at importørar tok inn 1000 tonn 

utanlandske tomatar i perioden rett før 

tollperioden starta. Tomatprodusentane 

meiner importørane med denne praksisen 

svekker prisen på norsk vare. Så, 

grunna den eksepsjonelle varmen, fløymde 

den europeiske marknaden over av 

tomatar på billegsal. Norske importørar 

skal ha latt seg freista til å ta inn store 

parti som elles ville blitt destruert, til 

prisen av berre emballasjen - som dei 

delte med seljar. I somme tilfelle skal 

det ha dreidd seg om tomatsortar som 

næringa hadde blitt samde om ikkje å ta 

inn. Kvaliteten på importtomatane skal 

dels ha vore dårlegare enn kvaliteten på 

dei norske. 

Bjarte Åsbø 

Bondevennen har vore i kontakt med 

fleire produsentar som mislikar stoda. 

Ingen av dei ynskjer å stå fram i uro over 

forholdet til grossist. Deltakarane på 

oppsummeringsmøte var også varsame 

med å namngi importørane, men fleire 

omtalte sommarens prisar som «latterleg 

låge». Stoda utfordrar produsentane, 

all den tid løns- og energikostnadane 

veks. 

Slit med marknadstilgangen 

– Stemninga er prega av frustrasjon, 

stadfestar Åsbø. 

– Produsentane sit på eit skikkeleg 

godt produkt, som ikkje er verdt meir 

enn importpris. Dei slit med marknadstilgang. 

«Me jobbar kvar 

dag for å selja 

meir norsk, utan 

at eg kan lova 

noko.» 

ESPEN GULTVEDT, 

BAMA TRADING 

Åsbø skulle gjerne sett at norsk tomat 

konkurrerte på meir enn pris. 

– Kva med kvalitet, kortare transport, 

bærekraft, kvaliteten på vatnet vårt, arbeidsforholda 

i veksthusa? Her har norske 

tomatar eit kjempeføretrinn, seier 

han. 

Åsbø meiner det er stort potensial i 

veksthusnæringa, men at aukande import 

kan vera til hinder for vidare satsing. 

– Importen på 6177 tonn tomatar tilsvarar 

150 mål veksthus, illustrerar han. 

Espen Gultvedt 

Utfordrande sesong 

Espen Gultvedt er sjef for norske varer i 

BAMA Trading, eit av føretaka som i tillegg 

til å omsetja norske tomatar også 

importerer. 

– Eg forstår vanskane som produsentane 

har opplevd i sommar, med prisar 

under kostpris, seier Gultvedt. 

Han viser til ein svært krevjande sesong 

på grunn av det varme klimaet og 

mengdene med billege tomatar på kontinentet. 

– Me har aldri selt så mykje norsk eller 

tatt ut så mykje på pris, men det har 

vore veker der me har låge under kostpris, 

vedgår han. 

– Undergrev de ikkje norske produsentar 

ved å importera tomatar? 

– Nei, det vil eg iallfall ikkje seia, men 

det er klart det er utfordrande i periodar. 

Me jobbar kvar dag for å selja meir 

norsk, utan at eg kan lova noko. Dessutan 

er me ikkje den einaste importøren, 

og det finns jo dei som driv berre med 

import. 

Potensial for fleire sortar 

Gultvedt seier BAMA har eit svært godt 

samarbeid med Gartnerhallen og produsentane, 

men at dei ikkje kan styra 

kva daglegvarekjedane eller storkjøkena 

gjer. 

I likskap med Åsbø håpar Gultvedt at 

kjedar og storkjøken vil prioritera smak 

meir enn pris. 

– Me må velja kampane våre. Kanskje 

er ikkje pris det einaste me skal konkurrera 

på, men heller spesialsortar eller 

bærekraftsaspektet. Potensialet for å 

diversifisera på sortar er godt. 



Sekunda importvare: I fleire tilfelle skal kvaliteten på importerte tomatar i sommar ha vore synleg dårlegare enn kvaliteten på dei norske. 

Dette bilete frå ein norsk butikk, viser ein Merlice-tomat, ein sort som næringa var samd om å ikkje satsa på i år. Foto: GPS 

– Burde ikkje vera slik 

Generalsekretær i Norsk Gartnerforbund (NGF) Katrine 

Røed Meberg, meiner daglegvarekjedar og grossistar 

må satse meir på norske tomatar. 

Katrine Røed 

Meberg 

- Omsetningsledda bør sjølvsagt kjøpa 

norske tomatar når dei er å få kjøpt, og 

slik støtta dei norske produsentane, slik 

at desse kan vidareutvikle seg og sikra 

god kvalitet, seier Meberg. 

Ho fortel at NGF arbeidar for produsentane 

på mange frontar, for å sikre 

gode rammevilkår og for best mogleg 

marknadstilgang for norske varer. NGF 

påverkar grossistar og daglegvarekjedene 

når dei treff dei på ymse bransjetreff. 

- Me snakkar opp dei norske tomatane 

og viser verdien å ha norsk produksjon. 

Samstundes kan ikkje NGF gjera 

noko overfor kjedar og grossistar som 

importerer i norsk sesong, anna enn 

å oppmoda dei til å kjøpe av dei norske 

produsentane, seier Meberg. 

Ho meiner det er stort rom for auka 

norsk tomatproduksjon og gler seg over 

at stadig fleire forbrukarar føretrekk 

norsk vare. 

- Folk blir meir og meir kvalitetsmedvitne. 

Mediasaker der dårleg vasskvalitet 

og dårlege arbeidsforhold er avslørt 

i søreuropeiske gartneri, har kanskje 

gjort inntrykk. Det er mange fordelar 

med dei norske tomatane, slik som kvalitet, 

haldbarheit, bærekraft og smak. 

Kjedene burde vera stolte over å kunne 

tilby meir norske tomatar. 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Anders W. Aune og 

Synnøve Rivedal, 

NIBIO Avdeling 

fôr og husdyr 

«All matproduksjon medfører 

utslipp fra jord, 

men størrelsen kan variere» 

Fagsamling om drenering på Fræna 

Noen av landets beste fagfolk innen drenering var samlet da erfaringer fra forsøk 

med omgraving som dreneringsmåte på myrjord, ble presentert på Fræna. 

I anledning avslutning av prosjektet 

DRAINIMP, inviterte NIBIO og NLR til 

fagsamling om drenering i september 

på Fræna. Der var noen av landets beste 

fagfolk innen drenering samlet for 

å diskutere erfaringer og forsøk rundt 

omgraving som dreneringsmåte på myrjord. 

Ragnhild Borchsenius (NLR) og Samson 

Øpstad (NIBIO) ønsket bønder, forvaltingen, 

forskere og rådgivere fra NLR, 

velkommen til fagsamlingen på Fræna, 

der blant annet resultat fra forskningsprosjektet 

DRAINIMP ble presentert. I 

prosjektet er det etablert to dreneringsforsøk 

på to ulike lokaliteter. Det ene feltet 

ligger i Askvoll kommune og består 

av ledd med ulik grøfteavstand, der dominerende 

jordarter er sandig silt/siltig 

sand. Den andre lokaliteten er Fræna, 

der man sammenligner bruk av omgravingsprinsippet 

(se illustrasjon) med 

tradisjonelt grøftet myr. Med omgraving 

som hovedtema for samlingen var nettopp 

dette feltet årsaken til at vi samlet 

oss på Fræna. 

Drenering i et større perspektiv 

Programmet startet med et overordnet 

perspektiv av Arne Bardalen (NIBIO), 

med bakgrunn i NIBIO-rapporten «Klimarisiko 

og norsk matproduksjon». Behovet 

for styrket matvareberedskap og 

økt matproduksjon på eksisterende areal 

både globalt og i Norge, forklarer hvorfor 

dreneringstiltak er viktig, påpekte han. 

Samtidig kan vi med drenering redusere 

utslipp av drivhusgasser. 

Videre i programmet grov vi oss mer 

ned i egenskapene ved ulike jordarter og 

hvordan jorda fungerer til karbonfangst. 

Vi fikk også servert tips til planlegging av 

dreneringstiltak. Are Johansen, fra NLR 

Nord-Norge, presiserte viktigheten av å 

fange opp overflate- og sigevannet med 

avskjæringsgrøft og profil, og rett tiltak 

på rett sted, heller enn systematisk grøfting, 

for å holde nede kostnadene. Sverre 

Omgraving: Prinsippskisse av myr der mineraljord blir lagt på toppen av myra og i skråstilte lag mellom torva der vannet kan drenere. 

Profilering av arealet og kanaler rundt sørger for rask avrenning og transport av vannet bort fra arealet. 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Fininnstilt: 

Måling av drivhusgassutslipp 

på omgravd jord i Fræna. 

Foto: Synnøve Rivedal. 

Heggset, fra NLR Landbruk Nordvest, 

forklarte omgraving som dreneringsmetode 

og hvordan dette blir gjort på 

Fræna. Her har de etter hvert lang og 

god erfaring med omgraving som dreneringsmetode, 

mye takket være dyktige 

graveentreprenører. 

Forsøksfeltene i Askvoll og Fræna 

Vi fikk presentert resultater fra registrering 

av avling, jordfysiske forhold, klimagassutslipp 

og økonomi fra forsøksfeltene 

fra dem som var involvert i prosjektet. 

Forskerne understreket at mye gjenstår 

når det gjelder analyse av tallmaterialet 

og drøfting av resultatene. Det blir fortsatt 

utført en rekke målinger og registreringer 

på feltene. Man kunne blant annet 

vise til tydelig positivt utslag på dreneringsevne 

og bæreevne på det omgravde 

feltet på Fræna. Avlingsutslaget var stort 

i fuktige år etter omgraving, men i den 

tørre sommeren i 2018 var det ikke uventet 

motsatt i første slått. I middel for fire 

engår var det en avlingsøkning på 18 prosent 

ved omgraving, og investeringen var 

lønnsom. I Askvoll var avlingsutslaget 

etter grøfting mindre og det var vanskelig 

å finne lønnsomhet i tiltaket. 

Utslipp av drivhusgasser 

Presentasjon av de komplekse forholdene 

knyttet til utslipp av drivhusgasser 

fra jord ble gjort av forsker Sissel Hansen 

fra Norsøk, som sammen med Peter 

Dörsch (NMBU), har hatt ansvar for 

dette i prosjektet. Hun understreket at all 

matproduksjon medfører utslipp fra jord, 

men at størrelsen kan variere. Av drivhusgasser 

dreier det seg i hovedsak om 

lystgass, og karbondioksid fra omdanning 

i organisk jord, men disse forsøkene 

har vist at det også slippes ut noe metan 

under vannmettede forhold. 

På Fræna ble det i 2015 og 2016 målt 

betydelig mindre utslipp der myra var 

omgravd i forhold til på den «opprinnelige», 

grøftede myra. Dette kom av svært 

høye utslipp av metan fra grøfta myr 

begge år og høye utslipp av lystgass det 

ene året. I 2017, med vekstsesong med 

stor nedbørsmengde, har man fått høye 

utslipp av lystgass også fra omgravd myr. 

Lystgassutslippet fra både omgravd og 

grøftet areal stammer fra nitrogengjødsel 

og varierer med vær og hydrologiske 

forhold rundt gjødsling. 

Ved ulik grøfteintensitet på mineraljord 

i Askvoll er ikke resultatene like 

entydige. Samlet utslipp etter 2,5 år med 

målinger viste større lystgassutslipp fra 

seks meter grøfteavstand enn fra 12 meter 

per areal. Ved 12 meter grøfteavstand 

var jorda våtere og mer nitrogen kan ha 

gått tapt som N2. Ved 12 meter grøfteavstand 

fant man også utslipp av metan. 

Samlet utslipp av lystgass og metan, 

regnet per kg grastørrstoff, var større 

ved 12 meter enn ved seks meter grøfteavstand. 

Graveentreprenørens erfaringer 

Ekstra interessant ble det med graveentreprenøren 

Ole Eidssæter til stede. Mellom 

forskernes tall og resultater, kunne 

han spe på med verdifulle synspunkt etter 

mange års praktisk erfaring fra omgravingsarbeid 

i felt. Grundig planleggingsarbeid 

er nødvendig. Mye bør klaffe 

for at resultatet skal bli bra, og man får 

bare én sjanse. Blir jorda blandet feil i 

første omgang, er skaden uopprettelig. Å 

manøvrere gravemaskin på blaut myr er 

heller ikke for nybegynnere. Arbeidet må 

starte med kanalisering for å få ut vann 

fra myra, før selve omgravingsarbeidet 

kan ta til. 

Befaring i felt 

Forsamlingen trosset været og møttes 

ved forsøksfeltet der det er omgravd. I 

striregn og vind ble det orientert om feltet 

og arbeidet som har foregått der. På 

andre siden av en kanal lå søsterfeltet 

anlagt der myrjorda fortsatt ligger øverst 

med tradisjonelle rørgrøfter under. Deretter 

besøkte vi et omgravingsfelt som 

var nær ferdig. Jorda lå fortsatt åpen 

mens det pågikk profilering av overflaten. 

Den oppgravde mineraljorda gjorde 

feltet farbart til tross for store nedbørsmengder. 

Midt i feltet var det gravd ned 

en stor samlegrøft med flere kummer 

bortetter. I dette været var det tydelig at 

systemet svelget unna store mengder 

overflatevann, ledet dit av overflateprofil 

med helling mot midten og sidene. 

Rundt førti deltakere ble i løpet av 

samlingen forsynt med både ny og eldre 

viten innen drenering. 

- Et tema som ikke har blitt mindre 

aktuelt til tross for én tørr sommer. 



Verdas beste ystar: Jørn Hafslund utklassa konkurrentane med 71 poeng av 80 moglege og kunne heve beviset på at Fanaosten er best i 

verda. T.v. står britiske Jason Hinds som plukka Fanaosten til finalebordet, medan Cathy Strange (ytst til venstre) frå USA, sende brunosten 

til Barbro Stordalen til finalen. 

Fanaosten suveren i VM 

Jørn Hafslund veit at han lagar god ost. Men at Fanaosten 

skulle kårast til verdas beste, gjorde ystaren mållaus. 


– Nokon her i salen vil få livet endra i dag, 

sa Nigel Barden frå britiske BBC, som 

leia finale-showet. 

I salen sat bonde og ystar, Jørn Hafslund 

frå Ostegården på Krokeide i Fana. 

Han visste at hans Lagra Fanaost var ein 

av dei seksten finalistane. Men at det var 

han som skulle få snudd kvardagen opp 

ned frå denne fredags ettermiddagen, 

det var meir enn han turte å håpe på. 

– Då eg måtte fram på scena var eg 

heilt himmeldotten, som dei seier i Lyngdal, 

humrar verdas beste ystar, då Bondevennen 

ringer måndag morgon. 

Verdas beste råvarer 

Hafslund skryt over miljøet blant norske 

ystarar, og legg vekt på at eit godt nettverk 

er avgjerande for å lukkast. 

– Vi har eit ekstremt godt samarbeid. 

Vi deler kompetanse, men ikkje oppskrifter. 

Kvar ost skal vere unik. Vi lever av 

mangfald i produkta våre, seier Hafslund. 

Lagra Fanaost har vunne fleire gullmedaljar 

og vart kåra til årets beste meieriprodukt 

i NM i fjor. 

– Kvifor? 

– Reine smakar og god balanse mellom 

sødme og salt, og fin konsistens, 

seier Hafslund. 

– Men produktet vert ikkje betre enn 

råvarene. Det er suverent at vi har eit 

landbruk har til lands som produserer så 

gode råvarer at vi kan hevde oss i verdstoppen, 


Eit livsverk til neste generasjon 

I tillegg til mjølk frå eigne tolv mjølkekyr 

sper han på med mjølk frå Tine. Hafslund 

er stolt av å vere ein del av osteeventyret i 

Norge, som gir forbrukarane mange gode 

smaksopplevingar, men innrømmer at han 

Sjå, lukte og smake: Norske Siri Helen 

Hansen-Barry var finaledommar i lag med 

blant anna franske Roland Barthélemy (t.v.) 

og britiske Jason Hinds. 



Ny rekord: Heile 3472 ostar skulle bli til 76 Super Gold-ostar, før 16 finaledommarar 

plukka ut kvar sin favoritt til sjølve finalen. 

til tider var nær ved å gi opp. Alt dreidde seg 

om ost og utfordringane stod i kø. Men i dag 

er han stolt over det han har bygd opp på 

ein tradisjonell vestlandsgard, ikkje minst 

med tanke på neste generasjon. 

– Eg trur eg kan overlevere ei fin bedrift 

til neste generasjon, seier Hafslund. 

Eldstesonen er i fullt arbeid i produksjonen 

og fleire av barna står i kø for å 

vere ein del av dette. 

– Det er motivasjon i seg sjølv, seier 

Hafslund. 

Søker råd hjå erfarne 

Kor dette endar veit ingen, men Hafslund 

og familien vil no søke råd hjå dei som 

har vore gjennom dette før, frå folk som 

han stolar på, for å legge ein plan for vegen 

vidare. 

– Er du utseld for Fanaost? 

– Nei, eg har halde litt attende, men 

eg har bestillingar…., ja, det er heilt 

sjukt, seier Hafslund. 

Nettverk, nettverk, nettverk 

– Skal du starte eiga bedrift må du ha eit 

lite oppkomme av idear og sjå kva moglegheiter 

du har rundt deg. Du må ha 

evne til å knytte deg til eit godt nettverk. 

Det er avgjerande for å klare å stå i dette 

i motgang og i medgang. 

– Vi har eit spesielt godt utgangspunkt 

med fine råvarer. Har du overskot 

og guts, må du berre satse. Det er truleg 

det som må til i norsk landbruk, å vidareforedle 

varene våre sjølve. Og nettverket 

er der, du må finne det og bli ein del av 

det. Men du må ha ein plan. Det går fleire 

år før du kan rekne med å tene pengar, 


Verdas beste brunost: 

Barbro Stordalen (t.v.) 

frå Stordalen 

gardsbruk, i Tinn i 

Telemark, imponerte 

dommarane med sin 

Heilfeit Brun Geitost. 

Osten fekk ein delt 

andreplass og ystaren 

jubla i lag med Andrea 

frå Nederland, som er 

tilsett i drifta. 

Lidskapeleg frå dommarane 

om finaleostane 

Danske Claus Meyer (bilete over), kulinarisk 

entreprenør og grunneleggjar av 

restauranten Noma i København: – Den har 

ein spiss, men ikkje for mykje. Eg vil ikkje 

at ostane mine skal vere ei drama-Queen. 

Svenske Peter Martinsson: – Osten er 

audmjuk og skrik ikkje høglydt. Den har 

god balanse mellom søtt og salt – som 

livet sjølv. Osten gret når den vert kutta, 

men du forstår at det er av glede, ikkje 

av sorg. 

Carlos Vescas frå Mexico: – Ost var ein 

måte å livnære seg på gjennom vinteren. 

Denne osten fortel nettopp den historia. 

Kobus Mulder, ystar frå Sør-Afrika, 

sparte ikkje på superlativa: 

– Om eg ikkje tek feil, er det seks ostar 

av kumjølk, seks av geitemjølk, to frå 

sau, ein frå bøffelmjølk og ein miks i finalen. 

Geita utfordrar dyra med store jur og 

fire spenar. Denne osten viser kva som 

er mogleg å få til av geitmjølk. 

– Denne litle osten var heilt perfekt. 

Når eg fekk den i munnen, tenkte eg at 

ok, eg kan reise herifrå i kveld. 

– Eg har ikkje ord. No vil eg berre vere 

åleine ein augneblink for å nyte smaken. 

Denne osten kan begjærast med heile 

hjarta. Som ystar er eg svært sjalu overfor 

ystaren som laga eit produkt kan gi så mykje 

glede til ein enkel sjel som meg sjølv. 


Tips oss om nye 

bondevennar! 

Gi tre veker med Bondevennen gratis til nokon du syns 

burde ha bladet. 

Vi sender ut eit brev til mottakarane og fortel dei at det er du som gir bort 

Bondevennen, at det er helt uforpliktande, og at bladet stoppar etter tre veker. 

Gå inn på www.bondevennen.no/gibort 

Her kan du enkelt fylle ut kven som skal få tre gratis utgåver av Bondevennen og 

velje deg ein fin premie. Du kan og ringe oss på telefon 51 88 72 61 eller sende oss 

ein epost på post@bondevennen.no så sender vi deg eit verveskjema i posten. 

Gi tre 

veker med 

Bondevennen 

gratis

Gi til åtte 

Lynghonning frå Jæren Honning (1 kg) 

Mattermos frå Stanley 

Gi til seks 

Gi til seks 

Krus 

Blomsterlauk 

Gi til fire Gi til fire Gi til fire 

BONDEVENNEN Nr. 34 - 9. november 2018 21 

Bøff 

Handlenett 

Minnepinne

Jordnært: Sauene er tillitsfulle og klare til å bli sett inn i floren for vinteren. Kristin Lemme er odelsjente på Voss, og likar arbeidet med dyr. 

Vil gjera kvinner meir stolte av yrket sitt 

Klesmerket FLOR vil hylla arbeidskvinna, og gründer Kristin 

Lemme sitt mål er å få fleire kvinner inn i landbruket. 

Med fjøsjakke i fine fargar gjekk ho til topps i Nordea si gründerjakt. 

Anne Rivenes, frilansjournalist 

Ein sommardag for sju år sidan kom 

Kristin Lemme heim frå kontorjobben, 

og såg at gjerdet på garden måtte fiksast. 

Ho sette i gang, utan å skifta først. 

-Eg spurte meg sjølv, kvifor er me så 

tradisjonelle når det gjeld arbeidsklede? 

Det går jo fint å gjera gardsarbeid i kjole!, 

seier Lemme. 

Fin på jobben – også i kjeledress 

Dermed var idéen sådd. Kvifor ikkje laga 

fine og funksjonelle arbeidsklede for 

kvinner i landbruket? Hadde det ikkje då 

blitt trivelegare å jobba på garden? Jau, 

alle Kristin diskuterte idéen sin med, 

var fulle av entusiasme og støtte. Første 

samarbeidspartnar vart Torgunn Hegland. 

– Ho hadde starta opp klesmerke 

før, og såg raskt potensial for smarte 

arbeidsklede for kvinner. Men me var 

begge opptekne i anna arbeid, og idéen 

vart liggjande på vent, seier Lemme. 

Frå freestyle til fjøsdress 

Kristin Lemme er odelsjente til eit sauebruk 

på Voss, og har utdanning innan 

prosjektleiing. I mange år var jobbarenaen 

store idrettsarrangement, som 

freestyle-VM på Voss og ungdoms-OL på 

Lillehammer. 

Her var det ho møtte reklamemannen 

Johan Høstmælingen, som hadde 

vore engasjert av Bondelaget til å jobba 

med rekruttering av kvinner i landbruket. 

Han fall for Flor-idéen og kasta seg 

heilhjarta inn i arbeidet med utvikling og 

konkretisering. 

– Flor betyr fjøs på Voss og andre delar 

av Vestlandet, og namnet kan også 

spela på blome og blomstring, forklarar 

gründeren. 

Trygt med fleire på laget 

Også vossingen Patrik Søreide kom med 

på laget, og designar Ingrid Brandseth, 

med moteutdanning frå Milano, tok utfordringa 

med å setja Kristin Lemme 

sine idéar ned på teiknepapiret. 

Kva har vore avgjerande for å bringa 

Flor frå idé til ferdig produkt? 

– At eg har fått med meg flinke folk 

som har trudd på idéen. Når me er fleire 

i lag, er det heller ikkje så skummelt å 

satsa, seier Kristin Lemme og smiler 

breitt. 

Til topps i «Gründerjakten 2018» 

Det store vendepunktet og drøymestarten 

fekk Flor-gjengen i Nordea sin 

konkurranse «Gründerjakten 2018». 

Av 177 påmeldte vart Flor først ein av ti 

finalistar. Deretter, mykje takka vera 

Johan Høstmælingen sin suverene 

presentasjon, gjekk Flor heilt til topps og 

innkasserte den prestisjetunge sigeren. 

– Premien var heilt utruleg viktig. Ei 

heil årsløn betalt av Nordea, slik at eg 

kan jobba med Flor på fulltid. Dessutan 

får me god rådgjeving undervegs, seier 


«Få med deg folk som 

er flinkare enn deg» 

KRISTIN LEMME, NORDEA-GRÜNDER 2018 

Lemme, som har jobbtittel Nordeagründer 

fram til mars, i tillegg til å vera 

dagleg leiar i Flor. 

– Det kulaste med Flor er at dei set 

fokus på kvinner i mannsdominerte yrke. 

Det har eg tru på, for me treng fleire 

kvinner i mannsdominerte yrke. Sånn 

sett trur eg at produktet er skalerbart til 

andre bransjar enn primærnæringa, sa 

Brynjolv Anke, konserndirektør for bedriftsmarked 

i Nordea, då vinnaren vart 

utropt. 

Våronn-bukse i FK-butikken 

I haust kom dei første Flor-kleda i butikken. 

Både på eigen nettbutikk og i 16 av 

Felleskjøpet sine butikkar, frå Alta i nord 

til Fredrikstad i sør. I heimbygda Voss har 

Kristin Lemme opna utsalet LOKAL, der 

Flor-kleda vert presentert side om side 

med andre lokale særmerkte kvalitetsvarer. 

– Til no har me to bukser, ei jakke og t- 

skjorter. Men det kjem også ei fleecejakke 

no før jol, og me jobbar med ein kjeledress 

som kjem til våren. Me har også planar 

om fleire sommarprodukt, seier Kristin 

Lemme, som ikkje er framand for tanken 

om ein kvardagskjole til arbeidsbruk. 

Trass alt, det var kjole ho hadde på seg 

den dagen ho fiksa gjerdet i ein fei, dagen 

då idéen om Flor poppa opp. 

Menn som heiar på kvinner 

– Det viktigaste me ynskjer å oppnå er 

at fleire kvinner vil inn i landbruket. Eg 

skal bli bonde sjølv, og eg ynskjer ikkje 

at landbruket skal bli lagt ned. Det betyr 

mykje at me er fleire som ynskjer å halda 

gardane i drift og produsera norsk mat. 

Dessutan, også kvinner som arbeider 

som elektrikarar, maskinkøyrarar og 

røyrleggjarar ynskjer seg komfortable 

og fine arbeidsklede. Og me har planar 

om å utvida utvalet vårt, seier Kristin 

Lemme. 

Menn har lurt på om Flor ikkje har 

klede til dei også. Og jau, då har dei laga 

t-skjorte med teksten «Eg likar kvinner i 

Flor(en)». 

– Det er overraskande mange menn 

som engasjerer seg i prosjektet. Mange 

ektemenn, brør og fedrar har kjøpt plagg 

til «sine damer», for å visa at dei heiar 

på dei. Både menn og kvinner ser at det 

er bruk for eigne arbeidsklede for kvinner. 

Me ynskjer å laga plagg som er så 

kjekke å ha på seg at ein gler seg til å gå 

ut og jobba. 

Språk er identitet 

«Sjodna» (fjøsstell på vossamål) er namnet 

på arbeidsbukse og jakke. Buksa 

toler ein vassprut i fjøsen eller eit vått 

fange med gras, sidan den har vassavvisande 

stoff framme og har behageleg 

stretch på baksida. Lomma på sida har 

plass til litt verktøy, eller mjølkeflaske til 

kopplamma. 

«Våronn» er ei solid arbeidsbukse 

med lommer til kniv, mobil og spiker. 

Den har blitt testa både på traktorsetet 

og på sauesanking. T-skjortene har 

namn som «Strå» og «Slått». 

Kor viktig er namna og nynorsken? 

– Nynorsk er kjempeviktig for meg, sidan 

me spelar på Voss og det at me høyrer til 

her. Språk er viktig for identiteten, meiner 

Lemme. 

Aller helst skulle Flor vore produsert 

i Noreg, men det let seg vanskeleg 

gjera. Bedriftsetableraren er difor nøgd 

med at fabrikken i Kina er ein sertifisert 

produsent med krav knytt til bærekraft 

og arbeidsmiljø. At ho i det heile teke 

skal bidra til auka klesproduksjon, er 

ikkje noko ho tek lett på. 

Kristin sine tre råd til gründerar 

Gjennom dei mange åra som har gått frå 

idéen oppstod ved gjerdet på heimegarden, 

til arbeidskleda no er produserte og 

komne i bruk, har Kristin Lemme gjort 

seg mange erfaringar. Ikkje alt har gått 

etter planen. Ting har teke tid, og problem 

har oppstått undervegs. Og på heimesida 

florworks.no deler Kristin openhjartig 

sine små tabbar og utfordringar. 

Ho har lært både nytt og nyttig, og deler 

gjerne sine beste råd. 

– For det første, få med deg folk som 

er flinkare enn deg. Det er lurt å alliera 

seg med nokon som kan meir enn deg 

om ulike felt. For det andre, lag ein god 

forretningsplan, og tenk at den skal vera 

relevant for deg og ditt produkt. For det 

tredje, ver open og ærleg undervegs i 

prosessen. Då får du med deg kundane 

og publikum på reisa di, og fleire engasjerer 

seg. 

Designhjelp: Ingrid Brandseth (i front) i firmaet 150 Yards Ahead har utforma kleda etter 

Kristin Lemme sine forklaringar. 



Historisk stort lager 

Nortura har nærmare 11.000 tonn kjøt på reguleringslager, eit historisk 

høgt volum. Ifølge direktør for Nortura Totalmarked, er det lite rom 

for nyetableringar i alle husdyrproduksjonar. 


Direktøren for Totalmarked kjøtt og egg, 

Ole Nikolai Skulberg er på besøk i Sandeid 

for å møte Nortura-eigarane. Kantina 

hjå slakteriet er fullsett av engasjerte 

bønder. Kveldens tema er marknadsbalansering 

og moglegheiter i marknaden. 

– Vi er nå en gang der, folkens, at det 

er overproduksjon på stort sett alt. Landbrukspolitikken 

har i seinare år handla 

om å gi gass. Det bør vi ikkje halde fram 

med, skal vi klare å balansere marknaden 

og oppretthalde ein stabil pris til 

bonden. Etterspurnaden heng ikkje med 

produksjonen, seier Skulberg. 

Situasjonen for gris er svært krevjande. 

Lam vil truleg vere i balanse frå neste år, 

medan sauekjøt hopar seg opp på lager. 

Klekketala frå verpehøns er på veg opp 

som ein følgje av fleire nyetableringar. Vi 

er på veg mot ein potensiell stor overproduksjon 

på egg. Slik summerer direktøren 

marknadssituasjonen. Han minner om at 

Nortura har dobbel mottaksplikt på egg, 

både frå bønder og frå andre pakkeri. 

Nærmar seg balanse for storfekjøt: Auka produksjon og redusert etterspurnad etter storfekjøt 

i marknaden, sender signal om å bremse for nyetableringar også i denne produksjonen. 

Produksjonsregulering 

Tiltak som regulerer produksjon vert 

stadig viktigare og Skulberg skulle 

gjerne hatt ei lang liste over tiltak. Han 

understrekar at det aller viktigaste i periodar 

med overproduksjon, er unngå å 

produsere varen. 

– Ein reduksjon frå 25 til 22 prosent i 

rekruttering av søyer vil utgjere 600 tonn 

mindre sauekjøt på lager, seier Skulberg. 

For gris gir han eit røft anslag på 

3500-4000 purker for mykje, men viser 

samstundes til at seminbruken er 

redusert med ti prosent. Frå salen vert 

det peika på utfordringa ved at det vert 

utbetalt store bonusar i smågrisformidlinga 

parallelt med at det vert diskutert 

produksjonsdempande tiltak. 

– Alle tiltak som reduserer volumet 

inn til slakteriet, har lågare kostnad 

for næringa enn å få omsett overskot i 

marknaden. Når produksjonen går rett 

på lager for seinare å tas ut igjen for å 

omsettast i markanden, då begynner 

kostnadane å dra seg til, seier Skulberg. 

På forslag om skrelle vekk nedste tredjedel 

av produsentane, svarer Skulberg at 

det uavhengig av talet på produsentar, alltid 

vil det vere ein nedste tredjedel. 

– Spørsmålet er kor mange produsentar 

de vil vere på neste møte. 

«Vi må vinne 

forbrukaren og 

gjere ein innsats for 

å auke kunnskapen 

blant folk.» 

OLE NIKOLAI SKULBERG 

Innsatsen for å auke storfeproduksjonen 

har gitt resultat. For ikkje mange år 

sidan var det 15.000 tonn i underskot. No 

nærmar vi oss marknadsbalanse. Skulberg 

minner om at Innovasjon Norge har 

løyva søknadar tilsvarande 1400 båsplassar 

i inneverande år. I tillegg er det undersøkingar 

som tyder på at talet på mordyr 

vil auke med 20.000 fram mot 2025. 

– Rommet for nyetableringar svært 

trongt dersom næringa skal klare å oppretthalde 

prisnivået, med mindre forbruket 

av storfekjøt aukar kraftig. 

Må auke kunnskapen 

– Vi har eit stort potensial for marknadsføring, 

men ved overproduksjon er det 

alltid ei vurdering; kva for produksjon 

skal prioriterast i forhold til marknadsføring 

og kampanjar. Vi må vinne forbrukaren 

og gjere ein innsats for å auke 

kunnskapen blant folk, seier Skulberg. 

Han minner om at norske bønder produserer 

råvarer av kvalitet i verdsklasse. 

Vi har importvern og ein pris for råvarene 

som ligg to til tre gonger over prisen i nabolanda 

våre. 

– Skal vi oppretthalde posisjonen og 

tilliten må vi ta forbrukaren på alvor og 

akseptere at krava til norsk landbruk i 

somme tilfelle er høgare enn elles i Europa. 

Då har vi ikkje råd til å skli i spørsmål 

om dyrevelferd. 



Står sterkast i lag 

- Ein balansert marknad og stabil pris kan berre skje 

om bøndene står i lag, seier Ole Nikolai Skulberg. 


– Eg trur rett og slett at vi ikkje har det 

heilt klart føre oss kva marknadsordninga 

betyr og kor viktig den er for norsk 

landbruk. I alle fall kan det vere nyttig 

med ein repetisjon, seier initiativtakar til 

samlinga, Karluf Håkull, rådgivar i Nortura. 

Direktøren for Totalmarked kjøtt og 

egg, Ole Nikolai Skulberg, understrekar 

at føremålet med marknadsbalanseringa 

er å sikre avsetnad for bonden 

sine råvarer til ein stabil og høgast mogleg 

pris. Han minner om at samvirke og 

marknadsbalansering er ein føresetnad 

for å produsere mat ytst ved havet og inst 

i fjorden. 

Høg marknadsdel er viktig for pris 

Skulberg er tydeleg på at marknadsreguleringa, 

med mottaks- og forsyningsplikt, 

er heilt avgjerande for landbruk 

i heile landet. 

Han får spørsmål om kor låg marknadsdel 

Nortura kan tole og framleis 

sitte med marknadsregulering. Skulberg 

vil ikkje definere ei grense, men gjer det 

klart at eit sterkt Nortura er garantisten 

for ein høg, stabil pris - i begge endar av 

verdikjeda. Høg marknadsdel i primærleddet 

løfter prisen til produsent. Blir 

Nortura for små i sluttmarknaden har 

dei ikkje musklar nok til å oppretthalde 

eit stabilt og høgt prisnivå og sørge for at 

kostnadane blir ført vidare i verdikjeda. 

– Andre aktørar tilpassar seg den prisen 

Nortura klarer å oppnå, derfor er eit 

slagkraftig Nortura viktig for alle husdyrprodusentar, 

seier Skulberg. 

Pris som virkemiddel 

Pris er ifølgje Skulberg det viktigaste 

reguleringsvirkemidlet og vert aktivt 

nytta for å tilpasse produksjon over tid. 

Pris fungerer derimot dårleg som virkemiddel 

for å handtere raske endringar 

i marknaden, slik som under tørken i 

sommar. 

– Utan marknadsregulering og mål 

om stabil pris, ville betaling for storfeslakt 

smelt i bakken i sommar, for å redusere 

innmeldingar til slakt og forsøke 

raskt vidaresal til kjedene til ein låg pris, 


Gjennom landbruksforhandlingane er 

det fastsett tre system for prissetting av 

slakt: 

Målprismodellen gjeld for gris, mjølk, 

korn og oljefrø, potet og noko grønt og 

eple. Målprisen vert fastsett av faglaga 

og styresmaktene i jordbruksforhandlingane. 

Volummodellen gjeld for storfe, sau/lam 

og egg. Styret i Nortura set ein gjennomsnittleg 

engrospris. Det er ikkje lov 

for Nortura å ta ut høgare pris, då svarar 

landbruksdirektoratet med å sette tollen 

i null inntil Nortura har ordna opp i situasjonen. 

Referansepris gjeld for kylling. Prisdanning 

skjer etter avtale mellom kjedene 

og kvar av leverandørane. 

«... eit slagkraftig 

Nortura er viktig 

for alle husdyrprodusentar» 

OLE NIKOLAI SKULBERG 

Mottaks- og forsyningsplikt er limet 

Samvirkeorganisasjonane har mottaksplikt 

frå alle bønder, forsyningsplikt til 

heile norsk næringsmiddelindustri og 

informasjonsplikt til heile bransjen. 

Mottaksplikt betyr at Nortura har plikt 

til å ta imot slakt frå alle produsentar 

over heile landet, uavhengig av kor dei 

normalt leverer slakt. Nortura pliktar å 

betale gjeldande og lik pris til alle, uavhengig 

av medlemsskap. Prisen omfattar 

også etterbetaling. 

I praksis betyr det at Nortura handterer 

alt overskot av kjøt gjennom reguleringslager. 

Ved store overskot må 

Nortura vurdere ulike reguleringstiltak. 

Ole Nikolai 

Skulberg 

Eventuelle tiltak må godkjennast av omsetningsrådet 

og vert finansiert gjennom 

omsetningsmidlar. 

– All risiko og kostnad knytt til overproduksjon 

ligg hjå bonden gjennom 

omsetningsmidlane og høve til å kunne 

ta ut pris, seier Skulberg. 

Forsyningsplikt betyr at Nortura har 

plikt til å selje heile slakt til konkurrerande 

aktørar til same pris som til eigne 

slakteri, altså gjeldande engrospris. 

Er dekningsgraden under hundre, vert 

skrottane fortdelt mellom aktørane etter 

marknadsdel. I tillegg kan aktørane 

hente varer frå reguleringslager. Ved 

underdekning av slakt vert det opna for 

import til redusert tollsats. 

– Mottaksplikt og forsyningsplikt er 

sjølve limet i marknadsreguleringsordninga, 

og er avgjerande for ein stabil pris 

til bonden og for aktørane i marknaden. 

Samstundes er mottaksplikta eit sikringsnett 

for bønder som leverer heile 

sin produksjon til slakteri, men også for 

dei som vil starte med eigen foredling 

fordi samvirke pliktar å ta imot overskotet, 


Marknadsreguleringa bidreg ifølgje 

Skulberg, verken positivt eller negativt 

på botnlinja til Nortura. Verdiane i Nortura 

vert i hovudsak skapt av foredlingsindustrien 

og inntektene dei klarer å 

skape i sluttmarknaden på lik linje med 

dei andre aktørane i bransjen. 

Totalmarked kjøtt og egg 

Nortura har ansvar for marknadsregulering 

av kjøt og egg. Den operative drifta av 

marknadsordninga er skilt ut i Totalmarked 

kjøtt og egg. 


KRONIKK 

Svenn Arne Lie, 

statsviter og tidligere 

forsker ved NILF 

Klaus Mittenzwei, 

forsker ved NIBIO 

Handlingsrom for importvern 

I sine innspill til vårens jordbruksforhandlinger 

anbefalte TINE og Nortura at 

staten og jordbrukets faglag måtte være 

forsiktige med å øke målprisene for melk 

og kjøtt. Dette ble grunngitt blant annet 

med behovet for å styrke konkurransekraften 

for norske råvarer, og at import 

med full toll allerede i dag er konkurransedyktig 

med dagens norske priser. Forhandlingspartene, 

staten og faglagene, 

tok hensyn til samvirkene sine innspill. 

Rammen i årets jordbruksoppgjør ble i 

stor grad finansiert gjennom budsjettstøtte. 

Vi mener at den potensielle importbeskyttelsen 

er høyere enn det en 

samlet sektor synes å være enige om. 

Det er fortsatt mulig, teknisk sett, å øke 

prisene på norske råvarer innenfor dagens 

importvern. At næringen ønsker å 

holde prisene på nåværende nivå er legitimt 

og forståelig gitt dagens overproduksjon, 

men kan i mindre grad begrunnes 

med manglende tollbeskyttelse. 

Vare 

Norsk 

pris 

kr/kg 

Verdensmarkedspris 

kr/kg 

Norturas egen oversikt over importvernet 

illustrerer poenget. For indrefilet av 

storfe ligger importpris, inkludert toll, 

237 kr/kg over norsk pris, som er 302 kr/ 

kg. Den tilsvarende prisen for indrefilet 

«Det er fortsatt 

mulig, teknisk sett 

å øke prisene på 

norske råvarer 

innenfor dagens 

importvern.» 

av svin ligger imidlertid 20 kr/kg under 

norsk pris, som er 128 kr/kg. Her er 

norsk vare utsatt for reell importkonkurranse. 

Hvorfor er det forskjell mellom 

Toll (anvendt 

utheva) 

Mulig norsk pris 

med tollbeskyttelse 

(kr/kg) 

kr-toll % toll kr-toll % toll 

Matkveite 2,47 1,80 2,13 347 % 3,93 8,05 

Bygg 2,32 1,52 1,74 318 % 3,26 6,35 

Havre 2,06 1,55 1,52 233 % 3,07 5,16 

Heilmjølk industri 5,50 3,10 4,46 388 % 7,56 15,13 

Kvitost 55,00 26,56 27,15 277 % 53,71 100,13 

Storfe Heilt slakt 60,50 32,42 32,28 344% 64,70 143,94 

Storfe Kvart bakpart 68,60 36,00 66,40 344% 102,40 159,84 

Lam Heilt slakt 64,60 49,51 32,49 429% 82,00 261,91 

Svin Heilt slakt 32,43 17,88 24,64 363% 42,52 82,78 

Kylling Heilt slakt 26,81 20,56 48,40 425% 68,96 107,94 

Konsumegg 19,00 9,01 12,59 272% 21,60 33,52 

storfe og svin? Jo, Norge gikk over fra 

kronetoll til prosenttoll for storfe i 2013. 

Dette ga høyere beskyttelse og mulighet 

for norsk prisøkning. Importvernet for 

svin har lignende muligheter. En overgang 

fra kronetoll til prosenttoll ville 

ført til at importert vare lå 74 kr/kg over 

norsk pris. Dermed ville indrefilet av svin 

fått om lag samme beskyttelse som indrefilet 

av storfe har i dag. 

Eksemplet viser at selve importvernet 

gir handlingsrom for økte priser. Det er 

åpenbart mange krevende avveininger 

som oppstår ved å benytte seg av handlingsrommet 

til å styrke tollvernet. Forholdet 

mellom mengde og prisuttak er 

en slik avveining. Realiteten er at handlingsrommet 

i tollvernet i dag ikke utnyttes 

fullt ut for mange produkter. 

Vi skal ikke stikke under en stol at høyere 

norske priser vil kunne ha betydelige 

konsekvenser for norsk jordbruk, men 

også dagens prioritering av høyere volum 

framfor høyere produsentpriser har 

betydelige konsekvenser i så måte. En 

prioritering av høyere norske priser vil i 

første omgang kunne føre til at forbrukerne 

etterspør mindre kjøtt, både fordi 

prisoppgang fører til lavere konsum i 

seg selv, men også fordi konsumentene 

vil gå over til alternative produkter. Dernest 

kan prisøkninger uten samtidige 

kutt i tilskudd i første omgang føre til økt 

produksjon, økt overproduksjon. Senere 

produksjonskutt kan by på utfordringer 

med å opprettholde et aktivt landbruk 

Handlingsrom: Kolonnen til høyre viser 

hvilke priser norske bønder kunne hatt på 

sine råvarer hvis handlingsrommet i 

importvernet ble anvendt. Kilde: Landbruksog 

matdepartmentet og NIBIO 


KRONIKK 

Kunne koste mer: Handlingsrommet for norsk jordbrukspolitikk er større enn det enkelte i næringen vil ha oss til å tro, 

skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Bondevennen 

over hele landet. Økte forbrukerpriser 

er også forbundet med samfunnsøkonomisk 

velferdstap. Til sist kan det også 

bli utfordringer med grensen for intern 

støtte i WTO-avtalen. Et viktig spørsmål 

er også hvordan eventuelle prisøkninger 

lar seg gjennomføre i praksis. Alt annet 

likt vil høyere produsentpriser føre til 

økt produksjon. Prisøkninger må i så fall 

ledsages av reduksjoner i budsjettstøtte 

og andre tiltak for å unngå produksjonsinsentiver. 

Samtidig er det tydelige tegn på at stadig 

fokus på økt volum i norsk matproduksjon 

ikke nødvendigvis vil være en bærekraftig 

vei framover. Norsk jordbruk har 

en betydelig og skadelig overproduksjon 

på viktige jordbruksvarer. Markedsbalanse 

er både ønskelig og nødvendig for 

å kunne øke produsentpriser og bedre 

driftsøkonomien i sektoren. Det er ikke 

entydig hvordan en slik politikk slår ut 

på selvforsyning, arealbruk og fôrimport. 

Forholdet mellom fôrpris og produsentpris 

er i denne sammenhengen trolig 

en viktig faktor. Bygdeforsker Jostein 

Vik påpeker i Nationen 5.10. med rette 

at klima, helse og dyrevelferd er viktige 

drivkrefter som kan utfordre vektleggingen 

av volumproduksjon i norsk jordbruk 

på sikt. Nedgang i etterspørsel etter rødt 

kjøtt, som storfe og sau, kan få ringvirkninger 

langt utover kjøttproduksjonen. 

Fokus på høyere pris kan i en slik 

situasjon bidra til å stabilisere inntekter 

og gjøre jordbruket mindre avhengig av 

budsjettstøtte. 

Norsk jordbruk har mange muligheter. 

Ulike veivalg gir forskjellige løsninger. 

Ingen av løsningene nevnt over, kan 

fjerne problemet med målkonflikter og 

divergerende interesser. Handlingsrommet 

for norsk jordbrukspolitikk er likevel 

større enn det enkelte innad i næringen 

vil ha oss til å tro. Det er helt legitimt at 

næringen selv argumenterer for å holde 

prisene nede, men det er ikke greit å 

begrunne dette med manglende handlingsrom 

i importvernet. 


ATTLEGG 

Bli gravid igjen – få gratis jord 

Italia si høgrepopulistiske regjering vil freista å snu låge fødselstal 

ved å tilby gratis jordbruksjord til par som vel å få eit 

tredje barn. Italia har dei lågaste fødselstala i Europa, men kritiske 

røyster kallar framlegget «ny-middelaldersk» og hevdar 

det liknar på fascisten Benito Mussolini sine forsøk på å auka 

folkesetnaden i 1920- og 30-åra. Den såkalla «jord for barn»- 

planen vart klekt ut av det populistiske, høgreorienterte Legapartiet, 

som er del av Italia si koalisjonsregjering, og den er tatt 

inn i landets kontroversielle budsjett. Om planen blir implementert, 

vil foreldre som får eit tredje barn mellom 2019 og 2021 

bli gitt teigar av statseigd jord som dei kan disponera i 20 år. 

Kjelde: Independent 

Oste VM: Solid innsats av Bo Jensen 

Ystar Bo 

Jensen 

Foto: Privat 

Bo Jensen reiste frå Jæren til VM i Bergen 

med elleve ostar og kom heim att 

med sju medaljar. Osten Geitost med aske 

(t.h.) er ein av dei 76 Super Gold-ostane. 

Første år utan 

reklamasjon! 

2528 tonn runde tomatar har passert 

gjennom lokala til Ryfylke fellespakkeri 

i år og ikkje éin klage frå grossistane! 

– Veldig positivt, seier dagleg leiar 

Ingvild Høie. 

Ho meiner at tomatprodusentane 

på Rennesøy, Talje, Fogn, Idse og 

Finnøy gjorde noko lurt i fjor, då dei 

gjekk saman med resten av bransjen 

om å velja berre nokre få sortar runde 

tomatar. 

– Dei er betre på smak og kvalitet, 

seier Høie, som satsar på at neste år 

blir like klagefritt som denne sesongen. 

Sterk norsk innsats 

Dei norske ostane gjorde det svært 

godt i konkurranse med eit mangfald 

av ostar frå tradisjonelle ostenasjonar 

som Spania, Italia og England. Av 

dei 3472 VM-ostane frå 41 land, var det 

175 norske frå 58 ysteri. 241 dommarar 

frå 30 land kåra ein Super Gold-ost, på 

kvart bord. Av 76 Super Gold ostar var 

åtte norske. Totalt fekk 73 norske ostar 

medalje. 

Oste VM vart første gong arrangert i 

1988. Under Oste VM i London i fjor deltok 

sytten norske produsentar. I 2016 i 

Spania, var Norge representert med fem 

ostar. I finalen vart blåmuggosten Kraftkar 

frå Tingvollost på Nordmøre, kåra til 

verdas beste ost. 

Treff i hjarta 

Ein av finaledommarane var norske May- 

Liss Røsberg Heggland, produktutviklar i 

Tine. Ho legg vekt på god karakter, utsjånad 

og smak, men innrømmer at somme 

ostar kan treffe på eit heilt uforklarleg 

vis. 

– Det handlar om lidenskap i osten, 

seier Heggland. 

Ho ser det som ei enorm anerkjenning 

av norsk ystetradisjon, at Norge 

får arrangere Oste VM. På rekordtid har 

Norge blitt ein konkurrent å rekna med 

blant verdas beste ystarar. 

– Interessa for norsk ost har teke heilt 

av. Mange nye ysteri og stadig nye produsentar. 

Eg er stolt av å vere ein del av 

dette, seier Heggland. 

Dommar 

May-Liss 

Røsberg 

Heggland 


FAGLAG OG MØTE 

Rogaland 

NLR Rogaland 

inviterer medlemmer og generasjonsmedlemmer til fagleg og 

sosialt FØRJULSTREFF tysdag 27. nov. kl. 19.30 på Landbrukssenteret, 

Helleland. 

Sjå program i Fagnytt el. på heimesida vår. 

Påmelding innan fredag 16. nov. til tlf. 970 14 117 el. 

birgitt.harstad@nlr.no. 

Kurs i autorisasjon for kjøp og bruk av 

plantevernmiddel, Bryne og Strand 

Teori, både fornying og bevis for første gong. Velg ein av dagane: 

22/11 (Bryne), 28/11 (Bryne), 10/1 (Strand) eller 15/1 (Bryne). 

Praksisdag, berre bevis første gong. Velg ein av dagane: 6/12 

(Bryne), 6/2 (Bryne) eller 16/1 (Strand). 

Sjå rogaland.nlr.no for meir info og skjema for påmelding til 

Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, tlf. 51 78 91 80. 

Det blir kurs på Helleland, Ølen og Haugesund etter nyttår. 

Hå Gjeterhundnemnd 

arrangerer Nordisk Nursery (nordisk unghundmesterskap) 

lørdag 10. og søndag 11. nov., med start kl. 08.00 hos Tore Siqveland, 

Grønholsvegen 140, 4362 Vigrestad. 

Styret 

Varhaug 

Plastinnsamling på Felleskjøpet, laurdag 10. nov. kl. 10.00 – 

12.00. 

Svala 4H 

Søre Hå Bondelag 

Det vert bondekafé på Vigrestad Idrettsklubb tirsdag 13. nov. 

kl. 19.30. 

Peder Skåre, frå Landkreditt Bank, kjem på besøk. 

Servering av pizza. 

Styret 

Lund Bondelag 

skal ha plastinnsamling lørdag 24. nov. 12.00-14.00. 

Sted: Årdalen og Per Børge Ollestad. 

Plastinnsamling Nærbø 

Laurdag 17. nov. kl. 10.00 – 12.00, parkeringsplassen, 

Bjorhaug industriområde. 

Me tar nett kr 50,- pr. person. 

Time Svineavlslag 

inviterer medlemmene til julemøte på Høghuset, 

fredag 14. des. kl. 19.30. 

Representant frå Fiskå Mølle vert med. 

Hjertelig velkommen! 

Påmelding Sem, tlf. 454 46 994. 

Styret 

Vigre 4H 

Styret 

Hugs møtekalenderen på nettsida vår, 


Annonsar som har stått under Faglag og Møte i bladet blir 

lagt ut gratis på Bondevennens møtekalender på nett. 

Hald deg oppdatert på kva som skjer! 

LIVDYR 

Hereford stutkalver og 

kviger til salgs, født i år. 

Tlf. 984 90 235 

Holstein og Wagyu embryo 

til salgs. 

Kristian Skrettingland 

tlf. 915 85 571 

Gjesdal vêraring har kåra 

og gentesta vêrlam til salgs. 

Ring tlf. 958 40 550 

Rubrikkannonsar under 

«Frå bonde til bonde» 

blir lagt ut gratis på 

nettsida vår, 


For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 

Hytter, innredning og utstyr for fôring 

og stell av kalver. Tel. 908 26 618 

www.godkalven.no 

FRÅ BONDE TIL BONDE 

HØY/HALM/STRØ 

Norsk høy selges (H2) 

Tlf. 957 30 060 

Frøhøy, tørrhalm og 

høyensilasje selges 

Leveres med bil direkte på gården. 

Tlf. 970 90 902 

Frøhøy selges 

Tlf. 952 93 457 / 905 65 247 

Prima høy til salgs. 

Tlf. 48 47 80 52 

ARBEID UTFØRES 

Norsk saueklipper ledig 

Tlf. 974 24 654 

Saueklipping utføres 

Glenn Torland, tlf. 98 66 26 25 

Kjøle- og fryseanlegg/ 

varmepumper 

Sola Kjøleservice, 

tlf. 918 53 800 

Kombivogn 2 x 4m 

45.000,- + mva 

GJØDSELTRANSPORT 

• Gjødseltransport lastebil/semi 

• Transport av maskiner, utstyr og fôr 

• Graving og massetransport 

Kontakt: 

Andreas 934 09 411 / Jarle 907 96 144 

Neste Bonde vennen kjem 16. november 

Bv 35 16. november 



Bv 38 7. desember 

Bv 39 

Bv 40 

14. desember 

21. desember 

Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving. 


REPARASJON AV LANDBRUKSMASKINER 

4343 ORRE - TLF. 51 42 81 00 

MOB. 911 50 314 - 986 55 414 

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 

Solceller og batterier til landbruket 

Opp? 

TRELAST 

Behov for lift? 

Vi har utleie på Bryne, 

Vigrestad og Harestad 

i Randaberg. 

Ring oss på 970 85 666 

og nå nye høyder! 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03 

99 15 52 33 

Tlf: 905 56 907 / 405 50 644 www.kvernelandenergi.no 

www.ekstralift.no 

borge.meland@gmail.com 

Mob.: 911 74 250 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka – Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no 

Vi leier ut minigravere 

fra 1,7 til 2,6 tonn, med 

eller uten fører hytte. 

Meislehammer, steinklype, 

hyggelige priser. 

Ring 970 85 666! 

www.ekstragraver.no 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

Innovasjon Norge ønsker å møte både deg som planlegger 

å søke om landbruksmidler og bondens rådgivningspartnere. 

Vi legger derfor opp til flere møter rundt om i 

fylket. Målgruppen er først og fremst bønder som planlegger 

å sende inn en søknad i løpet av 2019, men også 

aktuelle rådgivere som lager planer for bonden. 

Agenda for møte: 

Informasjon fra Innovasjon Norge – hvordan vurderer vi 

søknadene og hva er viktig å få frem i søknaden. Søknadsprosessen 

sett fra en rådgiver. Hvordan utarbeides 

en driftsplan og hvilke forutsetninger skal legges inn. Erfaringer 

fra bonde som har gjennomført et prosjekt med 

støtte fra Innovasjon Norge. Korte møter med rådgivere 

fra Innovasjon Norge. 

Lokasjoner: 

Høiland Gard, Årdal – 13. nov kl. 19:00-22:00 

Landbrukssenteret, Helleland – 20. nov kl. 19:00-22:00 

Veksthusloftet Særheim, Klepp – 29. nov kl. 12:00-15:00 


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura, 

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00. 

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen 

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding 

på Min side er fristen onsdag 

morgen kl. 06:00. 

Prisnedtrapping og slaktestrategi for gris før jul 

Fra mandag 3. desember starter den planlagte 

prisnedtrappingen for slaktegris. Dette gjøres for 

å få mer ferskt svinekjøtt før jul. Vi håper dermed 

at markedet kan dekkes med fersk norsk ribbe, 

og vi slipper å åpne for import. 

For å maksimere inntekta di er det viktig at du som 

svineprodusent tilpasser slaktingen til prisløypa. Årets 

prisnedgang følger samme mønster som i fjor. Du 

som svineprodusent vil oppnå økonomisk gevinst ved 

å endre slaktestrategi i samsvar med prisjusteringen og 

markedets behov for ferskt svinekjøtt før jul. 

Plan for prisnedtrapping før jul 

• Uke 49, fra 3. desember settes prisen på gris fra 85 

til 90 kg ned med kr 0,30 per kg, gris fra 90 til 95 kg 

settes ned med 0,80 øre per kg og gris over 95 kg 

settes ned med 0,70 øre per kg. 

• Uke 50, fra 10. desember settes prisen på gris under 

81 kg ned med kr 0,40 per kg, gris fra 81 til 85 kg 

settes ned med kr 0,80 per kg, gris fra 85 til 90 kg 

settes ned med kr 0,90 per kg, gris fra 90 til 100 kg 

settes ned med kr 1,10 per kg og gris over 100 kg 

settes ned med kr 0,60 per kg. 

• Uke 51, fra 17. desember settes prisen på gris under 79 

kg ned med kr 0,40 per kg, gris fra 79 til 81 kg settes 

ned med kr 0,80 per kg, gris fra 81 til 85 settes ned 

med kr 0,90 per kg, gris fra 85 til 95 kg settes ned 

med kr 1,00 per kg, gris fra 95 til 100 kg settes ned 

med kr 0,70 per kg og gris over 100 kg settes ned 

med kr 0,50 per kg. 

Utslaktingsstrategi 

Følgende anbefalinger antyder maksimal slaktevekt for 

å unngå store trekk pr kg på slaktet. 

• Uke 48: Slakt all gris over 80 kg slaktevekt, tilsvarer 

ca. 118 kg levendevekt 





Forutsetninger for beregna slaktestrategi: 

• Slakteprosent på 68 % 

• Tilvekst i slaktevekt på 5 kg pr uke, som tilsvarer 1,1 kg 

levendevekt pr dag 

• 7 dager mellom hver levering 

Flere faktorer vil påvirke hvilken utslaktingsstrategi du 

bør velge i din besetning, blant annet puljetillegget. Ta 

kontakt med din Norturarådgiver dersom du har spørsmål 

om rett utslaktingsstrategi for din besetning. 

Fjøset og drifta i Nernes 

– hos Peder Nernæs 

Tysdag 20. november er det ope fjøs hos Peder 

Nernæs i Omastrand. Fjøset er eit tilbygg på 

eksisterande fjøs opprinnelig oppført i siste 

del av 1880-åra men som har vore oppgradert 

og om/påbygd i fleire omgongar, sist som båsfjøs 

for mjølkeproduksjon i 1980. 

Tilbygget er eit lausdriftsfjøs i heiltre med limtreåsar. 

Fjøset har 45 prefabrikerte liggebåsar lagt oppå betongspalt 

over flyterenner. 

Per no er det 31 liggeplassar til kyr og 17 til kviger/ 

gjeldkyr men dette kan enkelt tilpassast med flytting 

av portar og skiller. Fjøset er bygd med trerekkers 

system med forbrett langs eine sida. 

Mjølking skjer med ein GEA Mione mjølkerobot 

importert brukt frå Tyskland. 

Fôringsopplegget er heile rundballar trilla inn på 

fôrbrettet med ein elektrisk pallejekk. I gamledelen 

er fôrsentralen og tankrom i bruk som før etter litt 

ombygging. Det gamle dyrerommet er nytta til utskillings- 

og kalvings/sjukebingar og kalveavdeling. 

Spekalvar i hytter ute under overbygg/takutstikk 

langs eine sida. Med unntak av limtresøyler og sperr 

er all trelast i bygget skore på eiga sag. Det er nytta 

over 100 kubikkmeter trelast i bygget, 80 av desse 

kjem frå eiga sag. Totalkostnad inkludert eiga trelast 

og eigeninnsats er 5,2 mill.kr. 

Produksjonen ligg per no rett i overkant av 200 

tonn mjølk i året (219 tonn kvote i 2018). Overskot 

av kvigekalvar vert selde til livdyr og oksekalvar vert 

slakta som kvalitetskalv ved ca 270 kg levande vekt. 

I 2018 er det inngått nisjeavtale med Nortura og 

starta salg av kjøt frå eigne dyr. 

Det vert også ope fjøs hjå Tørvikbygd samdrift og 

Åse samdrift same dag. Nærare program i kalender 

på medlem.nortura.no og i neste nummer. 

Prøvetaking BRSV og BCoV 

Alle produsenter har nå mottatt utstyr for uttak av 

prøver for BRSV og BCoV. Nortura vil at alle skal ta 

ut prøve hvis det ikke er gjort siste året. 

Kjent status i alle besetninger vil hindre smittespredning 

i forbindelse med besøk, livdyrhandel og dyretransport. 

KADAVERHENTING 

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

Prisendringer 

Fra mandag 5. november økes avregningsprisen på 

storfe med kr 0,70 per kg grunnet økt engrospris. 

Prisløyper 1. halvår 2019 

Konsernstyret i Nortura vedtok nylig Planlagt 

gjennomsnittlig engrospris for storfe, lam og egg 

for 1. halvår 2019. Det er satt opp prisløyper for å 

ta ut de vedtatte prisene. Prisløypene finner du på 

medlem.nortura.no. 

MEDLEMSBUTIKKER 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 / 959 48 785 

Egersund 916 13 256 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Bergen (returslakt) 906 59 946 / 957 84 406 

Sogndal 468 84 540 

NØDSLAKT 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre 977 75 210 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Returadresse: 

Bondevennen 

PB 208, sentrum 

4001 Stavanger 

Gi kalven 

en god start 

Rett fôringsstrategi gir økt lønnsomhet 

Vårt sortiment til kalv er tilpasset de fleste fôringsstrategier. Utvalget inneholder både 

kraftfôrblandinger, melkeerstatninger og tilskuddsfôr som er spesielt tilpasset kalvens behov. 

Tilskuddsfôr og bruksområder: 

Pluss 

Kalvepasta 

Råmjølk 

Råmelksupplement 

Helmelksupplement 

Pluss 

Helmaks 

Figuren beskriver hvordan 

sortimentet er ment å 

brukes, slik at det blir lett 

å velge rett. 

Pluss 

Friskus 

Pluss Unikur 

Pluss Diakur 

Tarmflora 

(diaré) 

Væskebalanse 

(diaré) 

Pluss Saltbalanse 

storfe 

Grovfôr 

Har du spørsmål om 

kalvestell og fôring? 

Ta gjerne kontakt med en 

av våre konsulenter på storfe. 

Melkeerstatninger: 

Pluss Alma 

Pluss Rosa 

Pluss Stjerna 

Kraftfôr: 

FORMEL Mysli Start 

FORMEL Kalv 

FORMEL Kalv (100-300 kg) 

Natura Drøv Start 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Uker 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Bv3418

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?