07.11.2018 Views

Bv3418

  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Årgang 121 • Nr. 34 • 9. november 2018<br />

120 år<br />

2 018<br />

1898<br />

Kler opp<br />

gardskvinnene


Nesvik Landbruksbygg as<br />

Leverandør av komplette landbruksbygg<br />

• Betongarbeid<br />

• Påbygg<br />

• Nybygg<br />

• Betongelement<br />

• Rehab av fjøs<br />

• Betongsaging<br />

• Kjerneboring<br />

• Meisling<br />

• Stålsperr<br />

• PVC dører-vindu<br />

KOMPLETT LEVERANDØR<br />

TIL LANDBRUKET<br />

Landbruksbygg - Byggevarer - Bolig<br />

Ta kontakt for et godt tilbud!<br />

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no<br />

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com<br />

Vesthagen 2, 4344 Bryne Tlf.: 51 48 84 00<br />

post@js-service.no * www.js-service.no<br />

Landbruksforsikring<br />

+ Landkreditt = sant<br />

Vi er stolte av å kunne informere om at Landbruksforsikring<br />

har blitt en del av Landkredittkonsernet, og bytter navn til<br />

Landkreditt Forsikring. Dermed kan vi tilby gode bank-,<br />

fond- og forsikringstjenester på ett sted.<br />

Ønsker du å vite mer om vi kan tilby deg? Snakk med oss.<br />

Du finner oss på Rogaland Landbrukspark på Klepp.<br />

Ta kontakt med oss:<br />

BANK OG FOND<br />

Peder Skåre<br />

Tlf: 911 01 528<br />

FORSIKRING<br />

Aksel Fiskaa<br />

Tlf: 969 07 727<br />

Les mer på Landkreditt.no<br />

TINE Rådgivning i ser etter en<br />

Avlsrådgiver<br />

Hordaland/Rogaland/Sogn og Fjordane<br />

Søknadsfrist: 13.11.18<br />

tine.no/jobb<br />

Ønsker du å bli en del av Norges ledende kompetansemiljø innen landbruk? Liker du<br />

å dele din kunnskap og ekspertise?<br />

TINE Rådgivning har en ledig 100% stilling innen fagområdet avl. Det vil være et<br />

særlig fokus på din evne til å skape nytteverdi for kundene, samarbeide på tvers av<br />

fagområdene og ytelse av konsulenttimer. Er dette en stilling for deg, kan du lese<br />

mer på våres karrieresider på tine.no/jobb.


Augo opp for grøn profitt<br />

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

Debatten rundt kjøt kontra vegetarkost<br />

går høglytt i haust. Dei som lukker øyrene<br />

og vonar at grønt-trenden skal blåsa<br />

over, blir truleg skuffa: Det går ikkje over.<br />

Animalia-rapporten «Kjøttets tilstand<br />

2018» viser at kjøtforbruket vårt går ned,<br />

for første gong sidan 2010. Veganarar<br />

og kjøtfrie alternativ har kome for å bli.<br />

Butikkane satsar på det. Tida er inne for<br />

norske bønder og næringsmiddelindustrien<br />

til å sjå det grøne marknadspotensialet.<br />

Klimaforsking og auka forbrukarmedvit<br />

om helse og dyrevelferd, særleg blant dei<br />

unge, underbyggjer påstanden om grøntbølgja<br />

som ei vedvarande endring. Det tyder<br />

sjølvsagt ikkje at me skal slutta å eta<br />

kjøt og å drikka mjølk. Samstundes bør<br />

landbruket vera varsam med å framstilla<br />

norsk matproduksjon som einstydande<br />

med kjøtproduksjon. Tendensen er der,<br />

særleg i klima kontra ku-debatten.<br />

Jau, landet vårt er skapt for beitedyr<br />

som gir oss kjøt, mjølk, gjødsel, ull og<br />

ope landskap. Men med god agronomi,<br />

teknologi og avanserte veksthus, er potensialet<br />

for å auka produksjonen av tradisjonelle,<br />

så vel som nye matvekstar,<br />

også stort. At me i dag et under halvparten<br />

av den tilrådde mengda frukt og<br />

grønt, stadfestar handlingsrommet.<br />

Dette potensialet må produsentar, forskarar,<br />

politikarar og matindustrien erkjenne,<br />

utvikle, og profittera på. 43 prosent<br />

av grønsakene og potetene, og 96<br />

prosent av frukta og bæra me et, blir i<br />

dag importert. I tillegg kjem store mengder<br />

soya som blir både vegetarburgarar<br />

og kraftfôr. Det skulle vera mogleg å erstatta<br />

mykje av dette med eigne avlingar.<br />

Vonleg vil forsøk som dei NIBIO alt driv<br />

på søtpotet og proteinrike belgvekstar,<br />

bære frukter. Ein avgjerande føresetnad<br />

for at norske produsentar skal lukkast<br />

er sjølvsagt at forbrukarane er villege til<br />

å betala for varene deira.<br />

Dette handlar ikkje om å vera for eller<br />

mot kjøt. Det handlar om å tilpassa seg<br />

og førebu seg på ei større endring som<br />

alt er i gang, og som må koma, anten me<br />

vil eller ei. Framand som det enn kan<br />

høyrast ut: om ikkje lenge kan 3D-printarar<br />

som trykker ut biff av muskel- og<br />

feittcellene til levande dyr bli eit vanleg<br />

syn i norske kjøkken. Klimaendringane,<br />

marknaden og forbrukarane driv forandringa<br />

fram. Landbruket må førebu seg<br />

på omveltingane, levera – og tena på dei.<br />

BONDEVENNEN Nr. 34 - 9. november 2018 3


REDAKTØR<br />

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012<br />

REDAKSJONEN<br />

Sjur Håland (red. leiar)<br />

sjur@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381<br />

Liv Kristin Sola<br />

livkristin@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096<br />

Jane Brit Sande<br />

janebrit@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972<br />

GRAFISK<br />

Thea Hjertuslot<br />

thea@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 65<br />

ANNONSAR<br />

Grete Botnan<br />

grete@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 61<br />

ABONNEMENT<br />

Ann Solfrid Woldmo<br />

ann@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 61<br />

ABONNEMENTSPRIS 2018<br />

kr 1100,-<br />

Myrskattar<br />

Godt skjulte og syrlege er dei, myras raudnande små skattar.<br />

Med støvlar fulle av iskaldt myrvatn plukka redaksjonens sankeglade bladfyk desse<br />

tranebæra, også kalla myrbær, på Jæren 4. november. Bæra er fulle av vitaminar,<br />

frisk smak, og - farge som peiker fram mot jul.<br />

Ilan Sharoni: Teikningar<br />

Ålgård Offset AS: Trykk<br />

BLI FAST ABONNENT<br />

AV BONDEVENNEN!<br />

UTGJEVAR<br />

Bondevennen SA<br />

Sandvikveien 21, Hillevåg<br />

Postboks 208 sentrum,<br />

4001 Stavanger<br />

Telefon:<br />

51 88 70 00 (sentralbord)<br />

51 88 72 61 (9.00-15.30)<br />

E-post:<br />

post@bondevennen.no<br />

Internettadresse:<br />

www.bondevennen.no<br />

Bankgiro:<br />

3201.05.11916<br />

EIGARAR:<br />

Felleskjøpet Rogaland Agder<br />

Nortura SA<br />

Tine SA<br />

FRÅ ARKIVET<br />

For 50 år sidan<br />

Livdyrsenteret på Forus<br />

På bakgrunn av at kuauksjonane har<br />

vore emnet som utløyste dei lidenskapelege<br />

diskusjonar i dei seinare åra, kan<br />

vi godt tenkja oss at det også finst folk<br />

som ser med ein viss skepsis på at Rogaland<br />

Fellessalg nå har opna det mest<br />

moderne livdyrsenter i landet vårt. Er<br />

det nødvendig, vil ein kanskje spørja. Har<br />

ikkje den kunstige sædoverføringa gitt<br />

grunnlag for at alle kan skaffa seg førsteklasses<br />

livdyr? Spørsmålet kan nok<br />

vera rettkome i enkelte tilfelle, men ikkje<br />

i denne samanhengen.<br />

Frå BV 45 - 1968<br />

For 100 år sidan<br />

Fôringen i vinter<br />

Det kan ofte være en maalestok for en<br />

mands dygtighet, hvordan han forstaar at<br />

nyttiggjøre sig den øieblikkelige situation.<br />

Det kommer kanskje mest tilsyne i forretningslivet,<br />

men i vor tid er den bondes<br />

gjerning ogsaa temmelig avhængig av alle<br />

mulige slags forretninger. Jordbruket er i<br />

sig selv en forretning, hvor det omsættes<br />

store verdier. Der kjøpes og sælges. Der<br />

kjøpes raavarer som forædles og sælges<br />

igjen. Eller der dyrkes raavarer paa gaarden,<br />

og disse raavarer forædles og omsættes.<br />

En bondes økonomi vil paavirkes<br />

sterkt av hvordan en saadan omsætning<br />

foregaar, om den gjør raavarerne mere<br />

værdifulde og nyttige eller ikke.<br />

Frå BV 45 - 1918<br />

4 Nr. 34 - 9. november 2018 BONDEVENNEN


HØYR!<br />

Årgang 121 • Nr. 34 • 9. november 2018<br />

120 år<br />

2 018<br />

1898<br />

«Det er ikkje heilt<br />

tydeleg for bøndene<br />

kva økonomisk<br />

gevinst dei kan<br />

ha av presisjonslandbruk.»<br />

Teknojungelen utfordrar<br />

– Terskelen for å ta i bruk ny teknologi er såpass høg at<br />

mange treng støtte for å få utbytte av den, seier Jogeir<br />

Magnar Agjeld i NLR.<br />

Kler opp<br />

gardskvinnene<br />

Framside: Med eigen arbeidsklekolleksjon<br />

ynskjer Kristin Lemme å gjera<br />

kvinner på garden meir stolte av yrket<br />

sitt. Foto: Anne Rivenes<br />

DENNE VEKA I BONDEVENNEN<br />

Jane Brit Sande<br />

Teknologiutviklinga i landbruket går<br />

raskt. Døme på dette fekk me sjå under<br />

LandTek-konferansen førre veke. Denne<br />

helga står Agroteknikk 2018 for tur.<br />

– Eg har vanskeleg for å peike ut ny<br />

teknologi som ikkje er knytt til presisjonslandbruk<br />

på eit eller anna plan. Vêr<br />

og klima vil tvinga fram at ny teknologi<br />

vil bli tatt i bruk, seier Jogeir Magnar<br />

Agjeld.<br />

Han er rådgivar på maskinteknikk<br />

i NLR, og dommar i nyheitsjuryen på<br />

Agroteknikk 2018.<br />

– Dronar, robotar og «big data». Er bonden<br />

klar for denne teknologien?<br />

– Både ja og nei. Teknologien er klar<br />

for norsk landbruk, men eg har inntrykk<br />

av at mange bønder ikkje er klar for teknologien.<br />

Dei som er mest interessert i<br />

teknologi er langt framme, men for resten<br />

er det ein høg terskel for å tre inn i<br />

teknologijungelen, seier Agjeld.<br />

– Eg trur det handlar om modningstid.<br />

Det er ikkje heilt tydeleg for bøndene kva<br />

økonomisk gevinst dei kan ha av presisjonslandbruk.<br />

Teknologien i dag er veldig<br />

kompleks. Det er mange forskjellige<br />

system, og for mange bønder er det vanskeleg<br />

å orientere seg, seier Agjeld.<br />

Også rådgivarar har brukt tid på å<br />

orientera seg i alt det nye som kjem av<br />

teknologi.<br />

– Me har ikkje vore klar til å peike ut<br />

for bønder kva som vil fungera best av<br />

alternativ A eller B. Me har nok ikkje tatt<br />

tak i det tidleg nok, innrømmer Agjeld.<br />

– Me har jobba for å auke og å spisse<br />

kunnskapen vår, og det vil me halde fram<br />

med. Bønder skal få hjelp til å velje det<br />

som passar best på deira gard, lovar han.<br />

Agjeld er overtydd om at det i løpet<br />

av kort tid vil skje store endringar, og at<br />

landbruket vil halde fram med å ta i bruk<br />

teknologiane som blir tilgjengelege.<br />

– Det er heilt riktig at det skjer, og det<br />

vil gi ein gevinst. Men fortsatt er det ikkje<br />

tydeleg kva som er den økonomiske<br />

gevinsten, seier han.<br />

Agjeld trur at det er grovfôrprodusentane<br />

som har mest å hente på ny teknologi.<br />

– Desse bøndene bør følgje med på<br />

utstyr som har tilstrekkeleg kapasitet,<br />

samstundes som det reduserer jordpakking.<br />

Her er det mykje å vinne. Det er eit<br />

paradoks at dei aller største maskinane<br />

som me etter kvart ser i marknaden, er<br />

så tunge at dei ikkje er lovlege på vegane,<br />

seier han.<br />

Teknologi aleine er ikkje nok.<br />

– Det er mykje bra utstyr for presisjonslandbruk<br />

på veg ut i marknaden, og<br />

moglegheitene er formidable. Men til sjuande<br />

og sist handlar presisjonslandbruk<br />

om å drive betre agronomi. Teknologien<br />

er berre eit hjelpemiddel, slår Agjeld fast.<br />

REPORTASJAR<br />

Med heiabeite rett utføre fjøsdøra..........................10<br />

Vil gjera kvinner meir stolte<br />

av yrket sitt..................................................................................................22<br />

AKTUELT<br />

Meir gras neste år........................................................................... 6<br />

Politikarane må ta tilbake makta............................. 8<br />

Frustrasjon i tomatmiljøet..................................................14<br />

Fanaosten suveren i VM..........................................................18<br />

Historisk stort lager.....................................................................24<br />

FAGLEG<br />

Fagsamling om drenering på Fræna..................16<br />

DESSUTAN<br />

Handlingsrom for importvern........................................26<br />

Faglag og møte.....................................................................................29<br />

VEKAS SITAT<br />

«...me har alt å<br />

vinna på å visa at<br />

me produserer<br />

kjøt basert på<br />

gras.»<br />

RAGNVALD GRAMSTAD<br />

SIDE 6<br />

BONDEVENNEN Nr. 34 - 9. november 2018 5


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Meir gras neste år<br />

Dei siste rundballane på Jæren var så vidt pressa,<br />

før bøndene byrja å planlegga neste sesong. Meir gras<br />

og høgare kvalitet, er målet også for neste år.<br />

Sjur Håland<br />

– Botnlinja på garden er fundamentert på<br />

grovfôr av god kvalitet. At gras gir mjølk,<br />

er velkjent. Det er svært mykje å henta<br />

med høg fôrkvalitet også i storfekjøtproduksjonen.<br />

Oksar responderer enormt<br />

på godt grovfôr, me har alt å vinna på<br />

å visa at me produserer kjøt basert på<br />

gras, understrekar Ragnvald Gramstad.<br />

Ikkje gullår<br />

Medan bøndene finreknar<br />

på fôrlageret<br />

for å få siloen til å rekkja<br />

fram mot førsteslåtten<br />

2019, fekk NLR-<br />

Rogaland sin nestor,<br />

Ragnvald Gramstad,<br />

prioritert tid til å snakka<br />

om gras på det etter<br />

kvart tradisjonelle<br />

Holmavatn-møtet i Hå<br />

førre veke.<br />

Sommaren som var,<br />

bidreg ikkje til å gi bøndene eit gullår. På<br />

Jæren gav førsteslåtten 85 prosent av<br />

normal avling.<br />

– Medan andre slåtten i beste fall kan<br />

samanliknast med ein moderat tredjeslått<br />

i avlingsmengd, sette me vår lit til<br />

tredjeslåtten, då regnet endeleg kom.<br />

Men det vart i overkant med 600 millimeter<br />

nedbør i løpet av august, september<br />

og oktober, summerer Gramstad.<br />

Tørken gav struktur<br />

Om grovfôrdyrkarane har fått røynt seg,<br />

har jorda hatt godt av den tørre sommaren,<br />

meiner seniorrådgjevaren. Han<br />

held fram at opptørkinga har ført til betre<br />

struktur i jorda, samstundes med at<br />

«...me har alt å<br />

vinna på å visa at<br />

me produserer<br />

kjøt basert<br />

på gras»<br />

RAGNVALD GRAMSTAD<br />

Ragnvald<br />

Gramstad<br />

planterøtene har strekt seg nedover i<br />

jorda for å finna fuktigheit.<br />

– Det tydar godt for neste sesong,<br />

seier han.<br />

Bøndene har, trass klimatiske utfordringar,<br />

blitt flinkare til å dyrka næringsrikt<br />

fôr som erstattar stadig meir<br />

kraftfôr. Fôrkvaliteten, dei fleste resultata<br />

er frå dei to første<br />

slåttane, synar høg<br />

fordøyelegheit, høg<br />

tørrstoffprosent og<br />

god gjæringskvalitet i<br />

siloen. Men fôret har<br />

jamt over lite struktur,<br />

det gjeld særleg andreslåtten.<br />

– Rogalandsbøndene<br />

er flinke til å laga<br />

smakleg fôr som dyra<br />

et mykje av. I tillegg<br />

tar stadig fleire fôrprøvar.<br />

Det betyr at dei<br />

skaffar seg oversikt over fôrbehaldninga,<br />

og får ei svært nyttig tilbakemelding på<br />

fordelinga av næringsstoff. Dette er rett<br />

og slett ein viktig indikator på kva bøndene<br />

held på med på jordene sine, seier<br />

han.<br />

Gjer det enkelt<br />

Gramstad er oppteken av å formidla at<br />

det går an å vera ein god fôrdyrkar også<br />

utan å inneha detaljkunnskap om biologi<br />

og kjemi.<br />

– Gjer det gjerne enkelt, seier han.<br />

– Om du har ei totalavling på fem rundballar<br />

per dekar, har du kring 1000 kilo<br />

FEm, det er eit ikkje så verst utgangspunkt.<br />

Rådgjevaren har traska rundt på tallause<br />

åkrar sidan 1970-talet. Sjølv om nye,<br />

tidlege sortar fôrmais, som gir 14-1600<br />

kilo tørrstoff kan vera aktuelt sør i Hå og i<br />

Randaberg-området, er det framleis graset<br />

som er grunnlaget for husdyrproduksjonen<br />

på Sørvestlandet. Ei avling på 1200<br />

kilo tørrstoff, er det fullt mogleg å løfta til<br />

14-1500 kilo tørrstoff. Store grasavlingar<br />

høyrer saman med kvekekamp og jamleg<br />

fornying av enga. Gramstad held fram at<br />

eitt- og toårig raigras framleis er gunstig<br />

for alt anna enn kveka.<br />

Raigras mot kveke<br />

– Vårsådd blanding med eitt kilo eittårig<br />

og tre kilo toårig raigras, kvitterer med<br />

kring 900-1000 fôreiningar per dekar. Du<br />

får eit energirikt fôr som ryddar kveka av<br />

vegen.<br />

Fleirårig raigras tar ikkje kveka slik<br />

som eitt- og toårig raigras gjer. Gramstad<br />

held fram at alternativet til eitt- og<br />

toårig raigras er glyfosat.<br />

– I tillegg til ugraskampen, er det viktig<br />

at jorda er godt drenert og at du ut frå<br />

jordprøveresultata vurderer kalking og<br />

eventuelt tilsetjing av kopar. Etter jord-<br />

6 Nr. 34 - 9. november 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

arbeidinga tilrår eg å tromla både før og<br />

etter såing. Då sikrar du at frøet kjem i<br />

rett djupn, får god kontakt med jorda og<br />

spirar raskt.<br />

Fornying om våren<br />

Å fornya enga blir oftast gjort om våren.<br />

NLR-rådgjevaren kimsar ikkje av dei<br />

som tenkjer alternativt.<br />

– Attlegg etter førsteslåtten kan vera<br />

eit bra alternativ med omsyn til vêret og<br />

arbeidspresset på garden. Etter slåtten<br />

er det aktuelt å tilføra husdyrgjødsel før<br />

eventuell brakking og pløying i månadsskiftet<br />

juni, juli. Førsteslåtten på attlegget<br />

kan dermed høva saman med tredjeslåtten<br />

på det øvrige arealet.<br />

Grasattlegg om hausten, etter andreslåtten,<br />

er også eit alternativ.<br />

– Du mister ein slått, men det får du<br />

gjerne att med ein god førsteslått året<br />

etter, påpeikar Gramstad.<br />

Vedlikehaldssåing<br />

Han tilrår at jobben blir gjort før 5. september,<br />

og at ein vel det flataste arealet<br />

for å unngå jorderosjon utover hausten<br />

og vinteren. Særs mykje eng i Rogaland<br />

får redusert avling og levetid grunna<br />

ujamn spreiing av husdyrgjødsel, køyreskadar<br />

og låg stubb. Gramstad var også<br />

innom oppgradering av enga med vedlikehaldssåing<br />

som alternativ til attlegg.<br />

God spiring av frøa krev opne felt i enga<br />

Kvalitetsgras: Mykje og gras av god<br />

kvalitet sparar kraftfôr og utgjer botn -<br />

linja i mjølk- og storfekjøtproduksjonen,<br />

meiner Ragnvald Gramstad.<br />

og at frøet får nok fuktigheit og kontakt<br />

med jorda. NLR driv forsøk med beitande<br />

lam på vedlikehaldssådd eng, mykje tydar<br />

på at dei nye spirene får stå i fred for<br />

beitedyra. Gramstad åtvarar mot å stola<br />

for mykje på effekten av vedlikehaldssåing.<br />

– Vær kritisk. Det kan vera aktuelt å<br />

heller snu torva, påpeikar han.<br />

BONDEVENNEN Nr. 34 - 9. november 2018 7


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Politikarane må ta tilbake makta<br />

Klar beskjed frå bøndene på Jæren til opposisjonen på Stortinget:<br />

– Hald pressgruppene på avstand og baser landbrukspolitikken på faglege grunnlag.<br />

Sjur Håland<br />

– Det ligg ein ideologi bak vedtaket om<br />

å legga ned ei pelsdyrnæring som er<br />

friskmeldt av fagmiljøa. Pels blir forbode<br />

i Norge, medan me kan importera<br />

kinesisk pels produsert med ein dyrevelferd<br />

som er på eit heilt anna nivå enn<br />

det norske. Kor er logikken? Me treng<br />

politikarar som vågar å stå opp og ta<br />

kampen basert på kva fagmiljøa seier,<br />

meinte pelsdyrbonde Jan Ove Horpestad.<br />

Han sette dermed standarden for debatten<br />

då Ap-stortingspolitikaren Nils<br />

Kristen Sandtrøen møtte rogalandsbøndene<br />

på Klepp i førre veke.<br />

Tone<br />

Steinsland<br />

Skummel retning<br />

Tone Steinsland er leiar i Rogaland Fjørfelag<br />

og nestleiar i Norsk Fjørfelag. Ho<br />

definerer seg sjølv som grasrotrøysta til<br />

alle som driv med egg- og kyllingproduksjon.<br />

Steinsland gjekk rett på sak i<br />

høve til kva ho ventar av landets største<br />

parti. Forbruket av verdas beste kylling<br />

og egg har, i følgje Steinsland, auka jamt<br />

og trutt gjennom åra. Produksjonen har<br />

eit lågt klimaavtrykk, 70 prosent av fôret<br />

kjem frå norske kornprodusentar, som<br />

på si side er avhengig av fjørfekundane.<br />

– Trass i dette opplever me stort press<br />

frå ulike grupperingar i samfunnet. Det<br />

gjeld dyrevelferd, og spørsmål om eigentleg<br />

kylling og egg høyrer til i norsk<br />

landbruk sidan dei et kraftfôr og ikkje<br />

gras. Eg er stolt av den gode dyrevelferden<br />

me har hatt i egg- og kyllingproduksjonen<br />

gjennom fleire tiår. Trenden me<br />

Beredskap: Beitebruk er ein del av den norske matberedskapen, meiner Nils Kristen Sandtrøen. Her eit beite i Hjelmeland.<br />

8 Nr. 34 - 9. november 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

«Me har ekstreme pressgrupper<br />

som ikkje er faktabaserte.»<br />

SIGMUND RANGEN<br />

ser nå, der aktivistar og matvarekjedane<br />

vil styra retninga, er skummel. Me treng<br />

at politikarane legg lista for dyrevelferd.<br />

Steinsland påpeikte også viktigheita<br />

av god økonomi og ei fungerande marknadsordning<br />

framover.<br />

– Det er heilt nødvendig skal me greia å<br />

rekruttera unge produsentar og halda fram<br />

med å produsera denne viktige maten.<br />

Trugar landbruksmodellen<br />

Bonde Sigmund Rangen frå Varhaug<br />

understreka alvoret kring matmakt, og<br />

bad Sandtrøen syta for at lova om god<br />

handelsskikk, som Stortinget har bestilt,<br />

snarast blir utforma.<br />

– Me har ekstreme pressgrupper<br />

som ikkje er faktabaserte. Politikarar og<br />

faginstansar må stå opp og hjelpa landbruksnæringa.<br />

Definisjonane må vera<br />

faktabaserte. Dessutan ser me at matkjedane<br />

heile tida presser prisane nedover.<br />

Me kjem til å nå eit punkt der det<br />

ikkje går lenger. Det betyr at prispresset<br />

kan truga heile den norske landbruksmodellen<br />

ved at produksjonen blir sentralisert<br />

i større einingar.<br />

Sandtrøen følgde opp:<br />

Det er paradoksalt at ei lita gruppe skal<br />

setja standarden for kva norske forbrukarar<br />

skal kunna velja av matvarer i<br />

Nils Kristen<br />

Sandtrøen<br />

butikkhyllene. Me skal pressa på regjeringa<br />

for å få lova om god handelsskikk,<br />

som stortinget har bestilt, lova han.<br />

Unormalt blir normalt<br />

Å sikra befolkninga mat framover treng<br />

ikkje bli enkelt, meiner Nils Kristen<br />

Sandtrøen, landbrukspolitisk talsperson<br />

i Arbeiderpartiet. Han held fram at<br />

matproduksjon høyrer saman med beredskapen<br />

og sikkerheita her i landet.<br />

Signala frå dei to siste vekstsesongane<br />

er eintydige, i følgje politikaren.<br />

– Det unormale er i ferd med å bli det<br />

normale, meiner han.<br />

Global uro<br />

I tillegg til klimautfordringane peika<br />

Sandtrøen på aukande global uro. Han<br />

synte til den arabiske våren der trygg tilgang<br />

til det daglege brødet var ein del av<br />

biletet. Vidare synte han til konsekvensane<br />

av eksportrestriksjonane som vart<br />

innført i samband med uroa i Ukraina i<br />

2010. Det at velstandsveksten i Kina fører<br />

til eit kosthald og eit matforbruk som blir<br />

meir likt den vestlege verda, skapar også<br />

store utfordringar kring den globale<br />

matvaresituasjonen, i følgje Sandtrøen.<br />

Det kan få konsekvensar også for Norge.<br />

– Mat kan bli ei strategisk handelsvare.<br />

Det er ikkje sikkert at me kan kjøpa<br />

det me vil av mat og fôr i framtida, sa<br />

han.<br />

Sandtrøen gler seg over at norske<br />

media i aukande grad rettar merksemda<br />

mot å sikra ein næringspolitikk som<br />

handlar om å utnytta dei norske matressursane.<br />

– Det er bra. Då kan me også få moglegheit<br />

til å visa samanhengen mellom<br />

auka matproduksjon og drift av skogen,<br />

altså god agronomi, med auka CO2- binding<br />

i jorda.<br />

Sandtrøen lovar å arbeida for auka<br />

merksemd frå storsamfunnet, stortinget<br />

og regjeringa mot oppgåvene som ligg<br />

føre når det gjeld å sikra norsk matproduksjon.<br />

Midlar til flaumsikring og drenering<br />

er til dømes ikkje gode nok i dag,<br />

meiner han. Han tek til orde for investeringsstøtte<br />

til felles vatningsanlegg og<br />

beredskapslagring av såkorn og såfrø.<br />

Kornprodusentane treng gode vilkår for<br />

å unngå sentralisering av husdyrproduksjonen,<br />

meiner han. Bodskapen til Appolitikaren<br />

frå Nord-Østerdalen gjekk<br />

heim på Jæren.<br />

– Å utnytta gras- og beiteressursane i<br />

heile landet er ein eldgammal biologisk<br />

sirkulær prosess i Norge. Byggjer me<br />

ned denne kulturen, er me på feil veg.<br />

BONDEVENNEN Nr. 34 - 9. november 2018 9


Førde<br />

Sogndal<br />

GARDSREPORTASJE<br />

Bergen<br />

Tor Sigve Hovland (57) driv gard med sau<br />

inst i Ørsdalen i Bjerkreim kommune, i<br />

Rogaland.<br />

Han har snautt 400 vinterfôra sauer, både<br />

norsk kvit sau og spælsau. I vår kom 700<br />

lam til verda på garden. I snitt hadde han<br />

1,9 lam per sau.<br />

Til garden høyrer eit stort areal heiabeite<br />

på til saman 40 000 mål. I tillegg har han<br />

200 mål beite heime på garden, og 89 mål<br />

dyrka.<br />

Stavanger<br />

Bjerkreim<br />

Valle<br />

Tønsberg<br />

Skien<br />

Arendal<br />

Kristiansand<br />

Likar heia: Heiabeita er tilgjengelege frå garden, og Tor Sigve veit å nytta ressursen. Sjølv likar han godt å gå i fjellet og sjå etter dyra.<br />

Med heiabeite rett utføre fjøsdøra<br />

40 000 mål med utmarksbeite er grunnlaget for produksjonen<br />

til Tor Sigve Hovland. Kvart år sender han kring 900 sauer og lam til fjells,<br />

og dei takkar han med gode slakteresultat.<br />

Jane Brit Sande<br />

Tor Sigve Hovland driv gard i Bjordal,<br />

inst i Ørsdalen, der vegen stoppar. Her<br />

har han snautt 400 vinterfôra sauer, hovudsakleg<br />

norsk kvit sau, men også ein<br />

del spælsau. Sauer og lam får boltra seg<br />

heia i Bjordal, på fire digre heiabeite, alle<br />

tilgjengelege frå garden, i mellom fire og<br />

seks månader.<br />

– Totalt har eg kring 900 dyr på heiabeite.<br />

Heia er grunnlaget for produksjonen<br />

her på garden, seier Tor Sigve.<br />

Travel vår<br />

Våren er ei hektisk tid. I år talte Tor Sigve<br />

700 lam på 360 sauer. NKS-sauene lemmar<br />

allereie frå midten av mars. Spelsauene<br />

lemmer seint, frå midten av april.<br />

– Lemminga er stort sett ferdig mot<br />

slutten av april. Eg må fordele det over<br />

såpass lang tid sidan eg er aleine om<br />

drifta. Heldigvis har eg i periodar god<br />

hjelp i to brør her frå Ørsdalen. Dei er på<br />

skule i vekene, så det blir litt til og frå,<br />

seier han.<br />

Tor Sigve synast NKS-lamma har vore<br />

veldig store og gode i år. Spællamma har<br />

vore litt mindre.<br />

– Spæl er jo ein lettare rase, men eg<br />

syns lamma vart for lette likevel. Eg trur<br />

alderen på lamma då dei blei sleppte på<br />

heiabeite kan ha litt å seie, seier han.<br />

Tidleg beiteslepp<br />

Heiasesongen startar tidleg i Bjordal. Allereie<br />

10. mai sendte Tor Sigve dei eldste<br />

lamma på beite.<br />

– Det blir trongt i fjøset mot slutten<br />

av lemminga. Då passar det godt at dei<br />

10 Nr. 34 - 9. november 2018 BONDEVENNEN


«Eg vurderer kvar sau, og slaktar<br />

aldri heile årskull.»<br />

TOR SIGVE HOVLAND<br />

eldste og største lamma kan sendast ut.<br />

Rampete er dei også. Dei finn fort ut korleis<br />

dei kan hoppe ut av gardane og rundt<br />

i fjøset. Då er det like greitt å sende dei<br />

ut, seier han.<br />

Den hektiske lemminga gjer også at<br />

Tor Sigve ikkje alltid greier å venja av lam.<br />

– Det skal klaffe også, kommenterer<br />

han.<br />

– Men eg sender ofte trillingar til heia,<br />

og det går godt. Den beste bonusen er at<br />

eg slepp kopplamma. Dei er det så mykje<br />

ekstra arbeid med.<br />

Tor Sigve har tidlegare vore på Norgestoppen<br />

med 90 prosent Stjernelam.<br />

– Eg veit ikkje korleis resultata blir<br />

i år, det er litt tidleg å seie. Eg har fått<br />

mange Stjernelam, men det blir nok ikkje<br />

så mange som det har vore tidlegare,<br />

seier han.<br />

Heile fjøset i bruk<br />

I 2010 stod eit nytt påbygg klart, med full<br />

låve. Det gir mykje betre oversikt i lemminga,<br />

enn tidlegare. Utbygginga gav<br />

han også 36 lemmingsgardar i tre rekker.<br />

– I tillegg nyttar eg plassen på låven,<br />

til dei eldste lamma. Der legg eg talle,<br />

og dyra får høy og vatn. Eg har også laga<br />

til ei gøyme, der lamma får fri tilgang på<br />

kraftfôr, seier Tor Sigve.<br />

Vinterfôret er i hus<br />

Verken førsteslåtten eller andreslåtten<br />

var noko å skryte av i år. Tørken sette<br />

spor, og det vart få rundballar.<br />

– I tillegg hadde eg ein del nysådd eng,<br />

og det gjorde ikkje saka betre for førsteslåtten.<br />

Men det var så mykje ugras i fjor<br />

at eg måtte gjere noko, kommenterer Tor<br />

Sigve.<br />

Heldigvis var ikkje grovfôrsesongen<br />

over med det.<br />

– Eg fekk ein tredjeslått i slutten av<br />

september. Den kjem godt med, seier<br />

Tor Sigve.<br />

I tillegg til eigeprodusert grovfôr, har<br />

Tor Sigve kjøpt høy frå Nederland.<br />

Tid for å koma heim: Fleire av sauene var nett komme heim frå heia då Bondevennen var besøk. Friske og raske, og reine i ulla.<br />

BONDEVENNEN Nr. 34 - 9. november 2018 11


GARDSREPORTASJE<br />

Heilt inst: Garden til Tor Sigve ligg inst i<br />

dalen, der vegen stoppar. Her er det fredeleg,<br />

noko bonden likar.<br />

Nøysam bonde: Trass i nybygg på garden så seint som 2010, er det lite automatikk å sjå i<br />

fjøset til Tor Sigve. All fôring går føre seg manuelt. – Litt hektisk i lemminga, men elles går<br />

det veldig godt, seier han.<br />

– Eg må alltid supplere med innkjøpt<br />

fôr, men det er første gong eg har kjøpt<br />

derifrå. Tidlegare har eg handla dansk<br />

høy, men etter kvart vart dette høyet veldig<br />

dyrt, seier han.<br />

– Eg er spent på korleis det høyet eg<br />

har kjøpt no, kjem til å fungere i fjøset.<br />

Det er veldig lange strå, og då dreg dyra<br />

det inn i garden. Tidlegare har eg hatt<br />

mykje finsnitta høy, og det har fungert<br />

utruleg godt. Eg fekk tak i litt finsnitta<br />

høy no heilt på tampen, som eg skal spara<br />

til lemminga.<br />

Kraftfôr<br />

Når dyra kjem heim om hausten, får dei<br />

også kraftfôr.<br />

– Når eg tek sauane heim, får dei gå<br />

på beite her til snøen kjem. Eg tek dei inn<br />

om kvelden, og supplerer med fôr inne,<br />

seier Tor Sigve.<br />

– Eg gir godt med kraftfôr. Dei som er<br />

ute, får mellom 0,8 og 1 kilo med kraftfôr<br />

kvar dag. Når dei er tatt inn for vinteren,<br />

får dei litt mindre.<br />

Han nyttar Formel Sau frå hausten<br />

av. Smålam som ikkje er tunge nok for<br />

slakt, får Lam Haust fram til dei skal<br />

slaktast.<br />

– Kopplamma får kraftfôr heile sommaren,<br />

fram til dei blir sende til slakt i<br />

månadsskiftet juli/august, seier han.<br />

Vekta første stopp<br />

Når dyra etter kvart kjem heim på hausten,<br />

er vekta første stopp. Lam som er<br />

tunge nok, blir sende til slakt.<br />

– Så langt har eg slakta 450 lam. Snittvekta<br />

er på 20,8 kilo. Dei er sendt rett frå<br />

beite. Storleiken på lamma varierer, men<br />

så lenge dei er godt i hald gjer det ikkje<br />

noko om dei er litt små, seier Tor Sigve.<br />

Nokre få saulam har til og med fått<br />

feittrekk, rett frå heia.<br />

– Det tyder på gode beiter i heia. Det<br />

såg veldig tørt ut, men det har gått veldig<br />

godt. I starten av september samla<br />

eg dyra i Sørheia. Eg sende 105 lam, og<br />

snittvekta kom på 22,3 kilo. Det er den<br />

tyngste snittvekta eg har hatt rett frå<br />

heiabeite, seier Tor Sigve.<br />

Val av livdyr<br />

Tor Sigve vurderer besetninga nøye når<br />

han planlegg vegen vidare.<br />

– Eg vurderer kvar sau, og slaktar aldri<br />

heile årskull, seier han.<br />

– Eg har fortsatt søyer frå 2010, og<br />

spælsøyene blir gjerne eldre. Ho eldste<br />

eg hadde, vart ti år gammal. Eg sende ho<br />

til slakt i fjor, fordi eg var redd eg kom til<br />

å angre under lemminga. Det er viktig å<br />

finne balansen her, seier Tor Sigve.<br />

Det er særleg ein kvalitet den røynde<br />

bonden set høgt.<br />

– God mjølkeevne er viktig, både når<br />

eg vel sauer og når eg vel vêren, seier<br />

han.<br />

– Sauen må ha fint jur, slik at det enkelt<br />

for lamma å finna spenane. Når dyra<br />

kjem ned frå heia, ser eg an storleiken på<br />

lamma. Er dei store og godt i hold, er det<br />

eit teikn på god mjølkeevne hjå sauen.<br />

Status etter heiabeite er også avgjerande<br />

når han skal velje livlam.<br />

– Eg vel blant dei største lamma. Vidare<br />

vel eg dei dyra som vil vere på beite,<br />

dei som ikkje trekk heimover for tidleg.<br />

Eg vil ha stabile beitarar som helst ikkje<br />

kjem heim før eg hentar dei, seier Tor<br />

Sigve.<br />

Sjølvmelding<br />

Mest nøgd:<br />

Garden er på ein fredeleg stad, det<br />

likar eg godt. Når det gjeld drifta er<br />

eg nøgd med gode resultat, og stabil<br />

slaktevekt.<br />

Minst nøgd:<br />

På heia er det rovdyr som rev og ørn.<br />

Eg har også litt tap heime og på beitet<br />

elles. Totalt ligg det på mellom fire og<br />

seks prosent. Det er litt for høgt.<br />

Råd til andre:<br />

Bruk utmarka for alt den er verd, viss<br />

det er mogleg. Du slepp å bruka tid og<br />

pengar på snyltarbehandling, og det<br />

er gildt å gå i fjellet og sjå etter dyra.<br />

12 Nr. 34 - 9. november 2018 BONDEVENNEN


ATTLEGG<br />

Animalia-rapporten «Kjøttets tilstand 2018»<br />

Kjøtforbruket ned<br />

Kjøtforbruket går så vidt ned for første<br />

gong sidan 2010. Det går fram av Animalia<br />

sin rapport «Kjøttets tilstand 2018».<br />

Både tala for engrosforbruk og berekna<br />

reelt forbruk av kjøt, viser ein svak<br />

nedgang frå 2016 til 2017. Det er forbruk<br />

av storfe, svin og viltkjøt som går ned,<br />

medan forbruket av både lam og fjørfe<br />

aukar.<br />

Totalforbruket av kjøt var i 2017 på<br />

281.019 tonn, ein nedgang på 0,4 prosent.<br />

Til saman har det berekna reelle kjøtforbruket<br />

i kilo per innbyggjar gått ned 1,2<br />

prosent. Totalt forbruk er på 53,3 kilo kjøt<br />

per person. Av dette er 41,1 kg raudt kjøt,<br />

ein nedgang på 0,8 kilo frå 2016.<br />

Ved utgangen av veke 43, viser tal frå<br />

Nortura Totalmarked at nedgangen held<br />

fram også i 2018. Det er ein nedgang for<br />

storfe med fire prosent, sju prosent for<br />

sau/lam og to prosent for gris.<br />

Kjelde: Animalia og Nortura Totalmarked<br />

Skjerpar kontrollen i danske grisehus<br />

Dyrevelferden i danske svinebesetningar<br />

er ikkje god nok. Miljø- og fødevareminister<br />

Jakob Ellemann-Jensen varslar<br />

fleire kontrollar i danske svinebesetningar<br />

neste år.<br />

– Eg ergar meg over at så mange svineprodusentar<br />

ikkje passar skikkeleg<br />

på dyra sine, seier Ellemann-Jensen til<br />

Danmarks Radio (DR).<br />

Resultatet frå gjennomførte kontrollar<br />

er nedslåande. I 2016 vart det avdekka<br />

at 33 prosent, ein tredjedel, av svinebøndene<br />

ikkje dreiv innafor reglane. Tilsvarande<br />

tal for 2017 auka til 42 prosent. I<br />

følgje rapporten «Dyrevelfærd i Danmark<br />

2018» vart 592 svinebesetningar kontrollerte<br />

i 2017. Tretten av kontrollane førte til<br />

politimelding. På 250 bruk fekk bonden<br />

beskjed om innskjerping, med andre ord<br />

ei presisering om å tilpasse drifta til reglane.<br />

Ei slik innskjerping blir følgt opp<br />

med ein gebyrbelagt kontroll. Dei fleste<br />

merknadane er knytte til at sjuke eller<br />

skadde dyr ikkje får naudsynt stell eller<br />

behandling. Mangel på rote- eller strømateriale<br />

er også ein gjengangar, saman<br />

med manglande rutinar for loggføring av<br />

medisinsk behandling.<br />

Kakao dyrket i over 5000 år<br />

Illustrasjonsfoto: Dreamstime<br />

Illustrasjonsfoto: Dreamstime<br />

Arkeologer har lenge ment at kakao<br />

først ble dyrket i Mellom-Amerika for om<br />

lag 4000 år siden. Men nå har forskere<br />

funnet nye spor av kakao på innsiden av<br />

keramikkskåler, flasker og potteskår fra<br />

Ecuador i Sør-Amerika, som er hele 5450<br />

år gamle! Studien med disse funnene er<br />

nettopp utgitt i tidsskriftet Nature Ecology<br />

and Evolution. Forskerne i studien er<br />

overbevist om at det nye funnet ikke bare<br />

er kakaobønner plukket fra ville planter.<br />

Det er nemlig både kjemiske og genetiske<br />

tegn på at planten er dyrket. Restene<br />

av den brente kakaoen har blitt datert til å<br />

være 5450-5300 år gamle ved hjelp av karbon<br />

14-metoden. Forskerne tror at mais,<br />

bønner og squash var de første plantene<br />

som ble dyrket i Mellom-Amerika, fordi de<br />

hadde størst nytte som matplanter. Kakao<br />

var lenge en luksusvare, forbeholdt de<br />

rike, og ble også brukt som valuta.<br />

Kilde: Forskning.no<br />

BONDEVENNEN Nr. 34 - 9. november 2018 13


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Frustrasjon i tomatmiljøet<br />

Auka import og «latterleg låge prisar» frustrerer tomatprodusentane.<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

Norske tomatprodusentar har eigentleg<br />

fleire grunnar til å glede seg. Forbruket<br />

av tomatar aukar, noteringsprisen er betra<br />

og i år har dei oppnådd målpris i åtte<br />

av 22 veker, mot berre to i fjor. Likevel var<br />

stemninga avmålt då Grøntprodusentenes<br />

Samarbeidsråd (GPS) samla produsentane<br />

til oppsummeringsmøte på Sola<br />

i tomatfylket Rogaland i førre veke. Grunnen?<br />

Stor og aukande import. I årets tollperiode<br />

(10.mai til 15.oktober), vart det<br />

importert 6177 tonn tomat, mot 5886 tonn<br />

i 2017. Bjarte Åsbø i GPS forklarar:<br />

– Me gjekk inn i året med høge forventingar<br />

sidan ein samla bransje i fjor, etter<br />

ønske frå omsettarane, hadde avklart<br />

kva sortar me skulle satsa på. Nedturen<br />

kom alt 11.juli, då me plutseleg hadde 100<br />

tonn norske tomatar på lager på pakkeriet<br />

på Rennesøy.<br />

Europeisk billegsal<br />

Lagersituasjonen oppstod som resultat<br />

av at importørar tok inn 1000 tonn<br />

utanlandske tomatar i perioden rett før<br />

tollperioden starta. Tomatprodusentane<br />

meiner importørane med denne praksisen<br />

svekker prisen på norsk vare. Så,<br />

grunna den eksepsjonelle varmen, fløymde<br />

den europeiske marknaden over av<br />

tomatar på billegsal. Norske importørar<br />

skal ha latt seg freista til å ta inn store<br />

parti som elles ville blitt destruert, til<br />

prisen av berre emballasjen - som dei<br />

delte med seljar. I somme tilfelle skal<br />

det ha dreidd seg om tomatsortar som<br />

næringa hadde blitt samde om ikkje å ta<br />

inn. Kvaliteten på importtomatane skal<br />

dels ha vore dårlegare enn kvaliteten på<br />

dei norske.<br />

Bjarte Åsbø<br />

Bondevennen har vore i kontakt med<br />

fleire produsentar som mislikar stoda.<br />

Ingen av dei ynskjer å stå fram i uro over<br />

forholdet til grossist. Deltakarane på<br />

oppsummeringsmøte var også varsame<br />

med å namngi importørane, men fleire<br />

omtalte sommarens prisar som «latterleg<br />

låge». Stoda utfordrar produsentane,<br />

all den tid løns- og energikostnadane<br />

veks.<br />

Slit med marknadstilgangen<br />

– Stemninga er prega av frustrasjon,<br />

stadfestar Åsbø.<br />

– Produsentane sit på eit skikkeleg<br />

godt produkt, som ikkje er verdt meir<br />

enn importpris. Dei slit med marknadstilgang.<br />

«Me jobbar kvar<br />

dag for å selja<br />

meir norsk, utan<br />

at eg kan lova<br />

noko.»<br />

ESPEN GULTVEDT,<br />

BAMA TRADING<br />

Åsbø skulle gjerne sett at norsk tomat<br />

konkurrerte på meir enn pris.<br />

– Kva med kvalitet, kortare transport,<br />

bærekraft, kvaliteten på vatnet vårt, arbeidsforholda<br />

i veksthusa? Her har norske<br />

tomatar eit kjempeføretrinn, seier<br />

han.<br />

Åsbø meiner det er stort potensial i<br />

veksthusnæringa, men at aukande import<br />

kan vera til hinder for vidare satsing.<br />

– Importen på 6177 tonn tomatar tilsvarar<br />

150 mål veksthus, illustrerar han.<br />

Espen Gultvedt<br />

Utfordrande sesong<br />

Espen Gultvedt er sjef for norske varer i<br />

BAMA Trading, eit av føretaka som i tillegg<br />

til å omsetja norske tomatar også<br />

importerer.<br />

– Eg forstår vanskane som produsentane<br />

har opplevd i sommar, med prisar<br />

under kostpris, seier Gultvedt.<br />

Han viser til ein svært krevjande sesong<br />

på grunn av det varme klimaet og<br />

mengdene med billege tomatar på kontinentet.<br />

– Me har aldri selt så mykje norsk eller<br />

tatt ut så mykje på pris, men det har<br />

vore veker der me har låge under kostpris,<br />

vedgår han.<br />

– Undergrev de ikkje norske produsentar<br />

ved å importera tomatar?<br />

– Nei, det vil eg iallfall ikkje seia, men<br />

det er klart det er utfordrande i periodar.<br />

Me jobbar kvar dag for å selja meir<br />

norsk, utan at eg kan lova noko. Dessutan<br />

er me ikkje den einaste importøren,<br />

og det finns jo dei som driv berre med<br />

import.<br />

Potensial for fleire sortar<br />

Gultvedt seier BAMA har eit svært godt<br />

samarbeid med Gartnerhallen og produsentane,<br />

men at dei ikkje kan styra<br />

kva daglegvarekjedane eller storkjøkena<br />

gjer.<br />

I likskap med Åsbø håpar Gultvedt at<br />

kjedar og storkjøken vil prioritera smak<br />

meir enn pris.<br />

– Me må velja kampane våre. Kanskje<br />

er ikkje pris det einaste me skal konkurrera<br />

på, men heller spesialsortar eller<br />

bærekraftsaspektet. Potensialet for å<br />

diversifisera på sortar er godt.<br />

14 Nr. 34 - 9. november 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Sekunda importvare: I fleire tilfelle skal kvaliteten på importerte tomatar i sommar ha vore synleg dårlegare enn kvaliteten på dei norske.<br />

Dette bilete frå ein norsk butikk, viser ein Merlice-tomat, ein sort som næringa var samd om å ikkje satsa på i år. Foto: GPS<br />

– Burde ikkje vera slik<br />

Generalsekretær i Norsk Gartnerforbund (NGF) Katrine<br />

Røed Meberg, meiner daglegvarekjedar og grossistar<br />

må satse meir på norske tomatar.<br />

Katrine Røed<br />

Meberg<br />

- Omsetningsledda bør sjølvsagt kjøpa<br />

norske tomatar når dei er å få kjøpt, og<br />

slik støtta dei norske produsentane, slik<br />

at desse kan vidareutvikle seg og sikra<br />

god kvalitet, seier Meberg.<br />

Ho fortel at NGF arbeidar for produsentane<br />

på mange frontar, for å sikre<br />

gode rammevilkår og for best mogleg<br />

marknadstilgang for norske varer. NGF<br />

påverkar grossistar og daglegvarekjedene<br />

når dei treff dei på ymse bransjetreff.<br />

- Me snakkar opp dei norske tomatane<br />

og viser verdien å ha norsk produksjon.<br />

Samstundes kan ikkje NGF gjera<br />

noko overfor kjedar og grossistar som<br />

importerer i norsk sesong, anna enn<br />

å oppmoda dei til å kjøpe av dei norske<br />

produsentane, seier Meberg.<br />

Ho meiner det er stort rom for auka<br />

norsk tomatproduksjon og gler seg over<br />

at stadig fleire forbrukarar føretrekk<br />

norsk vare.<br />

- Folk blir meir og meir kvalitetsmedvitne.<br />

Mediasaker der dårleg vasskvalitet<br />

og dårlege arbeidsforhold er avslørt<br />

i søreuropeiske gartneri, har kanskje<br />

gjort inntrykk. Det er mange fordelar<br />

med dei norske tomatane, slik som kvalitet,<br />

haldbarheit, bærekraft og smak.<br />

Kjedene burde vera stolte over å kunne<br />

tilby meir norske tomatar.<br />

BONDEVENNEN Nr. 34 - 9. november 2018 15


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />

Anders W. Aune og<br />

Synnøve Rivedal,<br />

NIBIO Avdeling<br />

fôr og husdyr<br />

«All matproduksjon medfører<br />

utslipp fra jord,<br />

men størrelsen kan variere»<br />

Fagsamling om drenering på Fræna<br />

Noen av landets beste fagfolk innen drenering var samlet da erfaringer fra forsøk<br />

med omgraving som dreneringsmåte på myrjord, ble presentert på Fræna.<br />

I anledning avslutning av prosjektet<br />

DRAINIMP, inviterte NIBIO og NLR til<br />

fagsamling om drenering i september<br />

på Fræna. Der var noen av landets beste<br />

fagfolk innen drenering samlet for<br />

å diskutere erfaringer og forsøk rundt<br />

omgraving som dreneringsmåte på myrjord.<br />

Ragnhild Borchsenius (NLR) og Samson<br />

Øpstad (NIBIO) ønsket bønder, forvaltingen,<br />

forskere og rådgivere fra NLR,<br />

velkommen til fagsamlingen på Fræna,<br />

der blant annet resultat fra forskningsprosjektet<br />

DRAINIMP ble presentert. I<br />

prosjektet er det etablert to dreneringsforsøk<br />

på to ulike lokaliteter. Det ene feltet<br />

ligger i Askvoll kommune og består<br />

av ledd med ulik grøfteavstand, der dominerende<br />

jordarter er sandig silt/siltig<br />

sand. Den andre lokaliteten er Fræna,<br />

der man sammenligner bruk av omgravingsprinsippet<br />

(se illustrasjon) med<br />

tradisjonelt grøftet myr. Med omgraving<br />

som hovedtema for samlingen var nettopp<br />

dette feltet årsaken til at vi samlet<br />

oss på Fræna.<br />

Drenering i et større perspektiv<br />

Programmet startet med et overordnet<br />

perspektiv av Arne Bardalen (NIBIO),<br />

med bakgrunn i NIBIO-rapporten «Klimarisiko<br />

og norsk matproduksjon». Behovet<br />

for styrket matvareberedskap og<br />

økt matproduksjon på eksisterende areal<br />

både globalt og i Norge, forklarer hvorfor<br />

dreneringstiltak er viktig, påpekte han.<br />

Samtidig kan vi med drenering redusere<br />

utslipp av drivhusgasser.<br />

Videre i programmet grov vi oss mer<br />

ned i egenskapene ved ulike jordarter og<br />

hvordan jorda fungerer til karbonfangst.<br />

Vi fikk også servert tips til planlegging av<br />

dreneringstiltak. Are Johansen, fra NLR<br />

Nord-Norge, presiserte viktigheten av å<br />

fange opp overflate- og sigevannet med<br />

avskjæringsgrøft og profil, og rett tiltak<br />

på rett sted, heller enn systematisk grøfting,<br />

for å holde nede kostnadene. Sverre<br />

Omgraving: Prinsippskisse av myr der mineraljord blir lagt på toppen av myra og i skråstilte lag mellom torva der vannet kan drenere.<br />

Profilering av arealet og kanaler rundt sørger for rask avrenning og transport av vannet bort fra arealet.<br />

16 Nr. 34 - 9. november 2018 BONDEVENNEN


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />

Fininnstilt:<br />

Måling av drivhusgassutslipp<br />

på omgravd jord i Fræna.<br />

Foto: Synnøve Rivedal.<br />

Heggset, fra NLR Landbruk Nordvest,<br />

forklarte omgraving som dreneringsmetode<br />

og hvordan dette blir gjort på<br />

Fræna. Her har de etter hvert lang og<br />

god erfaring med omgraving som dreneringsmetode,<br />

mye takket være dyktige<br />

graveentreprenører.<br />

Forsøksfeltene i Askvoll og Fræna<br />

Vi fikk presentert resultater fra registrering<br />

av avling, jordfysiske forhold, klimagassutslipp<br />

og økonomi fra forsøksfeltene<br />

fra dem som var involvert i prosjektet.<br />

Forskerne understreket at mye gjenstår<br />

når det gjelder analyse av tallmaterialet<br />

og drøfting av resultatene. Det blir fortsatt<br />

utført en rekke målinger og registreringer<br />

på feltene. Man kunne blant annet<br />

vise til tydelig positivt utslag på dreneringsevne<br />

og bæreevne på det omgravde<br />

feltet på Fræna. Avlingsutslaget var stort<br />

i fuktige år etter omgraving, men i den<br />

tørre sommeren i 2018 var det ikke uventet<br />

motsatt i første slått. I middel for fire<br />

engår var det en avlingsøkning på 18 prosent<br />

ved omgraving, og investeringen var<br />

lønnsom. I Askvoll var avlingsutslaget<br />

etter grøfting mindre og det var vanskelig<br />

å finne lønnsomhet i tiltaket.<br />

Utslipp av drivhusgasser<br />

Presentasjon av de komplekse forholdene<br />

knyttet til utslipp av drivhusgasser<br />

fra jord ble gjort av forsker Sissel Hansen<br />

fra Norsøk, som sammen med Peter<br />

Dörsch (NMBU), har hatt ansvar for<br />

dette i prosjektet. Hun understreket at all<br />

matproduksjon medfører utslipp fra jord,<br />

men at størrelsen kan variere. Av drivhusgasser<br />

dreier det seg i hovedsak om<br />

lystgass, og karbondioksid fra omdanning<br />

i organisk jord, men disse forsøkene<br />

har vist at det også slippes ut noe metan<br />

under vannmettede forhold.<br />

På Fræna ble det i 2015 og 2016 målt<br />

betydelig mindre utslipp der myra var<br />

omgravd i forhold til på den «opprinnelige»,<br />

grøftede myra. Dette kom av svært<br />

høye utslipp av metan fra grøfta myr<br />

begge år og høye utslipp av lystgass det<br />

ene året. I 2017, med vekstsesong med<br />

stor nedbørsmengde, har man fått høye<br />

utslipp av lystgass også fra omgravd myr.<br />

Lystgassutslippet fra både omgravd og<br />

grøftet areal stammer fra nitrogengjødsel<br />

og varierer med vær og hydrologiske<br />

forhold rundt gjødsling.<br />

Ved ulik grøfteintensitet på mineraljord<br />

i Askvoll er ikke resultatene like<br />

entydige. Samlet utslipp etter 2,5 år med<br />

målinger viste større lystgassutslipp fra<br />

seks meter grøfteavstand enn fra 12 meter<br />

per areal. Ved 12 meter grøfteavstand<br />

var jorda våtere og mer nitrogen kan ha<br />

gått tapt som N2. Ved 12 meter grøfteavstand<br />

fant man også utslipp av metan.<br />

Samlet utslipp av lystgass og metan,<br />

regnet per kg grastørrstoff, var større<br />

ved 12 meter enn ved seks meter grøfteavstand.<br />

Graveentreprenørens erfaringer<br />

Ekstra interessant ble det med graveentreprenøren<br />

Ole Eidssæter til stede. Mellom<br />

forskernes tall og resultater, kunne<br />

han spe på med verdifulle synspunkt etter<br />

mange års praktisk erfaring fra omgravingsarbeid<br />

i felt. Grundig planleggingsarbeid<br />

er nødvendig. Mye bør klaffe<br />

for at resultatet skal bli bra, og man får<br />

bare én sjanse. Blir jorda blandet feil i<br />

første omgang, er skaden uopprettelig. Å<br />

manøvrere gravemaskin på blaut myr er<br />

heller ikke for nybegynnere. Arbeidet må<br />

starte med kanalisering for å få ut vann<br />

fra myra, før selve omgravingsarbeidet<br />

kan ta til.<br />

Befaring i felt<br />

Forsamlingen trosset været og møttes<br />

ved forsøksfeltet der det er omgravd. I<br />

striregn og vind ble det orientert om feltet<br />

og arbeidet som har foregått der. På<br />

andre siden av en kanal lå søsterfeltet<br />

anlagt der myrjorda fortsatt ligger øverst<br />

med tradisjonelle rørgrøfter under. Deretter<br />

besøkte vi et omgravingsfelt som<br />

var nær ferdig. Jorda lå fortsatt åpen<br />

mens det pågikk profilering av overflaten.<br />

Den oppgravde mineraljorda gjorde<br />

feltet farbart til tross for store nedbørsmengder.<br />

Midt i feltet var det gravd ned<br />

en stor samlegrøft med flere kummer<br />

bortetter. I dette været var det tydelig at<br />

systemet svelget unna store mengder<br />

overflatevann, ledet dit av overflateprofil<br />

med helling mot midten og sidene.<br />

Rundt førti deltakere ble i løpet av<br />

samlingen forsynt med både ny og eldre<br />

viten innen drenering.<br />

- Et tema som ikke har blitt mindre<br />

aktuelt til tross for én tørr sommer.<br />

BONDEVENNEN Nr. 34 - 9. november 2018 17


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Verdas beste ystar: Jørn Hafslund utklassa konkurrentane med 71 poeng av 80 moglege og kunne heve beviset på at Fanaosten er best i<br />

verda. T.v. står britiske Jason Hinds som plukka Fanaosten til finalebordet, medan Cathy Strange (ytst til venstre) frå USA, sende brunosten<br />

til Barbro Stordalen til finalen.<br />

Fanaosten suveren i VM<br />

Jørn Hafslund veit at han lagar god ost. Men at Fanaosten<br />

skulle kårast til verdas beste, gjorde ystaren mållaus.<br />

Liv Kristin Sola<br />

– Nokon her i salen vil få livet endra i dag,<br />

sa Nigel Barden frå britiske BBC, som<br />

leia finale-showet.<br />

I salen sat bonde og ystar, Jørn Hafslund<br />

frå Ostegården på Krokeide i Fana.<br />

Han visste at hans Lagra Fanaost var ein<br />

av dei seksten finalistane. Men at det var<br />

han som skulle få snudd kvardagen opp<br />

ned frå denne fredags ettermiddagen,<br />

det var meir enn han turte å håpe på.<br />

– Då eg måtte fram på scena var eg<br />

heilt himmeldotten, som dei seier i Lyngdal,<br />

humrar verdas beste ystar, då Bondevennen<br />

ringer måndag morgon.<br />

Verdas beste råvarer<br />

Hafslund skryt over miljøet blant norske<br />

ystarar, og legg vekt på at eit godt nettverk<br />

er avgjerande for å lukkast.<br />

– Vi har eit ekstremt godt samarbeid.<br />

Vi deler kompetanse, men ikkje oppskrifter.<br />

Kvar ost skal vere unik. Vi lever av<br />

mangfald i produkta våre, seier Hafslund.<br />

Lagra Fanaost har vunne fleire gullmedaljar<br />

og vart kåra til årets beste meieriprodukt<br />

i NM i fjor.<br />

– Kvifor?<br />

– Reine smakar og god balanse mellom<br />

sødme og salt, og fin konsistens,<br />

seier Hafslund.<br />

– Men produktet vert ikkje betre enn<br />

råvarene. Det er suverent at vi har eit<br />

landbruk har til lands som produserer så<br />

gode råvarer at vi kan hevde oss i verdstoppen,<br />

seier Hafslund.<br />

Eit livsverk til neste generasjon<br />

I tillegg til mjølk frå eigne tolv mjølkekyr<br />

sper han på med mjølk frå Tine. Hafslund<br />

er stolt av å vere ein del av osteeventyret i<br />

Norge, som gir forbrukarane mange gode<br />

smaksopplevingar, men innrømmer at han<br />

Sjå, lukte og smake: Norske Siri Helen<br />

Hansen-Barry var finaledommar i lag med<br />

blant anna franske Roland Barthélemy (t.v.)<br />

og britiske Jason Hinds.<br />

18 Nr. 34 - 9. november 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Ny rekord: Heile 3472 ostar skulle bli til 76 Super Gold-ostar, før 16 finaledommarar<br />

plukka ut kvar sin favoritt til sjølve finalen.<br />

til tider var nær ved å gi opp. Alt dreidde seg<br />

om ost og utfordringane stod i kø. Men i dag<br />

er han stolt over det han har bygd opp på<br />

ein tradisjonell vestlandsgard, ikkje minst<br />

med tanke på neste generasjon.<br />

– Eg trur eg kan overlevere ei fin bedrift<br />

til neste generasjon, seier Hafslund.<br />

Eldstesonen er i fullt arbeid i produksjonen<br />

og fleire av barna står i kø for å<br />

vere ein del av dette.<br />

– Det er motivasjon i seg sjølv, seier<br />

Hafslund.<br />

Søker råd hjå erfarne<br />

Kor dette endar veit ingen, men Hafslund<br />

og familien vil no søke råd hjå dei som<br />

har vore gjennom dette før, frå folk som<br />

han stolar på, for å legge ein plan for vegen<br />

vidare.<br />

– Er du utseld for Fanaost?<br />

– Nei, eg har halde litt attende, men<br />

eg har bestillingar…., ja, det er heilt<br />

sjukt, seier Hafslund.<br />

Nettverk, nettverk, nettverk<br />

– Skal du starte eiga bedrift må du ha eit<br />

lite oppkomme av idear og sjå kva moglegheiter<br />

du har rundt deg. Du må ha<br />

evne til å knytte deg til eit godt nettverk.<br />

Det er avgjerande for å klare å stå i dette<br />

i motgang og i medgang.<br />

– Vi har eit spesielt godt utgangspunkt<br />

med fine råvarer. Har du overskot<br />

og guts, må du berre satse. Det er truleg<br />

det som må til i norsk landbruk, å vidareforedle<br />

varene våre sjølve. Og nettverket<br />

er der, du må finne det og bli ein del av<br />

det. Men du må ha ein plan. Det går fleire<br />

år før du kan rekne med å tene pengar,<br />

seier Hafslund.<br />

Verdas beste brunost:<br />

Barbro Stordalen (t.v.)<br />

frå Stordalen<br />

gardsbruk, i Tinn i<br />

Telemark, imponerte<br />

dommarane med sin<br />

Heilfeit Brun Geitost.<br />

Osten fekk ein delt<br />

andreplass og ystaren<br />

jubla i lag med Andrea<br />

frå Nederland, som er<br />

tilsett i drifta.<br />

Lidskapeleg frå dommarane<br />

om finaleostane<br />

Danske Claus Meyer (bilete over), kulinarisk<br />

entreprenør og grunneleggjar av<br />

restauranten Noma i København: – Den har<br />

ein spiss, men ikkje for mykje. Eg vil ikkje<br />

at ostane mine skal vere ei drama-Queen.<br />

Svenske Peter Martinsson: – Osten er<br />

audmjuk og skrik ikkje høglydt. Den har<br />

god balanse mellom søtt og salt – som<br />

livet sjølv. Osten gret når den vert kutta,<br />

men du forstår at det er av glede, ikkje<br />

av sorg.<br />

Carlos Vescas frå Mexico: – Ost var ein<br />

måte å livnære seg på gjennom vinteren.<br />

Denne osten fortel nettopp den historia.<br />

Kobus Mulder, ystar frå Sør-Afrika,<br />

sparte ikkje på superlativa:<br />

– Om eg ikkje tek feil, er det seks ostar<br />

av kumjølk, seks av geitemjølk, to frå<br />

sau, ein frå bøffelmjølk og ein miks i finalen.<br />

Geita utfordrar dyra med store jur og<br />

fire spenar. Denne osten viser kva som<br />

er mogleg å få til av geitmjølk.<br />

– Denne litle osten var heilt perfekt.<br />

Når eg fekk den i munnen, tenkte eg at<br />

ok, eg kan reise herifrå i kveld.<br />

– Eg har ikkje ord. No vil eg berre vere<br />

åleine ein augneblink for å nyte smaken.<br />

Denne osten kan begjærast med heile<br />

hjarta. Som ystar er eg svært sjalu overfor<br />

ystaren som laga eit produkt kan gi så mykje<br />

glede til ein enkel sjel som meg sjølv.<br />

BONDEVENNEN Nr. 34 - 9. november 2018 19


Tips oss om nye<br />

bondevennar!<br />

Gi tre veker med Bondevennen gratis til nokon du syns<br />

burde ha bladet.<br />

Vi sender ut eit brev til mottakarane og fortel dei at det er du som gir bort<br />

Bondevennen, at det er helt uforpliktande, og at bladet stoppar etter tre veker.<br />

Gå inn på www.bondevennen.no/gibort<br />

Her kan du enkelt fylle ut kven som skal få tre gratis utgåver av Bondevennen og<br />

velje deg ein fin premie. Du kan og ringe oss på telefon 51 88 72 61 eller sende oss<br />

ein epost på post@bondevennen.no så sender vi deg eit verveskjema i posten.<br />

Gi tre<br />

veker med<br />

Bondevennen<br />

gratis


Gi til åtte<br />

Lynghonning frå Jæren Honning (1 kg)<br />

Mattermos frå Stanley<br />

Gi til seks<br />

Gi til seks<br />

Krus<br />

Blomsterlauk<br />

Gi til fire Gi til fire Gi til fire<br />

BONDEVENNEN Nr. 34 - 9. november 2018 21<br />

Bøff<br />

Handlenett<br />

Minnepinne


Jordnært: Sauene er tillitsfulle og klare til å bli sett inn i floren for vinteren. Kristin Lemme er odelsjente på Voss, og likar arbeidet med dyr.<br />

Vil gjera kvinner meir stolte av yrket sitt<br />

Klesmerket FLOR vil hylla arbeidskvinna, og gründer Kristin<br />

Lemme sitt mål er å få fleire kvinner inn i landbruket.<br />

Med fjøsjakke i fine fargar gjekk ho til topps i Nordea si gründerjakt.<br />

Anne Rivenes, frilansjournalist<br />

Ein sommardag for sju år sidan kom<br />

Kristin Lemme heim frå kontorjobben,<br />

og såg at gjerdet på garden måtte fiksast.<br />

Ho sette i gang, utan å skifta først.<br />

-Eg spurte meg sjølv, kvifor er me så<br />

tradisjonelle når det gjeld arbeidsklede?<br />

Det går jo fint å gjera gardsarbeid i kjole!,<br />

seier Lemme.<br />

Fin på jobben – også i kjeledress<br />

Dermed var idéen sådd. Kvifor ikkje laga<br />

fine og funksjonelle arbeidsklede for<br />

kvinner i landbruket? Hadde det ikkje då<br />

blitt trivelegare å jobba på garden? Jau,<br />

alle Kristin diskuterte idéen sin med,<br />

var fulle av entusiasme og støtte. Første<br />

samarbeidspartnar vart Torgunn Hegland.<br />

– Ho hadde starta opp klesmerke<br />

før, og såg raskt potensial for smarte<br />

arbeidsklede for kvinner. Men me var<br />

begge opptekne i anna arbeid, og idéen<br />

vart liggjande på vent, seier Lemme.<br />

Frå freestyle til fjøsdress<br />

Kristin Lemme er odelsjente til eit sauebruk<br />

på Voss, og har utdanning innan<br />

prosjektleiing. I mange år var jobbarenaen<br />

store idrettsarrangement, som<br />

freestyle-VM på Voss og ungdoms-OL på<br />

Lillehammer.<br />

Her var det ho møtte reklamemannen<br />

Johan Høstmælingen, som hadde<br />

vore engasjert av Bondelaget til å jobba<br />

med rekruttering av kvinner i landbruket.<br />

Han fall for Flor-idéen og kasta seg<br />

heilhjarta inn i arbeidet med utvikling og<br />

konkretisering.<br />

– Flor betyr fjøs på Voss og andre delar<br />

av Vestlandet, og namnet kan også<br />

spela på blome og blomstring, forklarar<br />

gründeren.<br />

Trygt med fleire på laget<br />

Også vossingen Patrik Søreide kom med<br />

på laget, og designar Ingrid Brandseth,<br />

med moteutdanning frå Milano, tok utfordringa<br />

med å setja Kristin Lemme<br />

sine idéar ned på teiknepapiret.<br />

Kva har vore avgjerande for å bringa<br />

Flor frå idé til ferdig produkt?<br />

– At eg har fått med meg flinke folk<br />

som har trudd på idéen. Når me er fleire<br />

i lag, er det heller ikkje så skummelt å<br />

satsa, seier Kristin Lemme og smiler<br />

breitt.<br />

Til topps i «Gründerjakten 2018»<br />

Det store vendepunktet og drøymestarten<br />

fekk Flor-gjengen i Nordea sin<br />

konkurranse «Gründerjakten 2018».<br />

Av 177 påmeldte vart Flor først ein av ti<br />

finalistar. Deretter, mykje takka vera<br />

Johan Høstmælingen sin suverene<br />

presentasjon, gjekk Flor heilt til topps og<br />

innkasserte den prestisjetunge sigeren.<br />

– Premien var heilt utruleg viktig. Ei<br />

heil årsløn betalt av Nordea, slik at eg<br />

kan jobba med Flor på fulltid. Dessutan<br />

får me god rådgjeving undervegs, seier<br />

22 Nr. 34 - 9. november 2018 BONDEVENNEN


«Få med deg folk som<br />

er flinkare enn deg»<br />

KRISTIN LEMME, NORDEA-GRÜNDER 2018<br />

Lemme, som har jobbtittel Nordeagründer<br />

fram til mars, i tillegg til å vera<br />

dagleg leiar i Flor.<br />

– Det kulaste med Flor er at dei set<br />

fokus på kvinner i mannsdominerte yrke.<br />

Det har eg tru på, for me treng fleire<br />

kvinner i mannsdominerte yrke. Sånn<br />

sett trur eg at produktet er skalerbart til<br />

andre bransjar enn primærnæringa, sa<br />

Brynjolv Anke, konserndirektør for bedriftsmarked<br />

i Nordea, då vinnaren vart<br />

utropt.<br />

Våronn-bukse i FK-butikken<br />

I haust kom dei første Flor-kleda i butikken.<br />

Både på eigen nettbutikk og i 16 av<br />

Felleskjøpet sine butikkar, frå Alta i nord<br />

til Fredrikstad i sør. I heimbygda Voss har<br />

Kristin Lemme opna utsalet LOKAL, der<br />

Flor-kleda vert presentert side om side<br />

med andre lokale særmerkte kvalitetsvarer.<br />

– Til no har me to bukser, ei jakke og t-<br />

skjorter. Men det kjem også ei fleecejakke<br />

no før jol, og me jobbar med ein kjeledress<br />

som kjem til våren. Me har også planar<br />

om fleire sommarprodukt, seier Kristin<br />

Lemme, som ikkje er framand for tanken<br />

om ein kvardagskjole til arbeidsbruk.<br />

Trass alt, det var kjole ho hadde på seg<br />

den dagen ho fiksa gjerdet i ein fei, dagen<br />

då idéen om Flor poppa opp.<br />

Menn som heiar på kvinner<br />

– Det viktigaste me ynskjer å oppnå er<br />

at fleire kvinner vil inn i landbruket. Eg<br />

skal bli bonde sjølv, og eg ynskjer ikkje<br />

at landbruket skal bli lagt ned. Det betyr<br />

mykje at me er fleire som ynskjer å halda<br />

gardane i drift og produsera norsk mat.<br />

Dessutan, også kvinner som arbeider<br />

som elektrikarar, maskinkøyrarar og<br />

røyrleggjarar ynskjer seg komfortable<br />

og fine arbeidsklede. Og me har planar<br />

om å utvida utvalet vårt, seier Kristin<br />

Lemme.<br />

Menn har lurt på om Flor ikkje har<br />

klede til dei også. Og jau, då har dei laga<br />

t-skjorte med teksten «Eg likar kvinner i<br />

Flor(en)».<br />

– Det er overraskande mange menn<br />

som engasjerer seg i prosjektet. Mange<br />

ektemenn, brør og fedrar har kjøpt plagg<br />

til «sine damer», for å visa at dei heiar<br />

på dei. Både menn og kvinner ser at det<br />

er bruk for eigne arbeidsklede for kvinner.<br />

Me ynskjer å laga plagg som er så<br />

kjekke å ha på seg at ein gler seg til å gå<br />

ut og jobba.<br />

Språk er identitet<br />

«Sjodna» (fjøsstell på vossamål) er namnet<br />

på arbeidsbukse og jakke. Buksa<br />

toler ein vassprut i fjøsen eller eit vått<br />

fange med gras, sidan den har vassavvisande<br />

stoff framme og har behageleg<br />

stretch på baksida. Lomma på sida har<br />

plass til litt verktøy, eller mjølkeflaske til<br />

kopplamma.<br />

«Våronn» er ei solid arbeidsbukse<br />

med lommer til kniv, mobil og spiker.<br />

Den har blitt testa både på traktorsetet<br />

og på sauesanking. T-skjortene har<br />

namn som «Strå» og «Slått».<br />

Kor viktig er namna og nynorsken?<br />

– Nynorsk er kjempeviktig for meg, sidan<br />

me spelar på Voss og det at me høyrer til<br />

her. Språk er viktig for identiteten, meiner<br />

Lemme.<br />

Aller helst skulle Flor vore produsert<br />

i Noreg, men det let seg vanskeleg<br />

gjera. Bedriftsetableraren er difor nøgd<br />

med at fabrikken i Kina er ein sertifisert<br />

produsent med krav knytt til bærekraft<br />

og arbeidsmiljø. At ho i det heile teke<br />

skal bidra til auka klesproduksjon, er<br />

ikkje noko ho tek lett på.<br />

Kristin sine tre råd til gründerar<br />

Gjennom dei mange åra som har gått frå<br />

idéen oppstod ved gjerdet på heimegarden,<br />

til arbeidskleda no er produserte og<br />

komne i bruk, har Kristin Lemme gjort<br />

seg mange erfaringar. Ikkje alt har gått<br />

etter planen. Ting har teke tid, og problem<br />

har oppstått undervegs. Og på heimesida<br />

florworks.no deler Kristin openhjartig<br />

sine små tabbar og utfordringar.<br />

Ho har lært både nytt og nyttig, og deler<br />

gjerne sine beste råd.<br />

– For det første, få med deg folk som<br />

er flinkare enn deg. Det er lurt å alliera<br />

seg med nokon som kan meir enn deg<br />

om ulike felt. For det andre, lag ein god<br />

forretningsplan, og tenk at den skal vera<br />

relevant for deg og ditt produkt. For det<br />

tredje, ver open og ærleg undervegs i<br />

prosessen. Då får du med deg kundane<br />

og publikum på reisa di, og fleire engasjerer<br />

seg.<br />

Designhjelp: Ingrid Brandseth (i front) i firmaet 150 Yards Ahead har utforma kleda etter<br />

Kristin Lemme sine forklaringar.<br />

BONDEVENNEN Nr. 34 - 9. november 2018 23


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Historisk stort lager<br />

Nortura har nærmare 11.000 tonn kjøt på reguleringslager, eit historisk<br />

høgt volum. Ifølge direktør for Nortura Totalmarked, er det lite rom<br />

for nyetableringar i alle husdyrproduksjonar.<br />

Liv Kristin Sola<br />

Direktøren for Totalmarked kjøtt og egg,<br />

Ole Nikolai Skulberg er på besøk i Sandeid<br />

for å møte Nortura-eigarane. Kantina<br />

hjå slakteriet er fullsett av engasjerte<br />

bønder. Kveldens tema er marknadsbalansering<br />

og moglegheiter i marknaden.<br />

– Vi er nå en gang der, folkens, at det<br />

er overproduksjon på stort sett alt. Landbrukspolitikken<br />

har i seinare år handla<br />

om å gi gass. Det bør vi ikkje halde fram<br />

med, skal vi klare å balansere marknaden<br />

og oppretthalde ein stabil pris til<br />

bonden. Etterspurnaden heng ikkje med<br />

produksjonen, seier Skulberg.<br />

Situasjonen for gris er svært krevjande.<br />

Lam vil truleg vere i balanse frå neste år,<br />

medan sauekjøt hopar seg opp på lager.<br />

Klekketala frå verpehøns er på veg opp<br />

som ein følgje av fleire nyetableringar. Vi<br />

er på veg mot ein potensiell stor overproduksjon<br />

på egg. Slik summerer direktøren<br />

marknadssituasjonen. Han minner om at<br />

Nortura har dobbel mottaksplikt på egg,<br />

både frå bønder og frå andre pakkeri.<br />

Nærmar seg balanse for storfekjøt: Auka produksjon og redusert etterspurnad etter storfekjøt<br />

i marknaden, sender signal om å bremse for nyetableringar også i denne produksjonen.<br />

Produksjonsregulering<br />

Tiltak som regulerer produksjon vert<br />

stadig viktigare og Skulberg skulle<br />

gjerne hatt ei lang liste over tiltak. Han<br />

understrekar at det aller viktigaste i periodar<br />

med overproduksjon, er unngå å<br />

produsere varen.<br />

– Ein reduksjon frå 25 til 22 prosent i<br />

rekruttering av søyer vil utgjere 600 tonn<br />

mindre sauekjøt på lager, seier Skulberg.<br />

For gris gir han eit røft anslag på<br />

3500-4000 purker for mykje, men viser<br />

samstundes til at seminbruken er<br />

redusert med ti prosent. Frå salen vert<br />

det peika på utfordringa ved at det vert<br />

utbetalt store bonusar i smågrisformidlinga<br />

parallelt med at det vert diskutert<br />

produksjonsdempande tiltak.<br />

– Alle tiltak som reduserer volumet<br />

inn til slakteriet, har lågare kostnad<br />

for næringa enn å få omsett overskot i<br />

marknaden. Når produksjonen går rett<br />

på lager for seinare å tas ut igjen for å<br />

omsettast i markanden, då begynner<br />

kostnadane å dra seg til, seier Skulberg.<br />

På forslag om skrelle vekk nedste tredjedel<br />

av produsentane, svarer Skulberg at<br />

det uavhengig av talet på produsentar, alltid<br />

vil det vere ein nedste tredjedel.<br />

– Spørsmålet er kor mange produsentar<br />

de vil vere på neste møte.<br />

«Vi må vinne<br />

forbrukaren og<br />

gjere ein innsats for<br />

å auke kunnskapen<br />

blant folk.»<br />

OLE NIKOLAI SKULBERG<br />

Innsatsen for å auke storfeproduksjonen<br />

har gitt resultat. For ikkje mange år<br />

sidan var det 15.000 tonn i underskot. No<br />

nærmar vi oss marknadsbalanse. Skulberg<br />

minner om at Innovasjon Norge har<br />

løyva søknadar tilsvarande 1400 båsplassar<br />

i inneverande år. I tillegg er det undersøkingar<br />

som tyder på at talet på mordyr<br />

vil auke med 20.000 fram mot 2025.<br />

– Rommet for nyetableringar svært<br />

trongt dersom næringa skal klare å oppretthalde<br />

prisnivået, med mindre forbruket<br />

av storfekjøt aukar kraftig.<br />

Må auke kunnskapen<br />

– Vi har eit stort potensial for marknadsføring,<br />

men ved overproduksjon er det<br />

alltid ei vurdering; kva for produksjon<br />

skal prioriterast i forhold til marknadsføring<br />

og kampanjar. Vi må vinne forbrukaren<br />

og gjere ein innsats for å auke<br />

kunnskapen blant folk, seier Skulberg.<br />

Han minner om at norske bønder produserer<br />

råvarer av kvalitet i verdsklasse.<br />

Vi har importvern og ein pris for råvarene<br />

som ligg to til tre gonger over prisen i nabolanda<br />

våre.<br />

– Skal vi oppretthalde posisjonen og<br />

tilliten må vi ta forbrukaren på alvor og<br />

akseptere at krava til norsk landbruk i<br />

somme tilfelle er høgare enn elles i Europa.<br />

Då har vi ikkje råd til å skli i spørsmål<br />

om dyrevelferd.<br />

24 Nr. 34 - 9. november 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Står sterkast i lag<br />

- Ein balansert marknad og stabil pris kan berre skje<br />

om bøndene står i lag, seier Ole Nikolai Skulberg.<br />

Liv Kristin Sola<br />

– Eg trur rett og slett at vi ikkje har det<br />

heilt klart føre oss kva marknadsordninga<br />

betyr og kor viktig den er for norsk<br />

landbruk. I alle fall kan det vere nyttig<br />

med ein repetisjon, seier initiativtakar til<br />

samlinga, Karluf Håkull, rådgivar i Nortura.<br />

Direktøren for Totalmarked kjøtt og<br />

egg, Ole Nikolai Skulberg, understrekar<br />

at føremålet med marknadsbalanseringa<br />

er å sikre avsetnad for bonden<br />

sine råvarer til ein stabil og høgast mogleg<br />

pris. Han minner om at samvirke og<br />

marknadsbalansering er ein føresetnad<br />

for å produsere mat ytst ved havet og inst<br />

i fjorden.<br />

Høg marknadsdel er viktig for pris<br />

Skulberg er tydeleg på at marknadsreguleringa,<br />

med mottaks- og forsyningsplikt,<br />

er heilt avgjerande for landbruk<br />

i heile landet.<br />

Han får spørsmål om kor låg marknadsdel<br />

Nortura kan tole og framleis<br />

sitte med marknadsregulering. Skulberg<br />

vil ikkje definere ei grense, men gjer det<br />

klart at eit sterkt Nortura er garantisten<br />

for ein høg, stabil pris - i begge endar av<br />

verdikjeda. Høg marknadsdel i primærleddet<br />

løfter prisen til produsent. Blir<br />

Nortura for små i sluttmarknaden har<br />

dei ikkje musklar nok til å oppretthalde<br />

eit stabilt og høgt prisnivå og sørge for at<br />

kostnadane blir ført vidare i verdikjeda.<br />

– Andre aktørar tilpassar seg den prisen<br />

Nortura klarer å oppnå, derfor er eit<br />

slagkraftig Nortura viktig for alle husdyrprodusentar,<br />

seier Skulberg.<br />

Pris som virkemiddel<br />

Pris er ifølgje Skulberg det viktigaste<br />

reguleringsvirkemidlet og vert aktivt<br />

nytta for å tilpasse produksjon over tid.<br />

Pris fungerer derimot dårleg som virkemiddel<br />

for å handtere raske endringar<br />

i marknaden, slik som under tørken i<br />

sommar.<br />

– Utan marknadsregulering og mål<br />

om stabil pris, ville betaling for storfeslakt<br />

smelt i bakken i sommar, for å redusere<br />

innmeldingar til slakt og forsøke<br />

raskt vidaresal til kjedene til ein låg pris,<br />

seier Skulberg.<br />

Gjennom landbruksforhandlingane er<br />

det fastsett tre system for prissetting av<br />

slakt:<br />

Målprismodellen gjeld for gris, mjølk,<br />

korn og oljefrø, potet og noko grønt og<br />

eple. Målprisen vert fastsett av faglaga<br />

og styresmaktene i jordbruksforhandlingane.<br />

Volummodellen gjeld for storfe, sau/lam<br />

og egg. Styret i Nortura set ein gjennomsnittleg<br />

engrospris. Det er ikkje lov<br />

for Nortura å ta ut høgare pris, då svarar<br />

landbruksdirektoratet med å sette tollen<br />

i null inntil Nortura har ordna opp i situasjonen.<br />

Referansepris gjeld for kylling. Prisdanning<br />

skjer etter avtale mellom kjedene<br />

og kvar av leverandørane.<br />

«... eit slagkraftig<br />

Nortura er viktig<br />

for alle husdyrprodusentar»<br />

OLE NIKOLAI SKULBERG<br />

Mottaks- og forsyningsplikt er limet<br />

Samvirkeorganisasjonane har mottaksplikt<br />

frå alle bønder, forsyningsplikt til<br />

heile norsk næringsmiddelindustri og<br />

informasjonsplikt til heile bransjen.<br />

Mottaksplikt betyr at Nortura har plikt<br />

til å ta imot slakt frå alle produsentar<br />

over heile landet, uavhengig av kor dei<br />

normalt leverer slakt. Nortura pliktar å<br />

betale gjeldande og lik pris til alle, uavhengig<br />

av medlemsskap. Prisen omfattar<br />

også etterbetaling.<br />

I praksis betyr det at Nortura handterer<br />

alt overskot av kjøt gjennom reguleringslager.<br />

Ved store overskot må<br />

Nortura vurdere ulike reguleringstiltak.<br />

Ole Nikolai<br />

Skulberg<br />

Eventuelle tiltak må godkjennast av omsetningsrådet<br />

og vert finansiert gjennom<br />

omsetningsmidlar.<br />

– All risiko og kostnad knytt til overproduksjon<br />

ligg hjå bonden gjennom<br />

omsetningsmidlane og høve til å kunne<br />

ta ut pris, seier Skulberg.<br />

Forsyningsplikt betyr at Nortura har<br />

plikt til å selje heile slakt til konkurrerande<br />

aktørar til same pris som til eigne<br />

slakteri, altså gjeldande engrospris.<br />

Er dekningsgraden under hundre, vert<br />

skrottane fortdelt mellom aktørane etter<br />

marknadsdel. I tillegg kan aktørane<br />

hente varer frå reguleringslager. Ved<br />

underdekning av slakt vert det opna for<br />

import til redusert tollsats.<br />

– Mottaksplikt og forsyningsplikt er<br />

sjølve limet i marknadsreguleringsordninga,<br />

og er avgjerande for ein stabil pris<br />

til bonden og for aktørane i marknaden.<br />

Samstundes er mottaksplikta eit sikringsnett<br />

for bønder som leverer heile<br />

sin produksjon til slakteri, men også for<br />

dei som vil starte med eigen foredling<br />

fordi samvirke pliktar å ta imot overskotet,<br />

seier Skulberg.<br />

Marknadsreguleringa bidreg ifølgje<br />

Skulberg, verken positivt eller negativt<br />

på botnlinja til Nortura. Verdiane i Nortura<br />

vert i hovudsak skapt av foredlingsindustrien<br />

og inntektene dei klarer å<br />

skape i sluttmarknaden på lik linje med<br />

dei andre aktørane i bransjen.<br />

Totalmarked kjøtt og egg<br />

Nortura har ansvar for marknadsregulering<br />

av kjøt og egg. Den operative drifta av<br />

marknadsordninga er skilt ut i Totalmarked<br />

kjøtt og egg.<br />

BONDEVENNEN Nr. 34 - 9. november 2018 25


KRONIKK<br />

Svenn Arne Lie,<br />

statsviter og tidligere<br />

forsker ved NILF<br />

Klaus Mittenzwei,<br />

forsker ved NIBIO<br />

Handlingsrom for importvern<br />

I sine innspill til vårens jordbruksforhandlinger<br />

anbefalte TINE og Nortura at<br />

staten og jordbrukets faglag måtte være<br />

forsiktige med å øke målprisene for melk<br />

og kjøtt. Dette ble grunngitt blant annet<br />

med behovet for å styrke konkurransekraften<br />

for norske råvarer, og at import<br />

med full toll allerede i dag er konkurransedyktig<br />

med dagens norske priser. Forhandlingspartene,<br />

staten og faglagene,<br />

tok hensyn til samvirkene sine innspill.<br />

Rammen i årets jordbruksoppgjør ble i<br />

stor grad finansiert gjennom budsjettstøtte.<br />

Vi mener at den potensielle importbeskyttelsen<br />

er høyere enn det en<br />

samlet sektor synes å være enige om.<br />

Det er fortsatt mulig, teknisk sett, å øke<br />

prisene på norske råvarer innenfor dagens<br />

importvern. At næringen ønsker å<br />

holde prisene på nåværende nivå er legitimt<br />

og forståelig gitt dagens overproduksjon,<br />

men kan i mindre grad begrunnes<br />

med manglende tollbeskyttelse.<br />

Vare<br />

Norsk<br />

pris<br />

kr/kg<br />

Verdensmarkedspris<br />

kr/kg<br />

Norturas egen oversikt over importvernet<br />

illustrerer poenget. For indrefilet av<br />

storfe ligger importpris, inkludert toll,<br />

237 kr/kg over norsk pris, som er 302 kr/<br />

kg. Den tilsvarende prisen for indrefilet<br />

«Det er fortsatt<br />

mulig, teknisk sett<br />

å øke prisene på<br />

norske råvarer<br />

innenfor dagens<br />

importvern.»<br />

av svin ligger imidlertid 20 kr/kg under<br />

norsk pris, som er 128 kr/kg. Her er<br />

norsk vare utsatt for reell importkonkurranse.<br />

Hvorfor er det forskjell mellom<br />

Toll (anvendt<br />

utheva)<br />

Mulig norsk pris<br />

med tollbeskyttelse<br />

(kr/kg)<br />

kr-toll % toll kr-toll % toll<br />

Matkveite 2,47 1,80 2,13 347 % 3,93 8,05<br />

Bygg 2,32 1,52 1,74 318 % 3,26 6,35<br />

Havre 2,06 1,55 1,52 233 % 3,07 5,16<br />

Heilmjølk industri 5,50 3,10 4,46 388 % 7,56 15,13<br />

Kvitost 55,00 26,56 27,15 277 % 53,71 100,13<br />

Storfe Heilt slakt 60,50 32,42 32,28 344% 64,70 143,94<br />

Storfe Kvart bakpart 68,60 36,00 66,40 344% 102,40 159,84<br />

Lam Heilt slakt 64,60 49,51 32,49 429% 82,00 261,91<br />

Svin Heilt slakt 32,43 17,88 24,64 363% 42,52 82,78<br />

Kylling Heilt slakt 26,81 20,56 48,40 425% 68,96 107,94<br />

Konsumegg 19,00 9,01 12,59 272% 21,60 33,52<br />

storfe og svin? Jo, Norge gikk over fra<br />

kronetoll til prosenttoll for storfe i 2013.<br />

Dette ga høyere beskyttelse og mulighet<br />

for norsk prisøkning. Importvernet for<br />

svin har lignende muligheter. En overgang<br />

fra kronetoll til prosenttoll ville<br />

ført til at importert vare lå 74 kr/kg over<br />

norsk pris. Dermed ville indrefilet av svin<br />

fått om lag samme beskyttelse som indrefilet<br />

av storfe har i dag.<br />

Eksemplet viser at selve importvernet<br />

gir handlingsrom for økte priser. Det er<br />

åpenbart mange krevende avveininger<br />

som oppstår ved å benytte seg av handlingsrommet<br />

til å styrke tollvernet. Forholdet<br />

mellom mengde og prisuttak er<br />

en slik avveining. Realiteten er at handlingsrommet<br />

i tollvernet i dag ikke utnyttes<br />

fullt ut for mange produkter.<br />

Vi skal ikke stikke under en stol at høyere<br />

norske priser vil kunne ha betydelige<br />

konsekvenser for norsk jordbruk, men<br />

også dagens prioritering av høyere volum<br />

framfor høyere produsentpriser har<br />

betydelige konsekvenser i så måte. En<br />

prioritering av høyere norske priser vil i<br />

første omgang kunne føre til at forbrukerne<br />

etterspør mindre kjøtt, både fordi<br />

prisoppgang fører til lavere konsum i<br />

seg selv, men også fordi konsumentene<br />

vil gå over til alternative produkter. Dernest<br />

kan prisøkninger uten samtidige<br />

kutt i tilskudd i første omgang føre til økt<br />

produksjon, økt overproduksjon. Senere<br />

produksjonskutt kan by på utfordringer<br />

med å opprettholde et aktivt landbruk<br />

Handlingsrom: Kolonnen til høyre viser<br />

hvilke priser norske bønder kunne hatt på<br />

sine råvarer hvis handlingsrommet i<br />

importvernet ble anvendt. Kilde: Landbruksog<br />

matdepartmentet og NIBIO<br />

26 Nr. 34 - 9. november 2018 BONDEVENNEN


KRONIKK<br />

Kunne koste mer: Handlingsrommet for norsk jordbrukspolitikk er større enn det enkelte i næringen vil ha oss til å tro,<br />

skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Bondevennen<br />

over hele landet. Økte forbrukerpriser<br />

er også forbundet med samfunnsøkonomisk<br />

velferdstap. Til sist kan det også<br />

bli utfordringer med grensen for intern<br />

støtte i WTO-avtalen. Et viktig spørsmål<br />

er også hvordan eventuelle prisøkninger<br />

lar seg gjennomføre i praksis. Alt annet<br />

likt vil høyere produsentpriser føre til<br />

økt produksjon. Prisøkninger må i så fall<br />

ledsages av reduksjoner i budsjettstøtte<br />

og andre tiltak for å unngå produksjonsinsentiver.<br />

Samtidig er det tydelige tegn på at stadig<br />

fokus på økt volum i norsk matproduksjon<br />

ikke nødvendigvis vil være en bærekraftig<br />

vei framover. Norsk jordbruk har<br />

en betydelig og skadelig overproduksjon<br />

på viktige jordbruksvarer. Markedsbalanse<br />

er både ønskelig og nødvendig for<br />

å kunne øke produsentpriser og bedre<br />

driftsøkonomien i sektoren. Det er ikke<br />

entydig hvordan en slik politikk slår ut<br />

på selvforsyning, arealbruk og fôrimport.<br />

Forholdet mellom fôrpris og produsentpris<br />

er i denne sammenhengen trolig<br />

en viktig faktor. Bygdeforsker Jostein<br />

Vik påpeker i Nationen 5.10. med rette<br />

at klima, helse og dyrevelferd er viktige<br />

drivkrefter som kan utfordre vektleggingen<br />

av volumproduksjon i norsk jordbruk<br />

på sikt. Nedgang i etterspørsel etter rødt<br />

kjøtt, som storfe og sau, kan få ringvirkninger<br />

langt utover kjøttproduksjonen.<br />

Fokus på høyere pris kan i en slik<br />

situasjon bidra til å stabilisere inntekter<br />

og gjøre jordbruket mindre avhengig av<br />

budsjettstøtte.<br />

Norsk jordbruk har mange muligheter.<br />

Ulike veivalg gir forskjellige løsninger.<br />

Ingen av løsningene nevnt over, kan<br />

fjerne problemet med målkonflikter og<br />

divergerende interesser. Handlingsrommet<br />

for norsk jordbrukspolitikk er likevel<br />

større enn det enkelte innad i næringen<br />

vil ha oss til å tro. Det er helt legitimt at<br />

næringen selv argumenterer for å holde<br />

prisene nede, men det er ikke greit å<br />

begrunne dette med manglende handlingsrom<br />

i importvernet.<br />

BONDEVENNEN Nr. 34 - 9. november 2018 27


ATTLEGG<br />

Bli gravid igjen – få gratis jord<br />

Italia si høgrepopulistiske regjering vil freista å snu låge fødselstal<br />

ved å tilby gratis jordbruksjord til par som vel å få eit<br />

tredje barn. Italia har dei lågaste fødselstala i Europa, men kritiske<br />

røyster kallar framlegget «ny-middelaldersk» og hevdar<br />

det liknar på fascisten Benito Mussolini sine forsøk på å auka<br />

folkesetnaden i 1920- og 30-åra. Den såkalla «jord for barn»-<br />

planen vart klekt ut av det populistiske, høgreorienterte Legapartiet,<br />

som er del av Italia si koalisjonsregjering, og den er tatt<br />

inn i landets kontroversielle budsjett. Om planen blir implementert,<br />

vil foreldre som får eit tredje barn mellom 2019 og 2021<br />

bli gitt teigar av statseigd jord som dei kan disponera i 20 år.<br />

Kjelde: Independent<br />

Oste VM: Solid innsats av Bo Jensen<br />

Ystar Bo<br />

Jensen<br />

Foto: Privat<br />

Bo Jensen reiste frå Jæren til VM i Bergen<br />

med elleve ostar og kom heim att<br />

med sju medaljar. Osten Geitost med aske<br />

(t.h.) er ein av dei 76 Super Gold-ostane.<br />

Første år utan<br />

reklamasjon!<br />

2528 tonn runde tomatar har passert<br />

gjennom lokala til Ryfylke fellespakkeri<br />

i år og ikkje éin klage frå grossistane!<br />

– Veldig positivt, seier dagleg leiar<br />

Ingvild Høie.<br />

Ho meiner at tomatprodusentane<br />

på Rennesøy, Talje, Fogn, Idse og<br />

Finnøy gjorde noko lurt i fjor, då dei<br />

gjekk saman med resten av bransjen<br />

om å velja berre nokre få sortar runde<br />

tomatar.<br />

– Dei er betre på smak og kvalitet,<br />

seier Høie, som satsar på at neste år<br />

blir like klagefritt som denne sesongen.<br />

Sterk norsk innsats<br />

Dei norske ostane gjorde det svært<br />

godt i konkurranse med eit mangfald<br />

av ostar frå tradisjonelle ostenasjonar<br />

som Spania, Italia og England. Av<br />

dei 3472 VM-ostane frå 41 land, var det<br />

175 norske frå 58 ysteri. 241 dommarar<br />

frå 30 land kåra ein Super Gold-ost, på<br />

kvart bord. Av 76 Super Gold ostar var<br />

åtte norske. Totalt fekk 73 norske ostar<br />

medalje.<br />

Oste VM vart første gong arrangert i<br />

1988. Under Oste VM i London i fjor deltok<br />

sytten norske produsentar. I 2016 i<br />

Spania, var Norge representert med fem<br />

ostar. I finalen vart blåmuggosten Kraftkar<br />

frå Tingvollost på Nordmøre, kåra til<br />

verdas beste ost.<br />

Treff i hjarta<br />

Ein av finaledommarane var norske May-<br />

Liss Røsberg Heggland, produktutviklar i<br />

Tine. Ho legg vekt på god karakter, utsjånad<br />

og smak, men innrømmer at somme<br />

ostar kan treffe på eit heilt uforklarleg<br />

vis.<br />

– Det handlar om lidenskap i osten,<br />

seier Heggland.<br />

Ho ser det som ei enorm anerkjenning<br />

av norsk ystetradisjon, at Norge<br />

får arrangere Oste VM. På rekordtid har<br />

Norge blitt ein konkurrent å rekna med<br />

blant verdas beste ystarar.<br />

– Interessa for norsk ost har teke heilt<br />

av. Mange nye ysteri og stadig nye produsentar.<br />

Eg er stolt av å vere ein del av<br />

dette, seier Heggland.<br />

Dommar<br />

May-Liss<br />

Røsberg<br />

Heggland<br />

28 Nr. 34 - 9. november 2018 BONDEVENNEN


FAGLAG OG MØTE<br />

Rogaland<br />

NLR Rogaland<br />

inviterer medlemmer og generasjonsmedlemmer til fagleg og<br />

sosialt FØRJULSTREFF tysdag 27. nov. kl. 19.30 på Landbrukssenteret,<br />

Helleland.<br />

Sjå program i Fagnytt el. på heimesida vår.<br />

Påmelding innan fredag 16. nov. til tlf. 970 14 117 el.<br />

birgitt.harstad@nlr.no.<br />

Kurs i autorisasjon for kjøp og bruk av<br />

plantevernmiddel, Bryne og Strand<br />

Teori, både fornying og bevis for første gong. Velg ein av dagane:<br />

22/11 (Bryne), 28/11 (Bryne), 10/1 (Strand) eller 15/1 (Bryne).<br />

Praksisdag, berre bevis første gong. Velg ein av dagane: 6/12<br />

(Bryne), 6/2 (Bryne) eller 16/1 (Strand).<br />

Sjå rogaland.nlr.no for meir info og skjema for påmelding til<br />

Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, tlf. 51 78 91 80.<br />

Det blir kurs på Helleland, Ølen og Haugesund etter nyttår.<br />

Hå Gjeterhundnemnd<br />

arrangerer Nordisk Nursery (nordisk unghundmesterskap)<br />

lørdag 10. og søndag 11. nov., med start kl. 08.00 hos Tore Siqveland,<br />

Grønholsvegen 140, 4362 Vigrestad.<br />

Styret<br />

Varhaug<br />

Plastinnsamling på Felleskjøpet, laurdag 10. nov. kl. 10.00 –<br />

12.00.<br />

Svala 4H<br />

Søre Hå Bondelag<br />

Det vert bondekafé på Vigrestad Idrettsklubb tirsdag 13. nov.<br />

kl. 19.30.<br />

Peder Skåre, frå Landkreditt Bank, kjem på besøk.<br />

Servering av pizza.<br />

Styret<br />

Lund Bondelag<br />

skal ha plastinnsamling lørdag 24. nov. 12.00-14.00.<br />

Sted: Årdalen og Per Børge Ollestad.<br />

Plastinnsamling Nærbø<br />

Laurdag 17. nov. kl. 10.00 – 12.00, parkeringsplassen,<br />

Bjorhaug industriområde.<br />

Me tar nett kr 50,- pr. person.<br />

Time Svineavlslag<br />

inviterer medlemmene til julemøte på Høghuset,<br />

fredag 14. des. kl. 19.30.<br />

Representant frå Fiskå Mølle vert med.<br />

Hjertelig velkommen!<br />

Påmelding Sem, tlf. 454 46 994.<br />

Styret<br />

Vigre 4H<br />

Styret<br />

Hugs møtekalenderen på nettsida vår,<br />

www.bondevennen.no<br />

Annonsar som har stått under Faglag og Møte i bladet blir<br />

lagt ut gratis på Bondevennens møtekalender på nett.<br />

Hald deg oppdatert på kva som skjer!<br />

LIVDYR<br />

Hereford stutkalver og<br />

kviger til salgs, født i år.<br />

Tlf. 984 90 235<br />

Holstein og Wagyu embryo<br />

til salgs.<br />

Kristian Skrettingland<br />

tlf. 915 85 571<br />

Gjesdal vêraring har kåra<br />

og gentesta vêrlam til salgs.<br />

Ring tlf. 958 40 550<br />

Rubrikkannonsar under<br />

«Frå bonde til bonde»<br />

blir lagt ut gratis på<br />

nettsida vår,<br />

www.bondevennen.no<br />

For oppsett av gjerde<br />

ring og få tilbud:<br />

Veshovda Drift AS<br />

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45<br />

Hytter, innredning og utstyr for fôring<br />

og stell av kalver. Tel. 908 26 618<br />

www.godkalven.no<br />

FRÅ BONDE TIL BONDE<br />

HØY/HALM/STRØ<br />

Norsk høy selges (H2)<br />

Tlf. 957 30 060<br />

Frøhøy, tørrhalm og<br />

høyensilasje selges<br />

Leveres med bil direkte på gården.<br />

Tlf. 970 90 902<br />

Frøhøy selges<br />

Tlf. 952 93 457 / 905 65 247<br />

Prima høy til salgs.<br />

Tlf. 48 47 80 52<br />

ARBEID UTFØRES<br />

Norsk saueklipper ledig<br />

Tlf. 974 24 654<br />

Saueklipping utføres<br />

Glenn Torland, tlf. 98 66 26 25<br />

Kjøle- og fryseanlegg/<br />

varmepumper<br />

Sola Kjøleservice,<br />

tlf. 918 53 800<br />

Kombivogn 2 x 4m<br />

45.000,- + mva<br />

GJØDSELTRANSPORT<br />

• Gjødseltransport lastebil/semi<br />

• Transport av maskiner, utstyr og fôr<br />

• Graving og massetransport<br />

Kontakt:<br />

Andreas 934 09 411 / Jarle 907 96 144<br />

Neste Bonde vennen kjem 16. november<br />

Bv 35 16. november<br />

Bv 36 23. november<br />

Bv 37 30. november<br />

Bv 38 7. desember<br />

Bv 39<br />

Bv 40<br />

14. desember<br />

21. desember<br />

Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving.<br />

BONDEVENNEN Nr. 34 - 9. november 2018 29


REPARASJON AV LANDBRUKSMASKINER<br />

4343 ORRE - TLF. 51 42 81 00<br />

MOB. 911 50 314 - 986 55 414<br />

Gunnar Høien AS<br />

Tlf. 900 79 400<br />

Solceller og batterier til landbruket<br />

Opp?<br />

TRELAST<br />

Behov for lift?<br />

Vi har utleie på Bryne,<br />

Vigrestad og Harestad<br />

i Randaberg.<br />

Ring oss på 970 85 666<br />

og nå nye høyder!<br />

eikelsag@online.no<br />

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03<br />

99 15 52 33<br />

Tlf: 905 56 907 / 405 50 644 www.kvernelandenergi.no<br />

www.ekstralift.no<br />

borge.meland@gmail.com<br />

Mob.: 911 74 250<br />

Brannvarslingsanlegg<br />

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent<br />

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll<br />

av pulverapparater og brannslanger.<br />

Ta kontakt for befaring.<br />

Stian Stokka – Serviceingeniør brann<br />

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no<br />

Vi leier ut minigravere<br />

fra 1,7 til 2,6 tonn, med<br />

eller uten fører hytte.<br />

Meislehammer, steinklype,<br />

hyggelige priser.<br />

Ring 970 85 666!<br />

www.ekstragraver.no<br />

VI KAN<br />

LANDBRUK!<br />

Våre sertifiserte<br />

elektrikere utfører<br />

elkontroll og termografering<br />

i landbruket.<br />

Vi er DSB og<br />

FG-godkjent.<br />

www.ave.no - Tlf. 09543<br />

Jærvegen 67, Nærbø<br />

I tillegg til alle typer<br />

betongsaging tilbys:<br />

• KJERNEBORING<br />

• MEISLING<br />

• ALT I RIVING<br />

Vi utfører rilling av<br />

spaltegulv/oppsamlings<br />

areal i fjøs, med<br />

gode erfaringer.<br />

Innovasjon Norge ønsker å møte både deg som planlegger<br />

å søke om landbruksmidler og bondens rådgivningspartnere.<br />

Vi legger derfor opp til flere møter rundt om i<br />

fylket. Målgruppen er først og fremst bønder som planlegger<br />

å sende inn en søknad i løpet av 2019, men også<br />

aktuelle rådgivere som lager planer for bonden.<br />

Agenda for møte:<br />

Informasjon fra Innovasjon Norge – hvordan vurderer vi<br />

søknadene og hva er viktig å få frem i søknaden. Søknadsprosessen<br />

sett fra en rådgiver. Hvordan utarbeides<br />

en driftsplan og hvilke forutsetninger skal legges inn. Erfaringer<br />

fra bonde som har gjennomført et prosjekt med<br />

støtte fra Innovasjon Norge. Korte møter med rådgivere<br />

fra Innovasjon Norge.<br />

Lokasjoner:<br />

Høiland Gard, Årdal – 13. nov kl. 19:00-22:00<br />

Landbrukssenteret, Helleland – 20. nov kl. 19:00-22:00<br />

Veksthusloftet Særheim, Klepp – 29. nov kl. 12:00-15:00<br />

30 Nr. 34 - 9. november 2018 BONDEVENNEN


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport,<br />

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura,<br />

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00.<br />

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen<br />

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding<br />

på Min side er fristen onsdag<br />

morgen kl. 06:00.<br />

Prisnedtrapping og slaktestrategi for gris før jul<br />

Fra mandag 3. desember starter den planlagte<br />

prisnedtrappingen for slaktegris. Dette gjøres for<br />

å få mer ferskt svinekjøtt før jul. Vi håper dermed<br />

at markedet kan dekkes med fersk norsk ribbe,<br />

og vi slipper å åpne for import.<br />

For å maksimere inntekta di er det viktig at du som<br />

svineprodusent tilpasser slaktingen til prisløypa. Årets<br />

prisnedgang følger samme mønster som i fjor. Du<br />

som svineprodusent vil oppnå økonomisk gevinst ved<br />

å endre slaktestrategi i samsvar med prisjusteringen og<br />

markedets behov for ferskt svinekjøtt før jul.<br />

Plan for prisnedtrapping før jul<br />

• Uke 49, fra 3. desember settes prisen på gris fra 85<br />

til 90 kg ned med kr 0,30 per kg, gris fra 90 til 95 kg<br />

settes ned med 0,80 øre per kg og gris over 95 kg<br />

settes ned med 0,70 øre per kg.<br />

• Uke 50, fra 10. desember settes prisen på gris under<br />

81 kg ned med kr 0,40 per kg, gris fra 81 til 85 kg<br />

settes ned med kr 0,80 per kg, gris fra 85 til 90 kg<br />

settes ned med kr 0,90 per kg, gris fra 90 til 100 kg<br />

settes ned med kr 1,10 per kg og gris over 100 kg<br />

settes ned med kr 0,60 per kg.<br />

• Uke 51, fra 17. desember settes prisen på gris under 79<br />

kg ned med kr 0,40 per kg, gris fra 79 til 81 kg settes<br />

ned med kr 0,80 per kg, gris fra 81 til 85 settes ned<br />

med kr 0,90 per kg, gris fra 85 til 95 kg settes ned<br />

med kr 1,00 per kg, gris fra 95 til 100 kg settes ned<br />

med kr 0,70 per kg og gris over 100 kg settes ned<br />

med kr 0,50 per kg.<br />

Utslaktingsstrategi<br />

Følgende anbefalinger antyder maksimal slaktevekt for<br />

å unngå store trekk pr kg på slaktet.<br />

• Uke 48: Slakt all gris over 80 kg slaktevekt, tilsvarer<br />

ca. 118 kg levendevekt<br />

• Uke 49: Slakt all gris over 75 kg slaktevekt, tilsvarer<br />

ca. 110 kg levendevekt<br />

• Uke 50: Slakt all gris over 72 kg slaktevekt, tilsvarer<br />

ca. 106 kg levendevekt<br />

Forutsetninger for beregna slaktestrategi:<br />

• Slakteprosent på 68 %<br />

• Tilvekst i slaktevekt på 5 kg pr uke, som tilsvarer 1,1 kg<br />

levendevekt pr dag<br />

• 7 dager mellom hver levering<br />

Flere faktorer vil påvirke hvilken utslaktingsstrategi du<br />

bør velge i din besetning, blant annet puljetillegget. Ta<br />

kontakt med din Norturarådgiver dersom du har spørsmål<br />

om rett utslaktingsstrategi for din besetning.<br />

Fjøset og drifta i Nernes<br />

– hos Peder Nernæs<br />

Tysdag 20. november er det ope fjøs hos Peder<br />

Nernæs i Omastrand. Fjøset er eit tilbygg på<br />

eksisterande fjøs opprinnelig oppført i siste<br />

del av 1880-åra men som har vore oppgradert<br />

og om/påbygd i fleire omgongar, sist som båsfjøs<br />

for mjølkeproduksjon i 1980.<br />

Tilbygget er eit lausdriftsfjøs i heiltre med limtreåsar.<br />

Fjøset har 45 prefabrikerte liggebåsar lagt oppå betongspalt<br />

over flyterenner.<br />

Per no er det 31 liggeplassar til kyr og 17 til kviger/<br />

gjeldkyr men dette kan enkelt tilpassast med flytting<br />

av portar og skiller. Fjøset er bygd med trerekkers<br />

system med forbrett langs eine sida.<br />

Mjølking skjer med ein GEA Mione mjølkerobot<br />

importert brukt frå Tyskland.<br />

Fôringsopplegget er heile rundballar trilla inn på<br />

fôrbrettet med ein elektrisk pallejekk. I gamledelen<br />

er fôrsentralen og tankrom i bruk som før etter litt<br />

ombygging. Det gamle dyrerommet er nytta til utskillings-<br />

og kalvings/sjukebingar og kalveavdeling.<br />

Spekalvar i hytter ute under overbygg/takutstikk<br />

langs eine sida. Med unntak av limtresøyler og sperr<br />

er all trelast i bygget skore på eiga sag. Det er nytta<br />

over 100 kubikkmeter trelast i bygget, 80 av desse<br />

kjem frå eiga sag. Totalkostnad inkludert eiga trelast<br />

og eigeninnsats er 5,2 mill.kr.<br />

Produksjonen ligg per no rett i overkant av 200<br />

tonn mjølk i året (219 tonn kvote i 2018). Overskot<br />

av kvigekalvar vert selde til livdyr og oksekalvar vert<br />

slakta som kvalitetskalv ved ca 270 kg levande vekt.<br />

I 2018 er det inngått nisjeavtale med Nortura og<br />

starta salg av kjøt frå eigne dyr.<br />

Det vert også ope fjøs hjå Tørvikbygd samdrift og<br />

Åse samdrift same dag. Nærare program i kalender<br />

på medlem.nortura.no og i neste nummer.<br />

Prøvetaking BRSV og BCoV<br />

Alle produsenter har nå mottatt utstyr for uttak av<br />

prøver for BRSV og BCoV. Nortura vil at alle skal ta<br />

ut prøve hvis det ikke er gjort siste året.<br />

Kjent status i alle besetninger vil hindre smittespredning<br />

i forbindelse med besøk, livdyrhandel og dyretransport.<br />

KADAVERHENTING<br />

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475<br />

Innmelding kadaver.norskprotein.no<br />

Prisendringer<br />

Fra mandag 5. november økes avregningsprisen på<br />

storfe med kr 0,70 per kg grunnet økt engrospris.<br />

Prisløyper 1. halvår 2019<br />

Konsernstyret i Nortura vedtok nylig Planlagt<br />

gjennomsnittlig engrospris for storfe, lam og egg<br />

for 1. halvår 2019. Det er satt opp prisløyper for å<br />

ta ut de vedtatte prisene. Prisløypene finner du på<br />

medlem.nortura.no.<br />

MEDLEMSBUTIKKER<br />

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141<br />

Forus 52 87 78 24 / 959 48 785<br />

Egersund 916 13 256<br />

Sandeid 52 76 42 18<br />

Voss 476 75 411<br />

Bergen 482 61 442<br />

Bergen (returslakt) 906 59 946 / 957 84 406<br />

Sogndal 468 84 540<br />

NØDSLAKT<br />

Telemark og Aust-Agder 416 18 622<br />

Sør Rogaland/Vest-Agder +<br />

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179<br />

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600<br />

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248<br />

Nord-Rogaland (kveld/helg) +<br />

Bergen og Hardanger 977 52 537<br />

Resten av Hordaland 482 88 105<br />

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør<br />

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum<br />

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane – Nordfjord<br />

nord for Nordfjorden og Sunnmøre 977 75 210<br />

Romsdal og Nordmøre 975 75 137<br />

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no


Returadresse:<br />

Bondevennen<br />

PB 208, sentrum<br />

4001 Stavanger<br />

Gi kalven<br />

en god start<br />

Rett fôringsstrategi gir økt lønnsomhet<br />

Vårt sortiment til kalv er tilpasset de fleste fôringsstrategier. Utvalget inneholder både<br />

kraftfôrblandinger, melkeerstatninger og tilskuddsfôr som er spesielt tilpasset kalvens behov.<br />

Tilskuddsfôr og bruksområder:<br />

Pluss<br />

Kalvepasta<br />

Råmjølk<br />

Råmelksupplement<br />

Helmelksupplement<br />

Pluss<br />

Helmaks<br />

Figuren beskriver hvordan<br />

sortimentet er ment å<br />

brukes, slik at det blir lett<br />

å velge rett.<br />

Pluss<br />

Friskus<br />

Pluss Unikur<br />

Pluss Diakur<br />

Tarmflora<br />

(diaré)<br />

Væskebalanse<br />

(diaré)<br />

Pluss Saltbalanse<br />

storfe<br />

Grovfôr<br />

Har du spørsmål om<br />

kalvestell og fôring?<br />

Ta gjerne kontakt med en<br />

av våre konsulenter på storfe.<br />

Melkeerstatninger:<br />

Pluss Alma<br />

Pluss Rosa<br />

Pluss Stjerna<br />

Kraftfôr:<br />

FORMEL Mysli Start<br />

FORMEL Kalv<br />

FORMEL Kalv (100-300 kg)<br />

Natura Drøv Start<br />

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Uker<br />

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!