Bv3518

Årgang 121 • Nr. 35 • 16. november 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Nyt siste beiterest 

på Kvitsøy

Gode fiberrike 

kraftfôrløsninger 

Et krevende grovfôrår kan håndteres med fiberrike kraftfôrløsninger 

FORMEL har kraftfôrtyper som kan erstatte inntil 50% av grovfôrmengden. 

Selv med lite grovfôr, er det derfor mulig å opprettholde full husdyrproduksjon gjennom vinteren. 

For dyras helse og produksjon er det viktig med nok fiber i totalrasjonen. 

Dyreslag Kraftfôrtype Kommentar 

Mjølkeku 

FORMEL Fiber Elite 

FORMEL Fiber Grovfôrmangel 

Anbefales ved 20-30% grovfôrmangel 

Anbefales ved 30-50% grovfôrmangel 

Okse FORMEL Biff Intensiv Anbefales ved intensiv fôring (6-10 kg/dag) 

Ammeku 

FORMEL Fiber Grovfôrmangel/ 

FORMEL Biff Intensiv 

FORMEL Ammeku Konsentrat 

Kan gis for å dekke opp energibehovet ved redusert 

tildeling av grovfôr (1-6 kg/dag) 

Gir ekstra tilførsel av proteiner og mineraler i for 

eksempel halmbaserte rasjoner 

Sau FORMEL Sau Intensiv Anbefales ved reduserte grovfôrmengder/lite fiber i 

rasjonen (opptil 0,7 kg/dag gjennom vinteren) 

Geit FORMEL Biff Intensiv Kan benyttes som en del av fôrrasjonene for å erstatte grovfôr 

Ta kontakt med en av våre konsulenter på kraftfôr for gode tips om fôring. 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN 

Krevjande tider 

Sjur Håland 

sjur@bondevennen.no 

No byrjar dei økonomiske nøkkeltala 

for 2017-landbruksrekneskapa å bli 

kjent. Samstundes med at snitt-tala 

frå Haugalandet, Jæren og Dalane blir 

presentert, kjem det dystre meldingar 

frå marknaden, som dessverre varslar 

om krevjande tider. Stikkorda er kjente; 

overproduksjon, endra forbrukartrendar, 

renteauke og kostnadar knytt til klimaendringane. 

Pelsdyrbøndene har mest å stri med. 

Skinnprisane har vore låge, og på grunn 

av dei sterke politiske signala om nedlegging 

av næringa, har farmarane trøbbel 

med å skaffa ekstra kreditt, i dei tilfella 

dei har bruk for det. 

Mjølkeproduksjonen er sjølve lokomotivet 

i det norske landbruket. Produksjonen 

er regulert med kvotar. Tine har levert, 

og dei som får eit mjølkeoppgjer inn 

på kontoen kvar månad, har grunnlaget 

på plass for ei rimeleg trygg og føreseieleg 

inntekt. Som alltid varierer inntekta 

mellom bruka. Om me ser på nøkkeltala 

for Jæren og Dalane for 2017, nådde den 

beste tredjedelen eit dekningsbidrag på 

5,76 kroner per liter mjølk, medan resultatet 

for tredjedelen i motsett ende kunne 

notera 3,81 kroner i dekningsbidrag. 

Grovfôrsituasjonen etter regnsommaren 

i 2017 førte til at ein del bønder måtte 

skru opp kraftfôrbruken, noko som sjølvsagt 

har slått inn i rekneskapen. Om me 

reknar at ein del har måtta halda fram 

med høgare kraftfôrdel og meir innkjøpt 

grovfôr enn normalt, også i år, på grunn 

av tørke og lite heimeavla grovfôr, kan 

me venta store skilnadar i dekningsbidrag 

i mjølkeproduksjonen også dette 

året. Rekneskapsførarar me har snakka 

med, held fram at kostnaden med for lite 

grovfôr dei to siste åra også vil syna att i 

rekneskapa for både 2018 og 2019. 

Gode tilskotsordningar bergar resultatet 

for dei som driv med både sau og 

ammekyr. For mykje sau og lam i marknaden 

syner att i rekneskapen. Heldigvis 

viser prognosane at marknaden vil 

balansera i 2019. Det er framleis for lite 

raudt kjøt i den norske marknaden, noko 

som er positivt for dei som driv med 

storfekjøtproduksjon. 

Om me jumpar over i bingane til slaktegrisprodusentane, 

les me frå Jæren og 

Dalane at inntekta deira i 2017 synte eit 

snitt dekningsbidrag på 352 kroner, ørlite 

ned i høve til dei to føregåande åra. 

Dei som driv med smågrisproduksjon 

har merka kostnadane med overproduksjon 

langt sterkare. Jæren og Dalane har 

summert dekningsbidraget for 30 smågrisproduserande 

bruk til 13.232 kroner 

per purke i 2017. Dei to føregåande 

åra var talet over 15.700 kroner. I 2018 

er smågrisprisen ytterlegare redusert. 

Det betyr at dei som har investert tungt 

i smågris siste åra, har det langt meir 

krevjande enn kva budsjetta la opp til då 

investeringa vart gjort. 

Den samla gjelda i landbruket har auka 

dei siste åra. Mange er meir sårbare enn 

før. Konsekvensen av svak drift over tid 

vil difor lett bli større når marknadssituasjonen 

er slik som no. Å halde streng 

kontroll med kostnadssida framover, vil 

vera viktig, saman med utnytting av potensialet 

som ligg i å løfta produksjonsresultata 

på garden. 

Me sluttar oss til rekneskapsføraren 

som ut frå lang erfaring meiner at dei 

fleste bøndene handterer ein hard runde 

som dette, heilt fint. Å stella godt i fjøset 

og halda tett kontakt med rådgjevarapparatet 

er elles eit råd som gjeld same 

kva veg pilene peikar. 

BONDEVENNEN Nr. 35 - 16. november 2018 3

REDAKTØR 

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012 

REDAKSJONEN 

Sjur Håland (red. leiar) 

sjur@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972 

GRAFISK 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 65 

ANNONSAR 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENT 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENTSPRIS 2018 

kr 1100,- 

Ilan Sharoni: Teikningar 

Ålgård Offset AS: Trykk 

BLI FAST ABONNENT 

AV BONDEVENNEN! 

I fjor sende Kristina Grødem, frå Randaberg, denne fine teikningen til oss. 

Endeleg tid for julekunst 

I fleire år har me i Bondevennen gleda oss over julekunst sendt inn av dei yngste 

lesarane. Me vonar du igjen vil finne fram blanke ark og teiknestiftar. Korleis ser jula 

ut i stova, i gardstunet, på låven eller i fjøset hjå deg? Me gler oss til å sjå, og vil dele 

eit utval av teikningane i Bondevennen sitt julenummer! Alle som sender inn teikning 

får ei overrasking i posten. 

Teikningane kan sendast til Bondevennen, Postboks 208 sentrum, 4001 Stavanger. 

Dei kan også sendast på e-post til post@bondevennen.no 

Frist for å senda inn er fredag 7. desember. Hugs å skriva namn, alder og adresse på 

baksida av teikninga, eller i e-posten. 

UTGJEVAR 

Bondevennen SA 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

EIGARAR: 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Nortura SA 

Tine SA 

FRÅ ARKIVET 

For 50 år sidan 

Omsetning av jordbruksprodukter 

Et innlegg som skiller seg ut fra de øvrige 

ved at forfatteren tillater seg å tvile 

på holdbarheten av de argumenter som 

salgssamvirket i sin tid baserte hele sin 

eksistens på. Disse argumenter hadde 

nok en gang sin gyldighet, hevdes det, 

enn i dag er de foreldet. Mange – kanskje 

spesielt den noe eldre garde – vil 

nok harmes over slike synsmåter. For 

dem som har vært aktivt med på å bygge 

salgssamvirket opp fra grunnen av, må 

slike talemåter fortone seg som bort 

imot helligbrøde. 

Frå BV 46 - 1968 

For 100 år sidan 

Er sauehold lønsomt nu? 

Sauehold nu vil vel i de allerfleste tilfælder 

lønne sig. Selv om der mangler en 

eller flere naturlige betingelser. Drevet 

under visse former kan saueholdet være 

overordentlig lønsomt – f. eks. hvor man 

har væsentlig utegang om vinteren og 

sikkert, godt sommerbeite. I flere aar 

har det ogsaa i enkelte distrikter hat 

den rene jobbefortjeneste, naar man har 

kunnet kjøpe lamsauer forholdsvis billig 

om vaaren og saa sælge baade sauer og 

lam om høsten. 

Frå BV 46 - 1918 

4 Nr. 35 - 16. november 2018 BONDEVENNEN

HØYR! 

Årgang 121 • Nr. 35 • 16. november 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Foto: Prio 

«Folk er gjerne 

meir lyttande og 

kompromissvillige 

når mikrofonen er 

slått av.» 

Nyt siste beiterest 

på Kvitsøy 

Me bør ta ned temperaturen 

Debatten mellom kjøtetarar og veganarar vekker 

sterke kjensler for tida. Filosof Henrik Syse meiner 

det kan vera fruktbart å ta ned temperaturen. 

Bothild Å. Nordsletten 

– Dei som deltek i debatten, føler at dette 

handlar om prinsipp og om viktige ting 

for dei sjølve og for samfunnet. Nettopp 

difor må me snakka med kvarandre, 

lytta og ha respekt for kvarandre - fordi 

så mykje står på spel. Det seier Henrik 

Syse, som er filosof, seniorforskar ved 

Prio, Institutt for fredsforsking, og professor 

ved Bjørknes Høyskole. 

– Korleis snakkar me med kvarandre 

då, når tema er så betent? 

– Me må skapa gode rammar rundt debatten 

og ikkje vera redde for spørsmåla 

som kjem. Meldingane kan godt vera sterke 

og klåre, men me må òg vera lyttande. 

Nokre er redde for å lytta, fordi dei trur dei 

då går inn på premissa til den andre sida. 

Så må me tora å lytta til fakta – og å diskutera 

dei. Ikkje manipulera dei. Både sider 

må kome fram med dei fakta som dei tykkjer 

er viktige. I ei tid med mange såkalla 

ekkokammer av berre likesinna, treng 

med meir debatt. Ikkje mindre. 

– Og så trur eg faktisk me må ta temperaturen 

ned litt. Nettopp fordi dette er 

ein viktig debatt, som handlar om prinsipielle 

og praktiske spørsmål. Nokre trur 

at jo høgare temperatur, jo betre, for då 

overtyder ein motstandaren. Eg trur på 

det motsette. 

– Som filosof, meiner du det er rett å ta 

livet av andre skapningar, for sjølv å eta og 

leva? 

– Eg meiner ja, men det er ikkje eit 

uproblematisk ja. Og eg lyttar til dei som 

meiner at svaret er eit prinsipielt nei – og 

det utfordrar meg heile tida. 

– Har me andre debattar som liknar 

denne, og som me kunne tatt lærdom av 

når me snakkar om kjøt kontra vegetarianisme? 

– Ja. Paragraf 2C-debatten, eller 

abortdebatten. Den blir somme gonger 

enormt polarisert. Det er frustrerande, 

for då klarar me ikkje snakka om det 

som kan vera vegar til å finne betre løysingar. 

Generelt vil eg likevel seia at den 

norske, politiske debatten ikkje er så 

verst, iallfall når det ikkje er så mange 

tv-kamera til stades. Folk er gjerne meir 

lyttande og kompromissvillige når mikrofonen 

er slått av. 

– Vil kjøtdebatten forandra Noreg på 

noko vis? 

– Godt spørsmål - for det er så veldig 

mange debattar på ein gong no, og så 

vanskeleg å nå fram. Klima overskuggar 

med god grunn masse anna, og den heng 

jo saman med kjøtdebatten, men så er 

det ein heil masse andre debattar, og folk 

har mykje i kvardagslivet sitt...Spørsmålet 

er kva for ein debatt som overlever. 

Eg trur kjøtdebatten er grunnleggjande 

viktig, at den kan bli god, og at det er bra 

om bønder og bondevennar deltek. 

Framside: Sauene til Ingve Nordbø, 

Kvitsøy, nyt siste rest av beitesesongen. 

Foto: Jane Brit Sande 

DENNE VEKA I BONDEVENNEN 

REPORTASJAR 

Rike – men ikkje på pengar..............................................12 

Yngste bonden på Kvitsøy.....................................................18 

Ut og raka gull.......................................................................................20 

AKTUELT 

Varsko om overproduksjon av egg.......................... 6 

Balanserer storfekjøt.................................................................. 8 

Nytt år med «Bonde hjelper bonde»................... 9 

Får rekningane rett i rekneskapen........................10 

FAGLEG 

Økonomi: Hald tunga rett i munnen.....................16 

DESSUTAN 

Lesarbrev.......................................................................................................22 

Faglag og møte.....................................................................................26 

VEKAS SITAT 

Jeg vil avslutte med å: 

«gi min sang til alle som går 

rakt dit hjartet byd dei. 

Åt de få som itte kjenner flate 

gyldne millomveger. 

Je vi gi min sang til alle som 

går heile gjennom livet» 

Jeg vil gi min sang til Norsk 

Bonde- og Småbrukarlag! 

AVTROPPENDE LEDER 

MERETE FURUBERG 

SIN LANDSMØTETALE 10.11.2018 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Varsko om overproduksjon av egg 

– Det kjem ein overproduksjon av egg, og den kjem fort, 

seier Ole Nikolai Skulberg i Nortura Totalmarked. 


Ferske tal frå Totalmarked kjøtt og egg 

viser eit venta overskot av egg i 2019. 

Nortura ber no bønder om å avvente 

situasjonen og ikkje satse på nyetableringar 

i eggproduksjonen. Det seier Ole 

Nikolai Skulberg, direktør for Nortura 

Totalmarked. 

Prognosen for november viser stort 

overskot av egg og at vi er nær marknadsdekning 

for storfe, trass tørke og 

nedslakting. Med bakgrunn i historisk 

høge klekketall går vi nå inn i ein periode 

med overproduksjon av egg. Prognosen 

viser eit foreløpig overskot på 2000 tonn. 

– Ytterlegare nyetableringar av eggproduksjon 

nå vil resultere i overproduksjon 

og svak økonomi for eggprodusentane 

i lang tid framover, seier Skulberg. 

Satsinga på auka produksjon av storfekjøt 

har gitt resultat. Tørken i sommar 

gjorde at det er slaktet 7000-8000 fleire 

storfe, noko som gir ein liten nedgang i 

produksjonen i 2019. Men prognosen viser 

at vi berre er 5000 tonn under marknadsdekning. 

– Utfordringa når det gjeld storfe er 

at vi er inne i ein trend der produksjonen 

aukar samtidig som salet går tilbake. 

Med bakgrunn i søknadar som Innovasjon 

Norge allereie har løyva, er det i 

praksis ikkje særlig rom for nyetableringar 

innanfor strofe nå, seier Skulberg. 

«I verste fall kan vi 

oppleve eit overskot 

opp mot 3500 tonn 

i løpet av 2020» 

BJØRN TORE HANSEN 

Stor pågang 

– Aldri før har vi sett ein så rask auke i 

klekketal frå ein periode til den neste, 

som det vi er vitne til no, seier Bjørn Tore 

Hansen, direktør Nortura egg, til Bondevennen. 

Så langt Nortura kjenner til, er det 10- 

12 nye prosjekt under planlegging som vil 

kome i produksjon i løpet av komande år. 

– Det utgjer eit ekstra volum på 1500 

tonn egg, som vil legge seg på toppen 

av eksisterande venta overskot på 2000 

Rask auke: Direktør for Nortura egg, Bjørn Tore Hansen, melder om raskt aukande 

klekketal og åtvarar mot overproduksjon av egg. 

Bjørn Tore 

Hansen. 

Foto Nortura. 

tonn. I verste fall kan vi oppleve eit overskot 

opp mot 3500 tonn i løpet av 2020, 

seier Hansen. 

Årsaka til den store interessa trur han 

heng saman med at egg har vore den einaste 

produksjonen med handlingsrom 

for produsentar som ønsker å auke verdiskapinga 

på garden. 

– Vi har nådd eit tak for alle husdyrproduksjonar 

og vi har gitt tydelege signal 

om at det ikkje er behov for nyetableringar 

innanfor gris og småfe. På storfe 

er vi svært nær marknadsdekning. Kyllingprodusentar 

må ha leveringsavtale. 

Dermed har egg vore den einaste produksjonen 

med rom for nyetablering, 

seier Hansen. 

Reguleringstiltak 

Situasjonen for eggprodusentane har 

vore stabil i seinare tid. Statistisk sett er 

det rom for inntil fem nye bruk for å ta 

unna befolkningsvekst og vekst i forbruk 

og eventuelle avviklingar. Ein svak auke i 

produksjon har vore handtert med produktutvikling 

og tiltak for å auka forbruket 

av egg. 

– Ein auke på 6-800 tonn klarer 

marknaden å ta unna. Men slik det skjer 

no vil det ta fem til seks år før vi klarer å 

balansere og få ein stabil marknad, seier 

Hansen. 

– Nortura har i dag gode verkemiddel 

for å handtere nyetableringar og regulere 

produksjonen. Men ved så store volum 

som vi no snakkar om, må vi ta i bruk 

prisregulering og førtidsslakt som igjen 

fører til auka omsetningsavgift, meiner 

Hansen. 

Han lover samstundes at Nortura vil 



Nådd taket: Mykje tyder på at alle 

husdyrproduksjonane er i ferd med 

å nå taket med omsyn til 

nyetableringar, også for egg. 

gjere sitt til å auke forbruket av egg, og 

minner om at nordmenn et færre egg 

enn våre nordiske naboar. 

– Forbruket har auka med seks egg 

per person per år i løpet av dei siste par 

åra, men vi har framleis mykje å gå på, 

seier Hansen. 

Omlegging og nyetableringar 

600 eggprodusentar produserer 63.800 

tonn egg per år. 400 produsentar leverer 

til Nortura. Dei resterande leverer til 

større offentleg godkjende pakkeri som 

også er ein del av marknadsordninga. 

Konsesjonsgrensa er på 7500 høns. 

Høna er i produksjon frå ho er 20 veker 

og eit innsett er normalt 58 veker. Produksjon 

per innsett er mellom 165 til 170 

tonn, noko som utgjer om lag 150 tonn 

per år. Ti nyetableringar svarar dermed 

til eit volum på 1500 tonn per år. 

Nortura har ingen vedtak på å avvikle 

miljøbur, slik det er hevda i enkelte 

media, men har vald å likestille produksjonsformane. 

Likevel må selskapet til 

ei kvar tid tilpasse produksjonen til det 

marknaden ønsker. Selskapet har gjort 

avtale med 124 av sine produsentar om 

omlegging frå miljøbur til frittgåande 

fram mot 2021. Produsentane får eit omstillingstilskot 

på ei krone per kilo på 

sine to første innsett etter omlegging. 

Det utgjer om lag 340.000 i ekstra tilført 

kapital. 

I tillegg får dei auka avrekningspris 

med differansen mellom egg frå frittgåande 

og miljøbur. Eit tillegg på kroner 

2,20 per kilo. 

Omstillingstilskotet er eit spleiselag 

mellom Nortura, daglegvarehandelen 

og industrien. Nortura har fremdeles 45 

bruk att som per i dag ikkje har tatt stilling 

til omstilling til frittgåande system. 

Tilskot til omlegging 

Marknaden for miljøegg er skrumpa inn 

og er svært avgrensa. Hansen trur det på 

sikt berre vil bli etterspurt egg frå frittgåande 

og økologiske produksjonar. 

– Mykje tyder på at aktørane i daglegvarehandelen 

vil krevje at alle varer som 

inneheld egg, alt frå majones, salatar, 

supper og vidare, skal vere egg frå frittgåande 

system, seier Hansen. 

Med få unntak er dei fleste hønsehusa 

av nyare dato etter omlegginga i 2012. 

– Det er heilt naturleg at produsentar 

som ikkje ønsker å bygge om, vil halde 

fram å produsere for å få avsetnad på 

investert kapital så lenge som mogleg, 

seier Hansen. 

Han håper Innovasjon Norge vil vere 

restriktive og avstå frå å gi tilskot til nye 

bruk på kort og mellomlang sikt. 

– Tilskot bør prioriterast til eksisterande 

bygg som kan omstillast til frittgåande 

og økologi. 

Konsekvensen av overproduksjon 

– Kva skal ein ung bonde som overtar eit 

mindre bruk, gjere for å utvikle produksjonen 

og auke verdiskapinga på bruket? 

– Tja…., seier Hansen og drar på svaret. 

– Eg må seie at eg har dessverre ikkje 

noko godt råd. Vedkommande må i alle 

fall ikkje starte med eggproduksjon om 

god økonomi er eit mål. Dei neste to-tre 

åra bør det ikkje kome til fleire produsentar. 

Interesserte bør avvente nokre 

år og sjå korleis ting utviklar seg. Vi må 

klare å få stabilisert marknaden og etablere 

marknadsretta tiltak som fungerer, 

vslutter Hansen. 



Balanserer storfekjøt 

Det ryktast om stor pågang av storfeslakt, fulle lager, 

og skyving av slaktetidspunkt ut over basisveke. 


Rolf Gjermund 

Fjeldheim 

Ein krevjande sesong for mange har 

gjort at Nortura har behov for å utnytte 

fleksibiliteten i avtaleordninga for storfeslakt, 

skriv Nortura på sine nettsider. 

Dermed vil enkelte bønder erfare at dyra 

vert henta heilt fram mot siste dag i avtaleperioden, 

mot normalt tre veker etter 

innmelding (basisveke). 

Nortura fekk tidlegare i år midlertidig 

dispensasjon til å auke volumet av 

storfekjøt på reguleringslager frå 2500 

tonn til 5000 tonn. Samstundes fekk dei 

mottaksplikt av overskotsslakt av storfe 

også frå konkurrerande slakteri. 

– Ja, me har fått inn meir slakt enn 

normalt, men me følgjer nøye med og 

situasjonen er handterbar, seier direktør 

for Nortura Marked og Bransje, Rolf 

Gjermund Fjeldheim, til Bondevennen. 

Volumet av storfekjøt på reguleringslager 

er per i dag i overkant av 2000 tonn. 

Fjeldheim trur ikkje lageret vil auke, 

men skal tærast på fram mot jul og 

over nyåret. Direktøren seier at Nortura 

strekk seg langt for å halde seg innanfor 

avtalane, men ber samstundes bønder 

som har fôr og plass nok, om å vurdere å 

vente litt med å melde dyra inn til slakt. 

– Ved å utnytte avtalane best mogleg 

kan me avgrense volumet til reguleringslager, 

og dermed redusere innfrysing, og 

få mest mogleg fersk storfekjøt ut i butikkane 

fram mot jul, seier Fjeldheim. 

Auka tilgang om våren 

Generelt er det størst etterspurnad etter 

storfekjøt om våren. Då er det færrast 

innmeldingar. Situasjonen om hausten 

er tilnærma i balanse for storfekjøt. 

Gjennom prisregulering har Nortura 

prøvd å skyve slaktetidspunkt for storfe 

for å få inn meir slakt om våren, noko dei 

til ein viss grad har lukkast med. 

– Veksten i storfeslakt dei siste fem 

åra har relativt sett vore høgare i første 

halvdel av året. Bøndene har tatt signalet. 

Sjølv om driftsopplegget legg føringar 

for slaktetidspunkt, ser me at somme 

klarer å planlegge for meir slakt om 

våren, seier Fjeldheim. 

Tilnærma balanse for storfekjøt 

Fjeldheim stadfestar at kombinasjonen 

av auka produksjon, ein svak nedgang i 

etterspurnaden, og lågare befolkningsauke 

enn venta, gjer at marknaden for 

storfekjøt nærmar seg balanse raskare 

enn venta. Prognosane for storfekjøt viser 

ein underdekning også i 2019. Noko 

er reell underdekning, medan ein del 

nok også skuldast slakting av dyr med 

lågare vekter i inneverande år. 

– Kva vil du seie til bønder som vil utvikle 

drifta på garden? 

– Som ung bonde i dag ville eg kritisk 

vurdert moglegheitene på eige bruk og 

kva ein har lyst til sjølv. Lytt til råd frå 

marknadsaktørane om kva det er behov 

for i marknaden, og om kva som er venta 

av auka produksjonsvolum framover. Per 

i dag er det avgrensa høve til produksjonsauke, 

men me veit av erfaring at det 

over tid er bruk som vil avvikle på grunn 

av generasjonsskifte, utslitt driftsapparat 

eller manglande interesse. Det generelle 

rådet er altså; ligg litt på været, finn 

ut kva du vil, lytt til marknadsaktørane og 

sjå kor det opnar seg handlingsrom. Me 

må unngå å produsere meir mat enn det 

me er i stand til å selje, seier Fjeldheim. 

I den situasjonen me står i, oppmodar 

Fjeldheim Innovasjon Norge til å satse 

spesielt på klimatiltak i landbruket i åra 

som kjem. 

– Klimatiltak vert eit viktig satsingsområde 

for norsk landbruk og vil trenge 

innovasjonsmidlar, seier Fjeldheim. 

Rask vekst: Auka produksjon, ein svak 

nedgang i etterspurnaden, og lågare 

befolkningsauke enn venta, gjer at 

marknaden for storfekjøt nærmar 

seg balanse raskare enn venta. 


Nytt år med «Bonde hjelper bonde» 

Vil du ha råd frå ein røynd bonde? Eller har du råd å gi? 

Då kan mentorordninga «Bonde hjelper bonde» vere noko for deg. 



Mentorordninga til Norsk Landbruksrådgiving 

går inn i sitt tredje år. Det er 

fortsatt tid for søke om å bli med som 

ung bonde, mentor eller par i 2019. Søknadsfristen 

er første desember. 

– Mentorordninga har fungert veldig 

godt dei to åra den har vore i drift. Me 

ser at mange har stort utbytte av å delta. 

Dette er eit gjennomarbeida opplegg 

med opplæring av mentorar og oppfølging 

gjennom året, seier Mette Feten, 

nasjonalt ansvarleg i NLR. 

Gull verdt 

Bondevennen har tidlegare skrive om 

Guro Hem Vevstad, bonde på Gjerstad i 

Aust-Agder, og mentoren hennar Tellef 

Hodnebrog. Dei to skildra eit godt samarbeid 

der erfaring fekk møte pågangsmot. 

– Tellef har delt sine erfaringar gjennom 

livet, og dei har vore nyttige for meg. 

Me driv begge med storfe og sau, og det 

trur eg har vore viktig for nytteverdien. 

Det tek tid å bli godt kjende og å bygga 

tillit. Me har snakka mykje om livet, til 

dømes om psykisk helse og korleis eg 

kan balansere garden med familielivet 

elles, seier Guro, eit år etter at Bondevennen 

besøkte henne. 

Også mentor Tellef har hatt nytte og 

glede av samarbeidet. 

– Eg melde meg som mentor fordi eg 

meiner det er viktig at bønder deler sine 

erfaringar. Sjølv har eg lært mykje av 

andre bønder, og det er gull verdt, seier 

Tellef. 

– Det har vore flott å få vere med i prosessen, 

gi råd, og stille dei riktige spørsmåla 

når avgjerslene skal tas, seier han. 

Felles interesse: Tellef Hodnebrog og Guro Hem Vevstad har hatt eit godt samarbeid gjennom 

mentorordninga til NLR. Dei driv begge med storfe og sau. Guro meiner den felles interessa 

er viktig for nytteverdien. Arkivfoto 

«Bonde hjelper bonde» 

«Bonde hjelper bonde» er ei mentorordning som inneberer at ein fersk bonde 

under 40 år gjer ein formell avtale med ein erfaren kollega om å bistå som 

diskusjonspartnar i drifta gjennom eitt år. Ordninga er for alle produksjonar, 

også Inn på tunet, lokal foredling, med meir. 

Mentorordninga er førebels eit tre-årig prøveprosjekt i Agder-fylka, Hordaland, 

Sogn og Fjordane, Hedmark, Oppland og Trøndelag. 

Norsk landbruksrådgiving (NLR) har ansvar for gjennomføringa i samarbeid 

med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og småbrukarlag og Innovasjon Norge. 

Det blir gitt økonomisk støtte over jordbruksavtalen. 

Frist for å søke om å vere med er 1. desember. Du finn søknadsskjema på 

www.nlr.no/nyhetsarkiv/2018/mentorordning/ 



Får rekningane rett i rekneskapen 

Bonde Kjell Thomas Kirketeig har ikkje lenger bruk for ei bulande skuffe 

med bilag og rekningar. Smart dataflyt har erstatta papir og permar og 

kommuniserer direkte med rekneskapen. 

Sjur Håland 

Mengda papir i postkassen har blitt monaleg 

redusert siste året. 

– Eg har mest gløymt korleis eg opnar 

ein konvolutt, fleiper Kirketeig. 

– I staden har eg fått eit system på 

i-pad og smarttelefonen som er lett å 

finna fram i og førehalda seg til, utdjupar 

bonden, som driv med mjølkeproduksjon 

i samdrift saman med gris og sau på Myrabø 

i Ølen. 

Fleire skal med 

Framtida er framleis elektronisk. Om 

kort tid vil truleg rekneskapen til Kirketeig 

bli oppdatert dagleg. Tveit Regnskap 

har eit mål om å få 500 av dei 1600 

landbrukskundane over på det nye dataflyt-systemet 

i løpet av to år. 

– Dermed vil dei etter kvart få høve til 

å halda full oversikt over eigne bilag og 

styra økonomien ut frå sanntidsinformasjon. 

Veldig nyttig for alle oss som driv 

med landbruk, seier Andreas Lundegård, 

som sjølv er bonde, rekneskapsførar 

og økonomirådgjevar. 

Oversikt: Med dataflyt kan bonden sjekka 

bilag og rekneskap frå mobiltelefonen. 

Foto: Tveit Rekneskap. 

Koplar mot rekneskapen 

Arbeidet med å betale fakturaar og ta 

vare på bilaga blir gjort utan å førehalda 

seg til store papirbunker. Lundegård forklarar. 

– Sjølve kongstanken bak konseptet, er 

at fakturaen, som alt er laga elektronisk, 

blir kopla opp mot rekneskapsprogrammet 

på rekneskapskontoret ditt. Når fakturaen 

er laga, går han automatisk inn og 

legg seg på rett konto i rekneskapen. 

Oppgjer for mjølk og slakt legg seg til 

rette i rekneskapen samstundes med at 

bonden får oversyn – og pengane inn på 

kontoen. Ei kraftfôrrekning frå Felleskjøpet 

vil eksemelvis leggja seg inn i rekneskapsprogrammet. 

Kirketeig kan, frå sin 

smarttelefon eller i-pad, gå inn og sjekka 

fakturaen, sjå at alt stemmer, godkjenna, 

og leggja fakturaen til betaling ved forfall 

med bank-id. 

– Når så beløpet blir trekt i banken, 

vil bilaget automatisk bli registrert som 

betalt i rekneskapen hans, seier Lundegård. 

App: Med hjelp av ein app scannar Kjell 

Thomas Kirketeig ein manuell faktura. Denne 

blir automatisk omarbeidd til fullelektronisk 

faktura og lagt inn i rekneskapen. 

Andreas 

Lundegård 

On-line rekneskap 

I tillegg til å letta kvardagen for bønder 

og rekneskapsførarar, er målet med digitaliseringa 

at bonden skal få ein onlinerekneskap 

å førehalda seg til, i staden for 

rapportar med talmateriale frå rekneskapsperiodar 

som ligg langt tilbake i tid. 

– Slik det er nå, får gjerne Kjell Thomas 

rapporten for fjoråret først i mars, april 

året etter. Dermed blir tala gammalt nytt. 

Nå får me data inn kontinuerleg og kan i 

teorien oppdatera rekneskapen når han 

har vore på butikken og handla gjødsel eller 

rekvisita, forklarer rekneskapsføraren. 

For å koma inn i dataflyten til Tveit 

Regnskap, som nyttar programmet Duett, 

må bonden gi beskjed til sine leverandørar 

at han vil ha den fullelektroniske 

EHF-fakturaen. I følgje Lundegård kan 

50-60 prosent av leverandørane bruka 

denne fakturaen. Kirketeig har kontaktar 

som ikkje har denne typen faktura. 

– Då brukar eg ein app på telefonen, 

tar bilete av fakturaen, og sender den vidare 

til Tveit sin leverandør, som så lagar 

ein fullelektronisk faktura, forklarar han. 

Ikkje allergisk 

– Kvifor har du valt å gå på dette systemet. 

Var det ikkje tryggare før, med papir? 

– Eg er ikkje allergisk mot papir, men 

det er enklare å betala rekningane på 

denne måten. Kontonummer og kid er 

ferdig utfylt. Kvar fredag går eg gjennom 

bilaga som ligg i programmet og godkjenner. 

Dermed legg bilaga seg automatisk 

inn i rekneskapen, samstundes 

med at rekningane blir lagt på forfall. 

Når eg skal finna att ei rekning, er det 

enkelt å gå inn i programmet og søka 

opp bilaget, erfarer Kirketeig. 



Alle rekneskapsførarar med Duett har 

tilgang til systemet. Tveit Regnskap har 

vore blant pilot-rekneskapskontora, og 

har brukt den nye dataflyten hjå enkelte 

kundar gjennom eit års tid. Oppsida er 

stor, i følgje Lundegård. 

– Også slaktedata og data frå mjølkeoppgjeret 

kjem rett inn i rekneskapen. 

Dermed blir det mykje lettare for oss å 

analysera og laga økonomiske budsjett 

og rapportar til landbrukskundane. 

Mindre manuelt arbeid 

Alt kostar. Også dataflyt i gardsrekneskapen. 

Lundegård meiner likevel at 

meirkostnaden med det nye systemet 

etter kvart blir kompensert med mindre 

behov for manuelle posteringar på rekneskapskontoret. 

– Vår jobb framover blir i staden å 

kontrollere at systemet fungerer, medan 

me får frigjort tid til rådgiving. 

– Kva om bonden får ei stor rekning som 

han må venta med å betala? 

– Då ventar han eventuelt med å leggja 

ho til godkjenning, eller han kan leggja 

ho til delbetaling i til dømes to omgangar, 

svarar Lundegård. 

Også for ustrukturerte 

– Ikkje alle er like strukturerte med omsyn 

til rekningar og rekneskap. Bør dei halda 

fram med papir som før? 

– I dette systemet greier du ikkje rota 

vekk ein faktura. Dette kan vera enklare 

for dei som slit litt, samstundes med at det 

blir lettare for oss som fører rekneskapen. 

I systemet kan bonden betala faktura 

og sjå kva som er lagt til betaling, men 

får førebels ikkje tilgang til bankkontoen 

for å sjekka saldoen. Då må ho eller han 

som før logga seg inn i nettbanken. 

– Eg er trygg på at også dette kjem etter 

ei stund. Utviklinga stoppar ikkje opp, 

seier Lundegård. 

Enklare: – Eg er ikkje allergisk mot papir, 

men det er enklare å betala rekningane 

på denne måten, seier Tveit Regnskapkunde 

Kjell Thomas Kirketeig. 


GARDSREPORTASJE 

Sykkylven 

Gunhild Øigarden og Nils Sigurd Drabløs driv 

økologisk mjølkeproduksjon på Vestlandsk 

fjordfe på Dravlaus i Sykkylven på Sunnmøre. 

Dei har femten mjølkekyr og ti ungdyr. 

Mjølkekvoten er på 95.000 liter og paret driv 

185 dekar dyrka jord. Dei flest oksekalvane 

og ein del kvigekalvar vert selde til liv. 

Dei la om til økologisk drift i 1989 og tok i 

bruk stølen i 1994. I 1997 bygde dei nytt fjøs 

på stølen. 

Inntil ein femtedel av fôrbehovet tar dyra 

opp i utmarka som ligg kring 300 meter 

over havet. 

Bergen 

Førde 

Sogndal 

Stavanger 

Valle 

Skien 

Tønsberg 

Arendal 

Kristiansand 

Nasjonalskattar: Gunhild og Nils undrast over kvifor gamle husdyrrasar vert rasjonalisert vekk, medan samfunnet bruker millionar for å ta 

vare på materielle kulturminner. – Heng ikkje på greip, seier Gunhild. – Vi skulle hatt godt betalt for jobben, meiner Nils. 

Rike – men ikkje på pengar 

Gunhild og Nils let seg ikkje styre av andre sine val og meiningar. 

Dei står støtt i lag, og stør kvarandre når det buttar mot. 


Bøndene sit utanfor selet på Dravlausstølen. 

Det er tid for mjølking og budeia 

Kasia går for å finne kyrne. På ei lang 

rekke, beitande langs grøftekanten, 

nærmar dei seg fjøset. Dei har god tid. 

– De skal berre ete litt, så skal dei 

drikke litt, så kan de kome til mjølking, 

skildrar Gunhild. 

– Dei er livsnytarar. Vi skal lære av dei, 

meiner Nils. 

Gunhild lokkar sin eigen lokk, inspirert 

av dei gamle budeiene. Og kyrne kjem – 

Epleros, Fivreld og Kaie - og dei andre. 

Lei av å sprøyte 

Nils vaks opp på Ellinggarden på Dravlaus 

i Velledalen. Høge snøkledde fjelltoppar 

omkransar den frodige dalen. 

Bestefaren hadde Vestlandsk fjordfe. Før 

krigen la dei om til vestlandsk raudkolla. 

På femtitalet vart det norsk raudt fe. 

Mykje fall på plass for Nils då Gunhild 

kom til gards. Ho kom for å hjelpe med 

å mjølkinga, men Gunhild vart verande. 

Dei to delte tankar og draumar. Dei slutta 

å bruke sprøytemiddel og kunstgjødsel 

og gjekk attende til Vestlandsk fjordfe. 

Etter førti år utan stølsdrift tok dei opp 

att den gamle tradisjonen på Dravlausstølen, 

berre ein kort køyretur unna. 

Systrene Berg 

Berre kring 90 mordyr var att av Vestlandsk 

fjordfe, då Nils og Gunhild ville 

bygge opp sin eigen buskap av rasen. 

– Vi kan takke bønder som systrene 

Berg for at rasen overlevde, seier Gunhild. 

Medan moderne mjølkeproduksjon 

famna om NRF, følgde søstrene Ingrid, 

Sigrid og Jenny Berg, i Jølster, farens 

råd om å halde seg til fjordfeet. Nils visste 

at dei selde livdyr og ringde for å tinge. 

Men nei. Søstrene hadde ingen dyr 

for sal, var meldinga. 

Ikkje lenge etter var Gunhild innom 

søstrene på vitjing. Å jau, dei hadde kalvar 

til sals. Men ingen fekk kjøpe kalv via 

telefon. Kjøparane måtte godkjennast. 

– Gunhild kom heim med tre kalvar. 

Dei vart stammen til flokken vår, seier 

Nils. 


«Somme gonger forstår byfolk 

litt meir enn folk på bygda» 

NILS SIGURD DRABLØS 

Han likar tanken på at kyrne hans er 

ein del av historia og kulturen på Vestlandet. 

– Desse flotte dyra, beitande i landskapet, 

er noko av det vakraste eg veit. 

Med hjarte for fjordfe 

Dei små rasane mjølker ikkje all verda, 

men klarer seg med mykje mindre kraftfôr. 

Til gjengjeld utnytter dei beitene og 

grovfôret svært effektivt. 

– Tal frå Tine viste at våre kyr tek opp 

mellom åtte og ni fôreiningar på utmark, 

tett opp til det NRF klarer på fulldyrka 

mark, seier Nils. 

Fjordfemiljøet er svært viktig for Gunhild 

og Nils. Her kjenner dei seg heime. 

Nils har vore leiar sidan Laget for Vestlandsk 

fjordfe vart skipa på Dravlausstølen 

i august 1993. No har han gitt frå seg 

leiarvervet, men er ansvarleg for livdyrformidlinga. 

Etterspurnaden etter fjordfe 

er stor og Gunhild og Nils sel det meste 

av overskotsdyr til liv. Dyra er haldbare 

og blir gamle. Det trengst færre dyr til 

rekruttering og vi får fleire livdyr til sals. 

– Gode livdyr og avlsdyr er avgjerande 

for å oppretthalde interessa for rasen. 

Samstundes leverer dyra mjølk og kjøt 

av særeigen kvalitet, noko både bønder 

og kokkar i seinare tid har fått auga opp 

for, fortel Gunhild. 

Halvhjerta av Tine 

Tine hentar mjølka på garden og stølen, 

men har avvikla økomjølk-tapping 

på meieriet på Ålesund. Den økologiske 

mjølka frå Vestlandet vert ein del av det 

store konvensjonelle volumet. 

– Ein defekt tank var den offisielle årsaka, 

seier Nils. 

Produsentane skulle ikkje bli råka – 

på pris. Men for Gunhild og Nils handlar 

det ikkje om pris, men aksept for ei annleis 

driftsform og for varen dei leverer. 

Dei hadde håpa at samvirket forstod. 

– Vi økologar har vore i opposisjon 

mot Tine støtt. Det har vore ein einaste 

lang motbakke, seier Nils. 

Han meiner opposisjon er viktig, ikkje 

minst for fleirtalet. 

– Vi må få seie frå. Det er godt meint, 

men vert ikkje alltid godt motteke. 

Han merkar seg at dagens unge ikkje 

i same grad er vane med å vere i opposisjon, 

men aksepterer og tilpassar seg. 

– Det uroar meg at somme unge er 

meir konservative enn foreldra sine 

og politisk meir til høgre. Mange vil ikkje 

tenke annleis og stiller ikkje kritiske 

spørsmål, seier Nils. 

Sjølv har han alltid hevda sin rett i 

flokken og er van med å vere i mindretal. 

Men det kostar å gå motstraums. 

Økorørsla er svekka 

Gunhild og Nils fortel om optimisme og 

samhald i det økologiske økomiljøet attende 

på nittitalet. 

– Vi bygde eit solid nettverk gjennom 

vekes-samlingar, gjerne med heile familiane. 

Vi diskuterte og utveksla erfaringar 

og fekk tillit til kvarandre. Eit slik miljø er 

heilt avhengig av eldsjeler og dyktige leiarar 

som driv arbeidet framover, seier Nils. 

Etter at Tine slutta å vidareforedle 

økomjølka, vert det stadig lenger mellom 

økomjølk-produsentane på Vestlandet. 

Optimismen og motivasjonen forsvann. 

– No handlar alt om økonomi, og 

økorørsla kollapsar - sakte og umerkeleg. 

Samfunnet har blitt slik at alt skal 

løne seg, seier Nils, og innrømmer at 

lysten til å kjempe ikkje er like sterk som 

den eingong var. 

– Bøndene er travlare. Fellesskapstanken 

vert svekka, og individet skal stå 

fram og krevje sin rett. Det gjer det vanskeleg 

å rekruttere til tillitsverv og frivillig 

arbeid. 

Vi går mot ei krise 

Arbeidsdagen på stølen er over. Bøndene 

køyrer attende til garden i Velledalen. På 

kjøkkenbordet har Gunhild og Nils kvar 

si bunke med aviser og ulike tidsskrift. 

Interessa for bøker, kultur og tradisjon 

pregar stova. Kunnskap er viktig. 

Gunhild serverer kveldsmat. Veneparet 

Kjell Drotninghaug og Kari Hjorthol 

kjem innom og benkar seg rundt kjøkenbordet. 

Dei driv også på stølen, ikkje 

langt frå Dravlausstølen, med sin eigen 

flokk av økologisk fjordfe. 

Bøndene rundt kjøkenbordet er skeptisk 

til at moderne husdyrproduksjon 

har gjort seg avhengig av store mengder 

Moderne tradisjon: I 1997 bygde Gunhild 

og Nils nytt fjøs på stølen, eit solid bygg i 

heiltre. Medan kyrne vert mjølka tek 

kvigene seg ein kvil på bøen. 


GARDSREPORTASJE 

Høgt under taket: Vestlandsk fjordfe 

kjem i alle fargar og teikningar. 

– Dei er individuelle og kloke dyr - og 

særeigne, slik som oss, flirer Gunhild. 

kraftfôr, medan kulturlandskapet og utmarka 

gror att. 

– Vi har 35 prosent sjølvforsyningsgrad 

og ingen kornlagring. Vi bygger ned 

matjorda og baserer matproduksjonen 

på import. Vi kan ikkje halde fram slik. 

Det vil ikkje bli akseptert, seier Nils. 

– Somme gonger forstår byfolk litt 

meir enn folk på bygda, legg han til. 

– Politisk målsetting om å auke sjølvforsyningsgraden 

samsvarar ikkje med 

rammevilkåra for produksjon, meiner 

Kjell. 

– Eg har tru på at folk vil få opp auga. 

Maten må produserast der me bur, ikkje 

fraktast rundt heile verda, meiner Kari. 

Kjell trur det vil kome ei matkrise – og 

den kan kome raskt, avhengig av korleis 

matvaresituasjonen vert internasjonalt. 

Resten av gjengen er samd. Det får berre 

vere at det er pessimistisk og trøytande. 

Det er sanninga. 

Sterke enkeltkrefter har fått for mykje 

makt og styrer organisasjonane i feil retning. 

Bøndene rundt kjøkenbordet trur 

på ein landbrukspolitikk delt mellom 

industri og småskala landbruk. Dei små 

må organisere seg betre og meir lokalt. 

Samvirket må byggast opp att frå botn av. 

For Kari og Kjell vert det ei løysing 

å foredle meir av mjølka si sjølve. Paret 

har bygd eit lite meieri på stølen, og 

neste år kan dei mange hundre hyttenaboane 

få kjøpt økologisk yoghurt, smør 

og fersk ost, frå Vestlandsk fjordfe som 

beitar i utmarka. 

Har trua 

Gunhild og Nils har ikkje vald ei lettvint 

driftsform. Ei heller den mest innbringande. 

I fleire tiår har dei kjempa for 

respekt for det dei meiner er rett. Det 

tærer på kreftene. Drifta er på mange 

måtar politisk korrekt, men tapar økonomisk 

med dagens landbrukspolitikk. 

– Eg har ein ide om at vi ein dag vil forstå 

at skal vi sikre vår eigen matproduksjon 

må vi ta vare på jorda vår, seier Nils. 

Nils og Gunhild er sterkt engasjert 

i miljøvern og det å ta vare på naturen 

gjennom fornuftig bruk. Dei viser at det 

går an å drive jordbruk ved optimal bruk 

av husdyrgjødsla og god plantedrift, utan 

sprøytemiddel og kunstgjødsel. Slik dei 

meiner er best for jorda, for dyra og for 

dei sjølve. 

– Vi har trua på det vi gjer, seier Nils. 

I same båt: Kjell Drotninghaug f.v., Kari Hjorthol, Nils Drabløs og Gunhild Øigarden er ikkje i 

tvil; det må ei krise til for å at vi skal forstå at skal vi ha noko å leve av i framtida, må vi bruke 

ressursane vi rår over på ein betre måte. 

Sjølvmelding 

Kva motiverer: 

At andre tok opp att stølsdrifta og viste 

at det går, gjorde at også vi måtte 

prøve. 

Tips til andre: 

Det kostar å bygge fjøs på stølen om 

ein ikkje har frå før, men ressursane 

i utmarka betyr at du kan ha eit par 

fleire kyr. Vi i interesseorganisasjonen 

Norsk Seterkultur, jobbar for å 

betre tilskota til seterdrift og er nøgd 

med å få på plass det nasjonale tilskotet 

på minst 50.000, noko som 

dekker løna til ei budeie. 


ATTLEGG 

Dalasauen held stand 

Takka vere entusiastar 

som ikkje gir seg, har det 

i haust blitt halde heile ti 

utstillingar med dalasau 

rundt om i landet. 

Her kjem nokre glimt frå 

sauesjået i Hægebostad 

i Vest-Agder. 

Bondevennen takkar Kristian Hauan for 

dei to øvste bileta. 

Vaksne verar: Frå venstre veren Staut (spiss) som fekk 1.premie. Mønstra av eigaren Kristian 

Hauan. Veren Brynjar til høgre, også eigd av Kristian Hauan, fekk òg 1.premie. Mønstra av Odd 

Birkeland. 

Risbit-verane 2018: Frå høgre spissen Gullpryd, 1.premie, eigd av Olav Georg Tveiten, her mønstra av Odd Birkeland. Neste ver, Tungdølen, 

1. premie, mønstra av eigaren Kristian Hauan. I midten, Sylvpryd, 1.premie, eigd av Olav Georg Tveiten, mønstra av Magnus Bjone. Neste ver, 

Stabbdølen, 1. premie, eigd av Kristian Hauan, mønstra av Torbjørn Hauan. Ytst til venstre, veren Egon, 2 premie, eigd av Kristian Hauan, 

mønstra av Nils Fjørkenstad. 

Gullpryd 

Fotografiet synar dalavêren Gullpryd. Han fekk første premie 

og vart spiss på utstillinga i Hægebostad 2018. Eigaren, Olav 

Georg Tveiten frå Eiken, har halde på dalasauen og avla fram 

og selt topp avlsdyr i meir enn 50 år. 

– Etter sterk kritikk og dystre spådommar, har dalasauen 

halde seg godt gjennom 55 år, summerer han. 

Sjølv om dalasauen blir lite brukt i dei store sauebesetningane 

rundt om i landet, er det viktig å ta vare på den tradisjonsrike 

rasen, meiner 83-åringen. Han fortel at det denne hausten 

var ti utstillingar med dalasauer rundt om i landet. Sjølv har 

han ingen planar om å trappe ned. Bonden er i fjøset og steller 

sauene sine kvar dag. 

– Å stelle dyr er medisin for meg, seier han. 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Halldor Skare, 

Seniorrådgjevar, 

Tveit Regnskap AS, 

avd. Skjold landbruk 

«Det er ikkje lenger slik at meir 

arbeid og meir sveitte automatisk 

gir høgare inntekt.» 

Økonomi: Hald tunga rett i munnen 

To krevjande vekstsesongar etter kvarandre, stor overproduksjon og renteauke. 

Her får du råd om kva utviklingstrekk det er lurt å ha in mente når du planlegg 

drifta vidare. 

Me legg snart bak oss eit svært spesielt 

og for mange bønder krevjande år. Det 

har vore ekstremtørke i mykje av vekstsesongen, 

med sviktande avlingar som 

resultat. Etter å ha opplevd året 2017, 

med uvanleg mykje nedbør heile vekstsesongen, 

blei det å gå frå det eine ytterpunktet 

til det andre. Om det er eit resultat 

av klimaendringane skal me ikkje 

gå nærare inn på, men for bøndene som 

lever av jorda, kjem utfordringane tett 

inn på livet. 

Den norske bonden arbeider mykje, 

er kreativ, og flink til å finna løysingar. 

Styresmaktene har også stilt opp med 

krisepakke og næringa har sett i verk 

aksjonar for å skaffa grovfôr. Dei fleste 

vil difor ha rygg til å bæra dei økonomiske 

utfordringane som følgjer av tørken, 

men det er uvanleg med to så krevjande 

år etter kvarandre. Kva er stoda i dag, 

og kva tankar må me ha med oss om utviklinga 

den næraste tida? 

Overproduksjon 

Me er no i ein periode med stor overproduksjon 

i mange husdyrproduksjonar. 

Kjøtproduksjon på storfe har framleis 

noko underdekning, og på mjølk har produksjonen 

vore godt tilpassa avsetninga 

gjennom kvotesystemet. Mjølkeproduksjonen 

er ein viktig bærebjelke i husdyrproduksjonane 

og har hatt god økonomi 

dei siste åra. Det er likevel grunn 

til å minna om utfordringane som kan 

koma når volumet som går til eksport av 

Jarlsbergost blir fasa ut i løpet av 2020. 

Dersom det ikkje blir kompensert med 

annan produksjon, må mjølkeproduksjonen 

reduserast med åtte prosent. 

Det har vore overproduksjon i landbruket 

tidlegare òg. Som oftast har ein 

kome ut av det med beina på jorda. Det 

som er spesielt med dagens situasjon, 

er at mange produksjonar har overproduksjon 

samstundes. I tillegg gir dagens 

rammevilkår mindre moglegheiter for 

produksjonsregulering, som eksport av 

kjøt og liknande. Det gjer utfordringane 

større og breiare for heile næringa. 

«Overproduksjonen 

kastar mørke 

skyer over 

inntektsutviklinga 

i mange 

produksjonar» 

Overproduksjonen kastar mørke skyer 

over inntektsutviklinga i mange produksjonar, 

og det er ikkje teikn til betring 

med det første. I tillegg er det mange 

innspel om lågare kjøtforbruk, redusert 

matsvinn og endringar i forbruksmønsteret 

som òg kan påverka det samla 

volumet av mat i den norske marknaden. 

Her må heile næringa vera aktiv og ikkje 

minst nytenkande. Me må læra av historia, 

men løysa utfordringane slik me 

meiner det er rett å gjera no. 

Renteauke 

Det har ikkje vore renteauke i Norge 

sidan 2011. Me har tilpassa oss ein situasjon 

med låge og fallande renter. No 

har Norges Bank varsla renteauke i tida 

framover, og dei som spår om dette meiner 

me må ta høgde for ein renteauke 

på 1,5 prosent i løpet av dei tre neste 

åra. Gjennomsnittsbonden i statistikkane 

til Tveit Regnskap har ei gjeld på vel 

2.900.000. Ein renteauke på 1,5 prosent 

tyder at ein må betala kr 43.500 meir i 

renter kvart år. For bonden som har gjort 

store investeringar og har 10.000.000 i 

gjeld, blir det kr 150.000 meir å betala i 

renter per år. 

Økonomane som analyserer renteutviklinga 

og verknadane av den, er optimistar 

på vegne av dei fleste nordmenn, 

då ein reknar med at forventa lønsvekst 

vil dekka inn renteauken med god margin. 

Det er høgst usikkert om denne 

optimismen også vil gjelda for landbruket. 

Slik situasjonen er i dag med overproduksjon 

og pressa utbetalingspris til 

bonden, er det vanskeleg å sjå at inntektene 

i landbruket vil auka noko særleg på 

kort sikt. I tillegg vil landbruket også få 

sin del av den generelle kostnadsauken 

som følgje av vanleg prisstiging. Sjølv om 

ein produserer stort volum, hjelper ikkje 

det så lenge ein ikkje får auka prisane. 

Stordriftsfordelar - eller ulemper? 

Dei siste åra har strukturen i norsk landbruk 

endra seg mykje. Dette gjeld også 

for vestlandsbonden. Landbrukspolitikk, 

rammevilkår, tilskotsordningar og investeringsstøtte 

har stimulert til større 

einingar. For den norske bonden har 

løysinga blitt meir samarbeid mellom 

bøndene, men ikkje minst meir leige av 

både jord og mjølkekvotar. 

Større volum har vore løysinga for 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Grønt potensial: Det er vanskeleg å sjå at inntektene i landbruket vil auka noko særleg på kort sikt. 

Frukt- og grøntnæringa er truleg eit unnatak, med ein stor, udekt marknad som gir moglegheiter. Foto: Dreamstime 

auka lønsemd i drifta, og mange har lukkast 

med det. Ein må likevel vera klar 

over at dette gjeld inntil ei viss grense, 

då me kan snakka om at stordriftsulempene 

blir større enn stordriftsfordelane. 

Denne grensa vil vera ulik frå gard til 

gard og frå bonde til bonde. Det er viktig 

å ha eit aktivt forhold til dette. Det er 

ikkje lenger slik at meir arbeid og meir 

sveitte automatisk gir høgare inntekt. 

Stikkord for stordriftsulemper 

−− 

rente: store investeringar krev høgare 

lånefinansiering. Kor går grensa for 

deg? 

−− 

løn/ leigd arbeid: stor drift krev meir 

arbeidshjelp. Kva er lønsamt? 

−− 

meir jordleige 

−− 

kvoteleige: det er til dels svært høge 

prisar på leige av mjølkekvote 

−− 

transport: stor produksjon og meir 

leigejord fører til meir transport av 

både fôr og gjødsel. Veit me kva dette 

kostar, både i tid og pengar? 

Vegen vidare 

Sjølv om det er utfordringar i landbruket, 

opplever me òg stor optimisme. Det er 

investeringsvilje i næringa og generasjonane 

overtek etter kvarandre. Det har 

vore ei rivande teknologisk utvikling som 

inspirerer til vidare satsing. Frukt- og 

grøntnæringa har ein stor udekt marknad 

som gir moglegheiter. Produsentar 

som driv i mindre skala, utviklar sine 

spesialitetar og får god respons i marknaden. 

Eit gardsysteri i Fana blir verdsmeister 

for osten sin, og me gratulerer! 

Ein del grunnleggande ting er ikkje 

nye, men dei har fått nye klede. Bonden 

lever framleis av arbeidet og jobben som 

blir gjort, ikkje av investeringane i seg 

sjølv. Menneska som driv garden er det 

mest avgjerande for å oppnå gode resultat. 

Investeringane er eit verkemiddel 

for å få det til. Når du vil investera må du 

vurdera kva auka inntening investeringa 

vil gi. 

Det avgjerande for å lukkast er å sikra 

god drift av garden og produksjonen. Det 

har den enkelte sjølv hovudansvaret for å 

ha på plass. 


Nøgd bonde: To år etter innflytting, har Ingve berre positivt å melde om fjøset. – Dyra er reine og rolege, eg trur dei har det godt, seier han. 

Yngste bonden på Kvitsøy 

Ingve Nordbø har bygd nytt mjølkefjøs på ei ramsalt øy i Boknafjorden. 

Kvitsøylamma beiter seg til eksklusiv kvalitet på holmane, 

medan kyrne kvitterer for godt stell med høg yting. 


Kvitsøy ligg ytst i Boknafjorden, mellom 

Randaberg og Karmøy. Kommunen, som 

måler berre 5,7 km 2 og husar 540 innbyggarar, 

er den minste i landet. Med 

11 bønder utgjer landbruk den største 

primærnæringa på øya. Tre bønder driv 

på heiltid, og tre bønder driv med mjølk. 

Ingve Nordbø (29) er ein av dei bøndene. 

Han er heiltidsbonde, og han driv med 

mjølk. For to år sidan stod eit nytt fjøs 

klart på garden på Nordbø. Mjølkerobot, 

skraperobot, kanalomrøyring over 

gjødselkjellaren og mekanisk ventilasjon 

er blant fasilitetane Ingve har i fjøset. 

Bygningen måler 750 m 2 , og husar 32 

mjølkekyr og 27 kviger. Mjølkekvoten er 

på 300 tonn. I tillegg har han kring 100 

vinterfôra sauer. I det gamle fjøset fôrar 

han fram oksane til slakt. 

– God plass, og nok arbeid, kommenterer 

Ingve. 

Berre positivt 

Ingve er godt nøgd med fjøset. 

– Dyra er reine og rolege, eg trur dei 

har det godt. Det har ikkje vore problem 

med klauvene, med unntak av at nokre få 

kyr fekk litt såre klauver etter besøk av 

klauvskjeraren. Problemet var nok at eg 

hadde venta litt for lenge før klauvskjeringa. 

Det er plass til 31 dyr i ungdyravdelinga, 

og han har mjølkeavdeling og velferdsavdeling 

med totalt 48 liggebåsar. 

– Eg kunne fint hatt plass til ein del 

dyr til, men det treng ikkje bety betre 

lønsemd i drifta. Dyrehelsa er god og 

mjølkeytinga peiker oppover. Eg vil at det 

skal fortsette slik, seier Ingve. 

– Også grovfôrsituasjonen er eit argument 

for å halde talet på dyr nede. Eg 

kjøper halvparten av grovfôret frå fastlandet, 

og etter dei to siste åra har prisane 

blitt høge, seier han. 

Fjøset er strategisk plassert, rett ved 

beitet. I beitesesongen opnar Ingve døra, 

og dyra går inn og ut slik det passar dei. 

– Ein mykje enklare kvardag, samanlikna 

med tida i båsfjøset. Då måtte dyra 

over vegen for å koma til og frå beite, 

seier han. 

Holmeskjøtsel gav nasjonal pris 

I 2017 vart bøndene på Kvitsøy tildelt den 

nasjonale kulturlandskapsprisen. Den 

fekk dei for god skjøtsel og forvaltning av 

kulturlandskapet, først og fremst gjennom 

aktiv beite med sau på dei mange 

øyane. Lamma på holmane har blitt 

merkevaren «Kvitsøylam». Ingve har 110 

sauer og lam på beite på 19 av holmane. 

– Merkevaren gir eit godt pristillegg 

på lamma, og gjer at det er verd alt meirarbeidet, 

seier Ingve. 

Det er om og gjere å nytte alt av ressursar 

på og rundt Kvitsøy. Men Ingve 


«Du kan få så mange råd du vil, men 

ingenting skjer viss du ikkje følger dei» 

INGVE NORDBØ 

trur ikkje dagens omfattande holmebeiting 

er noko som vil halde fram til evig 

tid. 

– Me vil nok bli færre bønder her på 

Kvitsøy også. Kan eg velje å ha sauene 

på beite her inne på øya, i staden for ute 

på holmane, vil eg nok ha dei her. Etter 

kvart vil berre dei største holmane bli 

nytta, seier han. 

Aktivt avlsarbeid 

Ingve tok formelt over drifta i 2016, og er 

sjette generasjon på heimegarden. Han 

tok over etter foreldra Aud Karin og Oddbjørn 

Nordbø. Faren har vore ein god læremeister. 

– Eg har gått saman med han i alle 

år. Han er fortsatt aktiv på garden, og er 

med meg både hjå sauene og i mjølkefjøset, 

seier Ingve. 

I tillegg til hjelp frå faren, er rådgivingsapparatet 

ei god støtte. 

– Eg har både fôringsrådgivar og avlsrådgivar. 

Dei er gode å ha. Eg nyttar dei 

aktivt, og ringer og spør om det er noko 

eg lurer på, seier Ingve. 

Avlsmålet er god yting, og ytinga ligg 

på 10 tonn i snitt. Fôringsrådgivaren setter 

opp plan så snart resultatet frå fôrprøvane 

er på plass. Men det målretta 

arbeidet har sin pris. 

– Godt fôr kostar, og då må dei dyra eg 

har produsere godt, seier Ingve. 

– Det er jo vanskeleg å sende avgarde 

dei nære dyra. Den eine kua som står 

for tur, har blitt ni år. Ho er drektig med 

sin sjuande kalv. Kua er frisk og fin, men 

juret er for lågt for roboten. Då går det 

ikkje. 

Han blandar inn litt Holstein, men har 

primært NRF. Mjølkekyrne får leve lenge 

hjå Ingve. 

– Eg tener meir, jo eldre kyrne blir. I 

båsfjøset hadde me hyppigare utskifting, 

men no sel eg heller kviger til liv, seier 

Ingve. 

Gode råd går ikkje til spille på Nordbø. 

– Du kan få så mange råd du vil, men 

ingenting skjer viss du ikkje følger dei, 

slår han fast. 

Landfast framtid 

Det digre vegprosjektet Rogfast byrjar ta 

form. Kvitsøytunnelen er del av dette, og 

øya skal etter planen få fastlandsforbindelse 

ved årsskiftet 2025-2026. Ingve er 

alt anna enn begeistra. 

– Det blir utbygging av vegen på øya, 

ein auke i trafikken, og meir utbygging. 

Eg er redd mykje matjord kjem til å forsvinne 

med dette, seier han. 

– Så du vil ikkje ha tunnel? 

– Nei, eg synast ikkje det er naudsynt 

at me får den. Me har ferjependla i alle 

år, eg gjorde det sjølv i fleire år før eg tok 

over garden. Det går heilt fint. Eg synast 

ferja er litt av sjarmen med Kvitsøy, seier 

Ingve. 

Nytt liv for siloen: Ingve har bygd om den 

gamle siloen til sauefjøs. Han seier at det er 

ei billig løysing som fungerer godt. 

I farta: Sauene får fart på seg når Ingve lokkar med kraftfôrbøtta. 


KJØKKENHAGEN 

Margunn Ueland 

Oppvaksen på Ueland gard i Heskestad. 

Har vore journalist i Aftenbladet i 38 år, 

men hageentusiasten er nå ”bybonde”, 

bloggar, kurs- og foredragshaldar. 

Blogg: www.margunnskjokkenhage.no 

«Lauvlaget på toppen 

av bedet vernar også 

planterøtene mot frost.» 

Ut og raka gull 

Den viktigaste jobben eg gjer i november, 

er å raka og henta lauv. Ein fantastisk 

ressurs som me ikkje kan la liggja 

ubrukt. 

Lauv blir til god og porøs jord. Alle 

som har hatt kjøkkenhage ei tid, veit at 

det er heilt avgjerande for godt resultat. 

Det hjelper ikkje å ha gode planter viss 

du har dårleg jord. 

Den beste jorda er levande jord, full av 

liv. Det får du ikkje kjøpt på sekk, det må 

du sjølv samla i sekker... 

Eg brukar lauvet på desse fem 

hovudmåtane: 

1. Dekker alle bed og pallekarmar med 

ei tjukk dyne av lauv. 

2. Legg lauv, planteavfall og jord lagvis i 

pallekarmar, så får eg god jord til våren. 

3. Legg lauv lagvis med planteavfall frå 

oppryddinga i hagen i varmkompostbingar 

og kaldkompostbinge- med eit 

tjukt lag lauv på toppen. Til våren kan 

eg då spa ut masse god jord som eg 

kan bruka der det trengs. 

4. Stablar sekker med lauv bak garasjen 

slik at eg har til kompostbingane utover 

vinteren og til våren. Best kompost får 

du nemleg når du blandar grønt og nitrogenrikt 

materiale (planteavfall, matavfall) 

med brunt (lauv, flis). 

5. Samlar endå fleire sekker med lauv 

slik at eg har halvrotna lauv til våren 

i tilfelle eg skal anleggja nye bed. Viss 

ikkje brukar eg det til jordforbetring 

og jorddekke. 

Nye bed utan å grava 

Det går rett og slett ikkje an å få for mykje 

lauv. 

Då eg utvida det eine bedet i hagen 

min (det ved sida av drivhuset) våren 

2016, dekka eg bare ein del av plenen 

med aviser, tømde så på nokre trillebårlass 

halvrotna lauv frå kaldkompostbingen 

og nokre trillebårer med hestemøkk. 

Det var i starten av mars. I mai planta eg 

ut grønsaksplantene, og dei treivst som 

bare det. Utpå sommaren var det blitt 

svart, feit, porøs jord. 

Beda i Leikeplasshagen er bygd opp 

av greiner, kvist og flis i botnen, så lauv 

lagvis med kompost, tang og tare, hestemøkk 

og gras frå rundballe. 

Også i fjor dekka eg alle bed med tjukt 

lag lauv. Utpå våren var det omgjort til 

jord. 

Unngå at det bles vekk 

Det er gildast og lettast å raka lauv på 

turre, fine dagar. Men tørt lauv bles også 

fort avgarde... Det beste, synes eg, er å 

anten henta fuktig lauv (ikkje dassblautt), 

eller å raka turt lauv og venta med å leggja 

det ut til ein dag det er meldt regn. 

Etter at eg har fordelt lauvet på toppen 

av beda, trør og trakkar eg litt i bedet 

slik at lauvet kjem i god kontakt med 

God hjelpar: Øyvind Erland hjalp til med å stappa i sekker og køyra trillebåra. 

Bingen full: Kompostbingen min er full med 

avkapp frå grønsaksbed og staudebed, 

lagt lagvis med lauv og gamal kompost 

og toppa med lauv. 


KJØKKENHAGEN 

jorda. Dette gjer eg for at minst mogeleg 

skal blåsa vekk. 

Vått lauv er tyngre enn turt, men du 

får lettare med deg meir i sekker og trillebåra. 

Eg var så heldig å få hjelp av min 

gode ven Øyvind Erland, som lett lempa 

sekker eg ikkje hadde greidd. 

Ein gild og avstressande jobb! Herleg 

å gå under trekrunene, henta gratis 

gull, pusta inn lukta av jord og lauv og gje 

kjøkkenhagen eit siste påfyll før vinteren. 

Vita at eg har sørga for at gratisarbeidarane 

mine (meitemarkane og alle dei levande 

krypa i jorda) har meir enn nok å 

eta heile vinteren... 

Lauvlaget på toppen av bedet vernar 

også planterøtene mot frost. 

Mat eg plukkar inn frå hagen denne 

månaden, er grønkål, svartkål, bladbete/ 

mangold, sellerirot, raudbeter og persille. 

Kvitlauk og tulipanar 

Har du ikkje hatt tid til å setja kvitlauk og 

Novemberkos: Eg kosar meg stort med å samla lauv. Har ikkje så mykje i eigen hage, 

men er flust i nabolaget…. 

tulipanlauk, er det ikkje for seint ennå. 

Kvitlauk er noko av det lettaste du kan 

dyrka: Det er bare å stikka ned fedda 

(med spissen opp) så djupt at toppen er 

dekka med to-tre centimeter jord. Avstand 

cirka ti centimeter. 

Kvitlauk vil helst ha god, næringsrik, 

porøs jord. Har du ikkje det, strø ut nokre 

nevar pelletert hønsegjødsel og dekk 

med lauv. 

Om våren er det gildt med bløming 

i kjøkkenhagen, derfor har «ongane i 

gadå» og eg som tradisjon at me set nokre 

laukar kvar haust. Me plantar store 

«bukettar» i ti centimeter djupe, runde 

groper, og breier så på med jord og lauv. 

Tulipankorg: Trur du ikkje det blir fint med ei 

heil «korg» med rosa, lilla, kvite og røde 

tulipanar? Sofie har lært korleis det skal gjerast. 

Ti centimeter djupt skal laukane setjast. 

Grøn og sterk: I bedet utføre drivhuset står grønkålen flott. Pelargoniane blømer ennå. 


LESARBREV 

Nybrottsarbeid 

LESARBREV 

Noko å melde? 

Send teksten til 

post@bondevennen.no 

Hald teksten kort 

og poengtert. 

I den senere tid har jeg ved et par anledninger 

kritisert organisasjonene i 

landbruket for en utvikling som har beveget 

seg stadig lengre bort fra grunnprinsipper 

og intensjon. Jeg mener å ha 

vært klar og grundig nok i budskapet 

til at det skulle være forståelig, for alle 

som vil forstå. Når jeg velger å bruke såpass 

store ord og besluttsom retorikk, så 

kommer det av to forhold: Jeg føler meg 

rimelig trygg på budskapet. Og på at situasjonen 

ikke kan fortsette. 

Mye viktigere enn kritikken som jeg 

har fremsatt, er imidlertid konstruktive 

tanker om hvordan det kan være mulig 

å snu den negative utviklingen, og få den 

inn i et nytt og positivt spor. Selv om Nortura 

i min kritikk har utgjort den mest 

synlige delen av isfjellet, så må en problemløsning 

ta høyde for at dette dreier 

seg om utfordringer av generell og fundamental 

karakter. 

Problemløsning har jeg også en del tanker 

om, men jeg er overbevist om at nøkkelen 

til endring må komme fra det breie lag 

av bønder. Det er sagt at bare armoden er i 

stand til å organisere bøndene. Halvparten 

av oss er forsvunnet og gjelda er fordoblet 

i løpet av de siste 15 år. Hvor langt skal vi 

slippe armoden før det reageres? 

Jeg er også overbevist om en del faktorer 

og målsetninger som bøndene må 

være seg bevisste og vektlegge, om arbeidet 

med revitalisering av organisasjonene 

skal ha noen hensikt. Det blir som 

å gi seg i kast med et nybrott. Som bureiser 

ville jeg hatt følgende huskeliste 

når jeg skulle gått i gang med å planere 

ujevnheter, fjerne mosegrodde steiner 

og trekke opp gjenstridige røtter. 

1. Vi må begynne med å ta et oppgjør 

med oss selv, hva vi står for og forstå 

konsekvensene av våre standpunkt. 

2. Vi må slutte å lete etter én sterk leder, 

vi må lete etter 1000 sterke ledere. 

3. Grasrotmakten må aktiveres gjennom 

allmøter der bonden har regien. 

4. Verktøyet til dette er vår organisering. 

At organisasjonene i dag ikke fungerer 

etter intensjon blokkerer for en løsning. 

Vi står derfor overfor tre valg. a) Gjør 

som i dag, late som ingenting og fortsette 

mot stupet. b) Danne nye organisasjoner 

og gå i gang. c) Restaurere de 

organisasjonene vi har, så de fungerer 

etter formålet. Alternativ c) er valget. 

5. Erkjennelse. Jeg mener det er overmåte 

viktig for fortsettelsen at man 

erkjenner hvilke feil man har gjort, 

hvordan de ble gjort, og kanskje vik- 

Integritet og engasjement: Det viktigste er at bønder blir mer bevisst på å ivareta sin integritet, skriver Ola-Jørn Tilrem. 

Han etterlyser flere pågående fagforeningstyper for bondens interesser. Foto: Dreamstime 


LESARBREV 

«Vi må begynne med å ta et 

oppgjør med oss selv… » 

OLA-JØRN TILREM 

tigst, hvorfor? Ikke først og fremst for 

å finne syndebukker, men for å unngå 

at feilene gjøres om igjen. 

6. Utarbeide nye og presise målsettinger, 

motivert av rettferdighet, lojalitet, 

solidaritet, likhet, samhold, selvbevissthet 

og yrkesstolthet som binder 

bønder sammen som gruppe. 

7. Innarbeide nye holdninger og organisatoriske 

ryggmargsreflekser og 

ny bevissthet om at organisasjonene 

først og fremst skal være et middel for 

å oppnå bondens målsettinger. 

8. Organisasjonsstruktur og vedtekter 

må gjennomgås og skrapes eller tydeliggjøres 

i samsvar med samvirkeprinsippene, 

slik at de blir formålsvennlige 

verktøy for å nå målene. 

9. Reversere bruk av datterselskap, AS 

og engasjement utenom selve kjerneaktiviteten. 

10. Opprette nødvendige og formålsvennlige 

kontrollregimer som fører tilsyn 

med forvaltning av verdier og omsetning, 

evaluerer og rasjonaliserer 

det administrative behovet og gjennomgår 

årsakene til eventuelle tap og 

uregelmessigheter. Det må etableres 

Ola-Jørn 

Tilrem 

tempoplaner, tidsfrister, og evaluering 

for fremdrift og måloppnåelse. 

11. Mye tettere oppfølging av tillitsapparatet. 

Tillitspersoner må gjerne pålegges 

mandat fra allmøter i viktige 

saker. Like viktig som at grasrotmakten 

er bestemt, er det at tillitsapparatet 

til enhver tid føler støtte i ryggen 

når de gjør ting riktig. Det er derfor 

avgjørende med mest mulig åpne prosesser 

og god dialog. Like viktig er det 

at man skifter ut tillitspersoner som 

ikke effektuerer lojalitet til bonden. 

12. Overordnet alt, er at bønder generelt 

blir mer bevisst på å ivareta sin 

integritet. Det må etableres organisatoriske 

rutiner som kontinuerlig 

har fokus på å dyrke frem flest mulig 

pågående fagforeningstyper for 

bondens interesser, på alle nivå, og i 

alle organisasjoner og fora hvor bønder 

har påvirkning. Dette dreier seg 

også i høyeste grad om en politisk 

kamp som i lang tid nærmest har 

vært fraværende. Staten detaljstyrer 

og forskjellsbehandler bønder både 

økonomisk, sosialt og borgerrettslig 

i forhold til andre grupper i samfunnet. 

Denne forskjellsbehandlingen 

som har vært glidende og tiltakende, 

fremstår i dag som et statlig brudd på 

samfunnskontrakten med bonden. 

Det normale hadde vært at bondens 

fagorganisasjon for lengst hadde grepet 

fatt i disse forholdene, vært bevisst 

og benyttet den legitimitet, legalitet og 

streikevåpen, som man i demokratiets 

navn har til rådighet i slike situasjoner. 

Og bonden har fagorganisasjon. Sågar 

to. 

Det hjelper bare så lite når de ikke 

fungerer etter intensjonene. 

Ola-Jørn Tilrem 

Kort KSL-varsel 

Eg skjønnar godt at bøndene i Rogaland 

fryktar besøk av Mattilsynet. Eg har hatt 

besøk av KSL-revisor. Fekk beskjed ved 

nyttår at eg skulle ha revisjon dette halvåret. 

Greitt på vinteren, tenkjer eg, men 

høyrer ingenting før tidleg i mai. Då får 

eg ei vekes varsel. Det passar veldig dårleg 

midt i den mest hektiske tida på heile 

året. Kilometervis med gjerde skal opp. 

I tillegg er eg midt i eit stort byggeprosjekt, 

så den aktuelle dagen passa i alle 

fall ikkje på grunn av eit møte med byggefolka. 

Revisor kunne vera fleksibel og ta 

revisjonen på ettermiddag eller kveld, 

den dagen eller neste dag. Neste kveld 

dukka det også opp noko som eg måtte 

stille på. Tilbakemeldinga frå revisor er 

igjen grei. KSL-revisjon skal ikkje kome 

sist, også andre ting må vike, eller er det 

slik at han må varsle KSL om at eg ikkje 

ynskjer revisjon? 

Då føler eg meg pressa til å bruke den 

einaste frikvelden min den veka på KSLrevisjon. 

Papir skal finnast fram og eg får 

eit ekstra stressmoment i ein frå før av 

svært hektisk periode. Både gjerding og 

andre ting ved drifta blir skuva på. Mine 

to-tre lenge planlagde fridagar i helga 

blir det endå dårlegare tid til. Eldste ungen 

kom heim og brukte av sine lesedagar 

til eksamen på å vera med i gardsarbeidet. 

At det er føresetnaden for at eg 

kan ta to fridagar blir ikkje avslapping! 

Etter eit halvt års planlegging får eg 

altså ein revisjon meir eller mindre tredd 

ned over hovudet med sju dagars varsel. 

At det er den mest hektiske tida på året 

betyr ingenting. KSL-revisjon skal ikkje 

sist, og andre ting må også vike. Då føler 

ikkje eg for å argumentere for kvifor eg 

vil prioritere drift, jobb, ungar/skule og 

17.mai før KSL. Eg får heller ta stresset 

med å bli endå meir forsinka og bruke 

«ikkje tid til-fridagane» til papirarbeid. 

God stemning i heimen blir det ikkje, og 

KSL får eit endå dårlegare omdøme… 

Hilda Vaa 


ATTLEGG 

Kjersti Hoff er ny leiar av 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag 

Etter åtte år som leder takka Merete Furuberg 

for seg under landsmøtet i Norsk 

Bonde- og Småbrukarlag (NBS) sist 

helg. 

– Det har vært et privilegium å få lede 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Når jeg 

nå ikke tar gjenvalg etter åtte år, så er 

det ene og alene av hensyn til organisasjonen. 

En leder skal ikke sitte for lenge!, 

sa Furuberg i sin siste årsmøtetale. 

Hun trakk fram at det jordbrukspolitiske 

systemet i stor grad styrer valga 

hver enkelt gårdbruker gjør for drifta si. 

– Dessverre er virkemidlene innrettet 

slik at valgene nesten systematisk trekker 

næringa i en annen retning enn mot 

måla for politikken. Det som svarer seg 

best på kort sikt for den enkelte bonde, 

er ikke i samsvar med det jordbruket 

framtida trenger, sa Furuberg. 

Stafettpinnen er overlevert til Kjersti 

Hoff, økologisk mjølkeprodusent på Løten. 

Vi er i vinden 

– Veldig, veldig spennende, sier Hoff om 

sin nye utfordring. 

– Organisasjonen er i god driv så jeg 

tror ikke medlemmene i særlig grad vil 

merke at de har fått ny leder. Vi skal heller 

forsterke erkjenninga av at det er vi 

i landbruket som først merker klimaendringene. 

Det må vi ta på alvor slik 

at det går an å produsere mat også i 

framtida. NBS er klar på at vi må ha ei 

bærekraftig omstilling av landbruket, vi 

må bruke de naturgitte ressursene vi rår 

over og produsere mat på norske ressurser, 

sier Hoff. 

Hun viser til at små bruk er mer fleksible 

og gir rom for større mangfold. Det 

er også slik at med flere bruk er flere 

hender i arbeid og landbruket er bedre 

rusta til å bruke alle ressursene og alt 

arealet til å produsere mat. 

– Vi må handheve driveplikta bedre og 

unngå at areal går ut av drift, sier Hoff. 

Den nye lederen etterlyser flere verktøy 

for å regulere markedet og viser til at 

verktøykassa for markedsregulering er 

blitt uthola de siste åra. 

– Vi bønder må produsere det befolkninga 

eter, sier Hoff. 

Kjersti Hoff 

Foto: Leonid 

Rødsten 

Merete 

Furuberg 

Foto: Leonid 

Rødsten 

Hun tror mye av handlingsrommet 

ligger i å produsere mer frukt, bær og 

grønsaker. 

– Her produserer vi for lite, og i disse 

produksjonene kan vi få økonomi også på 

små areal, sier Hoff. 

100 år med Sandeid bondelag 

60 medlemmer var samla til fest for å 

feire Sandeid bondelag sitt 100 års jubileum 

fredag i førre veke. Laget vart starta 

i 1918, same år som 1. verdskrigen enda, 

og kan vise til stor aktivitet i dei fleste åra 

sidan. 

Leiar Johannes Vestbø leia festen. 

Torgeir Øverland viste gamle og nye bilete 

frå bygda og aktiviteten i laget. Det 

var kåseri og helsingar. Laget har tradisjon 

med å heidra personar som har vore 

medlem i 50 år. Dette året var det seks 

personar som fekk denne utmerkinga. 

Vart heidra: Rognald Stuhaug, (sitjande), 

frå venstre Lars Handeland, Jakob Solberg 

og Bjørn Skeie. Sigurd Østbø og Knut Åbø 

har også vore medlem i 50 år, men var 

ikkje til stades. Foto: Torgeir Øverland 


Omregulerer 

til landbruk 

ATTLEGG 

Ja, du leste riktig. Steinkjer kommune 

går mot strømmen når de omdisponerer 

areal, som ikke er bebygd og som var regulert 

til næring eller bolig, til landbruk. 

Totalt er 200 dekar bestemt omregulert 

til landbruksformål, fordelt på areal i 

forskjellige størrelser. Det er allerede 

jordbruksdrift på flere av disse areala. 

Ordfører Bjørn Arild Gram (Sp) sier til 

Nationen at trøndelagskommunen har 

planer om å omregulere mer. 

– Vi har forventning om at enda noen 

hundre dekar kan omdisponeres, sier han. 

God sak, god mat: Kokk Helen Tyldum (fremst) og kjøkkenassistent Gunhild Knutsen ved 

Målselv har alders- og sjukeheim gler seg over å kunne laga mat til dei eldre av sauekjøtet 

som bøndene Begnt Aspmo (t.h.) og Jan Ottar Østring har med seg. Foto: Malin C. 

Straumsnes/Nye Troms 

Raus protest i nord 

Sauebønder i Troms og Finnmark reagerer på at 

sauekjøt skal bli til dyrefôr. No gir dei bort slakt 

til omsorgssenter og kokkeskular. 

– Eg reagerte kraftig då eg fekk høyra 

at 1000 tonn sauekjøt skal bli til pelsdyrfôr, 

seier Jan Ottar Østring, leiar i 

Troms Sau og Geit, til Bondevennen. 

Saman med andre medlemmar av 

organisasjonen, både i Finnmark og i 

sitt eige fylke, tek Østring no del i ein 

spontan og raus form for protest mot 

sauekjøtet sin lagnad. 

I Balsfjord har lokale sauebønder 

gitt tre saueslakt til den lokale sjukeheimen 

for å visa at sauekjøt er god 

menneskemat. I Målselv har alders- og 

sjukeheimen fått tre slakt. På Finnsnes 

har bøndene gitt 300 kilo sauekjøt til 

omsorgssenteret, og fem slakt til den 

lokale kokkeskulen. Senja Sau og Geit 

er også i gang med å gi bort kjøt. 

Kjøtet kjøper bøndene attende frå 

Nortura-slakteriet til medlemspris, 

ferdig pakka og godkjent av Mattilsynet. 

– Dette er samhandling. Me må få 

kjøtet ut på marknaden. Folk vil ha det, 

insisterer Østring. Han er uroa for den 

framtidige støtta til sauehaldet, dersom 

staten får inntrykk av at subsidiane går 

til produksjon av dyrefôr. 

Så langt har tilbakemeldingane på 

aksjonen vore overveldande positive. 

– På omsorgsheimane og kokkeskulen 

er dei supeglade - fantastisk nøgde, 

seier Østring. 

Han fortel at bøndene vil halda fram 

med å dela ut kjøt, så lenge slaktinga 

held på. Stoda til neste år vil avgjer i kva 

grad dei held fram då. Østring oppmodar 

alle NSG-medlemmar om å hiva 

seg på den gåvmilde protesten. 

– Me får mykje god medieomtale på 

dette. Det har vore for mange negative 

oppslag om sau i det siste. Det er bra at 

det kjem noko positivt. Me treng det no. 

Pris til vossa skule 

bygd i tre 

Nye Voss vidaregåande skule er heidra 

med The International Architecture 

Award 2018. Skulen som rommar 400 

elevar fordelt på seks yrkesfaglege liner, 

er teikna av Nordic Office of Architecture 

og AART architects. Dei vann prisen i kategorien 

“Schools and Universities», og 

det er The Chicago Atheneaum og The 

European Centre for Architecture som 

deler ut pris til beste arkitekturen i verda. 

I fylgje fagbladet Byggjeindustrien vert 

den vidaregåande skulen på Voss trekt 

fram for sitt levande læremiljø og tette 

samspel med naturen. Skulen er 11.500 

kvadratmeter stor, og held oppe den lokale 

tradisjonen med å bruka tre som 

byggjemateriale. Voss vidaregåande skule 

har yrkesfagleg utdanning innan byggog 

anleggsteknikk, elektrofag, restaurant- 

og matfag, teknikk- og industriell 

produksjon og naturbruk (landbruk, hest, 

villmark), i tillegg til tilrettelagte grupper. 

Tekst og foto: Anne Rivenes 


FAGLAG OG MØTE 

Rogaland 

Fjosmøter Forum Ku 

Tema: Stressfri håndtering av storfe v/ 

Bengt Egil Elve, Nortura. 

Kom på fjosmøte og få mange gode tips til 

hvordan håndtere dyra for å få en god dyreflyt 

og mindre stress i fjoset. 

Møtene holdes i hele fylket: 

- 19. nov. kl. 10.00 Sørvest Ku DA, Blikravg. 

410, Øvre Vats 

- 20. nov. kl. 19.00 Jan Petter Gjertsen, 

Hauge Østre, Farsund 

- 21. nov. kl. 19.00 Elin Hobberstad, Nordsjøvg. 

2460, Varhaug 

Vi møtes i fjoset og det blir enkel servering. 

Arr.: FORUM KU 

Plastinnsamling Nærbø 

Laurdag 17. nov. kl. 10.00 – 12.00, parkeringsplassen, 

Bjorhaug industriområde. 

Me tar nett, kr 50,- pr. person. 

Vigre 4H 

Lund Bondelag 

skal ha plastinnsamling lørdag 24. nov. 

12.00-14.00. Sted: Årdalen og Per Børge 

Ollestad. 

Styret 

Tradisjonsmat helg 

lørdag 24. – søndag 25. nov. 

kl. 11.00 – 17.00 

Bjerkreim Samfunnshus, Vikeså 

Buffé – meny: 

Geit og geiteprodukter, heimelaga flatbrød, 

ferske og salte lammahaler, sauaføde, 

sauahåve, pinnakjøt av spælsau og geit, 

blodkomla og vanleg komla. 

Dessert: sviskegraut 

Arr.: Sau og Geit, Nortura 

Plastinnsamling 

lørdag 24. nov. 

Gilja kl. 10.00 til 13.00 

Gjesdal kl. 10.00 til 14.00 

Arr.: Gjesdal Bondelag 

Bondekafé 

Tirsdag 20. nov. kl. 19.30 på Vikeså 

Veiservice. 

Foredragsholder Aksel Kverneland, 

tema: Solcelleenergi 

Ole Anton Røysland, NLR, orienterer om 

reparasjon av eng. 

Velkommen. 

Arr.: Bjerkreim Bondelag 

Jæren Sparebank inviterer 

til Landbruksmøte i lag med 

bondelaga i Hå, Klepp og Time 

på Bryne vidaregåande skule, 

måndag 26. nov. kl. 19.30. 

Program: 

- Per Kotte: «Det er lettere å snakke enn å 

si noe» - noen tanker om kommunikasjon 

og S’en i HMS 

- Pause med matservering 

- Martin Svebestad: «Værmeldingen; hvordan 

påvirker den økonomien» 

- Innlegg fra Jæren Sparebank 

- Informasjon fra bondelaga 

Meld gjerne din ankomst via post@jaerensparebank.no 

eller tlf. 915 03 290. 

Arr.: Bondelaga Bore, Klepp, Orre, 

Time, Nærbø, Varhaug og Søre Hå, 

i samarbeid med Jæren Sparebank 

Julemøte Tyr Rogaland 

Velkommen til årets Julemøter i Tyr 

Rogaland onsdag 5. og torsdag 6. des. 

Program : Kåring av kjøttfe og nytt frå Tyr. 

Stemnestaden Tysvær, 5. des. kl. 19.30 

Bryne Kro og Hotell, 6. des. kl. 19.30 

Egenandel: 250 pr. person 

Påmelding innen 21. nov. til: 

Tysvær - Inger Johanne B. Stakkestad, 

tlf. 970 97 556 

Bryne - Katrine Sunde, tlf. 907 65 557 

Karin.fuglestad@nortura.no 

Kom og bli med på en kveld med godt drøs 

og god julemat. 

Arr.: Tyr Rogaland 

Neste Bondevennen 

kjem 23. november 

Bv 36 23. november 

Bv 37 30. november 

Bv 38 7. desember 

Bv 39 14. desember 

Bv 40* 21. desember 

Bv 1 11. januar 

Fristen for annonsar er torsdag veka 

før utgjeving. 

* Bondevennen nr 40 har frist 

tirsdag 11. desember 

HØY/HALM/STRØ 

Norsk høy selges (H2) 

Tlf. 957 30 060 

Frøhøy, tørrhalm og 

høyensilasje selges 

Leveres med bil direkte på gården. 

Tlf. 970 90 902 

Frøhøy selges 

Tlf. 952 93 457 / 905 65 247 

Prima høy til salgs. 

Tlf. 48 47 80 52 

Frøhøy, halm og amm.beh. 

halm til salgs. 

Tlf. 916 25 383 

LIVDYR 

En liten flokk afrikanske 

dverggeiter 

tricolour, til salgs. Bukk, geiter og 

kje + drektige geiter. 

Tlf. 907 86 059 

FRÅ BONDE TIL BONDE 

DIVERSE 

Diverse utstyr til sau 

Forhekk, vekt, lammemater kraftfôr, 

bjeller, vannbeholdere og høybeholdere 

til lettgrinder til salgs. 

Tlf. 938 31 153 

ARBEID UTFØRES 

Norsk saueklipper ledig 

Tlf. 974 24 654 

Saueklipping utføres 

Glenn Torland, tlf. 98 66 26 25 

JORD ØNSKES LEID 

Jord til grasproduksjon 

ønskes leid i Sandnes-Klepp-Solaområdet. 

Tlf. 404 97 634 

MASKINER/UTSTYR SALG 

Grimme kjøleanlegg fra 2010, 

for grønnsaker/poteter, til salgs. 

Ring 918 31 104 

GJØDSELTRANSPORT 

• Gjødseltransport lastebil/semi 

• Transport av maskiner, utstyr og fôr 

• Graving og massetransport 

Kontakt: 

Andreas 934 09 411 / Jarle 907 96 144 

Finsnittet Lucerne/Alfalfa 

Vi leverer Lucerne høy i små og store ekstremt komprimerte 

firkantbunter. (2-5 cm strålengde) 16% Protein og svært smakelig. 

Dyrket i Nord-Italia uten husdyrgjødsel. 

Vi har spesielt mange referanser fra fornøyde melkeprodusenter/ 

storfeprodusenter. 

Vi har flere lager i hele Sør Norge, og kan 

levere alt fra 3 til 25 tonn i en omgang. 

Brukes til storfe, sau, hest, geit, 

alpakka, samt gris og høns. 

Godkjent importør av Mattilsynet. 

Kontakt: Erik 908 10 572, 

skeieagri@gmail.com 


Kombivogn 2 x 4m 

45.000,- + mva 

Nybygg eller 

rehabilitering? 

Ta kontakt med AH Bygg A/S 

Vi har solid erfaring med 

alle typer bygninger 

til landbruket 

Møllevn. 12 - 4360 Varhaug 

Tlf. 51 79 85 79 

Fax: 51 79 85 78 

ÅPENT FJØS 

-Stiland- 

Solceller og batterier til landbruket 

Tlf: 905 56 907 / 405 50 644 www.kvernelandenergi.no 

ARRANGERES HOS: 

Aneth og Audun Meland 

NÅR: Tirsdag 20. november kl. 13.00 - 17.00 

HVOR: Rudlendeveien 159, 4596 Eiken 

EGET UNGDYRBYGG 

FOR MELKEPRODUKSJON 

Jæren Sparebank inviterer til Landbruksmøte 

i lag med bondelaga i Hå, Klepp og Time 

på Bryne vidaregåande skule måndag 26. 

november kl 19:30. 

Program 

• Per Kotte “Det er lettere å snakke enn å si noe” 

– noen tanker om kommunikasjon og S’en i HMS 

• Pause med matservering 

• Martin Svebestad “Værmeldingen; hvordan 

påvirker den økonomien” 

• Innlegg fra Jæren Sparebank v/ styreleder 

• Informasjon fra Bondelaga 

Meld gjerne din ankomst via 

post@jaerensparebank.no eller tlf. 915 03290. 

• Nytt flott kalve- og ungdyrfjøs 

• Isolert bygg i tre med stålbukker 

• DeLaval innredning og led belysning 

• Kjørbart fôrbrett 

• Spalter og kanalomrøring 

• Prøvekjøring av traktor fra John Deere 

• Servering 

Vel møtt til fagprat! 

I samarbeid med: 

Alle er velkomne! 

BONDELAGA 

BORE • KLEPP • ORRE • TIME • 

NÆRBØ • VARHAUG • SØRE HÅ 


Meisling og utrensk av fjos for ombygging. 

Rilling av gulv og spaltegulv. 

Egil Håland 4360 Varhaug 51 43 04 94 / 41 69 96 17 

www.Toppaland.com 

Opp? 

TRELAST 

Behov for lift? 

Vi har utleie på Bryne, 

Vigrestad og Harestad 

i Randaberg. 

Ring oss på 970 85 666 

og nå nye høyder! 

www.ekstralift.no 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03 

99 15 52 33 

Samarbeidsadvokat for 

Norges Bondelag siden 1985 

Stavanger Haugesund 

borge.meland@gmail.com 

Mob.: 911 74 250 

e-post: kontoret@vierdal.no / tlf.: 906 54 444 

www.vierdal.no 

Vi leier ut minigravere 

fra 1,7 til 2,6 tonn, med 

eller uten fører hytte. 

Meislehammer, steinklype, 

hyggelige priser. 

Ring 970 85 666! 

www.ekstragraver.no 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

Forleng beitesesongen 

med tilleggsfôr 

fra Rumenco 

WWW.TILLEGGSFOR.NO 

Tlf: 52 81 80 60 Tlf: 51 49 71 97 Tlf: 38 34 51 03 


TRENG DU EIN NY 

SPARRINGSPARTNAR 

PÅ GARDEN DIN? 

Tveit Regnskap er landets største kompetansemiljø 

innan landbruksøkonomi og rekneskap. 

Me kan hjelpe med alt av rekneskapstenester 

og økonomirådgjeving på ditt gardsbruk. 

Moderne dataløysingar gjer at ein i dag kan 

effektivisere og automatisere mykje av rekneskapen. 

Med Duett Minside Bank kan du til ei kvar tid 

vera oppdatert på ditt rekneskap, og betaling av 

rekningane går som ein leik – alt ferdig utfylt, 

berre til å godkjenne med din BankID. 

Som du ser av kartet er me lokalisert 

på det meste av Sørvestlandet, og 

våre dataløysingar løyser resten 

av kongeriket. Så treng du ein ny 

økonomirådgjevar – prøv oss då vel! 

Tlf. 52 76 71 00 eller post@tveit.no 

www.tveit.no

Hytter, innredning og utstyr for fôring 

og stell av kalver. Tel. 908 26 618 

www.godkalven.no 

For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 

ÅPENT FJØS 

-Sola- 

Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

ARRANGERES HOS: 

Tor Wincent Byberg 

NÅR: Fredag 23. november kl. 11.00 - 14.00 

HVOR: Vigdelveien 92, 4053 Ræge 

FJØSÅPNING FOR AMMEKU 

• Gardiner fra Munters 

• Rillede spalter fra Anders Beton 

• Kanalomrører fra Landia 

• Innredning fra Orla Hansen og DeLaval 

• Prøvekjøring av traktor fra John Deere 

• Visning av traktordreven fullfôrmixer 

fra DeLaval 

• Nortura griller 

Vel møtt til fagprat! 

I samarbeid med: 

FORSKALING OG STØYPING 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka – Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no 

Vi utfører alt innen 

bolig- og landbruksbygg 

Nybygg - påbygg - rehabilitering 

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER: 

- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser 

- Sandwichelementer - Eternittplater 

- Plastmoplater - PVC vindu og dører. 

innledning 

grafisk identitet 

grafisk identitet 

> hovedlogo 

Ta kontakt 

> farge 

for pris. 

> hovedlogo > sort/hvit 

> liggende sekundærlogo > farge 

> liggende sekundærlogo > sort/hvit 

i februar 2011. 

> stående sekundærlogo > farge 

Ta kontakt > stående sekundærlogo på > telefon sort/hvit 991 57 987 

> typografi > trykte medier 

> typografi > elektroniske medier 

> hovedfarger 

oskar@vigrestadbygg.no 

> støttefarger 

> visittkort 

> brevark > forside 

> brevark > side 2 

> konvolutt > e6/5 

> konvolutt > C5 

> konvolutt > C4 

> konvolutt > eC4 

> telefaks 

> faktura 

> konferansemappe 

> liggende sekundærlogo > farge 

dette er en forkortet versjon av hovedlogoen som ble definert i forbindelse med revisjonen 

den logoversjonen skal brukes når det ikke er praktisk mulig å benytte hovedlogoen. 

det kan for eksempel være på støtteannonser, sponsormerking og lignende. 

sørg alltid for at logoen får nok avstand til andre grafiske elementer. 

> Last ned logoer 

Presentasjoner 

> powerpoint 

kommunikasjon 

> firmatekst 

> stillingsannonser 

> profilannonser 

> salgsannonse fk butikken 

> salgsannonse med produktlogo 

> brosjyre 

> katalog 

> magasin 

30 > verdihåndbok Nr. 35 - 16. november 2018 BONDEVENNEN 

> plakater 

> roll-up 

> messevegg 

> give away 

merking

For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura, 

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00. 

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen 

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding 

på Min side er fristen onsdag 

morgen kl. 06:00. 

Alle storfeprodusenter skal ta prøve – det lønner seg! 

Det er gjort beregninger som viser at disse virussykdommene 

BRSV og BCoV koster næringen ca 

150 millioner pr år. Med oppdatert smittestatus fra 

alle storfebesetninger og fokus på smittebeskyttelse 

vil frekvensen av hoste og diare reduseres 

betydelig. Det vil gi mindre sykdom og redusert 

medisinbruk, og være et viktig bidrag for økt 

lønnsomhet og ikke minst en bedret dyrevelferd. 

Det er vesentlig Vestlandet som har hatt relativt stor 

spredning av virussykdommene BRSV og BCoV. Hvis 

alle gjøre en liten innsats vil vi antakelig få enda mindre 

spredning kommende vinter. 

Veldig mange besetninger er RØDE fordi de ikke har 

tatt prøve, det oppfordres derfor til at alle tar årlige prøver. 

Alle besetninger med mordyr skal innen utgangen 

av oktober ha mottatt nødvendig utstyr for å kunne 

sende inn prøver. Prøvene analyseres for antistoff mot 

virus. Når antistoff ikke påvises indikerer det at dyra ikke 

har vært i kontakt med virus. 

• I ammekubesetninger tas blodprøve av 4 kalver 

over 6 måneder. 

• I melkekubesetninger tas melkeprøve av fire 

1. gangs-kalvere 

Best rabatt på øremerker før 22. november! 

Nortura gir pristillegg for sau og lam med elektroniske 

øremerke. Ordningen er som før, kr 12 per dyr, 

avregnet på slakteoppgjøret. Bestiller du innen 22. 

november får du 25 % rabatt på elektroniske merker. 

For å oppnå medlemsrabatt på øremerker, bestiller du 

innen frist på www.osid.no eller returnerer bestillingsskjemaet 

i tilbudsbrevet du har fått fra OS ID og Nortura. 

Analysen av prøvene er gratis for alle. Prøvetaking i ammekubesetningene 

bør tas som blodprøver. Dette er 

en mer omstendelig prosess enn melkeprøver, og må 

utføres av veterinær. For å bidra til god oppslutning om 

prøvetakning vil Nortura refundere kr 1000,- pr besetning 

som sender inn blodprøver fra ammekubesetningene. 

Beløpet refunderes på nyåret 2019 på grunnlag 

av analyser registeret i dyrehelseportalen. Dette skjer 

automatisk, slik at du som Nortura produsent trenger 

ikke å foreta deg noe. 

Når besetningen er dokumentert fri for virusene er 

det viktig å opprettholde GRØNN status. Det gjør du 

gjennom god smittebeskyttelse og ved å sette klare 

krav til besetninger du eventuelt skal kjøpe dyr fra. 

Se mer på våre nettsider under storfe på medlem. 

nortura.no og animalia.no. 

Merkene mottar du i god tid før lamming. Husk å 

påføre forventa start på lamming når du bestiller, produksjon 

og utsending styres i stor grad etter disse opplysningene. 

Fram til 30. juni får du samme rabatt ved 

tilleggsbestilling av øremerker som ved hovedbestilling. 

Hvis du ikke har mottatt tilbudet, ta kontakt med OS 

IDs kundesenter på tlf. 62 49 77 00. Se mer på medlem. 

nortura.no/rfid. 

Fjøsopningar i Omastrand 

og Tørvikbygd 

Det vert fjøsopningar hjå Tørvikbygd samdrift, 

Åse samdrift og hjå Peder Nernæs den 20. 

november. 

Tidsplanen ser slik ut : 

• Kl. 10.30 Open fjøs hjå Tørvikbygd samdrift på 

Eide, med grilling ved Nortura og servering 

av Tineprodukt. Adresse: Eidsvegen 30, 5620 

Tørvikbygd. 

• Kl. 12.30 Festen fortset hjå Åse samdrift med 

kake og kaffi. Adresse: Oma - Åse 180, 5632 

Omastrand. 

• Kl. 14.30 er det ope hjå Peder Nernæs med 

meir grilling. Adresse: Nernesvegen 179, 5632 

Omastrand. 

Sjå meir om desse arrangementa i kalenderen på 

medlem.nortura.no. 

Åpent fjøs på Stiland 

Det er også åpent fjøs på Stiland hos Aneth og 

Audun Meland, Rudlendeveien 159, 4596 Eiken den 

20. november, kl. 13.00 – 17.00. (Se annonse side 27) 

Julemøte Øystese 

Nortura arrangerer julemøte på Holmatun 

Øystese den 27. november kl. 19:30. 

Program: 

• ”Ku signal” handtering av storfe/sau 

v/Bengt Egil Elve 

• Korleis ser marknaden for kjøtt og egg ut i 2019? 

v/Karluf Håkull 

• Lokalt nytt v/tillitsvalte 

Servering av julemeny. 

Påmeldingsfrist 23. nov. tlf. 971 65 537 / 52 76 41 19 / 

52 76 42 23. Velkommen til en triveleg førjulskveld! 

For flere julemøter, se baksiden og i kalenderen på 

medlem.nortura.no. 

Prisendringer 

Fra mandag 12. november reduseres avregningsprisen 

på lam med kr 1,00 per kg, grunnet 

endret engrospris. 

KADAVERHENTING 

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

MEDLEMSBUTIKKER 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 / 959 48 785 

Egersund 916 13 256 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Bergen (returslakt) 906 59 946 / 957 84 406 

Sogndal 468 84 540 

NØDSLAKT 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre 977 75 210 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Julemøter 2018 

Returadresse: 

Returadresse: Bondevennen 

Bondevennen PB 208, sentrum 

PB 208, sentrum 



Også i år vil vi arrangere julemøter/julebiff for våre eiere både på Sør- og Vestlandet. 

Planlagte møter er som følger: 

27.11. – Kvåstunet, Lyngdal 

28.11. – Treungen Grendehus, Rysstad, Valle 

01.12. – Gloppen Hotell 

04.12. – Nortura Egersund, Eigersund 

04.12. – Bergen Travpark, Åsane, Bergen 

05.12. – Park Vossevangen Hotell, Voss 

06.12. – Høyland Gard, Årdal i Ryfylke 

06.12. – Holt VGS, Tvedestrand 

(samarbeid med Bondelaget) 

10.12. – Lyngmo Leirstad, Hafslo 

12.12. – Vindafjordhallen, Nedre Vats 

12.12. – Nortura Forus, Stavanger 

15.12. – Sande Kro og hotell, Sande i Sunnfjord 

Det er påmelding for alle møta, førstemann til 

mølla gjelder. 

Det kan bli trongt om plassen, så sjekk 

kalenderen på medlem.nortura.no for 

påmelding og program for det enkelte møtet. 

Kontakt medlemssenter på 

tlf. 48 12 04 00 om du treng det. 

Julemøta blir stelt i stand i samhandling 

med tillitsvalgte i Nortura. 

Vi har to Regionutvalg – Agro og Vest i 

vårt område. Her er leder og nestleder 

presenterte: 

Leder Agro 

Willy Finnbakk 

Nestleder Agro 

Åge Andre Brømnes 

Dette er dei som har høgaste verva i Regionsutvalga 

og er valgte for å representere deg 

som eigar opp mot konsernstyret og kunne ta 

opp saker for deg i Nortura SA, i tillegg til alle 

dei andre som har verv i organisasjonen vår. 

Gå inn på Organisasjon/Eierorganisering på 

medlem.nortura.no, og der kan du lett finne 

også andre som representerer deg i andre fora. 

God førjulstid! 

Leder Vest 

Lidvin Hage 

Nestleder Vest 

Helene S. Bødker

Bv3518

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?