22.11.2018 Views

Bv3618

  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Årgang 121 • Nr. 36 • 23. november 2018<br />

120 år<br />

2 018<br />

1898<br />

Slaktar med<br />

fersk bok


DRØSET<br />

Godt kalvestell<br />

gir økt lønnsomhet!<br />

Pluss HelMaks<br />

- få maks effekt ut<br />

av helmelksfôringa<br />

• Dosering: 60 g/dag<br />

• Blandes ut i lunka<br />

helmelk rett før<br />

utfôring<br />

• NB! Brukes IKKE med<br />

melkeerstatninger<br />

• Til kalv fra 0-4 uker<br />

Pluss Kalvepasta<br />

- for bedre immunforsvar<br />

• Brukes i tillegg<br />

til råmjølk<br />

Pluss Friskus<br />

- fremmer god tarmhelse<br />

i hele melkefôringsperioden<br />

• Maursyrebasert<br />

produkt (kaliumformiat)<br />

• Dosering: 10-20 g/dag<br />

• Blandes ut i melk/<br />

melkeerstatning<br />

• Kan brukes både i søt<br />

og sur melk, men pass<br />

på pH ved bruk i syrna<br />

melk, da anbefalt å<br />

bruke 10 g/dag<br />

Utfordrende fiberprodukter<br />

På grunn av grovfôrmangel har etterspørselen<br />

på fiberprodukter til drøvtyggere økt<br />

voldsomt den siste tiden. Grovfôrerstattere<br />

er tidkrevende å produsere og vi bruker<br />

ekstra ressurser på fordelingen av<br />

bestillingene slik at flest mulig skal få.<br />

På grunn av disse utfordringene kan det i<br />

noen tilfeller bety avkortning på bestillingene.<br />

Dette gjelder både bulk og sekkevarer.<br />

Vi jobber hardt med å øke produksjonen på<br />

disse produktene og beklager ulempen<br />

dette medfører.<br />

Progresjon i ny fabrikk<br />

Fabrikken produserer nå daglig omtrent det<br />

som går ut fra Kvalaberg. Det betyr at vi ikke<br />

lenger får forsyninger fra FKA, verken bulk<br />

eller sekk. Utlevering av kraftfôr i 2018 ser ut<br />

til å bli rekordstor fra FKRA. Råvaretilgangen<br />

er god, men krevende. Nye produksjonslinjer<br />

fungerer meget bra mht teknisk kvalitet og<br />

pelletskvalitet. Ennå skal fabrikken bruke litt<br />

tid på detaljer før alt er på plass, men vi gleder<br />

oss til fortsettelsen.<br />

Lite grovfôr til hest?<br />

Dersom en ikke klarer å dekke hestens behov<br />

for grovfôr med høy, halm eller frøhøy,<br />

kan noe av rasjonen dekkes ved bruk av følgende<br />

grovfôrerstattere:<br />

Champion Lusernepellets – Fôret er laget<br />

av tørket luserne som er malt og presset til<br />

pellets. Luserne har høyt innhold av protein<br />

og kalsium. Anbefalt daglig mengde er<br />

inntil 0,4 kg per 100 kg hest. Fôret bør bløtlegges<br />

dersom man gir større mengder.<br />

1 kg Champion Lusernepellets erstatter ca<br />

1 kg tørt høy.<br />

Champion Luserne Omega-3 – Fôret består<br />

av kuttet luserne som er tilsatt soyaolje og<br />

ekstruderte linfrø. Det har derfor litt høyere<br />

energiinnhold enn Champion Lusernepellets.<br />

Anbefalt daglig mengde er inntil<br />

0,4 kg pr 100 kg hest. 1 kg Champion<br />

Luserne Omega-3 erstatter ca 1 kg tørt høy.<br />

Champion Graspellets – Pelletert fôr som<br />

består av finsnitta gras. Pelletsen har en<br />

energikonsentrasjon som tilsvarer H2 høy.<br />

Proteininnhold ca 10%. Bør bløtlegges dersom<br />

man gir større mengder. 1 kg graspellets<br />

erstatter 1 kg tørt høy. Ved bruk av Champion<br />

Graspellets kan man redusere kravet til<br />

annet grovfôr ned til 1 kg TS per 100 kg hest.<br />

For mer informasjon om våre produkter, se<br />

fkra.no eller ta kontakt med en av våre<br />

konsulenter.<br />

Fortsatt grovfôr til salgs<br />

Vi kan fortsatt tilby halm og luserne<br />

(ett leveringsted pr. lass):<br />

• Halm til kr 2,40 pr kilo + mva og frakt<br />

fra Sirevåg/Klepp. Kun hele lass, ca 7-9<br />

tonn.<br />

• Luserne kr 4,00 pr kilo + mva og frakt<br />

fra Tananger. Kun hele lass, ca 23-25<br />

tonn. Forventet uke 49/50.<br />

Vi fortsetter salget så lenge beholdningen<br />

rekker.<br />

Merk: Grovfôret er ikke pakket i plast, må<br />

lagres inne.<br />

Ring vår ordretelefon 994 30 640. Husk å<br />

ha ditt kundenummer i FKRA klar ved<br />

bestilling.<br />

Edle råvarer til kai<br />

på Kvalaberg<br />

MV Spinnaker ruvet langs kaien på Kvalaberg<br />

i Stavanger. Skipet losset nær 30.000<br />

tonn mais som er høstet fra ca. 40.000 dekar<br />

svartjord i Ukraina.<br />

MV Spinnaker er det største skipet som har<br />

losset korn på Kvalaberg.<br />

Maisen vil inngå i mange av våre resepter.<br />

Den skal sikre kvaliteten på kraftfôr fra<br />

FKRA gjennom vinteren. I tillegg til mais<br />

fra Ukraina, har FKRA i høst inngått avtale<br />

om kjøp av havre fra Estland og kveite fra<br />

de Baltiske land, Russland og Kazakhstan.<br />

Ansvarlig: Markedskonsulent landbruk Grethe Sevdal


LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN<br />

Monstervegen<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

- Det som for vegvesenet nå er ei ideell<br />

løysing, blir ein katastrofe for bøndene<br />

og matproduksjonen på Bråstein, seier<br />

den pensjonerte bonden Tor Håland på<br />

side sju.<br />

Det er den nye E39 han snakkar om.<br />

Temperaturen langs tofeltsvegen mellom<br />

Kristiansand og Stavanger er i ferd<br />

med å stige. Avgjerder om traséval nærmar<br />

seg. Meter for meter handlar det<br />

meir om skadeavgrensing, enn om entusiasme.<br />

Taparane langs det Samferdsledepartementet<br />

ser føre seg som ein firefelts<br />

veg med fartsgrense på 110 km/t, er opplagte.<br />

Matjord, slektsgardar, bønder og<br />

lokalsamfunn. Natur, fredelege og vakre<br />

landskap. Vinnarane er vegentusiastar,<br />

lokale næringsforeningar, pendlarar,<br />

hyttefolk og bedrifter som vil kunne køyre<br />

inn nokre titals minutt.<br />

Det arealkrevjande milliardprosjektet<br />

rullar som lagnadsstyrt fram gjennom<br />

dalane. Intuitivt forståeleg er det likevel<br />

ikkje.<br />

Trafikkgrunnlaget for fire felt sør<br />

for Ålgård er høgst usikkert, langt inn i<br />

framtida. Ingen instansar veit kor mykje<br />

matjord som til slutt vil ha gått tapt når<br />

alle strekk, kryss, avkøyringar og kulvertar<br />

står ferdige. At høge bompengeavgifter<br />

truleg vil forpurra køyregleda, er det<br />

få som snakkar om.<br />

Tida vil vise kor vidt nye E39 totalt sett<br />

vart eit samfunnsøkonomisk blinkskot<br />

eller ein bommert. Men då kan det vera<br />

for seint for landbruket. Bønder langs dei<br />

ulike traséalternativa legg no investeringar<br />

på is, eller blir nekta å auka verdien<br />

på garden av det offentlege. Opsjonsavtalejegerar<br />

banker på dørene.<br />

– Det handlar om levebrødet mitt, seier<br />

Håvard, sonen til Tor.<br />

Med eit plutseleg pennestrok vil Vegvesenet<br />

no legga meir av vegen over open<br />

mark og plassera ei tverrforbinding tvers<br />

over garden hans. Fleire bønder langs<br />

dei ulike traséalternativa er urolege og<br />

søv dårleg. Jobbar inn mot lokale styresmakter<br />

det dei maktar.<br />

At bondelag, jordvernforeiningar eller<br />

kommunale styresmakter aldri stilte<br />

spørsmål ved sjølve grunngjevinga for<br />

ny E39, forsterkar kjensla av lagnadsstyring.<br />

Resignasjonen lovar dårleg for andre<br />

og komande kampar for landbruket.<br />

Spørsmålet dei burde ha stilt er følgjande:<br />

Er problema med dagens E39 verkeleg<br />

så store at ei utviding til fire felt rettferdiggjer<br />

stort tap av umisseleg matjord,<br />

uopprettelege naturinngrep, grunnskaking<br />

av lokalsamfunn og, ikkje usannsynleg,<br />

færre bønder?<br />

Bondeorganisasjonane og fleire andre<br />

tek til orde for at nedbygging av matjord<br />

berre kan aksepterast når det gjeld etablering<br />

av samfunnskritisk infrastruktur.<br />

Vi har no under 40 000 aktive bruk att<br />

her i landet. Berre tre prosent av Noreg<br />

er dyrka mark. Me veit at klimaendringane<br />

gjer den matproduksjonen som me<br />

er samde om å auka, stadig meir utfordrande.<br />

Om ikkje sentrale styresmakter forstår<br />

at samspelet mellom matjorda og<br />

bøndene som driv henne utgjer kritisk<br />

infrastruktur, vonar me at kommunale<br />

politikarar har innsett det. Trass sterke<br />

føringar frå involverte departement, kviler<br />

ansvaret for lagnadstunge avgjerder<br />

no på skuldrene deira, inn mot viktige<br />

høyringsrundar.<br />

Det handlar om Håvard Håland sitt levebrød.<br />

Og om vårt.<br />

BONDEVENNEN Nr. 36 - 23. november 2018 3


REDAKTØR<br />

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012<br />

REDAKSJONEN<br />

Sjur Håland (red. leiar)<br />

sjur@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381<br />

Liv Kristin Sola<br />

livkristin@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096<br />

Jane Brit Sande<br />

janebrit@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972<br />

GRAFISK<br />

Thea Hjertuslot<br />

thea@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 65<br />

ANNONSAR<br />

Grete Botnan<br />

grete@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 61<br />

ABONNEMENT<br />

Ann Solfrid Woldmo<br />

ann@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 61<br />

ABONNEMENTSPRIS 2018<br />

kr 1100,-<br />

Ilan Sharoni: Teikningar<br />

Ålgård Offset AS: Trykk<br />

BLI FAST ABONNENT<br />

AV BONDEVENNEN!<br />

Snadder i røykestova<br />

For oss som framleis vil ha kjøt på bordet, også i jula, er det greitt å vita at ribba, pinnekjøtet,<br />

skinka og alle dei andre godsakene i desse dagane blir førebudd etter alle<br />

kunstens reglar i slakteri over det ganske land. Ein del bønder tviheld på dei gamle<br />

tradisjonane og lagar julematen slik det har blitt gjort på garden i hundrevis av år.<br />

Her heng tradisjonsrikt kjøtsnadder oppunder taket i ei 1700-tals røykestove på Voss.<br />

Denne smaken kan neppe butikken på hjørnet levera.<br />

FRÅ ARKIVET<br />

UTGJEVAR<br />

Bondevennen SA<br />

Sandvikveien 21, Hillevåg<br />

Postboks 208 sentrum,<br />

4001 Stavanger<br />

Telefon:<br />

51 88 70 00 (sentralbord)<br />

51 88 72 61 (9.00-15.30)<br />

E-post:<br />

post@bondevennen.no<br />

Internettadresse:<br />

www.bondevennen.no<br />

Bankgiro:<br />

3201.05.11916<br />

EIGARAR:<br />

Felleskjøpet Rogaland Agder<br />

Nortura SA<br />

Tine SA<br />

For 50 år sidan<br />

Landhusholdningsselskapernes<br />

navne<br />

Som bekjendt har repræsentantskapet<br />

for Selskapet for Norges vel paa sidste<br />

møte henstillet til landhusholdningsselskaperne<br />

at forandre sine navne til landbruksselskap<br />

med fylkesnavnet foran.<br />

Stavanger amts landhusholdningsselskap<br />

skulde altsaa efter dette komme<br />

til at hete Rogaland landbruksselskap.<br />

«Landbrukstidende» (Trondhjem) har en<br />

helt anden mening, idet bladet skriver<br />

om Søndre Trondhjems amts landbruksselskap<br />

som efter navneforandringen<br />

vilde komme til at hete Sør-Trøndelags<br />

landbruksselskap: «Mot dette navn maa<br />

der imidlertid protesteres. Hvad skal<br />

man med det gammeldagse – oldenburgske<br />

ord selskap i en ny norsk navnestøpning?<br />

Frå BV 47 - 1968<br />

For 100 år sidan<br />

Fjøskontrollen for Rogaland<br />

Etter statskonsulent Trodahl sine oppgåver<br />

har det i år vore ein framgang i middelavdrått<br />

på 157 kg 4 % målemjølk her<br />

i Rogaland. Mange vil kanskje tykkja at<br />

dette er ikkje meir enn kva det må vera.<br />

Men her er det fleire faktorar å ta omsyn<br />

til. Den ringe ettersommaren og hausten<br />

i fjor som også reduserte det innhausta<br />

grovfôret både kvantitativt og kvalitativt,<br />

trekkjer nok mykje meir ned enn kva<br />

den gode beitesommaren verkar i positiv<br />

lei. Men det som kanskje har størst<br />

innverknad på fjøskontrollresultatet for<br />

Rogaland dette året, er det store tilsiget<br />

av nye medlemer.<br />

Frå BV 47 - 1918<br />

4 Nr. 36 - 23. november 2018 BONDEVENNEN


HØYR!<br />

Årgang 121 • Nr. 36 • 23. november 2018<br />

120 år<br />

2 018<br />

1898<br />

«Har du ein god<br />

plan, legg du ikkje<br />

ferien til dei dagane<br />

ei pulje med purker<br />

griser»<br />

Kan tena meir med gardsstyre<br />

Per Herikstad meiner at større bruk har potensiale til å<br />

tene fleire hundre tusen kroner i året dersom bonden<br />

etablerer eit gardsstyre.<br />

Slaktar med<br />

fersk bok<br />

Framside: Eg blir fort rastlaus om<br />

ingenting skjer, seier Stian Espedal, som i<br />

tillegg til Nortura-jobben og hektisk<br />

kursverksemd, nett har gitt ut boka<br />

«Slakting & skjæring».<br />

Foto: Bothild Å. Nordsletten<br />

Sjur Håland<br />

I staden for å gå aleine i inngrodde spor,<br />

tilrår Herikstad, som er autorisert rekneskapsførar<br />

i Hå Rekneskapslag, at<br />

bonden får med seg til dømes ein person<br />

frå rekneskapslaget, ein frå banken og<br />

gjerne ein person frå næringslivet elles,<br />

og dannar eit uformelt styre.<br />

– Dette er folk som er vane med å førehalda<br />

seg til eit styre. Gardsstyre bryt<br />

litt med den frie bonden, men eg står likevel<br />

fast på at dette hadde vore eit glimrande<br />

reiskap for mange til å løfta det<br />

økonomiske resultatet i drifta, påpeikar<br />

Herikstad.<br />

Han ser mange rekneskap der utgangspunktet<br />

er likt.<br />

– Bøndene innafor ein region har<br />

same ramebetingelsane. Vêret er likt,<br />

mjølke- og slakteoppgjersprisen er lik.<br />

Likevel ser me stor skilnad i inntekta.<br />

Enkelte gjer det betre enn andre. Det<br />

burde vore mogleg for fleire å løfta resultatet,<br />

seier Herikstad.<br />

– Kva er suksessfaktorane?<br />

– Det er mange ting. God orden og<br />

struktur i arbeidet er viktig. Å ha planar<br />

slik at alt blir gjort til rett tid, er også ein<br />

nøkkelfaktor. Då blir du ikkje overraska<br />

av ein nyfødd kalv som ligg på spaltene i<br />

fjøset. Har du ein god plan, legg du ikkje<br />

ferien til dei dagane ei pulje med purker<br />

griser, illustrerer han.<br />

– Kva blir skilnaden om bonden har eit<br />

gardsstyre å halde seg til?<br />

– Dei vil tvinga fram nye tankar. Bonden<br />

blir følgt opp, og spontane handlingar,<br />

som å kjøpa ny slåmaskin straks den<br />

gamle bryt saman, blir vanskelegare. Du<br />

bør ikkje gjera ein så stor handel utan å<br />

ha diskutert det med gardsstyret.<br />

– Kven er det som kan ha nytte av ei slik<br />

organisering?<br />

– Ganske mange. Raude lys kan blinka<br />

i årevis, og folk kan ha det tøft med ein<br />

evig runddans i høve til å skaffa nok kapital<br />

til neste forfall. Det mest fornuftige<br />

er å etablera ei ordning med gardsstyre<br />

før økonomien blir for krevjande.<br />

Herikstad held fram at ektefelle eller<br />

sambuar bør vera med. Styremedlemmane<br />

må bestå av pålitelege folk, der<br />

teieplikta er ei sjølvfølgje. Rollane må avklarast.<br />

Styret er uformelt, og styremedlemmane<br />

har ingen økonomiske forpliktingar.<br />

Men kaffikos skal det ikkje vera.<br />

Innkalling og referat frå møta er viktige.<br />

– Drifta og økonomien er bondens<br />

ansvar uansett. Styremedlemmane er<br />

sparringspartnarar innan økonomi og<br />

driftsplan og vil sjå resultata i drifta opp<br />

mot driftsplanen. Dei vil også samarbeida<br />

om å leggja eit løp kring økonomiske<br />

prioriteringar.<br />

– Er du ikkje redd for at bøndene vil kvi<br />

seg for dette?<br />

– Eg skjønar at det kan kjennast både<br />

ubehageleg og dumt, men mitt svar er at<br />

eit gardsstyremøte fire gonger i året kan<br />

vera svært lønsamt. I Hå har me prøvd det<br />

ut ein periode på tre bruk. Eine bonden har<br />

valt å halde fram med ordninga. Han har<br />

kome på rett kurs og ser at det fungerer.<br />

DENNE VEKA I BONDEVENNEN<br />

REPORTASJAR<br />

Hjorten utfordrar landbruket på Voss...............10<br />

Slaktar dyregod....................................................................................18<br />

AKTUELT<br />

Dramatiske konsekvensar<br />

med ny E39 trase...............................................................................6<br />

Vil ha betre samarbeid med Mattilsynet.......8<br />

Sørlandssamlinga 40 år.........................................................13<br />

Drives av vekst og eksport..................................................16<br />

FAGLEG<br />

Viktig å være fin i fjøra...............................................................14<br />

DESSUTAN<br />

Kan man dele fra gårdens biinntekter?.........20<br />

Juletorsk.........................................................................................................22<br />

Lesarbrev.......................................................................................................24<br />

Faglag og møte.....................................................................................26<br />

VEKAS SITAT<br />

«– Landbruket blir<br />

kollektiv dømt av<br />

oppslaga som har<br />

vore.»<br />

STIG HELGESEN,<br />

SIDE 8<br />

BONDEVENNEN Nr. 36 - 23. november 2018 5


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Dramatiske konsekvensar med ny E39-<br />

Ein ny E39-trasé og ein komande tverrforbindelse til Jæren vil øydeleggja<br />

garden til Håvard Håland på Bråstein. – Det handlar om levebrødet mitt, seier han.<br />

Sjur Håland<br />

Planlegginga av ny E39 mellom Kristiansand<br />

og Stavanger, skapar stort engasjement.<br />

Særleg bønder som blir direkte<br />

råka av nye traséar har kasta seg inn for<br />

å freista å få styresmaktene med på ei akseptabel<br />

løysing som gjer minst mogleg<br />

skade på eigedomen og gardsdrifta. Politikarane,<br />

som skal syta for finansieringa av<br />

gigantprosjektet, har ikkje alltid same synet<br />

som grunneigarane. Mange vil meine<br />

det er pengane som rår, ikkje omsynet til<br />

jordvern og framtidas matproduksjon.<br />

Ti bruk<br />

På Bråstein i Sandnes blir ti bruk råka<br />

dersom nyleg planlagde endringar blir<br />

gjennomført. To av desse bruka blir drivne<br />

av heiltidsbønder. Dei åtte andre driv<br />

i kombinasjon med andre yrke. Arealet<br />

blir stelt. Gras blir hausta eller beitt i<br />

heile området. Det kan endra seg.<br />

Ein av gardane som kan få store konsekvensar<br />

av den varsla omlegginga av<br />

den planlagde E39-traséen mellom Figgjo<br />

og Bråstein høyrer til Håvard Håland.<br />

Han fortel at det opphavlege trasévalet<br />

innebar ein lang tunnell, og gjekk lenger<br />

aust enn det nye forslaget inneber.<br />

– Det var eit forslag det var råd å leve<br />

med for både Bråstein og Figgjo. Her<br />

kom både landbruk, naturmangfald og<br />

friluftsliv godt ut. Når Statens vegvesen<br />

endra planane i siste runde etter å<br />

ha blitt pålagd å få ned prisen på dette<br />

vegstrekket med ein halv milliard kroner,<br />

har me brått måtta førehalda oss<br />

til at E39 på dette strekket i større grad<br />

blir lagt på open mark. Det vil øydeleggje<br />

muligheitene for å drive rasjonell gardsdrift<br />

i framtida, seier han.<br />

Katastrofe for bøndene<br />

Farfaren kjøpte bruket i 1947. Far, Tor<br />

Håland, tok over stafettpinnen, og gav i<br />

2014 frå seg garden til ein ny generasjon.<br />

Mister jord: Bøndene Tor t.v. og Håvard Håland er oppgitt over at Statens vegvesen har endra den opphavlige E39-traséen ved Bråstein i<br />

Sandnes. Med det nye forslaget vil jorda deira i bakgrunnen kunna bli lagt under asfalt og splitta opp av ein tverrforbindelse vestover mot<br />

Ganddal og Frøyland.<br />

6 Nr. 36 - 23. november 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

trasé<br />

«Eg vil ha ei løysing som<br />

er til å leva med»<br />

HÅVARD HÅLAND<br />

Tor ristar på hovudet av det som er i ferd<br />

med å skje.<br />

– Det som for vegvesenet nå er ei<br />

ideell løysing, blir ein katastrofe for bøndene<br />

og matproduksjonen på Bråstein,<br />

seier han.<br />

Håvard fortel at nye folk frå Vegvesenet<br />

var i området i sommar, før ny trasé<br />

vart teikna og arbeid med å endra reguleringsplanen<br />

vart sett i gang. Frykta er<br />

at området også vil bli åstad for tverrforbindelse<br />

med Jæren. Den vegen vil i<br />

tilfelle skjera vestover, gjennom Håland<br />

sin eigedom for seinare å bli splitta i to.<br />

Ein veg til Ganddal i Sandnes og ein til<br />

Frøyland i Klepp/Time.<br />

I første omgang vil Håvard Håland<br />

miste muligheita til å disponere 40 dekar<br />

dyrka mark, som han nå leiger, og 60 dekar<br />

dyrka som han har fått leigeavtale på<br />

frå nyttår.<br />

– Desse areala vil bli brukte som<br />

deponi, lagringsplass og liknande i anleggsperioden<br />

som truleg vil gå føre seg<br />

i fire-fem år, seier han.<br />

Blir oppdelt<br />

Håvard Håland sin gard ligg ved Figgjoelva<br />

og har 130 dekar dyrka jord, 200<br />

dekar beite pluss utmark og skog. Han<br />

må førehalda seg til Bane Nor som eig<br />

Ålgårdsbanen, som kryssar eigedommen.<br />

Statnett planlegg ei høgspentlinje<br />

i kanten av eigedommen, medan Lyse<br />

skal leggja to luftliner over garden.<br />

– Dei restriksjonane kan eg leva med,<br />

seier han.<br />

Men om tverrforbindelsen kjem på<br />

eigedommen, vil mykje odelsjord bli lagt<br />

under asfalt. Eigedommen blir oppdelt i<br />

småstykke, støyen kjem til å bli merkbar,<br />

medan utsikta blir redusert. Arbeidsmengda<br />

og transportkostnadane vil, i<br />

følgje Håland auka.<br />

– Min gard er ikkje den som blir mest<br />

råka. Dette er like surt for alle. Ingen av<br />

oss vil ha gardane våre bandlagde eller<br />

omdisponert, seier han.<br />

– Det som opplevast svært frustrerande<br />

for oss er at det er ei anna gruppe<br />

i Statens vegvesen som arbeider med<br />

tverforbindelsen enn dei som arbeider<br />

med E39. Det kan gå år før me får vita<br />

kor den skal gå, før det kjem ein like<br />

lang byggeperiode. Dette er alt anna enn<br />

greitt å førehalda seg til.<br />

Vil driva<br />

No ventar bøndene på meir informasjon<br />

om planane. Håvard Håland understrekar<br />

at han ikkje har noko i mot verken<br />

Statens vegvesen eller at det blir bygd<br />

ny E39.<br />

– Men at kroner og øre skal bli avgjerande<br />

for at matjord blir lagt under asfalt<br />

når det finns gode alternativ, er ikkje<br />

akseptabelt. Eg vil ha ei løysing som er<br />

til å leva med. Det handlar om mitt levebrød.<br />

Eg vil driva i mi tid og levera garden<br />

vidare til barn eller barnebarn, seier<br />

43-åringen.<br />

– Finns det gode alternativ til tverrforbindelse?<br />

– Bogafjell, som ligg nokre kilometer<br />

lenger nord, er eit godt alternativ. Men<br />

då vil nok dei som bur i bustadfelta der<br />

protestera.<br />

Eit digert vegkryss<br />

Endeleg avgjersle om den nye E39-traséen<br />

mellom Figgjo og Bråstein er venta<br />

i mars, april neste år. Så kjem utgreiingane<br />

om tverrforbindelse seinare, med<br />

eige budsjett og jordrekneskap. I mellomtida<br />

arbeider Jordverngruppa i Sandnes<br />

intenst med saka. Paul Kyllingstad<br />

er leiar for gruppa og vel kjent med saka.<br />

– Dette er eit svingslag frå Statens<br />

vegvesen. Den opphavlege løysinga var<br />

bøndene på Bråstein nøgde med, med<br />

lite arealbruk og deling av jordstykke.<br />

No kan det sjå ut til at kjerneområdet for<br />

landbruk, Bråstein, blir eit digert vegkryss<br />

med ein tverrforbindelse vestover.<br />

Det blir nå jobba på spreng for å rekna<br />

ut og synleggjera konsekvensane med<br />

forslaget som ligg føre, seier Kyllingstad.<br />

Føresetnadane er brotne<br />

– Bystyret i Sandnes var tydelege heilt<br />

frå starten på kva konsekvensutgreiingar<br />

som måtta leggjast til grunn for<br />

Paul<br />

Kyllingstad<br />

området, seier bystyremedlem og leiar i<br />

kommuneplankomiteen i Sandnes kommune,<br />

Martin S. Håland (Sp).<br />

Den førre runden i Samferdselsdepartementet<br />

førte til den godkjente reguleringsplanen<br />

som la til grunn omsyn<br />

til landbruk, friluftsliv, kulturminne, støy<br />

og busetnad.<br />

– Til og med ein akebakke vart teken<br />

med. Slik eg ser det no, har Statens vegvesen<br />

brote med alle desse føresetnadane<br />

som låg til grunn i vedtaket kring<br />

den opphavelege traséen, som vart godkjent<br />

i departementet. Eg kan vanskeleg<br />

sjå føre meg at bystyret vil godkjenna det<br />

nye løysingsforslaget, og vil tru at det<br />

også skal mykje til for at eventuelt fylkesmannen<br />

kan akseptera ei løysing slik<br />

ho no føreligg, seier Martin S. Håland.<br />

Om Statens vegvesen står på sitt, vil<br />

saka truleg hamna i Samferdselsdepartementet<br />

til slutt.<br />

– Dermed er det eit stykke fram til avklaring?<br />

– Ja, dessverre, det blir nok ein ny<br />

runde dette.<br />

Under styringsmålet<br />

På spørsmål om ein kommentar, synar<br />

Statens vegvesen til deira heimeside frå<br />

presentasjonen på eit orienteringsmøte<br />

i Figgjohallen 7. november. Her kjem<br />

det fram at endringane i det 14 kilometer<br />

lange Ålgård Hove- strekket har ein<br />

kostnadsrame på kring 3620 millionar<br />

kroner, så vidt under styringsmålet på<br />

3621 millionar kroner. Det opphavlege<br />

kostnadsoverslaget var 4900 millionar<br />

kroner.<br />

BONDEVENNEN Nr. 36 - 23. november 2018 7


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Vil ha betre samarbeid med Mattilsynet<br />

Ny dyrehelseforskrift stiller strengare krav til dyrehaldarane.<br />

På Karmøy vil bøndene ha eit betre samarbeid med Mattilsynet.<br />

Jane Brit Sande<br />

Dette kom fram under eit stormøte i<br />

klubbhuset på Karmøy førre veke. Møtet<br />

samla vel 100 personar, hovudsakleg<br />

bønder. Karmøy Sau og Geit, Bondelag,<br />

og Bonde- og småbrukarlag stod saman<br />

om arrangementet.<br />

– Målet med dagens møte er å få ein<br />

dialog mellom bønder og Mattilsynet, og<br />

å riva ned det negative, sa Trond Roald<br />

Bø, kveldens ordstyrar.<br />

Blant anna var negative presseoppslag<br />

som omtalar dårleg forhold mellom<br />

bønder og Mattilsynet bakgrunnen for<br />

initiativet til møtet.<br />

– Både me og bøndene ønsker å førebygge<br />

at det blir ein slik støy her på Karmøy.<br />

Bøndene ønsker å følgje reglane, og<br />

det er vår oppgåve å rettleie dei, sa May<br />

Vestbø, avdelingssjef for Sunnhordland<br />

og Haugalandet, til Bondevennen.<br />

Det kjem også inn veldig mange anonyme<br />

bekymringsmeldingar om husdyrhald<br />

til avdelinga, seier ho.<br />

– Mattilsynet må ta alle desse meldingane<br />

alvorleg. Nokon av desse meldingane<br />

har avdekka dyrehald som er i strid<br />

med regelverket, medan andre har bakgrunn<br />

i heilt andre ting som ikkje kjem<br />

under våre ansvarsoppgåver. Men me er<br />

takksame for alle meldingane som kjem,<br />

fordi dei nokon gonger fører til at me får<br />

tatt tak i dårleg dyrehald. Mattilsynet har<br />

ikkje kapasitet til å følgje med på alle<br />

heile tida, seier Vestbø.<br />

Vestbø stilte saman med Olav Tørresdal,<br />

fagrådgivar dyrevelferd region Sør<br />

og Vest, og Elisabeth Skatvedt Jordal,<br />

veterinær og inspektør ved avdelinga.<br />

Når tilsynet kjem<br />

I lys av den nye dyrehelseforskrifta som<br />

vart gjeldande 1. juli, forklarte fagrådgivar<br />

Tørresdal bøndene kva dei kan forvente<br />

av eit tilsyn, samt kva rettar og<br />

pliktar dei har når inspektørane kjem til<br />

gards.<br />

– Vårt mål er at møtet mellom bonden<br />

og inspektøren skal vere så konstruktivt<br />

som mogleg. Dei første og siste 20 sekunda<br />

kan vere avgjerande for korleis<br />

partane synast besøket har vore, sa han.<br />

Mattilsynet held kommunikasjonskurs<br />

for tilsette slik at dei skal vere betre<br />

rusta til å gjere inspeksjonsbesøka til<br />

ei meir konstruktiv oppleving for begge<br />

partar.<br />

– Når Mattilsynet kjem på inspeksjon,<br />

er dei plikta til å identifisere seg. Bøndene<br />

skal også bli informert om kvifor det<br />

skal vere ein inspeksjon, og kva som kan<br />

ventast av besøket. Før inspektøren reiser<br />

igjen, skal oppsummering, oversikt<br />

og konklusjon av inspeksjonen leggast<br />

fram munnleg. Bonden skal vite kva brev<br />

som kjem i posten i etterkant, sa Tørresdal.<br />

Han oppmoda bøndene om å nytte retten<br />

til å ha med seg eit vitne under tilsyn.<br />

– Bonden er plikta til å legge til rette<br />

for inspeksjonen. Det inneberer blant<br />

anna å la inspektørane kome inn i husdyrromma,<br />

og å vise journalar og helsekort,<br />

minna Tørresdal om.<br />

Betre utnytting av ressursane<br />

Vestbø varsla om endring i praksis hjå<br />

Mattilsynet, og om betre rettleiing.<br />

– Dyrehald som blir drive kronisk dårleg<br />

over tid, skal avsluttast tidlegare enn<br />

det som har vore gjort til nå. Men me<br />

skal også drive betre rettleiing hjå dei<br />

bøndene som har behov for det, sa ho.<br />

Mattilsynet fører et risikobasert tilsyn<br />

der dei nyttar mest tid der det er mest<br />

avvik på dyrevelferd.<br />

– Dei bøndene som har færrast avvik,<br />

er dei me kjem til å nytta minst tid på,<br />

forklara ho.<br />

Eit meir samla regelverk<br />

Den nye dyrehelseforskrifta er eit meir<br />

samla regelverk, i følgje veterinær og inspektør<br />

Skatvedt Jordal.<br />

– Det er forskriftsfesta at smitteførebygging<br />

er dyrehaldar sitt ansvar, og det<br />

har kome ei offentleg regulering av livdyrkontakt,<br />

sa Skatvedt Jordal.<br />

Svinenæringa i media<br />

Vil rettleie bøndene: Elisabeth Skatvedt<br />

Jordal (t.v), veterinær og inspektør avdeling<br />

Sunnhordland, Olav Tørresdal, fagrådgivar<br />

dyrevelferd region Sør og Vest og May Vestbø,<br />

avdelingssjef Sunnhordland og Haugalandet<br />

vil rettleie bøndene i regelverket dei er plikta<br />

til å følgje.<br />

8 Nr. 36 - 23. november 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Skuffa over biletebruken: På Karmøy er bøndene opprørt over mediedekkinga av svinenæringa det siste året, og av at Mattilsynet i<br />

det heile tatt har latt pressa få bilete frå tilsyna. – Landbruket blir kollektiv dømt av oppslaga som har vore, sa bonde Stig Helgesen.<br />

På Karmøy er bøndene opprørt over<br />

mediedekkinga av svinenæringa det<br />

siste året.<br />

– Landbruket blir kollektiv dømt av<br />

oppslaga som har vore, sa bonde Stig<br />

Helgesen.<br />

Fleire var skuffa over at Mattilsynet i<br />

det heile tatt hadde latt media få bilete<br />

frå dei aktuelle tilsyna, og omtalte det<br />

som øydeleggande og tillitssvekkande.<br />

– Det er ikkje Mattilsynet som tipsar<br />

pressa med desse sakane, understreka<br />

Vestbø.<br />

Offentlegheitslova gir kven som helst<br />

rett til innsyn i offentlege dokument. Slik<br />

er det i Mattilsynet sitt arbeid også. Det<br />

er berre det som kjem inn under personlege<br />

opplysningar som er taushetsbelagte.<br />

– Når me er på tilsyn tek me bilete<br />

både av det som er bra, og det som ikkje<br />

er bra. Diverre kan me ikkje styre avisene<br />

på kva dei vel og ha på trykk.<br />

Kva bilete som kjem inn under innsynsrett,<br />

er noko som er til vurdering hjå<br />

Mattilsynet. Vestbø meiner også at dei<br />

har blitt strengare.<br />

– Hjå oss nektar me ofte innsyn, ved<br />

klage kan det bli omgjort ved hovudkontoret<br />

til Mattilsynet, sa ho.<br />

Dyrevernsorganisasjonane skapar også<br />

uro på Karmøy. Bøndene på møtet uttrykte<br />

bekymring for at Mattilsynet blir påverka av<br />

desse organisasjonane sine synspunkt.<br />

– Det er ikkje gitt at me i Mattilsynet<br />

er samde med dyrevernsorganisasjonane,<br />

presiserte Vestbø.<br />

– Me vil ha ansvaret for å definera kva<br />

som er «godt nok» når det gjeld dyrevelferd,<br />

sa ho.<br />

Reagerer på hyppige kontrollar<br />

Nokre bønder reagerte på at dei ofte har<br />

besøk av inspektørane.<br />

– Nokon føler seg nok meir ettersett,<br />

stadfesta Skatvedt Jordal.<br />

– Mattilsynet har ein del nasjonale<br />

prosjekt, som å ta MRSA-prøvar i alle<br />

svineprosjekt, samt regionale kampanjar<br />

som svinekampanjen nyleg. Då gjer<br />

tilfeldigheter at nokon blir vitja litt oftare<br />

enn andre, sa Skatvedt Jordal.<br />

– Mattilsynet sitt mål er å vere inne hjå<br />

alle produsentar. Deretter skal me nytte<br />

80 prosent av tida vår på 20 prosent av<br />

besetningane. Me skal altså nytte mesteparten<br />

av ressursane våre på dei som<br />

driv dårlegast, sa Tørresdal.<br />

Etterlyser meir informasjon<br />

Fleire paragrafar frå dyrehelseforskrifta<br />

vart trekt fram og forenkla på møtet.<br />

Bøndene påpeika at dette er tungt lesestoff,<br />

som er krevjande å konvertere til<br />

praksis. Kunne ei enklare framstilling bli<br />

sendt ut til bøndene?<br />

– Dette handlar dels om kapasitet og<br />

ressursar, og dels om kva som mest truleg<br />

vil fungere. Me stiller gjerne opp på<br />

møter slik som i kveld, sa Vestbø.<br />

Ståle Hustoft oppmoda Mattilsynet til<br />

å bli flinkare til å «bygga goodwill i fredstid».<br />

Sjølv har han nyleg bygd fjøs på garden,<br />

og sakna rådgiving om regelverk i<br />

praksis – før bygginga starta.<br />

– Eg kontakta dykk for dette, men då<br />

fekk eg berre beskjed om å bygga, og å<br />

vente på tilsyn. Eg ynskjer meir dialog<br />

med dykk. Eg har til og med vurdert ei<br />

bekymringsmelding på meg sjølv, berre<br />

for å få dykk til å koma og sjå, sa han.<br />

– Ja, diverre blir løysinga slik. Tidlegare<br />

hadde me ei ordning der me godkjente<br />

driftsbygningane før bygging.<br />

Dette vart tatt vekk, noko me ikkje var<br />

samde i, svara Tørresdal.<br />

Vil halda fram med utegangarar<br />

I Rogaland er det gitt dispensasjon for<br />

utegangarsau med tilleggsfôring ved behov,<br />

men utan leskur. Fleire av bøndene<br />

på møtet var svært opptekne av at denne<br />

moglegheita måtte halda fram.<br />

– Denne dispensasjonen må søkast<br />

om, og er gjeldande i fem år om gongen,<br />

sa Tørresdal.<br />

BONDEVENNEN Nr. 36 - 23. november 2018 9


GARDSREPORTASJE<br />

Stranda<br />

Mari Aker og Bjørne Røthe driv med<br />

mjølkeproduksjon og sau på Storeteigen i<br />

Dyrvedalen på Voss. Dei har barna Maren<br />

(17), Knut (15) og Peder (12). Mari jobbar i<br />

NLR, medan Bjørne har halv stilling som<br />

borearbeider i Nordsjøen.<br />

Mjølkekvoten er kring 300.000 liter, mjølka i<br />

nyfjøset frå 2014. Den eldre driftsbygningen<br />

husar mellom anna ei høytørke og sauehus<br />

til dei 14 vinterfôra sauene. Disponibelt<br />

arealgrunnlag er 245 dekar dyrka pluss<br />

innmarksbeite, fjell og utmark.<br />

Bergen<br />

Førde<br />

Sogndal<br />

Voss<br />

Stavanger<br />

Valle<br />

Skien<br />

Tønsberg<br />

Arendal<br />

Kristiansand<br />

Hjorteplage: Hit, men ikkje lenger. Det må eit solid gjerde til for å halda hjorten unna vinterfôret til Bjørne Røthe.<br />

Fundamentet er vegfenderar som er festa i bakken med kraftige stolpar.<br />

Hjorten utfordrar landbruket på Voss<br />

Bonden har vore boredekksarbeidar i Nordsjøen sidan 1991.<br />

Etter så mange år, har dei jamne avbrekka frå fjøs og bratte bakkar<br />

på garden Røthe i Dyrvedalen i Voss, blitt ein vane.<br />

Sjur Håland<br />

– Femti prosent stilling betyr fjorten dagar<br />

i Nordsjøen og ti veker heime. Me er<br />

med i avløysarring, så det går fint an å<br />

leve med, seier Bjørne Røthe.<br />

Når han er i Nordsjøen, deler avløysaren<br />

og kona, Mari Aker, på arbeidet i fjøset.<br />

Barna til Mari Aker og Bjørne Røthe<br />

er Maren, Knut og Peder. Mor til Bjørne,<br />

Aslaug Røte, bur også på garden.<br />

Nytt i 2014<br />

Mjølkeproduksjonen var i samdrift. Då<br />

far til Bjørne døydde, kom dei unge i ein<br />

valsituasjon.<br />

– Det var anten eller i høve den framtidige<br />

gardsdrifta. Me valde å satsa på<br />

garden og bygde nytt fjøs som vart teke<br />

i bruk i mai 2014, fortel Bjørne.<br />

Den eldre bygningen blir nytta til<br />

sauehus. Då naboen la ned drifta for<br />

nokre år sidan tok dei over saueflokken<br />

hans, som i dag tel 14 vaksne dyr. I denne<br />

bygningen er også ei høytørke installert.<br />

– Høy er lettvint vinterfôr til sauene. I<br />

tillegg sel me høy til folk som driv med<br />

hest. Men det er i normalår. Dette året<br />

treng me alt fôret sjølv.<br />

Nyfjøset med 40 liggebåsar er fullisolert<br />

og bygd til kyr og påsett. Oksekalvane<br />

blir selde til liv.<br />

– Eit enkelt og funksjonelt fjøs med<br />

serviceareal i eine enden. Kyrne held til<br />

på eine langsida, medan gjeldkyr, ungdyr<br />

og kviger nyttar arealet på andre sida,<br />

forklarer bonden.<br />

10 Nr. 36 - 23. november 2018 BONDEVENNEN


«På det meste kan det vere fleire hundre<br />

dyr som flokkar seg og leiter etter mat.»<br />

BJØRNE RØTHE<br />

Tørr sommar<br />

Den disponible mjølkekvoten er 300.000<br />

liter. For å få nok grovfôr, leiger han areal<br />

hjå fleire naboar, i tillegg til å kjøpa noko<br />

grovfôr. Samla hausteareal er 245 dekar,<br />

kor 45 dekar av det dyrka/overflatedyrka<br />

arealet er så bratt at beitedyra må henta<br />

fôret sjølve. I tillegg har garden både beite<br />

og utmark.<br />

– Gardsbruka på Voss ligg ofte slik til<br />

at beitedyra kan sleppast rett på fjellet,<br />

slik er det også her, seier han.<br />

Sommaren 2018 var tørr, også på<br />

Voss. Ferie og late sommardagar vart<br />

det lite tid til.<br />

– Me måtte kjøra vatn til beitedyra<br />

gjennom det meste av sommaren, det<br />

var i overkant travelt, summerer han<br />

nøkternt.<br />

Avlingsmengdene vart monaleg reduserte.<br />

Hjå Bjørne i Dyrvedalen, enda<br />

vekstsesongen med å gje kring 70 prosent<br />

av det han skulle hatt av gras til<br />

vinterfôr, sjølv om han hausta tre slåttar i<br />

staden for to, som er mest vanleg.<br />

Frå fjøset: Grovfôret blir fordelt med eit fôrbelte i taket. Også her syter ei takvifte for god<br />

luftblanding og redusert flugeplage sommartid.<br />

Treng vomfyll<br />

Til saman, med det han avlar sjølv, og<br />

dei han plar handla hjå kvart år, har han<br />

rundt 500 rundballar, medan talet burde<br />

vore 700.<br />

– Auka kraftfôrdel og fôring med grovfôrerstattarar,<br />

løyser ikkje alt. Dyra treng<br />

tilstrekkeleg vomfyll. I tillegg må eg kjøpa<br />

noko fôr utanom dei faste kanalane.<br />

Me held på med å bygga besetninga, så<br />

det er ikkje aktuelt å til dømes redusera<br />

talet på rekrutteringsdyr.<br />

Han trur det vil verta utfordrande<br />

gjennom vinteren med avgrensa grovfôrtilgang<br />

å sikra at «taparkyrne» får i seg<br />

det dei treng av grovfôr.<br />

– Om det blir naudsynt, kan eg dela<br />

mjølkeavdelinga i fleire bingar, og eventuelt<br />

også nytta sjukebingen til fôring.<br />

Denne vinteren hadde det vore enklare<br />

med båsfjøs i så måte, seier han.<br />

Bonden gjer alt maskinarbeidet utanom<br />

rundballepressinga sjølv.<br />

– Men i år leigde eg slåinga. Det handla<br />

om at eg ikkje ville slå og raka enga<br />

med eige utstyr på grunn av at husdyrgjødsla<br />

framleis låg i striper då første<br />

slåtten skulle haustast.<br />

Bratt høyonn<br />

Førstslåtten av det brattaste arealet som<br />

kan haustast maskinelt, blir nytta til høy.<br />

Slik også denne sommaren, men berre<br />

med tredjedelen mengde høy i høve til<br />

normalt. Høyet blir slått, fortørka og<br />

raka, før det blir frakta ned til høykanonen<br />

for vidare transport inn på høytørka.<br />

Andre slåtten blir frakta ned til flatare<br />

mark med pickup-vogn. Her blir graset<br />

på nytt spreidd utover for vidare tørking<br />

før pressing i rundballar.<br />

– Arealet er rett og slett så bratt at<br />

det er umogleg å pressa noko der oppe,<br />

seier Bjørne.<br />

Kyrne som høyrer til i fjøset er av NRFrasen.<br />

Kalvinga er spreidd gjennom året,<br />

med ein liten topp på hausten. Ytinga ligg<br />

på kring 7.800 kilo og er på veg oppover<br />

mot målet på drygt 8.000 kilo.<br />

Mykje av husdyrgjødsla blir spreidd<br />

med slangespreiar. Han har fleire satelittlager,<br />

ledige gjødsellager, som blir fylt<br />

opp gjennom vintersesongen. Tankvogna<br />

blir brukt til å skyla vatn gjennom slangane<br />

før dei blir rulla inn og transportert<br />

vidare til neste eng.<br />

Hjorteplage<br />

Landbruksmiljøet i Voss-området er<br />

omfattande. Produsentlaget var landets<br />

største ei tid. Bjørne er leiar i det eine av<br />

dei tre bondelaga på Voss, Bulken Evanger<br />

Bondelag.<br />

– Men me opplever avskaling i talet<br />

på bønder også her. Nå er me til dømes<br />

nummer tre av til saman fem mjølkeprodusentar<br />

på denne mjølkeruta. Då eg<br />

starta som bonde var garden vår nummer<br />

21, illustrerer han.<br />

Ein felles nemnar når bondelaga på<br />

Voss samlast, er hjort. Talet på dyra har<br />

auka dei siste åra, og utgjer eit stort problem<br />

for bøndene året rundt.<br />

– Ikkje minst her i Dyrvedalen har dei<br />

ein tendens til å stoppa opp, særleg vin-<br />

BONDEVENNEN Nr. 36 - 23. november 2018 11


GARDSREPORTASJE<br />

Stripe: Med denne sju meter breie HMRstripespreiaren<br />

kopla til ein John Deere 1950,<br />

blir det meste av husdyrgjødsla spreidd.<br />

Sentral: Frå fôrsentralen med rundballekuttar og matebord. Bjørn Røthe freistar i den grad<br />

det er praktisk mogleg å fôra med første- og andreslått, annan kvar rundballe, for å halda<br />

mjølkeproduksjonen så jamn som råd. Ei vifte i taket syter for god luftsirkulasjon, noko som<br />

er eit must vinterstid for å få rundballane til å tina fortare.<br />

terstid, seier Bjørne, og peikar ut vindauga<br />

på eit svart, opptrakka brunsthol på<br />

eine enga rett ved tunet.<br />

På det meste kan det vere fleire hundre<br />

dyr som flokkar seg og leiter etter<br />

mat. Hjorten skil ikkje på dyrka mark eller<br />

utmark, men vel gjerne frå øvste hylla<br />

og går etter den beste maten. Snø er<br />

inga hindring. Hjorten skrapar seg ned<br />

til graset og beiter ned til røtene i svarte<br />

molda. Det går hardt ut over vårbeita og<br />

slåttengene. I tillegg kan gjødselrestar<br />

frå hjorten ureina silofôret.<br />

– Det hender ofte at eg ser hjortegjødsel<br />

når eg sopar vekk silorester frå fôrbrettet,<br />

fortel han.<br />

Legg gjerda flate<br />

Hjorten er også særs glad i surfôret i<br />

dei kvite rundballane, og kvir seg ikkje<br />

for å skrapa hol i plasten. Å kunna<br />

skilja rundballane i ulike haugar fordelt<br />

på ulike slåttar og miksa fôret ut frå dei<br />

ulike kvalitetane er nærast uråd. Til det<br />

er gjerdekostnadane for store. Alternativet<br />

er å samla og stuva alle rundballane<br />

på eit avgrensa område.<br />

– Me har prøvd fleire metodar for å<br />

halde hjorten unna rundballelagra. Dei<br />

legg seg attåt gjerda og presser dei flate<br />

for å koma til maten. Det einaste som<br />

hjelper er eit gjerde av den mest solide<br />

sorten, seier han og viser veg ut til eine<br />

langsida av fjøset, der rundballane no<br />

blir lagra.<br />

Bjørne erfarer at talet på hjort har<br />

auka monaleg dei siste tiåra. Før gjekk<br />

folk mann av huse for å sjå, dersom einkvan<br />

berre hadde sett spor av hjort. No<br />

er synet av beitande hjort vanleg. Smertegrensa<br />

byrjar å nærma seg, i følgje<br />

bonden, som er meir enn lei hjorteplaga.<br />

– Det handlar om kven som skal bestemme<br />

kva talet på hjort skal vera. Det<br />

har blitt ei stor plage. Kva hjorten kan<br />

bera med seg av smitte, som til dømes<br />

skrantesjuke, torer eg mest ikkje tenkja<br />

på. Er det me som lever av eit aktivt<br />

landbruk, eller dei som jaktar som skal<br />

takast mest omsyn til, spør han.<br />

Vil vera positiv<br />

Bønder har nok av utfordringar, men<br />

Bjørne likar å vere bonde og er positiv.<br />

Kvardagen er travel for ungdommane i<br />

huset, men innimellom fotball, ski og 4H<br />

er også dei litt med i drifta.<br />

– Det handlar om å sleppa dei til med<br />

ulikt arbeid, og gje ros. Då kan interessa<br />

for å driva vidare lett bli vekt, smilar han.<br />

Bratt: Garden til Bjørne Røthe ligg i<br />

Dyrveldalen i Voss. Åkrane er bratte,<br />

men den fyllitthaldige jorda er fruktbar.<br />

Sjølvmelding<br />

Mest nøgd med?<br />

– Mjølkeroboten, utan tvil.<br />

Ville gjort annleis?<br />

– Det er mest småting i fjøset.<br />

Eg ville valt litt andre løysingar på<br />

smitteslusa og sjukebingane i fjøset.<br />

Råd til andre?<br />

– Her kjem eg ikkje på noko i farten.<br />

12 Nr. 36 - 23. november 2018 BONDEVENNEN


Sørlandssamlinga 40 år<br />

Talet på deltakarar til Sørlandssamlinga stig år for år. Det er inga<br />

førtiårskrise å spore når arrangementet går av stabelen rett over nyttår.<br />

Liv Kristin Sola<br />

AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Det som opphavleg starta som ei<br />

regions samling for svineprodusentar i<br />

1979, har blitt til ei fagleg samling for alle<br />

bønder i Agder. Når Sørlandssamlinga<br />

går av stabelen 11.-12. januar 2019, er det<br />

for 40. gong.<br />

– I år var det over 300 påmelde. Me<br />

håpar og trur det blir minst like mange i<br />

2019. Hotellet blir fullt, det er førstemann<br />

til mølla, seier Jon Leif Eikaas.<br />

Eikaas er styreleiar for Sørlandssamlinga,<br />

og leiar i programkomiteen.<br />

Programmet er ferdig spikra, og påmeldinga<br />

kan starta, seier han.<br />

Påmeldingsfristen er 18. desember.<br />

Sørlandssamlinga blir som vanleg arrangert<br />

på Scandic Sørlandet i Kristiansand.<br />

Todelt program<br />

Samlinga går over to dagar. Bøndene<br />

samlar seg fredag til felles program.<br />

Programmet ber preg av at jubilanten<br />

skal feirast. Både Norsvin, Tine, Nortura<br />

og FKRA skal seie noko om kva Sørlandssamlinga<br />

har å seie for dei respektive<br />

organisasjonane. Hilde Øverby frå<br />

McDonalds held innlegg om krav og bruk<br />

av norske råvarer, og Henning Aarekol,<br />

Gler seg: Jon Leif Eikaas gler seg til<br />

Sørlands-samlinga 2019, og vonar det<br />

blir ny påmeldings-rekord.<br />

«Mi har det greit»: Også under Sørlandssamlinga 2019 vil den høgthengande «Mi har det<br />

greit»-prisen delast ut. På samlinga i januar 2018 var det Monica og Knut Olimstad som fekk<br />

tildelt denne prisen. Arkivfoto.<br />

kjent frå årets sesong av 71 grader nord,<br />

skal halde årets motivasjonsføredrag.<br />

Dårleg vêr og avlingar dei to siste åra,<br />

vil ikkje bli gjennomgangsmelodi på Sørlandssamlinga,<br />

skal me tru Eikaas.<br />

– Me skal sjå framover, og vere positive.<br />

Me kan ikkje grave oss ned i det som<br />

har vore, og som me ikkje kan gjere noko<br />

med, seier han.<br />

Laurdag er det dags for fagseminar.<br />

Det er lagt opp til parallelle foredrag, tilpassa<br />

dei ulike produksjonane.<br />

Unge bønder<br />

Unge bønder og bondespirer under 35 år,<br />

får ein stor del av deltalaravgifta sponsa<br />

av Fylkesmannen.<br />

– I fjor var dei mellom 60 og 70 unge<br />

bønder samla her. Det er så flott, seier<br />

Eikaas.<br />

Dei unge møtes for å bli litt kjende fredag<br />

kveld. Elles følger dei programmet<br />

slik det passar dei.<br />

Festmiddag og prisutdeling<br />

Fredagskvelden er det festmiddag med<br />

underhaldning, og utdeling av den viktig<br />

«Mi har det greitt»-prisen.<br />

Prisen har tidlegare blitt delt ut til<br />

både lokale bønder andre personar som<br />

spelar ei viktig rolle for sørlandslandbruket.<br />

Meir verken kan, eller vil, Eikaas<br />

seie på spørsmål om moglege kandidatar.<br />

– Det er ein hemmeleg komité som<br />

bestemmer kven som skal få denne prisen.<br />

Den heng høgt her på Sørlandet,<br />

seier han.<br />

BONDEVENNEN Nr. 36 - 23. november 2018 13


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />

Maria Risdal,<br />

fagleder fjørfe<br />

Felleskjøpet Rogaland Agder<br />

Viktig å være fin i fjøra<br />

Ei tett, glatt og luftig fjørdrakt ser ikke bare flott ut,<br />

den gir også viktig fysisk beskyttelse, isolerer,<br />

termoregulerer, og gir aerodynamiske egenskaper til<br />

høna. I kommersiell fjørfeproduksjon er betydningen av<br />

isolasjon en viktig faktor. Med en god fjørdrakt slipper<br />

hønene å bruke mye energi på å holde varmen.<br />

Generelt har fugler 6000-9000 fjør og de<br />

dekker omtrent 75 prosent av kroppen.<br />

Et fjørløst område er for eksempel under<br />

vingene.<br />

Fjørdrakten på en daggammel kylling<br />

og voksne høns er veldig ulik. Daggamle<br />

kyllinger har dun, mens voksne har mer<br />

dekkfjær. Utviklingen av fjærfollikler kan<br />

sees så tidlig som på fem dager gamle<br />

embryo. Fjær dannes<br />

ved at keratin<br />

gjennomgår en horndannelse<br />

og minner<br />

således om menneskehår<br />

og negler.<br />

I løpet av livet skifter<br />

høna fjørdrakt<br />

flere ganger. Den første<br />

endringen starter<br />

allerede når kyllingene<br />

er nyklekket. Det<br />

skjer videre et skifte<br />

av fjørdrakt, en myting,<br />

ved overgang fra<br />

kylling til unghøns,<br />

og igjen ved overgang<br />

til voksne dyr.<br />

Bestanddeler i fjør<br />

Fjør består hovedsakelig av keratin. Keratin<br />

er en type protein som er svært<br />

vanskelig å fordøye og løse opp. Keratin<br />

utgjør omtrent 85 prosent av proteinet i<br />

fjør og kjennetegnes av høyt innhold av<br />

svovel. Protein bygges opp av aminosyrer.<br />

Aminosyrene metionin og cystein er<br />

«Tilgang på fiber i<br />

fôret, lang etetid<br />

og tilgang på<br />

grovfôr gir<br />

generelt mindre<br />

fjørplukking og<br />

bedre fjørdrakt.»<br />

svovelholdige og viktige for utvikling og<br />

vedlikehold av fjørdrakt.<br />

Hvordan sikre god fjørdrakt<br />

Forsiktig fjørplukking i oppalsperioden<br />

er vanlig og utgjør ingen risiko. Dersom<br />

fjørdrakten får små skader eller<br />

blir ujevn, øker risikoen for mer aktiv/<br />

aggressiv fjørplukking fordi ujevne fjør<br />

vil tiltrekke seg oppmerksomhet.<br />

Tilgang på strø og<br />

vagler i oppal har vist<br />

seg å være positivt<br />

for fjørdrakt da det<br />

reduserer aggressiv<br />

fjørplukking, og senere<br />

i produksjonsperioden.<br />

Når hønene<br />

kommer i produksjon<br />

bidrar temperatur<br />

rundt 20°C, tilgang på<br />

strø i frittgående systemer<br />

og mørke reir<br />

til å sikre fjørdrakt og<br />

minimere risiko for<br />

negativ fjørplukking.<br />

Rett ventilasjon gjør at man beholder<br />

rett luftfuktighet og luftkvalitet. Det gjør<br />

det enklere å oppnå et tørrere strø, som<br />

dyrene kan bade i. Strøbading er en aktivitet<br />

fjørfe gjør for å vedlikeholde fjørdrakten.<br />

Rett ventilasjon gjør det enklere<br />

å kontrollere nivået av CO 2<br />

og NH 3<br />

.<br />

Lyskildene som brukes i fjørfehus<br />

skal være flimmerfrie. Høns har en annen<br />

oppfattelse av lys enn mennesker og<br />

oppfatter flimmer raskere enn vi kan.<br />

Rød hønsemidd kan ved større mengder<br />

være plagsomt for høns. Det fører til<br />

stress og urolighet og vil gi mer slitasje<br />

på fjørdrakten.<br />

Betydningen av fôr<br />

Fôropptak og næringssammensetning<br />

har helt klart en betydning for fjørdrakt.<br />

Tilstrekkelig tilgang på energi, protein,<br />

fiber, vitaminer og mineraler gir et godt<br />

utgangspunkt for å sikre og bevare en<br />

god fjørdrakt.<br />

Protein og aminosyrer har fått mye<br />

oppmerksomhet i forskningsøyemed ettersom<br />

fjør i stor grad består av protein.<br />

14 Nr. 36 - 23. november 2018 BONDEVENNEN


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />

En god tilgang på protein og rett aminosyresammensetning<br />

er viktig for ikke<br />

bare å opprettholde og stimulere til god<br />

fjørdrakt, men også for generell vedlikehold<br />

og vekst.<br />

Mangler i fôret kan gi uønsket adferd.<br />

For eksempel kan mangel på natrium gi<br />

tåhakking. Er det mistanke om mangler,<br />

ta kontakt med fôrleverandør for informasjon<br />

om mineralinnhold i fôret.<br />

Tilgang på fiber i fôret, lang etetid og<br />

tilgang på grovfôr gir generelt mindre<br />

fjørplukking og bedre fjørdrakt. Jevn<br />

kvalitet på fôret sikrer lik tildeling av næring<br />

til alle hønene. Da får de ikke mulighet<br />

til å selektere og næringsbehovet<br />

dekkes. God tilgang på vann med drikkevannskvalitet<br />

er viktig for generell smitteforebygging<br />

og god dyrevelferd.<br />

Dersom flokken har mistet store deler<br />

av fjørdrakten, vil det gi et økt fôrforbruk.<br />

Tap av fjør betyr i praksis tap av varme<br />

og økt energibehov. Økt fôrforbruk, gjerne<br />

en økning på 15 gram per høne per<br />

dag, er forventet for å dekke det økte<br />

energibehovet. Helt korn, kråsstein, grov<br />

skjellsand eller pesckstone i frittgående<br />

systemer gir en fin sysselsetting og grov<br />

struktur er positivt for utviklingen av<br />

krås og kråsfunksjon.<br />

Fjørdrakt gir ofte et bilde på hvordan<br />

dyret har hatt det lengre tilbake i tid. Utvikling<br />

av fjør tidlig i livet til kyllingen kan<br />

vise hvordan kyllingen har hatt det de<br />

Fjørfin: I løpet av livet skifter høna fjørdrakt<br />

flere ganger. Den første endringen starter<br />

allerede når kyllingene er nyklekket.<br />

Foto: May-Linda Schølberg<br />

første dagene etter klekking. Et senere<br />

tap av fjørdrakt kan være en effekt av<br />

hendelser som har skjedd mye tidligere<br />

i hønenes liv, men det er ofte vanskelig å<br />

oppdage. Vedlikehold av fjørdrakt handler<br />

mye om å forebygge. Tapte fjør er<br />

vanskelige å få tilbake, men til et annet<br />

kull med kyllinger eller høner kan man<br />

forsøke å iverksette tiltak for å unngå at<br />

det skjer igjen.<br />

Referanser fåes på forespørsel.<br />

BONDEVENNEN Nr. 36 - 23. november 2018 15


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Danskene drives av vekst og eksport<br />

Høy gjeld, høy produksjon, høy effektivitet og høy inntjening preger dansk landbruk.<br />

– For danske bønder er det en stolthet i å drive godt og stadig større, sier Susanne Pejstrup.<br />

Liv Kristin Sola<br />

Danske Susanne Pejstrup tok seg tid til<br />

en prat med Bondevennen da hun var i<br />

Norge for å holde foredrag i samband<br />

med kurset Friskare kyr gi glad bonde.<br />

Sivilagronomen har lang erfaring som<br />

rådgiver for danske bønder. I 2010 etablerte<br />

hun konsulentfirmaet Lean Farming®<br />

og jobber i dag som konsulent i sitt eget<br />

firma, primært innenfor landbruk.<br />

Pejstrup omtaler danske bønder som<br />

målretta og produksjonsdrevet. De aller<br />

fleste har som mål å vokse og bli større,<br />

hele tiden. Det er tegn på suksess.<br />

– Mens norsk og svensk landbruk i<br />

stor grad handler om sjølforsyning, har<br />

dansk landbruk alltid vært eksportdrevet.<br />

– Danske bønder har helt andre forutsetninger<br />

for volumproduksjon og har en<br />

helt annen tilnærming til produksjon enn<br />

her i Norge, hvor produksjon reguleres<br />

med kvoter, og naturgitte forhold gjør det<br />

krevende å produsere over hele landet.<br />

RDM DH Jersey DRK Øvrige Alle Forrige<br />

år<br />

Antall aktuelle besetninger 77 871 230 1389 2567 2680<br />

Kyr per besetning * 133 188,6 206,8 215,8 203,2 194,4<br />

Antall kyr i besetningene * 10241 164271 47564 299746 521614 520992<br />

Utrangeringsprosent * 37,1 39,1 34,6 39,8 39 39<br />

Prosent fett * 4,36 4,03 5,94 4,17 4,24 4,29<br />

Prosent protein * 3,64 3,45 4,21 3,5 3,54 3,53<br />

Kg Ekm * 10426 11163 9899 10510 10658 10505<br />

Celletal meieri ** 263 219 225 235 229 229<br />

Kg Ekm 10160 10969 9657 10036 10163 10658 10505<br />

Kalver:<br />

Prosent døde og<br />

dødfødte 1. kalvs<br />

Prosent døde og<br />

dødfødte øvrige<br />

Tillit til dansk matproduksjon<br />

Økt produksjon og høy eksport av landbruksvarer<br />

gir en betydelig verdiskaping<br />

og blir sett på med stolthet. Utfordringa<br />

er at dansk landbruk skal produsere under<br />

de samme vilkår som resten av Europa<br />

og være konkurransedyktig på det<br />

internasjonale markedet.<br />

– Konkurransen gjør at danske bønder<br />

må være super effektive. Vi har høy<br />

gjeld, men vi har høy inntjening og høy<br />

timelønn, sier Pejstrup.<br />

Et viktig konkurransefortrinn for<br />

dansk landbruk er god dokumentasjon,<br />

full sporbarhet og høye krav til dyrevelferd<br />

sammenlignet med mange andre<br />

europeiske land.<br />

– Vi er opptatt av matvaresikkerhet og<br />

økologi, det gir danske landbruksvarer<br />

høy tillit på verdensmarkedet.<br />

– Vi har noen riktig gode staller, med<br />

romslig gangareal og riktig gode liggebåser.<br />

Det lønner seg, slår hun fast, og<br />

forteller at sand i liggebåsen er på full<br />

fart inn i danske fjøs. Bøndene har forstått<br />

at god dyrevelferd gir bedre helse<br />

og økt produksjon, sier Pejstrup.<br />

Presisjon og nøyaktighet<br />

Færre bønder og større bruk gjør at stadig<br />

flere bønder blir driftsleder med en<br />

eller flere ansatte. Det krever høy kompetanse,<br />

både om produksjon og om<br />

driftsledelse, og bøndene har høye krav<br />

til seg selv, sine ansatte, og til rådgivere.<br />

5,0 7,0 5,6 11,8 6,7 6,7 7,0<br />

4,5 4,9 3,1 5,5 4,4 4,6 4,4<br />

Prosent døde 1 - 180 dager 5,2 5,0 8,1 5,0 5,7 5,4 5,5<br />

Susanne<br />

Pejsturp,<br />

Lean Farming®<br />

– Minst ett rådgiverbesøk hvert kvartal<br />

er helt normalt. I tillegg er bøndene<br />

aktive i erfaringsgrupper, fokusgrupper<br />

og stallskoler. De legger ut resultater og<br />

benchmarker hele tiden mot hverandre,<br />

også på økonomiske tall. De setter seg<br />

nye mål og driver hverandre framover.<br />

– Resultatene ligger i detaljene. Man<br />

må finjustere for å bli best, sier Pejstrup,<br />

og gir et eksempel: For få år siden var<br />

det vanlig å vaske kalveskålene en gang<br />

om uken. I dag blir de vasket hver dag.<br />

Det er en selvfølge. Det er også vanlig å<br />

måle konsentrasjonen på melka og supplere<br />

med pulvermelk, fordi at søtmelk<br />

varierer i konsentrasjon. Dette gjøres<br />

hver dag, og i kalde perioder skal melka<br />

være mer konsentrert.<br />

Kapitalintensivt landbruk<br />

Økt produksjon og gode finansieringsmuligheter<br />

gjennom kredittforeninger<br />

og banker, har ført til at danske bønder<br />

har den høyeste gjeldsgraden i Europa.<br />

Maks låneverdi i kredittforeninger er<br />

70 prosent av verdien på gården. Likevel<br />

er det flere som ligger opp mot hundre<br />

prosent og over, mens andre har bare 50<br />

prosent. Konkurs er ikke ukjent, og ifølge<br />

Pejstrup, er bankene kyniske og tar bare<br />

hensyn til seg selv og sin egen risiko.<br />

– Bankene gjør livet uforutsigbart.<br />

De bestemmer at noen skal gå konkurs,<br />

men ikke for mange, så markedet blir<br />

Nøkkeltall: Tall fra Resultat og Ydelseskontrollen<br />

RYK, per august 2018. RYK omfatter<br />

87 prosent av danske melkeprodusenter.<br />

RDM=rød dansk melkekvæg, DH=dansk<br />

holstein, DRK=dansk rødbroget kvæg,<br />

øvrige=krysning- og blandingsbesetninger.<br />

16 Nr. 36 - 23. november 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Høy effektivitet i danske fjøs:<br />

Høy gjeld og hard konkurranse gjør<br />

danske melkeprodusenter super<br />

effektive og svært nøyaktige.<br />

Foto: Helge Kromann<br />

presset. Det trenger ikke være de svakeste<br />

som ryker. De med stor gjeld til<br />

banken sitter på bankens nåde. Om kredittforeningene<br />

opplever at pengene er<br />

usikre, kan de heve gebyrene og minske<br />

sin egen risiko, sier Pejstrup.<br />

Rådet til gjeldstynga danske bønder<br />

er at de driver så godt at de har god likviditet<br />

og driftskapital nok til å betale<br />

løpende utgifter uten å måtte spørre om<br />

kapital. Da er også risikoen for banken<br />

mindre. De med høyest gjeld får høyest<br />

rente og er mest utsatt for å bli styrt av<br />

bankene – eller bli pressa til å selge.<br />

– Med god inntjening i drifta og evne<br />

til å betale regningene er det mange som<br />

kan ta ut lønn og leve godt i dansk landbruk,<br />

sjøl med høy gjeld, mener Pejstrup.<br />

Hun minner om at det er store sprik<br />

mellom det beste og de mindre dyktige<br />

bøndene, også i dansk landbruk.<br />

– De beste tjener gode penger, spesielt<br />

i de store bedriftene, sier Pejstrup.<br />

Færre, større og mer effektive<br />

Dansk melkeproduksjon har økt med 12<br />

prosent siden kvotene opphørte i 2015,<br />

fra 5277 millioner liter til 5972 millioner<br />

liter i 2017. I 2018 har antall kyr økt med<br />

rundt 25.000, til godt 575.000 kyr. Antall<br />

produsenter er redusert fra 3106 i 2017<br />

til 2978 i dag. Besetningsstørrelsen har<br />

passert 200 kyr i snitt. Det største bruket<br />

har rundt 2000 kyr.<br />

Det er 400 økologiske melkeprodusenter<br />

og 410 båsfjøs igjen. Båsfjøs blir<br />

forbudt fra 2027.<br />

Fram mot 2015 oppfordra den danske<br />

rådgivingsorganisasjonen SEGES, til<br />

bedre dyrevelferd, bedre oppfølging av<br />

førstekalvskyr, kompaktfôr og godt kalvestell.<br />

Målet var å heve gjennomsnittsytelsen<br />

til 11.000 liter. Dansk holstein<br />

produserer nå i snitt 11.163 kg EKM, mens<br />

gjennomsnitt for alle raser er 10.250 kg<br />

EMK, viser tall fra Resultat og Ydelseskontrollen,<br />

RYK. 87 prosent av danske<br />

melkeprodusenter er med i RYK.<br />

Preget av uforutsigbarhet<br />

Skal arvingene overta gården må de betale<br />

tett opp mot markedspris for å unngå<br />

arveavgift. For hver generasjon blir<br />

det lagt til gjeld på gården.<br />

– De blir aldri gjeldfri. Det er heller<br />

ikke målsettingen. Målsettingen er at<br />

gjelda ikke er større enn at bonden har<br />

frihet til å drive sin eiendom slik en har<br />

lyst til. At de har en økonomi som gir et<br />

visst handlingsrom til å kunne investere i<br />

bygg eller kjøpe buskap.<br />

– Hva kan norske bønder lære?<br />

– Jeg opplever at mange norske bønder<br />

lar seg styre av tilskudd i større grad<br />

enn å lage beregninger og optimere sin<br />

egen bedrift. Tilskudd er en god ting,<br />

men kanskje burde flere ta en grundig<br />

vurdering over hva de vil med egen bedrift.<br />

Produksjonsstyring, god driftsledelse,<br />

dyrehelse, allsidig fôring og høye<br />

krav til rådgiving er viktige faktorer for å<br />

lykkes, sier Pejstrup.<br />

Hvert minutt teller<br />

Arla er den dominerende aktøren i<br />

meierisektoren og kvalitetsprogrammet<br />

Arlagården® fastsetter kvalitetsregelverket<br />

for melkeproduksjonen på<br />

gårdene som leverer til Arla.<br />

Bønder får ekstra betalt for økologisk<br />

melk, GMO-fri melk og tillegg<br />

for store volum og fleksibelt hentetidspunkt.<br />

Arla har regnet ut hvor mye<br />

hvert minutt koster når tankbilen står<br />

på gården, og gir tillegg der bøndene<br />

legger til rette for rask avhenting, som<br />

for eksempel hvor stor diameter stussen<br />

har. Melkebilen skal kunne hente<br />

melk uten å måtte rygge for å komme<br />

seg i posisjon.<br />

95 prosent av danske melkeprodusenter<br />

er med i Arlagården® pluss, et<br />

kvalitetsprogram som gir 7,50 øre ekstra<br />

per kilo melk, mot at bonden hvert kvartal<br />

registrerer spesifikke data som knyttes<br />

til dyrevelferd. Det omfatter blant annet<br />

å vurdere og innrapportere score for<br />

renhet, halthet og holdvurdering.<br />

Høy gjeld og intensiv drift<br />

Landbruket står for 25 prosent av Danmarks<br />

totale eksport. Danske bønder<br />

produserer mesteparten av fôret på<br />

egen jord og har minimalt med innkjøpt<br />

fôr.<br />

Gjeldsgraden til danske bønder er<br />

høyest i Europa med over 19.000 euro,<br />

rundt NOK 190.000, i gjeld per ku.<br />

Samtidig er det mest effektive med en<br />

produksjon på 380 kilo melk per arbeidstime,<br />

noe som gjør dem konkurransedyktige<br />

mot resten av Europa.<br />

Kilder: Susanne Pejstrup, spesialkonsulent<br />

Lean Farming®, Helge Kromann,<br />

spesialkonsulent Seges, og www.youtube.com/watch?v=r6-wy8UT4lg<br />

BONDEVENNEN Nr. 36 - 23. november 2018 17


PORTRETT STIAN ESPEDAL<br />

Slaktar dyregod<br />

– Skal du bli ein god slaktar, er det veldig viktig å vera glad i dyr, seier<br />

Stian Espedal, som nett har skrive ei bok om korleis du lagar mat av dei.<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

– Ok, me møtest halv ti. Eg står og flår<br />

hovud då...<br />

Stian Espedal er av typen ein godt<br />

kunne hatt med seg på ei aude øy. Ikkje<br />

berre fordi han er gild, men òg fordi<br />

sjansen til å overleva ville vera ganske<br />

stor i hans selskap. Iallfall om øya husa<br />

firbeinte dyr. For er det ein ting Espedal<br />

kan, så er det å avliva, partera og tilbereda<br />

dei.<br />

– Heia! 40 sekund sein. Gjorde meg<br />

akkurat ferdig med hovuda!<br />

Stian, kledd i t-skjorte med Norturalogo<br />

på, leier veg ned og inn på arbeidsplassen.<br />

Gjennom fjøsdelen, der lam og<br />

sauer ventar rolege på lagnaden, uvitande<br />

om skrottane til artsfrendane som<br />

alt dinglar etter bakbeina, rett innafor.<br />

Vidare inn i svinegardane, der grupper av<br />

grisar blir gassa, skolda og får busta fjerna<br />

i veldige blåseflammar. Golvet er vått<br />

og raudt. Ein gigantisk, bukspretta råne<br />

kjem dinglande forbi på bandet oppunder<br />

taket. Blodlukta er intens. Kollegaer med<br />

kniv, brynje, øyreproppar og flekkete arbeidsklede<br />

helsar blidt. Ei ropar:<br />

– Kva tid får eg boka di, Stian?<br />

Boka til Stian Espedal, utgitt på Jæren forlag.<br />

Pliktar å avlive<br />

For dyrefrigjerarane som har tatt oppstilling<br />

utanfor portane, ville ein tur på<br />

Nortura-slakteriet på Forus i Stavanger<br />

truleg fortona seg om ein infernalsk labyrint.<br />

For dei som tolar å sjå kor pølsa<br />

kjem ifrå, er det som å gå gjennom eit<br />

frenetisk, fantastisk teater. Etter at fotosyntese,<br />

bonde, kraftfôr og sjåførar har<br />

gjort sin jobb, er det her næringsmiddelindustrien<br />

tek over. 600 tilsette. 45<br />

nasjonalitetar. Kvar med sitt trente blikk,<br />

handlag og verktøy. Stian flår eit smalahovud.<br />

Denne slaktehallen var kvardagen<br />

hans i 20 år, før han vart tilførselsmedarbeidar<br />

småfe, og byrja reise rundt<br />

på gardane.<br />

«Avliving blir aldri<br />

gildt i seg sjølv, men<br />

det er eit naudsynt<br />

vonde.»<br />

– Det høyrest kanskje heilt absurd ut,<br />

men det å slakta, særleg ute på gardane,<br />

det har mykje med dyrevelferd å gjera,<br />

seier han.<br />

– Avliving blir aldri gildt i seg sjølv,<br />

men det er eit naudsynt vonde. Når eit<br />

dyr blir skada, er det vår plikt å avliva det.<br />

Å lata det sleppa å li. Det er grunntanken<br />

min når eg fer rundt og viser bønder korleis<br />

dei skal gjera. Dyra skal ha det godt<br />

så lenge dei lever. Det med respekt og<br />

audmjuke for dyret, det er viktig for meg.<br />

Dyra gir oss mat, kjøt, skinn, ull, og ikkje<br />

minst glede. Skal du bli ein god slaktar,<br />

er det svært viktig å vera glad i dyr.<br />

Sartare som barn<br />

Dette er det ikkje sikkert vesleguten<br />

Stian ville forstått. Han vaks opp på ein<br />

gard med sau, mjølk og heiabeite i Øvre<br />

Espedal i Forsand kommune. Åtte heilog<br />

halvsøsken.<br />

– Dei verste dagane eg hadde som<br />

unge var då me tok lamma frå sauene,<br />

og då slaktebilen kom og henta dei. Det<br />

var heilt forferdeleg, seier 44-åringen.<br />

Guten gjekk eit år på jordbruksskule,<br />

men var skulelei. Så følgde nokre år som<br />

avløysar før militæret. Med ein tilfeldig<br />

førespurnad om sesongjobb i slakteriet,<br />

var yrkesvalet eigentleg avgjort.<br />

– Eg likte meg godt frå første dag,<br />

seier Stian, som snart tok fagbrev, vart<br />

tillitsvald og så arbeidande bas.<br />

Heilt propell<br />

For nokre år sidan spurte Forsand Jeger-<br />

og Fiskerforening om han kunne<br />

halda kurs i slakting for dei.<br />

– Sidan har det balla på seg, seier<br />

Stian.<br />

Alle som kjenner han veit at det nesten<br />

er ei underdriving.<br />

Ein kjapp kikk på facebook-sida hans<br />

avslørar ein propellaktig aktivitet i spennet<br />

mellom Nortura-jobben og private<br />

initiativ.<br />

Slaktedemo på museum den eine dagen,<br />

grillarrangement den andre. Holdvurderingskurs<br />

ein kveld, kurs for unge<br />

saueklypparar den andre. Heiaturar, 4Harrangement,<br />

møte med ungdomane i<br />

Jæren Young Cowboys, sosiale kveldar i<br />

regi av Sandnes Sau og geit, som han leiar,<br />

og no i det siste, lansering og promoteringar<br />

av den første boka hans, «Slakting &<br />

skjæring», utgitt på Jæren Forlag. Innimellom<br />

alt prøver han å ha så mykje tid<br />

ilag med sønene på 11 og 17, som mogleg.<br />

Ein tilsynelatande utkvilt Stian får tre<br />

høve til å svara på kor mange timar han<br />

arbeidar i løpet av ei veke. Dagen i førevegen<br />

haldt han kurs i Setesdal. Kom heim<br />

halv tre på natta, var oppe att halv sju.<br />

– Eg har ingen diagnose, som eg veit<br />

om, seier han og ler.<br />

– Du kan skriva «litt over normalen».<br />

Eg likar å ha eit aktivt liv, eg treff masse<br />

flotte folk, og blir fort rastlaus om ingenting<br />

skjer. Å stå og snakka framfor eit engasjert<br />

publikum på 100 mann, så lenge<br />

18 Nr. 36 - 23. november 2018 BONDEVENNEN


PORTRETT STIAN ESPEDAL<br />

eg veit kva eg snakkar om, noko fagleg,<br />

då diggar eg livet, seier han.<br />

Tett på livet<br />

Stian blir også snakka til. Det hender,<br />

når han er rundt på gardane, at andre<br />

sine liv kjem tett innpå.<br />

– Av og til finn Mattilsynet leverikter i<br />

lever, eller tynne lam, her på slakteriet.<br />

Då prøver me ta kontakt raskt, og spørja<br />

bonden som eig dyra om me kan bidra.<br />

Det handlar ikkje berre om fôringsråd<br />

eller sjukdomsbehandling. Det er viktig<br />

at dei kjenner seg sett, og verdsett. Eg<br />

passar på at bøndene vil vera i Nortura.<br />

Både fagleg og menneskeleg. Eg er ikkje<br />

psykolog, men du må lytta til det folk har<br />

å seia. Så prøver eg å hjelpa.<br />

– Korleis har bøndene det i Rogaland?<br />

– Stort sett greitt. Det er utruleg mange<br />

dyktige bønder her. Dei er tøffe. Men<br />

nokre har det også tøft.<br />

Stian trur det dårlege omdøme, som<br />

fylket har fått på dyrevelferd er i ferd med<br />

å betra seg.<br />

– Å, ja, det er i ferd med å snu. Mange<br />

av avvika som blir registrert er jo ganske<br />

små, dei er lette å retta opp på dagen.<br />

– Er de som er ute på gardane, flinke nok<br />

til å melda ifrå, dersom de ser noko gale?<br />

– Eg tykkjer det. Og bøndene som vil<br />

høyra på tilbakemeldingar, og ta til seg<br />

råd, dei ser endringar. Dei som ikkje vil...<br />

me må prøva å snu dei, mentalt. Utsiktene<br />

til betre lønsemd er eit godt verkemiddel.<br />

Glad i sau: Stian Espedal er heiamann. Å drifta smalen og sanka heim dyra att, er noko av det<br />

gildaste han veit.<br />

Får mykje pepar<br />

Ein del bønder er også irriterte på Nortura.<br />

På farten mellom bruka loddar Stian<br />

stemninga, utan filter.<br />

– Som rådgjevar og tilførselsmedarbeidar<br />

får eg mykje pepar frå bøndene,<br />

som vil vita kvifor ting er som dei er. Nokre<br />

er litt irriterte på systemet, på Nortura,<br />

fordi me ikkje får selt meir kjøt.<br />

Stian, som tek av seg Nortura-tskjorta<br />

berre på 17.mai eller i bryllaup,<br />

tek kritikken til seg.<br />

– Det er bonden som er min sjef, det<br />

er dei eg arbeidar for. Det er vondt når<br />

nokon snakkar ned Nortura. Eg meiner<br />

samvirke er ein av berebjelkane i samfunnet.<br />

Mange, særleg dei unge, kjenner<br />

ikkje historia. Den må aldri gløymast.<br />

Mange vil samvirke til livs, seier at det<br />

ikkje er bruk for det lenger. Eg meiner<br />

me er viktigare enn nokon gong.<br />

Utseld før publisering<br />

Dei 2000 eksemplara av førsteopplaget<br />

av «Slakting & skjæring» vart utseld før<br />

publisering. Av andreopplaget på 3000<br />

eks er 1000 alt rivne vekk. Boka med dei<br />

pedagogiske steg-for-steg-illustrasjonane<br />

går som...ja, hakka småfe.<br />

– Eg forstår det ikkje, seier Stian, og<br />

gnir seg i hovudet.<br />

Ein blodflekk kjem til syne på underarmen.<br />

– Kva no?<br />

– Om fire år, då kjem det ei ny bok.<br />

Den skal handla om sauen.<br />

– Likar du å skriva?<br />

– I grunnen ikkje, svarar slaktaren og<br />

flirar.<br />

– Men det er eit naudsynt vonde.<br />

BONDEVENNEN Nr. 36 - 23. november 2018 19


ADVOKATEN: LOV OG RETT I LANDBRUKET<br />

Kan man dele fra gårdens<br />

biinntekter?<br />

Advokat Paul Aakre<br />

Bondevennen har fått spørsmål om hva<br />

man kan gjøre når gården på grunn av<br />

biintekter blir så kostbar at det skaper<br />

vansker for generasjonsskifte, eller ved<br />

konsesjonsbehandling tilknyttet fritt salg.<br />

Er det mulig å holde ulike sideinntekter<br />

igjen når gården overdras, eller overføre<br />

inntektene til andre enn ny eier av gården?<br />

Situasjonen: store kapitaliserte verdier<br />

En del landbrukseiendommer har inntekter<br />

fra annen virksomhet enn selve<br />

gårdsdriften. Til eiendommen ligger<br />

eksempelvis fiske og jaktrett. Disse rettighetene<br />

kan etter loven ikke skilles fra<br />

gården i mer enn ti år.<br />

Andre sideinntekter har en helt annen<br />

størrelse, og er ikke underlagt et<br />

like rigid regime. Det kan dreie seg om<br />

vederlag for produksjon av vind- eller<br />

vannkraft, uttak av grus, stein m.v. Andre<br />

gårdsbruk har aktuelt potensial for<br />

slike inntekter, slik at det påvirker eiendommens<br />

verdi. Eksempelvis venter<br />

grunneier på utbygging av vindpark.<br />

Fritt salg<br />

Ved fritt salg av eiendommen vil den<br />

aktuelle ressurs medføre at eiendommens<br />

takserte og faktiske verdi kan bli<br />

svært høy. Ved konsesjonsbehandling<br />

og prisvurdering vil det avgjørende være<br />

hvorvidt kjøpesummen forsvarer de verdier<br />

som overføres. Herunder forholdet<br />

til kjøperens mulige/løpende inntekter<br />

basert på jord, bygningsmasse og inntekt<br />

fra ressursen. I den sammenheng<br />

synes ikke eksistensen og prisingen av<br />

ressurs en å være et problem av betydning.<br />

Kan man holde igjen fallretter (eventuelt<br />

avtale om fallleie), inntektene for<br />

inngått avtale om sanduttak, m.v.? Alle<br />

retter kan og må søkes fradelt, jfr nedenfor.<br />

Hvorvidt tillatelse blir gitt i den enkelte<br />

sak er et spørsmål for seg. Vi er kjent<br />

med at slike fradelinger gjennomføres.<br />

20 Nr. 36 - 23. november 2018 BONDEVENNEN


ADVOKATEN: LOV OG RETT I LANDBRUKET<br />

Advokat Paul Aakre fra advokatfirmaet Hammervoll Pind, svarer på spørsmål<br />

om juss i landbruket. Spørsmålene kan sendes Bondevennens redaksjon.<br />

Du kan også kontakte Aakre direkte på telefon 958 11 058.<br />

Som abonnent på Bondevennen får du en time juridisk konsultasjon<br />

hos Hammervoll Pind til spesialpris.<br />

Firmaets advokater dekker de fleste rettsområder.<br />

Generasjonsskifte<br />

Uavhengig av om man har en løpende<br />

eller fremtidig biinntekt, må det før eller<br />

siden gjennomføres et generasjonsskifte<br />

på gården.<br />

Ved overdragelse innen familien er<br />

det ofte viktig for selger at den nye generasjonen<br />

har økonomisk mulighet for<br />

å opprettholde dagens driftsapparat,<br />

samt investere videre i dette. Dessuten<br />

skal selger ofte ha borett (kår) på gården,<br />

og ønsker av den grunn ikke å påføre ny<br />

eier økonomiske problemer og et mulig<br />

tvangssalg. Kjøpesummen må derfor<br />

være overkommelig.<br />

Samtidig ønsker foreldre normalt å<br />

hensynta også øvrige barn i forhold til<br />

verdioverføring. Hva gjør man da?<br />

A. Fordelingsavtale<br />

En mye brukt fremgangsmåte er inngåelse<br />

av en avtale mellom søsken/familien<br />

– og driveren av ressursen - som regulerer<br />

fordelingen av de inntekter som<br />

hentes ut fra eksempelvis sandtaket. Det<br />

er her et poeng at du som rettighetshaver<br />

etter avtalen har et krav direkte mot<br />

produsenten, og ikke bare mot gårdens<br />

eier. Avtalen tinglyses på eiendommen.<br />

Uttaket kan pågå i både to og tre generasjoner.<br />

Inntektene utbetales ofte<br />

samlet til en konto før summen – gjerne<br />

ved hjelp av regnskapskontoret - fordeles<br />

på de respektive rettighetshaverne.<br />

Mottakerne<br />

skatter selv<br />

for sin del. Alternativt<br />

kan grunneier etter<br />

avtale med produsenten<br />

motta hele beløpet,<br />

skatte for dette,<br />

og deretter etter avtale<br />

utbetale nettoen<br />

til de berettigede. Den<br />

fremgangsmåten er<br />

lite heldig i forhold<br />

til at den involverer<br />

grunneiers øvrige<br />

skatteforhold, og<br />

dessuten representerer<br />

en risiko knyttet til<br />

grunneiers økonomiske situasjon.<br />

B. Festetomt?<br />

Dersom det gis tillatelse til fradeling av<br />

festetomt til «tiltaket», det være seg vindkraft<br />

eller sandtak, kan man se for seg<br />

at festeavgiften kunne fordeles mellom<br />

søsken i henhold til avtale. Tomtefesteloven<br />

§ 13 sier imidlertid at festeavgiften<br />

ikke kan skilles fra hovedeiendommen,<br />

hvoretter det er grunneier som skal<br />

motta løpende avgift og deretter fordele<br />

denne etter en avtale. Det er ikke den beste<br />

løsningen.<br />

Loven åpner likevel for at festeren av<br />

tomten kan være søskenfellesskapet, som<br />

«Landbruksmyndighetene<br />

vil<br />

i utgangspunktet<br />

være skeptiske til<br />

å skille ut<br />

betydelige<br />

biinntekter fra<br />

gårdsbruk»<br />

kan betale en lav leie til grunneier (bror/<br />

søster). Søskenfellesskapet kan deretter<br />

framfeste tomten til tiltaket for en høyt vederlag.<br />

Som bortfestere fordeler søsknene<br />

deretter inntektene mellom seg.<br />

Nå er det slik at de avtaler grunneier<br />

normalt inngår med kraftverk, sandentreprenør<br />

eller vindkraftverk, gir inntekter<br />

basert på uttatt masse eller produsert<br />

kraft. M.a.o. en varierende pengestrøm<br />

som ikke så lett lar seg regulere i en festeavtale.<br />

(Men det kan gjøres). Eksistensen<br />

av en fordelingsavtale med produsenten<br />

bør derfor uansett foreligge.<br />

Tillatelser<br />

Men partene lever ikke i et vakum. Rettighetsforhold<br />

knyttet<br />

til landbrukseiendom<br />

som varer i<br />

mer enn ti år, betinger<br />

delingstillatelse<br />

etter jordloven § 12.<br />

Unntak foreligger for<br />

regulert område der<br />

reguleringsformålet<br />

er annet enn landbruk.<br />

Overdragelse<br />

av rettigheter for mer<br />

enn ti år betinger<br />

imidlertid også konsesjon<br />

- konsesjonloven<br />

§ 3. De fleste<br />

utnyttelsesformer<br />

enten det er tale om<br />

uttak av sand/grus/murestein, kraftverk<br />

i elv eller vindkraft, har etter konsesjon<br />

og avtaleforhold en tidshorisont på ca. 50<br />

år. Enkelte rettighetsforhold kan forlenges.<br />

Offentlige tillatelser etter jordlov og<br />

konsesjonslov vil derfor være nødvendig.<br />

Landbruksmyndighetene vil i utgangspunktet<br />

være skeptiske til å skille<br />

ut betydelige biinntekter fra gårdsbruk.<br />

Ved en fradeling av inntektsbringende<br />

posisjon får man ikke lenger den forutsatte<br />

positive effekten for bosetning og<br />

tradisjonell drift. Men der sideinntekter<br />

utgjør et uoverstigelig hinder for generasjonsskifte,<br />

vil nok løsninger med oppdeling<br />

likevel tvinge seg frem.<br />

BONDEVENNEN Nr. 36 - 23. november 2018 21


KJØKKENSKRIVAREN KJELL ARILD POLLESTAD<br />

Kjell Arild Pollestad<br />

er frå Hå kommune på Jæren, er pater, forfattar<br />

og omsetjar – og glad i mat. Ein gong i månaden<br />

serverer han ein nøye utvald rett, krydra med<br />

historie og kultur.<br />

Juletorsk<br />

Den etterkristne jula byrjar alt tidleg i<br />

november: då er julepynten på plass i<br />

kvart «kjøpesenter», og eimen av medister<br />

og ribbefeitt ligg tung over landet. Dei<br />

gamle julesongane som me song kring<br />

juletreet då eg var gut, tonar no som<br />

bakgrunnsståk over høgtalarane i julehandelen,<br />

for å skapa «julestemning»<br />

og auka omsetning. Dei mange juleborda<br />

gjer folk stinne av julemat lenge før<br />

advent, og juletrea vert i mange stover<br />

pynta så lenge før jul at dei drysser og<br />

må kastast ut 3. juledag, når jula så vidt<br />

er byrja. For den gamle, kristne jula byrjar<br />

julekvelden og varer til 13. juledag (6.<br />

januar), eller til 20. juledag (13. januar)<br />

for dei mest fanatiske av oss julevener.<br />

Det var i den tida me skulle ha gått på<br />

julebord og ete julematen.<br />

I gamal tid var advent ei botstid, der folk<br />

med faste og bøn skulle førebu seg til<br />

høgtida. I katolsk tid skulle ein ikkje eta<br />

kjøt i fastetidene, heller ikkje julekvelden,<br />

for det var faste heilt fram til midnattsmessa<br />

julenatt. Difor var fisk julekveldsmat<br />

i gamal tid, fersk fisk langs<br />

kysten og lutefisk i innlandet. Polakkane<br />

et framleis karpe julekvelden. Den gamle<br />

skikken med fisk overlevde reformasjonen<br />

og var i full vigør i min barndom.<br />

Av omsyn til yngre generasjonar er torsken<br />

no bytt ut med pinnakjøt eller kalkun,<br />

og nokre har til og med gitt etter for<br />

den austlandske kulturimperialismen i<br />

media og gått over til ribbe, som når sant<br />

skal seiast, kan smaka herleg.<br />

Men det fylgde meir høgtid med torsken.<br />

Fiskebutikkane kunne før i tida skaffa<br />

heilt fersk fisk den 24. desember. I dag<br />

vil eg heller ha frosne torskeskiver frå<br />

Møre enn såkalla fersk fisk som har vore<br />

fleire dagar på land.<br />

Det viktigaste når ein kokar torsk, er saltet<br />

og koketida. Dei fleste kokar han for<br />

lenge, og har for lite salt i vatnet. Då vert<br />

han slapp i fisken og emmen i smaken.<br />

Når fisken er godt vaska, kan han gjerne<br />

liggja under rennande vatn ein times tid<br />

før han skal i gryta. Kok opp vatnet med<br />

eddiken, slå ned varmen, ha i saltet og<br />

legg fisken i. Han bør få trekkja i sju til ti<br />

minutt, alt etter storleiken på stykka. Alle<br />

moderne påfunn bør sløyfast: Fiskestykka<br />

skal leggjast på eit varmt, men upynta<br />

fat; sitron er ein katastrofe til torsk, og<br />

gjer han til uven med raudvinen.<br />

Kvinner likar kokt gulrot til torsk, men<br />

elles er det nok med kokte poteter og<br />

smelta smør. Margarin er som banning<br />

i kyrkja. Vil ein vera moderne, kan nok<br />

litt hakka persille leggjast i smøret, men<br />

sjølv tykkjer eg at det berre er juletreet<br />

som skal vera grønt i jula.<br />

Det er viktig å koka berre eit stykke til<br />

kvar gjest om gongen, og dei som vil ha<br />

eit stykke til, bør få det nykokt på rein tallerk.<br />

Hugs ein tallerk til skinn og bein.<br />

DETTE TRENG DU:<br />

1 ½ - 2 kg reinsa torsk i skiver<br />

2 l vatn<br />

1 ½ dl salt<br />

2 ss eddik 7%<br />

Foto:<br />

Dreamstime.com<br />

22 Nr. 36 - 23. november 2018 BONDEVENNEN


Gi Bondevennen i julegåve!<br />

Ei julegåve som gir glede og meining 40 gonger i året!<br />

Abonnementsprisen for 2019 er kr. 1150,-<br />

Halvt år kr. 575,-<br />

3 mnd. kr. 300,-<br />

Prisen inkluderer digital tilgang.<br />

Du kan bestille på www.bondevennen.no, ringe oss på telefon 51 88 72 61,<br />

eller sende oss ein epost til post@bondevennen.no.<br />

Så får du tilsendt eit fint gåvekort.<br />

BONDEVENNEN Nr. 36 - 23. november 2018 23


LESARBREV<br />

Å rette baker for smed<br />

«Det må politiske vedtak til for å få endret<br />

fra krone- til prosenttoll. Skytset må<br />

derfor rettes mot politikerne.»<br />

SVEINUNG SVEBESTAD,<br />

Tidligere forsker Svenn Arne Lie og forsker<br />

ved NIBIO Klaus Mittenzwei har i<br />

Nationen 6. november og i Bondevennen<br />

9. november en kronikk hvor de drøfter<br />

handlingsrommet i det norske importvernet.<br />

I kronikken drøfter de på en grei måte<br />

avveiningene mellom mest mulig volum<br />

mot høyest mulig pris på produktene.<br />

Dette er et dilemma som de ansvarlige<br />

for næringen alltid må avveie, og som<br />

nok vil vektlegges forskjellig ut fra hvilket<br />

ståsted en har.<br />

Men det er konklusjonen deres som<br />

er feil.<br />

«Handlingsrommet for norsk jordbrukspolitikk<br />

er likevel større enn det<br />

enkelte innad i næringen vil ha oss til å<br />

tro. Det er helt legitimt at næringen selv<br />

argumenterer for å holde prisene nede,<br />

men det er ikke greit å begrunne dette<br />

Faksimile frå Bondevennen nr 34<br />

Handlingsrom for importvern<br />

I sine innspill til vårens jordbruksforhandlinger<br />

anbefalte TINE og Nortura at<br />

staten og jordbrukets faglag måtte være<br />

forsiktige med å øke målprisene for melk<br />

og kjøtt. Dette ble grunngitt blant annet<br />

med behovet for å styrke konkurransekraften<br />

for norske råvarer, og at import<br />

med full toll allerede i dag er konkurransedyktig<br />

med dagens norske priser. Forhandlingspartene,<br />

staten og faglagene,<br />

tok hensyn til samvirkene sine innspill.<br />

Rammen i årets jordbruksoppgjør ble i<br />

stor grad finansiert gjennom budsjettstøtte.<br />

Vi mener at den potensielle importbeskyttelsen<br />

er høyere enn det en<br />

samlet sektor synes å være enige om.<br />

Det er fortsatt mulig, teknisk sett, å øke<br />

prisene på norske råvarer innenfor dagens<br />

importvern. At næringen ønsker å<br />

holde prisene på nåværende nivå er legitimt<br />

og forståelig gitt dagens overproduksjon,<br />

men kan i mindre grad begrunnes<br />

med manglende tollbeskyttelse.<br />

Norturas egen oversikt over importvernet<br />

illustrerer poenget. For indrefilet av<br />

storfe ligger importpris, inkludert toll,<br />

237 kr/kg over norsk pris, som er 302 kr/<br />

kg. Den tilsvarende prisen for indrefilet<br />

av svin ligger imidlertid 20 kr/kg under<br />

norsk pris, som er 128 kr/kg. Her er<br />

norsk vare utsatt for reell importkonkurranse.<br />

Hvorfor er det forskjell mellom<br />

26 Nr. 34 - 9. november 2018 BONDEVENNEN<br />

med manglende handlingsrom i importvernet».<br />

Dette konkluderer de med etter at<br />

de selv har vist at det for eksempel for<br />

indrefilet av gris ikke er fungerende<br />

tollbeskyttelse i dag. Hele deres poeng<br />

er at med overgang fra kronetoll til<br />

prosenttoll så ville en hatt et godt fungerende<br />

tollvern for dette produktet, og<br />

at lignende overgang teknisk kan gjøres<br />

for andre toll-linjer som har svakt eller<br />

manglende tollvern. Det er riktig. De<br />

fleste toll-linjer vil ha bedre tollbeskyttelse<br />

med prosenttoll, men ikke alle<br />

(bl.a. flere produkter i grøntsektoren har<br />

bedre vern med kronetoll). Det er faktisk<br />

òg riktig at Norge har anledning i WTOsammenheng<br />

til å nytte seg av enten<br />

kronetoll eller prosenttoll. Hva er det da<br />

som er feil?<br />

Lie og Mittenzwei skaper et inntrykk<br />

KRONIKK KRONIKK<br />

Svenn Arne Lie,<br />

statsviter og tidligere<br />

forsker ved NILF<br />

Klaus Mittenzwei,<br />

forsker ved NIBIO<br />

Vare Norsk<br />

pris<br />

kr/kg<br />

Verdensmarkedspris<br />

kr/kg<br />

«Det er fortsatt<br />

mulig, teknisk sett<br />

å øke prisene på<br />

norske råvarer<br />

innenfor dagens<br />

importvern.»<br />

Toll (anvendt<br />

utheva)<br />

Mulig norsk pris<br />

med tollbeskyttelse<br />

(kr/kg)<br />

kr-toll % toll kr-toll % toll<br />

Matkveite 2,47 1,80 2,13 347 % 3,93 8,05<br />

Bygg 2,32 1,52 1,74 318 % 3,26 6,35<br />

Havre 2,06 1,55 1,52 233 % 3,07 5,16<br />

Heilmjølk industri 5,50 3,10 4,46 388 % 7,56 15,13<br />

Kvitost 55,00 26,56 27,15 277 % 53,71 100,13<br />

Storfe Heilt slakt 60,50 32,42 32,28 344% 64,70 143,94<br />

Storfe Kvart bakpart 68,60 36,00 66,40 344% 102,40 159,84<br />

Lam Heilt slakt 64,60 49,51 32,49 429% 82,00 261,91<br />

Svin Heilt slakt 32,43 17,88 24,64 363% 42,52 82,78<br />

Kylling Heilt slakt 26,81 20,56 48,40 425% 68,96 107,94<br />

Konsumegg 19,00 9,01 12,59 272% 21,60 33,52<br />

storfe og svin? Jo, Norge gikk over fra<br />

kronetoll til prosenttoll for storfe i 2013.<br />

Dette ga høyere beskyttelse og mulighet<br />

for norsk prisøkning. Importvernet for<br />

svin har lignende muligheter. En overgang<br />

fra kronetoll til prosenttoll ville<br />

ført til at importert vare lå 74 kr/kg over<br />

norsk pris. Dermed ville indrefilet av svin<br />

fått om lag samme beskyttelse som indrefilet<br />

av storfe har i dag.<br />

Eksemplet viser at selve importvernet<br />

gir handlingsrom for økte priser. Det er<br />

åpenbart mange krevende avveininger<br />

som oppstår ved å benytte seg av handlingsrommet<br />

til å styrke tollvernet. Forholdet<br />

mellom mengde og prisuttak er<br />

en slik avveining. Realiteten er at handlingsrommet<br />

i tollvernet i dag ikke utnyttes<br />

fullt ut for mange produkter.<br />

Vi skal ikke stikke under en stol at høyere<br />

norske priser vil kunne ha betydelige<br />

konsekvenser for norsk jordbruk, men<br />

også dagens prioritering av høyere volum<br />

framfor høyere produsentpriser har<br />

betydelige konsekvenser i så måte. En<br />

prioritering av høyere norske priser vil i<br />

første omgang kunne føre til at forbrukerne<br />

etterspør mindre kjøtt, både fordi<br />

prisoppgang fører til lavere konsum i<br />

seg selv, men også fordi konsumentene<br />

vil gå over til alternative produkter. Dernest<br />

kan prisøkninger uten samtidige<br />

kutt i tilskudd i første omgang føre til økt<br />

produksjon, økt overproduksjon. Senere<br />

produksjonskutt kan by på utfordringer<br />

med å opprettholde et aktivt landbruk<br />

Handlingsrom: Kolonnen til høyre viser<br />

hvilke priser norske bønder kunne hatt på<br />

sine råvarer hvis handlingsrommet i<br />

importvernet ble anvendt. Kilde: Landbruksog<br />

matdepartmentet og NIBIO<br />

Kunne koste mer: Handlingsrommet for norsk jordbrukspolitikk er større enn det enkelte i næringen vil ha oss til å tro,<br />

skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Bondevennen<br />

over hele landet. Økte forbrukerpriser<br />

er også forbundet med samfunnsøkonomisk<br />

velferdstap. Til sist kan det også<br />

bli utfordringer med grensen for intern<br />

støtte i WTO-avtalen. Et viktig spørsmål<br />

er også hvordan eventuelle prisøkninger<br />

lar seg gjennomføre i praksis. Alt annet<br />

likt vil høyere produsentpriser føre til<br />

økt produksjon. Prisøkninger må i så fall<br />

ledsages av reduksjoner i budsjettstøtte<br />

og andre tiltak for å unngå produksjonsinsentiver.<br />

Samtidig er det tydelige tegn på at stadig<br />

fokus på økt volum i norsk matproduksjon<br />

ikke nødvendigvis vil være en bærekraftig<br />

vei framover. Norsk jordbruk har<br />

en betydelig og skadelig overproduksjon<br />

på viktige jordbruksvarer. Markedsbalanse<br />

er både ønskelig og nødvendig for<br />

å kunne øke produsentpriser og bedre<br />

driftsøkonomien i sektoren. Det er ikke<br />

entydig hvordan en slik politikk slår ut<br />

på selvforsyning, arealbruk og fôrimport.<br />

Forholdet mellom fôrpris og produsentpris<br />

er i denne sammenhengen trolig<br />

en viktig faktor. Bygdeforsker Jostein<br />

Vik påpeker i Nationen 5.10. med rette<br />

at klima, helse og dyrevelferd er viktige<br />

drivkrefter som kan utfordre vektleggingen<br />

av volumproduksjon i norsk jordbruk<br />

på sikt. Nedgang i etterspørsel etter rødt<br />

kjøtt, som storfe og sau, kan få ringvirkninger<br />

langt utover kjøttproduksjonen.<br />

Fokus på høyere pris kan i en slik<br />

situasjon bidra til å stabilisere inntekter<br />

og gjøre jordbruket mindre avhengig av<br />

budsjettstøtte.<br />

Norsk jordbruk har mange muligheter.<br />

Ulike veivalg gir forskjellige løsninger.<br />

Ingen av løsningene nevnt over, kan<br />

fjerne problemet med målkonflikter og<br />

divergerende interesser. Handlingsrommet<br />

for norsk jordbrukspolitikk er likevel<br />

større enn det enkelte innad i næringen<br />

vil ha oss til å tro. Det er helt legitimt at<br />

næringen selv argumenterer for å holde<br />

prisene nede, men det er ikke greit å<br />

begrunne dette med manglende handlingsrom<br />

i importvernet.<br />

BONDEVENNEN Nr. 34 - 9. november 2018 27<br />

av at det er fritt fram for næringen å bruke<br />

det som gir best beskyttelse. Det er<br />

det ikke. Næringen, eller bransjen, kan<br />

ikke selv bestemme hvilken tollsats som<br />

skal gjelde. Det er det myndighetene<br />

som gjør.<br />

Det må politiske vedtak til for å få endret<br />

fra krone- til prosenttoll. Skytset må<br />

derfor rettes mot politikerne. Derfor blir<br />

det helt feil når forfatterne sier at «enkelte<br />

innad i næringen» tar feil når de<br />

begrunner forsiktighet i prisuttak med<br />

manglende handlingsrom i importvernet.<br />

«Enkelte innad i næringen», les<br />

markedsregulatorene, er pokka nødt til<br />

å forholde seg til gjeldende tollregime,<br />

og gi sine anbefalinger ut fra det.<br />

Næringen, og da i første rekke faglaga,<br />

kan imidlertid påvirke de politiske<br />

prosessene som må til for slike endringer.<br />

Det har den også gjort. Jeg satt selv<br />

sentralt som premissgiver i arbeidet som<br />

ble gjort i forkant av endring av den såkalte<br />

«ostetollen». Det var et tett og godt<br />

samarbeid mellom markedsregulatorene<br />

og faglaga mot poliske myndigheter<br />

som førte fram. Da fikk vi en overgang<br />

fra krone- til prosenttoll for kvitost. Alle<br />

som fulgte med den gang husker at det<br />

skapte et politisk hurlumhei uten sidestykke.<br />

Det som imidlertid nærmest gikk<br />

«under radaren», var at vi òg fikk endret<br />

til prosenttoll for flere toll-linjer for kjøtt.<br />

Uten disse endringene ville de siste års<br />

økning i melkepris og storfekjøttpris ikke<br />

vært mulig.<br />

Så hører nok jeg til den delen av næringen<br />

som uansett mener en skal være<br />

noe forsiktig i forhold til prisuttak. For<br />

kraftig prisuttak fører lett til fallende<br />

volum på grunn av at forbrukerne velger<br />

andre produkt, og konkurranse fra<br />

substitutter. Grensehandelen vil øke når<br />

forskjellen mellom norsk og utenlandsk<br />

pris øker. Smutthull i tollvernet vil også<br />

utnyttes i enda større grad enn det al-<br />

24 Nr. 36 - 23. november 2018 BONDEVENNEN


FAGLAG OG MØTE<br />

lerede blir utnyttet. Resultat; mindre<br />

norsk produksjon. Melkesektoren er<br />

vel beste eksemplet i dag. De siste<br />

årene har en vekslet økt melkepris ut<br />

med fallende volum. Det har vi gjort i<br />

et marked hvor samlet forbruk av melkeprodukter<br />

har økt helt fram til i år,<br />

men veksten har dessverre kommet i<br />

form av import.<br />

Vurderingen om å satse på volum<br />

eller pris er det forskjellig syn på i næringen,<br />

det skal vi respektere. Men de<br />

som argumenterer for høyere priser<br />

og bedre importvern må begynne i rett<br />

ende.<br />

Konklusjonen er: Skal Lies og Mittenzweis<br />

vei føre fram, må en først ta<br />

den politiske kampen. Med det oppstyret<br />

det var rundt siste endring, skal en<br />

ha godt mot for å ta fatt på en ny runde.<br />

Er det realitetsorientering i forhold<br />

til hvor vanskelig dette vil være, som<br />

gjør at forfatterne lar være å peke på<br />

politiske myndigheter? Begge to kjenner<br />

godt til hvem som sitter med nøkkelen.<br />

Da blir det rart at de lar være<br />

å peke på dem. I stedet for å peke<br />

på politikerne, peker de på «enkelte<br />

innad i næringen», les; de som sitter<br />

nærmest markedet. Det blir å rette<br />

baker for smed.<br />

Sveinung Svebestad,<br />

Styreleder FKRA<br />

LESARBREV<br />

Noko å melde?<br />

Send teksten til<br />

post@bondevennen.no<br />

Hald teksten kort<br />

og poengtert.<br />

Rogaland<br />

Plastinnsamling<br />

ved Julebygda Grendahus, lørdag 1. des.<br />

kl. 10.00 – 12.00.<br />

Kr 100 for første lass.<br />

Viking 4H<br />

Julamøte Nærbø Bondelag<br />

mandag 3. des. kl. 19.30 på Kafé Jærbuen.<br />

Servering av riskrem og småkaker.<br />

Styret<br />

Fuglestadbrogete og<br />

Blæselaget<br />

JULEMØTE på Loftet, Undheim Samfunnshus,<br />

onsdag 28. nov. kl. 19.30.<br />

Harald Pedersen og Tore Oftedal, fra Fatland,<br />

blir med oss og snakker om økonomi<br />

i saueholdet, samt markedssituasjonen og<br />

leveranse på sau/lam.<br />

Servering av julegrøt og spekemat.<br />

Velkommen!<br />

Grunneigarmøte om Ny E39<br />

Lyngdal-Ålgård 29. november<br />

Bondelaga i Gjesdal, Bjerkreim, Helleland<br />

og Lund, samt fylkeslaget, inviterer til<br />

grunneigarmøte om ny E39 frå Lyngdal til<br />

Ålgård. Me veit at me står sterkare saman<br />

enn kvar for oss, og ynskjer dermed å ta<br />

initiativ til å organisere grunneigarlag slik<br />

at dei som vert påverka av Ny E39 kan lettare<br />

representera sine interesser.<br />

Kvar: Helleland grendehus<br />

Når: torsdag 29. november kl. 19.30<br />

Det vert servert kaffi.<br />

Møteleiar: Marit Epletveit, leiar i Rogaland<br />

Bondelag<br />

Agenda:<br />

19.30: Velkomst ved Marit Epletveit, leiar i<br />

Rogaland Bondelag<br />

19.35 Statens Vegvesen sitt forslag til statleg<br />

kommunedelplan - slik den ble sendt<br />

til kommunaldepartementet, ved Torun<br />

Lynnebakken, planleggingsleder.<br />

20.15 Grunneigaranes rettigheiter – kva<br />

seier jussen? Advokatane Endre Skjørestad<br />

og Elisabeth Nygård frå Haver advokatfirma.<br />

21.00 Å få motorveg på tunet - erfaringsutveksling<br />

frå vegprosjekt i Agder<br />

21.30 Organisering av grunneigarlag:<br />

- Kort om organisering av grunneigarlag,<br />

ved Are Hauge Braaten, rådgjevar i Rogaland<br />

Bondelag<br />

- Val av arbeidsgrupper, som har ansvar<br />

for å starte opp grunneigarlag fram til laga<br />

er korrekt konstituert<br />

o Gjesdal E39 grunneigarlag<br />

o Bjerkreim E39 grunneigarlag<br />

o Helleland E39 grunneigarlag<br />

o Lund E39 grunneigarlag<br />

Ta kontakt med Rogaland Bondelag for<br />

spørsmål.<br />

Spalta “Faglag og møte” har lang<br />

tradisjon som marknadsplass for<br />

ulike møte og arrangement elles<br />

innan landbruksmiljøet på Sør- og<br />

Vestlandet.<br />

“Alle” les difor “Faglag og møte”!<br />

Lag og organisasjonar utan andre<br />

nemnande inntekter enn<br />

medlemskontingent annonserer<br />

gratis, - andre rimeleg, - f.t.<br />

kr 290- inntil 30 mm spaltehøgd,<br />

kr 490,- inntil 50 mm og kr 800,-<br />

inntil 100 mm. Større annonsar<br />

vert prisa etter avtale!<br />

ANNONSER EFFEKTIVT!<br />

ANNONSER I BONDEVENNEN!<br />

Kontakt Grete/Ann, tlf. 51 88 72 61<br />

Gjesdal sau og geit<br />

Mandag 3. desember skal vi ha grautmøte.<br />

Møte blir i Dirdalhallen som i fjor, og starter<br />

kl 19:30. Med på møte kommer Marit<br />

Epletveit frå Bondelaget, og Stian Espedal<br />

frå Nortura. Stian har og med boka si, og<br />

vil snakke litt om denne. Blir og mulig å<br />

kjøpe eksemplarer av boka.<br />

Servering av risengrynsgraut og rømmegraut<br />

m/spekemat. Saft og kaffi.<br />

Velkommen til møte!<br />

Styret<br />

Varhaug bygdekvinnelag<br />

har møte i Løestova torsdag 29. nov.<br />

R. Skretting slakterbutikk kjem og viser<br />

oss korleis vi syr rullepølse.<br />

Jofrid Mosland vil ha ein liten konsert og<br />

«bygdekånå» kjem nok og.<br />

Risgrøt og lefse.<br />

Medlemmer gratis inngang, ellers kr 50<br />

Åresalg.<br />

Alle velkomne!<br />

Styret<br />

Time bygdekvinnelag<br />

har julemøte på Sivdammen, Bryne, onsdag<br />

28. nov kl. 19.00.<br />

Veronica Årsvold frå Blomsterkvasten på<br />

Klepp, viser oss dekorasjonar.<br />

Ta med djup tallerk, skei og kopp.<br />

Me oppmodar alle til å ta med ein gave<br />

(ca. 50 kr)<br />

Utlodding av dekorasjonane.<br />

Hjarteleg velkomne.<br />

Styret<br />

BONDEVENNEN Nr. 36 - 23. november 2018 25


FAGLAG OG MØTE<br />

FRÅ BONDE TIL BONDE<br />

Rogaland<br />

Tradisjonsmat helg<br />

lørdag 24. – søndag 25. nov. kl. 11.00 – 17.00<br />

Bjerkreim Samfunnshus, Vikeså<br />

Buffé – meny:<br />

Geit og geiteprodukter - Heimelaga flatbrød - Ferske og salte<br />

lammahaler – Sauaføde- Sauahåve - Pinnakjøt av spælsau og geit<br />

– Blodkomla - Vanleg komla<br />

Dessert: sviskegraut<br />

Arr.: Sau og Geit, Nortura<br />

Plastinnsamling<br />

lørdag 24. nov.<br />

Gilja kl. 10.00 til 13.00 Gjesdal kl. 10.00 til 14.00<br />

Arr.: Gjesdal Bondelag<br />

For oppsett av gjerde<br />

ring og få tilbud:<br />

Veshovda Drift AS<br />

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45<br />

HØY/HALM/STRØ<br />

Norsk høy selges (H2)<br />

Tlf. 957 30 060<br />

Frøhøy, tørrhalm og<br />

høyensilasje selges<br />

Leveres med bil direkte på gården.<br />

Tlf. 970 90 902<br />

Frøhøy selges<br />

Tlf. 952 93 457 / 905 65 247<br />

Frøhøy, halm og amm.beh.<br />

halm til salgs.<br />

Tlf. 916 25 383<br />

DIVERSE<br />

Ønsker å leige dyrka mark<br />

på haugalandet.<br />

Betaler bra for bra jord.<br />

Tlf.: 930 19 199<br />

LIVDYR<br />

21 sauer NKS,<br />

derav 2 blæs og 1 Suffolkblanding,<br />

billig til salgs pga. avvikling.<br />

Tlf. 915 81 612<br />

ARBEID UTFØRES<br />

Saueklipping utføres<br />

Glenn Torland, tlf. 98 66 26 25<br />

JORD ØNSKES LEID<br />

Jord til grasproduksjon<br />

ønskes leid i Sandnes-Klepp-Solaområdet.<br />

Tlf. 404 97 634<br />

MASKINER/UTSTYR SALG<br />

Grimme kjøleanlegg fra 2010,<br />

for grønnsaker/poteter, til salgs.<br />

Ring 918 31 104<br />

MASKIN/UTSTYR KJØP<br />

Brukt traktor<br />

Eg ønskjer å kjøpa velhalden<br />

traktor med 80 til 100 hk.<br />

Den må ha 4-hjulstrekk og<br />

frontlastar.<br />

Frode, mob. 907 48 403<br />

Kombivogn 2 x 4m<br />

45.000,- + mva<br />

Kjøle- og fryseanlegg/<br />

varmepumper<br />

Sola Kjøleservice,<br />

tlf. 918 53 800<br />

Hytter, innredning og utstyr for fôring<br />

og stell av kalver. Tel. 908 26 618<br />

www.godkalven.no<br />

Grunneigarmøte om Ny E39<br />

Lyngdal-Ålgård 29. november<br />

Bondelaga i Gjesdal, Bjerkreim, Helleland, Lund samt<br />

fylkeslaget inviterer til grunneigarmøte om ny E39 frå<br />

Lyngdal til Ålgård. Me veit at me står sterkare saman enn<br />

kvar for oss, og ynskjer dermed å ta initiativ til å organisere<br />

grunneigarlag slik at dei som vart påverka av Ny E39 kan<br />

lettare representera sine interesser.<br />

Kvar: Helleland grendehus Når: 29. november kl. 19.30<br />

Det serverast kaffi.<br />

Møteleiar: Marit Epletveit, leiar i Rogaland Bondelag<br />

Vi kan landbruksjuss<br />

Vi har et av landets største juridiske fagmiljøer<br />

innen eiendomssektoren – odel, jordskiftesaker,<br />

ekspropriasjon- og servituttskjønn mv.<br />

Bergelandsgt. 13, telefon 51 91 75 00<br />

hammervollpind.no<br />

Neste Bonde vennen kjem 30. november<br />

Bv 37 30. november<br />

Bv 38 7. desember<br />

Bv 39 14. desember<br />

Bv 40* 21. desember<br />

Bv 1 11. januar<br />

Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving.<br />

* Bondevennen nr 40 har frist tirsdag 11. desember<br />

Agenda:<br />

19.30: Velkomst ved Marit Epletveit, leiar i Rogaland Bondelag<br />

19.35 Statens Vegvesens forslag til statleg kommunedelplan<br />

- slik den ble sendt til kommunaldepartementet, ved Torun<br />

Lynnebakken, planleggingsleder.<br />

20.15 Grunneigaranes rettigheiter – kva seier jussen?<br />

Advokatane Endre Skjørestad og Elisabeth Nygård frå Haver<br />

advokatfirma.<br />

21.00 Å få motorveg på tunet - erfaringsutveksling frå<br />

vegprosjekt i Agder<br />

21.30 Organisering av grunneigarlag:<br />

– Kort om organisering av grunneigarlag, ved Are<br />

Hauge Braaten, rådgjevar i Rogaland Bondelag<br />

– Val av arbeidsgrupper, som har ansvar for å starte<br />

opp grunneigarlag fram til laga er korrekt konstituert<br />

• Gjesdal E39 grunneigarlag<br />

• Bjerkreim E39 grunneigarlag<br />

• Helleland E39 grunneigarlag<br />

• Lund E39 grunneigarlag<br />

Ta kontakt med Rogaland<br />

Bondelag for spørsmål.<br />

26 Nr. 36 - 23. november 2018 BONDEVENNEN


Solceller og batterier til landbruket<br />

Tlf: 905 56 907 / 405 50 644 www.kvernelandenergi.no<br />

Gunnar Høien AS<br />

Tlf. 900 79 400<br />

ÅPENT FJØS<br />

- Jondal -<br />

GJØDSELTRANSPORT<br />

• Gjødseltransport lastebil/semi<br />

• Transport av maskiner, utstyr og fôr<br />

• Graving og massetransport<br />

Kontakt:<br />

Andreas 934 09 411 / Jarle 907 96 144<br />

ARRANGERES HOS:<br />

Helge Arne Espeland<br />

NÅR: Fredag 30. november kl. 11.00 - 14.00<br />

Jæren Sparebank inviterer til Landbruksmøte<br />

i lag med bondelaga i Hå, Klepp og Time<br />

på Bryne vidaregåande skule måndag 26.<br />

november kl 19:30.<br />

Program<br />

• Per Kotte “Det er lettere å snakke enn å si noe”<br />

– noen tanker om kommunikasjon og S’en i HMS<br />

• Pause med matservering<br />

• Martin Svebestad “Værmeldingen; hvordan<br />

påvirker den økonomien”<br />

• Innlegg fra Jæren Sparebank v/ styreleder<br />

• Informasjon fra Bondelaga<br />

Meld gjerne din ankomst via<br />

post@jaerensparebank.no eller tlf. 915 03290.<br />

HVOR: Folgefonnvegen 486, 5627 Jondal<br />

Nytt påbygg for mjølk og ungdyr med<br />

VMS V300; Nr 2 som er tatt i bruk i Norge!<br />

• Isolert bygg i trekonstruksjon<br />

• Naturlig ventilasjon med Lysgardin og Kip<br />

• VMS V300; OCC, Steam og<br />

BCS Haldvurdering Nyhet!<br />

• DeLaval innredning og LED Lys<br />

• Madrasser M40R i liggebåser<br />

• Svingende kubørste og drikkekar ST200<br />

• Kraftfôrstasjon med mekanisk bakport<br />

• Aktivitetsmåling<br />

• ECO-spalt Nyhet!<br />

• MAFA Kraftfôrsiloer<br />

• DeLaval TraktorMikser og Avant<br />

I samarbeid med:<br />

Alle er velkomne!<br />

BONDELAGA<br />

BORE • KLEPP • ORRE • TIME •<br />

NÆRBØ • VARHAUG • SØRE HÅ<br />

BONDEVENNEN Nr. 36 - 23. november 2018 27


Nesvik Landbruksbygg as<br />

Leverandør av komplette landbruksbygg<br />

• Betongarbeid<br />

• Påbygg<br />

• Nybygg<br />

• Betongelement<br />

• Rehab av fjøs<br />

• Betongsaging<br />

• Kjerneboring<br />

• Meisling<br />

• Stålsperr<br />

• PVC dører-vindu<br />

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no<br />

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com<br />

Brannvarslingsanlegg<br />

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent<br />

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll<br />

av pulverapparater og brannslanger.<br />

Ta kontakt for befaring.<br />

Stian Stokka – Serviceingeniør brann<br />

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no<br />

KUNDEKVELD:<br />

ELKONTROLL I LANDBRUK<br />

med termografering<br />

Mandag 3. desember kl 17.00 – 19.30<br />

Kreatel vil invitere gamle<br />

og nye kunder til et<br />

informasjonsmøte som<br />

tar for seg Elkontroll i<br />

landbruk.<br />

2 av 3 branntilløp i<br />

landbruksbygg oppstår<br />

i elektriske anlegg og<br />

utstyr. Brannfarlig elfeil<br />

kan fort avdekkes<br />

ved hjelp av et<br />

varmesøkende kamera.<br />

Rune Anderson holder foredrag om temaene:<br />

- Krav til elkontroll<br />

- Termografering av elanlegg<br />

- Økonomiske fordeler med å ha gjennomført elkontroll<br />

Det vil bli enkel servering. Vi ønsker derfor påmelding<br />

på tlf 952 99 589 eller e-post njaal@kreatel.no<br />

NØDSTRØMSAGGREGAT MED<br />

AUTOMATISK INNKOBLING VED<br />

STRØMBRUDD<br />

Visa Cricket P21,<br />

veil. pris 20 KVA – 16 KW, kr. 85.600,- + mva<br />

KAMPANJEPRIS KR 77.000,- + mva<br />

• Lagerførte aggregater fra 9 – 200 KVA<br />

• Lavt støynivå<br />

• Lave driftskostnader<br />

• Perkins dieselmotor / Stamford generator<br />

Visa S.p.a. – en av Europas<br />

ledende produsenter av strømaggregat<br />

med høy kvalitet.<br />

Bedriftsveien 15, 4313 Sandnes<br />

Ta kontakt på post@hydratech.no eller tlf 51 67 25 00.<br />

Mer info på www.hydratech.no<br />

28 Nr. 36 - 23. november 2018 BONDEVENNEN


Foto: May-Linda Schjølberg<br />

ÅPENT FJØS<br />

- Rennesøy -<br />

ARRANGERES HOS:<br />

Morten Ullenes<br />

NÅR: Lørdag 1. desember kl. 11.00 - 14.00<br />

HVOR: Mehusveien 36, 4150 Rennesøy<br />

Fjøsåpning av VMS-robotfjøs<br />

med automatisk grovfôrlinje<br />

• DeLaval VMS melkerobot<br />

• DeLaval grovfôrlinje mikser og band<br />

• Naturlig ventilasjon<br />

• Rilla spalter og kanalomrøring<br />

• Grilling med Fatland<br />

Vel møtt til fagprat!<br />

Vi har nå svært gode priser på vaskemiddel<br />

og desinfeksjonsmiddel til<br />

vask av høns-/kyllinghus.<br />

Desinfeksjon<br />

20 liter VIROCID - Kr 1750,-<br />

2x10 liter CID 2000 - Kr 1200,-<br />

2x10 liter NEOPREDISAN - Kr 3000,-<br />

Såpe<br />

Gode priser<br />

Vaskemiddel og desinfeksjon<br />

2x25 liter BIO GEL - Kr 1250,-<br />

I samarbeid med:<br />

Bestilling<br />

Send din bestilling på e-post til:<br />

ingvar.hobberstad@fkra.no innledning<br />

grafisk eller identitet ring 958 73 883.<br />

grafisk identitet<br />

> hovedlogo > farge<br />

> hovedlogo > sort/hvit<br />

> liggende sekundærlogo > farge<br />

> liggende sekundærlogo > sort/hvit<br />

> stående sekundærlogo > farge<br />

> stående sekundærlogo > sort/hvit<br />

> typografi > trykte medier<br />

> typografi > elektroniske medier<br />

> hovedfarger<br />

> støttefarger<br />

> visittkort<br />

> brevark > forside<br />

> brevark > side 2<br />

> konvolutt > e6/5<br />

> konvolutt > C5<br />

> konvolutt > C4<br />

> konvolutt > eC4<br />

> telefaks<br />

> faktura<br />

> konferansemappe<br />

> liggende sekundærlogo > farge<br />

dette er en forkortet versjon av hovedlogoen som ble definert i forbindelse med revisjonen<br />

i februar 2011.<br />

Alle priser er uten mva. Frakt kommer den logoversjonen skal i brukes tillegg.<br />

når det ikke er praktisk mulig å benytte hovedlogoen.<br />

det kan for eksempel være på støtteannonser, sponsormerking og lignende.<br />

Tilbudet gjelder t.o.m. desember 2018, så langt lageret rekker.<br />

sørg alltid for at logoen får nok avstand til andre grafiske elementer.<br />

> Last ned logoer<br />

Presentasjoner<br />

> powerpoint<br />

kommunikasjon<br />

> firmatekst<br />

> stillingsannonser<br />

> profilannonser<br />

> salgsannonse fk butikken<br />

> salgsannonse med produktlogo<br />

> brosjyre<br />

> katalog<br />

> magasin<br />

> verdihåndbok<br />

> plakater<br />

> roll-up<br />

> messevegg<br />

> give away<br />

merking<br />

fkra.no


Foto: May-Linda Schjølberg<br />

REPARASJON AV LANDBRUKSMASKINER<br />

4343 ORRE - TLF. 51 42 81 00<br />

MOB. 911 50 314 - 986 55 414<br />

Opp?<br />

TRELAST<br />

Behov for lift?<br />

Vi har utleie på Bryne,<br />

Vigrestad og Harestad<br />

i Randaberg.<br />

Ring oss på 970 85 666<br />

og nå nye høyder!<br />

eikelsag@online.no<br />

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03<br />

99 15 52 33<br />

Gode priser<br />

Vaskemiddel og desinfeksjon<br />

www.ekstralift.no<br />

borge.meland@gmail.com<br />

Mob.: 911 74 250<br />

Vi har nå svært gode priser på vaskemiddel<br />

og desinfeksjonsmiddel til<br />

vask av grisehus.<br />

Vask/desinfeksjon våtfôranlegg<br />

2x25 liter DM CLEAN SUPER - Kr 1290,-<br />

1x 250 l DM CLEAN SUPER - Kr 6300,-<br />

Desinfeksjon<br />

20 liter VIROCID - Kr 1750,-<br />

2x10 liter CID 2000 - Kr 1200,-<br />

2x10 liter NEOPREDISAN - Kr 3000,-<br />

Såpe<br />

2x25 liter BIO GEL - Kr 1250,-<br />

Bestilling<br />

Send din bestilling på e-post til:<br />

ingvar.hobberstad@fkra.no eller ring 958 73 883.<br />

Alle priser er uten mva. Frakt kommer i tillegg.<br />

Tilbudet gjelder t.o.m. desember 2018, så langt lageret rekker.<br />

Vi leier ut minigravere<br />

fra 1,7 til 2,6 tonn, med<br />

eller uten fører hytte.<br />

Meislehammer, steinklype,<br />

hyggelige priser.<br />

Ring 970 85 666!<br />

www.ekstragraver.no<br />

VI KAN<br />

LANDBRUK!<br />

Våre sertifiserte<br />

elektrikere utfører<br />

elkontroll og termografering<br />

i landbruket.<br />

Vi er DSB og<br />

FG-godkjent.<br />

www.ave.no - Tlf. 09543<br />

Jærvegen 67, Nærbø<br />

I tillegg til alle typer<br />

betongsaging tilbys:<br />

• KJERNEBORING<br />

• MEISLING<br />

• ALT I RIVING<br />

Vi utfører rilling av<br />

spaltegulv/oppsamlings<br />

areal i fjøs, med<br />

gode erfaringer.<br />

fkra.no


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport,<br />

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura,<br />

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00.<br />

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen<br />

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding<br />

på Min side er fristen onsdag<br />

morgen kl. 06:00.<br />

LANDBRUKSTREFF FOR HUSDYR- OG GRØNTPRODUSENTER<br />

Sørlandssamlinga 2019 – 40års jubileum<br />

NORSVIN Agder, Nortura, Geno, TINE, Felleskjøpet<br />

Rogaland Agder, Norsk Landbruksrådgiving<br />

Agder – i samarbeid med Norges Bondelag, Agderkontoret<br />

er arrangører for Sørlandssamlinga.<br />

Også i år har vi lykkes i å hente inn gode foredragsholdere.<br />

Vi tror samlinga vil bidra til å gi økt faglig kompetanse<br />

og i tillegg treffes vi til hyggelig sosialt fellesskap.<br />

Fredag er dagen vi samles til fellesforedrag, om kvelden<br />

blir det festmiddag – underholdning og utdeling av ”Mi<br />

har det greit prisen”. Etter den offisielle delen blir det<br />

musikk og dans.<br />

På lørdag deler vi forsamlingen i følgende faggrupper<br />

på Sau – gris – melk – kjøtt – grønt – økonomi – gårdens<br />

tilleggsnæringer.<br />

Unge bønder ønskes spesielt velkommen<br />

Er du interessert i landbruket, kanskje ser for deg en<br />

framtid som matprodusent, kom på Sørlandssamlinga,<br />

få inspirasjon. Er du ung bonde under 30 år blir deltakeravgiften<br />

sterkt subsidiert.<br />

Slaktegrisprodusent – unngå trekk!<br />

Driver du slaktegrisproduksjon så må du registrere<br />

deg, og få godkjent helsegris for slaktegrisprodusenter<br />

for å et unngå trekk på kr. 0,50 pr. kg<br />

fra 1. januar 2019.<br />

Nå er det viktig for alle som driver med ren slaktegrisproduksjon<br />

å få godkjent helsegris for slaktegris. Hvis<br />

ikke blir det et trekk på kr 0,50 pr. kg for leverte slaktegris.<br />

Dette er et bransjevedtak som gjelder for alle som<br />

leverer slaktegris.<br />

Fra ungdomssamling på Sørlandssamlinga i 2016.<br />

Foto: Bondevennen<br />

Husk!<br />

• På sørlandssamlinga er det tradisjon for å stille med<br />

ektefelle/følge.<br />

• Fagsamlinger er fradragsberettiget.<br />

• Etter 18. desember er alle påmeldinger bindende!<br />

Se i kalenderen på medlem.nortura.no for informasjon,<br />

eller direkte på nlragder.pameldingssystem.no/<br />

sorlandssamlinga-2019.<br />

Helsegris må være godkjent før nyttår fordi ordninga trer<br />

i kraft 1.1. 2019.<br />

En del slaktegrisprodusenter har fått godkjent helsegris,<br />

men det er mange som enda ikke har registrert seg og<br />

kommet i gang med prosessen.<br />

For kombinertprodusenter er systemet enda ikke helt<br />

klart. For de vil dette trekket først bli innført 1. juni 2019.<br />

Se mer under Siste nytt på medlem.nortura.no/gris eller<br />

under helsegris på animalia.no.<br />

Storfemøte med<br />

gardsbesøk, Etne<br />

Rogaland og Agder Felleskjøp og Nortura<br />

arrangerer storfemøte med gardsbesøk i Etne<br />

onsdag 28. november fra kl. 18:00.<br />

Program:<br />

• Gardsbesøk hjå Roar Gundegjerde og Line<br />

Njåstad kl. 18:00<br />

• Servering og info på Etne Camping kl. 19:30<br />

• Roar og Line fortell om drifta si<br />

• Ola Haugland FK: I-mek<br />

• Sverre Vanvik, FK: Fôring av slakteokser<br />

• Erling Eggebø, Nortura: Prisløypa og marked<br />

• Sjur Akre, Nortura: Medlemsdemokrati<br />

Kontaktperson ved spørsmål, Erling Eggebø,<br />

tlf. 414 10 538<br />

Julemøte i Bergen<br />

Nortura arrangerer julemøte i Bergen tirsdag<br />

4. desember kl. 19:30.<br />

Program:<br />

• Harald Bjerknes, konserndirektør salg blir med og<br />

snakker om salg<br />

• Aktuelle saker i forhold til tilførsel i Hordaland<br />

• Nytt frå tillitsvalte<br />

• Servering av julemeny.<br />

Påmeldingsfrist 30. nov. tlf. 971 65 537 / 52 76 41 19 /<br />

52 76 42 23<br />

Velkommen til en triveleg førjulskveld!<br />

Julemøte på Voss<br />

Nortura arrangerer julemøte på Park Hotel<br />

Vossevangen onsdag 5. desember<br />

KADAVERHENTING<br />

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475<br />

Innmelding kadaver.norskprotein.no<br />

MEDLEMSBUTIKKER<br />

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141<br />

Forus 52 87 78 24 / 959 48 785<br />

Egersund 916 13 256<br />

Sandeid 52 76 42 18<br />

Voss 476 75 411<br />

Bergen 482 61 442<br />

Bergen (returslakt) 906 59 946 / 957 84 406<br />

Sogndal 468 84 540<br />

Program:<br />

• Styreleiar i Nortura Trine Hasvang Vaag blir med<br />

og snakkar om arbeidet i Nortura.<br />

• Lokalt nytt frå tillitsvalde/tilsette<br />

• Servering av julemeny m/tilbehør.<br />

Påmeldingsfrist 30. nov. tlf. 971 65 537 / 52 76 41 19 /<br />

52 76 42 23<br />

Velkommen til en triveleg førjulskveld!<br />

Sjå kalenderen på medlem.nortura.no for<br />

fleire julemøter.<br />

NØDSLAKT<br />

Telemark og Aust-Agder 416 18 622<br />

Sør Rogaland/Vest-Agder +<br />

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179<br />

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600<br />

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248<br />

Nord-Rogaland (kveld/helg) +<br />

Bergen og Hardanger 977 52 537<br />

Resten av Hordaland 482 88 105<br />

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør<br />

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum<br />

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane – Nordfjord<br />

nord for Nordfjorden og Sunnmøre 977 75 210<br />

Romsdal og Nordmøre 975 75 137<br />

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no


Returadresse:<br />

Bondevennen<br />

PB 208, sentrum<br />

4001 Stavanger<br />

Økonomisk<br />

oppfølging av regnskapet<br />

AgroSmart <br />

Digitalt regnskap og økonomisk rådgiving, fra Azets og TINE Rådgiving.<br />

AgroSmart er en ny tjeneste som kombinerer neste generasjon regnskapsføring med<br />

profesjonell rådgiving. AgroSmart er et samarbeid mellom TINE og Azets. Azets leverer<br />

regnskapstjenesten og TINE leverer den økonomiske rådgivingen. TINE´s økonomirådgivere<br />

har lang erfaring med å utarbeide driftsplaner og analyser av regnskapet.<br />

Rådgiveren tar seg av den økonomiske oppfølgingen og kan bl.a. sette opp prognoser<br />

for omsetningen de kommende månedene. Ved å koble data fra Husdyrkontrollen og<br />

regnskapet får man et godt datagrunnlag for å lage ulike prognoser på ditt bruk.<br />

TINE´s økonomirådgivere dekker hele landet, og utfører også økonomirådgiving til<br />

produsenter som har andre regnskapsløsninger enn AgroSmart.<br />

TINE Rådgiving – din foretrukne kompetansepartner!<br />

agrosmart.no / medlem.tine.no / TINE Medlemssenter 51 37 15 00

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!