Bv3618

Årgang 121 • Nr. 36 • 23. november 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Slaktar med 

fersk bok

DRØSET 

Godt kalvestell 

gir økt lønnsomhet! 

Pluss HelMaks 

- få maks effekt ut 

av helmelksfôringa 

• Dosering: 60 g/dag 

• Blandes ut i lunka 

helmelk rett før 

utfôring 

• NB! Brukes IKKE med 

melkeerstatninger 

• Til kalv fra 0-4 uker 

Pluss Kalvepasta 

- for bedre immunforsvar 

• Brukes i tillegg 

til råmjølk 

Pluss Friskus 

- fremmer god tarmhelse 

i hele melkefôringsperioden 

• Maursyrebasert 

produkt (kaliumformiat) 

• Dosering: 10-20 g/dag 

• Blandes ut i melk/ 

melkeerstatning 

• Kan brukes både i søt 

og sur melk, men pass 

på pH ved bruk i syrna 

melk, da anbefalt å 

bruke 10 g/dag 

Utfordrende fiberprodukter 

På grunn av grovfôrmangel har etterspørselen 

på fiberprodukter til drøvtyggere økt 

voldsomt den siste tiden. Grovfôrerstattere 

er tidkrevende å produsere og vi bruker 

ekstra ressurser på fordelingen av 

bestillingene slik at flest mulig skal få. 

På grunn av disse utfordringene kan det i 

noen tilfeller bety avkortning på bestillingene. 

Dette gjelder både bulk og sekkevarer. 

Vi jobber hardt med å øke produksjonen på 

disse produktene og beklager ulempen 

dette medfører. 

Progresjon i ny fabrikk 

Fabrikken produserer nå daglig omtrent det 

som går ut fra Kvalaberg. Det betyr at vi ikke 

lenger får forsyninger fra FKA, verken bulk 

eller sekk. Utlevering av kraftfôr i 2018 ser ut 

til å bli rekordstor fra FKRA. Råvaretilgangen 

er god, men krevende. Nye produksjonslinjer 

fungerer meget bra mht teknisk kvalitet og 

pelletskvalitet. Ennå skal fabrikken bruke litt 

tid på detaljer før alt er på plass, men vi gleder 

oss til fortsettelsen. 

Lite grovfôr til hest? 

Dersom en ikke klarer å dekke hestens behov 

for grovfôr med høy, halm eller frøhøy, 

kan noe av rasjonen dekkes ved bruk av følgende 

grovfôrerstattere: 

Champion Lusernepellets – Fôret er laget 

av tørket luserne som er malt og presset til 

pellets. Luserne har høyt innhold av protein 

og kalsium. Anbefalt daglig mengde er 

inntil 0,4 kg per 100 kg hest. Fôret bør bløtlegges 

dersom man gir større mengder. 

1 kg Champion Lusernepellets erstatter ca 

1 kg tørt høy. 

Champion Luserne Omega-3 – Fôret består 

av kuttet luserne som er tilsatt soyaolje og 

ekstruderte linfrø. Det har derfor litt høyere 

energiinnhold enn Champion Lusernepellets. 

Anbefalt daglig mengde er inntil 

0,4 kg pr 100 kg hest. 1 kg Champion 

Luserne Omega-3 erstatter ca 1 kg tørt høy. 

Champion Graspellets – Pelletert fôr som 

består av finsnitta gras. Pelletsen har en 

energikonsentrasjon som tilsvarer H2 høy. 

Proteininnhold ca 10%. Bør bløtlegges dersom 

man gir større mengder. 1 kg graspellets 

erstatter 1 kg tørt høy. Ved bruk av Champion 

Graspellets kan man redusere kravet til 

annet grovfôr ned til 1 kg TS per 100 kg hest. 

For mer informasjon om våre produkter, se 

fkra.no eller ta kontakt med en av våre 

konsulenter. 

Fortsatt grovfôr til salgs 

Vi kan fortsatt tilby halm og luserne 

(ett leveringsted pr. lass): 

• Halm til kr 2,40 pr kilo + mva og frakt 

fra Sirevåg/Klepp. Kun hele lass, ca 7-9 

tonn. 

• Luserne kr 4,00 pr kilo + mva og frakt 

fra Tananger. Kun hele lass, ca 23-25 

tonn. Forventet uke 49/50. 

Vi fortsetter salget så lenge beholdningen 

rekker. 

Merk: Grovfôret er ikke pakket i plast, må 

lagres inne. 

Ring vår ordretelefon 994 30 640. Husk å 

ha ditt kundenummer i FKRA klar ved 

bestilling. 

Edle råvarer til kai 

på Kvalaberg 

MV Spinnaker ruvet langs kaien på Kvalaberg 

i Stavanger. Skipet losset nær 30.000 

tonn mais som er høstet fra ca. 40.000 dekar 

svartjord i Ukraina. 

MV Spinnaker er det største skipet som har 

losset korn på Kvalaberg. 

Maisen vil inngå i mange av våre resepter. 

Den skal sikre kvaliteten på kraftfôr fra 

FKRA gjennom vinteren. I tillegg til mais 

fra Ukraina, har FKRA i høst inngått avtale 

om kjøp av havre fra Estland og kveite fra 

de Baltiske land, Russland og Kazakhstan. 

Ansvarlig: Markedskonsulent landbruk Grethe Sevdal

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN 

Monstervegen 

Bothild Å. Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

- Det som for vegvesenet nå er ei ideell 

løysing, blir ein katastrofe for bøndene 

og matproduksjonen på Bråstein, seier 

den pensjonerte bonden Tor Håland på 

side sju. 

Det er den nye E39 han snakkar om. 

Temperaturen langs tofeltsvegen mellom 

Kristiansand og Stavanger er i ferd 

med å stige. Avgjerder om traséval nærmar 

seg. Meter for meter handlar det 

meir om skadeavgrensing, enn om entusiasme. 

Taparane langs det Samferdsledepartementet 

ser føre seg som ein firefelts 

veg med fartsgrense på 110 km/t, er opplagte. 

Matjord, slektsgardar, bønder og 

lokalsamfunn. Natur, fredelege og vakre 

landskap. Vinnarane er vegentusiastar, 

lokale næringsforeningar, pendlarar, 

hyttefolk og bedrifter som vil kunne køyre 

inn nokre titals minutt. 

Det arealkrevjande milliardprosjektet 

rullar som lagnadsstyrt fram gjennom 

dalane. Intuitivt forståeleg er det likevel 

ikkje. 

Trafikkgrunnlaget for fire felt sør 

for Ålgård er høgst usikkert, langt inn i 

framtida. Ingen instansar veit kor mykje 

matjord som til slutt vil ha gått tapt når 

alle strekk, kryss, avkøyringar og kulvertar 

står ferdige. At høge bompengeavgifter 

truleg vil forpurra køyregleda, er det 

få som snakkar om. 

Tida vil vise kor vidt nye E39 totalt sett 

vart eit samfunnsøkonomisk blinkskot 

eller ein bommert. Men då kan det vera 

for seint for landbruket. Bønder langs dei 

ulike traséalternativa legg no investeringar 

på is, eller blir nekta å auka verdien 

på garden av det offentlege. Opsjonsavtalejegerar 

banker på dørene. 

– Det handlar om levebrødet mitt, seier 

Håvard, sonen til Tor. 

Med eit plutseleg pennestrok vil Vegvesenet 

no legga meir av vegen over open 

mark og plassera ei tverrforbinding tvers 

over garden hans. Fleire bønder langs 

dei ulike traséalternativa er urolege og 

søv dårleg. Jobbar inn mot lokale styresmakter 

det dei maktar. 

At bondelag, jordvernforeiningar eller 

kommunale styresmakter aldri stilte 

spørsmål ved sjølve grunngjevinga for 

ny E39, forsterkar kjensla av lagnadsstyring. 

Resignasjonen lovar dårleg for andre 

og komande kampar for landbruket. 

Spørsmålet dei burde ha stilt er følgjande: 

Er problema med dagens E39 verkeleg 

så store at ei utviding til fire felt rettferdiggjer 

stort tap av umisseleg matjord, 

uopprettelege naturinngrep, grunnskaking 

av lokalsamfunn og, ikkje usannsynleg, 

færre bønder? 

Bondeorganisasjonane og fleire andre 

tek til orde for at nedbygging av matjord 

berre kan aksepterast når det gjeld etablering 

av samfunnskritisk infrastruktur. 

Vi har no under 40 000 aktive bruk att 

her i landet. Berre tre prosent av Noreg 

er dyrka mark. Me veit at klimaendringane 

gjer den matproduksjonen som me 

er samde om å auka, stadig meir utfordrande. 

Om ikkje sentrale styresmakter forstår 

at samspelet mellom matjorda og 

bøndene som driv henne utgjer kritisk 

infrastruktur, vonar me at kommunale 

politikarar har innsett det. Trass sterke 

føringar frå involverte departement, kviler 

ansvaret for lagnadstunge avgjerder 

no på skuldrene deira, inn mot viktige 

høyringsrundar. 

Det handlar om Håvard Håland sitt levebrød. 

Og om vårt. 

BONDEVENNEN Nr. 36 - 23. november 2018 3

REDAKTØR 

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012 

REDAKSJONEN 

Sjur Håland (red. leiar) 

sjur@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972 

GRAFISK 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 65 

ANNONSAR 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENT 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENTSPRIS 2018 

kr 1100,- 

Ilan Sharoni: Teikningar 

Ålgård Offset AS: Trykk 

BLI FAST ABONNENT 

AV BONDEVENNEN! 

Snadder i røykestova 

For oss som framleis vil ha kjøt på bordet, også i jula, er det greitt å vita at ribba, pinnekjøtet, 

skinka og alle dei andre godsakene i desse dagane blir førebudd etter alle 

kunstens reglar i slakteri over det ganske land. Ein del bønder tviheld på dei gamle 

tradisjonane og lagar julematen slik det har blitt gjort på garden i hundrevis av år. 

Her heng tradisjonsrikt kjøtsnadder oppunder taket i ei 1700-tals røykestove på Voss. 

Denne smaken kan neppe butikken på hjørnet levera. 

FRÅ ARKIVET 

UTGJEVAR 

Bondevennen SA 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

EIGARAR: 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Nortura SA 

Tine SA 

For 50 år sidan 

Landhusholdningsselskapernes 

navne 

Som bekjendt har repræsentantskapet 

for Selskapet for Norges vel paa sidste 

møte henstillet til landhusholdningsselskaperne 

at forandre sine navne til landbruksselskap 

med fylkesnavnet foran. 

Stavanger amts landhusholdningsselskap 

skulde altsaa efter dette komme 

til at hete Rogaland landbruksselskap. 

«Landbrukstidende» (Trondhjem) har en 

helt anden mening, idet bladet skriver 

om Søndre Trondhjems amts landbruksselskap 

som efter navneforandringen 

vilde komme til at hete Sør-Trøndelags 

landbruksselskap: «Mot dette navn maa 

der imidlertid protesteres. Hvad skal 

man med det gammeldagse – oldenburgske 

ord selskap i en ny norsk navnestøpning? 

Frå BV 47 - 1968 

For 100 år sidan 

Fjøskontrollen for Rogaland 

Etter statskonsulent Trodahl sine oppgåver 

har det i år vore ein framgang i middelavdrått 

på 157 kg 4 % målemjølk her 

i Rogaland. Mange vil kanskje tykkja at 

dette er ikkje meir enn kva det må vera. 

Men her er det fleire faktorar å ta omsyn 

til. Den ringe ettersommaren og hausten 

i fjor som også reduserte det innhausta 

grovfôret både kvantitativt og kvalitativt, 

trekkjer nok mykje meir ned enn kva 

den gode beitesommaren verkar i positiv 

lei. Men det som kanskje har størst 

innverknad på fjøskontrollresultatet for 

Rogaland dette året, er det store tilsiget 

av nye medlemer. 

Frå BV 47 - 1918 

4 Nr. 36 - 23. november 2018 BONDEVENNEN

HØYR! 

Årgang 121 • Nr. 36 • 23. november 2018 

120 år 

2 018 

1898 

«Har du ein god 

plan, legg du ikkje 

ferien til dei dagane 

ei pulje med purker 

griser» 

Kan tena meir med gardsstyre 

Per Herikstad meiner at større bruk har potensiale til å 

tene fleire hundre tusen kroner i året dersom bonden 

etablerer eit gardsstyre. 

Slaktar med 

fersk bok 

Framside: Eg blir fort rastlaus om 

ingenting skjer, seier Stian Espedal, som i 

tillegg til Nortura-jobben og hektisk 

kursverksemd, nett har gitt ut boka 

«Slakting & skjæring». 

Foto: Bothild Å. Nordsletten 

Sjur Håland 

I staden for å gå aleine i inngrodde spor, 

tilrår Herikstad, som er autorisert rekneskapsførar 

i Hå Rekneskapslag, at 

bonden får med seg til dømes ein person 

frå rekneskapslaget, ein frå banken og 

gjerne ein person frå næringslivet elles, 

og dannar eit uformelt styre. 

– Dette er folk som er vane med å førehalda 

seg til eit styre. Gardsstyre bryt 

litt med den frie bonden, men eg står likevel 

fast på at dette hadde vore eit glimrande 

reiskap for mange til å løfta det 

økonomiske resultatet i drifta, påpeikar 

Herikstad. 

Han ser mange rekneskap der utgangspunktet 

er likt. 

– Bøndene innafor ein region har 

same ramebetingelsane. Vêret er likt, 

mjølke- og slakteoppgjersprisen er lik. 

Likevel ser me stor skilnad i inntekta. 

Enkelte gjer det betre enn andre. Det 

burde vore mogleg for fleire å løfta resultatet, 

seier Herikstad. 

– Kva er suksessfaktorane? 

– Det er mange ting. God orden og 

struktur i arbeidet er viktig. Å ha planar 

slik at alt blir gjort til rett tid, er også ein 

nøkkelfaktor. Då blir du ikkje overraska 

av ein nyfødd kalv som ligg på spaltene i 

fjøset. Har du ein god plan, legg du ikkje 

ferien til dei dagane ei pulje med purker 

griser, illustrerer han. 

– Kva blir skilnaden om bonden har eit 

gardsstyre å halde seg til? 

– Dei vil tvinga fram nye tankar. Bonden 

blir følgt opp, og spontane handlingar, 

som å kjøpa ny slåmaskin straks den 

gamle bryt saman, blir vanskelegare. Du 

bør ikkje gjera ein så stor handel utan å 

ha diskutert det med gardsstyret. 

– Kven er det som kan ha nytte av ei slik 

organisering? 

– Ganske mange. Raude lys kan blinka 

i årevis, og folk kan ha det tøft med ein 

evig runddans i høve til å skaffa nok kapital 

til neste forfall. Det mest fornuftige 

er å etablera ei ordning med gardsstyre 

før økonomien blir for krevjande. 

Herikstad held fram at ektefelle eller 

sambuar bør vera med. Styremedlemmane 

må bestå av pålitelege folk, der 

teieplikta er ei sjølvfølgje. Rollane må avklarast. 

Styret er uformelt, og styremedlemmane 

har ingen økonomiske forpliktingar. 

Men kaffikos skal det ikkje vera. 

Innkalling og referat frå møta er viktige. 

– Drifta og økonomien er bondens 

ansvar uansett. Styremedlemmane er 

sparringspartnarar innan økonomi og 

driftsplan og vil sjå resultata i drifta opp 

mot driftsplanen. Dei vil også samarbeida 

om å leggja eit løp kring økonomiske 

prioriteringar. 

– Er du ikkje redd for at bøndene vil kvi 

seg for dette? 

– Eg skjønar at det kan kjennast både 

ubehageleg og dumt, men mitt svar er at 

eit gardsstyremøte fire gonger i året kan 

vera svært lønsamt. I Hå har me prøvd det 

ut ein periode på tre bruk. Eine bonden har 

valt å halde fram med ordninga. Han har 

kome på rett kurs og ser at det fungerer. 

DENNE VEKA I BONDEVENNEN 

REPORTASJAR 

Hjorten utfordrar landbruket på Voss...............10 

Slaktar dyregod....................................................................................18 

AKTUELT 

Dramatiske konsekvensar 

med ny E39 trase...............................................................................6 

Vil ha betre samarbeid med Mattilsynet.......8 

Sørlandssamlinga 40 år.........................................................13 

Drives av vekst og eksport..................................................16 

FAGLEG 

Viktig å være fin i fjøra...............................................................14 

DESSUTAN 

Kan man dele fra gårdens biinntekter?.........20 

Juletorsk.........................................................................................................22 

Lesarbrev.......................................................................................................24 

Faglag og møte.....................................................................................26 

VEKAS SITAT 

«– Landbruket blir 

kollektiv dømt av 

oppslaga som har 

vore.» 

STIG HELGESEN, 

SIDE 8 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Dramatiske konsekvensar med ny E39- 

Ein ny E39-trasé og ein komande tverrforbindelse til Jæren vil øydeleggja 

garden til Håvard Håland på Bråstein. – Det handlar om levebrødet mitt, seier han. 

Sjur Håland 

Planlegginga av ny E39 mellom Kristiansand 

og Stavanger, skapar stort engasjement. 

Særleg bønder som blir direkte 

råka av nye traséar har kasta seg inn for 

å freista å få styresmaktene med på ei akseptabel 

løysing som gjer minst mogleg 

skade på eigedomen og gardsdrifta. Politikarane, 

som skal syta for finansieringa av 

gigantprosjektet, har ikkje alltid same synet 

som grunneigarane. Mange vil meine 

det er pengane som rår, ikkje omsynet til 

jordvern og framtidas matproduksjon. 

Ti bruk 

På Bråstein i Sandnes blir ti bruk råka 

dersom nyleg planlagde endringar blir 

gjennomført. To av desse bruka blir drivne 

av heiltidsbønder. Dei åtte andre driv 

i kombinasjon med andre yrke. Arealet 

blir stelt. Gras blir hausta eller beitt i 

heile området. Det kan endra seg. 

Ein av gardane som kan få store konsekvensar 

av den varsla omlegginga av 

den planlagde E39-traséen mellom Figgjo 

og Bråstein høyrer til Håvard Håland. 

Han fortel at det opphavlege trasévalet 

innebar ein lang tunnell, og gjekk lenger 

aust enn det nye forslaget inneber. 

– Det var eit forslag det var råd å leve 

med for både Bråstein og Figgjo. Her 

kom både landbruk, naturmangfald og 

friluftsliv godt ut. Når Statens vegvesen 

endra planane i siste runde etter å 

ha blitt pålagd å få ned prisen på dette 

vegstrekket med ein halv milliard kroner, 

har me brått måtta førehalda oss 

til at E39 på dette strekket i større grad 

blir lagt på open mark. Det vil øydeleggje 

muligheitene for å drive rasjonell gardsdrift 

i framtida, seier han. 

Katastrofe for bøndene 

Farfaren kjøpte bruket i 1947. Far, Tor 

Håland, tok over stafettpinnen, og gav i 

2014 frå seg garden til ein ny generasjon. 

Mister jord: Bøndene Tor t.v. og Håvard Håland er oppgitt over at Statens vegvesen har endra den opphavlige E39-traséen ved Bråstein i 

Sandnes. Med det nye forslaget vil jorda deira i bakgrunnen kunna bli lagt under asfalt og splitta opp av ein tverrforbindelse vestover mot 

Ganddal og Frøyland. 



trasé 

«Eg vil ha ei løysing som 

er til å leva med» 

HÅVARD HÅLAND 

Tor ristar på hovudet av det som er i ferd 

med å skje. 

– Det som for vegvesenet nå er ei 

ideell løysing, blir ein katastrofe for bøndene 

og matproduksjonen på Bråstein, 

seier han. 

Håvard fortel at nye folk frå Vegvesenet 

var i området i sommar, før ny trasé 

vart teikna og arbeid med å endra reguleringsplanen 

vart sett i gang. Frykta er 

at området også vil bli åstad for tverrforbindelse 

med Jæren. Den vegen vil i 

tilfelle skjera vestover, gjennom Håland 

sin eigedom for seinare å bli splitta i to. 

Ein veg til Ganddal i Sandnes og ein til 

Frøyland i Klepp/Time. 

I første omgang vil Håvard Håland 

miste muligheita til å disponere 40 dekar 

dyrka mark, som han nå leiger, og 60 dekar 

dyrka som han har fått leigeavtale på 

frå nyttår. 

– Desse areala vil bli brukte som 

deponi, lagringsplass og liknande i anleggsperioden 

som truleg vil gå føre seg 

i fire-fem år, seier han. 

Blir oppdelt 

Håvard Håland sin gard ligg ved Figgjoelva 

og har 130 dekar dyrka jord, 200 

dekar beite pluss utmark og skog. Han 

må førehalda seg til Bane Nor som eig 

Ålgårdsbanen, som kryssar eigedommen. 

Statnett planlegg ei høgspentlinje 

i kanten av eigedommen, medan Lyse 

skal leggja to luftliner over garden. 

– Dei restriksjonane kan eg leva med, 

seier han. 

Men om tverrforbindelsen kjem på 

eigedommen, vil mykje odelsjord bli lagt 

under asfalt. Eigedommen blir oppdelt i 

småstykke, støyen kjem til å bli merkbar, 

medan utsikta blir redusert. Arbeidsmengda 

og transportkostnadane vil, i 

følgje Håland auka. 

– Min gard er ikkje den som blir mest 

råka. Dette er like surt for alle. Ingen av 

oss vil ha gardane våre bandlagde eller 

omdisponert, seier han. 

– Det som opplevast svært frustrerande 

for oss er at det er ei anna gruppe 

i Statens vegvesen som arbeider med 

tverforbindelsen enn dei som arbeider 

med E39. Det kan gå år før me får vita 

kor den skal gå, før det kjem ein like 

lang byggeperiode. Dette er alt anna enn 

greitt å førehalda seg til. 

Vil driva 

No ventar bøndene på meir informasjon 

om planane. Håvard Håland understrekar 

at han ikkje har noko i mot verken 

Statens vegvesen eller at det blir bygd 

ny E39. 

– Men at kroner og øre skal bli avgjerande 

for at matjord blir lagt under asfalt 

når det finns gode alternativ, er ikkje 

akseptabelt. Eg vil ha ei løysing som er 

til å leva med. Det handlar om mitt levebrød. 

Eg vil driva i mi tid og levera garden 

vidare til barn eller barnebarn, seier 

43-åringen. 

– Finns det gode alternativ til tverrforbindelse? 

– Bogafjell, som ligg nokre kilometer 

lenger nord, er eit godt alternativ. Men 

då vil nok dei som bur i bustadfelta der 

protestera. 

Eit digert vegkryss 

Endeleg avgjersle om den nye E39-traséen 

mellom Figgjo og Bråstein er venta 

i mars, april neste år. Så kjem utgreiingane 

om tverrforbindelse seinare, med 

eige budsjett og jordrekneskap. I mellomtida 

arbeider Jordverngruppa i Sandnes 

intenst med saka. Paul Kyllingstad 

er leiar for gruppa og vel kjent med saka. 

– Dette er eit svingslag frå Statens 

vegvesen. Den opphavlege løysinga var 

bøndene på Bråstein nøgde med, med 

lite arealbruk og deling av jordstykke. 

No kan det sjå ut til at kjerneområdet for 

landbruk, Bråstein, blir eit digert vegkryss 

med ein tverrforbindelse vestover. 

Det blir nå jobba på spreng for å rekna 

ut og synleggjera konsekvensane med 

forslaget som ligg føre, seier Kyllingstad. 

Føresetnadane er brotne 

– Bystyret i Sandnes var tydelege heilt 

frå starten på kva konsekvensutgreiingar 

som måtta leggjast til grunn for 

Paul 

Kyllingstad 

området, seier bystyremedlem og leiar i 

kommuneplankomiteen i Sandnes kommune, 

Martin S. Håland (Sp). 

Den førre runden i Samferdselsdepartementet 

førte til den godkjente reguleringsplanen 

som la til grunn omsyn 

til landbruk, friluftsliv, kulturminne, støy 

og busetnad. 

– Til og med ein akebakke vart teken 

med. Slik eg ser det no, har Statens vegvesen 

brote med alle desse føresetnadane 

som låg til grunn i vedtaket kring 

den opphavelege traséen, som vart godkjent 

i departementet. Eg kan vanskeleg 

sjå føre meg at bystyret vil godkjenna det 

nye løysingsforslaget, og vil tru at det 

også skal mykje til for at eventuelt fylkesmannen 

kan akseptera ei løysing slik 

ho no føreligg, seier Martin S. Håland. 

Om Statens vegvesen står på sitt, vil 

saka truleg hamna i Samferdselsdepartementet 

til slutt. 

– Dermed er det eit stykke fram til avklaring? 

– Ja, dessverre, det blir nok ein ny 

runde dette. 

Under styringsmålet 

På spørsmål om ein kommentar, synar 

Statens vegvesen til deira heimeside frå 

presentasjonen på eit orienteringsmøte 

i Figgjohallen 7. november. Her kjem 

det fram at endringane i det 14 kilometer 

lange Ålgård Hove- strekket har ein 

kostnadsrame på kring 3620 millionar 

kroner, så vidt under styringsmålet på 

3621 millionar kroner. Det opphavlege 

kostnadsoverslaget var 4900 millionar 

kroner. 



Vil ha betre samarbeid med Mattilsynet 

Ny dyrehelseforskrift stiller strengare krav til dyrehaldarane. 

På Karmøy vil bøndene ha eit betre samarbeid med Mattilsynet. 

Jane Brit Sande 

Dette kom fram under eit stormøte i 

klubbhuset på Karmøy førre veke. Møtet 

samla vel 100 personar, hovudsakleg 

bønder. Karmøy Sau og Geit, Bondelag, 

og Bonde- og småbrukarlag stod saman 

om arrangementet. 

– Målet med dagens møte er å få ein 

dialog mellom bønder og Mattilsynet, og 

å riva ned det negative, sa Trond Roald 

Bø, kveldens ordstyrar. 

Blant anna var negative presseoppslag 

som omtalar dårleg forhold mellom 

bønder og Mattilsynet bakgrunnen for 

initiativet til møtet. 

– Både me og bøndene ønsker å førebygge 

at det blir ein slik støy her på Karmøy. 

Bøndene ønsker å følgje reglane, og 

det er vår oppgåve å rettleie dei, sa May 

Vestbø, avdelingssjef for Sunnhordland 

og Haugalandet, til Bondevennen. 

Det kjem også inn veldig mange anonyme 

bekymringsmeldingar om husdyrhald 

til avdelinga, seier ho. 

– Mattilsynet må ta alle desse meldingane 

alvorleg. Nokon av desse meldingane 

har avdekka dyrehald som er i strid 

med regelverket, medan andre har bakgrunn 

i heilt andre ting som ikkje kjem 

under våre ansvarsoppgåver. Men me er 

takksame for alle meldingane som kjem, 

fordi dei nokon gonger fører til at me får 

tatt tak i dårleg dyrehald. Mattilsynet har 

ikkje kapasitet til å følgje med på alle 

heile tida, seier Vestbø. 

Vestbø stilte saman med Olav Tørresdal, 

fagrådgivar dyrevelferd region Sør 

og Vest, og Elisabeth Skatvedt Jordal, 

veterinær og inspektør ved avdelinga. 

Når tilsynet kjem 

I lys av den nye dyrehelseforskrifta som 

vart gjeldande 1. juli, forklarte fagrådgivar 

Tørresdal bøndene kva dei kan forvente 

av eit tilsyn, samt kva rettar og 

pliktar dei har når inspektørane kjem til 

gards. 

– Vårt mål er at møtet mellom bonden 

og inspektøren skal vere så konstruktivt 

som mogleg. Dei første og siste 20 sekunda 

kan vere avgjerande for korleis 

partane synast besøket har vore, sa han. 

Mattilsynet held kommunikasjonskurs 

for tilsette slik at dei skal vere betre 

rusta til å gjere inspeksjonsbesøka til 

ei meir konstruktiv oppleving for begge 

partar. 

– Når Mattilsynet kjem på inspeksjon, 

er dei plikta til å identifisere seg. Bøndene 

skal også bli informert om kvifor det 

skal vere ein inspeksjon, og kva som kan 

ventast av besøket. Før inspektøren reiser 

igjen, skal oppsummering, oversikt 

og konklusjon av inspeksjonen leggast 

fram munnleg. Bonden skal vite kva brev 

som kjem i posten i etterkant, sa Tørresdal. 

Han oppmoda bøndene om å nytte retten 

til å ha med seg eit vitne under tilsyn. 

– Bonden er plikta til å legge til rette 

for inspeksjonen. Det inneberer blant 

anna å la inspektørane kome inn i husdyrromma, 

og å vise journalar og helsekort, 

minna Tørresdal om. 

Betre utnytting av ressursane 

Vestbø varsla om endring i praksis hjå 

Mattilsynet, og om betre rettleiing. 

– Dyrehald som blir drive kronisk dårleg 

over tid, skal avsluttast tidlegare enn 

det som har vore gjort til nå. Men me 

skal også drive betre rettleiing hjå dei 

bøndene som har behov for det, sa ho. 

Mattilsynet fører et risikobasert tilsyn 

der dei nyttar mest tid der det er mest 

avvik på dyrevelferd. 

– Dei bøndene som har færrast avvik, 

er dei me kjem til å nytta minst tid på, 

forklara ho. 

Eit meir samla regelverk 

Den nye dyrehelseforskrifta er eit meir 

samla regelverk, i følgje veterinær og inspektør 

Skatvedt Jordal. 

– Det er forskriftsfesta at smitteførebygging 

er dyrehaldar sitt ansvar, og det 

har kome ei offentleg regulering av livdyrkontakt, 

sa Skatvedt Jordal. 

Svinenæringa i media 

Vil rettleie bøndene: Elisabeth Skatvedt 

Jordal (t.v), veterinær og inspektør avdeling 

Sunnhordland, Olav Tørresdal, fagrådgivar 

dyrevelferd region Sør og Vest og May Vestbø, 

avdelingssjef Sunnhordland og Haugalandet 

vil rettleie bøndene i regelverket dei er plikta 

til å følgje. 



Skuffa over biletebruken: På Karmøy er bøndene opprørt over mediedekkinga av svinenæringa det siste året, og av at Mattilsynet i 

det heile tatt har latt pressa få bilete frå tilsyna. – Landbruket blir kollektiv dømt av oppslaga som har vore, sa bonde Stig Helgesen. 

På Karmøy er bøndene opprørt over 

mediedekkinga av svinenæringa det 

siste året. 

– Landbruket blir kollektiv dømt av 

oppslaga som har vore, sa bonde Stig 

Helgesen. 

Fleire var skuffa over at Mattilsynet i 

det heile tatt hadde latt media få bilete 

frå dei aktuelle tilsyna, og omtalte det 

som øydeleggande og tillitssvekkande. 

– Det er ikkje Mattilsynet som tipsar 

pressa med desse sakane, understreka 

Vestbø. 

Offentlegheitslova gir kven som helst 

rett til innsyn i offentlege dokument. Slik 

er det i Mattilsynet sitt arbeid også. Det 

er berre det som kjem inn under personlege 

opplysningar som er taushetsbelagte. 

– Når me er på tilsyn tek me bilete 

både av det som er bra, og det som ikkje 

er bra. Diverre kan me ikkje styre avisene 

på kva dei vel og ha på trykk. 

Kva bilete som kjem inn under innsynsrett, 

er noko som er til vurdering hjå 

Mattilsynet. Vestbø meiner også at dei 

har blitt strengare. 

– Hjå oss nektar me ofte innsyn, ved 

klage kan det bli omgjort ved hovudkontoret 

til Mattilsynet, sa ho. 

Dyrevernsorganisasjonane skapar også 

uro på Karmøy. Bøndene på møtet uttrykte 

bekymring for at Mattilsynet blir påverka av 

desse organisasjonane sine synspunkt. 

– Det er ikkje gitt at me i Mattilsynet 

er samde med dyrevernsorganisasjonane, 

presiserte Vestbø. 

– Me vil ha ansvaret for å definera kva 

som er «godt nok» når det gjeld dyrevelferd, 

sa ho. 

Reagerer på hyppige kontrollar 

Nokre bønder reagerte på at dei ofte har 

besøk av inspektørane. 

– Nokon føler seg nok meir ettersett, 

stadfesta Skatvedt Jordal. 

– Mattilsynet har ein del nasjonale 

prosjekt, som å ta MRSA-prøvar i alle 

svineprosjekt, samt regionale kampanjar 

som svinekampanjen nyleg. Då gjer 

tilfeldigheter at nokon blir vitja litt oftare 

enn andre, sa Skatvedt Jordal. 

– Mattilsynet sitt mål er å vere inne hjå 

alle produsentar. Deretter skal me nytte 

80 prosent av tida vår på 20 prosent av 

besetningane. Me skal altså nytte mesteparten 

av ressursane våre på dei som 

driv dårlegast, sa Tørresdal. 

Etterlyser meir informasjon 

Fleire paragrafar frå dyrehelseforskrifta 

vart trekt fram og forenkla på møtet. 

Bøndene påpeika at dette er tungt lesestoff, 

som er krevjande å konvertere til 

praksis. Kunne ei enklare framstilling bli 

sendt ut til bøndene? 

– Dette handlar dels om kapasitet og 

ressursar, og dels om kva som mest truleg 

vil fungere. Me stiller gjerne opp på 

møter slik som i kveld, sa Vestbø. 

Ståle Hustoft oppmoda Mattilsynet til 

å bli flinkare til å «bygga goodwill i fredstid». 

Sjølv har han nyleg bygd fjøs på garden, 

og sakna rådgiving om regelverk i 

praksis – før bygginga starta. 

– Eg kontakta dykk for dette, men då 

fekk eg berre beskjed om å bygga, og å 

vente på tilsyn. Eg ynskjer meir dialog 

med dykk. Eg har til og med vurdert ei 

bekymringsmelding på meg sjølv, berre 

for å få dykk til å koma og sjå, sa han. 

– Ja, diverre blir løysinga slik. Tidlegare 

hadde me ei ordning der me godkjente 

driftsbygningane før bygging. 

Dette vart tatt vekk, noko me ikkje var 

samde i, svara Tørresdal. 

Vil halda fram med utegangarar 

I Rogaland er det gitt dispensasjon for 

utegangarsau med tilleggsfôring ved behov, 

men utan leskur. Fleire av bøndene 

på møtet var svært opptekne av at denne 

moglegheita måtte halda fram. 

– Denne dispensasjonen må søkast 

om, og er gjeldande i fem år om gongen, 

sa Tørresdal. 


GARDSREPORTASJE 

Stranda 

Mari Aker og Bjørne Røthe driv med 

mjølkeproduksjon og sau på Storeteigen i 

Dyrvedalen på Voss. Dei har barna Maren 

(17), Knut (15) og Peder (12). Mari jobbar i 

NLR, medan Bjørne har halv stilling som 

borearbeider i Nordsjøen. 

Mjølkekvoten er kring 300.000 liter, mjølka i 

nyfjøset frå 2014. Den eldre driftsbygningen 

husar mellom anna ei høytørke og sauehus 

til dei 14 vinterfôra sauene. Disponibelt 

arealgrunnlag er 245 dekar dyrka pluss 

innmarksbeite, fjell og utmark. 

Bergen 

Førde 

Sogndal 

Voss 

Stavanger 

Valle 

Skien 

Tønsberg 

Arendal 

Kristiansand 

Hjorteplage: Hit, men ikkje lenger. Det må eit solid gjerde til for å halda hjorten unna vinterfôret til Bjørne Røthe. 

Fundamentet er vegfenderar som er festa i bakken med kraftige stolpar. 

Hjorten utfordrar landbruket på Voss 

Bonden har vore boredekksarbeidar i Nordsjøen sidan 1991. 

Etter så mange år, har dei jamne avbrekka frå fjøs og bratte bakkar 

på garden Røthe i Dyrvedalen i Voss, blitt ein vane. 

Sjur Håland 

– Femti prosent stilling betyr fjorten dagar 

i Nordsjøen og ti veker heime. Me er 

med i avløysarring, så det går fint an å 

leve med, seier Bjørne Røthe. 

Når han er i Nordsjøen, deler avløysaren 

og kona, Mari Aker, på arbeidet i fjøset. 

Barna til Mari Aker og Bjørne Røthe 

er Maren, Knut og Peder. Mor til Bjørne, 

Aslaug Røte, bur også på garden. 

Nytt i 2014 

Mjølkeproduksjonen var i samdrift. Då 

far til Bjørne døydde, kom dei unge i ein 

valsituasjon. 

– Det var anten eller i høve den framtidige 

gardsdrifta. Me valde å satsa på 

garden og bygde nytt fjøs som vart teke 

i bruk i mai 2014, fortel Bjørne. 

Den eldre bygningen blir nytta til 

sauehus. Då naboen la ned drifta for 

nokre år sidan tok dei over saueflokken 

hans, som i dag tel 14 vaksne dyr. I denne 

bygningen er også ei høytørke installert. 

– Høy er lettvint vinterfôr til sauene. I 

tillegg sel me høy til folk som driv med 

hest. Men det er i normalår. Dette året 

treng me alt fôret sjølv. 

Nyfjøset med 40 liggebåsar er fullisolert 

og bygd til kyr og påsett. Oksekalvane 

blir selde til liv. 

– Eit enkelt og funksjonelt fjøs med 

serviceareal i eine enden. Kyrne held til 

på eine langsida, medan gjeldkyr, ungdyr 

og kviger nyttar arealet på andre sida, 

forklarer bonden. 


«På det meste kan det vere fleire hundre 

dyr som flokkar seg og leiter etter mat.» 

BJØRNE RØTHE 

Tørr sommar 

Den disponible mjølkekvoten er 300.000 

liter. For å få nok grovfôr, leiger han areal 

hjå fleire naboar, i tillegg til å kjøpa noko 

grovfôr. Samla hausteareal er 245 dekar, 

kor 45 dekar av det dyrka/overflatedyrka 

arealet er så bratt at beitedyra må henta 

fôret sjølve. I tillegg har garden både beite 

og utmark. 

– Gardsbruka på Voss ligg ofte slik til 

at beitedyra kan sleppast rett på fjellet, 

slik er det også her, seier han. 

Sommaren 2018 var tørr, også på 

Voss. Ferie og late sommardagar vart 

det lite tid til. 

– Me måtte kjøra vatn til beitedyra 

gjennom det meste av sommaren, det 

var i overkant travelt, summerer han 

nøkternt. 

Avlingsmengdene vart monaleg reduserte. 

Hjå Bjørne i Dyrvedalen, enda 

vekstsesongen med å gje kring 70 prosent 

av det han skulle hatt av gras til 

vinterfôr, sjølv om han hausta tre slåttar i 

staden for to, som er mest vanleg. 

Frå fjøset: Grovfôret blir fordelt med eit fôrbelte i taket. Også her syter ei takvifte for god 

luftblanding og redusert flugeplage sommartid. 

Treng vomfyll 

Til saman, med det han avlar sjølv, og 

dei han plar handla hjå kvart år, har han 

rundt 500 rundballar, medan talet burde 

vore 700. 

– Auka kraftfôrdel og fôring med grovfôrerstattarar, 

løyser ikkje alt. Dyra treng 

tilstrekkeleg vomfyll. I tillegg må eg kjøpa 

noko fôr utanom dei faste kanalane. 

Me held på med å bygga besetninga, så 

det er ikkje aktuelt å til dømes redusera 

talet på rekrutteringsdyr. 

Han trur det vil verta utfordrande 

gjennom vinteren med avgrensa grovfôrtilgang 

å sikra at «taparkyrne» får i seg 

det dei treng av grovfôr. 

– Om det blir naudsynt, kan eg dela 

mjølkeavdelinga i fleire bingar, og eventuelt 

også nytta sjukebingen til fôring. 

Denne vinteren hadde det vore enklare 

med båsfjøs i så måte, seier han. 

Bonden gjer alt maskinarbeidet utanom 

rundballepressinga sjølv. 

– Men i år leigde eg slåinga. Det handla 

om at eg ikkje ville slå og raka enga 

med eige utstyr på grunn av at husdyrgjødsla 

framleis låg i striper då første 

slåtten skulle haustast. 

Bratt høyonn 

Førstslåtten av det brattaste arealet som 

kan haustast maskinelt, blir nytta til høy. 

Slik også denne sommaren, men berre 

med tredjedelen mengde høy i høve til 

normalt. Høyet blir slått, fortørka og 

raka, før det blir frakta ned til høykanonen 

for vidare transport inn på høytørka. 

Andre slåtten blir frakta ned til flatare 

mark med pickup-vogn. Her blir graset 

på nytt spreidd utover for vidare tørking 

før pressing i rundballar. 

– Arealet er rett og slett så bratt at 

det er umogleg å pressa noko der oppe, 

seier Bjørne. 

Kyrne som høyrer til i fjøset er av NRFrasen. 

Kalvinga er spreidd gjennom året, 

med ein liten topp på hausten. Ytinga ligg 

på kring 7.800 kilo og er på veg oppover 

mot målet på drygt 8.000 kilo. 

Mykje av husdyrgjødsla blir spreidd 

med slangespreiar. Han har fleire satelittlager, 

ledige gjødsellager, som blir fylt 

opp gjennom vintersesongen. Tankvogna 

blir brukt til å skyla vatn gjennom slangane 

før dei blir rulla inn og transportert 

vidare til neste eng. 

Hjorteplage 

Landbruksmiljøet i Voss-området er 

omfattande. Produsentlaget var landets 

største ei tid. Bjørne er leiar i det eine av 

dei tre bondelaga på Voss, Bulken Evanger 

Bondelag. 

– Men me opplever avskaling i talet 

på bønder også her. Nå er me til dømes 

nummer tre av til saman fem mjølkeprodusentar 

på denne mjølkeruta. Då eg 

starta som bonde var garden vår nummer 

21, illustrerer han. 

Ein felles nemnar når bondelaga på 

Voss samlast, er hjort. Talet på dyra har 

auka dei siste åra, og utgjer eit stort problem 

for bøndene året rundt. 

– Ikkje minst her i Dyrvedalen har dei 

ein tendens til å stoppa opp, særleg vin- 


GARDSREPORTASJE 

Stripe: Med denne sju meter breie HMRstripespreiaren 

kopla til ein John Deere 1950, 

blir det meste av husdyrgjødsla spreidd. 

Sentral: Frå fôrsentralen med rundballekuttar og matebord. Bjørn Røthe freistar i den grad 

det er praktisk mogleg å fôra med første- og andreslått, annan kvar rundballe, for å halda 

mjølkeproduksjonen så jamn som råd. Ei vifte i taket syter for god luftsirkulasjon, noko som 

er eit must vinterstid for å få rundballane til å tina fortare. 

terstid, seier Bjørne, og peikar ut vindauga 

på eit svart, opptrakka brunsthol på 

eine enga rett ved tunet. 

På det meste kan det vere fleire hundre 

dyr som flokkar seg og leiter etter 

mat. Hjorten skil ikkje på dyrka mark eller 

utmark, men vel gjerne frå øvste hylla 

og går etter den beste maten. Snø er 

inga hindring. Hjorten skrapar seg ned 

til graset og beiter ned til røtene i svarte 

molda. Det går hardt ut over vårbeita og 

slåttengene. I tillegg kan gjødselrestar 

frå hjorten ureina silofôret. 

– Det hender ofte at eg ser hjortegjødsel 

når eg sopar vekk silorester frå fôrbrettet, 

fortel han. 

Legg gjerda flate 

Hjorten er også særs glad i surfôret i 

dei kvite rundballane, og kvir seg ikkje 

for å skrapa hol i plasten. Å kunna 

skilja rundballane i ulike haugar fordelt 

på ulike slåttar og miksa fôret ut frå dei 

ulike kvalitetane er nærast uråd. Til det 

er gjerdekostnadane for store. Alternativet 

er å samla og stuva alle rundballane 

på eit avgrensa område. 

– Me har prøvd fleire metodar for å 

halde hjorten unna rundballelagra. Dei 

legg seg attåt gjerda og presser dei flate 

for å koma til maten. Det einaste som 

hjelper er eit gjerde av den mest solide 

sorten, seier han og viser veg ut til eine 

langsida av fjøset, der rundballane no 

blir lagra. 

Bjørne erfarer at talet på hjort har 

auka monaleg dei siste tiåra. Før gjekk 

folk mann av huse for å sjå, dersom einkvan 

berre hadde sett spor av hjort. No 

er synet av beitande hjort vanleg. Smertegrensa 

byrjar å nærma seg, i følgje 

bonden, som er meir enn lei hjorteplaga. 

– Det handlar om kven som skal bestemme 

kva talet på hjort skal vera. Det 

har blitt ei stor plage. Kva hjorten kan 

bera med seg av smitte, som til dømes 

skrantesjuke, torer eg mest ikkje tenkja 

på. Er det me som lever av eit aktivt 

landbruk, eller dei som jaktar som skal 

takast mest omsyn til, spør han. 

Vil vera positiv 

Bønder har nok av utfordringar, men 

Bjørne likar å vere bonde og er positiv. 

Kvardagen er travel for ungdommane i 

huset, men innimellom fotball, ski og 4H 

er også dei litt med i drifta. 

– Det handlar om å sleppa dei til med 

ulikt arbeid, og gje ros. Då kan interessa 

for å driva vidare lett bli vekt, smilar han. 

Bratt: Garden til Bjørne Røthe ligg i 

Dyrveldalen i Voss. Åkrane er bratte, 

men den fyllitthaldige jorda er fruktbar. 

Sjølvmelding 

Mest nøgd med? 

– Mjølkeroboten, utan tvil. 

Ville gjort annleis? 

– Det er mest småting i fjøset. 

Eg ville valt litt andre løysingar på 

smitteslusa og sjukebingane i fjøset. 

Råd til andre? 

– Her kjem eg ikkje på noko i farten. 


Sørlandssamlinga 40 år 

Talet på deltakarar til Sørlandssamlinga stig år for år. Det er inga 

førtiårskrise å spore når arrangementet går av stabelen rett over nyttår. 



Det som opphavleg starta som ei 

regions samling for svineprodusentar i 

1979, har blitt til ei fagleg samling for alle 

bønder i Agder. Når Sørlandssamlinga 

går av stabelen 11.-12. januar 2019, er det 

for 40. gong. 

– I år var det over 300 påmelde. Me 

håpar og trur det blir minst like mange i 

2019. Hotellet blir fullt, det er førstemann 

til mølla, seier Jon Leif Eikaas. 

Eikaas er styreleiar for Sørlandssamlinga, 

og leiar i programkomiteen. 

Programmet er ferdig spikra, og påmeldinga 

kan starta, seier han. 

Påmeldingsfristen er 18. desember. 

Sørlandssamlinga blir som vanleg arrangert 

på Scandic Sørlandet i Kristiansand. 

Todelt program 

Samlinga går over to dagar. Bøndene 

samlar seg fredag til felles program. 

Programmet ber preg av at jubilanten 

skal feirast. Både Norsvin, Tine, Nortura 

og FKRA skal seie noko om kva Sørlandssamlinga 

har å seie for dei respektive 

organisasjonane. Hilde Øverby frå 

McDonalds held innlegg om krav og bruk 

av norske råvarer, og Henning Aarekol, 

Gler seg: Jon Leif Eikaas gler seg til 

Sørlands-samlinga 2019, og vonar det 

blir ny påmeldings-rekord. 

«Mi har det greit»: Også under Sørlandssamlinga 2019 vil den høgthengande «Mi har det 

greit»-prisen delast ut. På samlinga i januar 2018 var det Monica og Knut Olimstad som fekk 

tildelt denne prisen. Arkivfoto. 

kjent frå årets sesong av 71 grader nord, 

skal halde årets motivasjonsføredrag. 

Dårleg vêr og avlingar dei to siste åra, 

vil ikkje bli gjennomgangsmelodi på Sørlandssamlinga, 

skal me tru Eikaas. 

– Me skal sjå framover, og vere positive. 

Me kan ikkje grave oss ned i det som 

har vore, og som me ikkje kan gjere noko 

med, seier han. 

Laurdag er det dags for fagseminar. 

Det er lagt opp til parallelle foredrag, tilpassa 

dei ulike produksjonane. 

Unge bønder 

Unge bønder og bondespirer under 35 år, 

får ein stor del av deltalaravgifta sponsa 

av Fylkesmannen. 

– I fjor var dei mellom 60 og 70 unge 

bønder samla her. Det er så flott, seier 

Eikaas. 

Dei unge møtes for å bli litt kjende fredag 

kveld. Elles følger dei programmet 

slik det passar dei. 

Festmiddag og prisutdeling 

Fredagskvelden er det festmiddag med 

underhaldning, og utdeling av den viktig 

«Mi har det greitt»-prisen. 

Prisen har tidlegare blitt delt ut til 

både lokale bønder andre personar som 

spelar ei viktig rolle for sørlandslandbruket. 

Meir verken kan, eller vil, Eikaas 

seie på spørsmål om moglege kandidatar. 

– Det er ein hemmeleg komité som 

bestemmer kven som skal få denne prisen. 

Den heng høgt her på Sørlandet, 

seier han. 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Maria Risdal, 

fagleder fjørfe 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Viktig å være fin i fjøra 

Ei tett, glatt og luftig fjørdrakt ser ikke bare flott ut, 

den gir også viktig fysisk beskyttelse, isolerer, 

termoregulerer, og gir aerodynamiske egenskaper til 

høna. I kommersiell fjørfeproduksjon er betydningen av 

isolasjon en viktig faktor. Med en god fjørdrakt slipper 

hønene å bruke mye energi på å holde varmen. 

Generelt har fugler 6000-9000 fjør og de 

dekker omtrent 75 prosent av kroppen. 

Et fjørløst område er for eksempel under 

vingene. 

Fjørdrakten på en daggammel kylling 

og voksne høns er veldig ulik. Daggamle 

kyllinger har dun, mens voksne har mer 

dekkfjær. Utviklingen av fjærfollikler kan 

sees så tidlig som på fem dager gamle 

embryo. Fjær dannes 

ved at keratin 

gjennomgår en horndannelse 

og minner 

således om menneskehår 

og negler. 

I løpet av livet skifter 

høna fjørdrakt 

flere ganger. Den første 

endringen starter 

allerede når kyllingene 

er nyklekket. Det 

skjer videre et skifte 

av fjørdrakt, en myting, 

ved overgang fra 

kylling til unghøns, 

og igjen ved overgang 

til voksne dyr. 

Bestanddeler i fjør 

Fjør består hovedsakelig av keratin. Keratin 

er en type protein som er svært 

vanskelig å fordøye og løse opp. Keratin 

utgjør omtrent 85 prosent av proteinet i 

fjør og kjennetegnes av høyt innhold av 

svovel. Protein bygges opp av aminosyrer. 

Aminosyrene metionin og cystein er 

«Tilgang på fiber i 

fôret, lang etetid 

og tilgang på 

grovfôr gir 

generelt mindre 

fjørplukking og 

bedre fjørdrakt.» 

svovelholdige og viktige for utvikling og 

vedlikehold av fjørdrakt. 

Hvordan sikre god fjørdrakt 

Forsiktig fjørplukking i oppalsperioden 

er vanlig og utgjør ingen risiko. Dersom 

fjørdrakten får små skader eller 

blir ujevn, øker risikoen for mer aktiv/ 

aggressiv fjørplukking fordi ujevne fjør 

vil tiltrekke seg oppmerksomhet. 

Tilgang på strø og 

vagler i oppal har vist 

seg å være positivt 

for fjørdrakt da det 

reduserer aggressiv 

fjørplukking, og senere 

i produksjonsperioden. 

Når hønene 

kommer i produksjon 

bidrar temperatur 

rundt 20°C, tilgang på 

strø i frittgående systemer 

og mørke reir 

til å sikre fjørdrakt og 

minimere risiko for 

negativ fjørplukking. 

Rett ventilasjon gjør at man beholder 

rett luftfuktighet og luftkvalitet. Det gjør 

det enklere å oppnå et tørrere strø, som 

dyrene kan bade i. Strøbading er en aktivitet 

fjørfe gjør for å vedlikeholde fjørdrakten. 

Rett ventilasjon gjør det enklere 

å kontrollere nivået av CO 2 

og NH 3 

. 

Lyskildene som brukes i fjørfehus 

skal være flimmerfrie. Høns har en annen 

oppfattelse av lys enn mennesker og 

oppfatter flimmer raskere enn vi kan. 

Rød hønsemidd kan ved større mengder 

være plagsomt for høns. Det fører til 

stress og urolighet og vil gi mer slitasje 

på fjørdrakten. 

Betydningen av fôr 

Fôropptak og næringssammensetning 

har helt klart en betydning for fjørdrakt. 

Tilstrekkelig tilgang på energi, protein, 

fiber, vitaminer og mineraler gir et godt 

utgangspunkt for å sikre og bevare en 

god fjørdrakt. 

Protein og aminosyrer har fått mye 

oppmerksomhet i forskningsøyemed ettersom 

fjør i stor grad består av protein. 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

En god tilgang på protein og rett aminosyresammensetning 

er viktig for ikke 

bare å opprettholde og stimulere til god 

fjørdrakt, men også for generell vedlikehold 

og vekst. 

Mangler i fôret kan gi uønsket adferd. 

For eksempel kan mangel på natrium gi 

tåhakking. Er det mistanke om mangler, 

ta kontakt med fôrleverandør for informasjon 

om mineralinnhold i fôret. 

Tilgang på fiber i fôret, lang etetid og 

tilgang på grovfôr gir generelt mindre 

fjørplukking og bedre fjørdrakt. Jevn 

kvalitet på fôret sikrer lik tildeling av næring 

til alle hønene. Da får de ikke mulighet 

til å selektere og næringsbehovet 

dekkes. God tilgang på vann med drikkevannskvalitet 

er viktig for generell smitteforebygging 

og god dyrevelferd. 

Dersom flokken har mistet store deler 

av fjørdrakten, vil det gi et økt fôrforbruk. 

Tap av fjør betyr i praksis tap av varme 

og økt energibehov. Økt fôrforbruk, gjerne 

en økning på 15 gram per høne per 

dag, er forventet for å dekke det økte 

energibehovet. Helt korn, kråsstein, grov 

skjellsand eller pesckstone i frittgående 

systemer gir en fin sysselsetting og grov 

struktur er positivt for utviklingen av 

krås og kråsfunksjon. 

Fjørdrakt gir ofte et bilde på hvordan 

dyret har hatt det lengre tilbake i tid. Utvikling 

av fjør tidlig i livet til kyllingen kan 

vise hvordan kyllingen har hatt det de 

Fjørfin: I løpet av livet skifter høna fjørdrakt 

flere ganger. Den første endringen starter 

allerede når kyllingene er nyklekket. 

Foto: May-Linda Schølberg 

første dagene etter klekking. Et senere 

tap av fjørdrakt kan være en effekt av 

hendelser som har skjedd mye tidligere 

i hønenes liv, men det er ofte vanskelig å 

oppdage. Vedlikehold av fjørdrakt handler 

mye om å forebygge. Tapte fjør er 

vanskelige å få tilbake, men til et annet 

kull med kyllinger eller høner kan man 

forsøke å iverksette tiltak for å unngå at 

det skjer igjen. 

Referanser fåes på forespørsel. 



Danskene drives av vekst og eksport 

Høy gjeld, høy produksjon, høy effektivitet og høy inntjening preger dansk landbruk. 

– For danske bønder er det en stolthet i å drive godt og stadig større, sier Susanne Pejstrup. 


Danske Susanne Pejstrup tok seg tid til 

en prat med Bondevennen da hun var i 

Norge for å holde foredrag i samband 

med kurset Friskare kyr gi glad bonde. 

Sivilagronomen har lang erfaring som 

rådgiver for danske bønder. I 2010 etablerte 

hun konsulentfirmaet Lean Farming® 

og jobber i dag som konsulent i sitt eget 

firma, primært innenfor landbruk. 

Pejstrup omtaler danske bønder som 

målretta og produksjonsdrevet. De aller 

fleste har som mål å vokse og bli større, 

hele tiden. Det er tegn på suksess. 

– Mens norsk og svensk landbruk i 

stor grad handler om sjølforsyning, har 

dansk landbruk alltid vært eksportdrevet. 

– Danske bønder har helt andre forutsetninger 

for volumproduksjon og har en 

helt annen tilnærming til produksjon enn 

her i Norge, hvor produksjon reguleres 

med kvoter, og naturgitte forhold gjør det 

krevende å produsere over hele landet. 

RDM DH Jersey DRK Øvrige Alle Forrige 

år 

Antall aktuelle besetninger 77 871 230 1389 2567 2680 

Kyr per besetning * 133 188,6 206,8 215,8 203,2 194,4 

Antall kyr i besetningene * 10241 164271 47564 299746 521614 520992 

Utrangeringsprosent * 37,1 39,1 34,6 39,8 39 39 

Prosent fett * 4,36 4,03 5,94 4,17 4,24 4,29 

Prosent protein * 3,64 3,45 4,21 3,5 3,54 3,53 

Kg Ekm * 10426 11163 9899 10510 10658 10505 

Celletal meieri ** 263 219 225 235 229 229 

Kg Ekm 10160 10969 9657 10036 10163 10658 10505 

Kalver: 

Prosent døde og 

dødfødte 1. kalvs 

Prosent døde og 

dødfødte øvrige 

Tillit til dansk matproduksjon 

Økt produksjon og høy eksport av landbruksvarer 

gir en betydelig verdiskaping 

og blir sett på med stolthet. Utfordringa 

er at dansk landbruk skal produsere under 

de samme vilkår som resten av Europa 

og være konkurransedyktig på det 

internasjonale markedet. 

– Konkurransen gjør at danske bønder 

må være super effektive. Vi har høy 

gjeld, men vi har høy inntjening og høy 

timelønn, sier Pejstrup. 

Et viktig konkurransefortrinn for 

dansk landbruk er god dokumentasjon, 

full sporbarhet og høye krav til dyrevelferd 

sammenlignet med mange andre 

europeiske land. 

– Vi er opptatt av matvaresikkerhet og 

økologi, det gir danske landbruksvarer 

høy tillit på verdensmarkedet. 

– Vi har noen riktig gode staller, med 

romslig gangareal og riktig gode liggebåser. 

Det lønner seg, slår hun fast, og 

forteller at sand i liggebåsen er på full 

fart inn i danske fjøs. Bøndene har forstått 

at god dyrevelferd gir bedre helse 

og økt produksjon, sier Pejstrup. 

Presisjon og nøyaktighet 

Færre bønder og større bruk gjør at stadig 

flere bønder blir driftsleder med en 

eller flere ansatte. Det krever høy kompetanse, 

både om produksjon og om 

driftsledelse, og bøndene har høye krav 

til seg selv, sine ansatte, og til rådgivere. 

5,0 7,0 5,6 11,8 6,7 6,7 7,0 

4,5 4,9 3,1 5,5 4,4 4,6 4,4 

Prosent døde 1 - 180 dager 5,2 5,0 8,1 5,0 5,7 5,4 5,5 

Susanne 

Pejsturp, 

Lean Farming® 

– Minst ett rådgiverbesøk hvert kvartal 

er helt normalt. I tillegg er bøndene 

aktive i erfaringsgrupper, fokusgrupper 

og stallskoler. De legger ut resultater og 

benchmarker hele tiden mot hverandre, 

også på økonomiske tall. De setter seg 

nye mål og driver hverandre framover. 

– Resultatene ligger i detaljene. Man 

må finjustere for å bli best, sier Pejstrup, 

og gir et eksempel: For få år siden var 

det vanlig å vaske kalveskålene en gang 

om uken. I dag blir de vasket hver dag. 

Det er en selvfølge. Det er også vanlig å 

måle konsentrasjonen på melka og supplere 

med pulvermelk, fordi at søtmelk 

varierer i konsentrasjon. Dette gjøres 

hver dag, og i kalde perioder skal melka 

være mer konsentrert. 

Kapitalintensivt landbruk 

Økt produksjon og gode finansieringsmuligheter 

gjennom kredittforeninger 

og banker, har ført til at danske bønder 

har den høyeste gjeldsgraden i Europa. 

Maks låneverdi i kredittforeninger er 

70 prosent av verdien på gården. Likevel 

er det flere som ligger opp mot hundre 

prosent og over, mens andre har bare 50 

prosent. Konkurs er ikke ukjent, og ifølge 

Pejstrup, er bankene kyniske og tar bare 

hensyn til seg selv og sin egen risiko. 

– Bankene gjør livet uforutsigbart. 

De bestemmer at noen skal gå konkurs, 

men ikke for mange, så markedet blir 

Nøkkeltall: Tall fra Resultat og Ydelseskontrollen 

RYK, per august 2018. RYK omfatter 

87 prosent av danske melkeprodusenter. 

RDM=rød dansk melkekvæg, DH=dansk 

holstein, DRK=dansk rødbroget kvæg, 

øvrige=krysning- og blandingsbesetninger. 



Høy effektivitet i danske fjøs: 

Høy gjeld og hard konkurranse gjør 

danske melkeprodusenter super 

effektive og svært nøyaktige. 

Foto: Helge Kromann 

presset. Det trenger ikke være de svakeste 

som ryker. De med stor gjeld til 

banken sitter på bankens nåde. Om kredittforeningene 

opplever at pengene er 

usikre, kan de heve gebyrene og minske 

sin egen risiko, sier Pejstrup. 

Rådet til gjeldstynga danske bønder 

er at de driver så godt at de har god likviditet 

og driftskapital nok til å betale 

løpende utgifter uten å måtte spørre om 

kapital. Da er også risikoen for banken 

mindre. De med høyest gjeld får høyest 

rente og er mest utsatt for å bli styrt av 

bankene – eller bli pressa til å selge. 

– Med god inntjening i drifta og evne 

til å betale regningene er det mange som 

kan ta ut lønn og leve godt i dansk landbruk, 

sjøl med høy gjeld, mener Pejstrup. 

Hun minner om at det er store sprik 

mellom det beste og de mindre dyktige 

bøndene, også i dansk landbruk. 

– De beste tjener gode penger, spesielt 

i de store bedriftene, sier Pejstrup. 

Færre, større og mer effektive 

Dansk melkeproduksjon har økt med 12 

prosent siden kvotene opphørte i 2015, 

fra 5277 millioner liter til 5972 millioner 

liter i 2017. I 2018 har antall kyr økt med 

rundt 25.000, til godt 575.000 kyr. Antall 

produsenter er redusert fra 3106 i 2017 

til 2978 i dag. Besetningsstørrelsen har 

passert 200 kyr i snitt. Det største bruket 

har rundt 2000 kyr. 

Det er 400 økologiske melkeprodusenter 

og 410 båsfjøs igjen. Båsfjøs blir 

forbudt fra 2027. 

Fram mot 2015 oppfordra den danske 

rådgivingsorganisasjonen SEGES, til 

bedre dyrevelferd, bedre oppfølging av 

førstekalvskyr, kompaktfôr og godt kalvestell. 

Målet var å heve gjennomsnittsytelsen 

til 11.000 liter. Dansk holstein 

produserer nå i snitt 11.163 kg EKM, mens 

gjennomsnitt for alle raser er 10.250 kg 

EMK, viser tall fra Resultat og Ydelseskontrollen, 

RYK. 87 prosent av danske 

melkeprodusenter er med i RYK. 

Preget av uforutsigbarhet 

Skal arvingene overta gården må de betale 

tett opp mot markedspris for å unngå 

arveavgift. For hver generasjon blir 

det lagt til gjeld på gården. 

– De blir aldri gjeldfri. Det er heller 

ikke målsettingen. Målsettingen er at 

gjelda ikke er større enn at bonden har 

frihet til å drive sin eiendom slik en har 

lyst til. At de har en økonomi som gir et 

visst handlingsrom til å kunne investere i 

bygg eller kjøpe buskap. 

– Hva kan norske bønder lære? 

– Jeg opplever at mange norske bønder 

lar seg styre av tilskudd i større grad 

enn å lage beregninger og optimere sin 

egen bedrift. Tilskudd er en god ting, 

men kanskje burde flere ta en grundig 

vurdering over hva de vil med egen bedrift. 

Produksjonsstyring, god driftsledelse, 

dyrehelse, allsidig fôring og høye 

krav til rådgiving er viktige faktorer for å 

lykkes, sier Pejstrup. 

Hvert minutt teller 

Arla er den dominerende aktøren i 

meierisektoren og kvalitetsprogrammet 

Arlagården® fastsetter kvalitetsregelverket 

for melkeproduksjonen på 

gårdene som leverer til Arla. 

Bønder får ekstra betalt for økologisk 

melk, GMO-fri melk og tillegg 

for store volum og fleksibelt hentetidspunkt. 

Arla har regnet ut hvor mye 

hvert minutt koster når tankbilen står 

på gården, og gir tillegg der bøndene 

legger til rette for rask avhenting, som 

for eksempel hvor stor diameter stussen 

har. Melkebilen skal kunne hente 

melk uten å måtte rygge for å komme 

seg i posisjon. 

95 prosent av danske melkeprodusenter 

er med i Arlagården® pluss, et 

kvalitetsprogram som gir 7,50 øre ekstra 

per kilo melk, mot at bonden hvert kvartal 

registrerer spesifikke data som knyttes 

til dyrevelferd. Det omfatter blant annet 

å vurdere og innrapportere score for 

renhet, halthet og holdvurdering. 

Høy gjeld og intensiv drift 

Landbruket står for 25 prosent av Danmarks 

totale eksport. Danske bønder 

produserer mesteparten av fôret på 

egen jord og har minimalt med innkjøpt 

fôr. 

Gjeldsgraden til danske bønder er 

høyest i Europa med over 19.000 euro, 

rundt NOK 190.000, i gjeld per ku. 

Samtidig er det mest effektive med en 

produksjon på 380 kilo melk per arbeidstime, 

noe som gjør dem konkurransedyktige 

mot resten av Europa. 

Kilder: Susanne Pejstrup, spesialkonsulent 

Lean Farming®, Helge Kromann, 

spesialkonsulent Seges, og www.youtube.com/watch?v=r6-wy8UT4lg 


PORTRETT STIAN ESPEDAL 

Slaktar dyregod 

– Skal du bli ein god slaktar, er det veldig viktig å vera glad i dyr, seier 

Stian Espedal, som nett har skrive ei bok om korleis du lagar mat av dei. 

Bothild Å. Nordsletten 

– Ok, me møtest halv ti. Eg står og flår 

hovud då... 

Stian Espedal er av typen ein godt 

kunne hatt med seg på ei aude øy. Ikkje 

berre fordi han er gild, men òg fordi 

sjansen til å overleva ville vera ganske 

stor i hans selskap. Iallfall om øya husa 

firbeinte dyr. For er det ein ting Espedal 

kan, så er det å avliva, partera og tilbereda 

dei. 

– Heia! 40 sekund sein. Gjorde meg 

akkurat ferdig med hovuda! 

Stian, kledd i t-skjorte med Norturalogo 

på, leier veg ned og inn på arbeidsplassen. 

Gjennom fjøsdelen, der lam og 

sauer ventar rolege på lagnaden, uvitande 

om skrottane til artsfrendane som 

alt dinglar etter bakbeina, rett innafor. 

Vidare inn i svinegardane, der grupper av 

grisar blir gassa, skolda og får busta fjerna 

i veldige blåseflammar. Golvet er vått 

og raudt. Ein gigantisk, bukspretta råne 

kjem dinglande forbi på bandet oppunder 

taket. Blodlukta er intens. Kollegaer med 

kniv, brynje, øyreproppar og flekkete arbeidsklede 

helsar blidt. Ei ropar: 

– Kva tid får eg boka di, Stian? 

Boka til Stian Espedal, utgitt på Jæren forlag. 

Pliktar å avlive 

For dyrefrigjerarane som har tatt oppstilling 

utanfor portane, ville ein tur på 

Nortura-slakteriet på Forus i Stavanger 

truleg fortona seg om ein infernalsk labyrint. 

For dei som tolar å sjå kor pølsa 

kjem ifrå, er det som å gå gjennom eit 

frenetisk, fantastisk teater. Etter at fotosyntese, 

bonde, kraftfôr og sjåførar har 

gjort sin jobb, er det her næringsmiddelindustrien 

tek over. 600 tilsette. 45 

nasjonalitetar. Kvar med sitt trente blikk, 

handlag og verktøy. Stian flår eit smalahovud. 

Denne slaktehallen var kvardagen 

hans i 20 år, før han vart tilførselsmedarbeidar 

småfe, og byrja reise rundt 

på gardane. 

«Avliving blir aldri 

gildt i seg sjølv, men 

det er eit naudsynt 

vonde.» 

– Det høyrest kanskje heilt absurd ut, 

men det å slakta, særleg ute på gardane, 

det har mykje med dyrevelferd å gjera, 

seier han. 

– Avliving blir aldri gildt i seg sjølv, 

men det er eit naudsynt vonde. Når eit 

dyr blir skada, er det vår plikt å avliva det. 

Å lata det sleppa å li. Det er grunntanken 

min når eg fer rundt og viser bønder korleis 

dei skal gjera. Dyra skal ha det godt 

så lenge dei lever. Det med respekt og 

audmjuke for dyret, det er viktig for meg. 

Dyra gir oss mat, kjøt, skinn, ull, og ikkje 

minst glede. Skal du bli ein god slaktar, 

er det svært viktig å vera glad i dyr. 

Sartare som barn 

Dette er det ikkje sikkert vesleguten 

Stian ville forstått. Han vaks opp på ein 

gard med sau, mjølk og heiabeite i Øvre 

Espedal i Forsand kommune. Åtte heilog 

halvsøsken. 

– Dei verste dagane eg hadde som 

unge var då me tok lamma frå sauene, 

og då slaktebilen kom og henta dei. Det 

var heilt forferdeleg, seier 44-åringen. 

Guten gjekk eit år på jordbruksskule, 

men var skulelei. Så følgde nokre år som 

avløysar før militæret. Med ein tilfeldig 

førespurnad om sesongjobb i slakteriet, 

var yrkesvalet eigentleg avgjort. 

– Eg likte meg godt frå første dag, 

seier Stian, som snart tok fagbrev, vart 

tillitsvald og så arbeidande bas. 

Heilt propell 

For nokre år sidan spurte Forsand Jeger- 

og Fiskerforening om han kunne 

halda kurs i slakting for dei. 

– Sidan har det balla på seg, seier 

Stian. 

Alle som kjenner han veit at det nesten 

er ei underdriving. 

Ein kjapp kikk på facebook-sida hans 

avslørar ein propellaktig aktivitet i spennet 

mellom Nortura-jobben og private 

initiativ. 

Slaktedemo på museum den eine dagen, 

grillarrangement den andre. Holdvurderingskurs 

ein kveld, kurs for unge 

saueklypparar den andre. Heiaturar, 4Harrangement, 

møte med ungdomane i 

Jæren Young Cowboys, sosiale kveldar i 

regi av Sandnes Sau og geit, som han leiar, 

og no i det siste, lansering og promoteringar 

av den første boka hans, «Slakting & 

skjæring», utgitt på Jæren Forlag. Innimellom 

alt prøver han å ha så mykje tid 

ilag med sønene på 11 og 17, som mogleg. 

Ein tilsynelatande utkvilt Stian får tre 

høve til å svara på kor mange timar han 

arbeidar i løpet av ei veke. Dagen i førevegen 

haldt han kurs i Setesdal. Kom heim 

halv tre på natta, var oppe att halv sju. 

– Eg har ingen diagnose, som eg veit 

om, seier han og ler. 

– Du kan skriva «litt over normalen». 

Eg likar å ha eit aktivt liv, eg treff masse 

flotte folk, og blir fort rastlaus om ingenting 

skjer. Å stå og snakka framfor eit engasjert 

publikum på 100 mann, så lenge 


PORTRETT STIAN ESPEDAL 

eg veit kva eg snakkar om, noko fagleg, 

då diggar eg livet, seier han. 

Tett på livet 

Stian blir også snakka til. Det hender, 

når han er rundt på gardane, at andre 

sine liv kjem tett innpå. 

– Av og til finn Mattilsynet leverikter i 

lever, eller tynne lam, her på slakteriet. 

Då prøver me ta kontakt raskt, og spørja 

bonden som eig dyra om me kan bidra. 

Det handlar ikkje berre om fôringsråd 

eller sjukdomsbehandling. Det er viktig 

at dei kjenner seg sett, og verdsett. Eg 

passar på at bøndene vil vera i Nortura. 

Både fagleg og menneskeleg. Eg er ikkje 

psykolog, men du må lytta til det folk har 

å seia. Så prøver eg å hjelpa. 

– Korleis har bøndene det i Rogaland? 

– Stort sett greitt. Det er utruleg mange 

dyktige bønder her. Dei er tøffe. Men 

nokre har det også tøft. 

Stian trur det dårlege omdøme, som 

fylket har fått på dyrevelferd er i ferd med 

å betra seg. 

– Å, ja, det er i ferd med å snu. Mange 

av avvika som blir registrert er jo ganske 

små, dei er lette å retta opp på dagen. 

– Er de som er ute på gardane, flinke nok 

til å melda ifrå, dersom de ser noko gale? 

– Eg tykkjer det. Og bøndene som vil 

høyra på tilbakemeldingar, og ta til seg 

råd, dei ser endringar. Dei som ikkje vil... 

me må prøva å snu dei, mentalt. Utsiktene 

til betre lønsemd er eit godt verkemiddel. 

Glad i sau: Stian Espedal er heiamann. Å drifta smalen og sanka heim dyra att, er noko av det 

gildaste han veit. 

Får mykje pepar 

Ein del bønder er også irriterte på Nortura. 

På farten mellom bruka loddar Stian 

stemninga, utan filter. 

– Som rådgjevar og tilførselsmedarbeidar 

får eg mykje pepar frå bøndene, 

som vil vita kvifor ting er som dei er. Nokre 

er litt irriterte på systemet, på Nortura, 

fordi me ikkje får selt meir kjøt. 

Stian, som tek av seg Nortura-tskjorta 

berre på 17.mai eller i bryllaup, 

tek kritikken til seg. 

– Det er bonden som er min sjef, det 

er dei eg arbeidar for. Det er vondt når 

nokon snakkar ned Nortura. Eg meiner 

samvirke er ein av berebjelkane i samfunnet. 

Mange, særleg dei unge, kjenner 

ikkje historia. Den må aldri gløymast. 

Mange vil samvirke til livs, seier at det 

ikkje er bruk for det lenger. Eg meiner 

me er viktigare enn nokon gong. 

Utseld før publisering 

Dei 2000 eksemplara av førsteopplaget 

av «Slakting & skjæring» vart utseld før 

publisering. Av andreopplaget på 3000 

eks er 1000 alt rivne vekk. Boka med dei 

pedagogiske steg-for-steg-illustrasjonane 

går som...ja, hakka småfe. 

– Eg forstår det ikkje, seier Stian, og 

gnir seg i hovudet. 

Ein blodflekk kjem til syne på underarmen. 

– Kva no? 

– Om fire år, då kjem det ei ny bok. 

Den skal handla om sauen. 

– Likar du å skriva? 

– I grunnen ikkje, svarar slaktaren og 

flirar. 

– Men det er eit naudsynt vonde. 


ADVOKATEN: LOV OG RETT I LANDBRUKET 

Kan man dele fra gårdens 

biinntekter? 

Advokat Paul Aakre 

Bondevennen har fått spørsmål om hva 

man kan gjøre når gården på grunn av 

biintekter blir så kostbar at det skaper 

vansker for generasjonsskifte, eller ved 

konsesjonsbehandling tilknyttet fritt salg. 

Er det mulig å holde ulike sideinntekter 

igjen når gården overdras, eller overføre 

inntektene til andre enn ny eier av gården? 

Situasjonen: store kapitaliserte verdier 

En del landbrukseiendommer har inntekter 

fra annen virksomhet enn selve 

gårdsdriften. Til eiendommen ligger 

eksempelvis fiske og jaktrett. Disse rettighetene 

kan etter loven ikke skilles fra 

gården i mer enn ti år. 

Andre sideinntekter har en helt annen 

størrelse, og er ikke underlagt et 

like rigid regime. Det kan dreie seg om 

vederlag for produksjon av vind- eller 

vannkraft, uttak av grus, stein m.v. Andre 

gårdsbruk har aktuelt potensial for 

slike inntekter, slik at det påvirker eiendommens 

verdi. Eksempelvis venter 

grunneier på utbygging av vindpark. 

Fritt salg 

Ved fritt salg av eiendommen vil den 

aktuelle ressurs medføre at eiendommens 

takserte og faktiske verdi kan bli 

svært høy. Ved konsesjonsbehandling 

og prisvurdering vil det avgjørende være 

hvorvidt kjøpesummen forsvarer de verdier 

som overføres. Herunder forholdet 

til kjøperens mulige/løpende inntekter 

basert på jord, bygningsmasse og inntekt 

fra ressursen. I den sammenheng 

synes ikke eksistensen og prisingen av 

ressurs en å være et problem av betydning. 

Kan man holde igjen fallretter (eventuelt 

avtale om fallleie), inntektene for 

inngått avtale om sanduttak, m.v.? Alle 

retter kan og må søkes fradelt, jfr nedenfor. 

Hvorvidt tillatelse blir gitt i den enkelte 

sak er et spørsmål for seg. Vi er kjent 

med at slike fradelinger gjennomføres. 


ADVOKATEN: LOV OG RETT I LANDBRUKET 

Advokat Paul Aakre fra advokatfirmaet Hammervoll Pind, svarer på spørsmål 

om juss i landbruket. Spørsmålene kan sendes Bondevennens redaksjon. 

Du kan også kontakte Aakre direkte på telefon 958 11 058. 

Som abonnent på Bondevennen får du en time juridisk konsultasjon 

hos Hammervoll Pind til spesialpris. 

Firmaets advokater dekker de fleste rettsområder. 

Generasjonsskifte 

Uavhengig av om man har en løpende 

eller fremtidig biinntekt, må det før eller 

siden gjennomføres et generasjonsskifte 

på gården. 

Ved overdragelse innen familien er 

det ofte viktig for selger at den nye generasjonen 

har økonomisk mulighet for 

å opprettholde dagens driftsapparat, 

samt investere videre i dette. Dessuten 

skal selger ofte ha borett (kår) på gården, 

og ønsker av den grunn ikke å påføre ny 

eier økonomiske problemer og et mulig 

tvangssalg. Kjøpesummen må derfor 

være overkommelig. 

Samtidig ønsker foreldre normalt å 

hensynta også øvrige barn i forhold til 

verdioverføring. Hva gjør man da? 

A. Fordelingsavtale 

En mye brukt fremgangsmåte er inngåelse 

av en avtale mellom søsken/familien 

– og driveren av ressursen - som regulerer 

fordelingen av de inntekter som 

hentes ut fra eksempelvis sandtaket. Det 

er her et poeng at du som rettighetshaver 

etter avtalen har et krav direkte mot 

produsenten, og ikke bare mot gårdens 

eier. Avtalen tinglyses på eiendommen. 

Uttaket kan pågå i både to og tre generasjoner. 

Inntektene utbetales ofte 

samlet til en konto før summen – gjerne 

ved hjelp av regnskapskontoret - fordeles 

på de respektive rettighetshaverne. 

Mottakerne 

skatter selv 

for sin del. Alternativt 

kan grunneier etter 

avtale med produsenten 

motta hele beløpet, 

skatte for dette, 

og deretter etter avtale 

utbetale nettoen 

til de berettigede. Den 

fremgangsmåten er 

lite heldig i forhold 

til at den involverer 

grunneiers øvrige 

skatteforhold, og 

dessuten representerer 

en risiko knyttet til 

grunneiers økonomiske situasjon. 

B. Festetomt? 

Dersom det gis tillatelse til fradeling av 

festetomt til «tiltaket», det være seg vindkraft 

eller sandtak, kan man se for seg 

at festeavgiften kunne fordeles mellom 

søsken i henhold til avtale. Tomtefesteloven 

§ 13 sier imidlertid at festeavgiften 

ikke kan skilles fra hovedeiendommen, 

hvoretter det er grunneier som skal 

motta løpende avgift og deretter fordele 

denne etter en avtale. Det er ikke den beste 

løsningen. 

Loven åpner likevel for at festeren av 

tomten kan være søskenfellesskapet, som 

«Landbruksmyndighetene 

vil 

i utgangspunktet 

være skeptiske til 

å skille ut 

betydelige 

biinntekter fra 

gårdsbruk» 

kan betale en lav leie til grunneier (bror/ 

søster). Søskenfellesskapet kan deretter 

framfeste tomten til tiltaket for en høyt vederlag. 

Som bortfestere fordeler søsknene 

deretter inntektene mellom seg. 

Nå er det slik at de avtaler grunneier 

normalt inngår med kraftverk, sandentreprenør 

eller vindkraftverk, gir inntekter 

basert på uttatt masse eller produsert 

kraft. M.a.o. en varierende pengestrøm 

som ikke så lett lar seg regulere i en festeavtale. 

(Men det kan gjøres). Eksistensen 

av en fordelingsavtale med produsenten 

bør derfor uansett foreligge. 

Tillatelser 

Men partene lever ikke i et vakum. Rettighetsforhold 

knyttet 

til landbrukseiendom 

som varer i 

mer enn ti år, betinger 

delingstillatelse 

etter jordloven § 12. 

Unntak foreligger for 

regulert område der 

reguleringsformålet 

er annet enn landbruk. 

Overdragelse 

av rettigheter for mer 

enn ti år betinger 

imidlertid også konsesjon 

- konsesjonloven 

§ 3. De fleste 

utnyttelsesformer 

enten det er tale om 

uttak av sand/grus/murestein, kraftverk 

i elv eller vindkraft, har etter konsesjon 

og avtaleforhold en tidshorisont på ca. 50 

år. Enkelte rettighetsforhold kan forlenges. 

Offentlige tillatelser etter jordlov og 

konsesjonslov vil derfor være nødvendig. 

Landbruksmyndighetene vil i utgangspunktet 

være skeptiske til å skille 

ut betydelige biinntekter fra gårdsbruk. 

Ved en fradeling av inntektsbringende 

posisjon får man ikke lenger den forutsatte 

positive effekten for bosetning og 

tradisjonell drift. Men der sideinntekter 

utgjør et uoverstigelig hinder for generasjonsskifte, 

vil nok løsninger med oppdeling 

likevel tvinge seg frem. 


KJØKKENSKRIVAREN KJELL ARILD POLLESTAD 

Kjell Arild Pollestad 

er frå Hå kommune på Jæren, er pater, forfattar 

og omsetjar – og glad i mat. Ein gong i månaden 

serverer han ein nøye utvald rett, krydra med 

historie og kultur. 

Juletorsk 

Den etterkristne jula byrjar alt tidleg i 

november: då er julepynten på plass i 

kvart «kjøpesenter», og eimen av medister 

og ribbefeitt ligg tung over landet. Dei 

gamle julesongane som me song kring 

juletreet då eg var gut, tonar no som 

bakgrunnsståk over høgtalarane i julehandelen, 

for å skapa «julestemning» 

og auka omsetning. Dei mange juleborda 

gjer folk stinne av julemat lenge før 

advent, og juletrea vert i mange stover 

pynta så lenge før jul at dei drysser og 

må kastast ut 3. juledag, når jula så vidt 

er byrja. For den gamle, kristne jula byrjar 

julekvelden og varer til 13. juledag (6. 

januar), eller til 20. juledag (13. januar) 

for dei mest fanatiske av oss julevener. 

Det var i den tida me skulle ha gått på 

julebord og ete julematen. 

I gamal tid var advent ei botstid, der folk 

med faste og bøn skulle førebu seg til 

høgtida. I katolsk tid skulle ein ikkje eta 

kjøt i fastetidene, heller ikkje julekvelden, 

for det var faste heilt fram til midnattsmessa 

julenatt. Difor var fisk julekveldsmat 

i gamal tid, fersk fisk langs 

kysten og lutefisk i innlandet. Polakkane 

et framleis karpe julekvelden. Den gamle 

skikken med fisk overlevde reformasjonen 

og var i full vigør i min barndom. 

Av omsyn til yngre generasjonar er torsken 

no bytt ut med pinnakjøt eller kalkun, 

og nokre har til og med gitt etter for 

den austlandske kulturimperialismen i 

media og gått over til ribbe, som når sant 

skal seiast, kan smaka herleg. 

Men det fylgde meir høgtid med torsken. 

Fiskebutikkane kunne før i tida skaffa 

heilt fersk fisk den 24. desember. I dag 

vil eg heller ha frosne torskeskiver frå 

Møre enn såkalla fersk fisk som har vore 

fleire dagar på land. 

Det viktigaste når ein kokar torsk, er saltet 

og koketida. Dei fleste kokar han for 

lenge, og har for lite salt i vatnet. Då vert 

han slapp i fisken og emmen i smaken. 

Når fisken er godt vaska, kan han gjerne 

liggja under rennande vatn ein times tid 

før han skal i gryta. Kok opp vatnet med 

eddiken, slå ned varmen, ha i saltet og 

legg fisken i. Han bør få trekkja i sju til ti 

minutt, alt etter storleiken på stykka. Alle 

moderne påfunn bør sløyfast: Fiskestykka 

skal leggjast på eit varmt, men upynta 

fat; sitron er ein katastrofe til torsk, og 

gjer han til uven med raudvinen. 

Kvinner likar kokt gulrot til torsk, men 

elles er det nok med kokte poteter og 

smelta smør. Margarin er som banning 

i kyrkja. Vil ein vera moderne, kan nok 

litt hakka persille leggjast i smøret, men 

sjølv tykkjer eg at det berre er juletreet 

som skal vera grønt i jula. 

Det er viktig å koka berre eit stykke til 

kvar gjest om gongen, og dei som vil ha 

eit stykke til, bør få det nykokt på rein tallerk. 

Hugs ein tallerk til skinn og bein. 

DETTE TRENG DU: 

1 ½ - 2 kg reinsa torsk i skiver 

2 l vatn 

1 ½ dl salt 

2 ss eddik 7% 

Foto: 

Dreamstime.com 


Gi Bondevennen i julegåve! 

Ei julegåve som gir glede og meining 40 gonger i året! 

Abonnementsprisen for 2019 er kr. 1150,- 

Halvt år kr. 575,- 

3 mnd. kr. 300,- 

Prisen inkluderer digital tilgang. 

Du kan bestille på www.bondevennen.no, ringe oss på telefon 51 88 72 61, 

eller sende oss ein epost til post@bondevennen.no. 

Så får du tilsendt eit fint gåvekort. 


LESARBREV 

Å rette baker for smed 

«Det må politiske vedtak til for å få endret 

fra krone- til prosenttoll. Skytset må 

derfor rettes mot politikerne.» 

SVEINUNG SVEBESTAD, 

Tidligere forsker Svenn Arne Lie og forsker 

ved NIBIO Klaus Mittenzwei har i 

Nationen 6. november og i Bondevennen 

9. november en kronikk hvor de drøfter 

handlingsrommet i det norske importvernet. 

I kronikken drøfter de på en grei måte 

avveiningene mellom mest mulig volum 

mot høyest mulig pris på produktene. 

Dette er et dilemma som de ansvarlige 

for næringen alltid må avveie, og som 

nok vil vektlegges forskjellig ut fra hvilket 

ståsted en har. 

Men det er konklusjonen deres som 

er feil. 

«Handlingsrommet for norsk jordbrukspolitikk 

er likevel større enn det 

enkelte innad i næringen vil ha oss til å 

tro. Det er helt legitimt at næringen selv 

argumenterer for å holde prisene nede, 

men det er ikke greit å begrunne dette 

Faksimile frå Bondevennen nr 34 

Handlingsrom for importvern 

I sine innspill til vårens jordbruksforhandlinger 

anbefalte TINE og Nortura at 

staten og jordbrukets faglag måtte være 

forsiktige med å øke målprisene for melk 

og kjøtt. Dette ble grunngitt blant annet 

med behovet for å styrke konkurransekraften 

for norske råvarer, og at import 

med full toll allerede i dag er konkurransedyktig 

med dagens norske priser. Forhandlingspartene, 

staten og faglagene, 

tok hensyn til samvirkene sine innspill. 

Rammen i årets jordbruksoppgjør ble i 

stor grad finansiert gjennom budsjettstøtte. 

Vi mener at den potensielle importbeskyttelsen 

er høyere enn det en 

samlet sektor synes å være enige om. 

Det er fortsatt mulig, teknisk sett, å øke 

prisene på norske råvarer innenfor dagens 

importvern. At næringen ønsker å 

holde prisene på nåværende nivå er legitimt 

og forståelig gitt dagens overproduksjon, 

men kan i mindre grad begrunnes 

med manglende tollbeskyttelse. 

Norturas egen oversikt over importvernet 

illustrerer poenget. For indrefilet av 

storfe ligger importpris, inkludert toll, 

237 kr/kg over norsk pris, som er 302 kr/ 

kg. Den tilsvarende prisen for indrefilet 

av svin ligger imidlertid 20 kr/kg under 

norsk pris, som er 128 kr/kg. Her er 

norsk vare utsatt for reell importkonkurranse. 

Hvorfor er det forskjell mellom 

26 Nr. 34 - 9. november 2018 BONDEVENNEN 

med manglende handlingsrom i importvernet». 

Dette konkluderer de med etter at 

de selv har vist at det for eksempel for 

indrefilet av gris ikke er fungerende 

tollbeskyttelse i dag. Hele deres poeng 

er at med overgang fra kronetoll til 

prosenttoll så ville en hatt et godt fungerende 

tollvern for dette produktet, og 

at lignende overgang teknisk kan gjøres 

for andre toll-linjer som har svakt eller 

manglende tollvern. Det er riktig. De 

fleste toll-linjer vil ha bedre tollbeskyttelse 

med prosenttoll, men ikke alle 

(bl.a. flere produkter i grøntsektoren har 

bedre vern med kronetoll). Det er faktisk 

òg riktig at Norge har anledning i WTOsammenheng 

til å nytte seg av enten 

kronetoll eller prosenttoll. Hva er det da 

som er feil? 

Lie og Mittenzwei skaper et inntrykk 

KRONIKK KRONIKK 

Svenn Arne Lie, 

statsviter og tidligere 

forsker ved NILF 

Klaus Mittenzwei, 

forsker ved NIBIO 

Vare Norsk 

pris 

kr/kg 

Verdensmarkedspris 

kr/kg 

«Det er fortsatt 

mulig, teknisk sett 

å øke prisene på 

norske råvarer 

innenfor dagens 

importvern.» 

Toll (anvendt 

utheva) 

Mulig norsk pris 

med tollbeskyttelse 

(kr/kg) 

kr-toll % toll kr-toll % toll 

Matkveite 2,47 1,80 2,13 347 % 3,93 8,05 

Bygg 2,32 1,52 1,74 318 % 3,26 6,35 

Havre 2,06 1,55 1,52 233 % 3,07 5,16 

Heilmjølk industri 5,50 3,10 4,46 388 % 7,56 15,13 

Kvitost 55,00 26,56 27,15 277 % 53,71 100,13 

Storfe Heilt slakt 60,50 32,42 32,28 344% 64,70 143,94 

Storfe Kvart bakpart 68,60 36,00 66,40 344% 102,40 159,84 

Lam Heilt slakt 64,60 49,51 32,49 429% 82,00 261,91 

Svin Heilt slakt 32,43 17,88 24,64 363% 42,52 82,78 

Kylling Heilt slakt 26,81 20,56 48,40 425% 68,96 107,94 

Konsumegg 19,00 9,01 12,59 272% 21,60 33,52 

storfe og svin? Jo, Norge gikk over fra 

kronetoll til prosenttoll for storfe i 2013. 

Dette ga høyere beskyttelse og mulighet 

for norsk prisøkning. Importvernet for 

svin har lignende muligheter. En overgang 

fra kronetoll til prosenttoll ville 

ført til at importert vare lå 74 kr/kg over 

norsk pris. Dermed ville indrefilet av svin 

fått om lag samme beskyttelse som indrefilet 

av storfe har i dag. 

Eksemplet viser at selve importvernet 

gir handlingsrom for økte priser. Det er 

åpenbart mange krevende avveininger 

som oppstår ved å benytte seg av handlingsrommet 

til å styrke tollvernet. Forholdet 

mellom mengde og prisuttak er 

en slik avveining. Realiteten er at handlingsrommet 

i tollvernet i dag ikke utnyttes 

fullt ut for mange produkter. 

Vi skal ikke stikke under en stol at høyere 

norske priser vil kunne ha betydelige 

konsekvenser for norsk jordbruk, men 

også dagens prioritering av høyere volum 

framfor høyere produsentpriser har 

betydelige konsekvenser i så måte. En 

prioritering av høyere norske priser vil i 

første omgang kunne føre til at forbrukerne 

etterspør mindre kjøtt, både fordi 

prisoppgang fører til lavere konsum i 

seg selv, men også fordi konsumentene 

vil gå over til alternative produkter. Dernest 

kan prisøkninger uten samtidige 

kutt i tilskudd i første omgang føre til økt 

produksjon, økt overproduksjon. Senere 

produksjonskutt kan by på utfordringer 

med å opprettholde et aktivt landbruk 

Handlingsrom: Kolonnen til høyre viser 

hvilke priser norske bønder kunne hatt på 

sine råvarer hvis handlingsrommet i 

importvernet ble anvendt. Kilde: Landbruksog 

matdepartmentet og NIBIO 

Kunne koste mer: Handlingsrommet for norsk jordbrukspolitikk er større enn det enkelte i næringen vil ha oss til å tro, 

skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Bondevennen 

over hele landet. Økte forbrukerpriser 

er også forbundet med samfunnsøkonomisk 

velferdstap. Til sist kan det også 

bli utfordringer med grensen for intern 

støtte i WTO-avtalen. Et viktig spørsmål 

er også hvordan eventuelle prisøkninger 

lar seg gjennomføre i praksis. Alt annet 

likt vil høyere produsentpriser føre til 

økt produksjon. Prisøkninger må i så fall 

ledsages av reduksjoner i budsjettstøtte 

og andre tiltak for å unngå produksjonsinsentiver. 

Samtidig er det tydelige tegn på at stadig 

fokus på økt volum i norsk matproduksjon 

ikke nødvendigvis vil være en bærekraftig 

vei framover. Norsk jordbruk har 

en betydelig og skadelig overproduksjon 

på viktige jordbruksvarer. Markedsbalanse 

er både ønskelig og nødvendig for 

å kunne øke produsentpriser og bedre 

driftsøkonomien i sektoren. Det er ikke 

entydig hvordan en slik politikk slår ut 

på selvforsyning, arealbruk og fôrimport. 

Forholdet mellom fôrpris og produsentpris 

er i denne sammenhengen trolig 

en viktig faktor. Bygdeforsker Jostein 

Vik påpeker i Nationen 5.10. med rette 

at klima, helse og dyrevelferd er viktige 

drivkrefter som kan utfordre vektleggingen 

av volumproduksjon i norsk jordbruk 

på sikt. Nedgang i etterspørsel etter rødt 

kjøtt, som storfe og sau, kan få ringvirkninger 

langt utover kjøttproduksjonen. 

Fokus på høyere pris kan i en slik 

situasjon bidra til å stabilisere inntekter 

og gjøre jordbruket mindre avhengig av 

budsjettstøtte. 

Norsk jordbruk har mange muligheter. 

Ulike veivalg gir forskjellige løsninger. 

Ingen av løsningene nevnt over, kan 

fjerne problemet med målkonflikter og 

divergerende interesser. Handlingsrommet 

for norsk jordbrukspolitikk er likevel 

større enn det enkelte innad i næringen 

vil ha oss til å tro. Det er helt legitimt at 

næringen selv argumenterer for å holde 

prisene nede, men det er ikke greit å 

begrunne dette med manglende handlingsrom 

i importvernet. 

BONDEVENNEN Nr. 34 - 9. november 2018 27 

av at det er fritt fram for næringen å bruke 

det som gir best beskyttelse. Det er 

det ikke. Næringen, eller bransjen, kan 

ikke selv bestemme hvilken tollsats som 

skal gjelde. Det er det myndighetene 

som gjør. 

Det må politiske vedtak til for å få endret 

fra krone- til prosenttoll. Skytset må 

derfor rettes mot politikerne. Derfor blir 

det helt feil når forfatterne sier at «enkelte 

innad i næringen» tar feil når de 

begrunner forsiktighet i prisuttak med 

manglende handlingsrom i importvernet. 

«Enkelte innad i næringen», les 

markedsregulatorene, er pokka nødt til 

å forholde seg til gjeldende tollregime, 

og gi sine anbefalinger ut fra det. 

Næringen, og da i første rekke faglaga, 

kan imidlertid påvirke de politiske 

prosessene som må til for slike endringer. 

Det har den også gjort. Jeg satt selv 

sentralt som premissgiver i arbeidet som 

ble gjort i forkant av endring av den såkalte 

«ostetollen». Det var et tett og godt 

samarbeid mellom markedsregulatorene 

og faglaga mot poliske myndigheter 

som førte fram. Da fikk vi en overgang 

fra krone- til prosenttoll for kvitost. Alle 

som fulgte med den gang husker at det 

skapte et politisk hurlumhei uten sidestykke. 

Det som imidlertid nærmest gikk 

«under radaren», var at vi òg fikk endret 

til prosenttoll for flere toll-linjer for kjøtt. 

Uten disse endringene ville de siste års 

økning i melkepris og storfekjøttpris ikke 

vært mulig. 

Så hører nok jeg til den delen av næringen 

som uansett mener en skal være 

noe forsiktig i forhold til prisuttak. For 

kraftig prisuttak fører lett til fallende 

volum på grunn av at forbrukerne velger 

andre produkt, og konkurranse fra 

substitutter. Grensehandelen vil øke når 

forskjellen mellom norsk og utenlandsk 

pris øker. Smutthull i tollvernet vil også 

utnyttes i enda større grad enn det al- 


FAGLAG OG MØTE 

lerede blir utnyttet. Resultat; mindre 

norsk produksjon. Melkesektoren er 

vel beste eksemplet i dag. De siste 

årene har en vekslet økt melkepris ut 

med fallende volum. Det har vi gjort i 

et marked hvor samlet forbruk av melkeprodukter 

har økt helt fram til i år, 

men veksten har dessverre kommet i 

form av import. 

Vurderingen om å satse på volum 

eller pris er det forskjellig syn på i næringen, 

det skal vi respektere. Men de 

som argumenterer for høyere priser 

og bedre importvern må begynne i rett 

ende. 

Konklusjonen er: Skal Lies og Mittenzweis 

vei føre fram, må en først ta 

den politiske kampen. Med det oppstyret 

det var rundt siste endring, skal en 

ha godt mot for å ta fatt på en ny runde. 

Er det realitetsorientering i forhold 

til hvor vanskelig dette vil være, som 

gjør at forfatterne lar være å peke på 

politiske myndigheter? Begge to kjenner 

godt til hvem som sitter med nøkkelen. 

Da blir det rart at de lar være 

å peke på dem. I stedet for å peke 

på politikerne, peker de på «enkelte 

innad i næringen», les; de som sitter 

nærmest markedet. Det blir å rette 

baker for smed. 

Sveinung Svebestad, 

Styreleder FKRA 

LESARBREV 

Noko å melde? 

Send teksten til 

post@bondevennen.no 

Hald teksten kort 

og poengtert. 

Rogaland 

Plastinnsamling 

ved Julebygda Grendahus, lørdag 1. des. 

kl. 10.00 – 12.00. 

Kr 100 for første lass. 

Viking 4H 

Julamøte Nærbø Bondelag 

mandag 3. des. kl. 19.30 på Kafé Jærbuen. 

Servering av riskrem og småkaker. 

Styret 

Fuglestadbrogete og 

Blæselaget 

JULEMØTE på Loftet, Undheim Samfunnshus, 

onsdag 28. nov. kl. 19.30. 

Harald Pedersen og Tore Oftedal, fra Fatland, 

blir med oss og snakker om økonomi 

i saueholdet, samt markedssituasjonen og 

leveranse på sau/lam. 

Servering av julegrøt og spekemat. 

Velkommen! 

Grunneigarmøte om Ny E39 

Lyngdal-Ålgård 29. november 

Bondelaga i Gjesdal, Bjerkreim, Helleland 

og Lund, samt fylkeslaget, inviterer til 

grunneigarmøte om ny E39 frå Lyngdal til 

Ålgård. Me veit at me står sterkare saman 

enn kvar for oss, og ynskjer dermed å ta 

initiativ til å organisere grunneigarlag slik 

at dei som vert påverka av Ny E39 kan lettare 

representera sine interesser. 

Kvar: Helleland grendehus 

Når: torsdag 29. november kl. 19.30 

Det vert servert kaffi. 

Møteleiar: Marit Epletveit, leiar i Rogaland 

Bondelag 

Agenda: 

19.30: Velkomst ved Marit Epletveit, leiar i 

Rogaland Bondelag 

19.35 Statens Vegvesen sitt forslag til statleg 

kommunedelplan - slik den ble sendt 

til kommunaldepartementet, ved Torun 

Lynnebakken, planleggingsleder. 

20.15 Grunneigaranes rettigheiter – kva 

seier jussen? Advokatane Endre Skjørestad 

og Elisabeth Nygård frå Haver advokatfirma. 

21.00 Å få motorveg på tunet - erfaringsutveksling 

frå vegprosjekt i Agder 

21.30 Organisering av grunneigarlag: 

- Kort om organisering av grunneigarlag, 

ved Are Hauge Braaten, rådgjevar i Rogaland 

Bondelag 

- Val av arbeidsgrupper, som har ansvar 

for å starte opp grunneigarlag fram til laga 

er korrekt konstituert 

o Gjesdal E39 grunneigarlag 

o Bjerkreim E39 grunneigarlag 

o Helleland E39 grunneigarlag 

o Lund E39 grunneigarlag 

Ta kontakt med Rogaland Bondelag for 

spørsmål. 

Spalta “Faglag og møte” har lang 

tradisjon som marknadsplass for 

ulike møte og arrangement elles 

innan landbruksmiljøet på Sør- og 

Vestlandet. 

“Alle” les difor “Faglag og møte”! 

Lag og organisasjonar utan andre 

nemnande inntekter enn 

medlemskontingent annonserer 

gratis, - andre rimeleg, - f.t. 

kr 290- inntil 30 mm spaltehøgd, 

kr 490,- inntil 50 mm og kr 800,- 

inntil 100 mm. Større annonsar 

vert prisa etter avtale! 

ANNONSER EFFEKTIVT! 

ANNONSER I BONDEVENNEN! 

Kontakt Grete/Ann, tlf. 51 88 72 61 

Gjesdal sau og geit 

Mandag 3. desember skal vi ha grautmøte. 

Møte blir i Dirdalhallen som i fjor, og starter 

kl 19:30. Med på møte kommer Marit 

Epletveit frå Bondelaget, og Stian Espedal 

frå Nortura. Stian har og med boka si, og 

vil snakke litt om denne. Blir og mulig å 

kjøpe eksemplarer av boka. 

Servering av risengrynsgraut og rømmegraut 

m/spekemat. Saft og kaffi. 

Velkommen til møte! 

Styret 

Varhaug bygdekvinnelag 

har møte i Løestova torsdag 29. nov. 

R. Skretting slakterbutikk kjem og viser 

oss korleis vi syr rullepølse. 

Jofrid Mosland vil ha ein liten konsert og 

«bygdekånå» kjem nok og. 

Risgrøt og lefse. 

Medlemmer gratis inngang, ellers kr 50 

Åresalg. 

Alle velkomne! 

Styret 

Time bygdekvinnelag 

har julemøte på Sivdammen, Bryne, onsdag 

28. nov kl. 19.00. 

Veronica Årsvold frå Blomsterkvasten på 

Klepp, viser oss dekorasjonar. 

Ta med djup tallerk, skei og kopp. 

Me oppmodar alle til å ta med ein gave 

(ca. 50 kr) 

Utlodding av dekorasjonane. 

Hjarteleg velkomne. 

Styret 


FAGLAG OG MØTE 

FRÅ BONDE TIL BONDE 

Rogaland 

Tradisjonsmat helg 

lørdag 24. – søndag 25. nov. kl. 11.00 – 17.00 

Bjerkreim Samfunnshus, Vikeså 

Buffé – meny: 

Geit og geiteprodukter - Heimelaga flatbrød - Ferske og salte 

lammahaler – Sauaføde- Sauahåve - Pinnakjøt av spælsau og geit 

– Blodkomla - Vanleg komla 

Dessert: sviskegraut 

Arr.: Sau og Geit, Nortura 

Plastinnsamling 

lørdag 24. nov. 

Gilja kl. 10.00 til 13.00 Gjesdal kl. 10.00 til 14.00 

Arr.: Gjesdal Bondelag 

For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 

HØY/HALM/STRØ 

Norsk høy selges (H2) 

Tlf. 957 30 060 

Frøhøy, tørrhalm og 

høyensilasje selges 

Leveres med bil direkte på gården. 

Tlf. 970 90 902 

Frøhøy selges 

Tlf. 952 93 457 / 905 65 247 

Frøhøy, halm og amm.beh. 

halm til salgs. 

Tlf. 916 25 383 

DIVERSE 

Ønsker å leige dyrka mark 

på haugalandet. 

Betaler bra for bra jord. 

Tlf.: 930 19 199 

LIVDYR 

21 sauer NKS, 

derav 2 blæs og 1 Suffolkblanding, 

billig til salgs pga. avvikling. 

Tlf. 915 81 612 

ARBEID UTFØRES 

Saueklipping utføres 

Glenn Torland, tlf. 98 66 26 25 

JORD ØNSKES LEID 

Jord til grasproduksjon 

ønskes leid i Sandnes-Klepp-Solaområdet. 

Tlf. 404 97 634 

MASKINER/UTSTYR SALG 

Grimme kjøleanlegg fra 2010, 

for grønnsaker/poteter, til salgs. 

Ring 918 31 104 

MASKIN/UTSTYR KJØP 

Brukt traktor 

Eg ønskjer å kjøpa velhalden 

traktor med 80 til 100 hk. 

Den må ha 4-hjulstrekk og 

frontlastar. 

Frode, mob. 907 48 403 

Kombivogn 2 x 4m 

45.000,- + mva 

Kjøle- og fryseanlegg/ 

varmepumper 

Sola Kjøleservice, 

tlf. 918 53 800 

Hytter, innredning og utstyr for fôring 

og stell av kalver. Tel. 908 26 618 

www.godkalven.no 

Grunneigarmøte om Ny E39 

Lyngdal-Ålgård 29. november 

Bondelaga i Gjesdal, Bjerkreim, Helleland, Lund samt 

fylkeslaget inviterer til grunneigarmøte om ny E39 frå 

Lyngdal til Ålgård. Me veit at me står sterkare saman enn 

kvar for oss, og ynskjer dermed å ta initiativ til å organisere 

grunneigarlag slik at dei som vart påverka av Ny E39 kan 

lettare representera sine interesser. 

Kvar: Helleland grendehus Når: 29. november kl. 19.30 

Det serverast kaffi. 

Møteleiar: Marit Epletveit, leiar i Rogaland Bondelag 

Vi kan landbruksjuss 

Vi har et av landets største juridiske fagmiljøer 

innen eiendomssektoren – odel, jordskiftesaker, 

ekspropriasjon- og servituttskjønn mv. 

Bergelandsgt. 13, telefon 51 91 75 00 

hammervollpind.no 

Neste Bonde vennen kjem 30. november 

Bv 37 30. november 

Bv 38 7. desember 

Bv 39 14. desember 

Bv 40* 21. desember 

Bv 1 11. januar 

Fristen for annonsar er torsdag veka før utgjeving. 

* Bondevennen nr 40 har frist tirsdag 11. desember 

Agenda: 

19.30: Velkomst ved Marit Epletveit, leiar i Rogaland Bondelag 

19.35 Statens Vegvesens forslag til statleg kommunedelplan 

- slik den ble sendt til kommunaldepartementet, ved Torun 

Lynnebakken, planleggingsleder. 

20.15 Grunneigaranes rettigheiter – kva seier jussen? 

Advokatane Endre Skjørestad og Elisabeth Nygård frå Haver 

advokatfirma. 

21.00 Å få motorveg på tunet - erfaringsutveksling frå 

vegprosjekt i Agder 

21.30 Organisering av grunneigarlag: 

– Kort om organisering av grunneigarlag, ved Are 

Hauge Braaten, rådgjevar i Rogaland Bondelag 

– Val av arbeidsgrupper, som har ansvar for å starte 

opp grunneigarlag fram til laga er korrekt konstituert 

• Gjesdal E39 grunneigarlag 

• Bjerkreim E39 grunneigarlag 

• Helleland E39 grunneigarlag 

• Lund E39 grunneigarlag 

Ta kontakt med Rogaland 

Bondelag for spørsmål. 


Solceller og batterier til landbruket 

Tlf: 905 56 907 / 405 50 644 www.kvernelandenergi.no 

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 

ÅPENT FJØS 

- Jondal - 

GJØDSELTRANSPORT 

• Gjødseltransport lastebil/semi 

• Transport av maskiner, utstyr og fôr 

• Graving og massetransport 

Kontakt: 

Andreas 934 09 411 / Jarle 907 96 144 

ARRANGERES HOS: 

Helge Arne Espeland 

NÅR: Fredag 30. november kl. 11.00 - 14.00 

Jæren Sparebank inviterer til Landbruksmøte 

i lag med bondelaga i Hå, Klepp og Time 

på Bryne vidaregåande skule måndag 26. 

november kl 19:30. 

Program 

• Per Kotte “Det er lettere å snakke enn å si noe” 

– noen tanker om kommunikasjon og S’en i HMS 

• Pause med matservering 

• Martin Svebestad “Værmeldingen; hvordan 

påvirker den økonomien” 

• Innlegg fra Jæren Sparebank v/ styreleder 

• Informasjon fra Bondelaga 

Meld gjerne din ankomst via 

post@jaerensparebank.no eller tlf. 915 03290. 

HVOR: Folgefonnvegen 486, 5627 Jondal 

Nytt påbygg for mjølk og ungdyr med 

VMS V300; Nr 2 som er tatt i bruk i Norge! 

• Isolert bygg i trekonstruksjon 

• Naturlig ventilasjon med Lysgardin og Kip 

• VMS V300; OCC, Steam og 

BCS Haldvurdering Nyhet! 

• DeLaval innredning og LED Lys 

• Madrasser M40R i liggebåser 

• Svingende kubørste og drikkekar ST200 

• Kraftfôrstasjon med mekanisk bakport 

• Aktivitetsmåling 

• ECO-spalt Nyhet! 

• MAFA Kraftfôrsiloer 

• DeLaval TraktorMikser og Avant 

I samarbeid med: 

Alle er velkomne! 

BONDELAGA 

BORE • KLEPP • ORRE • TIME • 

NÆRBØ • VARHAUG • SØRE HÅ 


Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka – Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no 

KUNDEKVELD: 

ELKONTROLL I LANDBRUK 

med termografering 

Mandag 3. desember kl 17.00 – 19.30 

Kreatel vil invitere gamle 

og nye kunder til et 

informasjonsmøte som 

tar for seg Elkontroll i 

landbruk. 

2 av 3 branntilløp i 

landbruksbygg oppstår 

i elektriske anlegg og 

utstyr. Brannfarlig elfeil 

kan fort avdekkes 

ved hjelp av et 

varmesøkende kamera. 

Rune Anderson holder foredrag om temaene: 

- Krav til elkontroll 

- Termografering av elanlegg 

- Økonomiske fordeler med å ha gjennomført elkontroll 

Det vil bli enkel servering. Vi ønsker derfor påmelding 

på tlf 952 99 589 eller e-post njaal@kreatel.no 

NØDSTRØMSAGGREGAT MED 

AUTOMATISK INNKOBLING VED 

STRØMBRUDD 

Visa Cricket P21, 

veil. pris 20 KVA – 16 KW, kr. 85.600,- + mva 

KAMPANJEPRIS KR 77.000,- + mva 

• Lagerførte aggregater fra 9 – 200 KVA 

• Lavt støynivå 

• Lave driftskostnader 

• Perkins dieselmotor / Stamford generator 

Visa S.p.a. – en av Europas 

ledende produsenter av strømaggregat 

med høy kvalitet. 

Bedriftsveien 15, 4313 Sandnes 

Ta kontakt på post@hydratech.no eller tlf 51 67 25 00. 

Mer info på www.hydratech.no 


Foto: May-Linda Schjølberg 

ÅPENT FJØS 

- Rennesøy - 

ARRANGERES HOS: 

Morten Ullenes 

NÅR: Lørdag 1. desember kl. 11.00 - 14.00 

HVOR: Mehusveien 36, 4150 Rennesøy 

Fjøsåpning av VMS-robotfjøs 

med automatisk grovfôrlinje 

• DeLaval VMS melkerobot 

• DeLaval grovfôrlinje mikser og band 

• Naturlig ventilasjon 

• Rilla spalter og kanalomrøring 

• Grilling med Fatland 

Vel møtt til fagprat! 

Vi har nå svært gode priser på vaskemiddel 

og desinfeksjonsmiddel til 

vask av høns-/kyllinghus. 

Desinfeksjon 

20 liter VIROCID - Kr 1750,- 

2x10 liter CID 2000 - Kr 1200,- 

2x10 liter NEOPREDISAN - Kr 3000,- 

Såpe 

Gode priser 

Vaskemiddel og desinfeksjon 

2x25 liter BIO GEL - Kr 1250,- 

I samarbeid med: 

Bestilling 

Send din bestilling på e-post til: 

ingvar.hobberstad@fkra.no innledning 

grafisk eller identitet ring 958 73 883. 

grafisk identitet 

> hovedlogo > farge 

> hovedlogo > sort/hvit 

> liggende sekundærlogo > farge 

> liggende sekundærlogo > sort/hvit 

> stående sekundærlogo > farge 

> stående sekundærlogo > sort/hvit 

> typografi > trykte medier 

> typografi > elektroniske medier 

> hovedfarger 

> støttefarger 

> visittkort 

> brevark > forside 

> brevark > side 2 

> konvolutt > e6/5 

> konvolutt > C5 

> konvolutt > C4 

> konvolutt > eC4 

> telefaks 

> faktura 

> konferansemappe 

> liggende sekundærlogo > farge 

dette er en forkortet versjon av hovedlogoen som ble definert i forbindelse med revisjonen 

i februar 2011. 

Alle priser er uten mva. Frakt kommer den logoversjonen skal i brukes tillegg. 

når det ikke er praktisk mulig å benytte hovedlogoen. 

det kan for eksempel være på støtteannonser, sponsormerking og lignende. 

Tilbudet gjelder t.o.m. desember 2018, så langt lageret rekker. 

sørg alltid for at logoen får nok avstand til andre grafiske elementer. 

> Last ned logoer 

Presentasjoner 

> powerpoint 

kommunikasjon 

> firmatekst 

> stillingsannonser 

> profilannonser 

> salgsannonse fk butikken 

> salgsannonse med produktlogo 

> brosjyre 

> katalog 

> magasin 

> verdihåndbok 

> plakater 

> roll-up 

> messevegg 

> give away 

merking 

fkra.no

Foto: May-Linda Schjølberg 

REPARASJON AV LANDBRUKSMASKINER 

4343 ORRE - TLF. 51 42 81 00 

MOB. 911 50 314 - 986 55 414 

Opp? 

TRELAST 

Behov for lift? 

Vi har utleie på Bryne, 

Vigrestad og Harestad 

i Randaberg. 

Ring oss på 970 85 666 

og nå nye høyder! 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03 

99 15 52 33 

Gode priser 

Vaskemiddel og desinfeksjon 

www.ekstralift.no 

borge.meland@gmail.com 

Mob.: 911 74 250 

Vi har nå svært gode priser på vaskemiddel 

og desinfeksjonsmiddel til 

vask av grisehus. 

Vask/desinfeksjon våtfôranlegg 

2x25 liter DM CLEAN SUPER - Kr 1290,- 

1x 250 l DM CLEAN SUPER - Kr 6300,- 

Desinfeksjon 

20 liter VIROCID - Kr 1750,- 

2x10 liter CID 2000 - Kr 1200,- 

2x10 liter NEOPREDISAN - Kr 3000,- 

Såpe 

2x25 liter BIO GEL - Kr 1250,- 

Bestilling 

Send din bestilling på e-post til: 

ingvar.hobberstad@fkra.no eller ring 958 73 883. 

Alle priser er uten mva. Frakt kommer i tillegg. 

Tilbudet gjelder t.o.m. desember 2018, så langt lageret rekker. 

Vi leier ut minigravere 

fra 1,7 til 2,6 tonn, med 

eller uten fører hytte. 

Meislehammer, steinklype, 

hyggelige priser. 

Ring 970 85 666! 

www.ekstragraver.no 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

fkra.no

For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura, 

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00. 

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen 

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding 

på Min side er fristen onsdag 

morgen kl. 06:00. 

LANDBRUKSTREFF FOR HUSDYR- OG GRØNTPRODUSENTER 

Sørlandssamlinga 2019 – 40års jubileum 

NORSVIN Agder, Nortura, Geno, TINE, Felleskjøpet 

Rogaland Agder, Norsk Landbruksrådgiving 

Agder – i samarbeid med Norges Bondelag, Agderkontoret 

er arrangører for Sørlandssamlinga. 

Også i år har vi lykkes i å hente inn gode foredragsholdere. 

Vi tror samlinga vil bidra til å gi økt faglig kompetanse 

og i tillegg treffes vi til hyggelig sosialt fellesskap. 

Fredag er dagen vi samles til fellesforedrag, om kvelden 

blir det festmiddag – underholdning og utdeling av ”Mi 

har det greit prisen”. Etter den offisielle delen blir det 

musikk og dans. 

På lørdag deler vi forsamlingen i følgende faggrupper 

på Sau – gris – melk – kjøtt – grønt – økonomi – gårdens 

tilleggsnæringer. 

Unge bønder ønskes spesielt velkommen 

Er du interessert i landbruket, kanskje ser for deg en 

framtid som matprodusent, kom på Sørlandssamlinga, 

få inspirasjon. Er du ung bonde under 30 år blir deltakeravgiften 

sterkt subsidiert. 

Slaktegrisprodusent – unngå trekk! 

Driver du slaktegrisproduksjon så må du registrere 

deg, og få godkjent helsegris for slaktegrisprodusenter 

for å et unngå trekk på kr. 0,50 pr. kg 

fra 1. januar 2019. 

Nå er det viktig for alle som driver med ren slaktegrisproduksjon 

å få godkjent helsegris for slaktegris. Hvis 

ikke blir det et trekk på kr 0,50 pr. kg for leverte slaktegris. 

Dette er et bransjevedtak som gjelder for alle som 

leverer slaktegris. 

Fra ungdomssamling på Sørlandssamlinga i 2016. 

Foto: Bondevennen 

Husk! 

• På sørlandssamlinga er det tradisjon for å stille med 

ektefelle/følge. 

• Fagsamlinger er fradragsberettiget. 

• Etter 18. desember er alle påmeldinger bindende! 

Se i kalenderen på medlem.nortura.no for informasjon, 

eller direkte på nlragder.pameldingssystem.no/ 

sorlandssamlinga-2019. 

Helsegris må være godkjent før nyttår fordi ordninga trer 

i kraft 1.1. 2019. 

En del slaktegrisprodusenter har fått godkjent helsegris, 

men det er mange som enda ikke har registrert seg og 

kommet i gang med prosessen. 

For kombinertprodusenter er systemet enda ikke helt 

klart. For de vil dette trekket først bli innført 1. juni 2019. 

Se mer under Siste nytt på medlem.nortura.no/gris eller 

under helsegris på animalia.no. 

Storfemøte med 

gardsbesøk, Etne 

Rogaland og Agder Felleskjøp og Nortura 

arrangerer storfemøte med gardsbesøk i Etne 

onsdag 28. november fra kl. 18:00. 

Program: 

• Gardsbesøk hjå Roar Gundegjerde og Line 

Njåstad kl. 18:00 

• Servering og info på Etne Camping kl. 19:30 

• Roar og Line fortell om drifta si 

• Ola Haugland FK: I-mek 

• Sverre Vanvik, FK: Fôring av slakteokser 

• Erling Eggebø, Nortura: Prisløypa og marked 

• Sjur Akre, Nortura: Medlemsdemokrati 

Kontaktperson ved spørsmål, Erling Eggebø, 

tlf. 414 10 538 

Julemøte i Bergen 

Nortura arrangerer julemøte i Bergen tirsdag 

4. desember kl. 19:30. 

Program: 

• Harald Bjerknes, konserndirektør salg blir med og 

snakker om salg 

• Aktuelle saker i forhold til tilførsel i Hordaland 

• Nytt frå tillitsvalte 

• Servering av julemeny. 

Påmeldingsfrist 30. nov. tlf. 971 65 537 / 52 76 41 19 / 

52 76 42 23 

Velkommen til en triveleg førjulskveld! 

Julemøte på Voss 

Nortura arrangerer julemøte på Park Hotel 

Vossevangen onsdag 5. desember 

KADAVERHENTING 

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

MEDLEMSBUTIKKER 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 / 959 48 785 

Egersund 916 13 256 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Bergen (returslakt) 906 59 946 / 957 84 406 

Sogndal 468 84 540 

Program: 

• Styreleiar i Nortura Trine Hasvang Vaag blir med 

og snakkar om arbeidet i Nortura. 

• Lokalt nytt frå tillitsvalde/tilsette 

• Servering av julemeny m/tilbehør. 

Påmeldingsfrist 30. nov. tlf. 971 65 537 / 52 76 41 19 / 

52 76 42 23 

Velkommen til en triveleg førjulskveld! 

Sjå kalenderen på medlem.nortura.no for 

fleire julemøter. 

NØDSLAKT 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre 977 75 210 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Returadresse: 

Bondevennen 

PB 208, sentrum 

4001 Stavanger 

Økonomisk 

oppfølging av regnskapet 

AgroSmart 

Digitalt regnskap og økonomisk rådgiving, fra Azets og TINE Rådgiving. 

AgroSmart er en ny tjeneste som kombinerer neste generasjon regnskapsføring med 

profesjonell rådgiving. AgroSmart er et samarbeid mellom TINE og Azets. Azets leverer 

regnskapstjenesten og TINE leverer den økonomiske rådgivingen. TINE´s økonomirådgivere 

har lang erfaring med å utarbeide driftsplaner og analyser av regnskapet. 

Rådgiveren tar seg av den økonomiske oppfølgingen og kan bl.a. sette opp prognoser 

for omsetningen de kommende månedene. Ved å koble data fra Husdyrkontrollen og 

regnskapet får man et godt datagrunnlag for å lage ulike prognoser på ditt bruk. 

TINE´s økonomirådgivere dekker hele landet, og utfører også økonomirådgiving til 

produsenter som har andre regnskapsløsninger enn AgroSmart. 

TINE Rådgiving – din foretrukne kompetansepartner! 

agrosmart.no / medlem.tine.no / TINE Medlemssenter 51 37 15 00

Bv3618

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?