29.11.2018 Views

Bv3718

  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Årgang 121 • Nr. 37 • 30. november 2018<br />

120 år<br />

2 018<br />

1898<br />

Åtte år –<br />

snart gjetar


Gi Bondevennen i julegåve!<br />

Ei julegåve som gir glede og meining 40 gonger i året!<br />

Abonnementsprisen for 2019 er kr. 1150,-<br />

Halvt år kr. 575,-<br />

3 mnd. kr. 300,-<br />

Prisen inkluderer digital tilgang.<br />

Du kan bestille på www.bondevennen.no, ringe oss på telefon 51 88 72 61,<br />

eller sende oss ein epost til post@bondevennen.no.<br />

Så får du tilsendt eit fint gåvekort.


LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN<br />

Kraftparadokset<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

Dei mange åtvaringane om fôrmangel,<br />

masseslakt og mjølkemanko til trass - i<br />

haust produserer husdyrlandbruket for<br />

fulle muggar på nesten alle frontar. Berga<br />

av importert halm og proteinar opplever<br />

me dermed paradoksalt nok både<br />

overproduksjon og minkande sjølvforsyningsgrad<br />

på ein og same gong.<br />

Stoda for mjølk er illustrerande. Bøndene<br />

tok signala då forholdstalet vart auka<br />

frå 0,99 til 1,04 i august. Mange venta med<br />

å slakte kyr og auka kraftfôrrasjonane.<br />

Som ein konsekvens auka mjølkevolumet<br />

såpass at Tine ventar å sitja med 18<br />

millionar liter meir mjølk enn det er bruk<br />

for i år. Overskotet kan heldigvis brukast<br />

til ost, smør og mjølkepulver, men det er<br />

venta at neste års forholdstal blir kutta<br />

monaleg, med meir slakting og fullare<br />

lager som moglege konsekvensar.<br />

Blir 2018 eit unntaksår, eller blir ekstrem<br />

varme og rekordnedbør om kvarandre regelen?<br />

Prognosane tilseier meir av alt og<br />

til uføreseielege tider. Då er det, så langt<br />

det er råd, klokt å bygge beredskap for det.<br />

Ingen kan klandre dei som har auka<br />

kraftfôrdosane etter at det kneip i år.<br />

Bonden gjer det som løner seg. Samstundes<br />

er det på tide å stille spørsmålet:<br />

Dersom det er gode pengar i å produsera<br />

mjølk med ein fôrrasjon på rundt 50 prosent<br />

kraftfôr i år - kva skulle grunnen<br />

vera til å endra fôrsetelen til neste år?<br />

Medan fôrråvarene strøymer over grensa,<br />

er vårt eige grovfôrpotensial underutnytta,<br />

beitebruken minkar, og Noreg gror att. Må<br />

kraftfôrprisen opp for å stimulera til auka<br />

grovfôrproduksjon? Sjølv ikkje Bonde- og<br />

Småbrukarlaget klarte å konkludera i den<br />

betente saka under landsmøtet nyleg.<br />

Likevel, svaret er nok ja. Men ikkje som<br />

det einaste tiltaket. Dersom kraftfôrprisen<br />

hadde auka i år, hadde fleire bønder<br />

risikert konkurs. Det ville vera heilt uakseptabelt.<br />

Andre, sterke verkemiddel som<br />

stimulerer til meir grovfôrproduksjon og<br />

beitebruk må også til.<br />

I graslandet Noreg har Felleskjøpet<br />

Rogaland Agder nett ferdigstilt ein av<br />

Europas største kraftfôrfabrikkar, med<br />

ein produksjonskapasitet på 560.000 tonn<br />

i året. «Nøkkelen til framtidig matproduksjon»<br />

erklærer kundemagasinet Vårt<br />

Felleskjøp på framsida av siste utgåve.<br />

Ja, slik kan det sjå ut til å bli.<br />

I så fall, og medan me ventar på norske<br />

alternativ til soya og mais, bør politikarane<br />

vera ærlege om kva dei eigentleg<br />

meiner med målsettinga om «meir mat<br />

på norske ressursar».<br />

BONDEVENNEN Nr. 37 - 30. november 2018 3


REDAKTØR<br />

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012<br />

REDAKSJONEN<br />

Sjur Håland (red. leiar)<br />

sjur@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381<br />

Liv Kristin Sola<br />

livkristin@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096<br />

Jane Brit Sande<br />

janebrit@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972<br />

GRAFISK<br />

Thea Hjertuslot<br />

thea@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 65<br />

ANNONSAR<br />

Grete Botnan<br />

grete@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 61<br />

ABONNEMENT<br />

Ann Solfrid Woldmo<br />

ann@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 61<br />

ABONNEMENTSPRIS 2018<br />

kr 1100,-<br />

Ilan Sharoni: Teikningar<br />

Ålgård Offset AS: Trykk<br />

BLI FAST ABONNENT<br />

AV BONDEVENNEN!<br />

Sauebonde vann gjev litteraturpris<br />

Sirdalsbonden Tore Kvæven vann den høgthengande<br />

Brageprisen i kategorien Skjønnlitteratur 2018 for romanen<br />

Når landet mørknar. Boka tek lesarane med til Grønland<br />

i mellomalderen. I tillegg til å vere forfattar,<br />

er Kvæven sauebonde og lærar.<br />

– Først og fremst er dette ei stor glede! Det har vore<br />

ei fantastisk oppleving, og kjennes som eit løft, seier<br />

Kvæven til Bondevennen.<br />

Med prisen følgjer også ei pengegåve på 75 000 kroner.<br />

Bonden har ikkje heilt bestemt kva pengane skal gå til.<br />

– Men eg har veldig lyst på ein motorsykkel, avslører han.<br />

Bondevennen gratulerer!<br />

UTGJEVAR<br />

Bondevennen SA<br />

Sandvikveien 21, Hillevåg<br />

Postboks 208 sentrum,<br />

4001 Stavanger<br />

Telefon:<br />

51 88 70 00 (sentralbord)<br />

51 88 72 61 (9.00-15.30)<br />

E-post:<br />

post@bondevennen.no<br />

Internettadresse:<br />

www.bondevennen.no<br />

Bankgiro:<br />

3201.05.11916<br />

EIGARAR:<br />

Felleskjøpet Rogaland Agder<br />

Nortura SA<br />

Tine SA<br />

FRÅ ARKIVET<br />

For 50 år sidan<br />

Alvorleg situasjon på<br />

mjølkemarknaden<br />

Meieribrukets landsstatistikk visder at<br />

i dei første 3 kvartala av 1968 har mjølkemottaket<br />

vore 5 % større enn for den<br />

tilsvarande perioden i fjor. Som dei fleste<br />

vil hugsa var det i september og oktober<br />

i førre året ein registrerte dei første tydelege<br />

teikna på at mjølkeproduksjonen<br />

var stigande i landet vårt. I første omgang<br />

stilte ein seg noko avventande til dei nye<br />

tendensane. Mellom anna spurde ein om<br />

auken først og fremst var eit resultat av<br />

ei omlegging av kalvingstida.<br />

Frå BV 48/49 - 1968<br />

For 100 år sidan<br />

Angående opbevaring av<br />

norskavlet korn<br />

Det norskavlede korn inneholder altid<br />

ved innhøstningen saa megen fugtighet,<br />

at det kræver en grundig behandling<br />

under opbevaringen for at det ikke skal<br />

ta skade. Spesielt gjelder kanske dette<br />

såkornet, som let taper i spireevne ved<br />

lite omhyggelig lagring; men også korn,<br />

som skal anvendes til brød må gis en god<br />

behandling under lagringen, hvis melet<br />

skal bli godt. Kornet bør sjelden lagre i<br />

større høide enn ¾ à 1 m. selv om det er<br />

innberget under de beste forholde.<br />

Frå BV 48 - 1918<br />

4 Nr. 37 - 30. november 2018 BONDEVENNEN


HØYR!<br />

Årgang 121 • Nr. 37 • 30. november 2018<br />

120 år<br />

2 018<br />

1898<br />

«Vi treng tydelegare<br />

leiing i krevjande<br />

tider»<br />

Åtte år –<br />

snart gjetar<br />

– Det blir ingen revolusjon<br />

– Nortura si største utfordring framover er å vere godt<br />

nok til stades i alle kjedene og tene pengar på sal, seier<br />

Trine Hasvang Vaag.<br />

Framside: Saman med broren og<br />

naboungane utgjer Emil Tveite Haug<br />

neste generasjons gjetarar på Voss.<br />

DENNE VEKA I BONDEVENNEN<br />

Liv Kristin Sola<br />

– Å be konsernsjefen om å gå løyser ikkje<br />

Nortura sine problem, seier Hasvang<br />

Vaag, og viser til Arne Kristian Kolberg<br />

sin avgang i førre veke.<br />

– Styret har gjort dette fordi vi meiner<br />

det var naudsynt. Vi treng tydelegare leiing<br />

i krevjande tider og må gjere nokre grep.<br />

Nortura skal vere bonden sitt selskap<br />

også i framtida.<br />

– Det er ikkje første gong styret sparkar<br />

sjefen. Vert det litt lettvindt?<br />

– Enten har vi tillit til at konsernsjefen<br />

driver godt og leverer resultat, eller så har<br />

vi det ikkje. Tillit er enten eller. Dette er ingen<br />

kvikk-fiks.<br />

– Kva eigenskaper ser de etter i ein ny<br />

leiar?<br />

– Tidleg å seie. Vi har satt ned eit tilsettingsutval<br />

i styret som skal førebu dette<br />

for styret, med tanke på kva byrå som skal<br />

nyttast og kva eigenskapar vi leitar etter.<br />

– Kva er planen no?<br />

– Vi er godt i gang med å gjennomføre<br />

ein strategi. Vi må auke salet og inntektene<br />

for å klare å levere til bonden, rett og slett.<br />

Samstundes må vi klare å trimme selskapet<br />

med tanke på bemanning og kva for<br />

oppgåver som skal prioriterast framover.<br />

Med så små marginar som vi har i kjøttbransjen<br />

vert innsparingane raskt spist<br />

opp av kravet om å levere maten enda billegare.<br />

Vi må møte konkurransen, med å<br />

vere den mest konkurransedyktige aktøren.<br />

Styreleiaren stadfestar at jobben mot<br />

kjedene, ikkje minst COOP, skal intensiverast.<br />

– Det er viktig for den norske bonden å<br />

vere godt til stades i alle tre kjedene. Samstundes<br />

jobbar vi mot alternative salskanalar<br />

som nettbutikk, proffmarknaden,<br />

medlemsbutikkar og frosenmatkjeden<br />

Iceland.<br />

– Kan dette påverke Nortura sin relasjon<br />

til kjedene?<br />

– For fem år sidan – ja, men i dag er det<br />

aksept for å utnytte dei salskanalane som<br />

finst. Det gjer også kjedene sjølve.<br />

– Styret ditt – er det breitt nok samansett<br />

til å forstå marknaden og sjå handlingsrommet.<br />

– Eg er ikkje uroa over det. At ein er<br />

bonde, betyr ikkje at vi ikkje har anna<br />

kompetanse. Styret mitt er sett saman av<br />

svært ulike menneske, både som typar og<br />

kompetanse.<br />

– Tenker styremedlemmane for likt?<br />

– Nei, tvert om. Valkomiteen har gjort<br />

ein bra jobb. Eg meiner at ei sterk forankring<br />

i landbruket, i tillegg til anna kompetanse,<br />

er viktig.<br />

– Vil eigarane merke endringar i selskapet?<br />

– Resultata som er levert frå andre tertial<br />

2017 fram til no, er for dårleg. Det må<br />

få følger. Vi har lagt ein plan for å endre på<br />

det, og er utolmodige i påvente av resultat.<br />

Det blir ingen revolusjon, men vi må sjå<br />

resultat litt fram i løypa.<br />

REPORTASJAR<br />

Bønder på skikkeleg..................................................................... 10<br />

Lydig hund og ivrige gjetarar.......................................... 20<br />

AKTUELT<br />

Strid om gjerdeplikten.............................................................. 6<br />

Vil ha meir areal i drift.............................................................. 8<br />

Litt lysare for svinebøndene............................................. 13<br />

Kva no, MatPrat?................................................................................ 16<br />

Ungdyrfjøs for heile familien.......................................... 18<br />

Seks måter klimaendringene<br />

vil påvirke norsk landbruk.................................................. 22<br />

FAGLEG<br />

Optimering av kraftfôr til mjølkeku...................... 14<br />

DESSUTAN<br />

Våg solidaritet......................................................................................... 24<br />

Attlegg................................................................................................................ 26<br />

Jord......................................................................................................................... 27<br />

Faglag og møte.....................................................................................27<br />

VEKAS SITAT<br />

«Av og til lurar<br />

eg på om eg blir<br />

straffa for å ta til<br />

motmæle.»<br />

LARS MADLAND<br />

SIDE 6<br />

BONDEVENNEN Nr. 37 - 30. november 2018 5


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Strid om gjerdeplikten<br />

Bane NOR vil ikkje lenger vedlikehalda gjerdene langs jernbanelina på eigedommen til<br />

Lars Madland og andre bønder som grensar til jernbanen. Det finn ikkje bonden seg i.<br />

Sjur Håland<br />

I september small det igjen. Ei nybær ku,<br />

tilhøyrande Lars Madland på garden Odland<br />

i Hå, kom seg gjennom gjerdet, der<br />

to pålar var knekte, og opp på skinnebanen.<br />

Her vart ho treft av toget. Sjølv var<br />

han i fjøset og la merke til at toget tuta.<br />

At noko hadde skjedd, fekk han beskjed<br />

om etter ein halvtime, då naboen ringde.<br />

– Kua, med øyrenummer 1833, låg i<br />

deler langs banen. Hovudet ein plass, og<br />

føtene ein heilt annan plass, fortel han.<br />

Snikoverfører ansvaret<br />

Bonden har opplevd marerittet fleire<br />

gonger. Det er like tungt å sjå dei ihelkøyrde<br />

dyra kvar gong. Bane NOR har<br />

likevel alltid erstatta tapet av dyra, og<br />

dei har reparert gjerdet langs banen, når<br />

Madland har gitt beskjed om at noko har<br />

vore øydelagd.<br />

– Det har aldri vore eit problem for<br />

verken farfar, far eller meg. Men siste<br />

tida har Bane NOR blitt størare. Dei har<br />

på ein måte lagt opp til at eg bør reparere<br />

gjerdet deira sjølv. Eg har ei kjensle av at<br />

dei er i ferd med å snikoverføre ansvaret<br />

for gjerdeplikta til meg, seier han.<br />

Etter siste påkjørsla lova Bane NOR å<br />

reparere gjerdet og erstatta tapet av kua.<br />

To mann fiksar gjerdet i løpet av ein time,<br />

argumenterte Madland med.<br />

– Det har blitt utruleg omstendeleg.<br />

Dei lova å reparera, men heldt fram at<br />

dei måtte ut og fotografera og laga ein<br />

plan først.<br />

Heilt på trynet<br />

Førre veke fekk han beskjed frå Bane<br />

NOR om at tapet av kua ikkje ville bli erstatta.<br />

Gjerdet er ikkje reparert.<br />

– Dei har gitt meg varsel om at dei ikkje<br />

lenger har gjerdeplikt, og at dei ikkje<br />

betalar ut erstatning. Dette er heilt på<br />

trynet. Eg har vore i opposisjon til Bane<br />

NOR i det siste. Av og til lurar eg på om<br />

eg blir straffa for å ta til motmæle.<br />

Praksisen med at Bane NOR har gjerdeplikt<br />

har vore gjeldande så langt tilbake<br />

som Madland greier å sjå. Han har fått<br />

tak i eit skjønn frå 1943, då banestrekket<br />

vart omdefinert til å heita Jærbanen. Her<br />

heiter det at; «jernbanen gjerder for linjen».<br />

I følgje bonden, føreheld Bane NOR<br />

seg no til ein høgsterettsdom kring gjerdeplikt<br />

gjeldande Dovrebanen, der det<br />

ikkje var gjerde i utgangspunktet.<br />

Hjå Madland, skjerer jernbanelina<br />

gjennom eigedommen i eit kilometerlangt<br />

strekk. Han held fram at det er<br />

Bane NOR som har den farlege reiskapen,<br />

der toga køyrer både fortare og hyppegare<br />

enn før.<br />

– Om me hadde hatt gjerdeplikta, ville<br />

me hatt ho frå dag éin. Dei kan ikkje snu<br />

seg unna den praksisen som har vore i<br />

alle år, held han fram.<br />

Til retten<br />

Madland reknar Bane NOR som ein<br />

nabo. Han held fram ein uttale frå ein<br />

Bane NOR-tilsett som ynskte eit godt<br />

naboforhold med grunneigarane.<br />

– Skal det bli realitet må dei ta ansvar.<br />

Om ikkje, er det mange med meg som vil<br />

nekta Bane NOR tilgang til private vegar,<br />

seier han, og legg til; – Før nådde eg naboen<br />

med å ringa eit telefonnummer. No<br />

er han mest umogleg å få tak i. Å senda<br />

e-post til kundeservice når noko står på<br />

er alt anna enn haldbart.<br />

Advokatar i Norges Bondelag vurderer<br />

no om dei skal sjå på saka. Lars Madland<br />

er spent på deira eventuelle konklusjon<br />

kring gjerdeplikta.<br />

– Dette er ein utruleg irriterande prosess.<br />

Eg kjenner at ei plikt Bane NOR har<br />

hatt til å halda gjerda no blir oversett.<br />

Om ikkje Bane NOR bøyer av, er eg klar<br />

til å ta saka til retten.<br />

– Kva om du må gjerda sjølv framover?<br />

– Det er lite aktuelt. Det er klart at det<br />

hadde blitt auka kostnadar og meirarbeid<br />

for meg. Folk frå Bane NOR måtte<br />

vore med og sikra området. Om eg kjem<br />

på innsida av gjerdet no, risikerer eg å<br />

bli politimeld. Og om Bane NOR i tillegg<br />

hadde kome på å setje krav til auka standard<br />

på gjerdet, i forhold til det som gjeld<br />

i dag, ville kostnadane til gjerdehald mot<br />

jernbanelina blitt ekstreme.<br />

Gjerdetvist: Ein kilometer av Jærbanen<br />

skjerer gjennom Lars Madland sin eigedom.<br />

Bane NOR har halde gjerda i orden «i alle<br />

år» fram til i sommar.<br />

6 Nr. 37 - 30. november 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Påkøyrd av toget: Lars Madland synar dei brekte pålane i Bane NOR sitt gjerde. Ei nybær ku byksa gjennom gjerdet og opp på skinnegangen<br />

og vart ihelkøyrd av toget. Madland får ikkje erstatning, og gjerdet har ikkje blitt reparert.<br />

Bondelaget på sporet<br />

Bøndene samlast i regi av Rogaland<br />

Bondelag, på Helleland 6. desember<br />

for å diskutera utfordringane med Bane<br />

NOR og gjerdeplikta.<br />

– Bane NOR har slutta å vedlikehalda<br />

gjerda og har gitt beskjed til<br />

grunneigarane om at dei ikkje kjem til<br />

å vedlikehalda gjerda lenger. Dette er<br />

eit problem for bønder langs jernbanen<br />

i heile fylket, seier styremedlem i Rogaland<br />

Bondelag, Bente Gro M. Slettebø.<br />

Ho fortel at Bondelaget stiller seg<br />

uforståande til det som har skjedd.<br />

– Det er ein grunn til den praksisen<br />

som har vore. Det er uforståeleg at<br />

grunneigarane skal overta gjerdeplikta.<br />

I praksis hadde dette vore nærast<br />

umogleg, ikkje minst i lys av tryggleikskrava.<br />

Bente Gro<br />

M. Slettebø<br />

Ikkje akseptabelt<br />

– Kva vil de oppnå med møtet?<br />

– Me vil samla grunneigarane, dela<br />

informasjon og samlast rundt felles<br />

sak. Målet er å også få med Bane NOR<br />

på møtet.<br />

I eit dialogmøte med Bane NOR i august,<br />

fekk Rogaland Bondelag aksept<br />

for at problemet var reelt, og at det var<br />

i alle si interesse å finne ei løysing. Ho<br />

fekk ei forståing av at økonomi var eit<br />

argument hjå Bane NOR.<br />

– Me fekk eit intrykk av at Bane NOR<br />

ynskte å bli friteken frå gjerdeplikt og<br />

–vedlikehald. Det kan me ikkje akseptera,<br />

seier ho.<br />

Slettebø oppmodar Bane NOR til å ta<br />

ansvar.<br />

– Å møta ein kald skulder hjå Bane<br />

NOR er ikkje greitt. Dei kunne vore gode<br />

naboar for grunneigarane. Toga går<br />

jamt gjennom heile døgnet. Bane NOR<br />

har alle muligheiter til å sjå kva tid eit<br />

gjerde treng ein ny påle. Det siste togførarane<br />

vil er å kjøra ihel dyr. Det skal<br />

mykje til for at eit dyr kjem over på linja<br />

om gjerdet er godt.<br />

Bane NOR:<br />

Ikkje generell plikt<br />

– Vi føler med alle som mister dyra sine,<br />

anten det er hus- eller kjæledyr. Ikkje<br />

minst tenkjer vi på dyras lidingar, svarar<br />

fungerande kommunikasjonssjef Britt-<br />

Johanne Wang i ein e-post etter telefonkontakt<br />

med Bondevennen.<br />

Wang held fram at Rogaland Bondelag<br />

og Bane NOR hadde eit møte om<br />

gjerdeproblematikken i august, og at det<br />

no går føre seg ei kartlegging av heile<br />

Sørlandsbanen, frå Kristiansand til Stavanger,<br />

for å finna løysingar.<br />

– Vi er nå midt i denne prosessen, og<br />

då ønskjer vi ikkje å uttale oss meir konkret<br />

før vi ser heile biletet og har sett på<br />

eventuelle tiltak, held ho fram. – Vi vurderer<br />

gjerde der vi meiner det vil ha størst<br />

verknad, og vil vera i dialog med den<br />

enkelte grunneigaren om korleis gjerde<br />

skal forvaltast vidare for å få til gode løysingar,<br />

og for å unngå at menneske og<br />

dyr blir påført unødig smerte. Vi er også<br />

kjent med at Samferdselministeren nyleg<br />

har svart på spørsmålet om gjerdehald,<br />

kor han presiserer at Bane NOR ikkje<br />

har generell plikt til å gjerda langs jernbanen,<br />

men at vi skal sjå etter stadar kor<br />

gjerding har størst effekt, skriv Wang.<br />

BONDEVENNEN Nr. 37 - 30. november 2018 7


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Vil ha meir areal i drift<br />

Meir enn 50 000 dekar jordbruksjord ligg unytta i Telemark.<br />

Det vil Fylkesmannen gjere noko med.<br />

Jane Brit Sande<br />

I Telemark fylke er det totalt 294 000 dekar<br />

dyrka mark som er underlagt driveplikt.<br />

Men det blir ikkje søkt om produksjonstillegg<br />

på alt arealet.<br />

– Differansen er på meir enn 50 000<br />

dekar. Det kan altså sjå ut til at berre 81<br />

prosent av jordbruksarealet blir nytta til<br />

matproduksjon, seier Helge Nymoen, landbruksdirektør<br />

i Telemark, til Bondevennen.<br />

Skal informere om driveplikta<br />

Frå nyttår set Fylkesmannen i gang eit<br />

prosjekt for å kartlegge status for dei<br />

areala som tilsynelatande er unytta<br />

landbruksjord. Prosjektet startar opp<br />

etter nyttår, med analyse av fjellkommunane<br />

i starten.<br />

– Me skal pusha kommunane til å<br />

opplyse grunneigarane om ansvaret<br />

og plikta til å drive jorda. Oppfølging av<br />

driveplikta har vore eit sovande kapittel,<br />

seier Nymoen.<br />

Ei utfordring er å finne ut kor areal<br />

med unytta jordbruksareal ligg. Det er<br />

stor variasjon i kommunane.<br />

– Til dømes veit me at det i Bø kommune<br />

blir søkt om produksjonstilskot på<br />

95 prosent av kommunens totale jordbruksareal.<br />

Dei siste prosentane kan<br />

godt hende at er i drift, og det vil me finne<br />

utav i løpet av prosjektet, seier Nymoen.<br />

– Me vonar effekten av prosjektet er at<br />

det blir meir attraktivt for grunneigarane<br />

med langsiktige avtalar på leigejord,<br />

noko som er ein fordel for bønder som<br />

ønsker og treng arealet, seier Nymoen.<br />

Ikkje nok dyr<br />

Telemark har mange ulike produksjonar.<br />

Sau og storfe dominerer blant husdyra.<br />

Nymoen fortel at kraftfôrkrevjande produksjonar<br />

ikkje har fått veldig stor plass i<br />

fylket, med unntak av nokre egg– og svineprodusentar<br />

i Midt-Telemark.<br />

– Litt synd, med tanke på spreieareal.<br />

Forholdet mellom dyr og areal må bli betre<br />

her i fylket, seier han.<br />

Skal kartlegge landbruksjord: Fylkesmannen i Telemark skal starte eit prosjekt for å kartlegge all matjord i kommunen.<br />

Per i dag er det meir enn 50 000 daa som tilsynelatande er unytta. Bilete frå Sauherad kommune. Nes kyrkje midt i biletet.<br />

8 Nr. 37 - 30. november 2018 BONDEVENNEN


Synast krisepakka var urettferdig<br />

Misnøye med ei urettferdig fordeling av krisepakka etter tørken,<br />

prega leiarsamlinga i Telemark Bondelag.<br />

AKTUELT I LANDBRUKET<br />

På Bondelaget sitt leiarmøte i Bø førre<br />

veke, var det mange som var misnøgde<br />

med fordelinga av krisepengane etter<br />

tørklesommaren. Særleg kornbøndene<br />

vart hardt råka. Nyetablerte bønder har<br />

også møtt økonomiske utfordringar, då<br />

erstatningsutbetalinga er basert på produksjonen<br />

året før<br />

– Krisepakken kom seint, men det var<br />

naudsynt at det vart slik. Me måtte syte<br />

for at me forstod omfanget av tørka, og<br />

me måtta få forståing frå folket for krisa.<br />

Det vart nytta normtall for avlingar fordi<br />

dei er enkle å handtere, men diverre gir<br />

det også ei urettferdig fordeling, sa Frøydis<br />

Haugen, 2. nestleiar i Norges Bondelag.<br />

Bondelaget vart nøydde til å prioritera.<br />

Dei la særleg vekt på dei områda<br />

som vart hardast råka, og ei rask utbetaling<br />

av erstatninga.<br />

– Avlingsskadeordningar gjeld som før,<br />

og dette er eit sikkerheitsnett me nyttar<br />

oss av kvart einaste år. Men det er eit viktig<br />

poeng at taket i ordninga i år er heva for<br />

alle produksjonar, påpeika Haugen.<br />

I Telemark er det kome inne 860 sakar<br />

om avlingsskadeerstatning. Så langt er<br />

det betalt ut 46 millionar kroner.<br />

Klima i endring<br />

I framtida må me handtere lengre periodar<br />

med likt vêr. Stoda kan truge matsikkerheita,<br />

meiner Bondelaget.<br />

Frøydis<br />

Haugen<br />

– Klimaavtrykka skal reduserast,<br />

også i landbruket, men me må gjere det<br />

utan at det går utover matproduksjonen,<br />

sa Haugen.<br />

– Mindre norsk matproduksjon flyttar<br />

utsleppa, det kuttar ikkje, slo ho fast.<br />

Blir Telemark og Vestfold fylke i 2020<br />

Telemark blir slått saman med Vestfold frå 1.1. 2020.<br />

Framtida til Telemark Bondelag er ikkje avklara.<br />

Organisasjonsmodellen til Telemark<br />

Bondelag skal på høyring. Det står mellom<br />

å anten slå fylkesstyra og –administrasjonane<br />

i Telemark og Vestfold saman,<br />

eller halde fram kvar for seg.<br />

– Lokallaga kjem med innspel til høyringa.<br />

Dette kan slå ut i begge retningar,<br />

seier fylkesleiar i Telemark, Aslak Snarteland,<br />

til Bondevennen.<br />

– Fordelen er at eitt fylkesbondelag<br />

utgjer ein samlande faktor. I tillegg er<br />

det ein fordel for aktørar som Fylkesmannen<br />

og politikarane, å berre ha eitt<br />

fylkesstyre å halde seg til, seier han.<br />

Helge<br />

Nymoen<br />

Både fordelar og ulemper<br />

Talet på produsentar som søker produksjonstilskot<br />

er omtrent det same i begge<br />

fylka, men i Vestfold er bruka større.<br />

Mjølkekvotane er i snitt 100 tonn større<br />

enn i Telemark. I Telemark kan dei skilte<br />

med stor variasjon, med mjølkeproduksjon<br />

både på 930 m.o. h., og på Jomfruland.<br />

Beite er ein viktig ressurs, og for<br />

mange er utmarka ein sentral del av<br />

produksjonen på garden. Fruktproduksjonen<br />

i fylket utgjer heile 25 prosent av<br />

totalproduksjonen i landet – og meir skal<br />

det bli.<br />

Fylkesleiaren og landbruksdirektøren<br />

ser både positive og negative sider ved<br />

samanslåinga av fylka.<br />

– Vestfold og Telemark fylke vil bli ein<br />

betydeleg landbruksregion, seier Snarteland.<br />

Avstandane, derimot, vil bli eit problem,<br />

meiner både Snarteland og Nymoen.<br />

Fylkesmannen sitt kontor blir lokalisert<br />

i Tønsberg.<br />

Aslak<br />

Snarteland<br />

– Vestfold er eit lite fylke, faktisk mindre<br />

enn Vinje kommune. I Vestfold er<br />

fagmiljøet meir samla, og produsentane<br />

har kort veg til kontora. Her i Telemark<br />

er avstandane allereie store, og miljøet<br />

meir spreidd, seier Snarteland.<br />

Nymoen erkjenner utfordringa dersom<br />

kompetansesenteret blir flytta vekk.<br />

– Me har allereie et godt samarbeid<br />

med Vestfold, så slik sett er me kome<br />

langt i arbeidet fram mot samanslåinga.<br />

Viljen er veldig god, men me få finne ei<br />

løysing på problematikken med dei store<br />

avstandane, seier han.<br />

BONDEVENNEN Nr. 37 - 30. november 2018 9


Førde<br />

Sogndal<br />

GARDSREPORTASJE<br />

Bergen<br />

Ingvild og Eirik Luteberget Nesheim og<br />

barna Magnus (4,5), Ådne (2) og Eline (3<br />

månadar) driv med ammekyr og kjøtproduksjon<br />

på garden Tunheim i Vats i Vindafjord.<br />

Dei overtok garden i 2016 etter Eirik sine<br />

foreldre, Elisabeth og Bjørn Steinar Nesheim.<br />

I haust tok dei i bruk eit sjølvbygd ammekufjøs<br />

i heiltre med plass til 24 kyr. Kviger og oksar<br />

står i bingar i det gamle fjøset.<br />

Garden har 70 dekar dyrka mark, der 20 dekar<br />

vert nytta til beite i lag med 80 dekar innmark.<br />

Dei disponerer halvparten av eit fellesbeite på<br />

1200 dekar og eig 160 dekar skog.<br />

Ingvild jobber fulltid som fôringsrådgivar i Tine,<br />

medan Eirik er vikarlærar på Vats skule. Dei<br />

er utdanna ved NMBU på Ås, Ingvild med<br />

master i husdyrfag og Eirik med bachelor både<br />

i naturforvaltning og maskin/tekniske fag.<br />

Stavanger<br />

Vindafjord<br />

Valle<br />

Tønsberg<br />

Skien<br />

Arendal<br />

Kristiansand<br />

Kor lite kan me leve av?: Store utgifter og lite inntekter pregar startfasen i ammekuproduksjonen, men Ingvild og Eirik er stolte av fjøset sitt<br />

og held fast på at dei vil vere skikkelege bønder.<br />

Bønder på skikkeleg<br />

Det var alt eller ingenting for Ingvild og Eirik Luteberget Nesheim<br />

då dei overtok heimegarden til Eirik i 2016.<br />

Liv Kristin Sola<br />

Det er snart tre år sidan Ingvild og Eirik<br />

Luteberget Nesheim overtok garden<br />

Tunheim i Vats. Avgjersla var godt gjennomtenkt.<br />

Begge var i gode jobbar, foreldre til<br />

Magnus, og godt etablerte på Vigrestad<br />

på Jæren, nær Ingvild sin heimstad Nærbø.<br />

Skulle dei flytte og starte på nytt?<br />

– Ein ting var i alle fall klart. Skulle me<br />

velje garden skulle me vere skikkelege<br />

bønder. Ikkje gå fullt på arbeid begge to<br />

og drive litt gard på si, seier Ingvild, som<br />

for tida har permisjon frå rådgivarjobben.<br />

Ho sit i sofaen med Eline på fanget.<br />

Far og gutane er på jobb og i barnehage.<br />

Ikkje halvvegs bonde<br />

Eirik sine foreldre, Elisabeth og Steinar,<br />

fôra fram oksar i det det gamle båsfjøset<br />

fram til Ingvild og Eirik overtok sommaren<br />

2016. Dei kjøpte fem ammekyr med<br />

kalvar, og i tillegg hadde Steinar kjøpt sju<br />

kvigekalvar året før.<br />

– Beita er den viktigaste ressursen på<br />

garden og me ønska å ha ein beitebasert<br />

produksjon. Beitene er legitimiteten til<br />

norsk landbruk. Det vil me ta på alvor,<br />

seier Ingvild.<br />

Dei var inne på tanken om å bygge fjøset<br />

om til ammekyr, men slo det frå seg.<br />

– Eit gammalt båsfjøs som er bygd<br />

om til oksar som igjen skal byggast om<br />

til ammekyr. Det ville blitt halvvegs alt.<br />

Me vil ikkje ha halvvegs løysingar, seier<br />

Ingvild.<br />

Dei bestemde seg for å bygge nytt.<br />

Målet var at Eirik kunne gå heime og utvikle<br />

drifta på garden. Då måtte dei ikkje<br />

sette seg i djup gjeld.<br />

Argumentasjon auka tilskotet<br />

– Teikningane var klar og me søkte tilskot<br />

første gong i 2016. Men på grunn<br />

av stor pågang av ombyggingsprosjekt i<br />

mjølkeproduksjonen vart me bedne om å<br />

venta, seier Ingvild.<br />

10 Nr. 37 - 30. november 2018 BONDEVENNEN


«Beitene er legitimiteten til norsk<br />

landbruk. Det vil me ta på alvor.»<br />

INGVILD LUTEBERGET NESHEIM<br />

Ventetida nytta dei til å kutte kostnadar<br />

i byggeprosjektet. Den opprinnelege<br />

søknaden var eit bygg på tre millionar.<br />

Året etter hadde dei klart å kutte kostnadane<br />

med ein million.<br />

Innovasjon Norge (IN) løyver tilskot i<br />

prosent. Det nye prosjektet ville dermed<br />

utløyse eit mindre tilskot enn dei kunne<br />

fått året før. Det ga ikkje meining.<br />

Arbeidet med å endre på teikningar,<br />

lage ny driftsplan og nye kalkylar har<br />

også ein kostnad, og bøndene ville ikkje<br />

godta at dei skulle straffast for å gjere<br />

bygget rimelegare.<br />

Etter møter med IN vart støtta auka<br />

frå ti til femten prosent. Men det var også<br />

andre ting å argumentere for.<br />

– Me bønder får krav om å bygge rimelege<br />

bygg. Samstundes vil dei at me<br />

skal vere heiltidsbønder. Ved å redusere<br />

kostnadane på bygget, vert tilskotet så<br />

marginalt at me likevel må ut i jobb. Det<br />

heng ikkje i hop, meiner Ingvild.<br />

Etter nye samtalar med IN, fekk dei<br />

auke støtta til tjue prosent, eit bidrag på<br />

400.000 kroner.<br />

– Det er me svært takksame for. For<br />

oss var tilskotet avgjerande for å realisere<br />

prosjektet. Eg trur det er viktig å vise<br />

kva me vil. Dei menneskelege faktorane<br />

skal også vere ein del av vurderinga, seier<br />

Ingvild.<br />

Bratt læringskurve<br />

Med erfaring som konstruktør hjå Reime<br />

Agri har Eirik god kjennskap til 3D-modellering,<br />

og teikna fjøset i 3D. Riska Sag<br />

dimensjonerte bygget og sende materialpakke<br />

av heile lengder av garde til Vats.<br />

I byggetomta stod bøndene og tok imot 21<br />

tonn treverk.<br />

Lengder vart målt med millimeterpresisjon<br />

og kappa med motorsag.<br />

Maskiningeniøren måtte kjapt lære seg<br />

stammespråket i tømmerbransjen. Her<br />

var det ingen angrefrist.<br />

– Mitt første ammeku-byggesett, flirer<br />

Eirik.<br />

Han gjekk youtube-skulen. Det haldt<br />

heilt inn.<br />

Fjøset er i heiltre med open front og<br />

utvendig fôrbrett. På grunn av blåmann,<br />

fekk dei tømmeret til redusert pris.<br />

Materialet til overbygget kom på 250.000.<br />

Grunnmuren er 7,5 x 40 meter og 1,5<br />

meter djup. Fjøset har tre kalvingsbingar<br />

på totalt 10 x 7 meter og langsgåande<br />

kalvegjømme på 1,7 meter mellom liggebås<br />

og vegg. Kalvegjømma kan nyttast til<br />

drivgang.<br />

Alt over grunnmuren har dei sett opp<br />

sjølve. Spaltegolv, båsskilje, drikkekar og<br />

delar av fangfronten er kjøpt brukt for<br />

150.000 kroner. Lysrekka er led-strips<br />

på rull – 7000 kroner for 400 meter. Liggebåsane<br />

og kalvegjømma er av heiltre i<br />

furu, som skal dekkast med halm.<br />

– 150.000 rimelegare enn betong. Urin<br />

impregnerer furu og gjer treet bestandig,<br />

seier Eirik.<br />

Madrassane i liggebåsane er matter<br />

med gummigranulat dekka med skumgummi<br />

og overtrekt med filtduk.<br />

– Dei fungerer godt, og skiten smuldrar<br />

opp slik at mattene held seg tørre.<br />

Kanskje det nest beste etter vannmadrassar?,<br />

seier Ingvild.<br />

Ribba til eit minimum<br />

– Tre er rimeleg og me kunne gjere jobben<br />

sjølve. Tre er bra for dyra og det bind<br />

mykje CO 2<br />

, kommenterer Eirik.<br />

Prosjektet kosta to millionar; 1,75 millionar<br />

i direkte kostnad og livdyrkjøp på<br />

300.000. I tillegg kjem 800 timar med<br />

eigeninnsats, inkludert tid til teikning og<br />

planlegging. IN løyvde 400.000.<br />

– Me fekk mykje hjelp av familie og<br />

vener, spesielt av svigerfar Steinar og<br />

kameraten vår Magnus. Han tok gjerne<br />

med seg resten av familien også, slik at<br />

vi kunne vere i lag, seier Ingvild.<br />

Dei sparte pengar på brukt utstyr, stor<br />

eigeninnsats og ingen mekanisering.<br />

Bøndene klarer seg med seks stikkontaktar<br />

og eit sikringsskåp.<br />

– Ribba til beinet, utan at det skal gå<br />

ut over dyrevelferd, seier Ingvild.<br />

At dei må måke og fôre manuelt ser<br />

dei berre på som ein fordel.<br />

– Dyra blir rolegare. Me blir betre<br />

kjende med dei og kan observere kvart<br />

dyr med tanke på gjødselkonsistens,<br />

brunst og eventuell kalving, seier Ingvild.<br />

Kostnadseffektivt og klimavenleg:<br />

Fjøset er i furu med open front og utvendig<br />

fôrbrett. Sutaksbord av furu, dragarar, sperr<br />

og åsar er ubehandla gran og søylene i eik.<br />

BONDEVENNEN Nr. 37 - 30. november 2018 11


GARDSREPORTASJE<br />

#familiebruk: Garden skal ikkje vere eit kveldsprosjekt som tappar siste rest av energi frå slitne foreldre, men ein felles aktivitet for heile familien.<br />

Plan for grovfôret<br />

For fôringsrådgivaren er det ei ny erfaring<br />

å planlegge ein fôrrasjon til ammekyr,<br />

kor målet er å gi mykje fôr med lågt<br />

næringsinnhald gjennom store delar av<br />

året. Kyrne vert delt i to grupper etter<br />

hald, og fôrplanen skal sørge for at kyrne<br />

er i energibalanse gjennom året og ikkje<br />

legg på eller tapar hald.<br />

Fôrplan gjennom vinteren:<br />

Fri tilgang til NH 3<br />

-halm.<br />

0,5 kg proteinkonsentrat (Protein 42)<br />

for å sikre nok protein (120 gram råprotein<br />

per kg ts i rasjonen).<br />

0,5 kg kraftfôr (Energi Premium 80)<br />

for tilskott av energi.<br />

E-vitamin med selen og biotin for å sikre<br />

god mineraldekning<br />

– Fri tilgang til halm gjer at kyrne er<br />

mette og rolege. Det er god dyrevelferd,<br />

seier Ingvild.<br />

Per i dag har dei nok grovfôr til ei tradisjonell<br />

fôring. Men dei ønsker å bruke<br />

minst mogleg kraftfôr i heile produksjonen<br />

og tanken om sal av kjøt frå grasfôra<br />

dyr er forlokkande.<br />

– Me veit frå forsøk at godt grovfôr<br />

gir god tilvekst og gode slakteklassar. I<br />

tillegg gir ein høg del gras eit sunt kjøt,<br />

seier Ingvild.<br />

Ho trur dei har ein del å gå på i grovfôrdyrkinga<br />

og målet er å auke avlingane<br />

og produsere grovfôr med ulik varierande<br />

energiverdi, frå 0,90 FEm til meir sinkufôr.<br />

Krevjande beiteressursar<br />

No har dei to ein jobb å gjere med å få<br />

oversikt over tilstanden på beita, med<br />

attgroing og gjerding. Med gravemaskin<br />

har bøndene rydda og laga vegar så dei<br />

kjem fram med kunstgjødsel. I sommar<br />

sette dei av 30.000 kroner og kontakta<br />

Sandeid fengsel for å få arbeidshjelp av<br />

dei innsette.<br />

– Me fekk mykje for pengane, men det<br />

står mykje arbeid att, ikkje minst mange<br />

meter med gjerding, seier Ingvild.<br />

Hereford, angus eller kan hende tiroler<br />

gråfe. Bøndene har ikkje landa på<br />

rase.<br />

– Me må prøve oss fram, sjå kva som<br />

passar best i vårt opplegg, seier Ingvild.<br />

No er det hereford som dominerer,<br />

men dei er kryssa med angus. Tanken er<br />

å ha reinrasa mordyr, men gjerne kryssingar<br />

på produksjonsdyra.<br />

Lynne, tilvekst og god utnytting av<br />

grovfôr er eigenskapar dei ser etter. I tillegg<br />

skal rasen passe til driftsopplegget,<br />

til beitene og til familien.<br />

Kalvinga skal vere i februar og mars,<br />

og kyrne skal inseminerast før beitesesongen.<br />

Bøndene har skaffa seg aktivitetsmålaren<br />

Heattime, for å få litt ekstra<br />

hjelp til brunstkontroll. For å sikre kalv,<br />

skal oksen få ta omløp på beite.<br />

Nye draumar<br />

Til våren skal Ingvild attende til jobben i<br />

Tine. Planen er at Eirik skal ta seg av fjøs<br />

og heim – og mangesysleri på garden.<br />

Han trivst i smia og har etablert bedrifta<br />

Kvass. Bonden sliper knivar og smir sine<br />

eigne, også for sal. Eit av mange prosjekt<br />

han gler seg til å bruke meir tid på.<br />

– Kvardagen på jobb vert lettare når<br />

eg veit at Eirik prioriterer barna og dyra<br />

og har kontroll heime, seier Ingvild.<br />

Kvardagen går i hop, men før drifta<br />

tek til å bringe inntekter til gards, handlar<br />

mykje om å prioritere. Då kan ein familiedag<br />

i fjøset vere eit godt alternativ<br />

ein søndag.<br />

– Dyra har det bra, og me er på rett<br />

veg med drifta, seier Ingvild.<br />

No skal dei prioritere jorda og beitene.<br />

Ho har forstått at dei må ta ein ting om<br />

gongen, sjølv om det ikkje alltid er like<br />

lett å akseptere.<br />

Sjølvmelding for<br />

byggeprosessen<br />

Mest nøgd med:<br />

At me gjer dette i lag. At me fordeler<br />

arbeidet og held kvarandre oppdatert.<br />

Kunne vore betre:<br />

Gamlefjøset skulle hatt betre klima<br />

og betre liggeplassar – og me skulle<br />

hatt meir peng på bok. Kubørste står<br />

på ønskelista.<br />

Tips til andre:<br />

Snakk til alle om prosjektet ditt. Då<br />

må du tenke og du får nye idear. Kjøp<br />

brukt. Ikkje bruk pengar på unødige<br />

ting – men tenk dyrevelferd. Avklar<br />

ting på førehand og ha forståing og<br />

respekt for den andre sine tankar og<br />

vurderingar. Planlegg dagane når det<br />

er travelt. Bygg i tre.<br />

12 Nr. 37 - 30. november 2018 BONDEVENNEN


Litt lysare for svinebøndene<br />

AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Svinekjøtmarknaden for 2019 blir lettare enn tidlegare prognostisert. Men 5.300 tonn på<br />

reguleringslager og 2.500 tonn i overproduksjon, tyder likevel ikkje på at krisa er over.<br />

Sjur Håland<br />

Det har vore langt mellom gladnyheitene<br />

i svinenæringa siste tida. No ser<br />

det derimot ut til at svineprodusentane<br />

likevel kan senke skudrane eit par hakk.<br />

Totalmarked kjøtt og egg har revidert<br />

2019-prognosane. Overskotet for svinekjøt<br />

som var berekna for neste år, blir<br />

2.900 tonn mindre enn tidlegare prognosar<br />

synte.<br />

Færre insemineringar<br />

– Det er mange som har redusert talet<br />

på insemineringar, dei må i stor grad<br />

krediterast for dette, seier Gustav Grøholt,<br />

organisasjonssjef i Norsvin.<br />

Han held også fram at det er fem purkeringar<br />

som har redusert produksjonen,<br />

noko som slår positivt ut på prognosane.<br />

I tillegg er det fleire som har valt å<br />

slutta med gris.<br />

– Me veit ikkje det nøyaktige talet,<br />

men det kan dreia seg om 30-50 produsentar.<br />

– Er det svinebønder ute i distrikta som<br />

no gir seg?<br />

– Ut frå det me veit no, er det ingen<br />

klar trend på det. Her er det både snakk<br />

om svinebønder i sentrale strok, og grisehus<br />

i distrikta som stenger dørene.<br />

Den siste må nok karakteriserast som<br />

distriktsbonde. Me har registrert at den<br />

siste svineprodusenten i Finnmark no<br />

har slutta av.<br />

I tillegg forklarar Grøholt at det er tre,<br />

fire større besetningar som driv med<br />

sanering, noko som også gir utslag på<br />

prognosane neste år.<br />

Grøholt er ikkje redd for at produksjonskapasiteten<br />

har blitt mindre som<br />

følgje av reduksjonen.<br />

Gustav<br />

Grøholt<br />

På lager: Reguleringslageret for svinekjøt har på grunn av større etterspørsel blitt noko<br />

redusert dei siste vekene og er no på 5.300 tonn.<br />

– Nei, om marknaden skulle endra<br />

seg og det blir behov for å auke produksjonen,<br />

er det lite problem.<br />

Stort reguleringslager<br />

Om stoda ser lysare ut, slit framleis næringa<br />

med eit betydeleg reguleringslager<br />

på heile 5.300 tonn.<br />

– Om me ikkje hadde hatt dette lageret,<br />

ville situasjonen vore ein heilt annan,<br />

seier han.<br />

I den oppdaterte prognosen for 2019 blir<br />

det lagt til grunn at produksjonen blir redusert<br />

med tre prosent etter at talet på insemineringar<br />

er redusert med fem prosent.<br />

Effektivitetsauken er berekna til tre prosent.<br />

– Vil det reduserte talet på insemineringar<br />

halda fram også neste år?<br />

– I forhold til 2017, så vil det reduserte<br />

talet på insemineringar måtta halda fram<br />

også neste år. Men det er ikkje sikkert at<br />

me treng å redusera i 2019 med fem prosent<br />

i forhold til 2018-talet, understrekar<br />

han. – Men me blir nøydde til å halda oss<br />

i taumane framover om det ikkje dukkar<br />

opp nye verkemiddel, seier han.<br />

– Kva tid blir det marknadsbalanse?<br />

– Nei, hadde me berre visst det. Om<br />

salet ikkje blir vesentleg forverra, har eg<br />

trua på at me i andre halvdel av 2019 kan<br />

få det likare.<br />

Det store reguleringslageret er problematisk,<br />

stadfestar Grøholt.<br />

– Nett no er etterspørselen stor, men<br />

5.300 tonn er frykteleg mykje. Reguleringslageret<br />

vil hemma næringa i betydeleg<br />

grad framover.<br />

Behov for tiltak<br />

Så langt i år er marknadsoverskotet for<br />

svinekjøt på 6057 tonn. 1300 tonn er eksportert<br />

gjennom WTO-kvoten. Prisen ligg<br />

53 øre under målprisen, medan det vert<br />

trekt to kroner per kilo i omsetningsavgift.<br />

– Korleis blir neste år økonomisk for<br />

svineprodusentane?<br />

– Om semintala held seg låge og salet<br />

ikkje blir dårlegare, trur eg på noko betring<br />

i andre halvdel av 2019.<br />

– Dermed er du litt optimistisk?<br />

– Ja, men me har behov for nye tiltak.<br />

Eksportstøtta forsvinn som kjent frå<br />

2021. Det må arbeidast med betre reguleringsmetodar<br />

framover.<br />

– Kva med dei varsla endringane kring<br />

eingongspurkene?<br />

– Der veit me lite kva som skjer nett<br />

no. Det blir spekulasjonar frå mi side,<br />

men det er varsla overgangsordningar<br />

her, så det er uansett lite sannsynleg at<br />

eventuelle endringar vil slå inn før fleire<br />

år fram i tid.<br />

BONDEVENNEN Nr. 37 - 30. november 2018 13


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />

Arild Eriksen,<br />

Fungerende<br />

fagsjef kraftfôr<br />

«Med ett godt optimeringsprogram<br />

er antall resepter som håndteres<br />

samtidig ingen begrensning.»<br />

Optimering av kraftfôr til mjølkeku<br />

Optimering benyttes i dag i all kraftfôrindustri.<br />

Hva i all verden går denne metoden ut på?<br />

Optimering (Least cost formulation) handler<br />

om å lage næringsmessig optimale<br />

kraftfôrblandinger til ulike typer drøvtyggere<br />

til lavest mulig pris. For å kunne gjøre<br />

dette er vi avhengig av følgende:<br />

Råvarer i drøvtyggerfôret<br />

Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA)<br />

handler råvarer til egen kraftfôrproduksjon<br />

for mer enn én milliard kroner<br />

hvert år. Store verdier er til enhver tid i<br />

omløp, og disse forvaltes på best mulig<br />

måte i et nært samarbeid mellom innkjøps-,<br />

optimerings- og produksjonsdivisjonene<br />

i FKRA.<br />

Ei kraftfôrblanding til mjølkeku består<br />

av 20-40 råvarer. Norske kornråvarer er<br />

fundamentet for alle drøvtyggerblandinger.<br />

Den norske landbrukspolitikken<br />

er styrende for både prissetting og de<br />

rammene som settes for råvareforbruk i<br />

kraftfôret. Størrelsen på norsk kornavling<br />

avgjør graden av import, dette påvirker i<br />

neste omgang både pris og sammensetning<br />

av kraftfôret. For importråvarer er<br />

det verdensmarkedspriser som gjelder.<br />

Vanlige importråvarer i kufôr er mais,<br />

melasse og fiberkilder som luserne, kli,<br />

palmekjerneekspeller og roepellets.<br />

Soya, raps, belgvekster og maisgluten<br />

er viktige proteinkilder i drøvtyggerfôret.<br />

Både karbohydrat-, proteinråvarer og<br />

grovfôr inneholder fett, men for å sikre<br />

høy nok energitilførsel til mjølkekua tilsettes<br />

plantebasert fett. Noe av det tilsatte<br />

fettet kan være vombestandig, det vil si<br />

at det er beskytta og passerer vomma for<br />

deretter å bli fordøyd i tynntarmen. Tilsatt<br />

fett har også en fabrikkmessig funksjon<br />

ved at det «smører» pressene når fôret<br />

pelleteres. I tillegg til hovedråvarene doseres<br />

det inn mikrostoffer som mineraler,<br />

vitaminer, vombeskytta aminosyrer<br />

og diverse tilsetningsstoffer i kufôret.<br />

Næringsinnhold i råvarene<br />

All optimering er basert på gode data<br />

om kjemisk innhold i den enkelte råvare.<br />

Det er også viktig med god kunnskap<br />

om bruksområdet for råvarene<br />

som benyttes. Råvarer som «på papiret»<br />

skal fungere godt, kan i fabrikk gi<br />

utfordringer i form av heng i silo, lav<br />

produksjonskapasitet i pressene, være<br />

eksponert for salmonella eller toksiner.<br />

Noen råvarer/råvareskifter mellom<br />

resepter kan i tillegg gi smakseffekt.<br />

Dette gjenspeiles i neste omgang<br />

i form av redusert fôropptak på den enkelte<br />

gård. Det er viktig å ha kjennskap<br />

til slike forhold.<br />

For næringsinnhold finnes det tabellverdier,<br />

gjerne basert på analyser fra<br />

utlandet. Det beste er selvfølgelig egne<br />

analyser av de råvarepartiene som til<br />

enhver tid er i bruk i fabrikken. Eget laboratorium<br />

med kort ledetid fra råvaren<br />

ankommer anlegget til bruk i produksjonen<br />

er en forutsetning for god nøyaktighet<br />

i optimeringsarbeidet.<br />

På FKRA sitt driftslaboratorium analyseres<br />

råvarene for protein, fett, NDF,<br />

aske, stivelse, sukker og mineraler. I tillegg<br />

er det salmonellakontroll ved mottak.<br />

På bakgrunn av analysert innhold<br />

beregnes/kalkuleres en rekke hjelpeparameter.<br />

For å beregne det som skjer i<br />

kuas fordøyelsessystem benyttes koeffisienter,<br />

dvs. tallverdier som beskriver<br />

hva som skjer med næringsstoffene i<br />

vom og tarm. Koeffisientene vil variere<br />

mellom dyregruppene (ulike fordøyelsessystem),<br />

og de bestemmes i fordøyelighetsforsøk<br />

eller beregnes.<br />

Prognoser og priser<br />

Formålet med optimering er som sagt å<br />

lage billigst mulig kraftfôr, samtidig som<br />

nærings- og råvaresammensetningen<br />

ivaretas på best mulig måte. For å kunne<br />

gjennomføre optimeringen på en god<br />

måte må man vite noe om forventa salg<br />

av de ulike kraftfôrblandingene, og ha<br />

tilgang til oppdaterte råvarepriser. Fabrikkmessige<br />

forhold må også ivaretas.<br />

Noen råvarer er gjerne bare tilgjengelig<br />

på enkelte fabrikker, eller på definerte<br />

produksjonslinjer i fabrikken.<br />

Ulike former for optimering<br />

Singeloptimering: her optimeres kun én<br />

enkelt resept. Målet er å lage best mulig<br />

kraftfôr til eksempelvis høgtytende<br />

mjølkeku. Råvarepris og næringskravet<br />

til kua er styrende for hvordan resepten<br />

blir seende ut. Det tas ikke hensyn til de<br />

totale råvarerammene på produksjonsanlegget,<br />

og singeloptimerte resepter<br />

blir som regel en del billigere enn multioptimerte<br />

resepter.<br />

Multioptimering: her optimeres alle reseptene<br />

på et fabrikkanlegg samtidig, og<br />

det tas hensyn til definerte rammer for<br />

bruk av råvarer. På en fabrikk produseres<br />

det gjerne et stort antall resepter til<br />

samtlige dyreslag. På de største fabrikkene<br />

i Norge er det gjerne snakk om 100-<br />

150 resepter som optimeres på likt. Med<br />

et godt optimeringsprogram er antall<br />

resepter som håndteres samtidig ingen<br />

begrensning. Alle reseptene i ei multioptimering<br />

konkurrerer om de samme<br />

råvarene. Den som optimerer skal ved<br />

hjelp av dataverktøyet fordele råvarene<br />

ut i de reseptene der råvarene gir best<br />

verdi til lavest mulig pris. Samtidig skal<br />

14 Nr. 37 - 30. november 2018 BONDEVENNEN


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />

Kraftkost: Formålet med optimering er å lage billigst mulig kraftfôr, samtidig som nærings - og råvaresammensetningen ivaretas på best mulig måte.<br />

Foto: May-Linda Schølberg<br />

de enkelte dyregruppenes næringskrav<br />

ivaretas.<br />

E-dairy<br />

I løpet av 2018 har Felleskjøpet gradvis<br />

tatt i bruk et nytt system for energi – og<br />

proteinvurdering til drøvtyggere. Systemet<br />

heter E-dairy, har sin opprinnelse i<br />

Nederland (Schothorst Feed Research),<br />

og er allerede tatt i bruk i flere store<br />

mjølkeproduserende land i Europa. Systemet<br />

er lineært og additivt, en viktig forutsetning<br />

for bruk i optimeringsarbeid.<br />

Hovedformålet med et energi– og<br />

proteinvurderingssystem er som navnet<br />

sier – vurdere hva som skjer med<br />

næringsstoffene i råvarene, og på den<br />

måten kunne si noe om hvor mye energi<br />

og andre byggesteiner som til slutt blir<br />

tilgjengelig for produksjon av mjølk og<br />

kjøtt i drøvtyggerkroppen.<br />

Næringsstoffer som protein, fett,<br />

NDF, sukker og stivelse i gras/surfôr og<br />

kraftfôr brytes ned til kortkjeda fettsyrer<br />

og ammoniakk av vommikrobene.<br />

Kortkjeda fettsyrer absorberes over<br />

vomveggen, eller forbrukes sammen<br />

med ammoniakk i produksjon av mikrobeprotein.<br />

Mikrober og ufordøyde næringsstoffer<br />

passerer så fra vomma til<br />

tynntarmen. Her brytes de videre ned,<br />

og blir tilgjengelig for opptak gjennom<br />

tarmveggen. Det foregår også ei tilsvarende<br />

gjæring i tjukktarmen, slik at det<br />

også herfra tilføres en del næringsstoffer<br />

til kua. Ufordøyde fôrrester havner i<br />

gjødsla.<br />

I E-dairy systemet beregnes omtrent<br />

200 ulike næringsverdier. Sluttproduktene<br />

i vom- og tarmgjæringa er energi<br />

(FE), aminosyrer (AAT), fettsyrer og<br />

sukker (glukose). Biprodukter i disse<br />

prosessene er metan og CO2. I E-dairy<br />

systemet beregnes metanproduksjonen<br />

både i vom og tjukktarm. På bakgrunn<br />

av disse beregningene er det nå mulig å<br />

optimere for redusert metanproduksjon,<br />

dersom det skulle være et ønske i framtida.<br />

Optimering for redusert metanproduksjon<br />

vil i likhet med andre metanreduserende<br />

tiltak (som Agolin-tilsetning)<br />

bidra til en enda mer bærekraftig mjølkog<br />

kjøttproduksjon, men samtidig medføre<br />

økte kraftfôrkostnader.<br />

Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA)<br />

optimerer, produserer og selger om<br />

lag 380 000 tonn kraftfôr hvert år.<br />

Dette fordeler seg på omtrent 120<br />

ulike kraftfôrblandinger. Ca. 45 prosent<br />

av tonnasjen går til drøvtyggersegmentet.<br />

FKRA er deleier i Felleskjøpet Fôrutvikling<br />

(FKF) som driver forskning<br />

og utvikling på vegne av begge de<br />

norske Felleskjøpene. Nytt moderne<br />

forsøksfjøs til drøvtyggere ferdigstilles<br />

våren 2019 på Stamsædgarden i<br />

Klepp. Her skal FKF drive produktutvikling<br />

av drøvtyggerfôr under topp<br />

moderne forsøksforhold.<br />

BONDEVENNEN Nr. 37 - 30. november 2018 15


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Kva no, MatPrat?<br />

Kva rolle skal opplysningskontoret for kjøt og egg<br />

ha i ei tid kor me vert oppmoda om å ete mindre kjøt?<br />

Liv Kristin Sola<br />

Opplysningskontoret for kjøt og egg,<br />

MatPrat, skal fremje omsetning av og<br />

auke verdiskapinga for norskprodusert<br />

egg og kjøt. Ei krevjande oppgåve når tilliten<br />

til norsk matproduksjon er svekka,<br />

kjøtforbruket går ned, og reguleringslagera<br />

er historisk fulle.<br />

Jobben vert ikkje enklare når Regjeringa<br />

ønsker å fjerne høvet til å nytte<br />

omsetningsavgift til å finansiere drifta.<br />

Grunngjevinga for framlegget, som fekk<br />

plass i regjeringserklæringa, var at det<br />

ikkje skulle prioriterast offentlege midlar<br />

til å fremje kjøtforbruk i ei tid kor det<br />

er stort press for å redusere forbruket,<br />

spesielt av raudt kjøt.<br />

Etter vedtak på stortinget blei det i<br />

vår sett i gang ein prosess i regi av omsetningsrådet.<br />

Ei arbeidsgruppe som<br />

skal sjå på opplysningskontora og deira<br />

mandat vart etablert. Gruppa skal levere<br />

si innstilling om opplysningskontora si<br />

framtidige rolle og oppgåve, til omsetningsrådet<br />

våren 2019.<br />

Viktigare enn nokon gong<br />

Direktør i MatPrat, Dag Henning Reksnes,<br />

trur ikkje MatPrat har utspelt si<br />

rolle, snarare tvert imot.<br />

– Slik vi ser det, har opplysningskontora<br />

ei svært viktig rolle å spele for<br />

å sikre at den norske bonden får best<br />

mogleg avsetnad og mest mogleg verdiskaping<br />

knytt til produksjonen sin, ein<br />

produksjon det er politisk vedteke at vi<br />

skal ha. I tillegg bidreg vi til å skape marknadsbalanse.<br />

Vår oppgåve i den pågåande<br />

prosessen er å formidle korleis vi<br />

jobbar og kva resultat vi bidreg med.<br />

Dag Henning<br />

Reksnes<br />

Foto: MatPrat<br />

– Er MatPrat som organisasjonen<br />

dynamisk nok til å tilpasse seg trendar og<br />

endringar?<br />

– Organisasjonar må alltid endre seg<br />

i takt med dei oppgåver og rammer ein<br />

har eller får. MatPrat er definitivt ein dynamisk<br />

organisasjon med mykje kompetanse,<br />

men som alle andre treng vi påfyll<br />

og tilførsel av ny kompetanse. Dette har<br />

vi også prioritert i strategi og handling.<br />

Men vi må hugse på at suksess for bonden<br />

handlar om suksess i marknaden,<br />

hjå forbrukarane, og legitimitet i storsamfunnet.<br />

Utan det kan verken bonde<br />

eller landbruksbasert industri lukkast i<br />

det lange løp, seier Reksnes.<br />

Seinare tids meldingar om at kjøtforbruket<br />

går ned og tilliten til norsk matproduksjon<br />

er svekka, tek direktøren førebels<br />

med stor ro.<br />

– At kjøtforbruket ser ut til å gå litt<br />

ned, treng ikkje ha noko med tillit å gjere.<br />

Etterspurnaden svingar over tid og vert<br />

påverka av utfordringar knytt til pris, tilgang,<br />

mattrendar, og spørsmål knytt til<br />

klima, berekraft, humanhelse og dyrevelferd,<br />

seier direktøren.<br />

– Det er ingen fasit på kor stort forbruket<br />

skal vere.<br />

Meir kunnskap til folk<br />

I samfunnet generelt, men også i somme<br />

politiske kretsar, kjem det kritikk mot<br />

bruk av offentlege midlar for å fremje<br />

sal, spesielt av kjøt. Direktøren for Mat-<br />

Prat avviser påstandane om at opplysningskontora<br />

driv med propaganda for å<br />

auke forbruk av kjøt.<br />

– Vi skal vere faktabasert og transparent<br />

og gi direkte og ærleg informasjon<br />

om både positive og utfordrande sider<br />

ved norsk matproduksjon, seier Reksnes<br />

Han ønsker dialog på tvers av alle interessegrupper<br />

for å auke kunnskapen<br />

om samanhengane i norsk landbruk, og<br />

minner om at MatPrat dei siste åra har<br />

hatt auka merksemd på tema som dyrevelferd,<br />

berekraft og human helse.<br />

– Vi bygger om organiseringa og kompetansen<br />

for å integrere samfunnstema i<br />

all kommunikasjon. Vi skal ha truverd på<br />

Meir enn oppskrifter: MatPrat ønsker<br />

å formidle direkte og ærleg informasjon<br />

om dei komplekse samanhengane i<br />

norsk landbruk. Foto: Istock<br />

samfunnstema. Det tek alltid tid å bygge<br />

om ein organisasjon, men vi er godt på<br />

veg, seier Reksnes.<br />

– Kva skal gi MatPrat legitimitet hjå<br />

skeptiske politikarar og krevjande forbrukarar?<br />

– Det viktigaste er at MatPrat har legitimitet<br />

hjå brukarane våre – forbrukarane,<br />

og hjå dei som betalar for det vi driv<br />

med – bøndene, seier Reksnes.<br />

– Vi skal vere ærlege og faktabaserte<br />

i vår kommunikasjon slik at vi byggjer eit<br />

positivt omdømme og skapar konstruktiv<br />

dialog med forbrukar og storsamfunnet.<br />

– Difor finn du i dag langt meir enn<br />

oppskrifter på matprat.no.<br />

Reksnes meiner det er underleg at det<br />

skal vere behov for å legitimere MatPrat<br />

overfor politikarane, så lenge det er godt<br />

dokumentert at generisk marknadsføring<br />

fungerer og opplysningskontora gjer<br />

ein god jobb.<br />

16 Nr. 37 - 30. november 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

– Det er trass alt dei same politikarane<br />

som har vedteke at vi skal<br />

ha kjøtproduksjon og difor har løyva<br />

store midlar til dette over Jordbruksavtala.<br />

Skal bonden realisere inntektsmåla,<br />

må dei ta ut ein betydeleg<br />

del av inntekta i marknaden i tillegg<br />

til overføringane, seier Reksnes.<br />

– I kor stor grad kan MatPrat styre<br />

trendane?<br />

– Trendar vert skapt internasjonalt.<br />

Vi kan i liten grad styre dei, men vi kan<br />

bruke dei positivt der det er mogleg,<br />

seier Reksnes, og minner om at hans<br />

budsjett er langt lågare enn kva til dømes<br />

daglegvarebransjen og industrien<br />

har til si marknadsføring.<br />

Opplysningskontoret for kjøt og egg<br />

(matprat.no) er finansiert med omsetningsmidlar,<br />

som er offentlege midlar, trekt inn frå<br />

aktive bønder etter forskrift.<br />

Rom for breiare kunnskap<br />

– MatPrat er eit viktig verkemiddel for å<br />

balansere marknaden for kjøt og egg, ikkje<br />

minst i ein krevjande marknadssituasjon,<br />

seier Lars Petter Bartnes, leiar av<br />

Norges Bondelag.<br />

Bartnes, minner om at det vert stadig<br />

færre verkty i verktykassa for marknadsbalansering,<br />

og at MatPrat er eit viktig<br />

verkemiddel for å balansere marknaden<br />

for kjøt og egg, ikkje minst i den situasjonen<br />

som me no står i.<br />

– Opplysningskontora har ei viktig<br />

rolle i marknadsbalanseringa, og det er<br />

ein interessant debatt om dei kan utvide<br />

sitt mandat og kommuniserer breiare for<br />

å auke kunnskapen om norsk landbruk,<br />

seier han til Bondevennen.<br />

Bondelagsleiaren er gjerne med og<br />

diskuterer forslag som kan bidra til å skape<br />

ein meir kunnskapsbasert debatt om<br />

norsk kjøtproduksjon. Han trur MatPrat<br />

kan utviklast til å bli ein god kunnskapskanal<br />

rundt norsk matproduksjon, nettopp<br />

for å innfri på målet om å være et reelt<br />

verkemiddel i marknadsbalanseringa.<br />

– Intensjonen må vere å skape ytterlegare<br />

tillit til norsk matproduksjon og gjere<br />

forbrukar i stand til å forstå den kvalitetsjobben<br />

bonden gjer kvar dag, seier Bartnes.<br />

Han lover at bonden skal levere på<br />

kvalitet, klima og bærekraft, og ikkje<br />

minst dyrevelferd.<br />

– Er du nøgd med jobben MatPrat gjer<br />

og er organisasjonen godt nok forankra i<br />

landbruket?<br />

– MatPrat er godt rigga for å løyse dagens<br />

mandat, og jobben dei gjer er god.<br />

Men dersom mandatet vert endra må<br />

kunnskapsbasen utviklast internt i kontora,<br />

seier Bartnes.<br />

Lars Petter<br />

Bartnes<br />

BONDEVENNEN Nr. 37 - 30. november 2018 17


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Ungdyrfjøs for heile familien<br />

Endeleg kunne Aneth og Audun Meland invitere til opningsfest<br />

av det nye ungdyrfjøset på garden.<br />

Jane Brit Sande<br />

Både sambygdingar og bondekollegaer<br />

tok turen til Eiken i Hægebostad kommune<br />

i Vest-Agder, førre veke. Aneth og<br />

Audun, saman dei fire borna Anna, Eivind,<br />

Ingrid og Arne, sytte for at alle besøkande<br />

kom seg gjennom smitteslusa<br />

og fekk ei omvising i ungdyrfjøset.<br />

Eige fjøs for ungdyr<br />

– Eit nytt ungdyrfjøs har lenge vore ein<br />

draum. Etter mange år med leigd ungdyrfjøs<br />

på nabogarden, var det godt å få<br />

samla alle dyra heime, seier Audun.<br />

Den nye driftsbygningen er eit supplement<br />

til mjølkefjøset på garden. Totalt er<br />

det plass til om lag 140 dyr i det fullisolerte<br />

ungdyrfjøset.<br />

– Sinkyrne blir flytta opp til det nye fjøset<br />

ved avsining, og blir flytta ned igjen når<br />

kalven er ferdig på råmjølk, seier Audun.<br />

Tidlegare har Aneth og Audun selt<br />

okse kalvane ved tre til fire månadars alder,<br />

men med betre plass kan dei no fôre<br />

dei fram til slakt sjølve. Kvigekalvane har<br />

dei fram til eiga rekruttering eller livdyrsal.<br />

Bøndene har ei mjølkekvote på 430<br />

tonn, og i tillegg har dei 200 vinterfôra<br />

sauer. Ungane har eit titals høner, og sel<br />

egga for å tena eigne pengar.<br />

Startar ute<br />

Bøndene legg opp til kalving heile året.<br />

Sinkyrne har eigen garde med liggebåsar<br />

øvst i fjøset. Dei yngste dyra og kalvings–<br />

og sjukebingane er plassert midt<br />

i bygget, nærast fjøskontoret, kalvekjøkkenet<br />

og bøndene sin inngang. Alle kalvane<br />

står den første tida ute i kalvehytter.<br />

– Så langt synest me hyttene fungerer<br />

utruleg godt. Det er også mindre arbeid,<br />

samanlikna med då me hadde dei inne<br />

nede i mjølkefjøset, seier Aneth.<br />

Når kalvane er ferdige med mjølk, får<br />

dei plass inne i fjøset. Sidan blir dei flytta<br />

etter kvart som dei veks, kviger og stutar<br />

i kvar sin retning.<br />

Heile familien i sving<br />

Det var ikkje rom for å ligge på latsida då<br />

fjøset skulle byggast.<br />

– Særleg Anna og Eivind har vore gode<br />

til å hjelpe til, seier Aneth.<br />

– Dei har skrudd saman alle kalvehyttene,<br />

med berre litt hjelp heilt i starten<br />

og mot slutten, seier Audun.<br />

Ungane sjølve har kost seg.<br />

– Kva synast du var kjekkast med fjøsbygginga?<br />

– Hmm, eg kan ikkje sei berre ein ting.<br />

Me fekk vere med å kle fjøset og bygge<br />

innreiinga også. Eg synest alt var kjekt,<br />

seier Eivind.<br />

Anna nikkar samd.<br />

– Ja, og kalvehyttene var gøy. Når me<br />

fant utav det, gjekk det veldig fort også,<br />

seier ho.<br />

Fasilitetar<br />

Det 950 m 2 store fjøset har ein prislapp på<br />

4,2 millionar kroner, pluss tomtearbeid.<br />

Fjøsåpning samlar folk: Både bondekollegaer og sambygdingar fann vegen til fjøset på Eiken denne tysdagen.<br />

Mange likar å nytte høvet til å sjå korleis andre har det.<br />

18 Nr. 37 - 30. november 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Stolt gjeng: Familien var takksame<br />

for alle som tok turen på fjøsåpninga,<br />

og viste stolt fram bygget.<br />

Audun og Aneth saman med<br />

(frå venstre) Ingrid (8 år), Anna (12 år),<br />

Eivind (10 år) og Arne (7 år).<br />

Bøndene fekk 800 000 kroner i støtte frå<br />

Innovasjon Norge. Grude Bygg har levert<br />

stålbuar og sandwichelement på taket.<br />

F. A. Betong i Lyngdal har levert betong<br />

og gjort støypearbeid. Det er full gjødselkjellar<br />

med kanalomrøring. Felleskjøpet<br />

Rogaland Agder har levert innreiing.<br />

– Fjøset har royalimpregnert kledning,<br />

og alt snikkararbeidet har me gjort<br />

sjølve, seier Audun.<br />

Førebels ligg dei på mellom 55 og 65<br />

kalvingar så godt som jamt fordelt gjennom<br />

året, og fjøset er rekna til å klare 70<br />

kalvingar i året. Aneth og Audun er begge<br />

godt nøgde med ungdyrfjøset.<br />

– Skal eg peike ut det eg likar aller<br />

best med dette fjøset, må det vere at det<br />

er så enkelt med fôring. Me bestemte<br />

oss tidleg for at me skulle har køyrbart<br />

fôrbrett. Fullfôrvogn hadde me allereie<br />

som me nytta til mjølkekyrne, og den er i<br />

sving her også, seier Audun.<br />

– Og så er det så lyst og triveleg her<br />

inne, seier Aneth.<br />

Gode arbeidarar: Anna og Eivind fekk ansvaret<br />

for å skru saman kalvehyttene, og fekk dreisen<br />

på korleis det skulle gjerast. Foreldra kunne<br />

ikkje skryte nok av dei driftige ungane.<br />

Nøgde dyr: Det nye fjøset er ljost, oversiktleg og triveleg for folk og fe.<br />

Dyra er rolege, til tross for eit jamt tilsig av folk.<br />

BONDEVENNEN Nr. 37 - 30. november 2018 19


Treningsøkt: Håkon, Jonas, Hilda og Emil med Toya og saueflokken. Ikkje noko å seia på kontakten mellom folk og dyr.<br />

Lydig hund og ivrige gjetarar<br />

– Ein må vera bestemt, men også hugsa å gje ros, seier Jonas Tveite Haug (12 år).<br />

Han veit korleis ein skal trena gjetarhund. Alt for tre år sidan tok Jonas<br />

klasse 1 prøve med border collien Fantomet.<br />

Tekst og foto: Anne Rivenes<br />

Det nærmar seg vinter, men framleis er<br />

bakkane greie å trena på. Ein liten flokk<br />

spelsau vert henta ut, og fire unge gjetarar<br />

vil ta ein treningsrunde med hunden Toya.<br />

Jonas og Emil Tveite Haug, og Hilda<br />

og Håkon Jordalen, bur alle på garden<br />

Steffahaugen, med utsikt over Vangsvatnet<br />

og sentrum av Voss. Dei har ei felles<br />

interesse, å trena med gjetarhund. I<br />

tillegg til to-åringen Toya, myldrar det i<br />

tunet av kvelpar og unghundar av rasen<br />

border collie.<br />

Arv og miljø<br />

Ivar Haug, far til Jonas og Emil, er gjetarhund-trenar<br />

og leiar i Gjetarhundnemnda<br />

i Hordaland. Også Kristina Jordalen,<br />

mor til Hilda og Håkon, har lang erfaring<br />

i å bruka gjetarhund i fjellet og på beite.<br />

No har interessa gått i arv – eller skal ein<br />

seia – at dei har blitt fenga av miljøet?<br />

- Jonas og eg såg på at pappa trente,<br />

og så spurte pappa om Jonas ville prøva.<br />

Det ville han, og etterpå fekk eg prøva. Og<br />

Erfaren: Jonas Tveite Haug har trent gjetarhund i fleire år, og har til og med klasse 1. I dag er det Toya som får trent seg.<br />

20 Nr. 37 - 30. november 2018 BONDEVENNEN


Kommando: - Kva er det no då,<br />

seier Hilda Jordalen. Hunden har<br />

stogga litt opp, og ho lyt sjølv koma<br />

nærare saueflokken for å hjelpa til.<br />

hundane gjekk nesten finare med oss enn<br />

dei gjorde med pappa, fortel Emil oppglødd.<br />

Tener på tidleg start<br />

Jau, faren må tilstå at det gjekk fint første<br />

gongen gutane prøvde, og han såg<br />

ingen grunn til å halda dei att.<br />

– Det er viktig å starte tidleg. Det meste<br />

ein skal læra i skule og idrett, startar<br />

tidlegare og tidlegare. Å venta med gjeting<br />

til ein er vaksen, vert litt feil, meiner<br />

Ivar Haug.<br />

Kristina Jordalen er einig. Ho synest<br />

det er viktig at borna får prøva seg tidleg.<br />

Dei har til og med hjelpt til med å sanka<br />

sau for andre.<br />

Slepp å springa sjølve<br />

Dei fire unge har klar formeining om kva<br />

som må til for at ein gjetarhund skal bli<br />

god.<br />

– Ein må vera litt bestemt, seier Jonas<br />

(12 år).<br />

– Ja, men av og til er det ikkje vits å vera<br />

bestemt. Då må ein heller oppmuntra og<br />

vera kjekk med dei, tilføyer Emil (8).<br />

– Det er veldig nyttig med gjetarhund<br />

når ein skal henta sauer, så ein slepp springa<br />

rundt flokken sjølv, seier Håkon (8).<br />

– I fjellet kan hunden oppdaga sauene<br />

lenge før du sjølv ser dei, fortel Hilda (10).<br />

Leik og lydnad<br />

Dei er einige om at det er viktig å gje<br />

skikkeleg skryt til hunden når den gjer<br />

noko rett, slik at den forstår kva som er<br />

bra. Og dei er nokså sikre på at rangordninga<br />

i eit kvelpekull har noko å seia for<br />

korleis hunden blir som vaksen.<br />

– Den største kvelpen i eit kull er kanskje<br />

vanskelegast å få til å lyde, men den<br />

går betre inn mot sauene. Den minste i<br />

kullet kan vera lettare å læra ting, men<br />

går kanskje ikkje i sauene slik han av og<br />

til må.<br />

I dag tek dei med kvar sin seks månader<br />

gamle kvelp på tunet. Dei skal snart få<br />

byrja å trena, å bli testa for om dei har rette<br />

instinkta for gjeting. Førebels får unghundane<br />

mest kos og leik, og det er ein vaksen<br />

hund som vert brukt på treningsbøen.<br />

Nervøs på konkurranse<br />

– For å velja ein favoritthund, må ein bruka<br />

tid og bli kjent, forklarer Håkon.<br />

Jonas var berre ni år då han tok gjetarhundprøve<br />

klasse 1 med hunden Fantomet.<br />

Det er tre år sidan. Han hugsar<br />

godt at det var stas, og at han var nervøs.<br />

Men det gjekk veldig bra, og premien var<br />

hundefôr. Snart vil dei alle gjerne delta i<br />

konkurranse.<br />

«...hundane gjekk<br />

nesten finare med<br />

oss enn dei gjorde<br />

med pappa.»<br />

EMIL TVEITE HAUG, 8 ÅR<br />

I sommar var Jonas, Emil, Hilda og<br />

Håkon på gjetarhundsamling for juniorar<br />

på Osterøy, hjå Audun Seilen, leiar i NSG<br />

si Gjetarhundnemnd.<br />

Samspelet er nøkkelen<br />

– Ungar som har sansen for og lærer seg<br />

dette med dyr, er viktig, anten det er sau,<br />

hund eller andre dyr. Desse ungane er<br />

ekstremt kreative og flinke. Eg såg aldri<br />

ein mobiltelefon i fanget på dei i løpet av<br />

leiren, og det seier jo litt, meiner Audun<br />

Seilen.<br />

At born byrjar tidleg å trena gjetarhund,<br />

ser han ingen problem med.<br />

– Det gjeld å finna ein måte å jobba på,<br />

som engasjerer. At dei må vera både bestemte<br />

og kunna gje ros, fiksar dei utruleg<br />

godt. Dei har god kjemi med dyra. Det<br />

å få samspelet til å funke, er nøkkelen.<br />

Og då er det ingen minus å vera ti år i<br />

forhold til 50, seier Seilen.<br />

Han har sett døme på andre som har<br />

starta svært tidleg, som i dag er i landstoppen<br />

med gjetarhund, og som kan representera<br />

Noreg som Young Handlers.<br />

Høgre! Nei, venstre!<br />

I dag jobbar Toya fint på bøen heime.<br />

Borna sender hunden i stor boge rundt<br />

flokken og får den til å koma med sauene.<br />

Dei ropar kommandoar: Høgre!<br />

Venstre! Ligg! Gå inn!<br />

Og lydig diltar sauene etter gjetaren,<br />

med hunden i hælane, over bøen, gjennom<br />

grindene og tilbake til start. Der får<br />

Toya klapp og ros for innsatsen, og dei<br />

fire unge gjetarane smiler fornøgd.<br />

Norsk Sau og Geit (NSG) har eit eige Gjetarhundråd og eigne fylkesnemnder/lag.<br />

NSG er forvaltar av rasen Border Collie, og har eit eige avlsråd for gjetarhund.<br />

På NSG sine nettsider finn du informasjon om gjetarhundkurs, prøvar, avl og trening.<br />

Border Collie er kjent for å vera intelligent, smidig, ha god arbeidsvilje og for å<br />

vera flink til å gjete.<br />

Arbeidshundane har ikkje blitt avla på utsjånad, men etter eigenskapar.<br />

Border collien kjem opprinneleg frå Storbritannia.<br />

Kjelde: nsg.no/gjeterhund<br />

BONDEVENNEN Nr. 37 - 30. november 2018 21


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Seks måter klimaendringene vil påvirke<br />

Klimaendringene endrer været, folk og forskning. Derfor vil<br />

klimaendringene påvirke norsk landbruk på flere måter - her er seks:<br />

Helene Lillekvelland,<br />

fagsjef samfunnsøkonomi, Norsk Landbrukssamvirke<br />

1. Klimaendringene får store<br />

konsekvenser for produksjonen globalt<br />

Klimaet vil bli mer ekstremt. Vi har nettopp<br />

lagt bak oss en varm sommer som<br />

for store deler av landet gikk rett over i<br />

en våt høst. I årene før har det også vært<br />

mye regn.<br />

Årets sommer er ikke det som beviser<br />

klimaendringene, men den viser at vi har<br />

variasjonen i været. Vi vet ikke hvordan<br />

været vil bli neste år, men i år har været<br />

vært rart. Været har fått mye oppmerksomhet,<br />

det samme har bøndene - for<br />

sommeren 2018 var noe helt utenom det<br />

vanlige.<br />

Selv om Norge nok ikke vil være det<br />

landet som blir hardest rammet, må det<br />

norske landbruket tilpasse seg et klima i<br />

endring. Vi må tilpasse produksjonen og<br />

være forberedt på at internasjonal handel<br />

med mat kan bli mer krevende eller<br />

dyrere.<br />

2. Forbrukerne vil ha ren samvittighet<br />

SIFO (Statens institutt for forbruksforskning)<br />

har pekt på at forbrukerne i stadig<br />

større grad foretrekker produkter som<br />

er trygge, sunne og bærekraftige, uten<br />

tilsetninger og medisiner. Såkalt «Guilt<br />

free food». Mat vi kan kjøpe med god<br />

samvittighet.<br />

Maten skal være bra for helsa, samfunnet<br />

og klimaet. Bra for dem som lager<br />

den og for dyrene den lages av.<br />

Trygg, sunn, bærekraftig mat er gjerne<br />

litt dyrere, men gir deg noe mer: Ren<br />

samvittighet. Vi er gjerne villige til å betale<br />

for det. Noen ganger.<br />

Markedet for bærekraftige varer vokser<br />

raskere enn andre, viser en ny rapport<br />

fra analysebyrået Nielsen. Varer<br />

der det står på pakka at maten enten er<br />

miljømessig bærekraftig, fairtrade eller<br />

uten kunstige tilleggsstoffer, blir stadig<br />

mer populære.<br />

Det gir en god følelse å vite at du gjør<br />

noe bærekraftig. Mange er villige til å<br />

betale for den følelsen. Noen ganger.<br />

Det er gode nyheter for norsk landbruk,<br />

dersom vi klarer å fremheve våre<br />

beste kvaliteter.<br />

3. Vi utnytter ressursene på nye<br />

måter til nye produkter<br />

Ny teknologi for bioprosessering gjør det<br />

mulig å bearbeide materiale fra skog,<br />

jord og hav til mat, dyrefôr, kosmetikk eller<br />

farmasiprodukter på nye måter.<br />

Vi ser også stadig flere vegetabilske eller<br />

syntetiske alternativer til egg, melk og<br />

22 Nr. 37 - 30. november 2018 BONDEVENNEN


norsk landbruk<br />

AKTUELT I LANDBRUKET<br />

«Generasjonene som kommer<br />

er opptatt av bærekraft. Vi har<br />

ikke lært oss ordet som voksne.»<br />

kjøtt. Det er faktisk mulig å dyrke fram kjøtt<br />

i et laboratorium. Hele fem år er gått siden<br />

prøvesmaking av den første laboratorieproduserte<br />

burgeren ble sendt live på tv.<br />

Lab-burgeren blir nok ikke hverdagskost<br />

med det første. Foreløpig er det ikke<br />

lønnsomt å produsere den. Men det er<br />

mulig, og kostnadene ved produksjon vil<br />

gå ned.<br />

Lab-burger-menigheten jobber hardt<br />

med å døpe lab-kjøtt om til «clean<br />

meat». De spiller på en idé om at normalt<br />

kjøtt er skittent, og sikter seg inn<br />

på forbrukerens vilje til å kjøpe seg god<br />

samvittighet.<br />

Det kan bli viktigere å synliggjøre ekstraverdiene<br />

av husdyrproduksjonen for<br />

å rettferdiggjøre kjøttproduksjonen. Verdien<br />

av beiting for turistnæringen, omdannelse<br />

av gress som ikke er spiselig<br />

for mennesker til proteiner som mennesker<br />

kan spise (altså kjøtt) kan være<br />

slike ekstraverdier.<br />

4. Ny teknologi<br />

Krevende, variabelt vær vil drive fram<br />

teknologi som er tilpasset et mer ekstremt<br />

landbruk.<br />

Bruk av ny teknologi vil effektivisere<br />

og endre landbruket, hjelpe bonden med<br />

å bruke tiden sin bedre og med å spare<br />

penger.<br />

Vi får nye metoder å dyrke på der resultatet<br />

er å produsere mer på mindre<br />

areal, og samtidig ha 100 prosent kontroll<br />

over egne klimautslipp.<br />

Bruk av ny teknologi i landbruket gjør<br />

yrket mer attraktivt for unge bønder.<br />

Både unge som ønsker å drive et mer<br />

tradisjonelt landbruk og de som vil drive<br />

med urbant landbruk trenger at matproduksjon<br />

henger med i tiden.<br />

Ny teknologi vil altså gjøre det enklere<br />

å være bonde på jobb og enklere å være<br />

bonde med et normalt familieliv. Det er<br />

viktig for at unge fortsatt skal ønske å<br />

være bønder.<br />

5. Sirkulærøkonomi<br />

Knapphet på ressurser vil føre til mer<br />

gjenbruk og resirkulering. Forbrukerne<br />

vil etterspørre produkter basert på fornybare<br />

og godt forvaltede ressurser.<br />

Mye av biomassen som produseres,<br />

er rester fra produksjonen av det som<br />

egentlig selger. Halvparten av den vegetabilske<br />

biomassen i Europa er restprodukter<br />

fra produksjon av frukt, grønnsaker<br />

og korn. I norsk kjøttproduksjon er 30<br />

prosent av biomassen rester.<br />

I Norge kan vi utnytte restråstoffene<br />

til helt nye produkter på grunn av fortrinn<br />

som god dyrehelse, rene produkter<br />

og lavt antibiotikaforbruk. Fravær av<br />

Bærekraft selger: Folk betaler gjerne<br />

mer for varer som gir ren samvittighet.<br />

Markedet for bærekraftige varer vokser<br />

raskere på enn andre. Det kan være<br />

gode nyheter for norsk landbruk.<br />

Foto: Istock<br />

Helene<br />

Lillekvelland<br />

salmonella i norsk kyllingproduksjon<br />

har for eksempel gjort det mulig å utvikle<br />

et plaster av eggehinne som kan<br />

utkonkurrere dagens plasterprodukter<br />

på pris.<br />

Sirkulærtankegangen preger allerede<br />

innovasjonen i bransjen. På Lauvsnes<br />

Gartneri i Rogaland har de nå begynt<br />

med plastfri emballasje på tomatene<br />

sine. Hele innpakningen er biobasert.<br />

6. Generasjonen etter Gro<br />

Jeg startet med å si at disse trendene<br />

handler om klimaendringene. Klimaendringene<br />

gjør at vi blir nødt til å utnytte<br />

ressursene våre mer effektivt. Vi må<br />

legge om samfunnet og økonomien til å<br />

bygge på fornybare, biologiske ressurser<br />

i stedet for fossile. Vi må over i bioøkonomien.<br />

Ny teknologi og endret forbrukerholdning<br />

vil påvirke hva som er lønnsomt.<br />

Mange av trendene tyder på at det er håp<br />

om å redde verden.<br />

Generasjonene som kommer er opptatt<br />

av bærekraft. Vi har ikke lært oss<br />

ordet som voksne. Gro Brundtlands definisjon<br />

av bærekraft har vært pensum.<br />

Vi har hatt prøver på skolen med<br />

spørsmålet «Hva er bærekraftig utvikling?»<br />

hvor vi har svart på rams: «Bærekraftig<br />

utvikling er en utvikling som<br />

tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge<br />

fremtidige generasjoners muligheter<br />

til å tilfredsstille sine behov».<br />

Vi føler litt på etterslepet etter generasjonene<br />

før oss. Derfor har vi tenkt å<br />

redde verden. Derfor påvirker klimaendringene<br />

landbruket på så mange<br />

flere måter enn bare gjennom været.<br />

BONDEVENNEN Nr. 37 - 30. november 2018 23


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />

Siri Helle<br />

agronom, forfattar, skribent i Dag og Tid.<br />

Har mellom anna gitt ut boka «Skal landet gro att?<br />

Korleis berge norsk jordbruk».<br />

Våg solidaritet<br />

For ein månads tid sidan fekk eg vere<br />

med på noko ganske spesielt. Det burde<br />

kanskje ikkje vore det, noko spesielt<br />

altså, men slik er no ein gong verda, at<br />

det at fiskarar og bønder finn saman i ei<br />

sekularisert kyrkje i hovudstaden ikkje<br />

er kvardagskost.<br />

Eg var på Globaliseringskonferansen,<br />

arrangementet heitte «Ta havet tilbake og<br />

jorda i bruk». Opp midtgangen i Kulturkirka<br />

Jakob kom ein bonde og ein fiskar, og<br />

brudemarsjen var sjølvsagt Boknakarans<br />

«Fesk og potedes». Den verdskjende<br />

indiske aktivisten og filosofen Vandana<br />

Shiva kasta glans over det heile.<br />

Dette er flott fordi det syner initiativ til<br />

å tenkje større enn seg sjølv. Til å innsjå<br />

at fisk ikkje er noko utan potet, og at biff<br />

og burger er best om det vert veksla på<br />

med torsk og sei. At ein bur i dei same<br />

bygdene, må ta ansvar for dei same FAUutvala,<br />

bruke dei same lokalbutikkane<br />

(eller legge dei ned). Krangle om dei<br />

same bruene og vegane. Og, ikkje minst,<br />

slåss for det felles prinsippet om at allmenningen,<br />

den tilhøyrer alle, men aller<br />

mest tilhøyrer han dei som bur i han. Om<br />

han er våt og blå eller tørr og brun, så<br />

må ressursane bli verande nære, om det<br />

skal vere liv laga å bu i dei. Mat vert ikkje<br />

produsert i eit vakuum - verken i Noreg<br />

eller i verda.<br />

Bønder og fiskarar - og særleg småbrukarar<br />

og kystfiskarar - slit med dei<br />

same krava til effektivisering, på kostnad<br />

av såvel ressursgrunnlag, som kvalitet<br />

og eigen økonomi. Prisen for å kome inn<br />

i kystfisket er tidobla på ti år, og gjeldsgrada<br />

i norsk jordbruk er 100 prosent -<br />

all kapital er lånt, og gjelda er dobbelt så<br />

høg som ved årtusenskiftet.<br />

Men alliansen mellom fiskar og bonde<br />

er òg litt trist - fordi vegen fram til at<br />

kvardagsjordbruket verkeleg bidrar til<br />

ein reell, solidarisk allianse synast så<br />

lang. Avstanden er så stor frå festtalar til<br />

fjøsstell, frå liv til lære. Det er ikkje berre<br />

norske bønder og fiskarar som slit. «Solidaritet<br />

er viktig for Norsk Bonde- og<br />

Småbrukarlag», sa dåverande leiar Merete<br />

Furuberg frå talarstolen på Globaliseringskonferansen.<br />

For eit par helgar sidan klarte likevel<br />

ikkje same organisasjon å vedta auke i<br />

kraftfôrpris som eit mål for å auke sjølvforsyning<br />

og ta vare på jordbruket sitt<br />

samfunnsoppdrag: å bruke norsk jord.<br />

«Import av fôr<br />

er ei av dei<br />

- om ikkje den -<br />

mest usolidariske<br />

praksisane i norsk<br />

jordbruk.»<br />

Kvifor dette ikkje heng saman? Import<br />

av fôr er ei av dei - om ikkje den - mest<br />

usolidariske praksisane i norsk jordbruk.<br />

Og då tenkjer eg ikkje ein gong fyrst og<br />

fremst på regnskog, savanne eller andre<br />

biologiske og klimatiske utfordringar. Eg<br />

snakkar om kollegaer: bøndene.<br />

To tredjedelar av soyaen som kjem til<br />

Noreg, kjem frå delstaten Mato Grosso i<br />

Brasil. Staten er to og ein halv gong så<br />

stor som Noreg og ekstremt fruktbar.<br />

Men 80 prosent av maten dei som bur<br />

der et, kjem frå andre stadar. Slik vert<br />

det når åtte millionar hektar går til soyaproduksjon<br />

- for eksport, til oss i Vesten.<br />

I byen Sorriso, som kallar seg sjølv agroindustrihovudstad,<br />

kosta eit hektar land i<br />

2016 1,35 millionar norske kroner.<br />

Det seier seg sjølv at småbønder ikkje<br />

kan konkurrere med dette. Det seier seg<br />

sjølv at dei som vil produsere mat til seg<br />

sjølve og naboane og ungane som går på<br />

skule i den næraste byen, ikkje kan konkurrere.<br />

Det burde seie seg sjølv kva side<br />

norsk jordbruk skulle vere på.<br />

Norsk jordbruk er pressa økonomisk.<br />

Kan ein vente at dei skal ta dette ansvaret?<br />

Ikkje aleine. Å måtte legge ned matproduksjonen<br />

her i landet gagnar heller ikkje<br />

småbønder i Brasil - snarare tvert om.<br />

Men om ein vågar handlar ikkje om<br />

auke i kraftfôrpris. Det handlar om vilje<br />

til omlegging, ikkje frykt for nedlegging.<br />

Norsk jordbruk må våge å sjå på<br />

ei endring i tilskotssystemet frå volum<br />

og produksjon til kvalitet og bruk av jord.<br />

24 Nr. 37 - 30. november 2018 BONDEVENNEN


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />

Truleg vil det òg gagne norske bønder til<br />

sist - ei auke i kornpris har lenge stått på<br />

kravlista til norske bondeorganisasjonar.<br />

Reduserte kraftfôrkostnadar, auka mjølkepris,<br />

redusert overproduksjon grunna<br />

mindre produsert mengde, auka beitetilskot,<br />

driftsvansketilskot, tak på tilskot,<br />

høgare tilskot til dei fyrste dyra og premiering<br />

av moderate kraftfôrmengder:<br />

alt dette gjer det mogleg for bonden å ta<br />

jorda si attende - utan å få kollegaer på<br />

andre sida av jorda på samvitet.<br />

Bonden og fiskaren har ei lang historie<br />

som to sider av same sak. Kystfiskarbonden<br />

er eit godt døme på det. Det er berre<br />

i dag vi ser på dei to som motsetnader.<br />

Når dei no vert sett opp mot kvarandre<br />

er det mellom anna fordi fiskeriet vil<br />

tene på å fjerne importvernet på jordbruksprodukt.<br />

Det vil lette fiskeeksporten,<br />

får vi fortalt. Men må vi akseptere<br />

konflikten?<br />

Foto: Istock<br />

Jordbruk og fiskeri må våge kvarandre<br />

- og dei må våge systemkritikk. Dersom<br />

systemet gjer det umogleg for dei to å<br />

leve side om side, og i solidaritet med<br />

kollegaer på andre sida av jorda, - kanskje<br />

er det då systemet det er noko gale<br />

med? Kanskje skal ein då, i staden for å<br />

krangle om smulane frå dei mektige sitt<br />

bord, byggje ein felles front for å rive ned<br />

bordet og skape alternativ saman?<br />

For har ikkje kystfiskaren og sjarkeigaren<br />

med grunnkvote meir til felles med<br />

deltidssauebonden på Vestlandet enn<br />

han har med EU-byråkratar og handelsavtaleforhandlarar?<br />

Og har ikkje begge<br />

meir til felles med småbonden i Mato<br />

Grosso som produserer mat til nabobyen,<br />

enn dei har med det soyakonsernet som<br />

prøver å skvise han ut? Kven vil norske<br />

bønder og fiskarar vere på lag med? Valet<br />

må takast - det er allereie på overtid.<br />

MOLDROK:<br />

drev av tørr mold<br />

grunna vind,<br />

jord arbeid – eller<br />

friskt ordskifte.<br />

BONDEVENNEN Nr. 37 - 30. november 2018 25


ATTLEGG<br />

Tysk rekord<br />

Carlotta passerte i haust milepælen på<br />

200.000 kilo mjølk. Holsteinkua Carlotta<br />

er født i 2001 og er drektig med sin 14.<br />

kalv. Som kvige mjølka Carlotta 11.321<br />

kilo. Toplaktasjonen var etter fjerde kalven<br />

då ho produserte 15.681 kilo mjølk.<br />

Buskapen Carlotta høyrer heime i, tel<br />

400 kyr. I snitt har buskapen ein livstidsproduksjon<br />

på 55.000 kilo mjølk dei siste<br />

seks åra.<br />

Carlotta vert karakterisert som ei<br />

klok ku, som har halde seg unna stresssituasjonar<br />

rundt fôrbrettet. Det meldes<br />

om at ho er flytta over til aldersavdelinga<br />

der ho har fått sin eigen luksusbås med<br />

djupstrø, og fred og ro frå dei yngre damene<br />

i fjøset.<br />

Beste eplesesong<br />

på ti år<br />

Sesongen av norske eple er på hell,<br />

og produsentane kan sjå attende på<br />

eit svært godt år. Ikkje sidan 2008 har<br />

avlingane vore så gode, både på volum<br />

og kvalitet. Årets eple har vore spesielt<br />

søte. Fruktlagera er no tomme, og frå 1.<br />

desember vert tollsatsen for eple sett<br />

ned til null.<br />

Foto: Privat<br />

John Deere på<br />

topp i Danmark<br />

Medan 2017 var eit tåleg bra traktor-år i<br />

Danmark, har sommartørken i 2018 og<br />

kanskje også den generelle økonomien<br />

blant danske bønder, ført til stagnert<br />

traktorsal i Danmark så langt i år. John<br />

Deere har likevel gått motsett veg. I<br />

oktober vart det selt heile 45 nye John<br />

Deere-traktorar av i alt 111 (120 i oktober<br />

2017). Det betyr at dei grøne og gule<br />

nådde ein marknadsdel på traktorar<br />

over 40 hestekrefter på 40,5 prosent.<br />

Dei neste på oktober-statistikken var<br />

Claas (13), Valtra (12), medan New Holland<br />

og Case IH selde 11 traktorar kvar.<br />

Massey Ferguson selde åtte nye traktorar<br />

og enda på ein marknadsdel på<br />

drygt åtte prosent.<br />

Kjelde: Landbrugsavisen.dk<br />

Tollfritaket for grovfôr forlenges<br />

GOD HELG<br />

Halloween og Black Friday er unnagjort.<br />

Me er på vinglande vinterveg<br />

inn i adventstida med kjoleglitrande<br />

julekonsertar, medan<br />

småskeive adventskalendrar rullar<br />

i reprise på TV. Nissar, Tuss og Troll<br />

ligg i beredskap attmed mandarinskåla<br />

og fingerkremkjeksen på salongbordet.<br />

Apropos troll. Før, då sosialdemokratiet<br />

var på sitt beste, og<br />

foreldra våre hadde krigen som referansepunkt,<br />

måtte me greia oss<br />

utan nettroll. Då var radioapparatet<br />

det einaste live-sendande sosiale<br />

media. Om du til dømes lytta til<br />

06.30-vêrmeldinga og var usamd<br />

i kulingvarselet til den vestlandske<br />

meteorologen bak mikrofonen,<br />

kunne du ikkje prompte gripa til<br />

tastaturet og leggja inn ein kommentar<br />

om jordas undergang og<br />

ønskja den alvorsame vêrmeldaren<br />

ei framtid innehaldande eld og svovel<br />

eller isande lågtrykk i tre meters<br />

bøljehøgd aust for Hebridane.<br />

Hadde du noko å klaga på, var<br />

eit formelt brev til Kringkastingsrådet<br />

einaste moglegheit. Den<br />

pre-Twitter moglegheita var det dei<br />

færraste som nytta seg av, forståeleg<br />

nok. Einaste unnataket var då<br />

indremisjonshovdingen Hallesby i<br />

1953 trakka i salaten og starta den<br />

såkalla helvetesdebatten per radio.<br />

Då fekk Kringkastingsrådet ein del<br />

brev. Hadde Hallesby levd i dag og<br />

gjort eit liknande sprell, ville han<br />

ha blitt sausa inn med edder, galle<br />

og evig eld på direkten.<br />

Kva det er som får alminnelege<br />

folk til å endra seg til å bli ufine<br />

nettroll så snart dei får eit tastatur<br />

i fanget, får vel forskarane finna<br />

ut av etter kvart. Men eg har ein<br />

mistanke om kva faren min hadde<br />

kommentert, om han hadde opplevd<br />

dette.<br />

– Slik var det ikkje då eg vaks<br />

opp rett før krigen!<br />

Sjur<br />

Det vil fortsatt kunne importeres grovfôr<br />

tollfritt etter nyttår. Tollfritaket forlenges<br />

til og med 31. mars 2019. Det medfører at<br />

auksjonen av kvotene for høy i november<br />

utsettes til slutten av januar.<br />

Landbruks- og matdepartementet<br />

melder at ytterligere forlengelse av tollfritaket<br />

ikke kan påregnes.<br />

Tollfritaket gjelder for følgende varer:<br />

Hel halm, tollvarenr. 12.13.0001<br />

Høy, tollvarenr. 12.14.9091<br />

Viderebehandlet høy eller halm (ikke<br />

pelletert), tollvarenr. 12.14.9099<br />

Importøren må på forhånd avklare<br />

med tollvesenet hvilke tollvarenummer<br />

importen klassifiseres under.<br />

26 Nr. 37 - 30. november 2018 BONDEVENNEN


FAGLAG OG MØTE<br />

Rogaland<br />

Plastinnsamling<br />

ved Julebygda Grendahus, lørdag 1. des. kl.<br />

10.00 – 12.00. Kr 100 for første lass.<br />

Viking 4H<br />

Søre Hå Bondelag<br />

Det vert julemøte i lag med Varhaug Bondelag<br />

hjå Varhaug Idrettslag, tysdag 4. des.<br />

kl.1930. Rådmann i Hå, Anne Berit Berge<br />

Ims, og landbruksdirektør i Rogaland, Geir<br />

Skadberg, vert med. Servering av riskrem.<br />

Styret<br />

Nærbø bygdekvinnelag<br />

Julamøte på Bygdahuset onsdag 5. desember<br />

kl 19.30.<br />

Silje Sandanger kjem. Ho syng og spelar<br />

for oss. I tillegg fortel ho litt om det som<br />

opptek ho mest i livet hennar; relasjonar<br />

og det å veksa opp som adoptert. Servering.<br />

Lagsblad. Utlodning.<br />

Ta med julepakke(100kr). Alle er velkomne.<br />

Styret<br />

Stavanger Bondelag<br />

ønsker medlemmene velkommen til julegrøt<br />

og god drøs, torsdag 6. des. kl. 19.30<br />

på Betlehem.<br />

Vel møtt!<br />

Styret<br />

Gjerding langs jernbanen<br />

Rogaland Bondelag og bondelaga langs<br />

jernbanen inviterer grunneigarane langs<br />

jernbanelinja til møte om gjerdehald,<br />

torsdag 6. des. kl. 19.30, på Helleland<br />

grendehus.<br />

Med oss har me blant anna samarbeidsadvokat<br />

frå Vierdal advokatfirma, som fortel<br />

om den relevante jussen, Øystein Langholm<br />

Hansen frå stortingets transportkomité,<br />

og advokat frå Noregs Bondelag.<br />

Me ynskjer klar beskjed frå dei som opplever<br />

problem med gjerdehaldet, slik at me<br />

kan arbeide for ein betre løysing for alle.<br />

Opent for alle.<br />

Julebord med magi<br />

Bjerkreim Bondelag og Bjerkreim Bygdekvinnelag<br />

inviterer medlemmer m/partner<br />

til julebord 14.12. kl.19 på Bjerkreim<br />

Samfunnshus.<br />

Magiker og humorist Kevin Lunde frå<br />

Rundlurt på NRK , samt mange lokale innslag<br />

underholder. Julemiddag og riskrem<br />

av den beste sorten v/Geir Ove Versland,<br />

400 kr pr. person.<br />

Påmelding ved betaling med vipps til 917<br />

29 184 (Liv Karin Strand), eller konto 3335<br />

30 46972, innan 2.12. Snakk med Liv Karin<br />

om du lurer på noko (917 29 184).<br />

Velkommen!!!<br />

Gjesdal sau og geit<br />

Mandag 3. des skal vi ha grautmøte.<br />

Møte blir i Dirdalhallen som i fjor, og starter<br />

kl 19:30. Med på møte kommer Marit<br />

Epletveit frå Bondelaget, og Stian Espedal<br />

frå Nortura. Stian har og med boka si, og<br />

vil snakke litt om denne. Blir og mulig å<br />

kjøpe eksemplarer av boka.<br />

Servering av risengrynsgraut og rømmegraut<br />

m/spekemat. Saft og kaffi.<br />

Velkommen til møte!<br />

Styret<br />

Bore bygdekvinnelag<br />

Me lager ”julasnob”.<br />

Sted: Bore samfunnshus, 10. desember<br />

kl.18.00<br />

Konditor Toralf Sele blir med oss. Servering<br />

av julegrøt. Loddsalg. Pris kr 300.<br />

Bindende påmelding v/innbetaling til konto<br />

nr. 3290.07.73551 innen 1. desember. mrk.<br />

innbet. med mailadresse eller mob.nr.<br />

Velkommen.<br />

Styret<br />

Julemøte Høyland Gard<br />

Nortura krets Hjelmeland, Strand og Forsand<br />

invitere til julemøte med julemiddag<br />

på Høyland Gard den 6. des kl 19.00.<br />

Kjell Rakkenes frå administrasjonen vert<br />

med og har innlegg.<br />

Styret<br />

Fruktberande bruk<br />

Mange kan stadfesta at «eit stort bruk<br />

har eit stort sluk». Både pengar, krefter<br />

og mat går i sluket, og det går nok<br />

med ein del frukt òg. Å eta «frukt og<br />

grønt» er bra for helsa, men nokre<br />

frukter skal me visst halda oss unna.<br />

Dei er forbodne, og dersom du likevel<br />

vågar eta dei, kan fylgjene verta leie.<br />

Det verste er at «forboden frukt smakar<br />

best», om me skal tru ordtaket.<br />

Nei, då er det greiare å hausta fruktene<br />

av ærleg arbeid, til dømes på ditt eige<br />

mønsterbruk.<br />

Samankoplinga av frukt og bruk er<br />

ikkje gjord utan grunn. Frukt og bruk<br />

har same opphav: Dei kjem av ei indoeuropeisk<br />

rot som tyder ‘nyta, ha glede<br />

av’. Mange av orda som kjem frå denne<br />

rota, viser til landbruk eller landbruksprodukt.<br />

Substantivet bruk (jf. landbruk,<br />

småbruk) kjem herifrå, og det<br />

same gjeld verbet bruka og ymse avleiingar,<br />

som gardbrukar. Me nyttar ofte<br />

bruka i den generelle tydinga ‘ha gagn<br />

av, nytta’, til dømes når me talar om å<br />

«bruka hamar og sag», «bruka vitet»<br />

og «bruka føtene». Men bruka kan òg<br />

tyda ‘ha til leveveg, driva, dyrka’, og det<br />

er denne tydinga me finn i seiemåtar<br />

som «bruka tre gardar», «bruka jorda»<br />

og «bruka i tre år».<br />

Ordet frukt kom til oss i mellomalderen<br />

gjennom lågtysk frå latin fructus<br />

(‘grøde, frukt; nytte, føremon, glede’),<br />

som er i ætt med verbet frui (‘nyta’). Me<br />

kan i grunnen seia at frukt har grunntydinga<br />

‘det me nyt’. Nokre menneske<br />

arbeider fulltid med å dyrka frukt, og<br />

dersom mange personar i den same<br />

bygda held på med det, står me andsynes<br />

ei fruktbygd. Fruktdyrkarane har<br />

eit strevsamt innhaustingsarbeid, for<br />

det heiter seg at «dei beste fruktene<br />

heng høgst».<br />

Mange slags stegvise endringar vert<br />

skildra ved hjelp av ord og seiemåtar<br />

som opphavleg viser til planteriket. Me<br />

seier at noko «veks fram», «slår rot»,<br />

«blømer» eller «visnar». Ei frukt er eit<br />

verdfullt og handfast resultatet av ein<br />

lang voksterprosess, og me kan fint<br />

bruka frukt om andre typar resultat.<br />

Eit samarbeid kan «bera frukt(er)», og<br />

ein diskusjon kan vera fruktlaus eller<br />

fruktbar (eig. ‘som ber frukt, er fruktberande’).<br />

Avleføre personar vert gjerne<br />

omtala som fruktbare. Dei er mogne<br />

og i stand til å få avkom. Dei kan rett<br />

og slett bera frukt, og som me alle veit:<br />

Eplet fell ikkje langt frå stammen. Tyder<br />

det at born er nedfallsfrukt?<br />

Kristin Fridtun, språkvitar og forfattar<br />

E-post: kristin.fridtun@gmail.com<br />

BONDEVENNEN Nr. 37 - 30. november 2018 27


FAGLAG OG MØTE<br />

Rogaland<br />

Sauakafé med riskrem<br />

Sør-Jæren Sau og Geit inviterer til julemøte<br />

og uformell ”sauadrøs” på Bjelland<br />

bedehus på Brusand, onsdag 5. desember<br />

klokka 19.30.<br />

På programmet står ellers servering av<br />

riskrem og småkaker, quis og informasjon<br />

fra laget.<br />

Alle er hjertelig velkomne!<br />

Styret<br />

Rogaland Sau og Geit<br />

Foreløpig program - Fjelldagane 2019 til<br />

Oppland, Spidsberg seter Hotel (http://<br />

www.spidsbergseter.no) fra 1. – 5. august<br />

Torsdag 1.8.: Fly fra Sola (kommer tilbake ang<br />

oppmøtetid). Etter ankomst Gardermoen blir<br />

vi hentet av busser. Vi tar en stopp i Lillehammer,<br />

hvor vi spiser lunsj på Maihaugen og<br />

eventuelt spasertur i byen. Etter lunsj kjører vi<br />

til Spidsbergseter Hotel, hvor vi skal bo.<br />

2.8.: Busstur til Sødorpfjellet (seterområde<br />

med fjellovergang og utsikt til Rondane).<br />

Videre til Lom, hvor vi spiser lunsj hos<br />

Arne Brimi. Gardsbesøk hos Odd Arne<br />

Myromslien på returen til hotellet.<br />

3.8.: «Ut i det blå» med Pål Kjorstad, nestleder<br />

i Norsk Sau og Geit. En del av programmet<br />

denne dagen blir tur inn i beiteområdet/sætra<br />

til Pål. Her blir det servert<br />

lunsj. Spasertur på ca. en halv time. Anna<br />

opplegg for de som ikke kan være med på<br />

dette.<br />

4.8.: Seminar på hotellet om diverse sauetema<br />

i Oppland. Forhåndsopplevelse til<br />

Per Gynt Spelet. Tur til Gålå på Per Gynt<br />

Spel om kvelden.<br />

5.8.: Hjemreis. Vi tar en stopp på Hadeland<br />

Glassverk, hvor det blir servert lunsj.<br />

Overnatting på hotellet:<br />

Hotellet har rom inne og leiligheter med<br />

stue, kjøkkenkrok, 2 soverom og 2 bad.<br />

Pris: ca. 9.000,- ved 80 personer.<br />

Dette inkluderer full pensjon, billetter til<br />

Per Gynt Spelet,<br />

Gardermoen-Spidsbergseter tur/retur og<br />

alle utflukter.<br />

Hotellet har svømmebasseng.<br />

Flybilletter tur/retur kommer i tillegg.<br />

Påmelding til: Leif Matnisdal: lematnis@<br />

online.no, 918 86 165,<br />

eller Torill Undheim: torill.undheim@nortura.<br />

no, 957 92 107<br />

TYR ROGALAND inviterer<br />

til Ammekukurs<br />

på Grand Hotell i Egersund 19. og 20. januar<br />

Laurdag 19. januar:<br />

Kl 11.00<br />

Opning ved leiar i Tyr Rogaland, Inger<br />

Johanne Bligaard<br />

Kl 11.15 – 12.15<br />

Fokusområder for Mattilsynet – v/Olav<br />

Tørresdal Mattilsynet Region Sør og Vest<br />

Kl 12.15 – 13.30 Lunsj<br />

Kl 13.30 – 14.45<br />

Marknaden for storfe om 5 år? Korleis<br />

jobbar marknadsregulator opp mot storfe.<br />

Totalmarked’s rettar og plikter. Ved Ole<br />

Nikolai Skulberg frå Nortura Totalmarked SA.<br />

Kl 15.15 – 16.30<br />

Val av rase og driftsopplegg. Kvart raselag<br />

presenterer sin rase og den’s fortrinn – og<br />

kva driftsopplegg den passar for.<br />

Kl 16.45 – 17.30<br />

Paneldebatt med utgangspunkt i årshjulet<br />

på ammeku, raseval og driftsopplegg. Ved<br />

dagleg leiar i Tyr Oddbjørn Flataker.<br />

Kl 20.00<br />

Festmiddag, underhaldning med Arnt Olav<br />

Klippenberg.<br />

Søndag 20. januar:<br />

Kl 09.30 – 10.30<br />

«Grovfor 2020» - orientering om prosjektet<br />

Grovfôr 2020, ved Anders Rognlien fra Yara<br />

Norge AS Kl 10.45 – 11.30 Vinterfôr til<br />

ammekua – dyrking og fôring. v/Ingrid<br />

Møgedal NLR.<br />

Kl 11.45 – 12.15<br />

Ammekua og klimarekneskapen<br />

v/Oddbjørn Flataker.<br />

Kl 12.15 – 12.30<br />

Presentasjon av Tyr, og kva medlemsfordelar<br />

ligg i Tyr? v/Oddbjørn Flataker/<br />

Inger Johanne Bligaard.<br />

Kl 12.30 – 13.15 Lunsj<br />

Kl 13.15 Årsmøte TYR Rogaland<br />

Prisar:<br />

Lørdag-søndag kr. 1700,- pr. person i dobbeltrom<br />

inkludert fullpensjon/ enkeltrom<br />

kr. 2000,- Dagpakkelørdag og søndag<br />

kr.495 ,- pr. person pr. dag (NB! Ikke inkl.<br />

middag lørdag kveld pluss 525,-)<br />

Bindande påmelding innan 16. desember<br />

til sekretær Karin Fuglestad mail: karin.<br />

fuglestad@nortura.no. VELKOMEN TIL EI<br />

FAGLEG, TRIVELEG OG SOSIAL HELG!!!<br />

TYR Rogaland «Vi jobber for deg med interesse<br />

for ammeku og kjøttfe!»<br />

Varhaug og Søre Hå<br />

Bondelag<br />

arr. julemøte tirsdag 4. des. kl. 19.30,<br />

Idrettshuset, sosiale rom, Varhaug.<br />

Servering av riskrem.<br />

Program: Rådmann og Fylkesmann kommer.<br />

Alle velkomne!<br />

Styrene<br />

Kombivogn 2 x 4m<br />

45.000,- + mva<br />

Neste Bondevennen<br />

kjem 7. desember<br />

Bv 38<br />

Bv 39<br />

Bv 40*<br />

Bv 1<br />

Bv 2<br />

7. desember<br />

14. desember<br />

21. desember<br />

11. januar<br />

18. januar<br />

Fristen for annonsar er torsdag veka<br />

før utgjeving.<br />

* Bondevennen nr 40 har frist<br />

tirsdag 11. desember<br />

Gunnar Høien AS<br />

Tlf. 900 79 400<br />

GJØDSELTRANSPORT<br />

• Gjødseltransport lastebil/semi<br />

• Transport av maskiner, utstyr og fôr<br />

• Graving og massetransport<br />

Kontakt:<br />

Andreas 934 09 411 / Jarle 907 96 144<br />

28 Nr. 37 - 30. november 2018 BONDEVENNEN


FRÅ BONDE TIL BONDE<br />

DIVERSE<br />

Jærsk meierihistorie!<br />

Me har 7 bord og 14 tilhøyrande<br />

stolar som har vært brukt i<br />

melkebaren på tidlegare Jæren<br />

Meieri. Borda har rustfritt stål<br />

nederst på beina og stolane har<br />

messing nederst på beina.<br />

Mål på bordplate er 60 x 120.<br />

Lettstelt respatex og tre. Kan setjast<br />

saman til langbord eller brukast som<br />

tomanns-bord. Stolane har trukne<br />

seter i kunststoff og tar liten plass.<br />

Dette blei kjøpt på auksjonen etter<br />

nedleggelsen.<br />

Tlf. 900 93 313<br />

MASKINER/UTSTYR SALG<br />

Grimme kjøleanlegg fra 2010,<br />

for grønnsaker/poteter, til salgs.<br />

Ring 918 31 104<br />

JORD ØNSKES LEID<br />

Jord til grasproduksjon<br />

ønskes leid i Sandnes-Klepp-Solaområdet.<br />

Tlf. 404 97 634<br />

Rubrikkannonsar under<br />

«Frå bonde til bonde»<br />

blir lagt ut gratis på<br />

nettsida vår,<br />

www.bondevennen.no<br />

HØY/HALM/STRØ<br />

Frøhøy, tørrhalm og<br />

høyensilasje selges<br />

Leveres med bil direkte på gården.<br />

Tlf. 970 90 902<br />

Frøhøy selges<br />

Tlf. 952 93 457 / 905 65 247<br />

Frøhøy, halm og amm.beh.<br />

halm til salgs.<br />

Tlf. 916 25 383<br />

Grasballar for salg.<br />

Tlf. 480 31 277<br />

ARBEID UTFØRES<br />

Saueklipping utføres<br />

Glenn Torland, tlf. 98 66 26 25<br />

For oppsett av gjerde<br />

ring og få tilbud:<br />

Veshovda Drift AS<br />

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45<br />

Hytter, innredning og utstyr for fôring<br />

og stell av kalver. Tel. 908 26 618<br />

www.godkalven.no<br />

ÅPENT FJØS<br />

- Sira -<br />

ARRANGERES HOS:<br />

John Skregelid<br />

NÅR: Lørdag 8. desemeber kl. 11.00 - 14.00<br />

Nesvik Landbruksbygg as<br />

Leverandør av komplette landbruksbygg<br />

• Betongarbeid<br />

• Påbygg<br />

• Nybygg<br />

• Betongelement<br />

• Rehab av fjøs<br />

• Betongsaging<br />

• Kjerneboring<br />

• Meisling<br />

• Stålsperr<br />

• PVC dører-vindu<br />

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no<br />

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com<br />

HVOR: Sirnesveien 36, 4438 Sira<br />

Kom og se flott nytt melkefjøs med:<br />

• VMS melkerobot<br />

• Fokusavdeling og kontrollert beiteslipp<br />

• Innredning og profilert spalt, skraperobot<br />

• TKS, stasjonært fullfôranlegg med<br />

Easy feeder utfôringsvogn<br />

• Isolert bygg med mekanisk ventilasjon<br />

og gjødselkjeller under bygget<br />

Vel møtt til fagprat!<br />

Brannvarslingsanlegg<br />

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent<br />

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll<br />

av pulverapparater og brannslanger.<br />

Ta kontakt for befaring.<br />

Stian Stokka – Serviceingeniør brann<br />

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no<br />

I samarbeid med:<br />

BONDEVENNEN Nr. 37 - 30. november 2018 29


Solceller og batterier til landbruket<br />

Meisling og utrensk av fjos for ombygging.<br />

Rilling av gulv og spaltegulv.<br />

Egil Håland 4360 Varhaug 51 43 04 94 / 41 69 96 17<br />

www.Toppaland.com<br />

Tlf: 905 56 907 / 405 50 644 www.kvernelandenergi.no<br />

Opp?<br />

Behov for lift?<br />

Vi har utleie på Bryne,<br />

Vigrestad og Harestad<br />

i Randaberg.<br />

Ring oss på 970 85 666<br />

og nå nye høyder!<br />

www.ekstralift.no<br />

TRELAST<br />

eikelsag@online.no<br />

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03<br />

99 15 52 33<br />

Vi utfører alt innen<br />

bolig- og landbruksbygg<br />

Nybygg - påbygg - rehabilitering<br />

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER:<br />

- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser<br />

- Sandwichelementer - Eternittplater<br />

- Plastmoplater - PVC vindu og dører.<br />

Ta kontakt for pris.<br />

Ta kontakt på telefon 991 57 987<br />

oskar@vigrestadbygg.no<br />

borge.meland@gmail.com<br />

Mob.: 911 74 250<br />

Vi leier ut minigravere<br />

fra 1,7 til 2,6 tonn, med<br />

eller uten fører hytte.<br />

Meislehammer, steinklype,<br />

hyggelige priser.<br />

Ring 970 85 666!<br />

www.ekstragraver.no<br />

VI KAN<br />

LANDBRUK!<br />

Våre sertifiserte<br />

elektrikere utfører<br />

elkontroll og termografering<br />

i landbruket.<br />

Vi er DSB og<br />

FG-godkjent.<br />

www.ave.no - Tlf. 09543<br />

Jærvegen 67, Nærbø<br />

I tillegg til alle typer<br />

betongsaging tilbys:<br />

• KJERNEBORING<br />

• MEISLING<br />

• ALT I RIVING<br />

Vi utfører rilling av<br />

spaltegulv/oppsamlings<br />

areal i fjøs, med<br />

gode erfaringer.<br />

Forleng beitesesongen<br />

med tilleggsfôr<br />

fra Rumenco<br />

WWW.TILLEGGSFOR.NO<br />

Tlf: 52 81 80 60 Tlf: 51 49 71 97 Tlf: 38 34 51 03<br />

30 Nr. 37 - 30. november 2018 BONDEVENNEN


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport,<br />

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura,<br />

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00.<br />

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen<br />

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding<br />

på Min side er fristen onsdag<br />

morgen kl. 06:00.<br />

Pris- og grunntilskotsendring på sau, lam og vêr etter nyttår<br />

Konsernstyret har gjort<br />

vedtak om uendra engrospris<br />

på lam i fyrste halvår<br />

2019. På grunn av prisnedtrappinga<br />

gjennom sesongen,<br />

kan ein justere opp<br />

engrosprisen etter nyttår<br />

for å koma ut med uendra<br />

engrospris.<br />

Betre marknadsbalanse på<br />

lam gjer at ein også kan<br />

redusere omsetningsavgifta<br />

og grunntilskotssatsen blir<br />

auka i februar.<br />

Dato Veke nr Årsak til endring Endring<br />

1. januar 1 Redusert omsetningsavgift (kr 0,90) og auka engrospris (kr 0,50) + kr 1,40<br />

14. januar 3 Auka engrospris + kr 1,00<br />

4. februar 6 Auka grunntilskot (kr 1,00) og auka engrospris (kr 1,00) + kr 2,00<br />

25. februar 9 Auka engrospris + kr 1,00<br />

22. april 17 Auka engrospris + kr 4,00<br />

For sau er det stabil pris, men vi får ein auke i grunntilskotet frå nyttår med kr 1,10.<br />

For vêr blir det ein grunntilskotsoppgang på kr 5,- frå 25. februar (veke 9).<br />

Foto: Lisa Elvagjeng<br />

Kolberg går av som<br />

konsernsjef i Nortura<br />

Konsernstyret har blitt enig med Arne Kristian<br />

Kolberg om at han fratrer, grunnet manglende<br />

resultatoppnåelse.<br />

Nortura har det siste året ikke oppnådd de resultater<br />

som styret har forventet. Konsernstyret har derfor<br />

blitt enig med konsernsjef Arne Kristian Kolberg om<br />

at han fratrer sin stilling. Visekonsernsjef Hans Thorn<br />

Wittussen konstitueres som ny konsernsjef, mens<br />

konserndirektør for produksjon, Lisbeth Svendsen,<br />

konstitueres som ny visekonsernsjef.<br />

Hele pressemeldingen kan du lese på våre nettsider.<br />

Husk innmeldingsfrist<br />

mot jul<br />

For å kunne planlegge slakting og inntransport<br />

på en god måte før jul er vi som vanlig<br />

nødt til å framskynde innmeldingsfristene for<br />

perioden.<br />

Innmeldingsfristen er tirsdag 4. desember for slakting<br />

i uke 50 og 51, unntak er småfe der fristen for<br />

slakting i år gikk ut 27. november. Innmeldingsfristen<br />

er fram til kl. 16:00 på tlf. 48 12 04 00, på Min side er<br />

fristen påfølgende dag kl. 06:00.<br />

Dyretransport og<br />

transportdyktighet<br />

Nortura har stor oppmerksomhet på at dyr<br />

som sendes til slakt skal være transportdyktige.<br />

Gjennom beskrevne rutiner for dyretransport<br />

har vi tydeliggjort sjåførenes ansvar for å<br />

vurdere om dyret/dyra er skikket til transport.<br />

Mattilsynet er også opptatt av dette.<br />

Sjåføren har ansvar for at dyra som tas om bord i bilen<br />

er skikket til transport. I tillegg til sjåføren, har også<br />

produsenten et selvstendig ansvar for at det kun er<br />

dyr som er skikket til transport som sendes til slakt og<br />

at sjåfør blir informert om eventuelle dyr med avvik.<br />

Et godt samarbeid mellom produsenten og sjåføren,<br />

og godt tilrettelagte opplastingsforhold, letter jobben for<br />

sjåføren og reduserer risikoen for å gjøre feil.<br />

Det er dyreeier som kjenner dyra best, og som kan<br />

gjøre vurderinger av hvert enkelt dyr på forhånd, før dyrebilen<br />

kommer.<br />

Se mer om ansvar og retningslinjer under nyheter på<br />

medlem.nortura.no.<br />

KADAVERHENTING<br />

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475<br />

Innmelding kadaver.norskprotein.no<br />

Advarsel mot ensidig fôring<br />

med ubehandlet halm og<br />

frøhøy<br />

Den lange perioden med tørke i store deler av<br />

Nord Europa sommeren 2018 har som kjent fått<br />

konsekvenser for grovfôravlinger, og det blir gitt<br />

mye halm og frøhøy som erstatning.<br />

Ubehandlet halm og frøhøy har lav fordøyelighet<br />

og lavt innehold av tilgjengelig protein. Mikrobene i<br />

drøvtyggernes vom har store problemer med å bryte<br />

ned fiberen i halmen og nyttiggjøre seg nødvendige<br />

næringsstoffer.<br />

Flere titalls storfe er når dette er skrevet blitt syke etter<br />

å ha fått mye ubehandlet halm, eller frøhøy. Av disse tilfellene<br />

er, det vi kjenner til, ca. 15 voksne kjøttfe døde.<br />

Obduksjonsresultater utført på flere dyr viser forstoppelse<br />

i bakre mageavdelinger (bladmage og løpe) og<br />

dyrene har som regel strøket med som følge av komplikasjoner<br />

til forstoppelsen.<br />

Se mer under siste nytt på medlem.nortura.no/storfe.<br />

MEDLEMSBUTIKKER<br />

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141<br />

Forus 52 87 78 24 / 959 48 785<br />

Egersund 916 13 256<br />

Sandeid 52 76 42 18<br />

Voss 476 75 411<br />

Bergen 482 61 442<br />

Bergen (returslakt) 906 59 946 / 957 84 406<br />

Sogndal 468 84 540<br />

Julemøte på Haugalandet<br />

Nortura arrangerer Julemøte i Vindafjordhallen,<br />

Nedre Vats onsdag 12. desember kl. 19:30.<br />

Program:<br />

• Leiar i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes<br />

blir med og har tema:<br />

Med FRP i regering har me fått eit meir<br />

distriktslandbruk? Korleis kan distrikta utnytta<br />

dette til eit positivt landbruk<br />

• Informasjon og oppdatering frå Nortura<br />

Servering av julemeny m/tilbehør.<br />

Påmelding seinast 7. des. på tlf. 971 65 537 / 52 76 41 19 /<br />

52 76 42 23<br />

Prisendringer<br />

Fra mandag 26. november reduseres avregningsprisen<br />

for sau og ung sau med kr 4,00<br />

per kg. Det skyldes endringer i engrospris og<br />

grunntilskudd.<br />

NØDSLAKT<br />

Telemark og Aust-Agder 416 18 622<br />

Sør Rogaland/Vest-Agder +<br />

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179<br />

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600<br />

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248<br />

Nord-Rogaland (kveld/helg) +<br />

Bergen og Hardanger 977 52 537<br />

Resten av Hordaland 482 88 105<br />

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør<br />

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum<br />

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane – Nordfjord<br />

nord for Nordfjorden og Sunnmøre 977 75 210<br />

Romsdal og Nordmøre 975 75 137<br />

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no


Returadresse:<br />

Bondevennen<br />

PB 208, sentrum<br />

4001 Stavanger<br />

Gode fiberrike<br />

kraftfôrløsninger<br />

Et krevende grovfôrår kan håndteres med fiberrike kraftfôrløsninger<br />

FORMEL har kraftfôrtyper som kan erstatte inntil 50% av grovfôrmengden.<br />

Selv med lite grovfôr, er det derfor mulig å opprettholde full husdyrproduksjon gjennom vinteren.<br />

For dyras helse og produksjon er det viktig med nok fiber i totalrasjonen.<br />

Dyreslag Kraftfôrtype Kommentar<br />

Mjølkeku<br />

FORMEL Fiber Elite<br />

FORMEL Fiber Grovfôrmangel<br />

Anbefales ved 20-30% grovfôrmangel<br />

Anbefales ved 30-50% grovfôrmangel<br />

Okse FORMEL Biff Intensiv Anbefales ved intensiv fôring (6-10 kg/dag)<br />

Ammeku<br />

FORMEL Fiber Grovfôrmangel/<br />

FORMEL Biff Intensiv<br />

FORMEL Ammeku Konsentrat<br />

Kan gis for å dekke opp energibehovet ved redusert<br />

tildeling av grovfôr (1-6 kg/dag)<br />

Gir ekstra tilførsel av proteiner og mineraler i for<br />

eksempel halmbaserte rasjoner<br />

Sau FORMEL Sau Intensiv Anbefales ved reduserte grovfôrmengder/lite fiber i<br />

rasjonen (opptil 0,7 kg/dag gjennom vinteren)<br />

Geit FORMEL Biff Intensiv Kan benyttes som en del av fôrrasjonene for å erstatte grovfôr<br />

Ta kontakt med en av våre konsulenter på kraftfôr for gode tips om fôring.<br />

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!