Bv3718

Årgang 121 • Nr. 37 • 30. november 2018 

120 år 

2 018 

1898 

Åtte år – 

snart gjetar

Gi Bondevennen i julegåve! 

Ei julegåve som gir glede og meining 40 gonger i året! 

Abonnementsprisen for 2019 er kr. 1150,- 

Halvt år kr. 575,- 

3 mnd. kr. 300,- 

Prisen inkluderer digital tilgang. 

Du kan bestille på www.bondevennen.no, ringe oss på telefon 51 88 72 61, 

eller sende oss ein epost til post@bondevennen.no. 

Så får du tilsendt eit fint gåvekort.

LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN 

Kraftparadokset 

Bothild Å. Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Dei mange åtvaringane om fôrmangel, 

masseslakt og mjølkemanko til trass - i 

haust produserer husdyrlandbruket for 

fulle muggar på nesten alle frontar. Berga 

av importert halm og proteinar opplever 

me dermed paradoksalt nok både 

overproduksjon og minkande sjølvforsyningsgrad 

på ein og same gong. 

Stoda for mjølk er illustrerande. Bøndene 

tok signala då forholdstalet vart auka 

frå 0,99 til 1,04 i august. Mange venta med 

å slakte kyr og auka kraftfôrrasjonane. 

Som ein konsekvens auka mjølkevolumet 

såpass at Tine ventar å sitja med 18 

millionar liter meir mjølk enn det er bruk 

for i år. Overskotet kan heldigvis brukast 

til ost, smør og mjølkepulver, men det er 

venta at neste års forholdstal blir kutta 

monaleg, med meir slakting og fullare 

lager som moglege konsekvensar. 

Blir 2018 eit unntaksår, eller blir ekstrem 

varme og rekordnedbør om kvarandre regelen? 

Prognosane tilseier meir av alt og 

til uføreseielege tider. Då er det, så langt 

det er råd, klokt å bygge beredskap for det. 

Ingen kan klandre dei som har auka 

kraftfôrdosane etter at det kneip i år. 

Bonden gjer det som løner seg. Samstundes 

er det på tide å stille spørsmålet: 

Dersom det er gode pengar i å produsera 

mjølk med ein fôrrasjon på rundt 50 prosent 

kraftfôr i år - kva skulle grunnen 

vera til å endra fôrsetelen til neste år? 

Medan fôrråvarene strøymer over grensa, 

er vårt eige grovfôrpotensial underutnytta, 

beitebruken minkar, og Noreg gror att. Må 

kraftfôrprisen opp for å stimulera til auka 

grovfôrproduksjon? Sjølv ikkje Bonde- og 

Småbrukarlaget klarte å konkludera i den 

betente saka under landsmøtet nyleg. 

Likevel, svaret er nok ja. Men ikkje som 

det einaste tiltaket. Dersom kraftfôrprisen 

hadde auka i år, hadde fleire bønder 

risikert konkurs. Det ville vera heilt uakseptabelt. 

Andre, sterke verkemiddel som 

stimulerer til meir grovfôrproduksjon og 

beitebruk må også til. 

I graslandet Noreg har Felleskjøpet 

Rogaland Agder nett ferdigstilt ein av 

Europas største kraftfôrfabrikkar, med 

ein produksjonskapasitet på 560.000 tonn 

i året. «Nøkkelen til framtidig matproduksjon» 

erklærer kundemagasinet Vårt 

Felleskjøp på framsida av siste utgåve. 

Ja, slik kan det sjå ut til å bli. 

I så fall, og medan me ventar på norske 

alternativ til soya og mais, bør politikarane 

vera ærlege om kva dei eigentleg 

meiner med målsettinga om «meir mat 

på norske ressursar». 

BONDEVENNEN Nr. 37 - 30. november 2018 3

REDAKTØR 

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten 

bothild@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012 

REDAKSJONEN 

Sjur Håland (red. leiar) 

sjur@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381 

Liv Kristin Sola 

livkristin@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096 

Jane Brit Sande 

janebrit@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972 

GRAFISK 

Thea Hjertuslot 

thea@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 65 

ANNONSAR 

Grete Botnan 

grete@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENT 

Ann Solfrid Woldmo 

ann@bondevennen.no 

Telefon: 51 88 72 61 

ABONNEMENTSPRIS 2018 

kr 1100,- 

Ilan Sharoni: Teikningar 

Ålgård Offset AS: Trykk 

BLI FAST ABONNENT 

AV BONDEVENNEN! 

Sauebonde vann gjev litteraturpris 

Sirdalsbonden Tore Kvæven vann den høgthengande 

Brageprisen i kategorien Skjønnlitteratur 2018 for romanen 

Når landet mørknar. Boka tek lesarane med til Grønland 

i mellomalderen. I tillegg til å vere forfattar, 

er Kvæven sauebonde og lærar. 

– Først og fremst er dette ei stor glede! Det har vore 

ei fantastisk oppleving, og kjennes som eit løft, seier 

Kvæven til Bondevennen. 

Med prisen følgjer også ei pengegåve på 75 000 kroner. 

Bonden har ikkje heilt bestemt kva pengane skal gå til. 

– Men eg har veldig lyst på ein motorsykkel, avslører han. 

Bondevennen gratulerer! 

UTGJEVAR 

Bondevennen SA 

Sandvikveien 21, Hillevåg 

Postboks 208 sentrum, 

4001 Stavanger 

Telefon: 

51 88 70 00 (sentralbord) 

51 88 72 61 (9.00-15.30) 

E-post: 

post@bondevennen.no 

Internettadresse: 

www.bondevennen.no 

Bankgiro: 

3201.05.11916 

EIGARAR: 

Felleskjøpet Rogaland Agder 

Nortura SA 

Tine SA 

FRÅ ARKIVET 

For 50 år sidan 

Alvorleg situasjon på 

mjølkemarknaden 

Meieribrukets landsstatistikk visder at 

i dei første 3 kvartala av 1968 har mjølkemottaket 

vore 5 % større enn for den 

tilsvarande perioden i fjor. Som dei fleste 

vil hugsa var det i september og oktober 

i førre året ein registrerte dei første tydelege 

teikna på at mjølkeproduksjonen 

var stigande i landet vårt. I første omgang 

stilte ein seg noko avventande til dei nye 

tendensane. Mellom anna spurde ein om 

auken først og fremst var eit resultat av 

ei omlegging av kalvingstida. 

Frå BV 48/49 - 1968 

For 100 år sidan 

Angående opbevaring av 

norskavlet korn 

Det norskavlede korn inneholder altid 

ved innhøstningen saa megen fugtighet, 

at det kræver en grundig behandling 

under opbevaringen for at det ikke skal 

ta skade. Spesielt gjelder kanske dette 

såkornet, som let taper i spireevne ved 

lite omhyggelig lagring; men også korn, 

som skal anvendes til brød må gis en god 

behandling under lagringen, hvis melet 

skal bli godt. Kornet bør sjelden lagre i 

større høide enn ¾ à 1 m. selv om det er 

innberget under de beste forholde. 

Frå BV 48 - 1918 

4 Nr. 37 - 30. november 2018 BONDEVENNEN

HØYR! 

Årgang 121 • Nr. 37 • 30. november 2018 

120 år 

2 018 

1898 

«Vi treng tydelegare 

leiing i krevjande 

tider» 

Åtte år – 

snart gjetar 

– Det blir ingen revolusjon 

– Nortura si største utfordring framover er å vere godt 

nok til stades i alle kjedene og tene pengar på sal, seier 

Trine Hasvang Vaag. 

Framside: Saman med broren og 

naboungane utgjer Emil Tveite Haug 

neste generasjons gjetarar på Voss. 

DENNE VEKA I BONDEVENNEN 


– Å be konsernsjefen om å gå løyser ikkje 

Nortura sine problem, seier Hasvang 

Vaag, og viser til Arne Kristian Kolberg 

sin avgang i førre veke. 

– Styret har gjort dette fordi vi meiner 

det var naudsynt. Vi treng tydelegare leiing 

i krevjande tider og må gjere nokre grep. 

Nortura skal vere bonden sitt selskap 

også i framtida. 

– Det er ikkje første gong styret sparkar 

sjefen. Vert det litt lettvindt? 

– Enten har vi tillit til at konsernsjefen 

driver godt og leverer resultat, eller så har 

vi det ikkje. Tillit er enten eller. Dette er ingen 

kvikk-fiks. 

– Kva eigenskaper ser de etter i ein ny 

leiar? 

– Tidleg å seie. Vi har satt ned eit tilsettingsutval 

i styret som skal førebu dette 

for styret, med tanke på kva byrå som skal 

nyttast og kva eigenskapar vi leitar etter. 

– Kva er planen no? 

– Vi er godt i gang med å gjennomføre 

ein strategi. Vi må auke salet og inntektene 

for å klare å levere til bonden, rett og slett. 

Samstundes må vi klare å trimme selskapet 

med tanke på bemanning og kva for 

oppgåver som skal prioriterast framover. 

Med så små marginar som vi har i kjøttbransjen 

vert innsparingane raskt spist 

opp av kravet om å levere maten enda billegare. 

Vi må møte konkurransen, med å 

vere den mest konkurransedyktige aktøren. 

Styreleiaren stadfestar at jobben mot 

kjedene, ikkje minst COOP, skal intensiverast. 

– Det er viktig for den norske bonden å 

vere godt til stades i alle tre kjedene. Samstundes 

jobbar vi mot alternative salskanalar 

som nettbutikk, proffmarknaden, 

medlemsbutikkar og frosenmatkjeden 

Iceland. 

– Kan dette påverke Nortura sin relasjon 

til kjedene? 

– For fem år sidan – ja, men i dag er det 

aksept for å utnytte dei salskanalane som 

finst. Det gjer også kjedene sjølve. 

– Styret ditt – er det breitt nok samansett 

til å forstå marknaden og sjå handlingsrommet. 

– Eg er ikkje uroa over det. At ein er 

bonde, betyr ikkje at vi ikkje har anna 

kompetanse. Styret mitt er sett saman av 

svært ulike menneske, både som typar og 

kompetanse. 

– Tenker styremedlemmane for likt? 

– Nei, tvert om. Valkomiteen har gjort 

ein bra jobb. Eg meiner at ei sterk forankring 

i landbruket, i tillegg til anna kompetanse, 

er viktig. 

– Vil eigarane merke endringar i selskapet? 

– Resultata som er levert frå andre tertial 

2017 fram til no, er for dårleg. Det må 

få følger. Vi har lagt ein plan for å endre på 

det, og er utolmodige i påvente av resultat. 

Det blir ingen revolusjon, men vi må sjå 

resultat litt fram i løypa. 

REPORTASJAR 

Bønder på skikkeleg..................................................................... 10 

Lydig hund og ivrige gjetarar.......................................... 20 

AKTUELT 

Strid om gjerdeplikten.............................................................. 6 

Vil ha meir areal i drift.............................................................. 8 

Litt lysare for svinebøndene............................................. 13 

Kva no, MatPrat?................................................................................ 16 

Ungdyrfjøs for heile familien.......................................... 18 

Seks måter klimaendringene 

vil påvirke norsk landbruk.................................................. 22 

FAGLEG 

Optimering av kraftfôr til mjølkeku...................... 14 

DESSUTAN 

Våg solidaritet......................................................................................... 24 

Attlegg................................................................................................................ 26 

Jord......................................................................................................................... 27 

Faglag og møte.....................................................................................27 

VEKAS SITAT 

«Av og til lurar 

eg på om eg blir 

straffa for å ta til 

motmæle.» 

LARS MADLAND 

SIDE 6 


AKTUELT I LANDBRUKET 

Strid om gjerdeplikten 

Bane NOR vil ikkje lenger vedlikehalda gjerdene langs jernbanelina på eigedommen til 

Lars Madland og andre bønder som grensar til jernbanen. Det finn ikkje bonden seg i. 

Sjur Håland 

I september small det igjen. Ei nybær ku, 

tilhøyrande Lars Madland på garden Odland 

i Hå, kom seg gjennom gjerdet, der 

to pålar var knekte, og opp på skinnebanen. 

Her vart ho treft av toget. Sjølv var 

han i fjøset og la merke til at toget tuta. 

At noko hadde skjedd, fekk han beskjed 

om etter ein halvtime, då naboen ringde. 

– Kua, med øyrenummer 1833, låg i 

deler langs banen. Hovudet ein plass, og 

føtene ein heilt annan plass, fortel han. 

Snikoverfører ansvaret 

Bonden har opplevd marerittet fleire 

gonger. Det er like tungt å sjå dei ihelkøyrde 

dyra kvar gong. Bane NOR har 

likevel alltid erstatta tapet av dyra, og 

dei har reparert gjerdet langs banen, når 

Madland har gitt beskjed om at noko har 

vore øydelagd. 

– Det har aldri vore eit problem for 

verken farfar, far eller meg. Men siste 

tida har Bane NOR blitt størare. Dei har 

på ein måte lagt opp til at eg bør reparere 

gjerdet deira sjølv. Eg har ei kjensle av at 

dei er i ferd med å snikoverføre ansvaret 

for gjerdeplikta til meg, seier han. 

Etter siste påkjørsla lova Bane NOR å 

reparere gjerdet og erstatta tapet av kua. 

To mann fiksar gjerdet i løpet av ein time, 

argumenterte Madland med. 

– Det har blitt utruleg omstendeleg. 

Dei lova å reparera, men heldt fram at 

dei måtte ut og fotografera og laga ein 

plan først. 

Heilt på trynet 

Førre veke fekk han beskjed frå Bane 

NOR om at tapet av kua ikkje ville bli erstatta. 

Gjerdet er ikkje reparert. 

– Dei har gitt meg varsel om at dei ikkje 

lenger har gjerdeplikt, og at dei ikkje 

betalar ut erstatning. Dette er heilt på 

trynet. Eg har vore i opposisjon til Bane 

NOR i det siste. Av og til lurar eg på om 

eg blir straffa for å ta til motmæle. 

Praksisen med at Bane NOR har gjerdeplikt 

har vore gjeldande så langt tilbake 

som Madland greier å sjå. Han har fått 

tak i eit skjønn frå 1943, då banestrekket 

vart omdefinert til å heita Jærbanen. Her 

heiter det at; «jernbanen gjerder for linjen». 

I følgje bonden, føreheld Bane NOR 

seg no til ein høgsterettsdom kring gjerdeplikt 

gjeldande Dovrebanen, der det 

ikkje var gjerde i utgangspunktet. 

Hjå Madland, skjerer jernbanelina 

gjennom eigedommen i eit kilometerlangt 

strekk. Han held fram at det er 

Bane NOR som har den farlege reiskapen, 

der toga køyrer både fortare og hyppegare 

enn før. 

– Om me hadde hatt gjerdeplikta, ville 

me hatt ho frå dag éin. Dei kan ikkje snu 

seg unna den praksisen som har vore i 

alle år, held han fram. 

Til retten 

Madland reknar Bane NOR som ein 

nabo. Han held fram ein uttale frå ein 

Bane NOR-tilsett som ynskte eit godt 

naboforhold med grunneigarane. 

– Skal det bli realitet må dei ta ansvar. 

Om ikkje, er det mange med meg som vil 

nekta Bane NOR tilgang til private vegar, 

seier han, og legg til; – Før nådde eg naboen 

med å ringa eit telefonnummer. No 

er han mest umogleg å få tak i. Å senda 

e-post til kundeservice når noko står på 

er alt anna enn haldbart. 

Advokatar i Norges Bondelag vurderer 

no om dei skal sjå på saka. Lars Madland 

er spent på deira eventuelle konklusjon 

kring gjerdeplikta. 

– Dette er ein utruleg irriterande prosess. 

Eg kjenner at ei plikt Bane NOR har 

hatt til å halda gjerda no blir oversett. 

Om ikkje Bane NOR bøyer av, er eg klar 

til å ta saka til retten. 

– Kva om du må gjerda sjølv framover? 

– Det er lite aktuelt. Det er klart at det 

hadde blitt auka kostnadar og meirarbeid 

for meg. Folk frå Bane NOR måtte 

vore med og sikra området. Om eg kjem 

på innsida av gjerdet no, risikerer eg å 

bli politimeld. Og om Bane NOR i tillegg 

hadde kome på å setje krav til auka standard 

på gjerdet, i forhold til det som gjeld 

i dag, ville kostnadane til gjerdehald mot 

jernbanelina blitt ekstreme. 

Gjerdetvist: Ein kilometer av Jærbanen 

skjerer gjennom Lars Madland sin eigedom. 

Bane NOR har halde gjerda i orden «i alle 

år» fram til i sommar. 



Påkøyrd av toget: Lars Madland synar dei brekte pålane i Bane NOR sitt gjerde. Ei nybær ku byksa gjennom gjerdet og opp på skinnegangen 

og vart ihelkøyrd av toget. Madland får ikkje erstatning, og gjerdet har ikkje blitt reparert. 

Bondelaget på sporet 

Bøndene samlast i regi av Rogaland 

Bondelag, på Helleland 6. desember 

for å diskutera utfordringane med Bane 

NOR og gjerdeplikta. 

– Bane NOR har slutta å vedlikehalda 

gjerda og har gitt beskjed til 

grunneigarane om at dei ikkje kjem til 

å vedlikehalda gjerda lenger. Dette er 

eit problem for bønder langs jernbanen 

i heile fylket, seier styremedlem i Rogaland 

Bondelag, Bente Gro M. Slettebø. 

Ho fortel at Bondelaget stiller seg 

uforståande til det som har skjedd. 

– Det er ein grunn til den praksisen 

som har vore. Det er uforståeleg at 

grunneigarane skal overta gjerdeplikta. 

I praksis hadde dette vore nærast 

umogleg, ikkje minst i lys av tryggleikskrava. 

Bente Gro 

M. Slettebø 

Ikkje akseptabelt 

– Kva vil de oppnå med møtet? 

– Me vil samla grunneigarane, dela 

informasjon og samlast rundt felles 

sak. Målet er å også få med Bane NOR 

på møtet. 

I eit dialogmøte med Bane NOR i august, 

fekk Rogaland Bondelag aksept 

for at problemet var reelt, og at det var 

i alle si interesse å finne ei løysing. Ho 

fekk ei forståing av at økonomi var eit 

argument hjå Bane NOR. 

– Me fekk eit intrykk av at Bane NOR 

ynskte å bli friteken frå gjerdeplikt og 

–vedlikehald. Det kan me ikkje akseptera, 

seier ho. 

Slettebø oppmodar Bane NOR til å ta 

ansvar. 

– Å møta ein kald skulder hjå Bane 

NOR er ikkje greitt. Dei kunne vore gode 

naboar for grunneigarane. Toga går 

jamt gjennom heile døgnet. Bane NOR 

har alle muligheiter til å sjå kva tid eit 

gjerde treng ein ny påle. Det siste togførarane 

vil er å kjøra ihel dyr. Det skal 

mykje til for at eit dyr kjem over på linja 

om gjerdet er godt. 

Bane NOR: 

Ikkje generell plikt 

– Vi føler med alle som mister dyra sine, 

anten det er hus- eller kjæledyr. Ikkje 

minst tenkjer vi på dyras lidingar, svarar 

fungerande kommunikasjonssjef Britt- 

Johanne Wang i ein e-post etter telefonkontakt 

med Bondevennen. 

Wang held fram at Rogaland Bondelag 

og Bane NOR hadde eit møte om 

gjerdeproblematikken i august, og at det 

no går føre seg ei kartlegging av heile 

Sørlandsbanen, frå Kristiansand til Stavanger, 

for å finna løysingar. 

– Vi er nå midt i denne prosessen, og 

då ønskjer vi ikkje å uttale oss meir konkret 

før vi ser heile biletet og har sett på 

eventuelle tiltak, held ho fram. – Vi vurderer 

gjerde der vi meiner det vil ha størst 

verknad, og vil vera i dialog med den 

enkelte grunneigaren om korleis gjerde 

skal forvaltast vidare for å få til gode løysingar, 

og for å unngå at menneske og 

dyr blir påført unødig smerte. Vi er også 

kjent med at Samferdselministeren nyleg 

har svart på spørsmålet om gjerdehald, 

kor han presiserer at Bane NOR ikkje 

har generell plikt til å gjerda langs jernbanen, 

men at vi skal sjå etter stadar kor 

gjerding har størst effekt, skriv Wang. 



Vil ha meir areal i drift 

Meir enn 50 000 dekar jordbruksjord ligg unytta i Telemark. 

Det vil Fylkesmannen gjere noko med. 


I Telemark fylke er det totalt 294 000 dekar 

dyrka mark som er underlagt driveplikt. 

Men det blir ikkje søkt om produksjonstillegg 

på alt arealet. 

– Differansen er på meir enn 50 000 

dekar. Det kan altså sjå ut til at berre 81 

prosent av jordbruksarealet blir nytta til 

matproduksjon, seier Helge Nymoen, landbruksdirektør 

i Telemark, til Bondevennen. 

Skal informere om driveplikta 

Frå nyttår set Fylkesmannen i gang eit 

prosjekt for å kartlegge status for dei 

areala som tilsynelatande er unytta 

landbruksjord. Prosjektet startar opp 

etter nyttår, med analyse av fjellkommunane 

i starten. 

– Me skal pusha kommunane til å 

opplyse grunneigarane om ansvaret 

og plikta til å drive jorda. Oppfølging av 

driveplikta har vore eit sovande kapittel, 

seier Nymoen. 

Ei utfordring er å finne ut kor areal 

med unytta jordbruksareal ligg. Det er 

stor variasjon i kommunane. 

– Til dømes veit me at det i Bø kommune 

blir søkt om produksjonstilskot på 

95 prosent av kommunens totale jordbruksareal. 

Dei siste prosentane kan 

godt hende at er i drift, og det vil me finne 

utav i løpet av prosjektet, seier Nymoen. 

– Me vonar effekten av prosjektet er at 

det blir meir attraktivt for grunneigarane 

med langsiktige avtalar på leigejord, 

noko som er ein fordel for bønder som 

ønsker og treng arealet, seier Nymoen. 

Ikkje nok dyr 

Telemark har mange ulike produksjonar. 

Sau og storfe dominerer blant husdyra. 

Nymoen fortel at kraftfôrkrevjande produksjonar 

ikkje har fått veldig stor plass i 

fylket, med unntak av nokre egg– og svineprodusentar 

i Midt-Telemark. 

– Litt synd, med tanke på spreieareal. 

Forholdet mellom dyr og areal må bli betre 

her i fylket, seier han. 

Skal kartlegge landbruksjord: Fylkesmannen i Telemark skal starte eit prosjekt for å kartlegge all matjord i kommunen. 

Per i dag er det meir enn 50 000 daa som tilsynelatande er unytta. Bilete frå Sauherad kommune. Nes kyrkje midt i biletet. 


Synast krisepakka var urettferdig 

Misnøye med ei urettferdig fordeling av krisepakka etter tørken, 

prega leiarsamlinga i Telemark Bondelag. 


På Bondelaget sitt leiarmøte i Bø førre 

veke, var det mange som var misnøgde 

med fordelinga av krisepengane etter 

tørklesommaren. Særleg kornbøndene 

vart hardt råka. Nyetablerte bønder har 

også møtt økonomiske utfordringar, då 

erstatningsutbetalinga er basert på produksjonen 

året før 

– Krisepakken kom seint, men det var 

naudsynt at det vart slik. Me måtte syte 

for at me forstod omfanget av tørka, og 

me måtta få forståing frå folket for krisa. 

Det vart nytta normtall for avlingar fordi 

dei er enkle å handtere, men diverre gir 

det også ei urettferdig fordeling, sa Frøydis 

Haugen, 2. nestleiar i Norges Bondelag. 

Bondelaget vart nøydde til å prioritera. 

Dei la særleg vekt på dei områda 

som vart hardast råka, og ei rask utbetaling 

av erstatninga. 

– Avlingsskadeordningar gjeld som før, 

og dette er eit sikkerheitsnett me nyttar 

oss av kvart einaste år. Men det er eit viktig 

poeng at taket i ordninga i år er heva for 

alle produksjonar, påpeika Haugen. 

I Telemark er det kome inne 860 sakar 

om avlingsskadeerstatning. Så langt er 

det betalt ut 46 millionar kroner. 

Klima i endring 

I framtida må me handtere lengre periodar 

med likt vêr. Stoda kan truge matsikkerheita, 

meiner Bondelaget. 

Frøydis 

Haugen 

– Klimaavtrykka skal reduserast, 

også i landbruket, men me må gjere det 

utan at det går utover matproduksjonen, 

sa Haugen. 

– Mindre norsk matproduksjon flyttar 

utsleppa, det kuttar ikkje, slo ho fast. 

Blir Telemark og Vestfold fylke i 2020 

Telemark blir slått saman med Vestfold frå 1.1. 2020. 

Framtida til Telemark Bondelag er ikkje avklara. 

Organisasjonsmodellen til Telemark 

Bondelag skal på høyring. Det står mellom 

å anten slå fylkesstyra og –administrasjonane 

i Telemark og Vestfold saman, 

eller halde fram kvar for seg. 

– Lokallaga kjem med innspel til høyringa. 

Dette kan slå ut i begge retningar, 

seier fylkesleiar i Telemark, Aslak Snarteland, 

til Bondevennen. 

– Fordelen er at eitt fylkesbondelag 

utgjer ein samlande faktor. I tillegg er 

det ein fordel for aktørar som Fylkesmannen 

og politikarane, å berre ha eitt 

fylkesstyre å halde seg til, seier han. 

Helge 

Nymoen 

Både fordelar og ulemper 

Talet på produsentar som søker produksjonstilskot 

er omtrent det same i begge 

fylka, men i Vestfold er bruka større. 

Mjølkekvotane er i snitt 100 tonn større 

enn i Telemark. I Telemark kan dei skilte 

med stor variasjon, med mjølkeproduksjon 

både på 930 m.o. h., og på Jomfruland. 

Beite er ein viktig ressurs, og for 

mange er utmarka ein sentral del av 

produksjonen på garden. Fruktproduksjonen 

i fylket utgjer heile 25 prosent av 

totalproduksjonen i landet – og meir skal 

det bli. 

Fylkesleiaren og landbruksdirektøren 

ser både positive og negative sider ved 

samanslåinga av fylka. 

– Vestfold og Telemark fylke vil bli ein 

betydeleg landbruksregion, seier Snarteland. 

Avstandane, derimot, vil bli eit problem, 

meiner både Snarteland og Nymoen. 

Fylkesmannen sitt kontor blir lokalisert 

i Tønsberg. 

Aslak 

Snarteland 

– Vestfold er eit lite fylke, faktisk mindre 

enn Vinje kommune. I Vestfold er 

fagmiljøet meir samla, og produsentane 

har kort veg til kontora. Her i Telemark 

er avstandane allereie store, og miljøet 

meir spreidd, seier Snarteland. 

Nymoen erkjenner utfordringa dersom 

kompetansesenteret blir flytta vekk. 

– Me har allereie et godt samarbeid 

med Vestfold, så slik sett er me kome 

langt i arbeidet fram mot samanslåinga. 

Viljen er veldig god, men me få finne ei 

løysing på problematikken med dei store 

avstandane, seier han. 


Førde 

Sogndal 

GARDSREPORTASJE 

Bergen 

Ingvild og Eirik Luteberget Nesheim og 

barna Magnus (4,5), Ådne (2) og Eline (3 

månadar) driv med ammekyr og kjøtproduksjon 

på garden Tunheim i Vats i Vindafjord. 

Dei overtok garden i 2016 etter Eirik sine 

foreldre, Elisabeth og Bjørn Steinar Nesheim. 

I haust tok dei i bruk eit sjølvbygd ammekufjøs 

i heiltre med plass til 24 kyr. Kviger og oksar 

står i bingar i det gamle fjøset. 

Garden har 70 dekar dyrka mark, der 20 dekar 

vert nytta til beite i lag med 80 dekar innmark. 

Dei disponerer halvparten av eit fellesbeite på 

1200 dekar og eig 160 dekar skog. 

Ingvild jobber fulltid som fôringsrådgivar i Tine, 

medan Eirik er vikarlærar på Vats skule. Dei 

er utdanna ved NMBU på Ås, Ingvild med 

master i husdyrfag og Eirik med bachelor både 

i naturforvaltning og maskin/tekniske fag. 

Stavanger 

Vindafjord 

Valle 

Tønsberg 

Skien 

Arendal 

Kristiansand 

Kor lite kan me leve av?: Store utgifter og lite inntekter pregar startfasen i ammekuproduksjonen, men Ingvild og Eirik er stolte av fjøset sitt 

og held fast på at dei vil vere skikkelege bønder. 

Bønder på skikkeleg 

Det var alt eller ingenting for Ingvild og Eirik Luteberget Nesheim 

då dei overtok heimegarden til Eirik i 2016. 


Det er snart tre år sidan Ingvild og Eirik 

Luteberget Nesheim overtok garden 

Tunheim i Vats. Avgjersla var godt gjennomtenkt. 

Begge var i gode jobbar, foreldre til 

Magnus, og godt etablerte på Vigrestad 

på Jæren, nær Ingvild sin heimstad Nærbø. 

Skulle dei flytte og starte på nytt? 

– Ein ting var i alle fall klart. Skulle me 

velje garden skulle me vere skikkelege 

bønder. Ikkje gå fullt på arbeid begge to 

og drive litt gard på si, seier Ingvild, som 

for tida har permisjon frå rådgivarjobben. 

Ho sit i sofaen med Eline på fanget. 

Far og gutane er på jobb og i barnehage. 

Ikkje halvvegs bonde 

Eirik sine foreldre, Elisabeth og Steinar, 

fôra fram oksar i det det gamle båsfjøset 

fram til Ingvild og Eirik overtok sommaren 

2016. Dei kjøpte fem ammekyr med 

kalvar, og i tillegg hadde Steinar kjøpt sju 

kvigekalvar året før. 

– Beita er den viktigaste ressursen på 

garden og me ønska å ha ein beitebasert 

produksjon. Beitene er legitimiteten til 

norsk landbruk. Det vil me ta på alvor, 

seier Ingvild. 

Dei var inne på tanken om å bygge fjøset 

om til ammekyr, men slo det frå seg. 

– Eit gammalt båsfjøs som er bygd 

om til oksar som igjen skal byggast om 

til ammekyr. Det ville blitt halvvegs alt. 

Me vil ikkje ha halvvegs løysingar, seier 

Ingvild. 

Dei bestemde seg for å bygge nytt. 

Målet var at Eirik kunne gå heime og utvikle 

drifta på garden. Då måtte dei ikkje 

sette seg i djup gjeld. 

Argumentasjon auka tilskotet 

– Teikningane var klar og me søkte tilskot 

første gong i 2016. Men på grunn 

av stor pågang av ombyggingsprosjekt i 

mjølkeproduksjonen vart me bedne om å 

venta, seier Ingvild. 


«Beitene er legitimiteten til norsk 

landbruk. Det vil me ta på alvor.» 

INGVILD LUTEBERGET NESHEIM 

Ventetida nytta dei til å kutte kostnadar 

i byggeprosjektet. Den opprinnelege 

søknaden var eit bygg på tre millionar. 

Året etter hadde dei klart å kutte kostnadane 

med ein million. 

Innovasjon Norge (IN) løyver tilskot i 

prosent. Det nye prosjektet ville dermed 

utløyse eit mindre tilskot enn dei kunne 

fått året før. Det ga ikkje meining. 

Arbeidet med å endre på teikningar, 

lage ny driftsplan og nye kalkylar har 

også ein kostnad, og bøndene ville ikkje 

godta at dei skulle straffast for å gjere 

bygget rimelegare. 

Etter møter med IN vart støtta auka 

frå ti til femten prosent. Men det var også 

andre ting å argumentere for. 

– Me bønder får krav om å bygge rimelege 

bygg. Samstundes vil dei at me 

skal vere heiltidsbønder. Ved å redusere 

kostnadane på bygget, vert tilskotet så 

marginalt at me likevel må ut i jobb. Det 

heng ikkje i hop, meiner Ingvild. 

Etter nye samtalar med IN, fekk dei 

auke støtta til tjue prosent, eit bidrag på 

400.000 kroner. 

– Det er me svært takksame for. For 

oss var tilskotet avgjerande for å realisere 

prosjektet. Eg trur det er viktig å vise 

kva me vil. Dei menneskelege faktorane 

skal også vere ein del av vurderinga, seier 

Ingvild. 

Bratt læringskurve 

Med erfaring som konstruktør hjå Reime 

Agri har Eirik god kjennskap til 3D-modellering, 

og teikna fjøset i 3D. Riska Sag 

dimensjonerte bygget og sende materialpakke 

av heile lengder av garde til Vats. 

I byggetomta stod bøndene og tok imot 21 

tonn treverk. 

Lengder vart målt med millimeterpresisjon 

og kappa med motorsag. 

Maskiningeniøren måtte kjapt lære seg 

stammespråket i tømmerbransjen. Her 

var det ingen angrefrist. 

– Mitt første ammeku-byggesett, flirer 

Eirik. 

Han gjekk youtube-skulen. Det haldt 

heilt inn. 

Fjøset er i heiltre med open front og 

utvendig fôrbrett. På grunn av blåmann, 

fekk dei tømmeret til redusert pris. 

Materialet til overbygget kom på 250.000. 

Grunnmuren er 7,5 x 40 meter og 1,5 

meter djup. Fjøset har tre kalvingsbingar 

på totalt 10 x 7 meter og langsgåande 

kalvegjømme på 1,7 meter mellom liggebås 

og vegg. Kalvegjømma kan nyttast til 

drivgang. 

Alt over grunnmuren har dei sett opp 

sjølve. Spaltegolv, båsskilje, drikkekar og 

delar av fangfronten er kjøpt brukt for 

150.000 kroner. Lysrekka er led-strips 

på rull – 7000 kroner for 400 meter. Liggebåsane 

og kalvegjømma er av heiltre i 

furu, som skal dekkast med halm. 

– 150.000 rimelegare enn betong. Urin 

impregnerer furu og gjer treet bestandig, 

seier Eirik. 

Madrassane i liggebåsane er matter 

med gummigranulat dekka med skumgummi 

og overtrekt med filtduk. 

– Dei fungerer godt, og skiten smuldrar 

opp slik at mattene held seg tørre. 

Kanskje det nest beste etter vannmadrassar?, 


Ribba til eit minimum 

– Tre er rimeleg og me kunne gjere jobben 

sjølve. Tre er bra for dyra og det bind 

mykje CO 2 

, kommenterer Eirik. 

Prosjektet kosta to millionar; 1,75 millionar 

i direkte kostnad og livdyrkjøp på 

300.000. I tillegg kjem 800 timar med 

eigeninnsats, inkludert tid til teikning og 

planlegging. IN løyvde 400.000. 

– Me fekk mykje hjelp av familie og 

vener, spesielt av svigerfar Steinar og 

kameraten vår Magnus. Han tok gjerne 

med seg resten av familien også, slik at 

vi kunne vere i lag, seier Ingvild. 

Dei sparte pengar på brukt utstyr, stor 

eigeninnsats og ingen mekanisering. 

Bøndene klarer seg med seks stikkontaktar 

og eit sikringsskåp. 

– Ribba til beinet, utan at det skal gå 

ut over dyrevelferd, seier Ingvild. 

At dei må måke og fôre manuelt ser 

dei berre på som ein fordel. 

– Dyra blir rolegare. Me blir betre 

kjende med dei og kan observere kvart 

dyr med tanke på gjødselkonsistens, 

brunst og eventuell kalving, seier Ingvild. 

Kostnadseffektivt og klimavenleg: 

Fjøset er i furu med open front og utvendig 

fôrbrett. Sutaksbord av furu, dragarar, sperr 

og åsar er ubehandla gran og søylene i eik. 


GARDSREPORTASJE 

#familiebruk: Garden skal ikkje vere eit kveldsprosjekt som tappar siste rest av energi frå slitne foreldre, men ein felles aktivitet for heile familien. 

Plan for grovfôret 

For fôringsrådgivaren er det ei ny erfaring 

å planlegge ein fôrrasjon til ammekyr, 

kor målet er å gi mykje fôr med lågt 

næringsinnhald gjennom store delar av 

året. Kyrne vert delt i to grupper etter 

hald, og fôrplanen skal sørge for at kyrne 

er i energibalanse gjennom året og ikkje 

legg på eller tapar hald. 

Fôrplan gjennom vinteren: 

Fri tilgang til NH 3 

-halm. 

0,5 kg proteinkonsentrat (Protein 42) 

for å sikre nok protein (120 gram råprotein 

per kg ts i rasjonen). 

0,5 kg kraftfôr (Energi Premium 80) 

for tilskott av energi. 

E-vitamin med selen og biotin for å sikre 

god mineraldekning 

– Fri tilgang til halm gjer at kyrne er 

mette og rolege. Det er god dyrevelferd, 


Per i dag har dei nok grovfôr til ei tradisjonell 

fôring. Men dei ønsker å bruke 

minst mogleg kraftfôr i heile produksjonen 

og tanken om sal av kjøt frå grasfôra 

dyr er forlokkande. 

– Me veit frå forsøk at godt grovfôr 

gir god tilvekst og gode slakteklassar. I 

tillegg gir ein høg del gras eit sunt kjøt, 


Ho trur dei har ein del å gå på i grovfôrdyrkinga 

og målet er å auke avlingane 

og produsere grovfôr med ulik varierande 

energiverdi, frå 0,90 FEm til meir sinkufôr. 

Krevjande beiteressursar 

No har dei to ein jobb å gjere med å få 

oversikt over tilstanden på beita, med 

attgroing og gjerding. Med gravemaskin 

har bøndene rydda og laga vegar så dei 

kjem fram med kunstgjødsel. I sommar 

sette dei av 30.000 kroner og kontakta 

Sandeid fengsel for å få arbeidshjelp av 

dei innsette. 

– Me fekk mykje for pengane, men det 

står mykje arbeid att, ikkje minst mange 

meter med gjerding, seier Ingvild. 

Hereford, angus eller kan hende tiroler 

gråfe. Bøndene har ikkje landa på 

rase. 

– Me må prøve oss fram, sjå kva som 

passar best i vårt opplegg, seier Ingvild. 

No er det hereford som dominerer, 

men dei er kryssa med angus. Tanken er 

å ha reinrasa mordyr, men gjerne kryssingar 

på produksjonsdyra. 

Lynne, tilvekst og god utnytting av 

grovfôr er eigenskapar dei ser etter. I tillegg 

skal rasen passe til driftsopplegget, 

til beitene og til familien. 

Kalvinga skal vere i februar og mars, 

og kyrne skal inseminerast før beitesesongen. 

Bøndene har skaffa seg aktivitetsmålaren 

Heattime, for å få litt ekstra 

hjelp til brunstkontroll. For å sikre kalv, 

skal oksen få ta omløp på beite. 

Nye draumar 

Til våren skal Ingvild attende til jobben i 

Tine. Planen er at Eirik skal ta seg av fjøs 

og heim – og mangesysleri på garden. 

Han trivst i smia og har etablert bedrifta 

Kvass. Bonden sliper knivar og smir sine 

eigne, også for sal. Eit av mange prosjekt 

han gler seg til å bruke meir tid på. 

– Kvardagen på jobb vert lettare når 

eg veit at Eirik prioriterer barna og dyra 

og har kontroll heime, seier Ingvild. 

Kvardagen går i hop, men før drifta 

tek til å bringe inntekter til gards, handlar 

mykje om å prioritere. Då kan ein familiedag 

i fjøset vere eit godt alternativ 

ein søndag. 

– Dyra har det bra, og me er på rett 

veg med drifta, seier Ingvild. 

No skal dei prioritere jorda og beitene. 

Ho har forstått at dei må ta ein ting om 

gongen, sjølv om det ikkje alltid er like 

lett å akseptere. 

Sjølvmelding for 

byggeprosessen 

Mest nøgd med: 

At me gjer dette i lag. At me fordeler 

arbeidet og held kvarandre oppdatert. 

Kunne vore betre: 

Gamlefjøset skulle hatt betre klima 

og betre liggeplassar – og me skulle 

hatt meir peng på bok. Kubørste står 

på ønskelista. 

Tips til andre: 

Snakk til alle om prosjektet ditt. Då 

må du tenke og du får nye idear. Kjøp 

brukt. Ikkje bruk pengar på unødige 

ting – men tenk dyrevelferd. Avklar 

ting på førehand og ha forståing og 

respekt for den andre sine tankar og 

vurderingar. Planlegg dagane når det 

er travelt. Bygg i tre. 


Litt lysare for svinebøndene 


Svinekjøtmarknaden for 2019 blir lettare enn tidlegare prognostisert. Men 5.300 tonn på 

reguleringslager og 2.500 tonn i overproduksjon, tyder likevel ikkje på at krisa er over. 

Sjur Håland 

Det har vore langt mellom gladnyheitene 

i svinenæringa siste tida. No ser 

det derimot ut til at svineprodusentane 

likevel kan senke skudrane eit par hakk. 

Totalmarked kjøtt og egg har revidert 

2019-prognosane. Overskotet for svinekjøt 

som var berekna for neste år, blir 

2.900 tonn mindre enn tidlegare prognosar 

synte. 

Færre insemineringar 

– Det er mange som har redusert talet 

på insemineringar, dei må i stor grad 

krediterast for dette, seier Gustav Grøholt, 

organisasjonssjef i Norsvin. 

Han held også fram at det er fem purkeringar 

som har redusert produksjonen, 

noko som slår positivt ut på prognosane. 

I tillegg er det fleire som har valt å 

slutta med gris. 

– Me veit ikkje det nøyaktige talet, 

men det kan dreia seg om 30-50 produsentar. 

– Er det svinebønder ute i distrikta som 

no gir seg? 

– Ut frå det me veit no, er det ingen 

klar trend på det. Her er det både snakk 

om svinebønder i sentrale strok, og grisehus 

i distrikta som stenger dørene. 

Den siste må nok karakteriserast som 

distriktsbonde. Me har registrert at den 

siste svineprodusenten i Finnmark no 

har slutta av. 

I tillegg forklarar Grøholt at det er tre, 

fire større besetningar som driv med 

sanering, noko som også gir utslag på 

prognosane neste år. 

Grøholt er ikkje redd for at produksjonskapasiteten 

har blitt mindre som 

følgje av reduksjonen. 

Gustav 

Grøholt 

På lager: Reguleringslageret for svinekjøt har på grunn av større etterspørsel blitt noko 

redusert dei siste vekene og er no på 5.300 tonn. 

– Nei, om marknaden skulle endra 

seg og det blir behov for å auke produksjonen, 

er det lite problem. 

Stort reguleringslager 

Om stoda ser lysare ut, slit framleis næringa 

med eit betydeleg reguleringslager 

på heile 5.300 tonn. 

– Om me ikkje hadde hatt dette lageret, 

ville situasjonen vore ein heilt annan, 

seier han. 

I den oppdaterte prognosen for 2019 blir 

det lagt til grunn at produksjonen blir redusert 

med tre prosent etter at talet på insemineringar 

er redusert med fem prosent. 

Effektivitetsauken er berekna til tre prosent. 

– Vil det reduserte talet på insemineringar 

halda fram også neste år? 

– I forhold til 2017, så vil det reduserte 

talet på insemineringar måtta halda fram 

også neste år. Men det er ikkje sikkert at 

me treng å redusera i 2019 med fem prosent 

i forhold til 2018-talet, understrekar 

han. – Men me blir nøydde til å halda oss 

i taumane framover om det ikkje dukkar 

opp nye verkemiddel, seier han. 

– Kva tid blir det marknadsbalanse? 

– Nei, hadde me berre visst det. Om 

salet ikkje blir vesentleg forverra, har eg 

trua på at me i andre halvdel av 2019 kan 

få det likare. 

Det store reguleringslageret er problematisk, 

stadfestar Grøholt. 

– Nett no er etterspørselen stor, men 

5.300 tonn er frykteleg mykje. Reguleringslageret 

vil hemma næringa i betydeleg 

grad framover. 

Behov for tiltak 

Så langt i år er marknadsoverskotet for 

svinekjøt på 6057 tonn. 1300 tonn er eksportert 

gjennom WTO-kvoten. Prisen ligg 

53 øre under målprisen, medan det vert 

trekt to kroner per kilo i omsetningsavgift. 

– Korleis blir neste år økonomisk for 

svineprodusentane? 

– Om semintala held seg låge og salet 

ikkje blir dårlegare, trur eg på noko betring 

i andre halvdel av 2019. 

– Dermed er du litt optimistisk? 

– Ja, men me har behov for nye tiltak. 

Eksportstøtta forsvinn som kjent frå 

2021. Det må arbeidast med betre reguleringsmetodar 

framover. 

– Kva med dei varsla endringane kring 

eingongspurkene? 

– Der veit me lite kva som skjer nett 

no. Det blir spekulasjonar frå mi side, 

men det er varsla overgangsordningar 

her, så det er uansett lite sannsynleg at 

eventuelle endringar vil slå inn før fleire 

år fram i tid. 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Arild Eriksen, 

Fungerende 

fagsjef kraftfôr 

«Med ett godt optimeringsprogram 

er antall resepter som håndteres 

samtidig ingen begrensning.» 

Optimering av kraftfôr til mjølkeku 

Optimering benyttes i dag i all kraftfôrindustri. 

Hva i all verden går denne metoden ut på? 

Optimering (Least cost formulation) handler 

om å lage næringsmessig optimale 

kraftfôrblandinger til ulike typer drøvtyggere 

til lavest mulig pris. For å kunne gjøre 

dette er vi avhengig av følgende: 

Råvarer i drøvtyggerfôret 

Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA) 

handler råvarer til egen kraftfôrproduksjon 

for mer enn én milliard kroner 

hvert år. Store verdier er til enhver tid i 

omløp, og disse forvaltes på best mulig 

måte i et nært samarbeid mellom innkjøps-, 

optimerings- og produksjonsdivisjonene 

i FKRA. 

Ei kraftfôrblanding til mjølkeku består 

av 20-40 råvarer. Norske kornråvarer er 

fundamentet for alle drøvtyggerblandinger. 

Den norske landbrukspolitikken 

er styrende for både prissetting og de 

rammene som settes for råvareforbruk i 

kraftfôret. Størrelsen på norsk kornavling 

avgjør graden av import, dette påvirker i 

neste omgang både pris og sammensetning 

av kraftfôret. For importråvarer er 

det verdensmarkedspriser som gjelder. 

Vanlige importråvarer i kufôr er mais, 

melasse og fiberkilder som luserne, kli, 

palmekjerneekspeller og roepellets. 

Soya, raps, belgvekster og maisgluten 

er viktige proteinkilder i drøvtyggerfôret. 

Både karbohydrat-, proteinråvarer og 

grovfôr inneholder fett, men for å sikre 

høy nok energitilførsel til mjølkekua tilsettes 

plantebasert fett. Noe av det tilsatte 

fettet kan være vombestandig, det vil si 

at det er beskytta og passerer vomma for 

deretter å bli fordøyd i tynntarmen. Tilsatt 

fett har også en fabrikkmessig funksjon 

ved at det «smører» pressene når fôret 

pelleteres. I tillegg til hovedråvarene doseres 

det inn mikrostoffer som mineraler, 

vitaminer, vombeskytta aminosyrer 

og diverse tilsetningsstoffer i kufôret. 

Næringsinnhold i råvarene 

All optimering er basert på gode data 

om kjemisk innhold i den enkelte råvare. 

Det er også viktig med god kunnskap 

om bruksområdet for råvarene 

som benyttes. Råvarer som «på papiret» 

skal fungere godt, kan i fabrikk gi 

utfordringer i form av heng i silo, lav 

produksjonskapasitet i pressene, være 

eksponert for salmonella eller toksiner. 

Noen råvarer/råvareskifter mellom 

resepter kan i tillegg gi smakseffekt. 

Dette gjenspeiles i neste omgang 

i form av redusert fôropptak på den enkelte 

gård. Det er viktig å ha kjennskap 

til slike forhold. 

For næringsinnhold finnes det tabellverdier, 

gjerne basert på analyser fra 

utlandet. Det beste er selvfølgelig egne 

analyser av de råvarepartiene som til 

enhver tid er i bruk i fabrikken. Eget laboratorium 

med kort ledetid fra råvaren 

ankommer anlegget til bruk i produksjonen 

er en forutsetning for god nøyaktighet 

i optimeringsarbeidet. 

På FKRA sitt driftslaboratorium analyseres 

råvarene for protein, fett, NDF, 

aske, stivelse, sukker og mineraler. I tillegg 

er det salmonellakontroll ved mottak. 

På bakgrunn av analysert innhold 

beregnes/kalkuleres en rekke hjelpeparameter. 

For å beregne det som skjer i 

kuas fordøyelsessystem benyttes koeffisienter, 

dvs. tallverdier som beskriver 

hva som skjer med næringsstoffene i 

vom og tarm. Koeffisientene vil variere 

mellom dyregruppene (ulike fordøyelsessystem), 

og de bestemmes i fordøyelighetsforsøk 

eller beregnes. 

Prognoser og priser 

Formålet med optimering er som sagt å 

lage billigst mulig kraftfôr, samtidig som 

nærings- og råvaresammensetningen 

ivaretas på best mulig måte. For å kunne 

gjennomføre optimeringen på en god 

måte må man vite noe om forventa salg 

av de ulike kraftfôrblandingene, og ha 

tilgang til oppdaterte råvarepriser. Fabrikkmessige 

forhold må også ivaretas. 

Noen råvarer er gjerne bare tilgjengelig 

på enkelte fabrikker, eller på definerte 

produksjonslinjer i fabrikken. 

Ulike former for optimering 

Singeloptimering: her optimeres kun én 

enkelt resept. Målet er å lage best mulig 

kraftfôr til eksempelvis høgtytende 

mjølkeku. Råvarepris og næringskravet 

til kua er styrende for hvordan resepten 

blir seende ut. Det tas ikke hensyn til de 

totale råvarerammene på produksjonsanlegget, 

og singeloptimerte resepter 

blir som regel en del billigere enn multioptimerte 

resepter. 

Multioptimering: her optimeres alle reseptene 

på et fabrikkanlegg samtidig, og 

det tas hensyn til definerte rammer for 

bruk av råvarer. På en fabrikk produseres 

det gjerne et stort antall resepter til 

samtlige dyreslag. På de største fabrikkene 

i Norge er det gjerne snakk om 100- 

150 resepter som optimeres på likt. Med 

et godt optimeringsprogram er antall 

resepter som håndteres samtidig ingen 

begrensning. Alle reseptene i ei multioptimering 

konkurrerer om de samme 

råvarene. Den som optimerer skal ved 

hjelp av dataverktøyet fordele råvarene 

ut i de reseptene der råvarene gir best 

verdi til lavest mulig pris. Samtidig skal 


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING 

Kraftkost: Formålet med optimering er å lage billigst mulig kraftfôr, samtidig som nærings - og råvaresammensetningen ivaretas på best mulig måte. 

Foto: May-Linda Schølberg 

de enkelte dyregruppenes næringskrav 

ivaretas. 

E-dairy 

I løpet av 2018 har Felleskjøpet gradvis 

tatt i bruk et nytt system for energi – og 

proteinvurdering til drøvtyggere. Systemet 

heter E-dairy, har sin opprinnelse i 

Nederland (Schothorst Feed Research), 

og er allerede tatt i bruk i flere store 

mjølkeproduserende land i Europa. Systemet 

er lineært og additivt, en viktig forutsetning 

for bruk i optimeringsarbeid. 

Hovedformålet med et energi– og 

proteinvurderingssystem er som navnet 

sier – vurdere hva som skjer med 

næringsstoffene i råvarene, og på den 

måten kunne si noe om hvor mye energi 

og andre byggesteiner som til slutt blir 

tilgjengelig for produksjon av mjølk og 

kjøtt i drøvtyggerkroppen. 

Næringsstoffer som protein, fett, 

NDF, sukker og stivelse i gras/surfôr og 

kraftfôr brytes ned til kortkjeda fettsyrer 

og ammoniakk av vommikrobene. 

Kortkjeda fettsyrer absorberes over 

vomveggen, eller forbrukes sammen 

med ammoniakk i produksjon av mikrobeprotein. 

Mikrober og ufordøyde næringsstoffer 

passerer så fra vomma til 

tynntarmen. Her brytes de videre ned, 

og blir tilgjengelig for opptak gjennom 

tarmveggen. Det foregår også ei tilsvarende 

gjæring i tjukktarmen, slik at det 

også herfra tilføres en del næringsstoffer 

til kua. Ufordøyde fôrrester havner i 

gjødsla. 

I E-dairy systemet beregnes omtrent 

200 ulike næringsverdier. Sluttproduktene 

i vom- og tarmgjæringa er energi 

(FE), aminosyrer (AAT), fettsyrer og 

sukker (glukose). Biprodukter i disse 

prosessene er metan og CO2. I E-dairy 

systemet beregnes metanproduksjonen 

både i vom og tjukktarm. På bakgrunn 

av disse beregningene er det nå mulig å 

optimere for redusert metanproduksjon, 

dersom det skulle være et ønske i framtida. 

Optimering for redusert metanproduksjon 

vil i likhet med andre metanreduserende 

tiltak (som Agolin-tilsetning) 

bidra til en enda mer bærekraftig mjølkog 

kjøttproduksjon, men samtidig medføre 

økte kraftfôrkostnader. 

Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA) 

optimerer, produserer og selger om 

lag 380 000 tonn kraftfôr hvert år. 

Dette fordeler seg på omtrent 120 

ulike kraftfôrblandinger. Ca. 45 prosent 

av tonnasjen går til drøvtyggersegmentet. 

FKRA er deleier i Felleskjøpet Fôrutvikling 

(FKF) som driver forskning 

og utvikling på vegne av begge de 

norske Felleskjøpene. Nytt moderne 

forsøksfjøs til drøvtyggere ferdigstilles 

våren 2019 på Stamsædgarden i 

Klepp. Her skal FKF drive produktutvikling 

av drøvtyggerfôr under topp 

moderne forsøksforhold. 



Kva no, MatPrat? 

Kva rolle skal opplysningskontoret for kjøt og egg 

ha i ei tid kor me vert oppmoda om å ete mindre kjøt? 


Opplysningskontoret for kjøt og egg, 

MatPrat, skal fremje omsetning av og 

auke verdiskapinga for norskprodusert 

egg og kjøt. Ei krevjande oppgåve når tilliten 

til norsk matproduksjon er svekka, 

kjøtforbruket går ned, og reguleringslagera 

er historisk fulle. 

Jobben vert ikkje enklare når Regjeringa 

ønsker å fjerne høvet til å nytte 

omsetningsavgift til å finansiere drifta. 

Grunngjevinga for framlegget, som fekk 

plass i regjeringserklæringa, var at det 

ikkje skulle prioriterast offentlege midlar 

til å fremje kjøtforbruk i ei tid kor det 

er stort press for å redusere forbruket, 

spesielt av raudt kjøt. 

Etter vedtak på stortinget blei det i 

vår sett i gang ein prosess i regi av omsetningsrådet. 

Ei arbeidsgruppe som 

skal sjå på opplysningskontora og deira 

mandat vart etablert. Gruppa skal levere 

si innstilling om opplysningskontora si 

framtidige rolle og oppgåve, til omsetningsrådet 

våren 2019. 

Viktigare enn nokon gong 

Direktør i MatPrat, Dag Henning Reksnes, 

trur ikkje MatPrat har utspelt si 

rolle, snarare tvert imot. 

– Slik vi ser det, har opplysningskontora 

ei svært viktig rolle å spele for 

å sikre at den norske bonden får best 

mogleg avsetnad og mest mogleg verdiskaping 

knytt til produksjonen sin, ein 

produksjon det er politisk vedteke at vi 

skal ha. I tillegg bidreg vi til å skape marknadsbalanse. 

Vår oppgåve i den pågåande 

prosessen er å formidle korleis vi 

jobbar og kva resultat vi bidreg med. 

Dag Henning 

Reksnes 

Foto: MatPrat 

– Er MatPrat som organisasjonen 

dynamisk nok til å tilpasse seg trendar og 

endringar? 

– Organisasjonar må alltid endre seg 

i takt med dei oppgåver og rammer ein 

har eller får. MatPrat er definitivt ein dynamisk 

organisasjon med mykje kompetanse, 

men som alle andre treng vi påfyll 

og tilførsel av ny kompetanse. Dette har 

vi også prioritert i strategi og handling. 

Men vi må hugse på at suksess for bonden 

handlar om suksess i marknaden, 

hjå forbrukarane, og legitimitet i storsamfunnet. 

Utan det kan verken bonde 

eller landbruksbasert industri lukkast i 

det lange løp, seier Reksnes. 

Seinare tids meldingar om at kjøtforbruket 

går ned og tilliten til norsk matproduksjon 

er svekka, tek direktøren førebels 

med stor ro. 

– At kjøtforbruket ser ut til å gå litt 

ned, treng ikkje ha noko med tillit å gjere. 

Etterspurnaden svingar over tid og vert 

påverka av utfordringar knytt til pris, tilgang, 

mattrendar, og spørsmål knytt til 

klima, berekraft, humanhelse og dyrevelferd, 

seier direktøren. 

– Det er ingen fasit på kor stort forbruket 

skal vere. 

Meir kunnskap til folk 

I samfunnet generelt, men også i somme 

politiske kretsar, kjem det kritikk mot 

bruk av offentlege midlar for å fremje 

sal, spesielt av kjøt. Direktøren for Mat- 

Prat avviser påstandane om at opplysningskontora 

driv med propaganda for å 

auke forbruk av kjøt. 

– Vi skal vere faktabasert og transparent 

og gi direkte og ærleg informasjon 

om både positive og utfordrande sider 

ved norsk matproduksjon, seier Reksnes 

Han ønsker dialog på tvers av alle interessegrupper 

for å auke kunnskapen 

om samanhengane i norsk landbruk, og 

minner om at MatPrat dei siste åra har 

hatt auka merksemd på tema som dyrevelferd, 

berekraft og human helse. 

– Vi bygger om organiseringa og kompetansen 

for å integrere samfunnstema i 

all kommunikasjon. Vi skal ha truverd på 

Meir enn oppskrifter: MatPrat ønsker 

å formidle direkte og ærleg informasjon 

om dei komplekse samanhengane i 

norsk landbruk. Foto: Istock 

samfunnstema. Det tek alltid tid å bygge 

om ein organisasjon, men vi er godt på 

veg, seier Reksnes. 

– Kva skal gi MatPrat legitimitet hjå 

skeptiske politikarar og krevjande forbrukarar? 

– Det viktigaste er at MatPrat har legitimitet 

hjå brukarane våre – forbrukarane, 

og hjå dei som betalar for det vi driv 

med – bøndene, seier Reksnes. 

– Vi skal vere ærlege og faktabaserte 

i vår kommunikasjon slik at vi byggjer eit 

positivt omdømme og skapar konstruktiv 

dialog med forbrukar og storsamfunnet. 

– Difor finn du i dag langt meir enn 

oppskrifter på matprat.no. 

Reksnes meiner det er underleg at det 

skal vere behov for å legitimere MatPrat 

overfor politikarane, så lenge det er godt 

dokumentert at generisk marknadsføring 

fungerer og opplysningskontora gjer 

ein god jobb. 



– Det er trass alt dei same politikarane 

som har vedteke at vi skal 

ha kjøtproduksjon og difor har løyva 

store midlar til dette over Jordbruksavtala. 

Skal bonden realisere inntektsmåla, 

må dei ta ut ein betydeleg 

del av inntekta i marknaden i tillegg 

til overføringane, seier Reksnes. 

– I kor stor grad kan MatPrat styre 

trendane? 

– Trendar vert skapt internasjonalt. 

Vi kan i liten grad styre dei, men vi kan 

bruke dei positivt der det er mogleg, 

seier Reksnes, og minner om at hans 

budsjett er langt lågare enn kva til dømes 

daglegvarebransjen og industrien 

har til si marknadsføring. 

Opplysningskontoret for kjøt og egg 

(matprat.no) er finansiert med omsetningsmidlar, 

som er offentlege midlar, trekt inn frå 

aktive bønder etter forskrift. 

Rom for breiare kunnskap 

– MatPrat er eit viktig verkemiddel for å 

balansere marknaden for kjøt og egg, ikkje 

minst i ein krevjande marknadssituasjon, 

seier Lars Petter Bartnes, leiar av 

Norges Bondelag. 

Bartnes, minner om at det vert stadig 

færre verkty i verktykassa for marknadsbalansering, 

og at MatPrat er eit viktig 

verkemiddel for å balansere marknaden 

for kjøt og egg, ikkje minst i den situasjonen 

som me no står i. 

– Opplysningskontora har ei viktig 

rolle i marknadsbalanseringa, og det er 

ein interessant debatt om dei kan utvide 

sitt mandat og kommuniserer breiare for 

å auke kunnskapen om norsk landbruk, 

seier han til Bondevennen. 

Bondelagsleiaren er gjerne med og 

diskuterer forslag som kan bidra til å skape 

ein meir kunnskapsbasert debatt om 

norsk kjøtproduksjon. Han trur MatPrat 

kan utviklast til å bli ein god kunnskapskanal 

rundt norsk matproduksjon, nettopp 

for å innfri på målet om å være et reelt 

verkemiddel i marknadsbalanseringa. 

– Intensjonen må vere å skape ytterlegare 

tillit til norsk matproduksjon og gjere 

forbrukar i stand til å forstå den kvalitetsjobben 

bonden gjer kvar dag, seier Bartnes. 

Han lover at bonden skal levere på 

kvalitet, klima og bærekraft, og ikkje 

minst dyrevelferd. 

– Er du nøgd med jobben MatPrat gjer 

og er organisasjonen godt nok forankra i 

landbruket? 

– MatPrat er godt rigga for å løyse dagens 

mandat, og jobben dei gjer er god. 

Men dersom mandatet vert endra må 

kunnskapsbasen utviklast internt i kontora, 

seier Bartnes. 

Lars Petter 

Bartnes 



Ungdyrfjøs for heile familien 

Endeleg kunne Aneth og Audun Meland invitere til opningsfest 

av det nye ungdyrfjøset på garden. 


Både sambygdingar og bondekollegaer 

tok turen til Eiken i Hægebostad kommune 

i Vest-Agder, førre veke. Aneth og 

Audun, saman dei fire borna Anna, Eivind, 

Ingrid og Arne, sytte for at alle besøkande 

kom seg gjennom smitteslusa 

og fekk ei omvising i ungdyrfjøset. 

Eige fjøs for ungdyr 

– Eit nytt ungdyrfjøs har lenge vore ein 

draum. Etter mange år med leigd ungdyrfjøs 

på nabogarden, var det godt å få 

samla alle dyra heime, seier Audun. 

Den nye driftsbygningen er eit supplement 

til mjølkefjøset på garden. Totalt er 

det plass til om lag 140 dyr i det fullisolerte 

ungdyrfjøset. 

– Sinkyrne blir flytta opp til det nye fjøset 

ved avsining, og blir flytta ned igjen når 

kalven er ferdig på råmjølk, seier Audun. 

Tidlegare har Aneth og Audun selt 

okse kalvane ved tre til fire månadars alder, 

men med betre plass kan dei no fôre 

dei fram til slakt sjølve. Kvigekalvane har 

dei fram til eiga rekruttering eller livdyrsal. 

Bøndene har ei mjølkekvote på 430 

tonn, og i tillegg har dei 200 vinterfôra 

sauer. Ungane har eit titals høner, og sel 

egga for å tena eigne pengar. 

Startar ute 

Bøndene legg opp til kalving heile året. 

Sinkyrne har eigen garde med liggebåsar 

øvst i fjøset. Dei yngste dyra og kalvings– 

og sjukebingane er plassert midt 

i bygget, nærast fjøskontoret, kalvekjøkkenet 

og bøndene sin inngang. Alle kalvane 

står den første tida ute i kalvehytter. 

– Så langt synest me hyttene fungerer 

utruleg godt. Det er også mindre arbeid, 

samanlikna med då me hadde dei inne 

nede i mjølkefjøset, seier Aneth. 

Når kalvane er ferdige med mjølk, får 

dei plass inne i fjøset. Sidan blir dei flytta 

etter kvart som dei veks, kviger og stutar 

i kvar sin retning. 

Heile familien i sving 

Det var ikkje rom for å ligge på latsida då 

fjøset skulle byggast. 

– Særleg Anna og Eivind har vore gode 

til å hjelpe til, seier Aneth. 

– Dei har skrudd saman alle kalvehyttene, 

med berre litt hjelp heilt i starten 

og mot slutten, seier Audun. 

Ungane sjølve har kost seg. 

– Kva synast du var kjekkast med fjøsbygginga? 

– Hmm, eg kan ikkje sei berre ein ting. 

Me fekk vere med å kle fjøset og bygge 

innreiinga også. Eg synest alt var kjekt, 

seier Eivind. 

Anna nikkar samd. 

– Ja, og kalvehyttene var gøy. Når me 

fant utav det, gjekk det veldig fort også, 

seier ho. 

Fasilitetar 

Det 950 m 2 store fjøset har ein prislapp på 

4,2 millionar kroner, pluss tomtearbeid. 

Fjøsåpning samlar folk: Både bondekollegaer og sambygdingar fann vegen til fjøset på Eiken denne tysdagen. 

Mange likar å nytte høvet til å sjå korleis andre har det. 



Stolt gjeng: Familien var takksame 

for alle som tok turen på fjøsåpninga, 

og viste stolt fram bygget. 

Audun og Aneth saman med 

(frå venstre) Ingrid (8 år), Anna (12 år), 

Eivind (10 år) og Arne (7 år). 

Bøndene fekk 800 000 kroner i støtte frå 

Innovasjon Norge. Grude Bygg har levert 

stålbuar og sandwichelement på taket. 

F. A. Betong i Lyngdal har levert betong 

og gjort støypearbeid. Det er full gjødselkjellar 

med kanalomrøring. Felleskjøpet 

Rogaland Agder har levert innreiing. 

– Fjøset har royalimpregnert kledning, 

og alt snikkararbeidet har me gjort 

sjølve, seier Audun. 

Førebels ligg dei på mellom 55 og 65 

kalvingar så godt som jamt fordelt gjennom 

året, og fjøset er rekna til å klare 70 

kalvingar i året. Aneth og Audun er begge 

godt nøgde med ungdyrfjøset. 

– Skal eg peike ut det eg likar aller 

best med dette fjøset, må det vere at det 

er så enkelt med fôring. Me bestemte 

oss tidleg for at me skulle har køyrbart 

fôrbrett. Fullfôrvogn hadde me allereie 

som me nytta til mjølkekyrne, og den er i 

sving her også, seier Audun. 

– Og så er det så lyst og triveleg her 

inne, seier Aneth. 

Gode arbeidarar: Anna og Eivind fekk ansvaret 

for å skru saman kalvehyttene, og fekk dreisen 

på korleis det skulle gjerast. Foreldra kunne 

ikkje skryte nok av dei driftige ungane. 

Nøgde dyr: Det nye fjøset er ljost, oversiktleg og triveleg for folk og fe. 

Dyra er rolege, til tross for eit jamt tilsig av folk. 


Treningsøkt: Håkon, Jonas, Hilda og Emil med Toya og saueflokken. Ikkje noko å seia på kontakten mellom folk og dyr. 

Lydig hund og ivrige gjetarar 

– Ein må vera bestemt, men også hugsa å gje ros, seier Jonas Tveite Haug (12 år). 

Han veit korleis ein skal trena gjetarhund. Alt for tre år sidan tok Jonas 

klasse 1 prøve med border collien Fantomet. 

Tekst og foto: Anne Rivenes 

Det nærmar seg vinter, men framleis er 

bakkane greie å trena på. Ein liten flokk 

spelsau vert henta ut, og fire unge gjetarar 

vil ta ein treningsrunde med hunden Toya. 

Jonas og Emil Tveite Haug, og Hilda 

og Håkon Jordalen, bur alle på garden 

Steffahaugen, med utsikt over Vangsvatnet 

og sentrum av Voss. Dei har ei felles 

interesse, å trena med gjetarhund. I 

tillegg til to-åringen Toya, myldrar det i 

tunet av kvelpar og unghundar av rasen 

border collie. 

Arv og miljø 

Ivar Haug, far til Jonas og Emil, er gjetarhund-trenar 

og leiar i Gjetarhundnemnda 

i Hordaland. Også Kristina Jordalen, 

mor til Hilda og Håkon, har lang erfaring 

i å bruka gjetarhund i fjellet og på beite. 

No har interessa gått i arv – eller skal ein 

seia – at dei har blitt fenga av miljøet? 

- Jonas og eg såg på at pappa trente, 

og så spurte pappa om Jonas ville prøva. 

Det ville han, og etterpå fekk eg prøva. Og 

Erfaren: Jonas Tveite Haug har trent gjetarhund i fleire år, og har til og med klasse 1. I dag er det Toya som får trent seg. 


Kommando: - Kva er det no då, 

seier Hilda Jordalen. Hunden har 

stogga litt opp, og ho lyt sjølv koma 

nærare saueflokken for å hjelpa til. 

hundane gjekk nesten finare med oss enn 

dei gjorde med pappa, fortel Emil oppglødd. 

Tener på tidleg start 

Jau, faren må tilstå at det gjekk fint første 

gongen gutane prøvde, og han såg 

ingen grunn til å halda dei att. 

– Det er viktig å starte tidleg. Det meste 

ein skal læra i skule og idrett, startar 

tidlegare og tidlegare. Å venta med gjeting 

til ein er vaksen, vert litt feil, meiner 

Ivar Haug. 

Kristina Jordalen er einig. Ho synest 

det er viktig at borna får prøva seg tidleg. 

Dei har til og med hjelpt til med å sanka 

sau for andre. 

Slepp å springa sjølve 

Dei fire unge har klar formeining om kva 

som må til for at ein gjetarhund skal bli 

god. 

– Ein må vera litt bestemt, seier Jonas 

(12 år). 

– Ja, men av og til er det ikkje vits å vera 

bestemt. Då må ein heller oppmuntra og 

vera kjekk med dei, tilføyer Emil (8). 

– Det er veldig nyttig med gjetarhund 

når ein skal henta sauer, så ein slepp springa 

rundt flokken sjølv, seier Håkon (8). 

– I fjellet kan hunden oppdaga sauene 

lenge før du sjølv ser dei, fortel Hilda (10). 

Leik og lydnad 

Dei er einige om at det er viktig å gje 

skikkeleg skryt til hunden når den gjer 

noko rett, slik at den forstår kva som er 

bra. Og dei er nokså sikre på at rangordninga 

i eit kvelpekull har noko å seia for 

korleis hunden blir som vaksen. 

– Den største kvelpen i eit kull er kanskje 

vanskelegast å få til å lyde, men den 

går betre inn mot sauene. Den minste i 

kullet kan vera lettare å læra ting, men 

går kanskje ikkje i sauene slik han av og 

til må. 

I dag tek dei med kvar sin seks månader 

gamle kvelp på tunet. Dei skal snart få 

byrja å trena, å bli testa for om dei har rette 

instinkta for gjeting. Førebels får unghundane 

mest kos og leik, og det er ein vaksen 

hund som vert brukt på treningsbøen. 

Nervøs på konkurranse 

– For å velja ein favoritthund, må ein bruka 

tid og bli kjent, forklarer Håkon. 

Jonas var berre ni år då han tok gjetarhundprøve 

klasse 1 med hunden Fantomet. 

Det er tre år sidan. Han hugsar 

godt at det var stas, og at han var nervøs. 

Men det gjekk veldig bra, og premien var 

hundefôr. Snart vil dei alle gjerne delta i 

konkurranse. 

«...hundane gjekk 

nesten finare med 

oss enn dei gjorde 

med pappa.» 

EMIL TVEITE HAUG, 8 ÅR 

I sommar var Jonas, Emil, Hilda og 

Håkon på gjetarhundsamling for juniorar 

på Osterøy, hjå Audun Seilen, leiar i NSG 

si Gjetarhundnemnd. 

Samspelet er nøkkelen 

– Ungar som har sansen for og lærer seg 

dette med dyr, er viktig, anten det er sau, 

hund eller andre dyr. Desse ungane er 

ekstremt kreative og flinke. Eg såg aldri 

ein mobiltelefon i fanget på dei i løpet av 

leiren, og det seier jo litt, meiner Audun 

Seilen. 

At born byrjar tidleg å trena gjetarhund, 

ser han ingen problem med. 

– Det gjeld å finna ein måte å jobba på, 

som engasjerer. At dei må vera både bestemte 

og kunna gje ros, fiksar dei utruleg 

godt. Dei har god kjemi med dyra. Det 

å få samspelet til å funke, er nøkkelen. 

Og då er det ingen minus å vera ti år i 

forhold til 50, seier Seilen. 

Han har sett døme på andre som har 

starta svært tidleg, som i dag er i landstoppen 

med gjetarhund, og som kan representera 

Noreg som Young Handlers. 

Høgre! Nei, venstre! 

I dag jobbar Toya fint på bøen heime. 

Borna sender hunden i stor boge rundt 

flokken og får den til å koma med sauene. 

Dei ropar kommandoar: Høgre! 

Venstre! Ligg! Gå inn! 

Og lydig diltar sauene etter gjetaren, 

med hunden i hælane, over bøen, gjennom 

grindene og tilbake til start. Der får 

Toya klapp og ros for innsatsen, og dei 

fire unge gjetarane smiler fornøgd. 

Norsk Sau og Geit (NSG) har eit eige Gjetarhundråd og eigne fylkesnemnder/lag. 

NSG er forvaltar av rasen Border Collie, og har eit eige avlsråd for gjetarhund. 

På NSG sine nettsider finn du informasjon om gjetarhundkurs, prøvar, avl og trening. 

Border Collie er kjent for å vera intelligent, smidig, ha god arbeidsvilje og for å 

vera flink til å gjete. 

Arbeidshundane har ikkje blitt avla på utsjånad, men etter eigenskapar. 

Border collien kjem opprinneleg frå Storbritannia. 

Kjelde: nsg.no/gjeterhund 



Seks måter klimaendringene vil påvirke 

Klimaendringene endrer været, folk og forskning. Derfor vil 

klimaendringene påvirke norsk landbruk på flere måter - her er seks: 

Helene Lillekvelland, 

fagsjef samfunnsøkonomi, Norsk Landbrukssamvirke 

1. Klimaendringene får store 

konsekvenser for produksjonen globalt 

Klimaet vil bli mer ekstremt. Vi har nettopp 

lagt bak oss en varm sommer som 

for store deler av landet gikk rett over i 

en våt høst. I årene før har det også vært 

mye regn. 

Årets sommer er ikke det som beviser 

klimaendringene, men den viser at vi har 

variasjonen i været. Vi vet ikke hvordan 

været vil bli neste år, men i år har været 

vært rart. Været har fått mye oppmerksomhet, 

det samme har bøndene - for 

sommeren 2018 var noe helt utenom det 

vanlige. 

Selv om Norge nok ikke vil være det 

landet som blir hardest rammet, må det 

norske landbruket tilpasse seg et klima i 

endring. Vi må tilpasse produksjonen og 

være forberedt på at internasjonal handel 

med mat kan bli mer krevende eller 

dyrere. 

2. Forbrukerne vil ha ren samvittighet 

SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) 

har pekt på at forbrukerne i stadig 

større grad foretrekker produkter som 

er trygge, sunne og bærekraftige, uten 

tilsetninger og medisiner. Såkalt «Guilt 

free food». Mat vi kan kjøpe med god 

samvittighet. 

Maten skal være bra for helsa, samfunnet 

og klimaet. Bra for dem som lager 

den og for dyrene den lages av. 

Trygg, sunn, bærekraftig mat er gjerne 

litt dyrere, men gir deg noe mer: Ren 

samvittighet. Vi er gjerne villige til å betale 

for det. Noen ganger. 

Markedet for bærekraftige varer vokser 

raskere enn andre, viser en ny rapport 

fra analysebyrået Nielsen. Varer 

der det står på pakka at maten enten er 

miljømessig bærekraftig, fairtrade eller 

uten kunstige tilleggsstoffer, blir stadig 

mer populære. 

Det gir en god følelse å vite at du gjør 

noe bærekraftig. Mange er villige til å 

betale for den følelsen. Noen ganger. 

Det er gode nyheter for norsk landbruk, 

dersom vi klarer å fremheve våre 

beste kvaliteter. 

3. Vi utnytter ressursene på nye 

måter til nye produkter 

Ny teknologi for bioprosessering gjør det 

mulig å bearbeide materiale fra skog, 

jord og hav til mat, dyrefôr, kosmetikk eller 

farmasiprodukter på nye måter. 

Vi ser også stadig flere vegetabilske eller 

syntetiske alternativer til egg, melk og 


norsk landbruk 


«Generasjonene som kommer 

er opptatt av bærekraft. Vi har 

ikke lært oss ordet som voksne.» 

kjøtt. Det er faktisk mulig å dyrke fram kjøtt 

i et laboratorium. Hele fem år er gått siden 

prøvesmaking av den første laboratorieproduserte 

burgeren ble sendt live på tv. 

Lab-burgeren blir nok ikke hverdagskost 

med det første. Foreløpig er det ikke 

lønnsomt å produsere den. Men det er 

mulig, og kostnadene ved produksjon vil 

gå ned. 

Lab-burger-menigheten jobber hardt 

med å døpe lab-kjøtt om til «clean 

meat». De spiller på en idé om at normalt 

kjøtt er skittent, og sikter seg inn 

på forbrukerens vilje til å kjøpe seg god 

samvittighet. 

Det kan bli viktigere å synliggjøre ekstraverdiene 

av husdyrproduksjonen for 

å rettferdiggjøre kjøttproduksjonen. Verdien 

av beiting for turistnæringen, omdannelse 

av gress som ikke er spiselig 

for mennesker til proteiner som mennesker 

kan spise (altså kjøtt) kan være 

slike ekstraverdier. 

4. Ny teknologi 

Krevende, variabelt vær vil drive fram 

teknologi som er tilpasset et mer ekstremt 

landbruk. 

Bruk av ny teknologi vil effektivisere 

og endre landbruket, hjelpe bonden med 

å bruke tiden sin bedre og med å spare 

penger. 

Vi får nye metoder å dyrke på der resultatet 

er å produsere mer på mindre 

areal, og samtidig ha 100 prosent kontroll 

over egne klimautslipp. 

Bruk av ny teknologi i landbruket gjør 

yrket mer attraktivt for unge bønder. 

Både unge som ønsker å drive et mer 

tradisjonelt landbruk og de som vil drive 

med urbant landbruk trenger at matproduksjon 

henger med i tiden. 

Ny teknologi vil altså gjøre det enklere 

å være bonde på jobb og enklere å være 

bonde med et normalt familieliv. Det er 

viktig for at unge fortsatt skal ønske å 

være bønder. 

5. Sirkulærøkonomi 

Knapphet på ressurser vil føre til mer 

gjenbruk og resirkulering. Forbrukerne 

vil etterspørre produkter basert på fornybare 

og godt forvaltede ressurser. 

Mye av biomassen som produseres, 

er rester fra produksjonen av det som 

egentlig selger. Halvparten av den vegetabilske 

biomassen i Europa er restprodukter 

fra produksjon av frukt, grønnsaker 

og korn. I norsk kjøttproduksjon er 30 

prosent av biomassen rester. 

I Norge kan vi utnytte restråstoffene 

til helt nye produkter på grunn av fortrinn 

som god dyrehelse, rene produkter 

og lavt antibiotikaforbruk. Fravær av 

Bærekraft selger: Folk betaler gjerne 

mer for varer som gir ren samvittighet. 

Markedet for bærekraftige varer vokser 

raskere på enn andre. Det kan være 

gode nyheter for norsk landbruk. 

Foto: Istock 

Helene 

Lillekvelland 

salmonella i norsk kyllingproduksjon 

har for eksempel gjort det mulig å utvikle 

et plaster av eggehinne som kan 

utkonkurrere dagens plasterprodukter 

på pris. 

Sirkulærtankegangen preger allerede 

innovasjonen i bransjen. På Lauvsnes 

Gartneri i Rogaland har de nå begynt 

med plastfri emballasje på tomatene 

sine. Hele innpakningen er biobasert. 

6. Generasjonen etter Gro 

Jeg startet med å si at disse trendene 

handler om klimaendringene. Klimaendringene 

gjør at vi blir nødt til å utnytte 

ressursene våre mer effektivt. Vi må 

legge om samfunnet og økonomien til å 

bygge på fornybare, biologiske ressurser 

i stedet for fossile. Vi må over i bioøkonomien. 

Ny teknologi og endret forbrukerholdning 

vil påvirke hva som er lønnsomt. 

Mange av trendene tyder på at det er håp 

om å redde verden. 

Generasjonene som kommer er opptatt 

av bærekraft. Vi har ikke lært oss 

ordet som voksne. Gro Brundtlands definisjon 

av bærekraft har vært pensum. 

Vi har hatt prøver på skolen med 

spørsmålet «Hva er bærekraftig utvikling?» 

hvor vi har svart på rams: «Bærekraftig 

utvikling er en utvikling som 

tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge 

fremtidige generasjoners muligheter 

til å tilfredsstille sine behov». 

Vi føler litt på etterslepet etter generasjonene 

før oss. Derfor har vi tenkt å 

redde verden. Derfor påvirker klimaendringene 

landbruket på så mange 

flere måter enn bare gjennom været. 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Siri Helle 

agronom, forfattar, skribent i Dag og Tid. 

Har mellom anna gitt ut boka «Skal landet gro att? 

Korleis berge norsk jordbruk». 

Våg solidaritet 

For ein månads tid sidan fekk eg vere 

med på noko ganske spesielt. Det burde 

kanskje ikkje vore det, noko spesielt 

altså, men slik er no ein gong verda, at 

det at fiskarar og bønder finn saman i ei 

sekularisert kyrkje i hovudstaden ikkje 

er kvardagskost. 

Eg var på Globaliseringskonferansen, 

arrangementet heitte «Ta havet tilbake og 

jorda i bruk». Opp midtgangen i Kulturkirka 

Jakob kom ein bonde og ein fiskar, og 

brudemarsjen var sjølvsagt Boknakarans 

«Fesk og potedes». Den verdskjende 

indiske aktivisten og filosofen Vandana 

Shiva kasta glans over det heile. 

Dette er flott fordi det syner initiativ til 

å tenkje større enn seg sjølv. Til å innsjå 

at fisk ikkje er noko utan potet, og at biff 

og burger er best om det vert veksla på 

med torsk og sei. At ein bur i dei same 

bygdene, må ta ansvar for dei same FAUutvala, 

bruke dei same lokalbutikkane 

(eller legge dei ned). Krangle om dei 

same bruene og vegane. Og, ikkje minst, 

slåss for det felles prinsippet om at allmenningen, 

den tilhøyrer alle, men aller 

mest tilhøyrer han dei som bur i han. Om 

han er våt og blå eller tørr og brun, så 

må ressursane bli verande nære, om det 

skal vere liv laga å bu i dei. Mat vert ikkje 

produsert i eit vakuum - verken i Noreg 

eller i verda. 

Bønder og fiskarar - og særleg småbrukarar 

og kystfiskarar - slit med dei 

same krava til effektivisering, på kostnad 

av såvel ressursgrunnlag, som kvalitet 

og eigen økonomi. Prisen for å kome inn 

i kystfisket er tidobla på ti år, og gjeldsgrada 

i norsk jordbruk er 100 prosent - 

all kapital er lånt, og gjelda er dobbelt så 

høg som ved årtusenskiftet. 

Men alliansen mellom fiskar og bonde 

er òg litt trist - fordi vegen fram til at 

kvardagsjordbruket verkeleg bidrar til 

ein reell, solidarisk allianse synast så 

lang. Avstanden er så stor frå festtalar til 

fjøsstell, frå liv til lære. Det er ikkje berre 

norske bønder og fiskarar som slit. «Solidaritet 

er viktig for Norsk Bonde- og 

Småbrukarlag», sa dåverande leiar Merete 

Furuberg frå talarstolen på Globaliseringskonferansen. 

For eit par helgar sidan klarte likevel 

ikkje same organisasjon å vedta auke i 

kraftfôrpris som eit mål for å auke sjølvforsyning 

og ta vare på jordbruket sitt 

samfunnsoppdrag: å bruke norsk jord. 

«Import av fôr 

er ei av dei 

- om ikkje den - 

mest usolidariske 

praksisane i norsk 

jordbruk.» 

Kvifor dette ikkje heng saman? Import 

av fôr er ei av dei - om ikkje den - mest 

usolidariske praksisane i norsk jordbruk. 

Og då tenkjer eg ikkje ein gong fyrst og 

fremst på regnskog, savanne eller andre 

biologiske og klimatiske utfordringar. Eg 

snakkar om kollegaer: bøndene. 

To tredjedelar av soyaen som kjem til 

Noreg, kjem frå delstaten Mato Grosso i 

Brasil. Staten er to og ein halv gong så 

stor som Noreg og ekstremt fruktbar. 

Men 80 prosent av maten dei som bur 

der et, kjem frå andre stadar. Slik vert 

det når åtte millionar hektar går til soyaproduksjon 

- for eksport, til oss i Vesten. 

I byen Sorriso, som kallar seg sjølv agroindustrihovudstad, 

kosta eit hektar land i 

2016 1,35 millionar norske kroner. 

Det seier seg sjølv at småbønder ikkje 

kan konkurrere med dette. Det seier seg 

sjølv at dei som vil produsere mat til seg 

sjølve og naboane og ungane som går på 

skule i den næraste byen, ikkje kan konkurrere. 

Det burde seie seg sjølv kva side 

norsk jordbruk skulle vere på. 

Norsk jordbruk er pressa økonomisk. 

Kan ein vente at dei skal ta dette ansvaret? 

Ikkje aleine. Å måtte legge ned matproduksjonen 

her i landet gagnar heller ikkje 

småbønder i Brasil - snarare tvert om. 

Men om ein vågar handlar ikkje om 

auke i kraftfôrpris. Det handlar om vilje 

til omlegging, ikkje frykt for nedlegging. 

Norsk jordbruk må våge å sjå på 

ei endring i tilskotssystemet frå volum 

og produksjon til kvalitet og bruk av jord. 


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK 

Truleg vil det òg gagne norske bønder til 

sist - ei auke i kornpris har lenge stått på 

kravlista til norske bondeorganisasjonar. 

Reduserte kraftfôrkostnadar, auka mjølkepris, 

redusert overproduksjon grunna 

mindre produsert mengde, auka beitetilskot, 

driftsvansketilskot, tak på tilskot, 

høgare tilskot til dei fyrste dyra og premiering 

av moderate kraftfôrmengder: 

alt dette gjer det mogleg for bonden å ta 

jorda si attende - utan å få kollegaer på 

andre sida av jorda på samvitet. 

Bonden og fiskaren har ei lang historie 

som to sider av same sak. Kystfiskarbonden 

er eit godt døme på det. Det er berre 

i dag vi ser på dei to som motsetnader. 

Når dei no vert sett opp mot kvarandre 

er det mellom anna fordi fiskeriet vil 

tene på å fjerne importvernet på jordbruksprodukt. 

Det vil lette fiskeeksporten, 

får vi fortalt. Men må vi akseptere 

konflikten? 

Foto: Istock 

Jordbruk og fiskeri må våge kvarandre 

- og dei må våge systemkritikk. Dersom 

systemet gjer det umogleg for dei to å 

leve side om side, og i solidaritet med 

kollegaer på andre sida av jorda, - kanskje 

er det då systemet det er noko gale 

med? Kanskje skal ein då, i staden for å 

krangle om smulane frå dei mektige sitt 

bord, byggje ein felles front for å rive ned 

bordet og skape alternativ saman? 

For har ikkje kystfiskaren og sjarkeigaren 

med grunnkvote meir til felles med 

deltidssauebonden på Vestlandet enn 

han har med EU-byråkratar og handelsavtaleforhandlarar? 

Og har ikkje begge 

meir til felles med småbonden i Mato 

Grosso som produserer mat til nabobyen, 

enn dei har med det soyakonsernet som 

prøver å skvise han ut? Kven vil norske 

bønder og fiskarar vere på lag med? Valet 

må takast - det er allereie på overtid. 

MOLDROK: 

drev av tørr mold 

grunna vind, 

jord arbeid – eller 

friskt ordskifte. 


ATTLEGG 

Tysk rekord 

Carlotta passerte i haust milepælen på 

200.000 kilo mjølk. Holsteinkua Carlotta 

er født i 2001 og er drektig med sin 14. 

kalv. Som kvige mjølka Carlotta 11.321 

kilo. Toplaktasjonen var etter fjerde kalven 

då ho produserte 15.681 kilo mjølk. 

Buskapen Carlotta høyrer heime i, tel 

400 kyr. I snitt har buskapen ein livstidsproduksjon 

på 55.000 kilo mjølk dei siste 

seks åra. 

Carlotta vert karakterisert som ei 

klok ku, som har halde seg unna stresssituasjonar 

rundt fôrbrettet. Det meldes 

om at ho er flytta over til aldersavdelinga 

der ho har fått sin eigen luksusbås med 

djupstrø, og fred og ro frå dei yngre damene 

i fjøset. 

Beste eplesesong 

på ti år 

Sesongen av norske eple er på hell, 

og produsentane kan sjå attende på 

eit svært godt år. Ikkje sidan 2008 har 

avlingane vore så gode, både på volum 

og kvalitet. Årets eple har vore spesielt 

søte. Fruktlagera er no tomme, og frå 1. 

desember vert tollsatsen for eple sett 

ned til null. 

Foto: Privat 

John Deere på 

topp i Danmark 

Medan 2017 var eit tåleg bra traktor-år i 

Danmark, har sommartørken i 2018 og 

kanskje også den generelle økonomien 

blant danske bønder, ført til stagnert 

traktorsal i Danmark så langt i år. John 

Deere har likevel gått motsett veg. I 

oktober vart det selt heile 45 nye John 

Deere-traktorar av i alt 111 (120 i oktober 

2017). Det betyr at dei grøne og gule 

nådde ein marknadsdel på traktorar 

over 40 hestekrefter på 40,5 prosent. 

Dei neste på oktober-statistikken var 

Claas (13), Valtra (12), medan New Holland 

og Case IH selde 11 traktorar kvar. 

Massey Ferguson selde åtte nye traktorar 

og enda på ein marknadsdel på 

drygt åtte prosent. 

Kjelde: Landbrugsavisen.dk 

Tollfritaket for grovfôr forlenges 

GOD HELG 

Halloween og Black Friday er unnagjort. 

Me er på vinglande vinterveg 

inn i adventstida med kjoleglitrande 

julekonsertar, medan 

småskeive adventskalendrar rullar 

i reprise på TV. Nissar, Tuss og Troll 

ligg i beredskap attmed mandarinskåla 

og fingerkremkjeksen på salongbordet. 

Apropos troll. Før, då sosialdemokratiet 

var på sitt beste, og 

foreldra våre hadde krigen som referansepunkt, 

måtte me greia oss 

utan nettroll. Då var radioapparatet 

det einaste live-sendande sosiale 

media. Om du til dømes lytta til 

06.30-vêrmeldinga og var usamd 

i kulingvarselet til den vestlandske 

meteorologen bak mikrofonen, 

kunne du ikkje prompte gripa til 

tastaturet og leggja inn ein kommentar 

om jordas undergang og 

ønskja den alvorsame vêrmeldaren 

ei framtid innehaldande eld og svovel 

eller isande lågtrykk i tre meters 

bøljehøgd aust for Hebridane. 

Hadde du noko å klaga på, var 

eit formelt brev til Kringkastingsrådet 

einaste moglegheit. Den 

pre-Twitter moglegheita var det dei 

færraste som nytta seg av, forståeleg 

nok. Einaste unnataket var då 

indremisjonshovdingen Hallesby i 

1953 trakka i salaten og starta den 

såkalla helvetesdebatten per radio. 

Då fekk Kringkastingsrådet ein del 

brev. Hadde Hallesby levd i dag og 

gjort eit liknande sprell, ville han 

ha blitt sausa inn med edder, galle 

og evig eld på direkten. 

Kva det er som får alminnelege 

folk til å endra seg til å bli ufine 

nettroll så snart dei får eit tastatur 

i fanget, får vel forskarane finna 

ut av etter kvart. Men eg har ein 

mistanke om kva faren min hadde 

kommentert, om han hadde opplevd 

dette. 

– Slik var det ikkje då eg vaks 

opp rett før krigen! 

Sjur 

Det vil fortsatt kunne importeres grovfôr 

tollfritt etter nyttår. Tollfritaket forlenges 

til og med 31. mars 2019. Det medfører at 

auksjonen av kvotene for høy i november 

utsettes til slutten av januar. 

Landbruks- og matdepartementet 

melder at ytterligere forlengelse av tollfritaket 

ikke kan påregnes. 

Tollfritaket gjelder for følgende varer: 

Hel halm, tollvarenr. 12.13.0001 

Høy, tollvarenr. 12.14.9091 

Viderebehandlet høy eller halm (ikke 

pelletert), tollvarenr. 12.14.9099 

Importøren må på forhånd avklare 

med tollvesenet hvilke tollvarenummer 

importen klassifiseres under. 


FAGLAG OG MØTE 

Rogaland 

Plastinnsamling 

ved Julebygda Grendahus, lørdag 1. des. kl. 

10.00 – 12.00. Kr 100 for første lass. 

Viking 4H 

Søre Hå Bondelag 

Det vert julemøte i lag med Varhaug Bondelag 

hjå Varhaug Idrettslag, tysdag 4. des. 

kl.1930. Rådmann i Hå, Anne Berit Berge 

Ims, og landbruksdirektør i Rogaland, Geir 

Skadberg, vert med. Servering av riskrem. 

Styret 

Nærbø bygdekvinnelag 

Julamøte på Bygdahuset onsdag 5. desember 

kl 19.30. 

Silje Sandanger kjem. Ho syng og spelar 

for oss. I tillegg fortel ho litt om det som 

opptek ho mest i livet hennar; relasjonar 

og det å veksa opp som adoptert. Servering. 

Lagsblad. Utlodning. 

Ta med julepakke(100kr). Alle er velkomne. 

Styret 

Stavanger Bondelag 

ønsker medlemmene velkommen til julegrøt 

og god drøs, torsdag 6. des. kl. 19.30 

på Betlehem. 

Vel møtt! 

Styret 

Gjerding langs jernbanen 

Rogaland Bondelag og bondelaga langs 

jernbanen inviterer grunneigarane langs 

jernbanelinja til møte om gjerdehald, 

torsdag 6. des. kl. 19.30, på Helleland 

grendehus. 

Med oss har me blant anna samarbeidsadvokat 

frå Vierdal advokatfirma, som fortel 

om den relevante jussen, Øystein Langholm 

Hansen frå stortingets transportkomité, 

og advokat frå Noregs Bondelag. 

Me ynskjer klar beskjed frå dei som opplever 

problem med gjerdehaldet, slik at me 

kan arbeide for ein betre løysing for alle. 

Opent for alle. 

Julebord med magi 

Bjerkreim Bondelag og Bjerkreim Bygdekvinnelag 

inviterer medlemmer m/partner 

til julebord 14.12. kl.19 på Bjerkreim 

Samfunnshus. 

Magiker og humorist Kevin Lunde frå 

Rundlurt på NRK , samt mange lokale innslag 

underholder. Julemiddag og riskrem 

av den beste sorten v/Geir Ove Versland, 

400 kr pr. person. 

Påmelding ved betaling med vipps til 917 

29 184 (Liv Karin Strand), eller konto 3335 

30 46972, innan 2.12. Snakk med Liv Karin 

om du lurer på noko (917 29 184). 

Velkommen!!! 

Gjesdal sau og geit 

Mandag 3. des skal vi ha grautmøte. 

Møte blir i Dirdalhallen som i fjor, og starter 

kl 19:30. Med på møte kommer Marit 

Epletveit frå Bondelaget, og Stian Espedal 

frå Nortura. Stian har og med boka si, og 

vil snakke litt om denne. Blir og mulig å 

kjøpe eksemplarer av boka. 

Servering av risengrynsgraut og rømmegraut 

m/spekemat. Saft og kaffi. 

Velkommen til møte! 

Styret 

Bore bygdekvinnelag 

Me lager ”julasnob”. 

Sted: Bore samfunnshus, 10. desember 

kl.18.00 

Konditor Toralf Sele blir med oss. Servering 

av julegrøt. Loddsalg. Pris kr 300. 

Bindende påmelding v/innbetaling til konto 

nr. 3290.07.73551 innen 1. desember. mrk. 

innbet. med mailadresse eller mob.nr. 

Velkommen. 

Styret 

Julemøte Høyland Gard 

Nortura krets Hjelmeland, Strand og Forsand 

invitere til julemøte med julemiddag 

på Høyland Gard den 6. des kl 19.00. 

Kjell Rakkenes frå administrasjonen vert 

med og har innlegg. 

Styret 

Fruktberande bruk 

Mange kan stadfesta at «eit stort bruk 

har eit stort sluk». Både pengar, krefter 

og mat går i sluket, og det går nok 

med ein del frukt òg. Å eta «frukt og 

grønt» er bra for helsa, men nokre 

frukter skal me visst halda oss unna. 

Dei er forbodne, og dersom du likevel 

vågar eta dei, kan fylgjene verta leie. 

Det verste er at «forboden frukt smakar 

best», om me skal tru ordtaket. 

Nei, då er det greiare å hausta fruktene 

av ærleg arbeid, til dømes på ditt eige 

mønsterbruk. 

Samankoplinga av frukt og bruk er 

ikkje gjord utan grunn. Frukt og bruk 

har same opphav: Dei kjem av ei indoeuropeisk 

rot som tyder ‘nyta, ha glede 

av’. Mange av orda som kjem frå denne 

rota, viser til landbruk eller landbruksprodukt. 

Substantivet bruk (jf. landbruk, 

småbruk) kjem herifrå, og det 

same gjeld verbet bruka og ymse avleiingar, 

som gardbrukar. Me nyttar ofte 

bruka i den generelle tydinga ‘ha gagn 

av, nytta’, til dømes når me talar om å 

«bruka hamar og sag», «bruka vitet» 

og «bruka føtene». Men bruka kan òg 

tyda ‘ha til leveveg, driva, dyrka’, og det 

er denne tydinga me finn i seiemåtar 

som «bruka tre gardar», «bruka jorda» 

og «bruka i tre år». 

Ordet frukt kom til oss i mellomalderen 

gjennom lågtysk frå latin fructus 

(‘grøde, frukt; nytte, føremon, glede’), 

som er i ætt med verbet frui (‘nyta’). Me 

kan i grunnen seia at frukt har grunntydinga 

‘det me nyt’. Nokre menneske 

arbeider fulltid med å dyrka frukt, og 

dersom mange personar i den same 

bygda held på med det, står me andsynes 

ei fruktbygd. Fruktdyrkarane har 

eit strevsamt innhaustingsarbeid, for 

det heiter seg at «dei beste fruktene 

heng høgst». 

Mange slags stegvise endringar vert 

skildra ved hjelp av ord og seiemåtar 

som opphavleg viser til planteriket. Me 

seier at noko «veks fram», «slår rot», 

«blømer» eller «visnar». Ei frukt er eit 

verdfullt og handfast resultatet av ein 

lang voksterprosess, og me kan fint 

bruka frukt om andre typar resultat. 

Eit samarbeid kan «bera frukt(er)», og 

ein diskusjon kan vera fruktlaus eller 

fruktbar (eig. ‘som ber frukt, er fruktberande’). 

Avleføre personar vert gjerne 

omtala som fruktbare. Dei er mogne 

og i stand til å få avkom. Dei kan rett 

og slett bera frukt, og som me alle veit: 

Eplet fell ikkje langt frå stammen. Tyder 

det at born er nedfallsfrukt? 

Kristin Fridtun, språkvitar og forfattar 

E-post: kristin.fridtun@gmail.com 


FAGLAG OG MØTE 

Rogaland 

Sauakafé med riskrem 

Sør-Jæren Sau og Geit inviterer til julemøte 

og uformell ”sauadrøs” på Bjelland 

bedehus på Brusand, onsdag 5. desember 

klokka 19.30. 

På programmet står ellers servering av 

riskrem og småkaker, quis og informasjon 

fra laget. 

Alle er hjertelig velkomne! 

Styret 

Rogaland Sau og Geit 

Foreløpig program - Fjelldagane 2019 til 

Oppland, Spidsberg seter Hotel (http:// 

www.spidsbergseter.no) fra 1. – 5. august 

Torsdag 1.8.: Fly fra Sola (kommer tilbake ang 

oppmøtetid). Etter ankomst Gardermoen blir 

vi hentet av busser. Vi tar en stopp i Lillehammer, 

hvor vi spiser lunsj på Maihaugen og 

eventuelt spasertur i byen. Etter lunsj kjører vi 

til Spidsbergseter Hotel, hvor vi skal bo. 

2.8.: Busstur til Sødorpfjellet (seterområde 

med fjellovergang og utsikt til Rondane). 

Videre til Lom, hvor vi spiser lunsj hos 

Arne Brimi. Gardsbesøk hos Odd Arne 

Myromslien på returen til hotellet. 

3.8.: «Ut i det blå» med Pål Kjorstad, nestleder 

i Norsk Sau og Geit. En del av programmet 

denne dagen blir tur inn i beiteområdet/sætra 

til Pål. Her blir det servert 

lunsj. Spasertur på ca. en halv time. Anna 

opplegg for de som ikke kan være med på 

dette. 

4.8.: Seminar på hotellet om diverse sauetema 

i Oppland. Forhåndsopplevelse til 

Per Gynt Spelet. Tur til Gålå på Per Gynt 

Spel om kvelden. 

5.8.: Hjemreis. Vi tar en stopp på Hadeland 

Glassverk, hvor det blir servert lunsj. 

Overnatting på hotellet: 

Hotellet har rom inne og leiligheter med 

stue, kjøkkenkrok, 2 soverom og 2 bad. 

Pris: ca. 9.000,- ved 80 personer. 

Dette inkluderer full pensjon, billetter til 

Per Gynt Spelet, 

Gardermoen-Spidsbergseter tur/retur og 

alle utflukter. 

Hotellet har svømmebasseng. 

Flybilletter tur/retur kommer i tillegg. 

Påmelding til: Leif Matnisdal: lematnis@ 

online.no, 918 86 165, 

eller Torill Undheim: torill.undheim@nortura. 

no, 957 92 107 

TYR ROGALAND inviterer 

til Ammekukurs 

på Grand Hotell i Egersund 19. og 20. januar 

Laurdag 19. januar: 

Kl 11.00 

Opning ved leiar i Tyr Rogaland, Inger 

Johanne Bligaard 

Kl 11.15 – 12.15 

Fokusområder for Mattilsynet – v/Olav 

Tørresdal Mattilsynet Region Sør og Vest 

Kl 12.15 – 13.30 Lunsj 

Kl 13.30 – 14.45 

Marknaden for storfe om 5 år? Korleis 

jobbar marknadsregulator opp mot storfe. 

Totalmarked’s rettar og plikter. Ved Ole 

Nikolai Skulberg frå Nortura Totalmarked SA. 

Kl 15.15 – 16.30 

Val av rase og driftsopplegg. Kvart raselag 

presenterer sin rase og den’s fortrinn – og 

kva driftsopplegg den passar for. 

Kl 16.45 – 17.30 

Paneldebatt med utgangspunkt i årshjulet 

på ammeku, raseval og driftsopplegg. Ved 

dagleg leiar i Tyr Oddbjørn Flataker. 

Kl 20.00 

Festmiddag, underhaldning med Arnt Olav 

Klippenberg. 

Søndag 20. januar: 

Kl 09.30 – 10.30 

«Grovfor 2020» - orientering om prosjektet 

Grovfôr 2020, ved Anders Rognlien fra Yara 

Norge AS Kl 10.45 – 11.30 Vinterfôr til 

ammekua – dyrking og fôring. v/Ingrid 

Møgedal NLR. 

Kl 11.45 – 12.15 

Ammekua og klimarekneskapen 

v/Oddbjørn Flataker. 

Kl 12.15 – 12.30 

Presentasjon av Tyr, og kva medlemsfordelar 

ligg i Tyr? v/Oddbjørn Flataker/ 

Inger Johanne Bligaard. 

Kl 12.30 – 13.15 Lunsj 

Kl 13.15 Årsmøte TYR Rogaland 

Prisar: 

Lørdag-søndag kr. 1700,- pr. person i dobbeltrom 

inkludert fullpensjon/ enkeltrom 

kr. 2000,- Dagpakkelørdag og søndag 

kr.495 ,- pr. person pr. dag (NB! Ikke inkl. 

middag lørdag kveld pluss 525,-) 

Bindande påmelding innan 16. desember 

til sekretær Karin Fuglestad mail: karin. 

fuglestad@nortura.no. VELKOMEN TIL EI 

FAGLEG, TRIVELEG OG SOSIAL HELG!!! 

TYR Rogaland «Vi jobber for deg med interesse 

for ammeku og kjøttfe!» 

Varhaug og Søre Hå 

Bondelag 

arr. julemøte tirsdag 4. des. kl. 19.30, 

Idrettshuset, sosiale rom, Varhaug. 

Servering av riskrem. 

Program: Rådmann og Fylkesmann kommer. 

Alle velkomne! 

Styrene 

Kombivogn 2 x 4m 

45.000,- + mva 

Neste Bondevennen 

kjem 7. desember 

Bv 38 

Bv 39 

Bv 40* 

Bv 1 

Bv 2 

7. desember 

14. desember 

21. desember 

11. januar 

18. januar 

Fristen for annonsar er torsdag veka 

før utgjeving. 

* Bondevennen nr 40 har frist 

tirsdag 11. desember 

Gunnar Høien AS 

Tlf. 900 79 400 

GJØDSELTRANSPORT 

• Gjødseltransport lastebil/semi 

• Transport av maskiner, utstyr og fôr 

• Graving og massetransport 

Kontakt: 

Andreas 934 09 411 / Jarle 907 96 144 


FRÅ BONDE TIL BONDE 

DIVERSE 

Jærsk meierihistorie! 

Me har 7 bord og 14 tilhøyrande 

stolar som har vært brukt i 

melkebaren på tidlegare Jæren 

Meieri. Borda har rustfritt stål 

nederst på beina og stolane har 

messing nederst på beina. 

Mål på bordplate er 60 x 120. 

Lettstelt respatex og tre. Kan setjast 

saman til langbord eller brukast som 

tomanns-bord. Stolane har trukne 

seter i kunststoff og tar liten plass. 

Dette blei kjøpt på auksjonen etter 

nedleggelsen. 

Tlf. 900 93 313 

MASKINER/UTSTYR SALG 

Grimme kjøleanlegg fra 2010, 

for grønnsaker/poteter, til salgs. 

Ring 918 31 104 

JORD ØNSKES LEID 

Jord til grasproduksjon 

ønskes leid i Sandnes-Klepp-Solaområdet. 

Tlf. 404 97 634 

Rubrikkannonsar under 

«Frå bonde til bonde» 

blir lagt ut gratis på 

nettsida vår, 

www.bondevennen.no 

HØY/HALM/STRØ 

Frøhøy, tørrhalm og 

høyensilasje selges 

Leveres med bil direkte på gården. 

Tlf. 970 90 902 

Frøhøy selges 

Tlf. 952 93 457 / 905 65 247 

Frøhøy, halm og amm.beh. 

halm til salgs. 

Tlf. 916 25 383 

Grasballar for salg. 

Tlf. 480 31 277 

ARBEID UTFØRES 

Saueklipping utføres 

Glenn Torland, tlf. 98 66 26 25 

For oppsett av gjerde 

ring og få tilbud: 

Veshovda Drift AS 

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45 

Hytter, innredning og utstyr for fôring 

og stell av kalver. Tel. 908 26 618 

www.godkalven.no 

ÅPENT FJØS 

- Sira - 

ARRANGERES HOS: 

John Skregelid 

NÅR: Lørdag 8. desemeber kl. 11.00 - 14.00 

Nesvik Landbruksbygg as 

Leverandør av komplette landbruksbygg 

• Betongarbeid 

• Påbygg 

• Nybygg 

• Betongelement 

• Rehab av fjøs 

• Betongsaging 

• Kjerneboring 

• Meisling 

• Stålsperr 

• PVC dører-vindu 

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no 

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com 

HVOR: Sirnesveien 36, 4438 Sira 

Kom og se flott nytt melkefjøs med: 

• VMS melkerobot 

• Fokusavdeling og kontrollert beiteslipp 

• Innredning og profilert spalt, skraperobot 

• TKS, stasjonært fullfôranlegg med 

Easy feeder utfôringsvogn 

• Isolert bygg med mekanisk ventilasjon 

og gjødselkjeller under bygget 

Vel møtt til fagprat! 

Brannvarslingsanlegg 

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent 

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll 

av pulverapparater og brannslanger. 

Ta kontakt for befaring. 

Stian Stokka – Serviceingeniør brann 

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no 

I samarbeid med: 


Solceller og batterier til landbruket 

Meisling og utrensk av fjos for ombygging. 

Rilling av gulv og spaltegulv. 

Egil Håland 4360 Varhaug 51 43 04 94 / 41 69 96 17 

www.Toppaland.com 

Tlf: 905 56 907 / 405 50 644 www.kvernelandenergi.no 

Opp? 

Behov for lift? 

Vi har utleie på Bryne, 

Vigrestad og Harestad 

i Randaberg. 

Ring oss på 970 85 666 

og nå nye høyder! 

www.ekstralift.no 

TRELAST 

eikelsag@online.no 

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03 

99 15 52 33 

Vi utfører alt innen 

bolig- og landbruksbygg 

Nybygg - påbygg - rehabilitering 

VI FORHANDLER ALT AV BYGGEVARER: 

- Stålsperr - Limtre, stål og tre-åser 

- Sandwichelementer - Eternittplater 

- Plastmoplater - PVC vindu og dører. 

Ta kontakt for pris. 

Ta kontakt på telefon 991 57 987 

oskar@vigrestadbygg.no 

borge.meland@gmail.com 

Mob.: 911 74 250 

Vi leier ut minigravere 

fra 1,7 til 2,6 tonn, med 

eller uten fører hytte. 

Meislehammer, steinklype, 

hyggelige priser. 

Ring 970 85 666! 

www.ekstragraver.no 

VI KAN 

LANDBRUK! 

Våre sertifiserte 

elektrikere utfører 

elkontroll og termografering 

i landbruket. 

Vi er DSB og 

FG-godkjent. 

www.ave.no - Tlf. 09543 

Jærvegen 67, Nærbø 

I tillegg til alle typer 

betongsaging tilbys: 

• KJERNEBORING 

• MEISLING 

• ALT I RIVING 

Vi utfører rilling av 

spaltegulv/oppsamlings 

areal i fjøs, med 

gode erfaringer. 

Forleng beitesesongen 

med tilleggsfôr 

fra Rumenco 

WWW.TILLEGGSFOR.NO 

Tlf: 52 81 80 60 Tlf: 51 49 71 97 Tlf: 38 34 51 03 


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport, 

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura, 

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00. 

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen 

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding 

på Min side er fristen onsdag 

morgen kl. 06:00. 

Pris- og grunntilskotsendring på sau, lam og vêr etter nyttår 

Konsernstyret har gjort 

vedtak om uendra engrospris 

på lam i fyrste halvår 

2019. På grunn av prisnedtrappinga 

gjennom sesongen, 

kan ein justere opp 

engrosprisen etter nyttår 

for å koma ut med uendra 

engrospris. 

Betre marknadsbalanse på 

lam gjer at ein også kan 

redusere omsetningsavgifta 

og grunntilskotssatsen blir 

auka i februar. 

Dato Veke nr Årsak til endring Endring 

1. januar 1 Redusert omsetningsavgift (kr 0,90) og auka engrospris (kr 0,50) + kr 1,40 

14. januar 3 Auka engrospris + kr 1,00 

4. februar 6 Auka grunntilskot (kr 1,00) og auka engrospris (kr 1,00) + kr 2,00 

25. februar 9 Auka engrospris + kr 1,00 

22. april 17 Auka engrospris + kr 4,00 

For sau er det stabil pris, men vi får ein auke i grunntilskotet frå nyttår med kr 1,10. 

For vêr blir det ein grunntilskotsoppgang på kr 5,- frå 25. februar (veke 9). 

Foto: Lisa Elvagjeng 

Kolberg går av som 

konsernsjef i Nortura 

Konsernstyret har blitt enig med Arne Kristian 

Kolberg om at han fratrer, grunnet manglende 

resultatoppnåelse. 

Nortura har det siste året ikke oppnådd de resultater 

som styret har forventet. Konsernstyret har derfor 

blitt enig med konsernsjef Arne Kristian Kolberg om 

at han fratrer sin stilling. Visekonsernsjef Hans Thorn 

Wittussen konstitueres som ny konsernsjef, mens 

konserndirektør for produksjon, Lisbeth Svendsen, 

konstitueres som ny visekonsernsjef. 

Hele pressemeldingen kan du lese på våre nettsider. 

Husk innmeldingsfrist 

mot jul 

For å kunne planlegge slakting og inntransport 

på en god måte før jul er vi som vanlig 

nødt til å framskynde innmeldingsfristene for 

perioden. 

Innmeldingsfristen er tirsdag 4. desember for slakting 

i uke 50 og 51, unntak er småfe der fristen for 

slakting i år gikk ut 27. november. Innmeldingsfristen 

er fram til kl. 16:00 på tlf. 48 12 04 00, på Min side er 

fristen påfølgende dag kl. 06:00. 

Dyretransport og 

transportdyktighet 

Nortura har stor oppmerksomhet på at dyr 

som sendes til slakt skal være transportdyktige. 

Gjennom beskrevne rutiner for dyretransport 

har vi tydeliggjort sjåførenes ansvar for å 

vurdere om dyret/dyra er skikket til transport. 

Mattilsynet er også opptatt av dette. 

Sjåføren har ansvar for at dyra som tas om bord i bilen 

er skikket til transport. I tillegg til sjåføren, har også 

produsenten et selvstendig ansvar for at det kun er 

dyr som er skikket til transport som sendes til slakt og 

at sjåfør blir informert om eventuelle dyr med avvik. 

Et godt samarbeid mellom produsenten og sjåføren, 

og godt tilrettelagte opplastingsforhold, letter jobben for 

sjåføren og reduserer risikoen for å gjøre feil. 

Det er dyreeier som kjenner dyra best, og som kan 

gjøre vurderinger av hvert enkelt dyr på forhånd, før dyrebilen 

kommer. 

Se mer om ansvar og retningslinjer under nyheter på 

medlem.nortura.no. 

KADAVERHENTING 

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475 

Innmelding kadaver.norskprotein.no 

Advarsel mot ensidig fôring 

med ubehandlet halm og 

frøhøy 

Den lange perioden med tørke i store deler av 

Nord Europa sommeren 2018 har som kjent fått 

konsekvenser for grovfôravlinger, og det blir gitt 

mye halm og frøhøy som erstatning. 

Ubehandlet halm og frøhøy har lav fordøyelighet 

og lavt innehold av tilgjengelig protein. Mikrobene i 

drøvtyggernes vom har store problemer med å bryte 

ned fiberen i halmen og nyttiggjøre seg nødvendige 

næringsstoffer. 

Flere titalls storfe er når dette er skrevet blitt syke etter 

å ha fått mye ubehandlet halm, eller frøhøy. Av disse tilfellene 

er, det vi kjenner til, ca. 15 voksne kjøttfe døde. 

Obduksjonsresultater utført på flere dyr viser forstoppelse 

i bakre mageavdelinger (bladmage og løpe) og 

dyrene har som regel strøket med som følge av komplikasjoner 

til forstoppelsen. 

Se mer under siste nytt på medlem.nortura.no/storfe. 

MEDLEMSBUTIKKER 

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141 

Forus 52 87 78 24 / 959 48 785 

Egersund 916 13 256 

Sandeid 52 76 42 18 

Voss 476 75 411 

Bergen 482 61 442 

Bergen (returslakt) 906 59 946 / 957 84 406 

Sogndal 468 84 540 

Julemøte på Haugalandet 

Nortura arrangerer Julemøte i Vindafjordhallen, 

Nedre Vats onsdag 12. desember kl. 19:30. 

Program: 

• Leiar i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes 

blir med og har tema: 

Med FRP i regering har me fått eit meir 

distriktslandbruk? Korleis kan distrikta utnytta 

dette til eit positivt landbruk 

• Informasjon og oppdatering frå Nortura 

Servering av julemeny m/tilbehør. 

Påmelding seinast 7. des. på tlf. 971 65 537 / 52 76 41 19 / 

52 76 42 23 

Prisendringer 

Fra mandag 26. november reduseres avregningsprisen 

for sau og ung sau med kr 4,00 

per kg. Det skyldes endringer i engrospris og 

grunntilskudd. 

NØDSLAKT 

Telemark og Aust-Agder 416 18 622 

Sør Rogaland/Vest-Agder + 

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179 

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600 

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248 

Nord-Rogaland (kveld/helg) + 

Bergen og Hardanger 977 52 537 

Resten av Hordaland 482 88 105 

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133 

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør 

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum 

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133 

Sogn og Fjordane – Nordfjord 

nord for Nordfjorden og Sunnmøre 977 75 210 

Romsdal og Nordmøre 975 75 137 

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no

Returadresse: 

Bondevennen 

PB 208, sentrum 

4001 Stavanger 

Gode fiberrike 

kraftfôrløsninger 

Et krevende grovfôrår kan håndteres med fiberrike kraftfôrløsninger 

FORMEL har kraftfôrtyper som kan erstatte inntil 50% av grovfôrmengden. 

Selv med lite grovfôr, er det derfor mulig å opprettholde full husdyrproduksjon gjennom vinteren. 

For dyras helse og produksjon er det viktig med nok fiber i totalrasjonen. 

Dyreslag Kraftfôrtype Kommentar 

Mjølkeku 

FORMEL Fiber Elite 

FORMEL Fiber Grovfôrmangel 

Anbefales ved 20-30% grovfôrmangel 

Anbefales ved 30-50% grovfôrmangel 

Okse FORMEL Biff Intensiv Anbefales ved intensiv fôring (6-10 kg/dag) 

Ammeku 

FORMEL Fiber Grovfôrmangel/ 

FORMEL Biff Intensiv 

FORMEL Ammeku Konsentrat 

Kan gis for å dekke opp energibehovet ved redusert 

tildeling av grovfôr (1-6 kg/dag) 

Gir ekstra tilførsel av proteiner og mineraler i for 

eksempel halmbaserte rasjoner 

Sau FORMEL Sau Intensiv Anbefales ved reduserte grovfôrmengder/lite fiber i 

rasjonen (opptil 0,7 kg/dag gjennom vinteren) 

Geit FORMEL Biff Intensiv Kan benyttes som en del av fôrrasjonene for å erstatte grovfôr 

Ta kontakt med en av våre konsulenter på kraftfôr for gode tips om fôring. 

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Bv3718

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?