Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Årgang 121 • Nr. 38 • 7. desember 2018<br />
120 år<br />
2 018<br />
1898<br />
Balansert kost,<br />
takk!
En smartere<br />
griseproduksjon<br />
Økt lønnsomhet med Format Vekstmodell<br />
Alle Format-kunder tilbys nå Format Vekstmodell<br />
som er et nytt web-basert oppfølgingsverktøy for<br />
slaktegrisprodusenter. Med Format Vekstmodell<br />
øker du kunnskapen om dyras tilvekst gjennom<br />
hele innsettet, og kan optimalisere fôringen<br />
slik at kostnadene blir mindre samtidig som<br />
slaktevekten er optimal.<br />
Kontakt din fagkonsulent<br />
for å komme i gang<br />
kostnadsfritt.<br />
Nyhet!<br />
fkra.no - ordretelefon 994 30 640
LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN<br />
Nortura i drift<br />
Bothild Å. Nordsletten<br />
bothild@bondevennen.no<br />
Hjørnesteinen Nortura er kringsett av<br />
utfordringar. Ei siste oppdatering på problema<br />
i slakterisamvirket fekk me då<br />
konsernsjef Arne Kristian Kolberg nyleg<br />
måtte gå grunna manglande resultat.<br />
Driftsresultatet for andre kvartal er<br />
svekka med 132 millionar på eit år. Selskapet<br />
sparar og permitterer, men eigarane<br />
ser lite til innsparingane. Overproduksjonen<br />
kostar millionar. Overgangen<br />
til grossistdistribusjon har vore eit pengesluk<br />
og nytt IT-system trøblete. Produsentar<br />
og forbrukarar ergrar seg over<br />
mangel på Nortura-produkt i butikkhyllene<br />
medan kjøtforbruket generelt går<br />
ned og folks tillit til norsk mat er svekka.<br />
Stoda er alvorleg.<br />
Problema i Nortura forsvinn ikkje med<br />
Kolberg, like lite som ein ny konsernsjef vil<br />
kunne svinga tryllestaven og endra kurs<br />
over natta. I førre utgåve av Bondevennen<br />
forsikra styreleiar Trine Hasvang Vaag<br />
lesarane om at samvirket har ein plan og<br />
er i gang med å gjennomføre ein strategi.<br />
Sal og inntekter skal opp, medan talet på<br />
tilsette skal ned, får me vita. Men det blir<br />
ingen revolusjon, påpeiker styreleiaren.<br />
Med tanke på uføret Nortura finn seg i,<br />
spørs det om ikkje tida nettopp er inne<br />
for radikale tankar og handlekraft. Hasvang<br />
Vaag vil satsa meir på alternative<br />
salskanalar. Det er sikkert lurt. Kvifor<br />
ikkje også etablera ein bondeeigd daglegvarekjede?<br />
Slike idear er det opp til<br />
dei 19 000 bøndene som eig samvirket å<br />
diskutera, og å avgjera. Skal dei redda<br />
skuta si, må dei i alle fall koma sterkare<br />
på bana no.<br />
– Du har aldri ein dårleg organisasjon<br />
utan dårlege eigarar. (...) Det er alltid<br />
grunn til å spørje om eigarutøving i<br />
sånne tilfelle som dette, sa landbruksøkonom<br />
Ivar Pettersen til Nationen etter<br />
Kolbergs sorti.<br />
At eigarengasjementet har dabba av sidan<br />
konserndanninga i 2006 er ei kjensgjerning.<br />
Komplekse finansieringsmodellar<br />
og utskiljing av dotterselskap har<br />
truleg undergravd kjensla av kontroll,<br />
medan svevande konsernspråk kan<br />
framandgjera sjølv det mest ihuga samvirkemedlem.<br />
Like fullt. Skal Nortura halda fram med<br />
å vera den viktige hjørnesteinen i distrikta,<br />
i landbruket og næringsmiddelindustrien,<br />
då må fleire eigarar gjera seg<br />
høyrde og vera med på å staka ut kursen<br />
framover.<br />
Engasjement aleine kan ikkje redda<br />
Nortura, men utan endå meir aktive eigarar<br />
blir samvirket sin eigenart svekka<br />
og skuta dømd til å driva for vêr og vind.<br />
BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 3
REDAKTØR<br />
Bothild Åslaugsdotter Nordsletten<br />
bothild@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012<br />
REDAKSJONEN<br />
Sjur Håland (red. leiar)<br />
sjur@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381<br />
Liv Kristin Sola<br />
livkristin@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096<br />
Jane Brit Sande<br />
janebrit@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972<br />
GRAFISK<br />
Thea Hjertuslot<br />
thea@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 65<br />
ANNONSAR<br />
Grete Botnan<br />
grete@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 61<br />
ABONNEMENT<br />
Ann Solfrid Woldmo<br />
ann@bondevennen.no<br />
Telefon: 51 88 72 61<br />
ABONNEMENTSPRIS 2018<br />
kr 1100,-<br />
Ilan Sharoni: Teikningar<br />
Ålgård Offset AS: Trykk<br />
BLI FAST ABONNENT<br />
AV BONDEVENNEN!<br />
Desember er gjerne månaden for nostalgi. I Bondevennen sitt arkiv, finns det rikelig<br />
av slikt. I farne tider var det oftast kvinnene som mjølka, medan mennene stelte<br />
hestane. Denne kvinna har teke på seg mjølkefrakken og eit høveleg hovudplagg. Ho<br />
sit på mjølkekrakken og har låst mjølkebøtta mellom knea i tilfelle kua sparkar. Mjølkekrakken<br />
var standard utrustning i alle fjøs. Katten like så. Kyrne er gullande reine.<br />
I dette fjøset, med innreiing, golv og renner av tre, er reinhaldet så godt at katten kan<br />
sitja i renna og intenst venta på den etterlengta mjølkeskvetten.<br />
UTGJEVAR<br />
Bondevennen SA<br />
Sandvikveien 21, Hillevåg<br />
Postboks 208 sentrum,<br />
4001 Stavanger<br />
Telefon:<br />
51 88 70 00 (sentralbord)<br />
51 88 72 61 (9.00-15.30)<br />
E-post:<br />
post@bondevennen.no<br />
Internettadresse:<br />
www.bondevennen.no<br />
Bankgiro:<br />
3201.05.11916<br />
EIGARAR:<br />
Felleskjøpet Rogaland Agder<br />
Nortura SA<br />
Tine SA<br />
FRÅ ARKIVET<br />
For 50 år sidan<br />
Vereringar<br />
Det er merkeleg med denne saueavlen.<br />
Her har ein diskutert vereringar i snart<br />
6-7 år, intenst kvar haust så snart utstillingane<br />
begynte til langt fram på vårparten.<br />
Ein skulle tru at emnet nå var utdebattert.<br />
Men slik er det ikkje. Var det stor<br />
interesse i fjor, har interessa vore ennå<br />
større i år. Er det forresten rett å tala<br />
om interesse i denne samanhengen? Er<br />
det ikkje helst kritikk som nå kjem til uttrykk?<br />
Frå BV 48/49 - 1968<br />
For 100 år sidan<br />
Sørgelig melkeproduktion<br />
Vor melkeproduktion er i de forløpne<br />
krigsaar kommet i en sørgelig forfatning,<br />
og vi tænker da ikke bare paa de<br />
øieblikkelige følger av en for knap fôring.<br />
Verre endda er det, er der mange steder<br />
har været fôret saa unormalt og naturstridig,<br />
at dyrene kan ha faat varig men<br />
av det. Saa kommer ogsaa det til, at selv<br />
på meierier med kvalitetsbetaling vil den<br />
i forhold til melkeprisen meget lave værdiforskjel<br />
paa meget fet og meget mager<br />
melk gjøre, at folk bryr sig forholdsvis<br />
litet om at skaffe god melk.<br />
Frå BV 49 - 1918<br />
4 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN
HØYR!<br />
Årgang 121 • Nr. 38 • 7. desember 2018<br />
120 år<br />
2 018<br />
1898<br />
«Om du har gjeld<br />
over to millionar<br />
er tiltaket<br />
uinteressant.»<br />
Balansert kost,<br />
takk!<br />
Heilt perfekt!<br />
Smågrisprodusent Knut Haugland er stornøgd med<br />
Omsetningsrådet si avgjerd om utkjøp av purker.<br />
Bothild Å. Nordsletten<br />
Framside: Nok energi og protein i<br />
rasjonen er viktig for å sikre god<br />
dyrehelse i krevjande fôrår.<br />
Foto: Liv Kristin Sola<br />
DENNE VEKA I BONDEVENNEN<br />
REPORTASJAR<br />
Med garden som drivkraft......................... 10<br />
Potetene flaut vekk – bygde<br />
ammekufjøs i staden................................. 20<br />
– Heilt perfekt, eg har veldig trua på dette.<br />
Bondelaget og Nortura har gjort ein<br />
svært god jobb. Dette blir ei nullstilling<br />
av overproduksjonen. Me får også etter<br />
kvart fleire moglegheiter til å regulera<br />
smågrisproduksjonen. Det har me aldri<br />
hatt før, seier smågrisprodusent frå Bø<br />
i Telemark, om Omsetningsrådet sitt tiltak,<br />
som vart kjent i førre veke.<br />
– Utkjøpssummen kunne vore høgare,<br />
meiner Haugland.<br />
– Men det viktigaste er at me no får<br />
sjansen til å kjøpa ut produsentar, som<br />
uansett skulle slutta. Med ei ny og svært<br />
effektiv purke, og utan reguleringsmoglegheit<br />
på smågris, har me kome i<br />
ein vanvitig vanskeleg situasjon. Heile<br />
norsk svinenæring er i ferd med å gå utfor<br />
stupet. Det måtte gå galt ein dag, så<br />
lenge purketalet ikkje blir regulert ned i<br />
takt med effektivitetsbetringa. Når salet<br />
samstundes blir redusert, så er dette tiltaket<br />
heilt naudsynt.<br />
Haugland sjølv kjenner ingen som har<br />
tenkt å nytta seg av utkjøpsordninga, og<br />
meiner heller ikkje at den er for alle.<br />
– Om du har gjeld over to millionar er<br />
tiltaket eigentlig uinteressant. Dette tiltaket<br />
er for produsentar med nedbetalte<br />
hus. Eg er usikkert på kor mange som<br />
slår til. Det er jo ikkje mange som driv<br />
med dette i dag, fordi dei ikkje må...<br />
– Ser du ulemper med tiltaket?<br />
– Nei og ja. Det vil alltid vera ulemper.<br />
Det er ikkje alle som likar at du skal kjøpe<br />
ut mindre besetningar for at dei store,<br />
på sikt, skal halda fram. Ein dag blir det<br />
jo behov for nye produsentar, og det kan<br />
føre til ei sentralisering. Men det nyttar<br />
ikkje å tenkja framover på den måten.<br />
No er det berekraftig økonomi som gjeld,<br />
og det er berre ein måte å gjera det på,<br />
og det er å starte med å slakte ut 4000<br />
purker.<br />
Haugland er overtydd om at færre<br />
purker vil styrka økonomien i næringa.<br />
– Det er god økonomi i dette utkjøpet,<br />
me vil få prisane opp att. 4000 purker tilsvarar<br />
150 000 smågris. Me får eit heilt<br />
anna utgangspunkt for å halda svineproduksjonen<br />
i balanse att. Så må vektene<br />
opp på 83-85-kilo. Det er her den beste<br />
økonomien ligg for slakteri og produsent.<br />
– Du er ikkje uroa for at mindre røktarar<br />
i distrikta gir seg, og at berre dei store og<br />
sentrale bruka held fram?<br />
– Jau, det er ein risiko, ingen tvil om<br />
det. Men dette burde me ha tenkt på før<br />
me kom i denne stoda. Eg er veldig kritisk<br />
til at Norsvin har vore såpass bakpå<br />
med å ta tak i dette. Så lenge Nortura ikkje<br />
rår over marknadsreguleringstiltak,<br />
så er det næringa sjølv som må ta tak.<br />
Eg påstår at næringa ikkje har gjort det.<br />
AKTUELT<br />
Uansvarleg høyringsutkast........................ 6<br />
Dannar grunneigarlag før E39-landing..... 8<br />
Jord: planet-reparering på gardsnivå....... 24<br />
Handlar om ny forståing, ikkje teknikk..... 26<br />
FAGLEG<br />
Fôrplanlegging med E-dairy...................... 14<br />
Danske kalveråd til norske bønder............ 16<br />
God fôring – ein balansekunst................... 18<br />
DESSUTAN<br />
Attlegg........................................................ 13<br />
Bier + blomster = mat?.............................. 22<br />
Lesarbrev................................................... 27<br />
Faglag og møte.......................................... 28<br />
VEKAS SITAT<br />
«En kalv som får<br />
rikelig med mat av<br />
god kvalitet og har<br />
god liggeplass er<br />
innstilt på et liv i<br />
overflod og vil utnytte<br />
hele sitt potensial.»<br />
HENRIK LÆSSØE MARTIN<br />
SIDE 16<br />
BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 5
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Uansvarleg høyringsutkast<br />
Pelsdyrbøndene fortvilar over den moglege erstatninga som blir<br />
føreslege i høyringsutkastet til lova om avvikling av pelsdyrnæringa.<br />
– Statsråd Hoksrud tar ikkje ansvar, seier Leif John Haugstad.<br />
Sjur Håland<br />
– Dette er ei uverdig langpining av folk<br />
som ligg nede. Eg les høyringsutkastet<br />
som om at styresmaktene prøver å koma<br />
frå nedlegginga av pelsdyrnæringa med<br />
så lite utgifter som råd, seier Haugstad.<br />
365 millionar<br />
Kva er verdien på to arbeidsplassar, ein<br />
heim og eit strigla produksjonsapparat<br />
med 1450 minktisper? Regjeringa legg<br />
opp til ein samla kompensasjon til pelsdyrnæringa<br />
på 365 millionar kroner til<br />
fordeling på kring 200 pelsdyrbruk. Det<br />
er eit godt stykke frå 2,3 milliardar kroner,<br />
som er anslaget frå pelsdyrnæringa,<br />
basert på tal frå Oslo Economics og<br />
Samfunnsøkonomisk Analyse.<br />
Garden til Elin og Leif John Haugstad<br />
ligg på Haugland på Vigrestad i Hå. Etter<br />
at dei selde huset i byggefeltet og tok<br />
over garden frå ein sambygding i 2014,<br />
har dei strevd med glede i arbeidet for å<br />
bygga seg ei framtid som bønder. Dyrka<br />
jord og beite var i ei dårleg forfatning.<br />
Det same galdt bygningane. Dei to hadde<br />
ei formidabel oppgåve.<br />
Levebrød for to<br />
– Me har renovert eigedomen, bygd nytt<br />
våningshus og etablert ein minkfarm.<br />
Det har vore mykje strev, men det har<br />
vore meiningsfylt. Me skaffa oss eit levebrød<br />
for to. No kjem staten inn og øydelegg<br />
alt for oss, seier Leif John, og får eit<br />
stadfestande nikk frå Elin.<br />
Gardsbruket er lite. Av arealet på 100<br />
mål, er 30 mål dyrka. I fjøset er det plass<br />
til ti kyr. Mjølkekvoten er på 40.000 liter.<br />
Kyrne utløyser ein del i tilskott, og mjølkeoppgjeret<br />
bidreg til at det kjem inn<br />
jamlege beløp på kontoen. Men det er<br />
pelsdyrproduksjonen som er bærebjelken<br />
på garden.<br />
– Sjølv i inneverande år, som er eit år<br />
med dårlege prisar, syner rekneskapen<br />
hjå Elin og Leif John at pelsdyrproduksjonen<br />
kjem til å utgjera to tredjedelar av<br />
næringsgrunnlaget, illustrerer Asbjørn<br />
Voll frå Hå Rekneskapslag, som møter dei<br />
to bøndene saman med Bondevennen.<br />
Fell i grus<br />
Mykje tyder på at bærebjelken forsvinn,<br />
noko dei to alt har byrja å ta høgd for. I år<br />
har dei for første gong ikkje kjøpt inn nye<br />
avlsdyr for å bygga opp kvaliteten på dyra.<br />
– Framtidsplanane fell rett og slett i<br />
grus. Eg har gått på jordbruksskule og<br />
satsa på garden. Me skulle investert i<br />
meir mjølkekvote og rusta driftsbygningen<br />
for lausdriftskravet på ein fornuftig<br />
måte. Det kan me berre gløyma, seier<br />
Leif John.<br />
365 millionar delt på kring 200 pelsdyrbruk<br />
blir småpengar i høve til dei reelle<br />
kostnadane med avvikling, i følgje<br />
dei to bøndene.<br />
– I høyringsforslaget er det sett av 50<br />
millionar kroner til riving. Det har eg rekna<br />
til å bli 160.000 kroner hjå oss. For<br />
Asbjørn Voll<br />
det beløpet skal huset vaskast grundig,<br />
betongen skal meislast og stålet plukkast<br />
ut, medan treverk og bur skal rivast<br />
og skiljast før alt skal destruerast på lovleg<br />
vis. Dette heng sjølvsagt ikkje i hop,<br />
seier han.<br />
Milliongjeld<br />
Minkhuset frå 2013 har plass til 1450<br />
avlstisper. Med stor eigeninnsats i botn,<br />
er restgjelda etter investering i bygning,<br />
utstyr og dyr no på tre millionar kroner.<br />
– Dette er eit kjerneeksempel på ein<br />
liten gard kor det har vore mogleg å skapa<br />
to arbeidsplassar med grei inntekt.<br />
Bøndene på denne garden er dyktige og<br />
legg sjela i arbeidet. At det nå ser ut til<br />
å koma eit forbod der erstatningsbeløpet<br />
ikkje ein gong dekker gjelda, er horribelt,<br />
seier Voll.<br />
Hå Rekneskapslag fører rekneskapen<br />
for ti minkfarmar i Hå kommune. Voll<br />
held fram at det bør takast takst på den<br />
einskilde garden, for å få fram det reelle<br />
tapet eit forbod mot pelsdyrhald vil få.<br />
Vil eventuelt justere forslaget<br />
Bondevennen har vært i kontakt med<br />
Landbruks- og matminister Bård Hoksrud,<br />
som svarer følgende i en e-post:<br />
Landbruks- og matdepartementet<br />
har sendt forslag til lov om forbud mot<br />
hold av pelsdyr på høring. Med dette<br />
høringsforslaget følger regjeringen<br />
opp Jeløya-plattformen der det ble<br />
varslet at regjeringen ønsker å gjennomføre<br />
en styrt avvikling av pelsdyrnæringen.<br />
For meg har det vært viktig å sikre<br />
god fremdrift i denne prosessen, for å<br />
sikre at de bøndene som nå lever med<br />
usikkerhet kan få nødvendige avklaringer<br />
raskest mulig. Flere pelsdyrbønder<br />
har vært tydelige på at disse avklaringene<br />
må raskt på plass. Og jeg har stor<br />
sympati med de bøndene som nå står i<br />
en vanskelig situasjon.<br />
Høringsnotatet beskriver samtidig<br />
et forslag til en ordning for økonomisk<br />
kompensasjon til pelsdyroppdrettere<br />
som rammes av forbudet. Begrunnelsen<br />
for forslaget om kompensasjon og<br />
innretningen på ordningen er omtalt i<br />
høringsnotatet. Når høringsfristen er<br />
ute vil jeg vurdere alle høringsinnspillene<br />
og eventuelt justere forslaget. Etter<br />
dette vil regjeringen fremme saken<br />
for Stortinget som endelig må vedta<br />
dette.<br />
6 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
– Då hadde det blitt nett som ei ekspropriasjonssak.<br />
Det finns takstfolk<br />
som kan dette. Om styresmaktene verkeleg<br />
vil leggja ned ei så oppegåande<br />
næring som dette, må dei gjera skikkeleg<br />
opp for seg, meiner han.<br />
Ikkje alternativ<br />
Kva som trengs i kroner og øre for å erstatta<br />
inntektstapet og to tredjedelar<br />
av livsgrunnlaget, har ikkje Elin og Leif<br />
John klart svar på. Det dei veit er at garden<br />
ikkje er stor nok, og at marknaden<br />
ikkje har plass til meir egg, slaktekylling,<br />
svin eller sau. Å bruke huset til anna, er<br />
lite aktuelt. Leif John fnys av enkelte forslag<br />
som handlar om blomar i veksthus,<br />
soppdyrking i kaffigrut eller vindruer.<br />
– Bygningen er konstruert for mink.<br />
Han kan ikkje brukast til anna. Innreiinga<br />
er ein del av konstruksjonen, forklarer<br />
han.<br />
– Eg vil heller ha tre millionar kroner<br />
i gjeld enn å miste arbeidet. Eg er glad i<br />
dyr, det er pelsdyrproduksjon eg og Leif<br />
John har satsa på. Utdanning i andre yrkje<br />
har eg ikkje, det er dette eg vil, seier<br />
Elin.<br />
Inntekt til to<br />
Elin og Leif John er viljuge til å syna fram<br />
nokre av tala, for å illustrera kva verdiar<br />
pelsdyrproduksjonen på garden representerer.<br />
Mjølkekuproduksjonen gir eit<br />
årleg overskot på 230.000 kroner. I år<br />
vil pelsdyrproduksjonen truleg enda på<br />
eit overskot på 430.000 kroner (eit godt<br />
resultat i lys av dei låge skinnprisane).<br />
Om ein reknar eit snitt basert på år med<br />
gode og dårlege skinnprisar, gir pelsdyrproduksjonen<br />
eit årleg overskot på rundt<br />
ein million kroner. Eit beløp som skal<br />
brukast til renter, avdrag og løn til dei to<br />
bøndene.<br />
– Om me ikkje tar for godt i, kan me<br />
seia at for å dekka restgjelda på tre millionar<br />
kroner og to års inntekt til å dekka<br />
omskulering og turvande investeringar<br />
i kufjøset, som me elles ville finansiert<br />
med minken, vil minstebeløpet me treng<br />
som ein konsekvens av forbodet vera<br />
Lever av liten gard: Elin og Leif John Haugstad driv gard på Jæren. 40.000 i mjølkekvote og<br />
1450 avlstisper sikrar arbeid og grei løn til begge to. Dei treng minst 5 millionar kroner frå<br />
Staten for å kunna manøvrera vidare dersom det kjem eit forbod mot pelsdyrhald.<br />
fem millionar kroner, seier dei to.<br />
Pelsdyrfarmane er både arbeidsplassar<br />
og heimar for bøndene, Asbjørn Voll<br />
erfarer at forbodet som ser ut til å koma,<br />
skapar store bekymringar også utanom<br />
rekneskapa.<br />
– Eg går nok i mi eiga boble og grublar<br />
mykje av dagane, innrømmer Leif John.<br />
– Har de håp om å få kompensert for<br />
slike påkjenningar?<br />
– Nei, slikt finns det nok ikkje dekkande<br />
tal for, seier dei to.<br />
BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 7
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Dannar grunneigarlag før E39-landing<br />
Statens vegvesen er i ferd med å landa traseen for ny E39 mellom Lyngdal og Ålgård.<br />
Nå organiserer grunneigarane i Rogaland seg for å få ei hand på rattet før siste<br />
streken blir sett på kartet.<br />
Sjur Håland<br />
Siste høyringsrunden nærmar seg med<br />
stor fart. Gigantprosjektet handlar om<br />
kring 100 kilometer firefelts 110 km/t<br />
høghastigheitsveg. Traseane er smala<br />
kraftig inn i høve til då prosessen starta.<br />
Frå 2 kilometers breidde, er det nå snakk<br />
om justeringar for å finna ut kor vegen skal<br />
leggast innafor korridorar på 400 meter.<br />
Minst fotavtrykk<br />
Innan Rogaland sine grenser står det<br />
reelt om to traseval, kor Statens vegvesen<br />
sin favoritt er den såkalla R1. Med<br />
363 dekar dyrka mark, 530 dekar innmarksbeite,<br />
300 dekar skog og 136 dekar<br />
dyrkbar mark, vil R1 i følgje vegvesenet<br />
gi det minste fotavtrykket når det gjeld<br />
landbruk.<br />
I grendehuset på Helleland fekk 140<br />
bønder informasjon om prosjektet, og<br />
advokatråd for korleis ein best kan opptre<br />
fram mot endeleg traseval – og fram<br />
til Nye Veier AS står på trammen for å<br />
forhandle om grunnavståing.<br />
Over nyåret kjem Statens Vegvesen<br />
med si tilråding, før vegplanen blir lagt<br />
ut til høyring på vårparten.<br />
– Den jobben skal me prioritere. Det<br />
blir ei travel lemming, kommenterte Marit<br />
Epletveit, leiar i Rogaland Bondelag.<br />
Engasjement er viktig<br />
Advokat Elisabeth Nygård i advokatfirmaet<br />
Haver tilrådde grunneigarane å<br />
vera på banen framover.<br />
–Engasjement er viktig. Det er smart<br />
å samordna interessene. De grunneigarar<br />
må utfordra lokale og sentrale politikarar<br />
og vera tidleg ute med gode og<br />
saklege argument, sa ho.<br />
Bondelaga i Gjesdal, Bjerkreim, Helleland<br />
og Lund har no personsonar i eigne<br />
interimsstyre for grunneigarlag som<br />
skal sjå på korleis grunneigarlaga skal<br />
organiserast vidare.<br />
–Alle som blir involvert, blir inviterte<br />
til å vera med i grunneigarlaget i kommunen<br />
sin, fortel Bente Gro M. Slettebø,<br />
bonde og grunneigar i Bjerkreim og styremedlem<br />
i Rogaland Bondelag.<br />
Vil rusta grunneigarane<br />
– Kva vil de oppnå, vegen kjem vel uansett?<br />
– Rogaland Bondelag ser at prosjektet<br />
8 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Kart: Innafor ein av desse tre<br />
400 meter breie korridorane<br />
skal E39 liggja. Statens vegvesen<br />
held førebels ein knapp på R1.<br />
Kart frå Statens vegvesen si heimeside.<br />
er stort og omfattande. I vår tid har me<br />
ikkje opplevd eit så stort eigedomsinngrep<br />
som dette i Rogaland før. Me treng<br />
å utstyra grunneigarane med dei turvande<br />
verktøya for at landbruket og bøndene<br />
blir så lite skadelidande som råd.<br />
Det er avgjerande viktig framover at<br />
grunneigarane får oppdatert oversikt og<br />
er med i prosessen inn mot målgang, meiner<br />
Slettebø. Ho held fram at det statlege<br />
selskapet Nye Veier AS arbeider hurtigare<br />
enn Statens vegvesen, og at det gjeld for<br />
bøndene å vera vakne og på hogget.<br />
– Det er ikkje mange grunneigarar<br />
som har vore involvert i slike prosessar<br />
før. Me treng å vera budde og å vita kva<br />
som skal gjerast til ei kvar tid.<br />
Perfekt tima<br />
–Er de eigentleg litt seint ute med denne<br />
organiseringa?<br />
–Dette var perfekt timing. Me får tilbakemelding<br />
på at me heller er tidleg<br />
ute, sidan me ikkje heilt veit kva trase<br />
som til sjuande og sist blir valt. No får<br />
me uansett tid til å organisera oss grundig<br />
før høyringsrunden startar.<br />
Interimstyra skal kalla inn dei råka<br />
grunneigarane i dei respektive kommunane.<br />
Då skal det også veljast formelle<br />
styre for grunneigarlaga, som får oppgåvene<br />
med å ivareta grunneigarane sine<br />
interesser framover.<br />
–Då vil me også få ein oversikt over<br />
kor mange bønder som blir råka av vegprosjektet,<br />
det har me ikkje heilt oversikt<br />
over no, seier Slettebø.<br />
Ho er innstilt på at ein del kamelar må<br />
svelgjast framover for alle som må avstå<br />
grunn til vegen, og for alle som brenn for<br />
jordvern og landbruk.<br />
–Men me vil svelgja dei kamelane<br />
med minst hår, illustrerer ho.<br />
I front for grunneigarane:<br />
Rogaland Bondelag har teke initiativ til at<br />
Gjesdal, Bjerkreim, Helleland og Lund har<br />
etablert eigne grunneigarlag for å ivareta<br />
landbruket og enkeltbønders interesser fram<br />
mot vedtaket om ny E39, som er venta i løpet av<br />
neste år. Bente Gro M. Slettebø er styremedlem<br />
i fylkeslaget og ein av pådrivarane.<br />
Riv i hjarta<br />
Fire felts motorveg langs den opphavlege<br />
«kjerrevegen» som svinga innom alle<br />
plassane der det budde folk, er vanskeleg<br />
å svelgja.<br />
–Ja, det riv i hjarta. Trafikkgrunnlaget<br />
sør for Ålgård er jo avgrensa. Ei løysing<br />
med to og trefeltsveg, som også Rogaland<br />
fylkeskommune gjekk inn for, hadde<br />
vore betre.<br />
Grunneigarlaga er skipa for at eigarane<br />
skal koma best mogleg ut av det<br />
ved å spela inn behov og løysingar for<br />
eigne bruk.<br />
–Det blir vidare grunneigarlaga si<br />
oppgåve å nå fram med felles bodskap,<br />
støtte kvarandre og løfta fram gode lokale<br />
løysingar. I enkelte tilfelle vil det framleis<br />
vera aktuelt for enkelte grunneigarar<br />
å koma med eigne innspel i prosessen,<br />
understrekar ho.<br />
Slettebø karakteriserer nye E39 som<br />
ei alvorleg sak for ressursgrunnlaget og<br />
jordvernet i Rogaland. Det blir nye bataljar<br />
framover.<br />
–For eksempel dobbeltspor på Jærbanen.<br />
Me må vera vakne og hausta av dei<br />
erfaringane me gjer no til liknande små<br />
og store prosjekt. Rogaland Bondelag har<br />
opparbeidd seg eit godt kontaktnett, som<br />
må haldast varmt. Det gjer vondt når areal<br />
vert lagt under asfalt og betong. Når storsamfunnet<br />
sine interesser presser på, kan<br />
me kjenna oss små. Men me kan aldri tillate<br />
oss å berre stå og sjå på, seier ho.<br />
BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 9
Førde<br />
Sogndal<br />
GARDSREPORTASJE<br />
Bergen<br />
Erik og Anne Dahl driv gard med mjølkeproduksjon<br />
og framfôring av oksar, samt<br />
produksjon av ved og juletre i Bamble<br />
kommune i Telemark. Dei har fire vaksne<br />
born.<br />
Mjølkekvota er på 186 tonn. Totalt har<br />
bøndene 550 mål dyrka mark disponibelt.<br />
198 mål høyrer til garden. Arealet består av<br />
fleire små teigar, dei fleste under 20 mål.<br />
Stavanger<br />
Valle<br />
Tønsberg<br />
Skien<br />
Bamble<br />
Arendal<br />
Sel ved: Erik sel mykje ved til privatpersonar. Veden er frå eigen skog.<br />
Med garden som drivkraft<br />
Bamble-bonden Erik Dahl har møtt fleire utfordringar på sin veg.<br />
– Garden må alltid vere på stell, det er den som er drivkrafta mi, seier han.<br />
Jane Brit Sande<br />
Etter fem år som leiar i Bamble Bondelag,<br />
har Erik Dahle gitt stafettpinnen<br />
vidare. I løpet av leiarperioden hans har<br />
lokallaget blitt kåra til årets lokallag i<br />
Telemark fire gonger, og årets lokallag i<br />
Norge éin gong.<br />
– Det er ei tid for alt, og ein leiar skal<br />
ikkje sitte for lenge, seier Erik.<br />
Bonden har hatt eit eller fleire verv<br />
kvart einaste år sidan han tok over garden<br />
i 1991.<br />
– Men aldri meir enn eit arbeidskrevjande<br />
verv om gongen, for elles går det<br />
utover arbeidet her heime. Garden må<br />
alltid vere på stell, det er den som er<br />
drivkrafta, seier han.<br />
Før og etter<br />
Det er eit skifte i Erik sitt liv: Før og etter<br />
ulukka. Ein vårdag i 2015 var han ute<br />
og køyrte på motorsykkelen. Ein bilist<br />
tok ein U-sving, og trefte Erik. Trøpedalen<br />
gjekk gjennom ankelen. Han mista<br />
mykje blod.<br />
– Eg hugsar det veldig godt. Men du<br />
skal vite at eg søv godt om natta og eg har<br />
vore på motorsykkelen igjen, seier Erik.<br />
Han takkar familien for hjelpa han<br />
fekk i tida etter ulukka. At Anne, ungane<br />
og fleire andre stilte opp var heilt essensielt<br />
for bonden.<br />
– Bror min har også vore ein ressurs<br />
sidan første dag, og vore uvurderleg si-<br />
10 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN
«Skal en bli høyrt, er det ikkje nok å berre<br />
stille opp når ein skal seie nei.»<br />
ERIK DAHLE<br />
dan. Kvar dag er han innom garden, etter<br />
at han har kome heim frå eige arbeid,<br />
seier den takksame bonden.<br />
Erik bestemte seg tidleg for at han ikkje<br />
skulle bære nag eller irritere seg over<br />
det som skjedde. Trass i alt han har vore<br />
gjennom, omtalar seg sjølv som heldig.<br />
– Etter kollisjonen hugsar eg at eg<br />
låg der og tenkte «dette er ikkje bra». Så<br />
kom det ein eldre mann og sa: Eg er lege,<br />
eg skal hjelpe deg. Det var avgjerande<br />
for utfallet, ingen tvil om det.<br />
Trent seg opp att<br />
Først no, tre år seinare, synest Erik at<br />
han begynner kome i form igjen. Han var<br />
sengeliggande i fleire månadar. Det som<br />
eingong var ein sterk kropp, bygd opp av<br />
tiår med fysisk arbeid, var berre eit svakt<br />
minne.<br />
– Eg trong ei veke på å trene meg<br />
opp til berre å stå oppreist. Etter eg kom<br />
heim starta den verkeleg tunge jobben.<br />
Stolar stod strategisk plassert rundt i<br />
gardstunet, slik at eg alltid hadde høve til<br />
å ta ein pause når eg trong det.<br />
– Eg er sta og har godt humør. Det er<br />
to gode ting i ein slik prosess, seier han.<br />
Smertene har Erik med seg heile tida.<br />
Det er berre når han sit i ro eller ligg<br />
strekk ut at han får eit avbrekk. Amputasjon<br />
av foten er ein moglegheit, men<br />
noko han vil vente så lenge han greier.<br />
– Men det er mange ting som er verre<br />
enn å i tilfelle miste eit bein. At eg søv<br />
godt er avgjerande, så skal eg heller halde<br />
ut når eg er vaken, slår han fast.<br />
Små endringar i drifta<br />
Det er gjort små, men naudsynte endringar<br />
i drifta på garden etter ulukka.<br />
Ammekyrne er fasa ut. Erik og Anne<br />
hadde juletre på slektsgarden til Anne i<br />
Sauherad, i tillegg til juletrefelt heime i<br />
Bamble. Garden i Sauherad har den eine<br />
dottera tatt over. Førebels greier han å<br />
følgje opp juletreproduksjonen heime.<br />
Det høyrer også ein del skog til garden.<br />
Erik hyrer inn ein deil arbeidskraft, både<br />
i skogen og på garden. Han kan heller ikkje<br />
hogge juletrea sjølv.<br />
Gjer fortsatt jobben: Både båsfjøset og den gamle sveivevogna gjer fortsatt jobben.<br />
– Om ikkje kroppen alltid er på lag,<br />
har eg i det minste blitt god på organisering,<br />
seier Erik.<br />
Små og rå<br />
Bamble Bondelag tel ikkje meir enn 135<br />
medlemmer. Lokallaget har likevel blitt<br />
kjend for sitt arbeid opp mot politikarane<br />
og lokalmiljøet.<br />
– Me har opparbeida gode kommunikasjonslinjer<br />
frå bøndene og inn til kommunestyret,<br />
administrasjon og politikarane.<br />
Med tida har me greidd å etablere<br />
god kontakt med alle partia her i kommunen,<br />
seier Erik.<br />
Det politiske arbeidet har stått høgt<br />
på agendaen i fleire år. At Landbruks- og<br />
matminister Bård Hoksrud sjølv kjem frå<br />
Bamble, veit laget å spela på. Erik fekk<br />
statsråden til å stille opp på lokallaget<br />
sitt årsmøte i år.<br />
– Me minna han på kva som er viktig,<br />
og at han må framsnakke landbruket,<br />
seier Erik.<br />
– Me snakka om at Norge har eit<br />
variert landskap, med variert bruksstruktur,<br />
om rekruttering, og om jordvern,<br />
sjølvsagt. Marknadsubalansen var<br />
også oppe, og om kor viktig balanse er<br />
for økonomien i landbruket. Han er ein<br />
mann det er mogleg å snakke med, men<br />
me i landbruket må vere merksame på<br />
dei som vil påverke han.<br />
Lokallaget syner også godt att i lokalsamfunnet.<br />
Barnehagebarn i bygda får<br />
oppleve både kalvefødslar og griseslakting,<br />
og kyrkja blir pynta med eit lokalt<br />
juletre. Når bondelaget arrangerer open<br />
BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 11
GARDSREPORTASJE<br />
God plass: Erik nyt god plass på<br />
garden, og at det er skog på eigedommen.<br />
Fjøset ligg skjult bak reiskapshuset.<br />
gard, inviterer dei både den lokale andelsgarden<br />
og ysteriet til å vere med på<br />
arrangementet. Om våren er det kuslepp<br />
på garden til Erik. I år kom heile 600 personar.<br />
– Slikt bygger godvilje hjå folk, og er<br />
med på å synleggjere heilskapen i kommunen.<br />
Skal en bli høyrt, er det ikkje nok<br />
å berre stille opp når ein skal seie nei,<br />
seier Erik.<br />
Vil ikkje ha jernbane<br />
Særleg jordvern er eit tema som går<br />
igjen i møta med politikarane. Bøndene<br />
kjempar for å påverke samfunnsutviklinga.<br />
I Bamble vil både industri, bustadutbygging<br />
og nye vegar ete matjord.<br />
– I denne kampen er det viktig å ikkje<br />
kome på kant med politikarane. Me opplever<br />
at dei strekk seg langt for å også<br />
vere på lag med oss. Nye E18 vart lagt om<br />
etter innspel blant anna frå oss. Når vegen<br />
er ferdig, tar prosjektet maks ti mål.<br />
Det kan me leve med, seier Erik.<br />
Den neste utfordringa for lokallaget,<br />
er planane om ny trasé for Sørlandsbanen<br />
gjennom kommunen.<br />
– Me har allereie nye og gamle E18 og<br />
kraftlinjer. Ei jernbanelinje vil dele opp<br />
kommunen ytterlegare, slår bonden fast.<br />
Gir folk ein sjanse<br />
Erik er ein som gir. I tillegg til styreverv<br />
og engasjement, stiller han opp for menneske<br />
som treng eit avbrekk frå ein vanskeleg<br />
kvardag, eller som treng eit dytt<br />
i ei positiv retning. Både skuleungdom,<br />
ungdom og vaksne har fått vere med i arbeidet<br />
på garden.<br />
– Det er eit potensial i alle, me må<br />
berre hente det ut. Det gjeld å finne<br />
oppgåver dei kan handtere. Meistringskjensle<br />
er starten på alt, seier Erik.<br />
Stort sett er det telemarkingar som<br />
kjem til gards. Nokre har eit dårleg utgangspunkt<br />
heimanfrå, medan andre<br />
kanskje ikkje fungerte på skulebenken.<br />
– Eg gir dei litt forskjellege oppgåver,<br />
for å sjå korleis dei løyser dei. Så må dei få<br />
litt skryt, når dei får det til, same om det er<br />
noko stort eller lite. Ein gong hadde eg ein<br />
15-åring som sa: Det er første gong eg har<br />
fått skryt. Slikt gjer inntrykk, seier Erik.<br />
Det er ikkje alltid det går på skiner.<br />
Erik bruker mykje tid på å kome under<br />
huda på desse menneska. Tillit skal byggast,<br />
begge veger, samstundes skal det<br />
vere klart kven som er sjefen.<br />
– Det har vore gonger der det ikkje<br />
har fungert. Når ingen argument, uansett<br />
tid og tolmod, går inn. Når dei ikkje<br />
vil ta innover seg at dei sjølve må ta ansvar<br />
for å endre livet sitt, då kjenner eg<br />
meg makteslaus.<br />
Arbeidet er ikkje noko Erik vil gjere for<br />
pengar. Nokre gonger er NAV inne i biletet,<br />
og då får Anne og Erik ei godtgjersle.<br />
Men det er ikkje betalinga som er motivasjonen<br />
deira.<br />
– Det er så utruleg moro når det går<br />
bra. Me har det utruleg godt i dette landet,<br />
men diverre er det mange som har<br />
det veldig tøft. Me har alle ei plikt til å<br />
hjelpe viss me kan, seier Erik.<br />
God inntekt: Erik og Anne har produsert juletre i ei årrekkje. Godt resultat kjem ikkje av seg<br />
sjølv. Stussing av greiner til riktig tid, gir fine tre, og god inntekt.<br />
Sjølvmelding<br />
Mest nøgd med:<br />
– Eg er i grunn nøgd bestandig. Blandinga<br />
mellom engasjement og gardsarbeid<br />
likar eg godt. Og ikkje minst<br />
det sosiale med å engasjere seg er<br />
utruleg givande. Eg har kontaktar i<br />
heile landet, og det er heilt fantastisk.<br />
Minst nøgd med:<br />
– Eg uroar meg for marknadsubalansen,<br />
no gjeld det meir eller mindre<br />
alle produksjonane.<br />
Råd til andre:<br />
– Engasjer deg! Det er givande på<br />
mange vis!<br />
12 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN
ATTLEGG<br />
Kø for å koma inn i Gilde-butikken<br />
Populært, er eit forsiktig ord for å beskriva<br />
responsen på Nortura Forus sin opne<br />
dag, laurdag første desember. Butikken<br />
skulle opna klokka ti.<br />
– Det var kø alt før porten inn til anlegget<br />
opna klokka ni. Halv ti opna me<br />
butikken. Køen heldt seg heile dagen.<br />
Siste kunden vart ekspedert 14.30, ein<br />
halv time etter ordinær stengetid, summerer<br />
Wenche Skår, ekspedisjonsleiar<br />
hjå Nortura Forus.<br />
Ingen trong syna medlemskortet<br />
denne dagen. Vipps eller bankkort heldt<br />
i massevis for kundar som ville ha spekemat,<br />
medisterpølse, pinnekjøt eller andre<br />
kjøtvarer. Kundane handla med seg både<br />
ordinære kjøtvarer og varer på tilbod.<br />
– Me høyrer jo om at Gilde sine produkt<br />
kan vera vanskelege å finna i einskilde<br />
butikkar. Slik er det definitivt ikkje<br />
hjå oss, fastslår Skår, som fortel at butikken<br />
vil prøva å halda fleire opne handledagar<br />
framover.<br />
Foto: Sigmund Rangen<br />
Årets sal av mjølkekvotar<br />
Om lag 15 prosent av seljarane har selt delar<br />
av kumjølkkvoten i 2018. Dette er omtrent<br />
på same nivå som i fjor, med unntak<br />
av Troms. Samanlikna med 2017 har sal av<br />
grunnkvote auka med 42,4 prosent.<br />
Gjennomsnittleg salsmengd har auka<br />
frå 84.000 liter i 2017 til 92.500 liter i år.<br />
Trøndelag og Rogaland er dei fylka kor<br />
det er selt mest, medan Troms og Telemark<br />
har lågast sal.<br />
Totalt har 325 produsentar selt 30 millionar<br />
liter mjølk i 2017. Av dei er 24 millionar<br />
selt ut att til private kjøparar.<br />
I 2018 vart det bestemt at kumjølkkvote<br />
selt til staten ikkje skulle seljast ut att.<br />
I årets oppkjøpsrunde har staten kjøpt<br />
om lag seks millionar liter kumjølkkvote,<br />
noko som utgjer 0,4 prosent av den totale<br />
grunnkvoten i 2018. Kostnaden på 15 millionar<br />
kroner vert finansiert over omsetningsavgifta<br />
for mjølk.<br />
Geitemjølk – ti produsentar har selt i<br />
underkant av 700.000 liter grunnkvote<br />
I jordbruksoppgjeret 2017 vart det bestemt<br />
at det skal vere ei oppkjøpsordning<br />
for geitemjølkkvotar. Som ein konsekvens<br />
av dette vart prisen per liter geitemjølk<br />
selt til staten (minst 20 prosent),<br />
auka frå 2,50 til 12 kroner.<br />
Gjennomsnittleg salsmengde for seljarane<br />
gjekk opp frå 42.400 liter i 2017<br />
til 65.600 liter i år. Totalt vart det selt i<br />
underkant av 656.700 liter geitemjølk.<br />
Kring 132.800 liter vart selt til staten<br />
for om lag 1,6 millionar kroner, medan<br />
522.900 vart selt privat.<br />
Det er ikkje mogleg å flytte kvotar til<br />
kommunar utanfor satsingsområdet.<br />
Dette gjeld ved sal, kjøp, leige, felles<br />
mjølkeproduksjon og oppstart av geitemjølkproduksjon.<br />
Foto:<br />
Dreamstime<br />
Bakgrunnen for dette er at geitmjølkproduksjonen<br />
skal konsentrerast til satsingsområdet<br />
for industriell omarbeiding<br />
av geitemjølk.<br />
Kjelde: www.landbruksdirektoratet.no<br />
Rikard Gaarder<br />
Knutsen.<br />
Foto: Torbjørn<br />
Tandberg<br />
Ny statssekretær<br />
Hanne Maren Blåfjelldal meldte i slutten av førre veke at ho trekte seg som statssekretær<br />
i Landbruks- og matdepartementet. Ho har hatt stillinga under både Sylvi<br />
Listhaug, Jon Georg Dale og til sist Bård Hoksrud. Rikard Gaarder Knutsen (Frp),<br />
bilmekanikar av utdanning og tidlegare politisk rådgivar, har gått inn i stillinga som<br />
statssekretær for landbruksminister Bård Hoksrud.<br />
BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 13
FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />
Ola Stene,<br />
fagleder storfe,<br />
Felleskjøpet Rogaland Agder<br />
«…klarer vi å øke med fem gram AAT<br />
per kg TS i alt surfôr i Norge, vil vi<br />
spare 25 000 tonn importert soyamjøl.»<br />
Fôrplanlegging med E-dairy<br />
Godt grovfôr blir mer verdt med E-dairy, og systemet øker presisjonen i fôr planlegginga.<br />
Ny strukturberegning gjør oss bedre rustet til å takle utfordrende fôrår.<br />
I forrige nummer av Bondevennen skriver<br />
Arild Eriksen om optimering av<br />
kraftfôr og at Felleskjøpet i løpet av 2018<br />
gradvis har tatt i bruk et nytt system for<br />
energi- og proteinvurdering til drøvtyggere.<br />
Dette gir nye muligheter for vurdering<br />
av fôrrasjoner.<br />
E-dairy<br />
Gjennom Felleskjøpet Fôrutvikling er<br />
Felleskjøpet med i styringsgruppa for utvikling<br />
av E-dairy. Dette er et system fra<br />
Schothorst Feed Research i Nederland,<br />
med stor utbredelse i hele verden. Om<br />
lag åtte prosent av alt kraftfôr i verden<br />
blir produsert på grunnlag av fôrvurderingssystemer<br />
fra Schothorst.<br />
Det nye systemet fungerer godt i fôrindustrien,<br />
det gir god funksjonalitet i<br />
optimeringsprogrammene for kraftfôr<br />
og vi kan ta vare på egenutviklet kunnskap<br />
om råvarer og prosess.<br />
Ny energiberegning<br />
I E-dairy blir nedbrytbare næringsstoffer<br />
delt opp i tre underfraksjoner, rask<br />
nedbrytbar (< 1 time), middels nedbrytbar<br />
(1-12 timer) og seint nedbrytbar (> 12<br />
timer). Dette kan vi bruke for å beregne<br />
en synkroniseringsverdi for raskt nedbrytbare<br />
fraksjoner. For eksempel er det<br />
avgjørende at det er nok nitrogen (nedbrutt<br />
protein) til stede når karbohydrater<br />
blir brutt ned i vomma for å få en optimal<br />
produksjon av mikrobeprotein. Dette er<br />
igjen viktig for mjølkeproduksjon og<br />
innhold av protein i mjølka. Synkroniseringsverdien<br />
er spesielt viktig i Norge,<br />
der vi har rasjoner med mye raskt<br />
nedbrytbare karbohydrater fra bygg og<br />
havre. Da trengs riktig mengde raskt<br />
nedbrytbart protein for å utnytte disse<br />
råvarene best mulig.<br />
Gjæringsmodellen i E-dairy beregner<br />
produksjonen av eddiksyre, propionsyre,<br />
smørsyre og andre syrer i vom og tykktarm.<br />
Hver syre har ulikt energiinnhold<br />
(smørsyre > propionsyre > eddiksyre) og<br />
systemet beregner produksjon av metan<br />
i vomma. Metanproduksjon er i denne<br />
sammenhengen tap av energi, samtidig<br />
som det er ønskelig med låg metanproduksjon<br />
av klimahensyn. Fordøyd<br />
glukose og fordøyde fettsyrer får egne<br />
energiverdier. I praksis gir dette systemet<br />
lågere energiverdi for fett og noen<br />
kraftfôrråvarer, og høgere energiverdi<br />
for godt konservert surfôr med høgt sukkerinnhold.<br />
Bedre utnytting av aminosyrene<br />
AAT er summen av alle aminosyrene. E-<br />
dairy kan beregne mengden av alle 20<br />
aminosyrene, både de ti essensielle som<br />
må tilføres gjennom fôret og de ti ikkeessensielle<br />
som dyret kan lage sjøl. Av<br />
disse 20 er det lysin, metionin og histidin<br />
som er de tre viktigste for drøvtyggerne.<br />
En god balanse mellom aminosyrene gir<br />
en god kvalitet på total AAT, og dette blir<br />
håndtert i optimeringen av kraftfôrblandingene.<br />
Riktig balanse mellom aminosyrene<br />
gir mer proteineffektiv mjølkeproduksjon<br />
og fordeler som høgere<br />
ytelse, med mer protein og fett i mjølka.<br />
Samtidig vil vi oppnå lågere urea-innhold<br />
i mjølk og blod, og lågere N-utskilling i<br />
urin, mindre miljøbelastning.<br />
Tilfredsstillende strukturverdi<br />
For låg strukturverdi de første fem månedene etter kalving<br />
14 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN
FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />
Potensial: Det ligger et stort potensial i bedre vurdering av grassurfôr, både ved å fange opp det gode surfôret i beregninga av fôrrasjoner og<br />
ved å forbedre kvaliteten av surfôret. Foto: Bondevennen<br />
Mer verdt<br />
E-dairy gir større kvalitetsforskjeller<br />
på surfôr. Låg gjæringsintensitet gir en<br />
høgere AAT-verdi, gjennom mer sukker<br />
til vommikrobene og at surfôrproteinet i<br />
mindre grad blir brutt ned i vomma. En<br />
lågere gjæringsintensitet kan oppnås<br />
ved fortørking og bruk av maursyrebaserte<br />
ensileringsmidler. Det er godt dokumentert<br />
at bruk av maursyrebaserte<br />
ensileringsmidler øker proteinprosenten<br />
også på fortørka gras.<br />
Det ligger et stort potensial i bedre<br />
vurdering av grassurfôr, både ved å fange<br />
opp det gode surfôret i beregninga av<br />
fôrrasjoner og ved å forbedre kvaliteten<br />
av surfôret. For å sette det litt i perspektiv;<br />
klarer vi å øke med fem gram AAT<br />
per kg TS i alt surfôr i Norge, vil vi spare<br />
25 000 tonn importert soyamjøl. Det vil<br />
gi tilsvarende større plass for norsk korn<br />
og høgere sjølforsyningsgrad.<br />
FKRAs laboratorium i Stavanger<br />
analyserer hvert år hundrevis av grovfôrprøver.<br />
Dette er et viktig arbeid for<br />
å utnytte grovfôret best mulig. Summen<br />
av næringsinnholdet i grovfôret<br />
og kraftfôret gir kvaliteten på totalrasjonen.<br />
Større presisjon i vurdering av<br />
både grovfôr og kraftfôr gir derfor en<br />
høgere verdi av totalrasjonen i form av<br />
økt lønnsomhet.<br />
Sikrer vommiljøet<br />
E-strukto er en beregningsformel for<br />
beskrivelse av vommiljøet. Dette er et<br />
meget viktig verktøy for beregning av<br />
fôrrasjoner, særlig i år med lite grovfôr<br />
og mye bruk av kraftfôr som grovfôrerstattere<br />
og alternativt grovfôr. E-strukto<br />
tar hensyn til fiberinnhold, fiberkvalitet<br />
(inklusiv kuttelengde), nedbrytbare karbohydrater<br />
og nedbrytingshastigheten<br />
av disse, syrer i surfôret, tilsatte bufferstoffer<br />
i kraftfôr, nedbrytbart protein<br />
og fôringsfrekvens.<br />
Bruk av bufferstoff, grovere formaling<br />
av korn, optimal fiberkvalitet og bedre<br />
konservering av surfôr er alle faktorer<br />
som gjør at vi kan produsere mjølk<br />
og kjøtt på en høgere andel norske fôrmidler.<br />
En god beregning av rasjonens<br />
strukturverdi er et godt verktøy for å<br />
oppnå dette.<br />
Hva kan vi dra nytte av?<br />
E-dairy gir muligheter for bedre utnyttelse<br />
av godt grovfôr. Ny strukturberegning<br />
gjør oss bedre rustet til å takle<br />
utfordrende fôrår, både når det gjelder<br />
grovfôr og fôrkorn. Vi har et godt grunnlag<br />
for høgere norsk fôrandel, og vi har<br />
verktøy for beregning av metanutslipp.<br />
BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 15
FAGLEG FRISKARE KYR GIR GLAD BONDE<br />
Danske kalveråd til norske bønder<br />
– De aller fleste kan bli bedre til å ta vare på kalven, spesielt i<br />
perioden fra fødsel til avvenning fra melk, sier Henrik Læssøe Martin.<br />
Liv Kristin Sola<br />
Martin var på Særheim på Jæren sist<br />
uke for å forelese i serien Friskere kyr gir<br />
glad bonde. Martin er veterinær og spesialkonsulent<br />
hos danske Seges og har<br />
elleve års erfaring som rådgiver. Spesialområdene<br />
er blant annet helserådgiving<br />
på kalv, ungdyr og slaktekalv. Tema for<br />
dagen var kalvehelse.<br />
– Selv om danske besetninger er mye<br />
større enn norske, har kalvene samme<br />
behov for god fôring og god oppstalling,<br />
uavhengig av besetningsstørrelse og<br />
driftsopplegg, sier Martin.<br />
For å gi ku og kalv en god start er det<br />
viktig med ro. Stress rundt kalving øker<br />
risikoen for vanskelig kalving, børbetennelse,<br />
ketose og andre kalvingsrelaterte<br />
sjukdommer.<br />
I Danmark er det krav om at alle kyr<br />
skal kalve i djupstrøbinger, også i båsfjøs.<br />
Martin anbefaler god plass, minst ti<br />
m 2 per ku, men gjerne mer. Under seks<br />
m 2 per ku er en utfordring.<br />
Gi kalven en god start<br />
Martin minner om at det er mer enn ett<br />
svar på hvordan kalvene skal fôres og<br />
oppstalles, men noen punkt er likevel<br />
grunnleggende.<br />
– Kvigeoppdrettet er den nest høyeste<br />
utgiftsposten i melkeproduksjonen.<br />
Derfor må du gjøre de rette tingene. Nok<br />
råmelk av god kvalitet – tidlig nok, er avgjørende,<br />
slår han fast.<br />
For å sikre nok immunstoff i råmelka,<br />
er det viktig å melke kua raskt etter kalving<br />
fordi den relative mengden immunstoff blir<br />
redusert når melkemengden øker.<br />
– Råmelk inneholder noen hormonstoff<br />
som påvirker utvikling av tarmfunksjonen<br />
hos kalven og stimulerer til<br />
vekst. Noe som igjen gir økt opptak av<br />
næringsstoff ved neste fôring. Det er<br />
selvforsterkende, sier Martin.<br />
Har kalven dårlig sugerefleks må den<br />
få råmelk med sonde.<br />
– Ikke vent og se, råder Martin.<br />
Om det er praktisk mulig, er det bra<br />
for kalven å få melk fra mora så lenge<br />
som mulig fram til melka kan leveres.<br />
Mye melk gir god økonomi<br />
– Det er viktig å gi rikelig med melk, spesielt<br />
de første fire ukene, sier Martin, og<br />
viser til nyere forskning på epigenetikk<br />
(hvordan miljøet påvirker funksjonen til<br />
genene). Mye tyder på at hvordan kalven<br />
har det de første ukene, vil ha påvirkning<br />
for resten av livet.<br />
– En kalv som får rikelig med mat<br />
av god kvalitet og har god liggeplass er<br />
innstilt på et liv i overflod og vil utnytte<br />
hele sitt potensial. En kalv som får lite<br />
råmelk, restriktiv fôring eller dårlig oppstalling,<br />
vil i større grad innstille seg på å<br />
overleve, og vil ikke i samme grad utnytte<br />
sitt genetiske potensial, forklarer Martin.<br />
Vedlikeholdsbehov til kalven tilsvarer<br />
energien i rundt fire liter melk. På spørsmål<br />
om hvor mye melk kalven bør ha per<br />
måltid, svarer Martin:<br />
– Skal du velge mellom 2x3 eller 2x5<br />
liter om dagen, velg det siste. Ved små<br />
mengder melk, mener jeg faktisk at det<br />
er større risiko for diaré. Årsaken er at<br />
kalvene ikke blir robuste nok og ikke får<br />
nok energi til å sikre optimal funksjon av<br />
immunforsvaret sitt.<br />
Martin mener at ved store mengder<br />
melk er det er bedre å fôre tre ganger<br />
om dagen. Fôrutnyttelsen er høyere når<br />
Øvst på ønskelista:<br />
nytt kalvefjøs<br />
Godt stell – men mykje arbeid: Gruppa konkluderer med at sjølv om kalvestellet er arbeidskrevjande,<br />
tek Torgersen (nr. to f.v.) ingen snarvegar og går ikkje på kompromiss med kalvane<br />
sine behov.<br />
Etter ein god dose teori drog ei gruppe<br />
bønder på besøk til Torger Torgersen,<br />
kursdeltakar og mjølkeprodusent på<br />
Jåttå i Stavanger.<br />
Då robotfjøset vart bygd vart det prioritert<br />
velferdsavdeling og kalvingsbinge,<br />
medan småkalvane er oppstalla først<br />
i enkelthytter, sidan i små grupper på<br />
halm, før dei går inn i det ombygde båsfjøset<br />
når dei er kring tre månadar.<br />
– Det er her utfordringa oppstår, seier<br />
Torgersen, og spør om råd frå dei andre.<br />
Ulike forslaga vert diskutert, og Torgersen<br />
landar på å prøve ut eit av tiltaka<br />
som vert føreslått.<br />
I løpet av fem år, er planen å ha på<br />
plass eit eige kalvefjøs. Innan den tid,<br />
gjer bonden det beste ut av situasjonen.<br />
16 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN
FAGLEG FRISKARE KYR GIR GLAD BONDE<br />
Sosialisering er viktig: Mye tyder på<br />
at kalver som får gå i lag, har høyere<br />
tilvekst og er bedre i stand til å takle<br />
stress og nye situasjoner.<br />
du fôrer ni liter delt på tre ganger, fremfor<br />
to ganger.<br />
– Ja, melk er dyrt, men det er god<br />
økonomi i å fôre godt de første seks månedene.<br />
Da har kalven størst potensial<br />
for tilvekst fordi kroppsvekta er lav og<br />
en større andel av fôret blir brukt til tilvekst<br />
enn til vedlikehold, sier Martin, og<br />
forklarer:<br />
– Energibehovet til vedlikehold øker<br />
med økende vekt, derfor blir også den<br />
relative tilveksten per energienhet lavere<br />
når dyret blir større.<br />
Helmelk eller melkeerstatning<br />
Melkepris, kvoter eller praktiske tilpassinger<br />
er avgjørende for å velge helmelk eller<br />
melkepulver. Uansett bør kalvene få melk i<br />
åtte uker. Bruker du både helmelk og melkeerstatning,<br />
anbefaler Martin å prioritere<br />
helmelk de første tre til fire ukene<br />
– Melkepulver kan i spesielle tilfeller<br />
være bedre enn helmelk, når helmelka<br />
har dårlig kvalitet. Men har du problem<br />
med melkekvaliteten bør du prioritere<br />
tiltak for å forbedre melkekvaliteten, sier<br />
Martin.<br />
Han ber bøndene sjekke innholdet<br />
av fett og proteinkilde i de ulike melkeerstatningene.<br />
Helmelk inneholder<br />
ulike proteiner, blant annet ysteproteinet<br />
kasein, og myseprotein. Martin minner<br />
om at de yngste kalvene ikke kan fordøye<br />
planteprotein (soya), og har dårlig evne<br />
til å fordøye myseprotein (se tabell).<br />
Fordøyelsesprosent<br />
av proteinkilde:<br />
1-3<br />
uker<br />
4-5<br />
uker<br />
Skummetmelkepulver 92 % 96 %<br />
Mysepulver 65 % 92 %<br />
Soyaproteinkonsentrat 57 % 82 %<br />
– Bruker du melkeerstatning, velg en<br />
type som inneholder 50-60 prosent<br />
skummetmelkepulver til kalver under<br />
tre uker. Kalvene har lettere for å fordøye<br />
protein fra skummetmelk sammenliknet<br />
med proteiner fra mysa.<br />
Martin råder bøndene som har et<br />
opplegg som fungerer, til å ikke å la seg<br />
friste av selgere med gode tilbud.<br />
Hold kalven varm<br />
Optimal temperatur for de yngste kalvene<br />
er rundt femten grader. Ved fem grader<br />
trenger de en liter melk ekstra for å<br />
kompensere for varmetapet. Ved temperaturen<br />
ned mot femten minus, tilsvarer<br />
varmetapet energien fra tre liter melk.<br />
Kalvedekken er et godt tips for å redusere<br />
varmetapet hos kalver som står ute<br />
i hytter eller i kalde fjøs.<br />
– Kalver som ligger på fuktig underlag<br />
har stort varmetap. Rikelig med strø reduserer<br />
varmetapet, øker tilveksten, og<br />
gir lavere risiko for luftveissjukdommer,<br />
sier Martin.<br />
I kalde perioder; øk melkemengden,<br />
eller øk konsentrasjonen ved å tilsette<br />
melkepulver i helmelka, eller gi en mer<br />
konsentrert melkeerstatning. Blander<br />
du inn ekstra melkepulver i helmelka, er<br />
det viktig å sikre stabilt tørrstoffinnhold<br />
i blandinga fra dag til dag. Dette krever<br />
bruk av en BRIX-måler.<br />
– Vi har gode erfaringer med å øke<br />
tørrstoffinnholdet opp mot femten prosent,<br />
men aldri komme over atten. Sørg<br />
for at kalvene alltid har fri tilgang til<br />
friskt vann, spesielt når tørrstoffinnholdet<br />
er over tretten prosent.<br />
Best i lag<br />
Martin anbefaler å la kalvene gå to i lag<br />
de første to til seks ukene. Deretter er<br />
grupper på fire optimalt fram til fire måneders<br />
alder.<br />
– Mye tyder på at jo tidligere kalvene<br />
får gå i lag, dess bedre lærer de seg de<br />
sosiale ferdighetene de trenger når de<br />
seinere skal i større grupper. De har økt<br />
fôropptak og tilvekst, takler bedre stressituasjoner<br />
og venner seg lettere til nye<br />
situasjoner.<br />
Han advarer mot å samle kalver i store<br />
grupper på små areal. Smittepresset<br />
blir for stort og luftkvaliteten for dårlig.<br />
– Kalver bør ha minst tre m 2 luft per<br />
kalv når de er i grupper større enn to.<br />
Økes tettheten med bare ti prosent, kreves<br />
det dobbelt så stort luftskifte for å<br />
sikre samme luftkvaliteten.<br />
Ingen snarveg til reine binger<br />
Om noe høres for godt ut til å være sant,<br />
er det ofte det. Det gjelder også renhold<br />
av kalvebingene.<br />
– Uten å vaske trenger du heller ikke<br />
å desinfisere. Ingen desinfisering har effekt<br />
rett på skitne flater, sier Martin.<br />
Rådgiveren anbefaler såpe og vann.<br />
Såpen må ha høy pH – minst tolv, slik at<br />
vaskevannet har en pH over elleve.<br />
Når flatene er rengjort, er et effektivt<br />
tiltak å bruke flamme til å svi bort små parasitter,<br />
som kryptosporidier og koksidier.<br />
Henrik<br />
Læssøe<br />
Martin,<br />
Seges<br />
BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 17
FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />
God fôring – ein balansekunst<br />
Kjenner du fôrbehovet til dyra dine og har analyser av grovfôret<br />
– då kan du sikre god fôring både i gode og krevjande fôrår.<br />
Liv Kristin Sola<br />
– Elendig, svarar Erik Ravndal, på spørsmål<br />
om å summere årets grovfôrsesong.<br />
– Fjoråret var ille, men dette året vart<br />
enda verre her hjå oss, seier bonden,<br />
som driv med slaktegris, sau og ammekyr<br />
på Ravndal i Gjesdal kommune i Rogaland.<br />
Erik disponerer kring 1000 dekar<br />
kulturbeite og lågheibeite i Sirdal og 180<br />
dekar dyrka mark.<br />
I normale år tek Erik to slåttar. Ein<br />
sein førsteslått kring 15. juni sikrar vinterfôr<br />
med låg energiverdi til ammekyrne.<br />
Ein god andreslått i midten av august<br />
sikrar næringsrikt fôr til sauene i tida<br />
rundt lamming. Tredjeslåtten vert beita.<br />
Det er strategien i såkalla normale år.<br />
Årets grovfôrsesong<br />
Førsteslått vart kring 60 prosent av normal<br />
avling, men ein kanonslått med tanke<br />
på kvalitet. Tilveksten før andreslått<br />
tørka vekk og avlinga vart 30-40 prosent<br />
av normalt. Lenge såg det ut til at ein god<br />
tredjeslått skulle berge heile fôråret. Så<br />
kom regnet.<br />
– Dei frodige kjelvene skrumpa inn til<br />
å bli ein rundball på målet då me hausta<br />
siste rest av graset midt i oktober. Grovfôrsesongen<br />
under eitt vart nokså nøyaktig<br />
2,5 rundballar per dekar, seier Erik.<br />
Mest som Kanariøyane<br />
Beitesesongen vart også krevjande. Ammekyrne<br />
går ute, helst til 1. oktober. Dei<br />
beitar i to flokkar i lag med kvar sin okse.<br />
Normalt klarer dyra seg utan fôrtilskot<br />
på beite før hausten kjem snikande. I<br />
sommar vart det annleis. Allereie i juli<br />
måtte Erik i gang med tiltak. Løysinga<br />
vart å gi fiberkraftfôr og litt silo på beite,<br />
for å unngå å tære på vinterfôret.<br />
– Det hender eg gir tilskot av grovfôr<br />
mot slutten av beitesesongen, men eg<br />
har aldri gitt kraftfôr ute, til ammekyrne.<br />
Beitene såg ut som landskapet på Kanariøyane,<br />
kommenterer bonden.<br />
«Første steg<br />
er alltid å ha<br />
grovfôranalysar<br />
og porsjonere ut<br />
grovfôret»<br />
ERIK RAVNDAL<br />
Sauene vert sanka i månadsskiftet<br />
august/september. Livlam og insemineringssøyer<br />
vert sett inn, medan vaksne<br />
søyer går ute fram til nyttår. Væren vert<br />
sleppt 7. november.<br />
I gode avlingsår får dei tilskot av silo ute,<br />
men i år med lite grovfôr får dei 0,7-0,8 kilo<br />
kraftfôr per sau per dag ute på beite.<br />
Avhengig av fôranalysar<br />
Erik fekk kjøpt 150 rundballar, ei blanding<br />
av første- og andreslått. Nå ventar<br />
han på rådgivar, Ragnvald Gramstad frå<br />
NLR, som skal ta prøvar av alle tre slåttane,<br />
i tillegg til kjøpefôret.<br />
Når analysane er klare vert Gramstad<br />
invitert inn til kjøkenbordet. Med<br />
utgangspunkt i analysane fordeler dei<br />
grovfôret mellom dei ulike husdyrslaga<br />
og periodane, og legg ein plan for korleis<br />
dei skal disponere fôret gjennom vinteren<br />
og sikre nok grovfôr i alle fall ut april.<br />
– Skal dette gå i hop må eg vete kor<br />
mykje grovfôr eg har og kor mykje eg kan<br />
nytte meg av kvar dag, seier Erik.<br />
Grunnleggjande kunnskap<br />
Overordna mål for fôringa både til sau<br />
og storfe er å sikre nok grovfôr fram til<br />
beiteslepp, sikre energidekning hjå dyra,<br />
fôre etter hald og sikre mineraldekning.<br />
Kalvinga er i mars og april og overlappar<br />
med lamminga. Påsettlam og kviger<br />
får jamn fôring fram mot lamming og<br />
kalving, medan vaksne kyr får restriktiv<br />
fôring gjennom vinteren. Oksane får<br />
mellom seks og sju kilo kraftfôr.<br />
– Ei søye i normalt hald treng 1 FEm<br />
og ei vaksen ku av denne tunge rasen har<br />
behov for rundt 7 FEm per dag, og det må<br />
vere balanse mellom fiber frå grovfôr og<br />
stive frå kraftfôr.<br />
God livdyrmarknad: Erik har nytta gode avlsoksar og overskot av kviger og om lag 70 prosent av oksane er selde til liv.<br />
18 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN
FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />
Stor produksjon: Erik Ravndal har for tida 33 ammekyr og totalt 64 storfe, samt 300 vinterfôra sauer og full konsesjon på slaktegris.<br />
I år nyttar han Formel Sau Intensiv,<br />
som inneheld meir fiber og dermed erstattar<br />
meir av grovfôret. Erik er oppteken<br />
av å fôre for rett hald og grupperer<br />
storfe og sauer etter same prinsipp:<br />
yngre dyr i eigne grupper og vaksne dyr<br />
gruppert etter godt og mindre godt hald.<br />
– Første steg er alltid å ha grovfôranalysar<br />
og porsjonere ut grovfôret. Deretter<br />
supplerer eg med andre passande<br />
fôrslag slik at eg kjem opp i det fôrnivået<br />
som dyra må ha, seier Erik.<br />
Supplerer med kraftfôr<br />
– I eit normalt fôrår får kyrne berre mineral<br />
i tillegg til førsteslått. Frå januar<br />
gir eg 0,6-0,7 kilo Ammeku Konsentrat<br />
for å sikre mineraldekning og nok protein<br />
fram mot kalving i mars, seier Erik.<br />
I år vert det annleis. Grovfôrtildelinga<br />
er avgrensa til tre rundballar på to dagar<br />
(fire tildelingar). Kyrne får 2,5-tre kilo<br />
Formel Biff intensiv for å supplere grovfôret.<br />
Alle kyrne får plass ved fôrbrettet og<br />
etetida er avgrensa til fire til fem timar<br />
per dag. Bonden opplever likevel ikkje at<br />
dyra er svoltne og urolege. Tvert om, ligg<br />
dei i liggebåsane og ser ut til å vere vel<br />
nøgd.<br />
– Ei fullfôrvogn hadde absolutt vore<br />
kjekt i ein situasjon med mangel på grovfôr.<br />
Då kunne eg blande inn tørr halm<br />
og laga ein passande miks slik at dyra<br />
hadde grovfôr tilgjengeleg fleire timar<br />
om dagen.<br />
Bonden understrekar at han ikkje er<br />
nokon fôringsekspert:<br />
– Det eg kan har eg plukka med meg<br />
frå kurs og fagblad, lært av andre bønder<br />
og gjennom rådgiving, seier Erik, og<br />
skryt av husdyrmiljøet i bygda.<br />
– Kjem du til å endre fôringsopplegget<br />
etter dette året?<br />
– Med slike prisar som me har hatt på<br />
grovfôret i år og i fjor, kjem eg økonomisk<br />
betre ut med kraftfôr, men i normale år<br />
med normale grovfôrprisar, vil eg føretrekke<br />
å kjøpe stråfôr. Mest mogleg<br />
grovfôr er grunnlaget i rasjonen, seier<br />
Erik.<br />
Åtvarar mot einsidig fôring<br />
Etter at fleire storfe er rapportert sjuke<br />
som følgje av einsidig fôring med ubehandla<br />
halm og frøhøy har fagpersonar<br />
frå Tine, Nortura, NMBU og Veterinærinstituttet<br />
gått ut med eit varsko. Fagfolka<br />
åtvarar mot å bruke ubehandla halm eller<br />
frøhøy som einaste fôrmiddel. Desse fôrslaga<br />
har lågt innhald av protein og mykje<br />
ufordøyeleg fiber, noko mikrobane i vomma<br />
i liten grad klarer å gjere seg nytte av.<br />
Søk fôringsråd ved større fôrskifte<br />
I følgje Bengt Egil Elve, tilførselsleiar<br />
storfe i Nortura, er bruk av ubehandla<br />
halm som einaste fôrmiddel ikkje så<br />
vanleg på Vestlandet og Rogaland. Likevel<br />
er det viktig å vere merksam på at ved<br />
store endringar i fôrrasjonen må du sikre<br />
nok energi og protein i rasjonen, og god<br />
nok vitamin- og mineraldekning.<br />
– Husk at når du fôrar drøvtyggjaren,<br />
er det i realiteten mikrobane i vomma du<br />
fôrar. For å fungere, må mikrobane sikrast<br />
nok protein og energi i form av lett<br />
tilgjengelege karbohydrat som stive og<br />
sukker. Når vommikrobane fungerer vert<br />
også resten av fôrrasjonen betre utnytta,<br />
seier Elve.<br />
– For å sikre nok protein til ammekyr<br />
(500 – 800 kg levande vekt) på vedlikehaldsfôring<br />
nyttar me ein norm på 344 til<br />
490 g AAT per dag. Det er kring tolv prosent<br />
råprotein på tørrstoffbasis.<br />
– Ein gammal tommelfingerregel er<br />
at ved fôring med tungt fordøyeleg grovfôr<br />
som halm eller frøhøy, bør du i tillegg<br />
gi minst 200 gram kraftfôr til sau, og eitt<br />
til to kilo kraftfôr til ammeku, for å sikre<br />
eit godt vommiljø.<br />
BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 19
Storfe: Tor Wincent Byberg har drive med gris i «alle» år. Med det nye ammekufjøset har han også lagt til storfe i husdyrporteføljen.<br />
Potetene flaut vekk<br />
– bygde ammekufjøs i staden<br />
Tor Wincent Byberg ville gå frå poteter og korn til gras.<br />
Dermed bygde han seg like godt eit nytt ammekufjøs.<br />
Sjur Håland<br />
Grisen har fått selskap med drøvtyggjarar<br />
på garden til Byberg på Klingsheim<br />
på Rege i Sola. Sist i november vart det<br />
arrangert fjøsopning i ammekufjøset til<br />
Byberg.<br />
Bonden har drive med kombinert produksjon<br />
i ei årrekkje. Dermed har jorda<br />
kunna nyttast til poteter og korn.<br />
– Siste åra har det ikkje nytta med<br />
poteter her hjå oss. Anten druknar potetene,<br />
eller så renn jorda vekk utover<br />
hausten, fortel han.<br />
Heller gras<br />
Med dei uføreseielege vekstsesongane,<br />
vil 55-åringen nå heller dyrka gras til<br />
eige bruk.<br />
– Klart eg kunne produsert silofôr for<br />
sal, men grovfôrprisane er varierande,<br />
eg vil heller produsera til eigne dyr, argumenterer<br />
han.<br />
Bonden tar turen oppi ein av bingane<br />
i det nye fjøset, legg eine armen kring<br />
ein to vekers ung kalv og klør han i nakkegropa,<br />
medan kua står rett ved og følgjer<br />
nøye med. Frå fjøset vart teke i bruk<br />
i september, har han fått tre nye kalvar.<br />
– Så kjem det nokre kalvar til kring<br />
nyttår. Enkelte vil ha konsentrert kalving<br />
i ammekuproduksjonen sin. Eg vil sjå det<br />
an og prøva meg litt fram.<br />
Eit jamt sig med nysgjerrige bønder<br />
var innom på opningsdagen. Dei fekk<br />
servert grillmat, byggeinfo og eit par blå<br />
plasttrekk til å ha over skoa.<br />
– Eg har alltid likt storfe. Me hadde<br />
storfekjøtproduksjon tidlegare, seier<br />
verten, med fartstid i yrket frå 1991.<br />
Det meste av jorda på garden blir nå<br />
brukt til grasproduksjon. I tillegg leiger<br />
han ein gard med 40 dekar beite, som no<br />
skal nyttast av eigne dyr.<br />
Ikkje feil hest<br />
– Marknaden er i endring. Er du redd for å<br />
ha satsa på feil hest?<br />
– Nei. Eg reknar med at det er tørken<br />
som har ført til den store pågangen på<br />
storfekjøt siste tida. Då eg starta planlegginga<br />
av fjøset var det 8-10.000 tonn for<br />
lite storfekjøt i den norske marknaden.<br />
Fjøset er bygd med god plass til 52<br />
mordyr pluss påsett og full framfôring av<br />
oksar.<br />
– Eg startar forsiktig. Det blir ikkje fullt<br />
trykk i bingane dei første åra, eg må læra<br />
etter kvart og bygga opp produksjonen.<br />
Hummar og kanari<br />
Dyra i nyfjøset er av ulike rasar.<br />
– Ja, her vart det litt hummar og kanari.<br />
Eg hadde bestemt meg for charolais,<br />
men så kom eg over ei heil besetning<br />
med ulike dyr, som var for sal. Dyra<br />
20 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN
Påsett: Fjøset har plass til 52 mjølkekyr<br />
med fullt påsett. Denne kalven synar alle<br />
teikn på å ha funne seg godt til rette.<br />
her kjem i hovudsak inn under kategorien<br />
tung rase.<br />
– Fjøset er flunkande nytt. Men er det<br />
likevel noko du kan seia du er ekstra nøgd<br />
med alt no?<br />
– Det er, som du kjenner, fantastisk<br />
luftig i fjøset. Slik var det ikkje før, då me<br />
hadde oksar i eit båsfjøs. I tillegg er det<br />
stilt og roleg, det verkar som om dyra<br />
trivst svært godt.<br />
Fôrar med hjullastar<br />
Den breie fôrgangen gir høve til fleire<br />
mekaniseringsalternativ. Førebels har<br />
han valt å bruke minilastaren til handtering<br />
av grovfôret.<br />
– Fullfôrvogn kan bli eit alternativ<br />
fram i tid. Nå startar eg forsiktig, prøver<br />
meg fram og tar litt om gongen.<br />
Gjødselkanalane under fjøset har<br />
plass til kring 500 kubikkmeter husdyrgjødsel.<br />
Resten pumpar han inn i gjødsellageret<br />
under grisehuset, der han har<br />
ledig kapasitet. Byberg er ikkje arbeidssky.<br />
Alt av grunn- og betongarbeid på<br />
det tusen kvadratmeter store bygget har<br />
han gjort sjølv, medan eit byggefirma har<br />
teke seg av overbygget.<br />
– Dei siste rekningane har ikkje kome<br />
inn, men eg reknar med at sluttsummen<br />
ikkje kjem til å enda på særleg mykje<br />
over fire millionar kroner. Om du inkluderer<br />
dyra, vil samla investering truleg<br />
enda på kring fem millionar kroner.<br />
– Har du fått tilskot til bygginga?<br />
– Det har det blitt mindre av. Feil<br />
alder, feil kjønn og feil plass, så det kunne<br />
eg berre gløyma, smilar han.<br />
Enkelt og funksjonelt<br />
Det er Felleskjøpet Rogaland Agder<br />
(FKRA), som har levert innreiinga til fjøset.<br />
Per Arvid Ueland er Salskonsulent<br />
storfe med særleg ansvar for ammeku<br />
og ungdyr.<br />
– Dette er eit kaldfjøs med naturleg<br />
ventilasjon, med gardin frå Munters. Frontane<br />
i innreiinga er kraftige og berekna for<br />
ammeku. Dei kjem frå det danske firmaet<br />
Orla Hansen, medan DeLaval har levert<br />
båsar og gitter elles, forklarer han.<br />
Kanalomrøraren er av merket Landia.<br />
Ueland kommenterer at Byberg har valt<br />
enkle, trygge løysingar.<br />
– Enkelt og funksjonelt. Med oksebingar<br />
med spaltegolv, lenger nede i rekka<br />
kjem ungdyravdelinga med liggebåsar,<br />
før du kjem rundt på andre sida der mordyra<br />
og kalvane held til.<br />
Felleskjøpet har selt innreiing til fleire<br />
ammekufjøs både på Jæren, i Egersund<br />
og i Lund siste tida.<br />
– Ammeku er eit spanande satsingsområde.<br />
Med dette fjøset vil me visa at<br />
FKRA leverer gode løysingar med fleire<br />
valmuligheiter også i ammekuproduksjonen,<br />
held han fram.<br />
Per Arvid<br />
Ueland<br />
Arbeidshjelp: Minilastaren lettar arbeidet<br />
med grovfôrhandteringa.<br />
Nysgjerrig på nytt: Eit jamt sig av skuelystne stakk innom nyfjøset på opningsdagen.<br />
BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 21
MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />
Åsmund Bjørnstad<br />
er professor i genetikk og<br />
planteforedling ved NMBU.<br />
I tillegg skriv han bøker og dikt.<br />
Bier + blomster = mat?<br />
I juni fekk landet ein Nasjonal Pollinatorstrategi,<br />
signert av heile åtte ministrar.<br />
Det er ikkje eit tiltak knytt til Ernas lovnad<br />
om høgare fødselstal, men til at insekt<br />
trengst til pollinering av ville og dyrka<br />
planter. Formålet er «å sikre fortsatt<br />
mangfald av villbier og andre pollinerande<br />
insekt».<br />
Det er ei omfattande uro knytt til «bidøden»<br />
i USA, rapportar om at insekta<br />
er færre og - i siste og kanskje første<br />
instans - at matvareproduksjonen er i<br />
fare. I Maja Lundes suksessroman Bienes<br />
historie møter vi eit Kina som har<br />
gjennomlevd ein hunger av unemneleg<br />
omfang etter bienes bortgang. Slagord<br />
som «Ingen bier - ingen mat» har òg<br />
skapt mykje engasjement. Ei meir moderat<br />
misoppfatning er at vi bør takke biene<br />
for «kvar tredje munnfull». Ingen av<br />
delane stemmer - heldigvis.<br />
La meg først (som gamal birøktar) seie<br />
at om uroa for biene fører til fleire birøktarar<br />
og blomsterenger, er det veldig bra<br />
- berre det skjer av naturglede og fordi<br />
pollinering, vill som tam, trengst. Og det<br />
skulle vera rom for langt meir honning<br />
enn dei fattige 1,6 millionar tonna som<br />
tambier haustar i dag - på verdsbasis.<br />
Nasjonal Pollinatorstrategi har henta tal<br />
frå det internasjonale Naturpanelet sin<br />
rapport om emnet (IPBES 2016).<br />
• Først (side 9) peiker den på at «globalt<br />
er nesten 90 prosent av blomeplanter<br />
heilt eller delvis avhengige av dyrepollinering.»<br />
• Men på side 10 kjem paradokset: «Naturpanelet<br />
reknar at 5 - 8 prosent av<br />
den globale jordbruksproduksjonen<br />
er avhengig av pollinatorar».<br />
Kvifor spriker tala så mykje?<br />
Fordi menneska i stor grad har henta<br />
maten frå vekstar som ikkje avheng av<br />
insekt! For å skjøne det må vi ta ein liten<br />
omveg, for dette har fleire grunnar.<br />
Når bønder - frå steinalderen til planteforedlarar<br />
i dag - finn ei framifrå plante,<br />
vil dei gjerne formeire henne slik ho er.<br />
Det enklaste viset er med stiklingar,<br />
knollar eller poding, dvs. vegetativt. Ein<br />
kvist kan bli millionar av tre.<br />
«Kløver og luserne<br />
går begge til fôr,<br />
men er heilt<br />
avhengige av<br />
insekt.»<br />
Straks det skal bestøving til, kan nemleg<br />
avkomet bli ei annleis plante enn den<br />
vi ville bevare. Det kan vi unngå om planta<br />
bestøvar seg sjølv. Då blir òg resultatet<br />
stabilt (rett nok etter litt tid). Eitt frø kan<br />
bli milliardar. Mange ville planter har<br />
vald denne formeiringsmåten, og endå<br />
fleire dyrka. Det er når planta driv kryssbestøving,<br />
med vind eller insekt, at avkoma<br />
oftast blir annleis enn dei vi ville ha.<br />
Det er difor ikkje så rart at folk har vald<br />
ut kulturplanter som går å formeire vegetativt<br />
eller som driv sjølvbestøving.<br />
Vekstar som før var krysspollinerte, er<br />
det ikkje lenger. Vakre erteblomster, ein<br />
gong skapte for insekt, er bestøva før<br />
vi ser kronblada. Færre vekstar er fullt<br />
krysspollinerte, som vindbestøva timotei<br />
eller humlepollinert kløver, og her finst<br />
alle gradar. Mange klarar seg utan insekt<br />
(eller vind), men har likevel nytte av dei,<br />
som tomat. Mekanisk risting kan pollinere<br />
i stilleståande veksthusluft, men<br />
humler gjev klar avlingsvinst. Motsett er<br />
bier uvelkomne i appelsinar, for då får<br />
fruktene fleire steinar (frø).<br />
Den tredje grunnen til mindre insektbestøving<br />
i dei store kulturvekstane er fordi<br />
dei er flytta og dyrka verda rundt. Dei<br />
som avheng sterkt av lokale insekt, er<br />
blitt verande heime. Kroneksempelet er<br />
vill fiken og fikenveps, som avheng heilt<br />
av kvarandre og dessutan av han- og hotre.<br />
Alt i det aller første jordbruket, for 11<br />
000 år sidan, finn vi fiken frå dyrka, ubestøva<br />
og truleg stiklingformerte ho-tre.<br />
Dermed kan vi skjøne kvifor insekta<br />
spelar ei mindre rolle i dyrka vekstar.<br />
Men kor stor er den rolla, i prosent? Her<br />
er tala ofte forvirrande. Somme reknar<br />
prosent av alle artane, andre prosent av<br />
produksjonen. Desse tala blir ofte blanda<br />
22 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN
MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />
Foto: Istock<br />
saman. Vi må først ta med alle artar som<br />
blir mat, direkte til oss eller til fôr. Så må<br />
vi dele dei inn etter formeiringsmåten.<br />
Kva artar er heilt uavhengige av insekt,<br />
det vil seie vegetative eller sjølvbefrukta?<br />
Kva artar er vind- eller insektpollinerte?<br />
Til siste må vi rekne ut i kor stor grad avlinga<br />
avheng av insekt.<br />
Når Naturpanelet skriv at 75 prosent av<br />
«leiande matvekstar» avheng av insekt,<br />
reknar dei berre med dei vi et som frø!<br />
Knoll- og rotvekstar er ikkje med, heller<br />
ikkje fôr- og sukkervekstar, bladgrønsaker,<br />
sjølvbefruktande, vindbestøva eller<br />
ubefrukta (som appelsin). Så dette er<br />
misvisande.<br />
Ein litt eldre artikkel (Ellers m.fl., 2011)<br />
reknar i staden med dei 150 «leiande»<br />
matplanteartane i FAO* sin store database,<br />
altså i produsert avlingsmengd<br />
(grasartane er ikkje med). Dei kjem til<br />
at kring 80 prosent av alt karbohydrat<br />
og protein frå planter er frå vekstar som<br />
er heilt uavhengige av insekt. Resten varierer<br />
frå å ha litt nytte av insekt (fem-ti<br />
prosent meir avling) til å vera 100 prosent<br />
avhengige. Reknar ein slik, kjem dei<br />
fram til kring fem prosent nedgang i produksjonen<br />
av dei 150 matvekstene - som<br />
er viktig nok!<br />
Særleg har oljevekstane nytte av insekt:<br />
raps og solsikke i stor grad. Soya<br />
i liten grad. Palmeolje, jordnøtt og oliven<br />
ingen. Utan insekt ville vi få knapt med<br />
feittløyselege vitamin som A, C og E.<br />
Mange frukt-, bær-, grønsak- og kryddervekstar<br />
treng også insekt - men òg<br />
med talrike unntak, som druer.<br />
Konklusjonen er at utan insekt får vi<br />
ein langt mindre variert, smak- og næringsrik<br />
meny, men langt frå «ingen bier,<br />
ingen mat».<br />
Men frøproduksjonen er noko meir utsett.<br />
Kløver og luserne går begge til fôr,<br />
men er heilt avhengige av insekt. I liten<br />
skala - som ved kryssing i planteforedling<br />
- kan ein halde humlebol eller små<br />
kubar i veksthusa, eller handpollinere. I<br />
større skala er moglege tiltak utval av<br />
foreldreplanter med meir nektar, meir<br />
sjølvfertilitet, sparsam bruk av frø eller<br />
handpollinering, som i dyre hybridfrø i<br />
tomat.<br />
Nasjonal Pollinatorstrategi set våre viktige,<br />
små samarbeidspartnarar på dagsorden.<br />
Det viktige sektorsamarbeidet<br />
mellom dei åtte ministrane som skreiv<br />
under, blir også aktualisert. I Telemark,<br />
til dømes, har vegvesenets kantpussing<br />
kombinert med sandstrøing om vinteren<br />
ført til gode tider for marihand-artar, inkludert<br />
fylkesblomsten systermarihand.<br />
Meir av slikt!<br />
* FN sin organisasjon for ernæring og<br />
landbruk<br />
MOLDROK:<br />
drev av tørr mold<br />
grunna vind,<br />
jord arbeid – eller<br />
friskt ordskifte.<br />
BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 23
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Levande jord: planet-reparering på<br />
Fokus på jord kan vera det som samlar landbruket, meiner Marthe Norderhaug<br />
og Laura Elm. Øko-elevane er glade for at både økologiske og konvensjonelle<br />
bønder no har fått auga opp for mikrolivet i jorda.<br />
Tekst og foto: Anne Rivenes, frilansjournalist Voss<br />
I Aurland var over 100 samla til fagmøte<br />
om jord 22.november. Som rektor ved<br />
Sogn Jord- og hagebruksskule, Aksel<br />
Hugo, sa det: her er både forskarar, rådgjevarar,<br />
bønder, elevar og organisasjonar.<br />
Ja, «heile kroppen» er her.<br />
«Alle» vil læra meir om det rike og<br />
livsviktige livet i jorda, dei ørsmå prosessane<br />
som auga ikkje ser, men som til<br />
saman avgjer om jorda er fruktbar eller<br />
ikkje – og om jorda bind opp eller avgir<br />
karbon. Det handlar om å mata folket og<br />
å overleva på kloden.<br />
Levande jord er nøkkelen<br />
– Mange har sett utviklinga av matjorda,<br />
med synkande fruktbarheit. Å gjera noko<br />
med dette, kan samle bønder på tvers av<br />
økologisk og konvensjonell drift, meiner<br />
Marthe Norderhaug.<br />
– No er fleire interesserte i å sjå jorda<br />
som ein verdi i seg sjølv, og å samarbeida<br />
med jorda, i staden for å «bruka» den.<br />
Det er ein spennande tanke, at me ikkje<br />
skal gje næring til plantene, men til mikrolivet.<br />
Før har me sett på jorda som eit<br />
«vekstmedium», men no forstår me at<br />
den er levande, seier Laura Elm.<br />
Lenge har landbruket blitt omtalt som<br />
ein del av klimaproblemet. Men satsing<br />
på jordfruktbarheit og karbonbinding viser<br />
at landbruket like mykje kan vera ein<br />
viktig del av løysinga.<br />
Relevant for alle bønder<br />
Som elevar ved Sogn jord- og hagebruksskule<br />
har Marthe Norderhaug og<br />
Laura Elm fått kunnskap og inspirasjon.<br />
– Eg er alt i gang med økologisk grønsakproduksjon<br />
etter regenerativt prinsipp,<br />
på familiegarden i Østfold, fortel<br />
Norderhaug.<br />
Laura Elm kom attende til Aurland<br />
på grunn av jordfruktbarheitsprosjektet<br />
som skulen starta opp i år<br />
– Det har gjeve ei vitalisering av undervisninga.<br />
Det er kult at skulen som<br />
har vore ein spydspiss i økologisk landbruk,<br />
no også kan bli ein spydspiss i regenerativt<br />
jordbruk, meiner Elm.<br />
Fallande fruktbarheit<br />
SJH feira i fjor 100 år, og rektor Aksel<br />
Hugo likar å sjå det store biletet. Han<br />
trekkjer linjene frå jordkvalitet, plantekultur,<br />
fôr og dyrehelse til matkultur og<br />
folkehelse.<br />
– Me såg at næringsinnhaldet i jorda<br />
tilsa at me skulle ha gode avlingar, men<br />
avlingane var ofte variable. Jorda spruta<br />
ikkje akkurat av fruktbarheit. Difor valde<br />
må å setja fokus på jord, forklarer gardsstyrar<br />
Per Thunshelle.<br />
Med 1,2 millionar i støtte frå Landbruksdirektoratet<br />
er SJH i gang med<br />
«Agronomisk optimalisering av karbonbinding<br />
og jordfruktbarheit», eit treårig<br />
prosjekt.<br />
Blandar frø og bryggar ferment<br />
– I samarbeid med Vital Analyse og NLR<br />
skal me utvikla tiltak som styrkjer humus<br />
og karbonbinding. Me skal vera<br />
demo-gard, driva undervisning og kurs,<br />
seier Thunshelle.<br />
Lærar Nat Mead fortel at dei kart-<br />
Prinsipp for jordoppbygging og karbonbinding<br />
Mest mogeleg fotosyntese – mengde og aktivitet<br />
Beskytte jorda og forstyrre minst mogleg<br />
Tilbakeføre organisk materiale – kretsløp av næringsstoff<br />
Mangfald på alle nivå<br />
La husdyra fylle si rolle<br />
Kjelde: Hege Sundet, NLR Øst<br />
24 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
gardsnivå<br />
legg og analyserer tilstanden i jorda, dei<br />
lagar forsøks- og vekstskifteplanar og<br />
nye frøblandingar, dei utviklar undervisningsmateriell,<br />
og dei lærer seg å «bryggja»<br />
ferment, altså kompost-te eller<br />
andre preparat til flatekompostering og<br />
gjødsling.<br />
– Me vil fokusera meir på gjødsling,<br />
fermentering av husdyrgjødsel, tidspunkt<br />
for vår- og haustgjødsling, og på<br />
kva areal me bør bruka til kva vekstar,<br />
seier Nat Mead.<br />
Klima-killer eller planet-bergar<br />
Med seg som mentor har SJH fått Martin<br />
Beck, landbruksrådgjevar som underviser<br />
i regenerativt landbruk i Danmark,<br />
Tyskland, Sverige og Norge.<br />
– Kyr vert skulda for å vera klima-killers,<br />
men no etter kvart veit me at det er<br />
heilt feil. Tvert om, beitedyr kan gjera det<br />
mogleg å redda jorda, seier Martin Beck.<br />
Men korleis hamna me her, med ein<br />
planet i krise? Kva har landbruket bidrege<br />
med? Beck ser mange punkt som har<br />
drege i feil retning.<br />
– For mykje ubevokst jord. For store<br />
mengder ubehandla husdyrgjødsel. For<br />
mykje intensiv jordarbeiding. For lite<br />
fokus på næringsstoffbalansen i jorda.<br />
Gjødsling med nitrogen utan å gjødsle<br />
med karbonkjelder.<br />
Godt jorda: Laura Elm og Marthe Norderhaug har gått på Sogn jord- og hagebruksskule.<br />
Dei meiner at levande jord er ein del av klimaløysinga.<br />
Mikrobiologi i fermenteringsmodus<br />
Som botemiddel finst det heldigvis fleire<br />
verktøy i kassen.<br />
– Å syte for nok kalk, svovel og bor i<br />
jorda, då vil humusinnhaldet byrja å stige.<br />
Så partnerplanter, særleg i grønsakdyrking,<br />
(planter som trivst ilag og drar<br />
nytte av kvarandre, red.merk.). Halde<br />
markene grøne. Då vil me vinna utviklinga,<br />
meiner Beck.<br />
Nøkkelen i humusdanning er fermentering.<br />
Fast organisk gjødning bør komposterast,<br />
og flytande gjødning fermenterast.<br />
Mjølkesyrebakteriane ein tilset,<br />
kan ein sjølv bryggja. Ved flatekompostering,<br />
direkte på jordet, er det klart til<br />
planting rett etter.<br />
– Gjødsle alltid oppå jorda. Ingen nedfelling<br />
eller pløying. Gjødsle alltid på grøn<br />
vekst. Aldri på svart jord. Rå ubehandla<br />
gylle på svart jord er oppskrifta på humusnedbryting,<br />
understreker Beck.<br />
– Men det er jo heilt vanleg å gjera?<br />
– Ja, men no skjer det heldigvis mykje<br />
bevisstgjering, som også er på veg inn i<br />
det etablerte rådgjevingssystemet. Humusrevolusjonen<br />
må kome nedanfrå, frå<br />
grasrota, bokstaveleg tala, seier Beck.<br />
Regenerativt landbruk:<br />
Jordhelse og rettferd<br />
– Regenerativt landbruk er eit framhald av det økologiske,<br />
og byggjer på prinsipp om jordhelse, dyrehelse og rettferd.<br />
Karbonbinding i jord handlar både om jordhelse og<br />
klimatiltak, seier Hege Sundet i NLR Østafjells. Ho peikar<br />
på at 60 prosent av kornarealet i Norge vert haustpløgd.<br />
Det ville hatt stor positiv effekt om ein hadde latt det stått<br />
i stubb, gjerne med underkultur, og pløyd eventuelt om<br />
våren. I grønsakdyrking er det store moglegheiter for<br />
samdyrking og underkulturar, ettervekstar og mellomvekstar.<br />
Haustsådde vekstar kan bli tidleg vårbeite, slik at<br />
det heile tida føregår fotosyntese, som er førsteklasses<br />
«planet-reparering på gardsnivå».<br />
Utdanning i regenerativt landbruk<br />
Interessa for regenerativt landbruk er sterkt aukande. I<br />
2019 vil VitalAnalyse, i samarbeid med Martin Beck, arrangera<br />
to kurs i jordfruktbarheit. Eitt i Trøndelag og eitt<br />
på Austlandet. Kursa er ei utdanning i regenerativt landbruk<br />
over ni dagar og fire samlingar for bønder, gartnarar<br />
og landbruksrådgjevarar. VitalAnalyse er ei stifting med<br />
mål om å betra fruktbarheita i matjorda. Motivasjonen er<br />
den tette samanhengen mellom frisk jord, friske planter<br />
og friske menneske og dyr.<br />
Les meir om regenerativt landbruk her (engelsk):<br />
https://regenerationinternational.org/<br />
BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 25
AKTUELT I LANDBRUKET<br />
Handlar om ny forståing, ikkje teknikk<br />
– Når me forstår ting på ein ny måte, gjer me andre val<br />
og vel andre metodar, seier inspirasjonsbonde Hellek Berge.<br />
Tekst: Anne Rivenes, frilansjournalist Voss<br />
Hellek Berge er deltids-kornbonde i<br />
Gvarv i Telemark. Han fekk heilt nye tankar<br />
etter å ha sett ein youtube-video som<br />
viste at jordarbeid er noko av det mest<br />
skadelege du gjer på jorda di, og at konvensjonelt<br />
driven jord slepp laus karbon.<br />
På jord-fagdagen i Aurland fortalde<br />
han om endringar både i tankegang og<br />
driftsform, ei endring som har lønt seg.<br />
Det gjeld å få mest mogleg gratis hjelp<br />
frå naturen.<br />
– Eg rekna på det, og tenkte «Jøss,<br />
har eg i så mange år kasta bort så mange<br />
pengar på så mykje gjødsel og fått så<br />
lite att for det»!<br />
Mangfald betaler seg<br />
No har Berge lagt om til økologisk. Han<br />
pløyer berre litt, og då kun om våren.<br />
Raigras og kløver er dekke under kornet.<br />
Han har redusert bruk av kjøpenitrogen<br />
med 90 prosent, driv vekstskifte,<br />
har jorddekkevekstar/fangvekstar og eit<br />
større mangfald.<br />
– Mangfald over bakken gjev større<br />
mangfald under bakken. Og funksjonell<br />
jord taklar både tørke og væte betre. Eg<br />
satsar på mest mogleg avling med minst<br />
mogleg innsatsmidlar. No er eg tre gonger<br />
så effektiv som vinnaren av «havre-<br />
NM», fortel Berge.<br />
Grunnprinsipp på garden<br />
Hellek Berge reknar opp fire prinsipp<br />
bonden kan fylgja, som vil betra jorda og<br />
binda karbon.<br />
– Minimer påverknaden på jorda, og<br />
då tenkjer eg både fysisk med pløying<br />
og kjemisk med gjødsling og sprøyting.<br />
Auka diversiteten og mangfaldet. Aldri<br />
Kolbjørn Anda<br />
God, grøn økonomi:<br />
Eg satsar på mest<br />
mogleg avling med<br />
minst mogleg<br />
innsatsmidlar, seier<br />
telemarksbonden<br />
Hellek Berge.<br />
Foto:<br />
Lotte Shephard,<br />
Økologisk Norge<br />
bar jord, la det vera grønt eller liggja<br />
att planterestar. Grøne planter så lenge<br />
som råd, fordi levande røter fôrer mikrolivet<br />
i bakken. Oppsummert, maksimere<br />
det som er bra og minimere det som ikkje<br />
er bra, forklarer Berge.<br />
Med vekstskifte er det behov for<br />
gjødsling berre kvart femte år. Og mangfaldet<br />
teiknar seg når ein på fem år har<br />
hatt sju artar innom jordet, av både gras<br />
og belgvekstar.<br />
– Eg brukar like mykje pengar på frø<br />
til dekke som eg tidlegare brukte på<br />
sprøytemidlar. God jord er god økonomi,<br />
når ein tenkjer langsiktig, meiner inspirasjonsbonden<br />
frå Gvarv.<br />
Ville redusera ugraspresset<br />
På Leikvoll gard i Rogaland driv Kolbjørn<br />
Anda med fôrdyrking, mjølkeproduksjon<br />
og slaktegris. Han er også inspirasjonsbonde,<br />
og deler gjerne av sine erfaringar<br />
med å driva jordfruktbarheitstiltak.<br />
– Min motivasjon til å tenkja nytt var<br />
å bruka husdyrgjødsla meir effektivt, å<br />
redusera ugrasspresset, løsne jorda og<br />
auka infiltrasjonsevna, minska ressursbruken,<br />
auka karbonlagring i jord og<br />
tilpassa jorda til eit meir uforutsigbart<br />
klima.<br />
– Det er kanskje ikkje nok å berre<br />
grøfta og køyra med lette traktorar. Det<br />
handlar også om jordlivet. Det er berre så<br />
synd at politikarar og styresmakter enno<br />
ikkje har fått augo opp for dette. Her har<br />
me ein jobb å gjera, meiner Anda.<br />
Prøver seg fram<br />
På garden gjer han ulike forsøk, som i<br />
sommar, då han køyrde beitepussar med<br />
ferment, freste og sådde rug. Mindre<br />
bruk av plog og meir bruk av fres. Kanskje<br />
kan ein sleppa å pløya, og berre så<br />
i raigras og kløver. Vårgjødsling føregår<br />
med slangespreiar. Fermentering av<br />
blautgjødsel gjer det lettare å røra ut og<br />
luktar mindre enn ubehandla gjødsel,<br />
har Kolbjørn Anda funne ut.<br />
Han driv økologisk mjølkeproduksjon<br />
med 27 årskyr, men slaktegrisproduksjonen<br />
er konvensjonell. Den økologiske<br />
mjølka går til Stavanger Ysteri, eit samarbeid<br />
som har blitt løna med Bedriftsutviklingsprisen<br />
i landbruket 2018 i Rogaland.<br />
26 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN
LESARBREV<br />
Frivillig i lomma<br />
på Russland<br />
I 2010 var jeg på kanaltur i Russland.<br />
Det som slo meg var de enorme viddene<br />
med god matjord som lå helt eller delvis<br />
brakk. Det slo meg at med et mer effektivt<br />
styresett ville Russland når som helst<br />
kunne svinge seg opp til å bli en matvaregigant<br />
– og dermed igjen en global<br />
stormakt.<br />
At det skulle skje så fort at Russland allerede<br />
i dag, bare åtte år senere, er blitt<br />
verdens største korneksportør, det hadde<br />
jeg ikke trodd. Ikke da. Heller ikke at<br />
Norge nå kjøper mer av sitt matkorn fra<br />
Russland enn fra noen andre.<br />
Samtidig gjør vi oss mer og mer avhengig<br />
av soyaimport fra et mildt sagt ustabilt<br />
Brasil for å kunne produsere nok<br />
melk og kjøtt.<br />
Lille Norge har aldri vært så avhengig av<br />
mat- og fôrimport som i dag. Vår selvforsyningsgrad<br />
er nå godt under 40 prosent.<br />
Og synker stadig.<br />
Vi kan, kort sagt, konstatere at våre lokale<br />
matjordkrevende byvekstdrømmer<br />
bygger på ett eneste klart langsiktig politiske<br />
mål: å gjøre Norge raskest mulig<br />
avhengige av land som Russland og<br />
Brasil.<br />
Røyne Kyllingstad<br />
LESARBREV<br />
Noko å melde?<br />
Send teksten til<br />
post@bondevennen.no<br />
Hald teksten kort<br />
og poengtert.<br />
Gi Bondevennen<br />
i julegåve!<br />
Ei julegåve som gir glede og meining<br />
40 gonger i året!<br />
Abonnementsprisen for 2019 er kr. 1150,-<br />
Halvt år kr. 575,-<br />
3 mnd. kr. 300,-<br />
Prisen inkluderer digital tilgang.<br />
Du kan bestille på www.bondevennen.no,<br />
ringe oss på telefon 51 88 72 61, eller sende<br />
oss ein epost til post@bondevennen.no.<br />
Så får du tilsendt eit fint gåvekort.<br />
BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 27
FAGLAG OG MØTE<br />
FRÅ BONDE TIL BONDE<br />
Rogaland<br />
Julemøte på Geno loftet Særheim<br />
Velkommen til Julemøte på Geno loftet Særheim,<br />
torsdag 13. desember kl. 19.30<br />
Program:<br />
- Avlsarbeidet på NRF «vegen videre» v/ avlssjef i Geno, Håvard Tajet<br />
- Gjennomgang av nye eliteokser v/ Lars Byberg Timpelen, Tine<br />
- Nytt fra styret v/ Ole Magnar Undheim<br />
Servering av Julegrøt.<br />
Gjesdal Bygdekvinnelag<br />
inviterer til Førjulskos på Gjesdal Bygdahus, tor. 13. des. kl. 19:00.<br />
Ragnvald Gramstad kåserer.<br />
Frisk musikk og sang av Bjørn Sunde og kone.<br />
Vi serverer julemat og kaffe.<br />
Inngangspenger kr 200,-.<br />
Alle er velkommen. Husk å ta med mannen!<br />
Bondekafe Forsand<br />
Onsdag 12. desember kl. 19.30 på kommunehuset Torbjørn<br />
Norland viser bilete frå Sveits og fortell om grasfôring. Litt info<br />
om fruktdyrking. Litt underholdning. Rømmegraut og spekemat.<br />
Arr. Forsand sau og geit, Strand og Forsand bonde og<br />
småbrukarlag,Forsand bondelag og landbrukskontoret<br />
Time Svineavlslag – julemøte<br />
inviterer medlemmene til julemøte på Høghuset,<br />
fredag 14. des. kl. 19.30.<br />
Representant frå Fiskå Mølle vert med.<br />
Hjertelig velkommen!<br />
Påmelding straks, til Sem, tlf. 454 46 994, eller Geir Nesse, tlf. 908 44 365.<br />
Styret<br />
Neste Bonde vennen kjem 14. desember<br />
Bv 39<br />
Bv 40*<br />
Bv 1<br />
14. desember<br />
21. desember<br />
11. januar<br />
Fristen for annonsar er<br />
torsdag veka før utgjeving.<br />
* Bondevennen nr 40 har<br />
frist tirsdag 11. desember<br />
HØY/HALM/STRØ<br />
Frøhøy, tørrhalm og<br />
høyensilasje selges<br />
Leveres med bil direkte på gården.<br />
Tlf. 970 90 902<br />
Frøhøy selges<br />
Tlf. 952 93 457 / 905 65 247<br />
Frøhøy, halm og amm.beh.<br />
halm til salgs.<br />
Tlf. 916 25 383<br />
Halm til salgs<br />
Tlf. 920 35 368<br />
MASKIN/UTSTYR SAL<br />
Doff X3 m/hydr.kanon<br />
Serigstad 134 fôrhaustar, til salgs.<br />
Tlf. 94 88 43 49<br />
LIVDYR<br />
NRF kalver til salgs<br />
Okse- og kvigekalver, ferdig<br />
avvendte med drikke.<br />
Tlf. 986 89 700<br />
VI KAN<br />
LANDBRUK!<br />
Våre sertifiserte<br />
elektrikere utfører<br />
elkontroll og termografering<br />
i landbruket.<br />
Vi er DSB og<br />
FG-godkjent.<br />
www.ave.no - Tlf. 09543<br />
Jærvegen 67, Nærbø<br />
JORD ØNSKES LEID<br />
Jord til grasproduksjon<br />
ønskes leid i Sandnes-Klepp-Solaområdet.<br />
Tlf. 404 97 634<br />
MASKIN/UTSTYR KJØP<br />
Brukt traktor<br />
Eg ønskjer å kjøpa velhalden<br />
traktor med 80 til 100 hk.<br />
Den må ha 4-hjulstrekk og<br />
frontlastar.<br />
Frode, mob. 907 48 403<br />
ARBEID UTFØRES<br />
Saueklipping utføres<br />
Glenn Torland, tlf. 98 66 26 25<br />
Kjøle- og fryseanlegg/<br />
varmepumper<br />
Sola Kjøleservice,<br />
tlf. 918 53 800<br />
For oppsett av gjerde<br />
ring og få tilbud:<br />
Veshovda Drift AS<br />
/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45<br />
Kombivogn 2 x 4m<br />
45.000,- + mva<br />
Landbruksforsikring<br />
+ Landkreditt = sant<br />
Med stolthet kan vi fortelle at Landbruksforsikring har blitt en<br />
del av Landkreditt og endret navn til Landkreditt Forsikring.<br />
Dermed har vi samlet bank, fond og forsikring på ett sted.<br />
Ønsker du å vite mer om vi kan tilby deg? Snakk med oss.<br />
Du finner oss på Rogaland Landbrukspark på Klepp.<br />
Ta kontakt med oss:<br />
BANK OG FOND<br />
Peder Skåre<br />
Tlf: 911 01 528<br />
FORSIKRING<br />
Aksel Fiskaa<br />
Tlf: 969 07 727<br />
Les mer på Landkreditt.no<br />
28 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN
GJØDSELTRANSPORT<br />
• Gjødseltransport lastebil/semi<br />
• Transport av maskiner, utstyr og fôr<br />
• Graving og massetransport<br />
Kontakt:<br />
Andreas 934 09 411 / Jarle 907 96 144<br />
Gunnar Høien AS<br />
Tlf. 900 79 400<br />
ÅPENT FJØS<br />
- Nærbø -<br />
Brannvarslingsanlegg<br />
Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent<br />
brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll<br />
av pulverapparater og brannslanger.<br />
Ta kontakt for befaring.<br />
Stian Stokka – Serviceingeniør brann<br />
tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no<br />
ARRANGERES HOS:<br />
Sven Reime<br />
NÅR: Onsdag 12. desemeber kl. 11.00 - 14.00<br />
HVOR: Indrebøveien 21, 4365 Nærbø<br />
TRENG DU EIN NY<br />
SPARRINGSPARTNAR<br />
PÅ GARDEN DIN?<br />
Tveit Regnskap er landets største kompetansemiljø<br />
innan landbruksøkonomi og rekneskap.<br />
NYHET: Kom og se DeLaval’s nye<br />
melkerobot VMS V300 i bruk!<br />
• Påbygg med melkekyr og ungdyr<br />
• Isolert bygg med mekanisk ventilasjon<br />
• VMS V300 melkerobot NYHET!<br />
• Skraperobot med vanntilsetning<br />
• Fokusavdeling<br />
• Kvigeavdeling<br />
• DeLaval innredning, Kraiburg liggeunderlag<br />
• Profilert spalt ifra VDV Beton<br />
Vel møtt til fagprat!<br />
I samarbeid med:<br />
Me kan hjelpe med alt av rekneskapstenester<br />
og økonomirådgjeving på ditt gardsbruk.<br />
Ta kontakt for en uforpliktende samtale.<br />
Tlf. 52 76 71 00 eller<br />
post@tveit.no<br />
www.tveit.no<br />
BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 29
TRELAST<br />
REPARASJON AV LANDBRUKSMASKINER<br />
4343 ORRE - TLF. 51 42 81 00<br />
MOB. 911 50 314 - 986 55 414<br />
borge.meland@gmail.com<br />
Mob.: 911 74 250<br />
eikelsag@online.no<br />
Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03<br />
99 15 52 33<br />
Opp?<br />
Behov for lift?<br />
Vi har utleie på Bryne,<br />
Vigrestad og Harestad<br />
i Randaberg.<br />
Ring oss på 970 85 666<br />
og nå nye høyder!<br />
www.ekstralift.no<br />
Hytter, innredning og utstyr for fôring<br />
og stell av kalver. Tel. 908 26 618<br />
www.godkalven.no<br />
I tillegg til alle typer<br />
betongsaging tilbys:<br />
• KJERNEBORING<br />
• MEISLING<br />
• ALT I RIVING<br />
Vi utfører rilling av<br />
spaltegulv/oppsamlings<br />
areal i fjøs, med<br />
gode erfaringer.<br />
Nesvik Landbruksbygg as<br />
Leverandør av komplette landbruksbygg<br />
• Betongarbeid<br />
• Påbygg<br />
• Nybygg<br />
• Betongelement<br />
• Rehab av fjøs<br />
Solceller og batterier til landbruket<br />
Tlf: 905 56 907 / 405 50 644 www.kvernelandenergi.no<br />
• Betongsaging<br />
• Kjerneboring<br />
• Meisling<br />
• Stålsperr<br />
• PVC dører-vindu<br />
Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no<br />
Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com<br />
Vi leier ut minigravere<br />
fra 1,7 til 2,6 tonn, med<br />
eller uten fører hytte.<br />
Meislehammer, steinklype,<br />
hyggelige priser.<br />
Ring 970 85 666!<br />
www.ekstragraver.no<br />
Grøtdag på Klepp<br />
På Felleskjøpet Klepp 13. desember kl. 10-21<br />
Vi inviterer til Grøtdag torsdag 13. desember kl. 10-21!<br />
- Gode tilbud på Ålø frontlasterredskaper<br />
- Stort utvalg av brukte maskiner<br />
- Tilbud på Elocam 3,0-1TB trådløst kamera m/lagring<br />
- Gode dagstilbud til bonden i FK butikken<br />
Velkommen innom Maskinsenteret på Klepp!<br />
181127_grøtdag_maskinsenter_klepp_23B.indd 1 27.11.2018 14.47.25<br />
30 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN
For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport,<br />
avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura,<br />
ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00.<br />
For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen<br />
tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding<br />
på Min side er fristen onsdag<br />
morgen kl. 06:00.<br />
Svært god tilgang på fôringsdyr<br />
– De fleste i Norge som har en fot innenfor landbruksnæringa<br />
vet at grovfôrsituasjon for vinter<br />
2018/19 er noe utfordrende. Så langt er det gjort<br />
en enorm nasjonal innsats for å foredle norske<br />
grovfôrressurser. Videre pågår det en del import<br />
av grovfôr, i tillegg er det lett tilgjengelig grovfôrerstattere<br />
hos de fleste kraftfôrleverandører, sier<br />
livdyrsjef i Nortura, Odd Finnesand.<br />
Fôrplaner med store mengder grovfôrerstatter er<br />
tilgjengelig hos alle leverandører.<br />
– Vi er nå i en periode der de fleste har en viss<br />
kontroll på vinterens grovfôrgrunnlag, men for en del<br />
områder har 2018 vært det andre uåret på rad, og det<br />
kan selvsagt få større konsekvenser, sier Finnesand.<br />
Nortura har i løpet av høsten forskjøvet mengder av<br />
fôringsdyr til områder med underskudd. Nå går vi inn i<br />
en periode der landet over kjenner på en viss balansering<br />
og overskudd. Noen områder er allerede i en situasjon<br />
der vi dessverre må skyve på innmeldte fôringsdyr.<br />
– Jeg vil benytte anledningen til å takke for den<br />
tålmodigheten dere har vist så langt.<br />
Foringsdyr er på et vis ”ferskvare” og kan ikke ”legges<br />
på lager for bruk senere”. Fôringsdyr vi har innmeldt nå<br />
er grunnlaget for at vi skal ha ferskt storfekjøtt til våre<br />
norske forbrukere neste høst og vinter 2019/20.<br />
Har du ledig sluttfôringskapasitet så kontakt Norturas<br />
livdyrformidling på tlf. 48 12 04 00 (tast 2).<br />
Nortura fikk gjennomslag for utkjøpsordning<br />
Omsetningsrådet har godkjent Norturas forslag<br />
om å innføre en utkjøpsordning av smågrisprodusenter<br />
for å redusere det kraftige overskuddet<br />
i svinemarkedet. Ordningen har et tak på 4000<br />
avlspurker, og kompensasjonen er på 16 000 kroner<br />
per purke for de som melder seg på.<br />
– Med over 5000 tonn på reguleringslager pluss et forventet<br />
overskudd neste år på ytterligere 2500 tonn var det helt<br />
avgjørende nå å få på plass denne ordningen. Alternativet<br />
ville vært å ta prisen betydelig ned, noe som ville ført til en<br />
ukontrollert avvikling i form av konkurser og personlige<br />
tragedier, sier styreleder i Nortura, Trine H Vaag.<br />
Rent praktisk innebærer dette at smågris- og kombinertprodusenter<br />
som skriver avtale forplikter seg til<br />
opphold av all form for svineproduksjon i 7 år. For å sikre<br />
at det ikke skal skje noen omgåelse av dette forplikter<br />
eieren seg til å tinglyse dette som en heftelse på eiendommen<br />
i denne perioden.<br />
For de som ønsker å benytte seg av ordningen er<br />
det nå ”førstemann til mølla” prinsippet som gjelder, og<br />
det åpnes for å sette seg på interesselista fra mandag<br />
10. desember. Første mulighet for å skrive avtale er 3.<br />
januar 2019, og siste mulighet, så fremt ordningen ikke<br />
allerede er fylt opp, er 1. mai. Tilbudet er tilgjengelig for<br />
alle svineprodusenter i Norge som produserer smågris,<br />
og det er Nortura Totalmarked som skal administrere<br />
ordningen.<br />
Det legges opp til å få til en så god geografisk fordeling<br />
som mulig innenfor 6 spesifiserte regioner. I tillegg<br />
er det et mål å få til en mest mulig balansert fordeling<br />
mellom Nortura og KLF slakteriene – med utgangspunkt<br />
i dagens markedsandeler i tilførselsmarkedet.<br />
– Den geografiske fordelingen har vært viktig for oss å<br />
få inn i ordningen, slik at vi ikke risikerer å ”tømme” en region<br />
for gris, hvis interessen skulle vise seg å være ekstra<br />
stor i enkeltområder. Tilsvarende må vi forsøke å unngå<br />
at tiltaket får uheldige konkurransevridende effekter mellom<br />
Nortura og KLF bedriftene, sier Trine H Vaag.<br />
Utkjøpsordningen er et engangstiltak, forordnet<br />
gjennom en midlertidig forskrift, som avsluttes 1. mai<br />
2019. Det er svinenæringa sjøl som finansierer ordningen<br />
gjennom omsetningsavgiften, og samlet kostnad<br />
er beregnet til 64 millioner kroner hvis den fylles opp.<br />
Ny situasjon<br />
Den ubalansesituasjonen næringa står i nå, skiller seg<br />
fra tidligere overskuddsperioder på to viktige områder.<br />
For det første er har ikke overskuddet denne gangen<br />
oppstått på grunn av nyetableringer og utvidelser, men<br />
skyldes først og fremst at vi har fått en ny og supereffektiv<br />
purke som produserer flere gris per kull.<br />
For det andre er vi ikke lenger i en situasjon med en<br />
vedvarende vekst i etterspørselen. Mens salget av svinekjøtt<br />
de siste 20 årene har økt med 2–3 prosent hvert<br />
eneste år, har den utviklingen stoppet opp. Langtidsprognosene<br />
viser at flat salgsutvikling er det vi kan regne med<br />
i årene framover. Selv om semintallene har gått betydelig<br />
ned de siste månedene på grunn av ulike ”frivillige” tiltak<br />
i næringa, så gir ikke det noen varig effekt. Det grunnleggende<br />
problemet er at purketallet er for høyt.<br />
– Derfor er det så utrolig viktig at vi har klart å få på<br />
plass denne ordningen som gjør det mulig å nivellere<br />
svinemarkedet på riktig nivå også i et lengre perspektiv.<br />
Men skal vi lykkes med det, så må den muligheten vi<br />
har fått nå, forvaltes med edruelighet. Det betyr i klartekst<br />
at vi må være svært forsiktig med prisøkningene<br />
når markedet igjen nærmer seg balanse – for å unngå<br />
å havne i samme situasjon igjen om noen år, understreker<br />
Trine H Vaag.<br />
Samling for unge bønder<br />
i Agder<br />
Nortura, TINE, FKRA, Norsk Landbruksrådgiving<br />
Agder, Norges Bondelag Agderkontoret<br />
arrangerer samling for unge bønder i Felleskjøpets<br />
lokaler på Rigetjønnveien, Kristiansand<br />
torsdag 13. desember kl. 19:00 - 22:00.<br />
Program: ”Eierskifte og eiendomsoverdragelse”<br />
• Eiendomsoverdragelse v Kristian Øverbø,<br />
Økonomisk rådgiving<br />
• Aktuelle oppdateringer fra de ulike<br />
organisasjonene<br />
• Omvisning på maskinsenteret til FKRA<br />
Det blir servering av skikkelig julemiddag. Det blir<br />
også gode tilbud i FK-butikken. Samlingen er helt<br />
gratis – ingen påmelding. Velkommen!<br />
Prisendringer<br />
Fra mandag 3. desember økes avregningsprisen for<br />
storfe med kr 0,50 per kg, grunnet økt engrospris.<br />
Fra samme dato reduseres avregningsprisen<br />
for sau og ung sau med kr 2,00 per kg, grunnet økt<br />
omsetningsavgift.<br />
For å få all slaktemoden gris slaktet og omsatt<br />
før jul trappes prisen gradvis ned, og først for de<br />
tyngste slaktene. Fra mandag 3. desember reduseres<br />
engros-, og avregningspris for gris over 85<br />
kg slik: 85,1 - 90 kg ned kr 0,30 per kg, 90,1 - 95 kg<br />
ned kr 0,80 per kg og gris over 95 kg ned kr 0,70<br />
per kg. For videre nedtrapping henvises til tidligere<br />
informasjon og våre nettsider medlem.nortura.no.<br />
KADAVERHENTING<br />
Kundeservice Norsk Protein 941 35 475<br />
Innmelding kadaver.norskprotein.no<br />
MEDLEMSBUTIKKER<br />
Førde 57 83 47 49 / 948 38 141<br />
Forus 52 87 78 24 / 959 48 785<br />
Egersund 916 13 256<br />
Sandeid 52 76 42 18<br />
Voss 476 75 411<br />
Bergen 482 61 442<br />
Bergen (returslakt) 906 59 946 / 957 84 406<br />
Sogndal 468 84 540<br />
NØDSLAKT<br />
Telemark og Aust-Agder 416 18 622<br />
Sør Rogaland/Vest-Agder +<br />
Dalane utan Bjerkreim 478 73 179<br />
Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600<br />
Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248<br />
Nord-Rogaland (kveld/helg) +<br />
Bergen og Hardanger 977 52 537<br />
Resten av Hordaland 482 88 105<br />
Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133<br />
Sogn og Fjordane - Nordfjord sør<br />
for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum<br />
til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133<br />
Sogn og Fjordane – Nordfjord<br />
nord for Nordfjorden og Sunnmøre 977 75 210<br />
Romsdal og Nordmøre 975 75 137<br />
Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no
Returadresse:<br />
Returadresse: Bondevennen<br />
Bondevennen PB 208, sentrum<br />
PB 208, sentrum<br />
4001 Stavanger<br />
4001 Stavanger<br />
Vi i Nortura vil ynskje alle<br />
våre medlemar ei riktig god jul<br />
og takk for samarbeidet i 2018!