06.12.2018 Views

Bv3818

  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Årgang 121 • Nr. 38 • 7. desember 2018<br />

120 år<br />

2 018<br />

1898<br />

Balansert kost,<br />

takk!


En smartere<br />

griseproduksjon<br />

Økt lønnsomhet med Format Vekstmodell<br />

Alle Format-kunder tilbys nå Format Vekstmodell<br />

som er et nytt web-basert oppfølgingsverktøy for<br />

slaktegrisprodusenter. Med Format Vekstmodell<br />

øker du kunnskapen om dyras tilvekst gjennom<br />

hele innsettet, og kan optimalisere fôringen<br />

slik at kostnadene blir mindre samtidig som<br />

slaktevekten er optimal.<br />

Kontakt din fagkonsulent<br />

for å komme i gang<br />

kostnadsfritt.<br />

Nyhet!<br />

fkra.no - ordretelefon 994 30 640


LEIAR LANDBRUK, POLITIKK OG SAMFUNN<br />

Nortura i drift<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

Hjørnesteinen Nortura er kringsett av<br />

utfordringar. Ei siste oppdatering på problema<br />

i slakterisamvirket fekk me då<br />

konsernsjef Arne Kristian Kolberg nyleg<br />

måtte gå grunna manglande resultat.<br />

Driftsresultatet for andre kvartal er<br />

svekka med 132 millionar på eit år. Selskapet<br />

sparar og permitterer, men eigarane<br />

ser lite til innsparingane. Overproduksjonen<br />

kostar millionar. Overgangen<br />

til grossistdistribusjon har vore eit pengesluk<br />

og nytt IT-system trøblete. Produsentar<br />

og forbrukarar ergrar seg over<br />

mangel på Nortura-produkt i butikkhyllene<br />

medan kjøtforbruket generelt går<br />

ned og folks tillit til norsk mat er svekka.<br />

Stoda er alvorleg.<br />

Problema i Nortura forsvinn ikkje med<br />

Kolberg, like lite som ein ny konsernsjef vil<br />

kunne svinga tryllestaven og endra kurs<br />

over natta. I førre utgåve av Bondevennen<br />

forsikra styreleiar Trine Hasvang Vaag<br />

lesarane om at samvirket har ein plan og<br />

er i gang med å gjennomføre ein strategi.<br />

Sal og inntekter skal opp, medan talet på<br />

tilsette skal ned, får me vita. Men det blir<br />

ingen revolusjon, påpeiker styreleiaren.<br />

Med tanke på uføret Nortura finn seg i,<br />

spørs det om ikkje tida nettopp er inne<br />

for radikale tankar og handlekraft. Hasvang<br />

Vaag vil satsa meir på alternative<br />

salskanalar. Det er sikkert lurt. Kvifor<br />

ikkje også etablera ein bondeeigd daglegvarekjede?<br />

Slike idear er det opp til<br />

dei 19 000 bøndene som eig samvirket å<br />

diskutera, og å avgjera. Skal dei redda<br />

skuta si, må dei i alle fall koma sterkare<br />

på bana no.<br />

– Du har aldri ein dårleg organisasjon<br />

utan dårlege eigarar. (...) Det er alltid<br />

grunn til å spørje om eigarutøving i<br />

sånne tilfelle som dette, sa landbruksøkonom<br />

Ivar Pettersen til Nationen etter<br />

Kolbergs sorti.<br />

At eigarengasjementet har dabba av sidan<br />

konserndanninga i 2006 er ei kjensgjerning.<br />

Komplekse finansieringsmodellar<br />

og utskiljing av dotterselskap har<br />

truleg undergravd kjensla av kontroll,<br />

medan svevande konsernspråk kan<br />

framandgjera sjølv det mest ihuga samvirkemedlem.<br />

Like fullt. Skal Nortura halda fram med<br />

å vera den viktige hjørnesteinen i distrikta,<br />

i landbruket og næringsmiddelindustrien,<br />

då må fleire eigarar gjera seg<br />

høyrde og vera med på å staka ut kursen<br />

framover.<br />

Engasjement aleine kan ikkje redda<br />

Nortura, men utan endå meir aktive eigarar<br />

blir samvirket sin eigenart svekka<br />

og skuta dømd til å driva for vêr og vind.<br />

BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 3


REDAKTØR<br />

Bothild Åslaugsdotter Nordsletten<br />

bothild@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 60 / 990 01 012<br />

REDAKSJONEN<br />

Sjur Håland (red. leiar)<br />

sjur@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 73 44 / 982 09 381<br />

Liv Kristin Sola<br />

livkristin@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 64 / 941 78 096<br />

Jane Brit Sande<br />

janebrit@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 63 / 976 01 972<br />

GRAFISK<br />

Thea Hjertuslot<br />

thea@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 65<br />

ANNONSAR<br />

Grete Botnan<br />

grete@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 61<br />

ABONNEMENT<br />

Ann Solfrid Woldmo<br />

ann@bondevennen.no<br />

Telefon: 51 88 72 61<br />

ABONNEMENTSPRIS 2018<br />

kr 1100,-<br />

Ilan Sharoni: Teikningar<br />

Ålgård Offset AS: Trykk<br />

BLI FAST ABONNENT<br />

AV BONDEVENNEN!<br />

Desember er gjerne månaden for nostalgi. I Bondevennen sitt arkiv, finns det rikelig<br />

av slikt. I farne tider var det oftast kvinnene som mjølka, medan mennene stelte<br />

hestane. Denne kvinna har teke på seg mjølkefrakken og eit høveleg hovudplagg. Ho<br />

sit på mjølkekrakken og har låst mjølkebøtta mellom knea i tilfelle kua sparkar. Mjølkekrakken<br />

var standard utrustning i alle fjøs. Katten like så. Kyrne er gullande reine.<br />

I dette fjøset, med innreiing, golv og renner av tre, er reinhaldet så godt at katten kan<br />

sitja i renna og intenst venta på den etterlengta mjølkeskvetten.<br />

UTGJEVAR<br />

Bondevennen SA<br />

Sandvikveien 21, Hillevåg<br />

Postboks 208 sentrum,<br />

4001 Stavanger<br />

Telefon:<br />

51 88 70 00 (sentralbord)<br />

51 88 72 61 (9.00-15.30)<br />

E-post:<br />

post@bondevennen.no<br />

Internettadresse:<br />

www.bondevennen.no<br />

Bankgiro:<br />

3201.05.11916<br />

EIGARAR:<br />

Felleskjøpet Rogaland Agder<br />

Nortura SA<br />

Tine SA<br />

FRÅ ARKIVET<br />

For 50 år sidan<br />

Vereringar<br />

Det er merkeleg med denne saueavlen.<br />

Her har ein diskutert vereringar i snart<br />

6-7 år, intenst kvar haust så snart utstillingane<br />

begynte til langt fram på vårparten.<br />

Ein skulle tru at emnet nå var utdebattert.<br />

Men slik er det ikkje. Var det stor<br />

interesse i fjor, har interessa vore ennå<br />

større i år. Er det forresten rett å tala<br />

om interesse i denne samanhengen? Er<br />

det ikkje helst kritikk som nå kjem til uttrykk?<br />

Frå BV 48/49 - 1968<br />

For 100 år sidan<br />

Sørgelig melkeproduktion<br />

Vor melkeproduktion er i de forløpne<br />

krigsaar kommet i en sørgelig forfatning,<br />

og vi tænker da ikke bare paa de<br />

øieblikkelige følger av en for knap fôring.<br />

Verre endda er det, er der mange steder<br />

har været fôret saa unormalt og naturstridig,<br />

at dyrene kan ha faat varig men<br />

av det. Saa kommer ogsaa det til, at selv<br />

på meierier med kvalitetsbetaling vil den<br />

i forhold til melkeprisen meget lave værdiforskjel<br />

paa meget fet og meget mager<br />

melk gjøre, at folk bryr sig forholdsvis<br />

litet om at skaffe god melk.<br />

Frå BV 49 - 1918<br />

4 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN


HØYR!<br />

Årgang 121 • Nr. 38 • 7. desember 2018<br />

120 år<br />

2 018<br />

1898<br />

«Om du har gjeld<br />

over to millionar<br />

er tiltaket<br />

uinteressant.»<br />

Balansert kost,<br />

takk!<br />

Heilt perfekt!<br />

Smågrisprodusent Knut Haugland er stornøgd med<br />

Omsetningsrådet si avgjerd om utkjøp av purker.<br />

Bothild Å. Nordsletten<br />

Framside: Nok energi og protein i<br />

rasjonen er viktig for å sikre god<br />

dyrehelse i krevjande fôrår.<br />

Foto: Liv Kristin Sola<br />

DENNE VEKA I BONDEVENNEN<br />

REPORTASJAR<br />

Med garden som drivkraft......................... 10<br />

Potetene flaut vekk – bygde<br />

ammekufjøs i staden................................. 20<br />

– Heilt perfekt, eg har veldig trua på dette.<br />

Bondelaget og Nortura har gjort ein<br />

svært god jobb. Dette blir ei nullstilling<br />

av overproduksjonen. Me får også etter<br />

kvart fleire moglegheiter til å regulera<br />

smågrisproduksjonen. Det har me aldri<br />

hatt før, seier smågrisprodusent frå Bø<br />

i Telemark, om Omsetningsrådet sitt tiltak,<br />

som vart kjent i førre veke.<br />

– Utkjøpssummen kunne vore høgare,<br />

meiner Haugland.<br />

– Men det viktigaste er at me no får<br />

sjansen til å kjøpa ut produsentar, som<br />

uansett skulle slutta. Med ei ny og svært<br />

effektiv purke, og utan reguleringsmoglegheit<br />

på smågris, har me kome i<br />

ein vanvitig vanskeleg situasjon. Heile<br />

norsk svinenæring er i ferd med å gå utfor<br />

stupet. Det måtte gå galt ein dag, så<br />

lenge purketalet ikkje blir regulert ned i<br />

takt med effektivitetsbetringa. Når salet<br />

samstundes blir redusert, så er dette tiltaket<br />

heilt naudsynt.<br />

Haugland sjølv kjenner ingen som har<br />

tenkt å nytta seg av utkjøpsordninga, og<br />

meiner heller ikkje at den er for alle.<br />

– Om du har gjeld over to millionar er<br />

tiltaket eigentlig uinteressant. Dette tiltaket<br />

er for produsentar med nedbetalte<br />

hus. Eg er usikkert på kor mange som<br />

slår til. Det er jo ikkje mange som driv<br />

med dette i dag, fordi dei ikkje må...<br />

– Ser du ulemper med tiltaket?<br />

– Nei og ja. Det vil alltid vera ulemper.<br />

Det er ikkje alle som likar at du skal kjøpe<br />

ut mindre besetningar for at dei store,<br />

på sikt, skal halda fram. Ein dag blir det<br />

jo behov for nye produsentar, og det kan<br />

føre til ei sentralisering. Men det nyttar<br />

ikkje å tenkja framover på den måten.<br />

No er det berekraftig økonomi som gjeld,<br />

og det er berre ein måte å gjera det på,<br />

og det er å starte med å slakte ut 4000<br />

purker.<br />

Haugland er overtydd om at færre<br />

purker vil styrka økonomien i næringa.<br />

– Det er god økonomi i dette utkjøpet,<br />

me vil få prisane opp att. 4000 purker tilsvarar<br />

150 000 smågris. Me får eit heilt<br />

anna utgangspunkt for å halda svineproduksjonen<br />

i balanse att. Så må vektene<br />

opp på 83-85-kilo. Det er her den beste<br />

økonomien ligg for slakteri og produsent.<br />

– Du er ikkje uroa for at mindre røktarar<br />

i distrikta gir seg, og at berre dei store og<br />

sentrale bruka held fram?<br />

– Jau, det er ein risiko, ingen tvil om<br />

det. Men dette burde me ha tenkt på før<br />

me kom i denne stoda. Eg er veldig kritisk<br />

til at Norsvin har vore såpass bakpå<br />

med å ta tak i dette. Så lenge Nortura ikkje<br />

rår over marknadsreguleringstiltak,<br />

så er det næringa sjølv som må ta tak.<br />

Eg påstår at næringa ikkje har gjort det.<br />

AKTUELT<br />

Uansvarleg høyringsutkast........................ 6<br />

Dannar grunneigarlag før E39-landing..... 8<br />

Jord: planet-reparering på gardsnivå....... 24<br />

Handlar om ny forståing, ikkje teknikk..... 26<br />

FAGLEG<br />

Fôrplanlegging med E-dairy...................... 14<br />

Danske kalveråd til norske bønder............ 16<br />

God fôring – ein balansekunst................... 18<br />

DESSUTAN<br />

Attlegg........................................................ 13<br />

Bier + blomster = mat?.............................. 22<br />

Lesarbrev................................................... 27<br />

Faglag og møte.......................................... 28<br />

VEKAS SITAT<br />

«En kalv som får<br />

rikelig med mat av<br />

god kvalitet og har<br />

god liggeplass er<br />

innstilt på et liv i<br />

overflod og vil utnytte<br />

hele sitt potensial.»<br />

HENRIK LÆSSØE MARTIN<br />

SIDE 16<br />

BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 5


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Uansvarleg høyringsutkast<br />

Pelsdyrbøndene fortvilar over den moglege erstatninga som blir<br />

føreslege i høyringsutkastet til lova om avvikling av pelsdyrnæringa.<br />

– Statsråd Hoksrud tar ikkje ansvar, seier Leif John Haugstad.<br />

Sjur Håland<br />

– Dette er ei uverdig langpining av folk<br />

som ligg nede. Eg les høyringsutkastet<br />

som om at styresmaktene prøver å koma<br />

frå nedlegginga av pelsdyrnæringa med<br />

så lite utgifter som råd, seier Haugstad.<br />

365 millionar<br />

Kva er verdien på to arbeidsplassar, ein<br />

heim og eit strigla produksjonsapparat<br />

med 1450 minktisper? Regjeringa legg<br />

opp til ein samla kompensasjon til pelsdyrnæringa<br />

på 365 millionar kroner til<br />

fordeling på kring 200 pelsdyrbruk. Det<br />

er eit godt stykke frå 2,3 milliardar kroner,<br />

som er anslaget frå pelsdyrnæringa,<br />

basert på tal frå Oslo Economics og<br />

Samfunnsøkonomisk Analyse.<br />

Garden til Elin og Leif John Haugstad<br />

ligg på Haugland på Vigrestad i Hå. Etter<br />

at dei selde huset i byggefeltet og tok<br />

over garden frå ein sambygding i 2014,<br />

har dei strevd med glede i arbeidet for å<br />

bygga seg ei framtid som bønder. Dyrka<br />

jord og beite var i ei dårleg forfatning.<br />

Det same galdt bygningane. Dei to hadde<br />

ei formidabel oppgåve.<br />

Levebrød for to<br />

– Me har renovert eigedomen, bygd nytt<br />

våningshus og etablert ein minkfarm.<br />

Det har vore mykje strev, men det har<br />

vore meiningsfylt. Me skaffa oss eit levebrød<br />

for to. No kjem staten inn og øydelegg<br />

alt for oss, seier Leif John, og får eit<br />

stadfestande nikk frå Elin.<br />

Gardsbruket er lite. Av arealet på 100<br />

mål, er 30 mål dyrka. I fjøset er det plass<br />

til ti kyr. Mjølkekvoten er på 40.000 liter.<br />

Kyrne utløyser ein del i tilskott, og mjølkeoppgjeret<br />

bidreg til at det kjem inn<br />

jamlege beløp på kontoen. Men det er<br />

pelsdyrproduksjonen som er bærebjelken<br />

på garden.<br />

– Sjølv i inneverande år, som er eit år<br />

med dårlege prisar, syner rekneskapen<br />

hjå Elin og Leif John at pelsdyrproduksjonen<br />

kjem til å utgjera to tredjedelar av<br />

næringsgrunnlaget, illustrerer Asbjørn<br />

Voll frå Hå Rekneskapslag, som møter dei<br />

to bøndene saman med Bondevennen.<br />

Fell i grus<br />

Mykje tyder på at bærebjelken forsvinn,<br />

noko dei to alt har byrja å ta høgd for. I år<br />

har dei for første gong ikkje kjøpt inn nye<br />

avlsdyr for å bygga opp kvaliteten på dyra.<br />

– Framtidsplanane fell rett og slett i<br />

grus. Eg har gått på jordbruksskule og<br />

satsa på garden. Me skulle investert i<br />

meir mjølkekvote og rusta driftsbygningen<br />

for lausdriftskravet på ein fornuftig<br />

måte. Det kan me berre gløyma, seier<br />

Leif John.<br />

365 millionar delt på kring 200 pelsdyrbruk<br />

blir småpengar i høve til dei reelle<br />

kostnadane med avvikling, i følgje<br />

dei to bøndene.<br />

– I høyringsforslaget er det sett av 50<br />

millionar kroner til riving. Det har eg rekna<br />

til å bli 160.000 kroner hjå oss. For<br />

Asbjørn Voll<br />

det beløpet skal huset vaskast grundig,<br />

betongen skal meislast og stålet plukkast<br />

ut, medan treverk og bur skal rivast<br />

og skiljast før alt skal destruerast på lovleg<br />

vis. Dette heng sjølvsagt ikkje i hop,<br />

seier han.<br />

Milliongjeld<br />

Minkhuset frå 2013 har plass til 1450<br />

avlstisper. Med stor eigeninnsats i botn,<br />

er restgjelda etter investering i bygning,<br />

utstyr og dyr no på tre millionar kroner.<br />

– Dette er eit kjerneeksempel på ein<br />

liten gard kor det har vore mogleg å skapa<br />

to arbeidsplassar med grei inntekt.<br />

Bøndene på denne garden er dyktige og<br />

legg sjela i arbeidet. At det nå ser ut til<br />

å koma eit forbod der erstatningsbeløpet<br />

ikkje ein gong dekker gjelda, er horribelt,<br />

seier Voll.<br />

Hå Rekneskapslag fører rekneskapen<br />

for ti minkfarmar i Hå kommune. Voll<br />

held fram at det bør takast takst på den<br />

einskilde garden, for å få fram det reelle<br />

tapet eit forbod mot pelsdyrhald vil få.<br />

Vil eventuelt justere forslaget<br />

Bondevennen har vært i kontakt med<br />

Landbruks- og matminister Bård Hoksrud,<br />

som svarer følgende i en e-post:<br />

Landbruks- og matdepartementet<br />

har sendt forslag til lov om forbud mot<br />

hold av pelsdyr på høring. Med dette<br />

høringsforslaget følger regjeringen<br />

opp Jeløya-plattformen der det ble<br />

varslet at regjeringen ønsker å gjennomføre<br />

en styrt avvikling av pelsdyrnæringen.<br />

For meg har det vært viktig å sikre<br />

god fremdrift i denne prosessen, for å<br />

sikre at de bøndene som nå lever med<br />

usikkerhet kan få nødvendige avklaringer<br />

raskest mulig. Flere pelsdyrbønder<br />

har vært tydelige på at disse avklaringene<br />

må raskt på plass. Og jeg har stor<br />

sympati med de bøndene som nå står i<br />

en vanskelig situasjon.<br />

Høringsnotatet beskriver samtidig<br />

et forslag til en ordning for økonomisk<br />

kompensasjon til pelsdyroppdrettere<br />

som rammes av forbudet. Begrunnelsen<br />

for forslaget om kompensasjon og<br />

innretningen på ordningen er omtalt i<br />

høringsnotatet. Når høringsfristen er<br />

ute vil jeg vurdere alle høringsinnspillene<br />

og eventuelt justere forslaget. Etter<br />

dette vil regjeringen fremme saken<br />

for Stortinget som endelig må vedta<br />

dette.<br />

6 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

– Då hadde det blitt nett som ei ekspropriasjonssak.<br />

Det finns takstfolk<br />

som kan dette. Om styresmaktene verkeleg<br />

vil leggja ned ei så oppegåande<br />

næring som dette, må dei gjera skikkeleg<br />

opp for seg, meiner han.<br />

Ikkje alternativ<br />

Kva som trengs i kroner og øre for å erstatta<br />

inntektstapet og to tredjedelar<br />

av livsgrunnlaget, har ikkje Elin og Leif<br />

John klart svar på. Det dei veit er at garden<br />

ikkje er stor nok, og at marknaden<br />

ikkje har plass til meir egg, slaktekylling,<br />

svin eller sau. Å bruke huset til anna, er<br />

lite aktuelt. Leif John fnys av enkelte forslag<br />

som handlar om blomar i veksthus,<br />

soppdyrking i kaffigrut eller vindruer.<br />

– Bygningen er konstruert for mink.<br />

Han kan ikkje brukast til anna. Innreiinga<br />

er ein del av konstruksjonen, forklarer<br />

han.<br />

– Eg vil heller ha tre millionar kroner<br />

i gjeld enn å miste arbeidet. Eg er glad i<br />

dyr, det er pelsdyrproduksjon eg og Leif<br />

John har satsa på. Utdanning i andre yrkje<br />

har eg ikkje, det er dette eg vil, seier<br />

Elin.<br />

Inntekt til to<br />

Elin og Leif John er viljuge til å syna fram<br />

nokre av tala, for å illustrera kva verdiar<br />

pelsdyrproduksjonen på garden representerer.<br />

Mjølkekuproduksjonen gir eit<br />

årleg overskot på 230.000 kroner. I år<br />

vil pelsdyrproduksjonen truleg enda på<br />

eit overskot på 430.000 kroner (eit godt<br />

resultat i lys av dei låge skinnprisane).<br />

Om ein reknar eit snitt basert på år med<br />

gode og dårlege skinnprisar, gir pelsdyrproduksjonen<br />

eit årleg overskot på rundt<br />

ein million kroner. Eit beløp som skal<br />

brukast til renter, avdrag og løn til dei to<br />

bøndene.<br />

– Om me ikkje tar for godt i, kan me<br />

seia at for å dekka restgjelda på tre millionar<br />

kroner og to års inntekt til å dekka<br />

omskulering og turvande investeringar<br />

i kufjøset, som me elles ville finansiert<br />

med minken, vil minstebeløpet me treng<br />

som ein konsekvens av forbodet vera<br />

Lever av liten gard: Elin og Leif John Haugstad driv gard på Jæren. 40.000 i mjølkekvote og<br />

1450 avlstisper sikrar arbeid og grei løn til begge to. Dei treng minst 5 millionar kroner frå<br />

Staten for å kunna manøvrera vidare dersom det kjem eit forbod mot pelsdyrhald.<br />

fem millionar kroner, seier dei to.<br />

Pelsdyrfarmane er både arbeidsplassar<br />

og heimar for bøndene, Asbjørn Voll<br />

erfarer at forbodet som ser ut til å koma,<br />

skapar store bekymringar også utanom<br />

rekneskapa.<br />

– Eg går nok i mi eiga boble og grublar<br />

mykje av dagane, innrømmer Leif John.<br />

– Har de håp om å få kompensert for<br />

slike påkjenningar?<br />

– Nei, slikt finns det nok ikkje dekkande<br />

tal for, seier dei to.<br />

BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 7


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Dannar grunneigarlag før E39-landing<br />

Statens vegvesen er i ferd med å landa traseen for ny E39 mellom Lyngdal og Ålgård.<br />

Nå organiserer grunneigarane i Rogaland seg for å få ei hand på rattet før siste<br />

streken blir sett på kartet.<br />

Sjur Håland<br />

Siste høyringsrunden nærmar seg med<br />

stor fart. Gigantprosjektet handlar om<br />

kring 100 kilometer firefelts 110 km/t<br />

høghastigheitsveg. Traseane er smala<br />

kraftig inn i høve til då prosessen starta.<br />

Frå 2 kilometers breidde, er det nå snakk<br />

om justeringar for å finna ut kor vegen skal<br />

leggast innafor korridorar på 400 meter.<br />

Minst fotavtrykk<br />

Innan Rogaland sine grenser står det<br />

reelt om to traseval, kor Statens vegvesen<br />

sin favoritt er den såkalla R1. Med<br />

363 dekar dyrka mark, 530 dekar innmarksbeite,<br />

300 dekar skog og 136 dekar<br />

dyrkbar mark, vil R1 i følgje vegvesenet<br />

gi det minste fotavtrykket når det gjeld<br />

landbruk.<br />

I grendehuset på Helleland fekk 140<br />

bønder informasjon om prosjektet, og<br />

advokatråd for korleis ein best kan opptre<br />

fram mot endeleg traseval – og fram<br />

til Nye Veier AS står på trammen for å<br />

forhandle om grunnavståing.<br />

Over nyåret kjem Statens Vegvesen<br />

med si tilråding, før vegplanen blir lagt<br />

ut til høyring på vårparten.<br />

– Den jobben skal me prioritere. Det<br />

blir ei travel lemming, kommenterte Marit<br />

Epletveit, leiar i Rogaland Bondelag.<br />

Engasjement er viktig<br />

Advokat Elisabeth Nygård i advokatfirmaet<br />

Haver tilrådde grunneigarane å<br />

vera på banen framover.<br />

–Engasjement er viktig. Det er smart<br />

å samordna interessene. De grunneigarar<br />

må utfordra lokale og sentrale politikarar<br />

og vera tidleg ute med gode og<br />

saklege argument, sa ho.<br />

Bondelaga i Gjesdal, Bjerkreim, Helleland<br />

og Lund har no personsonar i eigne<br />

interimsstyre for grunneigarlag som<br />

skal sjå på korleis grunneigarlaga skal<br />

organiserast vidare.<br />

–Alle som blir involvert, blir inviterte<br />

til å vera med i grunneigarlaget i kommunen<br />

sin, fortel Bente Gro M. Slettebø,<br />

bonde og grunneigar i Bjerkreim og styremedlem<br />

i Rogaland Bondelag.<br />

Vil rusta grunneigarane<br />

– Kva vil de oppnå, vegen kjem vel uansett?<br />

– Rogaland Bondelag ser at prosjektet<br />

8 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Kart: Innafor ein av desse tre<br />

400 meter breie korridorane<br />

skal E39 liggja. Statens vegvesen<br />

held førebels ein knapp på R1.<br />

Kart frå Statens vegvesen si heimeside.<br />

er stort og omfattande. I vår tid har me<br />

ikkje opplevd eit så stort eigedomsinngrep<br />

som dette i Rogaland før. Me treng<br />

å utstyra grunneigarane med dei turvande<br />

verktøya for at landbruket og bøndene<br />

blir så lite skadelidande som råd.<br />

Det er avgjerande viktig framover at<br />

grunneigarane får oppdatert oversikt og<br />

er med i prosessen inn mot målgang, meiner<br />

Slettebø. Ho held fram at det statlege<br />

selskapet Nye Veier AS arbeider hurtigare<br />

enn Statens vegvesen, og at det gjeld for<br />

bøndene å vera vakne og på hogget.<br />

– Det er ikkje mange grunneigarar<br />

som har vore involvert i slike prosessar<br />

før. Me treng å vera budde og å vita kva<br />

som skal gjerast til ei kvar tid.<br />

Perfekt tima<br />

–Er de eigentleg litt seint ute med denne<br />

organiseringa?<br />

–Dette var perfekt timing. Me får tilbakemelding<br />

på at me heller er tidleg<br />

ute, sidan me ikkje heilt veit kva trase<br />

som til sjuande og sist blir valt. No får<br />

me uansett tid til å organisera oss grundig<br />

før høyringsrunden startar.<br />

Interimstyra skal kalla inn dei råka<br />

grunneigarane i dei respektive kommunane.<br />

Då skal det også veljast formelle<br />

styre for grunneigarlaga, som får oppgåvene<br />

med å ivareta grunneigarane sine<br />

interesser framover.<br />

–Då vil me også få ein oversikt over<br />

kor mange bønder som blir råka av vegprosjektet,<br />

det har me ikkje heilt oversikt<br />

over no, seier Slettebø.<br />

Ho er innstilt på at ein del kamelar må<br />

svelgjast framover for alle som må avstå<br />

grunn til vegen, og for alle som brenn for<br />

jordvern og landbruk.<br />

–Men me vil svelgja dei kamelane<br />

med minst hår, illustrerer ho.<br />

I front for grunneigarane:<br />

Rogaland Bondelag har teke initiativ til at<br />

Gjesdal, Bjerkreim, Helleland og Lund har<br />

etablert eigne grunneigarlag for å ivareta<br />

landbruket og enkeltbønders interesser fram<br />

mot vedtaket om ny E39, som er venta i løpet av<br />

neste år. Bente Gro M. Slettebø er styremedlem<br />

i fylkeslaget og ein av pådrivarane.<br />

Riv i hjarta<br />

Fire felts motorveg langs den opphavlege<br />

«kjerrevegen» som svinga innom alle<br />

plassane der det budde folk, er vanskeleg<br />

å svelgja.<br />

–Ja, det riv i hjarta. Trafikkgrunnlaget<br />

sør for Ålgård er jo avgrensa. Ei løysing<br />

med to og trefeltsveg, som også Rogaland<br />

fylkeskommune gjekk inn for, hadde<br />

vore betre.<br />

Grunneigarlaga er skipa for at eigarane<br />

skal koma best mogleg ut av det<br />

ved å spela inn behov og løysingar for<br />

eigne bruk.<br />

–Det blir vidare grunneigarlaga si<br />

oppgåve å nå fram med felles bodskap,<br />

støtte kvarandre og løfta fram gode lokale<br />

løysingar. I enkelte tilfelle vil det framleis<br />

vera aktuelt for enkelte grunneigarar<br />

å koma med eigne innspel i prosessen,<br />

understrekar ho.<br />

Slettebø karakteriserer nye E39 som<br />

ei alvorleg sak for ressursgrunnlaget og<br />

jordvernet i Rogaland. Det blir nye bataljar<br />

framover.<br />

–For eksempel dobbeltspor på Jærbanen.<br />

Me må vera vakne og hausta av dei<br />

erfaringane me gjer no til liknande små<br />

og store prosjekt. Rogaland Bondelag har<br />

opparbeidd seg eit godt kontaktnett, som<br />

må haldast varmt. Det gjer vondt når areal<br />

vert lagt under asfalt og betong. Når storsamfunnet<br />

sine interesser presser på, kan<br />

me kjenna oss små. Men me kan aldri tillate<br />

oss å berre stå og sjå på, seier ho.<br />

BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 9


Førde<br />

Sogndal<br />

GARDSREPORTASJE<br />

Bergen<br />

Erik og Anne Dahl driv gard med mjølkeproduksjon<br />

og framfôring av oksar, samt<br />

produksjon av ved og juletre i Bamble<br />

kommune i Telemark. Dei har fire vaksne<br />

born.<br />

Mjølkekvota er på 186 tonn. Totalt har<br />

bøndene 550 mål dyrka mark disponibelt.<br />

198 mål høyrer til garden. Arealet består av<br />

fleire små teigar, dei fleste under 20 mål.<br />

Stavanger<br />

Valle<br />

Tønsberg<br />

Skien<br />

Bamble<br />

Arendal<br />

Sel ved: Erik sel mykje ved til privatpersonar. Veden er frå eigen skog.<br />

Med garden som drivkraft<br />

Bamble-bonden Erik Dahl har møtt fleire utfordringar på sin veg.<br />

– Garden må alltid vere på stell, det er den som er drivkrafta mi, seier han.<br />

Jane Brit Sande<br />

Etter fem år som leiar i Bamble Bondelag,<br />

har Erik Dahle gitt stafettpinnen<br />

vidare. I løpet av leiarperioden hans har<br />

lokallaget blitt kåra til årets lokallag i<br />

Telemark fire gonger, og årets lokallag i<br />

Norge éin gong.<br />

– Det er ei tid for alt, og ein leiar skal<br />

ikkje sitte for lenge, seier Erik.<br />

Bonden har hatt eit eller fleire verv<br />

kvart einaste år sidan han tok over garden<br />

i 1991.<br />

– Men aldri meir enn eit arbeidskrevjande<br />

verv om gongen, for elles går det<br />

utover arbeidet her heime. Garden må<br />

alltid vere på stell, det er den som er<br />

drivkrafta, seier han.<br />

Før og etter<br />

Det er eit skifte i Erik sitt liv: Før og etter<br />

ulukka. Ein vårdag i 2015 var han ute<br />

og køyrte på motorsykkelen. Ein bilist<br />

tok ein U-sving, og trefte Erik. Trøpedalen<br />

gjekk gjennom ankelen. Han mista<br />

mykje blod.<br />

– Eg hugsar det veldig godt. Men du<br />

skal vite at eg søv godt om natta og eg har<br />

vore på motorsykkelen igjen, seier Erik.<br />

Han takkar familien for hjelpa han<br />

fekk i tida etter ulukka. At Anne, ungane<br />

og fleire andre stilte opp var heilt essensielt<br />

for bonden.<br />

– Bror min har også vore ein ressurs<br />

sidan første dag, og vore uvurderleg si-<br />

10 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN


«Skal en bli høyrt, er det ikkje nok å berre<br />

stille opp når ein skal seie nei.»<br />

ERIK DAHLE<br />

dan. Kvar dag er han innom garden, etter<br />

at han har kome heim frå eige arbeid,<br />

seier den takksame bonden.<br />

Erik bestemte seg tidleg for at han ikkje<br />

skulle bære nag eller irritere seg over<br />

det som skjedde. Trass i alt han har vore<br />

gjennom, omtalar seg sjølv som heldig.<br />

– Etter kollisjonen hugsar eg at eg<br />

låg der og tenkte «dette er ikkje bra». Så<br />

kom det ein eldre mann og sa: Eg er lege,<br />

eg skal hjelpe deg. Det var avgjerande<br />

for utfallet, ingen tvil om det.<br />

Trent seg opp att<br />

Først no, tre år seinare, synest Erik at<br />

han begynner kome i form igjen. Han var<br />

sengeliggande i fleire månadar. Det som<br />

eingong var ein sterk kropp, bygd opp av<br />

tiår med fysisk arbeid, var berre eit svakt<br />

minne.<br />

– Eg trong ei veke på å trene meg<br />

opp til berre å stå oppreist. Etter eg kom<br />

heim starta den verkeleg tunge jobben.<br />

Stolar stod strategisk plassert rundt i<br />

gardstunet, slik at eg alltid hadde høve til<br />

å ta ein pause når eg trong det.<br />

– Eg er sta og har godt humør. Det er<br />

to gode ting i ein slik prosess, seier han.<br />

Smertene har Erik med seg heile tida.<br />

Det er berre når han sit i ro eller ligg<br />

strekk ut at han får eit avbrekk. Amputasjon<br />

av foten er ein moglegheit, men<br />

noko han vil vente så lenge han greier.<br />

– Men det er mange ting som er verre<br />

enn å i tilfelle miste eit bein. At eg søv<br />

godt er avgjerande, så skal eg heller halde<br />

ut når eg er vaken, slår han fast.<br />

Små endringar i drifta<br />

Det er gjort små, men naudsynte endringar<br />

i drifta på garden etter ulukka.<br />

Ammekyrne er fasa ut. Erik og Anne<br />

hadde juletre på slektsgarden til Anne i<br />

Sauherad, i tillegg til juletrefelt heime i<br />

Bamble. Garden i Sauherad har den eine<br />

dottera tatt over. Førebels greier han å<br />

følgje opp juletreproduksjonen heime.<br />

Det høyrer også ein del skog til garden.<br />

Erik hyrer inn ein deil arbeidskraft, både<br />

i skogen og på garden. Han kan heller ikkje<br />

hogge juletrea sjølv.<br />

Gjer fortsatt jobben: Både båsfjøset og den gamle sveivevogna gjer fortsatt jobben.<br />

– Om ikkje kroppen alltid er på lag,<br />

har eg i det minste blitt god på organisering,<br />

seier Erik.<br />

Små og rå<br />

Bamble Bondelag tel ikkje meir enn 135<br />

medlemmer. Lokallaget har likevel blitt<br />

kjend for sitt arbeid opp mot politikarane<br />

og lokalmiljøet.<br />

– Me har opparbeida gode kommunikasjonslinjer<br />

frå bøndene og inn til kommunestyret,<br />

administrasjon og politikarane.<br />

Med tida har me greidd å etablere<br />

god kontakt med alle partia her i kommunen,<br />

seier Erik.<br />

Det politiske arbeidet har stått høgt<br />

på agendaen i fleire år. At Landbruks- og<br />

matminister Bård Hoksrud sjølv kjem frå<br />

Bamble, veit laget å spela på. Erik fekk<br />

statsråden til å stille opp på lokallaget<br />

sitt årsmøte i år.<br />

– Me minna han på kva som er viktig,<br />

og at han må framsnakke landbruket,<br />

seier Erik.<br />

– Me snakka om at Norge har eit<br />

variert landskap, med variert bruksstruktur,<br />

om rekruttering, og om jordvern,<br />

sjølvsagt. Marknadsubalansen var<br />

også oppe, og om kor viktig balanse er<br />

for økonomien i landbruket. Han er ein<br />

mann det er mogleg å snakke med, men<br />

me i landbruket må vere merksame på<br />

dei som vil påverke han.<br />

Lokallaget syner også godt att i lokalsamfunnet.<br />

Barnehagebarn i bygda får<br />

oppleve både kalvefødslar og griseslakting,<br />

og kyrkja blir pynta med eit lokalt<br />

juletre. Når bondelaget arrangerer open<br />

BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 11


GARDSREPORTASJE<br />

God plass: Erik nyt god plass på<br />

garden, og at det er skog på eigedommen.<br />

Fjøset ligg skjult bak reiskapshuset.<br />

gard, inviterer dei både den lokale andelsgarden<br />

og ysteriet til å vere med på<br />

arrangementet. Om våren er det kuslepp<br />

på garden til Erik. I år kom heile 600 personar.<br />

– Slikt bygger godvilje hjå folk, og er<br />

med på å synleggjere heilskapen i kommunen.<br />

Skal en bli høyrt, er det ikkje nok<br />

å berre stille opp når ein skal seie nei,<br />

seier Erik.<br />

Vil ikkje ha jernbane<br />

Særleg jordvern er eit tema som går<br />

igjen i møta med politikarane. Bøndene<br />

kjempar for å påverke samfunnsutviklinga.<br />

I Bamble vil både industri, bustadutbygging<br />

og nye vegar ete matjord.<br />

– I denne kampen er det viktig å ikkje<br />

kome på kant med politikarane. Me opplever<br />

at dei strekk seg langt for å også<br />

vere på lag med oss. Nye E18 vart lagt om<br />

etter innspel blant anna frå oss. Når vegen<br />

er ferdig, tar prosjektet maks ti mål.<br />

Det kan me leve med, seier Erik.<br />

Den neste utfordringa for lokallaget,<br />

er planane om ny trasé for Sørlandsbanen<br />

gjennom kommunen.<br />

– Me har allereie nye og gamle E18 og<br />

kraftlinjer. Ei jernbanelinje vil dele opp<br />

kommunen ytterlegare, slår bonden fast.<br />

Gir folk ein sjanse<br />

Erik er ein som gir. I tillegg til styreverv<br />

og engasjement, stiller han opp for menneske<br />

som treng eit avbrekk frå ein vanskeleg<br />

kvardag, eller som treng eit dytt<br />

i ei positiv retning. Både skuleungdom,<br />

ungdom og vaksne har fått vere med i arbeidet<br />

på garden.<br />

– Det er eit potensial i alle, me må<br />

berre hente det ut. Det gjeld å finne<br />

oppgåver dei kan handtere. Meistringskjensle<br />

er starten på alt, seier Erik.<br />

Stort sett er det telemarkingar som<br />

kjem til gards. Nokre har eit dårleg utgangspunkt<br />

heimanfrå, medan andre<br />

kanskje ikkje fungerte på skulebenken.<br />

– Eg gir dei litt forskjellege oppgåver,<br />

for å sjå korleis dei løyser dei. Så må dei få<br />

litt skryt, når dei får det til, same om det er<br />

noko stort eller lite. Ein gong hadde eg ein<br />

15-åring som sa: Det er første gong eg har<br />

fått skryt. Slikt gjer inntrykk, seier Erik.<br />

Det er ikkje alltid det går på skiner.<br />

Erik bruker mykje tid på å kome under<br />

huda på desse menneska. Tillit skal byggast,<br />

begge veger, samstundes skal det<br />

vere klart kven som er sjefen.<br />

– Det har vore gonger der det ikkje<br />

har fungert. Når ingen argument, uansett<br />

tid og tolmod, går inn. Når dei ikkje<br />

vil ta innover seg at dei sjølve må ta ansvar<br />

for å endre livet sitt, då kjenner eg<br />

meg makteslaus.<br />

Arbeidet er ikkje noko Erik vil gjere for<br />

pengar. Nokre gonger er NAV inne i biletet,<br />

og då får Anne og Erik ei godtgjersle.<br />

Men det er ikkje betalinga som er motivasjonen<br />

deira.<br />

– Det er så utruleg moro når det går<br />

bra. Me har det utruleg godt i dette landet,<br />

men diverre er det mange som har<br />

det veldig tøft. Me har alle ei plikt til å<br />

hjelpe viss me kan, seier Erik.<br />

God inntekt: Erik og Anne har produsert juletre i ei årrekkje. Godt resultat kjem ikkje av seg<br />

sjølv. Stussing av greiner til riktig tid, gir fine tre, og god inntekt.<br />

Sjølvmelding<br />

Mest nøgd med:<br />

– Eg er i grunn nøgd bestandig. Blandinga<br />

mellom engasjement og gardsarbeid<br />

likar eg godt. Og ikkje minst<br />

det sosiale med å engasjere seg er<br />

utruleg givande. Eg har kontaktar i<br />

heile landet, og det er heilt fantastisk.<br />

Minst nøgd med:<br />

– Eg uroar meg for marknadsubalansen,<br />

no gjeld det meir eller mindre<br />

alle produksjonane.<br />

Råd til andre:<br />

– Engasjer deg! Det er givande på<br />

mange vis!<br />

12 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN


ATTLEGG<br />

Kø for å koma inn i Gilde-butikken<br />

Populært, er eit forsiktig ord for å beskriva<br />

responsen på Nortura Forus sin opne<br />

dag, laurdag første desember. Butikken<br />

skulle opna klokka ti.<br />

– Det var kø alt før porten inn til anlegget<br />

opna klokka ni. Halv ti opna me<br />

butikken. Køen heldt seg heile dagen.<br />

Siste kunden vart ekspedert 14.30, ein<br />

halv time etter ordinær stengetid, summerer<br />

Wenche Skår, ekspedisjonsleiar<br />

hjå Nortura Forus.<br />

Ingen trong syna medlemskortet<br />

denne dagen. Vipps eller bankkort heldt<br />

i massevis for kundar som ville ha spekemat,<br />

medisterpølse, pinnekjøt eller andre<br />

kjøtvarer. Kundane handla med seg både<br />

ordinære kjøtvarer og varer på tilbod.<br />

– Me høyrer jo om at Gilde sine produkt<br />

kan vera vanskelege å finna i einskilde<br />

butikkar. Slik er det definitivt ikkje<br />

hjå oss, fastslår Skår, som fortel at butikken<br />

vil prøva å halda fleire opne handledagar<br />

framover.<br />

Foto: Sigmund Rangen<br />

Årets sal av mjølkekvotar<br />

Om lag 15 prosent av seljarane har selt delar<br />

av kumjølkkvoten i 2018. Dette er omtrent<br />

på same nivå som i fjor, med unntak<br />

av Troms. Samanlikna med 2017 har sal av<br />

grunnkvote auka med 42,4 prosent.<br />

Gjennomsnittleg salsmengd har auka<br />

frå 84.000 liter i 2017 til 92.500 liter i år.<br />

Trøndelag og Rogaland er dei fylka kor<br />

det er selt mest, medan Troms og Telemark<br />

har lågast sal.<br />

Totalt har 325 produsentar selt 30 millionar<br />

liter mjølk i 2017. Av dei er 24 millionar<br />

selt ut att til private kjøparar.<br />

I 2018 vart det bestemt at kumjølkkvote<br />

selt til staten ikkje skulle seljast ut att.<br />

I årets oppkjøpsrunde har staten kjøpt<br />

om lag seks millionar liter kumjølkkvote,<br />

noko som utgjer 0,4 prosent av den totale<br />

grunnkvoten i 2018. Kostnaden på 15 millionar<br />

kroner vert finansiert over omsetningsavgifta<br />

for mjølk.<br />

Geitemjølk – ti produsentar har selt i<br />

underkant av 700.000 liter grunnkvote<br />

I jordbruksoppgjeret 2017 vart det bestemt<br />

at det skal vere ei oppkjøpsordning<br />

for geitemjølkkvotar. Som ein konsekvens<br />

av dette vart prisen per liter geitemjølk<br />

selt til staten (minst 20 prosent),<br />

auka frå 2,50 til 12 kroner.<br />

Gjennomsnittleg salsmengde for seljarane<br />

gjekk opp frå 42.400 liter i 2017<br />

til 65.600 liter i år. Totalt vart det selt i<br />

underkant av 656.700 liter geitemjølk.<br />

Kring 132.800 liter vart selt til staten<br />

for om lag 1,6 millionar kroner, medan<br />

522.900 vart selt privat.<br />

Det er ikkje mogleg å flytte kvotar til<br />

kommunar utanfor satsingsområdet.<br />

Dette gjeld ved sal, kjøp, leige, felles<br />

mjølkeproduksjon og oppstart av geitemjølkproduksjon.<br />

Foto:<br />

Dreamstime<br />

Bakgrunnen for dette er at geitmjølkproduksjonen<br />

skal konsentrerast til satsingsområdet<br />

for industriell omarbeiding<br />

av geitemjølk.<br />

Kjelde: www.landbruksdirektoratet.no<br />

Rikard Gaarder<br />

Knutsen.<br />

Foto: Torbjørn<br />

Tandberg<br />

Ny statssekretær<br />

Hanne Maren Blåfjelldal meldte i slutten av førre veke at ho trekte seg som statssekretær<br />

i Landbruks- og matdepartementet. Ho har hatt stillinga under både Sylvi<br />

Listhaug, Jon Georg Dale og til sist Bård Hoksrud. Rikard Gaarder Knutsen (Frp),<br />

bilmekanikar av utdanning og tidlegare politisk rådgivar, har gått inn i stillinga som<br />

statssekretær for landbruksminister Bård Hoksrud.<br />

BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 13


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />

Ola Stene,<br />

fagleder storfe,<br />

Felleskjøpet Rogaland Agder<br />

«…klarer vi å øke med fem gram AAT<br />

per kg TS i alt surfôr i Norge, vil vi<br />

spare 25 000 tonn importert soyamjøl.»<br />

Fôrplanlegging med E-dairy<br />

Godt grovfôr blir mer verdt med E-dairy, og systemet øker presisjonen i fôr planlegginga.<br />

Ny strukturberegning gjør oss bedre rustet til å takle utfordrende fôrår.<br />

I forrige nummer av Bondevennen skriver<br />

Arild Eriksen om optimering av<br />

kraftfôr og at Felleskjøpet i løpet av 2018<br />

gradvis har tatt i bruk et nytt system for<br />

energi- og proteinvurdering til drøvtyggere.<br />

Dette gir nye muligheter for vurdering<br />

av fôrrasjoner.<br />

E-dairy<br />

Gjennom Felleskjøpet Fôrutvikling er<br />

Felleskjøpet med i styringsgruppa for utvikling<br />

av E-dairy. Dette er et system fra<br />

Schothorst Feed Research i Nederland,<br />

med stor utbredelse i hele verden. Om<br />

lag åtte prosent av alt kraftfôr i verden<br />

blir produsert på grunnlag av fôrvurderingssystemer<br />

fra Schothorst.<br />

Det nye systemet fungerer godt i fôrindustrien,<br />

det gir god funksjonalitet i<br />

optimeringsprogrammene for kraftfôr<br />

og vi kan ta vare på egenutviklet kunnskap<br />

om råvarer og prosess.<br />

Ny energiberegning<br />

I E-dairy blir nedbrytbare næringsstoffer<br />

delt opp i tre underfraksjoner, rask<br />

nedbrytbar (< 1 time), middels nedbrytbar<br />

(1-12 timer) og seint nedbrytbar (> 12<br />

timer). Dette kan vi bruke for å beregne<br />

en synkroniseringsverdi for raskt nedbrytbare<br />

fraksjoner. For eksempel er det<br />

avgjørende at det er nok nitrogen (nedbrutt<br />

protein) til stede når karbohydrater<br />

blir brutt ned i vomma for å få en optimal<br />

produksjon av mikrobeprotein. Dette er<br />

igjen viktig for mjølkeproduksjon og<br />

innhold av protein i mjølka. Synkroniseringsverdien<br />

er spesielt viktig i Norge,<br />

der vi har rasjoner med mye raskt<br />

nedbrytbare karbohydrater fra bygg og<br />

havre. Da trengs riktig mengde raskt<br />

nedbrytbart protein for å utnytte disse<br />

råvarene best mulig.<br />

Gjæringsmodellen i E-dairy beregner<br />

produksjonen av eddiksyre, propionsyre,<br />

smørsyre og andre syrer i vom og tykktarm.<br />

Hver syre har ulikt energiinnhold<br />

(smørsyre > propionsyre > eddiksyre) og<br />

systemet beregner produksjon av metan<br />

i vomma. Metanproduksjon er i denne<br />

sammenhengen tap av energi, samtidig<br />

som det er ønskelig med låg metanproduksjon<br />

av klimahensyn. Fordøyd<br />

glukose og fordøyde fettsyrer får egne<br />

energiverdier. I praksis gir dette systemet<br />

lågere energiverdi for fett og noen<br />

kraftfôrråvarer, og høgere energiverdi<br />

for godt konservert surfôr med høgt sukkerinnhold.<br />

Bedre utnytting av aminosyrene<br />

AAT er summen av alle aminosyrene. E-<br />

dairy kan beregne mengden av alle 20<br />

aminosyrene, både de ti essensielle som<br />

må tilføres gjennom fôret og de ti ikkeessensielle<br />

som dyret kan lage sjøl. Av<br />

disse 20 er det lysin, metionin og histidin<br />

som er de tre viktigste for drøvtyggerne.<br />

En god balanse mellom aminosyrene gir<br />

en god kvalitet på total AAT, og dette blir<br />

håndtert i optimeringen av kraftfôrblandingene.<br />

Riktig balanse mellom aminosyrene<br />

gir mer proteineffektiv mjølkeproduksjon<br />

og fordeler som høgere<br />

ytelse, med mer protein og fett i mjølka.<br />

Samtidig vil vi oppnå lågere urea-innhold<br />

i mjølk og blod, og lågere N-utskilling i<br />

urin, mindre miljøbelastning.<br />

Tilfredsstillende strukturverdi<br />

For låg strukturverdi de første fem månedene etter kalving<br />

14 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />

Potensial: Det ligger et stort potensial i bedre vurdering av grassurfôr, både ved å fange opp det gode surfôret i beregninga av fôrrasjoner og<br />

ved å forbedre kvaliteten av surfôret. Foto: Bondevennen<br />

Mer verdt<br />

E-dairy gir større kvalitetsforskjeller<br />

på surfôr. Låg gjæringsintensitet gir en<br />

høgere AAT-verdi, gjennom mer sukker<br />

til vommikrobene og at surfôrproteinet i<br />

mindre grad blir brutt ned i vomma. En<br />

lågere gjæringsintensitet kan oppnås<br />

ved fortørking og bruk av maursyrebaserte<br />

ensileringsmidler. Det er godt dokumentert<br />

at bruk av maursyrebaserte<br />

ensileringsmidler øker proteinprosenten<br />

også på fortørka gras.<br />

Det ligger et stort potensial i bedre<br />

vurdering av grassurfôr, både ved å fange<br />

opp det gode surfôret i beregninga av<br />

fôrrasjoner og ved å forbedre kvaliteten<br />

av surfôret. For å sette det litt i perspektiv;<br />

klarer vi å øke med fem gram AAT<br />

per kg TS i alt surfôr i Norge, vil vi spare<br />

25 000 tonn importert soyamjøl. Det vil<br />

gi tilsvarende større plass for norsk korn<br />

og høgere sjølforsyningsgrad.<br />

FKRAs laboratorium i Stavanger<br />

analyserer hvert år hundrevis av grovfôrprøver.<br />

Dette er et viktig arbeid for<br />

å utnytte grovfôret best mulig. Summen<br />

av næringsinnholdet i grovfôret<br />

og kraftfôret gir kvaliteten på totalrasjonen.<br />

Større presisjon i vurdering av<br />

både grovfôr og kraftfôr gir derfor en<br />

høgere verdi av totalrasjonen i form av<br />

økt lønnsomhet.<br />

Sikrer vommiljøet<br />

E-strukto er en beregningsformel for<br />

beskrivelse av vommiljøet. Dette er et<br />

meget viktig verktøy for beregning av<br />

fôrrasjoner, særlig i år med lite grovfôr<br />

og mye bruk av kraftfôr som grovfôrerstattere<br />

og alternativt grovfôr. E-strukto<br />

tar hensyn til fiberinnhold, fiberkvalitet<br />

(inklusiv kuttelengde), nedbrytbare karbohydrater<br />

og nedbrytingshastigheten<br />

av disse, syrer i surfôret, tilsatte bufferstoffer<br />

i kraftfôr, nedbrytbart protein<br />

og fôringsfrekvens.<br />

Bruk av bufferstoff, grovere formaling<br />

av korn, optimal fiberkvalitet og bedre<br />

konservering av surfôr er alle faktorer<br />

som gjør at vi kan produsere mjølk<br />

og kjøtt på en høgere andel norske fôrmidler.<br />

En god beregning av rasjonens<br />

strukturverdi er et godt verktøy for å<br />

oppnå dette.<br />

Hva kan vi dra nytte av?<br />

E-dairy gir muligheter for bedre utnyttelse<br />

av godt grovfôr. Ny strukturberegning<br />

gjør oss bedre rustet til å takle<br />

utfordrende fôrår, både når det gjelder<br />

grovfôr og fôrkorn. Vi har et godt grunnlag<br />

for høgere norsk fôrandel, og vi har<br />

verktøy for beregning av metanutslipp.<br />

BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 15


FAGLEG FRISKARE KYR GIR GLAD BONDE<br />

Danske kalveråd til norske bønder<br />

– De aller fleste kan bli bedre til å ta vare på kalven, spesielt i<br />

perioden fra fødsel til avvenning fra melk, sier Henrik Læssøe Martin.<br />

Liv Kristin Sola<br />

Martin var på Særheim på Jæren sist<br />

uke for å forelese i serien Friskere kyr gir<br />

glad bonde. Martin er veterinær og spesialkonsulent<br />

hos danske Seges og har<br />

elleve års erfaring som rådgiver. Spesialområdene<br />

er blant annet helserådgiving<br />

på kalv, ungdyr og slaktekalv. Tema for<br />

dagen var kalvehelse.<br />

– Selv om danske besetninger er mye<br />

større enn norske, har kalvene samme<br />

behov for god fôring og god oppstalling,<br />

uavhengig av besetningsstørrelse og<br />

driftsopplegg, sier Martin.<br />

For å gi ku og kalv en god start er det<br />

viktig med ro. Stress rundt kalving øker<br />

risikoen for vanskelig kalving, børbetennelse,<br />

ketose og andre kalvingsrelaterte<br />

sjukdommer.<br />

I Danmark er det krav om at alle kyr<br />

skal kalve i djupstrøbinger, også i båsfjøs.<br />

Martin anbefaler god plass, minst ti<br />

m 2 per ku, men gjerne mer. Under seks<br />

m 2 per ku er en utfordring.<br />

Gi kalven en god start<br />

Martin minner om at det er mer enn ett<br />

svar på hvordan kalvene skal fôres og<br />

oppstalles, men noen punkt er likevel<br />

grunnleggende.<br />

– Kvigeoppdrettet er den nest høyeste<br />

utgiftsposten i melkeproduksjonen.<br />

Derfor må du gjøre de rette tingene. Nok<br />

råmelk av god kvalitet – tidlig nok, er avgjørende,<br />

slår han fast.<br />

For å sikre nok immunstoff i råmelka,<br />

er det viktig å melke kua raskt etter kalving<br />

fordi den relative mengden immunstoff blir<br />

redusert når melkemengden øker.<br />

– Råmelk inneholder noen hormonstoff<br />

som påvirker utvikling av tarmfunksjonen<br />

hos kalven og stimulerer til<br />

vekst. Noe som igjen gir økt opptak av<br />

næringsstoff ved neste fôring. Det er<br />

selvforsterkende, sier Martin.<br />

Har kalven dårlig sugerefleks må den<br />

få råmelk med sonde.<br />

– Ikke vent og se, råder Martin.<br />

Om det er praktisk mulig, er det bra<br />

for kalven å få melk fra mora så lenge<br />

som mulig fram til melka kan leveres.<br />

Mye melk gir god økonomi<br />

– Det er viktig å gi rikelig med melk, spesielt<br />

de første fire ukene, sier Martin, og<br />

viser til nyere forskning på epigenetikk<br />

(hvordan miljøet påvirker funksjonen til<br />

genene). Mye tyder på at hvordan kalven<br />

har det de første ukene, vil ha påvirkning<br />

for resten av livet.<br />

– En kalv som får rikelig med mat<br />

av god kvalitet og har god liggeplass er<br />

innstilt på et liv i overflod og vil utnytte<br />

hele sitt potensial. En kalv som får lite<br />

råmelk, restriktiv fôring eller dårlig oppstalling,<br />

vil i større grad innstille seg på å<br />

overleve, og vil ikke i samme grad utnytte<br />

sitt genetiske potensial, forklarer Martin.<br />

Vedlikeholdsbehov til kalven tilsvarer<br />

energien i rundt fire liter melk. På spørsmål<br />

om hvor mye melk kalven bør ha per<br />

måltid, svarer Martin:<br />

– Skal du velge mellom 2x3 eller 2x5<br />

liter om dagen, velg det siste. Ved små<br />

mengder melk, mener jeg faktisk at det<br />

er større risiko for diaré. Årsaken er at<br />

kalvene ikke blir robuste nok og ikke får<br />

nok energi til å sikre optimal funksjon av<br />

immunforsvaret sitt.<br />

Martin mener at ved store mengder<br />

melk er det er bedre å fôre tre ganger<br />

om dagen. Fôrutnyttelsen er høyere når<br />

Øvst på ønskelista:<br />

nytt kalvefjøs<br />

Godt stell – men mykje arbeid: Gruppa konkluderer med at sjølv om kalvestellet er arbeidskrevjande,<br />

tek Torgersen (nr. to f.v.) ingen snarvegar og går ikkje på kompromiss med kalvane<br />

sine behov.<br />

Etter ein god dose teori drog ei gruppe<br />

bønder på besøk til Torger Torgersen,<br />

kursdeltakar og mjølkeprodusent på<br />

Jåttå i Stavanger.<br />

Då robotfjøset vart bygd vart det prioritert<br />

velferdsavdeling og kalvingsbinge,<br />

medan småkalvane er oppstalla først<br />

i enkelthytter, sidan i små grupper på<br />

halm, før dei går inn i det ombygde båsfjøset<br />

når dei er kring tre månadar.<br />

– Det er her utfordringa oppstår, seier<br />

Torgersen, og spør om råd frå dei andre.<br />

Ulike forslaga vert diskutert, og Torgersen<br />

landar på å prøve ut eit av tiltaka<br />

som vert føreslått.<br />

I løpet av fem år, er planen å ha på<br />

plass eit eige kalvefjøs. Innan den tid,<br />

gjer bonden det beste ut av situasjonen.<br />

16 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN


FAGLEG FRISKARE KYR GIR GLAD BONDE<br />

Sosialisering er viktig: Mye tyder på<br />

at kalver som får gå i lag, har høyere<br />

tilvekst og er bedre i stand til å takle<br />

stress og nye situasjoner.<br />

du fôrer ni liter delt på tre ganger, fremfor<br />

to ganger.<br />

– Ja, melk er dyrt, men det er god<br />

økonomi i å fôre godt de første seks månedene.<br />

Da har kalven størst potensial<br />

for tilvekst fordi kroppsvekta er lav og<br />

en større andel av fôret blir brukt til tilvekst<br />

enn til vedlikehold, sier Martin, og<br />

forklarer:<br />

– Energibehovet til vedlikehold øker<br />

med økende vekt, derfor blir også den<br />

relative tilveksten per energienhet lavere<br />

når dyret blir større.<br />

Helmelk eller melkeerstatning<br />

Melkepris, kvoter eller praktiske tilpassinger<br />

er avgjørende for å velge helmelk eller<br />

melkepulver. Uansett bør kalvene få melk i<br />

åtte uker. Bruker du både helmelk og melkeerstatning,<br />

anbefaler Martin å prioritere<br />

helmelk de første tre til fire ukene<br />

– Melkepulver kan i spesielle tilfeller<br />

være bedre enn helmelk, når helmelka<br />

har dårlig kvalitet. Men har du problem<br />

med melkekvaliteten bør du prioritere<br />

tiltak for å forbedre melkekvaliteten, sier<br />

Martin.<br />

Han ber bøndene sjekke innholdet<br />

av fett og proteinkilde i de ulike melkeerstatningene.<br />

Helmelk inneholder<br />

ulike proteiner, blant annet ysteproteinet<br />

kasein, og myseprotein. Martin minner<br />

om at de yngste kalvene ikke kan fordøye<br />

planteprotein (soya), og har dårlig evne<br />

til å fordøye myseprotein (se tabell).<br />

Fordøyelsesprosent<br />

av proteinkilde:<br />

1-3<br />

uker<br />

4-5<br />

uker<br />

Skummetmelkepulver 92 % 96 %<br />

Mysepulver 65 % 92 %<br />

Soyaproteinkonsentrat 57 % 82 %<br />

– Bruker du melkeerstatning, velg en<br />

type som inneholder 50-60 prosent<br />

skummetmelkepulver til kalver under<br />

tre uker. Kalvene har lettere for å fordøye<br />

protein fra skummetmelk sammenliknet<br />

med proteiner fra mysa.<br />

Martin råder bøndene som har et<br />

opplegg som fungerer, til å ikke å la seg<br />

friste av selgere med gode tilbud.<br />

Hold kalven varm<br />

Optimal temperatur for de yngste kalvene<br />

er rundt femten grader. Ved fem grader<br />

trenger de en liter melk ekstra for å<br />

kompensere for varmetapet. Ved temperaturen<br />

ned mot femten minus, tilsvarer<br />

varmetapet energien fra tre liter melk.<br />

Kalvedekken er et godt tips for å redusere<br />

varmetapet hos kalver som står ute<br />

i hytter eller i kalde fjøs.<br />

– Kalver som ligger på fuktig underlag<br />

har stort varmetap. Rikelig med strø reduserer<br />

varmetapet, øker tilveksten, og<br />

gir lavere risiko for luftveissjukdommer,<br />

sier Martin.<br />

I kalde perioder; øk melkemengden,<br />

eller øk konsentrasjonen ved å tilsette<br />

melkepulver i helmelka, eller gi en mer<br />

konsentrert melkeerstatning. Blander<br />

du inn ekstra melkepulver i helmelka, er<br />

det viktig å sikre stabilt tørrstoffinnhold<br />

i blandinga fra dag til dag. Dette krever<br />

bruk av en BRIX-måler.<br />

– Vi har gode erfaringer med å øke<br />

tørrstoffinnholdet opp mot femten prosent,<br />

men aldri komme over atten. Sørg<br />

for at kalvene alltid har fri tilgang til<br />

friskt vann, spesielt når tørrstoffinnholdet<br />

er over tretten prosent.<br />

Best i lag<br />

Martin anbefaler å la kalvene gå to i lag<br />

de første to til seks ukene. Deretter er<br />

grupper på fire optimalt fram til fire måneders<br />

alder.<br />

– Mye tyder på at jo tidligere kalvene<br />

får gå i lag, dess bedre lærer de seg de<br />

sosiale ferdighetene de trenger når de<br />

seinere skal i større grupper. De har økt<br />

fôropptak og tilvekst, takler bedre stressituasjoner<br />

og venner seg lettere til nye<br />

situasjoner.<br />

Han advarer mot å samle kalver i store<br />

grupper på små areal. Smittepresset<br />

blir for stort og luftkvaliteten for dårlig.<br />

– Kalver bør ha minst tre m 2 luft per<br />

kalv når de er i grupper større enn to.<br />

Økes tettheten med bare ti prosent, kreves<br />

det dobbelt så stort luftskifte for å<br />

sikre samme luftkvaliteten.<br />

Ingen snarveg til reine binger<br />

Om noe høres for godt ut til å være sant,<br />

er det ofte det. Det gjelder også renhold<br />

av kalvebingene.<br />

– Uten å vaske trenger du heller ikke<br />

å desinfisere. Ingen desinfisering har effekt<br />

rett på skitne flater, sier Martin.<br />

Rådgiveren anbefaler såpe og vann.<br />

Såpen må ha høy pH – minst tolv, slik at<br />

vaskevannet har en pH over elleve.<br />

Når flatene er rengjort, er et effektivt<br />

tiltak å bruke flamme til å svi bort små parasitter,<br />

som kryptosporidier og koksidier.<br />

Henrik<br />

Læssøe<br />

Martin,<br />

Seges<br />

BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 17


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />

God fôring – ein balansekunst<br />

Kjenner du fôrbehovet til dyra dine og har analyser av grovfôret<br />

– då kan du sikre god fôring både i gode og krevjande fôrår.<br />

Liv Kristin Sola<br />

– Elendig, svarar Erik Ravndal, på spørsmål<br />

om å summere årets grovfôrsesong.<br />

– Fjoråret var ille, men dette året vart<br />

enda verre her hjå oss, seier bonden,<br />

som driv med slaktegris, sau og ammekyr<br />

på Ravndal i Gjesdal kommune i Rogaland.<br />

Erik disponerer kring 1000 dekar<br />

kulturbeite og lågheibeite i Sirdal og 180<br />

dekar dyrka mark.<br />

I normale år tek Erik to slåttar. Ein<br />

sein førsteslått kring 15. juni sikrar vinterfôr<br />

med låg energiverdi til ammekyrne.<br />

Ein god andreslått i midten av august<br />

sikrar næringsrikt fôr til sauene i tida<br />

rundt lamming. Tredjeslåtten vert beita.<br />

Det er strategien i såkalla normale år.<br />

Årets grovfôrsesong<br />

Førsteslått vart kring 60 prosent av normal<br />

avling, men ein kanonslått med tanke<br />

på kvalitet. Tilveksten før andreslått<br />

tørka vekk og avlinga vart 30-40 prosent<br />

av normalt. Lenge såg det ut til at ein god<br />

tredjeslått skulle berge heile fôråret. Så<br />

kom regnet.<br />

– Dei frodige kjelvene skrumpa inn til<br />

å bli ein rundball på målet då me hausta<br />

siste rest av graset midt i oktober. Grovfôrsesongen<br />

under eitt vart nokså nøyaktig<br />

2,5 rundballar per dekar, seier Erik.<br />

Mest som Kanariøyane<br />

Beitesesongen vart også krevjande. Ammekyrne<br />

går ute, helst til 1. oktober. Dei<br />

beitar i to flokkar i lag med kvar sin okse.<br />

Normalt klarer dyra seg utan fôrtilskot<br />

på beite før hausten kjem snikande. I<br />

sommar vart det annleis. Allereie i juli<br />

måtte Erik i gang med tiltak. Løysinga<br />

vart å gi fiberkraftfôr og litt silo på beite,<br />

for å unngå å tære på vinterfôret.<br />

– Det hender eg gir tilskot av grovfôr<br />

mot slutten av beitesesongen, men eg<br />

har aldri gitt kraftfôr ute, til ammekyrne.<br />

Beitene såg ut som landskapet på Kanariøyane,<br />

kommenterer bonden.<br />

«Første steg<br />

er alltid å ha<br />

grovfôranalysar<br />

og porsjonere ut<br />

grovfôret»<br />

ERIK RAVNDAL<br />

Sauene vert sanka i månadsskiftet<br />

august/september. Livlam og insemineringssøyer<br />

vert sett inn, medan vaksne<br />

søyer går ute fram til nyttår. Væren vert<br />

sleppt 7. november.<br />

I gode avlingsår får dei tilskot av silo ute,<br />

men i år med lite grovfôr får dei 0,7-0,8 kilo<br />

kraftfôr per sau per dag ute på beite.<br />

Avhengig av fôranalysar<br />

Erik fekk kjøpt 150 rundballar, ei blanding<br />

av første- og andreslått. Nå ventar<br />

han på rådgivar, Ragnvald Gramstad frå<br />

NLR, som skal ta prøvar av alle tre slåttane,<br />

i tillegg til kjøpefôret.<br />

Når analysane er klare vert Gramstad<br />

invitert inn til kjøkenbordet. Med<br />

utgangspunkt i analysane fordeler dei<br />

grovfôret mellom dei ulike husdyrslaga<br />

og periodane, og legg ein plan for korleis<br />

dei skal disponere fôret gjennom vinteren<br />

og sikre nok grovfôr i alle fall ut april.<br />

– Skal dette gå i hop må eg vete kor<br />

mykje grovfôr eg har og kor mykje eg kan<br />

nytte meg av kvar dag, seier Erik.<br />

Grunnleggjande kunnskap<br />

Overordna mål for fôringa både til sau<br />

og storfe er å sikre nok grovfôr fram til<br />

beiteslepp, sikre energidekning hjå dyra,<br />

fôre etter hald og sikre mineraldekning.<br />

Kalvinga er i mars og april og overlappar<br />

med lamminga. Påsettlam og kviger<br />

får jamn fôring fram mot lamming og<br />

kalving, medan vaksne kyr får restriktiv<br />

fôring gjennom vinteren. Oksane får<br />

mellom seks og sju kilo kraftfôr.<br />

– Ei søye i normalt hald treng 1 FEm<br />

og ei vaksen ku av denne tunge rasen har<br />

behov for rundt 7 FEm per dag, og det må<br />

vere balanse mellom fiber frå grovfôr og<br />

stive frå kraftfôr.<br />

God livdyrmarknad: Erik har nytta gode avlsoksar og overskot av kviger og om lag 70 prosent av oksane er selde til liv.<br />

18 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN


FAGLEG MATPRODUKSJON, ØKONOMI OG DRIFTSLEIING<br />

Stor produksjon: Erik Ravndal har for tida 33 ammekyr og totalt 64 storfe, samt 300 vinterfôra sauer og full konsesjon på slaktegris.<br />

I år nyttar han Formel Sau Intensiv,<br />

som inneheld meir fiber og dermed erstattar<br />

meir av grovfôret. Erik er oppteken<br />

av å fôre for rett hald og grupperer<br />

storfe og sauer etter same prinsipp:<br />

yngre dyr i eigne grupper og vaksne dyr<br />

gruppert etter godt og mindre godt hald.<br />

– Første steg er alltid å ha grovfôranalysar<br />

og porsjonere ut grovfôret. Deretter<br />

supplerer eg med andre passande<br />

fôrslag slik at eg kjem opp i det fôrnivået<br />

som dyra må ha, seier Erik.<br />

Supplerer med kraftfôr<br />

– I eit normalt fôrår får kyrne berre mineral<br />

i tillegg til førsteslått. Frå januar<br />

gir eg 0,6-0,7 kilo Ammeku Konsentrat<br />

for å sikre mineraldekning og nok protein<br />

fram mot kalving i mars, seier Erik.<br />

I år vert det annleis. Grovfôrtildelinga<br />

er avgrensa til tre rundballar på to dagar<br />

(fire tildelingar). Kyrne får 2,5-tre kilo<br />

Formel Biff intensiv for å supplere grovfôret.<br />

Alle kyrne får plass ved fôrbrettet og<br />

etetida er avgrensa til fire til fem timar<br />

per dag. Bonden opplever likevel ikkje at<br />

dyra er svoltne og urolege. Tvert om, ligg<br />

dei i liggebåsane og ser ut til å vere vel<br />

nøgd.<br />

– Ei fullfôrvogn hadde absolutt vore<br />

kjekt i ein situasjon med mangel på grovfôr.<br />

Då kunne eg blande inn tørr halm<br />

og laga ein passande miks slik at dyra<br />

hadde grovfôr tilgjengeleg fleire timar<br />

om dagen.<br />

Bonden understrekar at han ikkje er<br />

nokon fôringsekspert:<br />

– Det eg kan har eg plukka med meg<br />

frå kurs og fagblad, lært av andre bønder<br />

og gjennom rådgiving, seier Erik, og<br />

skryt av husdyrmiljøet i bygda.<br />

– Kjem du til å endre fôringsopplegget<br />

etter dette året?<br />

– Med slike prisar som me har hatt på<br />

grovfôret i år og i fjor, kjem eg økonomisk<br />

betre ut med kraftfôr, men i normale år<br />

med normale grovfôrprisar, vil eg føretrekke<br />

å kjøpe stråfôr. Mest mogleg<br />

grovfôr er grunnlaget i rasjonen, seier<br />

Erik.<br />

Åtvarar mot einsidig fôring<br />

Etter at fleire storfe er rapportert sjuke<br />

som følgje av einsidig fôring med ubehandla<br />

halm og frøhøy har fagpersonar<br />

frå Tine, Nortura, NMBU og Veterinærinstituttet<br />

gått ut med eit varsko. Fagfolka<br />

åtvarar mot å bruke ubehandla halm eller<br />

frøhøy som einaste fôrmiddel. Desse fôrslaga<br />

har lågt innhald av protein og mykje<br />

ufordøyeleg fiber, noko mikrobane i vomma<br />

i liten grad klarer å gjere seg nytte av.<br />

Søk fôringsråd ved større fôrskifte<br />

I følgje Bengt Egil Elve, tilførselsleiar<br />

storfe i Nortura, er bruk av ubehandla<br />

halm som einaste fôrmiddel ikkje så<br />

vanleg på Vestlandet og Rogaland. Likevel<br />

er det viktig å vere merksam på at ved<br />

store endringar i fôrrasjonen må du sikre<br />

nok energi og protein i rasjonen, og god<br />

nok vitamin- og mineraldekning.<br />

– Husk at når du fôrar drøvtyggjaren,<br />

er det i realiteten mikrobane i vomma du<br />

fôrar. For å fungere, må mikrobane sikrast<br />

nok protein og energi i form av lett<br />

tilgjengelege karbohydrat som stive og<br />

sukker. Når vommikrobane fungerer vert<br />

også resten av fôrrasjonen betre utnytta,<br />

seier Elve.<br />

– For å sikre nok protein til ammekyr<br />

(500 – 800 kg levande vekt) på vedlikehaldsfôring<br />

nyttar me ein norm på 344 til<br />

490 g AAT per dag. Det er kring tolv prosent<br />

råprotein på tørrstoffbasis.<br />

– Ein gammal tommelfingerregel er<br />

at ved fôring med tungt fordøyeleg grovfôr<br />

som halm eller frøhøy, bør du i tillegg<br />

gi minst 200 gram kraftfôr til sau, og eitt<br />

til to kilo kraftfôr til ammeku, for å sikre<br />

eit godt vommiljø.<br />

BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 19


Storfe: Tor Wincent Byberg har drive med gris i «alle» år. Med det nye ammekufjøset har han også lagt til storfe i husdyrporteføljen.<br />

Potetene flaut vekk<br />

– bygde ammekufjøs i staden<br />

Tor Wincent Byberg ville gå frå poteter og korn til gras.<br />

Dermed bygde han seg like godt eit nytt ammekufjøs.<br />

Sjur Håland<br />

Grisen har fått selskap med drøvtyggjarar<br />

på garden til Byberg på Klingsheim<br />

på Rege i Sola. Sist i november vart det<br />

arrangert fjøsopning i ammekufjøset til<br />

Byberg.<br />

Bonden har drive med kombinert produksjon<br />

i ei årrekkje. Dermed har jorda<br />

kunna nyttast til poteter og korn.<br />

– Siste åra har det ikkje nytta med<br />

poteter her hjå oss. Anten druknar potetene,<br />

eller så renn jorda vekk utover<br />

hausten, fortel han.<br />

Heller gras<br />

Med dei uføreseielege vekstsesongane,<br />

vil 55-åringen nå heller dyrka gras til<br />

eige bruk.<br />

– Klart eg kunne produsert silofôr for<br />

sal, men grovfôrprisane er varierande,<br />

eg vil heller produsera til eigne dyr, argumenterer<br />

han.<br />

Bonden tar turen oppi ein av bingane<br />

i det nye fjøset, legg eine armen kring<br />

ein to vekers ung kalv og klør han i nakkegropa,<br />

medan kua står rett ved og følgjer<br />

nøye med. Frå fjøset vart teke i bruk<br />

i september, har han fått tre nye kalvar.<br />

– Så kjem det nokre kalvar til kring<br />

nyttår. Enkelte vil ha konsentrert kalving<br />

i ammekuproduksjonen sin. Eg vil sjå det<br />

an og prøva meg litt fram.<br />

Eit jamt sig med nysgjerrige bønder<br />

var innom på opningsdagen. Dei fekk<br />

servert grillmat, byggeinfo og eit par blå<br />

plasttrekk til å ha over skoa.<br />

– Eg har alltid likt storfe. Me hadde<br />

storfekjøtproduksjon tidlegare, seier<br />

verten, med fartstid i yrket frå 1991.<br />

Det meste av jorda på garden blir nå<br />

brukt til grasproduksjon. I tillegg leiger<br />

han ein gard med 40 dekar beite, som no<br />

skal nyttast av eigne dyr.<br />

Ikkje feil hest<br />

– Marknaden er i endring. Er du redd for å<br />

ha satsa på feil hest?<br />

– Nei. Eg reknar med at det er tørken<br />

som har ført til den store pågangen på<br />

storfekjøt siste tida. Då eg starta planlegginga<br />

av fjøset var det 8-10.000 tonn for<br />

lite storfekjøt i den norske marknaden.<br />

Fjøset er bygd med god plass til 52<br />

mordyr pluss påsett og full framfôring av<br />

oksar.<br />

– Eg startar forsiktig. Det blir ikkje fullt<br />

trykk i bingane dei første åra, eg må læra<br />

etter kvart og bygga opp produksjonen.<br />

Hummar og kanari<br />

Dyra i nyfjøset er av ulike rasar.<br />

– Ja, her vart det litt hummar og kanari.<br />

Eg hadde bestemt meg for charolais,<br />

men så kom eg over ei heil besetning<br />

med ulike dyr, som var for sal. Dyra<br />

20 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN


Påsett: Fjøset har plass til 52 mjølkekyr<br />

med fullt påsett. Denne kalven synar alle<br />

teikn på å ha funne seg godt til rette.<br />

her kjem i hovudsak inn under kategorien<br />

tung rase.<br />

– Fjøset er flunkande nytt. Men er det<br />

likevel noko du kan seia du er ekstra nøgd<br />

med alt no?<br />

– Det er, som du kjenner, fantastisk<br />

luftig i fjøset. Slik var det ikkje før, då me<br />

hadde oksar i eit båsfjøs. I tillegg er det<br />

stilt og roleg, det verkar som om dyra<br />

trivst svært godt.<br />

Fôrar med hjullastar<br />

Den breie fôrgangen gir høve til fleire<br />

mekaniseringsalternativ. Førebels har<br />

han valt å bruke minilastaren til handtering<br />

av grovfôret.<br />

– Fullfôrvogn kan bli eit alternativ<br />

fram i tid. Nå startar eg forsiktig, prøver<br />

meg fram og tar litt om gongen.<br />

Gjødselkanalane under fjøset har<br />

plass til kring 500 kubikkmeter husdyrgjødsel.<br />

Resten pumpar han inn i gjødsellageret<br />

under grisehuset, der han har<br />

ledig kapasitet. Byberg er ikkje arbeidssky.<br />

Alt av grunn- og betongarbeid på<br />

det tusen kvadratmeter store bygget har<br />

han gjort sjølv, medan eit byggefirma har<br />

teke seg av overbygget.<br />

– Dei siste rekningane har ikkje kome<br />

inn, men eg reknar med at sluttsummen<br />

ikkje kjem til å enda på særleg mykje<br />

over fire millionar kroner. Om du inkluderer<br />

dyra, vil samla investering truleg<br />

enda på kring fem millionar kroner.<br />

– Har du fått tilskot til bygginga?<br />

– Det har det blitt mindre av. Feil<br />

alder, feil kjønn og feil plass, så det kunne<br />

eg berre gløyma, smilar han.<br />

Enkelt og funksjonelt<br />

Det er Felleskjøpet Rogaland Agder<br />

(FKRA), som har levert innreiinga til fjøset.<br />

Per Arvid Ueland er Salskonsulent<br />

storfe med særleg ansvar for ammeku<br />

og ungdyr.<br />

– Dette er eit kaldfjøs med naturleg<br />

ventilasjon, med gardin frå Munters. Frontane<br />

i innreiinga er kraftige og berekna for<br />

ammeku. Dei kjem frå det danske firmaet<br />

Orla Hansen, medan DeLaval har levert<br />

båsar og gitter elles, forklarer han.<br />

Kanalomrøraren er av merket Landia.<br />

Ueland kommenterer at Byberg har valt<br />

enkle, trygge løysingar.<br />

– Enkelt og funksjonelt. Med oksebingar<br />

med spaltegolv, lenger nede i rekka<br />

kjem ungdyravdelinga med liggebåsar,<br />

før du kjem rundt på andre sida der mordyra<br />

og kalvane held til.<br />

Felleskjøpet har selt innreiing til fleire<br />

ammekufjøs både på Jæren, i Egersund<br />

og i Lund siste tida.<br />

– Ammeku er eit spanande satsingsområde.<br />

Med dette fjøset vil me visa at<br />

FKRA leverer gode løysingar med fleire<br />

valmuligheiter også i ammekuproduksjonen,<br />

held han fram.<br />

Per Arvid<br />

Ueland<br />

Arbeidshjelp: Minilastaren lettar arbeidet<br />

med grovfôrhandteringa.<br />

Nysgjerrig på nytt: Eit jamt sig av skuelystne stakk innom nyfjøset på opningsdagen.<br />

BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 21


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />

Åsmund Bjørnstad<br />

er professor i genetikk og<br />

planteforedling ved NMBU.<br />

I tillegg skriv han bøker og dikt.<br />

Bier + blomster = mat?<br />

I juni fekk landet ein Nasjonal Pollinatorstrategi,<br />

signert av heile åtte ministrar.<br />

Det er ikkje eit tiltak knytt til Ernas lovnad<br />

om høgare fødselstal, men til at insekt<br />

trengst til pollinering av ville og dyrka<br />

planter. Formålet er «å sikre fortsatt<br />

mangfald av villbier og andre pollinerande<br />

insekt».<br />

Det er ei omfattande uro knytt til «bidøden»<br />

i USA, rapportar om at insekta<br />

er færre og - i siste og kanskje første<br />

instans - at matvareproduksjonen er i<br />

fare. I Maja Lundes suksessroman Bienes<br />

historie møter vi eit Kina som har<br />

gjennomlevd ein hunger av unemneleg<br />

omfang etter bienes bortgang. Slagord<br />

som «Ingen bier - ingen mat» har òg<br />

skapt mykje engasjement. Ei meir moderat<br />

misoppfatning er at vi bør takke biene<br />

for «kvar tredje munnfull». Ingen av<br />

delane stemmer - heldigvis.<br />

La meg først (som gamal birøktar) seie<br />

at om uroa for biene fører til fleire birøktarar<br />

og blomsterenger, er det veldig bra<br />

- berre det skjer av naturglede og fordi<br />

pollinering, vill som tam, trengst. Og det<br />

skulle vera rom for langt meir honning<br />

enn dei fattige 1,6 millionar tonna som<br />

tambier haustar i dag - på verdsbasis.<br />

Nasjonal Pollinatorstrategi har henta tal<br />

frå det internasjonale Naturpanelet sin<br />

rapport om emnet (IPBES 2016).<br />

• Først (side 9) peiker den på at «globalt<br />

er nesten 90 prosent av blomeplanter<br />

heilt eller delvis avhengige av dyrepollinering.»<br />

• Men på side 10 kjem paradokset: «Naturpanelet<br />

reknar at 5 - 8 prosent av<br />

den globale jordbruksproduksjonen<br />

er avhengig av pollinatorar».<br />

Kvifor spriker tala så mykje?<br />

Fordi menneska i stor grad har henta<br />

maten frå vekstar som ikkje avheng av<br />

insekt! For å skjøne det må vi ta ein liten<br />

omveg, for dette har fleire grunnar.<br />

Når bønder - frå steinalderen til planteforedlarar<br />

i dag - finn ei framifrå plante,<br />

vil dei gjerne formeire henne slik ho er.<br />

Det enklaste viset er med stiklingar,<br />

knollar eller poding, dvs. vegetativt. Ein<br />

kvist kan bli millionar av tre.<br />

«Kløver og luserne<br />

går begge til fôr,<br />

men er heilt<br />

avhengige av<br />

insekt.»<br />

Straks det skal bestøving til, kan nemleg<br />

avkomet bli ei annleis plante enn den<br />

vi ville bevare. Det kan vi unngå om planta<br />

bestøvar seg sjølv. Då blir òg resultatet<br />

stabilt (rett nok etter litt tid). Eitt frø kan<br />

bli milliardar. Mange ville planter har<br />

vald denne formeiringsmåten, og endå<br />

fleire dyrka. Det er når planta driv kryssbestøving,<br />

med vind eller insekt, at avkoma<br />

oftast blir annleis enn dei vi ville ha.<br />

Det er difor ikkje så rart at folk har vald<br />

ut kulturplanter som går å formeire vegetativt<br />

eller som driv sjølvbestøving.<br />

Vekstar som før var krysspollinerte, er<br />

det ikkje lenger. Vakre erteblomster, ein<br />

gong skapte for insekt, er bestøva før<br />

vi ser kronblada. Færre vekstar er fullt<br />

krysspollinerte, som vindbestøva timotei<br />

eller humlepollinert kløver, og her finst<br />

alle gradar. Mange klarar seg utan insekt<br />

(eller vind), men har likevel nytte av dei,<br />

som tomat. Mekanisk risting kan pollinere<br />

i stilleståande veksthusluft, men<br />

humler gjev klar avlingsvinst. Motsett er<br />

bier uvelkomne i appelsinar, for då får<br />

fruktene fleire steinar (frø).<br />

Den tredje grunnen til mindre insektbestøving<br />

i dei store kulturvekstane er fordi<br />

dei er flytta og dyrka verda rundt. Dei<br />

som avheng sterkt av lokale insekt, er<br />

blitt verande heime. Kroneksempelet er<br />

vill fiken og fikenveps, som avheng heilt<br />

av kvarandre og dessutan av han- og hotre.<br />

Alt i det aller første jordbruket, for 11<br />

000 år sidan, finn vi fiken frå dyrka, ubestøva<br />

og truleg stiklingformerte ho-tre.<br />

Dermed kan vi skjøne kvifor insekta<br />

spelar ei mindre rolle i dyrka vekstar.<br />

Men kor stor er den rolla, i prosent? Her<br />

er tala ofte forvirrande. Somme reknar<br />

prosent av alle artane, andre prosent av<br />

produksjonen. Desse tala blir ofte blanda<br />

22 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN


MOLDROK OM MOLD, MAT OG LANDBRUK<br />

Foto: Istock<br />

saman. Vi må først ta med alle artar som<br />

blir mat, direkte til oss eller til fôr. Så må<br />

vi dele dei inn etter formeiringsmåten.<br />

Kva artar er heilt uavhengige av insekt,<br />

det vil seie vegetative eller sjølvbefrukta?<br />

Kva artar er vind- eller insektpollinerte?<br />

Til siste må vi rekne ut i kor stor grad avlinga<br />

avheng av insekt.<br />

Når Naturpanelet skriv at 75 prosent av<br />

«leiande matvekstar» avheng av insekt,<br />

reknar dei berre med dei vi et som frø!<br />

Knoll- og rotvekstar er ikkje med, heller<br />

ikkje fôr- og sukkervekstar, bladgrønsaker,<br />

sjølvbefruktande, vindbestøva eller<br />

ubefrukta (som appelsin). Så dette er<br />

misvisande.<br />

Ein litt eldre artikkel (Ellers m.fl., 2011)<br />

reknar i staden med dei 150 «leiande»<br />

matplanteartane i FAO* sin store database,<br />

altså i produsert avlingsmengd<br />

(grasartane er ikkje med). Dei kjem til<br />

at kring 80 prosent av alt karbohydrat<br />

og protein frå planter er frå vekstar som<br />

er heilt uavhengige av insekt. Resten varierer<br />

frå å ha litt nytte av insekt (fem-ti<br />

prosent meir avling) til å vera 100 prosent<br />

avhengige. Reknar ein slik, kjem dei<br />

fram til kring fem prosent nedgang i produksjonen<br />

av dei 150 matvekstene - som<br />

er viktig nok!<br />

Særleg har oljevekstane nytte av insekt:<br />

raps og solsikke i stor grad. Soya<br />

i liten grad. Palmeolje, jordnøtt og oliven<br />

ingen. Utan insekt ville vi få knapt med<br />

feittløyselege vitamin som A, C og E.<br />

Mange frukt-, bær-, grønsak- og kryddervekstar<br />

treng også insekt - men òg<br />

med talrike unntak, som druer.<br />

Konklusjonen er at utan insekt får vi<br />

ein langt mindre variert, smak- og næringsrik<br />

meny, men langt frå «ingen bier,<br />

ingen mat».<br />

Men frøproduksjonen er noko meir utsett.<br />

Kløver og luserne går begge til fôr,<br />

men er heilt avhengige av insekt. I liten<br />

skala - som ved kryssing i planteforedling<br />

- kan ein halde humlebol eller små<br />

kubar i veksthusa, eller handpollinere. I<br />

større skala er moglege tiltak utval av<br />

foreldreplanter med meir nektar, meir<br />

sjølvfertilitet, sparsam bruk av frø eller<br />

handpollinering, som i dyre hybridfrø i<br />

tomat.<br />

Nasjonal Pollinatorstrategi set våre viktige,<br />

små samarbeidspartnarar på dagsorden.<br />

Det viktige sektorsamarbeidet<br />

mellom dei åtte ministrane som skreiv<br />

under, blir også aktualisert. I Telemark,<br />

til dømes, har vegvesenets kantpussing<br />

kombinert med sandstrøing om vinteren<br />

ført til gode tider for marihand-artar, inkludert<br />

fylkesblomsten systermarihand.<br />

Meir av slikt!<br />

* FN sin organisasjon for ernæring og<br />

landbruk<br />

MOLDROK:<br />

drev av tørr mold<br />

grunna vind,<br />

jord arbeid – eller<br />

friskt ordskifte.<br />

BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 23


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Levande jord: planet-reparering på<br />

Fokus på jord kan vera det som samlar landbruket, meiner Marthe Norderhaug<br />

og Laura Elm. Øko-elevane er glade for at både økologiske og konvensjonelle<br />

bønder no har fått auga opp for mikrolivet i jorda.<br />

Tekst og foto: Anne Rivenes, frilansjournalist Voss<br />

I Aurland var over 100 samla til fagmøte<br />

om jord 22.november. Som rektor ved<br />

Sogn Jord- og hagebruksskule, Aksel<br />

Hugo, sa det: her er både forskarar, rådgjevarar,<br />

bønder, elevar og organisasjonar.<br />

Ja, «heile kroppen» er her.<br />

«Alle» vil læra meir om det rike og<br />

livsviktige livet i jorda, dei ørsmå prosessane<br />

som auga ikkje ser, men som til<br />

saman avgjer om jorda er fruktbar eller<br />

ikkje – og om jorda bind opp eller avgir<br />

karbon. Det handlar om å mata folket og<br />

å overleva på kloden.<br />

Levande jord er nøkkelen<br />

– Mange har sett utviklinga av matjorda,<br />

med synkande fruktbarheit. Å gjera noko<br />

med dette, kan samle bønder på tvers av<br />

økologisk og konvensjonell drift, meiner<br />

Marthe Norderhaug.<br />

– No er fleire interesserte i å sjå jorda<br />

som ein verdi i seg sjølv, og å samarbeida<br />

med jorda, i staden for å «bruka» den.<br />

Det er ein spennande tanke, at me ikkje<br />

skal gje næring til plantene, men til mikrolivet.<br />

Før har me sett på jorda som eit<br />

«vekstmedium», men no forstår me at<br />

den er levande, seier Laura Elm.<br />

Lenge har landbruket blitt omtalt som<br />

ein del av klimaproblemet. Men satsing<br />

på jordfruktbarheit og karbonbinding viser<br />

at landbruket like mykje kan vera ein<br />

viktig del av løysinga.<br />

Relevant for alle bønder<br />

Som elevar ved Sogn jord- og hagebruksskule<br />

har Marthe Norderhaug og<br />

Laura Elm fått kunnskap og inspirasjon.<br />

– Eg er alt i gang med økologisk grønsakproduksjon<br />

etter regenerativt prinsipp,<br />

på familiegarden i Østfold, fortel<br />

Norderhaug.<br />

Laura Elm kom attende til Aurland<br />

på grunn av jordfruktbarheitsprosjektet<br />

som skulen starta opp i år<br />

– Det har gjeve ei vitalisering av undervisninga.<br />

Det er kult at skulen som<br />

har vore ein spydspiss i økologisk landbruk,<br />

no også kan bli ein spydspiss i regenerativt<br />

jordbruk, meiner Elm.<br />

Fallande fruktbarheit<br />

SJH feira i fjor 100 år, og rektor Aksel<br />

Hugo likar å sjå det store biletet. Han<br />

trekkjer linjene frå jordkvalitet, plantekultur,<br />

fôr og dyrehelse til matkultur og<br />

folkehelse.<br />

– Me såg at næringsinnhaldet i jorda<br />

tilsa at me skulle ha gode avlingar, men<br />

avlingane var ofte variable. Jorda spruta<br />

ikkje akkurat av fruktbarheit. Difor valde<br />

må å setja fokus på jord, forklarer gardsstyrar<br />

Per Thunshelle.<br />

Med 1,2 millionar i støtte frå Landbruksdirektoratet<br />

er SJH i gang med<br />

«Agronomisk optimalisering av karbonbinding<br />

og jordfruktbarheit», eit treårig<br />

prosjekt.<br />

Blandar frø og bryggar ferment<br />

– I samarbeid med Vital Analyse og NLR<br />

skal me utvikla tiltak som styrkjer humus<br />

og karbonbinding. Me skal vera<br />

demo-gard, driva undervisning og kurs,<br />

seier Thunshelle.<br />

Lærar Nat Mead fortel at dei kart-<br />

Prinsipp for jordoppbygging og karbonbinding<br />

Mest mogeleg fotosyntese – mengde og aktivitet<br />

Beskytte jorda og forstyrre minst mogleg<br />

Tilbakeføre organisk materiale – kretsløp av næringsstoff<br />

Mangfald på alle nivå<br />

La husdyra fylle si rolle<br />

Kjelde: Hege Sundet, NLR Øst<br />

24 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

gardsnivå<br />

legg og analyserer tilstanden i jorda, dei<br />

lagar forsøks- og vekstskifteplanar og<br />

nye frøblandingar, dei utviklar undervisningsmateriell,<br />

og dei lærer seg å «bryggja»<br />

ferment, altså kompost-te eller<br />

andre preparat til flatekompostering og<br />

gjødsling.<br />

– Me vil fokusera meir på gjødsling,<br />

fermentering av husdyrgjødsel, tidspunkt<br />

for vår- og haustgjødsling, og på<br />

kva areal me bør bruka til kva vekstar,<br />

seier Nat Mead.<br />

Klima-killer eller planet-bergar<br />

Med seg som mentor har SJH fått Martin<br />

Beck, landbruksrådgjevar som underviser<br />

i regenerativt landbruk i Danmark,<br />

Tyskland, Sverige og Norge.<br />

– Kyr vert skulda for å vera klima-killers,<br />

men no etter kvart veit me at det er<br />

heilt feil. Tvert om, beitedyr kan gjera det<br />

mogleg å redda jorda, seier Martin Beck.<br />

Men korleis hamna me her, med ein<br />

planet i krise? Kva har landbruket bidrege<br />

med? Beck ser mange punkt som har<br />

drege i feil retning.<br />

– For mykje ubevokst jord. For store<br />

mengder ubehandla husdyrgjødsel. For<br />

mykje intensiv jordarbeiding. For lite<br />

fokus på næringsstoffbalansen i jorda.<br />

Gjødsling med nitrogen utan å gjødsle<br />

med karbonkjelder.<br />

Godt jorda: Laura Elm og Marthe Norderhaug har gått på Sogn jord- og hagebruksskule.<br />

Dei meiner at levande jord er ein del av klimaløysinga.<br />

Mikrobiologi i fermenteringsmodus<br />

Som botemiddel finst det heldigvis fleire<br />

verktøy i kassen.<br />

– Å syte for nok kalk, svovel og bor i<br />

jorda, då vil humusinnhaldet byrja å stige.<br />

Så partnerplanter, særleg i grønsakdyrking,<br />

(planter som trivst ilag og drar<br />

nytte av kvarandre, red.merk.). Halde<br />

markene grøne. Då vil me vinna utviklinga,<br />

meiner Beck.<br />

Nøkkelen i humusdanning er fermentering.<br />

Fast organisk gjødning bør komposterast,<br />

og flytande gjødning fermenterast.<br />

Mjølkesyrebakteriane ein tilset,<br />

kan ein sjølv bryggja. Ved flatekompostering,<br />

direkte på jordet, er det klart til<br />

planting rett etter.<br />

– Gjødsle alltid oppå jorda. Ingen nedfelling<br />

eller pløying. Gjødsle alltid på grøn<br />

vekst. Aldri på svart jord. Rå ubehandla<br />

gylle på svart jord er oppskrifta på humusnedbryting,<br />

understreker Beck.<br />

– Men det er jo heilt vanleg å gjera?<br />

– Ja, men no skjer det heldigvis mykje<br />

bevisstgjering, som også er på veg inn i<br />

det etablerte rådgjevingssystemet. Humusrevolusjonen<br />

må kome nedanfrå, frå<br />

grasrota, bokstaveleg tala, seier Beck.<br />

Regenerativt landbruk:<br />

Jordhelse og rettferd<br />

– Regenerativt landbruk er eit framhald av det økologiske,<br />

og byggjer på prinsipp om jordhelse, dyrehelse og rettferd.<br />

Karbonbinding i jord handlar både om jordhelse og<br />

klimatiltak, seier Hege Sundet i NLR Østafjells. Ho peikar<br />

på at 60 prosent av kornarealet i Norge vert haustpløgd.<br />

Det ville hatt stor positiv effekt om ein hadde latt det stått<br />

i stubb, gjerne med underkultur, og pløyd eventuelt om<br />

våren. I grønsakdyrking er det store moglegheiter for<br />

samdyrking og underkulturar, ettervekstar og mellomvekstar.<br />

Haustsådde vekstar kan bli tidleg vårbeite, slik at<br />

det heile tida føregår fotosyntese, som er førsteklasses<br />

«planet-reparering på gardsnivå».<br />

Utdanning i regenerativt landbruk<br />

Interessa for regenerativt landbruk er sterkt aukande. I<br />

2019 vil VitalAnalyse, i samarbeid med Martin Beck, arrangera<br />

to kurs i jordfruktbarheit. Eitt i Trøndelag og eitt<br />

på Austlandet. Kursa er ei utdanning i regenerativt landbruk<br />

over ni dagar og fire samlingar for bønder, gartnarar<br />

og landbruksrådgjevarar. VitalAnalyse er ei stifting med<br />

mål om å betra fruktbarheita i matjorda. Motivasjonen er<br />

den tette samanhengen mellom frisk jord, friske planter<br />

og friske menneske og dyr.<br />

Les meir om regenerativt landbruk her (engelsk):<br />

https://regenerationinternational.org/<br />

BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 25


AKTUELT I LANDBRUKET<br />

Handlar om ny forståing, ikkje teknikk<br />

– Når me forstår ting på ein ny måte, gjer me andre val<br />

og vel andre metodar, seier inspirasjonsbonde Hellek Berge.<br />

Tekst: Anne Rivenes, frilansjournalist Voss<br />

Hellek Berge er deltids-kornbonde i<br />

Gvarv i Telemark. Han fekk heilt nye tankar<br />

etter å ha sett ein youtube-video som<br />

viste at jordarbeid er noko av det mest<br />

skadelege du gjer på jorda di, og at konvensjonelt<br />

driven jord slepp laus karbon.<br />

På jord-fagdagen i Aurland fortalde<br />

han om endringar både i tankegang og<br />

driftsform, ei endring som har lønt seg.<br />

Det gjeld å få mest mogleg gratis hjelp<br />

frå naturen.<br />

– Eg rekna på det, og tenkte «Jøss,<br />

har eg i så mange år kasta bort så mange<br />

pengar på så mykje gjødsel og fått så<br />

lite att for det»!<br />

Mangfald betaler seg<br />

No har Berge lagt om til økologisk. Han<br />

pløyer berre litt, og då kun om våren.<br />

Raigras og kløver er dekke under kornet.<br />

Han har redusert bruk av kjøpenitrogen<br />

med 90 prosent, driv vekstskifte,<br />

har jorddekkevekstar/fangvekstar og eit<br />

større mangfald.<br />

– Mangfald over bakken gjev større<br />

mangfald under bakken. Og funksjonell<br />

jord taklar både tørke og væte betre. Eg<br />

satsar på mest mogleg avling med minst<br />

mogleg innsatsmidlar. No er eg tre gonger<br />

så effektiv som vinnaren av «havre-<br />

NM», fortel Berge.<br />

Grunnprinsipp på garden<br />

Hellek Berge reknar opp fire prinsipp<br />

bonden kan fylgja, som vil betra jorda og<br />

binda karbon.<br />

– Minimer påverknaden på jorda, og<br />

då tenkjer eg både fysisk med pløying<br />

og kjemisk med gjødsling og sprøyting.<br />

Auka diversiteten og mangfaldet. Aldri<br />

Kolbjørn Anda<br />

God, grøn økonomi:<br />

Eg satsar på mest<br />

mogleg avling med<br />

minst mogleg<br />

innsatsmidlar, seier<br />

telemarksbonden<br />

Hellek Berge.<br />

Foto:<br />

Lotte Shephard,<br />

Økologisk Norge<br />

bar jord, la det vera grønt eller liggja<br />

att planterestar. Grøne planter så lenge<br />

som råd, fordi levande røter fôrer mikrolivet<br />

i bakken. Oppsummert, maksimere<br />

det som er bra og minimere det som ikkje<br />

er bra, forklarer Berge.<br />

Med vekstskifte er det behov for<br />

gjødsling berre kvart femte år. Og mangfaldet<br />

teiknar seg når ein på fem år har<br />

hatt sju artar innom jordet, av både gras<br />

og belgvekstar.<br />

– Eg brukar like mykje pengar på frø<br />

til dekke som eg tidlegare brukte på<br />

sprøytemidlar. God jord er god økonomi,<br />

når ein tenkjer langsiktig, meiner inspirasjonsbonden<br />

frå Gvarv.<br />

Ville redusera ugraspresset<br />

På Leikvoll gard i Rogaland driv Kolbjørn<br />

Anda med fôrdyrking, mjølkeproduksjon<br />

og slaktegris. Han er også inspirasjonsbonde,<br />

og deler gjerne av sine erfaringar<br />

med å driva jordfruktbarheitstiltak.<br />

– Min motivasjon til å tenkja nytt var<br />

å bruka husdyrgjødsla meir effektivt, å<br />

redusera ugrasspresset, løsne jorda og<br />

auka infiltrasjonsevna, minska ressursbruken,<br />

auka karbonlagring i jord og<br />

tilpassa jorda til eit meir uforutsigbart<br />

klima.<br />

– Det er kanskje ikkje nok å berre<br />

grøfta og køyra med lette traktorar. Det<br />

handlar også om jordlivet. Det er berre så<br />

synd at politikarar og styresmakter enno<br />

ikkje har fått augo opp for dette. Her har<br />

me ein jobb å gjera, meiner Anda.<br />

Prøver seg fram<br />

På garden gjer han ulike forsøk, som i<br />

sommar, då han køyrde beitepussar med<br />

ferment, freste og sådde rug. Mindre<br />

bruk av plog og meir bruk av fres. Kanskje<br />

kan ein sleppa å pløya, og berre så<br />

i raigras og kløver. Vårgjødsling føregår<br />

med slangespreiar. Fermentering av<br />

blautgjødsel gjer det lettare å røra ut og<br />

luktar mindre enn ubehandla gjødsel,<br />

har Kolbjørn Anda funne ut.<br />

Han driv økologisk mjølkeproduksjon<br />

med 27 årskyr, men slaktegrisproduksjonen<br />

er konvensjonell. Den økologiske<br />

mjølka går til Stavanger Ysteri, eit samarbeid<br />

som har blitt løna med Bedriftsutviklingsprisen<br />

i landbruket 2018 i Rogaland.<br />

26 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN


LESARBREV<br />

Frivillig i lomma<br />

på Russland<br />

I 2010 var jeg på kanaltur i Russland.<br />

Det som slo meg var de enorme viddene<br />

med god matjord som lå helt eller delvis<br />

brakk. Det slo meg at med et mer effektivt<br />

styresett ville Russland når som helst<br />

kunne svinge seg opp til å bli en matvaregigant<br />

– og dermed igjen en global<br />

stormakt.<br />

At det skulle skje så fort at Russland allerede<br />

i dag, bare åtte år senere, er blitt<br />

verdens største korneksportør, det hadde<br />

jeg ikke trodd. Ikke da. Heller ikke at<br />

Norge nå kjøper mer av sitt matkorn fra<br />

Russland enn fra noen andre.<br />

Samtidig gjør vi oss mer og mer avhengig<br />

av soyaimport fra et mildt sagt ustabilt<br />

Brasil for å kunne produsere nok<br />

melk og kjøtt.<br />

Lille Norge har aldri vært så avhengig av<br />

mat- og fôrimport som i dag. Vår selvforsyningsgrad<br />

er nå godt under 40 prosent.<br />

Og synker stadig.<br />

Vi kan, kort sagt, konstatere at våre lokale<br />

matjordkrevende byvekstdrømmer<br />

bygger på ett eneste klart langsiktig politiske<br />

mål: å gjøre Norge raskest mulig<br />

avhengige av land som Russland og<br />

Brasil.<br />

Røyne Kyllingstad<br />

LESARBREV<br />

Noko å melde?<br />

Send teksten til<br />

post@bondevennen.no<br />

Hald teksten kort<br />

og poengtert.<br />

Gi Bondevennen<br />

i julegåve!<br />

Ei julegåve som gir glede og meining<br />

40 gonger i året!<br />

Abonnementsprisen for 2019 er kr. 1150,-<br />

Halvt år kr. 575,-<br />

3 mnd. kr. 300,-<br />

Prisen inkluderer digital tilgang.<br />

Du kan bestille på www.bondevennen.no,<br />

ringe oss på telefon 51 88 72 61, eller sende<br />

oss ein epost til post@bondevennen.no.<br />

Så får du tilsendt eit fint gåvekort.<br />

BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 27


FAGLAG OG MØTE<br />

FRÅ BONDE TIL BONDE<br />

Rogaland<br />

Julemøte på Geno loftet Særheim<br />

Velkommen til Julemøte på Geno loftet Særheim,<br />

torsdag 13. desember kl. 19.30<br />

Program:<br />

- Avlsarbeidet på NRF «vegen videre» v/ avlssjef i Geno, Håvard Tajet<br />

- Gjennomgang av nye eliteokser v/ Lars Byberg Timpelen, Tine<br />

- Nytt fra styret v/ Ole Magnar Undheim<br />

Servering av Julegrøt.<br />

Gjesdal Bygdekvinnelag<br />

inviterer til Førjulskos på Gjesdal Bygdahus, tor. 13. des. kl. 19:00.<br />

Ragnvald Gramstad kåserer.<br />

Frisk musikk og sang av Bjørn Sunde og kone.<br />

Vi serverer julemat og kaffe.<br />

Inngangspenger kr 200,-.<br />

Alle er velkommen. Husk å ta med mannen!<br />

Bondekafe Forsand<br />

Onsdag 12. desember kl. 19.30 på kommunehuset Torbjørn<br />

Norland viser bilete frå Sveits og fortell om grasfôring. Litt info<br />

om fruktdyrking. Litt underholdning. Rømmegraut og spekemat.<br />

Arr. Forsand sau og geit, Strand og Forsand bonde og<br />

småbrukarlag,Forsand bondelag og landbrukskontoret<br />

Time Svineavlslag – julemøte<br />

inviterer medlemmene til julemøte på Høghuset,<br />

fredag 14. des. kl. 19.30.<br />

Representant frå Fiskå Mølle vert med.<br />

Hjertelig velkommen!<br />

Påmelding straks, til Sem, tlf. 454 46 994, eller Geir Nesse, tlf. 908 44 365.<br />

Styret<br />

Neste Bonde vennen kjem 14. desember<br />

Bv 39<br />

Bv 40*<br />

Bv 1<br />

14. desember<br />

21. desember<br />

11. januar<br />

Fristen for annonsar er<br />

torsdag veka før utgjeving.<br />

* Bondevennen nr 40 har<br />

frist tirsdag 11. desember<br />

HØY/HALM/STRØ<br />

Frøhøy, tørrhalm og<br />

høyensilasje selges<br />

Leveres med bil direkte på gården.<br />

Tlf. 970 90 902<br />

Frøhøy selges<br />

Tlf. 952 93 457 / 905 65 247<br />

Frøhøy, halm og amm.beh.<br />

halm til salgs.<br />

Tlf. 916 25 383<br />

Halm til salgs<br />

Tlf. 920 35 368<br />

MASKIN/UTSTYR SAL<br />

Doff X3 m/hydr.kanon<br />

Serigstad 134 fôrhaustar, til salgs.<br />

Tlf. 94 88 43 49<br />

LIVDYR<br />

NRF kalver til salgs<br />

Okse- og kvigekalver, ferdig<br />

avvendte med drikke.<br />

Tlf. 986 89 700<br />

VI KAN<br />

LANDBRUK!<br />

Våre sertifiserte<br />

elektrikere utfører<br />

elkontroll og termografering<br />

i landbruket.<br />

Vi er DSB og<br />

FG-godkjent.<br />

www.ave.no - Tlf. 09543<br />

Jærvegen 67, Nærbø<br />

JORD ØNSKES LEID<br />

Jord til grasproduksjon<br />

ønskes leid i Sandnes-Klepp-Solaområdet.<br />

Tlf. 404 97 634<br />

MASKIN/UTSTYR KJØP<br />

Brukt traktor<br />

Eg ønskjer å kjøpa velhalden<br />

traktor med 80 til 100 hk.<br />

Den må ha 4-hjulstrekk og<br />

frontlastar.<br />

Frode, mob. 907 48 403<br />

ARBEID UTFØRES<br />

Saueklipping utføres<br />

Glenn Torland, tlf. 98 66 26 25<br />

Kjøle- og fryseanlegg/<br />

varmepumper<br />

Sola Kjøleservice,<br />

tlf. 918 53 800<br />

For oppsett av gjerde<br />

ring og få tilbud:<br />

Veshovda Drift AS<br />

/v Rolf Gravdal tlf 97 19 60 45<br />

Kombivogn 2 x 4m<br />

45.000,- + mva<br />

Landbruksforsikring<br />

+ Landkreditt = sant<br />

Med stolthet kan vi fortelle at Landbruksforsikring har blitt en<br />

del av Landkreditt og endret navn til Landkreditt Forsikring.<br />

Dermed har vi samlet bank, fond og forsikring på ett sted.<br />

Ønsker du å vite mer om vi kan tilby deg? Snakk med oss.<br />

Du finner oss på Rogaland Landbrukspark på Klepp.<br />

Ta kontakt med oss:<br />

BANK OG FOND<br />

Peder Skåre<br />

Tlf: 911 01 528<br />

FORSIKRING<br />

Aksel Fiskaa<br />

Tlf: 969 07 727<br />

Les mer på Landkreditt.no<br />

28 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN


GJØDSELTRANSPORT<br />

• Gjødseltransport lastebil/semi<br />

• Transport av maskiner, utstyr og fôr<br />

• Graving og massetransport<br />

Kontakt:<br />

Andreas 934 09 411 / Jarle 907 96 144<br />

Gunnar Høien AS<br />

Tlf. 900 79 400<br />

ÅPENT FJØS<br />

- Nærbø -<br />

Brannvarslingsanlegg<br />

Vi leverer, monterer og tar service på FG-godkjent<br />

brannvarslingsanlegg til landbruk. Vi tar årlig kontroll<br />

av pulverapparater og brannslanger.<br />

Ta kontakt for befaring.<br />

Stian Stokka – Serviceingeniør brann<br />

tlf 453 98 866 – post@stokka-brannteknikk.no<br />

ARRANGERES HOS:<br />

Sven Reime<br />

NÅR: Onsdag 12. desemeber kl. 11.00 - 14.00<br />

HVOR: Indrebøveien 21, 4365 Nærbø<br />

TRENG DU EIN NY<br />

SPARRINGSPARTNAR<br />

PÅ GARDEN DIN?<br />

Tveit Regnskap er landets største kompetansemiljø<br />

innan landbruksøkonomi og rekneskap.<br />

NYHET: Kom og se DeLaval’s nye<br />

melkerobot VMS V300 i bruk!<br />

• Påbygg med melkekyr og ungdyr<br />

• Isolert bygg med mekanisk ventilasjon<br />

• VMS V300 melkerobot NYHET!<br />

• Skraperobot med vanntilsetning<br />

• Fokusavdeling<br />

• Kvigeavdeling<br />

• DeLaval innredning, Kraiburg liggeunderlag<br />

• Profilert spalt ifra VDV Beton<br />

Vel møtt til fagprat!<br />

I samarbeid med:<br />

Me kan hjelpe med alt av rekneskapstenester<br />

og økonomirådgjeving på ditt gardsbruk.<br />

Ta kontakt for en uforpliktende samtale.<br />

Tlf. 52 76 71 00 eller<br />

post@tveit.no<br />

www.tveit.no<br />

BONDEVENNEN Nr. 38 - 7. desember 2018 29


TRELAST<br />

REPARASJON AV LANDBRUKSMASKINER<br />

4343 ORRE - TLF. 51 42 81 00<br />

MOB. 911 50 314 - 986 55 414<br />

borge.meland@gmail.com<br />

Mob.: 911 74 250<br />

eikelsag@online.no<br />

Tlf. 48 15 45 05/99 44 79 03<br />

99 15 52 33<br />

Opp?<br />

Behov for lift?<br />

Vi har utleie på Bryne,<br />

Vigrestad og Harestad<br />

i Randaberg.<br />

Ring oss på 970 85 666<br />

og nå nye høyder!<br />

www.ekstralift.no<br />

Hytter, innredning og utstyr for fôring<br />

og stell av kalver. Tel. 908 26 618<br />

www.godkalven.no<br />

I tillegg til alle typer<br />

betongsaging tilbys:<br />

• KJERNEBORING<br />

• MEISLING<br />

• ALT I RIVING<br />

Vi utfører rilling av<br />

spaltegulv/oppsamlings<br />

areal i fjøs, med<br />

gode erfaringer.<br />

Nesvik Landbruksbygg as<br />

Leverandør av komplette landbruksbygg<br />

• Betongarbeid<br />

• Påbygg<br />

• Nybygg<br />

• Betongelement<br />

• Rehab av fjøs<br />

Solceller og batterier til landbruket<br />

Tlf: 905 56 907 / 405 50 644 www.kvernelandenergi.no<br />

• Betongsaging<br />

• Kjerneboring<br />

• Meisling<br />

• Stålsperr<br />

• PVC dører-vindu<br />

Stian Nesvik, 957 60 445 / E-post: stian@nesvik-lb.no<br />

Sigmund Nesvik, 904 08 978/ E-post: sigmund.nesvik@gmail.com<br />

Vi leier ut minigravere<br />

fra 1,7 til 2,6 tonn, med<br />

eller uten fører hytte.<br />

Meislehammer, steinklype,<br />

hyggelige priser.<br />

Ring 970 85 666!<br />

www.ekstragraver.no<br />

Grøtdag på Klepp<br />

På Felleskjøpet Klepp 13. desember kl. 10-21<br />

Vi inviterer til Grøtdag torsdag 13. desember kl. 10-21!<br />

- Gode tilbud på Ålø frontlasterredskaper<br />

- Stort utvalg av brukte maskiner<br />

- Tilbud på Elocam 3,0-1TB trådløst kamera m/lagring<br />

- Gode dagstilbud til bonden i FK butikken<br />

Velkommen innom Maskinsenteret på Klepp!<br />

181127_grøtdag_maskinsenter_klepp_23B.indd 1 27.11.2018 14.47.25<br />

30 Nr. 38 - 7. desember 2018 BONDEVENNEN


For innmelding av slaktedyr og livdyr, spørsmål om inntransport,<br />

avregning, livdyrkjøp og andre henvendelser til Nortura,<br />

ring Nortura medlemssenter på tlf. 48 12 04 00.<br />

For levering påfølgende uke er innmeldingsfristen<br />

tirsdager kl. 16:00, for webinnmelding<br />

på Min side er fristen onsdag<br />

morgen kl. 06:00.<br />

Svært god tilgang på fôringsdyr<br />

– De fleste i Norge som har en fot innenfor landbruksnæringa<br />

vet at grovfôrsituasjon for vinter<br />

2018/19 er noe utfordrende. Så langt er det gjort<br />

en enorm nasjonal innsats for å foredle norske<br />

grovfôrressurser. Videre pågår det en del import<br />

av grovfôr, i tillegg er det lett tilgjengelig grovfôrerstattere<br />

hos de fleste kraftfôrleverandører, sier<br />

livdyrsjef i Nortura, Odd Finnesand.<br />

Fôrplaner med store mengder grovfôrerstatter er<br />

tilgjengelig hos alle leverandører.<br />

– Vi er nå i en periode der de fleste har en viss<br />

kontroll på vinterens grovfôrgrunnlag, men for en del<br />

områder har 2018 vært det andre uåret på rad, og det<br />

kan selvsagt få større konsekvenser, sier Finnesand.<br />

Nortura har i løpet av høsten forskjøvet mengder av<br />

fôringsdyr til områder med underskudd. Nå går vi inn i<br />

en periode der landet over kjenner på en viss balansering<br />

og overskudd. Noen områder er allerede i en situasjon<br />

der vi dessverre må skyve på innmeldte fôringsdyr.<br />

– Jeg vil benytte anledningen til å takke for den<br />

tålmodigheten dere har vist så langt.<br />

Foringsdyr er på et vis ”ferskvare” og kan ikke ”legges<br />

på lager for bruk senere”. Fôringsdyr vi har innmeldt nå<br />

er grunnlaget for at vi skal ha ferskt storfekjøtt til våre<br />

norske forbrukere neste høst og vinter 2019/20.<br />

Har du ledig sluttfôringskapasitet så kontakt Norturas<br />

livdyrformidling på tlf. 48 12 04 00 (tast 2).<br />

Nortura fikk gjennomslag for utkjøpsordning<br />

Omsetningsrådet har godkjent Norturas forslag<br />

om å innføre en utkjøpsordning av smågrisprodusenter<br />

for å redusere det kraftige overskuddet<br />

i svinemarkedet. Ordningen har et tak på 4000<br />

avlspurker, og kompensasjonen er på 16 000 kroner<br />

per purke for de som melder seg på.<br />

– Med over 5000 tonn på reguleringslager pluss et forventet<br />

overskudd neste år på ytterligere 2500 tonn var det helt<br />

avgjørende nå å få på plass denne ordningen. Alternativet<br />

ville vært å ta prisen betydelig ned, noe som ville ført til en<br />

ukontrollert avvikling i form av konkurser og personlige<br />

tragedier, sier styreleder i Nortura, Trine H Vaag.<br />

Rent praktisk innebærer dette at smågris- og kombinertprodusenter<br />

som skriver avtale forplikter seg til<br />

opphold av all form for svineproduksjon i 7 år. For å sikre<br />

at det ikke skal skje noen omgåelse av dette forplikter<br />

eieren seg til å tinglyse dette som en heftelse på eiendommen<br />

i denne perioden.<br />

For de som ønsker å benytte seg av ordningen er<br />

det nå ”førstemann til mølla” prinsippet som gjelder, og<br />

det åpnes for å sette seg på interesselista fra mandag<br />

10. desember. Første mulighet for å skrive avtale er 3.<br />

januar 2019, og siste mulighet, så fremt ordningen ikke<br />

allerede er fylt opp, er 1. mai. Tilbudet er tilgjengelig for<br />

alle svineprodusenter i Norge som produserer smågris,<br />

og det er Nortura Totalmarked som skal administrere<br />

ordningen.<br />

Det legges opp til å få til en så god geografisk fordeling<br />

som mulig innenfor 6 spesifiserte regioner. I tillegg<br />

er det et mål å få til en mest mulig balansert fordeling<br />

mellom Nortura og KLF slakteriene – med utgangspunkt<br />

i dagens markedsandeler i tilførselsmarkedet.<br />

– Den geografiske fordelingen har vært viktig for oss å<br />

få inn i ordningen, slik at vi ikke risikerer å ”tømme” en region<br />

for gris, hvis interessen skulle vise seg å være ekstra<br />

stor i enkeltområder. Tilsvarende må vi forsøke å unngå<br />

at tiltaket får uheldige konkurransevridende effekter mellom<br />

Nortura og KLF bedriftene, sier Trine H Vaag.<br />

Utkjøpsordningen er et engangstiltak, forordnet<br />

gjennom en midlertidig forskrift, som avsluttes 1. mai<br />

2019. Det er svinenæringa sjøl som finansierer ordningen<br />

gjennom omsetningsavgiften, og samlet kostnad<br />

er beregnet til 64 millioner kroner hvis den fylles opp.<br />

Ny situasjon<br />

Den ubalansesituasjonen næringa står i nå, skiller seg<br />

fra tidligere overskuddsperioder på to viktige områder.<br />

For det første er har ikke overskuddet denne gangen<br />

oppstått på grunn av nyetableringer og utvidelser, men<br />

skyldes først og fremst at vi har fått en ny og supereffektiv<br />

purke som produserer flere gris per kull.<br />

For det andre er vi ikke lenger i en situasjon med en<br />

vedvarende vekst i etterspørselen. Mens salget av svinekjøtt<br />

de siste 20 årene har økt med 2–3 prosent hvert<br />

eneste år, har den utviklingen stoppet opp. Langtidsprognosene<br />

viser at flat salgsutvikling er det vi kan regne med<br />

i årene framover. Selv om semintallene har gått betydelig<br />

ned de siste månedene på grunn av ulike ”frivillige” tiltak<br />

i næringa, så gir ikke det noen varig effekt. Det grunnleggende<br />

problemet er at purketallet er for høyt.<br />

– Derfor er det så utrolig viktig at vi har klart å få på<br />

plass denne ordningen som gjør det mulig å nivellere<br />

svinemarkedet på riktig nivå også i et lengre perspektiv.<br />

Men skal vi lykkes med det, så må den muligheten vi<br />

har fått nå, forvaltes med edruelighet. Det betyr i klartekst<br />

at vi må være svært forsiktig med prisøkningene<br />

når markedet igjen nærmer seg balanse – for å unngå<br />

å havne i samme situasjon igjen om noen år, understreker<br />

Trine H Vaag.<br />

Samling for unge bønder<br />

i Agder<br />

Nortura, TINE, FKRA, Norsk Landbruksrådgiving<br />

Agder, Norges Bondelag Agderkontoret<br />

arrangerer samling for unge bønder i Felleskjøpets<br />

lokaler på Rigetjønnveien, Kristiansand<br />

torsdag 13. desember kl. 19:00 - 22:00.<br />

Program: ”Eierskifte og eiendomsoverdragelse”<br />

• Eiendomsoverdragelse v Kristian Øverbø,<br />

Økonomisk rådgiving<br />

• Aktuelle oppdateringer fra de ulike<br />

organisasjonene<br />

• Omvisning på maskinsenteret til FKRA<br />

Det blir servering av skikkelig julemiddag. Det blir<br />

også gode tilbud i FK-butikken. Samlingen er helt<br />

gratis – ingen påmelding. Velkommen!<br />

Prisendringer<br />

Fra mandag 3. desember økes avregningsprisen for<br />

storfe med kr 0,50 per kg, grunnet økt engrospris.<br />

Fra samme dato reduseres avregningsprisen<br />

for sau og ung sau med kr 2,00 per kg, grunnet økt<br />

omsetningsavgift.<br />

For å få all slaktemoden gris slaktet og omsatt<br />

før jul trappes prisen gradvis ned, og først for de<br />

tyngste slaktene. Fra mandag 3. desember reduseres<br />

engros-, og avregningspris for gris over 85<br />

kg slik: 85,1 - 90 kg ned kr 0,30 per kg, 90,1 - 95 kg<br />

ned kr 0,80 per kg og gris over 95 kg ned kr 0,70<br />

per kg. For videre nedtrapping henvises til tidligere<br />

informasjon og våre nettsider medlem.nortura.no.<br />

KADAVERHENTING<br />

Kundeservice Norsk Protein 941 35 475<br />

Innmelding kadaver.norskprotein.no<br />

MEDLEMSBUTIKKER<br />

Førde 57 83 47 49 / 948 38 141<br />

Forus 52 87 78 24 / 959 48 785<br />

Egersund 916 13 256<br />

Sandeid 52 76 42 18<br />

Voss 476 75 411<br />

Bergen 482 61 442<br />

Bergen (returslakt) 906 59 946 / 957 84 406<br />

Sogndal 468 84 540<br />

NØDSLAKT<br />

Telemark og Aust-Agder 416 18 622<br />

Sør Rogaland/Vest-Agder +<br />

Dalane utan Bjerkreim 478 73 179<br />

Sør-Rogaland (Eigersund/Forus) 480 11 600<br />

Nord-Rogaland (dagtid) 480 99 248<br />

Nord-Rogaland (kveld/helg) +<br />

Bergen og Hardanger 977 52 537<br />

Resten av Hordaland 482 88 105<br />

Sogn og Fjordane - Sogn 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane - Nordfjord sør<br />

for Nordfjorden inkl. Stryn sentrum<br />

til Oppstryn + Sunnfjord 992 27 133<br />

Sogn og Fjordane – Nordfjord<br />

nord for Nordfjorden og Sunnmøre 977 75 210<br />

Romsdal og Nordmøre 975 75 137<br />

Redaktør for Nortura-sidene: Svein Bjarne Sommernes svein-bjarne.sommernes@nortura.no


Returadresse:<br />

Returadresse: Bondevennen<br />

Bondevennen PB 208, sentrum<br />

PB 208, sentrum<br />

4001 Stavanger<br />

4001 Stavanger<br />

Vi i Nortura vil ynskje alle<br />

våre medlemar ei riktig god jul<br />

og takk for samarbeidet i 2018!

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!