Studvest nr. 1 2019

ER DET STUDENTENES PLIKT Å FÅ BARN? 

For min del er det helt uaktuelt å bli gravid i studietiden. 

KOMMENTAR SIDE 3 

«Luksusfellen»-Hallgeir: 

— Bergen er mange hakk bedre enn Stavanger 

SIDE 20-21 

Dette ser vi fram til i 2019 

Side 18–19 

ONSDAG 23.1 

Nr. 1, 2019 

Årgang 75 

studvest.no 

Stor oversikt: 

Her lønner 

Skal endelig lære om 

vold og overgrep: 

det seg mest 

å klage på 

eksamen 

–Det har ikke vært 

nok fokus på dette 

SIDE 9 

Og her lønner 

det seg minst 

SIDE 6 

True crime: 

Jakten på den 

forsvunne SIB-katten 

SIDE 11-13 

Akademika har pensumpakkene 

5 pkn 

79,- 

Ord. kr 99,- 

Ny børsklubb 

på NHH - bare 

for kvinner 

79,- 

Ord. kr 99,- 

19,- 

Ord. kr 29,- 

Vi har mange flere tilbud i butikk. Velkommen innom, vi er på ditt studiested. 

Studvest forside.indd 1 17.01.2019 14:13:05 

Pr. stk. 

Pr. stk. 

SIDE 8

2 

23. januar 2019 

STUDVEST 

STUDVEST 

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter 

tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen. 

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget 

Vest, som står uten redaksjonelt ansvar. 

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som 

mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. 

Ansvarlig redaktør: Johanne Mikkelsen Espeland 

Nyhetsredaktør: Johannes Steen 

Kulturredaktør: Erik Aasebø 

Foto- og layoutredaktør: Julie Helene Günther 

Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no 

Sitert. 

– Hvis du drar på utveksling 

er du med på å 

skape fred. Og en kald 

drink i sola på stranda i 

Buenos Aires er jo ikke en 

så altfor gæren bonus. 

Student ved NMBU, Stian Skarheim 

Magelssen, oppfordrer studenter 

til å reise på utveksling - for å forstå 

hverandre og minske fordommer. 

(UNIVERSITAS) 

– Studentene er morgendagens 

gründere, medarbeidere 

og ledere. Det 

er dagens studenter som 

skal løse morgendagens 

problemer. Det er de som 

må ta FNs bærekraftmål 

inn over seg. Det er de 

som skal gjennomføre det 

grønne skiftet. 

Dette var budskapet i åpningstalen til 

statsråd Iselin Nybø under Kontaktkonferansen 

2019. Med ønske om at 

det studentene lærer skal være mer 

relevant for arbeidslivet, i takt med 

nærings livets behov. 

(REGJERINGEN.NO) 

Arkivfoto: TORIL S. APELTHUN 

Arkivfoto: TORE H. THIESEN 

Leder. Vi lever i en tid der samfunn og næringsliv er stadig mer preget av nye teknologiske 

endringer. Da må høyere utdanning følge med. 

Vi må samarbeide for 

fremtidens ledere 

Forskning, økonomi og 

admin istrasjon, naturvitenskap 

og journalistikk. Det er 

mer usikkert hva man har å 

forvente i det man skal bevege 

seg inn i arbeidslivet i dag enn 

det var for femti, eller bare 

tyve, år siden. Før var en sykepleier 

en sykepleier, og en 

baker en baker. I dag utdannes 

man til et enkelt felt, men er 

forventet å kunne mer enn det 

jobbtittelen tilsier i arbeidslivet. 

Likevel er det lite tverrfaglighet 

i høyere utdanning i 

Bergen per dags dato. 

I denne utgaven av Studvest 

kan du lese om et forslag om 

digital flaggskip-utdanning 

i Bergen, hvor flere institusjoner 

går sammen for høyere 

tverrfaglig kompetanse. 

Institutt leder på institutt for 

informatikk ved Universitetet 

i Bergen, Pinar Heggernes, 

mener at en slik løsning 

kan føre til problemer ved at 

studenten ikke er tilknyttet 

én institusjon og dermed får 

manglende oppfølging. Økt 

samarbeid er imidlertid noe 

man må kunne takle i dagens 

næringsliv, og dermed noe 

man burde møte og takle allerede 

i studietiden. 

Høyere utdanning er sentrum 

for forskning og nytenkning. 

Studieinstitusjoner er 

i dag finansiert gjennom en 

basisdel og en resultatbasert 

del. Blant annet blir det 

målt hvor mye institusjonens 

forskere får publisert 

i vitenskapelige tidsskrifter 

og i hvilken grad de samarbeider 

med andre forskere, 

nasjonalt og inter nasjonalt. 

Med andre ord belønnes 

utdannings institusjonene for 

forskningen de gjør, og artiklene 

de produserer, men 

ikke nødvendigvis for innovasjon 

og studies amarbeid. I 

følge med et endret næringsliv, 

bør man fremme innovasjon 

og utviklings arbeid på 

samme linje som akademiske 

resultater . 

I det man snakker om tverrfaglighet 

ser man gjerne 

til NTNU i Trondheim. Her 

tilbys blant annet mastergrad 

emnet Eksperter i team 

(EiT), hvor hver student er en 

del av en tverrfaglig gruppe 

som sammen diskuterer og 

jobber med reelle samfunnsutfordringer. 

Eller retninger 

som industriell økonomi 

og teknologiledelse (IØT). 

Slike løsninger er det få av i 

Bergen , men kompetansen er 

her, skal man tro Heggernes. 

Gjennom samarbeid mellom 

studenter på tvers av felt har 

man mulighet til å øke denne 

kompetansen videre. 

Når arbeids- og næringsliv 

etterspør fleksibilitet, at 

fremtidens ledere har bred 

kompetanse og er omstillingsdyktige, 

bør utdanningen forberede 

oss på dette. Det etterlyses 

samarbeid mellom ulike 

utdannings institusjoner, der 

hver kan bringe det de gjør 

best til bordet. Hvor studenter 

fra ulike felt kan jobbe 

sammen og der de som kan 

best skal kunne lære bort til 

de andre. 

Studentmassen må rustes for 

morgendagen. De må lære 

hvordan man skal kunne samarbeide 

og bruke egen kompetanse 

som kan brukes i et 

arbeids marked i endring. 

Nestleder. 

Nå skal vold og overgrep 

endelig inn på utdanningsplanen 

til lærerstudenter. Det 

var tydeligvis ikke nok lærere 

som drev med den slags. 

SEMESTERSTART. Et nytt semester kan for mange være stressende, men husk at det er lov å 

ta en pause mellom slagene. 


– Vi må legge godt 

til rette for å få barn i 

studie tiden og tidlig i 

karrieren. 

I sin nyttårstale valgte stats minister 

Erna Solberg å oppfordre til at 

flere unge studenter skal få barn. 

(REGJERINGEN.NO) 

– Moderne kvinner har 

større ambisjoner for seg 

selv enn å være regjeringens 

fødemaskiner. 

Solbergs forslag har fått flere 

reaksjoner. Redaktør i Under Dusken, 

Jenny Westrum-Rein stiller seg 

skeptisk til idéen. (UNDER DUSKEN) 

Foto: UNDER DUSKEN / TANJA I. H. HAUGEN 

Illustrasjon: MARIA FJELL

STUDVEST 23. januar 2019 

STUDVEST.no/meninger 3 

Kommentar. Det er ifølge regjeringen de unge som må opprettholde velferdsstaten, og for å gjøre det, må de 

reprodusere. 

Er det studentenes plikt å få barn? 

ANDREA ÅNESTAD 

Kulturjournalist 

ANNIE SØRVIG 

Illustratør 

Aldri før har det vært så 

mange kvinner i høyere utdanning. 

Universiteter og 

høy skoler landet over kryr 

av dem. De er unge, kunnskapshungrige 

og har hele 

livet foran seg. Det er ingen 

tvil om at disse kvinnene er 

en dyrebar ressurs for samfunnet. 

Samtidig fører dette 

naturlig nok til at de samme 

kvinnene velger å få barn 

senere i livet, eller at de rett og 

slett har andre priori teringer. 

Dette er imidler tid ikke godt 

nok for dagens regjering. 

«Norge trenger flere barn» 

var den klare beskjeden i 

stats minister Erna Solbergs 

nyttårstale. Det er ifølge 

regjeringen de unge som må 

opprettholde velferdsstaten, 

og for å gjøre det, må de reprodusere. 

Regjeringen har derfor 

satt opp en arbeidsgruppe som 

skal jobbe for at blant annet 

flere studenter skal velge å få 

barn. Dersom det fører til at 

de som faktisk ønsker barn i 

ung alder får en lettere studietid, 

er dette selvsagt bra. Men 

bør økt andel studenter med 

barn egentlig være noe å etterstrebe? 

Listen over utfordringer det 

å være student og forelder 

medfører er lang. Dårlig økonomi 

og rigide utdanningsinstitusjoner 

forverrer dessuten 

en allerede ekstremt 

krevende situasjon. Daværende 

barne- og likestillingsminister, 

Linda Hofstad 

Helleland, fortalte at regjeringen 

vurderer å utvide 

foreldrestipendordningen og 

gi billigere barnehageplasser. 

Det kan godt hende dette vil 

gjøre hverdagen noe lettere 

for student-foreldre, men det 

vil neppe være nok til at flere 

kommer til å ta en så drastisk 

beslutning som det å få barn i 

studietida. 

Samtidig er regjeringen opptatt 

av at studenter fullfører 

utdanningen. Så opptatt 

er de av dette at de vil holde 

igjen 15 prosent av stipendet 

som insentiv for at man skal 

fullføre en grad. Men hva slags 

signaler sender det til de som 

har, eller vurderer å få, barn? 

Dersom det er vår «plikt» å 

sørge for en voksende befolkning, 

skal vi da straffes med 

høyere studielån hvis vi ikke 

klarer å kombinere de to 

oppgavene? 

Dersom du holder ut og fullfører 

graden, kan det å ha barn 

likevel få store konsekvenser 

for din fremtid. Ifølge kandidatundersøkelsen 

for 2018 har 

de som velger å engasjere seg 

ved siden av studiene - enten 

i form av arbeid eller verv i 

en studentorganisasjon - en 

klar fordel når det gjelder å 

få jobb etter studiene. Det 

samme gjelder de som drar 

på ut veksling. Dette er fordeler 

småbarnsforeldre kun 

kan drømme om. Å få barn 

som student betyr altså ikke 

bare at du får mindre fritid og 

går glipp av sosiale aktiviteter. 

Du kan også risikere å havne 

utenfor arbeidslivet. 

For min del, og jeg tviler på 

at jeg er alene, er det helt 

uakt uelt å skulle bli gravid 

som student. Jeg ser det heller 

ikke som min plikt å reprodusere 

i en allerede over befolket 

verden. Og når det gjelder 

å redde velferdsstaten fra å 

kollapse som følge av eldrebølgen, 

er lave fødselstall 

etter min mening feil problem 

å fokusere på. Regjeringen 

har likevel rett i én ting; det 

må bli lettere, for dem som 

ønsker det, å få barn tidlig. 

Dette krever imidlertid mer 

om fattende tiltak enn et par 

økonomiske finjusteringer. 

Annenhver uke tar Studvest 

et dykk i arkivet for å se 

hva som skjedde på denne 

tiden i gamledager. 

VANDRENDE FEMINISTER 

Flere møtte opp på festplassen 

til kvinnemarsj i forrige 

uke. Pre-metoo-tider i 2010 snek 

feminister seg heller rundt i 

Bergens gater og dekorerte 

veggene. «Kvinnehistorisk natt» 

skulle synliggjøre det viktige 

arbeidet kvinner har gjort. Og det 

både med Linni Meister og Rosa 

Parks. 

Studvest nummer 16, 2010 

SNOBBETE STUDENTER 

De mest attraktive jobbene i 2004 

var ingen ringere enn Bergen 

kino. Syv ganger vanskeligere 

enn å komme inn på medisinstudiet, 

skal man tro Studvest. På 

en andreplass var plate kompaniet 

med 300 søkere på høstsemesteret. 

Driftsjefen kunne her 

informere om at det å liste opp 

dine 50 favoritt filmer i alfabetisk 

rekke følge, ikke er veien å gå. Et 

tips å ta med seg under jobbsøkingen 

kanskje. 

Studvest nummer 18, 2004

4 23. januar 2019 

STUDVEST 

NYHET 

NYBØ VRAKER FORETAKSMODELLEN 

• 

Det ble i 2018 igangsatt et mulighetsstudie for å se om man skal organisere 

universitene og høgskolene i Norge etter en såkalt foretaksmodell, og med det 

organisere dem mer uavhengig og løsrevet fra staten. Forslaget har vakt en del 

motstand, og nå har kunnskapsdepartementet altså valgt å ikke gå for denne modellen. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) har på bakgrunn 

av undersøkelsen konkludert med at den ikke gir grunnlag for å gå i gang med en 

foretaksmodell. 


Foreslår en 

digital flaggskip 

ut dann ing 

i Bergen 

HVA OM? Geir Mikalsen er klar på at skolene i Bergen allerede gjør mye bra hver for seg, men er nysgjerrig på hva de kan gjøre sammen. 

Både næringsliv og 

studenter etterspør 

mer digital kompetanse 

kombinert 

med ledelse. Bergen 

Næring sråd foreslår 

nå en løsning. 

Tekst: AXEL FAGERBAKKE 

af@studvest.no 

Foto: ANNA JAKOBSEN 

aj@studvest.no 

– Ledelse i dag består i stor grad 

av å ta teknologiske veivalg. 

For å kunne være konkurransedyktig 

må man ikke bare vite 

om teknologien, men man må 

forstå den. 

Dette er ordene til Recruitment 

Manager i konsu lent- og 

rekrutteringsselskapet Experis, 

Kenneth Kallestad. Han jobber i 

et byrå som blant annet spesialiserer 

seg på lederrekruttering 

og mener at teknologi er blitt 

like viktig å forstå som økonomi 

dersom man skal være en god 

leder. Dette er han ikke alene 

om. 

I den nye Kandidatunder 

søkelsen til Sammen 

for 2018 kommer det frem at 

studenter ved Norges Handels 

Høyskole (NHH) etterspør mer 

teknologi i utdanningen. Svært 

få av studentene som var ferdig 

utdannet ved skolen for to 

år siden føler at de har fått gode 

nok digitale ferdig heter. Kun 

to prosent følte at de i stor grad 

hadde fått denne kompetansen. 

– Dette synes jeg er et tankekors. 

Fremtidens arbeids takere 

må ha digitale ferdigheter, sier 

markeds- og kommunikasjonssjef 

i Bergen Næringsråd, Geir 

Mikalsen. 

Utdanning her, jobb her 

– Sett fra næringslivets 

perspektiv så er det stor etterspørsel 

etter digital kompetanse 

i flere bransjer. Aller helst tverrfaglighet 

der man kombinerer 

flere fagretninger som økonomi 

og teknologi, sier Mikalsen. 

Dette gjelder ikke bare 

potensielle ledere. Mikalsen 

mener at de mest attraktive 

arbeidstakerne har god kompetanse 

på teknologi i kombi nasjon 

med god forretnings forståelse, 

et klart kundeperspektiv og 

evne til å jobbe strategisk. 

– Ved UiB har de en 

informatikklinje som er i 

verdens klassen, mens NHH er 

nummer én i Norge innenfor 

økonomi, strategi og ledelse. På 

HVL har de i tillegg svært gode 

miljøer innenfor entreprenørskap 

og innovasjon. 

Mikalsen etterlyser imidler 

tid et samarbeid mellomutdannings 

institusjonene for å 

tilby et utdanningsløp i Bergen 

som kombinerer høy kompetanse 

på alle tre områdene. 

Industriell økonomi og teknologiledelse 

(INDØK) ved NTNU i 

Trondheim og Digital økonomi 

og ledelse ved uni versitetet i 

Oslo (UiO) trekkes frem som 

eks empler på «topp-topp 

utdanning er» i Norge som tilbyr 

en slik tverrfaglighet. 

– På Vestlandet er det 

mange, og det vil komme enda 

flere arbeidsplasser som etterspør 

denne typen tverrfaglige 

kompetanse. Det ville vært 

veldig bra om vi også hadde hatt 

en «top-notch» utdanning for 

dette i regionen. 

Mikalsen kaller det gjerne 

for en «flaggskipputdanning» 

i Bergen som kan konkurrere 

med Trondheim og Oslo om de 

beste hodene som interesserer 

seg for teknologi og økonomi. 

Suksess i Oslo 

For to år siden etablerte UiO 

en ny utdanning innen digital 

økonomi og ledelse, også kalt 

DIGØK. Her får studentene dybdekunnskap 

innen informatikk 

kombinert med solid skolering 

i økonomi og ledelse. Linjen


5 

er på få år blitt ett av de mest 

populære i Norge med et opptakskrav 

på 62,1 i ordinær kvote 

for 2017. 

– Undersøkelser i arbeidsmarkedet 

tilsier at det er og 

vil være et behov for flere 

teknologer med god skolering i 

økonomi og ledelse, sier dekan 

ved det matematisk-naturvitenskapelige 

fakultet ved UiO, 

Morten Dæhlen. 

Han forteller at forelesere 

fra BI kommer til universitetet 

for å undervise studentene 

i økonomi og ledelse-delen av 

faget. 

NHH scorer dårlig på teknologi 

Kandidatene som ble spurt 

i undersøkelsen til Sammen var 

ferdig på NHH i 2016. Prorektor 

for utdanning ved NHH, Linda 

Nøstbakken, forteller at det 

er blitt gjort mye for å bedre 

studentenes digitale ferdigheter 

siden den gang. 

– Vi har alltid tilbudt 

teknologi og IT-baserte kurs i 

våre programmer. De siste årene 

har derimot mediefokuset vært 

stort på akkurat dette og vi ser 

at etterspørselen blant studentene 

stiger. De ønsker å lære om 

teknologi, samtidig tilbyr vi nå 

flere og bedre slike emner. Vi 

er også opptatt av at også våre 

tradisjonelle kurs reflekterer 

god teknologiforståelse. 

Et av de nye hovedsatsings 

områdene til NHH i 

strategien for 2018-2021 er å 

sikre et relevant studietilbud, 

med særlig fokus på teknologiforståelse. 

Resultatene av dette 

vil derimot ikke bli synlig før om 

noen år, mener Nøstbakken. 

– Ikke dårligere enn Oslo 

Studvest har vært i kontakt 

med både NHH, HVL og UiB og 

spurt dem hva de tenker om 

en felles flaggskip utdanning. 

Alle sammen forteller at de 

fokuserer mye på samspillet 

mellom teknologi og økonomi. 

De tre skolene arbeider også 

alle hver for seg for å utvikle 

sitt eget utdannings løp, men på 

noen områder samarbeider de 

allerede. 

– På vårt masterprogram 

i innovasjon og entreprenørskap 

har vi åpnet for at masterstudenter 

ved NHH kan komme 

til oss å ta enkelte emner. Vi tilbyr 

også enkelte emner for sivilingeniørstudentene 

ved UiB, 

sier prodekan for innovasjon 

ved fakultet for innovasjon og 

entreprenørskap på HVL, Jens 

Kristian Fosse. 

Fosse er enig med Mikalsen 

at et flaggskip som kan gå 

foran i Bergen er en god tanke, 

men vil heller bruke ressurser 

på å synliggjøre det arbeidet 

som allerede gjøres i Bergen. 

Instituttleder på institutt for 

informatikk ved UiB, Pinar 

Heggernes, mener for eksempel 

at bachelor-linjen deres informatikk-matematikk-økonomi 

ikke er dårligere enn digital 

økonomi og ledelse i Oslo. 

– Jeg vil ikke si at vår er noe 

mindre relevant eller dårligere 

enn den i Oslo. Vi har mye tyngre 

matematikk, har mer teknisk 

matematisk kompe tanse sam - 

tidig som vi har økonomi i 

studiet. Vi har lignende kompetanse 

her som i Trondheim og 

i Oslo selv om vi kanskje ikke 

har like fancy navn, sier hun. 

God idé, men utfordringer 

Ideen om et samarbeid med 

NHH og HVL synes Heggernes 

derimot er god, men ser 

utfordringer med at studentene 

kanskje ikke ville bli tilknyttet 

en institusjon. 

– Det kan være vanskelig å 

følge opp hver student og det 

vil kunne bli store geografiske 

avstander å forholde seg til for 

studentene, sier hun. 

Nøstbakken fra NHH synes 

heller at tanken til Mikalsen 

ikke er så dum, men presiserer 

at denne typen samarbeid 

må utredes grundig og dermed 

ligger langt frem i tid. Dette til 

tross for at det forrige rektoratet 

ved skolen inngikk en 

intensjons avtale med UiB og 

HVL om mer samarbeid innenfor 

dette feltet. 

– Vi vil alle ha sterke fagmiljøer 

og utdanningsinstitusjoner 

i Bergen, og må 

samarbeide og gjøre hverandre 

bedre for å opprettholde dette. 

NHH sin kjernevirksomhet 

er derimot å utdanne 

sivil økonomer. Der mener 

Nøstbakken at skolens ressurser 

må brukes på en best 

mulig måte for å sikre at skolen 

fortsatt kan tilby en solid siviløkonomutdannelse. 

– Vi vil utdanne siviløkonomer 

som har forståelse 

for teknologi og kan klare seg i 

den moderne verden. 

Arkivfoto HVL: TORIL SUNDE ALEPTHUN, UiB: THEA STEPHANSEN, NHH: ØRJAN ANDREASSEN 

TREKLØVER. Alle god ting er tre! Gjelder det også et samarbeid mellom UiB, HVL, og NHH?


STUDVEST 

NYHET 

MatNat (UiB) 

Gikk opp i karakter Karakter uendret Gikk ned i karakter 

21 % 

69 

10 

FIN (HVL) 

21 

74 

5 

FØS (HVL) 

25 

65 

10 

FHS (HVL) 

28 

64 

8 

FLKI (HVL) 

28 

63 

9 

Med (UiB) 

29 

66 

5 

NHH 

31 

57 

12 

HF (UiB) 

33 

56 

11 

PsykFak (UiB) 

37 

50 

13 

SV (UiB) 

39 

51 

10 

SV (UiB) 

39 

50 

11 

Store forskjeller i klageresultater 

Sjansen for å gå opp 

eller ned når du klager 

kan variere ut i fra 

hvor du studerer. Mat- 

Nat-student kritiserer 

begrunnelsene. 

Tekst: JOHANNES STEEN 

nyhetsredaktor@studvest.no 

BENDIK REED 

aarvik@studvest.no 

Foto: JULIE HELENE GÜNTHER 

fotoredaktor@studvest.no 

SILJE REITAN FRIDÉN 

sr@studvest.no 

Farhan Omar (29) er masterstudent 

i anvendt matematikk 

på Det matematisk-naturvitenskapelige 

fakultet (MatNat) ved 

Universitetet i Bergen (UiB). 

Tre ganger har han gått ned i 

karakter etter å ha klaget på eksamensresultat. 

Han etter spør 

bedre begrunnelser fra sensorene 

der man faktisk får vite 

hvilke oppgaver man svarte korrekt 

og galt på. 

– Noen er greie, men noen 

er elendige. Vi må ha en standard 

for begrunnelser, ikke bare 

«du har forstått vindkraft godt, 

men ikke solenergi», sier Omar. 

Han tror begrunnelser og sensur 

ofte går for fort, uten at det 

gjøres skikkelig. Det kan føre 

til at studenter klager uten god 

grunn. 

– Hvorfor skulle jeg klaget 

om jeg visste hva jeg gjorde 

feil?, spør Omar. 

Prodekan for utdanning, 

Harald Walderhaug, erkjenner 

at det ikke er noen fastsatt standard 

for begrunnelser, han forteller 

også at det er noe de vil 

se på. 

– Det er kanskje noe vi 

burde bli flinkere på ved sensor - 

veil edning er, at vi standardiserer 

mer hvordan man svarer. 

Det er lettere å gi en utfyllende 

begrunn elser når det er få 

besvarelser enn mange, uten at 

det nødvendigvis burde være 

sånn, sier han. 

Store forskjeller 

Studvest har gått gjennom 

klage vedtakene på eksamensresultater 

ved Norges handelshøyskole 

(NHH), Høgskulen på 

Vestlandet (HVL) og Universitetet 

i Bergen (UiB) fra 2014 til 2017. 

Gjennomgangen viser at sjansen 

for å gå opp, ned, eller å bli stående 

varierer stort fra fakultet 

til fakultet. 

Det samfunnsvitenskapelige 

fakultet (SV) og Det juridiske fakultet 

ved UiB skiller seg eksempelvis 

ut ved å ha en høy andel 

studenter som blir justert opp i 

karakter etter klage. 

Det fakultetet der flest blir 

justert ned i karakter er Det 

psykologiske fakultet ved UiB. 

Her fikk 13 prosent av studentene 

dårligere resultat etter å 

ha klaget. 

De nevnte fakulteter har 

store utslag i både opp- og nedgang, 

naturlig nok da de har høy 

andel endringer i karakterer. 

Derfor har Studvest valgt å se på 

forskjellene blant de karakterene 

som faktisk blir endret. 

Medisinstudenter har størst 

klagehell – MatNat på bunn 

MatNat ved UiB er sammen 

med Fakultet for ingeniør- og 

naturvitenskap (FIN) ved HVL 

fakultetet der færrest får endret 

karakteren sin, men har en langt 

større andel studenter som går 

ned i karakter enn ingeniørstudentene 

ved høgskolen. 

Walderhaug ved Mat- 

Nat tror mye av grunnen til at 

resultat ene ved fakultetet er 

som de er, har med den typen 

emner som finnes der. 

– Vi driver mye med 

relativt målbare ting, det vil 

for eks empel være mindre 

bruk av skjønn i vurderingen 

av en matematikkeksamen 

enn i emner ved flere 

andre fakulteter. 

Walderhaug mener det er 

positivt for fakultetet at det er 

såpass jevnt fordeling mellom 

de som går opp og ned. 

– Det betyr at vi treffer 

ganske godt. Jeg ville vært mer 

bekymret om det var mange 

som gikk opp. 

Blant MatNat-studentene 

som faktisk får en endring i 

karakt er, går omtrent én av 

tre ned i karakter. Det er ingen 

fakultet er der like stor andel av 

endrede karakterer går ned. 

Dette står stikk i strid med 

hva klagende studenter ved Det 

medisinske fakultet opplever, 

hvor færre enn én av seks 

eksamen er ble justert ned. 

Gard Aasmund Skulstad 

Johan son er leder i Medisinsk 

student utvalg, og er forund 

ret over tallene som 

Studvest presenterer. 

– For mitt vedkommende 

blir det bare spekulasjoner, 

men tallene er interessante, 

sier Johanson . 

Han trekker fram at 

student ene ved fakultetet 

autorise res med lisenser, som 

for eksempel tannleger og leger, 

og at det kan være årsaken til 

at mange i utgangspunktet får 

streng vurdering. 

– Da er det i og for seg 

positivt om vi ikke har for 

snill sensur. 

Det medisinske fakultet er 

også et av fakultetene der flest 

blir stående på samme karakter 

etter klage. Prodekan for utdanning 

ved Det medisinske fakultet, 

Steinar Hunskår, mener 

dette betyr at de stort sett gir 

riktig sensur. 

– Det vil jo alltid kunne være 

variasjoner og ikke lett å skille 

mellom C og B eller vise versa. 

At 1 av 5 klager får medhold i 

bedre karakter er derfor innafor 

5 

5,1 

4 

3 

2 

3,7 3,6 3,5 3, ,4 3, ,4 

3,0 2,9 2,9 

2,5 

2,1 

1 

MAKS UFLAKS. Farhan Omar (t.h.) gikk ned i karakter tre ganger på rad etter 

å ha klaget. Johanson (t.v), i Medisinsk studentutvalg, sier dette er tall de vil 

følge med på videre. 

0 

Med 

SV 

FHS 

FIN 

Juss 

Antall som går opp i karakter per person som går ned 

FLKI 

Psyk 

HF 

NHH 

FØS 

MatNat


7 

NYHET 

Men økonomi er ikke 

den største utfordringen 

i studietiden, 

ifølge småbarnsmor. 

Tekst: EINAR LOHNE BJØRU 

elb@studvest.no 

Foto: JULE HELENE GÜNTHER 


I sin nyttårstale poengterte 

statsminister Erna Solberg at 

Norge opplever en synkende 

fødselsrate. 

Ifølge henne trenger landet 

flere barn for å svare på 

de utford ringer velferds staten 

opplever. 

Nå har regjeringen, 

med daverende barne- og 

likestillingsminist er Linda Hofstad 

Helleland i spissen, satt 

ned et utvalg som skal se på 

hvordan de kan få flere kvinner 

til å føde barn. 

– Blant tiltakene vi vurder er 

er om studenter kan opptjene 

foreldrestipend ved å ha fullført 

en grad, men ikke fått jobb enda, 

i løpet av de siste 7 måned ene 

før fødselen, eller om vi bør 

ha enda billigere barne hager 

og SFO for studenter, sier hun 

til Studvest. 

Videre vurderes også endring 

av foreldrepengeordningen. 

I nåværende ordning er det 

et krav at man må ha jobbet 

seks av de ti siste månedene 

før føds el for å innfri retten til 

foreldre penger. Nå vurderer 

utvalget om deler av arbeidskravet 

kan veksles inn med 

gjennomførte studier. 

Regjeringen vil 

gi mer penger til 

studenter med barn 

Tid er utfordringen 

Men mer økonomisk hjelp 

er ikke det som står øverst 

på ønske listen hos enkelte 

studentforeldre. 

– Økonomien er veldig bra 

om man er alene. Bor man med 

barnefaren er det ikke det, forteller 

mor til Matheo (4), Jenny 

Helena Michelsen. 

23-åringen startet på sosialantropologi 

ved Universitetet 

i Bergen (UiB) i høst. Hun forklarer 

at forelesningene foregår 

samtidig som barnet er i barnehage, 

og opplever at den største 

utford ringen er å få tid nok til å 

lese på fagene om kvelden. 

– Man har ikke så stor økonomi 

at man kan leie inn en for 

å passe barn for å få tid til å lese. 

Man er avhengig av å bo nærme 

familie, sier hun, og utdyper at 

hun selv får hjelp fra familien. 

Hun tror dagens studenter 

ikke lar seg lokke av øko nomiske 

goder for å føde flere barn. 

– Jeg tror det har med mål 

folk har satt seg. Uansett hvor 

mye penger du får, så tror jeg 

ikke det har noe å si før studiet 

er ferdig, sier hun. 

Michelsen har heller tro på 

insentiver som frigjør tidspress. 

– Hvis studietiden hadde 

vært mer tilrettelagt, og man 

kunne fått mer avlastning fra 

barnehagen, for eksempel med 

opplegg i helgene, hadde det 

vært lettere. Det er sikkert fullt 

mulig å nå målene sine, selv 

med barn, men jeg har ikke klart 

det, forklarer hun. 

Vurderer billigere barnehage 

Barne- og likestillingsminister 

Helleland forteller videre 

at arbeidsgruppa skal vurdere 

endringer i støtteordninger, for 

å stimulere til at flere får barn 

tidlig. 

– I denne vurderingen er 

spesielt studenters situasjon relevant. 

– Studenten vi har snakket 

med sier tid til studier er den 

største utfordringen. Hvordan 

kan dere løse dette? 

– Ett av tiltakene vi vurderer 

nå er om det bør bli billigere 

barnehageplass og SFO for studenter. 

Til syvende og sist er det 

selvsagt en selv som må ta valget 

om å få barn. Men mitt mål er 

å bidra til å gjøre valget enklere 

for den enkelte, sier hun. 

Helleland hadde ikke mulighet 

til å svare på om hun tror 

disse tiltakene vil føre til at flere 

studenter ønsker å få barn. 

Øker barnetrygden 

I den nye regjeringsplattformen, 

utarbeidet av Høyre, Fremskrittspartiet, 

Venstre og Kristelig 

folkeparti, er det flere 

tiltak som er rettet mot å senke 

terskel en for å få barn. 

I plattformen står det at den 

utvidede regjeringen vil: 

●● 

Øke barnetrygden med 7 200 

kroner for barn fra 0 til fylte 6 

år i løpet av perioden. 

●● 

Øke engangsstønaden til 1 G, 

som vil si fra 83.140 kroner 

til 96.883 kroner. 

●● 

Innføre ordninger med redusert 

foreldrebetaling og gratis 

opphold på SFO/AKS etter 

skoletid for barn av foreldre 

med lav inntekt. 

Utbetaling hver måned 

I sitt alternative statsbudsjett 

har Arbeiderpartiet (AP) lagt 

inn 12 måneders studiestøtte, 

en kostn ad de har beregnet til 

159,3 millioner kroner. Partiet 

sier studenter med barn ikke 

har samme mulighet som andre 

studenter til å jobbe i sommerferien, 

og at de ønsker å gi mer 

økonomisk stabilitet. 

Utdanningspolitisk talsperson 

i AP, Martin Henriksen, 

mener studiestedene må være 

fleksible og tilpasse studieløpet 

for studenter med barn. 

Det betyr flere barnehageplasser, 

flere studentboliger 

med familieleiligheter og bedre 

veiledning underveis i studiet, 

forteller han. 

– Det er slik i dag at noen 

studiesteder er flinke, men 

ikke alle. 

Om Arbeiderpartiet kom i 

regjering, sier Henriksen de ville 

gitt beskjed til institusjonene 

om at det er viktig å tilrettelegge 

for studentforeldre. 

– Ikke noe mer enn 

en beskjed? 

– Dersom man hadde sett 

det var en utfordring med 

mange studiesteder at man ikke 

la til rette for student er med 

barn, så måtte man tatt sterkere 

virkemidler i bruk. Men jeg tror 

og håper institusjonene selv ønsker 

å være fleksible, sier han. 

Han tror selv disse tiltakene 

ville gjort det mer attraktivt for 

studenter å få barn. 

– Det å få barn er det mest 

personlige valget man kan gjøre. 

Det vi mener er at vi må fjerne 

hindre som gjør at de som ønsker 

å få barn ikke kan gjøre det. 

Ingen skal tvinges hvis de ikke 

ønsker det. Men det er positivt 

for samfunnet om flere får barn 

tidligere enn i dag, sier han. 

FEIL FOKUS. Småbarnsmor Jenny Helena Michelsen mener det er andre insentiver som må komme før økonomi om studenter skal velge å få barn.


STUDVEST 

NYHET 

Arkivfoto: NORA ELVESTAD 

HÅVER INN OLJEMILLIONER MED NY AVTALE 

• 

Universitetet i Bergen (UiB) er et av flere universitetet som har signert ny 

Akademia-avtale med Equinor. Avtalen, som ble signert i desember, gir UiB 70 

millioner fordelt på fem år. - Akademiaavtalens målsetning er å støtte opp under 

grunnforskning, men vil også kunne ha stor verdi for satsningsområdet «Klima og 

energiomstilling» ved UiB, sier rektor ved UiB, Dag Rune Olsen. 

LEDERE. Astri Holta (t.v.) og Lisa Naustdal er to av NHH-studentene som har vært med å starte opp børsgruppen Femme Forvaltning. 

Oppretter ny børsklubb ved NHH – bare for jenter 

Børsklubben Femme 

Forvaltning har fått 

200 000 kroner fra 

DNB. 

Tekst: KRISTINE TJØTTA 

kt@studvest.no 

Foto: SILJE REITAN FRIDEN 

sr@studvest.no 

– Hvis du går rundt i kantinen 

i lunsjen, så hører du gjerne 

gutter som prater om aksjer og 

investeringer, men du hører 

sjelden jenter som snakker om 

det samme, forteller Astri Holta 

fra Femme Forvaltning. 

Femme Forvaltning er en 

nyoppstartet børsklubb for 

jenter ved NHH. Ideen kom 

til da leder av klubben, Lisa 

Naustdal og fire andre jenter fra 

NHH, hadde et internship i DNB 

markets, sommeren 2018. 

– En ansatt i DNB la frem 

ideen om å starte en børsklubb 

for jenter. Dette synes vi var en 

god ide, og siden har vi jobbet 

med å starte opp gruppen 

ved NHH, forteller den ferske 

lederen. 

Manglende finansmiljø for 

jentene 

Ønsket om å få flere kvinner inn i 

finansbransjen er kjernen i selve 

ideen bak Femme Forvaltning. 

– Vi er jenter som studerer 

ved NHH og synes finans er 

veldig interessant, men vi føler 

at det har vært et manglende 

miljø for det. Dette ønsker vi å 

gjøre noe med, forteller Naustdal. 

NHH-jentene ønsker å 

skape et slikt miljø gjennom 

børs klubben som bare er for 

jenter. I tillegg til den praktiske 

erfar ingen medlemmene vil få 

gjennom å forvalte et fond, vil 

de holde kurs og workshops 

som de håper vil bidra til å 

skape interesse for finans blant 

jentene. 

Viktig med kvinnelige forbilder 

– Hvorfor tror dere det er så få 

kvinner i finansbransjen? 

– Det kan skyldes ryktet 

bransjen har, at den er veldig 

tøff og mannsdominert, men jeg 

er ikke sikker, jeg har selv lurt på 

dette en stund, sier Holta. 

Hun mener kvinnelige forbilder 

i bransjen kan være viktig for å 

løfte flere kvinner opp og frem. 

– Jeg blir hvertfall veldig 

inspirert av å se kvinner som har 

fått det til i finansbransjen eller 

som ledere. Da tenker jeg at jeg 

også kan få det til, forteller hun. 

Sponset av DNB 

Femme Forvaltning har DNB 

som hovedsponsor, og har fått 

tildelt 200 000 kroner av dem 

som de skal forvalte. 

– Det er disse pengene vi 

starter med, men på sikt kan vi 

åpne for at medlemmene investerer 

egne penger, sier Naustdal. 

– Hva skal pengene brukes 

til? 

– Vi skal i hovedsak investere 

i selskaper som er på Oslo børs. 

Vi håper jo på å få mest mulig 

avkastning som vi kan bruke på 

blant annet å holde foredrag og 

workshops, i tillegg til å investere 

mer, forteller Astri Holta. 

Guttene er positive 

NHH har allerede en børsklubb, 

Børsklubben, som i høst 

uttalte til Studvest at de gjerne 

skulle hatt flere kvinnelige medlemmer. 

– Tror dere at opprettelsen 

av en ren jenteklubb vil føre til at 

det blir en jenteklubb og en gutteklubb? 

– Vi håper ikke det, og tror 

ikke det heller. Vi har en litt 

annen profil enn dem. Mens 

de ønsker at medlemmene har 

mye forkunnskaper og erfaring, 

ønsker vi i større grad å være en 

læringsarena for nybegynnere, 

sier leder Naustdal. 

Femme Forvaltning vil ikke 

konkurrere med Børsklubben 

om medlemmene, og synes bare 

det er positivt hvis også de får 

flere kvinnelige medlemmer. 

– Hovedmålet vårt er å 

øke interessen for finans blant 

kvinner. På sikt håper jeg ikke 

det vil være nødvendig med 

en egen børsklubb for kvinner, 

men slik det er i dag mener vi at 

det er det, forteller lederen. 

Børsklubbens leder Ola 

Trovatn skriver i en SMS til 

Studvest at han stiller seg 

positiv til opprettelsen av 

Femme Forvaltning. I dag har de 

ett kvinnelig medlem, men oppfordrer 

flere kvinner til å søke. 

«Vi ser for oss at Børsklubben 

og Femme Forvaltning vil 

k omplementere tilbudet til 

studentene ved NHH når det 

gjelder interesse og faglig 

utvikling knyttet til finans. Vårt 

fokus er og forblir objektiv kompetanse- 

uavhengig av kjønn», 

skriver Trovatn.


9 

Arkivfoto: MARIE-L. DEIKE 

ENGASJERTE STUDENTER FÅR NESTEN ALLTID JOBB 

• 

Resultater fra Kandidatundersøkelsen 2018 viser sammenheng mellom at studenter 

engasjerer seg i aktiviteter utenom studiet, og får relevant arbeid etterpå. Blant 

utdannede studenter ved HVL, UiB og NHH, fikk 68 prosent av de uten aktiviteter 

relevant jobb. Til sammenlikning fikk 95 prosent av de med seks eller flere aktiviteter 

relevant jobb. På aktivitetstoppen finner vi NHH-studentene, der nesten samtlige 

står med relevant jobb. På bunn ligger UiB-fakultetene Det matematisk-naturvitenskapelige 

fakultet og Det humanistiske fakultet. – Vi ser at det er viktig å oppfordre til 

utenomfaglige aktiviteter, men som også er studierelevant, sier viserektor for utdanning 

ved UiB, Oddrun Samdal. Hun påpeker at det jobbes med å aktivisere studenter 

ved disse fakultetene mer. 

Nå skal vold og 

overgrep inn på 

utdanningsplanen 

SENT. Marie Gjerde er glad for at det kommer undervisningsopplegg, men bekymrer seg for studentene som er ferdig med utdanningen før det er på plass. 

– Det har ikke vært 

nok fokus på dette 

tidligere, sier student. 

Tekst: BJØRN VILBERG 

bv@studvest.no 

Foto: ANNA JAKOBSEN 

aj@studvest.no 

Høsten 2017 skrev Studvest flere 

saker om lærerstudenter ved 

Høgskulen på Vestlandet (HVL) 

som var mis fornøyde med den 

mang lende under vis ningen 

om vold og overgrep mot barn. 

Da var det uenig heter mellom 

Kunn skapsdepartement et og 

HVL om hvem som hadde ansvaret 

for å tilrettelegge for 

denne type undervisning. Nå 

har departementet snudd. 

De har gitt Universitetet i 

Sørøst-Norge (USN) 800.000 

kroner til å lage et slikt program 

for alle utdannings stedene i 

Norge. Ifølge prosjektleder ved 

USN, Kjersti Barstad, skal de 

nå bruke to og et halvt år på å 

utvikle programmet, og fortløpende 

implementere og teste 

ut ideer. 

Etterspør undervisning 

Andreårs lærerstudent ved 

HVL, Marie Gjerde, forteller at 

det ikke har blitt lagt noe særlig 

vekt på overgrep og vold mot 

barn tidligere, men at de skal ha 

en profesjonsdag i februar, hvor 

hele dagen går med til å lære om 

dette. 

– Den har vi ikke hatt ennå, 

så jeg vet ikke hvordan det 

blir. Men det jeg kan si, er at 

det ikke har vært nok fokus på 

dette tidligere. Derfor blir et 

under visningsopplegg veldig 

viktig, slik at vi er forberedt 

på situasjoner hvor vi møter 

utsatte barn. Vi er i praksis hvert 

Jo mindre man vet, jo 

lettere er det å gjøre feil 

Marie Gjerde, lærerstudent 

år, så derfor burde vi også ha 

undervisning om det hvert år, 

sier hun. 

Gjerde understreker at hun 

ikke føler seg forberedt på en 

situasjon der hun møter barn 

som er utsatt for vold og overgrep 

nå. 

– Vi trenger å få kompetanse 

på disse områdene, og 

informasjonen må være lett tilgjengelig. 

Vi må vite hvor vi skal 

gå når vold eller overgrep skjer. 

Samtidig tenker jeg også at vi 

må lære hvordan vi skal snakke 

med barna om dette, for de må 

vite hva som er greit og ikke 

greit i hjemmet. 

Ønsker å bedre kommunik asjon 

I en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet 

sier forsknings- 

og høyere utdanningsminister 

Iselin Nybø 

(V) at det er nødvendig 

for nyutdannede 

lærere å ha kunnskap 

om hvilke tegn 

barn som er utsatt 

for overgrep viser, 

og hvordan det skal 

håndteres. 

– Det er helt nødvendig 

at skole, barnehager, politi 

og helsevesen jobber godt 

sammen, slik at utsatte barn 

får den hjelpen de trenger. 

Derfor skal lærerstudenter, 

politi studenter og fremtidige 

helsearbeidere lære å samarbeide 

allerede mens de er 

under utdanning. Da blir terskelen 

lavere for å samarbeide 

når de kommer ut i yrket, sier 

ministeren. 

Forventer konkret informasjon 

På spørsmål fra Studvest om 

hvorfor dette ikke har vært en 

del av undervisningen tidligere, 

svarer Nybø i en mail at 

det har vært en del av studiene 

mange steder tidligere, men at 

de nå strammer inn rammeplanene. 

Dermed sikrer man 

at temaene skal være med i for 

eksempel alle lærerutdanningene. 

Statsråden skriver at hva 

som konkret skal være med 

i opplegget, er opp til de forskjellige 

universitetene og høgskolene. 

– Poenget er at det er dyktige 

fagfolk som skal gjøre den 

vurderingen. Det er de som 

er ekspertene og det er derfor 

vi setter ut slike oppdrag eller 

tildeler undervisnings- og høyskolesektoren 

penger for å 

utvikle gode opplegg. 

Student Gjerde er fast 

bestemt på hva hun ønsker seg. 

– Det jeg forventer fra et 

slikt opplegg er å få vite konkret 

hva som må gjøres. Vi må lære 

hvilke tegn utsatte barn gir fra 

seg, hvordan det skal håndteres, 

og hvem vi skal kontakte, sier 

hun. 

Gjerde er også bekymret 

for at mangel på kunnskap kan 

føre til at lærere og studenter 

i praksis kvier seg for å si 

fra. Hun drar inn barnevernet 

som et eksempel: Det er ikke 

hyggelig å ha skapt trøbbel i en 

familie ved å involvere barnevernet 

når man har feiltolket 

signalene. 

– Jo mindre man vet, jo 

lettere er det å gjøre feil, legger 

hun til.

10 January 23rd – 2019 

STUDVEST 

ENGLISH 

JUST SAY YES. When someone is talking to you, just say yes. It might be “go home, foreigner”, but it’s probably just related to the weather. 

How to Make 

Norwegians Believe 

You’re One of Them 

A guide for international 

students. 

Text: NAIMA SOUDANI 

Illustration: TORA KYLLINGSTAD 

kyllingstad@studvest.no 

How different is Norway from 

your home country? If your 

answer is “a lot!”, it means that 

you’ve probably committed 

social faux-pas that gave you 

away as an international student. 

If you want to blend more 

into the Norwegian society , 

you have come across the 

perfect article. 

Here are a few tips that I, your 

well-concerned journalist and 

formerly lost-and-disorientedinternational 

student myself, 

have experienced for you. 

After eight months of living in 

Norway, I can assure you these 

tips will make you look way 

more Norwegian. 

1. 

Don’t talk to anyone 

at Bybanen 

There’s a reason why this is tip 

number one. In public, Norwegians 

tend to appear cold as ice. 

Of course , it is just an appearance, 

for they are truly nice, but if 

you want to blend better, don’t 

talk. Don’t watch the person 

sitting next to you, don’t even 

acknowl edge their presence. If 

you want to hop off and someone 

is sitting next to you, just 

stand up and make your way 

to the doors without a word. 

They’ll get it and let you pass. 

2. 

Don’t say hello 

or goodbye to the 

bus driver 

You’d be the bus weirdo if you 

do. In Paris, where I’m from , it 

is really impolite not to greet the 

bus driver when you hop on and 

off the bus. Here, it seems to be 

the other way around. It doesn’t 

mean that Norwegians are not 

polite, only that they don’t express 

these kinds of things. If 

you say “hi”, all you would get 

in return from the bus driver 

is a suspicious look – I’ve tried 

– unless you come across a driver 

in a particularly expressive 

mood who would answer you. 

Now, you would both be the 

bus weirdos. 

3. 

Don’t look right 

and left before 

crossing the street 

Here’s something I love about 

Norway: Car drivers actually 

respect your right as a pedestrian 

to cross the street 

on the crosswalk. They stop 

the moment you show your 

intention of crossing the street. 

Some times, you have not even 

arrived at the crossing, but the 

car has already stopped and is 

waiting for you to go. You’re not 

used to that so you feel embarrassed 

for making the driver 

wait and you hurry to cross and 

wave a thanks. That gives you 

away, because firstly Norwegian 

don’t feel embarrassed to have 

their right respected and secondly 

you don’t wave thanks 

because it’s normal that the 

car lets you pass. If you don’t 

understand this point, go read 

again tip number two. 

4. 

“Bruk refleks” 

If you have taken 

p ublic transportation 

recently – without speaking to 

anyone, I hope – you must have 

noticed the advertisements 

about wear ing retroreflectors 

for being seen during the endless 

winter nights. Not only is it 

essential for your safety, it will 

also make you look like a Norwegian. 

You can put them on 

your bag, coat or wrists without 

looking weird, isn’t it amazing? 

On the contrary , the weird ones 

are the ones who don’t wear reflectors/who 

go out unprotected. 

So “bruk refleks”. 

5. 

Throw on your 

sport leggings and 

hiking shoes every 

day, even for school 

My own observations 

have made me notice that 

Norwegians – at least Bergener’s 

– tend to favor practical clothes 

over fashionable ones. It’s understandable 

in a city where it 

rains so much you forget what 

the sun looks like. Plus, sport 

clothes are meant to be comfy, 

and comfy is all you want when 

it’s gray and cold outside. 

6. 

Go on a hike the 

moment there’s a 

ray of sunlight – and 

even when it’s raining 

For multiple reasons. One, because 

hiking is as natural for 

Norwegians as breathing. Two, 

because you can’t go home after 

your exchange without having 

hiked Bergen’s seven mountains. 

You just can’t. Three, because 

it’s likely to be rain ing 

every day so if you’re waiting 

for better weather, you might 

end up not doing much at all 

in Bergen . And four, because 

you’ll already wear you sport 

clothes, so why not make a use 

of what they’re made for? 

7. 

If someone talks to 

you in Norwegian 

during a hike and it 

doesn’t sound like a question, 

just smile and say “Ja!” 

I know I just told you that Norwegians 

don’t talk to each other, 

but that is only accurate in the 

city. If you go hiking, you will 

see the same Norwegians but 

they will be smiling and talking 

to you - which is a good 

thing and a bad thing because 

then, you won’t understand 

what they’re saying. No worries! 

They’re probably just telling you 

how beautiful the weather is or 

how nice it is to go on a hike. 

But well, for that one I can’t be 

100% sure since I don’t actually 

get what I’m being told …

– HVEM HAR TATT 

STUDVEST 

SATIRE 

KATTEN VÅR?

12 

NI LIV – PÅ SPORET AV 

HØYDENS DRONNING. 

TORA CARLSEN HAALAND 

Tekst 

tch@studvest.no 

HÅVARD FINNSETH 

Tekst 

hf@studvest.no 

YLVA HELENE SCHWENKE 

Tekst 

yhs@studvest.no 

JEFFREY MEIJER 

Foto 

jm@studvest.no 

En elsket katt. En statue. Et 

mystisk forsvinningsnummer. 

Utgangen av 2018 ble markert 

av en sorgfull hendelse, ikke 

kun for Sammen, men for alle i 

student miljøet i Bergen. 

Studentsenteret på Nygårdshøyden står badet i kaldt, 

men vakkert, januarlys. Hele Høyden er i ferd med å 

våkne til live igjen etter tre uker i juledvale. Likevel er det 

noe som mangler. Noe er galt. Fryktelig galt. 

En ujevnhet – nesten umerkelig om en ikke allerede 

vet at den er der – preger en av soklene utenfor bygningen. 

For de uinnvidde kunne dette knapt vært mindre 

mistenkelig – bare enda en ubetydelig imperfeksjon i 

bybildet. Lite vet de, disse lykkelige uopplyste, hva som 

skjedde her natt til 30. desember 2018, da resten av 

studentbergen sov av seg pinnekjøtt og portvinsrus i alle 

landets hjørner. 

«Statuen av SiB-katten har blitt stjålet» 

Klokken 00:30 natt til søndag 30. desember tikker en 

melding inn på telefonen til en av Studvests journalister. 

«Statuen av SiB-katten har blitt stjålet». Avsender 

er Eirik Lie Reikerås, initiativtaker til statuen og administrator 

på SiB-kattens Facebook-side. Meldingen spres 

gjennom studentbergen som ild i tørt gress. Hvordan 

kunne dette skje? 

SiB-katten, eller Araya, som hun egentlig het, har en 

spesiell plass i mange bergensstudenters hjerter. I årevis 

vandret hun Studentsenterets haller og tigget etter 

kos og godbiter hos studentene. Så, en julidag i 2017, 

var det stopp. Araya var død, og etterlot seg en hel by 

i sorg. Reikerås, sammen med kompisen Tord Lauvland 

Bjørnevik, var raskt ute med å samle inn penger til en 

statue. 

Den 28. november 2018 var prosjektet endelig fullendt, 

og Reikerås og Bjørnevik kunne dra teppet av et 

nytt tilskudd til Bergens statuepark. 

Knapt en måned senere var statuen stjålet. 

Politiet står uten spor 

Politiinspektør Esther Klubben i Vest politidistrikt opplyser 

onsdag morgen om at det ikke er kommet noen nye 

tips i forsvinningssaken. 

– Vi vet ikke om det er noen som har tatt katten fordi 

de hadde veldig lyst på den, eller om det kanskje er i 

forbindelse med festligheter. Det har vi ingen formening 

om, sier hun. 

Men hvem kan stå bak? Politiet står i stampe, etterforskningen 

leder til blindvei etter blindvei. Teoriene er 

mange. Hvem hadde kunnet ville den elskede katten 

vondt? Så langt er det, etter det Studvest erfarer, ikke 

fremmet krav om løsepenger – nesten tre uker etter at 

hendelsen fant sted. 

Hadde ikke trodd det kunne skje 

Studvest møter Reikerås og Bjørnevik på åstedet. Det 

er skuffelse de kjenner mest på nå. Desember var en 

fin måned – de to 27-åringene kunne daglig glede seg 

over synet av SiB-kattens minnesmerke, en halv meter 

høy bronsestatue plassert på sokkel utenfor Studentsenteret 

i Bergen. 

Men statuens glansdager var korte og talte. Ingen av 

dem hadde sett for seg at noe slikt skulle skje. 

– Vi tenkte jo at studenter på vei hjem fra byen en 

lørdagskveld kanskje kunne komme til å kjenne på fristelsen, 

forteller Bjørnevik. Det er jo vanlig, hvem har vel 

ikke vært der? 

– Ikke vi, skyter Reikerås alvorlig inn. 

Han vil gjerne ha på papir at han aldri har stjålet en statue. 

Men at noen faktisk skulle klare å fjerne henne fra sokkelen 

og bære henne med seg hjem, hadde vi aldri trodd. 

– Var montert spesielt godt for å unngå nettopp tyveri 

Det å stjele en statue av slik tyngde og størrelse krever 

dedikert arbeid, riktig utstyr og ikke rent lite tid. Det 

kan kunstneren bak statuen, Vidar Bratlund-Mæland, 

bekrefte. 

– Vi hadde forutsett at noe slikt kunne skje, så statuen 

var montert spesielt godt for å unngå nettopp tyveri, 

sier skulptøren. 

En ensom student ville trengt et kubein og flere timers 

arbeid for å løsne den fra sokkelen. 

Dermed må det spekuleres i motiv. 

Mikkel Rev 

Da minnesmerket ble et faktum, var det særlig én som 

stilte seg spesielt kritisk til statuen, skal vi tro initativtakerne. 

– De fleste var veldig positive til markeringen. De 

fleste elsket jo SiB-katten. Men Mikkel (Kvenås, journ. 

anm.), tidligere ansvarlig redaktør i Studentradioen i 

Bergen, var aldri særlig støttende til prosjektet. 

Bjørnevik spekulerer: 

– Han tjener jo ikke så godt i den radioen, han kunne 

definitivt trengt pengene. 

Vanntett alibi 

Til Studvest forteller Kvenås at han ikke er overrasket 

over å ha blitt utpekt som mistenkt. Han har tidligere 

vært rimelig høylytt rundt sin misnøye knyttet til statuen, 

ifølge ham selv. Men han avviser å stå bak tyveriet 

– og hevder at han har alibi. 

– Natt til 30. desember? Da var jeg i Florø. Det kan 

min mor bekrefte. Men jeg kan forstå at jeg har blitt 

mistenkt, for jeg har sagt at jeg mener det er bort kastede 

midler å bruke penger på en statue av en random katt 

som bare studenter som var på UiB for tre år siden vet 

om. 

Likevel er Kvenås klar på at å stjele katten er enda 

verre pengesløsing, selv om han ikke har et spesielt sentimentalt 

forhold til statuen. Det er det nok kun noen 

studentpolitikere som har, mener han. 

Riktignok har han en egen teori om hvem som kan 

stå bak, samt motiv, og spiller dermed ballen tilbake. 

– Jeg tror det er han som satt opp statuen. Eirik 

Reikerås. Han har nok gjort det for å ha den over senga. 

SAMMENHENG? Trekker man en rød tråd av garn mellom ledetrådene i saken, får man en vegg av røde tråder mellom 

bilder av bevis og mistenkte. Det er vanskelig å si om det ligger en dypere mening bak dette, eller om det bare er røde 

tråder mellom bilder av bevis og mistenkte. 

– 

På vei hjem fra Tokyo-nach 

Reikerås avviser beskyldningene. Han og Bjørnevik var 

nemlig i Tokyo for å feire nyttår da hendelsen inntraff. De 

var på vei hjem fra et nachspiel da de første meldingene 

om forsvinningen tikket inn. 

De kan fortelle om rungende loungemusikk på en 

hipsterbar. Meningsløse samtaler med andre hostellgjester. 

En sterk kontrast til kidnappingsdramaet som 

på samme tid utspilte seg hjemme i Bergen. 

– Så nei, det er ikke jeg som står bak dette, konstaterer 

Reikerås. 

I stedet kaster han ut en ny mistanke, og dermed

13 

PUUUUUUUUS. Det var her statuen av SiB-katten stod før den ble utsatt for kidnapping av ukjente slemminger. Nå er den ikke her lenger, fordi den ble utsatt for kidnapping av 

ukjente slemminger. 

et nytt spor: 

– Dere burde heller ta en prat med Mattilsynet. Det 

var et allment kjent faktum at de ikke akkurat var tilhengere 

av den katten. 

Mente katten var uhygienisk 

Ifølge Reikerås skal Mattilsynet i Bergen ha forsøkt å 

få Araya avlivet i 2013. De mente visstnok at en katt i 

kantina var et hygieneproblem. 

Arve Viken, veterinær og inspektør i Mattilsynet 

avdeling Bergen og omland, benekter dette. 

– Mattilsynet beordrer ikke avliving av katter, sier 

Viken. 

Han avkrefter dermed enhver mistanke om eventuelt 

nag mot Araya i Mattilsynet, så vel som motiv til å få 

statuen etter henne fjernet. 

– Rett blikket mot hundemiljøet 

Reikerås og Bjørneviks spor endte altså alle i blindveier. 

Men det er flere i denne byen som har sine mistanker. 

Vokalist i rockebandet Audrey Horne og tidligere eier av 

Araya, Torkjell Rød, er en av dem. 

En ting han har lagt merke til etter utallige samtaler 

rundt omkring, er omfanget av Bergens hundemiljø. Det 

er nemlig svært utbredt, skal man tro Rød. 

– Det er lett å skylde på fulle studenter eller bronsefanatikere, 

men det virker for lett, spekulerer han. 

– Jeg oppfordrer politiet til å rette blikket mot 

Bergens hundemiljø. Hvem var det som organiserte 

terapihunder på Studentsenteret? Her har en vanlig huskatt 

fått sin egen statue på campus, men vi ser ingen 

minnesmerker etter terapihundene, tenker han høyt. 

Det er imidlertid ingenting som tyder på at hundemiljøet 

står bak ugjerningen. I alle fall ikke om en skal 

tro Karen Valeur Flaten, innehaver av Bergen Terapihund. 

Men Flaten understreker at hun ikke kan snakke 

for hele miljøet. 

– Jeg kan ikke tenke meg at noen i hundemiljøet står 

bak. Jeg hadde ingenting med det å gjøre, men jeg kan 

jo kun snakke for meg selv. 

Hun retter heller ikke pekefingeren mot noen andre. 

Hvem som står bak, er fortsatt uvisst. 

Mulighet for internasjonalt nettverk 

Tyveriet av SiB-kattens statue er ikke den eneste besynderlige 

forsvinningssaken den siste tiden. 

I England har nemlig flere liknende hendelser i løpet 

av kort tid skapt uro og kaos. I Kent ble en 700 kilo tung 

statue av en flodhest røvet fra en hage natt til 10. januar. 

Og i desember ble to mynder tatt fra en pub i Wilton. 

Også i Dannenwalde i nærheten av Berlin i Tyskland ble 

en statue meldt savnet i fjor. 

Det er derfor på sin plass å mistenke et internasjonalt 

nettverk. Kunstner Bratlund-Mæland nevner 

omsmelting og videresalg av metall til Øst-Europa som 

et mulig motiv for å stjele en statue. 

– Man kan stjele kunst for å selge det videre, eller 

smelte det ned og selge metallet, gjerne til Øst-Europa. 

Metallet i statuen er bronse, men det er ikke nok av det 

til å være av særlig verdi. 

Mister ikke håpet 

Kommunikasjonssjef i Sammen, Marita Monsen, forteller 

at de ikke har fått inn ny informasjon om saken. 

Ingen tips. Ingen har meldt seg. Men hun har ikke 

gitt opp. 

– Vi har ikke mistet håpet. Jeg har snakket med noen 

av studentene og studentpolitikerne, men det er ingen 

som vet noe. Vi håper at noen kan komme med nye opplysninger 

i saken. 

Den skjebnesvangre desemberkvelden er imidlertid 

ikke første gang en statue har forsvunnet fra campus. I 

2010 ble Studentersamfunnets maskot, Hans Majestet 

Pinnsvinet, også stjålet – dog med en lykkeligere slutt 

på saken. Pinnsvinet ble returnert etter tips fra kilder 

dypt nede i miljøet på Det Akademiske Kvarter. 

– Statuene forsvinner jo av og til, men det er ikke 

avskrekkende med tanke på å sette opp nye statuer. Og 

det er jo uansett litt i SiB-kattens ånd at den forsvinner, 

men kommer tilbake igjen. Det eneste vi vil er å få statuen 

tilbake, og vi lover at vi ikke skal bli sure dersom noen 

melder seg, sier Monsen. 

Minnesmerke for minnesmerket 

Sporene forsvinner. Ledetrådene brytes. Og statuen er 

og blir borte. De uendelige telefonsamtalene, de sene 

kveldene, de lange, gravende samtalene er alle unnagjorte, 

men likevel er ikke SiB-kattens minnesmerke 

funnet. Gjorde det egentlig en forskjell? 

Tilbake på åstedet ser Reikerås og Bjørnevik 

melankolsk utover plassen som inntil nylig huset 

minnes merket etter en de holdt ytterst kjær. Usikkerhet. 

Lange, søvnløse netter. De to studentene er tydelig preget 

av det som har skjedd. Men iveren lar seg ikke kue. 

– Vi har så vidt begynt å snakke om et mulig minnesmerke 

for minnesmerket, forteller de. 

Engasjement og vilje lever fortsatt i de to studentene. 

Og Høydens dronning lever videre i ånd og hjerter 

Bergen over. 

TREKANTDRAMA. Tegner man en strek mellom statuetyveriene 

i Europa den siste tiden, dukker det opp en 

trekant. Tilfeldig? Neppe. Det kan være de(n) skyldige er 

del av en internasjonal gangsterbande som spesiali ser er 

seg på kidnapping av statuer, og at de bevisst legger 

igjen spor i form av trekanter, som en liten«føkk 

you» til politiet. Trolig er de matematikkstudenter, 

eller nymfomane. 

SKJERMDUMP: Google Maps

14 

Horoskop 

1 

Godt nytt quizår! Vi begynner 

med litt nyttårssport: Hvilken 

tradisjonsrik turnering endte japaneren 

Ryoyu Kobayashi opp med å vinne? 

2 

Og litt romjuls…, vel, la oss kalle 

det sport: Hvem vant henholdsvis 

hurtig- og lynsjakk-VM? Ett poeng for 

hvert riktige navn – husk å plassere 

riktig gren på riktig vinner! 

3 

Hva heter forfatteren bak de 

umåtelig populære bøkene 

«Sapiens» og «Homo Deus»? 

4 

Hvilken film vant den 

prestisjefylte prisen for beste 

film under Golden Globe-utdelingen 

tidligere denne måneden? 

5 

Hva i all verden var det som 

foregikk på Hadeland de to første 

ukene av januar i år? 

6 

Om du bare tenker deg om 

skjønner du hvorfor jeg ikke gir 

slingringsmonn på dette spørsmålet: 

I hvilket år gikk de berømte skuddene 

av i Sarajevo? 

7 

Du leste det kanskje først her, 

men Ole Gunnar Solskjær har 

fått en jobb i England siden sist. Med 

slingringsmonn på åtte år, når startet 

«The Football League» i England? Ett 

bonuspoeng for hver av de tre lagene 

i dagens Premier League som var blant 

«the original 12» som spilte denne 

første sesongen! 

KIM ARNE 

HAMMERSTAD 

Quizmaster 

8 

9 

Quiz 

Hvilken av planetene i solsystemet 

vårt er lengst unna solen? 

Samme år som Fløibanen i Bergen 

åpnet og spanskesyken brøt løs 

i Europa gikk man fra å kalle noe for 

en amt til ordet vi bruker i dag, nemlig 

fylke. Årstallet, takk! 

10 

Mer regionalt selvstyre: 

Hvor mange fylkesmenn 

har vi i 2019? 

11 

Hva heter dropsene som fikk 

navnet etter noen brystdråper 

med anis som Christian den femte 

sin livlege fremstilte på 1600-tallet? 

(Kongen av Danmark) 

12 

Paven som ble utnevnt i 1978 

slo like gjerne sammen navnene 

til sine to forgjengere. For å gjøre 

symmetrien perfekt tok etterfølgeren 

hans det samme navnet som sin 

forgjenger. Hva er navnet jeg tenker 

på? 

13 

Elvis Presley var 22 år yngre 

enn hva Elvis Costello er 

i dag da førstnevnte døde. Med 

et slingringsmonn på tre år, hvor 

gammel var Elvis P. da han tok på seg 

plankepysjen? 

14 

Mer død: Begge døde i 2018, 

men hvem var eldst av Kofi 

Annan og Ingrid Espelid Hovig? 

15 

Med et slingringsmonn på to år, 

når trådte loven om likestilling 

og selvbestemt abort i kraft? 

16 

Henry «Tippen» Johansen, 

Alf «Kaka» Martinsen og 

Arne Brustad var toneangivende for 

den største prestasjonen et norsk 

fotballandslag for menn har gjort. 

Årstallet, takk! 

17 

Hva vil du si var årets norske 

Oscar-kandidat som aldri klarte 

å hevde seg blant medlemmene i 

akademiet? 

18 

Hva kunne du risikere å treffe 

på av skapninger om du 

forvillet deg tilbake til jura-tiden? 

19 

Hvilken nobelprisvinner 

som i disse dager har en 

vel så berømt navnesøster gav ut 

diktsamlingen «Ungdom» i 1910? 

20 

Hva heter den norske PRguruen 

og modellen som for 

to tiår siden hadde et forhold med den 

spanske prinsen Felipe? 

HEMMELIG 

SYNSK VENN 

Væren 

21. mars–20. april 

Nytt år, nye muligheter. Husk å dusje 

regelmessig og bruk deodorant, så får du 

kanskje napp. 

Tyren 

21. april–20. mai 

Nytt år, ny deig. Dette er året du begynner 

å bake hver søndag og våkner med morgenbrød 

på mandager. 

Tvillingene 

21. mai–21. juni 

Nytt år, ny politisk vår. Vær forsiktig med 

penetrering, KrF er i regjering. 

Krepsen 

22. juni–22. juli 

Kom igjen, dette er ditt semester. Klarer du 

én eksamen, klarer du to, som Kjell Inge 

Ropstad ville sagt. 

Løven 

23. juli–23. august 

En intergalaktisk bad boy truer alt liv i 

universet, og du er vårt eneste håp. 

Jomfruen 

24. august–23. september 

Legg bak deg alle tabbene dine fra 2018. 

Dette året blir garantert verre, uansett. 

Vekten 

24. september–23. oktober 

Hvis Ole Gunnar Solskjær kan trene 

Manchester United, kan du komme deg på 

treningsstudioet ukentlig dette semesteret. 

Skorpionen 

24. oktober–22. november 

Ikke glem å huske og ikke glemme alt 

du ikke husket på å ikke glemme forrige 

s emester, da. 

Svar: 

14. Hovig var eldst, med soleklar margin. Annan 80 år, 

Hovig 94 år. 

15. 1978. 

16. Bronselaget fra Berlin-OL i 1936. 

17. «Hva vil folk si». 

18. Dinosaurer. 

19. Sigrid Undset. 

20. Eva Sannum. 

også den gang. 

8. Neptun. 

9. 1918. 

10. 10 (ja, et lite hint var at jeg plasserte dette spørsmålet 

som det tiende i ukens quiz.) 

11. «Kongen av Danmark», selvfølgelig! 

12. Johannes Paul. 

13. 42 år. 

1. Nyttårsrennet i hopp. 

2. Danil Dubov vant hurtigsjakken, Magnus Carlsen vant 

lynsjakken. 

3. Yuval Noah Harari. 

4. «Bohemian Rhapsody». 

5. Regjeringssamtaler for de borgerlige partiene. 

6. 1914. 

7. I 1888. Everton, Burnley og Wolverhampton var med 

Skytten 

23. november–21. desember 

Storstipendet er kommet inn på konto. Treat 

yourself. 

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no 

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz 

MANDAG 

07:00 Morgenmusikk 

08:00 Studentmorgen 

10:00 Vi må dø 

11:00 Skumma kultur 

12:00 Trigger Bergen 

13:00 Fortiden Demrer 

14:00 Hardcore 

16:00 Radio Nova 

21:00 Røverradioen 

TIRSDAG 



10:00 Radioprogram med gutta 

11:00 Et rikere sinn 

12:00 IRL 

13:00 Krenkelseskanalen 

14:00 MMA-revyen 


ONSDAG 



10:00 Studentrådet 

11:00 Ordskiftet 

12:00 Radioteateret 

13:00 kroppslig 

14:00 Crossfade 


TORSDAG 



10:00 Banal politikk 

11:00 Kinosyndromet 

12:00 Timeout 

13:00 Nesten Kult 

14:00 Bakrommet 


22:00 Kvegpels NOVA 

FREDAG 



10:00 Paradisetimen 

11:00 Nyhetsuka 

12:00 Plutopop 

13:00 Umir 

14:00 Offside 

15:00 Normcore 


21:00 Klubbkompaniet 

LØRDAG 


08:00 Studentmorgen (R) 

10:00 Et rikere sinn 

11:00 Ordskifte 

12:00 BRUNSJ 

13:00 Sinnekontroll (R) 

14:00 Underkonsesjonærer 

21:00 Røverradioen 

22:00 Skumma Kultur (R) 

23:00 Vi Må Dø (R) 

SØNDAG 



10:00 (Kroppslig) 

11:00 Crossfade (R) 

13:00 Hummer og Kanari (R) 

14:00 Underkonsesjonærer 

21:00 Nyhetsuka (R) 


Steinbukken 

22. desember–21. januar 

FAEN I HELVETE, NÅ ER DET BARE FIRE 

MÅNEDER TIL EKSAMEN CIRKA. 

Vannmann 

22. januar–19. februar 

Jupiters posisjon på stjernehimmelen gjør 

deg kapabel til å sove litt lenger hver dag og 

likevel rekke å lese nok pensum. 

Fiskene 

20. februar–20. mars 

Fisk er ikke så digg, men det sies at det 

er sunt. Kanskje du skal prøve deg på en 

laksefilet elns.

15 

EKSPONERT 

JEFFREY MEIJER 

Fotograf 

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som 

har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer. 

Ingen kan høre telefonkablenes knitrende liv. 

Ingen kan høre gassledningens syke hoste i avgrunnen. 

Ingen kan høre kloakkene tordne med slam og stank 

hundre mil i mørke. 

Byens jernkledde innvolder 

arbeider. 

– Utdrag fra diktet «Byens Metafysikk», av Rolf Jacobsen 

(Fra Jord og jern, 1933)

Vi har alt 

du trenger til 

Kontraktsrett I 

PAKKEPRIS 

978,- 

(veil.pris 

1258,-) 

Stikk innom på 

Studentsenteret 

for flere grådig 

gode tilbud! 

foto helge hansen — design haltenbanken 

Studio Bergen 

14.—23. februar 

Kjøp billetter 

carteblanche.no 

KNOW HOWS 

Studentpris 

160 kr 

Kristin Ryg Helgebostad NO 

Ingeleiv Berstad NO

Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv 

AKVARIET 

LEGE 

KULTUR 

TANNLEGE 

Nordnesbakken 4 

www.akvariet.no 

Akvariet i Bergen – 

Det Nasjonale Akvariet er Norges 

største akvarium og en av Bergens 

største turistattraksjoner. Vi ønsker 

å skape LæreLyst om livet i havet. 

Akvariet har studentpris og årskort 

for studenter. 

Følg oss på Instagram, Snapchat og 

Facebook! 

Bergen Private Legekontor 

Strandgaten 18, 5 etg. 

N-5013 Bergen 

post@bergenprivatelegekontor.no 

Tlf :55 54 40 30 

www.bergenprivatelegekontor.no 

Alle studenter får medlemspris 

her hos oss! 

Bestill time online/drop in 

Kort ventetid! 

KJØRESKOLE 

Bergen Filharmoniske Orkester 

Edvard Griegs plass 1 

5015 Bergen 

Tlf. 55 21 62 65 

www.harmonien.no 

Bergen Filharmoniske Orkester 

- et internasjonalt anerkjent orkester 

Studentbillett kun kr 100 

Husk gyldig studentbevis 

Tannhelseteam Mellingen AS 

Valkendorfsgate 5 

5012 Bergen 

Tlf: 55236150 

www.tannhelseteam.no 

Studentpriser: 

Undersøkelse/røntgen kr 599,- 

10% rabatt på videre behandling 

Tannbleking kr 1990,- (inkl. enkel 

forundersøkelse hos tannpleier) 

Her 

kommer 

flere 

AVIS 

Cornerteateret 

Kong Christian Fredriks plass 4 

5006 Bergen4 

gode 

Helt oppdatert til halv pris? 

50% på BT digital til deg under 30. 

https://kundeportal.bt.no/ 

BRILLER 

FRANK OLSEN BRILLEOPTIKK AS 

Kong Oscars gaten 22 

5017 Bergen 

Vi elsker studenter! 

10 kjøretimer til kun kr 5150,- 

SPAR kr 1750! 

PS: Du kan også benytte summen til 

annen undervisning. 

"Trafikkskolen med flest fornøyde 

elever" 

KLÆR 

bilmc.no/studentrabatt 

Tlf: 55 30 21 40 

www.cornerteatertet.no 

Kom og se våre forestillinger! 

Cornerbaren ligger i husets første 

etasje med uteservering mot 

Puddefjorden. 

Bergen Tannklinikk 

Avd: Rådhusgaten 4 

og Valkendorfsgaten 2A 

post@bergentannklinikk.no 

www.bergentannklinikk.no 

Undersøkelse til KUN kr 590 

Få tannbehandling til meget 

studentvennlig pris! 

Studentbevis fremvises før 

behandling. 

Velkommen til Bergens rimeligste 

tannklinikk! 

tilbud 

til 

deg 

Frank_olsen_brilleoptikk@live.no 

Tlf:5531732 

www.frankolsen.no 

GRATIS SYNSUNDERSØKELSE 

ALLE STUDENTER FÅR 

50% på lagerglass 

Glass som må bestilles: 15% 

Brilleinnfatninger: 15% - kan ikke 

kombineres med andre tilbud. 

Solbriller: 15% 

Vi leverer briller ferdig på dagen. 

Husk gyldig studentbevis. 

gyldig studentbevis! 

Netty AS 

Avd: Strandgaten 15,5013 Bergen 

Avd: Starvhusgaten 3,5014 Bergen 

post@netty.no 

Tlf: 99 50 96 13 

www.netty.no 

20% studentrabatt 

på alle ordinære varer 

Husk gyldig studentbevis! 

Hordaland Teater 

Scene midt i Bergen sentrum i 

LOGEN: 

Øvre Ole Bulls plass 6 – 

like ved den blå steinen! 

Engasjerande og spennande 

teaterhus! 

Alltid studentpris! 

Sjå: www.hordalandteater.no 

PIZZA 

Kanalveien 64 

5068 Bergen 

post@ok-klinikken.no 

Tlf: 55 55 06 00 

www.bergen-tannhelsesenter.no 

Studentpris: 

Undersøkelse kr 570,- 

15% rabatt på tannbehandling 

(gjelder ikke spesialist) 

Husk gyldig studentbevis! 

Velkommen til våre moderne lokaler 

på Minde! 

som 

er 

student 

HUDPLEIE 

KOLLEKTIV 

TATOVERING 

Kjersti's Hudpleie AS 

Hollendergaten 2-4 

5017 Bergen 

post@kjerstishudpleie.no 

Tlf: 55 31 18 80 

www.kjerstishudpleie.no 

Tilbyr alt innen hud/ kroppspleie. 

Studentrabatt på dyprens, 

ryggmassasje, farge/form av vipper 

og bryn. 

www.skyss.no 

REIS BILLIG MED 

STUDENTRABATT 

Som student får du 

40% rabatt på periodebillettar. 

Hugs gyldig studentbevis! 

Last ned appen vår, 

eller bestill via dominos.no 

20% studentrabatt på pizza ved 

fremvisning av studentbevis 

* kan ikke kombineres med andre 

tilbud 

* gjelder kun ved henting 

Bergen Ink Senter 

Jon Smørs gate 8, 

5011 Bergen 

mail@bergeninksenter.no 

Tlf: 55 31 88 90 

www.bergeninksenter.no 

Vil du ha tatovering? 

Custom tattoo studio siden 2007. 

Walk in hverdager kl. 12 - 17


STUDVEST 

KULTUR 

Dette ser 

vi fram 

til i 2019 

Norman Fucking Rockwell 

Nytt album fra Lana del Rey 

Elizabeth Woolridge Grant, bedre 

kjent som Lana Del Rey, er en av de 

sjeldne. Artisten skriver sanger i sjangeren 

indiepop, og skal ifølge ryktene 

slippe albumet «Norman Fucking 

Rockwell» i løpet av året. Dette blir 

hennes sjette album og forhåpentligvis 

like sterkt som hennes tidligere 

fem. Lana Del Rey ønsket i utgangspunktet 

å bli poet, noe som skinner 

gjennom i hennes vakre tekster. (Det 

Once Upon a Time 

in Hollywood 

Film. Krim, drama 

Medvirkende: Leonardo DiCaprio, Brad Pitt, Margot Robbie mfl. 

23. august 

Til sommeren er det endelig klart for 

premieren på Quentin Tarantinos niende 

film og hans første på fire år. 

Ikke nok med det, for aller første gang 

får man se Leonardo DiCaprio og Brad 

Pitt i samme spillefilm. Leo spiller 

Rick Dalton, en falmende TV-skuespiller 

som prøver å ta steget over til 

film, mens Brad spiller stuntdobbelen 

har forøvrig også vært snakk om at 

hun skal slippe en diktbok i år!). Hvis 

det kommende albumet lever opp til 

singelen som nettopp ble utgitt «hope 

is a dangerous thing for a woman like 

me to have - but i have it» (jepp, en 

munnfull av en tittel), er det bare å 

glede seg! 

Guro Halleraker 

hans, Cliff Booth, som også prøver å 

bli filmstjerne. De to kompisene sliter 

med å nå toppen i Hollywood, men 

naboen deres er den nokså kjente 

skuespillerinnen Sharon Tate, spilt 

av Margot Robbie. Handlingen finner 

sted i 1969 mens Manson-drapene 

foregår i Los Angeles. 

Filip Juricin 

Bergenfest 

Musikkfestvial på Bergenhus festning 

12.—15. juni 

Få ting er bedre enn å høre vakker 

musikk i idylliske omgivelser en varm 

(om man tør håpe) sommerdag. Som 

vanlig kommer en rekke kjente og 

varierte artister og band til Bergens 

største musikk-høydepunkt. I år kan 

festivalen friste med navn som Bon 

Iver og Madrugada. Personlig ser jeg 

BIFF 

Filmfestival 

25. september—3. oktober 

I disse flexitarianertider er det kanskje 

få som tør å snakke høyt om at de 

gleder seg til en god biff. Men i dette 

tilfelle kan jeg rope det ut: Bergen 

Inter nasjonale Filmfestival gjør at 

byen fylles med folk fra fjern og nær, i 

jakten på både kjente og mer obskure 

film opplevelser. 2019 marker er til 

spesielt frem til lørdagens program, 

der punk rock-ikonet Patti Smith 

får følge av Led Zeppelin-vokalisten 

Robert Plant og perler som John Grant 

og Kurt Vile & The Violators. 

Andrea Ånestad 

og med festivalens 20-årsjubileum, 

og da kan man krysse fingrene for 

at det blir slått på stortromma. Jeg 

skal i alle fall ta turen innom flere 

filmvisning er, om det blir som frivillig 

eller festivaldeltaker. 

Ylva Schwenke


19 

KULTUR 

Veep, sesong 7 

Serie på HBO. Komedie 

Medvirkende: Julia Louis-Dreyfus, Anna Chlumsky, Tony Hale mfl. 

Denne fantastiske humorserien har 

nok gått mange hus forbi. Julia 

Louis-Dreyfus, blant annet kjent 

fra rollen som Elaine Benes i Seinfeld, 

spiller den ambisiøse amerikanske 

visepresidenten Selina Meyer. 

Hun har ett mål: å bli president, koste 

hva det koste vil. Staben hennes 

er en blanding av rare, talentfulle, 

elendige , rappkjeftede og minst like 

ambisiøse rådgivere og assistenter, 

som alle er mer enn villige til å dolke 

hverandre i ryggen ved første mulighet 

til forfremmelse. 

De første fem sesongene var nonstop, 

hysterisk morsom valgkamp-action, 

hvor skitpakker mot politiske motstandere 

og manipulering av velgerdata 

er hverdagskost. Den sjette 

sesong en var imidlertid litt skuffende, 

mest fordi fokuset forsvant vekk 

fra Det hvite hus og fulgte Meyer i 

det sivile liv. Men i sesong 7 returnerer 

hun til den politiske suppen i 

Washing ton D.C., og det kan igjen bli 

veldig, veldig gøy. 

Erik Aasebø 

Serotonin 

Roman av Michel Houellebecq 

I februar kommer Michel Houellebecqs 

nyeste roman, «Serotonin», ut 

på norsk. Den kontroversielle franske 

forfatterens forrige utgivelse, «Underkastelse» 

handler om hvordan et 

muslimsk politisk parti vinner valget 

i Frankrike. Over natten oppmuntrer 

de blant annet til polygami, og krever 

konvertering til islam om man 

skal være statsansatt. Boken vakte 

stor oppsikt i hjemlandet og ble utgitt 

på samme dag som den fatale Charlie 

Hebdo-terroren, der en karikatur 

av forfatteren, og bokens budskap, 

prydet forsiden av magasinet. Til 

tross for at bøkene hans provoserer, 

har han opparbeidet seg status som 

Frankrikes kanskje mest populære 

forfatter, og anmeldelsene av den 

nyeste boken tyder på at forfatteren 

ikke unnlater å - nok en gang - skape 

kontroverser. 

Bendik Osland Kalsnes 

Sucker Punch 

Nytt album fra Sigrid 

1. mars 

Den bergensbaserte popkometen 

Sigrid er endelig klar med sitt debutalbum, 

som når våre ventende ører 

1. mars. Etter en parade av hitsingler, 

utallige besøk til engelske talk shows 

og en bransje som blir varm i buksene 

bare av tanken på henne, har Sigrid 

allerede rukket å etablere seg som 

et av Norges, om ikke verdens, største 

pophåp. Albumet har fått tittelen 

«Sucker Punch», og etter alt å dømme 

Fauda, sesong 3 

Serie på Netflix. Action 

Medvirkende: Lior Raz, Shadi Mar’i, Laëtitia Eïdo mfl. 

er det nettopp dét det kommer til å 

være – noe som kommer ut av det blå 

og slår deg langflat. Sigrid virker ikke 

å la seg stoppe for tiden, og hun får i 

alle fall ingen motstand herfra. 

Håvard Finnseth 

Game of Thrones, 

sesong 8 

Serie på HBO. Action, eventyr, drama 

Medvirkende: Emilia Clarke, Peter Dinklage, Kit Harington mfl. 

Er du blant én av dem som har bodd 

under en stein de siste årene, har du 

kanskje ikke fått med deg en av de 

mest omtalte seriene dette tiåret. 

«Game of Thrones» har siden starten 

i 2011 blitt den serien det snakkes 

mest om på sosiale medier, med 

en fan skare langt større enn Norges 

befolkning . Seriens rollebesetning 

består av stjerner som Kit Harrington, 

Emilia Clarke, Peter Dinklage, 

som alle kan sies å ha blitt like kjente 

som serien etter sin tid i den mytiske 

verdenen Westeros. 

Kvinner i krig 

I år får serien sin etterlengtede 

konklu sjon etter at serieskaperne 

David Benioff og D.B Weiss har holdt 

fansen på pinebenken etter forrige 

sesongfinale høsten 2017. Sjelden har 

det vært bygget opp en lignende forventning 

til en seriefinale som det er 

til «Game of Thrones», og vi håper for 

guds skyld at den innfrir. 

Håkon Hov Martinsen 

Det finnes naturlig nok en rekke 

israelske TV-serier som omhandler 

Israel/Palestina-konflikten, og naturlig 

nok mottar nær samtlige av disse 

kritikk for å være fylte med propaganda 

eller å være neglisjerende. Men 

én serie roses fra flere hold for å klare 

å gi en noenlunde likevektig skildring 

av livet i dette verdenshjørnet. 

Fauda, arabisk for «kaos», tar oss 

med til konfliktens sentrum på Vestbanken. 

Her følger vi den israelske 

etterretningsagenten Doron Kabilyo, 

som med sitt team prøver å bekjempe 

palestinsk uro og terror. Det er flere 

ankepunkter imot et slikt plott, men 

serien har for det meste slått godt an 

blant både palestinere og israelere, så 

vel som sitt internasjonale publikum. 

Serien er brutal og med overlegg 

provoserende, men også ærlig og til 

tider varm. Og ordentlig god. Sesong 

1 og 2 ligger allerede ute på Netflix, og 

tredje sesong skal etter sigende være 

tilgjengelig i slutten av mai. 

Tora Carlsen Haaland 

Bergen Offentlige Bibliotek 

23. januar, 27. februar, 27. mars og 24. april 

Er du som meg, og synes fortellinger 

fra andre verdenskrig aldri slutter 

å fascinere? Da burde du ta turen 

til Bergen Offentlige Bibliotek dette 

semesteret for å høre historien om 

kvinnene under krigen – en del av historien 

som ofte forblir ufortalt. 

«Kvinner i krig» er en serie der man 

blant annet får høre mer om propagandisten 

Marie Hamsuns biografi 

«Kjærlighet og mørke» og om de ekstreme 

valgene hun tok i både kjærlighet 

og politikk under krigen. Vi får 

høre mer om «tyskerjentene»; norske 

kvinner som hadde forhold til menn 

i tysk tjeneste – som ble skamklippet, 

internert i leire og deportert ut 

av Norge. Videre får vi svar på hva 

kvinnene gjorde de første døgnene 

under og rett etter invasjonen i april 

1940, og hvilken rolle kvinnene spilte 

i motstandsbevegelsen. 

Emma Aldal Sætre 

Arkivfoto: TORE HAUKE THIESEN

20 

KULTUR 


STUDVEST 

TV-fjes, forfattere 

og skuespillere 

har studert i 

Bergen 

Pressefoto: CAMILLA SKIBREK 

Pressefoto: TRYGVE SCHØNFELDER 

– Jeg studerte først ett 

år i Stavanger, men som 

student by er Bergen 

mange hakk bedre, mener 

Luksusfellen-Hallgeir. 

Tekst: FILIP JURICIN 

fj@studvest.no 

Gjennom årene har mange næringslivsledere 

studert i byen mellom de sju fjell, 

men Bergen har også høstet fram en 

rekke kulturpersonligheter 

Vi har stilt dem 

følgende spørsmål: 

1. Hvordan vil du beskrive studietiden 

din i Bergen? 

2. Hva er ditt beste minne fra tiden som 

student? 

3. Hvordan har studiet hjulpet deg på 

veien dit du er i dag? 

Tina Åmodt (33) 

Studerte: Forfatterutdanning ved 

Skrivekunst-akademiet i Hordaland 

(SKA). 

Kjent for: Forfatter. 

1. Som en folkehøgskole, som en 

lang, langsom fest, som mitt livs beste 

mulighet til å være lat, drikke øl, legge på 

meg og lese absolutt alt jeg ville, uten å 

tenke på fremtiden. 

2. Tiden på Skrivekunst- akademiet 

er et godt minne i seg selv. Jeg var vel 21 

år da jeg gikk der, ung, naiv og helt overstimulert 

av møtet med alle de kreative og 

smarte menneskene, forfatter besøkene 

og tekstsamtalene. Jeg har problemer 

med å skille ut ett høydepunkt, men antakelig 

var det en av festene, eller nei: 

mitt beste minne er da Tomas Espedal 

var gjestelærer og lesningen hans av teksten 

jeg hadde levert fikk det til å gå opp 

for meg at jeg hadde begynt å skrive bok. 

3. På SKA forsto jeg for første gang 

at vi er mange som skriver, at skrivingen 

skaper et bånd mellom oss. Jeg 

hadde skrevet annerledes uten forfatterstudiene, 

og jeg hadde vært dummere 

og kjedeligere uten alle de jeg har møtt 

gjennom dem. Mitt ene år på litteraturvitenskap 

hjalp meg også til å forstå at 

jeg absolutt ikke skulle bli akademiker. 

Gunnar Staalesen (71) 

Studerte: Cand.philol. med engelsk 

hovedfag, og fransk og allmenn litteraturkunnskap 

fra Universitetet i Bergen. 


1. Jeg var veldig godt fornøyd med 

studietiden min. Jeg var motivert 

for studiene og hadde gode krefter i 

undervisning og – under hovedfaget – 

som rådgiver. Men jeg hadde jo andre 

jern i ilden ved siden av studiene. Jeg 

debuterte som forfatter allerede i 1969, 

og var nok like mye i forfattermiljøet som 

blant mine studiekamerater. Jeg tok en 

pause før hovedfaget da jeg hadde min 

første periode som informasjonssekretær 

ved Den Nationale Scene, en stilling jeg 

vendte tilbake til etter fullførte studier. 

2. Jeg har mange gode minner. Jeg 

husker noen litterære kollokvier, blant 

annet et der vi gjennomanalyserte 

Shakespeare’s «Hamlet». Arbeidet med 

hovedoppgaven, med professor Orm 

Øverland som inspirerende rådgiver er 

også en periode jeg tenker tilbake på med 

glede. 

3. Tja. Jeg «utdannet» meg jo til å 

bli forfatter. Det å kunne lese både eldre 

og nyere engelsk og fransk litteratur på 

originalspråket har jeg selvsagt hatt nytte 

av. Men jeg ville nok blitt den jeg er i dag 

uten min cand.philol.-eksamen, for det 

er først og fremst lesning av litteratur 

som har gjort meg til den jeg er. 

Bakgrunnsfoto: TORE HAUKE THIESEN

STUDVEST 23. januar 2019 21 

KULTUR 

Pressefoto: TOMMY ELLINGSEN 

Pressefoto: MIKAEL TJEMSLAND 

RAABE 

CHRISTIAN 

BENDIKSEN (TV3) 

CARL 

RUNE 

Pressefoto: 

Pressefoto: 

Tore Renberg (46) 

Studerte: Litteratur og filosofi ved 

Universitetet i Bergen. 


1. Når jeg tenker på «Bergen» og 

«studietiden» breier det seg et smil om 

munnen min. Sterk by å studere i, sterke 

minner. Jeg møtte så mange mennesker 

som jeg fikk bryne meg på og lære en 

masse av, byen var raus med oss som kom 

på besøk, så hva er det å ikke like her? 

2. Jeg har ikke ett enkeltminne å 

trekke fram, jeg har bare en serie av fine 

ting å tenke på. Alt fra å sitte på lese salen 

på Sydneshaugen og kjenne at lyset går 

opp for meg når jeg leser noe komplisert, 

til å være på en av de mange engasjerende 

forelesningene til folk som Per Buvik eller 

Arild Linneberg, til å være på kollokvium 

sammen med fine medstudenter, til å stå 

i køen utenfor Opera klokken halv tre om 

natten … 

3. Jeg fikk anledning til å være blant 

likesinnede i flere år, uten for sterke krav 

på meg. Det var en enorm energi der, og 

en herlig frihet som passet akkurat den 

tiden i livet. Det aller viktigste er nok alle 

møtene med folk som jeg lærte så mye av, 

medstudenter, professorer, folk i byen. 

Selda Ekiz (34) 

Studerte: Master i fysikk ved Uni versitetet 

i Bergen. 

Kjent for: Programleder for NRK-programmene 

Anno, Newton og Alle mot 1. 

1. Den var veldig variert, jeg gjorde 

mye forskjellig mens jeg studerte fysikk. 

Alt fra å være aktiv i fagutvalget på fysisk 

til å gjøre standup. Ble kjent med mange 

bra folk, og noen dårlige. Alt i alt la det vel 

et grunnlag for den jeg er i dag. Det er vel 

sånn det er for de fleste. 

2. Det var den gleden Egil Lillestøl 

hadde i fys110 (tror jeg det het). Et herlig 

introkurs for fysikkstudiene, det var 

et krasjkurs i alt det kule som finnes i 

fysikken, og den nerde-kontakten jeg følte 

jeg fikk med de jeg studerte sammen med 

får det til å krible i magen enda! Nerden 

redder verden! 

3. Jeg fikk jobben som programleder 

i Newton på bakgrunn av fysikkkunnskapen 

og den gleden jeg har av 

å formidle realfag til barn og voksne. 

Så det er vel et slags sammensurium 

av fysikkstudiet, jobben på Vilvite, 

standup, student-TV, Narvesenjobbinga, 

labassistent, fagutvalgsleder, studentbaransvarlig 

osv. osv. som har hjulpet meg 

dit jeg er i dag. Fulgte interessene mine 

og fant ut av hva jeg var god på og ikke, et 

voilà! 

Hallgeir Kvadsheim (48) 

Studerte: Siviløkonom ved Norges 

Handelshøyskole. 

Kjent for: Programleder for Luksusfellen. 

1. Fantastisk! Jeg studerte først ett år i 

Stavanger, men som studentby er Bergen 

mange hakk bedre. 

2. Jeg var med på å arrangere UKEN to 

ganger mens jeg bodde der og jobbet ellers 

med å booke og arrangere konserter på 

NHH i fire år. Kjempegøy. Men hverdagsminnene; 

det å bo i selve byen, labbe hjem 

mens regnet sildret lett over brusteinene 

og vite at det var leeeenge til eksamen var 

egentlig det beste. 

3. Å jobbe med privatøkonomi, å formidle 

den kunnskapen, er direkte relatert 

til det jeg lærte på NHH. At jeg hadde gått 

på samme handelshøyskole som min første 

sjef, Christian Vennerød, var sikkert 

heller ikke uheldig … 

Synnøve Macody Lund (42) 

Studerte: Litteraturvitenskap ved 

Universitetet i Bergen. 

Kjent for: Skuespiller fra filmer som Hodejegerne 

og The Girl in the Spider’s Web. 

1. Studietida i Bergen var fantastisk. 

For ei strilejente frå Stord var det godt å 

endelig komme til ein større by, men samstundes 

bli tatt så godt vare på i bygginga. 

Eg fekk meg etterkvart ein fin gjeng på lit. 

vit som eg enno har kontakt med. Då eg 

etterkvart kjente at gatene byrja å bli for 

smale og ein møtte på kjentfolk litt for 

ofte, dro eg til Stockholm for å ta Filmvetenskap 

på universitetet der. Men her fekk 

eg helt sjokk av den Stockholmske sosiale 

kulden. Så selv om det var ein fantastisk 

by som eg elsker i dag, dro eg tilbake til 

trygge, gode Bergen etter eitt år. Og eg 

hadde til og med komme inn på Stockholms 

Filmskola! Så studentmiljøet i Bergen 

er unikt, har eg forstått. 

2. Mitt beste minne frå studietida i 

Bergen må være den gongen eg signa meg 

opp til å jobbe på Kvarteret. Og på første 

vakta mi traff ei helt fantastisk jente 

som heite Monica Hannestad. Me vart 

venninner på dagen. Det vart mi første og 

siste vakt, trur eg. Ho var bergen sjente og 

kunne dermed inn lemme meg i bergensmiljøet, 

også utenfor universitetet. Elles 

hugser eg fantastiske klubbkvelder på 

Cafe Opera med bla. Vegard Moberg, Bjørn 

Torske og Dj Gymbag. Samt ymse drum n’ 

bass-kvelder på Miles Ahead. Mitt verste 

minne er då DJ Baltazar/ Vegard Moberg 

kom bort til meg på Miles og sa at eg måtte 

bøye litt meir i knærne når eg danset. Eg 

har tilgitt han, men ikkje danset siden. 

3. Litteraturvitskap har utvilsomt 

hjulpet meg på veien mot å bli forfatter. 

Og filmvitenskap på veien mot dokumentarfilmregi 

og seinare skodespel. Det 

akademiske og det analytiske er ein evig 

tørst i meg, og vel der eg kjenner at måten 

eg tenker og resonnerer på kjennest mest 

rett. Studie innan humaniora er aldri bortkastet. 

Det er rein dannelse. Eg har skumle 

planar om å ta hovedfag i litteratur når 

eg blir gamal og grå. Det blir fint.


STUDVEST 

KULTUR 

NY 

KONSERTSCENE 

ÅPNET I SENTRUM 

• 

Torsdag 17. januar innvilget rockebandet 

Sløt face byens ferskeste konsertscene, Underlig, 

som ligger i sportsbaren Jovials gamle lokaler. 

Bergens Tidendes musikkanmelder, Einar Engelstad, 

mener Underlig har «alle forutsetninger for å lykkes 

som konsertarena». 

KUNST VERDT FLERE 

HUNDRE TUSEN STJÅLET 

• 

Syv akvareller av kunstneren Kjartan Slettemark 

er stjålet fra Det psykologiske fakultet ved Universitet 

et i Bergen. Hele serien på tolv bilder 

er verdsatt til opp mot 300 000 kroner, ifølge 

Bergens Tidende. 

FORSINKET. – Ambisjonen om at baren skulle være klar til jul, var nok mer ønsketenkning enn realitet, sier nestleder Charlie Thompson. 

Omdiskuterte 

«Diskuterbar» 

forsinket igjen 

Men her kan du snart 

drikke øl i gangen og 

gå på do på seminarrommet. 

Tekst: ANDREA ÅNESTAD 

aa@studvest.no 

Foto: JULIE HELENE GÜNTHER 


– Ambisjonen om at baren skulle 

være klar til jul, var nok mer 

ønske tenkning enn realitet. 

Det sier Charlie Thompson, 

nestleder for den nye studentbaren 

ved Det samfunnsvitenskapelige 

fakultet (SV). 

Han opplyser om at baren, 

som skal ligge i første etasje i 

Ulrikke Pihls hus, etter gjeldende 

plan skal åpne dørene 

i begynn elsen av 

februar. Det har vært 

mye frem og tilbake i 

prossen, og bygningsarbeidet 

har blitt utsatt flere 

ganger. 

Ifølge Even Berge, 

eien doms direktør ved Universitet 

i Bergen, har nesten halvparten 

av prosjektets budsjett 

på 6,8 millioner kroner gått til 

utbedring av setningsskader og 

bæresystem. 

– Disse skadene var større 

enn vi forventet da vi begynte 

prosjektet, forteller Berge. 

– Det viktigste er at når 

det først kommer en bar på 

SV, så skal den være rustet til 

å kunne drive langsiktig, sier 

nestleder Thompson. 

Han forteller at det det dessuten 

skal bygges bedre toaletter 

enn det som var tiltenkt 

Det er fantast isk å se hvor 

engasjerte SV-studenter er! 

Nestleder Charlie Thompson. 

DE FRIVILLIGE. Fra v. kommunikasjonsansvarlig Sindri Snær Björnsson, leder Petter Rolfsen, nestleder Charlie Thompson. 

innlednings vis, noe som har 

ført til mer arbeid. Thompson 

viser til et tomt seminarrom der 

de nye toalettene skal være. 

– Ellers har vi også fått 

skjenkebevilling i gangen, så her 

blir det mange sitteplasser hvor 

det går det an å slå seg ned med 

en øl, sier han. 

Navnet er klart 

Baren fikk i høst navnet 

«Diskuter bar», etter en demo 

kratisk avstemning blant SVstudenter. 

– Alle studentene som 

deltok på stiftelsesmøtet fikk 

mulig het til å stemme over forslagene 

som hadde blitt sendt 

inn, sier Thompson. 

Ifølge ham møtte rundt 40 

personer opp på møtet. Blant 

de andre navneforslagene var 

«Observerbar», «Udiskuterbar» 

og «Arkivet». 

Thompson forteller at de 

har hatt stor suksess med å 

verve frivillige til å drive baren. 

– Vi har per dags dato 

rundt 50 frivillige. Det er 

fantast isk å se hvor engasjerte 

SV-studenter er! 

Nestlederen kan ikke si 

noe konkret om hva ølen på 

Diskuter bar kommer til å koste, 

annet enn at prisene vil være 

på linje med de andre studentbarene 

i Bergen.

STUDVEST 


2 

Apropos. 

BAKSNAKK 

Statsministerabort kan bli en realitet 

Ny regjeringsplattform innebærer en foreslått lovendring fra Frp som vil gjøre det mulig å 

abortere uønskede statsministre i 324. uke. 

– Dersom Frp får gjennomslag for denne radikale lov endringen, 

vil vi trekke oss fra regjeringsforhandlingene sporenstreks, sier 

Geir Atle Dag Ingolf Knut Mathias Stein Stian Rapstad, sønn av 

satan og nestleder i KrF. 

Han mener en slik lovendring vil bane vei for et sorteringssamfunn 

på Stortinget. 

●● 

Les også: (Abo) Gaute (22) skulle på joggetur. Så tok han seg 

heller en runk. 

– Skal man kvitte seg med en statsminister kun fordi hun 

utgjør en økonomisk belastning for Norges befolkning, og forverrer 

livskvaliteten vår? Nei, da bør man heller få på plass 

støtte ordninger som gjør det enklere for nordmenn å ta vare 

på en statsminister som er litt mer utfordrende å ta vare på enn 

andre, mener KrF-eren. 

Har man stemt ved et valg, har man sagt seg villig til å ta vare 

på en statsminister, uansett hvor spesiell statsministeren viser 

seg å være, slår han fast. 

– Da kan man ikke «hoppe av i svingen». Dette handler om 

statsministerverd. 

Mener velgerne selv må få bestemme 

J. Dog Gal Støle, partileder for Ap, mener på sin side at KrFs 

standpunkt vitner om en fraværende respekt for velgerkroppen, 

og støtter FrP sitt forslag om statsministerabort i 

324. uke. 

Studentrabatt i Bergen: 

20 % hos gynekolog 

Våre gynekologer tilbyr tjenester som: 

• Celleprøve 

• Prevensjonsveiledning 

• Behandling av kjønnsykdommer 

• Tidlig ultralyd ved svangerskap 

Gyldig studentbevis må vises ved ankomst. 

For mer informasjon, se aleris.no/gynekolog 

eller bestill time hos Aleris Sykehus Marken på tlf: 55 59 99 99 

Medisinsk ansvarlig: Per Kvandal 

– Vi kan ikke tvinge en statsminister på velgere som ikke ønsker 

seg en slik statsminister. En velger må selv få bestemme over 

seg selv, staten kan ikke oppføre seg som en politisk yppersteprest 

og fortelle velgere hva de skal gjøre med kroppen sin. 

Det bryter med Aps velgerverdier, forklarer J. Dog. 

Truer med å droppe bedehus-musikal 

Leder for unge Venstre, Lars Liberal, har et klart budskap til 

KrFs nestleder: 

– Hvis dere ikke åpner for statsministerabort, kommer vi ikke 

på KrFs oppsetning av «Jesus Christ Superstar» i Bryne Bedehus 

neste helg! 

– Hvorfor mener du det er viktig å ha muligheten til å abortere 

bort en uønsket statsminister? 

– For det første fordi vi lever i 2019, mann. Staten skal ikke fortelle 

norske velgere hva de skal gjøre med statsministeren sin. 

Det er en inngripen i privatlivet som ikke hører hjemme i et 

moderne demokrati, mener han. 

– For det andre har vi teknologi og et system som gjør en slik 

senabort fullstendig trygg for velgeren; man kan kvitte seg 

med statsministeren og fikse en ny i løpet av noen knappe måneder, 

det er null stress joggedress. Eller må jeg forklare det 

norske folk hvordan man lager en statsminister? Hehe, nei, det 

vet dere jo, blunkefjes, blunkefjes. 

Det bedrevitende 

beltedyret Omforladels. 

«Det er et beltedyr som sier det, 

så da er det greit.» 

– Jeg har ikke tenkt å gå i Pride-paraden, 

sier Kjell Ingolf Ropstad til VG. 

Han er vel uansett for opptatt med å 

rævkjøre gravide den dagen. 

OMFORLADELS 

I dagens akademia står like mange 

engelske som norske bøker på pensumlistene. 

Noe som i og for seg bare skulle 

mangle, da de fleste banebrytende ideer 

kommer fra andre steder enn vår kjære 

nordiske steinrøys. 

Det man dessverre også har sett er en 

økende grad av begredelig engelsk i dagligtalen. 

Du drar ikke lenger på barrunde, du drar 

på beer-call. Du heter ikke lenger lenger 

Anne-Johanne! Now everybody calls you 

AJ!! 

At man sikter på et høyere nivå i akademia 

er vel og bra. Problemet ligger imidlertid 

ikke her, etter min mening. Jeg måtte bare 

begynne saklig nok til at du, min kjære 

leser, ikke mistet interessen. 

«Put it in your mouth! Like a bachelorette, 

like a pirate, you know!» Sier (ex) 

kjæresten til Kristine Ullebø i en episode 

av «Bloggerne». Sjelden har noe vært like 

leddgikt- og latterfremkallende på samme 

tid. Om ikke noe så har han i alle fall gitt 

den engelskspråklige nordmann et ansikt. 

Legger man fakta på bordet innser man 

at problemet er den delen av befolkningen 

som på et eller annet tidspunkt 

har tilbragt noen år på andre siden av 

Atlanteren. «Ååh hva heter det på norsk 

igjen?? I can’t remember, oh god i’ve forgotten 

the words lizm». 

For å få bukt med denne epidemien burde 

harde tak settes inn i praksis. 

Her følger tre enkle grep for å redde 

verden fra alle som har glemt at de ikke 

lenger bor i Wisconsin eller Washington. 

Face it. You’re not in Kansas anymore, 

Dorothy. 

1. Føler du en trang til å utsette de rundt 

deg med engelsk oppgulp, tenk deg 

først godt om. Pust inn og ut. Erkjenn 

det faktum at dette vil danne nok irritasjon 

til en gradvis voksende svulst, og 

hold kjeft deretter. 

2. Se regel nr 1. 

3. Klarer du fortsatt ikke holde deg og 

spyr ut en linje verdig «Bloggerne, sesong 

4», må du forsøke en viss form for 

skadebegrensning. Trå varsomt, husk 

at folk har blitt drept for mindre. 

Jeg har selvinnsikt nok til å se at jeg selv 

er en del av problemet. For det å smyge 

inn en engelsk one-liner (se, jeg gjorde 

det nettopp) gjør både pest, ebola og 

gjesping til skamme når det kommer til 

smittsomhet. 

STUDVEST 

redaksjonen@studvest.no 

Parkveien 1 

5007 Bergen 

www.studvest.no 

Ansvarlig redaktør 

Johanne Mikkelsen Espeland 

ansvarligredaktor@studvest.no 

Telefon: 482 52 669 

Trykk 

Schibsted 

Nyhetsredaktør 

Johannes Steen 

nyhetsredaktor@studvest.no 

Telefon: 988 84 485 

Kulturredaktør 

Erik Aasebø 

kulturredaktor@studvest.no 

Telefon: 922 72 012 

Foto- og layoutredaktør 

Julie Helene Günther 


Telefon: 908 12 827 

Webansvarlig 

Preben Vindholmen 

Daglig leder 

Victor Jørgensen 

daglig.leder@studvest.no 

Telefon: 452 33 099 

Annonser 

Victor Jørgensen 

daglig.leder@studvest.no 

Telefon: 452 33 099 

Grafisk utforming 

Halvard Alvheim Vegum 

Emilie Brunch Spjeld 

Illustratører 

Annie Sørvig 

Tora Kyllingstad 

Maria Fjell 

Fotojournalister 

Tore H. Thiesen 

Adrian Grindbakken 

Nora Elvestad Reinsnes 

Josef Kosler 

Anna Isabella Sveinsson 

Anna Jakobsen 

Ina Romslo Rønning 

Silje Reitan Fridén 

Elin Marie Gjeraker 

Jeffrey Meijer 

Kulturjournalister 

Håvard Finnseth 

Filiip Juricin 

Andrea Ånestad 

Bendik Osland Kalsnes 

Emma Aldal Sætre 

Guro Halleraker 

Håkon Hov Martinsen 

Mirela Gashi 

Sunniva Eide 

Tora Carlsen Haaland 

Ylva Helene Schwenke 

Nyhetsjournalister 

Bjørn Vilberg 

Kristine Tjøtta 

Johannes Steen 

Axel Fagerbakke 

Johanne Mikkelsen Espeland 

Einar Lohne Bjøru 

Ingeborg Undheim 

Kristina Haugen Moe 

Torgeir Holmøy 

Bendik Reed Årvik 

Emma Øvrebø 

English section 

Patricia Valecillos Marcano 

Zoltan Bogdan 

Jakub Łazarowicz 

I den anledning gir jeg en uforbeholden 

unnskyldning til alle rundt meg, med 

untak av smittebærerne selv. You made 

me like this. Vi burde, og vil, bli bedre. 

Peace.

Returadresse: 

Studvest 

Parkveien 1 

5007 Bergen 

FILM: 

Destroyer 

Bergen Kino, premiere 25. januar 

Kvinne på krigsstien 

Bergen Kino, premiere 25. januar 

Vice 

Bergen Kino, premiere 01. februar 

Skygger 

Cinemateket i Bergen, 23. januar 18.00 

Don’t Look Now 

Cinemateket i Bergen, 24. januar 18.00 

SCENE: 

Folk og røvere i Kardemommeby 

DNS, spilles 20. okt. - 12. apr. 

Hvem er redd for Virginia Woolf? 

DNS, 11. feb. - 03. mars. 

Hedda Gabler 

DNS, 23. jan. - 02. mars. 

23. januar – 05. februar 

ONSDAG 23: 

Pavels Juke Joint 

Madam Felle, 2000 

FREDAG 25: 

Kjartan Lauritzen 

USF Verftet, 2000 

MÅNDAG 28: 

Mikromandag 

Det Akademiske Kvarter, 1700 

TORSDAG 31: 

Bergen Whisky & Beer Festival 

The Tasting Room, 1500 

LAURDAG 02: 

Dark Side of the Wall 

Grieghallen, 1830 

Quiz 

Inside, 2000 

Pils og programmering 


Trio Turmo 

Amalies Hage, 1900 

Tønnetorsdag 


Lindstrøm 

Landmark, 2300 

Quiz 

Ad fontes, 2000 

Quiz 

Duggfrisk, 2100 

Bobler & Brus 


TORSDAG 24: 

Indian Summer 

Østre, 1900 

Bobletorsdag 

Parken Nattbar, 2200 

Tønnetorsdag 


Møhlenquiz 

Nobel Bopel, 2000 

Quiz 

Kafé Chaos, 1900 

Quiz 

Café Opera, 1900 

LAURDAG 26: 

Minor Majority 

Ole Bull Scene, 1900 

St Bennett’s + Plinth 

Hulen, 2100 

Bass & Rytmer m/DJ Pika 

Landmark, 2300 

SØNDAG 27: 

Bergen Game Jam 

Laksevåg videregående skole 

Quiz 

Hectors Hybel, 2000 

Quiz 


Quiz 

Rummelhoff, 2000 

TYSDAG 29: 

Skrivestue 


Humorlaboratoriet 

Vaskeriet, 1900 

LittQuiz 

Litteraturhuset, 2030 

Quiz 


ONSDAG 30: 

Litterær eksport: Min kamp 


Quiz 

Ad Fontes, 2000 

Quiz 

Duggfrisk, 2100 

Møhlenquiz 

Nobel Bopel, 2000 

Quiz 

Kafé Chaos, 1900 

FREDAG 01: 

Random Rock 

Hulen, 2100 

Herr Nilsson 

Statsraaden, 2100 

Blue Brass Collective 

Madam Felle, 2230 

Pils og programmering 


Quiz 


SØNDAG 03: 

Quiz 

Hectors Hybel, 2000 

MÅNDAG 04: 

Mikromandag 


Quiz 


Quiz 

Rummelhoff, 2000 

TYSDAG 05: 

Hanne Hukkelberg 

Lille Ole Bull, 1900 

LittQuiz 


Quiz 


Bobler & Brus 

Det Akademiske Kvarter, 1800

Studvest nr. 1 2019

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?