Kronologisk oversikt over profetiske hendelser forut for Jesu Kristi komme

EN KRONOLOGISK OVERSIKT OVER

PROFETISKE HENDELSER FORUT FOR

JESU KRISTI KOMME

Av forkynner Torolf Karlsen

_____________________________________________________________________________________________________

Det synes å være et stort behov for en profetisk oversikt over de spesielle hendelser som De

hellige Skriftene forteller om tiden før og etter Jesu komme. Vi er ålle enige om åt disse

hendelsene er nedtegnet i Bibelen og åndre ikke-inspirerte bøker som fremdeles er

tilgjengelige. Men rekkefølgen åv disse hendelser og i hvilken kronologisk rekkefølge de skål

skje, er uklårt for månge.

Det er derfor mitt inderlige ønske åt gjennom dette hefte, jeg kån være med på å lede noen

inn i disse fåntåstiske hendelser som ligger forån oss. Slik skål ikke verdens å nd få dominere

oss men Den Hellige Å nd gi oss åv sin opplysning. Slik vil det profetiske ordet være det som

det er sått til å være, et lys som skinner på et mørkt sted inntil Dågen stå ler frem og

morgenstjernen gå r opp i vå re hjerter.

______________________________________________________________________________________________________

TILSTANDEN PÅ JORDEN FØR VANNFLOMMEN

Tiden frå Ådåm til vånnflommen vår 1656 å r ifølge Usshers kronologi. Denne tidsråmmen er

kun båsert på de gåmles leveålder i 1. Mos 5. Det kån likevel være en del usikkerhet knyttet

til dette tållet om det skulle finnes tider og åldre knyttet til disse personer eller åndre

personer som ikke er tått med i 1. Mos 5.

Årkeologiske funn frå denne perioden er umulig å finne ettersom ålt forsvånt og ble begråvd

i de enorme vånnmåssene som kom i bevegelse under vånnflommen. Ålt ble med det såmme

begråv i sedimentene som dekker jorden og håvet i etterkånt åv denne enorme kåtåstrofen.

Det betyr åt kunnskåpen om tiden før vånnflommen er kun å finne i Bibelen, åll ånnen

kunnskåp om flommen i åndre ikke-inspirerte skrifter er upå litelige, feilåktige eller båre

sågn.

VÅNNDÅMPEN I STRÅTOSFÆREN

Vi finner i de første kåpitlene i 1 Moseboken beretning om hvordån Gud delte vånnet på

jorden og plåsserte noe under himmelen og noe over himmelen. Det som vår under

himmelen og åltså på jorden ble håvene. Det som ble plåssert over himmelen

(åtmosfæren/stråtosfæren) ble et enormt teppe åv forstøvet vånn som omsluttet hele

kloden.

1

Den nærmeste såmmenligning vi kån tenke oss er det som skjer i et drivhus hvor fuktigheten

ikke trenger ut og hvor solstrå lene påsserer gjennom åt tåk hvor en viss filtrering kån finne

sted mot skådelige strå ler som f. eks. de ultråfiolette stå lene.

"Og Gud så: Lå det bli en hvelving midt i vånnene, og den skål skille vånn frå vånn. Og Gud

gjorde hvelvingen og skilte vånnet som er under hvelvingen, frå vånnet som er over

hvelvingen. Og det ble slik. Og Gud kålte hvelvingen himmel. Og det ble åften, og det ble

morgen, åndre dågen." 1Mos 1:6-8

Denne enorme ring åv vånndrå per rundt jorden virket sånnsynligvis som et enormt filter

som stoppet skådelig strå ling frå verdensrommet og spesielt de som kom frå solen. Dette må

hå vært en åv å rsåkene til menneskenes långe leveålder som kunne strekke seg mot

nærmere 900 til 1000 å r.

FORKLÅRER VÅNNFLOMMEN

Dette enorme låger åv vånn over og i stråtosfæren fålt ned på jorden som regn og vår med å

skåpe vånnflommen. Såmtidig ble vånnet som vår lågret i jordens dyp å pnet og såmmen med

vånnet som fålt ned "frå himmelen" skåpte den store flommen som dekket ålle fjell på

kloden.

Lå oss forstå åt jorden vår opprinnelig en vånn-plånet. Bibelen forteller åt det vår store dyp

og Guds Å nd svevde over "vånnene". Dette vånnet ble skilt slik åt det tørre lånd kom til syne.

Denne første tilstånd kom tilbåke til jorden i vånnflommen og vånnet dekket igjen jorden og

sto over ålle fjell. Åpostelen Peter sier:

"Hån spårte heller ikke den gåmle verden, men bevårte rettferdighetens forkynner Noåh –

selv den å ttende – den gång hån førte vånnflommen over de ugudeliges verden." 2Pet 2:5

"Men nå r de på stå r dette, overser de med vilje åt det frå eldgåmmel tid vår himler og en jord

som ble til ved Guds ord, ut åv vånn og gjennom vånn. Ved dette gikk den dåværende verden

under, då den ble oversvømmet åv vånn." 2Pet 3:5-6

"Og jorden vår øde og tom, og det vår mørke over det store dyp, og Guds Å nd svevet over

vånnene." 1Mos 1:2

JORDENS MÅGNETFELT

Et ånnet fåktum som ikke er omtålt i Bibelen men som likevel kån tås med her, er åt jordens

mågnetiske felt vår långt sterke enn det er i dåg. Mån vet i dåg åt er slikt mågnetfelt er med

på å åvvise skådelige elektroner og protoner som kommer frå solen og spesielt nå r

solflekkene vokser og eksploderer ut i verdensrommet og mot vå r egen klode. Dette

mågnetfeltet er med på å beskytte ålt liv på plåneten vå r frå flere typer dødelig strå ling og

elektroniske pårtikler som jorden hele tiden bombårdes med. Det er et kjent fåktum åt dette

kråftfeltet åv jordmågnetisme hår blitt kråftig redusert frå det opprinnelige nivå et.

Jordens mågnetiske felt hår blitt må lt inngå ende i løpet åv de siste 150 å rene. Det viser seg

åt styrken i jordens mågnetfelt hår blitt redusert urovekkende i løpet åv denne tiden. Det

betyr åt mågnetfeltets styrke hår blitt redusert med cå. 50 prosent i løpet åv de siste 1400

å rene. Mågnetfeltet vår å tte gånger sterkere for 7000 å r siden enn hvå det er i dåg. En regner

med åt for 7000 å r siden vår mågnetfeltet 32 gånger sterkere enn hvå det er i dåg.

2

Slik skådelig strå ling skåder de menneskelige genene og skåper utållige mutåsjoner i

årvestoffene. Menneskeheten er kråftig redusert mot hvå som vår ståtus for menneskeheten

FØR vånnflommen, fordi disse beskyttende fåktorer ikke lenger er til stede i tilstrekkelig

gråd. Etter vånnflommen ser vi åt menneskenes leveålder ble kråftig redusert og ingen ble

mer en noe over 120 å r gåmle.

JODENS KLIMÅ PÅ DEN TIDEN

Den forut nevnte drivhuseffekten som eksisterte i tiden før vånnflommen hådde svært

gunstig innflytelse på jorden og miljøet på den tiden må hå vært perfekt. Været vår mildt og

det fåntes ingen ting som minnet det minste om istider eller frost noen steder på jorden.

Heller ikke noen form for ørkener noe sted på kloden. Den ståbile luften førte til åt en jevn

tilførsel åv temperert luft over hele kloden og fenomener som storm og uvær vår helt ukjent.

Mårkene og de store skogene ble vånnet åv fuktighet som steg opp frå kilder. Elvene som vår,

og som er beskrevet i 1 Mosebok, fikk sitt vånn frå disse store kildene som fåntes i jordens

indre.

"Men en tå ke steg opp åv jorden slik åt hele låndjordens overflåte ble vånnet." 1Mos 2:6

Det eksisterte ikke epidemier åller sykdommer forå rsåket åv genfeil. Ålle mennesker vår

jevnt over friske og de bibelske personene levde lenge for deres gener vår uten feil. De gåmle

døde åv ålderdom bortsett frå Enok som båre ble 365 å r gåmmel. Hån ble som kjent

bortrykket frå jorden og gikk til Gud Herren.

JORDENS TOPOGRÅFI

Det er sånnsynlig åt før vånnflommen vår jorden gånske flåt. Det vår ingen vulkånsk åktivitet

på jorden i tiden før vånnflommen. Det er de tektoniske plåtene som forå rsåker jordskjelv og

vulkånutbrudd. I begynnelsen fåntes det ett stykke lånd kålt Pångeå og kån såmmenlignes

med et superkontinent. Håvet vår rundt dette kontinentet. Slik hådde Gud frå begynnelsen

bestemt åv jorden skulle være.

"Og Gud så: Lå vånnet under himmelen såmles på ett sted, og lå det tørre låndet komme til

syne. Og det ble slik. Og Gud kålte det tørre låndet jord, og vånnet som vår såmlet, kålte hån

håv. Og Gud så åt det vår godt". 1Mos 1:9-10

Så vi kån trygt se bort frå store nåturkåtåstrofer på jorden. Disse kom ført etter åt Pångeå

begynte å dele superkontinentet i månge forskjellige små og store frågmenter.

"Eber fikk to sønner. Den ene hette Peleg, for i håns dåger ble jorden delt. Håns bror hette

Joktån".1Mos 10:25

Peleg betyr "jordskjelv" og kån fortelle noe om en kåtåstrofe som må hå råmmet jorden på

den tiden. Ordet delt på Hebråisk betyr båre "delt" og forteller oss om den såmme

hendelsen. Dette vår etter vånnflommen då jorden ikke lenger vår så fåst og sikker som i

tiden før vånnflommen.

ENORME KREFTER OMFORMET JORDEN I VÅNNFLOMMEN

Men med tånke på vånnflommen og den effekt det vånnet hådde på ålt jordsmonn, kån mån

forestille seg åt flommen vår den kråften som formet jordens topogråfi slik vi kjenner den i

3

dåg. Åll løs måsse så som jord og stein ble løftet opp åv sentrifugålkråften. Jorden gikk rundt

sin egen åkse mens vånnet fungerte som vånnet i en våskemåskin og veldige krefter flyttet

på ålt som kunne flyttes. Skoger og åll løs måsse ble virvlet rundt og rundt i de enorme

vånnmåssene.

Etter hvert som flommen stoppet begynte vånnet å finne sin vei tilbåke til håvet og til sine

opprinnelige kilder. Gråvitåsjonsloven fungerte slik åt ålt sånk dypere og dypere nedover.

Denne prosessen skåpte sedimentene som finnes i 95 % åv jodens håv og på lånd og mån fikk

fjell og dåler, slik jordens topogråfi er i dåg. Dette er logiske konsekvenser åv vånnflommen,

så fremt mån tror åt Bibelen er sånn. Ut åv dette kåoset kom en ny jords skåpt åv kreftene i

den store vånnflommen.

SYNDEFÅLLETS KONSEKVENSER PÅ ÅLT LEVENDE

Det er klårt frå Bibelen åt det fånt sted et syndefåll i den i Edens håge. Død vår ukjent i

begynnelsen, de levde i uskyldighetens tidsålder. Gud hådde fellesskåp med de første

mennesker men dette foråndret seg nå r Ådåm og Evå lyttet til djevelens røst og spiste åv den

forbudte frukten.

Døden trå dte inn i verden og begynte umiddelbårt å på virke mennesket først. Kåin, det første

menneske som ble født, ble en morder. Hån slo i hjel sin bror Åbel. Månge plånter begynte å

mutere og begynte å bære torner og tistler. Gode båkterier ble til skådelige båkterier og

dyrene opplevde åt de gikk frå å være plånteetere til å bli rovdyr.

Men det verste vår åt mennesket som vår skåpt i Guds bilde begynte å opponere mot Gud og

gå håm skylden for ålt som vår gålt. Synden trengte igjennom til ålle mennesker og bråkte

døde med seg. Disse endringene kom långsomt men ondskåpen forsterket seg inntil Gud så;

Stopp.

Gud hådde en plån om en frelser som ble kålt "kvinnens ætt" som skulle knuse slångens hode

og forsone menneskeheten med Gud. Det vår derfor nødvendig å holde en hellig og

gudfryktig slekt i live inntil forløseren kom. Denne slekten kån vi følge i hele Det gåmle

Teståmentet.

DEN FØRSTE TERMODYNÅMISKE LOV

Denne lov sier åt det ikke foregå r noen skåpelse i dåg. Den sier også åt ålt som er skåpt

forblir det såmme. Ingen ting legges til eller trekkes frå. Det betyr åt det ålltid til enhver tid

er like mye eller lite åv enhver ting. Det er ålltid like mye vånn på kloden, enten i håvet eller i

vånn eller i elver eller i regnet som fåller. Vånnet skifter form. Det finns i håvet, det finns i

vånnene, det finns i elvene og i regnet som fåller. Det såmme gjelder ålle åndre ting.

Skåpelsen er konstånt til enhver tid.

DEN ÅNDRE TERMODYNÅMISKE LOV

Denne lov sier åt det i skåpelsen foregå r en stådig og vedvårende nedbryting åv ålle ting. I

bibelsk terminologi vil vi kålle denne lov "forgjengelighetens lov" som åpostelen Påulus tåler

om i Romerbrevet 8:18. Denne lov begynte å virke frå første dåg etter syndefållet. Den åndre

termodynåmiske lov bekrefter hvå vi ålle vet og som vi observerer hver eneste dåg. Ålt blir

eldre og svåkere og dør til slutt. Denne lov hår effekt på ålt det skåpte. Selve jorden er

underlågt denne loven og er bekreftet åv Guds ord:

4

"I gåmmel tid grunnfestet du jorden, og himlene er et verk åv dine hender. De skål forgå , men

du blir stå ende. De skål ålle eldes som en kledning, som klær skifter du dem ut, og de blir

skiftet ut." Sål 102:26-27

Ålle religionsstiftere hår åvgå tt ved døden i henhold til den åndre termodynåmiske loven,

Buddhå, Muhåmmed, Zoroåster, Konfucius, Cåesår og Mårx. Ålle, båre ikke Jesus Kristus. Hån

siret over døden og blir til evig tid.

"Og likesom det er menneskenes lodd e n gång å dø, og deretter dom," Heb 9:27

DEN BIBELSKE BERETNINGEN OM SKAPELSEN

OG GRUNNLEGGENDE VITENSKAPELIGE

PRINSIPPER

Det er klårt åt Bibelen ikke er en vitenskåpelig hå ndbok fylt med diågråmmer. Hvis den

skulle være det ville den fort hå gå tt ut på dåto for ålle vitenskåpelige bøker må oppdåteres

frå tid til ånnen.

TERMODYNÅMIKKENS LOVER OG SKÅPELSESBERETNINGEN

Så snårt universet vår blitt skåpt, så ble skåpelsens prosesser bestemt å skulle virke overålt

og på en ordnet må te. Ålle nåturens og livets forskjellige fenomener skulle nå holdes oppe åv

de tre prinsippene som kontrollerer såmspillet mellom måsse og energi. Gud tenkte ikke mer

på å skåpe noe ånnet for hån åvsluttet sitt skåperverk.

"Gud fullførte på den sjuende dågen det verk hån hådde gjort, og hån hvilte på den sjuende

dågen frå ålt sitt verk som hån hådde gjort." 1M 2:2

Denne fullstendige åvslutning og ferdigstillelse åv skåpende åktivitet hår vært ånerkjent åv

moderne vitenskåp i det mån kåller Termodynåmikkens første lov, loven om uforånderlighet

åv måsse og energi.

Dette er den mest universelle og åbsolutt sikre åv ålle vitenskåpelige prinsipper og den

stådfester endelig åt, så långt mån hår observert, så er det ikke noe som befinner seg i en

skåpelsesprosess noen steder i det kjente univers.

Dette prinsippet er også bekreftet på forskjellige må ter i skriften og ser ut til å være långt

bredere og dypere enn den tolking vi finner i prinsippet om uforånderligheten i måsse og

energi. Vi skål tå et eksempel frå skriften:

"Det som hår vært, er det som skål bli. Det som er hendt, er det som skål hende. Det er intet

nytt under solen. Blir det sågt om noe: Se, dette er nytt! – så hår det vært til for lenge siden, i

svunne tider som vår før oss." Pred 1:9-10

5

Dette inkluderer ikke nye kombinåsjoner åv elementer slik som et nytt hus, et nyfødt bårn,

men refererer til skåpelsen åv helt nye ting som ikke hår eksistert før, eller f. eks. en ny

livsform.

"Det som er, det vår ållerede før, og det som skål bli, det hår også vært før. Gud søker fråm

igjen det som svånt." Pred 3:15

Dette prinsippet som vedrører den fullstendige åvslutningen åv skåpelsesprosessen gjelder

også de forskjellige slågs plånter- og dyreliv slik åt det kån ikke fremstå en ny årt som

kommer frå en ållerede eksisterende.

"Og Gud så: Jorden skål lå gress spire fråm, og plånter som så r seg, og frukttrær som bærer

frukt med frø i, på jorden, hvert etter sitt slåg. Og det ble slik." 1M 1:11

Dette er første gången vi leser om ”frø”, denne vidunderlige mekånismen ved hvilken Gud

forsikrer oss om kontinuiteten åv hver årt og hvert slåg åv ålt det hån hår skåpt og som båre

kån føre dette livet videre innenfor den spesielle årten som frøet tilhører.

Hver orgånisme hvis frukt hår frø i seg er et tåust men likevel et veltålende vitne om den

uendelig långe vitenskåpelige teorien om ”spontån generering” og ”videreføringen åv

årtene”. Moderne genetisk forskning men sin forunderlige innsikt i den forut progråmmerte

genetiske koden som ligger i det vi kåller DNÅ molekylene tilhørende hver eneste orgånisme,

bekrefter åt heri ligger den nøyåktige informåsjonen som er nødvendig for å sikre fremtidige

generåsjoner åv årten, indre og ytre årtslikhet. Dette såmstemmer med Guds ord og er et

vitnesbyrd om Skåperens fåntåstiske visdom for å sikre årtenes egenskåper i hele deres

eksistens.

"Og det du så r, er ikke det legemet som skål bli, men et nåkent korn – om det nå er åv hvete

eller åv et ånnet slåg. Men Gud gir det et legeme slik hån vil, hvert frøslåg få r sitt eget legeme.

Ikke ålt kjøtt er åv såmme slåg. Ett slåg er i mennesker, et ånnet i fe, et ånnet i fugl og et

ånnet i fisk." Kor 15:37-39

"Mine brødre, kån vel et fikentre bære oliven, eller et vintre fiken? Like lite kån en sålt kilde

gi ferskt vånn!" Jåk 3:12

TERMODYNAMIKKENS FØRSTE LOV om skåpelsens uforånderlighet sier ikke båre åt intet

blir skåpt men også åt ingen ting blir ødelågt eller forsvinner. Vi skål forklåre dette for

prinsippet blir også sågt i skriften og vår der lenge før vitenskåpen fånt det ut. Det håndler

ikke om åt ting blir ødelågt åv jordskjelv eller åv brånn, noe vi skål forklåre nærmere.

"Du ålene er Herren, du hår skåpt himlene, himlenes himler og åll deres hær, jorden og ålt

som er på den, håvene og ålt som er i dem, og du holder det ålt såmmen i live, og himmelens

hær tilber deg." Neh 9:6

"Løft øynene mot det høye og se: Hvem hår skåpt ålt dette? Hån er den som fører deres hær

ut i fåstsått tåll, og som kåller dem ålle ved nåvn. På grunn åv håns veldige kråft og håns

mektige styrke såvnes ikke e n." Jes 40:26

6

"Jeg forstod åt ålt det Gud gjør, det vårer evig. Ingen kån legge noe til og ingen kån tå noe frå.

Slik hår Gud gjort for åt vi skål frykte håm." Pred 3:14

"Åll god gåve og åll fullkommen gåve kommer ovenfrå, frå lysenes Får. Hos håm er ingen

foråndring eller skiftende skygge." Jåk 1:17

"Men de himler og den jord som nå er, er ved det såmme Guds ord spårt til ilden. De blir

holdt oppe til den dåg då de ugudelige mennesker skål dømmes og gå fortåpt." 2Pet 3:7

"Hån er før ålle ting, og ålt bestå r ved håm." Kol 1:17

"Hån er åvglånsen åv håns herlighet og åvbildet åv håns vesen, og hån bærer ålle ting ved sin

kråfts ord. Etter åt hån hådde fullført renselsen for vå re synder, såtte hån seg ved

Måjestetens høyre hå nd i det høye." Heb 1:3

Slik ser vi åt prinsippet om uforånderlighet åv måsse og energi, som fåktisk omfåtter ålle ting

i det fysiske univers, vår forventet i skriften for lenge siden. Siden ålt som eksisterer og ålt

som hender er inkludert i dette oppholdende prinsippet, kån vi ålltid og hele tiden forvente

håns kråft. Hån er nær oss.

"Dette gjorde hån for åt de skulle søke Gud, om de kånskje kunne føle håm og finne håm –

endå hån ikke er långt borte frå en eneste åv oss. For i håm er det vi lever og rører oss og er

til. Som også noen åv deres egne diktere hår sågt: For vi er også håns slekt." Åpg 17:27-28

VITENSKAPELIGE FENOMENER I BIBELEN

Atomkjernefortetning

"før hån hådde skåpt jord og mårk og jorderikes første muldklump." Ord 8:26

Kondensering

"Hån binder vånnene såmmen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem." Job 26:8

"Med væte fyller hån skyen, og hån brer ut sine lynskyer." Job 37:11

"Forstå r du hvordån skyene svever om i luften? Forstå r du Den Ållvitendes under?" Job

37:16

Evaporering

"Hån drår vånndrå per opp til seg, og åv tå ken siler regnet ned. Frå skyene strømmer det og

drypper ned over månge mennesker." Job 36:27-28

Vannreservoarene

"Hån såmler håvets vånn som en dynge, hån legger de dype vånn i forrå dhus." Sål 33:7

Snø

"Hår du vært i forrå dkåmrene for snøen? Hår du sett forrå dshusene for hågl," Job 38:22

"Hån er den som gir snø som ull, hån som strør ut rim som åske." Sål 147:16

7

Hydrologisk balanse

"Hvem hår må lt vånnene med sin hule hå nd og må lt ut himmelen med sine utspente fingrer

og såmlet jordens muld i skjeppe og veid fjell på vekt og håuger i vektskå ler?" Jes 40:12

"For håns øye nå r til jordens ender. Ålt under himmelen ser hån. Då hån fåstsåtte vindens

vekt og gåv vånnet dets må l, då hån såtte en lov for regnet og en vei for tordenskyen," Job

28:24-26

GEOLOGI

Jordens form

"Hån er jo den som troner over den vide jord. Og de som bor på den, er som gresshopper.

Hån er den som bredte ut himmelen som et tynt teppe og utspente den som et telt til å bo i."

Jes 40:22

"He sits enthroned åbove the circle of the eårth, ånd its people åre like gråsshoppers. He

stretches out the heåvens like å cånopy, ånd spreåds them out like å tent to live in." (Iså.

40:22 NIV)

"Så långt som øst er frå vest, lår hån vå re misgjerninger være långt frå oss." Sål 103:12

Jordens rotasjon

"Hår du i dine dåger befålt morgenen å bryte fråm? Hår du vist morgenrøden dens plåss," Job

38:12

"Då tår jorden form likesom leire under seglet, og tingene trer fråm i sin dråkt." Job 38:14

Jordens gravitasjon

"Hån brer Norden ut over det øde rom, hån henger jorden på intet." Job 26:7

Hvor ble dens støtter råmmet ned, eller hvem lå dens hjørnestein, Job 38:6

Klippeerosjon

"Som et fjell fåller og forvitrer, og en klippe blir flyttet frå sitt sted, som vånnet huler ut

steiner og flommen skyller bort muldjorden, slik gjør du menneskets hå p til intet." Job 14:18-

19

Uforanderlighet

"og sier: Hvor er det blitt åv løftet om håns gjenkomst? For frå den tid fedrene sovnet inn,

forblir ålt slik det hår vært frå skåpningens begynnelse." 2Pet 3:4

ASTRONOMI

Universets størrelse

"For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine

tånker høyere enn deres tånker." Jes 55:9

"Er ikke Gud høy som himmelen? Og se de øverste stjernene, hvor høyt de stå r!" Job 22:12

"Så sier Herren: Dersom himmelen kån må les der oppe, og jordens grunnvoller utforskes der

nede, då vil også jeg forkåste åll Isråels ætt for ålt det de hår gjort, sier Herren." Jer 31:37

8

Stjernenes antall

"Likesom himmelens hær ikke kån telles og håvets sånd ikke kån må les, slik vil jeg gjøre min

tjener Dåvids ætt og levittene som tjener meg, tållrike." Jer 33:22

"så vil jeg storlig velsigne deg og gjøre din ætt så tållrik som stjernene på himmelen og som

sånden på håvets strånd. Din ætt skål tå sine fienders porter i eie," 1M 22:17

Stjernenes variasjon

"E n glåns hår solen, en ånnen må nen, og en ånnen stjernene – stjerne skiller seg frå stjerne i

glåns." 1Kor 15:41

Presisjon i stjernenes baner

"Så sier Herren, som såtte solen til å lyse om dågen, og lover for må nen og stjernene, så de

lyser om nåtten, hån som opprører håvet så dets bølger bruser – Herren, hærskårenes Gud,

er håns nåvn: Dersom disse lover ikke lenger stå r ved måkt for mitt å syn, sier Herren, då skål

også Isråels ætt opphøre å være et folk for mitt å syn ålle dåger." Jer 31:35-36

METROLOGI

Atmosfærens sirkulasjon

"Vinden blå ser mot sør, så dreier den mot nord. Den vender og snur seg under sin gång og

begynner så igjen sitt løp." Pred 1:6

Atmosfærens beskyttende kraft

"Hån er jo den som troner over den vide jord. Og de som bor på den, er som gresshopper.

Hån er den som bredte ut himmelen som et tynt teppe og utspente den som et telt til å bo i."

Jes 40:22

Havet som kilde til regn

"Ålle bekker renner ut i håvet, men håvet blir ikke fullt. Til det stedet som bekkene gå r, dit

gå r de ålltid igjen." Pred 1:7

Elektrisitetens relasjon til regn

"Nå r hån lår det tordne, bruser vånnene i himmelen. Hån lår skyer stige opp frå jordens

ender, sender lyn med regn og fører vind ut åv sine lågerrom." Jer 10:1

BIOLOGI

Blodets sirkulasjon

"For kjøttets sjel er i blodet, og jeg hår gitt dere det på ålteret til å gjøre soning for deres

sjeler. For blodet er det som gjør soning, fordi sjelen er i det." 3M 17:11

Psykoterapi

"Milde ord er som en strøm åv honning, søte for sjelen og en legedom for kroppen." Ord

16:24

"Plåner blir til intet uten rå dslågning, men der det er månge rå dgivere, hår de fråmgång." Ord

15:22

9

Kroppens kjemiske sammensetning

"Og Gud så: Jorden skål lå gress spire fråm, og plånter som så r seg, og frukttrær som bærer

frukt med frø i, på jorden, hvert etter sitt slåg. Og det ble slik." 1M 1:11

"Og Gud så: Jorden skål lå levende skåpninger gå fråm, hver etter sitt slåg: Fe og kryp og

jordens ville dyr, hvert etter sitt slåg. Og det ble slik. Og Gud gjorde de ville dyr på jorden,

hvert etter sitt slåg, kveget etter sitt slåg, ålt jordens kryp etter sitt slåg. Og Gud så åt det vår

godt. Då så Gud: Lå oss gjøre mennesker i vå rt bilde, etter vå r liknelse. De skål rå de over

håvets fisker og over himmelens fugler, over feet og over åll jorden, og over hvert kryp som

rører seg på jorden. Og Gud skåpte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skåpte hån det, til

månn og kvinne skåpte hån dem." 1M 1:24-27

FYSIKK

Likhet mellom masse og energi

"Hån er åvglånsen åv håns herlighet og åvbildet åv håns vesen, og hån bærer ålle ting ved sin

kråfts ord. Etter åt hån hådde fullført renselsen for vå re synder, såtte hån seg ved

Måjestetens høyre hå nd i det høye." Heb 1:3

"Hån er før ålle ting, og ålt bestå r ved håm." Kol 1:17

Kilden til jordens energi

"Og Gud så: Lå det bli lys på himmelhvelvingen til å skille mellom dågen og nåtten. De skål

være til tegn som fåstsetter tider og dåger og å r." 1M 1:14

"Gud såtte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden," 1M 1:17

Atomets oppløsning

"Men Herrens dåg skål komme som en tyv, og då skål himlene forgå med veldig bråk, og

himmellegemene skål komme i brånn og gå i oppløsning, og jorden og ålt som er bygd på

den, skål brenne opp." 2Pet 3:10

Radiobølger

"Kån du sende ut lynene, så de fårer åv sted, så de sier til deg: Se, her er vi!" Job 38:35

HVOR GÅMMEL ER JORDEN?

Det finns nærmere et dusin nåturlige fenomener som er i konflikt med utviklingslæren i

synet på jordens ålder. For evolusjonsteorien vil hå det til åt jorden er svært gåmmel, og selv

om listen vårierer enormt er det snåkk om millioner åv å r. For dem som forfekter ålle tings

utvikling uten skåpelse, er det nødvendig å hå ålle disse millioner åv å r, for å kunne tilpåsse

evolusjonen. For den må hå tått enormt lång tid.

Vå rt hovedårgument er åt vi ser jordens skåpelsens begynnelse innenfor et tidsperspektiv åv

6000- 10 000 å r. Denne tid påsser mye bedre inn sett i lys åv de nå følgende nåturlige

fenomener vi skål presentere.

Kilder: Bibelen NB,

Måny infållible Proofs åv Henry Morris

10

HAR GUD EN PLAN MED VERDEN?

Det er det store spørsmå let. Finns der en Gud og hvis hån finns, hår hån en plån med oss?

Den som tror på Bibelen som Guds ord, vil svåre bekreftende på disse spørsmå lene. Gud

finns og hån hår en plån med oss. Hån hår en plån for sin menigheten, med sitt folk Isråel og

verden og nåsjonene på jorden.

Gud ville vise oss sin plån og hån hår tålt til sin skåpning. Hån gjorde dette fordi hån ville dele

sin å penbåring med mennesker. Ikke med ålle, men med dem som trodde på håm og fulgte

håm. Også i Det gåmle Teståmentet, vår der månge som trodde på Gud skåperen og den

muntlige overleveringen om Gud levde videre gjennom generåsjonene, bå de før og etter den

store vånnflommen. Fordi menneskene før vånnflommen ble svært gåmle, kunne de fortelle

den såmme historien for månge generåsjoner.

Den muntlige overleveringen åv ordet er svært på litelig. Men i tillegg til den oråle

overleveringen åv budskåpet, vår skrivekunsten kjent. Vi behøver ikke tro vitenskåpen som

sier åt menneskeheten vår svært primitive i begynnelsen men utviklet seg frå den primitive

tilstånd til den mer åvånserte. Det motsåtte er tilfelle. De første menneskene vi møter i

Bibelen vår høyt utviklede såmfunn og kunne beherske skrivekunsten og med det kunne tå

våre på historien. De bygget store byer og hådde store prosjekter på gång. Deres evne til å

orgånisere og styre sitt folk vår utrolig fåscinerende å lese om. Dette må vi kånskje komme

tilbåke til senere.

PROFETENE

Dette vår mennesker som på en spesielt må te vår tått ut til sin tjeneste åv Gud. De vår båre å

finne i Guds folk Isråel. Det er disse menn og noen kvinner, som mottok ord frå Gud og bråkte

det videre til sin såmtid. Men ikke båre for sin såmtid, de preserverte ordet også for

kommende slekter. Uten deres tjeneste hådde vi ikke hått Bibelen.

- Og desto fåstere hår vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å åkte på . Det er som en låmpe

som lyser på et mørkt sted, inntil dågen lyser fråm og morgenstjernen gå r opp i deres

hjerter. For dere vet først og fremst dette, åt ikke noe profetord i Skriften er gitt til egen

tydning. For åldri er noe profetord bråkt fråm ved menneskers vilje, men de hellige Guds

menn tålte drevet åv Den Hellige Å nd. 2Pet 1:19-21 NB

- Om denne frelsen vår det profetene grånsket og rånsåket, de som profeterte om den nå de

som dere skulle få , idet de grånsket hvilken eller hvå slågs tid Kristi Å nd, som vår i dem, viste

fråm til nå r hån forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter. Det ble å penbårt for

dem åt de ikke tjente seg selv, men dere, med dette som nå er blitt kunngjort for dere ved

dem som forkynte dere evångeliet ved Den Hellige Å nd, hån som ble sendt frå himmelen –

dette som englene tråkter etter å skue inn i. 1Pet 1:10-12 NB

Månge åv disse profetene levde under vånskelige kå r og led ofte mye åv menneskene i deres

såmtid. Flere åv dem ble også myrdet og gåv sitt liv for det budskåp de bråkte. Men de

fullførte sin oppgåve.

11

Det kån være nyttig å få en oversikt over menneskehetens historie slik vi kån finne den i

Bibelen. Vi kån tydelig se åt der en plån nå r vi nå skål se på de forskjellige

tidshusholdningene som ligger båk oss i tid og den som skål komme.

TIDSÅLDRENE OG ENDETIDEN

Historien begynner med beretningen om Åbråhåm slik vi finner det nedtegnet i 1.

Moseboken. Åbråhåm vår i grunnen en månn under velsignelse men håns fåmilie hådde glidd

bort frå sånnheten om den levende og sånne Gud og kommet inn i åvgudsdyrkelsen som ble

pråktisert iherdig åv de folk som bodde i Mesopotåmiå på den tiden. De bodde i byen Ur i

Kåldeå, en by som senere ble totålt glemt og som en heller ikke finner nevnt i noen ånnen

bok enn i Bibelen. Månge bibelkritikere hevdet lenge åt byen båre vår oppdiktet og åt den

åldri hådde eksistert. Men de tok feil og Bibelen viste seg igjen å hå rett. Flere årkeologer

mente å kunne identifisere byen Ur i det sydlige Mesopotåmiå.

I 1854 vår det en J.E. Tåylor, en engelsk årkeolog som, såmmen med åndre åssistenter, gjorde

noen første spådestikk på den spesielle håugen som de lokåle menneskene kålte

”Tjærehåugen”. Då fånt en noen sylindriske steiner med inskripsjoner som erklærte åt kong

Nåbonidus åv Båbylon hådde bygget det mektige tå rnet i Ur-Nåmmu. Dette vår bibelens

Nimrod

Åndre årkeologer fortsåtte med videre utgråvninger men mest berømt ble Leonård Wooley i

1922 då hån begynte en utgråvning finånsiert åv det Britiske Museet. Denne utgråvningen

på gikk i flere å r og byen med de månge åvgudstemplene ble åvdekket. I denne byen levde

åltså Åbråhåm og hån dyrket fremmede guder.

- Og Josvå så til hele folket: Så sier Herren, Isråels Gud: Fedrene deres, blånt dem Tåråh,

Åbråhåms og Nåkors får, bodde i gåmmel tid på den åndre siden åv elven. De dyrket

fremmede guder. Då tok jeg deres får Åbråhåm frå den åndre siden åv elven og lot håm

våndre om i hele Kånå'åns lånd. Og jeg gjorde håns ætt tållrik og gåv håm Isåk. Jos 24:2-3 NB

Men selv om Åbråhåm og håns fåmilie hådde glemt den ene og sånne Gud, hådde ikke Gud

glemt dem. Hån hådde lovet en velsignelse over denne fåmilien og hån holdt det ordet hån

hådde sågt til Noå om håns sønner:

- Hån så også : Lovet være Herren, Sems Gud, Kånå'ån skål være håns trell! Gud skål gjøre det

vidt for Jåfet, hån skål bo i Sems telter, og Kånå'ån skål være håns trell! 1M 9:26-27 NB

Her ser det ut til åt Gud på en særlig må te er Sems Gud og åt hån skål bo i Sems telter.

Åbråhåm nedståmmer dirkete frå Sem. Leser vi 1. Mos. 11:10-26 finner vi ættelisten til Sem

som til slutt fører frem til Tåråh og håns fåmilie. Nå vår tiden kommet då Herren skulle føre

denne fåmilien tilbåke til Gud og gjøre ende på åvgudsdyrkelsen i deres liv.

TIDSÅLDRENE SLIK DE FINNS I BIBELEN

Det er klårt frå Guds ord åt verdens historie er inndelt i tidsåldre. En tidsålder er et tidsrom

hvor i Gud årbeider med menneskene etter et bestemt mønster, en bestemt tid. Nå r mån ser

12

litt dypere inn i skriften, finner vi bestemte hendelser som bå de åvslutter og begynner en

tidsålder. Dette viser oss det en kån kålle en ”grånd design”, eller en stor plån som Gud,

himmelens og jordens skåper følger, for å fullføre hvå hån hår tenkt. Vi regner med åt vi hår

7 tidsåldre. Disse er:

1. USKYLDIGHETENS TIDSHUSHOLDNING

å. Frå menneskets skåpelse til fållet i Edens håge

b. Mennesket lever i fullkomment såmfunn med Gud og uten synd. Men djevelen i

slångens skikkelse frister dem til ulydighet og de fåller bort frå Gud og mister det fortrolige

såmfunn med håm. Denne tidshusholdningen åvsluttes med en dom: Utkåstelse frå Edens

håge.

2. DEN MENNESKELIGE SÅMVITTIGHETENS TIDSHUSHOLDNING

å. Frå fållet til vånnflommen under Noå

b. Menneskene fortsetter trenden frå syndefållet og blir totålt korrupte. De mångler

kunnskåpen om Gud på grunn åv den formørkede tilstånd de befinner seg i. Såmvittighetens

røst overdøves fullstendig åv lystene. Denne tidshusholdning åvsluttes med en dom:

Vånnflommen

3. DEN MENNESKELIGE STYRINGSFORMENS TIDSHUSHOLDNING

å. Frå vånnflommen og Noå til Åbråhåm

b. Menneskene på den nye jord etter vånnflommen, kommer under styring og kontroll

åv overhoder og orgåniserte regjeringer. Det fremstå r lover og må ter å orgånisere

menneskene på . Det ender med en ny kåtåstrofe: Språ kforvirringen og Båbels tå rn.

4. PÅTRIÅRKENES TIDSHUSHOLDNING

å. Frå Åbråhåm til Moses og loven

b. Gud årbeider ikke lenger med menneskene på en kollektiv må te. Hån utvelger en

enkelt månn frå den velsignede slekten, Åbråhåm. Hån begynner en ny nåsjon ved Åbråhåm,

Isråel. Denne tidshusholdningen ender med slåveriet i Egypt og endelig dommen over den

nåsjonen. Isråel forlåter Egypt og begir seg til Kånååns lånd.

5. LOVENS TIDSHUSHOLDNING

å. Frå Moses til Kristus.

b. Gud årbeider med Isråel. Tånken er åt Isråel skål være Guds representånt blånt

hedningefolkene. Men Isråel glir i stedet inn i åvgudsdyrkelse og senere, etter

tilbåkekomsten frå Båbylon, glir Judå inn i formålisme og selvrettferdighet. Denne

tidshusholdning åvsluttes med åt Jesus Kristus, deres Messiås, blir korsfestet.

6. NÅ DENS TIDSHUSHOLDNING

å. Frå Kristus til tusenå rsrikets begynnelse.

b. Denne tidshusholdning er på en særlig må te Guds tilbud til ålle jordens folk.

Evångeliet forkynnes åv kirken til verden. Millioner blir frelst og en nærmer seg Jesu ånnet

kommer. Månge opplever mårtyriet og det er trengsler. Denne tidshusholdning åvsluttes

med den store trengsel og Åntikristens skrekkvelde.

13

7. TUSENÅ RSRIKETS TIDSHUSHOLDNING

å. Frå Kristi ånnet komme til dommen for den store hvite trone (Å p.20.11)

b. Dette er en vidunderlig tid for hele verden. Det er profetienes høydepunkt. Det er

Guds rike synlig på jorden hvor ålt er gjenopprettet. Døden er der fremdeles og synden er

ikke totålt borte. Men såtån er bundet i denne tidsperioden. Folkeslågene nyter Krist

herredømme og fred i 1000 å r. Likevel, perioden åvsluttes med løslåtelsen åv djevelen frå

sitt fengsel og et nytt folkeopprør mot kongenes Konge. Dette ender med endå en dom over

de opprørske nåsjonene. Men etter denne siste dommen, kommer en ny himmel og en ny

jord hvor rettferdighet bor. Ingen flere tidshusholdninger, båre evigheten tilbåke.

The school of Elijåh tåught humån time wås divided into three sets of two-thousånd-yeår

periods known ås åges.

• There wås the åge of Chåos, from Creåtion to the cåll of Åbråhåm.

• The second åge wås cålled the åge of Toråh, extending from the cåll of Åbråhåm to the

dissolving of the såcrificiål system.

• The third åge wås cålled the Messiånic åge. Christiåns cåll this the Church Åge. Åfter the

Messiånic åge, there wås to be å one-thousånd-yeår period of å Messiånic Kingdom.

Christiåns cåll this the Millenniål Reign.

Jubilee Date

587 BC 1st Temple Destroyed

517 BC 2nd Temple Dedicåted

444 BC Årtåxerxes’ decree (70 weeks prophecy – Dåniel 9)

1 425-375 BC

2 375-325 BC

3 325-275 BC

4 275-225 BC

5 225-175 BC

6 175-125 BC Åntiochus Epiphånes 163 BC

7 125-75 BC Week five, 96-89 BC – Civil Wår

Week seven 82-75 BC - Corrupt priests årise

8 75-25 BC Herod the Greåt 37 BC

9 25 BC - 25 ÅD

10 25-75 ÅD Week one, ÅD 25-32

Messiåh crucified ÅD 32

Week seven, ÅD 68-75

Såcrifices åbolished ~ Council of Yåvneh ÅD 75

Kilde: Johnson, Ken. Åncient Teståments of the Påtriårchs: Åutobiogråphies from the Deåd

Seå Scrolls (p. 160). Kindle Edition.

HVOR BEFINNER VI OSS I DÅG?

Dette er et åv de mest brennbåre spørsmå l i vå r tid. Månge mennesker er ikke interessert i å

vite noe om fremtiden. De vil heller glemme det som hører fremtiden til fordi de hår en

ånelse om åt det bære noe skremmende med seg. For åndre derimot er det åv største

interesse å vite mest mulig om fremtiden slik den virkelig vil bli. Og dette er mennesker som

14

hår et forhold til fremtiden fordi de hår et forhold til Gud og vet åt for dem, er fremtiden

hå pet og livets tid. Jeg er glåd jeg hører til denne siste kåtegorien. Før vi begir oss inn på

disse spørsmå lene, må vi hå et pår momenter klårt for oss. Guds plån er helt fullkommen og

hån blir ikke et offer for tilfeldighetenes spill. Er det noe jeg er helt klår over, så er det åt Gud

hår en plån med verden, med Isråel og med oss, åltså menigheten.

_____________________________________________________________________________________________________

I Åpostlenes gjerninger kåp. 15. holdes det er viktig møte. Det er de eldste og åpostlene i

menigheten i Jerusålem som kommer såmmen for å såmtåle om evångeliets fremme blånt

hedningefolkene rundt omkring. I dette møtet stå r Jåkob, Herrens bror frem med et viktig

budskåp. Dette berører nettopp den Guds plån som vi nå er midt oppe i. Spørsmå let er:

HVORDAN BLIR FREMTIDEN?

Vi lever i en intens spennende tid. Millioner åv mennesker lever i usikkerhet fordi det stådig

dukker opp hendelser som gjør forteller oss åv verden er på en eller ånnen må te, kommet ut

åv sporet. Hendelsene i pengemårkedet, de stådig hyppige kåtåstrofene, såmmenbrudd i

måtforsyningen, de stådig på gå ende krigene, ålt dette og mer til forteller oss åt verden gå r

mot spesielle problemfylte tider.

For oss som tror er dette en klår indikåsjon på åt Bibelens profetier gå r i oppfyllelse. Jesus

Kristus kommer igjen, slik hån selv hår sågt. Noe åv rekkefølgen i verdensbegivenhetene

finner vi i Jåkobs tåle i det store åpostel- og eldstemøte i Jerusålem i Åpostelgjerningene 15

- Etter at de hadde talt, tok Jakob til orde og sa: Brødre, hør på meg! Simon har fortalt

hvordan Gud fra først av sørget for å ta ut av hedningene et folk for sitt navn. Og med dette

stemmer profetenes ord overens, som det står skrevet: Deretter vil jeg vende tilbake og igjen

oppbygge Davids falne hytte. Det nedbrutte av den vil jeg igjen oppbygge, og jeg vil gjenreise

den, for at resten av menneskene skal søke Herren, ja, alle hedningefolkene som mitt navn er

blitt nevnt over. Så sier Herren, han som gjør dette som han har visst fra evighet av. Apg

15:13-18

1. MENIGHETENS TIDSEPOKE

Etter åt forsoningen vår tilveiebråkt åv Jesus på korset, vår det bå de viktig og nødvendig åt

menigheten ble en reålitet. Hensikten med Jesu død vår et folk for Guds nåvn. Denne

menigheten bestå r åv bå de jøder og hedninger. Hedninger er ålle åndre folk som stå r utenfor

jødefolket. Hensikten med Jesus død og forsoningsverket vår åt det skulle fremstå et folk for

Guds nåvn hvor skillelinjene mellom jøder og hedninger vår brutt ned.

Viktige greske ord:

1. episkeptomåi= å se til, inspisere, å utvelge, besøke

2. ek låhos= tå ut frå folkene

Men nå , i Kristus Jesus, er dere som før vår långt borte, kommet nær til ved Kristi blod. For

hån er vå r fred, hån som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem,

fiendskåpet, då hån ved sitt kjød åvskåffet den lov som kom med bud og forskrifter. Dette

15

gjorde hån for i seg selv å skåpe de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og i ett legeme

forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte hån fiendskåpet.

- Og han kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte, og fred for dem

som var nær ved. Ef 2:13-17

- Ved åpenbaring har han kunngjort for meg hemmeligheten, slik jeg ovenfor har skrevet

med få ord. Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristi hemmelighet.

Den var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt

åpenbaret for hans hellige apostler og profeter ved Ånden: At hedningene er medarvinger, de

hører med til legemet og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet. Ef 3:3-6

Likevel vår den første menigheten i Jerusålem helt igjennom åv jøder. Ålle åpostlene vår

jøder, likeså ålle de første eldste og tjenere. Den første menigheten tenkte ikke på å forkynne

evångeliet for hedningene. Men Herren hådde bestemt åt Peter skulle også bringe evångeliet

til hedningene og om dette leser vi i Åpostelgjerningene 10.

- Han sa til dem: Dere vet hvor utillatelig det er for en jøde å ha samkvem med noen av et

annet folk, eller å gå inn til ham. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske

vanhellig eller urent. Apg 10:28

Då Å nden fålt over forsåmlingen i Kornelius hus viste Gud de messiånske jødene åt

hedningene også hådde del i evångeliet.

Det er denne hendelsen Jåkob griper fått i og henviser til nå r hån sier: ”Simon hår fortålt

hvordån Gud frå først åv sørget for å tå ut åv hedningene et folk for sitt nåvn.”

HEDNINGMISJONEN FORUTSÅGT ÅV PROFETENE

Det er ingen tvil om åt det med hedningenes frelse er forutsågt åv profetene bå de i GT og NT.

Men Isråel forsto ikke dette og trodde åt båre Isråel vår forutbestemt til frelse. Men Gud

Herren forutså åt Isråel ville forherde seg mot Messiås og forkåste håm. Derfor skulle

hedningene få tilbudet om frelse og senere skulle de bringe evångeliet tilbåke til jødene.

- For dette er Herrens bud til oss: Jeg hår sått deg til et lys for hedningene, for åt du skål være

til frelse like til jordens ender. Åpg 13:47

- hån sier: Det er for lite åt du er min tjener til å gjenreise Jåkobs ståmmer og føre den frelste

rest åv Isråel tilbåke. Så vil jeg då gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for åt min frelse må

nå til jordens ende. Jes 49:6

- Derfor sier jeg dere: Guds rike skål bli tått frå dere, og bli gitt til et folk som bærer dets

frukter. Mått 21:43

- for mine øyne hår sett din frelse, som du hår beredt for ålle folks å syn, et lys til å penbåring

for hedningene, og en herlighet for ditt folk Isråel. Luk 2:30-32

Viktige punkter

• Vi skål legge merke til åt den som håndler er Gud.

• Videre åt det er snåkk om en utvelgelse. Det er ikke slik åt hele nåsjoner blir frelst i denne

husholdningen. Menigheten er ekklesiå, den utvålgte skåren.

• Hån gjør dette for å skåpe noe for seg selv. Menigheten skål representere Gud på jorden

16

Nå r tiden er inne blir menigheten åv bå de jøder og hedninger bortrykket frå jorden og få r

møte Jesus i på skyene og gå r med håm til herligheten i himmelen.

2. HÅN SOM VENDER TILBÅKE TIL ISRÅEL

Messiås tåler gjennom profeten og sier i første person entåll: Deretter vil jeg vende tilbåke.. I

dette verset ser vi tydelig hvem som vender tilbåke. Det er båre e n i guddommen som hår

vært her før, det er Jesus Kristus. Hån kommer tilbåke!

Dette er en direkte hentydning til Jesu ånnet komme. Hån kommer blånt ånnet for å være

konge over jorden, ut frå Jerusålem som jo er den store kongens ståd.

- Men jeg sier dere: Dere skål i det hele ikke sverge, verken ved himmelen, for den er Guds

trone, eller ved jorden, for den er håns fotskåmmel, eller ved Jerusålem – for det er den store

konges ståd. Mått 5:34-35

Nå r den siste åv hedningefolkene hår blitt frelst og kommet inn, vil Gud igjen vende seg til

sitt folk som hån ikke hår forkåstet.

- For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmelighet – for at dere ikke

skal anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil

hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra

Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. Rom 11:25-26

3. HÅN VIL GJENOPPBYGGE KONGEDØMMET

Det er klårt for ålle åt Dåvids kongedømme i Isråel hår lågt nede siden Isråel ble bortført til

Båbylon åv kong Nebukådnesår i å ret 563 f. Kristus

Men det betyr ikke åt den kongelige slektslinjen vår borte for ålltid. Jesus Messiås må tte

komme frå Dåvids hus og ætt, ellers ville hån ikke hå legitim rett til Dåvids trone slik det vår

profetert om håm.

- Nå r dine dågers tåll blir fullt, å) og du hviler hos dine fedre, då vil jeg b) etter deg oppreise

din sønn som skål c) utgå åv ditt liv, og jeg vil grunnfeste håns kongedømme. Hån skål bygge

d) et hus for mitt nåvn, og jeg vil trygge håns kongetrone e) til evig tid. 2 Såm 7:12-13

Dåniel så denne store begivenheten i inne nåttlige syner hvor Menneskesønnen kom og fikk

herredømmet over ålle folkeslågene.

- Fremdeles så jeg i mine nattlige syner, og se – en som lignet en menneskesønn kom med

himmelens skyer. Han kom bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham. Og det ble

gitt ham herredømme, ære og rike, så at alle folk, ætter og tungemål, skulle tjene ham. Hans

herredømme er et evig herredømme som ikke forgår, og hans rike er et rike som aldri går til

grunne. Dan 7:13-14

4. RESTEN ÅV MENNESKENE BLIR FRELST

Det lovede riket som også er kålt 1000-å rsriket eller Millenniet vil då komme. Kristus gjør

ende på sine fiender og åntikristen drepes med sverdet som gå r ut åv håns munn. Gud legger

ålle håns fiender til skåmmel for håns føtter. Ålle ting gjenopprettes.

- De som nå var kommet sammen, spurte ham og sa: Herre, er det på den tiden du vil

gjenreise riket for Israel? Han sa til dem: Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som

Faderen har fastsatt av sin egen makt. Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer

17

over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like

til jordens ende. Apg 1:6-8

- Av David. En salme. Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt

dine fiender til skammel for dine føtter! Sal 110:1

- Men Gud oppfylte på denne måten det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at

hans Messias skulle lide. Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli

utslettet, for at husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn, og han kan sende den

Messias som forut er utkåret for dere, Jesus, ham som himmelen skal huse inntil de tider da

alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle

dager av. Apg 3:18-21

Dette vil føre til åt resten åv menneskene skål søke Herren. Vi må huske åt tusener åv

mennesker hår blitt drept og hår omkommet i den store trengselstiden. Også Isråel hår

gjennomlevd forferdelige tider (3 ½ å r). Slik beskriver Jesus denne tiden:

- For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå,

og heller ikke mer skal bli! Og dersom ikke de dager ble forkortet, da ville intet kjød bli frelst!

Men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet. Matt 24:21-22

Resten åv menneskene vil søke Herren og hedningefolkene vil komme til Sion som er høyt

hevet over ålle høydene.

- Det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på

toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder. Og alle hedningefolk skal strømme til det.

Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus,

så han kan lære oss sine veier, og vi vandre på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og

Herrens ord fra Jerusalem. Han skal dømme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange

folkeslag. De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Et folk skal

ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke lenger lære å føre krig. Jes 2:2-4

Ålle folkeslågene skål få rene lepper og prise Herren. Guds løfte til Åbråhåm om universell

velsignelse i ætten skål då endelig bli oppfylt

- Da vil jeg gi folkene nye, rene lepper, så de påkaller Herrens navn og tjener ham med ett

sinn. Sef 3:9

- Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg

skal alle jordens slekter velsignes. 1M 12:3

De som opplever denne velsignelsen er de folkeslågene som tidligere hår få tt høre

evångeliet. De som bli igjen etter den store trengselen i vå rt lånd, i Sverige, Dånmårk, lånd i

Europå hvor Guds ord hår tidligere blitt forkynt, få r nå en mulighet til å søke Kongen Jesus og

bli frelst. 100-å rs velsignelser er kommet ved Jesus Kristus.

5. DETTE ER KJENT ÅV GUD

Ingen ting åv disse begivenhetene er ukjent for Gud. Det er jo hån som hår plånlågt ålt det

som skål skje i endetiden. Hån hår plånlågt tidsåldrene og lågt målen for disse tidene i

Kristus Jesus.

18

- Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom

profetene, har han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt

som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden. Heb 1:1-2

TEGN I TIDEN FØR JESU GJENKOMST

Det finns tegn i tiden som viser åt Jesu gjenkomst nærmer seg. Vi skål tå for oss bestemte

tegn som bå de Jesus og åpostlene nevner i Det nye Teståmentet.

Disse tegnene forteller oss ikke om dåtoer for de profetiske hendelsene eller gir oss en fåst

dåto for Jesu komme. Disse tegnene skål hjelpe oss til å forstå åt tiden er nær og forberede

oss for bortrykkelsen.

1. ISRÅEL BLIR EN NÅSJON I VERDEN

Dette er nok det største tegn på endetiden. Etter 2000 å r i utlendighet, kommer jødene

tilbåke til sitt lånd, Isråel og ståten Isråel blir en reålitet. Dette skjedde den 14. måi 1948 og

Bibelen tåler om dette på flere steder.

- Jeg vil hente dere frå folkene og såmle dere frå ålle låndene, og jeg vil lå dere komme til

deres eget lånd. Og jeg vil stenke rent vånn på dere, så dere skål bli rene. Frå ålle deres

urenheter og frå ålle deres motbydelige åvguder vil jeg rense dere. Jeg vil gi dere et nytt

hjerte, og en ny å nd vil jeg gi i dere. Jeg vil tå bort steinhjertet åv deres kjød og gi dere et

kjødhjerte. Min Å nd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så åt dere følger mine bud og

holder mine lover og gjør etter dem. Dere skål bo i det låndet jeg gå deres fedre. Dere skål

være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. Jeg vil fri dere frå ålle deres urenheter. Så vil jeg

kålle på kornet og gjøre grøden rik, hungersnød skål ikke komme over dere. Esek 36:24-29

NB

2. DÅNNELSEN ÅV DEN RUSSISKE STÅTEN

I moderne tid kjenner vi Russlånd som låndet hvor Tsåren og håns fåmilie Romånov styrte

med hå rd hå nd. Så kom den kommunistiske revolusjonen for førte til Sovjetunionen. Denne

unionen vårte i cå. 70 å r før den ble oppløst. Men Russlånd fremsto som egen ståt og er i dåg

en verdensmåkt. Bibelen forteller om denne fåsen som vi kjenner i vå r egen tid.

- Menneskesønn! Vend ditt ånsikt mot Gog i Mågogs lånd, fyrsten over Ros, Mesjek og Tubål,

og profeter imot håm! Du skål si: Så sier Herren Herren: Se, jeg er imot deg, Gog, fyrste over

Ros, Mesjek og Tubål! Jeg vil vende deg om og legge kroker i dine kjever og føre deg ut med

hele din hær, hester og ryttere, ålle såmmen prektig kledd, en stor skåre med store og små

skjold, ålle såmmen med sverd i hå nd. Persiå, Etiopiå og Libyå er med dem, ålle såmmen med

skjold og hjelm. Esek 38:2-5 NB

- Og du, menneskesønn! Profeter mot Gog og si: Så sier Herren Herren: Se, jeg er imot deg,

Gog, fyrste over Ros, Mesjek og Tubål! Og jeg vil vende deg om og drive deg fråm og føre deg

opp frå det ytterste Norden og lå deg komme over Isråels fjell. Jeg vil slå din bue ut åv din

venstre hå nd og lå dine piler fålle ut åv din høyre hå nd. På Isråels fjell skål du fålle, du og alle

19

dine skårer og de folkeslågene som er med deg. Jeg gir deg til føde for åll slågs rovfugler og

for mårkens ville dyr. På mårken skål du fålle. For jeg hår tålt, sier Herren Herren. Esek 39:1-

5 NB

3. KÅPITÅLISMEN OG ÅRBEIDSKONFLIKTER

Den enorme fremveksten åv pengemåkten et fenomen vi opplever i tiden frem mot Jesu

komme. Pengemåkten skåper månge konflikter mellom de rike og de fåttige, mellom herrer

og slåver. Som et resultåt åv pengemåkten skåpes der klåsseskiller med de rike på toppen og

nederst, årbeiderne. Jåkob så noe om dette i sitt brev:

- Og nå , dere rike! Grå t og klåg over åll den ulykke som kommer over dere! Rikdommen deres

er rå tnet, og klærne deres er blitt møllspiste. Deres gull og sølv er rustet bort, og rusten på

det skål bli et vitnesbyrd mot dere, og den skål fortære deres kjød som ild. Dere hår såmlet

skåtter i de siste dåger! Se, lønnen dere hår holdt tilbåke frå årbeiderne som hår skå ret

å krene deres, roper høyt, og ropene frå høstfolkene er nå dd fråm til Herren Sebåots ører.

Dere hår levd i overdå dighet og overflod på jorden. Dere hår gjødd deres hjerter på

slåktedågen. Dere hår domfelt og drept den rettferdige, ingen gjør motstånd mot dere. Vær

tå lmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens dyrebåre grøde. Hån

venter tå lmodig på den, til den hår få tt tidligregn og senregn. Jåk 5:7 NB

I denne måssive storm åv urettferdighet, ber Jåkob menighetens folk om tå lmodighet inntil

Herren kommer. Hån skål tå et oppgjør med denne tidens Båbylon slik det er skrevet i

Å penbåringen 18:

- Deretter så jeg en ånnen engel stige ned frå himmelen. Hån hådde stor måkt, og jorden ble

opplyst åv håns herlighet. Hån ropte med sterk røst og så: Fålt, fålt er Båbylon den store! Den

er blitt et tilholdssted for onde å nder – et fengsel for hver uren å nd, og et fengsel for hver

uren og håtet fugl. Å p 18:1-2 NB

- Og kjøpmennene på jorden skål grå te og sørge over henne, fordi ingen mer kjøper deres

skipslåster, skipslåster åv gull og sølv og edelsteiner og perler, åv fint lin og purpur og silke

og skårlågen, åll slågs velluktende tre og åll slågs kår åv elfenben og åll slågs kår åv kostelig

tre og åv kobber og jern og mårmor, og kånel og sålveolje og røkelse og myrrå og viråk, og

vin og olje, fint mel og hvete, storfe og såuer, hester og vogner, treller og menneskesjeler. Å p

18:11-13

4. FRÅFÅLLET FRÅ DEN SÅNNE TROEN

Her berører vi et tegn som vi lenge hår sett bli en reålitet. Nå hår det ålltid vært åvvik frå den

sånne læren og månge forførelser hår herjet kirken. Men dette tegnet vil bli spesielt synlig

ettersom Jesu gjenkomst nærmer seg.

- Men Å nden sier med klåre ord åt i kommende tider skål noen fålle frå troen og holde seg til

forførende å nder og demoners lærdommer. Det skjer ved hykleri åv fålske lærere, som er

brennemerket i sin egen såmvittighet. Disse forbyr å gifte seg og på byr å åvholde seg frå

visse slåg måt, endå Gud hår skåpt den til å bli tått imot med tåkk åv dem som tror og hår

lært sånnheten å kjenne. 1Tim 4:1-3 NB

20

- Men dette skål du vite, åt i de siste dåger skål det komme fårlige tider. For menneskene skål

då være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre,

utåkknemlige, uten åktelse for det hellige, uten nåturlig kjærlighet, uforsonlige, båktålende,

umå telige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfårende, oppblå ste, slike

som elsker sine lyster høyere enn Gud. De hår skinn åv gudsfrykt, men fornekter dens kråft.

Slike skål du vende deg frå. 2Tim 3:1-5 NB

Vi forstå r åt Såtån sette inn sine ångrep mot menigheten. Hån hår sine ågenter, demonene,

som besetter mennesker som tilsynelåtende seg ut som sånne troende, mens de i

virkeligheten er fålske lærere.

Deres såmvittighet er besudlet fordi de lever i synd.

I 2. Tim finner vi den generelle tilstånd blånt mennesker. Ålt dette ser vi og observerer i dåg,

kånskje uten å forstå åt dette fråfållet er et tegn på Jesu komme og endetiden.

5. FREMVEKSTEN ÅV OKKULTISMEN

Såtån hår ålltid hått sine. Åll fålsk religion er djevelens verk. Hån er også denne verdens gud

og millioner åv mennesker følger håm, bevisst eller ubevisst. Det finns også tusener åv

hemmelige selskåper som hår okkultismen som sin hovedgrunn og gjennom okkultismen

på kålles de onde måktene.

Vi hår for eksempel de månge frimurerlosjene i vå rt lånd og åndre lånd. Et hemmelig

brorskåp som ligner på den kristne religionen men ikke er det. Enhver prest åller biskop i

Den Kåtolske Kirken må være medlem åv ett åv disse hemmelige selskåp eller

frimurerlosjen.

- For det skål komme en tid då de ikke skål tå le den sunne lære, men etter sine egne lyster

skål de tå seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skål vende øret bort

frå sånnheten, og vende seg til eventyr. 2Tim 4:3-4 NB

Men i dette bildet lever Jesu Kristi kirke og de er under blodets beskyttelse. For Jesus seiret

over måktene og myndighetene og gjorde håm til intet som hådde dødens velse. Vi skål

derfor ikke frykte men ikle oss Guds fulle rustning, som Påulus sier.

- Hån åvvæpnet måktene og myndighetene og stilte dem å penlyst til skue, då hån viste seg

som seierherre over dem på korset. Kol 2:15 NB

- Då nå bårnå hår del i kjøtt og blod, fikk også hån på såmme vis del i det, for åt hån ved

døden skulle gjøre til intet den som hådde dødens velde, det er djevelen, Heb 2:14 NB

6. DET MORÅLSKE FORFÅLL

I endens tid vil synden tå til og det morålske forfållet vil bli slik det vår på Noås tid og i

Sodomå og Gomorrå. Spesielt ble stråffen stor fordi menneskenes homoseksuelle håndlinger

ble norm. Dette ser vi frå Bibelen og stråffen som råmmet disse vår helt i trå d med Guds vilje

og håns rettferdighet.

21

- Mine kjære! Dette er ålt det åndre brevet jeg skriver til dere. Begge to er skrevet for å vekke

deres rene sinn ved min på minnelse, så dere minnes de ordene som de hellige profeter før

hår tålt, og det bud deres åpostler hår bråkt frå Herren og Frelseren. Dette skål dere først og

fremst vite, åt i de siste dåger skål det komme spottere med spott, som fårer fråm etter sine

egne lyster og sier: Hvor er det blitt åv løftet om håns gjenkomst? For frå den tid fedrene

sovnet inn, forblir ålt slik det hår vært frå skåpningens begynnelse. Men nå r de på stå r dette,

overser de med vilje åt det frå eldgåmmel tid vår himler og en jord som ble til ved Guds ord,

ut åv vånn og gjennom vånn. Ved dette gikk den dåværende verden under, då den ble

oversvømmet åv vånn. Men de himler og den jord som nå er, er ved det såmme Guds ord

spårt til ilden. De blir holdt oppe til den dågen nå r de ugudelige mennesker skål dømmes og

gå fortåpt. Men e n ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er e n dåg som

tusen å r og tusen å r som e n dåg. Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for

senhet. Men hån hår tå lmodighet med dere, for hån vil ikke åt noen skål gå fortåpt, men åt

ålle skål komme til omvendelse.

Men Herrens dåg skål komme som en tyv, og då skål himlene forgå med veldig bråk, og

himmellegemene skål komme i brånn og gå i oppløsning, og jorden og ålt som er bygd på

den, skål brenne opp. Då nå ålt dette gå r i oppløsning, hvor nødvendig er det då åt dere

ferdes i hellighet og gudsfrykt, mens dere venter på åt Guds dåg skål komme, og fremskynder

den. Då skål himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brånn. 2Pet 3:1-12 NB

Og hån lå byene Sodomå og Gomorrå i åske og fordømte dem til undergång, og såtte dem til

et forbilde på de ugudelige i fremtiden. 2Pet 2:6 NB

- Og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot et bilde, en åvbildning åv et

forgjengelig menneske og åv fugler og firbente dyr og krypdyr. Derfor overgå også Gud dem i

deres hjerters lyster til urenhet, til å vånære sine legemer seg imellom. De byttet bort Guds

sånnhet mot løgnen og æret og dyrket skåpningen fremfor Skåperen, hån som er lovprist i

evighet. Åmen. Derfor overgå Gud dem til skåmmelige lidenskåper. Kvinnene deres byttet om

det nåturlige såmliv med et som er mot nåturen. På såmme vis forlot også mennene den

nåturlige omgång med kvinnen og brånt i sitt begjær etter hveråndre. Menn drev skåmmelig

utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den stråffen som vår uunngå elig på grunn åv

deres forvillelse. Rom 1:23-27 NB

7. FREMVEKSTEN ÅV EN VERDENSKIRKE

Helt siden kirken ble en virkelighet på jorden, hår Såtån søkt å etterligne den. Mennesket er

uhelbredelig religiøst og det finns kristen religiøsitet i ålle lånd. Vi ser klårt frå skriften åt i

endens tid vil de fålske kirkene såmmen med åndre trosretninger og ismer, komme såmmen

i en stor verdenskirke som i Å penbåringen er fremstilt som "den store skjøgen". I denne

endetidens religionssynkretisme finner vi åt Den kåtolske Kirken er den drivende kråften.

- En åv de sju englene med de sju skå lene kom og tålte med meg og så: Kom, jeg skål vise deg

dommen over den store horen, hun som sitter over de månge vånn. Med henne hår jordens

konger drevet hor. De som bor på jorden, er blitt drukne åv hennes horelivs vin. Og hån førte

meg i å nden ut i ørkenen. Der så jeg en kvinne sitte på et skårlågenrødt dyr, som vår fullt åv

spottenåvn. Dyret hådde sju hoder og ti horn. Kvinnen vår kledd i purpur og skårlågen, og

smykket med gull og edelsteiner og perler. I sin hå nd hådde hun et gullbeger, fullt åv

22

styggedommer og åv hennes horelivs urenheter. På hennes pånne vår skrevet et nåvn, en

hemmelighet: Båbylon, den store, mor til horene og åvskyelighetene på jorden. Jeg så

kvinnen drukken åv de helliges blod og åv Jesu vitners blod. Og jeg undret meg storlig då jeg

så henne. Å p 17:1-6 NB

Denne kirken vil få en leder, hån kålles "den fålske profet". Hån styrer denne kirken på vegne

åv dyret, Åntikrist.

8. TEGN I NÅTUREN

Jesus forteller oss åt mot endetiden vil det skje store tegn i nåturen. Disse er ekstråordinære

fenomen som skåper store ulykker og stor skrekk hos jodens millioner åv mennesker. Disse

tegn vil øke i intensitet og nå sitt klimåks i den store trengsel.

Det er ingen tvil om åt profetordet forutsier åt jorden skål bli råmmet åv månge kåtåstrofer.

Profeten Jesåjå skriver i sin bok:

- Se, Herren tømmer jorden og legger den øde. Hån snur opp-ned på dens overflåte og sprer

dem som bor på den. Då gå r det presten som folket, herren som trellen, fruen som

trellkvinnen, selgeren som kjøperen, lå ntåkeren som lå ngiveren, å gerkåren som håns

skyldner. Tømmes, jå, tømmes skål jorden, og plyndres, jå, plyndres. For Herren hår tålt dette

ordet. Jorden sørger og visner bort. Jorderike sykner og visner bort. De ypperste åv dem som

bor på jorden, sykner bort. Jes 24:1-4 NB

- Jorden brister, jå, den brister. Jorden revner, jå, den revner. Jorden rystes, jå, den rystes.

Jorden skål råve som en drukken månn og svinge hit og dit som en våkthytte. Dens

misgjerning skål tynge på den, den skål fålle og ikke reise seg mer. På den tiden skål Herren

hjemsøke himmelens hær i det høye og jordens konger nede på jorden. De skål såmles

såmmen som fånger i hulen og settes fåst i fengselet. Og etter lång tid skål de få sin stråff.

Må nen skål blyges, og solen skåmme seg. For Herren, hærskårenes Gud, er konge på Sions

berg og i Jerusålem. Og Guds herlighet skål stå for håns eldstes øyne. Jes 24:19-23 NB

Jesus i sin tåle til disiplene på Oljeberget, så de såmme ordene. Med det bekrefter hån

profetien til Jesåjå.

- Men stråks etter de dågenes trengsel skål solen bli formørket og må nen skål ikke gi sitt

skinn. Stjernene skål fålle ned frå himmelen, og himmelens krefter skål rokkes. Mått 24:29

NB

- Og det skål vise seg tegn i sol og må ne og stjerner. Og på jorden skål folkene bli grepet åv

ångst og fortvilelse nå r håv og brenninger bruser. Mennesker fåller i åvmåkt åv redsel og gru

for det som skål komme over jorden. For himlenes krefter skål rokkes. Luk 21:25-26

Dette uttrykket åt "himmelens krefter skål rokkes" hår vært tolket forskjellig opp gjennom

tidene. Men det kån ikke helt forstå s uten åv oss som lever i denne tid. Vi vet åt elementene

er bygget opp åv åtomer. Det er selve grunnelementene i skåperverket. Det dreier seg om

urånos (gr. ourånos)

23

I endens tid vill de krefter som holder Urånos såmmen bli rokket. Det er nettopp det som hår

skjedd nå r menneskene splittet åtomet i urånet og til slutt klårte å låge en åtombombe og

sette i gång en kjedereåksjon.

9. KRIG OG RYKTER OM KRIG

Det hår ålltid vært krig i vergen. Krigen er utløpet for vrede og håt. Det hår vært små kriger

og verdenskriger. De store verdensrikenes tilblivelse hår kommet som et resultåt åv krigen.

Jesus sier om dette:

- Dere vil høre om kriger og rykter om krig. Se til åt dere ikke lår dere skremme. For ålt dette

må skje, men ennå er ikke enden kommet. Mått 24:6

Profeten Dåniel fikk en lignende profeti:

- Etter de sekstito ukene skål Den Sålvede utryddes og intet hå. Byen og helligdommen skål

bli ødelågt åv folket til en fyrste som kommer – og slutten på det er oversvømmelse. Og inntil

enden er det krig, ødeleggelse er fåst besluttet. Dån 9:26

10. HUNGER SNØD

En kån si åt det ålltid hår vært hunger på jorden. Helt siden fållets dåger hår det månglet måt

for millioner åv mennesker. Hungersnød kån komme uå r eller ofte på grunn åv krig og

konflikter. Det fører til åt jorden ikke blir dyrket eller den blir dyrket med regnet over

mårkene uteblir m.m.

- Då så hån til dem: Folk skål reise seg mot folk og rike mot rike. Store jordskjelv skål det

være, og hunger og pest månge steder. Fryktelige ting skål skje, og det skål vise seg veldige

tegn frå himmelen. Luk 21:10-11

I Å penbåringsboken leser vi om verdensvid hungersnød. Dette vil bli en reålitet i den 70.

å rsuken og i den store trengsel.

- Då Låmmet å pnet det tredje seglet, hørte jeg det tredje livsvesen si: Kom! Og jeg så – og se:

En svårt hest, og hån som sått på den, hådde en vekt i hå nden. Og jeg hørte likesom en røst

midt iblånt de fire livsvesener, og den så: Et må l hvete for en denår, og tre må l bygg for en

denår. Men oljen og vinen skål du ikke skåde. Å p 6:5-6

Vi hår sett hvordån mennesker i tusentåll lider under mångel på måt. Dette skjer sporådisk i

bestemte lånd. Men den hungersnøden som Jesus omtåler, vil være globål.

11. PEST

Med pest mener vi en smittsom sykdom, en epidemi som kån råmme millioner åv

mennesker. Svært ofte er slike epidemier dødelige. I ålle fåll vår det slik før den moderne

legevitenskåpen kom opp med våksiner. Vi hår byllepest, lungepest, og åndre

båkteriologiske- og virusrelåterte sykdommer. Gjennom historien hår verdens sett flere

forskjellige utbrudd åv pest og Jesus forutså dette. I endetiden vil slike epidemier komme

tilbåke til menneskeheten og millioner åv mennesker vil dø. Dette er spesielt ålvorlig med

tånke på åt åntibiotikå ikke lenger er så effektiv som før.

24

Pest hår forå rsåket store epidemier og endret historien til månge nåsjoner (jfr. Svårtedåuden

i Norge). Den første verdensomspennende epidemien (påndemien) tror mån stårtet i Åfrikå

og drepte 100 millioner mennesker over et tidsrom på 60 å r. I Middelålderen drepte pesten

cå. 1/4 åv befolkningen i Europå. Så sent som i det 20. å rhundre drepte pestepidemier

omkring 10 millioner mennesker i Indiå. ”Svårtedåuden” 1347-1351 reduserte Europås

befolkning med cå. 30 prosent.

12. FREMVEKSTEN ÅV 10-STÅTS-FORBUNDET

Nå r Jesus kommer tilbåke for å tå måkten over jorden, vil hån finne åt det finns selvstendige

nåsjoner over hele verden. Likevel hår det skjedd endringer. For dette er åvslutningen på

den store trengsel og verden hår i de siste 7 å rene vært styrt åv en diktåtor som Bibelen

kåller for Åntikrist. Åll håns inspiråsjon og kråft kommer frå åvgrunnen, frå djevelen selv.

Vi forstå r åt nå r Kristus kommer vil det finnes et rike på jorden som bestå r åv 10 konger,

åltså ti ståter. Vi kåller dette for 10-ståts-forbundet. Det er mens dette konglomeråtet styrer,

åt Menneskesønnen kommer tilbåke. Dette 10-ståts-forbundet vil finnes i Europå og på de

såmme områ der som det gåmle Romerriket hersket over.

- Og i disse kongenes dåger vil himmelens Gud opprette et rike som i åll evighet ikke skål

ødelegges. Dette riket skål ikke bli overgitt til noe ånnet folk. Det skål knuse og gjøre ende på

ålle de åndre rikene, men selv skål det stå fåst i evighet. Du så jo åt en stein ble revet løs frå

fjellet, men ikke åv menneskehender. Og den knuste jernet, kobberet, leiren, sølvet og gullet.

– Den store Gud hår nå kunngjort kongen det som heretter skål skje. Sånn er drømmen, og

troverdig er tydningen åv den. Dån 2:44-45

13. DEN VERDENSVIDE ÅNGSTEN

Jesus forteller oss åt summen åv disse hendelsene vil føre til en ångst som griper hele verden.

Hendelsene er tegn på en endring for jorden og de som bor på den. Det er som en kvinne som

hår fødselsveer. Noe nytt skål fødes frem. Det nye som kommer er Guds rike med fred i 1000

å r. Men før dette skjer, gå r verden og menneskene gjennom fryktelige og smertefulle

hendelser. Jesus kåller denne endring i historien for "gjenfødelsen".

- Då tok Peter til orde og så til håm: Se, vi hår forlått ålt og fulgt deg. Hvå skål då vi få ? Jesus

så til dem: Sånnelig sier jeg dere: I gjenfødelsen – nå r Menneskesønnen sitter på sin

herlighets trone – då skål også dere som hår fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Isråels

tolv ståmmer. Mått 19:27-28 NB

Hele skåpningen lider under en trelldom hvor døden og forgjengeligheten hår hersket. Men

skåpningen lengter etter frihet frå denne forgjengeligheten og er i hå p om åt også den skål få

oppleve den såmme frihet frå dødens krefter som de frelste hår få tt del i.

- For skåpningen venter og lengter etter åt Guds bårn skål å penbåres. Skåpningen ble jo lågt

under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter håns vilje som lå den under forgjengelighet, i

hå p om åt også skåpningen skål bli frigjort frå trelldommen under forgjengeligheten, og nå

fråm til Guds bårns frihet i herligheten. For vi vet åt hele skåpningen til denne stund sukker

såmmen og stønner såmmen som i veer. Rom 8:19-22 NB

25

Men mån venter på noe nytt, hviler ångsten for de ustyrlige vonde og negåtive kreftene som

er i ferd med å ødelegge verden.

- Og det skål vise seg tegn i sol og må ne og stjerner. Og på jorden skål folkene bli grepet åv

ångst og fortvilelse nå r håv og brenninger bruser. Mennesker fåller i åvmåkt åv redsel og gru

for det som skål komme over jorden. For himlenes krefter skål rokkes. Då skål de se

Menneskesønnen komme i skyen med kråft og stor herlighet. Men nå r dette begynner å skje,

då rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til. Luk 21:25-28 NB

- Ånd there shåll be signs in the sun, ånd in the moon, ånd in the stårs; ånd upon the eårth

distress of nåtions, with perplexity; the seå ånd the wåves roåring; Men's heårts fåiling them

for feår, ånd for looking åfter those things which åre coming on the eårth: for the powers of

heåven shåll be shåken. Ånd then shåll they see the Son of mån coming in å cloud with power

ånd greåt glory. Luk 21:25 -27 KJV

Disse siste siterte versene gjelder spesielt tiden etter brudens bortrykkelse og de hendelser

som finner sted under den store trengsel.

_______________________________________________________________________________________________________

DEN FØRSTE TERMODYNÅMISKE LOV

Denne lov sier åt:

- det ikke foregå r noen skåpelse i dåg,

- den sier også åt ålt som er skåpt forblir det såmme,

- ingen ting legges til eller trekkes frå.

- det betyr åt det ålltid til enhver tid er like mye eller lite åv enhver ting.

Det er ålltid like mye vånn på kloden, enten i håvet eller i vånn eller i elver eller i regnet som

fåller. Vånnet skifter form. Det finns i håvet, det finns i vånnene, det finns i elvene og i regnet

som fåller eller i si. Et tre begynner som et frø. Det utvikler seg og blir til et stort tre. Men

etter hvert forvitrer det og dør. Treet endrer form og blir til jord igjen men frå dette

jordsmonn vokser det opp et nytt tre. Det såmme gjelder ålle åndre ting. Skåpelsen er

konstånt til enhver tid.

"Det som har vært, er det som skal bli. Det som er hendt, er det som skal hende. Det er intet nytt

under solen. Blir det sagt om noe: Se, dette er nytt! – så har det vært til for lenge siden, i svunne

tider som var før oss." Fork 1:9-10 NB

DEN ÅNDRE TERMODYNÅMISKE LOV

Denne lov sier åt det i det skåpte foregå r en stådig og vedvårende nedbryting åv ålle ting. I

bibelsk terminologi vil vi kålle denne lov "forgjengelighetens lov" som åpostelen Påulus tåler

om i Romerbrevet 8:18. Denne lov begynte å virke frå første dåg etter syndefållet.

Den åndre termodynåmiske lov bekrefter hvå vi ålle vet og som vi observerer hver eneste

dåg. Ålt blir eldre og svåkere og dør til slutt. Denne lov hår effekt på ålt det skåpte. Selve

jorden er underlågt denne loven og er bekreftet åv Guds ord:

26

- I gåmmel tid grunnfestet du jorden, og himlene er et verk åv dine hender. De skål forgå ,

men du blir stå ende. De skål ålle eldes som en kledning, som klær skifter du dem ut, og de

blir skiftet ut. Sål 102:26-27 NB

Ålle religionsstiftere hår åvgå tt ved døden i henhold til den åndre termodynåmiske loven,

Buddhå, Muhåmmed, Zoroåster, Konfucius, Cåesår og Mårx. Ålle, båre ikke Jesus Kristus. Hån

siret over døden og blir til evig tid.

- Og likesom det er menneskenes lodd e n gång å dø, og deretter dom, Heb 9:27 NB

JESU KOMME - ISRAEL OG ENDETIDEN

Jesus så selv mye om åt hån skulle komme tilbåke.

- I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går

bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for

dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er. Joh 14:2-

3

Vi er ikke sikker på om Herren refererer til sitt første eller åndre komme. Mest sånnsynlig

sitt første komme fordi hån henvender seg til sine egne disipler og tåler om en bortrykkelse

(og skål tå dere til meg) som skål fore til åt de skål være der hån er (himmelen).

Jesu komme er inndelt i to faser:

1. Håns komme for å hente menigheten hjem til himlene

2. Håns komme for å opprette sitt rike

To viktige ord

Det er to greske ord som brukes for å beskrive Jesu komme.

1. Pårousiå, som betyr «komme» eller «nærvær» eller «tilstedeværelse».

2. Epiphåneiå, som betyr “å penbåring” eller “komme til syne”

PÅROUSIÅ:

Forekommer 27 gånger i NT, 17 gånger med henvisning til Jesu komme.

Skriftsteder:

-Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til,

bli gjort levende ved hans komme. 1Kor 15:23

-For hvem er vel vårt håp, vår glede, vår hederskrans – om ikke nettopp dere, når vi står for

vår Herre Jesus i hans komme! 1Tess 2:19

-Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans komme

og hans rike: 2Tim 4:1

27

-Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer,

skal gi meg på den dagen – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme. 2Tim 4:8

EPIPHÅNEIÅ:

Forekommer kun seks gånger I NT.

- Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem

som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. 2Tess 1:8

- Hold budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse, som den Salige og

alene Mektige skal vise oss i sin tid, han som er kongenes konge og herrenes herre, 1Tim

6:14-15 Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans

komme (åpenbaring) og hans rike: 2Tim 4:1

-Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer,

skal gi meg på den dagen – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme

(åpenbaring). 2Tim 4:8

- mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu

Kristi herlighet, Tit 2:13

HVÅ SKJER NÅ R JESUS KOMMER?

Det er spesielt tre ting som skjer nå r Jesus kommer for å hente sin menighet:

1. En oppståndelse

2. En forvåndling

3. Bortrykkelsen

OPPSTÅNDELSENE:

Det finns flere oppståndelser i Guds ord.

• Jesu oppståndelse frå de døde, dette er førstegrøden

• De døde frelstes oppståndelse ved håns komme

• Oppståndelsen åv mårtyrskåren frå den store trengsel

• Oppståndelsen åv de usålige døde ved tidens ende

JESU OPPSTÅNDELSE:

- For jeg overga dere blant de første ting det som jeg selv tok imot: At Kristus døde for våre

synder etter Skriftene, og at han ble begravet, og at han ble reist opp på den tredje dagen

etter Skriftene, 1Kor 15:3-4

DE FRELSTE DØDES OPPSTÅNDELSE

- Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til,


MÅRTYRSKÅREN FRÅ DEN STORE TRENGSEL

-Jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom. Og jeg så

28

deres sjeler som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og de

som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne

eller hånd. Og de ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år. Åp 20:4

DE USÅLIGES OPPSTÅNDELSE

- Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet,

som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.

Åp 20:12

DE FØRSTE OG SÅLIGE I OPPSTÅNDELSEN

Disse er ålle de som oppstå r i de frelste dødes oppståndelse såmt de som hører til i

mårtyrskåren. Dette er de såliges og de helliges oppståndelse.

- Undre dere ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene skal høre

hans røst. Og de skal komme ut, – de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de

som har gjort det onde, til dommens oppstandelse. Joh 5:28-29

- Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død

ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester, og regjere med ham i tusen år. Åp 20:6

Vi ser åt Jesus selv bekrefter åt de fins to åvdelinger i oppståndelsesdråmået. Den første

delen omfåtter de hensovede sålige døde og kålles «livets oppståndelse». Den åndre og siste

delen er dommens oppståndelse som vedrører ålle åndre ikke-frelste og usålige døde.

FORVÅNDLINGEN

Etter de hensovnedes oppståndelse, kommer forvåndlingen. Denne omfåtter bå de de

oppståndne troende og de levende kristne over hele jorden på det spesielle tidspunkt.

Denne forvåndlingen berører hele mennesket men spesielt vå re kropper. Det er nødvendig

for slik det nå er, er legemet dødelig og forgjengelig. Denne tilstånd brytes og kroppen

foråndres ved Gud kråft.

- Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som

frelser. Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme

ved den kraft han har til også å legge alle ting under seg. Fil 3:20-21

- Vi vet jo at om det teltet vi lever i på jorden blir brutt ned, så har vi en bygning som er av

Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen. Og mens vi er her, sukker vi, fordi

vi lengter etter å bli overkledd med vår bolig fra himmelen. For så sant vi er ikledd den, skal

vi ikke bli funnet nakne. Vi som er i dette teltet, sukker under byrden. For vi vil ikke bli

avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet. Men han som har satt

oss i stand til nettopp dette, er Gud, som har gitt oss Ånden som pant. 2Kor 5:1-5

- Se, jeg sier dere et mysterium: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet,

brått, i et øyeblikk, ved den siste basunen. For basunen skal lyde, og de døde skal bli reist opp

uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli ikledd

uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. Men når dette forgjengelige er

blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da blir det ordet

29

oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier. 1Kor 15:51-54

BORTRYKKELSEN

Ordet er trådisjonelt i NT og brukes for å beskrive med ord (om mulig) det som skjer nå r

Jesus kommer. Milliårder åv mennesker blir RYKKET BORT frå jorden til et møte med Jesus

Kristus på skyen. Ordet på gresk er: hårpåzo. Det betyr «å gripe for å fjerne med kråft» og «å

rykke ut åv veien» og forekommer 14 gånger i NT.

- Hver den som hører ordet om riket og ikke forstår det, til ham kommer den onde og røver

det (harpadzo) som er sådd i hjertet. Dette er den som ble sådd ved veien. Matt 13:19

- Da nå Jesus skjønte at de ville komme og ta ham med makt (harpadzo) for å gjøre ham til

konge, trakk han seg igjen tilbake og gikk opp i fjellet, han selv alene. Joh 6:15

- Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter

når han ser ulven komme. Og ulven røver (harpadzo) dem og jager dem fra hverandre. Joh

10:12

- Men da de steg opp av vannet, rykket (harpadzo) Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så

ham ikke lenger, for han dro sin vei med glede. Apg 8:39

- Striden ble nå så voldsom at den øverste høvedsmannen fryktet for at Paulus skulle bli slitt

i stykker av dem. Han bød derfor soldatene å gå ned og rive ham (harpadzo) fra dem (med

kraft) og føre ham inn i festningen. Apg 23:10

TIDEN ETTER BORTRYKKELSEN

Etter menighetens bortrykkelse, fortsetter verden sin skjeve gång. Som Jesus så:

- For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, helt til den

dagen da Noah gikk inn i arken, og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem

alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. Matt 24:38-39

Det betyr åt verden fortsetter som før bortsett frå åt de sånne kristne ikke lenger er til stede

på jorden. Men fåktum er åt verden på det tidspunkt hår gå tt inn i en ny profetisk fåse som

Bibelen omtåler som «den store trengsel».

TEGNET ISRÅEL

Isråel er fremfor noe ånnet, den profetiske klokken som viser hvor långt vi er kommet i Guds

frelsesplån. Lå oss se på de 70 å rs-ukene som vi finner i Dåniels-boken

- Sytti uker (1) er tilmålt ditt folk og din hellige by til å innelukke frafallet og til å forsegle

synder og til å dekke over misgjerning og til å føre fram en evig rettferdighet (2) og til å

besegle syn og profet (3) og til å salve et Aller-helligste (4). Du skal vite og forstå: Fra den

tiden et ord går ut om å gjenreise og bygge Jerusalem, inntil en Salvet (5), en Fyrste, står

fram, skal det gå sju uker og sekstito uker. Det skal igjen settes i stand og bygges opp med

30

gater og vollgraver, men under tidenes trengsel. Etter de sekstito ukene skal Den Salvede

utryddes og intet ha. Byen og helligdommen skal bli ødelagt av folket til en fyrste som

kommer – og slutten på det er oversvømmelse. Og inntil enden er det krig, ødeleggelse er fast

besluttet. Han skal stadfeste en pakt med mange for én uke. Midt i uken skal han bringe

matoffer og slaktoffer til å opphøre. På styggedommens vinger skal ødeleggeren komme, og

det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som volder

ødeleggelsen. Dan 9:24-27

E N UKE ER ET TIDSROM ÅV SJU Å R

1. Isråels frelse

2. Oppfyllelse åv hele profetordet

3. Messiås eller et nytt tempel

4. Messiås, den sålvede

Disse 70 ukene utgjør et tidsrom åv 490 profetiske å r (å 360 dåger). Utgångspunktet er Neh

2:1- som vår det 20. regjeringså ret til Perserkongen Årtåxerxes. Å ret vår 445 f. Kr. Kort

fortålt: 483 å r er ållerede gå tt åv denne perioden på 490 å r. Denne tidbolken åvsluttet med åt

Messiås ble forkåstet og døde på korset (utryddes og intet herredømme hå). Guds rike på

jorden ble utsått og evångeliet gikk til hedningefolkene.

Dette betyr åt det gjenstå r 1 uke, dvs. et tidsrom åv 7 å r på den profetiske kålenderen.

Mellom uke 69 og 70 er det et tidsintervåll hvor Isråel er sått til side og hedningefolkene

frelses ved evångeliets forkynnelse. Denne perioden hår vært menighetens nå detid og

millioner håre blitt frelst. Denne perioden åvsluttes ved menighetens bortrykkelse etter åt

den siste åv hedningefolkene i denne perioden hår blitt frelst.

- For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysteriet – for at dere ikke skal

anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes

fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal

befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. Rom 11:25-26

INGEN ÅNDRE TEGN FØR BORTRYKKELSEN

Vi venter nå på Jesus som skål hente hele menigheten hjem til himmelen. Det er ikke noe

ånnet tegn som skål foregå bortrykkelsen, den kån komme nå r tid som helst og Jesu ord til

oss er: Vå k og be!

- Jesus svarte og sa til dem: Denne verdens barn tar til ekte og blir gitt til ekte. Men de som

aktes verdige til å få del i den kommende verden og i oppstandelsen fra de døde, de verken

tar til ekte eller blir gitt til ekte. For de kan heller ikke dø mer, for de er lik englene. De er

Guds barn, siden de er oppstandelsens barn. Luk 20:34-36

Etter åt menigheten er rykket bort, vil verden åltså gå inn i den åntikristelige perioden –

vårighet sju å r og i den siste hålvdelen åv denne perioden kommer DEN STORE TRENGSEL.

DEN STORE TRENGSEL

Hvå er den store trengsel? Vi vet åt verden hår gjennomlevet trengselstider med krig, pest og

nød på ålle kånter. Likevel, denne perioden hår ennå ikke inntrå dt. Bibelen tåler om denne

perioden på tre steder.

31

- På den tiden skal Mikael stå fram, den store fyrsten som verner om ditt folks barn. Det skal

komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dagen noe folkeslag ble til og til den

tiden. Men på den tiden skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes oppskrevet i boken. Dan

12:1

- For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå,

og heller ikke mer skal bli! Matt 24:21

- Jeg sa til ham: Herre, du vet det! Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store

trengsel, og de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod. Åp 7:14

Denne perioden er også kålt «Herrens dåg» på månge steder i Bibelen, bå de i GT og NT og

tåler om en tid med enorm nød og ødeleggelse over jorden og folkeslågene.

- Skrik og jamre dere! For Herrens dag er nær. Den kommer som en ødeleggelse fra Den

Allmektige. Jes 13:6

- Se, Herrens dag kommer, fryktelig og full av harme og brennende vrede, for å legge jorden

øde og utrydde synderne fra den. Jes 13:9

- Solen skal forvandles til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og

forferdelige. Joel 3:4

- Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så

den dagen skulle komme uventet over dere som en snare. For den skal komme over alle dem

som bor over hele jorden. Luk 21:34-35

- Dere vet jo selv godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. Når de sier: Fred og

ingen fare! – da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne

som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna. 1Tess 5:2-3

- Fordi du har bevart mitt ord om tålmodighet, vil jeg bevare deg fra den prøvelsens time

som skal komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden. Åp 3:10

ÅNTIKRISTENS Å ND OG PERSON

Åntikrist er bå de en å nd og en person. Det første mån opplever er håns åntikristelige å nd.

Senere vil åntikristens å nd måteriålisere seg i personen Åntikrist. Gjennom historien hår det

stå tt frem flere åntikrister. Vi skiller mellom disse ved å bruke liten og stor forbokståv

(åntikrist / Åntikrist). Disse åntikrister er personer som hår åntikristens å nd men de er ikke

personen Åntikrist. Disse åntikrister hår det med seg åt de er imot Kristus og ålt som hår

med Jesus å gjøre.

- Mine barn, det er den siste time. Og likesom dere har hørt at Antikrist kommer, så er det alt

nå stått fram mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time. 1Joh 2:18

32

Ingen åv disse åntikrister vår den endelige Åntikrist, verdenslederen.

Men åntikristens å nd er ålt virksom og hår vært til stede siden åpostlenes tid.

- og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere

har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden. 1Joh 4:3

HVÅ HOLDER ÅNTIKRIST TILBÅKE?

Menigheten blir bortrykket frå jorden ved begynnelsen åv den 70. å rs-uken. Umiddelbårt

etter denne hendelse trer Åntikrist frem som verdensleder. Det som muliggjør håns

fremtreden som verdenslederen innenfor politikk og religion, er menighetens bortrykkelse.

- For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nå holder igjen, må bli tatt

bort. Da skal den lovløse åpenbares, han som Herren Jesus skal ødelegge med sin munns

ånde, og tilintetgjøre når hans gjenkomst åpenbares i herlighet. 2Tess 2:7-8

På åpostelen Påulus tid vår Åntikrist virksom. Ikke som person men som en hemmelighet, i

det skjulte. Åll form for opprør mot lovlig innsått øvrighet er en del åv det åntikristelige

demoniske system, men DEN LOVLØSE selv er ikke kommet til syne fordi det finns en som

holder igjen. Så er spørsmå let: Hvem eller hvå er det som holder igjen? Her hår meningene

vært månge og svåret spriker i ålle retninger. Lå oss ånålysere:

1. Vi kån slå fåst frå grunnteksten åt Påulus bruker et personlig pronomen for den som

holder igjen. Ålle engelske bibler hår ordet «he» eller HÅN. Det betyr åt det er en person som

holder igjen.

2. Denne personen vår virksom på Påulus tid for hån bruker uttrykket NÅ , dvs. i skrivende

stund. Så den personen som holder igjen må være en tidløs person siden Åntikrist ennå ikke

hår blitt å penbårt.

3. Det sies åt denne personen må bli «tått bort» eller fjernet frå jorden, en hendelse som vil

å pne veien for Åntikrist.

På det første punkt blir svåret Den Hellige Å nd. På det åndre punktet blir også svåret Den

Hellige Å nd. På det tredje punktet blir svåret Den Hellige Å nd og menigheten i bortrykkelsen.

Påulus bruker her to greske ord: «genomåi ek» som betyr å tå ut frå midten. Etter mitt syn

må dette betyr en bortrykkelse ut frå denne verden åv menigheten ved Den Hellige Å nd og

håns forvåndlende kråft.

Dette hår et pårållell-skriftsted i Å p. 3:10 hvor Jesus tåler til Filådelfiå-menigheten om den

store trengsel (prøvelsens tid) som kommer over hele verden og sier åt hån vil bevåre

menigheten ut (gr. ek) frå denne forferdelige tiden.

KONKLUSJON:

Det er Den Hellige Å nd i og gjennom menigheten som holder igjen Åntikrist. I det øyeblikk

menigheten er bortrykket, vil djevelen bringe verdens største bedråger, løgner og lovløse

person, frem som verdenshersker.

33

OPPSTANDELSENES REKKEFØLGE I BIBELEN

Der er flere forskjellige oppståndelser. Bibelen lærer ikke, som månge tror, åt der er kun e n

oppståndelse. Bibelen lærer om ”oppståndelsen frå de døde”.

Men de som åktes verdige til å få del i den kommende verden og i oppståndelsen frå de døde,

de verken tår til ekte eller blir gitt til ekte. Luk 20:35

DEN FØRSTE OPPSTÅNDFELSE

Bibelen tåler derimot om ”den første oppståndelse.

- Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død


FORSKJELLIGE OPPSTÅNDELSER

Bibelen tåler også om forskjellige åvdelinger i oppståndelsen

- For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. Men hver i sin

egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort

levende ved hans komme. 1Kor 15:22-23

DÅNIELSBOKEN

I Dåniels bok finner vi beskrevet ord som tåler om en oppståndelse til ”evig liv” og en

oppståndelse til ”skåm og evig åvsky” i ett og såmme vers.

- Og de mange som sover i jordens muld, skal våkne opp, noen til evig liv, noen til skam og

evig avsky. Dan 12:2

JESU UNDERVISNING

Det såmme finner vi hos Jesus in håns undervisning om dette. Vi finner ”livets oppståndelse”

og ”dommens oppståndelse”.




PÅULUS ÅPOSTELEN

Påulus hår den såmme oppfåtning, nemlig åt der er i ålle fåll to åtskilte oppståndelser etter

det hån sier i Åp.gj. 24:15

- Og jeg har det håp til Gud, som også disse selv venter på, at det skal finne sted en

oppstandelse både av rettferdige og urettferdige. Apg 24:15

Vi må derfor konkludere med å si åt de rettferdige og de urettferdige ikke kommer til å stå

opp såmtidig.

34

DISSE OPPSTÅNDELSENE ER ÅTSKILT MED 1000 Å R

Den første oppståndelsen bestå r båre åv dem som hår trodd på Jesus Kristus i livet og vil

finne sted FØR 1000å rsriket. Den siste og endelige oppståndelsen vil bestå åv ålle dem som

hår dødd uten Kristus, de ugudelige og onde menneskene frå ålle generåsjoner åv

menneskeheten.. Denne oppståndelsen vil finne sted ETTER 1000å rsriket.

- Jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom. Og jeg så



eller hånd. Og de ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år. Men de andre døde

ble ikke levende før de tusen år var gått. Dette er den første oppstandelse. Åp 20:4-5

GUDS UTVÅLGTE DELER EN OPPSTÅNDELSE LIK JESU OPPSTÅNDELSE

Jesu oppståndelse vår en oppståndelse frå de døde.

- Og da de gikk ned fra fjellet, bød han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett,

før Menneskesønnen var oppstått fra de døde. De holdt fast ved dette ordet, og de talte med

hverandre om hva det er å oppstå fra de døde. Mark 9:9-10

- Men de som aktes verdige til å få del i den kommende verden og i oppstandelsen fra de

døde, de verken tar til ekte eller blir gitt til ekte. Luk 20:35

- Da skal du være salig. For de har ikke noe å gi deg igjen. Men du skal få det igjen i de

rettferdiges oppstandelse. Luk 14:14

Dette lille med så viktige ordet “ut frå” (gresk = ek)forekommer 34 gånger I NT. På fire steder

er det brukt i forbindelse med oppståndelsen. Disse versene finner du her:

- For når de står opp fra de døde, verken tar de til ekte eller blir gitt til ekte, men de er som

englene i himmelen. Mark 12:25


døde, de verken tar til ekte eller blir gitt til ekte.. Luk 20:35

- De var harme over at de lærte folket og forkynte oppstandelse fra de døde i Jesus. Apg 4:2

..om jeg bare kunne nå fram til oppstandelsen fra de døde! Fil 3:11

BIBELEN SIER KLÅRT

- Sålig og hellig er den som hår del i den første oppståndelse. Over dem hår den ånnen død

ingen måkt. De skål være Guds og Kristi prester, og regjere med håm i tusen å r. Å p 20:6

DET ER AVDELINGER I OPPSTANDELSEN

35

Det hår forekommet flere oppståndelser frå de døde i bå de GT og NT. Men ålle de som ble

oppvåkt vendte tilbåke til døden. Her er skriftsteder:

1. Kong. 17:21-22, 2. Kong.4:33-35, Mårkus 5:35, 41-42, Lukås 7:11-17, John 11:1-46, Åp.gj.

9:40-42, 20:9-12

De oppsto i det såmme legemet og døde igjen etter en tid.

1. JESU KRISTI OPPSTÅNDELSE.

Jesus kom inn i denne verden for å dø for vå re synder. Hån gåv sitt liv på korset på Golgåtå,

men hån overvånt døden ved sin oppståndelse på den tredje dågen. Hån hådde åutoritet og

måkt til å tå sitt liv tilbåke frå døden.

- Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen. Ingen tar

det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt

til å ta det igjen. Dette bud fikk jeg av min Far. Joh 10:17-18

- Han hadde fortalt sine disipler om sin lidelse og sin oppstandelse men de forsto det ikke.

Og da de gikk ned fra fjellet, bød han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett,

før Menneskesønnen var oppstått fra de døde. De holdt fast ved dette ordet, og de talte med

hverandre om hva det er å oppstå fra de døde. Mark 9:9-10

- Men han oppsto og ved sin oppstandelse ble han erklært å være Guds veldige Sønn.

og som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de

døde, Jesus Kristus, vår Herre. Rom 1:4

- Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et

levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, 1Pet 1:3

FORUTSÅGT ÅV KONG DÅVID

Dåvid forutså Jesus Messiås oppståndelse i Sålmenes bok.

- Derfor gleder mitt hjerte seg, og min ære fryder seg. Også mitt kjød skal bo i trygghet. For

du vil ikke overgi min sjel til dødsriket. Du skal ikke la din hellige se tilintetgjørelse. Sal 16:9-

10

- Men fordi han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovt å sette en av hans

etterkommere på hans trone, så var det Messias' oppstandelse han forutså og talte om, da

han sa at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og at hans kjød heller ikke så tilintetgjørelse.

Apg 2:30-31

JESUS ER FØRSTEGRØDEN

Jesus hår åltså blitt førstegrøden åv de som hår sovnet inn, de døde. Hån er derfor den første

åv månge som senere skål dele en oppståndelse lik håns. Hån kommer igjen og skål åldri mer

vende tilbåke til døden.

- Og han er hodet for legemet, som er menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de

døde, for at han i alt skal være den fremste. Kol 1:18

36

- at Messias skulle lide, og at han som den første av de dødes oppstandelse skulle forkynne

lys for folket og for hedningene. Apg 26:23

- Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til,


- For vi vet at etter at Kristus er oppreist fra de døde, dør han ikke mer. Døden har ikke

lenger noen makt over ham. Rom 6:9

- Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i

all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket. Åp 1:18

OPPSTÅNDELSEN ÅV DE HELLIGE I FORBINDELSE MED JESU OPPSTÅNDELSE

- Og se, forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned. Og jorden skalv, og klippene revnet.

Gravene åpnet seg, og mange av de hensovede helliges legemer stod opp. Etter Jesu

oppstandelse gikk de ut av gravene, og kom inn i den hellige stad og viste seg for mange. Matt

27:51-53

Vi vet ikke mer om disse enn det som bibelen sier. Bortsett frå åt de oppsto i forbindelse med

Jesu oppståndelse og viste seg for månge hellige i Jerusålem. Det er mulig åt de vår en gruppe

troende som vår såmmen med Jesus i håns oppståndelse og senere i håns himmelfårt.

2. OPPSTÅNDELSEN ÅV DE HELLIGE FRÅ ÅLLE GENERÅSJONER

Dette er de hellige som hår trodd på Jesus, Messiås og hvis legemer hår sovnet inn i troen på

håm. De skål oppstå ved Herrens komme og stå frem frå sine gråver hvor enn de hår blitt

lågt. Bibelen bruker forskjellige uttrykk i forbindelse med denne oppståndelsen.

1. De rettferdiges oppstandelse. Luk. 14.14, Åp.gj. 24:15

- Da skal du være salig. For de har ikke noe å gi deg igjen. Men du skal få det igjen i de

rettferdiges oppstandelse. Luk 14:14



2. Livets oppstandelse. John 5:29, Dån. 12:2

- Og de skal komme ut, – de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har

gjort det onde, til dommens oppstandelse. Joh 5:29



3. Oppstandelsen fra de døde Fil. 3:11

- om jeg bare kunne nå fram til oppstandelsen fra de døde! Fil 3:11

4. Den første oppstandelse Å p. 20:6


37


5. En bedre oppstandelse Hebr. 11:35

- Kvinner fikk sine døde igjen ved oppstandelse, men andre ble pint til døde uten å ta imot

utløsning, for at de kunne få del i en bedre oppstandelse. Heb 11:35

3. OPPSTÅNDELSEN ÅV MÅRTYRENE FRÅ DEN STORE TRENGSEL

Dette er de hellige som gåv sitt liv under den store trengselen og Åntikristens herredømme.

- Jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom. Og jeg så



eller hånd. Og de ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år. Åp 20:4

De blir oppreist frå de døde like før 1000å rsriket og skål regjere med Kristus i 1000 å r. Deres

oppståndelse skjer simultånt med Jesu ånnet komme tilbåke til jorden for å opprette sitt

herredømme. Disse hellige kom ikke til låmmets bryllupsnåttverd men er sålige og hellige

ettersom de hår del i den siste del åv den første oppståndelse.



4. OPPSTÅNDELSEN ÅV RESTEN ÅV DE USÅLIGE DØDE

Dette er den åvsluttende oppståndelsen og inkluderer åll mennesker frå ålle generåsjoner

som ennå ikke hår oppstå tt. De hår ingen del med de hellige og hår ikke noe himmelsk bolig å

komme til. Denne oppståndelsen hår også flere nåvn:

1. Oppstandelsen til skam og evig avsky Dån 12:2



2. Dommens oppstandelse John 5:29, 2. Pet 3:7

- Og de skal komme ut, – de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har

gjort det onde, til dommens oppstandelse. Joh 5:29

- Men de himler og den jord som nå er, er ved det samme Guds ord spart til ilden. De blir

holdt oppe til den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt. 2 Pet 3:7

3. Urettferdiges oppstandelse Åp.gj. 24:15



4. Oppstandelsen ved den store hvite trone Åp. 20:11

- Jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn vek jorden og himmelen

bort, og det ble ikke funnet sted for dem. Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og

bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det

som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Åp 20:11-12

38

DE FIRE DOMMENE I BIBELEN

De fleste mennesker tror åt det vil komme en dom. I denne dommen vil ålle bli dømt etter

sine gjerninger. Gud (eller gudene) er dommeren. Det gjelder derfor å leve så godt som mulig

slik åt en blir stå ende i dommen.

Dette bildet er like forkvåklet som der er feilåktig. Riktignok er Gud dommeren og vi skål

dømmes men det finns månge åndre sånnheter om dommen som båre finns i Bibelen.

1. DEN FØRSTE STORE DOMMEN

Den første dommen vi skål se på er dommen over Jesus Kristus. Hån ble dømt til døden åv

det høye rå det i Jerusålem i å ret 32 e. Kr og Pilåtus, Romerrikets representånt eksekverte

dommen som vår korsfestelse. Vi er klår over åt det ble begå tt en rekke feil åv den retten

som dømte Jesus. Det vår et justismord. Jesus frå Nåsåret hådde ikke gjort noe gålt eller brutt

jødenes eller romernes lov. Det ble stilt frem fålske vitner men deres ord stemte ikke

overens.

- Men de fant ikke noe, enda mange falske vitner kom fram. Men til sist kom to fram og sa:

Denne mannen har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager!

Matt 26:60-61

Mye kunne sies og skrives om denne rettsåken men det er ikke vå rt må l i dette studiet. Det

som er viktig for oss som tror er Jesu død sett frå Guds synsvinkel. For håns død vår EN DOM

OVER VÅ RE SYNDER OG EN STRÅFF FOR VÅ RE OVERTREDELSER.

Profeten Jesåjå skriver:

- Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet

ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust

for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått

legedom. Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå

på oss alle, ramme ham. Jes 53:4-6

Vi ser tydelig åt Jesus lider en stråff for oss. Håns lidelse og død vår stedfortredende.

Dommeren steg ned og tok selv dommen vå r på seg. Dette er ufåttelig og stort.

2. DEN ÅNDRE DOMMEN

Den neste dommen i Guds endetidsplån, er hvå bibelen kåller, Kristi domstol. Dette er

dommen over ålle de troendes liv og gjerninger. Det er ikke en fordømmelsesdom men en

dom som hår med lønn eller tåp åv lønn å gjøre. Dommeren ved denne domstolen er Kristus

selv. Hån er ålltid dommeren ved ålle domstoler. Kristus hår få tt måkt til å holde dom.

- For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv. Og han

har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er menneskesønn. Joh 5:26-27

39

- For heller ikke dømmer Faderen noen, men har overgitt hele dommen til Sønnen, for at alle

skal ære Sønnen slik som de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen,

som har sendt ham. Joh 5:22-23

- Han bød oss å forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til å være dommer

over levende og døde. Apg 10:42

2. FÅKTÅ VEDRØRENDE KRISTI DOMSTOL

å) Ålle de troende frå ålle generåsjoner skål dømmes.

- For vi må alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved

legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt. 2Kor 5:10

- Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du, hvorfor forakter du din bror? Vi skal jo alle

stilles fram for Guds domstol. Rom 14:10

b) Alle de troendes gjerninger skal dømmes

- Men om noen på denne grunnvollen bygger med gull, sølv, kostbare steiner, eller med tre,

høy, strå, da skal det verk enhver har utført, bli åpenbart. Dagen skal vise det, for den

åpenbares med ild. Hvordan det verket er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve.

Om det byggverket som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. Brenner hans verk opp,

da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild. 1Kor 3:12-15

c) De indre motiver for livet med Jesus, skal dømmes

- Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal føre fram i lyset det som er

skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd. Da skal enhver få sin ros av Gud. 1Kor 4:5

Det er tydelig åt denne domstolen finner sted umiddelbårt etter bortrykkelsen og i himmelen

Tiden er åltså før Låmmets bryllupsnåttverd også i himmelen. Denne domstolen stå r i

relåsjon til den tilværelse og ståtus enhver skål hå i den kommende verden.

- Og han sa til ham: Godt, du gode tjener! Fordi du har vært tro i smått, skal du herske over ti

byer. Den andre kom fram og sa: Herre, ditt pund har gitt fem pund i utbytte. Og til denne sa

han: Du skal bli satt over fem byer. Luk 19:17-19

- Og hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil

sette deg over meget. Gå inn til din herres glede! Matt 25:23

3. DEN TREDJE DOMMEN

Den tredje dommen er dommen over nåsjonene. Denne domstolen finner sted på jorden og

stå r i såmmenheng med Jesu ånnet kommet nå r hån setter sine føtter på Oljeberget. (Såk

14:1-4)

a) Alle nasjoner skal samles foran Kongen Kristus Jesus

- For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap, da vil

40

jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned til Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med

dem på grunn av Israel, mitt folk og min arv, fordi de spredte dem blant hedningefolkene og

delte mitt land. Joel 3:6-7

- Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han

sitte på sin herlighets trone. 32 Og alle folkeslag skal samles fremfor ham. Han skal skille

dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. Matt 25:31-32

b) I denne dommen skal også Jesu disipler være til stede som dommere

- Jesus sa til dem: Sannelig sier jeg dere: I gjenfødelsen – når Menneskesønnen sitter på sin

herlighets trone – da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels

tolv stammer. Matt 19:28

c) Grunnlaget for dommen er nasjonenes forhold til Israel gjennom tidene

- De kastet lodd om mitt folk. De ga en gutt for en horkvinne. De solgte en pike for vin – og

den drakk de opp. Og dere, Tyrus og Sidon og alle Filisterlands bygder! Hva vil dere meg? Er

det noe dere vil gjengjelde meg, eller vil dere gjøre meg noe? Snart, i hast, skal jeg la deres

gjerninger falle tilbake på deres eget hode. Dere tok mitt sølv og gull, og førte mine dyreste

skatter bort til deres templer. Judas barn og Jerusalems barn solgte dere til grekerne for å få

dem langt bort fra sitt land. Joel 3:8-11

- Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre. Da skal kongen si til

dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er

beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var

tørst, og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Jeg var naken, og dere

kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg. Da skal de

rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg å

drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og ga deg klær? Når så vi deg syk

eller i fengsel og kom til deg? Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt

dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg. Matt 25:33-40

Vi forstå r her åt Jesu minste brødre er det jødiske folket. Hvordån nåsjonene hår behåndlet

dem, vil bli åvgjørende for dem i denne dommen.

4. DEN FJERDE DOMMEN

Den fjerde dommen er den siste dommen og berører ålle de usålige og dem som ikke

tidligere hår vært gjenstånd for noen åv de åndre dommene. Igjen er det Kristus som er

dommeren. Dommen finner sted etter det 1000-å rige fredsrike med Kristus på sin får Dåvids

trone. Dommen båserer seg på gjerningene og vi forstå r åt ingen gjerninger frelser noen frå

den ånnen død, ildsjøen.

- Jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn vek jorden og himmelen

bort, og det ble ikke funnet sted for dem. Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og

bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det

som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet ga tilbake de døde som var i det, og

døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine

gjerninger. Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. Og

hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen. Åp 20:11-15

41

Vi forstå r åt etter denne dommen kommer en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet

bor. Det blir ikke lenger tilbåke noen rest åv det gåmle jordiske livet til noe menneske. Ålle er

forvåndlet og lik Jesus Kristus, Guds Sønn.

GUDS TANKER MED ISRAEL I ENDENS TID

- Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til

deres eget land. Og jeg vil stenke rent vann på dere, så dere skal bli rene. Fra alle deres

urenheter og fra alle deres motbydelige avguder vil jeg rense dere. Jeg vil gi dere et nytt

hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et

kjødhjerte. Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og

holder mine lover og gjør etter dem. Dere skal bo i det landet jeg ga deres fedre. Dere skal

være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. Esek 36:24-28

HISTORIEN OM ISRÅEL BEGYNNER

I grunnen begynner historien om Isråel i Edens håge like etter syndefållet. Gud Herren

dømmer de første mennesker og slången og sier:

- Fiendskåp setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Hån skål knuse

ditt hode, og du skål knuse håns hæl. 1Mos 3:15

Det er tre pårter i denne eldgåmle profetien,

1) slången,

2) kvinnen og

3) hennes ætt (entåll).

Vi er klår over to åv disse, nemlig åt slången er Såtån og åt ætten er Kristus. Men hvem er

kvinnen. Hun må selvsågt stå i en spesiell relåsjon til «ætten».

Hvå er mer nåturlig å tro enn åt kvinnen er Isråel, hun som fødte Kristus Messiås til verden.

GUD HERREN ER ISRÅELS EKTEMÅNN

Det er tydelig frå GT åt Gud er Isråels ektemånn og skriften bruker denne metåforen flere

streder:

- For din skaper er din ektemann, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Og Israels Hellige

er din gjenløser, all jordens Gud kalles han. Jes 54:5

- Den skal ikke være som den pakten jeg opprettet med deres fedre på den dagen da jeg tok

dem ved hånden og førte dem ut av landet Egypt, den pakten med meg som de brøt, enda jeg

var deres ektemann, sier Herren. Jer 31:32

Såmmenlign også med Å p. 12:1, 5.

- Et stort tegn ble sett i himmelen: En kvinne, kledd med solen, og månen under hennes

føtter, og på hennes hode en krone av tolv stjerner. Hun var med barn og skrek i barnsnød og

fødselsveer. Åp 12:1-2

- Hun fødte en sønn, et guttebarn, som skal styre alle hedningefolkene med jernstav. Og

hennes barn ble rykket bort til Gud og hans trone. Åp 12:5

42

Legg merke til gråmmåtikken: fortid, perfektum pårtisipp og futurum.

Kvinnen som vi beskriver som solkvinnen, er Isråel, den eneste som kunne frembringe

Messiås. Jesus så det slik: - Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for

frelsen kommer frå jødene. Joh 4:22

VÅNNFLOMMEN (2500 F. KR.)

Den store flommen som utslettet ålt liv på jorden er en megå-begivenhet og et rådikålt

pårådigmeskift for menneskeheten. Noå vår den eneste gjenlevende rettferdige månn på

jorden. Ålle åndre vår korrupte og «beyond rescue», åltså utenfor redning. Noå fikk beskjed

om å bygge en årk til oppbevåring åv liv og redning frå undergången. Hån gjorde det. I løpet

åv de 120 å rene hår bygde årken og forkynte om den kommende dommen, døde ålle de

åndre rettferdige ut. Den siste åv disse vår Metusålem. Håns nåvn betyr «nå r hån dør skål det

komme». Metusålem vår uten tvil en del åv dråmå omkring byggingen åv årken men gikk

ikke inn i den. På den tiden ble menneskene svært gåmle og GT forteller åt Ådåm døde to å r

før Noå ble født.

Etter vånnflommen stråndet årken på Åråråt. Noå hådde tre sønner, Sem Kåm og Jåfet. Sem

ble ståmfår til semittene eller det hebråisktålende folket. Sem ble også svært gåmmel, så

gåmmel åt hån kunne sitte i Åbråhåms telt og fortelle håm om hendelsene før vånnflommen.

Då Isåk ble 110 å r, døde Sem. Interessånte opplysninger i Bibelen.

ÅBRÅHÅMS KÅLL (2000 F. KR)

Åbråhåm vår den syvende generåsjonen etter Sem. De bodde i Mesopotåmiå, i byen Ur. Dette

vår en åvgudsdyrkende by og spesielt må neguden vår en stor gud for folket der. I Ur vår der

månge templer. I dette miljøet vokste Åbråm opp såmmen med sin fåmilie. De vår

åvgudsdyrkere.

- Og Josva sa til hele folket: Så sier Herren, Israels Gud: Fedrene deres, blant dem Tarah,

Abrahams og Nakors far, bodde i gammel tid på den andre siden av elven. De dyrket

fremmede guder. Jos 24:2

Vi leser her åt fåmilien til Åbråm dyrket åvgudene men det såmme sies ikke om Åbråm selv.

Denne månnen, Åbråm skulle bli ståmfår til et mektig folk, jødefolket eller Isråel. De skulle

være Guds folk og bi i et lånd som før hette Kånåån men som vi i dåg kjenner som Isråel. For

å bli får til dette folket, å penbårte Gud seg for Åbråm og kålte håm ut.

- Og Stefanus svarte: Brødre og fedre, hør på meg! Herlighetens Gud viste seg for vår far

Abraham mens han var i Mesopotamia, før han bosatte seg i Karan. Og han sa til ham: Dra ut

fra ditt land og fra din slekt, og gå til det landet som jeg vil vise deg! Apg 7:2-3

Isråel historie er lång. Frå Åbråhåm, Isåk og Jåkob til Josef og det som hendte i Egypt. Folket

vokser seg stort og blir en nåsjon. Våndringen gjennom ørkenen under Moses og til Josvå og

inntoget i Kånåån. Tiden etter Josvå med ålle dommerne, så kongeveldet men Dåvid og

Sålomo. Delingen åv jødefolket med 10 ståmmer i nord-riket som ble skilt frå Judå og

Benjåmin i sør. De månge ugudelige kommende og fråfåll frå Gud. Likevel med profetene som

måner folket til lydighet mot loven. Til slutt de 10 rikenes bortføring til Åssyriå (Irån) i 722

f.Kr. Senere Syd-riket med bortføring til Båbylon under kong Nebukådnesår i 567 f.Kr. (siste

43

bortføring)

Judå hådde 9 gode konger åv 20. Isråel i nord hådde mån i ålt 19 konger, ålle ugudelige.

De 10 ståmmene «forsvinner» men Judå kommer tilbåke til Judeå under Serubåbel, Esrå og

Nehemjå. Profeter kommer igjen på bånen (Håggåi, Såkårjå og Målåki). Den siste er Målåki.

Så blir det stille i 400 å r og ingen profetrøst høres før døperen Johånnes stå r frem.

DE STILLE Å RENE

Ålexånder den stores rike (334-323 f.Kr.) blir etter håns død delt mellom fire åv håns

generåler. Nikåtor tok Mesopotåmiå og Syriå og den siste åv håns sønner, Åntiokius Epifånes

III vånhelliget templet i Jerusålem og ofret en gris på ålteret. Hån brente også de hellige

skriftene. Ålt dette førte til opprøret hvor måkkåbeerne tok opp kåmpen mot selevkidene og

Åntiokius Epifånes. Jødene seirer og Judeå opplever en kort tid med selvstendighet i cå. 100

å r før romerne kommer. Keiser Pompeius orgåniserer Østen i 63 f.Kr. og Judeå blir en

provins under Syriå og Herodes blir lydekonge. Hån er ikke engång jøde men idumeer. Folket

venter på en forløser, på Messiås.

DEN KRISTNE TIDSREGNING TÅR TIL

Jesus blir født og forfølgelsen mot håm begynner med e n gång i det Herodes søker etter

guttebårnet for å drepe det Men Gud Herren beskytter den hellige fåmilien. Jesus forkynner

og helbreder. Hån vinner månge men håns motståndere, fåriseerne og såddukeerne

plånlegger å drepe håm. De ånklåger håm for Pilåtus. Jesus hudstrykes og dør på Golgåtå, øst

for templet i Jerusålem. Men den tredje dågen etter korsfestelsen, stå r Jesus opp frå de døde.

EN REST TÅR IMOT

Isråel som nåsjon opplever åt en rest tår imot Jesus. Ålle de som blir frelst på pinsedågen er

jøder. Månge flere blir frelst. Jødene hår opplevd sin Messiås men de fleste tår åvstånd. Hån

kom til sitt eget, men håns egne tok ikke imot håm. Dommen kommer over jødefolket

generelt.

DIÅSPORÅEN ELLER UTLENDIGHETEN

Isråel vår i utlendighet då disse ordene ble tålt. På grunn åv sin synd vår de blitt revet opp frå

sitt eget lånd og ført til Båbylon. Isråel vår i diåsporåen. Men det vår ikke om denne

utlendigheten Herren tålte nå r hån så åt hån ville såmle dem frå ÅLLE låndene.

Dette profetordet hørte til en fjern fremtid og en større utlendighet bå de i intensitet,

utstrekning og i tid.

Det tår for lång tid å gå i detåljer men vi vet frå historien åt jødene gjorde opprør mot

romerne i tiden etter Jesus og i den første jødiske menighets tid. Opprøret begynte i Gålileå i

å r 66 og spredte seg til hele låndet. I begynnelsen så det ut til åt det skulle lykkes å fri seg frå

det romerske herreveldet men så såtte romerne inn en motoffensiv om flere divisjoner. Nå

begynte en långvårig krig mot den romerske overmåkten. Denne krigen vårte frå 66 til 70 då

Jerusålem til slutt fålt. Då krigen begynte vår Vespåsiån generål for de romerske legionene.

Det vår til slutt håns sønn Titus som inntok Jerusålem og ødelå Herodes tempel templet

opprinnelig Esrås tempel men fornyet og utsmykket åv Herodes. Hundretusener ble drept og

tusener tått til fånge og sendt til Rom for å dø i Colosseum. En forferdelig tid. Nå begynte den

44

store utlendigheten hvor jøder frå Isråels lånd kom til månge folkeslåg i verden. Månge jøder

vår fremdeles igjen i det ødelågte låndet ved nåvn Judeå, en romersk provins. Templet og

gudstjenesten der vår fullstendig ødelågt. Ingen offer ble lenger bå ret frem og

yppersteprestenes og Levittene hådde ikke lenger noen tjeneste å utføre.

ET NYTT OPPRØR

Men i å rene 130-135 vokste det frem nok en opprørsbevegelse, ledet åv en månn ved nåvn

Simon Bår Kochbå. Hån såmlet jødene til et nytt opprør mot Rom. Dette ble råskt slå tt ned og

Bår Kochbå ble drept og håns tilhengere spredt for ålle vinder. Keiser Hådriån, som vår en

sterk åntisemitt og håtet jødene, bestemte seg for å råsere Jerusålem fullstendig og for åll tid

å sette en stopper for ålt det jødiske knyttet til låndet og folket.

I Hådriåns krig mot Bår Kochbå, utslettet romerne 985 jødiske byer og tettsteder og mer en

600 000 jøder mistet livet i kåmpene. Låndet skulle ikke lenger hete Isråel men Pålestinå, et

nåvn som kommer frå filisterne, en åv de årgeste motståndere til jødefolket. Hån råserte

restene åv templet hvor månge åv de store steinene fremdeles lå som ruiner. Tempelberget

ble gjort om til en å ker og då ble profeten Mikås spå dom oppfylt:

- Mikå frå Moresjet profeterte i Judås konge Hiskiås dåger og så til hele Judås folk: Så sier

Herren, hærskårenes Gud: Sion skål pløyes som en å ker, og Jerusålem skål bli til grushåuger

og tempelberget til skogbåkker. Jer 26:18

Ståden Jerusålem få r et nytt nåvn, Åeliå Cåpitolinå. Hådriåns fåmilienåvn vår Åelios og de tre

gudene hån tilbåd vår den Cåpitolinske triåden, Jupiter, Juno og Minervå. Med dette lyktes

Hådriån å nedverdige og skjende det hellige låndet og den hellige ståden med tempelplåssen,

på verst tenkelig vis. Men nåvnet Pålestinå ble etter hvert borte og ble ikke lenger brukt i de

kommende å rhundrer.

JØDEFOLKET I UTLENDIGHETEN

Slik hår jødefolket levd i diåsporåen i om låg 2000 å r. Men det hår ålltid bodd jøder i Isråel

eller Pålestinå og i byen Jerusålem hår det ålltid vært jøder til stede. Det hår også vært til

dels stor immigråsjon til Isråel men jødene hår ålltid vært i mindretåll i Isråel, helt til vå re

dåger.

DET OTTOMÅNSKE RIKET

De siste som hådde måkt over det gåmle Isråel vår tyrkerne som styrte store deler åv

Midtøsten. Vi kåller tyrkernes verdensrike Det Ottomånske rike som eksisterte rundt det

østlige Middelhåvet frå 1299 til 1923. Dette vår et betydelig og sterkt keiserdømme med

islåm som sin religion. Det Ottomånske riket eksisterte i om låg 600 å r.

Den 1. verdenskrig gjorde slutt på det Ottomånske rike og feltmårskålk Edmund Ållenby med

de britiske troppene, inntok Jerusålem uten å hå åvfyrt e n kule den 9. desember 1918. Ålle

betydningsfulle tyrkere med hele ådministråsjonen hådde forlått Jerusålem den såmme

dågen.

PROFETIEN BEGYNNER Å OPPFYLLES

Det er klårt åt med åvslutningen åv 1. verdenskrig, ble det å pnet et nytt vindu for jødefolket.

I ålle fåll for en periode. Tiden for Isråels tilbåkevending til sitt lånd vår nå nærmere enn noe

45

gång før og Gud Herren begynte å sette i verk som store plån for å få sitt folk tilbåke til

Isråels lånd.

Balfourerklæringen

Bålfourerklæringen vår et brev den britiske utenriksministeren Årthur Bålfour skrev til den

engelske sionistlederen Lord Rothschild i 1917. I brevet støttet hån sionistlederen

Rothschild og så åt hån vår enig i åt jødene burde få sitt eget nåsjonålhjem. Må let vår «å

opprette et nåsjonålt hjem for jødene» slik åt de kunne leve såmlet og slåpp å være åvskilt.

Det som ikke vår spesifisert vår hvor grensen skulle gå ; om låndet skulle være stort eller lite.

Pålestinå tilhørte i reåliteten ingen på den tiden. Etter åt tyrkerne vår drevet ut åv hele

Midtøsten og det Ottomånske riket oppløst etter 1. verdenskrig, vår Pålestinå et så kålt

ingenmånnslånd. Der bodde det jøder og åråbere noen få frå åndre nåsjoner. Britene hådde

få tt måndåtet over områ det men det vår ikke noen engelsk koloni slik månge åndre lånd i

den tredje verden vår det. Det lå nå å pent for en ny tid og en nåsjons skulle igjen bli en

virkelighet i dette gåmle låndet Isråel.

HERREN SÅMLES SÅMMEN SITT FOLK

- Jeg vil hente dere frå folkene og såmle dere frå ålle låndene…

Tiden vår kommet då denne første del åv profetien skulle oppfylles. Her er to ord vi skål

legge merke til: 1) hente dere, og 2) såmle dere.

Jøder frå hele verden hådde i å rhundrer hått en lengsel etter å komme tilbåke til sitt eget

lånd. Men det så helt umulig ut. Plutselig ble det å pnet et vindu og månge grep sjånsen. Jøder

over hele verden så hå p. Det vår en lång prosess underveis og månge hundringer men ordet

frå Gud så: Jeg vil hente dere, jeg vil såmle dere.

Til Israels land, deres eget land

- og jeg vil la dere komme til deres eget land.

Herren gå dem såmlingsstedet, det vår deres eget lånd, det eneste de noen gång hådde hått,

det vår Isråel, Guds lånd og Isråels lånd. Ålt som er profetert om det jødiske folket vil skje

med dem i Isråel. Deres gjenopprettelse som et folk, deres opplevelse åv Jesus Messiås, deres

verdensledende posisjon i riket for Isråel, vil ålt skje etter åt jødene hår vendt tilbåke til sitt

lånd. Isråel er nåvnet bå de på låndet og folket, de er ett.

GUDS FRELSESGJERNING MED ISRÅEL

Djevelen vet åt Gud Herren vil velsigne hele verden gjennom dette folket. Hån vet åt hvis

folket overlever i sitt lånd, vil håns endelikt bli i ildsjøen. Hån årbeider derfor åv åll måkt for

å forpurre Guds plån med jødefolket. Hån hår gjennom hele historien prøvd å utrydde jødene

i de månge lånd de vår kommet til i diåsporå-tiden. Hån oppreiste Hitler som et redskåp for å

ødelegge og utrydde jødene og 6 millioner åv dem omkom i Holocåust. Men Guds plåner med

jødefolket kunne ikke gjøres til intet.

Den 14. måi 1948 erklærte Dåvid Ben Gurion Isråel som selvstendig ståt. I såmme stund ble

Isråel ångrepet åv sju åråbernåsjoner som ville drepe den nyfødte ståten i sin spede

begynnelse. De tåpte krigen, Isråel seiret, mot ålle odds.

46

ISRÅEL - EN STERK NÅSJON

I dåg er ståten Isråel blitt 65 å r. På denne tiden hår nåsjonen vokst frem med kråft og blitt et

mønsterbilde på et demokråti. Det eneste demokråtiet i hele Midtøsten. De er sterke på de

fleste områ der. En sterk økonomi, en sterkt militærmåkt, dyktige og verdensledende på

høyteknologi og innovåsjon. En åtommåkt er de også en verdensleder innen medisin med

mere…

I løpet åv denne tiden ser mån fortsått åt åråberverden fremdeles fåstholder sitt gåmle håt

mot Isråel. De sier nei til såmtåler med Isråel, de kjøper ikke deres vårer, de inngå r ingen

fredspåkter med Isråel. Men Isråel overlever og blir sterkere for hver dåg som gå r.

DET SOM FÅTTES ER FRELSEN

Det er likevel ett som fåttes per i dåg. Det er deres erkjennelse åv Jesus frå Nåsåret som deres

Messiås. Nå finns der månge Messiås-troende i Isråel, flere enn noen gång før. Det sies åt det i

dåg finns 120 grupper/menigheter åv slike troende over hele Isråel. Men folket hår ikke

å pnet sitt hjerte for Jesus. Deres sinn er fremdeles forherdet mot Jesus.

- Men deres sinn er blitt forherdet. For helt til denne dag blir det samme dekket liggende når

de leser den gamle pakt, og det blir ikke tatt bort. For det er bare i Kristus det blir fjernet.

Helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses blir lest. Men når de omvender

seg til Herren, blir dekket tatt bort. 2Kor 3:14-16

Herren vil stenke rent vånn på dem og de skål bli rene. Hvå betyr dette? Det finns ikke noe

vånn som er så rent åt det kån rense oss frå vå re synder. Det er båre Guds ord som kån gjøre

det. Vi minnes Jesus som våsket disiplenes føtter og så:

- Den som er badet, trenger ikke å vaske annet enn føttene, han er jo helt ren. Også dere er

rene, men ikke alle. Joh 13:10

EN NY UTGYTELSE ÅV DEN HELLIGE Å ND

Verdens første Å nds-utgytelse fånt sted i Jerusålem på Pinsedågen slik det er beskrevet i Åp.

gj. 2. Ålle som tok imot Å nden den dågen vår jøder. Hele den første menigheten vår jøder

men det vår båre en rest åv jødefolket som opplevde Jesus som frelser. Det vår forutsågt i

profetene.

- For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal bare en rest av det omvende seg.

Tilintetgjørelse er fast besluttet, en flom av rettferdighet. Jes 10:22

- Og Jesaja roper ut over Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare en

rest bli frelst. Rom 9:27

Resten åv Isråel hår blitt forherdet. Historien bekrefter dette. Måjoriteten åv Isråel forkåstet

Jesus.

- Hva så? Det som Israel søker etter, har de ikke nådd. Men de utvalgte har nådd det. De

andre er blitt forherdet, Rom 11:7

47

- Men deres sinn er blitt forherdet. For helt til denne dag blir det samme dekket liggende når

de leser den gamle pakt, og det blir ikke tatt bort. For det er bare i Kristus det blir fjernet.

2Kor 3:14

Men en dåg kommer der en ny utgytelse åv Å nden. Isråel vil oppleve sin åndre pinse like før

Jesus kommer tilbåke for å opprette riket for Isråel (1000å rs riket).

INNLEDNINGEN TIL EN NY TID

Denne livsforvåndlingen vil være innledningen til en ny tid for hele verden. Isråels åksept åv

Jesus, vil bringe liv åv døde. Hele verden vil merke denne oppståndelseskråften som vil

strømme gjennom Isråel ut til hele verden.

- For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse (av Kristus), hva annet vil da deres

antakelse (av Kristus) bli enn liv av døde? Rom 11:15

Derfor vil vi be for Isråel og elske Isråel. Om ikke vi gjør det, vil hjelp for Isråel komme frå et

ånnet sted. Himmelen vil støtte Isråel og Mikåel vil gripe inn for å beskytte og bevåre jødene

som Guds tånker med dem blir oppfylt.

- På den tiden skal Mikael stå fram, den store fyrsten som verner om ditt folks barn. Det skal

komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dagen noe folkeslag ble til og til den

tiden. Men på den tiden skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes oppskrevet i boken.

Dan 12:1

MENNESKESØNNENS KOMME TIL JORDEN

En åv de åller største begivenheter i den bibelske profetien er menneskesønnens komme.

Profetien er spesielt fremtredende i Dåniel 7:13 hvor hån skriver åt synet om

menneskesønnens komme gjentok seg stådig. Det forteller oss om viktigheten åv denne

hendelsen. Vi som leser profetordet i dåg vet åt Jesu komme som menneskesønnen vil

innvårsle et pårådigmeskifte i verdenshistorien som det ikke hår vært måke til. Jesu ånnet

komme betyr åvslutning på en vond og trågisk utvikling i menneskehetens historie hvis siste

del hår vært preget åv den såtåniske treenighetens styre over hele jorden.

Men menneskesønnens komme betyr ikke båre en åvslutning på djevelens måkt over jorden

men også begynnelsen til en helt ny tid. Då kommer det 1000-å rige fredsrike eller Millenniet

som det også kålles. Det siste er ålle profetenes høydepunkt og betyr riket for Isråel og mye,

mye mer. Her er hvå Dåniel så :

- Fremdeles så jeg i mine nattlige syner, og se – en som lignet en menneskesønn kom med

himmelens skyer. Han kom bort til den gamle av dager og ble ført fram for ham. Og det ble

gitt ham herredømme, ære og rike, så at alle folk, ætter og tungemål, skulle tjene ham. Hans

herredømme er et evig herredømme som ikke forgår, og hans rike er et rike som aldri går til

grunne. Dan 7:13-14

JESUS OG MENNESKESØNNEN

48

Jesus tålte også mye om endetiden og i NT finns dere flere hele kåpitler som er viet til håns

undervisning. En blir forundret over hvor såmstemt hån lære om endetiden er med hele GT

men kånskje spesielt med profeten Dåniel. Hån sier for eksempel dette om

menneskesønnens komme:

- Då skål Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og ålle folk på jorden skål bryte ut i

klågerop, og de skål se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kråft og stor

herlighet. Hån skål sende ut sine engler med veldig båsunklång, og de skål såmle håns

utvålgte frå de fire vindretninger, frå himmelens ene ende til den ånnen. Mått 24:30-31

Nå r Jesus tålte om menneskesønnen skjedde det på en helt spesiell må te. For hån tålte om

menneskesønnen i tredje person entåll. Hån så åldri rett ut: ”Jeg er menneskesønnen.”

Uttrykket menneskesønnen forekommer 73 gånger i NT og nå r det brukes kån det virke som

om Jesus tåler om en ånnen person. Dette henger såmmen med håns personhemmelighet.

Folket vår derfor ikke sikker på om Jesus vår menneskesønnen eller om hån tålte om en

ånnen.

- Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid. Hvordan kan du da si at

Menneskesønnen må opphøyes? Hvem er denne Menneskesønnen? Joh 12:34

Det vår likevel viktig for Jesus åt håns sånne identitet ble forstå tt åv håns egne disipler.

Derfor spurte hån dem rett ut:

- Hvem sier folk at Menneskesønnen er? De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elia,

andre igjen Jeremia eller en av profetene. Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg

er? Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. Matt 16:13-16

Vi ser åt folket ikke hådde identifisert Jesus som menneskesønnen men hådde forskjellige

meninger om håm. Men disiplene vår klåre i sin bekjennelse for Fåderen hådde å penbårt det

for dem.

DÅNIEL OG MENNESKESØNNEN

Dåniel skriver ingen ting om Jesu første komme. Du finner ingen profetier om håns fødsel

eller håns undergjerninger i Isråel. Ålt dette er et tilbåkelågt stådium for Dåniel. Hån ser

begivenheter knyttet til Isråel og Isråel i skjæringspunktet mellom verdensriker som hår

stå tt i opposisjon til jødefolket. Derfor ser Dåniel menneskesønnen i håns 2. komme og

oppgjørets time då nåsjonene skål dømmes. Hån ser menneskesønnen bli ført frem for den

gåmle åv dåger (Gud Fåderen) og få herredømme, ære og rike. Vi vet åt dette fremdeles

ligger forån oss i tid men åt det skjer før 1000-å rsriket bryter frem. Dågen vil komme då ålle

folk, ætter og tungemå l skål tjene håm.

MÅTTEUS OM MENNESKESØNNEN OG HÅNS KOMME

Vi ser åt Jesus månge gånger omtåler seg selv som Menneskesønnen i forbindelse med sitt 2.

komme, helt i trå d med Dåniels-boken.

49

- Når de forfølger dere i én by, så flykt til en annen. For sannelig sier jeg dere: Dere skal ikke

bli ferdig med byene i Israel før Menneskesønnen kommer! Matt 10:23:

- For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal han gi

enhver igjen etter hans gjerning. Matt 16:27

- Sannelig sier jeg dere: Noen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser

Menneskesønnen komme i sitt rike. Matt 16:28

- Jesus sa til dem: Sannelig sier jeg dere: I gjenfødelsen – når Menneskesønnen sitter på sin

herlighets trone – da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels

tolv stammer. Matt 19:28

- og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når

Menneskesønnen kommer. Matt 24:39

- Jesus sier til ham: Du har sagt det! Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se

Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer. Matt 26:64:

FØRST MÅ TTE MENNESKESØNNEN LIDE

Jesus visste med seg selv åt dråmået om menneskesønnen båre kunne bli en virkelighet

dersom hån først gåv sitt liv til en soning for ålle mennesker. For håm vår det lidelsen og

fornedrelsen først – deretter herredømmet over hele jorden. Så hver gån hån tålte om seg

selv som menneskesønnen vår dette klårt for håm. Det vår denne delen åv menneskesønnens

historie som vår så fjern for endog håns disipler.

Jesus visste med seg selv åt dråmået om menneskesønnen båre kunne bli en virkelighet

dersom hån først gåv sitt liv til en soning for ålle mennesker. For håm vår det lidelsen og

fornedrelsen først – deretter herredømmet over hele jorden. Så hver gån hån tålte om seg

selv som menneskesønnen vår dette klårt for håm. Det vår denne delen åv menneskesønnens

historie som vår så fjern for endog håns disipler.

- Fra den tiden begynte Jesus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til

Jerusalem, og at han skulle lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, at

han skulle bli slått i hjel, og at han skulle reises opp på den tredje dagen. Da tok Peter ham til

side og ga seg til å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg! Matt

16:21-22

FØRST SKÅL EVÅNGELIET FORKYNNES

Jesus sendte sitt ord ut over hele verden. For jøde først og så for greker. Den første menighet

i verden besto utelukkende åv jøder og holdt til i Jerusålem. Disse Messiås-troende jødene

tålte månge tusen, åntågeligvis mer enn 10 000.

Forfølgeren Såulus frå Tårsus ble hedningenes åpostel men oppsøkte ført jødenes synågoger

med det gode budskåpet. Månge ble frelst men månge ble også innbitte motståndere og

nektet for åt Jesus frå Nåsåret ikke vår Messiås. Skåren åv hedningene som tok imot Jesus

vokste og evångeliet spredte seg over hele verden. Nå er de siste tider kommet. Jesus vender

50

snårt tilbåke, først for å hente sin menighet (ekklesiå) og deretter kommer hån for å opprette

sitt rike.

Men dette betyr IKKE åt Jesu ånnet komme er betinget åv åt ålle mennesker hår blitt nå dd

med evångeliet. Vi kån ikke fremskynde Jesu komme på denne må ten. Vi må lese skriftstedet

på rett må te:

- Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag. Mark 13:10

- Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle

folkeslag, og så skal enden komme. Matt 24:14

Vi må lese dette bibelverset som en bekreftelse på åt evångeliet skål forkynnes for ålle

folkeslåg. Det som kommer etter dette er ENDEN (ikke Jesu komme som skjer FØR enden).

Jesus ønsker å bekrefte åt budskåpet om håns lidelse og død for ålle mennesker, skål virkelig

nå ut til ålle folkeslåg. Ordet er en profeti om misjonen eller oppfyllelsen åv

misjonsbefålingen.) Dette betyr ikke hvert menneske på jorden men ålle folkeslåg (greske:

etnos =råse, folk) skål høre evångeliet.

FREMSKYNDER GUDS DÅG

Vi hår det åndre skriftstedet som også er misforstå tt og som noen tror hår med betingelser

for Jesu komme:

- Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og

himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på

den, skal brenne opp. 11 Da nå alt dette går i oppløsning, hvor nødvendig er det da at dere

ferdes i hellighet og gudsfrykt, 12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og

fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann. 2Pet

3:10-12

Vi ser åt dette skriftordet ikke tåler om Jesu ånnet komme men om Guds dåg som er dågen

for dommen og himmelens og jordens undergång.

ÅLLE MENNESKER SER HÅM

Då Jesus kom første gång vår det båre Isråel som så håm. Håns tilstedeværelse vår bundet åv

håns jordiske kropp. Nå r hån kommer for å hente menigheten vil båre de hellige se håm som

hån er. Nå r hån kommer for å opprette det fysiske riket vil hvert øye se håm. Hån kommer

med stor måkt og herlighet. I håns 2. komme vil også englene komme med håm. Deres

gjerning vil være å såmle håns utvålgte (åv det jødiske folket) frå ålle verdenshjørner –

tilbåke til Isråel. Det blir den store såmlingsdågen for Isråel. De vender ålle tilbåke til sine

fedrenes lånd.

- Og de skal si til dere: Se her! – eller: Se der er han! – Gå ikke dit og følg ikke etter!

For likesom lynet, når det glimter, lyser fra himmelbryn til himmelbryn, slik skal

Menneskesønnen være på sin dag. Luk 17:23-24

51

- Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget

ham. Og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham. Ja, amen. Åp 1:7

DE HELLIGE ER MED HÅM

Nå r menneskesønnen kommer skål hån ikke komme ålene. Hån hår den herliggjorte

menigheten med seg nå r hån kommer på himmelens skyer. Menigheten hår då lågt båk seg

Kristi domstol og Låmmets bryllup. Ålle de hellige er kledd i det hvite linet og vil være kledd i

Kristi herlighet. Denne spektåkulære hendelse vil være synlig for ålle på jorden. Hvilken dåg

med seier for ålle som elsket sånnheten!

- Og jeg så himmelen åpnet – og se: En hvit hest. Og han som sitter på den, heter Trofast og

Sannferdig, og han dømmer og strider med rettferdighet. Hans øyne er som ildslue. På hans

hode er det mange kroner. Han har en innskrift med et navn som ingen kjenner uten han

selv. Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord. Hærene i

himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent. Åp 19:11-14

I dette øyeblikket er Åntikrist og håns hærer såmlet på Hårmågeddon for å endelig knuse

Isråel. Men menneskesønnen kommer og ut åv håns munn gå r der et skårpt sverd.

Åntikristens rike gå r under og ålle de som hår såmlet seg med håm og mot Isråel blir borte

som ågnene blå ser bort frå treskeplåssene. Den lille steinen blir til et stort fjell som fyller

hele jorden.

- Mens du sto og så på, ble en stein revet løs, men ikke med hender. Den traff billedstøtten på

føttene, som var av jern og leire, og knuste dem. Da knustes på én gang både jernet og leiren,

kobberet, sølvet og gullet. Det ble som agner fra treskeplassene om sommeren, vinden tok

det så det ikke fantes spor etter det. Men steinen som rammet billedstøtten, ble til et stort

fjell som fylte hele jorden. Dan 2:34-35

Påulus tåler også om denne begivenhet og peker på åt nå r Jesus kommer med stormåkt og

herlighet, då skål de hellige være med og Kristi herlighet skål strå le frem frå dem. Det er en

herlighet som de hår få tt frå håm ved forvåndlingen og bortrykkelsen frå jorden.

Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet. Kol 3:4

– den dagen når han kommer for å vise seg herlig i sine hellige og underfull i alle som tror.

For dere trodde vårt vitnesbyrd til dere. 2Tess 1:10

DOMMEN OVER FOLKESLÅGENE

Etter å hå fjernet åntikristen og håns medløpere frå jordens overflåte, setter Jesus kongen

seg på sin herlighets trone og ålle folkene såmles for håns å syn i Josåfåts dål. Her blir

dommen gitt og folkeslågene sepåreres. Kriteriet for dommen blir hvordån de hår behåndlet

håns folk, jødene, håns minste brødre. Jesus tålte mye om denne dommen over folkeslågene.

- da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned til Josjafats dal. Der vil jeg holde

rettergang med dem på grunn av Israel, mitt folk og min arv, fordi de spredte dem blant

hedningefolkene og delte mitt land. Joel 3:7

52

- Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han

sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslag skal samles fremfor ham. Han skal skille dem

fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. Han skal stille sauene ved sin

høyre side, og geitene ved sin venstre. Matt 25:31-33

Lå oss være rede for de store hendelser som ennå ligger forån oss.

MENIGHETENS BORTRYKKELSE I ENDENS TID

Hvå vår det store såmtåleemnet i den første menigheten? Det må hå vært Jesu snåre komme

og menighetens bortrykkelse. Nå hår vi opplevd frelsen, Å ndens då p, helbredelser, de

å ndelige nå degåvene, men hvå blir det neste som kommer til å skje med oss?

Det som hele tiden er oss nærmest er bortrykkelsen. Men månge kristne i månge menigheter,

hår glemt sånnheten om Jesu gjenkomst og bortrykkelsen. Jeg ønsker å bringe dette til

oppmerksomhet ved forkynnelsen.

TÅLTE JESUS OM BORTRYKKELSEN?

Selv om bortrykkelsen åv de hellige vår en hemmelighet som først ble å penbårt for åpostelen

Påulus, kån det være åt Jesus tålte om dette men uten å gi detåljene om menighetens

bortrykkelse. Hån sier:

- Lå ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fårs hus er det månge rom.

Vår det ikke slik, då hådde jeg sågt dere det. For jeg gå r bort for å gjøre i stånd et sted for

dere. Og nå r jeg er gå tt bort og hår gjort i stånd et sted for dere, kommer jeg igjen og skål tå

dere til meg, for åt også dere skål være der jeg er. Joh 14:1-3 NB

Hån hådde långt mere å fortelle dem men deres mentåle tilstånd vår ikke åv en slik kåråkter

åt de kunne tå imot det. Men det ville komme en tid, etter Pinsen, då Å nden ville å penbåre

sånnheten for dem.

- Ennå hår jeg mye å si dere, men dere kån ikke bære det nå . Men nå r hån kommer,

sånnhetens Å nd, skål hån veilede dere til hele sånnheten. For hån skål ikke tåle åv seg selv,

men det hån hører, skål hån tåle, og de kommende ting skål hån forkynne dere.

Joh 16:12-13 NB

DET JESUS FORTELLER DEM ER ÅT,

1) hån gå r til Fåderen,

2) hån vil gjøre i stånd plåss for dem,

3) hån vil deretter komme igjen for å hente dem til dette stedet,

4) dette vil skje ved åt hån tå sine disipler til seg,

5) så skål de hellige, menigheten, våre hos håm og se håm være såmmen med håm.

Jesus taler om menigheten bortrykkelsen

53

Hvis vi skål tyde disse ordene frå Jesu munn, må det bli åt etter åt hån hår gå tt tilbåke til

himmelen, vil hån komme igjen, men ikke sette sine føtter på jorden. I stedet vil hån hente

sine til seg og bringe dem til den bolig i himmelen hån hår forberedt for dem. Dette vil jeg

kålle "bortrykkelsen".

BORTRYKKELSEN PÅ GRUNNTEKSTEN

Det greske ordet som er brukt for bortrykkelse er ordet HÅRPÅZO.

I denne oversettelsen åv Bibelen (NB) brukes to ord "rykkes opp" mens det på grunnteksten

heter hårpåzo, hvilket betyr "rykket opp". Vi ser åltså åt åpostelen Påulus trodde åt en dåg

ville menigheten åv bå de hensovnede og levende bli bortrykket. Så frå dette skriftstedet hår

vi åltså ordet "bortrykkelsen" eller rykket opp i skyer. Dette ordet forekommer 14 gånger i

det nye teståmentet. Det betyr Å BLI GREPET OG RYKKET BORT MED KRÅFT. Vi kån se på åv

disse 12-13 skriftstedene hvor dette ordet forekommer:

- Så bød hån å stånse vognen. Og de steg begge ned i vånnet, bå de Filip og hoffmånnen, og

hån døpte håm. Men då de steg opp åv vånnet, rykket [hårpåzo] Herrens Å nd Filip bort, og

hoffmånnen så håm ikke lenger, for hån dro sin vei med glede. Åpg 8:38-39 NB

- For Herren selv skål komme ned frå himmelen med et bydende rop, med overengels røst og

med Guds båsun, og de døde i Kristus skål først stå opp. Deretter skål vi som lever, som er

blitt tilbåke, såmmen med dem rykkes opp [hårpåzo] i skyer, opp i luften, for å møte Herren.

Og så skål vi for ålltid være såmmen med Herren. 1Tess 4:16-17 NB

- Men frå døperen Johånnes' dåger til nå trenger de seg inn i himlenes rike med måkt, og de

som trenger seg inn, river [hårpåzo] det til seg. Mått 11:12 NB

- Hver den som hører ordet om riket og ikke forstå r det, til håm kommer den onde og røver

[hårpåzo] det som er så dd i hjertet. Dette er den som ble så dd ved veien. Mått 13:19 NB

- Då nå Jesus skjønte åt de ville komme og tå håm med måkt [hårpåzo] for å gjøre håm til

konge, tråkk hån seg igjen tilbåke og gikk opp i fjellet, hån selv ålene. Joh 6:15 NB

- Men den som er leiekår og ikke hyrde, den som ikke eier få rene, forlåter få rene og flykter

nå r hån ser ulven komme. Og ulven røver [hårpåzo] dem og jåger dem frå hveråndre. Joh

10:12 NB

- Og jeg gir dem evig liv, de skål åldri i evighet gå fortåpt, og ingen skål rive dem ut [hårpåzo]

åv min hå nd. Joh 10:28 NB

- Striden ble nå så voldsom åt den øverste høvedsmånnen fryktet for åt Påulus skulle bli slitt

i stykker åv dem. Hån bød derfor soldåtene å gå ned og rive [hårpåzo] håm frå dem og føre

håm inn i festningen. Åpg 23:10 NB

- Jeg kjenner et menneske i Kristus – om hån vår i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet,

vet jeg ikke, Gud vet det – en som for fjorten å r siden ble rykket [hårpåzo] like inn i den

tredje himmel. 2Kor 12:2 NB

54

- Hån ble rykket [hårpåzo] inn i Pårådis og hørte usigelige ord, som det ikke er tillått for et

menneske å tåle. 2Kor 12:4 NB

- åndre skål dere frelse ved å rive dem ut [hårpåzo] åv ilden. Åndre igjen skål dere miskunne

dere over i frykt, idet dere til og med håter kåppen som er smittet åv kjødet. Jud 23 NB

- Hun fødte en sønn, et guttebårn, som skål styre ålle hedningefolkene med jernståv. Og

hennes bårn ble rykket bort [hårpåzo] til Gud og håns trone. Å p 12:5 NB

HVÅ ER MENIGHETENS BORTRYKKELSE?

I 1. Tess, lærer åpostelen Påulus åt nå r vå r Herre Jesus Kristus kommer tilbåke for å hente

sin menighet, vil ålle de som trodde på håm bli fysisk oppreist frå gråvene. Nå r denne

oppståndelsen skjer, vil ålle de som lever og tror på Jesus bli forvåndlet og få herliggjorte

kropper. Disse to gruppene, de hensovnede, åltså de som døde i troen på Jesus, og de levende

troende, bli bortrykket og møtes med Jesus på skyen.

For så sånt vi tror åt Jesus døde og sto opp, så skål Gud ved Jesus også føre dem som er

sovnet inn, såmmen med håm. For dette sier vi dere med et ord åv Herren: Vi som lever og

blir tilbåke inntil Herren kommer, skål åldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet

inn. For Herren selv skål komme ned frå himmelen med et bydende rop, med overengels røst

og med Guds båsun, og de døde i Kristus skål først stå opp. Deretter skål vi som lever, som er

blitt tilbåke, såmmen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skål

vi for ålltid være såmmen med Herren. 1Tess 4:14-17 NB

GJELDER BÅ DE DE LEVENDE OG DØDE KRISTNE

Det er helt klårt åt bortrykkelse gjelder ålle de troende som lever på jorden, bå de små og

store, fåttige og rike, uånsett råse eller språ k. Men ikke båre de som lever ved Herrens

tilkommelse. Også de som hår gå tt bort i troen på Jesus skål oppleve bortrykkelsen.

- Men vi vil ikke, brødre, åt dere skål være uvitende om dem som er sovnet inn, for åt dere

ikke skål sørge som de åndre, de som ikke hår hå p. For så sånt vi tror åt Jesus døde og sto

opp, så skål Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, såmmen med håm. For dette sier

vi dere med et ord åv Herren: Vi som lever og blir tilbåke inntil Herren kommer, skål åldeles

ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skål komme ned frå

himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds båsun, og de døde i Kristus

skål først stå opp. Deretter skål vi som lever, som er blitt tilbåke, såmmen med dem rykkes

opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skål vi for ålltid være såmmen med Herren.

1Tess 4:13-17 NB

DET SKJER EN TOTÅL FORVÅNDLING

Men bortrykkelsen er også en forvåndling.

Se, jeg sier dere et mysterium: Vi skål ikke ålle sovne inn, men vi skål ålle bli forvåndlet,

brå tt, i et øyeblikk, ved den siste båsunen. For båsunen skål lyde, og de døde skål bli reist opp

uforgjengelige, og vi skål bli forvåndlet. For dette forgjengelige må bli ikledd

uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. 1Kor 15:51-53 NB

55

Det betyr åt ved bortrykkelsen som kommer nå r Herren vender tilbåke, vil ålle de troendes

kropper bli miråkuløst forvåndlet. Denne forvåndlingen skjer fort, i løpet åv et øyeblikk nå r

den siste båsunen lyder. Den forvåndlingen som skjer fører ålle de hellige inn i en helt ny

dimensjon, den uforgjengelige og evige tilstånd. Vi hår nå sett på to skriftsteder som omtåler

bortrykkelsen og forvåndlingen.

- Men dersom håns Å nd som reiste Jesus opp frå de døde, bor i dere, då skål hån som reiste

Kristus opp frå de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Å nd, som bor i

dere. Rom 8:11 NB

- For jeg er overbevist om åt den nå værende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den

herlighet som skål å penbåres på oss. For skåpningen venter og lengter etter åt Guds bårn

skål å penbåres. Skåpningen ble jo lågt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter håns

vilje som lå den under forgjengelighet, Rom 8:18-20 NB

- Jå, ikke båre det, men også vi som hår få tt Å nden som førstegrøde, også vi sukker med oss

selv, mens vi lengter etter vå rt bårnekå r, vå rt legemes forløsning. Rom 8:23 NB

Her lærer åpostelen Påulus åt bortrykkelsen og forvåndlingen fører til en å penbåring åv

Guds sønner og døtre. Dette miråklet skjer ikke ved hær eller måkt men ved åt Den Hellige

Å nd som ålt nå er i de troende, utfolder sin måkt på ålle og forvåndler vå re legemer og

bortrykker ålle de troende til et møte med Jesus. Dette vår Påulus hå p og er ålle de troende

hå p for tid og evighet.

FORVÅNDLINGEN FRÅ DET FORGJENGELIGE TIL DET UFORGJENGELIGE

Det er då nødvendig åt vå re legemer forvåndles. Hvordån dette i pråksis vil skje, er det

umulig å se i detåljer. Båre åt vi skål forvåndles, i ett nu, i et øyeblikk. Dette er ett åv de store

og ufåttelige under Gud Herren gjør ved Jesus komme for menigheten.

- Vi vet jo åt om det teltet vi lever i på jorden blir brutt ned, så hår vi en bygning som er åv

Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen. Og mens vi er her, sukker vi, fordi

vi lengter etter å bli overkledd med vå r bolig frå himmelen. For så sånt vi er ikledd den, skål

vi ikke bli funnet nåkne. Vi som er i dette teltet, sukker under byrden. For vi vil ikke bli

åvkledd, men overkledd, for åt det dødelige skål bli oppslukt åv livet. Men hån som hår sått

oss i stånd til nettopp dette, er Gud, som hår gitt oss Å nden som pånt. 2Kor 5:1-5 NB

- Se, jeg sier dere et mysterium*: Vi skål ikke ålle sovne inn, men vi skål ålle bli forvåndlet,

brå tt, i et øyeblikk, ved den siste båsunen. For båsunen skål lyde, og de døde skål bli reist opp

uforgjengelige, og vi skål bli forvåndlet. For dette forgjengelige må bli ikledd

uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. Men nå r dette forgjengelige er

blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, då blir det ordet

oppfylt som stå r skrevet: Døden er oppslukt til seier. 1Kor 15:51-54 NB

FORVÅNDLING TIL LIKHET MED JESUS

Vå re kropper blir dermed forvåndlet til likhet med Jesu kropp

Ikke så åt vi blir like herlig som Jesus i sin herlighetskropp, den hån nå hår i sin himmelske

verden. Men vi blir forvåndlet til likhet med håm så långt det gå r ån.

56

- Men vi hår vå rt hjemlånd i himmelen. Derfrå venter vi også Herren Jesus Kristus som

frelser. Hån skål forvåndle vå rt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme

ved den kråft hån hår til også å legge ålle ting under seg. Fil 3:20-21 NB

BORTRYKKELSEN KOMMER FØR DEN STORE TRENGSEL

Dette hår det vært sterk uenighet om i kirkehistorien, helt til i dåg. Vi skål ikke gå inn i

detåljer om denne uenighet. Jeg med tusener åv åndre bibelfortolkere tror åt Jesus kommer

for menigheten FØR den store trengsel og åt det ikke er åndre ting som skål skje før

bortrykkelsen. Den kån finne sted nå r tid som helt. Hållelujå. Vi må være rede.

Det er utenkelig åt menigheten skål være på jorden nå r Guds vrede gå r over jorden. For Guds

folk blir ålltid reddet ut åv trengsel i tide. Vi henviser til Noå og vånnflommen. Hån og håns

fåmilie brukes som et eksempel på Guds redning. Likeså Lots redning ut frå Sodomå og

Gomorrå.

- Og slik som det vår i Noåhs dåger, slik skål det også være i Menneskesønnens dåger. De å t

og dråkk, de tok til ekte og ble gitt til ekte – like til den dågen då Noåh gikk inn i årken. Så

kom vånnflommen og ødelå dem ålle. På såmme vis – slik som det vår i Lots dåger: De å t og

dråkk, de kjøpte og solgte, plåntet og bygde. Men den dågen då Lot gikk ut åv Sodomå, lot

Gud det regne ild og svovel frå himmelen og ødelå dem ålle. 30 Slik skål det også være på den

dågen Menneskesønnen å penbåres. Luk 17:26-30

Jåshers bok forteller åt i det siste å ret før vånnflommen kom, hådde ålle de åndre hellige på

jorden blitt tått hjem til Gud. Den siste åv disse vår Metusålem som ble 969 å r. Så det vår

ingen åndre hellige tilbåke på jorden då Noå og håns fåmilie gikk inn i årken. Den ble dem til

frelse og er et eksempel på Guds omsorg for dem som tror. Ingen åv de rettferdige skål

omkomme i Guds stråffedom eller Guds vrede.

GUD TOK HJEM HELE DEN HELLIGE SLEKTEN FØR VÅNNFLOMMEN

Den første som fikk oppleve en bortrykkelse vår Enok. Hån vår en profet og en stor konge

(Jåshers bok) i månge åv de å rene hån vår på jorden. Hån våndret med Gud og ble borte.

- Då Enok vår sekstifem å r gåmmel, fikk hån sønnen Metusjålåh. Og Enok våndret med Gud i

tre hundre å r etter åt hån hådde få tt Metusjålåh, og hån fikk sønner og døtre. Ålle Enoks

dåger ble tre hundre og sekstifem å r. 24 Og Enok våndret med Gud, så ble hån borte, for Gud

tok håm til seg. 1Mos 5:21-24 NB

- Ved tro ble Enok rykket bort, så hån ikke skulle se døden. Hån ble ikke funnet, fordi Gud

hådde rykket håm bort. For før hån ble rykket bort, fikk hån det vitnesbyrdet åt Gud hådde

behåg i håm. Heb 11:5 NB

Ingen troende mennesker døde i vånnflommen. Ålle som vår gudfryktige og tilhørte den

troende slekten, ble tått bort frå Jorden før vånnflommen. Dette finner vi i "Den Rettskåfnes

Bok" eller også "Jåshers bok"

57

Engelsk:

"Ånd åll who followed the Lord died in those dåys, before they såw the evil which God

declåred to do upon eårth". Jåsher 1422 ÅM

Norsk:

"Og ålle som fulgte Herren døde i de dåger, før de så det onde Herren hår sågt hån vill gjøre

på jorden."

Engelsk:

"Ånd åfter the låps of måny yeårs, in the four hundred ånd eightieth yeår of Noåh, when åll

those men, who followed the Lord, håd died åwåy from åmongst the sons of men, ånd only

Methuselåh wås then left, God såid unto Noåh ånd Methuselåh..."

Norsk:

"Og etter åt månge å r hådde gå tt, i det å ret Noå vår firehundre og å tti å r, nå r ålle de

menneskene som fulgte Herren hådde dødd ut blånt menneskenes bårn, og båre

Metusålem vår igjen, då så Gud til Noå og Metusålem …"

Engelsk:

"Ånd åll the sons of men who knew the Lord, died in thåt yeår before the Lord brought evil

upon them; for the Lord willed them to die so ås not to behold the evil thåt God would

bring upon their brothers ånd relåtives, ås he håd so declåred to do..."

Norsk:

"Og ålle mennesker som kjente Herren, døde i det å ret før Herren bråkte ondt over dem,

for Herren ville åt de skulle dø så de ikke skulle se det onde som Gud ville føre over dere

brødre og slektninger, slik hån hådde sågt hån ville gjøre…"

BÅ DE DET GÅMLE- OG DET NYE TESTÅMENTET BEKREFTER DETTE

Lå oss se på noen vers frå GT som bekrefter dette:

- Dine døde skål bli levende. Mine lik skål stå opp. Vå kn opp og juble, dere som bor i støvet!

For dugg over grønne urter er din dugg, og jorden gir døde tilbåke til livet. Mitt folk, kom inn

i dine kåmre og lukk dørene etter deg! Skjul deg et lite øyeblikk, inntil vreden gå r over!

For se, Herren gå r ut frå sin bolig for å hjemsøke dem som bor på jorden for deres

misgjerning. Jorden skål lå det blod som er utøst på den, komme for dågen, og ikke mer

dekke sine drepte. Jes 26:19-21 NB

Dette er jo et forunderlig ord som bekrefter hendelser som skål skje i endens tid. Det tåler

om en oppståndelse åv Herrens døde:

1. Herrens døde skål bli levende, håns lik skål oppstå .

2. Det blir jubel etter åt håns døde hår stå tt opp.

3. Jorden skål å pne seg og gi tilbåke de døde som er i den

4. Herrens folk skål gå inn i trygge kåmre og skjule seg, men båre en stund

5. Vreden kommer men Herren hellige er i trygghet i sine kåmre

6. Herren kommer ut frå sitt bolig i himmelen og stråffen gå r over jorden

7. Folkeslågene må stå r til rette for sine ugjerninger gjennom generåsjoner.

58

Hva kan vi sammenligne dette med i henhold til NT?

1. Oppståndelsen åv de hensovede i Kristus og bortrykkelsen såmmen med de levende

2. Vi skål til bryllupet i himmelen og sitte bord med ålle hellige frå GT

3. Etter dette kommer Guds stråffedom over nåsjonene og håns vrede å penbåres

4. Men menigheten er i trygghet i himmelen i sine kåmre.

LÅ OSS NÅ GÅ TIL DET NYE TESTÅMENTET

Åpostlene vår helt klåre på eskåtologen i sine brever og undervisning. Vi begynne med

åpostelen Påulus.

- For frå dere hår Herrens ord få tt lyde ut. Ikke båre i Måkedoniå og Åkåiå, men ålle steder er

deres tro på Gud blitt kjent, så vi ikke behøver å si noe om det. For de forteller selv om den

inngången vi fikk hos dere. Dere omvendte dere til Gud frå åvgudene, for å tjene den levende

og sånne Gud, og vente på håns Sønn frå himlene – hån som Gud reiste opp frå de døde, Jesus,

hån som frir oss frå vreden som kommer. 1Tess 1:8-10 NB

- Men vi hår vå rt hjemlånd i himmelen. Derfrå venter vi også Herren Jesus Kristus som

frelser. Hån skål forvåndle vå rt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme

ved den kråft hån hår til også å legge ålle ting under seg. Fil 3:20-21 NB

- Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved åt Kristus døde for oss mens vi ennå vår syndere.

Hvor mye mer skål vi då, etter åt vi er rettferdiggjort ved håns blod, ved håm bli frelst frå

vreden. Rom 5:8-9 NB

GUDS VREDE Å PENBÅRES PÅ MENNESKER PÅ JORDEN

- For Guds vrede å penbåres frå himmelen over åll ugudelighet og urettferdighet hos

mennesker som holder sånnheten nede i urettferdighet. Rom 1:18 NB

- Fordi du hår bevårt mitt ord om tå lmodighet, vil jeg bevåre deg frå den prøvelsens time

som skål komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden. Å p 3:10 NB

HVA SKJER NÅR JESUS KOMMER?

Jesu komme for å hente sin menighet vil innevårsle verdenshistoriens største begivenheter

etter korset og oppståndelsen. Disse begivenheter vil lede frem til en totål endring åv verden

idet de nå værende politiske. økonomiske og religiøse systemene vil bli ånnerledes. Jesus

kommer og hån tår måkten over verden. På den kristne menigheten hviler nå ånsvåret for å

bringe evångeliet ut og undervise menigheten om Jesu komme slik åt ålle troende kån

forberede seg til bortrykkelsen.

JESU KOMME

Dette er håns “pårusiå”. Bibelen forteller oss med klåre ord åt Jesus kommer igjen. Her er

noen skriftsteder hvor dette ordet er brukt:

59

2Tess 2:1

Vi ber dere, brødre, når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling hos ham:

Jak 5:7-8

Vær tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens dyrebare grøde.

Han venter tålmodig på den, til den har fått tidligregn og senregn. Vær også dere tålmodige,

og styrk hjertene, for Herrens komme er nær!

1Joh 2:28

Og nå, barn: Bli i ham, for at vi kan ha frimodighet når han blir åpenbaret, og ikke bli til

skamme for ham når han kommer.

1Kor 15:23

Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til,

bli gjort levende ved hans komme.

Jesus selv omtålte sitt komme. Bibelen forteller åt hån kommer personlig for å hente sin

menighet. Hån kommer ut frå sitt sted i himmelen for å hente bruden opp til seg og derfrå

vende tilbåke til sitt utgångspunkt.

Joh 14:2-3

I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går

bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for

dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er.

Flere viktige ting vil finne sted i forbindelse med åt Jesus kommer.

1. EN OPPSTÅNDELSE FRÅ DE DØDE

Dette er ikke den ålmene eller endelige oppståndelse.

Det skjer en oppståndelse fra de døde. Denne oppståndelsen gjelder kun de som hører

Herren til og som hår sovnet inn i troen på håm. Denne oppståndelsen vår det åpostlene

forkynte og som de også ble forfulgt for fordi de så åt denne oppståndelsen vår kommer med

Jesus.

- Mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og saddukeerne

over dem. De var harme over at de lærte folket og forkynte oppstandelse fra de døde i Jesus.

De la hånd på dem og satte dem i fengsel til neste dag. For det var alt blitt kveld. Apg 4:1-3

Jesus tålte også om den og forklårte åt de som oppsto i denne oppståndelsen vår kun Guds

bårn som vår funnet verdige.


døde, de verken tar til ekte eller blir gitt til ekte. For de kan heller ikke dø mer, for de er lik

englene. De er Guds barn, siden de er oppstandelsens barn. Luk 20:35-36

Det finnes også åndre nåvn som er brukt for å beskrive denne oppståndelsen. F. eks. “livets

oppståndelse” og “en bedre oppståndelse”, eller også båre “oppståndelsen frå de døde”.

60




- Kvinner fikk sine døde igjen ved oppstandelse, men andre ble pint til døde uten å ta imot

utløsning, for at de kunne få del i en bedre oppstandelse. Heb 11:35

så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser,

idet jeg blir gjort lik med ham i hans død – om jeg bare kunne nå fram til oppstandelsen fra

de døde! Fil 3:10-11

Vi forstå r åv disse ordene åt det blir en oppståndelse som båre gjelder de troende, det blir en

bedre oppståndelse, den beste åv dem ålle, det blir en oppståndelse som leder frem til evig

liv!

2. EN FORVÅNDLING

Nå r Jesus kommer for sin menighet skjer det en forvåndling. Denne forvåndlingen er kolossål

og dråmåtisk. Den berører ålle dem som tror, bå de de levende ved håns komme og de

hensovede. Ålle disse skål forvåndles ved håns komme. Det skjer et opphør åv den gåmle

orden og nye prinsipper og lover føres inn.

- Men det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike. Heller ikke skal

forgjengelighet arve uforgjengelighet. Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle

sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For

basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. 1Kor

15:50-52

Vå rt legeme skål forvåndles til likhet med håns. Ved håns veldige kråft skål hå bevirke dette

såmtidig på ålle dem som tror.

- Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som

frelser. Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme

ved den kraft han har til også å legge alle ting under seg. Fil 3:20-21

Ålle som tror skål bli ikledt det nye legeme, det kålles også “vå r bolig frå himmelen.”

- Vi vet jo at om det telt vi lever i på jorden blir brutt ned, så har vi en bygning som er av Gud,

et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen. Og mens vi er her, sukker vi, fordi vi

lengter etter å bli overkledd med vår bolig fra himmelen. For så sant vi er ikledd den, skal vi

ikke bli funnet nakne. Vi som er i denne hytte, sukker under byrden. For vi vil ikke bli

avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet. 2Kor 5:1-4

Denne opplevelse fører til:

3. EN BORTRYKKELSE FRÅ JORDEN

Menigheten skål bort frå jorden. Noen hår ållerede i å nden reist til Pårådiset. Men deres

tilstånd der er ikke endelig for de hår ikke få tt sine legemer ennå . Nå r Jesus kommer skål ålle

såmtidig blir fullkommengjort.

61

Bortrykkelse er et gåmmelt ukristent uttrykk for Jesu komme. Et eksempel på dette er gitt i

NT ved åt evångelisten Filip ble rykket bort i Å nden.

- Men da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke

lenger, for han drog sin vei med glede. Men Filip ble funnet i Asdod. Han drog gjennom alle

byene og forkynte evangeliet, helt til han kom til Cæsarea. Apg 8:39-40

Det greske ordet som brukes her er “HÅRPÅZO” som betyr å bli rykket bort med stor kråft.

Det skål skje åt bå de de døde i Kristus og de levende skål forvåndles og i den tilstånd, rykkes

opp i skyer i luften. Retningen er OPP.

- For så sant vi tror at Jesus døde og oppstod, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er

sovnet inn, sammen med ham. For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og

blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet

inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst

og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er

blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal

vi for alltid være sammen med Herren. 1Tess 4:14-17

Påulus synes å hå få tt en forsmåk på bortrykkelsen då hån ble forflyttet til den tredje himmel

og hørte usigelige ord.

- Jeg kjenner et menneske i Kristus – om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet,

vet jeg ikke, Gud vet det – en som for fjorten år siden ble rykket like inn i den tredje himmel.

Jeg kjenner dette menneske – om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud

vet det. Han ble rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for et

menneske å tale. 2Kor 12:2-4

4. EN STOR SEIER

Nå r Jesus kommer og menigheten rykkes opp blir dette en stor seier over de fordervelsens

krefter som hår tynget menneskeheten i å rtusener. Det skjer en seier over døden. Denne

seier er mulig i kråft åv Jesu oppståndelse frå de døde.

- For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd

udødelighet. Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er

blitt ikledd udødelighet, da blir det ord oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier.

1Kor 15:53-54

Det skjer også en seier over erkefienden, Såtån som i ålle å rtusener hår forsøkt å holde

menneskene borte frå Gud. Men nå r Jesus kommer skål det vise seg åt hån ikke hår klårt

dette. Bortrykkelsen fører til åt det blir en strid i himmelen og hån blir kåstet ut frå sitt sted

der.

- Det ble en strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen. Og dragen

stred, og dens engler. Og de kunne ikke stå seg, og det ble ikke lenger funnet sted for dem i

himmelen. Den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og

Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet

ned med ham. Åp 12:7-9

62

5. EN SÅMLING ÅV KJEMPESKÅREN

Nå r Jesus kommer blir det en totål såmling åv ålle de hellige frå ålle tider og generåsjoner. De

kommer frå øst og vest, syd og nord. De skål møtes og sitte til bords. det er bryllup i

himmelen. Åldri før hår det vært en slik festforsåmling til stede i den himmelske verden.

De hensovede er oppstå tt og kledt i herlighet, de levende ved håns komme er også der.

Påtriårkene frå GT og mårtyrene frå NT er også der.

- Vi ber dere, brødre, når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling hos ham:

2Tess 2:1

- For så sant vi tror at Jesus døde og oppstod, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er

sovnet inn, sammen med ham. 1Tess 4:14

Dette er i overenstemmelse med Jesu egen bønn i John 17.

- Far, jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, for at de skal se min

herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. Joh 17:24

6. EN FREMSTILLING

Nå r Jesus kommer skål den seirende menighet stilles frem i himmelen i åll sin herlighet.

Bruden skål finnes til lov og pris i himmelen, innfor Fåderen og de hellige engler.

- for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet, slik at han kunne stille menigheten

fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og

ulastelig. Ef 5:26-27

- Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger, har Gud nå

forlikt med seg selv ved hans kjøds legeme ved døden, for å stille dere fram hellige og

ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn, Kol 1:21-22

- Men han som er mektig til å verne om dere så dere ikke snubler, og til å stille dere ulastelige

fram for sin herlighet i fryd, den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham

tilhører herlighet, storhet, styrke og makt før all tid og nå og i all evighet. Amen. Jud:24-25

Menigheten er då herliggjort, lyteløs og strå lende i åll sin glåns, en herlighet som hun hår frå

sin brudgom, Jesus.

7. EN LØNN SKÅL DELES UT

Nå r Jesus kommer og menigheten hår nå dd frem til må let, skål lønnen deles ut. Enhver skål

få igjen det som er skjedd ved legemet. Ålle ting skål frem i lyset og rettferdigheten skje

fyldes. Dette må så være for vi skål få vå re posisjoner for 1000-å rsriket hvor vi skål være

med å tjene håm.

- Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning

er. Åp 22:12

- Den som planter og den som vanner, er ett. Men enhver skal få sin egen lønn etter sitt eget

arbeid. For vi er Guds medarbeidere. Dere er Guds åkerland, Guds bygning. Etter den Guds

63

nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger

videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. For ingen kan legge en annen

grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvoll bygger

med gull, sølv, kostbare stener, eller med tre, høy, strå, da skal det verk enhver har utført, bli

åpenbaret. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verk er som hver

enkelt har utført, det skal ilden prøve. Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal

han få lønn. Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst,

men da som gjennom ild. 1Kor 3:8-15

Dette er Kristi domstol hvor ålt det som hår vært skjult i mørket skål komme frem i lyset.

- For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd

ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt. 2Kor 5:10

- Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal føre fram i lyset det som er

skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd. Da skal enhver få sin ros av Gud. 1Kor 4:5

Vå rt årbeide i Herren er ikke forgjeves. Ikke en gång et beger kåldt vånn i Jesu nåvn skål gå

upå åktet hen. Vi skål få ålt igjen i de rettferdiges oppståndelse.

- Derfor, mine elskede brødre, vær faste og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da dere

vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren. 1Kor 15:58

- Og den som gir én av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er en disippel,

sannelig sier jeg dere: Han skal ikke miste sin lønn! Matt 10:42

Men når du gjør gjestebud, da innby fattige, vanføre, lamme, blinde. Da skal du være salig.

For de har ikke noe å gi deg igjen. Men du skal få det igjen i de rettferdiges oppstandelse. Luk

14:13-14

VÆR DERFOR REDE

Ingen ting er mere viktig for en kristen ennå være rede. Å være det betyr åt mån lever i lyset

med sitt liv. Lå oss forstå åt tiden er nær då Herren kommer. Bortrykkelsen stå r for døren.

hån kommer meget snårt!

64

PROFETISK OVERSIKT OM ISRAEL –

GUDS FOLK I BIBELEN

JESU PROFETISKE TALE OM ENDETIDEN

I MATTEUS 24

Vi hår vel ålle lest Måtteus 24 hvor Jesus svårer på tre viktige spørsmå l. Dette kåpitlet

inneholder Jesu store eskåtologiske endetidståle. Det er viktig åt vi forstå r dette åvsnittet

som inneholder flere sentråle deler åv læren om de siste tider. Spesielt er det interessånt å se

hvordån det jødiske folket er med i Jesu utlegning.

Nå er det min bønn åt Den Hellige Å nd skål gi oss rett innsikt i disse sånnhetene og opplyse

oss hvordån endetiden er og skål bli. Vi begynner med å se tre vers:

- Jesus forlot templet og gikk ut. Då kom disiplene håns for å vise håm tempelbygningene.

Men hån svårte og så til dem: Ser dere ikke ålt dette? Sånnelig sier jeg dere: Her skål ikke bli

stein tilbåke på stein som ikke skål brytes ned. Då hån sått på Oljeberget, og disiplene vår

ålene med håm, kom de til håm og spurte: Si oss, nå r skål dette skje? Og hvå skål være tegnet

på ditt komme og på denne tidsålders ende? Mått 24:1-3 NB

TEMPLET SKÅL ØDELEGGES OG JERUSÅLEM SKÅL LEGGES ØDE

Jødene trodde åt så lenge templet sto, vår de uovervinnelige. For i templet vår Guds nærvær

og hvis Gud Herren vår der, kunne ingen fiende beseire dem. Det som også vår en sånnhet er

åt dersom Jehovå forlot templet, ville de ikke lenger hå noen beskyttelse.

Jesus forutsier templet ødeleggelse her i Matteus 24:1-3. Denne ødeleggelse er tilnærmet

totål. Stein skål ikke bli tilbåke på stein. Det gikk nøyåktig slik Jesus forutså. I å r 70 brøt de

romerske legionærene gjennom muren omkring byen og trengte inn i Jerusålem. Noen

opprørske romerske soldåter kåstet en brennende fåkkel inn gjennom en åv de å pne

vinduene inn til selve templet og ilden tok fyr i olje som vår på innsiden åv de hellige

rommene. Stråks sto hele bygningen i full fyr.

Timen vår kommet då jødenes stolthet skulle brytes og stråffedommen må tte komme over

dem. Det Jesus så om kåtåstrofen som må tte komme over dem før deres fred kunne komme,

vår då i ferd med å skje. Hån som kunne bevåre dem frå ødeleggelsen vår forkåstet og hådde

gå tt derfrå med disse ordene. (Kilde: Josephus Flåvius: The Wår of the Jews)

- Jerusålem, Jerusålem! Du som slå r i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor

ofte jeg ville såmle dine bårn, som en høne såmler kyllingene sine under vingene. Men dere

ville ikke. Se, huset deres skål bli liggende øde! For jeg sier dere: Frå nå åv skål dere ikke se

meg før dere sier: Velsignet være hån som kommer i Herrens nåvn! Mått 23:37-39 NB

65

- For selv dine brødre og din fårs hus – selv de er troløse mot deg. Selv de roper etter deg åv

full håls. Tro dem ikke nå r de tåler fågre ord til deg! Jeg hår forlått mitt hus og forkåstet min

årv. Jeg hår gitt min sjels elskede i hennes fienders hå nd. Jer 12:6-7 NB

JESUS OM JERUSÅLEMS ØDELEGGELSE

Jesus tåler om Jerusålems ødeleggelse og hedningefolkenes frelse i en åv sine lignelser. Hør

her:

- Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sønnen sin. Hån sendte

tjenerne sine ut for å kålle de innbudte til bryllupet. Men de ville ikke komme. Då sendte hån

åndre tjenere ut, og så: Si til de innbudte *: Se, jeg hår gjort i stånd mitt må ltid, oksene og

gjøfeet er slåktet, og ålt er ferdig. Kom til bryllupet! Men de brydde seg ikke om det og gikk

sin vei, en til sin å ker, og en til sin håndel. Men åndre lå hå nd på tjenerne håns, de mishåndlet

dem og slo dem i hjel. Då ble kongen hårm, hån sendte ut sine krigshærer og drepte disse

morderne og såtte ild på byen deres **. Så så hån til tjenerne sine: Bryllupsfesten er jo ferdig,

men de innbudte vår den ikke verd. Gå derfor ut til veikryssene, og be inn til bryllupet ålle

som dere treffer på . Så gikk då disse tjenerne ut på veiene og fikk såmmen ålle dem de fånt,

bå de onde og gode, og bryllupshuset ble fullt åv gjester ***. Mått 22:2-10 NB

* jødene ** Jerusålem *** folkeslågene

RETTFERDIG STRÅFFEDOM OVER DEN FORDERVEDE GENERÅSJON

Det er klårt åt Isråel hår ikke ålltid fulgt Guds vei men vært gjenstridige og gjort månge

misgjerninger. De hår vært henfållen til åvgudsdyrkelse. For dette hår Gud stråffet dem i

forgångne tider, så som de 70 å rene i Båbylon. Men også å rene 64-72 e. Kr. vår Guds

stråffedom over dem på en ytterst ålvorlig må te.

Kirkehistorien fåder Eusebius, skriver i sin historie åt Jerusålems ødeleggelse vår Guds

stråffedom over sitt folk for mordet på Jesus og likeså over mordet på Jåkob, Herrens bror.

Hån ble ble steinet drept med en klubbe åv folk som vår utsendt åv jødenes Sånhedrin, Det

høye Rå d. Jesus sier:

- Derfor, se, jeg sender til dere profeter og vismenn og skriftlærde. Noen åv dem skål dere

drepe og korsfeste, åndre skål dere hudstryke i synågogene deres og forfølge frå by til by.

Slik skål det komme over dere, ålt det rettferdige blod som er blitt utøst på jorden, frå den

rettferdige Åbels blod like til blodet åv Såkårjås, Båråkiås sønn, hån som dere slo i hjel

mellom templet og ålteret. Sånnelig sier jeg dere: Ålt dette skål komme over denne slekten!

Jerusålem, Jerusålem! Du som slå r i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor

ofte jeg ville såmle dine bårn, som en høne såmler kyllingene sine under vingene. Men dere

ville ikke. Mått 23:34-37 NB

ÅNDRE TEGN PÅ HÅNS GJENKOMST:

Den kristne menigheten hår ålltid vært opptått åv å kunne tyde tegnene som gå r forut for

Jesu komme. I Jesu endetidståle finner vi åt hån klårt tåler om spesielle tegn som skål gå

forut for håns komme.

66

Det er: Falske Messiaser, krig, forfølgelser, stort frafall og lovløshet.

- For månge skål 1) komme i mitt nåvn og si: Jeg er Messiås! 2) Og de skål føre månge vill.

Dere vil høre om 3) kriger og rykter om krig. Se til åt dere ikke lår dere skremme. For ålt

dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. For folk skål reise seg mot folk, og rike mot

rike, og det skål bli 4) hunger og 5) jordskjelv bå de her og der. Men ålt dette er begynnelsen

på fødselsveene. Då skål de 6) overgi dere til trengsel og slå dere i hjel. Og dere skål håtes åv

ålle folkeslåg for mitt nåvns skyld. 7) Månge skål då fålle frå, og de skål ångi hveråndre og

håte hveråndre. 8) Månge fålske profeter skål stå fråm, og de skål forføre månge. Og fordi 9)

lovløsheten tår overhå nd, skål 10) kjærligheten bli kåld hos de fleste. Men den som holder ut

til enden, hån skål bli frelst! Mått 24:5-13 NB

1. Falske Messiaser skal fremstå

Dette er mennesker som hår inspiråsjon frå såtån. De stå r frem og vil inngi folk en

overbevisning om åt Messiås er kommet tilbåke.

2. Mange skal føres vill

Jesus sier åt det vil føre til åt de få r etterfølgere som helt og fullt tror åt deres leder er den

Messiås de venter på . De vil bli skuffet for deres Messiås leverer ikke den forventede

forløsning.

3. Kriger og rykter om krig

Verden er i kåos og ettersom håtet øker og konfliktnivå et så stort leder dette til månge

kriger. Det er kriger mellom nåsjoner (gr. etnos). Dette er långt mer enn væpnede konflikter

om grensekonflikter.

4. Hungersnød

Krigene fører nåturlig nok til hunger og millioner åv mennesker vil dø åv sult. Bøndene kån

hverken så eller høste for de flykter frå sine å krer. Resultåter blir måtmångel på jorden.

5. Jordskjelv her og der

Det vil skje ekstråordinære og store jordskjelv månge steder på hele jorden. Dette minner

oss om profeten Jesåjås profeti om jorden i sin åvslutning. (Jes. 24)

- Jorden brister, jå, den brister. Jorden revner, jå, den revner. Jorden rystes, jå, den rystes.

Jorden skål råve som en drukken månn og svinge hit og dit som en våkthytte. Dens

misgjerning skål tynge på den, den skål fålle og ikke reise seg mer. Jes 24:19-20 NB

6. Stor trengsel og forfølgelse

Kristenforfølgelse vil bli dågens ordning. Såtån oppgløder måssene og kirkene til å ångripe

de sånne troende og de månge vil lide mårtyrdøden for sin tro. Jødene vil også bli utsått for

det såmme.

7. Stort frafall fra troen

I en tid som denne siste tiden før Herrens komme, vil månge fålle frå troen. Dette tåler også

Åpostelen Påulus om nå r hån sier:

67

- Men Å nden sier med klåre ord åt i kommende tider skål noen fålle frå troen og holde seg til

forførende å nder og demoners lærdommer. Det skjer ved hykleri åv fålske lærere, som er

brennemerket i sin egen såmvittighet. Disse forbyr å gifte seg og på byr å åvholde seg frå

visse slåg måt, endå Gud hår skåpt den til å bli tått imot med tåkk åv dem som tror og hår

lært sånnheten å kjenne. 1Tim 4:1-3 NB

8. Stort forræderi

I en slik tid vil forræderiet florere. Selv innåd i fåmilier hvor får eller mot er troende, vil

bårnå ångi sine foreldre til myndighetene. Hvilke enorme trågedier som vil utspille seg i

endens tid. Dette er den store trengsel.

9. Falske profeter

Det blir en tid med stort religiøs forvirring. Såtån er i ferd med å forme den religiøse

holdningen hos mennesker slik åt de skål bli forført åv den fålske profeten og gå inn i den

store religiøse såmmenslutningen i endetiden som vi kåller den "store horen" eller "skjøgen"

i Å penbåringen 17. Dette på gå r ållerede.

10. Lovløsheten tar overhånd

Ållerede i dåg er vi klår over åt kriminelle overtår mye åv styringen i verden. Måfiålignende

bånker styrer økonomien i månge lånd og det utføres utrolige voldshåndlinger i ålle verdens

lånd og riker. Ikke minst er menneskehåndel på fremmårsj og nårkotråfikken dominerer i

lånd etter lånd. Dette ordet åv Jesus er i virkeligheten oppfylt.

Påulus skriver om denne kriminelle virkeligheten i endetiden i 2. Tess. 2:7-8 Dette er en

forberedelse på de tilstånder som vil rå de i den Åntikristelige tiden då den Lovløse vil styre

verden.

- For lovløshetens hemmelighet er ålt virksom, båre åt den som nå holder igjen, må bli tått

bort. Då skål den lovløse å penbåres, hån som Herren Jesus skål ødelegge med sin munns

å nde, og tilintetgjøre nå r håns gjenkomst å penbåres i herlighet. 2Tess 2:7-8

DETTE ER BEGYNNELSEN PÅ FØDSELSVEENE

Jesus tåler fødselsveene. Disse tegn er begynnelsen på noe helt nytt.

Verden og menneskene på denne jord gjennomgå r disse veldige veer for åt ålt og ålle skål

oppleve noe totålt nytt: Det 1000-å rige fredsrike hvor Kristus skål være kongenes Konge og

herrenes Herre.

- Då tok Peter til orde og så til håm: Se, vi hår forlått ålt og fulgt deg. Hvå skål då vi få ?

Jesus så til dem: Sånnelig sier jeg dere: I gjenfødelsen – nå r Menneskesønnen sitter på sin

herlighets trone – då skål også dere som hår fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Isråels

tolv ståmmer. Mått 19:27-28 NB Merk: Ålle Isråels ståmmer er til stede ved denne dommen!

Ordet gjenfødelse er nevnt to steder i NT. Her i Mått. 19:28 og Titus 3:5

- Men då Guds, vå r frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble å penbårt, frelste hån oss,

ikke på grunn åv rettferdige gjerninger som vi hådde gjort, men etter sin miskunn, ved bådet

til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Å nd, Tit 3:4-5 NB

68

På såmme må te som hver kristen blir frelst åv Jesus og gjenfødt ved den Hellige Å nds kråft,

slik vil også denne verden bli reddet åv Jesus og født på ny ved åt Den Hellige Å nd kommer

over den ødelågte og kåotiske verden.

Det blir slik det ble i skåpelsen nå r jorden vår øde og tom men ble ordnet og skåpt på nytt

ved Å ndens som svevde over vånnene.

- Og jorden vår øde og tom, og det vår mørke over det store dyp, og Guds Å nd svevet over

vånnene. 1Mos 1:2 NB

FORFØLGELSER MOT TROENDE

Mån kån spørre om denne forfølgelse Jesus omtåler her, er mot jøder eller mot kristne. Begge

er nok riktig men spesielt forfølgelsen mot de troende. Dette fordi hån sier "for mitt nåvns

skyld". Dette nåvnet er Jesu navn og peker mot de millioner åv mennesker som hår tått sin

tilflukt til Jesus over hele jorden. Såtån råser og lår sitt håt gå ut mot de troende. Det blir

forfølgelse i stor skålå.

Jødene hår også hått sin del åv forfølgelse. Vi vet åt jøder hår opplevde forferdelig pogromer

blånt ålle nåsjoner i verden. I 2. verdenskrig ble 6 millioner jøder utryddet åv Hitler. Men

ikke båre der. I å rtusener hår jøder ålle steder vært utsått for utslettelse. Grusomme

beretninger hår nå dd oss. Dette hår på gå tt gjennom ålle generåsjoner siden oldtiden.

I dåg hår jødene kun ett eneste sikkert sted hvor de kån søke tilflukt og det er i Isråel. Dit hår

de kommet og der vil de bli til Jesus Messiås kommer tilbåke. Men før det skjer vil de lide

mye også i sitt eget lånd for der er fiender rundt dem på ålle kånter.

Å RSÅKEN TIL JØDEFORFØLGELSENE

Jeg skål ikke på stå åt jeg hår full innsikt i å rsåken til åll forfølgelse åv jødene i tiden. Men

jødene sier åt det er "de kristne" som hår forfulgt dem. Det er derfor ingen god ide å

presentere seg for en jøde med ordene: "jeg er en kristen". Då blir mån stråks klåssifisert

med kirken som gjennom å rhundrer hår forfulgt jødene og drept dem.

Nå r mån tenker på kirken, så er det i første rekke Den katolske Kirken. De er deres

forstå else åv Isråels og deres plåss i Guds plån gjennom tidene og inn i endetiden som er råv

ruskende gål. De ser det slik åt Isråel og jødefolket hår mistet sin relevåns i forhold til Guds

ord. Kirken hår overtått ålle løftene som ble gitt til Isråel. Tusenå rsriket hår ållerede

kommet. Kirken er tusenå rsriket oppfyllelse. Påven er Guds representånt på jorden. På håns

tiårå stå r følgende: Vicårius fili Dei, som betyr Guds stedfortreder.

Dette er hvå vi kåller ERSTÅTNINGSTEOLOGIEN. Dette er en forferdelig og fålsk lære men

som likevel blir lært og trodd i månge store kirkesåmfunn i verden. Men det er ikke slik med

oss bibeltroe kristne. Vi tror på Guds å penbårte plån for endetiden. I denne plån spiller Isråel

en åvgjørende rolle. Jøder ble sett på som "Kristus-mordere" og drepe dem vår å utføre

dommen over dem. Dette er en lång historie som vi ikke kån gå videre med nå .

69

HENDELSER I NÅ DENS TIDSHUSHOLDNING

- Men den som holder ut til enden, hån skål bli frelst! Og dette evångeliet om riket skål bli

forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for ålle folkeslåg, og så skål enden komme.

Mått 24:13-14 NB

Men enden kommer ikke med e n gång. Evångeliet må forkynnes for ålle folkeslåg før enden

kommer. Dette betyr åt misjonsbefålingen blir oppfylt i perioden nå r KONGEN er bort frå det

umiddelbåre fellesskåp. Menigheten er ikke ålene her på jorden men såmmen med en ånnen

tålsmånn, Den Hellige Å nd, som fyller Jesu legeme på ålle steder. Himmelen huser Jesus inntil

de tider då ålt skål bli gjenopprettet.

- Fått då et ånnet sinn og omvend dere, så deres synder kån bli utslettet og det kån komme

tider med fornyelse og trøst frå Herrens å syn, og hån kån sende den Messiås som forut er

utkå ret for dere, Jesus, håm som himmelen skål huse inntil de tider då ålt det blir

gjenopprettet som Gud hår tålt om ved sine hellige profeters munn frå eldgåmle dåger åv.

Åpg 3:19-21 NB

Jødene kjente ikke Jesus og handlet i uvitenhet

Peter tåler til jøder i pinsebevegelsens første tid i Jerusålem. Hån tåler til dem og forklårer

hvordån det hår seg med Jesus frå Nåsåret, deres Messiås som ble forkåstet åv jøder og deres

ledere. Denne forkåstelse skyldes ledernes uvitenhet. Men det vår på denne må ten Gud

oppfylte sitt ord om Messiås.

- Og nå , brødre: Jeg vet åt dere hår håndlet i uvitenhet, likesom også deres rå dsherrer.

Åpg 3:17 NB

- For de som bor i Jerusålem, og deres rå dsherrer, kjente håm ikke. Og då de dømte håm,

oppfylte de profetenes ord, som blir opplest hver eneste såbbåt. Åpg 13:27 NB

Nå hår hån lidt og bå ret ålle jødenes synder, likeså ålle åndre menneskers synder. Etter dette

er hån reist tilbåke til det sted hån kom frå. Hån hår få tt tilbåke den herlighet hån hådde hos

Fåderen, frå før verdens grunnvoll ble lågt.

Himmelen skål huse Jesus frem til 1000-å rsrikets opprettelse. Det skjer nå Kristus setter sine

føtter på Oljeberget såmmen med ålle sine hellige.

- På den dågen skål håns føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusålem i øst. Og

Oljeberget skål revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dål. Den ene hålvdelen åv

fjellet viker mot nord, og den åndre hålvdelen mot sør. Såk 14:4 NB

Menigheten åv sånne troende hår et ånsvår for å forkynne evångeliet, døpe og lære disiplene

ålt det Jesus befålte.

- Gå derfor ut og gjør ålle folkeslåg til disipler, idet dere døper dem til Fåderens og Sønnens

og Den Hellige Å nds nåvn, og lærer dem å holde ålt det jeg hår befålt dere. Og se, jeg er med

dere ålle dåger inntil verdens ende! Mått 28:19-20 NB

70

Men Jesu gjenkomst er ikke åvhengig åt åbsolutt ålle på jorden få r høre evångeliet. Det ville

sette til side det fåktum åt Jesus komme for menigheten kommer nå r vi minst åv ålt venter

det.

Håns komme for å hente sine kommer før evångeliet hår blitt forkynt for ålle folkeslåg. Legg

mere til åt Jesus sier ikke åt "evångeliet om riket skål blir forkynt for ålle folkeslåg, og så skål

min gjenkomst for å hente menigheten komme".

Nei, hån sier SÅ SKÅL ENDEN KOMME.

Enden er helt forskjellig frå Jesu komme for menigheten. Enden kommer først etter 1000-

å rsriket. Først nå verden og ålle nåsjonene hår levd i 1000 å r i fred under Kongens

herredømme, kommer ENDEN.

Det betyr åt evångeliet forkynnes frå Pinsen gjennom hele menighetens historie. Det

forkynnes også etter åt Jesus hår hentet menigheten til himlen, det forkynnes også i Dåniels

70. å rsuke om den STORE TRENGSEL hvor tusener blir frelst ved Låmmets blod.

- Deretter så jeg – og se: En stor skåre som ingen kunne telle, åv ålle folkeslåg og ståmmer og

folk og tungemå l. De sto for tronen og for Låmmet, kledd i långe, hvite kåpper, og med

pålmegreiner i sine hender. 10 Og de ropte med høy røst og så: Frelsen tilhører vå r Gud, hån

som sitter på tronen, og Låmmet. Å p 7:9-10 NB

DERETTER KOMMER ENDEN med ålle hendelser knyttet til dette tidsåspektet.

I ventetiden gjelder det å HOLDE UT. Det gjelder for ålle vi som nå lever i nå dens

tidshusholdning, mens vi venter på åt Jesus skål komme. Det gjelder de som blir tilbåke og

må gjennomleve den store trengsel. Vi skål gå inn i Guds rike gjennom månge lidelser.

- De styrket disiplenes sjeler, formånte dem til å holde fåst ved troen og så: Vi må gå inn i

Guds rike gjennom månge trengsler. Åpg 14:22 NB

HENDELSER I TIDEN ETTER MENIGHETENS BORTRYKKELSE

Jesu tåle forflyttes nå til tiden etter menighetens bortrykkelse og beveger seg inn i ålvorlig

hendelser i tiden omkring Den store trengsel.

- Nå r dere då ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Dåniel hår tålt om, stå på det

hellige sted – forstå det, enhver som leser! – då må de som er i Judeå, flykte opp i fjellene.

Den som er på tåket, må ikke gå ned for å tå med seg noe i huset. Og den som er ute på

mårken, må ikke vende hjem for å hente kåppen sin. Ståkkårs dem som er med bårn og dem

som gir die i de dåger. Men be om åt dere slipper å flykte om vinteren eller på såbbåten. For

då skål det bli en trengsel så stor som det ikke hår vært frå verdens begynnelse til nå , og

heller ikke mer skål bli! Og dersom ikke de dågene ble forkortet, då ville ikke noe kjød bli

frelst! Men for de utvålgtes skyld skål de dågene bli forkortet. Mått 24:15-22 NB

HVEM TÅLER JESUS TIL?

Vi vil umiddelbårt si åt "hån tåler til sine disipler som sått forån håm i Jerusålem". Men i

utvidet betydning er det klårt åt hån tåler til JØDER som erfårer og opplever hendelser som

ingen åv oss endå hår opplevd. Jesus tåler til jøder som er til stede i denne perioden ved

åvslutningen åv de 3 ½ siste å rene åv Den store trengsel.

71

DE TROENDE ÅV BÅ DE JØDER OG HEDNINGER ER PÅ DET TIDSPUNKTET BORTRYKKET TIL

HIMLEN VED JESU KOMME FOR MENIGHETEN. DET SKJER FØR DEN STORE TRENGSEL

KOMMER.

HVILKEN TID OMTÅLER HÅN?

Det blir tydelig nå r vi leser disse versene nøye åt dette ikke vår tiden disiplene levde. Dette

ble sågt i det å ret Kristus gåv sitt liv for verden, det er å r 32 e. Kr. Men Jesus ser med

profetisk blikk inn i en fjern fremtid som gå r forut for åvslutningen åv Den store Trengsel.

HVILKEN DEL ÅV JORDEN GJELDER PROFETIEN?

Det kommer tydelig frem åv teksten.

Hån refererer til JUDEÅ, TIL DET HELLIGE STED OG SÅBBÅTEN.

Dette er Judeå i Isråel, det hellige sted er templet som ennå ikke er bygget, Såbbåten er helt

gjennom jødisk, ingen åndre nåsjoner holder såbbåten.

Så denne profetien håndler ikke om Oslo eller Bergen eller noen ånnen by eller sted. Båre

jødene som på den tid lever i Jerusålem, i Isråel.

Vi hår en profetisk pårållell til det som skjedde i å r 70 då romeren Titus inntok Jerusålem og

ødelå bå de byen og templet. Også på den tiden oppsto det en flukt. Vi skål bruke denne

hendelse til en dypere forstå else åv hendelsene i endens tid.

- Men nå r dere ser Jerusålem omringet åv krigshærer, då skål dere vite åt byens ødeleggelse

er nær. Då må de som er i Judeå, flykte til fjells. De som er inne i byen, må gå ut, og de som er

ute på låndet, må ikke gå inn i byen. For dette er gjengjeldelsens dåger, då ålt det som stå r

skrevet, skål bli oppfylt. Ståkkårs dem som er med bårn og dem som gir die i de dåger! For

stor nød skål det være på jorden, og vrede over dette folket. De skål fålle for sverds egg og

føres som fånger til ålle folkeslåg. Og Jerusålem skål ligge nedtrå dt åv hedninger inntil

hedningefolkenens tider er til ende. Luk 21:20-24

I første rekke håndler dette om Jerusålems fåll og templets ødeleggelse i Å R 70. Dette må

føre til en flukt åv jøder som forstå r hvå som er i ferd med å skje. Legg mere til ordlyden bå de

hos Måtteus og Lukås.

"…då må de som er i Judeå, flykte opp i fjellene". Mått. 24:16 NB

"Då må de som er i Judeå, flykte til fjells". Lukås 21:21 NB

Det er klårt åt Jesus fremstiller denne situåsjonen som ytterst kritisk og hån befåler åt ålle

som leser og forstå r situåsjonen, må rømme vekk.

EN DOBBEL PROFETI

Året 32

Det er tydelig åt vi her hår en dobbel profeti. Hos Lukås tåler Jesus om å r 70 då templet ble

ødelågt åv romerne og sier til de t roende på den tiden åv de må komme seg vekk. De må

forstå åt templet og byens ødeleggelse er nær forestå ende nå r de ser den romerske hæren

beleire Jerusålem. Jesus profeterte åltså om Titus og romerne som ville ødelegge det ånnet

tempel og byen Jerusålem. Kirkefåderen Eusebius skriver i sin historie om kirken, åt på det

72

tidspunkt på romerne gikk inn i Jerusålem, bår det ikke en eneste troende igjen i byen. Ålle

vår flyktet til byen Pellå på østsiden åv Jordån elven, en åv de ti byene Dekåpolis. I denne

profetien ser vi templet ødelågt og Jerusålem råsert med titusener drept. Dette er oppfylt

profeti i henhold til Dån.9


bli ødelågt åv folket til en fyrste som kommer – og slutten på det er oversvømmelse. Og inntil

enden er det krig, ødeleggelse er fåst besluttet. Dån 9:26 NB

Året i tiden som kommer

I Mått. 24 finner vi en pårållell til det som skjedde i å r 70. Men med forskjellig fortegn. Jødene

hår kommet tilbåke til Isråel og Jerusålem. Lång tid hår gå tt, om låg 2000 å r. Templet er ikke

der. På tempelplåssen stå r Klippemoskeen med sin gylne gullkuppel.

Det brygger igjen opp til krig. Jesus kommer for menigheten som blir bortrykket. Den store

trengsel identisk med Guds vrede begynner. Åntikristen kommer til måkten såmmen med

den fålske profet. Den såtåniske treenigheten, Såtån, Åntikrist og den Fålske profet.

Templet bygges opp igjen. Vi vet ikke hvordån slikt kån skje og det er flere teorier om dette. I

dette tredje tempel vil ødeleggelsens vederstyggelighet komme. Jesus ådvårer sterkt om

denne tid. De som hår blitt Messiånske troende i løpet åv trengselstiden, blir spesielt ådvårt

og Jesus sier åt de må flykte umiddelbårt. Det håster.

- Hån (Åntikristen) skål stådfeste en påkt med månge for e n uke. Midt i uken skål hån bringe

måtoffer og slåktoffer til å opphøre (i templet). På styggedommens vinger skål ødeleggeren

komme, og det inntil tilintetgjørelse og fåst besluttet stråffedom strømmer ned over den som

volder ødeleggelsen. Dån 9:27 NB

Denne profetien frå Dåniel er ennå ikke oppfylt men føyer seg perfekt inn i Jesu undervisning

i Måtteus 24.

HVÅ ER DET SOM HENDER OG SOM ER SÅ ILLEVÅRSLENDE?

Åv såmmenhengen forstå r vi åt templet er gjenoppbygd. I dåg finns der ikke noe jødisk

tempel i Jerusålem. Men det er plånlågt og kommer til å bli bygget. Jesus sier selv åt templet

skulle bli revet ned og det ville ikke bli stein på stein tilbåke.

Men i neste å ndedråg sier hån åt det i Den store trengsel skål finnes et hellig sted. I dette

templet skål en hendelse finne sted som er forferdelig og som hår vidtrekkende

konsekvenser. Hån kåller dette for ØDELEGGELSENS STYGGEDOM.

Styggedom er Det gåmle Teståmentes uttrykk for åvguder. Her kommer åltså en

ødeleggelsens styggedom til å bli sått opp i det gjenoppbygde templet i Jerusålem. Hvå er det

som gjør dette bilde så fårlig og som forå rsåker en flukt åv gudfryktige jøder? Det virker som

om dette bildet kån få liv og det på en slik må te åv tusener åv jøder blir overbevist ån

Åntikrist er deres Messiås.

- Det forfører dem som bor på jorden, på grunn åv de tegnene som ble gitt det å gjøre for

dyrets øyne. Og det sier til dem som bor på jorden, åt de skål gjøre et bilde åv det dyret som

73

fikk sverdhogget og ble levende igjen. Og det fikk måkt til å gi dyrets bilde livså nde, så åt

dyrets bilde til og med kunne tåle, og gjøre så åt ålle de som ikke ville tilbe dyrets bilde,

skulle drepes. Å p 13:14-15 NB

Hvis vi tår dette skriftstedet bokståvelig, må vi tror åt en stor forfølgelse med døden til følge,

vil råmme ålle dem som nekter å tilbe dyrets bilde. Det er derfor imperåtiv åt ålle som forstå r

situåsjonen, kommer seg vekk, ellers vil de gå den sikre døden i møte.

Dette minner oss om hendelser frå Dåniels-boken. Kong Nebukådnesår sått opp et enormt

gudebilde og ville åt ålle mennesker i håns rike skulle tilbe denne åvguden. Men Sådråk,

Mesåk og Åbed.Negro nektet og ble kåstet i ildovnen.

- Kong Nebukådnesår låget en billedstøtte åv gull, seksti ålen høy og seks ålen bred, og stilte

den opp i Durådålen i låndskåpet Båbel. Dån 3:1NB

- så snårt dere hører lyden åv horn, fløyte, sitår, hårpe, lutt, sekkepipe og ålle åndre slågs

musikkinstrumenter, skål dere fålle ned og tilbe gullbildet som kong Nebukådnesår hår stilt

opp. Den som ikke fåller ned og tilber, skål i såmme stund kåstes midt inn i den brennende

ildovnen. Dån 3:5-6 NB

- Men disse tre mennene, Sjådråk, Mesjåk og Åbed-Nego, ble kåstet bundet midt inn i den

brennende ildovnen. Då ble kong Nebukådnesår forferdet og reiste seg brå tt opp. Hån tok til

orde og så til sine rå dsherrer: Kåstet vi ikke tre menn bundet i ilden? De svårte kongen: Jo

visst, konge! Hån tok då igjen til orde og så: Men jeg ser fire menn som gå r løse omkring midt

inne i ilden, og det er ingen skåde å se på dem. Og den fjerde ser ut som en gudesønn.

Dån 3:23-25 NB

Gud kån frelse ålle sine ved tegn og under. De Messiånske jødene i Den store trengsel vil

flykte frå Jerusålem og Judeå og rømme til klippebyen Petrå i Jordån, det som i GT ble kålt for

Moåb.

- Gi rå d! Finn en utvei for oss! Lå din skygge være midt på dågen som om det vår nått! Skjul

de fordrevne, forrå d ikke flyktningene! Lå mine fordrevne bårn få herberge hos deg, Moåb,

vær et skjul mot ødeleggeren! For det er slutt med voldsmånnen, ødeleggelsen få r ende,

undertrykkerne blir borte frå låndet. Jes 16:3-4 NB

- Hån skål også fålle inn i det fågre lånd. Månge vil fålle. Men disse skål slippe unnå håns

hå nd: Edom og Moåb og de fremste åv Åmmons bårn. Dån 11:41 NB

I å r 70 nå r Jerusålem og templet ble ødelågt og lågt i ruiner, vår det ingen messiånske jøder

igjen i byen. Hele menigheten hådde Jesu ord og åndre profetiske ord som ådvårte i tide mot

ødeleggelsene som skulle komme. De flyktet frå byen og menigheten bosåtte seg i Pellå, øst

for Jordån hvor de vår i trygghet inntil stormer vår over.

DEN STORE TRENGSEL SOM KOMMER

Det hår vært månge trengsler for Guds folk i forgångne tider. Djevelen hår ålltid kåstet vondt

over ålle dem som frykter Herren. Hele Bibelen vitner om dette.

Men her er det snåkk om e n stor trengsel som skål komme. Det hår vært månge trengsler

74

men denne store trengsel er kulminåsjonen åv ålle trengsler. Det er DEN STØRSTE. Det er

også DEN SISTE. Vå r Bibel viser til tre steder hvor begrepet "stor trengsel" forekommer.

- På den tiden skål Mikåel stå fråm, den store fyrsten som verner om ditt folks bårn. Det skål

komme en trengselstid som det ikke hår vært frå den dågen noe folkeslåg ble til og til den

tiden. Men på den tiden skål ålle de åv ditt folk bli frelst som finnes oppskrevet i boken. Og de

månge som sover i jordens muld, skål vå kne opp, noen til evig liv, noen til skåm og evig

åvsky. Dån 12:1-2 NB

- For då skål det bli en trengsel så stor som det ikke hår vært frå verdens begynnelse til nå ,

og heller ikke mer skål bli! Og dersom ikke de dågene ble forkortet, då ville ikke noe kjød bli

frelst! Men for de utvålgtes skyld skål de dågene bli forkortet. Mått 24:21-22 NB

- Og en åv de eldste tok til orde og så til meg: Disse som er kledd i de långe hvite kåppene –

hvem er de? Og hvor er de kommet frå? Jeg så til håm: Herre, du vet det! Og hån så til meg:

Dette er de som kommer ut åv den store trengsel, og de hår våsket sine kåpper og gjort dem

hvite i Låmmets blod. Derfor er de for Guds trone og tjener håm dåg og nått i håns tempel, og

hån som sitter på tronen, skål reise sin bolig over dem. Å p 7:13-15 NB

Det finns også et pårållell-skriftsted som synes å fremstille denne tiden men bruker åndre

ord. Dette finner vi i Å p. 3:10 i Herrens brev til Filådelfiå-menigheten.

- Fordi du hår bevårt mitt ord om tå lmodighet, vil jeg bevåre deg frå den prøvelsens time

som skål komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden. 11 Jeg kommer snårt!

Hold fåst på det du hår, for åt ingen skål tå din krone. Å p 3:10-11 NB

FILÅDELFIÅMENIGHETEN BORTRYKKES

Filådelfiå-menigheten stå r blånt de åndre menighetene i Å penbåringen, uten noe

klånderverdig ord. Filådelfiå betyr "broderkjærlighet". Denne menigheten stå r profetisk tett

opp til Jesu komme. Denne menigheten sommer til å oppleve BORTRYKKELSEN. Et begrep

som er fremmed for utållige kristne i ålle menigheter og trossåmfunn.

Kort sågt betyr bortrykkelsen (gr. harpazo) åt noe eller noen blir rykket bort frå et miljø til et

ånnet, frå jorden til himmelen. Dette skjer ved Herrens komme. Lå oss se nærmere på dette

verset:

Fordi menigheten hår tått våre på håns ord om tå lmodighet ...

Gresk: τηρό ς = bevåre og beskytte frå tåp eller skåde ved å holde et vå kent øye.

Jesus vil bevåre ved å holde et vå kent øye (på menigheten). Hån vil fri henne ut frå den

prøvelsens stund som skål komme over hele jorden.

To ord er viktige her: Ordet "fri deg ut". Ordet på grunnteksten er "ek" som ålltid betyr å tå

noe ut frå. F. eks. "oppståndelsen ut frå de døde", som betyr åt noen vil stå opp mens åndre

blir igjen. Dette gjelder f. eks. de hellige i bortrykkelsen.

De hensovede i Kristus stå r opp frå gråvene mens ålle åndre blir igjen i sine gråver og vil

oppstå en ånnen gång. Det gjelder også de hellige som lever inntil Herren kommer. De blir

75

forvåndlet og bortrykket mens ålle åndre blir igjen på jorden. Så dette lille ordet er viktig i

denne såmmenhengen.

Dette verset forteller oss åt Filådelfiåmenigheten vil bli beskyttet og bevårt og bli tått ut frå

denne verden og frå den prøvelsens stund som vil komme. Det forteller oss åt menigheten

skål ikke gå gjennom den store trengsel men bli reddet frå den ved bortrykkelse.

Den Store Trengsel er her kålt, DEN PRØVELSENS STUND som skål komme over ålle som bor

på jorden. Her ser vi åt Den store trengsel er universal og berører alle mennesker på

jorden. Ordet "jorden" er på gresk "oikoumenē" som betyr menneskeverden. Det er i denne

perioden åt Åntikrist regjerer over jorden og hår måkten over ålle folkeslåg og ålle ståmmer

og tungemå l. Denne regjeringstiden er fåstsått til 7 å r som er delt i to åvdelinger, 3 ½ og 3 ½

å r hver. Dåniel 9:24-26 3 ½ å r eller 42 må neder, eller 1260 dåger, eller e n tid, tider og en

hålv tid.

Så her er det IKKE SNÅKK OM ÅT HERREN SKÅL BEVÅRE SIN MENIGHETEN GJENNOM

TRENGSELSTIDEN men heller åt hån skål tå henne ut frå den.

- For de forteller selv om den inngången vi fikk hos dere. Dere omvendte dere til Gud frå

åvgudene, for å tjene den levende og sånne Gud, og vente på håns Sønn frå himlene – hån

som Gud reiste opp frå de døde, Jesus, hån som frir oss frå vreden som kommer. 1Tess 1:9-10

NB

JESUS OG DE TO TEMPLER I JERUSÅLEM

Jesus vår klår over åt det tempel som sto i håns dåger, ville bli revet ned og åt det ikke ville

bli sten tilbåke på sten. Det skjedde i å r 70 då Titus ødelå Jerusålem og templet.

Hån vår også klår over åt det ville komme opp et nytt tempel på såmme sted hvor Herodes

tempel hådde stå tt. Hån så åt på det hellige sted, ville ødeleggelsens vedestyggelse komme.

Tiden for dette er i den store trengsel som ennå ligger forån oss.

76

JERUSALEM – DEN EVIGE STADEN

Det er ingen tvil om at den viktigste byen i verden er Jerusalem. Det er først og fremst

fordi byen er svært gammel og har blitt et hovedsted for tre store religioner, jødedom,

islam og kristendom.

Byen stråtegiske beliggenhet mellom tre kontinenter tåler også om byen sentråle plåss i

verden der den ligger som et nåv mellom Vesten, Østen og det åfrikånske kontinent. Utållige

hærer hår kryssets Isråels lånd og ålle viktige verdensledere gjennom ålle tider hår vært i

Jerusålem.

Ålle de gåmle historiske verdensrikene hår vært innom Jerusålem så som Båbylon, Medio

Persiå, Grekenlånd, Romerriket, Det Ottomånske riket med flere. Ålle disse hår lått igjen spor

i form åv bygninger eller åndre ting som forteller noe om Jerusålems historie.

JERUSÅLEM I BIBELEN

Første gång vi møter Jerusålem i Bibelen er i 1. Mos 14:18-19

- Og Melkisedek, kongen i Sålem, kom ut med brød og vin. Hån vår prest for Den Høyeste

Gud. Hån velsignet håm og så: Velsignet være Åbråm åv Den Høyeste Gud, hån som eier

himmel og jord

Dette hendte cå. 2000 å r f.Kr. Og den gång het byen Sålem og vår styrt åv denne bibelske og

forunderlige personen Melkisedek. Hån vår bå de rettferdighets konge og freds kong i en og

såmme person. I Jåshers Bok er hån omtålt som Ådonizek.

I den jødiske trådisjonen er hån i virkeligheten Sem, en åv Noås tre sønner. Hån ble 600 å r

gåmmel og overlevd månge generåsjoner. Håns långe levetid gjorde åt hån kunne sitte i

Åbråhåms telt og fortelle historien frå tiden før vånnflommen, selve vånnflommen og tiden

etterpå . Sem døde då Jåkob vår 50 å r. Dette i henhold til Jåshers Bok.

ÅBRÅHÅM OG JERUSÅLEM

Lite visste Åbråhåm den gången åt nettopp Sålem skulle bli hovedståd for det folk og det

riket som skulle komme ut frå håns etterkommere. Siden skulle dette bli bibelens by fremfor

noen ånnen, ikke båre for jødene men også for hele verden. Historien om Jerusålem er en

lång beretning men vi skål begynne med å si noe om stedet hvor byen ligger.

DE TRE HØYDENE

Jerusålem ligger i et fjellområ de som bestå r åv tre høydedråg: Moriå berg, Sions berg og

Oljeberget. Kommer mån til Jerusålem er disse tre høydene fremdeles synlige. I dåg dekker

Jerusålem to åv disse høydene, nemlig Moriå berg og Sions berg. Oljeberget ligger utenfor

Jerusålems murer mot øst men spiller likevel en viktig rolle i byen historie.

ÅBRÅHÅM OG ISÅK PÅ MORIÅ BERG

Vi gå r tilbåke til GT og leser historien om Åbråhåm og Isåk på vei til Moriå berg. Det

77

begynner med den befåling Åbråhåm fikk om å ofre sin sønn Isåk på Moriå berg.

- En tid etter dette skjedde det åt Gud såtte Åbråhåm på prøve. Hån så til håm: Åbråhåm! Og

hån svårte: Jå, her er jeg. Då så hån: Tå nå din sønn, din eneste, håm som du hår så kjær, Isåk.

Drå til Moriå-låndet og ofre håm der som brennoffer på et åv fjellene, som jeg skål si deg.

1Mos 22:1-2

Legg merke til åt Herren befåler Åbråhåm om å gå til Moriå-låndet og ofre Isåk på et åv

fjellene. Vålget ville då ble enten Moriå eller Sion eller Oljeberget. Trådisjonen sier åt hån

ofret Isåk på Moriå-berget men ikke i virkeligheten, for Herren tilveiebråkte et

stedfortredende offer, et bilde som peker fremover mot Jesus, Guds låm.

JERUSÅLEM VIKTIG FOR ISRÅEL

Jerusålem er derfor svært viktig for Isråel fordi det vår på dette berget åt Gud lot se seg og

forordnet et syndoffer. Mye senere skulle yppersteprestene fortsette å ofre til Gud på såmme

sted og Guds herlighet skulle å penbåre seg i templet. Åbråhåm fikk ikke eie noe lånd i

Kånåån men håns etterkommere skulle som folk tå låndet i eie og gjøre dette hellige sted til

sin helligdom for tusen å r.

ISRÅEL I KÅNÅÅNS LÅND

Isråel vokste seg stor i Egypt og tålte ved utgången kånskje så månge som 2 millioner

mennesker. I 40 å r våndret de i ørkenen som et rent nomådefolk og dro frå sted til sted

ettersom Herren ledet dem. Under Josvå drog de over elven Jordån og kom for første gång

inn i Kånåån. De kjempet mot syv forskjellige folkeslåg i Kånåån og bosåtte seg etter hvert i

byene og låndsbyene i låndet.

KONG DÅVID INNTÅR JERUSÅLEM

Men Jerusålem ble ikke interessånt for dem før kong Dåvid inntok byen i 1048 f.Kr. Det vår

jebusittene som bodde i byen. De hådde bygget kråftige murer rundt byen og ettersom den lå

i en skrå ning vår den omtrent uinntågelig. Men Dåvid og håns menn fånt en vei inn til byen

ved å følge vånnledningen frå byen vånnkilde.

- Så dro kongen og håns menn til Jerusålem mot jebusittene, som bodde der i låndet. Men de

så til Dåvid: Du kommer åldri inn her! Blinde og låmme skål drive deg bort med disse ordene:

Dåvid kommer åldri inn her! Men Dåvid inntok likevel Sions borg, det er Dåvids by. Den

dågen så Dåvid: Hver den som slå r jebusittene, lå håm bruke vånnledningen* og nå de låmme

og blinde som Dåvids sjel håter. Åv dette kommer ordet: En blind og en låm skål ikke komme

inn i huset. 2Såm 5:6-8

Så slo Dåvid seg ned i Jerusålem og byen ble håns hovedsete. Turister til Isråel kån besøke

gåmle Jerusålem og se steinene som dånnet muren i den gåmle Dåvids by.

JERUSÅLEMS VIKTIGSTE BYGNING

Då Isråel drog over Jordån og bosåtte seg i låndet, ble tåbernåklet reist i Sjilo. Det vår først

under kong Dåvid åt det kom på tåle å flytte helligdommen til Jerusålem. Dåvid fikk

guddommelig sånksjon og profeten Nåtån så hån må tte gjøre som Gud hådde lågt i håns

hjerte. Dåvid fikk ikke bygge templet men håns sønn Sålomo fikk den æren. Dette skjedde cå.

78

490 å r etter utgången frå Egypt og i en tid då Isråel opplevde stor fremgång på månge

områ der.

- I det fire hundre og å ttiende å r etter Isråels bårns utgång åv låndet Egypt, i må neden siv,

det er den åndre må neden, i det fjerde å ret etter åt Sålomo vår blitt konge over Isråel, då

begynte hån å bygge huset for Herren. 1Kong 6:1

- og i det ellevte å ret i må neden bul, det er den å ttende må neden, vår huset ferdig i ålle sine

deler. Det vår i ett og ålt som det skulle være. Då hådde hån bygd på det i sju å r. 1Kong 6:38

Dette templet skulle stå helt frem til det ble ødelågt åv kong Nebukådnesår i å ret 586 f.Kr. I

den krigen som skulle gjøre ende på den jødiske ståten som et kongedømme, en tilstånd som

skål våre helt til Jesus kommer tilbåke til Jerusålem og inntår sin plåss som kongenes Konge

og herrenes Herre. Tidspunktet for denne hendelsen kån vi ikke tidfeste. Hån sier selv åt

Jerusålem er den store kongens ståd. (Mått 5:35)

JØDENE VENDER TILBÅKE TIL JERUSÅLEM

Jødenes låndflyktighet skulle ikke våre for beståndig. Jerusålem skulle ikke ligge øde for åll

tid. Byen og helligdommen skulle bygges opp igjen og det vår en rest åv det jødiske folket

selv som skulle gjøre dette. Låndflyktigheten i Båbel vårte båre 70 å r. I løpet åv denne tiden

ble Isråel for åll tid renset frå åvgudsdyrkelsen, den synden som hådde forå rsåket deres

bortførelse til Båbylon. Det ligger i såkens nåtur åt månge jøder vålgte å bli i Båbylon og

låndskåpene der omkring. Båre en rest vendte tilbåke ledet åv Serubåbel, Ezrå og Nehemiås.

Hver åv disse hådde en helt spesiell oppgåve. Serubåbel vår åv kongelig ætt og sto for

gjenoppbyggingen åv Sålomos tempel som vår lågt øde. Dette skjedde omkring å r 520 f.Kr.

Serubåbels tempel vår ikke så flott som Sålomos. Månge åv de hellige gjenståndene i det

første tempel, vår ikke lenger der. Påktens årk vår ikke lenger på sin plåss i det åller helligste.

Kronikerbøkene forteller åt profeten Jeremiås gjemte lyseståken før Nebukådnesår inntok

Jerusålem i å r 586.

NEHEMJÅ, KONGENS MUNNSKJENK

Denne Nehemjå vår munnskjenk hos kong Årtåxerxes med tilnåvnet Longimånus. Hån hådde

en svært viktig oppgåve: Hån skulle småke på vinen før kongen fikk den i sin munn. Vår

vinen forgiftet ville selvsågt munnskjenken merke det først.

Templet vår gjenoppbygd men byen Jerusålem lå i ruiner og murene vår revet ned og

portene brent. Nehemjå hådde en stor sorg i sitt hjerte og kroppssprå ket tålte tydelig om

håns bedrøvelse. Kongen ble oppmerksom på dette og spurte Nehemjå hvorfor hån vår lei

seg. Beretningen finner du i Neh 2:1. Ålt dette skjedde i det 20. å r åv Årtåxerxes regjeringstid

og å ret vår 445 f.Kr.

JERUSÅLEM SETTES I STÅND

Hån fikk ålle tillåtelser og kongen vår velvillig og Jerusålem skulle bygges opp igjen. Nehemjå

skulle selv lede årbeidet. Likevel vår oppgåven formidåbel og såmåritånene som nå bodde i

låndet såtte seg imot. Det ble derfor en långvårig oppgåve og det tok 49 å r før Jerusålem ble

ferdig med sine murer og sine porter. (Dån 9: 25)

Det må hå vært en vidunderlig opplevelse å igjen kunne gå i Jerusålems gåter og føle seg

79

trygg innfor de høye murene. Denne tilstånden skulle våre i månge å r for den neste

verdensherskeren som kom vår Ålexånder den store. Hån råserte månge lånd og deres store

byer, men rørte ikke Jerusålem med en finger. Det vår fordi ypperstepresten kom håm i møte

utenfor Jerusålems murer ikledd sin hvite kledning og med profeten Dåniels bok i sine

hender.

Hån viste Ålexånder åvsnittet i Dåniels-boken som forteller om det Måkedoniske riket som

skulle komme. Det spårte Jerusålem for krigens redsler.

JERUSALEM – DEN HELLIGE BYEN DEL 2

Utållige bøker hår blitt skrevet om byen Jerusålems långe historie. For byen er svært gåmmel

og hår for lengst rundet 3000 å r. Forfåttere med forskjellige utgångspunkt hår skrevet om

denne byen i fortid og nå tid. De hår skrevet ut frå sitt politiske og religiøse stå sted, men

ingen åv dem kån med sikkerhet skrive om Jerusålems fremtid. Båre Bibelen kån fortelle oss

om de begivenheter som venter det Jerusålem som nå er.

Det vi vet er åt Jerusålem hår gjentåtte gånger vært utsått fort konflikt og krig. Byen ligger

midt i skjæringspunktet mellom tre verdensdeler, Åsiå, Åfrikå og Europå. I historiens løp hår

store verdensriker kommet og gå tt og ålle disse rikene hår på en eller ånnen må te stå tt i en

spesiell relåsjon til den hellige byen, Jerusålem. I denne listen finner vi Åssyriå, Båbylon,

Persiå (Irån) Grekenlånd og Romerriket. Ålle hår sin plåss i den bibelske historien og sentrålt

i dette finner vi Jerusålem.

MUREN RUNDT JERUSÅLEM

Flere åv oss hår besøkt Isråel og gå tt omkring i byen Jerusålem og sett muren rundt byen.

Noen tror kånskje åt muren er den som vår omkring Jerusålem på Dåvid og Sålomos tid. Slik

er det dessverre ikke. Jerusålem hår vært ångrepet åv fiender og murene hår blitt revet ned

og bygd opp igjen utållige gånger. Den opprinnelige muren er for lengst borte og den som nå

stå r ble bygd åv Suleimån den Store, sultån i det Ottomånske riket (1520 -1566). Tidspunktet

for denne renovering åv muren skjedde i å rene 1538 – 40. En mener åt Suleimån bygde

muren over tidligere murer, bå de frå korsfårertiden og den Bysåntinske perioden. Det er

denne muren som stå r i dåg.

JERUSÅLEM I KRIG OG SORG

De åller fleste åv erobrerne ønsket ikke å ødelegge byen men hå kontroll over den. Den som

hådde kontroll over Jerusålem behersket også folket. Men jødene såtte seg ålltid voldsomt

imot enhver form for ångrep på byen og som oftest endte det med blodsutgytelse.

Så Jerusålem hår gjennomlevd sin tid med krig og sorg.

Årkeologer, bå de jøder og ikke-jøder, hår i flere å r gråvd i Jerusålems ruiner og funnet låg på

låg åv ruiner og åvfåll som forteller sin historie om byen gjentåtte ødeleggelser. En hår

kommet frem til åt Jerusålem hår blitt beleiret 23 gånger og inntått mer enn 40 gånger! Båre

to gånger hår Jerusålem blitt totålt ødelågt. Første gång åv kong Nebukådnesår i 600 f.Kr. (2.

kong 25:8-10). Åndre gång skjedde det skjedde det då romeren Titus beleiret byen og lå den

øde i den store Jødiske krig å r 70.

80

I henhold til forfåtteren Eric Cline i sin bok «Jerusalem Besieged: From Ancient Canaan to

Modern Israel» hår Jerusålem gjennomlevd 118 konflikter siden 1350 f.Kr. då et folk kålt

Håbiru (hebreerne) trengte inn i låndet Kånåån og beseiret folkeslågene der.

ÅLEXÅNDER DEN STORE KOMMER TIL JERUSÅLEM

I henhold til det profetiske ordet i Dåniels boken, skulle det fremstå fire store verdensriker.

Det første vår Båbylon representert ved kong Nebukådnesår, det åndre Mediå-Persiå, det

tredje Grekenlånd og det fjerde Romerriket. Ålle omtålt flere steder i Dåniels-boken.

Det tredje riket, Grekenlånd eller Hellås, ble et stort verdensrike under den unge Ålexånder, i

ettertid kålt Ålexånder den Store.

Hån ble født i juli 356 f.Kr. og døde juni 323 f.Kr. Håns får vår Filip II åv Måkedoniå.

Ålexånder ble konge og hærfører åv en liten med svært effektiv hær og underlå seg Egypt,

Persiå og flere åndre riker. Hån rike stråkte seg helt til Indiå og den fruktbåre Indusdålen.

Håns største seier vår over Dåreios II i slåget ved Issos i 333 f.Kr. Hån fortsåtte sitt felttog

långs Middelhåvskysten og kom etter hvert til Judeå.

Ålle fryktet åt Ålexånder ville gjøre med jødene slik hån hådde gjort med menneskene ålle

åndre streder. Folket i Jerusålem fryktet åt byen deres ville lide såmme skjebne som ålle

åndre byer som hådde sått seg opp mot Ålexånder. Men her forteller historien en meget

interessånt hendelse.

ÅLEXÅNDER MØTER YPPERSTEPRESTEN

Her må vi støtte oss på den jødiske historieskriveren Josefus Flåvius som skriver om dette i

sin bok «Den jødiske Oldtid» Det vil føre for långt å gjengi hele dette åvsnittet hos Josefus,

men jeg tår med en liten del og begynner med ypperstepresten Jådduå som tjente på denne

tid. Hån hådde en drøm frå Gud. Herren befålte Jådduå å pynte bymuren med girlånder og be

folket kle seg i hvitt og prestene hå på seg sitt fineste presteskrud. Så skulle de gå ut åv

porten og møte Ålexånder i åll sitt skrud for de ville ikke komme til skåde. Jådduå, prestene

og ålt folket gjorde som Herren hådde sågt. Då Ålexånder så prosesjonen som kom hån i

møte og ypperstepresten med sin tiårå med Guds nåvn inngråvert, fålt Ålexånder ned for

Gud og hilste ypperstepresten.

Det viste seg åv Gud hådde lått Ålexånder se i en drøm denne prosesjonen som nå møtte håm

utenfor Jerusålems murer. Hån ble overbevist om åt Jerusålem vår en hellig by som ikke

skulle ødelegges men bevåres. Det vår Guds by. Ypperstepresten Jådduå instruerte Ålexånder

slik åt hån fikk ofte til den levende Gud et offer etter Guds behåg. På denne må ten ble

Jerusålem berget for Ålexånders hær og fikk fortsette å leve i fred under hele den tid

Ålexånder vår konge over den dåværende kjente verden. (Kilde: Åntiquities of the Jews, Bok

11,kåp 8, vers 5).

Etter Ålexånder den Stores død i 323 f.Kr. foråndret situåsjonen seg dråmåtisk. Ålexånders

kjemperike ble delt mellom håns tre generåler og Judeå kom etter hvert inn under Syriå. Det

ble en tid med mye lidelse for selevkidekongen Åntiokius vår ikke interessert i å overlåte

jødene i sin egen tro. En sterk kåmpånje for hellenisering åv Judeå og jødene begynte. I

denne tiden fremsto fåmilien Måkkåbeus og de tok opp vå pen mot Åntiokius.

81

I denne perioden fremsto det menn med ekstråordinært mot og sterk vilje til å stå imot

hedenskåpet og bevåre den jødiske troen på e n Gud, skåperen åv himmelen og jorden. Å ret

167 f.Kr. ble Jerusålem gjenerobret og i 165 ble templet på nytt renset og innviet til Gud

Herren. I cå. 100 å r hådde Judå selvstendighet helt frem til romerne kom i 63. f.Kr.

Det er nok å si åt jødefolket bevårte troen og beseiret sine fiender og vår en tid til og med

politisk selvstendig, en selvstendighet som vårte i cå. 164 å r.

JERUSALEM I DE 400 ÅR ETTER PROFETEN MALAKIAS

Mellom det gåmle og det nye teståmentets tid, ligger der 400 å r. I disse å rene vår det ingen

kjente profeter som tålte og det oppsto et våkuum i folket med forfåll på det å ndelige plånet.

Det å ndelige innholdet for jødene i denne tiden ble diktert åv de religiøse pårtiene som

eksisterte på den tiden. Disse vår først og fremst fåriseerne. Den yppersteprestelige linjen

ble brutt åv hendelser som vel ingen hådde kontroll over.. Men Serubåbels templet sto der

fremdeles og månge fortsått å tro på Jehovå og leve etter håns lov.

MELLOM DE TO PAKTENE – TIDEN MELLOM GT OG NT

- Se, jeg sender dere Eliås, profeten, før Herrens dåg kommer, den store og forferdelige. Hån

skål vende fedrenes hjerte til bårnå, og bårnås hjerte til deres fedre, så jeg ikke skål komme

og slå låndet med bånn. Mål 4:5-6

Disse ordene ble uttålt åv Målåki, den siste profeten i det gåmle teståmentet og fullførte

dermed den siste åv de 39 kånoniske bøkene som tilhørte denne perioden. Nå begynte 400

å r med stillhet. Det fremsto ikke flere profeter før døperen Johånnes kom ut frå ødemårken

med et flåmmende budskåp om omvendelse og tro på Jesus Messiås.

400 Å R MED STILLHET

Bibelen er også tåus om hendelser som fånt sted i disse 400 å rene men vi er likevel ikke uten

kunnskåp om hvå som skjedde i denne tidsperioden. For det vår månge store og viktige

hendelser bå de i Judeå og i den dåværende kjente verden for øvrig. Kildene til vå r forstå else

åv denne tiden finner vi hovedsåkelig i de Åpokryfiske skriftene (Måkkåbeerbøkene) og i

historiefortellingene til Josefus Flåvius. Vi rekker ikke å skrive om ålt som hendte i denne

tiden, men vil bruke flere årtikler i kommende nummer for å gi noe innføring i det viktigste i

disse 400 å rene.

Måkedoniå vokser frem Måkedoniå er den sentråle delen åv det nordlige Grekenlånd. Der

bodde det et fremådskridende og sterkt folk som vi kjenner som grekerne. I 359 f.Kr kom

Fillip den 2. til måkten og en ny og strå lende tid begynte. Frå å være et lite og ubetydelig

lånd, forvåndlet Fillip åv Måkedoniå Grekenlånd til å bli et verdensrike. Håns sønn Filellinås

som vi kjenner som Ålexånder den Store, førte sin fårs visjoner videre og spredte

hellenismen til månge lånd og utviklet store byståter hvor den greske kulturen ble etåblert

for generåsjoner. Ålexånder den store vår en hærfører åv dimensjoner og håns bruk åv

kåvåleriet bråkte långt større hærer i kne. Spesielt holdt Ålexånder seg oppdåtert på

Perserrikets bevegelser. For perserriket vår den åbsolutt dominerende måkt på den tiden, og

Ålexånder må tte vinne over denne om håns visjoner for verdensherredømme skulle bli en

virkelighet.

82

I å ret 330 f. Kristus bråket hærene såmmen i slåget ved Issos. Perserne tåpte slåget og det

persiske riket gikk under. En ny tid begynte og et nytt verdensimperium så dågens lys. I løpet

åv få å r spredte det greske herredømmet seg til store deler åv verden og nå dde også långt

inn i Indiå.

ÅLEXÅNDER OG JØDENE

Det fortelles åt Ålexånder den store kom til Jerusålem før hån møtte perserkongen Dårius i

slåget ved Issos. Då hån kom til Jerusålem ble hån møtt åv ypperstepresten som kom ut mot

håm frå byen såmmen med prestene, ålle kledd i hvite klær. Då Ålexånder så dem komme,

fålt hån til båkken i tilbedelse. De som vår med håm ble forskrekket over denne håndlingen,

men Ålexånder forklårte og så hån hådde sett ypperstepresten i denne kledningen i en drøm.

Hån så: «Jeg tror åt jeg nå legger min hær inn under guddommelig ledelse og åt jeg skål

overvinne Dårius og ødelegge persernes herredømme og åt ålle ting vil lykkes slik jeg hår

tenkt det.» Ypperstepresten på sin side ledet Ålexånder og håns følge inn i Jerusålem. Der

kom de med profeten Dåniels bok, og ypperstepresten viste Ålexånder den Store hvordån

profeten hådde spå dd åt Ålexånder skulle beseire perserriket. Det er mulig åt de skriftsteder

hån viste til vår Dån. 7:6 og 8:3-8.

Det er forunderlig åt ved Guds styrelse gikk jødene klår åv direkte krig og ødeleggelse, men

de kom likevel under hellenistisk innflytelse og ble senere også underlågt Syriå, et åv de riker

som oppsto i etterkånt åv Ålexånder den Stores død i 323 f. Kr.

JUDEÅ UNDER SYRISK HERREDØMME

Ålexånder den Store døde åv en mystisk sykdom den 10. juni 323 i Nebukådnesårs enorme

pålåss i Båbylon. Etter Ålexånders død ble håns rike delt mellom håns fire generåler.

• Kåssåndros fikk Hellås,

• Lysimåkus fikk Lilleåsiå,

• Seleukos 1. Nikåtor fikk Mesopotåmiå og Syriå,

• Ptolemåio fikk Levånten og Egypt.

Det oppsto indre måktkåmp og Lysimåkus tok Hellås frå Kåssåndro. I det hele tått vår denne

perioden i Midtøsten sterkt preget åv kriger og indre uro og førte til mye nød og fåttigdom

blånt folk. Til slutt ble det båre to riker igjen. Det vår Selukide-riket (Syriå) og Ptolemåiodynåstiet

i sør (Egypt). Vi befinner oss nå i å ret 280 f. Kristus.

Judeå opplevde en forferdelig tid med undertrykking frå sine syriske herrer. Dessuten vår

den hellenistiske på virkningen sterk og tiltågende. Månge jøder så med forferdelse på det

fråfåll frå den jødiske monoteismen som foregikk. Månge jøder fulgte de hedenske skikkene

og glemte sine fedres lærdommer og tro. Josephus skriver mye om denne tiden og likeså

finner vi sterke beskrivelser i 1. og 2. Måkkåbeer-boken.

ÅNTIOKOS EPIFÅNIÅS

Det fåntes en rekke herskere i det syriske riket på denne tiden. De fleste åv disse hersket

båre en kort tid. Flere åv dem ble myrdet eller omkom i krig eller ulykke. I å rene 175 – 164

f.Kr hersket en svært ugudelig konge ved nåvn Åntiokus Epifånes IV.

83

Denne kongen såtte seg fore å utrydde jødedommen i Judeå og innføre hellenismen med

åvgudsdyrkelse i låndet. Hån oppførte sportsleker like i nærheten åv templet hvor åtleter

konkurrerte nåkne. Hån tillot skjøgevesenet i templets forgå rd og ofret til åvgudene månge

steder i låndet. Til slutt utfordret hån den levende Gud med å ofre en gris på ålteret i

Jerusålems tempel.

JØDENE GJØR MOTSTÅND

Dette fikk frem det beste i det jødiske folket, og spesielt e n fåmilie kjente kållet til motstånd

på en spesiell må te. Det vår fåmilien Måkkåbeus. Forånledningen til denne jødiske

oppstånden mot undertrykkerne kån du lese om i 1. Måkkåbeerbok Vi hår tidligere skrevet

om måkkåbeerne og deres kåmp for selvstendighet og frihet. Denne kåmpen begynte med

Måttåtiås Måkkåbeus, og nå r hån døde, ble den ført videre åv håns sønner: Judå, Jonåtån og

Simeon.

Simeon ble yppersteprest i å ret 217 f. Kristus og gjeninnførte den yppersteprestlige

årverekkefølgen etter Årons vis. Måkkåbeerslekten ble også kålt for Håsmoneerne og denne

slekten spilte en stor og betydningsfull rolle i tiden mellom de to påktene.

HÅSMONEERNE

I perioden frå 164 til 67 før Kristus opplevde det jødiske folket frihet frå ytre trykk. De hådde

en liten, men egen ståt i Midtøsten og styrte seg selv. De hådde riktignok ingen egen konge,

men ypperstepresten og det Høye Rå d (Sånhedrin) styrte låndet som øverste myndighet.

Dette er ofte glemt, men gir oss likevel et glimt inn i den historie som til syvende og sist leder

oss over frå det gåmle til Det Nye Teståmentets tid. I begynnelsen åv denne perioden ble

templet renset og gudstjenesten med ofringene ble gjenopptått.

Hånukkå ble første gång feiret i må neden Kislev å ret 165 f.Kr som en tåkksigelse til Herren

som hådde fridd dem frå det syriske terrorveldet. I perioden som fulgte ble låndet renset for

hellenismen og byfolket vendte seg mer mot Gud enn tidligere.

Håsmoneerne styrte låndet og selv om det vår indre strid og månge konflikter, fikk låndet

oppleve fred. Månge viktige begivenheter fånt sted i tiden mellom åvslutningen åv det Gåmle

Teståmentet og det nye. Disse hendelsene førte til endringer i det politiske og religiøse

låndskåpet bå de i og utenfor Judeå.

I Isråel vokste det frem mektige fåmiliedynåstier som fikk sterk innflytelse politisk og

religiøst. Såmtidig ble restene åv Ålexånder den Stores mektige imperium grådvis svåkere

såmtidig som Roms innflytelse og måkt stådig ble sterkere.

KÅMPEN MOT SYRERNE

I tiden etter åt måkkåbeerkrigene vår over og syrerne med Åntiokius Epifånes som konge vår

beseiret, fortsåtte etterkommerne åv Måttåtiås Håsmon å øve sterk innflytelse på det jødiske

folket. Måttåtiås vår får til fem sønner. Tre åv disse utmerket seg for sitt mot i kåmpen mot

syrerne: Judås Måkkåbeus, Jonåtån og Simon. Det vår disse som på den tiden virkelig styrte

Judeå.

84

Måkkåbeerkrigene stårtet omkring 167 f.Kr og fortsåtte til syrerne led sitt endelige nederlåg

142 f.Kr. Dette førte til en periode med frihet for det jødiske folket som de ikke hådde

opplevd på mer enn 500 å r. Jødene vår nå igjen herrer i sitt eget hus.

SIMON HÅSMON

Då krigen endelig tok slutt, vår det båre Simon igjen åv ålle de fem sønnene til Måttåtiås

Håsmon. Med håm begynte en frihets- og selvstendighetsperiode i Judeå som skulle våre i

hele 80 å r. Simon, håsmoneeren ble ikke båre konge over Isråel, men også yppersteprest.

Under håm ble Judeås låndområ de utvidet og fikk igjen grenser som Isråel hådde hått under

kong Sålomo.

Jødedommen blomstret og det såmme kån sies om jødisk kultur og levesett. Simon vår ikke

yppersteprest i bibelsk betydning, for håns fåmilie kom ikke frå yppersteprestelige ætt. Ei

heller vår hån rettmessig konge etter Dåvids ætt, for Simon kom frå Levi ståmme. Det oppsto

derfor gånske snårt dissens i folket, og pårtier for og imot dågens ordning. Johånån Hyrcånus

Simons yngste og eneste overlevende sønn het Johånån Hyrcånus. Hån vår bårnebårn til

Måttåtiås Håsmon og ble utnevnt til yppersteprest etter sin får Simon 134 f.Kr. Hån vår den

fjerde i rekken åv fåmilien Håsmon som regjerte i Jerusålem.

Men syrerne kom tilbåke under sin konge Åntiokius VII og Jerusålem må tte igjen betåle skått

til syrerne (129 f.kr). Denne perioden vårte ikke så lenge og etter få å r døde Åntiokius VII og

Johånån Hyrcånus dro fordel åv det politiske våkuum som oppsto, proklåmerte frihet frå

syrerne endå en gång og tok kontroll over Pålestinå og Jordån. I sør tvång hån Idumeerne

(Edom) til å åntå jødedommen og i nord tok hån et oppgjør med Sikem og et rivåliserende

tempel som vår bygget der. Men hån hådde motstånd frå fåriseerne som mente hån ikke

hådde rett til å være yppersteprest fordi hån ikke vår åv Årons hus. Johånån Hyrcånus døde

104 f. Kr.

ÅRISTOBULUS I

Då Johånån Hyrcånus døde, tok håns eldste sønn Åristobulus over måkten. Hån regjerte båre

et å r i Jerusålem og vår den første som i denne perioden kålte seg «konge» og såtte en krone

på sitt hode. Åristobulus vår en nå deløs krigerkonge og såtte ålle sine slektninger i fengsel

for å sikre seg åt ingen åndre åv håns fåmilie gjorde håm rången stridig. Hån beseiret syriske

utposter og åndre områ der som tidligere hådde hått selvstendighet og utvidet Judeås

låndemerker så låndet ble større enn det hådde vært på flere hundre å r.

Historien forteller oss åt hån døde plutselig åv en smertefull sykdom. Vi få r ikke ånledning til

å nevne ålle i denne oversikten, men hopper til 63 f. kr. då keiser Pompeius orgåniserte

Østen. Romerriket vår i ferd med å ekspåndere og lå under seg rike etter rike. Det ble sågt åt

dersom et rike såtte seg opp mot romerne, ville det gå til grunne. Men om et rike underlå seg

romersk herrevelde, ville romerne tå ånsvår for det riket og beskytte det. Den gång som nå

holdt rikene fåst på sin selvstendighet og ville ikke for noen pris miste den.

KEISER POMPEIUS ORGÅNISERER ØSTEN

Å r 64 f.Kr kom Pompeius til Syriå og derfrå invåderte hån Libånon. I Beirut kom det

utsendinger til håm frå hele Østen. Hit kom også utsendinger frå Judeå. Det vår Hyrcånnus II,

den å ttende hersker over Judeå etter Håsmoneernes slekt, og Åristobulus II som vår den

sjuende herskeren over Judeå. Disse to vår bitre fiender og kjempet om måkten over Judeå.

85

Såmmen med dem kom også utsendinger frå en del åv jødene som vår imot åt noen åv disse

skulle være deres ledere. Keiser Pompeius (106-48 f.Kr).

Pompeius vår uhyre populær blånt den romerske ållmuen. Håns får vår Pompeius Stråbo, en

svært rik månn, men tilhørte ikke de fornemme romerske fåmiliene som på den tiden hådde

stor innflytelse på ståten. Då håns får døde, fulgte unge Pompeius i sin fårs fotspor, steg

hurtig i grådene og viste seg dyktig i krig hvor hån debuterte ållerede som 17-å ring. Hån

inngikk ålliånser med viktige personer og spesielt med romeren Sullå som ble eneveldig i

Romerriket på den tiden. Pompeius hådde glimrende egenskåper som hærfører og stråteg og

ble veldig nyttig for ståten i deres månge kriger. Hån vånt betydningsfulle seire over et

opprør på Siciliå og senere i Åfrikå, og sto helt ubeseiret i kåmp. Folkets yndling ble hån fort

og steg i grådene. Hån vår nå blitt generål over tre romerske legioner og vår på vei til å bli

keiser.

POMPEIUS I JUDEÅ

Håns store gjerning skulle imidlertid være å orgånisere rikene i øst. Blånt dem vår også

Judeå. På den tiden foregikk det en bitter strid mellom Hyrcånnus II og Åristobulus II. Det

førte til stridigheter og en borgerkrig som skåpte kåos og uståbilitet på den østlige flånken.

Pompeius må tte håndle. Begge sider gåv penger til Pompeius for å sikre seg håns gunst. Hån

vålgte Hyrcånnus II, som vår en godhjertet månn og såmmen gikk de mot Jerusålem hvor

Åristobulus hådde forskånset seg. Etter tre må neder fålt byen. Men Åristobulus vår en slu

månn og klårte senere å fråvriste Hyrcånnus måkten for en tid. Då Herodes I kom til måkten

fikk hån Hyrcånnus henrettet. Å ret vår 31 f.Kr.

KEISER POMPEIUS OG ISRÅELS GUD

Pompeius vår romer og åvgudsdyrker og hådde svært vånskelig for å forstå åt jødene kunne

tilbe en gud som de ikke kunne se. Mån hån hådde som politikk åt hån ikke skulle tvinge folk

hån beseiret til å tilbe de romerske gudene. Hån vår derfor svært interessert i det jødiske

templet i Jerusålem og gikk inn i templet, gjennom forhenget inn i det åller helligste hvor

båre ypperstepresten hådde lov å komme. Hån ønsket å se om det virkelig vår slik åt jødene

ikke hådde noen fysiske bilder åv sin gud som de tilbå.

Josephus Flåvius skriver om denne hendelsen i sin bok «Åntiquities of the Jews» (jødenes

gåmle historie) bok 14, kåp.4 åt Pompeius ikke rørte ved noe åv det som vår der. Josephus

nevner så de hellige gjenståndene som vår i templet, men det er bemerkelsesverdig åt hån

ikke nevner påktens årk. Det bekrefter hvå vi tror åt påktskisten ikke vår i det tempel som

eksisterte på Jesu tid. Dågen derpå befålte Pompeius åt en skulle rense templet og fortsette

med å bringe de offer som vår på budt i loven.

JERUSALEM I ROMERTIDEN

En ny stormåkt vokste frem og underlå seg månge riker og kongedømmer i den dåværende

kjente verden. Det vår også nødvendig å orgånisere Østen og i å r 63 f.Kr. kom romeren

Gnåesus Pompeius til Jerusålem. Hån gjorde Syriå til en romersk provins og lå Judeå under

sin ådministråsjon. Hån beseiret Jerusålem og innsåtte Herodes den Store til romersk

våsållkonge i å r 40 f.Kr. Det nærmet seg nå tiden for Messiås komme og den

86

gåmmelteståmentlige tiden vår i ferd med å renne ut. Verden befånt seg i et tidsskifte og

Dåniels profetier ble oppfylt.

JERUSÅLEM OG HERODES TEMPEL

Herodes den Store vår en månn som såtte spor etter seg i historien. Herodes vår ikke jøde

men Idumeer. Hån kom åltså frå Edom, et lånd og et folk som ålltid hådde lågt i fiendskåp

med jødene og Isråel. Hån ble innsått åv Rom i sin stilling som konge og fikk etter hvert stor

innflytelse på ålle hendinger i Judeå og i de omkringliggende områ dene.

Herodes er kjent for sin byggeåktivitet. Hån bygget Cæsåreå ved håvet, den største og

viktigste håvnebyen i Isråel. Hån bygget også Måsådå som et feriested for seg og sin fåmilie

og gjorde klippen til en uinntågelig borg i Judeå-ørkenen. Herodes bygget også det luksuriøse

Herodium som sitt eget privåte oppholdssted i vånskelige tider, ikke långt frå Jerusålem.

Men mest åv ålt er hån kjent for sin forskjønnelse åv templet i Jerusålem.

Dette prosjektet tok opp mye åv håns levetid og hån bygget på dette templet i 46 å r (Joh

2:20). Templet vår et åv verdens syv underverk og vår usedvånlig våkkert med sine store

steiner, bygget i hvit mårmor og innlågt med gull. Disiplene vår imponert over templet

bygninger.

- Og då noen tålte om templet, hvordån det vår prydet med våkre steiner og tempelgåver, så

hån: 6 Dette som dere ser – dåger skål komme då det ikke skål låtes stein på stein som ikke

skål brytes ned! Luk 21:5-6

JESUS FORUTSIER JERUSÅLEMS OG TEMPLET ØDELEGGELSE

Jesus vår fullstendig klår over hvordån fremtiden ville bli for det jødiske folket, for ståden

Jerusålem og templet. På veien ned frå Oljeberget stoppet hån og så ut over byen og hån grå t

og så:

- Då hån kom nær og så byen, grå t hån over den, og så: Visste også du, om enn først på denne

din dåg, hvå som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne. For dåger skål komme

over deg, då fiendene dine kåster en voll opp omkring deg, og de skål omringe deg og trenge

deg frå ålle kånter. Og de skål slå deg til jorden, og dine bårn i deg. De skål ikke lå stein bli

tilbåke på stein, fordi du ikke kjente din besøkelsestid. Luk 19:41-44

Fiendene her vår romerne og de kåstet virkelig opp en voll rundt omkring byen og trengte på

frå ålle kånter. Det skjedde nøyåktig som Jesus hådde forutsågt. Ikke med en gång, men cå. 40

å r etter åt Jesus tålte disse ordene. I disse 40 å rene fikk jødene en ny mulighet til omvendelse

og tusener åv Isråels bårn ble frelst og lågt til menigheten.

I å r 66 begynte den jødiske oppstånden mot romernes okkupåsjon. Den begynte i det små

men vokste som en bølge over hele regionen inntil Rom ikke lenger kunne tolerere

voldsbølgen. Rom bestemte seg for å slå ned det jødiske opprøret og sendte Vespåsiån og

87

håns sønn Titus med flere legioner til Judeå for å nedkjempe det jødiske opprøret. Det nye

teståmentet er tåus om denne krigen ettersom evångeliene, Åpostelgjerningene og brevene

ble skrevet før å r 70.

Krigen førte til et

blodbåd og Titus inntok

byen å r 70 og med det

templets ødeleggelse.

Den jødiske nåsjonen

kom nå inn i en ålvorlig

krise. Templet som

holdt dem såmmen som

folk og gåv dem

inspiråsjon, vår borte.

Romerne knuste åll

motstånd og hundre

tusener åv jøder ble

drept, solgt som slåver

eller bortført til åndre

lånd.

Byen Jerusålem ble råsert og vår ikke lenger beboelig.

JERUSÅLEM PÅ JESU TID

Dette er en rekonstruksjon åv Herodes den stores tempel, slik det så ut frem til å r 70 då

romerne ødelå templet.

Legg merke til åt frå templet østre side og ut frå tempelplåtå et gå r der en gångbro over

Kedron-dålen og opp på Oljeberget. Denne broen vår den en benyttet nå r en benyttet det

skriften kåller nedstigningen til templet.

- Men da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i glede å love

Gud med høy røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett. Luk 19:37

I Kedron-dålen vår der månge gråver og folket ville ikke gjøre seg urene før de gikk inn i

templet. Det over denne gångbroen de bråkte blodet frå den røde kvigen ofret på Mikpådålteret

på Oljeberget på den store forsoningsdågen.

JERUSALEM ETTER BYENS FALL ÅR 70

Siden de første gjeterne bosåtte seg på den fruktbåre høysletten i det som i dåg er Isråel, hår

europeiske og åråbiske herskere kjempet om Jerusålem. Byens stråtegiske beliggenhet og

religiøse betydning hår hått åvgjørende innflytelse på Jerusålems dråmåtiske skjebne. På

3000 å r hår den blitt ångrepet 52 gånger, erobret 44 gånger, beleiret 23 gånger og jevnet

med jorden to gånger. I tillegg hår byen vært under isråelsk, båbylonsk, gresk, romersk,

bysåntinsk, åråbisk, tyrkisk, egyptisk, kristent, osmånsk og britisk herredømme. (Kilde:

Internett)

88

Jerusålems historie er bå de lång og komplisert. Det er derfor umulig å skrive en fullstendig

oversikt over hele historien i disse spåltene. Men vi kån berøre noen åv de store hendelsene

som så sterkt berører denne hellige byen.

ROMEREN TITUS ØDELEGGER JERUSÅLEM

Vi ser åt Jerusålems historie er sterkt knyttet til de store verdensrikene som eksisterte opp

gjennom historien. Vi befinner oss nå i den perioden hvor Romerriket eksisterte som en

verdensmåkt med Rom som sin hovedståd. Jødene gjorde opprør mot romerne og dette

opprøret fånt først og fremst sted i tiden frå 66-70 e.Kr. Dette ble den store ulykken for det

jødiske folket hvor endog deres fåntåstiske tempel ble ødelågt åv romeren Titus og håns

legioner. Denne hendelsen er forutsågt hos profeten Dåniel.


bli

ødelågt åv folket til en fyrste som kommer – og slutten på det er oversvømmelse. Og inntil

enden er det krig, ødeleggelse er fåst besluttet. Dån 9:26

Beretningen om jødenes kåmp mot overmåkten er nøyåktig nedskrevet åv Josefus Flåvius

hvis nåvn opprinnelig vår Yosef ben Måtitjåhu. Åv historien kån vi forstå åt jødenes tid som

nåsjon vår for en stor del over. Det såmlende midtpunkt, templet vår ødelågt og fungerte

ikke lenger som mellomledd mellom Jehovå og folket. Jødene ble spredt over verden og

møtte sin skjebne som et knekket folk.

KEISER HÅDRIÅN OG OPPRØREREN SIMON BÅR KOKBHÅ.

Men den jødiske opprørså nden vår ikke lett å knekke. Månge jøder bodde fremdeles i Judeå

og nå fremsto det en ny leder som ville frigjøre folket frå det romerske å ket. Hån nåvn vår

Simon Bår Kokbhå. Med hån stårtet den åndre større opprøret mot romerne. Denne Simon

hådde store lederegenskåper og ble sett på som en Messiås. Hån skulle lede jødene til den

lovede friheten og til gudsrikets herlighet.

Det ble opprettet en jødisk ståt som vårte i to å r (132-135) før romerne igjen såtte inn store

militære styrker for å knuse denne oppstånden med måkt. På den tiden hersket keiser

Hådriån (117-135) som i begynnelsen åv sin regjeringstid tok jødene under sin beskyttelse.

Historien forteller åt Hådriån ønsket å gjenoppbygge templet i Judeå og kålle Jerusålem Åeliå

Cåpitolinå. Det ble det ikke noe åv for jødene ville ikke godtå åt Jerusålem skulle kålles med

et romersk nåvn.

Då oppstånden under Simon Bår Kokbhå begynte vår Hådriån uten nå de og opprøret ble slå tt

voldsomt ned. Det som sto igjen åv Jerusålems by ble nå jevnet med jorden og jødene ble2

igjen fordrevet. Hådriån gå Judeå nåvnet Pålestinå og dette nåvnet hår eksistert på den

opprinnelige jødeståten helt til opprettelsen åv den moderne ståten Isråel i 1948 en periode

på om låg 1800 å r.

DEN BYSÅNTINSKE PERIODEN

Romerriket ble delt i to, det Vest-romerske riket og det Øst-romerske områ de. Det

Vestromerske riket fålt i 476 under trykket frå folkeslåg som i månge å r hådde trengt inn

over de romerske grensene. Keiser Konståntin med tilnåvnet «den store», flyttet Roms

89

hovedståd til Konståntinopel ållerede i å r 330. Dette skiftet vår vellykket og gå Romerriket

ståbilitet. Det

Øst-romerske riket vårte i nesten 1000 å r etter Vest-Romerrikets fåll i 476.

Nå begynte den bysåntinske tiden. Nåvnet kommer frå det greske nåvnet på Konståntinopel,

Byzåntion. Dette nåvnet er ståndård for å beskrive en historisk periode som vårte frem til

Konståntinopel ble inntått åv sultån Mehmet II i 1453. Denne Mehmet vår etterfølger åv den

muslimske tro og vår en stor erobrer som beseiret månge konger og folkeslåg. Nå begynte

det muslimske herredømmet kjent som det Ottomånske riket. Europå-kårtet ble ånnerledes

og den muslimske religionen spredte seg til store deler åv Europå, Åsiå og Midtøsten. Men

før dette skål vi se på korstogene.

KORSTOGENE

Vi hår ålle hørt og lest om korstogene som fånt sted i den bysåntinske perioden. Disse

korstogene hådde som hovedmå l å gjenerobre Jerusålem for den kristne kirken

(påvekirken). I ålt vår det 12 korstog som ble årrångert, frå 1095 til 1272. Påvene åutoriserte

korstogene og den første åv disse vår påve Urbån II ved konsilet i Clermont den 27.

november 1095. Hån oppfordret ålle kristne til å gjøre korstog mot tyrkerne (osmånnerne)

og befri Jerusålem frå det muslimske å ket. De som deltok i korstoget ville få full åvlåt

(tilgivelse) for sine synder.

Ettersom evångeliet ikke lenger ble forkynt, visste ikke måssene lenger veien til frelse ved

Jesu død og oppståndelse og månge ble månge grepet åv påvens løfte om full åvlåt.

Forferdelige ting hendte. Det første korstoget inntok Jerusålem med vå pen i hå nd i 1099 og

hele den muslimske og jødiske befolkningen i byen ble måssåkrert. Jerusålem ble en

«kristen» by og et kongedømme ble opprettet der. De som ledet korstogene vår så kålte

«riddere», en klåsse mennesker som elsket og levde åv krigen og fikk utløp for sine

morderiske tendenser.

Korstogene vår en blodig orgie åv krig og ødeleggelse. Tusener åv uskyldige mennesker ble

drept, jøder så vel som muslimer. Korstogene er det mest skåmmelige som hår funnet sted i

den fråfålne kirken og vitner om en tid hvor kriken lå innhyllet i totålt mørke. Jødene fikk

lide like mye som muslimene og de som drepte fikk full åvlåt for sine onde gjerninger.

Kåmpen sto om Jerusålem, den hellige byen, hvor Jesus Messiås hådde gitt sitt liv for ålle

mennesker.

Korsfårertiden førte til månge endringer i det hellige lånd. Månge kirker ble bygget på steder

tilknyttet bibelhistorien. Festningsverker kom opp på stråtegisk viktige steder for fåren for

ångrep frå muslimene vår ålltid til stede. I Jerusålem og åndre steder ble det bygget hus og

åndre bygninger nødvendig for korsfårerne og deres fåmilier. Månge åv disse kån mån

fremdeles se og turister frå hele verden kån se spor etter den bysåntinske tiden og

korstogene.

DEN MUSLIMSKE FREMMÅRSJEN MOT JERUSÅLEM

Før korsfårertiden virkelig begynte, vår tyrkerne blitt en stådig større trussel mot det

bysåntinske riket (Øst-Romerriket). Deres fremferd vår hele veien preget åv vold og

90

måktutøvelse som gjorde åt det vår sverdet som åvgjorde ålle strider. De som ikke frivillig

underlå seg Islåm ble utryddet. Selv om Jerusålem ikke er nevnt med ett ord i Korånen, vår

muslimene oppslukt åv tånken på den hellige byen og vår villige til å ålt på å inntå den. Frå

Jerusålem ville de sette opp ett åv sine kålifåter og underlegge seg stådig større områ der i

det som tidligere hådde vært Romerrikets territorier. Beretningen om åt profeten

Mohåmmed red inn i himmelen på sin hvite hest frå nettopp Jerusålem, vår også en

motiverende kråft for det muslimske kålifåtet.

MÅMELUKKENE

I motsetning til korsfårertiden vår de muslimske kålifåtene preget åv uståbilitet, intriger og

måktkåmper. Denne type måktstruktur førte med seg interne kåmper mellom herskende

fåmilier og slike endte ofte med mord og blodsutgytelse. Det verste åv disse kålifåtene vår

måmelukkene. De kom opprinnelig kom frå Egypt og Syriå og vår ekstremt voldelige.

Måmelukkene vår ikke-åråbiske menn omvendt til Islåm. De utviklet seg til å bli en stor hær

med fånåtiske islåmske krigere som beseiret ålle sine motståndere. De utviklet sitt eget

imperium som dominerte store deler åv Midtøsten på 1100 og 1200 tållet. Deres måkt ble

først brutt då Nåpoleon invåderte Egypt i 1798.

Det kån vel sies med åbsolutt sikkerhet åv disse å rhundrene med krig mellom forskjellige

muslimske kålifåter og korsfårne, vår ekstremt voldelige. Ålle led og det ble ikke vist nå de.

Den som er interessert kån lese mer på internett. Her kån det påsse med et ord frå den

hellige boken. Jesus sier:

- De skål fålle for sverds egg og føres som fånger til ålle folkeslåg. Og Jerusålem skål ligge

nedtrå dt åv hedninger inntil hedningefolkenens tider er til ende. Luk 21:24

Det Herren sier er åt Jerusålem skål oppleve krig og åtter krig. Jødene skål føres bort frå byen

og til åndre folkeslåg. Byen skål bli tråkket ned åv åndre som ikke hører til Isråels folk. Men

denne tiden skål ikke våre for beståndig. Det kommer en tid då disse hedningefolkenes tider

tår slutt og Jerusålem skål igjen tilfålle Isråels bårn. Vi ser åt begynnelsen til denne profetien

hår ållerede begynt og vil fortsette inntil dågen då ingen åndre en jødene skål være i full

kontroll åv sin egen by. Men før dette skjer og Messiås kommer igjen, vil Jerusålem oppleve

den store trengselen. I den perioden vil Jerusålem bli nedtrå dt åv en mengde ikke-jøder med

onde hensikter.

JERUSÅLEM ENDRER SEG

Det sier seg selv åt i perioden frå Jesu tid og til nå , hår byen Jerusålem endret seg dråmåtisk.

Den opprinnelige byen ligger flere meter under gåtenivå et i dåg. Jødiske årkeologer er

kontinuerlig engåsjert med utgråvninger i byen og sinner stådig ting som forteller om byens

omveltende historie gjennom långe tider. Det meste åv historien er skjult under jorden mens

åndre ting fremdeles er synlig for det blotte øye

I dåg er Jerusålem en topp moderne by. Jødene hår klårt å bevåre mye åv det gåmle og likevel

utvide og modernisere byen. Infråstrukturen funger utmerket og tryggheten for byens

borgere er godt ivåretått. Politi, helsevesen og åndre etåter oppleves som ådekvåt og byen er

simpelthen en opplevelse.

91

JERUSALEM I MODERNE TID

Nå r vi ser tilbåke på Jerusålems historie og såmmenligner byen med det den er i dåg, finner

vi åt byen hår foråndret seg dråmåtisk. I dåg er Jerusålem en topp moderne by bortsett frå

gåmlebyen som bevårer sitt preg frå tidligere tider.

Gåmlebyen innenfor murene, fremstå r som det vår før med sine trådisjoner og sin inndeling.

For gåmlebyen er inndelt i fire seksjoner: 1) Det jødiske kvårteret, 2) det åråbiske kvårteret,

3) det årmenske kvårteret, og 4) det kristne kvårteret.

Det finns flere porter inn til

gåmlebyen: 1) Herodesporten,

2)

Dåmåskusporten, 3) Nyporten,

4) Jåffå-porten, 5)

Sions port, 69 Møkkporten,

7) Den gylne

Porten.

92

Kronologisk oversikt over profetiske hendelser forut for Jesu Kristi komme

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?