Markante foreldre

RIKKE YDE TORDRUP
EN BOK TIL LÆRERE OG PEDAGOGER OM Å HÅNDTERE FORELDRE
MED STORE KRAV OG STERKE FØLELSER
PSYKISK
HELSE I
SKOLEN
ps!

INNHOLD
Forord 9
Innledning 10
DEL 1
MARKANTE FORELDRES MOTIVASJON 15
Curlingforeldre og tigerforeldre 16
En markant forelder blir til 22
Hvordan blir en markant forelder til? 26
Konkurransen om å være en god forelder 28
DEL 2
DE MARKANTE FORELDRES BARN 35
Altid øverst i hierarkiet 36
Utviklingspsykologi i småskolen 40
DET KROPPSLIGE SELVET 45
Manglende eller hypersensitive sanseoplevelser 46
Barn med lav utholdenhet - kjeder seg raskt 57
Overbeskyttet 48
KJERNESELVET 55
Selvhandling 56
Manglende selvhandling 56
Selvfølelse 59
Manglende regulering av følelser og impulser 60
Selvoppfatning 64
Selvrytme 67
Manglende struktur og utholdenhet i aktiviteter 68
SELVET MED ANDRE 73
Manglende glede ved sosial kontakt 74
Manglende perspektivtaking 76
Manglende evne til å inngå i fellesskap 78
Manglende evner i mentalisering (sosial tolkning) 82
6

DET VERBALE SELVET 87
Forhandlingsbarn 88
DET HISTORISKE OG IDENTITETSSKAPENDE SELVET 93
Manglende sammenheng i egen historie 94
Usikre i å ta valg 97
DEL 3
DET GODE SAMARBEIDET MED MARKANTE FORELDRE 101
Å møtes om felles interesser og behov 103
Å være medfølende når man blir provosert 105
Forberedelse av samarbeidet 110
Styring af individuelle foreldremøter 111
Styring af felles foreldremøter 115
Hva man ikke skal gøre, men som mange likevel gjør 119
DEL 4
KONFLIKTHÅNDTERING 123
Riktig eller forbilledlig? 125
Når samarbeidet går i stå 127
Pressehåndtering 131
Politisk innblanding 132
Avslutning og de store linjene 134
Takk 136
Litteraturliste 138
7

FORORD
Vi ringer kontaktlæreren når barnet vårt ikke har fått den rollen i teaterstykket
som hun syns hun burde, eller hvis hun har fått plass ved siden av en klassekamerat
hun ikke ønsker å sitte ved siden av. Vi ringer også når barnet vårt ikke
kommer med på det laget han ville i den årlige skolefotballturneringen, eller
dersom han er bedt om å gjøre en større innsats i kunst og håndverk.
Vi prater lenge med lærerne og andre pedagoger ved avlevering og henting, og
blir skuffa dersom det ikke er tid til å avgi rapport fra dagen.
Vi undersøker gjerne barnehagens kokekar og tallerkener for ftalater og andre
hormonforstyrrende stoffer. Vi deltar engasjert i foreningslivet rundt våre barn
og klager omgående til klubbledelsen eller trenerne dersom vårt barns talent ikke
blir sett og understøttet i det omfang vi mener det bør. Vi melder barna på ulike
eliteprogrammer og forventer den beste service for de pengene og den tiden vi
investerer i våre barns utvikling.
Vi er individualister og mener at vi og våre barn ikke passer inn i eksisterende
kategorier.
Vi kan finne på å ringe til videregående skole og til og med universitetet eller
arbeidsgivere dersom våre barn føler seg presset, og vi krever at det blir tatt
individuelle hensyn, eller at barna våre får større utfordringer.
Vi har et stort nettverk, og bruker det gjerne når vi opplever noe vi ikke synes
er optimalt. Vi prater med hverandre, advarer og samarbeider. Vi er raskt på
sosiale medier og går gjerne til politikere og presse.
Vi skyr ingen midler og finner oss ikke i noe.
Mange profesjonelle er redde for oss og med god grunn! Vi har ofte atskillige
sykemeldinger av lærere og pedagoger på samvittigheten – mennesker som har
hatt i oppgave å passe, utvikle eller undervise våre barn, og som vi har veid og
funnet for lett.
Vi er markante foreldre, og makten vår er stor.
9

INNLEDNING
Du sitter med en bok i hånden som det har tatt meg snart 20 år
å samle mot til å skrive.
Da min eldste sønn ennå lå i magen, holdt jeg for første gang foredraget De
markante foreldrene – få styr på dem før de får styr på deg. Det var for en gruppe
dagmammaer i Vest-Jylland. Foredraget gikk i all enkelthet ut på at jeg fortalte
hvordan jeg – som et eksempel på en markant forelder – kunne finne på å oppføre
meg overfor de profesjonelle som skulle ta vare på mitt barn. Noen av tilhørerne
ble så rasende på meg at de forlot foredraget.
Det var en voldsom opplevelse, særlig fordi det var en foredragsrekke som var
forhåndsbestilt, så jeg skulle holde det ni ganger til med korte mellomrom.
Dersom foredraget bare skulle holdes én gang, tror jeg at jeg aldri hadde turt å
nærme meg temaet noensinne igjen.
Men jeg måtte altså opp på hesten igjen, og foredraget begynte heldigvis
gradvis å lykkes. Jeg fant ut at det var avgjørende å finne en god balanse. På den
ene siden skulle jeg som psykolog anerkjenne hvor vanskelig og psykisk krevende
det kan være for profesjonelle å samarbeide med markante foreldre. På den andre
siden skulle jeg samtidig, med utgangspunkt i min egen rolle som markant
forelder, evne å formidle motivene bak markante foreldres oppførsel så de profesjonelle
også kunne sette seg inn i mitt og dermed den markante forelders sted.
Når det lyktes som best, fikk noen av dem faktisk sympati for meg, og dermed for
markante foreldre som sådan.
Interessen for dette foredraget har vært jevnt stigende gjennom årene, særlig
fra barnehage og småskolen. Samarbeidet mellom de profesjonelle og de markante
foreldrene lykkes mange ganger, men likevel går det ofte galt innimellom.
Jeg har vært på institusjoner der pedagogene har vært så slitne av markante
foreldres krav og klager at de har brutt gråtende sammen under foredraget. Jeg
har også møtt lærere og skoleledere som har følt seg så forfulgt at de har ropt til
meg «om jeg virkelig vil forsvare de menneskene som har kjørt dem så psykisk
ned».
Jeg har i min praksis møtt markante foreldre som har følt seg hånet og krenket
av lærere og pedagoger for deres markante måte å håndtere foreldrerollen på.
Disse foreldrene har ikke hatt det grann lyst til å vise forståelse verken overfor
pedagogen eller læreren.
10

DEL 1
Markante foreldres
motivasjon
15

16
CURLINGFORELDRE OG TIGERFORELDRE

Når man følger med i debatten om moderne foreldre, kan man se at det tegner
seg en skala med to ytterpunkter, som fra tid til annen blir gjort til gjenstand for
foreldre-shaming i mediene. Det ene ytterpunktet beskyldes for å overbeskytte
barna sine, mens det andre henges ut for å være altfor ambisiøse på vegne av
barna sine.
De overbeskyttende foreldrene er de som kalles curlingforeldre. De går foran
barna og fjerner alle hindringer som kan tenkes å gjøre barnets vei utfordrende.
På den andre siden finnes en gruppe som kalles tigerforeldre, og det er de som
overambisiøst presser på med høye krav til barnas prestasjoner. De kan finne på å
be pedagoger og lærere om å legge ut hindringer langs veien, så barnet blir utsatt
for planlagte utfordringer.
Den nyeste tendensen er foreldretypen som stiller seg ved siden av barnet
for å støtte det i oppgaver som det ennå ikke kan klare alene. Dette er en interessant
trend, som først kaltes Raising Learners og senere Nordic Parenting, og som
i Danmark ble introdusert at Sofie Munster (Munster, 2016). Ifølge psykologen
Svend Brinkmann ligger denne tilnærmingen et sted mellom ytterpunktene
«curling» og «tiger» (Brinkmann, 2016), og den er basert på et utviklingspsykologisk
syn på barnet, der foreldrene finner «den magiske sonen for nærmeste
utvikling» 1 .
Både curlingforelderen og tigerforelderen legger for dagen store følelser, et
stort engasjement og en stor interesse for barnet, men de stiller ganske ulike krav
til pedagoger og lærere. Dessuten kan foreldrene midt på skalaen også saktens
være markante. Man finner altså ikke kun markante foreldre i skalaens ytterpunkter,
og de er heller ikke definert i noen bestemt sosialklasse.
Alle foreldre kan nok plassere seg selv et sted på denne skalaen. Jeg ligger
selv tettest på de som går foran med feiekost. Jeg er annengenerasjons curlingforelder,
for det ble også feid for meg som barn. Men uansett hvor på skalaen vi
som moderne forelder befinner oss, har vi det til felles at vi er engasjert, og prøver
å gjøre det beste for barnet vårt.
Det er en tendens til at de profesjonelle i bokas intervjuer fremhever de for -
eldrene som gjør dem særlig usikre på egen faglighet. Derfor handler mange av
fortellingene om veltalende og velargumenterende foreldre, som stiller krav. De
kan komme fra alle samfunnslag, og de kan ha mange ulike oppdragerstiler.
Bokas definisjon av markant forelder er derfor at markante foreldre er foreldre
som markerer seg på måter som kan gjøre de profesjonelle usikre. I møte med
pedagoger og lærere er dette både fordelaktig og utfordrende.
18

FOKUSOMRÅDE KROPPSLIG SELV 3
Evnen til å regulere
smerte
Trenes generelt ved at den voksne anerkjenner smerten og
deretter speiler den relevant. Det vil si at man overfor et barn som
ikke merker smerte så godt, skal avstemme ved å forstørre den,
og står man overfor et barn som overdriver smerten, må man avstemme
ved å forminske den. Dette er med andre ord en fin balansegang.
Skolen støtter barnet
ved å anerkjenne at barnet opplever smerte, og etter relevant reaksjon, f.eks. med
et plaster eller å blåse på såret, å veilede barnet til å fokusere på noe annet og sette
seg i klassekameratenes sted og tenke over hvordan det kan være for dem å høre
på at barnet fortsetter å snakke om smerten.
Foreldrene støtter barnet
ved å anerkjenne at barnet opplever smerte, og etter relevant reaksjon å avlede
barnet, gjerne ved hjelp av noe sanselig: smake, lytte, se, lukte eller merke. F.eks.
ved at barnet får et glass saft, og man spiller et spill. Hver gang barnet vil komme
tilbake til at det har slått seg, anerkjenner foreldrene det, men veileder også barnet
i at det er viktig for spillet og kosen at barnet kan flytte fokus og komme seg videre.
53

54

FOKUSOMRÅDE UTVIKLING AV MENTALISERING
Evnen til å se seg
selv som en del av en
sosial sammenheng,
og se hvordan man
påvirker de andre
Trenes generelt ved at man får feedback på sin egen atferd fra andre.
Skolen støtter barnet
• ved å sette ord på hvordan barnet og klassen påvirker hverandre og andre, både
i hverdagen i klassen og på skolen og på turer utenfor skolen.
• ved å styre dialoger der klassekamerater kan gi feedback på hverandres atferd i
forskjellige situasjoner.
• ved å tolke situasjoner sosialt, både de som utspilles bevisst, og de som oppstår
spontant. Utover å veilede en klasse som spiller kanonball gjennom reglene kan
man også guide det sosiale samspillet
underveis. F.eks. ved å stoppe spillet et øyeblikk og fortelle hva man ser skje.
Det kan f.eks. være et barn som blir svært fjollete og fokusert på hvordan hun
ser ut når hun kaster ballen, og på den måten setter spillet på vent, og kanskje
virker irriterende på sine klassekamerater. Når man har kommentert
situasjonen, avsluttes det med en oppfordring om å gå i gang igjen, og alle må
være konsentrert om å få spillet til å fungere i fellesskap.
• ved å organisere lengre aktiviteter, der barna trekkes inn både i begynnelse,
midtdel og avslutning. F.eks. en utflukt, et skuespill eller en leirskole.
84

DEL 3
Det gode
samarbeidet med
markante foreldre
101

Å MØTES OM FELLES INTERESSER OG BEHOV
103

3 ULEMPER
med markante foreldre som motspillere
1. Markante foreldre vil gå hele veien for å gi barnet sitt det aller beste, og hvis de
opplever at du er dårlig i jobben din, vil de gjøre alt for å få deg fjernet.
2. Markante foreldre har et stort nettverk, og de kan i løpet av kort tid skape
rammen for et fellesmøte, der dagsordenen er å diskutere det de opplever som
dårlige forhold eller en dårlig leder, pedagog eller lærer.
3. Markante foreldre vil gjerne vise omverdenen at de er gode foreldre
– så hvis de slåss for å få enten forbedret noen forhold eller fjernet noen fagper
soner som de opplever som dårlige for sitt barns utvikling, slåss de også
offentlig på sosiale medier. De bruker gjerne også pressen eller går til politikere.
121

DEL 4
Konflikthåndtering
123

NOEN FORELDRE ENGASJERER SEG SÅ MYE AT LÆRERE
OG PEDAGOGER OPPLEVER SEG MOTARBEIDET OG KRITISERT.
SAMARBEIDET GÅR I LÅS – OG DET GÅR UTOVER BARNA.
Hvem er de markante foreldrene? Hva driver dem? Hvilke konsekvenser får
atferden deres for barnas utvikling? Hvordan kan lærere og pedagoger håndtere
store krav og sterke følelser på en konstruktiv og profesjonell måte – også når det
ligger konflikt i lufta?
Det får du svaret på i denne boken. Psykolog Rikke Yde Tordrup, har i 20 år
undervist og gitt råd til lærere og pedagoger, og holdt foredrag om emnet.
Boken kartlegger disse foreldrenes motivasjon, og viser med bakgrunn i Daniel
N. Sterns utviklingspsykologi, hvordan atferden deres påvirker barna. Her er det
mange eksempler og gode tips til hvordan en kan fremme et godt samarbeid og
håndtere konflikter. Boken gir flere konkrete råd om hvordan skolen og foreldrene
sammen kan støtte barna.
MARKANTE FORELDRE er en faglig velfundert bok, forankret i praksis og formidlet
knivskarpt med både hjertevarme og humor. Den viser nye veier og minner om at
det i enhver voksenkonflikt finnes barn i klemme. Det er de voksnes ansvar å løse
konflikter og skape gode rammer for barna – både faglig, sosialt, og i fellesskapet.
MARKANTE FORELDRE henvender
seg til lærere og pedagoger og
andre faggrupper som har kontakt
med foreldre.
Foreldre – både markante og ikke
fullt så markante – kan få mye ut
av å lese denne boken.
9 780201 379624