Arsberetning_Final_Medium
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Årsberetning for
virksomhetsåret
2019
1
Årsberetning 2019
Årsberetning
2019
Pauliina Gauffin
Direktør
April 2020
2
Årsberetning 2019
Innhold
Innledning
Om instituttet
Styret
Personal og organisasjon
Nettverkssamarbeid
Økonomi
Strategi 2019-2021
Programvirksomhet
Informasjon og markedsføring
Samarbeidspartnere
Takk
Årsregnskap 2019
s 5
s 6
s 6
s 6
s 8
s 10
s 12
s 14
s 38
s 41
s 42
s 43
3
Årsberetning 2019
Armour
Antti Laitinen
Foto: Carsten Aniksdal
4
Årsberetning 2019
Innledning
Året 2019 har vært et aktivt virksomhetsår for
Finsk-norsk kulturinstitutt. Det er gjennomført et
kvalitativt og mang foldig program på forskjellige
steder i Norge. Kulturinstituttets virksomhet styres
av strategidokument for årene 2019-2021 der
temaene miljøutfordringer og bærekraft samt
mangfold og inkludering er i fokus.
I 2019 var Oslo europeisk miljøhovedstad og instituttet deltok i miljøhovedstadens
offisielle program: Den tverrkunstneriske, finsk-norske samarbeidsproduksjonen
Vi trenger et nytt språk, med den finsk-britiske videokunstneren
Charles Sandison og den norske fremragende poeten
og scenekunstneren Fredrik Høyer samt musikeren Eirik Røland, kunne
oppleves i forbindelse med Oslo kulturnatt på taket av Den Norske Opera
og Ballett. Antti Laitinens kunstinstallasjon Armour i Sofienbergparken i
Oslo viste hvordan omsorg for naturen kan se ut, når kunstneren ga et stort
tre en rustning av metall. Kaarina Kaikkonens massive kunstinstallasjon,
We are still the same, som ble åpnet på høsten 2018 i kulturarena SALT
fikk mye positiv oppmerksomhet og ble stående på kulturarenaen frem til
høsten 2019 og samlet et meget stort publikumsantall.
I samarbeid med Team Finland Norge deltok instituttet på Oslo Innovation
Week 2019 med arrangementet Wood looks good on you - How to build a
profitable business around recycling of textiles and green production? der
nye innovasjoner i tekstilproduksjon og moteindustri var i fokus.
Den største delen av finansieringen til virksomheten kommer fra det finske
Undervisnings- og kulturministeriet. Økonomien er avhengig av prosjektfinansiering
når det gjelder programvirksomhet som helhet. Økonomien har
i 2019 vært stabil og det har vært mulig å delta også i større prosjekter.
Årsregnskapets resultat viser et overskudd på NOK 36.408.
Regnskapet viser virksomhetens fremgang og i følge styret gir det vedlagte
regnskapet med noter et godt bilde av instituttets virksomhet samt av den
økonomiske situasjonen.
5
Årsberetning 2019
Om instituttet
Finsk-norsk kulturinstitutt ble opprettet i 1997 gjennom
en felles avtale mellom Undervisnings ministeriet i
Finland og Kulturdepartementet i Norge.
Instituttet arbeider for å styrke kontakten mellom Finlands og Norges kulturog
samfunnsliv og for å øke kunnskapen om Finland i Norge og omvendt.
Instituttet fungerer som en informasjons- og kontaktsentrum og arrangerer
bl. a. utstillinger, konserter, forfatterbesøk, foredrag og seminarer i sam arbeid
med norske og finske kulturaktører. Instituttet støtter mobilitet mellom landenes
kunstnere, kulturutøvere og -aktører og er ett av Finlands 17 kultur- og
vitenskapsinstitutter i verden.
Styret
I 2019 besto Finsk-norsk kulturinstitutts
styre av:
Karl Einar Ellingsen, styreleder
Katarina Siltavuori, varamedlem
Anna-Maija Isachsen, nestleder
Ragnfrid Trohaug, varamedlem
Jan Sundberg
Virpi Näsänen, varamedlem
Espen Stedje
Peder Horgen, varamedlem
Niko Valkeapää
Bente Erichsen, varamedlem
I 2019 har styret holdt fire møter: 26.2., 23.4.,
20.8. og 19.11. Alle møtene ble holdt på kulturinstituttets
lokaler på Wergelandsveien 23B i
Oslo. Styremedlemmene som er bosatt i Finland
og i Nord-Norge har deltatt i noen av møtene
gjennom Skype. Informasjonsutvekslingen
mellom styrelederen og instituttets direktør har
vært aktiv i løpet av året.
Personal & organisasjon
Personalet
Kulturinstituttet har to ansatte, direktør
Pauliina Gauffin og produsent Ida Laude.
Begge har 100% stilling. I 2019 har instituttet
hatt en høgskolepraktikant finansiert av
EDUFI (Utbildningsstyrelsen i Finland) og to
praktikanter finansiert av Svenska Kulturfonden.
Praktikantene er en verdifull ressurs for instituttet
og deres innsats er viktig både når det gjelder
informeringsarbeid samt koordinering av enkelte
prosjekter.
Praktikanter på Finsk-norsk kulturinstitutt i 2019:
Ulrika Sundelin, Svenska Kulturfonden
7.8.2018-2.7.2019
Jasmine Fagerström, EDUFI
14.1.-14.6. og 1.8.-31.12.2019
Tove Huldén, Svenska Kulturfonden
7.8.2019-2.7.2020
Motiverte ansatte med relevant og mangesidig
kompetanse er en forutsetning for instituttets
virksomhet.
6
Årsberetning 2019
Instituttets
personal på
filmfestivalen
Oslo Pix
Foto: Finno
Sekretariatene
Finsk-norsk kulturinstitutt fungerer som sekretariat
for Norsk-finsk kulturfond og Sibeliusselskapet
i Norge. Instituttets direktør er
Sibelius- selskapets daglige leder og produsenten
er sekretær for Norsk-finsk kulturfond.
Instituttet kompenseres årlig økonomisk for
sekretariat oppdragene.
Instituttets lokaler
Siden 2013 har instituttet vært lokalisert i
adresse Wergelandsveien 23B og konsentrert
seg om produksjonsrettet programvirksomhet
innen instituttets tyngde punktsområder: et tettere
samarbeid med landets kulturaktører, balansering
av instituttets økonomi, programproduksjon,
samt hensyn til personalressurser. Dette
er i tråd med de strategiske linjene som er utarbeidet
for å gjennomføre prosjekter i samarbeid
med lokale aktører.
Instituttets lokaler er nært sentrale kulturaktører,
bl.a. Litteraturhuset og Kunstnernes
Hus. Kontor lokalene er i loftetasjen i en gammel
byvilla sentralt i Oslo. Leien av lokalene er rimelig
sammenlignet med det generelle kostnadsnivået.
Instituttet har 85 kvm til disposisjon
og lokalene består av kontor og lagerplass.
Instituttet disponerer også en parkeringsplass
og kjellerlager.
I løpet av året har Norsk-finsk forening (NFF)
benyttet instituttets lokaler for sine møter.
7
Årsberetning 2019
Arbeidsmiljø
Instituttet legger vekt på et godt arbeidsmiljø. I
2019 har det blitt holdt ukemøter og direktøren
har også holdt utviklingssamtaler med personalet.
Under året var de totale sykefraværsdagene
15 (hele døgn, inkl. praktikantene).
Miljø
Instituttet praktiserer gjenvinning og sorterer
kontorets avfall.
Likestilling
Instituttets ansatte består 100 % av kvinner.
Dette kan forklares med at det har vært flere
kvinnelige søkere til kulturinstituttets praksisplasser.
Kompetanseutvikling
Instituttets personale oppfordres kontinuerlig til
å etterutdanne seg. Instituttet dekker eventuelle
etterutdanningskostnader i henhold til søknad og
behov.
Nettverkssamarbeid
Finske aktører i Norge
Samarbeidet med finske og norske aktører innen
kunst- og kulturbransjen er viktig. Instituttet har
en nær relasjon til de finske aktørene i Norge. I
virksomheten legges vekt på et godt samarbeid
med Finlands ambassade, Business Finland og
Den finske menigheten i Norge.
Det viktigste samarbeidsnettverket med andre
finske aktører i Norge er Team Finland, som består
av representanter fra Finlands ambassade,
Business Finland, Den finske menigheten i Norge
og kulturinstituttet. I 2019 har Foreningen
Norden også deltatt på møtene.
Instituttet utarbeider en felles plan sammen
med ambassaden hvert år. I denne gjøres det
retningslinjer for samarbeidsprosjekter og felles
fokusområder. Ambassaden gir sin medietjeneste
til instituttets disposisjon og arrangerer
journalistbesøk til Finland. Ambassadens
prestisje gir merverdi til samarbeidsarrangementer
som instituttet er med å organisere. Formålet
for Team Finland er å øke samarbeidet og informasjonsutvekslingen
mellom de ulike partene.
Team Finland Norge streber etter å organisere
jevnlig felles besøk til ulike byer i Norge med sikte
på økt kjennskap og samarbeid med områdets
viktigste aktører. I 2019 organiserte Team Finland
et besøk til Trondheim 16.-17. september. Instituttets
direktør og produsent deltok i besøket. I
tillegg til felles møter med ambassaden ble det
arrangert besøk med relevante kulturaktører som
bl.a. Kunsthall Trondheim, Trondheim Litteraturhus,
Trondheim Jazzfestival og Dropsfabrikken.
Samarbeidet mellom instituttet og ambassaden
fungerer bra og kommunikasjonen er tett. I 2019
har instituttet og ambassaden samarbeidet om
følgende arrangement:
• Mai 2019: Miniseminar og workshop: Digitale
verktøy i læring og utdanning med keynotepresentasjon
av Linda Liukas (FI), verdenskjent
programmerer, barnebokforfatter og illustratør.
Andre foredragsholdere: Jens Lindholm (FI),
Håkon Swensen (NO) og Torgeir Waterhouse
(NO). Temaet var programmering og algoritmisk
tankegang, som blir en del av den nye læreplanen
i Norge i 2020. Arrangementet var spesielt rettet
mot lærere og lærerstudenter og ble arrangert i
samarbeid med OsloMet.
• September 2019: Oslo Innovation Week: Wood
looks good on you – How to build a profitable
business around recycling of textiles and green
production? Arrangementet hadde fokus på temaet
sirkulær økonomi i tekstilproduksjonen og
motebransjen.
8
Årsberetning 2019
Finlands kulturog
vitenskapsinstituttenes
møtedager
i Berlin
Finlands kultur- og vitenskapsinstitutter
Finsk-norsk kulturinstitutt tilhører Finlands kultur- och vetenskapsinstitut r.f.
Foreningen for Finlands kultur- og vitenskapsinstitutts vårmøte ble arrangert i
Berlin 6.-8. mai. Instituttets direktør og produsent deltok i møtedagene. Instituttenes
felles høstmøte ble arrangert på Hanaholmen i Esbo 21.-23. oktober.
Der deltok instituttets direktør, produsent og praktikantene Tove Huldén og
Jasmine Fagerström. I tillegg deltok direktøren i Utrikesministeriets presse- og
informasjonsdager i Helsingfors 6. februar.
Foto: Finnland-Institut in Deutschland
EUNIC Norway
Instituttet samarbeider med andre kulturinstitutter som har virksomhet i Oslo.
Siden 2008 har samarbeidet vært aktivt da et EUNIC Norway (European
Union National Institutes for Culture) kluster ble grunnlagt i Oslo. EUNIC
Norway hadde fire møter i 2019 som ble holdt på Goethe Institut Oslo og på
The Delegation of the European Union to Norway.
EUNIC Norway arrangerte to felles evenement i 2019, Nervous Societies
på Litteraturhuset i Oslo 9. april og From Nervous to Creative Societies på
Stiftelsen Fritt Ord i Oslo 9. desember. Arrangementet på Stiftelsen Fritt
Ord fokuserte på hvilken rolle kultur kan spille i utviklingen av det europeiske
ideal og hvordan kreativitet kan være et bindeledd og brobygger mellom det
brede mangfoldet i Europa. Kulturinstituttet var en av arrangørene på From
Nervous to Creative Societies og inviterte produsenten Irina Duskova fra
Finlands nasjonal teater for å presentere dokumentarteaterprosjektet Undocumented
Love, som skal vises i Oslo i 2020.
9
Årsberetning 2019
Økonomi
Instituttets økonomi er stabil og man kan
konstatere at tidligere års arbeid for å forbedre
den økonomiske situasjonen har gitt resultater.
Finlands Undervisnings- og kulturministeriets støtte til instituttet var NOK
2.494.028, dvs. EUR 255.000. (2018: NOK 2.428.563, dvs. EUR 255.000).
Støtte fra Kulturdepartementet i Norge var NOK 150.000 (2018: NOK
145.000).
Instituttets øvrige inntekter består av sekretariat oppdrag som var NOK
65.000. Den bilaterale Kulturfonden för Finland och Norge støttet instituttets
grunnvirksomhet og prosjekter med NOK 246.258 (EUR 25.000) hvor av
NOK 60.000 ble overført til instituttets virksomhet i 2020. Annonseinntekter
var NOK 10.000 og øvrige inntekter NOK 7.000. I tillegg betalte Undervisnings-
og kulturministeriet tilbake NOK 27.031 av instituttets tilbakebetaling
av bidraget til ministeriet fra 2015.
Instituttet arbeider med å utvide den finansielle rammen for virksomheten. I
samsvar med sitt navn får instituttet arbeide i begge retninger, og i samsvar
med vedtektene er det mulig å søke om støtte til prosjekter og virksomhet av
respektive land. På grunn av at instituttet får statsstøtte fra Kulturdepartementet
i Norge, kan man ikke søke om prosjekt finansiering fra Norsk kulturråd.
Dette påvirker muligheten for å eksportere norske prosjekter til Finland.
En stor del av programvirksomheten finansieres gjennom ekstern finansiering
og samarbeids avtaler. Dette medfører usikkerhet og gjør langsiktig planlegging
vanskelig.
Instituttet bruker regnskapsfirmaet Saga Regnskap og Økonomi (org. nr:
981 440 838). Revisor er Echas Revisjon AS v/ Erik Christoffersen (org nr:
980 906 965), som er stats autorisert revisor.
10
Årsberetning 2019
Inntekter 2018 2019
Offentlig støtte Finland 2 428 563,00 2 494 028,00
Offentlig støtte Norge 145 000,00 150 000,00
Prosjektbidrag/fonder 266 577,00 186 258,00
Sekretariatstilskudd 65 000,00 65 000,00
Øvrige inntekter 8 850,00 34 031,00
Annonser 10 000,00 10 000,00
Sum 2 923 990, 00 2 939 317,00
Utgifter 2018 2019
Personalkostnader 1 362 363,00 1 339 279,00
Lokalkostnader 232 684,00 204 450,00
Prosjekt/programkostnader 946 848,00 959 339,00
Øvrige administrasjonskostnader 369 716,00 400 189,00
Sum 2 911 610,00 2 903 257,00
Inntekter
2019
Utgifter
2019
Offentlig støtte Finland
Offentlig støtte Norge
Prosjektbidrag/fonder
Sekretariatstilskudd
Øvrige inntekter
Annonser
Personalkostnader
Lokalkostnader
Prosjektkostnader
Øvrige administrasjonskostnader
11
Årsberetning 2019
Strategi 2019–2021
Formål
Finsk-norsk kulturinstitutts formål er å fremme
og forsterke kulturutveksling mellom Finland og
Norge og øke kunnskapen om Finland i Norge og
omvendt. Instituttet fremmer samarbeid, dialog
og mobilitet mellom finske og norske kunstnere,
kulturutøvere og -aktører samt skaper kjennskap
og synlighet for finsk kunst og kultur i Norge.
Instituttet har godt fungerende nettverk mellom
finsk og norsk kulturliv og hjelper til ved å skape
arbeidsmuligheter for profesjonelle finske kunstnere
og kulturutøvere i Norge og omvendt.
Visjon
Finsk-norsk kulturinstitutt er en vital aktør som
identifiserer og løfter fram dagsaktuelle temaer
og griper modig i muligheter.
Instituttet er en verdsatt, interessant og pålitelig
kulturaktør og ettertraktet samarbeidspartner
både for kunstnere og kulturaktører i Norge og
Finland. Det bygger langvarige nettverk og støtter
nye former for samarbeid. Sammen med sentrale
norske og finske kulturaktører produseres det
program av høy kvalitet til et bredt publikum og
til utvalgte målgrupper. Både norske og finske
sentrale kulturaktører kjenner til kulturinstituttet
og ønsker et samarbeid. Også publikum kjenner
til instituttet og dets virksomhet i begge land.
Instituttets sentrale
arbeidsformer:
1. Programvirksomhet
Programvirksomheten er basert på solid og omfattende
samarbeid med lokale partnere samt
støtte til etablerte arrangementer. Instituttet arbeider
innen alle kulturområder, og programmet
består av utstillinger, scenekunstproduksjoner,
forfatter- og regissørbesøk, foredrag, seminarer
og konserter. Instituttet streber etter å knytte
virksomheten sin til arrangementer som utmerker
seg og er aktuelle i Norge. Prosjektene planlegges,
gjennomføres og evalueres i samarbeid
med norske og finske kulturaktører. Instituttets
rolle og forpliktelse varierer fra prosjekt til prosjekt.
Fokusområder og prioriteringer gjennomgås
og justeres i årlige virksomhetsplaner.
12
Årsberetning 2019
2. Nettverksarbeid
Kulturinstituttet arbeider med styrking av kontakter
og mobilitet mellom finske og norske profesjonelle
kulturaktører og –utøvere, og er en nettverksskaper,
formidler, initiativtaker og fremstår
som en kompetent samarbeidspartner.
3. Kommunikasjonsarbeid
Profesjonell informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet
samt bruk av ulike visuelle kanaler blir
stadig viktigere del av hverdagen og det trenges
en langsiktig plan for kommunikasjon, som
definerer hvilke kanaler som skal brukes, hvordan
man skal kommunisere med ulike målgrupper og
hvordan instituttet skal oppfattes utad.
Websidene skal moderniseres og tilpasses
dagens trender og bruk. Med profesjonell og
mangesidig kommunikasjon, interessant innhold
og bruk av riktige og hensiktsmessige kanaler
når instituttet publikum og samarbeidspartnere.
En langvarig utfordring er mangelen på en informasjons-
og kommunikasjonsmedarbeider.
Instituttets produsent er ansvarlig for kommunikasjonsarbeidet
men arbeidet håndteres i praksis
stort sett av midlertidige praktikanter pga.
begrensede tidsressurser. En mer langsiktig og
enhetlig profesjonell linje i kommunikasjons- og
informasjonsarbeid er vanskelig uten en medarbeider
som kan sette av tid til utviklingsarbeidet.
Målet er å bruke en lokal profesjonell kommunikasjonsarbeider
til å utvikle instituttets informasjons-
og kommunikasjonsarbeid.
13
Årsberetning 2019
Programvirksomhet
Instituttets programvirksomhet består av ulike
kunst- og kulturuttrykk. I samarbeid med norske
og finske aktører arrangeres prosjekter innen
visuell kunst, design, arkitektur, litteratur,
film, musikk og scenekunst.
Det arrangeres også foredrag, seminarer og workshoper. I tillegg til planlegging,
koordinering og gjennomføring av ulike prosjekter hører nettverksbygging
og informasjonsarbeid til grunnvirksomheten. Formidling og bro bygging
har i økende grad spilt en stor rolle i virksomheten. Finske og norske aktører
presenteres for hverandre og veiledes sammen. Instituttet skaper kontakter
også ved å koordinere møter og ved å arrangere besøks program innen nøkkelprosjekter.
Besøkene har som mål å forsterke nettverket og tilby finske kulturaktører
synlighet i Norge. Slike reiser og besøk er kostnadseffektive, bærer ofte
frukt og leder til samarbeidsprosjekter i fremtiden.
Fokusområde 2019
I 2019 hadde instituttet fokus på miljøutfordringer
og bærekraft, samt mangfold og inkludering.
Oslo var europeisk miljøhovedstad i 2019 og det ble gjennomført samarbeidsprosjekter
knyttet til miljøhovedstadsårets program. I september deltok
instituttet i miljøhovedstadens offisielle program ved å vise et tverrkunstnerisk
finsk-norsk prosjekt på Oslo kulturnatt. Den finsk-britiske videokunstneren
Charles Sandison og den norske poeten og forfatteren Fredrik Høyer
sammen med musikeren Eirik Røland opptrådte på taket av Den Norske Opera
og Ballett. Den finske kunstneren Antti Laitinen bygde et kunstverk i offentlig
rom på Sofienbergparken i Oslo. Instituttet deltok for første gang i Oslo Innovation
Week i samarbeid med Team Finland Norge og løftet fram nye finske og
norske innovasjoner innen tekstilproduksjon og mote/klesbransjen.
Instituttets programvirksomhet har vært aktiv og mangfoldig. Utgiftene for
programvirksomheten i 2019 var NOK 959.339.
14
Årsberetning 2019
Prosjektenes besøksantall følges systematisk. Antall besøkende er oppgitt av
instituttet, samarbeidspartneren eller arrangøren. I løpet av året har ca. 542.400
personer deltatt i evenement og virksomheten som instituttet har vært med å
arrangere.
Programvirksomhet 2019 Besøkere
Visuell kunst / utstillingssamarbeid 11 533348 1)
Konsertsamarbeid 5 837
Forelesninger/seminarer/workshoper 10 2) 2810
Litteratursamarbeid 2 386
Scenekunstsamarbeid 4 367
Filmsamarbeid 6 3) 3427
Annet kultursamarbeid 1 1235
1) Hvorav ca. 500.000 er besøkere av Kaarina Kaikkonens kunstinstallasjon i offentlig rom i Oslo
sentrum 1.1.–27.10.2019.
2) Workshopene ble arrangert i samarbeid med Den Kulturelle Skolesekken og Henie Onstad
kunstsenter. Hvis den samme workshopen har blitt arrangert flere ganger til ulike elever, vises det
kun en gang i statistikken.
3) Instituttet har samarbeidet med 6 ulike filmfestivaler/filmarrangementer. Sammen ble det vist
20 filmer. Mange av filmene hadde flere visninger.
Program
2018
Program
2019
Utstillingssamarbeid
Konsertsamarbeid
Forelesninger / seminarsamarbeid / workshops
Litteratursamarbeid
Scenekunstsamarbeid
Filmsamarbeid
Annet kultursamarbeid
15
Årsberetning 2019
We Are
Still the Same
Kaarina Kaikkonen
Foto: Endre Lohne
16
Årsberetning 2019
Visuell kunst &
utstillingssamarbeid
Kulturinstituttet var engasjert i større utstillings produksjoner,
og noen av dem var en del av det offisielle programmet
på Oslo europeisk miljøhovedstadsår 2019.
2018–2019
We Are
Still the Same
Kaarina Kaikkonen
SALT, Oslo
Instituttet produserte sammen med
kunstneren Kaarina Kaikkonen en
massiv kunstinstallasjon, We Are Still
the Same, lagd av 1200 brukte skjorter.
Installasjonen ble åpnet i september
2018 på kulturarena SALT i Oslo.
Verket ble svært populær og sto fremme
på SALT helt til oktober 2019. Verket ble
brukt bredt i markedsføringsmaterialet
av Oslo europeisk miljøhovedstad 2019
i starten av året. Kaikkonens verk prydet
både plakater og digitale markedsføringsskjermer
i kollektivtransport og
T-bane stasjoner i Oslo-området.
19.1.–24.2.2019
Naturvitenskapelige
Observasjoner
Noora & Kimmo Schroderus
Kunsthall Grenland, Porsgrunn
Åpning av
«Naturvitenskapelige
Observasjoner»
Foto: Finno
Kunsthall Grenland viste utstilling med
Noora og Kimmo Schroderus, der
samtidskunstnerparet observerer og
gjen skaper hverdagslige fenomener og
materialer i en ny sammenheng.
17
Årsberetning 2019
8.6.–9.10.2019
Momentum10
The Emotional Exhibition
Eija-Liisa Ahtila, Salla Tykkä,
Hannaleena Heiska & Ilkka Halso
Galleri 15, Moss
Momentum – Nordisk biennale for
samtidskunst er en begivenhet for samtidskunsten
i Norge og internasjonalt og
er blant de største biennalene for samtidskunst
som blir arrangert i Norden.
I 2019 ble biennalen arrangert for 10.
gang. Blant deltakende kunstnere var
finske Eija-Liisa Ahtila, Hannaleena
Heiska, Ilkka Halso og Salla Tykkä.
22.8.–15.9.2019
The Valley
of Happiness
Tiina Kivinen
Galleri Kunstverket, Oslo
Den finske grafikeren Tiina Kivinen, som
vant Dronning Sonjas kunstpris i 2012,
holdte separatutstilling som behandlet
kontrasten mellom arktiske Svalbard og
den finske naturen.
30.8.–29.9.2019
LIAF
Lofoten International
Art Festival
Kunstkollektivet Mustarinda,
Julia Lohmann & Michaela Casková
LIAF er en samtidskunstfestival som
avholdes annethvert år i Lofoten og er
en av Norges viktigste begivenheter på
området samtidskunst. Festivalen er et
eksperimentelt og inkluderende møtested
for kunstnere, besøkende publikum
og lokalbefolkning. I årets festival deltok
flere finske kunstnere bl.a. fra Mustarinda-kollektivet.
Finlandsbaserte
Michaela Casková deltok med
utstillingen Small Talk #4: Everything
Weather, hvor hun delte observasjoner
fra en ekspedisjon med forskingsfartøyet
Helmer Hanssen. Julia Lohmann, professor
ved Aalto-universitetet, arrangerte
téseremonien Sea Ceremony på tangkongressen
20.–22. september.
5.9.–10.11.2019
Bergen
Assembly
Minna Henriksson, Niillas Holmberg,
Jenni Laiti & Outi Pieski
Bergen Kunsthall & KODE
Tangkongressen
på LIAF
Foto: Michael Miller
Bergen Assembly 2019 med tittelen
Actually, the Dead are Not Dead omfattet
en utstilling og en serie med arrangementer
som fant sted på ulike visningssteder
i Bergen. Bergen Assembly er en periodisk
modell for kunstnerisk produksjon
og forskning som leder fram til offentlige
arrangementer.
Minna Henriksson deltok med tegningen
Nordic Race Science og Niillas Holmberg,
Jenni Laiti og Outi Pieski med verket
Rájácummá.
18
Årsberetning 2019
Victoria
Salla Tykkäs videoverk
på Momentum10
Foto: Moss Momentum
Sea Ceremony
Julia Lohmann på
Tangkongressen,
LIAF
Foto: Michael Miller
19
Årsberetning 2019
Oslo kulturnatt
Charles Sandison,
Fredrik Høyer
& Eirik Røland
Foto: Kulturbyrået Mesén
20
Årsberetning 2019
13.9.2019
Oslo kulturnatt:
Vi trenger
et nytt språk
Arrangementet
er en del av
Charles Sandison,
Fredrik Høyer & Eirik Røland
Operataket, Oslo Kulturnatt
I samarbeid med Kulturbyrået Mesén
og Den Norske Opera og Ballett
presenterte kultur instituttet et tverrkunstnerisk
finsk-norsk prosjekt med
storslagen videokunst, poesi og musikk
med den finsk-britiske videokunstneren
Charles Sandison og den norske forfatteren
og poeten Fredrik Høyer og
musikeren Eirik Røland.
Prosjektet var en del av det offisielle
programmet av Oslo europeisk
miljø hovedstad 2019.
5.–20.10.2019
Naturlige
Problemer
Liisa Kanerva
Asker Kunstforening
Asker
Asker kunstforening viste en utstilling
av den finske kunstneren og arkitekten
Liisa Kanerva, som bruker kunst for å
visualisere problematikk knyttet opp mot
klimaendringer og miljøforurensning.
20.–22.9.2019
A Greater Miracle
of Perception
The Miracle Workers Collective
Samisk senter for samtidskunst,
Karasjok
17.–30.10.2019
Screen City
Biennial
Saara Ekström,
Tuomas A. Laitinen & Band of Weeds
Stavanger
The Miracle Workers Collectives
A Greater Miracle of Perception:
Karasjok Iteration var et satellittprosjekt
for den finske paviljongen på den
58. Veneziabiennalen. Samisk senter
for samtidskunst viste Niillas Holmbergs,
Jenni Laitis og Outi Pieskis verk
Rájácummá og arrangerte en serie av
offentlige arrangementer utviklet av
kollektivet. Prosjektet var produsert av
Frame Contemporary Art Finland.
Stavanger Screen City Biennial 2019
viste et bredt spekter av internasjonale
kunstnere som arbeider innen sjangrene
det b evegelige bildet, det utvidede
filmbegrep samt audiovisuell kunst,
installasjoner og performance. De inviterte
finske kunstnerne viste nye arbeider
som tok utgangspunkt i et postantroposentrisk
verdensbilde.
21
Årsberetning 2019
Armour Armour
Antti
Antti
Laitinen
Laitinen
Foto: Carsten Aniksdal
Foto: Carsten Aniksdal
22
Årsberetning 2019
Arrangementet
er en del av
18.10.2019-11.3.2020
Armour
Antti Laitinen
Sofienbergparken, Oslo
Verket Armour ga et tre en rustning
av metall. Verket viste en form av engasjement
for miljøet hvor kunstneren
presenterte en symbolsk, men samtidig
veldig konkret måte å skjerme trær
og natur på – som synliggjør både
begrensninger og hjelpeløshet. Prosjektet
var et samarbeid med Kulturbyrået
Mesén og verket sto i Sofienbergparken
i Oslo fram til våren 2020.
I forbindelse med verket i Sofienbergparken,
ble også Antti Laitinens
videokunst vist på en skjerm på Oslo
sentralzstasjon.
Prosjektet var en del av det offisielle
programmet av Oslo europeisk
miljø hovedstad 2019.
Montering
av «Armour»
i Sofienbergparken
Foto: Kulturbyrået Mesén
23
Årsberetning 2019
Foredrag & seminarer
Instituttet arrangerte foredrag og seminarer i
samarbeid med Team Finland Norge,
PechaKucha Night Oslo og EUNIC Norway.
I samarbeid med Team Finland Norge:
9.5.2019
Digitale verktøy i
læring & utdanning
Linda Liukas, Jens Lindholm m.fl.
OsloMet, Oslo
Programmering og algoritmisk tankegang
blir en del av den nye lære planen i
Norge i 2020. Det finske stjerne skuddet
i programmeringsverden for barn, Linda
Liukas, inspirerte lærere, lærerstudenter
og andre interesserte med sin presentasjon.
Andre foredragsholdere var læreren
Jens Lindholm, fra Bosund skole i
Finland, med lang erfaring av undervisning
i programmering for barn, universitetslektor
fra seksjon for digital kompetanse
Håkon Swensen fra OsloMet og
ildsjelen bak Lær Kidsa Koding, Torgeir
Waterhouse fra IKT Norge.
Workshopene etter seminaret ble holdt
av Jens Lindholm og Kari Hovda, redaktør
ved Info Vest Forlag. Arrangementet
ble gjennomført i samarbeid med
høgskolen OsloMet.
25.9.2019
Wood Looks
Good on You
Marimekko,
Ioncell, Spinnova, Tuckify &
Kasper Strömman
MESH, Oslo
Arrangementet Wood Looks Good on
You - How to build a profitable business
around recycling of textiles and green
production? hadde fokus på temaet
sirkulær økonomi i tekstilproduksjonen
og motebransjen. Programmet inneholdt
foredrag og paneldiskusjoner med
bl.a. Marimekko, Ioncell, Spinnova og
Tuckify og ble gjennomført i samarbeid
med Norwegian Fashion Hub under
Oslo Innovation Week.
Arrangementet var rettet mot både
etablerte selskaper, oppstartsbedrifter
og investorer som er interessert i å finne
forretningsløsninger innen sirkulær
økonomi. Programvert var den finske
designeren og influenceren Kasper
Strömman.
24
Årsberetning 2019
Linda Liukas
presenterte
«Hello Ruby»
på OsloMet.
Foto: Finno
Kasper Strömman
sparket i gang
arrangementet på Oslo
Innovation Week.
Foto: Gorm K. Kaare/
Oslo Innovation Week
25
Årsberetning 2019
Samarbeid med PechaKucha Night Oslo
Konseptet PechaKucha ble startet i Tokyo i 2003 og er et kulturelt
event hvor deltakere fra arkitektur, design, film, kunst, musikk og
vitenskap møtes og uformelt viser seg og sitt arbeid i en serie korte
presentasjoner. Arrangementet har blitt et viktig forum for nettverksbygging
og idéutveksling internasjonalt. I Oslo er evenementet populært
og arrangeres fire ganger i året på DogA – Design og arkitektur Norge.
Instituttet har allerede i flere år invitert finske kulturaktører til å presentere sin
virksomhet på PechaKucha Night Oslo. Bl. a to nye finske kultur institusjoner,
som allerede har blitt landemerker i Helsingfors, ble presentert i år.
21.2.2019
Kunstmuseet
Amos REX
Katja Savolainen/JKMM Architects
Det nye kunstmuseet i Helsingfors ble
åpnet i 2018, og har siden åpningen
vært en publikumsmagnet. Museet
består av bl.a. underjordiske utstillingslokaler
og en evenementsplass som
samtidig er taket på museumslokalene.
19.9.2019
Biblioteket
Ode
Samuli Woolston/ALA Architects
Det nye sentralbiblioteket i Helsingfors
ble åpnet i 2018 og hadde etter kort tid
over to millioner besøkende. Biblioteket
ble nominert til Finlandiaprisen for arkitektur
i 2019 og har siden åpningen fått
mye positiv oppmerksomhet i både nasjonal
og internasjonal media.
8.5.2019 28.11.2019
Hello
Ruby
Forest Like
a Fairytale
Linda Liukas
Linda Liukas er forfatter og illustratør
av Hello Ruby, en illustrert bokserie for
barn om datavitenskap, som har blitt
oversatt til hele 25 språk. Hun er også
grunnleggeren av Rails Girls, en global
bevegelse med mål om å lære unge
kvinner programmering.
Saara Alhopuro
Saara Alhopuro presenterte prosjektet
der hun lager og fotograferer fargerike
installasjoner av skogsmaterialer, som
hun siden forlater i skogen så tilfeldige
forbipasserende kan utforske dem. Prosjektet
har nådd over en million mennesker
i sosiale medier.
26
Årsberetning 2019
Katja Savolainen,
Samuli Woolston,
Linda Liukas
og Saara Alhopuro
på PechaKucha
Night Oslo
Foto: PechaKucha Night Oslo
27
Årsberetning 2019
9.12.2019
From Nervous to
Creative Societies
Irina Duskova m.fl.
Fritt Ord, Oslo
27.10.2019
We Are Still the Same
Finissage
Kaarina Kaikkonen
SALT Art & Music, Oslo
I samarbeid med EUNIC Norway (European
Union National Institutes for
Culture) arrangerte kulturinstituttet evenementet
From Nervous to Creative
Societies på Stiftelsen Fritt Ord i Oslo.
Arrangementet fokuserte på hvilken
rolle kultur kan spille i utviklingen av det
europeiske ideal og hvordan kreativitet
kan være et bindeledd og brobygger
mellom det brede mangfoldet i Europa.
Foredragsholdere fra Finland, Estland,
Nederland, Italia, Tyskland og Frankrike
presenterte sine prosjekter og idéer og
deltok i en debatt med journalist Simen
Ekern.
Instituttet inviterte produsenten Irina
Duskova fra Finlands nasjonalteater,
som presentere det aktuelle
dokumentarteater prosjektet Undocumented
Love. I en blanding av sirkus,
dans, performance og teater tolker
skuespillerne fra Finland, Irak og Syria
sanne historier fra flyktingkrisen.
Kaarina Kaikkonens kunstinstallasjon
We Are Still The Same sto på SALT Art
& Music i Oslo f.o.m. september 2018 til
oktober 2019 og ble et populært syn i
det offentlige rom.
I forbindelse med demonteringen av
kunstverket ble det arrangert et sluttarrangement
der kunstneren var i samtale
med kurator Hege Pålsrud.
Det ble også arrangert en sprettekafé i
samarbeid med Norske Tekstilkunstnere,
som gjenbrukte Kaikkonens
installasjons materialer i sine egne verk.
Samtidig ble det vist Instagram-bilder av
den populære kunstinstallasjonen.
From Nervous
to Creative
Societes
Floris Rissjebeck,
Irina Duskova, Diego
Marani, Helen Sildna
& Isabelle Schwartz
Foto: Finno
28
Årsberetning 2019
We Are Still
the Same
Finissage
og sprettekafé med
Norske Tekstilkunstnere
Foto: Josh Lake
29
Årsberetning 2019
Konsertsamarbeid
21.1.2019
Circumpolar
Hip Hop Collab
Ailu Valle & Amoc
Studentsamfunnet Driv, Tromsø
Circumpolar Hiphop Collab er et bestillingsverk
av musikk- og kulturfestival
Riddu Riddu og Arctic Frontiers
konferanse med medvirkende samiske
rapperne Ailu Valle og Amoc.
Konserten hadde som mål å inspirere
og løfte fram urfolksmusikere fra det
sirkumpolare området, som rapper på
sitt morsmål.
7.2.2019
Johanna
Juhola Reaktori
Folk på Torsdag
Riksscenen, Oslo
Riksscenen – scene for folkemusikk og
folkedans presenterte Johanna Juhola
Reaktori på klubbkvelden Folk på Torsdag
i Oslo. Juholas karismatiske musikk
beskrives som melankolsk nostalgia
ispedd forførerisk utroskap, hvor moderne
tango møter kreative elementer
av elektronika.
1.3.2019
The Forest Duo
Sinikka Langeland og Mathias Eick
Litteraturhuset, Oslo
I samarbeid med Oversatte dager ble
det arrangert en konsert med Sinikka
Langeland og Mathias Eick på
Litteratur huset i Oslo. Konserten besto
av runesanger og sanger med tilknytning
til skogen.
12.5.2019
Iro Haarla Quintet
Trondheim Jazzfest
Dokkhuset scene, Trondheim
Iro Haarla er komponist og jazzmusiker,
som spiller både piano og harpe,
og siden år 2000 har ledet sine egne
band og spilt sine egne komposisjoner.
Den finsk-norske gruppen opptrådte på
Trondheim Jazzfest.
27.10.2019
FiBO - Finsk
barokkorkester
Oslo Early festival
Margaretakirken, Oslo
Finsk Barokkorkester FiBO holdt konsert
Kalevala – Musikkens iboende kraft
i Margaretakirken i Oslo i forbindelse
med Oslo Early tidligmusikkfestival.
30
Årsberetning 2019
Ailu Valle
og Amoc spillte
på Studentsamfunnet
Driv i Tromsø.
Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
31
Årsberetning 2019
Filmsamarbeid
Finske filmer har i løpet av året blitt vist på flere filmfestivaler
i Norge. Instituttet har arbeidet aktivt for å få
finske manusforfattere, regissører og skuespillere til å
delta i festivaler og andre f ilmarrangementer.
14.–20.1.2019
Tromsø International
Film Festival
Tromsø
TIFF – Tromsø International Film
Festival viste Johan Karrentos Putting
Lipstick on a Pig, Heikki Kujanpääs
Laugh or Die, Otso Alankos Crossing
Tracks og Hannu-Pekka Peltomaas
Rose Garden. Produsenten av filmen
Putting Lipstick on a Pig, Merja Ritola
og regissøren av filmen Laugh or Die
Heikki Kujanpää besøkte festivalen og
deltok i ulike fora for gjester og bransjen.
Musikeren LauNau spilte en filmkonsert
til stumfilmen Ingeborg Holm
sammen med den svenske musikeren
Matti Bye på Ishavskaterdralen.
22.–27.1.2019
Minimalen
Kortfilmfestival
Trondheim
Minimalen kortfilmfestival i Trondheim
viste seks finske kortfilmer i programmet
og regissøren Sawandi Groskind besøkte
festivalen.
29.4.–4.5.2019
Kristiansand Internasjonale
Barnefilmfestival
Kristiansand
Kristiansand Internasjonale Barnefilmfestival
viste aktuelle finske filmer
for barn og ungdommer. Selma Vilhunens
Stupid Young Heart og Little
Wing ble vist og regissøren besøkte
festivalen sammen med hovedrolleinnehaveren
Jere Ristseppä fra filmen Stupid
Young Heart. Filmen Super Furball
av regissøren Joona Tena ble også vist
på festivalen.
3.–6.6.2019
Oslo Pix
Filmestivalen Oslo Pix viste den kritikerroste
filmen Aurora av regissøren
Miia Tervo som festivalens avslutningsfilm.
Kulturinstituttet var med å
arrangere festivalens avslutningsarrangement
med finsk vri. Dome Karukoskis
film Tolkien ble også vist på Oslo
Pix og regissøren var en av årets hovedgjester
på festivalen.
32
Årsberetning 2019
12.–16.6.2019
Kortfilmfestivalen
i Grimstad
Grimstad
25.–27.10.2019
Nordisk
Filmhelg
Cinemateket, Oslo
Kortfilmfestivalen i Grimstad viste tre
finske kortfilmer i deres program: Tuuli
Teelahtis Ashes to Ashes, Laura Rantanens
Liminality & Communitas og
Tinja Ruusuvuoris Untitled (Burned
Rubber on Asphalt).
Nordisk filmhelg, der alle de nominerte
filmene til Nordisk råds filmpris blir vist,
ble arrangert på Cinemateket i Oslo.
Den finske filmpriskandidaten var
Aurora, som ble vist som åpningsfilm.
Hovedrolleinnehaveren i filmen, Mimosa
Willamo, besøkte arrangementet og
kunne møtes i en samtale med filmskaperen
Johanna Pyykkö.
Mimosa Willamo
og Johanna Pyykkö
på Nordisk FIlmhelg
Foto: Finno
Avslutningsarrangement
på Oslo Pix
Foto: Bødvar Hole
33
Årsberetning 2019
Scenekunstsamarbeid
21.–22.2.2019
Thresholds
Maerz Contemporary, Molde
23.10.2019
Noble Savage
Sonya Lindfors Dance Company
Bærum Kulturhus, Sandvika
En forestilling produsert av en finsknorsk
arbeidsgruppe av scenekunstaktører
ble vist på Maerz Contemporary
i Molde. Utgangspunktet for
forestillingen er opplevelser av «The
uncanny» – overnaturlige og forunderlige
fenomener som overgår den hverdagslige
forståelsen.
Forskningsmaterialet for verket er en
samling brev som har sin opprinnelse i
det tverrvitenskapelige forskningsprosjektet
Mieli ja toinen (Sinnet og det
andre), ledet av professor Marja-Liisa
Honkasalo.
7.9.2019
Katkos/Offline
Pieni Kollektiivi
Bergen Fringe Festival
Pieni Kollektiivi deltok i Bergen Fringe
Festivals program med forestillingen
Katkos/Offline som handler om
vanskelighetene med samhandling og
sam eksistens. Den ikke-verbale ytelsen
bruker metodene til fysisk teater i sin
fortelling og uttrykk.
Forestillingen er inspirert av hverdagen
vi møter når vi konfronterer hverandre,
våre frykt, håp og behov – og alle de
ville tankene i hodet.
Sonya Lindfors Companys danseforestilling
Noble Savage, som tar for
seg temaer rundt kroppskolonialisering,
raseidentitet, utestengelse, ulikheter og
skam, samt undersøker hvordan annerledeshet
er representert og hvordan det
eksotiseres, ble vist i Bærum Kulturhus
i Sandvika.
25.–27.10.2019
We Should
All Be Dreaming
Sonya Lindfors & Marian Abdulkarim
Mekverk, Oslo
Kulturinstituttet samarbeidet om Sonya
Lindfors’ og Maryan Abdulkarims
forestilling We Should All Be Dreaming,
med CODA Oslo International Dance
Festival, Oslo Arkitekturtriennale og
Black Box Teater.
Forestillingen var en blanding av kollektiv
tenketank, koreografert samling, performance,
middag og forelesning, der deltakerne
ble vennlig invitert til å tilbringe
tid, lytte og drømme sammen. Forestillingen
ble arrangert i tre omganger på
Mekverk i Oslo.
34
Årsberetning 2019
«We Should
All Be Dreaming»
på CODA Oslo
International Dance
Festival
Foto: Istvan Virag
35
Årsberetning 2019
Litteratur- & annet
kultursamarbeid
1.3.2019
Oversatte
dager
Litteraturhuset, Oslo
Mikael Holmberg holdte presentasjon
om Finlands nasjonalepos Kalevala,
som han har oversatt til moderne norsk,
på Oversatte dager på Litteraturhuset
i Oslo. Oversettelsen ga ham Bastianprisen
og det Finske Kalevalaselskapets
epospris i 2018.
Maria
Turtschaninoff
på Norsk
Litteraturfestival
Foto: Finno
29.4.–4.5.2019
Norsk
Litteraturfestival
Lillehammer
Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene
er Nordens største litteraturfestival
og har et sterkt nordisk preg.
Den finlandssvenske fantasyforfatteren
Maria Turtschaninoff og poeten Victor
von Hellens gjestet festivalen og opptrådte
på flere ulike arrangementer.
2.–8.9.2019
Protestfestivalen
Kristiansand
Protestfestivalen er en protest mot avmakt
og likegyldighet, for engasjement
og handling. Festivalprogrammet besto
av debatter, konserter, performancer,
film og litteratur. Festivalen løfter fram et
tema hvert år og i 2019 var temaet den
finlandssvenske minoriteten.
Flere finlandssvenske forfattere, musikere
og kulturpersonligheter bidro til
programmet. Bl. a. Kjell Westö, Peter
Sandström, Jolin Slotte, Fredrik Furu,
Agneta Rahikainen og Mia Österlund
gjestet festivalen.
36
Årsberetning 2019
Barn & unge
7.-12.2.2019
Labyrintworkshop
Arkki – Arkitekturskolan för barn och ungdomar
Oslo & Akershus
Instituttet har hatt et tett og godt samarbeid
med DKS – Den kulturelle skolesekken
i flere år. Instituttet har tilbudt
DKS profesjonelle finske aktører fra ulike
kunstfelt og fremmet spesielt undervisning
i arkitektur og design blant barn
og ungdommer.
I 2019 besøkte Arkki – Arkitekturskolan
för barn och ungdomar DKS
i Akershus og holdte workshoper for
barne skoleelever i Oppegård kommune.
I forbindelse med Arkkis besøk ble det
holdt også en workshop for Bærum
kulturskoles elever og en åpen workshop
for barn på Henie Onstad kunstsenter.
Labyrintworkshop
med Arkki
Foto: Finno
37
Årsberetning 2019
Informasjon &
markedsføring
I 2019 ble det publisert to programhefter, et vår- og et høstprogram. Hefter
deles ut i hovedstadsregionen på ulike sentrale steder, på arrangementer
og sendes ut til samarbeidspartnere. Det oppdaterte programmet og annen
informasjon om instituttet finnes både på instituttets web- og Facebook-side
og sendes ut via nyhetsbrev til både finske og norske kulturaktører, medier
samt privatpersoner, som ønsker å motta informasjon fra instituttet.
Digital kommunikasjon og bruk av sosiale medier, Facebook, Instagram og
Twitter, har en sentral rolle i kommunikasjons- og markedsføringsarbeid.
Først og fremst løfter instituttet fram sine egne samarbeidsprosjekter, men
i sosiale medier informeres det også om arrangementer organisert av andre
aktører der finske kunstnere eller artister medvirker, eller om prosjekter som
har finsk-norsk samarbeid i fokus. En viktig del i markedsføringen av arrangementer
er samarbeidspartnernes innsats. Gjennom deres kanaler og nettverk
når instituttet ut til målgrupper som ellers ikke ville bli nådd.
Kulturinstituttet har en kommunikasjonsstrategi som redigeres og videreutvikles
ved behov. Profesjonell informasjons- og kommunikasjonsarbeid
samt bruk av ulike visuelle kanaler blir en stadig viktigere del av instituttets
hverdag. Med profesjonell og mangesidig kommunikasjon, interessante innhold
og bruk av riktige og hensiktsmessige kanaler når instituttet publikum
og samarbeidspartnere.
+12% +19%
3040 følgere
(2018: 2715)
1300 følgere
(2018: 1089)
+6%
604 følgere
(2018: 568)
38
Årsberetning 2019
39
Årsberetning 2019
Evaluering
Den planlagte virksomheten har blitt gjennomført
og de satte målene om publikumsgruppefokus og
ekspertise har i store trekk blitt oppnådd.
De gjennomførte prosjektene har blitt evaluert sammen med samarbeidspartnerne
og instituttets arbeid og virksomhet er høyt verdsatt blant partnerne.
Den kompetansen som finnes på instituttet settes pris på.
Instituttet arbeider for å øke den eksterne finansieringen. Egeninnsats har en
betydelig rolle i finansieringen av prosjekter. Det er vanskelig å få nøyaktige
tall eller estimater av samarbeidspartnernes egeninnsats, men det er klart at
instituttet ikke ville hatt mulighet til å arrangere større evenement om samarbeidspartnernes
personalressurser og leiekostnader ikke skulle dekkes som
egeninnsats av partnerorganisasjonene.
«Wood Looks
Good on You»
på Oslo Innovation
Week
Foto: Gorm K. Kaare/
Oslo Innovation Week
40
Årsberetning 2019
Samarbeidspartnere
Instituttet har samarbeidspartnere både i Norge og i
Finland og både nasjonale og internasjonale organisasjoner
tilhører instituttets s amarbeidsnettverk.
Samarbeid med norske festivaler, evenementsarrangører, museer og gallerier
er en viktig del av virksomheten. Å fremme synligheten av både etablerte
kunstnere og kunstnere på et tidlig tidspunkt i karrieren sin er en sentral del av
arbeidet.
I løpet av året har instituttet samarbeidet bl.a. med:
Arkki – Arkitekturskolan
för barn och ungdomar
Asker kunstforening
Bergen Assembly
Bergen Fringe Festival
Business Finland
Bærum kulturhus
CODA Oslo International Dance Festival
Den Norske Opera og Ballett
Den kulturelle skolesekken Akershus
EUNIC Norway
Finlands ambassade i Oslo
Frame Contemporary Art Finland
Henie Onstad kunstsenter
Kortfilmfestivalen i Grimstad
Kristiansand internasjonale
barnefilmfestival
Kulturbyrået Mesén
Kunsthall Grenland
Kunstverket Galleri
LIAF – Lofoten International Art Festival
Litteraturhuset
Minimalen kortfilmfestival
Maerz Contemporary
Momentum 10 – Nordisk biennale
for samtidskunst
Nordisk filmhelg
Norsk Litteraturfestival –
Sigrid Undset-dagene
Oslo Arkitekturtriennale
Oslo europeisk miljøhovedstad 2019
Oslo Innovation Week
Oslo kulturnatt
OsloMet
Oslo Pix
Oversatte dager
PechaKucha Night Oslo
Protestfestivalen
Riddu Riddu festival
Riksscenen scene for folkemusikk
og -dans
SALT Art & Music
Samisk senter for samtidskunst
Screen City Biennial
TIFF - Tromsø International Film
Festival
Trondheim Jazzfestival
41
Årsberetning 2019
Takk!
Finsk-norsk kulturinstitutts team takker alle samarbeidspartnere
og kontakter for et godt samarbeid i 2019.
Hjertelig takk til kunstnerne, artistene, foreleserne og
publikummet samt alle som har gjort en innsats for
programvirksomheten.
Pauliina Gauffin
Direktør
Ida Laude
Produsent
Ulrika Sundelin
Høgskolepraktikant
Oslo 24. april 2020
Jasmine Fagerström
Høgskolepraktikant
Tove Huldén
Høgskolepraktikant
Oslo 24. april 2020
Karl Einar Ellingsen Espen Stedje Jan Sunderg
Styreleder Styremedlem Styremedlem
Karl Einar Ellingsen Espen Stedje Jan Sunderg
Styreleder Styremedlem Styremedlem
Niko Valkeapää Anna-Maija Isachsen Pauliina Gauffin
Styremedlem Styremedlem Direktør
42
Niko Valkeapää Anna-Maija Isachsen Pauliina Gauffin
Styremedlem Styremedlem Direktør
Årsberetning 2019
Årsregnskap 2019
for
Finsk-Norsk Kulturinstitutt
Organisasjonsnr. 878687582
Finsk-Norsk Kulturinstitutt
Resultatregnskap
Note 2019 2018
DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER
Driftsinntekter
Annen driftsinntekt 5 2 939 316 2 923 990
Sum driftsinntekter 2 939 316 2 923 990
Driftskostnader
Prosjektkostnad 884 972 946 848
Lønnskostnad 3 1 339 279 1 362 363
Annen driftskostnad 2,3,5 679 006 602 399
Sum driftskostnader 2 903 257 2 911 611
DRIFTSRESULTAT 36 059 12 379
FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER
Finansinntekter
Annen renteinntekt 453 374
Sum finansinntekter 453 374
Utarbeidet Finanskostnader av:
Saga Annen Regnskap rentekostnad og Økonomi AS
103 0
Autorisert Sum finanskostnader regnskapsførerselskap
103 0
Cort NETTO Adelers FINANSPOSTER gate 16
349 374
0254 OSLO
Organisasjonsnr. ÅRSRESULTAT 981440838
36 408 12 753
OVERFØRINGER OG DISPONERINGER
Overføringer annen egenkapital 36 408 12 753
SUM OVERFØRINGER OG DISPONERINGER 36 408 12 753
43
Årsberetning 2019
Finsk-Norsk Kulturinstitutt
Balanse pr. 31.12.2019
Note 31.12.2019 31.12.2018
EIENDELER
OMLØPSMIDLER
Fordringer
Kundefordringer 10 000 33 874
Andre fordringer 30 664 31 381
Sum fordringer 40 664 65 254
Bankinnskudd, kontanter o.l. 4 567 407 415 282
SUM OMLØPSMIDLER 608 071 480 536
SUM EIENDELER 608 071 480 536
EGENKAPITAL OG GJELD
EGENKAPITAL
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital 165 121 128 712
Sum opptjent egenkapital 165 121 128 712
SUM EGENKAPITAL 165 121 128 712
GJELD
LANGSIKTIG GJELD
Avsetning for forpliktelser
Andre avsetninger for forpliktelser 10 000 10 000
Sum avsetning for forpliktelser 10 000 10 000
SUM LANGSIKTIG GJELD 10 000 10 000
KORTSIKTIG GJELD
Leverandørgjeld 19 953 17 500
Skyldig offentlige avgifter 4 63 102 57 952
Annen kortsiktig gjeld 349 895 266 372
SUM KORTSIKTIG GJELD 432 950 341 824
SUM GJELD 442 950 351 824
SUM EGENKAPITAL OG GJELD 608 071 480 536
Oslo, 24.04.2020
Karl Einar Ellingsen Espen Stedje Jan Sundberg
Styreleder Styremedlem Styremedlem
Niko Valkeapää Anna-Maija Isachsen Anna P. Gauffin
Styremedlem Styremedlem Daglig leder
Årsregnskap for Finsk-Norsk Kulturinstitutt Organisasjonsnr. 878687582
44
Årsberetning 2019
FINSK-NORSK KULTURINSTITUTT
NOTER 2019
Note 1. Regnskapsprinsipper
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk.
Klassifisering og vurdering av balanseposter
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år.
Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld.
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld
balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet
ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres med nominelt beløp på
etableringstidspunktet.
Inntektsføringsprinsipp
Tilskudd fra stat og andre offentlige institusjoner inntektsføres i den perioden de er tildelt for, hvilket
normalt vil falle sammen med utbetalingsåret. Tilskudd som er øremerket spesielle prosjekter,
inntektsføres på det tidspunktet organisasjonen har juridisk rett til tilskuddet, det er rimelig sikkert
at inntekten vil bli mottatt, og den kan måles pålitelig.
Inntekter med utenlandsk valuta, blir omregnet til valutakurs på fakturatidspunkt.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over
3 år og har en kostpris som overstiger kr 15 000. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres
løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris
og avskrives i takt med driftsmidlet.
Note 2. Leiekontrakt
Instituttet har en standard leiekontakt i Wergelandsveien 23 b
Av posten annen driftskostnad på kr 665 129 utgjør husleie kr 204 450.
Note 3. Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m.
Lønnskostnader 2019 2018
Lønninger 1 036 196 1 036 068
Arbeidsgiveravgift 160 203 159 722
Pensjonskostander 97 308 106 151
Andre ytelser 45 571 60 422
Sum 1 339 279 1 362 363
Lønn og annen ytelse til daglig leder 565 498 629 917
Honorar / andre godtgjørelser til styret - -
Antall årsverk 2 2
Pensjonsforpliktelsene for samtlige ansatte er dekket ved en kollektiv pensjonsforsikring etter lov
om oblikatorisk tjenestepensjon. Forpliktelsen er ikke balanseført, og den årlige pensjonspremien
anses som pensjonskostnad.
Revisor:
Revisjonshonoraret for året er kostnadsført med kr 17 188 og utgjør i sin helhet ordinær revisjon.
Side 1 av 2
45
Årsberetning 2019
FINSK-NORSK KULTURINSTITUTT
NOTER 2019
Note 4. Bankinnskudd
Av selskapets bankinnskudd er kr. 37 038 bundet på konto for skattetrekk. Skyldig skattetrekk
utgjør kr 36 928 og er gjort opp ved forfall.
Note 5. Inntekter
Årsregnskap 2019
for
Finsk-Norsk Kulturinstitutt
Spesifikasjon av inntektene i regnskapet 2019 2018
Annonseinntekter 10 000 10 000
Sekretariatsinntekt Sibelius-selskapet 25 000 25 000
Sekretariatsinntekt Norsk-Finsk kulturfond 40 000 40 000
Offentlige tilskudd fra Finland 2 494 027 2 428 563
Offentlige tilskudd fra Norge - KD 150 000 145 000
Organisasjonsnr. 878687582
Kulturfondet för Finland och Norge 246 258 237 775
Svenska Kulturfonden 28 802
Refusjoner / andre inntekter 7 000 8 850
Periodisering støtte Kulturfond -60 000
Tilbakebetalt driftstilskudd Finland fra tidligere år 27 031
Sum 2 939 315 2 923 990
Utarbeidet av:
Saga Regnskap og Økonomi AS
Autorisert regnskapsførerselskap
Cort Adelers gate 16
0254 OSLO
Organisasjonsnr. 981440838
46
Side 2 av 2
Årsberetning 2019
Oslo kulturnatt
Charles Sandison,
Fredrik Høyer
& Eirik Røland
Foto: Kulturbyrået Mesén
47
Årsberetning 2019
Wergelandsveien 23B, 0167 Oslo
info@finno.no www.finno.no
tlf. 406 24 008
48