Relasjonsbygging og klasseledelse 2020

Relasjonsbygging og klasseledelse:
1) Å utvikle av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev,
2) Å etablere og opprettholde struktur, regler og rutiner
3) Å ha tydelige forventninger til elevene
4) Å motivere elevene og få øye på eleven som ressurs
5) Etablere en kultur for læring der det er lov å gjøre feil
Dette bør du tenke på i møtet med elevene dine:
- Du er ansvarlig for relasjonen med hver enkelt elev = leder i klasserommet
- Smil! Vær en trygg og tydelig voksen, som ser enkelteleven og klassen
- Forventningsavklaring : Klasseregler – slik vil vi ha det sammen i klassen vår
- By på deg selv – personlig, ikke privat
- Humor er bra – ironi kan skape usikkerhet
- Å lære elevenes navn er superviktig!
1. SKOLESTART- RELASJONSBYGGING
Mål for dag én:
• Alle skal lære navn på alle
• Alle skal bli kjent med fem medelever
• Alle skal ha hørt seg selv si noe i gruppa
• Alle skal ha ledd sammen
Mål for oppstartsuka:
• Skape gruppetilhørighet og avklare forventninger til klassemiljøet
• Skape forventninger til; hva som skal skje på trinnet eller på utdanningsprogrammet
elevene har valgt
Forberedelse før elevene kommer
- Lærer lager klassekart
- Bruke navnelapper. Bestem hvem som skal sitte hvor fra første dag
- Håndhilse på hver enkelt i døra ved oppstart av økt
- Lage klassekart – med bilde
- Ta bilde av eleven med navnelapp med jobbmobilen
- Makkerordning = kommunikasjonsvenn. Elever tar ansvar for å gi beskjeder til hverandre
1

Øvelser for å jobbe med relasjon/klassemiljø
1. OPPSTARTSØVELSER/INNSJEKK
Mål: Samle gruppa om et felles fokus som gir tilstedeværelse. Alle blir sett og alle får sagt noe.
Utstyr: Hvis man ønsker det, kan man ha en gjenstand som kan holdes i hånden, en ertepose eller
liknende. Denne markerer hvem som har ordet, og mange elever opplever det som trygt å ha noe å
ta på /holde når de skal snakke høyt i gruppa.
Instruksjon: Før elevene kommer, setter lærer stolene i ring. Når alle har satt seg i ringen, stiller
lærer et spørsmål. Første skoledag kan dette spørsmålet være et som sier noe om hvem den enkelte
er, hva de er opptatt av, hvorfor de valgte denne skolen eller liknende. Ved bruk av innsjekk i
samlinger senere i året, kan man knytte spørsmålet an til mer personlige ting eller refleksjoner man
har gjort seg siden sist. Alle svarer med et par korte setninger og sjekker inn, gjerne ved å si "jeg
sjekker inn", og gir ordet til neste elev. Hvis man sender rundt en gjenstand, leveres den videre til
den som skal ha ordet.
Refleksjon: Tema for innsjekk kan være ting som opptar eleven her og nå eller noe som har med
dagnes tema å gjøre. Temaene som blir valgt ved innsjekk gir ofte anledning til litt humor og latter,
men det kan like gjerne være en krot refleksjon over et faglig spørsmål. Det viktigste er likevel at
elevene blir vant med at alle skal ha ordet i ringen, noe som også senker terskelen for å bidra muntlig
i andre sammenhenger. Det får dessuten elevene til å se og lytte til hverandre.
Forslag til tema for innsjekk:
• En forventning jeg har til skoleåret
• En refleksjon jeg har gjort meg siden forrige samling
• Noe jeg har lært meg siden sist
• En ting som jeg skal gjøre før jeg blir tretti år
• Hva jeg drømte om å bli da jeg var liten
• En tanke jeg hadde i hodet på vei inn i her i dag
• Hvis jeg var Twist, hvilken var jeg da?
• Et hemmelig talent jeg har
• Tre ting jeg skal gjøre før jeg blir pensjonist
• En gang jeg dumma meg skikkelig ut
2. NAVNLEKER
a) Mål: Lære navn og bli kjent med hverandre
Tidsbruk: 10 minutter
Instruksjon: Alle sitter i ring og i første runde sier alle navnet sitt høyt en gang. Videre sier
først person sitt navn, neste person gjentar det første navnet og så sitt eget, person sier det
første, andre og sitt eget navn osv.
Refleksjon: Dette er en rask måte å lære alle navnene på. Det er lov for elevene å hjelpe
hverandre iom at det blir vanskeligere jo lenger ut i sirkelen man kommer.
2

b) Mål: Lære navn og bli kjent med hverandre
Tidsbruk: Fem minutter
Instruksjon: Alle sitter i ring og får beskjed om å finne et positivt adjektiv smed samme
forbokstav som sitt eget navn. Står noen fast, kan gruppa komme med forslag. For eksempel
morsomme Marianne, modige Maja, stilige Sivert.
Eleven til venstre for læreren sier sitt adjektiv og navn. Neste elev sier forrige elevs adjektiv,
og navn, deretter sitt eget- og slik fortsetter det rundt. Det er lov å hjelpe hverandre. Til slutt
må læreren ta hele runden med adjektiv og navn. Adjektivene gjør det enklere å huske
navnene, i tillegg til at de frambringer smil og bidrar til at den enkelte blir sett.
Alternativ navnlek: Adjektivene kan byttes ut med en interesse, hobby eller liknende. For
eksempel: Andra spiller gitar, Line danser, Jens svømmer etc. eller
Tullenavn (navn + mat) (Eks Norhild Norvegia, Randi Ridderost).
c) Mål: Lære navn og bli kjent med hverandre
Tidsbruk: Ti minutter
Utstyr: Fire til ti erteposer
Instruksjon: Alle elevene står i en ring. Erteposene skal kastes på kryss og tvers i ringen fra en
elev til en annen. Erteposene skal kastes kryss og tvers i ringen fra en elev til en annen. Den
skal ha vært innom alle elevene én gang, med start og slutt hos lærer. Den som kaster sier
navnet sitt og navnet til den man kaster til, for eksempel "Trine til Fredrik". Fredrik fortsetter
"Fredrik til Anna", osv. Når erteposene er tilbake hos læreren, gjør man det samme en gang
til, med den samme rekkefølgen. Litt ute i denne andre runden kaster lærer ut enda en
ertepose, så enda en, så enda en, til elevgruppa må bruke sin fulle oppmerksomhet og
konsentrasjon til å henge med.
3. GRUPPEBYGGINGSAKTIVITETER
a) Intervju
Mål: Bli bedre kjent med læringspartner og med klassen
Tid: Ti til femten minutter
Instruksjon: To elever som sitter sammen skal intervjue hverandre. De får to minutter hver.
Etter fire minutter skal de som sitter sammen presentere hverandre for klassen. Spørsmål
kan være om navn, når de har bursdag/hvilken ungdomsskole de kommer fra,
interesse/hobby/om det er spesielle fag de liker osv.
Variant av intervju: Lysfontenen
Mål: Bli kjent med hverandre. Få medelever til å "skinne" ved å hente fram hans eller hennes
gode egenskaper.
Tidsbruk: Tjue til tjuefem minutter
Instruksjon: Her skal elevene forsøke å finne ut noe om en annen som de ikke vet fra før,
gjerne hverandres skjulte talenter. Elevene går sammen to og to, helst med en de ikke
kjenner fra før, og de oppfordres til å fine ut mest mulig om personene de intervjuer. Elevene
får tre minutter hver til å intervjue hverandre. Eksempler på spørsmål:
3

- Hva bruker du fritiden til?
- Hva drømmer du om å bli når du blir stor?
- Hvilke egenskaper har du som andre ikke kjenner til?
- Hvor drømmer du om å reise?
- Hva liker du å lage av mat?
- Hva ville vennene dine si at du er flink til?
- Hva er det merkeligste eller morsomste du har opplevd?
- Fun facts om deg selv
Etterpå skal elevene presentere hverandre for gruppa- som om de har noe fantastisk å
fortelle! Eksempel: " Her har du enestående Emilie, hun har to yngre brødre. På fritiden rir
hun hest og bruker mye tid i stallen. Hun er veldig god til…"
Overføring: Dette er en god øvelse for å bli kjent, men den kan også brukes i
gruppeveiledning der tema er å utforske sterke sider, evner og interesser knyttet til valg av
utdanning og yrke.
b) Plassere seg etter bursdag
Mål: Bli bedre kjent med hverandre. Trene opp nonverbal kommunikasjon, kreativitet og
samarbeidsevne.
Tidsbruk: Fem til ti minutter, avhengig av antall elever
Instruksjon: Alle elever får beskjed om å stille seg på rekke etter når på året de har bursdag.
Det er ikke lov å snakke mens de gjør dette. Andre instruksjoner man kan gi elevene er å:
- Plassere seg alfabetisk etter hobby/fritidsinteresse, A til ytterst til venstre, Å til ytterst høyre
- Plassere seg alfabetisk etter fornavn/etternavn
c) Sola skinner på
Mål: Bli bedre kjent med hverandres interesser, verdier etc. Le sammen, bryte isen
Tidsbruk: Ti minutter
Instruksjon: Alle sitter i ring. Det skal være én stol mindre enn antall deltakere. Den som ikke
har stol, står i midten og sier: " Sola skinner på meg og alle andre som… har blå genser/har
søsken/var trøtt i dag tidlig"… eller liknende. Det skal bare være én beskrivelse hver gang. Og
det som sies må være sant for den som står i midten.
Alle som beskrivelsene passer på, skal reise seg og kapre en ny stol. Det er ikke lov å sette
seg tilbake på den stolen der man satt, eller på stolen ved siden av. Den som sto i midten skal
også kapre en stol og det vil derfor alltid være en stol for lite. Den som blir for sen til å kapre
seg en stol, skal nå stå i midten og fortelle hvem sola skinner på neste gang.
Etter hvert når elevene blir tryggere, kan man utfordre dem litt ved å for eksempel be dem
prøve ut ferdigheter, egenskaper, følelser eller meninger. Eksempler kan være: "Sola skinner
på meg og alle andre som liker å danse"" eller Sola skinner på meg og alle andre som er
opptatt av miljøvern". Gjennom de ulike utsagnene, blir elevene i gruppa bedre kjent med
hverandres interesser og verdier med mer.
Alternativer. Kjør noen runder der en leker vanlig "sola skinner på". Legg så til at dersom du
blir sittende og stolen til høyre for deg blir ledig, skal du flytte deg til den stolen. Nå blir
tempoet høyere, og alle har to oppgaver hele tiden: høre etter om det som blir sakt er sant
4

for en selv og i så fall hoppe til høyre for seg. Hvis alle klarer disse to oppgavene vil ringen til
slutt bli en bølge av bevegelser.
Overføring: Øvelsen kan brukes i språkfagene og i andre fag. I språkfag er det en måte å få
alle til å bruke enkle fraser om interesser, egenskaper, kunnskaper, verdier osv.
d) Zipp-zapp
Mål: Få tilbake fokus i gruppa, trene på tilstedeværelse og det å gi og motta signaler. Skape
samhørighet og latter.
Tid Ca fem minutter
Instruksjon: Hele gruppa stiller seg sammen i en sirkel med ansiktene inn mot ringen
- Bruk hendene og ord som signaler
- Førstemann sier "zipp" samtidig som han klapper hendene sammen og sender signalet til en
annen i ringen. Her er det viktig med øyekontakt slik at det er tydelig hvem det er som får
tilsendt signalet.
- Den som blir "zippet" kan velge om han vil "zipp" til nestemann eller om han vil si "zapp" og
sende til en av de som står på hver side av seg.
- Hvis man ikke ønsker å ta imot en "zipp" eller "zapp", men sende den i retur tilsender, rekker
man begge hendene i været og parerer med et "boing" og dermed sender "zapp"-signalet
rett tilbake til personen som sendte det.
- Hold tempoet oppe, og fokuser!
Tilleggsregel: man kan zippe en zapp og zappe en zipp, men man kan ikke boinge en boing.
Overføring: Øvelsen brukes for eksempel etter at man har hatt pause eller som oppvarming
til idéprosesser.
FLERE GRUPPEØVELSER
d) Speed date med spørsmål (hobby/interesse, yndlingsrett, favorittland, yndlingsfilm etc)
e) Vandredikt (Elevene skriver en verselinje hver…)
f) En lang rekke, sortert etter høyde, hårfarge, bursdag osv.(uten å snakke sammen)
g) Finne likheter – gruppere interesseområder på tavla (eks 8 fotballspillere, 3 sangere osv)
h) Quiz, add one out, kahoot, true or false (eks . Er det sant at jeg (lærer) har bodd I
Mauretania?) Slike øvelser skaper engasjement – vi blir bedre kjent i gruppa og læreren kan
by litt på seg selv. Kan også brukes som ufarlig intro til faget.
i) Lapp i panna: Post-it-lapp i panna på hver elev med instruksjon, eks Le!, Gi ros!, Se bort!,
Smil! etc) Kan være bevisstgjørende om måten vi kommuniserer på – og hva det har å si for
trygghet i møte med nye mennesker
j) Byggeøvelser: Konstruere noe sammen, eks bygge det høyeste tårnet med spaghetti og
mashmallow, lego el.l.
k) Rebusløp inne og/eller ute
5