Katalog 2020

dreyersforlag
  • No tags were found...

En kronologisk oversikt over Dreyers utgivelser i 2020

29. OKTOBER

18. AUGUST

7. MAI

3. NOVEMBER

18. NOVEMBER

KATALOG 2020

18. AUGUST

18. AUGUST

2. JUNI

6. AUGUST

18. AUGUST 18. NOVEMBER

11. SEPTEMBER


SALGS- OG MARKEDSAVDELING:

Markedssjef Pål Sandbæk

909 68 164 | pal@dreyersforlag.no

Salgssjef Brit Vareberg

930 85 133 | brit@dreyersforlag.no


INNHOLD

En kronologisk oversikt over Dreyers utgivelser i 2020.

Oppdatert 12/11/20.

3 | DE DRUKNEDE OG DE BERGEDE Primo Levi | Birgit Owe Svihus (overs.)

5 | JØDENES HISTORIE

7 | KAMPEN MELLOM MENNESKET OG MIKROBENE

9 | RUMIFESTEN

11 | HISTORIE OG MORAL

13 | AAS GÅRD OG RÅSJØEN

15 | EI VERD I ENDRING

17 | PANDEMI OG UNNTAKSTILSTAND

19 | KRIG UTEN STAT

21 | TRUMP-SJOKKET

23 | DER VILLGRASET GROR

25 | DISTRIKTSOPPRØR

27 | FROGNER OG MAJORSTUEN

29 | KAPITALISMENS FREMTID

31 | ANSVARLIGE PARTIER

33 | TILLIT I KORONAENS TID

35 | DET HVITE SKIFTET

37 | GATELANGS I OSLO

39 | GULLBRIKKESPILLET

Einhart Lorenz

Stig S. Frøland

Rumi | Syamak Oweisi, Erling Kittelsen og Johannes Gjerdåker (overs.)

Øystein Sørensen og Kjetil Braut Simonsen (red.)

Tom Christophersen

Leidulf Melve

Hans Petter Graver

Hans Jacob Orning og Øyvind Østerud

Jan Arild Snoen

Marie Aukrust

Reidar Almås og Eirik Magnus Fuglestad (red.)

Finn Holden

Paul Collier | Rune R. Moen (overs.)

Frances McCall Rosenbluth og Ian Shapiro | Kjersti Velsand (overs.)

Hans Petter Graver, Øystein Hov og Tone Tønjum (red.)

Eric Kaufmann | Inger Sverreson Holmes (overs.)

Leif Gjerland

Asle Toje

41 | RAPPORT FRÅ EIN GJENNOMGANG AV

HVA VISSTE HJEMMEFRONTEN?

Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen

43 | MARKEDSMENNESKER

45 | VESTEN MOT VESTEN

47 | DET RUSSISKE IMPERIET

Oscar Dybedahl, Mímir Kristjánsson, Ola Innset og Sigurd Hverven (red.)

Rune Lykkeberg | Lars Nygaard (overs.)

Halvor Tjønn


«Et ruvende moralsk forfatterskap. Lik omstreifende dyr har italienske Primo Levis

bøker satt dype spor etter seg i verden. […] et forfatterskap som i dag må regnes som

ett av de aller fremste uansett språk.»

Preben Jordal, AFTENPOSTEN

ISBN 978-82-8265-496-8 | HEFTET | 369,-

UTGIVELSESDATO: 24. MARS


«Selvbiografien gjør opprør mot tanken om å være sperret inne i Auschwitz på livstid.

Full av livsbegjær og ivrig fortellerglede demonstrerer Levi at selv ikke den mest

grusomme hendelsen bør få lov å være hele sannheten om et livsløp. […] 40 år etter

hjemkomsten dukker Auschwitz opp på nytt som et altoverskyggende anliggende. En

håndfull problemstillinger knyttet til leiren synes å ha forfulgt forfatteren i alle årene,

og nå gjør han opp status i en essaysamling som prenter seg dypt inn i leseren.»

Henrik Keyser Pedersen, KLASSEKAMPEN

Primo Levi | Birgit Owe Svihus (overs.)

DE DRUKNEDE OG DE

BERGEDE

De druknede og de bergede blir ofte omtalt som Primo Levis etiske testament. Boken

er et resultat av et liv med refleksjoner over Auschwitz og over hva som står igjen etter

denne mørke historiske hendelsen. Førti år etter den selvbiografiske vitneskildringen

Hvis dette er et menneske og etter flere tiår med formidlingsarbeid som tidsvitne må

Levi ha kjent et sterkt behov for å gå enda dypere i analysen av utryddelsesleirenes vesen.

Levis bok dissekerer Auschwitz som organisasjon med noen spesifikke kjennetegn.

Han skriver seg stadig lenger inn i de store spørsmålene som aldri slapp taket i ham:

Hvordan fungerte Auschwitz? Hva slags menneskelige mekanismer var virksomme for

å få utryddelsesleiren til å fungere? Hvordan ble fangene brukt? Hvem overlevde, hvem

ble i stand til å bære vitnesbyrd? Hvordan fungerer minnet? Hvordan kan vi forstå de

overlevendes skamfølelse?

Primo Levi ble født inn i en jødisk-piemontesisk familie i Torino i 1919. Han studerte

kjemi, men måtte ta sin eksamen i all hemmelighet da Mussolini i oktober 1938 innførte

jødediskriminerende lover. I 1943 sluttet Levi seg til en partisangruppe i Aostadalen.

I desember samme året ble han tatt til fange og internert i Fossoli-leiren nær Modena,

og 22. februar 1944 ble han sendt av tyskerne til Auschwitz. Kjemien som vitenskap

og filosofi preger Levis tekster og livsholdning. Hans prosa er klar og konsis, fortellingene

er logiske og samtidig kreative og utforskende. Hans skildringer av erfaringene i

dødsleirene er preget av dette vitenskapelige og saklige språket uten patos, men med en

analytisk og dypt etisk tilnærming til disse vanskelige temaene. Det er denne tilnærmingen

som gjør Levis selvbiografiske bøker til noe allment som i tillegg løfter dem ut

av den rene vitnefortellingen.

3


«Meisterstykke om europeisk jødedom […] Professor emeritus i moderne historie,

Einhart Lorenz (fødd 1940), har gjeve oss endå eit storverk om jødedom og jødisk liv i

vår verdsdel. […] Dette er kunnskap som er uhyre verdfull i ei tid der antisemittismen

sine mange grimme og grelle ansikt syner seg på nytt.»

Paul Odland, DAGEN

«En usedvanlig veldokumentert bok. […] forbilledlig grundighet. […] den som ikke

lar seg skremme, blir rikelig belønnet.»

Geir Pollen, KLASSEKAMPEN

ISBN 978-82-8265-457-9 | INNBUNDET | 399,-

UTGIVELSESDATO: 7. APRIL


«Boka til Einhart Lorenz er på alle måtar eit storverk. Han skriv klart, stringent og

sakleg, men frir ikkje til lesaren med anekdotar, kuriosa og element frå populærkulturen.

[…] For min del er eg under lesinga blitt driven frå side til side av ei dyster spenning.

Me veit jo korleis dramaet endar. Men kvifor? Kunne det ha gått annleis? Og kva

har Europa tapt?»

Tom Hetland, STAVANGER AFTENBLAD

Einhart Lorenz

JØDENES HISTORIE

Fra den spanske inkvisisjonen til mellomkrigstiden

Einhart Lorenz forteller i denne boka om de europeiske jødenes historie: fra fordrivelsen

fra Vest- og Sentral-Europa på 1400- og 1500-tallet fram til begynnelsen av andre

verdenskrig.

Jødenes liv var grenseoverskridende og bør derfor sees i et europeisk perspektiv. Vi får

interessante innblikk i vekselvirkninger mellom jøder og majoritetssamfunn, i integrasjon

og isolasjon, i identiteter og fordommer – og ikke minst i jødenes bidrag til å

forme Europa. Boka viser den indre utviklingen fra gettoen og til det moderne Europa.

Det Europa vi møter her, er et annet enn det vi kjenner i dag. Mange land og landskaper

eksisterer rett og slett ikke lenger. Under Holocaust ble nærmere 6 millioner av de

europeiske jødene drept. Da menneskene og deres språk og levemåter forsvant, bleknet

også langt på vei bevisstheten om jødenes bidrag til det moderne Europas utvikling. Et

mål med Jødenes historie i Europa er å skape en bevissthet om tapene antisemittisme

og Holocaust har påført oss alle.

Einhart Lorenz (f. 1940) er professor emeritus i moderne historie ved Universitetet i

Oslo og har vært gjesteprofessor ved Humboldt-universitetet i Berlin. Han har skrevet

en rekke bøker om Holocaust, jødenes og antisemittismens historie, tyske emigranter i

Norge, Willy Brandt og arbeiderbevegelsens historie. Lorenz har fått Willy Brandt-prisen

(2003) og Sverre Steen-prisen (2015) for sin forskning.

5


«Årets beste norske bok: Et mesterverk om menneskets kamp mot mikrobene. […]

Denne mursteinen av en 'pageturner' har internasjonalt format.»

Elin Ørjasæter, NETTAVISEN

«[…] et overflødighetshorn av kunnskap og fortellerglede.»

Erlend Hem, MICHAEL

ISBN 978-82-8265-519-4 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 449,-

UTGIVELSESDATO: 23. APRIL


«Over 533 sider kombinerer infeksjonsmedisineren Frøland sin egen fagkompetanse

med en levende interesse for historie på en måte som bringer tankene til Jared Diamond.»

Mímír Kristjánsson, KLASSEKAMPEN

«Boka har et vell av interessant informasjon og historiske skildringer som gjør den

både lettlest og spennende. Det er nesten vanskelig å legge den fra seg. Frøland skriver

selv at han er levende interessert i både medisin og historie som fag, og nettopp denne

kombinasjonen har her gitt et uhyre fruktbart resultat.»

Bård Hauge, DAGEN

«Stig Frøland bekrefter med denne boka hvilken god formidler han er av vanskelig

medisinsk stoff. Utover det rent medisinske beskriver han også epidemienes virkning

på kultur, politikk og samfunn – og serverer underveis mange morsomme anekdoter.

[…] en svært interessant og lesverdig bok. […] Her er mye kunnskap å hente både for

helsepersonell og allmennhet.»

Anne Helene Kveim Lie, APOLLON

Stig S. Frøland

KAMPEN MELLOM

MENNESKET OG

MIKROBENE

Gjennom hele historien har infeksjonssykdommer vært en trussel mot menneskeheten.

Store epidemier har ført til enorme lidelser – og til massedød. De har også dyptgripende

politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle følger. Denne boken gir en bred og

medisinsk oppdatert fremstilling av infeksjonssykdommenes betydning for menneskenes

utvikling. Vi ser hvordan epidemier som Svartedauen, kopper, kolera og syfilis,

samt de store influensapandemienes utbrudd på 1900-tallet har bidratt til imperiers fall

og endret historiens gang.

Stig Sophus Frøland (f. 1940) er professor emeritus i medisin ved Universitetet i Oslo.

Etter flere år som laboratorieforsker i immunologi ble han spesialist i indremedisin og i

infeksjonssykdommer.

7


«Johannes Gjerdåkers gjendiktning er et viktig bidrag til 800 år gammel persisk poesi.

[…] ‘Masnavi’ framstår i Gjerdåkers versjon som visdomsdiktning av ypperste kvalitet,

der menneskers lengsler er ikledd ulike planters og dyrs former – til et naturens store ‘vi’.»

Tom Egil Hverven, KLASSEKAMPEN

ISBN 978-82-8265-518-7 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 329,-

UTGIVELSESDATO: 7. MAI


«Fascinerende poesi fra den islamske mystikken. En kveld med poeten Rumi er virkelig

å anbefale. […] Resultatet er blitt en sjelden flott utgivelse og en gyllen anledning til

å bli kjent med denne tidenes største sufipoet med innflytelse på tvers av Midtøstens

landegrenser og etniske skillelinjer. […] en bok som etterlater meg i lett opphøyet

beruselse, men også med ny kunnskap.»

Henning Howlid Wærp, AFTENPOSTEN

Rumi | Syamak Oweisi, Erling Kittelsen og Johannes

Gjerdåker (overs.)

RUMIFESTEN

Rumi (1207–1273) regnes som tidenes største sufipoet og er et av verdenslitteraturens

store navn. Hans innflytelse strekker seg på tvers av Midtøstens landegrenser og

etniske skillelinjer. Han er særlig høyt skattet i Afghanistan, Iran, Tyrkia, Tadsjikistan,

Pakistan og blant den muslimske befolkningen i India og Bosnia, men det tidløse

budskapet om kjærlighet og harmoni har funnet klangbunn langt utover regionen han

tilhørte. Lyrikken hans har blitt beundret verden over i århundrer. Rembrandt, Hegel

og Goethe hentet alle inspirasjon fra Rumi, Gandhi pleide å sitere ham i sine taler, og i

vår tid er han faktisk en bestselgende dikter i USA og England.

Denne boken inneholder et utvalg av Rumis ghazaler, masnavíer og ruba’i-er, gjendiktet

direkte fra de persiske originaltekstene av Johannes Gjerdåker, Erling Kittelsen og

Syamak Oweisi. Amir Mirzai har skrevet innledningen og Kari Vogt etterordet. Boken

er illustrert dels av den iranske kunstneren Anahita Teymourian og dels med tradisjonelle

miniatyrer.

Johannes Gjerdåker (f. 1936–d. 2020) var gjendikter, filolog, poet og lokalhistoriker.

Erling Kittelsen (f. 1946) er poet, fabeldikter, dramatiker og gjendikter. Mag.art. i

religions fenomenologi.

Syamak Oweisi (f. 1969) er sveiser av yrke. Han vokste opp i Kurdistan i Iran og flyktet

til Norge i 1994. Har studert og arbeidet med Rumi og sufi-diktning de siste 20 årene.

9


ISBN 978-82-8265-533-0 | INNBUNDET | 369,-

UTGIVELSESDATO: 2. JUNI


«Boken inneholder mye nyttig informasjon om jødene og Holocaust, og den anbefales.

Det er også et omfattende noteapparat til hver artikkel som gir anledning til videre studier.»

Ove Eikje, DAGEN

Øystein Sørensen og Kjetil Braut Simonsen (red.)

HISTORIE OG MORAL

Nazismen, jødene og hjemmefronten

De norske jødenes skjebne under annen verdenskrig er tragisk, dramatisk – og, skulle

man tro, velkjent. Men alle sider ved historien er fremdeles ikke utforsket. Kontroversene

rundt Marte Michelets bok om hjemmefronten og jødene høsten 2018 viser også

hvor følelsesladd temaet er.

Den ukjente NS-loven om jøder ble aldri satt ut i livet. Hva gikk den ut på, og hvorfor

var det så stor uenighet om den innad i Quislings regime? Hva var det London-regjeringen

og den illegale pressen egentlig visste og skrev om jødenes skjebne? Hvordan

endret omtalene av jøder og antisemittisme seg i den norske offentligheten i kjølvannet

av Holocaust-erfaringen?

Denne boken behandler disse spørsmålene og flere ukjente eller lite undersøkte temaer

knyttet til Holocaust i Norge. Den går inn på et felt der det historiske og moralske

krysser hverandre. For det første rettes det fokus mot antisemittismen som ideologi og

praksis, med vekt på okkupasjonstiden. For det andre tematiserer boken hvordan motstandsbevegelsen,

eksilregjeringen og det demokratiske Norge forholdt seg til nasjonalsosialistenes

forsøk på å tilintetgjøre jødene.

Øystein Sørensen (f. 1954) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har bl.a.

skrevet Fra Marx til Quisling. Fem sosialisters vei til NS (2012/1983), Drømmen om det

fullkomne samfunn. Fire totalitære ideologier – én totalitær mentalitet? (2011), Solkors

og solidaritet. Høyreautoritær samfunnstenkning i Norge ca. 1930–1945 (1991), Hitler

eller Quisling? Ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940–1945 (1989) og Det norske

demokratiets og dets fiender 1918–2018 sammen med Nik. Brandal (2018).

Kjetil Braut Simonsen (f. 1981) er ph.d. i historie, med antisemittismens historie, okkupasjonshistorie

og høyreekstremismens historie som faglige spesialfelter. Han arbeider

som forsker ved Jødisk Museum i Oslo.

11


ISBN 978-82-8265-529-3 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 449,-

UTGIVELSESDATO: 6. AUGUST


Tom Christophersen

AAS GÅRD OG

RÅSJØEN

Historien om Nils og Ingeborg Fearnley

Aas gård og Råsjøen er viktige steder for folk i Hakadal og Nittedal.

I denne boka blir vi bedre kjent med to betydningsfulle eiere av Aas gård og Råsjøen:

Ingeborg (1884–1974) og Nils Fearnley (1881–1961).

De vokste begge opp i meget velstående hjem og kom fra høyborgerskapet i Kristiania.

Nils hadde viktige stillinger i industrien. De levde godt under krigen og jobbetiden; da

bygde de på Råsjøen. Men så kom nedturen; det holdt på å gå galt økonomisk. Så ble

de rammet av en katastrofe: Sønnen Thomas omkommer i en ulykke. De kjøper Aas,

og det blir en ny start.

Aas blir et veldrevet gods. Kubesetningen blir landskjent. Skogen og sagbrukene drives

godt. Gartneriet bygges ut. Nils blir stor oppdretter av galopphester. De tilhører vennekretsen

rundt de kongelige.

Så snur krigen om på det meste. Nils stiller ressurser til rådighet for motstandsbevegelsen.

Ingeborg engasjerer seg i hjelpearbeidet på Åneby og Grini. Hun samarbeidet

nært med sentrale motstandsfolk. Hva var hun med på?

Etter krigen står de bak restaureringen av Hakadal kirke. Men det som lever mest i

minnet etter dem, er kunstnerukene på Råsjøen. Alle disse ukene sammen med Henrik

Sørensen, Harry Fett, prins Eugen, Arnstein Arneberg, Harald Kihle, Per Krohg, Willi

Midelfart og Pär Lagerkvist går det stadig frasagn om.

Tom Christophersen (f. 1943) er lektor med fagene norsk, historie og filosofi. Eide og

drev gården Bliksrudhagen i Hakadal sammen med kona Sigrunn 1974–2009. Bodd i

Hakadal siden 1972. Lokalpolitiker; ordfører i Nittedal 1999–2007.

13


ISBN 978-82-8265-490-6 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 399,-

UTGIVELSESDATO: 18. AUGUST


Leidulf Melve

EI VERD I ENDRING

Den globale mellomalderen 500–1500

Globaliseringa etter andre verdskrig var av eit anna omfang enn tidlegare, men det var

ikkje noko nytt fenomen. Globalisering, forstått som aukande integrasjon og dei stadig

større verknadene av slik global integrasjon, kan sporast tilbake til dei tidlegaste sivilisasjonane.

I nokre historiske epokar aukar globaliseringstakta. Ein av desse periodane

er tida mellom 500 og 1500, som gjerne blir omtala som mellomalderen.

Gjennom utbygging av kommunikasjonar blir verda ført saman på nye måtar. Silkevegen,

eit nettverk av vegar mellom Kina i aust og Europa i vest, frakta ikkje berre

handelsvarer, men òg teknologi, kultur, epidemiar og religionar. Buddhismen kan

takke Silkevegen for den raske spreiinga frå sitt indiske opphav og austover til Kina,

medan papir og prent reiste andre vegen – frå Kina innom den islamske verda og til

Europa. Ved å ta tak i seks emne – kommunikasjon, økonomi, religion, stats- og imperiedanning,

urbanisering og lærdom – diskuterer Melve eit knippe grunnleggjande

og samanvovne endringar som gjorde verda kring 1500 heilt ulik den verda som møter

oss kring 500.

Dette er den første framstillinga på norsk som diskuterer mellomalderen i ljos av tankar

og teoriar om globalisering.

Leidulf Melve (f. 1972) er professor i historie ved Universitetet i Bergen. Han har tidligere

gitt ut bøkene Med ordet som våpen. Tale og skrift i vestleg historie (2001), Inventing

the Public Sphere. The Public Debate during the Investiture Contest (2007), Europeisk

politisk historie 400–1750. Frå førstatleg samband til einskapsstat (2009) og Historie.

Historieskriving frå antikken til i dag (2010).

15


ISBN 978-82-8265-553-8 | HEFTET | 299,-

UTGIVELSESDATO: 18. AUGUST


Hans Petter Graver

PANDEMI OG UNN-

TAKSTILSTAND

Hva covid-19 sier om den norske rettstaten

Kan en diskusjon om unntakstilstand, og teorien om dette, gi nyttig innsikt i analysen

av koronaloven og bruken av smittevernloven? Hva ligger i begrepet rettsliggjøring,

og hva er betydningen av den vestlige rettstradisjonen for forholdet mellom rett og

politikk?

Slike sentrale spørsmål reises, før boken belyser de prøvelsene den norske rettsstaten

ble utsatt for gjennom Nav-skandalen og pandemien fram mot våren og sommeren

2020. Oppmerksomheten er rettet mot forholdet mellom våre øverste statsorganer,

Stortinget, regjeringen og domstolene og de unntaksfullmaktene regjeringen fikk for å

håndtere krisen.

Av og til kan «unyttig» forskning vise seg svært så nyttig. Flere års forskning på domstoler

under autoritære forhold i forrige århundres Europa har satt forfatteren i stand

til å levere den første analysen av de tiltak som ble satt inn i Norge under pandemien,

og av de utfordringene pandemien stilte vårt politiske og rettslige system overfor. Boka

er et viktig bidrag til teorien om unntakstilstand.

Hans Petter Graver er professor i juss ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet en rekke

bøker og artikler i forvaltningsrett, EØS-rett, rettssosiologi, rettshistorie og rettsteori.

De siste årene har han særlig beskjeftiget seg med domstolenes og dommernes rolle

der rettsstaten er under press og angrep. Han leder det forsknings-rådsfinansierte

forskningsprosjektet «Judges under Stress – the Breaking Point of Judicial Institutions».

17


ISBN 978-82-8265-543-9 | HEFTET | 299,-

UTGIVELSESDATO: 18. AUGUST


«Tverrfaglig triumf»

Per E. Hem, MORGENBLADET

Hans Jacob Orning og Øyvind Østerud

KRIG UTEN STAT

Hva har de nye krigene og middelalderkrigene

til felles?

Dagens og middelalderens kriger er åpenbart forskjellige på en rekke felter – fra ideologi

og teknologi til globalisering og statsutvikling. Hvorfor da sammenlikne dem?

Fordi vår oppfatning av krig, at kriger er noe som utkjempes mellom stater, at de har

en klar begynnelse og slutt og kan kontrasteres til en tilstand av fred, har vært preget

av hvordan krig er blitt utkjempet de siste 3–400 år i Vesten.

Men de siste 30 år har de aller færreste kriger vært statskriger, og de unndrar seg

de motsetningene vi setter opp mellom krig og fred, soldater og sivile, soldater og

kriminelle. For å forstå disse «nye krigene» kan sammenlikningen med middelalderen

være relevant – altså perioden før staten ble dominerende. I middelalderen var kriger

vanskelig å avgrense fra fred, og selv om konger førte kriger, var dette noe i prinsippet

hele overklassen hadde rett til. Krig foregikk mindre som store slag og felttog, og mer

som feider, plyndring og forhandlinger.

I en verden der krigen har endret karakter fra de klassiske krigene som preget Vesten

fra Trettiårskrigen til den andre verdenskrig, er det viktig å finne fram til nye forståelser

og perspektiver på krigføring.

Hans Jacob Orning er professor i historie ved Universitetet i Oslo

Øyvind Østerud er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo

19


ISBN 978-82-8265-539-2 | INNBUNDET | 349,-

UTGIVELSESDATO: 18. AUGUST


«Jeg måtte flere ganger legge fra meg boken og tenke gjennom etablerte sannheter. […]

en spennende historie om hvem som stemte på Trump, og hvorfor. Han argumenterer

godt for at det ikke var økonomi som drev velgerne mot Trump, men fremmedfrykt og

motstand mot endringer mange opplever truende for det USA de har vokst opp i og er

stolte av.»

Gunnar Kagge, AFTENPOSTEN

Jan Arild Snoen

TRUMP-SJOKKET

Hvordan kunne han vinne? Kan han vinne igjen?

Store deler av offentligheten i USA, Europa og Norge ble overrasket da Donald Trump

vant presidentvalget i 2016, og verden har siden fulgt hans virke med fascinasjon.

Hvilke trekk ved amerikansk politisk kultur og økonomi, og hvilke utviklingstrekk

i det republikanske partiet før Trump, kan ha bidratt til den knappe seieren? Med et

særlig blikk på Trumps kjernevelgere, de som stemte på ham allerede i nominasjonen,

og de velgerne som ikke vanligvis stemmer republikansk i presidentvalg, forsøker

forfatteren å forklare Trump-fenomenet.

En kortere del setter søkelys på valgkampen i 2020, som bidrag til å tolke kommende

hendelser, spådommer og meningsmålinger. Hvilke perspektiver kan vi se for veien

videre etter valget, både om Trump skulle bli gjenvalgt, og dersom han må nøye seg

med en periode?

Jan Arild Snoen (1964) er en skribent og debattant. Han har utgitt flere debattbøker,

var redaktør i det liberalistiske tidsskriftet Ideer om frihet 1993–2000, og har skrevet i

tidsskrifter som Samtiden og magasinet MEMO. Han har også vært tilknyttet analyseselskapet

Econ Analyse AS og den liberale tankesmien Civita. Snoen er journalist i

det konservative tidsskriftet Minerva, og fokuserer spesielt på amerikansk politikk og

mediekritikk, særlig av hvordan amerikansk politikk dekkes i norske medier.

21


ISBN 978-82-8265-515-6 | HEFTET | 249,-

UTGIVELSESDATO: 11. SEPTEMBER


Marie Aukrust

DER VILLGRASET GROR

Livsgrunnlaget, matforsyninga og beredskap

for nye tider

«Når krubba er tom, bitst hestane», heiter det. Risikerer vi ei matkrise, som knapp

kornforsyning og vanskar med kornimport? Vi ser på mat som forbruksvarer, vi kjøper

og kastar overfloda. Vi produserer mat lausriven frå arealgrunnlaget. Vil vi fortsetja

slik, og la landet gro att?

Kva inneber sosial og økologisk berekraft? Aukrust vil styrkje det allsidige familiejordbruket,

med balanse i ressurskrinsløpet. Frå fjord til fjell kan vi nytte utmark ueigna til

dyrking av menneskemat til beite, og auke matplanteproduksjonen og sjølvforsyninga.

Eit framtidsretta jordbruk i livskraftige lokalsamfunn handlar om samfunnstryggleik

for alle. Beredskapsplan for mat, korn, såvarer og fôr, som del av ein nasjonal beredskaps-

og kriseplan, står ikkje i motsetning til internasjonal handel og samarbeid.

Kvifor svelt 821 millionar menneske, sjølv med nok mat i verda? Industrijordbruket

står for urettferdig fordeling av jord og makt. I tiår har vi overskride jorda si toleevne.

For å tryggje matforsyninga framover, oppmodar FN kvart land frå styresmakter til lokalsamfunn

til enkeltindivid å ta hand om fruktbar jord, naturmangfald og klimaomsyn.

Det er naudsynt med omfattande systemskifte og endringar i levevis.

Marie Aukrust (f.1953) er biolog, cand. scient. frå NTNU. Ho er lektor og òg spesialpedagog,

har undervist på ulike nivå og arbeidd i institusjonar og organisasjonar. Frå

verksemd knytt til miljø- og utvikling, er Aukrust oppteken av at sosial og økologisk

berekraft må sjåast i samanheng. Opphald i Asia, med ein økologisk ekspedisjon i

Nepal og i regnskogar på Sri Lanka, dessutan hjelp- til sjølvhjelpsarbeid, har bidrege til

eit særleg blikk på matforsyning og rettferdig ressursforvalting.

23


ISBN 978-82-8265-544-6 | INNBUNDET | 399,-

UTGIVELSESDATO: 15. SEPTEMBER


Reidar Almås og Eirik Magnus Fuglestad (red.)

DISTRIKTSOPPRØR

Periferien på nytt i sentrum

Etter kommune- og fylkesvalet 2019 ser vi klare teikn på at det er eit distriktsopprør

på gang i Noreg. Frå media høyrer vi om alt frå motstand mot vindmøller, høgare

ferjeprisar og alle former for sentralisering: det vera seg kommune- og regionreform,

politireform, eller nedlegging av sjukehus og studiestader.

Konklusjonen i denne boka er at det er ikkje eitt, men mange distriktsopprør som ulmar

her i landet. Felles for alle er at dei tappar politisk energi ifrå motsetninga mellom

sentrum og periferi, som den verdsberømte norske statsvitaren Stein Rokkan i si tid

påviste var ei grunnleggande konfliktlinje i norsk politikk.

Forfattarane i denne boka tek utgangspunkt i denne konfliktdimensjonen, og prøver

å fange og analysere kva som ligg under desse opprøra, kva dei har ført til så langt og

kva dei kan føre til av endringar i framtida. Kapitla er skrivne av noen av våre fremste

samfunnsforskarar innan distrikts- og ruralforskinga. Samla gir dei eit overordna og

oppdatert blikk på den norske konfliktdimensjonen sentrum–periferi.

Reidar Almås (f. 1943) er sosiolog frå Universitetet i Bergen og har doktorgrad på

samdrift i jordbruket. Han er no seniorforskar ved Ruralis og professor emeritus ved

NTNU.Almås har bygd opp Norsk senter for bygdeforskning ved NTNU, noverande

Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning. Almås har gjeve ut meir enn 20

bøker og er ein landskjent foredragshaldar og samfunnsdebattant.

Reidar Almås (f. 1943) er sosiolog frå Universitetet i Bergen og har doktorgrad på

samdrift i jordbruket. Han er no seniorforskar ved Ruralis og professor emeritus ved

NTNU.Almås har bygd opp Norsk senter for bygdeforskning ved NTNU, noverande

Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning. Almås har gjeve ut meir enn 20

bøker og er ein landskjent foredragshaldar og samfunnsdebattant.

25


ISBN 978-82-8265-527-9 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 399,-

UTGIVELSESDATO: 15. OKTOBER


Finn Holden

FROGNER OG

MAJORSTUEN

Gjennom 400 år

Tettstedet Oslo oppsto ved utløpet av Alnaelva rundt år 1000. Tre konger har hatt avgjørende

betydning for utviklingen av Oslo. Den norske kongen Håkon 5. Magnusson

anla Akershus festning rundt år 1300. Den danske kongen Christian 4. anla Christiania

inntil festningen i 1624 og ga borgerne Bymarken vest for Akerselva fem år senere.

Den svenske kongen Karl Johan bestemte at kongeslottet skulle bygges vest på Bymarken.

Christian 4. og Karl Johan la premissene for det som ble Bydel Frogner. Først

flyttet velhavende borgere til traktene rundt Drammensveien. Senere fulgte en stor del

av middelklassen i byen etter til områdene mot Kirkeveien og Majorstuen.

Dette er en fortelling om Oslos vekst vestover siden Christian 4. ga Bymarken til byens

borgere. Byen ble etter hvert både industriby og handelsby og tiltrakk seg mange unge

arbeidssøkende. I 1860-årene ble de første leiegårdene med innlagt vann bygd. I 1876

passerte byen 100 000 innbyggere, og Kristiania vokste mer enn andre storbyer i Europa.

Frogner, Majorstuen og Hegdehaugen var tynt befolket til midten av 1890-årene. Da

kom vestkanten med for fullt med et bredt spekter av boliger, store leiligheter og hybelgårder,

villaer og rekkehus, bygg med karnapper, balkonger, tårn og forhager, brede

fortau og gater og mange trær. Mye av terrenget er formet som et amfi med buede

gater. Alt dette har skapt variasjon i bybildet.

Finn Holden er cand. philol. med historie hovedfag. Han har skrevet flere lærebøker i

historie, i tillegg til bøkene Akergårder i Oslo (2003), Byløkker i Oslo (2007), Christian

IVs by (2012), Aker Brygge og Tjuvholmen (2014), Historien om Bygdøy (2016) og Vestre

Aker (2018).

27


ISBN 978-82-8265-538-5 | INNBUNDET | 369,-

UTGIVELSESDATO: 20. OKTOBER


Paul Collier | Rune R. Moen (overs.)

KAPITALISMENS

FREMTID

Et manifest for sosialkapitalisme

Paul Collier, en av vår tids mest markante økonomer, legger her frem et manifest for en

ny kapitalisme.

Ifølge hans diagnose for dagens kapitalistiske samfunn dreier det seg ikke bare om

skjev fordeling mellom fattig og rik, men også om den økende kløften i samfunnsfundamentet

– mellom byene og resten av landet, mellom urban elite og flertallet

av befolkningen, mellom høyt utdannede og de med mindre utdanning. I Rottweiler-samfunnet,

som Collier kaller det, hvor slitne arbeidere gjør opprør mot kapitalistiske

«snyltere», taper verdien av tillit og sosialt samhold terreng, og i vakuumet

som oppstår er det bare de rivaliserende ideologiene, sosialisme og populisme, som

har grepet fatt i skillelinjene som blant annet har ført til Trump, Brexit og ytre høyres

oppsving i Tyskland og Italia.

Mange har kritisert kapitalismen, men få har presentert et så realistisk forslag til

forbedringer. I denne dyptfølte og originale boka legger Collier fram et manifest for

en sosialkapitalisme som bygger på en ny samfunnsetikk som vil bygge bro over de

økonomiske, sosiale og kulturelle skillene.

Paul Collier, født i 1949 i Sheffield, England, ledet i en periode Verdensbankens

forskningsavdeling, og er i dag professor i økonomi ved universitetet i Oxford. I mange

år har han forsket på sammenhengen mellom fattigdom, krig og migrasjon i den

fattigste delen av verden. Hans bok The Bottom Billion (2008) fikk stor oppmerksomhet

verden over. The Plundered Planet (2010) og Exodus (2014) er to sentrale titler som

handler om hvordan vi forvalter våre naturresursser og hvordan migrasjon endrer verden.

29


ISBN 978-82-8265-542-2 | INNBUNDET | 399,-

UTGIVELSESDATO: 20. OKTOBER


Frances McCall Rosenbluth og Ian Shapiro |

Kjersti Velsand (overs.)

ANSVARLIGE PARTIER

Å redde demokratiet fra seg selv

Ansvarlige partier er et innlegg for flertallsvalg og et system med to store partier som

konkurrerer om makten. Med andre ord det partisystemet som vi finner i land som

Storbritannia og USA. Hovedargumentet for denne valgordningen er at den vil gi

større grad av stabilitet og styringseffektivitet enn andre alternativ. Systemet vil også

gi oss større grad av «ansvarlighet», i form av to store partier som begge er forholdsvis

moderate og helhetstenkende, og som hver for seg tar opp i seg og avveier mange ulike

interessegrupper i et omforent, men likevel tydelig politisk program som hele partiet

har forpliktet seg til. Et slikt system vil også være best egnet til å ta vare på flertallets

interesser, og til å holde politikerne ansvarlig overfor velgerne.

Boken fremmer slik sett argumenter som ikke ofte blir diskutert i en norsk sammenheng,

der vi i et århundre, siden stortingsvalget i 1921, har hatt en proporsjonal valgordning

som legger til rette for en lang rekke partier av ulik størrelse, og mange ulike

stemmer på Stortinget. Dermed krever boken av oss at vi i Norge tenker klarere om

hvorfor vi har valgt det stikk motsatte systemet enn det forfatterne anbefaler.

Førsteamanuensis Dag Einar Thorsen har skrevet forord til den norske utgaven.

Frances McCall Rosenbluth er professor i statsvitenskap ved Yale University. Hun har

blant annet skrevet Forged Through Fire: Military Conflict and the Democratic Bargain

(2017) med John Ferejohn, Women, Work, and Politics: The Comparative Political

Economy of Gender Inequality (2010) med Torben Iversen, Japan Transformed: Political

Change and Economic Restructuring (2010) med Michael Thies.

Ian Shapiro er professor i statsvitenskap og har undervist ved Yale University siden

1984. Han har skrevet bredt og innflytelsesrikt om demokrati, rettsstaten og partisystemer.

Han vokste opp i Sør-Afrika og ble senere utdannet ved Yale, der han også

tok doktorgraden. Blant hans utgivelser er Politics Against Domination (2016), The

Wolf at the Door: The Menace of Economic Insecurity and how to Fight It (2020) med

Michael Graetz. Hans forskningsmessige tyngdepunkt er for tiden på forholdet mellom

demokrati, inntektsforskjeller og rikdom.

31


ISBN 978-82-8265-556-9 | HEFTET | 299,-

UTGIVELSESDATO: 22. OKTOBER


Hans Petter Graver, Øystein Hov og

Tone Tønjum (red.)

TILLIT I

KORONAENS TID

Covid-19-utbruddet førte til de mest dramatiske tiltakene gjennomført i Norge i fredstid

med stengte grenser og skoler, forbud mot folkeansamlinger og strenge hygieneregler.

Elektronisk kommunikasjon tok på få dager over som kanal for møter og samtaler

i arbeidslivet og i samfunnet ellers.

Det Norske Videnskaps-Akademi gjennomførte en foredragsserie over Internett fra

mars til juni 2020 der pandemien ble satt inn i en bredere samfunnsmessig, historisk

og kulturell kontekst med folkeopplysning som mål. Vitenskapen og forskningsbasert

kunnskap er viktigere enn noen gang, og er en forutsetning for å bekjempe covid-19-

viruset og bringe samfunnet på fote igjen når trusselen er over. Kunnskap er også det

beste middelet mot den frykten som hersket, og som kan bre seg på nytt om utviklingen

kommer ut av kontroll igjen.

Boken inneholder 11 foredrag fra foredragsserien «Pandemien – tillit i koronaens

tid» og fem foredrag fra et nært tilknyttet problemkompleks: antimikrobiell resistens

(AMR) – antibiotikaresistens – som er en langsom, global pandemi som samvirker

med korona-pandemien, ikke minst i land der antimikrobiell resistens er utbredt.

Hans Petter Graver (f. 1955) dr.juris., professor ved juridisk fakultet, Universitetet i

Oslo, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi.

Øystein Hov (f. 1950) dr.philos., generalsekretær i Det Norske Videnskaps-Akademi,

tidligere professor i meteorologi.

Tone Tønjum (f. 1958) dr.med., professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo

universitetssykehus.

33


ISBN 978-82-8265-535-4 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 399,-

UTGIVELSESDATO: 22. OKTOBER


Eric Kaufmann | Inger Sverreson Holmes (overs.)

DET HVITE SKIFTET

Populisme, innvandring og de hvite

majoritetenes fremtid

Det hvite skiftet handler om det forfatteren mener er den viktigste politiske historien i

det 21. århundre: hvordan demografiske endringer er med på å endre vestlig politikk,

og hvordan vi tenker omkring det hvite flertallets fremtid i Vesten.

Vestlige samfunn blir i økende grad etnisk blandet. Over halvparten av barna som

fødes i USA i dag, er «ikke-hvite», og mot slutten av århundret vil minoriteter og folk

med blandet etnisitet utgjøre majoriteten i blant annet Storbritannia. Dette er århundret

for «et hvitt skifte», understreker forfatteren. Den første fasen i denne utviklingen

har utløst populistiske reaksjoner og lagt seg på tvers av det tradisjonelle skillet mellom

høyre og venstre. En avgjørende utfordring i vår tid er å få konservative så vel som kosmopolitter

til å betrakte hvit utskiftning som en positiv utvikling. I denne nyskapende

boka undersøker statsviteren Eric Kaufmann de etniske endringene i Vest-Europa

og Nord-Amerika. Han skisserer fire mulige reaksjonsmåter – kamp, undertrykking,

flukt eller tilslutning – og presenterer ulike scenarioer for hvordan vi kan legge bak oss

kranglingen om nasjonal identitet.

Dersom vi vil unngå radikal politisk polarisering, hevder Kaufmann, må vi åpent og

redelig diskutere det hvite flertallets fremtid. Boka er et vektig bidrag til hvordan vi kan

snakke om «rase» i det 21. århundre.

Eric Kaufmann er professor i statsvitenskap ved Birkbeck College ved universitetet i

London. Han er en ledende ekspert på immigrasjon. Kaufmann ble født i Hong Kong,

han bodde åtte år i Tokyo før han flyttet til Vancouver og senere til London. Han har

blant annet skrevet Shall the Religious Inherit the Earth (Profile 2010), The Rise and Fall

of Anglo-America (Harvard 2004) og The Orange Order (Oxford 2007).

35


ISBN 978-82-8265-540-8 | HEFTET | ILLUSTRERT | 299,-

UTGIVELSESDATO: 28. OKTOBER


Leif Gjerland

GATELANGS I OSLO

18 byvandringer med avstikkere

Når du likevel skal ut og gå …

For 25 år siden ledet Leif Gjerland sin første «Kjenn din by»-vandring, og han har etter

hvert lært å forstå at også gateløp er kulturminner. For selv om de går gjennom steder

under stadige forandringer, fortsetter jo de aller fleste gater å gå der de ble til.

Gateløp inneholder altså minner fra tidligere tider i et bylandskap der både bygninger

og landskapet har endret seg. En nysgjerrig tur langs en gate kan følgelig berette noe

fra byens historie når vi rusler gatelangs på vår vante vei til og fra.

Denne boka er en samling av Aftenpostens sommerserie «Gatelangs», og gir tips om

hva du kan se etter underveis på rusleturer i og rundt 18 av Oslos sentrale gater. Noe

er sikkert kjent, mens andre tips kanskje gjør at du stopper opp på litt mindre kjente

steder.

Velkommen til å gå gatelangs i Oslo!

Leif Gjerland har en fortid som informasjonsleder i Miljøbyen Gamle Oslo, informasjonssjef

i Plan- og bygningsetaten og informasjonssjef i Bydel Sagene. Han er utdannet

både lærer og journalist. I tillegg til å stå for byvandringer, foredrag og en oslohistoriespalte

i Aftenposten, har han skrevet flere bøker om Oslos historie og utvikling: Hvis

slottet lå på Tøyen (2004), Oslos øyrike (2006), Navn i Oslo (2008), Østkanten (2010), Et

lite stykke Oslo (2012), Oslo før (2013), Det var en gang i Oslo (2014) Oslos elleve byer

(2015) og Oslonavn (2017)..

37


ISBN 978-82-8265-541-5 | INNBUNDET | 369,-

UTGIVELSESDATO: 29. OKTOBER


«Når Toje sprader rundt i tweed med imaginær monokkel som en annen konservativ

fancy-lad fra Eton (istedenfor hans faktiske alma mater, Nesodden videregående) så er

og blir han en nevemagnet. Men fy å flate som han kan skrive. Og du bør lese. Gullbrikkespillet

er en eminent fortelling om et Europa i brytning.»

Thomas Seltzer

Asle Toje

GULLBRIKKESPILLET

Et Europa i ruiner

Alle vet at i Europa gnisser en ny, innvandret underklasse mot den innfødte trygdeklassen;

vi vet at liberalismen er i krise, og at middelklassen har delt seg i kosmopolitter

og heimfødinger. Vi vet også at økonomien ikke trenger mer enn halvparten av

dagens arbeidsstokk, at moderniteten splintrer samfunnet og frarøver individet livets

mening. Industrisamfunnet og høyre–venstre- aksen ligger bak oss, det samme gjør

storsamfunnet og nasjonen.

Vi er på vei inn i noe nytt. I stedet for å bejuble eller beklage de voldsomme endringene

som Europa for tiden gjennomgår, viser denne boken at vi ser omrisset av en ny tid,

midt blant ruinene av den gamle. Bokens tittel Gullbrikkespillet er hentet fra «Voluspå».

Når de overlevende vender hjem etter ragnarok, finner de gullbrikkene fra spillet de

spilte før katastrofen. Så begynner de spillet på ny.

Asle Toje (f. 1974) vokste opp i Drøbak, etter endt skolegang kjøpte han seg en motorsykkel

i India og innså at han ikke ville bli lege som sin far. I stedet studerte han statsvitenskap.

Studiene tok ham til England, USA og Nobelinstituttet. Ved Universitetet i

Oslo traff han sin kone, Anne Kristine. De bor i Oslo sammen med sine tre barn. Han

gikk lei av instituttsektoren, fant universitetet kvelende og er i dag fri forsker, forfatter

og kommentator.

39


ISBN 978-82-8265-558-3 | INNBUNDET | 399,-

UTGIVELSESDATO: 29. OKTOBER


Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen

RAPPORT FRÅ EIN

GJENNOMGANG AV

HVA VISSTE HJEMME-

FRONTEN?

Boka Hva visste hjemmefronten? av Marte Michelet skapte stor debatt etter lanseringa

hausten 2018. Mange engasjerte seg og hadde sterke meiningar, men kjeldene til Michelet

vart i liten grad kasta lys over.

Det har difor vore naudsynt med ein gjennomgang av boka til Michelet. Tidleg vart

mistanken vekt hos forfattarane om at framstillinga av aktørar og hendingar var skeiv,

med selektiv bruk av originalkjelder eller gjennom feillesing.

Forfattarane har konsentrert seg om nokre av dei viktigaste emna i boka: Var tre tyskarar

ansvarlege for å gje tidlege konkrete varsel om arrestasjonen av dei norske jødane?

Vart flyktningrutene stengde for jødar berre fordi dei var jødar? Vart jødar på flukt

utsette for pengeutpressing av profittdrivne menneskesmuglarar? Og har historikarar

og sentrale aktørar prøvd å skjule sanninga?

Elise Barring Berggren (f. 1997) er masterstudent i historie med Holocaust, antisemittisme

og jødisk historie som spesialfelt.

Bjarte Bruland (f. 1969) er statsstipendiat i historie. Han har publisert fleire verk og

artiklar om emnet Holocaust. Han har mellom anna skrive Holocaust i Norge: Registrering,

deportasjon og tilintetgjørelse (2017).

Mats Tangestuen (f. 1975) er historikar med norsk-jødiske flyktningar og Holocaust

som spesialfelt. Han arbeider som fagleg leiar ved Jødisk Museum i Oslo.

41


ISBN 978-82-8265-557-6 | INNBUNDET | 369,-

UTGIVELSESDATO: 3. NOVEMBER


Oscar Dybedahl, Mímir Kristjánsson, Ola Innset og

Sigurd Hverven (red.)

MARKEDSMENNESKER

Kritikk av tidsånden

Stadig mer av livene våre blir kjøp og salg. Tech-gigantene har tjent milliarder på å

gjøre vår personlige informasjon til kommersielle varer. Gjennom datingtjenester som

Tinder blir vi kunder på et sjekkemarked, der vi selger oss selv best mulig for å kunne

shoppe den riktige partneren. Selv det som en gang var offentlig sektor er for lengst

blitt underlagt markedets prinsipper. Vi møter velferdsstaten oftere som brukere av

offentlige tjenester enn som borgere i et demokratisk samfunn.

Men vi er ikke født til å være markedsmennesker. Vi maksimerer ikke alltid nytte. Vi

velger gjerne samarbeid framfor konkurranse. De fleste av oss kommer til et punkt

hvor nok er nok, selv om markedslogikken ikke kjenner noe slikt nokpunkt. Derfor blir

vi hele tida forsøkt forbedret og forandret slik at vi bedre skal kunne fylle våre roller i

det moderne markedssamfunnet. Denne antologien spør hva som egentlig skjer med

oss når vi blir forsøkt gjenskapt i markedets bilde.

Oscar Dybedahl (f. 1990) er master i filosofi fra Universitetet i Oslo og redaksjonsmedlem

i Radikal Portal.

Sigurd Hverven (f. 1991) er stipendiat i filosofi ved NTNU. Han har blant annet utgitt

boka Naturfilosofi (2018).

Ola Innset (f. 1985) har doktorgrad i historie fra European University Institute. Han

har blant annet gitt ut bøkene Reinventing Liberalism (2020) og Markedsvendingen

(2020).

Mímir Kristjánsson (f. 1986) er forfatter og politiker for Rødt. Han har blant annet

utgitt bøkene Mamma er trygda (2019) og Martin Tranmæls metode (2020).

43


ISBN 978-82-8265-534-7 | INNBUNDET | 399,-

UTGIVELSESDATO: 18. NOVEMBER


Rune Lykkeberg | Lars Nygaard (overs.)

VESTEN MOT VESTEN

Fortellinger om det politiske oppbruddet fra

etterkrigstiden til brexit og Trump

«Hvordan kan det ha seg at Vesten – som har overvunnet alle rivaler og levert frihet,

fred, likhet, velstand og fremskritt på et nivå ingen hadde trodd var mulig – er i ferd

med å tape mot seg selv?» Det er dette paradokset Rune Lykkeberg har satt seg fore å

undersøke i boken Vesten mot Vesten.

Det finnes mange analyser av hva som har frembragt populisme, Trump og Brexit, men

Lykkeberg gir en annen og svært original utlegning av Vestens storhet og fall. Gjennom

lesninger av bøker som Harry Potter og The Hunger Games, og eksempler fra romaner,

film, musikk og idéhistorie, viser Lykkeberg oss kulturhistorien som utgjør bakteppet

for det 21. århundrets politiske konflikter.

Rune Lykkeberg (f. 1974) er sjefredaktør hos Dagbladet Information. Han har studert

filosofi og litteraturvitenskap ved Københavns Universitet. Lykkeberg har tidligere

skrevet de kritikerroste bøkene Kampen om sandhederne (2008) og Alle har ret (2012).

45


ISBN 978-82-8265-537-8 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 449,-

UTGIVELSESDATO: 18. NOVEMBER


Halvor Tjønn

DET RUSSISKE

IMPERIET

Fra sammenbrudd til triumf

På begynnelsen av 1600-tallet er Russland i ferd med å gå under. Tronrøvere og falske

tsarsønner inntar scenen mens svensker og polakker invaderer landet. Russlands framtid

står på spill.

Etter et drøyt tiår med kaos blir stabiliteten gjenopprettet, men Russland forblir isolert,

åndelig og økonomisk. På begynnelsen av 1700-tallet forvandler Peter den store – ved

hjelp av hensynsløs maktbruk – Russland til en europeisk stormakt. Regimet hans fører

til en konservering av en hierarkisk, autoritær og voldelig samfunnsorden der folkeflertallet

– bøndene – lever som slaver.

I generasjonen etter Peters død befinner Russland seg i skyggen av den store reformatoren.

Alle andre maktinstitusjoner bortsett fra tsaren er avskaffet. Samtidig mangler

det herskende Romanov-dynastiet mannlige tronfølgere. Konsekvensen blir en rekke

statskupp. Statskuppenes epoke tar slutt idet Katarina den store i 1762 rydder sin ektemann

Peter III av veien og selv overtar makten.

Det russiske imperiet er en fortsettelse av suksessen Russland blir til. Boken gir et farge rikt

bilde av vårt naboland i øst og danner samtidig et bakteppe for forståelsen av dagens

samfunnsforhold i Russland, ikke minst landets konflikter med Vesten og med Ukraina.

Halvor Tjønn er cand. philol. i historie fra Universitetet i Oslo og arbeidet som Aftenpostens

korrespondent i det tidligere Sovjetunionen i flere perioder på 1990-tallet. Han

har tidligere blant annet skrevet Muhammed – slik samtiden så ham (2011) og Russland

blir til (2015).

47


24. MARS

7. APRIL

23. APRIL

15. SEPTEMBER

15. OKTOBER

20. OKTOBER

20. OKTOBER

22. OKTOBER

22. OKTOBER

28. OKTOBER

29. OKTOBER

DREYERS FORLAG OSLO

POSTBOKS 461 SENTRUM

0105 OSLO

Epost: post@dreyersforlag.no

Org.nr: 980 482 553

More magazines by this user
Similar magazines