Katalog 2020

29. OKTOBER
18. AUGUST
7. MAI
3. NOVEMBER
18. NOVEMBER
KATALOG 2020
18. AUGUST
18. AUGUST
2. JUNI
6. AUGUST
18. AUGUST 18. NOVEMBER
11. SEPTEMBER

SALGS- OG MARKEDSAVDELING:
Markedssjef Pål Sandbæk
909 68 164 | pal@dreyersforlag.no
Salgssjef Brit Vareberg
930 85 133 | brit@dreyersforlag.no

INNHOLD
En kronologisk oversikt over Dreyers utgivelser i 2020.
Oppdatert 12/11/20.
3 | DE DRUKNEDE OG DE BERGEDE Primo Levi | Birgit Owe Svihus (overs.)
5 | JØDENES HISTORIE
7 | KAMPEN MELLOM MENNESKET OG MIKROBENE
9 | RUMIFESTEN
11 | HISTORIE OG MORAL
13 | AAS GÅRD OG RÅSJØEN
15 | EI VERD I ENDRING
17 | PANDEMI OG UNNTAKSTILSTAND
19 | KRIG UTEN STAT
21 | TRUMP-SJOKKET
23 | DER VILLGRASET GROR
25 | DISTRIKTSOPPRØR
27 | FROGNER OG MAJORSTUEN
29 | KAPITALISMENS FREMTID
31 | ANSVARLIGE PARTIER
33 | TILLIT I KORONAENS TID
35 | DET HVITE SKIFTET
37 | GATELANGS I OSLO
39 | GULLBRIKKESPILLET
Einhart Lorenz
Stig S. Frøland
Rumi | Syamak Oweisi, Erling Kittelsen og Johannes Gjerdåker (overs.)
Øystein Sørensen og Kjetil Braut Simonsen (red.)
Tom Christophersen
Leidulf Melve
Hans Petter Graver
Hans Jacob Orning og Øyvind Østerud
Jan Arild Snoen
Marie Aukrust
Reidar Almås og Eirik Magnus Fuglestad (red.)
Finn Holden
Paul Collier | Rune R. Moen (overs.)
Frances McCall Rosenbluth og Ian Shapiro | Kjersti Velsand (overs.)
Hans Petter Graver, Øystein Hov og Tone Tønjum (red.)
Eric Kaufmann | Inger Sverreson Holmes (overs.)
Leif Gjerland
Asle Toje
41 | RAPPORT FRÅ EIN GJENNOMGANG AV
HVA VISSTE HJEMMEFRONTEN?
Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen
43 | MARKEDSMENNESKER
45 | VESTEN MOT VESTEN
47 | DET RUSSISKE IMPERIET
Oscar Dybedahl, Mímir Kristjánsson, Ola Innset og Sigurd Hverven (red.)
Rune Lykkeberg | Lars Nygaard (overs.)
Halvor Tjønn

«Et ruvende moralsk forfatterskap. Lik omstreifende dyr har italienske Primo Levis
bøker satt dype spor etter seg i verden. […] et forfatterskap som i dag må regnes som
ett av de aller fremste uansett språk.»
Preben Jordal, AFTENPOSTEN
ISBN 978-82-8265-496-8 | HEFTET | 369,-
UTGIVELSESDATO: 24. MARS

«Selvbiografien gjør opprør mot tanken om å være sperret inne i Auschwitz på livstid.
Full av livsbegjær og ivrig fortellerglede demonstrerer Levi at selv ikke den mest
grusomme hendelsen bør få lov å være hele sannheten om et livsløp. […] 40 år etter
hjemkomsten dukker Auschwitz opp på nytt som et altoverskyggende anliggende. En
håndfull problemstillinger knyttet til leiren synes å ha forfulgt forfatteren i alle årene,
og nå gjør han opp status i en essaysamling som prenter seg dypt inn i leseren.»
Henrik Keyser Pedersen, KLASSEKAMPEN
Primo Levi | Birgit Owe Svihus (overs.)
DE DRUKNEDE OG DE
BERGEDE
De druknede og de bergede blir ofte omtalt som Primo Levis etiske testament. Boken
er et resultat av et liv med refleksjoner over Auschwitz og over hva som står igjen etter
denne mørke historiske hendelsen. Førti år etter den selvbiografiske vitneskildringen
Hvis dette er et menneske og etter flere tiår med formidlingsarbeid som tidsvitne må
Levi ha kjent et sterkt behov for å gå enda dypere i analysen av utryddelsesleirenes vesen.
Levis bok dissekerer Auschwitz som organisasjon med noen spesifikke kjennetegn.
Han skriver seg stadig lenger inn i de store spørsmålene som aldri slapp taket i ham:
Hvordan fungerte Auschwitz? Hva slags menneskelige mekanismer var virksomme for
å få utryddelsesleiren til å fungere? Hvordan ble fangene brukt? Hvem overlevde, hvem
ble i stand til å bære vitnesbyrd? Hvordan fungerer minnet? Hvordan kan vi forstå de
overlevendes skamfølelse?
Primo Levi ble født inn i en jødisk-piemontesisk familie i Torino i 1919. Han studerte
kjemi, men måtte ta sin eksamen i all hemmelighet da Mussolini i oktober 1938 innførte
jødediskriminerende lover. I 1943 sluttet Levi seg til en partisangruppe i Aostadalen.
I desember samme året ble han tatt til fange og internert i Fossoli-leiren nær Modena,
og 22. februar 1944 ble han sendt av tyskerne til Auschwitz. Kjemien som vitenskap
og filosofi preger Levis tekster og livsholdning. Hans prosa er klar og konsis, fortellingene
er logiske og samtidig kreative og utforskende. Hans skildringer av erfaringene i
dødsleirene er preget av dette vitenskapelige og saklige språket uten patos, men med en
analytisk og dypt etisk tilnærming til disse vanskelige temaene. Det er denne tilnærmingen
som gjør Levis selvbiografiske bøker til noe allment som i tillegg løfter dem ut
av den rene vitnefortellingen.
3

«Meisterstykke om europeisk jødedom […] Professor emeritus i moderne historie,
Einhart Lorenz (fødd 1940), har gjeve oss endå eit storverk om jødedom og jødisk liv i
vår verdsdel. […] Dette er kunnskap som er uhyre verdfull i ei tid der antisemittismen
sine mange grimme og grelle ansikt syner seg på nytt.»
Paul Odland, DAGEN
«En usedvanlig veldokumentert bok. […] forbilledlig grundighet. […] den som ikke
lar seg skremme, blir rikelig belønnet.»
Geir Pollen, KLASSEKAMPEN
ISBN 978-82-8265-457-9 | INNBUNDET | 399,-
UTGIVELSESDATO: 7. APRIL

«Boka til Einhart Lorenz er på alle måtar eit storverk. Han skriv klart, stringent og
sakleg, men frir ikkje til lesaren med anekdotar, kuriosa og element frå populærkulturen.
[…] For min del er eg under lesinga blitt driven frå side til side av ei dyster spenning.
Me veit jo korleis dramaet endar. Men kvifor? Kunne det ha gått annleis? Og kva
har Europa tapt?»
Tom Hetland, STAVANGER AFTENBLAD
Einhart Lorenz
JØDENES HISTORIE
Fra den spanske inkvisisjonen til mellomkrigstiden
Einhart Lorenz forteller i denne boka om de europeiske jødenes historie: fra fordrivelsen
fra Vest- og Sentral-Europa på 1400- og 1500-tallet fram til begynnelsen av andre
verdenskrig.
Jødenes liv var grenseoverskridende og bør derfor sees i et europeisk perspektiv. Vi får
interessante innblikk i vekselvirkninger mellom jøder og majoritetssamfunn, i integrasjon
og isolasjon, i identiteter og fordommer – og ikke minst i jødenes bidrag til å
forme Europa. Boka viser den indre utviklingen fra gettoen og til det moderne Europa.
Det Europa vi møter her, er et annet enn det vi kjenner i dag. Mange land og landskaper
eksisterer rett og slett ikke lenger. Under Holocaust ble nærmere 6 millioner av de
europeiske jødene drept. Da menneskene og deres språk og levemåter forsvant, bleknet
også langt på vei bevisstheten om jødenes bidrag til det moderne Europas utvikling. Et
mål med Jødenes historie i Europa er å skape en bevissthet om tapene antisemittisme
og Holocaust har påført oss alle.
Einhart Lorenz (f. 1940) er professor emeritus i moderne historie ved Universitetet i
Oslo og har vært gjesteprofessor ved Humboldt-universitetet i Berlin. Han har skrevet
en rekke bøker om Holocaust, jødenes og antisemittismens historie, tyske emigranter i
Norge, Willy Brandt og arbeiderbevegelsens historie. Lorenz har fått Willy Brandt-prisen
(2003) og Sverre Steen-prisen (2015) for sin forskning.
5

«Årets beste norske bok: Et mesterverk om menneskets kamp mot mikrobene. […]
Denne mursteinen av en 'pageturner' har internasjonalt format.»
Elin Ørjasæter, NETTAVISEN
«[…] et overflødighetshorn av kunnskap og fortellerglede.»
Erlend Hem, MICHAEL
ISBN 978-82-8265-519-4 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 449,-
UTGIVELSESDATO: 23. APRIL

«Over 533 sider kombinerer infeksjonsmedisineren Frøland sin egen fagkompetanse
med en levende interesse for historie på en måte som bringer tankene til Jared Diamond.»
Mímír Kristjánsson, KLASSEKAMPEN
«Boka har et vell av interessant informasjon og historiske skildringer som gjør den
både lettlest og spennende. Det er nesten vanskelig å legge den fra seg. Frøland skriver
selv at han er levende interessert i både medisin og historie som fag, og nettopp denne
kombinasjonen har her gitt et uhyre fruktbart resultat.»
Bård Hauge, DAGEN
«Stig Frøland bekrefter med denne boka hvilken god formidler han er av vanskelig
medisinsk stoff. Utover det rent medisinske beskriver han også epidemienes virkning
på kultur, politikk og samfunn – og serverer underveis mange morsomme anekdoter.
[…] en svært interessant og lesverdig bok. […] Her er mye kunnskap å hente både for
helsepersonell og allmennhet.»
Anne Helene Kveim Lie, APOLLON
Stig S. Frøland
KAMPEN MELLOM
MENNESKET OG
MIKROBENE
Gjennom hele historien har infeksjonssykdommer vært en trussel mot menneskeheten.
Store epidemier har ført til enorme lidelser – og til massedød. De har også dyptgripende
politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle følger. Denne boken gir en bred og
medisinsk oppdatert fremstilling av infeksjonssykdommenes betydning for menneskenes
utvikling. Vi ser hvordan epidemier som Svartedauen, kopper, kolera og syfilis,
samt de store influensapandemienes utbrudd på 1900-tallet har bidratt til imperiers fall
og endret historiens gang.
Stig Sophus Frøland (f. 1940) er professor emeritus i medisin ved Universitetet i Oslo.
Etter flere år som laboratorieforsker i immunologi ble han spesialist i indremedisin og i
infeksjonssykdommer.
7

«Johannes Gjerdåkers gjendiktning er et viktig bidrag til 800 år gammel persisk poesi.
[…] ‘Masnavi’ framstår i Gjerdåkers versjon som visdomsdiktning av ypperste kvalitet,
der menneskers lengsler er ikledd ulike planters og dyrs former – til et naturens store ‘vi’.»
Tom Egil Hverven, KLASSEKAMPEN
ISBN 978-82-8265-518-7 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 329,-
UTGIVELSESDATO: 7. MAI

«Fascinerende poesi fra den islamske mystikken. En kveld med poeten Rumi er virkelig
å anbefale. […] Resultatet er blitt en sjelden flott utgivelse og en gyllen anledning til
å bli kjent med denne tidenes største sufipoet med innflytelse på tvers av Midtøstens
landegrenser og etniske skillelinjer. […] en bok som etterlater meg i lett opphøyet
beruselse, men også med ny kunnskap.»
Henning Howlid Wærp, AFTENPOSTEN
Rumi | Syamak Oweisi, Erling Kittelsen og Johannes
Gjerdåker (overs.)
RUMIFESTEN
Rumi (1207–1273) regnes som tidenes største sufipoet og er et av verdenslitteraturens
store navn. Hans innflytelse strekker seg på tvers av Midtøstens landegrenser og
etniske skillelinjer. Han er særlig høyt skattet i Afghanistan, Iran, Tyrkia, Tadsjikistan,
Pakistan og blant den muslimske befolkningen i India og Bosnia, men det tidløse
budskapet om kjærlighet og harmoni har funnet klangbunn langt utover regionen han
tilhørte. Lyrikken hans har blitt beundret verden over i århundrer. Rembrandt, Hegel
og Goethe hentet alle inspirasjon fra Rumi, Gandhi pleide å sitere ham i sine taler, og i
vår tid er han faktisk en bestselgende dikter i USA og England.
Denne boken inneholder et utvalg av Rumis ghazaler, masnavíer og ruba’i-er, gjendiktet
direkte fra de persiske originaltekstene av Johannes Gjerdåker, Erling Kittelsen og
Syamak Oweisi. Amir Mirzai har skrevet innledningen og Kari Vogt etterordet. Boken
er illustrert dels av den iranske kunstneren Anahita Teymourian og dels med tradisjonelle
miniatyrer.
Johannes Gjerdåker (f. 1936–d. 2020) var gjendikter, filolog, poet og lokalhistoriker.
Erling Kittelsen (f. 1946) er poet, fabeldikter, dramatiker og gjendikter. Mag.art. i
religions fenomenologi.
Syamak Oweisi (f. 1969) er sveiser av yrke. Han vokste opp i Kurdistan i Iran og flyktet
til Norge i 1994. Har studert og arbeidet med Rumi og sufi-diktning de siste 20 årene.
9

ISBN 978-82-8265-533-0 | INNBUNDET | 369,-
UTGIVELSESDATO: 2. JUNI

«Boken inneholder mye nyttig informasjon om jødene og Holocaust, og den anbefales.
Det er også et omfattende noteapparat til hver artikkel som gir anledning til videre studier.»
Ove Eikje, DAGEN
Øystein Sørensen og Kjetil Braut Simonsen (red.)
HISTORIE OG MORAL
Nazismen, jødene og hjemmefronten
De norske jødenes skjebne under annen verdenskrig er tragisk, dramatisk – og, skulle
man tro, velkjent. Men alle sider ved historien er fremdeles ikke utforsket. Kontroversene
rundt Marte Michelets bok om hjemmefronten og jødene høsten 2018 viser også
hvor følelsesladd temaet er.
Den ukjente NS-loven om jøder ble aldri satt ut i livet. Hva gikk den ut på, og hvorfor
var det så stor uenighet om den innad i Quislings regime? Hva var det London-regjeringen
og den illegale pressen egentlig visste og skrev om jødenes skjebne? Hvordan
endret omtalene av jøder og antisemittisme seg i den norske offentligheten i kjølvannet
av Holocaust-erfaringen?
Denne boken behandler disse spørsmålene og flere ukjente eller lite undersøkte temaer
knyttet til Holocaust i Norge. Den går inn på et felt der det historiske og moralske
krysser hverandre. For det første rettes det fokus mot antisemittismen som ideologi og
praksis, med vekt på okkupasjonstiden. For det andre tematiserer boken hvordan motstandsbevegelsen,
eksilregjeringen og det demokratiske Norge forholdt seg til nasjonalsosialistenes
forsøk på å tilintetgjøre jødene.
Øystein Sørensen (f. 1954) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har bl.a.
skrevet Fra Marx til Quisling. Fem sosialisters vei til NS (2012/1983), Drømmen om det
fullkomne samfunn. Fire totalitære ideologier – én totalitær mentalitet? (2011), Solkors
og solidaritet. Høyreautoritær samfunnstenkning i Norge ca. 1930–1945 (1991), Hitler
eller Quisling? Ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940–1945 (1989) og Det norske
demokratiets og dets fiender 1918–2018 sammen med Nik. Brandal (2018).
Kjetil Braut Simonsen (f. 1981) er ph.d. i historie, med antisemittismens historie, okkupasjonshistorie
og høyreekstremismens historie som faglige spesialfelter. Han arbeider
som forsker ved Jødisk Museum i Oslo.
11

ISBN 978-82-8265-529-3 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 449,-
UTGIVELSESDATO: 6. AUGUST

Tom Christophersen
AAS GÅRD OG
RÅSJØEN
Historien om Nils og Ingeborg Fearnley
Aas gård og Råsjøen er viktige steder for folk i Hakadal og Nittedal.
I denne boka blir vi bedre kjent med to betydningsfulle eiere av Aas gård og Råsjøen:
Ingeborg (1884–1974) og Nils Fearnley (1881–1961).
De vokste begge opp i meget velstående hjem og kom fra høyborgerskapet i Kristiania.
Nils hadde viktige stillinger i industrien. De levde godt under krigen og jobbetiden; da
bygde de på Råsjøen. Men så kom nedturen; det holdt på å gå galt økonomisk. Så ble
de rammet av en katastrofe: Sønnen Thomas omkommer i en ulykke. De kjøper Aas,
og det blir en ny start.
Aas blir et veldrevet gods. Kubesetningen blir landskjent. Skogen og sagbrukene drives
godt. Gartneriet bygges ut. Nils blir stor oppdretter av galopphester. De tilhører vennekretsen
rundt de kongelige.
Så snur krigen om på det meste. Nils stiller ressurser til rådighet for motstandsbevegelsen.
Ingeborg engasjerer seg i hjelpearbeidet på Åneby og Grini. Hun samarbeidet
nært med sentrale motstandsfolk. Hva var hun med på?
Etter krigen står de bak restaureringen av Hakadal kirke. Men det som lever mest i
minnet etter dem, er kunstnerukene på Råsjøen. Alle disse ukene sammen med Henrik
Sørensen, Harry Fett, prins Eugen, Arnstein Arneberg, Harald Kihle, Per Krohg, Willi
Midelfart og Pär Lagerkvist går det stadig frasagn om.
Tom Christophersen (f. 1943) er lektor med fagene norsk, historie og filosofi. Eide og
drev gården Bliksrudhagen i Hakadal sammen med kona Sigrunn 1974–2009. Bodd i
Hakadal siden 1972. Lokalpolitiker; ordfører i Nittedal 1999–2007.
13

ISBN 978-82-8265-490-6 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 399,-
UTGIVELSESDATO: 18. AUGUST

Leidulf Melve
EI VERD I ENDRING
Den globale mellomalderen 500–1500
Globaliseringa etter andre verdskrig var av eit anna omfang enn tidlegare, men det var
ikkje noko nytt fenomen. Globalisering, forstått som aukande integrasjon og dei stadig
større verknadene av slik global integrasjon, kan sporast tilbake til dei tidlegaste sivilisasjonane.
I nokre historiske epokar aukar globaliseringstakta. Ein av desse periodane
er tida mellom 500 og 1500, som gjerne blir omtala som mellomalderen.
Gjennom utbygging av kommunikasjonar blir verda ført saman på nye måtar. Silkevegen,
eit nettverk av vegar mellom Kina i aust og Europa i vest, frakta ikkje berre
handelsvarer, men òg teknologi, kultur, epidemiar og religionar. Buddhismen kan
takke Silkevegen for den raske spreiinga frå sitt indiske opphav og austover til Kina,
medan papir og prent reiste andre vegen – frå Kina innom den islamske verda og til
Europa. Ved å ta tak i seks emne – kommunikasjon, økonomi, religion, stats- og imperiedanning,
urbanisering og lærdom – diskuterer Melve eit knippe grunnleggjande
og samanvovne endringar som gjorde verda kring 1500 heilt ulik den verda som møter
oss kring 500.
Dette er den første framstillinga på norsk som diskuterer mellomalderen i ljos av tankar
og teoriar om globalisering.
Leidulf Melve (f. 1972) er professor i historie ved Universitetet i Bergen. Han har tidligere
gitt ut bøkene Med ordet som våpen. Tale og skrift i vestleg historie (2001), Inventing
the Public Sphere. The Public Debate during the Investiture Contest (2007), Europeisk
politisk historie 400–1750. Frå førstatleg samband til einskapsstat (2009) og Historie.
Historieskriving frå antikken til i dag (2010).
15

ISBN 978-82-8265-553-8 | HEFTET | 299,-
UTGIVELSESDATO: 18. AUGUST

Hans Petter Graver
PANDEMI OG UNN-
TAKSTILSTAND
Hva covid-19 sier om den norske rettstaten
Kan en diskusjon om unntakstilstand, og teorien om dette, gi nyttig innsikt i analysen
av koronaloven og bruken av smittevernloven? Hva ligger i begrepet rettsliggjøring,
og hva er betydningen av den vestlige rettstradisjonen for forholdet mellom rett og
politikk?
Slike sentrale spørsmål reises, før boken belyser de prøvelsene den norske rettsstaten
ble utsatt for gjennom Nav-skandalen og pandemien fram mot våren og sommeren
2020. Oppmerksomheten er rettet mot forholdet mellom våre øverste statsorganer,
Stortinget, regjeringen og domstolene og de unntaksfullmaktene regjeringen fikk for å
håndtere krisen.
Av og til kan «unyttig» forskning vise seg svært så nyttig. Flere års forskning på domstoler
under autoritære forhold i forrige århundres Europa har satt forfatteren i stand
til å levere den første analysen av de tiltak som ble satt inn i Norge under pandemien,
og av de utfordringene pandemien stilte vårt politiske og rettslige system overfor. Boka
er et viktig bidrag til teorien om unntakstilstand.
Hans Petter Graver er professor i juss ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet en rekke
bøker og artikler i forvaltningsrett, EØS-rett, rettssosiologi, rettshistorie og rettsteori.
De siste årene har han særlig beskjeftiget seg med domstolenes og dommernes rolle
der rettsstaten er under press og angrep. Han leder det forsknings-rådsfinansierte
forskningsprosjektet «Judges under Stress – the Breaking Point of Judicial Institutions».
17

ISBN 978-82-8265-543-9 | HEFTET | 299,-
UTGIVELSESDATO: 18. AUGUST

«Tverrfaglig triumf»
Per E. Hem, MORGENBLADET
Hans Jacob Orning og Øyvind Østerud
KRIG UTEN STAT
Hva har de nye krigene og middelalderkrigene
til felles?
Dagens og middelalderens kriger er åpenbart forskjellige på en rekke felter – fra ideologi
og teknologi til globalisering og statsutvikling. Hvorfor da sammenlikne dem?
Fordi vår oppfatning av krig, at kriger er noe som utkjempes mellom stater, at de har
en klar begynnelse og slutt og kan kontrasteres til en tilstand av fred, har vært preget
av hvordan krig er blitt utkjempet de siste 3–400 år i Vesten.
Men de siste 30 år har de aller færreste kriger vært statskriger, og de unndrar seg
de motsetningene vi setter opp mellom krig og fred, soldater og sivile, soldater og
kriminelle. For å forstå disse «nye krigene» kan sammenlikningen med middelalderen
være relevant – altså perioden før staten ble dominerende. I middelalderen var kriger
vanskelig å avgrense fra fred, og selv om konger førte kriger, var dette noe i prinsippet
hele overklassen hadde rett til. Krig foregikk mindre som store slag og felttog, og mer
som feider, plyndring og forhandlinger.
I en verden der krigen har endret karakter fra de klassiske krigene som preget Vesten
fra Trettiårskrigen til den andre verdenskrig, er det viktig å finne fram til nye forståelser
og perspektiver på krigføring.
Hans Jacob Orning er professor i historie ved Universitetet i Oslo
Øyvind Østerud er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo
19

ISBN 978-82-8265-539-2 | INNBUNDET | 349,-
UTGIVELSESDATO: 18. AUGUST

«Jeg måtte flere ganger legge fra meg boken og tenke gjennom etablerte sannheter. […]
en spennende historie om hvem som stemte på Trump, og hvorfor. Han argumenterer
godt for at det ikke var økonomi som drev velgerne mot Trump, men fremmedfrykt og
motstand mot endringer mange opplever truende for det USA de har vokst opp i og er
stolte av.»
Gunnar Kagge, AFTENPOSTEN
Jan Arild Snoen
TRUMP-SJOKKET
Hvordan kunne han vinne? Kan han vinne igjen?
Store deler av offentligheten i USA, Europa og Norge ble overrasket da Donald Trump
vant presidentvalget i 2016, og verden har siden fulgt hans virke med fascinasjon.
Hvilke trekk ved amerikansk politisk kultur og økonomi, og hvilke utviklingstrekk
i det republikanske partiet før Trump, kan ha bidratt til den knappe seieren? Med et
særlig blikk på Trumps kjernevelgere, de som stemte på ham allerede i nominasjonen,
og de velgerne som ikke vanligvis stemmer republikansk i presidentvalg, forsøker
forfatteren å forklare Trump-fenomenet.
En kortere del setter søkelys på valgkampen i 2020, som bidrag til å tolke kommende
hendelser, spådommer og meningsmålinger. Hvilke perspektiver kan vi se for veien
videre etter valget, både om Trump skulle bli gjenvalgt, og dersom han må nøye seg
med en periode?
Jan Arild Snoen (1964) er en skribent og debattant. Han har utgitt flere debattbøker,
var redaktør i det liberalistiske tidsskriftet Ideer om frihet 1993–2000, og har skrevet i
tidsskrifter som Samtiden og magasinet MEMO. Han har også vært tilknyttet analyseselskapet
Econ Analyse AS og den liberale tankesmien Civita. Snoen er journalist i
det konservative tidsskriftet Minerva, og fokuserer spesielt på amerikansk politikk og
mediekritikk, særlig av hvordan amerikansk politikk dekkes i norske medier.
21

ISBN 978-82-8265-515-6 | HEFTET | 249,-
UTGIVELSESDATO: 11. SEPTEMBER

Marie Aukrust
DER VILLGRASET GROR
Livsgrunnlaget, matforsyninga og beredskap
for nye tider
«Når krubba er tom, bitst hestane», heiter det. Risikerer vi ei matkrise, som knapp
kornforsyning og vanskar med kornimport? Vi ser på mat som forbruksvarer, vi kjøper
og kastar overfloda. Vi produserer mat lausriven frå arealgrunnlaget. Vil vi fortsetja
slik, og la landet gro att?
Kva inneber sosial og økologisk berekraft? Aukrust vil styrkje det allsidige familiejordbruket,
med balanse i ressurskrinsløpet. Frå fjord til fjell kan vi nytte utmark ueigna til
dyrking av menneskemat til beite, og auke matplanteproduksjonen og sjølvforsyninga.
Eit framtidsretta jordbruk i livskraftige lokalsamfunn handlar om samfunnstryggleik
for alle. Beredskapsplan for mat, korn, såvarer og fôr, som del av ein nasjonal beredskaps-
og kriseplan, står ikkje i motsetning til internasjonal handel og samarbeid.
Kvifor svelt 821 millionar menneske, sjølv med nok mat i verda? Industrijordbruket
står for urettferdig fordeling av jord og makt. I tiår har vi overskride jorda si toleevne.
For å tryggje matforsyninga framover, oppmodar FN kvart land frå styresmakter til lokalsamfunn
til enkeltindivid å ta hand om fruktbar jord, naturmangfald og klimaomsyn.
Det er naudsynt med omfattande systemskifte og endringar i levevis.
Marie Aukrust (f.1953) er biolog, cand. scient. frå NTNU. Ho er lektor og òg spesialpedagog,
har undervist på ulike nivå og arbeidd i institusjonar og organisasjonar. Frå
verksemd knytt til miljø- og utvikling, er Aukrust oppteken av at sosial og økologisk
berekraft må sjåast i samanheng. Opphald i Asia, med ein økologisk ekspedisjon i
Nepal og i regnskogar på Sri Lanka, dessutan hjelp- til sjølvhjelpsarbeid, har bidrege til
eit særleg blikk på matforsyning og rettferdig ressursforvalting.
23

ISBN 978-82-8265-544-6 | INNBUNDET | 399,-
UTGIVELSESDATO: 15. SEPTEMBER

Reidar Almås og Eirik Magnus Fuglestad (red.)
DISTRIKTSOPPRØR
Periferien på nytt i sentrum
Etter kommune- og fylkesvalet 2019 ser vi klare teikn på at det er eit distriktsopprør
på gang i Noreg. Frå media høyrer vi om alt frå motstand mot vindmøller, høgare
ferjeprisar og alle former for sentralisering: det vera seg kommune- og regionreform,
politireform, eller nedlegging av sjukehus og studiestader.
Konklusjonen i denne boka er at det er ikkje eitt, men mange distriktsopprør som ulmar
her i landet. Felles for alle er at dei tappar politisk energi ifrå motsetninga mellom
sentrum og periferi, som den verdsberømte norske statsvitaren Stein Rokkan i si tid
påviste var ei grunnleggande konfliktlinje i norsk politikk.
Forfattarane i denne boka tek utgangspunkt i denne konfliktdimensjonen, og prøver
å fange og analysere kva som ligg under desse opprøra, kva dei har ført til så langt og
kva dei kan føre til av endringar i framtida. Kapitla er skrivne av noen av våre fremste
samfunnsforskarar innan distrikts- og ruralforskinga. Samla gir dei eit overordna og
oppdatert blikk på den norske konfliktdimensjonen sentrum–periferi.
Reidar Almås (f. 1943) er sosiolog frå Universitetet i Bergen og har doktorgrad på
samdrift i jordbruket. Han er no seniorforskar ved Ruralis og professor emeritus ved
NTNU.Almås har bygd opp Norsk senter for bygdeforskning ved NTNU, noverande
Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning. Almås har gjeve ut meir enn 20
bøker og er ein landskjent foredragshaldar og samfunnsdebattant.
Reidar Almås (f. 1943) er sosiolog frå Universitetet i Bergen og har doktorgrad på
samdrift i jordbruket. Han er no seniorforskar ved Ruralis og professor emeritus ved
NTNU.Almås har bygd opp Norsk senter for bygdeforskning ved NTNU, noverande
Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning. Almås har gjeve ut meir enn 20
bøker og er ein landskjent foredragshaldar og samfunnsdebattant.
25

ISBN 978-82-8265-527-9 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 399,-
UTGIVELSESDATO: 15. OKTOBER

Finn Holden
FROGNER OG
MAJORSTUEN
Gjennom 400 år
Tettstedet Oslo oppsto ved utløpet av Alnaelva rundt år 1000. Tre konger har hatt avgjørende
betydning for utviklingen av Oslo. Den norske kongen Håkon 5. Magnusson
anla Akershus festning rundt år 1300. Den danske kongen Christian 4. anla Christiania
inntil festningen i 1624 og ga borgerne Bymarken vest for Akerselva fem år senere.
Den svenske kongen Karl Johan bestemte at kongeslottet skulle bygges vest på Bymarken.
Christian 4. og Karl Johan la premissene for det som ble Bydel Frogner. Først
flyttet velhavende borgere til traktene rundt Drammensveien. Senere fulgte en stor del
av middelklassen i byen etter til områdene mot Kirkeveien og Majorstuen.
Dette er en fortelling om Oslos vekst vestover siden Christian 4. ga Bymarken til byens
borgere. Byen ble etter hvert både industriby og handelsby og tiltrakk seg mange unge
arbeidssøkende. I 1860-årene ble de første leiegårdene med innlagt vann bygd. I 1876
passerte byen 100 000 innbyggere, og Kristiania vokste mer enn andre storbyer i Europa.
Frogner, Majorstuen og Hegdehaugen var tynt befolket til midten av 1890-årene. Da
kom vestkanten med for fullt med et bredt spekter av boliger, store leiligheter og hybelgårder,
villaer og rekkehus, bygg med karnapper, balkonger, tårn og forhager, brede
fortau og gater og mange trær. Mye av terrenget er formet som et amfi med buede
gater. Alt dette har skapt variasjon i bybildet.
Finn Holden er cand. philol. med historie hovedfag. Han har skrevet flere lærebøker i
historie, i tillegg til bøkene Akergårder i Oslo (2003), Byløkker i Oslo (2007), Christian
IVs by (2012), Aker Brygge og Tjuvholmen (2014), Historien om Bygdøy (2016) og Vestre
Aker (2018).
27

ISBN 978-82-8265-538-5 | INNBUNDET | 369,-
UTGIVELSESDATO: 20. OKTOBER

Paul Collier | Rune R. Moen (overs.)
KAPITALISMENS
FREMTID
Et manifest for sosialkapitalisme
Paul Collier, en av vår tids mest markante økonomer, legger her frem et manifest for en
ny kapitalisme.
Ifølge hans diagnose for dagens kapitalistiske samfunn dreier det seg ikke bare om
skjev fordeling mellom fattig og rik, men også om den økende kløften i samfunnsfundamentet
– mellom byene og resten av landet, mellom urban elite og flertallet
av befolkningen, mellom høyt utdannede og de med mindre utdanning. I Rottweiler-samfunnet,
som Collier kaller det, hvor slitne arbeidere gjør opprør mot kapitalistiske
«snyltere», taper verdien av tillit og sosialt samhold terreng, og i vakuumet
som oppstår er det bare de rivaliserende ideologiene, sosialisme og populisme, som
har grepet fatt i skillelinjene som blant annet har ført til Trump, Brexit og ytre høyres
oppsving i Tyskland og Italia.
Mange har kritisert kapitalismen, men få har presentert et så realistisk forslag til
forbedringer. I denne dyptfølte og originale boka legger Collier fram et manifest for
en sosialkapitalisme som bygger på en ny samfunnsetikk som vil bygge bro over de
økonomiske, sosiale og kulturelle skillene.
Paul Collier, født i 1949 i Sheffield, England, ledet i en periode Verdensbankens
forskningsavdeling, og er i dag professor i økonomi ved universitetet i Oxford. I mange
år har han forsket på sammenhengen mellom fattigdom, krig og migrasjon i den
fattigste delen av verden. Hans bok The Bottom Billion (2008) fikk stor oppmerksomhet
verden over. The Plundered Planet (2010) og Exodus (2014) er to sentrale titler som
handler om hvordan vi forvalter våre naturresursser og hvordan migrasjon endrer verden.
29

ISBN 978-82-8265-542-2 | INNBUNDET | 399,-
UTGIVELSESDATO: 20. OKTOBER

Frances McCall Rosenbluth og Ian Shapiro |
Kjersti Velsand (overs.)
ANSVARLIGE PARTIER
Å redde demokratiet fra seg selv
Ansvarlige partier er et innlegg for flertallsvalg og et system med to store partier som
konkurrerer om makten. Med andre ord det partisystemet som vi finner i land som
Storbritannia og USA. Hovedargumentet for denne valgordningen er at den vil gi
større grad av stabilitet og styringseffektivitet enn andre alternativ. Systemet vil også
gi oss større grad av «ansvarlighet», i form av to store partier som begge er forholdsvis
moderate og helhetstenkende, og som hver for seg tar opp i seg og avveier mange ulike
interessegrupper i et omforent, men likevel tydelig politisk program som hele partiet
har forpliktet seg til. Et slikt system vil også være best egnet til å ta vare på flertallets
interesser, og til å holde politikerne ansvarlig overfor velgerne.
Boken fremmer slik sett argumenter som ikke ofte blir diskutert i en norsk sammenheng,
der vi i et århundre, siden stortingsvalget i 1921, har hatt en proporsjonal valgordning
som legger til rette for en lang rekke partier av ulik størrelse, og mange ulike
stemmer på Stortinget. Dermed krever boken av oss at vi i Norge tenker klarere om
hvorfor vi har valgt det stikk motsatte systemet enn det forfatterne anbefaler.
Førsteamanuensis Dag Einar Thorsen har skrevet forord til den norske utgaven.
Frances McCall Rosenbluth er professor i statsvitenskap ved Yale University. Hun har
blant annet skrevet Forged Through Fire: Military Conflict and the Democratic Bargain
(2017) med John Ferejohn, Women, Work, and Politics: The Comparative Political
Economy of Gender Inequality (2010) med Torben Iversen, Japan Transformed: Political
Change and Economic Restructuring (2010) med Michael Thies.
Ian Shapiro er professor i statsvitenskap og har undervist ved Yale University siden
1984. Han har skrevet bredt og innflytelsesrikt om demokrati, rettsstaten og partisystemer.
Han vokste opp i Sør-Afrika og ble senere utdannet ved Yale, der han også
tok doktorgraden. Blant hans utgivelser er Politics Against Domination (2016), The
Wolf at the Door: The Menace of Economic Insecurity and how to Fight It (2020) med
Michael Graetz. Hans forskningsmessige tyngdepunkt er for tiden på forholdet mellom
demokrati, inntektsforskjeller og rikdom.
31

ISBN 978-82-8265-556-9 | HEFTET | 299,-
UTGIVELSESDATO: 22. OKTOBER

Hans Petter Graver, Øystein Hov og
Tone Tønjum (red.)
TILLIT I
KORONAENS TID
Covid-19-utbruddet førte til de mest dramatiske tiltakene gjennomført i Norge i fredstid
med stengte grenser og skoler, forbud mot folkeansamlinger og strenge hygieneregler.
Elektronisk kommunikasjon tok på få dager over som kanal for møter og samtaler
i arbeidslivet og i samfunnet ellers.
Det Norske Videnskaps-Akademi gjennomførte en foredragsserie over Internett fra
mars til juni 2020 der pandemien ble satt inn i en bredere samfunnsmessig, historisk
og kulturell kontekst med folkeopplysning som mål. Vitenskapen og forskningsbasert
kunnskap er viktigere enn noen gang, og er en forutsetning for å bekjempe covid-19-
viruset og bringe samfunnet på fote igjen når trusselen er over. Kunnskap er også det
beste middelet mot den frykten som hersket, og som kan bre seg på nytt om utviklingen
kommer ut av kontroll igjen.
Boken inneholder 11 foredrag fra foredragsserien «Pandemien – tillit i koronaens
tid» og fem foredrag fra et nært tilknyttet problemkompleks: antimikrobiell resistens
(AMR) – antibiotikaresistens – som er en langsom, global pandemi som samvirker
med korona-pandemien, ikke minst i land der antimikrobiell resistens er utbredt.
Hans Petter Graver (f. 1955) dr.juris., professor ved juridisk fakultet, Universitetet i
Oslo, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi.
Øystein Hov (f. 1950) dr.philos., generalsekretær i Det Norske Videnskaps-Akademi,
tidligere professor i meteorologi.
Tone Tønjum (f. 1958) dr.med., professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo
universitetssykehus.
33

ISBN 978-82-8265-535-4 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 399,-
UTGIVELSESDATO: 22. OKTOBER

Eric Kaufmann | Inger Sverreson Holmes (overs.)
DET HVITE SKIFTET
Populisme, innvandring og de hvite
majoritetenes fremtid
Det hvite skiftet handler om det forfatteren mener er den viktigste politiske historien i
det 21. århundre: hvordan demografiske endringer er med på å endre vestlig politikk,
og hvordan vi tenker omkring det hvite flertallets fremtid i Vesten.
Vestlige samfunn blir i økende grad etnisk blandet. Over halvparten av barna som
fødes i USA i dag, er «ikke-hvite», og mot slutten av århundret vil minoriteter og folk
med blandet etnisitet utgjøre majoriteten i blant annet Storbritannia. Dette er århundret
for «et hvitt skifte», understreker forfatteren. Den første fasen i denne utviklingen
har utløst populistiske reaksjoner og lagt seg på tvers av det tradisjonelle skillet mellom
høyre og venstre. En avgjørende utfordring i vår tid er å få konservative så vel som kosmopolitter
til å betrakte hvit utskiftning som en positiv utvikling. I denne nyskapende
boka undersøker statsviteren Eric Kaufmann de etniske endringene i Vest-Europa
og Nord-Amerika. Han skisserer fire mulige reaksjonsmåter – kamp, undertrykking,
flukt eller tilslutning – og presenterer ulike scenarioer for hvordan vi kan legge bak oss
kranglingen om nasjonal identitet.
Dersom vi vil unngå radikal politisk polarisering, hevder Kaufmann, må vi åpent og
redelig diskutere det hvite flertallets fremtid. Boka er et vektig bidrag til hvordan vi kan
snakke om «rase» i det 21. århundre.
Eric Kaufmann er professor i statsvitenskap ved Birkbeck College ved universitetet i
London. Han er en ledende ekspert på immigrasjon. Kaufmann ble født i Hong Kong,
han bodde åtte år i Tokyo før han flyttet til Vancouver og senere til London. Han har
blant annet skrevet Shall the Religious Inherit the Earth (Profile 2010), The Rise and Fall
of Anglo-America (Harvard 2004) og The Orange Order (Oxford 2007).
35

ISBN 978-82-8265-540-8 | HEFTET | ILLUSTRERT | 299,-
UTGIVELSESDATO: 28. OKTOBER

Leif Gjerland
GATELANGS I OSLO
18 byvandringer med avstikkere
Når du likevel skal ut og gå …
For 25 år siden ledet Leif Gjerland sin første «Kjenn din by»-vandring, og han har etter
hvert lært å forstå at også gateløp er kulturminner. For selv om de går gjennom steder
under stadige forandringer, fortsetter jo de aller fleste gater å gå der de ble til.
Gateløp inneholder altså minner fra tidligere tider i et bylandskap der både bygninger
og landskapet har endret seg. En nysgjerrig tur langs en gate kan følgelig berette noe
fra byens historie når vi rusler gatelangs på vår vante vei til og fra.
Denne boka er en samling av Aftenpostens sommerserie «Gatelangs», og gir tips om
hva du kan se etter underveis på rusleturer i og rundt 18 av Oslos sentrale gater. Noe
er sikkert kjent, mens andre tips kanskje gjør at du stopper opp på litt mindre kjente
steder.
Velkommen til å gå gatelangs i Oslo!
Leif Gjerland har en fortid som informasjonsleder i Miljøbyen Gamle Oslo, informasjonssjef
i Plan- og bygningsetaten og informasjonssjef i Bydel Sagene. Han er utdannet
både lærer og journalist. I tillegg til å stå for byvandringer, foredrag og en oslohistoriespalte
i Aftenposten, har han skrevet flere bøker om Oslos historie og utvikling: Hvis
slottet lå på Tøyen (2004), Oslos øyrike (2006), Navn i Oslo (2008), Østkanten (2010), Et
lite stykke Oslo (2012), Oslo før (2013), Det var en gang i Oslo (2014) Oslos elleve byer
(2015) og Oslonavn (2017)..
37

ISBN 978-82-8265-541-5 | INNBUNDET | 369,-
UTGIVELSESDATO: 29. OKTOBER

«Når Toje sprader rundt i tweed med imaginær monokkel som en annen konservativ
fancy-lad fra Eton (istedenfor hans faktiske alma mater, Nesodden videregående) så er
og blir han en nevemagnet. Men fy å flate som han kan skrive. Og du bør lese. Gullbrikkespillet
er en eminent fortelling om et Europa i brytning.»
Thomas Seltzer
Asle Toje
GULLBRIKKESPILLET
Et Europa i ruiner
Alle vet at i Europa gnisser en ny, innvandret underklasse mot den innfødte trygdeklassen;
vi vet at liberalismen er i krise, og at middelklassen har delt seg i kosmopolitter
og heimfødinger. Vi vet også at økonomien ikke trenger mer enn halvparten av
dagens arbeidsstokk, at moderniteten splintrer samfunnet og frarøver individet livets
mening. Industrisamfunnet og høyre–venstre- aksen ligger bak oss, det samme gjør
storsamfunnet og nasjonen.
Vi er på vei inn i noe nytt. I stedet for å bejuble eller beklage de voldsomme endringene
som Europa for tiden gjennomgår, viser denne boken at vi ser omrisset av en ny tid,
midt blant ruinene av den gamle. Bokens tittel Gullbrikkespillet er hentet fra «Voluspå».
Når de overlevende vender hjem etter ragnarok, finner de gullbrikkene fra spillet de
spilte før katastrofen. Så begynner de spillet på ny.
Asle Toje (f. 1974) vokste opp i Drøbak, etter endt skolegang kjøpte han seg en motorsykkel
i India og innså at han ikke ville bli lege som sin far. I stedet studerte han statsvitenskap.
Studiene tok ham til England, USA og Nobelinstituttet. Ved Universitetet i
Oslo traff han sin kone, Anne Kristine. De bor i Oslo sammen med sine tre barn. Han
gikk lei av instituttsektoren, fant universitetet kvelende og er i dag fri forsker, forfatter
og kommentator.
39

ISBN 978-82-8265-558-3 | INNBUNDET | 399,-
UTGIVELSESDATO: 29. OKTOBER

Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen
RAPPORT FRÅ EIN
GJENNOMGANG AV
HVA VISSTE HJEMME-
FRONTEN?
Boka Hva visste hjemmefronten? av Marte Michelet skapte stor debatt etter lanseringa
hausten 2018. Mange engasjerte seg og hadde sterke meiningar, men kjeldene til Michelet
vart i liten grad kasta lys over.
Det har difor vore naudsynt med ein gjennomgang av boka til Michelet. Tidleg vart
mistanken vekt hos forfattarane om at framstillinga av aktørar og hendingar var skeiv,
med selektiv bruk av originalkjelder eller gjennom feillesing.
Forfattarane har konsentrert seg om nokre av dei viktigaste emna i boka: Var tre tyskarar
ansvarlege for å gje tidlege konkrete varsel om arrestasjonen av dei norske jødane?
Vart flyktningrutene stengde for jødar berre fordi dei var jødar? Vart jødar på flukt
utsette for pengeutpressing av profittdrivne menneskesmuglarar? Og har historikarar
og sentrale aktørar prøvd å skjule sanninga?
Elise Barring Berggren (f. 1997) er masterstudent i historie med Holocaust, antisemittisme
og jødisk historie som spesialfelt.
Bjarte Bruland (f. 1969) er statsstipendiat i historie. Han har publisert fleire verk og
artiklar om emnet Holocaust. Han har mellom anna skrive Holocaust i Norge: Registrering,
deportasjon og tilintetgjørelse (2017).
Mats Tangestuen (f. 1975) er historikar med norsk-jødiske flyktningar og Holocaust
som spesialfelt. Han arbeider som fagleg leiar ved Jødisk Museum i Oslo.
41

ISBN 978-82-8265-557-6 | INNBUNDET | 369,-
UTGIVELSESDATO: 3. NOVEMBER

Oscar Dybedahl, Mímir Kristjánsson, Ola Innset og
Sigurd Hverven (red.)
MARKEDSMENNESKER
Kritikk av tidsånden
Stadig mer av livene våre blir kjøp og salg. Tech-gigantene har tjent milliarder på å
gjøre vår personlige informasjon til kommersielle varer. Gjennom datingtjenester som
Tinder blir vi kunder på et sjekkemarked, der vi selger oss selv best mulig for å kunne
shoppe den riktige partneren. Selv det som en gang var offentlig sektor er for lengst
blitt underlagt markedets prinsipper. Vi møter velferdsstaten oftere som brukere av
offentlige tjenester enn som borgere i et demokratisk samfunn.
Men vi er ikke født til å være markedsmennesker. Vi maksimerer ikke alltid nytte. Vi
velger gjerne samarbeid framfor konkurranse. De fleste av oss kommer til et punkt
hvor nok er nok, selv om markedslogikken ikke kjenner noe slikt nokpunkt. Derfor blir
vi hele tida forsøkt forbedret og forandret slik at vi bedre skal kunne fylle våre roller i
det moderne markedssamfunnet. Denne antologien spør hva som egentlig skjer med
oss når vi blir forsøkt gjenskapt i markedets bilde.
Oscar Dybedahl (f. 1990) er master i filosofi fra Universitetet i Oslo og redaksjonsmedlem
i Radikal Portal.
Sigurd Hverven (f. 1991) er stipendiat i filosofi ved NTNU. Han har blant annet utgitt
boka Naturfilosofi (2018).
Ola Innset (f. 1985) har doktorgrad i historie fra European University Institute. Han
har blant annet gitt ut bøkene Reinventing Liberalism (2020) og Markedsvendingen
(2020).
Mímir Kristjánsson (f. 1986) er forfatter og politiker for Rødt. Han har blant annet
utgitt bøkene Mamma er trygda (2019) og Martin Tranmæls metode (2020).
43

ISBN 978-82-8265-534-7 | INNBUNDET | 399,-
UTGIVELSESDATO: 18. NOVEMBER

Rune Lykkeberg | Lars Nygaard (overs.)
VESTEN MOT VESTEN
Fortellinger om det politiske oppbruddet fra
etterkrigstiden til brexit og Trump
«Hvordan kan det ha seg at Vesten – som har overvunnet alle rivaler og levert frihet,
fred, likhet, velstand og fremskritt på et nivå ingen hadde trodd var mulig – er i ferd
med å tape mot seg selv?» Det er dette paradokset Rune Lykkeberg har satt seg fore å
undersøke i boken Vesten mot Vesten.
Det finnes mange analyser av hva som har frembragt populisme, Trump og Brexit, men
Lykkeberg gir en annen og svært original utlegning av Vestens storhet og fall. Gjennom
lesninger av bøker som Harry Potter og The Hunger Games, og eksempler fra romaner,
film, musikk og idéhistorie, viser Lykkeberg oss kulturhistorien som utgjør bakteppet
for det 21. århundrets politiske konflikter.
Rune Lykkeberg (f. 1974) er sjefredaktør hos Dagbladet Information. Han har studert
filosofi og litteraturvitenskap ved Københavns Universitet. Lykkeberg har tidligere
skrevet de kritikerroste bøkene Kampen om sandhederne (2008) og Alle har ret (2012).
45

ISBN 978-82-8265-537-8 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 449,-
UTGIVELSESDATO: 18. NOVEMBER

Halvor Tjønn
DET RUSSISKE
IMPERIET
Fra sammenbrudd til triumf
På begynnelsen av 1600-tallet er Russland i ferd med å gå under. Tronrøvere og falske
tsarsønner inntar scenen mens svensker og polakker invaderer landet. Russlands framtid
står på spill.
Etter et drøyt tiår med kaos blir stabiliteten gjenopprettet, men Russland forblir isolert,
åndelig og økonomisk. På begynnelsen av 1700-tallet forvandler Peter den store – ved
hjelp av hensynsløs maktbruk – Russland til en europeisk stormakt. Regimet hans fører
til en konservering av en hierarkisk, autoritær og voldelig samfunnsorden der folkeflertallet
– bøndene – lever som slaver.
I generasjonen etter Peters død befinner Russland seg i skyggen av den store reformatoren.
Alle andre maktinstitusjoner bortsett fra tsaren er avskaffet. Samtidig mangler
det herskende Romanov-dynastiet mannlige tronfølgere. Konsekvensen blir en rekke
statskupp. Statskuppenes epoke tar slutt idet Katarina den store i 1762 rydder sin ektemann
Peter III av veien og selv overtar makten.
Det russiske imperiet er en fortsettelse av suksessen Russland blir til. Boken gir et farge rikt
bilde av vårt naboland i øst og danner samtidig et bakteppe for forståelsen av dagens
samfunnsforhold i Russland, ikke minst landets konflikter med Vesten og med Ukraina.
Halvor Tjønn er cand. philol. i historie fra Universitetet i Oslo og arbeidet som Aftenpostens
korrespondent i det tidligere Sovjetunionen i flere perioder på 1990-tallet. Han
har tidligere blant annet skrevet Muhammed – slik samtiden så ham (2011) og Russland
blir til (2015).
47

24. MARS
7. APRIL
23. APRIL
15. SEPTEMBER
15. OKTOBER
20. OKTOBER
20. OKTOBER
22. OKTOBER
22. OKTOBER
28. OKTOBER
29. OKTOBER
DREYERS FORLAG OSLO
POSTBOKS 461 SENTRUM
0105 OSLO
Epost: post@dreyersforlag.no
Org.nr: 980 482 553