18.11.2020 Views

Den lille smittevern guiden fra Decon-X

Guiden forklarer med enkle ord hvordan godt renhold og smittevern gjennomføres. Er du eller dine kolleger ekte smittevernere? Ta den digitale testen som er inkludert i boken!

Guiden forklarer med enkle ord hvordan godt renhold og smittevern gjennomføres. Er du eller dine kolleger ekte smittevernere? Ta den digitale testen som er inkludert i boken!

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

DEN

LILLE

SMITTEVERN

GUIDEN

4. OPPLAG


MUNNBIND

smittevern

HÅNDHYGIENE

DESINFEKSJON

BESKYTTELSE

BEREDSKAP

RENHOLD

INTERNKONTROLL

“Alle ansatte i helse- og omsorgstjenesten har en

faglig, mellommenneskelig og etisk forpliktelse til å

gjennomføre opplæringstiltak, holde seg oppdatert

på ny kunnskap og utøve sitt arbeid i tråd med rutiner

for godt smittevern.”

– Helsedirektoratet

2


INNHOLD

Forord

Den viktige jobben

Basale smittevernrutiner

Vaner som forebygger smitte

Beredskap

DEL 1 – HÅNDHYGIENE

Håndvask eller hånddesinfeksjon?

Håndvask

Når skal håndvask utføres?

Hvordan utføre håndvask?

Hånddesinfeksjon

Ren til rett tid

Hvordan utføre hånddesinfeksjon?

DEL 2 – BESKYTTELSE

Beskyttelses utstyr

Hansker

Munnbind

Åndedrettsvern

Visir og annen øyebeskyttelse

Beskyttelse av klær og hår

Hvordan ta av og på beskyttelsesutstyr?

DEL 3 – RENHOLD OG DESINFISERING

Renhold

Utstyr

Gjør rent hver dag

Sengen

Hovedrengjøring

Hva sikrer et godt renhold?

Unngå disse feilene

Desinfeksjon

Flekkdesinfeksjon

Smittevask av rom

Desinfeksjon av utstyr

DEL 4 – KONTROLL

Validering av Hydrogenperoksid (H2O2) apparat

Hvorfor?

Hvordan?

Bioindikatorer

Hyppighet

Rapport

Internkontroll smittevern og hygiene

Gjennomføring

Ansvarsfordeling ved internkontroll

Avdelingsledelsen

Husøkonom og/eller renholdsleder

Internkontroll – sjekkliste

Kilder

Notater

SIDE

456

7

8

9

10

10

11

11

12

12

14

15

15

15

16

16

16

16

16

17

17

17

17

18

18

18

18

19

19

19

20

21

21

21

21

22

22

22

23

23

23

23

23

24

29

31

3


FORORD

Å bli smittet og alvorlig syk på grunn av en

sykehusinfeksjon er et mareritt for både helseinstitusjonen

og pasienten.

Bjørn Platou, daglig leder i Decon-X Interntional,

opplevde dette selv i 2009 etter en kikhullsoperasjon

for å rette opp i en gammel skulderskade.

Infeksjonen han fikk sendte ham på isolat

i seks uker, med antibiotikabehandling og nye

kirurgiske inngrep, alt for å unngå amputasjon

av armen.

Opplevelsen vekket hans interesse for smittevern

og resulterte til slutt i Decon-X DX1-teknologien,

som er utviklet for desinfeksjon av rom og utstyr.

Siden 2014 har Decon-X utviklet tre forskjelige

løsninger som er spesialtilpasset spesifikke

desinfeksjonsområder.

Gode rengjøringsrutiner er nødvendig for å bryte

smittekjeden, og kombinert med intelligent

desinfisering av området vil dette sikre et

tryggere miljø for helsearbeiderne, rengjøringspersonalet

og pasientene. Helseinstitusjoner

kan oppnå store økonomiske besparelser ved

å unngå isolasjon og infeksjoner.

Bjørn Platou har bakgrunn fra ledelse av

selskaper internasjonalt, deriblant innen

satelitt-kommunikasjon. Og kommunikasjon er

også en av nøkkelfaktorene i Decon-X robotens

teknologi. “Denne kommunikasjonen sikrer at

brukeren alltid trygt kan sjekke når et område

kan tas i bruk etter desinfisering, og at bruker

automatisk får en elektronisk rapport som

bekrefter at desinfiseringen er korrekt utført.”

Prevention always beats treatment.

4


DEN VIKTIGE JOBBEN

Alle som utfører renhold og smittevask er viktige

smittevernere.

Smittevern defineres som alle enkelttiltak som er med

på å hindre at infeksjoner oppstår og spres i en

befolkning, og reguleres av Lov om vern mot smittsomme

sykdommer av 5. aug. 1994 (Smittevernloven).

WHO (Verdens Helse Organisasjon) konstaterer at

flere hundre millioner av verdens pasienter årlig

rammes av sykehusinfeksjoner. Det medfører et

betydelig antall dødsfall og store økonomiske

tap for helsenæringen, og ofte berøres også den

enkelte pasient og deres pårørende økonomisk.

Slike infeksjoner er den hyppigste bivirkningen av

sykehusbehandling og -pleie. I høyinntektsland

blir ca 30 % av alle intensivpasienter smittet av en

sykehusinfeksjon minst én gang.

European Center for Disease Control (ECDC)

anslår at det i EU’s medlemsland hvert år er fire

millioner pasienter som utsettes for sykehusinfeksjoner,

og at det fører til omtrent 37 000

dødsfall. Direkte kostnader er omtrent 7 milliarder

euro, eller 16 millioner ekstra romnetter på sykehus.

I Norge er kostnader forbundet med sykehusinfeksjoner

beregnet til 2,3 milliarder norske

kroner (Computas-rapport).

En global utfordring er at forekomsten av multiresistente

bakterier er i rask vekst, noe som gjør

det vanskelig å få kontroll over situasjonen.

Decon-X ønsker å bidra til en reduksjon av disse

utfordringene. Både ved hjelp av forebyggende

handlinger og informasjon for å øke bevisstgjøringen

av problemet, og ved hjelp av

teknologiske løsninger.

5


BASALE SMITTEVERNRUTINER

Grunnmuren i godt smittevern baserer

seg på flere grunnleggende tiltak:

• Håndhygiene

• Hostehygiene

• Pasientplassering

• Personlig beskyttelsesutstyr

• Håndtering av pasientnært utstyr

• Renhold og desinfeksjon

• Avfallshåndtering

• Håndtering av sengetøy og tekstiler

• Trygg injeksjonspraksis

• Desinfeksjon av hud

• Beskyttelse mot stikkskader

Vi ser på

> Håndhygiene

> Personlig

beskyttelsesutstyr

> Renhold

> Desinfeksjon

> Håndtering av

sengetøy og tekstiler

Illustrasjonen under viser hvor i smittekjeden de ulike faktorene forebygger og

stopper smittespredning.

Institusjonens rutiner

Hver enkelt institusjon har sitt eget internkontroll-program. Her inngår

infeksjonsforebyggende tiltak med en renholdsplan. Alle ansatte må

sette seg godt inn i denne. Gode personlige vaner blant de ansatte er

viktig for å forebygge smitte. Følg FHI’s anbefalinger.

6


Gode vaner for

smitteforebygging

Håndhygiene

Grundig og hyppig håndvask med såpe

og vann forhindrer smittespredning. Husk å

vaske tomlene og mellom fingrene.

Bruk hånddesinfeksjon når håndvask med

såpe og vann ikke er mulig.

©DIGITALSKAP.NO 2021

Bli hjemme

Hvis du har feber eller

forkjølelses-symptomer.

Hold avstand

Respekter

1-meters regelen.

Ikke host

i hånden

Beskytt andre ved å

hoste/nyse i et papirlommetørkle.

Kast det

etter bruk og vask

hendene.

Host/nys i albuekroken

dersom du ikke har

lommetørkle

tilgjengelig.

Bruk

munnbind

Dersom du ikke

kan overholde

1-meters regelen.

Desinfiser

Fjern smitte fra

overflater.

FOREBYGGER OG STOPPER SMITTE

Vollsveien 13c, 1366 Lysaker |

+47 22 16 51 60

post@deconx.com

www.deconx.com

7


BEREDSKAP

Smitte på institusjoner må slås ned på raskt for å

minimere spredning. Det er ingen tid å miste.

Helsepersonell læres opp i rutinene slik at de

vet hvilke oppgaver de er ansvalige for. Beredskapsrutinene

må være gode og lette å forstå.

Institusjonen har ansvar for at utstyr som trengs for å

fjerne smittespredning er lett tilgjengelig.

Vær beredt, tenk beredskap for smittevern!

8


DEL 1 - HÅNDHYGIENE

HÅNDHYGIENE

Håndhygiene er ett av de viktigste enkelttiltakene

for å hindre smittespredning og

infeksjoner. Håndhygiene omfatter bruk av

hånddesinfeksjon eller håndvask med såpe og

vann. Hensikten med å utføre håndhygiene er

å fjerne eller drepe den transiente

bakteriefloraen på hendene.

Det er en klar sammenheng mellom

manglende håndhygiene og økt smitterisiko i

helseinstitusjoner. Økt etterlevelse av håndhygieniske

retningslinjer fører til økt pasientsikkerhet

gjennom en betydelig reduksjon i

helsetjenesteassosierte infeksjoner, inkludert

infeksjoner forårsaket av

antibiotikaresistente

mikroorganismer.

Forutsetning

Helsepersonell må ha

kunnskap om når og

hvordan håndhygiene skal

utføres. Dette må tilrettelegges

med tilstrekkelig og

egnede fasiliteter og tid til

at anbefalingene kan etterleves.

Hendene må være fri

for ringer, armbåndsur,

armbånd, kunstige negler,

neglepynt, neglelakk og

lange negler før utførelse

av håndhygiene.

9


HÅNDVASK ELLER HÅNDDESINFEKSJON?

Både håndvask og alkoholbasert hånddesinfeksjon

er i de fleste tilfeller gode og effektive metoder for

håndhygiene.

Alkoholbasert hånddesinfeksjon har redusert effekt

når hendene er våte, synlig skitne eller tilgriset med

organisk materiale som matrester og kroppsvæsker.

HÅNDVASK

Håndvask med såpe og vann skal benyttes når

hendene er synlig forurenset med organisk materiale,

som kroppsvæsker, mat og jord, etter toalettbesøk,

ved kjent eller mistenkt smitte med f.eks

Clostridium difficile eller Norovirus, og etter kontakt

med kjemikalier.

10


Når skal håndvask utføres?

• Før matpause

• Når hendene er synlig tilsølte

• Etter toalettbesøk

• Etter opphold på isolat

• Etter kontakt med sporedannende

bakterier, f.eks Clostridium difficile

Håndvask-timer

Hjelper

deg

å vaske

hendene

lenge

nok!

Hvordan utføre håndvask?

Effektiv håndvask krever at alle håndens overflater blir rengjort, inkludert

håndledd. Inkluder underarmer når dette har vært i berøring

med pasienter eller gjenstander under aktivitet. Å utføre effektiv

håndvask tar 40-60 sekunder og gjennomføres steg for steg:

1. Fukt hender og håndledd i lunkent, rennende vann. Inkluder

underarmer når dette har vært i berøring med pasienter eller

gjenstander.

2. Tilsett en eller to pump med såpe i en håndflate. Mengden skal

være tilstrekkelig til at begge hender dekkes. Dette vil avhenge

av hendenes størrelse.

3. Spre produktet over alle flater på begge hender, inkludert

håndledd. Inkluder underarmer når dette har vært i berøring

med pasienter eller gjenstander. Gi ekstra oppmerksomhet til

områder som ofte blir glemt: Tomler, mellom fingre, baksiden av

hendene og fingertupper.

4. Skyll hendene grundig under lunkent, rennende vann.

5. Klapptørk hendene godt med rent engangs papirhåndkle.

6. Håndbetjente kraner stenges med det brukte papirhåndkleet.

11


HÅNDDESINFEKSJON

For å oppnå effekt av hånddesinfeksjon

må alle håndens flater, inkludert håndledd,

dekkes av produktet i tilstrekkelig tid.

Inkluder underarmer når dette har vært i

berøring med pasienter eller gjenstander

under aktivitet.

Nødvendig volum vil avhenge av produkt

og håndens størrelse. For å oppnå

tilfredsstillende effekt er det avgjørende

å følge produsentens anbefalinger for

volum og effekttid.

REN TIL RETT TID

Når skal håndhygiene utføres?

I tråd med den modifiserte versjonen av WHOs modell My 5 moments,

bør håndhygiene alltid utføres:

• Før man berører en pasient eller gjenstander i pasientens nærmeste

omgivelser (pasientsonen)

• Umiddelbart før en ren/aseptisk oppgave

• Umiddelbart etter kontakt med kroppsvæsker (også når hansker er

benyttet)

• Når man forlater en pasient etter å ha berørt ham eller henne eller

gjenstander i pasientens nærmeste omgivelser (pasientsonen)

Andre situasjoner hvor hånddesinfeksjon er påkrevet:

• Etter opphold på desinfeksjonsrom eller håndtering av avfall eller

urent utstyr

• Før man går inn på rene områder som kjøkken, rene lager, medisinrom

• Før man skal tilberede eller spise mat

• Før man går inn eller ut av en avdeling

12


13


14

Hvordan utføre hånddesinfeksjon med sprit?

Sjekk at hendene er synlig rene og tørre. Hvis ikke, utfør håndvask med

såpe og vann.

1. Tilsett tilstrekkelig mengde hånddesinfeksjonsmiddel i en håndflate

(følg produsentens anbefalinger).

2. Spre produktet over alle flater på begge hender, inkludert håndledd.

Inkluder underarmer dersom disse har vært i berøring med

pasienter eller gjenstander under aktivitet. Husk tomler, mellom fingre,

baksiden av hendene og fingertupper. Fortsett å gni produktet lett

inn i huden til hendene er tørre (følg produsentens anbefalinger for

virketid).

3. Effekten av hånddesinfeksjon er først oppnådd når hendene er helt

tørre. Hendene bør derfor være helt tørre før pasienter eller gjenstander

berøres.


DEL 2 - BESKYTTELSE

BESKYTTELSESUTSTYR

Når man skal ta på seg beskyttelsesutstyr

er det også viktig

å vaske hendene før dette

berøres. Ta på hanskene til slutt,

i denne rekkefølgen:

1. Håndhygiene

2. Hette

3. Munnbind

4. Frakk

5. Håndhygiene

6. Hansker

Hansker

• Hindrer smitte fra pasienten

til helsearbeideren.

• Hindrer smitte fra helsearbeiderens

hender til pasienten.

• Hindrer smitte mellom

pasienter.

• Fungerer som en ekstra

barriere.

Når skal hansker brukes?

• Ved kontakt med kroppsvæsker,

slimhinner, ikkeintakt

hud og forurensede

gjenstander, utstyr og overflater.

• Ved sår eller eksem på

hendene. Sår dekkes med

vanntett plaster.

Riktig bruk av hansker:

HUSK

• Ha rene hender før hansker

tas på.

• Når hansker brukes sammen

med annet beskyttelsesutstyr,

ta hanskene på til slutt.

• Hansker må skiftes mellom

arbeidsoppgaver, også hos

samme pasient, dersom

hanskene har kommet i kontakt

med områder som kan

være forurenset.

• Hanskene må fjernes

umiddelbart etter avsluttet

prosedyre og kastes.

• Utfør håndhygiene straks

hanskene er tatt av.

• Arbeid ”fra rent til skittent”.

• Husk at hansker blir forurenset

ved bruk. Pass på hvor

du tar med hansker på.

NB! Hansker erstatter

ikke håndvask

Se video

fra FHI,

skann koden

med din mobil:

15


Munnbind

Beskyttelse av munn og nese skal vurderes ved

prosedyrer hvor det kan oppstå sprut av kroppsvæsker,

inklusiv blod, sekreter og ekskreter, eller annet flytende

materiale som kan inneholde smittestoffer.

• Bruk kirurgisk munnbind for å beskytte nese og

munn dersom pasienten hoster eller nyser.

• Munnbindet skal dekke både nese og munn. Fest det så det blir

minst mulig lekkasje langs kantene.

• Et munnbind blir forurenset under bruk av smittestoffer i luften og fra

bærerens nese og svelg. Bruk det bare én gang og kast det umiddelbart

etter bruk. Ikke la det henge rundt halsen.

• Fjern munnbind etter at du har tatt av hansker og utført håndhygiene.

Utfør håndhygiene på nytt straks munnbindet er tatt av.

• Kirurgisk munnbind brukes også for å forhindre smitteoverføring fra

den som bærer munnbindet, for eksempel ved operasjoner, først og

fremst ved å hindre spredning av større dråper fra nese og munn.

Åndedrettsvern

Åndedrettsvern er ikke en del av de basale

rutinene, men brukes ved isolering for enkelte

sykdommer som smitter via luft. Dette omtales i

Folkehelseinstituttets isoleringsveileder.

Visir og annen øyebeskyttelse

• Ved fare for sprut, bruk øyebeskyttelse eller visir

for å beskytte slimhinnene i øynene.

• Fjern øyebeskyttelse eller visir etter å ha fjernet

hansker og utført håndhygiene. Festebånd og

brillestang er vanligvis ikke tilsølt og kan berøres

med bare hender.

Beskyttelse av klær, hår og sko

Bruk engangsfrakk for å beskytte klær. Den

brukte frakken må tas av uten å berøre utsiden

- straks jobben er gjort. Ta tak på innsiden av

frakken og vreng den, og kast den.

Engangshette/nett beskytter hår og hode.

Bruk sko-overtrekk ved mye søl på gulvet.

Hvordan ta av og på beskyttelsesutstyr?

Skann QR-koden med din mobiltelefon for å se instruksjonsfilm

for av- og påkledning av smittevernsutstyr:

16


DEL 3 - RENHOLD

OG DESINFISERING

RENHOLD

Vi kan begrense smittespredning mellom pasienter og beboere ved

hjelp av godt renhold. Med jevnlig renhold blir mengden mikrobielle

og allergene partikler i luft og på overflater redusert.

Utstyr

• Bruk kun utstyr som er godkjent for sykehus.

• Bytt til rent utstyr mellom hvert rom.

• Send brukte kluter og mopper til vask.

• Bruk dekontaminator på redskaper brukt til vask.

• Lagres på eget rom.

• Rengjøringsvogner må rengjøres hver dag.

Gjør rent hver dag

Flere områder av et beboer- eller pasientrom (inklusive bad) må rengjøres

hver dag:

• Gulv.

• Inventar og berøringspunkter.

– Vask fra rent til urent område, bruk flere kluter.

Daglig renhold er viktig på alle fellesområder, som f.eks dagligstue,

spisestue, kjøkken, tøylager, toalett, dusj/garderober, skyllerom,

vaktrom, medisinrom, korridorer, heis og behandlingsrom/treningsrom –

på samme måte som et beboerrom.

17


Sengen

• Vaskes med rengjøringsmiddel en gang i måneden og mellom hver beboer

• Brukt sengetøy legges forsiktig ned i pose og sendes til vaskeri

• Madrass vaskes med rengjøringsmiddel og luftes. (NB: Se nøye etter

hull i beskyttelsen, det er en mulig smittekilde)

• Dyne og pute vaskes hver 6 måned

• Husk håndhygiene før nytt sengetøy legges på

18

Hovedrengjøring

• Renhold av alle flater, samt vask og

skifte av alle tekstiler

• Rengjøring av seng

• Minimum en gang pr år på beboerrom

• Alltid ved skifte av beboer/pasient

• Hver 6. måned på alle fellesområder

Hva sikrer et godt renhold?

• Tilpassede retningslinjer for beboer

og sted

• Skreddersydde renholdsmetoder,

utstyr, maskiner og teknologi

• Alle renholdere og operatører må ha

kjennskap til smittevern og renholdets

viktige rolle i smittevern.

• Overflater må være lette å holde

rene, glatte og hele

• Sett av tilstrekkelig tid

• Lyskilder bør være lukket slik at de

ikke samler mengder støv.

• Husk hygienisk behandling av renholdsutstyr

og maskiner.

• Møbler og inventar må være lett å

holde rene

Unngå disse feilene

• Manglende eller

dårlige rutiner for

vask av mopper,

kluter og utstyr

• For lite ressurser til

daglig renhold

• Mangel på kunnskap

om renhold og

smittevern

• Lite eller ingen

innovasjon av

metode og utstyr

• Manglende

kommunikasjon

mellom ledelse og

den som utfører

jobben

Vær bevisst på at eldre

bygg med krevende

overflater gir ekstra

utfordringer


DESINFEKSJON

Formålet med desinfeksjon er å uskadeliggjøre patogene (sykdomsfremkallende)

mikrober for å hindre smittespredning.

Flekkdesinfeksjon (punktdesinfeksjon)

Ved forurensing av mindre områder med biologisk materiale er flekkdesinfeksjon/punktdesinfeksjon

nødvendig.

• Ta på tilstrekkelig beskyttelsesutstyr før start

• Fjerne søl/biologisk materiale med cellestoff, dette for å sikre at

desinfeksjonsmiddelet skal ha best mulig effekt

• Flekkdesinfeksjon utføres straks for å hindre inntørking

Bruk effektivt desinfeksjonsmiddel og følg anbefaling fra produsent.

Smittevask av rom

Ved smittevask av rom må renholder beskytte seg mot potensiell smitte

i rommet. Operatøren skal ha følgende beskyttelsesutstyr:

• Frakk

• Munnbind

• Hette

• Hansker

Ved stor forurensning av organisk materiale fjernes dette først. Tekstiler

som sengeklær, dyner og puter legges direkte i plastposer og behandles

som smittetøy. Gass desinfeksjon er anbefalt for å sikre at alle overflater

blir desinfisert. Madrass plasseres på høykant for best mulig resultat.

Gardiner kan henge ved bruk av gass desinfeksjon.

Desinfeksjon med hydrogenperoksid under 8% i gassform bør benyttes.

Teknologien må bruke sensorteknologi for å kunne overvåke prosessen,

i tillegg til kommunikasjonsteknologi som gjør informasjonen tilgjengelig

for operatør. Med tørr hydrogenperoksid gass sikrer man at alle tilgjengelige

overflater blir smittevasket.

19


20

Desinfeksjon av utstyr

• Desinfeksjon bør som hovedregel utføres forut for rengjøring for å

beskytte personalet og omgivelsene mot spredning av smittestoff.

• I helt spesielle tilfeller kan det være nødvendig å rengjøre først for å

redusere mengden av organisk materiale, f.eks. før desinfeksjon av

endoskop. Dette må i tilfelle gjøres på en slik måte at smittespredning

unngås. Karet der rengjøring utføres må desinfiseres etter bruk, med

varme eller kjemisk.

• Varmedesinfeksjon bør alltid foretrekkes der det er mulig.

• Gass desinfeksjon med under 8% hydrogenperoksid brukes på utstyr

og flater, og gjøres der varmedesinfeksjon ikke kan anvendes.

• Effekten av desinfeksjonsmiddelet blir redusert ved forekomst av

organisk materiale

• Sammensatt utstyr demonteres så fullstendig som mulig slik at gassen

kommer til overalt.


DEL 4 - KONTROLL

VALIDERING AV HYDROGENPEROKSID APPARAT

Hvorfor?

Målet med validering av H 2

O 2

gassing er å verifisere og dokumentere at

metoden er egnet til sitt formål. Den nye europeiske standard EN17272

tester desinfiseringssystemets effektivitet og distribusjon og kontollerer at

teknologien fungerer.

Hvordan?

For at H 2

O 2

gass skal kunne valideres, må det

være en nedskrevet prosedyre som beskriver

i detalj hvordan analysen skal utføres.

Les

mer

om

EN17272

Valideringen går ut på å måle parametere

som sier noe om metodens ytelse. For at H 2

O 2

gass skal være effektiv krever det en minimums konsentrasjon og kontakttid

med H 2

O 2

gass (PPM) i området man ønsker å validere metoden.

Validering av metoden bør kontrollere følgende parameter ved hjelp

av sensorer:

1. Luftfuktighet

2. Nivået og konsentrasjon av H 2

O 2

i rommet (ppm)

Eksempel på grafisk fremstilling av sensorverdier fra en validering:

Kontakttid/prosesstid etter anbefaling fra leverandør.

21


Bioindikatorer

I tillegg til sensorer bør man plassere en rekke bioindikatorer

i området for å verifisere LOG-4/LOG-5/

LOG-6 drap på en bakteriespore, f.eks

Geobacillus stearothermophilus.

Les om

Decon-X

desinfeksjonsrobot

her:

Disse dyrkes frem og gir endelig resultat etter 7

dager.

Teknisk informasjon og illustrasjon av indikatorene:

• Based on grade 304 stainless steel carriers; no residuals

issues

• One convenient Tyvek/Tyvek® package; three G.stearothermophilus

populations

• Three carriers respectively inoculated with >1x104, >1x105

and >1x106 spores and sealed in separate compartments

• Thumb notch for peeling; perforated for hanging.

Hyppighet

Ved bruk av utstyr uten sensorer eller bioindikatorer anbefaler man validering

hver 6 måned for å sikre god HMS og effekt.

Rapport

Alle resultat fra validering samles i endelig rapport med utfyllende kommentarer.

Rapporten gir nødvendige anbefalinger etter behov. Ved

større avvik vil det være behov for service/reparasjon eller reklamasjon.

22


INTERNKONTROLL, SMITTEVERN OG HYGIENE

“Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter

(Internkontrollforskriften)” lovpålegger alle virksomheter å ha systematiske

tiltak som skal sikre at virksomhetenes aktiviteter planlegges, organiseres,

utføres, sikres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold

med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.

Gjennomføring

Virksomhetsledelsen er ansvarlig for at det blir gjennomført intern- eller

ekstern kontroll på smittevern og hygiene. Alle har et personlig ansvar

for å følge de lokale retningslinjene for smittevern. Den skal utføres ved

alle helsehus og langtidsinstitusjoner minimum en gang i året.

Hele institusjonen skal kontrolleres fra rom til rom. Gjennomføring av

kontroll bør foretas av en smittevernrådgiver. En representant fra institusjonsledelsen

bør delta på kontrollen.

Ansvarsfordeling ved internkontroll

Avdelingsledelsen

Skal sørge for at personalet

er opplært til å gjennomføre

personlig hygiene,

håndhygiene, pasient hygiene

og bruk av arbeidsantrekk.

De skal legge til rette for

høy kvalitet på renhold og

desinfeksjon av pasientrom

og fellesområder, samt alt

utstyr.

Videre skal ledelsen tilrettelegge

for generelt godt og

hygienisk pleie og stell av

alle pasienter/beboere.

Ledelsen må iverksette

tiltak ved utbrudd av

smittsomme sykdommer

eller epidemier.

Husøkonom

og/eller renholdsleder

Har ansvar for at det utføres riktig

renhold med jevn god kvalitet for å

hindre at mikrober utvikler seg og sprer

seg i miljøet. Avvik forårsaker infeksjoner

hos pasienter og personell. Gjelder for

daglig renhold og hovedrenhold av

hele institusjonen.

Opplæring i renhold, hygiene og

smittevern av samtlige renholdere/

vaskeripersonell, med jevnlige oppdateringer.

Noen sentrale tema som

bør inngå i opplæring:

• Personlig hygiene

• Håndhygiene

• Arbeidsantrekk

• Bruk av desinfeksjonsmidler

• Vask av tekstiler/tøy (smitte/ikke smitte)

• Gjennomgang av renholdsrutiner

Alle feil og avvik rapporteres løpende til institusjonsledelsen.

23


Internkontroll

På en helseinstitusjon er det flere viktige rom og områder som skal

holdes rene og smittefrie. Det er lett å overse noe, derfor kan det være

greit å ha en detaljert oversikt både for renholderen og for dem som

senere skal kontrollere.

En sjekkliste kan hjelpe å holde kontroll.

24


Sjekkliste

På de neste sidene har vi satt opp en nyttig sjekkliste. Punktene er stort

sett hentet fra boken ‘Håndbok i Hygiene og smittevern - sykehjem/langtisdinstitusjoner’

utgitt i 2013, men er like aktuelle i dag.

Pasientrom

• Senger/Madrasser/sengetøy

• Hele vaskeservanter, flytende

såpe, hånddesinfeksjonsmiddel

og papirhåndklær

• Toalett/dusjforhold

• Renhold av inventar og rom

• Lysforhold

• Avfallsbeholder med pose

Lintøyrom

• Orden

• Renhold

• Gjenstander på gulv

• Ingen uvedkommende

effekter

Skyllerom

• Sikker lagring av desinfeksjonsmidler

og sterke rengjøringsmidler

• Stativ til avfall og skittentøy

• Renhold av hyller og skap

• Renhold av alle overflater og

gulv daglig

• Tydelig skille mellom rent/urent

• Validering av temperatur på

dekontaminator og instrmentvaskemaskin

• Flytende såpe, papirhåndklær,

hånddesinfeksjonsmidler

• Balje med tett lokk til desinfeksjonsmiddel

• Rutiner for henting av avfall

• Rutiner for henting av skittentøy

Serveringskjøkken

• Håndvask/utslagsvask, tilstrekkelig

skylle-/oppvaskkummer

• Flytende såpe, papirhåndklær

hånddesinfeksjonsdispenser

med middel

• Validering av temperatur på

oppvaskmaskin og kjøleskap

• Renhold av kjøkkeninnredning

• Generelt renhold

• Bytte av slitt utstyr

• Avfallsbeholder med pedallokk

til matrester og avfall med

pose

Toalettforhold

• Flytende såpe, papirhåndklær,

hånddesinfeksjonsdispenser

med middel.

• Avfallsbeholder med pose

• Ikke lagerplass for utstyr

• Renhold to ganger pr dag

• Silikon rundt toalettskål

• Rutiner for renhold av toalettstoler,

seteforhøyer

• Er toalettet tilstrekkelig festet

• Er dolokket tilstrekkelig festet

Baderom

• Renhold av badekar/håndvask?

• Unngå bruk av badekar med

bobler

• Avfallsbeholder med pose

(forts. neste side)

25


26

Felles dusjrom

• Daglig renhold av dusjrom og

håndvask

• Ved tilfeller av smitte skal

infeksjonspasient dusje til slutt.

Desinfeksjon av området i

etterkant

• Sjekk at overflater på vegg

og gulv er hele,vanntett og

at gulvet er sklisikkert

• Skittentøystativ med engangspose

Renholdslager/-sentral

• Fungerende utslagsvask

• Fasiliteter for håndvask med

såpe, vann, papirhåndklær

og hånddesinfeksjonsmiddel

• Tilstrekkelig med lagringskapasitet

• Daglige rutiner for vask og

desinfeksjon av utstyr

• Sluk montert midt på gulvet

nedfelt med rist for enklere

tilgang ved tømming av gulvvaskemaskiner,

min 1 x 1 m

• Veggmonterte doseringsanlegg

for vaskekjemi for moppevaskemaskin

til gulvaskemaskiner

• Rutiner for renhold av lageret

• Gulvet er fritt for utstyr og

lagervarer

• Privat tøy skal være i skap

eller garderobe

• Avfallsbeholder med pose

• Ingen bruk av sprayflasker for

såpevann

Serveringsområder / stue /

oppholdsrom

• Rutiner for vask av bord etter

hvert måltid

• Daglig renhold av gulv

• Rutiner for renhold av stoler

og annet inventar ukentlig

Heis

• Daglig renhold av gulv,

gelender og knapper

• Tilstrekkelig lysforhold

Korridorer

• Daglig renhold av gulv og

kontaktpunkt som dørhåndtak

• Ukentlig renhold møbler og inventar

• Renhold av gelender to

ganger pr uke

Vaskeri

• Fungerende utslagsvask

• Tilstand på vaskemaskiner,

tørketromler og elektrisk rulle

• Veggmonterte doseringsanlegg

for vaskekjemi for vaskemaskiner

på vaskeri

• Rutiner for daglig renhold av

gulv, rene/urene beholdere

• Fasiliteter for håndvask med

såpe, vann, papirhåndklær

og hånddesinfeksjonsmiddel

• Avfallsbeholder med pose

• Status på arbeidssituasjonen

for ansatte på vaskeriet

• Riktig arbeidsantrekk

• Tydelig skille mellom rent/urent

Avfallsrom

• Avfall i poser med lokk

• Enkle overflater å holde rent

• Vannuttak og sluk

• Rutiner for tømming og transport

• Rutiner for ukentlig renhold

Behandlingsrom for

fysioterapi / fotterapi

• Fasiliteter for håndvask med

såpe, vann, papirhåndklær

og hånddesinfeksjonsmiddel

• Avfallsbeholder med pose

• Daglig renhold overflater og utstyr


Behandlingsrom for

ergoterapi

• Fasiliteter for håndvask med

såpe, vann, papirhåndklær

og hånddesinfeksjonsmiddel

• Avfallsbeholder med pose

• Daglig renhold av overflater

og utstyr

• Oppvaskmaskin for utstyr

Tannlegekontor

• Fasiliteter for håndvask med

såpe, vann, papirhåndklær

og hånddesinfeksjonsmiddel

• Avfallsbeholder med pose

• Daglig renhold av overflater

og utstyr

• Retningslinjer for tannhelsetjenesten

Kjøkken

• Fasiliteter for håndvask med

såpe, vann, papirhåndklær

og hånddesinfeksjonsmiddel

• Avfallsbeholder med pedallokk

og pose, samt matavfall

• Daglig renhold av alle flater/

gulv, skjærere, komfyrer m.m

• Sjekk renhold av vegg/gulv

bak komfyrer, kjøleskap, osv.

• Ukentlig renhold av ismaskin

• Ukentlig renhold av lagerrom/

kjølerom

• Halvårlig renhold av fryserom

• Temperaturkontroll på kjøl/frys

• Temperaturkontroll på oppvaskmaskin

(måles i kurven)

hver 14. dag

• Temperaturkontroll av varm

mat/matvogn

• Sjekk renhold av matvogn

Vaktrom

• Fasiliteter for håndvask med

såpe, vann, papirhåndklær

og hånddesinfeksjonsmiddel

• Avfallsbeholder med pose

• Daglig renhold av overflater

og utstyr (telefon, pc)

• Ukentlig renhold av stoler og

inventar

• Ingen mat/drikke i områder

der det arbeides med journaler,

andre papirer, prøver eller

håndtering av medisiner

Medisinrom / medisinskap

• Daglig renhold av alle overflater

• Ukentlig renhold av hyller/

skuffer/skap

• Hovedrenhold halvårlig

Ventiler

• Sjekk rensing og renhold av

ventiler. Forebygger soppvekst

i ventiler, særlig knyttet til

baderom, dusjrom, kjøkken,

vaskeri og avfallsrom

Ventilasjonsfilter

• Sjekk kontroll/service av filter

Vannføringssystemer

• Test av mikrobevekst hver

måned på definerte steder

• Test av legionella årlig på

definerte steder, samt

kjøletårn/kjølesystemer

27


28


Kilder

• Håndbok i Hygiene og smittevern - sykehjem/langtidsinstitusjoner.

Bjørg Marit Andersen, 2013.

• Video FHI: https://vimeo.com/showcase/6755236/

video/405749890

• FHI: https://www.fhi.no/nettpub/handhygiene/

om-handhygiene/temakapitler/?term=&h=1

• FHI: https://www.fhi.no/nettpub/handhygiene/indikasjoner/indikasjoner-for-handhygiene/

• FHI: https://www.fhi.no/nettpub/handhygiene/anbefalinger/handdesinfeksjon/

• FHI: https://www.fhi.no/nettpub/handhygiene/anbefalinger/handvask-med-sape-og-vann/

• Infeksjonskontroll: https://infeksjonskontroll.no/forebygging/6882

• Store Norske Leksikon: https://snl.no/validering

• Store Medisinske Leksikon: https://sml.snl.no/smittevern

• FHI håndvask trinn for trinn: https://www.fhi.no/publ/

plakat/handvask-trinn-for-trinn-for-befolkningen/

• Helsedirektoratet: https://www.helsedirektoratet.

no/veiledere/koronavirus/opplaeringsressurser/

ansatte-i-kommunal-helse-og-omsorgstjeneste/

ansatte-i-institusjon/smittevern-renhold

• Takk til Tegnehanne for lån av illustrasjoner

29


SMITTE

VERNER

TA TESTEN

Er du en ekte smitteverner?

Se om du har forstått innholdet i denne boken.

Ta testen - bare skann QR-koden for å få tilgang

til Smittevernguide-testen.

SMITTEVERNKURS I KLASSEROM

Decon-X holder jevnlig smittevernskurs med foredragsholder

– i våre lokaler eller hos kunde.

Ta kontakt på post@deconx.com for mer info om

våre smittevernkurs og avtal tid.

DIGITALT SMITTEVERNKURS

Ta et digitalt smittevern-kurs. Bestem tid og sted selv.

Les mer om alle våre kurs på QR-koden til venstre.

30


Dine notater

Utgitt av Decon-X International AS

4. opplag 2022

Redaksjon: Lars Fredrik Tvinde • Bjørn Platou • Marion Russdal-Hamre

Granfos Næringspark • Vollsveien 13c • 1366 Lysaker

Kontakt oss: post@deconx.com • +47 22 16 51 60

www.deconx.com

©DIGITALSKAP.NO 2021

31


MUNNBIND

smittevern

HÅNDHYGIENE

DESINFEKSJON

BESKYTTELSE

BEREDSKAP

RENHOLD

INTERNKONTROLL

FOREBYGGER OG STOPPER SMITTE

www.deconx.com

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!