KonsertoversiKt 2012–2013 www.oslofilharmonien.no

14 festImpulser
FORBEREDELSEN: KorVest med dirigent Håkon Matti Skrede under øving på «When David Heard». I tillegg deltar KorVest i «Biesymfoni» og i «Fausts fordømmelse».
Oppløftet og forsont
Konserten «When David
Heard» blir et sorgens
kapittel, noe vi skal være
sjeleglade for.
Ingvild Bræin (tekst)
Thor Brødreskift (foto)
festimpulser@fib.no
Historien om kong David som sørger over sin
drepte sønn Absalom har vært gjenstand for
flere komponisters interesse gjennom tidene,
fra renessansekomponistene Thomas Weelkes
og Thomas Tomkins, til den samtidige Eric
Whitacre. I korkonserten When David Heard,
med KorVest, har dirigent Simon Halsey samlet
flere av disse komposisjonene, og spredt
dem ut mellom de ulike satsene av William
Byrds Messe for fire stemmer.
– Det er uvanlig å finne mer enn én kompo-
nists bruk av samme tekst fra renessansen.
Men When David Heard talte åpenbart klart
til to store mestre på den tiden: Tomkins og
Weelkes. Som gutt elsket jeg disse verkene på
grunn av den ekstatiske følelsen av tristhet og
flerstemt uttrykksfullhet, sier Halsey.
– Jeg prøver ofte å konstruere konserter hvor
verkene innbyrdes har et klart tema. Byrds
messe er et mesterverk, opprinnelig sunget i
hemmelighet av katolikker: et sårbart uttrykk
for en gudstro som ikke kunne deles med den
protestantiske majoriteten.
Tidløst og relevant. Halsey sier at klagesangen
for det døde barnet er tidløst og alltid
relevant, og at det dermed også har fått frem
det beste i komponistene. Den hittil seneste
versjonen er av amerikaneren Eric Whitacre (f.
1970).
– Den er veldig forskjellig fra Tudor-versjonene,
men forbløffende kraftfull på sin måte. Så
Honningbier i symfoni
Biesymfonien av Marcus
Davidson utforsker
harmoniene mellom
menneskestemmen og
lyden av honningbier.
Symfonien består av opptak av bier og et
korparti skrevet av Marcus Davidson. Kor
Vest opptrer her med Håkon Matti Skrede,
Mike Harding og Marcus Davidson – og
tonene er hentet fra en sverm av bier.
– Det første som slo meg da jeg hørte
biene, var hvor melodiøse de er. Om dagen
tok biene utgangspunkt i en A, en oktav
under 440, den samme noten som vi stemmer
orkestre etter. Jeg fant ut at biene laget
akkorder rundt A’en, og at de varierte
avhengig av humøret. Jeg brukte mye tid
på å skrive ned disse akkordene, og siden
bienes sang passer godt til vårt stemmeregister,
arrangerte jeg biemusikken for kor,
sier Davidson.
Biesymfoni
Bergen Domkirke
Lørdag 2. juni kl. 23.00
jeg bestemte meg i tillegg for å bestille en versjon
av komponist Matthew Martin (f. 1976),
noe som ga oss to nye og to gamle versjoner i
ett program.
– Hvorfor har du plassert dem mellom satsene
i messen?
– Jeg liker vanligvis ikke å la alle seks satsene i
en messe komme på rekke og rad i en konsert,
for det er heller ikke slik de fungerer i en liturgisk
sammenheng. Så disse verkene får representere
gudstjenestens forløp ellers, og teksten
When David Heard får nye meninger alt etter
hvor hver enkelt versjon er plassert i forløpet
av messen.
Gå oppløftet ut i kvelden. Halsey forteller
om en fryktelig ensomhet i teksten. Dette er
da også blitt et program om sorg, tap og savn
– en elegisk aften i Håkonshallen. Er han ikke
redd for at publikum skal forlate stedet gråtende?
– Ikke egentlig. Messen ender med den gode
tryggheten som tilgivelse og forsoning gir. Med
litt hell skal vi snarere gå ut i kvelden rensede
og oppløftede. Det er i alle fall det som skjedde
med meg hver dag for 13 år siden, da jeg sang
i de store kirkekorene i Oxford og Cambridge.
Jeg følte meg styrket av musikken og samværet,
mot hva som enn måtte komme.
– Selv mye av populærmusikken handler
ofte om kjærlighetssorg, blant et knippe
andre vanlige sorger. Er det uunngåelig for
oss å bryte ut i sang når vi opplever tap?
– Hm... jeg vet ikke! Men vi må være glade for
at smerte og sorg bringer frem stor verdenskunst,
sier Halsey.
When David Heard
Håkonshallen
Søndag 3. juni kl. 15.00
SUMMENDE SYMFONI: Komponist Marcus Davidson ble fascinert over hvor melodiøse
biene er, og skrev «Biesymfonien», som kombinerer opptak av honningbier med korparti.
Festspillklar europamester
Eivind Holtsmark Ringstad (17) trodde
ikke han ville gå videre fra delfinalen
i Virtuos, men endte som den første
norske europamesteren i Eurovision
Young Musicians.
Silje Vestvik (tekst)
festimpulser@fib.no
For knappe tre uker siden spilte han seg helt til topps i den prestisjetunge
Eurovision Young Musicians-konkurransen, som
aller første nordmann.
Denne helgen holder han konsert i Griegs villa, som en del av
alle premiene han har mottatt i sin seiersrekke denne våren. I
løpet av noen korte måneder har Eivind vunnet Virtuos, NRKs
konkurranse for unge solister, og med det Den norske solistpris
på 100.000 kroner. Med førsteplassen følger solistoppdrag
med Kringkastingsorkesteret, en egen konsert under Festspillene
i Bergen og altså deltakelse i Young Musicians i Wien.
Legeerklæring for å spille konsert. Finalen foregår
ute på Rådhusplassen i Wien, og finalistene spiller med
Wiener Symfonikerne foran titusener av publikum. Konserten
overføres også på tv og radio i hele Europa.
– Det var spesielt å stå der og vente på å få spille. Jeg visste
at det var mange som så på, og tenkte på at jeg representerte
Norge. Nervene er jo der, sier Eivind.
Aller mest nervøs var han på vei ned trappen på scenen. Og så
fikk han øye på publikum.
– Å se hele den bølgen av mennesker var ganske sjokkartet.
Vi må faktisk levere legeerklæring på at vi kan stå der og spille
uten å besvime eller noe, og nå skjønte jeg litt mer av hvorfor
det er nødvendig.
Eivind hadde valgt 2. og 3. satsen fra Béla Bartóks bratsjkonsert.
– Da jeg startet å spille, glemte jeg alt, det var kun musikk. Og
jeg hadde ikke så mye nerver lenger.
Helt på det jevne. Helt fornøyd etterpå var han imidlertid
ikke. – Det gikk greit, men ikke topp. Jeg følte ikke at jeg hørte
orkesteret godt nok. Så da vi kom til prisutdelingen, fikk jeg
virkelig sjokk! Jeg hadde aldri forventet å komme til Virtuosfinalen
en gang, og trodde det beste jeg kunne håpe på i Wien
var en 3. plass, sier 17-åringen.
– Men folk sier at det er fortjent, så da får jeg jo bare tro på
det.
Med prisutdelingen overstått, var det rett videre på fest, for
finalen i Eurovision Young Musicians markerer også åpningen
for festivalen Wiener Festwoche. Premien er 5000 euro, et solistoppdrag
med et orkester i Polen, og mesterklasser med en
lærer som Eivind velger selv – hvor som helst i verden.
Eurovision Young Musicians-konkurransen avholdes annethvert
år, og dette er fjerde året på rad en norsk deltaker er gått
videre til finalen. Tine Thing Helseth havnet på 2. plass i 2006,
Eldbjørg Hemsing kom på 3. plass i 2008 og Guro Kleven Hagen
på 2. plass i 2010.
– Jeg merker at jeg blir litt stresset av det, jeg føler en del ansvar
med den plasseringen. Det er litt gurimalla!
Magi i Griegs stue. Eivind har spilt fiolin siden han var 5 år
gammel, men begynte å flørte med bratsjen som 12–13-åring
og meldte permanent overgang vel et år senere.
– Jeg følte at instrumentet passet perfekt til meg. Du får den
ekspressive lyse klangen kombinert med stor kraft i det dype
registeret – noe jeg liker veldig godt.
Nå ser han frem til festspillkonserten, der han skal spille
Brahms, Hindemith, von Weber og Schumann – «noen av de
flotteste bratsjverkene som finnes». Med Troldsalen under oppussing
kommer Eivind til å spille i Griegs egen stue.
– Det blir veldig spesielt. Jeg har hørt at det er helt magisk å
spille der!
Vinner av Den norske solistpris:
Eivind Holtsmark Ringstad
Griegs villa
Søndag 3. juni kl. 13.00
FESTSPILLAVISEN
festImpulser 15
LYTTENDE MUSIKERHJERTE: Eivind Holtsmark Ringstad
blir beskrevet som en bratsjist med et godt hjerte for
musikk, og som er flink til å lytte. Kanskje var det de
egenskapene som gjorde ham til den første norske
vinneren av Eurovision Young Musicians?
Foto: Morten Brakestad