Bli med på - Den norske kirke i Haugesund

More documents

Recommendations

Info

Påskestemning Det er ikke alle som får påskestemning i påsken. For mange har dette med været å gjøre. Uavhengig av vær og vind kan det likevel være den samme følelsen hvert år. Min “påskefølelse” er der om jeg flyr høyt eller lavt, er på fjellet eller ved sjøen. Er du på leir som ungdom og blir vekket opp påskemorgen med liflig sang i gangene “Å salige stund uten like”, glemmer man det ikke så lett. Jeg var der. Noen fortalte meg at Jesus lever. Derfor er påskestemningen i boks allerede. Den kan romme både mørke og lys. Glede og sorg. Men først og fremst preget av Han som ikke døden kunne holde fast! Kristne har til alle tider hatt en påskehilsen som lyder omtrent slik: “Han er oppstanden” sier den ene. “Ja, sannelig, Han er oppstanden”, svarer den andre. Jeg forsøkte den på kirketrappa i Florø den gang jeg bodde der. Min gamle venn, en av de trofaste misjonsfolka i byen, svarte meg slik første påskedag da jeg sa “Han er oppstanden”: -Eg er glad eg visste det før eg kom hit i dag! Oj, sann, tenkte jeg. På den ene siden trist at han ikke følte at påskedagsgudstjenesten hadde vist ham det. På den annen side er det jo ikke synd på ham siden han allerede visste det. Herved tar jeg sjansen på å lansere følgende ordning: Kommer du til gudstjeneste første påskedag og ikke blir inspirert til å tro at Jesus lever, så skal du få det du gav i kollekten tilbake...! God påske! Tomla Kommentar Påsketanker fra en fjelltopp For meg er påske synonymt med fjell, ski og snø. Dette har vært rammene for min påskefeiring helt siden jeg var barn og svettet i motbakkene opp til Kistefjell på Seljestad. Familie, venner, god glid og Kvikklunsj, alt dette vekker gode minner om et liv som er godt å leve. Jeg kjenner at jeg blir fylt av glede og dyp takknemlighet som får lov til å oppleve dette. En takknemlighet som ikke bare er rettet ut i det store intet, men mot noe som er større enn meg. Mot noe som i naturen viser sin storhet og som for meg vitner om voldsom skapermakt. Gud har alltid vært en selvfølge i mitt liv. Denne storheten og de voldsomme skaperkreftene har for meg da blitt bilder på hvem Gud er. I Salme 119 i Bibelen står det: “Himmelen forkynner Guds herlighet, velvingen forteller om hans henders makt, en natt gir sin kunnskap til den neste, det finnes ingen ord og ingen røst som kan høres, men budskapet går over hele jorden, vitnesbyrdet når til verdens ende..”. Dette er for meg Gud som den mektige skaper. Mine mange år i kirken har samtidig åpnet øynene mine for det bibelske påskemysteriet. Fortellingen om Gud ikke bare som skaper, men også som den som viser oss sin kjærlighet gjennom kors og oppstandelse, vin og brød. Fortellingen påskedagene med palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften og 1.påskedag har også gjort at kirken er et godt sted å være i påsken. I fjellet møter jeg skaperen, men i kirken møter jeg korset og frelseren. Den ultimate påsken for meg er å være i snøen, på fjellet med familie og venner, gå til nattverd skjærtorsdag, og synge “Deg være ære” i en fjellkirke mens sola skinner utenfor og det er blåswix føre i snøen 1. påskedag. Da er det velsignet godt å være til. God påske! Georg C .Breivik Kirkevergen informerer: Ny prestebolig i Skåre I Haugesund har Kirkelig fellesråd overtatt ansvaret for presteboliger. I de fleste andre deler av landet er det kommunene som har ansvar for å stille boliger til disposisjon for prestene. Prester i Den norske kirke har boplikt, det vil si at man er nødt til å bo i den boligen som stilles til disposisjon i forbindelse med den stilling man innehar. Det har vært viktig for f e l l e s - rådet å ha en god b o l i g - masse for prestene. Dette innvirker direkte på hverdagen Info om utgiver Folk og Kirke -nytt fra Vår Frelsers, Rossabø og Skåre menigheter. Utgis 6 ganger pr.år. Redaktør: Tom Landås – tom.landas@haugesund.kirken.no Georg C .Breivik i påskefeiring med konfirmanter for prestefamiliene og det virker positivt i forhold til rekruttering i forbindelse med nytilsettinger. Ordningen i seg selv er omdiskutert og man forventer vel en avvikling av dette systemet i fremtiden. Så lenge ordningen med boplikt for prester består, så er vår oppgave å stille egnede boliger til disposisjon. Vi er glade for at ny bolig nå står klar for soknepresten i Skåre. Vi har imidlertid fått pålegg om nye boliger også for ny prost i Haugesund og sokneprest i Rossabø. Arbeidet er i full gang med å finne egnet tomt for bygging eller kjøpe brukte boliger til disse stillingene. Både sokneprest i Rossabø og ny prost i Haugesund vil trolig være på plass allerede tidlig på høsten. Vi vil da i første omgang måtte leie midlertidige boligløsninger for disse inntil permanent bolig er på plass. Kirkeverge Petter Losnegård Redaksjonsmedarbeidere: Anne Birgitte B. Ruus, Espen Morland, mfl. Bestilling av annonser: 52 80 95 00 eller post@haugesund.kirken.no Adr: Kirkekontoret, pb.612, 5501 Haugesund Samarbeidspartner layout/trykk: A1 Karmøy Trykkeri as
Emilie -Ja, jeg er sikkert det, svarte Emilie Bersaas Jacobsen på spørsmålet om hun er en såkalt krevende “fjortis” . -Men jeg tror jeg klarer meg fint . Det er ganske mye opp og ned . Av og til har jeg det fint og av og til har jeg det dårlig . Det er mye humørsvingninger, men jeg blir mer selvstendig, sier Emilie . Det tror vi henne på . Emilie har siden hun var elleve år engasjert seg i et av verdens viktigste spørsmål. Forholdet mellom fattige og rike. Nå satser hun penger og innsats for å gjøre mer med saken. En ny tur til Afrika nærmer seg. Men først litt mer om “fjortisen”. -Når man er fjorten er man ikke barn og ikke voksen. Jeg har egne meninger, men føler meg ikke alltid forstått. Mange eldre (jeg lurer på om hun mener sånne som meg...) har dårlig syn på ungdom. “Sånn gjør alle ungdommer”, tenker de om dem som gjør dumme ting. Men de fleste ungdom er ikke negative, sier Emilie. -La fjortisene få snakke litt. Vi kommer med bra meninger! Emilie er på mange måter en vanlig aktiv jente som driver med friidrett, dansing og teater. Da hun var yngre spilte hun fotball. Det er heller ikke så vanskelig å tenke seg at hun hadde rollen som Pippi i barne- og ungdomsteateret. -Jo da, de fleste sa at det ikke var noen bombe, sier Emilie og ler. -Jeg er glad i Pippi, sier hun og er ikke lei seg for at noen kalte henne nettopp Pippi. Kamp for venner i Afrika Da Emilie var 11 år fikk hun en lapp som informerte henne om at hun kunne søke plass på en tur med Barn er Bra!-festivalen til Afrika. Det gjorde hun og fikk ja. -Jeg har “alltid” gått på Barn er Bra!-festivalen. Der prøvde jeg å bli kjent med de som var på besøk fra Mathare og det virket kjekt å få reise og besøke dem, sier Emilie. -Utrolig tøft, tøffere enn jeg hadde tenkt. Jeg fikk et helt annet syn på ting. “Oj, sånn er det på den andre siden av der jeg bor”, tenkte jeg. Dette ville jeg jobbe med, jeg ville så gjerne gjøre noe med det, forteller Emilie om sitt første møte med slummen i Mathare. -Jeg kan ikke bare ha det så godt uten å gjøre noe. Vi må gjøre noe, sier Emilie. Selv jobber hun med saken. Både med å holde vennskapet mellom folk i Haugesund og Mathare ved like, og ved å forsøke å engasjere andre. Når Barn er Bra!-festivalen i april reiser på nytt besøk til Afrika har Emilie gjort alt selv for å finansiere turen. -Jeg har tatt kontakt med noen firma som skal bli med å betale, mot at jeg gir dem noe tilbake fra besøket i Afrika. Hadde lyst til å reise i fjor, men måtte vente ett år før jeg kom på denne ideen. Og det funker, sier Emilie. Portrettet Av Tom Landås Hun har nemlig tenkt å besøke sine venner i Afrika mange ganger. -Jeg har allerede meldt meg som “Vennskapskonfirmant” til høsten, sier hun. Det er et helt nytt prosjekt for konfirmanter som faktisk ikke er lansert ennå, men hun har fått det med seg likevel. I april blir det tilbudt de konfirmantene som ønsker å satse litt ekstra, og som handler om solidaritet og vennskapsarbeid med blant annet et besøk i Afrika. -Jeg håper å treffe igjen Linda, Swahlee, Mandela, Joseph og de andre i Mathareslummen, sier Emilie som vet at det også betyr noe for dem. -Da de besøkte oss i Haugesund så de hvordan man kan ha det og de fikk mot til å arbeide videre, sier hun. Hun er realist og godt orientert om hva som gjelder når man skal støtte de fattige. -Det er synd på dem. Vi kan hjelpe, men de må gjøre noe selv også, sier hun og snakker videre om at kenyanerne må få mulighet til å selge varene sine i vesten, og på den måten tjene penger. Emilie snakker som en moderne bistandsminister. Stort hjerte, men realistisk når hun snakker om at det er krevende for kenyanerne å ha mange barn. -De kunne for eksempel holde seg til en dame og bruke prevensjon, sier fjortisen. Hun har skjønt at det er mange måter å drive omsorg på. -Jeg tror jeg kan inspirere noen, sier Emilie og tenker på sin kamp for verden. Vi tenker litt over “fjortisen” som mener at fjortiser bør høres på fordi de kommer med bra meninger. Hun stiller gjerne til foredrag når hun kommer hjem fra Afrika i april.
Page 1: www.haugesund.kirken.no Folk og Kir
Page 5 and 6: Venner for livet! Hard jobbing gjen
Page 7 and 8: Vil ikke være med i gjengen På ja
Page 9 and 10: Ny dåpsliturgi -Livet som gave Ny
Page 11 and 12: Døpte SKÅRE MENIGHET Udland kirke
Page 13 and 14: Bli med på sommerleir på Stemnest
Page 15 and 16: Vår Frelsers menighet FaSTE MØTER

Bli med på - Den norske kirke i Haugesund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?