Hytte & Fritid - Baskomti Hytteeierforening

Hytte & Fritid
Medlemsblad nr. 3/2007
w w w . h y t t e f o r b u n d . n o
Bjørn Engen, leder i Oppdal SV:
– Hyttebrukerne er en ressurs.
Dere er med å skape liv og
røre, dere drar slekt og venner
oppover på hytta og skaper
slik nye Oppdalsvenner.
Så – visst er dere en ressurs!
I denne utgaven:
Forberedelse til komunevalget s. 3
Hvordan blir hyttepolitikken s. 5
Åpent brev til hyttefolket s. 7
Kystlinjen må forbli helt uberørt s. 8
Intervju med ordførere s. 9
Et mer miljøvennlig hytteliv s. 10
Juristen svarer s. 12
Brannvern på hytta s. 13

HYTTE & FRITID
Utgiver:
Norges Hytteforbund
Org.nr.:
975 996 859
Sekretariat:
Arbinsgt. 1
0253 Oslo
Kontortid sekretariat:
Mandag–fredag 09–13
Kontortid jurist:
Mandag–fredag 09–13
Telefon:
23 27 37 60
Telefax:
23 27 37 61
Internett:
www.hytteforbund.no
E-post redaksjon:
tove@hytteforbund.no
E-post sekretariat:
norges@hytteforbund.no
E-post jurist:
gunnar@hytteforbund.no
Redaktør:
Tove Helen Selbæk
Grafisk utforming/trykk:
PDC Tangen
Papir:
115g Galerie silk
Styrelederen har ordet
Nå begynner det å dra seg mot høst, og kveldene blir lengre
og mørkere, og dermed starter også fyringssesongen.
I sommer har vi opplevd noen dramatiske hyttebranner med
et tragisk utfall. NHF er skremt over at flere hytteeiere ikke
har orden på sikkerhetsutstyret sitt. Vi kan ikke få sagt mange
nok ganger at man må sørge for at røykvarslere og brannslukkingsutstyr er på
plass og i orden. Selv om det enkelte steder er langt til vann, har man i hvert
fall en mulighet til å avverge en katastrofe.
Med høsten kommer også kommunevalget. Redaktøren i medlemsbladet har
kontaktet ordførere i forskjellige hyttekommuner for å høre deres syn på hytter,
avgifter, skatter og hyttefolks innflytelse på politiske avgjørelser. I samme ærend
har vi sendt brev til flere partiledere. Vi utfordrer kommunepolitikerne til å
flagge sin holdning på områder som griper inn i folks hverdag. Medlemmene
våre bør merke seg svarene!
Vår eminente org.sekretær, Tove Helen, vil være tilbake fra fødselspermisjon
20. august. Dermed har også vikar Silje sluttet hos NHF for å starte egen
geskjeft. Vi ønsker begge lykke til!
Ha en riktig flott og fargesprakende høst!
Liv Aasen Mjelde
Utgivelser 2007:
• 1. mars • 4. september
• 5. juni • 4. desember
stoff til neste blad sendes direkte til redaksjonen
Norges Hytteforbund og redaksjonen frasier seg ansvar for innhold i innleggene
i Hytte & Fritid. Redaksjonen forholder seg retten til:
• å forkorte innlegg pga. plassmangel
• å fremlegge svarinnlegg for de/den involverte før trykking.
De som ønsker innlegget anonymt, må notere dette. Navn/adresse må gjøres kjent for
redaksjonen. Benyttelse av artikler fra Hytte & Fritid skal avtales med sekretariatet.
medlemskontingent
Personlig medlem: kr. 375,–
Velforeninger: kr. 1500,–
Kontingentår: 1/1–31/12
Medlemskapet skal sies opp skriftlig!
Innlegg må være
redaktør i hende senest
4 uker før utgivelse.
Kr. 150,- ut året!
NHF har nå satt ned prisen på
medlemskap ut 2007.
Personlige medlemmer betaler kr. 150,- og
vel-medlemmer kr. 500,- frem til 31/12/2007.

Forberedelser til kommunevalget
Det er ikke bare politikerne som higer etter posisjoner, som forbereder seg årets kommunevalg.
Vi – velgerne – forbereder oss også. Vi forsøker etter beste evne å orientere oss i vrimmelen av
gode løfter og politiske argumenter som daglig verserer i media, og som noen av oss kanskje leser
i partienes programmer. Et fenomen som vi kanskje ikke vier den oppmerksomhet det fortjener,
er å teste politikernes troverdighet ved å se litt tilbake i tid; Hvilke løfter og argumenter lot vi oss
blende av sist vi gikk til urnene? Og hvordan har det gått med politikernes oppfølging av disse løftene?
I denne sammenheng tenker vi selvfølgelig
i første rekke på vår hyttehverdag. Før
siste stortingsvalg var vi særlig opptatt av
tomtefestelovens skjebne, og fremtiden
for eiendomsskatten, og vi gikk ut til de
politiske partiene og spurte om deres oppfatning
i disse spørsmålene. Interessen for
disse sakene har ikke avtatt til oppkjøringen
mot det kommende kommunevalget.
Regjeringen som da overtok taburettene
har snarere bidratt til at interessen (les:
irritasjonen) har økt betydelig. Nå hører
riktignok tomtefesteloven først og fremst
hjemme i sentral sammenheng. Det er
Stortinget som fastsetter de lovmessige
rammene for tomtefesteretten. Partienes
oppfatning av hvordan tomtefesterne skal
behandles i samfunnet er imidlertid den
samme, enten det dreier seg om kommune-
eller rikspolitikere. Vi finner det derfor
riktig å her vende blikket bakover og se
litt på hvordan de politiske partiene før
siste stortingsvalg varslet at de ville at
tomtefesteloven og praktiseringen av
denne skulle utvikle seg.
Vi vil også her ta for oss et typisk kommunalpolitisk
tema, nemlig spørsmålet
om hvordan det har gått med eiendomsskatten,
eller «hytteskatten» som den også
meget treffende er blitt omtalt i media i
tiden etter stortinsvalget.
Tomtefeste
Det som er spesielt interessant å se tilbake
på, er hva de tre regjeringspartiene mente
om de sentrale spørsmålene i tomtefestedebatten
før de kom i regjeringsposisjon,
og vi tenker da særlig på tomtefesternes
innløsningsrett (retten til å få kjøpe
sine festetomter).
Arbeiderpartiet (v/ Knut Storberget)
gikk før stortingsvalget ut og sa at de ville
kjempe for å avvikle den usosiale tomtefesteordningen
ved å gi bedre innløsningsrett.
Partiet varslet en generell regel om
innløsningsrett til 30 ganger festeavgiften
og forbud mot fremtidige festekontrakter.
AP ville dessuten underlegge alle festekontrakter
konsumprisindeksregulering
av festeavgiften (uansett bestemmelse i
kontrakten), og varslet at landbruksunntaket
skulle fjernes.
Sosialistisk Venstreparti uttrykte tydelig
at de var i mot landbruksunntaket. SV sa
også at de ville ta omkamp om hele tomtefesteloven
dersom de kom i regjering.
Senterpartiet hadde, ikke overraskende,
en noe annen holdning til fremtiden for
landets tomtefestere. Partiet innrømmet
at de ikke ønsket noen fjerning av landbruksunntaket.
Om dette sa SP at de
mente forskriftene (slik de da lød) med
nettoinntekt som utgangspunkt og 10
prosent av denne som beregningssats, var
i tråd med det synet som Regjeringen ved
Justisdepartementet redegjorde for i Odelstinget
under debatten om lovendringer i
tomtefesteloven. Dette valgte vi selvfølgelig
å forstå slik at SP mente at tomtefesteloven
og tilhørende forskrifter, slik dette lød før
stortingsvalget, var i tråd med Senterpartiets
politikk.
De andre partiene, som etter valget ble
oposisjonspartier, hadde noe forskjellige
syn på tomtefeste. Høyre og Kristelig Folkeparti
delte synet på at rettstilstanden før
valget representerte et godt kompromiss
som balanserte interessene til festere og
grunneiere. Også Venstre uttalte at de stilte
seg bak landbruksunntaket og at de ikke
ville medvirke til å fjerne dette. Fremskrittspartiet
valgte ikke å besvare vår
henvendelse overhode, men vi visste fra
debatten før lovendringen i forkant av
valget at de var sterkt mot en liberalisering
av så vel reguleringsadgangen som retten
til å innløse festetomten. FrP begrunnet
sitt syn i første rekke med at de ville at
markedskreftene måtte få råde ubundet.
Etter valget
Hvordan har så dette gått i etterkant av
valget? For det første har Regjeringen
gjennom den lovendringen som kom
raskt etter valget, ekskludert en rekke hytteeiere
rundt om i landet fra muligheten
til å kjøpe sine festetomter, ved å gjeninnføre
unntak for tomter i statsalmenninger.
Disse tomtene ble innlemmet i loven om
innløsningsrett ved lovendringen som
trådte i kraft 1. januar 2006 (vedtatt før

egjeringsskiftet), og så i full fart tatt ut
igjen 1. juli 2006. I det halve året disse hytteeierne
«var i paradis» sørget en rekke av
dem som tilfeldigvis var i posisjon (30 års
regelen) for å kjøpe sine tomter.
Når det gjelder landbruksunntaket som
Arbeiderpartiet og SV varslet at de ville gå
inn for å fjerne, så ble skjebnen ganske
raskt en betydelig innskjerping i disfavør
av hytteeierne. Forskriftene ble endret slik
at grunnlaget som tidligere hadde vært
bondens nettoinntekt, ble til næringsinntekt
(bruttoinntekt), og bestemmelsen om
at festeinntekten måtte utgjøre 10 prosent
eller mer, ble endret til 5 prosent.
Dermed ble et meget betydelig antall
tomtefestere, som etter de reglene som
gjaldt før de tre partiene gikk i regjering,
ville ha fått gjennomført innløsning, ekskludert
fra denne retten. Når vi vet at de to
største partiene i regjeringen hadde lovet
at de ville gå inn for å fjerne hele landbruksunntaket,
og det tredje, Senterpartiet,
hadde gitt uttrykk for at de var fornøyd
med situasjonen slik den var, er dette
resultatet mer enn vanskelig å begripe.
Den eneste fornuftige forklaringen vi kan
se er at tomtefestesaken, enda så viktig den
er for svært mange i vårt samfunn, ble til
en salderingspost i det kompliserte
regjeringssamarbeidet.
Eiendomsskatt
Sammen med spørsmålene om tomtefesteordningen,
tok vi i forkant av siste stortingsvalg
også opp med politikerne spørsmålet
om fremtiden for eiendomsskatten
i forhold til landets hytteeiere. Vi tok som
utganspunkt at alle hytteiendommer
burde unntas fra eiendomskatt, da det
overveiende antall hytteierne betalte slik
skatt til den kommune der de er etablert
med fast bopæl, i «et område som er utbygd
på byvis» (ordlyden i gml. bestemmlse).
Også i dette spørsmålet hadde de forskjellige
partiene delt oppfatning av hvordan
fremtiden burde bli, og vi går også her
raskt igjennom hva de forskjellige partiene
svarte oss.
Arbeiderpartiet svarte at de ikke ville gå
inn for en endring slik at fritidseiendommer
ble unntatt. Ikke et ord om en endring
som ville bety en slik betydelig skjerping
som har kommet som følge av lovendringen
fra 1. januar 2007.
Sosialistisk Venstreparti valgte her, slik
som FrP i tomtefestespørsmålet, å forholde
seg helt tause.
Senterpartiet sa kort at de ikke hadde
dekning i sitt program for en lovendring
om at fritidseiendommene skulle unntas
for eiendomsskatt. (Vi spurte ikke om de
hadde dekning i programmet for en betydelig
økning av eiendomsskatten, og tok
heller ikke opp dette av eget initiativ.)
Blant de som etter valget ble oposisjonspartier,
svarte Høyre at de så mange
svakheter i eiendomsskatteordningen.
Partiet ville gå inn for å fjerne eiendomsskatten
for alle eiendommer, noe som ikke
overraskende også FrP var enige i.
Hva har så skjedd?
I ettertid kan vi konkludere med at regjeringen
har åpnet for en betydelig økning av
eiendomsskatten ved gjennom lovendring
å gi kommunene adgang til å utligne eiendomsskatt
på alle eiendommer, uansett om
disse ligger i «områder som er utbygd på
byvis», eller på en ensom tuft uten veiforbindelse
eller mulighet til å etablere strømforsyning
eller å få lagt inn vann. Eiendomsskatten
ble, etter at den rødgrønne
regjeringen tok sete, med et pennestrøk en
ren fiskalskatt som rammer alle eiendoms-
’’
Eiendomsskatten ble, etter at
den rød-grønne regjeringen
tok sete, med et pennestrøk
en ren fiskalskatt som
rammer alle eiendomsbesittere
dersom kommunen
betemmer seg for det.
besittere (herunder tomtefestere) dersom
kommunen betemmer seg for det.
Etter at kommunene har fått seg presentert
denne gyldne muligheten til å spe på
sine kommunekasser, har, ikke overraskende,
svært mange benyttet seg av dette og
innført generell eiendomsskatt. Samtidig
går kommunen ut og takserer eiendommene
i en streben etter å få skattegrunnlaget
(skattetaksten) helt opp til det nivået
som loven gir rom for; eiendommens markedsverdi,
og varsler en økning av satsen
ved å bevege seg mot syv promille som
loven også hjemler. Det verken Regjeringen
eller de enkelte kommunene synes å ha
ofret en tanke i sin iver etter å øke sine inntekter,
er at mange hytteeiere rundt omkring
i landet etter hvert høyst sannsynlig vil
måtte kvitte seg med sine eiendommer,
som familien gjerne har brukt som ferie-
og samlingssted gjennom årtier, og overlate
disse til mer pengesterke folk som har råd
til å betale det som kommunen forlanger
for at de skal få oppholde seg på hytta.
Hvorfor?
At særlig AP og SV har gått inn i dette med
åpne øyne, er mer en vanskelig å begripe.
Forklaringen må ligge i at politikerne i disse
partiene mener at byggingen av såkalte luksushytter
de siste årene har tatt om seg
utover det ønskelig, og at man nå må sørge
for at de som eier disse hyttene også må
betale lokalsamfunnet for det. Dersom
dette er forklaringen, baserer imidlertid
politikerne seg på en svært dårlig researsch
av situasjonen i hytte-Norge. Det er nok
riktig at mange kommuner de senere år har
tillatt en utbygging av store hytter med høy
komfort, og det kan også se ut som mange
politikere, som selv har velsignet denne
utviklingen, nå er blitt mer betenkte.
Faktum er imidlertid at den nye eiendomsskatteordingen
drar med seg en
rekke andre typer og eldre fritidsboliger,
som ikke er etablert under denne «boomen»,
og som har en langt mer «miljøvennlig
standard», men som på grunn av
etterspørselen i markedet, har fått en markedsverdi
som kan virke blendende, men
som hytteeieren selv ikke har bidratt til.
Det er her snakk om hytteiere som gjennom
alle år har valgt å feriere på denne
hytta sammen med familien, og som har
brukt sine ferier til, gjennom egen innsats,
stadig å gjøre det hyggeligere rundt seg så
langt økonomien har tillatt. Her kommer
bl. a. hytteeierne på småøyene i indre
Oslofjorden inn som et meget illustrativt
eksempel. Disse hyttene ble bygget i en
helt annen økonomisk hverdag i Norge,
og var fundert nærmest på en sosial basis;
kommunen bidro til at også de med
begrensede økonomiske midler skulle
kunne få seg et feriested – nærmest som
en «feriekoloni» for hele familien. Dersom
Oslo kommune nå innfører eiendomsskatt
etter valget og etter hvert gjør som
andre kommuner rundt om i landet – øker
grunnlag og skattesats – så vil hytteierne
på Blindøya og Nakholmen plutselig
kunne oppleve et årlig skattetrykk på opp
mot 20.000 kroner. For de hytteeierne
som har kjøpt den senere tiden og betalt
2-3 millioner kroner for disse små «krypinnene»,
betyr kaskje ikke dette all verden,
men for et penssjonistpar med minstepensjon
(som det fortsatt er mange av
blant disse hytteierne) betyr dette ganske
enkelt at feriestedet må selges.
Dette ble altså resultatet av de rødgrønnes
løfter om større overføringer til kommunene.
At overføringene skulle komme
direkte fra hytteiernes egne lommebøker,
var ikke slik vi oppfattet dette løftet.
Gunnar Svendsen

Hvordan blir hyttepolitikken i landet?
Den 1. januar i år trådte endringen i eiendomsskatteloven i kraft, med den følge at landets kommuner fra
nå av har adgang til å iligne alle eiendomsbesittere i kommunen eiendomsskatt, uavhengig av hvorvidt de
nyter direkte godt av noen form for infrastruktur. Tidligere var det slik at eiendomsskatt bare kunne legges
på eiendommer som befant seg i et område som er «utbygd på byvis», men denne begrensningen er altså
nå falt bort. Eiendomsskatten er med dette blitt en ren fiskalskatt.
Resultatet, ikke uventet, er blitt at en rekke
kommuner rundt om i landet har-, eller
har varslet at de vil innføre eiendomsskatt
generelt i kommunen for alle eiendommer.
Dette betyr at en rekke hytteeiere nå
har fått-, eller med det første vil få, en
betydelig ekstra skattebyrde, slik som
beskrevet foran i dette bladet.
Norges Hytteforbund har ønsket å
lodde politikernes appetitt på denne nye
hytteskatten, og den 20. juni i år sendte vi
ut til i alt 24 tilfeldig valgte store hyttekommuner
en forespørsel nettopp om dette. Vi
sendte et brev til kommunenes ordførere
vedlagt et brev med konkrete spørsmål
som vi ba ordførerne videreformidle til de
lokale lederne for de største partiene.
Spørsmålene var følgende:
1. Ser ditt parti på hytteetableringen i
kommunen som en ressurs for kommunen?
2. Har kommunen innført eiendomsskatt
som omfatter alle eiendommer (også
hytteeiendommer) innenfor kommunen?
a) Hvis ikke; vil ditt parti gå inn for at
dette innføres?
b) Har dere spørsmålet om eiendomsskatt
med i partiprogrammet?
3. Har de politiske kommunale myndigheter
etablert noen konkret – og direkte
kontakt med kommunens hytteeiere i
forbindelse med spørsmål som berører
hytteeierne spesielt (planarbeid o.a.)?
a) Hvis ja; hvordan er denne kontakten
formalisert?
b) Hvis nei; er en slik kontakt noe som
er med i ditt partis planer for fremtiden?
Vil dere eventuelt gå ut å
bekjentgjøre slike planer?
Kommunepolitikerne ble informert om at
resultatet av undersøkelsen ville bli
bekjentgjort i Hytte & Fritid.
Vi var selvfølgelig klar over at dette
gikk ut til adressatene i en tid da noen
kunne være på ferie, men da kommunevalget
lå bare noen uker frem i tid, trodde
vi at de fleste ville være til stede «ved fortet».
Vi ga dessuten mer enn 3 uker svarfrist
– til 13. juli.
Antallet svar som vi fikk må vi tolke som
en sørgelig bekreftelse på at våre kommunale
politikere på topplan generelt nærer
lite interesse for hyttepolitikken i sine re-
spektive kommuner. Av de 24 kommunene
som fikk henvendelsen, valgte, til vår store
overraskelse, politikerne i til sammen 13
kommuner, altså mer enn 50 prosent, ikke å
besvare henvendelsen. Dette var følgende
kommuner: Hvaler, Sarpsborg, Nesodden,
Nøtterøy, Larvik, Sandefjord, Hurum, Bamble,
Tinn, Kristiansand, Sel, Røros og Steinkjer.
Som man ser, kommer «unnalurerne»
fra meget store hyttekommuner.
Fra følgende kommuner fikk vi besvarelse
fra én eller flere politiske ledere:
Fredrikstad, Ringerike, Tjøme, Kragerø,
Lillesand, Sandnes, Hol, Krødsherad,
Trysil, Oppdal og Bodø.
Hytteetablering en ressurs for
kommunen?
Kommunepolitikerne i de kommunene
som besvarte henvendelsen, er stort sett
enige om at hytteetablering er en betydelig
ressurs for kommunen. Svaret som gikk
igjen hos mange, uansett politisk farge,
var at hytteetableringen skaper økt omsetning
og aktivitet i handel og annen
næringsvirksomhet, og gjennom dette
flere arbeidsplasser.
Venstre i Sandnes er mest opptatt av at
«hytteopphold betyr økt livskvalitet» og at
denne livskvaliteten i seg selv er en ressurs
for kommunen.
SV i Bodø, som opplyste at hytteetableringen
i kommunens ytterdistrikter for en
stor del er rekruttert fra kommunens egne
innbyggere, mente nok også at denne etableringen
representerer en ressurs, men at
dette er betinget av skikkelig planlegging
slik at «gnisninger» unngås. Hva slike
«gnisninger» kan dreie seg om ble det ikke
sagt noe om.
SV’s leder i Oppdal, Bjørn Engen, ga
uttrykk for at han hadde oppfattet at hans
parti i den kommunen ble sett på som
«hyttefiendtlig». Dette mente han var en
fullstendig gal observasjon, og han har
sendt oss et åpent brev til «hytteboerne» i
Oppdal kommune, som han gjerne ser tatt
inn i bladet. Brevet er velskrevet, og innholdet
er interessant, så vi har valgt å ta inn
hele brevet på annen plass i dette bladet.
Er generell eiendomsskatt innført?
Av de 11 kommunene som besvarte henvendelsen,
er det i alt tre som har innført
eiendomsskatt for alle eiendommer-, og
dermed også for alle hytter i kommunen.
Dette er Fredrikstad (innførte før lovendringen),
Oppdal (innførte også før lovendringen)
og Trysil. I tillegg har Kragerø
kommunestyre fattet et flertallsvedtak om
innføring fra 2008.
I Fredrikstad svarte SP’s leder at eiendomsskatten
dessverre var innført mot
hans partis stemme, men at SP har programfestet
at eiendomsskatten må bort.
Også SV i Fredrikstad mener at eiendomsskatten
skal avvikles «når kommunens
økonomi tillater det».
Fredrikstad FrP svarte, som FrP-ledere
i andre kommuner, at hun alltid vil stemme
nei til eiendomsskatt.
Bør eiendomsskatten innføres
i din kommune?
Det var altså i alt syv av de 11 hyttekommunene
som besvarte henvendelsen, som
ikke har innført eiendomsskatt. Det er
interessant å se litt på hva de forskjellige
politiske partiene i disse kommunene
mener om fremtiden for dette:
I Tjøme svarer både AP og H at de ikke
vil gå inn for at eiendomsskatt skal innføres
i kommunen. Begge partier har dette programfestet,
og Høyre har utropt seg som
garantist mot innføring av eiendomsskatt.
I Lillesand svarer Venstre at de har
programfestet at eiendomsskatt kan innføres
for hele kommunen, og SV sier i sitt
program at de vil være med på 2 ‰ (laveste
sats) dersom dette viser seg «nødvendig
for kommunens økonomi».

I Hol er SP positive for innføring, men
har ikke dette programfestet.
AP i Ringerike mener at innføring av
eiendomsskatt må kunne vurderes, men
de har ikke programfestet dette. SV i
samme kommune sier ubetinget at de er
for innføring.
Svarene fra kommunepolitikerne i
Sandnes skilte seg ikke ut fra de andre
kommunene. Venstre har programfestet
at de er åpne for innføring, mens Høyre
og FrP sier kontant nei. FrP holder dette
frem som en kampsak i sitt program.
I Bodø, som altså heller ikke har innført
eiendomsskatt til nå, mener SV-lederen at
betingelsen for at eiendomsskatt fortsatt
skal holdes unna kommunen, er at vi fortsatt
beholder en rød-grønn regjering etter
2009. «Hvis vi får en ny runde med seigpining
av kommunene, er det ikke usannsynlig
at kommunene må ty til de inntektskilder
som er mulig, heri økt eiendomsskatt.» sier
SV-lederen, og han tilføyer at «Det vil derfor
være flott om hytteforeningen støtter opp om
den regjeringa som vi har, så slipper kanskje
kommunen å innføre økt eiendomsskatt…!».
Vi ønsker for vår del i denne sammenheng
på ny å minne om at det faktisk er
den sittende regjeringen som har innført
adgang til generell eiendomsskatt, og at
det er det som er grunnen til at temaet er
oppe til debatt. For øvrig vil NHF holde
sin upolitiske linje.
I Oppdal, som altså allerede har innført
eiendomsskatt for alle eiendommene
i kommunen, svarte Venstres leder at de
ikke ønsket en økning utover nåværende
nivå på 4 ‰, og at Venstre vil motsette seg
at markedsverdien skal legges til grunn
ved taksering.
I Krødsherad opplyser AP-lederen,
Inge Thorud, som for øvrig med klar margin
var den første som besvarte vår henvendelse,
at hans parti ikke vil gå inn for
innføring av generell eiendomsskatt i kommende
4-års periode. Spørsmålet er ikke
tatt opp i programmet for Krødsherad AP.
Ser man på svarene totalt for de kommunene
som har reagert på vår henvendelse,
så er det ikke overraskende å slå fast
at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
er de to partiene som er mest ivrige
for eiendomsskattens «utbredelse». Det
tredje regjeringspartiet, Senterpartiet,
virker (i det spinkle omfang politikerne
derfra har tatt seg tid til å besvare vår henvendelse)
atskillig mer tilbakeholdne.
Av opposisjonspartiene er det Venstre
som synes å være begeistret for eiendomsskatten,
mens Høyre og FrP, ikke overraskende,
er de som «stritter i mot».
Vi kommer så til det siste spørsmålet
som ble stilt kommunepolitikerne:
Hyttefolkets muligheter til innflytelse i
den kommunale hyttepolitikken.
Bakgrunnen for at vi finner dette spørsmålet
både interessant og betimelig å stille,
er selvfølgelig sammenhengen med innføringen
av «hytteskatten», altså det faktum
at svært mange hytteeiere rundt om i landet
nå blir avkrevd til dels betydelige beløp i
eiendomsskatt, uten at de gjennom valgene
har noen anledning til å være med å påvirke
kommunens hyttepolitikk. Vi tar ikke i
denne sammenheng opp spørsmålet om
valgordningen bør endres, men ønsker å
sette fokus på om det kan tenkes andre ordninger
som kan bety at hytteeierne innenfor
kommunen kan få en viss innflytelse på
den politiske styring av deres hverdag.
På denne bakgrunn er det vanskelig å
forstå de politiske gruppelederne i enkelte
kommuner som har avfeid spørsmålet ved
å vise til at de generelle regler i lovgivningen
om varsler i plan- og byggesaker og
’’
Vi ønsker å sette fokus på
om det kan tenkes andre
ordninger som kan bety
at hytteeierne innenfor
kommunen kan få en viss
innflytelse på den politiske
styring av deres hverdag.
forvaltningslovens klageregler, gjelder for
alle innefor kommunen, både fastboende
og hytteeiere. Vi fikk faktisk slike svar fra
noen av politikerne. Fra et hold ble vårt
spørsmål for eksempel besvart med at «vi
skjønner ikke at hytteeierne skulle ha noen
særrettigheter i så måte.»
Vi velger å ta fatt i svarene fra de politikerne
som har forstått innholdet i det
spørsmålet vi stilte:
Fredrikstad SV, for eksempel, oppfatter
problemstillingen i vårt spørsmål nr.
tre som «et positivt innspill som de vil vurdere
videre i sitt politiske arbeide.»
Ringerike kommunes AP-leder har ikke
tenkt på dette problemet, men takker for
innspillet. Ringerike AP vil se nærmere på
om det kan være mulig å få til et mer formalisert
«samspill» med hytteeierne i
fremtiden. SP i Ringerike svarte kontant
NEI på så vel spørsmål som tilleggsspørsmålene
i pkt. 3. Her er det altså ingen interesse
for en slik tanke i demokratiets ånd.
I Tjøme har man tidligere hatt en praksis
med at ordføreren en gang årlig (om
sommeren) innkalte representantene for
de ulike hyttevelforeningene til informasjon
og samtaler. Tjøme AP vil ta initiativet
til at denne praksis tas opp igjen. Høyre
i Tjøme er samstemmig i dette.
I Kragerø har ordfører og rådmann to
årlige møter med de ulike hytteeierforeningene.
Også kommunepolitikerne i Sandnes
synes bevisste på den problemstillingen vi
har tatt opp i spørsmålet. Sandnes Venstre
opplyser at det i kommunen er etablert en
hytteeierforening (en paraplyorganisasjon;
red. tilføyelse) som kommer med
innspill i konkrete saker, og som gir
høringsuttalelse til kommuneplanen.
FrP og Høyre opplyser at de har god
kontakt med denne hytteforeningen, og at
de ser positivt på de etablerte halvårsmøtene
mellom hytteforeningen og politikerne.
Trysil kommune har valgt å opprette et
kontaktutvalg for reiselivet, der de inviterer
hytteeierne (gjennom sine foreninger) «til å
delta for å bedre og styrke kontakten med
kommunen og resten av næringa». Ordfører
Ole Martin Nordenhaug (AP) i Trysil opplyser
at det første møtet i dette kontaktutvalget
er gjennomført, og at de største hytteeierforeningene
i Trysil i dette møtet kom med
svært konstruktive innspill. Ordføreren ser
frem til et videre samarbeid med hytteeierforeningene
særlig med hensyn til arbeidet
med areal- og plansaker. Ordfører Nordenhaug
oppfordrer også Norges Hytteforbund
sentralt til å engasjere seg i disse spørsmålene
(red.: Hvilket vi i høy grad gjør!)
Ordføreren i Trysil har varslet et eget
innlegg i Hytte & Fritid, som vi ser frem til.
I Oppdal har de fem hytteforeningene i
kommunen, på initiativ fra den politiske
ledelsen i kommunen, gått sammen og valgt
en overbygning i form av et utvalg med
representanter fra alle fem foreningene.
Gjennom dette utvalget vil hytteeierne i
Oppdal «være med å påvirke for eksempel
planer om utbygging, med mer.» slik lederen
for Oppdal Venstre uttrykker det i sitt svar.
Som leserne vil se av brevet fra SVleder
Bjørn Engen i Oppdal, som er tatt
inn på annen plass i bladet, er også hans
parti svært positive til denne ordningen,
og ønsker å forsterke betydningen av den.
I Oppdal har så vel Venstre som SV, forstått
behovet for at hytteeierne i kommunen
må få være med å påvirke kommunens
hyttepolitikk, selv om de ikke har
anledning til å gjøre dette gjennom sin
stemme i kommunevalget.
Dermed er politikerundersøkelsen for
2007 gjennomført og oppsummert. Vi
beklager selvfølgelig at så mange av de
kommunale politiske lederne har valgt å

overse vår henvendelse ved overhode ikke
å besvare denne.
Vi er imidlertid takknemlige for at i alle
fall en del av de politikerne vi har henvendt
oss til synes å ha lagt ned mye tid i en ellers
travel før-valg periode, for å kunne besvare
våre spørsmål fyldig og skikkelig.
Når det gjelder innholdet i svarene som
vi har fått, er nok ikke disse egnet for å
overraske i forhold til de forventningene vi
hadde på forhånd. Det som imidlertid er
verdt å merke seg, er at det faktisk er forskjellige
oppfatninger i viktige, hyttepolitiske
spørsmål også innenfor partiene.
Lederen i Bodø SV avslutter sitt svar
som følger:
KJÆRE HYTTEBOER!
Oppdal kommune har hatt en positiv
utvikling de siste årene. Vi har god sysselsetting,
vi har en handelsstand med økt
omsetning og vi har økning i befolkningstallet.
Utviklingen kan nok i en viss grad
tilskrives hyttebygging.
Som leder for Oppdal SV setter jeg pris
på invitasjonen fra Norges Hytteforbund
til å svare på hvordan partiet vårt ser på
hyttebrukerne, ikke minst fordi vi lokalt i
enkelte miljøer omtales som «hyttefiendtlig».
Dette mener vi er helt feil. Vår agenda
er at det må gjøres et solid arbeid på arealplanleggingen
i kommunen.
SV ønsker at utbyggingen skal skje på
en slik måte at det ikke forbrukes kulturlandskapsverdier
eller naturverdier som vi
ønsker å ta vare på. Når dere kommer på
hytta så er det vel for å oppsøke et annet
miljø enn det dere har hjemme?
I Oppdal mener vi at det er fjellområdene
våre (de såkalte «urørte») og jordbrukslandskapet,
inklusive de mer marginale
innmarksbeitene, som gir dette preget.
Dette er miljøer som vi tror dere som
hytteboere ønsker å beholde.
Videre har vi frontet at det skal legges
inn tiltak i reguleringsbestemmelsene som
tar hensyn til beitebruken i de tilfeller der
dette er aktuell tematikk. Gode reguleringsbestemmelser
i slike tilfeller er konfliktforebyggende.
Både den som kjøper
tomt og den som slipper dyr på beite vet
da hva man går til.
Utbyggingstakten i Oppdal er høy. Det
bygges 200 nye hytter i året. Det kan ikke
fortsette slik. Vi må redusere takten i den
grad at vi er helt på høyde med utviklingen.
Oppdal SV har programfestet at vi
«Det er mye mer man kunne sagt rundt
dette emnet, – men jeg stopper her. For
eksempel, er en eventuell skattelegging av
hytta det som er det avgjørende for partivalg
til kommunevalget? Jeg har fortsatt håp om
at også «hyttefolket» har en fornuftig og
gjennomtenkt holdning til det valg de gjør.»
Vår avsluttende kommentar til dette sitatet
må bli at vi er sikre på at hyttefolket på like
linje med velgere som ikke går inn under
denne gruppen, har «en fornuftig og gjennomtenkt
holdning» når de foretar sitt valg
i kommunevalget. Spørsmålet om hvordan
politikerne varsler å ville beskatte deres
hytteeiendommer, er imidlertid ett av de
Åpent brev til hyttefolket i Oppdal, fra Bjørn Engen, leder for Oppdal SV:
ikke ønsker å legge ut nye deler av bygda til
hytteområder, kun de arealer som ligger
inne i nåværende kommuneplan er aktuelle
i kommende periode. Dette for å
demme opp mot at ikke bygda helt skifter
«ham», altså fra å ha et solid ruralt uttrykk
til å bli noe helt annet; et bygdesamfunn
hvor hytteområdene ligger som drabantbyer
rundt. Her tror vi at vi har en felles
sak å slåss for, hyttebrukeren og SV.
Et annet tema er fortetting av eksisterende
hyttefelt. Det kan være fornuftig
politikk ut fra kommunens ståsted. Det
gir bedre uttelling for hver krone infrastruktur,
men forringer trivselen for hyttefolket.
Her ønsker vi, i den grad det er
mulig (fortetting er i utgangspunktet et
forhold mellom grunneier og hytteeier), å
være offensive.
For oss er hyttebrukeren en ressurs! Dere
er med å skape liv og røre. Dere drar slekt
og venner oppover på hytta og skaper slik
nye Oppdalsvenner. Kanskje de også kjøper
hytte i Oppdal med tiden? Dere legger
igjen penger i bygda. Noen av dere flytter
hit og noen etablerer til og med bedrift i
bygda. Så - visst er dere en ressurs!
Når det gjelder «hytteskatten» så har
Oppdal innført denne. Det betyr at hytteeierne
i likhet med fastboende betaler
eiendomsskatt. I Oppdal blir deler av
eiendomsskatten øremerket til infrastrukturtiltak.
Dette kommer ikke minst hytteeierne
til gode. Her ligger det midler til
løypetråkking, asfaltering av veier og mye
mer.
Oppdal kommune har en gjeld på 314
millioner kroner, og vi har store behov
spørsmålene som påvirker dette valget, og
det er et spørsmål som vi, som hytteeiernes
organisasjon, er opptatt av å kartlegge for
de i alt mer enn 1,5 mill borgere (fire personer
til hver av landets nær 400.000 hytter)
som hører inn under «hyttefolket». Hytteeierne
på for eksempel øyene i Oslofjorden
(se annen artikkel i dette bladet) vil åpenbart
være interessert i hvilke partier som
eventuelt vil innføre eiendomsskatt i Oslo,
(som kan bety ekstra skatt på mer enn
20.000 kroner per år), som et ledd i sin vurdering
når de går til valg.
Gunnar Svendsen
Bjørn
Engen
fremfor oss når det gjelder investeringer i
skole og omsorg. Når det gjelder omsorgsbehovet
så forventer vi en økning, delvis
på grunn av hytteeiere som vil tilbringe
sine eldre dager i Oppdal. Kommunestyret
har vedtatt at eiendomsskattesatsen
skal skrues opp fra 2009. Toppsats på syv
promille blir nådd i 2011. Vi tror ikke det
er mulig å gjennomføre de nevnte investeringsbehov
og samtidig opprettholde et
godt tjenestetilbud uten at satsen settes
opp; dessverre. Et dårlig tjenestetilbud vil
også hytteeierne merke. Det kan for
eksempel dreie seg om dårligere brøyting
av veier, kortere åpningstider og tilbud i
kulturhuset og lengre saksbehandlingstid
ved kommunale kontorer.
Det er politikernes lodd å balansere
dette. Dersom vi greier å løse investeringsbehovet
og samtidig opprettholde god
tjenesteyting, så skrur vi selvsagt ikke opp
satsen!
Det er en hytteforening i Oppdal og det er
allerede etablert dialog mellom denne og
kommunen. Denne dialogen ønsker SV å
forsterke da vi ønsker at også hyttefolket
skal ha det bra og trives. Vi ser for oss at i
denne dialogen vil de momenter jeg har
trukket frem, fortetting, utbyggingstakt
og forhold til beitebrukerne, være aktuelle
problemstillinger i tillegg til hytteskatten.
Dialogen vil være særlig aktuell i forhold
til neste rullering av kommuneplanen.
Her ønsker vi at hyttefolket skal ha anledning
til å være med å påvirke utviklingen i
kommunen.
7

Kystlinjen må forbli helt uberørt – intet må røres!
At våre myndigheter står hardt på at all
fremtidig utbygging i kystnære områder er
forbudt, har vi vent oss til, og stort sett har
vi forståelse for nødvendigheten av denne
politikken. I alle fall har vi slik forståelse når
det gjelder nyetableringen.
Når det gjelder en fornuftig utvikling av
områder og tomter som allerede er privatisert
med bebyggelse, kan det imidlertid
ofte være vanskelig å forstå kommunenes
steile holdning. Så lenge det fremstår som
helt åpenbart at allmennheten ikke vil bli
berørt av en slik aktivitet på det aktuelle
stedet, mener vi at bygningsmyndighetene
bør legge seg på en noe mer fleksibel (les:
fornuftsbegrunnet!) linje enn vi mange steder
er vitne til.
Hva så når det gjelder aktiviteter som
helt åpenbart er til gunst for allmennheten?
I slike tilfelle skulle vi tro at det vil være
enkelt for de kommunale myndigheter å
velsigne grunneiers initiativ med begeistring.
Men, nei – kommunen er like steil i
slike saker. En fastboende grunneier ved
Sandefjorden i Vestfold, søkte kommunen
om å få lov til å fjerne noen store steiner i et
8
trangt sund for å åpne dette for båttrafikk.
Steinene er kommet dit de er i dag etter
at en tidligere eier av stedet for mange år
siden ulovlig sprengte dem ut av fjellet og
ned i sundet for å stenge all båttrafikk. (Se
bildet.) Det som skjedde den gang steinene
gikk i vannet var ulovlig sprenging som
i våre dager utvilsomt er å betegne som
grov miljøkriminalitet.
Sundet skiller et lite skjær fra fastlandet,
og bredden er bare drøye to meter,
akkurat så lite at en liten båt kunne ha passert
dersom steinene ikke hadde sperret.
Steinene stenger dessuten også for den
naturlige vanngjennomstrømmingen som
i dette tilfellet faktisk viktig for å redusere
gjengroingen av bukten innenfor. Det
eneste grunneieren nå ber om er å få lov til
å fjerne steinene på egen bekostning for å
få åpnet sundet igjen, og dermed, så langt
som mulig, å bringe forholdene tilbake til
slik de var før den ulovlige sprengningen.
Ikke tale om!, sier kommunen og deretter
Fylkesmannen i Vestfold og Fylkesmannen
i Østfold (som settefylkesmann). Her skal
intet røres!
Mange lesere vil huske historien om en
annen grunneier på den andre siden av
fjorden som hadde lagt ut steinene for å
hindre båttrafikken. Han ble dømt i retten
til å fjerne disse steinene. Ja, verden er
virkelig rar!
Vi tar gjerne i mot andre eksempler på
utrolige historier som dette.
Av Gunnar Svendsen

Intervju med ordførere
I forbindelse med det nært forestående kommunevalge har Hytte & Fritid intvjuet ordførere i et par
hyttekommuner. Vi stilte dem disse spørsmålene:
1) Hvordan føler du at forholdet mellom hytteeierne og kommunen er?
2) Er det noen saker som er spesielle for samarbeidet mellom hyttefolk og kommunen?
3) Er det noen spesielle konfliktområder?
4) Legger kommunen til rette for å trekke til seg og holde på hyttefolk?
5) Hvordan involveres hytteeierne i saker som angår dem i din kommune?
6) Hva mener du hytteeierne bidrar med i lokalsamfunnet?
7) Er det innført eiendomsskatt i kommunen? Evt. vurderes dette innført?
8) Har kommunen evt. noen plan for å bedre forholdet til hytteeierne, evt. benytte seg av dem som en ressurs?
Først ut var ordfører i Hol kommune,
Erik Kaupang (Ap). I følge tall fra SSB er
det 4700 hytter i kommunen, men ny rapport
fra TØI tyder på at 5300 er det mer
korrekt antall hytter. Vi gjengir her svarene
fra Kaupang:
1. Fungerer bra. Kommunen sender ut
informasjonsskrivet «Slik har vi det i Hol»
til alle hytteeiere. – Jeg føler at kontakten
er god og at hyttefolkets meninger blir tatt
på alvor. Hol er en gammel hyttekommune
(nærmere 100 år med hytteeiere) og
flere av hyttene eies nå av 4. generasjon.
2. En positiv sak jeg vil trekke fram, er
samarbeid om utvikling av skiløypenett
og turstier.
3. Konfliktområder har til en viss grad
vært utbygging av nye hytter og felt i forhold
til gammel hyttebebyggelse. Eksisterende
hytteeiere ikke alltid fornøyd med
ny utbygging og fortetting. Men dette kan
også være fordel i forbindelse med tilbud.
4. Føler at kommunen hører på hyttefolket
i forbindelse med utvikling av Geilo
sentrum.
5. Vi sender ut årsmelding til alle hytteeiere
og kommunens servicetorg har
mange henvendelser fra hyttefolk. I tillegg
til utsending av «Slik har vi det i Hol».
6. Hytteeierne er en ressurs ved at de
bidrar til å opprettholde lokalt næringsliv;
handel, bygg og anlegg og transport. Hol
kommune er også den kommunen i landet
som har høyest andel av innbyggerne
ansatt i reiselivsnæring, og da sier det seg
selv at hyttefolket er en viktig ressurs.
7. Nei. Og nei!
8. Under vurdering er et næringshageprosjekt
med kompetansesenter på Geilo.
Ønsker her å benytte kompetansen som
hytteeierne besitter (se Hallingdalsprosjektet
– www. regionradet.no)
I Råde snakket vi med Kjell Løke, også
han Arbeiderpartiordfører:
1. Få konflikter i forhold til antall hytter,
da dreier det seg stort sett om bygging i
strandsonen.
2. I samarbeid med fylkesmannen, fylkeskommunen
og hytteeiere, har kommunen
et pilotprosjekt på gang; Hvordan i fellesskap
få til ferdsel i strandsonen, uten å forringe
trivselen på hytta». – Jeg ønsker her å
fremheve at det dreier seg om ferdsel og
ikke «slå seg ned for dagen»!
3. Utbygging og utbedring av eksisterende
bygg i strandsonen.
4. Ingen spesielle tiltak.
5. Det ble i vår arranger et møte i forbindelse
med pilotprosjektet/strandsone der
alle hytteeierne i kommunen var invitert
og over halvparten møtte.
6. –Vi ser på hytteeierne som en ressurs,
da de legger igjen penger lokalt. Også en
tendens til at sesongen utvides og at
hyttene brukes mer
7. Nei, heller ingen planer om dette.
8. Ingen konkrete planer. Har ikke følt
behov for dette verken fra hytteeiernes
eller kommunens side.
I Rana kommune var ordfører Inge Myrvold
på ferie da vi tok kontakt, men vi fikk
raskt svar fra varaordfører Liv Hauknes
(H). Hun sier at Rana er en stor hyttekommune,
med rundt 2000 registrerte hytter,
men det er i stor grad kommunens egne
innbyggere som er hytteeiere. Vi er en
kommune på 4 463 km 2 , med fjell, skog,
fjord og mye villmark. Vi er i overkant av
25 000 innbyggere.
1. Forholdet mellom kommunen og
hytte eierne er greit, jfr. det som er nevnt
overfor (de fleste hytteeierne er bosatt i
kommunen).
2. Ingen spesielle forhold, det kan være
enkeltsaker i forhold til bygging i strandsonen
eller problematikk i forhold til dispensasjon
for kjøring av skuter.
3. Konflikt i forhold til skutertrafikk, og
da spesielt ut fra at forventningene til det
lokale skjønn i dispensasjonssaker ikke
harmonerer med de mulighetene lovverket
gir.
4. Rana er en hyttekommune, men det
har vært større press på utbygging i nabokommunene
og i Sverige enn i egen kommune
de siste årene.
5. I enkelte områder er det etablert hytteforeninger,
og de har i enkelte saker fungert
som talerør og representert hytteeierne
som gruppe.
6. I enkelte bygder med mye fraflytting
bidrar hytteeierne til mer liv og røre i bygdene.
De bidrar til «lys i husan», sjøl om
det for mange kun er i helgene. Ei bakside
med hyttekulturen er at mange reiser til
hyttene i helgene, og livet i sentrum av
kommunen bærer til tider preg av det.
7. Det er innført eiendomsskatt etter de
gamle reglene, det er ingen planer om at
det skal utvides til å omfatte områder
utenom sentrum.
8. Ingen planer utover det som er gjennomført,
anser at kommunikasjonen mellom
hytteeierne og kommunen fungerer
bra.
Til tross for flere henvendelser lyktes det
oss ikke å komme i kontakt med ordfører
i Sandnes, Jostein W. Rovik (Høyre).
9

Et mer miljøvennlig hytteliv
Som hytteeier er man opptatt av å ta vare på naturen, slik at også de neste generasjoner kan nyte
det samme gode liv på hytta som man selv. For veldig mange er faktisk hytta viktigere enn huset
eller leiligheten der man vanligvis bor. Derfor vil det også være naturlig å tenke miljø når man er på
hytta (helst også hjemme!). Valg av miljømerkede produkter og tjenester kan være et av flere skritt
på veien til en mer miljøvennlig tilværelse.
Valg av svanemerkede rengjøringsmidler,
maling og toalettpapir, er bare starten på
en miljøtilpasset virksomhet. Dersom du
reduserer den negative miljøpåvirkningen,
kan du også tenke på:
• miljøvennlig oppussing og vedlikehold
• svanemerkede gulv og innredninger
• fornybar varmekilde, som for eksempel
solcellepanel
• et utemiljø som er mest mulig miljøtilpasset
– for eksempel med miljømerket
holdbart trevirke
• redusert energibruk
• gjenbruk – for eksempel kan klær og
håndklær sys om til puter og tepper og
møbler males og trekkes om i stedet for
å skiftes ut. Gamle tekstiler kan også
brukes til å lage filleryer av.
Her gir vi deg noen tips på veien når det
gjelder et mer miljøvennlig (hytte)liv:
Varme/energi:
Ecofan er en vifte
som sirkulerer varmen
fra en ovn
jevnt rundt i rommet,
slik at den ikke
stiger opp til taket.
Viften utnytter den
varmen som allerede
produseres av
en vedovn. Så snart
ovnen blir varm,
starter viften automatisk.
Den sprer
varmen bedre i rommet, man oppnår dermed
økt komfort og mindre vedforbruk.
Viften er lydløs og justerer selv farten etter
temperaturen på ovnen. Den trenger ikke
strøm og ingen installasjon – det er bare å
sette den på ovnen. Den beste temperaturen
for Ecofan er den samme som anbefalt
temperatur for vedovner som er mellom
230°C og 340°C. Viften bør flyttes bort fra
ovnen om temperaturen på ovnen overstiger
340°C.
10
Byggevarer:
Ultimat er navnet på de nye norskproduserte
isolasjonsmattene laget av tekstilavfall.
Ultimat er giftfritt og ressursvennlig og
produseres med lavt energiforbruk. Fretex
leverer 10 prosent av tekstilene til
isolasjonsmattene, men Ultimat satser på
å øke denne prosentandelen.
Det finnes også miljøvennlige alternativer
til trykkimpregnert tre for værutsatte
konstruksjoner. Wood Polymer Technologies
(WPT) er en miljøvennlig impregneringsteknikk
utviklet av et norsk selskap,
og er basert på rester fra mais- og sukkerproduksjon.
Furu impregnert med denne
teknikken, får holdbarhet på linje med
kobberimpregnert materiale, og utseende
som kan minne om regnskogstømmer.
WPTs impregneringsmetode benyttes av
produsenten Kebony Products, som bl.a
kan levere terrassebord, tretak og kledning.
Maling
Det finnes mange miljømerkede malingstyper
for innedørsbruk fra ledende leverandører.
Produsenter som Jotun, Flügger
og Beckers, har flere miljømerkede produkter.
Generelt kan man si at vannbasert
maling er mer miljøvennlige enn oljebasert.
Kriteriene for miljømerket maling,
er at de ikke inneholder stoffer som er
klassifisert som meget giftige, giftige, miljøfarlige,
kreftfremkallende, reproduksjonstoksiske
eller mutagene. Når det gjelder
kravene til bruk og holdbarhet tar de
hensyn til for eksempel dekkevne, skuremotstandsdyktighet,
motstandsdyktighet
mot vann, hefteevne og slitestyrke.
I tillegg til disse «vanlige» miljømerkede
malingsproduktene, finnes det også noe
som kalles naturmaling. Naturmaling er
Enovas anbefalinger for
energieffektiviseringen:
1. Tetting
2. Etterisolering
. Utbedring av vinduer
. Styring av temperatur
. Mer energieffektivt utstyr
. Skifte av energikilde
basert på naturlige råstoffer, men som for
annen maling, kan en del av innholdsstoffene
i naturmaling gi allergi, for eksempel
sitrusoljer og harpiks. Derfor bør du forsikre
deg om at du tåler innholdet og eventuelt
teste om du tåler malingen, før du
begynner. Produsenten Livo har et stort
produktspekter, som i tillegg til oljemaling
og vannbasert, omfatter treimpregnering,
grunningsolje og ferniss, gulv- og
møbelolje, lasur og beis i farger for tre,
løsemidler, lasur for mur, puss, plater og
papirtapet, samt rengjøringsprodukter
og pleiemidler. Også Biofa tilbyr mange
av de samme type produktene. Fra Liers
Produkter får du ren kaldpresset linolje
og naturbaserte malingsprodukter. Felles
for disse er at de er produsert på en naturvennlig
basis, uten skadelige kjemiske tilsetninger
av noe slag.
Hagemøbler
Ett generelt råd her
er: Dropp tropiske
tresorter! Det er fortsatt
mulig å få kjøpt
hagemøbler laget av
ødelagt regnskog i
Norge. Vil du dempe
klimagassutslippene og ta vare på miljøet
bør du styre unna alle tropiske tresorter,
lyder oppfordringen i Regnskogsfondets
nyeste forbrukerguide om hagemøbler.
I butikkene selges treslagene gjerne
under artsnavn som merbau, teak,
mahogni og gabon, eller under mer dif-

Miljømerker
De to offisielle eneste merkene i Norge er Svanen og EU-blomsten. De har gjennomgått
hele «livssyklusen». Svanemerket er en felles miljømerkeordning for
nordiske land. Det finnes flere tusen svanemerkede produkter innenfor nesten
0 produkt- og tjenesteområder.
Svanemerket stiller miljøkrav til produkter under produksjon, under bruk og
som avfall etter bruk. Blomsten er opprettet av EU-kommisjonen, og er et tilsvarende
miljømerke som Svanemerket. Blomsten brukes i EU og EØS-området.
fuse navn som «hardwood». Unngå også
møbler av trykkimpregnerte materialer.
Gode valg er hagemøbler av nordiske tresorter
som gran, furu, bøk og bjørk. De
tåler å stå ute i vær og vind, men krever
mer behandling enn sine tropiske konkurrenter
for ikke å råtne. Olje, beis, lakk
eller maling vil kunne forlenge levetiden
til treverket. Spør i butikken hva slags
vedlikehold møblene trenger. Metall kan
også være et greit alternativ. Og kjøper
du hagemøbler i plast, så sjekk at de ikke
inneholder PVC.
Vi har tidligere redegjort for innholdet i
det såkalte landbruksunntaket, som grunneier
kan henvise til som grunnlag for å
avvise tomtefesterens innløsningskrav.
I korthet er innholdet i landbruksunntaket
at grunneier som har et bruk av enn
viss størrelse, og som driver et reelt landbruk
(skog-, jord- eller hagebruk), og der
inntektene av festekontraktene knyttet til
eiendommen utgjør minimum 5 prosent
av gårdens næringsinntekt (bruttoinntekt),
kan avvise krav om innløsning.
Det har vært reist tvil om festeinntektene
i den beregningen som skal gjøres,
skal gå inn som en del av næringsinnekten.
Dette spørsmålet har nå vært forelagt
lovavdelingen i Justisdepartementet, som
har uttalt at så er ikke tilfelle. Verken feste-
Rengjøring:
Også rengjøring kan vi gjøre på en mer
miljøvennlig måte. Et generelt miljøråd
når det gjelder vaskemidler er å unngå
inntektene eller inntekter i form av gevinst
ved salg av tomter skal gå inn i grunnlaget
for beregningen. Det er altså bare de inntektene
grunneieren har hatt direkte fra
produkter med antibakterielle stoffer, som
kan være farlige både for helse og miljø, og
slike stoffer kan også gjøre bakterier motstandsdyktige
mot antibiotika. Det er heller
ikke påvist at de vasker renere enn vanlige
vaskemidler.
Her er noen mer miljøvennlige alternativer:
Universalstein er et kompakt tørt
vaskemiddel, som kan brukes på de aller
fleste overflater – både inne og ute; metall,
glass, keramikk, fliser og lakket tre. Det
inneholder ingen giftstoffer og er biologisk
nedbrytbart når det kommer i naturen.
Universalstein selges kun på messer og via
nettsiden www.universalstein.com. Ellers
kan nevnes den gamle klassikeren Nylonvask,
som også er et biologisk nedbrytbart
all-round middel til alt fra vinduer og gulv,
til småvask av klær. Altså perfekt til hytta!
Et annet miljøtips til rengjøring, er å
bruke mikrofiberkluter. Med disse trenger
du ofte ikke å bruke noen vaskemidler i
tillegg.
Og selvfølgelig – ta gjerne i bruk de miljøvennlige
alternativene hjemme, når hytteferien
er over!
Kilder: Grønn Hverdag, Grip, Stiftelsen
miljømerking og produsentenes egne
nettsteder.
Innløsning av festetomt –
beregningsgrunnlaget for landbruksunntaket
skog-, jord- eller hagebruk som i dette tilfellet
er å oppfatte som næringsinntekt.
Gunnar Svendsen
11

Tomtefesteloven i Høyesterett
Jeg har hørt at Høyesterett i høst skal vurdere
tomtefestelovens gyldighet i forhold
til Grunnloven. Er det riktig? Hva er det
som skal vurderes, og hva blir konsekvensene
dersom Høyesterett kommer til at
tomtefesteloven er ugyldig?
Svar
Høyesterett har fått til behandling i alt tre
saker som går på tomtefesteloven – to
saker dreier seg om forlengelse av festetid
og én om innløsning av festetomt.
Når det gjelder sakene om forlengelse
av festetiden, skal grunneierne prosedere
på at bestemmelsen i tomtefesteloven § 33
om tomtefesters rett til å forlenge festetiden
på samme vilkår og uten tidsbegrensning,
er i strid med Grunnloven.
Den tredje saken går på innløsning, og
grunneieren skal her prosedere på at festerens
rett til å innløse tomten til 30 ganger
festeavgift, alternativt 40 prosent av rå tomtverdien,
også er i strid med grunnloven.
I begge tilfeller er det bestemmelsene
om lovens tilbakevirkende kraft (Grl § 97)
og grunneiers krav på full erstatning ved
ekspropriasjon (Grl § 105) som festelovens
bestemmelser skal vurderes opp mot. Dersom
Høyesterett kommer til at disse be -
stem melsene i tomtefesteloven er ugyldige,
vil vi kunne få et lovmessig «vakuum» når
det gjelder spørsmålene om innløsning og
forlengelse av festetid. Innholdet i Høyesteretts
avgjørelser vil bli bestemmende for
hva som skal skje med slike saker. Det vil
dessuten bli slik at Justisdepartementet
ganske umiddelbart vil måtte igangsette
arbeid med lov endring, som så i neste
omgang må fremlegges for Stortinget for
endelig vedtak. Vi er minst like spente som
spørsmålsstilleren på hvordan dette vil gå,
men heller nok klart i favør av at Høyesterett
vil komme til at lovbestemmelsene er i
pakt med Grunnloven.
12
§
NHFs jurist Gunnar Svendsen svarer på henvendelser
fra våre medlemmer.
Hyttebygging
Jeg har nettopp fått svar fra kommunen i
en byggeak, og kommunen har tatt en
naboprotest til følge, noe som medfører at
plasseringen av hytta blir helt annerledes
enn slik jeg hadde søkt om, samtidig som
den kommer betydelig lavere i terrenget.
Jeg er svært uenig i den vurderingen kommunen
har gjort og det resultatet de har
kommet til. Jeg ønsker nå å påklage saken
til fylkesmannen, men har hørt at fylkesmannen
ikke kan vurdere kommunens
skjønnsutøvelse, bare saksbehandlingen.
Er dette riktig?
Svar
Ja, dette er riktig. Selve skjønnsutøvelsen
har fylkesmannen, etter vår forvaltningslov,
begrenset kompetanse til å overprøve.
Fylkesmannen kan imidlertid prøve om
kommunen har utøvet en såkalt vilkårlig
skjønnsutøvelse. I dette ligger for eksempel
at fylkesmannen kan vurdere om kommunen
i sin skjønnsutøvelse i saken, har
tatt usaklige hensyn eller begått forskjellsbehandling.
Dette er en del av saksbehandlingen
som fylkesmannen kan
vurdere, og vil kunne resultere i at fylkesmannen
kommer til et annet resultat enn
kommunen.
Adkomstvei
Jeg har fått tillatelse av grunneieren som
eier området rundt min hyttetomt, til å
anlegge en skikkelig kjørevei fra seterveien
som går ca. 50 meter fra tomtegrensen og
inn på min tomt. Tidligere har jeg kjørt i
terrenget, noe som har gått greit når føret
har tillatt det. Må jeg søke kommunen om
å få bygge slik vei?
Svar
Bygging av vei er søknadspliktig etter
plan- og bygningsloven § 93 j), som sier at
anlegg av vei er søknadspliktig.
Du bør absolutt ta kontakt med din
hyttekommune og be om søknadspapirer
for å fremme slik søknad.
Båtfeste
I min festekontrakt står det at jeg har rett
til båtfeste etter anvisning fra grunneieren,
uten at det står noe om betaling for dette.
Allerede i l977 fikk jeg tillatelse til å sette
opp en liten brygge, som etter hvert (med
tillatelse fra kommunen), har blitt en fin
«Tønsbergbrygge» som vi har mye glede
av. Grunneieren har aldri forlangt noe
betaling for dette.
Nå har neste generasjon overtatt gården,
og dermed kommer kravet «betal det
jeg forlanger eller riv brygga». Hvordan
står jeg i denne saken? Betyr «rett til båtfeste»
det samme som «bryggerett»?
Svar
I utgangspunktet er det nok forskjell på
«rett til båtfeste» og «bryggerett». Rett til
båtfeste blir tradisjonelt oppfattet som
rett til å feste båten til land eller til en
brygge som eksisterte på det tidspunktet
avtalen ble inngått. Men slik som historikken
er i ditt tilfelle, tror vi imidlertid du
bør kunne stå sterkt dersom du hevder at
du har rett til fortsatt å ha brygga der den
står, vederlagsfritt. Dette fordi det er slik
partene har innrettet seg eller har forstått
avtalen i alle de 30 årene som har gått
siden brygga ble bygget. Den gamle grunneieren
aksepterte i 1977 at «rett til båtfeste»
i dette tilfellet betydde det samme som
«bryggerett». Partenes
måte å innrette seg
etter avtalen på, kan
altså bli avgjørende
for hvordan man
skal forstå avtalens
innhold.

VERV OG VINN!
VERV OG VINN!
Brannvern på hytta
Årlig brenner over 100 hytter og fritidsboliger
i Norge. Mange er kanskje ikke like
påpasselig med brannvernutstyret på hytta
som hjemme, noe som har kan få tragiske
utfall. Bruk av åpen flamme utgjør minst
en tredjedel av alle hyttebranner. Dårlige
kokeanlegg, feil fyring og mangelfulle
skorsteiner/ ildsteder, topper listen over
brannårsaker. Gamle og provisoriske
fyringsanlegg er ikke uvanlig i hytter,
og mange får ikke skorsteinene feiet.
Krav om røykvarsler og
slokkeutstyr
Mange er ikke klar over at det stilles
samme krav til hytter og fritidsboliger
som til ordinære boliger. Dette betyr blant
annet at alle hytter og fritidsboliger skal
ha minst én røykvarsler i tillegg til brannslokkeapparat
eller husbrannslange.
Jeg har vervet personen(e) på
slippens bakside.
Medlemsnummer:
Navn:
Adresse:
Postnr./sted:
Vedlikehold
Det nytter ikke med røykvarsler og slokkeutstyr
hvis dette ikke vedlikeholdes
regelmessig. Røykvarslerbatteriet bør byttes
minst én gang årlig. Pulverapparat bør
vendes opp ned slik at pulveret ikke klumper
seg, og man må sjekke at trykkindikatoren
peker på det grønne feltet.
Sjekkliste for hytteturen
� Har du installert røykvarsler på hytta?
Husk å ta med batteri!
� Har du brannslokkeapparat eller husbrannslange
på hytta?
� Ha mobiltelefon lett tilgjengelig, slik at
du kan ringe etter hjelp hvis det oppstår
en nødsituasjon. Sjekk mobildekningen
og husk nødnummeret til
brannvesenet: 110.
Boom for luksushytter
Hytteboomen ser ikke ut til å ta slutt. Første halvår i år økte omsetningen av hytter med
50 prosent sammenlignet med året før.
Fra 2000 til 2006 økte omsetninger av fritidsboliger fra 3,2 milliarder kroner til 9 milliarder,
viser tall fra Statistisk sentralbyrå. To tredeler av fritidseiendommene regnes som hytter.
Mot historisk rekord
– Hvis 2007 fortsetter slik det startet, går vi mot en historisk rekord. De fleste eiendommene
omsetter vi fra august til oktober, sier Øystein Embretsen i Terra Eiendom til Nationen.
Trysil er kommunen der det bygges flest hytter, og felles for de fleste nyoppførte hyttene
er høy standard. Utedo og vannpumpe er byttet ut med garasje og solcellepaneler.
NTB
� Sjekk at fyringsanlegget er montert
etter produsentens anvisninger og at
skorsteinen er intakt. Spør fagfolk.
� Sørg for regelmessig feiing av skorsteinen.
� Sjekk at kokeanlegget er i god stand.
Har du propananlegg, sjekk at det ikke
er lekkasjer på slanger, rør eller koblinger.
� Har hytta innlagt strøm, sjekk at det
elektriske anlegget og elektriske apparater
er i god stand.
� På nettsiden til Norsk brannvernforening,
www.brannvernforeningen.no,
finner du mye nyttig informasjon om
brannsikkerhet relatert til ulike temaer,
som for eksempel grilling, lyn, vedfyring
og el-anlegg og -apparater.
Kilde: Norsk Brannvernforening
Norges Hytteforbund
Svarsending 2225
0091 Oslo
✃
1

VERV OG VINN!
VERV OG VINN!
Båtmat – på to bluss i ferien
Som medlem får du kostnadsfritt:
– Festekontrakt
– Leiekontrakt
– Kjøpekontrakt
1 Person 1
Navn: ..........................................................
Adresse: .....................................................
Postnr./sted: ...............................................
Telefon: ......................................................
e-mail: ........................................................
Bli med Erik Røed ut i den norske skjærgården
for å la deg inspirere til matlaging
fra det spennende forrådet du har under
kjølen, sammen med praktiske tips og
lærerikt bakgrunnsstoff.
Dette er kokeboka for deg som ønsker
mest mulig ferieglede og matglede den
tiden du tilbringer på hytta eller i båten.
Her er beviset på at du ikke trenger mer
enn enkle kjøkkenredskaper, gassbluss og
den maten du finner, fanger eller bunkrer
for å skape ferieminner for en lang og
mørk vinter. Mange nye innfallsvinkler til
sanking og tilberedning av hytte- og båtmat.
Lekker mat, flotte bilder og appetittvekkende
design
Utgitt på Cappelen Forlag, 128 sider,
pris kr 349,-
Medlemsfordeler:
– Vedtektsforslag for hyttevel
– Råd v/start/drift av hyttevel
– Vedtektsforslag for veistyre
– Råd v/kjøp/feste av tomt
– Info om tomtefesteloven
– Mal for krav om innløsning av
Du mottar en flaskeåpner
til en verdi av kr 184,–
festetomt
Du kan også få råd og tips av vår
juridiske konsulent i forbindelse
med utfylling av kontraktene.
Ta kontakt på telefon 2 27 7 0.
Person 2
Navn: ..........................................................
Adresse: .....................................................
Postnr./sted: ...............................................
Telefon: ......................................................
e-mail: ........................................................
Du mottar en gavepakning
med 2 stk. likørbeger.
Verdi: kr 250,–
Vervepremiene er levert av:
✃

Styret i Norges
Hytteforbund:
Etter valg på Hyttetinget 2007,
er styresammensetningen som
følger:
STYRELEDER:
Liv Aasen Mjelde ble første gang valgt til styreleder
i 2003. Mjelde er den første kvinnelige
lederen i NHF. Hun bor i Trondheim og
har hytte både på Røros og Hitra. Mjelde
ivrer for å ivareta hyttefolkets interesser og
mener det er viktig å delta i debatten om
folks fritid.
NESTLEDER:
Tore Rasch er bosatt i Oslo og en aktiv pensjonist.
Han har hytte på Hardangervidda,
vest for Dagali, og er formann i hyttevelet.
Som yrkesaktiv jobbet han i OBOS med
ansvar for kurs for borettlagsstyrer. -For meg
er et godt hytteliv assosiert med min hytte,
som ikke har innlagt strøm, vann eller vei –
og er relativt «ensomt» beliggende, forteller
Rasch, som også er æresmedlem i NHF.
STYREMEDLEMMER:
Hans Fredrik Brox bor i Porsgrunn. Han
jobber som vaktmester på en barne- og
ungdomsskole i Porsgrunn kommune, og
har hytte på Gautefall i Drangedal kommune.
Per S. Pedersen er bosatt på Sofiemyr utenfor
Oslo. Pedersen har hytte ved Skramstadseter
i Østerdalen, og på Ildtjernet i indre
Oslofjord.
Jan Vidar Gausel bor i Sandnes og arbeider
i Statoil. Han har hytte i Måkehei i Sokndal
kommune i Rogaland. Gausel er opptatt av
at hyttefolkets interesser blir ivaretatt på en
god måte. -Da er Norges Hytteforbund et
viktig redskap for å bidra med råd til medlemmene,
sier han.
VARAMEDLEMMER:
Sven Landell bor på Jessheim. Han har hytte
på Grønøya, beliggende i Lyseren, en innsjø
beliggende i Enebakk og Spydeberg kommune.
Landell jobber som seniormekaniker
i Scandinavian Technical Service (STS).
Oddveig Graffer Klinkenberg er pensjonist
og nyvalgt varamedlem til styret. Hun har
hytte ved Stavern.
Her får du medlemsrabatter:
Hos følgende leverandører får du rabatter ved å vise
frem ditt NHF-medlemskort, evnt. kvittering for betalt
medlemskap for gjeldende år.
DIVERSE PRODUKTER:
Ca. 10%
Aggregat:
Berema AS, Ski
Tlf: 8 0 00
www.berema.no
Bio-Do:
(Camo-do)
Sunrise AS, Grimstad
Tlf: 7 0 02 11
www.sunrise.no
Feieutstyr:
Hydraulikkservice AS, Stavern
Tlf: 1 07 18
www.hydraulikkservice.no
Fjernstyring av strøm:
Nerdalen Teleutstyr AS, Eggedal
Tlf: 2 71 21
Teleutstyr:
Nerdalen Teleutstyr AS, Eggedal
Tlf: 2 71 21
Pipebeslag:
Norasonde AS, Skedsmokorset
Tlf: 8 00
www.norasonde.no
Ca. 15%
Takst/tilstandsrapport:
Norsk Tilstandsrapports Forbund,
Drammen
Tlf: 2 89 8
www.ntrf.no
Bilredning:
Falck Redning AS
Tlf. 2 00 1 88
www.falck.no
Ca. 20–25%
Bilutleie:
Bislet Bilutleie, Oslo
Tlf: 22 0 00 00
www.bisletbilutleie.no
Trapper:
Snekkerfabrikken AS,
Indre Kvarøy
Tlf: 7 09 10 70
www.snekkerfabrikken.no
TREVARER, MED MER:
Ca. 10%
Maxbo Ringebu Sag AS:
Tlf: 1 28 17 00
www.maxbo.no/ringebusag/
Byggmakker Sørbø Trelast,
Stavanger
Tlf: 1 8 0 00
www.byggmakker.no
Byggmakker Røros
Tlf. 72 1 2 80
www.byggmakker.no
Maxbo Thorstvedt AS, Holmsbu
Tlf: 2 79 27 00
www.maxbo.no
Ca. 15%
Hytteenergi:
Getek AS, Trondheim
Tlf: 7 9 00
www.getek.no
Ca. 15–30%
Byggvarehuset Ø. Eftevaag AS,
Kristiansand
Tlf: 8 1 1 00
Ca. 20%
HC Thauglands Trælastforretning,
Oslo
Tlf: 22 20
www.thaugland.no
Opptil 25%
Byggmakker Steinkjer
Tlf: 7 1 00 0
www.byggmakker.no
Ca. 30%
Hasås AS, Kodal
Tlf: 9 00
www.hasas.no
Opptil 45%
Byggmakker Hallingdal AS
Tlf: 1 0 01 20
www.byggmakker.no
1

Er adressaten ukjent eller
flyttet, vennligst returner
bladet til:
Norges Hytteforbund
Arbinsgt. 1
0253 Oslo
VEDKOMFYR MED VANNFUKTING
For nærmere informasjon:
LOHBERGER
Hovedkontor:
Kungsgatan 5, 1tr
S-542 30 Mariestad
Tel: 0501-771 40
www.lohberger.se
Forhandlere i Norge:
* Gausdal Landhandleri AS 61 22 00 00
* Varme Forum AS 72 88 92 88
1*
Kjetil Lappegård, Ål 95 24 05 44
B-PostAbonnement