Hytte & Fritid - Baskomti Hytteeierforening

Recommendations

Info

I Hol er SP positive for innføring, men har ikke dette programfestet. AP i Ringerike mener at innføring av eiendomsskatt må kunne vurderes, men de har ikke programfestet dette. SV i samme kommune sier ubetinget at de er for innføring. Svarene fra kommunepolitikerne i Sandnes skilte seg ikke ut fra de andre kommunene. Venstre har programfestet at de er åpne for innføring, mens Høyre og FrP sier kontant nei. FrP holder dette frem som en kampsak i sitt program. I Bodø, som altså heller ikke har innført eiendomsskatt til nå, mener SV-lederen at betingelsen for at eiendomsskatt fortsatt skal holdes unna kommunen, er at vi fortsatt beholder en rød-grønn regjering etter 2009. «Hvis vi får en ny runde med seigpining av kommunene, er det ikke usannsynlig at kommunene må ty til de inntektskilder som er mulig, heri økt eiendomsskatt.» sier SV-lederen, og han tilføyer at «Det vil derfor være flott om hytteforeningen støtter opp om den regjeringa som vi har, så slipper kanskje kommunen å innføre økt eiendomsskatt…!». Vi ønsker for vår del i denne sammenheng på ny å minne om at det faktisk er den sittende regjeringen som har innført adgang til generell eiendomsskatt, og at det er det som er grunnen til at temaet er oppe til debatt. For øvrig vil NHF holde sin upolitiske linje. I Oppdal, som altså allerede har innført eiendomsskatt for alle eiendommene i kommunen, svarte Venstres leder at de ikke ønsket en økning utover nåværende nivå på 4 ‰, og at Venstre vil motsette seg at markedsverdien skal legges til grunn ved taksering. I Krødsherad opplyser AP-lederen, Inge Thorud, som for øvrig med klar margin var den første som besvarte vår henvendelse, at hans parti ikke vil gå inn for innføring av generell eiendomsskatt i kommende 4-års periode. Spørsmålet er ikke tatt opp i programmet for Krødsherad AP. Ser man på svarene totalt for de kommunene som har reagert på vår henvendelse, så er det ikke overraskende å slå fast at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er de to partiene som er mest ivrige for eiendomsskattens «utbredelse». Det tredje regjeringspartiet, Senterpartiet, virker (i det spinkle omfang politikerne derfra har tatt seg tid til å besvare vår henvendelse) atskillig mer tilbakeholdne. Av opposisjonspartiene er det Venstre som synes å være begeistret for eiendomsskatten, mens Høyre og FrP, ikke overraskende, er de som «stritter i mot». Vi kommer så til det siste spørsmålet som ble stilt kommunepolitikerne: Hyttefolkets muligheter til innflytelse i den kommunale hyttepolitikken. Bakgrunnen for at vi finner dette spørsmålet både interessant og betimelig å stille, er selvfølgelig sammenhengen med innføringen av «hytteskatten», altså det faktum at svært mange hytteeiere rundt om i landet nå blir avkrevd til dels betydelige beløp i eiendomsskatt, uten at de gjennom valgene har noen anledning til å være med å påvirke kommunens hyttepolitikk. Vi tar ikke i denne sammenheng opp spørsmålet om valgordningen bør endres, men ønsker å sette fokus på om det kan tenkes andre ordninger som kan bety at hytteeierne innenfor kommunen kan få en viss innflytelse på den politiske styring av deres hverdag. På denne bakgrunn er det vanskelig å forstå de politiske gruppelederne i enkelte kommuner som har avfeid spørsmålet ved å vise til at de generelle regler i lovgivningen om varsler i plan- og byggesaker og ’’ Vi ønsker å sette fokus på om det kan tenkes andre ordninger som kan bety at hytteeierne innenfor kommunen kan få en viss innflytelse på den politiske styring av deres hverdag. forvaltningslovens klageregler, gjelder for alle innefor kommunen, både fastboende og hytteeiere. Vi fikk faktisk slike svar fra noen av politikerne. Fra et hold ble vårt spørsmål for eksempel besvart med at «vi skjønner ikke at hytteeierne skulle ha noen særrettigheter i så måte.» Vi velger å ta fatt i svarene fra de politikerne som har forstått innholdet i det spørsmålet vi stilte: Fredrikstad SV, for eksempel, oppfatter problemstillingen i vårt spørsmål nr. tre som «et positivt innspill som de vil vurdere videre i sitt politiske arbeide.» Ringerike kommunes AP-leder har ikke tenkt på dette problemet, men takker for innspillet. Ringerike AP vil se nærmere på om det kan være mulig å få til et mer formalisert «samspill» med hytteeierne i fremtiden. SP i Ringerike svarte kontant NEI på så vel spørsmål som tilleggsspørsmålene i pkt. 3. Her er det altså ingen interesse for en slik tanke i demokratiets ånd. I Tjøme har man tidligere hatt en praksis med at ordføreren en gang årlig (om sommeren) innkalte representantene for de ulike hyttevelforeningene til informasjon og samtaler. Tjøme AP vil ta initiativet til at denne praksis tas opp igjen. Høyre i Tjøme er samstemmig i dette. I Kragerø har ordfører og rådmann to årlige møter med de ulike hytteeierforeningene. Også kommunepolitikerne i Sandnes synes bevisste på den problemstillingen vi har tatt opp i spørsmålet. Sandnes Venstre opplyser at det i kommunen er etablert en hytteeierforening (en paraplyorganisasjon; red. tilføyelse) som kommer med innspill i konkrete saker, og som gir høringsuttalelse til kommuneplanen. FrP og Høyre opplyser at de har god kontakt med denne hytteforeningen, og at de ser positivt på de etablerte halvårsmøtene mellom hytteforeningen og politikerne. Trysil kommune har valgt å opprette et kontaktutvalg for reiselivet, der de inviterer hytteeierne (gjennom sine foreninger) «til å delta for å bedre og styrke kontakten med kommunen og resten av næringa». Ordfører Ole Martin Nordenhaug (AP) i Trysil opplyser at det første møtet i dette kontaktutvalget er gjennomført, og at de største hytteeierforeningene i Trysil i dette møtet kom med svært konstruktive innspill. Ordføreren ser frem til et videre samarbeid med hytteeierforeningene særlig med hensyn til arbeidet med areal- og plansaker. Ordfører Nordenhaug oppfordrer også Norges Hytteforbund sentralt til å engasjere seg i disse spørsmålene (red.: Hvilket vi i høy grad gjør!) Ordføreren i Trysil har varslet et eget innlegg i Hytte & Fritid, som vi ser frem til. I Oppdal har de fem hytteforeningene i kommunen, på initiativ fra den politiske ledelsen i kommunen, gått sammen og valgt en overbygning i form av et utvalg med representanter fra alle fem foreningene. Gjennom dette utvalget vil hytteeierne i Oppdal «være med å påvirke for eksempel planer om utbygging, med mer.» slik lederen for Oppdal Venstre uttrykker det i sitt svar. Som leserne vil se av brevet fra SVleder Bjørn Engen i Oppdal, som er tatt inn på annen plass i bladet, er også hans parti svært positive til denne ordningen, og ønsker å forsterke betydningen av den. I Oppdal har så vel Venstre som SV, forstått behovet for at hytteeierne i kommunen må få være med å påvirke kommunens hyttepolitikk, selv om de ikke har anledning til å gjøre dette gjennom sin stemme i kommunevalget. Dermed er politikerundersøkelsen for 2007 gjennomført og oppsummert. Vi beklager selvfølgelig at så mange av de kommunale politiske lederne har valgt å
overse vår henvendelse ved overhode ikke å besvare denne. Vi er imidlertid takknemlige for at i alle fall en del av de politikerne vi har henvendt oss til synes å ha lagt ned mye tid i en ellers travel før-valg periode, for å kunne besvare våre spørsmål fyldig og skikkelig. Når det gjelder innholdet i svarene som vi har fått, er nok ikke disse egnet for å overraske i forhold til de forventningene vi hadde på forhånd. Det som imidlertid er verdt å merke seg, er at det faktisk er forskjellige oppfatninger i viktige, hyttepolitiske spørsmål også innenfor partiene. Lederen i Bodø SV avslutter sitt svar som følger: KJÆRE HYTTEBOER! Oppdal kommune har hatt en positiv utvikling de siste årene. Vi har god sysselsetting, vi har en handelsstand med økt omsetning og vi har økning i befolkningstallet. Utviklingen kan nok i en viss grad tilskrives hyttebygging. Som leder for Oppdal SV setter jeg pris på invitasjonen fra Norges Hytteforbund til å svare på hvordan partiet vårt ser på hyttebrukerne, ikke minst fordi vi lokalt i enkelte miljøer omtales som «hyttefiendtlig». Dette mener vi er helt feil. Vår agenda er at det må gjøres et solid arbeid på arealplanleggingen i kommunen. SV ønsker at utbyggingen skal skje på en slik måte at det ikke forbrukes kulturlandskapsverdier eller naturverdier som vi ønsker å ta vare på. Når dere kommer på hytta så er det vel for å oppsøke et annet miljø enn det dere har hjemme? I Oppdal mener vi at det er fjellområdene våre (de såkalte «urørte») og jordbrukslandskapet, inklusive de mer marginale innmarksbeitene, som gir dette preget. Dette er miljøer som vi tror dere som hytteboere ønsker å beholde. Videre har vi frontet at det skal legges inn tiltak i reguleringsbestemmelsene som tar hensyn til beitebruken i de tilfeller der dette er aktuell tematikk. Gode reguleringsbestemmelser i slike tilfeller er konfliktforebyggende. Både den som kjøper tomt og den som slipper dyr på beite vet da hva man går til. Utbyggingstakten i Oppdal er høy. Det bygges 200 nye hytter i året. Det kan ikke fortsette slik. Vi må redusere takten i den grad at vi er helt på høyde med utviklingen. Oppdal SV har programfestet at vi «Det er mye mer man kunne sagt rundt dette emnet, – men jeg stopper her. For eksempel, er en eventuell skattelegging av hytta det som er det avgjørende for partivalg til kommunevalget? Jeg har fortsatt håp om at også «hyttefolket» har en fornuftig og gjennomtenkt holdning til det valg de gjør.» Vår avsluttende kommentar til dette sitatet må bli at vi er sikre på at hyttefolket på like linje med velgere som ikke går inn under denne gruppen, har «en fornuftig og gjennomtenkt holdning» når de foretar sitt valg i kommunevalget. Spørsmålet om hvordan politikerne varsler å ville beskatte deres hytteeiendommer, er imidlertid ett av de Åpent brev til hyttefolket i Oppdal, fra Bjørn Engen, leder for Oppdal SV: ikke ønsker å legge ut nye deler av bygda til hytteområder, kun de arealer som ligger inne i nåværende kommuneplan er aktuelle i kommende periode. Dette for å demme opp mot at ikke bygda helt skifter «ham», altså fra å ha et solid ruralt uttrykk til å bli noe helt annet; et bygdesamfunn hvor hytteområdene ligger som drabantbyer rundt. Her tror vi at vi har en felles sak å slåss for, hyttebrukeren og SV. Et annet tema er fortetting av eksisterende hyttefelt. Det kan være fornuftig politikk ut fra kommunens ståsted. Det gir bedre uttelling for hver krone infrastruktur, men forringer trivselen for hyttefolket. Her ønsker vi, i den grad det er mulig (fortetting er i utgangspunktet et forhold mellom grunneier og hytteeier), å være offensive. For oss er hyttebrukeren en ressurs! Dere er med å skape liv og røre. Dere drar slekt og venner oppover på hytta og skaper slik nye Oppdalsvenner. Kanskje de også kjøper hytte i Oppdal med tiden? Dere legger igjen penger i bygda. Noen av dere flytter hit og noen etablerer til og med bedrift i bygda. Så - visst er dere en ressurs! Når det gjelder «hytteskatten» så har Oppdal innført denne. Det betyr at hytteeierne i likhet med fastboende betaler eiendomsskatt. I Oppdal blir deler av eiendomsskatten øremerket til infrastrukturtiltak. Dette kommer ikke minst hytteeierne til gode. Her ligger det midler til løypetråkking, asfaltering av veier og mye mer. Oppdal kommune har en gjeld på 314 millioner kroner, og vi har store behov spørsmålene som påvirker dette valget, og det er et spørsmål som vi, som hytteeiernes organisasjon, er opptatt av å kartlegge for de i alt mer enn 1,5 mill borgere (fire personer til hver av landets nær 400.000 hytter) som hører inn under «hyttefolket». Hytteeierne på for eksempel øyene i Oslofjorden (se annen artikkel i dette bladet) vil åpenbart være interessert i hvilke partier som eventuelt vil innføre eiendomsskatt i Oslo, (som kan bety ekstra skatt på mer enn 20.000 kroner per år), som et ledd i sin vurdering når de går til valg. Gunnar Svendsen Bjørn Engen fremfor oss når det gjelder investeringer i skole og omsorg. Når det gjelder omsorgsbehovet så forventer vi en økning, delvis på grunn av hytteeiere som vil tilbringe sine eldre dager i Oppdal. Kommunestyret har vedtatt at eiendomsskattesatsen skal skrues opp fra 2009. Toppsats på syv promille blir nådd i 2011. Vi tror ikke det er mulig å gjennomføre de nevnte investeringsbehov og samtidig opprettholde et godt tjenestetilbud uten at satsen settes opp; dessverre. Et dårlig tjenestetilbud vil også hytteeierne merke. Det kan for eksempel dreie seg om dårligere brøyting av veier, kortere åpningstider og tilbud i kulturhuset og lengre saksbehandlingstid ved kommunale kontorer. Det er politikernes lodd å balansere dette. Dersom vi greier å løse investeringsbehovet og samtidig opprettholde god tjenesteyting, så skrur vi selvsagt ikke opp satsen! Det er en hytteforening i Oppdal og det er allerede etablert dialog mellom denne og kommunen. Denne dialogen ønsker SV å forsterke da vi ønsker at også hyttefolket skal ha det bra og trives. Vi ser for oss at i denne dialogen vil de momenter jeg har trukket frem, fortetting, utbyggingstakt og forhold til beitebrukerne, være aktuelle problemstillinger i tillegg til hytteskatten. Dialogen vil være særlig aktuell i forhold til neste rullering av kommuneplanen. Her ønsker vi at hyttefolket skal ha anledning til å være med å påvirke utviklingen i kommunen. 7
Page 1 and 2: Hytte & Fritid Medlemsblad nr. 3/20
Page 3 and 4: Forberedelser til kommunevalget Det
Page 5: Hvordan blir hyttepolitikken i land
Page 9 and 10: Intervju med ordførere I forbindel
Page 11 and 12: Miljømerker De to offisielle enest
Page 13 and 14: VERV OG VINN! VERV OG VINN! Brannve
Page 15 and 16: Styret i Norges Hytteforbund: Etter

Hytte & Fritid - Baskomti Hytteeierforening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?