Hytte & Fritid - Baskomti Hytteeierforening

Intervju med ordførere
I forbindelse med det nært forestående kommunevalge har Hytte & Fritid intvjuet ordførere i et par
hyttekommuner. Vi stilte dem disse spørsmålene:
1) Hvordan føler du at forholdet mellom hytteeierne og kommunen er?
2) Er det noen saker som er spesielle for samarbeidet mellom hyttefolk og kommunen?
3) Er det noen spesielle konfliktområder?
4) Legger kommunen til rette for å trekke til seg og holde på hyttefolk?
5) Hvordan involveres hytteeierne i saker som angår dem i din kommune?
6) Hva mener du hytteeierne bidrar med i lokalsamfunnet?
7) Er det innført eiendomsskatt i kommunen? Evt. vurderes dette innført?
8) Har kommunen evt. noen plan for å bedre forholdet til hytteeierne, evt. benytte seg av dem som en ressurs?
Først ut var ordfører i Hol kommune,
Erik Kaupang (Ap). I følge tall fra SSB er
det 4700 hytter i kommunen, men ny rapport
fra TØI tyder på at 5300 er det mer
korrekt antall hytter. Vi gjengir her svarene
fra Kaupang:
1. Fungerer bra. Kommunen sender ut
informasjonsskrivet «Slik har vi det i Hol»
til alle hytteeiere. – Jeg føler at kontakten
er god og at hyttefolkets meninger blir tatt
på alvor. Hol er en gammel hyttekommune
(nærmere 100 år med hytteeiere) og
flere av hyttene eies nå av 4. generasjon.
2. En positiv sak jeg vil trekke fram, er
samarbeid om utvikling av skiløypenett
og turstier.
3. Konfliktområder har til en viss grad
vært utbygging av nye hytter og felt i forhold
til gammel hyttebebyggelse. Eksisterende
hytteeiere ikke alltid fornøyd med
ny utbygging og fortetting. Men dette kan
også være fordel i forbindelse med tilbud.
4. Føler at kommunen hører på hyttefolket
i forbindelse med utvikling av Geilo
sentrum.
5. Vi sender ut årsmelding til alle hytteeiere
og kommunens servicetorg har
mange henvendelser fra hyttefolk. I tillegg
til utsending av «Slik har vi det i Hol».
6. Hytteeierne er en ressurs ved at de
bidrar til å opprettholde lokalt næringsliv;
handel, bygg og anlegg og transport. Hol
kommune er også den kommunen i landet
som har høyest andel av innbyggerne
ansatt i reiselivsnæring, og da sier det seg
selv at hyttefolket er en viktig ressurs.
7. Nei. Og nei!
8. Under vurdering er et næringshageprosjekt
med kompetansesenter på Geilo.
Ønsker her å benytte kompetansen som
hytteeierne besitter (se Hallingdalsprosjektet
– www. regionradet.no)
I Råde snakket vi med Kjell Løke, også
han Arbeiderpartiordfører:
1. Få konflikter i forhold til antall hytter,
da dreier det seg stort sett om bygging i
strandsonen.
2. I samarbeid med fylkesmannen, fylkeskommunen
og hytteeiere, har kommunen
et pilotprosjekt på gang; Hvordan i fellesskap
få til ferdsel i strandsonen, uten å forringe
trivselen på hytta». – Jeg ønsker her å
fremheve at det dreier seg om ferdsel og
ikke «slå seg ned for dagen»!
3. Utbygging og utbedring av eksisterende
bygg i strandsonen.
4. Ingen spesielle tiltak.
5. Det ble i vår arranger et møte i forbindelse
med pilotprosjektet/strandsone der
alle hytteeierne i kommunen var invitert
og over halvparten møtte.
6. –Vi ser på hytteeierne som en ressurs,
da de legger igjen penger lokalt. Også en
tendens til at sesongen utvides og at
hyttene brukes mer
7. Nei, heller ingen planer om dette.
8. Ingen konkrete planer. Har ikke følt
behov for dette verken fra hytteeiernes
eller kommunens side.
I Rana kommune var ordfører Inge Myrvold
på ferie da vi tok kontakt, men vi fikk
raskt svar fra varaordfører Liv Hauknes
(H). Hun sier at Rana er en stor hyttekommune,
med rundt 2000 registrerte hytter,
men det er i stor grad kommunens egne
innbyggere som er hytteeiere. Vi er en
kommune på 4 463 km 2 , med fjell, skog,
fjord og mye villmark. Vi er i overkant av
25 000 innbyggere.
1. Forholdet mellom kommunen og
hytte eierne er greit, jfr. det som er nevnt
overfor (de fleste hytteeierne er bosatt i
kommunen).
2. Ingen spesielle forhold, det kan være
enkeltsaker i forhold til bygging i strandsonen
eller problematikk i forhold til dispensasjon
for kjøring av skuter.
3. Konflikt i forhold til skutertrafikk, og
da spesielt ut fra at forventningene til det
lokale skjønn i dispensasjonssaker ikke
harmonerer med de mulighetene lovverket
gir.
4. Rana er en hyttekommune, men det
har vært større press på utbygging i nabokommunene
og i Sverige enn i egen kommune
de siste årene.
5. I enkelte områder er det etablert hytteforeninger,
og de har i enkelte saker fungert
som talerør og representert hytteeierne
som gruppe.
6. I enkelte bygder med mye fraflytting
bidrar hytteeierne til mer liv og røre i bygdene.
De bidrar til «lys i husan», sjøl om
det for mange kun er i helgene. Ei bakside
med hyttekulturen er at mange reiser til
hyttene i helgene, og livet i sentrum av
kommunen bærer til tider preg av det.
7. Det er innført eiendomsskatt etter de
gamle reglene, det er ingen planer om at
det skal utvides til å omfatte områder
utenom sentrum.
8. Ingen planer utover det som er gjennomført,
anser at kommunikasjonen mellom
hytteeierne og kommunen fungerer
bra.
Til tross for flere henvendelser lyktes det
oss ikke å komme i kontakt med ordfører
i Sandnes, Jostein W. Rovik (Høyre).
9