Dimensjoneringstabell for veg- overbygninger - Norsk Belegningsstein

NORSK BETONGINDUSTRIFORENING 

Belegningsprodukter 

på veier og plasser 

Dimensjonering og 

utførelse 

NBIF

Belegningsprodukter på veier og plasser 

Dimensjonering og utførelse 

Layout: Vianova AS 

Opplag: 700 eks. 

Trykk: Novum Grafisk AS

Belegningsprodukter Belegningsprodukter Belegningsprodukter på på veier veier veier og og plasser plasser, plasser , veiledning veiledning 

1 

Forord 

Forord 

Hensikten med denne håndboken er å gi veiledning til de som 

prosjekterer om hva som kreves for en sikker og varig dimensjonering 

av veier og plasser med belegningsprodukter av 

betong. Vår ambisjon har vært å samle dagens kunnskap i en 

håndbok. Dokumentasjonen er hentet fra erfaringer i Norge 

og utlandet. 

Belegningsprodukter på vei er et relativt nytt produkt med 

nye og interessante anvendelsesområder. I et moderne samfunn 

vil produktet være et alternativ til andre tradisjonelle 

belegningstyper og gi effekter som de tradisjonelle 

belegninger ikke har. 

Denne veiledning beskriver de forskjellige typer belegningstein 

i betong som produseres. 

Videre beskriver man hvordan belegningsteinen skal legges 

med krav til jevnhet etc. og også de krav man har til fundamentet 

for slike belegninger. 

Det omtales en del nye krav til settesand og fugesand. 

Initiativet til utarbeidelsen av denne beskrivelsen kan tilbakeføres 

til den internasjonale «Work Shop» som ble avholdt i 

Oslo i 1994. På denne konferansen ble det knyttet kontakter 

mellom bransjen, brukere og Vegdirektoratet. 

Komiteen har bestått av: 

Pål Meier Ellefsen Østraadt Stein AS 

Ragnar Evensen ViaNova A/S 

Geir Refsdal Vegdirektoratet 

Per Vikaune Vikaune Fabrikker AS 

Per Dugstad PGL 

Haldor Grayston Grayston AS 

Bjørn Richard Dahl Norsk Betongindustriforening 

I tillegg takker komiteen for bidrag fra Terje Masdal og 

Ragnar Winjum. 

Oslo, februar 2000 

Norsk Betongindustriforening (NBIF)

2 Belegningsprodukter Belegningsprodukter Belegningsprodukter på på veier veier og og plasser plasser plasser, plasser plasser , veiledning 

veiledning 

Innhold 

Innhold 

1 Belegningsprodukter Belegningsprodukter av av av betong. betong. betong.. betong. 5 

1.1 Generelt .......................................................... 5 

1.2 Typer, geometri ............................................... 6 

1.3 Lys .................................................................. 9 

1.4 Støy ................................................................ 9 

1.5 Farge............................................................. 12 

2 Dimensjonering 

Dimensjonering 

Dimensjonering............................ 


Dimensjonering ............................ 13 

13 

2.1 Dimensjonering av veger .............................. 13 

2.2 Dimensjonering av parkeringsplasser og 

terminalanlegg ............................................... 20 

2.3 Dimensjonering av flyplassdekker ................ 23 

3 Settelag Settelag Settelag ......................................... ......................................... 25 

25 

3.1 Tykkelse av settelaget .................................. 25 

3.2 Krav til materialet .......................................... 26 

3.3 Sammensetning av settelag.......................... 27 

4 Fuger Fuger ............................................. ............................................. 29 

29 

4.1 Fugenes funksjon ......................................... 29 

4.2 Krav til fugesand ........................................... 30 

4.3 Forsegling av fuger ....................................... 31 

5 Utførelse Utførelse........................................ 

Utførelse ........................................ 33 

33 

5.1 Komprimering av bærelag ............................. 33 

5.2 Toleranser for topp settelag........................... 33 

5.3 Komprimering av settelag ............................. 33 

5.4 Tykkelse av settelag ..................................... 33 

5.5 Geometritoleranser for stein ......................... 33 

5.6 Fugebredde ................................................... 34 

5.7 Kantavslutninger ........................................... 34 

5.8 Toleranser på dekkeoverflaten ...................... 35 

5.9 Komprimering av ferdig dekke ...................... 35


3 

5.10 Låsing av produktene ................................... 35 

5.11 Leggemetoder, kapasitet ............................... 36 

5.12 Leggemønstre ............................................... 36 

5.13 Fuging ........................................................... 37 

5.14 Forsegling av fuger ....................................... 37 

5.15 Vannavrenning, drenering, fall ....................... 37 

6 Vedlikehold 

edlikehold ................................... ................................... 39 

39 

6.1 Rengjøring .................................................... 39 

6.2 Vedlikehold av fuger ...................................... 39 

6.3 Slitasje .......................................................... 39 

6.4 Setninger ....................................................... 39 

6.5 Reparasjon ................................................... 40 

7 Referanser Referanser .................................... .................................... 41 

41 

Vedlegg edlegg 1 1 Dimensjoneringsmetoder 

Dimensjoneringsmetoder....... 

Dimensjoneringsmetoder ....... 43 

43 

Vedlegg edlegg 2 2 Kvalitetsplan Kvalitetsplan ............................ ............................ 49 

49 

Vedlegg edlegg 3 3 Tilbudsbeskrivelse 

Tilbudsbeskrivelse.................. 

Tilbudsbeskrivelse 

Tilbudsbeskrivelse .................. 55 

55 

Vedlegg edlegg edlegg 4 4 4 Referanseprosjekter Referanseprosjekter ................ ................ 63 

63


veiledning 

Nordre gate i Trondheim er en gågate med beskjeden 

motorisert trafikk. Belegningsstein er benyttet i 

kombinasjon med brostein. 

En jevn kjørebane setter strenge krav til produksjonstoleransene, 

forsøksfelt på E 39 i Rogaland


5 

1 Belegningsprodukter 

Belegningsprodukter 

av av betong. 

betong. 

1.1 1.1 Generelt 

Generelt 

Bruk av belegningsprodukter i veier og plasser har sine 

røtter helt tilbake til antikken da man hadde behov for et 

stabilt dekke som skulle tåle trykk og slitasje fra tyngre 

vognhjul. Den gang brukte man naturligvis natursteiner 

som dekke. Idag er disse for det meste erstattet av 

belegningsprodukter av betong. Fordelen med betong er 

at en slik prefabrikasjon av produktene gir et dekke 

med jevne / smale fuger og dermed et dekke med høye 

mekaniske egenskaper. De forskjellige typer 

belegningsprodukter holder faste mål som gjør at disse 

kan legges i ett eller flere typer mønstre. 

I Norge er det produsert heller fra før siste verdenskrig, 

og belegningsstein av betong siden 1969. Før den tid ble 

det importert stein vesentlig fra Danmark, som var 

tidligere ute med egen produksjon av belegningsstein av 

betong. Fra ca. 1970 har det vært en jevn tilvekst av 

nye produsenter av belegningsstein og heller, til 17 

godkjente fabrikker i Norge pr. 1999. 

Dekker av belegningsprodukter av betong blir på mindre 

områder lagt for hånd. På større flater (f.eks.> 1000 m 2 ) 

blir det som regel maskinlagt. 

Belegningsprodukter av betong skal i løpet av år 2000 

som et minimum produseres i henhold til de krav som 

settes i EU-standardene. På dette området er følgende 

standarder gjort gjeldende: 

NS 3128 Belegningsstein av betong 

Krav og prøvningsmetoder (prEN 1338) 

NS 3135 Betongheller 

Krav og prøvningsmetoder (prEN 1339) 

NS 3137 Betongkantstein 

Krav og prøvingsmetoder(prEN 1340) 

Alle standardene er 2. utgave desember 1999. 

Det er Tyskland og Nederland 

som er de virkelig store 

brukerne av belegningsstein 

av betong i Europa med et 

forbruk på hhv. 189 og 20 

mill. m 2 /år. Det er hhv. 2,5 og 

1,2 m 2 pr. person og år. I 

Norge lå forbruket per 

1997 på ca.1,2 mill. m 2 

inklusive heller og 

importprodukter. (0,3 m 2 pr. 

person og år). 

Både når det gjelder totalt 

forbruk og forbruk per capita 

ligger vi etter land det er 

naturlig å sammenligne oss 

med. Dette kan bl.a. komme 

av at det har vært lite fokus 

på estetikk når det gjelder 

utendørsarealer, dvs ingen 

kultur for å benytte ressurser 

på utendørsarealer. Det har 

også manglet en 

prosjekteringshåndbok for 

bruk av belegningsstein på 

veier, gater og plasser. 

Belegningsprodukter er mye 

brukt på veier i utlandet og til 

nå, lite benyttet i Norge. 

Hensikten med denne håndboka 

er å øke bevisstheten 

ved bruk av belegningsstein 

på utearealer med forskjellige 

brukskrav og ulik belastning.


veiledning 

Mer enn 250 ulike 

former med belegningsprodukter 

For et vellykket belegningssteinprosjekt med lang levetid 

er det i prosjektering og utførelse viktig å legge vekt på 

følgende hovedpunkter: 

√ Bærelagsmasser av god kvalitet, god komprimering, 

små høydeavvik. 

√ Tetting av bærelaget slik at settelagsmaterialet ikke 

forsvinner ned i underlaget, samtidig som det er 

drenerende. 

√ Settelaget utføres med knuste masser av god kvalitet 

med tykkelse 3 cm som komprimeres/valses til 

korrekt høyde, jevnhet og tetthet. 

√ Velg rett belegningsstein i forhold til bruken, f.eks. 

type/form, tykkelse og kvalitet. 

√ Sikre god utførelse av leggearbeidene. Belegningsstein 

legges tett, minimalt med linjeavvik i mønsterretningene, 

god kantlåsing og etterkomprimering av 

dekke og oppfylte kompakte fuger. 

√ Velg fugesand av god kvalitet. 

Et dekke av belegningsstein har en meget høy slitestyrke 

og gir god totaløkonomi med lave vedlikeholdskostnader. 

Det er enkelt å re-etablere etter graving o.l., det tåler olje 

og kjemikalier, har samme bæreevne på varme dager som 

ikjøligere perioder, tåler sterk varme, er et estetisk og 

fleksibelt system med mange muligheter,- og er ikke minst 

et miljøprodukt. 

1.2 1.2 Typer yper yper, yper , geometri 

geometri 

1.2.1 1.2.1 Belegningsstein 

Belegningsstein 

Belegningsstein er i hht. NS 3128 et betongprodukt som 

kan benyttes som belegg og som tilfredsstiller følgende 

krav: 

√ I en avstand på minst 50 mm fra enhver kant skal 

tverrsnittet ha en horisontal lengde på minst 50 mm. 

√ Største lengde dividert med tykkelse skal være 

mindre eller lik 4. 

Note: Disse kravene gjelder ikke tilpasningsdeler. 

Det finnes idag minst 250 ulike former med belegningsprodukter 

på markedet, der siste utvikling er låsestein. For 

bedre å karakterisere belegningsstein er det i internasjonal 

litteratur derfor valgt å dele inn de ulike typene i låsestein, 

delvis låsestein og ikke-låsestein.


7 

Låsestein låser i begge retninger, delvis låsestein låser i èn 

retning og ikke låsestein som ikke låser i noen retning. 

Utførte tester viser at låsestein kan ha en noe bedre 

lastfordeling enn ikke låsestein. Låsestein har også en 

bedre sidestabilitet enn ikke-låsestein. Sidestabiliteten er 

særlig viktig ut mot kanter på belegningsdekket dersom 

dette ikke er innspent mot kantstein, asfaltdekke e.l. Ved 

å legge ikke-låsestein i fiskebeinsmønster, vil stabiliteten 

ved vridnings-laster øke i forhold til de samme 

steintypene i løpeforband. De forskjellige former for 

leggemønstre er nærmere beskrevet i kapittel 5. 

Belegningsprodukter med fugebredde > 5 mm har 

mindre låseeffekt og tåler derfor ikke særlig store 

vridnings- og bremsebelastninger og gir dårligere 

lastfordeling mot underlaget. 

For en konservativ dimensjonering er det i håndboka 

valgt å benytte ikke-låsestein; rektangulær stein med 

bredde x lengde ; 10 x 20 cm som referansestein. 

1.2.2 1.2.2 Heller 

Heller 

Heller av betong er iht. NS 3135 et betongprodukt 

som kan benyttes som belegg og som tilfredsstiller 

følgende krav: 

√ Den største lengde overstiger ikke 1,0 meter. 

√ Største lengde dividert med tykkelse skal være 

større enn 4. 

Note: Disse kravene gjelder ikke tilpasningsdeler. 

Heller er enten tørrstøpte, våtstøpte eller våtpressede. 

Overflaten kan være enten slett, ru, mønstret 

(‘vaffelmønster’), frilagt (steinet) eller ha fått en annen 

type overflatebehandling. 

Heller er et produkt som brukes mye innen 

belegningsdekker (fortau, gågater etc.). Disse er 

normalt kvadratiske eller rektangulære, og finnes i 

mange forskjellige tykkelser. 

Dersom man ønsker å benytte heller med dimensjoner 

større enn 300 x 300 mm, er det nødvendig å 

iverksette spesielle tiltak for å unngå at hellene knekker 

når de utsettes for trafikkbelastninger. Selv sporadiske 

belastninger kan ellers representere et stort problem. 

Låsestein, 

delvis låsestein, 

ikke låsestein


veiledning 

Gressarmeringstein på en 

parkeringsplass i Durban, 

Syd-Afrika 

1.2.3 1.2.3 Andre Andre belegningsprodukter 

belegningsprodukter 

Gressarmeringsstein er et belegningsprodukt som har 

form som helle eller belegningsstein, og har vertikale 

åpninger i eller mellom steinene. For gressarmeringstein er 

hensikten å få et grøntareal som tåler kjørebelastning. 

Øko-stein er et annet belegningsprodukt hvor hensikten 

er å få et drenerende dekke som medvirker til å 

opprettholde grunnvannstanden. Åpningene i 

gressarmeringstein fylles med jord eller sand, mens det 

brukes singel i åpningene i dekker av øko-stein. 

Gressarmeringsprodukter kan legges som kantavslutning 

på et belegningssteinsdekke for å stabilisere kanten. 

Gressarmeringen kan også legges opp-ned for at den 

ujevne overflaten skal gi bedre feste i grunnen. 

Det finnes flere eksempler på andre bruksområder for 

gressarmeringstein og øko-stein, f.eks. der en vil forhindre 

erosjon av en løs overflate. 

1.3 1.3 Støy Støy, Støy , lys, lys, friksjon friksjon og 

og 

overflate-drenering 

overflate-drenering 

1.3.1 1.3.1 Overflatedrenering 

Overflatedrenering 

Belegningsprodukter har nesten alltid en fas på 3-5 mm. 

Når belegningsproduktene legges inntil hverandre, vil fasen 

på disse danne et kontinuerlig kanalsystem i over-flaten på 

belegget. Kanalsystemet bidrar til at vannet renner bort, 

noe gjennom fugene dersom fugene ikke er forseglet, og 

resten (det vesentligste) ut mot eget drenerings-system. 

Dersom fugene er forseglet, vil fassystemet føre 

mesteparten av vannet mot drenerings-systemet. En god 

drenering sikrer mindre fare for isdannelse på dekke. 

1.3.2 1.3.2 Lys ys 

Ved kjøring på en veg i dagslys er vegdekkets lystekniske 

egenskaper som regel ikke viktig for kjørekomfort og 

trafikksikkerhet. Måten vegdekket reflekterer lyset på, er 

først og fremst viktig ved kjøring i mørket, enten vegen har 

veglys eller ikke.


9 

De mest ugunstige kjøreforhold får man ved kjøring i 

mørket på våt veg. Under slike forhold er både 

vegdekkets lyshet og overflateteksturen av betydning for 

kjørekomfort og trafikksikkerhet. Dersom vegoverflaten 

er tilstrekkelig ru til at vannfilmen brytes, vil et lyst 

vegdekke gi bedre kjøreforhold enn et mørkt dekke. 

Drenering av vann fra vegoverflaten i fugene i et dekke av 

belegningsstein, har også en positiv innvirkning på dekkets 

lysrefleksjon. 

Det er følgelig flere årsaker til at et dekke av belegningsstein 

normalt er gunstigere enn de fleste asfaltdekker når 

det gjelder lystekniske egenskaper. 

1.3.3 1.3.3 Støy 

Støy 

Fassystemet på belegningsdekke fører til at lydbildet for 

dem som kjører på dekke av belegningsstein, forandrer 

seg i forhold til f.eks. asfalt. 

Lydnivået ved å kjøre på belegningsdekke er avhengig 

av størrelsen på fasen og fasens orientering i forhold til 

fartsretningen. Generelt kan det sies at det er mest 

gunstig ut fra et lydsynspunkt at fas-retningen danner 

45 O vinkel med kjøreretning samt at fasen er minst 

mulig. Det er imidlertid verd å merke seg at en redusert 

fas reduserer den drenerende evnen dekket har. 

Forskjellig lydbilde mellom belegningsstein og asfalt kan 

benyttes for å varsle trafikkanter om tunneler, 

rundkjøringer, retardasjonsfelter o.l. 

I figur 1-1 og 1-2 gjengis lydmålinger gjort på asfalt og 

belegningsstein. Tabell 1-1 viser detaljer angående de 

målte belegningssteinstypene.

10 10 

Belegningsprodukter Belegningsprodukter Belegningsprodukter på på veier veier og og plasser plasser plasser, plasser plasser , veiledning 

veiledning 

ÿ 

ÿ 

þ 

ÿÿ 

ÿþ 

þ ÿ 

þ 

þ ÿ 

þ ÿ 

þ ÿ 

þ ÿ 

þ ÿ 

þ ÿ 

þ ÿ 

ÿ 

þþ ÿÿþ 

þ ÿ 

þ 

Tabell 1-1. Beskrivelse av belegningstyper som inngår 

støymålingene gjengitt i figur 1-1 og 1-2 

Figurene er hentet fra en tysk undersøkelse. For norske 

forhold må en regne med at piggdekkslitasje vil føre til at 

lydnivået øker med dekkets alder. Dette gjelder både 

belegningsstein og asfalt. 

þ 

ÿ


11 

11 

Figur 1-1. Lydnivå fra kjøretøy ved passering i hastighet 30 km/t 

på forskjellige typer vegbelegning 

Figur 1-2. Lydnivå fra kjøretøy ved passering i hastighet 50 km/t 

på forskjellige typer vegbelegning 

Merknad: For asfalt er det i figur 1-1 og 1-2 vist med 

rødlig farge det normale variasjonsområdet for asfalt 

med 11 mm øvre nominelle steinstørrelse.

12 12 

Belegningsprodukter Belegningsprodukter Belegningsprodukter på på veier veier og og plasser plasser plasser, plasser plasser , veiledning 

veiledning 

1.3.4 1.3.4 Farge 

Farge 

Belegningsproduktene er normalt grå. Det er imidlertid 

fullt mulig å levere produkter i ulike farger. Det 

skal benyttes fargepigmenter som er bestandige. Dersom 

belegningsproduktet blir utsatt for stor slitasje, er 

det en fordel at det også benyttes farget tilslag, f.eks. hvitt 

tilslag i hvit belegningsstein. 

Farget belegningsstein benyttes bl.a. i fotgjengeroverganger 

og rundkjøringer, men kan med fordel 

benyttes andre steder for permanent markering eller 

som et visuelt verktøy. 

Oppmerking vha. fargede belegningsprodukter har den 

fordelen at disse ikke lar seg slite vekk når det utsettes 

for mekanisk slitasje som snøbrøyting o.l. 

Oppmerkingen lar seg dessuten lett modifisere eller 

fjerne når det evnt. er andre ønsker eller behov senere. 

Sola flyplass, NATO. Taksebane 

og fyllsted for drivstoff.

Belegningsprodukter Belegningsprodukter på på på veier veier veier og og plasser plasser, plasser , veiledning veiledning 

13 

13 

2 Dimensjonering 


2.1 2.1 Dimensjonering Dimensjonering av av veger 

veger 

Overbygningen på en veg med vegdekke av 

belegningsstein, inndeles normalt i dekke, bærelag og 

forsterkningslag slik det er vist i figur 2-1. 

Vegdekket består av et slitelag av belegningsstein og 

et settelag. Bærelaget vil for veger med stor trafikk 

som regel være oppdelt i et øvre og et nedre bærelag. 

Dersom materialet i undergrunnen består av finkornige 

materialer og/eller forsterkningslaget består av grove 

materialer, er det behov for fiberduk under 

forsterkningslaget for at dette ikke skal bli infisert av 

finstoff fra materialet i grunnen. 

Dekke 

Bærelag 

Belegningsstein 

Settelag 

Øvre bærelag 

Nedre bærelag 

Forsterkningslag 

Evt. Fiberduk/filterlag 

Undergrunn 

Figur 2-1 Overbygningen for en veg med belegningsstein 

Statens vegvesens vegnormaler, Håndbok 018 

“Vegbygging, kap. 514 angir dimensjonering for 

atkomstveger, gang- og sykkelveger, innkjørsler, 

parkeringsplasser og andre plasser med belegningsstein. 

I denne veiledningen er det utarbeidet forslag til 

dimensjonering av hovedveger, samleveger og 

atkomstveger med belegningsstein av betong. 

Dimensjoneringstabellene, figurene 2-2, 2-3 og 2-4, viser 

alternative oppbygninger av overbygningen avhengig av: 

* vegtype (hovedveg eller samleveg) 

* ÅDT 

* materialene i dekke, bærelag og forsterkningslag 

* materialet i grunnen

14 14 

Belegningsprodukter Belegningsprodukter Belegningsprodukter på på veier veier veier og og plasser plasser plasser, plasser plasser , veiledning 

veiledning 

Tabellene som er omtalt ovenfor, er basert på figur 512.3, 

512,4 og 512,5 i Håndbok 018. Disse gjelder for 

vegdekker av asfalt. Omregningen til vegdekker med 

belegningsstein er basert på indeksmetoden som er 

beskrevet i Vedlegg 1. Det er i denne forbindelse forutsatt 

at belegningsstein har en lastfordelings-koeffisient på 3,0. 

I Statens vegvesens vegnormaler, Håndbok 017, “Vegog 

gateutforming” er det redegjort nærmere for 

inndelingen i standardklassene hovedveg, samleveg, 

atkomstveg, etc. 

2.1.1 2.1.1 Dimensjoneringsforutsetninger 

Dimensjoneringsforutsetninger 

For hver vegtype er det benyttet en del standardforutsetninger 

med hensyn på tungtrafikkandel, årlig 

trafikkvekst, tillatt aksellast og antall kjørefelt. Disse 

forutsetningene er gjengitt i tabellen nedenfor. 

Tungtrafikkandel, % 

Årlig trafikkvekst, % 

Tillatt aksellast, tonn 

Dimensjoneringsperiode, år 

Antall kjørefelt 

Tabell 2-1 Dimensjoneringsforutsetninger 

Hovedveg Samleveg Atkomstveg 

15 10 5 

2,0 2,0 2,0 

10 10 10 

20 20 20 

2 2 2 

Dersom det skal dimensjoneres for andre 

forutsetninger enn de som er vist ovenfor, må ÅDT 

korrigeres slik det er beskrevet i Vedlegg 4 i Håndbok 

018 “Vegbygging”. 

Det bør også presiseres at det i dimensjoneringsforutsetningene 

ligger antagelser om at tungtrafikkens 

aksellastfordeling i rimelig grad er i overensstemmelse 

med gjennomsnittet for de forskjellige standardklasser. 

På en utkjøringsveg fra et industriområde, hvor nesten 

all tungtrafikken har aksellast nær det tillatte, må en ta 

hensyn til de spesielle forutsetningene. Også til denne 

korreksjonen kan man anvende Vedlegg 4 i Håndbok 


For vegdekker med belegningsstein av betong er det 

forskjellige oppfatninger om låsestein og ikke-låsestein har


15 

15 

så forskjellige lastfordelende evne at dette burde komme 

til uttrykk i dimensjoneringen. I denne veiledningen har en 

valgt ikke å legge til grunn noen forskjell i 

dimensjoneringen. Bakgrunnen for dette valget er at det 

normalt må en minste krumning av vegdekket til før man 

kan utnytte forskjellene i bindingene mellom steinene i 

belegningen. Det bør imidlertid påpekes at det finnes flere 

dimensjoneringsmetoder hvor det er angitt mulighet for å 

redusere overbygningstykkelsene dersom låsestein velges. 

2.1.2 2.1.2 Bruk Bruk av av dimensjoneringstabellene 

dimensjoneringstabellene 

Bruk av dimensjoneringstabellene kan beskrives i 

følgende trinn. 

1. Dimensjonering av overbygningen er gitt i figur 

2-2, 2-3 eller 2-4 avhengig av om dimensjoneringen 

skal gjelde for hovedveg, samleveg eller atkomstveg. 

Tallene i figurene angir tykkelser på de forskjellige 

lagene, angitt i cm. 

2. Det kontrolleres at dimensjoneringsforutsetningene 

i den aktuelle situasjon er i overensstemmelse 

med forutsetningene gitt i tabell 2-1. Ved 

eventuelt andre forutsetninger må ÅDT korrigeres slik 

det er beskrevet i Vedlegg 4 i Håndbok 018 

“Vegbygging”. ÅDT multiplisert med en eller flere 

korreksjonsfaktorer, betegnes som ÅDT K . Det er 

ÅDT i vegens åpningsår som legges til grunn for 

dimensjoneringen. 

3. Dersom vegens skulder er mindre enn 0,5 m, skal 

ÅDT multipliseres med en faktor på 2,0. 

4. Ut fra ÅDT K trekkes en vertikal linje i den aktuelle 

figuren. Tykkelse på belegningsstein og settelag er 

angitt som vegdekke. Det er angitt seks alternative 

bærelagsutførelser. Noen av alternativene er ikke 

aktuelle/ikke tillatt i hele området for ÅDT K . Dette 

er vist med skravur. For de forskjellige materialer i 

grunnen er det vist forskjellige tykkelser på 

forsterkningslaget i den nederste delen av figuren. 

Tallene i parentes angir materialenes 

bæreevnegruppe. For silt og leire i grunnen, 

bæreevnegruppe 6, er det vist fire alternativer med

16 16 


veiledning 

hensyn på materialets udrenerte skjærfasthet. Økningen i 

forsterkningslagets tykkelse ved lav udrenert skjærfasthet 

er bestemt ut fra anleggstekniske forhold. 

5. På finkornige jordarter i grunnen må forsterkningslaget 

inkludere et filterlag, evt. brukes fiberduk slik det er 

beskrevet i Håndbok 018 “Vegbygging”. 

6. For krav til materialene i forsterkningslag og bærelag 

henvises til kap. 52 i Håndbok 018 “Vegbygging”. 

7. For stamveger skal forsterkningslaget dimensjoneres for 

13 tonn aksellast. Dette gjøres ved at ÅDT K multipliseres 

med en faktor på 1,90. En ny vertikal linje i figuren gir 

da den nødvendige tykkelse på forsterkningslaget. 

8. På fylling høyere enn 1,0 m kan fosterkningslaget 

reduseres med 10 cm. 

Lagtykkelsene ved ÅDT K = 100 er minimumstykkelser. 

2.1.3 2.1.3 2.1.3 Beregningseksempel 

Beregningseksempel 

Beregningseksempel 

Det skal dimensjoneres for en stamveg (hovedveg) med 

ÅDT 2500 og med vegdekke av belegningsstein. 

Materialet i grunnen er telefarlig morene, 

bæreevnegruppe 5. Det antas at dimensjoneringsforutsetningene 

i tabell 3.1 gjelder. Skulderbredden er 

mer enn 0,5 m. Fyllingshøyden overstiger ikke 1,0 m. 

Ut fra figur 2-2 ser en at belegningsstein med tykkelse 

8 cm kan anvendes. Tykkelsen på settelaget er 3 cm. 

Figur 2-2 viser også at fire av de beskrevne bærelagsutførelsene 

er aktuelle. Valget mellom disse bør baseres 

på teknisk- økonomiske vurderinger. Ønsker man et 

åpent bærelag uten fare for at det blir stående vann i 

settelaget, kan det benyttes 12 cm asfaltert pukk. 

Siden det skal dimensjoneres for en stamveg, skal 

tykkelsen på forsterkningslaget bestemmes ut fra 

ÅDT K = 1,90*2500 = 4750. Tykkelsen på 

forsterkningslaget på telefarlig morene, bæreevnegruppe 

5, blir 60 cm.


17 

17 

Forsterkningslag på: 

Steinfylling, fjell (1) 

Grus, sand, velgrad T1 (2) 

Grus, sand, ensgrad, T1 (3) 

Spr. stein, st.fyll, T2 (3) 

Grus, sand, m orene T2 (4) 


S ilt, le ire T4 S u > 5 0 (6) 

37,5 < Su < 50 

Dimensjoneringstabell for vegoverbygninger 

- Hovedveger 

25 < Su < 37,5 

Su < 25 

Eventuell avretting 

0 

10 20 30 40 

10 20 30 40 

20 30 40 50 60 70 

30 40 50 60 70 80 

40 50 60 70 80 90 

40 + 10 

40 + 30 

50 60 70 80 90 

50 + 20 60 + 10 70 80 90 

40 + 60 50 + 50 60 + 40 70+30 80+20 90+10 

1) Økningen i steintykkelse til 100 mm ved ÅDTk er i hovedsak 

begrunnet ut fra ønsket tykkelse etter en tids piggdekkslitasje 

Figur 2.2 Dimensj oner ingstabell for hovedveger med belegningsstein av betong 

15 18 21

18 18 


veiledning 


S te infyllin g, fjell (1 ) 






Silt, leire T4 Su > 50 (6) 

37,5 < Su < 50 


- Samleveger 

25 < Su < 37,5 

Su < 25 


0 

10 20 

10 

20 

20 30 40 

30 40 50 

40 50 60 

40 + 10 

40 + 30 

50 60 

50 + 20 60 + 10 

40 + 60 50 + 50 60 + 40 

For ÅDT >5000 skal vegens dimensjoneres som for hovedveger 

F i gur 2.3 D i mensj oner i ngst abel l for saml eveger med bel egni ngsst ei n av bet ong


19 

19 


S te infyllin g, fjell (1 ) 






Silt, leire T4 Su > 50 (6) 

37,5 < Su < 50 


- Atkomstveger 

25 < Su < 37,5 

Su < 25 

Evt. avr. 

0 

10 

10 

20 

30 

40 

40 + 10 

40 + 30 

40 + 60 

For ÅDT >300 skal vegens dimensjoneres som for samleveger 

F i gur 2.4 D i mensj oner i ngst abel l for at k omst veger med bel egni ngsst ei n av bet ong

20 20 


veiledning 

2.2 2.2 Dimensjonering Dimensjonering av av parkerings- 

parkeringsparkerings- 

plasser plasser og og terminalanlegg 

terminalanlegg 

Statens vegvesens vegnormaler, Håndbok 018 

“Vegbygging, kap. 515 angir dimensjonering for 

parkeringsplasser og terminalanlegg med asfaltdekke. 

Dimensjoneringen av parkeringsplasser og 

terminalanlegg i denne veiledningen er basert på dette 

kapitlet i Håndbok 018. 

Dimensjoneringstabellen, figuren 2-5, viser alternative 

oppbygninger av overbygningen avhengig av: 

* belastningen på arealene, ut fra arealenesfunksjon 

* materialene i dekke, bærelag og forsterkningslag 

* materialet i grunnen 

2.2.1 2.2.1 2.2.1 Dimensjoneringsforutsetningene 

Dimensjoneringsforutsetningene 

Dimensjoneringen i dette kapittel er i likhet med 

dimensjoneringen av veier og gater i kapittel 2.1, basert 

på dimensjoneringen i Statens vegvesens Håndbok 018. 

Man har tatt utgangspunkt i håndbokens kapittel 515 

“Dimensjonering av parkeringsplasser og terminalanlegg” 

og omregnet lagtykkelsene til en overbygning med dekke 

av belegningsstein ved hjelp av indeksmetoden. 

Det er viktig å presisere at dimensjoneringen i 

figur 2-5 kun må betraktes som en grov veiledning når det 

dimensjonering av arealer med store belastninger. Man 

må for slike arealer gjennomføre mer nøyaktige analyser 

hvor en legger til grunn de belastninger en antar er 

dimensjonerende. 

3.2.2 3.2.2 Bruk Bruk Bruk av av dimensjoneringstabellen 

dimensjoneringstabellen 

Bruk av dimensjoneringstabellene kan beskrives i 

følgende trinn. 

1. Dimensjonering av overbygningen er gitt i 

figur 2-5. Tallene i figuren angir tykkelser på de 

forskjellige lagene, angitt i cm.


21 

21 

2. Ut fra arealenes funksjon velges den aktuelle 

kolonne i figuren. Tykkelse på belegningsstein og 

settelag er angitt som vegdekke. Det er angitt fem 

alternative bærelagsutførelser. Noen av 

alternativene er ikke aktuelle/ikke tillatt. Dette er 

vist med skravur. For de forskjellige materialer i 

grunnen er det vist forskjellige tykkelser på 

forsterkningslaget i den nederste delen av figuren. 

Tallene i parentes angir materialenes 

bæreevnegruppe. For silt og leire i grunnen, 

bæreevnegruppe 6, er det vist fire alternativer med 

hensyn på materialets udrenerte skjærfasthet. 

Økningen i forsterkningslagets tykkelse ved lav 

udrenert skjærfasthet er bestemt ut fra 

anleggstekniske forhold. 

3. På finkornige jordarter i grunnen må 

forsterkningslaget inkludere et filterlag, evt. 

brukes fiberduk slik det er beskrevet i Håndbok 


4. Dersom avstanden til skulderkant er mindre enn 

0,5 m for de deler av arealene som kan bli utsatt 

for dimensjonerende belastninger, bør tykkelsen 

på forsterkningslaget økes med 10 cm. 

5. På fylling høyere enn 1,0 m kan fosterkningslaget 

reduseres med 10 cm. 

6. For krav til materialene i forsterkningslag og 

bærelag henvises til kap. 52 i Håndbok 018 

“Vegbygging”. 

For arealer som kan bli utsatt for store belastninger, 

må dimensjoneringen kontrolleres nærmere. En må da 

legge til grunn de aktuelle belastninger arealene kan bli 

utsatt for, samt en nøyere vurdering av grunnens 

bæreevne og material-egenskapene til de materialer en 

har valgt i bærelag og forsterkningslag.

P 

22 22 


veiledning 

Forsterkningslag på: 1) 

S te infyllin g, fjell (1) 




Grus, sand, morene T2 (4) 

Grus, sand, morene T3 (5) 

S ilt, le ire T 4 S u > 5 0 (6) 

37,5 < Su < 50 

Dimensjoneringstabell for 

parkeringsplasser og terminalanlegg 

25 < Su < 37,5 

Su 25 3) 

< 

25 

40 

40 + 10 

40 + 30 

40 + 60 

Parkeringsplasser Terminalanlegg 2) 

Lett trafikk Tung trafikk 10 t belastn. 15 t belastn. 20 t belastn. 


10 

F igur 2.5 Dimensj oner ingstabell for par ker ingsplasser og ter minalanleggmed belegningsstein 

8,0 

3,0 

15 

8,0 

15 15 


20 

45 

60 

60 

60 + 10 

60 + 40 

8,0 

8,0 

3,0 3,0 3,0 

12 12 16 20 

20 

45 

60 

60 

60 + 10 

60 + 40 

10 

10 

25 

55 

85 

85 

85 

85 + 15 

1) 

Tykkelsene er basert påbruk av knust grus med a = 1,0. 

2) Tallverdiene i tabellen gir kun en grov veiledning, en mer nøyaktig dimensjonering 

ut fra de aktuelle laster er nødvendig i hvert enkelt tilfelle. 

3) Ved Su < 25 kPa må forsterkningslaget og sikkerhet mot grunnbrudd vurderes spesielt. 

9 

6 

9 

6 

12 

8 

15 

10 

20 

20 

30 

65 

85 

85 

85 

85 + 15


23 

23 

2.3 2.3 Dimensjonering Dimensjonering av av flyplassdekker 

flyplassdekker 

Med flyplassdekker tenker en i denne forbindelse ikke 

på de arealer hvor belastningene i hovedsak kommer 

fra lette og tunge biler. Disse områdene dimensjoneres 

som for ordinære veger og plasser. 

På flysiden er det en del områder hvor dekker av 

belegningsstein er spesielt aktuelt. Dette gjelder de 

steder hvor stillestående tunge fly kan føre til 

viskoplastiske deformasjoner i et asfaltdekke. Dette er 

spesielt oppstillingsplassene for fly, holdingområdene 

(hvor flyene kan bli stående og vente før de kan kjøre 

ut på rullebanen) og endefeltene av rullebanen. 

I Norge dimensjoneres flyplasser ut fra et prinsipp om 

at selve flyplassdekket har et beskjedent bidrag til 

overbygningskonstruksjonens bæreevne. Flyplassene 

dimensjoneres telefrie, det vil normalt innebære at 

selve bærekonstruksjonens tykkelse er stor. Knust fjell 

benyttes hvor dette er mulig. 

Dette innebærer at selve flyplassdekket ikke må ha 

spesielt gode lastfordelende evner for å kunne fungere 

tilfredsstillende. Dekket fungerer primært som et 

beskyttelseslag for de underliggende lag med hensyn til 

klimatiske og andre påkjenninger. Det er samtidig 

svært viktig at dekket tåler de belastninger som 

opptrer. Et fly av typen Boeing B747 har en totalvekt 

på 373 tonn, hvert av de 16 hovedhjulene har en 

belastning på 23 tonn, og ringtrykket er ca 1,4 MPa. 

Dette er langt større belastninger enn hva man har på 

en veg. 

For selve dimensjoneringen benytter Luftfartsverket i 

Norge en metode utviklet av Transport Canada. 

Dimensjoneringen er basert på klasseinndeling av 

flyplassene som er gjengitt i tabell 2-2 nedenfor. 

Klasse 

A 

B 

C 

D 

Flyplasser til ikke allmenn bruk 

Regionale flyplasser 

Stamruteplasser 

Hovedflyplasser og større stamruteplasser 

Fremtidige flytyper 

Tabell 2-2 Klasseinndeling av flyplasser 

TOW 

(Take off weight) 

24 24 


veiledning

Belegningsprodukter Belegningsprodukter Belegningsprodukter på på på veier veier veier og og og plasser plasser, plasser plasser, 

, veiledning veiledning 

25 

25 

3 Settelag 

Settelag 

Dimensjoneringsmessig kan settelaget betraktes som 

en del av vegdekket. Settelaget har en sortering som 

skal hindre fugesanden å sige ned i øvre bærelag. 

Dette krever at settelaget er homogent og godt 

komprimert. Settelaget fungerer også som en avretting av 

øvre bærelag. Sortering 0-8 mm eller 0-11 mm er masser 

som anbefales til settelag. Større sorteringer som f.eks. 

0-16 mm er ikke å anbefale pga. negative erfaringer 

med utlegging av denne. Man kan benytte vasket natur på 

lettere anlegg, og man bør benytte knust stein / fjell på 

områder som skal utsettes for tyngre belastninger. 

Belegningsproduktet legges direkte på det 

komprimerte settelaget slik at jevnheten på settelaget 

avspeiler jevnheten på det ferdige dekket. 

3.1 3.1 Tykkelse ykkelse av av settelaget 

settelaget 

Settelaget skal generelt være tynnest mulig og ikke ha 

for store lokale variasjoner i tykkelse, se tabell 3-1. For et 

stabilt og godt settelag (og bærelag) kan man ha følgende 

som rettesnor: tykkelsen på settelaget bør ikke overstige 

2,5 - 3 ganger sorteringens D max . 

For å oppnå optimal stabilitet i settelaget, bør man tilstrebe 

at gjennomsnittstykkelsen heller går mot 25 mm enn at 

tykkelsen overstiger ca. 30 mm. Både ved store gjennomsnittstykkelser 

og ved store variasjoner i settelagets 

tykkelse er det stor fare for et stygt og dårlig resultat over 

tid. Dekket blir ujevnt og stein kan knekke på grunn av 

store lokale påkjenninger. 

Tabell 3-1 Anbefalt tykkelse og toleranse for settelaget

26 26 

Belegningsprodukter Belegningsprodukter på på på veier veier veier og og og plasser plasser, plasser plasser , veiledning veiledning 

veiledning 

Settelaget bør generelt legges ut med asfaltutlegger for 

å klare kravet til tykkelse og jevnhet. Annet utstyr som 

kan benyttes er veihøvel med laserutstyr eller annen 

type spesialutstyr som f.eks. leggemaskinprodusentene 

leverer. 

Utlegging av settelag bør skje på følgende måte: 

1 Utlegging av settelag med asfaltutlegger 

eller annet velegnet utstyr. 

2 Komprimering. 

3 Slodding for å oppnå krav til jevnhet. 

4 Komprimering etter slodding. 

Krav til jevnhet på settelaget skal være det samme 

som kravet til jevnhet på topp dekke. 

3.2 3.2 Krav Krav til til materialet 

materialet 

Settelaget bør generelt bestå av knuste masser eller 

natursand av god kvalitet. Den vanligste sortering er 

0-8 mm. Ved siden av krav til siktekurver 

(se figur 3-1), er det også viktig å sette kvalitetskrav til 

steintypen som benyttes til settelag .

Belegningsprodukter Belegningsprodukter Belegningsprodukter på på på veier veier veier og og og plasser plasser, plasser plasser, 


27 

27 

3.3 3.3 Sammensetning Sammensetning av av settelag 

settelag 

På områder med liten trafikk benyttes normalt sortering 

0-8 mm knust stein eller knust grus som settelag, med så 

lite finstoff som mulig. Med finstoff menes her 

kornstørrelse mindre enn 0,063 mm, og med lite finstoff 

menes mindre enn 6 % under 0,063 mm. Se figur 3-1 for 

anbefalte grensekurve. 

Sortering 0-11 mm er en anbefalt masse for bruk til 

settelag på områder som vil bli utsatt for tyngre 

belastninger . Man kan benytte enten knust grus eller knust 

stein / fjell. Funksjonskravet er imidlertid at settelaget må 

være drenerende. 

ÿþýüûýúùþøý ÿþýüûýúùþøý ûöþõýþôüó ûöþõýþôüó òñð òñð ïï ïï ïï 

ÿþýüûýúùþøý ûöþõýþôüó òñ ïï 

Figur 3-1 Grensekurver for materialet i settelaget

28 28 

Belegningsprodukter Belegningsprodukter på på på veier veier veier og og og plasser plasser, plasser plasser , veiledning veiledning 

veiledning

Belegningsprodukter Belegningsprodukter på på på veier veier og og og plasser plasser, plasser , veiledning veiledning veiledning 

29 

29 

4 Fuger 

Fuger 

Fugene er avstanden mellom belegningsproduktene i et 

ferdig dekke. 

Vi kan skille mellom to typer fuger: 

- Funksjons-/standardfuge. 

- Dekorasjonsfuger. 

Standardfuge (mellom 2 og 5 mm) er nødvendig for at 

belegget skal fungere som et elastisk dekke med 

maksimum lastfordeling. 

Dekorasjonsfuge (over 5 mm) kan brukes som 

markering, fremheving av produktene eller for å 

fremheve mønsteret der steinen legges i spesielle 

mønster. 

Fugene må fylles helt med sand for at belegningsproduktene 

skal ligge stabilt og gi et fast dekke. For å 

sikre en minimums fuge, er de fleste produktene utstyrt 

med avstandsknaster. 

4.1 4.1 Fugenes Fugenes funksjon 

funksjon 

Fugene er en svært viktig del av et dekke med 

belegningsprodukter. De skal hindre betongkontakt 

mellom produktene, gi rom for en viss variasjon i 

toleransen på nye produkter ved reparasjon, og endelig 

tar fugene opp ekspansjon og gir den fleksibiliteten 

som skal til for at dekket skal fungere med alle typer 

belastninger under alle værforhold. 

Det er fugene som gjør at belegget fungerer som et 

fleksibelt dekke. 

Fugebredde og fugesand er med på å bestemme både 

lastfordelingsevnen og levetiden på dekket. 

4.1.1 4.1.1 4.1.1 Fugebredde 

Fugebredde 

Fugebredde 

Funksjons-/standardfuger er mellom 2 og 5 mm. 

Minstebredden på 2 mm er nødvendig av flere årsaker. 

Det skal være bredde nok for fugesand til komme ned i 

fugene.

30 30 

Belegningsprodukter Belegningsprodukter på på veier veier og og plasser plasser plasser, plasser plasser, 

, veiledning 

veiledning 

Maks. bredde på 5 mm er satt fordi forsøk viser at 

overføring av last på et produkt til naboproduktene 

reduseres hurtig når en kommer over 5 mm. Belegg 

med fugebredde over 5 mm gis normalt ikke en høyere 

E-modul på 500 MPa, mot 3.000 MPa for dekker med 

fuger fra 2 til 5 mm. 

4.1.2 4.1.2 Fugesand 

Fugesand 

Sanden i fugene låser produktene slik at de danner et 

stabilt dekke. For at dekket skal forbli låst, må det 

avsluttes med en kantavslutning eller faste kanter som 

kantstein, andre faste dekker eller bygninger. 

Hindrer avskalling. 

På noen anlegg, spesielt eldre anlegg med heller, kan 

en se store skader på grunn av avskalling. Årsaken til 

dette er at produktene blir lagt for tett (knasfuge) og 

det oppstår betongkontakt. Ved nedbøyning under last 

blir belastningen i kontaktpunktet for stor og stykker 

av belegningsproduktet blir sprengt av. 

Overfører last. 

På et dekke med belegningstein som er godt låst med 

skarp ( kornform ) fugesand som har fått tid til å sette 

seg godt, vil det bli en overføring av belastningen til 

underlaget også via naboproduktene. 

4.2 4.2 Krav Krav til til fugesand 

fugesand 

Fugesanden må være av sterkt materiale for å tåle de 

belastninger den blir utsatt for. 

For fugebredde fra 2 til 5 mm brukes tørket natursand 

0 til 2 mm. For bredere fuger brukes normalt knust 

materiale 0 til 4 mm.


31 

31 

Figur 4-1 Grensekurve for fugesand 

4.3 4.3 Forsegling Forsegling av av fuger 

fuger 

I spesielle tilfeller stilles det krav til at fugene skal være 

tette og hindre gjennomtrengning av væsker som kan gi 

forurensing i undergrunnen. Forsegling av fuger kan også 

brukes på områder som rengjøres ved hjelp av høytrykkspyling 

eller utstyr med kraftig sug. Det vil hindre at 

fugesanden blir sugd opp under rengjøring. På flyplasser 

blir det brukt forsegling for å hindre at flyene blåser 

fugesanden ut av fugene. 

Det er prøvd med mange ulike materialer til forsegling 

av fuger med mer eller mindre suksess. Det eneste 

materiale som til denne tid har vist seg å fungere over 

lengre tid er en prepolymer som ble utviklet i 

forbindelse med utprøving av belegningstein på Luton 

Airport på begynnelsen av åttitallet. Denne 

forseglingsvæske trenger ned ca 15 til 20 mm i 

fugesanden og sammen med fugesanden dannes en 

tett og fleksibel fuge. I væsken er det et limstoff som 

gir heft til sidene av belegningsproduktene. Det er 

også tilsatt mose- og ugrasdreper.

32 32 


, veiledning 

veiledning


33 

33 

5 Utførelse 

Utførelse 

5.1 5.1 Komprimering Komprimering av av bærelag 

bærelag 

Komprimering skal gjennomføres i henhold til Statens 

vgevesen Håndbok 018. Kapittel 523.1. Etter 

komprimering må det kontrolleres at toppen av 

bærelaget er “tett” slik at materialet i settelaget ikke 

trenger ned i bærelaget. 

I tillegg til kontroll av komprimering og at toppen er 

“tett”, må bærelaget kontrolleres mot ferdig dekke. 

Korrekte høyder “ferdig dekke - belegningsprodukt og 

settelag” og at alle fall stemmer. 

5.2 5.2 Toleranser oleranser for for topp topp settelag 

settelag 

Toleranse på komprimert settesand er lik som for ferdig 

dekke. 

5.3 5.3 Komprimering Komprimering av av settelag 

settelag 

Etter utlegging av settesanden skal den komprimeres. 

Settesanden skal ikke være for fast. Når en går på 

komprimert sand skal fotavtrykket være ca.1 mm. På 

tyngre anlegg noe mindre. 

5.4 5.4 Tykkelse ykkelse av av settelag 

settelag 

Se kapittel 3.1. 

5.5 5.5 Geometritoleranser Geometritoleranser for for stein 

stein 

Måltoleranser som er angitt i prEN 1338 og prEN 1339, 

er handelstoleranser og ikke brukstoleranser! 

På anlegg der det kreves fugebredde mellom 2 og 5 

mm, må toleransen være strengere enn det som er 

kravene i prEN 1338 og prEN 1339. ( Det bør være en 

maksimum variasjon på 2 mm i lengde- og breddemål 

for anlegg med fugebredde under 5 mm.) 

For anlegg der det er strenge krav til jevn overflate, 

bør det stilles krav til maksimum tykkelsevariasjon på 

2 mm.

34 34 


, veiledning 

veiledning 

Kantstein 

Jordfuktig betong 

To eksempler på god 

kantavslutning 

5.6 5.6 Fugebredde 

Fugebredde 

Krav til fugebredde varierer i forhold til bruken av 

anlegget. For områder som brukes som gangareal eller 

lett trafikk (parkering av personbiler) er det ikke noe 

spesielt krav til fugebredde. Her kan det være fra 2 til 

10 mm. Dette gjelder også for arealer der det skal brukes 

ulike produkttyper. Men for en del anlegg er det strenge 

krav. Dette er områder som blir utsatt for store 

belastninger (vekt, vridning, oppbremsing, akselerasjon, 

hastighet) eller at det er krav til lav støy. 

For å sikre at det blir brukt en minimum fuge er de fleste 

produktene i dag utstyrt med avstandsknaster, men det 

betyr ikke at knastene skal være i kontakt med 

naboproduktet. Når belegningsproduktene legges skal det 

kontrolleres at de ligger løst, det enkelte produkt skal 

kunne beveg minimum 0,2 til 0,3 mm før det blir påført 

fugesand. 

5.7 5.7 Kantavslutninger 

Kantavslutninger 

Langs kanter og rundt kummer må produktene tilpasses. 

Til noen steintyper leveres det spesielle avslutningssteiner. 

Dette kan brukes på noen steder, men det vil alltid være 

nødvendig å tilpasse noen steiner ved kapping eller 

klipping. 

Erfaring har vist at bruk av asfalt de siste 20 - 30 cm ut 

mot sluk/kummer gir en god avslutning. Det oppnås en 

god fleksibilitet og låsing av belegningssteinene. Der 

tilstøtende areal er asfaltdekke, avsluttes belegningssteindekket 

med nærmeste hele stein, for så å asfaltere 

direkte inntil. 

Ved bruk av smale arealer med asfalt, settes det strenge 

krav både til planlegging og utførelse for å være sikker på 

at man får et asfaltdekke med god kvalitet og lang levetid. 

Hvordan kantene skal være og hvordan de skal være 

utført, skal beskrives og være avtalt før arbeidet starter. 

Krav til styrke på opphøyet kantsteinen bestemmes av 

påkjøringskraft fra trafikk og brøyting. Kravene til 

kantstein er bl.a. gitt i Statens vegvesens Håndbok 017 

del C, kap. 27.


35 

35 

Kantstein/kantforsterkning som sideavslutning på dekke 

på samme nivå som belegningsproduktene skal holde 

belegningsproduktene på plass ved sidebelastning. På 

de fleste anlegg er sidebelastningen liten, det kan brukes 

en kile med betong eller asfalt. Der dekket blir utsatt for 

store sidebelastninger eller at kanten skal markeres, bør 

det brukes kantstein satt i jordfuktig betong. 

5.8 5.8 Toleranser oleranser på på dekkeoverflaten 

dekkeoverflaten 

Det stilles til vegdekke med belegningsstein de samme 

krav som i Håndbok 018 er gitt for andre dekketyper. 

5.9 5.9 Komprimering Komprimering av av ferdig ferdig dekke 

dekke 

Komprimering av ferdig dekke har flere oppgaver: 

Sluttkomprimering av anlegget. Anlegget skal ha en 

fasthet som hindrer setninger og spordannelse. 

Utjevning av tykkelsesvariasjon på produktene: 

Ved komprimering på ferdig dekke vil settelag ta opp 

disse variasjonene. 

5.10 5.10 Låsing Låsing av av produktene 

produktene 

Ved komprimering vil fugesanden pakke seg og gi låsing 

av dekket. 

Komprimeringen skjer normalt med en 70 kg vibroplate, 

men det kan også brukes annet tyngre utstyr. Skal 

anlegget utsettes for stor/tung trafikk bør det brukes tung 

vibroplate (500 til 700 kg eller 300kg høyfrekvent 

plate). Det kan også brukes vibrovals, men da skal det 

brukes en 70 kgs plate først for å stabilisere anlegget. 

Ved komprimering av produkter med fin overflate må 

fugesanden fjernes fra overflaten og komprimeringsutstyret 

må være utstyrt med en gummiplate/mantel. 

Vibrovals skal ikke brukes på heller.

36 36 


, veiledning 

veiledning 

Maskinell legging av 

UNI-coloc belegningsstein 

Fiskebeinsmønster med 

låsestein 

Fiskebeinsmønster 

Løpeforband 

5.1 5.11 5.1 Leggemetoder 

Leggemetoder, Leggemetoder , kapasitet 

kapasitet 

Handlegging er den vanligste leggemetoden, men 

mekanisk leggeutstyr blir mer og mer utbredt. Det er 

spesielt på større anlegg med ensartede produkter at 

mekanisk leggeutstyr blir brukt. 

Generell leggekapasitet pr. dag: 

Handlegging ca. 50 m 2 pr. mann. 

Leggetralle ca. 200m 2 pr. 2 mann. 

Leggemaskin 500 til 1000 m 2 pr. 3 mann. 

5.12 5.12 Leggemønstre 

Leggemønstre 

Vi kan skille mellom 3 produkttyper: 

Produkter som er utformet for å kunne legges i flere 

mønster. 

Produkter som har mål som gjør at de kan legges i 

flere mønster. 

Produkter som bare kan legges i ett mønster. 

For de fleste anlegg kan en velge fritt i mønstertyper. 

For anlegg som blir utsatt for en del kjørebelastninger 

må det tas spesielle hensyn til underlaget og 

omramming. 

Er det nødvendig med ekstra stabilitet i dekket, anbefales 

det å bruke låsestein eller annen belegningstein lagt i 

fiskebeinsmønster. 

Dersom løpeforband blir brukt på et området med 

trafikk skal mønsteret være på tvers av kjøreretningen.


37 

37 

5.13 5.13 Fuging 

Fuging 

Tørr fugesand kostes ned i fugene og når de er fylt 

komprimeres området med vibroplate. Etter 

komprimering må fugene etterfylles og det 

komprimeres på nytt. Etterat området er ferdig 

komprimert kostes det rent for overskytende fugesand. 

5.14 5.14 Forsegling Forsegling av av fuger 

fuger 

Etterat fugene er fylt med sand og komprimert påføres 

forseglingsvæsken. Den er tyntflytende som vann og 

fordeles over hele belegget. Ved hjelp av en gummisvaber 

dras overskytende væske av toppen av produktene og 

ned i fugene. Forbruket er ca 0,5 liter pr m 2 . Arbeidet 

skal utføres i følge leverandørs spesifikasjoner. 

5.15 5.15Vannavrenning, 

annavrenning, drenering, drenering, fall 

fall 

Et nylagt areal med belegningsprodukter er ikke tett. 

Forsøk som er utført i flere land (blant andre Holland 

og Australia) viser at 30 til 35 % av regnvannet trenger 

ned gjennom fugene Det gjør at underlagsmassene må 

kunne drenere bort dette vannet. 

Over tid vil fugene tette seg til med finstoff som legger seg 

i toppen av fugene, men dersom det blir utført regelmessig 

feiing og det kjøres normalt med en hastighet over ca. 40 

km/t vil ikke fugene bli “tette”. 

Dreneringssystemene for overflatevannet må ha 

kapasitet til å ta all nedbøren. 

Det kan lages anlegg som drenerer vann til undergrunnen, 

men da kreves et jevnlig vedlikehold av overflaten for at 

dreneringskapasiteten skal holdes ved like.

38 38 


, veiledning 

veiledning 

Både forsøk og anlegg i bruk viser at 

belegningsprodukter har god avrenning. Fasene/ 

fugene bryter vannspeilet og vann renner hurtigere 

vekk. 

Fall på 1% kan fungere bra, men det krever at anlegget er 

stabilt og ikke får noe særlig med setninger i levetiden av 

belegget.


39 

39 

6 Vedlikehold edlikehold 

6.1 6.1 Rengjøring 

Rengjøring 

Et anlegg med belegningsprodukter rengjøres normalt 

ved feiing. Ved bruk av feiemaskiner bør en ikke bruke 

kraftig sug, spesielt ikke på nylagte arealer. Er det et 

krav at kraftig sug skal brukes bør det vurderes å 

forsegle arealet for å hindre at fugesanden blir sugd 

opp. Et belegg som har satt seg kan også rengjøres 

med høytrykkspyler, men dysen bør holdes så vannrett 

som mulig. Etterat et område er rengjort med 

høytrykkspyler må det kontrolleres om der må etterfylles 

med fugesand. 

6.2 6.2 Vedlikehold edlikehold av av fuger 

fuger 

Dersom det mangler fugesand i fugene må de refuges 

så snart som mulig. Åpne fuger gi lett et ustabilt dekke. 

Fugesand velges etter bredden på fugene. 

6.3 6.3 Slitasje 

Slitasje 

Dersom det er et område som er spesielt utsatt for 

slitasje, må det vurderes om det her skal brukes stein med 

ekstra god slitestyrke. 

6.4 6.4 Setninger 

Setninger 

Dersom det oppstår lokale setninger kan belegget tas 

opp og underlaget justeres og de gamle produktene 

kan legges tilbake. Bare skadede produkter skifes ut 

med nye. 

For å sikre dekket mot nye setninger legges feltet med 

en viss overhøyde. Fuging og komprimering må være 

ekstra nøye fordi slike arealer normalt tas i bruk rett 

etter reparasjon.

40 40 


, veiledning 

veiledning 

6.5 6.5 Reparasjon 

Reparasjon 

Det kan oppstå skader på enkelte steiner eller på 

mindre felt. Her tas de skadede steinene opp og erstattes 

med nye. Sidene på steinene i hullet må rengjøre slik 

at det blir rom for ny fugesand. 

Dersom det er større arealer som er skadet må en finne 

årsaken og eventuelt vurdere om en skal bruke stein av 

annen kvalitet. 

Ved alle skader er det imidlertid viktig å få en viss klarhet i 

årsaken(e) til skadene. Det hjelper f.eks. lite å skifte ut 

steiner dersom årsaken er et svakt fundament som gir 

store nedbøyninger.


41 

41 

7 Referanser 

Referanser 

1. Statens Vegvesen 

“Håndbok 017 Veg- og gateutforming” 

Utgave November 1992 

2: Statens Vegvesen 

“Håndbok 018 Vegbygging” 

Utgave Januar 1999 


“Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser” 

Utgave Desember 1997 


“Håndbok 015 Feltundersøkelser” 

Utgave August 1997 

5. Norges Standardiseringsforbund 

“NS 3128 Belegningsstein av betong 

Krav og prøvningsmetoder (prEN 1338)” 

2. utgave desember 1999 

6. Norges Standardiseringsforbund 

“NS 3135 Betongheller 

Krav og prøvningsmetoder. (prEN 1339)” 

2. utgave desember 1999 

7. Norsk kommunalteknisk Forening 

“Gangbanebelegninger” 

Temahefte/Veiledninger 

Utgave Februar 1992 

8. Vejdirektoratet 

“Bedre trafikmiljø. Et idekatalog” 

Rapport 106, 1993 

Statens Vejvesen, Danmark 

9. Development Bank of Southern Africa 

“Concrete block paved roads: the development 

potential” 

Policy Working Papers No 2. Guideline Paper 

September 1993 

10. Markbetongföreningen 

“Beläggningar med plattor och marksten av betong” 

Branchförening inom Betonvaruindustrins Riksförbund, 

Sverige. 

Juni 1995

42 42 


, veiledning 

veiledning


43 

43 

Vedlegg edlegg 1 

1 

Dimensjoneringsmetoder 

Dimensjoneringsmetoder 

Det er vanlig å betegne en veg med asfaltdekke for en 

fleksibel konstruksjon, mens en veg med betongdekke 

betegnes stiv. En vegoppbygning med betongbelegningsstein 

ligger dimensjoneringsmessig normalt 

mellom disse to konstruksjonene, men likevel nærmest 

asfaltvegen. 

Dimensjonering basert på beregnede spenninger og 

tøyninger 

For en veg med asfaltdekke er dimensjoneringen - i 

alle fall i teorien - ofte basert på de nedbøyninger 

asfaltdekket utsettes for på grunn av de gjentatte 

belastninger fra trafikken, og som til slutt fører til 

oppsprekking i underkant av asfaltlaget. I hvilken grad 

en slik utmatting av asfaltlaget er et virkelig problem 

på norske veger er det ikke riktig enighet om. Men for 

mange tynne vegdekker og vegdekker med myke 

bitumentyper er ikke utmatting nødvendigvis det som er 

utslagsgivende for dekkelevetiden. 

Figur 1. Spenninger og tøyninger i en vegoverbygning 

Ved å bestemme de ulike materialenes E-modul , f.eks. 

ved laboratorieforsøk, er det mulig å bestemme spenninger 

og tøyninger i en vegkonstruksjon. Da kan man 

både sette grenseverdier for hva som kan aksepteres, 

og man kan benytte dette i analyser av utmatting. Slike 

beregninger gjøres gjerne ved hjelp av en PC.

44 44 


, veiledning 

veiledning 

Figur 2. CBR-forsøk i laboratoriet 

CBR-dimensjonering 

En mye utbredt dimensjoneringsmetode er å basere seg 

på bruk av CBR-verdier for undergrunnen og materialene 

i overbygningen (CBR = California Bearing 

Ratio). Et materiale CBR-verdi uttrykker dets 

«styrke» i prosent i forhold til et standardmateriale 

som er gitt verdien 100%. På grunnlag av erfaring har 

man så funnet ut hvilke minstetykkelser som trengs 

over et materiale med en gitt CBR-verdi. 

CBR-metoden ble utviklet i USA så tidlig som i 30årene. 

Når den likevel har holdt seg helt opp til i dag 

skyldes det at man etter hvert har fått lang erfaring 

med bruken og metoden har vist seg å være 

tilpasningsdyktig. Og ikke minst har resultatene vist 

seg å gi gode resultater. 

Semi-empirisk 

I Norge benytter Statens vegvesen en dimensjonering 

på tabellform som er basert på lang erfaring med 

hvordan en typisk veg med en trafikkbelastning tilsvarende 

en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 1000 bør bygges 

opp på ulike undergrunner for å få en rimelig dekkelevetid. 

Materialene karakteriseres etter deres lastfordelende 

egenskaper, sett i forhold til en normal 

forsterkningslagsgrus som er gitt verdien a = 1,0. En 

bærelagsgrus har f.eks verdien a = 1,25, mens et 

asfaltdekke normalt får verdien 3,0. Betongbelegningsstein 

er likestilt med asfalt mht lastfordeling, og har 

altså samme koeffisient. Multipliserer vi lastfordelingkoeffisienten 

for de ulike materiale i en vegkonstruksjon 

med lagtykkelsen (i cm) og summerer 

disse verdiene for alle lagene, får vi overbygningens 

styrkeindeks (S). På de ulike undergrunner er det satt 

krav til denne styrkeindeksen. Vi kan velge å bruke 

andre materialer enn de som er gitt i dimensjoneringstabellene, 

men må da sørge for at styrkeindeksen for 

konstruksjonen blir den samme 

For å ta vare på trafikkmengder som er lavere eller 

høyere enn ÅDT = 1000 (en to-felts veg kan ta ca 

15000 i ÅDT) er resultatene fra det store feltforsøket 

AASHO i USA på slutten av 1950-tallet benyttet. 

Dette forsøket viste, gjennom praktiske feltforsøk, 

hvordan trafikkbelastningen påvirket den nødvendige 

overbygningstykkelsen.


45 

45 

Figur 3 Dimensjonering med indeksverdier 

Ny veg eller forsterkning ? 

Det som er beskrevet til nå er i første rekke beregnet 

på dimensjonering av nye veger. CBR-metoden brukes 

imidlertid mye også til dimensjonering av 

forsterkningsarbeider. 

Dersom vi har å gjøre med en eksisterende veg, som 

skal forsterkes på grunn av for lav dekkelevetid, er det 

vanlig i Norge å sammenligne den eksisterende 

konstruksjonens styrkeindeks med «kravet» til en veg 

med tilsvarende undergrunn og trafikkbelastning. Men 

det er likevel ikke vanlig å basere dimensjoneringen på 

dette, da lmateriallag med spesielt lav lastfordelingskoeffisient 

i en eksisterende veg ofte kan oppføre seg 

noe bedre enn den sjablonmessig bestemte 

lasfordelingskoeffisienten skulle tilsi. 

Ved å ta nedbøyningsmålinger på en eksisterende veg 

med Dynaflect eller fallodd, kan man få et inntrykk av 

den nedbøyningen som opptrer under et lastebilhjul, og 

derved vegens styrke.

46 46 


, veiledning 

veiledning 

Nedbøyningsmålinger kan utføres når som helst, og gir 

oss derfor et grunnlag for å vurdere hvordan vegens 

styrke varierer over året. Dersom vi ønsker å ta utgangspunkt 

i bæreevnen i teleløsningen, kan vi måle 

på denne tiden. Ale teleløsninger er ikke like, men får 

vi målt i to eller flere teleløsninger får vi likevel et 

godt inntrykk. 

Nedbøyningsmålinger gir oss et godt inntrykk av den 

aksellast vegen er god for. Det vil si at den informasjonen 

vi får først og fremst er knyttet til undergrunnen 

og forsterkningslaget. Verken Dynaflect eller fallodd 

er så gode til å uttrykke kvaliteten på dekke/bærelag. 

Det er disse lagene som skal stå imot lufttrykket i 

dekkene, og her må vi benytte oss av den informasjon 

vi får ved oppgraving, eller utføre DCP-tester. DCP 

(Dynamic Cone Penetrometer) er et enkelt utstyr i 

form av en stålstang med en kon spiss som slås ned i 

overbygningen. Nedtrengningen pr slag sier noe om 

lagenes styrke. Fra slike målinger kan vi også avlede 

CBR-verdier. 

Figur 4. Betydning av ringtrykk og aksellast


47 

47 

Figur 5. Vertikalspenninger i vegkonstruksjonen 

Ved forsterkning av en veg er det likevel vegens tilstand, 

bl.a. i form av spor og jevnhetsutvikling, som er 

utslagsgivende for dimensjoneringen. Det vil si at vi 

legger avgjørende vekt på dekkelevetiden. Med kjennskap 

til trafikkbelastning (ÅDT) og dekketype, vil vi 

normalt ha en formening om hva dekkelevetiden bør 

være. Dersom den virkelige dekkelevetiden er vesentlig 

lavere enn dette, har vi et sikkert signal om et 

forsterkningsbehov. Om man i virkeligheten velger å 

forsterke eller å holde en hyppigere dekkeleggingstakt 

enn normalt er et kostnadsspørsmål. 

Betongbelegningsstein og dimensjonering 

En overbygning med betongbelegningsstein oppfører 

seg helt annerledes enn en veg med asfaltdekke. Det er 

f.eks åpenbart at noen utmattingsfare ikke eksisterer. 

Kvaliteten på settesandlaget (tykkelse, korngradering 

og mineralogi) og utførelsen av dette har ofte vært 

avgjørende for levetiden. 

I praksis dimensjonering er det rimelig å ta utgangspunkt 

i den normale dimensjoneringen for en veg med 

asfaltdekke og modifisere denne ved at asfaltdekket og 

deler av bærelaget erstattes av betongbelegningssteinen 

inklusive settesandlaget. Dette er gjort i de 

dimensjoneringstabeller for overbygninger med 

betongbelegningsstein som er vist i denne håndboken.

48 48 


, veiledning 

veiledning

Belegningsprodukter Belegningsprodukter Belegningsprodukter på på veier veier og og plasser plasser, plasser plasser, 


49 49 

49 

Vedlegg 2 

Forslag til: 

KVALITETSPLAN 

FOR TUNGT BELASTEDE 

DEKKER AV 

BELEGNINGSSTEIN 

og 

HELLER

50 50 50 

Belegningsprodukter Belegningsprodukter Belegningsprodukter Belegningsprodukter Belegningsprodukter på på på veier veier veier og og og plasser plasser plasser, plasser plasser, 

, veiledning veiledning veiledning veiledning veiledning 

Motstand mot NS 3128 og Iht. NS 3128 og NS 3135 eller Produsent av betongprodukt Eksternt Entreprenør/ 

slitasje NS 3135 prosjektets definerte kvalitetskrav. prøvesertifikat 

Byggherre. Kontrollintervall: i hht. NS 3128 og NS 3135. 

Frostbestandighet. NS 3128 og Iht. NS 3128 og NS 3135 eller Produsent av betongprodukt. Eksternt Entreprenør/ 

NS 3135 prosjektets definerte kvalitetskrav. prøvesertifikat. Byggherre. 

Kontrollintervall: i hht NS3128 og NS 3135. 

Geometrikontroll. NS 3128 og Iht.NS 3128 og NS 3135 eller Produsent av betongprodukt. Prøveprotokoll. Entreprenør/ 

Andre veger og arealer. NS 3135 prosjektets definerte kvalitetskrav. Byggherre. 

Kontrollintervall: i hht NS 3128 og NS 3135. 

Geometrikontroll NS 3128 og Tillatt geometri-toleranse innen en prosjektleveranse: Produsent av betongprodukt Prøveprotokoll. Entreprenør/ 

Hovedveger, NS 3135 høyde/lengde/bredde: + 2 mm (ifht. gj.snitt av avtalt mengde). Byggherre. 

samleveger og tungt Kontrollintervall: I hht. NS 3128 og NS 3135. 

belastede arealer. 

Betongstyrke for NS 3135 Bøyestrekkfasthet og bruddstyrke i hht. NS 3135 Produsent av betong produkt. Prøveprotokoll. Entreprenør/ 

heller. eller prosjektets definerte kvalitetskrav. Byggherre. 

Kontrollintervall i hht. NS 3135. 

Betongstyrke for NS 3128 Splittstyrke ; i hht.NS 3128 eller Produsent av betongprodukt. Prøveprotokoll. Entreprenør/ 

belegningstein. prosjektets definerte kvalitetskrav. Byggherre. 

Kontrollintervall ; i hht. NS 3128. 

Belegningsstein og heller 

Utlegging og Denne håndbok Tykkelse: i hht. Denne håndbok (gj.snitt; 30 mm). Entreprenør. - Forbruk pr. m 2 . Entreprenør/ 

komprimering Kontr.intervall: v/areal < 1000 m 2 : min. 1 stk/50 m 2 - Tykkelse av lag. Byggherre. 

(min. 4 prøver totalt) - Jevnhet. 

v/areal > 1000m 2 : min. 1 stk./ 250 m 2 

Høyde: samme krav som for dekke. 

Kontr.intervall: v/areal < 1000m 2 : min. 1 stk./ 50 m 2 . 

v/areal > 1000m 2 : min. 1 stk./ 250 m 2 

Komprimering: vurderes ut fra overflatens fasthet 

Settelag: 

Sammensetning Denne håndbok Kornfordeling i hht. denne håndbok. Materialleverandør. Sikteanalyser. Entreprenør/ 

Visuell vurdering av materialets kvalitet Kulemølleverdi Byggherre 

Aktivitet Kravdokument, Krav Dokumentasjon fra Dokumentasjon Verifikasjon/ 

(i Norge) spesifikasjon kontroll

Legging av belegningsstein/heller 

Fuger 

Hovedveger og Denne håndbok. Anbefalt for hovedveger og tungt belastede områder : Entreprenør Befaringsrapport Byggherre 

tungt belastede Fugeavstanden skal være 2 - 4 mm innen 85 % av fugearealer 

arealet. Maksimum 15 % tillates å være 1,5 - 2 mm eller 4 - 5 mm. 

Funksjonskravet er at fugeavstanden skal være slik at det 

sikres god låsing i dekket. 

Kontrollintervall: Stikkprøver (x stk./1000 m 2 ) 

Samleveger Denne håndbok Anbefalt for samleveger: Entreprenør Befaringsrapport Byggherre 

Fugeavstand skal være 2 - 4 mm innen 80% av fuge-arealet. 

Maksimum 20 % tillates å være 1,5 - 2 mm eller 4 - 5 mm. 

Funksjonskravet er at fugeavstanden skal være slik at det 

sikres god låsing i dekket. 

Kontrollintervall: Stikkprøver (x stk / 1000 m 2 ) 

Andre veger og Denne håndbok Anbefalt for andre veger og arealer: Entreprenør Befaringsrapport Byggherre 

arealer Fugeavstand skal være 2 - 5 mm innen 90% av fugearealet. 

Maksimum 10 % tillates å være 1,5 - 2mm. 

Her kan også brukes produkter med større fugeavstand, 

men da må dimensjoneringen av bærelaget (figur 3-4 og 3-5) 

økes med 12 i indeksverdi. Dette tilsvarer 4 cm tykkere lag av 

asfaltert grus eller 10 cm tykkere lag av knust grus. 

Kontrollintervall: Stikkprøver ( x stk./1000m 2 ) 

Dekke Denne håndbok Anbefalt for tungt belastede arealer : Entreprenør Befaringsrapport byggherre 

Tungt belastede Jevnhet : Maksimum avvik 4 mm på 3 m rettholt. /oppmålingsarealer 

Maksimal høydeforskjell mellom to nabosteiner er 2 mm. sertifikat 

Maks + 10 mm i forhold til teoretisk høyde 

Maks 5 mm over/ 0 mm under tilstøtende faste 

kummer, betongplater og lignende. 

Kontrollintervall: I hht. kontrakt 

Hovedveger Denne håndbok Anbefalt for hovedveger: Entreprenør Befaringsrapport Byggherre 

Jevnhet: Maksimum avvik 4 mm på 3 m rettholt. /oppmålings- 

Maksimum høydeforskjell mellom to nabosteiner er 2 mm. 

Maks + 10 mm i forhold til teoretisk høyde. 


kummer, betongplater og lignende. 

Kontrollintervall: I hht. kontrakt 

sertifikat 

Belegningsprodukter Belegningsprodukter på på veier veier og og plasser plasser, plasser , veiledning veiledning 

51 

51

52 52 

Belegningsprodukter Belegningsprodukter på på på veier veier veier og og plasser plasser, plasser plasser, 

, veiledning 

veiledning 

Aktivitet Kravdokument Krav Dokumentasjon fra Dokumentasjon Verifikasjon/ 

(i Norge) spesifikasjon kontroll 

Dekke 

Samleveg Denne håndbok Anbefalt for samleveger: Entreprenør Befaringsrapport Byggherre 

Jevnhet: maksimum 4 mm avvik med 3 m rettholt. oppmåling 


Maks E 10 mm i forhold til teoretisk høyde. 


kummer, betongplater,o.l. 

Kontrollintervall: i henhold til kontrakt. 

Andre veger og Denne håndbok Anbefalt for andre veger og arealer: Entreprenør Befaringsrapport Byggherre 

arealer Jevnhet: maksimum 6 mm avvik med 3 m rettholt. oppmåling 


Maks E 20 mm i forhold til teoretisk høyde. 


kummer, betongplater,o.l. 

på gangarealer skal overhøyden være faset. 

Kontrollintervall: i henhold til kontrakt. 

Kapasitet/ Tilbud fra Gjennomsnittlig leggekapasitet på ___ m 2 pr døgn Entreprenør Fremdriftsrapport Byggherre 

fremdrift entreprenør 

Fuging Denne håndbok Fuging med fugesand til underkant fas. Dekket vibreres Entreprenør Befaringsrapport Byggherre 

med tung platevibrator (anbefalt 200 - 300 kg plate, min 60 Hz) 

for å kompaktere fugesanden. Etter komprimering foretas 

etterfylling med fugesand og ekstra komprimering. 

Forsegling av fuge 

Mengde Leverandørens Forbruk: ___ liter /m 2 forseglingsvæske Entreprenør Forbrukte mengder Byggherre 

anbefalinger Kontroll: stikke/pirke med skarp gjenstand befaringsrapport 

(etter herding skal fugesanden være hard) 

Påføring Leverandørens Temperatur ikke mindre enn ____ o C ved påføring av Entreprenør Værrapport Byggherre 

anbefalinger forseglingsvæske (evt. andre krav i hht. produktdatablad) 

Kontroll: stikke/pirke med skarp gjenstand 

(etter herding skal fugesanden være hard)

Aktivitet Kravdokument/ Krav Dokumentasjon fra Dokumentasjon Verifikasjon/ 

(i Norge) spesifikasjon kontroll 

Fugesand 

Sammensetning Denne håndbok Tillatt variasjon E 10% i forhold til normalkurve fra Leverandør Sikteanalyser Entreprenør/ 

leverandør. byggherre 

Hovedfraksjonen skal være 0 - 2 mm. 

Ved forseglet fuge: 0 - 2 mm, evt. 0 - 1,2 mm. 

Fugesanden bør være av type, vasket, gradert natur 

og med god steinkvalitet. 

Bærelag Statens vegvesen Krav angitt i kap. 52 i Håndbok 018 Entreprenør Rapport i hht. Byggherre 

Håndbok 018 eller prosjektets definerte kvalitetskrav. krav 

Denne håndbok 

Forsterkningslag Statens vegvesen Krav angitt i kap. 52 i Håndbok 018 Entreprenør Rapport i hht. Byggherre 

Håndbok 018 krav 

Avvik 

Avviks- Kontrakt Ved avvik utenfor toleransekrav skal det utarbeides Entreprenør Avviksrapport Byggherre 

håndtering avviksrapport med korrigerende tiltak straks avviket med korrigerende 

registrert. Skjema for avviksbehandling skal inngå i Kvalitetsplanen tiltak 

Diverse 

Sjekklister Før igangsetting av arbeider bør det utarbeides sjekklister for Entreprenør Sjekklister Byggherre 

utførelse av bærelag og stein- og/eller hellelegging. 

Entreprenør samarbeider med prosjekterende konsulent 

Belegningsprodukter Belegningsprodukter på på veier veier og og plasser plasser, plasser , veiledning veiledning 

53 

53

54 54 54 

Belegningsprodukter Belegningsprodukter Belegningsprodukter Belegningsprodukter Belegningsprodukter på på på veier veier veier og og og plasser plasser plasser, plasser plasser, 

, veiledning veiledning veiledning 

veiledning veiledning

Belegningsprodukter Belegningsprodukter på på veier veier og og plasser plasser, plasser plasser, 


55 

55 


3 

Vegoverbygning egoverbygning med med belegningsstein 

belegningsstein 

belegningsstein 

De etterfølgende avsnitt er ment som forslag til tekst i en 

tilbudsbeskrivelse eller anbudsbeskrivelse for arbeider 

som omfatter legging av belegningsstein av betong. 

Verken avsnittene eller henvisningene er å oppfatte som 

komplette. De må suppleres med henvisninger og 

utfyllende tekst slik at byggherrens behov blir fullstendig 

dekket. 

Kontraktsbestemmelser 

Kontraktsbestemmelser 

Belegningssteinene skal oppfylle prosjektets definerte 

kvalitetskrav, hvis slike krav ikke er gitt, skal 

belegningsstein oppfylle kravene i NS 3128, og heller skal 

oppfylle kravene i NS 3135. 

Leverandøren av belegningsstein skal, uten ekstra 

kostnader for oppdragsgiver, kunne dokumentere en 

tilfredsstillende kvalitetssikring med prøvetaking i 

henhold til NS 3128 og NS 3135. 

Beskrivelse Beskrivelse og og mengdefortegnelse 

mengdefortegnelse 

De spesifiserte tekstene i kontraktsbestemmelsene følger 

den generelle disposisjonen gitt i Statens vegvesens 

Prosesskode: 

a) Arbeidets omfang 

b) Krav til materialer 

c) Krav til utførelse 

d) Prøvetaking 

e) Toleranser 

f) Måleregler, enheter 

Det forutsettes at det ikke er noen avvik i beskrivelser 

og mengdefortegnelser for Prosess 52 “Filterlag og 

spesielle frostsikringslag” og Prosess 53 

“Forsterkningslag” i forhold til Statens vegvesens 

Håndbok 025 Prosesskode 1.

56 56 


, veiledning 

veiledning 

54 54 Bærelag Bærelag av av mekanisk mekanisk stabiliserte 

stabiliserte 

materialer 

materialer 

a) Prosessen omfatter levering, utlegging, 

komprimering og evt. tetting av bærelag av knust grus 

og knust fjell, inklusive evt. mellomlagring. Tykkelser 

er som angitt i planene. 

c) Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert 

overflate er ± 10 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik 

fra prosjektert ytterbegrensningslinje er + 100 mm/-0 

mm. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm. 

54.1Bærelag av knust grus 

b) Krav til materialene skal være som angitt i Statens 

vegvesens Vegnormaler, Håndbok 018 Vegbygging. 

c) Utlegging og bearbeiding må utføres slik at det 

oppstår minst mulig separasjon i materialene. 

Materialet skal holdes fuktig slik at tendensen til 

separasjon reduseres. Dersom det oppstår lokale 

partier med for grovt materiale, skal dette utbedres. 

Hovedregelen er at materialet skal fjernes, blandes og 

legges ut på nytt. Dersom materialet forøvrig 

tilfredsstiller kravene i Statens vegvesens 

Vegnormaler, Håndbok 018 Vegbygging, kan det 

tillates at grove, åpne partier tettes i toppen med egnet 

materiale som vibreres ned med høvelig utstyr. 

Materialet som benyttes, skal ikke være 

vannømfindtlig. Laget med tettingsmaterialet skal 

være tynt, og tykkelsen skal ikke noe sted overstige 

50 mm. Kostnader til dette arbeidet skal inngå i 

enhetsprisen for bærelaget. 

Komprimeringen av bærelaget skal tilfredsstille 

kravene i Statens vegvesens Vegnormaler, Håndbok 

018 Vegbygging. 

f) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum, 

enhet: m 3 . 

54.2Bærelag av knust fjell 


vegvesens Vegnormaler, Håndbok 018 Vegbygging.



57 

57 

c) Utlegging og bearbeiding må utføres slik at det 

oppstår minst mulig separasjon i materialene. 

Materialet skal holdes fuktig slik at tendensen til 

separasjon reduseres. Dersom det oppstår lokale 

partier med for grovt materiale, skal dette utbedres. 

Hovedregelen er at materialet skal fjernes, blandes og 

legges ut på nytt. Dersom materialet forøvrig 

tilfredsstiller kravene i Statens vegvesens Vegnormaler, 

Håndbok 018 Vegbygging, kan det tillates at grove, 

åpne partier tettes i toppen med egnet materiale som 

vibreres ned med høvelig utstyr. 

Materialet som benyttes, skal ikke være 

vannømfindtlig. Laget med tettingsmaterialet skal være 

tynt, og tykkelsen skal ikke noe sted overstige 50 mm. 

Kostnader til dette arbeidet skal inngå i enhetsprisen 

for bærelaget. 

Komprimeringen av bærelaget skal tilfredsstille kravene 

i Statens vegvesens Vegnormaler, Håndbok 018 

Vegbygging. 


enhet: m 3 . 

54.3 Bærelag av forkilt pukk 


vegvesens Vegnormaler, Håndbok 018 Vegbygging. 

Forkilingsmaterialet skal ikke være vannømfindtlig. Det 

må samtidig ikke være så grovt at settesanden over tid 

kan trenge ned i bærelaget. 

c) Der intet annet angis, legges grovpukken ut i ett 

ellet to lag som komprimeres og forkiles hver for seg. 

Mengden med forkilingsmaterialet pr areal skal være liten. 

Forkilingsmaterialet skal kun låse pukkmaterialet i toppen 

og ikke virke som et avrettingslag. 

Komprimeringen av bærelaget skal tilfredsstille kravene 

i Statens vegvesens Vegnormaler, Håndbok 018 

Vegbygging.

58 58 


, veiledning 

veiledning 

54.31 Bærelag av pukk 

b) Det angis i spesiell beskrivelse hvilke 

pukksorteringer som skal anvendes. 


enhet: m 3 . 

54.32 Forkiling av bærelag 

b) Det angis i spesiell beskrivelse hvilken 

materialsortering som skal anvendes. 

f) Mengden måles som prosjektert areal av 

bærelagets overflate, enhet: m 2 . 

55 Bærelag av bitumenstabiliserte materialer 

a) Prosessen omfatter levering, utlegging og 

komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte 

materialer i tykkelser som angitt i planene. Det angis i 

spesiell beskrivelse hvilke bærelagstyper som skal 

anvendes. 

c) Krav til utførelse, prøvetaking og kontroll er 

angitt i Statens vegvesen Håndbok 018, Vegbygging, 

og i spesiell beskrivelse. 

e) Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert 

overflate er ± 10 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik 

fra prosjekterte ytterbegrensninger er +100/-0 mm. Krav 

til jevnhet målt med 3 m rettholt, er 15 mm. 

55.1Bærelag av asfaltert grus 

b) Bærelag av asfaltert grus med en sammensetning 

og hulrom som angitt i Statens vegvesens 

Vegnormaler, Håndbok 018, Vegbygging, vil normalt 

ikke slippe igjennom vann med den følge at det kan bli 

stående vann i settesanden. Asfaltert grus benyttet som 

bærelag for dekker av belegningsstein, skal ha en 

kornsammensetning som gir et teoretisk hulrom 

mellom 15 og 18%. Bindemiddelinnholdet skal være 

minimum 4,5%. Det skal normalt ikke benyttes 

hardere bindemiddel enn B 180. Vedheftningen mellom 

bindemiddel og stein skal være ivaretatt spesielt.



59 

59 

c) Hulrommet i ferdig komprimert dekke skal ligge 

mellom 15 og 20%. Forøvrig gjelder kravene i Statens 

vegvesens Vegnormaler, Håndbok 018, Vegbygging. 

f) Mengden måles som anbrakt masse, enhet: tonn. 

Et overforbruk pr m 2 som overstiger 5 kg/m 2 , 

godtgjøres ikke. 

55.2Bærelag av asfaltert pukk 

a) Bærelag av asfaltert pukk bør normalt legges ut i 

flere lag. For å unngå at settesanden trenger ned i 

bærelaget, bør det øverste laget ha en øvre nominelle 

kornstørrelse på 11 mm eller mindre. Dersom det på 

grunn av klimapåkjenningene e.l. kreves en sammensetning 

som avviker fra Vegnormalenes krav til asfaltert 

pukk, (høyere bindemiddelinnhold, tilsetning av 

vedheftningsmiddel, fibertilsetning, e.l.) er dette angitt 

i spesiell beskrivelse. 

c) Hulrommet i ferdig komprimert dekke skal ligge 

mellom 15 og 20%. Forøvrig gjelder kravene i Statens 

vegvesens Vegnormaler, Håndbok 018, Vegbygging. 

f) Mengden måles som anbrakt masse, enhet: tonn. 

Et overforbruk pr m 2 som overstiger 5 kg/m 2 , 

godtgjøres ikke. 

67 Dekker av belegningsstein 

a) Prosessen omfatter materialer og utførelse av 

arbeider med belegningsstein, inklusive levering, 

utlegging og komprimering av settelag, fuging e.v.t. 

forsegling og andre nødvendige for- og etterarbeider. 

Dette omfatter også klipping/kutting mot 

kantavslutninger som vegg, kantstein, kummer, mm. 

Dette oppgis i meter eller antall. 

b) Krav til steinform, steinkvalitet, leggemønstre, farge 

på steinene, spesielle krav til behandling av fuger, etc. er 

angitt på planene og/eller i spesiell beskrivelse. 

c) Settelaget skal legges ut og komprimeres 

omhyggelig alle steder. Materialet skal ha en optimal

60 60 


, veiledning 

veiledning 

fuktighet ved komprimering. Settelaget skal ha jevn 

tykkelse. Tykkelsen på settelagetskal være 30 mm. 

Settelaget skal ha en kornfordeling som vist på figuren 

nedenfor. Materialet skal være stabilt og ha et høyt 

innhold av skarpkantede korn. Andel av svake bergarter 

skal maksimalt være 25%. Med hensyn på flisighet og 

sprøhet skal materialet tilfredsstille kravet til Klasse 3. 

Andelen knuste flater skal minst være 50%. 

Fugesandens kornfordeling skal tilfredsstille kravene i 

Figur 2. 

Figur 1 Grensekurver for sand i settelag, sortering 0-8mm 

Figur 2 Grensekurver for fugesand sortering 0-2mm



61 

61 

Eventuell etterbehandling av fugene er angitt i spesiell 

beskrivelse. 

ÿ ÿ ÿ ÿ 

Tabell 1 Geometritoleranser for dekke av belegningsstein 

e) Geometriske toleranser for for ferdig lagt dekke er 

vist i tabell 1. Både planlegging og utførelse må legge 

vekt på at belegningssteinene alle steder får en god 

innspenning og låsing. 

f) Mengder måles i prosjektert areal, enhet: m 2 .

62 62 


, veiledning 

veiledning



63 

63 


4 

Referanseprosjekter 

Referanseprosjekter 

Fylke: Akershus 

Leggeår 1996 - 97 Leggeår 1998 

Leverandør Østraadt Stein AS Leverandør Østraadt Stein AS & Durapave 

Oppdragsgiver Forsvaret Oppdragsgiver SAS 

Sted Gardermoen, gangarealer, P-plass Sted Gardermoen, flyside og landside 

Type stein Kloster Type stein UNI-coloc 

Areal, m 2 20 000 Areal, m 2 100 000 

Leggeår 1997 Leggeår 1998 

Leverandør Lasken Stein AS Leverandør Lasken Stein AS 

Oppdragsgiver Bærum kommune Oppdragsgiver Veidekke AS 

Sted Bekkestua sentrum Sted Gardermoen, flytogterminalen 

Type stein Hollenderstein Type stein Solistein 

Areal, m 2 7 000 Areal, m 2 2 000 


Leverandør Lasken Stein AS Leverandør Vikaune Fabrikker AS 

Oppdragsgiver Veidekke AS Oppdragsgiver Oslo Lufthavn 

Sted Ski kommune Sted Gardermoen, ved terminalbygg 

Type stein Slottsbrostein Type stein Permac 

Areal, m 2 700 Areal, m 2 5 800 


Leverandør BMC AS Leverandør BMC AS 

Oppdragsgiver Frogn kommune Oppdragsgiver Frogn kommune 

Sted Dyrløkkeåsen skole, Drøbak Sted Belsjø terasse 

Type stein Patina Type stein Holmegaard 

Areal, m 2 950 Areal, m 2 700 

Fylke: Oslo 


Leverandør Østraadt Stein AS & Durapave Leverandør Aaltvedt Betong AS 

Oppdragsgiver Oslo kommune Oppdragsgiver O. Skaret 

Sted Oslo Hovedbrannst, oppst.plass Sted Oslo, Haakon VII’s gt. 

Type stein UNI-coloc Type stein Heller, våtstøpte 

Areal, m 2 550 Areal, m 2 3 000 


Leverandør Aaltvedt Betong AS Leverandør Aaltvedt Betong AS 

Oppdragsgiver Oslo Vei Oppdragsgiver Oslo Vei 

Sted Oslo, Colloseum park Sted Oslo, Essendropsgt. 

Type stein Heller, våtstøpte Type stein Heller, tørrstøpte 

Areal, m 2 500 Areal, m 2 1 000

64 64 


, veiledning 

veiledning 



Oppdragsgiver Forsvaret Oppdragsgiver Oslo kommune 

Sted Husebyleiren, Røa, Oslo Sted Voksenkollveien 

Type stein Parkett Type stein Holmegaard 

Areal, m 2 22 000 Areal, m 2 700 

Fylke: Hedmark 

Leggeår 1999 Leggeår 1996 - 97 

Leverandør BMC AS Leverandør Østraadt Stein AS & Durapave 

Oppdragsgiver OBOS Oppdragsgiver Forsvaret 

Sted Hammersborg torg Sted FrG-Rena, oppstillingsomr. for tanks 

Type stein Heller Type stein UNI-coloc spesial 

Areal, m 2 650 Areal, m 2 19 000 


Leverandør Østraadt Stein AS Leverandør Østraadt Stein AS & Durapave 

Oppdragsgiver Forsvaret Oppdragsgiver Forsvaret 

Sted FrG-Rena, gangarealer, parkering Sted FrG-Rena, deicing flyplass 

Type stein Gressarmering Type stein UNI-coloc 

Areal, m 2 1 150 Areal, m 2 4 000 

Fylke: Oppland 


Leverandør Asak A/S Leverandør Østraadt Stein AS & Durapave 

Oppdragsgiver Hamar kommune Oppdragsgiver Lillehammer kommune 

Sted Østre torg, kjøre- og gangarealer Sted OL-emblem ved stasjonsområdet 

Type stein Heller Type stein Classico 

Areal, m 2 3 500 Areal, m 2 


Leverandør Asak A/S Leverandør BMC AS 

Oppdragsgiver Fagernes kommune Oppdragsgiver Meny Eik 

Sted Skysstasjon Fagernes Sted Eiktoppen butikksenter 

Type stein Parkstein Type stein Holmegaard 

Areal, m 2 1 500 Areal, m 2 400 

Fylke: Buskerud 


Leverandør Lasken Stein AS Leverandør Aaltvedt Betong AS 

Oppdragsgiver Riis & Aakerholt Oppdragsgiver Eiker Grønt 

Sted Gol skysstasjon Sted Statens Hus, Drammen 

Type stein Hollenderstein/heller Type stein Heller, tørrstøpte 

Areal, m 2 1 300 Areal, m 2 860 



Oppdragsgiver Eiker Grønt Oppdragsgiver Anl. gartn. Johnny Mortensen 

Sted Hokksund, Eikertun Aldershjem Sted Svelvik, omsorgboliger 

Type stein Heller, tørrstøpte Type stein Heller, tørrstøpte 

Areal, m 2 300 Areal, m 2 1 500



65 

65 


Leverandør Asak A/S Leverandør BMC AS 

Oppdragsgiver Gol Sentrum AS Oppdragsgiver Dr. Holms Hotell 

Sted Gol sentrum, kjøre- og gangarealer Sted Dr. Holms Hotell 

Type stein Parkstein Type stein Holmegaard 

Areal, m 2 6 000 Areal, m 2 600 

Fylke: Vestfold 


Leverandør BMC AS Leverandør Lasken Stein AS 

Oppdragsgiver Storefjell Hotell Oppdragsgiver Statens vegvesen 

Sted Storefjell Hotell Sted E-18 Kopstadkrysset, Vestfold 

Type stein Holmegaard Type stein Slottsbrostein 



Leverandør Lasken Stein AS Leverandør Lasken Stein AS 

Oppdragsgiver Statens vegvesen Oppdragsgiver Statens vegvesen 

Sted Sandefjord kommune Sted Borre kommune 

Type stein Slottsbrostein Type stein Slottsbrostein 




Oppdragsgiver Eiker Grønt Oppdragsgiver Jernbaneverket 

Sted Sande stasjon, Vestfold Sted NSB Vestfoldbanen 

Type stein Skrivergård Type stein Skrivergård 

Areal, m 2 750 Areal, m 2 30 000 



Oppdragsgiver Meny Hvittingfoss Oppdragsgiver Statens vegvesen 

Sted Butikksenter, Hvittingfoss Sted Ollebukta, Vestfold 

Type stein Heller Type stein RC gressarmering 

Areal, m 2 600 Areal, m 2 1 200 

Fylke: Telemark 


Leverandør BMC AS Leverandør Østraadt Stein AS & Durapave 

Oppdragsgiver Borre kommune Oppdragsgiver Norsk Hydro 

Sted Borre Videregående kommune Sted Porsgrunn, kunstgjødselområde 

Type stein Carmona Type stein UNI-coloc spesial 

Areal, m 2 250 Areal, m 2 7 300 


Leverandør Østraadt Stein AS Leverandør Østraadt Stein AS 

Oppdragsgiver Elkem, Tinfos Oppdragsgiver Jernbaneverket 

Sted Gulv i smelteverk mm. Sted Skien, containerterminal 

Type stein UNI-coloc spesial Type stein UNI-coloc spesial 

Areal, m 2 Areal, m 2 14 000

66 66 


, veiledning 

veiledning 

Leggeår 2000 

Leverandør Aaltvedt Betong AS 

Oppdragsgiver Notodden kommune 

Sted Notodden sentrum 

Type stein Rådhus tromlet 

Areal, m 2 2 000 

Leggeår 2000 


Oppdragsgiver Siljan kommune 

Sted Siljan Aldershjem 

Type stein Herregård 

Areal, m 2 800 

Leggeår 1997 - 99 


Oppdragsgiver Sommarland 

Sted Sommarland, Bø i Telemark 


Areal, m 2 10 000 

Leggeår 1998 


Oppdragsgiver Hydro Herøya 

Sted Hydro MG og containeroppst. 


Areal, m 2 15 000 

Leggeår 1995 


Oppdragsgiver Porsgrunn kommune 

Sted Porsgrunn sentrum 

Type stein Kongsgård 

Areal, m 2 7 000 

Leggeår 1999 


Oppdragsgiver Grenland Havnevesen 

Sted Grenland havn 


Areal, m 2 10 000 

Leggeår 1999 


Oppdragsgiver Sjøkroa 

Sted Valle ved Kragerø 


Areal, m 2 3 000 

Leggeår 1997 


Oppdragsgiver Anl. gartn. Johnny Mortensen 

Sted Rjukan sentrum, Tinn kommune 


Areal, m 2 4 000 

Fylke: Aust-Agder 

Leggeår 1998 

Leverandør Kristiansand Cementstøperi AS 

Oppdragsgiver Lillesand kommune 

Sted Butikksenter, Lillesand 

Type stein Belegningsstein 


Fylke Vest-Agder 

Leggeår 1991 

Leverandør Østraadt Stein AS & Durapave 

Oppdragsgiver Jernbaneverket 

Sted Kristiansand, containerterminal 

Type stein UNI-coloc spesial 

Areal, m 2 14 000 

Leggeår 1998 - 99 


Oppdragsgiver Kristiansand Dyrepark 

Sted Kristiansand Dyrepark, 

gangveier/uteplasser 


Areal, m 2 7 000 

Leggeår 1998 


Oppdragsgiver Maritim Hydralic 

Sted Gangveier/uteplasser 


Areal, m 2 2 000 

Leggeår 1996 - 99 


Oppdragsgiver Kristiansand kommune 

Sted Fiskebrygga 


Areal, m 2 2 000 

Leggeår 1998 



Sted Gågata, veier/gatekryss 

Type stein Heller 

Areal, m 2 1 500 

Leggeår 1997 



Sted Vestheiene senter, brygge 

Type stein Gummiheller 

Areal, m 2 1 000



67 

67 

Fylke: Rogaland 

Leggeår 1969 - 70 

Leverandør Østraadt Stein AS 

Oppdragsgiver Shell Norge 

Sted Tananger, prosessanlegget 

Type stein SF-stein 

Areal, m 2 15 000 

Leggeår 1990 


Oppdragsgiver Braathens 

Sted Sola, flyoppstillingsplass 


Areal, m 2 7 500 

Leggeår 1995 - 96 


Oppdragsgiver NATO 

Sted Sola, taksebaner, tankområder 

Type stein UNI-coloc 

Areal, m 2 54 000 

Leggeår 1992 


Oppdragsgiver Statens vegvesen 

Sted E-39, testfelt Rogaland 


Areal, m 2 1 000 

Leggeår 1997 - 98 


Oppdragsgiver IVAR 

Sted Sele, gjenvinningsstasjon 


Areal, m 2 5 500 

Leggeår 1999 


Oppdragsgiver Grøntanlegg AS 

Sted Skjold sykehjem 


Areal, m 2 1 200 

Leggeår 1999 

Leverandør Haugesund Blokk & Grussenter A/S 

Oppdragsgiver Stavanger kommune 

Sted Karl Mindes gt. 

Type stein Heller, våtstøpte 

Areal, m 2 3 000 

Leggeår 1999 


Oppdragsgiver Stavanger kommune 

Sted Aker Marine, Stavanger 


Areal, m 2 1 600 

Leggeår 1999 


Oppdragsgiver Virgo Anleggsmester 

Sted Gauselbakkene, Stavanger 

Type stein Heller, tørrstøpte 

Areal, m 2 2 200 

Leggeår 1999 


Oppdragsgiver Sandnes Tak A/S 

Sted Mega, Moi, Rogaland 


Areal, m 2 2 500 

Leggeår 1999 


Oppdragsgiver Egersund kommune 

Sted Egersund Bytelt, Rogaland 


Areal, m 2 1 500 

Leggeår 1999 


Oppdragsgiver T. S. Maskin, Stavanger 

Sted Åseheimen, Ganddal, Sandnes 



Leggeår 1999 


Oppdragsgiver T. S. Maskin, Stavanger 

Sted Luramyr Eiendom, Sandnes 



Fylke: Hordaland 

Leggeår 1996 


Oppdragsgiver Aker Stord 

Sted Stord, demoleringsanlegg 


Areal, m 2 7 500 

Leggeår 1998 - 99 


Oppdragsgiver Grøntanlegg AS 

Sted Nygårdstangen, Bergen 

Type stein Skrivergård og brostein 

Areal, m 2 3 100 

Leggeår 1998 - 99 


Oppdragsgiver M. Løvaas AS 

Sted Nygårdsbroen, Mølenpris 

Type stein: Skrivergård og brostein 

Areal, m 2 1 400

68 68 


, veiledning 

veiledning 

Leggeår 1999 


Oppdragsgiver S. Boasson A/S 

Sted Bergen sentrum. div. fortau 



Leggeår 1999 


Oppdragsgiver Anl.mester Wickholm 

Sted Fyllingsdalen borettslag, Bergen 


Areal, m 2 1 750 

Leggeår 1998 - 99 



Sted Vestre innfartsåre, Bergen 

Type stein Betongbrostein 

Areal, m 2 3 500 

Fylke: Sogn og Fjordane 

Leggeår 1998 


Oppdragsgiver Carlson Eiendom 

Sted Måløy, næringssenter Deknepollen 


Areal, m 2 4 800 

Fylke: Møre og Romsdal 

Leggeår 1994 - 2000 


Oppdragsgiver Ålesund havnevesen 

Sted Skutvika kai og containeromr. 


Areal, m 2 27 000 

Leggeår 1997 


Oppdragsgiver Nor-Cargo 

Sted Ålesund, containerterminal 

Breivika kai 


Areal, m 2 4 950 

Leggeår 1994 

Leverandør Vikaune Fabrikker AS 

Oppdragsgiver Gjemnes kommune 

Sted Battenfjordsøra, miljøgate 


Areal, m 2 1 100 

Leggeår 1999 


Oppdragsgiver Høyskolen Ålesund 

Sted Høyskolen, parkering/kjøreveier 

Type stein Stor Park 

Areal, m 2 1 500 

Leggeår 1998 

Leverandør BMC AS 


Sted Magerholm fergekai 

Type stein Kongebro/Holmegaard 

Areal, m 2 1 400 

Leggeår 1999 


Oppdragsgiver Moa Syd 

Sted Moa, Spjelkavik 


Areal, m 2 2 000 

Leggeår 1999 


Oppdragsgiver Ålesund kommune 

Sted Torghallen 


Areal, m 2 1 400 

Leggeår 1998 



Sted Skateflua 



Leggeår 1999 



Sted Brosundet 



Leggeår 1999 


Oppdragsgiver Haram kommune 

Sted Brattvåg, miljøgate 

Type stein Heller/Holmegaard 

Areal, m 2 1 450 

Fylke: Sør-Trøndelag 

Leggeår 2000 


Oppdragsgiver Plantasjen AS 

Sted Plantasjen, Trondheim, utv. og innv. 

Type stein Rød festival 

Areal, m2 8 500 

Leggeår 1995 


Oppdragsgiver Trondheim kommune 

Sted Nordregate, Trondheim 

Type stein Stor Park heller 

Areal, m 2 2 000



69 

69 

Leggeår 1993 


Oppdragsgiver Trondheim kommune 

Sted Byåsen butikksenter, 

parkering/kjøreveier 

Type stein Flexi 

Areal, m2 1 500 

Fylke: Nord-Trøndelag 

Leggeår 1997 


Oppdragsgiver Stjørdal kommune 

Sted Miljøgate, torv, Stjørdal 

Type stein Borgstein/heller 

Areal, m 2 2 500 

Leggeår 1993 - 97 


Oppdragsgiver Husby borettslag, Stjørdal 

Sted Husby borettslag, 

parkering, uteplass 

Type stein Borg/Permac 

Areal, m 2 4 000 

Leggeår 1995 - 97 


Oppdragsgiver Levanger kommune 

Sted Miljøgate/torv Levanger 

Type stein Heller/Permac 

Areal, m 2 4000 

Leggeår 1997 


Oppdragsgiver Kopperå Industri 

Sted Industriområde Stjørdal 

Type stein Permac 

Areal, m 2 2 000 

Leggeår 1999 


Oppdragsgiver Primahus AS, Stjørdal 

Sted Industriområde Stjørdal 

Type stein Borgstein 

Areal, m 2 1 400 

Leggeår 1999 


Oppdragsgiver Verdal kommune 

Sted Verdal havn 


Areal, m 2 1 500 

Leggeår 1997 - 98 


Oppdragsgiver Orkanger kommune 

Sted Miljøgate, fortau/kjøreveier 


Areal, m 2 1 500 

Leggeår 1999 


Oppdragsgiver Verdal kommune 

Sted Væktergata, kjøregate 


Areal, m 2 3 200 

Leggeår 1997 


Oppdragsgiver Steinkjer kommune 

Sted Miljøgate Steinkjer, 

kjørevei/parkering 


Areal, m 2 1 200 

Leggeår 1995 


Oppdragsgiver Rørvik kommune 

Sted Miljøgate Rørvik, 

kjørevei/parkering 


Areal, m 2 1 000 

Leggeår 1994 - 96 


Oppdragsgiver NSB Eiendom 

Sted Trønderbanen, peronger/parkering 

Type stein Flexi 

Areal, m 2 15 000 

Leggeår 1994 


Oppdragsgiver Luftfartsverket 

Sted Trondheim lufthavn, 

flyoppstilling/kjøreveier 


Areal, m 2 11 000 

Fylke: Nordland 

Leggeår 1999 - 2000 


Oppdragsgiver Forsvaret 

Sted Bjerkvik, mob-lager, utv. og innv. 


Areal, m 2 55 000

70 70 


, veiledning 

veiledning 

Leggeår 1999 


Oppdragsgiver Møllersen Eiendom AS 

Sted Mo i Rana, Mo-senteret 


Areal, m 2 4 500 

Leggeår 1994 

Leverandør Nordland Betong AS 

Oppdragsgiver Bodø boligbyggelag 

Sted Stadionparken 

Type stein Sienna 

Areal, m 2 1 600 

Leggeår 1996 


Oppdragsgiver Bodø kommune 

Sted Mørkvedmarka skole, skoleområde 



Leggeår 1993 



Sted Tverlandet eldresenter, 

utendørsområde 



Leggeår 1997 


Oppdragsgiver Aspmyra borettslag 

Sted Aspmyra borettslag, uteområder 


Areal, m 2 2 100 

Leggeår 1997 


Oppdragsgiver Bodøsjøen borettslag 

Sted Bodøsjøen borettslag, uteområder 



Leggeår 1994 



Sted Glasshuset, Bodø 



Leggeår 1997 


Oppdragsgiver Sortland kommune 

Sted Fortau, Strandgata 


Areal, m 2 3 200 

Leggeår 1997 


Oppdragsgiver Mælen borettslag, Bodø 

Sted Mælen borettslag, lekeområder 


Areal, m 2 2 500 

Leggeår 1989 


Oppdragsgiver Rognan kommune 

Sted Rognan 

Type stein Patina/Butterfly 

Areal, m 2 12 000 

Fylke: Troms 

Leggeår 1999 


Oppdragsgiver Tromsø havnevesen 

Sted Tromsø kai, Breivika 


Areal, m 2 1 200 

Leggeår 1996 - 97 


Oppdragsgiver Harstad kommune 

Sted Miljøgate/kjøreveier 


Areal, m 2 4 000 

Leggeår 1993 


Oppdragsgiver Kvæfjord kommune 

Sted Torgplassen, Borkenes 


Areal, m 2 1 100 

Fylke: Finnmark 

Leggeår 1997 - 98 


Oppdragsgiver Kirkenes kommune 

Sted Borettslag, lekeområde 


Areal, m 2 1 200 

Leggeår 1993 - 94 


Oppdragsgiver Forsvaret Nord-Norge 

Sted Porsangmoen, hangarer 


Areal, m 2 3 000 

Leggeår 1995 


Oppdragsgiver Hammerfest kommune 

Sted Turiststua 


Areal, m 2 1 200



71 

71 

Leggeår 1999 

Leverandør Lasken Stein AS 

Oppdragsgiver Bekkevold 

Sted Longyearbyen, Svalbard 


Areal, m 2 1 700 

Utlandet 

Leggeår 1997 - 99 


Oppdragsgiver SL-steinlegging 

Sted Amfi del Mar, Gran Canari 


Areal, m 2 11 000 

Leggeår 1998 - 99 


Oppdragsgiver Frøsøn borettslag, Østersund 

Sted Parkering/kjøreveier 


Areal, m 2 2 000 

Leggeår 1999 


Oppdragsgiver Syltern A/S 

Sted Amfi del Mar, Gran Canari 


Areal, m 2 5 500

72 72 


, veiledning 

veiledning

Dimensjoneringstabell for veg- overbygninger - Norsk Belegningsstein

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?