Kapittel 04 Driftsinntekt (figurer)

Kapittel 4 Regnskapsføring av inntekt | Trond Kristoffersen
Løsning:
Her er det to atskilte ytelser; et varesalg (salg av bil) og en etterfølgende tjeneste (service).
Ytelsene er klart atskilte. Bilselgeren kan velge å utføre servicen selv, eller han kan kjøpe
seg fri fra tjenesten ved å inngå en avtale med et annet verksted. På transaksjonstidspunktet
er kun bilsalget utført. Vederlaget som gjelder salg av bil, er opptjent og skal innregnes
som inntekt. Servicen er ikke utført på transaksjonstidspunktet. Beløpet som gjelder
etterfølgende service på bil føres som gjeld (uopptjent inntekt), og innregnes som inntekt i
den perioden servicen utføres.
Når elementer betraktes samlet i forhold til kriteriet om overføring av risiko og kontroll, er
opptjeningsperioden den samme for alle elementene uavhengig av om de leveres i ulike
perioder.
Metoder for å beregne individuell salgspris
Ved sammensatt ytelser, må transaksjonsprisen fordeles på hvert enkelt element. Foretaket
må først bestemme de individuelle salgsprisene på hver enkelt utførelsesforpliktelse. Deretter
skjer tilordningen av transaksjonsprisen etter de individuelle salgsprisene på hver
utførelsesforpliktelse. Individuell salgspris er den prisen foretaket vil kreve ved et separat
salg av en tilsvarende mengde vare eller tjeneste til en kunde.
I mange tilfeller er den individuelle salgsprisen ikke observerbar, og må derfor beregnes
ved skjønn basert på beste estimat. Tre alternative framgangsmåter kan brukes for å beregne
en individuell salgspris: 20
• Forventet markedsverdi
• Forventet kostpris pluss fortjeneste
• Restverdi (residual)
Utgangspunktet er at hvert enkelt element verdsettes til markedspris. Forventet markedsverdi
er basert på en analyse av det markedet foretaket opererer i. Samlet markedsverdi kan avvike
fra totalvederlaget. I et slikt tilfelle fordeles vederlaget forholdsmessig, i forhold til
elementenes andel av total markedspris.
I mange tilfeller mangler individuell salgspris for et element. Vederlaget kan da
tilordnes elementenes forholdsmessige andel av totalkostnaden. Forventet kostprisen for den
aktuelle varen eller tjenesten blir deretter økt med en andel fortjeneste for å komme fram til
en estimert salgspris.
I noen tilfeller finnes markedspris for noen av elementene, men ikke alle. Ved denne
metoden beregnes den individuelle salgsprisen for de elementene som ikke har tilgjengelig
markedspris som en restverdi (residual). Restverdien beregnes som den samlede
transaksjonsprisen redusert med observerte salgspriser for andre elementer i kontrakten.
Denne metoden forutsetter at restverdien i tilstrekkelig grad gir et uttrykk for vederlaget for
de elementene som ikke har en observerbar markedspris.
20
NRS (V) Regnskapsføring av inntekt punkt 5.
Side 4-22