Spill på rytmeinstrumenter

SpilleTrilleBoka 1 – Lærerens bok 

34 

Spill på rytmeinstrumenter 

Egg 

Claves (rytmepinner) 

Bongotrommer 

Triangel 

Maraccas 

Her er noen av de vanligste rytmeinstrumentene. 

Vi kan dele rytmeinstrumentene inn i ulike grupper, for eksempel 

• Instrumenter av tre. 

• Instrumenter av metall. 

• Instrumenter med skinn på (trommer). 

Tamburin/håndtromme 

Cymbal 

Congatrommer


Det er viktig å bevisstgjøre elevene på forskjellen på de ulike rytmeinstrumentene, 

både med hensyn til klang og til spilleteknikk. Lek med instrumentene! 

I SpilleTrilleBoka 1 finnes ideer til hvordan dette kan gjøres i kapitlet 

Spill på instrumenter. 

Behovet for å uttrykke seg gjennom rytme (og bevegelse) ligger naturlig 

i oss alle. Det er derfor viktig at elevene blir vant til å benytte skolens rytmeinstrumenter 

på en lekpreget og naturlig måte. Rytmeinstrumenter kan tas 

i bruk på et tidlig stadium, og mange aktiviteter i SpilleTrilleBoka 1 har leken 

som utgangspunkt, det vil si at en leker seg med instrumentene uten at det 

blir fokus på å spille riktig eller galt. 

Det er en viktig og grunnleggende musikkaktivitet å arbeide med pulstrening, 

og elevenes bevissthet om puls og rytme må øves opp ved at en 

arbeider med praktiske aktiviteter (som klapping, gåing, dans og bevegelse 

med mer) over lang tid. Ved å arbeide med SpilleTrilleBoka 1 finner du 

mange ulike opplegg og ideer der det er naturlig å arbeide med slike aktiviteter, 

både med og uten rytmeinstrumenter. 

Å spille på rytmeinstrumenter er spennende og utfordrende for elevene, 

og det kan også være naturlig å begynne med rytmeinstrumentene når 

en starter med spill i klassen. En skal heller ikke glemme «kroppen som 

instrument», (se egne sider om dette i SpilleTrilleBoka 1) og det å klappe, 

trampe, knipse, gå og løpe er viktige arbeidsmetoder for å lære seg å beherske 

og få bevissthet om grunnpuls og ulike rytmer. På denne måten blir rytme 

og opplevelse satt i sentrum, og elevene blir bevisste på puls og rytme som 

viktige forutsetninger for det å spille sammen i klassen. 

Når elevene spiller på rytmeinstrumenter, kan de arbeide med å spille 

både pulsrytme (grunnrytme) og melodi/tekstrytme. Melodirytmen er ofte det 

letteste og mest naturlig å spille for elevene. Det er også naturlig å arbeide 

med rytme ved å spille gjentatte rytmefigurer, (ostinater), og SpilleTrilleBoka 

1 har mange eksempler på ostinatstemmer som kan brukes som utgangspunkt 

for spill. 

Rytmeinstrumentene kan også brukes til å improvisere og til å uttrykke 

ulike tempo, styrkegrader og stemninger. Prøv for eksempel å spille melodirytmen 

på en (enkel) sang som elevene kan ved å spille på et eller flere triangler. 

Det kan gi en stilig effekt! Spill gjerne sangen på ulike måter; 

sterkt/svakt, hurtig/langsomt. Prøv med andre instrumenter eller instrumentgrupper 

også – spill en del på triangler, neste del på pinner, så tilbake til trianglene 

igjen. 

35


36 

Rytme er ett av musikkens hovedelementer (sammen med melodi, tempo, 

dynamikk, klang og form), og det må jevnlig arbeides med rytmisk trening 

med elevene. 

I SpilleTrilleBoka 1 er rytmeinstrumentene brukt til kompestemmer og 

rytmeostinater til sanger, og det legges også opp til at elevene spiller sammen 

med CD-ene slik at de blir vant med å forholde seg til en jevn puls. Både 

melodistemmer og pulsstemmer kan brukes (– øve seg i å spele ei sjølvstendig 

stemme, rytmisk og melodisk etter gehør og enkelt akkompagnement i ei 

gruppe. L97).


Spill på melodiinstrumenter 

Gitar 

Xylofon 

Piano 

Her er noen av de vanligste melodiinstrumentene. 

Vi kan dele melodiinstrumentene inn i ulike grupper, for eksempel 

• Slaginstrumenter 

• Strenginstrumenter 

• Blåseinstrumenter 

Klokkespill 

Synt (keyboard) 

Blokkfløyte 

37


38 

Det er viktig å bevisstgjøre elevene på forskjellen på de ulike melodiinstrumentene, 

både med hensyn til klang og til spilleteknikk. Lek med instrumentene! 

Se ideer for eksempel til dette i kapitlet Spill på instrumenter i 

SpilleTrilleBoka 1 for ideer. 

Det er nødvendig å ha et variert og allsidig instrumentarium på skolen, og 

tradisjonelle klasseromsinstrumentene som klokkespill, xylofon og metallofon 

(Orff-instrumenter) kan være nærmest geniale i pedagogisk bruk. Dette 

siden de både er lette å spille på, og fordi de kan brukes til å spille både 

• melodier – SpilleTrilleBoka 1 inneholder en rekke låter med få toner. 

• ostinater – mønstre som bygger på gjentagelse som det også finnes 

mange av i SpilleTrilleBoka 1. 

• riff – mønstre som bygger på gjentakelse. 

• bordun – liggestemmer som klinger under melodien. Hardingfele, 

langeleik og sekkepipe er ellers typiske borduninstrumenter 

og intervaller som oktav og kvint er gir god bordunklanger. 

For å vise hvordan spillestemmer kan brukes med elevene i klassen, kommer 

her en litt nærmere forklaring til et par slike spillesatser (Kjerringa med staven 

og Rolig). 

Det er i forbindelse med disse arrangementene viktig å presisere at 

notene er ment som et utgangspunkt og ideer som elevene og læreren selv 

kan variere og eksperimentere med.


Kjerringa med staven s. 126 i SpilleTrilleBoka 1 

Notebildet til spillestemmene viser her fire ulike spillestemmer og forslag til 

hvilke instrumenter de kan spilles på. 

Xylofon/klokkespill 

Ta gjerne bort de andre stavene slik at instrumentene bare har tonene h, a, g, 

e, d. Denne spillestemmen gjentas som et ostinat gjennom hele sangen. 

Spillestemmen kan også brukes til forspill og mellomspill. 

Piano/metallofon 

Dette er en typisk bordunstemme der de to tonene klinger under melodien 

hele tiden. Rytmen kan eventuelt varieres, for eksempel med jevne 1/4-noter. 

Triangel/pinner/tromme 

Rytmen til disse instrumentene er her notert med pulsrytmen med bare 1/4noter. 

For de minste elevene er det ofte naturlig å spille melodirytmen, og det 

kan de selvsagt gjøre her dersom de vil det. 

Tamburin 

Denne stemmen har pause på første slaget i takten, spilling på andre og tredje 

slag. Dette er kanskje ikke så lett å få til, men igjen er det ikke avgjørende at 

en spiller akkurat denne rytmen. 

Det er også viktig å vurdere hvor mange instrumenter en skal ha med i spillesatsen, 

og det blir i mange tilfeller nødvendig å velge ut bare en eller to stemmer. 

Med mange instrumenter i bruk kan det lett bli for mye lyd, og elevene 

kan også glemme å synge. Dette er viktige elementer å vurdere underveis. 

Samtidig kan bruk av CD-komp være et viktig og nødvendig verktøy for å få 

framdrift og flyt i sang og spill, og det kan være med på å gi støtte for spillestemmene 

og god forståelse av hvordan arrangementet kan være. 

Xylofon/ 

klokkespill 

Piano/ 

metallofon 

Triangel/ 

pinner/ 

tromme 

Tamburin 

& 

& 

÷ 

÷ 

# # 

# # 

3 

4 

3 

4 

3 

4 

3 

4 

. 

. 

. 

. 

œ œ œ 

˙ 

œ 

œ œ œ 

Œ œ œ 

œ œ 

˙ 

Œ 

œ 

œ œ œ 

Œ œ œ 

. 

. 

. 

. 

39


40 

Ballade 

kan brukes; her g og d. Både rytme og spillemåte må utformes av den/de Sølvin Refvik som 

A 

spiller. Gmaj7 Det kan være naturlig Cmaj7å 

spille 1/4-noter, Am7vekselvis g og Dsus d. 

& # 4 . œ œ œ œ œ œ œ œ 

œ œ œ œ œ œ œ 

& # œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ˙ . 

B 

Rolig side 154 i SpilleTrilleBoka 1 

Denne låten er bygd opp omkring en annen måte å notere på, med bruk av 

enkle notasjonsformer som lærer og elver selv må ta tak i og videreutvikle. 

Grafisk notasjon er brukt her for å gjøre det mulig å kunne spille uten at elevene 

trenger lese vanlig noteskrift. Det finnes mange slike arrangementer i 

SpilleTrilleBoka 1. 

Rytmekomp 

Her må elevene og læreren selv bestemme hvilke instrumenter som skal brukes, 

og det blir viktig å variere og eksperimentere for å finne fram til en 

instrumentasjon som klinger godt. Det er også muligheter for å variere/utvikle 

rytmen til noe som elevene selv synes er stilig. 

Ostinat 

Denne stemmen er notert med grafisk notasjon som viser hvilke to toner som 

Blokkfløytegrep 

Også her er det brukt en form for grafisk notasjon som viser hvordan de tre 

Gmaj7 Cmaj7 

Dsus C/G G 

aktuelle grepene skal spilles på blokkfløyten. Se også kapitlet Spill på instrumenter 

i Lærerens bok for å få flere ideer til hvordan du kan arbeide med 

dette. 

& # . 

Gmaj7 Cmaj7 

œ œ œ œ œ œ 

Am7 Dsus 

œ œ œ œ œ 

Tonemateriale: h. a, g 

Mange av sangene i Spill på instrumenter-kapitlet bygger på få toner, og dette 

gjør det mulig for elevene å leke seg med musikken. Ved å bruke CD-komp i 

Gmaj7 Cmaj7 

Dsus C/G G 

innøving (og framføring?) kan elevene oppleve fascinasjonen og gleden over å 

spille sammen, uten at de må være teoretisk skolert. elodistemmene kan også 

spilles på melodiinstrumenter som xylofon/klokkespill og piano. 

& # œ œ œ œ œ œ œ œ ˙ . 

Rytmekomp 

q q q q 

Ostinat 

G D 

Blokkfløytegrep 

H A G


Det er en grunntanke å spille Rolig (og de andre sangene i Spill på instrumenter-kapitlet 

sammen med kompet på CD, eller til lærerens piano- eller 

gitarkomp) fordi elevene opplever at det blir fint å spille i et orkester, feilspilling 

og ulyder blir ikke tydelig, og det er inspirerende og motiverende. 

Flere instrumenter i klassen 

• Orff-instrumentene har navn på stavene, og det blir derfor lett for 

elevene å spille etter bokstaver og notenavn. 

• Pianoet, her kan en også vurdere å sette merkelapper med notenavn 

slik at det blir lettere for utrente små pianister å finne fram? 

• Keyboardet har mange finesser som er gode å bruke i metodiske 

sammenhenger, for eksempel: 

Innebygd trommemaskin, mange interessante lyder, mange 

automatiske kompstilarter (groover), key transpose, ofte muligheter 

for å spille MIDI-filer. 

• Gitar og blokkfløyte er instrumenter som en kan innføre i klassen 

etter hvert. Kanskje er disse litt mer krevende å spille på. 

Når elevene skal lære å spille på melodiinstrumenter, blir metode og valg av 

repertoar viktig. Her legges det i SpilleTrilleBoka 1 opp til en tilnærming via: 

• melodier som bygger på få toner med mange gjentagelser. 

• melodier som er korte slik at de blir oversiktlige og lette å huske. 

• melodier som barna kan fra før (eller som er lette å lære seg). 

• spilling på gehør og grafisk notasjon. 

Litt om repertoaret 

Repertoarvalget er som nevnt avgjørende for et vellykket opplegg. Og kanskje 

lykkes en best dersom en arbeider med kjente barnesanger, for eksempel 

H, a, g (Kjenn så godt) eller Bjørnen sover, eller sanger skrevet spesielt for at 

de skal være lett å arbeide med i klassen, slik som Hør hvor fint vi spiller 

eller A-sangen? 

En av tankene bak utvalget av låter/sanger i boka er som før nevnt at 

elevene kan arbeide med sangene i flere omganger: I første og andre klasse 

synger og leke de sangene, mens de seinere kan konsentrere seg om å spille 

dem på instrumenter. Da slipper de å lære alt på en gang, og læringen kan 

foregå over tid. 

41


42 

Arbeid med puls og rytme 

For å få til dans og bevegelse og sang og spill på instrumenter, er det viktig 

at elevene får mye trening og bevisstgjøring i puls og rytme. Dette er også en 

av grunnleggende arbeidsmåter i rytmisk musikkpedagogikk, og en av ideene 

bak SpilleTrilleBoka 1 er at mange av aktivitetene i klassen kan bygges opp 

omkring motoriske bevegelser som: 

• Klapping (i hendene, på knærne, på gulvet, sammen to og to med 

mer). 

• Gåing (gjerne til musikk, gå på ulike måter). 

• Standard etnotrinn (står beskrevet under Flere dansetips i kapitlet 

Rammesanger og leker). 

• Løping (gjerne til musikk, løpe på ulike måter). 

• Hopping (til musikk). 

• Trampe, hinke, svinge med armene, vrikke, bruke hender, armer og 

bein på ulike måter, knipse, riste. 

Grundig arbeid med slike fysiske metoder kan etter hvert sette elevene i 

stand til å føle pulsen i musikken slik at de mestrer ikke bare spill, men samspill. 

Inntil elevene føler pulsen i musikken, er det vanskelig å drive samspill 

med bruk av flere instrumenter samtidig. 

I kapitlene Rammesang/leker, Sangleker og danser og Spill på instrumenter 

vil det være naturlig at bevegelsespregede aktiviteter i stor grad er tilstede 

i undervisningen. Det bør/må arbeides grundig med puls- og rytmeøvelser 

som nevnt ovenfor for å muliggjøre samspill på instrumenter. Påstand: 

Musikken må være inne i kroppen for at en skal kunne klare å spille sammen! 

Rytme, tempo, dynamikk, klang og form er musikalske elementer som 

en kan arbeide med selv om musikantene er unge og uten erfaring og musikalsk 

skolering. Spillesatsene i SpilleTrilleBoka 1 legger opp til at lærer og 

elever skal kunne arbeide sammen med utgangspunkt i dette. 

Fram med instrumentene! 

I arbeidet med å spill på instrumenter må det først og fremst legges opp til en 

eksperimenteringsfase der elevene får «klå» på alle instrumentene. Her må de 

få leke, eksperimentere og prøve ut hvordan instrumentene låter og virker. I 

kapitlet Spill på instrumenter i SpilleTrilleBoka 1 finnes det ideer til hvordan 

en kan leke med instrumentene. I slike leke- og eksperimenteringssammenhenger 

kan det gjerne bli litt kaotisk dersom mange elever skal spille på 

instrumenter samtidig.


Her blir det da viktig å huske på at læringsprosesser tar tid og at det ut av 

kaos kan vokse fram verdifulle musikalske opplevelser, igjen ut fra at elevene 

oppdager musikalske grunnelementer som rytme, tempo, dynamikk, 

klang, melodi og form. 

En god måte å forberede spill på instrumenter på, kan være at elevene 

først forbereder tekst, melodi (og eventuelt bevegelser) til det de skal arbeide 

med. Da blir det ikke så mange nye momenter å forholde seg til når de kommer 

til musikkrommet og skal spille på instrumenter. 

Spill på instrumenter i stor gruppe handler mye om tilrettelegging og 

organiseringsmetoder. Når en skal ha flere instrumenter eller instrumentgrupper 

i sving samtidig, sier det seg selv at elevene må trenes til å vise hensyn. 

Det er selvsagt at de ikke må spille uten at de får beskjed. Dette må de øve 

seg på! 

Det kan ofte være nødvendig å øve litt på melodi- og rytmestemmer først 

uten å bruke instrumenter, slik at elevene forstår hva og hvordan de skal spille. 

I tillegg kan det også være nødvendig å snakke om organiseringen og tankene 

bak det å spille sammen, før elevene får utlevert instrumenter. Det er 

ellers naturlig at elevene får være med på å finne fram og stille opp instrumentene, 

og selvsagt er de med i ryddegjengen etter endt spilleøkt. 

Hvordan øver vi inn og bruker spillestemmene i hel klasse? Mange av 

spillestemme i SpilleTrilleBoka 1 har en fri oppbygning der det tonale eller 

rytmiske som er oppgitt bare er ment som et utgangspunkt for videre bearbeidelse 

og utforskning av elevene. Dette er tilfelle med de fleste av rytme- og 

ostinatstemmene som er oppgitt i boka. Nettopp det å få leke seg med tonene, 

instrumentene og musikken kan være den riktigste tilnærmingsmåtene på 

disse alderstrinnene. Dermed blir det ikke snakk om å spille riktig eller galt, 

det blir heller viktig å fokusere på deltagelse, opplevelse og musisering. 

Dersom en i noen tilfeller ønsker å sette fokus på at elevene skal spille 

en bestemt stemme, så finnes det selvsagt ingen fasit på hvordan en skal 

arbeide med dette. Men noen tips til arbeidsmåter kan være: 

• Læreren klapper rytmen eller synger melodien først. Elevene imiterer, 

gjerne først uten instrument, deretter spiller de på instrumentet. 

• Bruk dans og bevegelse for å øve form og innhold. 

• Bruk av håndtegn for å øve tonehøyde og rytme. 

• Bruk av grafisk partitur. 

• Bruk av bilder/tegninger. 

• Bruk av CD som et viktig verktøy; elevene får dannet seg et bilde av 

hvordan musikken kan låte. 

43


44 

Rotasjon som arbeidsmetode 

Med rotasjon menes her en form for organisering av elevene og instrumentene. 

Praktisk kan dette gjøres ved at en finner fram et instrument til hver 

elev i klassen og legger instumentene i ring på gulvet med en elev sittende 

ved hvert instrument. (Det kan selvsagt være nødvendig at en starter med 

færre instrumenter som er jevnt fordelt utover i ringen). Bruk ulike instrumenter, 

både 

• rytmeinstrumenter (av tre og metall), 

• trommer, 

• melodiinstrumenter (xylofon, klokkespill, 

metallofon og piano/keyboard). 

La elevene få spille på/leke seg med å lage lyd i et instrument en stund. 

Læreren leder og bestemmer. Bruk ideer fra Vi leker med instrumentene i 

Spill på instrumenter-kapitlet i SpilleTrilleBoka 1. Deretter beveger elevene 

seg videre i ringen de står i (de roterer) og prøver nye instrumenter. Dersom 

det er flere elever enn instrumenter, kan dette være med på å skape forventning, 

og læringseffekten er også til stede ved at elevene får se og høre hva de 

andre gjør. 

Generelt: Det å få lov til å spille på instrumenter er spennende opplevelse 

for elevene. Og ved å arbeide på en muntlig måte uten teoretisering og 

bruk av noter, kan en drive samspill med elevene helt ned i første klasse. Det 

blir da nødvendig å fokusere på lek, på repetisjoner, og på improvisasjon og 

medskaping som innfallsvinkel. Dette fører til at alle elevene kan være med 

på å øve opp både sine sosiale og faglige kvalifikasjoner gjennom det å spille 

på instrumentene. Utfordringen er imidlertid stor for den som skal lede slike 

samspillaktiviteter med ivrige små musikanter. 

I kapitlet Spill på instrumenter i Spesiell del står det mer om spill og 

samspill i klassen.


Improvisasjon 

Mange av spillesatsene i SpilleTrilleBoka 1 egner seg godt for improvisasjon, 

medskaping og variasjon, og det kan arbeides med improvisasjon både på 

rytmeinstrumenter og melodiinstrumenter. For eksempel er xylofon og klokkespill 

instrumenter som er velegnet til å improvisere på ut fra de tonene som 

er oppgitt i arrangementet (tonemateriale). Disse instrumentene har også 

gode pedagogisk egenskaper, siden de kan «programmeres» ved at en tar bort 

staver som en ikke ønsker å bruke. 

Ofte er bare to «nøytrale toner» (som oktav eller kvint) oppgitt i arrangementene 

i SpilleTrilleBoka 1, og improvisasjonen vil da bestå i at elevene 

varierer elementer som 

• rytme. 

• rekkefølgen på tonene. 

• hvor sterkt de spiller (dynamikken). 

• når de spiller eller tar pause. 

Den rytmiske tilnærmingsmetoden gjennom bruk av rammeaktiviteter innbyr 

til improvisasjon og videreutvikling slik det er nevnt ovenfor. Dette gjelder 

også det å leke seg med tekster, ord og dans og bevegelse. Det er også viktig 

å være oppmerksom på at improvisasjon ligger tett opp til det å komponere. 

Besifring 

Sangene i boka er besifret, noe som gjør det mulig for læreren å spille til 

sangene/låtene på gitar, piano eller synthesizer. Dette kan føre til nødvendig 

variasjon i forhold til det å bruke CD-komp hele tiden. Likevel kan det være 

lurt å bruke CD når en begynner innøvingen av en ny sang eller spillesats 

fordi en da kan stå fram og lede og vise hvordan en spiller. 

I sanger med enkel besifring kan også elevene trene seg i å spille etter 

akkordene, for eksempel ved å spille grunntonen i akkorden på instrumenter 

som piano, synt eller metallofon. 

45

Spill på rytmeinstrumenter

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?