Verneverdigelokaliteterfor barlindog kristtornpå ... - Nina
Verneverdigelokaliteterfor barlindog kristtornpå ... - Nina
Verneverdigelokaliteterfor barlindog kristtornpå ... - Nina
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
nina oppdragsmelding 064<br />
3.5.5 Skien/Sauherad, Svartefjell<br />
©Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no<br />
Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.<br />
Beliggenhet: 300-440 m o.h., UTM NL 184 795, M-711 1713<br />
IV<br />
Areal: 54 daa<br />
Oppsøkt: 26/10-1990<br />
Prioritet: **<br />
Figur 22<br />
Topografl, eksposisjon Barlindforekomsten er i ei<br />
bratt, sørvestvendt li på vestsida av Svartefjell i åstraktene<br />
øst for Nordsjø. Barlind vokser der langs to paralleltgående,<br />
trange dalsøkk som et stykke opp i lia løper sammen til ett.<br />
Berggrunn, jordsmonn Berggrunnen i liområdet består<br />
av tungt nedbrytbart grunnfjell med granitt og kvartsitt.<br />
Liområdet som helhet er svært skrint og grunnlendt, mens<br />
det langs dalsøkket hvor det vokser barlind, finnes avsatt<br />
en del morenemasser. Vegetasjonen langs daldroget tyder<br />
på at det her, i motsetning til området for øvrig, er et relativt<br />
jevnt grunnvannstilsig.<br />
Antall barlind over 0,5 m - høyder, dimensjoner,<br />
morfologi I alt ble det talt 135 eksemplarer av barlind i det<br />
aktuelle området. Den forekommer både som mindre<br />
klongrupper og som enkeltstående trær. Mange av barlindtrærne<br />
har en avkortet vekstform og har ofte et kraftig<br />
forgreinet og forvridd form. Det finnes imidlertid også en del<br />
høyvokste og treformete eksemplarer. Høyden når opp i 10-<br />
11 m, men flertallet trær har høyder i nivået fra 2 til 5 m. De<br />
største trærne har D1,3 opp til 26 cm med et gjennomsnitt<br />
omkring 10-11 cm.<br />
Skogtype, skogstruktur m.m. Barlind står her i mager<br />
lågurt-granskog (B1). I tresjiktet inngår foruten gran, litt<br />
spredt furu og lauvtrær som hengebjørk, lønn og svartor.<br />
Lokalt vokser også litt ask, lind og hassel. Utviklingsmessig<br />
befinner skogen seg for det meste i oPtimalfase (middels<br />
gammel). I nedre del av lia, i det største dalsøkket har<br />
skogen et upåvirket preg med blant annet en del læger i ulik<br />
grad av nedbrytning. Skogen ellers bærer preg av eldre<br />
plukkhogst (stedvis mer åpen og "hullet" pga. dårlig<br />
foryngelse).<br />
Alder, vitalitet, foryngelse Noen av de større<br />
barlindene har hulråte dg kan være ganske gamle. På noen<br />
av de friske trærne ble alderen målt til henholdsvis 88, 150<br />
og 205 år; sistnevnte tre har D1,3 24 cm. Barlindtrærne har<br />
ellers typiske kjennetegn på å være hardt beita av hjortevilt,<br />
hvor rådyr som vanlig spiller den viktigste rollen. Alt bar<br />
under 1,5-2 m er beitet helt vekk, og en del individer under<br />
denne høyden har derfor dødd eller de har bare en liten<br />
kvast med grønt bar helt i toppen. Foryngelsen er meget<br />
43<br />
dårlig. Små frøplanter finnes det lokalt litt av, men disse har<br />
små sjanser til å klare seg etter hvert som de vokser til.<br />
Feltsjikt (dominerende/karakteristiske arter)<br />
Skogfiol, markjordbær, blåveis, knollerteknapp, blåbær,<br />
svarterteknapp, blåknapp. Lokalt opptrer kranskonvall,<br />
skogsvingel og myske.<br />
Påvirkning Det er ingen tegn på nyere hogst, men i det<br />
meste av dalsøkket er det spor etter en del eldre plukkhogst.<br />
Konklusjon/verneverdi Dette er en forholdsvis stor<br />
forekomst av barlind som er greit arrondert langs et dalsøkk.<br />
Meget verneverdig. Avgrensningen av et eventuelt reservat<br />
bør trekkes et stykke inn langs de karrige fururyggene på<br />
begge sider av dalsøkket for å danne buffersoner.<br />
3.6 Aust-Agder<br />
3.6.1 Grimstad, Barlinddalen<br />
Beliggenhet: 140-255 m o.h., UTM MK 701 769, M-711 1611<br />
IV<br />
Areal: 149 daa<br />
Oppsøkt: 11/12-1990<br />
Prioritet: **<br />
Figur 23<br />
Topografi, eksposisjon Barlindforekomsten finnes<br />
langs en Nø-SV-gående bekkedal vest for Tønnesølvatnet<br />
nord for Grimstad. Dalprolifilet er nederst forholdsvis bredt<br />
med to paralleltgående bekkedrag og smalner etter hvert av<br />
til ei trang kløft i den øvre delen.<br />
Berggrunn, jordsmonn Berggrunnen utgjøres av grunnfjell<br />
med granitt. Området er for det meste grunnlendt med<br />
sparsomme løsmasseavsetninger (morene). Bare helt lokalt<br />
i enkelte søkk ol. er det litt dypere avsetninger. Dalføret er<br />
omgitt av skrinne, avskrapte koller.<br />
Antall barlind over 0,5 m - høyder, dimensjoner,<br />
morfologi Det ble funnet 256 eksemplarer av barlind i<br />
området. Barlind forekommer for en stor del som spredte,<br />
enkeltstående trær, men danner lokalt også holt. De største<br />
konsentrasjonene er langs enkelte drog med mye friskt<br />
grunnvannssig. De fleste eksemplarene er treformet med en<br />
slank treform og har rettvokst, monopodial stamme. Bare et<br />
fåtall trær har flerdelt stamme. Mange individer er også<br />
storvokste med D1,3 opptil 36 cm og 9-10 m høye. Den
Change language