FYLKESMANNEN I VEST-AGDER - Miljøstatus - Vest-Agder
FYLKESMANNEN I VEST-AGDER - Miljøstatus - Vest-Agder
FYLKESMANNEN I VEST-AGDER - Miljøstatus - Vest-Agder
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
RAPPORTNUMMER:<br />
3-2001<br />
DATO:<br />
25/9-01<br />
FORFATTERE:<br />
PROSJEKT:<br />
Overvåking av<br />
vannforekomster<br />
STATUSBESKRIVELSER<br />
<strong>FYLKESMANNEN</strong> I <strong>VEST</strong>-<strong>AGDER</strong><br />
MILJØVERNAVDELINGEN<br />
Postadr.: Serviceboks 513, 4605 Kristiansand S<br />
Kontoradr.: Tordenskjoldsgt. 65<br />
Telefon 38176000 Telefax 38176019<br />
MILJØVERNAVDELINGEN<br />
PLAN FOR OVERVÅKING AV MILJØTILSTAND<br />
VANNFOREKOMSTER I <strong>VEST</strong>-<strong>AGDER</strong><br />
RANDI SEMB<br />
INTERNE MEDARBEIDERE: Jon Egil Vinje<br />
EMNEORD:<br />
Overvåking, miljøtilstand, vassdrag, fjorder, kyststrekninger<br />
BIBLIOGRAFISK REFERANSE:<br />
Semb, Randi. 2001: Plan for overvåking av miljøtilstand, vannforkomster i <strong>Vest</strong>-<br />
<strong>Agder</strong>. Fylkesmannen i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>, miljøvernavdelingen, rapport nr. 3-2001<br />
0<br />
ANTALL SIDER:<br />
29 (ekskl.<br />
vedlegg)
STATUSBESKRIVELSER<br />
PLAN FOR OVERVÅKING AV MILJØTILSTAND –<br />
VANNFOREKOMSTER I <strong>VEST</strong>-<strong>AGDER</strong><br />
VEDLEGG: STATUSBESKRIVELSER - VASSDRAG<br />
INNHOLD<br />
TOPDALSELVA ......................................................................................................................2<br />
ÅNAVASSDRAGET ................................................................................................................4<br />
OTRA.........................................................................................................................................6<br />
SONGDALSELVA ...................................................................................................................8<br />
MANDALSELVA...................................................................................................................10<br />
HARKMARK/DJUBOVASSDRAGET................................................................................12<br />
AUDNA....................................................................................................................................14<br />
LYGNA....................................................................................................................................16<br />
KVINA.....................................................................................................................................18<br />
NESHEIMVASSDRAGET....................................................................................................20<br />
FEDAVASSDRAGET ............................................................................................................22<br />
SIRAVASSDRAGET .............................................................................................................23<br />
VEDLEGG 1: TIDLIGERE UNDERSØKELSER - REFERANSER...............................25<br />
VEDLEGG 2: SFT`S KLASSIFISERINGSSYSTEM .......................................................28<br />
1
STATUSBESKRIVELSER<br />
STATUSBESKRIVELSER - VASSDRAG<br />
Statusbeskrivelsene inkluderer data fram til 1.1.2000.<br />
TOPDALSELVA<br />
Fysiske og geografiske data<br />
Nedbørsfeltareal:<br />
1885 km2<br />
Kommuner nedbørsfeltet berører: <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>: Kristiansand<br />
Middelvannføring nær utløpet : 65 m3<br />
Kraftutbygginger:<br />
Relativt lite utbygd<br />
Regionale og nasjonale verne- og brukerinteresser<br />
<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>:<br />
Område/lokalitet Reg. eller nasj. interesse<br />
Hamresanden camping Badeplass (reg .)<br />
Topdalsfj. - Boen Fiske (reg.)<br />
Elvedelta – hamre – Kjevik Uavklart, verdi avklares i elvedeltaprosjektet til DN<br />
Forurensningstilførsler<br />
Befolking: Det meste av avløpet er tilknyttet kommunalt nett. Det er noe spredt bebyggelse<br />
som ikke er sanert.<br />
Langtransportert forurensning – sur nedbør<br />
Vassdraget er sterkt påvirket av sur nedbør. Høsten 1996 ble det igangsatt kalking i stor skala.<br />
Vannkvalitetsmålet er under utredning. I forbindelse med reetablering av laks er det foreløpig<br />
satt et lavere mål ( pH 5,8 – 6,0) enn det som er nødvendig for smolt.<br />
Tidligere og pågående overvåkingsaktiviteter - miljøtilstand<br />
Den siste generelle undersøkelse av miljøtilstanden av nedre del av Tovdalsvassdraget var i<br />
1987 – 1988 (NIVA rapp – 2369). Vannkvaliteten i den øvre delen av vassdraget (Aust-<br />
<strong>Agder</strong>) ble undersøkt i 1996 (NIVA-rapp. 3678-97). Fullkalkingen av vassdraget ble igangsatt<br />
i 1996. Biologisk mangfold i vassdraget før og etter kalking ble undersøkt. (utredning for DN,<br />
nr. 1999-9 og 2000-4). Vassdraget blir årlig overvåket for å optimalisere<br />
kalkingsvirksomheten. De siste rapportert data fra disse undersøkelsene er fra 1999 (DN-notat<br />
2000-2)<br />
� Overgjødsling, hygiene, miljøgifter, forsuring m.m<br />
Tabell1. SFT`s tilstandsklasser (SFT veiledning 97:04) – overvåkingsdata<br />
2
STATUSBESKRIVELSER<br />
Stasjon År Tot-P Tot-N Organisk stoff Tarmbakterier pH<br />
5 stasjoner: Birkeland<br />
– Hamresanden<br />
1987-<br />
1988<br />
I I II og III (KOFMn) II og III V<br />
Boen bruk 1999 I III III (TOC) - III*<br />
*= pH min. målt til 5,84, d.v.s. over vannkvalitetsmålet.<br />
� Anadrom fisk: I 1997-99 ble det for første gang på mange år påvist rekruttering av laks i<br />
nedre del av vassdraget. Det ble observert en økt tetthet av ørretyngel<br />
3
ÅNAVASSDRAGET<br />
Fysiske og geografiske data<br />
STATUSBESKRIVELSER<br />
Nedbørsfeltareal:<br />
5,25 km2<br />
Kommuner nedbørsfeltet berører: <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>: Kristiansand<br />
Middelvannføring nær utløpet : 135 l/s<br />
Kraftutbygginger:<br />
Ikke utbygd<br />
Regionale og nasjonale verne- og brukerinteresser, m.m.<br />
Område/lokalitet Reg. eller nasj. Interesse<br />
Hele vassdraget Varig vernet mot kraftutbygging*(nasj.)<br />
* Ånavassdraget ble varig vernet mot kraftutbygging i 1993, for å ta vare på et representativt lite kystvassdrag.<br />
Verneinteressene knytter seg spesielt til vassdraget som biotop for bl.a. sjøørret. I tillegg finner en naturtyper i<br />
og langs Åna som er representativ for kystområdene med innslag av edelløvskog med eik som dominerende<br />
treslag.<br />
Forurensningstilførsler<br />
I forbindelse med utbygging av Sørlandshallen /Travparken og kjøpesenteret Sørlandssenteret<br />
ble det sprengt ut steinmasser som inneholder svovelkis. Oksydasjon av svovelkis medfører<br />
avrenninger med lav pH og høye aluminiumskonsentrasjoner. En ikke ubetydelig del av<br />
steinmassene er fordelt som fyllmasser i området. Det meste av området drenerer til Grastjern<br />
(Tovdalsvassdraget), men også noe til Ånavassdraget (NIVA-rapp. 3314). Det utbygde<br />
området utgjør en liten del av nedbørfeltet til Ånavassdraget.<br />
Forsuring –kalking<br />
Vassdraget er sterkt påvirket av sur nedbør. Det er vurdert å kalke vassdraget.<br />
Tidligere og pågående overvåkingsaktiviteter - miljøtilstand<br />
Siden det aller meste av Ånavassdraget ligger i Aust-<strong>Agder</strong> har ikke vassdraget inngått i de<br />
generelle overvåkingsundersøkelsene til Fylkesmannen i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>. I forbindelse med<br />
utbyggingene i øvre del av vassdraget har Fylkesmannen i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> bidratt til<br />
undersøkelser. I 1994 ble det igangsatt et prosjekt som skulle se nærmere på avrenningene fra<br />
området rundt Travparken/Sørlandshallen (NIVA-rapp. 3314).<br />
Tabell 2: SFT`s tilstandsklasser (SFT veiledning 97:04)– overvåkingsdata<br />
Stasjon År Tot-P Tot-N Organisk stoff pH<br />
Utløp Barselvann 1988-94 III V IV (fargetall) IV<br />
Utløp Igletjønn 1988-94 - - I III<br />
Utløp Rossevann 1988-94 I III III V<br />
4
STATUSBESKRIVELSER<br />
Høy pH og bufferkapasitet i Barselvann skyldes trolig en generell eutrofieringstendens. Dette<br />
medfører at når de sure sulfatrike tilførslene fra det utbygde området tilføres hovedvassdraget<br />
oppstrøms Iglevann, blir dette bufret og pH forblir relativt høy.<br />
Det er foretatt få aluminiumsanalyser i elva. 2 målinger i 1993 viste svært høye og giftige<br />
konsentrasjoner for fisk av labilt aluminium ved stasjoene Barsel-lona og utløp Igletjønn.<br />
5
OTRA<br />
Fysiske og geografiske data<br />
STATUSBESKRIVELSER<br />
Nedbørsfeltareal:<br />
3738 km2<br />
Kommuner nedbørsfeltet berører: <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>: Vennesla og Kristiansand.<br />
Middelvannføring nær utløpet : 155 m3/s<br />
Kraftutbygginger:<br />
Kraftig utbygd<br />
Regionale og nasjonale verne- og brukerinteresser<br />
<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>:<br />
Område/lokalitet Reg. eller nasj. interesse<br />
Nedstrøms Boenfossen Fiske – laks og sjøaure (reg.)<br />
Kringsjå – Paulenområdet Rekreasjonsområde. Kulturhistorisk område av regional verdi. Området har<br />
Kristiansands første kraftverk, Paulen gård og Setesdalsbanen<br />
museumsjernbane.<br />
Steinsfoss tømmerrenne Regional/nasjonal kulturminne. Landets lengste tømmerrenne i tre. To<br />
hengebroer<br />
Røyknes-Kilefjorden Friluftsliv – sykkeltur, badeplasser (reg.)<br />
Nedre del av vassdraget Friluftsliv (reg.)<br />
Forurensningstilførsler<br />
Utslippskilde /tiltak Konsekvenser<br />
Industri:<br />
Utslipp Hunsfos fabr. og Norsk<br />
Wallbord 1988 (Ref. Flerbruksplan for<br />
Nedre Otra 1989)<br />
Årlige utslipp til Otra: 1606 tonn suspendert stoff, 29310 tonn KOF<br />
(tilsvarer 38500 pe), 329 tonn AOX (klor-org. forb.), 6552 tonn<br />
fosfor (tilsvarer 7400 pe), 110960 tonn nitrogen (tilsvarer 25300 pe)<br />
Avskjærende industriledning (1995) Tilnærmet alt av det ovennevnte utslipp er i dag tilknyttet en<br />
avskjærende ledning med utslipp i fjorden.<br />
Nedleggelse av cellulosefabrikken ved En økning i adel avløpsvann til industriledningen.<br />
Hunsfos(1999)<br />
Utslipp av aluminiumsholdig Bl.a. fiskedød<br />
fellingsmateriale juli 1997<br />
Klokkutslipp:<br />
Nedre Otra (1988) (ref. Flerbruksplan<br />
for nedre Otra 1989)<br />
Urenset boligkloakk fra ca. 12700 personer (pe)<br />
Saneringstiltak – boligkloakk: Nesten alt er i dag tilknyttet kommunale renseanlegg. Det er noe<br />
lekkasje og overløp fra ledningsnettet, og noe spredt bebyggelse som<br />
ikke er tilknyttet.<br />
Langtransportert forurensning – sur nedbør<br />
Berggrunnen i den nordlige delene av vassdraget består av relativt kalkholdige bergarter.<br />
Dette gjør at Otra er mindre påvirket av sur nedbør enn det som er vanlig på Sørlandet. Sør for<br />
Hovden er det imidlertid sure bergartene i nedbørsfeltet, og dette sammen med tilførsler av<br />
6
STATUSBESKRIVELSER<br />
sur nedbør gjør at den nedre delen av Otra er forsuret. Reduksjoner av svovelnedfall de<br />
seneste årene har gitt økt pH og redusert konsentrasjonen av giftig aluminium i elva. Det er<br />
ikke satt i gang fullkalking av Otra.<br />
Tidligere og pågående overvåkingsaktiviteter - miljøtilstand<br />
Vannkvaliteten i Otravassdraget har vært overvåket siden begynnelsen på 1960-tallet. Den<br />
rutinemessige overvåkingen er en del av Statlig program for forurensningsovervåking som<br />
administreres av SFT. SFT har fra og med 1998 kanalisert sine midler gjennom<br />
Fylkesmannen i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>. De siste rapporterte data er fra overvåkingen i 1998 (NIVArapp.<br />
4057-99) og 1999 (NIVA-rap. 4244-2000)<br />
� Overgjødsling, hygiene, forsuring m.m.<br />
Tabell 3. SFT`s tilstandsklasser (SFT veiledning 97:04) – overvåkingsdata<br />
Stasjon År Næringssalter Organisk stoff Tarmbakterier Surhet<br />
Oppstøms Hunsfoss 1998 I II III III<br />
Oppstøms Hunsfoss 1999 I I II III<br />
Skråstad 1998 I II IV III<br />
Skråstad 1999 I I III III<br />
� Bunndyr<br />
Bunndyrmaterialet fra 1998 viser en positiv utvikling. Dette gjelder særlig nedstrøms<br />
Hunsfoss der vannets pH har stabilisert seg på et høyere nivå (> pH 5,5) enn tidligere.<br />
Nedstøms Vigeland er det ut til at lav pH ikke lenger har noen større begrensende effekt.<br />
Mangelfull sammensatt organismesamfunn her er et resultat av den belastningen elva mottok<br />
av organisk materiale og næringssalter fra aktiviteter oppstrøms Vigeland. Restituering av<br />
vassdraget tar tid og innvandring av nye arter når vannkvaliteten igjen blir akseptabel tar også<br />
tid.<br />
Bunndyrdata fra 1999 vil bli rapportert i 2001.<br />
� Begroring/vegetasjon<br />
Soppen Fusarium som tidligere dekket store deler av elvebunnen nedstrøms Vigeland er nå<br />
erstattet med arter som kan sies å være karakteristisk for en sur og næringsfattig vannkvalitet.<br />
Vegetasjonen synes å ha endret seg lite de siste 20 årene mellom Kilefjorden og<br />
Venneslafjorden. Nedstrøms Venneslafjorden synes forekomsten av krypsiv å ha økt siden<br />
forrige undersøkelse i 1995.<br />
Det er foretatt en kartlegging av vegetasjon og flora i og omkring Otra fra Venneslafjorden til<br />
Kristiansand (Aasen, K.J. 1999)<br />
� Fisk<br />
Undersøkelser i 1998 og 1999 påviste rekruttering av laks og ørret i hele den lakseførende<br />
delen av Otra og i sidebekker. Det ble registrert lav tetthet av eldre fiskeunger i<br />
hovedvassdraget. Påvisning av relativt høye konsentrasjoner av aluminium på gjellene antas å<br />
være et uttrykk for en ikke-opptimal vannkvalitet.<br />
7
SONGDALSELVA<br />
Fysiske og geografiske data<br />
STATUSBESKRIVELSER<br />
Nedbørsfeltareal:<br />
190 km2<br />
Kommuner nedbørsfeltet berører: Søgne, Songdalen, Vennesla og Kristiansand<br />
Middelvannføring nær utløpet : Ca. 8 m3/s<br />
Kraftutbygginger:<br />
Ikke utbygd<br />
Regionale og nasjonale verne- og brukerinteresser<br />
<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>:<br />
Område/lokalitet Reg. eller nasj. interesse<br />
Hele vassdraget Varig vernet mot kraftutbygging*(nasj.). Verneplan IV<br />
Juvet i Songdalen Regional<br />
Delta i utløpet v/ Høllen & Åros Verdi avklares i elvedelta prosjektet v/ DN<br />
Årossanden og Høllesanden Friluftsinteresser (reg.). Campingplass Åros<br />
* Songdalselva ble vernet i 1993 for å ta vare på et typisk Sørlandsvassdrag. Vassdraget har en stor variasjon i<br />
vegetasjonsforhold, spesielt skog- og vannvegetasjon. Vassdraget har en meget stor verneverdi m.h.p.<br />
botanikk. Når det gjelder land- og vannfauna, har det stor verneverdi. Nedre del av elva har p.g.a. beliggenhet<br />
under marin grense, en gunstigere pH og ferskvannsfauna som er noe forskjellig fra området for øvrig. En<br />
forholdsvis tett bosetting og en relativt intensiv utnyttelse av elvesletta i nedre del av nedbørsfeltet reduserer<br />
referanseverdien noe.<br />
Forurensningstilførsler<br />
Utslippskilde /tiltak Konsekvenser/utslipp<br />
Jordbruksareal: 9,85 km2. (1991) (NIVA-rap. Noe avrenning fra jordbruksarealer<br />
2611)<br />
Befolkning: Alt nedstrøms Hortemo er<br />
tilknyttet Høllen renseanlegg. Noe spredt<br />
bebyggelse gjenstår<br />
I øvre del av vassdraget gjenstår det en del<br />
sanering av utslipp<br />
Noe forurensningstilførsler til vassdraget<br />
Langtransportert forurensning – sur nedbør<br />
Bla. på grunn av at nedre del av elv ligger under marine grense er ikke hovedelva så forsuret<br />
som det som er vanlig på Sørlandet. Anadrom fisk kan nå helt opp til Underåsen. Den<br />
opprinnelig laksestammen i vassdraget er utdødd. Vannkvaliteten er også kritisk for sjøaure.<br />
Flere sidebekker kalkes med skjellsand. Det er vurdert å øke kalkingsaktiviteten i vassdraget.<br />
8
STATUSBESKRIVELSER<br />
Tidligere og pågående overvåkingsaktiviteter - miljøtilstand<br />
Det ble foretatt en generell resipientundersøkelse av Songdalselva i 1991 (NIVA-rap. 2611).<br />
Bl.a. for å vurdere behovet for kalkingstiltak, ble det i 1998 foretatt vannkjemiske og<br />
ferskvannsbiologiske undersøkelser (Univ. i Bergen, rapp. nr. 104/1999).<br />
� Overgjødsling, hygiene, miljøgifter, forsuring m.m<br />
Tabell 4. SFT`s tilstandsklasser (SFT veiledning 97:04) – overvåkingsdata<br />
Stasjon År Tot-P Tot-N Organisk stoff Tarmbakterier pH<br />
Utløp fjorden, Stokkeland 1991 II IV II (TOC) III V<br />
Utløp fjorden, Stokkeland 1998 II IV III (TOC III<br />
Hortemo 1991 II IV II (TOC) IV V<br />
Skinnarsmoen 1998 III IV III (TOC) - IV<br />
1991 ble det påvist indikatororganismer som indikerte at forsuringsnivået ikke var kritisk for<br />
sjøaure. Relativt høye verdier av fosfor i 1991 og 1998, samt bakteriekonsentrasjoner i 1991<br />
viser at elva påvirkes av lokale forurensningskilde, som gir en relativt dårlig vannkvalitet.<br />
� Anadrom fisk<br />
Resultatene fra 1998 viste at vannkvaliteten i Songdalselva periodevis er uakseptabel for laks<br />
og at den trolig er begrensende for produksjonen av sjøaure.<br />
9
MANDALSELVA<br />
Fysiske og geografiske data<br />
STATUSBESKRIVELSER<br />
Nedbørsfeltareal:<br />
1809 km2<br />
Kommuner nedbørsfeltet berører: <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>. Åseral, Audnedal, Songdalen, Marnardal, Mandal<br />
Middelvannføring nær utløpet : 85,5 m3/s<br />
Kraftutbygginger:<br />
Kraftig utbygd*<br />
* p.g.a. kraftutbyggingen er det store strekninger med lite vann deler av året. Mellom Mannflåvann og Laudal er<br />
det forhandlet om minstevannføring, for å få til oppgang av laks og sjøaure til Kavfossen<br />
Regionale og nasjonale verne- og brukerinteresser<br />
<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>:<br />
Område/lokalitet Reg. eller nasj. interesse<br />
Nedstrøms Kavfossen Fiske etter laks og sjøaure (reg.)<br />
Sjøsanden (utløp Mandalselva) Campingplass, badestrand (reg.)<br />
Haugefossen Stor foss – gammel ferdselsvei langs fossen (reg.)<br />
Forurensningstilførsler<br />
Utslippskilde/tiltak Konsekvenser/utslipp<br />
Kraftutbygging/forsuring/kalking Kraftige bestander av krypsiv<br />
Befolkning:<br />
Ca. 3000 pe i Mandalselvas nedbørsfelt er<br />
tilknyttet Grønvika RA (Miljøvernavd. 1993)<br />
Store utbedringer av ledningsnettet er<br />
gjennomført – noe gjenstår<br />
Noe utslipp fra ledningsnettet<br />
Langtransportert forurensning – sur nedbør<br />
Mandalselva er sterkt påvirket av sur nedbør. Juni 1997 ble det satt i gang fullkalking av<br />
vassdraget. Vannkvalitetsmål er vannkvalitet for laks, dvs. pH 6,0 – 6,4, avhengig av tid på<br />
året.<br />
Tidligere og pågående overvåkingsaktiviteter - miljøtilstand<br />
I forbindelse med utarbeidelse av flerbruksplan for vassdraget ble det i 1992-93 foretatt<br />
kjemiske og bakteriologiske analyser i vassdraget (Miljøvernavd. 1993). Det ble foretatt<br />
bakteriologiske analyser i nedre del av Mandalselva og nedstrøms deler av utslipp fra Mandal<br />
sentrum i 1990 (NIVA-rapp. 2511). Vassdraget er overvåket i forbindelse med<br />
kalkingsvirksomheten siden 1995. De siste rapportert data er fra overvåkingen i 1999 (DNnotat<br />
2000-2).<br />
� Overgjødsling, hygiene, forsuring<br />
10
STATUSBESKRIVELSER<br />
Tabell 5. SFT`s tilstandsklasser (SFT veiledning 97:04) – overvåkingsdata<br />
Stasjon År Tot-P Tot-N Organisk stoff Tarmbakterier pH<br />
Skjerka kraftst./Monn* 1999 I II II - V<br />
Bjelland 1992-93 II (TOC), III (farge) II -<br />
Bjelland 1999 - - II - II<br />
Kjølemo/Marnardal 1999 I II II - II<br />
Stoveland 1992-93 I I I (TOC); III (farge) II -<br />
Mandal sentrum 1990 - - - IV -<br />
* referansestasjon, forsuring<br />
� Anadrom fisk<br />
Lakseyngel og ett-årige lakseunger finnes nå ved flere stasjoner i Mandalselva. Det er også<br />
økt utbredelse og tetthet av ørret i elva. Metallakkumulering på fisken er også redusert de siste<br />
årene.<br />
� Bunndyr<br />
Referansetasjonen (Skjerka) viser at vassdraget fremdeles er sterkt forsuringsskadet.<br />
Stasjonene i nedre del av vassdraget har i de senere år fått økt innslag av forsuringsfølsomme<br />
bunndyr og økt artsdiversitet.<br />
� Makrovegetasjon<br />
Krypsivets vekst og vitalitet viser høy grad av stabilitet i perioden 1993-99, men en svak<br />
økning de siste årene både i vitalitet (lange årsskudd) og arealutbredelse.<br />
Det er en jevnt økende forekomst av enkelte forsuringsfølsomme arter i perioden 1996–99.<br />
� Begroing<br />
Vekslende og ustabile forhold fra år til år gjør det vanskelig å bedømme kalkingens effekt på<br />
begroingssamfunnet i elva. I 1999 ble ingen moderat eller klart forsuringsfølsomme arter<br />
observert.<br />
11
STATUSBESKRIVELSER<br />
HARKMARK/DJUBOVASSDRAGET<br />
Fysiske og geografiske data<br />
Nedbørsfeltareal:<br />
39 km2<br />
Kommuner nedbørsfeltet berører: Mandal<br />
Middelvannføring nær utløpet : -<br />
Kraftutbygginger:<br />
Varig vernet mot kraftutbygging*<br />
Regionale og nasjonale verne- og brukerinteresser<br />
Område/lokalitet Reg. eller nasj. interesse<br />
Hele vassdraget Varig vernet mot kraftutbygging (nasj.)*<br />
Nedstrøms Vatne Sjøørrer (reg./nasj )<br />
* Vassdraget ble vernet i verneplan IV for vassdrag. Begge innsjøene i nedbørsfeltet, Djubo- og<br />
Skagestadvannet, ligger under den marine grense. Djubovannet skiller seg fra vann over den marine grense ved<br />
gunstigere pH og mer variert krepsdyr- og bunndyrsamfunn. Det inneholder flere arter som er nye for <strong>Agder</strong>,<br />
og er dessuten meromiktisk (dvs. med gammelt havvann på bunnen). Vassdraget er sjøørretførende 8 km.<br />
Vassdraget ble vernet spesielt for å ivareta typeaspektet i kystregionen, foruten at det har ferskvannsbiologisk<br />
verdi. Det er våtmarksområder for fugl i deler av vassdraget, men disse har vært vurdert av mer lokal verdi.<br />
Forurensningstilførsler<br />
Utslippskilde /tiltak Konsekvenser/utslipp<br />
Spredt bebyggelse, mindre tettsteder, landbruksarealer Ingen større utslippskilder<br />
Langtransportert forurensning – sur nedbør<br />
Vassdraget er påvirket av sur nedbør. Det er noe skjellsandkalking i nedbørsfeltet<br />
(innløpsbekk til Systadvann). Nedre del av vassdraget er lite undersøkt for forsuring.<br />
Tidligere og pågående overvåkingsaktiviteter - miljøtilstand<br />
I 1982 ble det foretatt undersøkelser av Djubovannet (NIVA-rapp. 1493). Djubovannet er en<br />
meromiktisk innsjø, med max. dyp på 90 m. og med hydrogensulfid under 70 – 75 m dyp.<br />
� Overgjødsling, hygiene, miljøgifter, forsuring m.m<br />
Tabell 6. SFT`s tilstandsklasser (SFT veiledning 97:04)<br />
Stasjon År Tot-P Tot-N Organisk stoff Tarmbakterier pH<br />
Djubovannet* 1982 II III I (KOF)/ I (fargetall) - IV<br />
Blandprøver eller middel av prøver 0 – 10 m. 4 ganger i perioden 26.5 – 23.8. 1982<br />
12
STATUSBESKRIVELSER<br />
� Planteplankton<br />
Djubovannet 1982: Totalvoumet av planteplankton og artsfattig plankton (med gulalgene som<br />
den mest fremtredende gruppen) viser en oligotrof innsjø.<br />
� Begroing<br />
Ca. 150 meter nedstrøms utløpet av Djubovannet ble det foretatt begroingsanalyser i 1982.<br />
Begroingen var artsrik og middels frodig. Finkornet og ustabilt substrat gjør at begroingen<br />
ikke er mer frodig. De viktigste begroingselementene var arter som finnes i relativt rene<br />
vannforekomster. Det er mulig at næringsrikt vann fra dypere lag i Djubovannet i perioder<br />
presser seg opp og gir grunnlag for ”rikere” begroing.<br />
13
AUDNA<br />
Fysiske og geografiske data<br />
STATUSBESKRIVELSER<br />
Nedbørsfeltareal:<br />
470 km2<br />
Kommuner nedbørsfeltet berører: Audnedal, Lindesnes<br />
Middelvannføring nær utløpet : 20 m3/s<br />
Kraftutbygginger:<br />
Trylandselva (sideelv) er regulert<br />
Regionale og nasjonale verne- og brukerinteresser<br />
Område/lokalitet Reg. eller nasj. interesse<br />
Nedstrøms Ytre Øydnevann Fiske etter laks og sjøaure (nasj.)<br />
Delta v/Utløp sjø v/ Snik Urørt, stort delta vernet som fuglefredningsområde. Inngår i elvedelta.prosj.<br />
til DN (nasj., vernet ihht. Naturvernloven)<br />
Tjøm off. friområde, samt<br />
Underøy utenfor utløpet av elva<br />
Forurensningstilførsler<br />
Off. friområde på Snik av regional verdi<br />
Regionale og nasjonale friluftsinteresser<br />
Utslippskilde/tiltak Konsekvenser/utslipp<br />
Renseanlegg:<br />
Byremo RA (biol/kjem ) (1986)<br />
Helle/Konsmo (biol.) (1986)<br />
Vigeland (slamavskiller) (1986) Utslipp til sjø<br />
Langtransportert forurensning – sur nedbør<br />
Audna er sterkt påvirket av sur nedbør. Elva er fullkalket siden 1985. Vannkvalitetsmålet er<br />
vannkvalitet for laks, d.v.s. pH 6,0 – 6,4, avhengig av tid på året.<br />
Tidligere og pågående overvåkingsaktiviteter - miljøtilstand<br />
Det ble foretatt en generell undersøkelse av Audna i 1986 (NIVA-rapp. 2028). Formålet var å<br />
se på ulike typer forurensning i elva. Elva overvåkes i forbindelse med kalkingen, for å<br />
optimalisere kalkingsvirksomheten. De siste rapporterte data er fra 1999 (DN-notat 2000-2.)<br />
� Overgjødsling, hygiene, miljøgifter, forsuring m.m<br />
14
STATUSBESKRIVELSER<br />
Tabell 7. SFT`s tilstandsklasser (SFT veiledning 97:04) – overvåkingsdata<br />
Stasjon År Tot-P Tot-N Organisk stoff Tarmbakterier pH<br />
Øvre Øydnavann, utløp* 1999 - - - - IV<br />
Nedstøms Melhusfossen** 1986 I III II (KOF) II III<br />
Nedstøms Melhusfossen 1999 - - - - III****<br />
Rødberg*** 1986 III III II (KOF) V II<br />
Referansestasjon, forsuring, ** Buhølen, ***Et stykke nedstrøms Vigeland<br />
****Ikke kalkede sidevassdrag og muligens ufullstendig blanding av kalken i dosereren gir noe ustabil pH.<br />
� Anadrom fisk og bunndyr<br />
1999: Kalkingen har gitt en klar positiv utvikling for alle livsstadier av laks og sjøaure, og en<br />
forbedring i forsuringsindeksen m.h.p. bunndyr. Det vil trolig etableres flere arter bunndyr<br />
over tid. .<br />
� Begroing<br />
1986: Begroingsobservasjonene tilsier lite forurensning øverst i vassdraget (Grindheimsvann<br />
– oppstrøms Holla) og liten/moderat forurensning nederst i vassdraget (Spilding-Buhølen).<br />
Stasjonen ved Konsmo skilte seg ut, her var forurensningen markert.<br />
15
LYGNA<br />
Fysiske og geografiske data<br />
STATUSBESKRIVELSER<br />
Nedbørsfeltareal:<br />
664 km2<br />
Kommuner nedbørsfeltet berører: Kvinesdal, Åseral, Hægebostad, Audnedal, Lyngdal<br />
Middelvannføring nær utløpet : 30 m3/s<br />
Kraftutbygginger:<br />
Varig vernet for kraftutbygging*<br />
Regionale og nasjonale verne- og brukerinteresser<br />
Område/lokalitet Reg. eller nasj. interesse<br />
Hele vassdraget Varig vernet mot kraftutbygging (nasj.)<br />
Nedstrøms Kvåsfossen Fiske etter aure og etter hvert laks (reg.)<br />
Kvåsfossen Stort fossefall i juv, lett tilgjengelig, turistattraksjon (reg.)<br />
Delta v/utløp sjø v/ Kvavik Urørt, stort delta m/elveskog, øyer m.m. Vernet som fuglefredn. område.<br />
Nasjonal verdi (vernet etter nat. V. Lov)<br />
Kvaviksanden Friluftsliv (reg..)<br />
*Vassdraget ble vernet i forb. med verneplan III for vassdrag . P.g.a. sin uberørthet inneholder det kvaliteter som<br />
gjør det særlig godt egnet som referanseobjekt både naturvitenskapelig og viltbiologisk sammenheng. Det<br />
faktum at vassdraget er nesten uten tekniske inngrep, bidrar også til en stor friluftsmessig verdi. Lygna har stor<br />
betydning som typevassdrag for landsdelen.<br />
Forurensningstilførsler<br />
Utslippskilde/tiltak Konsekvenser/utslipp<br />
Befolkning:<br />
Kommunalt renseanlegg (Lyngdal sentrum )<br />
1390 hustander i vassdraget ble tilknyttet<br />
renseanlegget – utslipp i Rosfjorden<br />
Husstander ikke tilknyttet renseanlegg 205 husstander ved Lyngdalssletta (NIVA-rap.<br />
3718-97)<br />
Langtransportert forurensning – sur nedbør<br />
Vassdraget er sterkt påvirket av sur nedbør. Vassdraget er kalket siden 1991. Målet for<br />
kalkingen er en vannkvalitet som er god nok for innlandsaure (i Lynge og kalkede innsjøer)<br />
og for sjøaure nedstrøms Kvåsfossen (pH over 5,5). En ny kalkdoserer skal etableres i<br />
vassdraget, og det vil bli kalket for vannkvalitet for laks.<br />
Tidligere og pågående overvåkingsaktiviteter - miljøtilstand<br />
I 1986 ble det foretatt en generell undersøkelse av vassdraget (NIVA-rap. 1977). Formålet var<br />
å se på hvordan elva påvirkes av ulike typer forurensning. I 1996 ble det foretatt en<br />
undersøkelse av nedre del av elva, for å dokumentere miljøpåvirkning av kommunale utslipp<br />
og effekten av saneringstiltak. Vassdraget er overvåket siden 1991 i forbindelse med<br />
kalkingsvirksomheten. De siste rapporterte data er fra 1999 (DN-notat 2000-2).<br />
16
STATUSBESKRIVELSER<br />
Møska er forelått som nasjonal ikke kalket referanseelv for overvåking av biologisk mangfold<br />
i ferskvann (utredning DN nr. 2000-8). Det er derfor viktig å unngå kalking i Møska for<br />
bevaring av sur referanselokalitet.<br />
� Overgjødsling, hygiene, forsuring m.m<br />
Tabell 8. SFT`s tilstandsklasser (SFT veiledning 97:04) – overvåkingsdata<br />
Stasjon År Tot-P Tot-N Organisk stoff Tarmbakterier pH<br />
Snartemo 1986 I II II (KOF) II V<br />
Rom 1986 I III II (KOF) III V<br />
Lyngdal 1986 I II II (KOF) III IV<br />
Kvelland 1996 I II II (TOC) III III<br />
Bergsåker 1996 II III II (TOC IV II<br />
Rossevatn* 1999 I II III (TOC) - V<br />
Vegge 1999 I II II/III (TOC) - IV<br />
� Referansestasjon - forsuring<br />
I 1996 ble det ikke observert noen signifikant endring i konsentrasjonen av næringssalter og<br />
bakterier fra årene 1981 – 83 og 1986. Konsentrasjonen av næringssalter og tarmbakterier<br />
øker idet elva passerer Lyngdal sentrum og sidevassdraget Litleåna.<br />
� Anadrom fisk<br />
I 1999 ble det ble målt høye konsentrasjoner av labilt aluminium i smoltifiseringsperioden,<br />
som trolig kan medføre betydelig dødelighet for laksesmolt som befinner seg i elva. Det er<br />
foreløpig lite kunnskap om sjøauresmoltens vannkvalitetskrav. I 1999 ble det funnet en<br />
økning i antall lakseyngel og ørretyngel.<br />
17
KVINA<br />
Fysiske og geografiske data<br />
STATUSBESKRIVELSER<br />
Nedbørsfeltareal:<br />
570 km2*<br />
Kommuner nedbørsfeltet berører: Lyngdal, Kvinesdal<br />
Middelvannføring nær utløpet : ** Ca. 32 m3/s (spesifikk avrenning er 56,3 l/s/km2)<br />
Kraftutbygginger:<br />
Det er kun små reguleringer i nedre del av ”uregulert” del av<br />
nedbørsfeltet<br />
* I tillegg til de 570 km2 som er uregulert er 800 km2 av øvre del av vassdraget regulert og overført til Sira<br />
(Sirdal). Av den uregulerte delen av nedbørsfeltet utgjør Litleåna 227 km2 .<br />
** Krav om minstevannføring i elva er 3,7 m3/s i sommerhalvåret og 1,8 m3/s i vinterhalvåret. Det er bygd 19<br />
terskelbasseng i elva.<br />
Regionale og nasjonale verne- og brukerinteresser<br />
<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>:<br />
Område/lokalitet Reg. eller nasj. interesse<br />
Nedstrøms Rafoss (Kvina) og<br />
nedstøms Åmot (Litlåna)<br />
Fiske etter sjøaure og i mindre grad laks (reg.)<br />
Rafossen Stor fritt-fall foss. Gammel ferdselsvei langs østsiden av fossen.(reg.)<br />
Forurensningstilførsler<br />
Utslippskilde /tiltak Konsekvenser/utslipp<br />
Industri:<br />
Driften ved Knaben molybdengruve innstilt 1973.<br />
Ca 4 mill. m3 avgangsmasser fra gruvedriften er<br />
deponert på Knaben.<br />
Avløp:<br />
Tettstedene Knaben og Kvinlog er tilknyttet<br />
renseanlegg.<br />
Tettstedet Liknes er overført til Øye renseanlegg.<br />
Noe spredt bebyggelse og mindre tettsteder er ikke<br />
sanert.<br />
Avgangsmasser fra gruvedriften medfører lekkasje av<br />
tungmetaller (bl.a. molybden, kobber og kadmium) til<br />
vassdraget<br />
Utslipp til fjorden<br />
Mindre kloakkutslipp til vassdraget.<br />
Langtransportert forurensning – sur nedbør<br />
Kvina er sterkt påvirket av sur nedbør. Fra 1994 er vassdraget kalket (Litleåna og<br />
hovedvassdraget). Målet for kalkingen er å sikre god nok vannkjemi at stedegen sjøaure og<br />
stasjonær aure kan gjennomføre livssyklus (pH skal ikke være lavere enn 5,5). En ny<br />
kalkdoserer ble etablert i vassdraget sommeren 2000.<br />
Tidligere og pågående overvåkingsaktiviteter - miljøtilstand<br />
I 1991-92 ble det foretatt en generell undersøkelse av Kvinavassdraget (NIVA-rap. 2853).<br />
Vassdraget er overvåket siden 1995 (fisk)/1996(vannkjemi) i forbindelse med kalkingen. De<br />
siste rapportert data er fra 1999 (DN-notat 2000-2).<br />
18
� Overgjødsling, hygiene, forsuring m.m<br />
STATUSBESKRIVELSER<br />
Tabell 9. SFT`s tilstandsklasser (SFT veiledning 97:04)<br />
Stasjon År Tot-P Tot-N Organisk stoff Tarmbakterier pH<br />
Knabeåni, oppstrøms Risnes 1991-92 I I I (TOC) IV V<br />
Sloåni, Kvinlog 1991-92 III II III (TOC) III V<br />
Litleåni, oppstrøms Liknes 1991-92 I II I/II (TOC) II V<br />
Kvina, nedstrøms Liknes 1991-92 I I I (TOC) III V<br />
Litlåna, oppstrøms Mygland* 1999 I I III (TOC) - V<br />
Litleåna, før Kvina 1999 - - III (TOC) - IV<br />
Kvina v/Kloster (nær utløp) 1999 I II III (TOC) - III<br />
*; referansestasjon – forsuring<br />
� Miljøgifter<br />
Tabell 10. SFT`s tilstandsklasser (SFT veiledning 97:04)<br />
Stasjon År Cu Cd Zn Pb Mo<br />
Knabeåni, oppstrøms Risnes 1991-92 V I/II* III I 34 ug/l **<br />
Kvina, nedstrøms Liknes 1991-92 V I/II* III I < 2 ug/l**<br />
*; < 0,5 ug/l, ** = max. verdi, det er ikke utarbeidet klassifisering for molybden.<br />
� Bunndyr<br />
1991-92: Bunndyrsammensetningen i Knabeåni kan være påvirket av<br />
tungmetaller. Forekomsten av bunndyr var sterkt påvirket av forsuringen i vassdraget.<br />
1999: Det ble observert store forskjeller i bunndyrsammensetningen mellom kalkede<br />
lokaliteter og ukalkede. Flere grupper sensitive bunndyr, som snegl og igler, mangler<br />
foreløpig i vassdraget.<br />
� Anadrom fisk<br />
Laks gyter i Kvina og det ble i 1999 observert økt tetthet av lakseyngel. Tetthet av ørretyngel<br />
har økt betydelig de siste årene. I Litleåna har det etter kalking også vært relativt lav tetthet<br />
ørretyngel, men det er også observert en økning i tetthet her. Ørekyte ble observert i Litleåna i<br />
1997. I 1999 var bestanden økt dramatisk.<br />
19
NESHEIMVASSDRAGET<br />
Fysiske og geografiske data<br />
STATUSBESKRIVELSER<br />
Nedbørsfeltareal:<br />
26 km2<br />
Kommuner nedbørsfeltet berører: Farsund<br />
Middelvannføring nær utløpet : Ca. 0,75 m3/s<br />
Kraftutbygginger:<br />
Varig vernet mot kraftutbygging*<br />
* Kleivvatnet er regulert 3 m. for vannforsyningsformål. I 1984 ble utløpet av Nesheimvatnet senket 15 cm og<br />
det er bygget en reguleringsdam ved utløpet.<br />
Regionale og nasjonale verne- og brukerinteresser<br />
Det er utarbeidet flerbruksplan for vassdraget (Fylkeslandbrukskontoret og Fylkesmannen i<br />
<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> 1987)<br />
Område/lokalitet Reg. eller nasj. interesse<br />
Hele vassdraget Varig vernet mot kraftutbygging (nasj.)*<br />
Nesheimvatn Naturreservat – bla. våtmarksfugl (nasj). Inngår i RAMSAR-omr.<br />
Prestevatn Fugelfredningområde (nasj ) Inngår i RAMSAR-omr.<br />
Nesheimvatn utløp - sjø Plantefredningområde (nasj. )<br />
<strong>Vest</strong> for Ulgjelsvatn Naturreservat (myrreservat) (nasj.)<br />
Vassdraget nedstrøms Kleivvatnet Stedegne bestander av laks, sjøaure og, stasjonær aure ? (nasj /reg )<br />
Vanseåna (mellom Prestevatn og Viktig gyteområde for sjøaure, stasjonæraure(og laks ?) (nasj./reg )<br />
Nesheimvatn)<br />
* Vassdraget ble vernet i 1993 mot kraftutbygging (verneplan IV). Vassdraget er egnet som typevassdrag for<br />
kystsonen. Vannfaunaen har stor verneverdi. I vassdraget finnes laks, sjøøret, ørret, ål og stingsild som til<br />
sammen representerer de vanligste fiskeartene på Sørlandet. Vassdraget har antakeligvis den eneste<br />
gjenlevende stedegne laksestammen i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>. M.h.p botanikk og landfauna har vassdraget meget stor<br />
verneverdi (NOU 1991: 12B).<br />
Forurensningstilførsler<br />
Utslippskilde /tiltak Konsekvenser/utslipp<br />
Nesheimvatnet ble senket (15 cm) i 1984.<br />
I 1985 var det planer om å heve vannspeilet 30-40 cm<br />
med en dam i utløpet.<br />
Saltvannsinntrenging<br />
Drenering av Hellemyra Bekk til Brastadvatnet får tilført mye organisk<br />
stoff<br />
Landbruksforurensning: relativt mye landbruk i Betydelige tilførsler av forurensning fra<br />
nedbørsfeltet<br />
landbruket.<br />
Befolkning:: Avløp fra Vanse er tilknyttet kommunalt nett Utslipp til sjø<br />
Det gjenstår fortsatt noe tilknytning fra spredt bebyggelse Noe kloakkforurensning<br />
til avløpsnett.<br />
Langtransportert forurensning – sur nedbør<br />
20
STATUSBESKRIVELSER<br />
De øvre delen av vassdraget er sterkt påvirket av sur nedbør. Den nedre delen av vassdraget<br />
(nedstrøms Prestevatn) har imidlertid tilfredsstillende surhetsgrad som gir god levevilkår for<br />
fisk. Dette skyldes bl.a. marine avsetninger (marin grense er 8 m) som bufrer den sure<br />
nedbøren. I 1990 ble det igangsatt helikopterkalking av Ulgjelsvatnet, øverst i vassdraget. I<br />
tillegg legges det ut skjellsand i bekker.<br />
Tidligere og pågående overvåkingsaktiviteter - miljøtilstand<br />
Det ble gjennomført en vannkvalitetsundersøkelse i 1985 (NIVA-rapp 1821). Det ble i 1999<br />
utarbeidet en problemanalyse som grunnlag for videre undersøkelser (NIVA-notat O-98207).<br />
Det ble i denne forbindelse tatt en enkel prøvetakingsrunde. Brastadvatnet ( SFT-rapport<br />
282/87) og Kleivvatnet (SFT-rapport 677/96) har vært med i regionale<br />
forsuringsundersøkelser. Det ble kun tatt en prøve på høsten. I forbindelse med kalkingen av<br />
Ulgjelsvatnet tas det vannprøver ved utløpet av Ulgjelvatnet og Kleivvatnet 2 ganger årlig<br />
(upubliserte data, Miljøvernavd.).<br />
� Overgjødsling, hygiene, miljøgifter, forsuring m.m<br />
Tabell 11. SFT`s tilstandsklasser (SFT veiledning 97:04) - overvåkingsdata<br />
Stasjon År Tot-P ug/l Tot-N KOF Siktedyp PH<br />
ug/l mgO/l m<br />
Prestvatn 1985 6,7 (I) 469 (III) 2,66 (II) 4,6 (II) 6,15 (II)<br />
Brastadvatn 1985 20,1 (IV) 1891 (V) 7,09 (IV) 1,9 (IV) 6,20 (II)<br />
Nesheimvatn 1985 9,3 (II) 620 (IV) 2,84 (II) 4,5 (II) 6,30 (II)<br />
Ulgjelvatn, utløp 1997-99 - - II (fargetall) - II<br />
Kleivvatn, utløp 1997-99 - - III (fargetall) - IV<br />
1985: prøver tatt 26.5, 22.7, 28.8, 24.9. Med unntak av siktedyp er prøvedyp 0 – 5 (3) m.<br />
1985: Prestevann ble karakterisert som en oligotrof innsjø, med fosfor som begrensende for<br />
planteplanktonvekst. I Brastadvatn er det trolig høyt turbiditet og mye humus (maks. 200 mg<br />
Pt/l) (medfører redusert lysgjennomtregning) som er årsaken til begrenset planteproduksjon i<br />
tillegg til lite fosfat. Nesheimvatn ble karakterisert til å være i en begynnende mesotrof<br />
tilstand.<br />
I 1985 ble det målt svært høye verdier av termostabile koliforme bakterier i bekker.<br />
21
FEDAVASSDRAGET<br />
Fysiske og geografiske data<br />
STATUSBESKRIVELSER<br />
Nedbørsfeltareal:<br />
194 km2<br />
Kommuner nedbørsfeltet berører: Flekkefjord, Kvinesdal<br />
Middelvannføring nær utløpet : 10, 3 m3/s<br />
Kraftutbygginger:<br />
Lite utbygd<br />
Regionale og nasjonale verne- og brukerinteresser<br />
Område/lokalitet Reg. eller nasj. interesse<br />
Nedstrøms Helvetesfossen Fiske etter sjøaure (reg.)<br />
Feda tettsted Verneverdig tettsted/bygd i utløpet av elva. (reg./nasj)<br />
Forurensningstilførsler<br />
Fra befolkning: Noe diffuse tilførsler fra spredt bebyggelse og mindre tettsteder. Tettstedet<br />
Feda er tilknyttet kommunalt nett med utslipp til sjøen.<br />
Langtransportert forurensning – sur nedbør<br />
Vassdraget er forsuret. Det foregår innsjøkalking i nedbørsfeltet.<br />
Tidligere og pågående overvåkingsaktiviteter - miljøtilstand<br />
Det er ikke kjent at det er foretatt større generelle undersøkelser av miljøtilstanden i<br />
vassdraget.<br />
22
SIRAVASSDRAGET<br />
Fysiske og geografiske data<br />
STATUSBESKRIVELSER<br />
Nedbørsfeltareal:<br />
1920 km2 + 800 km2 fra Kvina<br />
Kommuner nedbørsfeltet berører: <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>: Kvinesdal, Sirdal, Flekkefjord<br />
Middelvannføring nær utløpet : Ca. 180 m3/s inkl. overføringen fra Kvina.<br />
Kraftutbygginger:<br />
Kraftig utbygd*. Taumevassdraget er varig vernet**<br />
* Øvre del av Kvina blir overført til Sira via tunnel med inntak i Homstølvatn. I Sira er det opprettet 7 større<br />
kraftverksmagasiner og 4 kraftstasjoner. Ovenfor Sirekrok er vassdraget preget av reguleringer med<br />
Svartevannsmagasinet som reguleringsmagasin. Fra Sirekrok til Handeland har vassdraget redusert vannføring<br />
med tilrenning fra uregulerte sidefelt. Mellom Handeland og Sirdalsvatn er Sira regulert til kraftproduksjon.<br />
Det er ikke gitt pålegg om minstevannføring her.<br />
Regionale og nasjonale verne- og brukerinteresser<br />
<strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong>:<br />
Område/lokalitet Reg. eller nasj. interesse<br />
Taumevassdraget Varig vernet mot kraftutbygging (nasj.)*<br />
Taumevassdraget oppstrøms Stedegen bestand av stasjonær aure (reg.)<br />
Holmevatn<br />
Øvre del av vassdraget Landskapsvernområde (vedtatt ) (nasj.)<br />
Taumevassdraget Friluftsliv (nasj. )<br />
Nedstrøms Lundevann – sjø Fiske laks og sjøaure (lok. ) i utløpsområdet.<br />
Dorgefossen Stort fossefall v/vei. Gammel ferdselsvei langs elva tilrettelegges,<br />
turist/info. stasj. bygget v/fossen (Reg.)<br />
* Taumevassdraget (nedbørsfelt 60 km2) ble varig vernet mot kraftutbygging i 1980 (verneplan II). Sammen<br />
med Njardarheim har vassdraget verdi som typeområde p.g.a. uberørthet, og er med i<br />
Nasjonalparkutredningen. Lite påvirket, unntatt forsuring. Kjent for gode småviltbiotoper. Har også<br />
fiskebestander (DN-rapport 1992-7).<br />
Forurensningstilførsler<br />
Fra befolkning: Tettstedene Suleskard, Fidjeland og Sinnes (hovedsakelig fritidsbebyggelse)<br />
er tilknyttet renseanlegg som har høygradig rensing. Det samme er tettstedet Sira. Tettstedet<br />
Tonstad er tilknyttet renseanlegg med mekanisk rensing, og utslipp til Sidalsvann (ca. 1000<br />
pe).<br />
Langtransportert forurensning – sur nedbør<br />
Vassdraget er sterkt påvirket av sur nedbør. De senere år er det observert en bedret<br />
vannkvalitet p.g.a. reduserte utslipp. I Taumevassdraget ble det startet kalking i 1991 ved at<br />
det legges ut skjellsand i innløpsbekker til Grønaplasstjønn. I 1997 ble det igangsatt<br />
innsjøkalking av Storevann. Også andre innsjøer i nedbørsfeltet til Sira kalkes.<br />
Tidligere og pågående overvåkingsaktiviteter - miljøtilstand<br />
� Overgjødsling, hygiene, forsuring m.m<br />
23
STATUSBESKRIVELSER<br />
I 1987-88 ble den øvre delen av vassdraget undersøkt (oppstrøms Sirdalsvann).<br />
Tabell 12. SFT`s tilstandsklasser – overvåkingsdata<br />
Stasjon År Tot-P Tot-N Organisk stoff Tarmbakterier pH<br />
Sira v/Tjørhom (st.6)* 1987-88 III II I - IV<br />
Sira v/Tonstad (st. 9) 1987-88 II II I - V<br />
* Stasjonen ligger oppstrøms Sira-Kvinas vannuttak<br />
24
STATUSBESKRIVELSER<br />
VEDLEGG 1: TIDLIGERE UNDERSØKELSER -<br />
REFERANSER<br />
� STØRRE UNDERSØKELSER/FELLES RAPPORTERING<br />
1981-1982: ”Vurdering av vannkvalitet på grunnlag av fysisk-kjemiske og biologiske<br />
analyseresultater 1981-82”. NIVA-rapport 1493.<br />
1999: ”Overvåking av biologisk mangfold i ferskvann. Forslag til nasjonalt nettverk av<br />
elver og innsjøer for intensiv overvåking av representative vassdragsbiotoper”.<br />
Utredning for DN, nr. 2000-8.<br />
1999: ”Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1999” DN-notat<br />
2000-2. (I <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> inngår: Tovdalsvassdraget, Mandalsvassdraget, Audna,<br />
Lygna, og Kvina. Det foretas årlige undersøkelser )<br />
1996: Paris Convention. NIVA-rapport 3740-97OPAR - også senere rapportering ?<br />
(Paris + Oslo konvensjonen– elvetilførselsprogrammet. Hovedvassdragene har et<br />
intensivt overvåkingsprogram med flere målinger i løpet av året. Mindre vassdrag<br />
har færre målinger. Analyser av næringsstoffer, tungmetaller og organiske<br />
forurensninger inngår i programmet. I <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> er følgende elver med:<br />
• Otra – hovedvassdag med intensiv overvåking siden 1990.<br />
• Topdalselva, Søgneelva/Songdalelva, Mandalselva, Audna, Lygna, Kvina og<br />
Sira – mindre vassdrag.)<br />
• TOPDALSELVA<br />
1987-1988: ”Vannkvaliten i Topdalselva (nedre del av Tovdalsvassdraget)” NIVA-<br />
rapport 2369.<br />
1995-1996: ”Effekt av kalking på biologisk mangfold. Undersøkelser i<br />
Tovdalsvassdraget 1995-96”. Utredning for DN 1999-9<br />
1996: ”Vannkvalitetetsundersøklese i Tovdalsvassdraget 1996”, NIVA-rapport 3678-<br />
97<br />
• ÅNAVASSDRAGET<br />
Vassdragets verneverdier i forbindelse med at vassdraget ble vernet mot<br />
kraftutbygging i 1993 er beskrevet i NOU 1991: 12A, Verneplan for vassdrag IV.<br />
1988-1989: ”Forurensingssituasjonen i vassdrag ved Fritidsparkne/Travparken,<br />
Kristiansand i 1988 –89”. NIVA-rapport 2366<br />
1995: Undersøkelser av avrenneing fra sulfidholdige bergarter rundt<br />
Travparken/Sørlandshallen i Kristiansand kommune” NIVA-rapport 3314.<br />
25
STATUSBESKRIVELSER<br />
• OTRA<br />
1987-1989. ”Flerbruksplan for Nedre Otra”, rapport fra styringsgruppen 1989.<br />
1997:Som en del av den rullerende overvåkingen av vannforekomster i Aust-<strong>Agder</strong><br />
ble<br />
det i 1997 foretatt en undersøkelse av øvre del av Otra, ned til Steinsfoss<br />
”Vannkvalitetsundersøkelser i Otra 1997<br />
- Fra ca. 1960 – I forbindelse med Statlig program for forurensningovervåking er Otra<br />
overvåket siden 1960-årene. De siste rapporterete data er :<br />
- 1997: ”Konsekvensutredning- laksedød Otra. NIVA-rapport 3806.<br />
1997: ”Tiltaksorientert overvåking av Otra i 1997” NIVA-rapport 3883-98<br />
1998: ”Tiltaksorientert overvåking av Otra i 1998” NIVA rapport 4057-99<br />
1999: ”Tiltaksorientert overvåking av Otra i 1999” NIVA rapport 4244-2000.<br />
1999. Kartlegging av vegetasjon og flora i og omkring Otra fra Venneslafjorden til<br />
Kristiansand, Aasen, K.J: ?? 1999<br />
• SONGDALSELVA<br />
1990: ”Resipientundersøkelse i Songdalselva ” NIVA-rapport 2611/91<br />
1991: Vassdragets verneverdier i forbindelse med at vassdraget ble vernet mot kraft-<br />
utbygging i 1993 er beskrevet i NOU 1991: 12B, Verneplan for vassdrag IV.<br />
1998: ”Vannkjemisk og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998”<br />
Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, Universitetet i Bergen,<br />
rapport nr 104/1999.<br />
• HARKMARK-/DJUBOVASSDRAGET (LONA)<br />
Vassdragets verneverider i forbindese med at vassdraget ble vernet mot kraftubygging<br />
i 1993 er beskrevet i NOU 1991: 12B, Verneplan for vassdrag IV.<br />
• MANDALSELVA<br />
1990: Resipientundersøkelse i Mandalselva og Mannefjorden. NIVA-rapport 2511/90.<br />
1993: Mandalselva 1993 – strekningen Røysland – Stoveland. Vannlaboratoriet ,<br />
<strong>Agder</strong> distriktshøyskole.<br />
1993: ”Flerbruksplan for Mandalsvassdraget – et notat om forurensningstilførsler<br />
vannkvalitet, Fylkesmannens miljøvernavdeling 1993.<br />
1993: ”Livatn og Høyeåna - Vannkvalitetsutvikling 1982 – 1993”. NIVA-rapport<br />
2969/93.<br />
1997: ”Finsåna i Mandalsvassdraget. Vannkvalitetsundersøkelse og beregning av<br />
forurensningstilførsler”. NINA-rapport 3814-98.<br />
• AUDNA<br />
26
STATUSBESKRIVELSER<br />
1986: Audna og Snigsfjorden. Vannkvalitet 1981 – 86. NIVA-<br />
rapport 2028/87<br />
• LYGNA<br />
1981-1983, 1986 (MVA- basisundersøkelse), nedre del av vassdraget.<br />
1983: Vassdragets verneverdier i forbindelse med at vassdraget ble vernet mot kraft-<br />
utbygging i 1986 er beskrevet i NOU 1983:41, Verneplan for vassdrag III.<br />
1987: Lyngdalselva 1987. Vurdering av vannkvalitet. NIVA-rapport 1977 (Har ROS<br />
rapport ?)<br />
1996: Vannkvalitetsundersøkelser i nedre del av Lygnavassdraget 1996. NIVA-rapport<br />
3718-97.<br />
• KVINA<br />
1990-1991: Kvinavassdraget. Resipientundersøkelse 1990-1991. NIVA-rapport 2853.<br />
1999: Vassdragsplan for Kvina ferdigstilt.<br />
• NESHEIMVASSDRAGET<br />
1985: Vannkvalitetsvurderinger av innsjøer på Lista 1985. NIVA-rapport 1821/86.<br />
1987: Ferdigstilling av flerbruksplan for Nesheimvassdraget.<br />
1991: Vassdragets verneverder i forbindelse med at vassdraget ble vernet mot kraft-<br />
utbygging i 1993 er beskrevet i NOU 1991: 12B, Verneplan for vassdrag IV.<br />
1998: Miljøtilstanden i Nesheimvassdaget, Farsund kommune. Problemanalyse som<br />
grunnlag for videre undersøkelser. NIVA-notat O-98207.<br />
• FEDAVASSDRAGET<br />
Er det gjort noen undersøkelser ?<br />
• SIRA<br />
1976 og 1992: Taumevassdragets verneverdier i forbindelse med at vassdraget ble<br />
vernet mot kraftutbygging i 1980 (verneplan II) er beskrevet i NOU 1976:15,<br />
Verneplan for vassdrag. I tillegg har DN sammenstilt data: ”Verneplan I og II for<br />
vassdrag. En oversikt over kunnskapsnivået innenfor naturfag og friluftsliv.<br />
Veneplanens regionvise dekning. DN-rapport 1992-7.<br />
1987 – 1988: Sira og Sinnsesvatnet. Resipientundersøkelse og overvåking.<br />
Rogalandsforskning rapport RF 175/88<br />
27
STATUSBESKRIVELSER<br />
VEDLEGG 2: SFT`S KLASSIFISERINGSSYSTEM<br />
Klassifisering av tilstand.<br />
På grunnlag av målte konsentrasjoner kan tilstandsklassen bestemmes ut fra tabellen<br />
nedenfor. Tilstandsklassen tar ikke hensyn til hvorvidt de målte konsentrasjonene er<br />
høyere eller lavere enn bakgrunnskonsentrasjonen. SFTs veileder inneholder også et<br />
verktøy for å vurdere egnethet av vannet for ulike brukerinteresser som drikkevannråvann,<br />
friluftsbad og rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning - åker og eng.<br />
Klassifisering av vannkvalitetstilstand i ferskvann. Et utvalg av de viktigste<br />
parametrene. Utdrag fra SFTs veileder 97:04 (Andersen et al. 1997).<br />
Virkninger av: Parametre I<br />
"Meget<br />
god"<br />
II<br />
"God"<br />
Tilstandsklasser<br />
III<br />
"Mindre<br />
god"<br />
IV<br />
"Dårlig"<br />
V<br />
"Meget<br />
dårlig"<br />
Næringssalter Total fosfor, µg P L -1 50<br />
Klorofyll a, µg L -1 20<br />
Siktedyp, m >6 4-6 2-4 1-2 9 6,5-9 4-6,5 2-4 80 50-80 30-50 15-30 6 4-6 2-4 1-2 0,2 0,05-0,2 0,01-0,05 6,5 6,0-6,5 5,5-6,0 5,0-5,5 6 4-6 2-4 1-2
STATUSBESKRIVELSER<br />
29