PUTTING EDUCATION TO WORK - Reduce

PUTTING EDUCATION TO WORK 

www 

Reduction in the use and effects of hazardous chemicals 

Helse- og miljøfarlige 

kjemikalier 

Arild Langemyr 

Arendal maritime videregående skole 

www.reduce.no

This publication was realised with the support of the Commission of the 

European Communities under the Leonardo da Vinci programme. The content 

does not necessarily reflect the Commission’s position on this subject. 

INNHOLD: 

1. KJEMIKALIER, MENNESKET OG MILJØET. ..................................................................................... 3 

1.1 HISTORISK TILBAKEBLIKK ....................................................................................................................... 3 

2. VIL KJEMIKALIERELATERTE PROBLEMER ANGÅ MEG? ........................................................... 6 

3. HVILKEN FORM KAN KJEMIKALIER HA? ........................................................................................ 7 

4. HVORDAN PÅVIRKER KJEMIKALIER MILJØET? ........................................................................... 8 

4.1 MILJØET SLÅR TILBAKE ........................................................................................................................... 8 

4.2 OZONLAGET ............................................................................................................................................ 9 

5. HVORDAN PÅVIRKER KJEMIKALIER MENNESKER? .................................................................. 11 

5.1 SKADER PÅ ORGANER ............................................................................................................................ 12 

5.2 ALLERGIER ............................................................................................................................................ 13 

5.3 SVULSTER OG KREFT. ............................................................................................................................ 15 

6. HVILKE TYPER KJEMIKALIER ER MEST SKADELIGE? ............................................................. 16 

6.1 INNLEDNING .......................................................................................................................................... 16 

6.2 LØSEMIDDELSKADER. KAN IKKE HELBREDES. BARE UNNGÅS. ............................................................. 16 

6.3 ISOCYANATER ....................................................................................................................................... 20 

6.4 SYRER OG BASER ................................................................................................................................... 21 

7. HVORDAN KAN JEG VITE HVA SOM ER FARLIG? ........................................................................ 21 

7.1 LES ETIKETTEN! .................................................................................................................................... 22 

7.2 HMS-DATABLAD ................................................................................................................................... 25 

7.3 STOFFKARTOTEK ................................................................................................................................... 26 

8. ER DER NOEN KJEMISKE FARER VED MIN ARBEIDSPLASS? ................................................... 28 

9. DET BESTE ER VEL Å FOREBYGGE? ................................................................................................. 29 

9.1 TILTAKSTRAPPEN .................................................................................................................................. 29 

2

1. Kjemikalier, mennesket og miljøet. 

Heftet har som mål: 

• at du skal kjenne til kjemikaliers påvirkning av helse, miljø og sikkerhet. 

• at du skal kjenne til de viktigste virkningene av disse stoffene. 

• at du skal kunne medvirke aktivt ved en kartlegging av helsefare som følger med kjemiske 

stoffer i arbeidsmiljøet. 

• at du skal forstå nødvendigheten av tiltak for å unngå helseskader 

• at du kan gi anvisninger om slike tiltak 

Hvis dine planer gjelder i år, 

skal du så korn. 

Hvis de gjelder for 10 år, 

skal du plante et tre 

Hvis de gjelder for 100 år, 

skal du undervise 

menneskene. 

Sår du korn en gang, 

høster du en gang. 

Planter du et tre, 

høster du 10 ganger. 

Underviser du 

menneskene, 

høster du 100 ganger. 

Alt er giftig, ingenting er ikke-giftig, 

det er bare et spørsmål om dosens størrelse. 

3 

Hvis du gir en mann fisk, 

har han mat den ene 

gangen. 

Hvis du lærer ham å fiske, 

har han mat hele livet. 

Kau-Tzu, år 600 

f.Kr 

Den sveitsiske doktoren Phipippus Paracelsus kom med denne uttalelsen ved 

begynnelsen av det 16. århundre. Det er en uttalelse som fremdeles en sann. 

Hva er et kjemikalie? Vi bruker kjemiske stoffer om et grunnstoff og deres kjemiske 

forbindelser med andre grunnstoffer. En stoffblanding er en blanding som består av to eller 

flere kjemiske stoffer. Kjemikalier er fellesbetegnelse for både kjemiske stoffer og/eller 

stoffblandinger. 

Kjemikalier er slike produkter som vaskemidler, organiske løsemidler, maling, lim. I EU er 

det mer enn 100 000 kjemikalier i bruk. 

1.1 Historisk tilbakeblikk 

(@ = more information on 

http://www.reduce.no/links/) 

Chisse, en stor produsent av vinyl. var 

lokalisert i Minamata @ på øya Kyushu i 

Japan. I 1956 oppdaget innbyggerne 

omkring Minamata Bay at kattene begynte 

å oppføre seg merkelig. De betegnet 

fenomenet «dansende katt sykdom» på 

grunn av kattenes tilfeldige bevegelser. 

Snart begynte menneskene å fremvise

liknende adferd. 

Bedriften dumpet hundrevis av tonn med 

utslipp i bukta, og i 1957 oppdaget Chisso 

at det var kvikksølv som førte til at 

innbyggerne ble syke. Men bedriften forble 

taus. I løpet av de neste 40 årene døde over 

ett tusen mennesker og omkring 10.000 er 

fremdeles syke. 

Slektninger vant en rettssak i 1973. Til da 

var 100 døde og 1.000 hadde blitt påvirket 

- paralyserte, blinde og døve. De ble 

garantert kompensasjon, og Chisse måtte 

betale 3 millioner pund. 

I «Kjærlighetskanalen» @, Love Canal 

(USA), går historien tilbake til 1942 da 

Hooker Chemical Corporation begynner å 

dumpe giftige kjemikalier ned i en forlatt 

kanal. I løpet av de neste 11 årene dumpet 

Hooker 20.000 tonn med kjemikalier ned i 

Love Canal. I årene som fulgte ble området 

gjenfylt og gitt av selskapet til den 

ekspanderende byen Niagara Falls. Byen 

tillot at hus ble bygd på området. 

I 1977 begynte beboerne i Love Canal å 

klage over ukjente stoffer som sivet inn i 

kjellerne deres. En kriseplan ble satt igang 

med penger fra USAs regjering til en første 

opprensningsinnsats og flytting av 

hundrevis av beboerne i området. 

Bare enkelte av de helsemessige effektene 

som kan tilskrives denne eksponeringen er 

kjent. Noen av disse er genmutasjon, øye- 

og øreplager, pustevansker, ufrivillige 

aborter, abnormiteter i leveren og rektale 

blødninger. 

Tidlig på 1990 tallet avsluttet staten New 

York opprydningsarbeidet og erklærte 

deler av områdene rundt 

4 

kjærlighetskanalen” som trygge 

boligområder. 

I 1984 var Bhopal @ i India åstedet for 

den største industrielle katastrofen noen 

sinne. 43 tonn med metylisocyanat (MIC) 

og andre gasser ble sluppet ut fra en 

fabrikk og tok livet av to tusen mennesker i 

løpet av noen få uker. Tusener av andre led 

under ettervirkningene og mange flere 

døde i løpet av årene som fulgte. 

Man antar at årsaken til denne ulykken 

skyldtes en kombinasjon av menneskelig 

svikt og et utilstrekkelig sikkerhetssystem. 

Det kom vann inn i en tank der MIC ble 

lagret som dermed førte til en kjemisk 

reaksjon. 

Omkring en tredjedel av byens samlede 

populasjon på 800 000, ble berørt. 

Omkring 100 000 av disse fikk medisinsk 

behandling i en eller form, ca. 50 000 ble 

innlagt på sykehus og omkring 2 500 fikk 

dødelige skader. I tillegg omkom rundt 1 

000 av 7 000 skadete dyr. 

I 1900 var jorden kjemisk uskyldig. For 50 

år siden var det ingen tegn til bekymring, 

men det burde det ha vært. For 30 år siden 

kom det en bok, “The silent spring” av 

Rachek Carson @, som kom til å fange 

folks oppmerksomhet. I 1996 kom boken 

“Stolen future” av Theo Colborn @. Denne 

boken tar opp enda et nytt problem - 

hormonhermere. 

Hormonhermere kan på et kritisk stadium i 

livet skade fosterutviklingen selv med en 

ørliten dose. Konsentrasjonene må måles i 

enheter per trillion: 1 dråpe gin i et tog 

med 660 tankvogner fulle av tonic.

Spredning av kjemikalier over hele verden: 

• 7.500 kjemikalier ble brukt til å farge eller behandle tekstiler (USA). 

• 60-80% av sprøytemidler brukt på appelsiner, brukes for å forbedre skallets kosmetiske 

utseende. 

• I dag er ingen barn født kjemikaliefrie. 

• Man finner opp til 255 rester av syntetiske stoffer i menneskekroppen 

KFK (CFC) @ ble regnet som helt ufarlig. 

I dag vet vi at denne gruppen kjemikalier 

er med på å bryte ned ozonlaget som 

beskytter oss mot UV-stråling. Thomas 

Midgley jr. utviklet CFCer som erstattet de 

brannfarlige stoffene i kjøleskap. Han 

mottok kjemifagets høyeste utmerkelse, 

Priestly-prisen, i 1941 for sitt arbeid. Han 

pustet inn CFC-gass og tente et lys. Så 

pustet han ut, og slukket lyset 

triumferende. Nok en gang hadde han 

demonstrert at kjemikaliet hverken var 

brannfarlig eller giftig for mennesker. 

Historien om DDT @ inneholder et 

liknende paradoks. Utvikleren Paul Müller 

@, ble hyllet som redningsmann og 

belønnet med Nobelprisen i 1948. På kort 

sikt virket kjemikaliet helt makeløst. Det 

drepte insekter samtidig som det ikke 

utgjorde noen direkte trussel mot 

mennesker 

Asbest @: I 1899 etterlyste 

fabrikkinspektører studier av arbeidere 

som hadde sluttet i yrker som innebar 

kontakt med asbest. I 1997 ble kostnadene 

til fjerning av asbestholdige materialer 

ved en skole i Arendal kommune (Norge), 

beregnet til 900 000 NOK (110 000) Euro). 

Bilavgass og røykgass fra industrielle 

prosesser er de dominerende kildene til 

utslipp av flyktige hydrokarboner (VOC) 

@. Vår kunnskap om effektene av slike 

5 

utslipp er ennå begrenset. Men vi vet at 

hydrokarbonene bidrar til at det skapes 

bakkenær ozon @ og de påvirker også 

menneskene direkte. I mange europeiske 

storbyer overskrides grensene for 

ozonkonsentrasjonen, spesielt på 

sommeren. Det bakkenære ozonet @ fører 

til dårligere vekst at jordbruksprodukter og 

de er irriterende for våre luftveier. 

I vårt hverdagsliv bruker vi en rekke ulike 

kjemikalier, og vi blir mer og mer klar over 

nye farer som et resultat av dette. Innenfor 

arbeidsmiljøet har vi en mengde av 

eksempler: kvikksølv @, bly @, 

vinylklorid @, kadmium og løsemidler @. 

Når vi løser ett problem oppstår vanligvis 

et par nye. Er triklorelylen 

kreftframkallende. Virker kjemikalier i 

vanlig vaskemidler som falsk østrogen @? 

Problemet løses ikke ved å gå tilbake til 

naturlige stoffer. Også disse vil bli farlige i 

store doser og ved gal bruk. Et eksempel er 

asbest. Det mest giftige kjemikaliet vi 

kjenner, botulin @, er et naturlig stoff. 

Og hvem ønsker å avstå fra å bruke 

syntetiske medisiner eller alle produkter 

som er fremstilt av plastikk? Derfor er det 

viktig å ha kunnskaper om hvilke farer som 

er knyttet til bruk av hvert kjemikalie. 

Hensikten med dette heftet er å beskrive 

slike farer og hvordan man kan beskytte 

seg mot disse.

2. Vil kjemikalierelaterte problemer angå meg? 

De som arbeider med kjemikalier vil 

umiddelbart svare ja. Noen vil si at det 

angår dem til en viss grad, andre vil svare 

nei. Det siste svaret er feil. Problemer ved 

bruk av kjemikaler kan oppstå overalt: på 

Drakk av usikret lutflaske. 

Dødssyk etter legebesøk. 

jobb, hjemme og i fritiden. Du har et 

ansvar som kollega, som forelder, som 

ektefelle og som borger. Problemet vil 

kunne nå deg gjennom luft, gjennom vann 

og gjennom mat. 

Inne på legekontoret fikk gutten i seg den sterkt etsende væsken kaliumhydroksid @, såkalt 

kalilut, som legen hadde stående på en trillevogn. Det første døgnet svevde han mellom liv og 

død. Neste dag ble han sendt til et spesialsykehus der han ble behandlet i 5 uker. Etseskadene 

i munnen ble leget relativt raskt, og til alt hell ble magesekken ikke ødelagt. Men hvilke 

følger de omfattende etseskadene i spiserøret vil få, kan legene ikke forutsi. Familien til 

gutten vurderer å gå til sak. 

Tenk på en byggeplass. Alle faggrupper er 

på en eller annen måte berørt: 

Løsemiddeldamper kommer fra maling, 

lim eller rensevæsker. Mange har følt at de 

blir susete, svimle og kanskje svir det i 

øynene om de oppholder seg en stund i et 

rom med løsemiddeldamper. Dessverre kan 

det også gi varige virkninger, for eksempel 

hjerneskader, hvis vi til stadighet er utsatt 

for høye konsentrasjoner av 

løsningsmidler. 

Sveiserøyk og sveisegass både fra 

gassveising og buesveising er ubehagelig 

og kan gi lungeskader @. 

Metallrøyk kan forekomme ved sveising, 

skjærebrenning og lodding av metaller. 

Dampene av sink, kobber og messing kan 

gi en meget ubehagelige metallrøykfeber 

som minner om influensa. Blydamper kan 

også føre til varige skader på indre 

organer. 

6 

Gasser fra avløpssystem i dype kummer 

kan føre til svimmelhet, forgiftning og i 

verste fall bevisstløshet og død. 

Avgasser fra forbrenningsmotorer 

inneholder kullos @ (karbonmonoksid) 

som virker kvelende, og andre gasser som 

er helsefarlige. 

Asbeststøv kan særlig forekomme ved 

rivingsarbeid. Asbest kan føre til 

lungesykdommen asbestose og til 

lungekreft. I dag er bruken av asbest sterkt 

begrenset, men fortsatt må vi regne med at 

langtidsvirkningene kan vise seg spesielt 

gjelder dette isolatører og rørleggere. 

Støv fra betong og stein forekommer ved 

boring i fjell og betong, sandblåsing og 

sliping av betong. Dette støvet kan 

inneholde kvarts som medfører 

silikosefare. 

Annet støv, for eksempel ved håndtering 

av sement og sliping av sparkelmasser kan 

også føre til lungeskader. Steinull og

glassvatt gir fiberstøv i luft. Gjennom 

lengre tid kan dette støvet lagre seg i 

lungevevet, og det er fare for 

støvlungesykdommer. Kløe og ubehag for 

huden på grunn av mineralfibre er vanlig. 

Lut og andre alkalier @ brukes til å fjerne 

maling og som vaskemidler. Lut etser 

huden. Sprut på øynene kan gi varige 

synsskader. 

Syrer @, for eksempel saltsyre, brukes til å 

vaske teglsteinsvegger og til å etse betong. 

Syrer etser huden. 

Tynner @ (til maling og lim) brukes ofte 

helt feilaktig. til å vaske bort maling- og 

limrester fra hendene. 

3. Hvilken form kan kjemikalier ha? 

Sement gir kromallergi @ hos noen 

mennesker. 

Maling, lim og andre produkter basert på 

epoksy @, kan gi allergiske @ reaksjoner. 

Har man først blitt allergisk mot et stoff, 

vil man fortsette å være det resten av livet. 

Å si helt konkret hvor stor fare som er 

knyttet til de enkelte stoffene i arbeidsmiljøet 

er vanskelig. Dette kommer av at 

forholdene er ulike på de stedene hvor 

stoffene brukes. De personlige vanene med 

hensyn til hygiene og arbeidsmåte varierer 

mye. 

Vi må være klare over alle de ulike formene kjemikalier kan ta. Ulike former vil påvirke deg 

på forskjellige måter og dermed ha ulike effekter 

Fast form 

Et materiale i fast form representerer 

vanligvis ingen fare for forgiftning fordi 

forgiftning forutsetter at stoffet blir tatt opp 

i kroppen. Behandling av enkelte stoffer i 

fast form kan imidlertid gi kontaktdermatitt 

@ (inflammasjon av huden). Gjentatt 

kontakt kan utløse allergi. Nikkelallergi er 

vanlig blant frisører. Noen stoffer i fast 

form kan være eksplosive, oksiderende 

eller brennbare og representerer dermed en 

sikkerhetsrisiko. Hvis et stoff i fast form 

skulle bli svelget, enten det er en ulykke 

eller p.g.a. av dårlig personlig hygiene, kan 

virkningene bli svært alvorlige. 

Flytende form 

Syrer, baser og løsemidler er eksempler. 

Syrer og baser virker etsende og særlig 

baser er farlig for øynene. Løsemidler 

fordamper lett og kan derfor komme inn i 

kroppen gjennom lungene i skadelige 

mengder. 

7 

Gasser 

Gasser representerer den formen som i 

størst grad er forbundet med risiko. 

Lungene er utviklet for å kunne ta opp 

gasser effektivt og absorberer de fleste 

gasser relativt hurtig. I tillegg vil 

kjemikalier i gassform tas direkte opp i 

blodomløpet. 

Damp 

Gass og damp er i realiteten det samme. Vi 

bruker ordet damp om kjemiske stoffer i 

gassform som vanligvis er faste eller 

flytende for gitt temperatur og trykk. 

Kjemiske stoffer med høyt damptrykk og 

væsker med lavt kokepunkt fordamper lett. 

Mange malingstyper inneholder organiske 

løsemidler som fordamper og som kan føre 

til helsefarlige konsentrasjoner i luften 

dersom ventilasjonen er for dårlig. 

Aerosoler 

Betegnelsen aerosoler inkluderer alle 

partikler som er små nok til å kunne holde 

seg svevende i luften. De kan ha fast form

(støv) eller være flytende i form av små 

dråper. Stylingprodukter til hår lager 

aerosoler når de blir brukt og inneholder 

ofte brennbare stoffer. Har du lest 

advarselen: Ikke røyk! 

Støv 

Støv oppstår gjerne ved bruk av mineraler. 

De største partiklene vil bli fanget opp i 

nesen og i munnen. Slimhinnen i luftrøret 

vil fange opp partikler som senere vil bli 

svelget. Dersom partiklene er mindre enn 5 

Røykgasser 

Røyk oppstår ved forbrenning av fossilt 

brensel, asfaltmateriale og ved. Røyken 

består av sot, små dråper og, når det er 

snakk om ved eller kull, en viss andel aske. 

Røyk inneholder polysykliske 

hydrokarboner, som har blitt identifisert 

som kreftfremkallende stoffer. På grunn av 

dette vil eksponering for røyk assosieres 

mikrometer vil de være små nok til nå fram 

til alveolene i lungene. 

Asbestfibre som har lagt seg i lungene vil 

bli liggende der resten av livet. Lungene 

vil miste elastisiteten og bli fortettet, og 

evnen til å absorbere oksygen vil bli 

dårligere. Denne sykdommen kalles 

asbestose. Den kommer snikende akkurat 

som silikose (steinlunge). Arbeid som 

innebærer sliping, boring og foredling av 

for eksempel metaller, sement eller 

keramikk innebærer også helsefarlig støv. 

Nesten 10% av all yrkesrelatert astma er 

forårsaket av korn ved baking og mølledrift 

4. Hvordan påvirker kjemikalier miljøet? 

med økt risiko for lungekreft og bør altså 

unngås så langt det lar seg gjøre. 

Skodde og tåke 

Skodde og tåke består av små dråper 

formet ved kondensasjon av gass eller 

damp, ved spredning av væsker ved 

spruting eller skumming eller ved overlagt 

pulverisering. Oljetåke fra kutting og 

sliping og skyer av insektmiddel ved 

sprøyting er eksempler på dette. 

De miljøproblemene som oppstår ved bruk av kjemikalier er så mange og så omfattende at det 

på ingen måte er plass til en bred omtale i dette heftet. Vi henviser til våre Internettsider det vi 

har en omfattende samling linker. 

I dette heftet vil vi kun ta noen korte eksempler og i disse legge vekt på hvilke helseproblemer 

mennesker kan får ved at vi forurenser naturen. Ett emne tar vi grundigere enn de andre, 

problemet med redusert ozonlag. 

4.1 Miljøet slår tilbake 

I kap 1.1 skrev vi om kvikksølv som ble 

sluppet ut i Minimata Bay og om hvordan 

giften fra kjemisk avfall over 20 år senere 

ga opphavet til mange helseproblemer. 

Kvikksølv har evnen til å omdannes til 

metyl-kvikksølv @. I denne formen tas 

kvikksølvet lett opp av organismer i 

vannet. Når disse blir spist av større 

8 

organismer, vil kvikksølvet konsentreres 

oppover i næringskjeden. Fiskere i området 

er på toppen av næringskjeden og fikk i 

seg så mye kvikksølv at det førte til død og 

forkrøpling. 

PCB @ er forkortelsen for en gruppe 

menneskelaget kjemikalier. Foruten å 

akkumulere i næringskjeden

(bioakkumulering) @, er PCB meget 

vanskelig å bryte ned. 

Problemene som PCB fører med seg vil 

altså vare lenge etter at menneskene har 

sluttet med å bruke det. Ortariosjøen var en 

tid meget forurenset. Selv om konsentrasjonen 

av PCB i vannet var meget liten, ja 

så liten at en ikke kunne tro det ville føre 

til noe problem, så var konsentrasjonen i 

fugler opp til 2,5 million ganger høyere. 

I dag (1999) har isbjørner så mye PCB og 

andre stoffer i seg at det er fare for 

forplantningsevnen. For dette er også en 

del av kjemikalieproblemet. Selv polene er 

forurenset. Kjemikaliene fordamper og 

kondenserer på kaldere steder, for så 

muligens fordampe igjen og bli ført med 

luftstrømmer mot kaldere områder. 

Forurensningen er global. 

DDT @ er forkortelsen på en gruppe 

kjemikalier som bl.a. brukes som 

. 

4.2 Ozonlaget 

Ozonlaget fungerer som et enormt 

solskjold og beskytter planter og dyr mot 

mye av den skadelige ultrafiolette 

strålingen. 

Ozon (O3) @ utgjør et lag i stratosfæren 

15-40 km over jordoverflaten. Hvis ozonen 

i atmosfæren mellom jordoverflaten og en 

høyde på 60 km kunne samles på 

jordoverflaten ville vi fått et lag med gass 

som bare var omtrent 3 mm tykt. 

Globale stratosfæriske ozonnivåer har 

sunket noe som betyr at ozonlaget er i 

endring. Stratosfærisk ozon har store 

naturlige variasjoner og variasjoner helt 

opp til 30 % regnes som normalt. Det er 

likevel påvist nå at det skjer en signifikant 

svekling av ozonlaget i løpet av våren og 

sommeren. Dette er blitt observert både i 

den nordlige og sørlige halvkule og både 

ved polene og en del lavere breddegrader. 

9 

sprøytemiddel. Det har spart livet til mange 

millioner fordi det er effektivt mot 

malariamyggen. Derfor brukes det i store 

deler av verden fremdeles. 

Men det er tungt nedbrytbart @ og 

nedbrytningsproduktet er mange ganger 

farligere enn DDT. Når DDT akkumuleres 

i næringskjeden @, vil fuglene legge egg 

med for tynt skall til å klekkes ut. 

Fuglesangen forsvinner og vi får den tause 

våren. 

Flere land i Europa forsøker en nå å sette 

opp mål for å redusere eller fase ut bruken 

av enkelte kjemikalier og unødig bruk av 

tungmetaller. 

Vi skal ikke gå dypere i alle de problemene 

kjemikalier skaper i miljøet her, men se på 

et eksempel på hvilke konsekvenser 

kjemikalier konstruert av mennesker kan 

ha for miljøet 

Sveklingen av ozonlaget vil øke UVstrålingen 

på bakkenivå. Økte doser med 

UVB-stråling kan føre til hudkreft, grå 

stær, skader på immunsystemet både hos 

dyr og mennesker og ha en uheldig 

innvirkning på planter. 

Klorkomponenten i CFC-molekyler 

reagerer med ozon og bryter det ned til 

oksygen og klormonoksyd. Sistnevnte 

reagerer med frigjort oksygen og går 

tilbake til klor og dermed starter syklusen 

igjen. 

UV-stråling 

UV-strålingen @ demper allergiske 

hudreaksjoner og påvirker immunsystemet. 

Spesielt gjelder dette i hudcellene som ofte 

utgjør kroppens førstelinjeforsvar mot 

infeksjoner. Vanligvis vil en vaksine som 

injiseres i huden utløse en immun respons 

når de injiserte antigenene stimulererer 

produksjonen av lymfocytter i huden. I hud

som er påvirket av UV-stråler vil 

imidlertid denne produksjonen være 

svekket og det vil være en økning av en 

annen type celler, nemlig effektor T-celler. 

Disse T-cellene kan hindre kroppen i å 

gjenkjenne vaksinen som blir injisert som 

fremmed vev, og som en konsekvens av 

dette vil det heller ikke bli produsert 

antistoffer. UV-stråling vil altså ikke bare 

ha implikasjoner i forhold til hudkreft, men 

også når det gjelder infeksjoner. 

Mange sykdommer vil kunne påvirkes ved 

at immunsystemet svekkes ved for høye 

UV-doser. Dette inkluderer alle 

sykdommer som har et stadie i forløpet 

som involverer huden: meslinger og andre 

virussykdommer som gir utslett, 

brennkopper, herpes, parisittiske 

sykdommer som kommer via huden som 

f.eks. malaria, bakterielle sykdommer som 

tuberkolose og spedalskhet og noen 

soppinfeksjoner. 

Global oppvarming forsterker problemet. 

Et varmere klima gjør det lettere for 

sykdomsbærende insekter å overleve i 

tempererte områder. Kombinasjonen av en 

økning av infeksjonssykdommer som en 

følge av global oppvarming, sammen med 

UVB-stråling evne til å svekke 

immunsystemet, vil kunne gi økt spredning 

og mer alvorlige infeksjoner i fremtiden. 

Samtidig ser vi at effekten av 

vaksinasjonsprogrammer reduseres. 

Hudkreft 

Kombinasjonen av økt eksponering for 

UVB-stråling og svekkingen av 

immunforsvaret vil føre til en høyere 

forekomst av hudkreft. (Det er mange som 

bruker solkrem med UVB-filter når de 

soler seg. Dette betyr imidlertid at huden 

ikke vil føles sår like fort som ellers. Dette 

betyr igjen at man eksponeres for UVAstråler 

lenger enn man ellers ville gjort og 

det er ikke sikkert at langvarig eksponering 

for UVA-stråler er like harmløst som man 

hit til har trodd.) 

Det har blitt påvist en overbevisende 

sammenheng mellom UVB-stråling og 

potensielt dødelig ikke-melanom hudkreft . 

Fordi UVB-stråling svekker 

immunsystemet vil det være mindre sjanse 

for at kroppen reagerer mot en voksende 

svulst. 

Økninger i øyeskader 

Forskning har også vist at øynene blir mer 

sensitive når de blir utsatt for mye stråling. 

Dette gjelder dyr såvel som mennesker. 

UV-B kan skade hornhinnen, linsen og 

netthinnen. Snøblindhet er øyets første 

reaksjon på UVB-stråling. Videre 

eksponering kan gi grå stær. Dette er en 

lidelse som allerede er den hyppigste 

årsaken til blindhet på verdensbasis. 

(Kilde: UNEP/GEMS bibliotekserie nr. 7: 

The Impact of Ozone layer depletion) 

I oktober ble det rapportert at et studie av 40 000 mennesker i Taiwan hadde påvist mer enn 

400 tilfeller av hudkreft blant folk som var blitt eksponert for vann som inneholdt høye doser 

av arsenikk @ Noen av prøven inneholdt opp til 600 ppb @. Det var en klar, positiv 

sammenheng mellom antall tilfeller og arsenikknivå. Lignende sammenhenger er blitt funnet i 

Mexico og Tyskland. WHO planla å redusere den anbefalte grensen for arsenikk i drikkevann 

til 10 ppb. I USA ville EPA operere med en grense på 2 ppb. Enkelte forskere var likevel 

skeptiske og henviste til at det ikke var påvist noen økning i forekomst av kreft i områder i 

Ungarn med høye arsenikknivåer. 

10

5. Hvordan påvirker kjemikalier mennesker? 

Luftforurensningen på en arbeidsplass 

finnes ikke bare i form av støv eller gass. 

Vi blir også utsatt for lukt, skitt og 

likegyldighet når det gjelder hygiene. 

Effekten av denne forurensningen varierer. 

Noen ganger er effekten åpenbar med en 

gang. Andre ganger kan effekten komme 

over tid. 

Forgiftning er resultatet av den kjemiske 

påvirkningen fra giftige kjemiske stoffer. 

De kompliserte og sensitive 

cellefunksjonene vil bli skadet eller 

ødelagt. Akkurat hvordan dette skjer vet vi 

ennå ikke. Vi vet mer om ytre kroppslige 

reaksjoner på forgiftning. 

Det er store individuelle variasjoner. 

Individer som blir eksponert for like doser 

i like tidsintervaller kan likevel reagere 

forskjellig. Forskjellen i reaksjoner er 

avhengig av forskjeller i sensitivitet, alder, 

kjønn, generell helsetilstand osv. Det er en 

tendens til at barn er mer sensitive enn 

voksne. Ved graviditet vil både moren og 

fosteret kunne bli skadet av ulike kjemiske 

stoffer. 

Hvis en kollega klager over problemer du selv ikke merker 

noe til kan dette skyldes individuelle forskjeller. Du bør ikke 

avfeie det som unødvendig klaging. 

Absorpsjon av kjemikalier 

Kjemiske stoffer må bli tatt opp i eller 

reagere med kroppen for å ha noen effekt. 

Spredningen av ulike toksiner i kroppen vil 

variere og kan derfor skade forskjellige 

organer. Skaden skjer når dosen 

overskrider en bestemt kritisk grense 

(kritisk dose @). 

Opptaket av kjemiske stoffer @ i kroppen 

skjer vanligvis gjennom huden eller 

slimhinnene, som f.eks. øyets bindehinne, 

gjennom lungene (ved inhalasjon) og 

gjennom tarmen. 

Absorpsjon gjennom huden 

Huden har et lag med fett og proteiner som 

beskytter mot ytre påvirkning. Når du 

bruker et løsemiddel for å rengjøre huden 

din, vil den avfettes og hudens beskyttende 

egenskaper svekkes. Skadet hud vil også 

absorbere kjemikalier fortere. 

Noen kjemikalier vil absorberes gjennom 

frisk hud. Dette gjelder bl.a. for en rekke 

av de velbrukte løsemidlene, men også 

11 

kjemikalier som anilin, organiske 

kvikksølvkomponenter, nitrobenzen, 

organofosfat og fenol. 

Noen kjemikalier, som f.eks. fenol, kan 

være dødelige ved absorpsjon fra relativt 

små hudområder (noen få kvadratcentimeter) 

hvis absorpsjonen pågår lenge 

nok. Hvis det blir brukt klær til beskyttelse 

må man huske at absorpsjon av alle 

kjemikalier gjennom huden vil gå fortere 

under klærne hvis noe skulle komme på 

innsiden, 

Inhalasjon 

Gasser/damper og støv pustes inn og 

trekkes ned i lungene. Noen gasser kan gå 

rett i blodet og dermed spres rundt i 

kroppen. Inhalasjon av partikler vil være 

avhengig av partiklenes form og størrelse. 

Dess mindre partiklene er, jo lengre ned i 

respirasjonssystemet kan de komme.

Inntak 

Kjemiske stoffer som svelges vil komme 

ned i magen og fordøyelseskanalen hvor de 

blir absorbert. På denne måten kommer de 

inn i blodomløpet og blir spredt rundt i 

kroppen. Forgiftning ved svelging skjer 

ofte ved at hendene er forurenset, maten er 

forurenset eller ved at kjemikalier ved en 

feiltakelse blir oppbevart i flasker med feil 

etikett. Slike ulykker er mest vanlig blant 

barn som ofte liker å putte alt mulig i 

munnen. 

Spredning i kroppen 

Med blodet sprer seg raskt til celler og vev 

i organismen. De organene som kan bli 

skadd når vi utsettes for stoffet, kalles for 

stoffets målorgan. Det er mengden av 

kjemikalier i målorganet som avgjør om en 

skade vil oppstå. Stoffet kan bli lagret i et 

annet organ enn målorganet på en slik måte 

at det ikke gjør skade der, for eksempel bly 

i skjelettet. 

Kjemikalier som blir tatt opp i magen blir 

brakt til leveren der de kan bli modifisert 

gjennom serier av reaksjoner. Denne 

modifiseringen blir ofte kalt 

biotransformasjon. Biotransformasjon i 

leveren blir ofte referert til som 

detoksifisering. Dette begrepet er 

misvisende fordi biotransformasjon kan 

bidra til å øke giftigheten ved en rekke 

kjemiske stoffer – biotoksifisering. 

Hva kan effektene være? 

Vi skiller mellom fare og risiko. Fare er 

den uheldige virkningen et giftig stoff kan 

ha på helsen ved eksponering, dvs. 

effekten. Risiko er et mål på 

sannsynligheten og alvorligheten for at en 

fare skal ha noen effekt. 

Faren fra klorgass er alvorlig. Hvis gassen 

oppbevares sikkert og med liten 

sannsynlighet for å lekke ut til områder der 

folk arbeider, vil risikoen være lav. Faren 

kan altså være høy samtidig som risikoen 

er lav. 

Det er en veldig lav fare hvis du får 

allergiske reaksjoner av en saks. Men hvis 

du er frisør og bruker sakser som 

inneholder nikkel, vil risikoen for å utvikle 

nikkelallergi med tiden være høy. 

Mindre giftige kjemiske stoffer kan være svært skadelige. 

Svært giftige kjemiske stoffer trenger ikke å gjøre noen skade. 

Svært giftige kjemiske stoffer på 

arbeidsplassen kan være helt ufarlige hvis 

vi bare behandler dem riktig. På samme 

5.1 Skader på organer 

Andre steder i dette hefte kan du lese om 

dette emnet. Vi viser bl.a. til kapitel 5.2 om 

allergier og 6.2 om organiske løsemidler. 

Her finner du også hvilke skader lungene 

kan få ved påvirkning av kjemikalier. Men 

Risikoen kan være lav selv om faren er høy. 

Men det kan være høy risiko ved lav fare. 

12 

måten kan mindre giftige stoffer være 

helseskadelige ved uforsiktig behandling. 

for å belyse bredden av kjemiske 

helseskader tar vi med mer informasjon for 

ett av våre organer, nemlig:

Lungene 

Lungene @ består av omtrent 300 

millioner hulrom og har en total overflate 

på rundt 140 m 2 . Utvekslingen av gasser 

foregår i respirasjonsenhetene, dvs. 

hulrommene og de minste bronkiene. 

Partikler eller støv kan deles inn i to 

hovedformer. Uløselige partikler som kan 

fremkalle hudplager og sykdommer i 

lungene. Løselige toksiske partikler gir 

lungesykdommer, men kan også fremkalle 

andre sykdommer. Disse kan oppstå etter 

at støvet er oppløst i lungene og tatt opp av 

organismen. 

5.2 Allergier 

Definisjonen på allergi. 

Uttrykket allergi kommer fra det greske 

ordet allos (andre) og ergon (aktivitet). Når 

vi snakker om allergi i dagligtalen refererer 

vi som regel til eksem @ og ulike former 

for luftveisproblemer som høysnue @ og 

astma @. 

Hvis disse problemene er forårsaket av ett 

eller flere stoffer som personen er i kontakt 

med hjemme eller på jobb, sier vi at han 

eller hun er blitt allergisk selv om dette 

ikke alltid er medisinsk korrekt. 

Allergi impliserer hypersensitivitet i 

organismen mot ukjente eksterne kjemiske 

stoffer. Disse stoffene kaller vi allergener 

@ eller antigener. Allergenet kan få 

kroppen til å produsere antistoffer for å 

beskytte seg selv mot angrepet. Når det 

samme allergenet kommer inn i kroppen 

igjen og ”treffer” det aktuelle antigenet vil 

det skje en reaksjon. Denne reaksjonen 

resulterer i frigjøring av en del stoffer som 

skaper problemene, først og fremst 

histaminer @. 

I mange tilfeller er det andre årsaker til 

eksem eller astma og disse tilfellene kalles 

ofte ikke-allergiske. Det er mer presist å 

13 

Støvlunge @ (pnevmokoniose) fremkalles 

av uløselig støv som trenger ned i lungene. 

Spesielt vil kvartsholdig støv (SiO2) som 

inneholder kiselsyre føre til arrdannelse og 

fortykkelse av lungevevet (lungefibrose, 

silikose). Enkelte andre arter støv som 

kalkstøv, sementstøv og jernoksidstøv, kan 

også føre til lungefibrose, men ikke til så 

store grader av nedsatt lungefunksjon som 

kvartsstøv. 

Asbestose @ blir forårsaket av asbest, en 

gruppe silikatmineraler med fiberstruktur 

som avleires i naturen. 

snakke om hypersensitivitet fremfor allergi 

i disse tilfellene. 

Blant voksne astmatikere er det bare en av 

tre som har allergisk astma, og mer enn 

halvparten av all eksem viser seg ikke å 

være allergisk. 

De finnes også allergiske symptomer der 

symptomene – hodepine, feber og 

uopplagthet – ikke minner om allergi, men 

om en vanlig forkjølelse. 

De plagene vi forbinder med allergi 

oppstår fordi vår reaksjon på et eller annet 

stoff har forandret seg i en uheldig retning. 

For andre mennesker kan det samme 

stoffet vært helt ufarlig. Allergiske 

reaksjoner kan ramme huden (eksem), 

lungene (astma) slimhinnene (høysnue) og 

andre organer.

For allergi gjelder det at: 

• du må ha vært i kontakt med det 

aktuelle stoffet over en viss 

tidsperiode for å utvikle allergien. 

Denne tiden kan variere mellom en 

uke og tretti år. 

• selv små mengder av det 

allergifremkallende stoffet er nok til 

å gi plager ved gjentatt eksponering. 

• Når du ikke blir eksponert for det 

allergifremkallende stoffet, vil du 

som regel være symptomfri. 

• det er ikke smittsomt. 

• det er spesifikt, dvs. det inkluderer et 

enkelt stoff eller noen bestemte 

stoffer. Du kan ikke være allergisk 

mot alt. 

Immunsystemet 

Immunologi @ er vitenskapen om hvordan 

og hvorfor vi blir immune mot bestemte 

sykdommer. Mange sykdommer får man 

vanligvis bare en gang i livet, og etter dette 

blir man immun. 

På et senere tidspunkt vil immunsystemet 

gjenkjenne og spore opp skadelige 

inntrengere. På denne måten vil kroppen 

forsvare seg selv raskt og effektivt hvis den 

blir utsatt for nye angrep. Hvis du blir 

vaksinert vil du bli immun mot den 

aktuelle sykdommen uten å ha vært smittet. 

Dette forsvarssystemet kan imidlertid ha 

enkelte ”bieffekter”. En av den er at 

kroppen aktiverer et forsvar mot stoffer vi 

ikke trenger å forsvare oss mot, f.eks. 

pollen eller mange kjemikaler som blir 

brukt i industrien. 

Ulike typer reaksjoner 

Innefor medisinen opererer man med fire 

forskjellige typer, der det som blir kalt type 

2-reaksjoner er av mindre interesse når det 

gjelder yrkesrelaterte allergier. 

14 

Type 1-reaksjoner oppstår i løpet av 5-10 

minutter og kalles akutte allergiske 

reaksjoner. Når et ukjent stoff får kroppen 

til å reagere blir det frigjort histamin, som i 

sin tur kan gi f.eks. høysnue eller astma. 

Noen mennekser er genetisk disponert for 

astma. Dette betyr at de har en lavere 

terskel for produksjon av antistoffer mot 

ukjente, men relativt ufarlige stoffer, f.eks. 

pelsdyr, midd, pollen, muggceller 

plantemateriale. Reaksjonen kan gi hoste, 

astma, rennende nese, kløe, irriterte øyne 

osv. 

Alle risikerer å bli allergiske hvis de blir 

eksponert for høye doser med kjemiske 

stoffer over en tilstrekkelig lang 

tidsperiode. Det viser seg likevel at ikke 

alle blir rammet av allergi i et bestemt 

arbeidsmiljø. Både miljøet og den enkeltes 

gener vil være avgjørende i forhold til 

risikoen for å utvikle allergi. 

Type 3-reaksjoner kan gi allergiske 

symptomer i luftveiene. Symptomene kan 

være feber, ligne influensa osv. De kan 

komme mange timer etter selve 

eksponeringen. 

Type 4-reakjsoner forårsake ikke av 

antistoffer, slik som de andre 

reaksjonstypene, men av en type 

leukocytter, T-lymfosytter. Denne 

reaksjonstypen oppstår ved allergisk 

kontakteksem. 

Forebyggende tiltak. 

Det primære forebyggende tiltak foregår i 

de enkelte bedrifter og bransjer. Man kan 

forsøke å erstatte allergifremkallende 

stoffer og materialer med andre. Eller man 

kan sørge for at prosesser innkapsles og at 

det ventileres optimalt. 

Luftforurensninger som tobakksrøyk, støv, 

sure og alkaliske partikler, irriterende 

gasser, løsningsmiddel, aerosoler kan 

skade luftveiene. Slimhinner bør ikke

utsettes for mer en høyst en av de nevnte 

faktorene om de skal holde livet ut. Det 

betyr at mennesker med skjøre slimhinner, 

sykdommer i slimhinnene eller anlegg for 

dette, ikke bør ha en arbeidsplass der 

risikoen for slimhinneagressive stoffer kan 

forkomme. Og selvsagt bør de ikke røyke. 

Unge mennesker som forbereder seg på et 

yrkesliv bør vite mest mulig om sin 

helsesituasjon og undersøke mulige 

helseplager i det yrket de ønsker seg. Et 

eksempel er at folk med luftveisbesvær, 

allergi eller allergi i slekten bør tenke seg 

om to ganger før de velger å bli frisør. 

Blant annet kan sprayer gi problemer. Ikke 

drivgassen, men parfymene m.m. som 

kommer ut i aerosolform. Disse fine 

partiklene svever lenge i luften og blir lett 

pustet inn. 

Når problemer oppstår må de identifiseres 

tidlig. Da kan man begrense sykdommen 

og foreta tiltak, for eksempel omplassering. 

Det er viktig at bedriften har et høyt 

bevissthetsnivå i sikkerhetsorganisasjonen 

slik at de aktuelle personene raskt henvises 

til lege 

5.3 Svulster og kreft. 

Et fåtall svulster er arvelige, det vil si at 

miljøfaktorer ikke er årsak. Det gjelder 

også for en del spontant oppståtte svulster. 

De øvrige, ca. 80% er en vanlig 

oppfatning, skyldes altså miljøfaktorer, 

blant annet kjemiske stoffer. 

15 

Astma. Andre luftveissykdommer. 

En arbeider som utvikler yrkesrelatert 

astma bør unngå videre eksponering for 

stoffet som forårsaket plagene. Fordi dette 

ofte innebærer en omplassering eller at 

man må slutte helt, er det viktig med en 

nøyaktig identifisering av stoffet som var 

årsaken til allergien. 

Yrkesrelatert astma er en forskrevet 

yrkesmessig sykdom. En arbeider (i 

England) som utvikler en slik tilstand har 

rett til ”uten skyld” kompensasjon hvis 

graden av uførhet er mer enn 14 %. 

Behandlingen for akutt yrkesrelatert astma 

er den samme som for astma generelt. Det 

er likevel viktig å vite at når en person 

først har blitt sensitiv for et bestemt stoff 

vil senere eksponering for selv små 

mengder av det samme stoffet kunne gi 

alvorlige sammentrekninger i bronkiene. 

Det er altså klart at man må finne en ny 

arbeidsplass. 

Dette er i overensstemmelse med en 

undersøkelse i USA. Tabellen viser 

forekomsten av forskjellige svulster hos 

japanere i Japan og hvite amerikanere i 

USA, og hos første andre og tredje 

generasjon av japanske innvandrere i USA 

Japanere 1 2 3 Hvite 

amerikanere 

Mage ++++ +++ ++ + + 

Tykktarm og endetarm + +++ ++++ +++ ++++ 

Bryst + + ++ ++++ ++++ 

Prostata + + + +++ ++++ 

Emigrantene har en sterk tendens til å gitre 

seg med andre japanere slik at de japanske 

arveegenskapene beholdes. Derimot skjer 

en langsom ”amerikanisering” når det 

gjelder livsstil. Livsstil eller miljøfaktorer 

betyr altså mye for svulster som utvikles i

efolkningen, og en mener at kjemiske 

stoffer i omgivelsene våre (både i arbeid og 

fritid) er en av de viktigste faktorene. 

6. Hvilke typer kjemikalier er mest skadelige? 

6.1 Innledning 

Når det finnes 100,000 kjemikalier på 

markedet i EU, sier det seg selv at det er 

umulig å gi en oversikt. Det er heller ikke 

meningen. I kapittel 7 skal vi omtale den 

informasjon om farlige kjemikalier som 

skal finnes på din arbeidsplass. 

Her har vi med noen eksempler for så å gå 

grundig inn på helseproblemene som kan 

oppstå ved bruk av organiske løsemidler. 

Vi tar med oss et kapittel om isocyanater, 

en kjemikaliegruppe som forskere i de siste 

årene har erklært farligere enn hva en før 

trodde de var. Til slutt omtaler vi syrer og 

baser fordi de er mye brukt. 

Gjennom disse eksemplene håper vi at du 

vil se at vi må ta kjemikalier på alvor, 

skaffe oss informasjon og tar nødvendige 

forhåndsregler. 

Epoxy @ finner vi i mange typer maling, 

lim, gulvbelegg og mange typer kitt og 

sparkel. Epoxy-produkter har to 

komponenter, og både eopxy-komponenten 

og herderen kan gi allergi. 

Tiden man bruker Epoxy-materialer før 

man utvikler allergi varierer. Det er ikke 

6.2 Løsemiddelskader. 

Kan ikke helbredes. Bare unngås. 

ABC om løsemidler. 

Løsemidler brukes nesten i alle bransjer i 

arbeidslivet. I Norge regner en med at 

innpå 200.000 er i daglig kontakt med 

løsemidler, det vil si hver tiende 

yrkesaktive nordmann. Hver dag 

registreres nye, alvorlige tilfeller av 

løsemiddelskader. Mange av skadene er 

16 

mulig å forutsi hvem som kan komme til å 

få en allergisk reaksjon. Hvis du først har 

hatt en allergisk reaksjon vil du få eksem 

eller andre allergiske plager hver gang du 

kommer i kontakt med stoffet. 

For å redusere sjansene for å utvikle allergi 

gjelder det å redusere kontakten med 

stoffet så mye som mulig. Arbeid med 

epoxy må derfor følge strenge 

sikkerhetsinstrukser. Bruken av epoxymaterialer 

må evalueres. Er det mulig å 

bruke noe annet? Huden må beskyttes også 

når man blander komponentene i epoxymaterialet. 

Gassen hydrogensulfid (H2S) @ og andre 

nedbrytningsgasser kan forekomme i 

tarmen. Hydrogensulfid lukter vondt, 

nesten som råtne egg. Denne gassen kan gi 

kvalme, hodepine og irriterte øyne. Det 

skal bare små konsentrasjoner til for at 

man skal kjenne lukten. Høye 

konsentrasjoner vil etter kort tid lamme 

luktesansen. Hvis du ikke kommer ut i 

frisk luft øyeblikkelig kan du få dødelige 

skader på hjerte, hjerne og lunger. 

uhelbredelige. Hvert år blir nesten 100 

personer uføretrygdet grunnet løsemidler. 

Løsemidler løser opp andre stoffer og 

fordamper som regel lett ved 

værelsestemperatur. Det er disse 

egenskapene som gjør dem så anvendelige 

– og samtidig så farlige. De brukes i en

mengde produkter: spray, lim, maling, 

tynnere og rensemidler. Men de farlige 

stoffene inngår i tusenvis av andre 

ferdigprodukter. Produkter som brukes 

praktisk talt overalt. 

Etter at det er blitt klart at løsemidler kan 

gi uopprettelige skader på hjernen og 

nervesystemet, har dette ført til uro og 

angst på mange arbeidsplasser. Men de 

bransjene som tradisjonelt oppfattes som 

typiske løsemiddelbransjer, er bare toppen 

av isfjellet. Og i disse bransjene er de 

ansatte i langt større klar over risikoen ved 

bruk av de farlige stoffene. 

Hvordan kan en vite om det virkelig er et 

løsemiddel som er årsaken til en skade? 

Tre krev må da oppfylles: 

1. Samme type skade må være 

kraftig overrepresentert i utsatte 

grupper sammenliknet med 

kontrollgrupper som ikke har 

vært i kontakt med stoffet. 

2. Stoffet skal ha påvirket kroppen 

i tilstrekkelig lang tid før 

sykdommen. 

3. Virkningen skal virke biologisk 

sannsynlig 

Gjennom en rekke forskjellige 

undersøkelser vil en kunne påvise 

sammenhengen mellom sykdom og 

løsemidler. 

17 

Allerede midt i forrige århundre ble man 

klar over at arbeidere i den franske 

gummiindustrien ble syke av løsemidler. 

Den tyske legen Rosenblatt påviste ved 

århundreskiftet at gummiarbeidere i daglig 

kontakt med xylen, ble syke og psykisk 

forandret. I 1914 konstaterte legen Grimm 

at 18 av 19 malere på tyske flyfabrikker 

ble syke av arbeidet med løsemidlet 

tetrakloretan. I 1943 skrev den danske 

legen Poul Bonnevie at sprøytemalere som 

bruker oppløsningsmidler av 

nitrocellulose, kunne risikere å utvikle 

hjerneskader. 

Symptomene 

De alvorligste skadene kommer snikende 

og utvikler seg ofte over flere år. Derfor er 

de så vanskelig å oppdage. Selv om ikke 

alle blir rammet, risikerer den som puster 

inn damp fra, eller kommer i hudkontakt 

med, løsemidler mer eller mindre alvorlige 

skader. 

De første symptomene på 

løsemiddelskader likner de en får ved 

alkoholpåvirkning. Det kan begynne med 

akutt hodepine, svimmelhet, tretthet, 

kvalme og oppkast. Dersom påvirkningen 

av løsemidler ikke opphører, kan tilstanden 

bli varig - og den kan utvikle seg. Etter 

hvert kan personligheten forandres. 

Hukommelsessvikt er vanlig. En 

løsemiddelskadet er ofte irritabel, 

deprimert, har angst og raskt svingende 

humør. I verste fall kan det føre til psykisk 

invaliditet og intellektuell avstumpning.

Løsemidler er farlig for forskjellige deler av kroppen: 

Hjernen og nervene Det begynner med tretthet, hodepine, svimmelhet, mangel på appetitt, 

kvalme og oppkast. Virkningene kan bli kroniske (varige). Etter hvert 

svekkes konsentrasjonsevne og hukommelse. Du føler deg sløv, trett og 

deprimert. Det hele kan ende opp i alvorlige psykiske plager. 

Ved svært kraftig påvirkning kan folk besvime og i verste fall dø. 

Øynene Løsemiddeldamp irriterer øynene og gjør dem røde. Dampen kan også 

skade det ytterste laget av hornhinnen, og gi smerter og tåreflod 

Slimhinnene Løsemiddeldamp irriterer slimhinnene og kan føre til langvarig 

halskatarr eller bronkitt. Astmasymptomer og åndenød kan også 

forkomme. 

Hjertet og blodet Akutt forgiftning av tri og andre løsemidler med klor, kan skade hjertet 

og faktisk føre til døden. Benzen påvirker benmargen (der blodet 

dannes) og kan gi opphav til blodkreft og andre blodsykdommer. 

Nyrene Enkelte løsemidler kan skade nyrene og forårsake langvarig 

nyrebetennelser. 

Leveren Store doser av visse løsemidler kan gi alvorlige skader på leveren. Det 

er mistanke om skadelig samvirke mellom alkohol og løsemidler. 

Huden Løsemidler løser opp fettet i huden og gjør den tørr. Er huden i hyppig 

kontakt med løsemidler, blir den gjerne irritert, rød og sprukken. Dette 

kan til slutt føre til kontakteksem. Symptomene opptrer oftest på 

hendene. 

Forplantningen Langvarig påvirkning av løsemidler kan svekke forplantningsevnen. 

Gravide kvinner må være ekstra på vakt idet løsemidler i morens blod 

går over i fosteret og kan gi fosterskader og aborter. Spesielt gjelder 

dette første del av graviditeten. 

Hjernen og nervesystemet 

Hjernen og nervesystemet er mest utsatt. 

Mange av symptomene - tegn på skader – 

Kan være vanskelig å fastslå med 

sikkerhet. Symptomene kan finnes blant 

mennesker som aldri har vært eksponert 

for løsemidler. 

Tegn som bør tas alvorlig er svekket 

hukommelse, emosjonelt relaterte 

endringer i personligheten og – ved senere 

stadier – reduksjon av mentale evner. 

18 

Andre symptomer er unormal tretthet, 

svekket konsentrasjonsevne, svetteutslett, 

redusert sexlyst osv. 

I alminnelighet kan vi si at det er snakk om 

en reduksjon av den totale mentale helsen. 

Du glemmer hvor du har parkert bilen, 

klarer ikke å huske tre ting samtidig når du 

skal handle, mister evnen til å håndtere 

oppgaver på jobben, glemmer å ta med 

nødvendig utstyr for å gjøre en jobb, 

glemmer å sjekke adressen før du drar, til

stadighet går tilbake for å sjekke om du har 

låst døren eller skrudd av ovnen, blir 

overdrevent trøtt i helger og ferier, blir 

oversensitiv og lett opprørt eller 

overreagerer på trivielle hendelser. 

Hjertet 

Det er også en risiko for skader på hjertet, 

selv om dette ikke er i nærheten av risikon 

knyttet til skader på hjernen og 

nervesystemet. Hjerteskader og plutselig 

død kan oppstå ved akutt forgiftning av tri 

eller andre organiske løsemidler som 

inneholder klorin. 

Benmargen, der blodet dannes, er også 

sårbar når det gjelder organiske løsemidler. 

Benzedrin kan gi blodkreft og andre 

blodsykdommer. 

Lever 

Skader i leveren som skyldes organiske 

løsemidler kan utvikles over lange 

tidsperioder. Symptomene kan være 

vanskelige å oppdage. Kombinasjonen av 

et moderat alkoholforbruk og eksponering 

for organiske løsemidler kan ha en uheldig 

virkning på leveren. Dette gjelder også når 

alkoholen inntas på kvelden dagen etter 

arbeidsdagen. Store doser med bestemte 

løsemidler kan gi svært alvorlige 

leverskader. 

Huden 

Organiske løsemidler gir tørr hud. De løser 

opp fettet i det beskyttende hudlaget og 

dette fører til økt sensitivitet i forhold til 

kjemikalier, som igjen kan ha uheldige 

effekter. Hyppig kontakt med løsemidler 

kan gi irritert, rød og sprukken hud. 

Resultatet er kløe, flassing og smerte. 

Dette kan gi eksem. Risikoen for å utvikle 

eksem øker når huden viser tegn til 

irritasjon etter kontakt med løsemidler. 

Symptomene oppstår som regel på 

hendene. 

Nyrene 

Noen løsemidler kan gi langvarig eller 

kroniske inflammasjoner i nyrene. 

19 

Slimhinnene 

Løsemidler kan irritere slimhinnene. 

Fosterskader 

Det er en mistanke om at mange løsemidler 

kan føre til endringer i arvelige kvaliteter. 

Løsemidler i mors blodomløp vil overføres 

til fosteret og kan medføre fosterskader og 

abort. Gravide kvinner bør derfor unngå 

kontakt med løsemidler. Mistanken om at 

løsemidler kan skade celler som har med 

reproduksjon å gjøre betyr at vi også må 

være oppmerksomme på menns 

arbeidsmiljø. Fars eksponering for 

løsemidler kan være en mulig forklaring på 

ufrivillig barnløshet eller en unormal 

utvikling i svangerskapet. Løsemidler kan 

også overføres til barnet gjennom 

morsmelken. 

Risikoen for kreft. 

Risikoen for utvikling av kreft er bare 

kartlagt for et lite antall løsemidler. Selv 

om det er en vanlig oppfatning at arbeidere 

som eksponeres for løsemidler ikke har en 

høyere risiko for kreft enn andre grupper, 

vet vi et løsemiddel som benzen kan føre 

til blodkreft (leukemi). Andre løsemidler 

som kan føre til kreft er trikloretylen, 

dikloretan, karbontetraklorid og kloroform. 

Kunnskapen på området er mangelfull og 

det pågår stadig forskning på 

sammenhengen mellom løsemidler og 

kreft. 

Sniffing. 

Vi forbinder sniffing med løsemidler 

(White sprit, Benzen, toulen, xylen) og 

aerosoler (spraygass). Sniffingens 

utbredelse skyldes først og fremst at det er 

lett tilgjengelig, spesielt for unge 

mennesker i alderen 12-16 år (sykkellim, 

maling etc.). 

I utgangspunktet er de fleste sniffestoffer 

flytende, men dampen inhaleres ved hjelp 

av en klut, fille eller liknende. Lim helles 

gjerne i en plastpose, noe som gjør at

konsentrasjonen av løsemiddelet blir ekstra 

høy. Selve rusen som løsemiddelet gir 

varer bare noen få minutter, noe som gjør 

at man må sniffe mer eller mindre 

kontinuerlig for at rusen skal holde seg. 

Korttidsskader er såkalt plutselig 

sniffedød, der døden inntreffer på grunn av 

hjertearytmier, eller kvelning. De fysiske 

langtidsskadene er gjerne blod i 

6.3 Isocyanater 

20 ledende forskere på isocyanater @ fra 

Europa, USA og Canada er ikke i tvil: 

eksponeringen for isocyanater fører til flere 

tilfeller av yrkesastma og andre 

luftveissykdommer enn noen annen gruppe 

kjemikalier. Dette kom fram på et møte i 

Brussel i 1999. 

Isocyanater er et av de vanligste 

industrikjemikaliene i verden i dag. De 

brukes i plast- og limprodukter og i ulike 

typer lakker og farger. Skadevirkningene 

skjer hovedsakelig etter innånding og ved 

opptak i huden. 

Forskerne vet imidlertid svært lite om hvor 

mange arbeidere som er eksponert for 

isocyanater. Heller vet de ikke hvilke type 

isocyanater arbeiderne utsettes for, hvor 

store mengdene er eller hvilke bransjer 

som er mest utsatt. 

Det finnes heller ikke gode nok måle- og 

analysemetoder til å studere alle grupper 

isocyanater og deres utallige nedbrytningsprodukter. 

Mange arbeidstakere har også 

for små kunnskaper om helsefaren ved 

bruk av isocyanater. 

Tall fra Sverige tyder på at mellom 20 og 

25 prosent av alle bilopprettere har skader 

som skyldes isocyanater. Skadene har de 

pådratt seg etter å ha vært eksponert for 

kjemikalier som ble frigjort under 

oppvarming av billakk. Ved et bilfirma i 

Stockholm hadde for eksempel hver sjette 

biloppretter og lakkerer skader som nedsatt 

20 

avføringen, kronisk kvalme, hjerneskade 

og varige lever- og nyreskader. 

Etter få måneder er det vanlig at 

misbrukeren får økt toleranse overfor 

stoffet, og må ha større doser for å oppnå 

samme effekt. Abstinenssymptomene kan 

være kraftige med bl.a. tretthet, hodepine, 

kramper og mavesmerter. 

lungefunksjon og/eller bronkiell 

hyperaktivitet. 

Også sykehuspersonale som arbeider med 

gipsbandasjer, risikerer å få plager på 

grunn av isocyanater. Vanlige problemer er 

rennende øyne, nesetetthet og irritasjon i 

svelget. 

På Skive sykehus i Danmark fikk fem 

kvinnelige sykepleiere så alvorlige plager i 

øynene, nesen og luftrøret at sykehusledelsen 

så seg nødt til å fjerne plastgipsen. 

Da plasten forsvant, forsvant også øye- og 

luftveisproblemene. 

Årsaken til at sykehuspersonale får plager 

er at de gjennom sitt arbeide med 

gipsbandasjene lett kommer i kontakt med 

det allergiske og kreftfremkallende stoffet 

MDA (metylendianilin). Detter er et stoff 

som dannes når en type isocyanater (MDI) 

reagerer med vann. 

Når sykehuspersonell håndterer MDA, 

kommer stoffet lett inn i kroppen via 

huden. Forsøk viser at de vanlige latexhanskene 

som ofte brukes av helsepersonalet, 

på ingen måte beskytter mot 

MDA. 

Tvert imot slipper hanskene MDA 

igjennom gummien på få minutter. Andre 

hansketyper (4H) beskytter mot MDA i 

minst fire timer.

6.4 Syrer og baser 

Slike stoffer brukes til å vaske, matte ned 

malte flater og til å fjerne maling. Verst 

skade kan lut gjøre på øynene. Øynene er 

meget ømfintlige for alkaliske stoffer. 

Alkalier. 

Ved sprut av alkalier @ på øyet må det 

straks skylles med store mengder vann. 

Den som har fått alkalier på øyet vil knipe 

det sammen. Han trenger da hjelp til å få 

skylt øyet. En av arbeidskameratene må 

hjelpe til med å holde øyet åpent mens det 

skylles med rent vann. Det haster med å få 

gjort dette. Skyllingen skal pågå minst 15 

minutter, og helst hele tiden mens den 

skadde transporteres til lege. 

Under arbeid med alkalier skal det brukes 

vernebriller eller ansiktskjerm. Man må 

sikre seg at det er muligheter til 

øyeskylling. Ved mye bruk av alkalier må 

man ha med seg øyespyleflaske. 

Alkalier på øyet kan gi varig skade. Skyll 

straks med vann. Det står om sekunder. 

Alkalier kan også skade huden, særlig hvis 

kjemikaliet ligger på arbeidstøyet og 

gnisser inntil huden. Søl av lut på huden 

skal tørkes av med en klut og så skal man 

7. Hvordan kan jeg vite hva som er farlig? 

skylle med store mengder vann. Hud som 

er sår etter kontakt med alkaliske stoffer 

bør smøres inn med en 

fuktighetsbevarende krem. 

Syrer. 

Søl av syrer @ på huden skal skylles bort 

med vann. Ved søl av flussyre må lege 

kontaktes. Gi beskjed om hvilket stoff som 

har forårsaket skaden. Helt spesiell 

behandling er påkrevd dersom du har fått 

på deg flussyre. 

Har man fått syresprut på øyet, skal det 

også skylles med vann og lege kontaktes. 

Øyet er imidlertid ikke like ømfintlig for 

syrer som for lut. 

Dersom vi skal blande ut en konsentrert 

syre med vann. må vi huske reglen: 

«Syre i vann kan gå an. Vann i syre er et 

uhyre». For noen syrer kan blandingen gi 

en sterk varmeutvikling. 

Hud som er sår etter kontakt med lut eller 

syrer bør smøres inn med en 

fuktighetsbevarende krem. 

IRTCP (omdøpt til UNEP Chemicals): “In most cases the problem is of information: how to 

get it, how to spread it, and how to make sure it is used properly. The greatest obstacle to our 

safe use and disposal of chemicals is ignorance.” 

Først en kort beskrivelse av deler av de europeiske regulativene når det gjelder bruk av farlige 

kjemikalier i foretak. Vi skal fokusere på ”informasjonskjeden” og gi en kort beskrivelse. 

1. Fabrikanter, importører eller distributører skal utarbeide et HMS-datablad (kapittel 

7.2.) for alle farlige kjemikalier som skal brukes i industriell sammenheng. 

2. Lokale distributører og ”endelige” leverandører, alle nedover i forsyningstjenesten, har 

ansvar for et riktig HMS-datablad, også sluttbrukeren. 

21

3. Arbeidsgivere skal ha systematiske kartotek over HMS-datablad (Stoffkartotek), sikre 

at de ansatte har lett tilgang til HMS-databladene og lære opp de ansatte i bruk av 

kartoteket. 

4. Alle virksomheter som bruker helsefarlige kjemikalier skal utarbeide en 

risikovurdering. Denne skal være skriftlig og være tilgjengelig for de ansatte. 

7.1 Les etiketten! 

Regulativene innenfor EU/EØS er de 

samme når det gjelder hvordan etikettene 

skal se ut. Etikken skal inneholde: 

1. fullt navn, adresse og 

telefonnummer til leverandør i det 

Europeiske Økonomiske 

Samarbeidsområdet (EØS). 

2. navnene på stoffene som inngår 

eller varenavnet hvis det er en 

stoffblanding. 

3. indikasjoner for fare og tilhørende 

symbol 

4. risiko og sikkerhets-setninger 

R-setninger er standarduttrykk som gir 

enkel informasjon om farene ved 

kjemikaliet ved normal bruk. S-setninger 

er standarduttrykk som gir råd om 

sikkerhetstiltak som vil være på sin plass 

ved bruk av kjemikaliet. Disse uttrykkene 

er de samme innenfor EU/EØS. 

Regulativene spesifiserer også hvordan en 

pakke skal merkes og hvilken størrelse 

etiketten skal ha. Hvis et kjemikalie ikke 

brukes på den måten som produsenten har 

ment at kjemikaliet skal brukes på, kan det 

bli nødvendig at arbeidsgiver utarbeide et 

nytt HMS-datablad (se senere) og ny 

merking av kjemikaliet. 

De farligste (meget giftig, giftig, etsende, 

helseskadelig, ekstremt brannfarlig, meget 

brannfarlig) skal også ha en følbar advarsel 

(vanligvis et lite forhøyet triangel) for å 

advare blinde og synssvekkede om at de 

håndterer et farlig kjemikalie. 

22 

Kjemikalier som selges i alminnelighet og 

er merket som «meget giftig», «giftig» 

eller «etsende» (og enkelte andre 

kjemikalier) skal ha en lukkemekanisme 

med barnesikring. 

Leverandører av kjemikalier forplikter seg 

til å merke produktene sine med 

faresymboler hvis kjemikaliet er farlig. 

Hvis kjemikaliet igjen er fordelt i mindre 

beholdere skal hver ny beholder merkes. 

Dette er leders ansvar på arbeidsplasser. 

Hvis du arbeider med farlige kjemikalier 

bør du også lese HMS-databladet nøye. 

Enkelte deler av det bør du lære utenat. 

Hvis det skjer en ulykke er det viktig at du 

vet hva som skal gjøres. Det er for sent å 

finne fram HMS-databladet når du har 

øynene fulle av kjemikalier. Det vil være 

mer om HMS-datablader i neste kapittel. 

Den neste siden vil vise deg 

1. Farekategorier 

2. Bokstavsymboler 

3. Fareindikasjoner 

4. Symboler 

slik du vil finne dem på etikettene og i 

HMS-databladet. 

NB: Neste side kan du finne i farger på 

Internett www.reduce.no 

Gå til Download! og velg norsk utgave 

(no) av Symbols.

Fysisk- 

kjemisk 

Helse 

Miljø 

Farebetegnelse Farekode Kjennetegn 

på fare 

Eksplosiv 

Oksiderende 

Ekstremt brannfarlig 

Meget brannfarlig 

Brannfarlig 

Meget giftig 

Giftig 

Helseskadelig 

Etsende 

Irriterende 

Allergifremkallende 

Kreftfremkallende 

Gruppe 1 og 2 

Gruppe 3 

Arvestoffskadelig 

Gruppe 1 og 2 

Gruppe 3 

Reproduksjonsskadelig 

Gruppes 1 and 2 

Gruppe 3 

Miljøskadelig 

E 

O 

F+ 

F 

- 

T+ 

T 

Xn 

C 

Xi 

Xn 

Xi 

T 

Xn 

T 

Xn 

T 

Xn 

N 

23 

Eksplosiv 

Oksiderende 

Ekstremt brannfarlig 

Meget brannfarlig 

Brannfarlig 

Meget giftig 

Giftig 

Helseskadelig 

Etsende 

Irriterende 

Helseskadelig 

Irriterende 

Giftig 

Helseskadelig 

Giftig 

Helseskadelig 

Giftig 

Helseskadelig 

Miljøskadelig 

Symbol 

(orange bakgrunn)

Eksplosiver. 

Eksplosive kjemikalier identifiseres ved en 

eksplosiv test. De kan eksplodere p.g.a. 

varme, flammer, sjokk (ved at de mistes) 

eller friksjon. 

Eksplosjoner kan også forårsakes av 

enkelte kjemikalier, som ikke eksploderer i 

testen. Når støv dannes fra et organisk 

kjemikalie og konsentrasjonen blir høy 

nok, kan blandingen av støv og oksygen 

(fra luften) eksplodere hvis blandingen blir 

utsatt for en tenningskilde. 

Disse kjemikaliene krever ikke merking 

som eksplosive, men informasjonen om at 

de kan være eksplosive bør inkluderes i 

HMS-databladet. 

Oksiderende. 

Et oksiderende kjemikalie kan forårsake 

brann. De kan frigi oksygen. Oksiderende 

kjemikalier skal lagres adskilt fra andre 

materialer. 

Ekstremt brannfarlig, meget brannfarlig, 

brannfarlig 

Væsker (bensin og løsemidler) plasseres i 

en av disse gruppene avhengig av 

flammepunkt og kokepunkt. 

Flammepunktet bestemmes ved å varme 

opp væsken nær en flamme. Den 

temperaturen som væsken avgir nok damp 

til at den tar fyr, kalles flammepunktet. 

Ekstremt brannfarlig: 

Flammepunkt under 0° C, kokepunkt ved 

35°C eller lavere. 

Meget brannfarlig: 

Flammepunkt under 21°C. 

Brannfarlig: 

Flammepunkt under 55°C. 

Svært giftig. 

Disse kjemikaliene utgjør en svært alvorlig 

helserisiko. En svært liten dose vil drepe 

deg. LD50 (dødelige dose for 50 % død) er 

24 

den akutte giftige dosen av kjemikaliet. 

Denne dosen vil drepe 50 % av testdyrene i 

laboratoriet. Et svært giftig kjemikalie har 

en LD50 på mindre en 20 mg pr. kg 

kroppsvekt hvis den blir svelget (oral 

LD50). 

Giftig. 

Giftige kjemikalier utgjør en alvorlig 

helserisiko. Et giftig kjemikalie har en 

LD50 på mindre enn 200 mg pr. kg. Både 

giftige og svært giftige kjemikalie kan ha 

kroniske effekter. Disse effektene er 

resultatet av eksponering for lave doser 

over flere uker, måneder eller år. 

Skadelig. 

Et skadelig kjemikalie har en LD50 på 

mindre enn 2000 mg pr. kg kroppsvekt 

hvis det blir svelget (oral LD50). De bør 

likevel behandles med forsiktighet. 

Etsende. 

Etsende kjemikalier kan svi huden. Sterke 

syrer (lav pH) og baser (høy pH) er etsende 

stoffer. Gir alvorlige lokale effekter ved 

kontakt (f.eks. svovelsyre). Baser er 

farligere for øynene enn syrer. Etsende 

stoffer kan korrodere metall. Vær forsiktig 

ved pakking og lagring. 

Irriterende. 

Irriterende kjemikalier kan skade huden, 

øynene, lungene eller nesen. Huden vil bli 

rød, sprukken og smertefull. Dette kalles 

dermatitt og er en hudinfeksjon. 

Øyeirritasjon vil gjøre dem røde og såre og 

kan gi skade. Slike stoffer kan også 

forårsake allergi. 

Løsemidler kan svekke hudens naturlige 

fettlag. Klorgasser kan gi irritasjon i 

luftveiene. Vesentlig eksponering kan gi 

kjemisk lungebetennelse. 

Hvis bruk av hansker anbefales, bør HMSdatabladet 

gi retningslinjer for hvilken type 

hansker.

Allergifremkallende. 

Allergifremkallende kjemikalier utløser 

astma og allergier. Et eksempel er 

diisocyanater. Nikkel kan gi nikkelallergi 

(frisører). Noen, men ikke alle, vil utvikle 

allergi. Etiketten vil vise risikouttrykket: 

Kan gi allergi ved hudkontakt. 

De neste tre gruppen blir alle delt i tre 

kategorier. Kategori 1 er alltid den 

farligste. Kategori 1 har vist seg å ha 

effekt på mennesker. Kategori 2 har vist 

seg å ha effekt på laboratoridyr. Kategori 

3 har vist seg å ha effekt på laboratoriedyr, 

men bevisene er ikke så sterke som for 

kategori 2. 

Kreftfremkallende kjemikalier 

(Karsinogener). 

Et karsinogen har vist seg å føre til kreft 

hos mennesker eller laboratoriedyr. 

Karsinogener kategori 1 er de farligste 

(asbest, benzen). Mange av disse 

kjemikaliene kan også være 

mutasjonsfremkallende. 

Arvestoffskadelige kjemikalier 

(Mutagener). 

Mutasjonsfremkallende kjemikalier kan 

forårsake mutasjoner i celler som føres 

videre fra en generasjon til den neste. 

Disse betegnes som høyrisikokjemikalier 

fordi eksponering også kan ha en 

innvirkning på dine ufødte barn. Flere 

7.2 HMS-datablad 

Det skal utarbeides HMS-datablad for alle 

kjemikalier som er farlige. Hvis et 

kjemikalie er merket med ett av symbolene 

vist i forrige kapittel, da skal det også 

forefinnes et datablad over kjemikaliet når 

dette er i bruk på en arbeidsplass. Det er 

fremstiller eller importøren som er 

ansvarlig for at det finnes et datablad på 

når det er påkrevet. 

25 

mutasjonsfremkallende kjemikalier kan 

også gi kreft. 

Mutasjonsfremkallende kjemikalier 

kategori 1 er den farligste fordi det da er 

påvist at de har en effekt på 

arvelighetsprosessen hos mennesker. Til nå 

kjenner vi ingen eksempler på 

mutasjonsfremkallende kjemikalier i 

kategori 1. 

Reproduksjonsskadelige kjemikalier. 

Dette er svært farlige kjemikalier. Spesielle 

tiltak må iverksettes i forhold til gravide 

arbeidstakere som eksponeres for 

kjemikalier i kategori 1 og 2. Slike 

kjemikalier kan påvirke 

forplantningsevnen og skade ufødte barn. 

Thalidomid resulterte i deformerte lemmer 

hos 12 000 barn. Bly påvirker utviklingen 

og funksjonen ved nervesystemet (hjernen) 

hos barn hvis mødre har blitt eksponert 

under svangerskapet. 

Farlige for miljøet. 

Disse kjemikaliene kan gi miljøskader pga. 

sine uheldige virkninger på fisk, andre dyr, 

planter og på ozonlaget. Foruten å være 

giftige kan disse kjemikaliene ha to andre 

farlige egenskaper. De kan være svært 

vedvarende. De kan akkumuleres i 

næringskjeden. DDT og PCB har begge 

disse egenskapene. 

Første gang kjemikaliet selges til en 

virksomhet, skal det også leveres et 

datablad. 

HMS-databladet skal revideres hver gang 

det kommer ny informasjon som angår 

sikkerhet og beskyttelse av helse og miljø. 

Den reviderte utgaven skal dateres og skal 

umiddelbart og kostnadsfritt skaffes til veie 

for alle som har mottatt det farlige

kjemikaliet til industrielt bruk i løpet av de 

siste 12 månedene. 

Innholdet i HMS-datablader skal gi 

brukerne tilstrekkelig informasjon slik at 

de kan treffe nødvendige tiltak i forhold til 

sikker håndtering av stoffet. 

Et HMS-datablad skal inneholde følgende 

obligatoriske overskrifter (1-16): 

1. Identifikasjon av kjemikaliet og 

ansvarlig firma 

2. Opplysninger om kjemisk 

sammensetning 

3. Viktigste faremomenter 

4. Førstehjelpstiltak 

5. Tiltak ved brannslukking 

6. Tiltak ved utilsiktet utslipp 

7. Håndtering og oppbevaring 

8. Eksponeringskontroll og personlig 

verneutstyr 

9. Fysiske og kjemiske egenskaper 

10. Stabilitet og reaktivitet. 

11. Opplysninger om helsefare 

12. Opplysninger om miljøfare 

13. Fjerning av rester og avfall 

14. Opplysninger om transport 

15. Opplysninger om lover og forskrifter 

16. Andre opplysninger 

En rapport fra «The second European-wide enforcement action» avslørte at mer enn 40 % av 

2000 kjemikalier på markedet ikke var klassifisert eller merket skikkelig. 1/3 av firmaene som 

ble besøkt ikke fulgte direktivene om farlige stoffer. 

Hensikten med dette direktivet (direktiv 92/93/EEC) er at nye produkter ikke skal komme på 

markedet uten at de har blitt tilfredsstillende testet og at nødvendige advarsler er kommet på 

etikettene og i HMS-databladet. 

7.3 Stoffkartotek 

Stoffkartoteket i en bedrift er et sentralt 

kartotek som skal inneholde informasjon 

om alle kjemiske stoffer og produkter som 

er i bruk i bedriften. Dette inkluderer 

råmaterialer, mellomliggende produkter 

som oppstår i produksjonsprosessen, 

selvlagede og anskaffede kjemikalier og 

produkter. 

Stoffkartoteket skal inneholde et HMSdatablad 

for kjemikaliene. For kjemikalier 

som ikke krever et HMS-datablad, skal 

kartoteket i det minste inneholde 

informasjon om navn, sammensetning, 

produsent/detaljist, fysiske, kjemiske og 

toksikologiske egenskaper, risiko, 

forebyggende tiltak og 

førstehjelpsbehandling. 

Merverdien av et stoffkartotek går utover 

det å oppfylle myndighetenes krav. Et 

velfungerende stoffkartotek vil gi bedriften 

kontroll over egen kjemisk forvaltning, en 

kontroll som gir både arbeidstakere, 

26 

kunder, forsikringsselskaper og 

miljøorganisasjoner økt trygghet. 

Kravene om å redusere risikoen for både 

ansatte og miljø øker stadig. Dette gir seg 

utslag i krav om dokumentasjon. Uvitenhet 

er ingen unnskyldning. En bedrift som ikke 

har registrert sine kjemiske stoffer og 

produkter kan får forpliktelser med hensyn 

til skader. 

Forsikringsselskapene bruker ofte 

sikkerhetsskjemaer som skal fylles ut når 

man skal tegne en forsikring. Her er det 

ofte fokus på bedriftens kontrollrutiner for 

helse, miljø og sikkerhet. Spesielt gjelder 

dette når det skal tegnes forsikring for 

industrielle skader. 

Et godt arbeidsmiljø med få risikomomenter 

reduserer bedriftens kostnader 

knyttet til personskader med etterfølgende 

sykefravær. En del av skjemaet som brukes 

av enkelte forsikringsselskaper handler om

edriftens behandling av farlige 

kjemikalier. 

Bedriften må vite nøyaktig hvilke 

kjemikalier de bruker hvis de svarer ja. De 

må også vite hvilke farlige effekter disse 

kjemikaliene kan ha og være i stand til å 

måle mulige effekter. Forsikringsselskaper 

kan også stille spørsmål angående 

opplæring, dokumentasjon og bedriftens 

system for internkontroll. 

Arbeidsmiljø, helse og sikkerhet. 

Et stoffkartotek kan bidra til å øke de 

ansattes bevissthet når det gjelder hvilke 

materialer de jobber med og hva slags 

forholdsregler som må tas for å forhindre 

skader. Opplæring og kunnskap om riktig 

lagring og bruk av kjemikalier vil redusere 

risikoen for materielle skader som f.eks. 

brann. 

Et stoffkartotek vil også gi informasjon om 

hva slags sikkerhetsutstyr som behøves og 

hvordan dette skal brukes. På denne måten 

kan informasjonen i stoffkartoteket 

forebygge ulykker og kroniske skader og 

dermed bidra til en reduksjon av 

sykefraværet. Ulykker kan f.eks. være, 

syreskader, pusteproblemer, uttørring av 

huden, hodepine, kvalme og oppkast. 

Kroniske skader kan omfatte allergier, 

svekket fertilitet, kreft, hukommelsessvikt 

og impotens. 

Det ytre miljøet (naturen). 

Stoffkartoteket kan også gi informasjon om 

forventede skader, reaksjoner og effekter 

på det ytre miljøet. Det bør også inneholde 

informasjon om hvordan man skal 

behandle avfall og tomembalasje for å 

beskytte det ytre miljøet mot forurensning 

og unødvendig belastning. 

Hva er spesialavfall? 

Spesialavfall er avfall som kan forurense 

eller gi skader for dyr eller mennesker 

dersom det ikke blir behandlet riktig. Vi 

kan f.eks. nevne spillolje, maling, 

27 

sprøytemidler, kjemikalier utgått på dato 

osv. 

Produkter merket med advarsel om fare for 

brann, helse eller miljø vil nesten uten 

unntak bli behandlet som spesialavfall. 

HMS-databladene i stoffkartoteket gir 

informasjon om kjemikalienes 

nedbrytningsevne, akkumulerende 

egenskaper, miljøskadelighet og andre 

mulige skadelige effekter. Bedriften får 

kunnskap om hvordan de kan erstatte 

farlige kjemikalier med mindre farlige 

alternativer der dette er mulig. 

Stoffkartoteket kan også gi bedriften et 

overblikk over mengden av kjemikalier 

som brukes. På denne måten kan bedriften 

kvitte seg med overforbruk, redusere 

totalforbruket og mengden av avfall som 

kan være skadelig for helse og miljø. 

Økonomi. 

Det viser seg at bedrifter med 

velfungerende stoffkartotek har positive 

resultater i forhold til reduksjon av antall 

produkter og kontrakter. For de fleste 

bedrifter vil det være mulig å redusere 

antall produkter med 50 –70 %. 

Dette betyr: 

1. mindre låst kapital 

2. bedre priser 

3. færre fakturaer 

Det er også et økende krav til 

dokumentasjon om tilstanden i bedriften 

selv og om hvordan bedriften påvirker 

miljøet , både fra kunder og investorer. I 

praksis betyr dette at bedrifter med 

stoffkartotek, som dermed har kontroll 

over egen bruk av kjemikalier, vil ha 

konkurransefortrinn. 

Miljøprofiler er et krav og må 

dokumenteres. I fremtiden vil vinnerne i 

konkurransen være de bedriftene som har 

velfungerende stoffkartotek.

8. Er der noen kjemiske farer ved min arbeidsplass? 

Risikovurdering for helse. 

Vi gjør alle risikovurderinger hver eneste 

dag uten at vi tenker over det. Vi leser 

etiketter i butikken for å finne ut hvor høy 

andel det er av fett eller kunstige 

tilsetningsstoffer. Vi regulerer 

kaffeinntaket og demper hastigheten når vi 

kjører bil. 

Hva da med kjemikalier? Problemet møter 

oss i det vi står opp om morgenen og 

bruker tannkrem og deodoranter. Vi får i 

oss omkring 20-30 kjemikalier laget av 

mennesker bare til frokost. 

Vi kommer i kontakt med mange kjemiske 

stoffer, ofte uten at vi er klar over det. 

Noen av dem har potensiale til å skade 

helsen vår. Men vet vi om vi står i fare for 

å bli syke ved eksponering for disse 

stoffene? 

Risikovurdering for helse er en metode 

som brukes for å bestemme størrelsen og 

sannsynligheten for uheldige effekter på 

helse ved eksponering for gitte kjemiske 

stoffer. Særlig gjelder dette eksponering i 

arbeidsmiljøet. Disse prinsippene bør du 

imidlertid lære å bruke også utenfor 

arbeidsplassen. 

Risikovurderingen består av tre elementer: 

1. Identifisering av fare 

2. Vurdering av eksponering 

3. Karakterisering av risiko 

Spørsmålet etter risikovurderingen vil 

være: Hva gjør vi? Ledelsen er ansvarlig 

for gjennomføring av risikovurderingen 

Det vil være et gode for bedriften, og 

mange av elementene beskrevet her er 

pålagt ved lov. 

28 

Som eksempler skal vi ta løsemidler og 

sveising. Risikovurderingen avhenger av 

flere forhold: 

Hvor mye løsningsmiddel vi blir utsatt for 

varierer. Mengden avhenger av: 

• Flaten som løsningsmidlene fordamper 

fra: 

Er det en stor veggflate som er malt 

eller en liten stripe med lim? 

• Løsningsmidlenes fordampningshastighet: 

Noen løsningsmidler fordamper fort. Vi 

sier at de er meget flyktige. Andre 

løsningsmidler kan dampe av lenge etter 

at vi er ferdige med arbeidet, men 

likevel kan de være skadelige. 

Temperaturen spiller også en rolle: 

Fordampningshastigheten er rask ved 

høy temperatur. 

• Påføringshastigheten for maling og 

forskalingsolje: 

Skjer påføringen med sprøyte, får vi 

særlig mye damp ut i lufta fordi påføringen 

da skjer hurtig. Dessuten får vi 

en viss forstøvning. 

• Ventilasjonen: 

Hvis det er god utskiftning av lufta, vil 

ikke den vi puster inn være så 

forurenset. 

• Rommets størrelse: 

Skjer arbeidet nede i en tank eller ute i 

friluft?

9. Det beste er vel å forebygge? 

Det er ikke bare et eneste tiltak som kan løse problemene med kjemisk helsefare. Et helt 

knippe av endringer må som regel til, fra produktutvikling til personlig hygiene. Det 

systematiske HMS-arbeidet vil heller aldri stoppe opp. 

Sikkerhetstiltak ??? 

Det brøt ut brann i en lagerrom for oppbevaring av brukte kjemikalier på Rikshospitalets 

patalogiske avdeling. Brannen førte til utslipp av giftig røyk. Årsaken til brannen var at noen 

hadde helt et løsningsmiddel opp i en kanne uten å vite hva som var i den fra før. Dette førte 

til en kjemisk reaksjon og utvikling av flammer og giftig røyk. 

Hvilke to lærdommer kan en trekke ut av dette eksemplet. Først: hva skal en med et lager av 

brukte kjemikalier? 

For en bedrift som har bestemt seg for å forebygge helserisikoen ved kjemikalier, er 

tiltakstrappen et bra hjelpemiddel. 

9.1 Tiltakstrappen 

består av 8 trinn. Alle trinnene er ikke 

aktuelle for alle bedrifter. Man begynner 

med tiltak 1 (eliminasjon av kjemikalier) 

og, hvis ingen andre tiltak er gode nok eller 

tilstrekkelige, da må en bruke personlig 

beskyttelse (trinn 8) 

Steg 1: Eliminasjon 

Man kan endre designen på det produktet 

man skal lage. Kan deler lages i ett slik at 

man unngår sveising eller kontakt med lim. 

Eller kan de to delene sammenføyes på en 

annen måte? 

Ved sammenføyning av elektriske kabler 

som skal graves ned må skøytene være 

vanntette. Før benyttet man en 

allergifremkallende plasttype som ble 

29 

formet rundt skjøtene. Nå benytter man en 

gummimuffe. 

Det finnes også eksempler på at man 

bruker kjemikalier fullstendig unødvendig. 

Innen sykepleien forekommer det at sterke 

desinfeksjonsmidler brukes på alle slags 

flater. Mange steder er det nok å bruke 

varmt vann .

Renholdere fikk miljøpris. 

På en skole (Furulunden) ble elevene trukket med i arbeidet. Elevene tar av seg på beina før 

de går inn i klasserommet. Med mindre støv og sand hadde renholdene mer tid til å fjerne det 

støvet som lå i høyden. Det er dette støvet som er et problem for astmatikere. Nå vasker de 

kun med reint vann, bortsett fra toalettene. Dette kan de gjøre fordi skolen har gått til innkjøp 

av mopper og mikrofibre. Gunstig for miljøet, gunstig for renholderne, bedre luft for elevene. 

Steg 2 Substitusjon. 

Før ble asbest brukt som bremsebelegg. Man var av den oppfatning at det ikke var mulig å 

erstatte asbest. Nå finnes det asbestfrie alternativer. Ved bleking av papirmasse kan ozon eller 

hydrogenperoksid brukes istedenfor klor. Mange typer av lim er erstattet med mindre farlige. 

Man bør starte med spesielt farlige kjemikalier, for eksempel slike som er kreftfremkallende, 

allergifremkallende, farlig for reproduksjonen, er spesielt giftig eller har alvorlige virkninger 

på det ytre miljøet. 

Ofte må man også bytte arbeidsmetode når man benytter et nytt kjemikalie. Det er da meget 

viktig at et slik bytte planlegges nøye. Det finnes eksempler på at en substitusjon har ført med 

seg nye problemer. 

Et nytt slipemiddel ble introdusert ved støping av skumplast. Men siden noe av slipemiddelet 

satt igjen på produktet, måtte det anvendes industribensin for å rense produktet. Da et nytt 

miljøvennlig rengjøringsmiddel ble innført på en skole, fikk rengjøringsassistentene utslett på 

hender og armer. 

Steg 3: Automatisering. 

Mest kjent er bruk av industriroboter til sveising, lakking og maling. Automatisert rengjøring 

for fat og blandingskar vil forbedre arbeidsmiljøet betydelig. Her anvendes det ofte 

løsningsmidler eller alkaliske rengjøringsmidler. 

Steg 4: Innkapsling. 

Her prøver en å hindre at farlige stoffer forurenser luften i arbeidsmiljøet ved at prosessen 

kapsles inn på en eller annen måte. På laboratorier brukes hanskebokser. Blandere kan bli 

utstyrt med lokk. Oppvaskmaskiner på storkjøkken kan utstyres med slange som brukes til 

automatisk oppsuging av det sterke vaskemiddelet. 

30

Steg 5: Ventilasjon. 

Med prosessventilasjon menes at man fjerner den forurensede luften nærmest mulig 

(oppgave) prosessens utslippskilder. Et eksempel på dette er punktavsug. 

Slike metoder er mer effektivt enn almen ventilasjon. Derfor trenger den mindre luftstrøm 

hvilket gir lavere kostnader. Men man må aldri glemme en god almenventilasjon. 

Det finnes mange eksempler på feilaktig plassert ventilasjon. Her bør en virkelig ta i bruk 

eksperter når nye anlegg skal anskaffes. Dårlig vedlikehold av det almene ventilasjons- 

systemet også et problem. 

På store fabrikkanlegg må ofte renses for faste partikler eller farlige gasser. Dette kan føre til 

store investeringer. Det skal store og kostbare anlegg til for å fjerne støvet i produksjon av 

silisium. Heldigvis fant man at støvet var et utmerket tilsettingsmiddel i sement. Kostnaden 

ble snudd til en inntekt. 

Steg 6: Oppholdsrom 

For å redusere eksponeringen for farlige kjemikalier i arbeidsmiljøet kan prosessen ledes fra 

et rom som er atskilt fra den forurensede luften. Et slikt rom bør være utstyrt med ekstra 

trykk. Flere mennesker bør bruke samme rom eller unngå sosial isolasjon. 

Steg 7: 

Arbeide på spesiell tid og arbeidsbytte 

Noen typer arbeid kan gjøres etter ordinær arbeidstid eller legges til helgen. På denne måten 

blir færre mennesker eksponert. Rotasjon vil redusere eksponeringen for enkeltindivider, men 

flere mennesker vil bli eksponert. 

Steg 8: Personlig verneutstyr 

Når punkt 1-7 ikke er nok må personlig verneutstyr brukes. 

Andre aktuelle hefter: 

1. Hva er HMS-datablad? REDUCE 

2. GRIP Stoffkartotek, www.grip.no 

31

PUTTING EDUCATION TO WORK - Reduce

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?