70 år i takt med tiden - Rejlers AS

VeRdens 

fRemste På 

gjenVinning 

Rönnskärsverket er størst, 

best og vakrest på behandling 

av elektronikkavfall side 4 

energi på rømmen 

Norske fengsler «gås etter i sømmene» 

side 20 

et blad for deg som arbeider med eller for Rejlers nummer 12 hØst/vinter 2012 

Portrettet: Roy Peistorpet side 15 Rejlers 70 år side 16 Konkurrer og vinn side 23 

miljøvennlig drivstoff 

Neste Oil jobber kontinuerlig med 

å få frem renere drivstoff 

side 9 

jernbanesatsing i norge 

Etter mange år med forsiktighet 

legges det skinner igjen 

side 12

ledare 

Lærerik første tid 

Nå har jeg arbeidet i et halvt år som adm. dir. og konsernsjef hos 

rejlers. en spennende periode der jeg har egnet mye tid til å 

lytte og lære. jeg har reist rundt i norden og truffet 

medarbeidere og kunder for å få en bedre forståelse for den 

virksomheten som jeg for tiden er ytterst ansvarlig for. 

jeg føler meg allerede hjemme i et selskap som har vokst 

kraftig de siste årene, og som ikke skal slå ned på tempoet. et 

selskap med pålitelige medarbeidere som engasjerer seg i sine oppdrag og i deg 

som kunde. et selskap med en sterk kultur og en lang historie. jeg føler meg 

veldig stolt over å ha blitt betrodd å lede et selskap som gjennom historien har 

vært ledet av hovedeieren, familien rejler, helt siden det ble grunnlagt i 1942. 

Akkurat dette med rejlers historie er en av sakene i dette nummeret. På side 

16 intervjues jan rejler om hvilken rolle selskapet har spilt i oppbyggingen av 

det svenske samfunnet de siste 70 årene. men vi retter også blikket fremover 

ved å beskrive de store satsingene som blir gjort på 

jernbaneområdet i norge, der det nå investeres 

milliardbeløp for å skape en moderne infrastruktur. 

hos rejler står vi foran en spennende utfordring 

– å virkeliggjøre våre mål om 3 × 2015. vi skal doble 

omsetningen til 2015 med fortsatt lønnsomhet. da 

skal vi også være 2 015 medarbeidere. jeg liker 

utfordringer, og det er jeg ikke alene om hos 

rejlers. 1. mars skal 130 av våre 1 500 medarbeidere 

gå stafettvasan. kanskje vi treffes i sporet? 

jeg håper du blir inspirert av å lese 

bladet, og at du, akkurat som jeg, lærer 

noe nytt om det samfunnet vi sammen 

er med og utvikler. 

evA nygRen 

Administrerende direktør og konsernsjef, 

rejlers 

om RejleRs 

Rejlers er et teknikkonsulentselskap 

innenfor elteknikk, 

energi, mekanikk, automasjon, 

elektronikk, it og telekom. 

Kundene finnes innenfor 

industri, infrastruktur, energi 

2 generated ideas nr 12 hØst/vinter 2012 

samt bygg og eiendom. Rejlers 

har 45 kontorer rundt om i Sverige, 

14 kontorer i Finland, 18 

kontorer i Norge samt i Estland 

og Russland. 

om geneRated ideas 

Generated Ideas er et blad fra 

Rejlers-konsernet. Generated 

Ideas kommer ut med to 

nummer per år. 

Hjemmeside www.rejlers.se 

Redaktør Weith Andersson 

innhold 

geneRated ideas nR. 12 

høst/viNtER 2012 

4 metallgjenvinning av elektronikkskrot 

I dag kommer 25 prosent av Bolidens råvarer fra 

gjenvinningsmaterialer. 

9 Renere drivstoff 

Neste Oils produkter hjelper til med å bremse 

klimaendringene. 

12 norge bygger mer jernbane 

Milliardsatsing på jernbanenettet de 

nærmeste årene. 

15 Portrettet: 

Roy Peistorpet 

Fluefisker og 

varmepumpefundamentalist 

Produksjon JG Communication 

Prosjektleder Ingrid Båvsjö 

Art Director Erik Uppenberg 

Omslag Therese Hedström 

fotografert av Maria Åsén. 

Se side 4–8. 

16 hipp, 

hipp, hurra 

for 70- 

åringen 

Generated 

Ideas ser tilbake på 70 spennende år. 

20 energieffektivisering 

Norske fengsler gås etter i sømmene. 

24 Utblikk: eksport av elsikkerhet 

3 och 23 Kort og godt 

Trykk Edita Västra Aros, 

Västerås 2012 Repro Citat 

Vil du ha et eksemplar av 

bladet, kontakt redaktøren på 

info@rejlers.se eller på telefon 

+46-26 - 17 66 68. 

foto: mAriA åsén foto: njål svingheim foto: øyvind Berg

B for best i klassen 

116 år gamle Solstrand Hotel & Bad utenfor 

Bergen har greid det svært få historiske 

hoteller klarer: å få energimerke B. 

■ – det er høyst uvanlig at en historisk bygning 

oppnår en så god energiklassifisering, sier roy 

Peistorpet, seniorrådgiver i rejlers Consulting, 

som har gjennomført energimerkingen av hotellet. 

med sine historiske trebygninger, 18.000 kvad- 

ratmeter areal, flere energikrevende svømmebasseng 

og en beliggenhet langs den værharde 

vestlandskysten, burde solstrand hotel & Bad 

være en energisluk. men hotelldirektør Børrea 

schau-larsen ville det annerledes. 

gjennom målbevisst satsing på energiøkonomisering 

har hun barbert de årlige energikostnadene 

med et millionbeløp. i dag oppvarmes 

hele hotellanlegget med vannbåren varme 

fra havet. tre kraftige varmepumper gir 800 

kilowatt varme. svømmebassengene varmes 

opp med energi fra anleggets vannavkjølte motorer 

og reduserer alene energibehovet med 

17.000 kilowattimer årlig. 

Byggene er etterisolert og modernisert uten 

å ødelegge stil og arkitektur. med avanserte 

styringssystemer og gjenvinningsanlegg forflyttes 

energien dit det er behov for den. 

hotelldirektør Børrea schau- 

larsen tok stolt imot B-karakteren 

i vår. 

– få trodde det skulle være 

mulig for et historisk trehotell 

å få energimerke B. jeg var fast 

bestemt på at vi skulle få det til, 

og jammen greide vi det, sier hun. 

På flyttefot 

■ rejlers hovedkontor i norge 

er på flyttefot. første uken 

i november flyttet rundt 50 

medarbeidere i rejlers Consulting 

as og rejlers elsikkerhet 

as inn i Agder energis hovedkvarter, 

kraftsenteret i 

kristiansand. 

Bygget ble reist i 2010 og 

er et av landets mest energieffektive 

kontorbygg. her har 

hovedkontoret til rejlers i 

norge fått nær 1 400 kvadratmeter 

til rådighet. 

– vi er svært tilfreds med å 

ha fått et nytt, topp moderne 

Børrea 

Schau-Larsen 

schau-larsen er en svært miljøbevisst hotelldirektør 

som er opptatt av at vi mennesker 

hovedkontor i kristiansand 

som også huser en av våre 

viktigste kunder. det blir et 

kontorfellesskap med mye 

god felles kompetanse, understreker 

tom vestaby, hr- 

må forbruke så lite som mulig og forurense så 

lite vi kan. hun har fått verdifulle råd underveis 

av rejlers. 

– det har vært et fruktbart samarbeid. vi 

fikk blant annet tips om å bytte fra energikrevende 

downlight halogenlys til energisparende 

ledlys. nå går vi i gang med å skifte hundrevis 

av armaturer. 

sier hotelldirektøren som spår en lys fremtid 

for overnattingsbedrifter som tenker miljø 

og energisparing. ● tekst eiRik vigSneS 

■ Kraftsenteret 

i Kristiansand. 

sjef i rejlers Consulting. 

rejlers har ambisjoner om 

betydelig vekst i norge og har 

derfor dimensjonert for flere 

medarbeidere i kraftsenteret 

de neste årene. ● 

■ Historiske Solstrand Hotel & Bad startet opp i 1996 

og er i dag et av Norges mest energiøkonomiske hoteller, 

takket være målbevisst satsing på energiøkonomisering, 

foto: kjell inge søreide 

eneRgimeRKe a–g 

● energimerke A 

og B gis til lavenergibygninger 

og 

passivhus 

● Bygninger bygd 

etter byggeforskriftene 

fra 2007 

får normalt C eller D 

Branndetektivene 

■ hvert år er rejlers elsikkerhet med på å etterforske 

rundt 60 branner i Agder politidistrikt 

og bidrar til at minst 70 

prosent av brannene oppklares. 

oppdragsgiver er Agder 

energi nett og politiet. 

deres kompetanse er å av- 

klare om brann har elektrisk 

årsak. noen av sakene ender i 

rettsapparatet som følge av 

kort & godt 

● De fleste hoteller 

har energimerke 

D 

● eksisterende 

boliger bygd etter 

eldre byggeforskrifter 

får energimerke 

e–g 

Torbjørn 

Antonsen 

funn som er gjort på brannstedet av rejlers 

branndetektiver. de fleste brannene skyldes 

imidlertid bruk av åpen ild og elektriske apparater. 

en lumsk brannfelle torbjørn Antonsen 

og hans team stadig oftere avdekker, er pc-er 

fulle av støv som står på gjennom natten. ● 

generated ideas nr 12 hØst/vinter 2012 3 

foto: solstrAnd hotel foto: mAriAnne hermAnsen / Agder energi

gjenvinning 

■ Therese Hedström, ingeniør på Rönnskärsverket, 

var delprosjektleder ved utbyggingen 

av de nye anleggene for elektronikkavfall. 

Metallhelt 

gamle utrangerte mobiltelefoner, brødristere, tv-apparater og datamaskiner. 

Alt tas vare på på Rönnskärsverket i Skelleftehamn. Fra det elektroniske avfallet 

utvinnes det både kobber, sølv og gull med verdens mest miljøvennlige teknikk. 

4 generated ideas nr 12 hØst/vinter 2012

■ rönnskärsverket er en del av det store Boliden-konsernet 

som driver smelteverk og gruver 

i sverige, finland, norge og irland. det produserer 

først og fremst sink og kobber, men 

også bly og edle metaller som gull og sølv. 

Bolidens historie begynte i 1924. i sverige var 

det mangel på både innenlandskprodusert kobber 

og på andre metaller. regjeringen oppmun- 

detta är en vinjett 

er ➤ 

tret derfor til en gruveprospektering i skellefteå-området, 

og det gav resultater. i 1924 ble 

det funnet gull og kobber i jorden under en myr 

i Boliden-området. 

generated ideas nr 12 hØst/vinter 2012 5

gjenvinning 

■ Boliden er kjent blant annet for gullstøping. 

■ Da Rönnskärsverket startet i 1930, kom alle 

råvarer fra malmen i Boliden-gruven. I dag 

står gjenvinningsmaterialer for 25 prosent. 

➤ den første tiden ble malmen eksportert til 

andre land, men snart bestemte gruveselskapet 

seg for å bygge et eget smelteverk på 

rönnskär utenfor skelleftehamn. rönnskärsverket 

ble innviet i 1930, og året etter gikk 

gruvesel skapene sammen og dannet Bolidens 

gruvaktiebolag, som i dag er et av europas 

ledende metallselskaper. 

da rönnskärsverket startet, 

var det for å smelte og foredle 

malmen fra gruven i Boliden. 

men for å øke tilgangen på råvarer 

har det de siste 30 årene parallelt 

blitt utviklet metoder for å 

gjenvinne elektronisk avfall. 

fremdeles er kanskje Boliden mest 

kjent for gruvevirksomheten, men faktisk er 

gjenvinning av metallavfall blitt en stadig viktigere 

del av konsernets inntekter. 

– i det bruk-og-kast-samfunnet vi lever i har 

avfallsgjenvinning blitt en nødvendig del av 

metallproduksjonen, forteller roger sundqvist, 

plassjef på rönnskär. 

for tiden står gruvene for 75 prosent av 

råvarematerialet, mens resten er gjenvinnings- 

materialer. det elektroniske avfallet kommer 


■ Roger Sundqvist er sjef 

for Rönnskärsverket. 

” I det bruk-og-kast-samfunnet vi lever 

i, har avfallsgjenvinning blitt en nødvendig 

del av fremstillingen av metaller." 

hovedsakelig fra europa, men også fra nord- 

Amerika. i 2005 kom et nytt eu-direktiv for å 

forhindre at privatpersoner, selskaper og myndigheter 

sender elektronisk avfall på søppelhaugen. 

– vanligvis pleier ikke industrien å juble over 

nye eu-direktiver, men da gjorde vi faktisk 

det, sier roger sundqvist. 

eu-direktivet fikk raskt gjennomslag 

i sverige, og i dag samler 

vi inn 16 kilo avfall der per inn- 

bygger per år. i skellefteå ligger 

tallet forøvrig på hele 21 kilo. 

rundt 20 egne ingeniører arbeider 

med å forbedre og utvikle gjenvinningsmetodene. 

Utover det har vi et 

samarbeide med luleå tekniska Universitet og 

selskapet outotec. 

eu-direktivet gav en drastisk økning i tilgangen 

til elektronisk avfall og har oppmuntret Boliden 

til å satse enda mer på gjenvinningsnisjen. 

i april 2010 bestemte Bolidens styre seg for å 

investere 1,3 milliarder kroner for å tredoble 

kapasiteten. 

i juni i år innviet miljøvernminister lena ek 

det nye gjenvinningsanlegget på rönnskärsområdet. 

Både den europeiske og den nordiske 

investeringsbanken har hjulpet til med finansieringen. 

fra tidligere å ha tatt hånd om cirka 45 000 

tonn elektronisk avfall per år kan de i dag ta 

imot opp til 120 000 tonn per år. det gjør rönnskär 

til verdens største gjenvinningsanlegg for 

elektronisk avfall. 

i denne sammenhengen kan det kan være interessant 

å vite at det er mulig å utvinne opp til 

200 gram gull fra et tonn gamle mobiltelefoner. 

også brødristere, datamaskiner, støvsugere og 

all annen elektronikk inneholder verdifulle metaller 

som går an å gjenvinne. 

men på Rönnskärsverket gjenvinnes ikke 

bare metallene. når plasten i det elektroniske 

avfallet forbrennes, dannes det overskuddsenergi 

i form av damp. dampen omvandles til 

strøm og fjernvarme til intern bruk. en del fjernvarme 

går også til nærliggende samfunn. 

– Alt tas hånd om, konstaterer roger sundqvist. 

smelteverket er skellefteås største arbeidsgiver 

med 860 ansatte. fordelen med 

plasseringen ute ved havet er at verket har en 

egen havn, der båter fra alle verdens hjørner 

legger til for å laste metaller eller levere råva

er. i tillegg går jernbanen inn på området. hver 

dag går et tog med ferdigprodusert kobber til 

rönnskärs største kunde, elektrokoppar, i helsingborg. 

På tilbakeveien transporterer toget 

containere med elektronisk avfall. 

en annen konkurransefordel er at rönnskär 

er det eneste smelteverket i verden med tilgang 

til den i visse deler patenterte gjenvinningsteknikken 

som bygger på bruk av roterende ovner, 

en stor damppanne for gjenvinning av overskuddsvarme 

og utstyr for gassrensing. 

i europa finnes det enda noen flere aktører 

som arbeider med gjenvinning av elektronikk, 

men for tiden er rönnskärsverket mer enn dobbelt 

så stort som den nærmeste konkurrenten. 

– vi har dessuten en veldig miljøvennlig teknikk 

med flere gassrensetrinn etter hverandre 

som nesten ingen kan konkurrere med, forteller 

roger sundqvist. 

han tror at Boliden kommer til å fortsette 

med å satse på og utvikle seg innenfor nisjen. 

– det er en veldig stor tilvekst innenfor elektronikk, 

og det betyr også at det kommer til å 

bli mer avfall. vi har klippefast tro på at gjenvinning 

har en fremtid. ● 

tekst ulRikA vAllgåRDA 

foto mARiA åSén sAmt BOliDen (gUllstøPing) 

For at arbeidet rundt e-gjenvinningsanlegget 

skal gå så smidig som mulig, har Boliden 

hatt behov for å finjustere prosessen, 

og til dette har det vært nødvendig 

med noen helt nye løsninger. 

■ rejlers ingenjörer ab har vært totalentreprenør 

for to konstruksjoner som hjelper rönnskärsverket 

med å gjenvinne elektronisk avfall 

på en effektiv måte. det ene er en containertømmer. 

– vår oppgave var å lage en sikker containertømmer 

og levere den montert på plass, forteller 

sven- erik Wiklund hos rejlers i skellefteå. 

en stor truck kjører inn i en containertømmingshall 

med en container som veier cirka 

20–30 tonn. Containeren plasseres på en vogn, 

stående på en skinne. vognen rulles frem til en 

vekt som angir totalvekten. i neste trinn felles 

det ned en arbeidsplattform, slik at prosesso- 

■ Kobber er et av metallene som 

gjenvinnes fra elektronikkavfall. 

Skreddersydd løsning gir 

trygg containertømming 

peratøren manuelt kommer til og kan åpne den 

ene gavlen på containeren. 

rejlers har konstruert en sikkerhetsanordning 

som gjør at døren ikke åpnes av trykket i 

containeren. 

Personen som åpnet containeren, 

går derfra, og deretter 

felles arbeidsplattformen opp 

igjen. dørene åpnes helt, og 

vognen rulles frem slik at tip- 

Sven-Erik 

Wiklund 

pingen kan starte. 

når hele containeren er 

tømt, felles den tilbake i en po- 

sisjon der den kan spyles ren. spylingen utføres 

med en spylingsrobot som opprinnelig er konstruert 

for helautomatisk brannslokning, men 

som fungerer godt i denne sammenhengen 

også. etter det lukkes dørene og plattformen 

felles ut igjen, slik at operatøren kan låse dørene 

før containeren rygges tilbake på vekten ➤ 


gjenvinning 

■ Containeren med elektronikk- 

avfall veies før og etter tømming. 

■ Spylingsroboten som rengjør containeren, 

er opprinnelig konstruert 

for helautomatisk brannslokking. 


■ Fragmenterings- 

anleggets kvern maler 

avfallet til biter med fire 

centimeters diameter. 

« Vi må vite nøyaktig 

hva materialet består av. 

For å betale riktig pris 

og for å optimere metallgjenvinningen 

og -rensingen.» 

➤ for å veies på nytt, men nå uten innhold. 

denne vektforskjellen utgjør grunnlaget for 

Bolidens betaling til leverandøren. 

i hallen møter vi prosessoperatøren Patrick 

lindholm, som arbeider med containertømmingen. 

han synes han har stor nytte av rejlers 

konstruksjon. 

– den har hjulpet oss i det daglige arbeidet, 

sier han. 

den andre konstruksjonen som rejlers har 

bidratt med, er et fragmenteringsanlegg, der 

hele kretskort som kommer inn til gjenvinning 

på rönnskärsverket, blir finfordelt. 

– Boliden kjøpte kvernen, og vår oppgave har 

vært å levere innmating, transportører og utlastingsbånd, 

forteller sven-erik Wiklund. 

i tillegg har de montert prøvetakingsutstyr 

på plass. 

Prosessen for å regne ut hva det elektroniske 

avfallet inneholder, er svært nøye. 

therese hedström, ingeniør på rönnskärsverket, 

viser oss fragmenteringsanlegget med 

kvernen som maler avfallet i biter med en diameter 

på fire centimeter. hoveddelen av det 

fragmenterte avfallet går siden direkte videre 

til e-gjenvinningsanlegget, men en del brukes 

til prøver og analyser. 

– for å få frem en representativ prøve slik at 

vi vet hva vi skal betale leverandøren, må 

vi først ta ut en ganske stor prøve, forteller hun. 

dette gjøres med prøvetakeren som rejlers 

har levert. Prøven males deretter ned til enda 

mindre partikler for å gjøre det mulig å ta enda 

mindre prøver som smeltes ned, kan stivne og 

siden males. en liten del av den oppmalte prøven 

analyseres. i tillegg til edelmetallene kan 

den inneholde forurensninger, for eksempel 

antimon, krom og aluminium. 

– vi må vite nøyaktig hva den består av, delvis 

for å kunne betale riktig pris, delvis for at vi skal 

kunne optimere både metallutvinning og rengjøringsprosess, 

forteller therese hedström. 

– At rejlers har kunnet levere to godt fungerende 

anlegg, kommer i stor grad av det gode 

samarbeidet som våre konstruktører har hatt 

med Bolidens prosjekt- og driftspersonale, sier 

sven-erik Wiklund. ● 

tekst ulRikA vAllgåRDA 

foto mARiA åSén sAmt JOHAn liDmAn (sPyleBilde)

økodrivstoff 

■ Bearbeiding pågår. Ved forskningsanlegget 

jobber de med 

å finne miljøvennlig drivstoff. 

fremtidig 

brensel innen 

rekkevidde 


energibransjen befinner seg i en brytningstid. Råoljen holder stillingen som energikilde for trafikken, 

men samtidig letes det etter nye råvarer som kan tilfredsstille det voksende energibehovet 

og bremse klimaendringene. neste Oil er en pioner innenfor utviklingen av renere drivstoff. 

generated ideas nr 12 hØst/vinter höst/vinter 2012 9 

foto: tomi PArkkonen 

➤

økodrivstoff 

■ over 90 prosent av dagens drivstoff er oljebasert. 

i henhold til ieas (international energy 

Agency) vurdering kommer tallet bare til å 

være cirka 10 prosent lavere i år 2030. 

men energibransjen står likevel foran store 

endringer. i takt med befolkningsøkningen øker 

også drivstoffbehovet i trafikken, samtidig 

som verdens oljereserver minker. 

– ved siden av råoljen behøver vi nye råmaterialer 

for å kunne sikre tilgangen til energi og 

dekke det økende energibehovet på en så bærekraftig 

måte som mulig, sier osmo kammonen, 

informasjonsdirektør hos neste oil. 

i følge ham skaper endringene muligheter 

for selskapet, ettersom strategien deres for 

renere trafikk fokuserer på å utvikle drivstoff 

med så lav miljøbelastning som mulig, for eksempel 

den fornybare nexbtl-dieselen. 

selskapsansvar er en annen viktig del av 

strategien. neste oils drivstoff med lavere miljøbelastning 

dekker trafikkens økende drivstoffbehov 

samtidig som det bidrar til mindre 

klimaendringer. 

– vi må vite hvordan produktene våre påvirker 

miljøet gjennom hele livssyklusen, og vi må 

fortsette med å utvikle vår egen virksomhet. vi 

streber etter å redusere eller helt utelukke de 

negative effektene av virksomheten vår. samtidig 

vil vi naturligvis skape merverdi og gene- 


■ Avlinger av palmefrukter. nexbtl kan fremstilles fra et 

titalls ulike råmaterialer, blant annet olje fra palmefrukter. 

foto: mAgnUs sChArmAnoff 

foto: ismo henttonen 

rere gevinst, understreker kammonen. 

selskapsansvaret er forankret i neste oils 

virksomhetskultur, og det praktiske arbeidet 

er fundamentert på selskapets prinsipper og 

policy. 

neste oil har kvalifisert seg for dow jones’ 

globale bærekraftighetsindeks (djsi World) 

Osmo 

Kammonen 

seks år på rad. i starten av 2012 

kom selskapet på 19. plass på 

«the global 100», listen over de 

mest bærekraftige storselskapene, 

og forest footprint disclosure 

rangerte neste oils 

«skogsfotavtrykk» som ett av 

de beste blant selskapene i 

olje- og gassbransjen. neste oil finnes også i 

registeret ethibel excellence investment. 

renere drivstoff er ikke noe nytt for selskapet. 

i løpet av de siste tiårene har de lansert 

nye produkter så godt som hvert år. neste oil 

var for eksempel blant de første til å tilby svovel- 

og blyfritt drivstoff. 

– i de siste årene har vi blant annet lansert et 

fornybart nexbtl-dieseldrivstoff og et fornybart 

flydrivstoff. i år lanserte vi neste Pro die- 

foto: ismo henttonen 

■ Neste Oil er en av verdens ledende 

leverandører av høykvalitets basisolier. 

« Vi må vite hvordan produktene våre påvirker miljøet 

gjennom hele livssyklusen … Vi streber etter å redusere eller 

helt utelukke de negative effektene av virksomheten vår.» 

sel, og med denne lanseringen ble vi det første 

oljeselskapet i verden som tilbyr et dieseldrivstoff 

som oppfyller de strengeste kravene i 

Worldwide fuel Charter, forteller osmo kammonen. 

i tillegg til å finne frem til nye produkter, driver 

neste oil også med forskning og utvikling av 

nye råmaterialer. nærmere 80 prosent av selskapets 

foU-investeringer går til slik forskning. 

målsetningen er konstant å øke andelen ulike 

bi- og restprodukter i selskapets råmaterialutvalg. 

i dag nærmer andelen seg 50 prosent. 

takket være evnen til å fornye seg har neste 

oil klart seg godt på hjemmemarkedet i østersjøområdet. 

men selskapets målsetninger har 

vært høyere enn dette. 

– neste oil er verdensledende innenfor produksjon 

av fornybart dieseldrivstoff og en av 

verdens ledende leverandører av høykvalitets 

basisoljer. vi vil gi kundene våre mulighet til å 

forflytte seg over alt i verden uten å belaste miljøet 

alt for hardt, forklarer osmo kammonen. 

gjennom de fornybare produktene har neste 

oils virksomhet blitt stadig mer global, og den-

foto: ritA jUUjArvi 

■ Her ved anlegget i Rotterdam 

fremstilles nexbtl i stor skala. 

ne endringen har medført endringer i salg og 

markedsføring av selskapets produkter, samt 

anskaffelsen av råmaterialer. global lansering 

av et helt nytt produkt forutsetter omfattende 

produkttesting, kjennskap til lovgivning, samarbeid 

med bilprodusentene og standardiseringsarbeid. 

de nye, fornybare råmaterialene 

har økt betydningen av sporbarhet og ansvar i 

leverandørkjeden. 

osmo Kammonen mener at energibransjens 

største utfordringer er å finne nye råmaterialer 

som produseres på en bærekraftig måte, og 

produsere disse i industriell skala. en av neste 

oils viktigste strategiske målsetninger er også 

å utvide råvaresammensetningen. for tiden 

kan selskapet produsere fornybart nexbtldieseldrivstoff 

fra cirka ti ulike råmaterialer, 

for eksempel palme-, raps-, jatropha- og sojaolje, 

samt fett utvunnet av animalske biprodukter 

fra for eksempel fiskeforedling. 

dieseldrivstoffet neste Pro diesel er utviklet 

og produseres av neste oil i finland og 

passer til alle dieselbiler. det nye dieseldrivstoffet 

er undersøkt på vtts forskningslaboratorium, 

tammerfors yrkeshøgskole og neste 

oils motorlaboratorium. 

– vi har forpliktet oss til kun å bruke fornybare 

råmaterialer som er produsert på en 

bærekraftig måte, og alle våre samarbeids- 

partnere har forpliktet seg til prinsippene for 

bærekraftig utvikling. Bruken av fornybare råmaterialer 

i drivstoffproduksjonen reguleres 

også av europaparlaments- og rådsdirektiv om 

å fremme bruken av fornybar energi, sier osmo 

kammonen og understreker at drivstoffet blir 

utviklet i samarbeid med ekspertene innenfor 

bilbransjen. 

i henhold til bilprodusentenes anbefalinger 

oppfyller det nye neste Pro diesel, som første 

dieseldrivstoff i verden, de strengeste kravene 

i Worldwide fuel Charter – en drivstoffanbe- 

faling som er opprettet av bilprodusentene i 

europa, usa og øst-Asia. Anbefalingen er en definisjon 

av et ideelt drivstoff og bygger på et 

omfattende forskningsarbeid samt erfaringer 

med drivstoff som brukes innenfor ulike om- 

råder. 

– med neste Pro diesel er det mulig å redusere 

drivstofforbruket med inntil 5 prosent, 

avhengig av biltype, kjøremåte og andre omstendigheter. 

det nye drivstoffet forbedrer 

også bilens ytelse og reduserer utslippene, forteller 

osmo kammonen. ● 

tekst mikkO TAivAinen 

Langvarig samarbeid med Rejlers 

● Selskapet neste Jacobs ab eies 60 prosent 

av neste Oil og tilbyr tekniske konsulenttjenester 

i samarbeid med Rejlers. 

● Samarbeidet mellom de to selskapene 

har pågått i flere tiår på neste Oils raffineri 

i Borgå og omfatter prosjekterings- og 

konsulenttjenester fra spesialkompetanse 

til dokumentbehandling. 

● Rejlers tilbyr først og fremst prosjekteringstjenester 

innenfor el- og automatiseringsteknologi 

til neste Jacobs. 

● Takket være det lange samarbeidet er Rejlers 

personale godt kjent med virksomhetsomgivelsene 

og sikkerhetsinstruksjonene i 

prosessindustrien. 

● gjennom årene har samarbeidet blitt 

utvidet og utviklet etter neste Jacobs 

behov. vedlikehold og service på anleggene 

forutsetter kunnskaper om anlegget og prosessene, 

lokalkunnskaper og personlige relasjoner. 

gjensidig tillit og åpenhet spiller 

også en betydelig rolle i samarbeidet. 


foto: hUgo de Wolf

detta infrastruktur är en vinjett 

Endelig på 

sporet 


■ I flere tiår har jernbanen tapt kampen om bevilgningene 

til samferdselsformål i Norge. Nye moderne 

togsett går på et baneanlegg som er utgått på dato. 


etter flere tiår med underinvesteringer 

satses det endelig 

på jernbane i norge. milliardbeløp 

legges i potten. 

■ det er klondyke-stemning i norsk jernbanebransje. 

i oslo og nabokommunene oppegård 

og ski jobbes det intenst med reguleringsplanene 

for det som skal bli et av norges største 

samferdselsprosjekt etter krigen; nytt dobbeltspor 

for hurtigtog mellom oslo og ski. 

den 22 kilometer lange jernbanestrekningen 

follobanen skal koste over 18 milliarder kroner, 

inkludert norges lengste jernbanetunnel på 19,5 

kilometer. Banen skal bli en ny, effektiv transportkorridor 

i en region med en forventet befolkningsvekst 

på 450.000 mennesker fram 

mot 2040. forventet byggestart er i 2014. 

follobanen markerer en ny epoke i norges 

jernbanehistorie. dagens jernbanenett er gått 

ut på dato og trenger fornyelse. kun 30 prosent 

av banenettet er dimensjonert for hastigheter 

på mer enn 100 km/t. og bare fire prosent tåler 

160 km/t eller mer. dessuten er kapasiteten i 

deler av østlandsregionen sprengt. 

neste år skal norske politikere ta stilling til 

bygging av et intercity triangel i det sentrale 

østlandsområdet, en investering på 130 milliarder 

kroner. Banene skal binde sammen oslo 

med byer som skien, lillehammer og halden 

med dobbeltspor for hurtigtog. jernbaneverket 

kan bygge den på 10 år, om politikerne bevilger 

pengene. 

harald nikolaisen er utbyggingsdirektør i 

jernbaneverket. han beskriver situasjonen slik. 

– vi opplever nå et historisk høyt investeringsnivå 

i norsk jernbanesektor. mye tyder på 

enda større vekst i årene som kommer. det er 

mange store prosjekter på gang. 

generated generated ideas nr ideas nummer nr 12 hØst/vinter 2012 13 

foto: njål svingheim 

➤

« De største norske tettstedene 

vokser med rekordfart» 

➤ nikolaisen sier at det aldri har vært en større 

politisk interesse for jernbaneutbygging enn nå. 

taktskiftet kom for få år siden. nå er investeringene 

på utbyggingssiden mer enn tredoblet, 

fra rundt 1,5 milliarder kroner årlig til 4,8 milliarder 

kroner i år. 

– vi bygger eller er i ferd med å starte utbygginger 

for over 30 milliarder kroner, blant annet to 

nye strekninger med dobbeltspor på vestfoldbanen, 

ny follobane og dobbeltspor på en delstrekning 

mellom oslo og lillehammer, sier han. 

Bevilgningsøkningen har vært så stor at jernbaneverket 

har hatt problemer med å bruke alle 

pengene i budsjettåret. nå er organisasjonen 

styrket med 300 ansatte og bedre tilpasset den 

aktiviteten det legges opp til. 

– det har vært krevende å få på plass en robust 

og kompetent byggherreorganisasjon. På tilbydersiden 

er vi opptatt av å få et velfungerende marked 

med dyktige rådgiver- og byggingeniører. 

oppdragsmengden blir stor og vi registrerer at 

nedgangstider i europa fører til økt interesse 

fra utenlandske entreprenører for å være med 

og utvikle norsk jernbane, sier nikolaisen. 

foto: tom vestABy 

infrastruktur 

gunnar larsen, styreleder i jernbanealliansen, 

som er norges største lobbyorganisasjon 

for jernbaneutbygging, sier landet står ved et 

historisk veiskille. 

– de største norske byene vokser med rekordfart 

og trenger effektive, kollektive transportløsninger 

som bare moderne jernbane kan 

gi. Politikere, media og beslutningstakere har 

innsett at dagens banenett har gått ut på dato. 

Aldri har vi opplevd et sterkere trykk for å få til 

■ Ingeniøroppdragene i norsk jernbanesektor 

vil stå i kø i årene som 

kommer, sier Rune Jensen, leder 

samferdsel i Rejlers Consulting. 


en massiv modernisering av norsk jernbane, 

sier larsen. 

nå tror han alt ligger til rette 

for et bredt jernbaneforlik på 

stortinget, der politikerne vedtar 

en forutsigbar finansiering 

og forpliktende ferdigstillings- 

Gunnar Larsen datoer. 

Våren 2013 skal politikerne behandle nasjonal 

transportplan for 2014–23. et av forslagene 

går på en 45 prosent påplussing på investeringene 

i samferdselssektoren. dersom den rammen 

vedtas, skal det investeres 71,3 milliarder 

kroner i norsk jernbane i tiårsperioden. 

– det er minimum av hva som må til. skal regjeringens 

strategi om dobling av godskapasiteten 

innen 2020 oppfylles, må det investeres 

ytterligere 7,6 milliarder. og ønsker man å fullføre 

byggingen av dobbeltspor i interCity-triangelet 

innen 2023, trengs det ytterligere 87 

milliarder kroner, sier larsen. 

faKta noRges jeRnBanenett 

● Det norske jernbanenettet 

er på 4200 kilometer, hvorav 

241 kilometer med dobbeltspor 

● Den første jernbanestrekningen 

i norge, Christiania 

– eidsvoll stod ferdig i 1854 

og var 68 km lang, 

● norsk Jernbaneutbygging 

stoppet helt opp etter 1962, 

Satsingen gikk i stedet mot 

veiutbygging. 

● Den siste nye jernbanestrekningen 

som er bygd i 

norge er Oslo-gardermoen – 

eidsvoll-gardermobanen 

som åpnet i 1998. 

● 54 kilometer ny jernbane er 

Rune jensen er ny divisjonssjef samferdsel 

i rejlers Consulting i norge. den tidligere jern- 

banemannen, ser nærmest ubegrensede muligheter. 

– Baneanlegg som er 40 år eller eldre skal 

fornyes og nye strekninger bygges. oppdragene 

står i kø og det gjelder å posisjonere seg for 

å ta vår bit av markedet, sier jensen. 

i dag jobber fire-fem personer med jernbanerelaterte 

prosjekter i rejlers Consulting i 

norge. de driver blant annet med byggeledelse 

og prosjektering av tele- signal- og strømforsyningsanlegg. 

nå jobbes det med en oppbemanning. 

jensen håper å ha tredoblet antallet 

i løpet av et år. 

– Utfordringen er å få fatt i de riktige fagfolkene. 

vi håper å få drahjelp fra jernbanekompetansen 

rejlers har opparbeidet i sverige. i løpet 

av fem-seks år bør vi ha 50–60 ansatte i norge 

som jobber full tid med vei- og jernbaneprosjekter, 

sier jensen. ● 

tekst eiRik vigSneS 

nå under bygging. ytterligere 

79 kilometer prosjekteres 

● Jernbaneverket har anslått 

at det trengs investeringer 

for 250–350 milliarder kroner 

fram til 2040 for å gjøre 

norsk jernbane til en 

moderne infrastruktur med 

høy standard. 

■ Store utbyggingsprosjekter 

er vedtatt. Her bygges dobbeltspor 

på Vestfoldbanen. 

foto: njål svingheim

portrettet 

■ Roy Peistorpet 

håver fisk. Lidenskap 

og kreativitet 

er viktig for 

Peistorpet, enten 

det er varmepumper 

eller fluefiske 

han driver med. 

Varmepumpefundamentalist 

Seniorrådgiveren har fylt 45, 

vært gift i 16 år, har to barn og 

fast jobb og lurer på hva han 

skal bli når han blir stor. 

■ han skulle vært kunstner, sier de om roy 

Peistorpet. mannen selv sier han må ha sin daglige 

dose med kreative utfordringer. ellers visner 

han. 

– Arbeidspulten gjenspeiler det du har i hodet 

ditt, og da er det godt at ikke pulten er tom, 

sier han. 

han liker å fikle med tekniske problemer, 

finne ut av ting som ikke virker og skape nye 

løsninger. snur man opp ned på ting, kommer 

ikke allting på hodet, snarere faller tingene på 

plass. sånn tenker Peistorpet. 

– varmepumper er mitt spesialfelt. hvis noe 

ikke virker, sendes jeg av gårde, sier han. 

for oss som ikke er varmepumpe-kjennere 

høres feilsøking ut som en tidkrevende og utmattende 

arbeidsoppgave. for Peistorpet er 

det midt i blinken. 

– feilsøking er veldig moro, da utfordres du 

til å tenke kreativt. teknikken bak varmepumpa 

er i det hele tatt fascinerende. tenk at du får 

varme ut av et borehull med null grader, fra noe 

som er kaldt, er ikke det rart? 

kollegene kaller ham varmepumpefunda- 

mentalist. når avisene trenger en fagmann til 

å uttale seg, ringer de Peistorpet. skal det holdes 

foredrag, sier han ja. enten det dreier seg 

om fluefiske, varmepumper eller andre energieffektiviserende 

tema. 

Peistorpet brenner for det han holder på 

med; varmepumper og fluefiske. han brenner 

for kona og familien også, derfor er han redd 

for å begynne med nye ting. en kamerat har invitert 

ham med på golfbanen, men han tør ikke. 

– jeg er redd jeg kommer til å like det, sier 

Peistorpet. 

han er ikke en sånn fyr som bare kan være 

med. han kan ikke bare drive med ting. han går 

opp i det og blir borte i det. derfor blir det ikke 

noe golf. det er nok at han blir oppslukt av varmepumper 

og fluefiske, resten må som sagt 

tilfalle familien. 

sivilingeniøren har for øvrig en kone som forstår 

ham. når han begynner å gå i ring og henge 

Roy PeistoRPet 

ålder: 45 år. 

utdannelse: 

Sivilingeniør. 

yrke: Senior energirådgiver 

hos Rejlers 

Consulting, Hamar. 

Familie: kone 

og to barn. 

motto: et åpent 

sinn er ikke 

nødvendigvis 

høl i hue. 

med geipen, vet hun akkurat hva som skal til: 

«ta deg en tur med fluestanga,» sier hun. og det 

vil han gjerne. etterpå kommer han hjem som 

ny mann. og dersom kona ikke sier han skal ta 

en tur, har fluefiskeren andre metoder. han kan 

for eksempel legge på bordet en blå resept fra 

legen. der står det svart på hvitt at Peistorpet 

skal ha rikelig doser med fluefiske. 

– legen sier kroppen min har godt av å bevege 

seg, sier Peistorpet. 

– er du egentlig kommet på rett hylle? 

– he-he, kommer det fra Peistorpet. 

skulle det ha vært noe annet, måtte det ha 

vært fluefiske på heltid. eller fotografering. 

men han binder fluer og fisker hele året likevel. 

som en av få har han faktisk fått fisk med fluestang 

i hver eneste vintermåned. minus 23 grader 

langs elva glomma er ingen hindring. ikke 

for en entusiast, som selvfølgelig driver fisk og 

slipp løs (catch and release) for naturforvaltningens 

skyld. 

– jeg kunne drevet med mye, jeg, men jeg er 

fornøyd så lenge jeg slipper for mange rutiner 

og beholder mine fabelaktige kolleger. mennesker 

er viktig for å få til gode løsninger, det 

gjør man ikke alene, det gjør man sammen med 

andre, sier Peistorpet. 

– når er neste fisketur? 

– i morgen, sier han. ● 

tekst ATle CHRiSTiAnSen 

foto ØyvinD BeRg 


jubileum 

70 år 

i takt 

med 

tiden 


■ Gunnar Rejler etablerte sel- 

skapet i Växjö 1942. I ekte ingeniør- 

ånd startet han også et selskap 

med matautomater. Men Rejlers 

var det som levde videre. 

Jan Rejler er mer eller mindre jevngammel med selskapet og har sett det utvikle seg, hive etter pusten 

og vokse videre siden starten for 70 år siden. Fra et enmannsforetak i Småland til et konsern med 

virksomhet i Sverige, Finland, norge, estland og Russland. «man kan vel si at jeg har vært med helt 

fra den spede begynnelsen», sier Jan Rejler, som tok over som administrerende direktør på 70-tallet. 

■ Jan Rejler har sett selskapet vokse – 

fra det lille familiefirmaet i eneboligen 

til dagens internasjonale konsern. 

foto: PrivAt 

■ å skrive en hyllestartikkel til en fremgangsrik 

70-åring er ikke så lett å få til. en kronologisk 

fortelling om rejlers erobringer gjennom sju tiår 

vil også speile deler av sveriges industrielle utvikling 

fra andre verdenskrig frem til i dag. 

– men det kan bli litt ensformig hvis jeg bare 

forteller historien tiår etter tiår, konstaterer 

jan rejler. 

i stedet blir intervjuet en forsiktig søken etter 

selskapets sjel og en fortelling om avgjørende 

prosjekter som har fått selskapet til å ta 

store steg inn på nye områder. og noen kuriosa 

med jan rejler som veiviser. 

jan rejler ble født samme år som andre ver- 

1940-tallet: eleKtRifiseRingen 

denskrig brøt ut. tre år senere, i 1942, ble rejlers 

ingenjörsbyrå født i familiens hus i växjö. i 

den ene etasjen hadde gründeren gunnar rejler, 

det vil si jans far, sitt kontor, og i den andre 

bodde familien. 

På noen år ble småland elektrifisert. det ble 

lys, og som elkonsulent var gunnar rejler ansvarlig 

for utbyggingen av elnettet i kalmar og 

kronobergs len. kraftstasjoner, strømnett og 

elektrisitet ble spredd i byene, og parafinlampene 

kunne settes bort på pyntehyllen. 

– Pappa kom fra en elektrikerslekt og leste til 

gymnasingeniør. og det å kunne elteknikk i praksis, 

er noe som fremdeles kjennetegner rejlers 

den dag i dag. en jordnær kunnskap som ligger 

Rejlers ble grunnlagt i 1942. Selskapet prosjekterer og konstruerer eldistribusjon i Sverige, og 

prosjekterer systemer for skjæring av tov, som var en viktig energikilde. Jan Rejler: «Mye senere, på 

1950-tallet, møtte jeg mennesker som mer eller mindre bodde i jordhauger da vi besøkte bøndene i 

Halland. Mange av dem takket nei til tilbudet om elektrifisering, fordi de klarte seg bra med parafinovner 

og vedfyrte kjøkken. Elektrisitetens fordeler var ikke så selvfølgelige da som de er i dag.» 

foto: PrivAt

■ På 1950-tallet var Rejlers med og prosjekterte Göteborgs nye stolthet, 

Arendalsvarvet. Gjennom årenes løp ble det bygd til sammen 140 

skip og andre fartøy her. (Bildet er fra 1977. Verftet ble nedlagt i 1989.) 

nærmere elektrikeren enn professoren, selv om 

fundamentet selvfølgelig er det samme. 

dette er noe jan reljer kommer tilbake til 

flere ganger – den enorme elkraftkunnskapen 

som har vært bærende, uansett om det har 

handlet om å planlegge og bygge opp kjernekraftverk, 

flyplasser, store boligområder eller 

jernbaner. 

– fundamentet for det meste finnes i lav- og 

høyspenning, og våre ingeniører har alltid kunnet 

håndverket. 

de ingeniørene som ble ansatt på 1950-tallet 

da selskapet vokste i raskt tempo, var seriøse 

menn med dress, slips og antakelig også hatt i 

klesskapet. mange hadde folkeskole i bunn, arbeidet 

som lærlinger og tok en ingeniøreksamen 

på kveldene på teknisk aftenskole. 

– det var jo den perfekte ingeniøren. hvilken 

drivkraft! lese på kveldene og skru på dagene. 

i dag tror jeg at man i blant har mistet kontak- 

ten med selve håndverket, og at basiskunnskapene 

har gått tapt i alle de kompliserte systemene. 

Hvordan var den tidens ingeniører? Firkantede 

og ensporede? 

– tja. de fokuserte på teknikk, og det viktige 

var at resultatet ble bra. det fikk heller bli for 

dyrt enn at de gav avkall på kvaliteten. de var 

kanskje ikke så økonomisk salgsorientert, kan 

man vel si. 

Byggingen av det gigantiske Arendalsvarvet 

i göteborg på slutten av 50-tallet var en milepæl 

i selskapets utvikling. rejlers hadde ansvar 

for elprosjekteringen. til innvielsesfesten kom 

det 16 000 personer, og bestillingene på supertankere 

fosset inn. 

– det var revolusjonerende. dels var det et 

veldig stort oppdrag på den tiden. rejlers hadde 

på det meste 20 mann på plass ute på anlegget, 

og de tegnet parallelt med at det ble byg- 

get. dels jobbet de etter en helt ny flytemetode 

for å bygge båtene. 

jan rejler tok selv studenteksamen i samme 

slengen og begynte å lese til ingeniør på Chalmers 

1960. 

– jeg levde med våre ingeniører på verftet 

allerede før jeg ble ingeniør selv. 

Var det selvfølgelig at du og broren din skulle 

gå i din fars fotspor? 

– det var vel ingenting som ble sagt rett ut. men 

vi var sannsynligvis kraftig påvirket av vår far. 

(her kan man ane litt av en understatement.) 

i en tid med stor fremtidstro og kraftig tilvekst 

ble 1960-tallet et tiår da også rejlers vokste 

og fikk kontorer i en håndfull byer rundt 

omkring i sverige. i flere av disse byene ble bykjernene 

revet ned for å bygge det som da ble 

ansett som nytt, lyst og friskt, med gigantiske 

varehus og nye boligområder. da var rejlers 

med på å planlegge kraftforsyningen. da ➤ 

1950-tallet: indUstRialiseRingen . 1960-tallet: millionPRogRammet 

Rejlers prosjekterer kraftforsyning og automatikk på sagbruk, 

papirbruk, Arendalsvarvet, Gøtaverket … Tidene er gode og Rej- 

lers vokser med nye kontorer. Jan Rejler: «Rejlers var med på å 

legge grunnlaget for velferdssamfunnet. Heltene i virksomheten 

vår var ikke teoretikere, men ingeniører som har gått den lange veien.» 

foto: teknisk mUseUm 

■ Ingeniørene var helter. 

Bykjerner raseres rundt om i landet og erstattes av Domus og Epa. 

Rejlers store oppdragsgivere er varehuskjeder. Jan Rejler: «Vare- 

husenes elsystem var virkelig industrielt tegnet – vi spyttet ut teg- 

ninger! Det gikk rykter om at jeg hadde tatt med meg nye, verdifulle 

ideer fra arbeidet mitt i utlandet – en myte som var en fordel for Rejlers.» 


foto: Pål-nils nilsson

foto: sWedAviA 

jubileum 

➤ statens Provningsanstalt ble flyttet til Borås, 

fikk rejlers ingeniører ansvar for å planlegge 

både elektrisitet, belysning og telesystem. 

etter å ha jobbet utenlands i et par år etter 

eksamen, tok jan over som administrerende 

direktør for selskapet. et rykte blant konkurrentene 

sa at han hadde fått med seg nye, spennende 

ideer. 

– og det var jo ingen ulempe for oss. 

kanskje gav det ekstra energi i et selskapsklima 

som i følge jan var hardt i begynnelsen av 

70-tallet. som bedriftseier var man dømt og 

utstøtt. 

– men nå har det kanskje gått litt for langt i 

den andre retningen. selskapet er så veldig 

opphauset med superbonuser og alt. 

foruten en gedigen kompetanse skal man 

ikke undervurdere de alltid like avgjørende bananskallene. 

de har i mellom vært til rejlers 

fordel. 


■ Et Concorde-fly blir det 

første til å lande da Land- 

vetter innvies i 1977. Blant 

de prominente gjestene 

finnes kung Carl xvi Gustaf. 

– fordi vi har hatt rett person på rett sted til 

rett tid, kom vi oss inn i kjernekraftbyggingen 

og prosjekterte alle installasjoner på begynnelsen 

av 70-tallet. der fikk vi også utvikle noe 

annet som har vært kjennetegnende for rejlers 

– nemlig sikkerhetstankegangen som jo er og 

skal være overprioritert på kjernekraftverk. 

et annet stort prosjekt for rejlers var byggingen 

av nye landvetter, der rejlers fikk hele 

oppdraget med å bygge opp alle systemer som 

angår elektrisitet, tele og signaler. 

– det samme gjelder her. sikkerheten er alfa 

og omega. fungerer ikke reservekraftsystemet 

på en flyplass, ser det jo ganske mørkt ut. 

vi var også med i finlands kjernekraftoppbygging, 

og flere av rejlers ingeniører fikk oppdrag 

ute i verden. 

men da økonomien i verden gikk amok på 

90-tallet, ble rejlers tvunget til å kutte ned personalstyrken 

fra 350 til 190. 

«Det var total depresjon 

og et under at vi ikke gikk 

konkurs. Vi reddet oss 

på jernbanen. Vi hadde 

tilfeldigvis en tog- 

fantast med oss.» 

1970-tallet: KjeRneKRaftVeRKet 1980-tallet: flyPlassene 

Rejlers prosjekterer elsystemer for landets 

kjernekraftverk, samt et aggregat i Finland. Jan 

Rejler: «Våre oppdrag for kjernekraftverk stilte 

enorme krav til sikkerhet. Vi videreutviklet vår 

avanserte teknikk rundt reservekraftsystem.» 



■ Brannbiler ved Landvetter. 

■ Rejlers stod for 

elektrisitet og vvs i 

medinaen (den gam- 

le bydelen) i Tripoli. 

■ Året er 1997 

og byggingen av 

Arlandabanen 

er i full gang. 

– det var total depresjon og et under at vi 

ikke gikk konkurs. vi reddet oss på jernbanen. 

vi hadde tilfeldigvis en togfantast med oss, og 

da vi hadde fått første oppdrag, rullet det videre. 

siden kom gruvene, øresundsbroen og 

ulike oppkjøp. 

som et lite sidespor forteller jan om nye 

grep som han og kollegaene tok for å selge inn 

oppdrag. de hadde brukt samme salgsmanøver 

og syntes det ble litt ensformig. så da de kom 

til köpings elverk, bestemte de seg for å gjøre 

en syngende entré. 

jan rejlers viser beskrivende med både 

håndbevegelser og sang. 

kunden ble stum. ovasjonene uteble – og 

også forretningene. 

– men man må jo prøve noe nytt, vet du. 

i 1999 tok sønnen Peter Rejler over som administrerende 

direktør. rejlers har siden dette 

ekspandert innenfor stort sett alle sektorer, eta- 

växjö flyplass og Landvetter ble prosjektert ved hjelp av Rejlers, og 

Arlanda rustes opp og bygges ut. Utenlandsvirksomheten ekspanderer 

kraftig. Jan Rejler: «Det mest spektakulære var da vi tegnet alle el- 

og vvs-systemene til Suk’Talata (den gamle bydelen) i Tripoli i Libya. 

Til Khadafi ble det konstruert en helt ny by mellom 1978 og 1983.» 

foto: frAnzfoto / WikiPediA

lert seg i flere land og blitt børsnotert. selskapet 

har i dag 1 500 ansatte, 50 kontorer og arbeider 

innenfor sektorene elteknikk, energi, mekanikk, 

automasjon, elektronikk, it og telekom. 

– jeg synes Peter har gjort det veldig bra. 

Hva tror du om fremtiden? 

– nå som eva nygren har tatt over som administrerende 

direktør, virker det som om det ligger 

mye fokus på internasjonalisering. tenk å 

kunne gjøre det samme i Afrika som vi har gjort 

i sverige. Bygge opp strøm, tele og infrastruktur. 

det hadde vært en fantastisk win-win- 

situasjon. 

Og på det personlige planet? 

– jeg har flere barnebarn, og et av dem sier at 

hun skal bli konsernsjef. hun er seks år nå, så vi 

får vel se. jeg sier til barna mine at det er jo ingen 

idé bare å ha masse penger og ikke noe selskap, 

men det får de ta seg av. 

Er teknikk alltid av det gode? 

– vi kan ikke bremse utviklingen. spørsmålet 

er vel hva vi skal gjøre med sysselsettingen 

med dagens ekstremt effektive system. jeg er 

utviklingsoptimist og synes alltid det er trist 

når nye fantastiske ideer ikke får settes ut i livet 

på grunn av strenge økonomiske årsaker. 

innenfor solenergi finnes det mye å utvikle for 

fremtidig forsyning, og fremtidens lynraske og 

effektive mobile infrastruktur skaper en mye 

mer transparent bedriftskultur. 

Hva er du mest stolt over? 

– At rejlers fremdeles finnes i dag. 

Hva har drevet deg som bedriftseier? 

– som ung ville jeg alltid vinne i både tennis og 

bordtennis. det går ikke hvis man ikke raskt tar 

vare på mulighetene. jeg har nok alltid hatt denne 

ekspansive drivkraften. 

Hva er verdens viktigste oppfinnelse? 

– det må være generatoren, og på andre plass 

setter jeg nok høyspent likestrøm. 

Jeg og søsknene mine kan knapt bli enige 

om hytten. Hvordan går det da med et helt 

selskap? 

– jeg synes i grunnen det har gått bra. det er 

veldig viktig å være tydelig. 

jubilanten ser ut til å være på god vei mot 

tilvekstmålet sitt, minst 2015 medarbeidere og 

en omsetning på minst 2015 millioner kroner i 

år 2015. 

Hva tror du om det? 

– i begynnelsen syntes jeg det virket vanskelig, 

men jo nærmere vi kommer, jo mer sannsynlig 

er det. ● 

tekst Jill klACkenBeRg (intervjU) 

& kATARinA AHlFORT (tidslinje) 

1990-tallet: jeRnBanene . 2000-tallet: KonseRnet BliR noRdisK 

Jernbaneproduksjon blir den viktigste virksomheten. Staten 

hyrer Rejlers til elektrisitet og tele på Arlandabanen, Mälar- 

banen og Vestkystbanen. Ansatte videreutdannes til signalingeniører. 

Jan Rejler: «Vi gikk fra 350 ansatte til cirka 200 da 

tidene var som hardest. Men gjenoppbyggingen kom i gang raskt.» 

foto: ColoUrBox 

■ Øresundsbroen. 

Rejler blir internasjonal konsulent med Norden som hjemme- 

marked. Jernbanen over Øresundsbroen er ett av prosjektene. 

I 2006 ble Rejlers notert på Stockholmsbørsen. Jan Rejler: «Vi 

har siktet mot en økt internasjonalisering. Alt startet jo med 

strømdistribusjon, og der er vi fortsatt markedsledende.» 

foto: dAn sPorrong / sCAnPix

energieffektivisering 

«Energianalysen er en detaljert gjennomgang 

av hvert enkelt bygg for å identifisere tiltak 

som kan gjøre bygget mer energieffektivt.» 

■ Prosjektleder Rune Granås-Brattland 

og energirådgiver André Dalene fra Rejlers 

Consulting avdekker potensialet for 

energieffektivisering i norske fengsler. 

Her foran Arendal fengsel. 

Energi på rømme 


n 

norske fengsler er bygget for å 

holde på fangene, ikke på energien. 

Siden 2009 har Rejlers Consulting 

kartlagt energiens rømningsveier 

ut av norske fengsler. Analysen 

bak murene har avdekket en rekke 

energieffektiviserende tiltak, 

potensielt verdt millioner av 

kroner for eieren, Statsbygg. 

■ Termografi 

av Arendal 

kretsfengsel avslører 

hvor varmen 

rømmer. 

■ – mange av fengslene er eldre, ofte mer enn 

hundre år gamle, og bygget i en tid da man tenkte 

helt annerledes om energibruk. standarder 

og teknologier – alt var annerledes. Byggene er 

modernisert i løpet av årene, men det er fortsatt 

mange nye løsninger som kan redusere 

energiforbruket ytterligere, sier seniorrådgiver 

rune granås-Brattland i rejlers Consulting. 

han leder det fireårige prosjektet som analyserer 

energiforbruket og identifiserer lønnsomme 

tiltak i alle landets 45 fengsler. Prestisjeoppdraget 

vant rejlers i konkurranse med 

16 andre tilbydere. 

– det er ikke mange som har vært bak flere 

murer enn våre folk. heldigvis har vi sluppet ut 

igjen hver gang, sier granås-Brattland og ler. 

når rådgiverne skal gjøre en energianalyse 

starter de med plantegningene for å danne seg 

et bilde av bygningsmassen. deretter drar de 

på befaring for å se på byggets generelle tilstand, 

oppvarmingssystemer og styringssystemer 

for lys og varme. de termograferer i vinterhalvåret 

og henter data for energiforbruk, 

ofte fra flere energikilder og målere. 

– energianalysen er en detaljert gjennomgang 

av hvert enkelt bygg for å identifisere tiltak 

som kan gjøre bygget mer energieffektivt. 

den endelige rapporten konsentrerer seg imidlertid 

om de tiltakene som er lønnsomme, altså 

der besparelsen er større enn kostnaden ved å 

gjennomføre tiltaket. Byggeier får oversendt 

en konkret og matnyttig rapport med en klar 

anbefaling om hva som er mulig og hva som 

er økonomisk fornuftig å gjøre, sier granås- 

Brattland. 

rådgiverne finner alltid noe som kan bli bedre 

og noe som lønner seg å utbedre. ofte ligger 

den største besparelsen i ventilasjonsanleg- ➤ 


energieffektivisering 

«Det er ikke mange som har vært bak 

flere murer enn våre folk. Heldigvis 

har vi sluppet ut igjen hver gang.» 

■ Prosjektleder Rune Granås-Brattland 

og energirådgiver André Dalene nettopp 

«sluppet ut» fra Arendal fengsel. 

➤ get, nyere anlegg gir bedre inneklima og lavere 

energiforbruk. i tillegg gir styringssystemer 

ofte en gevinst ved at de automatisk reduserer 

energibruket ved for eksempel å slå av lyset 

eller senke temperaturen i rom som forlates. 

– å følge med på energiforbruket er også et 

lønnsomt tiltak. et energioppfølgingssystem 

gir deg oversikt over forbruket og hvordan det 

utvikler seg i forhold til for eksempel utetemperatur 

og drift av bygget. systemet hjelper 

kunden å bli mer bevisst på forbruket og bidrar 

til å sikre optimal drift, sier granås-Brattland. 

etter å ha energianalysert de fleste norske 

fengslene har reljers avdekket energieffektiviserende 

tiltak som kan gi eieren, statsbygg, 

en besparelse på et millionbeløp i året. 

– hvor mye statsbygg ender opp med å 

spare på energiområdet, avhenger av hvor 

mange tiltak selskapet velger å iverksette. 

energianalysen er bare et av flere verktøy som 

byggeiere bruker for å sikre optimal drift av sin 

eiendomsportefølje. selv om et tiltak isolert 

sett gir en energigevinst, kan andre forhold 

gjøre det uaktuelt å iverksette tiltaket. det blir 

en totalvurdering for byggeieren, sier granås- 

Brattland. ● 

tekst: ARne ROgeR JAnSe 

foto: kJell inge SØReiDe 


faKta eneRgieffeKtiViseRing 

● norske husholdninger bruker 

rundt 45 twh og norske 

yrkesbygninger rundt 35 twh 

energi per år. 

● ved en total teknisk opp- 

Viktig med en god oversikt 

i slutten av 2009 overtok Statsbygg ansvaret 

for bygningsmassen til norske 

fengsler. like etter bestilte selskapet 

energianalysen fra Rejlers. 

■ – som ny eier var det viktig å få best mulig 

oversikt over det spesifikke energiforbruket. 

fengslene består av en sammensatt 

bygningsmasse med ulike 

energikilder. det er ikke bare 

å lese av forbruket på én måler. 

vi må se på forbruk av 

elektrisitet, fjernvarme, olje 

og gass for å se hvor mye vi 

faktisk bruker og hva vi kan 

gjøre for å spare, sier senior- 

gradering av alle norske bygg 

har enova beregnet en 

potensiell energigevinst på 

henholdsvis 13 og 19 twh. 

● med dagens oppgraderings- 

Tor-Egil 

Kløkstad 

takt forventes imidlertid en 

energigevinst på 1,4–3 twh i 

boligmassen og 3–4,5 twh i 

yrkesbygg i 2020. Største hin- 

der for økt energieffektivisering 

er mangel på lønnsomhet. 

rådgiver tor-egil kløkstad i eiendomsavdelingen 

i statsbygg. 

norske fengsler har en generelt lav tilstandsgrad. 

den øvrige bygningsmassen i 

statsbygg er langt bedre vedlikeholdt. når 

statsbygg legger en ny investeringsplan gir 

energianalysene verdifull kunnskap. 

– vi får vite hvor skoen trykker. det foreløpige 

bildet fra rejlers viser at det generelt 

lønner seg å investere i energistyringssystemer. 

og så lønner det seg sannsynligvis ikke å 

etterisolere i særlig stor grad, men av hensyn til 

komfort kan det godt være vi velger å gjøre det 

likevel. energiforbruk er et av flere elementer 

vi må vurdere når vi skal bruke de offentlige 

kronene smartest mulig, sier kløkstad. ●

krønike 

Norsk geitost og 

svenske köttbullar 

eg har 

j 

vært på reisefot i østerled og møtt mine 

svenske kolleger for første gang, etter at min arbeidsplass 

for et års tid siden ble kjøpt opp av en 

trivelig svensk familiebedrift. 

etter slike møter og sånne omveltninger gjør man 

seg sine tanker. om svensker og nordmenn, eksempelvis. 

om hvor like vi er, og likevel så forskjellige. 

jeg er på vei fra gävle. en liten, hyggelig by med et 

navn så uhyggelig at en får en nordmann fra bibelbeltet 

her sør til nesten å grøsse. jeg skal til Arlanda flyplass 

ved stockholm og så videre hjem. til jobben og 

matpakka, den klassisk norske. med skinke og flatklemt 

tomat, der majonesen tyter ut mellom kneippskivene. 

eller med brun geitost, som svetter som om 

den har løpt maraton i matboksen. 

Da skal jeg sende en vennlig og misunnelig tanke 

til mine svenske kolleger. som koser seg med sin timelange 

fika med köttbullar og annen varm mat. Ute på 

byen, fjernt fra jobbmas – midt på blanke dagen! mens 

vi nordmenn sliter respatexbordet på spiserommet 

og tygger i oss matpakka. det er fort gjort, og pausen 

blir tilsvarende kort. men gjør det oss mer effektive? 

for noen tiår siden jobbet nordmennene én time mer 

enn svenskene hver uke. i dag er det omvendt, godt og 

vel, hadde jeg nær sagt. jo, dere fortjener både köttbullarna 

og den lange lunsjpausen! 

medelsvensson står tidlig opp om morgenen, arbeider 

flittig og står tålmodig i kø for å få sine köttbullar 

på tallerkenen. På andre siden av kjølen bader nordmennene 

i havets sorte gull. vi jobber mindre og klager 

mer, og hyrer inn arbeidskraft fra utlandet til å ta de 

jobbene vi ikke vil ha. misfornøyde oljearbeidere med 

millionlønn går til streik. mye vil ha mer. 

På vei opp flytrappa på Arlanda sender jeg en vennlig 

tanke til dere, mine nye, svenske venner. jeg er heldig 

som har møtt så mange hyggelige medmennesker 

og kompetente kolleger. dere har 

gitt meg nye perspektiver og 

«en doft av världen». 

ikke alt det norske lukter 

like godt som før … ● 

TOm veSTABy 

redAktør, norge 

■ Rejlers adm. dir. Eva Nygren mot- 

tar prisen av kronprinsesse Victoria. 

■ ruter dam er et sjefsutviklings- 

og mentorprogram for kvinnelige 

sjefer på høyt nivå. hvert år deles 

det ut en hederspris til den kvinnen 

som er forfremmet til den 

mest innflytelsesrike sjefsposten 

innenfor det svenske næringslivet 

i løpet av det siste året. i år 

var det rejlers adm. dir. og konsernsjef 

som fikk utmerkelsen. 

– det er veldig gøy, både for 

meg personlig og for rejlers 

som selskap. jeg tror at det er 

viktig med tydelige forbilder for 

kort og godt 

eva nygren årets Ruter dam 

å få flere kvinner til å ville ta ledende 

stillinger. her fyller ruter 

dam en viktig rolle ved å løfte 

og synliggjøre kvinner i tunge 

posisjoner innenfor næringslivet, 

sier eva nygren. 

– eva nygren har gjort en imponerende 

karriere fra arkitekt 

til adm. dir. og konsernsjef for et 

børsnotert selskap. eva har et 

stort operativt ansvar. hun var 

juryens enstemmige valg, sier 

gunilla Arhén, adm. dir. og etablerer 

av ruter dam. ● 

msek er Rejler-konsernets 

resultat etter skatt første 

halvår 2012 – en økning på 

0,7 msek, sammenlignet 

med samme periode i fjor. 

Konkurranse: hvor nøye har du lest? 

■ Svar på tre spørsmål og konkurrer om sammenleggbare gåstaver. 

Svarene finner du ett eller annet sted i dette bladet. 

a. hva heter det fornybare die- x) de hadde med seg kurver med 

seldrivstoffet som neste oil kaffe og bakverk til kundene 

lanserte i år? 

2) de gjorde syngende entré 

1) neste oil diesel 

x) neste green diesel 

2) neste Pro diesel 

b. hvor mange kilo avfall samles 

inn i sverige per innbygger per år? 

1) 11 kilo per innbygger per år 

send svaret på e-post til tips@ 

rejlers.se senest 

28. februar 

2013. 

x) 16 kilo per innbygger per år Svar fra 

2) 21 kilo per innbygger per år forrige nummer: 1, x, x 

c. hvilket nytt salgsknep 

vinnere: mats Abrahamsson, 

forsøkte jan rejler og kollega- specialfastigheter sverige ab, 

ene hans seg på da det gikk litt Annette Stridh, higabgruppen, 

trått på 90-tallet? 

sverige, Ari Hynnlnen, sinebry- 

1) de kom ridende til kunde- choff, finland. Alle vinner hvert 

møtene 

sitt par rejlers-gåstaver. 

generated ideas nr 12 höst/vinter 2012 23 

foto: jAnerik henriksson / sCAnPix

Avsender: rejlers Consulting as 

Postboks 603 lundsiden 

no-4606 kristiansand, norge 

utsyn 

«Utstyret skal ofte anvendes i miljøer som 

stiller særskilte krav til leverandørene.» 

■ Mange muligheter 

for en elkraftingeniør. 

Bildet er fra New York. 

Mot nye utfordrende markeder 

utdanning kan vise vei til nye markeder! 

Det har elkraftingeniør Dan larsson 

erfaring med. Hans arbeid hos Rejlers 

innebærer oppdrag i norge, Finland, 

estland, Tyskland og usa. 

■ dan larsson er konsulent hos rejlers ingen- 

jörer ab i halmstad og ekspert innenfor området 

elsikkerhet. i tillegg til opplæringsoppdrag 

medvirker han også som ekspert på elinstallasjoner 

og elsikkerhet ved for eksempel anbud 

på ulike typer utstyr for det svenske forsvaret. 

– ofte er anbudene så store at de i henhold 

til lou, den svenske loven om offentlige anskaffelser, 

også må gå ut internasjonalt. jeg kommer 

inn i bildet allerede ved kravspesifikasjonen, 

men det store arbeidet foregår når leverandørene 

er plukket ut og det skal sikres at 

kravene til utstyr oppfylles i henhold til de vil- 

kår og standarder som er spesifisert, og som 

gjelder innenfor eu. for visse typer militært 

materiell finnes det ytterligere spesifikke krav 

som leverandøren må oppfylle, forteller han. 

for de utenlandske leverandørene blir rejlers 

spesialistkompetanse en ressurs som får 

det videre arbeidet til å flyte bedre enn ellers. 

– Utfordringen med denne 

typen oppdrag er at utstyret 

ofte skal brukes under forutsetninger 

og i miljøer som stiller 

strengere krav enn det en 

leverandør kanskje er vant med 

for et normalt anlegg. spesielt 

Dan Larsson 

når utenlandske leverandører skal leve opp til 

svenske krav, som kanskje skiller seg fra kravene 

i leverandørlandet. 

– det er derfor viktig å få til et smidig og funge- 

generated ideas nr 12 hØst/vinter 2012 

rende samarbeid mellom bestiller og leverandør 

så tidlig som mulig, for å verifisere at leverandø- 

rene oppfyller spesifikasjoner og standarder. 

dan larsson understreker at det er en slående 

likhet mellom å arbeide med elsikkerhet 

og kvalitetsutvikling. han understreker også 

hvor ofte opplæringsoppdragene og forelesningene 

hans på elsikkerhetsområdet fører til 

helt andre konsulentoppdrag. 

– den kanskje viktigste erfaringen er nettopp 

at opplæring åpner muligheter for nye 

markeder for opplæringsarrangøren, mener 

han. interessante forelesninger og kurs skaper 

en arena der kunnskap og kompetanse møter 

et marked med interesse for det som opplæringen 

handler om, og der rejlers kan tilby spesialistkompetanse. 

● 

tekst mATS THORneR 

foto: miChel setBoUn / mAtton

70 år i takt med tiden - Rejlers AS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?