2012-3 - Kretsløpet
2012-3 - Kretsløpet
2012-3 - Kretsløpet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Nr. 3 • Juni <strong>2012</strong> • Årg. 18<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG OG GJENVINNING<br />
Oslo varmes med<br />
engelsk avfall<br />
s. 18<br />
s. 30-33<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
<strong>Kretsløpet</strong> på nett: www.kretslopet.no<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> | 1<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING
Bra med full kapasitetsutnyttelse<br />
Som artikler i dette bladet viser er flere norske<br />
avfallsforbrenningsanlegg nå i gang med å importere avfall<br />
fra de britiske øyer. Myndighetene derover har begynt å<br />
ta deponidirektivet på alvor, og kraftig økt deponiskatt gir<br />
økonomisk grunnlag for å eksportere avfallet til land med<br />
overkapasitet på forbrenning.<br />
Hvis alternativet er deponi er dette selvsagt bra for miljøet.<br />
Professor Johan Sundberg i Profu viste for flere år siden at<br />
det gir miljøgevinst å kjøre deponiavfall i trailer halve jorda<br />
rundt, dersom det ender opp i et forbrenningsanlegg med<br />
god energiutnyttelse. Det er utvilsomt også god bedrifts-<br />
og samfunnsøkonomi i å utnytte milliardinvesteringenes<br />
kapasitet fullt ut. Hemmeligholdet rundt behandlingsprisene<br />
tyder riktig nok på at de er temmelig lave, men noe penger<br />
følger det vel også med det britiske avfallet.<br />
Det er selvsagt et paradoks at det samtidig som<br />
denne importen iverksettes fraktes mye norsk avfall til<br />
Sverige, praktisk talt forbi de aktuelle anleggene. At dette<br />
skaper reaksjoner er forståelig. Antagelig er dette likevel<br />
uunngåelig, i hvert fall i en<br />
overgangsperiode. Markedet<br />
“…det for sluttbehandling av<br />
gir miljøgevinst<br />
avfall har endret seg utrolig å kjøre deponiavfall i<br />
raskt, og med de relativt trailer halve jorda rundt,<br />
lange kontraktsperioder det<br />
opereres med vil denne typen dersom det ender opp i<br />
krysstransport forekomme. et forbrenningsanlegg<br />
Vi tror likevel at økonomiske<br />
med god energi<br />
tyngdelover, miljøhensyn og<br />
sunn fornuft vil føre til at avfall utnyttelse.<br />
i framtidas mer modne marked i<br />
større grad vil bli sluttbehandlet<br />
nærmere der det har oppstått. Kanskje vil britene etter hvert<br />
også etablere tilstrekkelig forbrenningskapasitet. Men at<br />
norske forbrenningsanlegg i mellomtida importerer avfall for å<br />
utnytte sin kapasitet er det ingen grunn til å beklage.<br />
Ikke bare emballasje<br />
Avfall Norge tar i sine innspill til arbeidet med ny<br />
stortingsmelding blant mye annet opp spørsmålet om<br />
utvidet produsentansvar for plast. Uten å ha oppskriften på<br />
hvordan dette skal skje i praksis er det et initiativ vi støtter.<br />
Plastavfall utgjør det største forsøplingsproblemet både<br />
på land og til vanns. Og de største materialverdiene finnes<br />
ikke i emballasjen, men i de mange større plastgjenstandene<br />
vi omgir oss med. Folk forstår rett og slett ikke hvorfor det<br />
er viktigere å gjenvinne et yoghurtbeger enn en ødelagt<br />
hagestol. Det er det selvsagt ikke heller.<br />
INNHOLD<br />
Erik Osmundsen ny konsernsjef<br />
Med rendyrket klimaperspektiv<br />
4<br />
Portrett Einar Håndlykken 6<br />
Plastgjenvinning i skogen 8<br />
Klar miljøgevinst ved materialgjenvinning av plast 14<br />
Oppmuntrende deltagelse – nedslående avfallsmengder 16<br />
Engelsk avfall til Klemetsrud 18<br />
Atle Marøen til GemiNor 20<br />
Irsk avfall til Frevar 20<br />
Gunstigere å sende biogass-substrat til Danmark 22<br />
Renholdsverket i Trondheim presiserer 25<br />
Avfall Norge forventer visjonær avfallsmelding 26<br />
Regelverk hindrer gjenvinning av bunnaske 28<br />
Egenregi permanent tillatt i Sverige 29<br />
Avfallskonferansen <strong>2012</strong>:<br />
Mot ny deltagerrekord – igjen 30<br />
Utstillerliste 31<br />
Kart over utstillingsområdet 32<br />
Ny oppfinnelse skal gi mer strøm fra damp 34<br />
Kampanjen nådde fram 36<br />
– Brenn matavfallet på Trehørningen 38<br />
Informasjonsbank for farlig avfallsbransjen 39<br />
Hvor mye småelektronikk kastes egentlig? 40<br />
Elreturs miljøpriser til Urban Mining 41<br />
Urban Mining – lønnsomt og med miljøpotensiale 42<br />
– God retur er også god butikk 44<br />
Metallavfall ble flytebryggebeslag 46<br />
IFAT <strong>2012</strong><br />
Gjenvinning – en kjempestor messe verd 48<br />
Folksomt hos Tomra 50<br />
Støvsugerne inntar avfallsbransjen 52<br />
Forbedringer til brukerne 53<br />
Sikrere og mer effektive presser 54<br />
mer enn papiret vi trykker på<br />
– Verdens beste system må fortsette å være det 56<br />
Gjenvinning av oppdrettsnøter stoppet 56<br />
Kurs og seminarer 58<br />
Avfall verden rundt 59<br />
Smått og stort 60<br />
Avfallsmarkedet 62<br />
Forsida:<br />
Energigjenvinningsetatens nye ovnslinje på Klemetsrud i Oslo skal fra november<br />
ta imot avfall fra Bristol i England. Foto Energigjenvinningsetaten.<br />
<strong>Kretsløpet</strong> er et uavhengig tidsskrift som redigeres i<br />
henhold til redaktørplakaten. Redaksjonelle synspunkter er<br />
dermed ikke nødvendigvis sammenfallende med utgivers.<br />
Utgiver:<br />
<strong>Kretsløpet</strong> AS, Nedre Vollgate 3, 0158 Oslo<br />
Postboks 541, Sentrum, 0105 Oslo<br />
Tlf.: 924 33 582 • Faks: 24 14 66 01<br />
www.kretslopet.no<br />
Ansvalig redaktør:<br />
Johs. Bjørndal<br />
G roset_eks_1.eps G roset_<br />
E-post: johs.bjorndal@norsas.no<br />
Tlf.: 915 54 307<br />
Annonsesalg:<br />
FLEX Markedskonsult • v/Arnt Erik Isaksen<br />
Tlf.: 411 61 619<br />
E-post: arnt.erik.isaksen@flexkonsult.no<br />
Abonnement:<br />
Maximi • Tlf.: 970 05 580<br />
E-post: marit.lindstad@maximi.no<br />
Design og trykk:<br />
Grøset Trykk AS<br />
OPPLAGSKONTROLLERT<br />
Miniguide for bruk av miljø<br />
Her er noen forslag til miljømerkin<br />
Tekstene i eksemplene er godkjen<br />
med våre miljømerker, må disse se<br />
avgjørende for hvilke merker du k<br />
G roset_eks_4.eps<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
G roset_eks_5.eps<br />
3<br />
G ro
NYHETER<br />
Pål Mikkelsen<br />
ny direktør i EGE<br />
Byrådet i Oslo har<br />
nylig utnevnt Pål Mikkelsen(48)til<br />
ny direktør i<br />
Energigjen vinnings-<br />
etaten (EGE), etter<br />
Helge Heier. Mikkelsen,<br />
som tidligere har vært<br />
direktør i Frevar og<br />
Hafslund Miljøenergi, blir<br />
dermed leder for etaten<br />
som er landets største<br />
aktør innen avfallsforbrenning,<br />
når han<br />
tiltrer i løpet av høsten/<br />
vinteren. Overkapasitet<br />
og import av avfall er<br />
ikke ukjent for Mikkelsen,<br />
allerede i 2007 tok han<br />
inn tysk avfall til Frevar.<br />
Mikkelsen er et kjent navn i<br />
avfallsmiljøet, han var styreleder<br />
i Avfall Norge fra 2006 til 2008.<br />
Oppprinnelig er mannen fra<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
4 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
Sarpsborg, utdannet maskiningeniør<br />
fra NTH, gift og med to<br />
sønner på 16 og 20 år.<br />
J.B.<br />
Synnøve Bjørke<br />
ny direktør i Rekom<br />
Som ny direktør i Rekom<br />
har styret nylig ansatt<br />
Synnøve Bjørke (50),<br />
nå direktør i Stiftelsen<br />
Elektronikkbransjen,<br />
foreningen for produsenter,<br />
distributører og<br />
forhandlere av elektroniske<br />
produkter. Hun<br />
etterfølger Atle Marøen,<br />
som sluttet i Rekom i<br />
vinter og nå har begynt<br />
i avfallsmeglerselskapet<br />
GemiNor (se side 20).<br />
Synnøve Bjørke er opprinnelig<br />
fra Os utenfor<br />
Bergen og kommer altså<br />
tilbake til hjemtraktene.<br />
– Jeg gleder meg til å ta<br />
fatt i Rekom og bringer<br />
med meg erfaring fra<br />
arbeid med EE-avfall, sier hun.<br />
Bakgrunnen er mangslungen,<br />
fra politi, hotellbransjen og<br />
kommunikasjon, men de siste<br />
syv årene har det altså handlet<br />
om elektronikk. Synnøve Bjørke<br />
tiltrer i Rekom 1. august.<br />
J.B.<br />
Norsk Gjenvinning:<br />
Erik Osmundsen<br />
ny konsernsjef, flere<br />
omrokeringer<br />
Etter to måneder som konstituert tiltro Erik<br />
Osmundsen i slutten av april stillingen som<br />
konsernsjef i Norsk Gjenvinning. Han tar en<br />
tidligere partner med seg på laget.<br />
Erik Osmundsen<br />
– Jeg har blitt kjent med Norsk<br />
Gjenvinning som et konsern<br />
med stort potensial og med<br />
menne sker som har dyp innsikt i<br />
bransjen etter å ha dedikert seg<br />
til organisasjonen i lang tid, sier<br />
Osmundsen. Styreleder i Norsk<br />
Gjenvinning, Reynir Indahl, som i<br />
mars sa til <strong>Kretsløpet</strong> at det ble<br />
søkt etter eksterne kandidater,<br />
er nå svært fornøyd med at<br />
Osmundsen trer inn permanent<br />
i rollen som konsernsjef. – Norsk<br />
Gjenvinning er i en utviklingsfase<br />
som stiller krav til strategisk og<br />
strukturell tenkning i kombinasjon<br />
med kremmerånd og god<br />
organisasjonsforståelse. Dette er<br />
evner Osmundsen har og som vil<br />
være med på å styrke konsernet,<br />
heter det i pressemeldingen. Erik<br />
Osmundsen kommer fra stillingen<br />
som daglig leder av Creo Advisors,<br />
som han startet og har ledet<br />
siden 2001. Han har tidligere<br />
jobbet som investeringsdirektør<br />
i Kistefos og som prosjektleder i<br />
McKinsey. Osmundsen er utdannet<br />
siviløkonom fra BI og har en<br />
MBA fra Harvard i USA.<br />
Til å hjelpe seg har Osmundsen<br />
ansatt en han kjenner fra før,<br />
Hans Fredrik Wittusen (38) som<br />
direktør for Strategi og M&A.<br />
Han blir ansvarlig for prioritering,<br />
forankring og gjennomføring av<br />
interne prosesser innen strategi,<br />
Hans Fredrik Wittusen<br />
forretningsutvikling, forbedringsprogrammer<br />
og oppkjøp, heter<br />
det. Wittusen har også vært<br />
partner i Creo Advisors, hvor han<br />
har vært siden 2002 og var før<br />
det fire år i konsulentselskapet<br />
McKinsey. Wittusen har jobbet<br />
som rådgiver for Norsk Gjenvinning<br />
og eieren Altor Fund III de<br />
siste ca. 1,5 årene. – Jeg er både<br />
takknemlig og entusiastisk over<br />
muligheten til å bli med på NGteamet<br />
og gleder meg til å ta fatt<br />
på de utviklingsmulighetene som<br />
ligger foran oss, sier Wittusen i<br />
pressemeldingen.<br />
Her framgår også at Wittusen<br />
vil jobbe tett sammen med<br />
nyutnevnt sjef for forretningsutvikling<br />
Espen Aubert (35). Han<br />
har som kjent jobbet i avfallsbransjen<br />
siden 2003 og vært<br />
ansatt i Norsk Gjenvinning i noen<br />
måneder, siden oppkjøpet av<br />
Avfallshandel as. – Analytisk evne<br />
og forretningsteft sammen med<br />
operasjonell erfaring gjør Aubert<br />
til en sterk ressurs for konsernet,<br />
sier Wittusen.<br />
I tillegg sluttet Rune Larsen<br />
i løpet av april som direktør for<br />
Divisjon Gjenvinning og går inn i<br />
en ny rolle som seniorrådgiver for<br />
konsernsjefen og konsernledelsen.<br />
Øyvind Lund tiltrer her som<br />
ny divisjonsdirektør.
www.namdalressurs.no<br />
POTTINGER ECO<br />
KOMPRIMATOR MED ADGANGSKONTROLL<br />
• RENT OG FINT I NÆROMRÅDET<br />
• MODERNE DESIGN<br />
• ÅPENT 24-TIMER I DØGNET<br />
• NÆRINGSKUNDEN BETALER FOR<br />
AKTUELL VEKT<br />
• ADGANGKONTROLL<br />
• REDUSERT TRANSPORTKOSTNADER<br />
• KOMPRIMERER AVFALLET 5:1<br />
• ADGANG MED KORT FOR BEBOERE<br />
NAMDAL RESSURS • BARLIA, 7863 OVERHALLA • 74 28 17 65 • hardhaus@namdalressurs.no<br />
MORGENDAGENS AVFALLSSYSTEM<br />
ligger under bakken<br />
• Plassbesparende sorteringsanlegg<br />
gir rene og ryddige omgivelser<br />
• Iøynefallende, moderne design<br />
• Støysvak<br />
• Mindre sjenerende lukt<br />
• Problemløs tømming<br />
• Kostnadsbesparende<br />
• Finnes i tre ulike størrelser<br />
Telefon: 74 28 17 65 E-post: firmapost@namdalressurs.no www.namdalressurs.no<br />
www.skrythals.no
PORTRETTET<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
6 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
MED<br />
RENDYRKET<br />
klimaperspektiv<br />
Einar Håndlykken (35) er daglig leder av Zero, miljøstiftelsen han var med<br />
å etablere for ti år siden. Zero Emission Resource Organization jobber for<br />
å begrense de menneskeskapte klimaendringene. Og på avfallskonferansen<br />
i Stavanger skal Einar selvsagt snakke om hvordan avfallshåndteringen<br />
kan bidra til reduserte klimautslipp.<br />
Som navnet forteller er organisasjonens<br />
viktigste, ja faktisk eneste mål å redusere<br />
de menneskeskapte klimautslippene til null.<br />
Einar Håndlykken mener det er nødvendig at<br />
noen tar denne rollen:<br />
– Miljøorganisasjoner som jobber over hele<br />
bredden er nødt til å gjøre veldig mange<br />
kompromisser, noe debattene om vindmøller<br />
og kraftmaster er gode eksempler på. Vi<br />
ser det ikke som noe problem at det dør<br />
noen fugler eller gjøres inngrep i landskapet<br />
dersom det er nødvendig for på få fram<br />
fornybar energi. Konsekvensene for det<br />
biologiske mangfoldet bør naturligvis gjøres<br />
så små som mulig, men den overfladiske<br />
og grøtete debatten om monstermaster<br />
vil vi ikke være med på. Vi leverte en svært<br />
grundig høringsuttalelse om kraftmastene i<br />
Hardanger der vi utdypet vårt syn.<br />
Einar Håndlykken er oppvokst i Skien<br />
og trådte sine barnesko som miljøverner i<br />
Grenland Natur og Ungdom. – Noe av det<br />
første jeg var med på var en aksjon mot<br />
Bjorstaddalen deponi på begynnelsen av<br />
90-tallet, uten at det hindret etableringen.<br />
Jeg arbeidet mye med avfall på 90-tallet,<br />
siden har det blitt mindre. Men jeg gleder<br />
meg over at deponiepoken går mot slutten.<br />
– Hva skal du si til alle avfallsekspertene<br />
på konferansen i Stavanger?<br />
– Mye av avfallspolitikken ble utformet<br />
før klima ble akseptert som den store<br />
miljøutfordringen. Jeg vil gå gjennom noen<br />
av de viktigste virkemidlene og vurdere<br />
dem i et rent klimaperspektiv. Selvsagt<br />
finnes det andre aktverdige motiver enn<br />
klima i miljøpolitikken. Men jeg vil at vi<br />
skal vite hvorfor vi gjør hva, jeg synes at<br />
det litt for ofte henvises til “miljøhensyn”<br />
uten at det presiseres hva man egentlig<br />
snakker om. For oss er hovedsaken å<br />
redusere bruken av fossil energi. Vi er<br />
derfor opptatt av å utnytte energien i<br />
avfallet. Jeg har nettopp lært at en buss<br />
kan kjøre 96 meter på biogassen fra et<br />
bananskall. Myndighetene må sørge for at<br />
avfallsbasert biogass blir lønnsomt, vi ser<br />
på brenning og kompostering av matavfall<br />
som dårlige løsninger. Energiressursene<br />
i landbruket, avfallet og kloakkslammet<br />
må sees i sammenheng. Det er et uttrykt<br />
politisk mål at 30 % av husdyrgjødsla i<br />
landet skal utnyttes til biogass innen 2020.<br />
Vi har regnet ut at det da må bygges 70-<br />
80 nye anlegg hvert år. I praksis bygges<br />
nesten ingen og årsaken er at de store<br />
ordene ikke har blitt fulgt opp av noen<br />
virkemidler. Jordbruksavtalen som det nå<br />
krangles om inneholder forslag om en<br />
støtte på 15 kroner pr tonn gjødsel som går<br />
til biogassproduksjon. Vi har jobbet hardt<br />
for å få dette til, men jeg vet ikke om det<br />
er nok til å virke. I vår høringsuttalelse til<br />
klimameldingen foreslår vi en prisgaranti ved<br />
produksjon av biogass.<br />
Zero har i dag mer enn 30 ansatte, fordelt<br />
Av Johs. Bjørndal<br />
på ulike avdelinger. Selv om profilen er<br />
rendyrket foregår kampen for et fossilfritt<br />
samfunn på mange fronter. Organisasjonen<br />
har for eksempel engasjert seg i produksjon<br />
av utslippsfri plast.<br />
– Alt som kan lages av olje kan i dag også<br />
lages av biologisk materiale. Plastproduksjon<br />
og sluttbehandling av plast står i Norge for<br />
like store utslipp som flytrafikken, men det<br />
er nå fullt mulig å lage “utslippsfri” plast<br />
med like gode egenskaper som den fossile.<br />
Bio-polyetylen er foreløpig et ganske nytt<br />
produkt, men svært lovende. Coca-Cola<br />
bruker 15 % slik såkalt planteplast i sine<br />
BonAqua-flasker og i USA produseres<br />
flasker av 100% slik plast, som altså ikke<br />
må forveksles med den stivelsesbaserte<br />
nedbrytbare plasten vi har hatt lenge.<br />
Bio-polyetylen kan materialgjenvinnes på<br />
samme måte som fossil plast og vil ved<br />
forbrenning defineres som bioenergi. Det er<br />
faktisk også tenkelig å deponere slik plast,<br />
siden den da vil fungere som “karbonsink”.<br />
Vi tror bioplast kommer for fullt, det<br />
vil gi grunnlag for å vurdere en del av<br />
virkemidlene i avfallspolitikken, for eksempel<br />
emballasjeavgiftene, på nytt.<br />
– Jeg regner med at du mener den nylig<br />
framlagte klimameldingen er for svak?<br />
– Helt riktig. Den inneholder jo mange<br />
bra enkelttiltak, men summen blir likevel<br />
for svak. Vi har beregnet at tiltakene i<br />
meldingen i beste fall utgjør kutt på 6 ››
EINAR HÅNDLYKKEN<br />
DAGLIG LEDER I ZERO<br />
VIL HA ET FOSSILFRITT NORGE
PORTRETTET<br />
››<br />
millioner tonn, og altså ikke er i nærheten ikke belaster klimaet. Vi må bare utvikle nye<br />
av å innfri Stortingets klimaforlik. Det er løsninger og ikke minst sørge for å stimulere<br />
et enormt gap mellom det som varsles i at de faktisk blir tatt i bruk.<br />
klimameldingen og det som skal til for å nå Og blant tiltakene Zero har profilert seg<br />
det såkalte togradersmålet. Det krever mer på er det årvisse elbil-rallyet, der profilerte<br />
enn en halvering av de globale utslippene rallykjørere kjører om kapp i miljøvennlige,<br />
innen 2050. Skal det være mulig må de rike altså fossilfrie biler.<br />
landene i praksis bli nullutslippssamfunn i – Burde dere ikke heller arbeide for økt<br />
løpet av 40 år.<br />
kollektivtransport?<br />
Vi har sans for å fokusere på sykling og – Vi er selvsagt for økt kollektivtransport.<br />
alle andre små riktige ting, men de store Men folk kommer ikke til å slutte å kjøre bil i<br />
utslippskildene slipper unna. Utslippene dette landet uansett, så vi synes det er viktig<br />
bare fra Ekofisk-feltet er like store som å fokusere på at det kan gjøres miljøvennlig.<br />
fra hele Oslo kommune,<br />
Det høres kanskje rart<br />
fra Osebergfeltet er de<br />
ut at en miljøstiftelse<br />
enda større. Bygging av “…de rike landene må i gjennomfører et rally, men<br />
et gasskraftverk på land praksis bli nullutslipps tanken er at det skal vise<br />
felte en regjering, mens<br />
at vi nå står ved et veiskille<br />
det i Nordsjøen finnes 170 samfunn i løpet av 40 år. i biltransporten, at biler<br />
slike og det igangsettes<br />
som drives på elektrisitet,<br />
nye i et kjør uten at noen<br />
hydrogen eller biodrivstoff<br />
bryr seg. Dette er et stort paradoks, at faktisk kan konkurrere med en tradisjonell<br />
oljesektoren, som har økt sine utslipp med bil. Og hvem er bedre til å teste dette enn<br />
70-80% det siste tiåret, ja som faktisk står rallyførere i et skikkelig rally?<br />
hele økningen av landets klimagassutslipp,<br />
er der klimameldingen er svakest. På land I motsetning til landets statsminister har<br />
er det bare transportsektoren som har økt Zero helt fra begynnelsen vært skeptiske til<br />
sine utslipp, industrien har redusert med klimakvoter.<br />
40% siden 1990. Det vi synes er bra med – Hvorfor er det så galt, et tonn CO er 2<br />
meldingen er fondet som skal stimulere vel et tonn, uansett hvor man kutter og<br />
utvikling av miljøvennlig teknologi, vi vil bare det må vel være lurt å gjøre det billigste<br />
fylle det opp raskere og med mer penger først?<br />
– Dere har stor tro på at teknologiske – Vi er skeptiske til kvotehandel av flere<br />
nyvinninger skal hjelpe oss ut av<br />
grunner. For det første mener vi tanken bak<br />
klimakrisen?<br />
lukter litt for mye av unnasluntring, man<br />
– Ja, absolutt. Vi tror det går an å<br />
kan la være å gjøre noe selv. For det andre<br />
opprettholde det gode liv på en måte som er systemet uoversiktlig og vanskelig å<br />
Vi har egen produksjon, reparasjon og service:<br />
LØFTEMAGNETER OG METALLSEPARATORER<br />
Magnetseparator MS1000S1200 Virvelstrømseparator VS1000 MagnetGrip «The sky is the limit»<br />
Separering av jern Separering av aluminium, kobber, zink, etc. Sortering av byggavfall<br />
www.elmek.nu<br />
Tlf. +46 (0)476 15005<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
8 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
etterprøve. Det er ofte ikke lett å vite om<br />
prosjektene som støttes virkelig bidrar til<br />
reduserte utslipp. Og endelig synes vi – på<br />
samme måte som republikanerne i USA – at<br />
det er dårlig industripolitikk å sende penger<br />
til konkurrentlandenes bedrifter for at de<br />
skal forbedre seg. Da er det bedre å gjøre<br />
forbedringene her.<br />
Einar Håndlykken gjør ingen forsøk på å<br />
framstå som en klassisk naturverner, som<br />
stortrives i fjellet og kan gå hele dagen på en<br />
neve krekling. Han vil helst ha på seg solbriller<br />
når han blir dratt utendørs for fotografering.<br />
Men det betyr slett ikke at gutten mangler<br />
høyere interesser, vi snakker om en ekte<br />
fotballidiot.<br />
– Jeg har egentlig to hobbyer, Odd og odds.<br />
Jeg er jo fra Skien og har fulgt laget mitt<br />
bestandig, også på de fleste bortekamper. Og<br />
siden jeg synes jeg har greie på fotball pleier<br />
jeg å spille litt på odds. Det er bare for moro<br />
skyld, men det er likevel en slags æressak for<br />
meg at dette går med overskudd, gliser han.<br />
Verd å nevne er det også at Einar<br />
Håndlykken i løpet av de siste to årene har<br />
blitt far til to barn. Moren er også fra Skien<br />
(“noe annet var aldri aktuelt”) og i løpet av<br />
sommeren forlater de hovedstaden til fordel<br />
for hjembyen og en slags pendlertilværelse.<br />
Den urbane miljøverneren synes ikke<br />
avskjeden med Oslo blir så tung: – Vi hadde<br />
innbrudd natta etter 17. mai, mens vi lå og<br />
sov. Blant det som ble stjålet var våre to<br />
telemarksbunader som hang i gangen, sier<br />
han sørgmodig.
Foto: Michal Tomaszewicz/illustrasjon: Jon Tøien<br />
Vi bruker ikke akkurat delene fra bilvrakene til baderomspeil men …<br />
… når en bil har kjørt sin siste mil, gjenvinner våre biloppsamlere minst 85 % av den. Det<br />
farlige avfallet går til ombruk (23%), materialgjenvinning (50%) eller energigjenvinning<br />
(22%). Bare 5% går til deponi. Det sparte energiforbruket ved gjenvinning bidrar til en<br />
reduksjon i CO2-utslipp på 122.000 tonn pr. år. Bra for miljøet, bra for kommende generasjoner<br />
og bra for alle som skal barbere seg om morgenen! www.autoretur.no<br />
Det vi gjenvinner<br />
bidrar til en reduksjon i CO2-utslipp<br />
tilsvarende 54.000 biler.<br />
Lik oss på facebook!<br />
Scan QR-koden og få med deg oppdateringer<br />
og diskusjoner om gjenvinning. – en bil kan bli til mye<br />
– Eiet av bilimportørene
GJENNVINNING<br />
PLASTgjenvinning i skogen<br />
Plastgjenvinningsbedriften Swerec i Småland tar imot rundt 65.000<br />
tonn plast i året, av dette er rundt 12.000 tonn plastemballasje fra<br />
Norge. Nå vil direktør Jørgen Sabel gjerne ha plasten fra de norske<br />
gjenvinningsstasjonene også.<br />
Swerec er en av behandlingsanleggene som<br />
vant anbudskonkurransen i fjor høst, da Grønt<br />
Punkt Norge og svenske Förpacknings- og<br />
tidningsinnsamlingen (FTI) la ut 40.000 tonn<br />
emballasje i et fellesanbud. Rundt halvparten<br />
av dette havner nå hos Sverec, 12.000 tonn<br />
er fra Norge. Swerec har tatt imot norsk<br />
plast også tidligere, Jørgen Sabel hudflettet<br />
kvaliteten i et innlegg på Grønt Punkt-dagen<br />
i 2008. – Nær halvparten av det vi får fra<br />
Norge er ikke plast, sa han da. Kort etter ble<br />
kontrakten hevet.<br />
…MEN NU ER ALT SÅ MEGET<br />
BEDRE…<br />
Men siden har mye skjedd både hos Swerec<br />
– og med norsk plastinnsamling. – Vi hadde<br />
en stor brann her i 2009 og i praksis er hele<br />
fabrikken ny. Og plasten vi får fra Norge nå<br />
er på nivå med den svenske – hvilket vil si at<br />
rundt 90 vektprosent faktisk er plast. Dette<br />
høres kanskje ikke så imponerende ut. Men<br />
jeg tror ikke det er realistisk å få så mye<br />
renere vare inn. Husk at plast er lett, kommer<br />
det for eksempel med en pose full av aviser<br />
slår det kraftig ut, selv om den ikke utgjør<br />
noe stort problem, sier Sabel.<br />
Men noe av skepsisen har han beholdt:<br />
– Jeg er fortsatt ingen stor tilhenger av<br />
optibag-systemet. Selv om posene sorteres<br />
riktig vet man jo ikke hva som er oppi.<br />
Dessuten blir posene med plast gjerne<br />
tilgriset utenpå under sorteringsprosessen,<br />
og dette kan lett gi luktproblemer. Det<br />
forsøker vi å unngå, vi har jo naboer, sier han.<br />
Alle prosesser foregår innendørs, men en<br />
del plastråstoff lagres ute. Og det er stort<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
10 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
trykk på sorteringsanlegget som i dag går<br />
på tre skift, altså døgnkontinuerlig, men med<br />
stopp i helgene. – Vi vurderer faktisk å starte<br />
opp med et fjerde sjift, sier Jörgen Sabel.<br />
MANUELL OG INFRARØD<br />
SORTERING<br />
Som ved andre sorterings- og<br />
behandlingsanlegg er det hos Swerec en<br />
mengde ulike operasjoner og komponenter.<br />
For husholdningsplasten starter det hele<br />
med en rivemaskin, som får ballet plast fra<br />
hverandre og river opp poser. Dernest går<br />
materialet inn i en trommelsikt, som sorterer<br />
plasten i ”smått” og ”stort” som i dette tilfelle<br />
vil si større eller mindre enn et A4-ark. Det<br />
”store” materiale går deretter til en manuell<br />
sorteringsstasjon, der 8-10 personer plukker<br />
ut de ulike fraksjonene. Her kommer naturlig<br />
nok mye folie, hard plastemballasje er<br />
som oftest mindre enn A4.<br />
”Småplasten” sorteres automatisk<br />
ved hjelp av fire infrarøde<br />
deteksjonsenheter med tilhørende<br />
luftdyser. Disse ligner på Titechenhetene,<br />
men er av tysk fabrikat.<br />
Her identifiseres henholdsvis<br />
PP, PE og PET, mens den fjerde<br />
enheten brukes til å identifisere<br />
gjenvinnbar plast de tre<br />
foregående har ”glemt”,<br />
men som sendes<br />
på en ny runde.<br />
Ifølge Sabel er disse<br />
infrarød enhetene<br />
de mest avgjørende<br />
komponentene i<br />
Tekst Johs. Bjørndal<br />
Foto Jesper Sundhall<br />
Swerec holder til i Bredaryd kommun i Småland, i landlige omgivelser med svensk skog på alle kanter.<br />
Swerecs anlegg. – De er svært treffsikre og<br />
kan i prinsippet programmeres til å sortere<br />
ut hva som helst. Men for oss er PP og PE de<br />
mest interessante fraksjonene, forklarer han.<br />
STADIG MER FOLIE<br />
I dag er det er nemlig slik at all folie og<br />
PET selges videre i baller fra Swerec etter<br />
sortering, uten å gjennomgå noen vasking<br />
eller videreforedling. For noen år siden gikk<br />
mye av dette til Kina, men i dag havner<br />
det stort sett hos videreforedlere i Europa.<br />
– Denne fabrikken ble opprinnelig tilpasset<br />
den svenske plastinnsamlingen, som lenge<br />
bare tok hardplast fra husholdningene. Men<br />
nå får vi stadig mer folie, så vi vurderer<br />
investeringer både på sorterings- og<br />
behandlingssiden for å ta bedre hånd om<br />
denne, forklarer Sabel. Han sier også at<br />
pantesystemene i Norge og Sverige<br />
sørger for at det er såpass lite<br />
PET i husholdningsavfallet<br />
at videreforedling av denne<br />
fraksjonen er uaktuelt. – Vi får rundt<br />
3000 tonn årlig og måtte hatt rundt<br />
15.000 tonn for at det skulle vært<br />
lønnsomt, mener han.<br />
ØKT INTERESSE<br />
Men PP og PEfraksjonen<br />
går<br />
Direktør Jørgen Sabel<br />
er full av planer for å<br />
videreutvikling både av<br />
bedriften og plastgjenvinningen.
Emballasjeplasten lastes først inn i en sikteenhet som<br />
sorterer på størrelse.<br />
altså videre til en temmelig nyinstallert<br />
vaskeenhet. Deretter produseres granulat av<br />
PP-fraksjonen, mens PE foreløpig kvernes til<br />
flak og videreselges som en ren og homogen<br />
vare. Mesteparten videreforedles av det<br />
hollandske selskapet Frytec, for deretter<br />
å selges til blomsterpotteprodusenter i<br />
Holland. – Vi opplever økende interesse<br />
for varene våre, heldigvis blir stadig flere<br />
virksomheter interessert i å ha en andel<br />
gjenvinningsmateriale i produktene sine,<br />
sier Sabel. Prisen på gjenvunnet granulat<br />
har tradisjonelt ligget på 75-85% av ny<br />
råvare og en viss differanse er det fortsatt.<br />
Oljeprisen har dermed en ganske direkte<br />
innvirkning på inntektene hos Swerec.<br />
Jörgen Sabel kommer rett fra den store<br />
ASBESTPISTOLEN<br />
Enda et våpen i kampen for miljøet<br />
Instrument for å fi nne asbest.<br />
• Svar i løpet av 10 sekunder<br />
• Enkelt i bruk<br />
• Skiller forskjellige typer asbest<br />
• Basert på teknikken NIR (near infrared)<br />
Holger Teknologi as<br />
Tlf (+47) 23 16 94 60<br />
Polychromix<br />
Postboks 122 Holmlia<br />
Fax (+47) 22 61 10 30<br />
www.holger.no<br />
Det mest<br />
videreforedlete<br />
produkt<br />
Swerec<br />
leverer er<br />
PPpellets.<br />
gjenvinningsmessa IFAT i München.<br />
Han vil ikke være for konkret, men<br />
det skinner gjennom at han har sett<br />
interessante løsninger innenfor både<br />
sortering og videreforedling. – De manuelle<br />
arbeidsplassene ved sorteringsbåndet er ikke<br />
framtidas løsning, sier han kort.<br />
HOVEDINNTEKTEN ER VIDERESALG<br />
Han vil naturligvis heller ikke være veldig<br />
konkret når det gjelder innholdet i avtalen<br />
med Grønt Punkt og FTI. Men han forteller<br />
at konkurransen om kontrakten var hard,<br />
mer enn 20 aktører skal ha gitt inn anbud.<br />
Han forteller også at av Swerecs omsetning<br />
på rundt 120 millioner svenske kroner<br />
årlig kommer nå nær 80% fra videresalg<br />
N-1202 OSLO<br />
post@holger.no<br />
MILJØPISTOLEN ®<br />
Våpen i kampen for miljøet<br />
Typiske applikasjoner for Thermo NITON<br />
portable XRF instrumenter<br />
Holger Teknologi as<br />
Tlf (+47) 23 16 94 60<br />
Plasten som ikke vaskes og videreforedles, hovedsakelig PET<br />
og folie, selges i sorterte baller.<br />
av produkter, mens bare 20% utgjøres av<br />
gate fee. – Vi får hånd om stadig mer plast<br />
med betydelig materialverdi og vår prosess<br />
blir stadig mer effektiv, sier Sabel, som tror<br />
plasten fra husholdningene vil få positiv verdi<br />
i en ikke altfor fjern framtid.<br />
IKKE BARE EMBALLASJE<br />
Iblant reises spørsmålet om hvorfor det<br />
ikke finnes gjenvinningsordninger for<br />
plastavfall som ikke er emballasje. Det<br />
står i hvert fall ikke på Swerec, Sabel<br />
viser mer enn gjerne fram den såkalte<br />
”kommunplasten”, som består av plast sortert<br />
på gjenvinningsstasjonene, for eksempel<br />
kasserte hagemøbler og lignende. Sverec<br />
har i dag avtale med en del store svenske<br />
• Tungmetaller i bygningsmaterialer<br />
• As, Cr, Cu i impregnert trevirke<br />
• RoHS & WEEE screening<br />
• Metallsortering<br />
• Tungmetaller i forurenset jord<br />
Postboks 122 Holmlia<br />
Fax (+47) 22 61 10 30<br />
www.holger.no<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
N-1202 OSLO<br />
post@holger.no<br />
11
GJENVINNING<br />
I denne nye enheten kvernes og<br />
vaskes utsortert polyetylen (PE)<br />
og polypropylen (PP)<br />
kommuner om å ta imot denne<br />
fraksjonen, så langt dreier det<br />
seg om rundt 6000 tonn årlig.<br />
– Siden dette ofte er store<br />
enheter sorteres denne plasten<br />
Bruksområde: Jord og avfall. Separere bort<br />
umagnetiske metaller som aluminium, zink,<br />
messing og kopper. Høy renhetsgrad på<br />
grunn av en meget god separeringsmetode.<br />
Fjerner ureinheter også fra glass.<br />
Levert januar 2010. UBRUKT! Kun testkjørt.<br />
12<br />
SP Maskin – Tlf. 908 22 087<br />
Samasjøveien 28, 9404 Harstad<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
12 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
I tillegg til emballasje gjenvinner Swerec en god del såkalt ”kommunplast” fra svenske gjenvinningsstasjoner.<br />
Enheter større enn et A4ark, hovedsakelig folie, havner på dette manuelle sorteringsbåndet.<br />
i dag manuelt i PP og PEHD før<br />
den balles og videreselges. Men<br />
det er store materialverdier i<br />
denne fraksjonen, i framtida<br />
ønsker vi å kverne den opp<br />
og sortere bitene infrarødt.<br />
Jeg tror denne fraksjonen kan<br />
få positiv verdi raskere enn<br />
emballasjeplasten, sier Sabel<br />
entusiastisk, han vil gjerne ta<br />
imot slik plast fra norske kom -<br />
m uner også.<br />
Sabel forteller at selv<br />
kommuner med egne forbrenningsanlegg,<br />
som Malmö<br />
og Göteborg, nå er interessert<br />
i å sende denne typen plast til<br />
Swerec. – Det er ikke lenger noen<br />
diskusjon om hva som er mest<br />
miljøvennlig. Kommunepolitikerne<br />
vil gjerne at plastavfallet deres<br />
skal gjenvinnes, selv om det<br />
foreløpig koster litt mer enn å<br />
sende det til forbrenning, sier<br />
han. Han vil gjerne arbeide videre<br />
med denne kommunplasten,<br />
men vil helst slippe å<br />
forholde seg til glassfiber og<br />
andre komposittmaterialer,<br />
han ser for eksempel lite<br />
gjenvinningspotensiale i<br />
fritidsbåter.<br />
KLARER<br />
GJENVINNINGSKRAVET<br />
Miljøgevinsten avhenger<br />
naturligvis av hvor stor andel<br />
som kan materialgjenvinnes.<br />
– Rundt 20% av det vi får inn<br />
sendes til forbrenning som avfall.<br />
Men halvparten av dette er ikke<br />
plast, og da kan vi selvsagt ikke<br />
materialgjenvinne det. Resten<br />
er hovedsakelig finstoff som<br />
ikke lar seg sortere. Kontrakten<br />
med Grønt Punkt og FTI krever<br />
80% materialgjenvinning og det<br />
klarer vi. Riktig nok sender vi<br />
fortsatt noe plast som har for<br />
dårlig renhet for det europeiske<br />
markedet til videresortering i<br />
Kina, for å klare kravet. Men vi<br />
arbeider for å klare kravet på<br />
egenhånd, det vil føles bedre,<br />
sier Jörgen Sabel.<br />
VIL VIDERE<br />
Mannen er ingen nybegynner<br />
i faget, til Swerec kom han da<br />
bedriften ble kjøpt av det tyske<br />
investeringsselskapet ARAN<br />
Holding i 2003. Det ga ham<br />
mulighet til å flytte tilbake til<br />
hjembyen Värnamo, nærmeste<br />
tettsted til Swerec. Da hadde<br />
bedriften 22 ansatte og tok<br />
imot 10.000 tonn årlig, i dag tar<br />
70 ansatte hånd om 65.000<br />
tonn. – Vi har en langsiktig<br />
og god eier som har tro på<br />
gjenvinning og har investert<br />
mye, sier Sabel. Før han kom til<br />
Swerec bygde Jörgen Sabel opp<br />
FTI og før det igjen arbeidet<br />
han i plastfolieindustrien.<br />
Mannen utstråler entusiasme<br />
og gründerånd og er åpenbart<br />
utålmodig etter å videreutvikle<br />
virksomheten han leder.<br />
– Om vi noen gang kommer<br />
over i et ”förvaltningsläge”, da er<br />
det kanskje på tide at noen andre<br />
tar over, sier han.
RICH. STEEN AS<br />
Postboks 142 Alnabru<br />
N-0614 Oslo<br />
Din leverandør av plastbeholdere<br />
og nedgravde avfallscontainere<br />
Produsert av et 100% vegetabilsk plastmateriale<br />
kvalitet • service • miljø<br />
ring +47 67 900 900<br />
Besøksadresse:<br />
Verkseier Furulundsvei 5<br />
N-0668 Oslo<br />
www.richsteen.no<br />
Fax: +22 90 70 97<br />
E-post: post@richsteen.no
NYHETER<br />
Materialgjenvinning av plast fra husholdningene gir både klimagevinst og energisparing,<br />
ifølge studien fra Østfoldforskning. Foto Grønt Punkt Norge.<br />
Klar miljøgevinst ved<br />
Ifjor gikk all den norske husholdningsplasten<br />
til gjenvinningsbedriftene<br />
GAR og Alba i Tyskland,<br />
resultatene er derfor basert på den<br />
løsningen. Men en betydelig del<br />
av transportarbeidet ble da utført<br />
med tog, noe som ikke er tilfelle<br />
for plast som havner hos Sverec<br />
i Småland. Hit kommer alt på bil,<br />
så miljøutslippet fra transport er<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
14 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
MATERIAL<br />
GJENVINNING<br />
AV PLAST<br />
Det er gjennomført en rekke analyser av miljøregnskapet ved materialgjenvinning av plast I forhold<br />
til forbrenning. Østfoldforsknings studie fra ifjor høst ga klar gevinst både for klimagassutslipp og<br />
energiforbruk, selv om en del av den kildesorterte plasten endte som energi.<br />
Av Johs. Bjørndal<br />
ikke nødvendigvis mindre selv om<br />
anlegget ligger nærmere.<br />
Eventuell energiforbruk ved<br />
skylling av plastemballasjen er ikke<br />
tatt med (kaldt vann anbefales)<br />
heller ikke energiforbruk ved<br />
sortering (forutsatt kildesortering).<br />
Dersom plasten tas ut ved hjelp<br />
av sentralsortering blir det altså et<br />
fradrag på miljøgevinsten.<br />
KLAR KLIMAGEVINST…<br />
Med disse forutsetningene viser<br />
studien at materialgjenvinning av<br />
1 kg plastemballasje gir en netto<br />
klimagevinst på 0,9 kg CO 2 -ekvivalenter,<br />
mens energiutnyttelse i forbrenningsanlegg<br />
i Norge gir netto<br />
klimagassutslipp på 1,8 kg CO 2 -<br />
ekvivalenter per kg plastemballasje,<br />
hvis en antar at varmeproduksjon<br />
basert på norsk fjernvarmemiks<br />
erstattes. Dermed gir materialgjenvinning<br />
av 1 kg plastemballasje<br />
en total gevinst på 2,7 kg CO 2 i<br />
forhold til forbrenning. Dersom<br />
en antar at energiutnyttelse av<br />
plastemballasjen erstatter en<br />
mindre miljøvennlig varmeproduksjon<br />
basert på 75 % olje og 25%<br />
elektrisitet, gir energiutnyttelse et<br />
netto klimagassutslipp på 1,0 kg<br />
CO 2 -ekvivalenter/kg plastemballasje,<br />
totalgevinsten blir da 1,9 kg<br />
CO 2 . Materialgjenvinning er dermed<br />
det gunstigste alternativet for<br />
avfallshåndtering av plastemballasje<br />
med tanke på global oppvarming,<br />
selv om material gjenvinningen<br />
skjer langt unna.<br />
…OG SPART ENERGI<br />
Studien viser videre at både materialgjenvinning<br />
og energiutnyttelse<br />
er “miljøvennlig” i den forstand at<br />
begge alternativene medfører en<br />
større mengde spart enn konsumert<br />
energi.<br />
Energiutnyttelse av plasten<br />
medfører spart energi på henholdsvis<br />
3 kWh/kg og 8 kWh/<br />
kg plastemballasje, avhengig av<br />
hvilken energibærer som forutsettes<br />
erstattet. Men materialgjenvinning<br />
representerer også her det<br />
klart beste alternativet, her spares<br />
hele 15 kWh/kg plastemballasje.<br />
Dermed gir materialgjenvinning<br />
sammenlignet med energiutnyttelse<br />
netto spart energi på 12<br />
kWh/kg plastemballasje, dersom<br />
det forutsettes at varmeproduksjon<br />
basert på fjernvarmemiks<br />
erstattes ved forbrenning i Norge.<br />
Dersom det antas at varmeproduksjon<br />
basert på olje og elektrisitet<br />
erstattes ved energiutnyttelse, gir<br />
materialgjenvinning en besparelse<br />
på 7 kWh/kg plastemballasje.<br />
TÅLER ØKT SVINN<br />
Det har vært mye fokus på hvor<br />
mye av den kildesorterte plasten<br />
som faktisk blir materialgjenvunnet.<br />
Tallene over forutsetter<br />
at 80% materialgjenvinnes, mens<br />
resten går til energiutnyttelse I<br />
europeiske forbrenningsanlegg<br />
eller sementovner. Østfoldforskning<br />
har også gjennomført en<br />
følsomhetsanalyse over variasjoner<br />
i svinnet. Den viser at<br />
dette kan øke temmelig mye uten<br />
at hovedkonklusjonene rokkes.<br />
Dersom svinnet reduseres til 10 %<br />
øker klimagevinsten ved materialgjenvinning<br />
med 0,3 kg til 1,2 kg<br />
CO 2 pr kg innsamlet plastemballasje.<br />
Med 30% svinn medfører<br />
materialgjenvinning netto sparte<br />
klimagassutslipp på 0,7 kg CO 2 -<br />
ekvivalenter/kg. Til sammenligning<br />
gir for brenningsalternativene<br />
netto klimagassutslipp på 1,0 og<br />
1,8 kg CO 2 -ekv./kg plastemballasje<br />
av hengig av om det er fjernvarmemiks<br />
eller olje/el som erstattes.
Hva er ditt behov?<br />
Besøk EnviroPac på Avfallsmessen i Stavanger 5-7. juni <strong>2012</strong><br />
AVOS kanalpresse<br />
Har inntil 70 tonn presskraft og industriballer fra 450-<br />
700 kg! Utstilt på vår utestand.<br />
- maskiner - maskiner og utstyr og utstyr til kildesortering<br />
til kildesortering<br />
Mange nyheter for store og små behov!<br />
Konkurranse på våre stands;<br />
Vinn flotte premier<br />
til en verdi av kr 20 .000,-!<br />
Utestand ved hovedinngangen<br />
Innestand nr. 96-98<br />
Velkommen innom oss for å se<br />
nærmere på alle nyhetene for<br />
skole, barnehage og offentlig<br />
miljø.<br />
“Sortify”<br />
Nyhet for utendørs kildesortering! Inntil 4 fraksjoner avfall.<br />
Valgt av over 70 kommuner i Sverige.<br />
- maskiner og utstyr til kildesortering<br />
Vi er Skandinavias ledende leverandør på<br />
maskiner og utstyr til kildesortering.<br />
Kontakt oss i dag:<br />
Tel. 06130<br />
kundeservice@enviropac.no<br />
www.enviropac.no<br />
Salg og service i hele landet!<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
15
FORSØPLING<br />
Strandryddedagen <strong>2012</strong><br />
OPPMUNTRENDE DELTAGELSE<br />
– nedslående avfallsmengder<br />
Flott ryddevær og bra innsats fra Redningsselskapet<br />
på Kvaløya utenfor Tromsø. Ungdomsgruppa ryddet<br />
flere strender for store mengder søppel, mest plast i<br />
alle former. Foto Bo Eide<br />
Oppslutningen om årets<br />
strandryddedag var god over<br />
hele landet. Men deltagerne<br />
ble møtt av sørgelige syn<br />
mange steder.<br />
Strandryddedagen ble i år arrangert på våren,<br />
slik at man i hvert fall skal kunne kose seg på<br />
rene strender i sommer, før vinterstormene<br />
bringer inn nye forsyninger av marint søppel.<br />
Og oppslutningen har vært god. – Mer enn<br />
300 aksjoner ble gjennomført i løpet av<br />
helgen 4.-6. mai, sier kampanjeleder Emily<br />
Robertson.<br />
MER PLAST<br />
De samlede resultatene vil komme i juni, når<br />
de nordligste fylkene har ryddet ferdig. Men<br />
Robertson kan by på følgende foreløpige<br />
resultater:<br />
1. Hittil er det registrert 2856 ryddere,<br />
hvilket er en økning på 50 % fra i fjor.<br />
2. Vi har registrert betydelig flere<br />
plastobjekter i år enn i fjor.<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
16 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
Av Johs. Bjørndal<br />
Dobbelt så mange udefinerbare plastbiter<br />
ble registrert: fra 8812 i 2011 til 18 043 i<br />
<strong>2012</strong>.<br />
3. Vi har samlet inn flere søppelsekker enn<br />
ifjor. Foreløpig er 1698 sekker talt i <strong>2012</strong>,<br />
mens det i 2011 var 1242 totalt.<br />
Dette viser at plast fortsatt er<br />
hovedproblemet med klar margin. Det er<br />
påfallende at det er registrert en økning på<br />
nesten 8400 biter, samtidig som<br />
tallene har sunket på andre poster, sier<br />
Robertson.<br />
MINDRE REGISTRERING<br />
Et litt bekymringsfullt trekk ved årets<br />
strandryddedag er at interessen for å<br />
registrere nøyaktige mendger er gått<br />
Første til tredje trinn på Bulandet skule i<br />
Askvoll kommune ryddet en hel øy! Det ble<br />
mer enn 700 kg skrot! Foto Linda Landøy.<br />
ned. – I tilbakemeldinger til Hold Norge<br />
rent, bl.a. på Facebook, er det også gitt<br />
negative tilbakemeldinger fra ryddere rundt<br />
nødvendigheten av å registrere. En klar<br />
prioritering foran neste strandryddedag må<br />
derfor bli å presisere hvorfor det er så viktig å<br />
registrere funn, sier Emily Robertson.<br />
Hold Norge rent ønsker en storsatsing på<br />
strandrydding fremover.<br />
– Dette er en kjempebra måte å engasjere<br />
folk der de er, som gir umiddelbar glede av<br />
ren natur og god samvittighet. I tillegg er<br />
det godt å vite at registreringene blir brukt i<br />
internasjonal forskning, sier hun.
Avfall og gjennvinning<br />
+<br />
grønn rente<br />
=<br />
MILJØGEVINST<br />
Mer om grønn rente på<br />
www.kommunalbanken.no<br />
Møt oss på Avfallskonferansen (stand 94),<br />
Stavanger Forum 5. - 7. juni <strong>2012</strong><br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
17
NYHETER<br />
Engelsk AVFALL til Klemetsrud<br />
Fjorårets planer om å importere avfall fra Napoli<br />
ble ikke realisert. Men nå har Energigjenvinningsetaten<br />
i Oslo (EGE) nettopp tatt inn 3000 tonn<br />
kvernet husholdningsavfall fra Bristol i England.<br />
Og til vinteren kommer det i hvert fall 10.000<br />
tonn til.<br />
Av Johs. Bjørndal<br />
– Det engelske avfallet ankom<br />
ferdig ballet til Borg havn i<br />
Fredrikstad med båten EMS<br />
Wave. Her blir ballene klippet opp<br />
før avfallet transporteres videre<br />
til forbrenning på Klemetsrud,<br />
forklarer Jannicke Gerner Bjerkås,<br />
kommunikasjonssjef i EGE.<br />
Det er foreløpig ikke ressurser<br />
eller teknologi til oppklipping<br />
Støv-/lukt-problemer? av baller på Klemetsrud, derfor Mist-air Det er meglere har i det løsningen!<br />
som<br />
Støv-/lukt-problemer? Mist-air har løsningen!<br />
utføres dette av Ødegaard<br />
Gjenvinning ved Borg Havn i<br />
Ledende Fredrikstad. produsent og leverandør skaffet det av engelske støvdempende<br />
avfallet. Ledende produsent og leverandør av støvdempende<br />
anlegg med lukt-absorberende tilleggsfunksjon.<br />
anlegg med lukt-absorberende tilleggsfunksjon.<br />
Støv-/lukt-problemer? Mist-air har løsningen!<br />
mist-air ®<br />
Ledende produsent og leverandør leverandør av støvdempende<br />
anlegg med lukt-absorberende tilleggsfunksjon.<br />
tilleggsfunksjon.<br />
Flere Europa hundre og mist-air Skandinavia referanseanlegg innen i<br />
Europa og Skandinavia innen<br />
gjenvinningsanlegg, pukkverk, industri m.fl.<br />
Kontakt Kontakt oss oss for for en en uforpliktende prat! prat!<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
18 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
mist-air ®<br />
www .mist-air .mist-air.eu<br />
Postboks 231, 1431 Ås, Husvikholmen, 1440 Drøbak<br />
Postadr.: Postboks 231, 1431 Ås<br />
Postboks Tlf: + 47 64 94 49 54, Mob: + 47 90 85 43 25<br />
Besøksadr.:<br />
231, 1431<br />
Husvikholmen,<br />
Ås, Husvikholmen,<br />
1440<br />
1440<br />
Drøbak<br />
Drøbak<br />
Tlf: Faks + 47 + 47 64 64 94 94 49 49 54, 55, E-post: Mob: + reconor@c2i.net<br />
Tlf: + +47 47 64 94 49 54, Mob: + +47 47 90 90 85 85 43 43 25<br />
25<br />
Faks + +47 47 64 64 STANDPLASS 94 94 49 49 55, 55, E-post: E-post: reconor@c2i.net<br />
66<br />
www .mist-air .mist-air.eu<br />
Flere hundre mist-air referanseanlegg i<br />
gjenvinningsanlegg, pukkverk, industri m.fl.<br />
Kontakt oss for en uforpliktende prat!<br />
www.mist-air<br />
.mist-air .eu<br />
STANDPLASS 66<br />
– Kvaliteten på husholdningsavfallet<br />
som ankom tirsdag<br />
formiddag så veldig bra ut. I<br />
løpet av de neste 30 dagene<br />
vil vi forløpende sjekke kvalitet,<br />
forbrenningsverdi og utslipp. Det<br />
vil komme 4-6 biler hver dag,<br />
sier Bjerkås.<br />
PRISEN IKKE OFFENTLIG<br />
nå heter Norsk Gjenvinning<br />
Avfallshandel AS som har<br />
www .mist-air .mist-air.eu<br />
mist-air ®<br />
Slik ser det engelske avfallet som nettopp har ankommet Klemetsrud ut.<br />
Foto KjellHenrik Olsen, Energigjenvinningsetaten.<br />
Leverandøren er det britiske husholdning ene. – Men det er<br />
gjenvinningsselskapet Churngold www.lyndexrecycling.com<br />
bare om vinteren alle linjene vil<br />
Recycling, men det dreier seg være i drift, sier Ihler.<br />
www<br />
I tillegg<br />
.mist-air<br />
til<br />
.eu<br />
Ledende produsent og<br />
altså om kvernet husholdning- kontrakten med Bristol fortelsavfall<br />
fra Bristol i sørvestlige ler leverandør Ihler at man av også ballpresser deltar i et<br />
England. Det skal også ha gjen- anbud for ulike i Immingham materialer lenger og nord i<br />
nomgått en forbehandling som England. kravspesifikasjoner.<br />
gjør at metallet og mye av det<br />
våte er tatt ut. Det er signert en NORDISK PROSJEKT<br />
kontrakt på mottak av 10 000 Det er den engelske økningen<br />
tonn Pressing slikt avfall, og men innbinding prisen – av el- av deponiskatten, fra 6 til 64<br />
ler rettere f.eks. sagt papp, hvor magasiner, mye penger pund pr tonn, som har skapt<br />
som følger med – er naturligvis økonomisk grunnlag for eksport<br />
papir, plast, folie,<br />
ikke offentlig.<br />
til forbrenning. EGE deltar i et im-<br />
Flere avfallsballer hundre mm. mist-air portprosjekt referanseanlegg sammen med store i<br />
VINTERAVFALL Europa og Skandinavia svenske forbrenningsaktører innen<br />
Markedsdirektør Øystein Ihler som Renova i Göteborg og Sysav<br />
i gjenvinningsanlegg, EGE forteller at de arbeider pukkverk, i Malmö, for å skape industri forståelse m.fl.<br />
for å skaffe rundt 70.000 tonn for at denne transporten vekk fra<br />
”vinteravfall” som skal brennes deponiene også er en miljømes-<br />
fra oktober Kontakt til april, mens oss fjern- for en uforpliktende sig god løsning. Avfall prat! Norge<br />
varmenettet gir full avsetning deltok også i dette fram til april,<br />
av energien fra alle EGE’s fem men her forteller Roy Ulvang at<br />
Postboks 231, 1431 Ås, Husvikholmen, 1440 Drøbak<br />
forbrenningslinjer. Den totale www.mist-air<br />
.mist-air man for .eu kort tid siden bestemte<br />
Tlf: + 47 64 94 49 54, Mob: + 47 90 85 43 25<br />
forbrenningskapasiteten Faks + 47 64 94 49 55, E-post: reconor@c2i.net<br />
Postadr.: er nå Postboks seg 231, for 1431 å gå Ås ut og la aktørene<br />
oppe i 410.000 Postboks Kontakt Besøksadr.: tonn, 231, rundt oss 1431 for Husvikholmen, Ås, en Husvikholmen, prat drive om dette dine 1440 1440 behov videre Drøbak<br />
Drøbak i på dag! egen hånd.<br />
det dobbelte av Tlf: hovedstadens<br />
Tlf: + +47 47 64 94 49 54, Mob: Mer + +47 47 om 90 dette 85 43 i 25 neste 25 nummer av<br />
egen avfallsgenerering Faks o Faks + +47 47 64 fra 64 STANDPLASS 94 49 55, E-post: <strong>Kretsløpet</strong>. reconor@c2i.net<br />
66<br />
STANDPLASS 66
ENKELT KONSEPT<br />
VI GJØR DET EFFEKTIVT OGSÅ<br />
VoluMix ® is a registered trademark of Babcock & Wilcox Vølund A/S. Inconel ® is a registered trademark of Inco Ltd.<br />
Vår spesielt effektive kombinasjon av fyrkjele<br />
og bereder øker effekten og tilgjengeligheten<br />
Kjeler og ovner er selve hjertet i alle avfallsfyrte kraftverk.<br />
Og med over 70 års internasjonal erfaring har vi optmalisert<br />
disse kritiske termiske prosessene betydelig. Resultatet?<br />
Ved å bedre forholdet mellom avfall og energi har vi<br />
effektivt redusert både driftskostnader og negative miljøvirkninger.<br />
VoluMix®, vårt patenterte luftsystem over forbrenningssonen<br />
sikrer for eksempel best strømningsforhold og full-stendig<br />
forbrenning. Og Inconel®-kledning gir best mulig beskyttelse<br />
av din kjele. Men det er også mange flere faktorer.<br />
La oss vise deg hvordan vi kan bidra til å bedre både ytelsen<br />
og lønnsomheten. Besøk www.volund.dk<br />
Falkevej 2 Tel: +45 7614 3400 bwv@volund.dk<br />
DK-6705 Esbjerg Ø Fax: +45 7614 3600 www.volund.dk<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
19
NYHETER<br />
Atle Marøen<br />
til GemiNor<br />
Tidligere Rekomsjef Atle Marøen begynte 1. april i<br />
meglerselskapet GemiNor AS. Han skal etablere datterselskapet<br />
GemiUK Ltd, som skal sørge for at brennbart<br />
avfall fra Storbritannia havner i land med overkapasitet<br />
på forbrenning.<br />
Av Johs. Bjørndal<br />
Geminor-sjef Kjetil Vikingstad forklarer MYE Å TA AV<br />
satsingen slik: – Mye avfall i England er nå på Vikingstad forteller videre at<br />
vei bort fra deponiene, uten at det bygges GemiNor i tillegg til England<br />
opp tilsvarende forbrenningskapasitet, det satser på å hente avfall i Irland og<br />
er visst vanskelig å lokalisere<br />
Finland, der det al-<br />
slike anlegg der borte. Samtidig<br />
lerede er et datter-<br />
er det en overkapasitet på 2-3 “– Vi håper på 20 selskap. GemiNor<br />
millioner tonn til sammen ved 30.000 tonn fra formidlet i fjor 420.000 tonn<br />
forbrenningsanlegg i land som<br />
avfall til anlegg i Sverige<br />
England og Irland<br />
Nederland, Danmark og Sverige.<br />
og Norge, Vikingstad håper<br />
Også her i landet finnes nå i år, og kanskje naturligvis at etableringen<br />
ledig kapasitet på noen hundre 200.000 tonn i England vil gi ytterligere<br />
tusen tonn. Vi finner det derfor<br />
vekst. – Vi håper på 20hensiktsmessig<br />
å etablere et neste år…<br />
30.000 tonn fra England og<br />
eget aksjeselskap i England for<br />
Irland i år, og kanskje<br />
å være til stede i dette markedet, sier han.<br />
Irsk avfall til Frevar<br />
GemiNor har allerede tatt i<br />
land et prøveparti på 2500<br />
tonn med ballet irsk husholdningsavfall<br />
i Fredrikstad. Dette<br />
skal til Frevars forbrenningsanlegg<br />
på Øra, der direktør<br />
Fredrik Hellström sier de er<br />
interessert i å delta i et større<br />
anbud dersom prøvepartiet gir<br />
bra resultat.<br />
– Bærum kommunes kontrakt<br />
med oss utløper til nyttår<br />
og markedet er for tiden<br />
tøft. Vi kan være interes sert i<br />
å delta i et anbud som omfatter<br />
30.000 tonn årlig, sier<br />
Hellström.<br />
Det dreier seg om sortert husholdningsavfall<br />
fra det irske selskapet Clean<br />
Ireland recycling, som har eksportert avfall<br />
i ti år. Irland har ikke egne energigjenvinningsanlegg<br />
og deponi er fortsatt<br />
vanligste sluttbehandling. Den aktuelle<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
20 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
Det irske avfallet losses her ved Borg Havn i<br />
Fredrikstad. Foto Ralf Schöpwinkel.<br />
avfallsfraksjonen er tidligere brukt som<br />
brensel i Uppsala med bra resultat, både<br />
med hensyn til avfallskvalitet og utslipp,<br />
heter det i Frevars pressemelding.<br />
Mannen som skal drive butikken er tidligere Rekomdirektør<br />
Atle Marøen.<br />
200.000 tonn neste år. Vi har nettopp blitt<br />
prekvalifisert for to store anbud, sier han.<br />
MBT- SATSING<br />
Atle Marøen, mannen som skal etablere<br />
den engelske filialen, utdyper: – I England<br />
styres nå avfallet vekk fra deponiene med<br />
en deponiskatt som trappes opp, og ved<br />
at andre sluttbehandlingsløsninger legges<br />
inn i anbudskriteriene. Det satses riktig nok<br />
ganske stort på MBT-anlegg, men 30-40%<br />
av det som puttes inn i disse kommer ut som<br />
en brenselsfraksjon. Dette utgjør millioner<br />
av tonn, en del finner veien til sementindustrien,<br />
men mye avfall må sluttbehandles<br />
utenfor de britiske øyer, sier han.<br />
GemiNor vil hovedsakelig konsentrere seg<br />
om kommunalt britisk avfall. – Men alt er jo<br />
privatisert<br />
der borte,<br />
så våre<br />
samarbeidspartnere<br />
er<br />
stort sett<br />
private<br />
aktører<br />
som har<br />
kontrakter<br />
på mottak<br />
av offentlig<br />
avfall, sier<br />
Marøen.<br />
Kjetil Vikingstad etablerer datterselskap<br />
i England for å kaste seg<br />
inn i kampen om britenes brennbare<br />
avfall.
La oss håndtere<br />
avfallet!<br />
Norges største uavhengige avfallsmegler<br />
gir deg trygghet for både miljø og økonomi<br />
Papir & Papp • Restavfall • Returtre • Stål & Metall • Forurensede masser<br />
Rekom er størst på logistikk og bunnsolid på avfallshåndtering.<br />
Våre medarbeidere har høy kompetanse og vi legger stor vekt på<br />
kundeoppfølging i form av rådgivning og service. Vi har den kunnskapen<br />
– blant annet om regelverket – som du trenger. Hos oss er det ingen<br />
snarveier til målet, vi tar dine utfordringer, lovverket og miljøet på alvor!<br />
Ta kontakt på 55 90 44 50 eller marked@rekom.no!<br />
O J Brochs gate 12, 5006 Bergen. Tlf 55 90 44 50. Fax 55 90 44 51. www.rekom.no<br />
Møt oss på stand på<br />
Avfallskonferansen<br />
i Stavanger 5.-7. juni!<br />
Zpirit.no
VÅTORGANISK<br />
Enda gunstigere å sende BIO-<br />
GASS-SUBSTRAT til Danmark<br />
Avfall Norge har beregnet<br />
at det ble eksport<br />
ert over 70.000 tonn<br />
substrat fra Norge til<br />
biogassproduksjon i<br />
Sverige og Danmark i<br />
2010. Nå innfører danske<br />
myndigheter nye<br />
rammebetingelser som<br />
gjør det enda mer gunstig<br />
å sende behandlet<br />
matavfall dit.<br />
22<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
Av Astri Kløvstad<br />
I det danske Folketinget ble det<br />
i mars inngått en avtale mellom<br />
regjeringspartiene som legger<br />
rammene for landets klima- og<br />
energipolitikk fram til 2020, og<br />
staker ut retningen helt fram<br />
til 2050. Avtalen omfatter hele<br />
NORSK LEVERANDØR AV<br />
RENOVASJONSTJENESTER<br />
www.retur.as<br />
den danske energipolitikken og ØKONOMISK KRAFTTAK I<br />
skal føre til økt energieffektivitet DANMARK<br />
med reduksjon av så vel CO - 2 Dette oppnås ved å videreføre de<br />
utslippet som energiforbruket 79 kronene som allerede gis for<br />
innen 2020. Det legges opp til biogass brukt til elproduksjon og<br />
at over 35 prosent av energifor- plusse på med ekstra støtteordbruket<br />
skal komme fra fornyninger. Biogass som leveres til<br />
bare energikilder og nesten 50 naturgassnettet skal likestilles<br />
prosent av elektrisitetsforbruket med gassen brukt i varmekraft-<br />
skal komme fra vind.<br />
verk, slik at også denne får<br />
Men det legges også opp grunntilskuddet på 79 kroner.<br />
til en ambisiøs utbygging av Så innføres det et nytt tilskudd<br />
biogass. For å få til det skal både på 39 kroner for biogass til pro-<br />
økonomien i biogassproduksess i bedrifter og til transport.<br />
sjonen forbedres, og gassen skal Investeringsstøtten økes fra 20<br />
i større grad enn i dag kunne til 30 prosent, og det innføres et<br />
brukes utenfor varmekraftsek- tilskudd på 26 kroner til all bruk<br />
toren. I kroner og øre innebærer av biogass. Dette siste tilskuddet<br />
dette at biogass som brukes til skal trappes ned etter hvert som<br />
varmekraft eller som sendes<br />
ut i naturgassnettet i <strong>2012</strong><br />
får en støtte på 115 danske<br />
“….vi bør ha kapasitet til å<br />
kroner per gigajoule, som<br />
tilsvarer rundt 45 norske øre ta vare på avfallet her til<br />
pr kWh .<br />
lands.<br />
– Ny dansk satsing gjør det sannsynlig at matavfallet<br />
fra Norge vil bli eksportert framfor å bli<br />
behandlet i norske anlegg, mener Henrik Lystad<br />
(innfelt). Bildet viser Oslos nye biogassanlegg,<br />
som snart står ferdig på Nes på Romerike.<br />
naturgassprisene øker. Og enda<br />
et tilskudd, på 10 kroner, skal<br />
inn føres på all bruk av biogass<br />
nå, men trappes ned med 2 kr i<br />
året fra 2016 til 2020.<br />
Målet med disse ordningene<br />
er å stimulere til frivillig omlegging<br />
fra fast strømavregning til<br />
strømpristillegg for rene biogassbaserte<br />
anlegg. Og kommunale<br />
naturgasselskaper får anledning<br />
LØSNING FOR VÅTORGANISK AVFALL<br />
BIOENERGI OG<br />
ORGANISK GJØDSEL<br />
www.agronova.no<br />
Norwegian Clean Tech
til å engasjere seg i biogassproduksjon<br />
ved siden av sine<br />
kommersielle aktiviteter.<br />
Det skal også opprettes ei<br />
arbeidsgruppe som skal følge<br />
med på utviklingen og veilede<br />
biogassprosjektene. Og dersom<br />
utviklingen ikke går den<br />
veien myndighetene ønsker,<br />
tar politikerne høyde for å<br />
sette inn kraftigere<br />
lut. Da kan det bli<br />
kjøpeplikt for naturgasselskapene.<br />
Det avsettes 9,6<br />
millioner kroner<br />
til arbeidsgruppen<br />
for perioden<br />
<strong>2012</strong>-2015.<br />
FARE FOR MER<br />
EKSPORT<br />
Mens avfallselskaper<br />
her i landet må betale<br />
for å bli kvitt sortert og<br />
kvernet matavfall innenlands,<br />
tar energiselskaper i Danmark<br />
i mot det gratis. Nå kan det<br />
også i større grad bli aktuelt<br />
for mottakerne i Danmark å<br />
betale for substratet.<br />
Assisterende direktør i<br />
Avfall Norge, Henrik Lystad,<br />
sier det på den ene siden er<br />
gledelig at kolleger i andre<br />
land får gode rammevilkår.<br />
Det viser at myndighetene<br />
har innsett det positive som<br />
biogass kan bidra med. Men<br />
samtidig er han bekymret<br />
over at betingelsene er så<br />
vidt forskjellige i Norge og<br />
Danmark. – Dette kan føre<br />
til økt eksport av biogassubstrat,<br />
sier han, og viser<br />
til en kartlegging organisasjonen<br />
har fått gjort basert<br />
på tilgjengelig statistikk og<br />
andre data fra 2010. Den<br />
konkluderte med at om lag<br />
71 000 tonn våtorganisk avfall<br />
ble eksportert til Sverige<br />
og Danmark dette året. Det<br />
tilsvarer en energimengde på<br />
ca 132 GWh.<br />
– Det er all grunn til å tro<br />
at eksporten økte i 2011,<br />
og med de nye rammebetingelsene<br />
i Danmark er det<br />
sannsynlig at den heretter vil<br />
gå opp enda mer, sier Lystad<br />
som mener vi bør ha kapasitet<br />
til å ta vare på avfallet her til<br />
lands.<br />
KLIMAMELDINGEN<br />
POSITIV TIL BIOGASS<br />
I følge den nylig framlagte<br />
Klima meldingen vil Regjeringen<br />
bidra til utvikling av<br />
biogass i Norge, blant annet<br />
gårdsbaserte biogassanlegg<br />
og store sambehandlingsanlegg<br />
for husdyrgjødsel og avfall.<br />
Lystad mener at dette blir<br />
en utfordring å få til dersom<br />
store deler av det klargjorte<br />
avfallet eksporteres.<br />
Han forteller at regelverket<br />
for sambehandling av<br />
husdyrgjødsel og matavfall<br />
er forskjellig i de to landene.<br />
I Danmark regnes et anlegg<br />
som bruker minst 75<br />
prosent husdyrgjødsel i sin<br />
biogassprodusksjon som et<br />
rent husdyrgjødselanlegg.<br />
Der kan man altså nytte 25<br />
prosent matavfall uten noen<br />
ekstra foranstaltninger. I<br />
Norge må man alltid tilfredsstille<br />
kravene i gjødselvareforskriften<br />
dersom man bruker<br />
avfall og biprodukter inn på<br />
anlegget. Det innebærer blant<br />
annet internkontrollsystemer<br />
og prøvetaking og analyser<br />
av tungmetallinnhold. – Det<br />
koster de norske anleggene<br />
dyrt og gir ulike konkurranseforhold,<br />
sier Lystad.<br />
Denne forskriften er nå<br />
under revisjon i Norge og<br />
Lystad håper at det i den<br />
sammenheng kommer fram at<br />
slik forholdene er i dag, har vi<br />
det motsatte av en handelshindring.<br />
– Skal vi lykkes<br />
med en biogassatsing i Norge<br />
må vi ha like rammevilkår som<br />
nabolandene, understreker<br />
han.<br />
Støtte til biogass i jordbruksavtalen<br />
Statens tilbud i jordbruksforhandlingene, som for øvrig<br />
skapte vrede hos bøndene på grunn av inntektsramma,<br />
inne holder forslag om en støtteordning til biogassproduksjon<br />
fra husdyrgjødsel på 15 kroner pr tonn. I skrivende<br />
stund er jordbruksavtalen oversendt Stortinget etter brudd i<br />
forhandlingene. Men med den entusiasmen overfor biogass<br />
som nasjonalforsamlingen tidligere har gitt uttrykk for er det<br />
sannsynlig at denne ordningen vil overleve behandlingen der.<br />
J.B.<br />
Cambi’s Thermal Hydrolysis Process (THP) is<br />
the proven pre-treatment of organic waste for dramatically<br />
improved performance, stability, loading<br />
and sterilisation in anaerobic digestion projects<br />
around the world.<br />
www.cambi.com<br />
- recycling energy
Vertikale Ballepresser<br />
Avfallskomprimatorer fra<br />
Kampwerth Umwelttechnik<br />
SSI Schäfer Avfallsbeholdere<br />
Backhus Rankevendere<br />
Ballepresser fra BOA Recycling<br />
Komplette gjenvinningsanlegg<br />
ORIGINALEN<br />
SIDEN 1913<br />
BEDRE ENN<br />
NOENSINNE!<br />
INDUSTRIAVFALL<br />
NÆRINGSAVFALL<br />
HUSHOLDNINGSAVFALL<br />
• Ca 400 GeesinkNorbabiler<br />
på norske veier i dag<br />
• Påbyggene kan monteres<br />
på alle typer chassis<br />
• Bygget etter gjeldene<br />
forskrifter og sikkerhetskrav<br />
• Norsk salgs – dele – og<br />
serviceavdeling med<br />
uovertruffen service.<br />
Velg fremtidsrettet.<br />
Velg originalen GeesinkNorba.<br />
Selskapets snart 100- årige erfaring har gjort Geesink-<br />
Norba til en leverandør av produkter som er markedsledende<br />
innen utvikling og kundespesifi kke løsninger i<br />
Europa.<br />
Pålitelig og erfaren leverandør i Norge<br />
Euroteknikk er forhandler for GeesinkNorba i Norge.<br />
Euroteknikk har over 25 års erfaring, kompetente<br />
medarbeidere, servicebiler og lokaliteter med delelager<br />
og verksted.<br />
Kontakt oss på telefon 23 14 20 30<br />
for en uforpliktende prat.<br />
DOPPSTADT Avfallskverner<br />
DOPPSTADT Trommelsikter<br />
Tvetenveien 292, 0675 Oslo, www.euroteknikk.no
DEBATT<br />
Renholdsverket<br />
i Trondheim<br />
presiserer<br />
<strong>Kretsløpet</strong> nr 2 inneholder referat fra Avfall<br />
Norges gjenvinningsseminar på Olavsgaard i<br />
februar. Som deltager i diskusjonen om private<br />
aktører har også jeg vært så heldig og fått<br />
navnet mitt på trykk, i artikkelen om SøppelTaxi.<br />
Men jeg har i så måte behov for å presisere et<br />
par ting som ikke er korrekt gjengitt.<br />
Min holdning til nye aktører er<br />
korrekt gjengitt; så lenge de<br />
bidrar til mer gjenvinning og at<br />
mer avfall kommer til riktig sted<br />
bør de ønskes velkommen. Men<br />
det kan videre i artikkelen forstås<br />
som at jeg ønsker SøppelTaxi<br />
velkommen fordi kommunene<br />
ikke selv har slike tilbud. Det<br />
er feil, og her kommer første<br />
presisering: Flere kommuner<br />
og selskap har slike tilbud, vi i<br />
Renholdsverket også.<br />
Likevel er det rom for både<br />
SøppelTaxi og tilsvarende<br />
seriøse aktører både her i Trondheim<br />
og andre steder, men de bør<br />
da holde seg til reglene og søke<br />
kommunene de opererer i om<br />
konsesjon. Videre bør de som<br />
oss andre spille på lag med, ikke<br />
mot, og her kommer andre presisering:<br />
Jeg ønsker ikke Søppel-<br />
Taxi ubetinget velkommen som<br />
aktør fordi de etter min mening<br />
jobber mot bransjen. Det er to<br />
grunner til det. For det første<br />
opererer de her i Trondheim uten<br />
tillatelser fra kommunen (dermed<br />
manglende garanti for riktig<br />
håndtering av avfallet) og jeg<br />
fikk inntrykk av at Hansen ikke<br />
er veldig innstilt på å ta jobben<br />
med å skaffe slike. For det andre<br />
jobber SøppelTaxi aktivt mot<br />
bransjen ved å hevde enerett på<br />
vokabularet vårt.<br />
I Trondheim har vi hatt avfallstaxi<br />
siden januar 2009. I februar<br />
Av Knut Eirik Ballestad, Renholdsverket AS<br />
2011 fikk Hansen og Søppel-<br />
Taxi til alt overmål registrert<br />
«Avfallstaxi» som varemerke og<br />
har siden krevd at vi skulle slutte<br />
å bruke avfallstaxi som beskrivelse<br />
av vår tjeneste. Da jeg ble<br />
oppmerksom på varemerkeregistreringen<br />
sjekket vi kriteriene for<br />
slike registreringer – vi mente det<br />
var rart at man fikk registrere ord<br />
som allerede ble brukt og som<br />
det ikke var noe spesielt ved. Det<br />
foreligger slike krav for registrering.<br />
Vi mente da at Patentstyret<br />
hadde gjort en for dårlig jobb og<br />
sendte inn en administrativ overprøving<br />
av vedtaket. Som svar på<br />
vår administrative overprøving<br />
stevnet SøppelTaxi Renholdsverket<br />
for retten, for at vi skulle<br />
slutte å bruke «avfallstaxi» som<br />
en tjenestebeskrivelse. Rettsaken<br />
vant de delvis - det medfølger<br />
en del rettigheter til registrerte<br />
varemerker og retten valgte å se<br />
bort fra registrerbarheten.<br />
Fredag 4. mai kom Patentstyrets<br />
avgjørelse. Vi får medhold i<br />
vår overprøving og varemerkeregistreringen<br />
er satt til side.<br />
Ut fra dommen i Sør-Trøndelag<br />
Tingrett betyr det at vi igjen kan<br />
bruke «avfallstaxi» fritt, som det<br />
seg hør og bør.<br />
Min oppfordring til Hansen og<br />
SøppelTaxi blir dermed; spill på<br />
lag med bransjen, ikke mot.<br />
Farlig avfall<br />
GJENVINNING<br />
I NORGE BETYR<br />
SIKKERHET<br />
FOR MILJØET<br />
I Norge genereres det hvert år store<br />
mengder farlig avfall. Det antas at ca<br />
100 tonn hvert år er på avveie og utgjør<br />
en betydelig fare for miljøet.<br />
Gjennom samarbeide med Renor er<br />
avfallsprodusenter og operatører sikret<br />
forskrifts-messig og miljømessig riktig<br />
sluttbehndling. Vår sluttbehandling er<br />
klassifisert som gjenvinning.<br />
Våre tjenester er tilgjengelig over hele<br />
landet gjennom lokale samarbeidspartnere.<br />
Kontakt oss for<br />
nærmere opplysninger:<br />
tlf 63 86 26 20 eller<br />
besøk www.renor.no<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
25
DEBATT<br />
AVFALL NORGE forventer<br />
en visjonær<br />
avfallsmelding<br />
Avfall Norge har oversendt åtte notater<br />
til Miljøvern departementet med innspill til<br />
den nye stortingsmeldingen. Notatene har<br />
både forslag til mål, virkemidler og tiltak<br />
og gjenspeiler noen av de forventninger vi<br />
har til avfallsmeldingen som strategi for å<br />
øke ressursutnyttelsen i avfallet og å skape<br />
gjen vinningssamfunnet.<br />
Håkon Jentoft forventer en visjonær avfallsmelding<br />
.Den bør blant annet inneholde et utvidet<br />
produsentansvar som dekker alle kostnader ved<br />
innsamling og behandling av fraksjonene som<br />
omfattes.<br />
Avfall Norge har vært en pådriver for å få<br />
til en gjennomgang av avfallspolitikken. Vi<br />
forventer at den nye stortingsmeldingen vil<br />
rette blikket fremover mot de neste 10 år.<br />
Meldingen bør inneholde ambisiøse miljømål<br />
på avfallsområdet som sikrer at ressursene i<br />
avfallet blir benyttet på en best mulig måte.<br />
Å flytte avfall opp i avfallspyramiden krever<br />
videreutvikling av de virkemidler som er<br />
tatt i bruk. Og for å gi produsenter av varer<br />
og tjenester incitamenter til å redusere<br />
avfallsgenereringen må det utvikles nye<br />
virkemidler. Samtidig er det viktig å gi hele<br />
avfallsbransjen gode rammevilkår.<br />
For Avfall Norge er det spesielt viktig at<br />
ambisiøse mål for økt ressursutnyttelse<br />
av avfallet fra husholdningene ikke kun<br />
skal finansieres gjennom det kommunale<br />
renovasjonsgebyret. Kommunene er villige til<br />
å legge ytterligere til rette for at avfallet fra<br />
husholdningene skal omgjøres til råvarer. Vi<br />
mener at de stordriftsfordelene kommunene<br />
har i planlegging, innsamling, mottak<br />
og kommunikasjon til innbyggerne, må<br />
videreføres og bygges ut. Men både staten<br />
og produsenter av varer må ta økonomisk<br />
ansvar for å få til dette. Avfall Norge mener<br />
at produsentansvaret må utvikles videre som<br />
virkemiddel i avfallspolitikken.<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
26 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
Av Håkon Jentoft, direktør Avfall Norge<br />
Kort oppsummert foreslår Avfall Norge:<br />
MILJØGIFTER OG FARLIG AVFALL<br />
• Ressursene som er i avfall blir utnyttet på<br />
en best mulig måte, også de ressursene<br />
som kan være kontaminert med ulike<br />
miljøgifter.<br />
• Det må stimuleres til innovasjon og<br />
utvikling av ny teknologi for å ta miljøgifter<br />
ut av gjenvinnbare produkter.<br />
• Sluttbehandlingsanleggene (deponi og<br />
forbrenningsanlegg) må betraktes som<br />
verktøy for å bekjempe spredning av<br />
miljøgifter og ikke som kilde for utslipp av<br />
miljøgifter.<br />
• Avfall Norge ber om at eksisterende<br />
produsentansvarsordning for PCB<br />
vinduer utvides til å omfatte i prinsippet<br />
alle isolerglassvindu som kan inneholde<br />
miljøgifter.<br />
MATAVFALL OG BIOLOGISK<br />
BEHANDLING<br />
• Avfall Norge ber Miljøverndepartementet<br />
lansere et nasjonalt mål om 50 %<br />
utsortering for biologisk behandling av<br />
total mengde matavfall fra husholdning<br />
og næring innen 2020.<br />
• Målet må innrettes på en slik måte at det<br />
tillates lokale forskjeller med hensyn til<br />
valg av mål og løsninger.<br />
• Dette forutsetter virkemidler som gjør<br />
det mulig å skape lønnsomhet i alle ledd i<br />
verdikjeden for behandlingen av avfallet.<br />
PLASTAVFALL<br />
• Avfall Norge foreslår et nasjonalt mål for<br />
utsortering av plast til materialgjenvinning<br />
på 60 % av generert avfallsmengde innen<br />
2020, og etter hvert øke dette til 70%.<br />
• Innsamling og gjenvinning må omfatte<br />
alt egnet plastavfall, ikke begrenses til<br />
plastemballasje.<br />
• Avfall Norge ber Miljøverndepartementet<br />
om å utvide produsentansvarsordning for<br />
plastemballasje til å omfatte all plast, også<br />
plast på avveie.<br />
• Ordningen må forskriftsfestes og bidra til<br />
finansieringen av arbeidet med opprydding<br />
etter forsøpling.<br />
• Kommunene kan bidra med innsamling<br />
av plast fra husholdningene. Kostnadene<br />
for dette skal dekkes av forbrukeren<br />
gjennom produsentansvaret, ikke<br />
renovasjonsgebyret.
TEKSTILAVFALL FRA<br />
HUSHOLDNINGER<br />
• Det må etableres et nasjonalt mål for<br />
ombruk og materialgjenvinning av<br />
tekstilavfall.<br />
• Det må innføres produsentansvar på<br />
tekstiler.<br />
• Kommunene bør stå for innsamling<br />
og håndtering av tekstiler og<br />
dette skal kompenseres av<br />
produsentansvarsordningene.<br />
AVFALLSFOREBYGGING<br />
• Miljøverndepartementet bør opprette et<br />
statlig organ etter modell fra Enova med<br />
oppgave å utvikle et helhetlig syn på<br />
ressurseffektivitet (RessursNova).<br />
• Alle produsentansvarsordninger må få<br />
krav om å dokumentere ressurseffektivitet<br />
etter mal av emballasjeavtalenes krav om<br />
emballasjeoptimalisering.<br />
• Norge bør vurdere å slutte seg til EUs uke<br />
for avfallsforebygging (EWWR).<br />
• Kommunen kan informere om<br />
avfallsforebygging, økt opplæring gjennom<br />
Loop miljøskole og faktaopplysninger<br />
som kundeholdninger, avfallsmengder<br />
og avfallets sammensetning gjennom<br />
plukkanalyser.<br />
Moderne bilvekter<br />
Moderne terminaler<br />
Moderne software laget i .Net<br />
Bommer og kameraovervåkning<br />
Integrasjon mot andre systemer<br />
PRODUSENTANSVAR<br />
• Produsentansvaret er et av de viktigste<br />
virkemidlene i avfallspolitikken og må<br />
videreføres og utvikles for å stimulere<br />
til miljøvennlig produktutvikling og sikre<br />
høy grad av utnyttelse av ressursene i<br />
ulike avfallsprodukter eller materialer.<br />
Produsentansvaret skal også sikre at<br />
miljøgifter i produkter blir skilt fra annet<br />
avfall når det blir kassert og brakt til sikker<br />
behandling.<br />
AVFALL NORGE BER OM AT:<br />
• Produsentansvar skal dekke<br />
kretsløpskostnaden ved kjøp av varen.<br />
Dette skal være en del av varekostnaden<br />
og reflekteres i prisen på varen ved kjøp.<br />
Dette betyr at det er som forbruker man<br />
skal betale avfallskostnaden, ikke som<br />
borger ved betaling av renovasjonsgebyret<br />
(skattebetaler).<br />
• Produsentansvaret utvides til å gjelde<br />
alt avfall som oppstår fra produkter,<br />
omfattet av produsentansvaret<br />
uavhengig av om dette blir levert inn til<br />
innsamlingsordninger eller ikke. Dette<br />
betyr at avfall som ender som forsøpling<br />
også kommer inn under produsentansvaret.<br />
• Produsentansvaret må sikre at alt avfall<br />
som bli levert inn enten via kommunale<br />
eller andre ordninger, blir tatt videre av<br />
produsentansvarsordningene.<br />
• Produsentansvarsordningene må ha<br />
forpliktelse til å hente inn alt avfall som<br />
samles inn over hele landet.<br />
• Prinsippet om at forurenser betaler skal<br />
være grunnlaget for produsentansvaret<br />
i hele kretsløpet. Dette skal inkludere de<br />
kostnadene kommunen har knyttet til<br />
ordningene.<br />
• Miljøvernmyndighetene må forbedre<br />
sin kontroll og oppfølging av<br />
produsentansvaret.<br />
Arbeidet med stortingsmeldingen er nå<br />
inne i en fase der mulige mål og tilhørende<br />
virkemidler skal utarbeides og vurderes av<br />
Miljøverndepartementet. Avfall Norge håper<br />
departementet inviterer til en diskusjon med<br />
avfallsbransjen om på hvilke muligheter som<br />
nå forefinnes. Vi tror at det kan etableres<br />
bred enighet om mange av de målsettinger<br />
som til sist fremmes i meldingen. Selv om<br />
det er noen konflikter også i avfalls- og<br />
ressurspolitikken, burde det være store<br />
muligheter til å bli enige om hovedtrekkene i<br />
den kommende meldingen.<br />
Vi vil fortsette å spille inn notater med<br />
forslag. Vi håper også andre deler av<br />
avfallsbransjen gjør det samme, og at vi får<br />
muligheten til å diskutere både oss i mellom<br />
og med departementet.<br />
Skandinavias ledende leverandør av bilvekter<br />
Scanvaegt AS<br />
Postboks 24, 2021 Skedsmokorset Tlf: 966 46 700 post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
27
Avfalls sortering<br />
Havna<br />
Tømmer<br />
Kiesel Skandinavia AS<br />
Gamle Mossevei 29 1430 Ås<br />
Vil du vite mer, kontakt:<br />
Claus Leite + 47 909 76 311<br />
Erik Gulsvik + 47 900 92 544<br />
Flishugger<br />
Chipper<br />
www.kiesel.no<br />
AT01610<br />
NYHETER<br />
Regelverk hindrer<br />
gjenbruk av bunnaske<br />
Bunnaske fra avfallsforbrenning blir i dag<br />
ansett som ordinært avfall og deponeres i all<br />
hovedsak. Det foreligger tilnærmet ingen gjenbruk<br />
av de rundt 300.000 tonn med bunnaske<br />
som årlig genereres i norske avfallsforbrenningsanlegg.<br />
Med dagens regelverk fra<br />
Toll- og avgiftsdirektoratet<br />
foreligger det ingen<br />
incitamenter for gjenbruk av<br />
bunnaske, ifølge rapporten<br />
”Aske som ressurs”, som NGI<br />
har laget på oppdrag fra Avfall<br />
Norge.<br />
I rapporten framgår det<br />
at i de fleste europeiske<br />
land er bunnaske fra<br />
avfallsforbrenning klassifisert<br />
som ikke-farlig avfall. De<br />
hovedsaklige problemstoffene<br />
i forbindelse med gjenvinning<br />
og avfallsklassifisering for<br />
deponering er klorid, flourid,<br />
kobber, antimon, DOC (løst<br />
organisk karbon) og i iblant<br />
også bly og krom. Håndtering<br />
og eventuell gjenbruk av<br />
bunnaske varierer betydelig i<br />
de ulike landene. Enkelte land<br />
som eksempelvis Danmark<br />
og Nederland har en høy<br />
gjenvinningsgrad (i stor grad<br />
vegkonstruksjoner). I Sverige<br />
ble 78% av bunnasken fra<br />
avfallsforbrenning brukt til<br />
veikonstruksjoner i 2008, i<br />
hovedsak innen avfallsanlegg.<br />
For å kunne vurdere<br />
mulighetene til fremtidig<br />
bruk av norsk bunnaske<br />
fra avfallsforbrenning i<br />
konstruksjoner og i deponier<br />
bør det ifølge rapporten<br />
fokuseres på følgende<br />
momenter:<br />
Dokumentasjon av TOCinnhold,<br />
kjemisk innhold og<br />
utlekkingsegenskaper fra<br />
asker fra ulike typer norske<br />
for brenningsanlegg. Videre<br />
bør det foretas kartlegging<br />
av effekter av modning og<br />
eventuelt vasking av bunnaske<br />
fra utvalgte anlegg. Utvasking<br />
av problemparametre som<br />
antimon og kobber bør være i<br />
fokus.<br />
Muligheten for reduksjon i<br />
utlekking av metaller ved hjelp<br />
av stabiliserende materialer bør<br />
også undersøkes, heter det.<br />
Bunnaske deponeres stort sett som vanlig avfall i Norge, i motsetning til i<br />
mange andre land.
Permanent tillatelse<br />
for egenregi<br />
i Sverige<br />
Riksdagen i Sverige har nå bestemt at det<br />
midlertidige unntaket i loven om offentlige<br />
anskaffelser for myndigheter som kjøper<br />
tjenester av egne selskap blir permanent.<br />
Regeringen i Sverige foreslo i<br />
proposisjonen ”2011/12:106<br />
Offentlig upphandling från<br />
eget företag – och vissa andra<br />
frågor” at det innføres et nytt,<br />
permanent unntak fra kravet<br />
om offentlig anbud forutsatt at<br />
EU´s såkalte Teckal-kriterier er<br />
oppfylt. Dette forslaget har nå<br />
blitt vedtatt i Riksdagen.<br />
Vilkårene innebærer at den<br />
anskaffende myndigheten må<br />
ha kontroll over den juridiske enheten<br />
som skal utføre tjenesten,<br />
og at denne juridiske enheten<br />
må drive hovedparten av sin virksomhet<br />
sammen med den eller<br />
de myndigheter som kontrollerer<br />
den. Om dette er oppfylt anses<br />
at tjenesten utføres i egenregi,<br />
og anbud etter lov om offentlig<br />
anskaffelse er ikke påkrevet.<br />
– Regjeringens forslag mottas<br />
med takk og innebærer en tilpas-<br />
ning til hvordan det fungerer<br />
ellers i EU. Vi har arbeidet for<br />
denne lovendringen i fire år og<br />
med detta forsvinner den usikkerheten<br />
som kommunale selskaper<br />
har levd under. De såkalte<br />
kontroll- og virksomhetskriteriene<br />
kan innebære betydelige<br />
utfordringer, men må løses ut fra<br />
de ulike lokale forutsetningene,<br />
sier Avfall Sveriges direktør<br />
Weine Wiqvist.<br />
Lovendringene trer i kraft fra<br />
kommende årsskiftet, og med<br />
det er turbulensen etter de<br />
såkalte Sysav-dommene over.<br />
Disse innebar at det ikke lenger<br />
var mulig for kommunene å<br />
tildele tjenester til egne selskaper<br />
uten forutgående anbudskonkurranse.<br />
Weine Wiqvist, direktør i Avfall Sverige, er glad over lovendringen som opphever<br />
effekten av de såkalte Sysavdommene.<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
29
NYHETER<br />
Mot ny deltager-<br />
REKORD – igjen<br />
I skrivende stund – 24. mai – er det 826 påmeldte til<br />
Avfallskonferansen <strong>2012</strong>. All erfaring tyder dermed<br />
på at etternølere vil sørge for at fjorårets deltagerrekord<br />
vil bli slått. Da fant 837 deltagere veien til et<br />
vellykket arrangement på Smiths venners enorme<br />
konferansesenter i Stokke.<br />
Ingenting tyder på at det blir dårligere i<br />
Stavanger Forum, når Alex Rosén drar i gang<br />
som møteleder i plenum onsdag 6. juni.<br />
Programmet er spekket med dyktige foredragsholdere<br />
fra fjern og nær; Jim Puckett<br />
fra Basel Action Network, Weine Wiqvist fra<br />
Avfall Sverige, Maarten Goorhuis fra Royal<br />
Dutch Solid Waste Association, Klif-direktør<br />
Ellen Hambro, Einar Håndlykken fra ZERO og<br />
Nina Schefte fra Ikea er blant dem som skal<br />
Avfallskverner–flishoggere–siktemaskiner–kompostmaskiner–suge/spyleutstyr m.m.<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
30 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
Kunstneren Ståle Ådland har illustrert fremtidens<br />
avfall på årets program.<br />
opplyse forsamlingen første dag. Som vanlig<br />
blir det begge dager en økt der deltagerne<br />
kan fordele seg på tre parallelle sesjoner<br />
etter interesse, men i år er disse begrenset til<br />
en time hver dag, det meste foregår i plenum.<br />
Den selvutnevnte klovnen Per Inge Torkelsen<br />
skal lede middagen, som utvilsomt vil by på<br />
underholdning i norsk toppklasse også i år.<br />
Vertskap for årets konferanse er renovasjonsselskapet<br />
IVAR, Sandnes kommune og<br />
Stavanger kommune,<br />
som ifølge programmet har forberedt<br />
seg grundig i nesten to år. Programkomiteen<br />
har bestått av kjente avfallsnavn:<br />
Håkon Jentoft (leder), Rudolf Meissner,<br />
Stavanger kommune, Ernst Rune Danielsen,<br />
IVAR, Rune Dirdal, Forus Energigjenvinning<br />
og Ariel Leendertse fra Subsea.<br />
J.B.<br />
TERMINATOR avfallskverner for kverning<br />
av avfall fra næring og husholdning, samt<br />
møbler, tepper, madrasser og treverk.<br />
FLEXUS BALASYSTEM presser og pakker<br />
avfallet i plastsvøpte rundballer som gir<br />
sikker lagring og fleksibilitet i forhold til<br />
transport<br />
www.gitmark.no - tlf. 37 26 89 00 – 4790 Lillesand
UTSTILLERLISTE<br />
c/o BNS Holding AS, Postboks 26 Alnabru, 0614 Oslo<br />
Tlf. 22 90 92 50 www.bns.no<br />
Stand 127, 128<br />
Bragernes Torg 4, 3017 Drammen<br />
Tlf. 400 00 476 www.erp-recycling.no<br />
Stand 110, 111, 112<br />
Ole Deviksvei 20, 0666 Oslo<br />
Tlf. 23 68 11 77<br />
www.fretex.no<br />
Stand 19, 20<br />
Magne Gitmark & Co AS<br />
Tingsaker, 4790 Lillesand<br />
Tlf. 37 26 89 00 www.gitmark.no<br />
Stand 66, 67<br />
Klemmavegen 10, 3550 Gol<br />
Tlf. 24 04 82 40 www.linto.no<br />
Stand 50<br />
Industriveien 6, 2020<br />
Skedsmokorset<br />
Tlf. 64 83 65 30<br />
www.maskinogkonsult.no<br />
Stand 135<br />
5 • •<br />
Postboks 3, 2005 Rælingen<br />
Postboks 1430, 1602 Fredrikstad<br />
Tlf. 69 35 73 00 www.frevar.com<br />
Stand 40 ,41<br />
O J Brochs gate 12, 5006 Bergen<br />
Tlf. 55 90 44 50 www.rekom.no<br />
Stand 12, 13<br />
Tlf. 64 80 29 00<br />
www.strombergs-plast.no<br />
Stand 86, 87, 88, 89, 90, 91<br />
oss håndtere<br />
fallet!<br />
UTSTILLER<br />
Accon<br />
Advania AS<br />
Agenturhuset Salg AS<br />
MODULER<br />
25, 26, 33, 34<br />
16<br />
83, 84, 85<br />
UTSTILLER<br />
GMM Container<br />
IVAR<br />
JOAB Recycling AB<br />
MODULER<br />
32<br />
136, 137<br />
31<br />
UTSTILLER<br />
Rekom AS<br />
Renor AS<br />
Rosendal Maskin<br />
MODULER<br />
12, 13<br />
47, 48<br />
1, 2<br />
Alles Miljø AS 6, 7<br />
Kanstad Mekaniske<br />
es største Avfall Norge uavhengige 18, 138 avfallsmegler Kiesel Skandinavia AS<br />
42<br />
27, 28<br />
Ruteretur AS<br />
SAKAB AB<br />
104<br />
14, 15<br />
Avfallsforsk 17<br />
KLP<br />
eg trygghet Balticum Frinab for både miljø 105 og økonomi Kommunalbanken<br />
21, 22<br />
94<br />
Scaleit AS<br />
Scan Lux flexible<br />
139<br />
63, 68<br />
BioBag International AS 61, 62, 69, 70 Kreditorforeningen 49<br />
Scanvaegt AS 8<br />
BioTek AS 11<br />
Linto AS 50<br />
Stiftelsen Miljøfyrtårn 103<br />
BNS Miljø AS 127, 128<br />
Magne Gitmark & Co AS 66, 67<br />
Strømbergs Plast AS 86, 87, 88, 89,<br />
CAMBI AS 146<br />
Marimatic OY<br />
140, 141, 142<br />
90, 91<br />
Din utvikling 149<br />
Maskin og Konsult AS 135<br />
Svelvik Maskin AS 99, 100<br />
Døvigen 39<br />
Miljø & Sikkerhet AS 9, 10<br />
Syklus 71, 72, 79, 80<br />
Elretur AS 4, 5<br />
Miljø-Teknologi AS 113<br />
Teknisk Ukeblad 129<br />
Energos AS 126<br />
Molok Oy 122, 123, 124, Timcor AS 131<br />
Envac Norge AS 114, 115, 116,<br />
125<br />
Total Holding AS/Total 51, 52, 53, 54,<br />
117, 118, 119 Mona Mek AS 147, 148<br />
Packaging AS<br />
55, 56, 57, 58,<br />
EnviroPac AS 96, 97, 98<br />
Namdal Ressurs 73, 74, 75, 76,<br />
59, 60<br />
ERP Norway AS 110, 111, 112<br />
77, 78<br />
UFF 29, 30<br />
Eurofins<br />
3<br />
Norconsult Informasjons- 35<br />
Uni Micro AS 65<br />
Norsk Miljøanalyse AS<br />
systemer AS<br />
Volvo Maskin AS 134<br />
EuroTeknikk AS 45<br />
Norkart Georservice as 106, 107<br />
Fram Web AS 46<br />
Norsk Gjenvinning AS 92<br />
UTEOMRÅDE – UTSTILLER<br />
Fretex Norge AS 19, 20<br />
Norsk Navigasjon AS 23, 24<br />
Frevar KF 40, 41<br />
Nærenergi AS 130<br />
EnviroPac AS<br />
Gassmagasinet<br />
121<br />
Oslo kommune, Ener- 108, 109<br />
EuroTeknikk AS<br />
(Skarland Press AS)<br />
gigjenvinningsetaten<br />
JOAB Recycling/Rich. Steen AS<br />
Geminor AS 101, 102<br />
Papyrus Norge AS 43, 44<br />
Namdal Ressurs<br />
Giant Leap 64<br />
Poul Tarp A/S 38<br />
Steco Miljø<br />
Gips Recycling Norge AS 93<br />
Reknes AS 95<br />
Nr. Okt. 2011 Årg. 17<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> | 31<br />
app • Restavfall • Returtre • Stål & Metall • Forurensede masser<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
Zpirit.no<br />
Rakkestadveien 10, 1814 Askim.<br />
Tlf. 96 50 90 50. www.rosendalmaskin.no.<br />
Stand 1, 2
UTSTILLERKART<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
32 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
www.bns.no<br />
Stand 127, 128<br />
www.maskinogkonsult.no<br />
www.fretex.no<br />
Stand 135<br />
Stand 19, 20<br />
www.nois.no Stand 35<br />
www.frevar.com<br />
Stand 40 ,41<br />
La oss håndtere<br />
www.erp-recycling.no<br />
Stand 110, 111, 112<br />
www.rekom.no<br />
Stand 12, 13
Miljø-Teknologi AS<br />
www.mtgruppen.no<br />
www.mtgruppen.no<br />
Stand 113<br />
www.gitmark.no<br />
Stand 66, 67<br />
www.linto.no<br />
Stand 50<br />
www.eurofins.no Stand 3<br />
www.strombergs-plast.no<br />
Stand 86, 87, 88, 89, 90, 91<br />
www.rosendalmaskin.no<br />
Stand 1, 2<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
33
NYHETER<br />
Ny oppfinnelse skal gi mer<br />
STRØM FRA DAMP<br />
Med sitt unike rotasjonsprinsipp mener selskapet<br />
Tocircle Industries AS at de sitter på et patent<br />
som kan forbedre effekten på pumper, kompressorer<br />
og dampturbiner betydelig. Og den første<br />
industrielle dampturbinen installeres nå ved<br />
avfallsforbrenningsanlegget på Senja.<br />
Kort fortalt går Tocircles<br />
oppfinnelse – som er patentert<br />
i 35 land – på at to sylindere på<br />
samme aksling roterer rundt to<br />
ulike senter, oppdelt av vinger<br />
som danner volumetrisk lukkede<br />
kammer. Prinsippet er faktisk vist<br />
i selskapets logo. Mediet som skal<br />
pumpes eller skape energi kjøres<br />
inn i tomrommet mellom de to<br />
sylinderne og skaper rotasjon ved<br />
hjelp av de faste vingene montert<br />
på akselen.<br />
• Høy kvalitet<br />
• Velprøvd design<br />
9055 Meistervik | Tel 77 72 26 00 | firmapost@kanstad-mek.no<br />
www.kanstad-mek.no<br />
Avdeling sør: Stasjonsveien 1, 2010 Strømmen | Tel 63 80 09 90<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
34 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
Fleksible og<br />
brukervennlige<br />
containerløsninger<br />
UTVIKLET OG PRODUSERT I NORGE<br />
TURBIN TIL SENJA<br />
Poenget er i hvert fall at man<br />
ved hjelp av denne teknologien<br />
kan produsere strøm basert på<br />
damp eller spillvarme av lavere<br />
temperatur enn det hittil har vært<br />
mulig. Dette mener direktør Ellef<br />
Kure og markedssjef Wilhelm<br />
Rosenlund i Tocircle bør være<br />
interessant for avfallsbransjen,<br />
der en del forbrenningsanlegg i<br />
hvert fall i perioder har damp til<br />
overs. En prototyp fra Tocircle var<br />
tidligere installert ved Daimyos<br />
• Solid og robust<br />
• Lave driftskostnader<br />
Av Johs. Bjørndal<br />
Direktør Ellef Kure (t.h.) og markedssjef Wilhelm Rosenlund, som enkelte vil gjenkjenne<br />
fra hans tid som leder av Normet, viser fram en modell av Tocircles oppfinnelse.<br />
forbrenningsanlegg på Hurum,<br />
men dette anlegget ble som kjent<br />
stengt ned etter at energikunden<br />
Hurum Papirfabrikk gikk konkurs.<br />
Men nå installeres en 400 kW<br />
enhet ved Senja Avfall sitt<br />
forbrenningsanlegg, som tar imot<br />
snaut 20.000 tonn avfall fra syv<br />
kommuner i Troms.<br />
HØYERE VIRKNINGSGRAD<br />
Det er ikke gjort over natta å få<br />
gjennomslag for ny teknologi.<br />
Tocircle har holdt på siden 2003<br />
og det er brukt 50 millioner kroner<br />
på teknologiutvikling.<br />
De største av de 233 tålmodige<br />
aksjonærene holder til i Bodø,<br />
men nå mener selskapet altså<br />
at inntektene snart vil komme.<br />
Og Ellef Kure forklarer hvorfor:<br />
– Strømproduksjon basert på<br />
lavtemperaturdamp gir vanligvis<br />
en relativt lav virkningsgrad. Ved<br />
f eks 8-15 bar kan man teoretisk<br />
oppnå 12-20 % virkningsgrad<br />
teoretisk. Stempelmaskiner klarer<br />
tradisjonelt å hente ut opptil<br />
tre fjerdedeler av dette. Tocircle<br />
klarer derimot å levere 90 % som<br />
energi til en generator. Vi mener<br />
vi kan øke virkningsgraden med<br />
30 % for alle som har damp med<br />
temperatur under 300 grader,<br />
sammenlignet med<br />
tradisjonell teknologi.<br />
Vår teknologi kan<br />
nemlig håndtere<br />
væskefasen, i<br />
motsetning til<br />
en tradisjonell<br />
dampturbin. Dermed<br />
kan vi utnytte<br />
lavtemperaturdamp på mellom<br />
120 og 300 grader. Vi ser at<br />
ganske mange industribedrifter<br />
i perioder har overskudd av slik<br />
damp, sier Kure.<br />
RASK NEDBETALING<br />
Enheten som skal produsere<br />
kortreist strøm på Senja er<br />
kompakt, den måler bare 60x<br />
70 cm, støynivået er også et<br />
helt annet enn på en tradisjonell<br />
turbin. Men det vesentlige er<br />
naturligvis lønnsomheten.<br />
– Med en strømpris på 45 øre pr<br />
kWh vil en slik investering være<br />
nedbetalt på to og et halvt år,<br />
mener Kure. Et lite regnestykke<br />
priser da enheten til tre til fem<br />
millioner kroner, avhengig av<br />
kostnad på nettleie. Ellef Kure<br />
mener energibalansen i landet ville<br />
bli langt bedre dersom tilgjengelig<br />
lavenergi spillvarme ble utnyttet<br />
bedre. – Det neste produktet for<br />
Tocircle blir å integrere den samme<br />
type turbin som installeres på<br />
Senja i såkalte ORC-anlegg. For<br />
slike anlegg trenger kundene<br />
kun å ha spillvarme tilgjengelig<br />
(eksos eller kjølevann) for å<br />
produsere elektrisitet. Hvis<br />
den kraftkrevende industrien<br />
installerer vår teknologi<br />
vil de lokale<br />
elektrisitetssystemene<br />
bli mer effektive<br />
og dermed får vi<br />
redusert behov for ny<br />
infrastruktur, sier Kure.<br />
Denne skissen<br />
viser hvordan Tocircleteknologien<br />
fungerer.
Maskinleverandør – I industriens tjeneste...<br />
AVFALLSKVERNER<br />
VINDSIKT OG<br />
TRANSPORTØRER<br />
BALLEPRESSER<br />
FOR AVFALL, PAPP, PAPIR<br />
VIBROSIKTER<br />
Tlf. 33 78 39 50 / Mob. 900 33 139<br />
Adr.: Strømmveien 266, 3060 Svelvik<br />
E-mail: post@svelvikmaskin.no<br />
Web: www.svelvikmaskin.no<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
35
GJENVINNING<br />
Kampanjen nådde frem<br />
“Fra null verdi til full verdi” har rullet over filmlerret, tvskjermer og<br />
pcer landet rundt. Annonser har gått i aviser og helgemagasiner, og<br />
mediesakene har vært mange, både lokalt og nasjonalt. Facebookgruppa<br />
har boblet av entusiasme, og pulikumsmottakelsen har vært<br />
svært god, viser fersk Opinionsundersøkelse. Av Kjersti Kildahl, Avfall Norge<br />
Uten energien fra Avfall Norges<br />
medlemmer, og all aktiviteten<br />
som har fulgt med, ville denne<br />
kampanjen vært uten puls. Den<br />
er blitt til gjennom aktivt samspill<br />
i utviklingsprosessen, og den er<br />
løftet ut gjennom medlemmenes<br />
deltagelse. Medlemsoppslutning<br />
og lokalt engasjement ble da<br />
også på forhånd definert som<br />
avgjørende for kampanjens<br />
suksess.<br />
MEDLEMMENES<br />
TILBAKEMELDINGER<br />
I en fersk undersøkelse blant<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
36 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
medlemmene, svarer 74 prosent<br />
at de har deltatt i kampanjen. Av<br />
de 11 som svarer på hvorfor de<br />
ikke deltok, er ressursmangel og<br />
internt kapasitetspress de mest<br />
nevnte grunnene til manglende<br />
deltagelse. En av de som ikke<br />
deltok trekker likevel fram det<br />
positive i en nasjonal kampanje<br />
som kommer alle til gode.<br />
Fra medlemmene meldes det<br />
om et alt-i-alt positivt etterlatt<br />
inntrykk av kampanjen. Av de<br />
44 medlemmene som svarte<br />
på undersøkelsen, landet 28<br />
prosent på 4, 52 prosent på 5 og<br />
7 prosent på 6 da de skulle<br />
gjengi sitt inntrykk på en skala<br />
fra 1 til 6 (6 er toppscore).<br />
Figurene til høyre, hentet<br />
fra samme undersøkelse, viser<br />
hvordan innholdet i kampanjen<br />
er blitt mottatt og evaluert<br />
fra medlemmenes side.<br />
Fellesnevn ere og sammenfallende<br />
opplevelse<br />
er det flest av, det<br />
største spriket ser vi<br />
i meninger om bruk<br />
av facebook. Mens<br />
noen foreslår<br />
en eventuell<br />
neste kampanje<br />
kun tilrettelagt<br />
gjennom sosiale<br />
medier, er andre<br />
skeptiske til å bli<br />
‘påtvunget’ facebook<br />
som medium.<br />
Sortere.no som kampanjeplattform<br />
vurderes av 70 prosent til å<br />
ha fungert godt eller svært godt,<br />
men her er det en betydelig<br />
‘vet ikke’-gruppe på 26 prosent.<br />
Slike tall inviterer til nærmere<br />
undersøkelse.<br />
Tilbakemeldinger som dette<br />
er svært viktige for å bygge<br />
kunnskap til senere kampanjer.<br />
Det meste har vært positivt; men<br />
det negative er gjerne av størst<br />
betydning for læringen. Tydeligst<br />
her er det at kampanjeopplegg<br />
og – materiell skulle vært<br />
tilgjengelig for medlemmene<br />
tidligere.<br />
ALEX BLIR TRODD<br />
Enkelte mente valget av Alex<br />
som ambassadør var kontroversielt,<br />
at han kunne utløse negative<br />
reaksjoner som overskygget<br />
kampanjens positive budskap.<br />
I etterkant viser responsen fra<br />
medlemmene og publikum at<br />
Frontfiguren i TVreklamen<br />
Alex Rosèn<br />
viste seg å være en<br />
troverdig budbringer<br />
av kampanjebudskapet.<br />
miljøoptimisten Alex har vært<br />
av stor verdi for kampanjebudskapet.<br />
I en spørreundersøkelse utført<br />
av Opinion i etter kampanjen, får<br />
budskapet en troverdighetsscore<br />
på hele 84 prosent. Kampanjen<br />
lykkes dermed i å formidle<br />
informasjonen på en god måte.<br />
Det gode resultatet er nok satt<br />
sammen av flere faktorer, men<br />
Alex som avsender er trolig en av<br />
grunnene.<br />
– Dette er en svært høy score<br />
på troverdighet. Vi ser ikke<br />
høyere tall enn dette, selv for<br />
sterke merkenavn, sier Anne<br />
Birgitte Høyerholt i Opinion. Hun<br />
tror at det enkle budskapet i et<br />
enkelt filmformat, sammen med<br />
den ”litt rotete typen Alex,” bidrar<br />
til det høye positive resultatet.<br />
Gjennom det han sier og hvem<br />
han er, bidrar hans egen overbevisning<br />
til å overbevise publikum.<br />
Medlemmene skulle gjerne sett
at Alex var mer med i kampanjen<br />
enn bare gjennom filmen. Det<br />
skulle vi som har hatt prosjektansvaret<br />
også. Dessverre<br />
lot ikke det seg gjøre innenfor<br />
tilgjengelig budsjett. Vi får derfor<br />
snu på flisa og være tilfreds med<br />
at vi fikk ham med på tv og kino.<br />
Og ta det med som nyttig innsikt<br />
at Alex funker som ambassadør<br />
for bransjen. Kanskje blir det<br />
nye anledninger til samarbeid<br />
senere…<br />
TV HJELPER FOR<br />
GJENKJENNELSE<br />
Opinions undersøkelse viser at tv<br />
står sterkt, og er ‘top of mind’ for<br />
hva folk husker av tilfeldig informasjon.<br />
På spørsmål om de kan<br />
huske en informasjonskampanje<br />
om kildesortering og gjenvinning,<br />
bekrefter 56 prosent ”ja”. Av<br />
eksemplene de lister opp uten<br />
hjelp, står Grønt Punkts ”musikkvideo”<br />
sterkt med 23 prosents<br />
gjenkjennelse. Mange nevner at<br />
de husker det generelle budskapet<br />
om at sortering av avfall<br />
er viktig (27 prosent), noen<br />
husker en sykkelreklame (tre<br />
prosent), mens andre husker Alex<br />
(to prosent) eller flaskepanting<br />
(tre prosent).<br />
Med litt hjelp av eksempler<br />
fra kampanjen kan 56 prosent<br />
huske å ha fått den med seg,<br />
og vi er godt fornøyd med det.<br />
Ifølge Anne-Birgitte Høyerholt i<br />
Opinion er ”alt over 50 prosent<br />
gjenkjennelse veldig bra.” Av<br />
de 56 prosentene som husker<br />
kampanjen med litt hjelp, sier 80<br />
prosent at de husker den fra TV.<br />
Dette er også viktig å ta med<br />
som en del av kunnskapen videre.<br />
MD PÅ BANEN I 13.TIME<br />
I det kampanjen var ferdig rullet<br />
ut, kom gladmeldingen vi hadde<br />
ventet på så lenge: Miljøverndepartementet<br />
anerkjenner<br />
kampanjen og støtter den<br />
med 700 000 kroner. Dette er<br />
kjempegode nyheter for alle<br />
med ”aksjer” i kampanjen. Når<br />
alle kostnader er dekket, vil<br />
det fortsatt være midler igjen<br />
Hands har byttet<br />
navn til Advania<br />
Komplett økonomisystem for<br />
transport- og avfallsselskaper<br />
Advania leverer Norges mest komplette administrasjonssystem<br />
basert på Microsoft Dynamics AX. Flere av Nordens mest profilerte<br />
kunder innen bransjen nyter godt av våre løsninger hver dag.<br />
Kontakt oss<br />
Ønsker du å vite mer om hvordan vi har effektivisert tilsvarende<br />
bedrifter og kan bistå med å effektivisere din?<br />
Ta kontakt med Øyvind Myrstad på tlf: 930 05 718<br />
eller e-post: oyvind.myrstad@advania.no<br />
HVA MENER DU OM KAMPANJEINNHOLDET, DEL FOR DEL? SVAR PÅ EN SKALA FRA<br />
1 TIL 6, DER 1 ER ”FUNGERTE SVÆRT DÅRLIG” OG 6 ER ”FUNGERTE SVÆRT GODT”.<br />
REF. KAMPANJENS MÅL OM Å VISE AT AVFALL ER EN RESSURS, OG SORTERING GIR<br />
MILJØGEVINST.<br />
til å kjøre noe ekstra<br />
kampanje for. Det blir<br />
opp til prosjekteierne å<br />
vurdere på hvilken måte<br />
det skal skje. Vi ser fram<br />
til fortsettelsen og nye<br />
kampanjer i fremtiden!<br />
Kampanjeleder Kjersti Kildahl<br />
er godt fornøyd med oppslutningen<br />
om og resultatene av<br />
Kommunikasjonskampanjen<br />
<strong>2012</strong>.<br />
“Arbeidsprosessen for både<br />
sjåfører og administrasjon er<br />
effektivisert i alle ledd,<br />
og vi har allerede spart inn<br />
flere årsverk”<br />
Bjarne Oleivsgard<br />
Transport-Formidlingen<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
37
DEBATT<br />
– Brenn matavfallet<br />
på Trehørningen<br />
For Hias og andre med kort avstand til det nye forbrenningsanlegget<br />
på Trehørningen, må det være opplagte fordeler ved å droppe<br />
utsortering av matavfall og i stedet brenne det. Da kan de kommunale<br />
avfallsselskapene rundt Mjøsa slippe store investeringer<br />
med å utvide kapasiteten i det felles Mjøsanlegget.<br />
En fjerdedel av maten som produseres<br />
kastes. Det er et stort paradoks at dette er<br />
nok til å mette de som sulter i verden. Vi må<br />
tilstrebe å kaste mindre mat. For den maten<br />
vi kaster, går i det øyeblikket vi kaster den,<br />
fra å være en ressurs til å bli en kostnad. Vi<br />
må betale for å bli kvitt den, enten den går til<br />
biogass/kompost eller forbrenning.<br />
Her på Østlandet er kildesortering sterkt<br />
forankret, og i tråd med dette har matavfallet<br />
egen dunk og transporteres separat til behandling<br />
i et biogassanlegg for å produsere<br />
metangass og jord.<br />
Noen steder på Vestlandet og nordover,<br />
og omtrent i hele Danmark, har man valgt å<br />
brenne matavfallet sammen med restavfall<br />
og lage energi i form av strøm og fjernvarme.<br />
De som driver forbrenningsanlegg sier at<br />
brenning gir den beste energiutnyttelsen av<br />
matavfallet, og siden man da erstatter fossil<br />
energi er dette en miljøvennlig løsning. Og<br />
brenning er den klart billigste løsningen.<br />
Det er to grunner til at vi Mjøsområdet<br />
diskuterer alternativer for behandling av<br />
matavfall nå.<br />
• Det er startet nytt forbrenningsanlegg på<br />
Trehørningen utenfor Hamar der matavfallet<br />
kan brennes sammen med restavfall.<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
38 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
Av Egil Hersleth, tidligere styremedlem i Hias<br />
• Mjøsanlegget sør for Lillehammer, hvor<br />
matavfallet fra Hamar og de andre Mjøsbyene<br />
behandles, er et biogassanlegg som<br />
har gått i ti år. Man skal nå ta stilling til hva<br />
man skal gjøre med anlegget. Et forslag er<br />
å doble kapasiteten og gjøre en betydelig<br />
investering – over 100 mill. kr.<br />
Jeg har vært opptatt av dette tema en<br />
stund og skaffet fram relevant informasjon. I<br />
Karmøy, Bergen, Ålesund og Trondheim brenner<br />
de matavfall sammen med restavfall. I<br />
Bodø har man vedtatt å slutte med utsortering<br />
av matavfall når forbrenningasanlegget<br />
står klart. Man sier at miljøgevinsten ved<br />
utsortering av matavfall er liten i forhold<br />
til merkostnader knyttet til innsamling og<br />
behandling. I siste nummer av «<strong>Kretsløpet</strong>»<br />
leser vi at GIR på Kongsvinger har vedtatt å<br />
slutte med separat innsamling av matavfall,<br />
med samme begrunnelse. Flere av de nevnte<br />
selskapene har fått utarbeidet faglige rapporter<br />
som underbygger deres valg. Selskapene<br />
som brenner matavfall sier følgende:<br />
• Matavfall passer godt å brenne sammen<br />
med restavfall, fordi det inneholder 70 %<br />
vann. Og vann er nødvendig for å dempe<br />
temperaturen i ovnen.<br />
• En kilo matavfall har en energimengde<br />
SKREDDERSYDDE LØSNINGER FOR AVFALLSBRANSJEN<br />
Ring 24 04 82 40 Din samarbeidspartner på stålbygg<br />
Egil Hersleth, styremedlem i Hias inntil han og<br />
flere ble skiftet ut på representantskapsmøtet i<br />
april, er fortsatt skeptisk til utsortering og biologisk<br />
behandling så lenge det finnes forbrenningskapasitet<br />
i nærheten. Innlegget sto opprinnelig<br />
på trykk i Hamar Arbeiderblad.<br />
som tilsvarer en kilowatt-time (1 kwh), og<br />
i noen forbrenningsanlegg utnyttes hele<br />
85% av denne energien. Det er bedre utnyttelse<br />
enn ved biogassproduksjon og er<br />
derfor den beste miljømessige løsningen.<br />
• Brenning gjør at matavfall går i samme<br />
dunk som restavfall, enklere for kunden å<br />
redusert lukt, og det blir mindre transport<br />
med enkel og billig logistikk.<br />
• De fleste biogassanlegg sliter med<br />
luktproblemer hos naboer og belastende<br />
arbeidsmiljø.<br />
• Brenning er billigere enn biologisk behandling.<br />
For 10-12 år siden, da vi måtte slutte å<br />
legge matavfall på deponiet, var biogassanlegget<br />
på Lillehammer en god løsning.<br />
Men forbrenningsanlegget på Trehørningen<br />
har gitt nye og bedre muligheter. For Hias<br />
og andre med kort avstand dit må det derfor<br />
være opplagte fordeler i å droppe utsortering<br />
av matavfall og i stedet brenne det. For<br />
alle samarbeidspartene rundt Mjøsa vil det<br />
i tillegg være et gode om man kan droppe<br />
store investeringer med å utvide kapasiteten<br />
i det felles Mjøsanlegget. Jeg vil følge spent<br />
med på hva styret i Hias vil velge.
FARLIG AVFALL<br />
Informasjonsbank for<br />
farlig avfallsbransjen<br />
Det nye nettstedet til Norsk forening for farlig<br />
avfall (NFFA) har som ambisjon å være en nyttig<br />
informasjonsbank for bransjen.<br />
Nettstedet er nettopp lansert og<br />
inneholder flere funksjoner som<br />
vil være nyttige for bransjen,<br />
blant annet offentliggjør det<br />
nye nettstedet for første gang<br />
oversikt over deklarerte mengder<br />
farlig avfall, både på landsbasis,<br />
fylkesvis og pr. fraksjon.<br />
Statistikken som legges ut,<br />
oppdateres så hurtig som hver<br />
tredje måned.<br />
– I løpet av kort tid vil<br />
nettstedet også inneholde en<br />
erfaringsdatabank hvor man<br />
finner svar og utredninger om<br />
de spørsmål og temaer som<br />
meldes NFFAs sekretariat.<br />
Databanken vil bli organisert<br />
tematisk og gi avklaringer på<br />
mange problemstillinger som<br />
er felles for bransjens aktører.<br />
Målsettingen er at NFFA<br />
skal bidra til å nedfelle felles<br />
bransjestandarder og kanskje<br />
eliminere uheldig, etablert<br />
praksis, sier Roar Hansen,<br />
generalsekretær i NFFA.<br />
Gjennom det nye nettstedet<br />
får NFFAs medlemmer<br />
også tilgang til foreningens<br />
kompetanspool, som består av<br />
ekspertise innen fagområder<br />
som er viktige for denne<br />
bransjen. NFFA-veilederen,<br />
som nå er distribuert i ca<br />
2.000 eksemplarer, får også<br />
medlemmene tilgang til gjennom<br />
det nye nettstedet www.nffa.no.<br />
Molab utfører tjenester<br />
knyttet til miljøkartlegging<br />
og avfallskarakterisering:<br />
● Kartlegging av miljøfarlige materialer<br />
i bygninger ved renovering, riving og av<br />
forurenset grunn.<br />
● Utlekkingstesting av avfall og<br />
dokumentasjon av avfall i henhold til<br />
Avfallforskriften §9.<br />
● Akkreditert luktmåling og<br />
spredningsberegning.<br />
Ta kontakt for kompetanse og rådgivning fra et<br />
av Norges ledende laboratorieselskap.<br />
Kontaktpersoner:<br />
Arnt Lauritsen, 909 76 146<br />
arnt.lauritsen@molab.no<br />
Wenche Brennbakk, 975 28 662<br />
wenche.brennbakk@molab.no<br />
For mer informasjon se www.molab.no<br />
Da Julia, 5 år * ,<br />
ble født, lå det en kjemisk<br />
fabrikk her<br />
Gamle miljøsynder.<br />
Nye muligheter.<br />
Helhetsløsninger innen jordsanering<br />
og etterbehandling.<br />
Forurenset jord er et vanlig problem for industrivirksomheter,<br />
verksteder og impregneringssteder.<br />
SAKAB tilbyr helhetsløsninger innenfor<br />
jordsanering som gjør det mulig å benytte forurensede<br />
jordområder til nye formål.<br />
Vi har kompetanse blant annet innen prøvetaking,<br />
forurensningsanalyse og myndighetskontakt,<br />
herunder sanering, vannrensing og avvikling<br />
av deponier.<br />
På den måten skaper vi nye muligheter og ren<br />
samvittighet for våre kunder.<br />
* 5 år, 7 måneder, 6 dager og 8 timer – og det kom forresten<br />
13 venner i bursdagsselskapet mitt (Julias kommentar).<br />
www.sakab.no<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
39
EE-AVFALL<br />
Hvor mye småelektronikk<br />
KASTES EGENTLIG?<br />
Tidligere miljøvernminister Erik Solheims trussel om å innføre<br />
pant på småelektronikk dersom innsamlingstallene ikke ble<br />
bedre, står fortsatt ved lag. Det har fått Elektronikkbransjen til å<br />
undersøke nærmere hvor stort dette problemet egentlig er.<br />
Daglig leder Synnøve Bjerke definerte<br />
småelektronikk som EE-produkter ikke større<br />
enn at de kan puttes i en vanlig bærepose.<br />
Bransjeorganisasjonen gjennomførte i<br />
2011 en undersøkelse av hvor mye slikt<br />
som import eres, hvor mye som finnes rundt<br />
i de tusen hjem og hvor mye som havner i<br />
restavfallet. Resultatene tyder på at dette<br />
problemet er mindre enn hittil antatt.<br />
MANGE PRODUKTER<br />
Bjørkes første poeng var at tollstatistikken<br />
– som mengden importerte EE-produkter<br />
baseres på – er ytterst upålitelig. – Det er helt<br />
tilfeldig hvilken vekt produktene er oppført<br />
med, vi har funnet eksempler på at bærbare<br />
Norges største vektleverandør<br />
presenterer nyheter innen<br />
hjullastervekter og bilvekter.<br />
Besøk oss på Avfallskonferansen <strong>2012</strong>,<br />
stand 139.<br />
www.scaleit.no<br />
Hovedkontor Vestvollveien 30 B, 2019 Skedsmokorset, tlf: +47 64 83 67 50<br />
Avdeling Nord Skattørvegen 17, 9018 Tromsø, tlf. +47 77 63 73 00<br />
Avdeling Vest Myrabakken Næringssenter 2, 6010 Ålesund, tlf. +47 70 15 40 90<br />
Avdeling Sør Kjerrheia 20 A, 4621 Kristiansand tlf. +47 913 84 780<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
40 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
Av Johs. Bjørndal<br />
pc-er er ført opp med 30 kg, sa hun og mente<br />
altså at mengden småelektronikk som tilføres<br />
markedet er mindre enn statistikken tilsier.<br />
At det er mye EE-produkter rundt i husholdningene<br />
er det derimot ingen tvil om. Den<br />
gjennomførte spørreundersøkelsen viser et<br />
snitt på 59 produkter i landets 2,2 millioner<br />
husholdninger, det gir et totalantall på mer<br />
enn 130 millioner. Av dette oppgir folk at 7%<br />
kastes i løpet av et år, altså kasseres mer enn<br />
9 millioner ”dingser” årlig.<br />
800.000 ”DINGSER” I<br />
RESTAVFALLET<br />
Men det store spørsmålet er jo hvor det blir<br />
av disse produktene. Bjørke mente å vite at<br />
Synnøve Bjørke, daglig<br />
leder i Elektronikkbransjen,<br />
presenterte<br />
nye tall for småelektronikken<br />
på Elreturs<br />
frokostseminar nylig.<br />
50% ble levert på gjenvinningsstasjonene<br />
og 30% til forhandlerne. Bare 9% havnet i<br />
restavfallet, og plukkanalyser fra ulike avfallsselskaper<br />
har vist at dette dreier seg om<br />
2,6 kg pr år i perioden fra 2009-11. Bjørke<br />
konkluderte ikke med at dette var for lite til å<br />
berettige et såpass ressurskrevende opplegg<br />
som en panteordning er. Men selskapet Vista<br />
Analyse har fått oversendt materiale og vil<br />
avgi en såkalt virkemiddelanalyse i nær framtid.<br />
At denne vil konkludere med at en panteordning<br />
vil være å skyte spurv med kanoner<br />
er neppe noe dristig tips. Samtidig venter<br />
bransjen med spenning på Klif, som parallelt<br />
utreder behovet for pant på mobiltelefoner.
EE-AVFALL<br />
Elreturs Miljøpriser til<br />
URBAN MINING<br />
Under et frokostarrangement nylig delte Elreturs<br />
Miljøfond ut priser til FoUaktiviteter som skal<br />
bringe gjenvinningen av EEavfall videre. Rolf<br />
Tore Ottesen og NGU stakk av med mesteparten,<br />
hele 250 000 kroner, til videreføring av prosjektet<br />
Urban Mining (se side 4243).<br />
Fondets leder Arve Aasmundseth overrakte prisen og presenterte juryens<br />
begrunnelse: Når det gjelder sjeldne jordmetaller er en hel bransje<br />
på jakt etter disse råvarene. Samtidig har næringsminister Trond Giske<br />
varslet en ny mineralstrategi og det foretas en omfattende kartlegging<br />
av mineralressursene i Norge. Målet er nye arbeidsplasser og ny utvikling<br />
av mineralbransjen. Vi mener Urban Mining bør være en del av denne<br />
strategien og at Urban Mining er en vinn vinn situasjon for miljøet.<br />
Økt gjenvinning av sjeldne jordmetaller i innsamlede produkter har en<br />
fantastisk miljøgevinst sammenlignet med utvinning av de samme<br />
metallene fra naturen.<br />
I 2011 ble Ottesen og hans team hos NGU tildelt kr 60.000,- til Urban<br />
Mining og ga da uttrykk for at de skulle få mye ut av pengene. Det<br />
mener vi de har fått, og vi følger derfor opp med en ny tildeling i år til<br />
videreføring av prosjektet. Mining med kr 250.000,-. Vi regner med at de<br />
har like god utnyttelsesgrad av pengene i denne omgangen også.<br />
GJENVINNING AV NEODYMIUM<br />
Fondet tildelte også 120.000 kroner til Stena Miljø, som arbeider med å<br />
kartlegge innholdet av det sjeldne jordmetallet neodymium i EE-avfall<br />
og vurdere ulike prosesser for gjenvinning av magneter med neodymium.<br />
Her sa juryen:<br />
Stena Miljø viser at et langsiktig og systematisk forsknings- og<br />
utviklingsarbeid gir ønsket konkurransekraft og svært gode miljøgevinster.<br />
Stenas prosjekt Zero Waste to Landfill startet i 2008 og siden da<br />
har Stena redusert restavfallet fra sin EE-avfallsgjenvinning med 35 %.<br />
Det er god grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette. Stena Miljøs<br />
prosjekt har fokus på to viktige områder innen gjenvinning av EE- avfall,<br />
reduksjon av restavfall og gjenvinning av sjeldne jordmetaller. Dette er<br />
i tråd med miljøstyrets tenkning om hvordan bransjen bør tilnærme seg<br />
utfordringene. Restavfallet minimeres når man finner markedsmessige<br />
avsetninger for flere fraksjoner. For å klare det må man vite hvor stort<br />
innholdet av ulike metaller i produktene og fraksjonene er.<br />
RESTEN TIL MOBILINNSAMLING<br />
Resten av midlene, snaut 60.000 kroner gikk til Anders Ingvar Gire Dahl,<br />
som arbeider med masteroppgaven Innsamling og innsamlingsmetoder<br />
for mobiltelefoner sett i et livsløpsperspektiv, ved Universitetet<br />
for Miljø og Biovitenskap på Ås. Oppgaven skal<br />
sluttføres i samarbeid med Østfoldforskning. Målet er å<br />
finne fram til gode innsamlingsmetoder som kan øke<br />
innsamlingsgraden på en miljø og ressurseffektiv måte.<br />
Fondet mener masteroppgaven kan være et nyttig<br />
supplement til EE-bransjens egen undersøkelse om<br />
småelektronikk som ble gjennomført med miljøfondmidler<br />
i 2011, heter det her.<br />
Snorre Kolseth fra Stena Miljø presenterte selskapets<br />
Zero Waste to Landfillprosjekt. Og ble belønnet med<br />
penger til det videre arbeidet.<br />
Elreturs Miljøpris<br />
www.varsling24.no<br />
Skal dunken tømmes?<br />
Endringer?<br />
Varsle dine abonnenter i god tid og på hensiktsmessig<br />
måte med SMS til mobiltelefon eller talemelding til<br />
fasttelefon.<br />
Besøk oss på Avfallskonferansen.<br />
Rolf Tore Ottesen kan ta imot pris fra<br />
Arve Aasmundseth også i år, og beløpet<br />
er firedoblet fra ifjor.<br />
Miljøprisen ble innstiftet for å stimulere til forskning og<br />
utviklingsarbeid knyttet til elektronisk avfall. Årets tildeling er<br />
den fjerde i rekken.<br />
Elreturs miljøfond legger vekt på at resultatene av forsknings-<br />
og utviklingsaktivitetene skal kunne deles med en<br />
hel bransje. Som et minimum kreves det i årets tildeling at<br />
resultatene skal legges ut på Elreturs hjemmeside og kunne<br />
anvendes av alle uten kostnad.<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
Logolink<br />
41
EE-AVFALL<br />
Urban Mining –<br />
lønnsom aktivitet<br />
med stort miljøpotensiale<br />
Tradisjonell gruvedrift har en rekke miljøutfordringer knyttet til kjemikaliebruk og avgangsmasser.<br />
En sammenligning mellom utvinning av metaller fra EEavfall og god gammeldags<br />
gruvedrift gir èn soleklar miljø og klimaseierherre. Noe gjenvinning av metaller fra EEavfall<br />
pågår i dag, men ingen norske aktører har hittil startet med materialgjenvinning av de sjeldne<br />
jordartsmetallene (REE). Disse metallene er det stor etterspørsel etter. Kina har kontroll med 97<br />
prosent av disse ressursene. På verdensbasis i gjenvinnes kun ca 1 % av de sjeldne<br />
jordartsmetallene.<br />
Av Rolf Tore Ottesen og Belinda Flem<br />
Norges geologiske undersøkelse (NGU)<br />
I elektriske og elektroniske produkter<br />
(EE-produkter) finnes det svært mange<br />
forskjellige metaller og organiske miljøgifter.<br />
Jern, kobber, gull, kobolt og aluminium er<br />
kjente metaller som gjenvinnes fra EE-avfall<br />
i dag. En tradisjonell gullgruve trenger<br />
minst 5 gram gull per tonn stein for å være<br />
økonomisk lønnsom. Et tonn EE-avfall kan<br />
inneholde 150-250 gram gull, avhengig av<br />
hvilke type EE-avfall. Avfallet kan inneholde<br />
bly, kadmium, kvikksølv, PCB, Bisfenol A<br />
og PBDE. Disse stoffene representerer en<br />
potensiell miljørisiko.<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
42 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
vindmøller er eksempler på fremtidsrettede<br />
høyteknologiske produkter som gjør bruk av<br />
sjeldne jordartsmetaller som for eksempel<br />
praseodym og neodym. Nåværende<br />
generasjon av hybrid- og elektriske biler samt<br />
vindturbiner bruker store mengder sjeldne<br />
jordartsmetaller.<br />
KINA DOMINERER<br />
Kina er hovedprodusent av sjeldne<br />
jordartsmetaller fra berggrunnen. Landet<br />
står for 97 % av verdensproduksjonen.<br />
Gjenværende ressurser av sjeldne<br />
jordartsoksider er anslått til 99 millioner tonn.<br />
UKJENTE GRUNNSTOFFER<br />
Utvinning av metallene er meget komplisert,<br />
Men EE-avfallet inneholder også en type og en rekke kjemiske prosesser må benyttes.<br />
metaller som er ukjente for de fleste av De prosessene representerer store<br />
oss. Disse metallene betegnes som sjeldne miljøutfordringer. Mange av forekomstene<br />
jordartsmetaller. De 17<br />
inneholder uran, thorium og<br />
grunnstoffene som faller inn<br />
radium med omfattende<br />
under denne termen er lantan, “Jern, kobber, gull, spredning av radioaktive<br />
cerium, praseodym, neodym,<br />
partikler til vassdragene i<br />
kobolt og aluminium<br />
promethium, samarium,<br />
gruvenes nærområder som<br />
europium, gadolinium, er kjente metaller resultat.<br />
terbium, dysprosium, holmium, som gjenvinnes fra<br />
erbium, thulium, ytterbium,<br />
MINIMAL GJENVINNING<br />
og lutetium. Stoffene har EEavfall i dag<br />
Fra 1992 til 2009 er det<br />
unike optiske, magnetiske<br />
dokumentert en stigende<br />
og elektriske egenskaper som bidrar til produksjon av og etterspørsel etter sjeldne<br />
at de kan anvendes i den såkalte grønne jordartsmetaller. Behovet for disse metallene<br />
industrien. Årsaken er at atomstrukturen antas å vokse med 8-11% per år i tidsrommet<br />
i sjeldne jordarter karakteriseres ved indre 2011-2014. Den største etterspørselen er<br />
ringer av elektroner som har tomrom, samt ventet for magneter og metall-legeringer<br />
ytre ringer hvor elektronene sitter løst. som trengs i hybrid- og elektriske kjøretøy<br />
Nyvinninger innen lasere, røntgenmaskiner, (neodym, europium, terbium og dysprosium).<br />
batterier, solcellepaneler, hydridbiler og Svært lite av de sjeldne jordartsmetallene<br />
resirkuleres. I følge rapporten fra UNEP, 2011,<br />
resirkuleres mindre enn 1 % på verdensbasis.<br />
Årsaken til dette mener de ligger i lav<br />
effektivitet i innsamling og prossesering av<br />
metallbærende kasserte produkter.<br />
Råvareprisen på disse metallene har også<br />
steget hvert år – ettersom etterspørselen<br />
øker, tilgangen minsker og ikke minst at det<br />
viser seg at ny teknologi og utvikling av<br />
såkalt grønn teknologi har et behov for disse<br />
”sjeldne” metallene.<br />
MANGE BRUKSOMRÅDER<br />
Litiumbaserte batterier kan være en<br />
erstatter for nikkel metallhydrid batteriene<br />
for hybridbiler. Cerium går hovedsakelig<br />
til katalysatorer. Moderne biler har en<br />
katalysator som endrer giftige stoffer<br />
i avgassen til ufarlige forbindelser.<br />
Ceriumkarbonat og ceriumoksid benyttes i<br />
denne prosessen. Sjeldne jordartsmetaller<br />
er også viktige katalysatorer i oljeraffinerier<br />
i prosessen fra råolje til lettere<br />
hydrokarbonforbindelser (bensin, diesel og<br />
flybensin). Cerium benyttes som pigment i<br />
glass og som poleringsmiddel. Ultrasterke<br />
eller supermagneter er en legering av B og<br />
Fe sammen med Nd, Sm, Dy, Tb eller Ho, men<br />
også kan inneholde Co, Nb, Al og Ga. Slike<br />
magneter benyttes gjerne i harddisk (HDD)<br />
motorer, air conditioners og kompressorer.<br />
Erbium brukes i forsterkere i optiske fibre og<br />
lutetium brukes i medisinsk utstyr. Fosforlys<br />
eller så-kallede GSFL lamper blir mer og mer<br />
vanlig, disse inneholder en blanding av Y, Eu,<br />
Tb, La, Ce og Eu.
Innholdet av verdifulle metaller og sjeldne jordarter i EEavfallet er høyt og gjenvinning av dette er langt mer<br />
miljøvennlig enn utvinning av jomfruelig materiale verd gruvedrift. Foto Elretur.<br />
GODT UTGANGSPUNKT<br />
Returordningen for EE-produkter styres<br />
av kapittel 1 i avfallsforskriften og trådte<br />
i kraft i 1999. Den pålegger produsenter<br />
og importører å sørge for innsamling og<br />
forsvarlig behandling av EE-avfall, for å<br />
hindre spredning av miljøskadelige stoffer.<br />
Forhandlere av EE-produkter plikter å ta imot<br />
kasserte produkter av tilsvarende kategori<br />
som de selger. Klif kontrollerer at forskriften<br />
følges opp i bedriftene den gjelder.<br />
EE-avfall blir behandlet etter fem forskjellige<br />
behandlingsmetoder og returselskapene<br />
rapporter disse til EE-registeret:<br />
1) Materialgjenvinning, 2)Energigjenvinning,<br />
3)Termisk destruksjon, 4)Deponering og 5)<br />
Annen behandling. I 2010 ble det samlet<br />
inn 138 330 tonn EE-avfall, av dette ble<br />
136 364 tonn håndtert av returselskapene<br />
83 % av avfallet blir materialgjenvunnet eller<br />
ombrukt.<br />
TEKNOLOGISKE NYVINNINGER<br />
Det eksisterer et velfungerende system for<br />
gjenvinning av batterier som inneholder Pb,<br />
nikkel/kadmium, nikkelhydrid og kvikksølv.<br />
For moderne nikkelhydrid- og litiumsystemene<br />
er ikke gjenvinningsteknikkene kommet<br />
langt nok, og de sjeldne jordartsmetallene<br />
har ikke blitt gjenvunnet. Men i juni 2011<br />
annonserte selskapene Umicore og Rhodia,<br />
som leverer denne typen materialer til<br />
elektronikkbransjen, at de sammen har<br />
utviklet en metode for resirkulering av REE<br />
fra nikkel metallhydrid (NiMH) oppladbare<br />
batterier. Prosessen kan benyttes for alle<br />
NiMH batterier fra bærbare applikasjoner til<br />
batterier for elektriske biler. Oppredingen<br />
av REE-metallene vil bli gjort ved Rhodias<br />
anlegg i Rochelle, Frankrike, etter at nikkel<br />
og jern har blitt fjernet fra batteriene i<br />
ved Umicore’s batterigjenvinningsanlegg i<br />
Hoboken, Belgia.<br />
Japan, som ikke har egne mineralske<br />
råstoffer, er kommet lengst i arbeidet<br />
med materialgjenvinning av sjeldne<br />
jordartsmetaller. Og i desember 2010<br />
annonserte Hitachi at de har utviklet<br />
Møt oss på stand nr 95 under<br />
Avfallskonferansen 5. -7. juni<br />
WMS - fagsystemet for avfallsbransjen<br />
Ny versjon av Deklarasjon.no<br />
Nye mobile løsninger<br />
Nivåmåling<br />
Les mer på www.reknes.no eller kontakt oss på 70 19 80 80<br />
teknologi for resirkulering av REE-magneter<br />
fra harddisk (HDD) motorer, air conditioners<br />
og andre kompressorer. Neodymmagneter<br />
er en type permanente magneter som er<br />
laget av grunnstoffene neodym, jern og<br />
bor. Neodymmagneter er de sterkeste<br />
permanente magneter tilgjengelig, og kan<br />
i noen tilfeller holde oppe mer enn 1000<br />
ganger sin egen vekt. Hitachi hevder å ha<br />
utviklet en prosess som ikke er våtkjemisk<br />
– d.v.s at de unngår prosessvann som kan<br />
forurense miljøet.<br />
UNDERSØKER SHREDDERFLUFF<br />
Norges geologiske undersøkelse (NGU)<br />
har med økonomisk støtte fra Elretur<br />
analysert flere prøver av shredderfluff<br />
fra godkjente returselskap. Prøvene har<br />
svært høye konsentrasjoner av bly, kobber,<br />
sink, tetrabrombisfenol A, PCB, PBDE og<br />
bisfenol A. Bly, kobber og sink har verdier<br />
langt over grensen for farlig avfall. Noen av<br />
de sjeldne jordartsmetallene forekommer<br />
i relativt høye konsentrasjoner, selv i<br />
shredderfluff materiale, for eksempel lantan,<br />
cerium, neodym, europium og gadolinium.<br />
Enkelte eller flere produkttyper som<br />
håndteres i anleggene må inneholde høye<br />
konsentrasjoner av sjeldne jordartsmetaller.<br />
Potensialet for gjenvinning er sannsynligvis<br />
stort.<br />
BØR KOMME I GANG<br />
Vi bør ikke akseptere at bare 1 % av de<br />
sjeldne jordartsmetallene resirkuleres,<br />
spesielt med tanke på de store<br />
miljøutfordringene gruvedrift av disse<br />
metallene medfører. Det bør etableres<br />
et prøveprosjekt med deltakelse av<br />
eksperter på EE-avfall, kjemi, metallurgi og<br />
gjenvinningsteknologi. Vi mener urban mining<br />
vil være et viktig supplement til tradisjonell<br />
gruvedrift. Det bør imidlertid stilles krav til<br />
produsentene av EE-produkter at de skal<br />
tilstrebe design av sine produkter etter<br />
”vogge-til-vogge” prinsippet.<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
43
EE-AVFALL<br />
Butikksjef Kristian Lillebø i Clas Ohlson i Molde legger ikke skjul på at det er bra for omsetningen å få flere kunder inn i butikkene.<br />
– Det bør ikke være noe motsetningsforhold mellom å drive god butikk og å gjøre noe bra for miljøet samtidig, sier han.<br />
Nylig hadde Clas Ohlson en landsomfattende<br />
kampanje der butikk-kjeden gikk ut og<br />
proklamerte at de ”jaktet på gammelt<br />
verktøy”. – Hele 98 prosent av en drill kan<br />
gjenvinnes. Dette ønsker vi å formidle til<br />
publikum. Derfor har Clas Ohlson inngått et<br />
samarbeid med Elretur for å få folk til å levere<br />
inn gammelt utstyr de har liggende i skap og<br />
kroker, sier butikksjefen i Molde. Umiddelbart<br />
etter kampanjen kom det en strøm av elutsyr<br />
inn i butikken. Det var allerede sendt<br />
videre til gjenvinning da <strong>Kretsløpet</strong> var innom.<br />
LAVERE TERSKEL<br />
– Vi selger svært mye verktøy og andre<br />
elektriske produkter, og vi vet at forbrukerne<br />
ikke er like flinke til å levere disse produktene<br />
inn til miljøsanering og gjenvinning når<br />
de skal kasseres. Som selger av elektriske<br />
produkter har vi et særskilt ansvar. Derfor<br />
forsøker vi nå å gjøre det enklere for kundene<br />
våre å være miljøbevisste, sier butikksjef<br />
Kristian Lillebø i Molde. Han synes det er et<br />
positiv initiativ fra sentralt hold at kjeden tar<br />
ansvar:<br />
– Vi er opptatt av at store aktører på<br />
markedet tar mer ansvar, slik at vi rett<br />
og slett kan utgjøre en forskjell. Vi håper<br />
kampanjen fører til at flere blir klar over<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
44 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
mulighetene de har til å levere inn EE-avfall<br />
i butikk, slik at flere ressurser utnyttes<br />
istedenfor å gå til spille, sier han. Han peker<br />
på at butikken hans ligger der folk ferdes.<br />
– Derfor er det enkelt for folk å tenke miljø<br />
når de kan levere inn avfallet her hos oss.<br />
Terskelen for å resirkulere blir lavere enn om<br />
man må sette seg i bilen og kjøre en omvei.<br />
KAMPANJE MED RABATT<br />
– Dere har samlet inn slikt avfall også<br />
tidligere?<br />
– Ja, det har vi. Vi har samlet inn EE-avfall i<br />
mange år, men vi ser på mengden at det bør<br />
gå an å samle inn mer. Jeg tror det er mange<br />
som ikke er klar over at vi tar i mot avfall av<br />
denne typen. Det er det vi nå forsøker å gjøre<br />
noe med. I et par uker rundt månedsskiftet<br />
mars/april var det innbyttedager i alle Clas<br />
Ohlson-butikkene i Norge. De som da tok<br />
med seg gammelt el-verktøy fikk 20 % rabatt<br />
på utvalgte typer nytt el-verktøy. – Det var<br />
mange som benyttet sjansen, og dermed<br />
har vi vært med på å gjøre et lite tiltak for<br />
det totale miljøarbeidet, håper Kristian<br />
Lillebø. Ledelsen i Clas Ohlson håper nå på<br />
sin side at kundene over hele landet tar med<br />
seg annet EE-avfall inn til de 54 butikkene<br />
rundt om i hele Norge. – Vi tar imot lyspærer,<br />
– God retur<br />
er også god<br />
butikk<br />
– Ja, det er ingen<br />
tvil om at det at vi<br />
er gode på å ta i<br />
mot brukt EEutstyr<br />
er god pr for oss,<br />
sier butikksjef<br />
Kristian Lillebø<br />
i Clas Ohlson på<br />
Molde Storsenter.<br />
Av Thor A. Nagell<br />
batterier og annet småelektrisk avfall også,<br />
understreker butikksjefen i Molde på vegne<br />
av alle.<br />
ELRETUR FORNØYD<br />
Elretur peker også på at det ikke leveres inn<br />
nok småelektrisk avfall, deriblant verktøy, i<br />
dag.<br />
– Vi vet at en del mindre verktøy havner<br />
sammen med det vanlige restavfallet<br />
istedenfor at det leveres inn til Elretur slik at<br />
vi kan gjenvinne de kasserte produktene, sier<br />
direktør Stig Ervik. Han er glad for initiativet<br />
fra Clas Ohlson. – Elretur er opptatt av at det<br />
skal være god informasjon til forbruker om<br />
at EE-avfall skal leveres inn til miljøsanering<br />
og gjenvinning, og vi er svært fornøyde med<br />
at Clas Ohlson tar sitt informasjonsansvar på<br />
alvor, legger han til.<br />
Og butikksjefen i Molde legger ikke skjul på<br />
at det er bra også for omsetningen å få flere<br />
kunder inn i butikkene. – Det bør ikke være<br />
noe motsetningsforhold mellom å drive god<br />
butikk og å gjøre noe bra for miljøet samtidig.<br />
Det viktigste for oss er å være i utvikling og<br />
forsøke å tenke miljø i alle våre prosesser, sier<br />
Kristian Lillebø.
Rene<br />
naturopplevelser<br />
kommer ikke<br />
av seg selv<br />
De er resultatet av hardt arbeid.<br />
Siden 1999 har vi håndtert enorme mengder<br />
tungmetaller og andre miljøgifter som, hvis<br />
feilbehandlet, gir store konsekvenser for<br />
mennesker og natur. Nå og i generasjoner<br />
fremover. Vi tar ansvar for EE-avfallet til over<br />
60% av alle bedrifter som tar miljøansvar i<br />
Norge og takker for tilliten fra våre medlemmer<br />
og det norske folk.<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
RENAS.NO<br />
45<br />
REDiNk
GJENVINNING<br />
Metallavfall ble<br />
FLYTEBRYGGEBESLAG<br />
Fire elever i niende klasse på<br />
Averøy ungdomsskole valgte<br />
bedriften Stranda Prolog da de<br />
skulle delta på skolens gründercamp.<br />
Resultatet ble at metallavfall<br />
fra bedriften nå er blitt<br />
værbestandige bryggebeslag<br />
og påhengsmotoroppheng i<br />
rustfritt stål.<br />
Av Thor A. Nagell<br />
– Vi laget rett og slett et svært nyttig<br />
produkt vi regner med vil bli brukt mange<br />
steder i nærmiljøet vårt, sier elevene Tor<br />
Magnus Rangøy, Thor Arne Kalvø og Rolf Erik<br />
Waage. Inger-Lise Sørvik Smenes er adjunkt<br />
ved skolen og hadde ansvaret for skolens<br />
opplegg.<br />
– Gründercamp er en trening i problemløsning<br />
der elevene skal ut i et «virkelig»<br />
oppdrag i arbeidslivet. Det var grupper på<br />
fire-fem elever som dro ut på de forskjellige<br />
bedriftene, sier hun og understreker at<br />
skolen har hatt et fantastisk samarbeid med<br />
et næringsliv som har stilt opp seriøst og<br />
grundig.<br />
MYE Å LÆRE<br />
– Elevene har fått gode instruksjoner fra de<br />
respektive bedriftene og har løst oppgavene<br />
de ble satt til med god hjelp fra bedriftene, i<br />
tillegg selvsagt fra lærerne på skolen. Vi har<br />
hatt et tett og meget godt samarbeid, sier<br />
hun. I alt 90 elever i niende klasse ble plassert<br />
ut rundt i den lille nordmørskommunen.<br />
Tor Magnus Rangøy, Thor Arne Kalvø og<br />
Rolf Erik Waage hadde som oppgave å ta seg<br />
av avkapp fra Stranda Prolog AS, en bedrift<br />
som leverer utstyr til oppdrettsnæringen<br />
både nasjonalt og internasjonalt. Poenget<br />
med oppdraget var at de skulle lage tjenlige<br />
og nyttige produkter av rester fra bedriften.<br />
Utgangspunktet var at elevene selv skulle<br />
finne ut hva slags produkter det var mulig å<br />
lage av avfallet.<br />
– Når bedriften skjærer til produkter blir<br />
det avfall som de ikke selv har brukt til nå. Vi<br />
fant ut at vi kunne lage beslag til brygger og<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
46 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
Elevene Tor Magnus Rangøy<br />
(t.v.), Thor Arne Kalvø og<br />
Rolf Erik Waage får ros<br />
av lærer IngerLise Sørvik<br />
Smenes etter at de har<br />
forvandlet skrapmetall til<br />
nyttige flytebryggebeslag.<br />
Den fjerde eleven Elena<br />
Røsand var ikke tilstede da<br />
<strong>Kretsløpet</strong> var på besøk.<br />
opp drettsanlegg. Og påhengsmotoroppheng<br />
til båter. Vi har<br />
også laget festeanordninger<br />
som kan brukes på flytebrygger.<br />
På selve gründercampen,<br />
der vi stod på stand for å<br />
presentere resultatene av det<br />
vi hadde gjort, viste vi i tillegg<br />
frem Averøys kommunevåpen,<br />
som vi også laget av metallrester,<br />
smiler Rolf Erik.<br />
– Vi lærte veldig mye av dette. Vi<br />
var heldig med veilederen vår på bedriften,<br />
sier Thor Arne Kalvø og Tor Magnus Rangøy<br />
er helt enig.<br />
PRODUKT MED MARKED<br />
– Vi føler at det vi laget ganske enkelt<br />
kan brukes. Beslag til flytebrygger er det<br />
Her er et oppheng til påhengsmotor elevene laget<br />
av skrapmetall fra fabrikken. – Dette er også noe<br />
folk alltid har bruk for. På mange båter er opphenget<br />
av tre, så der er rustfritt stål mye sterkere og mer<br />
holdbart, påpeker elevene.<br />
alltid behov for, ikke minst her i kommunen<br />
der «alle» har båter og mange folk er fiskere.<br />
Metallet vi fikk er rustfritt stål som er laget<br />
nettopp for å være værbestandig og tåle sjø<br />
og salt og dårlig vestlandsvær. Restmaterialet<br />
er optimalt og derfor synes vi at vi kom<br />
opp med en veldig god idé da vi laget slike<br />
beslag, sier Thor Arne.
RICH. STEEN AS<br />
Postboks 142 Alnabru<br />
N-0614 Oslo<br />
Din langsiktige partner<br />
kvalitet • service • miljø<br />
ring +47 67 900 900<br />
Besøksadresse:<br />
Verkseier Furulundsvei 5<br />
N-0668 Oslo<br />
www.richsteen.no<br />
Fax: +22 90 70 97<br />
E-post: post@richsteen.no<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
47
gen! Støv-/lukt-problemer? Mist-air har løsningen!<br />
ende<br />
Ledende produsent og leverandør av støvdempende<br />
on.<br />
anlegg med lukt-absorberende tilleggsfunksjon.<br />
!<br />
air air.eu<br />
i<br />
.fl.<br />
IFAT <strong>2012</strong><br />
GJENVINNING<br />
Pressing og innbinding av<br />
f.eks. papp, magasiner,<br />
papir, plast, folie,<br />
avfallsballer mm.<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
48 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
– en kjempestor messe verd<br />
–”Good morning, can I help you”,<br />
hilser selgeren fra firmaet Bauer –<br />
som tilbyr utstyr for lagring av farlig<br />
avfall. Blid og hyggelig presenterer<br />
han hva de kan bidra med for en<br />
renere verden. Avfall og gjenvinning<br />
er en stor internasjonal industri. Så<br />
stor er denne industrien blitt, at når<br />
aktørene og leverandørene viser seg<br />
fram – så er det behov for et område<br />
på 215.000 m2 .<br />
mist-air ®<br />
www.lyndexrecycling.com<br />
www .mist-air .mist-air.eu<br />
Ledende produsent og<br />
leverandør av ballpresser<br />
for ulike materialer og<br />
kravspesifikasjoner.<br />
Flere hundre mist-air referanseanlegg i<br />
Europa og Skandinavia innen<br />
gjenvinningsanlegg, pukkverk, industri m.fl.<br />
Kontakt oss for en uforpliktende prat!<br />
www.mist-air<br />
.mist-air .eu<br />
Postboks 231, 1431 Ås, Husvikholmen, 1440 Drøbak<br />
Tlf: + 47 64 94 49 54, Mob: + 47 90 85 43 25<br />
Faks + 47 64 94 49 55, E-post: reconor@c2i.net<br />
Postadr.: Postboks 231, 1431 Ås<br />
Postboks Kontakt Besøksadr.: 231, oss 1431 for Husvikholmen, Ås, en Husvikholmen, prat om dine 1440 1440 behov Drøbak<br />
Drøbak i dag!<br />
Tlf: + +47 47 64 94 49 54, Mob: + +47 47 90 85 43 25<br />
Faks o Faks + +47 47 64 STANDPLASS 94 49 55, E-post: reconor@c2i.net<br />
66<br />
STANDPLASS 66<br />
Av Fredrik Gaustad<br />
Disse norske gjenvinningsturistene rakk også å se gamlebyen i München: Åge<br />
Korsfur, Per Posti, Randi Aamodt, Per Åge Nerhus, Bruce Lanning, Guttorm<br />
Kjelsvik, Ole Weng, Olav Tenden.<br />
IFAT er verdens desidert største messe av sitt slag med nesten 3000 utstillere<br />
innenfor avfall, gjenvinning, vann, avløp, renhold, veivedlikehold og beslektete<br />
fagområder.<br />
– Jeg gikk 19.000 skritt i dag,<br />
sukker en av de mange norske<br />
besøkende. Turen blir ikke lettere<br />
når man samler kilovis av brosjyrer.<br />
Det er 2939 utstillere fra<br />
54 land på IFAT Entsorga <strong>2012</strong>.<br />
Hvis du setter av 2 lange dager<br />
og tenker du vil prate med 1/10<br />
av utstillerne – rekker du 4 min pr<br />
utstiller. Glem det…<br />
SVÆRE GREIER<br />
IFAT Entsorga er sammenslåing<br />
av de to messene IFAT i<br />
München og Entsorga i Köln.<br />
Når to store slår seg sammen,<br />
blir resultatet i dette tilfellet<br />
verdens største messe for avfall,<br />
gjenvinning, vannbehandling,<br />
renseteknikk, vedlikehold av<br />
veier og anleggsaktivitet knyttet<br />
til disse fagfeltene. Utstyrsleverandører,<br />
serviceleverandører<br />
og kunder myldrer rundt<br />
hverandre i fem dager til ende i<br />
messebyen. Størrelsen er imponerende<br />
og det ikke uten grunn<br />
at de to stasjonene på U-banens<br />
linje 2 heter Messestadt Ost<br />
og Messestadt West. 180.000<br />
m 2 under tak finner man ikke så<br />
mange steder.<br />
FRA HELE VERDEN<br />
I løpet av noen varme og fine<br />
maidager besøkte 125 000<br />
personer IFAT. Tyskerne er i<br />
flertall, men rundt 50.000 av alle<br />
besøkende kommer fra 180 andre<br />
land. I hallene og på demonstrasjonene<br />
høres tungemål<br />
selv en språkforsker hadde slitt<br />
med å plassere. Rundt 16.000<br />
personer deltok på de 320 foredragene<br />
og diskusjonene som<br />
ble arrangert.<br />
Arrangørene bruker ofte<br />
millionbeløp på standen sin – og<br />
mange av de store standene<br />
lokker med drops, mat, brus, øl<br />
og sterkere saker for å holde<br />
humøret oppe hos slitne og<br />
sårbeinte messegjester. Neste<br />
anledning til å bli sårbeint i<br />
München er i mai 2014…
Norsk Scania AS<br />
Din total-leverandør på<br />
reNovASjoNSbiler!<br />
www.scania.no<br />
Scania og alternative<br />
drivstoffer<br />
Scania har en motor<br />
som benytter etanol<br />
som drivstoff (270 hk)<br />
tilgjengelig. Den<br />
arbeider etter dieselprinsippet,<br />
og man<br />
har nesten samme<br />
energieffektivitet som<br />
dieselmotoren. Vi kan<br />
også tilby motorer<br />
(230 og 270 hk) som<br />
benytter CNG eller<br />
biogass som drivstoff.<br />
Andelen biodiesel kan<br />
på motorer med HPI og<br />
PDE være inntil 100%<br />
biodiesel.<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
49
GJENNVINNING<br />
FOLKSOMT<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
50 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
hos Tomra på IFAT<br />
I går var miljøvernministeren i Singapore på besøk hos oss, smiler salgsdirektør Tom<br />
Eng fra Tomra Sorting AS. – Hun viste stor interesse for våre sensorbaserte sorteringssystemer.<br />
Eng og hans kolleger har hendene fulle med nysgjerrige besøkende<br />
fra mange land.<br />
Av Fredrik Gaustad<br />
Norskeide Tomra Sorting Solutions (TSS)<br />
stand var som en bikube – summing og mye<br />
bevegelser. – Vi opplever stor interesse fra<br />
Nord-Amerika, Latin- Amerika og Øst-Europa<br />
– i tillegg til at Europa er et godt marked, sier<br />
Eng fornøyd. TSS er blitt et internasjonalt<br />
spissteknologisk selskap med 450 ansatte.<br />
Omsetningen er på ca 800 millioner kroner<br />
og 99% av inntektene kommer fra andre land<br />
enn Norge. Over 3000 Titech-enheter er i<br />
drift i over 40 land.<br />
KJEMPEVEKST<br />
Selv om TSS er ikke det eneste selskapet<br />
som tilbyr avanserte sorteringsløsninger,<br />
frykter ikke Eng konkurrentene. – Vi benytter<br />
optiske, elektromagnetiske, røntgenbaserte<br />
og andre sensorer i våre maskiner og<br />
vi har en så høy terskel på vår teknologi at<br />
konkurrentene må slite for å ta oss igjen. Vår<br />
teknologi og våre ansatte har skaffet oss<br />
markedslederrollen innenfor gjenvinnings og<br />
gruveindustrien. TSS har hatt en gjennomsnittlig<br />
vekst på over 15% de siste årene, noe<br />
vi håper fortsetter, sier han.<br />
IKKE BARE AVFALLSSORTERING<br />
Ingen kan la være å forbedre seg om man vil<br />
Markedssjef Tom Eng i Tomra kan tilfreds konstatere<br />
stor interesse for selskapets stand på<br />
IFAT <strong>2012</strong>.<br />
henge med og den nye maskinen Autosort<br />
4 bruker ifølge TSS, 70% mindre energi enn<br />
de tidligere versjonene. Videre har TSS vist<br />
at teknologien også kan benyttes i gruveindustrien<br />
for å ta ut metaller, og de satser<br />
også på næringsmiddelindustrien. – Gjennom<br />
kjøpet av Odenberg – som er spesialister<br />
på sortering, skrelling og rensing av<br />
næringsmidler – kan vi vokse videre innenfor<br />
mange andre bransjer, sier Eng imellom alle<br />
besøkende. – Fokuset i det vi driver med er<br />
enkelhet, presisjon og sparing, avslutter Eng<br />
og haster videre til nye møter.
Sannsynligvis beste pris<br />
Sannsynligvis og løsning for beste returpapiret pris<br />
Sannsynligvis beste pris<br />
og løsning for returpapiret<br />
og løsning for returpapiret<br />
Nye Medium XL-S<br />
Bergen Avfall tar seg raskt og effektivt av dine<br />
transport- og avsetningsbehov. Vi har også<br />
Bergen fordelaktige Avfall forbrenningsløsninger.<br />
tar seg raskt og effektivt av dine<br />
transport- Bergen<br />
Bergen Avfall Avfall og er en avsetningsbehov. tar seg<br />
kompetansepartner seg raskt og effektivt Vi for har bedrifter også av dine<br />
fordelaktige transport- og andre virksomheter. og forbrenningsløsninger.<br />
avsetningsbehov. Vi har også<br />
fordelaktige • Megling av avfall forbrenningsløsninger.<br />
Bergen<br />
• Rådgivning<br />
Avfall er<br />
ved<br />
en<br />
avfallshåndtering<br />
kompetansepartner for bedrifter<br />
og andre virksomheter.<br />
Bergen Avfall er en kompetansepartner for for bedrifter<br />
• og og Uavhengig Megling andre virksomheter.<br />
av aktør avfall og spesialist som har som hovedmål å<br />
• effektivisere Rådgivning verdikjeden ved avfallshåndtering fra avfallsbesitter til sluttbrukermarkedet.<br />
•<br />
Megling<br />
Megling<br />
av<br />
avfall<br />
•<br />
Rådgivning<br />
Rådgivning<br />
ved<br />
ved avfallshåndtering<br />
avfallshåndtering<br />
Uavhengig aktør og spesialist som har som hovedmål å<br />
effektivisere verdikjeden fra avfallsbesitter til sluttbrukermarkedet.<br />
Uavhengig<br />
Uavhengig<br />
aktør<br />
aktør<br />
og<br />
og spesialist<br />
spesialist<br />
som<br />
som<br />
har<br />
har<br />
som<br />
som<br />
hovedmål<br />
hovedmål<br />
å<br />
effektivisere<br />
effektivisere<br />
verdikjeden<br />
verdikjeden fra<br />
fra<br />
avfallsbesitter<br />
avfallsbesitter<br />
til<br />
til<br />
sluttbrukermarkedet.<br />
sluttbrukermarkedet.<br />
Strandkaien 16, 5013 Bergen, Tel: +47 55 23 20 00, email@bergenavfall.no, www.bergenavfall.no<br />
- nå også med vinsj!<br />
Lite overheng<br />
Lav vekt<br />
Høy nyttelast<br />
Vinsj for containere<br />
Rask komprimering<br />
Enkel manøvrering<br />
Waste management<br />
Waste management<br />
Waste management<br />
Waste management<br />
Strandkaien 16, 5013 Bergen, Tel: +47 55 23 20 00, email@bergenavfall.no, www.bergenavfall.no<br />
Strandkaien 16, 5013 Bergen, Tel: +47 55 23 20 00, email@bergenavfall.no, www.bergenavfall.no<br />
Strandkaien 16, 5013 Bergen, Tel: +47 55 23 20 00, email@bergenavfall.no, www.bergenavfall.no<br />
32 24 42 80<br />
steco@steco.no<br />
www.steco.no<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
51
IFA <strong>2012</strong><br />
Støvsugerne inntar avfallsbransjen<br />
Ulike former for sugeløsninger vies stadig<br />
større oppmerksomhet i en avfallsbransje som<br />
blir stadig mer opptatt av å begrense tungt manuelt<br />
arbeid. På IFAT <strong>2012</strong> var det stort utvalg<br />
av slike løsninger. Bildene under viser noen av<br />
dem.<br />
Av Fredrik Gaustad<br />
For byrenovasjon kan denne lastebilmonterte støvsugeren fra Aicheler gjøre<br />
jobben. Den suger opp avfall fra avfallsdunker og sikkert mye annet. Kan også<br />
brukes på containerliftbiler.<br />
www.varsling24.no<br />
Rett dunk til rett tid?<br />
Tømmekalender!<br />
Nyhet! App til smarttelefon.<br />
La dine abonnenter holde seg oppdatert slik at rett<br />
dunk tømmes til rett tid.<br />
Besøk oss på Avfallskonferansen.<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
52 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
Logolink<br />
– Denne<br />
vakumsugeren<br />
skal til firmaet<br />
Østfold Høytrykk<br />
etter IFAT,<br />
forteller Patrick<br />
Hagenström i<br />
Disab Vacum<br />
Technology AB.<br />
Rød, skinnende<br />
og fullstappa av<br />
teknikk kan den<br />
digre støvsugeren<br />
suge opp<br />
stein og slam,<br />
vått og tørt opp<br />
til 200 mm – eller<br />
blåse. – Slikt<br />
utstyr koster da<br />
rundt 4 millioner<br />
og er trolig ikke<br />
noe man impulskjøper.<br />
– Denne støvsugeren<br />
for 240<br />
liter avfallsdunker<br />
er kjempepopulær<br />
og vi har<br />
solgt mange<br />
allerede, stråler<br />
Jürgen Heinrich<br />
fra den tyske<br />
leverandøren. Han<br />
er for lengst tom<br />
for brosjyrer på<br />
støvsugeren som<br />
leveres med vogn.<br />
Prislappen er på<br />
2900 euro – og<br />
ikke så skremmende<br />
for mange.<br />
Kjekk å ha…?<br />
Avfallssug er i vinden i Norge, men også i Finland der salgsdirektør, Palle Stevn i det<br />
finske firmaet MariGroup Oy demonstrerer en en løsning utviklet for byen Tampere.<br />
Anlegget står klart i sommer – og blir sikkert populært utferdsmål for både tilhengere<br />
og motstandere. Lavere energiforbruk enn tilsvarende systemer er et viktig argument<br />
i vår tid.
Automatisk, Online, Dokumentert og enkelt for deg og dine kunder. G Automatisk, Online, Dokumentert og enkelt for deg og dine kunder.<br />
Vet VET DU Du HVOR HHVor VOR<br />
Containeren KONTEINEREN K ONTE I INNE<br />
NNE<br />
RE N Din DIN N er? ER?<br />
Automatisk, Online, Dokumentert og enkelt for deg og dine kunder. G Automatisk, Online, Dokumentert og enkelt for deg og dine kunder.<br />
Forbedringer<br />
til brukerne<br />
– Zoeller fokuserer mye på kontinuerlig<br />
forbedring som gir enklere vedlikehold og økt<br />
driftsstabilitet, sier Magnus Johannessen fra<br />
Steco Miljø AS. Tyske Zoeller setter påbygg på<br />
rundt 1000 komprimatorbiler hvert år og Steco<br />
selger 20 30 biler i Norge hvert år.<br />
I selskap med<br />
mange konkurrenter<br />
viser<br />
Magnus Johannessen<br />
fram Zoellers<br />
komprimatorbiler<br />
på IFAT <strong>2012</strong>.<br />
Av Fredrik Gaustad<br />
Johannessen peker på hydraulikkventiler og sylindere som er endret<br />
og flyttet for å lette vedlikeholdet, bruke mindre energi og øke tømmefrekvensen.<br />
Bildet er det samme hos mange andre leverandører: Få<br />
store revolusjonerende nyheter, men mange små.<br />
– Vi samarbeider med Zoeller fordi de lager solide og kraftige aggregater,<br />
som tåler å brukes på grovt industriavfall, fortsetter Johannessen.<br />
– Steco har fått mange bestillinger på biler hittil i år og er<br />
godt fornøyd med interessen for de nye modellene X1 for industriavfall<br />
og XL-S med kort overheng for bykjøring.<br />
Steco Miljø og de fleste andre som leverer materiell til avfall- og<br />
gjenvinningsbransjen bruker noen dager på IFAT for å se etter nyheter,<br />
treffe kunder, produsenter og finne nye forretningspartnere.<br />
Han røper også at to-kammer aggregater med delt baklokk vil<br />
komme om ikke så lenge, men de må testes grundig. Magnus Johannessen<br />
har selv jobbet på Zoeller-fabrikken i et halvt år og lærte mye<br />
om den strenge kvalitetskontrollen som praktiseres i konstruksjonsfasene.<br />
– Man kan ikke levere dårlige produkter, avslutter han.<br />
Containersporing – en nyhet fra GMM<br />
som er første leverandør ute med eget<br />
system:<br />
• Automatisk Autommatisk<br />
• On-line, On-lin ne,<br />
vises<br />
i kart<br />
• Registrering Regis<br />
t trering<br />
av<br />
utplassering<br />
• Dokumentasjon Dokummentasj<br />
jon<br />
og<br />
kontroll<br />
• Kunden Ku n d e n kan k a n bestille b e s t i l l e<br />
henting hentinng<br />
lling<br />
i<br />
Nyhet!<br />
Spar drivstoff- øk nyttelasten!<br />
Tak for containere i komposittmateriale.<br />
Vekt tradisjonelt ståltaker<br />
er 400 kg. Vekt av tak i<br />
komposittmateriale er 100 kg.<br />
Nyhet!<br />
”23 23 år år i i bransjen….”<br />
bransjen...<br />
”kvalitet-kompetanse-kapasitet”<br />
KVALITET – KOMPETANSE – KAPASITET<br />
Besøk oss på Avfallskonferansens stand<br />
nr. Begge 32 for nyheter informasjon og mye om mer nyhetene vises påog<br />
Transport øvrige messa produkter. Stand nr. 7.<br />
Storg. 78, 2390 Moelv<br />
Tlf.: + 47 62 33 25 00<br />
Fax: + 47 62 33 25 01<br />
Firmapost@gmm.no<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
MT01237<br />
53
IFAT <strong>2012</strong><br />
Sikrere og mer effektive presser<br />
– Nye hydraulikkpumper<br />
trenger mindre energi, viser<br />
Bengt Nilsson fra PAAL GmbH.<br />
Selskapet tar systematisk i<br />
bruk mer avansert teknologi<br />
for å forbedre sikkerheten og<br />
ytelsen på sine avfallspresser<br />
uten å øke ressursforbruket.<br />
Av Fredrik Gaustad<br />
Gjennom mange år har det dessverre forekommet<br />
uhell i gjenvinningsindustrien. En<br />
gjentagende årsak er at maskinene har hatt<br />
inspeksjonsluker der sikkerhetssystemet har<br />
sluttet å fungere eller har kunnet bli manipulert.<br />
Fra 2010 krever reglene i EU-direktivene<br />
for maskinbygging at inspeksjonsdører på<br />
maskiner utstyres med låsesystemer som<br />
ikke kan manipuleres – og som har en høyere<br />
sikkerhet enn tidligere løsninger.<br />
Hesselberg Maskin gratulerer<br />
Reno- Vest med ny maskin!<br />
Her setter man inn sikkerhetsnøkkelen og låser opp<br />
når man skal drive med rengjøring eller vedlikehold,<br />
sier Bengt Nilsson i PAAL GmbH.<br />
UMULIG Å MANIPULERE<br />
– Med systemet vi har tatt i bruk må<br />
operatøren låse opp maskinvern og luker<br />
med en sikkerhetsnøkkel. Den er plassert<br />
inni styreskapet og når operatøren fjerner<br />
nøkkelen er maskinen strømløs. Da vil man<br />
ikke oppleve at maskinen uforutsett kan<br />
startes mens noen utfører vedlikehold,<br />
forklarer Nilsson. Og på enkelte steder<br />
der man kan krabbe inni pressen, er det<br />
nødvendig med to sikkerhetsnøkler, den ene<br />
skal operatøren ha i sin egen lomme.<br />
MINDRE MOTOR<br />
Nye hydraulikkpumper med variabel effekt er<br />
også tatt i bruk for å øke ytelsen og redusere<br />
energiforbruket. – Disse nye pumpene er<br />
mer effektive og da kan vi gå ned fra 75<br />
KW elektromotorer til 55 KW, noe som gir<br />
rimeligere montering og økt produksjon,<br />
forklarer Nilsson. Han har jobbet med<br />
ballpressar i over 30 år og kjenner faget.<br />
På IFAT-standen til PAAL er det tett<br />
med besøkende som er interessert i hva<br />
produsenten kan tilby. Konkurransen er hard,<br />
det er mange leverandører – og en av dem har<br />
sågar lakkert sin presse med noe som ligner<br />
gull-lakk. Kanskje det sier noe om forventede<br />
prisnivåer på papp og papir framover?<br />
KOMATSU PC210LC-8 MH<br />
Hesselberg Maskin, Ulvenvn.84, 0150 Oslo, Tlf: 22 88 72 00<br />
–overlegen rekkevidde!<br />
Ekstra bredt understell (3,5m)<br />
Ekstra motvekt (+1300kg)<br />
Stabil, lang rekkevidde<br />
God oversikt<br />
Stor hytte, god komfort
KomteK Renovasjon<br />
Forvaltning av sentrale renovasjonsdata<br />
• Renovasjonsgebyret<br />
•Utstyr og lagerkontroll<br />
• Standplass, utstyr og lager<br />
• Samarbeid om utstyr og standplass<br />
• Tømmekalender og renovasjonsruter<br />
• Avvikshåndtering<br />
• Arbeidslister på bestillinger/ordre<br />
• Integrasjon mot Elektronisk tømmeregistrering (ETR)<br />
• Automatisk oppdatering av data mellom kommune<br />
og interkommunalt renovasjonsselskap<br />
Hovedkontor Sandvika, Postboks 145, Løkketangen 20A, 1300 Sandvika<br />
Telefon: 67 55 14 00, Telefax: 67 55 14 01, info@nkgs.no, www.nkgs.no<br />
Et totalkonsept for tjenesteproduksjon og<br />
forvaltning innen teknisk sektor
FARLIG AVFALL<br />
– VERDENS BESTE SYSTEM<br />
I et fem sider langt brev til<br />
KLIF gir Norsk forening for<br />
farlig avfall (NFFA) direktoratet<br />
konkrete tips om hvordan nytt,<br />
elektronisk deklarasjonssystem<br />
skal bli en suksess.<br />
– Vi håper KLIFs mål er at verdens<br />
beste deklarasjonssystem<br />
skal fortsette å være det, sier<br />
Roar Hansen i NFFA.<br />
Bransjeforeningen for alle som håndterer<br />
farlig avfall, vil med sitt innspill bidra til at<br />
fem samfunnsnyttige mål oppnås:<br />
1. At alt farlig avfall som oppstår blir<br />
deklarert.<br />
2. Gi myndighetene god oversikt over de<br />
farlige avfallsfraksjonene som oppstår.<br />
3. Skape et optimalt statistikkgrunnlag.<br />
4. Gi myndighetene tilfredsstillende og<br />
rettferdig grunnlag for å avdekke avvik<br />
under tilsyn.<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
56 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
må fortsette å være det<br />
Roar Hansen, generalsekretær i NFFA, har skrevet<br />
brev til Klif.<br />
5. Forenkle og effektivisere arbeidet med<br />
deklarering og rapportering for bransjens<br />
aktører.<br />
Ett av flere sentrale punkter for NFFA er<br />
at KLIF kommuniserer på en overbevisende<br />
måte til bransjen at bruk av Altinn ikke vil<br />
skape problemer, og hvordan innlogging/autentisering<br />
skal skje. Foreningen er dessuten<br />
skeptisk til avsluttet deklarering ved 1. aktør:<br />
Gjenvinning av<br />
oppdrettsnøter STOPPET<br />
Etter pålegg fra KLIF har Norsk Fiskeriretur stoppet innsamling av<br />
impregnerte oppdrettsnøter til materialgjenvinning. Årsaken er at<br />
nøtene har et kobberinnhold på over 0,25 % og dermed kommer inn<br />
under lovgivning for farlig avfall.<br />
– Vi beklager dette på det sterkeste og anmoder<br />
alle våre leverandører om å ty til sikker<br />
mellomlagring i henhold til KLIF og Fylkesmannens<br />
miljøkrav. Alle notvaskerier har<br />
mulighet å mellomlagre inntil ett år. Vi jobber<br />
med å få på plass nødvendige tillatelser for<br />
å eksportere oppdrettsnøter til materialgjenvinning<br />
og håper å få en løsning snart, sier<br />
Øistein Aleksandersen, daglig leder i Norsk<br />
Fiskeriretur (Nofir)<br />
Han forteller at parallelt med Nofirs arbeid<br />
for å få tillatelse til materialgjenvinning har<br />
avfallsselskapet Søndre Helgeland Miljøverk<br />
kommet frem til en forbrenningsløsning som<br />
KLIF trolig vil godta.<br />
– Forbrenning gir tradisjonelt et dårligere<br />
miljømessig resultat enn materialgjenvinning<br />
og nøkterne anslag på prisen ligger på<br />
2000 - 3000 kr/tonn, men det er uansett et<br />
alternativ, opplyser Aleksandersen.<br />
– Vi stiller spørsmål om dette er i tråd med<br />
intensjonene i EUs rammedirektiv om avfall,<br />
som omhandler sporbarhet fra generering<br />
til endelig bestemmelsessted samt krav til<br />
registerføring, kommenterer generalsekretær<br />
Roar Hansen i NFFA.<br />
Foreningens totalt 81 medlemmer håndterer<br />
ca 90 % av det farlige avfallet, og står<br />
for ca 80 % av deklarasjonene. – Vi støtter<br />
KLIFs ambisjoner om lansering av en pilotversjon<br />
i 2013. Systemet må imidlertid ta opp<br />
i seg kvalitetene i dagens system, som har<br />
en viktig funksjon både for myndighetene og<br />
avfallsaktørene. Rasjonaliseringspotensialet<br />
må utnyttes maksimalt ved at ett og samme<br />
system gir ulike myndighetsorganer den<br />
informasjon de etterspør. I den sammenheng<br />
henviser vi til Riksrevisjonens rapport om<br />
håndtering av farlig avfall. Denne etterlyste<br />
nettopp slik koordinering mellom ulike forvaltningsorgan,<br />
sier Roar Hansen.<br />
Oppdrettsnøter er en ganske stor avfallsfraksjon<br />
som ikke lenger kan materialgjenvinnes på grunn<br />
av for høyt innhold av kobber. – Vi jobber med å<br />
finne en eksportløsning, sier Nofirleder Øistein<br />
Aleksandersen.
Nasjonale- og internasjonale<br />
miljøtjenester<br />
SAR er en kvalitetsleverandør av miljøtjenester til norsk offshore- og<br />
landbasert industri. Vårt mål er å gjøre avfall om til ressurs gjennom å<br />
utvikle integrerte miljøvennlige løsninger. Selskapet som ble etablert<br />
i 1967 har utviklet seg til å bli en sentral og viktig leverandør av<br />
miljøtjenester i Norge.<br />
SAR har alle tillatelser knyttet til håndtering, mellomlagring og behandling av alle typer nærings-, farlig- og<br />
boreavfall, og er sertifi sert i henhold til ISO14001. SAR setter de høyeste krav til HMS og kvalitet i alle våre<br />
arbeidsoperasjoner for å sikre at arbeidet blir utført i henhold til BAT og BEP. Våre tjenester er utviklet for å møte<br />
kravene i det internasjonale markedet og således legge grunnlag for internasjonal vekst. SAR er strategisk<br />
plassert langs hele norskekysten, og tilbyr tjenester fra Stavanger til Hammerfest. SAR er også etablert i India,<br />
Jordan og Kuwait.<br />
Borekaks og mudslop: SAR har stor kapasitet på behandling av borekaks og mudslop. Vi har i dag mobile<br />
TCC-anlegg (Thermomechanical Cuttings Cleaner) i operasjon på Averøy og i Jordan. Enhetene har en samlet<br />
behandlingskapasitet på ca. 60 – 70.000 tonn kaks pr. år.<br />
Mudslop blir også behandlet på Averøy. Gjennom modifi sering og installering av en ny prosesslinje ble<br />
kapasiteten doblet i 2011 og har nå en samlet behandlingskapasitet på 50.000 tonn årlig. Behandlingsmetoden,<br />
utviklet av SAR gjennom fl ere år, er veldig miljøvennlig og lite energikrevende.<br />
Forurenset vann: Gjennom vårt datterselskap SAR Treatment, håndteres og behandles forurenset vann fra<br />
både landbasert- og offshoreindustri. SAR Treatment er lokalisert på Norsea basen i Tananger og kan motta<br />
enkeltforsendelser på opptil 4000 m 3 fra sjø eller land. Anlegget har kapasitet og tillatelse fra KLIF til å behandle<br />
60.000 m 3 forurenset vann årlig.<br />
Båttransport: SAR-gruppen omfatter også rederiet Soltin AS. Soltin AS opererer tre fartøy; to tankskip for<br />
transport av borevæsker, slop og forurenset vann, og en mindre tankbåt med integrert spyleenhet for ulike<br />
rengjøringsoppdrag. Soltin AS har i tillegg et 7000 m³ tankanlegg på Karmøy.<br />
www.sargruppen.no<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
drivkraft<br />
57
Kurs og seminarer<br />
Dato Kursnavn Sted Arrangør Kontaktperson<br />
5-7. juni Avfallskonferansen <strong>2012</strong> Stavanger Avfall Norge Lisbeth Åsgård<br />
tlf. 24 14 66 06<br />
21. aug Benchmarking Gardermoen Avfall Norge Roy Ulvang<br />
tlf. 24 14 66 00<br />
10-12. sept Mellomlederopplæring Rica Hell Hotel Avfall Norge Per Lenborg<br />
tlf. 92 61 71 69<br />
11-12. sept Farlig Avfall <strong>2012</strong> Tønsberg NFFA og Norsas Nina Jetmundsen<br />
tlf. 930 84 327<br />
12-13. sept Energigjenvinnings-seminar Bergen Avfall Norge Roy Ulvang<br />
tlf. 24 14 66 00<br />
17-19. sept ISWA conference Firenze ISWA www.iswa<strong>2012</strong>.org<br />
18-19. sept Farlig Avfall, kurs Oslo Norsas Tom Bäcker, tlf 40 61 82 00<br />
26-27. sept Biologisk Avfallsbehandling Fredrikstad Avfall Norge Henrik Lystad, tlf. 24 14 66 00<br />
9. okt Rammevilkår og juss i<br />
avfallssektoren (kurs)<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
58 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
Oslo Avfall Norge Ellen Halaas, tlf. 24 14 66 00<br />
24-25. okt Avfallsdeponering Gardermoen Avfall Norge Stein Lorentzen tlf. 24 14 66 00<br />
31. okt-1. nov Avfall og juss<br />
seminar<br />
5-6. nov Bioenergidagene<br />
<strong>2012</strong><br />
Trondheim Avfall Norge Ellen Halaas, tlf. 24 14 66 00<br />
Hamar NoBio www.nobio.no<br />
Naturens<br />
emballasje er<br />
ikke alltid nok<br />
Som medlem i Grønt Punkt Norge tar du ansvar for at<br />
emballasjen blir samlet inn og gjenvunnet til beste for<br />
miljøet. Alle medlemmer har rett til å merke emballasjen<br />
med Grønt Punkt. Merket er en kvittering på at det er<br />
betalt vederlag for innsamling og gjenvinning av den<br />
brukte emballasjen.<br />
Ring 22 12 15 00 eller se www.grontpunkt.no for<br />
informasjon om medlemskap.<br />
www.circus.no
AVFALL<br />
VERDEN RUNDT<br />
Metalltyveri brer seg<br />
Kobber, aluminium og bronse er gull verdt på<br />
skrapmetallmarkedet. Samtidig bugner urban infrastruktur av<br />
potensielt tyvegods i form av ubevokta rør, kabler, takrenner<br />
og gravmonumenter. Metalltyveri går ikke bare ut over<br />
pengeboka og verdigheten, som når minnesmerker over<br />
falne krigshelter ribbes, men kan også gå på sikkerheten løs.<br />
Gassrør på byggeplasser har blitt stjålet i ly av nattemørket,<br />
og kun våkne sveisere som kjente den umiskjennelige lukten<br />
av gasslekkasje hindret en mulig katastrofe. Gateskilt og<br />
telefonbokser forsvinner. Tyveri av kabler og ledninger er et<br />
så stort problem at energigiganten BC Hydro er i ferd med<br />
å gå over fra kobber til en for metalltyver nesten verdiløs<br />
metallegering, men det vil ta lang tid før de får byttet ut alt.<br />
I mellomtiden plukker tyvene dårlig sikra byggeplasser og<br />
lagerområder rene. Denne typen stjeling brer om seg, særlig i<br />
storbyer hvor omsetningen er sikret gjennom et uoversiktlig<br />
nettverk av små skraphandlere. I Vancouver, Canada har<br />
politiet opprettet en spesialenhet hvor politiagentene har<br />
gått under jorden for å få bukt med det illegale markedet.<br />
Et halvt års dekkoperasjon, i ekte narkostil, har fått fram<br />
tilstrekkelige bevis til å sikte fire lokale menn for handel<br />
med stjålne varer. En nylig vedtatt lov, spesifikt rettet<br />
mot metalltyveri, ble uvanlig raskt behandlet i provinsen<br />
BC, vissnok drevet fram av såret politikerstolthet, etter at<br />
minneplaketter med politikernavn forsvant og senere dukket<br />
opp hos skraphandlere.<br />
Nina K. Nielsen er på jordomseiling med seilbåt. Hun sender<br />
små tekster om avfall til <strong>Kretsløpet</strong> fra de stedene hun går i<br />
land.<br />
BATeS UniT ed Foto: isidor<br />
PCB fra vinduer<br />
kan skade arvestoffet<br />
hos dyr<br />
PCB brytes sakte ned i naturen og kan føre til fosterskader og<br />
nedsatt forplantningsevne hos dyr. Det kan også være kreftfremkallende<br />
for både dyr og mennesker. Skal du skifte ut isolerglassvinduer fra<br />
perioden 1965-75, må du sørge for at de leveres som farlig avfall<br />
til et avfallsmottak. Giften sitter i forseglingslimet, og giften fra vinduer<br />
kan skade arvestoffet hos dyr.<br />
Isolerglassvinduer fra perioden<br />
1965-75 kan inneholde miljøgiften<br />
PCB og skal behandles som farlig<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
avfall når de kasseres.<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
Se ruteretur.no<br />
59
SMÅNYTT<br />
Norsk Gjenvinning har kjøpt<br />
Ryfylke Renovasjon<br />
Norsk Gjenvinning har erklært at selskapet ønsker å vokse gjennom<br />
oppkjøp. For å styrke sin posisjon i Rogaland har Norsk Gjenvinning nå<br />
kjøpt Ryfylke Renovasjon AS fra Rørheims Bilruter.<br />
Ryfylke Renovasjon AS har sin hovedaktivitet innen innsamling og<br />
håndtering av næringsavfall. Selskapet opererer i Ryfylke, som består<br />
av syv kommuner mellom Haugesund og Stavanger. Omsetningen er<br />
rundt 20 millioner kroner pr år og selskapet har 13 ansatte med base<br />
på Tau i Strand kommune utenfor Stavanger. Selskapet har sitt utspring<br />
fra Rørheims Bilruter som ble etablert i 1946. Gründerfamilien solgte<br />
virksomheten til daglig leder Kjetil Dalaker i 2007.<br />
– Ryfylke Renovasjon er et veldrevet og lønnsomt selskap. Det dominerer<br />
hjemmemarkedet og har gode relasjoner til både kunder og samarbeidspartnere.<br />
Vi har samarbeidet med Ryfylke Renovasjon en del år og<br />
kjenner det som et selskap med høy servicegrad, pålitelighet og seriøs<br />
opptreden, sier Jan Erik Hadland, regionsjef i Norsk Gjenvinning. – Vi har<br />
klare ambisjoner i Rogaland, målet er å bli markedsledende i løpet av to<br />
til tre år. Vi vurderer kjøpet som et godt utgangspunkt for å tilrettelegge<br />
løsninger og sikre oss volumer fra resten av fylket, avslutter Hadland,<br />
ifølge pressemeldingen fra Norsk Gjenvinning.<br />
Ryfylke Renovasjon AS vil videreføres som et eget selskap i Norsk<br />
Gjenvinningkonsernet. Daglig leder Kjetil Dalaker fortsetter i sin rolle.<br />
60<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
Russ anmeldt etter hærverk på<br />
søppelplass<br />
– Vi fant ei kortmappe på bakken der hærverket hadde funnet sted.<br />
Om denne russen har vært delaktig i hærverket vet vi ikke, men det<br />
er det eneste sporet vi har å gå etter. Derfor har vi politianmeldt<br />
denne russen, forteller eiendomsforvalter Stein Furulund ved Remiks<br />
Miljøpark på Skattøra i Tromsø til Nordlys. Tirsdag ble Furulund<br />
og hans kolleger møtt av et svært utrivelig syn da de kom på jobb.<br />
I løpet av natten skal det som de tror er russen ha knust flere vinduer<br />
i en gravemaskin, utført mindre hærverk, forsøplet plassen og<br />
stukket av med brannslukningsapparater, ifølge Furulund.<br />
Remiks Miljøpark har tidligere vært i kontakt med russepresidenten<br />
for å orientere om et tilfelle for en uke siden hvor russen skal ha<br />
kastet egg på vinduer, knust stoler og glass og strødd søppel utover<br />
hele plassen. Nå ser de seg nødt til å anmelde forholdet til politiet.<br />
Norsk Gjenvinning vant<br />
innsamling i Göteborg<br />
Nordlys 15.05<br />
I april signerte det nyetablerte selskapet Nordisk Återvinning<br />
Service AB, heleid av Norsk Gjenvinning Renovasjon, en kontrakt<br />
med Gøteborg by om innsamling av husholdningsavfall fra drøyt<br />
100 000 innbyggere i Sydvästra Gøteborg.<br />
– Dette er det første renovasjonsanbudet vi har deltatt på utenfor<br />
landets grenser. Vi er meget stolte over kontrakten som omfatter<br />
områdene Askim, Høgsbo, Frølunda og Vestre Gøteborg, forteller<br />
Bjørn Kopstad. Kontrakten gjelder fra 4. mars 2013 og varer i 5<br />
år med 2 års opsjon. Verdien er på ca. 125 mill SEK (175 mill. inkl.<br />
opsjoner) og vil kreve en organisasjon<br />
lokalt på ca. 20 ansatte.<br />
– Et spesielt trekk ved denne kontrakten<br />
er at vi skal utruste alle kjøretøy<br />
med vekter og dataterminaler. Alle<br />
beholdere skal ha RFIDbrikker og alt<br />
skal vekt registreres. Det betyr at all<br />
tømmeinforma sjon vil gå kontinuerlig fra<br />
bilene, via vårt lokale kontor til kunden,<br />
forteller Kopstad.<br />
Bjørn Kopstad, direktør for Norsk Gjenvinning<br />
Renovasjon, legger ikke skjul på at han er<br />
stolt over kontrakten i Göteborg.<br />
Brann hos Aanerød<br />
Avfallsbehandling<br />
I natt brøt det ut brann i utsorteringsgropen hos Aanerød Avfallsbehandling<br />
ved Osloveien i Moss. Brannvesenet var på stedet i<br />
nærmere to og en halv time før de ansatte ved Aanerød tok seg<br />
av etterslukningsarbeidet selv. Filialsjef Dag Frode Naper Høston<br />
sier at de hele tiden hadde kontroll. – All brann er dramatisk og det<br />
er noe vi ikke håper at skjer, men det foregikk uten dramatikk og<br />
fordi haugen ligger på en åpen plass så det var aldri fare for noe<br />
i nærheten, sier han. Det var en selvantennelse som var grunnen<br />
til brannen. Naper Høston forteller at dette er vanlig i en slik søppelhaug<br />
som det tok fyr i.<br />
– Dette er avfall som skal til forbrenning og dermed kan det skje<br />
at det selvantenner. Nå på vårparten er det et stort volum her<br />
oppe, og det i kombinasjon med varmen i går og tørt vær bidrar til<br />
økt fare, sier filialsjefen. Brannen skapte mye røyk og naboer til<br />
brannstasjonen forteller om en sterk lukt og tykk røyk også der.<br />
Moss Avis 22.05
Stengt grunnet forsøpling<br />
Lenvik kommune har sett seg<br />
nødt til å stenge atkomsten<br />
til Innerneset på Finnsnes.<br />
Årsaken er forsøpling. Våren<br />
avslørte et bedrøvelig syn<br />
på det som de senere årene<br />
har vært gratis parkering for<br />
campingbiler og andre på<br />
Finnsnes. Folk har regelrett<br />
brukt plassen til avfallsdumping.<br />
Bygningsavfall, knuste<br />
vinduer og utrangerte møbler<br />
er noe av det som har hopa<br />
seg opp på Innerneset. – Folk<br />
har tydeligvis pussa opp<br />
husene sine og kvitta seg<br />
med rivningsavfallet på for<br />
dem enkleste måte. Foreløpig<br />
har vi stengt atkomsten til<br />
plassen med bukker. Dersom<br />
dette ikke blir respektert, vil<br />
vi måtte vurdere å få på plass<br />
låsbar bom, sier MayHeidi<br />
Øfstbø som er fagleder for<br />
trafikk i Lenvik kommune.<br />
Nå skal plassen ryddes for avfall – på kommunens bekostning – og<br />
stenges for trafikk. Plassen ble åpna for noen år siden nettopp for å<br />
gi et tilbud til campingbilister. Det er jo synd at den nå ikke kan brukes<br />
til det formålet den var tenkt, men vi kan ikke tillate at folk etablerer<br />
avfallsdeponier på en slik måte, sier Øfstbø.<br />
Håkon Jentoft 50 år<br />
Lenvik kommune 16.05<br />
Håkon Jentoft, direktør i Avfall Norge, fylte 50 år 9. mai. Dagen ble<br />
markert med en enkel tilstelning i Avfall Norges lokaler. Styreleder Pål A.<br />
Sommernes ønsket sammen med andre gjester jubilanten til lykke med<br />
dagen og trakk blant annet fram hans egenskaper som engasjerende<br />
og motiverende leder for sine medarbeidere, noe som ble bekreftet i<br />
flere hilsener fra disse. Håkon Jentoft ble også framhevet som samlende<br />
talsperson for Avfall Norges medlemmer, som ikke alltid har sammenfallende<br />
interesser. Jentoft har jobbet i Avfall Norge siden 2000 og vært<br />
direktør siden 2008. Tidligere har han arbeidet både i Miljøverndepartementet,<br />
Klif og Norsas, og har således bred erfaring fra miljøforvaltningen.<br />
Styreleder Pål Sommernes i Avfall Norge gratulerer sin direktør<br />
med dagen og ber han holde koken framover.<br />
ISY ProAktiv Renovasjon<br />
- Alt du trenger for merkantil<br />
drift av renovasjonsavtaler<br />
Nytt og større styre i NFFA<br />
Norsk forening for farlig avfall (NFFA) har de siste årene utviklet seg<br />
til å være en bransjeorganisasjon som blir hørt og som dessuten vet å<br />
gjøre seg synlig. Det nye styret på hele 11 personer speiler den satsing<br />
som foreningen er inne i og består av flere profilerte bransjefolk.<br />
Styreleder gjennom flere år, Roar Hansen, går over i funksjon som generalsekretær.<br />
Han erstattes av Fredrik Gaustad, nettopp fratrådt som<br />
konserndirektør i Norsk Gjen vinning, nå selvstendig rådgiver.<br />
– Styrets oppgave blir å være med på å utvikle NFFA videre som den<br />
viktigste bransjeorganisasjonen for alle som konfronteres med problemstillinger<br />
relatert til farlig avfall, kommenterer Roar Hansen.<br />
Det nye NFFAstyret (fra venstre): Jon LilleSchulstad, RagnSells, Bjørn Roger<br />
Broen, Norsk Spesialolje, Nina Leander, Norsk Gjenvinning Industri, Jarle Haugedal,<br />
Renor, nestleder Astrid Drake, Franzefoss, Vidar Høivangli, SIM Næring Sonja Rytter,<br />
Lindum, Helge Haugen, PCB Sanering, Oskar Jørgensen, Septik og miljøservice,<br />
styreleder Fredrik Gaustad og Terje Kirkeng, NOAH.<br />
Les mer på isy.no<br />
-----------------------------<br />
Vi er en ledende leverandør av<br />
løsninger for teknisk forvaltning<br />
og administrasjon av eiendomsgebyrer<br />
i kommuner, interkommunale-<br />
og private selskaper.<br />
Kontakt oss for mer informasjon<br />
Telefon: 934 19 159 - e-post:<br />
tor.kjetil.lisle@norconsult.com<br />
Informasjonssystemer<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
61
Skrapjernprisen på vei ned<br />
Etter å ha vært stabil i hele vinter falt prisen på skrapjern i løpet av mai. For<br />
returpapir ser vi nå en svak nedgang i prisene siste måned etter at markedet<br />
hadde tatt seg kraftig opp i starten av året. For de andre fraksjonene er det ingen<br />
vesentlige endringer.<br />
GLASS<br />
Stadig mer resirkulert glass<br />
går til produksjon av Glasopor<br />
skumglass, som brukes<br />
som lettfylling og isolerende<br />
materiale i vei, jernbane, bygggroper,<br />
kunstgressbaner o.l.<br />
Materialet er lett og suger<br />
ikke vann og er derfor et godt<br />
alternativ til eksisterende<br />
lettklinkerprodukter. En stor<br />
del av det innsamlede glasset<br />
benyttes også til produksjon av<br />
glassvatt.<br />
.<br />
TEKSTILER<br />
Bruktbutikkene har god<br />
omsetning, og det er stor<br />
etterspørsel etter klær av god<br />
kvalitet. Tekstiler som er av en<br />
slik kvalitet at de ikke kan gjenbrukes,<br />
blir brukt til produksjon<br />
av nødhjelpsdyner, raggsokker<br />
og isolasjonsmateriale.<br />
62<br />
Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />
| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />
TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />
PAPIR OG PAPP<br />
Prisene på returpapirmarkedet<br />
i Europa holdt seg stabilt høye<br />
i starten av <strong>2012</strong> etter en svak<br />
høst. Men i begynnelsen av<br />
mai kom en svak nedgang. Det<br />
er særlig på blandet papir og<br />
på bølgepapp som følge av lav<br />
eksport India til Kina. Produksjonen<br />
av papir og papp i Europa<br />
er også lavere enn normalt, det<br />
anslås en 20 prosent reduksjon<br />
siden 2010. Pris på brunt<br />
papir og blandet papir ligger på<br />
rundt 400 - 600 kr/t. Prisene<br />
differensieres og avhenger<br />
av hvor lang transportvei returpapiret<br />
har. For hvitt papir med<br />
og uten trykk er gjennomsnittsprisene<br />
rundt kr 900-1200<br />
per tonn.<br />
Hias IKS er en miljøbedrift for 89 000 innbyggerne i kommunene Hamar,<br />
Løten, Ringsaker og Stange. Våre hovedoppgaver er renovasjon, vannforsyning<br />
og avløpsrensing. Vi er 72 ansatte og har som visjon å ligge et<br />
skritt foran på vårt område.<br />
Er det deg?<br />
Er du pålitelig? Handlekraftig? Miljøbevisst?<br />
Da er du kanskje en av våre 3 nye ledere som skal<br />
jobbe med drift, forretningsutvikling, kundeservice<br />
og gjenvinning.<br />
Les mer og søk innen 15. juni <strong>2012</strong> på www.hias.no<br />
- sammen om et bedre miljø<br />
Vangsvegen 143 • Postboks 4065 • 2306 Hamar • www.hias. no<br />
Tlf: 62 54 37 00 • E-post:post@hias.no<br />
JERN OG METALL<br />
Omsetning av jern- og<br />
metallskrap foregår på et<br />
åpent internasjonalt marked.<br />
Prisene til gjenvinningsbedriftene<br />
vil til dels påvirkes<br />
av prisene på London Metal<br />
Exchange (LME), bortsett fra<br />
for jern som ikke er børsnotert.<br />
Prisene på LME var den<br />
23.5.<strong>2012</strong> (omregnet til<br />
NOK) på kr. 11499,- per tonn<br />
for bly, kr 45651,- per tonn<br />
for kobber, kr. 11816,- per<br />
tonn for aluminium og kr<br />
11206,- per tonn for sink.<br />
Prisen på skrapjern lå stabilt<br />
på 1600 kroner pr tonn<br />
gjennom mars og april. I mai<br />
har den imidlertid falt og<br />
pr 22. mai er prisen på kr.<br />
1500,- per tonn (fritt levert<br />
Mo eller Oslo), og tendensen<br />
er fortsatt fallende.<br />
VÅTORGANISK AVFALL<br />
For matrester som brød og<br />
bakervarer fra næringsmiddelindustri<br />
betaler miljøfôranleggene<br />
rundt 3 – 400 kroner<br />
per tonn. Prisen på miljøfôr<br />
ligger på 65 – 75 % av kraftfôrprisen.<br />
Det er svært stabile<br />
priser innenfor dette området.<br />
Kompost basert på våtorganisk<br />
avfall og hage- og<br />
parkavfall, brukes som vekstjord<br />
og jordforbedringsmiddel,<br />
og vi er nå inne i høysesongen<br />
for disse produktene. Mye blir<br />
levert til private hageeiere,<br />
men det er også en økt bruk<br />
av kompost i forbindelse med<br />
større park- og grøntanlegg.<br />
Flere leverandører kan også<br />
skreddersy gjødselsprodukter<br />
og jordblandinger som er<br />
tilpasset spesielle formål eller<br />
etter den enkelte kundes spesifikasjoner.<br />
Prisene varierer<br />
etter kvalitet og volum, men<br />
for kompost av god kvalitet<br />
kan prisene ligge på opptil<br />
kr. 350 per m3. Kompost i<br />
småemballasje kan oppnå<br />
enda høyere priser, og selges<br />
opp til kr. 1,- per liter.<br />
PLASTEMBALLASJE<br />
Det blir stadig mer plastemballasje,<br />
noe som gjør det enda<br />
viktigere at denne kildesorteres<br />
og gjenvinnes. Mengden<br />
er beregnet til 122.401 tonn,<br />
og da er ikke 5.035 tonn EPS<br />
og 4.500 tonn plastemballasje<br />
som har inneholdt farlig avfall<br />
tatt med.<br />
Fraksjonene som inngår i<br />
Grønt Punkts system for plastemballasje<br />
fra næringsliv er<br />
plastfolie, hardplast, PP-sekker,<br />
EPS og emballasje som har<br />
inneholdt farlig avfall.<br />
Bedrifter kan levere ferdig<br />
sortert plastemballasje<br />
kostnadsfritt til mottaksanlegg<br />
som Grønt Punkt Norge<br />
har avtale med, forutsatt at<br />
plastemballasjen er egnet for<br />
materialgjenvinning. Hvis man<br />
ønsker at mottaksanlegg skal<br />
hente plasten er dette en sak<br />
mellom avfallsbesitter og mottaksanlegg.<br />
For øvrig vises det<br />
til returordningens kvalitetskrav<br />
og leveringsbetingelser.<br />
Når det gjelder plastemballasje<br />
fra husholdninger, tilbyr<br />
Grønt Punkt Norge kommuner/<br />
interkommunale selskaper en<br />
standard avtale inkl godtgjørelse<br />
per tonn levert til<br />
gjenvinning.<br />
Grønt Punkt Norge har<br />
også avtaler med en rekke<br />
mottaksanlegg som samler<br />
inn og komprimerer EPS fra<br />
næringslivet. EPS gjenvinnes i<br />
Stavanger.<br />
Ombruksemballasje, kork<br />
og annet plastavfall gjenvinnes<br />
kommersielt uten<br />
støtte fra Grønt Punkt Norge.<br />
I dette markedet betales en<br />
pris avhengig av kvalitet og<br />
volumer.<br />
TREVIRKE<br />
Salgsprisen på trebriketter<br />
som selges til flisfyringsanlegg<br />
kan ligge mellom 1000 -1500<br />
kr per tonn. Avsetningen av<br />
returflis er vanskelig, men de<br />
som fortsatt tar imot betaler<br />
fra null til 300 kr pr. tonn.<br />
Utsalgsprisen for briketter og<br />
pellets i småemballasje varierer<br />
ganske mye, med priser fra ca.<br />
kr. 1,50 opp til kr. 3,50 per kg.
Ren<br />
luft er<br />
et felles<br />
ansvar<br />
- vi gjenvinner batterier<br />
www.batteriretur.no<br />
Nygren Design as
I EU er det idag stort fokus på at Europa<br />
er nettoimportør av råmaterialer.<br />
Verdensdelen er også i vanskelig<br />
økonomisk situasjon og får stadig større<br />
problemer med å konkurrere med de nye<br />
økonomiene om disse råvarene. Dette har<br />
økt fokuset på gjenvinning, spesielt av ikke<br />
fornybare ressurser som metaller.<br />
Men en del av dagens metallgjenvinning<br />
– for eksempel fragmentering av biler<br />
– genererer mye produksjonsavfall. Det<br />
er en stor utfordring å finne løsninger<br />
som tar vare på mer av de sekundære<br />
råvarene. At dette kan være arbeidintensivt<br />
skremmer ikke I dagens Europa, EU har<br />
anslått at arbeidet med å ta ut råvarer fra<br />
avfall kan skape mer enn 400.000 nye<br />
arbeidsplasser.<br />
Alle kan bidra med sitt, og for<br />
Norsk Glassgjenvinning og Norsk<br />
Metallgjenvinning blir utfordringen å sikre<br />
en best mulig kvalitet på innsamlet glass-<br />
og metallemballasje fra returpunktene, slik<br />
at verdien av det som emballasjebesitterne<br />
leverer ikke blir forringet av dårlig<br />
håndtering eller i logistikken frem til<br />
anlegget i Fredrikstad. Godt utsortert<br />
aluminium kan eksempelvis ha en 3-4<br />
ganger så høy salgspris som dårlig sorterte<br />
varer.<br />
Å ivareta kvaliteten på fraksjonene er<br />
vesentlig. Det er for eksempel kostbart<br />
å prosessere sterkt nedknust glass. og<br />
markedet etterspør ikke finstoff. Alle som<br />
håndterer avfallsfraksjoner som skal til<br />
gjenvinning må fokusere på at det faktisk<br />
er knappe råvarer de håndterer.<br />
Returadresse:<br />
<strong>Kretsløpet</strong> as<br />
c/o Maximi,<br />
Strøket 8<br />
1383 Asker<br />
Baksiden<br />
Råvarer må behandles med respekt!<br />
Slik skal det ikke se ut. Fra en<br />
tilfeldig valgt lagringsplass for<br />
glass og metallemballasje hos et<br />
interkommunalt avfallsselskap.<br />
Tlf.: 23 17 39 80<br />
Fax: 23 17 39 99<br />
www.syklus.no