11.01.2013 Views

2012-3 - Kretsløpet

2012-3 - Kretsløpet

2012-3 - Kretsløpet

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Nr. 3 • Juni <strong>2012</strong> • Årg. 18<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG OG GJENVINNING<br />

Oslo varmes med<br />

engelsk avfall<br />

s. 18<br />

s. 30-33<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

<strong>Kretsløpet</strong> på nett: www.kretslopet.no<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> | 1<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING


Bra med full kapasitetsutnyttelse<br />

Som artikler i dette bladet viser er flere norske<br />

avfallsforbrenningsanlegg nå i gang med å importere avfall<br />

fra de britiske øyer. Myndighetene derover har begynt å<br />

ta deponidirektivet på alvor, og kraftig økt deponiskatt gir<br />

økonomisk grunnlag for å eksportere avfallet til land med<br />

overkapasitet på forbrenning.<br />

Hvis alternativet er deponi er dette selvsagt bra for miljøet.<br />

Professor Johan Sundberg i Profu viste for flere år siden at<br />

det gir miljøgevinst å kjøre deponiavfall i trailer halve jorda<br />

rundt, dersom det ender opp i et forbrenningsanlegg med<br />

god energiutnyttelse. Det er utvilsomt også god bedrifts-<br />

og samfunnsøkonomi i å utnytte milliardinvesteringenes<br />

kapasitet fullt ut. Hemmeligholdet rundt behandlingsprisene<br />

tyder riktig nok på at de er temmelig lave, men noe penger<br />

følger det vel også med det britiske avfallet.<br />

Det er selvsagt et paradoks at det samtidig som<br />

denne importen iverksettes fraktes mye norsk avfall til<br />

Sverige, praktisk talt forbi de aktuelle anleggene. At dette<br />

skaper reaksjoner er forståelig. Antagelig er dette likevel<br />

uunngåelig, i hvert fall i en<br />

overgangsperiode. Markedet<br />

“…det for sluttbehandling av<br />

gir miljøgevinst<br />

avfall har endret seg utrolig å kjøre deponiavfall i<br />

raskt, og med de relativt trailer halve jorda rundt,<br />

lange kontraktsperioder det<br />

opereres med vil denne typen dersom det ender opp i<br />

krysstransport forekomme. et forbrenningsanlegg<br />

Vi tror likevel at økonomiske<br />

med god energi­<br />

tyngdelover, miljøhensyn og<br />

sunn fornuft vil føre til at avfall utnyttelse.<br />

i framtidas mer modne marked i<br />

større grad vil bli sluttbehandlet<br />

nærmere der det har oppstått. Kanskje vil britene etter hvert<br />

også etablere tilstrekkelig forbrenningskapasitet. Men at<br />

norske forbrenningsanlegg i mellomtida importerer avfall for å<br />

utnytte sin kapasitet er det ingen grunn til å beklage.<br />

Ikke bare emballasje<br />

Avfall Norge tar i sine innspill til arbeidet med ny<br />

stortingsmelding blant mye annet opp spørsmålet om<br />

utvidet produsentansvar for plast. Uten å ha oppskriften på<br />

hvordan dette skal skje i praksis er det et initiativ vi støtter.<br />

Plastavfall utgjør det største forsøplingsproblemet både<br />

på land og til vanns. Og de største materialverdiene finnes<br />

ikke i emballasjen, men i de mange større plastgjenstandene<br />

vi omgir oss med. Folk forstår rett og slett ikke hvorfor det<br />

er viktigere å gjenvinne et yoghurtbeger enn en ødelagt<br />

hagestol. Det er det selvsagt ikke heller.<br />

INNHOLD<br />

Erik Osmundsen ny konsernsjef<br />

Med rendyrket klimaperspektiv<br />

4<br />

Portrett Einar Håndlykken 6<br />

Plastgjenvinning i skogen 8<br />

Klar miljøgevinst ved materialgjenvinning av plast 14<br />

Oppmuntrende deltagelse – nedslående avfallsmengder 16<br />

Engelsk avfall til Klemetsrud 18<br />

Atle Marøen til GemiNor 20<br />

Irsk avfall til Frevar 20<br />

Gunstigere å sende biogass-substrat til Danmark 22<br />

Renholdsverket i Trondheim presiserer 25<br />

Avfall Norge forventer visjonær avfallsmelding 26<br />

Regelverk hindrer gjenvinning av bunnaske 28<br />

Egenregi permanent tillatt i Sverige 29<br />

Avfallskonferansen <strong>2012</strong>:<br />

Mot ny deltagerrekord – igjen 30<br />

Utstillerliste 31<br />

Kart over utstillingsområdet 32<br />

Ny oppfinnelse skal gi mer strøm fra damp 34<br />

Kampanjen nådde fram 36<br />

– Brenn matavfallet på Trehørningen 38<br />

Informasjonsbank for farlig avfallsbransjen 39<br />

Hvor mye småelektronikk kastes egentlig? 40<br />

Elreturs miljøpriser til Urban Mining 41<br />

Urban Mining – lønnsomt og med miljøpotensiale 42<br />

– God retur er også god butikk 44<br />

Metallavfall ble flytebryggebeslag 46<br />

IFAT <strong>2012</strong><br />

Gjenvinning – en kjempestor messe verd 48<br />

Folksomt hos Tomra 50<br />

Støvsugerne inntar avfallsbransjen 52<br />

Forbedringer til brukerne 53<br />

Sikrere og mer effektive presser 54<br />

mer enn papiret vi trykker på<br />

– Verdens beste system må fortsette å være det 56<br />

Gjenvinning av oppdrettsnøter stoppet 56<br />

Kurs og seminarer 58<br />

Avfall verden rundt 59<br />

Smått og stort 60<br />

Avfallsmarkedet 62<br />

Forsida:<br />

Energigjenvinningsetatens nye ovnslinje på Klemetsrud i Oslo skal fra november<br />

ta imot avfall fra Bristol i England. Foto Energigjenvinningsetaten.<br />

<strong>Kretsløpet</strong> er et uavhengig tidsskrift som redigeres i<br />

henhold til redaktørplakaten. Redaksjonelle synspunkter er<br />

dermed ikke nødvendigvis sammenfallende med utgivers.<br />

Utgiver:<br />

<strong>Kretsløpet</strong> AS, Nedre Vollgate 3, 0158 Oslo<br />

Postboks 541, Sentrum, 0105 Oslo<br />

Tlf.: 924 33 582 • Faks: 24 14 66 01<br />

www.kretslopet.no<br />

Ansvalig redaktør:<br />

Johs. Bjørndal<br />

G roset_eks_1.eps G roset_<br />

E-post: johs.bjorndal@norsas.no<br />

Tlf.: 915 54 307<br />

Annonsesalg:<br />

FLEX Markedskonsult • v/Arnt Erik Isaksen<br />

Tlf.: 411 61 619<br />

E-post: arnt.erik.isaksen@flexkonsult.no<br />

Abonnement:<br />

Maximi • Tlf.: 970 05 580<br />

E-post: marit.lindstad@maximi.no<br />

Design og trykk:<br />

Grøset Trykk AS<br />

OPPLAGSKONTROLLERT<br />

Miniguide for bruk av miljø<br />

Her er noen forslag til miljømerkin<br />

Tekstene i eksemplene er godkjen<br />

med våre miljømerker, må disse se<br />

avgjørende for hvilke merker du k<br />

G roset_eks_4.eps<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

G roset_eks_5.eps<br />

3<br />

G ro


NYHETER<br />

Pål Mikkelsen<br />

ny direktør i EGE<br />

Byrådet i Oslo har<br />

nylig utnevnt Pål Mikkelsen(48)til<br />

ny direktør i<br />

Energigjen vinnings-<br />

etaten (EGE), etter<br />

Helge Heier. Mikkelsen,<br />

som tidligere har vært<br />

direktør i Frevar og<br />

Hafslund Miljøenergi, blir<br />

dermed leder for etaten<br />

som er landets største<br />

aktør innen avfallsforbrenning,<br />

når han<br />

tiltrer i løpet av høsten/<br />

vinteren. Overkapasitet<br />

og import av avfall er<br />

ikke ukjent for Mikkelsen,<br />

allerede i 2007 tok han<br />

inn tysk avfall til Frevar.<br />

Mikkelsen er et kjent navn i<br />

avfallsmiljøet, han var styreleder<br />

i Avfall Norge fra 2006 til 2008.<br />

Oppprinnelig er mannen fra<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

4 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

Sarpsborg, utdannet maskiningeniør<br />

fra NTH, gift og med to<br />

sønner på 16 og 20 år.<br />

J.B.<br />

Synnøve Bjørke<br />

ny direktør i Rekom<br />

Som ny direktør i Rekom<br />

har styret nylig ansatt<br />

Synnøve Bjørke (50),<br />

nå direktør i Stiftelsen<br />

Elektronikkbransjen,<br />

foreningen for produsenter,<br />

distributører og<br />

forhandlere av elektroniske<br />

produkter. Hun<br />

etterfølger Atle Marøen,<br />

som sluttet i Rekom i<br />

vinter og nå har begynt<br />

i avfallsmeglerselskapet<br />

GemiNor (se side 20).<br />

Synnøve Bjørke er opprinnelig<br />

fra Os utenfor<br />

Bergen og kommer altså<br />

tilbake til hjemtraktene.<br />

– Jeg gleder meg til å ta<br />

fatt i Rekom og bringer<br />

med meg erfaring fra<br />

arbeid med EE-avfall, sier hun.<br />

Bakgrunnen er mangslungen,<br />

fra politi, hotellbransjen og<br />

kommunikasjon, men de siste<br />

syv årene har det altså handlet<br />

om elektronikk. Synnøve Bjørke<br />

tiltrer i Rekom 1. august.<br />

J.B.<br />

Norsk Gjenvinning:<br />

Erik Osmundsen<br />

ny konsernsjef, flere<br />

omrokeringer<br />

Etter to måneder som konstituert tiltro Erik<br />

Osmundsen i slutten av april stillingen som<br />

konsernsjef i Norsk Gjenvinning. Han tar en<br />

tidligere partner med seg på laget.<br />

Erik Osmundsen<br />

– Jeg har blitt kjent med Norsk<br />

Gjenvinning som et konsern<br />

med stort potensial og med<br />

menne sker som har dyp innsikt i<br />

bransjen etter å ha dedikert seg<br />

til organisasjonen i lang tid, sier<br />

Osmundsen. Styreleder i Norsk<br />

Gjenvinning, Reynir Indahl, som i<br />

mars sa til <strong>Kretsløpet</strong> at det ble<br />

søkt etter eksterne kandidater,<br />

er nå svært fornøyd med at<br />

Osmundsen trer inn permanent<br />

i rollen som konsernsjef. – Norsk<br />

Gjenvinning er i en utviklingsfase<br />

som stiller krav til strategisk og<br />

strukturell tenkning i kombinasjon<br />

med kremmerånd og god<br />

organisasjonsforståelse. Dette er<br />

evner Osmundsen har og som vil<br />

være med på å styrke konsernet,<br />

heter det i pressemeldingen. Erik<br />

Osmundsen kommer fra stillingen<br />

som daglig leder av Creo Advisors,<br />

som han startet og har ledet<br />

siden 2001. Han har tidligere<br />

jobbet som investeringsdirektør<br />

i Kistefos og som prosjektleder i<br />

McKinsey. Osmundsen er utdannet<br />

siviløkonom fra BI og har en<br />

MBA fra Harvard i USA.<br />

Til å hjelpe seg har Osmundsen<br />

ansatt en han kjenner fra før,<br />

Hans Fredrik Wittusen (38) som<br />

direktør for Strategi og M&A.<br />

Han blir ansvarlig for prioritering,<br />

forankring og gjennomføring av<br />

interne prosesser innen strategi,<br />

Hans Fredrik Wittusen<br />

forretningsutvikling, forbedringsprogrammer<br />

og oppkjøp, heter<br />

det. Wittusen har også vært<br />

partner i Creo Advisors, hvor han<br />

har vært siden 2002 og var før<br />

det fire år i konsulentselskapet<br />

McKinsey. Wittusen har jobbet<br />

som rådgiver for Norsk Gjenvinning<br />

og eieren Altor Fund III de<br />

siste ca. 1,5 årene. – Jeg er både<br />

takknemlig og entusiastisk over<br />

muligheten til å bli med på NGteamet<br />

og gleder meg til å ta fatt<br />

på de utviklingsmulighetene som<br />

ligger foran oss, sier Wittusen i<br />

pressemeldingen.<br />

Her framgår også at Wittusen<br />

vil jobbe tett sammen med<br />

nyutnevnt sjef for forretningsutvikling<br />

Espen Aubert (35). Han<br />

har som kjent jobbet i avfallsbransjen<br />

siden 2003 og vært<br />

ansatt i Norsk Gjenvinning i noen<br />

måneder, siden oppkjøpet av<br />

Avfallshandel as. – Analytisk evne<br />

og forretningsteft sammen med<br />

operasjonell erfaring gjør Aubert<br />

til en sterk ressurs for konsernet,<br />

sier Wittusen.<br />

I tillegg sluttet Rune Larsen<br />

i løpet av april som direktør for<br />

Divisjon Gjenvinning og går inn i<br />

en ny rolle som seniorrådgiver for<br />

konsernsjefen og konsernledelsen.<br />

Øyvind Lund tiltrer her som<br />

ny divisjonsdirektør.


www.namdalressurs.no<br />

POTTINGER ECO<br />

KOMPRIMATOR MED ADGANGSKONTROLL<br />

• RENT OG FINT I NÆROMRÅDET<br />

• MODERNE DESIGN<br />

• ÅPENT 24-TIMER I DØGNET<br />

• NÆRINGSKUNDEN BETALER FOR<br />

AKTUELL VEKT<br />

• ADGANGKONTROLL<br />

• REDUSERT TRANSPORTKOSTNADER<br />

• KOMPRIMERER AVFALLET 5:1<br />

• ADGANG MED KORT FOR BEBOERE<br />

NAMDAL RESSURS • BARLIA, 7863 OVERHALLA • 74 28 17 65 • hardhaus@namdalressurs.no<br />

MORGENDAGENS AVFALLSSYSTEM<br />

ligger under bakken<br />

• Plassbesparende sorteringsanlegg<br />

gir rene og ryddige omgivelser<br />

• Iøynefallende, moderne design<br />

• Støysvak<br />

• Mindre sjenerende lukt<br />

• Problemløs tømming<br />

• Kostnadsbesparende<br />

• Finnes i tre ulike størrelser<br />

Telefon: 74 28 17 65 E-post: firmapost@namdalressurs.no www.namdalressurs.no<br />

www.skrythals.no


PORTRETTET<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

6 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

MED<br />

RENDYRKET<br />

klimaperspektiv<br />

Einar Håndlykken (35) er daglig leder av Zero, miljøstiftelsen han var med<br />

å etablere for ti år siden. Zero Emission Resource Organization jobber for<br />

å begrense de menneskeskapte klimaendringene. Og på avfallskonferansen<br />

i Stavanger skal Einar selvsagt snakke om hvordan avfallshåndteringen<br />

kan bidra til reduserte klimautslipp.<br />

Som navnet forteller er organisasjonens<br />

viktigste, ja faktisk eneste mål å redusere<br />

de menneskeskapte klimautslippene til null.<br />

Einar Håndlykken mener det er nødvendig at<br />

noen tar denne rollen:<br />

– Miljøorganisasjoner som jobber over hele<br />

bredden er nødt til å gjøre veldig mange<br />

kompromisser, noe debattene om vindmøller<br />

og kraftmaster er gode eksempler på. Vi<br />

ser det ikke som noe problem at det dør<br />

noen fugler eller gjøres inngrep i landskapet<br />

dersom det er nødvendig for på få fram<br />

fornybar energi. Konsekvensene for det<br />

biologiske mangfoldet bør naturligvis gjøres<br />

så små som mulig, men den overfladiske<br />

og grøtete debatten om monstermaster<br />

vil vi ikke være med på. Vi leverte en svært<br />

grundig høringsuttalelse om kraftmastene i<br />

Hardanger der vi utdypet vårt syn.<br />

Einar Håndlykken er oppvokst i Skien<br />

og trådte sine barnesko som miljøverner i<br />

Grenland Natur og Ungdom. – Noe av det<br />

første jeg var med på var en aksjon mot<br />

Bjorstaddalen deponi på begynnelsen av<br />

90-tallet, uten at det hindret etableringen.<br />

Jeg arbeidet mye med avfall på 90-tallet,<br />

siden har det blitt mindre. Men jeg gleder<br />

meg over at deponiepoken går mot slutten.<br />

– Hva skal du si til alle avfallsekspertene<br />

på konferansen i Stavanger?<br />

– Mye av avfallspolitikken ble utformet<br />

før klima ble akseptert som den store<br />

miljøutfordringen. Jeg vil gå gjennom noen<br />

av de viktigste virkemidlene og vurdere<br />

dem i et rent klimaperspektiv. Selvsagt<br />

finnes det andre aktverdige motiver enn<br />

klima i miljøpolitikken. Men jeg vil at vi<br />

skal vite hvorfor vi gjør hva, jeg synes at<br />

det litt for ofte henvises til “miljøhensyn”<br />

uten at det presiseres hva man egentlig<br />

snakker om. For oss er hovedsaken å<br />

redusere bruken av fossil energi. Vi er<br />

derfor opptatt av å utnytte energien i<br />

avfallet. Jeg har nettopp lært at en buss<br />

kan kjøre 96 meter på biogassen fra et<br />

bananskall. Myndighetene må sørge for at<br />

avfallsbasert biogass blir lønnsomt, vi ser<br />

på brenning og kompostering av matavfall<br />

som dårlige løsninger. Energiressursene<br />

i landbruket, avfallet og kloakkslammet<br />

må sees i sammenheng. Det er et uttrykt<br />

politisk mål at 30 % av husdyrgjødsla i<br />

landet skal utnyttes til biogass innen 2020.<br />

Vi har regnet ut at det da må bygges 70-<br />

80 nye anlegg hvert år. I praksis bygges<br />

nesten ingen og årsaken er at de store<br />

ordene ikke har blitt fulgt opp av noen<br />

virkemidler. Jordbruksavtalen som det nå<br />

krangles om inneholder forslag om en<br />

støtte på 15 kroner pr tonn gjødsel som går<br />

til biogassproduksjon. Vi har jobbet hardt<br />

for å få dette til, men jeg vet ikke om det<br />

er nok til å virke. I vår høringsuttalelse til<br />

klimameldingen foreslår vi en prisgaranti ved<br />

produksjon av biogass.<br />

Zero har i dag mer enn 30 ansatte, fordelt<br />

Av Johs. Bjørndal<br />

på ulike avdelinger. Selv om profilen er<br />

rendyrket foregår kampen for et fossilfritt<br />

samfunn på mange fronter. Organisasjonen<br />

har for eksempel engasjert seg i produksjon<br />

av utslippsfri plast.<br />

– Alt som kan lages av olje kan i dag også<br />

lages av biologisk materiale. Plastproduksjon<br />

og sluttbehandling av plast står i Norge for<br />

like store utslipp som flytrafikken, men det<br />

er nå fullt mulig å lage “utslippsfri” plast<br />

med like gode egenskaper som den fossile.<br />

Bio-polyetylen er foreløpig et ganske nytt<br />

produkt, men svært lovende. Coca-Cola<br />

bruker 15 % slik såkalt planteplast i sine<br />

BonAqua-flasker og i USA produseres<br />

flasker av 100% slik plast, som altså ikke<br />

må forveksles med den stivelsesbaserte<br />

nedbrytbare plasten vi har hatt lenge.<br />

Bio-polyetylen kan materialgjenvinnes på<br />

samme måte som fossil plast og vil ved<br />

forbrenning defineres som bioenergi. Det er<br />

faktisk også tenkelig å deponere slik plast,<br />

siden den da vil fungere som “karbonsink”.<br />

Vi tror bioplast kommer for fullt, det<br />

vil gi grunnlag for å vurdere en del av<br />

virkemidlene i avfallspolitikken, for eksempel<br />

emballasjeavgiftene, på nytt.<br />

– Jeg regner med at du mener den nylig<br />

framlagte klimameldingen er for svak?<br />

– Helt riktig. Den inneholder jo mange<br />

bra enkelttiltak, men summen blir likevel<br />

for svak. Vi har beregnet at tiltakene i<br />

meldingen i beste fall utgjør kutt på 6 ››


EINAR HÅNDLYKKEN<br />

DAGLIG LEDER I ZERO<br />

VIL HA ET FOSSILFRITT NORGE


PORTRETTET<br />

››<br />

millioner tonn, og altså ikke er i nærheten ikke belaster klimaet. Vi må bare utvikle nye<br />

av å innfri Stortingets klimaforlik. Det er løsninger og ikke minst sørge for å stimulere<br />

et enormt gap mellom det som varsles i at de faktisk blir tatt i bruk.<br />

klimameldingen og det som skal til for å nå Og blant tiltakene Zero har profilert seg<br />

det såkalte togradersmålet. Det krever mer på er det årvisse elbil-rallyet, der profilerte<br />

enn en halvering av de globale utslippene rallykjørere kjører om kapp i miljøvennlige,<br />

innen 2050. Skal det være mulig må de rike altså fossilfrie biler.<br />

landene i praksis bli nullutslippssamfunn i – Burde dere ikke heller arbeide for økt<br />

løpet av 40 år.<br />

kollektivtransport?<br />

Vi har sans for å fokusere på sykling og – Vi er selvsagt for økt kollektivtransport.<br />

alle andre små riktige ting, men de store Men folk kommer ikke til å slutte å kjøre bil i<br />

utslippskildene slipper unna. Utslippene dette landet uansett, så vi synes det er viktig<br />

bare fra Ekofisk-feltet er like store som å fokusere på at det kan gjøres miljøvennlig.<br />

fra hele Oslo kommune,<br />

Det høres kanskje rart<br />

fra Osebergfeltet er de<br />

ut at en miljøstiftelse<br />

enda større. Bygging av “…de rike landene må i gjennomfører et rally, men<br />

et gasskraftverk på land praksis bli nullutslipps­ tanken er at det skal vise<br />

felte en regjering, mens<br />

at vi nå står ved et veiskille<br />

det i Nordsjøen finnes 170 samfunn i løpet av 40 år. i biltransporten, at biler<br />

slike og det igangsettes<br />

som drives på elektrisitet,<br />

nye i et kjør uten at noen<br />

hydrogen eller biodrivstoff<br />

bryr seg. Dette er et stort paradoks, at faktisk kan konkurrere med en tradisjonell<br />

oljesektoren, som har økt sine utslipp med bil. Og hvem er bedre til å teste dette enn<br />

70-80% det siste tiåret, ja som faktisk står rallyførere i et skikkelig rally?<br />

hele økningen av landets klimagassutslipp,<br />

er der klimameldingen er svakest. På land I motsetning til landets statsminister har<br />

er det bare transportsektoren som har økt Zero helt fra begynnelsen vært skeptiske til<br />

sine utslipp, industrien har redusert med klimakvoter.<br />

40% siden 1990. Det vi synes er bra med – Hvorfor er det så galt, et tonn CO er 2<br />

meldingen er fondet som skal stimulere vel et tonn, uansett hvor man kutter og<br />

utvikling av miljøvennlig teknologi, vi vil bare det må vel være lurt å gjøre det billigste<br />

fylle det opp raskere og med mer penger først?<br />

– Dere har stor tro på at teknologiske – Vi er skeptiske til kvotehandel av flere<br />

nyvinninger skal hjelpe oss ut av<br />

grunner. For det første mener vi tanken bak<br />

klimakrisen?<br />

lukter litt for mye av unnasluntring, man<br />

– Ja, absolutt. Vi tror det går an å<br />

kan la være å gjøre noe selv. For det andre<br />

opprettholde det gode liv på en måte som er systemet uoversiktlig og vanskelig å<br />

Vi har egen produksjon, reparasjon og service:<br />

LØFTEMAGNETER OG METALLSEPARATORER<br />

Magnetseparator MS1000S1200 Virvelstrømseparator VS1000 MagnetGrip «The sky is the limit»<br />

Separering av jern Separering av aluminium, kobber, zink, etc. Sortering av byggavfall<br />

www.elmek.nu<br />

Tlf. +46 (0)476 15005<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

8 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

etterprøve. Det er ofte ikke lett å vite om<br />

prosjektene som støttes virkelig bidrar til<br />

reduserte utslipp. Og endelig synes vi – på<br />

samme måte som republikanerne i USA – at<br />

det er dårlig industripolitikk å sende penger<br />

til konkurrentlandenes bedrifter for at de<br />

skal forbedre seg. Da er det bedre å gjøre<br />

forbedringene her.<br />

Einar Håndlykken gjør ingen forsøk på å<br />

framstå som en klassisk naturverner, som<br />

stortrives i fjellet og kan gå hele dagen på en<br />

neve krekling. Han vil helst ha på seg solbriller<br />

når han blir dratt utendørs for fotografering.<br />

Men det betyr slett ikke at gutten mangler<br />

høyere interesser, vi snakker om en ekte<br />

fotballidiot.<br />

– Jeg har egentlig to hobbyer, Odd og odds.<br />

Jeg er jo fra Skien og har fulgt laget mitt<br />

bestandig, også på de fleste bortekamper. Og<br />

siden jeg synes jeg har greie på fotball pleier<br />

jeg å spille litt på odds. Det er bare for moro<br />

skyld, men det er likevel en slags æressak for<br />

meg at dette går med overskudd, gliser han.<br />

Verd å nevne er det også at Einar<br />

Håndlykken i løpet av de siste to årene har<br />

blitt far til to barn. Moren er også fra Skien<br />

(“noe annet var aldri aktuelt”) og i løpet av<br />

sommeren forlater de hovedstaden til fordel<br />

for hjembyen og en slags pendlertilværelse.<br />

Den urbane miljøverneren synes ikke<br />

avskjeden med Oslo blir så tung: – Vi hadde<br />

innbrudd natta etter 17. mai, mens vi lå og<br />

sov. Blant det som ble stjålet var våre to<br />

telemarksbunader som hang i gangen, sier<br />

han sørgmodig.


Foto: Michal Tomaszewicz/illustrasjon: Jon Tøien<br />

Vi bruker ikke akkurat delene fra bilvrakene til baderomspeil men …<br />

… når en bil har kjørt sin siste mil, gjenvinner våre biloppsamlere minst 85 % av den. Det<br />

farlige avfallet går til ombruk (23%), materialgjenvinning (50%) eller energigjenvinning<br />

(22%). Bare 5% går til deponi. Det sparte energiforbruket ved gjenvinning bidrar til en<br />

reduksjon i CO2-utslipp på 122.000 tonn pr. år. Bra for miljøet, bra for kommende generasjoner<br />

og bra for alle som skal barbere seg om morgenen! www.autoretur.no<br />

Det vi gjenvinner<br />

bidrar til en reduksjon i CO2-utslipp<br />

tilsvarende 54.000 biler.<br />

Lik oss på facebook!<br />

Scan QR-koden og få med deg oppdateringer<br />

og diskusjoner om gjenvinning. – en bil kan bli til mye<br />

– Eiet av bilimportørene


GJENNVINNING<br />

PLASTgjenvinning i skogen<br />

Plastgjenvinningsbedriften Swerec i Småland tar imot rundt 65.000<br />

tonn plast i året, av dette er rundt 12.000 tonn plastemballasje fra<br />

Norge. Nå vil direktør Jørgen Sabel gjerne ha plasten fra de norske<br />

gjenvinningsstasjonene også.<br />

Swerec er en av behandlingsanleggene som<br />

vant anbudskonkurransen i fjor høst, da Grønt<br />

Punkt Norge og svenske Förpacknings- og<br />

tidningsinnsamlingen (FTI) la ut 40.000 tonn<br />

emballasje i et fellesanbud. Rundt halvparten<br />

av dette havner nå hos Sverec, 12.000 tonn<br />

er fra Norge. Swerec har tatt imot norsk<br />

plast også tidligere, Jørgen Sabel hudflettet<br />

kvaliteten i et innlegg på Grønt Punkt-dagen<br />

i 2008. – Nær halvparten av det vi får fra<br />

Norge er ikke plast, sa han da. Kort etter ble<br />

kontrakten hevet.<br />

…MEN NU ER ALT SÅ MEGET<br />

BEDRE…<br />

Men siden har mye skjedd både hos Swerec<br />

– og med norsk plastinnsamling. – Vi hadde<br />

en stor brann her i 2009 og i praksis er hele<br />

fabrikken ny. Og plasten vi får fra Norge nå<br />

er på nivå med den svenske – hvilket vil si at<br />

rundt 90 vektprosent faktisk er plast. Dette<br />

høres kanskje ikke så imponerende ut. Men<br />

jeg tror ikke det er realistisk å få så mye<br />

renere vare inn. Husk at plast er lett, kommer<br />

det for eksempel med en pose full av aviser<br />

slår det kraftig ut, selv om den ikke utgjør<br />

noe stort problem, sier Sabel.<br />

Men noe av skepsisen har han beholdt:<br />

– Jeg er fortsatt ingen stor tilhenger av<br />

optibag-systemet. Selv om posene sorteres<br />

riktig vet man jo ikke hva som er oppi.<br />

Dessuten blir posene med plast gjerne<br />

tilgriset utenpå under sorteringsprosessen,<br />

og dette kan lett gi luktproblemer. Det<br />

forsøker vi å unngå, vi har jo naboer, sier han.<br />

Alle prosesser foregår innendørs, men en<br />

del plastråstoff lagres ute. Og det er stort<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

10 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

trykk på sorteringsanlegget som i dag går<br />

på tre skift, altså døgnkontinuerlig, men med<br />

stopp i helgene. – Vi vurderer faktisk å starte<br />

opp med et fjerde sjift, sier Jörgen Sabel.<br />

MANUELL OG INFRARØD<br />

SORTERING<br />

Som ved andre sorterings- og<br />

behandlingsanlegg er det hos Swerec en<br />

mengde ulike operasjoner og komponenter.<br />

For husholdningsplasten starter det hele<br />

med en rivemaskin, som får ballet plast fra<br />

hverandre og river opp poser. Dernest går<br />

materialet inn i en trommelsikt, som sorterer<br />

plasten i ”smått” og ”stort” som i dette tilfelle<br />

vil si større eller mindre enn et A4-ark. Det<br />

”store” materiale går deretter til en manuell<br />

sorteringsstasjon, der 8-10 personer plukker<br />

ut de ulike fraksjonene. Her kommer naturlig<br />

nok mye folie, hard plastemballasje er<br />

som oftest mindre enn A4.<br />

”Småplasten” sorteres automatisk<br />

ved hjelp av fire infrarøde<br />

deteksjonsenheter med tilhørende<br />

luftdyser. Disse ligner på Titechenhetene,<br />

men er av tysk fabrikat.<br />

Her identifiseres henholdsvis<br />

PP, PE og PET, mens den fjerde<br />

enheten brukes til å identifisere<br />

gjenvinnbar plast de tre<br />

foregående har ”glemt”,<br />

men som sendes<br />

på en ny runde.<br />

Ifølge Sabel er disse<br />

infrarød enhetene<br />

de mest avgjørende<br />

komponentene i<br />

Tekst Johs. Bjørndal<br />

Foto Jesper Sundhall<br />

Swerec holder til i Bredaryd kommun i Småland, i landlige omgivelser med svensk skog på alle kanter.<br />

Swerecs anlegg. – De er svært treffsikre og<br />

kan i prinsippet programmeres til å sortere<br />

ut hva som helst. Men for oss er PP og PE de<br />

mest interessante fraksjonene, forklarer han.<br />

STADIG MER FOLIE<br />

I dag er det er nemlig slik at all folie og<br />

PET selges videre i baller fra Swerec etter<br />

sortering, uten å gjennomgå noen vasking<br />

eller videreforedling. For noen år siden gikk<br />

mye av dette til Kina, men i dag havner<br />

det stort sett hos videreforedlere i Europa.<br />

– Denne fabrikken ble opprinnelig tilpasset<br />

den svenske plastinnsamlingen, som lenge<br />

bare tok hardplast fra husholdningene. Men<br />

nå får vi stadig mer folie, så vi vurderer<br />

investeringer både på sorterings- og<br />

behandlingssiden for å ta bedre hånd om<br />

denne, forklarer Sabel. Han sier også at<br />

pantesystemene i Norge og Sverige<br />

sørger for at det er såpass lite<br />

PET i husholdningsavfallet<br />

at videreforedling av denne<br />

fraksjonen er uaktuelt. – Vi får rundt<br />

3000 tonn årlig og måtte hatt rundt<br />

15.000 tonn for at det skulle vært<br />

lønnsomt, mener han.<br />

ØKT INTERESSE<br />

Men PP og PEfraksjonen<br />

går<br />

Direktør Jørgen Sabel<br />

er full av planer for å<br />

videreutvikling både av<br />

bedriften og plastgjenvinningen.


Emballasjeplasten lastes først inn i en sikteenhet som<br />

sorterer på størrelse.<br />

altså videre til en temmelig nyinstallert<br />

vaskeenhet. Deretter produseres granulat av<br />

PP-fraksjonen, mens PE foreløpig kvernes til<br />

flak og videreselges som en ren og homogen<br />

vare. Mesteparten videreforedles av det<br />

hollandske selskapet Frytec, for deretter<br />

å selges til blomsterpotteprodusenter i<br />

Holland. – Vi opplever økende interesse<br />

for varene våre, heldigvis blir stadig flere<br />

virksomheter interessert i å ha en andel<br />

gjenvinningsmateriale i produktene sine,<br />

sier Sabel. Prisen på gjenvunnet granulat<br />

har tradisjonelt ligget på 75-85% av ny<br />

råvare og en viss differanse er det fortsatt.<br />

Oljeprisen har dermed en ganske direkte<br />

innvirkning på inntektene hos Swerec.<br />

Jörgen Sabel kommer rett fra den store<br />

ASBESTPISTOLEN<br />

Enda et våpen i kampen for miljøet<br />

Instrument for å fi nne asbest.<br />

• Svar i løpet av 10 sekunder<br />

• Enkelt i bruk<br />

• Skiller forskjellige typer asbest<br />

• Basert på teknikken NIR (near infrared)<br />

Holger Teknologi as<br />

Tlf (+47) 23 16 94 60<br />

Polychromix<br />

Postboks 122 Holmlia<br />

Fax (+47) 22 61 10 30<br />

www.holger.no<br />

Det mest<br />

videreforedlete<br />

produkt<br />

Swerec<br />

leverer er<br />

PP­pellets.<br />

gjenvinningsmessa IFAT i München.<br />

Han vil ikke være for konkret, men<br />

det skinner gjennom at han har sett<br />

interessante løsninger innenfor både<br />

sortering og videreforedling. – De manuelle<br />

arbeidsplassene ved sorteringsbåndet er ikke<br />

framtidas løsning, sier han kort.<br />

HOVEDINNTEKTEN ER VIDERESALG<br />

Han vil naturligvis heller ikke være veldig<br />

konkret når det gjelder innholdet i avtalen<br />

med Grønt Punkt og FTI. Men han forteller<br />

at konkurransen om kontrakten var hard,<br />

mer enn 20 aktører skal ha gitt inn anbud.<br />

Han forteller også at av Swerecs omsetning<br />

på rundt 120 millioner svenske kroner<br />

årlig kommer nå nær 80% fra videresalg<br />

N-1202 OSLO<br />

post@holger.no<br />

MILJØPISTOLEN ®<br />

Våpen i kampen for miljøet<br />

Typiske applikasjoner for Thermo NITON<br />

portable XRF instrumenter<br />

Holger Teknologi as<br />

Tlf (+47) 23 16 94 60<br />

Plasten som ikke vaskes og videreforedles, hovedsakelig PET<br />

og folie, selges i sorterte baller.<br />

av produkter, mens bare 20% utgjøres av<br />

gate fee. – Vi får hånd om stadig mer plast<br />

med betydelig materialverdi og vår prosess<br />

blir stadig mer effektiv, sier Sabel, som tror<br />

plasten fra husholdningene vil få positiv verdi<br />

i en ikke altfor fjern framtid.<br />

IKKE BARE EMBALLASJE<br />

Iblant reises spørsmålet om hvorfor det<br />

ikke finnes gjenvinningsordninger for<br />

plastavfall som ikke er emballasje. Det<br />

står i hvert fall ikke på Swerec, Sabel<br />

viser mer enn gjerne fram den såkalte<br />

”kommunplasten”, som består av plast sortert<br />

på gjenvinningsstasjonene, for eksempel<br />

kasserte hagemøbler og lignende. Sverec<br />

har i dag avtale med en del store svenske<br />

• Tungmetaller i bygningsmaterialer<br />

• As, Cr, Cu i impregnert trevirke<br />

• RoHS & WEEE screening<br />

• Metallsortering<br />

• Tungmetaller i forurenset jord<br />

Postboks 122 Holmlia<br />

Fax (+47) 22 61 10 30<br />

www.holger.no<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

N-1202 OSLO<br />

post@holger.no<br />

11


GJENVINNING<br />

I denne nye enheten kvernes og<br />

vaskes utsortert polyetylen (PE)<br />

og polypropylen (PP)<br />

kommuner om å ta imot denne<br />

fraksjonen, så langt dreier det<br />

seg om rundt 6000 tonn årlig.<br />

– Siden dette ofte er store<br />

enheter sorteres denne plasten<br />

Bruksområde: Jord og avfall. Separere bort<br />

umagnetiske metaller som aluminium, zink,<br />

messing og kopper. Høy renhetsgrad på<br />

grunn av en meget god separeringsmetode.<br />

Fjerner ureinheter også fra glass.<br />

Levert januar 2010. UBRUKT! Kun testkjørt.<br />

12<br />

SP Maskin – Tlf. 908 22 087<br />

Samasjøveien 28, 9404 Harstad<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

12 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

I tillegg til emballasje gjenvinner Swerec en god del såkalt ”kommunplast” fra svenske gjenvinningsstasjoner.<br />

Enheter større enn et A4­ark, hovedsakelig folie, havner på dette manuelle sorteringsbåndet.<br />

i dag manuelt i PP og PEHD før<br />

den balles og videreselges. Men<br />

det er store materialverdier i<br />

denne fraksjonen, i framtida<br />

ønsker vi å kverne den opp<br />

og sortere bitene infrarødt.<br />

Jeg tror denne fraksjonen kan<br />

få positiv verdi raskere enn<br />

emballasjeplasten, sier Sabel<br />

entusiastisk, han vil gjerne ta<br />

imot slik plast fra norske kom -<br />

m uner også.<br />

Sabel forteller at selv<br />

kommuner med egne forbrenningsanlegg,<br />

som Malmö<br />

og Göteborg, nå er interessert<br />

i å sende denne typen plast til<br />

Swerec. – Det er ikke lenger noen<br />

diskusjon om hva som er mest<br />

miljøvennlig. Kommunepolitikerne<br />

vil gjerne at plastavfallet deres<br />

skal gjenvinnes, selv om det<br />

foreløpig koster litt mer enn å<br />

sende det til forbrenning, sier<br />

han. Han vil gjerne arbeide videre<br />

med denne kommunplasten,<br />

men vil helst slippe å<br />

forholde seg til glassfiber og<br />

andre komposittmaterialer,<br />

han ser for eksempel lite<br />

gjenvinningspotensiale i<br />

fritidsbåter.<br />

KLARER<br />

GJENVINNINGSKRAVET<br />

Miljøgevinsten avhenger<br />

naturligvis av hvor stor andel<br />

som kan materialgjenvinnes.<br />

– Rundt 20% av det vi får inn<br />

sendes til forbrenning som avfall.<br />

Men halvparten av dette er ikke<br />

plast, og da kan vi selvsagt ikke<br />

materialgjenvinne det. Resten<br />

er hovedsakelig finstoff som<br />

ikke lar seg sortere. Kontrakten<br />

med Grønt Punkt og FTI krever<br />

80% materialgjenvinning og det<br />

klarer vi. Riktig nok sender vi<br />

fortsatt noe plast som har for<br />

dårlig renhet for det europeiske<br />

markedet til videresortering i<br />

Kina, for å klare kravet. Men vi<br />

arbeider for å klare kravet på<br />

egenhånd, det vil føles bedre,<br />

sier Jörgen Sabel.<br />

VIL VIDERE<br />

Mannen er ingen nybegynner<br />

i faget, til Swerec kom han da<br />

bedriften ble kjøpt av det tyske<br />

investeringsselskapet ARAN<br />

Holding i 2003. Det ga ham<br />

mulighet til å flytte tilbake til<br />

hjembyen Värnamo, nærmeste<br />

tettsted til Swerec. Da hadde<br />

bedriften 22 ansatte og tok<br />

imot 10.000 tonn årlig, i dag tar<br />

70 ansatte hånd om 65.000<br />

tonn. – Vi har en langsiktig<br />

og god eier som har tro på<br />

gjenvinning og har investert<br />

mye, sier Sabel. Før han kom til<br />

Swerec bygde Jörgen Sabel opp<br />

FTI og før det igjen arbeidet<br />

han i plastfolieindustrien.<br />

Mannen utstråler entusiasme<br />

og gründerånd og er åpenbart<br />

utålmodig etter å videreutvikle<br />

virksomheten han leder.<br />

– Om vi noen gang kommer<br />

over i et ”förvaltningsläge”, da er<br />

det kanskje på tide at noen andre<br />

tar over, sier han.


RICH. STEEN AS<br />

Postboks 142 Alnabru<br />

N-0614 Oslo<br />

Din leverandør av plastbeholdere<br />

og nedgravde avfallscontainere<br />

Produsert av et 100% vegetabilsk plastmateriale<br />

kvalitet • service • miljø<br />

ring +47 67 900 900<br />

Besøksadresse:<br />

Verkseier Furulundsvei 5<br />

N-0668 Oslo<br />

www.richsteen.no<br />

Fax: +22 90 70 97<br />

E-post: post@richsteen.no


NYHETER<br />

Materialgjenvinning av plast fra husholdningene gir både klimagevinst og energisparing,<br />

ifølge studien fra Østfoldforskning. Foto Grønt Punkt Norge.<br />

Klar miljøgevinst ved<br />

Ifjor gikk all den norske husholdningsplasten<br />

til gjenvinningsbedriftene<br />

GAR og Alba i Tyskland,<br />

resultatene er derfor basert på den<br />

løsningen. Men en betydelig del<br />

av transportarbeidet ble da utført<br />

med tog, noe som ikke er tilfelle<br />

for plast som havner hos Sverec<br />

i Småland. Hit kommer alt på bil,<br />

så miljøutslippet fra transport er<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

14 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

MATERIAL<br />

GJENVINNING<br />

AV PLAST<br />

Det er gjennomført en rekke analyser av miljøregnskapet ved materialgjenvinning av plast I forhold<br />

til forbrenning. Østfoldforsknings studie fra ifjor høst ga klar gevinst både for klimagassutslipp og<br />

energiforbruk, selv om en del av den kildesorterte plasten endte som energi.<br />

Av Johs. Bjørndal<br />

ikke nødvendigvis mindre selv om<br />

anlegget ligger nærmere.<br />

Eventuell energiforbruk ved<br />

skylling av plastemballasjen er ikke<br />

tatt med (kaldt vann anbefales)<br />

heller ikke energiforbruk ved<br />

sortering (forutsatt kildesortering).<br />

Dersom plasten tas ut ved hjelp<br />

av sentralsortering blir det altså et<br />

fradrag på miljøgevinsten.<br />

KLAR KLIMAGEVINST…<br />

Med disse forutsetningene viser<br />

studien at materialgjenvinning av<br />

1 kg plastemballasje gir en netto<br />

klimagevinst på 0,9 kg CO 2 -ekvivalenter,<br />

mens energiutnyttelse i forbrenningsanlegg<br />

i Norge gir netto<br />

klimagassutslipp på 1,8 kg CO 2 -<br />

ekvivalenter per kg plastemballasje,<br />

hvis en antar at varmeproduksjon<br />

basert på norsk fjernvarmemiks<br />

erstattes. Dermed gir materialgjenvinning<br />

av 1 kg plastemballasje<br />

en total gevinst på 2,7 kg CO 2 i<br />

forhold til forbrenning. Dersom<br />

en antar at energiutnyttelse av<br />

plastemballasjen erstatter en<br />

mindre miljøvennlig varmeproduksjon<br />

basert på 75 % olje og 25%<br />

elektrisitet, gir energiutnyttelse et<br />

netto klimagassutslipp på 1,0 kg<br />

CO 2 -ekvivalenter/kg plastemballasje,<br />

totalgevinsten blir da 1,9 kg<br />

CO 2 . Materialgjenvinning er dermed<br />

det gunstigste alternativet for<br />

avfallshåndtering av plastemballasje<br />

med tanke på global oppvarming,<br />

selv om material gjenvinningen<br />

skjer langt unna.<br />

…OG SPART ENERGI<br />

Studien viser videre at både materialgjenvinning<br />

og energiutnyttelse<br />

er “miljøvennlig” i den forstand at<br />

begge alternativene medfører en<br />

større mengde spart enn konsumert<br />

energi.<br />

Energiutnyttelse av plasten<br />

medfører spart energi på henholdsvis<br />

3 kWh/kg og 8 kWh/<br />

kg plastemballasje, avhengig av<br />

hvilken energibærer som forutsettes<br />

erstattet. Men materialgjenvinning<br />

representerer også her det<br />

klart beste alternativet, her spares<br />

hele 15 kWh/kg plastemballasje.<br />

Dermed gir materialgjenvinning<br />

sammenlignet med energiutnyttelse<br />

netto spart energi på 12<br />

kWh/kg plastemballasje, dersom<br />

det forutsettes at varmeproduksjon<br />

basert på fjernvarmemiks<br />

erstattes ved forbrenning i Norge.<br />

Dersom det antas at varmeproduksjon<br />

basert på olje og elektrisitet<br />

erstattes ved energiutnyttelse, gir<br />

materialgjenvinning en besparelse<br />

på 7 kWh/kg plastemballasje.<br />

TÅLER ØKT SVINN<br />

Det har vært mye fokus på hvor<br />

mye av den kildesorterte plasten<br />

som faktisk blir materialgjenvunnet.<br />

Tallene over forutsetter<br />

at 80% materialgjenvinnes, mens<br />

resten går til energiutnyttelse I<br />

europeiske forbrenningsanlegg<br />

eller sementovner. Østfoldforskning<br />

har også gjennomført en<br />

følsomhetsanalyse over variasjoner<br />

i svinnet. Den viser at<br />

dette kan øke temmelig mye uten<br />

at hovedkonklusjonene rokkes.<br />

Dersom svinnet reduseres til 10 %<br />

øker klimagevinsten ved materialgjenvinning<br />

med 0,3 kg til 1,2 kg<br />

CO 2 pr kg innsamlet plastemballasje.<br />

Med 30% svinn medfører<br />

materialgjenvinning netto sparte<br />

klimagassutslipp på 0,7 kg CO 2 -<br />

ekvivalenter/kg. Til sammenligning<br />

gir for brenningsalternativene<br />

netto klimagassutslipp på 1,0 og<br />

1,8 kg CO 2 -ekv./kg plastemballasje<br />

av hengig av om det er fjernvarmemiks<br />

eller olje/el som erstattes.


Hva er ditt behov?<br />

Besøk EnviroPac på Avfallsmessen i Stavanger 5-7. juni <strong>2012</strong><br />

AVOS kanalpresse<br />

Har inntil 70 tonn presskraft og industriballer fra 450-<br />

700 kg! Utstilt på vår utestand.<br />

- maskiner - maskiner og utstyr og utstyr til kildesortering<br />

til kildesortering<br />

Mange nyheter for store og små behov!<br />

Konkurranse på våre stands;<br />

Vinn flotte premier<br />

til en verdi av kr 20 .000,-!<br />

Utestand ved hovedinngangen<br />

Innestand nr. 96-98<br />

Velkommen innom oss for å se<br />

nærmere på alle nyhetene for<br />

skole, barnehage og offentlig<br />

miljø.<br />

“Sortify”<br />

Nyhet for utendørs kildesortering! Inntil 4 fraksjoner avfall.<br />

Valgt av over 70 kommuner i Sverige.<br />

- maskiner og utstyr til kildesortering<br />

Vi er Skandinavias ledende leverandør på<br />

maskiner og utstyr til kildesortering.<br />

Kontakt oss i dag:<br />

Tel. 06130<br />

kundeservice@enviropac.no<br />

www.enviropac.no<br />

Salg og service i hele landet!<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

15


FORSØPLING<br />

Strandryddedagen <strong>2012</strong><br />

OPPMUNTRENDE DELTAGELSE<br />

– nedslående avfallsmengder<br />

Flott ryddevær og bra innsats fra Redningsselskapet<br />

på Kvaløya utenfor Tromsø. Ungdomsgruppa ryddet<br />

flere strender for store mengder søppel, mest plast i<br />

alle former. Foto Bo Eide<br />

Oppslutningen om årets<br />

strandryddedag var god over<br />

hele landet. Men deltagerne<br />

ble møtt av sørgelige syn<br />

mange steder.<br />

Strandryddedagen ble i år arrangert på våren,<br />

slik at man i hvert fall skal kunne kose seg på<br />

rene strender i sommer, før vinterstormene<br />

bringer inn nye forsyninger av marint søppel.<br />

Og oppslutningen har vært god. – Mer enn<br />

300 aksjoner ble gjennomført i løpet av<br />

helgen 4.-6. mai, sier kampanjeleder Emily<br />

Robertson.<br />

MER PLAST<br />

De samlede resultatene vil komme i juni, når<br />

de nordligste fylkene har ryddet ferdig. Men<br />

Robertson kan by på følgende foreløpige<br />

resultater:<br />

1. Hittil er det registrert 2856 ryddere,<br />

hvilket er en økning på 50 % fra i fjor.<br />

2. Vi har registrert betydelig flere<br />

plastobjekter i år enn i fjor.<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

16 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

Av Johs. Bjørndal<br />

Dobbelt så mange udefinerbare plastbiter<br />

ble registrert: fra 8812 i 2011 til 18 043 i<br />

<strong>2012</strong>.<br />

3. Vi har samlet inn flere søppelsekker enn<br />

ifjor. Foreløpig er 1698 sekker talt i <strong>2012</strong>,<br />

mens det i 2011 var 1242 totalt.<br />

Dette viser at plast fortsatt er<br />

hovedproblemet med klar margin. Det er<br />

påfallende at det er registrert en økning på<br />

nesten 8400 biter, samtidig som<br />

tallene har sunket på andre poster, sier<br />

Robertson.<br />

MINDRE REGISTRERING<br />

Et litt bekymringsfullt trekk ved årets<br />

strandryddedag er at interessen for å<br />

registrere nøyaktige mendger er gått<br />

Første til tredje trinn på Bulandet skule i<br />

Askvoll kommune ryddet en hel øy! Det ble<br />

mer enn 700 kg skrot! Foto Linda Landøy.<br />

ned. – I tilbakemeldinger til Hold Norge<br />

rent, bl.a. på Facebook, er det også gitt<br />

negative tilbakemeldinger fra ryddere rundt<br />

nødvendigheten av å registrere. En klar<br />

prioritering foran neste strandryddedag må<br />

derfor bli å presisere hvorfor det er så viktig å<br />

registrere funn, sier Emily Robertson.<br />

Hold Norge rent ønsker en storsatsing på<br />

strandrydding fremover.<br />

– Dette er en kjempebra måte å engasjere<br />

folk der de er, som gir umiddelbar glede av<br />

ren natur og god samvittighet. I tillegg er<br />

det godt å vite at registreringene blir brukt i<br />

internasjonal forskning, sier hun.


Avfall og gjennvinning<br />

+<br />

grønn rente<br />

=<br />

MILJØGEVINST<br />

Mer om grønn rente på<br />

www.kommunalbanken.no<br />

Møt oss på Avfallskonferansen (stand 94),<br />

Stavanger Forum 5. - 7. juni <strong>2012</strong><br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

17


NYHETER<br />

Engelsk AVFALL til Klemetsrud<br />

Fjorårets planer om å importere avfall fra Napoli<br />

ble ikke realisert. Men nå har Energigjenvinningsetaten<br />

i Oslo (EGE) nettopp tatt inn 3000 tonn<br />

kvernet husholdningsavfall fra Bristol i England.<br />

Og til vinteren kommer det i hvert fall 10.000<br />

tonn til.<br />

Av Johs. Bjørndal<br />

– Det engelske avfallet ankom<br />

ferdig ballet til Borg havn i<br />

Fredrikstad med båten EMS<br />

Wave. Her blir ballene klippet opp<br />

før avfallet transporteres videre<br />

til forbrenning på Klemetsrud,<br />

forklarer Jannicke Gerner Bjerkås,<br />

kommunikasjonssjef i EGE.<br />

Det er foreløpig ikke ressurser<br />

eller teknologi til oppklipping<br />

Støv-/lukt-problemer? av baller på Klemetsrud, derfor Mist-air Det er meglere har i det løsningen!<br />

som<br />

Støv-/lukt-problemer? Mist-air har løsningen!<br />

utføres dette av Ødegaard<br />

Gjenvinning ved Borg Havn i<br />

Ledende Fredrikstad. produsent og leverandør skaffet det av engelske støvdempende<br />

avfallet. Ledende produsent og leverandør av støvdempende<br />

anlegg med lukt-absorberende tilleggsfunksjon.<br />

anlegg med lukt-absorberende tilleggsfunksjon.<br />

Støv-/lukt-problemer? Mist-air har løsningen!<br />

mist-air ®<br />

Ledende produsent og leverandør leverandør av støvdempende<br />

anlegg med lukt-absorberende tilleggsfunksjon.<br />

tilleggsfunksjon.<br />

Flere Europa hundre og mist-air Skandinavia referanseanlegg innen i<br />

Europa og Skandinavia innen<br />

gjenvinningsanlegg, pukkverk, industri m.fl.<br />

Kontakt Kontakt oss oss for for en en uforpliktende prat! prat!<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

18 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

mist-air ®<br />

www .mist-air .mist-air.eu<br />

Postboks 231, 1431 Ås, Husvikholmen, 1440 Drøbak<br />

Postadr.: Postboks 231, 1431 Ås<br />

Postboks Tlf: + 47 64 94 49 54, Mob: + 47 90 85 43 25<br />

Besøksadr.:<br />

231, 1431<br />

Husvikholmen,<br />

Ås, Husvikholmen,<br />

1440<br />

1440<br />

Drøbak<br />

Drøbak<br />

Tlf: Faks + 47 + 47 64 64 94 94 49 49 54, 55, E-post: Mob: + reconor@c2i.net<br />

Tlf: + +47 47 64 94 49 54, Mob: + +47 47 90 90 85 85 43 43 25<br />

25<br />

Faks + +47 47 64 64 STANDPLASS 94 94 49 49 55, 55, E-post: E-post: reconor@c2i.net<br />

66<br />

www .mist-air .mist-air.eu<br />

Flere hundre mist-air referanseanlegg i<br />

gjenvinningsanlegg, pukkverk, industri m.fl.<br />

Kontakt oss for en uforpliktende prat!<br />

www.mist-air<br />

.mist-air .eu<br />

STANDPLASS 66<br />

– Kvaliteten på husholdningsavfallet<br />

som ankom tirsdag<br />

formiddag så veldig bra ut. I<br />

løpet av de neste 30 dagene<br />

vil vi forløpende sjekke kvalitet,<br />

forbrenningsverdi og utslipp. Det<br />

vil komme 4-6 biler hver dag,<br />

sier Bjerkås.<br />

PRISEN IKKE OFFENTLIG<br />

nå heter Norsk Gjenvinning<br />

Avfallshandel AS som har<br />

www .mist-air .mist-air.eu<br />

mist-air ®<br />

Slik ser det engelske avfallet som nettopp har ankommet Klemetsrud ut.<br />

Foto Kjell­Henrik Olsen, Energigjenvinningsetaten.<br />

Leverandøren er det britiske husholdning ene. – Men det er<br />

gjenvinningsselskapet Churngold www.lyndexrecycling.com<br />

bare om vinteren alle linjene vil<br />

Recycling, men det dreier seg være i drift, sier Ihler.<br />

www<br />

I tillegg<br />

.mist-air<br />

til<br />

.eu<br />

Ledende produsent og<br />

altså om kvernet husholdning- kontrakten med Bristol fortelsavfall<br />

fra Bristol i sørvestlige ler leverandør Ihler at man av også ballpresser deltar i et<br />

England. Det skal også ha gjen- anbud for ulike i Immingham materialer lenger og nord i<br />

nomgått en forbehandling som England. kravspesifikasjoner.<br />

gjør at metallet og mye av det<br />

våte er tatt ut. Det er signert en NORDISK PROSJEKT<br />

kontrakt på mottak av 10 000 Det er den engelske økningen<br />

tonn Pressing slikt avfall, og men innbinding prisen – av el- av deponiskatten, fra 6 til 64<br />

ler rettere f.eks. sagt papp, hvor magasiner, mye penger pund pr tonn, som har skapt<br />

som følger med – er naturligvis økonomisk grunnlag for eksport<br />

papir, plast, folie,<br />

ikke offentlig.<br />

til forbrenning. EGE deltar i et im-<br />

Flere avfallsballer hundre mm. mist-air portprosjekt referanseanlegg sammen med store i<br />

VINTERAVFALL Europa og Skandinavia svenske forbrenningsaktører innen<br />

Markedsdirektør Øystein Ihler som Renova i Göteborg og Sysav<br />

i gjenvinningsanlegg, EGE forteller at de arbeider pukkverk, i Malmö, for å skape industri forståelse m.fl.<br />

for å skaffe rundt 70.000 tonn for at denne transporten vekk fra<br />

”vinteravfall” som skal brennes deponiene også er en miljømes-<br />

fra oktober Kontakt til april, mens oss fjern- for en uforpliktende sig god løsning. Avfall prat! Norge<br />

varmenettet gir full avsetning deltok også i dette fram til april,<br />

av energien fra alle EGE’s fem men her forteller Roy Ulvang at<br />

Postboks 231, 1431 Ås, Husvikholmen, 1440 Drøbak<br />

forbrenningslinjer. Den totale www.mist-air<br />

.mist-air man for .eu kort tid siden bestemte<br />

Tlf: + 47 64 94 49 54, Mob: + 47 90 85 43 25<br />

forbrenningskapasiteten Faks + 47 64 94 49 55, E-post: reconor@c2i.net<br />

Postadr.: er nå Postboks seg 231, for 1431 å gå Ås ut og la aktørene<br />

oppe i 410.000 Postboks Kontakt Besøksadr.: tonn, 231, rundt oss 1431 for Husvikholmen, Ås, en Husvikholmen, prat drive om dette dine 1440 1440 behov videre Drøbak<br />

Drøbak i på dag! egen hånd.<br />

det dobbelte av Tlf: hovedstadens<br />

Tlf: + +47 47 64 94 49 54, Mob: Mer + +47 47 om 90 dette 85 43 i 25 neste 25 nummer av<br />

egen avfallsgenerering Faks o Faks + +47 47 64 fra 64 STANDPLASS 94 49 55, E-post: <strong>Kretsløpet</strong>. reconor@c2i.net<br />

66<br />

STANDPLASS 66


ENKELT KONSEPT<br />

VI GJØR DET EFFEKTIVT OGSÅ<br />

VoluMix ® is a registered trademark of Babcock & Wilcox Vølund A/S. Inconel ® is a registered trademark of Inco Ltd.<br />

Vår spesielt effektive kombinasjon av fyrkjele<br />

og bereder øker effekten og tilgjengeligheten<br />

Kjeler og ovner er selve hjertet i alle avfallsfyrte kraftverk.<br />

Og med over 70 års internasjonal erfaring har vi optmalisert<br />

disse kritiske termiske prosessene betydelig. Resultatet?<br />

Ved å bedre forholdet mellom avfall og energi har vi<br />

effektivt redusert både driftskostnader og negative miljøvirkninger.<br />

VoluMix®, vårt patenterte luftsystem over forbrenningssonen<br />

sikrer for eksempel best strømningsforhold og full-stendig<br />

forbrenning. Og Inconel®-kledning gir best mulig beskyttelse<br />

av din kjele. Men det er også mange flere faktorer.<br />

La oss vise deg hvordan vi kan bidra til å bedre både ytelsen<br />

og lønnsomheten. Besøk www.volund.dk<br />

Falkevej 2 Tel: +45 7614 3400 bwv@volund.dk<br />

DK-6705 Esbjerg Ø Fax: +45 7614 3600 www.volund.dk<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

19


NYHETER<br />

Atle Marøen<br />

til GemiNor<br />

Tidligere Rekom­sjef Atle Marøen begynte 1. april i<br />

meglerselskapet GemiNor AS. Han skal etablere datterselskapet<br />

GemiUK Ltd, som skal sørge for at brennbart<br />

avfall fra Storbritannia havner i land med overkapasitet<br />

på forbrenning.<br />

Av Johs. Bjørndal<br />

Geminor-sjef Kjetil Vikingstad forklarer MYE Å TA AV<br />

satsingen slik: – Mye avfall i England er nå på Vikingstad forteller videre at<br />

vei bort fra deponiene, uten at det bygges GemiNor i tillegg til England<br />

opp tilsvarende forbrenningskapasitet, det satser på å hente avfall i Irland og<br />

er visst vanskelig å lokalisere<br />

Finland, der det al-<br />

slike anlegg der borte. Samtidig<br />

lerede er et datter-<br />

er det en overkapasitet på 2-3 “– Vi håper på 20­ selskap. GemiNor<br />

millioner tonn til sammen ved 30.000 tonn fra formidlet i fjor 420.000 tonn<br />

forbrenningsanlegg i land som<br />

avfall til anlegg i Sverige<br />

England og Irland<br />

Nederland, Danmark og Sverige.<br />

og Norge, Vikingstad håper<br />

Også her i landet finnes nå i år, og kanskje naturligvis at etableringen<br />

ledig kapasitet på noen hundre 200.000 tonn i England vil gi ytterligere<br />

tusen tonn. Vi finner det derfor<br />

vekst. – Vi håper på 20hensiktsmessig<br />

å etablere et neste år…<br />

30.000 tonn fra England og<br />

eget aksjeselskap i England for<br />

Irland i år, og kanskje<br />

å være til stede i dette markedet, sier han.<br />

Irsk avfall til Frevar<br />

GemiNor har allerede tatt i<br />

land et prøveparti på 2500<br />

tonn med ballet irsk husholdningsavfall<br />

i Fredrikstad. Dette<br />

skal til Frevars forbrenningsanlegg<br />

på Øra, der direktør<br />

Fredrik Hellström sier de er<br />

interessert i å delta i et større<br />

anbud dersom prøvepartiet gir<br />

bra resultat.<br />

– Bærum kommunes kontrakt<br />

med oss utløper til nyttår<br />

og markedet er for tiden<br />

tøft. Vi kan være interes sert i<br />

å delta i et anbud som omfatter<br />

30.000 tonn årlig, sier<br />

Hellström.<br />

Det dreier seg om sortert husholdningsavfall<br />

fra det irske selskapet Clean<br />

Ireland recycling, som har eksportert avfall<br />

i ti år. Irland har ikke egne energigjenvinningsanlegg<br />

og deponi er fortsatt<br />

vanligste sluttbehandling. Den aktuelle<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

20 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

Det irske avfallet losses her ved Borg Havn i<br />

Fredrikstad. Foto Ralf Schöpwinkel.<br />

avfallsfraksjonen er tidligere brukt som<br />

brensel i Uppsala med bra resultat, både<br />

med hensyn til avfallskvalitet og utslipp,<br />

heter det i Frevars pressemelding.<br />

Mannen som skal drive butikken er tidligere Rekomdirektør<br />

Atle Marøen.<br />

200.000 tonn neste år. Vi har nettopp blitt<br />

prekvalifisert for to store anbud, sier han.<br />

MBT- SATSING<br />

Atle Marøen, mannen som skal etablere<br />

den engelske filialen, utdyper: – I England<br />

styres nå avfallet vekk fra deponiene med<br />

en deponiskatt som trappes opp, og ved<br />

at andre sluttbehandlingsløsninger legges<br />

inn i anbudskriteriene. Det satses riktig nok<br />

ganske stort på MBT-anlegg, men 30-40%<br />

av det som puttes inn i disse kommer ut som<br />

en brenselsfraksjon. Dette utgjør millioner<br />

av tonn, en del finner veien til sementindustrien,<br />

men mye avfall må sluttbehandles<br />

utenfor de britiske øyer, sier han.<br />

GemiNor vil hovedsakelig konsentrere seg<br />

om kommunalt britisk avfall. – Men alt er jo<br />

privatisert<br />

der borte,<br />

så våre<br />

samarbeidspartnere<br />

er<br />

stort sett<br />

private<br />

aktører<br />

som har<br />

kontrakter<br />

på mottak<br />

av offentlig<br />

avfall, sier<br />

Marøen.<br />

Kjetil Vikingstad etablerer datterselskap<br />

i England for å kaste seg<br />

inn i kampen om britenes brennbare<br />

avfall.


La oss håndtere<br />

avfallet!<br />

Norges største uavhengige avfallsmegler<br />

gir deg trygghet for både miljø og økonomi<br />

Papir & Papp • Restavfall • Returtre • Stål & Metall • Forurensede masser<br />

Rekom er størst på logistikk og bunnsolid på avfallshåndtering.<br />

Våre medarbeidere har høy kompetanse og vi legger stor vekt på<br />

kundeoppfølging i form av rådgivning og service. Vi har den kunnskapen<br />

– blant annet om regelverket – som du trenger. Hos oss er det ingen<br />

snarveier til målet, vi tar dine utfordringer, lovverket og miljøet på alvor!<br />

Ta kontakt på 55 90 44 50 eller marked@rekom.no!<br />

O J Brochs gate 12, 5006 Bergen. Tlf 55 90 44 50. Fax 55 90 44 51. www.rekom.no<br />

Møt oss på stand på<br />

Avfallskonferansen<br />

i Stavanger 5.-7. juni!<br />

Zpirit.no


VÅTORGANISK<br />

Enda gunstigere å sende BIO-<br />

GASS-SUBSTRAT til Danmark<br />

Avfall Norge har beregnet<br />

at det ble eksport­<br />

ert over 70.000 tonn<br />

substrat fra Norge til<br />

biogassproduksjon i<br />

Sverige og Danmark i<br />

2010. Nå innfører danske<br />

myndigheter nye<br />

rammebetingelser som<br />

gjør det enda mer gunstig<br />

å sende behandlet<br />

matavfall dit.<br />

22<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

Av Astri Kløvstad<br />

I det danske Folketinget ble det<br />

i mars inngått en avtale mellom<br />

regjeringspartiene som legger<br />

rammene for landets klima- og<br />

energipolitikk fram til 2020, og<br />

staker ut retningen helt fram<br />

til 2050. Avtalen omfatter hele<br />

NORSK LEVERANDØR AV<br />

RENOVASJONSTJENESTER<br />

www.retur.as<br />

den danske energipolitikken og ØKONOMISK KRAFTTAK I<br />

skal føre til økt energieffektivitet DANMARK<br />

med reduksjon av så vel CO - 2 Dette oppnås ved å videreføre de<br />

utslippet som energiforbruket 79 kronene som allerede gis for<br />

innen 2020. Det legges opp til biogass brukt til elproduksjon og<br />

at over 35 prosent av energifor- plusse på med ekstra støtteordbruket<br />

skal komme fra fornyninger. Biogass som leveres til<br />

bare energikilder og nesten 50 naturgassnettet skal likestilles<br />

prosent av elektrisitetsforbruket med gassen brukt i varmekraft-<br />

skal komme fra vind.<br />

verk, slik at også denne får<br />

Men det legges også opp grunntilskuddet på 79 kroner.<br />

til en ambisiøs utbygging av Så innføres det et nytt tilskudd<br />

biogass. For å få til det skal både på 39 kroner for biogass til pro-<br />

økonomien i biogassproduksess i bedrifter og til transport.<br />

sjonen forbedres, og gassen skal Investeringsstøtten økes fra 20<br />

i større grad enn i dag kunne til 30 prosent, og det innføres et<br />

brukes utenfor varmekraftsek- tilskudd på 26 kroner til all bruk<br />

toren. I kroner og øre innebærer av biogass. Dette siste tilskuddet<br />

dette at biogass som brukes til skal trappes ned etter hvert som<br />

varmekraft eller som sendes<br />

ut i naturgassnettet i <strong>2012</strong><br />

får en støtte på 115 danske<br />

“….vi bør ha kapasitet til å<br />

kroner per gigajoule, som<br />

tilsvarer rundt 45 norske øre ta vare på avfallet her til<br />

pr kWh .<br />

lands.<br />

– Ny dansk satsing gjør det sannsynlig at matavfallet<br />

fra Norge vil bli eksportert framfor å bli<br />

behandlet i norske anlegg, mener Henrik Lystad<br />

(innfelt). Bildet viser Oslos nye biogassanlegg,<br />

som snart står ferdig på Nes på Romerike.<br />

naturgassprisene øker. Og enda<br />

et tilskudd, på 10 kroner, skal<br />

inn føres på all bruk av biogass<br />

nå, men trappes ned med 2 kr i<br />

året fra 2016 til 2020.<br />

Målet med disse ordningene<br />

er å stimulere til frivillig omlegging<br />

fra fast strømavregning til<br />

strømpristillegg for rene biogassbaserte<br />

anlegg. Og kommunale<br />

naturgasselskaper får anledning<br />

LØSNING FOR VÅTORGANISK AVFALL<br />

BIOENERGI OG<br />

ORGANISK GJØDSEL<br />

www.agronova.no<br />

Norwegian Clean Tech


til å engasjere seg i biogassproduksjon<br />

ved siden av sine<br />

kommersielle aktiviteter.<br />

Det skal også opprettes ei<br />

arbeidsgruppe som skal følge<br />

med på utviklingen og veilede<br />

biogassprosjektene. Og dersom<br />

utviklingen ikke går den<br />

veien myndighetene ønsker,<br />

tar politikerne høyde for å<br />

sette inn kraftigere<br />

lut. Da kan det bli<br />

kjøpeplikt for naturgasselskapene.<br />

Det avsettes 9,6<br />

millioner kroner<br />

til arbeidsgruppen<br />

for perioden<br />

<strong>2012</strong>-2015.<br />

FARE FOR MER<br />

EKSPORT<br />

Mens avfallselskaper<br />

her i landet må betale<br />

for å bli kvitt sortert og<br />

kvernet matavfall innenlands,<br />

tar energiselskaper i Danmark<br />

i mot det gratis. Nå kan det<br />

også i større grad bli aktuelt<br />

for mottakerne i Danmark å<br />

betale for substratet.<br />

Assisterende direktør i<br />

Avfall Norge, Henrik Lystad,<br />

sier det på den ene siden er<br />

gledelig at kolleger i andre<br />

land får gode rammevilkår.<br />

Det viser at myndighetene<br />

har innsett det positive som<br />

biogass kan bidra med. Men<br />

samtidig er han bekymret<br />

over at betingelsene er så<br />

vidt forskjellige i Norge og<br />

Danmark. – Dette kan føre<br />

til økt eksport av biogassubstrat,<br />

sier han, og viser<br />

til en kartlegging organisasjonen<br />

har fått gjort basert<br />

på tilgjengelig statistikk og<br />

andre data fra 2010. Den<br />

konkluderte med at om lag<br />

71 000 tonn våtorganisk avfall<br />

ble eksportert til Sverige<br />

og Danmark dette året. Det<br />

tilsvarer en energimengde på<br />

ca 132 GWh.<br />

– Det er all grunn til å tro<br />

at eksporten økte i 2011,<br />

og med de nye rammebetingelsene<br />

i Danmark er det<br />

sannsynlig at den heretter vil<br />

gå opp enda mer, sier Lystad<br />

som mener vi bør ha kapasitet<br />

til å ta vare på avfallet her til<br />

lands.<br />

KLIMAMELDINGEN<br />

POSITIV TIL BIOGASS<br />

I følge den nylig framlagte<br />

Klima meldingen vil Regjeringen<br />

bidra til utvikling av<br />

biogass i Norge, blant annet<br />

gårdsbaserte biogassanlegg<br />

og store sambehandlingsanlegg<br />

for husdyrgjødsel og avfall.<br />

Lystad mener at dette blir<br />

en utfordring å få til dersom<br />

store deler av det klargjorte<br />

avfallet eksporteres.<br />

Han forteller at regelverket<br />

for sambehandling av<br />

husdyrgjødsel og matavfall<br />

er forskjellig i de to landene.<br />

I Danmark regnes et anlegg<br />

som bruker minst 75<br />

prosent husdyrgjødsel i sin<br />

biogassprodusksjon som et<br />

rent husdyrgjødselanlegg.<br />

Der kan man altså nytte 25<br />

prosent matavfall uten noen<br />

ekstra foranstaltninger. I<br />

Norge må man alltid tilfredsstille<br />

kravene i gjødselvareforskriften<br />

dersom man bruker<br />

avfall og biprodukter inn på<br />

anlegget. Det innebærer blant<br />

annet internkontrollsystemer<br />

og prøvetaking og analyser<br />

av tungmetallinnhold. – Det<br />

koster de norske anleggene<br />

dyrt og gir ulike konkurranseforhold,<br />

sier Lystad.<br />

Denne forskriften er nå<br />

under revisjon i Norge og<br />

Lystad håper at det i den<br />

sammenheng kommer fram at<br />

slik forholdene er i dag, har vi<br />

det motsatte av en handelshindring.<br />

– Skal vi lykkes<br />

med en biogassatsing i Norge<br />

må vi ha like rammevilkår som<br />

nabolandene, understreker<br />

han.<br />

Støtte til biogass i jordbruksavtalen<br />

Statens tilbud i jordbruksforhandlingene, som for øvrig<br />

skapte vrede hos bøndene på grunn av inntektsramma,<br />

inne holder forslag om en støtteordning til biogassproduksjon<br />

fra husdyrgjødsel på 15 kroner pr tonn. I skrivende<br />

stund er jordbruksavtalen oversendt Stortinget etter brudd i<br />

forhandlingene. Men med den entusiasmen overfor biogass<br />

som nasjonalforsamlingen tidligere har gitt uttrykk for er det<br />

sannsynlig at denne ordningen vil overleve behandlingen der.<br />

J.B.<br />

Cambi’s Thermal Hydrolysis Process (THP) is<br />

the proven pre-treatment of organic waste for dramatically<br />

improved performance, stability, loading<br />

and sterilisation in anaerobic digestion projects<br />

around the world.<br />

www.cambi.com<br />

- recycling energy


Vertikale Ballepresser<br />

Avfallskomprimatorer fra<br />

Kampwerth Umwelttechnik<br />

SSI Schäfer Avfallsbeholdere<br />

Backhus Rankevendere<br />

Ballepresser fra BOA Recycling<br />

Komplette gjenvinningsanlegg<br />

ORIGINALEN<br />

SIDEN 1913<br />

BEDRE ENN<br />

NOENSINNE!<br />

INDUSTRIAVFALL<br />

NÆRINGSAVFALL<br />

HUSHOLDNINGSAVFALL<br />

• Ca 400 GeesinkNorbabiler<br />

på norske veier i dag<br />

• Påbyggene kan monteres<br />

på alle typer chassis<br />

• Bygget etter gjeldene<br />

forskrifter og sikkerhetskrav<br />

• Norsk salgs – dele – og<br />

serviceavdeling med<br />

uovertruffen service.<br />

Velg fremtidsrettet.<br />

Velg originalen GeesinkNorba.<br />

Selskapets snart 100- årige erfaring har gjort Geesink-<br />

Norba til en leverandør av produkter som er markedsledende<br />

innen utvikling og kundespesifi kke løsninger i<br />

Europa.<br />

Pålitelig og erfaren leverandør i Norge<br />

Euroteknikk er forhandler for GeesinkNorba i Norge.<br />

Euroteknikk har over 25 års erfaring, kompetente<br />

medarbeidere, servicebiler og lokaliteter med delelager<br />

og verksted.<br />

Kontakt oss på telefon 23 14 20 30<br />

for en uforpliktende prat.<br />

DOPPSTADT Avfallskverner<br />

DOPPSTADT Trommelsikter<br />

Tvetenveien 292, 0675 Oslo, www.euroteknikk.no


DEBATT<br />

Renholdsverket<br />

i Trondheim<br />

presiserer<br />

<strong>Kretsløpet</strong> nr 2 inneholder referat fra Avfall<br />

Norges gjenvinningsseminar på Olavsgaard i<br />

februar. Som deltager i diskusjonen om private<br />

aktører har også jeg vært så heldig og fått<br />

navnet mitt på trykk, i artikkelen om SøppelTaxi.<br />

Men jeg har i så måte behov for å presisere et<br />

par ting som ikke er korrekt gjengitt.<br />

Min holdning til nye aktører er<br />

korrekt gjengitt; så lenge de<br />

bidrar til mer gjenvinning og at<br />

mer avfall kommer til riktig sted<br />

bør de ønskes velkommen. Men<br />

det kan videre i artikkelen forstås<br />

som at jeg ønsker SøppelTaxi<br />

velkommen fordi kommunene<br />

ikke selv har slike tilbud. Det<br />

er feil, og her kommer første<br />

presisering: Flere kommuner<br />

og selskap har slike tilbud, vi i<br />

Renholdsverket også.<br />

Likevel er det rom for både<br />

SøppelTaxi og tilsvarende<br />

seriøse aktører både her i Trondheim<br />

og andre steder, men de bør<br />

da holde seg til reglene og søke<br />

kommunene de opererer i om<br />

konsesjon. Videre bør de som<br />

oss andre spille på lag med, ikke<br />

mot, og her kommer andre presisering:<br />

Jeg ønsker ikke Søppel-<br />

Taxi ubetinget velkommen som<br />

aktør fordi de etter min mening<br />

jobber mot bransjen. Det er to<br />

grunner til det. For det første<br />

opererer de her i Trondheim uten<br />

tillatelser fra kommunen (dermed<br />

manglende garanti for riktig<br />

håndtering av avfallet) og jeg<br />

fikk inntrykk av at Hansen ikke<br />

er veldig innstilt på å ta jobben<br />

med å skaffe slike. For det andre<br />

jobber SøppelTaxi aktivt mot<br />

bransjen ved å hevde enerett på<br />

vokabularet vårt.<br />

I Trondheim har vi hatt avfallstaxi<br />

siden januar 2009. I februar<br />

Av Knut Eirik Ballestad, Renholdsverket AS<br />

2011 fikk Hansen og Søppel-<br />

Taxi til alt overmål registrert<br />

«Avfallstaxi» som varemerke og<br />

har siden krevd at vi skulle slutte<br />

å bruke avfallstaxi som beskrivelse<br />

av vår tjeneste. Da jeg ble<br />

oppmerksom på varemerkeregistreringen<br />

sjekket vi kriteriene for<br />

slike registreringer – vi mente det<br />

var rart at man fikk registrere ord<br />

som allerede ble brukt og som<br />

det ikke var noe spesielt ved. Det<br />

foreligger slike krav for registrering.<br />

Vi mente da at Patentstyret<br />

hadde gjort en for dårlig jobb og<br />

sendte inn en administrativ overprøving<br />

av vedtaket. Som svar på<br />

vår administrative overprøving<br />

stevnet SøppelTaxi Renholdsverket<br />

for retten, for at vi skulle<br />

slutte å bruke «avfallstaxi» som<br />

en tjenestebeskrivelse. Rettsaken<br />

vant de delvis - det medfølger<br />

en del rettigheter til registrerte<br />

varemerker og retten valgte å se<br />

bort fra registrerbarheten.<br />

Fredag 4. mai kom Patentstyrets<br />

avgjørelse. Vi får medhold i<br />

vår overprøving og varemerkeregistreringen<br />

er satt til side.<br />

Ut fra dommen i Sør-Trøndelag<br />

Tingrett betyr det at vi igjen kan<br />

bruke «avfallstaxi» fritt, som det<br />

seg hør og bør.<br />

Min oppfordring til Hansen og<br />

SøppelTaxi blir dermed; spill på<br />

lag med bransjen, ikke mot.<br />

Farlig avfall<br />

GJENVINNING<br />

I NORGE BETYR<br />

SIKKERHET<br />

FOR MILJØET<br />

I Norge genereres det hvert år store<br />

mengder farlig avfall. Det antas at ca<br />

100 tonn hvert år er på avveie og utgjør<br />

en betydelig fare for miljøet.<br />

Gjennom samarbeide med Renor er<br />

avfallsprodusenter og operatører sikret<br />

forskrifts-messig og miljømessig riktig<br />

sluttbehndling. Vår sluttbehandling er<br />

klassifisert som gjenvinning.<br />

Våre tjenester er tilgjengelig over hele<br />

landet gjennom lokale samarbeidspartnere.<br />

Kontakt oss for<br />

nærmere opplysninger:<br />

tlf 63 86 26 20 eller<br />

besøk www.renor.no<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

25


DEBATT<br />

AVFALL NORGE forventer<br />

en visjonær<br />

avfallsmelding<br />

Avfall Norge har oversendt åtte notater<br />

til Miljøvern departementet med innspill til<br />

den nye stortingsmeldingen. Notatene har<br />

både forslag til mål, virkemidler og tiltak<br />

og gjenspeiler noen av de forventninger vi<br />

har til avfallsmeldingen som strategi for å<br />

øke ressursutnyttelsen i avfallet og å skape<br />

gjen vinningssamfunnet.<br />

Håkon Jentoft forventer en visjonær avfallsmelding<br />

.Den bør blant annet inneholde et utvidet<br />

produsentansvar som dekker alle kostnader ved<br />

innsamling og behandling av fraksjonene som<br />

omfattes.<br />

Avfall Norge har vært en pådriver for å få<br />

til en gjennomgang av avfallspolitikken. Vi<br />

forventer at den nye stortingsmeldingen vil<br />

rette blikket fremover mot de neste 10 år.<br />

Meldingen bør inneholde ambisiøse miljømål<br />

på avfallsområdet som sikrer at ressursene i<br />

avfallet blir benyttet på en best mulig måte.<br />

Å flytte avfall opp i avfallspyramiden krever<br />

videreutvikling av de virkemidler som er<br />

tatt i bruk. Og for å gi produsenter av varer<br />

og tjenester incitamenter til å redusere<br />

avfallsgenereringen må det utvikles nye<br />

virkemidler. Samtidig er det viktig å gi hele<br />

avfallsbransjen gode rammevilkår.<br />

For Avfall Norge er det spesielt viktig at<br />

ambisiøse mål for økt ressursutnyttelse<br />

av avfallet fra husholdningene ikke kun<br />

skal finansieres gjennom det kommunale<br />

renovasjonsgebyret. Kommunene er villige til<br />

å legge ytterligere til rette for at avfallet fra<br />

husholdningene skal omgjøres til råvarer. Vi<br />

mener at de stordriftsfordelene kommunene<br />

har i planlegging, innsamling, mottak<br />

og kommunikasjon til innbyggerne, må<br />

videreføres og bygges ut. Men både staten<br />

og produsenter av varer må ta økonomisk<br />

ansvar for å få til dette. Avfall Norge mener<br />

at produsentansvaret må utvikles videre som<br />

virkemiddel i avfallspolitikken.<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

26 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

Av Håkon Jentoft, direktør Avfall Norge<br />

Kort oppsummert foreslår Avfall Norge:<br />

MILJØGIFTER OG FARLIG AVFALL<br />

• Ressursene som er i avfall blir utnyttet på<br />

en best mulig måte, også de ressursene<br />

som kan være kontaminert med ulike<br />

miljøgifter.<br />

• Det må stimuleres til innovasjon og<br />

utvikling av ny teknologi for å ta miljøgifter<br />

ut av gjenvinnbare produkter.<br />

• Sluttbehandlingsanleggene (deponi og<br />

forbrenningsanlegg) må betraktes som<br />

verktøy for å bekjempe spredning av<br />

miljøgifter og ikke som kilde for utslipp av<br />

miljøgifter.<br />

• Avfall Norge ber om at eksisterende<br />

produsentansvarsordning for PCB<br />

vinduer utvides til å omfatte i prinsippet<br />

alle isolerglassvindu som kan inneholde<br />

miljøgifter.<br />

MATAVFALL OG BIOLOGISK<br />

BEHANDLING<br />

• Avfall Norge ber Miljøverndepartementet<br />

lansere et nasjonalt mål om 50 %<br />

utsortering for biologisk behandling av<br />

total mengde matavfall fra husholdning<br />

og næring innen 2020.<br />

• Målet må innrettes på en slik måte at det<br />

tillates lokale forskjeller med hensyn til<br />

valg av mål og løsninger.<br />

• Dette forutsetter virkemidler som gjør<br />

det mulig å skape lønnsomhet i alle ledd i<br />

verdikjeden for behandlingen av avfallet.<br />

PLASTAVFALL<br />

• Avfall Norge foreslår et nasjonalt mål for<br />

utsortering av plast til materialgjenvinning<br />

på 60 % av generert avfallsmengde innen<br />

2020, og etter hvert øke dette til 70%.<br />

• Innsamling og gjenvinning må omfatte<br />

alt egnet plastavfall, ikke begrenses til<br />

plastemballasje.<br />

• Avfall Norge ber Miljøverndepartementet<br />

om å utvide produsentansvarsordning for<br />

plastemballasje til å omfatte all plast, også<br />

plast på avveie.<br />

• Ordningen må forskriftsfestes og bidra til<br />

finansieringen av arbeidet med opprydding<br />

etter forsøpling.<br />

• Kommunene kan bidra med innsamling<br />

av plast fra husholdningene. Kostnadene<br />

for dette skal dekkes av forbrukeren<br />

gjennom produsentansvaret, ikke<br />

renovasjonsgebyret.


TEKSTILAVFALL FRA<br />

HUSHOLDNINGER<br />

• Det må etableres et nasjonalt mål for<br />

ombruk og materialgjenvinning av<br />

tekstilavfall.<br />

• Det må innføres produsentansvar på<br />

tekstiler.<br />

• Kommunene bør stå for innsamling<br />

og håndtering av tekstiler og<br />

dette skal kompenseres av<br />

produsentansvarsordningene.<br />

AVFALLSFOREBYGGING<br />

• Miljøverndepartementet bør opprette et<br />

statlig organ etter modell fra Enova med<br />

oppgave å utvikle et helhetlig syn på<br />

ressurseffektivitet (RessursNova).<br />

• Alle produsentansvarsordninger må få<br />

krav om å dokumentere ressurseffektivitet<br />

etter mal av emballasjeavtalenes krav om<br />

emballasjeoptimalisering.<br />

• Norge bør vurdere å slutte seg til EUs uke<br />

for avfallsforebygging (EWWR).<br />

• Kommunen kan informere om<br />

avfallsforebygging, økt opplæring gjennom<br />

Loop miljøskole og faktaopplysninger<br />

som kundeholdninger, avfallsmengder<br />

og avfallets sammensetning gjennom<br />

plukkanalyser.<br />

Moderne bilvekter<br />

Moderne terminaler<br />

Moderne software laget i .Net<br />

Bommer og kameraovervåkning<br />

Integrasjon mot andre systemer<br />

PRODUSENTANSVAR<br />

• Produsentansvaret er et av de viktigste<br />

virkemidlene i avfallspolitikken og må<br />

videreføres og utvikles for å stimulere<br />

til miljøvennlig produktutvikling og sikre<br />

høy grad av utnyttelse av ressursene i<br />

ulike avfallsprodukter eller materialer.<br />

Produsentansvaret skal også sikre at<br />

miljøgifter i produkter blir skilt fra annet<br />

avfall når det blir kassert og brakt til sikker<br />

behandling.<br />

AVFALL NORGE BER OM AT:<br />

• Produsentansvar skal dekke<br />

kretsløpskostnaden ved kjøp av varen.<br />

Dette skal være en del av varekostnaden<br />

og reflekteres i prisen på varen ved kjøp.<br />

Dette betyr at det er som forbruker man<br />

skal betale avfallskostnaden, ikke som<br />

borger ved betaling av renovasjonsgebyret<br />

(skattebetaler).<br />

• Produsentansvaret utvides til å gjelde<br />

alt avfall som oppstår fra produkter,<br />

omfattet av produsentansvaret<br />

uavhengig av om dette blir levert inn til<br />

innsamlingsordninger eller ikke. Dette<br />

betyr at avfall som ender som forsøpling<br />

også kommer inn under produsentansvaret.<br />

• Produsentansvaret må sikre at alt avfall<br />

som bli levert inn enten via kommunale<br />

eller andre ordninger, blir tatt videre av<br />

produsentansvarsordningene.<br />

• Produsentansvarsordningene må ha<br />

forpliktelse til å hente inn alt avfall som<br />

samles inn over hele landet.<br />

• Prinsippet om at forurenser betaler skal<br />

være grunnlaget for produsentansvaret<br />

i hele kretsløpet. Dette skal inkludere de<br />

kostnadene kommunen har knyttet til<br />

ordningene.<br />

• Miljøvernmyndighetene må forbedre<br />

sin kontroll og oppfølging av<br />

produsentansvaret.<br />

Arbeidet med stortingsmeldingen er nå<br />

inne i en fase der mulige mål og tilhørende<br />

virkemidler skal utarbeides og vurderes av<br />

Miljøverndepartementet. Avfall Norge håper<br />

departementet inviterer til en diskusjon med<br />

avfallsbransjen om på hvilke muligheter som<br />

nå forefinnes. Vi tror at det kan etableres<br />

bred enighet om mange av de målsettinger<br />

som til sist fremmes i meldingen. Selv om<br />

det er noen konflikter også i avfalls- og<br />

ressurspolitikken, burde det være store<br />

muligheter til å bli enige om hovedtrekkene i<br />

den kommende meldingen.<br />

Vi vil fortsette å spille inn notater med<br />

forslag. Vi håper også andre deler av<br />

avfallsbransjen gjør det samme, og at vi får<br />

muligheten til å diskutere både oss i mellom<br />

og med departementet.<br />

Skandinavias ledende leverandør av bilvekter<br />

Scanvaegt AS<br />

Postboks 24, 2021 Skedsmokorset Tlf: 966 46 700 post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

27


Avfalls sortering<br />

Havna<br />

Tømmer<br />

Kiesel Skandinavia AS<br />

Gamle Mossevei 29 1430 Ås<br />

Vil du vite mer, kontakt:<br />

Claus Leite + 47 909 76 311<br />

Erik Gulsvik + 47 900 92 544<br />

Flishugger<br />

Chipper<br />

www.kiesel.no<br />

AT01610<br />

NYHETER<br />

Regelverk hindrer<br />

gjenbruk av bunnaske<br />

Bunnaske fra avfallsforbrenning blir i dag<br />

ansett som ordinært avfall og deponeres i all<br />

hovedsak. Det foreligger tilnærmet ingen gjenbruk<br />

av de rundt 300.000 tonn med bunnaske<br />

som årlig genereres i norske avfallsforbrenningsanlegg.<br />

Med dagens regelverk fra<br />

Toll- og avgiftsdirektoratet<br />

foreligger det ingen<br />

incitamenter for gjenbruk av<br />

bunnaske, ifølge rapporten<br />

”Aske som ressurs”, som NGI<br />

har laget på oppdrag fra Avfall<br />

Norge.<br />

I rapporten framgår det<br />

at i de fleste europeiske<br />

land er bunnaske fra<br />

avfallsforbrenning klassifisert<br />

som ikke-farlig avfall. De<br />

hovedsaklige problemstoffene<br />

i forbindelse med gjenvinning<br />

og avfallsklassifisering for<br />

deponering er klorid, flourid,<br />

kobber, antimon, DOC (løst<br />

organisk karbon) og i iblant<br />

også bly og krom. Håndtering<br />

og eventuell gjenbruk av<br />

bunnaske varierer betydelig i<br />

de ulike landene. Enkelte land<br />

som eksempelvis Danmark<br />

og Nederland har en høy<br />

gjenvinningsgrad (i stor grad<br />

vegkonstruksjoner). I Sverige<br />

ble 78% av bunnasken fra<br />

avfallsforbrenning brukt til<br />

veikonstruksjoner i 2008, i<br />

hovedsak innen avfallsanlegg.<br />

For å kunne vurdere<br />

mulighetene til fremtidig<br />

bruk av norsk bunnaske<br />

fra avfallsforbrenning i<br />

konstruksjoner og i deponier<br />

bør det ifølge rapporten<br />

fokuseres på følgende<br />

momenter:<br />

Dokumentasjon av TOCinnhold,<br />

kjemisk innhold og<br />

utlekkingsegenskaper fra<br />

asker fra ulike typer norske<br />

for brenningsanlegg. Videre<br />

bør det foretas kartlegging<br />

av effekter av modning og<br />

eventuelt vasking av bunnaske<br />

fra utvalgte anlegg. Utvasking<br />

av problemparametre som<br />

antimon og kobber bør være i<br />

fokus.<br />

Muligheten for reduksjon i<br />

utlekking av metaller ved hjelp<br />

av stabiliserende materialer bør<br />

også undersøkes, heter det.<br />

Bunnaske deponeres stort sett som vanlig avfall i Norge, i motsetning til i<br />

mange andre land.


Permanent tillatelse<br />

for egenregi<br />

i Sverige<br />

Riksdagen i Sverige har nå bestemt at det<br />

midlertidige unntaket i loven om offentlige<br />

anskaffelser for myndigheter som kjøper<br />

tjenester av egne selskap blir permanent.<br />

Regeringen i Sverige foreslo i<br />

proposisjonen ”2011/12:106<br />

Offentlig upphandling från<br />

eget företag – och vissa andra<br />

frågor” at det innføres et nytt,<br />

permanent unntak fra kravet<br />

om offentlig anbud forutsatt at<br />

EU´s såkalte Teckal-kriterier er<br />

oppfylt. Dette forslaget har nå<br />

blitt vedtatt i Riksdagen.<br />

Vilkårene innebærer at den<br />

anskaffende myndigheten må<br />

ha kontroll over den juridiske enheten<br />

som skal utføre tjenesten,<br />

og at denne juridiske enheten<br />

må drive hovedparten av sin virksomhet<br />

sammen med den eller<br />

de myndigheter som kontrollerer<br />

den. Om dette er oppfylt anses<br />

at tjenesten utføres i egenregi,<br />

og anbud etter lov om offentlig<br />

anskaffelse er ikke påkrevet.<br />

– Regjeringens forslag mottas<br />

med takk og innebærer en tilpas-<br />

ning til hvordan det fungerer<br />

ellers i EU. Vi har arbeidet for<br />

denne lovendringen i fire år og<br />

med detta forsvinner den usikkerheten<br />

som kommunale selskaper<br />

har levd under. De såkalte<br />

kontroll- og virksomhetskriteriene<br />

kan innebære betydelige<br />

utfordringer, men må løses ut fra<br />

de ulike lokale forutsetningene,<br />

sier Avfall Sveriges direktør<br />

Weine Wiqvist.<br />

Lovendringene trer i kraft fra<br />

kommende årsskiftet, og med<br />

det er turbulensen etter de<br />

såkalte Sysav-dommene over.<br />

Disse innebar at det ikke lenger<br />

var mulig for kommunene å<br />

tildele tjenester til egne selskaper<br />

uten forutgående anbudskonkurranse.<br />

Weine Wiqvist, direktør i Avfall Sverige, er glad over lovendringen som opphever<br />

effekten av de såkalte Sysav­dommene.<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

29


NYHETER<br />

Mot ny deltager-<br />

REKORD – igjen<br />

I skrivende stund – 24. mai – er det 826 påmeldte til<br />

Avfallskonferansen <strong>2012</strong>. All erfaring tyder dermed<br />

på at etternølere vil sørge for at fjorårets deltagerrekord<br />

vil bli slått. Da fant 837 deltagere veien til et<br />

vellykket arrangement på Smiths venners enorme<br />

konferansesenter i Stokke.<br />

Ingenting tyder på at det blir dårligere i<br />

Stavanger Forum, når Alex Rosén drar i gang<br />

som møteleder i plenum onsdag 6. juni.<br />

Programmet er spekket med dyktige foredragsholdere<br />

fra fjern og nær; Jim Puckett<br />

fra Basel Action Network, Weine Wiqvist fra<br />

Avfall Sverige, Maarten Goorhuis fra Royal<br />

Dutch Solid Waste Association, Klif-direktør<br />

Ellen Hambro, Einar Håndlykken fra ZERO og<br />

Nina Schefte fra Ikea er blant dem som skal<br />

Avfallskverner–flishoggere–siktemaskiner–kompostmaskiner–suge/spyleutstyr m.m.<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

30 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

Kunstneren Ståle Ådland har illustrert fremtidens<br />

avfall på årets program.<br />

opplyse forsamlingen første dag. Som vanlig<br />

blir det begge dager en økt der deltagerne<br />

kan fordele seg på tre parallelle sesjoner<br />

etter interesse, men i år er disse begrenset til<br />

en time hver dag, det meste foregår i plenum.<br />

Den selvutnevnte klovnen Per Inge Torkelsen<br />

skal lede middagen, som utvilsomt vil by på<br />

underholdning i norsk toppklasse også i år.<br />

Vertskap for årets konferanse er renovasjonsselskapet<br />

IVAR, Sandnes kommune og<br />

Stavanger kommune,<br />

som ifølge programmet har forberedt<br />

seg grundig i nesten to år. Programkomiteen<br />

har bestått av kjente avfallsnavn:<br />

Håkon Jentoft (leder), Rudolf Meissner,<br />

Stavanger kommune, Ernst Rune Danielsen,<br />

IVAR, Rune Dirdal, Forus Energigjenvinning<br />

og Ariel Leendertse fra Subsea.<br />

J.B.<br />

TERMINATOR avfallskverner for kverning<br />

av avfall fra næring og husholdning, samt<br />

møbler, tepper, madrasser og treverk.<br />

FLEXUS BALASYSTEM presser og pakker<br />

avfallet i plastsvøpte rundballer som gir<br />

sikker lagring og fleksibilitet i forhold til<br />

transport<br />

www.gitmark.no - tlf. 37 26 89 00 – 4790 Lillesand


UTSTILLERLISTE<br />

c/o BNS Holding AS, Postboks 26 Alnabru, 0614 Oslo<br />

Tlf. 22 90 92 50 www.bns.no<br />

Stand 127, 128<br />

Bragernes Torg 4, 3017 Drammen<br />

Tlf. 400 00 476 www.erp-recycling.no<br />

Stand 110, 111, 112<br />

Ole Deviksvei 20, 0666 Oslo<br />

Tlf. 23 68 11 77<br />

www.fretex.no<br />

Stand 19, 20<br />

Magne Gitmark & Co AS<br />

Tingsaker, 4790 Lillesand<br />

Tlf. 37 26 89 00 www.gitmark.no<br />

Stand 66, 67<br />

Klemmavegen 10, 3550 Gol<br />

Tlf. 24 04 82 40 www.linto.no<br />

Stand 50<br />

Industriveien 6, 2020<br />

Skedsmokorset<br />

Tlf. 64 83 65 30<br />

www.maskinogkonsult.no<br />

Stand 135<br />

5 • •<br />

Postboks 3, 2005 Rælingen<br />

Postboks 1430, 1602 Fredrikstad<br />

Tlf. 69 35 73 00 www.frevar.com<br />

Stand 40 ,41<br />

O J Brochs gate 12, 5006 Bergen<br />

Tlf. 55 90 44 50 www.rekom.no<br />

Stand 12, 13<br />

Tlf. 64 80 29 00<br />

www.strombergs-plast.no<br />

Stand 86, 87, 88, 89, 90, 91<br />

oss håndtere<br />

fallet!<br />

UTSTILLER<br />

Accon<br />

Advania AS<br />

Agenturhuset Salg AS<br />

MODULER<br />

25, 26, 33, 34<br />

16<br />

83, 84, 85<br />

UTSTILLER<br />

GMM Container<br />

IVAR<br />

JOAB Recycling AB<br />

MODULER<br />

32<br />

136, 137<br />

31<br />

UTSTILLER<br />

Rekom AS<br />

Renor AS<br />

Rosendal Maskin<br />

MODULER<br />

12, 13<br />

47, 48<br />

1, 2<br />

Alles Miljø AS 6, 7<br />

Kanstad Mekaniske<br />

es største Avfall Norge uavhengige 18, 138 avfallsmegler Kiesel Skandinavia AS<br />

42<br />

27, 28<br />

Ruteretur AS<br />

SAKAB AB<br />

104<br />

14, 15<br />

Avfallsforsk 17<br />

KLP<br />

eg trygghet Balticum Frinab for både miljø 105 og økonomi Kommunalbanken<br />

21, 22<br />

94<br />

Scaleit AS<br />

Scan Lux flexible<br />

139<br />

63, 68<br />

BioBag International AS 61, 62, 69, 70 Kreditorforeningen 49<br />

Scanvaegt AS 8<br />

BioTek AS 11<br />

Linto AS 50<br />

Stiftelsen Miljøfyrtårn 103<br />

BNS Miljø AS 127, 128<br />

Magne Gitmark & Co AS 66, 67<br />

Strømbergs Plast AS 86, 87, 88, 89,<br />

CAMBI AS 146<br />

Marimatic OY<br />

140, 141, 142<br />

90, 91<br />

Din utvikling 149<br />

Maskin og Konsult AS 135<br />

Svelvik Maskin AS 99, 100<br />

Døvigen 39<br />

Miljø & Sikkerhet AS 9, 10<br />

Syklus 71, 72, 79, 80<br />

Elretur AS 4, 5<br />

Miljø-Teknologi AS 113<br />

Teknisk Ukeblad 129<br />

Energos AS 126<br />

Molok Oy 122, 123, 124, Timcor AS 131<br />

Envac Norge AS 114, 115, 116,<br />

125<br />

Total Holding AS/Total 51, 52, 53, 54,<br />

117, 118, 119 Mona Mek AS 147, 148<br />

Packaging AS<br />

55, 56, 57, 58,<br />

EnviroPac AS 96, 97, 98<br />

Namdal Ressurs 73, 74, 75, 76,<br />

59, 60<br />

ERP Norway AS 110, 111, 112<br />

77, 78<br />

UFF 29, 30<br />

Eurofins<br />

3<br />

Norconsult Informasjons- 35<br />

Uni Micro AS 65<br />

Norsk Miljøanalyse AS<br />

systemer AS<br />

Volvo Maskin AS 134<br />

EuroTeknikk AS 45<br />

Norkart Georservice as 106, 107<br />

Fram Web AS 46<br />

Norsk Gjenvinning AS 92<br />

UTEOMRÅDE – UTSTILLER<br />

Fretex Norge AS 19, 20<br />

Norsk Navigasjon AS 23, 24<br />

Frevar KF 40, 41<br />

Nærenergi AS 130<br />

EnviroPac AS<br />

Gassmagasinet<br />

121<br />

Oslo kommune, Ener- 108, 109<br />

EuroTeknikk AS<br />

(Skarland Press AS)<br />

gigjenvinningsetaten<br />

JOAB Recycling/Rich. Steen AS<br />

Geminor AS 101, 102<br />

Papyrus Norge AS 43, 44<br />

Namdal Ressurs<br />

Giant Leap 64<br />

Poul Tarp A/S 38<br />

Steco Miljø<br />

Gips Recycling Norge AS 93<br />

Reknes AS 95<br />

Nr. Okt. 2011 Årg. 17<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> | 31<br />

app • Restavfall • Returtre • Stål & Metall • Forurensede masser<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

Zpirit.no<br />

Rakkestadveien 10, 1814 Askim.<br />

Tlf. 96 50 90 50. www.rosendalmaskin.no.<br />

Stand 1, 2


UTSTILLERKART<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

32 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

www.bns.no<br />

Stand 127, 128<br />

www.maskinogkonsult.no<br />

www.fretex.no<br />

Stand 135<br />

Stand 19, 20<br />

www.nois.no Stand 35<br />

www.frevar.com<br />

Stand 40 ,41<br />

La oss håndtere<br />

www.erp-recycling.no<br />

Stand 110, 111, 112<br />

www.rekom.no<br />

Stand 12, 13


Miljø-Teknologi AS<br />

www.mtgruppen.no<br />

www.mtgruppen.no<br />

Stand 113<br />

www.gitmark.no<br />

Stand 66, 67<br />

www.linto.no<br />

Stand 50<br />

www.eurofins.no Stand 3<br />

www.strombergs-plast.no<br />

Stand 86, 87, 88, 89, 90, 91<br />

www.rosendalmaskin.no<br />

Stand 1, 2<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

33


NYHETER<br />

Ny oppfinnelse skal gi mer<br />

STRØM FRA DAMP<br />

Med sitt unike rotasjonsprinsipp mener selskapet<br />

Tocircle Industries AS at de sitter på et patent<br />

som kan forbedre effekten på pumper, kompressorer<br />

og dampturbiner betydelig. Og den første<br />

industrielle dampturbinen installeres nå ved<br />

avfallsforbrenningsanlegget på Senja.<br />

Kort fortalt går Tocircles<br />

oppfinnelse – som er patentert<br />

i 35 land – på at to sylindere på<br />

samme aksling roterer rundt to<br />

ulike senter, oppdelt av vinger<br />

som danner volumetrisk lukkede<br />

kammer. Prinsippet er faktisk vist<br />

i selskapets logo. Mediet som skal<br />

pumpes eller skape energi kjøres<br />

inn i tomrommet mellom de to<br />

sylinderne og skaper rotasjon ved<br />

hjelp av de faste vingene montert<br />

på akselen.<br />

• Høy kvalitet<br />

• Velprøvd design<br />

9055 Meistervik | Tel 77 72 26 00 | firmapost@kanstad-mek.no<br />

www.kanstad-mek.no<br />

Avdeling sør: Stasjonsveien 1, 2010 Strømmen | Tel 63 80 09 90<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

34 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

Fleksible og<br />

brukervennlige<br />

containerløsninger<br />

UTVIKLET OG PRODUSERT I NORGE<br />

TURBIN TIL SENJA<br />

Poenget er i hvert fall at man<br />

ved hjelp av denne teknologien<br />

kan produsere strøm basert på<br />

damp eller spillvarme av lavere<br />

temperatur enn det hittil har vært<br />

mulig. Dette mener direktør Ellef<br />

Kure og markedssjef Wilhelm<br />

Rosenlund i Tocircle bør være<br />

interessant for avfallsbransjen,<br />

der en del forbrenningsanlegg i<br />

hvert fall i perioder har damp til<br />

overs. En prototyp fra Tocircle var<br />

tidligere installert ved Daimyos<br />

• Solid og robust<br />

• Lave driftskostnader<br />

Av Johs. Bjørndal<br />

Direktør Ellef Kure (t.h.) og markedssjef Wilhelm Rosenlund, som enkelte vil gjenkjenne<br />

fra hans tid som leder av Normet, viser fram en modell av Tocircles oppfinnelse.<br />

forbrenningsanlegg på Hurum,<br />

men dette anlegget ble som kjent<br />

stengt ned etter at energikunden<br />

Hurum Papirfabrikk gikk konkurs.<br />

Men nå installeres en 400 kW<br />

enhet ved Senja Avfall sitt<br />

forbrenningsanlegg, som tar imot<br />

snaut 20.000 tonn avfall fra syv<br />

kommuner i Troms.<br />

HØYERE VIRKNINGSGRAD<br />

Det er ikke gjort over natta å få<br />

gjennomslag for ny teknologi.<br />

Tocircle har holdt på siden 2003<br />

og det er brukt 50 millioner kroner<br />

på teknologiutvikling.<br />

De største av de 233 tålmodige<br />

aksjonærene holder til i Bodø,<br />

men nå mener selskapet altså<br />

at inntektene snart vil komme.<br />

Og Ellef Kure forklarer hvorfor:<br />

– Strømproduksjon basert på<br />

lavtemperaturdamp gir vanligvis<br />

en relativt lav virkningsgrad. Ved<br />

f eks 8-15 bar kan man teoretisk<br />

oppnå 12-20 % virkningsgrad<br />

teoretisk. Stempelmaskiner klarer<br />

tradisjonelt å hente ut opptil<br />

tre fjerdedeler av dette. Tocircle<br />

klarer derimot å levere 90 % som<br />

energi til en generator. Vi mener<br />

vi kan øke virkningsgraden med<br />

30 % for alle som har damp med<br />

temperatur under 300 grader,<br />

sammenlignet med<br />

tradisjonell teknologi.<br />

Vår teknologi kan<br />

nemlig håndtere<br />

væskefasen, i<br />

motsetning til<br />

en tradisjonell<br />

dampturbin. Dermed<br />

kan vi utnytte<br />

lavtemperaturdamp på mellom<br />

120 og 300 grader. Vi ser at<br />

ganske mange industribedrifter<br />

i perioder har overskudd av slik<br />

damp, sier Kure.<br />

RASK NEDBETALING<br />

Enheten som skal produsere<br />

kortreist strøm på Senja er<br />

kompakt, den måler bare 60x<br />

70 cm, støynivået er også et<br />

helt annet enn på en tradisjonell<br />

turbin. Men det vesentlige er<br />

naturligvis lønnsomheten.<br />

– Med en strømpris på 45 øre pr<br />

kWh vil en slik investering være<br />

nedbetalt på to og et halvt år,<br />

mener Kure. Et lite regnestykke<br />

priser da enheten til tre til fem<br />

millioner kroner, avhengig av<br />

kostnad på nettleie. Ellef Kure<br />

mener energibalansen i landet ville<br />

bli langt bedre dersom tilgjengelig<br />

lavenergi spillvarme ble utnyttet<br />

bedre. – Det neste produktet for<br />

Tocircle blir å integrere den samme<br />

type turbin som installeres på<br />

Senja i såkalte ORC-anlegg. For<br />

slike anlegg trenger kundene<br />

kun å ha spillvarme tilgjengelig<br />

(eksos eller kjølevann) for å<br />

produsere elektrisitet. Hvis<br />

den kraftkrevende industrien<br />

installerer vår teknologi<br />

vil de lokale<br />

elektrisitetssystemene<br />

bli mer effektive<br />

og dermed får vi<br />

redusert behov for ny<br />

infrastruktur, sier Kure.<br />

Denne skissen<br />

viser hvordan Tocircleteknologien<br />

fungerer.


Maskinleverandør – I industriens tjeneste...<br />

AVFALLSKVERNER<br />

VINDSIKT OG<br />

TRANSPORTØRER<br />

BALLEPRESSER<br />

FOR AVFALL, PAPP, PAPIR<br />

VIBROSIKTER<br />

Tlf. 33 78 39 50 / Mob. 900 33 139<br />

Adr.: Strømmveien 266, 3060 Svelvik<br />

E-mail: post@svelvikmaskin.no<br />

Web: www.svelvikmaskin.no<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

35


GJENVINNING<br />

Kampanjen nådde frem<br />

“Fra null verdi til full verdi” har rullet over filmlerret, tv­skjermer og<br />

pc­er landet rundt. Annonser har gått i aviser og helgemagasiner, og<br />

mediesakene har vært mange, både lokalt og nasjonalt. Facebookgruppa<br />

har boblet av entusiasme, og pulikumsmottakelsen har vært<br />

svært god, viser fersk Opinionsundersøkelse. Av Kjersti Kildahl, Avfall Norge<br />

Uten energien fra Avfall Norges<br />

medlemmer, og all aktiviteten<br />

som har fulgt med, ville denne<br />

kampanjen vært uten puls. Den<br />

er blitt til gjennom aktivt samspill<br />

i utviklingsprosessen, og den er<br />

løftet ut gjennom medlemmenes<br />

deltagelse. Medlemsoppslutning<br />

og lokalt engasjement ble da<br />

også på forhånd definert som<br />

avgjørende for kampanjens<br />

suksess.<br />

MEDLEMMENES<br />

TILBAKEMELDINGER<br />

I en fersk undersøkelse blant<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

36 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

medlemmene, svarer 74 prosent<br />

at de har deltatt i kampanjen. Av<br />

de 11 som svarer på hvorfor de<br />

ikke deltok, er ressursmangel og<br />

internt kapasitetspress de mest<br />

nevnte grunnene til manglende<br />

deltagelse. En av de som ikke<br />

deltok trekker likevel fram det<br />

positive i en nasjonal kampanje<br />

som kommer alle til gode.<br />

Fra medlemmene meldes det<br />

om et alt-i-alt positivt etterlatt<br />

inntrykk av kampanjen. Av de<br />

44 medlemmene som svarte<br />

på undersøkelsen, landet 28<br />

prosent på 4, 52 prosent på 5 og<br />

7 prosent på 6 da de skulle<br />

gjengi sitt inntrykk på en skala<br />

fra 1 til 6 (6 er toppscore).<br />

Figurene til høyre, hentet<br />

fra samme undersøkelse, viser<br />

hvordan innholdet i kampanjen<br />

er blitt mottatt og evaluert<br />

fra medlemmenes side.<br />

Fellesnevn ere og sammenfallende<br />

opplevelse<br />

er det flest av, det<br />

største spriket ser vi<br />

i meninger om bruk<br />

av facebook. Mens<br />

noen foreslår<br />

en eventuell<br />

neste kampanje<br />

kun tilrettelagt<br />

gjennom sosiale<br />

medier, er andre<br />

skeptiske til å bli<br />

‘påtvunget’ facebook<br />

som medium.<br />

Sortere.no som kampanjeplattform<br />

vurderes av 70 prosent til å<br />

ha fungert godt eller svært godt,<br />

men her er det en betydelig<br />

‘vet ikke’-gruppe på 26 prosent.<br />

Slike tall inviterer til nærmere<br />

undersøkelse.<br />

Tilbakemeldinger som dette<br />

er svært viktige for å bygge<br />

kunnskap til senere kampanjer.<br />

Det meste har vært positivt; men<br />

det negative er gjerne av størst<br />

betydning for læringen. Tydeligst<br />

her er det at kampanjeopplegg<br />

og – materiell skulle vært<br />

tilgjengelig for medlemmene<br />

tidligere.<br />

ALEX BLIR TRODD<br />

Enkelte mente valget av Alex<br />

som ambassadør var kontroversielt,<br />

at han kunne utløse negative<br />

reaksjoner som overskygget<br />

kampanjens positive budskap.<br />

I etterkant viser responsen fra<br />

medlemmene og publikum at<br />

Frontfiguren i TVreklamen<br />

Alex Rosèn<br />

viste seg å være en<br />

troverdig budbringer<br />

av kampanjebudskapet.<br />

miljøoptimisten Alex har vært<br />

av stor verdi for kampanjebudskapet.<br />

I en spørreundersøkelse utført<br />

av Opinion i etter kampanjen, får<br />

budskapet en troverdighetsscore<br />

på hele 84 prosent. Kampanjen<br />

lykkes dermed i å formidle<br />

informasjonen på en god måte.<br />

Det gode resultatet er nok satt<br />

sammen av flere faktorer, men<br />

Alex som avsender er trolig en av<br />

grunnene.<br />

– Dette er en svært høy score<br />

på troverdighet. Vi ser ikke<br />

høyere tall enn dette, selv for<br />

sterke merkenavn, sier Anne<br />

Birgitte Høyerholt i Opinion. Hun<br />

tror at det enkle budskapet i et<br />

enkelt filmformat, sammen med<br />

den ”litt rotete typen Alex,” bidrar<br />

til det høye positive resultatet.<br />

Gjennom det han sier og hvem<br />

han er, bidrar hans egen overbevisning<br />

til å overbevise publikum.<br />

Medlemmene skulle gjerne sett


at Alex var mer med i kampanjen<br />

enn bare gjennom filmen. Det<br />

skulle vi som har hatt prosjektansvaret<br />

også. Dessverre<br />

lot ikke det seg gjøre innenfor<br />

tilgjengelig budsjett. Vi får derfor<br />

snu på flisa og være tilfreds med<br />

at vi fikk ham med på tv og kino.<br />

Og ta det med som nyttig innsikt<br />

at Alex funker som ambassadør<br />

for bransjen. Kanskje blir det<br />

nye anledninger til samarbeid<br />

senere…<br />

TV HJELPER FOR<br />

GJENKJENNELSE<br />

Opinions undersøkelse viser at tv<br />

står sterkt, og er ‘top of mind’ for<br />

hva folk husker av tilfeldig informasjon.<br />

På spørsmål om de kan<br />

huske en informasjonskampanje<br />

om kildesortering og gjenvinning,<br />

bekrefter 56 prosent ”ja”. Av<br />

eksemplene de lister opp uten<br />

hjelp, står Grønt Punkts ”musikkvideo”<br />

sterkt med 23 prosents<br />

gjenkjennelse. Mange nevner at<br />

de husker det generelle budskapet<br />

om at sortering av avfall<br />

er viktig (27 prosent), noen<br />

husker en sykkelreklame (tre<br />

prosent), mens andre husker Alex<br />

(to prosent) eller flaskepanting<br />

(tre prosent).<br />

Med litt hjelp av eksempler<br />

fra kampanjen kan 56 prosent<br />

huske å ha fått den med seg,<br />

og vi er godt fornøyd med det.<br />

Ifølge Anne-Birgitte Høyerholt i<br />

Opinion er ”alt over 50 prosent<br />

gjenkjennelse veldig bra.” Av<br />

de 56 prosentene som husker<br />

kampanjen med litt hjelp, sier 80<br />

prosent at de husker den fra TV.<br />

Dette er også viktig å ta med<br />

som en del av kunnskapen videre.<br />

MD PÅ BANEN I 13.TIME<br />

I det kampanjen var ferdig rullet<br />

ut, kom gladmeldingen vi hadde<br />

ventet på så lenge: Miljøverndepartementet<br />

anerkjenner<br />

kampanjen og støtter den<br />

med 700 000 kroner. Dette er<br />

kjempegode nyheter for alle<br />

med ”aksjer” i kampanjen. Når<br />

alle kostnader er dekket, vil<br />

det fortsatt være midler igjen<br />

Hands har byttet<br />

navn til Advania<br />

Komplett økonomisystem for<br />

transport- og avfallsselskaper<br />

Advania leverer Norges mest komplette administrasjonssystem<br />

basert på Microsoft Dynamics AX. Flere av Nordens mest profilerte<br />

kunder innen bransjen nyter godt av våre løsninger hver dag.<br />

Kontakt oss<br />

Ønsker du å vite mer om hvordan vi har effektivisert tilsvarende<br />

bedrifter og kan bistå med å effektivisere din?<br />

Ta kontakt med Øyvind Myrstad på tlf: 930 05 718<br />

eller e-post: oyvind.myrstad@advania.no<br />

HVA MENER DU OM KAMPANJEINNHOLDET, DEL FOR DEL? SVAR PÅ EN SKALA FRA<br />

1 TIL 6, DER 1 ER ”FUNGERTE SVÆRT DÅRLIG” OG 6 ER ”FUNGERTE SVÆRT GODT”.<br />

REF. KAMPANJENS MÅL OM Å VISE AT AVFALL ER EN RESSURS, OG SORTERING GIR<br />

MILJØGEVINST.<br />

til å kjøre noe ekstra<br />

kampanje for. Det blir<br />

opp til prosjekteierne å<br />

vurdere på hvilken måte<br />

det skal skje. Vi ser fram<br />

til fortsettelsen og nye<br />

kampanjer i fremtiden!<br />

Kampanjeleder Kjersti Kildahl<br />

er godt fornøyd med oppslutningen<br />

om og resultatene av<br />

Kommunikasjonskampanjen<br />

<strong>2012</strong>.<br />

“Arbeidsprosessen for både<br />

sjåfører og administrasjon er<br />

effektivisert i alle ledd,<br />

og vi har allerede spart inn<br />

flere årsverk”<br />

Bjarne Oleivsgard<br />

Transport-Formidlingen<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

37


DEBATT<br />

– Brenn matavfallet<br />

på Trehørningen<br />

For Hias og andre med kort avstand til det nye forbrenningsanlegget<br />

på Trehørningen, må det være opplagte fordeler ved å droppe<br />

utsortering av matavfall og i stedet brenne det. Da kan de kommunale<br />

avfallsselskapene rundt Mjøsa slippe store investeringer<br />

med å utvide kapasiteten i det felles Mjøsanlegget.<br />

En fjerdedel av maten som produseres<br />

kastes. Det er et stort paradoks at dette er<br />

nok til å mette de som sulter i verden. Vi må<br />

tilstrebe å kaste mindre mat. For den maten<br />

vi kaster, går i det øyeblikket vi kaster den,<br />

fra å være en ressurs til å bli en kostnad. Vi<br />

må betale for å bli kvitt den, enten den går til<br />

biogass/kompost eller forbrenning.<br />

Her på Østlandet er kildesortering sterkt<br />

forankret, og i tråd med dette har matavfallet<br />

egen dunk og transporteres separat til behandling<br />

i et biogassanlegg for å produsere<br />

metangass og jord.<br />

Noen steder på Vestlandet og nordover,<br />

og omtrent i hele Danmark, har man valgt å<br />

brenne matavfallet sammen med restavfall<br />

og lage energi i form av strøm og fjernvarme.<br />

De som driver forbrenningsanlegg sier at<br />

brenning gir den beste energiutnyttelsen av<br />

matavfallet, og siden man da erstatter fossil<br />

energi er dette en miljøvennlig løsning. Og<br />

brenning er den klart billigste løsningen.<br />

Det er to grunner til at vi Mjøsområdet<br />

diskuterer alternativer for behandling av<br />

matavfall nå.<br />

• Det er startet nytt forbrenningsanlegg på<br />

Trehørningen utenfor Hamar der matavfallet<br />

kan brennes sammen med restavfall.<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

38 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

Av Egil Hersleth, tidligere styremedlem i Hias<br />

• Mjøsanlegget sør for Lillehammer, hvor<br />

matavfallet fra Hamar og de andre Mjøsbyene<br />

behandles, er et biogassanlegg som<br />

har gått i ti år. Man skal nå ta stilling til hva<br />

man skal gjøre med anlegget. Et forslag er<br />

å doble kapasiteten og gjøre en betydelig<br />

investering – over 100 mill. kr.<br />

Jeg har vært opptatt av dette tema en<br />

stund og skaffet fram relevant informasjon. I<br />

Karmøy, Bergen, Ålesund og Trondheim brenner<br />

de matavfall sammen med restavfall. I<br />

Bodø har man vedtatt å slutte med utsortering<br />

av matavfall når forbrenningasanlegget<br />

står klart. Man sier at miljøgevinsten ved<br />

utsortering av matavfall er liten i forhold<br />

til merkostnader knyttet til innsamling og<br />

behandling. I siste nummer av «<strong>Kretsløpet</strong>»<br />

leser vi at GIR på Kongsvinger har vedtatt å<br />

slutte med separat innsamling av matavfall,<br />

med samme begrunnelse. Flere av de nevnte<br />

selskapene har fått utarbeidet faglige rapporter<br />

som underbygger deres valg. Selskapene<br />

som brenner matavfall sier følgende:<br />

• Matavfall passer godt å brenne sammen<br />

med restavfall, fordi det inneholder 70 %<br />

vann. Og vann er nødvendig for å dempe<br />

temperaturen i ovnen.<br />

• En kilo matavfall har en energimengde<br />

SKREDDERSYDDE LØSNINGER FOR AVFALLSBRANSJEN<br />

Ring 24 04 82 40 Din samarbeidspartner på stålbygg<br />

Egil Hersleth, styremedlem i Hias inntil han og<br />

flere ble skiftet ut på representantskapsmøtet i<br />

april, er fortsatt skeptisk til utsortering og biologisk<br />

behandling så lenge det finnes forbrenningskapasitet<br />

i nærheten. Innlegget sto opprinnelig<br />

på trykk i Hamar Arbeiderblad.<br />

som tilsvarer en kilowatt-time (1 kwh), og<br />

i noen forbrenningsanlegg utnyttes hele<br />

85% av denne energien. Det er bedre utnyttelse<br />

enn ved biogassproduksjon og er<br />

derfor den beste miljømessige løsningen.<br />

• Brenning gjør at matavfall går i samme<br />

dunk som restavfall, enklere for kunden å<br />

redusert lukt, og det blir mindre transport<br />

med enkel og billig logistikk.<br />

• De fleste biogassanlegg sliter med<br />

luktproblemer hos naboer og belastende<br />

arbeidsmiljø.<br />

• Brenning er billigere enn biologisk behandling.<br />

For 10-12 år siden, da vi måtte slutte å<br />

legge matavfall på deponiet, var biogassanlegget<br />

på Lillehammer en god løsning.<br />

Men forbrenningsanlegget på Trehørningen<br />

har gitt nye og bedre muligheter. For Hias<br />

og andre med kort avstand dit må det derfor<br />

være opplagte fordeler i å droppe utsortering<br />

av matavfall og i stedet brenne det. For<br />

alle samarbeidspartene rundt Mjøsa vil det<br />

i tillegg være et gode om man kan droppe<br />

store investeringer med å utvide kapasiteten<br />

i det felles Mjøsanlegget. Jeg vil følge spent<br />

med på hva styret i Hias vil velge.


FARLIG AVFALL<br />

Informasjonsbank for<br />

farlig avfallsbransjen<br />

Det nye nettstedet til Norsk forening for farlig<br />

avfall (NFFA) har som ambisjon å være en nyttig<br />

informasjonsbank for bransjen.<br />

Nettstedet er nettopp lansert og<br />

inneholder flere funksjoner som<br />

vil være nyttige for bransjen,<br />

blant annet offentliggjør det<br />

nye nettstedet for første gang<br />

oversikt over deklarerte mengder<br />

farlig avfall, både på landsbasis,<br />

fylkesvis og pr. fraksjon.<br />

Statistikken som legges ut,<br />

oppdateres så hurtig som hver<br />

tredje måned.<br />

– I løpet av kort tid vil<br />

nettstedet også inneholde en<br />

erfaringsdatabank hvor man<br />

finner svar og utredninger om<br />

de spørsmål og temaer som<br />

meldes NFFAs sekretariat.<br />

Databanken vil bli organisert<br />

tematisk og gi avklaringer på<br />

mange problemstillinger som<br />

er felles for bransjens aktører.<br />

Målsettingen er at NFFA<br />

skal bidra til å nedfelle felles<br />

bransjestandarder og kanskje<br />

eliminere uheldig, etablert<br />

praksis, sier Roar Hansen,<br />

generalsekretær i NFFA.<br />

Gjennom det nye nettstedet<br />

får NFFAs medlemmer<br />

også tilgang til foreningens<br />

kompetanspool, som består av<br />

ekspertise innen fagområder<br />

som er viktige for denne<br />

bransjen. NFFA-veilederen,<br />

som nå er distribuert i ca<br />

2.000 eksemplarer, får også<br />

medlemmene tilgang til gjennom<br />

det nye nettstedet www.nffa.no.<br />

Molab utfører tjenester<br />

knyttet til miljøkartlegging<br />

og avfallskarakterisering:<br />

● Kartlegging av miljøfarlige materialer<br />

i bygninger ved renovering, riving og av<br />

forurenset grunn.<br />

● Utlekkingstesting av avfall og<br />

dokumentasjon av avfall i henhold til<br />

Avfallforskriften §9.<br />

● Akkreditert luktmåling og<br />

spredningsberegning.<br />

Ta kontakt for kompetanse og rådgivning fra et<br />

av Norges ledende laboratorieselskap.<br />

Kontaktpersoner:<br />

Arnt Lauritsen, 909 76 146<br />

arnt.lauritsen@molab.no<br />

Wenche Brennbakk, 975 28 662<br />

wenche.brennbakk@molab.no<br />

For mer informasjon se www.molab.no<br />

Da Julia, 5 år * ,<br />

ble født, lå det en kjemisk<br />

fabrikk her<br />

Gamle miljøsynder.<br />

Nye muligheter.<br />

Helhetsløsninger innen jordsanering<br />

og etterbehandling.<br />

Forurenset jord er et vanlig problem for industrivirksomheter,<br />

verksteder og impregneringssteder.<br />

SAKAB tilbyr helhetsløsninger innenfor<br />

jordsanering som gjør det mulig å benytte forurensede<br />

jordområder til nye formål.<br />

Vi har kompetanse blant annet innen prøvetaking,<br />

forurensningsanalyse og myndighetskontakt,<br />

herunder sanering, vannrensing og avvikling<br />

av deponier.<br />

På den måten skaper vi nye muligheter og ren<br />

samvittighet for våre kunder.<br />

* 5 år, 7 måneder, 6 dager og 8 timer – og det kom forresten<br />

13 venner i bursdagsselskapet mitt (Julias kommentar).<br />

www.sakab.no<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

39


EE-AVFALL<br />

Hvor mye småelektronikk<br />

KASTES EGENTLIG?<br />

Tidligere miljøvernminister Erik Solheims trussel om å innføre<br />

pant på småelektronikk dersom innsamlingstallene ikke ble<br />

bedre, står fortsatt ved lag. Det har fått Elektronikkbransjen til å<br />

undersøke nærmere hvor stort dette problemet egentlig er.<br />

Daglig leder Synnøve Bjerke definerte<br />

småelektronikk som EE-produkter ikke større<br />

enn at de kan puttes i en vanlig bærepose.<br />

Bransjeorganisasjonen gjennomførte i<br />

2011 en undersøkelse av hvor mye slikt<br />

som import eres, hvor mye som finnes rundt<br />

i de tusen hjem og hvor mye som havner i<br />

restavfallet. Resultatene tyder på at dette<br />

problemet er mindre enn hittil antatt.<br />

MANGE PRODUKTER<br />

Bjørkes første poeng var at tollstatistikken<br />

– som mengden importerte EE-produkter<br />

baseres på – er ytterst upålitelig. – Det er helt<br />

tilfeldig hvilken vekt produktene er oppført<br />

med, vi har funnet eksempler på at bærbare<br />

Norges største vektleverandør<br />

presenterer nyheter innen<br />

hjullastervekter og bilvekter.<br />

Besøk oss på Avfallskonferansen <strong>2012</strong>,<br />

stand 139.<br />

www.scaleit.no<br />

Hovedkontor Vestvollveien 30 B, 2019 Skedsmokorset, tlf: +47 64 83 67 50<br />

Avdeling Nord Skattørvegen 17, 9018 Tromsø, tlf. +47 77 63 73 00<br />

Avdeling Vest Myrabakken Næringssenter 2, 6010 Ålesund, tlf. +47 70 15 40 90<br />

Avdeling Sør Kjerrheia 20 A, 4621 Kristiansand tlf. +47 913 84 780<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

40 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

Av Johs. Bjørndal<br />

pc-er er ført opp med 30 kg, sa hun og mente<br />

altså at mengden småelektronikk som tilføres<br />

markedet er mindre enn statistikken tilsier.<br />

At det er mye EE-produkter rundt i husholdningene<br />

er det derimot ingen tvil om. Den<br />

gjennomførte spørreundersøkelsen viser et<br />

snitt på 59 produkter i landets 2,2 millioner<br />

husholdninger, det gir et totalantall på mer<br />

enn 130 millioner. Av dette oppgir folk at 7%<br />

kastes i løpet av et år, altså kasseres mer enn<br />

9 millioner ”dingser” årlig.<br />

800.000 ”DINGSER” I<br />

RESTAVFALLET<br />

Men det store spørsmålet er jo hvor det blir<br />

av disse produktene. Bjørke mente å vite at<br />

Synnøve Bjørke, daglig<br />

leder i Elektronikkbransjen,<br />

presenterte<br />

nye tall for småelektronikken<br />

på Elreturs<br />

frokostseminar nylig.<br />

50% ble levert på gjenvinningsstasjonene<br />

og 30% til forhandlerne. Bare 9% havnet i<br />

restavfallet, og plukkanalyser fra ulike avfallsselskaper<br />

har vist at dette dreier seg om<br />

2,6 kg pr år i perioden fra 2009-11. Bjørke<br />

konkluderte ikke med at dette var for lite til å<br />

berettige et såpass ressurskrevende opplegg<br />

som en panteordning er. Men selskapet Vista<br />

Analyse har fått oversendt materiale og vil<br />

avgi en såkalt virkemiddelanalyse i nær framtid.<br />

At denne vil konkludere med at en panteordning<br />

vil være å skyte spurv med kanoner<br />

er neppe noe dristig tips. Samtidig venter<br />

bransjen med spenning på Klif, som parallelt<br />

utreder behovet for pant på mobiltelefoner.


EE-AVFALL<br />

Elreturs Miljøpriser til<br />

URBAN MINING<br />

Under et frokostarrangement nylig delte Elreturs<br />

Miljøfond ut priser til FoU­aktiviteter som skal<br />

bringe gjenvinningen av EE­avfall videre. Rolf<br />

Tore Ottesen og NGU stakk av med mesteparten,<br />

hele 250 000 kroner, til videreføring av prosjektet<br />

Urban Mining (se side 42­43).<br />

Fondets leder Arve Aasmundseth overrakte prisen og presenterte juryens<br />

begrunnelse: Når det gjelder sjeldne jordmetaller er en hel bransje<br />

på jakt etter disse råvarene. Samtidig har næringsminister Trond Giske<br />

varslet en ny mineralstrategi og det foretas en omfattende kartlegging<br />

av mineralressursene i Norge. Målet er nye arbeidsplasser og ny utvikling<br />

av mineralbransjen. Vi mener Urban Mining bør være en del av denne<br />

strategien og at Urban Mining er en vinn vinn situasjon for miljøet.<br />

Økt gjenvinning av sjeldne jordmetaller i innsamlede produkter har en<br />

fantastisk miljøgevinst sammenlignet med utvinning av de samme<br />

metallene fra naturen.<br />

I 2011 ble Ottesen og hans team hos NGU tildelt kr 60.000,- til Urban<br />

Mining og ga da uttrykk for at de skulle få mye ut av pengene. Det<br />

mener vi de har fått, og vi følger derfor opp med en ny tildeling i år til<br />

videreføring av prosjektet. Mining med kr 250.000,-. Vi regner med at de<br />

har like god utnyttelsesgrad av pengene i denne omgangen også.<br />

GJENVINNING AV NEODYMIUM<br />

Fondet tildelte også 120.000 kroner til Stena Miljø, som arbeider med å<br />

kartlegge innholdet av det sjeldne jordmetallet neodymium i EE-avfall<br />

og vurdere ulike prosesser for gjenvinning av magneter med neodymium.<br />

Her sa juryen:<br />

Stena Miljø viser at et langsiktig og systematisk forsknings- og<br />

utviklingsarbeid gir ønsket konkurransekraft og svært gode miljøgevinster.<br />

Stenas prosjekt Zero Waste to Landfill startet i 2008 og siden da<br />

har Stena redusert restavfallet fra sin EE-avfallsgjenvinning med 35 %.<br />

Det er god grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette. Stena Miljøs<br />

prosjekt har fokus på to viktige områder innen gjenvinning av EE- avfall,<br />

reduksjon av restavfall og gjenvinning av sjeldne jordmetaller. Dette er<br />

i tråd med miljøstyrets tenkning om hvordan bransjen bør tilnærme seg<br />

utfordringene. Restavfallet minimeres når man finner markedsmessige<br />

avsetninger for flere fraksjoner. For å klare det må man vite hvor stort<br />

innholdet av ulike metaller i produktene og fraksjonene er.<br />

RESTEN TIL MOBILINNSAMLING<br />

Resten av midlene, snaut 60.000 kroner gikk til Anders Ingvar Gire Dahl,<br />

som arbeider med masteroppgaven Innsamling og innsamlingsmetoder<br />

for mobiltelefoner sett i et livsløpsperspektiv, ved Universitetet<br />

for Miljø og Biovitenskap på Ås. Oppgaven skal<br />

sluttføres i samarbeid med Østfoldforskning. Målet er å<br />

finne fram til gode innsamlingsmetoder som kan øke<br />

innsamlingsgraden på en miljø og ressurseffektiv måte.<br />

Fondet mener masteroppgaven kan være et nyttig<br />

supplement til EE-bransjens egen undersøkelse om<br />

småelektronikk som ble gjennomført med miljøfondmidler<br />

i 2011, heter det her.<br />

Snorre Kolseth fra Stena Miljø presenterte selskapets<br />

Zero Waste to Landfill­prosjekt. Og ble belønnet med<br />

penger til det videre arbeidet.<br />

Elreturs Miljøpris<br />

www.varsling24.no<br />

Skal dunken tømmes?<br />

Endringer?<br />

Varsle dine abonnenter i god tid og på hensiktsmessig<br />

måte med SMS til mobiltelefon eller talemelding til<br />

fasttelefon.<br />

Besøk oss på Avfallskonferansen.<br />

Rolf Tore Ottesen kan ta imot pris fra<br />

Arve Aasmundseth også i år, og beløpet<br />

er firedoblet fra ifjor.<br />

Miljøprisen ble innstiftet for å stimulere til forskning og<br />

utviklingsarbeid knyttet til elektronisk avfall. Årets tildeling er<br />

den fjerde i rekken.<br />

Elreturs miljøfond legger vekt på at resultatene av forsknings-<br />

og utviklingsaktivitetene skal kunne deles med en<br />

hel bransje. Som et minimum kreves det i årets tildeling at<br />

resultatene skal legges ut på Elreturs hjemmeside og kunne<br />

anvendes av alle uten kostnad.<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

Logolink<br />

41


EE-AVFALL<br />

Urban Mining –<br />

lønnsom aktivitet<br />

med stort miljøpotensiale<br />

Tradisjonell gruvedrift har en rekke miljøutfordringer knyttet til kjemikaliebruk og avgangsmasser.<br />

En sammenligning mellom utvinning av metaller fra EE­avfall og god gammeldags<br />

gruvedrift gir èn soleklar miljø­ og klimaseierherre. Noe gjenvinning av metaller fra EE­avfall<br />

pågår i dag, men ingen norske aktører har hittil startet med materialgjenvinning av de sjeldne<br />

jordartsmetallene (REE). Disse metallene er det stor etterspørsel etter. Kina har kontroll med 97<br />

prosent av disse ressursene. På verdensbasis i gjenvinnes kun ca 1 % av de sjeldne<br />

jordartsmetallene.<br />

Av Rolf Tore Ottesen og Belinda Flem<br />

Norges geologiske undersøkelse (NGU)<br />

I elektriske og elektroniske produkter<br />

(EE-produkter) finnes det svært mange<br />

forskjellige metaller og organiske miljøgifter.<br />

Jern, kobber, gull, kobolt og aluminium er<br />

kjente metaller som gjenvinnes fra EE-avfall<br />

i dag. En tradisjonell gullgruve trenger<br />

minst 5 gram gull per tonn stein for å være<br />

økonomisk lønnsom. Et tonn EE-avfall kan<br />

inneholde 150-250 gram gull, avhengig av<br />

hvilke type EE-avfall. Avfallet kan inneholde<br />

bly, kadmium, kvikksølv, PCB, Bisfenol A<br />

og PBDE. Disse stoffene representerer en<br />

potensiell miljørisiko.<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

42 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

vindmøller er eksempler på fremtidsrettede<br />

høyteknologiske produkter som gjør bruk av<br />

sjeldne jordartsmetaller som for eksempel<br />

praseodym og neodym. Nåværende<br />

generasjon av hybrid- og elektriske biler samt<br />

vindturbiner bruker store mengder sjeldne<br />

jordartsmetaller.<br />

KINA DOMINERER<br />

Kina er hovedprodusent av sjeldne<br />

jordartsmetaller fra berggrunnen. Landet<br />

står for 97 % av verdensproduksjonen.<br />

Gjenværende ressurser av sjeldne<br />

jordartsoksider er anslått til 99 millioner tonn.<br />

UKJENTE GRUNNSTOFFER<br />

Utvinning av metallene er meget komplisert,<br />

Men EE-avfallet inneholder også en type og en rekke kjemiske prosesser må benyttes.<br />

metaller som er ukjente for de fleste av De prosessene representerer store<br />

oss. Disse metallene betegnes som sjeldne miljøutfordringer. Mange av forekomstene<br />

jordartsmetaller. De 17<br />

inneholder uran, thorium og<br />

grunnstoffene som faller inn<br />

radium med omfattende<br />

under denne termen er lantan, “Jern, kobber, gull, spredning av radioaktive<br />

cerium, praseodym, neodym,<br />

partikler til vassdragene i<br />

kobolt og aluminium<br />

promethium, samarium,<br />

gruvenes nærområder som<br />

europium, gadolinium, er kjente metaller resultat.<br />

terbium, dysprosium, holmium, som gjenvinnes fra<br />

erbium, thulium, ytterbium,<br />

MINIMAL GJENVINNING<br />

og lutetium. Stoffene har EE­avfall i dag<br />

Fra 1992 til 2009 er det<br />

unike optiske, magnetiske<br />

dokumentert en stigende<br />

og elektriske egenskaper som bidrar til produksjon av og etterspørsel etter sjeldne<br />

at de kan anvendes i den såkalte grønne jordartsmetaller. Behovet for disse metallene<br />

industrien. Årsaken er at atomstrukturen antas å vokse med 8-11% per år i tidsrommet<br />

i sjeldne jordarter karakteriseres ved indre 2011-2014. Den største etterspørselen er<br />

ringer av elektroner som har tomrom, samt ventet for magneter og metall-legeringer<br />

ytre ringer hvor elektronene sitter løst. som trengs i hybrid- og elektriske kjøretøy<br />

Nyvinninger innen lasere, røntgenmaskiner, (neodym, europium, terbium og dysprosium).<br />

batterier, solcellepaneler, hydridbiler og Svært lite av de sjeldne jordartsmetallene<br />

resirkuleres. I følge rapporten fra UNEP, 2011,<br />

resirkuleres mindre enn 1 % på verdensbasis.<br />

Årsaken til dette mener de ligger i lav<br />

effektivitet i innsamling og prossesering av<br />

metallbærende kasserte produkter.<br />

Råvareprisen på disse metallene har også<br />

steget hvert år – ettersom etterspørselen<br />

øker, tilgangen minsker og ikke minst at det<br />

viser seg at ny teknologi og utvikling av<br />

såkalt grønn teknologi har et behov for disse<br />

”sjeldne” metallene.<br />

MANGE BRUKSOMRÅDER<br />

Litiumbaserte batterier kan være en<br />

erstatter for nikkel metallhydrid batteriene<br />

for hybridbiler. Cerium går hovedsakelig<br />

til katalysatorer. Moderne biler har en<br />

katalysator som endrer giftige stoffer<br />

i avgassen til ufarlige forbindelser.<br />

Ceriumkarbonat og ceriumoksid benyttes i<br />

denne prosessen. Sjeldne jordartsmetaller<br />

er også viktige katalysatorer i oljeraffinerier<br />

i prosessen fra råolje til lettere<br />

hydrokarbonforbindelser (bensin, diesel og<br />

flybensin). Cerium benyttes som pigment i<br />

glass og som poleringsmiddel. Ultrasterke<br />

eller supermagneter er en legering av B og<br />

Fe sammen med Nd, Sm, Dy, Tb eller Ho, men<br />

også kan inneholde Co, Nb, Al og Ga. Slike<br />

magneter benyttes gjerne i harddisk (HDD)<br />

motorer, air conditioners og kompressorer.<br />

Erbium brukes i forsterkere i optiske fibre og<br />

lutetium brukes i medisinsk utstyr. Fosforlys<br />

eller så-kallede GSFL lamper blir mer og mer<br />

vanlig, disse inneholder en blanding av Y, Eu,<br />

Tb, La, Ce og Eu.


Innholdet av verdifulle metaller og sjeldne jordarter i EE­avfallet er høyt og gjenvinning av dette er langt mer<br />

miljøvennlig enn utvinning av jomfruelig materiale verd gruvedrift. Foto Elretur.<br />

GODT UTGANGSPUNKT<br />

Returordningen for EE-produkter styres<br />

av kapittel 1 i avfallsforskriften og trådte<br />

i kraft i 1999. Den pålegger produsenter<br />

og importører å sørge for innsamling og<br />

forsvarlig behandling av EE-avfall, for å<br />

hindre spredning av miljøskadelige stoffer.<br />

Forhandlere av EE-produkter plikter å ta imot<br />

kasserte produkter av tilsvarende kategori<br />

som de selger. Klif kontrollerer at forskriften<br />

følges opp i bedriftene den gjelder.<br />

EE-avfall blir behandlet etter fem forskjellige<br />

behandlingsmetoder og returselskapene<br />

rapporter disse til EE-registeret:<br />

1) Materialgjenvinning, 2)Energigjenvinning,<br />

3)Termisk destruksjon, 4)Deponering og 5)<br />

Annen behandling. I 2010 ble det samlet<br />

inn 138 330 tonn EE-avfall, av dette ble<br />

136 364 tonn håndtert av returselskapene<br />

83 % av avfallet blir materialgjenvunnet eller<br />

ombrukt.<br />

TEKNOLOGISKE NYVINNINGER<br />

Det eksisterer et velfungerende system for<br />

gjenvinning av batterier som inneholder Pb,<br />

nikkel/kadmium, nikkelhydrid og kvikksølv.<br />

For moderne nikkelhydrid- og litiumsystemene<br />

er ikke gjenvinningsteknikkene kommet<br />

langt nok, og de sjeldne jordartsmetallene<br />

har ikke blitt gjenvunnet. Men i juni 2011<br />

annonserte selskapene Umicore og Rhodia,<br />

som leverer denne typen materialer til<br />

elektronikkbransjen, at de sammen har<br />

utviklet en metode for resirkulering av REE<br />

fra nikkel metallhydrid (NiMH) oppladbare<br />

batterier. Prosessen kan benyttes for alle<br />

NiMH batterier fra bærbare applikasjoner til<br />

batterier for elektriske biler. Oppredingen<br />

av REE-metallene vil bli gjort ved Rhodias<br />

anlegg i Rochelle, Frankrike, etter at nikkel<br />

og jern har blitt fjernet fra batteriene i<br />

ved Umicore’s batterigjenvinningsanlegg i<br />

Hoboken, Belgia.<br />

Japan, som ikke har egne mineralske<br />

råstoffer, er kommet lengst i arbeidet<br />

med materialgjenvinning av sjeldne<br />

jordartsmetaller. Og i desember 2010<br />

annonserte Hitachi at de har utviklet<br />

Møt oss på stand nr 95 under<br />

Avfallskonferansen 5. -7. juni<br />

WMS - fagsystemet for avfallsbransjen<br />

Ny versjon av Deklarasjon.no<br />

Nye mobile løsninger<br />

Nivåmåling<br />

Les mer på www.reknes.no eller kontakt oss på 70 19 80 80<br />

teknologi for resirkulering av REE-magneter<br />

fra harddisk (HDD) motorer, air conditioners<br />

og andre kompressorer. Neodymmagneter<br />

er en type permanente magneter som er<br />

laget av grunnstoffene neodym, jern og<br />

bor. Neodymmagneter er de sterkeste<br />

permanente magneter tilgjengelig, og kan<br />

i noen tilfeller holde oppe mer enn 1000<br />

ganger sin egen vekt. Hitachi hevder å ha<br />

utviklet en prosess som ikke er våtkjemisk<br />

– d.v.s at de unngår prosessvann som kan<br />

forurense miljøet.<br />

UNDERSØKER SHREDDERFLUFF<br />

Norges geologiske undersøkelse (NGU)<br />

har med økonomisk støtte fra Elretur<br />

analysert flere prøver av shredderfluff<br />

fra godkjente returselskap. Prøvene har<br />

svært høye konsentrasjoner av bly, kobber,<br />

sink, tetrabrombisfenol A, PCB, PBDE og<br />

bisfenol A. Bly, kobber og sink har verdier<br />

langt over grensen for farlig avfall. Noen av<br />

de sjeldne jordartsmetallene forekommer<br />

i relativt høye konsentrasjoner, selv i<br />

shredderfluff materiale, for eksempel lantan,<br />

cerium, neodym, europium og gadolinium.<br />

Enkelte eller flere produkttyper som<br />

håndteres i anleggene må inneholde høye<br />

konsentrasjoner av sjeldne jordartsmetaller.<br />

Potensialet for gjenvinning er sannsynligvis<br />

stort.<br />

BØR KOMME I GANG<br />

Vi bør ikke akseptere at bare 1 % av de<br />

sjeldne jordartsmetallene resirkuleres,<br />

spesielt med tanke på de store<br />

miljøutfordringene gruvedrift av disse<br />

metallene medfører. Det bør etableres<br />

et prøveprosjekt med deltakelse av<br />

eksperter på EE-avfall, kjemi, metallurgi og<br />

gjenvinningsteknologi. Vi mener urban mining<br />

vil være et viktig supplement til tradisjonell<br />

gruvedrift. Det bør imidlertid stilles krav til<br />

produsentene av EE-produkter at de skal<br />

tilstrebe design av sine produkter etter<br />

”vogge-til-vogge” prinsippet.<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

43


EE-AVFALL<br />

Butikksjef Kristian Lillebø i Clas Ohlson i Molde legger ikke skjul på at det er bra for omsetningen å få flere kunder inn i butikkene.<br />

– Det bør ikke være noe motsetningsforhold mellom å drive god butikk og å gjøre noe bra for miljøet samtidig, sier han.<br />

Nylig hadde Clas Ohlson en landsomfattende<br />

kampanje der butikk-kjeden gikk ut og<br />

proklamerte at de ”jaktet på gammelt<br />

verktøy”. – Hele 98 prosent av en drill kan<br />

gjenvinnes. Dette ønsker vi å formidle til<br />

publikum. Derfor har Clas Ohlson inngått et<br />

samarbeid med Elretur for å få folk til å levere<br />

inn gammelt utstyr de har liggende i skap og<br />

kroker, sier butikksjefen i Molde. Umiddelbart<br />

etter kampanjen kom det en strøm av elutsyr<br />

inn i butikken. Det var allerede sendt<br />

videre til gjenvinning da <strong>Kretsløpet</strong> var innom.<br />

LAVERE TERSKEL<br />

– Vi selger svært mye verktøy og andre<br />

elektriske produkter, og vi vet at forbrukerne<br />

ikke er like flinke til å levere disse produktene<br />

inn til miljøsanering og gjenvinning når<br />

de skal kasseres. Som selger av elektriske<br />

produkter har vi et særskilt ansvar. Derfor<br />

forsøker vi nå å gjøre det enklere for kundene<br />

våre å være miljøbevisste, sier butikksjef<br />

Kristian Lillebø i Molde. Han synes det er et<br />

positiv initiativ fra sentralt hold at kjeden tar<br />

ansvar:<br />

– Vi er opptatt av at store aktører på<br />

markedet tar mer ansvar, slik at vi rett<br />

og slett kan utgjøre en forskjell. Vi håper<br />

kampanjen fører til at flere blir klar over<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

44 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

mulighetene de har til å levere inn EE-avfall<br />

i butikk, slik at flere ressurser utnyttes<br />

istedenfor å gå til spille, sier han. Han peker<br />

på at butikken hans ligger der folk ferdes.<br />

– Derfor er det enkelt for folk å tenke miljø<br />

når de kan levere inn avfallet her hos oss.<br />

Terskelen for å resirkulere blir lavere enn om<br />

man må sette seg i bilen og kjøre en omvei.<br />

KAMPANJE MED RABATT<br />

– Dere har samlet inn slikt avfall også<br />

tidligere?<br />

– Ja, det har vi. Vi har samlet inn EE-avfall i<br />

mange år, men vi ser på mengden at det bør<br />

gå an å samle inn mer. Jeg tror det er mange<br />

som ikke er klar over at vi tar i mot avfall av<br />

denne typen. Det er det vi nå forsøker å gjøre<br />

noe med. I et par uker rundt månedsskiftet<br />

mars/april var det innbyttedager i alle Clas<br />

Ohlson-butikkene i Norge. De som da tok<br />

med seg gammelt el-verktøy fikk 20 % rabatt<br />

på utvalgte typer nytt el-verktøy. – Det var<br />

mange som benyttet sjansen, og dermed<br />

har vi vært med på å gjøre et lite tiltak for<br />

det totale miljøarbeidet, håper Kristian<br />

Lillebø. Ledelsen i Clas Ohlson håper nå på<br />

sin side at kundene over hele landet tar med<br />

seg annet EE-avfall inn til de 54 butikkene<br />

rundt om i hele Norge. – Vi tar imot lyspærer,<br />

– God retur<br />

er også god<br />

butikk<br />

– Ja, det er ingen<br />

tvil om at det at vi<br />

er gode på å ta i<br />

mot brukt EE­utstyr<br />

er god pr for oss,<br />

sier butikksjef<br />

Kristian Lillebø<br />

i Clas Ohlson på<br />

Molde Storsenter.<br />

Av Thor A. Nagell<br />

batterier og annet småelektrisk avfall også,<br />

understreker butikksjefen i Molde på vegne<br />

av alle.<br />

ELRETUR FORNØYD<br />

Elretur peker også på at det ikke leveres inn<br />

nok småelektrisk avfall, deriblant verktøy, i<br />

dag.<br />

– Vi vet at en del mindre verktøy havner<br />

sammen med det vanlige restavfallet<br />

istedenfor at det leveres inn til Elretur slik at<br />

vi kan gjenvinne de kasserte produktene, sier<br />

direktør Stig Ervik. Han er glad for initiativet<br />

fra Clas Ohlson. – Elretur er opptatt av at det<br />

skal være god informasjon til forbruker om<br />

at EE-avfall skal leveres inn til miljøsanering<br />

og gjenvinning, og vi er svært fornøyde med<br />

at Clas Ohlson tar sitt informasjonsansvar på<br />

alvor, legger han til.<br />

Og butikksjefen i Molde legger ikke skjul på<br />

at det er bra også for omsetningen å få flere<br />

kunder inn i butikkene. – Det bør ikke være<br />

noe motsetningsforhold mellom å drive god<br />

butikk og å gjøre noe bra for miljøet samtidig.<br />

Det viktigste for oss er å være i utvikling og<br />

forsøke å tenke miljø i alle våre prosesser, sier<br />

Kristian Lillebø.


Rene<br />

naturopplevelser<br />

kommer ikke<br />

av seg selv<br />

De er resultatet av hardt arbeid.<br />

Siden 1999 har vi håndtert enorme mengder<br />

tungmetaller og andre miljøgifter som, hvis<br />

feilbehandlet, gir store konsekvenser for<br />

mennesker og natur. Nå og i generasjoner<br />

fremover. Vi tar ansvar for EE-avfallet til over<br />

60% av alle bedrifter som tar miljøansvar i<br />

Norge og takker for tilliten fra våre medlemmer<br />

og det norske folk.<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

RENAS.NO<br />

45<br />

REDiNk


GJENVINNING<br />

Metallavfall ble<br />

FLYTEBRYGGEBESLAG<br />

Fire elever i niende klasse på<br />

Averøy ungdomsskole valgte<br />

bedriften Stranda Prolog da de<br />

skulle delta på skolens gründercamp.<br />

Resultatet ble at metallavfall<br />

fra bedriften nå er blitt<br />

værbestandige bryggebeslag<br />

og påhengsmotoroppheng i<br />

rustfritt stål.<br />

Av Thor A. Nagell<br />

– Vi laget rett og slett et svært nyttig<br />

produkt vi regner med vil bli brukt mange<br />

steder i nærmiljøet vårt, sier elevene Tor<br />

Magnus Rangøy, Thor Arne Kalvø og Rolf Erik<br />

Waage. Inger-Lise Sørvik Smenes er adjunkt<br />

ved skolen og hadde ansvaret for skolens<br />

opplegg.<br />

– Gründercamp er en trening i problemløsning<br />

der elevene skal ut i et «virkelig»<br />

oppdrag i arbeidslivet. Det var grupper på<br />

fire-fem elever som dro ut på de forskjellige<br />

bedriftene, sier hun og understreker at<br />

skolen har hatt et fantastisk samarbeid med<br />

et næringsliv som har stilt opp seriøst og<br />

grundig.<br />

MYE Å LÆRE<br />

– Elevene har fått gode instruksjoner fra de<br />

respektive bedriftene og har løst oppgavene<br />

de ble satt til med god hjelp fra bedriftene, i<br />

tillegg selvsagt fra lærerne på skolen. Vi har<br />

hatt et tett og meget godt samarbeid, sier<br />

hun. I alt 90 elever i niende klasse ble plassert<br />

ut rundt i den lille nordmørskommunen.<br />

Tor Magnus Rangøy, Thor Arne Kalvø og<br />

Rolf Erik Waage hadde som oppgave å ta seg<br />

av avkapp fra Stranda Prolog AS, en bedrift<br />

som leverer utstyr til oppdrettsnæringen<br />

både nasjonalt og internasjonalt. Poenget<br />

med oppdraget var at de skulle lage tjenlige<br />

og nyttige produkter av rester fra bedriften.<br />

Utgangspunktet var at elevene selv skulle<br />

finne ut hva slags produkter det var mulig å<br />

lage av avfallet.<br />

– Når bedriften skjærer til produkter blir<br />

det avfall som de ikke selv har brukt til nå. Vi<br />

fant ut at vi kunne lage beslag til brygger og<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

46 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

Elevene Tor Magnus Rangøy<br />

(t.v.), Thor Arne Kalvø og<br />

Rolf Erik Waage får ros<br />

av lærer Inger­Lise Sørvik<br />

Smenes etter at de har<br />

forvandlet skrapmetall til<br />

nyttige flytebryggebeslag.<br />

Den fjerde eleven Elena<br />

Røsand var ikke tilstede da<br />

<strong>Kretsløpet</strong> var på besøk.<br />

opp drettsanlegg. Og påhengsmotoroppheng<br />

til båter. Vi har<br />

også laget festeanordninger<br />

som kan brukes på flytebrygger.<br />

På selve gründercampen,<br />

der vi stod på stand for å<br />

presentere resultatene av det<br />

vi hadde gjort, viste vi i tillegg<br />

frem Averøys kommunevåpen,<br />

som vi også laget av metallrester,<br />

smiler Rolf Erik.<br />

– Vi lærte veldig mye av dette. Vi<br />

var heldig med veilederen vår på bedriften,<br />

sier Thor Arne Kalvø og Tor Magnus Rangøy<br />

er helt enig.<br />

PRODUKT MED MARKED<br />

– Vi føler at det vi laget ganske enkelt<br />

kan brukes. Beslag til flytebrygger er det<br />

Her er et oppheng til påhengsmotor elevene laget<br />

av skrapmetall fra fabrikken. – Dette er også noe<br />

folk alltid har bruk for. På mange båter er opphenget<br />

av tre, så der er rustfritt stål mye sterkere og mer<br />

holdbart, påpeker elevene.<br />

alltid behov for, ikke minst her i kommunen<br />

der «alle» har båter og mange folk er fiskere.<br />

Metallet vi fikk er rustfritt stål som er laget<br />

nettopp for å være værbestandig og tåle sjø<br />

og salt og dårlig vestlandsvær. Restmaterialet<br />

er optimalt og derfor synes vi at vi kom<br />

opp med en veldig god idé da vi laget slike<br />

beslag, sier Thor Arne.


RICH. STEEN AS<br />

Postboks 142 Alnabru<br />

N-0614 Oslo<br />

Din langsiktige partner<br />

kvalitet • service • miljø<br />

ring +47 67 900 900<br />

Besøksadresse:<br />

Verkseier Furulundsvei 5<br />

N-0668 Oslo<br />

www.richsteen.no<br />

Fax: +22 90 70 97<br />

E-post: post@richsteen.no<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

47


gen! Støv-/lukt-problemer? Mist-air har løsningen!<br />

ende<br />

Ledende produsent og leverandør av støvdempende<br />

on.<br />

anlegg med lukt-absorberende tilleggsfunksjon.<br />

!<br />

air air.eu<br />

i<br />

.fl.<br />

IFAT <strong>2012</strong><br />

GJENVINNING<br />

Pressing og innbinding av<br />

f.eks. papp, magasiner,<br />

papir, plast, folie,<br />

avfallsballer mm.<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

48 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

– en kjempestor messe verd<br />

–”Good morning, can I help you”,<br />

hilser selgeren fra firmaet Bauer –<br />

som tilbyr utstyr for lagring av farlig<br />

avfall. Blid og hyggelig presenterer<br />

han hva de kan bidra med for en<br />

renere verden. Avfall og gjenvinning<br />

er en stor internasjonal industri. Så<br />

stor er denne industrien blitt, at når<br />

aktørene og leverandørene viser seg<br />

fram – så er det behov for et område<br />

på 215.000 m2 .<br />

mist-air ®<br />

www.lyndexrecycling.com<br />

www .mist-air .mist-air.eu<br />

Ledende produsent og<br />

leverandør av ballpresser<br />

for ulike materialer og<br />

kravspesifikasjoner.<br />

Flere hundre mist-air referanseanlegg i<br />

Europa og Skandinavia innen<br />

gjenvinningsanlegg, pukkverk, industri m.fl.<br />

Kontakt oss for en uforpliktende prat!<br />

www.mist-air<br />

.mist-air .eu<br />

Postboks 231, 1431 Ås, Husvikholmen, 1440 Drøbak<br />

Tlf: + 47 64 94 49 54, Mob: + 47 90 85 43 25<br />

Faks + 47 64 94 49 55, E-post: reconor@c2i.net<br />

Postadr.: Postboks 231, 1431 Ås<br />

Postboks Kontakt Besøksadr.: 231, oss 1431 for Husvikholmen, Ås, en Husvikholmen, prat om dine 1440 1440 behov Drøbak<br />

Drøbak i dag!<br />

Tlf: + +47 47 64 94 49 54, Mob: + +47 47 90 85 43 25<br />

Faks o Faks + +47 47 64 STANDPLASS 94 49 55, E-post: reconor@c2i.net<br />

66<br />

STANDPLASS 66<br />

Av Fredrik Gaustad<br />

Disse norske gjenvinningsturistene rakk også å se gamlebyen i München: Åge<br />

Korsfur, Per Posti, Randi Aamodt, Per Åge Nerhus, Bruce Lanning, Guttorm<br />

Kjelsvik, Ole Weng, Olav Tenden.<br />

IFAT er verdens desidert største messe av sitt slag med nesten 3000 utstillere<br />

innenfor avfall, gjenvinning, vann, avløp, renhold, veivedlikehold og beslektete<br />

fagområder.<br />

– Jeg gikk 19.000 skritt i dag,<br />

sukker en av de mange norske<br />

besøkende. Turen blir ikke lettere<br />

når man samler kilovis av brosjyrer.<br />

Det er 2939 utstillere fra<br />

54 land på IFAT Entsorga <strong>2012</strong>.<br />

Hvis du setter av 2 lange dager<br />

og tenker du vil prate med 1/10<br />

av utstillerne – rekker du 4 min pr<br />

utstiller. Glem det…<br />

SVÆRE GREIER<br />

IFAT Entsorga er sammenslåing<br />

av de to messene IFAT i<br />

München og Entsorga i Köln.<br />

Når to store slår seg sammen,<br />

blir resultatet i dette tilfellet<br />

verdens største messe for avfall,<br />

gjenvinning, vannbehandling,<br />

renseteknikk, vedlikehold av<br />

veier og anleggsaktivitet knyttet<br />

til disse fagfeltene. Utstyrsleverandører,<br />

serviceleverandører<br />

og kunder myldrer rundt<br />

hverandre i fem dager til ende i<br />

messebyen. Størrelsen er imponerende<br />

og det ikke uten grunn<br />

at de to stasjonene på U-banens<br />

linje 2 heter Messestadt Ost<br />

og Messestadt West. 180.000<br />

m 2 under tak finner man ikke så<br />

mange steder.<br />

FRA HELE VERDEN<br />

I løpet av noen varme og fine<br />

maidager besøkte 125 000<br />

personer IFAT. Tyskerne er i<br />

flertall, men rundt 50.000 av alle<br />

besøkende kommer fra 180 andre<br />

land. I hallene og på demonstrasjonene<br />

høres tungemål<br />

selv en språkforsker hadde slitt<br />

med å plassere. Rundt 16.000<br />

personer deltok på de 320 foredragene<br />

og diskusjonene som<br />

ble arrangert.<br />

Arrangørene bruker ofte<br />

millionbeløp på standen sin – og<br />

mange av de store standene<br />

lokker med drops, mat, brus, øl<br />

og sterkere saker for å holde<br />

humøret oppe hos slitne og<br />

sårbeinte messegjester. Neste<br />

anledning til å bli sårbeint i<br />

München er i mai 2014…


Norsk Scania AS<br />

Din total-leverandør på<br />

reNovASjoNSbiler!<br />

www.scania.no<br />

Scania og alternative<br />

drivstoffer<br />

Scania har en motor<br />

som benytter etanol<br />

som drivstoff (270 hk)<br />

tilgjengelig. Den<br />

arbeider etter dieselprinsippet,<br />

og man<br />

har nesten samme<br />

energieffektivitet som<br />

dieselmotoren. Vi kan<br />

også tilby motorer<br />

(230 og 270 hk) som<br />

benytter CNG eller<br />

biogass som drivstoff.<br />

Andelen biodiesel kan<br />

på motorer med HPI og<br />

PDE være inntil 100%<br />

biodiesel.<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

49


GJENNVINNING<br />

FOLKSOMT<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

50 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

hos Tomra på IFAT<br />

I går var miljøvernministeren i Singapore på besøk hos oss, smiler salgsdirektør Tom<br />

Eng fra Tomra Sorting AS. – Hun viste stor interesse for våre sensorbaserte sorteringssystemer.<br />

Eng og hans kolleger har hendene fulle med nysgjerrige besøkende<br />

fra mange land.<br />

Av Fredrik Gaustad<br />

Norskeide Tomra Sorting Solutions (TSS)<br />

stand var som en bikube – summing og mye<br />

bevegelser. – Vi opplever stor interesse fra<br />

Nord-Amerika, Latin- Amerika og Øst-Europa<br />

– i tillegg til at Europa er et godt marked, sier<br />

Eng fornøyd. TSS er blitt et internasjonalt<br />

spissteknologisk selskap med 450 ansatte.<br />

Omsetningen er på ca 800 millioner kroner<br />

og 99% av inntektene kommer fra andre land<br />

enn Norge. Over 3000 Titech-enheter er i<br />

drift i over 40 land.<br />

KJEMPEVEKST<br />

Selv om TSS er ikke det eneste selskapet<br />

som tilbyr avanserte sorteringsløsninger,<br />

frykter ikke Eng konkurrentene. – Vi benytter<br />

optiske, elektromagnetiske, røntgenbaserte<br />

og andre sensorer i våre maskiner og<br />

vi har en så høy terskel på vår teknologi at<br />

konkurrentene må slite for å ta oss igjen. Vår<br />

teknologi og våre ansatte har skaffet oss<br />

markedslederrollen innenfor gjenvinnings og<br />

gruveindustrien. TSS har hatt en gjennomsnittlig<br />

vekst på over 15% de siste årene, noe<br />

vi håper fortsetter, sier han.<br />

IKKE BARE AVFALLSSORTERING<br />

Ingen kan la være å forbedre seg om man vil<br />

Markedssjef Tom Eng i Tomra kan tilfreds konstatere<br />

stor interesse for selskapets stand på<br />

IFAT <strong>2012</strong>.<br />

henge med og den nye maskinen Autosort<br />

4 bruker ifølge TSS, 70% mindre energi enn<br />

de tidligere versjonene. Videre har TSS vist<br />

at teknologien også kan benyttes i gruveindustrien<br />

for å ta ut metaller, og de satser<br />

også på næringsmiddelindustrien. – Gjennom<br />

kjøpet av Odenberg – som er spesialister<br />

på sortering, skrelling og rensing av<br />

næringsmidler – kan vi vokse videre innenfor<br />

mange andre bransjer, sier Eng imellom alle<br />

besøkende. – Fokuset i det vi driver med er<br />

enkelhet, presisjon og sparing, avslutter Eng<br />

og haster videre til nye møter.


Sannsynligvis beste pris<br />

Sannsynligvis og løsning for beste returpapiret pris<br />

Sannsynligvis beste pris<br />

og løsning for returpapiret<br />

og løsning for returpapiret<br />

Nye Medium XL-S<br />

Bergen Avfall tar seg raskt og effektivt av dine<br />

transport- og avsetningsbehov. Vi har også<br />

Bergen fordelaktige Avfall forbrenningsløsninger.<br />

tar seg raskt og effektivt av dine<br />

transport- Bergen<br />

Bergen Avfall Avfall og er en avsetningsbehov. tar seg<br />

kompetansepartner seg raskt og effektivt Vi for har bedrifter også av dine<br />

fordelaktige transport- og andre virksomheter. og forbrenningsløsninger.<br />

avsetningsbehov. Vi har også<br />

fordelaktige • Megling av avfall forbrenningsløsninger.<br />

Bergen<br />

• Rådgivning<br />

Avfall er<br />

ved<br />

en<br />

avfallshåndtering<br />

kompetansepartner for bedrifter<br />

og andre virksomheter.<br />

Bergen Avfall er en kompetansepartner for for bedrifter<br />

• og og Uavhengig Megling andre virksomheter.<br />

av aktør avfall og spesialist som har som hovedmål å<br />

• effektivisere Rådgivning verdikjeden ved avfallshåndtering fra avfallsbesitter til sluttbrukermarkedet.<br />

•<br />

Megling<br />

Megling<br />

av<br />

avfall<br />

•<br />

Rådgivning<br />

Rådgivning<br />

ved<br />

ved avfallshåndtering<br />

avfallshåndtering<br />

Uavhengig aktør og spesialist som har som hovedmål å<br />

effektivisere verdikjeden fra avfallsbesitter til sluttbrukermarkedet.<br />

Uavhengig<br />

Uavhengig<br />

aktør<br />

aktør<br />

og<br />

og spesialist<br />

spesialist<br />

som<br />

som<br />

har<br />

har<br />

som<br />

som<br />

hovedmål<br />

hovedmål<br />

å<br />

effektivisere<br />

effektivisere<br />

verdikjeden<br />

verdikjeden fra<br />

fra<br />

avfallsbesitter<br />

avfallsbesitter<br />

til<br />

til<br />

sluttbrukermarkedet.<br />

sluttbrukermarkedet.<br />

Strandkaien 16, 5013 Bergen, Tel: +47 55 23 20 00, email@bergenavfall.no, www.bergenavfall.no<br />

- nå også med vinsj!<br />

Lite overheng<br />

Lav vekt<br />

Høy nyttelast<br />

Vinsj for containere<br />

Rask komprimering<br />

Enkel manøvrering<br />

Waste management<br />

Waste management<br />

Waste management<br />

Waste management<br />

Strandkaien 16, 5013 Bergen, Tel: +47 55 23 20 00, email@bergenavfall.no, www.bergenavfall.no<br />

Strandkaien 16, 5013 Bergen, Tel: +47 55 23 20 00, email@bergenavfall.no, www.bergenavfall.no<br />

Strandkaien 16, 5013 Bergen, Tel: +47 55 23 20 00, email@bergenavfall.no, www.bergenavfall.no<br />

32 24 42 80<br />

steco@steco.no<br />

www.steco.no<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

51


IFA <strong>2012</strong><br />

Støvsugerne inntar avfallsbransjen<br />

Ulike former for sugeløsninger vies stadig<br />

større oppmerksomhet i en avfallsbransje som<br />

blir stadig mer opptatt av å begrense tungt manuelt<br />

arbeid. På IFAT <strong>2012</strong> var det stort utvalg<br />

av slike løsninger. Bildene under viser noen av<br />

dem.<br />

Av Fredrik Gaustad<br />

For byrenovasjon kan denne lastebilmonterte støvsugeren fra Aicheler gjøre<br />

jobben. Den suger opp avfall fra avfallsdunker og sikkert mye annet. Kan også<br />

brukes på containerliftbiler.<br />

www.varsling24.no<br />

Rett dunk til rett tid?<br />

Tømmekalender!<br />

Nyhet! App til smarttelefon.<br />

La dine abonnenter holde seg oppdatert slik at rett<br />

dunk tømmes til rett tid.<br />

Besøk oss på Avfallskonferansen.<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

52 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

Logolink<br />

– Denne<br />

vakumsugeren<br />

skal til firmaet<br />

Østfold Høytrykk<br />

etter IFAT,<br />

forteller Patrick<br />

Hagenström i<br />

Disab Vacum<br />

Technology AB.<br />

Rød, skinnende<br />

og fullstappa av<br />

teknikk kan den<br />

digre støvsugeren<br />

suge opp<br />

stein og slam,<br />

vått og tørt opp<br />

til 200 mm – eller<br />

blåse. – Slikt<br />

utstyr koster da<br />

rundt 4 millioner<br />

og er trolig ikke<br />

noe man impulskjøper.<br />

– Denne støvsugeren<br />

for 240<br />

liter avfallsdunker<br />

er kjempepopulær<br />

og vi har<br />

solgt mange<br />

allerede, stråler<br />

Jürgen Heinrich<br />

fra den tyske<br />

leverandøren. Han<br />

er for lengst tom<br />

for brosjyrer på<br />

støvsugeren som<br />

leveres med vogn.<br />

Prislappen er på<br />

2900 euro – og<br />

ikke så skremmende<br />

for mange.<br />

Kjekk å ha…?<br />

Avfallssug er i vinden i Norge, men også i Finland der salgsdirektør, Palle Stevn i det<br />

finske firmaet MariGroup Oy demonstrerer en en løsning utviklet for byen Tampere.<br />

Anlegget står klart i sommer – og blir sikkert populært utferdsmål for både tilhengere<br />

og motstandere. Lavere energiforbruk enn tilsvarende systemer er et viktig argument<br />

i vår tid.


Automatisk, Online, Dokumentert og enkelt for deg og dine kunder. G Automatisk, Online, Dokumentert og enkelt for deg og dine kunder.<br />

Vet VET DU Du HVOR HHVor VOR<br />

Containeren KONTEINEREN K ONTE I INNE<br />

NNE<br />

RE N Din DIN N er? ER?<br />

Automatisk, Online, Dokumentert og enkelt for deg og dine kunder. G Automatisk, Online, Dokumentert og enkelt for deg og dine kunder.<br />

Forbedringer<br />

til brukerne<br />

– Zoeller fokuserer mye på kontinuerlig<br />

forbedring som gir enklere vedlikehold og økt<br />

driftsstabilitet, sier Magnus Johannessen fra<br />

Steco Miljø AS. Tyske Zoeller setter påbygg på<br />

rundt 1000 komprimatorbiler hvert år og Steco<br />

selger 20 ­30 biler i Norge hvert år.<br />

I selskap med<br />

mange konkurrenter<br />

viser<br />

Magnus Johannessen<br />

fram Zoellers<br />

komprimatorbiler<br />

på IFAT <strong>2012</strong>.<br />

Av Fredrik Gaustad<br />

Johannessen peker på hydraulikkventiler og sylindere som er endret<br />

og flyttet for å lette vedlikeholdet, bruke mindre energi og øke tømmefrekvensen.<br />

Bildet er det samme hos mange andre leverandører: Få<br />

store revolusjonerende nyheter, men mange små.<br />

– Vi samarbeider med Zoeller fordi de lager solide og kraftige aggregater,<br />

som tåler å brukes på grovt industriavfall, fortsetter Johannessen.<br />

– Steco har fått mange bestillinger på biler hittil i år og er<br />

godt fornøyd med interessen for de nye modellene X1 for industriavfall<br />

og XL-S med kort overheng for bykjøring.<br />

Steco Miljø og de fleste andre som leverer materiell til avfall- og<br />

gjenvinningsbransjen bruker noen dager på IFAT for å se etter nyheter,<br />

treffe kunder, produsenter og finne nye forretningspartnere.<br />

Han røper også at to-kammer aggregater med delt baklokk vil<br />

komme om ikke så lenge, men de må testes grundig. Magnus Johannessen<br />

har selv jobbet på Zoeller-fabrikken i et halvt år og lærte mye<br />

om den strenge kvalitetskontrollen som praktiseres i konstruksjonsfasene.<br />

– Man kan ikke levere dårlige produkter, avslutter han.<br />

Containersporing – en nyhet fra GMM<br />

som er første leverandør ute med eget<br />

system:<br />

• Automatisk Autommatisk<br />

• On-line, On-lin ne,<br />

vises<br />

i kart<br />

• Registrering Regis<br />

t trering<br />

av<br />

utplassering<br />

• Dokumentasjon Dokummentasj<br />

jon<br />

og<br />

kontroll<br />

• Kunden Ku n d e n kan k a n bestille b e s t i l l e<br />

henting hentinng<br />

lling<br />

i<br />

Nyhet!<br />

Spar drivstoff- øk nyttelasten!<br />

Tak for containere i komposittmateriale.<br />

Vekt tradisjonelt ståltaker<br />

er 400 kg. Vekt av tak i<br />

komposittmateriale er 100 kg.<br />

Nyhet!<br />

”23 23 år år i i bransjen….”<br />

bransjen...<br />

”kvalitet-kompetanse-kapasitet”<br />

KVALITET – KOMPETANSE – KAPASITET<br />

Besøk oss på Avfallskonferansens stand<br />

nr. Begge 32 for nyheter informasjon og mye om mer nyhetene vises påog<br />

Transport øvrige messa produkter. Stand nr. 7.<br />

Storg. 78, 2390 Moelv<br />

Tlf.: + 47 62 33 25 00<br />

Fax: + 47 62 33 25 01<br />

Firmapost@gmm.no<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

MT01237<br />

53


IFAT <strong>2012</strong><br />

Sikrere og mer effektive presser<br />

– Nye hydraulikkpumper<br />

trenger mindre energi, viser<br />

Bengt Nilsson fra PAAL GmbH.<br />

Selskapet tar systematisk i<br />

bruk mer avansert teknologi<br />

for å forbedre sikkerheten og<br />

ytelsen på sine avfallspresser<br />

uten å øke ressursforbruket.<br />

Av Fredrik Gaustad<br />

Gjennom mange år har det dessverre forekommet<br />

uhell i gjenvinningsindustrien. En<br />

gjentagende årsak er at maskinene har hatt<br />

inspeksjonsluker der sikkerhetssystemet har<br />

sluttet å fungere eller har kunnet bli manipulert.<br />

Fra 2010 krever reglene i EU-direktivene<br />

for maskinbygging at inspeksjonsdører på<br />

maskiner utstyres med låsesystemer som<br />

ikke kan manipuleres – og som har en høyere<br />

sikkerhet enn tidligere løsninger.<br />

Hesselberg Maskin gratulerer<br />

Reno- Vest med ny maskin!<br />

Her setter man inn sikkerhetsnøkkelen og låser opp<br />

når man skal drive med rengjøring eller vedlikehold,<br />

sier Bengt Nilsson i PAAL GmbH.<br />

UMULIG Å MANIPULERE<br />

– Med systemet vi har tatt i bruk må<br />

operatøren låse opp maskinvern og luker<br />

med en sikkerhetsnøkkel. Den er plassert<br />

inni styreskapet og når operatøren fjerner<br />

nøkkelen er maskinen strømløs. Da vil man<br />

ikke oppleve at maskinen uforutsett kan<br />

startes mens noen utfører vedlikehold,<br />

forklarer Nilsson. Og på enkelte steder<br />

der man kan krabbe inni pressen, er det<br />

nødvendig med to sikkerhetsnøkler, den ene<br />

skal operatøren ha i sin egen lomme.<br />

MINDRE MOTOR<br />

Nye hydraulikkpumper med variabel effekt er<br />

også tatt i bruk for å øke ytelsen og redusere<br />

energiforbruket. – Disse nye pumpene er<br />

mer effektive og da kan vi gå ned fra 75<br />

KW elektromotorer til 55 KW, noe som gir<br />

rimeligere montering og økt produksjon,<br />

forklarer Nilsson. Han har jobbet med<br />

ballpressar i over 30 år og kjenner faget.<br />

På IFAT-standen til PAAL er det tett<br />

med besøkende som er interessert i hva<br />

produsenten kan tilby. Konkurransen er hard,<br />

det er mange leverandører – og en av dem har<br />

sågar lakkert sin presse med noe som ligner<br />

gull-lakk. Kanskje det sier noe om forventede<br />

prisnivåer på papp og papir framover?<br />

KOMATSU PC210LC-8 MH<br />

Hesselberg Maskin, Ulvenvn.84, 0150 Oslo, Tlf: 22 88 72 00<br />

–overlegen rekkevidde!<br />

Ekstra bredt understell (3,5m)<br />

Ekstra motvekt (+1300kg)<br />

Stabil, lang rekkevidde<br />

God oversikt<br />

Stor hytte, god komfort


KomteK Renovasjon<br />

Forvaltning av sentrale renovasjonsdata<br />

• Renovasjonsgebyret<br />

•Utstyr og lagerkontroll<br />

• Standplass, utstyr og lager<br />

• Samarbeid om utstyr og standplass<br />

• Tømmekalender og renovasjonsruter<br />

• Avvikshåndtering<br />

• Arbeidslister på bestillinger/ordre<br />

• Integrasjon mot Elektronisk tømmeregistrering (ETR)<br />

• Automatisk oppdatering av data mellom kommune<br />

og interkommunalt renovasjonsselskap<br />

Hovedkontor Sandvika, Postboks 145, Løkketangen 20A, 1300 Sandvika<br />

Telefon: 67 55 14 00, Telefax: 67 55 14 01, info@nkgs.no, www.nkgs.no<br />

Et totalkonsept for tjenesteproduksjon og<br />

forvaltning innen teknisk sektor


FARLIG AVFALL<br />

– VERDENS BESTE SYSTEM<br />

I et fem sider langt brev til<br />

KLIF gir Norsk forening for<br />

farlig avfall (NFFA) direktoratet<br />

konkrete tips om hvordan nytt,<br />

elektronisk deklarasjonssystem<br />

skal bli en suksess.<br />

– Vi håper KLIFs mål er at verdens<br />

beste deklarasjonssystem<br />

skal fortsette å være det, sier<br />

Roar Hansen i NFFA.<br />

Bransjeforeningen for alle som håndterer<br />

farlig avfall, vil med sitt innspill bidra til at<br />

fem samfunnsnyttige mål oppnås:<br />

1. At alt farlig avfall som oppstår blir<br />

deklarert.<br />

2. Gi myndighetene god oversikt over de<br />

farlige avfallsfraksjonene som oppstår.<br />

3. Skape et optimalt statistikkgrunnlag.<br />

4. Gi myndighetene tilfredsstillende og<br />

rettferdig grunnlag for å avdekke avvik<br />

under tilsyn.<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

56 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

må fortsette å være det<br />

Roar Hansen, generalsekretær i NFFA, har skrevet<br />

brev til Klif.<br />

5. Forenkle og effektivisere arbeidet med<br />

deklarering og rapportering for bransjens<br />

aktører.<br />

Ett av flere sentrale punkter for NFFA er<br />

at KLIF kommuniserer på en overbevisende<br />

måte til bransjen at bruk av Altinn ikke vil<br />

skape problemer, og hvordan innlogging/autentisering<br />

skal skje. Foreningen er dessuten<br />

skeptisk til avsluttet deklarering ved 1. aktør:<br />

Gjenvinning av<br />

oppdrettsnøter STOPPET<br />

Etter pålegg fra KLIF har Norsk Fiskeriretur stoppet innsamling av<br />

impregnerte oppdrettsnøter til materialgjenvinning. Årsaken er at<br />

nøtene har et kobberinnhold på over 0,25 % og dermed kommer inn<br />

under lovgivning for farlig avfall.<br />

– Vi beklager dette på det sterkeste og anmoder<br />

alle våre leverandører om å ty til sikker<br />

mellomlagring i henhold til KLIF og Fylkesmannens<br />

miljøkrav. Alle notvaskerier har<br />

mulighet å mellomlagre inntil ett år. Vi jobber<br />

med å få på plass nødvendige tillatelser for<br />

å eksportere oppdrettsnøter til materialgjenvinning<br />

og håper å få en løsning snart, sier<br />

Øistein Aleksandersen, daglig leder i Norsk<br />

Fiskeriretur (Nofir)<br />

Han forteller at parallelt med Nofirs arbeid<br />

for å få tillatelse til materialgjenvinning har<br />

avfallsselskapet Søndre Helgeland Miljøverk<br />

kommet frem til en forbrenningsløsning som<br />

KLIF trolig vil godta.<br />

– Forbrenning gir tradisjonelt et dårligere<br />

miljømessig resultat enn materialgjenvinning<br />

og nøkterne anslag på prisen ligger på<br />

2000 - 3000 kr/tonn, men det er uansett et<br />

alternativ, opplyser Aleksandersen.<br />

– Vi stiller spørsmål om dette er i tråd med<br />

intensjonene i EUs rammedirektiv om avfall,<br />

som omhandler sporbarhet fra generering<br />

til endelig bestemmelsessted samt krav til<br />

registerføring, kommenterer generalsekretær<br />

Roar Hansen i NFFA.<br />

Foreningens totalt 81 medlemmer håndterer<br />

ca 90 % av det farlige avfallet, og står<br />

for ca 80 % av deklarasjonene. – Vi støtter<br />

KLIFs ambisjoner om lansering av en pilotversjon<br />

i 2013. Systemet må imidlertid ta opp<br />

i seg kvalitetene i dagens system, som har<br />

en viktig funksjon både for myndighetene og<br />

avfallsaktørene. Rasjonaliseringspotensialet<br />

må utnyttes maksimalt ved at ett og samme<br />

system gir ulike myndighetsorganer den<br />

informasjon de etterspør. I den sammenheng<br />

henviser vi til Riksrevisjonens rapport om<br />

håndtering av farlig avfall. Denne etterlyste<br />

nettopp slik koordinering mellom ulike forvaltningsorgan,<br />

sier Roar Hansen.<br />

Oppdrettsnøter er en ganske stor avfallsfraksjon<br />

som ikke lenger kan materialgjenvinnes på grunn<br />

av for høyt innhold av kobber. – Vi jobber med å<br />

finne en eksportløsning, sier Nofir­leder Øistein<br />

Aleksandersen.


Nasjonale- og internasjonale<br />

miljøtjenester<br />

SAR er en kvalitetsleverandør av miljøtjenester til norsk offshore- og<br />

landbasert industri. Vårt mål er å gjøre avfall om til ressurs gjennom å<br />

utvikle integrerte miljøvennlige løsninger. Selskapet som ble etablert<br />

i 1967 har utviklet seg til å bli en sentral og viktig leverandør av<br />

miljøtjenester i Norge.<br />

SAR har alle tillatelser knyttet til håndtering, mellomlagring og behandling av alle typer nærings-, farlig- og<br />

boreavfall, og er sertifi sert i henhold til ISO14001. SAR setter de høyeste krav til HMS og kvalitet i alle våre<br />

arbeidsoperasjoner for å sikre at arbeidet blir utført i henhold til BAT og BEP. Våre tjenester er utviklet for å møte<br />

kravene i det internasjonale markedet og således legge grunnlag for internasjonal vekst. SAR er strategisk<br />

plassert langs hele norskekysten, og tilbyr tjenester fra Stavanger til Hammerfest. SAR er også etablert i India,<br />

Jordan og Kuwait.<br />

Borekaks og mudslop: SAR har stor kapasitet på behandling av borekaks og mudslop. Vi har i dag mobile<br />

TCC-anlegg (Thermomechanical Cuttings Cleaner) i operasjon på Averøy og i Jordan. Enhetene har en samlet<br />

behandlingskapasitet på ca. 60 – 70.000 tonn kaks pr. år.<br />

Mudslop blir også behandlet på Averøy. Gjennom modifi sering og installering av en ny prosesslinje ble<br />

kapasiteten doblet i 2011 og har nå en samlet behandlingskapasitet på 50.000 tonn årlig. Behandlingsmetoden,<br />

utviklet av SAR gjennom fl ere år, er veldig miljøvennlig og lite energikrevende.<br />

Forurenset vann: Gjennom vårt datterselskap SAR Treatment, håndteres og behandles forurenset vann fra<br />

både landbasert- og offshoreindustri. SAR Treatment er lokalisert på Norsea basen i Tananger og kan motta<br />

enkeltforsendelser på opptil 4000 m 3 fra sjø eller land. Anlegget har kapasitet og tillatelse fra KLIF til å behandle<br />

60.000 m 3 forurenset vann årlig.<br />

Båttransport: SAR-gruppen omfatter også rederiet Soltin AS. Soltin AS opererer tre fartøy; to tankskip for<br />

transport av borevæsker, slop og forurenset vann, og en mindre tankbåt med integrert spyleenhet for ulike<br />

rengjøringsoppdrag. Soltin AS har i tillegg et 7000 m³ tankanlegg på Karmøy.<br />

www.sargruppen.no<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

drivkraft<br />

57


Kurs og seminarer<br />

Dato Kursnavn Sted Arrangør Kontaktperson<br />

5-7. juni Avfallskonferansen <strong>2012</strong> Stavanger Avfall Norge Lisbeth Åsgård<br />

tlf. 24 14 66 06<br />

21. aug Benchmarking Gardermoen Avfall Norge Roy Ulvang<br />

tlf. 24 14 66 00<br />

10-12. sept Mellomlederopplæring Rica Hell Hotel Avfall Norge Per Lenborg<br />

tlf. 92 61 71 69<br />

11-12. sept Farlig Avfall <strong>2012</strong> Tønsberg NFFA og Norsas Nina Jetmundsen<br />

tlf. 930 84 327<br />

12-13. sept Energigjenvinnings-seminar Bergen Avfall Norge Roy Ulvang<br />

tlf. 24 14 66 00<br />

17-19. sept ISWA conference Firenze ISWA www.iswa<strong>2012</strong>.org<br />

18-19. sept Farlig Avfall, kurs Oslo Norsas Tom Bäcker, tlf 40 61 82 00<br />

26-27. sept Biologisk Avfallsbehandling Fredrikstad Avfall Norge Henrik Lystad, tlf. 24 14 66 00<br />

9. okt Rammevilkår og juss i<br />

avfallssektoren (kurs)<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

58 | | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

Oslo Avfall Norge Ellen Halaas, tlf. 24 14 66 00<br />

24-25. okt Avfallsdeponering Gardermoen Avfall Norge Stein Lorentzen tlf. 24 14 66 00<br />

31. okt-1. nov Avfall og juss<br />

seminar<br />

5-6. nov Bioenergidagene<br />

<strong>2012</strong><br />

Trondheim Avfall Norge Ellen Halaas, tlf. 24 14 66 00<br />

Hamar NoBio www.nobio.no<br />

Naturens<br />

emballasje er<br />

ikke alltid nok<br />

Som medlem i Grønt Punkt Norge tar du ansvar for at<br />

emballasjen blir samlet inn og gjenvunnet til beste for<br />

miljøet. Alle medlemmer har rett til å merke emballasjen<br />

med Grønt Punkt. Merket er en kvittering på at det er<br />

betalt vederlag for innsamling og gjenvinning av den<br />

brukte emballasjen.<br />

Ring 22 12 15 00 eller se www.grontpunkt.no for<br />

informasjon om medlemskap.<br />

www.circus.no


AVFALL<br />

VERDEN RUNDT<br />

Metalltyveri brer seg<br />

Kobber, aluminium og bronse er gull verdt på<br />

skrapmetallmarkedet. Samtidig bugner urban infrastruktur av<br />

potensielt tyvegods i form av ubevokta rør, kabler, takrenner<br />

og gravmonumenter. Metalltyveri går ikke bare ut over<br />

pengeboka og verdigheten, som når minnesmerker over<br />

falne krigshelter ribbes, men kan også gå på sikkerheten løs.<br />

Gassrør på byggeplasser har blitt stjålet i ly av nattemørket,<br />

og kun våkne sveisere som kjente den umiskjennelige lukten<br />

av gasslekkasje hindret en mulig katastrofe. Gateskilt og<br />

telefonbokser forsvinner. Tyveri av kabler og ledninger er et<br />

så stort problem at energigiganten BC Hydro er i ferd med<br />

å gå over fra kobber til en for metalltyver nesten verdiløs<br />

metallegering, men det vil ta lang tid før de får byttet ut alt.<br />

I mellomtiden plukker tyvene dårlig sikra byggeplasser og<br />

lagerområder rene. Denne typen stjeling brer om seg, særlig i<br />

storbyer hvor omsetningen er sikret gjennom et uoversiktlig<br />

nettverk av små skraphandlere. I Vancouver, Canada har<br />

politiet opprettet en spesialenhet hvor politiagentene har<br />

gått under jorden for å få bukt med det illegale markedet.<br />

Et halvt års dekkoperasjon, i ekte narkostil, har fått fram<br />

tilstrekkelige bevis til å sikte fire lokale menn for handel<br />

med stjålne varer. En nylig vedtatt lov, spesifikt rettet<br />

mot metalltyveri, ble uvanlig raskt behandlet i provinsen<br />

BC, vissnok drevet fram av såret politikerstolthet, etter at<br />

minneplaketter med politikernavn forsvant og senere dukket<br />

opp hos skraphandlere.<br />

Nina K. Nielsen er på jordomseiling med seilbåt. Hun sender<br />

små tekster om avfall til <strong>Kretsløpet</strong> fra de stedene hun går i<br />

land.<br />

BATeS UniT ed Foto: isidor<br />

PCB fra vinduer<br />

kan skade arvestoffet<br />

hos dyr<br />

PCB brytes sakte ned i naturen og kan føre til fosterskader og<br />

nedsatt forplantningsevne hos dyr. Det kan også være kreftfremkallende<br />

for både dyr og mennesker. Skal du skifte ut isolerglassvinduer fra<br />

perioden 1965-75, må du sørge for at de leveres som farlig avfall<br />

til et avfallsmottak. Giften sitter i forseglingslimet, og giften fra vinduer<br />

kan skade arvestoffet hos dyr.<br />

Isolerglassvinduer fra perioden<br />

1965-75 kan inneholde miljøgiften<br />

PCB og skal behandles som farlig<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

avfall når de kasseres.<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

Se ruteretur.no<br />

59


SMÅNYTT<br />

Norsk Gjenvinning har kjøpt<br />

Ryfylke Renovasjon<br />

Norsk Gjenvinning har erklært at selskapet ønsker å vokse gjennom<br />

oppkjøp. For å styrke sin posisjon i Rogaland har Norsk Gjenvinning nå<br />

kjøpt Ryfylke Renovasjon AS fra Rørheims Bilruter.<br />

Ryfylke Renovasjon AS har sin hovedaktivitet innen innsamling og<br />

håndtering av næringsavfall. Selskapet opererer i Ryfylke, som består<br />

av syv kommuner mellom Haugesund og Stavanger. Omsetningen er<br />

rundt 20 millioner kroner pr år og selskapet har 13 ansatte med base<br />

på Tau i Strand kommune utenfor Stavanger. Selskapet har sitt utspring<br />

fra Rørheims Bilruter som ble etablert i 1946. Gründerfamilien solgte<br />

virksomheten til daglig leder Kjetil Dalaker i 2007.<br />

– Ryfylke Renovasjon er et veldrevet og lønnsomt selskap. Det dominerer<br />

hjemmemarkedet og har gode relasjoner til både kunder og samarbeidspartnere.<br />

Vi har samarbeidet med Ryfylke Renovasjon en del år og<br />

kjenner det som et selskap med høy servicegrad, pålitelighet og seriøs<br />

opptreden, sier Jan Erik Hadland, regionsjef i Norsk Gjenvinning. – Vi har<br />

klare ambisjoner i Rogaland, målet er å bli markedsledende i løpet av to<br />

til tre år. Vi vurderer kjøpet som et godt utgangspunkt for å tilrettelegge<br />

løsninger og sikre oss volumer fra resten av fylket, avslutter Hadland,<br />

ifølge pressemeldingen fra Norsk Gjenvinning.<br />

Ryfylke Renovasjon AS vil videreføres som et eget selskap i Norsk<br />

Gjenvinning­konsernet. Daglig leder Kjetil Dalaker fortsetter i sin rolle.<br />

60<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

Russ anmeldt etter hærverk på<br />

søppelplass<br />

– Vi fant ei kortmappe på bakken der hærverket hadde funnet sted.<br />

Om denne russen har vært delaktig i hærverket vet vi ikke, men det<br />

er det eneste sporet vi har å gå etter. Derfor har vi politianmeldt<br />

denne russen, forteller eiendomsforvalter Stein Furulund ved Remiks<br />

Miljøpark på Skattøra i Tromsø til Nordlys. Tirsdag ble Furulund<br />

og hans kolleger møtt av et svært utrivelig syn da de kom på jobb.<br />

I løpet av natten skal det som de tror er russen ha knust flere vinduer<br />

i en gravemaskin, utført mindre hærverk, forsøplet plassen og<br />

stukket av med brannslukningsapparater, ifølge Furulund.<br />

Remiks Miljøpark har tidligere vært i kontakt med russepresidenten<br />

for å orientere om et tilfelle for en uke siden hvor russen skal ha<br />

kastet egg på vinduer, knust stoler og glass og strødd søppel utover<br />

hele plassen. Nå ser de seg nødt til å anmelde forholdet til politiet.<br />

Norsk Gjenvinning vant<br />

innsamling i Göteborg<br />

Nordlys 15.05<br />

I april signerte det nyetablerte selskapet Nordisk Återvinning<br />

Service AB, heleid av Norsk Gjenvinning Renovasjon, en kontrakt<br />

med Gøteborg by om innsamling av husholdningsavfall fra drøyt<br />

100 000 innbyggere i Sydvästra Gøteborg.<br />

– Dette er det første renovasjonsanbudet vi har deltatt på utenfor<br />

landets grenser. Vi er meget stolte over kontrakten som omfatter<br />

områdene Askim, Høgsbo, Frølunda og Vestre Gøteborg, forteller<br />

Bjørn Kopstad. Kontrakten gjelder fra 4. mars 2013 og varer i 5<br />

år med 2 års opsjon. Verdien er på ca. 125 mill SEK (175 mill. inkl.<br />

opsjoner) og vil kreve en organisasjon<br />

lokalt på ca. 20 ansatte.<br />

– Et spesielt trekk ved denne kontrakten<br />

er at vi skal utruste alle kjøretøy<br />

med vekter og dataterminaler. Alle<br />

beholdere skal ha RFID­brikker og alt<br />

skal vekt registreres. Det betyr at all<br />

tømmeinforma sjon vil gå kontinuerlig fra<br />

bilene, via vårt lokale kontor til kunden,<br />

forteller Kopstad.<br />

Bjørn Kopstad, direktør for Norsk Gjenvinning<br />

Renovasjon, legger ikke skjul på at han er<br />

stolt over kontrakten i Göteborg.<br />

Brann hos Aanerød<br />

Avfallsbehandling<br />

I natt brøt det ut brann i utsorteringsgropen hos Aanerød Avfallsbehandling<br />

ved Osloveien i Moss. Brannvesenet var på stedet i<br />

nærmere to og en halv time før de ansatte ved Aanerød tok seg<br />

av etterslukningsarbeidet selv. Filialsjef Dag Frode Naper Høston<br />

sier at de hele tiden hadde kontroll. – All brann er dramatisk og det<br />

er noe vi ikke håper at skjer, men det foregikk uten dramatikk og<br />

fordi haugen ligger på en åpen plass så det var aldri fare for noe<br />

i nærheten, sier han. Det var en selvantennelse som var grunnen<br />

til brannen. Naper Høston forteller at dette er vanlig i en slik søppelhaug<br />

som det tok fyr i.<br />

– Dette er avfall som skal til forbrenning og dermed kan det skje<br />

at det selvantenner. Nå på vårparten er det et stort volum her<br />

oppe, og det i kombinasjon med varmen i går og tørt vær bidrar til<br />

økt fare, sier filialsjefen. Brannen skapte mye røyk og naboer til<br />

brannstasjonen forteller om en sterk lukt og tykk røyk også der.<br />

Moss Avis 22.05


Stengt grunnet forsøpling<br />

Lenvik kommune har sett seg<br />

nødt til å stenge atkomsten<br />

til Innerneset på Finnsnes.<br />

Årsaken er forsøpling. Våren<br />

avslørte et bedrøvelig syn<br />

på det som de senere årene<br />

har vært gratis parkering for<br />

campingbiler og andre på<br />

Finnsnes. Folk har regelrett<br />

brukt plassen til avfallsdumping.<br />

Bygningsavfall, knuste<br />

vinduer og utrangerte møbler<br />

er noe av det som har hopa<br />

seg opp på Innerneset. – Folk<br />

har tydeligvis pussa opp<br />

husene sine og kvitta seg<br />

med rivningsavfallet på for<br />

dem enkleste måte. Foreløpig<br />

har vi stengt atkomsten til<br />

plassen med bukker. Dersom<br />

dette ikke blir respektert, vil<br />

vi måtte vurdere å få på plass<br />

låsbar bom, sier May­Heidi<br />

Øfstbø som er fagleder for<br />

trafikk i Lenvik kommune.<br />

Nå skal plassen ryddes for avfall – på kommunens bekostning – og<br />

stenges for trafikk. ­ Plassen ble åpna for noen år siden nettopp for å<br />

gi et tilbud til campingbilister. Det er jo synd at den nå ikke kan brukes<br />

til det formålet den var tenkt, men vi kan ikke tillate at folk etablerer<br />

avfallsdeponier på en slik måte, sier Øfstbø.<br />

Håkon Jentoft 50 år<br />

Lenvik kommune 16.05<br />

Håkon Jentoft, direktør i Avfall Norge, fylte 50 år 9. mai. Dagen ble<br />

markert med en enkel tilstelning i Avfall Norges lokaler. Styreleder Pål A.<br />

Sommernes ønsket sammen med andre gjester jubilanten til lykke med<br />

dagen og trakk blant annet fram hans egenskaper som engasjerende<br />

og motiverende leder for sine medarbeidere, noe som ble bekreftet i<br />

flere hilsener fra disse. Håkon Jentoft ble også framhevet som samlende<br />

talsperson for Avfall Norges medlemmer, som ikke alltid har sammenfallende<br />

interesser. Jentoft har jobbet i Avfall Norge siden 2000 og vært<br />

direktør siden 2008. Tidligere har han arbeidet både i Miljøverndepartementet,<br />

Klif og Norsas, og har således bred erfaring fra miljøforvaltningen.<br />

Styreleder Pål Sommernes i Avfall Norge gratulerer sin direktør<br />

med dagen og ber han holde koken framover.<br />

ISY ProAktiv Renovasjon<br />

- Alt du trenger for merkantil<br />

drift av renovasjonsavtaler<br />

Nytt og større styre i NFFA<br />

Norsk forening for farlig avfall (NFFA) har de siste årene utviklet seg<br />

til å være en bransjeorganisasjon som blir hørt og som dessuten vet å<br />

gjøre seg synlig. Det nye styret på hele 11 personer speiler den satsing<br />

som foreningen er inne i og består av flere profilerte bransjefolk.<br />

Styreleder gjennom flere år, Roar Hansen, går over i funksjon som generalsekretær.<br />

Han erstattes av Fredrik Gaustad, nettopp fratrådt som<br />

konserndirektør i Norsk Gjen vinning, nå selvstendig rådgiver.<br />

– Styrets oppgave blir å være med på å utvikle NFFA videre som den<br />

viktigste bransjeorganisasjonen for alle som konfronteres med problemstillinger<br />

relatert til farlig avfall, kommenterer Roar Hansen.<br />

Det nye NFFA­styret (fra venstre): Jon Lille­Schulstad, Ragn­Sells, Bjørn Roger<br />

Broen, Norsk Spesialolje, Nina Leander, Norsk Gjenvinning Industri, Jarle Haugedal,<br />

Renor, nestleder Astrid Drake, Franzefoss, Vidar Høivangli, SIM Næring Sonja Rytter,<br />

Lindum, Helge Haugen, PCB Sanering, Oskar Jørgensen, Septik og miljøservice,<br />

styreleder Fredrik Gaustad og Terje Kirkeng, NOAH.<br />

Les mer på isy.no<br />

-----------------------------<br />

Vi er en ledende leverandør av<br />

løsninger for teknisk forvaltning<br />

og administrasjon av eiendomsgebyrer<br />

i kommuner, interkommunale-<br />

og private selskaper.<br />

Kontakt oss for mer informasjon<br />

Telefon: 934 19 159 - e-post:<br />

tor.kjetil.lisle@norconsult.com<br />

Informasjonssystemer<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

61


Skrapjernprisen på vei ned<br />

Etter å ha vært stabil i hele vinter falt prisen på skrapjern i løpet av mai. For<br />

returpapir ser vi nå en svak nedgang i prisene siste måned etter at markedet<br />

hadde tatt seg kraftig opp i starten av året. For de andre fraksjonene er det ingen<br />

vesentlige endringer.<br />

GLASS<br />

Stadig mer resirkulert glass<br />

går til produksjon av Glasopor<br />

skumglass, som brukes<br />

som lettfylling og isolerende<br />

materiale i vei, jernbane, bygggroper,<br />

kunstgressbaner o.l.<br />

Materialet er lett og suger<br />

ikke vann og er derfor et godt<br />

alternativ til eksisterende<br />

lettklinkerprodukter. En stor<br />

del av det innsamlede glasset<br />

benyttes også til produksjon av<br />

glassvatt.<br />

.<br />

TEKSTILER<br />

Bruktbutikkene har god<br />

omsetning, og det er stor<br />

etterspørsel etter klær av god<br />

kvalitet. Tekstiler som er av en<br />

slik kvalitet at de ikke kan gjenbrukes,<br />

blir brukt til produksjon<br />

av nødhjelpsdyner, raggsokker<br />

og isolasjonsmateriale.<br />

62<br />

Nr. 5 • Okt. 2011 • Årg. 17<br />

| | nr 3 | <strong>2012</strong> |<br />

TIDSSKRIFT FOR AVFALL OG GJENVINNING<br />

PAPIR OG PAPP<br />

Prisene på returpapirmarkedet<br />

i Europa holdt seg stabilt høye<br />

i starten av <strong>2012</strong> etter en svak<br />

høst. Men i begynnelsen av<br />

mai kom en svak nedgang. Det<br />

er særlig på blandet papir og<br />

på bølgepapp som følge av lav<br />

eksport India til Kina. Produksjonen<br />

av papir og papp i Europa<br />

er også lavere enn normalt, det<br />

anslås en 20 prosent reduksjon<br />

siden 2010. Pris på brunt<br />

papir og blandet papir ligger på<br />

rundt 400 - 600 kr/t. Prisene<br />

differensieres og avhenger<br />

av hvor lang transportvei returpapiret<br />

har. For hvitt papir med<br />

og uten trykk er gjennomsnittsprisene<br />

rundt kr 900-1200<br />

per tonn.<br />

Hias IKS er en miljøbedrift for 89 000 innbyggerne i kommunene Hamar,<br />

Løten, Ringsaker og Stange. Våre hovedoppgaver er renovasjon, vannforsyning<br />

og avløpsrensing. Vi er 72 ansatte og har som visjon å ligge et<br />

skritt foran på vårt område.<br />

Er det deg?<br />

Er du pålitelig? Handlekraftig? Miljøbevisst?<br />

Da er du kanskje en av våre 3 nye ledere som skal<br />

jobbe med drift, forretningsutvikling, kundeservice<br />

og gjenvinning.<br />

Les mer og søk innen 15. juni <strong>2012</strong> på www.hias.no<br />

- sammen om et bedre miljø<br />

Vangsvegen 143 • Postboks 4065 • 2306 Hamar • www.hias. no<br />

Tlf: 62 54 37 00 • E-post:post@hias.no<br />

JERN OG METALL<br />

Omsetning av jern- og<br />

metallskrap foregår på et<br />

åpent internasjonalt marked.<br />

Prisene til gjenvinningsbedriftene<br />

vil til dels påvirkes<br />

av prisene på London Metal<br />

Exchange (LME), bortsett fra<br />

for jern som ikke er børsnotert.<br />

Prisene på LME var den<br />

23.5.<strong>2012</strong> (omregnet til<br />

NOK) på kr. 11499,- per tonn<br />

for bly, kr 45651,- per tonn<br />

for kobber, kr. 11816,- per<br />

tonn for aluminium og kr<br />

11206,- per tonn for sink.<br />

Prisen på skrapjern lå stabilt<br />

på 1600 kroner pr tonn<br />

gjennom mars og april. I mai<br />

har den imidlertid falt og<br />

pr 22. mai er prisen på kr.<br />

1500,- per tonn (fritt levert<br />

Mo eller Oslo), og tendensen<br />

er fortsatt fallende.<br />

VÅTORGANISK AVFALL<br />

For matrester som brød og<br />

bakervarer fra næringsmiddelindustri<br />

betaler miljøfôranleggene<br />

rundt 3 – 400 kroner<br />

per tonn. Prisen på miljøfôr<br />

ligger på 65 – 75 % av kraftfôrprisen.<br />

Det er svært stabile<br />

priser innenfor dette området.<br />

Kompost basert på våtorganisk<br />

avfall og hage- og<br />

parkavfall, brukes som vekstjord<br />

og jordforbedringsmiddel,<br />

og vi er nå inne i høysesongen<br />

for disse produktene. Mye blir<br />

levert til private hageeiere,<br />

men det er også en økt bruk<br />

av kompost i forbindelse med<br />

større park- og grøntanlegg.<br />

Flere leverandører kan også<br />

skreddersy gjødselsprodukter<br />

og jordblandinger som er<br />

tilpasset spesielle formål eller<br />

etter den enkelte kundes spesifikasjoner.<br />

Prisene varierer<br />

etter kvalitet og volum, men<br />

for kompost av god kvalitet<br />

kan prisene ligge på opptil<br />

kr. 350 per m3. Kompost i<br />

småemballasje kan oppnå<br />

enda høyere priser, og selges<br />

opp til kr. 1,- per liter.<br />

PLASTEMBALLASJE<br />

Det blir stadig mer plastemballasje,<br />

noe som gjør det enda<br />

viktigere at denne kildesorteres<br />

og gjenvinnes. Mengden<br />

er beregnet til 122.401 tonn,<br />

og da er ikke 5.035 tonn EPS<br />

og 4.500 tonn plastemballasje<br />

som har inneholdt farlig avfall<br />

tatt med.<br />

Fraksjonene som inngår i<br />

Grønt Punkts system for plastemballasje<br />

fra næringsliv er<br />

plastfolie, hardplast, PP-sekker,<br />

EPS og emballasje som har<br />

inneholdt farlig avfall.<br />

Bedrifter kan levere ferdig<br />

sortert plastemballasje<br />

kostnadsfritt til mottaksanlegg<br />

som Grønt Punkt Norge<br />

har avtale med, forutsatt at<br />

plastemballasjen er egnet for<br />

materialgjenvinning. Hvis man<br />

ønsker at mottaksanlegg skal<br />

hente plasten er dette en sak<br />

mellom avfallsbesitter og mottaksanlegg.<br />

For øvrig vises det<br />

til returordningens kvalitetskrav<br />

og leveringsbetingelser.<br />

Når det gjelder plastemballasje<br />

fra husholdninger, tilbyr<br />

Grønt Punkt Norge kommuner/<br />

interkommunale selskaper en<br />

standard avtale inkl godtgjørelse<br />

per tonn levert til<br />

gjenvinning.<br />

Grønt Punkt Norge har<br />

også avtaler med en rekke<br />

mottaksanlegg som samler<br />

inn og komprimerer EPS fra<br />

næringslivet. EPS gjenvinnes i<br />

Stavanger.<br />

Ombruksemballasje, kork<br />

og annet plastavfall gjenvinnes<br />

kommersielt uten<br />

støtte fra Grønt Punkt Norge.<br />

I dette markedet betales en<br />

pris avhengig av kvalitet og<br />

volumer.<br />

TREVIRKE<br />

Salgsprisen på trebriketter<br />

som selges til flisfyringsanlegg<br />

kan ligge mellom 1000 -1500<br />

kr per tonn. Avsetningen av<br />

returflis er vanskelig, men de<br />

som fortsatt tar imot betaler<br />

fra null til 300 kr pr. tonn.<br />

Utsalgsprisen for briketter og<br />

pellets i småemballasje varierer<br />

ganske mye, med priser fra ca.<br />

kr. 1,50 opp til kr. 3,50 per kg.


Ren<br />

luft er<br />

et felles<br />

ansvar<br />

- vi gjenvinner batterier<br />

www.batteriretur.no<br />

Nygren Design as


I EU er det idag stort fokus på at Europa<br />

er nettoimportør av råmaterialer.<br />

Verdensdelen er også i vanskelig<br />

økonomisk situasjon og får stadig større<br />

problemer med å konkurrere med de nye<br />

økonomiene om disse råvarene. Dette har<br />

økt fokuset på gjenvinning, spesielt av ikke<br />

fornybare ressurser som metaller.<br />

Men en del av dagens metallgjenvinning<br />

– for eksempel fragmentering av biler<br />

– genererer mye produksjonsavfall. Det<br />

er en stor utfordring å finne løsninger<br />

som tar vare på mer av de sekundære<br />

råvarene. At dette kan være arbeidintensivt<br />

skremmer ikke I dagens Europa, EU har<br />

anslått at arbeidet med å ta ut råvarer fra<br />

avfall kan skape mer enn 400.000 nye<br />

arbeidsplasser.<br />

Alle kan bidra med sitt, og for<br />

Norsk Glassgjenvinning og Norsk<br />

Metallgjenvinning blir utfordringen å sikre<br />

en best mulig kvalitet på innsamlet glass-<br />

og metallemballasje fra returpunktene, slik<br />

at verdien av det som emballasjebesitterne<br />

leverer ikke blir forringet av dårlig<br />

håndtering eller i logistikken frem til<br />

anlegget i Fredrikstad. Godt utsortert<br />

aluminium kan eksempelvis ha en 3-4<br />

ganger så høy salgspris som dårlig sorterte<br />

varer.<br />

Å ivareta kvaliteten på fraksjonene er<br />

vesentlig. Det er for eksempel kostbart<br />

å prosessere sterkt nedknust glass. og<br />

markedet etterspør ikke finstoff. Alle som<br />

håndterer avfallsfraksjoner som skal til<br />

gjenvinning må fokusere på at det faktisk<br />

er knappe råvarer de håndterer.<br />

Returadresse:<br />

<strong>Kretsløpet</strong> as<br />

c/o Maximi,<br />

Strøket 8<br />

1383 Asker<br />

Baksiden<br />

Råvarer må behandles med respekt!<br />

Slik skal det ikke se ut. Fra en<br />

tilfeldig valgt lagringsplass for<br />

glass­ og metallemballasje hos et<br />

interkommunalt avfallsselskap.<br />

Tlf.: 23 17 39 80<br />

Fax: 23 17 39 99<br />

www.syklus.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!