MIDTpunkt nr. 2 - Næringsforeningen i Trondheim

MiDTpunkt 

punkt 

MEDLEMSBLAD FOR NÆRINGSFORENINGEN I TRONDHEIM - MID-NORWAY CHAMBER OF COMMERCE AND INDUSTRY 

2 

2005 

Transport for industri og handel kan ikke 

hindres av flaskehalser.Vi vil fremskynde de 

viktige vegprosjektene i byen, sier Thor Arne 

Falkanger, viseformann i Næringsforeningen. 

Daglig leder i SeaBed Geophysical AS, Eivind 

Berg, øyner mulighet for flere oppdrag i 

Mexicogulfen, både på amerikansk og 

meksikansk side. 

Er det noe i myten om at Trøndelag er dårlig 

koordinert overfor sentrale myndigheter og at vi 

derfor taper kampen mot andre regioner? 

Politikerne i Trondheim mener de har forbedret 

seg kraftig de siste årene. 

Vegutbygging er by- og 

næringsutvikling

Møteplassen 

Fredagsforum Radisson SAS Royal Garden Hotel, Prins Olav Grill. 

Hver fredag 11.30-12.30. 

8. april Åpent for aktuelt tema 

15.april De mest "kommersielle" prosjektene 

hos SINTEF Helse 

Innleder: Forskningssjef Toril Nagelhus Hernes 

22. april Vestas store regionsenter i Trondheim, 

skjer det dermed en desentralisering i Vesta? 

Innleder: Regionsjef Rita Løberg 

29. april St.Olav Fase 2, Hovedkontrakten til 900 mill. 

skal nå settes i gang 

Innledere: Informasjonssjef Arve Solumsmo, 

Helsebygg Midt-Norge og representant fra 

kontraktsvinner NCC 

I tillegg til Fredagsforum har Næringsforeningen planlagt følgende 

møteplasser 1. halvår 2005. 

Dato Tema 

6. april Næringslivets muligheter innen IT og Helse 

7. april Mestring av endringer 

Lederseminar i samarbeid med AJILON 

13. april Eksportfrokost GIEK-eksportfinans 

- samarbeid med Innovasjon Norge og EIC 

13. april Praktisk økonomistyring for små- og 

mellomstore bedrifter - i samarbeid med K&L 

13. april 1000 salgsmøter på en dag 

- i samarbeid med Norsk Møteforum 

20. april Midtbyseminar 

- i samarbeid med Trondheim Kommune 

25.-26 april Portugal – potensiale og muligheter, 

Turisme og Investeringer 

27. april Juslunsj – Skattereformen med særskilt 

fokus på næringseiendom 

3. mai * Utfordringer for eiendomsbransjen 

9. mai * Kommersialisering av forskning 

- i samarbeid med SINTEF og NTNU 

9. mai * Utfordringer for logistikk- og transportbransjen 

i Trondheim 

11. og 12. mai Sikkerhet og sårbarhet i kritisk infrastruktur 

- i samarbeid med Den Norske Dataforening 

19. mai * Eksportfrokost 

26. mai * Fokus på investering og investorer 

26. mai * IKT-klynge Trondheim 

23.mai * Olje- og gassbransjen frem mot 2012 

30. mai * Bydelsmøte Lade 

2. juni * Åpningsfest Næringslivets Hus 

10.juni * Møljelag Havbruk 

14. juni * Listekandidater, stortingsvalget 2005 

* NB: møtedato kan endres/fastsettes, følg med på www.trondheim-chamber.no 

i 

I MiDT-punkt denne gang finner 

du følgende: 

Flaskehalsene hindrer 

næringsutvikling 

Side 3 

Veibygging er lønnsomt 

Side 4 

Bomprosjekt er solskinnshistorie 

Side 4-5 

Vegprosjekter for 4 mrd i kø 

Side 6-7 

Samferdsministeren med klar 

veimelding 

Side 7 

En fornuftig plan for 

gjennomføring gjennstår 

Side 8-9 

Ta et krafttak for Vår Frue kirke 

Side 10 

Når Nordsjøen blir for liten... 

Side 10-11 

Renteoppgangen nærmer seg 

Side 12 

Skreddersydd eksportprogram 

Side 13 

Positiv utvikling handler om 

endring 

Side 13 

Vi er blitt flinkere 

Side 14 

Slik fikk Drammen sving på sentrum 

Side 16 

Corporate Governance 

Side 17 

Forsidebilde: Framtidig stamvegnett i Trondheim. 

Foto: Statens Vegvesen

LEDER 

Kapital 

som investeres i bedrifter er en regions 

kvalitetsstempel. Det var derfor svært 

gledelig at personer i Trondheimsområdet 

var aktive med tanke på kjøp 

av Pertra. Da det ikke lyktes med 

kjøpet – det er uhyre få som lykkes 

imot oljeselskap når de har bestemt 

seg, – lyktes man i stedet med å stable 

nok kapital på bena til å fortsette virksomheten 

som oljeselskap ut ifra 

Trondheim 

Det er også gledelig at man i forhandlingene 

med Pertra / Talisman har klart 

å beholde andeler av lisenser lokalt slik 

at man har et arbeidsmessig grunnlag. 

Før den tid skjedde også det gledelige 

Unngå flaskehalser 

- Dersom de veiene som skal binde 

Nordre avlastningsveg sammen med 

resten av riksveinettet, blir påbegynt 

først om mange år, må byen leve med 

flaskehalser som gjør at transport for 

industri og handel blir stående i køer, 

sier Falkanger. Næringsforeningen er 

derfor ikke i tvil om at disse prosjektene 

må fremskyndes. 

Godtar bom 

- Næringsforeningen er imot å videreføre 

bomringen, men vi er for bommer 

knyttet til bestemte prosjekter. Vi er rea- 

"hjemkjøpet" av Royal Garden Hotel. 

Begge eksemplene foran er gjennomført 

av personer i Trøndelag som er 

villige til å bruke sine midler til å 

bygge opp det næringslivet regionen 

skal leve av. 

"Det er for få Wallenbergere i Norge". 

Hvem sa dette? Ikke en Høyrepolitiker, 

men Øystein Djupedal for et par år siden. 

Jeg må ta forbehold om korrekt sitat, da 

dette ikke er gjengitt rett fra han. 

Moderne næringsliv trenger kapital til å 

utvikle seg. Kapital fra egen by / region 

har "hjartet på rette staden", det vil si at 

kapitalen satses på vanlige forretningsmessige 

vilkår, men at lokale investorer 

listiske pragmatikere, og forstår at det er 

den eneste muligheten for å få gjennomført 

veibyggingen, forklarer Falkanger. 

Han er ikke er redd for økt biltrafikk i 

sentrum når bommene forsvinner. 

- Nordre avlastningsveg vil fjerne 

gjennomgangstrafikken og bane vei for 

den trafikken vi ønsker til sentrum. 

Overkommelige prosjekt 

- Vi må unngå at prosjektene blir så 

store at de ikke blir bygget, sier 

Falkanger, og trekker frem ny Oslovei 

som eksempel. - Når man planlegger 

tunnel fra Osloveien til Byåsen i pro- 

har to tanker i 

hodet samtidig – 

nemlig også å 

skape noe i egen 

by og region. 

Vei viktig for Næringsforeningen: 

- Flaskehalsene hindrer næringsutvikling 

Til de lokale investorene; Gratulerer og 

lykke til. Dere er forbilder for oss andre 

med hensyn til å investere i vår felles 

framtid. 

– Utfordringen til dagens regjering og 

den nye til høsten er å sikre at flere 

har kapital i regionene til å bygge 

næringsliv. 

Gunn Kari K. Hygen 

- Veibygging er byutvikling, og gir industrien de transportløsningene som trengs for å utvikle seg. Men veiprosjekter 

må ikke bli så omfattende og dyre at de ikke blir gjennomført. Det sier viseformann i 

Næringsforeningen, Thor Arne Falkanger. 

Utgiver: Næringsforeningen i Trondheim 

Postboks 778 Sentrum 

Telefon: 73 88 31 10 - Telefaks: 73 88 31 11 

firmapost@trondheim-chamber.no 

Redaktør: Gunn Kari K. Hygen 

Telefon: 73 88 31 15 

gunn.kari.hygen@trondheim-chamber.no 

Hovedsamarbeidspartner: 

sjektet, er det en så stor kostnad at det 

truer hele gjennomføringen. Vi må definere 

flaskehalsen og løse det problemet 

først. Så får vi heller dele opp prosjektene 

og ta mindre viktige ting til slutt. 

Redaksjonell produksjon: Røe Kommunikasjon AS 

Telefon: 73 83 44 08 

www.roekommunikasjon.no 

Design og teknisk produksjon: Skipnes AS 

Opplag: 5 200 

Web side: www.trondheim-chamber.no 

Samarbeidspartnere: 

VEGUTBYGGING ER BY- OG NÆRINGSUTVIKLING

VEGUTBYGGING ER BY- OG NÆRINGSUTVIKLING 

Ny SINTEF-rapport: 

- Veibygging er lønnsomt 

- Så lenge bilistenes innsparinger 

ved bedre veistandard er høyere 

enn prisen for å vedlikeholde og 

oppgradere veiene, er det lønnsomt 

å bygge ut veinettet. I Norge 

ligger vi godt under det optimale 

nivået for veibevilgninger. Det 

sier Dag Bertelsen ved SINTEF. 

Optimal veibygging 

En nylig gjennomført SINTEFundersøkelse 

hadde som mål å finne 

ut om det er lønnsomt å bruke mer 

midler til veitransport i Norge. Svaret 

ble ja, og Bertelsen anslår at det vil 

svare seg å øke investeringene med 

opptil 2 milliarder kroner årlig. 

- Å bygge veier har selvfølgelig en 

kostnad. På den annen side vil bedre 

veier sørge for at trafikantene sparer 

penger: Reisetiden blir kortere, ulykkene 

færre, og bil- og drivstoffkostnadene 

blir lavere, forklarer 

Bertelsen. - Den optimale veistandarden 

er det nivået hvor ytterligere 

investering i vei ikke gir noen gevinst 

for samfunnet. I Norge er vi langt 

under det nivået. 

Alle typer vei lider 

SINTEFs konklusjon om at mer vei 

er lønnsom, gjelder nybygging og 

opprustning av både stamveier, fylkesveier 

og kommunale veier. Det vil 

si for alle typer vei. 

4 • Midtpunkt 2/2005 

Dag Bertelsen i SINTEF har vist at økt investering 

i vei er lønnsomt i Norge - Større veibredde er 

det som vil gi størst økonomisk gevinst, sier han. 

- Vårt forslag er at samferdselsmyndighetene 

og transportbrukerne i fellesskap 

vurderer løsninger for å skaffe 

de ressursene som trengs for at vi 

skal oppnå en optimal forvaltning av 

veinettet. 

Bompenger er lønnsomt 

Selv om det offentlige også sparer på 

bedre veibygging i form av billigere 

vedlikehold, er det bilistene som vil 

tjene mest i form av redusert reisetid. 

- Dersom bilistene bidrar med en milliard 

i bompenger for å fremskynde 

veiprosjekter, vil de uansett tjene på 

det, sier Bertelsen. 

Optimal bruk av penger på 

veistandard er det nivået 

hvor kostnadene ved 

ytterligere veibygging er 

høyere enn besparelsen 

for trafikanten. 

kilde: SINTEF 

Brødrene Einar og Jens Petter 

Ekornes har aldri vært i tvil. 

Bompenger og økonomiske bidrag 

fra industrien er bra for å få bedre 

veier. Da stiger verdien av møbelfabrikken, 

det blir enklere å skaffe 

arbeidskraft, og bilistene tjener 

penger på å betale i bommen! 

Mens sørtrønderne fortsatt diskuterer 

om man skal gi etter for statlige krav 

om regional egenfinansiering, har 

møringene forlengst sett at det er 

lønnsomt å bygge veier ved hjelp av 

bomfinansiering. 

Lokalt engasjement 

- Allerede i 1983 begynte folk i 

Sykkylven å diskutere hvordan de 

skulle få bedre vei til Aure. I 1990 var 

planene for Sykkylvsbroen klare. Den 

kuttet den 14 km lange turen på dårlig 

vei rundt fjorden, ned med 12,4 km, 

forteller Einar. - Etter at økonomien i 

Ekornes-konsernet hadde tatt følge ned 

med norsk industri på 90-tallet, var det 

full fart igjen i 1996. Da gikk bedriften 

og kommunen inn med 8 mill hver i 

broprosjektet. I tillegg betalte 800 innbyggere 

av egen lomme 1,5 mill for å 

få bro, i tillegg til at de var villig til å 

betale bompenger!

I starten kjørte noen gammelveien uten bom, 

av prinsipp. Men etter at de for første gang 

måtte ta broen fordi de fikk for dårlig tid til fergen, 

fikk de stadig oftere "dårlig tid", sier Einar Ekornes, 

som har vært pådriver for Sykkylvsbroen. 

(Foto: Kjetil Tandstad i Sunnmørsposten) 

Ekornes-brødrene kjemper for bomprosjekter 

- Bomprosjekt er 

solskinnshistorie 

- Prisen i bommen er den samme som 

det koster å kjøre rundt fjorden, så 

det koster ikke noe ekstra å kjøre 

over broen. Og når bompengene forsvinner 

om 15 år, tjener alle på å 

bruke broen, sier Jens Petter. - Det 

brede lokale engasjementet og den 

politiske enigheten lokalt var avgjørende 

for å få til prosjektet, sier 

Einar. 

Motstandere forsto ikke økonomien 

- Hvilke fordeler har Ekornes-bedriften 

hatt av dette? 

- Det har blitt lettere å skaffe stabil 

arbeidskraft, og verdiene av anlegget 

har økt. I tillegg har selvfølgelig 

transportutgiftene gått ned, sier 

Einar. Han ser også store ringvirkninger 

for lokalsamfunnet. 

- Innbyggerne bindes sammen på en 

helt ny måte. Ungdommene har for 

eksempel begynt å omgås på kveldene 

siden de nå kan gå og sykle til 

hverandre. Så man kan trygt si at 

veien er en suksess. 

- Mange av motstanderne av bomprosjektet 

forsto ikke den økonomiske 

sammenhengen, mener Einar. - 

Flere mente at man i stedet for å 

bygge vei, burde bruke pengene på 

for eksempel sykehjem. Men poenget 

er jo at dette er en investering som 

betaler seg tilbake. Også kommunen 

får tilbake pengene de har skutt inn, 

riktignok uten renter. 

Skaper "Storbyen Sunnmøre" 

I dag følges engasjementet for bedre 

opp i blant annet Storbyen 

Sunnmøre. Prosjektet har som mål å 

lage ett arbeids- og boligmarked med 

maksimal kjøretid på 45 minutter på 

Sunnmøre. Jens Petter er styremedlem 

og tidligere styreleder i selskapet. 

- Prosjektet ble startet for å få 

større mobilitet i arbeidsstyrken. 

Jens Petter Ekornes. Foto: Høyre 


Dette var ikke minst viktig for at 

ektefeller skulle kunne bosette seg 

slik at begge kunne få arbeid, sier han. 

For å lykkes med visjonen om 

Storbyen Sunnmøre, er Jens Petter 

ikke i tvil om at man må satse på 

bompenger – og at det er verdt det. 

Men rene bompengeprosjekter ser 

han ikke for seg: - Staten må med. 

Men staten må bli flinkere til å engasjere 

seg i samfunnsøkonomisk lønnsomme 

prosjekter. Kan man erstatte 

en halv times bilkjøring med å jobbe, 

så er selv 100 kroner per passering 

lønnsomt, sier han. 

Sykkylvsbrua 

• Åpnet 14. oktober 2000. 

• Sambandet korter inn avstanden 

mellom Ikornes og kommunesenteret 

Aure med 12,4 kilometer. 

• Anlegget er hovedsakelig bompengefinansiert, 

med en beregnet 

nedbetalingstid på 15 år. 

• Les mer på www.sykkylvsbrua.no 

Midtpunkt 2/2005 • 5


Snart en skikkelig flaskehals! I 2005 er ny vei gjennom Melhus og påstrekningen 

Øysand – Orkdal ferdig. Da er det spådd at veien mellom Heimdalsplatået og 

Klett/Melhus blir en enda større flaskehals enn i dag. 

Av de tre andre prosjektene ligger E6- 

Øst best an på grunn av god inntjening 

på Ranheimsbommen. E6 fra Tonstad 

til Klett, og veien fra Marienborg til 

Sluppen, kan ligge 15 år frem i tid hvis 

regionen ikke kan stille med egenfinansiering. 

Det betyr i klartekst penger 

fra bomringen eller fra "prosjektbommer" 

på de ulike veistrekningene. 

Her er status for veiprosjektene i 

Trondheim: 

E6 Nordre avlastningsveg 

Kostnadsoverslag: 1 060 mill. kr 

Statlig investering 2006-2015: 

640 mill. kr 

Bompenger: 420 mill. kr 

Handlingsprogrammet forutsetter en 

ferdigstillelse av prosjektet i 2009. 

Byggingen er i gang 

E6 fra Nidelv bro til Grilstad 

Kostnadsoverslag: 1 350 mill. kr 

Statlig investering 2006-2015: 

540 mill. kr 

Bomfinansiering 2006-2015: 

810 mill. kr 


Den 4 kilometer lange veien er ferdig 

regulert som en firefelts vei med midtdeler. 

De 2,5 kilometerne mellom 

Nyhavna og Nidar (fabrikken) går i 

tunnel. Investeringene i første fireårsperiode 

vil primært gå til ny Nidelv 

bro, som i praksis bygges som en del 

av Nordre avlastningsveg. Oppstartstidspunkt 

for delen fra Nyhavna til 

Grilstad er høyst usikkert. Næringsforeningen 

i Trondheim ønsker å fremskynde 

dette prosjektet gjennom et 

OPS-prosjekt (Offentlig Privat 

Samarbeid) etter modell av Orkdalsveien 

(E39). Den lokale finansieringen 

gjennom bompenger kommer fra bomstasjonen 

på Ranheim og i 

Hommelvik, og er ikke en del av bomringen 

rundt byen som nedlegges i 

2005. 

E6 fra Sluppen bro til Marienborg 

Dette prosjektet er høyt prioritert av 

Trondheim kommune, og vil være en 

helt avgjørende lenke i det avlastende 

hovedveinettet rundt de sentrale 

byområdene. Prosjektet inkluderer en 

ny Sluppen bru. Foreløpige kostnadso- 

Ny E6-Øst skal blant annet legge deler av Innherredsveien i tunnel. Med lokal 

egenfinansiering på plass i form av to øremerkede bomstasjoner, er veiprosjektet 

klart for igangsetting om 2-5 år. Næringsforeningen vil fremskynde den gjennom 

et OPS-prosjekt. 

Større veiprosjekter i trondheimsområdet: 

Veiprosjekter for 4 mrd i kø 

I Trondheim gjenstår fire veiprosjekter før hovedveinettet rundt sentrum er ferdig utbygd. Mens Nordre avlastningsveg 

er under bygging, er skjebnen og fremdriftsplanen for de tre andre prosjektene mer uviss. 

verslag er på 630 mill. kr. Prosjektet er 

ikke prioritert for oppstart i perioden 

frem til 2015. Fra statlig hold er det 

gjort klart at lokalt bidrag er nødvendig 

dersom prosjektet skal forseres. 

Næringsforeningen arbeider med flere 

konsepter for å få i gang utbyggingen. 

E6 mellom Melhus (Jaktøyen) og 

Tonstad 

Etter at prosjektene E6 gjennom 

Melhus (Skjerdingstad – Jaktøyen) og 

E39 mellom Øysand og Thamshamn 

er ferdig i 2005, vil E6 mellom 

Jaktøyen og Tonstad være en flaskehals 

på hovedveinettet sør for 

Trondheim. Denne strekningen er 8,6 

km lang. Trafikken på dagens tofeltsvei 

er mellom 12.000 og 26.000 kjøretøy 

daglig. Fremkommeligheten i 

flere perioder av døgnet er dårlig. 

Strekningen er ulykkesbelastet og 

støyutsatt. Det arbeides med konsekvensutredning 

som ventes avsluttet 

ved årsskiftet 2005/2006. 

Det er stor usikkerhet ved kostnadsoverslaget. 

Forslaget til handlingspro-

Osloveien og Sluppen bru er allerede en kork i veinettet i 

Trondheim. De vil ikke bli oppgradert før etter 2015 hvis ikke lokale 

politikere finner en løsning på lokal egenandel. 

Nordre avlastningsveg er under bygging. Med den er 

Trondheimspakken, finansiert av bomringen, ferdig. Når bomringen 

legges ned i 2005, er det slutt på lokal egenandel, og de andre 

prosjektene (minus E6-Øst) skyves derfor ut i tid. 

gram opererer med en totalkostnad på 780 

mill. kr. Av dette er det foreløpig satt opp 250 

mill. kr i statsmidler, og 380 mill. kr i "annen 

finansiering" (= bompenger) i perioden 2010- 

15. I Stortingsmelding nr 24 er det lagt til 

grunn delvis bompengefinansiering. Dette forutsetter 

lokalpolitisk tilslutning. 

Kilder: Statens Vegvesen og Trondheim kommune 

- Et viktig prinsipp i forbindelse 

med bompengefinansiering 

av riksveier, er det lokale 

initiativet. Bruk av bompenger 

sammen med statlige bevilgninger 

har gjort det mulig å 

framskynde en rekke prosjekter 

som ellers ville vært utsatt i 

mange år. Regioner med 

avklart egenfinansiering vil 

kunne få fremskyndet prosjektet, 

sier samferdselsminister 

Torild Skogsholm til 

MidtPunkt. 

Prinsippene for bompengefinansiering 

er nedfelt i stortingsmelding 

om Nasjonal 

transportplan. (St.meld. nr. 24 

(2003-2004) - Da denne stortingsmeldingen 

ble behandlet i 

Stortinget, var det bred politisk 

enighet om de ovennevnte 

prinsippene, sier Skogsholm. 

Blandet erfaring med OPS 

- Erfaringene fra de første prøveprosjektene 

med OPS 

(Offentlig privat samarbeid) er 

blant annet at anleggsperioden 

er kortet ned sammenliknet 

med tradisjonell utbygging. 

Staten har videre høy leveringssikkerhet 

for en definert 

kvalitet, staten får overført 

betydelig risiko til privat sektor, 

og det er tilstrekkelig konkurranse 

om oppdragene, sier 

Skogsholm om fordelene ved 

OPS. - På den andre siden 

medfører OPS høyere finanskostnader, 

økt fremtidige budsjettbindinger 

og mer kompli- 


Samferdselsministeren 

med klar veimelding: 

- Regioner med avklart 

egenfinansiering kommer 

raskere fram i køen 

Regioner som har samlet seg om en lokal finansiering av 

veiutbyggingen, kan regne med å komme raskere frem i 

køen. Det sier samferdselsminister Torild Skogsholm – 

men selvsagt med alle forbehold. 

Samferdselsminister Torild Skogsholm 

(foto Samfoto) 

serte kontrakter, sier hun. - Det 

er derfor viktig å understreke 

at OPS ikke er noen "sesamsesam-løsning" 

på det som fra 

mange hold oppleves som 

knappe økonomiske rammer i 

samferdselssektoren. 

E6-Øst som OPS-prosjekt? 

Statsråden vil ennå ikke fastslå 

om OPS-modellen er en suksess. 

- I NTP 2006-2015 sier 

vi at det ennå er for tidlig å 

trekke konklusjoner angående 

OPS-modellen. Når anskaffelsen 

av alle de tre prøveprosjektene 

er gjennomført, skal 

OPS-modellen evalueres. Da 

vil vi kunne vurdere hvorvidt 

det er hensiktsmessig å gå 

videre med flere OPS-prosjekter 

på veisektoren i Norge, for 

eksempel på E6-Øst i 

Trondheim, avslutter 

Skogsholm. 


God ny arealplan for Lade, men den har fortsatt mangler: 

- En fornuftig plan for 

gjennomføring 

- Kommunen har et tidsperspektiv på hva som skal skje om 15 år når de driver arealplanlegging, mens det for 

næringsdrivende er viktig hva som skjer med eiendommen i dag. Gjennom Næringsforeningen og kommunens 

samarbeid om Lade-planen har vi fått et felles perspektiv. Vi har også lært mye av hverandre, sier leder av 

Fagråd eiendom, Ivar Koteng. 

- Selv om planens ideer og forslag 

har blitt bra, er en viktig forutsetning 

ikke på plass, nemlig en plan for 

gjennomføringen. 

Kostnadsoverveltning 

Problemet med kommunens politikk 

i områder med såkalt byomforming, 

oppstår når kommunen ikke har 

penger til infrastruktur i området, og 

derfor legger opp til kostnadsover 


veltning. Når en grunneier vil bygge 

ut straks, blir det problemer i forhold 

til de som ikke vil det. Planen skal 

gjennomføres over flere tiår, og da er 

det naturlig at grunneiere har ulikt 

tempo. 

Tydelige planer 

Da kommunen la frem arealplanen, 

oppsto det en konflikt som bygget på 

ulik tolking av fremdrift. De såkalte 

rekkefølgebestemmelsene sa klart at 

for eksempel en ny Haakon VIIs gate 

måtte være på plass før endringer 

godkjennes. - Næringslivet 

tolket dette natur- 

lig nok bokstavlig. Det var jo det som 

sto. Men etter hvert forsto vi på kommunens 

planleggere at det i praksis 

betydde at man må ha på plass en 

utbyggingsavtale. Hvorfor kan de 

ikke skrive det i stedet da, spør 

Koteng. 

Lag kalkylen nå! 

- Kommunen burde ha regnet ut 

kostnadene med infrastrukturen som 

planen legger opp til, og satt opp 

regnestykket nå, mener Koteng. 

- Regnestykket må blant annet 

inneholde kostnadene, hvor mye hver 

kvadratmeter ny bolig må ta av kostnadene, 

og hvor mye hver omregulert 

handelsvirksomhet måtte bidra med. 

Da ville grunneierne hatt forutsigbarhet 

ved at de visste hvilke 

kostnader som vil påløpe ved 

omreguleringer og utbygginger. 

Problemet med 

dagens praksis er at det er 

opp til hver grunneier å 

forhandle, og at resultatene 

skifter fra 

saksbehandler til 

saksbehandler og 

over tid. 

- Hvis noe 

burde vært 

forbedret 

med planen i 

den politiskebehandlingen 

som 

foregår nå,

gjenstår 

Næringsforeningen har oppnådd gode resultater i 

prosessen med å forbedre arealplanen for 

Lade-området, sier Ivar Koteng, 

som er leder av fagrådet for eiendom. 

er det nettopp å få inn en slik kostnadskalkyle, 

kombinert med prinsipper 

for kostnadsoverveltningen, sier 

Koteng. Uten slike prinsipper spår 

han at kommunen vil få store problemer 

med å behandle grunneierne likt 

over tid. - I tillegg ville kommunen 

spart mye av tiden de nå må bruke på 

forhandlinger. 

Forbedringer i planen 

Koteng understreker at den arealplanen 

for Lade som nå sendes ut, er 

klart bedre enn det forrige forslaget. 

Antallet boliger er redusert, og det er 

også definert et boligfritt område. 

Dette gir trygghet for virksomheter 

som ikke bør ha boliger som nabo. 

Etter en vurdering av kapasiteten på 

veinettet, er det også lagt opp til 

mindre næringsareal. 

En fornuftig tidshorisont 

Bydelen Lade er i full bruk. Det var 

ikke Nedre Elvehavn, da det området 

ble planlagt. Og mens Nedre 

Elvehavn hadde én eiergruppe med 

felles mål og tidshorisont, er situasjonen 

en annen på Lade. - Et hovedspørsmål 

er om Lade er modent for 

den byomformingen som kommunen 

har lagt opp til, sier Koteng – og konkluderer 

med at bydelen slett ikke er 

det. Han er derfor godt fornøyd med 

at kommunen har akseptert et lengre 

perspektiv på gjennomføringen av 

planen. 

Næringsforeningens Fagråd eiendom 

startet arbeidet med å lage en skisse 

av hvordan en tror Lade vil se ut om 

10 år, uten en ny plan, men med organisk 

utvikling. - Jeg tror virkeligheten 

om 10 år kommer til å ligne like 

mye på denne skissen, som på den 

planen som nå er laget, sier Koteng. 

Hva legger Trondheim Kommune 

i begrepene? 

Fysisk byomforming: 

Endring av arealbruk og bebyggelsens karakter. Ved byomforming økes som regel 

byggetettheten og området får ny og som regel blandet bruk som for eksempel 

forretning, kontor, service og boliger. 

Kostnadsoverveltning: 

Kostnadsoverveltning er situasjonsbetinget, og omhandler en hel eller delvis 

fordeling av kostnader av en gitt utbygging på grunneiere. 

Utbyggingsavtale: 

En frivillig privatrettslig avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om 

utbygging av et område. Avtalen skal ha sitt grunnlag i og gjennomføres i henhold til 

formål og tiltak i kommunal arealplan/reguleringsplan. 

Rekkefølgebestemmelse: 

Bestemmelse i arealplan/reguleringsplan som sier noe om i hvilken rekkefølge 

definerte tiltak i en planen skal gjennomføres. 


Byens næringsliv oppfordres 

til å ta et krafttak for 

Vår Frue kirke 

I håp om å bevare Vår Frue kirke for kommende generasjoner starter 

Aksjon Vår Frue kirke i mai. Håpet er at aksjonen skal redde kulturskatten 

fra ytterligere forfall. 

Jubileumskomitéen har satt seg som 

mål å samle inn 20 mill. kroner, slik 

at kirken kan vise seg fra sin beste 

side til 800-års jubiléet i 2007. De 

har allerede samlet inn et betydelig 

beløp, og håper nå at byens næringsliv 

vil gjøre sitt for å redde byens 

egen kirke. 

Tenkte større enn seg selv 

Raushet er fellesnevneren for mange 

av de dyktigste og mest kjente forretningsfolkene 

gjennom tidene i 

Trondheim. Flere av dem har markert 

seg i historien på mer enn én 

måte. Både Thomas Angell, lagmann 

Peter Dreyer og Kristine 

Nielsdatter – den svært velhavende 

enken etter Peder Mortensson 

Grumb, har sjenket rause gaver til 

byens egen kirke. Gaver som vi kan 


se i Vår Frue kirke den dag i dag. 

Blant annet en god del inventar – fra 

lysekroner til orgel og kollektbøsse i 

støpejern. 

Kulturskatten som ingen ser 

I dag er det annerledes. Mange går 

forbi Vår Frue kirke hver eneste dag, 

uten å se at den ligger der. Den forfaller 

rett foran øynene på oss. Nå i 

2005 er det slitasje og materialtretthet 

som er i ferd med å stenge portene 

til kirken. Sementen sprekker 

og fukt trenger inn i kirkeveggene. 

Flere vinduer er knust og den vakre 

altertavlen er sterkt nedsotet. 

Veggene har ikke vært vasket på 

over 50 år. Det samme gjelder altertavlen 

som kirken i sin tid overtok 

fra Nidarosdomen, samt korsfestelsesgruppen 

over korbuen. Rengjøring 

av disse kunstverkene alene 

vil koste over én million kroner. 

Vi har én frelser, nå trenger vi flere 

Vår Frue kirke har alltid har vært 

byens egen kirke. Omsorgskirken 

som har gitt av seg selv, og ikke forventet 

noe tilbake. De siste årene har 

den også måtte klare seg på egen 

hånd. Og nå står det ikke særlig bra 

til med kirken på torget. 

Kommunen har gitt et betydelig 

beløp, og hvis byens næringsliv gjør 

som sine forgjengere vil Vår Frue 

kirke kunne vises frem med stolthet 

til 800-årsjubiléet i 2007. 

Gi ditt bidrag 

Vil du vite mer om Aksjon Vår Frue 

kirke, eller gi ditt bidrag? 

Se www.varfrue.no eller ta kontakt 

med Gunn Karlsaune, sekretær i 

jubileumskomitéen. 

Mobil 926 60 295, telefon 73 53 84 

84, e-post gunn.karlsaune@nidarosdomen.no 

Tekst: Hulaas & Kvarberg 

SeaBed Ge 

Når No 

Med Mexico-gulfen som viktigste 

marked, gjør trondheimsbedriften 

SeaBed Geophysical AS suksess 

med ny havbunnsteknologi. 

- Nordsjøen blir litt for liten for 

oss, bekrefter daglig leder Eivind 

Berg. 

Satser stort 

Men selvutviklet teknologi basert på 

havbunnsteknologi søker SeaBed 

Geophysical mot de store dypene på 

verdenshavene. - Kostnadene ved 

mobilisering og klargjøring av utstyret 

gjør at vi må satse på få store prosjekter 

heller enn mange små. 

Datainnsamlingen vi foretok for det 

statlige meksikanske oljeselskapet 

PEMEX i 2004, var større enn den 

totale datainnsamling som ble gjort i 

Nordsjøen i fjor, forteller Eivind Berg. 

Kabelløs havbunnsteknologi 

Og det er datainnsamling det hele går 

ut på. Kort sagt består konseptet i en 

metode som gir langt mer omfattende 

og sikker informasjon om de geologiske 

forholdene under havbunnen, 

enn tradisjonelle metoder.

ophysical AS: 

rdsjøen blir for liten... 

- Hemmeligheten ligger i at målingene 

blir foretatt på havbunnen i stedet 

for ved havoverflaten, og at alt utstyret 

for datainnsamlingen er kabelløst. 

Det gir store muligheter for datainnsamling 

på store dyp, forteller Berg. 

Da SeaBed Geophysical ble etablert i 

1997, gjenstod ennå mange års utvikling 

før selskapet tok fatt på det første 

kommersielle oppdraget i Mexicogulfen 

i 2003, verdt 100 millioner 

kroner. Da hadde de i mange år levd 

på risikovillige investorer, først og 

fremst SND Invest (nå Four Seasons 

Invest) og Energy Ventures i 

Stavanger. 

Krevende 

I 2004 omsatte selskapet for 75 millioner 

kroner, og i år forventer Berg å 

passere 100 millioner med god margin. 

- Utfordringen med å satse på så 

store prosjekter som vi gjør, er at oppdragene 

kommer ujevnt, og at de er 

svært krevende når de først kommer. 

Til operasjonen i Mexico-gulfen leide 

vi inn et mannskap på 80 personer. 

Nå øyner Berg muligheten for flere 

oppdrag i Mexicogulfen både på 

meksikansk og amerikansk side. I tillegg 

håper han på virksomhet i 

Angola og India, det siste på grunt 

vann på rundt 40 meters dybde med 

mange plattformer og installasjoner, 

der den kabelløse teknologien også 

har store fordeler. 

Houston neste? 

I dag teller SeaBed Geophysical 12 

ansatte i lokalene på Nyhavna. - For 

oss er Trondheim ideell som base. 

Her har vi tilgang på den beste kompetansen 

med hensyn til rekruttering. 

Etter hvert kan det også bli aktuelt å 

etablere et kontor i Mexico eller 

Houston, men det avhenger av 

oppdragene. 

Nylig ble Eivind Berg medlem i 

Næringsforeningens fagråd for offshore, 

der målet er å skape 12.000 

arbeidsplasser innen olje, gass og 

maritim i regionen innen 2012. 

Det kan bli aktuelt å etablere kontor enten i Mexico 

eller USA, sier Eivind Berg, daglig leder i SeaBed 

Geophysical AS. Foto: GeoPublishing AS 



Renteoppgangen 

nærmer seg 

Fridthjov Brun 

Allegro Finans ASA 

Den globale økonomien 

har i en lengre periode kunnet 

vise til en høy vekst. Denne 

perioden har vært sammenfallende 

med en langvarig 

lav inflasjon og svært lave 

renter stort sett over hele 

verden 

I den senere tid har det dog kommet tegn som tyder 

på at denne økonomiske veksten har skapt flaskehalser 

som har gitt en vekst i den underliggende inflasjonen, 

eller i hvert fall frykt for dette. 

Her hjemme har vi i den samme perioden opplevd 

gode rammebetingelser og en sysselsettingsøkning som 

har ført til en vekst i fastlandsnorge på over 5 % i forrige 

kvartal. Dette har skjedd under tidenes laveste renteregime. 

Det reelle spørsmålet vil jo da være hvor lenge 

kan rentene holde seg så lave? 

Til tross for særdeles lave rentekostnader har 

næringslivet vært avventende til å øke sine lån, mens 

husholdningene over lang tid har økt gjelden sin markant. 

Faktisk så markant at Kredittilsynet har valgt å 

advare mot at rentene vil kunne stige, og sogar anbefalt 

husholdninger å vurdere fastrentelån. Når det gjelder 

næringslivet, så viser statistikken dog at investeringene 

i næringslivet i fastlandsnorge og i oljesektoren, er klart 

økende, og at de vil stige ytterligere i inneværende år. 

Selv om vi tror at rentene vil være relativt lave over 

en lengre periode, er det nå både rom for og sannsynlig 

med renteheving fra sommeren av. Dette mener vi vil 

skje til tross for en lavere prisstigning enn styringsmålet 

Norges Bank har på 2,5 %, og lite utsikter til at målet 

nås i overskuelig fremtid grunnet lave importpriser som 

holder inflasjonen nede. Hovedsaken er at norsk økonomi 

er i en selvdreven høykonjunktur, og trenger følgelig 

ikke en rente på 1,75 %. 

Med en gjeldsgrad i husholdningene på linje med 

1989, og hvor ca 30 % av de samme husholdningene vil 

kunne få problemer med en rente på linje med den vi 

hadde i 2001, vil det kanskje være klokt av Norges 

Bank å øke signalrentene noe for å sikre finansiell stabilitet 

over tid. 

Med stigende renter også hos våre handelspartnere 

vil det også være mulig for Norges Bank å tilpasse rentene 

gradvis mot normalisert nivå (5-6 %) over tid, uten 

at dette skulle skape store kronestyrkelser og derigjennom 

ødelegge den bebudede investeringslysten. 

Vi tror med andre ord at til tross for forventninger 

om relativt sett høyere renter fremover, så vil både tilliten 

til økonomien og de gode rammebetingelsene vedvare 

ut 2005.

Øverbygg AS omsetter for 48 mill og 

har 51 ansatte i Norge. Den største 

lafte- og hytteleverandøren i Norge 

skal nå lanseres offensivt i Sverige. I 

samarbeid med Midt Norsk 

Handelskammer ble det knyttet kontakt 

opp mot CCI i Göteborg, 

gjennom det etablerte Business Link 

programmet. 

Håvard Belbo, adm.dir i Øverbygg 

AS, er så langt fornøyd med denne 

markedstilnærmingen. - Det gjenstår 

enda en del for å komme inn i markedet, 

men de viktige kontaktene er 

Business Link har innfridd forventningene, sier daglig leder i 

Øverbygg AS, Håvard Belbo. 

Skreddersydd eksportprogram 

Laftebedriften Øverbygg AS går stadig nye veier for å øke sitt marked. Siste 

høydepunkt i suksesshistorien for bedriften på Snåsa er lansering og etablering 

av et eget heleid datterselskap i Sverige. 

knyttet, sier Belbo. 

Produktene har en særdeles høy status 

i Norge, og skal således kunne 

konkurrere godt i broderlandet i 

følge Belbo. Business Link programmet 

har innfridd de forventningene 

Øverbygg AS hadde da de 

valgte å sette øynene på nabolandet. 

I tillegg har Vidar Segtnan i 

Eksportsatsing Trøndelag vært en 

sentral aktør på norsk side i å veilede 

Øverbygg AS inn i det nye markedet. 

Daglig leder Jarle Pettersen i 

Samarbeidsgruppen er fornøyd 

med utviklingen i Midtbyen. 

- Statistikken for handelen i sentrum 

viser økning på cirka tre prosent fra 

2003 til 2004, og denne gode tendensen 

ser ut til å fortsette i år, sier 

Pettersen. 

Den positive utviklingen skyldes 

økt engasjement og iver blant med- 

Fakta 

Business Link er et eksportprogram 

skreddersydd for små og mellomstore 

bedrifter med planer om eksport eller 

etablering i Europa. Programmet 

gjennomføres i to trinn: 

Eksportanalyse og markedssjekk 

Partnersøk og matchmaking 

For nærmere opplysninger om 

Business-Link, kontakt Midt Norsk 

Handelskammer 73 88 31 10 

Samarbeidsgruppen Midtby’n; 

Engasjement og iver 

skaper positiv utvikling 

Jarle Pettersen opplever positive tider som leder 

i Samarbeidsgruppen. Her i Nordregt. sammen 

med Kirsti Hemb, vikar for markedssekretær 

Gretha Bekken i Samarbeidsgruppen. 

lemmene i Samarbeidsgruppen når 

det gjelder å ha fokus på det positive 

og hva de næringsdrivende i 

Midtbyen kan gjøre for å påvirke 

egen suksess i hverdagen. 

Pettersen berømmer medlemmene 

sine spesielt for innsatsen i 

Midtbyløftet der en rekke muligheter 

for Midtbyen som handelsområde 

ble skissert. 

– Styret og medlemmene viser vilje 

og evne til å gjøre endringer som vil 

føre til enda større suksess for 

Midtbyen, avslutter Pettersen. 


Trondheimspolitikere om regionalt samarbeid: 

- Vi er blitt flinkere 

Er det noe i myten om at Trøndelag 

er dårlig koordinert overfor sentrale 

myndigheter og at vi derfor taper 

kampen mot andre regioner? 

Politikerne i Trondheim mener de 

har forbedret seg kraftig de siste 

årene, men innrømmer at det fortsatt 

er rom for forbedringer. 

- Det er uinteressant å sammenligne 

regionene med hverandre. Poenget er 

at vi alltid kan bli bedre og vi må 

tenke på hvordan vi kan forbedre oss. 

Målet på suksess må være resultater, 

sier Frank Jenssen, som er Høyres 

frontfigur i bystyret. 

- Det påfallende med arbeidet mot 

omverdenen, er i hvor stor grad politikerne 

er enige, mener varaordfører 

Knut Fagerbakke fra Sosialistisk 

Venstreparti. Han peker på den nylig 

vedtatte fylkesplanen, et samarbeid 

mellom Trondheim og Nord- og Sør- 

Trøndelag fylker, som et eksempel på 

at regionen nå står mer samlet. 

Samarbeidsarenaer 

- Trondheim har blitt mer bevisst på 

hvilke arenaer man deltar på, sier 

Fremskrittspartiets kommunalråd 

Kristian Dahlberg Hauge. Han peker 

på at Trondheim har blitt en del av 

Trøndelagsrådet som eksempel på en 

arena som gir muligheter for 

samhandling. 

- Rock-arkivet er et godt eksempel på 

hvordan regionen har stått sammen, 

sier Rune Olsø som leder 

Arbeiderpartiets bystyregruppe. - Selv 

om vi ikke kom i mål med den løsningen 

Namsos ønsket seg mest, så har 

vi oppnådd mye ved å stå sammen. 

Trondheims regionale ansvar 

- Vi er blitt flinkere. Politikerne i 

Trondheim har reist rundt og møtt kollegene 

i de andre byene i Midt-Norge. 

Det å vise interesse for andres arbeid er 

viktig for samarbeidet, sier Olsø. 

Fagerbakk følger opp: -Nabokom- 


Trondheimsregionen har blitt mer sammensveiset og slagkraftig mot nasjonale myndigheter, men 

det er fortsatt mulig å bli bedre. Det er varaordfører Knut Fagerbakke (SV) og kommunalrådene 

Kristian Dahlberg Hauge (FrP), Rune Olsø (Ap) og Frank Jenssen (H) enige om. 

munene har ikke lenger samme skepsis 

til Trondheim. Når Trondheim gir litt, 

blir det enklere å samarbeide. 

- Sett utenfra det siste halvannet året, har 

Trondheim fremstått som mer bevisst på 

at de ønsker å ta en regional rolle, sier 

Jenssen, som er tilbake i trondheimspolitikken 

etter tiden som statssekretær i 

kommunaldepartementet. 

Sterk tross uenighet 

- Men er det ikke et paradoks at i den 

saken der man har oppnådd mest, 

gasskraftverk, så er det stor uenighet? 

- Det er ikke slik at det er hvor enig 

man er lokalt som avgjør resultatene, 

sier Jenssen. - Det som avgjør resultatene, 

er om Stortinget og regjeringen 

oppfatter saken som viktig, og om man 

kan levere gode argumenter. 

- Er det en utfordring at det politiske 

flertallet i Trondheim og regjeringen 

er fra ulike partier? 

- Den innflytelsen Trondheim har i 

nasjonale fora, blir først og fremst 

avgjort av den innflytelsen de lokale 

partiene har i for eksempel sine egne 

stortingsgrupper, uavhengig av om de 

sitter i regjering, sier Olsø. - 

Trondheimspolitikerne har vært flinke 

til alltid å ta med lokale representanter 

for regjeringspartiene når de møter 

nasjonale politikere, uansett hvem som 

styrer lokalt, påpeker Fagerbakke. 

Hva er oppnådd? 

Politikerne er ikke tungbedte når det

gjelder eksempler på hva regionen 

har stått samlet om å få til. 

Orkdalsveien, gasskraftverk, 

såkornfond, økt statstøtte til kulturinstitusjoner 

som Avant Garden, 

Musikkteateret, Olavsfestdagene, 

Nidarosdomen og ny utstilling av 

riksregaliene. Av fremtidige prosjekter 

de mener det er viktig å 

kjempe sammen for, er Trondheim 

som kirkehovedstad og biskopen i 

Nidaros som preses for den norske 

kirke. - Selv om jeg er imot statskirken, 

har jeg ikke problemer med 

å kjempe for det, sier Fagerbakke. 

Og så var det vei ... 

I forrige MidtPunkt kunne rådmann 

Inge Nordeide ikke gi et klart 

svar på når regionen vil fremstå 

samlet overfor Stortinget med hensyn 

til prioritering av veiprosjekter 

i fylket, og lokal finansiering av 

disse (= bompenger). Det kan heller 

ikke politikerne. Vel vitende om 

det sinnrike puslespillet av interesser 

i spørsmål om veibygging, bruk 

av bompengefinansiering og geografisk 

prioritering av prosjektene 

internt i fylket, velger politikerne 

nå å si minst mulig. Før de kan 

fremstå samlet utad, må saken 

modnes på bakrommet. 

Politisk balansekunst 

om bompenger 

Bystyret vedtok 31. mars en overordnet transportplan. 

Der heter det blant annet: "Den 

anbefalte strategien for areal- og transportpolitikken 

betinger en økning av finansieringsrammene. 

Aktuelle finansieringsmodeller 

utredes i det videre transportplanarbeidet, 

herunder bompengefinansiering av enkeltprosjekter." 

Politikerne er imidlertid så nervøse for hvordan 

de oppfattes i spørsmålet om bomfinansiering 

at de tok ut en setning fra forslaget til 

vedtak som sa at offentlig privat samarbeid 

(OPS) kan benyttes for å framskynde prosjekter. 

Årsaken var at det i media hadde blitt satt 

likhetstegn mellom OPS (offentlig privat samarbeid) 

og bompenger, og man ville oppfattes 

som tilhenger av bompenger. Så hårfin er 

balansekunsten i saken for tiden. 


Et attraktivt sentrum skapes kun gjennom tydelig satsning og godt samarbeid, 

sier tidligere ordfører i Drammen, Lise Christoffersen. (foto: Drammen kommune) 

Før Drammen startet det målrettede arbeidet for å 

skape et bedre bymiljø, delte den skitne 

Drammenselva byen i to. I dag utgjør den det samlende 

elementet som gjør sentrum til et attraktivt aktivitets- 

og investeringsområde. Et mirakel? - Neida, 

bare tydelig satsing og godt samarbeid, sier 

Drammens tidligere ordfører, Lise Christoffersen. 

Midtbyseminaret: 

Slik fikk Drammen 

sving på sentrum! 

- Kommunen må gå foran og være tydelig 

i sine planer og visjoner. Da tør også 

næringslivet, handelen og befolkningen 

å komme etter og tro at det er verdt å 

satse på, sier Lise Christoffersen, tidligere 

ordfører i Drammen kommune, nå 

seniorrådgiver i Asplan. 

Samlende visjon 

- Hvordan var det mulig å få til en slik 

omveltning i Drammen sentrum? 

- Vi startet med å invitere gode hjelpere 

på merkevarebygging til å ta en tur 

rundt i byen og fortelle oss hva de 

hadde sett. De fikk oss til å se byen på 

en ny måte, forteller Christoffersen. Det 

førte til at politikerne tok initiativet til 

en prosess som involverte både 

næringslivet og byens befolkning, og 

som resulterte i en samlende visjon og 

en omfattende kommuneplanprosess 

for byen. - Ingen var i tvil om at en sentrumssatsning 

var riktig og viktig. 

Droppet alle sidespor 

- Når visjonen først var vedtatt, var vi 

enige om å holde oss til den. Det inne- 


bar at alle tiltak, nybygg og saker som 

angikk Drammen sentrum, måtte kunne 

henges på de knaggene visjonen ga. 

Passet de ikke der, la vi dem bort, sier 

Christoffersen. - De grunnleggende valgene 

vi gjorde, måtte styre alle andre 

valg – det var helt nødvendig for å lykkes. 

Derfor har vi vært knallharde med 

hensyn til å droppe alle sidespor. 

Trafikkopprydning 

I løpet av de drøyt 15 årene det målrettede 

arbeidet har pågått, har byen blitt 

ny med en ren og innbydende elv som 

samlende element. Ved elvebredden har 

byen fått egen badestrand, og her finner 

du serveringssteder, aktiviteter, og fine 

gang- og sykkelveier. Nå skal det også 

bygges nye, attraktive leiligheter langs 

den en gang så forhatte elva. - 

Prosessen har bygd på to viktige hovedtiltak: 

For det første å renske opp 

Drammenselva, for det andre å rydde 

opp i trafikkaoset i sentrum. 

Satsningen utløste midler 

- Hvordan har Drammen greid å finansiere 

et slikt løft? 

- Trafikkopprydningen ble finansiert av 

midler gjennom Nasjonal Transportplan. 

For øvrig har vi erfart at når først 

kommunen var tydelig på sin satsning 

på sentrum, utløste det private midler. 

- Perfekt! 

I dag er Drammen sentrum en magnet 

for aktiviteter og arrangementer. Byens 

egen befolkning koser seg på badestranda 

sommers tid og på skøytebanen 

på torget vinters tid. Og at byen er 

attraktiv også for besøkende, skulle 

vinterens verdenscuprenn i skisprint 

være et godt eksempel på. Etter et forrykende 

renn gjennom Drammens 

gater, var dommen fra renndirektør i 

FIS, Jürg Capol, klar: - Perfekt, sa han 

på norsk til Drammens Tidende. 

Under Midtbyseminaret 20. april får du 

høre Lise Christoffersen fortelle mer 

om hvordan drammenserne fikk sving 

på byen sin. Les mer om 

Midtbyseminaret på Næringsforeningens 

hjemmeside: 

www.trondheim-chamber.no.

Corporate Governance 

– det nye "in-ordet" for 

styrearbeid? 

Corporate Governance kan defineres som alle de prinsipper og prosesser 

styret iverksetter for å styre og kontrollere virksomheten slik at det 

kan ivareta og videreutvikle verdiene i selskapet. 

Krav til styret 

Det settes stadig større krav til styrene 

gjennom lovgivning og gjennom forventninger 

fra selskapenes interessegrupper. 

Økte krav kommer også fra et 

stadig skiftende marked med endringer 

i rammebetingelsene. En mer pågående 

mediebransje gjør også at det 

raskt blir satt fokus på styrer som ikke 

etterleve omverdenens forventninger. 

Norsk anbefaling 

Disse forhold har medført at det for 

tiden foregår arbeid med anbefalinger 

for god Corporate Governance flere 

steder i verden. 

EU har anbefalt at medlemslandene 

etablerer egne nasjonale standarder 

med forankring i nasjonale forhold. I 

Norge har dette arbeidet vært i gang en 

tid og har resultert i at vi i desember 

2004 fikk "Norsk Anbefaling for 

�� 

�� 

�� 

�� 

Eierstyring og Selskapsledelse". 

Anbefalingen kan leses på 

http://www.kpmg.no/ 

Trenger mangfold 

I en europeisk undersøkelse fra 2001, 

ble Norge rangert nest sist vedrørende 

corporate governance. Noe av årsaken 

kan være at norske styrer tenker for 

likt. Tradisjonelt har styremedlemmene 

blitt rekruttert gjennom de 

samme nettverk. 

I anbefalingen blir det derfor slått fast 

at mangfold i styrene er en nødvendighet. 

For at styret skal være en ressurs, 

må det ha den dynamikk som ulikheter 

i kompetanse, alder, kjønn og erfaringsbakgrunn 

bidrar til. 

Styresammensetningen må også 

endres i takt med nye utfordringer. 

Høyesterettsadvokat Ole Lund formu- 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

Nina Straume Stene er partner i KPMG og sentral i 

arbeidet med å rekruttere flere kvinner til 

styrearbdeid. 

lerer poenget godt: "Neste gang styret 

søker et nytt medlem bør det bli en 

person som ikke ligner på de som 

allerede sitter der. Ulikhet er en nødvendig 

komponent i all kreativitet, 

motsetninger skaper konstruktive 

spenninger." 

For mer informasjon om Corporate 

Governance, ta kontakt med 

nina.straume.stene@kpmg.no 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 

�� 


Nye medlemmer 

Primo Restaurant & Bar 

- på Nedre Elvehavn er en spennende italiensk 

familierestaurant med en stor innholdsrik 

meny. Hit er alle velkommen til å 

nyte god mat og drikke. 

Ørens Kro 

- "Det gule huset" ved Nidelvens bredd, 

Ørens Kro, er ei kro med sjel og med et 

koselig og uformelt miljø. Ørens Kro serverer 

hovedsaklig norsk tradisjonskost 

med hovedvekt på fisk, men byr også på 

godbiter for alle kjøttelskere 

Ajo Tapas Bar 

- på Nedre Elvehavn er en riktig perle 

med en unik atmosfære. I hyggelige 

omgivelser kan kundene velge fra en velfylt 

Spansk Tapas meny. 

Luna Lounge 

Kvilhaugen Kro 

Mojo Tapas & Coctail Restaurant 

- tilbyr et mangfold av retter laget av førsteklasses 

råvarer som er en kombinasjon 

av det beste norsk natur kan by på og 

spanske. Tapasrestauranten kan tilby det 

lille ekstra for opplevelsen ved gjestens 

besøk. Baren er i førersetet i design av 

nye drinker. 

Norsk Møteforum AS 

- arrangerer Møteforumer i alle de største 

næringsregionene i Norge. Et Møteforum 

er en svært effektiv måte å knytte kunder 

og leverandører sammen i konkret dialog. 

Det fokuseres sterkt på kvalitet i alle 

ledd. 

Media - Mix 

- et firma som tilbyr alt innen web- og 

multimedia: webdesign, grafisk profil, 

trykk (visittkort, flyers, plakater), 

flashMX (bannere, websider, animasjoner). 

Ad Com AS 

- eies av Nord-Trøndelag 

Elektrisitetsverk og Sparebank 1 Midt- 

Norge. Selskapet er tilsluttet Norges største 

datakjede, ADCom Data Gruppen. 

ADCom Data Trondheim har lang erfaring 

i salg, implementering og drift av 

komplekse IKT-løsninger. Selskapet har 

mer enn 30 høyt kvalifiserte medarbeidere 

omsatte i 2004 for 45 millioner kroner 

for kunder i næringsliv og offentlig 

sektor. 

MI 

- er en del av stiftelsen MI i NKS gruppen 

som utdanner studenter innen design 

og mediefag, service og administrasjon. 

MI har samarbeid med universiteter i 

utlandet for påbygging til bachelorgrad. 

Høsten 2005 settes et nytt studie i gang i 


Trondheim. Dette er et påbyggingsstudie 

i prosjektledelse og entreprenørskap, for 

studenter med 2 årig høyere kreativ eller 

akademisk utdannelse. 

Aqua Optima 

- leverer utstyr til settefiskanlegg og landbaserte 

oppdrettsanlegg. Firmaet leverer 

komplette anlegg basert på egenutviklet 

teknologi som har sin opprinnelse i SIN- 

TEF, med kar, utstyr for partikkelfjerning 

fra kar og vannbehandling for resirkuleringsanlegg. 

AquaOptima tilbyr også konsulenttjenester 

vedrørende produksjonsplaner 

og økonomisk analyse av ulike løsninger 

og anleggsutforminger. Firmaet har 

en stor andel av sin omsetning internasjonalt. 

Post og Reklameservice 

- er Midt Norges ledende bedrift innen 

"Praktisk gjennomføring av utsendelser". 

Firmaet har produksjonslinjer lokalisert i 

Trondheim for: Laserprint - Adressering - 

Konvoluttering og Plastpakking. 

Fakturaprint og konvoluttering er del av 

kjernevirksomhet, samt adressering og 

plastpakking av dm og bladprodukter. 

Innovox AS 

Jan Bredeveien er bedriftsrådgiver med 

lang erfaring fra styrearbeid og ledelse-tilleie. 

Sintef MRB AS 

Rådgivere innen industriell bedriftsutvikling, 

levering av helhetlige utviklingsprosesser 

og prosjekter basert på bransjeinnsikt, 

forretningsforståelse og forskningsbasert 

kunnskap. 

Sophie Elnan Flatval, Interiørarkitekt 

MNIL 

Prosjekterende interiørarkitekt med hyggelig 

kontor midt i kjernen av midtbyen. 

Skaper gode romløsninger for alle innendørs 

formål; offentlige og private miljøer. 

Planløsninger, farger, materialer, møblering 

og belysning. Tilbudsinnhenting, 

bestilling, oppfølging. 

Selskapsarrangørene GH ans 

- driver Louiselyst Gård, som er et selskapshus 

og restaurantdrift. Gården driver 

daglig med selskaper av ulik art. Jubileer, 

bursdager,bryllup,konfirmasjoner, minnestunder 

m.m. I lokalene arrangeres også 

foretningsmiddager, kurs, møter. 

Trondheim Havn 

- et interkommunalt havnefellesskap opprettet 

av kommunene Orkdal og 

Trondheim. Trondheim Havn følger intensjonene 

i Nasjonal Transportplan om havner 

som godsknutepunkter for bil, båt og 

bane. Gjennom Trøndelagterminalen vil 

disse intensjonene bli oppfylt, og konseptet 

vil omfatte all godstransport i trønde- 

lagsfylkene. Prosjektarbeidet skal føre til 

merverdi både for næringslivet, transportørene 

og miljøet. 

Eventarium DA 

- er etablert av tre kreative og ressurssterke 

personer med variert bakgrunn og godt 

kontaktnett nasjonalt og internasjonalt. 

Firma tar initiativet til, eller deltar i utradisjonelle 

prosjekter med henblikk på å 

utvikle prosjektene til kommersiell virksomhet. 

Eventarium er spesielt tiltrukket 

av prosjekter og ideer som er annerledes, 

morsomme og spennende. 

STH Engineering AS 

- et spesialfirma i VA-sektoren, og har 

kommunale og private vann- og avløpsanlegg 

som satsningsområde. STH Engineering 

AS gjennomfører detaljprosjektering, 

utstyrslevering, montering og service. 

STH vil være den naturlige servicepartner 

i kommunal virksomhet når det 

gjelder VAR. 

Widar Nyheim Statsaut. revisor 

- med bakgrunn som partner i Arthur 

Andersen og Ernst & Young etablerte 

Widar Nyheim egen revisjonsvirksomhet 

fra 1.7.2003. Virksomheten består hovedsakelig 

av revisjon og revisjonsrelatert 

rådgivning og bistand for små og mellomstore 

virksomheter i Trøndelag. Widar 

Nyheim har kontorfellesskap og samarbeid 

med Systemrevisjon AS i Bygger’n 

tribunen på Lerkendal Stadion. 

Førstehjelpservice AS 

- salg og service av medisinteknisk utstyr 

(hjertestartere etc) førstehjelpsutstyr, 

medisinsk forbruksmateriell, kurs og opplæring 

førstehjelp og hjertestartere. 

Nova kurs og konferanse 

- har spesielle kvaliteter som konferansesenter. 

Det er stor fleksibilitet i valg av 

saler og den teknologiske infrastruktur er 

av det ypperste som finnes i markedet. 21 

konferanse/møterom, fra eksklusive styrerom, 

konferanse/selskapslokaler og 11 

rom med amfi med plass til fra 60-450 

personer. I tilknytning til møtesenteret er 

spisestedet, Olavs pub og spiseri med 

plass til 350 personer. 

Garde AS 

Forsikringsmegling og forsikringsrådgivning 

innenfor området skade-, person- og 

pensjonsforsikring 

Sponsor & Event 

Skolyst 

"Skolyst" er en ny opplevelse i Trondheim 

Sentrum. Butikken fokuserer på kvinner, 

og forsøker å inspirere med sine unike 

sko/støvler, smykker og vesker. Målet er å 

ha noe som ingen andre forretninger i

yen har. Utvalg hentes fra Italia, 

Spania, Belgia og Danmark. I tillegg har 

butikken utstilling av lokale kunstnere 

og designere i lokalene. 

Global Media Scandinavia AS 

- er den nordiske satsningen til Global 

Media GmbH (et av Europas største markedsføringsbyrå 

på internet). Global 

Media står bak nettsatsningen til flere 

kjente merkevarer som bl.a: Dell, eBay, 

lastminute.com og BMW. 

Vital Forsikring ASA 

- er landets største liv- og pensjonsselskap 

med en forvaltningskapital ved 

utgangen av 2004 på 175 milliarder kroner. 

Har 930 ansatte, derav ca 300 på 

TMV-odden i Trondheim. Har hovedfunksjoner 

i Trondheim, Bergen og Oslo. 

Bedriftsmarked, IT og Sekretariat samlet 

i Trondheim. Vital ledes av byåsingen 

Bård Benum. 

AD Datasystemer 

- spesialist på Økonomisystemer. 

Programvaren er Uni Økonomi. Firmaet 

tilbyr et skalerbart system som kan utvides 

etter behov. I tillegg til salg, driver 

firmaet med opplæring, rådgivning og 

konsulent tjenester. 

Nye medlemmer Malvik 

Ahlstrøm Alcore AS 

Arnesen Regnskap AS 

Arve Ørsjødal 

Bergs Dataregnskap 

Brødrene Bakmark Auto AS 

Combi Trans AS 

Eco Bygg AS 

Edvin Moen AS 

Finsnekkeren Interiørverksted 

Harald Stav 

Haugan's Bensin & Service AS 

Hommelvik Jernvare 

Installatør Egil Rød AS 

Jens Gunnar Verkland 

John Fossli 

Johnny Buhagen AS 

Landskapsarkitekt Flønes AS 

Lillesand Treningsstudio 

Malvik By og Bygdeservice BA 

Malvik Bygg-Service 

Malvik Container & Gjenvinning AS 

Malvik Everk KF 

Malvik Fryselager AS 

Malvik Næringsutvikling AS 

Malvik Produkter AS 

Malvik Ressurs 

Malvik-Bladet 

Miljø- og Yrkeshygienisk senter 

Mittet Tekniske AS 

Murerfirma Thor Aune AS 

Møbel Team A/S 

Olav Vasseljen 

Roger Murvold 

Røkke Trading 

Sano Lux Norge AS 

Storsand Camping AS 

Svanholm Glass AS 

Takstmann Knut Størseth 

Thor Olsen 

Torp Kennel og Dyrepensjonat 

Vikhamar Hårsenter AS 

Wilhelm Beck 

Større kraft i arbeidet med næringsutvikling i regionen 

Malvik Næringsforening vedtok 

på årsmøtet i mars at medlemmene 

i Malvik Næringsforening 

meldes inn i Næringsforeningen 

i Trondheim. Samtidig ble 

Malvikrådet etablert. Rådet vil 

være bindeleddet mellom styret i 

Næringsforeningen i Trondheim 

og de nye medlemmene i 

Malvikregionen. 

Styreformann i Næringsforeningen i 

Trondheim, Nils Kristian Nakstad, 

og tidligere leder i Malvik 

Næringsforening, Olav Løvseth, 

uttrykker begge positive forventninger 

til samarbeidet fremover. 

Løvseth er særlig opptatt av mulighetene 

for felles trykk fra næringslivet 

i saker av felles interesse. – En 

av jobbene vi må gripe fatt i er å 

påvirke myndighetene i regionen til 

å sette større fart på arbeidet med 

felles salgs- og markedsføringsakti- 

viteter for næringsarealer i regionen, 

sier han. 

Nils Kristian Nakstad ønsker medlemmene 

fra Malvik hjertelig velkommen 

i Næringsforeningen i 

Trondheim. – Vår visjon er å være 

en kraft som skaper et sterkt regionalt 

næringsliv, og med sammenslå- 

Styreformann Nils 

Kristian Nakstad (t.h) 

i Næringsforeningen 

i Trondheim og Olav 

Løvseth, leder i 

Malvikrådet ønsker 

hverandre lykke til i 

det nye samarbeidet. 

foto: MalvikBladet 

ingen med Malvik er jeg sikker på at 

vi får større styrke i dette arbeidet, 

sier Nakstad. Han legger til at en 

positiv utvikling i regionen vil være 

avhengig av et tett samspill mellom 

den sterke motor Trondheim representerer 

og aktive representanter fra 

næringslivet i omlandet. 


Returadresse: 

B 

Næringsforeningen i Trondheim 

Postboks 778 Sentrum 

7408 Trondheim 

Kostnad eller 

konkurransefortrinn? 

Hvordan vil din bedrift møte 

pensjonsutfordringen? 

Mye tyder på at forslaget om lovfestet tjenestepensjon 

blir vedtatt. For mange trønderske bedrifter 

betyr det en utfordring. Noen må opprette pensjonsordninger 

for sine ansatte for første gang, andre må 

vurdere om de har riktige og konkurransedyktige 

løsninger. Noen vil fokusere på mulighetene i 

pensjon som ansattegode, andre vil være mer opptatt 

av kostnadene. 

Vi er en lokal næringslivsbank med sterk forankring 

her i Midt-Norge. Vi er avhengige av det lokale 

www.smn.no 

næringslivet vi selv er en del av og strekker oss 

langt for å skape helhetlige og gode løsninger for 

våre kunder, enten det gjelder pensjon eller andre 

deler av kundeforholdet. 

Der andre ser et halvtomt glass, ser vi et glass 

som renner over av muligheter. Kan du tenke deg 

et bedre utgangspunkt for å møte pensjonsutfordringen 

i din bedrift? 

Ta kontakt på oss på 07300 eller les mer på smn.no 

Vit at vi er der. 

BENNETT - FOTO: ÅGE HOJEM

MIDTpunkt nr. 2 - Næringsforeningen i Trondheim

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?