Ingusjetia: Bakgrunn og sikkerhetssituasjon 10.04.2008 - LandInfo

LANDINFO 

TEMANOTAT 

LAND: Russland. 

TEMA: Ingusjetia. 

DATO: 10. april 2008 

Ingusjetia 

Landinfo temanotat er utarbeidet av Utlendingsforvaltningens fagenhet for 

landinformasjon (Landinfo). 

Landinfo temanotat kan inneholde utvalg, sammenstilling og vurderinger 

av informasjon fra en rekke kilder, samt Landinfos vurdering av enkelte eller 

flere av de refererte kildene. 

UTLENDINGSFORVALTNINGENS FAGENHET FOR LANDINFORMASJON • COUNTRY OF ORIGIN INFORMATION CENTRE 

Storgaten 33 A / Postboks 8108 Dep / N-0032 Oslo / Tel 23 30 94 70 / Fax 23 30 90 00 / e-mail: landinfo@landinfo.no / 

www.landinfo.no 

1

Innhold 

Noen grunnleggende data 

President Murat Zyazikov og hans styre 

Den økonomiske situasjonen 

Historikk 

Splittelsen av Tsjetsjeno-Ingusjetia 1991/1992 

Prigorodnyj-konflikten 

Sammenslåing med Tsjetsjenia? 

Sikkerhetssituasjonen 

Sikkerhetssituasjonen generelt 

Årsaker, forklaringsmodeller 

Sikkerhetsstyrkene 

Den ingusjetiske jamaat 

Den militante bevegelsen 

Kildehenvisninger 




2

Noen grunnleggende data 

Ingusjetia ble egen republikk i Den russiske føderasjonen 4. juni 1992. 

Hovedstaden er Magas 1 (fra 2002). Den største byen er den tidligere hovedstaden 

Nazran. 2 Folketallet er, ifølge C.W. Blandy, 466 300 (2002). 3 Ifølge Blandy er den 

etniske fordelingen: 

- ingusjere 4 : 83 % (387 029) 5 

- tsjetsjenere: 11,2 % (52 225) 6 

- russere: 4 % (18 652) 7 

I 1980- og 1990 årene flyttet ca 40 000 etniske russere fra Ingusjetia, ifølge Blandy. 

Utflyttingen skjedde særlig i perioden 1992 – 1995. 

1 

Da Ingusjetia ble egen republikk i 1992, ble Nazran hovedstad. Magas er et helt nybygd sted, 10 km sør for Nazran. 

”Byen” består av bare et fåtall bygninger, først og fremst presidentpalasset, regjeringskontorer, parlamentet og 

bygninger for sikkerhetsstrukturene. Presidentpalasset var den første bygningen som sto ferdig. President Ausjev 

flyttet inn i 1998. Det er ca 300 innbyggere i Magas. 

2 

Innbyggertallet anslåes til ca 125 000. Falkowski, Maciej og Górecki, Wojciech. CES. East Week. 21. November 

2007. Ingushetia - on the verge of exploding? Tilgjengelig fra 

http://www.osw.waw.pl/en/epub/ew/2007/071121/01.htm [Lastet ned 8. april 2008] 

3 

Blandy, C. W. Defence Academy of the United Kingdom. Conflict Studies Research Centre. Caucasus Series 

06/03. Januar 2006. ”Whither Ingushetia?”Tilgjengelig fra http://www.defac.ac.uk/colleges/csrc/documentlistings/caucasus/03%2806%29CWB.pdf 

[Lastet ned 25. mars 2008] 

4 

Noen kilder bruker formen: en ingusjer - flere ingusjere, andre kilder bruker formen: en ingusjeter – flere 

ingusjetere. I dette notatet bruker vi den første formen. Med ingusjere mener vi – når ikke annet framgår - etnisk 

tilknytning og ikke en person som er fra Ingusjetia. En person fra Ingusjetia blir omtalt som en ingusjeter (flere 

ingusjetere). 

5 

Store Norske Leksikon opererer med 77 % ingusjere. Tilgjengelig fra 

http://www.snl.no/article.html?id=605939&o=1&search=Ingusjetia [Lastet ned 31. mars 2008] 

6 

Store Norske Leksikon sier 20 % tsjetsjenere. Tilgjengelig fra 

http://www.snl.no/article.html?id=605939&o=1&search=Ingusjetia [Lastet ned 31. mars 2008] 

7 

Tallet varierer fra kilde til kilde. Marina Ausheva i IWPR opererer med 2500. Store Norske Leksikon sier 1 % 

etniske russere i 2002, noe som skulle tilsi ca 4600 russere dersom Blandys tall for totalbefolkningen er riktig. 

Maciej Falkowski og Wojciech Górecki opererer med 1,2 prosent etniske russere. Ausheva, Marina. IWPR 15. juni 

2006. Ingushetia: Just Who’s Behind the Violence? Tilgjengelig fra 

http://www.iwpr.net/?p=crs&s=f&o=321721&apc_state=henicrs2006 [Lastet ned 31. mars 2008] Store 

Norske Leksikon. Tilgjengelig fra http://www.snl.no/article.html?id=605939&o=1&search=Ingusjetia [Lastet ned 

31. mars 2008] . Falkowski, Maciej og Górecki, Wojciech. CES. East Week. 21. November 2007. Ingushetia - on the 

verge of exploding? Tilgjengelig fra http://www.osw.waw.pl/en/epub/ew/2007/071121/01.htm [Lastet ned 8. april 

2008] 

Blandy, C. W. Defence Academy of the United Kingdom. Conflict Studies Research Centre. Caucasus Series 06/03. 

Januar 2006. ”Whither Ingushetia?”Tilgjengelig fra http://www.defac.ac.uk/colleges/csrc/documentlistings/caucasus/03%2806%29CWB.pdf 





3

Såkalte fakta, som tall for antall innbyggere, etnisk fordeling og til og med arealets 

størrelse, varierer stort fra kilde til kilde. 8 BBC, for å ta en annen kilde, opererer 

med ca 300 000 innbyggere i Ingusjetia. 9 Caplex sier 490 000 innbyggere. 10 

Ingusjetia er det minste såkalte subjektet i Russland. Arealet er, for å holde oss til 

Blandy, 3 600 kvadratkilometer. 11 Avstanden fra nord til sør er 144 kilometer, og 

72 kilometer fra øst til vest. Uansett hva de eksakte tallene for befolkning og areal 

måtte være, så er det her snakk om et lite område og et lite folk. Mangel på land har 

da også stått sentralt opp gjennom historien. Med større og sterkere naboer har 

Ingusjetia i stor grad vært påvirket av begivenhetene i naborepublikkene, kanskje 

særlig i Tsjetsjenia. Republikken er et utsatt område, sikkerhetsmessig, økonomisk 

og politisk. I massemediene har Ingusjetia levd i skyggen av Tsjetsjenia. 

Ingusjerne er kulturelt sett nært knyttet til tsjetsjenerne. Det gjelder blant annet med 

hensyn til språk og religion. Flere kilder betrakter (fremdeles) ingusjerne og 

tsjetsjenerne som ett folk: vajnakh-folket. Disse kildene framhever at det var 

Russland som i sin tid splittet land og folk for lettere å ha kontroll over imperiet. 

Språklig sett er det store likheter mellom ingusjetisk og tsjetsjensk. Det er omtrent 

samme forholdet som mellom spansk og portugisisk. Folkeslagene forstår 

hverandres språk. Enkelte kilder mener at det er en viss likhet i mentalitet mellom 

ingusjere og ossetere. Det skyldes at folkene i en lang historisk periode tilhørte 

8 

Helen Krag opplyser i en mail til Landinfo 28. august 2007 at dersom alle de akademiske kildene hun hadde sjekket 

hadde gitt uttrykk for sannheten, skulle Kaukasus-regionen vært ti ganger større enn den er. 

9 

BBC News. Regions and territories: Ingushetia. Tilgjengelig fra 

http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/country_profiles/3829691.stm [Lastet ned 28. mars 2008] 

10 

Caplex. Tilgjengelig fra http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9600119 [Lastet ned 28. mars 2008] 

Caplex hevder for øvrig at hovedstaden fremdeles er ”Nasran”. 

11 


06/03. Januar 2006. ”Whither Ingushetia?” Side 5. Tilgjengelig fra http://www.defac.ac.uk/colleges/csrc/documentlistings/caucasus/03%2806%29CWB.pdf 

[Lastet ned 25. mars 2008]. Flere kilder opererer med 4000 

kvadratkilometer, mens Lars Funch Hansen og Helen Krag sier ca 2000 kvadratkilometer. Det er strid om en rekke 

grenser i Nord-Kaukasus, uten at det forklarer det store spriket i areal fra kilde til kilde. 50 % av grensene i Nord- 

Kaukasus mangler juridisk dokumentasjon. Det er flere uavklarte områder, særlig grensa mellom Tsjetsjenia og 

Ingusjetia. For eksempel, i 1992 etablerte Tsjetsjenia grensene fra 1934. Presidentene Ruslan Ausjev (Ingusjetia) og 

Dzhokhar Dudajev (Tsjetsjenia) undertegnet i 1993 en avtale om at Sunzhenskiy rayon skulle overføres til Ingusjetia, 

mens Sernovodsk og Assinovskaya skulle forbli i Tsjetsjenia. Etter Dudajevs død i 1996 gjorde Tsjetsjenia igjen krav 

på Sunzhenskiy. Nå mener både ingusjerne og tsjetsjenerne at Sunzhenskiy tilhører dem. I 2001 opprettet Tsjetsjenia 

et ”Chechen Sunzhenskiy Rayon” med et administrativt senter i Sernovodsk. Det ingusjetiske Sunzhenskiy rayon er 

bare 881 kvadratkilometer. Men det er olje der. Hansen, Lars Funch & Krag, Helen Liesl: Nordkaukasus. Folk og 

politik i en europæisk grænseregion. Museum Tusculanums Forlag. Københavns Universitet 2002. 




4

samme administrative enhet. Men på grunn av striden om Prigorodnyj er det 

snarere ulikhetene enn likhetene som i dag blir framhevet av mange kilder. 

De senere årene har det vært flere voldelige overgrep mot etniske russere. Men 

generelt er det ingen store etniske konflikter i Ingusjetia. Jamestown sier det slik: 

“Unlike other ethnically-based republics, Ingushetia has no real inter-ethnic 

problems—similar to Chechnya during the last decade, Ingushetia is fundamentally 

mono-ethnic…” 12 

Klansystemet er en integrert del av samfunnet. Det er ”særdeles levende”. 13 

Enkelte teiper (klaner) består av både tsjetsjenske og ingusjiske familier. 14 Det er 

lite konflikter på grunn av ulik klantilhørighet. Mairbek Vachagaev sier det slik: 

”Even clan rivalries do not play a large part in the life of the younger and smallest 

of the North Caucasian republics.” 15 I forbindelse med Duma-valget i 2008 

protesterte flere klaner mot systemet med partilister. Klanene utpekte sine egne folk 

som de vil skal representere dem. 16 Klanene tar sikte på å opprette et slags eldreråd, 

parallelt med Duamen. Ekaterina Sokirianskaia mener at de tradisjonelle klanene 

(teipene) i dag spiller en beskjeden rolle i det politiske livet. 17 

12 

Vatchagaev, Mairbek. Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 5. juli 2007. Zyazikov's Spiraling 

Problems in Ingushetia. Tilgjengelig fra 

http://www.jamestown.org/chechnya_weekly/article.php?articleid=2373527 [Lastet ned 27. 

mars 2008] 

13 

Hansen, Lars Funch & Krag, Helen Liesl: Nordkaukasus. Folk og politik i en europæisk grænseregion. Museum 

Tusculanums Forlag. Københavns Universitet 2002. 

14 



15 




mars 2008] 

16 

RFE/RL Newsline. 11. februar 2008. THREE MORE INGUSH CLANS SELECT 'ALTERNATIVE' 

PARLIAMENTARY CANDIDATES Tilgjengelig fra http://www.rferl.org/newsline/2008/02/110208.asp [Lastet 

ned 7. april 2008] 

17 

Sokirianskaia, Ekaterina. Central Asian Survey. Desember 2005. 24(4). Families and clans in Ingushetia and 

Chechnya. A fieldwork report. Tilgjengelig fra 

http://www.swetswise.com/FullTextProxy/swproxy?url=http%3A%2F%2Fwww.informaworld.com%2Fsmpp%2Ffti 

nterface%3Fcontent%3D10.1080%2F02634930500453590%26format%3Dpdf%26magic%3Dswets%7C%7CD0488 

B488368DEAB8E17849356766BC5%26wmdesc%3D192.87.50.16%26ft%3D.pdf&ts=1207816822844&cs=161987 

2642&userName=3128695.user&emCondId=3128695&articleID=31123525&yevoID=1903979&titleID=39027&ref 

erer=1&remoteAddr=194.19.114.2 [Lastet ned 10. april 2008] Betalingstjeneste. 




5

Ingusjerne og tsjetsjenerne er muslimer. 18 

President Murat Zyazikov og hans styre 

Murat Zyazikov, etnisk ingusjer og tidligere FSB-general, ble første gang valgt til 

president i april 2002. Han vant, til manges overraskelse, over den sittende 

presidenten Ruslan Ausjev. Flere kilder hevder at Moskva hadde en finger med i 

spillet. Zyazikov ble gjenvalgt i 2005. Da var valgordningen blitt lagt om. Nå var 

det presidenten i Føderasjonen (Putin) som nominerte kandidater. Deretter var det 

opp til parlamentet i Ingusjetia å ”godkjenne” nominasjonen. Det er altså 

parlamentet i Ingusjetia som formelt sett velger president. 

Mens Ruslan Ausjev ble regnet som en relativt kritisk mann overfor 

Moskva 19 , regnes Zyazikov som svært Moskva-lojal. Alexander Iskanderyan sier 

det slik: "Zyazikov, compared to Ingushetia's previous leader, is rooted in Moscow, 

not Ingushetia, … He has no local authority." 20 

Zyazikov og hans støttespillere regnes for å være svært korrupte. Liz Fuller 

sier. ”President Murat Zyazikov, who is widely perceived as corrupt and 

ineffective…” 21 Han regnes for en svak leder med liten autoritet. Han har nærmest 

et rykte på seg for å stikke av fra Ingusjetia straks det blåser opp. For eksempel, 

etter at Innenriksdepartementet i Ingusjetia 19. juni 2007 uttalte at et angrep i/på 

Ingusjetia kunne være nært forestående, forlot Zyazikov republikken og dro til 

18 Kantysheva, Saida. Prague Watchdog. 20. desember 2007. Islam in the life of the Ingush people today. 

Tilgjengelig fra http://www.watchdog.cz/index.php?show=000000-000015-000006- 

000026&lang=1&bold=islam%20in%20the%20life%20of%20the [Lastet ned 10. april 2008] Artikkelen gjengir 

resultatene av en større undersøkelse om religion, adat (”sosiale normer”), tradisjoner m.m. 

19 Ausjev mente blant annet at Moskva burde forhandle med opprørslederne i Tsjetsjenia. 

20 Weir, Fred. The Christian Science Monitor 14. September 2007. Rising Violence in Russia’s Ingushetia. 

Tilgjengelig fra http://www.csmonitor.com/2007/0914/p06s01-woeu.html?page=1 [Lastet ned 28. mars 2008] 

Iskanderyan er leder for Center for Caucasian Studies in Yerevan, Armenia. 

21 

Fuller, Liz. RFE/RL 13. juni 2006. Analysis: Chechnya Seeks To Subsume, 'Stabilize' Ingushetia. 

Tilgjengelig fra http://www.rferl.org/featuresarticle/2006/6/7A1789A0-9158-48EE-BEDE- 

1ED4AACD9525.html [Lastet ned 28. mars 2008] 




6

Moskva. 22 Også under Beslan-aksjonen i 2004 forlot Zyazikov Ingusjetia. I det hele 

er han kjent for å oppholde seg mye i Moskva. 

Zyazikov mistet mye av autoriteten allerede i 2004 etter at opprørsstyrker en 

kort tid satte sentrale maktstrukturer i Ingusjetia ut av kontroll. Fra våren 2007 var 

det en kraftig økning i antall voldelige aksjoner rettet mot myndighetspersoner, noe 

som har svekket presidentens autoritet ytterligere. Flere kilder peker på at 

jamaatenes økende styrke og aktivitet til en viss grad skyldes at Zyazikov er en 

svak leder. 

Zyazikov regnes som en upopulær leder. Det kommer stadig krav fra 

opposisjonen om at han må gå av. Kritikken retter seg særlig mot at styret er 

korrupt og at presidenten ikke har klart å løse grensetvisten med Nord-Ossetia med 

det tilhørende flyktningproblemet. Etter hvert har det vokst fram en slags ny 

opposisjon; folk som protesterer mot myndighetenes voldelige framferd i jakten på 

terrorister og militante islamister, en jakt som også rammer uskyldige. Mange av 

sikkerhetsstyrkene går fri etter mer eller mindre vilkårlige trakasseringer av 

uskyldige sivile, ifølge Saida Kantysheva. 23 Det har vært lite av økonomisk 

framgang under Zyazikov. Opposisjonen hevder at Zyazikov har mistet kontrollen 

over Ingusjetia. 

De aller fleste kilder er samstemte i at Duma-valget i 2007 og presidentvalget 

i 2008 var preget av omfattende valgjuks i Ingusjetia. 24 

Det går stadig rykter om at Zyazikov skal gå av. Og hver gang benekter 

naturlig nok presidenten slike rykter. Zyazikov peker gjerne på at årsakene til 

problemene ligger utenfor Ingusjetia, særlig i Tsjetsjenia. Det er derfra terroristene 

kommer, ifølge Zyazikov. 

Etter den andre krigen i Tsjetsjenia var det i perioder en økning i antall 

geriljaaksjoner der, uten at det førte til et tilsvarende press på presidenten 

(Kadyrov) og hans styre. Men utgangspunktet er ganske ulikt. Tsjetsjenia er nær 

sagt vant til kamper og konflikter, og republikken har en sterk og autoritær 

22 

Kavkazky Uzel skriver 19. juni 2007: “Zyazikov, as is customary, immediately flies to Moscow, leaving the 

republic for the duration of the potential disturbances.” Gjengitt hos Vatchagaev, Mairbek. Jamestown Foundation. 

Chechnya Weekly. Zyazikov's Spiraling Problems in Ingushetia. Tilgjengelig fra 


mars 2008] 

23 

Kantysheva, Saida. Prague Watchdog. 9. februar 2008. Res publica Ingushetia Tilgjengelig fra 

http://www.watchdog.cz/?show=000000-000004-000002-000039&lang=1 [Lastet ned 9. april 2008] 

24 

Valgdeltakelsen ble offisielt oppgitt til å være på over 98 prosent i Duma-valget. Nærmere 99 prosent skulle ha 

stemt på ”United Russia Party”. 




7

president med solid støtte fra Moskva. For Ingusjetia er voldsangrepene noe relativt 

nytt, presidenten er svak og økonomien har ikke bedret seg. 

Den økonomiske situasjonen 

Ingusjetia er en fattig republikk. Mens den tsjetsjenske delen av Tsjetsjeno- 

Ingusjetia (fram til 1992) ble industrialisert, forble den ingusjetiske delen ikkeindustrialisert. 

Enkelte kilder hevder at den rurale, ingusjetiske delen ble forsømt av 

sovjetmyndighetene. 25 Økonomien er problemfylt og området mangler bysentra. De 

fleste som arbeider, er knyttet til jordbruk. Det finnes enkelte oljeforekomster som 

er under utbygging. Arbeidsledigheten er høy. 26 Det er stort sett stagnasjon i 

økonomien, i kontrast til utviklingen i Tsjetsjenia. 27 

Som ny republikk manglet Ingusjetia erfaring da den skulle bygge opp sin 

egen administrasjon og infrastruktur. Ingusjetia fikk status som økonomisk 

friområde i 1995 i et forsøk på å stimulere investeringer. Men resultatene uteble for 

en stor del, og statusen ble tatt bort allerede i 1997. 

Den nye republikken ble snart utsatt for store påkjenninger, særlig i form av 

internflyktninger. I oktober 1992 blusset det opp voldelige sammenstøt i 

Prigorodnyj i Nord-Ossetia, og anslagsvis 60 000 ingusjere flyktet til Ingusjetia. 

Mange tusen befinner seg fremdeles på ingusjetisk jord. 

Kampene i Tsjetsjenia 1994 – 1996 førte til rundt 100 000 nye 

internflyktninger i Ingusjetia. De fleste av disse dro tilbake til Tsjetsjenia da krigen 

var slutt. 

Da den andre Tsjetsjenia-krigen brøt ut i 1999, kom det mange titusener 

internflyktninger. I 2000 var det anslagsvis 240 000 internflyktninger på ingusjetisk 

25 



26 

Jane’s Foreign Report opererer med 65 – 70 %. Jane’s Foreign Report 23. august 2007. Russia’s North Caucasus 

in crisis again. 

27 

Liz Fuller: “Certainly the energy with which Chechen Prime Minister Kadyrov has set about expediting the 

reconstruction of Grozny and creating new jobs in recent months, and the albeit grudging popular approval those 

efforts have met with, is in stark contrast to Zyazikov's failure to kickstart the stagnating Ingush economy or provide 

jobs for the republic's unemployed youth.” Fuller, Liz. RFE/RL 13. juni 2006. Analysis: Chechnya Seeks To 

Subsume, 'Stabilize' Ingushetia. Tilgjengelig fra http://www.rferl.org/featuresarticle/2006/6/7A1789A0- 

9158-48EE-BEDE-1ED4AACD9525.html [Lastet ned 28. mars 2008] 




8

jord, i en tid da folketallet i Ingusjetia ifølge president Ausjev var 340 000. 28 

Mange av internflyktningene var i Ingusjetia i flere år, og det var først rundt 2003 

at det ble et visst omfang av tilbakevending. I dag er det ca 16 000 

internflyktninger fra Tsjetsjenia, inkludert ca 9 000 etniske ingusjere som stort sett 

er integrert i Ingusjetia. 29 

Ingusjetia hadde ikke ressurser til å håndtere den store tilstrømningen. De 

føderale myndighetene bidro i liten grad, og Ingusjetia var helt avhengig av 

internasjonal bistand for å ta seg av internflyktningene. 30 

Den store belastningen på det ingusjetiske samfunnet har bidratt til at en 

økonomisk utvikling ikke har kommet i gang. I dag er 80-90 prosent 31 av budsjettet 

overføringer fra føderalt hold. Ingusjetia er den mest subsidierte regionen i Nord- 

Kaukasus. Dette har ført til en stor grad av avhengighet av føderale organer. 

Historikk 

Det russiske imperiet ekspanderte sørover mot Kaukasus på slutten av 1700-tallet. 

Og i 1810 aksepterte ingusjeterne russisk styre, og ble en del av det russiske 

imperiet. 

I perioden 1840 – 1934 tilhørte osseterne og ingusjerne samme 

administrative enhet. Det var et bevisst valg fra russernes side for å splitte 

ingusjerne fra sine tsjetsjenske ”brødre”. Tsaren la ingusjerne og osseterne til ”the 

28 

Ingusjetia uttalte da krigen i Tsjetsjenia brøt ut, at om ingen andre vil ta imot tsjetsjenske internflyktninger, så skal 

i hvert fall Ingusjetia gjøre det. Mange andre områder var blitt skeptiske til å ta imot internflyktninger på grunn av 

erfaringene fra den første krigen (1994 – 1996). 

29 

Ifølge Danish Refugee Council var det til sammen registrert 15 805 internflyktninger – fordelt på 3 718 familier - i 

Ingusjetia fra Tsjetsjenia per 31 mai 2007. 11 742 personer bodde privat, mens 4 063 personer bodde i ”temporary 

settlements”. Se UN Information Bulletin. Humanitarian Action in Chechnya and Neighbouring Republics (Russian 

Federation) May 2007. Ca halvparten av internflyktningene er etniske ingusjere som ikke har til hensikt å vende 

tilbake til Tsjetsjenia. Myndighetene i Tsjetsjenia og Ingusjetia opererer med lavere tall, helt ned mot rundt 3500. De 

som har fast bostedsregistrering i Ingusjetia, regnes da ikke med. Dessuten er det mange som pendler fram og tilbake 

mellom Tsjetsjenia og Ingusjetia. Tallet kan derfor være noe usikkert. Kilde: Møte med Migration Service i Groznyj 

10. desember 2007. 

30 

Russland var inne i en økonomisk krise på slutten av 1990-tallet, noe som vanskeliggjorde evnen til å bistå 

internflyktningene. 

31 

Liz Fuller opererer med 89,2 %. Fuller, Liz. RFE/RL 13. juni 2006. Analysis: Chechnya Seeks To Subsume, 

'Stabilize' Ingushetia. Tilgjengelig fra http://www.rferl.org/featuresarticle/2006/6/7A1789A0-9158-48EE- 

BEDE-1ED4AACD9525.html [Lastet ned 28. mars 2008] 




9

Osetian okrug” i ”the Western Military Department”. (Tsjetsjenerne fikk en egen 

”okrug” i ”the Central Military Department”.) 

I 1921 ble den såkalte Fjellrepublikken opprettet. Den omfattet det meste av 

Nord-Kaukasus, inkludert ingusjetiske og tsjetsjenske landområder. I 1924 ble det 

skilt ut separate oblaster (autonome fylker) av det nord-ossetiske og det 

ingusjetiske landområdet. (Det tsjetsjenske området var blitt skilt ut i 1921.) I 

1925 ble den nord-ossetiske oblasten, den ingusjetiske oblasten, Sunzhenskiy okrug 

og byen Vladikaukas inkludert i ”the North Caucasus Kray” med Vladikaukas som 

hovedstad for begge oblastene. 

I 1934 ble den tsjetsjenske og den ingusjetiske oblasten slått sammen til en 

autonom oblast. (Vladikaukas ble da fullt ut overført til Nord-Ossetia, og ble 

hovedstad.) I 1936 ble den autonome tsjetsjenske-ingusjetiske oblasten oppgradert 

til en autonom sovjetrepublikk. Den ingusjetiske delen utgjorde ca 1/5 av det som 

ble kalt Tsjetsjeno-Ingusjetia. 

I 1944 ble de etniske ingusjerne 32 og tsjetsjenerne 33 tvangsdeportert til 

Sentral-Asia og Sibir etter anklager om å ha samarbeidet med tyskerne under 2. 

verdenskrig. 34 Samtidig ble Tsjetsjeno-Ingusjetia republikken oppløst. En del ble 

lagt til Dagestan, en del til Georgia, en del til Nord-Ossetia (det østlige 

Prigorodnyj, en del av byen Vladikaukas og en liten korridor fra Vladikaukas til 

Mozdok). Resten fikk navnet Groznenskaya oblast. (Til denne siste delen ble det 

lagt en liten del av Stavropol kray.) (Territoriet som ble overført til Dagestan 

inkluderte Aukhovtsy rayon som nå heter Novolakskiy rayon og ble bebodd av bl.a. 

ca 70 000 ”Chechen-Akkin”.) 

I 1957 ble Tsjetsjeno-Ingusjetia gjenopprettet, men bl.a. Prigorodnyj (Nord- 

Ossetia) og Aukhovtsy (Novolakskiy) (i Dagestan) ble ikke tilbakeført. Det at deler 

av Ingusjetia (i Tsjetsjeno-Ingusjetia) ble overført til Nord-Ossetia i 1944 og heller 

ikke tilbakeført i 1957, kan sees som en belønning til Nord-Ossetia. 35 Nord- 

32 

Anslagsvis 75 000 ble deportert. 

33 

Anslagvis 320 000 tsjetsjenere ble deportert. I alt var det 10 folkeslag som ble deportert. 

34 

De fleste kilder hevder at anklagene om samarbeid med nazi-Tyskland var falske. Men enkelte kilder viser til at 

det fantes enkelte frivillige som sloss på tyskernes side. Se for eksempel Jaimoukha, Amjad. The Chechens. A 

handbook. Side. 56. RoutledgeCurzon 2005. 

35 

Sveriges ambassade i Moskva. 7. september 2004. Konflikten Nordossetien-lngusjetien - kort bakgrund. 

Tilgjengelig fra 

http://www.migrationsverket.se/lifos/dok.do?dtyp=&land=Ryssland&fromDatum=20040101&tomDatum=20041212 

&sidStorlek=10&sorteringsOrdning=-UDAT,-DOKN&mode=&period=3&currDokument=7 [Lastet ned 28. mars 

2008] 




10

osseterne kjempet hardt mot tyskerne under 2. verdenskrig, og har ellers vært 

russernes brohode i Kaukasus. 

Kart: Grenseendringer i 1944. 

Splittelsen av Tsjetsjeno-Ingusjetia 1991/1992 

Tsjetsjeno-Ingusjetia ble gjenopprettet som egen republikk i 1957. I 1991 ble 

republikken delt i to, Ingusjetia og Tsjetsjenia. Enkelte kilder formulerer det slik at 

Ingusjetia forlot Tsjetsjeno-Ingusjetia. 36 Sånn sett er Ingusjetia den yngste 

36 

Hansen og Krag: ”Da Tjetjenien havde besluttet sig til at kæmpe for sin uafhængighed, blev ledelsen i Ingusjien 

enig om at forlade repulikken Tjetjenien-Ingusjien og oprette en ingusjisk republik inden for den Russiske 

Føderation.” Hansen, Lars Funch & Krag, Helen Liesl: Nordkaukasus. Folk og politik i en europæisk grænseregion. 




11

epublikken i Nord-Kaukasus. I 1991 ble de lokale myndighetene i Tsjetsjeno- 

Ingusjetia styrtet av tsjetsjenske nasjonalister. 37 Anført av Dzjokhar Dudajev 

stormet nasjonalistene det lokale parlamentet og avsatte sovjetmyndighetene. 

Dudajev ble i oktober 1991 valgt til president, og han erklærte kort tid etter 

Tsjetsjenia som en uavhengig stat. 

Ingusjerne inntok et annet standpunkt. De ønsket ikke å bryte med 

Russland/Sovjetunionen. Det oppsto spenninger, og det var også spredte kamper på 

grensa mellom de to regionene (Tsjetsjeno og Ingusjetia). Føderale tropper ble 

sendt inn for å gjenopprette ro og orden. 

Mange ingusjere kunne nok sympatisere med de tsjetsjenske separatistene, 

men ingusjerne valgte altså å forbli i Russland/Sovjetunionen. I en egen 

folkeavstemning ble det flertall for å opprette republikken Ingusjetia innenfor 

Russland. Den ble opprettet 4. juni 1992. 38 

Ingusjerne har opp gjennom historien ved flere anledninger støttet 

tsjetsjenerne. Men samtidig har ingusjerne forsøkt å unngå konfrontasjoner og 

konflikter med omverdenen. Ingusjerne aksepterte russisk styre allerede i 1810. 

Tsjetsjenerne har stadig gjort kraftig motstand, og ble heller ikke innlemmet i det 

russiske imperiet før i 1859. Den ingusjetiske historien har stort sett vært full av 

lojalitet overfor Moskva. 39 Det samme var tilfellet i 1991. Kreml ønsket ikke at 

Tsjetsjeno-Ingusjetia skulle løsrive seg, og ingusjerne ønsket ingen konflikt med 

Kreml. 

Et viktig motiv for ingusjerne til å bli værende i Russland var at de håpet at 

Russland skulle gå med på å gjenforene Ingusjetia med det østlige Prigorodnyj. En 

annen medvirkende faktor var antakelig at ingusjerne kunne føle seg diskriminert i 

Side 167. Museum Tusculanums Forlag. Københavns Universitet 2002. De juridiske og politiske omstendighetene 

rundt delingen av Tsjetsjeno-Ingusjetia er uklare. Språkbruken om at Ingusjetia forlot Tsjetsjenia innebærer at en 

administrativ del (Ingusjetia) forlater en større administrativ del. Men verken Ingusjetia eller Tsjetsjenia var 

administrative enheter i 1991-1992. Det var ingen ”sub-autonomi” under republikknivå. I utgangspunktet var 

Tsjetsjeno-Ingusjetia et subjekt tilsvarende for eksempel Kabardino-Balkaria, med blant annet et felles øverste 

sovjet. Det er først i ettertid (juni 1992) at Ingusjetia blir en egen enhet. Det er kanskje mulig å se Tsjetsjenia som en 

suksessorrepublikk til Tsjetsjeno-Ingusjetia. Men gitt de politiske realiteter, der Tsjetsjenia erklærer seg som en 

selvstendig stat, blir kanskje en slik tolkning noe fremmed. For øvrig er delingen det eneste eksemplet på en ny 

grensetrekning etter opprettelsen av Russland som egen stat i 1991. Det fantes ingen juridiske retningslinjer å 

forholde seg til ved ”skilsmissen”. Delingsprosessen framstår derfor som ad-hoc-preget. 

37 

Store Norske Leksikon. Tilgjengelig fra http://www.snl.no/article.html?id=785254&o=1&search=Tsjetsjenia 


38 

Russland støttet opprettelsen av en egen republikk. På den måten bidro Russland også til å svekke Dudajevs 

posisjon, som altså ville skille ut Tsjetsjeno-Ingusjetia som egen stat. Det kan synes tvilsomt om Ingusjetia hadde 

blitt opprettet som eget subjekt dersom ikke Dudajev hadde krevd løsrivelse. 

39 

Denne lojaliteten hindret likevel ikke Stalin fra å tvangsdeportere hele den ingusjiske befolkningen i 1944. 




12

Tsjetsjeno-Ingusjetia. De var færre, og deres område utgjorde som sagt bare ca 1/5 

av territoriet. 

Prigorodnyj-konflikten 

Prigorodnyj kraj er i dag et område som ligger nord, øst og sør for hovedstaden 

Vladikaukas i Nord-Ossetia. Da Tsjetsjeno-Ingusjetia ble oppløst i 1944, ble den 

østlige delen av Prigorodnyj lagt til Nord-Ossetia. I 1957 ble Tsjetsjeno-Ingusjetia 

gjenopprettet, men ikke med helt de samme grensene. Blant annet ble den østlige 

delen av Prigorodnyj værende i Nord-Ossetia. Konflikten dreier seg om det østlige 

Prigorodnyj (med en liten del av Vladikaukas) skal tilhøre Nord-Ossetia eller 

Ingusjetia. 

Tilbakevendingen av etniske ingusjere etter deportasjonen (1944) skjedde 

over et relativt langt tidsrom. Den begynte i 1957 og fortsatte særlig fram til rundt 

1960. Men også etter den tid har ingusjere vendt tilbake. 

I perioden 1939 – 1959 økte tallet på etniske ossetere i Nord-Ossetia fra 168 

400 til 215 500. Dette var et resultat av en bevisst folkeforflytning. Ossetere fra 

Georgia/Sør-Ossetia ble flyttet nordover for å befolke bl.a. Prigorodnyj rayon/kraj, 

som etniske ingusjere altså var blitt tvangsfordrevet fra i 1944. 

Nord-Ossetia har helt siden 1957 vært lite villig til å la fordrevne ingusjere 

vende tilbake til Prigorodnyj. I 1982 innførte Nord-Ossetia til og med en egen lov 

som forbød ingusjere å bosette seg permanent i Nord-Ossetia. Det stoppet ikke 

flyttingen til Prigorodnyj, men innflytterne måtte klare seg uten propiska 

(bostedstillatelse). Etter hvert ble det like mange med som uten bostedstillatelse. 40 

I 1989 var det offisielt 28 799 ossetere og 27 400 ingusjere i hele Prigorodnyj 

(nordlige, østlige og vestlige områdene til sammen). Men fordi mange etniske 

ingusjere ikke var registrert, var det faktiske tallet på ingusjere kanskje det 

dobbelte, altså opp mot ca 60 000 ingusjere. 41 I 1991 kom det igjen titusener av 

etniske ossetere til Nord-Ossetia. 42 Det var et resultat av konflikten mellom selve 

40 

Hansen, Lars Funch og Krag, Helen L.: Prigorodnyj-konflikten. Kapittel i boka ”Korsvej og minefelt. Kultur og 

konflikt i Kaukasus”. Redigeret af Ib Faurby og Märta-Lisa Magnusson. Systime Academic, Danmark. 2003. 

41 



42 

Kildene opererer med alt fra 50 000 til 100 000 mennesker. 




13

Georgia og utbryterrepublikken Sør-Ossetia. Mange av internflyktningene ble også 

denne gangen plassert i Prigorodnyj. Sett med ingusjiske øyne var dette et bevisst 

forsøk på å endre den etniske sammensetningen i Prigorodnyj, for å styrke den 

ossetiske delen og tilsvarende svekke den ingusjiske. 

I 1991 vedtok ”Supreme Council of Russia” loven: ”On the Rehabilitation of 

Repressed Peoples”. Med loven i hånd kunne Ingusjetia nå kreve å få tilbake de 

områdene det mistet i 1944. Utover i 1992 var det flere demonstrasjoner i 

Ingusjetia med krav om tilbakeføring av det østlige Prigorodnyj. Men Nord-Ossetia 

holdt fast ved at Prigorodnyj var fullt og helt nord-ossetisk. I Nord-Ossetia var det 

mye anti-ingusjisk propaganda og man forberedte seg på å forsvare grensene med 

våpen i hånd om nødvendig. Senere i 1992 utstedte president Jeltsin et dekret som 

innebar et moratorium på allmenne grenseendringer i Kaukasus. 

Etter flere episoder med sammenstøt mellom ingusjere og ossetere, og en 

stadig mer spent situasjon, kom det til væpnede sammenstøt mellom ingusjiske og 

ossetiske styrker natta mellom 30. og 31. oktober 1992. 43 Kampene varte til 6. 

november 1992. 44 Mange titall ble drept. Tallene varierer fra rundt 200 til rundt 

600. 45 Mange ble såret, og en rekke ingusjiske landsbyer ble lagt i ruiner. Flere 

titusener flyktet. 46 

2. november 1992 ble det innført unntakstilstand. Russiske tropper ble sendt 

til området for å gjenopprette ro og orden, men troppene gjorde ikke mye for å 

43 

En av de utløsende faktorene var at en ingusjisk kvinne ble voldtatt av en ossetisk drosjesjåfør. Sjåføren ble 

deretter drept av offerets bror. 

44 

Enkelte kilder, blant annet den svenske ambassaden, hevder at kampene ble stoppet av russiske innenrikstropper 

etter 11 dager. Sveriges ambassade i Moskva. 7. september 2004. Konflikten Nordossetien-lngusjetien - kort 

bakgrund. Tilgjengelig fra 



2008] 

45 

Hansen og Krag opererer med ca 250, mens Store Norske Leksikon sier om lag 600. Liz Fuller i Radio Free 

Europe/Radio Liberty bruker ”over 500” (13. juni 2006). Hansen, Lars Funch og Krag, Helen L.: Prigorodnyjkonflikten. 

Kapittel i boka ”Korsvej og minefelt. Kultur og konflikt i Kaukasus”. Redigeret af Ib Faurby og Märta- 

Lisa Magnusson. Systime Academic, Danmark. 2003. Store Norske Leksikon. Tilgjenglelig fra 

http://www.snl.no/article.html?id=785254&search=Prigorodnyj#5 [Lastet ned 31. mars 2008] Fuller, Liz. RFE/RL 

13. juni 2006. Analysis: Chechnya Seeks To Subsume, 'Stabilize' Ingushetia Tilgjengelig fra 

http://www.rferl.org/featuresarticle/2006/6/7A1789A0-9158-48EE-BEDE-1ED4AACD9525.html [Lastet ned 

31. mars 2008] 

46 

Liz Fuller hevder at mellom 34 000 og 64 000 etniske ingusjere som uoffisielt hadde returnert til Prigorodnyj 

måtte flykte derfra. Fuller, Liz. RFE/RL 13. juni 2006. Analysis: Chechnya Seeks To Subsume, 'Stabilize' 

Ingushetia Tilgjengelig fra http://www.rferl.org/featuresarticle/2006/6/7A1789A0-9158-48EE-BEDE- 





14

forhindre overgrep på sivile ingusjere. 47 Ingusjere ble jaget ut mens troppene unnlot 

å gripe inn. Ingusjerne var derfor kritiske til Moskvas håndtering av konflikten; de 

mente at Russland favoriserte osseterne. 48 

Det er uklart hvor mange som faktisk har returnert til Prigorodnyj. De fleste 

etniske ossetere vendte snart tilbake, men for ingusjerne skjedde det bare i 

begrenset omfang. De nord-ossetiske myndighetene har hele tiden vært 

tilbakeholdne med å tillate retur av etniske ingusjere. Jens Funch Hansen og Helen 

Krag nevner tallet 18 000 returnerte (offisielt tall fra 2001) i en bok fra 2002. 49 Men 

samme forfattere opererer med ca 9 000 i en bok fra 2003. 50 Liz Fuller sier at 

anslagsvis 12 500 hadde vendt tilbake ved inngangen til 2006. 51 Under russisk 

beskyttelse har en del vendt tilbake til fem utvalgte enklaver, men enkelte av disse 

har igjen vendt tilbake til Ingusjetia. 3000 etniske ingusjere har vendt tilbake de 

siste tre årene (juli 2004 – juli 2007), ifølge Madina Sageyeva. 52 2/3 av ingusjerne 

har ikke klart å vende tilbake. 53 UNHCR hevder, ifølge Hansen og Krag at ca 

28 000 internflyktninger ikke har klart å vende tilbake til Prigorodnyj i slutten av 

1990-tallet. 54 C. W. Blandy hevder at det er ca. 10 500 som ikke har klart å vende 

tilbake. 55 Svensk UD hevder at det er vel 30 000 ingusjere i Prigorodnyj i dag. Ca 

1500 lever i 250 jernbanevogner i landsbyen Mayskoye som formelt hører til Nord- 

Ossetia, men som de facto kontrolleres av Ingusjetia. Det har vært hard 

47 



48 



49 



50 



51 

Fuller, Liz. RFE/RL 13. juni 2006. Analysis: Chechnya Seeks To Subsume, 'Stabilize' Ingushetia 



52 

Sageyeva, Madina. IWPR 2. august 2007. Abductions Inflame Ingush-Ossetian Relations Tilgjengelig fra 

http://www.iwpr.net/?p=crs&s=f&o=337609&apc_state=henicrs2007 [Lastet ned 31. mars 2008] 

53 

Hansen, Lars Funch og Krag, Helen L.: Prigorodnyj-konflikten. Side 255. Kapittel i boka ”Korsvej og minefelt. 

Kultur og konflikt i Kaukasus”. Redigeret af Ib Faurby og Märta-Lisa Magnusson. Systime Academic, Danmark. 

2003. 

54 

Hansen, Lars Funch & Krag, Helen Liesl: Nordkaukasus. Folk og politik i en europæisk grænseregion. Side 180. 

Museum Tusculanums Forlag. Københavns Universitet 2002. 

55 







15

konkurranse mellom tilflyttede ossetere (fra Georgia) og ingusjere om boligene i 

Prigorodnyj. 

Osseterne og ingusjerne har ulik versjon av hvem som startet den voldelige 

konflikten. Osseterne står fast på at det var ingusjerne som startet fordi de ville ha 

tilbake Prigorodnyj. Ingusjerne på sin side hevder at ossterne angrep først, og at 

ingusjerne bare måtte forsvare seg. Flere kilder framhever at det synes å være liten 

tvil om at ingusjiske væpnede grupper angrep landsbyer i Prigorodnyj og 

Vladikaukas, noe som utløste den voldsomme reaksjonen fra ossetisk side. 

Bakgrunnen for konflikten om Prigorodnyj ligger i Stalins politikk og 

tvangsdeporteringen av de etniske ingusjerne i 1944 og den påfølgende 

grenseendringen. Da Khrusjtsjov kom til makten i Sovjetunionen og rehabiliterte de 

tvangsdeporterte folkene (1957), fikk de lov til å vende tilbake. Men i mellomtiden 

hadde andre flyttet inn i de forlatte husene, og det østlige Prigorodnyj befant seg i 

en annen republikk. Flyttingen av ossetere fra Georgia/Sør-Ossetia til Prigorodnyj 

ble en medvirkende faktor til konflikten. Rehabiliteringen innebar en rett til å vende 

tilbake, men innebar ingen rett til å få tilbake tidligere eiendom. Historisk sett har 

det vært få konflikter mellom ossetere og ingusjere. 56 Motsetningene synes å ha 

oppstått etter at russerne begynte å favorisere osseterne og tilsvarende minsket 

støtten til ingusjerne, særlig i forbindelse med Prigorodnyj-konflikten. 

Konflikten er uløst. Ingusjetias daværende president, Ausjev, erklærte allerede i 

1994 at Ingusjetia vil avstå fra territorielle krav overfor Nord-Ossetia dersom Nord- 

Ossetia tillater alle internflyktningene å vende tilbake til Nord-Ossetia. 

Nord-Ossetia vil offisielt ta imot bare de ingusjerne som ikke deltok i kampene i 

oktober/november 1992. Unntakstilstanden ble opphevet i 1995, men spenningene 

er ikke ryddet av veien. I 1995 inngikk Nord-Ossetia og Ingusjetia en avtale om 

retur av internflykninger. 57 I 1997 kom det til spredte sammenstøt og voldsutbrudd. 

Ingusjetia har stort sett gitt opp sitt territorialkrav. Og parlamentet i Ingusjetia har 

godkjent et utkast der grensene skal følge dagens de facto grenser, altså slik at 

56 

Sveriges ambassade i Moskva sier: ”Traditionellt och under lång tid hade dessa två folkgrupper inga svårigheter 

att komma överens. De höll sig för sig själva och levde sida vid sida i relativ harmoni och utan konkurrens.” Sveriges 

ambassade i Moskva. 7. september 2004. Konflikten Nordossetien-lngusjetien - kort bakgrund. Tilgjengelig fra 



2008] 

57 

UNPO. Ingushetia. Tilgjengelig fra http://www.unpo.org/member_profile.php?id=25 [Lastet ned 28. mars 2008] 

UNPO = The Unrepresented Nations and Peoples Organization. 




16

Prigorodnyj forblir i Nord-Ossetia. 58 Samtidig er Nord-Ossetia offisielt ikke lenger 

imot at ingusjerne kan vende tilbake. Det har foregått forhandlinger om 

tilbakevending siden 1993. Men det er kommet få konkrete resultater ut av det. 

Videre har Prigorodnyj-konflikten ført til en viss indre strid i Ingusjetia. 

Opposisjonen mener at myndighetene gjør for lite og er for ettergivende i forhold 

til Nord-Ossetia. Opposisjonen synes å være klar på et krav om å få tilbake 

Prigorodnyj. Nord-Ossetia har på sin side krevd endringer i loven, for å hindre at 

Ingusjetia framsetter territorielle krav. 59 

Generelt er sikkerheten dårlig i Prigorodnyj. Det er stor grad av fattigdom, med en 

høy arbeidsledighet. Mange bygninger er fremdeles ikke bygd opp igjen. Til tider 

er situasjonen spent. 

Et antall etniske ingusjere har blitt bortført i Prigorodnyj. I 2006 og første 

halvår av 2007 ble 19 personer bortført, ifølge nord-ossetiske myndigheter. 60 I juli 

2007 ble to eldre menn i Chermen bortført. 61 Dette har ført til uroligheter og 

demonstrasjoner blant ingusjerne som krever at myndighetene må gjøre mer for å 

hindre slike bortføringer. 19. oktober 2007 ble to ingusjiske ungdommer drept i 

Chermen. 62 Men forklaringene spriker. Noen, særlig etniske ingusjere, mener at 

Nord-Ossetia bevisst forsøker å provosere fram en konfliktsituasjon. Noen mener at 

bortføringene/drapene er gjennomført for å skremme etniske ingusjere fra å vende 

tilbake til Prigorodnyj. Flere i Nord-Ossetia mener at bortføringene skyldes at noen 

”outsiders” ønsker å diskreditere Nord-Osstia. Noen framhever at forholdet 

generelt er blitt mer anstrengt etter Beslan-massakren i 2004. Rundt halvparten av 

58 




59 

Kommersant. Nettutgave. The Kremlin Rejects Ingushetian Territorial Rehabilitation. Tilgjengelig fra 

http://www.kommersant.com/t611481/r_5/n_439/The_Kremlin_Rejects_Ingushetian_Territorial_Rehabilitation/ 


60 

Madina Sageyeva bruker ordene ”abductions” og ”kidnappings”, ikke ”disappearances”. Sageyeva, Madina. 

IWPR 2. august 2007. Abductions Inflame Ingush-Ossetian Relations. Tilgjengelig fra 


61 

Chermen har en blandet befolkning med ingusjerne i flertall. Noen av de største voldelighetene i 1992 foregikk 

der. I de senere år har flere ingusjere begynt å vende tilbake. Landsbyen er delt, og det er blant annet separate skoler 

for ingusjere og for ossetere. Sageyeva, Madina. IWPR 2. august 2007. Abductions Inflame Ingush-Ossetian 

Relations. Tilgjengelig fra http://www.iwpr.net/?p=crs&s=f&o=337609&apc_state=henicrs2007 [Lastet ned 

28. mars 2008] 

62 

RFE/RL Newsline. 22. oktober 2007. TWO INGUSH KILLED IN NORTH OSSETIA Tilgjengelig fra 

http://www.rferl.org/newsline/2007/10/221007.asp [Lastet ned 31. mars 2008] Ungdommene ble skutt på åpen 

gate, og gjerningsmennene klarte å stikke av. 




17

gisseltakerne blir antatt å ha vært etniske ingusjere. Memorial knytter bortføringene 

til tilbakevendingen av etniske ingusjere og hevder at det er etniske elementer i 

årsakene til bortføringene. 63 Det nord-ossetiske innenriksdepartementet hevder at 

slike uttalelser er tendensiøse, og peker på at også etniske ossetere blir bortført. 64 

Dmitry Kozak, den gang Putins øverste representant i Det sørlige føderale distrikt, 

sier at flere mulige forklaringer er under utredning. “They include the version that 

the abductions are simulations and the men who disappeared are vanishing into the 

mountains to join bandit groups, but I cannot say anything for definite now.” 65 

Sammenslåing med Tsjetsjenia? 

Den ustabile situasjonen i Ingusjetia kan påvirke nærområdene. Avisen 

Nezavisimaya gazeta skriver 2. august 2007 at Ingusjetia er i ferd med å bli ”… the 

main exporter of instability in southern Russia.” 66 En mulig konsekvens kan bli at 

Ingusjestia blir absorbert i Tsjetsjenia. For ifølge avisen har president Kadyrov i 

Tsjetsjenia makt og styrke til å gjenopprette ro og orden i Ingusjetia. Og Kadyrov 

vil kunne styrke sin posisjon gjennom kontroll over et samlet Tsjetsjeno-Ingusjetia, 

og gjennom å samle vajnakh-folket. Flere aviser, blant annet Moskovsky 

Komsomolets i mai 2007, har skrevet at det stadig gjøres vurderinger i Groznyj og 

Moskva om å la Kadyrov få direkte innflytelse i Ingusjetia og eventuelt foreta en 

sammenslåing til Tsjetsjeno-Ingusjetia. 67 Både Kadyrov og Zyazikov benekter 

63 Sageyeva, Madina. IWPR 2. august 2007. Abductions Inflame Ingush-Ossetian Relations. Tilgjengelig fra 

http://www.iwpr.net/?p=crs&s=f&o=337609&apc_state=henicrs2007 [Lastet ned 28. mars 2008] ”… the 

clearly ethnic nature of the crimes committed.” 





66 Se Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 9. august 2007. Policeman Killed in Ingushetia. 

Tilgjengelig fra http://www.jamestown.org/chechnya_weekly/article.php?articleid=2373610 


67 

Den russiske journalisten, Vadim Rechkalov, som regnes som en slags uoffisiell talsmann for FSB, skrev i 

Moskovsky Komsomolets i mai 2007 at Kadyrov planla å la noen av sine folk inngå i den ingusjetiske regjeringen. 

Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 24. mai 2007. Is Ramzan Angling to Take Over Ingushetia? 




18

offentlig at det foregår slike overveielser. Ramzan Kadyrov har, i likhet med sin 

far, den tidligere presidenten Akhmad Kadyrov, i hvert fall tidligere støttet ideen 

om en gjenforening. Men Ramzan Kadyrov har også gitt uttrykk for at han ”…sees 

no sense…” i en sammenslåing. 68 ”The Chechen Republic, in which more than 70 

percent are unemployed, with a destroyed industry and so on, can give nothing to 

Ingushetia”, ifølge Ramzan Kadyrov. 69 Dukvakha Abdurakhmanov, nær alliert av 

Ramzan Kadyrov, har flere ganger tatt til orde for en sammenslåing. 70 President 

Zyazikov har vært konsekvent på at han ikke ønsker en gjenforening. 71 Liz Fuller 

kommenterer: “But Zyazikov's opposition to the proposed territorial merger may 

well derive not so much from the desire to preserve Ingushetia's status as a 

separate republic as from the fear of losing his own job should Ingushetia be 

merged with Chechnya.” 72 

Spekulasjoner om en mulig (gjen)forening har jevnlig dukket opp helt siden 

1999 da den andre krigen i Tsjetsjenia var i gang. Flere tsjetsjenske opprørere søkte 

da tilflukt i Ingusjetia. Men den ingusjetiske presidenten, Ruslan Ausjev, motsatte 

seg at den føderale hæren skulle gjennomføre operasjoner i Ingusjetia, lik de i 

Tsjetsjenia, på jakt etter opprørere. De føderale generalene mente at et sammenslått 



68 Rosbalt-Yug 23. mai 2007, gjengitt i Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 24. mai 2007. Is Ramzan 

Angling to Take Over Ingushetia? Tilgjengelig fra 


mars 2008] 

69 Rosbalt-Yug 23. mai 2007, gjengitt i Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 24. mai 2007. Is Ramzan 

Angling to Take Over Ingushetia? Tilgjengelig fra 


mars 2008] 

70 RFE/RL Newsline. 13. juni 2006. ...BUT APPROVAL FOR PROPOSED TERRITORIAL MERGER Tilgjengelig 

fra http://www.rferl.org/newsline/2006/06/130606.asp [Lastet ned 31. mars 2008] Et av argumentene er at 

tsjetsjenerne og ingusjerne utgjør ett folk. 

71 “My position has always been that both the Chechen Republic and the Republic of Ingushetia 

are two independent regions, which, as subjects of the [Russian] Federation, are developing 

completely independently,” siterte RIA Novosti 23. mai 2007 Zyazikov på, ifølge Jamestown 

Foundation. Chechnya Weekly 24. mai 2007. Is Ramzan Angling to Take Over Ingushetia? 



72 







19

Tsjetsjeno-Ingusjetia ville gjøre det vanskeligere for opprørerne å finne 

skjulesteder. Andrei Smirnov i Jamestown mener at de føderale myndighetene ikke 

ønsket gjenforening, selv om ønsket om å vinne krigen var sterkt. 73 Ausjev uttrykte 

sterk motstand mot en sammenslåing. I 2002 kom den mer Moskva-tro Zyazikov til 

makten. En økonomisk framgang i Ingusjetia ville kunne føre til en mer stabil 

situasjon. Men Zyazikovs svake stilling, med lav autoritet og dårlige økonomiske 

resultater å vise til, har gjort at sammenslåingsspørsmålet jevnlig dukker opp. 

Enkelte kilder mener at føderale myndigheter reiser sammenslåingssaken gjennom 

de lokale myndighetene i Tsjetsjenia, for å legge et ekstra press på Zyazikov. 74 

Dersom Zyazikov ikke lykkes og ustabiliteten brer om seg, kan Moskva, som ett 

alternativ, vurdere sammenslåing for å gjenopprette roen og stabiliteten i Ingusjetia. 

Sikkerhetssituasjonen 

Sikkerhetssituasjonen generelt 

De fleste kilder synes å mene at sikkerhetssituasjonen har blitt dårligere i Ingusjetia 

de seneste årene. Vachagaev sier følgende: ”The situation in the republic is far less 

stable than in the neighboring regions.” 75 Ramzan Kadyrov sammenligner 

situasjonen i Ingusjetia med Tsjetsjenia: “He particularly stressed that the situation 

in Chechnya is now calmer than in Ingushetia.” 76 Andrei Smirnov 2007 skriver: 

“Today, Ingushetia is one of the biggest concerns of the security officials in the 

73 

Smirnov, Andrei. Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 14. juni 2007. Does Kadyrov Have Designs 

on Ingushetia? Tilgjengelig fra 


mars 2008] 

74 




mars 2008] 

75 

Vachagaev, Mairbek. Jamestown Foundation. Occasional Paper. August 2007. The Ingush Jamaat: Identity and 

Resistance in the North Caucasus. Side 10. Tilgjengelig fra http://www.jamestown.org/docs/Jamestown- 

VachagaevJamaat.pdf [Lastet ned 31. mars 2008] 

76 

Smirnov, Andrei. Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 6. September 2007. Zyazikov's Declining 

Political Support. Tilgjengelig fra http://www.jamestown.org/chechnya_weekly/article.php?articleid=2373633 





20

North Caucasus.” 77 Liz Fuller skriver: “But in terms of the frequency of such 

attacks Ingushetia currently far outranks Chechnya.” 78 Janes’s Intelligence Digest 

skriver: “The Russian North Caucasus is again in crisis, with an upsurge in 

violence in both Dagestan and Ingushetia.” Jane’s fortsetter: “… many local 

security agencies have turned to increasingly arbitrary and violent methods, 

especially the zakhvat (snatch), a method of arrest which verges on the kidnap.” 79 

Maciej Falkowski og Wojciech Górecki beskriver situasjonen slik: Today 

Ingushetia is the most unstable republic in the Northern Caucasus. Acts of terror, 

attacks against members of the institutions of force, kidnappings for ransom and 

shootings at sites where the federal troops are deployed - all of these take place on 

a regular basis. Ever more frequently, people of Russian nationality and members 

of other nationalities residing in Ingushetia are murdered. Most acts of violence 

are presumably committed by local Islamic militants, or by Ingush clans wishing to 

retaliate for the repression used by the institutions of force. 80 

President Murat Zyazikov nedtoner omfanget og betydningen av voldsaksjonene i 

Ingusjetia. 81 I den grad det forekommer slike aksjoner, skyldes det krefter utenfra. 

“Talk of a worsening situation in Ingushetia is farfetched”, ifølge Zyazikov. “This 

is simply provocation and slander. The situation is under control and we have 

everything in order.” Myndighetene etterforsker kriminalitet. Voldsaksjonene er en 

reaksjon på at myndighetene forsøker å bekjempe kriminalitet. Men den formen for 

kriminalitet som skal bekjempes, foregår over store deler av verden, ifølge 

77 

Smirnov, Andrei. Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 14. junk 2007Does Kadyrov Have Designs on 

Ingushetia? Tilgjengelig fra 


april 2008] 

78 


Tilgjengelig fra http://www.rferl.org/featuresarticle/2006/6/7A1789A0-9158-48EE-BEDE-1ED4AACD9525.html 

[Latet ned 2. april 2008] 

79 

Janes’s Intelligence Digest 17. august 2007. Security forces turn to kidnapping in the Russian Cuacasus. 

Tilgjengelig fra http://search.janes.com/public/login.html [Lastet ned 31. mars 2008] Betalingstjeneste. 

80 

Falkowski, Maciej og Górecki, Wojciech. CES. East Week. 21. November 2007. Ingushetia - on the verge of 

exploding? Tilgjengelig fra http://www.osw.waw.pl/en/epub/ew/2007/071121/01.htm [Lastet ned 8. april 2008] 

81 

Interfax 3. august 2007. Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 9. august 2007. Policeman Killed in 

Ingushetia Tilgjengelig fra 


mars 2008] 




21

Zyazikov. 82 Mairbek Vachagaev, på sin side, skriver: “If we look at the events of 

the last two weeks, we will clearly see that life in the republic is full of incidents 

that go far beyond simple criminality. The issue is a level of socio-political tension 

that is higher than in any other part of the region.” 83 

Kavkazky Uzel hevder at 44 mennesker ble kidnappet i Ingusjetia i perioden 2005 

– juli 2007. 84 Ifølge ”National Salvation Committee” var det minst 13 kidnappinger 

første halvpart av 2007 i Ingusjetia og Nord-Ossetia til sammen. 85 

Lokalbefolkningen i Ingusjetia tror at sikkerhetsstyrker i Nord-Ossetia er involvert 

i kidnappingene i Ingusjetia. 86 Memorial hevder: “… at least 400 people 

disappeared without a trace in Ingushetia between 2002 and 2006, and the pace of 

repression has since accelerated.” 87 Valery Dzutsev skriver: “More than 150 

people have been kidnapped or have disappeared in Ingushetia since 2002, 

according to the local human rights group Mashr, including Rashid Ozdoev, a 

82 Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 9. august 2007. Policeman Killed in Ingushetia. 



83 Vatchagaev, Mairbek. Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 5. juli 2007. Zyazikov's 

Spiraling Problems in Ingushetia. Tilgjengelig fra 


mars 2008] 







86 

Nettstedet Kavkazky Uzel ifølge Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 9. august 2007. Policeman Killed 

in Ingushetia Tilgjengelig fra 


mars 2008] 

87 

Weir, Fred. The Christian Science Monitor. 14. september. 2007. Rising Violence in Russia’s Ingushetia. 

Tilgjengelig fra http://www.csmonitor.com/2007/0914/p06s01-woeu.html [Lastet ned 31. mars 2008] 




22

deputy prosecutor responsible for overseeing security services in the region.” 88 

Umalt Dudayev henviser til et medlem av Moscow Helsinki Group i Nazran: 

“Apayev said that more than 150 people had been abducted or disappeared in 

recent years in Ingushetia, amongst them many who had nothing to do with Islamic 

militancy, the authorities’ main bugbear.” 89 Valry Dzutsev hevder: “… last 

summer, 42 people were killed in gun battles and explosions and at least a dozen 

people were abducted or disappeared.” 90 Bamatgirei Mankiev hevder ifølge 

Kavkazky Uzel/Jamestown: “157 people have been abducted in Ingushetia during 

the last several years and remain unaccounted for. According to Mankiev, more 

than 500 people have been murdered.” 91 Mashr, en ingusjetisk 

menneskerettighetsorganisasjon, hevder at det har vært 150 forsvinninger og ca 600 

mord i Ingusjetia siden 2002. 92 Tidligere var væpnede anslag oftest rettet mot 

lokale politi- og justismyndigheter. Men i stadig større grad har også sivile blitt 

rammet. Russlands viseinnenriksminister Arkadij Jedeljev uttalte til Nezavisimaja 

Gazeta 27. juli 2007 at opp mot 40 prosent av de drepte og skadde etter terroranslag 

i Ingusjetia, nå er sivile. 

Tsjetsjenia har tilbudt Ingusjetia hjelp til å bekjempe terrorisme. Ramzan Kadyrov 

sier: “Chechnya has had a lot of experience in fighting international terrorism and 

is ready to help Ingushetia any time.” 93 Andrei Smirnov hevder at de føderale 

styrkene forbereder seg på å sloss i Ingusjetia så vel som i Tsjetsjenia. 94 

88 

Dzutsev, Valery. Transition Online. Insecurity in Ingushetia Tilgjengelig fra 

http://www.tol.cz/look/TOL/article.tpl?IdLanguage=1&IdPublication=4&NrIssue=257&NrSection=4&NrArticle=19 

402 [Lastet ned 8. april 2008] Betalingstjeneste. 

89 

Dudayev, Umalt. IWPR 6. februar 2008. Ingushetia Crisis Deepens Tilgjengelig fra 

http://iwpr.net/?p=crs&s=f&o=342498&apc_state=henicrs200802 [Lastet ned 9. april 2008] 

90 

Dzutsev, Valery. Transition Online. Insecurity in IngushetiaTilgjengelig fra 



91 

Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 29. november 2007. Protesters, Journalists, Rights Activists Beaten 

and Detained in Nazran Tilgjengelig fra http://www.jamestown.org/chechnya_weekly/article.php?issue_id=4312 

[Lastet ned 29. november 2008] Mankiev er medlem av parlamentet i Ingusjetia. 

92 

Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 7. februar 2008. Gunmen Shoot Up Home of Zyazikov's Chief 

Bodyguard Tilgjengelig fra http://www.jamestown.org/chechnya_weekly/article.php?issue_id=4380 [Lastet ned 9. 

april 2008] 

93 

Smirnov, Andrei. Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 6. September 2007. Zyazikov's Declining 

Political Support. Tilgjengelig fra 


mars 2008] 

94 

”Clearly, the Russian military command is preparing to fight simultaneously on both the Ingush and the Chechen 

fronts.” Smirnov, Andrei. Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 6. September 2007. Zyazikov's Declining 




23

10 NGO’er i Nazran ble stengt i mars/april 2007 etter at en granat slo ned på 

nabotomten til FN-bygninger i Nazran. 95 UNHCR skriver: “In April, UNHCR and 

other UN agencies withdrew from Ingushetia after a rocket attack on their joint 

compound in the town of Nazran. The offices remain closed and the incident 

showed that security remains an issue.” 96 

Når en innbygger er blitt arrestert, bortført og eventuelt mishandlet og drept av 

myndighetene, kommer det ofte motstridende forklaringer på hva som egentlig har 

skjedd. Myndighetene vil hevde at vedkommende var for eksempel en militant 

jamaat, han gjorde motstand mot å bli arrestert, og lignende. 97 Familien og 

eventuelle øyevitner vil ofte hevde at vedkommende var helt uskyldig. Det hender 

også at kilder henviser til offisielle personer som mener at offeret var uskyldig. 

Disse offisielle personene er da anonyme. Det henvises til ”other officials” og 

lignende. 98 Myndighetene vil kunne gi en beskrivelse som gir inntrykk av at de var 

tvunget til å skyte, fordi den som skulle pågripes var bevæpnet, farlig og lignende. 

7. februar 2007 drepte sikkerhetsstyrkene to menn i Nazran. IWPR skriver: ”The 



mars 2008] 

95 

Kavkazky Uzel 19. april 2007, ifølge Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 27. april 2007. Security 

Operations Conducted in Ingushetia and Dagestan Tilgjengelig fra 

http://www.jamestown.org/chechnya_weekly/article.php?articleid=2373355 [Lastet ned 31. mars 2008] 

96 

UNHCR 5. september 2007. UNHCR helps returnees rebuild their lives as stability returns to Chechnya 

Tilgjengelig fra http://www.reliefweb.int/rw/RWB.NSF/db900SID/EDIS-76RQG7?OpenDocument [Lastet ned 31. 

mars 2008] Kontoret er per mars 2008 ikke gjenåpnet i Nazran. 

97 

Zurab Markhiev gir et eksempel. 15. mars 2007 ble Husein Mutaliev drept. Han ble pågrepet i sitt hus av 

maskerte menn, tatt med utenfor, og forsøkte å rømme. Han ble da skutt. IWPR henviser til Interfax: “Following the 

killing, Interfax news agency quoted an official source as saying that Mutaliev had been “destroyed” after putting up 

armed resistance to an attempt to arrest him. He was, the report alleged, an Islamist militant leader who took part in a 

bloody raid on Ingushetia in 2004.” Markhiev, Zurab. IWPR 22. mars 2007. Ingush Anger Over Summary 

Killings. Tilgjengelig fra http://www.iwpr.net/?p=crs&s=f&o=334289&apc_state=henicrs2007 [Lastet ned 

28. mars 2008] 

98 

I Husein Mutalievs tilfelle, se ovenfor, skriver Zurab Markiev: “Other officials in Ingushetia have defended the 

dead man and said they were concerned at what had happened. An interior ministry source in Ingushetia’s Malgobek 

district questioned the official version of events, saying Mutaliev was not listed as wanted by the Russian or local 

authorities, and had no criminal record. He was not a member of an illegal armed group, nor did he maintain links 

with armed militants, the source said.” For øvrig behandlet de ingusjetiske myndighetene saken som en kriminalsak. 

” Ingushetia’s prosecution service is treating the killing as a crime. It launched a criminal case several hours after 

Mutaliev was detained, and later passed the case to the Russian prosecutor for the Southern Federal District, which 

covers the whole of the North Caucasus.” Markhiev, Zurab. IWPR 22. mars 2007. Ingush Anger Over Summary 

Killings. Tilgjengelig fra http://www.iwpr.net/?p=crs&s=f&o=334289&apc_state=henicrs2007 [Lastet ned 

28. mars 2008] 




24

following day, the press service of the local FSB said it had trapped two men it 

described as “bandits” suspected of a number of serious crimes.” 99 Igjen kan 

øyevitner, ifølge kilder, fortelle en annen historie. IWPR skriver: “Many witnesses, 

including Ingush law-enforcement officers, said the two men in the car could have 

been captured alive.” 100 Broren til en av de drepte uttaler: “So instead of the 

special services having to prove they are terrorists, we ordinary citizens have to 

prove that our people are not terrorists after they’ve already been killed,” said 

Jamaldin Gardanov angrily.” 101 

Antall såkalte zakhvat (“snatch” på engelsk) har økt siden 2006. 102 I de fleste 

tilfeller blir aksjonene gjennomført etter at det er utstedt arrestordre. Men slike 

”snatch” skjer også uten forutgående arrestordre. ”The victims are typically young 

men who are taken at speed and gunpoint by masked officers,…” 103 

Sikkerhetsstyrkene opptrer i slike aksjoner ikke sjelden maskerte, i sivil eller har 

dekket til emblemene på uniformene. Jane’s mener det har vært en økning i de 

utenomrettslige aksjonene: ” … a growing trend towards extrajudicial seizures of 

suspected militants for torture, disappearance and even kidnap for ransom.” 104 

Jane’s mener at disse aksjonene har ført til en økende radikalisering i Nord- 

Kaukasus. 

Noen kilder hevder at de føderale styrkene begår vilkårlige drap i Ingusjetia. Yulia 

Latynina sier: "What makes this situation so dangerous is that the federal forces ... 

are killing randomly and calling the victims terrorists, …". 105 Memorial hevder at 

99 

Markhiev, Zurab. IWPR 22. mars 2007. Ingush Anger Over Summary Killings. Tilgjengelig fra 


100 



101 



102 



” … the number of kidnap-style seizures by the security forces is increasing.” 

103 



Artikkelen omhandler Nord-Kaukasus under ett. 

104 



Artikkelen omhandler Nord-Kaukasus under ett. 

105 

Latynina er journalist, og blir sitert i: Weir, Fred. The Christian Science Monitor. 14. september. 2007. Rising 

Violence in Russia’s Ingushetia. Tilgjengelig fra http://www.csmonitor.com/2007/0914/p06s01-woeu.html [Lastet 

ned 31. mars 2008] 




25

sikkerhetsstyrkene kan stoppe folk på gata, mishandle og til og med drepe dem, 

uten at de engang identifiserer seg eller legger fram arrestordre. "How can we talk 

about human rights if security forces can burst into private houses at night and 

seize peaceful people, and can stop a person at night on a street to beat or even to 

kill without ever presenting any identification document or without presenting any 

charges?" 106 

Myndighetene får kritikk for manglende informasjon til innbyggerne. Nettstedet 

Kavkazky Uzel gir et eksempel 19. juni 2007. Innenriksdepartementet uttaler at et 

angrep i Ingusjetia kan være nært forestående. Myndighetene foretar 

troppeforflytninger, ekstra kontrollposter blir satt opp, osv. Men noen forklaringer 

til befolkningen er det lite av. Nettstedet skriver: "The population becomes 

increasingly nervous as no one in the leadership provides explanations of any kind. 

Zyazikov, as is customary, immediately flies to Moscow, leaving the republic for the 

duration of the potential disturbances.” 107 

Årsaker, forklaringsmodeller 

Flere kilder forklarer ikke-myndigheters voldelige aksjoner i Ingusjetia som ”spillover”, 

at konflikten i Tsjetsjenia sprer seg. I Tsjetsjenia ønsker separatister å løsrive 

republikken fra føderasjonen (Russland). Et slikt krav har til tider hatt stor 

oppslutning i befolkningen i Tsjetsjenia. Ingusjetia har på sin side aldri krevd en 

tilsvarende løsrivelse. Det er vanskelig å vite i hvilken grad et slikt ønske eventuelt 

gjør seg gjeldende i den ingusjetiske befolkningen. Det har ikke åpent blitt reist 

krav om løsrivelse fra Russland. Likevel mener Memorial at stemningen i 

befolkningen har snudd. Folk som i sin tid støttet tidligere president Ausjev, er nå 

rede til å sloss mot Russland med våpen i hånd. 108 

106 

Usam Baisayev i Memorial i telefonintervju med The Christian Science Monitor. Weir, Fred. The Christian 

Science Monitor. 14. september. 2007. Rising Violence in Russia’s Ingushetia. Tilgjengelig fra 

http://www.csmonitor.com/2007/0914/p06s01-woeu.html [Lastet ned 31. mars 2008] 

107 




mars 2008] 

108 

Weir, Fred i The Christian Science Monitor siterer Usam Baisayev etter et telefonintervju: " [today] the very same 

people who were loyal to Russia under Aushev' s rule are now ready to take to arms and struggle against Russia.” 




26

Maciej Falkowski og Wojciech Górecki hevder: “… the underground 

Islamic militant groups, which had few supporters among the general public until a 

couple of years back, are now supported by a majority of people in Ingushetia.” 109 

Falkowski og Gorecki dokumenterer ikke sin påstand om at majoriteten av folket 

støtter de militante. Også Aleksandr Cherkasov i Memorial hevder at stemningen 

har snudd, uten at han dermed sier at folket støtter de militante: “A couple of years 

ago,” he said, “the population of Ingushetia was quite prepared to support the 

government in its struggle with the militants, but as a result of its own heavyhanded 

and openly illegal methods – including torture and kidnapping – the 

authorities have turned Ingush society against themselves.” 110 

Ingusjetia er en liten og fattig republikk som i dag er helt avhengig av 

overføringer fra sentralt hold i Russland. Ingusjerne har historisk sett hatt et relativt 

godt forhold til russere og Russland. Det forhindret likevel ikke at hele den 

ingusjiske befolkningen ble tvangsdeportert i 1944, noe som naturlig nok senere 

førte til et mer komplisert forhold. Men det er få om noen kilder som hevder at det 

skulle være noe sterkt ønske i befolkningen i dag om løsrivelse fra Russland. 

Motivene bak ikke-myndigheters ulike voldsaksjoner kan være ulike. Og det 

er heller ikke nødvendigvis noen sammenheng eller forbindelse mellom de ulike 

aktørene på ikke-myndighets hold. I sum har de voldelige aksjonene ført til en 

ustabil situasjon. Og det har kanskje vært det kortsiktige hovedmotivet for en del av 

aktørene. Aksjonister i Ingusjetia og Tsjetsjenia, mer eller mindre koordinerte, har 

ønsket å destabilisere områder i Kaukasus, med sikte på å gjøre større deler til en 

felles islamsk, selvstendig stat. 

Tsjetsjenske opprørere, selv om det er en indre uenighet, har ofte uttalt at de vil 

spre aksjonene til områder utenfor Tsjetsjenia. Og tsjetsjenske opprørere har da 

også påtatt seg ansvaret for enkelte – men langt fra alle - aksjoner i Ingusjetia. 

Mange aksjoner er blitt utført uten at noen har påtatt seg ansvaret. Det gjelder for 

eksempel kidnappingen av onkelen til presidenten i mars 2007. 111 Den ingusjetiske 

Weir, Fred. The Christian Science Monitor. 14. september. 2007. Rising Violence in Russia’s Ingushetia. 

Tilgjengelig fra http://www.csmonitor.com/2007/0914/p06s01-woeu.html [Lastet ned 31. mars 2008] 

109 



110 

Goble, Paul. WINDOWONEURASIA. 14. februar 2008. Window on Eurasia: Moscow, Not Militants, 

Destabilizing Ingushetia. Memorial Says. Tilgjengelig fra http://windowoneurasia.blogspot.com/2008/02/windowon-eurasia-moscow-not-militants.html 

[Lastet ned 9. april 2008] 

111 






27

jamaat har påtatt seg ansvaret for noen av aksjonene, blant annet drapet på FSBoffiser 

Alikhan Kalimatov 18. september 2007. 112 

I tillegg til ”hovedforklaringen” om ”spill-over” trekker Marina Ausheva 113 fram 

ytterligere fem forklaringsmodeller som hun sier analytikere og lokalbefolkningen 

hevder har noe for seg, som hver for seg kan forklare deler av voldsaksjonene: 

- Det er det ingusjetiske politiet selv som står bak; de ønsker kaos. Etter at 

situasjonen i Tsjetsjenia roet seg og faren for ”spill-over” avtok, har politiet i 

Ingusjetia mistet mye av handlefriheten. For i krisetider står politiet friere til å 

handle slik de selv ønsker. 

- Det er tilhengere av gjenforening mellom Ingusjetia og Tsjetsjenia som står bak. 

Tsjetsjenske ledere har til tider tatt til orde for gjenforening, mens de ingusjetiske 

lederne har vært kategorisk imot. Argumentasjonen er at gjennom voldsepisodene 

vil autoriteten til de ingusjetiske lederne bli svekket, og dermed blir de mer positivt 

innstilt til en gjenforening, selv om det innebærer oppgivelse av suverenitet. 

- Det er nord-ossetere som står bak. Nord-Ossetia misliker at etniske ingusjere som 

flyktet fra Prigorodnyj i Nord-Ossetia i 1992, vender tilbake til Nord-Ossetia. 

Videre motsetter Nord-Ossetia seg på det sterkeste eventuelle krav om at 

Prigorodnyj skal tilbakeføres til Ingusjetia. For nærmest å avlede Ingusjetia fra 

slike tanker prøver Nord-Ossetia å skape kaos og uorden, ifølge denne 

forklaringsmodellen. 

“A jihadist gang, for example, is believed to be behind the kidnapping of the uncle of Ingushetian President Murat 

Zyazikov in March, although no demands have officially been made.” 

112 “In a September 26 statement posted on the resistance website kavkazcenter.com, the Ingush jamaat claimed 

responsibility for the killing outside a roadside cafe on September 18 of Lieutenant Colonel Alikhan Kalimatov, a Federal 

Security Service (FSB) officer commandeered to Ingushetia from Moscow in August, reportedly to investigate the recent 

spate of abductions of Ingush men (see "RFE/RL Newsline," September 18, 2007). The statement claimed that Kalimatov's 

true mission was to recruit resistance fighters for a special detachment, allegedly to protect Ingush in neighboring North 

Ossetia, but who would ultimately be deployed against their former resistance comrades in arms. It said those orders 

originated with President Putin personally.” RFE/RL Newsline. 27. September 2007 INGUSH JAMAAT CLAIMS 

RESPONSIBILITY FOR KILLING FSB OFFICIAL Tilgjengelig fra 

http://www.rferl.org/newsline/2007/09/270907.asp [Lastet ned 31. mars 2008] 

113 Marina Ausheva er et synomym for en ingusjetisk journalist i Nazran. Ausheva, Marina. IWPR 15. juni 2006. 

Ingushetia: Just Who’s Behind the Violence? Tilgjengelig fra 





28

- Det er etniske ingusjere som misliker at det bor etniske russere i Ingusjetia, som 

står bak. Noen kilder hevder at det er militante islamister som står bak. De har blant 

annet gitt utrykk for at de ikke ønsker russere på ingusjetisk ord. Andre kilder, 

blant annet Jamestown, benekter at det er islamistene som står bak. Flere aksjoner 

har vært rettet mot sivile etniske russere. Dels skal motivet være å skremme russere 

vekk fra Ingusjetia, dels for å hindre at tidligere utflyttede russere vender tilbake. 

Det er offisiell politikk å oppmuntre russerne til å vende tilbake. 114 I 2006 ble 

Galina Gubina drept. Hun arbeidet med tilbakevending av etniske russere. Et annet 

eksempel er den russiske læreren Lyudmila Terekhina og hennes to barn som ble 

drept natten 15.-16 juli 2007. Mot begravelsesfølget noen dager senere ble det 

kastet en bombe, og flere ble skadet. 115 

- Det er folk som skal hevne sikkerhetsstyrkenes brutale framferd, som står bak. 

Mennesker som mener at sikkerhetsstyrkene står bak forsvinninger og/eller 

overgrep i fengsler eller andre steder, hevner sine slektninger ved å angripe 

sikkerhetsstyrker eller deres slektninger. For eksempel ble viseinnenriksminister 

Jabrail Kostoyev drept sommeren 2006. Han var visstnok kjent for en særlig tøff 

framferd. På den annen side var flere av Kostoyevs slektninger blitt drept før det 

igjen (2004). 

Jane’s 116 mener at president Zyazikov sitt styre har gjort for lite for å bedre de 

sosioøkonomiske forholdene i Ingusjetia. Fattigdommen og rådløsheten er stor. Det 

har ført til en radikalisering med økende misnøye som også har slått ut i voldelige 

aksjoner. Zyazikov, med sin autoritære stil, svarer med arrestasjoner av mistenkte. 

Men antall aksjoner mot myndighetene har ikke gått ned. Og befolkningen svarer 

med økt sinne fordi mange arresterte må bestikke seg til løslatelse mens andre blir 

slått og mishandlet i varetekt, ifølge Jane’s. Myndighetene anklager jihadister eller 

vahabitter for å stå bak aksjonene. Men ifølge Jane’s er de militante ikke noen 

ensartet gruppe. Det de har til felles er et ønske om å styrte det Moskva-tro styret. 

114 

Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 19. juli 2007. Ingushetia Racked by Murders, Bombings and 

Shootings. Tilgjengelig fra http://www.jamestown.org/chechnya_weekly/article.php?issue_id=4182 [Lastet ned 25. 

mars 2008] 

115 

RFE/RL Newsline. 19. juli 2007. BOMB EXPLODES IN INGUSHETIA AT SLAIN TEACHER'S FUNERAL 

Tilgjengelig fra http://www.rferl.org/newsline/2007/07/190707.asp [Lastet ned 8. april 2008] RFE/RL siterer en 

myndighetsperson som hevder at det er opprørere som står bak drapene og eksplosjonen. 

116 

Jane’s Foreign Report 23. august 2007. Russia’s North Caucasus in crisis again. 




29

Noen kilder fokuserer på Nord-Kaukasus som én sikkerhetspolitisk enhet. I dette 

systemet er Ingusjetia det svake ledd. Vasily Likhachev, som representerer det 

ingusjetiske parlamentet i Føderasjonsrådet, sier det slik: ”… latest developments in 

the republic have shown the systemic nature of events and that Ingushetia has been 

chosen as a weak link in the system of security of the North Caucasus for 

aggressive and unconstitutional attacks.” 117 Likhachev omtaler aksjonistene på 

følgende måte: “the Wahhabi underground”, “the Wahhabi and terrorist center 

existing in the Middle and Near East”, men også “terrorists who have spilled over 

from Chechnya”. 118 Flere av aksjonene i Ingusjetia, blant annet drapene på etniske 

russere, er et forsøk på å demonstrere at myndighetene i Ingusjetia er svake og har 

liten støtte fra føderalt hold, ifølge Likhachev. Det kortsiktige målet med aksjonene 

er, ifølge Likhachev, ”…to block social and economic reforms in the republic, 

which are having problems already because of a lack of organizational and 

financial resources”. 119 

Noen kilder hevder at det er presidenten selv som står bak i hvert fall noen av 

aksjonene som er rettet mot myndighetspersoner. 120 Hensikten skal være å lede 

sentralmyndighetenes oppmerksomhet vekk fra presidentens korrupte og 

selvberikende styre. For aksjonene mot myndighetspersoner i Ingusjetia skal 

demonstrere hvor vanskelig det er for presidenten å styre, at han stadig risikerer sitt 

eget liv, osv. 121 Musa Ozdoev, tidligere medlem av det ingusjetiske parlamentet og 

117 Interfax 18. juli 2007, gjengitt i Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 19. juli 2007. Ingushetia Racked by 

Murders, Bombings and Shootings. Tilgjengelig fra 

http://www.jamestown.org/chechnya_weekly/article.php?issue_id=4182 [Lastet ned 25. mars 2008] 







120 Se for eksempel nettstedet Ingushetiya.ru 17. juli 2007: “The nocturnal shelling in Barsuki – staged by Murat 

Zyazikov?” Jf. Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 19. juli 2007. Ingushetia Racked by Murders, Bombings 

and Shootings. Tilgjengelig fra http://www.jamestown.org/chechnya_weekly/article.php?issue_id=4182 [Lastet ned 

25. mars 2008] 

121 

Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 19. juli 2007. Ingushetia Racked by Murders, Bombings and 

Shootings. Tilgjengelig fra http://www.jamestown.org/chechnya_weekly/article.php?issue_id=4182 [Lastet ned 25. 

mars 2008] 




30

en sterk kritiker av Zyazikov, er blant dem som påberoper slike forklaringer. 122 

Ifølge Ozdoev er presidenten “a master of political provocations”. Selv 

urolighetene i Prigorodnyj er det presidenten som står bak, fordi det tjener hans 

sak. 123 

Mange kilder tar utgangspunkt i hendelsene i juni 2004 for å forklare 

opptrappingen av voldsbruken i Ingusjetia. De tsjetsjenske opprørernes den gang 

utenriksminister 124 , Ahmad Zakayev, tar derimot utgangspunkt i 2002. ”It can be 

stated with certainty that the war in Ingushetia began already at the moment when 

the Kremlin forced President (Ruslan) Aushev to retire and installed its humble 

protégé (Murat) Zyazikov in his place, a Chekist 125 cadre.” 126 

Andrei Smirnov peker på myndighetene i Ingusjetia som de ansvarlige for 

voldsutviklingen. 127 Moskva innsatte Zyazikov som igjen lot sikkerhetsstyrkene 

gjøre som de ville, blant annet å arrestere enhver de mistenkte for å være skyldig i 

vold. Virkningen av dette, som en konsekvens av Zyazikovs politikk, var at 

opprørere gikk til angrep i Ingusjetia 21. juni 2004 128 , ifølge Andrei Smirnov. ”The 

122 Ingushetiya.ru 17. juli 2007, gjengitt i Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 19. juli 2007. Ingushetia 

Racked by Murders, Bombings and Shootings. Tilgjengelig fra 


123 

Ingushetiya.ru 17. juli 2007, gjengitt i Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 19. juli 2007. Ingushetia 

Racked by Murders, Bombings and Shootings. Tilgjengelig fra 


124 

Det er en bitter indre strid blant de tsjetsjenske opprørerne. På den ene siden står opprørslederen Doku Umarov 

som i 2006 ble valgt til president. På den andre siden står opprørernes regjering og parlament i eksil. Umarov har 

formelt avskaffet opprørerne parlament, regjering og presidentembete. Regjeringen og parlamentet på sin side 

anerkjenner ikke lenger Umarov som president. 

125 

Wikipedia sier: The Cheka (ЧК - чрезвычайная комиссия) … was the first of a succession of Soviet state 

security organizations. It was created by a decree issued on December 20, 1917, by Vladimir Lenin and subsequently 

led by … Felix Edmundovich Dzerzhinsky. … A member of Cheka was called a chekist. Wikipedia. Cheka. 

Tilgjengelig fra http://en.wikipedia.org/wiki/Cheka [Lastet ned 31. mars 2008] 

126 

Chechenpress 22. juni 2004. Gjengitt i: McGregor, Andrew. Military Jama’ats in the North Caucasus: A 

Continuing Threat. Jamestown Foundation. September 2006. Artikkelen ble framlagt i forbindelse med konferansen 

“The Future of the North Caucasus” i regi av Jamestown Foundation i september 2006. Tilgjengelig fra 

http://jamestown.org/docs/McGregor-14Sep06.pdf [Lastet ned 31. mars 2008] 

127 




mars 2008] 

128 

21. juni 2004 gikk flere hundre bevæpnede mann til angrep ulike steder i Ingusjetia. I alt ble åtte ulike mål 

angrepet i løpet av noen timer. Det dreide seg om ulike sikkerhetsstrukturer som Innenriksdepartementet, 

Forsvarsdepartementet, FSB-avdelinger og politistasjoner. Men også domstoler ble angrepet. Innkjørselen til Nazran 




31

Kremlin … simply replaced the independent Aushev with the puppet-like Zyazikov, 

who allowed the security services to do anything they wanted – conduct zachistki in 

Ingushetia, oppress Chechen refugees and kidnap anyone whom they found to be 

suspicious. However, the results of this policy were pathetic: in 2004, the enraged 

rebels brought the war from Chechnya into Ingushetia by organizing a massive 

raid on the region on June 21. This rebel raid had a profound effect on the Ingush 

authorities. The Ingush police were seriously demoralized and Zyazikov completely 

lost what little support he had among the population. As a result of the raid, the 

influence of the insurgency in Ingushetia is now even stronger than it was in 2000- 

2002, because today, it consists not only of Chechens, but also of Ingush.” 129 

Mens noen kilder altså snakker om en ”spill-over”-effekt fra Tsjetsjenia, er andre 

kilder tilbøyelig til å se det som skjer i Ingusjetia mer som et indre anliggende, altså 

løsrevet fra Tsjetsjenia. Aksjonene i Ingusjetia er en reaksjon på myndighetenes 

tøffe framferd overfor de som mistenkes for å være jamaat-sympatisører. Ahmad 

Zakajev hevder: ”… finally, the indignation of the people reached a critical mass 

and took the form of a direct, armed riot.” 130 I dette perspektivet er det 

myndighetene i Ingusjetia som er den grunnleggende årsaken til konfliktene og 

opptrappingen. 

Maciej Falkowski og Wojciech Górecki er blant dem som plasserer hovedansvaret 

for den dårligere sikkerhetssituasjonen på myndighetene. ”The causes for this rise 

of tension in Ingushetia lie in the policy of brute force which the Kremlin is 

employing in the republic.” 131 Falkowski og Górecki skriver videre: “The main 

reason why the situation in Ingushetia has worsened dramatically in recent months 

ble blokkert, mens FSB-kontoret ble ødelagt. Mange titalls ble drept, blant annet den fungerende 

innenriksministeren. Aksjonene ble ledet av ingusjiske emirer, med solid støtte og deltakelse fra tsjetsjenske 

opprørere, blant annet opprørslederen Sjamil Basajev. 

129 




mars 2008] 

130 

De tsjetsjenske opprørernes den gang utenriksminister Ahmad Zakajev, Chechenpress, 22. juni 2004, gjengitt i: 

McGregor, Andrew: Military Jama’ats in the North Caucasus: A Continuing Threat. Jamestown Foundation, 

September 2006. Artikkelen ble framlagt i forbindelse med konferansen “The Future of the North Caucasus” i regi 

av Jamestown i september 2006. Tilgjengelig fra http://jamestown.org/docs/McGregor-14Sep06.pdf [Lastet ned 31. 

mars 2008] 

131 






32

is that the republic has been proclaimed an 'anti-terror operation zone', and a 

contingent of 2,500 interior troops has been deployed on its territory.” Disse to 

forholdene kan imidlertid også sees som en konsekvens av forverrede forhold og 

ikke som årsak. Falkowski og Górecki begrunner imidlertid sin påstand med at de 

nye føderale troppene gikk brutalt til verks, deres aksjoner rammet også uskyldige 

og lokalbefolkningen reiste seg i protest. På den annen side ble troppene trukket ut 

etter få uker, ifølge Innenriksdepartementet. 132 Spesialoperasjonen (”anti terror 

operation”) ble igangsatt i august 2007. Formålet skulle være å trappe opp kampen 

mot geriljalignende grupperinger som har stått for gjentatte eksplosjoner, angrep og 

mordanslag. Operasjonen innebar blant annet styrking av trafikkontroll, 

personkontroll samt en generell overvåking. 

I perioden 25. januar – 3. februar 2008 var det en ”counterterrorism operation” i 

deler av Ingusjetia, i såkalte soner, bl.a. i Nazran, Magas og områder mot 

Tsjetsjenia. 133 Sikkerhetsstyrkene fikk utvidet fullmakt til å anholde ”mistenkelige” 

personer, og bevegelsesfriheten ble innskrenket. Operasjonen ble igangsatt dagen 

før en tillyst demonstrasjon, som endte i sammenstøt og arrestasjoner. Saida 

Kantysheva hevder at den tillyste demonstrasjonen var et påskudd for 

myndighetene til å igangsette anti-terror aksjonen. 134 Demonstrasjonen samlet rundt 

1000 personer i Nazran. Siktemålet var å protestere mot korrupsjon, kidnappinger, 

vold, arrestasjoner og drap. Demonstrantene krevde president Zyazikovs avgang. 

201 personer ble arrestert, ifølge en talsmann for Moscow Helsinki Group i Nazran, 

blant dem medlemmer av Memorial og journalister. Nesten alle ble satt fri samme 

dag. 135 Politiet hevdet at 43 personer ble arrestert. 136 RFE/RLs Danila Galperovich 

overvar demonstrasjonen. Hun skriver: "… local police special forces were 

attacked by demonstrators with stones and Molotov cocktails. Special forces 

132 

RFE/FL Newsline. 19. oktober 2007. DUMA REJECTS PROPOSAL TO DECLARE STATE OF EMERGENCY 

IN INGUSHETIA Tilgjengelig fra http://www.rferl.org/newsline/2007/10/191007.asp [Lastet ned 8. april 2008] 

133 

RFE/RL Newsline. 4. februar 2008. COUNTERTERRORISM OPERATION CONCLUDED IN INGUSHETIA 

Tilgjengelig fra http://www.rferl.org/newsline/2008/02/040208.asp [Lastet ned 8. april 2008] 

134 

Kantysheva, Saida. Prague Watchdog. 9. februar 2008. Res publica Ingushetia Tilgjengelig fra 

http://www.watchdog.cz/?show=000000-000004-000002-000039&lang=1 [Lastet ned 9. april 2008] 

135 



136 

Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 31. januar 2008. Police and Protesters Clash Again in Nazran 

Tilgjengelig fra http://www.jamestown.org/chechnya_weekly/article.php?articleid=2373941 [Lastet ned 9. april 

2008] 




33

esponded with heavy force, using tear gas and hand guns." 137 (Det var også en 

demonstrasjon 24. November 2007. Den gang ble lederen for Memorial, Oleg 

Orlov, og tre journalister kidnappet fra Hotel Assa i Nazran natta før 

demonstrasjonen. De ble mishandlet men satt fri samme dag. 138 Denne 

demonstrasjonen kom kort tid etter at en seks år gammel gutt var blitt drept av 

sikkerhetsstyker.9. november 2007. 139 ) 

Memorial hevder at myndighetene i Ingusjetia har seg selv å takke for den dårlige 

sikkerhetssituasjonen. Paul Goble refererer fra Memorials rapport om Ingusjetia fra 

februar 2008 140 : “Their behavior, a mix of brutal suppression of the population and 

celebratory claims about how wonderful things there now are, has turned virtually 

the entire population of Ingushetia against both Nazran and Moscow and made 

them increasingly willing to listen to the militants.” 141 Goble viser til Aleksandr 

Cherkasov i Memorial: But Cherkasov stressed that no one should indulge in any 

“conspiracy theories” as to how this came about. It occurred, he said, not 

according to some master plan but simply because first the Russian security forces 

and then the Ingush government recognized that under Putin they could act as they 

wanted with impunity. 142 

Andrei Soldatov, som er redaktør av agentura.ru, hevder: "… the real roots of the 

problems in Ingushetia are local.". Dette er til tross for at sikkerhetstjenesten liker 

å foreta en kopling til internasjonal terrorisme. 143 

137 

RFE/RL 26. januar 2008. Russia: Security Forces Violently Disperse Protest In Ingushetia Tilgjengelig fra 

http://www.rferl.org/featuresarticle/2008/1/3AFE394D-3C71-4C7D-B1AA-F524EF1B13C3.html {[Lastet ned 9. 

april 2008] 

138 

Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 29. november 2007. Protesters, Journalists, Rights Activists Beaten 

and Detained in Nazran Tilgjengelig fra http://www.jamestown.org/chechnya_weekly/article.php?issue_id=4312 

[Lastet ned 29. november 2008] 

139 

Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 15. November 2007. Death of Ingush Boy Sparks Further Unrest 

Tilgjengelig fra http://www.jamestown.org/chechnya_weekly/article.php?issue_id=4299 [Lastet ned 9. april 2008] 

140 

Memorials rapport fra 12. februar 2008 om Ingusjetia. På russisk. Ингушетия: 2007 год 

Tilgjengelig fra http://www.memo.ru/hr/hotpoints/caucas1/index.htm [Lastet ned 9. april 2008] 

141 




142 




143 

Weir, Fred. The Christian Science Monitor 14. september 2007. Faced with insurgency, federal forces are 

cracking down in the northern Caucasus republic. Tilgjengelig fra 

http://www.csmonitor.com/2007/0914/p06s01-woeu.htm [Lastet ned 18. mars 2008] 




34

Noen kilder hevder at organisasjoner som Al Qaida er aktiv i Ingusjetia. Moskvaavisen 

Vremya Novostei siterer etteretningskilder som hevder at Al Qaida trener 

opprørere og betaler 5 000 dollar for hvert angrep. 144 Radio Free Europe/Radio 

Liberty henviser til de tsjetsjenske opprørernes hjemmesider, chechenpress.info og 

kavkazcenter.com, og avisen Vremya Novostei som sier at tre arabiske Al Qaidamedlemmer 

driver aktiv rekruttering til opprør i Ingusjetia. 145 Araberne skal 

visstnok betale mellom 2 000 og 5 000 dollar til den enkelte opprører per angrep. 

Den ingusjetiske sikkerhetstjenesten hevder å ha bevis for at Al Qaida bare bruker 

Ingusjetia som base for angrep andre steder i føderasjonen. 146 Andre kilder hevder 

at det er mer snakk om at utenlandske terrorister utnytter situasjonen, og at de ikke 

direkte står bak aksjonene. 

Enkelte kilder, som Jamestown Foundation, bruker ordet ”war” om det som skjer i 

Ingusjetia. Fatima Tlisova 147 begrunner det med tre momenter: 

- ” … has been declared a counter-terrorist operation zone … ” 

- “ … additional divisions of army and security personnel have been moved to 

its territory … “ 

- “ … Ingushetia is the site of regularly occurring armed confrontations …“ 

Andre kilder vil være uenig i en slik karakteristikk. Lederen for Vesta i Ingusjetia, 

Leyla Dzeytova, er blant dem som tar sterkt avstand fra en slik ordbruk. 148 

Flere kilder betegner situasjonen i Ingusjetia som en ond sirkel, som en voldsspiral 

og lignende. Synet på når og hvordan det hele egentlig begynte, kan variere fra 

kilde til kilde, avhengig av ståsted. Det synes å være en vekselvirkning mellom 

angrep på sikkerhetsstyrkene og sikkerhetsstyrkenes framferd, offisielt i jakten på 

voldelige opprørere. Sikkerhetsstyrkene pågriper og bortfører mistenkte opprørere 

144 




145 

RFE/RL Newsline. 12. september 2007. AL-QAEDA IMPLICATED IN INGUSHETIA ATTACKS Tilgjengelig fra 


146 

RFE/RL News. 12. september 2007. AL-QAEDA IMPLICATED IN INGUSHETIA ATTACKS Tilgjengelig fra 


147 

Tlisova, Fatima. Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 4. oktober 2008. Understanding the Roots of the 

Conflict in Ingushetia Tilgjengelig fra http://www.jamestown.org/chechnya_weekly/article.php?articleid=2373703 


148 

Møte med Dzeytova i Nazran i desember 2007. 




35

(jamaat) og deres sympatisører. Kilder hevder at også uskyldige blir rammet. 

Vachagaev sier det slik: ”The government’s indiscriminate approach to searching 

out jamaat has led to the victimization of countless innocent people.” 149 Samtidig er 

det stadige angrep på sikkerhetspersonell 150 og andre myndigheter som dommere, 

påtalemyndigheten og religiøse, 151 offisielle ledere. 

Tatiana Lokshina, leder for Demos, er blant dem som beskriver situasjonen som 

”en ond sirkel”. Jamestown refererer: "Let's say that rebels organize an attack," she 

said. "The next day, security forces respond to this attack by conducting a special 

operation. Sometimes these operations are conducted jointly by the local police 

and federal forces, but in many cases local police are excluded. During these 

operations, almost as a rule, civilians are grossly mistreated. As a result, the public 

has developed sympathy for the rebels. Not because they actually support the 

insurgency, but because on a human level they sympathize with the victims of 

federal forces. Siding with the rebels has become the civilians´ way to protest. This 

is particularly true in the case of the young people. There is a growing level of 

sympathy for the insurgents in Ingushetia, among the younger generations. 

Probably partially also because young men are the main targets of these counterterrorist 

operations." 152 Elisa Musaeva, tidligere leder for Memorial i Ingusjetia, er 

enig med Lokshina. ”Ingush, she said, are siding with the insurgents "not because 

149 




Vachagaev (Vatchagaev) blir presentert på følgende måte på Jamestowns hjemmeside: “Mairbek Vatchagaev is a 

PhD candidate in Social Sciences at the University of Paris. He is the author of the book, "Chechnya in the 19th 

Century Caucasian Wars...” Enkelte kilder hevder at Vachagaev i perioden januar 1998 – juli 1999 var 

pressetalsmann for tidligere president og opprørsleder i Tsjetsjenia, Aslan Maskhadov. Se for eksempel 

http://www.chechen.org/modules.php?name=News&file=article&sid=344 

150 

For eksempel, 27. juli 2007 gikk bevæpnede personer til angrep på FSB hovedkvarteret i Magas. Jamestown 

Foundation. Chechnya Weekly. 2. august 2007. Rebels Fire on FSB Headquarters in Ingush Capital. 

Tilgjengelig fra http://www.jamestown.org/chechnya_weekly/article.php?issue_id=4199 

[Lastet ned 25.mars 2008] 

151 

Vakha Vezizhev ble drept 21. juli 2007. Han hadde “ … a minor post in the republican nationalities affairs 

ministry, but was also an informal adviser to Ingush President Murat Zyazikov and a “highly influential person in the 

presidential entourage”. Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 26. juli 2007. Close Associate of Ingush 

President Murdered Tilgjengelig fra 


mars 2008] 

152 



april 2008] 




36

they are sympathizing with radical or extremist ideology, but because they feel 

powerless to do anything else in response to violations committed against them and 

their loved ones by the security forces." 153 

Sikkerhetsstyrkene 

Ulike sikkerhetsstyrker er til stede i Ingusjetia. Det er sikkerhetsstyrker på ulike 

nivå, føderale og lokale (republikknivå). I tillegg til føderale styrker og lokale 

ingusjetiske styrker, har sikkerhetsstyrker fra Tsjetsjenia og Nord-Ossetia operert i 

Ingusjetia. Etter et drap på en lokal 26 år gammel mann, Husein Mutaliev, 15. mars 

2007, ble det hevdet at biler tilhørende sikkerhetsstyrker etter ugjerningen dro over 

grensa til Nord-Ossetia. Zurab Markhiev skriver i en ingress: ”People in Ingushetia 

blame a series of extrajudicial killings on security officials from outside their 

region.” 154 I artikkelen skriver Markhiev: “A source in Ingush law enforcement 

told IWPR that the unit involved in the incident consisted of a mix of North 

Ossetian police, policemen assigned from other parts of Russia, and officers of the 

FSB security service.” Også Jane’s hevder at sikkerhetsstyrker fra Nord-Ossetia 

opererer i Ingusjetia: ”…many snatches in Ingushetia are carried out by officers of 

the North Ossetian department of the Federal Security Service (Federalnaya 

sluzhba bezopasnosti: FSB) and taken across the republican border to 

Vladikavkaz.” 155 

Tilliten på føderalt hold til de lokale sikkerhetsstyrkene synes å være liten. ”The 

FSB, as well as the military, does not trust the Ingush police and regularly carries 

out their own large-scale operations in Ingush cities and villages.” 156 Valery 

153 



april 2008] 

154 

Markhiev, Zurab. IWPR 22. mars 2007. Ingush Anger Over Summary Killings Tilgjengelig fra 


155 



156 




mars 2008] 




37

Dzutsev skriver: “ … federal authorities have supplemented all local police forces 

with units sent from other Russian regions as a clear sign of distrust of the local 

police and have continually increased the military presence in the republic. 157 Det 

er stadig utskiftninger i ledelsen av de lokale sikkerhetsstrukturene. 158 Det er 

lojaliteten til Moskva som er avgjørende ved utvelgelsen av nye lokale ledere. 

Jamestown sier det slik: “Candidates for these posts are selected solely on the 

basis of the Kremlin’s trust of their ability to unquestioningly carry out all of 

Moscow’s directives, rather than obeying the local authorities.” 159 På den måten 

kommer de lokale strukturene under Moskvas direkte kommando, ifølge 

Jamestown. Maciej Falkowski og Wojciech Górecki følger opp med: “At the same 

time, a number of reshuffles have taken place in the leading posts of the Ingush 

institutions of force, whereby Ingush officers were dismissed and replaced by 

Russians from Moscow or St. Petersburg. As a result, the Ingush institutions of 

force have lost practically all of their powers, and the federal institutions of force 

have taken over control of the republic.” 160 

Ifølge Jane’s er det et høyt nivå av korrupsjon og kriminalitet innen 

sikkerhetsstyrkene. 161 Videre er det liten grad av gjennomsiktighet eller innsyn når 

det gjelder styrkenes såkalte ”snatches”. Dette fører til at styrkene ”… increasingly 

used to seize innocent victims for ransom.” 162 Jane’s henviser til kilder i 

157 

Dzutsev, Valery. Transition Online. Insecurity in IngushetiaTilgjengelig fra 



158 

RIA Novosti, 28. juli 2007, jf. Vatchagaev, Mairbek. Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 5. juli 2007. 

Zyazikov's Spiraling Problems in Ingushetia. Tilgjengelig fra 

http://www.jamestown.org/chechnya_weekly/article.php?articleid=2373527 [Lastet ned 25. mars 2008] 

159 



http://www.jamestown.org/chechnya_weekly/article.php?articleid=2373527 [Lastet ned 

25.mars 2008] 

160 



161 

Også daværende sendemann for presidenten i den sørlige føderale kretsen, Dmitry Kozak, hevdet at 

innenriksstyrkene er korrupte. “Kozak for his part subjected harshly criticized the Ingushetian Interior Ministry, accusing 

its officers of corruption, failing to take timely action, not coordinating their activities with the federal Interior Ministry 

contingent deployed to Ingushetia in July, and collaborating with the armed resistance, the daily "Kommersant" reported on 

September 14.” RFE/RL News 14. september 2007. GUNMEN AGAIN ATTACK POLICE POST IN INGUSHETIA. 

Tilgjengelig fra http://www.rferl.org/newsline/2007/09/140907.asp [Lastet ned 28. mars 2008] 

162 






38

Innenriksdepartementet i Moskva som hevder at: ”… one in five of all kidnappings 

in the region is possibly carried out by members of the security forces for 

mercenary reasons, with victims releases on payment of ransoms of up to USD 

50,000”. 163 

Det har vært tilfeller av konfrontasjoner mellom sikkerhetsstyrker. Jane’s nevner et 

tilfelle: ”In the Surkhakhi incident, the FSB team was eventually confronted by 

Ingushetian police officers, who took the prisoner out of their custody after they 

were unable to produce an arrest warrant.” 164 

Sommeren 2007 var det en økning i sikkerhetsstyrkene i Ingusjetia. The Christian 

Science Monitor snakker om en tredobling: “A month ago Moscow tripled its 

security forces in Ingushetia in response to a wave of attacks by insurgents that hit 

the motorcade of President Murat Zyazikov, a local headquarters of Russia's FSB 

security service, and a column of Russian troops.” 165 Også RFE/RL skriver om en 

tredobling: Federal officials last year tripled the number of law enforcement troops 

in Ingushetia in an effort to tighten the authorities' control there. 166 International 

Herald Tribune Europe refererer AP og skriver at det i august 2007 var en økning 

fra 700 til nesten 2500 politi i Ingusjetia. 167 Ramzan Kadyrov, presidenten i 

Tsjetsjenia, hevder det er en økning på 2000 mann: “… more than 2,000 additional 

troops have been deployed to Ingushetia as a reaction to the numerous attacks in 

the region.” 168 RFE/RL skriver 19. oktober 2007 at 2 500 sikkerhetsstyrker som ble 

163 


Tilgjengelig fra http://search.janes.com/public/login.html [Lastet ned 31. mars 2008] Betalingstjeneste. Sitatet er 

hentet fra en artikkel som dreier seg om Nord-Kaukasus generelt. 

164 



165 




166 

RFE/RL 26. januar 2008. Russia: Security Forces Violently Disperse Protest In Ingushetia Tilgjengelig fra 

http://www.rferl.org/featuresarticle/2008/1/3AFE394D-3C71-4C7D-B1AA-F524EF1B13C3.html {[Lastet ned 9. 

april 2008] 

167 

International Herald Tribune Europe. Russia triples police forces in North Caucasus region hit by spike in 

violence 10. august 2007. Tilgjengelig fra http://www.iht.com/articles/ap/2007/08/10/europe/EU-GEN-Russia- 

Caucasus-Violence.php [Lastet ned 8. april 2008] “The Ingush police force has been tripled — from 700 to 

almost 2,500 — and provided with additional armored personnel carriers, ministry spokesman Vasily 

Panchenkov told The Associated Press. The troops will search for suspected militants in mountainous 

hideouts and among civilians in an operation expected to wrap up in early September, he said.” 

168 

Smirnov, Andrei. Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 6. september 2007. Zyazikov's Declining 





39

overført i august 2007, nå er trukket ut igjen. 169 Flere kilder snakker altså om at det 

var en økning på rundt 2000 mann, noe som skulle utgjøre en tredobling. Men 

Jamestown, som blant annet hevder at økningen skyldtes at det skulle gjøre det 

lettere for troppene å stjele fra befolkningen, hevder: ”There is a 20,000-man force 

in Ingushetia.” 170 Dersom Jamestowns tall er riktig, var det langt fra en tredobling 

av de samlede sikkerhetsstyrkene. 

Føderale og lokale sikkerhetsstyrker foretar stor-skala “zachistka” eller 

sikkerhetsraid (”security sweep”). For eksempel, 22. og 23. april 2007 sperret 

styrker av Voznesenovskaya i Malgobeksky distriktet. 171 Styrkene gikk fra hus til 

hus for å sjekke identiteten til innbyggerne. Men ingen ble anholdt. Aksjonen var 

visstnok et ledd i jakten på kidnapperne av 72 år gamle Uruskhan Zyazikov, som er 

onkel til presidenten. U. Zyazikov ble kidnappet i mars 2007. 172 Et annet eksempel 

er 28. april 2007 da 300 mann deltok i en aksjon i Nazranovsky. Pass og biler til 

lokale innbyggere ble sjekket i jakten på ledere og medlemmer av illegale, militante 

grupper. 173 Jamestown skriver 3. mai 2007: “Kavkazky Uzel reported on May 3 that 

operations aimed at capturing members of “illegal armed formations” were 

continuing and that the villages of Surkhakhi and Ali-Yurt had been blockaded 

since the previous week.” 174 Jamestown siterer deretter Ingushetiya.ru: “Full-scale 

‘sweep’ operations have started in the republic, which troops are carrying out in 


mars 2008] 

169 

RFE/RL News 19. oktober 2007 henviser til kavkaz-uzel.ru som siterer ”Colonel General” Nikolai Rogozhin i 

innenriksstyrkene. DUMA REJECTS PROPOSAL TO DECLARE STATE OF EMERGENCY IN INGUSHETIA 

Tilgjengelig fra http://www.rferl.org/newsline/2007/10/191007.asp [Lastet ned 28. mars 2008] 

170 

Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 13. desember 2007. Website Proprietor: Chechen Police Official is 

Behind Ingushetia Abductions Tilgjengelig fra 

http://www.jamestown.org/chechnya_weekly/article.php?issue_id=4328 [Lastet ned 9. april 2008] 

171 

Kavkazky Uzel 25. april 2007, ifølge Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 27. april 2007. Security 

Operations Conducted in Ingushetia and Dagestan Tilgjengelig fra 


mars 2008] 

172 

U. Zyazikov ble sluppet fri 11. oktober 2007, ifølge RFE/RL under henvisning til kavkazcenter.com RFE/RL 

News 15. oktober 2007. INGUSHETIAN PRESIDENT'S ABDUCTED UNCLE RELEASED Tilgjengelig fra 


173 

Jamestown Fondation. Chechnya Weekly. 3. mai 2007. Security Sweeps Continue in Ingushetia. 



174 

Jamestown Fondation. Chechnya Weekly. 3. mai 2007. Security Sweeps Continue in Ingushetia. 






40

violation of people’s constitutional rights and freedoms. Villages are being 

encircled, entrances and exits are being blocked, large-scale searches and checks 

are being carried out while trespassing on private property. But the TV channel 

says nothing about this.” 175 

Personer som blir arrestert og holdt i varetekt, mistenkt for terrorisme, blir overført 

til Nord-Ossetia. 176 

De ingusjetiske jamaat 177 

En jamaat er et lokalt basert sunniislamsk samfunn. De kjemper for en gjenfødelse 

av tradisjonelle islamske verdier, innenfor den såkalte salafist-retningen. 178 De 

forsøker å bekjempe det de ser som russisk kolonialisme. Russland har med sin 

materialistiske og ateistiske holdning utvannet de opprinnelige rene, islamske 

verdiene, ifølge salafistene. Retningen blir ofte kalt radikal og ekstrem, selv om 

175 Jamestown Fondation. Chechnya Weekly. 3. mai 2007. Security Sweeps Continue in Ingushetia. 



176 “Ingushetia does not have its own detention centre for suspected militants, so detainees are taken to Vladikavaz in 

North Ossetia. Detainees have complained of being beaten and tortured there.” Markhiev, Zurab. IWPR 22. mars 

2007. Ingush Anger Over Summary Killings. Tilgjengelig fra 


177 Dette kapitlet er i stor grad basert på Vachagaev, Mairbek. Jamestown Foundation. Occasional Paper. August 

2007. The Ingush Jamaat: Identity and Resistance in the North Caucasus. Tilgjengelig fra 

http://www.jamestown.org/docs/Jamestown-VachagaevJamaat.pdf [Lastet ned 31. mars 2008] 

Bak i artikkelen står det følgende om forfatteren: ”Mairbek Vachagaev is currently a Ph.D. candidate i Social 

Sciences at the University of Paris. He also holds a doctorate of science from the History Institute at the Russian 

Academy of Science. As an analyst for The Jamestown Foundation he most frequently appears in the publication 

Chechnya Weekly. Dr. Vatchagaev is the author of the book, Chechnya v Kavkazskoi Voine XIX Veka (Chechnya 

in the 19 th Century Caucasian Wars).” Forfatterens navn skrives altså her både som Vachagaev og Vatchagaev. Flere 

kilder hevder at Vachagaev har en fortid som talsperson for avdøde opprørsleder og president Aslan Maskhadov i 

Tsjetsjenia. 

178 Wikipedia sier følgende om salafisme: “The principal tenet of Salafism is that Islam was perfect and complete 

during the days of Muhammad and his companions, but that undesirable innovations have been added over the later 

centuries due to materialist and cultural influences. Salafism seeks to revive a practice of Islam that more closely 

resembles the religion during the time of Muhammad. … Salafism is often used interchangeably with "Wahhabism". 

Adherents usually reject this term because it is considered derogatory and because none of the adherents of Salafism 

in the past ever referred to themselves as such.” Tilgjengelig fra http://en.wikipedia.org/wiki/Salafi [Lastet ned 31. 

mars 2008] 




41

altså formålet er å finne tilbake til det som blir sett på som det opprinnelige på 

Muhammeds tid. 179 

Opprørslederen Sjamil Basajev, som ble drept i 2006, forsøkte å samle ulike 

jamaat i Nord-Kaukasus under en felles tsjetsjensk ledelse i kampen mot det 

føderale russiske styret. Det finnes ulike jamaat over hele Nord-Kaukasus, men den 

videre koordineringen og utbredelsen ble rammet med Basajevs død. Men det betyr 

ikke at den militære aktiviteten til den enkelte jamaat av den grunn har blitt 

mindre. 180 Opprørsleder Doku Umarov har forsøkt å videreføre Basajevs arbeid 

med å koordinere og strukturere jamaat-gruppene i Nord-Kaukasus. 

Dagens ingusjetiske jamaat ble organisert i 1999. Etniske ingusjere fra 

Tsjetsjenia, hovedsakelig Groznyj, slo seg ned i Ingusjetia. De hadde allerede i den 

første krigen 1994 – 1996 sloss i ulike tsjetsjenske grupperinger. Selv om de 

etniske ingusjerne nå tok tilhold i Ingusjetia og organiserte sin egen virksomhet der, 

regner de seg ikke som innbyggere av Ingusjetia. 181 De ser på seg selv som 

”Groznovites”. ”For them, the war in Chechnya was not a war involving their 

neighbours or a related people, but a war for the motherland they had left behind 

after it was demolished by the Russian military.” 182 Sånn sett har det altså vært 

Tsjetsjenia som har vært i fokus for de ingusjetiske jamaat, selv om deres aksjoner 

har foregått i Ingusjetia. Opprørernes mål var et selvstendig Tsjetsjenia, og et av 

mange virkemidler var aksjoner i områder også utenfor Tsjetsjenia. Samtidig er det 

et mål for jamaat å utbre islam og etablere en mer radikal islamsk samfunnsorden, i 

hele Nord-Kaukasus, i en egen felles stat. I dette perspektivet vil det som skjer i 

Ingusjetia kunne sees som en slags spredning av konfliktene og stridighetene i 

Tsjetsjenia, men bare delvis. For opprørslederen Doku Umarov (fra Tsjetsjenia) har 

formelt oppløst alle republikkgrenser i Nord-Kaukasus og opprettet et eget emirat. 

Umarov og hans støttesillere kjemper ikke lenger for en løsrivelse av Tsjetsjenia 

for å opprette en egen tsjetsjensk stat. De ingusjetiske jamaat kjemper verken for en 

179 

I praksis foretar salafistene ofte en bokstavtro tolkning av de religiøse skriftene. 

180 

McGregor, Andrew. Military Jama’ats in the North Caucasus: A Continuing Threat. Jamestown Foundation. 

September 2006. Side 2. Artikkelen ble framlagt i forbindelse med konferansen “The Future of the North Caucasus” 

i regi av Jamestown i september 2006. Tilgjengelig fra http://jamestown.org/docs/McGregor-14Sep06.pdf [Lastet 

ned 31. mars 2008] 

181 




182 







42

egen tsjetsjensk stat eller en egen ingusjetisk stat, men altså – i den grad de er lojale 

mot Umarov – for det nyopprettete emiratet. 

I 2000 – 2001 ble jamaatene reorganisert etter territorium. Nesten alle deler 

av Ingusjetia fikk sin egen jamaat, Nazran jamaat, Karabulak jamaat osv. I 2005 ble 

navnet på den ingusjetiske jamaat endret til ”the Ingush Sector of the Caucasus 

Front”, etter et direktiv fra daværende opprørsleder i Tsjetsjenia Abdul-Khalim 

Sadulaev. 

Den ingusjetiske jamaat ledes av Magomed Jevlojev (Ali Taziev), 183 også 

kjent som emir Magas. 184 Jevlojev var en kommandant under Basajev i den andre 

Tsjetsjenia-krigen. Under Jevlojev er det en rekke regionale ledere, en for Nazran, 

en for Sleptsov, en for Karabulak osv. Jane’s hevder at Jevlojev har liten 

autoritet. 185 Hver region har et ulikt antall jamaat-grupper som ledes av en lokal 

emir. I 2007 ble emir Magas utpekt til militær leder for alle tsjetsjenske enheter. 

Etter opprettelsen av emiratet (høsten 2007) er emir Magas øverste leder for 

jamaat-gruppene i ”the North Caucasus Emirat”. 

Antall medlemmer i den ingusjetiske jamaat er uklart. Kildene sier alt fra 

noen hundre til noen tusen. Vachagaev antyder: ”A hundred active members, along 

with a numerous and enthusiastic ”audience” willing to stand shoulder to shoulder 

with them if necessary, is probably the most likely number.” 186 De fleste er som 

sagt etniske ingusjere, men det finnes også de med annen etnisk bakgrunn. 

Den militante bevegelsen 

183 

Hos McGregor blir han omtalt som Magomet Yevloyev. Vachagaev kaller ham Ahmed Evloev. Da Doku Umarov 

utnevnte den nye militære lederen brukte han navnet Akhmed Yevloev. Ifølge FSB er hans virkelige navn Ali 

Taziev, og er en tidligere ingusjetisk politimann som forsvant sporløst i 1998, I 2000 ble han offisielt erklært som 

død. Se Smirnov, Andrei. Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 2. august 2007. Magas: Shamil Basaev’s 

Ingush Successor Tilgjengelig fra http://www.jamestown.org/chechnya_weekly/article.php?articleid=2373596 

[Lastet ned 31. mars 2008] Ifølge samme kilde var Taziev absolutt ikke død, men hadde sluttet seg til Basajevs 

styrker. Også Jane’s bruker navnet Ali Taziyev. 

184 

Noen kilder bruker Amir Magas, andre skriver a.k.a. Magas 

185 

”… he has no more authority than local militant groups choose to give him.” Jane’s Foreign Report. 23. august 

2007. Russia’s North Caucasus in crisis again. 

186 







43

Jane’s 187 deler den militante bevegelsen i to. Den ene delen har politiske og 

økonomiske overtoner. Faktorer som håpløshet, fremmedgjøring og urettferdighet 

er grunnlaget for rekrutteringen. Medlemmene er unge, arbeidsledige menn fra 

landsbygda, blandet med eldre, politiske aktivister. De er muslimer, men ikke 

jihadister, ifølge Jane’s. Drivkraften er opplevelsen av å bli utnyttet og ignorert. 

Den andre delen, ifølge Jane’s, er eksplisitt islamistisk, men overveiende lokal. 

Grupper som ”the Ingush Jamaat Shariat” vil opprette en islamsk stat. Men 

siktemålet, i hvert fall det kortsiktige, er snarere å bli kvitt det Moskva-tro styret 

enn å delta i en global islamiseringskamp. 

Jane’s mener at det er en klar tendens til økt koordinering blant gruppene. 

Foreløpig er nettverkene løse og basert på frivillighet. Samtidig er det en økende 

differensiering mellom de gruppene som holder seg til det lokale fokuset og de som 

er villige til å motta assistanse utenfra i bytte mot å innta en mer global jihadist 

holdning. Den siste grupperingen er fremdeles i mindretall, men praktisk og 

moralsk støtte utenfra kan gjøre at den ekspanderer. 

Kildehenvisninger: 

Usignerte artikler i Jamestown Foundation, Radio Free Europe/Radio Liberty m.fl. 

er ikke tatt med her. 

Amnesty International 

http://www.amnesty.org/ 

Amundsen, Ivar. Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. Clarity in the 

Chechen Resistance Tilgjengelig fra 

http://jamestown.org/chechnya_weekly/article.php?articleid=237 

3924 [Lastet ned 7. april 2008] 

187 





44

Ausheva, Marina. IWPR 15. juni 2006. Ingushetia: Just Who’s Behind the 

Violence? Tilgjengelig fra 

http://www.iwpr.net/?p=crs&s=f&o=321721&apc_state=henicrs2006 [Lastet 

ned 31. mars 2008] 

BBC News. Regions and territories: Ingushetia. Tilgjengelig fra 

http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/country_profiles/3829691.stm [Lastet ned 

28. mars 2008] 

Blandy, C. W. Defence Academy of the United Kingdom. Conflict Studies 

Research Centre. Caucasus Series 06/03. Januar 2006. ”Whither 

Ingushetia?”Tilgjengelig fra http://www.defac.ac.uk/colleges/csrc/documentlistings/caucasus/03%2806%29CWB.pdf 


Caplex. Artikkel om Ingusjetia. ilgjengelig fra 

http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9600119 [Lastet ned 28. mars 

2008] 

Chechenpress. http://www.chechenpress.co.uk/english/ 

Dzutsev, Valery. Transition Online. Insecurity in 

IngushetiaTilgjengelig fra 

http://www.tol.cz/look/TOL/article.tpl?IdLanguage=1&IdPublication=4&NrIssue= 

257&NrSection=4&NrArticle=19402 [Lastet ned 8. april 2008] Betalingstjeneste. 


http://iwpr.net/?p=crs&s=f&o=342498&apc_state=henicrs200802 [Lastet ned 9. 

april 2008] 

Falkowski, Maciej og Górecki, Wojciech. CES. East Week. 21. November 2007. 

Ingushetia - on the verge of exploding? Tilgjengelig fra 

http://www.osw.waw.pl/en/epub/ew/2007/071121/01.htm [Lastet ned 8. april 2008] 

Fuller, Liz. RFE/RL 13. juni 2006. Analysis: Chechnya Seeks To Subsume, 

'Stabilize' Ingushetia. Tilgjengelig fra 




45

http://www.rferl.org/featuresarticle/2006/6/7A1789A0-9158-48EE-BEDE- 


Goble, Paul. WINDOWONEURASIA. 14. februar 2008. Window on Eurasia: 

Moscow, Not Militants, Destabilizing Ingushetia. Memorial Says. Tilgjengelig fra 

http://windowoneurasia.blogspot.com/2008/02/window-on-eurasia-moscow-notmilitants.html 


Hansen, Lars Funch & Krag, Helen Liesl: Nordkaukasus. Folk og politik i en 

europæisk grænseregion. Museum Tusculanums Forlag. Københavns Universitet 

2002. 

Hansen, Lars Funch og Krag, Helen L.: Prigorodnyj-konflikten. Kapittel i boka 

”Korsvej og minefelt. Kultur og konflikt i Kaukasus”. Redigeret af Ib Faurby og 

Märta-Lisa Magnusson. Systime Academic, Danmark. 2003. 

Ingushtiya.ru 

http://ingushetiya.wordpress.com/ 

International Herald Tribune Europe. Russia triples police forces in North 

Caucasus region hit by spike in violence 10. august 2007. Tilgjengelig fra 

http://www.iht.com/articles/ap/2007/08/10/europe/EU-GEN-Russia-Caucasus- 

Violence.php [Lastet ned 8. april 2008] 

IWPR = Institute for War & Peace Reporting. Caucasus. 

http://www.iwpr.net/?p=crs&s=p&o=-&apc_state=henh 

Jaimoukha, Amjad: The Chechens. A handbook. RoutledgeCurzon 2005. 

The Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 

http://www.jamestown.org/chechnya_weekly/ 

Jane’s Foreign Report. http://jid.janes.com/public/jid/index.shtml 




46

Janes’s Intelligence Digest 17. august 2007. Security forces turn to kidnapping in 

the Russian Cuacasus. Tilgjengelig fra http://search.janes.com/public/login.html 

[Lastet ned 31. mars 2008] Betalingstjeneste. 


Jaimoukha, Amjad. The Chechens. A handbook. RoutledgeCurzon 2005. 

Kantysheva, Saida. Prague Watchdog. 20. desember 2007. Islam in the life of the 

Ingush people today. Tilgjengelig fra 

http://www.watchdog.cz/index.php?show=000000-000015-000006- 

000026&lang=1&bold=islam%20in%20the%20life%20of%20the [Lastet ned 10. 

april 2008] 

Kantysheva, Saida. Prague Watchdog. 9. februar 2008. Res publica Ingushetia 

Tilgjengelig fra http://www.watchdog.cz/?show=000000-000004-000002- 

000039&lang=1 [Lastet ned 9. april 2008] 

Kavkazcenter.com 

http://www.kavkazcenter.com/eng/ 

Kavkazky Uzel. http://www.kavkaz-uzel.ru/ 

Kommersant. Russia’s Daily Online. The Kremlin Rejects Ingushetian 

Territorial Rehabilitation. Tilgjengelig fra 

http://www.kommersant.com/t611481/r_5/n_439/The_Kremlin_Rejects_Ingushetia 

n_Territorial_Rehabilitation/ [Lastet ned 31. mars 2008] 

Markhiev, Zurab. IWPR 22. mars 2007. Ingush Anger Over Summary Killings. 

Tilgjengelig fra 


ned 28. mars 2008] 

McGregor, Andrew: Military Jama’ats in the North Caucasus: A Continuing 

Threat. Jamestown Foundation. September 2006. Artikkelen ble framlagt i 

forbindelse med konferansen “The Future of the North Caucasus” i regi av 




47

Jamestown i september 2006. Tilgjengelig fra 

http://jamestown.org/docs/McGregor-14Sep06.pdf [Lastet ned 31. mars 2008] 

Memorial. Rapport fra 12. februar 2008 om Ingusjetia. På russisk. Ингушетия: 

2007 год Tilgjengelig fra http://www.memo.ru/hr/hotpoints/caucas1/index.htm 


Murphy, Paul. RETWA Analysis Brief No. 6. 7. mai 2006. Tilgjengelig fra 

http://www.retwa.org/index1.cfm [Lastet ned 7. april 2008] 

RFE/RL = Radio Free Europe / Radio Liberty. 

http://www.rferl.org/newsline/default.asp#archive 

RIA Novosti. Russian News & Information Agency. 

http://en.rian.ru/ 

Rosbalt-Yug news agency. 

http://www.rosbalt.ru/2007/09/17/414420.html 

Sageyeva, Madina. IWPR 2. august 2007. Abductions Inflame Ingush-Ossetian 

Relations Tilgjengelig fra 


ned 31. mars 2008] 

Smirnov, Andrei. Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 14. juni 2007. Does 

Kadyrov Have Designs on Ingushetia? Tilgjengelig fra 

http://www.jamestown.org/chechnya_weekly/article.php?articleid 

=2373476 [Lastet ned 25. mars 2008] 

Smirnov, Andrei. Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 2. august 2007. 

Magas: Shamil Basaev’s Ingush Successor Tilgjengelig fra 

http://www.jamestown.org/chechnya_weekly/article.php?articleid=2373596 [Lastet 

ned 31. mars 2008] 

Smirnov, Andrei. Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 6. september 2007. 

Zyazikov's Declining Political Support. Tilgjengelig fra 




48



Smirnov, Andrei. Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 29. februar 2008. 

Why Are Ingushetia's Rebels so Successful? Tilgjengelig fra 



Sokirianskaia, Ekaterina. Central Asian Survey. Desember 2005. 24(4). Families 

and clans in Ingushetia and Chechnya. A fieldwork report. Tilgjengelig fra 

http://www.swetswise.com/FullTextProxy/swproxy?url=http%3A%2F%2Fwww.in 

formaworld.com%2Fsmpp%2Fftinterface%3Fcontent%3D10.1080%2F026349305 

00453590%26format%3Dpdf%26magic%3Dswets%7C%7CD0488B488368DEAB 

8E17849356766BC5%26wmdesc%3D192.87.50.16%26ft%3D.pdf&ts=120781682 

2844&cs=1619872642&userName=3128695.user&emCondId=3128695&articleID 

=31123525&yevoID=1903979&titleID=39027&referer=1&remoteAddr=194.19.11 

4.2 [Lastet ned 10. april 2008] Betalingstjeneste. 

Store Norske Leksikon. http://www.snl.no/index.html 

Sveriges ambassade i Moskva. 7. september 2004. Konflikten Nordossetienlngusjetien 

- kort bakgrund. Tilgjengelig fra 

http://www.migrationsverket.se/lifos/dok.do?dtyp=&land=Ryssland&fromDatum= 

20040101&tomDatum=20041212&sidStorlek=10&sorteringsOrdning=-UDAT,- 

DOKN&mode=&period=3&currDokument=7 [Lastet ned 28. mars 2008] 

Tlisova, Fatima. Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 4. oktober 2008. 

Understanding the Roots of the Conflict in Ingushetia Tilgjengelig fra 



UN Information Bulletin. Humanitarian Action in Chechnya and Neighbouring 

Republics (Russian Federation) May 2007. 

UNHCR 5. september 2007. UNHCR helps returnees rebuild their lives as 

stability returns to Chechnya Tilgjengelig fra 




49

http://www.reliefweb.int/rw/RWB.NSF/db900SID/EDIS-76RQG7?OpenDocument 


UNPO. Ingushetia. Tilgjengelig fra 

http://www.unpo.org/member_profile.php?id=25 [Lastet ned 28. mars 2008] 

UNPO = The Unrepresented Nations and Peoples Organization. 

VACHAGAEV, Mayrbek CA&CC Press 2/2003 CHECHEN SOCIETY TODAY: 

MYTHS AND REALITY Tilgjengelig fra http://www.ca-c.org/journal/eng-02- 

2003/02.vacprimen.shtml [Lastet ned 15. november. 2007] 

Vatchagaev, Mairbek. Jamestown Foundation. Chechnya Weekly. 5. juli 2007. 

Zyazikov's Spiraling Problems in Ingushetia. Tilgjengelig fra 



Vachagaev, Mairbek. Jamestown Foundation. Occasional Paper. August 2007. The 

Ingush Jamaat: Identity and Resistance in the North Caucasus. Tilgjengelig fra 

http://www.jamestown.org/docs/Jamestown-VachagaevJamaat.pdf [Lastet ned 31. 

mars 2008] 

Weir, Fred. The Christian Science Monitor. 14. september 2007. Rising Violence in 

Russia’s Ingushetia. Tilgjengelig fra 

http://www.csmonitor.com/2007/0914/p06s01-woeu.html?page=1 [Lastet ned 

28. mars 2008] 

Wikipedia. Cheka. Tilgjengelig fra http://en.wikipedia.org/wiki/Cheka [Lastet ned 

31. mars 2008] 

Wikipedia. Salafi. Tilgjengelig fra http://en.wikipedia.org/wiki/Salafi [Lastet ned 

31. mars 2008] 




50

Ingusjetia: Bakgrunn og sikkerhetssituasjon 10.04.2008 - LandInfo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?