Regnskaps rapporter - Danske Invest

Kapitalforvalternes rapport
Resultatoversikt
1. september 2008 – 31. august 2009
Et år vi sent vil glemme
2008 ble et år som investorene har mest lyst til å glemme, men
som i stedet har festet seg i hukommelsen. Den avgjørende
hendelsen ser ut til å ha vært konkursbegjæringen fra Lehman
Brothers i midten av september. Dette tvang markedene til å
innse at høyt profilerte finansinstitusjoner kan gå konkurs.
Etter dette kom tilliten, likviditeten og stabiliteten i det globale
finanssystemet under alvorlig press da investorene flyktet i
panikk fra risiko.
Lehman Brothers’ kollaps utløste en stillstand i låneaktiviteten
mellom banker, noe som førte til en bølge av konkurser og
nestenkonkurser i banknæringen. Det var på grunn av dette at
regjeringer verden over forpliktet seg til å bruke enorme
summer for å støtte finanssystemet. Trass i summenes
enorme størrelse klarte ikke de ulike statlige initiativene å
berolige investorene, og i fjerde kvartal av 2008 var de globale
finansmarkedene sterkt preget av panikk.
Markedene var dominert av to ting – tilbakebetaling av gjeld og
aversjon mot risiko. I dette klimaet skyndte investorene seg
med å frigjøre kapital fra sine beholdninger, uten tanke på
verdi. Dette salget i svake og fallende markeder så ut til å
forsterke uroen i markedet, og førte til at investorer solgte i
redsel, noe som forsterket det nedadgående presset.
Ettersom krisen fortsatte, ble tiltakene innen penge- og
finanspolitikk intensivert globalt. Disse lyktes i å forhindre et
omfattende systemkollaps, men kredittkrisens påvirkning på
realøkonomien ble alvorlig.
De økonomiske forholdene var skjøre selv før finanskrisen
hadde nådd toppen. Etter hvert som presset på banker og
andre finansinstitusjoner økte, svarte de med å redusere utlån
og kreve høyere lånekostnader, innskrenke bedriftenes og
forbrukernes tilgang til kreditt, og dermed redusere deres evne
til å bruke penger. Sluttresultatet var en bratt og omfattende
nedgangsperiode for økonomisk aktivitet over hele den
industrialiserte verden og i fremvoksende markeder, siden
bedrifter og forbrukere reduserte forbruket betydelig.
Det synes ikke å være noen overdrivelse å si at etterspørselen
kollapset i fjerde kvartal av 2008, og dermed utløste en alvorlig
global nedgangskonjunktur. Ettersom den globale
industriproduksjonen falt i et nesten historisk tempo, sank
etterspørselen etter mange råvarer, fra industrimetaller til olje
og gass.
På vei inn i 2009 begynte fokuset i de globale finansmarkedene
å flytte seg fra problemer i finanssystemet til risikoen for den
globale økonomien. Markedene startet året med svak
optimisme, delvis hjulpet av nye kunngjøringer om globale
stimulanspakker innenfor finans- og pengepolitikk. Det fulgte
imidlertid en fornyet trend med risikoaversjon, noe høy
salgsaktivitet på de globale aksjemarkedene vitnet om.
Investorene så ut til å regne med at det ville komme en kraftig
global økonomisk nedgang med negative konsekvenser for
bedriftenes overskudd.
6. mars 2009 nådde aksjemarkedene det som ser ut til å ha
vært bunnen i inneværende syklus. Risikoaktiva (inkludert
aksjer og kreditt) opplevde senere et bemerkelsesverdig
oppsving da bedriftenes og forbrukernes tillit begynte å øke, og
investorene begynte å se begynnelsen på en global økonomisk
oppgang. Bakgrunnen for denne optimismen var gjenåpning av
kredittmarkeder, aktiv reflasjonspolitikk og positive resultater i
andre kvartal.
Mot slutten av andre kvartal var det blitt åpenbart at risikoen
for en omfattende økonomisk depresjon var betydelig redusert.
Etter hvert som fremvoksende økonomier (særlig Kina)
begynte å komme på beina, begynte etterspørselen å øke
samtidig som det nedadgående presset ble redusert.
Forbruket ser ut til å øke, og bedriftenes tillit er styrket, noe
som fører til forventninger om at den globale økonomien vil
oppleve en viss vekst i andre halvdel av 2009.
Påvirkningen på finansmarkedene
Salgsaktiviteten som ble utløst av Lehman Brotherskonkursen,
var vilkårlig: Nesten alle aktivaklasser, blant annet
aksjer, kredittrelatert rente, råvarer og eiendom, opplevde
totalt sett tilbakegang i perioden. Selv om de fleste globale
aksjemarkeder har opplevd oppgang hittil i 2009, har de ennå
ikke kompensert for nedgangen i siste del av 2008 og
begynnelsen av 2009. De fleste globale aksjemarkedene (med
unntak av aksjemarkedet i Kina) var cirka 10 %–20 % lavere
ved utgangen av 12-månedersperioden.
Innen rentemarkedene har differansen mellom avkastning fra
selskapsobligasjoner og avkastning fra statsobligasjoner nesten
aldri vært større enn på høyden av finanskrisen på grunn av
frykten for misligholdte bedriftslån. Når aversjonen mot risiko
begynte å minke, begynte investorene å bevege seg bort fra de
tryggeste statsobligasjonene til aktiva med høyere risiko.
Avkastningen på statsobligasjoner (som beveger seg i motsatt
retning av kurser) ble senere rekordhøy i andre kvartal av 2009,
samtidig som selskapsobligasjoner av investeringskvalitet og
med høy avkastning opplevde en kraftig oppgang.
Resultater for aksjefond
Aksefondene våre unnslapp ikke den vilkårlige salgsaktiviteten i
slutten av 2008 og begynnelsen av 2009. Mange av fondene våre
viste seg å være mer robuste enn parallelle fond. Dette gjaldt
særlig våre europeiske aksjefond, som kan vise til bedre
resultater enn normgivende verdier og mange konkurrerende
fond i 12-månedersperioden. Likevel hadde de fleste av
aksjefondene våre negativ avkastning i perioden som helhet. De
eneste unntakene var China Fund og World Gold Fund.
Førstnevnte dro fordel av den kraftige oppgangen i kinesiske
aksjer i første halvdel av 2009, og sistnevnte av gullets status som
en "trygg havn" i perioder med turbulens på finansmarkedene.
Revidert årsberetning og regnskap 3