Intervaller - musikk - Agder folkehøgskole

Intervaller
Et Intervall er avstanden mellom to toner.
Et intervall kan kan være melodisk - to toner etter hverandre som i en melodi,
eller harmonisk - to toner som klinger sammen som i en akkord (harmoni).
Melodiske intervaller kan være stigende eller synkende.
& ˙ ˙
Melodisk
w
Harmonisk
Hovedintervallene
˙ ˙
Stigende
˙ ˙
Synkende
& w w w w w w w w w w
& ˙ ˙ ˙ ˙
& w w
Ren prim
& ˙ ˙
Stor ters
w w w w
Stor sekund Stor ters
˙ b˙
Liten ters
˙ ˙
Liten ters
w w
Ren kvart
˙ # ˙
Stor ters
w w
Ren kvint
w w
w w
Stor sekst
w w
w
w
Stor septim
w w
Prim Sekund Ters Kvart Kvint Sekst Septim Oktav
Ofte trenger vi en mer presis betegnelse.
Se på disse to tersene:
Begge intervallene er terser, men det første E - G består
av3 halve trinn mens det andre F - A består av 4 halve
trinn. Den første tersen er liten mens den andre er stor.
Rene, store og små intervaller
Prim, kvart, kvint og oktav er rene intervaller. Sekund, ters, sekst og septim er små eller store.
Alle intervaller fra grunntonen i en durskala (som ovenfor under Hovedintervallene) er rene eller
store.
Ren Rene Ren
Små eller store Små eller store
Her er to måter å huske hvilke intervaller som er rene og hvilke som er små eller store:
1. Intervallene ytterst (først og sist) og i midten er rene - de andre små eller store.
2. De intervallene som har S i navnet er Små eller Store - de andre er rene.
Et lite intervall som heves et 1/2 trinn blir stort.
Et stort intervall som senkes et 1/2 trinn blir lite.
w w
Ren oktav
Agder Folkehøgskole - John Åge Drøsdal

Men hva hvis en liten ters senkes? Blir det da en stor sekund? - nei (Men det vil klinge som en
stor sekund). Et intervall får navn ut fra hvordan det er notert og ikke hvordan det klinger
(så lenge intervallet står på noter).
Et rent intervall kan aldri bli stort eller lite - et stort eller lite intervall kan aldri bli rent!
Å gjenkjenne intervaller
Det kan være lurt å forbinde de ulike intervallene med en sang. Her følger en oversikt over
sanger som begynner med intervallene innen en oktav. Øv på å gjenkjenne disse:
Liten sekund 1/2 trinn Jag vet en deilig rosa
Stor sekund 1 trinn Lisa gikk til skolen
Liten ters 1 1/2 trinn Når mørket no har senka seg (Lys og varme)
Stor ters 2 trinn Alle fugler
Ren kvart 2 1/2 trinn Napoleon med sin hær + Å jeg har ingen bondegård
Tritonus * 3 trinn Maria (West Side Story)
Ren kvint 7/2 trinn Bæ bæ lille lam
Liten sekst 8/2 trinn Love Story
Stor sekst 9/2 trinn Du grønne glitrende tre + Å Vestland Vestland + My Way
Liten septim 10/2 trinn The Winner Takes It All (Abba) + There's a Place (West Side Story)
Stor septim 11/ trinn Take On Me (AHA)
Ren oktav 12/2 trinn Kanskje kommer kongen + Somewhere Over The Rainbow
*Tritonus - Tre hele trinn. Dette intervallet kalles også for djevel-intervallet og er ikke rent, heller ikke stort eller lite.
(Hvilket betyr at det finnes enda flere varianter). Tritonus er avstanden fra f.eks C - F# (forstørret kvart) eller C - Gb
(forminsket kvint).
Forstørret og formisket intervall
Hvis et lite eller rent intervall (f.eks liten ters) senkes blir det forminsket.
Hvis et stort eller rent intervall (f.eks stor sekund) heves blir det forstørret.
& ˙ ˙
Stor ters
˙ b˙
Liten ters
# ˙
b˙
forminsket ters
˙ # ˙
forstørret ters
Alle intervaller kan altså bli forstørret eller forminsket. Intervaller kan også bli dobbelforstørret/
forminsket: I siste takt ovenfor (F - A#) - hvis F hadde blitt senket til Fb ville intervallet blitt enda
et halvt trinn større - altså dobbelforstørret.
Presisering
Så lenge intervaller står på noter (eller forkommer i en tonal sammenheng) er det plasseringen
som bestemmer navnet på intervallet.
For å bestemme et intervall; se kun på plassering uten tanke på fortegn og bestem hovedintervallet
- deretter ser du på fortegn for å finne ut om intervallet er lite, stort, rent eller forminsket/forstørret.
Husk også på eventuelle faste fortegn.
Når et intervall er utenfor tonal sammenheng/ikke notert brukes ikke forstørret/forminsket - Du
kan ikke høre om pianisten spiller C - E eller C Fb.
Tritonus-begrepet (f.eks C - F#) brukes likeledes når du ikke kan bestemme om intervallet er
forstørret kvart eller forminsket kvint.
Huskeregel for kvart og kvint:
Uten fortegn er alle kvarter og kvinter rene unntatt mellom F og H (Stigende fra F til H er fst.
kvart, fallende fra F til H er frm. kvint).
- 2 -

Større intervaller
Intervallet fra C1 til D2 (okav + sekund) kalles None. Oktav + ters kalles desim, oktav + kvart
kalles undesim, oktav + kvint kalles duodesim. Disse beandles på samme måte som om du tar
vekk en oktav. None og desim er små eller store, undesim og duodesim er rene - som utgangspunkt.
Omvending (inversjon) av Intervaller
Det kan være vanskelig å se om en septim er stor eller liten. Da kan det være nyttig å kjenne til
omvending av intervaller. Vi bruker intervallet C-H, stigende, som eksempel. Omvendingen får du
ved å flytte C-en over (en oktav opp) slik at intervallet blir H-C. Nå er det lettere å se at dette
intervallet er en liten sekund - mellom H og C er det et halvt trinn. Ved å kjenne til omvendinger
vil du da vite at C-H er en stor septim. Omvendinger er også nyttig når du transponerer.
Intervall
Prim (1)
sekund (2)
Ters (3)
Kvart (4)
Kvint (5)
sekst (69
septim (7)
Oktav (8)
Omvending
- Oktav (8)
- septim (7)
- Sekst (6)
- Kvint (5)
- Kvart (4)
- Ters (3)
- Sekund (2)
- Prim (1)
Som du ser er siste halvdel av tabellen en gjentakelse av den første. Du trenger bare å huske at
sekund-septim er omvendinger, likeledes ters-sekst og kvart-kvint. Prim-oktav er innlysende.
Enda enklere er det kanskje å huske at summen skal bli 9: kvart(4) + kvint(5) = 9.
Det siste du må vite om omvendinger er:
- Lite intervall blir stort og omvendt
- Forminsket blir forstørret og omvendt
- Rent forblir rent
Da ser du, ut fra eksempelet innledningsvis, at omvending av liten sekund blir stor septim.
Noen ekempler til slutt:
Intervall
Stor sekund
Liten ters
Ren kvart
Forminsket kvint
Dobbelforstørret sekst
Omvending
- Liten septim
- Stor sekst
- ren kvint
- Forstørret kvart
- Dobbelforminsket ters
- 3 -