Berit Irene Helgheim, Høyskolen i Molde

Nr. 5 - 2007 20. årg.
Innkjøp • Materialflyt • IT-Systemer • Kvalitet • Transportøkonomi
Berit Irene Helgheim:
Fra sykepleier til
doktor i logistikk
www.logistikk-ledelse.no

Fra sykepleier til doktor i logistikk
Berit Irene Helgheim:
Helsevesenet har behov
for bedre produksjonslogistikk
Berit Irene Helgheim, landets første med doktorgrad i logistikk anvendt innen helsevesenet,
trenger ikke lang tid for å konkludere: - Problemene i Helse-Norge lar seg løse. Selv om sykehusene
er av de mest komplekse organisasjoner vi har, kan noen av disse problemene løses
med enkle virkemidler. Stikkordet er bedre produksjonslogistikk.
40 LOGISTIKK & LEDELSE NR. 5-2007
NILS ERIK LANGVA
Når man lett ukomfortabel venter
på å avgi sin sølle blodprøve
har for eksempel den påståtte
sendrektighet i helsevesenet
brakt til veie en angstdrivende, liten
utsettelse.
Men er man ikke av dem som aldeles
utvungent, og med bredakslet selvsikkerhet
konverserer sykepleieren når
kanylen gjøres klar, kan negative tan-
Første del av doktoravhandlingen til Berit
Irene Helgheim er en empirisk studie av
behandlingsprosesser ved amerikanske sykehjem.
Studiene viser, kanskje ikke overraskende,
at behandlingsprosessene er styrende for
kvaliteten. Og interessant nok, at eierstrukturen
ikke har signifikant betydning for kvaliteten.
Som Helgheim sa det under intervjuet
med «Logistikk & Ledelse»:
- De har akkurat samme problemstillinger
der borte, som her hjemme.
Andre del av studien definerer et variasjonsmål
for behandlingsprosesser i sykehus.
Dette variasjonsmålet ble drøftet i en parallell
produksjonsfunksjon, for å vise hvordan variasjon
i sykehusenes behandlingsprosesser kan
ha innvirkning på økonomisk effektivitet.
Variasjonsmålet ble deretter testet på ulike
diagnoser og sykehus for å identifisere hvilke
økonomiske og produksjonsmessige variasjoner
som påvirker variasjonen. Forskningen viser
at variasjon i behandlingen innenfor ulike
diagnoser kan påvirke kostnader og effektivitet.
Avhandlingen bygger på datamateriale
fra amerikanske sykehus.
Helgheim har arbeidet 17 år som sykepleier
ved ulike sykehus i Norge. Hun har videreutdannelse
i ledelse, administrativ og økonomisk
utdannelse, mastergrad og doktorgrad i
logistikk.

ker saktens jages bort med noen stille
overlegninger om logistikkens mange
gjenvordigheter, for eksempel sykehusenes
mangel på profesjonell håndtering
av Supply Chain Management,
for å ta et tilfeldig valgt emne.
Nå ja, ikke helt tilfeldig, kanskje.
For ved Høgskolen i Molde finner vi
altså førsteamanuensis Berit Irene
Helgheim, som sier «right on» til produksjonslogistikkens
innmarsj blant
de hvite frakker. For hun har studert
problematikken i USA, og mener resultatene
fra forskningen hennes i forbindelse
med doktorarbeidet er relevante
også her til lands.
Etter at Høgskolen i Molde fikk
godkjenning for å drive undervisning
på doktorgradsnivå var Berit Irene
Helgheim den første og eneste i landet
som har tatt for seg logistikkproduksjon
i helsevesenet. For kort tid siden
forsvarte hun sin doktorgrad med tittelen
«Production Processes in Health
Care». Og mens helseforetakenes direktører
får ansvar for pyramidable
underskudd, endringsprosjekter som
er styrtet i grus og korridorpasientene
vansmekter i stadig lengre køer, ja da
hevder den ferske doktorand at løsningene
i grunnen er for hånden, og at
svaret ofte ligger internt i organisasjonen
selv.
Lytt til ansatte
Helgheim understreker at det ikke kan
skrives ut friskmelding til norske helsevesen
med påholden penn fra eksterne
konsulenter, som allerede har tjent
millioner på sykehuskrisen. Tiden er
inne for de ansatte egne løsninger:
- Jeg er klar over at de som arbeider
i helsevesenet ikke ønsker at vi bruker
Rektor Martin Risnes drøfter fag med Berit Irene Helgheim. Fotos: Nils Erik Langva
begreper som produksjon. Men så er
jo forholdene i virkeligheten slik, at
om vi rent faglig ser på hva som foregår
i et sykehus eller en poliklinikk, så
kan virksomheten beskrives med samme,
faglige begrepsapparat som i en
produksjonsbedrift, sier hun.
Allerede faller man i tanker om den
forhenværende sykepleieren har gått
seg vill i begreper og faglitteratur.
Selv vi mer uopplyste har fått med oss
at konfliktnivået mellom leger og sykepleiere
– eller altså produksjonsarbeiderne
– er alt annet enn bagatell-
LOGISTIKK & LEDELSE NR. 5-2007 41
➞

Berit Irene Helgheim: Fra sykepleier til doktor i logistikk
messig.
- I logistikk bryter vi ned alle aktiviteter
til enkeltprosesser og analyserer
dem, og ved å få leger og sykepleiere
i samarbeid en rekke enkle og
til dels banale tiltak, så vil dette ha en
stor effekt på produktiviteten, sier
Helgheim.
- De ansatte ved sykehusene ser ofte
selv hvor man skal sette inn tiltak for å
bedre pasientflyt og dermed har det en
indirekte effekt på effektivitet. De ansatte
på norske sykehus er genuint
opptatt av kvalitet, derfor vil forslag
fra egne ansatte i produksjonslinja iva-
42 LOGISTIKK & LEDELSE NR. 5-2007
reta denne, eller enda bedre; de kan
faktisk forbedre kvaliteten. Så er
spørsmålet hvorfor man ikke har gjort
dette tidligere. En av grunnene til dette
er at det ikke har vært noe kultur i
norsk helsevesen for denne type produksjonstenkning,
fortsetter hun.
Snakke sammen
Ofte er kommunikasjonen til operasjonelt
nivå mangelfull, blant annet
fordi de ulike nivåene bruker forskjellig
språk og begreper om samme funksjon.
Dette kan forvirre og resultere i
uklarheter og feil. Slik er situasjonen i
For liten forståelse for logistikken
To av studentene Berit
Irene Helgheim underviser
arbeidet mot
mastergrad i logistikk,
spesifikt på leverandørstukturen
til det gigantiske
Ormen Langeanlegget,
som ikke
ligger så langt unna.
Hensikten er å blant
annet se på kostnadsbildet
slik det påvirkes
av utenlandske og
innenlandske leverandører,
og hvordan tilgjengeligheten
av tidlig
informasjon i store prosjekt
innvirker på leverandørenes
muligheter
for å vinne anbudskontrakter.
Gunnhild Furu fra
Molde og Per Arne
Fagervoll Meek fra
Volda har akkurat
samme inngang til
faget som sin lærer og
mentor, nemlig at de
var helt blanke og tok
sikte på økonomisk-administrative fag da de begynte ved høyskolen. Men så
tok logistikken dem. Og en ting er de i alle fall enige om:
- Gode lærere, god undervisningssituasjon, men alt for liten forståelse for logistikkfaget
ute i næringslivet. Dette siste mener de begge å ha erfart gjennom
kontakt med en rekke bedrifter i studietiden. For øvrig mener de at studiet i seg
selv har vært en øyeåpner for dem, og at logistikkens betydning er kommet sigende
på dem etter hvert som de har gått mer detaljert inn i prosjektstyring og
kostnadsbildet på leverandørsiden i forbindelse med masteroppgaven. På
spørsmålet om valg av olje- og gassbransjen på bakgrunn av interesse eller utsiktene
til en lukrativ fremtid innen samme trenger ikke Per Arne lange betenkningstiden,
også det likt sin lærer: - Husk du snakker med en sunnmøring.
helsevesenet også. Et annet og like
viktig aspekt er at beslutningsnivået
for organisatoriske tiltak er på et høyere
nivå. Dette betyr at dagens system
gir ikke adgang til at denne type beslutninger
kan tas langt nede i organisasjonen.
En fokusering på de prosessene som
fører til selve behandlingen vil rette
oppmerksomheten mot hvordan tjenesten/behandlingen
blir utført, og det
er dermed lettere å analysere hvilke
muligheter som finnes for forbedring.
Det å søke mot standardiseringer, uten
at kvaliteten ble forringet på den tjenesten
pasientene skulle ha, har vist
seg å gi økt produktivitet, økt kostnadseffektivitet
og bedring av kvaliteten.
Lærer av Toyota
- Kan omlegging av helsevesenet virkelig
være så enkel og liketil?
- Oppgaven er naturligvis omfattende,
og den som har gjennomført rutinerevisjoner
og omlegginger, med
tilhørende kommunisering av omorganiseringer
vet dette kan være omfattende
og tidkrevende prosjekter.
Produksjonslinjetenking gir jo nærmest
brekningsfornemmelse i helsefaget.
Enkelte forsøk i den retning har
ikke akkurat lyst opp på firmamentet i
kraft av sin suksess.
Og endringsvegringen er stor, også i
amerikansk helsevesen. Men trenden
er i ferd med å snu der borte, og den
holdningen kommer nok til oss også.
- Noen eksempler fra USA?
- Hovedinntrykket er at feil gjøres
om og om igjen, både der og her, fordi
produksjonstankegangen er fraværende.
Men i USA har en rekke sykehusledere
nå begynt å tenke nytt, og de
har vært på besøk hos Toyotafabrikkene
for å lære.
Lytt til de ansatte
Så hva i all verden har hjernekirurgen
å gjøre mellom veivakslinger og motorstempler?
Her peker Helgheim på
holdningene til arbeidsflyten:
- I Toyota må nyansatte ledere pent
finne seg i å være en tid nede i produksjonslinjen.
Her får de se hvordan
tingene går for seg på «gølvet», og får
en helt annen innsikt i hva som er nødvendig
for optimal produksjonsflyt.
Og etter hver får de anledning til å
evaluere denne, og komme med en-

- Vi har nok masteroppgaven hennes å takke for at det ble billigere
flybilletter mellom Molde og Oslo på et tidspunkt. Jeg kan love at
Braathens den gang finstuderte hennes omfattende oppgave om prisfølsomhet
i luftfartsmarkedet, sier en rosende og smilende førsteamanuensis
Svein Bråthen på høyskolens logistikkavdeling.
Han stikker hodet ut av kontoret når han hører det er reportasje
på gang. Fotos: Nils Erik Langva
dringsforslag. De amerikanske
helselederne har
innsett at prinsippet kan
implementeres inn i alle deler
av produksjonsflyten på
et sykehus. Men skal vi få
de ansatte med må de også
møte reell interesse, og deres
forslag må gis veier
oppover i systemet. Ved sykehusene
i Norge har vi
dessverre et hierarkisk system,
som ofte kveler nyskaping
og entusiasme.
Venter på legen
I helsevesenet heter det «vi
venter på legen». Så lenge
dette ikke sees som del av
en produksjon forblir ventingen
normal.
- Uproduktiv tid krever
imidlertid korrigerende tiltak.
For helsevesenets del
betyr dette større endringsvilje
og mer fleksible systemer.
Men jeg kan ikke
sterkt nok understreke den
sosiale faktoren, at de ansatte
ikke blir overkjørt, at
nye tiltak innføres «drypp
for drypp» i stedet for ved
et stort skippertak. Jeg er
ingen tilhenger av radikale
endringer. De ansatte vet
hvor skoen trykker, og kan
bidra med mye mer enn de
ofte dyrt innleide konsulentene.
Og jeg står på at løsningene
for Helse-Norge er
løsbare, og de finnes allerede
der ute.
- Hva er bakgrunnen for
at du valgte helselogistikk i
doktorarbeidet ditt?
- Etter mange år som sykepleier
ønsket jeg videreutdanning,
og satset først
på økonomisk-administrative
fag. Jeg hadde ikke peiling
på logistikk. Men høyskolen
her i Molde har
forskning av internasjonal
standard på området, og jeg
ble etter hvert fanget av
interesse for faget. Og
innenfor det er jeg spesielt
opptatt av operasjonelt nivå,
og har heldigvis fått anledning
til å drive empirisk
forskning nettopp på dette.
- Du begynte studiene
som en voksen kvinne, med
jobb som daglig leder for
en legevakt «på si». Mange
vil mene at du er en tøffing.
- Det har vært harde tider.
Særlig med en mann
med karriere i næringslivet,
så har ikke timeplanen alltid
vært like lett å få til. Et
slikt løp er bare mulig gjennom
bevisste, tøffe prioriteringer
- og gjennomføringsvilje.
Det viktigste av
alt er at man er målbevisst,
dvs. setter delmål og gjennomfører
dem. Vi hadde tre
barn i skolepliktig alder, og
bestemte oss for at de skulle
møte et voksent menneske
hjemme. Dermed valgte
vi en au pairløsning, som vi
finansierte med kontantstøtten.
Jeg har ikke et sekund
dårlig samvittighet.
Kontantstøttens formål er
etter min oppfatning å få
kvinnene tilbake til kjøkkenet,
og jeg kunne ikke
drømme om å benytte ordningen
til det formålet.
Men for å avslutte med
doktorgraden: Formentlig
kan en regne med at
Helgheims arbeid ikke havner
i «gulvarkivet». Karl
Ulrich fra The Wharton
School i Pennsylvania satt i
bedømmelseskomiteen, og
bedømte avhandlingen slik:
«Dette doktorarbeidet går
ut over nivået som kreves i
USA. Og det målet for variasjoner
i behandlingsprosesser
i helsevesenet som
Helgheim har utviklet, kan
bli en standard i vurderingen
av slike prosesser i internasjonal
forskning». ••
LOGISTIKK & LEDELSE NR. 5-2007 43