revidert driftsplan for tovdalselva 2009- 2013 - Mandalselva

REVIDERT DRIFTSPLAN FOR 

TOVDALSELVA 

2009- 2013 

UTKAST 

1

Forsidefoto: Ole H Nygård. Storlaks på 12,6 kg tatt i Boenfossen 28.08.08. 

2

FORORD 

Tovdalselva ble fullkalket fra 1996, og elva har etter det hatt vannkvalitet god nok for laks. 

Hittil lav oppgang og reproduksjon av laks er kompensert med omfattende utplanting av 

øyerogn i elva med et bra resultat. En har kommet et godt stykke på vei med reetablering av 

laksen i Tovdalselva, men fortsatt gjenstår mange utfordringer knyttet til forbedring og 

bevaring av leveområdene og fiskestammene i elva. Etter hvert som reetableringen har økt 

mengden laks i elva, er det blitt et økende fokus på næringsutvikling knyttet til ressursen. 

Den reviderte driftsplanen beskriver tiltak for å løse flere av disse utfordringene med 

utgangspunkt i lagets ønsker og tilgjengelige ressurser. De mer generelle beskrivelser av elva 

og områdene rundt kan leses i vår første driftsplan 2000 – 2004. 

I november 2005 ble AT Skog engasjert til å forestå sekretariatsbistand knyttet til revisjon av 

driftsplanen. Arbeidet ble sluttført i april 2009 av Faun Naturforvaltning. Organisatorisk ble 

det bestemt at styret i laget skulle fungere som driftsplanutvalg. Det ble i tillegg etablert to 

fagutvalg, et for biologiske forhold og et for næring og organisasjon. Forslag og arbeider fra 

de to utvalgene er fremlagt på lagets årsmøter og løpende til styret. Styrets forslag til revidert 

plandokument er sendt ut på høring til lagets medlemmer og andre aktuelle parter. Det er et 

samlet lag som står bak den nylig vedtatte driftsplanen. 

Til slutt vil jeg takke alle som har bidratt til planarbeidet. Spesielt nevnes lederne i de to 

fagutvalgene, Wiggo Svendsen (biologi) og Knut Olav Birknes (næring), og Dag N Fagermyr 

og Karl G Damli i AT Skog / Faun Naturforvaltning for sekretariatsbistand. 

Den reviderte planen vil være et godt redskap for å få gjennomført ønskede tiltak i elva i et 

godt samarbeid med fiskere, rettighetshavere og offentlig myndigheter. 

…………………………… 

Jørgen Birkenes (s) 

leder 

Rugsland, 2009 

3

INNHOLD 

Arbeidet med revisjon av driftsplanen 6 

Bakgrunn 6 

Arbeidets organisering 6 

Visjon og målsetninger 7 

Visjon 7 

Hovedmål 7 

Delmål biologi 7 

Delmål næring og rekreasjon 8 

Biologiske tiltak 9 

1.0 Oppgangshindre og utgangshindre 9 

1.1 Iverksetting av tiltak i Boenfossen for å lette oppgangen for laks og sjøørret. 9 

1.2 Iverksetting av tiltak og videre kartlegging av Teinefossen for å bedre oppgangsmuligheter. 9 

1.3 Hindre tap av smolt ved Boenfossen 9 

2.0 Tiltak for å forebygge spredning av sykdommer, parasitter og nye fiskearter 10 

2.1 Informasjon om gyro og fiskesykdommer 10 

2.2 Informasjon i lagets informasjonsbrosjyre 10 

2.3 Veiledning og kontroll i regi av oppsynet 10 

2.4 Desinfeksjon av fiskeutstyr, båter, vannscooter m.m. 11 

2.5 Møte med veterinær og øvrige elveeierlag. 11 

2.6 Varsling til veterinær og brannvesen 11 

3.0 Kultivering 11 

3.1 Samarbeid med Reetableringsprosjektet 11 

3.2 Rognplanting 12 

3.3 Evaluere effekten av rognplanting 12 

3.4 Innsamling av skjellprøver 12 

3.5 Kalking 12 

3.6 Sidebekker 13 

3.7 Iverksette undersøkelser for å vurdere behovet for endret minstevannføring. 13 

4.0 Fiskerkort, fangstregistrering - og rapportering 13 

4.1 Fiskerkort 13 

4.2 Fiskernes fangstrapportering 14 

4.3 Rettighetshavernes fangstrapportering 14 

4.4 Oppsummering av årets fangst 14 

5.0 Fiskeoppsyn 15 

5.1 Felles fiskeoppsyn for laget og politiet 15 

6.0 Fiskeregler 15 

6.1 Offentlige fiskeregler 16 

4

6.2 Lokale fiskeregler for Tovdalselva 16 

Tiltak innen næringsutvikling og organisasjon 16 

1.0 Markedsføring 16 

1.1. Utarbeidelse av markedsføringsplan 16 

1.2 Informasjonsbrosjyre 17 

1.2.1 Oppdatering og utgivelse 17 

1.2.2 Distribusjon av brosjyren 18 

1.3 Internett 18 

1.3.1 Videreføre egen hjemmeside 18 

1.4 Omtale i media 19 

1.4.1 Samarbeid med tidsskrifter og aviser 19 

1.5. Utdeling av frikort 19 

1.5.1 Utdeling av frikort til nøkkelpersoner 19 

2.0 Tilrettelegging 20 

2.1 Valg av informasjonsmateriell 20 

2.2 Skilting ved Boenfossen og Teinefossen 20 

2.3 Fysisk tilrettelegging ved Boen Bruk 20 

2.4 Skilting 20 

2.5 Tilretteleggingsplan 21 

3.0 Fiskekort 21 

3.1 Salg av fiskerkort 21 

3.2 Opplæring og samarbeid med kortselgerne 21 

3.3 Informasjon på utsalgsstedene 22 

3.4 Bearbeiding av statistikk over omsetning 22 

4.0 Rettighetsforhold 22 

4.1 Klargjøring av rettighetsforhold 22 

4.2 Fremtidig organisering 23 

Delplan næring og organisasjon - samlet oversikt over tiltak i driftsplanperioden 2009 - 2013 24 

Delplan biologi - samlet oversikt over tiltak i driftsplanperioden 2009 - 2013 25 

VEDLEGG: 26 

Vedtekter for Nedre Tovdal Fiskelag (BA) 26 

5

ARBEIDET MED REVISJON AV DRIFTSPLANEN 

Bakgrunn 

Tovdalselva utarbeidet i perioden 1999 til 2000 sin første driftsplan. Denne driftsplanen hadde en 

varighet fra 2000 tom 2004. Mye har skjedd siden den gang. Det er blitt mer laks i elva, foreløpig 

dog enda ikke så mange som en kanskje hadde håpet. Tovdalselva har blitt et mer kjent 

merkevarenavn, og en stadig større andel fiskere kommer til landsdelen med hovedmål å fiske laks i 

elva. Fangstene har de siste 4 årene ligget mellom 1,1 og 1,7 tonn årlig. Mange av tiltakene i den 

forrige planen er nå gjennomført. Laget ser klart behov for å fremme forslag til nye tiltak, og å 

anbefale videreført enkelte tiltak fra sist driftsplanperiode. 

Nedre Tovdal fiskelag bad i 2005 om bistand fra AT Skog om å bistå med revisjonen av 

driftsplanen for Tovdalselva. Dette arbeidet har blitt strukket ut i tid som følge av omorganisering 

og endring av ansatte i AT Skog. I den første fasen av arbeidet bisto Karl G Damli, mens Dag N 

Fagermyr tok over fra høsten 2006. AT Skog kjøpte aksjemajoriteten i selskapet Faun 

Naturforvaltning i november 2007. AT Skogs virksomhet på utmarkssektoren ble da flyttet over til 

Faun Naturforvaltning, som har fungert som sekretariat v/ Karl G Damli i den avsluttende fasen av 

revisjonsarbeidet. 

For at en driftsplan skal være gjeldende rettighetshaverne imellom må NTF ha en forpliktende 

organisering. Lagets eldre vedtekter hadde enkelte mangler, og ble derfor tatt opp til revisjon. Dette 

arbeidet gikk i flere runder og har også vært på høring blant medlemmene. Forslag til nye vedtekter 

ligger vedlagt dette dokument. 

Arbeidets organisering 

Arbeidet ble organisert gjennom to faggrupper. Disse har jobbet i dialog med styret i hele 

prosessen. Styret har tatt de formelle beslutninger, gjennomført høringsrunde og forelagt den 

reviderte driftsplanen for medlemmene på årsmøtet. 

Arbeidsutvalg biologi 

Wiggo Svendsen, NTF (leder) 

Tormod Amundsen, NTF 

Olav Slettene, NTF 

Jørgen Birkenes, NTF 

Kay Severinsen, Tveit fiskevern 

Dag Matzow, FMAA 

Tom Egerhei, FMVA 

Anne Mette Hope, Birkenes kommune 

Gruppa har hatt i oppdrag å gjennomgå status for biologiske forhold samt å foreslå nye biologiske 

tiltak. Gruppa har hatt 9 møter, samt fremlagt sitt arbeid på årsmøtet 2008. 

Arbeidsutvalg for næring og rekreasjon 

Knut Olav Birknes, NTF (leder) 

Trygve Birkeland, NTF 

Bjørn Magnussen, NTF 

Trygve / Sigrun F Flaa, NTF 

Erik Aamlid, NTF 

Jakob Olaus Mo, Birkenes kommune 

Johan Olsen, NTF 

Jørgen Birkenes, NTF 

6

Gruppa har hatt i oppdrag å gjennomgå status for næringsmessige og rekreasjonsmessige 

forhold, samt å foreslå nye tiltak. Gruppa har også jobbet med fremtidig organisering og 

valg av selskapsform for laget. Gruppa har hatt 12 møter, samt fremlagt sitt arbeid på årsmøtet i 

NTF 2008. 

Styret 

Jørgen Birkenes (leder) 

Johan Olsen 

Erik Aamlid 

Petter Dønnestad 

Olav Aabel 

Jon Inge Holm 

Styret har hatt ansvaret for å styre driftsplanprosessen, herunder koordinere arbeidsutvalgene og 

foreta høring på tiltak. Styret vil også legge frem endelig forslag til driftsplan på årsmøtet 2009. 

Flere av styrets medlemmer har deltatt aktivt i driftsplanarbeidet i de enkelte grupper. 

VISJON OG MÅLSETNINGER 

Visjon 

Tovdalselva skal fremstå som en foretrukket fiskedestinasjon i Norge. Vi skal ha fornøyde kunder og 

skape et godt næringsmessig grunnlag for våre medlemmer. Tovdalselvas produksjonsgrunnlag for 

laks og sjøørret skal gjenopprettes i samme målestokk som den opprinnelige produksjonsevne, 

tilsvarende 15 – 20 tonn fangst i året. 

Hovedmål 

Iverksette tiltak som kan bevare eller forbedre fiskeressursene i vassdraget. 

Utnytte fiskeressursene som en del av næringsgrunnlaget i landbruk og bygdeturistnæring innen 

rammene av bærekraftig ressursutnyttelse. 

Tilrettelegge for et godt fisketilbud til rettighetshavere og allmennheten i elva. 

Bidra til at laget sine medlemmers interesser ivaretas. 

Delmål biologi 

Innen driftsplanperiodens utløp tas det sikte på å komme opp i et årlig gjennomsnittlig 

fangsvolum på 5 - 10 tonn. 

Gytebestandsmålet skal nås (pr vurdering fra NINA trengs 3721 kg gytende holaks). 

Tovdalselva skal ikke smittes av Gyrodactylus salaris, fiskesykdommer, eller få tilført 

fremmede fiskearter. 

Innlandsfiskeressursene skal utnyttes på en måte som ikke er i konflikt med en levedyktig 

bestand av laks. 

Tilbakerapporteringen av fiskekort med utfylt fangstoppgave skal være minst 90 % for alle typer 

kort. Dette gjelder både kort fra rettighetshavere og andre fiskere. 

Det skal være et effektivt fiskeoppsyn i hele planområdet til en hver tid. 

7

Utvandring av smolt skal i størst mulig grad skje uhindret. 

Bedre kartlegging, rydding og kalking av sidebekker for å optimalisere gyte – og 

oppvekstforholdene. 

Optimalisere lakseoppgang forbi hindre både ved Teinefossen og Boenfossen. 

Delmål næring og rekreasjon 

Inntekter fra fiskekortsalg skal økes til 1,0 million kroner innen 2012. 

Omsetning av fiske skal skape ringvirkninger lokalt slik at verdiskapningen innen bygdeturisme 

og detaljhandel øker. 

Laget skal legge til rette for helhetlige opplevelsestilbud av god kvalitet til rett pris og stimulere 

medlemmer som satser på overnatting og tilrettelagte produkter. 

Laget må utvikle en tilpasset organisasjon. 

Økt fokus på samarbeid med eksterne aktører. 

8

BIOLOGISKE TILTAK 

1.0 Oppgangshindre og utgangshindre 

1.1 Iverksetting av tiltak i Boenfossen for å lette oppgangen for laks og sjøørret. 

Laksen har tidligere hatt problemer med forsering av fossen på lav og høy vannføring. 

Av tiltak for lav vannføring er det er bygd 3 treterskler i det østre løpet for å heve vannspeilet under 

stemmen, samt lagd utsparing i stemmen i østre og midtre løp for å samle vannet på lav vannføring. 

Det er også aktuelt å gjennomføre enkle forbedringstiltak på vestsiden av fossen dersom dette viser 

seg å være nødvendig. 

Av tiltak på høy vannføring er det bygd en laksetrapp i østre del av fossen. For at oppgangen skal 

optimaliseres ytterligere, vil en forsøke å forbedre nedre del av trappa. Her er det foreløpig få 

hvileplasser for laksen. Det er også bygget en Flege (lakseheis) som bidrar til at laksen kommer opp 

fossen. Denne må tilpasses noe mer for å få en mer optimal virkning. 

Effekt av tiltakene bør dokumenteres ved hjelp av videoovervåking (telle laks som går gjennom 

laksetrappa) og fysisk telling av laks i Flegen. 

Gjennomføring 2009 - 2013. 

Ansvarlig Fiskelagets styre 

Samarbeidspart Rettighetshavere Boenfossen AS og Kåre Myre (konsulent) 

Kostnad Kr. 325 000,- 

Finansiering NTF, Fylkesmannen i AA og VA, Reetableringsprosjektet 

1.2 Iverksetting av tiltak og videre kartlegging av Teinefossen for å bedre 

oppgangsmuligheter. 

Under gytevandringen har fisken tidligere gått i bekken som ligger på østsida av fossen. Fisken har 

passert fløtningsmuren gjennom en større åpning på ca. 60 x 90 cm. Oppgang i fossen kan være 

vanskelig på vannføring mellom 10 – 25 m3/s. Fra 15 m3/s går laksen i renna. NTF ønsker større 

vannmengde i renna ved lav vannføring i elva. Hullet i fløtningsmuren bør lages større. Arbeidet 

hittil vil bli evaluert og en vil arbeide aktivt med å optimalisere oppgangen i den nye planperioden. 

Nødvendige tiltak vil måtte omsøkes og godkjennes av grunneier. 

Gjennomføring 2009 – 2013 (startet i 2007) 

Ansvarlig Birkenes kommune 

Samarbeidspart Fylkesmannen i AA og VA og NTF 

Kostnad Kr 100 000,- 

Finansiering NTF, Fylkesmannen i AA og VA, Reetableringsprosjektet 

1.3 Hindre tap av smolt ved Boenfossen 

For å unngå tap av smolt ved Boenfossen har laget i 2006 forsøkt å sette opp et gjerde slik at 

smolttapet reduseres. Arbeidet i 2006 skal evalueres og videreføres. Bruk av vaier med kjettinger, 

lys mv. Smoltgardinen er også blitt testet ut og gitt god effekt. Andre metoder som telling ved hjelp 

av kamera og observasjon vil bli testet ut. Ved vannføring under ca 40 m3/s ser det ut til at mye av 

smolten går rett inn i tunnelen. Det legges videre opp til en dialog med eierne av kraftverket for å 

stenge en eller flere turbiner spesielt i perioder med liten vannføring. I tillegg vil en vurdere 

9

mulighet for kjøp av produksjon fra en turbin i perioder med høy vannføring. Forsøk har 

vist at fisken går ut når vannet stopper opp. NTF vil følge med på hvordan utprøving av 

lys i tunnelen fungerer i Mandalselva og andre elver. 

Gjennomføring: 2009 - 2013 

Ansvarlig: Styret 

Samarbeidspart: Fylkesmannen VA og AA, kraftverket 

Kostnad: 25000 

Finansiering Fylkesmannen i VA og AA, NTF 

2.0 Tiltak for å forebygge spredning av sykdommer, parasitter og nye fiskearter 

2.1 Informasjon om gyro og fiskesykdommer 

Samtlige som kjøper fiskekort for Tovdalselva skal få informasjon om parasitten Gyrodactylus 

Salaris og andre fiskesykdommer. Inntil det foreligger nye og oppdaterte informasjonsbrosjyrer fra 

Mattilsynet, vil NTF informere fiskerne med de store ”gamle” oppslagsplakatene fra Mattilsynet. 

Om Mattilsynet ikke utarbeider noen ny brosjyre, vil laget selv vurdere å utarbeide et notat til 

fiskerne. Laget vil ta initiativ til å opprette et samarbeid med øvrige elveeierlag i regionen om 

distribusjon av informasjon knyttet til gyro og fiskesykdommer på bla danskebåtene. Informasjonen 

på internettsidene videreføres. Styret vil gjennomføre årlige vurderinger av mer konkrete tiltak. 

Gjennomføring Årlig 

Ansvarlig Informasjonsansvarlig i fiskelagets styre. 

Kostnad Brosjyren er gratis. 

2.2 Informasjon i lagets informasjonsbrosjyre 

I informasjonsbrosjyren for fiske i Tovdalselva skal en side brukes til å informere om regler for å 

hindre spredning av fiskesykdommer, parasitter og forbud mot fiske med levende fisk som agn. 

Brosjyren skal også inneholde informasjon om de øvrige fiskereglene i elva. 

Gjennomføring Hvert år eller etter behov. 

Ansvarlig Informasjonsansvarlig i fiskelagets styre. 

Kostnad Inngår i folderens kostnad, ca kr 500,- pr år. 

2.3 Veiledning og kontroll i regi av oppsynet 

Oppsynet skal ha god kunnskap om aktuelle tiltak for å forebygge spredning av fiskesykdommer og 

fremmede fiskearter. Stikkprøver skal tas blant fiskerne for å undersøke om levende fisk brukes 

som agn. Erfaring tilsier at det spesielt er blant utenlandske fiskere stikkprøver er viktig. 

Hvis oppsynet eller rettighetshavere oppdager fiskere som bruker fisk som levende agn, skal dette 

påtales på stedet. Alle slike forhold anmeldes og rapporteres til styret umiddelbart. Lensmannen i 

Birkenes eller politikammeret i Kristiansand bør kontaktes direkte. Fylkesmannens 

miljøvernavdeling skal også varsles. I informasjonen som gis fiskerne gjøres det klart at alt fiske 

med levende fisk som agn vil bli politianmeldt. 


Ansvarlig Oppsynet/fiskelagets styre. 

Kostnad Inngår som del av de samlede kostnadene for oppsynet. 

10

2.4 Desinfeksjon av fiskeutstyr, båter, vannscooter m.m. 

Desinfeksjon av fiskeutstyr, båter, vannscooter etc. skal skje dersom det har vært benyttet i annet 

vassdrag de siste 14 dagene. Desinfeksjon skjer på følgende steder: 

Herefoss senter og ved Boen bru (vest). Laget kan vedta og opprette flere steder for desinfeksjon, 

f.eks. hos Høyklev og utsalgsstedene. 

Utstyret må være tilgjengelig på steder hvor det er naturlig for fiskere å henvende seg. 

Det anbefales å bruke trykkpumpe og middelet Virkon S (selges på Felleskjøpet). Dette tar knekken 

på Gyrodactylus og er et skånsomt middel som er egnet der man ikke ønsker å bruke klor 

(blekingseffekt). Bruksanvisning står på emballasjen. Laget vil vurdere å la utsalgsstedene selge 

desinfeksjonsmiddel til fiskere som ønsker å stå for desinfeksjon selv. 


Ansvarlig Styret. 

Kostnad Ca kr 1500,- pr år (kun driftsutgifter) 

Finansiering NTF og eventuelt Mattilsynet og Fylkesmannen i AA og VA. 

2.5 Møte med veterinær og øvrige elveeierlag. 

Før sesongstart skal det ved behov avholdes møte mellom lagene, oppsynet, Mattilsynet (veterinær) 

og SNO / politiet. Målet er å drøfte gjennomføring av tiltak for å forebygge spredning av 

fiskesykdommer m.m., samt å utveksle ideer og synspunkter omkring problemstillingen. Det er 

hensiktsmessig å slå møtet sammen med årlig samordningsmøte i forbindelse med gjennomføring 

av elveoppsyn. 

Gjennomføring Ved behov 

Ansvarlig Styret 

Samarbeidspart NTF, Mattilsynet, politi/SNO 

2.6 Varsling til veterinær og brannvesen 

Mattilsynet i Kristiansand eller Arendal kontaktes ved funn av død og syk fisk. De vil være 

behjelpelig med obduksjon av fisken, og har mulighet for videresending for ytterligere 

undersøkelser hvis nødvendig. Ved mistanke om akutt forurensning kontaktes brannvesenet i 

vedkommende kommune. Brannvesenet har rutiner på iverksetting av nødvendige tiltak. 


Ansvarlig Alle som oppdager død og syk fisk. 

3.0 Kultivering 

3.1 Samarbeid med Reetableringsprosjektet 

Den største utfordringen laget står ovenfor er å sikre reetablering av laks i vassdraget. Gyte- og 

oppvekstområdene må utnyttes optimalt for å oppnå maksimal produksjon. Laget har en 

representant i prosjektets kultiveringsgruppe og ønsker å videreføre et godt samarbeid. NTF ønsker 

jevnlige møter med Reetableringsprosjektet så lenge dette varer. 

Gjennomføring Kontinuerlig 

Ansvarlig Fiskelaget . 

11

Samarbeidspart Reetableringsprosjektet 

3.2 Rognplanting 

Vinteren 2000 ble det for første gang lagt ut rogn på egnede steder i elva. Rogna stammer fra 

gytefisk som ble fanget i Storelva høsten 1999, og stamfisken av Storelvalaks går nå i kar på Finså 

Klekkeri i Marnardal. Det er siden rognplantingen startet lagt ut mer enn 2 millioner rognkorn. 

Rognplanting vil pågå frem tom 2009, deretter vil videre rognplanting vurderes løpende. NTF 

ønsker å bidra til videreføring av rognplanting så lenge dette er nødvendig for å sikre reetablering 

av laksen. 


Ansvarlig Reetableringsprosjektet 

Samarbeidspart Fiskelaget 

Kostnad Uklart 

Finansiering Reetableringsprosjektet 

3.3 Evaluere effekten av rognplanting 

Resultatene fra rognplantinga må overvåkes for å evaluere resultatene. Rogna blir lagt i fargebad 

slik at det settes farge på otolittene. Gjenfangstforsøk på elva vil gi svar på effekten av 

rognplanting. Av smolt som hittil har gått ut, viser gjenfangster at det har vært en andel på 80 % 

som er merket pr 2007 (fangst i smoltfelle). Foreløpige resultater viser varierende klekkeprosent på 

rogna. Tidligere år har overlevelsen vært høy ca 80 %, mens de siste to årene har den vært langt 

lavere, 10-20%. Dette forhold bør også undersøkes nærmere. 


Ansvarlig Reetableringsprosjektet 

Samarbeidspart Fiskelaget 

Kostnad Uklart 

Finansiering Reetableringsprosjektet 

3.4 Innsamling av skjellprøver 

Fiskelaget har påtatt seg ansvaret med å samle inn skjellprøver fra laks for Reetableringsprosjektet. 

Innsamlingen skjer ved at styret inngår samarbeid med lokale «storfiskere» og deler ut 

skjellprøvekonvolutter til disse. Her registreres fangstdato, lengde, vekt, sone og finneklipping. 

Skjellprøven tas på siden av fiskens bakre del. Overfor de som skal samle inn prøvene presiseres det 

at før prøven tas, må slimet på fisken skrapes bort med kniv. Hvis ikke dette gjøres kan skjellene bli 

vanskelige å avlese. Otolitter (øresteiner) bør også samles inn, blant annet for å kunne gi svar på 

hvor mye av den oppvandrende laksen som er resultat av rognplanting. Resultatene fra 

skjellprøveanalysene ønskes gjort kjent for NTF. 


Ansvarlig Fiskelagets styre. 

Samarbeidspart Reetableringsprosjektet, NINA, fiskere 

Kostnad Gjøres på dugnad. 

3.5 Kalking 

Laget søker kommunene om penger til kalking av anadrome bekker. Søknadsbeløp tilpasses 

mengde som er nødvendig og pris. Kasserer i fiskelaget skal føre eget regnskap for inntekter og 

12

utgifter i forbindelse med kalkingen. Kalkingen skal utføres på en slik måte at den 

fungerer best mulig på gyte- og oppvekstområdene. Kalken må ikke sprees direkte på 

gyteområdene, men på oppsiden. 

Gjennomføring Årlig. 

Ansvarlig Kontaktpersoner i fiskelaget. 

Samarbeidspart Tveit Fiskevern, Fylkesmannen i AA og VA 

Kostnad Varierer avhengig av kalkmengde 

Finansiering Fylkesmannen i AA og VA, Birkenes kommune, Kristiansand kommune 

3.6 Sidebekker 

Flere av sidebekkene er viktige gyte- og oppvekstområder for sjøørret. Alle de viktigste bekkene på 

strekningen Herefoss – Hamre er synfart, el-fisket og bonitert sommeren 2007. Det ble observert 

mye lakseunger. Det er gitt ut egen rapport for denne gjennomgangen. 

Det er videre behov for oppfølgende analyser av vannprøver og pH-målinger fra sidebekkene. 

Birkenes kommune har satt av midler i 2008/2009 til kvalitetssikring av bekkekalkings-prosjektene. 

Resultatene fra disse undersøkelser og vurderinger vil brukes for å optimalisere kalkingen. 

Resultater fra dette vil gi kunnskap om valg av kalkingsmetode og kalkingsmengde for rett 

dosering. Viktig at arbeidet videreføres og at nødvendige tiltak iverksettes. 

Gjennomføring 2009 - 2010. 


Samarbeidspart Kommunene, Fylkesmannen i AA og VA. 

Kostnad Kr 20 000,-. 

Finansiering Fylkesmannen i AA og VA, Birkenes og Kristiansand kommune, NTF. 

3.7 Iverksette undersøkelser for å vurdere behovet for endret minstevannføring. 

Dette vil utføres i nært samarbeid med NVE og Agder Energi etter hvert som prosessen med 

revisjonen av konsesjonsvilkårene skrider frem. Det ønskes etablert et samarbeidsforum med Agder 

Energi, Fylkesmennene, kommunene og NTF for å drøfte arbeidet med revisjon av konsesjonen for 

Hanefossen Kraftverk. 

Gjennomføring 2009 - 2013 (startet i 2007) 

Ansvarlig Fiskelaget etter godkjenning fra offentlig forvaltning 

Samarbeidspart Birkenes kommune, Fylkesmannen i Aust-Agder 

Kostnad Ikke avklart. 

Finansiering NVE og/eller regulant 

4.0 Fiskerkort, fangstregistrering - og rapportering 

4.1 Fiskerkort 

Det ble fra sesongen 2008 innført elektroniske fiskerkort i tillegg til papirkort. Salgssystemet 

FANGST benyttes. Når kunder kjøper fiskerkort, sendes en SMS melding til kundens mobiltelefon. 

Denne meldingen er kvittering for fiskerkortet. Alternativt kan kunden velge papirutgave av 

fiskerkortet. 


13

Ansvarlig Fiskekortansvarlig, Styret 

Kostnader Driftskostnader salgssystem kr 15-20 000,- (avhenger av 

salgsvolum). Finansiering NTF 

4.2 Fiskernes fangstrapportering 

Alle fangster skal rapporteres løpende. Vurdering av fangstmengde (effektivitet) skal vurderes 

løpende mot målt oppgang av laks i laksetrapp og flegen i Boenfossen. Dette for å sikre at 

gytebestandmålet (GBM) nås. 

Elektroniske fiskerkort rapporteres enten via SMS eller over internett som de siste år. Det er ikke 

depositum for elektroniske fiskerkort. 

For papirkort vil det fortsatt være depositum. Depositumets størrelse fastsettes av styret. 

Hvis antall returnerte kort / rapportering er lavere enn målsettingen på 90 %, kan styret i NTF vedta 

reaksjonsformer. Det kan for eksempel være økning i depositumet for papirkortene, eller å nekte 

kunde å kjøpe flere kort før rapportering er gjennomført. 

Alle utsalgssteder tilbakebetaler depositum for alle papirkort for hele elva. 

Fiskere som sender papirkort til fiskelagets postboks kan få tilbakebetaling til egen konto (kun 

norsk konto). Det settes frist for tilbakesending på 14 dager etter sesongslutt. Fangstrapportering 

skjer på nettsiden www.laksefisk.no . 


Ansvarlig Fiskekort- og depositumansvarlig i fiskelagets styre. 

Kostnader kr 250,-/år for leie av postboks. Del av driftskostnader salgssystem. 

Finansiering NTF 

4.3 Rettighetshavernes fangstrapportering 

Alle rettighetshavere / grunneiere skal ha eget fiskerkort. På kortet er oppført kortnummer som 

benyttes ved rapportering av fangst. Hvert medlem er ansvarlig for rapportering til laget, noe som 

skal presiseres på kortet. Kontaktpersoner for sameier foretar intern distribusjon og er ansvarlig for 

informasjon til partene i sameiet. Pr nå sendes fiskerkort årlig ut til samtlige rettighetshavere, 

metode og opplegg vurderes løpende av styret. Fangstrapportering purres opp på SMS. 


Ansvarlig Fiskekortansvarlig i styret og det enkelte medlem 

Kostnader Del av driftskostnader salgssystem. 


4.4 Oppsummering av årets fangst 

Gjennom dataprogrammet Fangst samles fangststatistikkene inn. Rapportering foretas på nettsiden 

www.laksefisk.no , og fangstrapporter sees løpende på samme nettside. Etter sesongslutt 

oppsummeres fangstene slik: 

• Antall laks og samlet vekt under 3 kg 

14

• Antall laks og samlet vekt fra 3 - 7 kg 

• Antall laks og samlet vekt over 7 kg 

• Totalt antall laks og samlet kg laks 

• Samlet kg sjøørret og antall sjøørret 

• Samlet kg brunørret og antall brunørret 

• Samlet kg abbor og antall abbor 

• Samlet kg sik og antall sik 

• Samlet kg ål og antall ål 

I Herefossfjorden oversender Olav Slettene en skjønnsmessig oversikt over fangstene. 

Samlet fangst for planområdet skal sendes til Fylkesmannens Miljøvernavdeling i Vest-Agder innen 

1. november. 

Vurdering av fangstmengde (effektivitet) oppstrøms Boenfossen skal vurderes løpende gjennom 

sesongen mot målt oppgang av laks i laksetrapp og flegen i Boenfossen. Dette for å sikre at 

gytebestandmålet (GBM) nås. 


Ansvarlig Fiskekortansvarlig, Styret 

Kostnader Del av driftskostnader salgssystem + dugnad 


5.0 Fiskeoppsyn 

5.1 Felles fiskeoppsyn for laget og politiet 

Det er inngått et samarbeid med Birkenes Sportsfiskerforening og privatpersoner i Kristiansand om 

gjennomføring av fiskeoppsyn i hhv. delområde 3 og 4 og delområde 1 og 2. Fiskelagets leder 

fungerer som kontaktperson overfor alt oppsyn. Det er utarbeidet egen instruks som legges til grunn 

for oppsynet og som klargjør praktisk gjennomføring. Instruksen gjennomgås og underskrives av 

den enkelte oppsynsmann og leder i fiskelaget. Avtalen gjelder for hele driftsplanperioden. 

Oppsynet skal være i virksomhet både før, under og etter fiskesesongen. Det er en fordel om 

oppsynet kan informere om overnattingsmuligheter og ulike aktiviteter i området. Det er viktig at 

oppsynet informerer om gyrodesinfisering. 

Etter behov vil fiskelagets styre innkalle til møte for å drøfte gjennomføring av oppsyn. På møtet 

kan følgende delta: aktuelle fiskelag, oppsynet, politiet, offentlig fiskeforvaltning og Mattilsynet. 


Ansvarlig Styret i fiskelaget 

Samarbeidspart Aktuelle fiskelag, oppsyn, politi, Mattilsynet og off. fiskeforvaltning 

Kostnad Ca kr 15000 pr år. Årskort til oppsynet, kjøreutgifter og noe drivstoff til 

båt 

Finansiering NTF, SNO, Fylkesmannen i AA og VA 

6.0 Fiskeregler 

15

6.1 Offentlige fiskeregler 

Fylkesmannen fastsetter overordnede regler for utøvelse av lakse- og innlandsfiske i anadrom del av 

Tovdalselva. Nytt for inneværende periode 2008 – 2012 er innføring av GBM (gytebestandsmål) 

som grunnlag for kvotebasert villaksforvaltning. Med grunnlag av bestandsstatus for den atlantiske 

villaksen, er det kommet påtrykk fra Direktoratet for Naturforvaltning om å innføre bedre og 

strengere regimer i elvene. Fylkesmannen vil være den utøvende part i fastsettelse av lokale 

forskrifter. NTF vil være aktive i forhold til å påvirke de offentlige fiskeregler ved å bidra med 

faktakunnskap gjennom høringer og dialog med Fylkesmennene. Laget vil informere om lovlig 

fisketid også utenom sesongen. 

Gjennomføring 2008-2012 

Ansvarlig Fylkesmannen i AA og VA 

Samarbeidspart NTF 

6.2 Lokale fiskeregler for Tovdalselva 

Innenfor rammen av de offentlige fiskeregler kan NTF utarbeide egne fiskeregler i tillegg. Disse 

tilpasses behov og ønsker laget har i forhold til å reetablere laksestammen, fiskernes muligheter for 

å utøve et greitt fiske og tilpasses næringsutøvelse knyttet til laksefisketurismen. 

NTF legger i perioden 2008-2012 opp til en løpende vurdering av fangst oppstrøms Boenfossen i 

forhold til talt oppvandret fisk i laksetrappa og flegen i Boenfossen. Dersom fangsteffektiviteten 

viser seg å være for høy i forhold til oppnåelse av GBM, vil det settes inn mer restriktive tiltak 

underveis i sesongen. Løpende vurdering av fangst oppstrøms Boen ønskes videreført også i neste 

perioder for de offentlige fiskeregler. 

Revisjon av fiskeregler for fiske etter innlandsfisk i Tovdalselva gjennomføres løpende. NTF ser det 

som viktig å ha en god utnyttelse av innlandsfiskeressursene. I tillegg til stangfiske i 

Herefossfjorden, legges det derfor opp til muligheter for garnfiske i enkelte områder og innenfor 

gitte rammer. NTF ønsker at garnfisket i Herefossfjorden videreføres. Oppsynet vil spesielt følge 

med på dette fisket for å sikre at bifangster av laks og sjøaure ikke blir for store. Rapport sendes FM 

årlig. 

Gjennomføring Årlig og løpende underveis i sesongen 

Ansvarlig Styret i NTF 

Samarbeidspart Fylkesmannen i VA og AA 

TILTAK INNEN NÆRINGSUTVIKLING OG ORGANISASJON 

1.0 Markedsføring 

1.1. Utarbeidelse av markedsføringsplan 

Etter hvert som laksestammen vokser vil det være behov for å markedsføre fisket i elva i større 

grad. Markedsføringsplanen bør inneholde aktuelle markedsføringstiltak og samarbeidspartnere. 

Laget avgjør når tiltakene i planen skal gjennomføres og hvem som er ansvarlig for 

gjennomføringen. Samarbeid med ferjeselskap, flyselskap, profilering på messer, 

sportsfiskeforeninger mv. 

16

Ansvarlig Knut Olav Birknes og Johan Olsen 

Gjennomføring 2009 – 2010 

Kostnad 10.000 


MÅLGRUPPER 

Målgruppe 1 - Lokale fiskere 

Med lokale sportsfiskere menes de som er bosatt innenfor en times kjøretur fra elva. Det vil i 

hovedsak omfatte kommuner øst for Mandal, vest for Arendal og syd for Bygland. Viktig 

markedsføringstiltak for denne gruppen er omtale i lokalavisene Agderposten og 

Fædrelandsvennen. De lokale fiskerne tar dagsturer til elva, og etterspør i liten grad overnatting. 

Målgruppe 2 - Fiskere fra andre deler av området Stavanger til Østfold 

Sportsfiskere og dennes familie i området fra Stavanger til og med Østfold er en viktig målgruppe. I 

området rundt Stavanger er det flere gode lakseelver slik at konkurransen med disse er betydelig. 

Mest interessant er derfor området fra og med Vest- Agder til Østfold. Til nå har gode lakseelver på 

denne strekningen vært Otra, Mandalselva, Numedalslågen og Drammenselva. Godt fiske i 

Tovdalselva vil nok gjøre elva spennende også for fiskere fra Østlandet. Viktigste 

markedsføringstiltak er presentasjon av elva på Internett, sekundært er distribusjon av fiskefolderen 

gjennom utsalgssteder og fiskeutstyrsforretninger viktig. Dette gir mulighet for de besøkende til å 

planlegge reisen i god tid i forveien. 

NTF ønsker å utvikle samarbeide videre med Birkenes kommune og Kristiansand dyrepark sitt 

bookingselskap. Det vil være mange felles interesser knyttet til laksefiske som attraktiv aktivitet 

opp mot annen opplevelsesturisme, kulturhistorie, gårdsturisme og overnatting. 

Målgruppe 3 - Danske fiskere 

Nasjonalt sett har Tovdalselva en strategisk beliggenhet i forhold til resten av Europa, og 

fergeforbindelsen mellom Kristiansand og Hirtshals gjør tilgjengeligheten god. Hurtigste overfart 

tar kun 2 timer og 30 minutter. Markedsføring mot danske sportsfiskere og dennes familie bør ha 

positiv effekt på kortsalget, ikke minst tatt i betraktning at laksefiske i mange norske elver de senere 

årene har vist en betydelig tilbakegang. Viktigste markedsføringstiltak mot Danmark er 

presentasjon av elva på Internett, samt distribusjon av fiskefolderen. Gjennom disse tiltakene får 

potensielle besøkende god mulighet til å planlegge besøket flere måneder i forveien. 

Målgruppe 4 - Fiskere fra andre land enn Norge og Danmark 

Elva vil trolig oppleve en økning i besøk av fiskere fra land som Tyskland, Nederland, Sverige, 

m.fl. Foreløpig er det ikke lagt opp til spesielle markedsføringstiltak mot denne målgruppen annet 

enn informasjonen som gis på Internett. Hamresanden appartements har knyttet kontakter mot det 

tyske markedet og har invitert NTF med i et samarbeid. 

Målgruppene er ikke i prioritert rekkefølge. 

1.2 Informasjonsbrosjyre 

1.2.1 Oppdatering og utgivelse 

Informasjonsbrosjyren har vært en viktig bidragsyter for å fremme vassdraget og vil videreføres i 

tiden fremover. Kartfolderen bør inneholde noen flere stedsnavn enn 2007 versjonen. Når 

tilretteleggingsplanen er ferdigstilt, bør en del viktig informasjon fra denne komme på kartet i 

17

informasjonsbrosjyren. Når brosjyren oppdateres skal samtlige overnattingssteder og 

utsalgssteder det informeres om, kontaktes for å avklare om de fortsatt ønsker å være 

med, og om det er endringer i opplysningene som gis om disse. Videre må det inngås avtale med de 

som ønsker å kjøpe reklameplass. Medlemmer som tilbyr overnatting og/eller opplevelser skal gis 

prioritet og gunstige betingelser. 


Ansvarlig Fiskelagets styre sørger for oppdatering og trykking. 

Samarbeidspart 

Kostnader 50 000 (Ca 10 000 pr år) 

1.2.2 Distribusjon av brosjyren 

Utdeling av brosjyren vil være blant de viktigste markedsføringstiltakene som gjennomføres. 

Følgende distribusjonskanaler er aktuelle: 

Sted Tidspunkt for gjennomføring 

Turistkontor i aktuelle kommuner Årlig 

Fiskekortselgere Årlig 

Fiskeutstyrsforretninger på Sørlandet Årlig 

I løpet av planperioden vil det vurderes å øke opplaget og profilere brosjyren hos Color Line, 

Masterferries, sportsfiskeklubber i Danmark mv, jer. markedsføringsplan og øvrige interesserte. 

Ansvarlig Markedsføringsansvarlig i styret. Utsendelse skal skje tidlig på våren samt 

gjennom sesongen etter behov. 

Kostnader 5000 


1.3 Internett 

1.3.1 Videreføre egen hjemmeside 

Laget har til nå hatt en egen hjemmeside (www.tovdalselva.no) som markedsføres sammen med de 

øvrige elvene i regionen i samarbeid med AT Skog. Det vil fom 2009 bli etablert en felles 

overbygning av lakseelvene i Agderfylkene. Denne organisasjonen vil drifte en nettportal der den 

enkelte elv kan ha sin hjemmeside. I planperioden skal sidene til NTF videreutvikles og holdes 

oppdatert til en hver tid. Det er ønskelig å visualisere sidene ytterligere for å gjøre dem enda mer 

attraktive. 

Gjennomføring Fortløpende 

Ansvarlig Styret og markedsføringsansvarlig. 

Samarbeidspart Øvrige elver på Agder, laksefisk.no, overnattingsbedrifter m.fl. 

Kostnader 40 000 (til drift i planperioden) 


18

1.4 Omtale i media 

1.4.1 Samarbeid med tidsskrifter og aviser 

Det er aktuelt å arbeide for å få omtale av laksefiske i Tovdalselva i sportsfisketidsskrifter i inn- og 

utland ved å be journalister på fiske. Positiv omtale med fine bilder er god markedsføring. De mest 

aktuelle tidsskriftene å samarbeide med er: 

Norge Danmark Tyskland England 

Alt om fiske Fisk & Fri Fisch und fang Trout and salmon 

Jakt og Fiske Sportsfiskeren Blinker 

Villmarksliv Fiskeavisen Rute und Rolle 

Angelwoche 

Fliegenfischen 

Fiskelaget har ikke tatt stilling til om, og eventuelt når, tiltaket skal gjennomføres. Det er viktig at 

elva ikke presenteres som en bedre lakseelv enn den i realiteten er. Elva bør markedsføres som en 

kommende elv. Laget skal arbeide for å få omtale av kommende sesongs fisketilbud i Agder-posten 

og Fædrelandsvennen. Det er også ønskelig med artikkel etter endt sesong der årets fiske 

oppsummeres. Målet er å yte service overfor lokale fiskere. 

I kommende planperiode vil det bli økt fokus på profilering i aktuelle tidsskrift i inn- og utland. Det 

kan være aktuelt å avholde pressevisning / pressekonferanser knyttet til dette. 

Gjennomføring Fra 2009 


Samarbeidspart 

Kostnader 5 000 (I hele planperioden) 


1.5. Utdeling av frikort 

Positiv omtale av sportsfiskere som har besøkt Tovdalselva er trolig den beste måten elva kan 

markedsføres på. «Jungeltelegrafen» går raskt i sportsfiskemiljøer. Fiskere med gode erfaringer 

forteller dette videre til venner og kjente. I jeger- og fiskerforeninger og sportsfiskeklubber er det 

gjerne flere ivrige fiskere som ofte besøker nye reisemål. 

1.5.1 Utdeling av frikort til nøkkelpersoner 

Laget vil vurdere å dele ut kort til utvalgte fiskere. Følgende mottakere er aktuelle: 

• Ansatte i fiskeutstyrsforretninger som tilsendes brosjyren. 

• Produsenter av sportsfiskeutstyr og grossister. 

• Ansatte/freelandsjournalister i sportsfisketidsskrifter. 

• Til ungdom under 16 år (unntatt ved Boen) 

Gjennomføring Ikke avgjort. 


Kostnader Porto til utsendelse. 

19

2.0 Tilrettelegging 

2.1 Valg av informasjonsmateriell 

For å få en mest mulig enhetlig informasjon langs vassdraget, bør laget bestemme seg for hva slags 

type informasjonsmateriell det skal satses på. Laget bør samarbeide med Birkenes og Kristiansand 

kommuner om både utarbeidelse av standarder og praktisk gjennomføring. I andre elver der en har 

samlet seg om en standard, er dette positivt mottatt av fiskerne. 

Gjennomføring 2009 

Ansvarlig Styret, Johan Olsen, Erik Aamlid 

Samarbeidspart Birkenes og Kristiansand kommuner 

Kostnad 0,- 

2.2 Skilting ved Boenfossen og Teinefossen 

Det er tidligere satt opp skilt på begge sider av elva som viser hvor fredningssona under fossen går. 

Skiltene er i henhold til standarder i driftsplanen. Det er innhentet tillatelse fra grunneier begge 

steder. I kommende planperiode skal det også settes opp informasjonsskilt ved parkeringsplassen 

ved Boen bru. Informasjonen skal omhandle kalking, reetablering, gyro, fredningssoner, stier, 

fiskekortkasse m.m. Her er det aktuelt å samarbeide med kommunene om standard. 



Samarbeidspart Grunneiere, Birkenes kommune, FM i AA og VA, Kai Severinsen, Johan 

Olsen 

Kostnad 20 000 

Finansiering Fylkesmannen i Vest-Agder og/eller Fylkesmannen i Aust-Agder 

2.3 Fysisk tilrettelegging ved Boen Bruk 

Det må innhentes tillatelse fra grunneier før start. På vestsida av Boen Bruk bør stien ryddes og 

forlenges videre til Svefte. Stien kan markeres med skilt fra parkeringsplassen. Det kan også settes 

opp bord og benker på egnet sted. 



Samarbeidspart Grunneier, Kristiansand kommune 


Finansiering NTF, Fylkesmannen i Vest-Agder og Kristiansand kommune 

2.4 Skilting 

På strekningen mellom Flakksvann og Herefossfjorden er det flere gode fiskeplasser. Det bør settes 

opp skilt ved hovedveien som viser avkjøring til parkeringsplass. Videre bør det skiltes fra p-plass 

til fiskeplass. Det må innhentes tillatelse fra grunneier og vegvesenet. På egnede lokaliteter kan det 

settes opp bord og benker. 

Gjennomføring 2009 - 2010 


Samarbeidspart Grunneier, Statens Vegvesen, Birkenes kommune 


20

Finansiering NTF, Fylkesmannen i Aust-Agder og eventuelt Birkenes kommune 

2.5 Tilretteleggingsplan 

Når det gjelder tiltak i forbindelse med rettigheter, soner, fysiske tilretteleggingstiltak, skilting, 

plassering av fiskestier mv, er det svært viktig at laget har god kontakt med sine medlemmer. På 

bakgrunn av dette har laget engasjert Erik Aamlid til å gjennomføre samtaler med alle aktuelle 

rettighetshavere og utarbeide en tilretteleggingsplan. 

Gjennomføring 2009 (2008) 

Ansvarlig Erik Aamlid 

Samarbeidspart Grunneier, styret 


Finansiering NTF, Fylkesmannen i Aust-Agder og eventuelt Birkenes kommune 

3.0 Fiskekort 

3.1 Salg av fiskerkort 

Dette arbeidet ønsker laget å videreføre i samarbeid med Laksefisk.no ANS ved hjelp av nettstedet 

www.laksefisk.no og administrasjonsverktøyet FANGST. Det vil fra sesongen 2008 bli innført 

elektroniske fiskerkort i tillegg til papirkort. Når kunder kjøper fiskerkort, sendes en SMS melding 

til vedkommendes mobiltelefon. Denne meldingen er kvittering for fiskerkortet. Alternativt kan 

kunden velge pairutgave av fiskerkortet. For elektroniske fiskerkort er det ikke depositum, mens det 

for papirkort fortsatt vil være depositum. 


Ansvarlig NTF 

Samarbeidspart Laksefisk.no ANS 

Kostnad 50 000 – 100 000 (Avhenger av omsetning) 

Finansiering NTF. 

3.2 Opplæring og samarbeid med kortselgerne 

Det er viktig at kortselgerne distribuerer informasjonsbrosjyren for fiske i Tovdalselva og 

informerer om desinfisering av fiskeutstyr til alle fiskere. Kortselgerne må også vite hvordan 

fiskekortet utfylles og hvordan ordningen med depositum fungerer. Spesielt viktig er det å gi 

informasjon rundt det nye opplegget med elektroniske fiskekort via mobiltelefon / SMS. Det må gis 

god informasjon om hvordan rapporteringen på disse elektroniske fiskekortene foregår. Det er 

viktig at rett navn, full adresse og telefonnummer registreres slik at fiskerne kan kontaktes for å få 

inn fangstopplysninger. Kortselgerne må holde kontroll på pengene fra kortsalget. 

Gjennomføring Før hver sesong 

Ansvarlig Fiskekortansvarlig. 

Kostnader 4 000 


21

3.3 Informasjon på utsalgsstedene 

Alle utsalgsstedene bør ha informasjon om at de selger fiskerkort for NTF. På sikt bør det henges 

opp treskilt utskåret som fisk hvor det står ”Utsalgssted”. Men i første omgang er det tilstrekkelig 

med A4-ark som inneholder nødvendig tekst. Arket bør være farget slik at det har blikkfang. I 

tillegg vil en vurdere å fremskaffe klistremerker som viser hvor det selges fiskekort. 


Ansvarlig Markedsføringsansvarlig. 

Kostnader 4 000 


3.4 Bearbeiding av statistikk over omsetning 

Etter at fristen for innsending av fiskekort er gått ut, summeres følgende fra de data som forligger 

på administrasjonsverktøyet FANGST på www.laksefisk.no . 

• Antall solgte døgn-, uke- og årskort i hver sone. 

• Omsetning i hver sone. 

• Innrapporteringsprosenten for både døgn,- uke- og årskort. 

• Fordeling av fiskere på nasjonalitet. På sikt vil dette gi bedre grunnlag for å vurdere om 

markedsføring i det aktuelle landet gir resultater. 

• Redskapstype 

• Adresseregister med henvisning til nummeret på kortet. Fiskekortblokka arkiveres. 

Fiskekort- og depositumansvarlig i fiskelaget summerer opp samlet statistikk. Statistikken skal 

presenteres i lagets årsmelding. 


Ansvarlig Fiskekort- og depositumansvarlig. 

Kostnad 4 000 


4.0 Rettighetsforhold 

4.1 Klargjøring av rettighetsforhold 

Det gjenstår fortsatt uklarheter vedr. rettighetsforhold i Tovdalselva. Dette dreier seg sameie kontra 

eksklusiv fiskerett, grenser mellom sameier, om personer har fiskerett eller ikke og om 

partsfordelingen internt i sameiet. For å lette det videre arbeidet med å forvalte elva bør disse 

uklarhetene/tvistene løses. 

Gjennomføring 2009 - 2010 

Ansvarlig Aktuelle rettighetshavere 

Kostnad 5 000 

Finansiering Aktuelle rettighetshavere 

22

4.2 Fremtidig organisering 

Valg av selskapsform for fiskelaget, eventuelle driftselskap, soneinndeling mv er tema som det skal 

fokuseres videre på i planperioden. Det vil arbeides med å vurdere alternativer i forhold til behov. 

Gjennomføring 2009 – 2013 (startet 2007) 


Samarbeidspart Aktuelle fagmiljø, mfl. 

Kostnader 20 000 (I hele planperioden) 


23

DELPLAN NÆRING OG ORGANISASJON - SAMLET OVERSIKT OVER TILTAK I DRIFTSPLANPERIODEN 2009 - 2013 

Fremdriftsplan for næringstiltak og organisering i Tovdalselva 2009 - 2013 

2009 2010 2011 2012 

2013 

Akt. Nr Aktivitet beskrivelse Ansvarlig Budsjett Finansiering Kv1 Kv2 Kv3 Kv4 Kv1 Kv2 Kv3 Kv4 Kv1 Kv2 Kv3 Kv4 Kv1 Kv2 Kv3 Kv4 Kv1 Kv2 Kv3 Kv4 

1.1 Markedføringsplan KOB/JO 10 000 NTF x x x x 

1.2.1 Oppdatering brosjyre Styret 50 000 NTF x x x x x x x x x x 

1.2.2 Distribusjon brosjyre Styret 5 000 NTF x x x x x 

1.3 Internett Styret 40 000 NTF x x x x x 

1.4 Mediekontakt Styret 5 000 NTF x x x x x x 

1.5 Frikort Styret 0 NTF x x x x x 

2.1 Informasjonsmateriell Styret 0 NTF x x 

2.2 Skilting Boen/Teinef. Styret 20 000 Birkenes K/NTF x (x) (x) (x) (x) 

2.3 Tilrettelegging Boen Styret,offentlig 15 000 NTF, Krsand K x x (x) 

2.4 Skilting Styret 15 000 NTF/ FM / K x (x) (x) (x) (x) 

2.5 Tilretteleggingsplan E Aamlid 40 000 NTF/ FM / K x x 

3.1 Bruk av Fangst Styret 80 000 NTF x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 

3.2 Opplæring kortselgere Kortansvarlig 4 000 NTF x x x x x 

3.3 Info utsalgssteder Styret 4 000 NTF x (x) (x) (x) (x) 

3.4 Omsetningsstatistikk Styret 4 000 NTF x x x x x 

4.1 Rettighetsforhold Styret 5 000 NTF x x x x x x 

4.2 Organisering Styret 20 000 NTF x x 

Estimert budsjett 317 000 

NTF= Nedre Tovdal fiskelag 

K= kommunen /e 

FM= Fylkesmannen (VA og AA) 

24

DELPLAN BIOLOGI - SAMLET OVERSIKT OVER TILTAK I DRIFTSPLANPERIODEN 2009 - 2013 

Fremdriftsplan for biologiske tiltak i Tovdalselva 2009 - 2013 

2009 2010 2011 2012 

2013 

Akt.nr Aktivitet beskrivelse Ansvarlig Budsjett Finansiering Kv1 Kv2 Kv3 Kv4 Kv1 Kv2 Kv3 Kv4 Kv1 Kv2 Kv3 Kv4 Kv1 Kv2 Kv3 Kv4 Kv1 Kv2 Kv3 Kv4 

1.1 Tiltak Boenfossen, lette oppgang Styret,offentlig 325 000 NTF/ FM / RE / K x x x x x x x x x x x x 

1.2 Iverksetting av tiltak og kartlegging i Teinefossen Styret,offentlig 100 000 NTF/ FM / RE / K x x x x x x 

1.3 Hindre tap av smolt Boenfossen, gardin/kjetting Styret 25 000 FM / Boen kraftv x x x x x 

2.1 Info om gyro og fiskesykdommer Styret 2 500 NTF/ FM / K x x x x x x x x x x 

2.2 Informasjonsmateriell - fiskeregler, sykdommer etc Styret 0 NTF/ FM / K x x x x x x x x x x 

2.3 Oppsyn - veiledning og kontroll, se pkt 5.1 Styret/oppsyn NTF x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 

2.4 Desinfisering av fiskeutstyr Styret 7 500 NTF/ FM / K x x x x x x x x x x 

2.5 Møte med veterinær / mattilsynet Styret NTF x x x x x 

2.6 Varsling til veterinær Alle NTF 

3.1 Samarbeid reetableringsprosjektet Styret NTF/ RE / FM x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 

3.2 Rognplanting RE/styret uklart NTF/ RE / FM x x (x) (x) ? (x) 

3.3 Evaluere effekt av rognplanting RE/styret uklart NTF/ RE / FM x x x x 

3.4 Innsamling skjellprøver Styret uklart RE x x x x x x x x x x 

3.5 Kalking Styret/T/FM/K varierer NTF/ RE / FM x x x x x x x x x x 

3.6 Kartlegge sidebekker (rapport med videre tiltak) RE/styret 20 000 FM / K x x x x 

3.7 Undersøke behov for endret minstevannføring Styret/FM/K NVE / AE / K x x x x x x x 

4.1 Fiskerkort Styret 20 000 NTF x x x x x x x x x x 

4.2 Fangstrapportering fiskere Styret 1 250 NTF x x x x x x x x x x 

4.3 Fangstrapportering rettighetshavere Styret NTF x x x x x x x x x x 

4.4 Oppsummering av fangster Styret 5 000 NTF x x x x x x x x x x 

5.1 Oppsyn Styret 75 000 NTF/ FM x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 

6.1 Offentlige fiskeregler VA / AA og Tovdalselva Styret NTF x x 

6.2 Lokale fiskeregler NTF Styret NTF x x x x x x x x x x x x x x x 

Estimert budsjett 581 250 

FM = Fylkesmannen (AA og VA) K= kommunen /e 

RE = Reetableringsprosjektet AE= Agder Energi 

NTF= Nedre Tovdal fiskelag T = Tveit fiskevern 

25

VEDLEGG: 

Vedtekter for Nedre Tovdal Fiskelag (BA) 

Som eget dokument 

26

revidert driftsplan for tovdalselva 2009- 2013 - Mandalselva

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?